Vil du være bank eller bedrift?
B NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN NR. 7/8-2015 GFAKTA YG 30 ÅR B 1 5 19 85 20 GFAKTA YG 30 ÅR 1 5 19 85 20 «Byggfa kta fra ikke som mstår ko av andre pi .» Pål P. Sys e, komm unik direktør, Skanska asjonsNorge Vil du være bank eller bedrift? side 8 Kraftig åreforkalkning side 16 Mye grønn synsing side 26 BREEAM-kongen side 36 Ansvar, bærekraft, innovasjon Made in Germany Asker Panorama, Drengsrudbekken Hver t åndedrag du tar … AGROB BUCHTAL keramiske fasadesystemer med HT belegg tilbyr revolusjonerende egenskaper: • Eliminering av forurensing som f.eks avgasser fra industri og biler • Selvvaskende fasade. Hvert regnskyll vil være en gratis og miljøvennlig vask av fasaden • Antibakteriell effekt: Vekst av alger og mose motvirkes uten bruk av kjemikalier Vi gratulerer med nok en miljøvennlig, funksjonell og varig kvalitetsfasade. AGROB BUCHTAL Norge A/S Stein Skogstad stein@agrob-buchtal.no tlf +47 66779498 mob +47 913 95 208 www.agrob-buchtal.de F M A DE E T A M I IC CL OR NORD SPIKERPISTOLER TESTET OG GODKJENT AV PROFFEN FOR NORDISK KLIMA Jeg er spesielt fornøyd med vekten og balansen. For oss som bruker pistol hele dagen er dette spesielt viktig. I tillegg har pistolen gummierte håndtak, noe som gjør grepet bedre, selv på regnværsdager. Det føles tryggere! TØMRER ALEXANDER HAGEN FRA VESTBY ESSVE er Nordens ledende leverandør av festemidler og spikringsutstyr til byggeindustrien. For mer informasjon scann QR koden eller gå inn på essve.no Nyhet ! amatt overflate Live Pure - en ultr personlighet. som bevarer treets LIVE PURE Gulv: Eik Andante hvit Live Pure, Castle plank - Innovativ overflateteknologi - Ultramatt naturlig finish - Svært motstandsdyktig mot smuss og væsker - Høy UV-stabilitet og slitestyrke Gulvet fremhever hjemmet ditt! Som et bærende element for interiøret kan riktig valg av gulv utgjøre forskjellen, og spiller derfor en viktig rolle i det å skape en konsistent interiørstil. Vi i BOEN vil gjøre det enklere for deg å finne gulvet som passer din stil – og din personlighet. boen.no BOEN_ByggFakta_185x270_082015.indd 1 12.08.15 13:18 Byggfakta Docu AS Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss red@byggfaktamedia.no Telefon sentralbord: + 47 69 91 24 00 Leder Det bor en bedrager i de fleste av oss Ansvarlig redaktør Pål Engeseth, 69 91 24 40 ple@byggfakta.no Redaktør Geir Hasle, 69 91 24 33 gha@byggfakta.no Journalist Tore Kubberød, 69 91 24 52 tku@byggfakta.no Mai og juni 2015 ga oss korrupsjonsskandalen i FIFA og Sepp Blatters avgang som verdens fotballsjef. Så fulgte Yara-saken i Oslo tingrett, der konsernsjef Thorleif Enger fikk strengest straff, fordi han var sjef. Teamleder Merethe Brattsti Songli, 69 91 24 29 mbr@byggfakta.no Undersøkelser gjort av Næringslivets sikkerhetsråd viser at kjennskapen til korrupsjon er størst i bygg og anlegg. Andelen som kjenner problemet er oppe i 14 prosent, mens bare to prosent av spurte aktører gjennomfører skriftlige risikovurderinger. Mange prioriterer byggfaglig kontroll, men mangler økonomisk styring på anskaffelsessiden. De seriøse i bygg og anleggsbransjen tar dette alvorlig, men er likevel risikoutsatt. Seniorkonsulent Solveig Storlien, 69 91 24 41 sgs@byggfakta.no Markedskonsulent Anita Sohlman Lund, 69 91 24 53 asl@byggfakta.no E-postadresse: Adminstrasjon; post@byggfaktamedia.no Annonser; annonse@byggfaktamedia.no Abonnement; abo@byggfaktamedia.no Internett-adresse: www.byggfakta.no Tax Justice Networks indeks måler hemmelighold i 82 land, og for et par år siden lå Norge på 50. plass. Det viser at vår økonomi ikke er utpreget skjult sammenlignet med andre lands. Men med en hemmeligholdsgrad på 42 prosent har Norge likevel et stort forbedringspotensial, og det viser seg lettere å kamuflere eierskap i Norge enn i nabolandene Danmark og Sverige. Åpne eierskap er høyt på agendaen i EU og G20, men debatten har uteblitt i Norge. Konsekvensene kan være mange og omfattende: konkurransevridning, skattesvindel, innsidehandel, korrupsjon. Årsabonnement: I Norge: kr. 745,-. Utenfor Norge: kr. 895,-. Løssalg eksl. porto: kr. 79,- Erkjennelsen bør antagelig være at det bor en lurendreier i oss alle, og at det er om å gjøre å lage veien gjennom bedragene så vanskelig som mulig. Risikoen for straff og omdømme tap er stort. Og det er ingen spøk å bli utestengt fra anbudskonkurranser, og deretter forsøke å gjenvinne tillit. Produksjon og layout: Svenska Media Docu AB, tlf. +46 651-150 50 Trykk: V-TAB Vimmerby. ISSN 1893-935X (trykt utg.) ISSN 1893-9368 (online) 30. årgang. Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA. Forsidefoto: Shutterstock OPPLAGSKONTROLLERT August 2015 Undersøkelser viser at 81 prosent av norske bedrifter ikke har gjort en skriftlig sikkerhets vurdering av bedriftenes risikobilde. Dette er betenkelig, for kampen mot korrupsjon starter ved egen virksomhet. I EU koster korrupsjon 120 milliarder euro årlig. Dette rammer også norske virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Korrupsjon er en trussel mot rettsstaten, den skaper forskjellsbehandling og hindrer sosial rettferdighet. GEIR HASLE redaktør å Best i byen p LISTVERK r over 300 profile på lager Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt. Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo. Felles: Telefon 23 39 36 00. E-post: post@thaugland.no Proffenes valg i over 100 år! www.byggfakta.no 5 14 Innhold 8 | HAR BEDRIFTEN DIN RÅD TIL Å VÆRE BANK? 12 | BEDRE TAK PÅ BYLIVET 48 | TALLKNUSERIET 16 | KRAFTIG ÅREFORKALKNING 60 | SINTEF BYGGFORSK 18 | DEMOKRATIET UTSPILT 62 | PRODUKTNYHETER 26 | ER DET GRØNNE SKIFTET TROVERDIG? 65 | PÅ LOVLIG VIS 34 | BYENE BØR FRYKTE EKSTREMVÆRET 66 | AKTIVITETSKALENDEREN 36-47 | TEMA BYGG: BREEAM 50-59 | TEMA ANLEGG: BYBANEN I BERGEN 6 FASTE SPALTER: 24 | INNSPILL www.byggfakta.no 12 Naturstein av høg kvalitet Bybanen Vi leverer til små og store prosjekt på heile Vestlandet Eikåstunnelen, E39 www.nordfjordskifer.no I 2014 mottok inkassoforetak i overkant av sju millioner nye inkassosaker – svært mange av dem i bygg og anlegg. (Ill.foto: Shutterstock) 8 www.byggfakta.no – Har bedriften din råd til å være bank? – Det har blitt større betalingstreghet fra forbruker til bedrift og mellom bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. Mange opptrer dessverre som bank, og det har ingen noe godt av. Tekst: Geir Hasle havner ofte i skvis, og dessverre ikke sjelden på konkursstatistikken. Det er de små og mellomstore bedriftene det som regel handler om; de uten en profesjonell inkassoaktør som bistår tidlig i prosessen. Da tar det som oftest lengre tid å få inn utestående midler på konto. Også dette støttes av Finanstilsynets materiale. 35 prosent av sakene der inndrivelse håndteres av profesjonell aktør, løses allerede ved purring eller inkassovarsel. Mangesidig usikkerhet D et sier daglig og faglig leder Skjalg Jarnang i inkassoselskapet Kredeni, som jobber mye i bygg og anlegg. Hans erfaring er at det har blitt større betalingstreghet fra forbruker til bedrift og mellom bedrifter i bygg- og anleggsbransjen de siste årene. Dette rimer dessverre godt med tall fra Finanstilsynet, som viser at inkassoforetak i 2014 mottok i overkant av sju millioner nye inkassosaker, som er en oppgang på 5,1 prosent sammenlignet med 2013. Inkassosaker ved utgangen av 2014 representerte misligholdte forpliktelser på nærmere 70 milliarder kroner, en økning på 1,3 prosent i forhold til utgangen av 2013. – I de fleste norske rettssaler er berammingssituasjonen tøffere enn noen gang. Fra en rettsprosess er igangsatt til det foreligger rettskraftig dom tar det et år, minst. Og i hele denne tiden er fordringshaveren «bank», forteller Jarnang. Bruk inkassator – I byggebransjen spesielt ser vi klart flere tvister der bedrifter ikke har etablert gode nok rutiner og dokumenter for oppdragsbekreftelse og kontrakt, sier Jarnang, og fortsetter: – Mange av sakene kunne enkelt vært unngått. For å styre unna problemene kreves det svært lite innsats og investering. Derimot koster det ofte mye å la tingene skure og gå, slik som kostnader i form av egen tid, betaling til egenadministrasjon eller regnskapsfører og likviditetsproblemer. De som velger siste løsning – Både den økonomiske situasjonen og våre egne erfaringer viser at bedrifter har mye å vinne på å etablere gode innfordringsrutiner ved oppstart og underveis i oppdragene. Det reduserer risikoen for tap, minsker kostnader og bedrer inntjeningen. Det meste peker i retning av dårligere betalingsvilje og -evne hos skyldnere i Norge. Tøffere konkurranse gjør at enkeltaktører og private unnlater å betale sine leverandører ved forfall. – Byggebransjen sier selv at det er større konkurranse og mer press i markedet. Og sikkert er det at mange elementer i den norske økonomien skaper usikkerhet rundt oppgjør for usikrede krav. Dette bør fordringshavere være klar over når de velger risikoprofil i forhold til sine utestående fordringer. Igjen, ikke opptre som bank, sier Jarnang. – For å styre unna problemene kreves det svært lite innsats, mens det ofte koster mye å la tingene skure og gå, sier Skjalg Jarnang. (Foto: Geir Hasle) Her er noen gode råd n Fokuser på risiko for tap av fordringer. n Ikke overse kostnaden ved likviditetstap som følge av for sene betalinger. n Unngå å belaste egen administrasjon. Vurder å bruke en spesialisert medhjelper. n Ikke la purringer og ubetalte krav stjele tid fra inntektsbringende oppgaver. n Manglende ordrebekreftelse betyr større risiko for tvist og tap. n Ikke stol blindt på skyldnere som bedyrer at de skal betale senere. n Ta tak i gryende tvister tidsnok, selv om det er ubehagelig. n Ikke tro at enhver medhjelper har god nok forståelse for bygg- og anlegg. n Velg inkassator nøye. Få en oversikt over servicegrad, inkluderte tjenester og faktiske kostnader som vil kunne påløpe. n Ikke legg ut for underleverandører. n Det handler om å få betalt for jobben, ikke være «bank». n Hva du enn gjør, søk gode råd tidlig. www.byggfakta.no 9 – Noen byggeiere er skeptiske fordi de tror biene vil forstyrre. Det er det ingen grunn til, forsikrer Anna-Emilia Joelsson (t.v.) og birøkter Sigrid Bakken Døsvik. (Foto: Ole Martin Wold) «Bi-sak» for Sweco Denne våren og sommeren har det summet fra Swecos kontorer i Norge. Bærekraftige bisamfunn er etablert på takene. Biene er pollenbærere, og en viktig grunnstein i økosystemet, men balansen mellom bier og blomster er truet. Tekst: Geir Hasle B “Når vi er involvert i bygg burde vi alltid vurdere muligheter for å skape bedre miljø og biomangfold“ 10 www.byggfakta.no isamfunn i USA, Europa, og resten av verden er opp mot halvert de siste årene, samtidig som ville biearter er i drastisk nedgang, også i Norge. EU har anslått verdien av bienes arbeid bare i landbruket til 165 milliarder kroner årlig. Derfor opplyser Sweco på sin nettside at de foreløpig har plassert bikuber, blomsterkasser og insektshotell på taket ved sine kontorer i Trondheim, Bergen, Seljord og Oslo. Fadder for Bieffekten Tiltaket kom i stand etter at Sweco i Trondheim ble kontaktet av Bieffekten, en lokal aktør som tilbyr fadderskap til urbane bier som kan losjere i kuber hos bedrifter og næringsbygg. – Bærekraft er et viktig fokus for Sweco. Når vi er involvert i bygg burde vi alltid vurdere muligheter for å skape bedre miljø og biomangfold. Når vi nå blir fadder for Bieffekten, er det også en god anledning til å øke oppmerksomheten rundt våre økosystemtjenester, sier Anna-Emilia Joelsson, som administrerer prosjektet ved Swecos trondheimskontor. Sweco har gjort avtaler med lokale røktere som skal håndtere biene. Det har ikke bare vært plankekjøring å få prosjektet på beina, for kubene kan ikke plasseres hvor som helst. Noen tak er for skrå, andre steder er det for mye vind, og man bør helst unngå at biene blir forstyrret av telekommunikasjonsutstyr som ofte er plassert på takene. Enkelte byggeiere har også av sikkerhetsmessige grunner vært skeptiske til å slippe folk opp på taket. I Trondheim måtte de summende vennene flyttes til et annet tak grunnet en bi-allergisk vaktmester. – Noen byggeiere er skeptiske fordi de tror biene kommer til å forstyrre. Det er det ingen grunn til. Biene har bare ett eneste mål for øye gjennom sommeren, og det er å samle nektar. En bikube merkes ikke hvis man er lenger fra enn ti meter, sier Joelsson. Farsott i Europa Forskning viser at halvparten av verdens bisamfunn har kollapset de seneste årene. Verdens matproduksjon er avhengig av at biene gjør jobben sin. Derfor har entusiaster gjort birøkting til en farsott i enkelte europeiske byer som Paris og København. – I Norge har det ikke bredt like mye om seg, selv om det også her er noen som driver med det, sier Joelsson. Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 FORMER SAMFUNNET — SER MENNESKET Å heve kvaliteten på samfunnet i tråd med en bærekraftig utvikling, krever at mange gode krefter spiller på lag. Våre rådgivere representerer mange fagfelt; vi jobber i tverrfaglige team og sammen med våre oppdragsgivere utvikler vi helhetlige, miljøriktige og funksjonelle løsninger – med mennesket i sentrum. ARKITEKTUR BYGG OG ANLEGG ENERGI OG MILJØ GEOINFORMASJON OG VISUALISERING LANDSKAPSARKITEKTUR PLAN OG URBANISME SAMFERDSEL SAMFUNNSPLANLEGGING OG ANALYSE TEKNISKE INSTALLASJONER VANN- OG MILJØTEKNIKK Øyvind Mork Administrerende direktør Asplan Viak asplanviak.no VI HAR KOMPETANSE INNENFOR Foto: Aquarama - Chris Aadland www.byggfakta.no 11 På boligblokken i Dælenenggata 36 i Oslo har man fått det til. (Foto: Finn Ståle Felberg) Bedre tak på bylivet med den femte fasaden – Det er på høy tid at byggeriets aktører får øynene opp for mulighetene som ligger «i den femte fasaden», sier Cathrine Vigander, som er arkitekt og byutviklingsentusiast. Tekst: Geir Hasle – Hage, ballsport, skating, barnehage. Mulighetene er mange når det kommer til tak. På veien mot grønnere byer og smartere bygg blir det bare viktigere at også taket får en utvidet funksjon, sier Vigander. – Det handler om å flytte noen kvaliteter og aktiviteter opp i høyden, slik man ser av trenden ellers i Europa, legger hun til. Til orientering har franske myndigheter nylig lovfestet at alle nye bytak skal dekkes med grønt og utstyres med solceller eller solfangere. Populært kalt D36 Grønne tak N Det nye takrommet Sammen med Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter og utbyggeren Infill har Element Arkitekter skapt et grønt «oppholdsrom» på toppen av boligblokken Dælenenggata 36 midt i Oslo, populært kalt D36. Det er snakk om en takhage, ikke bare en takterrasse. Beboerne gle- 12 www.byggfakta.no Mye mer enn hager – Det er smart byutvikling å gjøre det attraktivt å bo tett i by, særlig nær kollektivknutepunktene, sier Vigander. Hun er dessuten overbevist om at vi i Norge snart vil se en utvikling i retning av noe mye mer enn kun hageanlegg på takene. – Andre steder i verden er eksisterende tak blitt attraktive utbyggingsareal for både nye boliger og annet, slik som løpebaner, basketballfelt og tennisbaner. Det finnes også eksempler på at barnehager etableres i toppetasjen med lekeområde på taket. – Mulighetene er rett og slett enorme, mener Vigander. – Tenk bare på alle som bor nær de lite pene næringsområdene med enorme ubrukte takflater. Hvor mye mer attraktivt blir det ikke om næringstakene kan programmeres på en måte som både forskjønner, rekreerer og er nyttig for lokalmiljøet? Cathrine Vigander er klar over at det vil kreve utstrakt samarbeid mellom flere interesser i et nabolag og myndigheter som ser lyset. – Takene er det glemte, men framtidige areal for byene i Norge. år man forstår hva slags mulighetsrom som ligger i takflater, kan taket revolusjonere måten å tenke arealeffektivitet på, spesielt i tett by, etter Cathrine Viganders oppfatning. Hun er arkitekt i Element Arkitekter, og før sommerferien snakket hun varmt for taksaken under Takmessen på Gardermoen. – Det handler om å flytte noen kvaliteter og aktiviteter opp i høyden, slik man ser av megatrenden ellers i Europa, sier Cathrine Vigander. der seg nå over prydplanter og små frukttrær, blåbærog rabarbrabusker plantet i 50 centimeters jordsmonn. Takhagen på D36 er inndelt i fellesområder og private parsellhager, som den enkelte kan bruke etter eget ønske. Noen dyrker mat, andre soler seg. n Fordrøyer styrtregn n Beskytter takmembranen n Samler støv og forurensning n Isolerer bedre mot varme/kulde n Øker trivselen Varmere, villere, våtere... Nittedals Taktorv – mer enn bonderomantikk og hyttetak ® Asfalt, betong og glass, sammen med fortetting av bosetting og infrastruktur medfører store utfordringer når det gjelder håndtering av overvann. Klimaendringer bidrar til at dette er et økende problem. Grønne tak og lunger forsinker og forbruker vann. Grønne innslag i urbane strøk bidrar også med lyddemping, luftrensing og isolering – både mot kulde og varme. Og i tillegg er det jo pent! Overvannsutfordringer SINTEF-rapport. Grønne tak i urbane strøk. Les den på vår hjemmeside. Stand nr. C02-31 ® Nittedals Taktorv lagt på et industribygg i Oslo. Kvalitetsprodukter www.nittedal-torvindustri.no Væssiavegen 1350, 2266 Arneberg Tlf.: 62 95 58 20 firmapost@nittedal-torvindustri.no Nye bruksområder – Overvannsutfordringer Blågrønt miljø, her fra Bjølsen studentby. Landskapsarkitekt: Snøhetta. (Foto: Dronninga landskap) Blått og grønt gir ja, grå betong betyr nei Blir Blågrønn faktor vedtatt i Oslo og Bærum kan manglende fordrøyningstiltak hindre byggetillatelse. Det legges opp til at byggeprosjektene får blågrønne poenger etter dokumentert overvannshåndtering. Tekst: Geir Hasle E nhetsdirektør Hilde Olea Simonsen i Oslo kommunes plan- og bygningsetat opplyser om Blågrønn faktor, som er et virkemiddel for overvannshåndtering. I forslag til kommuneplan for 2015-2030 finnes et krav om at «Overvann skal tas hånd om lokalt og åpent, det vil si 14 www.byggfakta.no gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til elv/vann, eller på annen måte utnytte som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes». Dersom forslaget blir gjennomført, må utbyggere dokumentere at kravet om overvannshåndtering er oppfylt, og de vil da kunne benytte seg av poengsystemet Blågrønn faktor. I Oslo er Blågrønn faktor tatt inn i reguleringsplanene for Filipstad og Furuset, som nå ligger til politisk behandling. Men prinsippet er ikke «jomfruelig» i europeisk sammenheng. – Virkemidlet har flere års fartstid i for eksempel Tyskland, Sveits og Sverige med godt resultat. Nå slenger vi oss på bølgen, sier Simonsen, men tilføyer at ny kommuneplan med retningslinjer om hvordan Oslo skal håndtere de juridiske kravene til overvannshånd- som stiller krav til den enkelte eiendom for å gjøre alle bygge- og byromsprosjekter egnet til å motstå nedbørsmengdene. – For eksempel kan en meters jordlag med gress, busker og trær gi god fordrøyningseffekt. Byggeprosjekter med dette på plass oppnår mange poeng. – Grå, harde betongflater gjør det ikke, legger Simonsen til. Kvalitativt bedre teringen og grønnstruktur ennå ikke er vedtatt i Oslo bystyre. Grønt mot grått Det handler om å sikre bedre overvannshåndtering med tanke på en våtere framtid, men også gi folk triveligere omgivelser. Oslo, Bærum og Framtidens byer har laget en veileder for å ta ny norm i bruk i byggesaker. – Hovedregelen er at overvannet skal håndteres på eiendommen. Det vil si at den enkelte utbygger har ansvaret for vannet som genereres fra egen eiendom, sier Simonsen til Byggfakta. Det er her den blågrønne poenggivingen kan komme til anvendelse. Blågrønn faktor er et «punktverktøy», Store deler av rørledningssystemet i Oslo er «sprengt», og en oppgradering er kjempedyrt. Det trengs annen hjelp for å ta unna vannmengdene. Grønne flater er en del av løsningen. Med andre ord skal grønne tak, regnbed og andre grønne arealer inn i byplanlegging og byggesaksbehandling. Det handler ikke lenger bare om visuell oppgradering av bymiljøet, men å forhindre at infrastrukturen i byene drukner. – Blågrønn faktor er en kvalitativt bedre måte å håndtere regnvannet på, mener Simonsen. Og hun vet at det virker. Jord og gress fordrøyer vann godt, og busker og trær gir enda bedre effekt. Større tette flater bare øker overvannsproblemet. I Blågrønn faktor fordeles poenger utfra denne kunnskapen. De tøffeste kravene vil ventelig bli stilt til de større byggeprosjektene. For eneboligutbyggerne antagelig lempeligere. Og det vil bli enklere å oppfylle kravene der tomten har naturlig vegetasjon og jordsmonn som egner seg for fordrøyning. Større trær og naturlige drenslinjer vil det i de aller fleste tilfeller lønne seg å ta vare på. Thor Olaf Askjer, adm. direktør i Norsk Eiendom, sier at hans forening er opptatt av samfunnsansvar, og støtter prinsippene i Blågrønn faktor. – Jeg anerkjenner logikken og ser flere gode grunner til å stille krav til bedre overvannshåndtering, uttaler han til Byggfakta. – Blågrønn faktor er en kvalitativt bedre måte å håndtere regnvannet på, sier Hilde Olea Simonsen i Oslos plan- og bygningsetat. Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom støtter prinsippene i Blågrønn faktor. Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 Veg Tech Sedumtak - grønne tak Lett oppbygning Fordrøyer overvann Langtidsstabile matter Branngodkjent Broof (t2) 25 års erfaring - egen produksjon Rommen skole, 6800m² Tlf. 926 96 515 • vegtech.no • info@vegtech.no r ye b e nner - for grø www.byggfakta.no 15 Erling Fossen ser byen som en organisme, et legeme som må leges. Det må tenkes deleøkonomi og felles løsninger. (Foto: Ida Næss Wangen) – De lider av kraftig åreforkalkning Og hvem lider av åreforkalkningen? Jo, bolig- og byutviklerne, i følge «bydoktor» Erling Fossen. Tekst: Geir Hasle “Byene har ikke råd til at store arealer er døde områder store deler av døgnet“ E rling Fossen, kjent som forfatter, urbanist og samfunnsdebattant. Nå er han snart ferdig med master bygeografi og kaller seg «bydoktor». Begrepet kan gjerne oppfattes bokstavelig. Han ser byen som en organisme, et legeme som må leges. Og i norsk byutvikling trengs det medisin, mener Fossen. Han mener «medisinen» ikke tas i bruk fordi tradisjonstenkningen tar overhånd. Utviklerne skylder på boligmeglerne, som igjen skylder på nordmannen. Überkonservative – Byene har ikke råd til at store arealer er døde områder store deler av døgnet. Det må tenkes langt mer i retning av 24/7-bruk. Fossen deler det hele inn i fire: deleøkonomi internt 16 www.byggfakta.no i boligen, mellom boligen og boligblokken, mellom bygget og utearealene og mellom hjem og arbeidsplass. Det eneste som står i veien, i følge Fossen, er überkonservative nordmenn, lite innovativ byutvikling og dovne utbyggere. – Vi kan ikke lenger bygge rene boligområder. De må integreres med andre funksjoner. – Den økonomiske driveren i dette er selvsagt befolkningsøkningen i byene og svindyre arealer. Men både den sosiale og økologiske bærekraften er minst like viktig, sier Fossen. Framtidens norm – I dag må utgangspunktet for alle urbane boligbyggere være minimum seks etasjer: bilparkering under jorda, serveringstilbud i første etasje, annen næring i andre og tredje etasje og boliger videre oppover. Men for Fossen stopper det ikke der. Funksjonsdeling og mindre boligareal er nøkkelordet. – Løsningen for folk i Tokyo, som det også må være i Oslo, er ikke bare å krympe boligen, men også å sørge flere funksjoner inn på færre kvadratmeter. Japanerne bruker skillevegger for å endre funksjon. Poenget er at vi ikke lenger vil ha råd til å bruke soverommet kun til soverom sju timer i døgnet. For en arkitekt er det enkelt å tegne en seng som kan dyttes opp i et skap når den ikke er i bruk. Og et kjøkken er et kjøkken bare et par timer i døgnet, ikke sant. Vaskerom og «hoffice» Flere funksjoner på mindre boligareal vil etter Fossens modell bety mer felles funksjoner, mer felles opplevelser. Vi vil for eksempel se mer til takhager og vaskerom og gjesterom på deling. – Ankepunktet mot felles vaskerom for moderne mennesker er at det er kronglete å bestille vasketid, men med tilhørende app’er er dette verdens enkleste sak, mener Fossen. Og hvorfor ikke tenke i retning av «hoffice», der skillet mellom hjem og arbeidsplass virkelig blir utydelig. Tenk deg å invitere folk hjem i egen stue for å arbeide med medbrakte PC’er og Mac’er. Det ville for eksempel få udisiplinerte frilansere til å stå opp om morran. – Deleøkonomi som idé er noe både grønne anti-forbruksmisjonærer og organiske kapitalister kan omfavne, framholder Fossen. SPESIAL TILBUD BESTILL DITT GRATIS ADGANGSTEGN* PÅ WWW.BATIMAT.COM BRUK KODEN: PAPHNERFX *Entre (uten elektronisk adgangstegn) 65 € pr person. www.batimat.com Kontakt: Promosalons Franske Fagmesser - T : 22 50 88 88 E-post: norway@promosalons.com Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 BAT_pub_badge_PAPHNERFX_90x270_norvegien.indd 1 17 www.byggfakta.no 28/07/2015 17:46 I fire omganger har Jonathan Parker forsøkt å få Sivilombudsmannen på banen uten å lykkes. (Foto: Geir Hasle) – Demokratiet utspilt i arealforvaltningen Jonathan Parker meldte seg ut av NAL, og slo samtidig fast at han ikke har noen tro på Planog bygningsloven. Nå tror han ikke lenger på Sivilombudsmannen heller. Tekst: Geir Hasle “Konsekvensen er at berørte naboer, hørings instanser og politikere fratas sine rettigheter til å påvirke prosessen“ 18 www.byggfakta.no S ivilarkitekt Jonathan Parker har tidligere meddelt sin protestutmeldelse fra Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) i sterke ordelag. Årsak: unnfallenhet overfor medlemmers manglende integritet og fristelsene i Plan- og bygningsloven, i følge Parker. Han viser til en egenopplevd sak i hjembyen Moss, der han ba NALs komité for etikk og tvister om å gjennomgå dokumenterte anklager mot sju navngitte NAL-medlemmer han mener er gode eksempler på integritetsproblemene blant arkitektene. – Jeg sitter med digitale filer av gjeldende reguleringsplan og bebyggelsesplan, og kan dokumentere at disse NAL-medlemmene har klart å tilsløre for naboer, politikere og høringsinstanser at prosjektet de forvalter er i strid med gjeldende reguleringsplan på minst seks ulike omrader. I tillegg dokumenterer kommunens eget kartverk at det finnes mange store avvik mellom tillatelsen og prosjektet som ble bygget. Ukultur…korrupsjon? I mossesaken mener Parker å kunne påvise store avvik, både i forhold til formålsgrensene, byggelinjene, høyder, antall etasjer og utnyttelsesgrad. Han er overbevist om at lignende skjer i en mengde norske kommuner, og frykter det verste. – Konsekvensen er at berørte naboer, høringsinstanser og politikere fratas sine rettigheter til å påvirke prosessen, uttaler Parker til Byggfakta. – Jeg vil gå så langt som å hevde at svakhetene ved loven legger landskapet åpent for ukultur, kameraderi og korrupsjon, fortsetter han. Forsøkt fire ganger – Kontrollutvalget i Moss forsøker fortsatt å få en forklaring på hvorfor Moss kommunes ikke har fulgt opp ulovlighetene, men har ikke klart å trenge igjennom foreløpig. Fylkesmannen og DiBK avviser at de har mandat til å gripe inn i tilsynssaker. Dette innebærer at offentlige ansatte arkitekter på lokalplan har fått Fasadstiger direkte Fra produsent tilnærmet tolkningsmonopol på hvordan Plan- og bygningsloven håndheves. Heller ikke Sivilombudsmannen (SOM) vil behandle saken, og det reagerer sivilarkitekten særlig sterkt på. I fire omganger har han forsøkt å få SOM på banen uten å lykkes. – SOM er nå eneste mulighet, og derfor er deres unnfallenhet alvorlig med tanke på reell klageadgang i ulovlighets- og tilsynssaker, sier Parker. Han har lest av SOMs egen statistikk at ingen klager på slike saker er behandlet etter 2008. – Alle de henlagte sakene betyr i realiteten at det ikke finnes videre klageadgang etter bataljene med kommuneforvaltningen. – Etter en gjennomgang av sakens dokumenter har vi ikke funnet grunn til å betvile Moss kommunes vurdering, sier Aage Thor Falkanger. (Foto: Ingar Næss) Satt ut av spill Parker mener at kravene til demokrati og medvirkning er satt ut av spill i norsk arealforvaltning, og at SOMs praksis bekrefter dette. – De våger å anta at nødvendige dispensasjoner er kurante å skaffe, men det ville vært idiotisk av en arkitekt å la være å sende inn kurante søknader. Det er de ukurante søknadene som underslås for å unngå offentlig oppmerksomhet, klager til fylkesmannen, risiko og kostbar saksbehandling. – Slik unngår man at naboer og politikere får vurdert dispensasjonenes konsekvenser før huset er bygget. Dagens lov garanterer at da er det for sent! Avviser saken Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger besvarer kritikken slik: – Sivilombudsmannen er en ekstraordinær klageinstans, og vi er nødt til å prioritere strengt. Denne saken krever en vurdering av de faktiske forhold lokalt, og det har ikke dette embetet kapasitet til. Men etter en gjennomgang av sakens dokumenter har vi ikke funnet grunn til å betvile Moss kommunes vurdering, heller ikke at tiltaket er i samsvar med gitte tillatelser. – Selv om Parker skulle ha rett i noen av sine anførsler, tror jeg kommunen ville godkjent prosjektet slik det nå er bygd, enten ved dispensasjoner eller mindre endringer i reguleringsplanen. Mest sannsynlig ville det endelige resultatet blitt det samme, mener Falkanger. Fasadestiger på lager for omgående levering! Mer informasjon på: www.weland.no Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 Weland A/S | Pb. 53 | 2021 Skedsmokorset Tlf. 46939100 | Fax 63866971 | weland@weland.no www.byggfakta.no 19 Første automatiske borerobot til bygg Resultatet er en borerobot med et avansert styringssystem, klar for innsats på norske byggeplasser. (Foto: nLink) Etter to års utvikling lanseres boreroboten fra Sogndal til byggebransjen. Idéen kom fra bransjen selv, som ønsker et alternativ til fysisk tungt arbeid når monteringshull i betong skal måles opp og bores. Tekst: Geir Hasle “I første omgang vil produktet bli solgt som en tjeneste, slik at kunder slipper å investere i sin egen robot“ B oreroboten er et hjelpemiddel for elektrikere, rørleggere, himlingsmontører og andre som monterer utstyr i betongtak. Den er kvalifisert til å assistere håndverkere, og forenkle hverdagen deres. – I første omgang vil produktet bli solgt som en tjeneste, slik at kunder slipper å investere i sin egen robot. Hullboring skjer stort sett tidlig i byggeprosessen, og entreprenørene trenger roboten i noen dager eller uker alt etter størrelsen på bygget, sier Kjetil Anfinnsen i nLink AS. Firmaet har internasjonale ambisjoner for sin robot, og har fått oppmerksomhet fra USA, Tyskland, Sveits, Singapore og Danmark. De tyngste oppgavene Foreløpig viser tester at roboten er minst fem ganger raskere enn manuelt arbeid alene, noe som frigjør tid til relevant arbeid for blant annet elektrikere. – De fleste større nybygg oppføres i dag i betong, og det medfører mye tungt oppmålings- og borearbeid over skulderhøyde for flere håndverkergrupper, forklarer Anfinnsen. Sammen med Vintervoll AS har nLink kommet opp med ny teknologi som løser de tyngste oppgavene, og dermed reduserte arbeidsbelastninger. Resultatet er en borerobot med et avansert styringssystem, klar for innsats på norske byggeplasser. – Roboten skal assistere grupper som elektrikere, rørleggere og himlingsmontører i oppmåling og boring i betongtak. Første i sitt slag Boreroboten er den første i sitt slag, og er i stand til å orientere seg på byggeplassen. Med en rekke sensorer måler den opp hvor forhåndsdefinerte hull skal være, som den deretter automatisk borer med slagdrill (borhammer). Etterhvert skal roboten også kunne brukes med BIM-filer (Bygningsinformasjons modeller/3D-tegninger). nLink er en teknologibedrift lokalisert i Sogndal, som nå er i sluttfasen av et utviklingsprosjekt (IFU- kontrakt) med Vintervoll og Innovasjon Norge. Etter planen lanseres verdens første automatiske borerobot for det internasjonale markedet på nyåret. nLink ble startet i 2009 av fem sivilingeniører fra NTNU med bakgrunn fra Teknisk Kybernetikk og NTNUs Entreprenørskole. Sammen med søsterselskapet Rocketfarm AS, utvikler de avansert programvare, webløsninger og robotsystemer til egne produkter og for eksterne kunder. MILJØVENNLIG FUGEMASSE Tilfredsstiller BREEAM NOR emisjonskrav Du finner -produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere. 185_x_30_101 MILJOFUG_2015.indd 1 20 www.byggfakta.no Mer info: 22 66 04 00 - www.101.as 22.01.2015 10:19:19 NYHETER FRA ATLAS VERNESKO! 15159 Atlas SL9405 Boa XP Beskyttelse Vernetå i aluminium og XP spikertrampsåle i thermoplastisk laminat. Materialer Sømløs microfiber med karbonfiberforsterket tåbeskyttelse og BOA lukkesystem. Innerfôr CLIMA-STREAM funksjonsfôr for god ventilasjon og fukttransport. Yttersåle Myk og stabil yttersåle i PU/MPU. 3D dempingssystem. Godkjenning EN 20345 S1P SRC. Størrelser 36-49. 15161 Atlas C625 XP Beskyttelse Vernetå i kompositt og XP spikertrampsåle i thermoplastisk laminat. Metallfri. Materialer Oljet vannavvisende kvalitetslær med karbonfiberforsterket tåbeskyttelse Innerfôr CLIMA-STREAM funksjonsfôr for god ventilasjon og fukttransport. Yttersåle Myk og stabil yttersåle i PU/MPU. 3D dempingssystem. Godkjenning EN 20345 S3 SRC. Størrelser 36-49. Se alle nyheter fra Atlas på våre nettsider! Rørsystemer for trykkluft 16-110mm, PN13 bar - Produsert i fly-aluminium og trykktestet til 120 bar Malt fra fabrikk i riktig fargekode Rask montering og ombygging Ingen lekkasjer Lavt trykktap Gunstige priser Leveres fra lager i Norge Les mer og se video på www.ama.no , eller ring 64 85 37 60 www.byggfakta.no 21 Det skrur seg til for jordskruen Graving, støping og tradisjonell stolpesko har fått solid konkurranse fra kraftige jordskruer. Tekst og foto: Geir Hasle S Det er fest for Cato Signebøen og Stop Digging Norge. Bilde er fra årets Vei & Anlegg på Hellerudsletta. top Digging Norge mener at jordskruen ikke bare erstatter, men i tillegg gir mer stabil fundamentering. Bruksområdene er for eksempel altaner, gjerder, vedboder, skilt og brygger. Skruen tvinges ned i jorda med en spesialmaskin som gir flere tonns trykk med et kjempemoment rundt skruen. – Jordskruen gir økt densitet, ikke mindre, forsikrer daglig leder Cato Signebøen i Stop Digging Norge. – Vi fikk markedsrettighetene i Norge for to år siden, og jeg er ydmyk i forhold til den store responsen vi har fått på produktet. Folk tar kontakt daglig, og forstår prinsippet umiddelbart. – Nå er vi i 13 fylker. Dette går bare én vei; oppover. Vi klemmer nok ned et sted mellom 15 og 20.000 skruer i år. Det er en formidabel vekst på bare et par år, og en trivelig fest, sier Signebøen fornøyd. BA fortsatt på konkurstoppen Byggebransjen går godt, men står likevel for 25 prosent av alle konkursene i Norge i årets første måneder. E xperians ferske rapport viser bransjen er en av verstingene på konkursstatistikken. Adm. direktør i Experian, Frode Berg, uttaler dette: – Byggebransjen er en jungel av underleverandører. Terskelen for å starte selskap er svært lav og mange forsøker seg. At selskaper uten nok kompetanse eller en god markedsstrategi går konkurs er derfor helt naturlig. Før noen store selskaper går over ende er det ingen grunn 22 www.byggfakta.no til uro, men utviklingen bør likevel følges tett. Per juni i år gikk 1607 selskaper konkurs. Det er en nedgang på to prosent sammenliknet med fjoråret. Totalt ble 338 selskaper slått konkurs i april, som er en nedgang på 15 prosent fra samme tid i fjor. Bygg- og anleggsbransjen har høye konkurstall også i april med 99 konkurser, bare fem færre enn i fjor. Ålesund, Arendal og Fjell ved Bergen er alle kommuner med mange oljeservice-selskaper, og stor vekst i antall konkurser. I Ålesund ble 22 selskaper slått konkurs i årets fire første måneder, mot 10 i fjor. I Fjell er det fire flere konkurser i år sammenliknet med i fjor. – Konkursøkningen i oljeservicekommuner kan være de første konkrete utslagene av trangere tider i olje og gass-sektoren. Ålesund, Arendal, Fjell og Sund er kommuner tett knyttet til olje og gass, og sårbarheten i næringsstrukturen er derfor stor. For disse lokalsamfunnene har konkurser langt mer dramatisk virkning enn i store byer, sier Frode Berg. Norskprodusert aluminiumstillas Rammestillas 18,35m x 6,0m (ca 110 kvm) Tilbudspris kun Tilbudspris kun Arbeidshøyde 7 m 31 990,- Arbeidshøyde 7 m Rammestillas 15,30m x 6,0m (ca 92 kvm) Verdens raskeste! 37 990,Gavlevegg, norskprodusert aluminiumstillas, rammestillas 9,2m x 8,1m Tilbudspris kun 27 500,- Montering • Utleie • Produksjon og salg • Habitat og teltløsninger Frakt og mva. kommer i tillegg. Forbehold om prisendringer. Ring 52 84 64 00 for nærmere informasjon. post@stillasgruppen.com www.stillasgruppen.com Innspill Innovasjon skjult i eget stammespråk (Foto: Shutterstock) “Ofte blir uttrykk som industrialise ring og produktivitets forbedring automatisk knyttet til prefabrikasjon av bygnings moduler. Dette er ikke alltid korrekt. “ NORSK A lle liker forbedringer, ja de aller fleste liker faktisk også innovasjon. Mange har etterlyst innovasjon i byggenæringen, og jeg leser jevnlig at det etterlyses mer nytenking og flere innovative produkter og prosesser. Hva er det med disse menneskene, tenker jeg. Ser de ikke alt det fantastiske som skjer ute i leverandørmarkedet og på byggeplassene? Vi som jobber i mur og betongbransjen ser daglig nye typer betong som nærmest støper seg selv, murblokker som mures så raskt at man nesten ikke kan stoppe i tide, lavkarbonbetonger som bistår kloden vår i klimautfordringene og produkter som bruker store mengder avfall som råmaterialer. Jeg tenker mye på hvorfor samfunnet ikke er klar over de mange innovasjonene som kontinuerlig skapes i byggenæringen. Kan det ha noe med at vi bruker et for komplisert stammespråk? Noen eksempler er utviklingen av det vi kaller selvkomprimerende betong eller utnyttelse av maskinsand. Disse innovasjonene lyder nok ganske gresk for folk utenfor vår egen bransje. Vi skulle nok ha kommunisert hvordan bruk av selvkomprimerende betong reduserer timeforbruk på byggeplass og bidrar til høyere produktivitet, mindre belastninger på arbeideren og estetisk flotte betong overflater. Det vi kaller maskinsand sikrer i praksis at norske byggeplasser kan utnytte lokalt produserte råvarer. Vi skulle nok ha presentert hvor effektivt dette reduserer klimagassutslippene ved at miljøbelastninger fra transport er lave. Betongelementer har i mange år vært et godt eksempel på en miljø- og kostnadseffektiv løsning som stadig er under utvikling i retning av mer effektive knutepunktløsninger, mer effektiv utnyttelse av betongens egenskaper med redusert materialforbruk, høy bæreevne PRISBOK 2015 24 www.byggfakta.no og fleksibel prosjektering. Dette sikrer rask byggetid og høy arealeffektivitet for byggets brukere. Vi burde vært enda klarere på hvordan betongelementer kan redusere både byggekostnader og klimagassutslipp når de innovative løsningene blir utnyttet. Ofte blir uttrykk som industrialisering og produktivitetsforbedring automatisk knyttet til prefabrikasjon av bygningsmoduler. Dette er ikke alltid korrekt. Et eksempel er kortreiste leveranser av ferdigbetong fra høyteknologiske fabrikker direkte inn på byggeplass. Dette utnytter avanserte «just-in-time-løsninger» med et produkt som er en ekstrem ferskvare og som leveres uten generering av avfall på byggeplass. Vi skulle nok snakket klarere om hvordan betong og effektive støpeløsninger kan bidra til høy produktivitet i byggeprosessen. Andre nyvinninger som er ukjente utenfor egen bransje er roboter som murer tegl, 3D-printing av betonghus og hurtigherdende lim i murarbeider. Byggutengrenser setter lys på de innovasjonene som skjer i mur og betong. Derfor skal vi løfte fram de gode løsningene og presentere nytten for brukerne og samfunnet. Vi må utvide stammespråket vårt, slik at det også inkluderer ord som andre forstår og produktegenskaper som andre kan se nytten av. Den viktigste innovasjonen er kanskje å presentere nyvinningene slik de skulle ha blitt servert, som kreative og kostnadseffektive løsninger for kunden og brukeren – ikke bare som et teknologisprang for oss selv. Vi er stolte av innovasjonen i mur og betongbransjen, vi skal forbedre serveringen av de mange mulighetene og vi skal klargjøre stammespråket. Jan Eldegard, Byggutengrenser www.norskprisbok.no Nå tilgjengelig i bokform, på web og som iPhone/iPad-app © Jiri Havran Dårlige asylforhold gir dårlig integrering Boforhold på asylmottak varierer fra nøktern kvalitet til boliger andre aldri ville blitt plassert i. Det har stor betydning for integreringsarbeidet, viser en forskningsrapport fra SINTEF Byggforsk og NTNU. M ålene for mottakstjenesten i Norge er å styrke asylsøkeren for integrering eller retur, og sikre verdighet og funksjonsevne. Rapporten Bokvalitet på norske asylmottak avdekker at forutsetningene for å nå målene ofte ikke er tilstede. Fukt, slitasje og trangboddhet Forskere fra SINTEF Byggforsk, NTNU og Høgskolen i Lillehammer har kartlagt boforholdene ved ulike asylmottak i Norge. Trangboddhet, slitasje og fukt er problemer som går igjen. Halvparten av mottakene i Norge rapporterer om dårlig teknisk standard på bygningene. Veldig få mottak tilbyr enerom, selv ikke for lengeboende asylsøkere. Lav standard på asylmottak motvirker målet om integrering. Dårlig estetisk og teknisk standard blir et symbol på ekskludering og gruppens lave status i samfunnet. Det bidrar verken til å styrke asylsøkernes verdighet eller deres funksjonsevne, og kan føre til økt konfliktnivå på mottakene. Sårbar gruppe – Det kan synes som om det er generell aksept i Norge for at asylmottak har en lavere standard enn andre boligtilbud. Det er etisk betenkelig, spesielt fordi trangboddhet og dårlig bygningsmessig standard forverrer livssituasjonen til beboerne, som i utgangspunktet er en sårbar gruppe. Dette gjelder spesielt de som blir boende på mottak i flere år, sier professor ved NTNU og prosjektleder, Eli Støa. Tidligere forskning viser at spesielt barn påvirkes negativt av trangboddhet. – Dette vet vi at påvirker skoleprestasjoner, relasjonen til foreldrene, og antall venner, sier seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Åshild Lappegard Hauge. Ikke entydig negativt Trangboddhet og dårlig bygnings messig standard forverrer livssituasjonen til asylsøkere, som i utgangspunktet er en sårbar gruppe. (Foto: SINTEF Byggforsk) I motsetning til hva man kanskje tror, bor de fleste asylsøkere i Norge i vanlige boliger, og ikke i nedlagte institusjonsbygg, hoteller o.l. Dette er positivt fordi det bidrar til en normalisering av asylsøkernes hverdag, til selvstendighet, og et bedre grunnlag for integrering. Mottak i ordinære boliger har også generelt bedre standard enn mottak i institusjonsbygg, men det finnes unntak. En av utfordringene er å finne utleieboliger som passer til asylsøkere innenfor et svært lavt prissegment. Det er eksempler på at rivningsobjekter brukes som bolig til asylsøkere, selv om dette ikke trenger å være ensidig negativt. Små leiligheter er ofte best egnet, og kan benyttes av mindre grupper enslige. Eneboliger kan egne seg for familier, men ikke for store grupper av enslige asylsøkere. Endre rammeverket Kortsiktige kontraktsforhold i mottaksbransjen fører til nedprioritering av robuste løsninger med langsiktige kvaliteter. Større grad av langsiktighet ville kunne gi reduserte utgifter til vedlikehold over tid, ifølge rapporten. Dårlig standard på mottak fanges ofte ikke opp fordi det er uklare føringer og systemer for tilsyn med mottak. – Et samlet regelverk for bokvalitet på mottak, samt ekstern kontroll og tydeligere plassering av ansvar for denne, for eksempel hos Miljørettet Helsevern, ville være positivt for bokvaliteten i norske asylmottak. Noe som også kunne forbedre kvaliteten, er et tettere samarbeid med kommunene om bygningene og planer for hva de skal brukes til etter at de har vært mottak, sier Hauge. www.byggfakta.no 25 I Norge er det stor aksept for at gevinsten etter oljefunn kommer på lengre sikt, men dette gjelder ikke grønt byggeri. (Foto: Shutterstock) Er det grønne skiftet troverdig? – Det grønne skiftet i byggenæringen er en sannhet med modifikasjoner. Det snakkes mye, og skapes inntrykk av at store ting er på gang, men lite skjer. Tekst: Geir Hasle “For det første forundrer vi oss over at den grønne veksten ikke går raskere, særlig sett i lys av den voldsomme urbaniseringen i Europa og Norge“ 26 www.byggfakta.no P olske Monika Wojcik er rådgiver i Hjellnes Consult, og sammen med kollega Roar Smelhus har hun gjennomført et masterprogram i grønn vekst ved BI. Hovedkonklusjonen er uventet. De fant ut at blant 16 bransjeaktører fra ulike deler av verdikjeden er det bare én som måler lønnsomheten for grønne bygg: Entra. Selskapet er fornøyd med lønnsomheten i miljøprosjektene sine. Bare i de fire siste er merverdien tallfestet til 80 millioner kroner. Ikke nødvendigvis bærekraftig Men hva med alle andre, som snakker masse om grønne bygg, men tydeligvis ikke synes det er verdt «stre- vet» å finne ut av den grønne prosjektøkonomien? Er det bare ambisiøs prat, varmluft på tomgang, keiserens nye klær? – For det første forundrer vi oss over at den grønne veksten ikke går raskere, særlig sett i lys av den voldsomme urbaniseringen i Europa og Norge. Dette gir stor byggeaktivitet, som ikke nødvendigvis er bærekraftig. Og vi snakker om en næring med enorme muligheter til å påvirke klimaproblemene positivt, slår Wojcik fast. Største barrierer Det grønne masterprogrammet bygger på intervjuer med 16 selskaper som representerer mangfoldet i norsk byggebransje: arkitekter, entreprenører, rådgiverselskaper, utviklere og bestillere. – Det viser seg at økonomi og kompetanse er de største barrierene for grønn utbygging, mens mangel på informasjon og incentiver er av mindre betydning, forklarer Wojcik. – Flere respondenter sier at etterspørselen etter grønne bygg øker stadig. For de fleste er grønne bygg kjen- Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no tlf 330 50160 post@limaco.no – Vi snakker om en næring med enorme muligheter til å påvirke klimaproblemene positivt, sier Monika Wojcik. se katalog på www.limaco.no PRISGUNSTIGE STØTTER! 3-LEG støtteben 395,H-GAFFEL 135,- RETTE STØTTER LENGDE 55-95 cm 97-170 cm 175-300 cm 200-360 cm 210-400 cm netegnet av høy kvalitet, god prosess og beriket arkitektur, men i mange tilfeller veier fortsatt økonomien tyngst i beslutningsprosessen. LIMACO t: 64 83 55 00 PRIS 225,245,330,360,390,- Alle priser eks. mva Entra er tydelige En ny overraskelse i forskningsprosjektet kom i form av den påfallende lave interessen for å måle lønnsomheten for grønne bygg og energi. Bare én i utvalget, Entra, gjorde det. – Entra er tydelige, både i sin miljøstrategi og gjøren og laden. Og de måler resultatet. Hvis flere aktører hadde gjort som dem, ville vi fått fram flere gode miljøprosjekter – Mange sier at miljøbygg ikke er lønnsomt, men uten å måle det. Tradisjonell, kortsiktig gevinstberegning hvert kvartal ser dessverre ut til å vinne over langsiktigheten. Det gjelder både kompetanseutvikling, samfunnsansvar og bærekraft, sier Wojcik. – Dette er merkelig at denne kortsiktigheten rår i oljelandet Norge. Oljeleting og produksjon er jo nettopp ikke basert på kort tilbakebetalingstid, men at gevinsten kommer på sikt. PUNTAINER lagringskrybbe 1725,- "Snublefrie" Eurofins er Norges ledende laboratorium for miljøanalyser Tlf: 09440 miljo@eurofins.no www.eurofins.no Analytisk kvalitet Kompetanse Logistikkløsninger Vann Jord SPERREGJERDER 242 x 110 cm, stk/595,(pk. med 25 stk. á 545,-) SKRÅSTØTTER "Push Pull" 210-400 cm kr. 570,- Luft www.eurofins.no Byggavfall Brensel Avfall www.byggfakta.no 27 Elementbygging langt inn i fjellet I stedet for å bygge om den gamle stasjonen, valgte Jernbaneverket å bygge nye Holmestrand stasjon inne i fjellet. Tekst og foto: Gaute B. Iversen/Weber Even Mannion fra Skanska sammen med Anton Hultquist og Ole Fredrik Fodnes fra Weber i ankomsttunnelen til nye Holmestrand stasjon. 28 www.byggfakta.no I fjellet rett bak Holmestrand sentrum er det sprengt ut en enorm fjellhall. Totalt er det sprengt ut mer enn 130.000 kubikkmeter fjell, noe som har gitt en enorm fjellhall som er 18 meter høy og 35 meter bred på det meste. – Dette blir en av de stasjonene med størst kapasitet i Norge. Her skal tog kunne passere i høy fart, samtidig som det står tog på stasjonen, forteller Even Mannion, kontraktsingeniør i Skanska. Sporene er dimensjonert for hastigheter opp mot 250 kilometer i timen. Etter planen skal den nye stasjonen tas i bruk høsten 2016. Akustikk Den nye stasjonen ligger langt inn i fjellet. Adkomsten er via to tunneler og en fjellheis til boligfeltet over stasjonen. I begge adkomsttunnelene er det brukt Leca Veggelementer og Byggeplank i taket. – Opprinnelig var det prosjektert med metallplater og profiler i adkomsttunnelene, og støpte betongvegger på begge sidene, men dette ble droppet på grunn av akustikken i tunnelene. Leca-elementene gir en langt bedre akustikk, forteller Mannion. I tillegg er det brukt Leca Byggeplank i de tekniske rommene både i den nordlige og sydlige delen av stasjonen. I alt er det omtrent 2300 kvadratmeter Byggeplank og 1000 kvadratmeter Veggelementer som har blitt levert. På høykant Veggelementene er satt på høykant og forankret med bolter i fjellet. På det høyeste skjøtes elementene til 7,5 meters høyde. Tunnelene har en kurve som har vært en kompliserende faktor ved montasje av Byggeplanken. – Svingen på tunnelen er en utfordring vi har løst ved å dra i fra hverandre Leca-plankene, forskale og støpe igjen med armering. En av fordelene med elementene er at de er enkle og raske å montere. I ankomsttunneler og tekniske rom er det brukt Leca Vegg elementer og Leca Byggeplank. Vegg elementene er satt på høykant og forankret i fjellet med bolter. Montert på tre uker På bare tre uker var elementene i den nordre adkomsttunnelen montert. Mellom elementene og fjellet blir det også fylt opp med Leca lettklinker for mothold og drenering. – Vi har gjort oss noen erfaringer med elementene og lært oss håndteringen. Når man kommer i gang er det en effektiv og praktisk løsning som gir et godt resultat, mener Mannion. Vi leverer alt innen stillas til små og store aktører - Allround Industristillas - Rammestillas - Tak over Tak - Taksikring - Swing up - Trappetårn og Trappeløsninger u oss på I høst finner d gementer: følgende arran 15 Stillasdagene 20 . september 10 9. r ge an av St Dyrsku`n 2015 . september Seljord 11. - 13 15 Bygg Reis Deg 20 . oktober 17 . 14 m trø Lilles www.layher.no www.byggfakta.no 29 Entreprenørenes trådløse kontor Powel AS lanserte nylig sin nye mobile løsning for entreprenørbransjen. Med Gemini 3D Felt kan du ta med deg prosjektet i 3D ut på anleggsplassen. “Gemini 3D Felt er tilrettelagt slik at våre brukere kan jobbe papirløst direkte på problem stillinger uten tap av informasjon mellom kontor og felt“ L øsningen lar brukeren jobbe direkte i originale prosjektdata og modeller fra Gemini. I følge pressemelding har flere entreprenører allerede testet det splitter nye systemet, deriblant NCC, AF Gruppen og TT Anlegg. Salgssjefen hos Powel, Kjetil Gjesdal, tror det nye systemet er positivt og effektivt for brukerne ute i felten. Deler med flere ledd – Prosjektdata og prosjektmodeller vil nå kunne brukes direkte i felt. Gemini 3D Felt er tilrettelagt slik at våre brukere kan jobbe papirløst direkte på problemstillinger uten tap av informasjon mellom kontor og felt. Løsningen «flytter» kontoret ut i felt og informasjonen deles deretter med flere ledd i produksjonen. Formenn og andre får umiddelbar tilgang til oppdaterte modeller og tegninger. Stikningsingeniøren sparer tid og slipper å skrive ut tegninger, forteller Gjesdal. – Med internettilgang vil all informasjon til enhver tid være oppdatert og gi brukeren mulighet for samhand- ling med både kontor og andre feltbrukere. Den digitale løsningen lar brukeren jobbe direkte i originale prosjektdata og modeller fra Gemini Terreng & Entreprenør fra et nettbrett på anleggsplassen. I 3D Felt kan registrering av hendelser og annen informasjon på anleggsplassen og knytte både geometri og bilder direkte mot prosjektets kontraktsposter. Detaljer fra modell og digitale arbeidstegninger, inkludert massetyper fra vegmodell og byggegrop hentes opp på samme måte som på kontoret. Prosjektdata og modeller deles enkelt med folkene på kontoret eller andre som jobber i samme prosjekt, noe som forbedrer felles forståelse og løpende kommunikasjon i arbeidet. Nyttige detaljer Med Gemini 3D Felt kan brukeren enkelt registrere hendelser og annen informasjon ute der arbeidet faktisk gjennomføres og få disse oversendt digitalt til kontoret. Geometri og bilder med merknader knyttes direkte mot prosjektets kontraktsposter og kodelister. Dokumentasjonskravet i anleggsbransjen er stort. Viktige detaljer som eksempelvis registrering av flytting av gjerde, av nylagt asfalt og eventuelle avvik kan registreres fortløpende uten å måtte tilkalle stikningspersonell. Ved at enklere registrering utføres av arbeidsleder oppnås større bevisstgjøring i forhold til dokumentasjonskravene i kontrakten. • Kalkulere smartere TIL KALKULATØREN Hva er dine planer for 2015? • Innhente priser mer effektivt • Anvende BIM-metodikk når mulig Les mer på www.isy.no eller kontakt: stig.solem@norconsult.com | telefon: 454 04 650 30 www.byggfakta.no Naturlig taklys øker boligverdien I Danmark er boliger med takvinduer i snitt 32 prosent høyere priset enn boliger uten. S ærlig i Norden, der det flere måneder i året er lite dagslys, er det viktig å slippe lyset inn. Frisk luft og dagslys har stor betydning for helse, læring og trivsel. Takvinduer gir begge deler og faktisk dobbelt så mye dagslys som et fasadevindu. I tillegg til at takvinduer gjør rom lysere og får dem til å virke større, blir boligen også mer verdt. Ifølge en undersøkelse Boligsiden.dk har foretatt, er danske villaer med takvinduer til salgs i snitt 32 prosent høyere priset enn villaer generelt på landsbasis. – Takvinduer gir ikke bare flotte rom, men er også et typisk tegn på at boligen enten er av nyere dato, arkitekttegnet, renovert eller på annen måte gjennomarbeidet. Disse boligene vil typisk ligge i et høyere prisleie enn gjennomsnittet, sier Birgit Daetz i Boligsiden.dk. Tlf: 33 06 07 50 mail: post@isachsengruppen.no De 20 mener at kommende byggeforskrifter bør inneholde totalforbud mot varmeinstallasjon for fossilt brensel, inkludert for fossil gass til spisslast. (Foto: Shutterstock) 20 organisasjoner krever fossilfrie bygg Å tillate fossil gass er verken nødvendig eller fremtidsrettet, mens et totalforbud av fossilt brensel vil være mye enklere for byggherrer, næring og myndigheter, mener over 20 organisasjoner og aktører. K ommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at varmeinstallasjon for fossilt brensel forbys i nye bygg og totalrehabilitering i ny byggteknisk forskrift (TEK), men vurderer unntak for gasskjel som topplast. Over 20 organisasjoner og bedrifter har derfor gått til det uvanlige skritt å sende inn en felles høringsuttalelse for fullstendig fossilfrie og gassfrie nybygg når nye tekniske forskrifter trer i kraft. Naturvernforbundet har sammen med Bellona og ZERO tatt initiativ til en fellesuttalelse for fossilfrie nybygg når nye tekniske forskrifter trer i kraft. Alt fra Energi Norge og Fagforbundet til Skanska og Grønn Byggallianse stiller seg bak høringsuttalelsen, og mener at kommende byggeforskrifter bør inneholde et totalforbud mot varmeinstallasjon for fossilt brensel, inkludert for fossil gass til spisslast, av tre grunner: * Verken nødvendig eller fremtidsrettet Å forbrenne fossil gass gir klimagassutslipp. Klima- 32 www.byggfakta.no gassutslippene må reduseres kraftig i alle sektorer, og byggsektoren er antakelig den sektoren det er enklest å oppnå null direkte utslipp av klimagasser. Det benyttes i dag fornybare alternativer til gasskjel som spisslast og å tillate fossil gasskjel er derfor ikke nødvendig. * Markedet trenger tydelige signaler Gjennom Klimaforliket og regjeringsplattformen skal fossil oljefyring bli forbudt i alle bygg fra 2020. Fossil oppvarming er på vei til å bli historie, og markedet trenger tydelige signaler for å kunne levere fornybare løsninger til både eksisterende og nye bygg over hele landet. Med et totalforbud mot fyringsanlegg for fossilt brensel i nybygg fra 2016 vil man legge til rette for fornybare løsninger og dermed utfasing av fossilfyring også i eksisterende bygg fra 2020. * Totalforbud er enklere Det er enklere å forby en varmeinstallasjon fremfor å regulere hvordan og på hvilket tidspunkt den skal brukes. Dersom forskriften skiller på spisslast og grunnlast må dette tydelig defineres, beregnes under prosjektering, realiseres i byggeprosjektene og videre kontrolleres og håndheves av myndighetene. Alternativ A innebærer en forenkling fordi regelverket blir enklere å forstå og håndheve. Norges mest solgte byggmesterstillas Pakke 1: 82,5 m2 Totalvekt kun 612 kg Lengde: 15 m. Høyde: 5,5 m Pakke 2: 99 m2 Totalvekt kun 724 kg Lengde: 18 m. Høyde: 5,5 m Pakke 3: 132 m2 Totalvekt kun 947 kg Lengde: 24 m. Høyde: 5,5 m Praktisk tilhenger til transport og oppbevaring av stillas. Jamax stillashenger • Sparer tid og krefter • Oversiktlig • Alt på ett sted - klar til bruk Ta kontakt for pris! Leveres ferdig registrert. Totalvekt 1300 kg Egenvekt: 310 kg Nyttelast: 990 kg Stillassystemer Rullestillas Flytebrygger Böcker - Løft og tilkomst ALUTEC AS | Industrivegen 43 | 5210 OS 56 30 41 00 | info@alutec.no | alutec.no Byene bør frykte ekstremværet Strengere lovverk har ikke ført til mer robuste løsninger for bygninger og infrastruktur. På papiret har kommunene ansvaret, men i realiteten må utbyggerne gjøre jobben. Tekst: Geir Hasle M ed utsikter til et røffere klima vil omfanget, hyppigheten og variasjonen i skader etter ekstremvær øke. For å kartlegge hvordan klimatilpasning av bygninger og infrastruktur blir ivaretatt, har forskere fra SINTEF Byggforsk sett nærmere på arbeidet i Oslo, 34 www.byggfakta.no Fredrikstad og Trondheim, og i tillegg undersøkt fem bygninger i disse kommunene. Varierende og tilfeldig Kartleggingen viser at endringer i lovverket alene ikke har vært nok til å endre praksisen i kommunene, der ansvaret for klimatilpasning ligger. Allerede i 2010 ble alle kommuner i Norge pålagt å utføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som planleggingsgrunnlag for byggesaker. ROS-analysene skal kartlegge kommunens totale risikofaktorer, deriblant økte klimapåkjenninger, men fremdeles henger mange kommuner etter. – Når kommunene ikke har utarbeidet ROS-analyser, må utbyggerne selv innhente informasjon om klima- “Når kommunene ikke har utarbeidet ROS-analyser, må utbyggerne selv innhente informasjon om klimarisiko og -sårbarhet. Dette gir varierende og tilfeldig kvalitet, og sårbarheten for klimaendringer øker“ tilstand og nødvendig robusthetsnivå for å takle dagens og framtidas klima. Alle bygningene er utsatt for fuktskader etter overvannspress mot grunnen. For å gjøre bygningene rustet for mer ekstremnedbør er det avgjørende blant annet å drenere grunnen rundt og å lede vannet vekk fra bygningen. – Hovedproblemet vi har observert i kommunene som er med i analysen, er manglende samarbeid mellom vann- og avløpssektoren, plansektoren og byggesektoren. Kompetansen om klimatilpasning finnes, men ikke på riktig sted, sier Flyen. Best i Trondheim ROS-analysene skal kartlegge kommunens totale risikofaktorer, deriblant økte klimapåkjenninger, men fremdeles henger mange kommuner etter. (Ill.: Shutterstock) risiko og -sårbarhet. Dette gir varierende og tilfeldig kvalitet, og sårbarheten for klimaendringer øker. Det forteller arkitekt og seniorforsker i SINTEF Byggforsk, Cecilie Flyen. Hun understreker at selv om kommunene ikke selv har utført ROS-analysene, kan de likevel ansvarliggjøres hvis det oppstår skader som følge av klimapåkjenninger. Trøbbel med tette flater En av de største klimatruslene mot bygninger og infrastruktur er urban flom. Flere tette flater i byene gjør at flom oppstår raskere ved ekstremnedbør. Problemene vil bli større hvis kapasiteten i overvannssystemene ikke økes, samtidig som vannmengdene som ledes til overvannsnettet, reduseres. – Ved å legge opp til flere utette flater som grus eller gress kan flommen forsinkes. Andre tiltak som kan settes i verk, er lokal fordrøyning og frakobling av taknedløp på overvannssystemet. Disse tiltakene vil redusere skadeomfanget både på overvannsnett og tilliggende infrastruktur, samt på bygningsmassen som utsettes for flom, forteller Flyen. Fredrikstad kommune har lenge vært en drivkraft for klimatilpasning, men mangler formalisert samhandling mellom etatene. Vann- og avløpenhetens kompetanse på skadefrekvenser og årsaksforhold er avgjørende for å forebygge skader på bygninger og infrastruktur, og denne kompetansen kunne med hell ha vært bedre innarbeidet i planer og veiledere, går det fram av undersøkelsene. Oslo kommune har innarbeidet en rekke føringer for klimatilpasning i planverket, men føringene er spredt utover et stort antall planer. Dermed er det vanskelig å finne fram til og følge retningslinjene. Ansatte i Oslo kommune ser selv behov for både kompetanseheving og bedre samarbeid mellom de ulike etatene. I Trondheim har et tverrsektorielt samarbeid for å integrere klimahensyn i planleggingen gitt gode resultater. Blant annet er nye prinsipper for overvannshåndtering nedfelt i kommunens areal- og sektorplaner. Tiltak som også er økonomisk lønnsomme har lettest for å vinne gehør. Etterisolering og nybyggisolering ved innblåsing i gulv, vegger og tak Kontakt oss på tlf.: 906 01 189 eller gå inn på www.isofiber.no Ubrukt kompetanse En analyse av fem boligbygninger i Oslo, Fredrikstad og Trondheim synliggjør gapet mellom bygningenes www.isofiber.no www.byggfakta.no 35 Tema Fra samfunnsfiende til BREEAM-konge Skanska brukte 20 år på å bygge opp et nytt, miljøriktig image. Engasjementet gjennom BREEAM-NORs hele levetid tyder på at selskapet mener alvor. Tekst: Geir Hasle “Etter hvert har inhousekompetansen faktisk rigget oss til å drive vår egen forskning“ 36 www.byggfakta.no D et krevde en miljøskandale for at miljø og bærekraft for alvor kom på dagsordenen i Skanska. Mange vil huske tunnelarbeidet i Hallandsåsen i Sverige for 20 år siden. Da Skanska overtok prosjektet i 1996, hadde tunnelløpet store lekkasjer, og i samråd med kunden ble de tettet med Rhoca-Gil. Stoffet viste seg å være giftig, og lekket ut i grunnvannet og forgiftet både kyr og fisk. Hendelsen fikk også helt andre og drøye følger. Barn til Skanska-ansatte ble mobbet på skolen og foreldre nektet å bruke arbeidsklær med firmalogo av frykt for reaksjoner. I dag snakkes det fremdeles høyt om Hallandsåsen i Skanska. Hvorfor? Fordi saken ble et vendepunkt. Konsernet erkjenner at få ting er verre enn å bli forbundet med miljøkriminalitet og korrupsjon. Rigget til egen forskning Tiden etter Hallandsåsen og Rhoca-Gil gjorde avgjort noe med Skanska. I dag blir de sterke miljøleveransene lagt merke til, også internasjonalt. Selskapet ligger i tet innen miljøriktig bygging, og i den norske porteføljen finnes verdens mest miljøvennlige kjøpesenter og ditto bærekraftige rehabiliterte kontorbygg. I Norge har kun to bygg oppnådd BREEAM-NOR Outstanding for designfasen: Powerhouse Kjørbo og kjøpesenteret Fornebu S. Skanska bygde begge. Rune Stene er direktør for Skanska Teknikk og i tillegg såkalt Green Business Officer i Skanska Norge. Han Fornebu S kjøpesenter, oppnådde BREEAM-NOR Outstanding for designfasen. (Foto: KLP Eiendom) “Det er de private aktørene som driver BREEAM fram, og det er markedet som kommer til å redde jorda. Da er det ikke bare tillatt å tenke kommersielt, men tvingende nødvendig“ tvingende nødvendig, sier Rune Stene. Med en ubeskjeden andel miljøsertifiserte bygg og to «Outstanding»-bygg på merittlisten, har dermed Skanska planer om å bli enda grønnere. På byggsiden er neste steg å utnytte mulighetene som ligger i å se bygg i en helhet. Innsatsen skal styrkes slik at hele områder kan bygges i grønnere retning. Uslepen diamant – Det er de private Dessuten betrakter Stene og Skanska anleggs- og aktørene som driver BREEAM fram, og samferdselsnæringen som en uslepen diamant. Her er det er markedet som utslippene store, og forbruket er i stor grad knyttet til kommer til å redde hvordan jobben løses. jorda, sier Skanskas Rune Stene. Et eksempel er ombruk og gjenbruk av masser, framfor å frakte dem til deponier langt unna. Potensialet ved å tenke bærekraft også i denne sektoren er enormt, og allerede er det bevegelse. – Vi ser at offentlige aktører i enkeltprosjekter søker mer miljøbevisste valg i prosjektene og planleggingen, forteller Stene, og sikter for eksempel til E18-parsellen på Bommestad-Sky. Der foregår det nå et pilotprosjekt med miljøregnskap. – Statens vegvesen ønsker å forstå milEdeltrefinérte plater jøpåvirkningen i sine prosjekter bedre, Stort utvalg i tresorter og har bedt Skanska om å gjøre et klimagassregnskap med fokus på materialer og Flere kantløsninger utslipp. Når utslippene er identifisert, vil Egne montasjesystemer det komme til nytte i senere prosjekter. Perforering og slissing – Det er utrolig spennende, mener Stene. Trysil Antibrann jobber i et selskap som har engasjert seg sterkt i BREEAM-NOR siden starten for fem år siden, og mener bestemt at Skanska har skaffet seg bransjens skarpeste hoder innen miljø og energi. – Etter hvert har inhouse-kompetansen faktisk rigget oss til å drive vår egen forskning, sier Stene. – Dersom vi skulle belage oss på å kjøpe tjenester fra rådgivningsfirmaer ville vi sikkert bli gode, men aldri best, legger han til. Markedstenkning redder jorda På spørsmål om hvordan idealisme vektes mot det kommersielle, PR-betingete, er svaret klart. – Det kommersielle veier desidert tyngst. Jeg vet ikke om jeg ville turt å si det for bare få år siden, men i dag er det helt ok å snakke om marked og miljø. – Det er de private aktørene som driver BREEAM fram, og det er markedet som kommer til å redde jorda. Da er det ikke bare tillatt å tenke kommersielt, men Overflatebehandling Virkelig grønt skifte Det grønne skiftet i norsk byggenæring går fort. Fra å være en ikke-eksisterende parameter for bare få tiår siden, har miljø og bærekraft skutt fart og blitt et kommersielt fortrinn for både byggherrer, entreprenører og leietakere. – Det skal lønne seg å bygge grønt, både miljømessig og økonomisk, og vi gleder oss til å se den samme utviklingen også innen anlegg og samferdsel. Først da kan vi snakke om et virkelig grønt skifte i bygg- og anleggsnæringen. – Skanska har allerede brettet opp ermene, forsikrer Stene. Prosjektering–tegning Skreddersydde løsninger Testet og godkjent i brannteknisk klasse K210/B-s1,d0 ihht. NS-EN 13501-1 Tilfredsstiller emisjonsklasse M1 2422 Nybergsund Tlf 62 44 97 00 • Fax 62 44 97 00 E-post: post@trysil-interiortre.no www.trysil-interiortre.no www.byggfakta.no 37 Tema Bård Venås og Norconsult ønsker å endre regelverket for å hindre at ventilasjonen ikke blir dårligere for folk som prioriterer miljøsertifisering. Hevder BREEAM gir dårligere inneluft Norconsult mener at en høy BREEAM-karakter kan gi dårligere inneklima enn tradisjonell ventilasjon. Årsaken skal være kravet om at avstanden mellom luftinntak og avkast må være minst ti meter. Tekst: Geir Hasle B ård Venås i Norconsult har tidligere fortalt om overraskende testresultater til Teknisk Ukeblad. Han mener dokumentasjonen som nå ligger på bordet må få konsekvenser for BREEAM-standarden. – I TEK’en står det at luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at luft fra avkast ikke tilbakeføres 38 www.byggfakta.no til inntaket. På den måten oppfyller jetavkast regelverket langt bedre enn timetersregelen, har Venås uttalt til TU. Og med timetersregelen sikter han til kravet for å oppnå BREEAM-karakter. Regelverket må endres Venås har også uttrykt undring over at reglene i TEK er strengere enn BREEAM på akkurat dette punktet, siden TEK-krav er pålagt, mens BREEAM er frivillig. Med andre ord ønsker han at regelverket endres for å hindre at ventilasjonen ikke blir dårligere for folk som prioriterer miljøsertifisering. Venås opplyser til TU at Norconsult jobber med en søknad for å få gjort noe med de norske BREEAM-kriteriene på området. – Slik det er nå straffes man for å velge en bedre løsning enn minstekravet. BREEAM-kravet er etter Venås’ oppfatning svært forenklet, og tar ikke hensyn til vindforhold og geometri på bygget. – Jetavkast er en langt bedre løsning. Pussig utspill Kjersti Folvik, som er daglig leder i BREEAM Norge, sier til Byggfakta at hun synes utspillet fra Norconsult er noe pussig, av flere grunner. – Ja, det er et avstandskrav i BREEAM-standarden, men det er bare ett av flere krav. Utbyggere må også forholde seg til anbefalingene i Byggforskserien og ta hensyn til lokalt klima, presiserer Folvik. – Et dårlig inneklima tyder på at noe er feil planlagt og utført, tilføyer hun. Folvik opplyser at bransjen er utfordret til å gi innspill på hvordan kravene bør utformes. Men så langt har det vært svært stille. – Kom med noe som er bedre, og jeg lover at vi skal vurdere det seriøst. Ingen ønsker mer enn oss at kriteriene er de beste, forsikrer Folvik. Dumt å løsrive krav Folvik stiller enkle krav til BREEAM-standarden: Den må fungere i praksis og være fakta- og forskningsbasert. Målbare kvaliteter og funksjoner ønskes velkommen, forstår vi. – Men det er mindre fruktbart å løsrive ett BREEAM-krav fra resten, slik jeg mener Norconsult gjør. – Og jetavkast er sikkert vel og bra, men når vi ber bransjen dokumentere dette, får vi ingen håndfaste tilbakemeldinger. Dét er problemet sett fra vår side. Behagelig med varmekabler Lavtbyggende løsning Nexans kan tilby lavtbyggende løsninger som egner seg meget godt for både nybygg og rehabilitering. Lavtbyggende gulvvarmesystemer blir raskt varme, og tilsvarende raskt nedkjølt når anlegget skrus av. Slike systemer er lette å regulere, og dermed godt egnet for energisparing og -effektivisering. Varmekabler har mange fordeler som varmekilde: • Gir optimal varmefordeling i rommet • Vedlikeholdsfritt • Minimerer energiforbruket • Gir deg varme der du ønsker det • Lang levetid • Lav installasjonskostnad • Er usynlig og lager ikke MILLIMAT® - varmekabelmatte bygger kun 4,5 mm. Kan legges i alle typer gulv, enten dekket med avrettingsmasse eller rett i fliselim. Matten kan legges både på brennbart og på støpt gulv. lukt eller lyder Ny brosjyre på våre nettsider! www.nexans.no/varme www.byggfakta.no 39 Tema Kremmertorget er tidligere sertifisert etter BREEAM International (nybygg), og nå et av de fem første prosjektene til å m otta BREEAM-NOR In-Use pilotsertifikat. (Foto: Sektor Gruppen) BREEAM-pilot på plass De fem pilotene DNB Næringseiendom, Entra Eiendom, Sektor Gruppen, Multiconsult og Avantor har startet det nye året i med hvert sitt BREEAM-NOR In-Use pilotsertifikat i hende. “Vi ønsker at våre sentre både skal bygges og driftes på en bærekraftig måte som skåner miljøet“ B REEAM-NOR In-Use er et lavterskel forvaltningsverktøy til bruk for eiere, forvaltere og leietakere med ambisjoner om å redusere driftskostnader, energiforbruk og miljøbelastninger i eksisterende yrkesbygg. Sertifikat for oppnådd klassifiseringen utstedes av Norwegian Green Building Council (NGBC) på bakgrunn av en tredjeparts kontroll gjennomført av BREEAM In-Use revisor. Pilotprosjektene Bak de fem bedriftene som nå har tatt ut de første BREEAM-NOR In-Use pilotsertifikatene venter flere andre piloter, i følge pressemelding. Til sammen kan NGBC telle 45 registrerte pilotprosjekter fordelt på totalt ti aktører. DNB Næringseiendom kan skilte med seks registreringer, og peker blant annet på at fremtidige investorers krav om miljøsertifiserte bygg som en av årsakene til hvorfor de har valgt å ta i bruk verktøyet. – Vi erfarer at internasjonale investorer i DNB Scandinavian Property Fund er opptatt av at byggene skal være miljøsertifiserte. Vi har derfor valgt å sertifisere etter BREEAM-NOR In-Use både på grunn av stor etterspørsel fra fondsinvestorer og fordi det er et nyttig 40 www.byggfakta.no verktøy i forbindelse med vårt miljøarbeid, sier Erlend Simonsen, teknisk direktør i DNB Næringseiendom. Sektor Gruppen har valgt å registrere hele 30 av kjøpesentrene i sin portefølje som BREEAM-NOR In-Use piloter. Dette er et ledd av en omfattende miljøstrategi. – Vi ønsker at våre sentre både skal bygges og driftes på en bærekraftig måte som skåner miljøet. Dette miljøfokuset går som en grønn tråd i alt vi foretar oss, enten det er et utviklingsprosjekt eller den daglige driften, sier teknisk sjef Calle Evenrud. – BREEAM-NOR for nye bygg har allerede bidratt til at flere byggeiere setter seg høyere energi- og miljøambisjoner. Ved å ta i bruk BREEAM-NOR In-Use vil også byggeierne oppdage behovet for å gjøre tiltak. Sektor Gruppen er et eksempel på en aktør som nå investerer 55 millioner i egen bygningsmasse for å løfte energistandarden, og de jobber etter systemet i BREEAM-NOR In-Use, sier Ole Aksel Sivertsen, fungerende markedssjef, yrkesbygg i Enova. Veien videre Utviklingen av en norsk versjon av BREEAM-NOR In-Use har kommet langt siden lanseringen for litt over et år siden, og i 2015 er målet å ta miljøklassifiseringsverktøyet enda et steg videre. NGBC vil si samarbeid med Enova jobbe for å utarbeide statistikk og kunnskap om effektene av arbeidet som blir gjort, og sammen med Grønn Byggallianse vil det etableres et brukerforum for erfarings-og kunnskapsdeling. – NGBC vil også tilby flere BREEAM-NOR In-Use brukerkurs gjennom året tilpasset fremtidige brukere av systemet. (Foto: Shutterstock) Hva er BREEAM? B REEAM (BRE Environmental Assessment Method) ble utviklet i Storbritannia av BRE (Building Research Establishment) i 1988 og lansert første gang i 1990. Det er verdens eldste og Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy. I 2008 ble BREEAM International lansert, og i dag står en hel bransje bak miljøsertifiseringen. En rekke land, deriblant Norge, har tilpasset BREEAM til nasjonale forhold. BREEAM-NOR ble lansert i 2011. Mer enn 425.000 prosjekter og eiendommer er registrerte brukere og mer enn 24.000 bygninger har mottatt sertifikat på verdensbasis. Miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM kjennetegnes av flere forhold: • En kvalitetsreferanse egnet for utvikling, klassifisering og sertifisering av oppnådd kvalitet. • Troverdig dokumentasjon gjennom tredjeparts sertifisering. • Frivillig og markedsdrevet. • Uavhengig og faglig troverdig. • Helhet. • Bruker og byggeier i fokus. • Emnebasert. Gevinster ved å «BREEAME» n 8–9 % reduserte driftskostnader. n 7,5 % økt eiendomsverdi. n 3,5 % økning i antall leietakere. I tillegg kommer økt transaksjonspris, en forventning til økt betalingsvilje i markedet og økt leietakerlojalitet. (Kilde: Norwegian Green Building Council) BREEAM har utviklet ulike evalueringsverktøy og manualer for ulike typer bygg. Disse kan brukes både i eksisterende bygg som nybygg. Bygningens miljøprestasjon bedømmes ut i fra et antall ulike miljøområder. Det finnes minimumskrav for å oppnå poeng innenfor blant annet prosjektledelse, bygningens energibruk, inneklima, beliggenhet i forhold til offentlig kommunikasjon, valg av materialer og avfallshåndtering. For hvert område regnes det ut hvor stor del av de totale poengene prosjektet har oppnådd. Dette settes sammen til en totalsum, som danner grunnlag for oppnådd klassifiseringsnivå. De ulike klassifiseringsnivåene er: PASS, GOOD, VERY GOOD, EXCELLENT og OUTSTANDING. BREEAM-NOR i tall I verden: n Mer enn 200.000 bygninger rundt om i verden er sertifisert, mens mer enn 850.000 bygninger er registrert. n Et nettverk av mer enn 5000 revisorer sertifiserer etter BREEAM-standarden verden rundt. I Norge: n BREEAM-NOR brukes i mer enn 300 bygg. n Mer enn 100 av disse er registrert siden etableringen høsten 2010. n Mer enn 1300 personer fra hele verdikjeden har skolert seg innen BREEAMNOR. n Rundt 30 personer arbeider som BREEAM-NOR-revisorer. n Over 200 eksperter er utdannet AP (Akkreditert Profesjonell). Norwegian Green Building Council, som tilbyr BREEAM-NOR, har mer enn 220 medlemmer fra hele landet. Medlemmene er alt fra bykommuner (Oslo, Bergen, Trondheim) til arkitektbyråer, entreprenørfirmaer og leietakere. www.byggfakta.no 41 Tema Hvorfor ikke gjøre det riktig med en gang? Feil ved heis, inneklima og brannvarsling er stadig tilbakevendende på nybygg. Mye av løsningen finnes i BREEAM-NOR og bedre samhandling mellom fagene. Tekst: Geir Hasle B ygg som fungerer etter planen fra start høres ut som en selvfølge, men mange tiltakshavere opplever at dette slett ikke er en selvfølge, i følge rådgiver Erik Hammer i Grønn Byggallianse. I samarbeid med bransjeforeningen Integra (NHO) henvender Grønn Byggallianse til entreprenø- 42 www.byggfakta.no rer, leverandører, rådgivere og ikke minst utbyggere for å utveksle erfaringer som kan gi velfungerende bygg fra dag én. Stort behov – Bransjen trenger en møteplass hvor folk kan dele kompetanse gjennom konstruktivt samarbeid om riktig energibruk og miljøavtrykk, prosjekt versus drift, riktig drift og inneklima, sier Hammer. – Behovet er stort, både blant private og offentlige aktører. Dessuten peker Hammer på kommunikasjon som svært viktig for å få til riktig bygg med en gang. – ITB-standarden vil være til hjelp for å kommunisere bedre, slik at byggherren får det forventede resultat. Egmont-bygningen i Nydalen, et eksempel fra Avantors portefølje. (Foto: Erik Burås) Grønt på alle tak Avantor skal ha grønt tak på rubbel og bit av sine bygg. Det gjelder både nye og eksisterende, næringsbygg og boliger. Tekst: Geir Hasle Entreprenører, leverandører, rådgivere og utbyggere besitter mye kompetanse, likevel framstår ikke på langt nær alle nybygg som velfungerende fra dag én. (Foto: Shutterstock) – I tillegg er BREEAM-NOR et system som ikke bare bidrar til å oppnå et miljømerket bygg, men også er en trygghet for at byggets tekniske installasjoner er utført korrekt. Særlig kravet til kommunikasjonen under prosessen gir trygghet for mer gjennomtenkte valg og utførelse. For komplekst Erik Hammer tror det er risiko for at vi lager våre bygg for kompliserte. Grønn Byggallianse er opptatt av at det tenkes forenkling av byggene, og vil i løpet av året utgi en veileder spesielt myntet forenkling av installasjoner, både på bygg- og driftssiden. – Her vil vi selvfølgelig ha fokus på bedre energibruk, komfort, godt inneklima og muligheter for enklere drift. E iendomsselskapet Avantor var med på å stifte Grønn Byggallianse og Norwegian Green Building Council. Forvaltningsdirektør Roy Frivoll sier at samfunnsansvaret tas på alvor. – Vi ser at hver gang det styrtregner i Oslo blir det flom i sentrum. Dette er en situasjon kommunens vann- og avløpsetat ikke klarer å bygge seg ut av. Konverterer til grønt – Det viktigste er fordrøyningseffekten, men vi tar med bedre takarkitektur som en bonus, sier Roy Frivoll. Frivoll tror bedre vannfordrøyning er en god hjelp, og at Avantor tar grep for å øke denne effekten. Og selskapet nøyer seg ikke med å etablere grønne tak bare på nybygg, men også i rehabiliteringer. – I for eksempel Nydalen forsyner vi eiendommene med fjernvarme og -kjøling fra egen produksjon. Det gjør at vi kan fjerne de tekniske installasjonene på takene for å konvertere til grønne tak. – Det viktigste er fordrøyningseffekten, men at det også blir bedre takarkitektur tar vi som en bonus, særlig etter hvert som byen blir stadig mer fortettet og forhøyet. Det er ingen fest å se ned på bygårdstak som er fulle av tørrkjølere, sier Frivoll. Fra sedum til variasjon Erik Hammer: – BREEAM-NOR bidrar ikke bare til miljømerkede bygg, men gir også trygghet for at tekniske installasjoner er utført korrekt. (Foto: Inge Trondsen) – Vi har foreløpig god erfaring med sedumtakene våre, både på bolig- og næringsbygg. Men i det videre ser vi for oss mer variasjon, bredde og mer nytenkning. Et tak kan brukes til mye. Det vil bli mer av både trivelige oppholdssteder, grønnsakshager og bikuber i høyden, tror Frivoll. www.byggfakta.no 43 eple-p.no • 042015 -et sikkert valg LOBAS® Garasjeporter er en komplett portløsning bestående av isolerte stålporter og portåpnere av ypperste kvalitet. Sammen med våre norskproduserte beslag utgjør dette en sterk, sikker, stillegående og energiøkonomisk portløsning. Bedre oversikt, mindre papirarbeid TIMER Komplette portløsninger SKJEMA VARER SPRENGSTOFF VERKTØY +47 904 03 333 www.lobas.no 44 www.byggfakta.no Garasjeporter KJØRETØY ORDRE RODELISTE salg@smartdok.no www.smartdok.no Lavkarbonbetong blir brukt i både bygg- og anleggskonstruksjoner. Her fra Bjørvikatunnelen. (Foto: Byggutengrenser/Ole Krokstrand) BREEAM-NOR rett i betongen Betongbransjen vil forbedre sitt arbeid med miljødata, og påvirke BREEAM-NOR. Resultatene fra en spørreundersøkelse legges fram i løpet av september. Tekst: Geir Hasle M iljøhandlingsplanen for betong (www. miplan.no) gjennomfører en spørreundersøkelse i fagmiljøer som bruker BREEAM-NOR for å få erfaring med bruk av verktøy, datakvalitet og metode for klimagassregnskap og LCA, i tilknytning til eksisterende versjon av BREEAM-NOR. Byggutengrenser, som representerer mur og betongbransjen i Norge, gjennomfører undersøkelsen på vegne av Miljøhandlingsplanen for betong. Daglig leder Jan Eldegard sier at betongbransjen jobber med tre parallelle oppgaver i dette prosjektet. Bedre miljødokumentasjon er den ene. Reduksjon av energiforbruk i bygg med utnyttelse av termisk masse og riktig utnyttelse av gjenbruksmasser er de andre. Enkelthus og byutvikling Det er stort fokus på bærekraftig byutvikling om dagen, både som en naturlig forlengelse av fokuset som en stund har vært på enkeltstående bygg og plusshusene. Forholdet mellom enkeltstående bygg og området rundt blir konkretisert gjennom el-overskudd som potensielt kan leveres på nettet. Derfor øker fokuset på helhetlige områder med forbindelser og systemer (energi, vann, veier osv.). Bærekraftig byutvikling er også løftet fram som viktig målsetning både fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og i styrende dokumenter for de fleste byer i Norge. Jan Eldegard i Bygg utengrenser er dypt involvert. De beste løsningene BREEAM Communities er et prosessverktøy, som ivaretar bærekraftmål i planprosessen. En implementeringsplan for BREEAM Communities i Norge forventes å være klar i 2015. Arbeidet ledes av Eili Vigestad Berge fra Plan- og bygningsetaten i Oslo. I tillegg har 70 personer til nå deltatt i workshoper, arbeidsgrupper og pilotprosjekter knyttet til BREEAM Communities. Byggutengrenser er en av deltakerne i Strategisk RådgivningsGruppe (SRG) for BREEAM Communities. – Vi arbeider for de beste løsningene for bærekraftig områdeutvikling. Eksempler på slike egenskaper er å utnytte termisk kapasitet for lokal energilagring, fordrøyningsanlegg og permeabel belegning for håndtering av overvann, bruk- og gjenbruk av materialer samt planer for bærekraftig infrastruktur, sier Jan Eldegard. www.byggfakta.no 45 Tema BIM+BREEAM=sant På Fagskolen på Økern i Oslo knaker det litt ekstra i kloke hoder. Studentene ved BIMteknikerutdanningen undersøker hvordan en BIM-modell kan brukes for å oppnå BREEAMpoeng. Tekst: Mari-Anne Mørk/NGBC “Om vi kunne få RegBIM til Norge, vil dette være nok et insentiv for å få flere til å modellere“ P rosjektet er et samarbeid mellom Fagskolen i Oslo og Akershus, Norwegian Green Building Council (NGBC) og Omsorgsbygg. Sistnevnte er i ferd med å rehabilitere to barnehager, Mellombølgen barnehage på Lambertseter og Storgården barnehage på Manglerud. Begge barnehagene har ambisjoner om å klassifiseres til BREEAM-NOR Very Good, og Mellombølgen mottok nylig sertifikat for design- og prosjekteringsfasen. Bygger smart Mens byggeprosessen på Lambertseter og Manglerud går sin gang, har studentene ved BIM-teknikerutdanningen jobbet parallelt med hvert sitt prosjekt. De prøver å finne ut hvordan de to rehabiliteringsprosjektene kan oppnå poeng i BREEAM-NOR ved å lese resultater ut av en BIM-modell (Bygningsinformasjonsmodell). 46 www.byggfakta.no I et byggeprosjekt legges i dag samme informasjon i gjennomsnitt inn syv ganger av syv forskjellige personer. Dette er en kilde til stor feilmargin. BIM som er digital 3D-modellering bygget på en åpen standard støttet av BuildingSMART, bøter på dette problemet ved å ta all informasjonen inn i en modell med mulighet til å ferdigstille bygget digitalt før den fysiske byggeprosessen i det hele tatt begynner. – Mens boreplattformer, fly og biler har blitt digitalt modellert i årevis, kommer byggebransjen nå sigende etter. BIM er en utvidelse av 3D-konseptet, der det også legges informasjon inn i de ulike elementene i det digitale bygget. BREEAM og BIM sammen kan ha potensiale til å bygge både mer effektivt og mer miljøvennlig, noe hele samfunnet ønsker, sier Ingolf Sundfør, teamleder for BIM-teknikerutdanningen ved Fagskolen i Oslo og Akershus. Utvikler BREEAM-verktøy I forkant av prosjektet har alle studentene ved BIM-teknikerutdanningen fått et innføringskurs i BREEAM-NOR, og de har videre tatt utgangspunkt i ulike BREEAM-emner og kriterier når de har laget sine problemstillinger. Blant studentene er både tømrere, elektrikere, ventilasjonsinstallatører og rørleggere representert. Fellesnevneren er at de alle har praktisk erfaring fra byggeplasser. Når studentene har valgt problemstillingen er det med både fagbakgrunnen og tidligere arbeidserfaring som utgangspunkt. Resultatet er derfor prosjekter som tar for seg helt ulike deler av BREEAM-klassifiseringen, poeng for poeng. Denne våren var andre gang samarbeidsprosjektet gikk av stabelen og årets prosjekter har resultert i utviklingen av et knippe verktøy som kan brukes for forskjellige BREEAM-indikatorer. – Blant årets beste var et prosjekt som gjennom å ta i bruk programmer som BIMSync, SimpleBIM, Solibri og CoBuilder viste hvilke BREEAM-poeng som kan hentes ut fra en BIM-modell og hvilke som må legges inn manuelt, forteller Sundfør. – I et annet av prosjektene samarbeidet studenten med Veidekke om å lage et verktøy som kan benyttes til å dokumentere samsvar i henhold til materialkravene i BREEAM-NOR, fortsetter Sundfør. Effektiv byggeprosess Fagskolen i Oslo og Akershus og BIM-teknikerstudentene er med dette samarbeidsprosjektet pionerer i arbeidet med å sammenstille BIM og BREEAM i en modell i Norge. Initiativet har imidlertid en storebror i England hvor prototypen RegBIM tar dette et skritt lenger. Programvaren som er utarbeidet av BRE i samarbeid med Universitetet i Cardiff, Skanska, Bentley Systems, AEC3, RIBA og LABC, er koblet opp både mot engelske byggeforskrifter og BREEAM. Med en ikke-proprietær BIM-teknologi åpner det seg uante muligheter for effektivisering av hele byg- geprosessen, sier Anders Bredesen. Han er til daglig markeds- og utviklingsdirektør i ORAS AS og følger utviklingen av REgBIM på vegne av NGBC. Bredesen har sammen med Fagskolen i Oslo Akershus som første norske aktører, vært og sett på prototypen av RegBIM. Alt i én RegBim gir ikke bare mulighet til å bygge en én til én modell av et byggeprosjekt på pc, programvaren sjekker også automatisk om bygget oppfyller kravene i engelske byggeforskrifter. Samtidig finner den ut hvor mange poeng som er oppnåelige i BREEAM for den angitte bygningstypen, og hvor mange poeng modellen hittil har avdekket. På den måten kan et prosjekt digitalt styre seg inn på ønsket poengsum ut fra alternative løsninger. Altså har RegBim potensiale til å bli den ultimate forhåndsprogrammerte bygningskonsulenten. – Om vi kunne få RegBIM til Norge, vil dette være nok et insentiv for å få flere til å modellere. Kombinasjonen av BREEAM og RegBIM vil få virkninger langs hele prosjektkjeden. Når IFD (International Framework for Dictionaries) kommer ordentlig på plass, vil dette også påvirke innkjøps- og logistikkprosessen som sådan, sier Bredesen. Han tror det i nær framtid vil være mulig å sitte i en åpen BIM-modell og søke etter produkter og løsninger online som kan tilføre bygget de BREEAM-poengene man ønsker og samtidig ivareta aktuelle krav i byggeforskriftene. Og alt dette kan gjøres nærmest før spaden er satt i jorda. Da snakker vi om en bærekraftig utvikling, avslutter han. Anders Bredesen (t.v.), markeds- og utviklingsdirektør i Oras, delte ut diplomer til årets beste BREEAM- prosjekter til studente ne Thomas Olsen, Marius Haave, Karl Emil Nymann og Stian Scheflo. Ingeborg Nordang (t.h.) er rektor ved skolen. (Foto: Fagskolen i Oslo og Akershus) www.byggfakta.no 47 Tallknuseriet Byggeaktiviteten holder stand Til tross for lavkonjunktur i den europeiske økonomien holder byggeaktiviteten i Norge et godt aktivitetsnivå. Ifølge Byggfakta Live-databasen ligger det over 5400 planlagte prosjekter med en total verdi på kr 336.276 millioner klare for oppstart i resten av 2015. Tekst: Pål Engeseth A ntallet prosjekter som er planlagt i resten av 2015 fordelt på verdien betyr et gjennomsnitt pr prosjekt på over 60 millioner kroner. For 2016 er det nå registrert 7267 prosjekter med planlagt oppstart, med en samlet verdi på kr 867.811 millioner, som gir et snitt pr prosjekt på 159 millioner kroner. Totalt har Byggfakta live-databasen nær 20.000 prosjekter med planlagt byggestart de neste årene med en totalverdi på 2.913.231 kroner, som i snitt betyr ca 146 millioner pr prosjekt. I tallene ligger det blant annet over 400 prosjekter som hver for seg har en verdi på over 1 milliard. Kartet totalverdi pr fylke. Stablenes farge fordeler forholdet mellom anlegg, offentlige bygg, næringsbygg og boliger. Som stablene viser, er det størst planlagt boligreserve i Oslo og Akershus. For næringsbygg er det tilsvarende, men også en del i Rogaland og Hordaland. Offentlige bygg har størst reserver i Oslo. Når det gjelder anlegg er også Oslo størst, men her ligger det også inne anlegg som jernbane, som strekker seg geografisk over en langt større geografi. På stablene ser vi imidlertid at det også er større planer for anleggsprosjekter i Vest-Agder, Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Østfold og Akershus. Kartet viser aktivitetsnivået for planlagte prosjekter i hele perioden fordelt på antall innbyggere pr fylke. Fylker merket lilla har alle planlagt aktivitet som er 20 prosent eller mer over landsgjennomsnittet. Fylker farget grønt har mellom 80 og 120 prosent av landsgjennomsnittet. Fylker med rødt ligger alle mer enn 20 prosent under landsgjennomsnittet pr innbygger i investeringer. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 2016 I forhold til det totale snittet har vi sett isolert på neste år og sammenlignet dette med hele perioden. En oppstilling av Sogn og Fjordane dette viser at de fleste fylkene har samme planlagte aktivitetsnivå som for hele perioden. Oppland Unntakene er Hedmark, som vil ha en lavere aktivitet i 2016 og dermed komme 20 prosent Hedmark under landsgjennomsnittet. Vest-Agder vil ha en gjennomsnittlig aktivitet neste år til Buskerud tross for at det er planlagt høy aktivitet i Hele Hordaland perioden. For Telemark vil aktiviteten være på gjennomsnittet neste år til tross for at det er Oslo lav aktivitet planlagt i heleperioden. Fylkene Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag Akershus Telemark har planlagt høy aktivitet i 2016, men har for hele perioden et gjennomsnittlig aktivitetsnivå. Rogaland Østfold Grafen Aust-Agder Grafen viser planlagte investeringer i Vest-Agder 48 www.byggfakta.no Nordlan Vestfold Finnmark Troms nd www.byggfakta.no 49 Bergenserne kan glede seg 50 www.byggfakta.no Bybanen fra Lagunen til Flesland skal være ferdig sensommeren 2016. Total lengde er 7,8 kilometer. Det bygges syv holdeplasser. Byggetrinn 3 er kostnadsberegnet til 3,7 milliarder kroner, og det skal bygges: n 6 tuneller med en samlet lengde på 2850 meter. n 3 banebruer med lengde opp mot 110 meter, samlet lengde 260 meter. n 3 gangbruer over bane og veg. n 6 kulverter for banetrasé med en samlet lengde på 680 meter. n 8 portaler tilknyttet tunnel. n Grunnforsterkning 150 meter. n 7 holdeplasser. n Kollektivterminal. n Depot og verkstedsområde ca. 80 mål inkl. verkstedbygg. n Vann- og avløpsarbeider. Illustrasjonen viser den fantastiske buen som er ferdig i løpet av høsten. Buen ser ut som en gigantisk harpe, hvor strengene av stål holder By banebroen oppe. (Ill.: Fabian Schnuer Gohde) www.byggfakta.no 51 Bybanen, byggetrinn 3 fra Lagunen kjøpesenter til flyplassen skal være ferdig i andre del av 2016. Arbeidet er blitt forsinket, derfor kjører man på for fullt for å ta igjen tapt tid. På bildet ser vi svenske fagarbeidere innen bearbeiding av bybanespor. «Halve Europa» bygger prestisjebane i Bergen Folk fra 20 land sørger for at byggetrinn 3 på Bybanen i Bergen nærmer seg med raske steg Bergen Lufthavn, Flesland. Bybanen er et av tidenes prestisjeprosjekt på Vestlandet. En spektakulær bro kan fort bli en ny turistattraksjon. Tekst og foto: Arvid Steen U nder broen i Birkelandsskiftet, vis a vis Telenors kontor i Bergen, står prosjektleder Ståle Liland og skuer opp på den 35 meter høye buen som nærmest svever over bybanetraséen og bilveien til flyplassen. – Broen kalles «Inngangsporten til Bergen», og det 52 www.byggfakta.no skjønner jeg godt. Når broen blir ferdig opplyst, blir den et mektig syn, sier Liland. Vi kommer tilbake til ham senere. For noen meter unna står en mann og nærmest bader i gnistregnet, mens han kjører en spesialslipemaskin med stødig hånd meter for meter over skinnegangen. «Halve Europa» samles Svenske Mattias Heino fra AB har sveiset mange 100 meter med skinnegang på Bybanen. Han har et stykke igjen. Rundt ham auler det av spesialarbeidere som snakker norsk, finsk, østerriksk, tysk, fransk, polsk osv. Østerrikerne er eksperter på å legge spor, mens Mattias og hans svenske kolleger er eksperter på finsveising, for å nevne to nasjonaliteter som jobber side om side for å bli ferdige innen første bybanevogn blir satt i prøvedrift i vinter. – Akkurat nå er det over 600 personer fra over 20 Mattias Heino er en moderne raller som er med å finslipe sporene. I alt jobber arbeidsfolk fra tjue nasjoner med å ferdigstille Bybanen. nasjonaliteter som jobber med å få traseen fra Lagunen til Flesland ferdig i tide. Vi bruker nå 25 millioner kroner i uken, sier informasjonsansvarlig Rune Jenssen i Bybanen utbygging. Moderne rallere – Hadde det ikke regnet så jæ.... hele tiden hadde dette vært en herlig jobb, spøker Mattias og hans kolleger. De er moderne rallere som sveiser seg gjennom bybane- og togskinner over hele Europa. Når byggetrinn 3 av Bybanen åpnes med pomp og prakt sensommeren 2016, har sveiserne forlatt skinnegangen for lenge siden. Da har østerrikerne lagt 7,8 kilometer med spor, og svenskene har finslipt dem. – Det er hardt arbeid, og krever maks konsentrasjon. Det hadde vært for dumt om vi skulle ødelegge østerrikernes eminente arbeid med å legge skinnene på plass. Østerrikerne er rolige og dyktige fagfolk, men jeg regner med de hadde kommet etter oss om vi hadde ødelagt sporene for dem, gliser Mattias mens hans svenske kolleger humrer godt. STOLT LEVERANDØR TIL BYBANEN I BERGEN! ENKEL ANLEGGSTEKNIKK LAGET AV 100% RESIRKULERT GLASS ISOLERENDE OG DRENERENDE Imponert over Bybanen Ralleren Mattias har gjort seg opp noen tanker om bybanen etter å ha sveiset seg gjennom noen meter på meter de siste månedene. – Jeg er imponert over at Bybanen i Bergen bruker så mye tid og penger på å gjøre banen og området rundt så fint. Det er ikke ofte jeg ser en så gjennomført designmal som preger alt fra de minste detaljer i tilknytning til banen, til vognene og fargebruken som går igjen i bygg og anlegg i tilknytning til traseen. Og jeg har sett mange tog- og bybaner, sier Mattias og humrer. SVÆRT LAV VEKT www.glasopor.no www.gla www.glasopor.no www.byggfakta.no 53 De vakre gråsteinsmurene går igjen lang hele Bybanetraseen. Her svinger muren seg i en svak bue like i nærheten av Birkelandsskiftet. (Foto: Bybanen utbygging) Fra utskjelt til helt Fra å være en litt utskjelt nykommer i Bergen for noen år siden, er Bybanen nå blitt veldig populær. Ikke minst blant syklistene. Tekst og foto: Arvid Steen “Det har hele tiden hvert vårt mål at traseen skal bli finere enn den var tidligere, så langt det lar seg gjøre“ T ing tar tid i Bergen. Da Bybanen ble lansert for en god del år siden, var meningene mange og delte. Ikke alle støttet nykommeren. – Men nå føler jeg at vinden har snudd. At vi vinner designpriser i tillegg, er veldig hyggelig. Jeg tror Bybanen er uoffisiell bergensmester i antall designpriser. Moro og til inspirasjon for videre arbeid. Men ikke minst er det et enormt lagarbeid hvor utallige fagdisipliner har bidratt til at Bybanen er blitt et flott smykke i den bergenske fauna, sier informasjonsansvarlig, Rune Jenssen. Egen sykkeltunnel Og etter hvert har også syklistene fått bedre forhold i tilknytning til selve traseen. I byggetrinn 1 og 2 var det mange hissige syklister som mente at de ble glemt. 54 www.byggfakta.no I byggetrinn 3 har syklistene blitt hørt, og de har sågar fått sin egen sykkeltunnel for å spare tid på industri- og bo-området Sandsli, som blant annet huser Statoil og flere store oljeservicebedrifter. – Bybanen har gjort store inngrep i naturen over et større område over tid. Det har hele tiden hvert vårt mål at traseen skal bli finere enn den var tidligere, så langt det lar seg gjøre. Derfor har vi brukt mye tid og penger på å lage kvalitet i alle ledd, kombinert med universell utfordring og god design. Se bare på disse gråsteinsmurene. Det er vakkert og dyktig utført håndverk. En slags buffer – Vi kunne selvsagt valgt en billigere løsning med betongmurer, men det hadde ikke blitt det samme, sier Rune Jenssen, og peker på en 30 meter gråsteinsmur som fungerer som en slags buffer mellom Bybanen og veien nedenfor langsetter Flyplassvegen. I alt er det beregnet at byggetrinn 3 fra kjøpesenteret Lagunen til Bergen Lufthavn, Flesland vil koste drøyt 3,7 milliarder kroner. – Vi går litt over budsjettet, og er blitt noe forsinket. Men det er innenfor hva vi hadde forventet, sier Jenssen. Den store avlastingen B yggetrinn 3 snirkler seg gjennom Sandsli-og Kokstad-området i Bergen Sør. Området er Bergens desidert største næringsområde. Bybanen vil bidra til å redusere køkaoset som preger området daglig. Kokstad og Sandsli huser blant annet noen av Norges største oljeselskaper, teknologibedrifter og oljeservicebransje. I tillegg er området tett bebygd. Bybanen vil snirkle seg gjennom begge disse næringsområdene som har om lag 10000 arbeidsplasser. Samtidig som næringslivet vil nyte godt av bybanetraséen i byggetrinn 3, vil også Bergen Lufthavn, Flesland få en god trafikkavlastning. Avinor åpner sitt nye terminalbygg i 2017, og Bybanen vil bidra til å få unna en stadig økende mengde reisende. I 2012 passerte 5,8 millioner mennesker gjennom terminalen på flyplassen. Tallet øker årlig, og i 2014 passerte man seks millioner reisende. Kjøreplater Meget høy kvalitet Kjørematter i størrelse 244x110 cm, 12,7 mm tykk, vekt 40 kg per stk. Mattene lenkes sammen til ønsket lengde og bredde med stålklips. Bæreevne opptil 60 tonn. Typiske bruksområder: • Kirkegårdsgraving • Idrettsarenaer • Beskyttelse mot tungt utstyr • Midlertidige veier • Gangveier • Sceneområder Pris pr. km2 kr 799,- eks. mva Lagringspall i stål kr 5450,-. Beregnet til 30 plater. Lagervare. Skedsmo 64 83 55 00 Trondheim 72 59 64 00 obw@obwiik.no www.obwiik.no www.byggfakta.no 55 Depot, vognhall og administrasjonsbygg som ruver i terrenget. Vognhallen vil bli Bergens lengste bygg på 301 meter. Giganthall for vognene På Kokstad bygges et av Europas mest moderne anlegg for vedlikehold og oppstalling av trikkevogner. Anlegget består av et verksted, administrasjonsbygg, samt en vognhall som vil bli et av Bergens lengste bygg på hele 301 meter. Tekst og foto: Arvid Steen N ytt verksted og depot er snart ferdigbygget på Kokstad. Samlet areal for det som bygges er på ca. 27.000 kvadratmeter. Det er lagt stor vekt på god arkitektur og funksjonalitet av anlegget. Mest moderne Vognhallen alene er på hele 13.500 kvadratmeter og huser 40 bybanevogner. Det vil ta lang tid før det er så 56 www.byggfakta.no mange vogner her, men det er her vognene skal «overnatte». Kapasiteten til anlegget tar også høyde for veksten i antall vogner når Bybanen er ferdig utbygget. Verkstedet vil bli utrustet med det mest moderne en kan finne av utstyr for vedlikehold av bybanevogner, forteller prosjektleder Leon Fauske, og legger til: – Vi er veldig stolte av anlegget. Jeg kan strekke meg så langt å si at verkstedet blir et av de mest moderne og velutrustede i Europa, sier Fauske. På tak og under vogn For å kunne arbeide under vogner har verkstedhallen lange og dype graver på lik linje med et tradisjonelt bilverksted. Arbeider på vogntak utføres fra egne plattformer mellom spor. I tillegg har verkstedet løfteinstallasjoner fra gulv og fra tak. – Det betyr at vi samtidig kan reparere vogner på overog underside på samme linje. Hallen er bygget for de nye vognene som er ti meter lengre enn dagens vogner Når som helst Hvor som helst Visualiser Kommuniser Registrer Gemini 3D Felt - Ny mobil løsning fra Gemini Entreprenør Vognhallen blir et av Europas mest moderne verksteder. Dype graver og avanserte heisekraner gjør det mulig å arbeide oppå og under de 42 meter lange vognene. på 32 meter. Vi regner med at vi starter opp med testing av anlegget når den nye vogntypen blir levert i løpet av høsten, sier Fauske. Tomten er på ca. 80 mål, og er lagt opp slik at det er enkelt å bygge på nåværende anlegg, om det en gang i framtiden blir behov for ekstra kapasitet. Skanska AS og Bravida AS har de største kontraktene inne på anlegget. For mer informasjon: 73 80 45 00 gemini@powel.no www.powel.no/felt www.powel.no www.byggfakta.no 57 Spektakulær inngangsport Det ligger mye vakkert håndverk og planlegging langs den 7,8 kilometer traseen som utgjør byggetrinn 3. Men det mest imponerende for menigmann og fagfolk er buekonstruksjonen som løfter Bybanen-broen over veien i Birkelandsskiftet. Tekst og foto: Arvid Steen Buen er laget i betong. Den ble støpt i fem deler i Polen, og fraktet på semitrailere til Bergen. NCC fikk entreprisen med å sette opp broen som har fått navnet «Inngangsporten til Bergen». S kiftet, er et stort kryss som ligger noen minutter unna Bergen lufthavn. Både biler og bybane kjører under en 50 meter lang, og 35 meter høy bue, som med litt fantasi ser ut som en gylden harpe, men laget av 100 tonn stål som står i spenn over hovedveien, og er forankret i to massive betongblokker på hver side av veien. Nokså uvanlig Buen har fått det uoffisielle navnet «Inngangsporten til Bergen». Produsert i Polen av selskapet Vistal. Deretter ble broen fraktet med trailere til Bergen i fem deler. Vel framme ble broen satt sammen og reist av NCC på plassen hvor broen reises. Etter hvert som buen blir ferdig, kommer den garantert til å havne på mange fotominnebrikker hos turister som er på vei til og fra flyplassen. – Det er ikke ofte jeg kaller en bro vakker, men i dette tilfelle skal jeg strekke meg så langt. Den er et spektakulært syn, og har vært en veldig fin utfordring for oss i NCC å bygge. – Broens superstruktur har hovedform av en enkel stålbue som spenner diagonalt over banen. Brodekket er støttet av asymmetrisk anordnede wirere, slik at de, når broen sees fra kjørebanen, danner visuelt inntrykk av å krysse hverandre. Broens struktur er nokså uvanlig, og har blitt valgt på bakgrunn av sin visuelle lesbarhet sammen med det faktum at en enkel diagonal bue, i motsetning til en parallell dobbel bue, alltid danner en portal som både brukere av Bybanen og Flyplassvegen passerer under. Superstrukturen varierer hele tiden i utseende etter som man beveger seg rundt den, sier prosjektleder Ståle Liland. Inspirert av Storbritannia Andre broer av denne typen er: Hulme Arch (Man- Vi er Norges nye storaktør på BYGGEGJERDER Sikring av bygg- og anleggsplasser Sikring av arenaer og publikumsområder • Stort utvalg av gjerder og tilbehør • Konkurransedyktige priser • Hurtig levering Ta kontakt for priser og leveringsbetingelser. Skårersletta 45, 1473 Lørenskog | Telefon 22 91 87 00 | postmaster@burmeister.no | www.burmeister.no 58 www.byggfakta.no chester), Newport Street Bridge (Bolton), Clyde Arch (Glasgow) og Gogarburn Bridge (Skottland). Selve buen er i stål, stigende til 35 meter over bakkenivå. Konstruksjonen smalner fra bakkenivå og oppover. Den har en parabel som profil og et rektangulært tverrsnitt, som pågrunn av sin diagonale orientering, definerer buen sterkt mellom de vinklede flatene. Dette har den optiske fordelen av å visuelt redusere strukturens masse og gjør buen mer elegant. Om natten vil denne effekten reverseres når buen er opplyst nedenfra med ledlys. – Jeg gleder meg til broen blir helt ferdig. Det blir litt av et syn å kjøre under broen i mørke. Det blir en verdig, opplyst inngangsport til Bergen når man kommer fra flyplassen, sier Liland. NCC er på mange måter det selskapet som har vært mest engasjert i bybane-utbyggingen. Selskapet har hatt syv entrepriser på de tre byggetrinnene, og har laget flere av broene som krysser Bybanesporet i Bergen. NCC bygger også et stort parkeringsanlegg i tilknytning til Bybanestoppet i Birkelandsskiftet med plass til 280 biler. Prisrush i flere år Bybanen har vunnet Innovasjons prisen, blitt kåret til årets anlegg, fått Bymiljøprisen og fått Veg direktørens pris for vakre veger, samt mange flere små designpriser. Tekst og foto: Arvid Steen B ybanen har utviklet et helhetlig designprogram som omfatter prinsipper for landskapsarkitektur, utforming av holdeplasser, vogner, uniformer og grafisk profil. – Designprogrammet skal understreke Bybanens viktigste egenskaper, som effektivitet, punktlighet, enkelhet og tilgjengelighet, sier informasjonsansvarlig i Bybanen utbygging, Rune Jenssen. Hver gang man gjør endringer i det visuelle programmet, tar man dette med i betraktningen. Den grafiske profilen har siden dannet grunnlag for profilen til Skyss, som brukes av all kollektivtrafikk i Hordaland i dag. Bybanen bygges i tråd med prinsipper og krav til universell utforming, og skal derfor være tilgjengelig for alle passasjergrupper. Bybanen for alle Brukeren er i søkelyset, og man streber etter å lage løsningene så intuitive og brukervennlige som mulig. Eksempelvis sørger trinnfri adkomst mellom plattform og gulv i vognene for lett tilgjengelighet for barnevogner, rullestoler og alle med bevegelseshemninger. – Holdeplassene er universelt utformet med ramper og tydelige ledelinjer. Grunntanken her er at hvis man tilrettelegger for dem med spesielle behov, så vil det føre til bedre løsninger for alle. Universell utforming er et krav, men vi har tatt steget litt lenger og laget utformingen vakker og effektiv for alle våre brukere, sier Jenssen. Ikke bare vogner og stasjoner har fått priser, men Bybanen har også fått skryt for sin beplanting langs banetraseen. Mange steder har man revet opp naturen, for så å sette den varsomt sammen igjen. En av prisene som henger høyt er nettopp Innovasjonsprisen for universell utforming. – Universell utforming har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av Bybanen. Den er det første baneanlegget i Norge som er universelt utformet på en helhetlig måte, sier Nina Tøgard, kategorileder for transport i juryen. – Bybanen er et modig, innovativt prosjekt i norsk målestokk. Den tilbyr en transportløsning som alle kan bruke på en likeverdig måte. Bybanen har oppfylt ambisjonen om å bli bergensernes foretrukne offentlige transportmiddel. Den påvirker bybildet på en positiv måte, legger hun til. www.byggfakta.no 59 SINTEF Byggforsk Unngå byggskader med god støperplanlegging Støperarbeid må planlegges for å unngå byggskader og sikre kvalitet, framdrift og god økonomi. Byggforskserien beskriver gode metoder for de som planlegger og følger opp støping og herding av betongkonstruksjoner. Tekst: Tor Arne Hammer, SINTEF Byggforsk “Reaksjonshastigheten ved sementhydratasjon er sterkt temperaturavhengig. Betongens fasthetsutvikling er derfor påvirket av temperaturforløpet i herdeprosessen.“ B yggforskserien beskriver blant annet hvordan fasthetsutviklingen i en gitt betongkonstruksjon kan bestemmes, hvordan man kan optimalisere herdebetingelsene og tidspunktet for å rive forskalingen, samt forholdsregler og tiltak ved vinterstøping. Byggforskserien 520.028, Oppfølging av betongens herdeforløp på byggeplass, viser en metode for å måle temperaturforløpet i betong under herding, og derved kunne bestemme fasthetsutviklingen i den aktuelle konstruksjonen. Resultatet kan brukes til å vurdere faren for frostskader, avgjøre når forskalingen skal rives, avklare behovet for stempling av dekker, og finne tidligste akseptable tidspunkt for oppspenning av spennkabler. Herdeteknologi Ved simulering av betongens herdeforløp kan man optimalisere herdebetingelsene og tidspunktet for å rive forskalingen slik at den kan brukes til videre støping. (Foto: Sverre Smeplass) 60 www.byggfakta.no Reaksjonshastigheten ved sementhydratasjon er sterkt temperaturavhengig. Betongens fasthetsutvikling er derfor påvirket av temperaturforløpet i herdeprosessen. Fasthetsutviklingen i betongen kan, ved hjelp av modenhetsprinsippet, beregnes i forhold til temperaturforløpet. Modenhetsprinsippet er basert på hastighetsfunksjonen. Hastighetsfunksjonen angir reaksjonshastigheten for sementhydratasjon ved et hvilket som helst temperaturnivå, relativt til reaksjonshastigheten ved 20 °C. Verdien av hastighetsfunksjonen ved 20 °C er per definisjon lik 1 for alle betongtyper, mens verdien er ca. 0,5 ved 10 °C, litt varierende fra betongtype til betongtype. Som en tommelfingerregel kan man derfor anta at betongen utvikler modenhet omtrent halvparten så fort ved 10 °C som ved 20 °C. Hastighetsfunksjonen bestemmes for hver enkelt betongtype ved måling av betongens temperaturfølsomhet. Når den aktuelle hastighetsfunksjonen er kjent, og man har målt fasthetsutviklingen til den aktuelle betongtypen ved 20 °C i laboratoriet, kan man enkelt beregne forventet fasthetsutvikling på hvilket som helst temperaturnivå. Temperaturforløpet i en betongkonstruksjon kan dermed brukes til å estimere fasthetsutviklingen og dermed tidspunkt for forskalingsriving, tidspunkt for oppspenning, etc. Temperaturforløpet kan registreres med innstøpte temperaturfølere og en datalogger. “Byggforskserien 520.030 Simulering av betongens herdeforløp, viser hvordan datasimulering av betongens herdeforløp kan inngå i planleggingen av støpearbeider. Manuell beregning av betongens varme- og styrkeutvikling er meget arbeidskrevende. Det er derfor vanlig å gjennomføre dataanalysen i ferdig utviklede programsystemer.” Nyttig simulering Byggforskserien 520.030 Simulering av betongens herdeforløp, viser hvordan datasimulering av betongens herdeforløp kan inngå i planleggingen av støpearbeider. Manuell beregning av betongens varme- og styrkeutvikling er meget arbeidskrevende. Det er derfor vanlig å gjennomføre dataanalysen i ferdig utviklede programsystemer. Eksempler på slike kommersielle program er vist i anvisningen. SINTEF Byggforsk kan gjøre slike simuleringer på oppdrag. Simuleringen gir svar på hvilke tiltak som kan være aktuelle på byggeplass for å sikre kvalitet, framdrift og god økonomi i prosjektet. Simulering av herdeforløpet er et spesielt nyttig verktøy ved vinterarbeider. Simulering av betongens temperatur- og fasthetsutvikling kan gi svar på følgende: • Er det fare for at betongen fryser? • Når kan forskalingen rives? • Er det nødvendig å dekke til eller isolere? • Er det tilstrekkelig å bruke en annen type forskaling? • Er det nødvendig å bestille betong med høyere starttemperatur? • Er det nødvendig å bestille betong med raskere varme- og fasthetsutvikling? • Hva skjer om det blir kaldere enn det værmeldingen tilsier? • Hva må eventuelt gjøres for å rive forskalingen etter framdriftsplanen? Valg av tiltak for å kontrollere herdeforløpet vil ha Riktig tidspunkt for riving av forskaling kan avgjøres ved å måle temperaturforløpet i veggen og bestemme fasthetsutviklingen. (Foto: Sverre Smeplass) konsekvenser for kostnadene i prosjektet og betydning for om det oppstår byggskader eller ikke. Ved simulering kan man sammenlikne kostnader og nytte av forskjellige tiltak. Byggforskserien 520.038n Vinterstøping av betong, omhandler krav til minimumstemperaturer, forholdsregler og tiltak ved produksjon og støping av betong under vinterforhold, det vil si ved temperaturer lavere enn 5 °C. Anvisningen bygger på de to ovennevnte anvisningene. Fakta Det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader og prosjekteringsfeil i Norge, og dermed oppnå økt kvalitet og produktivitet. Kunnskap og kommunikasjon er sentrale stikkord. Systematisk kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring vil kunne gi samfunnsøkonomiske besparelser i milliardklassen. SINTEF Byggforsk ønsker med artikkelserien «Unngå byggskader» å fokusere på temaene byggkvalitet, byggskader og byggeprosess. Artikkelserien vil formidle råd om hvordan man sikrer bruk av riktige løsninger, materialer og konstruksjoner med Byggforskseriens anvisninger som fundament. Byggforskserien – Byggenæringens kvalitetsnorm Byggforskserien er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra SINTEF Byggforsks egen og byggenæringens praksis og forskning. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) – og er et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene. Se http://bks.byggforsk.no/ www.byggfakta.no 61 Produktnyheter Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: red@byggfaktamedia.no Markedets minste laseravstandsmåler LMG 50 fra AEG Power Tools er den minste laseravstandsmåleren på markedet, med en unik funksjon som skiller den fra konkurrentene. For første gang har brukeren muligheten til å lage to ulike indirekte overflatemålinger, noe som tillater raske og nøyaktige målinger på steder som er vanligvis er vanskelige å nå. Med en nøyaktighet på 1,5 mm kan brukerne måle avstander på opptil 50 m med ett enkelt trykk på en knapp. Til tross for kompakt størrelse, bare 119x40x32 mm, har den også et godt opplyst og tydelig 3-linjers LEDskjerm. LMG 50 har timerfunksjon, beskyttende gummibelegg og belteklips. Ny treskrue med WAF-hode ESSVE utvider sortimentet innen tung forankring i tre, og lanserer Treskrue WAF. Skruen har stor diameter, og gir høy klemkraft ved monteringen samtidig som hodet bygger lite i høyden. Med fiberskjær i spissen er det ikke nødvendig med forboring samtidig som risikoen for sprekkdannelser reduseres. Den nye treskruen er produsert av herdet stål og har en Silver CorrSeal C4klassifisert overflatebehandling, som gjør den egnet til installering både inne og ute. Med fiberskjær i spissen kreves ingen forboring, og faren for sprekkdannelse reduseres. Komplett 4K på agendaen Panasonic lanserte et integrert 4K overvåkningssystem på IFSEC-messen i London i juni. Det er et dome-kamera med bildekvalitet i True 4K med Network Video Recorder og en 4K Videowall. Til sammen gir dette et komplett 4K-system, der kameraene dekker et fire ganger større område (fire ganger flere piksler) enn et 1080p-kamera kan, og ni ganger større område (ni ganger flere piksler) enn 720p-kamera. De kan også dekke respektive to og tre ganger større avstand enn 1080p- og 720p-kamera, noe som reduserer totalkostnaden for overvåkningssystem med opptil halvparten. Ny batteridrevet kombihammer Milwaukee introduserer en ny batteridrevet SDS-plus kombi hammer i M28 serien. Den er utviklet for å lette oppgaver som boring i metall og tre og boring/ meisling i betong for håndverkere, VVS-installatører og elektrikere. Ytelsen gjør hammeren til den mest effektive på markedet. Med kraften fra M28 REDLITHIUM-ION™ 5,0 Ah batteriet med individuell celleovervåking som gir maskinen opp til dobbelt så lang driftstid (183 min) og 20 prosent mer kraft samtidig som batteriet gir dobbelt så mange ladesykluser i forhold til konkurrerende og/eller tidligere Milwaukee lithium-Ion-teknologier. Flerkanals elektroniske automatsikringer De flerkanals elektroniske automatsikringene CBM fra Phoenix Contact beskytter strømkretser mot overbelastning og kortslutningsstrøm, og det på bare 41 mm. Assistenten for nominell strøm forenkler innstillingen av nødvendig nominell strøm for lasten betraktelig. I tillegg har de to nye automatsikringene med fire og åtte kanaler en elektronisk låsemekanisme for den innstilte nominelle strømmen. Nominell strøm kan stilles inn trinnvis fra 0,5 A til 10 A pr. kanal, som gjør det mye enklere å velge egnet beskyttelsesutstyr. 62 www.byggfakta.no Produktnyheter Bosch-borhammere enda bedre Bosch erstatter sine eksisterende modeller med en ny og mer effektiv generasjon trådløse borhammere. GBH 36 V-LI Plus Professional er utstyrt med permanent borepatron, mens GBH 36 VF-LI Plus Professional er utstyrt med en utskiftbar borepatron. Begge maskinene har større kraft, lengre levetid, nye fordelaktige funksjoner, vibrasjonsdemper og lengre batteritid enn tidligere modeller i 36 volt-klassen. Sparkler og isolerer veggen Bostik lanserer markedets første varmeisolerende veggsparkel. De termiske isolerende egenskapene gjør det mulig å spare på oppvarmingskostnadene ved å redusere varmetapet med opptil 15 prosent. Roll Thermo er ideell som underlag til veggkledning eller maling. De varmeisolerende egenskapene fører til bedre inneklima og reduserer følelsen av kalde vegger. Roll Thermo er en patentert løsning, og klassifiseres som Bostik Smart Solution. Denne klassifiseringen krever at en rekke strenge krav skal være oppfylt. D-Link styrker støtten for sikkerhetsinstallatører Forbedret fugepistol D-Link er ute med sitt nye installasjonsprogram for å tilrettelegge for vekstmuligheter for sikkerhetsinstallatører i markedet. Komplementert av en ny serie videoovervåkningskameraer, som har fått navnet Vigilance, vil D-Link tilby en prisvennlig og praktisk plattform for sine kunder. Sikkerhetsinstallatører er avhengige av å møte etterspørselen med markedsledende teknologi som er spekket med funksjoner, allsidig og pålitelig, og samtidig sikrer forretningsprofitt med sjenerøse marginer og prisfordeler. D-Link opplyser at deres plattform tilbyr sikkerhetsinstallatører muligheten til å utvide sine marginer ved å tilby en rekke verktøy og fordeler; blant annet konkurransedyktige priser, registrerte avtaler, omfattende salgsverktøy, opplæring og dedikert salgsstøtte. Relekta har lansert en ny versjon av 101 Gun fugepistol med fire forbedringer. Den nye versjonen er støtsikker og har korrosjonsbestandige glidekomponenter og stempel. I tillegg har den en anti-dryppfunksjon og integrert punkteringsverktøy, som brukes hvis massen har herdet i dysen etter forrige gangs bruk. For deg som prosjekterer, utfører og kontrollerer løsninger med beslag Utgitt i samarbeid med Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL) BESLAG – FIGURSAMLING FOR BYGGEPLASS En samlet oversikt over beslagsløsninger for flate tak, skråtak og fasader. Samlingen viser ulike beslag, hvilken funksjon beslagene har i konstruksjonene og konstruksjonen under beslagene. Nå også som e-bok Kjøp figursamlingen direkte fra SINTEF Byggforsk: www.sintefbok.no | salg.byggforsk@sintef.no | Tlf: 40 00 38 38 www.byggfakta.no 63 Produktnyheter Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: red@byggfaktamedia.no Brannslukking med ATV Etter storbrannene i Lerdal og Flatanger i fjor kom ideen på plass. Selskapet HSX så et økende behov for beredskapsløsninger og lanserte en mobil brannslukker for ulendt terreng. Resultatet heter HSX-Firefighter 300, en rullende firhjuling med integrerte brannpumper, hurtigfester, slanger med tilbehør og Canada-pulken med adapter og dragstang. ATV’en er komplett utstyrt med en ferdigpakket rigg. Der asfalten slutter kommer HSX utstyret til anvendelse. Kodelås – erstatter nøkler Nå er det premiere for RCO Securitys NoKey force, en ny serie kodelåser i fire modeller som tilbyr enkel passering både i bedriften og i hjemmet. Kodelåsen egner seg for både innvendige og utvendige dører, og låsen er enkel å installere på kontordører, datarom, arkiv og lager som har en modullåskasse i henhold til nordisk standard. Alle modeller leveres med håndtak både inn- og utvendig, og vrider der det er hensiktsmessig. Kodelåsen bruker vanlige AA-batterier som har svært lang levetid, om lag tre år med hundre åpninger per dag. Liten og kraftig høyttaler Milwaukee introduserer den nye M12 Bluetooth arbeidshøyttaleren, det minste og mest bærbare medlemmet av Milwaukees lydsortiment. Den nye høyttaleren streamer musikk via Bluetooth fra opptil 10 meters avstand. Med milwaukees M12 redlithium-ion batterier kan den nye arbeidshøyttaleren streame musikk i opp til 25 timer på én enkelt opplading. Høyttaleren er utstyrt med en premium 2” modul med integrert bassport som gir klar og fyldig lyd uansett volum. Med en høyde på bare 153 mm, 105 mm bredde og en vekt på mindre enn 500g, kan høyttaleren tas med overalt, også på arbeidsplasser med begrenset plass. Forsterket metallgitter og gummibelegg beskytter høyttaleren mot vær og hardhendt behandling uten at lydkvaliteten lider av den grunn. 64 www.byggfakta.no Felles røykgassvifte og partikkelseparator Ecostream fra SGP Varmeteknikk AS er en kombinert røykgassvifte og partikkelfilter i en og samme enhet. Enheten monteres enkelt på toppen av skorsteinen. Viften blander kald luft og røykgass og skaper en «tornado» i enheten som sikrer at partikler slynges ut til siden og samles opp separat. Dette er en nyvinning som Eontop har tatt patent på og sikrer utskilling av partikler i røykgassen uten filter. «Viftefilteret» reduserer partikkelutslipp fra vedfyring med gjennomsnittlig 74 prosent og passer for skorsteiner fra Ø80 til Ø200 diameter. På grunn av bedret trekk i skorsteinen sikrer EcoStream også en bedre forbrenning i ovnen. Bredere tvingesortiment Rask og smidig eller ekstrem klemkraft? Dersom en spør profesjonelle håndverkere om hurtigtvinger er svaret som oftest at de må være enkle å bruke og at de må ha tilstrekkelig kraft for å gjøre en god jobb. Eksempelvis har Hultafors’ nye hurtigtvinge QCX en smidig design og ergonomisk enhåndsgrep med 2-trinns forflytning. Den er produsert av robust glassfiberarmert nylon og har en helsmidd skinne av stål noe som gjør at den tåler tøffe tak og virkelig holder klemkraften i lengden. På lovlig vis Smartere verdiskaping Tekst: Advokatene Eva Jarbekk og Erlend Balsvik Advokatfirmaet Føyen Torkildsen M ange bedrifter står overfor følgende problemstilling: Hvordan sørge for at verdiene som skapes i virksomheten faktisk blir bedriftens eiendom, og ikke noe som andre kan utnytte, eller ansatte kan ta med seg når de slutter? Jo, vil mange si, det gjelder å sikre seg så mange patenter som mulig, og registrere sine varemerker i flest mulige vareklasser og territorier. Patenter og varemerker er naturligvis viktige momenter i en IP-strategi. Men med «smart verdiskaping» tar vi en bredere innfallsvinkel, og gjerne slik at informasjonsteknologi spiller en sentral rolle på ulike måter. I denne sammenheng velger vi derfor å fokusere på andre sider ved beskyttelsesspekteret enn de registrerbare elementene. Som advokater er det naturligvis ikke vår oppgave å hjelpe virksomheter til å komme på bedre forretningsideer. Det overlater vi til et kreativt næringsliv rundt omkring i det ganske land, men mange ganger viser det seg at en god idé ikke er nok i seg selv for å lykkes i markedet. Det er mange andre ting som må klaffe, og mye er utenfor bedriftens kontroll. Imidlertid er det utvilsomt en del ting bedriften kan gjøre noe med, ved å øke sin bevissthet rundt ulike prosesser. Lite oppmerksomhet Tradisjonelt har immaterielle rettigheter vært gjenstand for mindre oppmerksomhet i norsk næringsliv enn i andre økonomier. Dette har naturligvis sammenheng med at fisk, olje og aluminium har mindre behov for immaterialrettslig beskyttelse enn f. eks ost og vin, eller biler og fly. Etter hvert har imidlertid norsk næringsliv kommet ut av støpeformene og besitter verdensledende teknologi innenfor ulike områder. De som ser inn i glasskulen, snakker om behovet for en videre, og kanskje enda raskere, omstilling fra en råvareorientert til en kunnskapsorientert økonomi. En helt avgjørende faktor i en slik prosess er hvordan man håndterer sine immaterielle verdier. Derfor ser vi også at profesjonelle investorer er kritiske i sin gjennomgang av teknologibedrifter, særlig der hvor høyt kvalifiserte enkeltpersoner spiller en dominerende rolle for virksomhetens økonomiske verdi. Vi kan se for oss et tenkt scenario med to teknologibedrifter som utvikler en løsning for overvåkning og analyse av hjemmets datatrafikk, etter hvert som flere og flere ting kommer på nett. Begge bedriftene utvikler egen programvare, men den ene bedriften, Smart AS, fører opprinnelseskontroll med all kode som slippes inn i løsningen. Den andre bedriften, Kjekk AS, blir mer unnvikende i sine svar når en investor ber om dokumentasjon på alle utviklingstrinn rundt teknologien. Oddsene for at Smart AS får tilført nødvendig kapital øker. Etter hvert som teknologien tas i bruk, ser begge virksomhetene verdien av å kunne bruke innsamlede data til å gjøre ulike analyser for å skape merverdi for kundene. Smart AS har vært forutseende nok til å betinge seg rettighetene til dette, mens Kjekk AS må gå en tidkrevende ekstrarunde. Igjen øker oddsene for Smart AS. Begge virksomhetene har dyktige teknologer som har stått sentralt i utviklingen av produktet. Smart AS har imidlertid sørget for rutiner som gjør at kritisk kunnskap deles i organisasjonen, og at alle prosesser er godt dokumentert. Kjekk AS har latt kompetanse forbli et personlig anliggende og fremstår derfor som mer sårbar når en investor spør om noen enkeltpersoner er uunnværlige. Erlend Balsvik. Eva Jarbekk. Kan bety fortrinn Smart AS har naturligvis også sørget for at all viktig informasjon håndteres som forretningshemmeligheter, ved å binde ansatte, partnere og forretningsforbindelser opp med gode konfidensialitetserklæringer og konkurransebestemmelser. Kundeinformasjon ligger i strukturerte databaser som ikke kan utnyttes av uvedkommende. Smart AS har også sørget for lisensvilkår som gjør at teknologien ikke kan benyttes på annen måte enn den er tiltenkt, slik at nye utnyttelsesmuligheter kan fanges opp med verdiøkende effekt. Kjekk AS har ikke tenkt så mye på dette, men har satset på gode selgere med personlig kundekontakt. Samlet sett ser vi at Smart AS har skaffet seg et betydelig skalerbarhetsfortrinn ved å styre sine prosesser med utvikling av immaterielle rettigheter for øyet. Dette er prosesser som må virke over tid. Enten man arbeider mot en produktlansering, et salg av virksomheten, eller innhenting av ny kapital, vil grep som ble gjort for ett eller to år siden, kunne spille en stor rolle. I tillegg til det nevnte har vi de tradisjonelle virkemidlene, som patentering, varemerkebeskyttelse, industridesign, beskyttelse av tekniske tegninger mv. Det å være seg bevisst bruken av alle slike virkemidler vil være smart verdiskaping. www.byggfakta.no 65 Aktivitetskalender for byggebransjen 9.– 10. Stillasdagene 9.– 13. NordBau 2015 september 2015 Neumünster www.nordbau.de 11.– 13. Dyrsku n september 2015 september 2015 22.– 24. september 2015 Stavanger 13.– 14. Fjernvarmedagene 2015 14.– 17. Bygg Reis Deg 2015 oktober 2015 oktober 2015 21.– 23. Seljord www.dyrskun.no oktober 2015 Hi! Skandinaviens teknologi- og industrimesse 26.– 27. november 2015 MCH Messecenter Herning www.hi-industri.dk Gardermoen www.fjernvarmedagene.no Norges Varemesse, Lillestrøm www.byggreisdeg.no Norsk Betongdag Trondheim Fjellspregningsdagen, Høstkonferanse Oslo www.nff.no Nytt sted, på norsk, som gir oversikten over alle fagmesser i Tyskland. www.messerityskland.no www.byggfakta.no/events Savner du en messe eller et arrangement på denne listen? Tips oss på: red@byggfaktamedia.no tør du la være? Mesterfagskolen 2016 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium. Bli mester du også! Besøk våre nettsider for mer informasjon og påmelding! www.mesterfagskolen.no www.mesterutdanningen.no 22 98 88 27 66 www.byggfakta.no BRANNVARSLING Moderne Teknologi og Design Universell utforming TEK10 Bolig, Leiligheter, Rekkehus, andre bygg - Lokal kontroll i boenhet - Avstill/aktiver lokalt anlegg - Egen lokal sirenetest - Detektor og sirene overvåking - Integrasjon mot: - KNX - Adresserbare brannvarslingsanlegg 500-IDx, Branndetektor m/integrert siren Intelligent og Enkelt system - Betjening iht universell utforming - Enkel montering og betjening - Betjeningspanel sentralt i bolig - Automatisk: - Selvtest - Følsomhetsjustering - Feilvarsling uCU Betjeningspanel - Tilpasset veggboks - Innfelt eller påvegg Icas Microsentral uCU uPU, Power i el-skap eller påveggsmontasje Icas AS Tel: 6716 4150 salg@icas.no www.icas.no VEDLIKEHOLDSFRIE VINDUER TILPASSET DIN STIL H-vinduet plus+ er vedlikeholdsfrie kvalitetsvinduer i vinyl som verken trenger skraping eller maling. For den som vil spare både tid og penger. hplus.no
© Copyright 2024