1. No category

menighetsblad
1´16
Årgang 62
• Ina i Kina
Side 8
• Linda Eide kommer
til Kampen
Side 11
•Radio-doktor
Side 12
Kampen menighet
• Åpent fellesskap
• Levende Kristustro
• Glad tjeneste
Vi skal sette farge på bydelen! Alle som liker å strikke og hekle
oppfordres til å være med å dekorere trærne i nabolaget.
Vi vil ha «glade trær» i juni. Mer om Kampen kunstfestival 2016 på side 10.
Domprostens påskeandakt
Stillferdig og nært
Evangelisten Johannes forteller: I overgangen mellom natt og dag, mens det
ennå var mørkt ble Maria fra Magdala
et vitne: Graven er tom! Johannes forteller ikke først om engler. Maria trekker en forhastet konklusjon: de har tatt
Herren bort fra graven og vi vet ikke hvor
de har lagt ham! (Johannesevangeliet
20.2) Peter og disippelen som Herren
hadde kjær så at graven var tom. Peter
konstaterte at linklærne lå der. Den
andre disippelen så og trodde. Jesus selv
er helt fraværende i fortellinga som leses
i påskedagens gudstjeneste.
Det er noe med stillheten i denne
versjonen av påskeevangeliet som tiltaler og virker troverdig. Vi som er i kirka
blir på en måte sendt ut i samme ærend
som disiplene, i grålysningen. Vi må gå
og se, vi må lete, vi må gruble og tvile,
undre oss og kanskje bli velsigna med
en liten porsjon tro midt oppi alt vi
ikke forstår.
Senere forteller Johannes at Maria
fikk møte Jesus. Hun tror han er gartneren. Peter og disiplene får også møte
den oppstandne. De har tatt opp yrket
sitt igjen og dratt ut for å fiske. Da står
Jesus på stranda når de kommer i land.
Han har tent et bål. Han spiser stekt
fisk sammen med dem.
Møtet med Jesus etter påske skjer i
det hverdagslige. Det er en konsekvent
linje fra Jesu fødsel til måten den oppstandne treffer folk på. Enkelt og nært,
lågmælt og folkelig blir den allmektige
vår bror slik juleevangeliet beretter. Like
stillferdig blir Jesus vår Frelser i påskeevangeliet.
Dramaet i påsken, fra død til liv, utspiller seg foran øynene våre hver gang
vi feirer dåp: I dåpen ble dere begravet
Kampen menighetsblad
I redaksjonen:
Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid,
Liv Ingunn Salomonsen
Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger
Kontakt:
beate.dagestad@stavanger.kommune.no Tlf: 995 68 611
Lyst å bidra?
Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer.
Frist for innlevering til neste nummer: 6. mai 2016.
2
Anne Lise Ådnøy, domprost i Stavanger
med Kristus, og i den ble dere også reist
opp med ham, ved troen på Guds kraft,
han som reiste Kristus opp fra de døde.
(Kolosserbrevet 2.12)
God påske i kirken og hjemme, på
fjellet og i gudstjenesten!
Jesu kjortel stilles ut i Paris
Tekst: Jostein Andreassen, Søgne
En kjortel, en type «lang skjorte med
korte ermer», vevd av ull, er oppbevart
i St. Denis-katedralen i Paris. Den sies
å være den samme som soldatene kastet lodd om – se Johannes-evangeliet,
kapittel 19, vers 23. Den har i 2000 år
vært æret som Jesu kjortel. To franske
vitenskapsmenn ville for få år siden
undersøke denne kjortelen nærmere:
De to var professor André Marion,
en fysiker ved det kjente optiske instituttet i Orsay og professor Gérard
Lucotte, verdensberømt genetiker ved
Universitetet Paris-Sud. De to sammenliknet mønsteret av blodflekker på kjortelen med dem som fins på Likkledet
i Torino. Resultatene var forbløffende:
Infrarød fotografering viste at blodflekkene på tunikaen hadde nøyaktig
samme form som dem på Likkledet.
Her er noen andre viktige ting som
de to vitenskapsmennene fant ut:
• Kjortelen har en gang vært helt tilsølt
med blod.
• Blodtypen er AB, det samme som
på Lik­kledet i Torino og Sudariet i
Oviedo (*se under)
• Vevingstype og fargestoff stemmer
overens med Midt-Østens skikker.
• På kjortelen fins det seks arter av
plantepollen som er felles med
Likkledet i Torino. Sju er felles med
Sudariet i Oviedo. Dessuten har
kjortelen pollen fra to arter som bare
fins i Israel.
Nå skal kjortelen stilles ut for første
gang siden 1984 – i perioden 25. mars
til 10. april 2016 i Paris.
Vil du vite mer?
På nettsiden www.
torino­kledet.no finner
du også stoff om Lik­
kledet i Torino (Jesu
likklede) og Sudariet i
Oviedo (Jesu hodeklede, som lå i graven).
Brukt av Jesus? Kjortelen stilles ut i Paris fra
25.mars. Foto: saintetunique.com
«Korsbiter» i
Kampen kirke
Gjennom århundrene har mennesker traktet etter relikvier, gjenstander knyttet til hellige personer,
og kanskje aller mest det som kan
knyttes til Jesus. Også det som
påstås å være biter av Jesu kors har
vandret på kryss og tvers i Europa.
De trestykkene som før påske står
utstilt i Kampen kirke er nok ikke
ekte biter av korset, innrømmer
sokneprest Atle Moe, men de er
dekorative og setter oss i stemning.
– Vi setter dem fram som en fin
påminning om påskeevangeliet, sier
han.
3
Hva skal vi med kirka?
Tekst: Beate E Dagestad
Selv om du er døpt går
du ikke i kirka. I hvert
fall ikke sånn til hverdags. Slik kan vi tolke
kirkestatistikken for de
siste årene. Likevel vil
folk ha kirken – i tilfelle
de trenger den.
Det sa professor i religionssosiologi Ida Marie Høeg
til Stavanger Aftenblad i januar, og det bekrefter hun til
Kampen menighetsblad nå.
At Kampen har en statistikk
som over tid viser nedgang i
vanlige gudstjenestebesøk er
helt i tråd med tendensen i
landet for øvrig. – Men, sier
4
Høeg, – tallet på konfirmasjon er nokså stabilt. Åtte av
ti ungdommer ønsker å konfirmere seg, utdyper hun og
legger til at 65% av disse gjør
det kirkelig.
– Hva er det folk ønsker å
ha kirken til?
– Livets overgangsritualer,
sier forskeren. Dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse.
– Kanskje særlig det siste,
siden tallene for gravferd er
de mest stabile?
– Ja, døden eksperimenterer du ikke med. Folk er
opptatt av tradisjon.
Høeg sier at det faktisk
Kirken er mer mangfoldig enn mange tror! Her Anne Synnøve Larsen
(til venstre) med familien utkledd da det var karnevalsgudstjenestet.
ikke er mangel på alternativer som gjør at folk velger
kirkelig gravferd. – Her finnes det jo mange muligheter,
men folk flest ønsker kirkens
tilbud. -Jeg tror det kommer
av at kirken kan tilby gode
rammer, og også trøst og
omsorg utover selve seremonien.
– Kan det og være slik at
når en står ansikt til ansikt
med døden så begynner en
å tro?
– Ja det skal en ikke se
bort fra.
På hytta
I Kampen sokn bor det fem
og et halvt tusen mennesker,
av disse er over tretusen (tall
1.1. 2015) medlemmer av
Den norske kirke. Det er
altså potensielt flere tusen
som kan komme innom
kirken i løpet av noen gudstjenester. Men det virker ikke
slik sokneprest Atle Moe?
– La oss heller telle de
setene der det sitter noen,
smiler han og peker på at
tallene i Kampen faktisk har
gått litt opp i det siste. Det
gjelder de som døper barna
sine, og det gjelder dem som
kommer til vanlige gudstjenester uten dåp.
– Samfunnet er ikke det
samme som for førti år siden, fortsetter han. - Nå har
alle bil og hytte, folk reiser
bort i helgene mye mer enn
før. Det kan forklare den
generelle nedgangen på gudstjenestene.
Frivillig
Anne Synnøve Larsen, kirkegjenger i Kampen, bekrefter
dette. – Vi prøver å gå med
jentene våre til gudstjeneste
så sant vi er hjemme, kanskje
det blir et par ganger i måneden.
Hun blir ikke bekymret
om det er glissent i benkene
rundt henne. – Vi kan ikke
forvente at det er som i gamle dager da folk «måtte» gå
i kirka. Nå er det basert på
frivillighet, og det er positivt,
sier hun.
Anne Synnøve har tidligere jobbet i Kampen kirke
som barne- og ungdomsarbeider. Hun synes det er
viktig at kirka er der når folk
trenger den. – Selv om folk
ikke går hver søndag, kan
folk ønske å ha en tilhørighet
Tallenes tale
Hvert år rapporterer hver menighet inn tall for
virksomheten. Sånn kan vi se om det går opp eller
ned med kirka. Nå har vi nettopp levert statistikk
for fjoråret i Kampen menighet.
Folk flest vil ha kirka i bakhånd i følge professor religionssosiologi, Ida
Marie Høeg.
i kirka og gå en gang i blant,
da er det viktig at det er en
kirke der.
Mer mangfoldig
– Jeg tror egentlig at når folk
som ikke pleier å gå i kirken
kommer, vil de se at den
er mer mangfoldig enn de
tror, avslutter Anne Synnøve
Larsen.
Soknepresten tror at kirken kan bety noe for folk i
Kampen om den har et godt
tilbud.
– Vi må ha noe for alle
aldersgrupper. Vi må være
stabile. Og vi må være der
folk er. For eksempel at vi
åpner for dåp på de fleste
gudstjenester.
– De endringene kirka
gjør i forbindelse med trosopplæringsreformen ser det
ut til at foreldre setter pris
på, understreker Ida Marie
Høeg. Og det gjelder selv
om de ikke er ivrige kirkegjengere selv. De sender
gjerne barna sine til tiltak
som 4-årsbok, Tårnagenthelg
og Lys Våken. – Når foreldre
vektlegger viktigheten av at
barn skal ta et selvstendig
valg, er det å lære om kristendommen en forutsetning
for valget, forklarer hun.
– Da har de et solid grunnlag
til å ta stilling om de selv vil
være del av kirken når de blir
eldre.
I flere år har vi hørt det går nedover med kirka. Ikke bare
i Norge, men i hele Europa. Av og til kan en tro det ikke
kommer folk i det hele tatt. Og ganske riktig, enkelte
søndager er det et bare et 30-talls mennesker tilstede i
gudstjenesten i Kampen. Kanskje i juli, midt i fellesferien.
Men andre søndager er det over hundre. Og på julaften?
Ja, da kom det faktisk flere folk denne julen enn året før;
340 (2015) mot 305 (2014), og endringenen på de siste
10 årene er helt marginale!
Oppslutningomgudstjeneste
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
2006
2007
2008
2009
Jula<en
2010
2011
2012
2013
2014
2015
Gudstjsøndager
Den røde linjen viser en sakte nedadgående kurve. Det
er antallet deltagere på gudstjenester gjennom hele året. I
2006: 6191, og ti år senere, i 2015 var tallet 4440. Denne
tendensen er typisk for de aller fleste menigheter i landet
vårt. Men, om vi ikke går like hyppig til gudstjeneste som
før i tiden, tyder alt på at beboerne i Kampen sokn bruker
kirken sin til livets viktigste hendelser.
(Forts neste side)
5
Ja, vi trenger kirken!
Tekst og foto: Telma E. Dagestad
Oppslutningomkirkeligehandlinger
60
50
40
30
20
10
0
1998
2006
2007
2008
Dåp
2009
2010
Konfirmerte
2011
2012
2013
2014
ten er kirken viktig ved begivenheter i livet som dåp, begravelser og
når en gifter seg.
– Jeg var i kirka i går, jeg går ofte
og trives som regel godt.
1. Trenger vi kirka?
2. Når var du i kirken sist?
Gerd Tunheim
(81)
– Jeg synes
kirken er veldig
viktig. Der får jeg
høre Guds ord og
gå til nattverd.
Dessuten er det
flott samvær under Kirkekaffen
som er etter gudstjenestene, der
treffer jeg andre kjekke folk som
jeg kan prate med.
– Sist jeg var i kirken er en uke
siden, på gudstjenesten.
2015
Gravferd
Antall konfirmanter i 2006: 19. Antall konfirmanter i
2015: 18. Noen år har det vært over 30, og i bunnåret
for to år siden kun 14 konfirmanter. Tallet svinger naturlig nok i takt med årskullet som er bosatt i soknet. Det
samme gjelder dåp. Færre døper barna nå enn før, hører
vi – men i Kampen var det i fjor like mange dåp som 8
år tidligere. (Og faktisk var det i 2015 19 flere dåp enn
statistikken viser, fordi her er tall kun for de som er bosatt i soknet tatt med).
Vi kan slå fast at Kampen ikke er noe bryllupskirke. Kun
én vielse i Kampen kirke i 2015. Det betyr ikke nødvendigvis at par i Kampen ikke gifter seg i kirken, men
at unge par som etablerer seg her i større grad ­allerede
er gift eller at de foretrekker andre kirker som ramme
for vielsen. På livets siste reis derimot, brukes Kampen
kirke. Kanskje er de mest stabile tallene over tid, de for
gravferd. Hvorfor det er akkurat slik kommenterer religionsosiologen på side 4.
Mer statistikk finner du på nettsiden til NSD kirke­
database: www.nsd.uib.no/data/kirke/
6
Hva mener folk på Kampen vi
trenger kirken til – og når var de i
kirken sist? Det er spørsmålet til
tilfeldig forbipasserende en onsdag formiddag.
Kjell Østbø (58)
– Ja, jeg synes
vi trenger kirka
fordi det er en
viktig del av den
norske kulturen.
– Sist jeg var i
kirka var i julen.
Anne Grete
­AGodal (70)
– Ja, jeg mener
det er en viktig
samfunnsinstitusjon. Kirka er en
del av de norske
tradisjonene, vår
identitet og mange viktige verdier
og tenkemåter kommer fra kristendommen. Den har lagt grunnlaget
for mye av kulturen vår.
– Jeg går sjelden i kirka og forrige gang jeg var der var i en begravelse.
Knut Dahlgren
(50)
– Ja klart vi
trenger kirka. Den
er en viktig samlingsplass hvor
folk kan treffe
hverandre og
være del av et fellesskap. Dessu-
Bjarte Narvik
Helland (32)
– Jeg er ikke
kristen selv, men
jeg synes kirka er
en viktig del av
norsk kultur og
tradisjon.
Odin Nøsen (45)
– Kanskje ikke
alltid gudstjenestene treffer behovet hos folk, men
jeg synes kirken
er viktig likevel.
For eksempel ved
dåp og bryllup.
– Det er cirka ett og et halvt år
siden jeg var i kirken sist.
Hardangersøm på Madagaskar
Tekst: Beate E. Dagestad
Den nye vakre duken som ligger
på alteret i Kampen kirke har reist
over 9000 km.
Den gamle alterduken hadde flekker
etter altervin, brannskade etter uhell
med lysene og var tynnslitt der flekker
har blitt forsøkt vasket vekk i årenes
løp. Eva Nilsen fra Byhaugen tok på
seg oppdraget med å være kurer, la den
slitte duken i bagasjen sist april, og
leverte den til Fanja Rambolamananas
systue i Antisarabe.
Eva Nilsen er tidligere misjonær på
den frodige afrikanske øya, og har siden
vært tilbake mange ganger for å besøke
venner og følge opp et skoleprosjekt
hun er engasjert i.
– Fanja er en fantastisk dame, en
perfeksjonist, beretter hun. I 1996
startet Fanja systuen for fattige enslige
mødre, og den har vokst til en solid butikk i dag. Kvinnene får arbeid og lønn,
de kan ta med de små barna, og veldig
viktig, de får et varmt måltid hver dag.
Eva Nilsen forteller at hun leide gjesterom over systuen da hun var på besøk,
og så et 20-talls kvinner komme på
arbeid daglig. Midt på dagen, fra 12-14
er det lunsj, og da kommer gjerne også
Glimt fra systuen i Antisarabe. Foto: priv
de barna som går på skolen og spiser
sammen med mødrene på systuen.
I starten broderte syerskene duker
og brikker med gassiske mønstre, bilder fra natur og hverdagsliv, men nå er
det europeiske turister og kontakter i
Norge som er kundene, og de vil gjerne
ha andre ting. Fanja har hentet ideer
og mønstre fra Norge. – De siste årene
har systuen spesialisert seg på juleduker,
alterduker og bunader, forteller Eva Nilsen som er imponert over hvor dyktige
syerskene er.
Den nye alterduken i Kampen kirke er laget
på Madagaskar.
7
Ina i Kina
Tekst & foto: Ina-Helene Idsal
Livet blir spennende når
man overlater det til Gud.
Han har ført meg til Kina
som Haldstudent skoleåret
2015/2016. I begynnelsen ga
jeg mye motstand, og hadde
ikke lyst til å verken søke eller gå på Hald internasjonale
senter, men jeg gjorde det.
Og nå sitter jeg i Nanjing
sammen med teampartneren min, Ingrid. Etter ca. 4
måneder i Kina, kan jeg med
hånda på hjertet si at dette er
en av de mest lærerike opplevelsene jeg har hatt så langt
i livet. Det er meningen at
8
jeg skal være i Kina dette
skoleåret.
Starte på nytt
Å bosette seg i et land, med
noen du knapt kjenner er
spennende. Jeg fikk følelsen
av å starte på nytt. Alt er annerledes, og det er mye man
må finne ut av på egenhånd.
Man må for eksempel finne
de beste stedene å handle
matvarer, finne ut av transportsystemet, og man må
skape nye vennskap. Kirken
har blitt en arena for oss hvor
vi treffer folk med mange av
Ina-Helene får på seg lokal folkedrakt.
de samme verdiene og interessene som oss. Vi er heldige
og har flere valgmuligheter i
forhold til kirken. Vi kan gå i
kinesiske kirker med kinesisk
eller engelsk gudstjeneste,
og vi kan gå i internasjonale
kirker som lokalbefolkningen
har tilgang til og ikke. Vennene våre har vist oss rundt
i byen og hjelper oss til å bli
bedre kjent med den kinesiske kulturen.
Larver
De geografiske forskjellene i
Kina er veldig store. Folk fra
nord og sør kan ha problemer med å forstå hverandre
på grunn av ulike dialekter.
Dette fikk vi oppleve på en
tur til landsbygden i januar.
Vi dro med volontører og
ansatte i Amity Foundation,
for å se og delta i prosjektene
som drives på landsbygda. I
starten var vi i Kunming der
vi fikk et innblikk i det kinesiske skolesystemet og kulturen. Deretter dro vi til Lincang med fly. På flyplassen
stod en liten buss og ventet
på oss. Vi bega oss ut på en 7
timers lang busstur til Can-
Lunsj i Cangyuan. Frityrstekte larver øverst til venstre.
Gjestene ble med i ringdans og sang.
gyuan. Det ble en busstur
med mange nye inntrykk.
Stedet var tørrere og varmere
enn Nanjing. Veiene var
svingete og humpete. Menneskene så annerledes ut og
hudtonen var en del mørkere
enn den typisk kinesiske. Da
vi stoppet i fjellet for å spise
lunsj hos noen av de lokale
folkene hadde de forberedt
noe av det beste de kunne gi
oss, blant annet frityrstekte
larver! Gjestfriheten var stor,
og etter måltidet fikk vi prøve deres lokale drakter, som
de går i hver eneste dag. For
en opplevelse!
Innhøsting
Innhøsting var vanskeligere enn Ina trodde!
De norske studentene underviste disse 1. og 2. klassingene i engelsk.
De neste dagene besøkte vi
Amitys prosjekter i Cangyuan. Vi ble blant annet møtt
av et minoritetsfolk som
danset og sang i ring som en
stor familie, noe vi fikk være
med på. Det var veldig kjekt,
og jeg følte meg som en del
av familien. Lunsjen var
ulike typer blader fra trærne.
Det var overraskende godt,
og noe av det beste de kunne
gi oss. Etter lunsj lærte kvinnene oss hvordan de høster
inn grønnsakene på jordet
deres, noe som viser seg å
være veldig vanskelig! Vi fikk
også ha engelskundervisning
for barn i barneskolealder
gjennom lek og fargelegging
av frukt.
Interkulturell
­kommunikasjon
Kampensjenta Ina-­
Helene Idsal (19) studerer ved Hald internasjonale senter skoleåret
2015/2016. Som en
del av studiet Interkulturell kommunikasjon
tilbringer hun seks og
en halv måneder i Kina.
Hun bor i Nanjing i
Sør-Kina, og arbeider for
Amity Foundation, som
samarbeider med NMS.
Nye lærdommer
Kulturen innad i landet er
veldig annerledes fra sted
til sted, og det er noe av det
som gjør det ekstra spennende med å bo i Kina. Slike
opplevelser gjør at jeg får
større forståelse for kulturelle
uttrykk og ulikheter ved oss
mennesker. Jeg lærer masse,
og det å være i Kina har
betydd en forskjell for meg,
noe det vil fortsette å gjøre
fremover. Hver dag byr på
nye utfordringer og nye lærdommer!
9
Bli med å strikke!
foreningen eller klassen til å
strikke.
Trær dekorerte med fargeglade strikketøy. Eller hekletøy. Det er til å bli glad
av! En gjeng i Kampen er
i gang med å strikke, og
de vil ha flere med.
Målet er å gjøre som i kunstfestivalen i Manchester, eller
som geriljastrikkere har gjort
mange steder i Europa; dekorere trær og stolper i bydelen.
– Rett og slett for å skape
stemning og gjøre folk i godt
humør, forklarer Ragnhild
Hadland, i komitéen for
Kampen kunstfestival.
Trærne i bydelen skal stå
dekorerte noen sommeruker
i juni. – Det er klarert med
kommunen, forsikrer Claire
Gouldthorp, en annen av
komitéens medlemmer.
– Det hadde vært gøy å få
nok strikketøy til minst 10
trær. Da trenger vi 133 meter strikk til sammen.
– Strikkingen kan være
gøy for både barn og vokse,
sier Ragnhild. Du kan være
10 med som privatperson, ­eller
du kan få vennegjengen,
Er du med?
• Legg opp til ca 15 cm
brede bånd.
• Strikk/hekle i ulike farger
(og teknikker hvis du vil)
• Strikk/hekle minst 1 meter
• Siste frist for levering er
onsdag 18.mai kl 9.00 –
15.00 i Kampen kirke.
Alternative tidspunkt blir
kunngjort på Facebook
(Kampen kunstfestival) og
nettsiden kampenmenighet.
no
Er du klar for å ta ansvar
for et helt tre? Ta kontakt med Claire på tlf 466
28 725, og hun vil forklare
en god metode for dette.
5.-12. juni 2016
Gled deg til en «happening» i nabolaget i juni. En
kunstfestival med ulike aktiviteter for store og små,
for amatører og profesjonelle. Nå skal det bli «hull i
hekken» og muligheter for å bli kjent med naboen.
Kampen kirke tar initiativet, men er åpen for mange
samarbeidspartnere. Her ønskes fellesskap, nysgjerrighet og skaperglede i bydelen!
•Utstillinger
•Workshops
•Konsert
• Fargeglade trær og små kunsthilsener
rundt i bydelen
Følg med på Facebook eller oppslag i nærmiljøet når
det nærmer seg!
ETTERLYSER KUNSTNERE
Er du kunstner? Eller kjenner du en kunstner i nabolaget ditt? Tips festivalkomitèen! Vi vil gjerne ha
kontakt med utøvere av ulike former for kunst i nabolaget for deltagelse på fellesutstillinger/arrangement i
festivaluka. Ta kontakt, så ser vi hva vi får til.
Kampen kunstfestival kunstnerkontakt: Ragnhild
Hadland tlf 975 13 100
Linda Eide:
– Dette er mitt stolteste strikkeprodukt!
Tekst: Beate E Dagestad
Ikke et supporter-skjerf, men en
supporter-hals. I den engelske
fotballklubben Leicesters farger.
– Dette er historien om David og
Goliat, sier en begeistret Eide.
Linda Eide, kjent fra NRK-seriene
Norsk attraksjon og Smæsj, har vært
trofast supporter av den britiske klubben Leicester i 40 år. Klubben fikk
hun «tildelt» en gang på 70-tallet av
storebrødrene Terje og Geir. De hadde
sikret seg topplagene Stoke og Ipswitch,
og det var ikke snakk om annet enn at
lillesøster kunne få det dårligste laget i
serien. – Jeg hadde ikke noe valg, sier
Linda, storebrødrene hadde makten.
Så i alle år har hun trofast fulgt med
på laget, ja til og med vært på kamp på
hjemmestadion i Leicester der det endte
0-0 mot Wolverhampton.
Eventyr
Men nå er hevnens time kommet. For
laget som aldri før har lyktes, og som
før denne sesongen var dømt nord og
ned, de ligger nå på topp. – Det har vist
seg å bli et eventyr, sier Linda og stråler.
– Nå ligger de faktisk på topp i Premier
League. Mye tyder på at hun kan bære
sin hjemmestrikkede supporter-hals
med enda større stolthet når sesongen
er over. Hun fortsetter. – Alle liker jo
historien om David som vinner over
Goliat. Leicesterspilleren Jamie Vardy
er David, mener Linda. – Han var en
4. divisjonsspiller og nå er han faktisk
toppscorer!
Restegarn
Linda viser fram supporter-halsen hun
har strikket og framholder at strikking
er genialt. Hun oppfordrer gjerne flest
mulig til å bli med på Kampen kunstfestival sitt prosjekt å strikke til trærne
i bydelen. Gjenbruk har hun sansen
for. Linda forteller at hun tjente gode
penger på restegarn i ungdommen.
Onkelen hadde garnbutikk på Voss. – Han fikk feilvarer fra Dale, så var min
jobb å rekke opp genserne. Det skjedde
maskinelt. Genserne ble hengt opp og
trådene festet til ulike spoler slik at rødt
garn kom på en spole, blått garn på en
annen osv. Slik ble spolene fylt med restegarn som onkelen solgte i butikken.
– Og mens spolene gikk tikket taksameteret i hodet mitt.. ler hun. – Dette
har jeg bare gode minner fra!
Mottro
Linda er derimot ikke for strikking i enhver sammenheng. – Jeg blir gal av den
klirrende lyden av strikkepinner hvis jeg
holder foredrag. Jeg er for at folk skal
gjøre en ting av gangen. Det er stress
at folk absolutt må utnytte hvert ledige
øyeblikk. Så betror hun oss at hun fak-
Linda Eide kommer til Kampen kunstfestival
i juni (foto: priv)
tisk har strikket et plagg til i sitt liv. Det
var da hun satt på toget til og fra skolen
og strikket i hemmelighet, en vest. – Den skulle Mottro ha, forteller Linda.
Mottro er Lindas mor. En kvinne vi bli
mer kjent med når Linda kommer til
Kampen kunstfestival. Hold av dagen
allerede nå:
Linda Eide «Oppdrag Mottro. Jakten
på gamle dager.»
Onsdag 8.juni 2016 i Kampen kirke. 11
BYDELSPROFILEN: Forelskelseseksperten
Morten Munkvik er oppvokst på Kampen men har
bodd flere år utenbys i forbindelse med studier og
jobb. I 2010 bosatte han og familien seg igjen i Stavanger, rett utenfor Kampen sine grenser. Vi drister
oss til å kalle han vår egen lokale Trond Viggo!
For det var nettopp forelskelsesekspert det sto under navnet hans da han i 2002 ble
intervjuet som lege i NRK
sitt populære ungdomsprogram Newton.
– Jeg kan leve godt med
det, sier Munkvik og flirer.
– Jeg har alltid vært interessert i helseformidling, å folkeliggjøre og formidle. Det
er veldig gøy, og noen ganger
vanskelig. Jeg jobbet under
og etter studietiden ved Klinikk for Seksuell opplysning,
en ungdomshelsestasjon i
Oslo. Det var her redaksjonen i Newton plutselig
ringte og spurte om noen
kunne delta for å snakke om
forelskelse. Jeg sto der tilfeldigvis da sjefen spurte om
noen ville melde seg frivillig,
og da ble det meg.
Siden den gang har
Munkvik blitt kontaktet flere
ganger av NRK og deltatt i
ulike program på både tv og
radio, blant annet Newton
og Juntafil, et ungdomsprogram på NRK Radio for
ungdom der ungdom selv
kan ringe inn spørsmål om
følelser, kropp og sex.
Viktig arbeid med barn
og unge
Til daglig jobber Munkvik i
dag på BUP, Barne- og ungdomspsykologiske avdeling
12
Morten Munkvik
på Universitetssykehuset
som del av sin spesialisering
i allmennmedisin og idrettsmedisin.
– Er det spesielt spennende å
jobbe med barn og ungdom?
– Det er en spennende
gruppe å jobbe med! Det er
viktig å gjøre en god jobb jo
lavere alderen er. Arbeidet
fra denne avdelingen er også
en svært lærerik erfaring for
meg å ta med de gangene jeg
jobber med dette i allmennpraksis og henviser videre til
BUP.
Moderne selvdiagnostisering
– Er det et problem at vi
lever i en tid der folk ofte på
egen hånd søker medisinske
råd på internett?
– Selvdiagnostisering over
nett kan både være negativt
og positivt. Det kan være
gode sider så vel som fallgruver. Et googlesøk erstatter
ikke en medisinsk utdannelse, men det kan være positivt
at en pasient har satt seg inn
i temaet og er forberedt når
man starter den diagnostiske
prosessen under et legebesøk.
Tekst og foto: Liv Ingunn Salomonsen
Hockeylege
Det er ikke bare på Universitetssykehuset at Morten
Munkvik praktiserer. Han
er nå inne i sin tredje sesong
som fast lege for Oilers.
– Et travelt arbeid?
– Jeg er med på alle hjemme­
kamper, internasjonale kamper og alle kamper i sluttspillet, så det er mye tid som går
med på dette. Men jeg er veldig interessert i sport og kanskje spesielt ishockey. Min
far tok ofte med meg og min
bror i den gamle Siddishallen så jeg er på en måte vokst
opp der. Jeg og min bror satt
alltid fast på tribunen før jeg
begynte som Oilers-lege. Nå
er det bare han og far som
sitter der, mens jeg er nede
med laget. Men jeg har plassen ennå. Selvfølgelig.
– Som en del av støtteapparatet for et helt lag med unge
ishockeyspillere, får du en
spesiell rolle?
– Man blir mye involvert i
gjengen, og en del av familien. Og det er også litt viktig,
å kjenne utøverne utover det
vanlige. De må kunne føle
at de kan ringe hvis det er
noe, ikke bare når det gjelder
deres egen helse men også
for deres familier. Det ligger
en trygghet i det, og det kan
også få utslag på prestasjonen
til den enkelte.
Kampengutt
Morten Munkvik bodde på
Kampen frem til endt videregående skole og hadde til
og med en liten svipp innom
Kampenspeiderne. - Har du
fortsatt et favorittsted i området?
– Jeg er veldig glad i Byhaugkafeen, og så har jeg veldig
gode minner fra «Munthehagen». Det er neppe mange
som i dag vet hva det var,
På jakt etter lettstelt leilighet?
Du kan søke om plass på
Menighetenes Alderssenter på Tasta.
Her er leiligheter for seniorer med livsløpstandard.
Les mer på nettsiden
www.kampenmenighet.no
for søknadskriterier, pris og service.
men det var hagen til familie
Munthe som bodde i enden
av Misjonsveien, mellom
Misjonsveien og Brønngata,
før det ble oppført nye boli-
ger der. Der var det ripsbusker og stikkelsbær og mange
trær å klatre i. Et godt Kampenminne!
13
GUL
Tekst: Jon Skarpeid
Gul er påskens farge, men ikke i kirkelig sammenheng. Faktisk er fargen nesten ikke nevnt i Bibelen
i det hele tatt...
På hebraisk finnes et begrep
som har roten «ṣhb» (‫)צהב‬.
Dette ordet kan betyr bronse
eller gul, og brukes i 3.Mosebok (kap 13,30-36) i forbindelse med behandling av en
hudsykdom. Farge som kan
kobles til gul er nevnt noen
få andre steder i Bibelen,
og sist i Johannes Åpenbaring: «Og jeg så, og se! – en
gulblek hest. Rytterens navn
var Døden, og dødsriket
fulgte med ham. De fikk
makt over fjerdedelen av
jorden, så de kunne drepe
med sverd, hungersnød og
pest og ved jordens ville yr»
(6,8).
Liturgisk farge
Gul er sammen med brun,
som riktignok er en blandingsfarge av rødt og svart,
de eneste to fargene som så
å si ikke har fått status som
liturgiske farger i noen kirkelige tradisjoner. Gulfargen
brukes av noen evangeliske
kirkesamfunn i USA. I forbindelse med jul og påske,
kan gul-fargen erstatte gull14 fargen. I Den norske kirkes
retningslinjer for liturgiske
klær, understrekes det at «De
liturgiske farger følges: hvit,
rødt, fiolett og grønt». Imidlertid fortsetter retningslinjene med å si at «Det kan ofte
være hensiktsmessig når det
gjelder den hvite stolaen å la
hovedfargen være gul/gylden,
eventuelt med hvit dekor».
Gul som symbolfarge
Gul har hatt rollen som svikets farge. I tidligere tider ble
husdøren til forrædere malt
med gulfarge. Fargen ble
knyttet til gallen, sinne, sjalusi og gjerrighet. Gule flagg
ble brukt for å markere pest.
I vår moderne tid har fargen
blitt tillagt et mer positivt
innhold, for eksempel gule
roser som knyttes til vennskap. Fargen har blitt påskefargen i den nord-europeiske
kulturen. I folkereligiøsiteten
er det gule påskekyllinger
og påskeegg, påskeliljer og
forsythia den grad dette får
innpass i kirkelige sammenhenger, for eksempel gule lys
og påskeliljer på alteret, får
fargen et liturgisk preg.
Gul i kirkekunst
I følge Wassily Kandinsky
(1866-1944) står gul for det
jordiske og han kontrasterer
fargen med blå som står for
det himmelske. Fargelæren
har god anvendelse på kunst
fra middelalderen og til litt
innpå 1900-tallet. I fresken
«Judas kyss» (1306) av Giotto Bondone (1267-1337),
bærer Judas gul kappe, og
på denne tiden symboliserte
gult fremfor alt svik. I «Jesus
fristelse» (1481) av renessansemaleriet Michael Pacher
Bondones “Judas kyss” fra 13041306.
(1435-1498), bærer djevelen
gul kappe.
Mer om fargen gul i kunsten
kan du lese i hele artikkelen på
nettsiden kampen.menighet.no.
Jon Skarpeid har tatt for seg
de liturgiske fargene i en serie
som du finner i menighetsbladene 2015 . Disse finner du på
nettsiden under fanen “Menighetsblad” i høyre menylinje.
S ID E
Fargelegg!
Disiplene kastet ut
garnet der Jesus sa,
og fikk så mye fisk at
båten nesten sank!
Bibel-quiz
Hvor godt kan du bibelfortellingene?
Test deg selv med disse spørsmålene.
(Svarene står opp ned nederst på siden.)
Hva het kona til Abraham?
Hva het broren til Moses?
Hva het kjempen som David sloss mot?
Hvem var det som ble kastet i en brønn og
solgt som slave av brødrene sine?
9.
10.
Hva het gjetergutten som ble konge over Israel?
Hva het moren til døperen Johannes?
Hvilken by vokste Jesus opp i?
Var disiplene Peter og Andreas snekkere
eller fiskere?
Hvem sa «Jeg er den gode gjeter»?
Hvem er faren til Jesus?
1. Sara. 2. Aron. 3. Goliat. 4. Josef. 5. David. 6. Elisabet. 7. Nasaret. 8. Fiskere. 9. Jesus. 10. Gud.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Abonnér på barnebladet
Mennesker på kroken?
side 2
Sukai
sier fra!
side 8
15
SIDEN SIST
Kampen menighet sa «Gratulerer med 10 årsjubiléet» da et knippe 5. klassinger fikk
Det nye testamentet i gave i vinter.
Friskus på juletrefest i januar. Soknepresten stilte opp i
leken «Kle på en voksen». Foto: Aslaug Jansen.
kan av og til være litt mystiske. Her folder de
16 Bibelvers
seg ut i en båt på søndagsskolen.
Karnevalsgudstjeneste før faste: Stor glede da piñata’n skulle knuses!
Ta vel i mot bøssebærerne!
Kampenkonfirmantene er med på
FASTEAKSJ ONEN
Tirsdag 15.mars 2016
Vårens dåpsskole er i gang! Her undrer 1.klassingene seg over Abraham
og Sara i ørkenen
Pengene går til inntekt
for Kirkens Nødhjelps
arbeid i katastrofe­
områder.
Les mer på
fasteaksjonen.no
Foto: Erlend Angelo/Kirkens Nødhjelp
Det skjer i Kampen
Babysang. 0 år Tirsdager kl 10.30.
Kursstart tirsdag 12. april. Digital påmelding på
nettsiden www.kampenmenighet.no
Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25
Speider. 9 -18 år. Alle grupper møtes ­tirsdager kl
18.00 – 19.30.
Nye medlemmer velkommen!
Kontakt: Aslaug Jansen tlf 48 27 91 77
Et knippe 5.,6, og 7.klassinger har laget maske på KK-klubbens
­karneval.
Misjonskveld
Kampen onsdag 20 april kl 19.00.
Lansering av nye misjonsprosjekt.
Andakt v Knut Alfsvåg.
Musikk. Afrikansk mat. Åresalg.
Søndagsskole. 2 -10 år
Hver søndag kl 11.00 utenom skolens ferier og på
oppsatte Minimesser. Plan finnes på ­nettsiden:
www.kampenmenighet.no.
Kontakt: Beate Dagestad tlf 99 56 86 11
Åpen kirkestue. For seniorer.
Alle velkommen! INGEN PÅMELDING!
Hver onsdag kl 11.00.
Kr 20,- inkluderer kaffe & kake
Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25
17
MENIGHETSKALENDEREN 13.mars – 12.juni 2016
Maria Budskapsdag
Søndag 13.03. kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp v/Knut Alfsvåg
og Synnøve Seibt.
Søndagsskole.
Palmesøndag
Søndag 20.03 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle
Moe og Kjell Bjarne Svanes.
Skjærtorsdag
Torsdag 24.03 kl. 19.00 Gudstjeneste med nattverd. Felles med
Stokka.
Langfredag
Fredag 25.03 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka.
Kristi himmelfartsdag
Torsdag 05.05 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka.
7.Sø.i påsketiden
Søndag 08.05. kl.11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste v/Atle Moe
og Synnøve Seibt.
Pinsedag
Søndag 15.05 kl.11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og
nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Grunnlovsdagen
Søndag 17.05 Ikke gudstjeneste i Kampen.
Se Domkirken.
Påskedag
Treenighetssøndag
2.Sø.i påsketiden
2.Sø. i treenighetstiden
Søndag 27.03 kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og
nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Søndag 03.04 kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle
Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole.
Menighetens Årsmøte avholdes i
Menighetssalen etter gudstjenesten.
Onsdag 20.04 kl. 19.00 Misjonsfest i Kirkestuen
v/Misjonsutvalget.
3.Sø.i påsketiden
Søndag 10.04 kl.11.00 Minimesse med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Avslutning dåpsskole.
Søndag 22.05 kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Atle Moe og vikar.
Søndag 29.05. kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/vikar og Synnøve Seibt.
3.Sø. i treenighetstiden
Søndag 05.06. kl.11.00 Friluftsgudstjeneste utforbi Kirken
v/Atle Moe og Kjell Bjarne Svanes.
Speiderne deltar.
4.Sø. i treenighetstiden
Søndag 12.06. kl.11.00 Kunstgudstjeneste med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
4.Sø.i påsketiden
Søndag 17.04. kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Knut Alfsvåg og Kjell Bjarne Svanes.
Søndagsskole.
5.Sø.i påsketiden
18
Søndag 24.04. kl.11.00 Samtalegudstjeneste med konfirmantene
v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Søndagsskole.
5.-12.JUNI 2016
Følg med på Facebook eller
kampenmenighet.no for hva som skjer!
Livets gang
Kontakt oss i Kampen menighet!
Døpte
Jenny Nergård Skretting 22.11.2015
Randaberg kirke
Amalie Bru Fjermestad
28.11.2015 Kampen kirke
Sindre Bru Vier
28.11.2015 Kampen kirke
Emmeline Wasbø Gerlyng
29.11.2015 Kampen kirke
Rebekka Bjerga
17.01.2016 Tasta kirke
Julie Løvik-Sola
24.01.2016 Kampen kirke
Elias Torvund-Grinrød
07.02.2016 St. Petri kirke
Johannes Kromath Waage
21.02.2016 Vår Frelsers kirke
Døde
Egil Arvid Fladmark
Ranveig Louise Helgevold
Helge Solum-Larsen
Gerd Olsen
Thor Einar Reime
Marton Seldal
Gudny Solveig Frøyland
Ingrid Haarr
Marit Johanne Ueland
13.11.2015
13.11.2015
18.12.2015
23.12.2015
26.12.2015
11.01.2016
29.01.2016
09.02.2016
10.02.2016
TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?
Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no
TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?
Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no
Ole Hellebust – daglig leder
Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860
Epost: ole.hellebust@stavanger.kommune.no
Tor Hauken – formann menighetsråd
Tlf: 951 00 786
Epost: tor.hauken@uis.no
Atle Moe – sogneprest
Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216
Epost: atle.moe@stavanger.kommune.no
Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener
Tlf : 51 50 24 17/913 28 247
Epost:
ivar.schmidt.johannessen@stavanger.kommune.no
Beate Dagestad – Menighetspedagog (50%)
Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11
Epost: beate.dagestad@stavanger.kommune.no
Synnøve Seibt – Kantor
Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255
Epost: synnove.seibt@stavanger.kommune.no
Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer
Tlf: 51 50 24 16/466 28 725
Epost: claire.marie.gouldthorp@stavanger.kommune.no
Kampen kirke
Seehusensgt 47, pb 201,
4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10
Epost: kampen.menighet@stavanger.kommune.no
Nettside: www.kampenmenighet.no
19
Gode Gud!
Gi oss visdom så vi lever slik du har lært oss,
slik at vi utvikler en ettervarme i fotsporene våre,
en ettervarme fra fotsporene dine.
Ragnhild Bakke Waale
3201 07 20493
Gave til Kampen Menighet
Kampen Menighet
Postboks 201
4001 Stavanger
3201 07 20493