1. No category

menighetsblad
4´15
Årgang 61
• Hva skjer på
­krematoriet?
Side 4
• Advent og jul i Kampen
Side 10
•Fotomannen
Side 14
Kampen menighet
• Åpent fellesskap
• Levende Kristustro
• Glad tjeneste
Lysgloben er det mest populære stedet i kirkerommet i Kampen. – Når jeg ikke lenger har ord, er det fint å tenne lys, sier mor på Babysang. Lysgloben er med i mye av
barne- og ungdomsarbeidet i kirka. Og nå også i det nye barnas trøsterituale. Se s 8
Rom for alle!
Tekst & foto: Beate E Dagestad
– Det fine med Kampen kirke er
at det er lett å føle seg hjemme.
Det sier Tor Hauken, den nye lederen
av Kampen menighetsråd.
Som tidligere dekan på det humanistiske fakultet på UiS ledet han over 300
ansatte og hadde million(er) i budsjett.
Er det erfaring han kan dra nytte av i
vårt lille format?
– Å! Jeg er absolutt vant til å omgås
mennesker, og liker det, utbryter han.
– Og så tåler jeg godt å bli sagt i mot.
Ja, jeg liker medarbeidere som sier fra
og er uenig, når flere stemmer høres er
det sånn gode beslutninger kommer.
Kampen menighet strekker seg fra
sjøkanten ved Veritashammeren, via
Rudlå, Øvre Stokkavei og grenser mot
Tasta i nord. Vi er ikke en stor menighet i utstrekning, likevel er det mange
som bor innenfor grensene og ikke aner
hvor kirken ligger. Et problem?
– Det er nok fordi kirken ikke ligger
i en gjennomkjøringsgate. Bare se på
bussene som kjører her, ler han, – de er
jo også knøttsmå.
– Hvordan gjøre oss synlige?
– Kampen skole har jo mye samme
nedslagsfelt. Kanskje kan det være lurt å
spille på lag der, undrer han.
Tor Hauken avslører raskt at det er
barn og unge som bør få fokuset når
det nye rådet utføre oppgaven med å
«fremme og nære» menigheten. – Min
rolle er jo ikke å være statsminister, smiler han, vi er jo et råd. Men vi vil støtte
opp om staben og aktivitetene så godt
vi kan. Han peker på speideren som er
en hel unik organisasjon. – Jeg tror de
står helt i en særstilling i å la barn og
ungdommer få oppgaver å øve seg i å ta
ansvar og å være ledere!
– Nå nærmer det seg jul, og da fylles
kirkebenkene opp. Men ellers i året er
det glissent, hva skjer?
Kampen menighetsblad
I redaksjonen:
Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid,
Liv Ingunn Salomonsen
Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger
Kontakt:
beate.dagestad@stavanger.kommune.no Tlf: 995 68 611
Lyst å bidra?
Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer.
Frist for innlevering til neste nummer: 18. februar 2016
2
Det er ikke sant at det alltid er tomt i kirka
sier ny menighetsrådsleder. Her et glimt fra
Skaperverkets dag i september.
– Dette skjer jo ikke bare i Kampen,
men i alle land. Noen har forlatt kirken
på grunn av uenigheten om rituale for
samkjønnet ekteskap. Der mener jeg at
vi absolutt ikke kan ha to ritualer. Skaperverket er mangfoldig, jeg synes det
skal være rom for alle i kirken.
Så legger han til at medias bilde av
en folketom kirke ikke alltid forteller
sannheten. – Her på Allenhelgenssøndag for eksempel, eller nå i november
da det var Minimesse. Det yret av liv.
Det var flott!
Livsglede
Barnlig hobby for voksen dame
Tekst & foto: Claire Gouldthorp
Trodde du at fargelegging var noe for småunger? Tro
om igjen! Farge­legging har fått sin renessanse blant
voksne. Ruth Følgesvoll er en av dem som har dilla.
Ruth Følgesvoll vokste opp
i Kampensgate på 20- og
30-tallet, og har for lengst
lagt yrkeskarrierren bak seg.
I godt voksen alder har hun
tatt opp igjen en aktivitet
hun holdt på med som småpike; fargelegging! Motivene
hun fargelegger er derimot
langt mer avanserte enn teddybjørner, biler og prinsesser
som ofte finnes i barnas tegnebøker. Ruth viser fram en
fyldig tegnebok. Her er det
stilleben, blomster og mye
vakker ornamentikk med
detaljerte og sammensatte
mønstre.
– Jeg liker å sette sammen
farger å få dem til å passe,
sier hun. - Det er utrolig
hvor mange farger som kler
hverandre. Jeg kan ikke tegne
selv, så det er veldig bra at jeg
kan fargelegge noe andre har
tegnet.
Det var datteren til Ruth
som kjøpte en fargeleggingsbok til henne for ett år siden.
Siden har hun holdt på 2-3
timer hver uke. Nå er hun i
gang med bok nr 2.
– Hva er det mest krevende?
– Små blader kan være
vanskelig å se, jeg må ha
dagslys, sier hun.
Ruth, som er utdannet
sykepleier, røper at hun alltid
har likt håndarbeid. Hun
har sydd egne klær, og som
30-åring gikk hun et år på
kurs i USA i «Home furnishing». – Da lærte jeg mye om
farge-sammensetninger!
– Hva tenker du på når du
sitter sånn og fargelegger?
– Jeg tenker ikke så mye
egentlig. Jeg bare nyter å sette
fargene sammen. Men det
er ikke alltid like vellykket,
smiler hun.
En hobby å bli glad av. Ruth
Følgesvoll (90) fargelegger.
Mange av tegningene i boka har
snirklete, vakre mønstre
3
Siste reis
Tekst & foto: Beate E Dagestad
– Hvordan kan du ha en sånn jobb,
undrer en annen.
– Vi ser jo ikke de døde, så egentlig
går det ikke så inn på oss, svarer han.
– Men, Børve fortsetter, – når det er
små kister, barnekister, ja da kjenner jeg
det, innrømmer han likevel.
Det er ca 1,5 kilo igjen av oss etter
en kremasjon. Noen ganger metallbiter også. Døden er konkret
og praktisk på krematoriet.
Det er under halvparten (rundt 40%)
som velger kremasjon i vårt distrikt.
Det forteller gravlundsjef i Stavanger,
Per Øivind Skrede. Mens i en kommune som Bærum er det opp i 80%.
– Hvorfor?
– Dette er jo det gamle bibelbelte,
kanskje er det forestillinger om skjærsild
Guy Krogh
Kistene settes på kjølerom
og helvetes flammer som fortsatt skaper
negative assosiasjoner, sier han.
Vi er på Eiganes krematorium
sammen med en gjeng 13- og 14-åringer fra Kampen. Her, bare et steinkast
unna kirken vår, tar de imot døde fra
store deler av Sør-Vestlandet. De nest
nærmeste krematoriene ligger så langt
unna som i Odda eller Kristiansand.
Seremonirommet er utsmykket av Guy
Krogh. Her er fresker malt direkte på
veggen i våt sement en gang på 40- og
50-tallet. Det er ingen faste religiøse
Kjølerom
4
En steinkast unna Kampen kirke ligger
­Eiganes krematorium
Driftsleder på krematoriet, Lasse Børve,
starter med å vise oss hvor kistene trilles
inn, rett fra gravferdsbyråenes bil og til
et kjølelager med rundt 8 grader.
– Før var det tunge løft, med nå
transporteres kistene på traller og på
egen heis rett opp i seremonirommet.
Vi har kanskje 10-15 kremasjoner i
uka, fra alle trossamfunn og ateister
også, forteller Børve.
– Er det ikke rart å tenke på det ligger døde mennesker i kistene her, spør
ungdommene.
Et av Guy Kroghs motiver på veggen i seremonirommet
En uke tidligere: Ovnen har nådd 850 grader.
Odd Terje Kyle kan sende kisten inn. Lasse
Børve overvåker.
Ovnen ligger nede. En pacemaker har eksplodert, og nå må servicefolkene foreta
reparasjoner før den kan brukes igjen.
symbol i rommet slik at en kan bære ut
og inn kors eller annet som passer til
den troen den enkelte har. Freskene viser
mennesker i liv og arbeid. – Det var faktisk folk som jobbet på kirkegården den
gang som var modeller, humrer Børve.
– Det er gass fra Kårstø som sørger
for den høye temperaturen, forteller
Skrede.
Kistene kjøres ikke inn i ovnen før
temperaturmåleren viser minst 850
grader. Da står alltid to mann på vakt i
tilfelle noe skjer under innsettingen.
Ødelagt ovn
Vi går videre til ovnen. Men her har
det skjedd det som ikke skal skje. En
pacemaker var ikke fjernet fra den døde
i tide, den eksploderte og skadet ovnen
innvendig. Nå er arbeidere i gang med
reparasjonene og ungdommene kan se
rett inn i det avlange kammeret.
Metall
1,5 time skal kisten brenne. – Men obs!
Vi sier ikke brenne, påpeker driftslederen. – Her omtaler vi alltid prosessen
som kremasjon. Han viser skrapen som
brukes i ovnen når kremasjonen er over,
det er alltid noe mer enn aske igjen.
Gruppen gjør store øyne når vi ser en
bøtte med flere kilo metallbiter. – Se,
denne har nok vært erstatning for et
lårbein. En lang metallinnretning ligger
øverst i bøtta. Vi får vite at i andre krematorier gjenvinnes disse bitene, men
så langt har de ikke kommet i Stavanger
ennå.
Støv
Dette har noen hatt i kroppen. Andre krematorier sender metallet til gjenvinning.
Vi presser oss inn i et lite rom ved siden
av. Her står «kremulatoren» der beinres-
Gravlundsjef Per Øivind Skrede viser ovenen
tene fra ovnen knuses til støv. Etter 20
minutter intens risting med stålkuler er
det ikke mye som er igjen etter et menneske. Det er dette støvet som legges i
urnene. Per Øyvind Skrede henter en
urne. Den skal mest sannsynlig settes
ned på kirkegården, men mange ønsker
å spre asken i naturen. Han forteller at
i Norge kan det bare skje på sjø eller
på fjell. Urnene til sjøen er laget av et
spesielt materiale slik at de går i oppløsning etter en kort stund i vannet. Det
er ikke lov å spre asken løst.
– Tenk deg en verdig minnestund
på sjøen der en vindrosse slenger aske
tilbake i hår og klær, det er det slutt på
nå, forklarer Børve.
Undring
– Har dere noen spørsmål? Per Øivind
Skrede ser på ungdommene, ingen tar
ordet. Vi har vel egentlig fått svar på
hva som skjer med kroppen når vi dør.
Men så da. Er dette virkelig slutten? De
som velger kremasjon har ulike oppfatninger. Ungdommene tusler tilbake til
Kampen kirke i høstmørke for å snakke
mer om akkurat det.
5
Svart –
ikke helt en liturgisk farge
Tekst: Jon Skarpeid
Svart er symbolfarge én helligdag i
kirkeåret, langfredag. Svart er en farge
som er nevnt få ganger i Bibelen, men
dramatisk de fleste gangene.
Et av de få stedene i GT hvor sort, sjahar, dukker opp, er Job 30,30: «Huden
er svart over hele meg, og knoklene
brenner av hete». Ellers ble jorda svart
da gresshoppene, den åttende landeplagen dekket alt synlig land. I Esekiel sier
Herren: «Jeg kler himmelen svart, jeg
svøper den i sekkestrie» (50,3)
I vår kirke er sort brukt en gang i kirkeåret; langfredag. I Den katolske kirke
var sort også liturgisk farge denne dagen
fram til 1969, men så endret til rød.
Før 1969 var sort påbudt farge ved messer for avdøde og på Allehelgensdag,
men nå er det såkalt «tillatt» farge ved
slike anledninger. I andre kirkesamfunn
brukes sort litt mer, for eksempel i den
ortodokse tradisjon som har fiolett på
søndagene i fasten, men sort på ukedagene. Anglikansk kirke bruker sort
omtrent som katolikker før 1969.
Det nye testamentet
Sort i (kirke-) kunst
Det gamle testamentet
6
Sort i kirkens liturgi
Svart er strengt tatt bare benyttet tre
ganger i Det nye testamentet. Første gang i Matteus 5,36, hvor det er
nøytralt brukt: «Sverg heller ikke ved
ditt hode, for du kan ikke gjøre et
eneste hårstrå hvitt eller svart». I Johannes Åpenbaring er det med andre toner
og her dukker en sorte hest opp: «Og
se! – jeg så en sort hest. Og han som
satte på den hadde en stålvekt i hånden
… Men oljen og vinen må du ikke
skade» (6,5). Den vanlige tolkningen av
den sorte hesten er at den representerer
hungersnød, men at advarselen om olje
og vin setter en begrensning for rytterens ødeleggelser. Syv vers senere omtales et stort jordskjelv da Lammet bryter
det sjette seglet: «Solen ble svart som en
sørgedrakt, fullmånen ble som blod».
Sort knyttes til himmellegemer akkurat
som i GT.
I følge Kandinsky representerer sort
død og fravær av muligheter. Han
skriver også at grønnfarge blir alvorlig når den tilføres sort. Van Gogh og
Monet har to litt beslektede maleri av
grønn eng, men hollenderen tilførte
litt sort i sitt, noe som gir det et trist
preg. Sort er uansett en sørgefarge og
en minusladet farge i kirkekunsten.
Det siste kommer til uttrykk i mang
en fremstilling av Judas i nattverdsbilder. Likeens er det ofte svarte toner i
korsfestelsesmotiv, slik vi så det da den
liturgiske fargen hvit ble presentert.
Her var hvitfargen en foregripelse av
oppstandelsen. Sort dukker naturlig
nok også opp i maleri av de fire hestene
i Johannes Åpenbaring, slik som Victor
Vasnetsov fra 1887.
I serien liturgiske farger har Jon Skarp­
eid tidligere tatt for seg fargene fiolett,
hvit, rød og grønn. Se menighetsbladet
på nett: www.kampenmenighet.no
De fire rytterne i Johannes Åpenbaring,
­Vasnetsov 1887. Kilde: Imgday.com
Er skrekkens symbol egentlig noe positivt?
Tekst & foto: Beate E Dagestad
Du har sett dem på kvinner og menn, på belter, luer
og t-skjorter. Ja til og med uskyldige babyer kan være
i ført klær prydet med hodeskaller.
Symbolet vi lenge har forbundet med død og fordervelse, brukt på sjørøverflagg
og på giftflasker, har de siste
årene blitt et moteikon. Kanskje var det kunstneren Damien Hirst med sin diamantbesatte skalle i 2007 som for
alvor inspirerte til skallene i
motebildet. Vi ser dem i alle
fall på klær, smykker, nøkkelringer og nå også på Bibelen.
Mange av konfirmantene i
Kampen skvetter når de ser
hodeskallen som pryder forsiden på et av omslagene de
kan velge å ha rundt Ktonfirmantbibelen sin.
Grafitti
Det er nok ikke første gang
forlagsredaktør i Bibelselskapet, Hans-Olav Mørk,
får spørsmål om hva en
hodeskalle har på en bibel å
gjøre. – Dette er et symbol
for Gud vår befrier, sier han,
og forteller videre engasjert
om grafittikunstner Thomas
Stønjum som ble invitert
til å dekorere Grinilunden
kirke i Oslo som en del av
Hodeskaller populært på klær og
smykker til både barn og voksne.
et dekoreringsprosjekt da
kirken ble bygd om. Stønjum var inspirert av temaet
«forgjengelighet og håp» i
1.Kor 15. Her kan vi blant
annet lese verset: «Død hvor
er din brodd, død hvor er
din seier?»
Fortsetter neste side.
Omslaget på konfirmantbibelen laget av grafittikunstner Thomas
­Stønjum.
7
Bærekraft nær deg
Tekst: Beate E Dagestad
Lyst å leve miljøvennlig, men synes det er vanskelig å gjøre gode ting alene? Nå kan vi gjøre
ting sammen i nabolaget som kan bidra til å
minske det økologiske fotavtrykket vårt!
Å tenne lys er en god og praktisk ting å gjøre når ordene ikke lenger
strekker til. Ungdommene som var med på «Himmel og grav» tente
disse lysene i november.
Adam
– Skallen til Stønjum er
et bilde på livet som seirer
over døden, forklarer Mørk,
– med blomster ut av de
tomme øyehulene og kjærlighetens hjerte risset inn på
haken. Og det er langt fra
første gang hodeskaller er
motiv i kirkekunst. Mørk
forteller at skallen er et gammelt symbol for Adam, det
første mennesket
– Med Adam kom synden og dermed døden inn
i verden. I følge en gammel
legende var Adam begravet
i en grotte under korset på
Golgata. Da Jesus ble kors8
festet dryppet en dråpe blod
ned på skallen, og Adam fikk
liv igjen.
Himmel og grav
Nettopp derfor ble hodeskallen
til Stønjum brukt i invitasjon til
ungdommer i Kampen som ble
invitert til temaet «Himmel og
grav» før allehelgensdag i høst.
(Se s 4) I kristendommen er jo
ikke døden det endelige punktum, nytt liv venter oss. Dekorerte hodeskaller er forresten en
utbredt allehelgenskikk i Mexico. Her kan du se forseggjorte
hodeskaller, rikt dekorerte, som
godteri, såkalt sugar skull. Søk
det opp på internett!
I oktober var det inspirasjonskveld og kickoff på
­Byhaugkaféen for idéen «Bærekraftig liv». På Landås
i Bergen har nabolaget fått til mange ulike aktiviteter
sammen, og Agnes Tvinnerheim herfra, inspirerte
med historiene fra Landås. Et 20 talls personer fra
bydelen vår kom på mange gode ideéer i løpet av
kvelden. For eksempel
• Gå tur sammen
• Start på biehage
• Kurs i vegetarmat, fullverdig måltid med
­grønnsaker
• Prøv en EL-sykkel-dag & Reparasjon-­av-sykler-dag
• Byttekveld (av frø, bær, blomster, frukt,
­grønnsaker etc.)
• Dele -/ låne-gruppe på Facebook
Nå er en facebook-gruppe etablert! De som har
idéer til tiltak setter dem selv ut i livet, og bruker
facebookgruppen til å få med folk. Er du opptatt av
å leve miljøvennlig og har lyst å få til noe i vår bydel
oppfordres du herved til å dele, like og invitere:
https://www.facebook.com/byhaugen/
Et sted å få ut sorgen
Tekst & foto: Beate E Dagestad
Kampen kirke har laget
en liten «trøsteliturgi»
for barn og unge som
opplever vanskelige
­stunder.
– Når livet butter i mot, det
kan være at at foreldre skiller
seg, det kan være når en du
er glad i dør eller er alvorlig
syk, da kjennes behovet for å
bli sett og tatt vare på ekstra
stort. Da kan vi som kirke
minne om at Gud ser og
bryr seg, uansett hvordan du
har det, sier Claire Gouldthorp, diakon i Kampen menighet.
Er med i stormen
– Det er ikke alltid barna
greier å sette ord på alt det
vanskelige, vår trøsteliturgi er
utformet også med tanke på
det. Poenget med liturgien
er å gi en trygg ramme for
barn og ungdom å ha de følelsene som de har, og å sørge
for at de opplever kirken som
Av og til er livet som om vi er i
en båt i stormen. Jesus er med oss
der.
et trygt sted og troen som en
hjelp i tunge tider. Liturgien
er basert på bibelhistorien
«Jesus stiller stormen» og
inneholder bønn, lystenning
og fortelling.
Kontakt når som helst
– Hvis du kjenner et barn
eller en ungdom som kan ha
nytte av å få litt ro rundt de
sterke følelsene som kommer
i krisetid, kontakt meg oppfordrer Claire Gouldthorp.
– Vi finner tid og anledning
til å møte den som har behov. Kontaktinfo på Kampen
kirkes nettsider
www.kampenmenighet.no.
Eller ring Claire på telefon
466 28 725.
Som en del av trøsten får du med
deg din egen båt.
9
Advent og jul i Kampen
Biskopens julehilsen 2015
Vi synger
julen inn
Håpsbarnet
For noen år siden satt presten og salmedikteren Eyvind Skeie i vår stue på
en førjulssamling og hadde med seg en
salme han hadde oversatt, og som nå er
kommet med i vår nye salmebok:
Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud
stråler mot oss kjærlighet fra Gud.
Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens
fred.
Det har ikke tatt lang tid for denne
salmen å bli kjent og sunget over hele
landet. Kanskje nettopp fordi den går
rett inn i en av de grusomste periodene
for forsvarsløse barn som vår verden har
opplevd i nyere tid. Krisen i Middelhavet er mer enn tall i en flyktningestatistikk, det handler om de barna salmen
omtaler i vers 2:
Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,
misbrukt, skadet i den dype natt.
For mange av oss ble bildet av treåringen Aylan fra Syria, som gikk verden
rundt tidlig i høst, det som ga støtet
til en ny dugnadsånd for å ta imot
flyktninger fra dødsreisene over Middelhavet.
Den døde gutten på stranden har en
liten, rød skjorte på seg. Olashorts. Små
svarte barnesko. Lys hud. Han ligger
10 der med ansiktet ned i sanden på en
strand kanskje mange av oss har vært på
i våre bekymringsløse ferier.
I møtet med dette bildet, symbolet
på den moralske krisen Europa befinner
seg i, får jeg lyst til å be oss alle la salmens refreng bli vår daglige adventsbønn:
Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens
fred.
Og min oppfordring er enkel: bli med
i den felles dugnad for å åpne dørene
våre, hjemmene våre, grensene våre for
barn og foreldre på flukt fra en krig
som overgår det vi kjenner til av meningsløs vold og terror.
Og jeg takker Eyvind Skeie for at
han har gitt Shirley Erena Murrays engelske tekst en så sterk oversettelse, og
lar salmens siste vers være min adventog julehilsen:
Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet,
Vis hvert jordbarn himlens herlighet.
Velsignet advents- og juletid!
Erling J. Pettersen
Stavanger biskop
Kampen kirke
Onsdag 9. desember kl. 18.00
Øv deg på julesangene sammen
med Kampen Skolekor og
Stavanger Vocalensemble
Gratis
advents­
lucia &gudstjänst
med svenska ungdomskören MarCantica
Lördag 5 december kl. 15.30
Kampen kirke
(Seehusens gt. 47, Stavanger)
Fri entré
Juleverksted/julpyssel kl. 14.00
Information:
telefon 41 29 14 56
www.svenskakyrkan.se/norge/stavanger
Facebook: Svenska kyrkan i Stavanger
DEN NORSKE KIRKE
Kampen menighet
Advent og jul i Kampen
Alternativt julesnop
Gledeskalender
Har du lyst til å lage et litt sunnere julesnop, men som
likevel smaker veldig godt? Da kan du prøve deg på disse
små konfektene som er raske å lage, men som likevel
­smaker!
Et tips til alternativ adventskalender
som er enkel å lage.
Du trenger:
•Ritzkjeks
•Kokesjokolade
• Peanøttsmør (bruk gjerne
den økologiske varianten
som selges i de fleste butikker. Denne inneholder
99,3% peanøtter).
•Maldonsalt
• Sprøytepose til sjokolade
(Disse posene selges i de
fleste kjøkkenutstyrsbutikker og i enkelte velassorterte
matbutikker. Du kan også
lage kremmerhus av matpapir).
1. desember henger du
opp et stort hvitt ark på
en ledig dør i huset.
Hver dag i adventstiden
skriver du opp datoen
med tusj. Når kvelden
kommer kan en eller
flere av familiens medlemmer skrive på noe de
er glad for akkurat denne dagen. Her kan en
også tegne, henge opp
invitasjoner eller teaterbilletter, utklipp fra en
avis eller en julekakeoppskrift som har gjort
en glad! 24.desember
har du en stor mosaikk
av gleder.
Om noen år kan en ta fram kalenderen igjen og sammen
kose seg over små glimt av livet i desember 2015!
Legg en liten klump med peanøttsmør på hver ritzkjeks og
smør litt utover. Her er det lurt
å ikke ha for mye peanøttsmør,
det kan fort bli litt mektig.
Smelt sjokolade i vannbad og ha det over i en sprøytepose
eller kremmerhus. Klipp hull på tuppen og sprøyt sjokoladen
over kjeksen.
La sjokoladen kjøles av i noen minutter før du strør over litt
maldonsalt på toppen.
Oppbevares i kjøleskap.
JULELUNSJ
Onsdag 16.desember kl 11.00
Ingen påmelding
Grøt, underholdning, fellessang,
andakt og utlodning.
Velkommen!
11
Advent og jul i Kampen
Velkommen til festgudstjeneste
i Kampen kirke 1. juledag kl. 11
START JULEN I
KIRKA!
Velkommen
til
Julaftens
­gudstjeneste
i Kampen
kirke
kl 15.00
Da synger vi alle de fine julesangene vi ikke rakk på julaften !
h
JULEGAVE!
UNIK GLASSKUNST med julemotiv laget
for Det Norske Misjonsselskap av
kunstneren Astri Vadla Ravnås.
Kr 1000,- per motiv gir kr 750,direkte til misjonsarbeidet!
BeSTILLING: www.nms.no/julegave
Tlf. 51 51 61 00 • info@nms.no
Prest : Atle Moe • Organist : Synnøve Seibt
Nattverd
Ta med familie og venner og kom !
Meld deg på
JULETREFEST
for hele familien i Kampen kirke
12
gi få
Onsdag 6.januar (Helligtrekongersdag) kl 17.00 – 19.00
Entré kr 75,- (maks kr 200,- pr familie)
• Leker og konkurranser
•Skuespill
• Grøt og kaffegodt
• Gavedryss fra de «Hellig tre konger»
Påmelding innen 5.januar kl 12.00 via nettsiden
www.kampenmenighet.no eller på tlf 51 50 24 10 mellom kl 9.00 og 15.00
h
h
h
h
h
S ID E
Fargelegg
Prikk til prikk
Jesus, Maria og
Josef kommer
hjem til Nasaret.
Tegn en strek
fra 1 til 2 og
så videre. Hva
skjuler seg her?
57
54 56
42
60
59
53
49
44
43
41
58
55
63
45
48 50
46
62
52
65
51
47
66
36
37
1
35
32
24
38
34
25 23
33
22
40
39
27 26
21
15 14
16
4
12
17
31
30
29
20
2
3
13
11
28
61
64
5
10
18
19
6
7
8
9
Tegninger: Rikke Fjeld Jansen
Finn 5 feil
Engelen forteller
Josef at de må
flykte til Egypt.
De to bildene er
nesten like. Finner
du de fem små
feilene på bildet til
høyre?
13
Abonnér på barnebladet
nr.9
nr.7
David og Goliat
nr.3
nr.12
nr.11
nr.13
nr.10
Gulliver: side
2
ne:
Tårnagente
Det nye Jerusalem
Gullive
r:
side 2
BYDELSPROFILEN: André Meling
Fotograf og kolonist André Meling
Tekst & foto: Liv Ingunn Salomonsen
I år er det er det 15 år
siden André Meling
startet fotostudioet sitt
på Stokkaveien. Selv har
han 25 årsjubileum som
fotograf. Men familiens
feriebilder lar han ungene ta seg av.
– Jeg er en dårlig ferie­
fotograf for å si det sånn, og
må feie gatene før jeg kan
ta bilde, forteller Meling og
flirer.
Allsidig
Fotografen på Stokkaveien
utfører mange forskjellige
oppdrag, men med hovedvekt på portrett. Er det større
pågang nå som vi går mot
juletider?
– Ja det er mange som skal
fotograferes til julekortet, eller kopierer opp barnebilder
eller konfirmantbilder for å
gi i julegave for eksempel.
Selv om Meling har kunder fra hele byen husker han
selv spesielt en episode her
fra Kampen.
14
– Det var en tidlig lørdag
morgen før jeg hadde åpnet
dørene da det plutselig banket på. Det var Doku, en
prest fra Afrika som hadde
fått stipend på ett års studium på Misjonshøgskolen.
Det hadde begynt å snø den
morgenen, noe Doku aldri
hadde sett før og han ba meg
ta bilde av han. Det måtte
jeg jo bare gjøre. En stund
senere kom han tilbake og sa
han hadde hørt at det var is
på Stokkavannet. Han ville
ned og ta bilder når han «sto
på vannet» slik Jesus gjorde,
og sende bilder hjem. Jeg var
med ham ned og tok bilder,
forteller Meling og smiler.
Koloniliv
Selv om Meling er travelt
opptatt som fotograf vier
han mye tid til Eiganes Kolonihage, en stor lidenskap
han har hatt i 10 år.
– En kollega inviterte meg
inn og to dager senere var jeg
parselleier.
Meling har sittet 9 år i styre
i Eiganes kolonihage og vært
leder det siste året.
– Det er en veldig givende
oppgave men også en lett,
i og med at vi har et godt
styre.
– Hvordan er livet som kolonist nå om vinteren?
– Det er nokså laber aktivitet. Da hviler kolonistene etter en lang sesong. Det er for
eksempel ikke lov å overnatte
i kolonihagen fra oktober til
april, men vi er der og steller og passer på husene våre.
Man legger alle bekymringer
bak seg idet man kommer
inn porten. Alt stress blir
værende utenfor. Det sier
både de gamle og nye kolonistene. Det er rett og slett
en helt annen verden. En
perle i byen.
– Er natur og hagestell noe
du har blitt opptatt av i voksen alder?
– Nei det har jeg tatt med
meg fra barndommen. Jeg
var ikke helt som kameratene
mine i barndommen, og
brukte for eksempel konfirmasjonspengene mine på
drivhus.
Et mer åpent samfunn
– Jeg er oppvokst på Stokka
og sykla ofte forbi Eiganes
kolonihage. Jeg hadde alltid
et inntrykk av at det var et
lukket område. Det er også
noe vi stadig jobber med,
at kolonihagen skal være
et åpent sted. Derfor står
portene åpen hver dag fra
08 til 18 i sommerhalvåret.
Det er også pålagt av kommunen. Hver søndag i sommerhalvåret er det åpen kafé
for alle. Vi ønsker jo at folk
skal komme å besøke oss og
se hvordan vi har det, ikke
minst beboerne på Kampen,
de er hjertelig velkommen!
Vi har også byens beste vafler!
Barn og unge
I fremtiden vil også barn og
unge i nærområdet få et helt
nytt forhold til kolonihagen.
Om kort tid står det ferdig
en egen skolehage midt inne
i Eiganes kolonihage. Begrepet skolehage oppsto i Norge
på 50-tallet. Da var det et
sted der barn og unge kunne
så og dyrke grønnsaker etter
skoletid. Denne hagen kommer til å høre til Kampen og
Eiganes skole og mye av undervisningen kan bli lagt her,
deriblant naturfagstimer.
– Det skal bygges en stor
gapahuk, bålplass og toalettfasiliteter. Det skal settes
opp kasser til å så i. Dette
blir veldig flott og vi håper
jo selvsagt at det skal bære
frukter og at barna forteller
og viser til foreldrene.
– Sånn på tampen, har du
en favorittplass på Kampen
utenom Kolonihagen?
– Hvis jeg skal nevne noe
utenom kolonihagen så må
det være midt på toppen av
Rudlå. Der er det rolig, og
en tidlig morgen kan du få
med deg soloppgangen.
15
SIDEN SIST
For første gang kan
vi høste poteter utenfor kirka! Det skjedde
på Skaperverkets dag.
Stor innsats på speidernes årlige globalløp. Det kom inn ca
kr 6400,- til barn i
Ilulu i Tanzania.
Skjerfene ligger
klare! Nye speidere i
Kampen ble tatt opp
i flott og høytidelig
seremoni i høst. Foto:
Aslaug Jansen
Magnus flyr på
mammas knær. Nytt
kurs i Babysang starter opp i januar.
8.november fikk
4-åringene sin barne­
bibel i kirka. I uka
før hadde vi samling
og valgte første fortelling i boka. Det var
spennende å være
med å lage bilde av
skapelsen.
16
I skrinet skjuler det
seg en hemmelighet.
Thala Sofie kan se det
fineste Gud har skapt
Det var hopp og
sprett på Tumlesamling 1-2-3 år,
før vi avsluttet med
lystenning i globen.
Konfirmantkveld:
Øystein, Joakim
og Hallvard tester
samarbeidsevnen
og sender sukkerbiter uten bruk av
hender.
Val Regan,
sangpedagog fra
Sheffield, lokker
både høye og lave
toner ut av gjengen
som ble med på
sangworkshop siste
dagen i oktober.
Vi er alle unike – og takk for det! Dette ble laget på en av
bønnestasjonene på minimesse i november
Det skjer i Kampen
Babysang. 0 år Tirsdager kl 10.30.
Kursstart tirsdag 12.januar. Digital påmelding
på nettsiden www.kampenmenighet.no
Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25
Speider. 9 -18 år. Alle grupper møtes ­tirsdager
kl 18.00 – 19.30.
Nye medlemmer velkommen!
Kontakt: Aslaug Jansen tlf 48 27 91 77
Søndagsskole. 2 -10 år
Hver søndag kl 11.00 utenom skolens ferier
og på oppsatte Minimesser. Plan finnes på
­nettsiden: www.kampenmenighet.no.
Kontakt: Beate Dagestad tlf 99 56 86 11
Åpen kirkestue. For seniorer.
Alle velkommen! INGEN PÅMELDING!
Hver onsdag kl 11.00.
Kr 20,- inkluderer kaffe & kake
Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25
17
MENIGHETSKALENDEREN 29.november 2015 – 13.mars 2016
1.søndag i advent
Søndag 29.11 kl. 11.00 Minimesse Lys våken, med dåp v/
Atle Moe og Synnøve Seibt. Kampen
skolekorps og speiderne deltar.
Lørdag 05.12 kl. 14.00 Juleverksted for store og små. Gratis!
Lørdag 05.12 kl. 15.30 Luciagudstjeneste sammen med
Svenska Kyrkan
2.søndag i advent
Søndag 06.12
kl.11.00 Gudstjeneste med nattverd
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Søndagsskole.
Onsdag 09.12 kl. 18.00 Vi synger julen inn
Torsdag 10.12 kl 10.30 Jule-Babysang Kr 30,
Åpen for alle med baby 0 - 1 år!
3.søndag i advent
Søndag 13.12 kl. 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/Silje
Trym Mathiassen og Synnøve Seibt.
Søndagsskole
Onsdag 16.12 kl. 09.00 Skolegudstjeneste.
Onsdag 16.12 kl 11.00 Julelunsj for seniorier. Ingen
påmelding. Andakt. Grøt. Utlodning.
Underholdning.
Onsdag 16.12 kl. 18.00 Vi synger julen inn! Gratis.
4.søndag i advent
Søndag 20.12 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/
Atle Moe og Virginija Linkeviciene
Julaften
Tirsdag 24.12. kl.15.00 Julegudstjeneste v/Atle Moe og
Synnøve Seibt
Juledag
Onsdag 25.12 kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og
nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt
Romjulssøndag
Søndag 27.12 Nyttårsdag Ikke gudstjeneste
Fredag 01.01. kl. 11.00 Gudstjeneste v/Atle Moe og Synnøve
Seibt
18
Kristi åpenbaringsdag
Søndag 03.01 kl. 11.00 Gudsteneste med nattverd v/Atle Moe
og Synnøve Seibt
2.søndag i åpenb.tiden Søndag 10.01 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Søndagsskole
3.søndag i åpenb.tiden
Søndag 17.01 kl. 11.00 Høgmesse med nattverd v/Atle Moe og
vikar Nynorsk liturgi. Søndagsskole.
Såmannssøndag
Søndag 24.01 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Silje Trym Mathiassen og Synnøve
Seibt. Utdeling nytestamente til
5.trinn. Søndagsskole.
Kristi forklarelsesdag
Søndag 31.01. kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp ved Atle Moe
og Synnøve Seibt. Scola Solencis
Gregoriansk sang. Søndagsskole
Fastelavnssøndag
Søndag 07.02 kl. 11.00
Minimesse med nattverd v/Atle Moe
og Synnøve Seibt
1.søndag i fastetiden
Søndag 14.02 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen, se Stokka
2.søndag i fastetiden
Søndag 21.02 kl. 11.00 Gudstjeneste med vikar og Synnøve
Seibt. Felles med Stokka
3.søndag i fastetiden
Søndag 28.02 kl. 11.00 Minimesse med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Tårnagenthelgfor 3.klassinger
4.søndag i fastetiden
Søndag 06.03 kl. 11.00 Jazzmesse med nattverd v/Atle Moe
og Synnøve Seibt. Jazzmusikere v/Eva
Bjerga. Stavanger Vocalensemble
Maria budskapsdag
Søndag 13.03 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp v/vikar og
Synnøve Seibt. Babysang deltar.
Søndagskole.
Livets gang
Døpte
Karoline Matilde Gravdal
Hanasand
Espen Løvoll
Pål Løvoll
Ares Anfinsen
Marte Kalvatn
Mia Karlson Myklebust
Thale Marie Bråthen
Åse Andersson
Ludvig Aarak Dunseth
Hanna Fjetland Højvig
Alma Ruus Lithun
Theo Tønnessen Meltzer
Aline Bie-Lien
Theodor Magne Bie-Lien
Emilia Maja Erickson
Tomine Nicolaisen
Døde
Aud Håland
Arild Magne Nielsen
Jan Kristian Paulsen
Håkon Arne Nilsen
Reidun Ur
23.08.2015
30.08.2015
30.08.2015
27.09.2015
27.09.2015
27.09.2015
04.10.2015
11.10.2015
18.10.2015
18.10.2015
18.10.2015
18.10.2015
30.10.2015
30.10.2015
30.10.2015
01.11.2015
Kontakt oss i Kampen menighet!
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Stokka kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Ole Hellebust – daglig leder
Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860
Epost: ole.hellebust@stavanger.kommune.no
Tor Hauken – formann menighetsråd
Tlf: 951 00 786
Epost: tor.hauken@uis.no
Atle Moe – sogneprest
Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216
Epost: atle.moe@stavanger.kommune.no
Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener
Tlf : 51 50 24 17/913 28 247
Epost:
ivar.schmidt.johannessen@stavanger.kommune.no
Beate Dagestad – Menighetspedagog (50%)
Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11
Epost: beate.dagestad@stavanger.kommune.no
Synnøve Seibt – Kantor
Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255
Epost: synnove.seibt@stavanger.kommune.no
21.08.2015
24.09.2015
20.10.2015
24.10.2015
24.10.2015
Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer
Tlf: 51 50 24 16/466 28 725
Epost: claire.marie.gouldthorp@stavanger.kommune.no
Kampen kirke
Kirkeskyss kan bestilles søndag morgen
kl. 10.00-10.30 ved å ringe tlf. 51502419
Seehusensgt 47, pb 201,
4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10
Epost: kampen.menighet@stavanger.kommune.no
Nettside: www.kampenmenighet.no
19
En hymne
Bruk tid med å være opptatt med å være til,
Leve ut og forgylle øyeblikkene
Så de kan bli en hymne til dagen
Ragnhild Bakke Waale
Kampen kirkes lille julekrybbe er fra Finland, i heltre.
Vi bruker den i søndagsskolen i adventstiden.
3201 07 20493
Gave til Kampen Menighet
Kampen Menighet
Postboks 201
4001 Stavanger
3201 07 20493