1. No category

Kristen folkehøgskole
Nr. 1 - 2015, 79. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG
KOM TIL MEG!
En spirituell og inkluderende KrF-leder Knut Arild
Hareide kom til rektormøtet i Bergen og oppfordret til
å ta kontakt med seg selv og andre politikere.
SIDE 4
NY ROLLE I KJENTE
OMGIVELSER
SIDE 15
ALT YEAR
Abundant Life Together, eller «Et rikt liv i
fellesskap», er eksempel på hvordan folkehøgskoleideen får praktisk uttrykk i USA.
SIDE 20
Respekt i undervisningen: En grunnvoll
i folkehøgskolens pedagogikk
Bare at du puster, det holder. Du er et menneske. Punktum . Dette er et eksempel en
folkehøgskolelærer i Sverige bruker når han eksemplifiserer menneskeverdet for sine
elever. Noe så enkelt og grunnleggende som åndedrettet danner grunnlag for respekt,
for det viser at man er et levende menneske.
SIDE 10
NKF på nett - folkehogskole.no/nkf
side 2 // andakt, informasjon
ANDAKT
Kristen Folkehøgskole
Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole
Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo
Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo
Telefon: 22 47 43 00
e-post: nkf@ikf.no
NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf
Utgivelser: 6 nr. i året
Redaktør er Odd Haddal for dette nummeret
Redaksjonsråd
Sven Wågen Sæther, rektor på Borgund Folkehøgskole
I 2014 fekk eg vere med på Borgund
folkehøgskule si 100-årsmarkering,
NKF si 100-årsmarkering og folkehøgskulane si 150-årsfeiring. Ved fleire
høve vart det løfta fram at folkehøgskulane har rusta menneske til å ta
del i samfunnsutviklinga gjennom
myndiggjering og verdibygging. Våger
vi vere verdibyggarar framleis?
Har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem
(Ola Bremnes)
Vi skal få løfte fram det som er evig
sant, evig godt, evig rettferdig og evig
vakkert. Og nåde. Ikkje noko mindre.
Slike store verdiar er det lett å gi opp
i møte med verda slik den møter oss.
“Det går ikkje... Det gode finst ikkje...
Rettferd finst ikkje… Det vakre er
øydelagt…. Det sunne og det berekraftige let seg ikkje gjennomføre …” Opp
mot motløyse skal vi stå for livsmot.
Livsmot treng gode røter. Desse kan
vere foreldre som bryr seg, familie,
nære vener, godt fellesskap på arbeidsplassen, studiefellesskap, ektefelle som
ser deg, setningar du trur på frå nokon
som kjenner deg. Som kristne skular
har vi enno fleire røter vi kan vatne.
Dei viktigaste setningane eg kan tru
på, finn eg i Guds ord. Avsendaren er
til å stole på. Han er sanning, rettferd
og god, og opphavet til alt det vakre.
Der blir vi møtt av “Søk først Guds
rike og hans rettferd, så skal de få alt
det andre i tillegg.”
HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre
TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll
RUBEN EIKSUND, Holtekilen (layout)
Grafisk formgiver/trykkeri
Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri
Abonnement
Informasjonskontor for
Noregs Kristelege Folkehøgskolelag
Bladpenger kr 150,Annonser
Bankgiro: 3000 16 00873
Helside: kr 5000,Halvside: kr 2700,Kvartside: kr 1500,Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF)
HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre
KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk
HENNING IVERSEN, Nordhordland
OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF)
KJELL KONSTALI, Solborg (leder)
ANNE APESLAND, Grenland
JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland
SVEIN HARSTEN, Rønningen
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF)
Sekretariat
TOR GRØNVIK
daglig leder, tor@ikf.no
MARIT ASHEIM
informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no
JOHAN SMIT
økonomikonsulent, johan@ikf.no
Vår tid er uro. Uro for kven vi er og
kor vi skal. Fordi det er så vanskeleg å
finne setningar som vi trur på. Kristen
folkehøgskule er eit prosjekt om guddommelege setningar vi kan tru på.
“Har du fyr” - kling på radioen rett ofte
for tida. Teksten er folkehøgskule:
Vi set lett vårt eige rike først. Etterpå
smakar vi på fruktene av vårt eige rike;
uro. I bibelboka møter eg ein annan
veg - mot Guds rike. Der er fred.
For Gud gav oss ikkje ei ånd som gjer
motlaus; vi fekk Anden som gjev kraft,
kjærleik og visdom.
Det skal mot til å vere fyrlys. Fyrtårn
står ofte utsett til på nakne knausar.
Dei må vere der det bles og båra bryt.
Dei er liksom ikkje nyttige i rolige
viker.
Det ligg ei sterk utfordring til oss
når vi ønskjer å vere kristne skular,
fyrlys med fargar av kraft, kjærleik og
visdom.
ARVID KOPPERDAL
organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no
HILDE HAUGEN
administrasjonssekretær, ikf@ikf.no
MARIE WILAND
rådgiver skoleutvikling, marie@ikf.no
METTE RØSTUM
informasjonsrådgiver, permisjon
TERJE WEHUS
informasjonsrådgiver, terje@ikf.no
VEGARD HOLM
prosjektleder UKT, vegard@ikf.no
Innhold
side 2 Andakt, informasjon
side 3 Leder
side 4 Rektormøtet
side 6 Aksjonsforskning og bærekraft
side 8 Allmendanning, demokrati og klimakrise
side 10 Respekt i undervisningen
side 12 Kristen folkehøgskole som verdiformidler
side 16 Portrett Samuel Massie
side 19 Bokomtale, internasjonalt engasjement
LEDER
Langsiktighet
Det er strålende at folkehøgskolen
har mottatt store forskningsmidler, at
folkehøgskolen samarbeider med store
organisasjoner og akademiske miljøer i større grad enn før. Det er også
strålende at folkehøgskolen satser på og
identifiserer seg med bærekraft, et av de
viktigste spørsmålene i vår tid. Det gir
håp for framtiden. Det gir mulighet for
storslått utviklingsarbeid.
I mange år har Alverno College i USA
vært inspirasjonskilde for en del av
det pedagogiske utviklingsarbeidet i
skoleslaget vårt, spesielt i NKF. Flere
av tankene omkring kompetanse på
folkehøgskolevis har sin bakgrunn i
pionerarbeidet som Alverno gjorde på
eget tun, med egne folk og ut fra egne
behov. I 1972 ble Sister Joel Read ansatt
som rektor på dette lille kvinnecolleget,
og hun så straks at stedet trengte en
pedagogisk utluftning og oppussing. Så
hun satte i gang en forsknings- og
endringsprosess. I 2000 kom boka
Learning That Lasts (Varig læring), en
pedagogisk murstein som oppsummerte
dette grundige utviklingsarbeidet. I
27 år hadde medarbeiderne tålmodig
utprøvd, finpusset, forkastet, blankpolert og dokumentert ideer og opplegg. De var endelig blitt enige om åtte
kompetanser som skolen skulle satse
på, åtte områder som alle studentene
skulle møte gjennom hele sitt studium
på Alverno. 27 år tok det. Men da var
endringen godt forankret på campus.
Da President Read gikk av 2004 etter 32
år, kunne hun gi videre et college som
hadde et svært godt rykte som peda-
gogisk nyvinner i USA. Og forskningen
og utviklingen har ikke stoppet opp.
Spørsmålet reiser seg i denne
forbindelse: Kan folkehøgskolen drive
utviklingsarbeid like langsiktig som
Alverno? Makter skoleslaget med sine
ettårige opplegg å gjennomføre systematisk utprøving over så mange åar? Kanskje dette ikke er ønskelig. Kanskje er
forholdene hos oss så annerledes, med
små skoler som sjelden samarbeider
metodisk, at langsiktig utviklingsarbeid
ikke fungerer. Kanskje føler skolene at
de ikke har ressurser til å gjennomføre
slikt arbeid med nye elever hvert år og
utskiftninger i personalet. Eller kanskje
det finnes en farbar vei.
Det treårige prosjektet om bærekraftig
folkehøgskole, som omtales ellers i bladet, er et samarbeid mellom Framtiden
i våre hender, skolene og folkehøgskoleorganisasjonene. Det har også en forskningskomponent, og solid finansiering
er sikret. Prosjektet er viktig, kanskje
til og med livsviktig, og fortjener å føre
til varige endringer på skolene og varig
læring hos elevene. Hva skjer hvis skolene ønsker å arbeide videre med ideen,
mens pengene og de eksterne samarbeidspartnerne ikke lenger finnes? Kan
skolene fortsette et langsiktig opplegg på
egen hånd? De fleste vil nok alliere seg
med en annen skole og ønske en håndsrekning fra sentralt hold.
Alverno startet sin prosess med
spørsmålet om hvordan de kunne gi
studentene en best mulig utdannelse
med de ressursene de hadde. Colleget
omdefinerte utdannelse til en sammensmelting av fag og ferdigheter som andre
colleger og universiteter ikke tilbød.
Hvordan kan folkehøgskolene utvikle
sin egenart og samtidig gi elevene et
best mulig år med de ressursene de har
tilgjengelig? Et åpenbart, åpent og lite
konkret spørsmål. Knut Arild Hareide
stilte det også. Men er denne utfordringen sentral i skolenes utviklingsarbeid?
27 år er nok for lang tid, spesielt i vårt
ettårige skoleslag. Mange konkrete
utfordringer trenger oppmerksomhet,
men noen flerårige prosjekter, som
NKFs UKT-prosjekt, har en grundighet og en omfatning som nesten kan
konkurrere med Alverno. Og vi har
noen milepæler i arbeidet med å skildre
vårt eget pedagogiske preg. De er for
eksempel allmenndanning og verdigrunnlag, og i tillegg kommer pålagte
prosesser som selvevaluering.
Langsiktighet kan fremme varig endring
og varig læring. Det samme kan å løfte i
flokk. Men aller viktigst for varig læring
er visjonen: Hva er det vi vil med pedagogiske utviklingsarbeidet, både i NKF
og på skolene?
Odd Haddal
Alvernos åtte ferdigheter: Kommunikasjon; Kritisk tenkning; Problemhåndtering;
Verdibaserte valg; Samhandling; Globale
perspektiver; Samfunnsengasjement;
Estetisk opplevelse og skjønn.
side 4 // - kom til meg!
- kom til meg!
En stemme inn i kunnskapssamfunnet
Rektormøtet i Bergen
av Odd Haddal
En spirituell og inkluderende KrF-leder
Knut Arild Hareide kom til rektormøtet
i Bergen og oppfordret deltakerne til
å ta kontakt med seg selv og andre
politikere. –Folkehøgskolen må selv
løfte fram skoleslaget og fortelle
politikerne hva de skal levere, sa
han, for i det generelle politiske systemet
passer folkehøgskolen ikke helt inn. Det
må utvikles en nasjonal strategi.
kunnskapssamfunnet, oppfordret Hareide. Det var i sin tid statsråd Jon Lilletun,
som Hareide en stund var politisk råd
giver for, som innførte nasjonale prøver
i 4. klasse for å finne ut hvem som
trengte hjelp. Nå har PISA-undersøkelser og nasjonale prøver overtatt og blitt
og utvikle pedagogikken der sosiale
dimensjoner og relasjonsbygging står
sentralt. Ikke bare på skolen, men elevene må møte sosiale nettverk. De unge
blir kjent med egne røtter, men kan
også møte det nye og ukjente på en god
måte. Skolene seiler i samme båt og må
samarbeide slik at også personalet
dras med. De må fortsette å utvikle
seg. Da kan målsettingen være at 15
prosent av et årskull går på folkehøgskole i 2035 og 20 prosent i 2050, mente
Hareide.
«Viktigheten av folkehøgskolen, hvordan
kan vi sikre fortsatt utvikling?»
hellige for politikerne, men det betyr
også en ny åpning for folkehøgskolen og
pedagogikken der.
Bryllupsfest
Hareide har selv aldri gått på folkehøgskole, men han har tilknytningspunkter
til flere skoler. Blant annet holdt han
bryllupsfesten på Lundheim folkehøgskole, og han krydret sitt engasjerte
innlegg med referanser til konkrete
skoler, selvironi og humor. Han kom, og
rektorene tok godt imot ham.
ppp
Rektormøtet i Bergen 2015
Knut Arild Hareide kommuniserer med lyttende rektorer
(Foto: Odd Haddal)
En stemme inn i
kunnskapssamfunnet
Temaet for Hareides innlegg var «Viktigheten av folkehøgskolen, hvordan
kan vi sikre fortsatt utvikling?» Folkehøgskolen må bli en stemme inn i
Kjenn deg selv
Tanken bak folkehøgskolen trenger ikke
å endres, men skolene må være bevisste
på hva som er kjernen i skoleslaget. Man
må både kjenne seg selv, sin egenart
To hovedtemaer:
• Folkehøgskolen i politikken
• Prosjekt Aksjonsforskning og bærekraft
– folkehøgskolen for framtiden
• Hvis alle forbruker som vi nordmenn
gjør, trenger vi tre jordkloder i framtiden. Nå forbruker verden en og en halv
klode (sitat fra økolandsbyen i Hurdal)
ppp
Ungdomspolitikerne
har ordet:
- Push pedagogikken
deres inn i skolen!
av Marit Asheim
På bakgrunn av fjorårets utspill fra Unge
Høyre om folkehøgskole som «hekling
og friår på statens regning», var ungdomspartiene invitert til rektormøtet i
Bergen. Under tittelen Folkehøgskolen.
En bærekraftig skole i en bærekraftig
verden stilte representanter fra alle partiene opp til debatt. Etter britisk modell
var talerstolen plassert i midten, og ungdomspolitikerne omringet av rektorer
på alle kanter.
roste folkehøgskolene som et viktig
tillegg til en PISA-tung norsk skole, og
som den eneste i debatten løftet hun
også inn miljøperspektivet. Hun oppfordret folkehøgskolene til å stå frem som
forbilder. –Med tanke på den rollen dere
har i lokalsamfunnet, gå foran og vis vei!
- Vis dere frem!
side 5 // Rektormøtet
innerst inne at dette er feil, men folkehøgskolene selv må jobbe for å endre
dem. Blant annet med å være mer aktiv
ute, vise frem hva man står for, sa Petter
Haraldsen (UH).
Herved er oppfordringen gitt videre: Inviter ungdomspolitikere inn på skolene,
og vis frem hvem vi er og hva vi står for!
Om ikke debatten brakte så mye nytt på
banen, er det helt klart at dette er ung-
Forkjempere for skoleslaget
Begrepet bærekraft og miljødebatten ble
litt borte, i stedet brukte ungdommen
anledningen til å dele sin og partienes
mening om skoleslaget vårt. Ingen av
politikerne hadde selv gått på folkehøgskole, men flere hadde vurdert det før de
begynte å studere.
-Det er ingen tvil om at jeg hadde vært
en bedre student hvis jeg hadde valgt
folkehøgskole først, sa Erling Laugsand
fra Senterungdommen, som i dag er student ved NTNU. Han fremhevet folkehøgskole som lønnsomt: ingenting er så
dyrt som umotiverte studenter som velger feil studieretning, og fikk god støtte
fra både Sosialistisk ungdom og AUF.
-Vi trenger mer av deres pedagogikk inn
i «vanlig» skole, sa Nicholas Wilkinson
fra Sosialistisk ungdom, og oppfordret
rektorene til å frimodig «pushe egen
pedagogikk inn i vanlig skole».
Ingrid Ophaug Dahl fra Grønn ungdom
Ungdomspolitikere og rektorer i dialog. (Foto: Øyvind Krabberød)
domsmiljøer som skoleslaget bør holde
kontakt med. Dette er morgendagens
politikere! Bare det å invitere til debatt,
og som representanten fra Unge Høyre
nevnte, invitere oss selv på politiske
sommerleirer, er med på å øke bevisstheten deres på hva vi står for.
-Mange har et karikert inntrykk av
folkehøgskolene. De fleste vet nok
Deltakere i debatten:
Sindre Lyse, AUF
Petter Haraldsen, Unge Høyre
Kevin Johnsen, Unge Venstre
Eivind Skår, KrFU
Petter Melsom, FPU
Ingrid Ophaug Dahl, Grønn ungdom
Erling Laugsand, Senterungdommen
Nicholas Wilkinson, Sosialistisk ungdom
side 6 // Bærekraftig hverdag
Fellesprosjekt om bærekraftig hverdag
Under rektormøtet i Bergen ble folkehøgskolens samarbeidsprosjekt med
Framtiden i våre hender (FIVH) presentert. Prosjektet heter Aksjonsforskning og
bærekraft – folkehøgskolen for framtiden,
og den blir ledet av en prosjektgruppe
som består av Astrid Bjercke og Øyvind
Hansen fra FIVH, Sindre Vinje fra
Folkehøgskoleforbundet (FHF), Marie
Wiland fra NKF og Kristine Morton
fra Folkehøgskolerådet. Professor Tom
Tiller fra Universitetet i Tromsø er
vitenskapelig leder for prosjektet. Dette
treårige prosjektet strekker seg fra 2014
til 2017.
kan vi forske og lære i egen hverdag. Vi
kan da bruke et vell av ulike forsknings
metoder for å skape ny forståelse og
iverksette tiltak. Tiltakene og resultatene
danner ny forståelse og undring – og på
den måten vil man få en kontinuerlig
endringsprosess.
Det som i hovedsak skiller aksjonsforskning fra aksjonslæringen er hvilke
metoder vi bruker for å lære i egen
hverdag. Hvis vi ikke bruker forskningsmetoder for datainnsamlinger, men
ppp
Dette første året inviterte vi fire pilotskoler som prøver ut undervisningsopplegg, aksjonsforskning og miljøledelse. De fire pilotskolene er Elverum,
Sund, Hurdal Verk og Sørlandet. Alle
har fått besøk av prosjektgruppa som
har introdusert prosjektet og jobbet med
utfordringer og muligheter knyttet til
bærekraft. Dessuten er det startet egne
grupper med elever som arbeider med
aksjonsforskning.
Det er stor aktivitet på pilotskolene.
Et avsluttende høydepunkt blir 20.21. april, da elevene som jobber med
aksjonsforskning, presenterer sitt arbeid
ved Universitet i Tromsø i samarbeid
med Tom Tiller.
Det er et spennende arbeid, og vi gleder
oss til å kunne tilby dette til de andre
I prosjektet har vi tre mål:
1. Å utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg for landets folkehøgskoler om temaet «en bærekraftig
hverdag i en bærekraftig verden».
2. Å styrke miljøledelse i folkehøgskolenes drift og husholdning.
3. Å skape kunnskap om hvilke pedagogiske prosesser (i undervisning og
drift) som best fremmer engasjement og
læring for bærekraft.
For å realisere disse målene bruker vi
aksjonsforskning som endringsstrategi
innenfor miljøledelse og undervisning. I
Miljøledelse er målet at vi skal videreutvikle folkehøgskolene til en mer
bærekraftig drift, mens i undervisningen
er målet å integrere bærekraft som en
naturlig del.
Aksjonsforskning er en strategi for
endring der vi stiller spørsmål vi undres
over. For å finne svar på spørsmålene
heller tar tak i egne praktiske erfaringer,
kan vi bruke merkelappen aksjonslæring. Forskning skal kunne testes
av andre og presenteres i det offentlige
– noe som ikke gjelder for aksjonslæringen.
skolene. I løpet av skoleåret gjør vi oss
erfaringer og utarbeider et tilbud til alle
folkehøgskolene og i mai (i god tid før
forarbeidsuka) vil alle skolene få informasjon og tilbud om å delta i prosjektet
fra høsten 2015.
Elevforskere i utfoldelse
side 7 // Elevforskere i utfoldelse
av Hanna Sørhus, lærer Folkehøgskolen Sørlandet
På Folkehøgskolen Sørlandet har vi hatt
en aksjonsforskningsgruppe siden november 2014. Det er 17 engasjerte elever
som jobber med selvvalgte interessefelt.
På rektormøtet i Bergen presenterte
to elevgrupper sine opplegg, den ene
om mobilbruk, den andre om sunn og
bærekraftig mat. I tillegg har vi en gruppe
som har rettet fokus mot energiforbruk.
Gruppen som har jobbet med mobilbruk,
har allerede gjennomført en spørreundersøkelse på skolen, og sammenstilt
resultater for å finne ut av hvordan folk
bruker mobilen. De skal nå finne ut av
hvor mye en mobil påvirker miljøet.
Gruppen som jobber med sunn og
bærekraftig mat, har gjort hva de kaller
blindtester i miljøet for å studere elevenes
atferd, for å deretter jobbe med bevisstgjøring. Gruppen som jobber med
energiforbruk, skal snart gjennomføre
en undersøkelse som dreier seg om hvor
mange elektriske apparater vi bruker.
Kobi Birgitte Damba og Marthe Løbø (mobilbruk), Anine Hegerstrøm Benedicte Bjønnes Gilberg (sunn og bærekraftig mat),
Hanna Sørhus (lærer).
Vi møtes én gang i uken. Stort sett sitter
elevene i sine grupper og jobber, mens
jeg fungerer som en slags veileder og går
rundt og spør hvordan det går.
Som lærer ble jeg i begynnelsen overrasket over det høye energinivået i klasserommet vårt når vi sitter og arbeider. Det
fullkommelig bobler i salen! Jeg tror at
det er slik at friheten å velge, spiller stor
rolle i den sammenhengen. Dette er noe
elevene gjør fordi de vil og ikke fordi jeg
som lærer har sagt det. Nå er jeg spent på
å se hvilke resultater elevene vil komme
frem til. Vi har litt begrenset tid igjen av
dette semesteret, men jeg ser et stort potensiale i måten å arbeide på. Jeg er også
spent på å se hvilke ”ringer i vannet” som
vil dannes av det arbeidet de driver med.
Hvor mange vil de være med å påvirke,
og på hvilken måte?
Elevforskning på kosthold
Problemstilling
Problemstillingen vår er hvordan bevisstgjøring kan påvirke mennesker til å spise sunnere og mer miljøvennlig
mat. Valgte å koble sammen temaene sunnhet og bærekraft for å interessere flere.
Mål
- Ønsker å innføre kjøttfri mandag. Kutte ut sjokoladepålegg i ukedager. Få mer frukt og ren fisk.
- Ønsker å endre elevenes tankemønster, slik at de gjør miljøbevisste kostholdsvalg i hverdagen
- Ønsker å finne ut om informasjon er et godt virkemiddel, eller om det trengs overbevisning på andre måter i
. .form av motivasjon, lover og regler, osv.
side 8 // allmenndanning, demokrati og klimakrise
Folkehøyskole, allmenndanning,
demokrati og klimakrise
av Morten Røsås, Risøya folkehøgskole
Det har vært spennende og inspirerende å få være med på to store nasjonale
folkehøyskolebegivenheter denne
høsten. Først demokratibudstikka
som har gått land og strand rundt og
satt fokus på hvordan folkehøyskolen
utfører sitt samfunnsoppdrag som
demokratibygger i dagens samfunn, og
deretter mobiliseringen i forbindelse
med forslaget til kutt i statsbudsjettet
for neste år. Det er rett og slett imponerende hvilken kraft som ligger i
skoleslaget vårt når vi blir enige om
å trekke i samme retning. Tenk om
folkehøyskolene også kunne trekke i
samme retning når det gjelder vår tids
aller største problem, klimakrisen, den
globale oppvarmingen, energikrisen
eller hva man nå velger å kalle problemet.
Hvorfor skal folkehøyskolen
ha en felles holdning til
klimakrisen?
Det er et spørsmål som umiddelbart
melder seg. Her kommer noen svar.
Fordi vi bør!
Vår tradisjon gir oss et ansvar. Vår
oppgave er å gi folkeopplysning, allmenndanning og å sikre demokratiet.
Det er ikke slik i dag at folkehøyskolen
nødvendigvis forbindes med sikring
l
l
l
av demokrati og samfunn, en titt i
folkehøyskolekatalogen vil være nok
til å bekrefte at vi har en markedsføringsutfordring når det gjelder samfunnsoppdraget vårt. Folkehøyskolen
må få alle mann på dekk, bli enige om
kursen, sette seil og manøvrere klokt
og ansvarlig. Vi må markedsføre oss
ikke bare mot 19-åringer, men også
mot samfunnet. Vi har et ansvar for å
holde skoleslaget aktuelt!
Vi får statsstøtte for å drive skolene
våre, og da må vi levere varene. Vi gjør
det i dag, men her har vi en fantastisk
mulighet til å levere enda mer! Vi kan
bekrefte folkehøyskolens mandat som
samfunnsbygger ved å jobbe pedagogisk med å utdanne ungdom som kan
bygge bærekraftige samfunn.
Fordi vi kan!
Folkehøyskolen jobber jo nettopp med
dannelse og holdninger. Vi er gode
på dette og kan legge til rette for den
nødvendige indre omstillingen som
trengs for å bli mer bærekraftig. Vi
har faglig og pedagogisk frihet, vi kan
snu oss rundt og gjøre nødvendige
prioriteringer. Vi trenger ikke vente på
utredninger og nye mønsterplaner. Vi
arrangerer dannelsesreiser eller reiser
med mening verden rundt, en unik
mulighet til å la våre studenter se de
solidariske utfordringene vi har med
vårt levesett og økologiske fotavtrykk.
Folkehøyskolens plassering mellom videregående skole og høyere utdanning
gir mulighet for påvirkning i en alder
l
l
l
hvor viktige egenskaper og kvaliteter
formes.Vi har en tilknytning til lag og
foreninger rundt om i landet som også
gir oss mulighet til å påvirke samfunnet også utenfor skolen.
Fordi det nytter!
Vi når 11 % av hvert årskull med
ungdom i Norge, det er mange! Hvis
vi kan tenne en gnist kan det få store
konsekvenser.
Hva må til for at folkehøyskolen skal bli en tydeligere samfunnsaktør i klimakampen?
Det er grunnleggende i folkehøyskolen
at hver enkelt skole er ansvarlig for å
fastsette sitt eget verdigrunnlag. Dette
sikrer bredde og variasjon i utdanningen som tilbys på skolene rundt om i
landet og gjør sitt til at et år på folkehøyskole er aktuelt for så mange som
det faktisk er. Det gjøres mye i skolene i
dag som bidrar til å skape bærekraftige
samfunnsborgere, og ulike skoler velger ulike metoder og områder å jobbe
med og på. Dette er bra. Men om man
skal løfte felles må noen styre. I høst
har vi sett at folkehøyskoleorganisasjonene og informasjonskontorene
har tatt styring og ledet oss mot samme
mål. Jeg ønsker at organisasjonene også
tar styringen på vegne av alle skolene
og sier noe om hvordan folkehøyskolen kan utvikles til å bli en viktig
samfunnsaktør i klimakampen, si noe
om hva folkehøyskolene kan bidra
l
l
l
l
med og noe om hvordan vi jobber mot
målet. Det er mulig å forankre et slikt
synspunkt i vårt felles verdigrunnlag.
Jeg ønsker rett og slett at folkehøyskolen skal trekke sammen i retning
mot et mer bærekraftig samfunn og at
organisasjonene våre skal formidle at
vi gjør det, både til samfunnet og til
studentene. Jeg ønsker styring!
To konkrete forslag:
For det første: Vårt viktigste ansikt utad
felles er folkehogskole.no hvor vi finner
info om alle skolene samt generell informasjon. Her kan vi være mye tydeligere,
og legge inn informasjon om hvordan vi
forstår demokratisk dannelse i dag, om
hvordan folkehøyskolen kan bidra til
bærekraf-tig omstilling og om hvorfor
et år på folkehøyskole ikke bare er viktig
for enkeltpersoner, men også for samfunnet. Det er fullt mulig å gjøre flere
ting på en gang! Jeg tror ikke folkehøyskolen vil miste søkere som en konsekvens av at vi tydeligere formidler vårt
verdigrunnlag og våre mål. Snarere tvert
i mot. Samtidig er dette også en portal
andre som vil bli kjent med folkehøyskolen bruker, og det er viktig å snakke
om verdigrunnlag, allmenndanning,
samfunnsbygging og klimaproblematikk i lys av dette. Dette kan
gjøres umiddelbart. For det andre: Nesten det samme, bare i papirutgaven. Det
må bli til neste år…
“Demokrati er i grunnen anerkjennelsen av at vi sosialt
sett alle er ansvarlige for
hverandre”
Dette sitatet tilskrives Heinrich
Mann. I det store bildet kan man si
at det å leve bærekraftig er den mest
demokratiske handling man kan gjøre,
men for å få til denne omstillingen, er
det nødvendig med kunnskap til ungdommen. Jeg håper folkehøyskolen kan
enes om å gi denne kunnskapen og se
det som allmenndanning, folkeopplysning og demokratibygging i vår tid.
side 9 // Skollebesøk fra NKF
SKOLEBESØK FRA NKF
av Arvid Kopperdal
NKF-styret har bestemt at styremedlemmer og ansatte i NKF-sekretariatet skal
besøke flest mulig av de kristne folkehøgskolene i 2015. Målet er å få synliggjort betydningen av NKFs arbeid og informere om NKFs og IKFs viktigste arbeidsområder.
Det er også viktig for NKF å møte flest mulig av medlemmene/de ansatte på skolene
og lytte til deres utfordringer og innspill til organisasjonen.
Det er viktig med kontakt mellom NKF sentralt
og medlemmene. En mulighet for et spennende
møtepunkt er årets NKF-landsmøte på musikkfolkehøgskolen Viken på Gjøvik 26.-29. mai.
Hovedtemaet der blir «Kom & knekk folkehøgskolekoden». Vi håper mange vil være med på
det!
Om ikke lenge vil informasjon om landsmøtet
bli lagt ut på NKFs nettside www.folkehøgskole.
no/nkf .
Ekstra midler til sentralt informasjonsarbeid?
I skolene tilknyttet Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) «er det mange som har sett verdien
av å ha en sterk, sentral organisasjon som jobber med kommunikasjonsarbeid for folkehøgskolene»,
hevder rektor Tore Haltli på Sund. Spesielt er dette tydelig etter høstens oppslag om Unge Høyres
forslag om å kutte statsstøtten og forslaget om kutt i statsbudsjettet. Haltli mener at det er «behov for
å styrke markedsføringsarbeidet til skoleslaget og ikke bare jobbe for å selge inn de enkelte skolene.»
Enkelte mener at man derfor må styrke se sentrale organisasjonene, spesielt IF.
Hva betyr dette i praksis? Haltli mener at skolenes kontingent til IF må økes, kanskje til og med
dobles. -Når vi ser hva de får til med dagens avgift, så kan vi bare drømme om hva de ville klart
med det dobbelte, sier han. Spørsmålet er da om skolene er villige til å være med på dette. Dermed
inviterer han til debatt om en dramatisk økning av kontingenten til IF.
-Det er en interessant debatt hvordan vi samlet, både skolene og informasjonskontorene, får mest
mulig ut av markedsføringsmidlene, sier daglig leder i IKF, Tor Grønvik. -Kanskje kan den spore til mer
samtale blant våre skoler også. Men det er jo hyggelig å se at det sentrale informasjonsarbeidet får
godt skussmål.
side 10 // Respekt i undervisningen
Respekt i undervisningen: En grunnvoll i
folkehøgskolens pedagogikk
av Odd Haddal
Bara att du drar inn andan det räcker,
du er människa, punkt så. (Bare det at
du puster, det holder. Du er et menneske.
Punktum.)
Dette er et eksempel en folkehøgskolelærer i Sverige bruker når han
eksemplifiserer menneskeverdet for sine
elever. Noe så enkelt og grunnleggende
som åndedrettet danner grunnlag for
respekt, for det viser at man er et levende
menneske. Uansett hvem elevene er, er de
verd å vise respekt fordi de eksisterer.
av ideer og lærestoff, som for eksempel
Darwins utviklingslære, er det ifølge en
av folkehøgskolelærerne i studien viktig
å vise respekt. Ulike overbevisninger
kan føre til konflikter som avsporer
undervisningen. En annen folke-
På den årlige Mimer-konferansen
møttes forskere i Umeå for å presentere
forskning omkring læring, allmenndanning og folkehøgskolen. Sam Paldanius
la fram foreløpige resultater fra studien
«Undervisning och respekt» der han
hadde samlet data fra et gymnas og
en dagfolkehøgskole. Hensikten med
studien er å undersøke hvilke former for
respekt som kan identifiseres i undervisningen i de to ulike skoleslagene.
Middel eller mål?
Er respekt i undervisningen et middel
til måloppnåelse eller et mål i seg selv?
Ifølge Paldanius kan den være begge deler. Det fins imidlertid ikke nok
datagrunnlag til å dra sikre konklusjoner, men uansett om det er middel
eller mål, har folkehøgskolen respekt
som eget læringsmål. I Sverige har
folkehøgskolen ofte større variasjon for
eksempel når det gjelder alder, etnisitet
og forkunnskaper blant sine elever enn
andre skoler har, og samspillet i gruppen
bærer preg av dette. I presentasjonen
Sam Paldanius i Umeå. (Foto: Marie Wiland)
høgskolelærer forsøker å anvende en
fornemmelse for hva som passer i situasjonen, det er viktig ”att man pratar om
det … att folk får förståelse för varandra,
att respektera varandra i dom tankarna.”
Lærerens handlingsorientering er å gå
side 11 // Respekt i undervisningen
foran med et godt eksempel og bruke
samtalen. Viktig er det også at utviklingslæren beskrives som noe å få kunnskap
om og ikke den eneste sannheten.
kompletteres av et indirekte, sier Paldanius. Om vi antar at respekt er dette
indirekte, skaper det et mulig mellomrom for refleksjon.
I pedagogisk forskning finnes få studier
som ser på respekt som fra elevenes synspunkt eller som dreier seg om hvordan
aktørene gir respekt til hverandre. Svært
mange studier har konsentrert seg om
mangel på respekt fra elevenes side,
samtidig som studiene ser på respekt ut
fra en lærers perspektiv. Forventningen
om å få respekt i kraft av sin rolle som
lærer er en gjenganger i forskningen.
Mange tiltak foreslås for å bøte på
mangelen på respekt, blant annet å heve
lærernes status eller tilby didaktiske
tiltak som læreren kan tilegne seg. Det
er et interessant spørsmål om tiltak for å
heve lærernes status og kunnskap fører
til respekt fra elevenes side, men studien
svarer ikke på det. Elevenes perspektiv
beskrives på ulike måter i forskningen,
men et felles trekk ser ut til å være at
respekt fungerer som en verdimåler
for relasjoner. Respekt har sammenheng med autoritet, og det avhenger av
skolens anseende, lærerens kompetanse
og legitimitet, elevenes samtykke og et
felles grunnlag av verdier og normer.
Begrepet respekt blir forstått på mange
måter. Filosofen Joel Feinberg har
utviklet en tredeling av begrepet. Det
første, som han bare kaller respekt,
ligger i nærheten av redsel og fare. Det
andre, som han kaller observantia, en
moralsk basert respekt, tar utgangspunkt i gjensidighet og en kulturell
verdi som man viser respekt for. Dette
kan være respekt for eldre, autoriteter
eller konvensjoner. Den tredje typen,
reverentia, innebærer ærefrykt for noe
som oppleves sterkt, noe hellig eller
opphøyd.
Hva er respekt?
Respekt dreier seg om en menneskelig
følelse for en relasjon til noen eller noe,
sier Paldanius.
En av de sentrale tilnærminger for
folkehøgskolen er å se respekt i lys av
Martin Bubers begreper «jeg/du» og
«jeg/det». I jeg/du-relasjonene oppstår
det en utveksling og gjensidighet, mens
jeg/det-relasjonene er upersonlige. Det
direkte møtet mellom lærer og elev
l
l
l
På et litt mer praktisk plan deler en
annen forsker begrepet inn i fire, respekt
for dyktighet (som dyktige kolleger), for
utfordringer (som en fjellklatrers respekt
for fjellet), respekt for rettigheter (som
menneskeverdet) og respekt for samfunnsinstitusjoner.
Forskningsprosjektet til Paldanius
forstår respekt som et fenomen i den
sosiale interaksjonen i undervisningen med vekt på å anerkjenne andre.
Hypotesen i prosjektet går ut på respekt
i klasserommet oppstår som en konsekvens av møtet mellom partenes ulike
doxa, deres oppfatninger og antagelser.
Den sosiale ordenen i klasserommet tar
utgangspunkt i at en viss orden forventes som naturlig. Respekt blir forstått
som anerkjennelse, og anerkjennelse er
en sosial handling. En side ved handlingen er at respekten kan vinnes, men den
kan også tapes. Dessuten er likhet viktig.
l
l
Forskningen legger vekt på den gjensidige respekten mellom elev og lærer,
hvordan partene gir respekt til hverandre. Dette er en grunnvoll for å skape
god læring, og trolig også et vesentlig
kjennetegn ved både samspillet og
læringen på en folkehøgskole.
FAKTABOKS
Respekt i undervisningen
l
Undervisningen og metodene i skoleslagene kan variere, men begge steder
snakker lærerne om respekt på måter
som ligner hverandre. Folkehøgskolelærerne poengterer respekt som
handling og en måte å forholde seg på,
der ulike kulturelle bakgrunner kan påvirke handlingsnormene og forståelsen
av hva respekt er. Her snakker prosjektet om samtalens marked der elev
og lærer etablerer en grunnleggende
overenskomst innenfor skolens rammer.
Spørsmålet blir da hva som skjer om
noen elever og lærere finnes på samme
marked, mens andre elever ikke er til
stede der. Dette er et spørsmål som
prosjektet skal undersøke videre.
l
•
•
•
•
Universitetslektor Sam Paldanius, Örebro universitet. Forskningsinteresser:
Utdannelse og demokrati.
Mimer-konferansen i Sverige, en årlig
konferanse om allmenndannelse,
folkeopplysning, folkehøgskole og
voksnes læring. Arrangeres av Mimer
- Nationell program för folkbildningsforskning ved Linköpings universitet.
I 2014 kom deltakerne fra Finland,
Sverige og Norge, deriblant også fra
NKF og FHF.
På norsk: Mime, vokter av kunnskapens og visdommens brønn i norrøn
mytologi.
l
l
l
side 12 // Kristen folkehøgskole som verdiformidler
ppp
Norsk kristen folkehøgskole
som verdiformidler
Tre prosjekter med fokus på folkehøgskolenes verdigrunnlag
av Johan Lövgren
Innledning
I april 2014 fikk Unge Høyre i vestlandsfylkene oppmerksomhet i norske medier
etter et utspill om å kutte statlig støtte
til folkehøgskolene. Utspillet inneholdt
en skarp kritikk av folkehøgskolenes
arbeidsmetoder og pedagogiske modell.1
Mer eller mindre velkjente nordmenn
sto frem for å støtte opp om folkehøgskolens eksistensberettigende og fortalte
hva folkehøgskoleåret har betydd i deres
liv.2 Debatten ble preget av en så bred
støtte til folkehøgskolen at den endte
opp med å styrke skoleslaget.
De mange fortellingene om et folkehøgskoleårs betydning som kom fram i
debatten startet av Unge Høyres utspill
gir et bilde av folkehøgskolens betydning som del av norsk samfunn og
skolevesen. 7000 ungdommer eller 10 %
av hvert årskull tilbringer et skoleår på
en av Norges 78 folkehøgskoler. Folkehøgskoleloven gir skolene stor frihet
til selv å utforme innehold i året. Hver
skolen skal ”fremme allmenndanning
og folkeopplysning” og fastsette et ”verdigrunnlag innenfor denne rammen”.3
Den enkelte skoles verdigrunnlag er
en sentral og bærende del skolenes
identitet. En folkehøgskole er ut fra
folkehøgskoleloven per definisjon en
verdiformidler.
Verdiformidler
En primær oppgave for folkehøgskolene og deres sentralorganisasjoner
vil være å utvikle og forsterke skolenes
identitet og verdigrunnlag. I denne
artikkelen skal jeg beskrive tre aktuelle
forskningsprosjekter som tar opp folkehøgskolenes rolle som verdibærere og
verdiformidlere. Artikkelen fokuserer
på tre prosjekter initiert av NKF med
fokus på folkehøgskolenes kristne verdigrunnlag. Det første er pilotprosjektet
”Tro i praksis” som er sammenfattet i
boken med samme navn.4 Det andre
er skoleutviklingsprosjektet ”Ungdom,
kultur og tro” som er et samarbeid mellom NKF og Det teologiske Menighetsfakultet (MF). Det tredje er ph.d.-prosjektet ”Tros- og livssynspraksis på to
norske folkehøgskoler”. Artikkelen
konkluderes med en refleksjon omkring
betydningen av forskning på folkehøgskolen som verdiformidler.
Tro i praksis
Etter flere års arbeid med kurs for personalet på folkehøgskolene så jeg et
behov for en egen forskning på folkehøgskolenes trospraksis. I 2009 ble
det tatt kontakt med MF for å få hjelp
med veiledning til et forskningsprosjekt. Undertegnede fikk hovedansvar
for prosjektet, og Morten Holmqvist
på MF tok på seg rollen som veileder.
Etter et forberedende litteraturstudium
ble det gjennomført en empirisk studie
på tre folkehøgskoler under skoleåret
2011-2012. Studien tok utgangspunkt
i Etienne Wengers teorier om læring i
praksisfellesskap5. Det ble gjennomført
en spørreundersøkelse, gruppeintervjuer og dybdeintervjuer med elever i
begynnelsen av skoleåret og igjen tre
uker før skoleslutt6.
FAKTABOKS
•
•
•
•
•
•
Artikkelen ble opprinnelig publisert i
tidsskriftet Prismet, 4, 2014.
Prismet er et religionspedagogisk
tidsskrift som tar opp temaer i
skjæringspunktene mellom teologi, kristendom, religion/livssyn og pedagogikk.
Prismet trykker aktuelle forsknings- og
fagartikler knyttet til undervisning og
formidling.
Prismet utgis av IKO-Forlaget i samarbeid med IKO – Kirkelig pedagogisk
senter.
Artikkelen i Kristen Folkehøgskole er
forkortet og litt omskrevet. Den trykkes
med tillatelse fra IKO-Forlaget.
Johan Lövgren er prest og lærer ved
Grenland folkehøgskole. Han er også
ansatt i UKT-prosjektet og tilsluttet
ph.d.-programmet ved Det teologiske
Menighetsfakultet.
Målet med studien ”Tro i praksis” var å
gi et empirisk grunnlag for en analyse
av folkehøgskolen som verdiformidler.
I prosessen ble Wengers teorier om
praksisfellesskapet som læringsarena
tilpasset forholdene på en norsk folkehøgskole. Boken Tro i praksis er ikke
skrevet som en formell forskningsrapport. Jeg valgte isteden å skrive den ut
fra egen praksis i håp om å gjøre materialet lettere tilgjengelig for trosformidlere
i ulike kirkelige miljøer.
side 13 // Kristen folkehøgskole som verdiformidler
Boken Tro i praksis gir et bilde av folkehøgskolen som trosformidler. Teksten er
bygget rundt direkte sitater fra elevene.
I beskrivelsen av folkehøgskoleåret er
ordene ”respekt” og ”åpenhet” sentrale.7
De blir brukt av elevene både når gjelder
det praksisfellesskap eleven bygger opp
og i forholdet mellom elevenes og personalets praksisfellesskap. Det var få
tegn til brudd på denne respekten på de
tre skolene. Elevene beskrev ”respekt”
som en forutsetning for å kunne dele sin
tro og sine verdier med skolens personale. Skolene blir karakterisert som steder
hvor elevene vokser som mennesker.
Elever fra alle typer av trosbakgrunn
forteller om skolenes kristne verdigrunnlag som en naturlig og positiv del av et
utfordrende og identitetsstyrkende miljø.8
Boken beskriver videre begreper som
åpen trospraksis, objekt, trosobjekt og
perifer deltakelse. Folkehøgskolen blir
brukt som eksempel for å vise hvordan
Wengers teorier kan bli tatt i bruk i en
strategisk analyse av arbeid med unge
voksne. Boken blir brukt som litteratur
i den studien som er sentralt i det neste
prosjektet denne artikkel vil beskrive.
UKT-prosjektet
Sommeren 2012 startet NKF et treårig
prosjekt (UKT: Ungdom, Kultur, Tro)
med fokus på utvikling av de kristne
folkehøgskolenes identitet og verdigrunnlag. Vegard Holm er prosjektleder
med undertegnede i en deltidsstilling
som forsker og foreleser. Som forskningsmetode har prosjektet sine røtter
i en kombinasjon av aktivitetsteori9 og
aksjonsforskning. Janne Madsen kaller en
slik kombinasjon før ”aksjonsrettet pedagogisk forskning”.10
Sentralt i prosjektet ligger et kurs i
skoleutvikling for personalet som blir
holdt på MF. Ansatte ved 20 av de 30
skolene som er tilsluttet IKF, deltar i
kurset som gir 30 studiepoeng over to år.
Skolene i prosjektet arbeider under det
første året med en spørreundersøkelse
på nettet om elevenes trosidentitet.
Dessuten foregår det personalsamlinger om skolenes identitet og verdigrunnlag. Det siste året fokuserer på
å videreutvikle skolenes trospraksis
og muligheten for å legge til rette for
samtaler om tro.
En forutsetning for aksjonsrettet pedagogisk forskning er at vi som prosjektledelse er i kontinuerlig dialog med
prosjektdeltakerne. Skolene i prosjektet
utformer til stor del selv opplegget for
samlinger med personalet, prosesser
rundt nye trospraksiser, osv. Dialogen
med skolene føres ut fra et forskningsideal, men også som en anerkjennelse av
de ulikheter som preger skolene i prosjektet. Det er ikke mulig å utforme en
oppskrift for skoleutvikling i den norske
folkehøgskolen. Skolene inneholder en
altfor stor spennvidde når det gjelder
eierorganisasjoner, teologisk grunnsyn
og utforming av trospraksis.
Når kurset på MF er inne i sitt tredje
semester, er det tidlig å uttale seg om
resultater. Det er et stort engasjement
på de deltakende folkehøgskolene, og
tilbakemeldingene vi får som prosjektledelse, er gjennomgående positive.
Mange skoler rapporterer om et økt
engasjement for skolens verdigrunnlag.
Hver deltakerskole starter også opp en
eller flere nye trospraksiser under det
ppp
side 14 // Kristen folkehøgskole som verdiformidler
skoleåret. Et antall av de aktiviteter som
er knyttet opp mot prosjektet, er planlagt å fortsette etter at prosjektperioden
er avsluttet.
Under 2015 vil prosjektet gi ut en publikasjon med artikler skrevet av lederne
og deltakerne på kurset. Ressursene som
UKT-prosjektet har frigjort, har også
gitt rom for det siste av de tre forskningsprosjektene.
Tros- og livssynspraksis på to
norske folkehøgskoler
Studien ”Tro i praksis” ble som pilotprosjekt gjennomført utenfor de formelle rammene for akademisk forskning.
For å gi den videre forskningen en
tydeligere akademisk forankring søkte
jeg om opptak til ph.d.-programmet på
MF. Våren 2013 ble prosjektet ”Tros- og
livssynspraksis på to norske folkehøgskoler” tatt opp som en del av doktorgradsprogrammet på MF, som dermed
gjør studien til det første ph.d.-prosjektet på norsk folkehøgskole.
De verktøy og praksiser som er tatt i
bruk på folkehøgskolene, er fokus for
prosjektet. Den empiriske metoden
vil omfatte observasjoner, samtaler,
intervjuer, spørreskjema og analyse av
dokumenter. Studien er deskriptiv og
vil beskrive folkehøgskolen som sted for
tros- og livssynspraksis. Det empiriske
materialet samles inn på Rønningen
folkehøgskole og Stavern folkehøgskole.
Veileder for prosjektet er hentet fra
MF, med biveileder fra Linköpings
universitet. Det svenske miljøet for
folkehøgskole forskning er betydelig
større og mer aktivt enn det norske.11
Linköpings universitet har for eksempel
en egen lærerutdanning for folkehøg-
skolelærere.12 Med sin forankring i det
svenske miljøet utgjør ph.d.-prosjektet
et bindeledd mellom norsk folkehøgskole og svensk folkbildningsforskning.
Undertegnede sitter blant annet i en
”nordisk doktorandkomitté för folkbildningsforskning” tilknyttet ”Mimer
- svenskt nationalt program för folkbildningsforskning”.13 Som det siste av de
tre prosjektene i artikkelen er ph.d.-prosjektet ”Tros- og livssynspraksis på to
norske folkehøgskoler” fortsatt er under
utvikling. Jeg vil avslutte denne artikkelen med en refleksjon over verdien
av forskning på norsk kristen folkehøgskole.
Hvorfor forske på folkehøgskolen som verdiformidler?
Folkehøgskolenes rolle som del i norsk
samfunn og skolevesen blir ofte holdt
fram. Den mengde ungdom som søker
seg til skolene, tilsier at de utgjør en
viktig kontaktflate med unge voksne
i dagens Norge. Men folkehøgskolene
står ikke bare for et møte med en stor
kvantitet med norsk ungdom. Forskning
på folkehøgskolepedagogikk løfter
kvaliteten i møtet mellom folkehøgskolens personale og elevene.14 Dette er
forsterket av skoleslagets fokus på personlig utvikling og frihet fra karakterer
og læreplan.15
Kombinasjonen av kvalitet i møtet med
elevene og rollen som formidlere av
verdier gir skolene et stort ansvar. Folkehøgskolene forvalter en mulighet til å
være med på å forme sine elevers liv og
verdier. Her blir utvikling og bevisstgjøring av skolenes rolle som verdibærere sentral. Forskning på folkehøgskolene som verdiformidlere er viktig,
for den berører selve skolens identitet,
det å bære og formidle verdier. For-
skningen blir et verktøy som kan gi et
objektivt bilde av skolenes verdiformidling. Den kan, og bør, gi skoleslaget
et bilde av skolenes rolle i elevenes liv
som gir grunnlag for analyse, selvkritikk
og videreutvikling.
Det antall fra hvert årskull som søker
seg til folkehøgskolene og kvaliteten i
møtet med skolens personale, gjør skolene til et velegnet sted for forskning på
ungdom og verdier. Forskning som blir
gjennomført på folkehøgskolene, har en
betydning ikke bare som analyse av skolenes virksomhet. Folkehøgskolene gir
muligheter til en grunnforskning på
ungdom og formidling av verdier.
Det materiale som blir produsert her,
vil kunne være av interesse for både
akademikere og praktikere som ellers
ikke er tilknyttet folkehøgskolemiljøet.
SLUTTNOTER
1 Framtida.no, 2014
2 Addresse.no, 2014
3 Folkehøgskoleloven (2002), §1
4 Lövgren, J. 2014. Tro i praksis. Respekt, fellesskap, læring.
Oslo: IKO-Forlaget.
5 Etienne Wengers teori om praksisfellesskapet presenteres i Wenger, E. 1998. Communities of Practice.
Learning, meaning and identity. Cambridge: Cambridge
University Press.
6 Spørreundersøkelsen ble besvart av 324 elever eller 97 %
av årskullet på skolene.
7 Lövgren, 2014, s. 9-22
8 Lövgren, 2014, s. 63-64
9 Afdal, G. 2013. Religion som bevegelse. Oslo. Universitetsforlaget, s. 188
10 Madsen, J. 2004. “Sosiokulturell forskningstradisjon,
aktivitetsteori og aksjonsforskning som gjensidige støttespillere“, s. 143-162. I Tiller, T. (red). Aksjonsforskning i
skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
11 Se for eksempel Gustavsson, B. Andersdotter, G.
Sjöman, L. 2009. Folkhögskolans praktiker i förandring.
Lund: Studentlitteratur; eller Laginder, A. Nordwall, H. &
Crowther, J. 2013. Popular Education, Power and Democracy. Leicester; National Institute of Adult Continuing
Education.
12 Linköpings Universitet, 2014 fra http://www.liu.se/
utbildning/program/folkhogskollarare besøkt 101114
13 Mimer, 2014
14 Knutas, A. Solhaug, T. 2010. Som en sang i sinnet - som
et eneste sollyst minne. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, s. 96-99; Tiller, T. 2014. Læringskoden. Fra karakterer til karakter. Oslo: Cappelen Damm, s. 74; Lövgren,
2014, s. 23, 69, 91
15 Tiller, 2014. s. 53, 70
side 15 // Ny rolle i kjente omgivelser
Ny rolle i kjente
omgivelser
av Arild Bøe
-Året på Viken var et fantastisk år, forteller Sunniva -Kjempefin skole med gode
tilbud.
-Jeg hadde lyst til å være med på å gi
elevene det samme tilbudet som jeg fikk,
forteller Sunniva Nøkling Aagaard. Derfor søkte jeg på stillingen som stipendiat
med spesiell oppgave på «Musikk, bo
og fritids-linjen». Dette tilbudet går ut
på å lage samspillgrupper samtidig som
det innebærer oppfølging av elevene på
denne linja.
dialog med lærerne, for det er mange
utfordringer som ikke vi kan løse.
Sunniva ble kjent med folkehøgskolen
blant annet ved at hennes mor gikk på
Sagavoll og gjennom venner på folkehøgskole. På videregående skole gikk
hun på musikklinjen.
-Så derfor valgte du Viken?
-Jeg trengte å gjøre noe annet, sier
Sunniva, noe nytt, og jeg var usikker på
om jeg skulle drive videre med musikk.
Å komme til Viken var et godt valg, for
akkurat nå driver jeg med musikk uten
krav.
Stipendiatordningen ser hun på som
nyttig og lærerikt i forbindelse med
videre utdanning. Hennes planer er å bli
med på å gi meg mer selvsikkerhet, noe
som er viktig i en slik arbeidssituasjon. Blant annet er vi med på å organisere turer i små og store grupper. Her
får vi ansvar for alt fra planlegging til
gjennomføring og blir dermed personen
som må ta både de enkle og vanskelige
avgjørelsene. Dette er jo veldig relevant,
uansett, i voksenlivet.
Sunniva mener folkehøgskolen er et utmerket sted hvor man kan utvikle flere
sider enn de rent kunnskapsmessige. Hun opplever at i folkehøgskolen har elevene tid til å sette seg ned og
gruble, eller reflektere over livet. -Stadig
vekk blir vi stilt overfor store og vanskelige spørsmål. Det er veldig lærerikt å bli
utfordret på de store ting i livet, men da
Sunniva er fjorårselev og nå stipendiat
på Viken folkehøgskole. -Som stipendiater blir vi på en måte et bindeledd
mellom lærere og elever. Som elever får
vi undervisning på hovedinstrument og
kan ta valgfag. Samtidig som vi er elever,
er vi også med på lærermøter.
-Å være stipendiat kan derfor by på
utfordringer?
-Vi er seks stipendiater med ulike oppgaver, forteller Sunniva. -Det kan være
praktiske oppgaver, men det viktigste
er å gjøre noe sammen med elevene. På
Viken har vi «Ord for dagen» etter lunsj.
Å ta ansvar for det er også en av våre
oppgaver. Her kan alle få snakke om noe
som er viktig for dem og som de vil dele
med andre. Det er fantastisk å oppleve
hvor åpne og ærlige elevene er. Mange
elever ser en fordel ved å henvende seg
til noen på sin egen alder, så vi prøver
å hjelpe de som ønsker det. Vi har også
taushetsplikt. Men samtidig er vi i god
På Viken er det gamle stabburet innredet til kapell. Her kan elevene komme for å oppleve stille stunder. - Det er godt å slippe
å tenke fag hele tiden, mener Sunniva. (Foto: Arild Bøe)
lærer eller førskolelærer, og da er dette
en relevant ledertrening, mener hun.
-Jeg lærer mye om meg selv og om samarbeidsprosesser. Jeg føler også at det er
må vi også ha tid til å gå inn i dem, sier
Sunniva, som synes det er godt å slippe
å tenke fag hele tiden, som man gjør
ellers i skolen.
GLAD
GUTTEN
av Marit Asheim
Samuel gikk fra å være frafallselev til å blomstre som foredragsholder, forfatter og selvstendig
næringsdrivende. Fullført videregående har han også. Suksessoppskriften? Folkehøgskole!
Store deler av Medie-Norge har det siste halvåret omtalt ham som skoletaperen som ble reddet
av folkehøgskolen. Men det er utrolig lite ved Samuel som minner om noen taper. Som så mange
bergensere tar han fort rommet når han kommer inn. – Jeg må bare ha litt kaffe, så er jeg klar! sier
han kjekt mens han slenger fra seg sekken i et hjørne. På Folkehøgskolekontoret er han allerede husvarm etter et par besøk, og minuttene ved kaffemaskina blir derfor lange før vi kommer i gang. Samuel kom hjem fra Slovakia klokken tre i natt, og om et par timer går flyet til Bergen hvor audition til en
ny tv-serie venter. Intervjuavtalen har vi presset inn i en kalender som ellers er fylt med foredrag og
boksigneringer. Det er ikke noe latmannsliv 22-åringen lever! – Før hadde døgnet altfor mange timer
å fylle med innhold, nå har det for få, smiler han.
Fra hasj til villmark
Spoler vi noen år tilbake, var nemlig alt annerledes. Samuel droppet ut av skolen, var en del av et
tungt festmiljø, røyket hasj og så alt annet enn lyst på framtiden. Som et siste desperat forsøk på å
få ham over i et annet miljø, søkte moren ham inn på Folkehøgskolen 69 grader Nord. Hun smurte
godt på i søknaden, kalte ham både friluftsinteressert og erfaren i villmarka. Alt for å sørge for at
16-åringen hennes skulle få skoleplass og en ny start i nord. Og inn kom han! Av Samuel derimot
ble ikke opptaksbrevet godt mottatt. – Jeg ante ikke hva folkehøgskole var for noe, og leste bare
skole. Var det noe jeg hatet så var det nettopp det, og hvorfor i all verden skulle jeg reise langt opp
til Nord-Norge? sier han. I dag er han likevel takknemlig for at en kamerat overtalte ham til å prøve.
– Folkehøgskolen reddet meg, sier han, og får det til å høres ut som den største selvfølgelighet. Det
reiser han nå også Norge rundt og forteller om til andre ungdommer. Få hadde trodd at den slitne
16-åringen senere skulle fullføre videregående som privatist, ta 18 eksamener på tre måneder, med
gode resultater, skrive bok og gjøre suksess som selvstendig næringsdrivende.
Veiledere, ikke lærere
lll
ER
- Jeg var veldig skolelei, hatet alt som hadde med skole å gjøre. Lærerne bestemte over meg, og jeg
opplevde å bli oppfattet som en fiende. Jeg fikk ikke til noe, og fikk hele tiden spørsmålet «Hva feiler
det deg, Samuel?» - Det gir deg ikke akkurat motivasjon til å prøve heller, sier han. På folkehøgskolen
snudde alt. For første gang opplevde Samuel å bli møtt med respekt og med en helt annen holdning.
Han liker ikke å omtale de ansatte på 69 grader Nord som lærere. – For meg har ordet lærer
bare negative assosiasjoner. Menneskene jeg møtte på folkehøgskolen var veiledere. Dette var
mennesker som visste hvordan de skulle trykke på de rette knappene, og som fikk meg til å yte
og gi mer. Jeg møtte respekt. For første gang hørte jeg i skolesammenheng: «Kom igjen, Samuel, dette kan du!» smiler han. Det ble starten på en endring. – Jeg opplevde å møte lærere
som selv hadde det gøy, som trivdes med det de holdt på med. Det smitter! På ungdomsskolen
N
lllllll
opplevde jeg det stikk motsatt. Der
var nesten lærerne mer skoletrøtte
enn elevene, sier han.
Bålhistorien
Det var den viktigste endringen
dette året, sier han.
Ut av komfortsonen
Erfaringene fra folkehøgskoleåret
Men alt var ikke rosenrødt fra dag
har gitt Samuel mange tanker om
én. Samuel hadde ingen erfaring
norsk skolevesen. – Det Skolemed friluftsliv og turer. Han var
Norge mangler er det å dyrke frem
vant til et byliv det var lite av i
følelsen av å elske skole, like det
lille Malangen og fant kjapt ut at
man holder på med. Først da klarer
sæggebukser, snø og minusgrader
man å gi 120 prosent. Hvor mange
var en dårlig kombinasjon. Han ville
elever har du hørt si at de elsker
hjem. Orket ikke nok en ting han
skolen sin? Det er neppe mange!
Samuel fikk mange avisoppslag om hva folkehøgskolen har betydd.
ikke mestret. En kamerat overtalte
Men på folkehøgskole, der sier ti
han likevel til å holde ut, prøve litt til,
av ti at det er et fantastisk år. Her
i alle fall noen uker. Så kom «båldyrkes gleden ved å lære, og det er
historien», som Samuel omtaler
noe man tar med seg videre, sier
som selve vendepunktet. Etter flere
han.
timers gange i dyp snø, Samuel
med sine karakteristiske olabukser
Og det er ingen tvil om at han har
hengende langt nedenfor rumpa,
engasjert seg i debatten om folkeble elevene bedt om å fyre opp bål
høgskole det siste året. Forslaget
og slå leir. Hver for seg. Gjennom
om kutt i statsbudsjettet fikk ham
slit og frustrasjon skjønner Samuel
til å skrive en brennende kronikk i
for første gang at det er han som
Dagbladet, og i Debatten på NRK1
må ta styringa om han skal få til
forklarte han ivrig kunnskapsminnoe. Det nytter ikke å skylde på
isteren hvilke kvaliteter ved folkenoen andre om han blir liggende
høgskolen og pedagogikken her
der nedfrosset i 15 minusgrader.
som resten av skolevesenet burde
På NRK debatterte Samuel folkehøgskole med kunnskapsministeren.
Og lykkefølelsen han opplevde for
ta etter. – I norsk skole mangler
første gang, ved å ha mestret en
alt som er gøy. Går du i dybden på
skoleoppgave, var ubeskrivelig. Derfra har livet vært helt
læringen på en folkehøgskole, ser du mye mer enn at det
annerledes.
er gøy, men motivasjon må til for å lære. Folkehøgskoleåret
lærte meg å gå ut av komfortsonen. Jeg måtte stadig gjøre
- Bestefar oppsummerer det egentlig ganske godt. Han
ting jeg ikke kunne, lære meg å leve sammen med folk som
husker meg som en liten gladgutt, jeg var veldig nysgjerrig
var veldig annerledes enn meg selv, og ikke minst måtte
og veldig aktiv. Så begynte jeg på skolen, og sakte men
jeg bruke tid på å tenke. Det hadde jeg aldri gjort før, sier
sikkert forsvant gladgutten. Jeg fikk mindre selvtillit, jeg var
han. Der Samuel måtte lære av andre om både utstyr som
mye lei meg og frustrert. Dette gjorde selvfølgelig mye med
passet på fjellet og hvordan han skulle stå på ski, kunne han
alle rundt meg også. Folkehøgskolen, og opplevelsene mine
hjelpe andre med å senke skuldrene. Gjennom prøving og
her, endret på alt. «Gladgutten er tilbake», sa bestefar. Jeg
feiling erfarte han mye om å vaske klær, hvordan han best
var igjen gnistrende, smilende, og stappfull av pågangsmot.
mulig kunne samarbeide med andre og ikke minst hvem han
TILBAKE
side 18 // Internasjonalt engasjement
LÆRDOMMER FRA ET
selv egentlig er. – Dette er lærdom
jeg tar med meg for resten av livet!
INTERNASJONALT ENGASJEMENT
Lys framtid
Hva som venter i framtida, er Samuel
usikker på. Han har lært seg å sette
korte mål, gjøre det som føles riktig
nå. Men han kan tenke seg å jobbe
med ungdom, og erfaringene fra
tv-skjermen har gitt mersmak. I dag
er han mentor ved flere videregående
skoler for elever som mangler motivasjon for skolegang, og øynene hans
gnistrer når han forteller om hvordan
han gjennom å dele sin historie
opplever at andre ungdommer får
nytt håp. – Kan jeg klare det, kan alle!
pleier han å si, og mener det inderlig.
Han kjenner seg litt for godt igjen i de
som sliter.
- Jeg har snudd fra å tenke «dette har
jeg ikke gjort før, så det kan jeg ikke»,
til å si «dette har jeg ikke gjort før,
men jeg kan helt sikkert lære det og».
Før opplevde jeg muligheter og valg
som nedbrytende, nå synes jeg det er
kult at jeg har så mange muligheter
for hva jeg kan gjøre resten av livet!
av Kristine Morton, IU
Utflukt. Beretningen om en folkehøgskoles innsats i den vide verden av Kjetil
Hofslett.
Åsane. I stedet for å anmelde boka, vil
jeg forsøke å trekke ut noen de lærdommene jeg tror andre skoler kan dra nytte
av.
Samarbeidspartnere
Tilnærmingen til samarbeidet er at man
skal lære av hverandre, ikke en «ovenfra
og ned» holdning. En av måtene dette
gjøres på, er å tilrettelegge for betydelig
tid med lokalbefolkningen. Ofte jobber
elevene sammen med folk på stedet i
prosjekter. Elevene får mulighet til å observere arbeidet som gjøres lokalt, både
for å lære hvordan det gjøres, samtidig
som de selv blir utfordret til å gjøre
arbeidet. Dette gir elevene en mulighet
til å lære mer om tilnærmingen i landet
de er, samt dele av sin norske kultur og
måte å arbeide på.
Kristine Morton, IU
Skolens engasjement
Gjennom Kjetil Hofsletts øyne formidler
boka det internasjonale engasjementet
på Åsane folkehøgskole om «solidaritet
i et internasjonalt perspektiv». Det er
kjærkomment med Hofsletts grundige
innsikt og historiene hvor elever og
samarbeidspartnere får
komme til
orde med sine
refleksjoner,
men et mer
nyansert bilde
av engasjementet kunne blitt tegnet om
det var rom for flere slike refleksjoner, samt innspill fra andre ansatte ved
I boka tegnes et bilde av hvert enkelt
lands historie og landets situasjon
da landet ble besøkt. Dette danner et
innblikk i hva elevene kom til og måtte
forholde seg til. Dette bygger opp under
viktigheten av forberedelsene som må
gjøres før man reiser på tur. Evnen en
lærer har til å danne nettverk og å finne
samarbeidspartnere før elevene drar
på tur, fremkommer som viktig i
boka, spesielt fordi
enkelte steder er
det utrygt å ha
med elevene. Samt
at boka peker på
viktigheten av å ha samarbeidspartnere
man kan stole på, for eksempel med
tanke på korrupsjon.
ppp
ppp
Forberedelser
Å være seg bevisst hva man kommer fra
og hva man skal til, er en del av forberedelsene før tur. At elevene får et kulturelt innblikk før reisen, gjør dem mer
skikket til å møte kulturen de kommer
til. At læreren kjenner kulturen elevene
skal besøke og gir elevene et innblikk i
dette før de reiser, kommer klart frem
som en forutsetning for færrest mulig
problemer underveis. Et eksempel er at
elevene har røykeforbud mens de bor
hos familier på Sri Lanka: «Det at en
jente f.eks. røyker, er uforenelig med
god takt og tone, og kan forbindes med
kriminalitet og prostitusjon». Elevene
forberedes på at de skal leve under helt
andre forhold enn det vi gjør hjemme.
Dette omfatter alt fra at elevene oppfordres til å bruke lokal bekledning til at de
gjøres oppmerksom på at man skal være
takknemlig for det vertsfamilien har å
tilby. Læreren har på forhånd ordnet
vertsfamilier elevene kan bo hos. Å bo
hos familier er noe som tydelig har satt
spor hos elevene. Dette gir elevene en
unik mulighet til å komme inn under
huden på mennesker og kultur.
Ved en anledning blir elevene tilbudt
alkohol ved en tilstelning, mens Åsane,
som eies av IOGT, er helt alkoholfri.
Likevel konkluderer Hofslett med at det
mest sannsynlig vil bli ansett som frekt
å takke nei av dem som gjester. Ved å
skissere slike problemstillinger kan boka
brukes som et grunnlag for å diskutere
denne typen kulturmøter, slik at man
har en felles oppfatning av hvordan
dette skal løses om situasjonen oppstår.
Det vil allikevel være hendelser som
man ikke kan forutse, men ved å tenke
gjennom flest mulig scenarier og diskutere med elever hvordan man håndterer
dette, vil gjøre reisen mindre problematisk, samt at elevene vil være sikrere på
hvordan de løser en utfordring når den
oppstår.
Bistand
Bistand har opp gjennom tidene resultert i ett x antall feilslåtte prosjekter,
hvor stort sett hvit mann «vet best» og
trer løsninger ned over hodet på andre.
Åsanes arbeid tar derimot utgangspunkt
i ønsker og behov som skisseres fra samarbeidspartner. Dette gjelder også for
penger og hjelpemidler som de samler
inn til prosjektene de skal til. En viktig
side 18 // Internasjonalt engasjement
del av skoleåret og opplegget før reisen
er at elevene får tak i midler til prosjektene de skal til.
Ute i den «vide verden» er det er store
forskjeller, i hvert fall økonomisk,
mellom oss som nordmenn, og dem vi
besøker. Åsane forsøker å få elevene til
å leve og oppføre seg som de som de
kommer til, men hvordan dette spriket
ytterligere forsterkes ved at man kommer med midler, problematiseres det
lite omkring i boka. Men man får høre
hvordan elevene får erfare de store forskjellene og kontrastene. Hanna Sørhus,
elev i 2011, forteller:
For å vise vår takknemlighet til
familien som hadde åpnet hjemmet
sitt for oss, ønsket vi å gi noe tilbake.
De gav oss så mye av det lille de
hadde. Vi bestemte oss derfor for å
kjøpe gaver – noe som kunne hjelpe
dem i dagliglivet. Det ble kjøpt en ovn
til moren, og en radiostyrt bil som
sønnen ønsket seg. For oss var ikke
disse kostnadene særlig store, men for
dem var det umulig selv å investere i
slikt. Leketøyet reiste de faktisk tilbake
til butikken for å bytte – det at det var
så spesielt, gjorde det særlig utsatt for
å bli stjålet… Vi var svært overrasket
over fornuften som tok overhånd da.
En liten gutt i Norge ville slett ikke
blitt så begeistret over å få en lekebil;
denne gutten visste at han ikke hadde
mulighet til å beholde den.
For en folkehøgskolelærer vil det
være god forberedelse til en tur å lese
gjennom Hofsletts bok for å lære av de
erfaringene han har gjort. Samtidig kan
historiene i boka brukes som grunnlag
for diskusjon og refleksjon i klasserommet. Boka gir oss et innblikk i en flik av
alt det gode arbeidet i den «vide verden»
som gjøres i folkehøgskolelandskapet.
B-BLAD
Retur: IKF
Postboks 420
Sentrum
0103 Oslo
Care, Culinary Arts, etc. Hvert LLC
kommer til å ha sine egne linjetilbud.
Samfunnstjeneste
ALT - Et rikt liv i
fellesskap
av Odd Haddal
I oktober 2011 var Josh Graber, som
nå er ungdomsprest i Toledo i Ohio, på
besøk i NKF og på flere skoler i Norge
for å få mer bakgrunn for sin idé om et
utviklingsår for amerikansk ungdom
”in a living-learning community” (LLC)
under den lutherske kirkens paraply
(ELCA). Hittil har ideen slått rot i Ohio
og California, men mange flere ventes å
åpne snart. Et slikt LLC er et mellomår
(”gap year”) for ungdom mellom 18-25
år før og under høyere utdanning eller
arbeidslivet. Året kalles for ALT Year
(Abundant Life Together, et rikt liv
i fellesskap), og dette LLC-et har en
menighet som ”eier” eller vertskap. I
praksis betyr det at deltakerne er aktive
medlemmer i en luthersk menighet, slik
at deres morgensamlinger stort sett er
andakter, trospraksis og bibelstudier.
Et kjerneområde for LLC-ene er tette
bånd til lokalsamfunnet, og de har
mange samarbeidsopplegg. Det mest
bemerkelsesverdige er kanskje opplegget
med service leadership der deltakerne
forplikter seg til 25 timers arbeid hver
måned i en frivillig organisasjon, en
menighet eller i spesielle prosjekter som
er rettet mot lokalsamfunnet.
Samarbeid med lokalsamfunnet
Én gruppe med tiltak i lokalsamfunnet
kalles betegnende nok for folk school sessions og omfatter refleksjonssamlinger,
lederopplæring og open door-samlinger.
Linjevalg
En god del av tankegangen er hentet
fra Norden, spesielt Norge. Ideen med
Focus Area i ALT-Year har en direkte
forbindelse til våre linjer: The Focus Area
is based on the concept of a “Line” in
Scandinavian Folkehøgskoler. I Ohio kan
deltakerne, eller elevene, velge mellom
Media Production, Culture and Language
Immersion, Home Renovation, Elder
Pastor Josh er drivkraften bak ALT Year og hentet mange
ideer fra NKF og norske folkehøgskoler.
Det første opplegget tar opp aktuelle
saker i lokalsamfunnet og prøver å belyse dem ved hjelp av markerte stemmer
i nåtiden og voices from the past. Det
andre tar for seg grunnlag for å leve et
rikt liv. Deltakere, lokalsamfunnet og
innledere deler erfaringer og innsikt
om temaer som selvinnsikt, personlighetstyper, retorikk, kritisk tenkning,
miljøet og sosiale spørsmål. Det tredje
gir deltakerne mulighet til å dele med
andre noe eller noen de er sterkt opptatt
av, en person, en oppfinnelse, et sted, en
organisasjon eller en bevegelse. Dette
opplegget stammer fra den verdenskjente Highlander Folk School som helt siden starten i 1932 har vært et foregangssenter i arbeidet for fagbevegelsen og
borgerrettighetene. Rosa Parks (som
startet bussboikotten i Alabama) gikk
her. Martin Luther King var gjest her, og
sangen ”We Shall Overcome” ble godt
kjent gjennom Highlanders arbeid.
LLC: Living-Learning Community
Det er ikke bare i ALT Year vi finner
LLC-er. Svært mange colleger og universiteter bruker samme betegnelse og
har på mange måter samme ideer. Noen
ligner til og med enda mer på folkehøgskolen enn ALT Year. American University i Washington D.C. har LLC-er
der mye av læringen, sier universitetet,
foregår utenfor klasserommet. Når studentene som bor sammen på campus,
lærere og annet personale samarbeider,
skapes et LLC som gir studentene en
mer helhetlig utvikling. Ideene bak slike
LLC-er har mye til felles med folkehøgskoletanken, mens praksis, både på
universitetet og i ALT Year, er preget av
at ideene er tilpasset amerikansk kultur
og muligheter og ikke er en blåkopi av
våre.
Hvis du vil ha flere opplysninger om ALT
Year, kan du lese artikkelen “Nye folkehøgskoler I USA?” i Kristen Folkehøgskol
( 8, 2011) av Josh Graber (på www.folkehogskole.no/nkf) eller gå til ALT Year’s
nettside: http://altyear.org/ . Her kan du
også abonnere på nyhetsbrevet.