1. No category

menighetsblad
3´16
Årgang 62
• Maritimt på batteritomta
side 4
• Merkelig stein
side 8
• Det skjer i høst!
side 7, 11 og 17
Kampen menighet
• Åpent fellesskap
• Levende Kristustro
• Glad tjeneste
Til å bli glad av! Steinen er malt av barn som deltok på verksted på Kampen
­kunstfestival i juni. Se flere steiner inni bladet.
Legg din bønn i krukken
I Kampen kirke har vi en
bønnekrukke. Den står
ved lysgloben rett innenfor
inngangsdøra sammen med
penn og papir. Her kan du
legge en lapp med noe du vil
vi skal be for.
Alt kan bæres fram for
Gud. Intet er for lite og intet
for stort. Men av og til kan
en ønske at flere var med å
løfte fram det som er viktig
for en. Bønnekrukken i
Kampen kirke er en mulig­
het for deg til det.
Bønnekrukken blir båret
fram til alteret på det punk­
tet i gudstjenesten der det
er forbønn. Da sier presten:
«La oss be for de skrevne og
uskrevne bønnene» Slik blir
de tatt med i menighetens
bønn, uten å bli lest høyt av
noen.
Etter gudstjenesten tøm­
mer presten bønnekrukken.
Bønnene blir bedt over og
deretter tilintetgjort.
Mer om bønn finner du
på side 6 og side 14 i dette
bladet.
Kampen menighetsblad
I redaksjonen:
Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid,
Liv Ingunn Salomonsen
Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger
Kontakt:
beate.dagestad@stavanger.kommune.no Tlf: 995 68 611
Lyst å bidra?
Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer.
Frist for innlevering til neste nummer: 1. november 2016.
2
Forside illustrasjon: Stian Søvik
Verdens fineste steiner
Disse ble malt av barna som
deltok på kunstverksted
under Kampen kunstfestival
i juni. Siden ble de lagt ut
rundt omkring i bydelen vår.
Fant du en steinhilsen i som­
mer? Håper den gjorde deg
glad. Den er din!
Vil du se flere glimt fra
hva som skjedde i den første
lokale kunstfestivalen som
kirken var med å arrangere
i juni, da kan du se face­
booksiden: facebook.com/
kampen­kunstfestival.
3
BYDELSPROFILEN: Byens mest populære skole
Du har garantert latt deg fascinere
av den oransje redningsbåten som
klynger seg fast på klippen under
Stavanger Offshore Tekniske skole. Men vet du egentlig hva som
skjer inne på skolen på tuppen av
Kalhammaren, og hvilken historie
den har?
Skolen har kanskje en av Stavangers
vakreste tomter, der den ligger rett ved
innseilingen til Stavanger, på den såkal­
4
Livbåten på SOTS, et landemerke
te «Batteritomta». Her sto det en gang
et kanonbatteri, men det ble nedlagt i
1860. Skolebygget som står der i dag
er fra 1956 og huser både videregående
elever, studenter, så vel som arkitekto­
niske skatter.
Rektor
Helge Torkildsen har vært rektor på
skolen siden 2008, men har jobbet der
siden 1993. – Hva er den viktigste opp­
gaven du har som rektor?
– Det er så mange roller man har
som rektor, men det viktigste er jo å
tilføre kompetanse.
Og mye kompetanse er det på denne
skolen. Skolen, eller SOTS er en sam­
menslåing av Stavanger tekniske skole
og Stavanger Maritime videregående
skole. SOTS er, sammen med Kongs­
gård, er den mest populære videregåen­
de skolen i distriktet. Den videregående
delen har fag som Teknikk og industri­
ell produksjon, Brønnteknikk, Labora­
toriefag og Kjemiprosess. Den fagtek­
niske delen har Bygg og anlegg, Elektro,
Petroleum og Teknikk og industriell
produksjon. Høsten 2016 starter det
også tre deltidstilbud innen helsefag.
I tillegg har skolen et stort kurssenter
med blant annet offshorekurs. – Merker
skolen noe til nedgangstidene?
– Jo, vi merker en nedgang i søker­
massen men vi har likevel fullt opp av
nye elever og studenter. I bransjene går
det opp og ned, forrige nedgangstid var
på begynnelsen av 2000, men det har jo
folk en tendens til å glemme ut.
Kuriositeter i veggene
Da bygget sto ferdig i 1956 var det
Stavanger sjømannskole og Stavanger
SOTS har tre generasjoner boresimulatorer og alle er i bruk
Tekst og foto: Liv Ingunn Salomonsen
enhver? Rektor Helge Torkildsen viser
de originale skiltene som henger på
Lærerværelse 1 og Lærværelse 2.
– Det kunne nok være litt «mot­
stridende interesser» eller konflikter
mellom ulike profesjoner her på land
som det også kunne være om bord på
båtene. Da skolen sto ferdig var lærerne
for navigatørene på Lærerværelse 1 og
maskinistene på Lærerværelse 2. Dette
var det viktig å opprettholde, og skulle
man henvende seg til noen på det andre
værelset måtte man vær så god å banke
på, forteller Torkildsen og flirer.
Ja, den er i bruk
Øverste etasje er på SOTS er formet som et
styrhus og har formidabel utsikt utover fjorden
maskinistskole som flyttet inn i loka­
let. Dagens studenter er så heldige å få
omgi seg med et skolebygg av vakker
arkitektur, proppet av maritime detal­
jer som ledelsen klokelig har bevart i
alle disse årene. Kjører du forbi langs
Dusavikveien legger du kanskje ikke
merke til at øverste etasje utvendig er
formet som et styrhus. Den flotte trap­
peoppgangen innendørs minner om en
maritim storhetstid med gallionsfigur
hengene på toppen. – Finnes det kuri­
ositeter her som ikke er kjent for alle og
Og så var det redningsbåten da. Den
som alle og enhver som har kjørt forbi
har latt seg fascinere av. Rektor har
prøvd den selv.
– Ja det har jeg. Det er en «skliske­
båt», i motsetning til redningsbåter som
blir droppet ned i fritt fall. Den sklir
ned og får fremdrift til å bevege seg
bort fra det potensielle havarerte skipet.
Det er ikke så skremmende som man
kanskje kan få inntrykk av. Bevist lig­
ger den nokså lavt over vannet så fallet
ikke skal bli så høyt og for å minimere
skader. Inni sitter man med ryggen mot
vannet. Man har på et firepunktsbelte
og man stropper også pannen fast.
Så vet du det..
Rektor Helge Torkildsen jobber i tradisjonell
omgivelser
5
«Gud, eller hvem du nå er…»
Tekst: Jon Skarpeid
Når du er syk er det stor
sannsynlighet for at du
ber. Selv om du kanskje
ikke er helt sikker på om
det er Gud du henvender
deg til.
6
Det kan i hvert fall se slik ut
på noen av de 888 bønnene
Leni Mæland undersøkte
da hun var sykehusprest på
SUS. Dette gjorde hun som
utgangspunkt for sin master­
oppgave i sjelesorg, som hun
tar utgangspunkt i på Kam­
penkveld i oktober.
– Jeg merket at lysgloben
ble brukt meget flittig, til og
med midt på natten, rommet
står jo åpent til bruk hele
døgnet. Så kom ideen om å
sette inn en bønnekrukke.
Vi ble slått over hvor mange
som brukte denne, og det var
mange sterke tekster.
Spørsmålene Leni Mæ­
land stilte seg var Hva ber
folk på sykehuset om? Hvem
ber de til? Snakker de om
Gud og Jesus? Er dette
kristne bønner? Hva rører
seg på innsiden til pasienter
og pårørende?
– Jeg begynte å se etter
ord og uttrykk som gikk
igjen, forteller hun, og hva
slags type bønner det var.
Mange bønner handler om å
bli frisk, om at Gud må være
med i prosessen om å bli
frisk. De fleste av disse bøn­
nene handler om å bli frisk
som et resultat av operasjo­
ner og medisinsk behand­
ling. Få av bønnene handlet
om å bli frisk via et mirakel,
noe overnaturlig, at nå er det
bare Gud som kan gripe inn.
Mellombønn
Mæland forteller videre at
hun så at ikke alle ba om
å bli friske for enhver pris.
De ba heller om livskvalitet.
Livet kan ikke bli som før,
men om å bli «hel». Så kan
vi jo spørre om hva de legger
i det, å bli hel. Helbredelses­
Hør Leni Mæland fortelle om sitt
spennende prosjekt om folks bønner. Kampenkveld 30. oktober.
bønnene er på en måte «mel­
lombønner», bønner som
skal hjelpe til med å realisere
det egentlige: bli frisk slik
at jeg kan få oppleve å bli
mor; få en å dele livet med;
gjøre ferdig studiene; for å få
utrettet mer. Helbredelsen er
en slags mellomstasjon. Hvis
ikke, vær med meg og la meg
få dø på en god måte. Helse­
bønnene utgjør en tredjedel
av bønnene.
Noe annet enn sykdom
– Jeg var overrasket over
at det var så mange andre
bønner som ikke handlet
om sykdom. Mange bønner
er hva jeg har valgt å kalle
«hverdagsbønner». Disse
handler om at Gud skal være
med dem gjennom dagen,
gjennom natten, være med
barna i natt, når de skal
begynne på skolen. Det er
sånne bønner som vi alle
kan ha. Det dreier seg om
ønske om et gudsnærvær i
livet vårt, tenker jeg. Noen
vet heller ikke helt hvem de
tror på. Det skriver de også:
«Gud eller hvem du nå er»;
«Du der oppe»; «Jeg vet ikke
helt hvem du er, men ber
likevel». Ikke alle bønnene
fremstår som tydelig kristne,
at de er Jesustroende, eller
gudstroende for den saks
skyld.
Lidenskap
Den tredje og siste kate­
gorien min kaller jeg for
«bønn i nære relasjoner».
Noen handlet om konflik­
ter, men det dominerende
var hvor høyt de elsket sine
nærmeste. Jeg hadde ikke
trodd det skulle være så tyde­
lig. Noen av disse bønnene
er ganske lidenskapelige.
Kanskje ville ikke alle våget
å bruke så sterke uttrykk
direkte i relasjoner. Bønner
som «Hadde du bare visst
hvor mye du betyr for meg!»,
tyder på dette. Slike uttrykk
er kanskje ikke bønner, ikke
i tradisjonell forstand i det
minste, men de legges nå i
bønnekrukka likevel. Jeg tror
kirkesalen også brukes som
et mestringsrom når livet er
tøft og skjørt. Jeg tror de blir
glade når de tenker på sine
kjære, noe som igjen gir kraft
i krisene.
Mer om forskningspro­
sjektet til Leni Mæland kan
du høre i Kampen kirke på
Kampenkveld søndag 30.
oktober.
VELKOMMEN TIL
BØNN I BEVEGELSE
Bispekapellet, Stavanger, kl 18 høsten 2016
Bønn i Bevegelse er langsomme nærværsøvelser,
som hjelper deg med å falle til ro og være til stede
i kommunikasjonen med Gud, deg selv og hele
skaper­verket. Bønn i Bevegelse viser hvordan du kan tillate Gud
å puste liv i deg og lede deg inn i bønnens skatt­
kammer.
Mandag 26. September
Mandag 10. Oktober
Mandag 14. November
Mandag 12.Desember
For mer informasjon om Bønn i Bevegelse :
http://borgso.no
Kampenkveld
Søndag 30.okober kl 19.00
Kampen kirke, Seehusensgate 47
«Drivkraften i bønn»
Foredrag ved Leni Mæland
Fri entrè, kollekt til å dekke matservering
7
Knutmannsteinen
Tekst & foto: Beate E. Dagestad
Like bak Byhaugkaféen
ligger en kjempestein. Et
minne fra 12 000 år tilbake – minst.
På ellers flate steder kan du
plutselig se en diger stein
som ikke hører hjemme der.
Det er ingen fjell eller klip­
per i nærheten de kan ha
løsnet fra. En slik «mystisk»
kampestein er det du finner i
bydelen vår.
Mange
Forklaringen på at digre
steiner ligger umotivert i
landskapet ligger tusener av
år tilbake. De ble ført med
isen, slept bortover med
breen, eller transportert med
elvene som lå under breene.
Med denne voldsomme kraf­
ten kan steinblokker på flere
hundre tonn flyttes.
– De kan være så store
som små hus, sier Helge
Haugen i Stavanger geolo­
giforening. Han forteller at
det er mange slike steiner
rundt om i byen. Bare let i
Sørmarka, rundt Vannassen
eller oppsøk Schrødersteinen
ved bydelshuset på Storhaug.
Troll
I gamle dager oppsto mer
kreative forklaringer på disse
steinene. Helge forteller om
sagnet om trollet i Dalsnu­
ten, som ikke likte at det ble
bygget domkirke i Stavanger.
Et slikt praktbygg til Guds
ære ville han ikke ha noe av.
Dermed hev han stein det
han var god for. Han bom­
mer jo rett som det var. En
av steinene lagde en diger
grop rett ved siden av kirken
før den ruller videre. Gropen
ble fylt med vann og har blitt
til Breiavannet som vi kan
kose oss ved i dag!
Vernet
Knutmannsteinen var lenge
en viktig grensestein mellom
gårdene Tasta, Stokka og Ei­
ganes. Tidlig på 50-tallet var
det forslag om å sprenge stei­
nen, men det fikk daværende
ordfører Magnus Karlsson
forhindret. 10.juli 1959 ble
den fredet.
Nå ligger den der som
er gigantisk, naturhistorisk
minne.
Vil du lese mer om flyttblokker
kan du se naturverforbundets
nettside: naturvernforbundet.
no/rogaland/flyttblokker-istavanger/
8
En Bibel uten blåfarge?
Tekst: Jon Skarpeid
Himmelen er utvilsomt blå, men
det er ikke godt å vite hvilket forhold israelittene hadde til denne
fargen. Blå brukes som en liturgisk farge, men ikke i Den norske
kirken.
Bibelen
Når vi leser gamle tekster, er det lett
å forstå hva løve eller sau refererer til,
men hva med farger? Takket være opp­
dagelsen av en gammel fremstillings­
måte av purpur, vet vi sånn noenlunde
hvordan denne fargen kunne oppfattes,
i det minste i sin blåaktige variant. For
andre fargesjatteringer er det mer usik­
kert, og blåfargen volder størst problem
for den som vil gjøre et dykk i bibelske
begrep knyttet til farger (signifikanten
til signifikatet som språkvitenskapen
ville sagt det). I den norske bibelover­
settelsen dukker blå/blått kun opp for
å beskrive valøren av purpur, som kan
Blå er en sentral farge både i det koptiske
flagg og det koptiske kors
være purpurblå eller purpurrød. Moder­
ne hebraisk har begrep for blå, men det
er et åpent spørsmål om begrepet fantes
i bibelsk tid. Noen argumenterer for at
bruken av sekundære farger som grønn
og purpur (fiolett) fordrer begrep av
primærfargene blå, rød og gul. Om et
ord for blå eksisterte, dukker det enten
ikke opp eller så må noen av begrepene
faktisk referere til denne fargen. «Tek­
helet» refererer til blåaktig purpur, men
har den også vært brukt til å betegne en
ren blåfarge? «Kachol» dukker opp som
en farge for blått på hebraisk i etterbi­
belsk tid. Fantes begrepet tidligere, men
uten å bli brukt i Skriften? Vi vet ikke.
Eksplisitt bruk av blå finnes heller ikke i
Det nye testamentet.
Liturgi og kirkekunst
Når vi beveger oss til liturgien blir det
litt enklere. Blå er ikke en liturgisk farge
i kirkeåret i Den norske kirke, men bru­
kes i ortodokse kirker. I den bysantin­
ske tradisjonen knyttes blå til Teofanier,
dvs gudsåpenbarelser, slik som da Jesus
viste seg for Paulus utenfor Damaskus.
Blåfargen brukes også til «Theotokos»,
Maria som «gudefødersken». Denne
tradisjonen er videreført i Den russisk
ortodokse kirken. Der brukes også blå­
fargen til fester knyttet til bebudelsen,
himmelske krefter (uten kropp) og Jesus
som «presenterer» seg i tempelet som
tolvåring i han sier han må være i «min
I tillegg til gull er blåfargen sentral i Jesus som
allhersker (pantekrator). Her fra Hagia Sofia
i Konstantinopel
Fars hus». Felles for bruken av fargen
er det himmelske som bryter igjennom
til det jordiske. Blå blir slik sett him­
melens farge, men en himmel som blir
nærværende. Kandinsky knyttet også
blåfargen til det himmelske og er slik
sett på linje med kirkelig tradisjon hvor
blå knyttes både til den himmelske
Jomfru Maria og til Kristus pantekrator
(allhersker).
Om flere farger i Bibelen og litur­
gien se tidligere numre av menighets­
bladet på nett, kampenmenighet.no.
Velg «Menighetsblad» i menyen til
høyre.
9
KONSERT I KAMPEN KIRKE 24.SEPTEMBER:
Feel the spirit!
Tekst: Synnøve Seibt
– Dette er musikk som er
kjempekjekk å synge, og
jeg håper sanggleden og
budskapet smitter over
på publikum.
10
Maren Nymark startet i
Tjensvoll barnekor, og har
siden sunget i kor hele livet.
Nå er hun klar for en svin­
gende konsert i Kampen
kirke 24. september med
koret Via Vitae, eller «Livets
vei» oversatt til norsk. – Det
blir mange kjente spirituals,
forteller hun.
Via Vitae kan du høre i Kampen i september. Maren, nummer tre bakerst fra høyre.
Norgeskor
Koret har medlemmer fra
hele Norge, til og med fra
utlandet. – Hvordan løser
dere det?
– Vi har som regel fem
helgesamlinger i året. Det
betyr at alle korsangerne
får tilsendt noter og må
øve mye på egenhånd. I
tilknytning til samlingene
har vi konserter og andre
opptredener. Det er en
fantastisk gjeng å synge
med!
– Det er kanskje harde
opptaksprøver?
– Man må gjennom en
prøvesang. Enten sende
innspillinger til dirigenten
Lars Kristian eller delta på
en samling og få prøve­
synge der. Det er ikke så
skummelt som det kan­
skje høres ut. Men det er
veldig greit å kunne lese
noter.
Maren er den eneste i
­koret som bor i Stavanger.
– Jeg blir altså veldig glad
om noen herfra vil prøve­
synge, sier hun.
Morsomme turer
Korturene er alltid mor­
somme forteller hun vi­
dere. En gang ble Maren
innelåst på toalettet i stu­
dentblokka der de bodde
i Ungarn, rett før koret
skulle busses til en naboby
for å holde konsert. – Etter hvert satt resten
av koret klare i bunader
på bussen. De måtte sik­
kert vente til sammen tre
kvarter på at vaktmesteren
fikset låsen. Det ble en
festlig busstur etterpå for
å si det sånn. Det er også
ganske rart at koret har
blitt invitert to ganger
til Finland og sunget for
fullsatte kirker, etter at
Jakobstads prest bare helt
tilfeldigvis hørte oss synge
et kvarter på gata i Tal­
linn.
Gjør som Erlend, lær
å spille orgel!
Sangene i Kampen
Konserten i Kampen kir­
ke har koret valgt å kalle
“Feel the Spirit”, siden
spirituals er det som stort
sett står på programmet.
Vi kan glede oss til blant
annet klassikere som “Abi­
de With me”, “Old time
religion” og “The Battle of
Jericho”.
– Jeg håper sanggleden
og budskapet smitter over
på publikum, sier Maren.
– Mye lyd er gøy, sier Erlend Johannessen som får undervisning på
Kampen kirkes orgel av Synnøve Seibt.
Det er utrolig kjekt! Det å spille et så stort instrument med
en så kraftig og fyldig lyd er veldig tilfredsstillende, mye lyd
er alltid gøy.
Det sier Erlend Johannessen, som får undervisning av vår
egen kantor, Synnøve Seibt. Han legger til at det kan være
utfordrende også. – Det er mye å holde styr på. I tillegg til
to hender så spiller man også med føttene, så et vanskelig
instrument er det.
Nå har alle mellom 8 og 18 år tilbudet om å lære å spille
det største musikkinstrumentet som finnes!
Orgelskolen Christine i Stavanger har flere ledige plasser.
Du får individuelle timer, og det er ingen krav om forkunn­
skaper!
Les mer på www.orgelskole.no,
eller ring Synnøve: tlf 909 48 255
11
Bli med og støtt våre nye prosjekt!
Det norske Misjonsselskap er vår kirkes
nærmeste nabo, og det
er derfor naturlig at vår
menighet støtter spesielt
NMS sitt arbeid. Nå har
misjonsutvalget i menigheten gått inn for to
spennende prosjekt som
vi skal følge i Midtøsten
og Japan.
Hvorfor misjon?
Fordi det fortsatt er mange
mennesker som ikke får høre
om Jesus eller bli kjent med
kristendommen. Ta en bro­
sjyre om Kampen menighets
misjonsprosjekt neste gang
du er innom kirka, eller følg
lenken «misjon» på nettsiden
vår www.kampenmenighet.
no.
Du kan bli fast giver eller
gi enkeltgave til et av prosjek­
tene til kontonummer 8220
02 85057, merk med pro­
sjektets nummer (se under)
SAT-7
Det er ikke mange kirker i
Midtøsten og Nord-Afrika,
men folk har TV! SAT-7
sender døgner rundt på ara­
bisk, farsi og tyrkisk. Her er
det både barneprogrammer,
12 Fra Bridges, et akutalitetsmagasin direkte fra Kairo. Her satt Åslaug
backstage og fulgte med!
SAT-7 kids intervjuer flyktningejenta Myriam i Irak
undervisning og debatter.
Hovedmålet for SAT-7 er å
gjøre Guds kjærlighet synlig,
sier Åslaug Ihle Thingnæs,
Kampensboer som er NMSrepresentant for Midtøstens
og kjenner arbeidet godt.
Hun framholder kanalen
som en annerledes stemme i
jungelen av tvkanaler.
– En stemme som snakker
om fred og forsoning som
ikke sprer hat og hevn. De
bygger broer i stedet for å
splitte folk, sier hun til Kam­
pen menighetsblad.
Gi en gave til SAT-7? Merk
innbetalingen med 825 883.
Ungdomsarbeid i Japan
I Japan er det få kristne.
Misjonærer fra Kampen er
med på ungdomsarbeid sør i
landet. Les brevet fra Torkel
på neste side.
Gi en gave til Japan-­
arbeidet?
Merk innbetalingen med
nummer 542 396.
het
g
i
n
e
m
n
e
p
m
a
K
Kjære
adde ikke dere
Takk
gjøre Jesus kjent. H ke jobbet slik
å
om
en
m
m
sa
re
Det er godt å væ
tet, kunne vi ik
å støttet dette prosjek
ed
m
rt
væ
e
dr
an
og
Dere er jo på
vi gjør nå. Takk.
er dere som støtter. ldre hører
t
de
at
t
ek
kj
ig
ld
ve
Personlig er det
ldre og bestefore
borg Marie sine fore
ge
In
.
der. Vi har gått
re
vå
s
vi
og
tt
se
rmert, og vi er viet
nfi
ko
er
un
H
.
re
erleder. Det
de
og hørte til hos
jeg har vært litt speid
og
,
or
tk
jek
os
pr
i
rt
i menigheten, væ
ed oss videre.
er godt å ha dere m
rkel Ekenes
ed færre enn
Nesten null
g kristen i et land m ge, og hvor
Kampen til Japan: To rg Marie
a
un
Fr
re
væ
å
t
m
so
en
i
, Ingebo
Det kan lett bl
færre barn og un
med Eirin på armen age som ble
folkning med stadig per som ikke er tradisjonell
be
en
i
,
Br
ne
er
ist
ld
kr
ho
es
1%
aktive religiøse grup e Kirke (KELC), også kalt Alfsvåg Eken
til
sis
ep
sk
ye
m
er
t
sk
de
er
født i januar.
ki Evangeliske Luth
eid.
japansk religion. Kin det som vanskelig å drive ungdomsarb
er
å bruke
Kinki-kirken, opplev
i Hyogo fylke.
s nå ønsker KELC
os
n
ra
fo
r
ge
us på menighetene
lig
ok
m
df
so
ve
e
ho
en
ed
år
e
m
fir
om
de
gd
rbedre måten
Gjennom
med studenter og un øre ungdomsarbeidet mer levende, fo sarbeid. Øn­
id
be
ar
i
n
in
e
en
ær
gj
ønsker å
oss misjon
til ungdom
jektbeskrivelsen at de og inspirere menighetene og prestene
Kirken skriver i pros
tre
un
ungdom, og oppm t som vi har hos Jesus.
kirken jobber med
pe
sjanse til å få det hå
sket er å gi unge en
Leirer,
før vi reiste til Japan:
U
S
M
N
e
i
e
ør
gj
dd
vi
ha
Dette skal
arbeidet jeg
nn og grunn
mye av det samme
ng og lignende. I bu vi skal
ni
tre
er
led
r,
te
I praksis vil det være
es
en
ktige sider av det
og ungdomsgudstj
. Her er to særlig vi
­samlinger, familieer
sk
ne
en
m
og
ud
ed G
relasjonsbygging m
omsar­
med fokus på ungd
k
er
ttv
ne
e
kl
vi
gjøre:
ut
å
menig­
på muligheten for
i Japan. Så å trekke .
en
ist
kr
g
un
re
- Det første er å se
væ
å
re en god vei å gå
sagt være ensomt
beid. Det kan som
mer sammen kan væ nter begynte å
eid
rb
sa
om
gd
un
og
de
hetenes ungdommer nende mulighet som dukket opp da stu
dde vært der.
en
ha
sp
de
en
at
er
på
e
t
- Det andr
underskrif
ha
lle
vi
og
ne
ste
mer tak i.
tjene
dukke opp på guds t med univeristetene, noe vi ønsker å ta
ak
Det har ført til kont
begynne.
jeg gleder meg til å
og
e,
nd
ne
en
sp
er
Det
men!
Be for oss og ungdom
pan
Hilsen Torkel i Ja
13
LIVETS PERLER – ny metode for konfirmantene
Tekst: Claire Gouldthorp
Kristuskransen, et lite
armbånd av perler i ulik
størrelse og farge, er noe
fysisk som kan hjelpe oss
å konkretisere tankene
våre.
Det er 20 år siden den sven­
ske biskopen Martin Lön­
nebo utviklet Kristuskransen,
fra i høst tar vi den i bruk
med konfirmantene i Kam­
pen. Kransen blir også kalt
for «livets perler».
Perlene inviterer oss til å være
med på en reise, en reise for
å finne Gud, oss selv, og en
reise som kan hjelpe oss til
å se våre medmennesker. Vi
skal bruke Kristuskransen til
å be, og til å snakke om ulike
sider ved Gud og livet.
Det er 18 perler i kransen av
10 forskjellige sorter, hver
perle har sin betydning og
sin bønn – her er en kort
oversikt.
• Begynnelsen og slutten av
kransen er den store gylne
perlen som rommer livets
opphav og dypeste mening:
Gudsperlen. Perlen symboli­
14 sere tro, undring og tillit.
• De avlange perlene er Still­
hetsperlene. Stillhetsperlene
er til for å hjelpe oss å stenge
av for prestasjonskrav og
bare være til. De hjelper oss
å komme i stillheten i kon­
takt med vår innerste. Når vi
nærmer oss det evige, trenger
vi ingen ord.
• Den enslige, lille hvite per­
len er Jeg-perlen. Jeg-perlen
hjelper oss til å se forbi alle
roller, krav og forventinger.
Den hjelper oss til å se oss
selv med Guds øyne – som
dyrebar og elsket.
• Den første store hvite per­
len er Dåpsperlen. Dåpsper­
len maner oss til alltid å våge
å begynne på nytt igjen. Den
rommer løftet om ubegrenset
nåde og tilgivelse.
• Den runde sandfargede
perlen er Ørkenperlen. Den
symboliserer motgang, dager
da livet er som en ørken.
• Den store blå perlen er
Bekymringsløshetens perle.
Den er livets rasteplass. I
roen fødes livslyst og livsmot.
• To store røde kjærlighets­
perler finner vi på kransen.
Den første perlen handler om
å ta i mot kjærlighet. Den
andre perlen rommer kjærlig­
heten som gave å gi videre.
• Det er tre Hemmelighets­
perler, to hvite og en grønn.
Den grønne perlen minner
oss om jordens hemmelighe­
ter, om vårens første blader
og om universets dypeste
mysterier. De hvite perlene
handler om våre indre hem­
meligheter – de er til for å
bevare våre hemmeligheter
trygt.
• Den store svarte perlen er
Nattens perle. Den står for
angst og tvil, frykt og ensom­
het, det som tapper livet for
kraft og mot. Perlen minner
oss om at Gud også finnes i
den svarteste natt.
• Til slutt, den andre store
hvite perlen er oppstandel­
sesperlen. Den står for håpet
som overvinner frykt, for
livets seier over døden. Den
minner oss om at natten går
over – morgenen kommer
med lys og liv.
S ID E
Fargelegg!
Finn ni dyr!
Jesus stiller stormen!
Navnet på ni dyr er gjemt inni rutenettet.
Dyrenavnene står bortover og nedover.
Finner du alle ni?
Finn 5 feil
Tegninger: Trevor Keen
R
N
I
G
J
H
L
A
B W
R
A
R
D
E
U
G
L
E
I
E
F
E
R
N N
Y
Å
E
N
K
R
O
K
O
D
I
L
L
E
O
I
T
A
P
O
D
N
E
S
R
R
E
T
P
E
L
A
F
U
N
K
R
T
I
G
E
R
A
R
A
N
D
R
O
T
I
U N
Y
S
L
A
B
A
D
T
E
Z
T
Jesus lærte folket om Gud. Så dro han og disiplene over sjøen.
Underveis ble det storm!
De to bildene er nesten like. Finner du de fem små feilene på bildet til høyre?
15
Abonnér på barnebladet
Mennesker på kroken?
side 2
Sukai
sier fra!
side 8
SIDEN SIST
Helt førsteklasses! Medalje til alle etter skattejakt i
­kirkerommet.
16
Kampen kunstfestival i juni. Oldemor Marit Falck og oldebarn Aleksander Moore
Mullen beundrer et av de strikkede trærne. 9 trær ble dekorert i kunstprosjektet «Glade trær». Foto: Nita Moore
Førsteklasses» er for de som skal begynne på skolen. Vi
møtes i kirken for å bli litt kjent før skolestart. Her
tegner de kart over Kampen, alle tegner inn sitt eget hus!
Meld på barna i høst!
Vi inviterer til flere
kjekke opplevelser i
kirka for barna i Kam­
pen. Invitasjonene til
trosopplæring kommer
i posten til alle som er
registrert som medlem­
mer i Den norske kirke.
Får du ikke invitasjon?
Ill. Ella K.Okstad
Ta kontakt! Du melder
på deg via nettsiden kampenmenighet.no eller ring oss i kon­
tortiden. (Kontaktinfo bak i bladet) Bilder og mer informa­
sjon om de ulike arrangementene finner du på nettsiden vår.
• Tumlesamling 1-2-3 år: Lørdag 22.oktober kl 14.00.
• 4-årsbok: Samling onsdag 19.oktober kl 17.15 og utdeling
i kirka søndag 23.oktober
• Lys Våken. Adventsnatt i kirken for 5.klassinger:
Lørdag 26.november – Søndag 27.november
Søndagsskolen er i gang etter ferien. Kommer du til gudstjenesten og ser
dette skiltet, er det bare å følge etter!
Det skjer i Kampen
Babysang
tirsdager kl 10.30
Høstkurs startet opp 6.9.16
Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 466 28 725
Søndagsskole 2-12 år
søndag kl 11.00 unntatt skolens ferier og søndager det er
minimesse for hele familien. Ingen påmelding.
Kontakt: Beate E Dagestad tlf 995 68 611
I sommer var det kretsleir på Tingvatn. Kampenspeiderne gir alt på
leirbålsamling! Foto: Helen Sola Norland
Speider 2.-10.klasse
Tirsdag kl 18.00
Nye medlemmer velkommen!
Kontakt:Halvard Wersland 948 90 464
Åpen kirkestue for seniorer
Onsdag kl 11.00
Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 466 28 725
17
MENIGHETSKALENDEREN 18. september – 20.november 2016
18.s.i treen.tiden
Allehelgensdag
19.s.i treen.tiden
26.s.i treen.tiden
Søndag 18.09 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Søndagsskole
Søndag 25.09 kl. 11.00 Minimesse med dåp v/Atle Moe
og Synnøve Seibt. Høsttakkefest!
20.s.i treen.tiden
Søndag 02.10. kl 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/ Atle Moe og Synnøve Seibt.
Søndagsskole
21.s.i treen.tiden
Søndag 06.11 kl 11.00
Gudstjeneste med nattved v/Atle Moe
og Synnøve Seibt. Søndagsskole.
Søndag 13.11 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Knut Alfsvåg og vikar organist.
Søndagsskole
Siste s i kirkeåret
Søndag 20.11 kl 11.00
Gudstjeneste med nattverd v/Knut
Alfsvåg og Synnøve Seibt.
Søndagsskole.
Søndag 09.10. kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen, se Stokka
22.s.i tree.tiden
Søndag 16.10 kl 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
23.s.i tree.tiden
Søndag 23.10 kl 11.00 Minimesse med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Utdeling av 4-årsbok.
Bots- og bededag
Søndag 30.10 kl 11.00 Gudstjeneste v/Atle Moe
og Synnøve Seibt. Søndagsskole.
18
Konserter i Kampen kirke i høst!
Lørdag 24. september kl 19.00
Feel the spirit. Koret Via Vitae synger Spirituals.
Lørdag 22. oktober kl 18.00
Händels arier med musikalske følgesvenner!
Ragnhild Hadland, Åsa Yttredal, Synnøve Seibt.
Lørdag 12. november kl 18.00
Fløytekvartetten Argentum (Åsa Ytredal, Elisabeth Barstad m.fl)
Livets gang
Kontakt oss i Kampen menighet!
Døpt
Liam Tobias Flakk
Ingrid Espeset Bjorvatn
Elvira Mosvær Mæland Daniel Bjørøen Violina Georgieva Todorova
Fabian Leopold Årdal
Sara Hebnes
Georg Stordahl Hygen
Bjørn Jensen Kjosavik
Victoria Fjæraa
Aksel Mjølsnes Pedersen
Eivind Bogenes-Mathiassen
Eline Gjestad Ims
Leo Swann Halvorsen
Mats Johann Czech
Petter Søreide Vegsund
Eleanora Rosalind Lassen
Ella Ledaal Bjørnestad
Emma Jarak Knutsen
14.05.2016
15.05.2016
15.05.2016
21.05.2016
21.05.2016
05.06.2016
12.06.2016
19.06.2016
19.06.2016
26.06.2016
03.07.2016
10.07.2016
17.07.2016
17.07.2016
23.07.2016
24.07.2016
31.07.2016
14.08.2016
14.08.2016
Døde
Einar Andreas Andreassen
Mary Josefine Strømme
Arne Kjell Endresen
Anna Rasmussen
Else Marie Johannessen
Geir Vasseng
Paul Hjelm
Haldis Margrete Flem
02.05.2016
14.05.2016
25.05.2016
25.06.2016
07.07.2016
27.07.2016
29.07.2016
05.08.2016
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Rødtangen
Kampen kirke
Stokka kirke
Kampen kirke
Dypvåg kirke, Kampen kirke
St. Johannes
Frudenskirche
Stokka kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Ole Hellebust – daglig leder
Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860
Epost: ole.hellebust@stavanger.kommune.no
Tor Hauken – formann menighetsråd
Tlf: 951 00 786
Epost: tor.hauken@uis.no
Atle Moe – sogneprest
Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216
Epost: atle.moe@stavanger.kommune.no
Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener
Tlf : 51 50 24 17/913 28 247
Epost:
ivar.schmidt.johannessen@stavanger.kommune.no
Beate E. Dagestad – menighetspedagog (50%)
Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11
Epost: beate.dagestad@stavanger.kommune.no
Synnøve Seibt – kantor
Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255
Epost: synnove.seibt@stavanger.kommune.no
Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer
Tlf: 51 50 24 16/466 28 725
Epost: claire.marie.gouldthorp@stavanger.kommune.no
Kampen kirke
Seehusensgt 47, pb 201,
4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10
Epost: kampen.menighet@stavanger.kommune.no
Nettside: www.kampenmenighet.no
19
Bønn
Du er evig.
Du er nær meg.
Du er lys
og jeg er din.
Dette er bønnen som følger Gudsperlen i
­Kristuskransen. Se mer på side 14.
3201 07 20493
Gave til Kampen Menighet
Kampen Menighet
Postboks 201
4001 Stavanger
3201 07 20493