1. No category

Kristen folkehøgskole
Nr. 5 - 2015, 79. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG
VEIEN TIL SUKSESS ER
INGEN “QUICK FIX”
EN ATTRAKTIV OG GLOBAL
SKOLEEIER
INKLUDERER ASYLBARN
I FOLKEHØGSKOLEN
SIDE 8
SIDE 6
SIDE 12
Hva skal folkehøgskolen med forskning?
Forskning er skummelt fordi den kan brukes feil. Og feilaktig bruk av teori kan skade,
akkurat som feilaktig bruk av verktøy. Men vi må ikke la farene hindre oss i å ta verktøyene i bruk. Det er store og viktige utfordringer som møter den kristne folkehøgskolebevegelsen i tiden som kommer.
SIDE 16
NKF på nett - folkehogskole.no/nkf
side 2 // andakt, informasjon
ANDAKT
Kristen Folkehøgskole
Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole
Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo
Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo
En oppfyllelse av Matteus 5
Telefon: 22 47 43 00
e-post: nkf@ikf.no
NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf
«Salige er de som er fattige i ånden, for
himmelriket er deres. (…) Salige er de
som skaper fred, for de skal kalles Guds
barn.» For meg er dette og resten av
«Saligprisningene» i Matteus 5, en tekst
med grunnleggende betydning for hva det
er å være et sant kristent menneske.
Utgivelser: 6 nr. i året
Redaktører er Marit Asheim og Odd Haddal
Redaksjonsråd
HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre
TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll
RUBEN EIKSUND, Holtekilen (layout)
Grafisk formgiver/trykkeri
Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri
Abonnement
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole
Bladpenger kr 150,Annonser
Bankgiro: 3000 16 00873
Helside: kr 5000,Halvside: kr 2700,Kvartside: kr 1500,Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF)
HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre
KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk
HENNING IVERSEN, Nordhordland
OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF)
KJELL KONSTALI, Solborg (leder)
JORUN KNAPSTAD, Sunnfjord
JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland
SVEIN HARSTEN, Rønningen
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF)
Sekretariat
TOR GRØNVIK
daglig leder, tor@ikf.no
MARIT ASHEIM
informasjonsrådgiver, marit@ikf.no
JOHAN SMIT
økonomikonsulent, johan@ikf.no
ARVID KOPPERDAL
organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no
I KFUK-KFUM har vi lenge hatt folkehøyskolevirksomhet som en naturlig del
av arbeidet med å oppfylle vårt formål.
De siste årene har dette også vært en tydeligere uttalt strategi. Vår folkehøyskolevirksomhet er blant våre kjerneoppgaver.
Jeg ser mange grunner til at dette er en
klok prioritering. Det gir oss arenaer der
vi erfarer at unge mennesker får livsmot,
og oppøver sunne og positive ferdigheter.
Det gir oss muligheter til å bygge KFUKKFUM-tilhørighet og ideologisk identitet,
utvikle ledere og nøkkelpersoner i
organisasjonens videre arbeid. «Folkehøyskoleåret» gir oss en stor anledning
til å oppfylle vesentlige momenter i vår
langtidsstrategi, ikke minst når det gjelder
våre fornyede fokusområder innen diakoni, globalt engasjement, mellommenneskelig forståelse, samt idrett og helse. Ja,
dypest sett er folkehøyskolen et sjeldens
godt verktøy til å oppfylle vårt formål:
«Å utvikle og ta ansvar for hele mennesket med ånd, sjel og kropp. Vi vil hjelpe
mennesker å leve og vokse i tro på Jesus
Kristus og mellommenneskelig forståelse,
samt utfordre til engasjement og handling
i kirke og samfunn, lokalt og globalt.»
HILDE HAUGEN
administrasjonssekretær, ikf@ikf.no
Innhold
MARIE WILAND
rådgiver skoleutvikling, marie@ikf.no
side 2 Andakt, informasjon
side 3 Leder
side 4 Eigarane, skulen og KNF
side 6 KFUM-KFUK
side 8 Veien til suksess
side 11 Felles innsats for flyktninger
METTE RØSTUM
informasjonsrådgiver, mette@ikf.no
TERJE WEHUS
informasjonsrådgiver, terje@ikf.no
Øystein Magelssen
Det er dette som var grunnen til vår
overtagelse av Valdres Folkehøgskule for
noen år siden, og nå Soltun. Det finns
ingen andre begrunnelser. Vi har ingen
skjulte agendaer.
Og det er dette som gir «Saligprisningene» en slik grunnleggende betydning.
Rett lest plasserer de oss og vårt arbeid
inn i den riktige sammenheng, gjør det
tydelig hva det egentlig er vi er med på.
De forteller jo nettopp om det myndiggjorte menneske som har vunnet selvrespekten tilbake, som lever med livsmot.
Fordi hun og han lever sant med seg selv
og med Gud. Det Jesus gjør er å tegne
bildet av den sanne kirke. Den som ikke
kjennetegnes av alt den får til, alt den
lykkes med, hvor uavhengig og selvberget
den er.
Jesus gjør det tydelig at det salige mennesket er det som har vunnet slik selverkjennelse at det også stiller seg åpen for Gud
– ikke som et uttrykk for svakhet i seg
selv, men for moden erkjennelse at ingen
er seg selv nok, men lever i fellesskap
med andre mennesker og med Gud. I
det ligger også styrken i å erkjenne egen
sårbarhet og svakhet. Først da kan vi bety
noe for hverandre, og først da kan Gud
finne rom i våre liv. Det er dette vi er med
å legge til rette for gjennom vårt arbeid på
våre folkehøyskoler, - intet mindre enn en
oppfyllelse av Matteus 5 i unge menneskers liv.
Øystein Magelssen, generalsekretær
KFUK-KFUM
side 14 Inter-Folk, nytt fra NKF
side 16 Folkehøgskolen og forskning
side 18 Nye linjer
side 20 FNs klimamål
side 21 Nytt fra IU
side 22 Nytt fra Folkehøgskolerådet
LEDER
Sliten, men ikke utbrent
Mestring er et ord vi bruker mye i skoleslaget.
Store og små kriser kommer vi ofte i nærkontakt
med når vi har elevene så tett på oss. Vi opplever
at ungdommene ofte er slitne og virkelig trenger
et folkehøgskoleår hvor vi setter fokus på det å
være et menneske. Krav, karakterer og gjøre-mentalitet gjør en stor del av elevmassen vår sliten.
Det er et resultat av den såkalte “generasjon perfekt”.
En åpenbar grøft å falle i er å sykeliggjøre dette.
Elevene er som regel ikke utbrent med psykiske
symptomer som alltid trist og nedfor, dårlig
selvtillit og likegyldig til det som skjer rundt en.
Eller med fysiske symptomer som stive nakker,
muskelsmerter og hodepine. Men de er slitne og
har noen av disse symptomene. Da er det vi skal
bli enda bedre til å gi livsmestring og vise at dette
er en naturlig del av livet med sine oppturer og
nedturer.
Økende krav i studier og arbeidsliv utfordrer
elevene. Hvordan kan vi veilede dem i å styrke
ulike ferdigheter uten at dette blir prestasjonsstress? Hva kan ungdommen bygge på i egne
erfaringer i livet? Hva trenger de hjelp til på det
menneskelige området? Hvilke midler og metoder skal benyttes? Ungdommen i dag er mer i tidsklemma enn tidligere generasjoner, noe som kan
gi utslag i ulike fysiologiske, sosiale og psykiske
symptomer.
Vi skal blir flinkere til å veilede og å være enda
mer trygge i de vanskelige samtalene vi har rundt
om på skolene. Vi trenger rolleavklaring til de
ansatte, avstand og nærhet i relasjonene mellom
de ansatte og elevene. Vi må bistå med å løse utfordringer og hjelpe dem til å gå i egne prosesser.
Landsmøtet på Viken gav NKF klar beskjed om
å sette fokus på psykisk helse. Hvordan kan vi
hjelpe skolene i dette viktige arbeidet? Skolene
har lang erfaring med dette. Vi arbeider opp mot
enkeltelever og har etter hvert skaffet oss mye
kompetanse, men vi sitter på hver vår skole og
har travle dager med å skape gode hverdager for
elevene.
Nå er tiden inne for å samordne ressursene og
finne ut hvor vi står som bevegelse. Hvordan kan
NKF bidra i tiden som kommer? Skoleutviklingsutvalget er begynt å arbeide aktivt med
dette temaet. Utover vinteren vil vi samle inn data
fra skolene og høre konkret hvor vi står. Tidlig på
våren ønsker vi å samle mange av dere og høre
hvordan dere arbeider. Målet er å komme på
landsmøtet på Lundheim i slutten av mai med et
forslag hvordan vi satser videre.
En av målsetningene må være å hjelpe elevene
med å finne meningen med livet og gi dem håp
for framtiden. Vi har nettopp startet et stort
bærekraftprosjekt. Psykisk helse er også viktig for
å skape en bærekraftig framtid.
Edgar Fredriksen, leder i NKF
ppp
side 4 // Eigarane, skulane og NKF
EIGARENE, SKULANE OG NKF
av Leon Haugsbø
Klare visjonar og stort engasjement var
kjenneteiknet på dei som starta opp dei
første ungdomsskulane (seinare vart
alle kalla folkehøgskular). Den første,
Sagavoll Folkehøgskole, hadde sitt første
skuleår 1893.
Hauge og Grundtvig
Var det ei frukt av haugianismen eller eit
resultat av Grundtvig sine skuletankar at
dei kristne folkehøgskulane starta opp?
Eller, var det ein kombinasjon av begge
deler?
«Med Hans Nilsen Hauge vakna folkeånda i Noreg», sa N. F. S. Grundtvig om
Hans Nilsen Hauge og hans virke rundt
i bygdene våre. Haugianarane hadde eit
klårt siktemål: vekking og omvending til
kristenliv, - til kvardagskristendom der
arbeid og tru var to sider av same sak.
«Dei rodde med båe årane, - bøn og
arbeid», vart det sagt om dei. Haugevenene var gjerne dei best opplyste i
bygda. Dei kunne lese og skrive, dei var
dugande arbeidsfolk og kom ofte med i
bygdestyre. Fleire vart også tingmenn på
Stortinget. Dei hadde syn for verdien av
god opplæring og såg at skulen måtte ha
ein sentral plass i folket.
Det var i denne tradisjonen dei stod
mange av dei første som starta opp dei
kristne folkehøgskulane i si tid. Dei
bar på ein visjon og hadde kraft til å
sette visjonen ut i livet. Dei trudde på
skuletanken. Truskap mot overtydinga
kosta ofte hardt og langvarig arbeid.
Det var i Hauge si ånd å gi kunnskap
og opplæring til menneske rundt om i
bygdene. Dei ville skape «en skole for
ånd og hånd». Ein skule som skulle
hjelpe elevane til å finne sin livskurs, og
gi dei utrusting til å leve som aktive
Teoritime på Haugetun under det før første skoleåret 1913-14.
kristne som tok samfunnsansvar.
Skulane skulle gi allmenndannande
kunnskap som var gagnleg for livet, og
førebu dei for eit livsyrke.
Vekkje til samfunnsansvar var ei viktig
oppgåve for skulane. Difor var både
kristendom og allmenndannande
kunnskap viktig for dei som skulle byggje landet og framtida for folket. Læraren
skulle ikkje berre gi kunnskapar. Han
skulle vekkje og styrkje dei unge sitt
kristenliv og samfunnsliv, og vere ein
rådgjevar og rettleiar i liv og lære. Skulane skulle hjelpe dei unge til å finne og
fylle sin plass som borgarar i samfunnet.
Skuleeigarane som hadde starta
folkehøgskular, såg ansvaret sitt for å
dyktiggjere personalet til arbeidet. Joh.
M. Wisløff, leiar i Det norske Lutherske
Indremisjonsselskap, skreiv ein artikkel
i bladet For Fattig og Rik i 1914: «Det er
ikke nok at vi ha faat vore skoler i gang.
Vi har dermed paatat os forpliktelsen til
å sørge for at dyktiggjøre vore lærerkrefter mest mulig til gjerningen». Etter
kvart har NKF overteke denne funksjonen.
Eigarane teke på seg eit stort ansvar
når dei startar ein skule. Det er ikkje
å vente at eigarane over tid skal halde
oppe same engasjementet for skulane
sine som initiativtakarane hadde i si
tid, spesielt fordi skulane ser ut til å
greie seg sjølve, men i førearbeidet for
Kristiansand folkehøgskole, som starta
opp no hausten 2015, såg vi noko av det
same engasjementet som vi les om frå
skuleslaget si barndomstid. At dei kvart
år frå 2003 la inn søknad til departementet om å få starte ein ny skule, vitnar
om at initiativtakarane hadde klåre visjonar, trudd på dei og greidd å ta vare på
engasjementet til skulen vart godkjent
politisk.
Gjennom mange tiår har skulane utført
oppdraget. Eigarane har hatt visjonane, målsettinga og gitt utfordringa.
Dei tilsette har gitt liv til visjonane og
omforma dei til handling i den praktiske
kvardagen. Eit tett samarbeid mellom
dei tilsette og eigarane har vore viktig
for at oppdraget kunne lukkast. Eigarane har gjennom åra vist ansvar for
skuledrifta på mange måtar. Det var
ikkje uvanleg at skulane fekk naturalia
ppp
frå bøndene i området. Innsamling av
midlar i samband med bygging var heilt
vanleg. Eigarane brukte skuleanlegga
til sine arrangement, storsamlingar
og stemner. Skulane var ein praktisk
samlingsstad der det var både overnattingsplass, møterom og matservering.
Og skulane sjølve hadde mange opne
arrangement der folk samlast og på den
måten fekk nærkontakt til skulen og
personalet. Personalet med elevgrupper
vitja også bygdene med kulturarrangement og møteopplegg. Dette skapte god
kontakt mellom skule og misjonsfolket/
eigarane.
Kva funksjon fekk eigarane etter kvart?
Treng folkehøgskulen eigarane i dag?
Klarer ikkje skulane seg sjølve med den
kompetansen personalet har både på
drift og personalhandsaming? Skulane
har langt på veg overteke rolla som
visjonsberarar også. Er det greitt og
godt nok? Og, omvendt: Treng eigarane
folkehøgskulane? Viss ja, kva kan ein då
vente av eigarane framover?
Det er sant at situasjonen er annleis no
enn i skuleslaget sin barndom. Formalitetskrava frå samfunnet har endra seg,
og elevtilgangen har endra seg. Når elevane stort sett kom frå lokalsamfunnet
og eige fylke, fekk skulane og folket eit
naturleg og avhengig forhold til kvarandre. No kjem elevane frå heile landet,
ja heile verda. Det får konsekvensar for
skulen si kontaktflate.
Vår tid må finne nye og tenlege arbeidsmåtar som tek vare på visjonane
og målsettinga for skulane. Dei tilsette
kjem og går. Nokre stader er det relativt
stor utskifting av personalet over kort
tid. Eigarane må ta ansvar for dei lange
linene, inspirere og vise retning. Det er
deira ansvar.
Folkehøgskulelova av 1985 oppmoda og la til rette for at skulane skulle
Gudstjeneste på Øytun under NKFs landsmøte 2003.
halde korte kurs for andre målgrupper
enn ungdommar. Skulane skulle vere
ressurssenter i lokalsamfunnet med
kurstilbod og kulturaktivitetar, slik dei
gjennom lange tider hadde fungert. No
side 5 // Eigarane, skulane og NKF
rolla si. Det offentlege tilskotet har vorte
så godt at skulane ikkje er avhengige av
gåver frå eigarane for å drive. Skulane
har vorte meir uavhengige. Personalet,
spesielt lærarane, kjem heller ikkje lengre frå lokalsamfunnet. Som ein
misjonsmann og tidlegare styrerepresentant, sa ein gong til meg: «Når
det blir færre på skulen vi kjenner og
møtepunkta blir færre, har vi ikkje
lengre ein naturleg grunn til å besøke
skulen. Dermed blir kontakten etter
kvart borte, for skulane greier seg sjølve,
ser det ut til».
Det nære forholdet mellom skulane
og kristenfolket førte også til at mange
deltok på arrangement på skulane, og
skulane vart eit naturleg bøneemne
for misjonsfolket. Skulane vart ein god
arena for eit allsidig og godt ungdomsarbeid der personalet var gode førebilete
og formidla gode verdiar. Ikkje minst
såg eigarane verdien av at skulane formidla evangeliet både i ord og praktisk
handling. Dette har vore ein viktig del
av deira ungdomsarbeid.
forts. s 17
Kven er eigarane?
Avslutningsfest på Borgund etter et aktivt år.
vart funksjonen politisk understreka og
tydeleggjort med intensjonane i denne
lova. Elevtilgangen dei siste åra har vore
så god at svært mange skular ikkje satsar
på kortkurs. Dermed kan ein lett misse
kontakten til lokalsamfunnet viss ein
ikkje finn andre måtar å bli synlege på.
Mange av dei kristne folkehøgskulane
har fått ei organisasjonsform som gjer at
eigarane kan få lite å seie for utviklinga
av skulen dersom dei ikkje er bevisste på
Det har skjedd ei omorganisering på
eigarsida av fleire skular. Sjølv om
organisasjonsformene er forskjellige,
står det ein organisasjon bak skulane.
Normisjon er størst og har eigarskap
i 15 folkehøgskular, KFUK-KFUM
8 skular, Indremisjonsforbundet 6
skular og Norsk Luthersk Misjonssamband tre skular. Pinsekyrkja har
to skular, medan Frikyrkja, Baptistsamfunnet og Frelsesarmeen eig
ein skule kvar. Kristiansand er i privat
eige. Nokre av skulane har to eller
fleire eigarar.
side 6 // Norges KFUM-KFUK
Norges KFUM-KFUK - en attraktiv og global skoleeier
av Odd Haddal
-Folkehøgskolevirksomhet er en av
kjerneoppgavene våre, forteller Øystein
Magelssen, generalsekretær i Norges
KFUK-KFUM. –Folkehøgskolens metodikk er i seg selv egnet til å utvikle og
styrke ungdommenes identitet, gi eierskap til et engasjement og være et viktig
verktøy til å formidle kristen tro. Vi skal
være ledende når det gjelder kvalitet i
ungdomsarbeidet, og den pedagogiske
profilen til skolene våre er helt i tråd
med KFUK-KFUMs overordnede mål.
Vi samtaler i et møterom i KFUKKFUMs lokaler, i det som en gang var
KFUK-KFUM-huset midt i Oslo, men
som ble solgt. Medarbeiderne sitter
i et åpent og lyst kontorlandskap der
stillheten hersker, og der man nesten
automatisk bruker lav innestemme. På
sine ukunstlede og funksjonelle arbeidsplasser sitter medarbeiderne, noen med
øreklokker (eller kanskje de hører på
musikk), og alle i min synskrets arbeider
konsentrert. Generalsekretæren selv sitter i en krok av lokalet med samme slags
utstyr som de andre ansatte. Enkelheten
har også en spesiell funksjon, får jeg
vite: Kontormøblene kan skyves til side
slik at lokalet åpnes opp og kan brukes
til større møter og sammenkomster.
Langtidsstrategi
Målene for KFUK-KFUMs langtidsstrategi omfatter blant annet utvikling
av unge menneskers identitet og kristne
tro, engasjere ungdom i en global
bevegelse for rettferd og fred, tilby et
inkluderende fellesskap og utvikle unge
ledere. –Folkehøgskolen er en god arena
for å gjennomføre strategien vår, sier
Magelssen. –Her kan vi bevisstgjøre
unge mennesker om våre verdier. Vi
ønsker å fremme viktige og tydelige verdier i et fellesskap som styrker en positiv
utvikling. Vi ønsker å gi ungdommen
livsmot og et sant bilde av seg selv og
med som ungdomsarbeidere i organisasjonen. –I sommer hadde vi en samling
for ettåringer der elevstipendiatene fra
Sunnmøre var med, og til sommeren
planlegger vi et kurs der stipendiater fra
sin relasjon til Gud. I en verden med
mange utfordringer og negative krefter
er det bedre å holde idealene høyt enn å
konsentrere seg om kampen mot mørke
krefter. Gjennom folkehøgskolene gir vi
unge mennesker hjelp til å leve og vokse
i kristen tro.
alle de fire heleide skolene skal delta. For
oss er stipendiatordningen et ledertreningsopplegg der stipendiatene, i tillegg
til ledertreningen og en ansvarsfull rolle
på skolen, også får en dypere forståelse
av verdiene til KFUK-KFUM. Det gledelige er at interessen for og søknaden til
oppgaven som elevstipendiat er stor på
alle skolene våre.
Programutvikling
-Folkehøgskolene er verpekasser for
programutvikling, sier han. –Når
skolene har ulik profilering, er de også
steder for ulike former for programutvikling. På mange måter er tidligere
elever nøkkelpersoner i KFUK-KFUMs
arbeid. Tradisjonelt driver KFUKKFUM mange såkalte ettåringsprogrammer, der ungdom har stilt seg til tjeneste
i menigheter, i Ten Sing og andre programområder, i ett år. Med folkehøgskolene er elevstipendiatene også kommet
Erfaringsdeling mellom skolene er en
annen fordel med å eie skoler. Hos oss
samles rektorene på de heleide skolene
jevnlig, og der kan de i fellesskap finne
løsninger og dele ideer, samtidig som at
KFUK-KFUM er med i samtalen, sier
han.
Nye Soltun
Onsdag 28. oktober i år ble det undertegnet en avtale som innebar at KFUK-
KFUM overtar Soltun Folkehøgskole i
Evenskjer fra Metodistkirken i Norge.
Dermed ble Soltun innlemmet som
KFUK-KFUMs fjerde heleide folkehøgskole. Tidligere sogneprest og ordfører
Rolf Steffensen er engasjert som rektor
fra mars 2016, og arbeidet med å fornye
skolen er i full gang. -Nytt navn på skolen og presentasjon av skolens nye profil
og linjer kommer i løpet av få uker,
forteller Magelssen.
Triangelen - ånd sjel, kropp - er symbolet til KFUK-KFUM, og
generalsekretær Øystein Magelssen fronter den gjerne.
–En viktig side for oss er at skolen vil
styrke KFUK-KFUMs stilling i NordNorge til beste for arbeidet vårt i Nordland, Troms og Finnmark, gjennom
målrettet ledertrening og ny programutvikling. Soltun skal bli en møteplass
i nord, sier Magelssen. Det er lagt opp
til mange lokale og regionale samarbeidstiltak, og KFUK-KFUM har vært i
kontakt med både politikere og kirkelige
organer i Nord-Norge. Skolen må drives
i nært samspill med samfunnet den er
en del av.
Tre bærebjelker
Planen er at Soltuns nye profil skal
bygge på tre bærebjelker. Den første
er at skolen skal bli en skole med bred
ungdomsappell, også internasjonalt.
Skolen skal bidra til at den enkelte elev
får reflektere over egen identitet og tro
i et miljø preget av dialog, mangfold og
menneskeverd med kreative og fysiske
aktiviteter som gjenspeiler de unges virkelighet og interesser. Det blir en skole
som tar unge menneskers liv og kultur
på alvor.
Den andre bærebjelken tar utgangspunkt i at skolen faktisk ligger i Sápmi,
tradisjonelt Sameland eller samenes
kulturområde, og dette åpner for
urfolksperspektiver og samisk kultur
på skolen. Her er tanken at skolen kan
fokusere både på store temaer som for
eksempel assimilering, menneskerettigheter, skam og forsoning. –Skolen
satser på globalt engasjement og ungt
diakoni, skolen som arena for sårbare og
utsatte grupper av unge mennesker, sier
Magelssen. –For oss blir samisk kultur
og urbefolkningens situasjon et viktig
tilskudd.
Den tredje bærebjelken er global rettferdighet og fred. -Norges KFUK-KFUM
er en del av en verdensomspennende
bevegelse og sosialt engasjement, og den
globale bevisstheten skal prege den nye
Soltun Folkehøgskole. KFUK-KFUM er
en global bevegelse, og urfolkene hører
med som en naturlig del av våre medlemmer, sier han. Organisasjonen har et
stort nettverk og mange partnere blant
annet i den 3. verden, og folkehøgskolen
blir en del av dette nettverket. Det blir
trolig lagt opp til en del reising til disse
partnerne. I denne sammenhengen er
det naturlig å bygge på KFUK-KFUM
Global og deres kompetanse og nettverk.
-I langtidsstrategien er et av våre overordnete mål å være en synlig og troverdig kristen aktør i kirke og samfunn. For
å nå dette målet er folkehøgskolene en
av våre kjernevirksomheter, understreker Magelssen igjen.
Eieren
Folkehøgskolene er ett av mange arbeidsområder i denne landsomfattende
organisasjonen, men overtagelsen av
to skoler de siste årene viser at folkehøgskolen har en voksende plass i dette
aktive miljøet for barn, ungdom og unge
voksne. Katalogen til KFUK-KFUM
inneholder en lang rekke aktiviteter og
programområder, alt fra barneklubber,
Tween Sing (10-13-åringer) og det mer
kjente Ten Sing, konfirmantarbeid,
Sporty og annet idrettsarbeid, Ung
Diakoni og flere lederkurs. Communication for Change er et ettårig lederprogram for unge mennesker fra 19 år som
er globalt engasjert. Norges KFUKKFUM er også en del av verdens største
kvinnebevegelse (YWCA) og verdens
største ungdomsbevegelse (YMCA).
For tiden er fire folkehøgskoler heleid
av KFUK-KFUM: Rønningen, Sunnmøre, Valdres og nå Soltun. I tillegg er
KFUK-KFUM deleier i fire andre skoler,
Folkehøgskolen Sørlandet, Grenland,
Danvik og Sagavoll. Organisasjonens
forbundsstyre er åpent for diskusjon
med sine medeiere om eierforholdet på
disse skolene. –Vi ser oss kanskje bedre
tjent med heleide skoler, sier Magelssen.
Her skinner nordlyset over Soltun, som nå skal få en profil
som gjenspeiler at den ligger i Nord-Norge.
En ekspansiv eier
Rønningen (KFUK-KFUM var eier fra starten
1969)
Sunnmøre (KFUK-KFUM var eier fra starten
i 1908)
Valdres (stiftet 1899, KFUK-KFUM-skole fra
2012)
Soltun (stiftet 1974, KFUK-KFUM-skole fra
2015).
side 8 // Et kvalitetsstempel på alt vi gjør
Et kvalitetsstempel på alt vi gjør:
Veien til suksess er ingen «quick fix»
Fram til starten av 2000-tallet var det
stabilt mellom 80 og 90 elever på Molde
folkehøgskole. De siste årene har elevtallet ligget godt over 120. Veien dit er
preget av en bevisst strategi, grundig jobb
og godt samarbeid.
- Vi opplever at ungdommen har blitt
mer og mer opptatt av trening og
idrett de siste ti årene. Mye kommer
nok også av økt satsing på idrett i den
videregående skolen. I takt med det har
også vi sett oss nødt til å gjøre en del
Fra Rauma til Molde
De første endringene kom med innføringen av aldersgrense på 18 år. Deretter ved navneendringen i 2007. - Det
lå mye følelser i å bytte ut Rauma med
av Marit Asheim
Det er hektisk den dagen jeg er på besøk
i Molde. Ny skolebrosjyre kommer
fersk fra trykkeriet, i løpet av natta har
det kommet mail fra USA: skolen er
godkjent for å starte opp landets første
CrossFit-linje, det rekkes akkurat å gjøre
endringer før siste deadline til felleskatalogen for folkehøgskolene, elevene har
prosjektuke og øver inn både dans og
scener fra Kardemomme by, og om to
dager er det høstferie.
- Det er sånne dager som det her som er
gøy, da, smiler rektor Helge Kjøll, jr. og
inspektør Oddvar Sæter. - Vi liker travle
dager og litt action i Molde!
Fra bred til smal profil
På rektorkontoret er det første man
legger merke til, gullskjerfet som henger
over skrivbordet. Molde ble seriemestere
i 2014 må vite. De er stolte av byen sin
og av idrettsmiljøet her på skolen. Det er
helt tydelig.
- Vi har blitt veldig opptatt av å finne
det som er unikt i vårt nærmiljø, for å
bruke det best mulig i skoleutvikling,
sier Helge. - Oddvar har derfor brukt
mye tid på å bygge nettverk i idrettsbyen
Molde. Skolen har et godt samarbeid
med Molde FK, som har blitt viktig for
fotballmiljøet på skolen. Men også med
andre idrettsmiljøer i byen som bryting,
fekting, bordtennis og volleyball.
Oddvar Sæter og Helge Kjøll, jr. arbeider med felleskatalog og brosjyrer midt oppe i travle dager for elever og personale.
Foto: Marit Asheim
endringer. Det faglige fokuset, og ikke
minst kvaliteten på dette, har vi jobbet
mye med, sier Oddvar.
For mye har skjedd i Molde de siste
femten årene. Skolen har gått fra å være
en breddeskole med både tegning/maling, musikk, foto, sosialfag og idrett som
linjefag, til i dag å ha en profil som kun
handler om idrett og friluftsliv. - En del
av endringen handler om å bygge Molde
folkehøgskole som merkevare. En skole
med en klar profil inn mot idrett og
friluftsliv. Det tror jeg vi har lykkes med,
sier Helge.
Molde. Navneendring er en skummel
prosess som berører mye. Men her ble
det rett og slett full klaff. Ingen ser seg
tilbake og angrer, sier Helge.
Endringene har kommet gradvis, her
er veldig lite gjort tilfeldig over natta.
Både Helge og Oddvar har vært lenge på
skolen. Begge kom dit hit som lærere, og
Helge har vært rektor siden 1997. - Vi
har vært med på en utrolig spennende
prosess, og er slett ikke lei ennå, sier
Helge. Han tror mye av hemmeligheten
i det å «holde ut» så lenge ligger i å like å
jobbe med pedagogisk utviklingsarbeid
og å være innovativ. - Både Oddvar og
jeg er innovative som typer, og vi har
side 9 // Et kvalitetsstempel på alt vi gjør
klart å skape en innovativ kultur på skolen. Kunsten er å aldri lene seg tilbake,
men stadig tenke nye tanker, sier han.
I dag går planene allerede langt inn i
skoleåret 2017/18. Da feirer skolen 100
år, og drømmen er å ha en splitter ny
idrettshall på tunet som kan åpnes til
jubileet. - Det er liksom det eneste som
mangler her nå, sier Oddvar.
Styret har i alle fall gitt grønt lys for
utredning, så drømmene er ikke helt
fjerne. I dag brukes lokaler rundt om i
byen. Men det krever mye koordinering
og planlegging, og ikke minst transport.
Nå har skolen blitt med på det store
bærekraftprosjektet i folkehøgskolen, og
antall kilometer med busskjøring bør
ned.
- Det kan være krevende å skulle finne
det unike, det man er alene om å representere. For oss har det handlet om å
satse lokalt. Vi har knyttet til oss gode
samarbeidspartnere, og blitt mye flinkere til å benytte oss av ressurser «rett
utenfor døra», sier Helge.
Helheten er svaret
Det er heller ingen som ser seg tilbake
og angrer på den dagen sløydsalen ble
tømt for maskiner og benker til fordel
for et treningssenter. Splitter nye spinningssykler til en verdi av 300.000 fyller
i dag rommet. - Vi ønsker å være en
kvalitetsskole, og det skal gå igjen i alt
vi gjør, sier Oddvar. - Det nytter ikke å
leve i det som var, vi må tenke fremover.
Behovet for klasserom har blitt mindre
og mindre her på skolen. Det vi savner
nå er større lagerrom og tørkerom for
turutstyr og klær, sier han. Mye av bygningsmassen er pusset opp og renovert
over tid. I tillegg er det bygget et helt
nytt internat.
- Jeg tenker mange ganger at ting skulle
gått kjappere, og at vi skulle hatt mer
penger. Men da er det viktig å huske
Elevene har øver inn både dans og scener fra “Kardemomme by”. Foto: Marit Asheim
på at heller ikke Roma ble bygget på én
dag. Vi har god sommerdrift på skolen
og gjør maksimalt ut av de endringene
vi gjør. Det er helheten som er svaret. Så
ligger X-faktoren i detaljene, sier Helge.
- For oss er det viktig at alle brikker
passer inn i helheten. Mange kan assosiere byskole og nærhet til byliv som noe
negativt. Vi har valgt å snu det til noe
bra, noe vi kan benytte oss av, og gjør til
vår fordel, sier han.
I tillegg er det satset stort på utviklingen
av lederlinja ved skolen, andreåret til
stipendiatene. Antallet stipendiater har
økt kraftig, og de fyller en viktig rolle
i miljøet. Det er mange aktiviteter på
kveldstid, med stor variasjon. Elevene
gir tilbakemeldinger på at miljøet er
godt, og at skolen er stedet man ønsker å
være på fritiden. - Her skjer det like mye
i helgene som på en mandag eller onsdag. Vi er tydelige på at folkehøgskole
er internatskoledrift. Fullt trøkk sent og
tidlig, det er folkehøgskole, sier Helge.
Danning og UKT
Kontinuitet i ledelsen over tid har også
gjort at man kan bruke energi på å tenke
fremover. Ikke minst på å videreutvikle
skoledriften, og med det styrke skolen
som folkehøgskole.
- Folkehøgskolene skal være allmenndannende og drive folkeopplysning.
“Hvor finner man det hos oss?” spurte
vi, sier Helge. Dette ble derfor tema for
tre selvevalueringsprosjekter på skolen,
og nå er klare mål pakket inn i planene
for alle linjefag og valgfag. - Dette har
vært en viktig prosess som det tar lang
tid å bygge opp. Vi skal være en faglig
læringsarena, og samtidig ha samarbeid,
respekt og solidaritet som noen av våre
uttalte dannelsesmål. Her er det viktig å
jobbe sammen for å lykkes, sier han.
Dette året jobber skolen med folkeopplysning som hovedtema for skolens
selvevalueringsrapport.
I tillegg har skolen opplevd både nytte
og effekt av å være med på UKT-prosjektet. - I kjølvannet av prosjektet har
det å kvalitetssikre den kristen profilen
vår blitt viktig. Vi som ansatte har fått
mye påfyll, og morgensamlingene våre
er absolutt løftet etter dette, sier Helge.
- I dag har vi minst 80-90 elever som
side 10 // Felles innsats for flyktninger
går fast på våre ukentlige pitstop-møter.
Det skal være lavterskel å delta. Selv om
bare 30 % av elevgruppa kommer fra
en klassisk kristen bakgrunn, har “Tro
og tanke-gruppene” vi har som fellesfag
blitt viktige, sier han.
Et større fellesskap
Både Helge og Oddvar understreker at
det er fint å være del av et større folkehøgskolefellesskap, og at det er mye godt
arbeid som gjøres sammen – selv om
man også er konkurrenter. UKT-prosjektet var et godt eksempel, og nå venter
bærekreftprosjektet som det nye spennende løftet.
- I fjor ble det også gjort en stor innsats
sentralt i forbindelse med det foreslåtte
budsjettkuttet. Skoleslaget fikk mye
oppmerksomhet, som trolig er en av
årsakene til rekordsøkningen dette året.
Hva som blir sagt utad er viktig, og det
er vesentlig at vi har et felles fundament
l
l
l
i bunnen, sier Helge.
For skolen har også EPSI-undersøkelser
og Tom Tiller vært gode inspirasjonskilder. - Våre EPSI-undersøkelser viser
at elevene her trives ekstremt godt. Vi
ligger over snittet på alle punkter. Det
kan være skummelt å ta en sånn test,
men også utrolig motiverende når man
kan lese resultater av den jobben vi gjør,
sier Oddvar. - At det forskes på folkehøgskolen er kjempeviktig og gir også
en anerkjennelse av skoleslaget. Boka til
Tom Tiller, Læringskoden, øker for eksempel stoltheten av å jobbe i folkehøgskolen. Vi er en del av et år som betyr
noe, sier Helge.
Helt eventyrlig
- Skolens slagord er «Helt eventyrlig». Det
er viktig for oss, og noe vi føler at vi lever
opp til, sier Oddvar. - Eventyret slutter
heller ikke her. Vi ønsker at skoleåret skal
vare videre, og at tillærte verdier her er
noe man tar med seg, sier Helge. De er
l
l
l
l
også begge sultne på å la eventyret fortsette en god stund til for egen del.
- Jeg finner stor motivasjon i å jobbe
med mennesker, det gir meg stadig ny
giv, sier Oddvar.
Tilbakemeldinger fra fornøyde elever er
også stor motivasjon. Mellom 70 og 80
% av et elevkull kommer til skolen etter
anbefalinger fra tidligere elever. - Det er
en viktig anerkjennelse, sier Helge. – Vi
som jobber her drar lasset sammen – og
leverer.
Han tror også løft på både hjemmeside,
aktivitet i sosiale medier og en siste
heving av skolebrosjyren er avgjørende
for fremtidig rekruttering. Det gjelder å
satse, også når det går bra. - Vi ønsker
å sette et kvalitetsstempel på alt vi gjør,
sier han.
l
l
l
Felles innsats for flyktninger
I september sendte Folkehøgskolerådet
ut en melding om et felles initiativ fra
folkehøgskolene for å gjøre noe med
situasjonen til de mange flykningene som
kommer til landet i høst. Flere av skolene
er nå i gang med konkrete tiltak.
av Marit Asheim
- Årets musikal på Rønningen har
flykninger som tema, forteller linjelærer
på Band/studio/scene, Arne Hiorth.
Den har fått tittelen «Noas Ark», og skal
handle om ulike båtflykninger og deres
historie frem mot ombordstigningen i
en felles båt. For å finne ekte historier
å basere musikalen på, har de startet et
samarbeid med flyktningmottaket på Ås
i Akershus. Oppsetningen blir i april, og
det jobbes med å skape oppmerksomhet rundt arrangementet. Temaet for
musikalen var klart allerede før sommeren, men fikk raskt en enda større
relevans enn skolen først hadde tenkt.
I kjølvannet av det første besøket på Ås
har også samarbeidet blitt utvidet. - I
desember skal vi ha en aksjonsuke ute
på mottaket, sier Hiorth, hvor målet
er å bygge et tettere samarbeid mellom
elever og ungdommer på mottaket. Her vil det bli en bakegruppe som lager
julekaker, fotballelever skal organisere
kamper og aktiviteter og bandklassen
min vil ha musikk-workshop med ungdommer i et musikklokale i nærheten av
mottaket, sier han.
Skolen arrangerte også en egen innsamlingsdag tidligere i høst, hvor de
aller fleste elevene gikk rundt i skolens
nærområde med bøsser og samlet inn
side 11 // Felles innsats for flyktninger
ppp
være at det skal bli lystbetont, og foregå
uten press. Man skal ha respekt for
andres røtter og kulturer, og slik ønsker
jeg at vi også skal møte disse guttene,
sier han.
Innlosjering av flykninger
Elever fra bandklassen på Rønningen spiller på et kjøpesenter for å samle inn penger.
penger. Bandklassen spilte på Storo-senteret, et stort kjøpesenter ikke langt
unna skolen, som sitt bidrag på aksjonsdagen. - Totalt fikk vi inn nærmere 90
000 kroner denne dagen. Pengene går til
Kirkens Nødhjelp og deres arbeid på en
flyktningeleir i utlandet, sier Hiorth.
Lokalt samarbeid
Ved Valdres folkehøgskule har de
innledet et samarbeid med asylmottaket
i nabokommunen, hvor det bor 130 gutter mellom 15 og 18 år. - Vi snakket mye
tidlig i høst om hvordan vi på best mulig
måte kunne hjelpe, sier Manuel Garcia,
linjeleder for på Cuba-Explore-Costa
Rica. Han og klassen startet først en
innsamling av klær og sykler, både blant
elevene og i nærmiljøet til skolen.
- Engasjementet blant elevene er veldig
stort. Vi dro på besøk til mottaket med
det vi hadde samlet inn, og hadde et fint
møte med noen av guttene der, sier han.
I etterkant av møtet har det vært flere
samtaler om temaet på skolen, og mange
kjente på at de ville bidra med noe mer.
Noen av guttene ble derfor invitert
på besøk til skolen, for å spise lunsj
og spille volleyball. - For oss har den
personlige kontakten blitt enda viktigere
enn det å samle inn klær. Disse guttene snakker ikke så mye engelsk, men
elevene våre har vist seg kjempeflinke til
å kommunisere med kroppsspråk, sier
han.
Flere kontaktpunkter er også planlagt.
De samme guttene kommer tilbake til
skolen for å ha sykkelverksted sammen
med noen elever. Der er tanken at de i
fellesskap kan reparere litt på syklene
som er samlet inn, samtidig som det
gjennomgås litt norske trafikkregler og
hva som er viktig å være oppmerksom
på langs veien. - Syklene fører nemlig
med seg litt ansvar. Vi vil jo ikke at noen
av guttene skal skade seg i trafikken,
bare fordi de ikke kjenner til norske
kjøreregler, sier han.
Manuel kommer selv fra Cuba, og har
personlige erfaringer med det å bli integrert i det norske samfunnet – på godt
og vondt. - Målet med integrering må
- Hos oss er vi opptatt av å holde informasjonen om utviklingen i flyktningsituasjonen levende. Folkehøgskoleelever
kan som kjent fort klare seg uten alt
«bråket» utenfor bobla, sier Gunnar
Birkeland, rektor på Folkehøgskolen
Sørlandet. - I tillegg har vi meddelt
flyktningkoordinatoren i Birkenes kommune at vi stiller en personalbolig med
to etasjer til disposisjon, enten behovet
er kortsiktig/akutt eller det skulle være
mer langsiktig, sier han.
Andre tilbud
Flere andre skoler har også gitt sine
kommuner tilbud om enkelte innlosjeringsplasser: Dette gjelder Fredly, Sagavoll, Sunnmøre, Bakketun og Borgund.
Alle skolene venter fremdeles på aktuelle kandidater. Bakketun jobber i tillegg
med tilrettelegging for å kunne tilby
en familie husly i skolens rektorbolig.
Tanken er at også foresatte i familien
kan få noe arbeidspraksis på skolen.
Andre tiltak bør også nevnes: Veldig
mange folkehøgskoler knyttet seg til et
initiativ fra Voss folkehøgskule, og har
gitt penger til Røde Kors. Folkehøgskolen 69° Nord laget også en innsamlingsaksjon i forbindelse med sitt arrangement «Åpen dag». I Stavanger har
IMI-kirken engasjert seg stort i flyktningarbeidet. Solborg ønsker å knytte seg til
arbeidet som foregår der, med deltagelse
på blant annet språkskole, arrangementer, ledsagertjenester etc. Elever
på Sagavoll er engasjert i en organisert
leksehjelp for flykninger i kommunen, i
regi av Røde Kors.
side 12 // Inkludering av asylbarn i folkehøgskolen
Inkludering av asylbarn i folkehøgskolen
av Hilde Maria Nicolaisen
Folkehøgskolelæreren har blitt masterstudent, endelig! Første året som
masterstudent i spesialpedagogikk ved
Høgskolen i Volda er et av arbeidskravene å gjennomføre et feltarbeid som
skal danne grunnlag for en fagartikkel.
Jeg har som mål å relatere mest mulig av
mitt skriftlige arbeid på masterstudiet
opp mot mitt arbeid og engasjement i
folkehøgskolen.
Da et lokalt mottak for mindreårige
asylsøkere tok kontakt med meg og en
kollega og utfordret oss på samarbeid
like etter skolestart i høst, grep vi anledningen. Jeg er hovedlærer på danselinja
og linjelærer på idrett ved Sunnmøre
Folkehøgskule, og det er disse to linjene
samarbeidet i første omgang knyttes
opp mot. For meg var det helt naturlig
å velge samarbeidsprosjektene som mitt
feltarbeid på masterstudiet, noe som ble
spesielt aktuelt da et av hovedemnene
ved studiet er inkludering i skolen.
Formålet med feltarbeidet
Det kommer rekordmange barn og
enslige mindreårige asylsøkere til Norge.
Vi står overfor en stor utfordring, og vi
har mange muligheter til å engasjere oss.
Formålet med mitt feltarbeid var å få økt
kunnskap om hvordan situasjonen er for
enslige asylsøkere i vårt nærmiljø og se
på hvilke muligheter vi har på Sunnmøre Folkehøgskule. Jeg ville kartlegge
forventninger, opplevelser og erfaringer
hos elevene våre når de blir utfordret
på å inkludere en minoritetsgruppe i et
allerede etablert fellesskap dem imellom,
og, forhåpentligvis kunne sammenfatte
dette i noen erfaringer som kan bli en
ressurs i vårt videre inkluderingsarbeid.
Problemstillingen jeg har valgt er relevant for alle som jobber i folkehøgskolen: Hvilke forventninger, opplevelser
og erfaringer uttrykker idrettselever ved
folkehøgskolen etter å ha deltatt på tre
tilrettelagte idrettsopplegg med mål å
inkludere en gruppe enslige mindreårige
asylsøkere fra et lokalt asylmottak?
Inkludering - Idealet i norsk
skolepolitikk
Jeg fokuserer her på begrepet inkludering. Hva er idealet vi skal strekke oss
mot? Begrepet integrering ble innført
i skolen fra 1975. Alle skulle passe
inn. Med HVPU- reformen (1991) ble
fokuset: “Være i lag med andre, i det
store fellesskapet.” Vi har hatt et begrep,
integrering, siden 1975, og det ble byttet
ut i 1997 med begrepet inkludering.
Inkluderingsideen er bygget på ideen
om at det er skolen som skal endres for
å kunne favne om den enkelte elev –
uansett elevenes fysiske, intellektuelle,
sosiale, følelsesmessige eller språklige
situasjon.
Et inkluderende fellesskap er noe av
kjernen i folkehøgskolens ideal og
visjon. Folkehøgskolen ønsker gi unge
mennesker opplevelsen av hva et sterkt
fellesskap betyr og hvordan et fellesskap
kan være med å løfte hver enkelt og gi
et godt selvbilde. Fellesskapet utfordrer
til å bry seg om andre og inkludere. Et
inkluderende fellesskap er også kjernen
i Sunnmøre Folkehøgskoles verdigrunnlag og den ideologiske, pedagogiske og
teologiske plattformen skolen bygger all
sin virksomhet rundt.
side 13 // Inkludering av asylbarn i folkehøgskolen
Feltarbeidet
Elevene ved idrettslinja møtte 7 gutter
fra det lokale asylmottaket gjennom tre
idrettsopplegg i ordinær undervisningstid på folkehøgskolen. Våre elever er
18-19 år og har allerede etablert et godt
fellesskap seg imellom. Guttene fra mottaket er 16-17 år. Noen av guttene hadde
vært ved mottaket en måned, noen en
uke og en hadde nettopp kommet den
dagen vi først møtte dem.
Aktivitetene var: 1) fotball. Mål: bli kjent
2) fotball, basket, volleyball + lek. Mål:
samspill og teambuilding. 3) klatring.
Mål: samarbeid, tillit og mestring. I
tillegg til aktivitetene spiste alle lunsj
sammen på folkehøgskolen.
Det eneste elevene fikk vite før første
møte var at guttene fra mottaket skulle
være med dem og spille fotball noen
timer for å bli kjent. I forkant av det
andre møte hadde jeg erfaringsdeling
sammen med idrettselevene, og de fikk
en briefing på hva som var målet med
dagen og aktivitetsøkten. Jeg introduserte også definisjonen jeg har brukt
om inkludering: “Aktiv deltagelse med
optimalt utbytte af alle elever i læringsfellæsskabet”. Jeg intervjuet to stipendiater og to elever i forkant og etterkant av
hvert idrettsopplegg.
Kortfattet om resultatene
Hvilke forventninger hadde stipendiatene og elevene hadde til seg selv og
andre? Forventningene var noe ulike og
at de endret seg i løpet av perioden for
prosjektet og mellom aktivitetene. Det
er ikke alltid samsvar mellom informantenes forventninger og opplevelser. En
situasjonen kan oppleves veldig forskjellig for elevene. Elevenes bevissthet rundt
handlingsalternativ og egne holdninger
kom tydelig frem. Elevene mente at valg
av aktivitet ikke er uvesentlig for å skape
inkludering. Lekeaktivitetene oppleves
som gull verdt. Noen opplevde språk
som en barriere i forhold til å skape
kommunikasjon, de fikk erfaringer om
at språk er mer enn ord. Kroppsspråk
stod sentralt i kommunikasjonen.
Begrepet inkludering brukes forskjellig,
og elevene legger ulikt i hva det vil si å
inkludere.
Forventningene spriket fra det veldig
optimistiske til noe mer pessimistiske.
Opplevelsene i etterkant var stort sett
positive, og elevene hadde gjort seg
erfaringer rundt hvilke aktiviteter som
fungerer og hvordan egne holdninger
påvirker fellesskapet og opplevelsen av
inkludering.
Jeg ser frem til en videre drøfting av begrepet inkludering i folkehøgskolen, temaer som folkehøgskolen og mangfold,
medvirkning og demokrati. Dessuten
hvilke redskap vi har til rådighet, hva
som kan være gode aktiviteter og arenaer for inkluderende læringsfellesskap.
På Sunnmøre Folkehøgskule gleder vi
oss til fortsettelsen på samarbeidet med
asylmottaket. Rektor innkalte nylig
elevene til allmøte der de kunne komme
med innspill til aktuelle opplegg sammen med asylsøkere. Her er forslagene:
volleyballturneringer, gå på tur – grilling, isbading i fjorden, julekonsert –
gløgg og pepperkaker, felles middager,
lørdagsseminar – juleverksted, seminar
med opplæring på instrument, dans, fotball når vi har trening søndagskveldene.
Jeg avslutter med et utdrag fra bloggen
til Gunnar Stavrum, Nett på sak. Overskriften er «Enslige asylbarn glemmes
av alle» Her sier Stavrum blant annet:
“Uansett om barna skal ut av Norge
eller ei, så har vi et moralsk ansvar for å
gi dem opplæring og oppfølging mens
de har asyl i Norge. Dette er barna alle
glemmer - og som det kommer stadig
flere av.”
De glemmes IKKE – det er mitt håp for
vårt arbeid i folkehøgskolen!
ppp
side 14 // Inter-Folk nedlagt
Folkehøgskolenes bistandsorganisasjon
Inter-Folk nedlagt
av Arvid Kopperdal
prosjektet involvert mennesker i nesten
100 landsbyer. Navnet Jagriti Vihara
betyr “et sted for oppvåkning”.
I-Fs virksomhet har ellers omfattet prosjekter i følgende land: Sri Lanka, India,
Nigeria, Myanmar (Burma), Guatemala, Sør-Afrika, Botswana, Namibia og
Uganda.
Mer enn en tredjedel av folkehøgskolene
i Norge er i dag involvert i ulike prosjekter i Afrika, Latin Amerika og Asia. De
fleste av disse prosjektene er forankret i
et samarbeid med profesjonelle bistandsorganisasjoner som f. eks. Strømmestiftelsen og Redd Barna.
Utlysning av midler
Morgensamling på Folk Technical College, Nigeria.
På Inter-Folks årsmøte 22. september
2015 ble det gjort vedtak om å legge ned
organisasjonen.
Inter-Folk (I-F) ble stiftet i 1986 og
har vært folkehøgskolenes kanal til
Norad-støtte. Formålet var “å støtte
formidling av den nordiske folkehøgskoleideen til utviklingsland gjennom
opplysningsvirksomhet og prosjektarbeid” (§ 2 i I-Fs statutter). Inter-Folk
ble drevet på frivillig basis. Etter hvert
har det blitt vanskelig for en frivillig
organisasjon å oppfylle strengere og
mer omfattende krav fra Norad knyttet
til bl. a. regnskap, prosjektrapportering,
søknadsprosesser og kompetanseheving. Dette er bakgrunnen for at I-F ble
nedlagt.
I-F har vært støttespiller for mange gode
prosjekter og mye godt engasjement
knyttet til solidaritet og formidling av
den nordiske folkehøgskoleideen til land
i sør. Den første tiden var I-F i hovedsak
involvert i to store bistandsprosjekter
som begge er høyst levedyktige i dag:
Folk Technical College (FTC) i sør-øst
Nigeria og Jagriti Vihara i nord-øst
India. FTC er en stor internatskole som
på det meste har hatt nesten 500 elever –
like mange jenter som gutter (se bilde).
Skolen kan beskrives som en yrkesskole
med innbakt folkehøgskoletenking. Den
har også en egen avdeling for funksjonshemmede.
Jagriti Vihara er et skole- og utviklingsprosjekt for urbefolkningsgrupper.
Virksomheten fokuserer i hovedsak
på utdanning, selvhjelpsgrupper for
kvinner og vannprosjekter. Over tid har
Ifølge I-Fs statutter skal økonomisk
midler ved oppløsing av organisasjonen
gå til prosjekter etter vedtak i I-F-styret. På denne bakgrunn har styret gjort
følgende vedtak:
“Norske folkehøgskoler kan søke om
midler til prosjekt skolen støtter per
i dag i land i sør (Afrika, Asia eller
Latin Amerika). Også venneforeninger som er opprettet på bakgrunn
av tidligere Inter-Folk-prosjekter, kan
søke om støtte til sine vennskapsskoler
i sør.
Vedtaket sier videre at rammen for
prosjektmidler er på rundt kr. 150 000.
Siden styret ikke har bestemt seg for
om det vil støtte få eller mange prosjekter, ber I-F om både en beskrivelse av
prosjektet, men også “en beskrivelse av
en subsidiær løsning / en beskrivelse av
hva et mindre støttebeløp skal gå til. En
eventuell tildeling av midler innbefatter
en rapport til Inter-Folk innen utgangen
av 2016.”
Søknader sendes til Arvid Kopperdal
(styremedlem i Inter-Folk) innen 15.
desember 2015. Søknadene skal sendes til
arvid@ikf.no
side 15 // Nytt fra NKF / En kristen skeptiker tar ordet
Nytt fra
•
av Arvid Kopperdal
Innspill fra tillitsvalgte
NKF og Folkehøgskoleforbundet (FHF)
arrangerte den årlige tillitsvalgtkonferansen i september. En av sakene på
NKFs særmøte hadde overskriften Hva
svarer jeg når en ansatt spør: Hvorfor er
det viktig å være NKF-medlem?
I samtalen kom det fram følgende argumenter for NKF-medlemskap:
• Fordeler knyttet til samarbeids-
•
•
•
•
avtalen med Utdanningsforbundet
Viktig å framheve betydningen av
å stå sammen i en bevegelse og i en
organisasjon som NKF. Viktig at vi
er solidariske. Utfordre de som er
uorganiserte.
Medlemmer kan få hjelp og støtte i
sin arbeidssituasjon
Gode forsikringer og boliglån
NKF er den eneste arbeidstakerorganisasjonen som jobber spesielt
for ansatte på de kristne folkehøgskolene
NKF bidrar gjennom sitt skolepolitiske arbeid til å sikre arbeidsplassene på folkehøgskolene
•
Som NKF-medlem er du i posisjon
til å stille krav i lønnsforhandlinger
Kjøkkenkurs i mars
NKF arrangerer regelmessig kurs for
de ulike stillingsgruppene i IKV-personalet. Turen er nå kommet til kjøkkenpersonalet som skal ha sitt kurs på
Jeløy Kurssenter 7.-9. mars 2016. Denne
gangen skal vi fokusere på mattrender,
kortreist og bærekraftig mat og hva er
et sunt kosthold? Forrige NKF-kurs for
kjøkkenansatte hadde ca. 40 deltakere, og vi satser på like mange denne
gangen!
skeptikere, mener Tom Arne. De sier ja
til sunn fornuft og til refleksjon, og vi
er avhengige av sunn skepsis i kristne
sammenhenger.
EN KRISTEN SKEPTIKER TAR ORDET
Tom Arne Møllerbråten gleder seg til presentasjonen i et fullsatt rom.
Fredag kveld 30. oktober ble boka Tro
under tvil. Tanker fra en kristen skeptiker
lansert på Litteraturhuset i Oslo. Amalie
Skram-rommet var fullpakket, rundt
150 mennesker – mange av dem tidligere Sagavoll-elever – brukte fredagskvelden på å høre Tom Arne Møllerbråten, deres tidligere lærer, fortelle om
boka. Den inneholder mange tanker og
refleksjoner som elevene har møtt i hans
timer. Boka bygger blant annet på 15 år
med samtaler med elever fra alle kristne
miljøer – og helt andre miljøer.
Det har alltid vært vanskelig for Tom
Arne å tro. Spesielt var det utfordrende under kristendomsstudiet, da det
I sin respons sa Didrik Søderlind, forfatter og rådgiver i Human-Etisk Forbund,
blant annet at tvil og tvisyn er en del av
det humanistiske livssynet og sperrer
mot såkalte “livssynsberserker”. Han
lurte på om det er en “tvilsvekkelse” på
gang og sa at det er mye i boka Tro under tvil som inspirerer ham til å utforske
sitt eget livssyn nærmere.
dukket opp mange spørsmål han måtte
grunne på. Han oppfattet ofte seg selv
som “festbrems på trosfestene,” selv midt
under lovsangen kunne motforestillingene reise seg. Burde han være stille
om sin tvil i fellesskapet eller trekke seg
ut av fellesskapet? –Om fellesskapet ikke
takler tvil, er det et skjørt fellesskap, sier
han. Når han kommer og snakker om
tvil i enkelte kristne miljøer, er det som
å slippe frisk luft inn i rommet: “Dette
har vi aldri snakket om før.”
Silje Kivle Andreassen, sokneprest i
Holmlia menighet, sa i sin respons at
boka til en viss grad slår inn åpne dører
når det gjelder tvil, men at den gir både
oksygen og frisk luft i mange miljøer.
Hun avsluttet med å trekke spesielt fram
hva Tom Arne sier om å forholde seg til
tvilen: “… verden er skapt av kjærlighet
og til kjærlighet, og det samme gjelder
menneskene, ifølge kristen tro. Man kan
velge å handle som om dette budskapet
var sant, selv om tvilen er der” (s. 252).
Tvilen er drevet av jakten på sannhet,
så den må alminneliggjøres og slippes
fram i kristne miljøer. Vi trenger kristne
Boka blir omtalt i et senere nummer av
“Kristen Folkehøgskole”.
side 16 // Hva skal folkehøgskolene med forskning
HVA SKAL FOLKEHØGSKOLENE
MED FORSKNING?
av Johan Lövgren, Grenland folkehøgskole
riktig verktøy. Jobben blir så mye enklere
når gode verktøy blir brukt på riktig
måte.
På podiet ved jubileumslandsmøtet 2014
på Danvik folkehøgskole samtalte Jan
Einar Roos og jeg om dette temaet. Hva
er meningen med forskningen? Er ikke
forskning og praksis to helt forskjellige
ting? Jeg har i etterkant brukt mye tid på
å løfte folkehøgskolen fram i forskningssammenheng. I år er jeg frikjøpt i 80 % i
et samarbeid mellom Menighetsfakultetet (MF) og NKF for å ferdigstille det
som vil bli Norges første doktoravhandling om folkehøgskolepedagogikk.
Men hva er det egentlig godt for? Er
ikke forskningen ofte så praksisfjern at
den til og med kan utgjøre en trussel
mot god praksis?
Da jeg skulle svare Jan Einar den der
maidagen på Danvik, brukte jeg verktøy
som bilde. Jeg snekrer en del, bygger
terrasse ved huset mitt, bytter panel og
legger lister. Det er langsomt arbeid for
en hobbysnekker, men det hjelper med
gode verktøy. Jeg må erkjenne at det er
noen arr på hendene mine, en sirkelsag
som glapp, en spikerpistol som traff litt
feil. Verktøy er farlige. De kan årsake mye
skade hvis de blir brukt feil. Samtidig er
det ingen av oss hobbysnekkere som kan
nekte for at det er en enorm hjelp med
Forskning er skummel fordi den kan
brukes feil. Og feilaktig bruk av teori
kan skade, akkurat som feilaktig bruk av
verktøy. Men vi må ikke la farene hindre
oss i å ta verktøyene i bruk. Det er store
og viktige utfordringer som møter den
kristne folkehøgskolebevegelsen i tiden
som kommer. Det handler om prosesser
som på mange måter blir avgjørende for
vår identitet. For å finne veien videre
må vi bruke alle de gode verktøy vi kan
finne. Jeg mener at forskning er et av de
verktøyene vi må ta i bruk.
Det primære fagmiljøet for avhandlingen er på MF, og der er også min hovedveileder Trine Anker. Det føles naturlig
og viktig at vi som kristne folkehøgskoler har fagmiljøet på MF som vår nære
engasjert i å få denne avtalen på plass.
Han er tydelig på at det er et tegn på
hvor stor vekt de kristne folkehøgskolene blir gitt som del av kristen-Norge.
Ved siden av MF har jeg min biveileder,
Henrik Nordvall på Linköpings universitet. Det miljøet som han er en del av,
er blitt en bærende del i min forskning.
Linköping er et senter for folkehøgskoleforskning i Sverige, og flere av
de som er ansatt her, har tatt doktorgrad på folkehøgskolepedagogikk.
Her finnes også en egen høgskole for
folkehøgskolelærere. Det er en viktig
del av et forskningsprosjekt at vi får
knyttet kontakter inn mot slike miljøer.
Vi står sterkere når vi er en del av hele
det nordiske folkehøgskolefellesskapet.
Dette gjelder ikke minst innenfor faglig
utvikling og identitetsavklaring.
Da jeg begynte med mitt ph.d.-prosjekt,
ville jeg jobbe direkte
med å utvikle kristen
folkehøgskole. Jeg fikk
mye kritikk for disse
planene fra fagmiljøene på MF. Noe
forenklet fikk jeg høre
at “det er ikke objektiv
forskning”. Gjennom
boken “Tro i praksis” og i UKT-prosjektet fikk vi realisert denne formen for
strategisk utviklingsarbeid. Men jeg har
måttet styre ph.d.-prosjektet mer mot å
beskrive og teoretisere kristen folkehøgskole.
ppp
samarbeidspartner når vi gir oss inn i
en prosess som handler om vår identitet
som bevegelse. På MF finnes også et
forskningsmiljø innenfor religionspedagogikk som er det mest-publiserende i
Norge. Det at MF tilfører halvparten av
midlene til min stilling dette året, er en
gest mot oss som bevegelse. Rektor på
MF, Vidar Haanes, har vært personlig
Min første artikkel, som akkurat er publisert, heter “The Norwegian folk high
side 17 // Hva skal folkehøgskolene med forskning
ppp
schools redefine their role as value based
institutions”. Her analyseres verdidokumenter fra Rønningen folkehøgskole og
Stavern folkehøgskole. Jeg må medgi at
det føles rart å sitte og skrive om norsk
folkehøgskole på engelsk. Det gjør at
teksten blir enda litt mer fjern fra vår
hverdag på skolene, men det er viktig at
Det er at viktige vitenskapelige miljøer
gjennom dette ser at vi er beredt til å utsette vår praksis for kritisk granskning.
vi som bevegelse blir en del av internasjonal pedagogisk forskning. Det er miljøer flere steder i verden som viser stor
interesse for folkehøgskolemodellen og
Grundtvigs pedagogiske ideer. Nettbaserte søkemotorer gjør at en forsker
hvor som helst i verden kan finne og lese
artikkelen. Prosjektets nedslagsområde
økes når teksten presenteres på engelsk.
Grenland folkehøgskole. Jeg leder
Thomasmesser og underviser i kristendom. Jeg presenterer meg fortsatt i alle
sammenheng stolt som “prest og lærer
på Grenland folkehøgskole”.
Et siste spørsmål som jeg møter, handler
om min rolle som skoleprest. Hvor er
vårt verdigrunnlag som kristne folkehøgskoler i alt dette? Er det ikke en
grunnleggende motsetning mellom tro
og vitenskap? Jeg er helt sikker på at den
som skapte oss med alle de analytiske
ressursene et menneske har, ikke mente
at disse skulle ligge ubrukt. Den kapasitet han gitt oss, her som i andre deler
av livet, er ment å skulle brukes. Jeg mener at det er av største betydning at den
forskning som gjennomføres omkring
identitetsavklaringen for vårt skoleslag,
gjøres med kjennskap og tilhørighet til
det verdigrunnlag som bærer oss som
bevegelse. Jeg opplever gang på gang det
at jeg som folkehøgskolelærer og prest
presenterer en analyse av vårt verdigrunnlag på et slikt nivå, skaper respekt.
En siste vinkel på min rolle som forsker.
Ved siden av å skrive artikler, delta i
ph.d.-seminarer og ta vitenskapelige
debatter, er jeg fortsatt skoleprest på
Den første artikkelen i ph.d.-prosjektet
“Faith and value based practice in two
Norwegian folk high schools” ble publisert
i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 2-2015.
Ph.d.-prosjektet er et samarbeid mellom
NKF og Menighetsfakultetet. Under skoleåret
2015-16 er Johan Lövgren frikjøpt i 80 %
fra sin stilling på Grenland folkehøgskole
for å skrive ferdig avhandlingen. Den første
artikkelen heter “The Norwegian folk high
schools redefine their role as value based
institutions” og kan lastes ned gratis på
www.idun.no/nkt/2015/02 .
Forts. fra side 7: Eigarane, skulen og
NKF
NKFs rolle
Organisasjonar som hadde starta
folkehøgskular, oppretta i 1956 eit
råd med representantar frå eigarorganisasjonane (seinare kalla Organisasjonenes Folkehøgskoleråd OFR).
Rådet skulle ivareta felles interesser
for å drive folkehøgskular. Engasjementet og aktiviteten til rådet minka
etter kvart som skulane vart meir
sjølvdrivne. Eg trur at det er NKF
som i stor grad har teke ansvar for
og vidareført visjonane for skuleslaget. Når NKF har teke initiativ til
fornya aktivitet i rådet, er det for å
bevisstgjere eigarane på ansvaret dei
har for skuleslaget og utfordringane
det står overfor. I initiativet frå NKF
ligg også ei utfordring til samarbeid
om denne store oppgåva. Kvar skule
har sine visjonar og målsettingar
som må utformast og takast vare på
lokalt, men den kristne folkehøgskulen må også ha ei felles verdiplattform å bygge skulelslaget på. I dette
arbeidet må eigarane bevisstgjere
seg, kjenne ansvar og ta ansvar.
Leon Haugsbø, tidlegare rektor på
Sunnfjord folkehøgskule, var leiar for
NKF i 1998-2010. Han var redaktør
for NKFs jubileumsbok For felles sak
(2014) saman med Odd Haddal.
side 18 // Nye linjer i folkehøgskolen
NYE LINJER I
Flere skoler har i år startet linjer som erhelt nye i folkehøgskolen. Vi presenterer
her fire av dem.
av Marit Asheim
Bakketun: Norges første
sjakklinje
underveis i skoleåret. Likevel understreker han at linja blir åpen for alle,
uansett forkunnskaper og kjennskap til
sjakkspill. – Vi vil skape et godt sjakkmiljø. Elevene vil få tilpasset opplæring
uansett hvilket nivå de ligger på, sier
han.
Magnus Carlsen har vekket sjakkinteressen over hele Norge, nå også på
Bakketun folkehøgskole i Verdal. – Vi
merker at interessen for sjakk har steget
mye etter VM-seieren til Magnus Carlsen i India for snart to år siden. Nå har
også vi lyst til å satse, sier Aleksander
Mork.
Han blir lærer på den nye linja, og har
allerede rukket å knytte til seg et solid
nettverk. – Vi satser tungt når vi nå
starter opp. Med oss blir både Askild
Bryn og Odin Blikra Vea, kjent blant
annet som ekspertkommentatorer under
sjakksendinger på NRK, sier han. De
vil holde seminarer og ulike bolker
FOLKEHØGSKOLEN
kombinasjon av det å se verdenseliten
spille, og å få prøve seg i konkurransen
selv. – Det Magnus Carlsen har gjort
for sjakkmiljøet i Norge er fenomenalt.
Nå håper vi å gjøre sjakkbølgen i landet
enda større, forteller Mork.
Kristiansand: Barn og
oppvekst
På Norges nyeste folkehøgskole finnes
naturlig nok en helt ny linje. - Vi er den
eneste folkehøgskolen i landet som har
et eget linjetilbud for deg som har barn,
kan skolens hjemmeside fortelle.
Aleksander Mørk blir folkehøgskolens første sjakklærer.
– Studieturen vår går til Gibraltar. Der
er det en åpen turnering hvor elevene
kan delta, sier Mork. Her blir det en god
- Linja er også for deg som ikke har
barn, men som ønsker å fordype deg
i temaet barn og oppvekst, eller evt
kan tenke deg å arbeide med barn og
ungdom i fremtiden. Elevene med barn
bor i et eget sjarmerende sørlandshus
med en fantastisk lekeplass rett utenfor. Leilighetene som tilbyes elevene
på “Barn og oppvekst” holder en høy
standard.
side 19 // Nye linjer i folkehøgskolen
ppp
- Skolen skal legge litt ekstra vekt på
de som kanskje faller litt utenfor ellers
i samfunnet gjennom denne linja. Så
langt har det gått utrolig bra! Barna
trives veldig godt, og har fått gode
relasjoner til de andre elevene. De er litt
ulike i alder, og opplever nesten at de
har fått søsken her, sier rektor Tor Inge
Askeland.
Linje består av praksis på skolen og
besøk på ulike steder som har tilbud til
barn og unge. Dessuten praksis på SFO,
skole, barnehage eller fritidsordning.
Elevene lærer også om barn og unges
utvikling, fysisk, psykisk og sosialt, ulike
oppvekstsvilkår, hva det vil si å få et
funksjonshemmet barn, dessuten lekens
betydning, barnelitteratur, barnefilmer
og barnesanger. –Vi vil være ute på båt,
vi seiler, padler og går turer på øyene i
skjærgården og vil besøke Kristiansand
Dyrepark. “Kanskje vi får lov til å være
sammen med en dyrepasser en dag?”
lokker hjemmesiden med.
Molde: Norges første CrossFit-linje
Med godkjenning fra USA starter
Molde folkehøgskole opp den aller
første CrossFit-linja i Norge. – Dette
er kjempegøy, sier Live K. Frantzen.
Sammen med Camilla Torhaug Selnes er
hun lærer på den splitter nye folkehøgskolelinja. – Linja passer for alle, uansett
om du er nybegynner eller har trent
CrossFit lenge.
– Ved å trene CrossFit kan man bedre
seg i hvilken som helst idrett, og det er
utrolig hvor fort resultatene kommer,
sier Frantzen. – Det fine med CrossFit
er at alle kan trene sammen, uansett
hvilket nivå man er på. Hos oss blir det
viktig at alle skal sette seg mål ut fra
egne forutsetninger.
Studieturen går til USA, opphavslandet
til idretten.
– Vi gleder oss stort, sier rektor Helge
Kjøll jr, og forteller at klassen vil ha plass
til omtrent 30 elever.
Programleder Anne Lindmo i munter passiar med vikinglærer Jeppe Garly. Foto: NRK
Men nevne det, det må de. New York
Times vet å fortelle at Seljords vikinger
er politisk korrekte, “purged of the
bloodthirsty aggression that made the
Viking Age a byword for macho violence. … Rape and pillage are not part of
the curriculum,” forteller Jeppe.
Vikinglinja i Seljord handler nemlig
aller mest om gamle, tradisjonelle
håndverksformer. – Her har vi en veldig
praktisk tilnærming til vikingtiden.
Hverdagen vår er i sløydsalen, sier
Jeppe. – Min tanke med linja er å lære
elevene mange forskjellige typer håndverksteknikker. Vi skal smi, jobbe med
lær, tekstiler og trearbeid.
Cross-Fit på Molde.
Seljord: Vikinglinje
Vikinglinja på Seljord folkehøgskule har
fått mye internasjonal oppmerksomhet
i det siste. Journalistene har nærmest
stått i kø. New York Times, BBC, NBC
og The Guardian har alle besøkt lille
Seljord. Hvorfor? De er nysgjerrige på
den nye vikinglinja på folkehøgskolen.
– At “the land of Vikings” faktisk har
et vikingstudium, virker både eksotisk
og litt vilt. Det gjør nok at folk kommer
såpass langveisfra. Men om de venter
seg høy sverdføring og slåssing har de
kommet feil, ler Jeppe Nordmann Garly
fra Danmark, som er linjelærer.
“Kloke hender”
– Det er mange måter å lære på. Jo mer
konkret noe er, og jo mer man kan gjøre
med hendene, desto klokere tror jeg
man blir. Dette vil vi bidra til på Seljord,
sier Jeppe. Disse “kloke hendene”
snakker han mye om, blant annet på
NRKs talkshow Lindmo.
I løpet av året skal elevene lage seg en
“Viking basic kit”, sier Jeppe, og mener
med det ting man vil ha bruk for. Klær
skal håndsys, belter, sko og vesker skal
produseres i lær, skjeer, kopper og boller
skal lages i tre, og det skal støpes brosjer
og beltespenner. For å nevne noe.
Se også: www.nytimes.com/2015/09/18/
world/europe/
ppp
side 20 // FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål:
Kompetanser for framtiden
av Brita Phuthi
I september i år vedtok FN nye
bærekraftsmål, som skal bidra til å skape
en mer bærekraftig utvikling frem mot
2030. De 17 målene og 167 delmålene
skal fungere som en felles global retning
for nasjoner, næringsliv og sivilsamfunn. Hva har de nye bærekraftsmålene
å si for oss i folkehøgskolen, og hvordan
kan vi bidra?
I motsetning til Tusenårsmålene gjelder
FNs bærekraftsmål for alle land i verden
- også de rike, deriblant Norge. FAFO
har nylig kommet med en rapport om
hvordan det står til i Norge i forhold
til bærekraftsmålene og hva politikere
bør gjøre for å lage en mer bærekraftig
politikk de neste årene. God utdanning
er ett av målene rapporten har tatt for
seg, og her etterspør forfatterne et mer
langsiktig perspektiv og at ungdom har
behov for ferdigheter i å løse fremtidige,
og gjerne uforutsette utfordringer.
Kompetanser for framtiden
Over 7000 elever går hvert år på lang-
kurs på folkehøgskolene i Norge. Hvilke
kompetanser er det viktig at elevene
tilegner seg i løpet av folkehøgskoleåret
for å møte globale hovedutfordringer og
muligheter?
Ansatte på folkehøgskoler som jeg har
stilt dette spørsmålet til, trekker frem
kunnskap og bevisstgjøring omkring
hvordan det står til med jorden og
oss som lever her. Andre nøkkelord
er selvinnsikt, ansvarlighet, forståelse,
kreativitet, dannelse – ulydighet mot
det bestående, ikke-materielle verdier,
medmenneskelighet, personlig utvikling
– bli trygg på seg selv, samarbeid –
fellesskap, toleranse overfor andre og
optimisme. Alle disse kompetansene er
sentrale for å skape bærekraftige liv og
bærekraftig utvikling, både lokalt, nasjonalt og globalt. Hva er det så folkehøgskolene gjør/kan gjøre, som bidrar til å
bygge denne kompetansen?
Kompetansebygging
Simen Torp, grunnleggeren av Hurdal
Øko-landsby, åpnet oppstartsamlingen
for prosjektet «Aksjonsforskning og
bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» i september. Der uttalte Simen at det
ikke finnes noen organisasjon i Norge
med så stort potensiale som folkehøgskolene har til å bidra til kunnskap
og handling for en mer bærekraftig
utvikling. Det at hele 41 folkehøgskoler
har blitt med på prosjektet viser at det
finnes et stort engasjement for å lære
mer og gjøre mer. Nærmere 20 folkehøgskoler skal være representert på
Internasjonalt seminar nå i november,
hvor temaet er «læring for bærekraftig
utvikling», og bærekraft er også tema på
flere andre folkehøgskolearrangement
både i inneværende år og i 2016.
Det gjøres veldig mye bra på folkehøgskolene, og mange folkehøgskoler bidrar
til å danne globale medborgere, med
både kunnskap og handlingskraft. Det
er i dag 14 Fairtrade-folkehøgskoler,
fire Grønt Flagg-folkehøgskoler, fire
Miljøfyrtårnsertifiserte folkehøgskoler
og to debio-sertifiserte folkehøgskoler.
Nærmere 40 linjer har global forståelse
som tema, og tema relatert til bærekraftig utvikling, som jo spenner vidt, er ofte
på agendaen i fellesfag og prosjektuker.
Hvilke perspektiver og løsninger som
vektlegges er avgjørende for kvaliteten i
læringssituasjonene. Verdier som likeverd, respekt og forståelse bør fremmes,
samt at elevene opplever at det er mulig
å bidra, enten med gode holdninger eller
handlinger. Her er det sentralt å skape
debatt omkring folkehøgskolenes internasjonale engasjement og utdanning
for bærekraftig utvikling (FNs mål 4.7.),
noe IU vil bidra med i tiden framover.
Ressurser
Det som er nytt med bærekraftsmålene
er at de gjelder for alle land og alle mennesker, ikke bare for utviklingsland, som
var tilfellet med Tusenårsmålene. Dette
inviterer til at vi i større grad enn før engasjerer oss og at bærekraftig utvikling
side 21 // FNs bærekraftsmål
er noe som angår alle, og må inkluderes
i alt vi gjør. Det er bra og viktig å ta
opp bærekraft som eget tema i undervisning, men minst like viktig er det å
stille spørsmålet «er dette lurt, sett i et
bærekraftperspektiv?» til alt man gjør.
Det finnes mange nettsider som tar opp
global læring for bærekraftig utvikling,
som IUs ressursbank og Global skole.
Til de nye bærekraftsmålene har FN
utviklet en verktøykasse for lærere, som
i hovedsak er for elever i grunnskolen,
men som også har noen oppgaver som
kan egne seg i folkehøgskolen. Undervisningsopplegget «Understanding
sustainable living» har en god økologisk
fotavtrykk-kalkulator som elever og
ansatte kan fylle ut og måle fotavtrykket
til egen levemåte – og ikke minst, se på
hva man eventuelt kan gjøre annerledes
for å minske avtrykket. Kanskje dokumentaren «Cowspiracy» kan inspirere
NYTT FRA IU
Nordisk etterutdanning
– kunnskap for bærekraftig
utvikling
Nordisk nettverk for voksnes læring
(NVL) har fått midler til andre runde av
utdanningen «Kunnskap for bærekraftig
utvikling».
Kurset er delt inn i fire samlinger à tre
dager, hvor deltakerne jobber med praktiske prosjekter for bærekraftig utvikling
for egen eller en annens organisasjon.
Samlingene finner sted i Norge, Sverige,
Danmark og Finland. Under samlingene
presenteres ulike lokale bærekraftige
pedagogiske og praktiske løsninger,
og eksempler på samarbeid med ulike
til å redusere forbruk av animalske
produkter?
Global Goals -kampanjer
Det er blitt utviklet kampanjer som skal
bidra til å spre kunnskap og refleksjon
om de nye bærekraftsmålene. Her er det
også noe å hente for folkehøgskolene.
Kanskje kan man bruke en morgensamling til å fortelle om bærekraftsmålene
og inspirere elevene til å ta en «selfie»
av seg selv og det målet man engasjerer
seg mest for og bruke @TheGlobalGoals
for deling via twitter, facebook eller
Instagram.
For flere tips og ressurser, kontakt
brita@folkehogskole.no
Alt er mulig
presentert overfor store globale utfordringer og spør seg: Hva kan lille jeg
gjøre? Som lærer/veileder er det viktig
å formidle eksempler på hva som gjøres
og at vi alle har mulighet til å bidra,
enten ved å være et godt medmenneske
for nyankomne til Norge, skrive under
på en kampanje eller skape nye kreative
løsninger.
En inspirasjon til dette kan være å
vise videoen om gutta på den flytende
landsbyen sør i Thailand som gjorde det
umulig – laget en flytende fotballbane
og utviklet seg til å bli beste ungdomsfotballag i Sør-Thailand (søk etter «TMB
Panyee FC short film»). Lærdommen er
at vil man noe nok, bruker kreativiteten
og jobber sammen med andre – så kan
det umulige bli mulig!
Mange opplever avmakt når man blir
aktører og organisasjoner. Deltakerne vil
også jobbe i mindre grupper som møtes
virtuelt hvor man presenterer, diskuterer
og evaluerer hverandres prosjekter.
Læringsmål
Basert på teori, metoder og praksis får
deltakerne utdype sin kunnskap om
bærekraftig utvikling fra et økologisk,
økonomisk og sosialt perspektiv. De får
bevissthet om de lokale og globale samfunnsutfordringer og hvilke muligheter
som finnes. De finner lokale eksempler på hvordan man kan fremme en
bærekraftig utvikling, ved for eksempel
kurs, opplæring og læringssituasjoner
der voksne er involvert.
Læringsutbytte
Målet er at deltakerne skal være i stand
til å omsette kunnskap til handling.
Evne til å forstå, bruke og utvikle
styrken til det nordiske fellesskap for
en bærekraftig verden. Deltakerne får
intensivere sitt arbeid med bærekraftig
utvikling, med utgangspunkt i sitt eget
utviklingsarbeid. Man får jobbe i tverrfaglige grupper, får utvidet sitt nettverk
og får innsikt i hvordan man arbeider
med bærekraft i de nordiske landene.
Påmeldingsfrist: 11. desember 2015.
Kontakt: Kirsten Paaby (kirsten@idebanken.no).
side 22 // Nytt fra Folkehøgskolerådet
Nytt fra Folkehøgskolerådet
Forslag til statsbudjett 2016
Regjeringen Solberg har lagt fram sitt
forslag til statsbudsjett for 2016. Forslaget innebærer et samlet tilskudd til
folkehøgskolene, Folkehøgskolerådet og
den nordiske folkehøgskole i Kungälv på
kr. 797 064 000, med en generell kostnadsjustering på 2,9 prosent. Økningen
er i tråd med formuleringen i Folkehøgskolelovens §4, og innebærer en
videreføring av det vedtatte budsjettet
for 2015.
Forslaget inneholder også midler til
oppstart av SKAP folkehøgskole i Mandal.
Imidlertid er det ved en feil foretatt
en reduksjon på 4,9 millioner kroner.
Folkehøgskolerådet hadde regnet ut at
med en kostnadsjustering på 2,9 prosent
skulle tilskuddet vært på 802 millioner
kroner. Det viste seg at tilskuddet til
Kristiansand bare var videreført med
5/12 år og ikke et helt år. Folkehøgskolerådet gjorde oppmerksom på dette og
har hatt en god dialog med Kunnskapsdepartementet.
I svaret til Folkehøgskolerådet sier
departementet:
«Ved en inkurie er tilskuddet til
Kristiansand folkehøgskole beregnet
med 5/12 i stedet for 12/12 på kap.
253 post 70 i budsjettforslaget. Dette
innebærer at bevilgningen på posten
totalt er 4,9 millioner kroner for lav.
Departementet beklager dette, og tar
sikte på å komme tilbake til saken i
forslaget til revidert nasjonalbudsjett
våren 2016.»
Feilen ville ikke rammet bare Kristiansand folkehøgskole, de ville fått
utbetalt tilskudd for et helt år, men de
manglende 4,9 millionene ville blitt
fordelt på alle skolene.
Departementet fortjener ros for rask respons og at de retter opp feilen i revidert
budsjett! Etter dette blir totaltilskuddet
til kapittel 253, folkehøgskolene, i forslaget til statsbudsjett på 802 millioner
kroner, som forventet.
Forskjellen mellom forslag til budsjett i
2015 og 2016 er stor! I fjor var det store
protester og engasjement fra folkehøgskolemiljøene. Det virket i fjor og det
har også hatt virkning i år. Men den
politiske hukommelsen kan være kort!
Synlighet blir viktig også framover.
Ja til dugnad for flyktningene
Fredag 30.oktober kom Regjeringen
med en tilleggsproposisjon til budsjettet.
Denne inneholder et kutt til folkehøgskolene på 10 millioner i 2016. Kuttet
skal ramme kortkursene. Forslaget
kommer, som ett av mange kutt, med
bakgrunn i flyktningsituasjonen i landet.
Folkehøgskolene har tilbudt å delta og
bruke sin kompetanse i arbeidet med å
motta flyktninger på en god måte.
– Det er derfor uforståelig at regjeringen
legger inn et kutt på 10 millioner kroner
i tilskuddet til folkehøgskolene sier Odd
Arild Netland.
Den økte flyktningestrømmen krever en
felles nasjonal innsats. I stedet for å
kutte i tilskuddet til folkehøgskolene,
ber Folkehøgskolerådet Regjeringen om
å la skolene få bidra med det de er gode
på:
1. Folkehøgskolene ønsker å stille
200 elevplasser til disposisjon for
mindreårige asylsøkere.
2. Folkehøgskolene deltar aktivt
som møteplass for flyktninger på
mottak.
3. Folkehøgskolene arrangerer aktuelle
kortkurs for flyktninger i samarbeid
med kommunene.
4. Folkehøgskoler stiller ledige boliger
til disposisjon for flyktninger i
samarbeid med kommuner.
300 flyktninger/asylsøkere på folkehøgskole kan spare samfunnet for 20
millioner
På TV-debatten i NRK torsdag 5. november ble det opplyst at en flyktning/
asylsøker på et asylmottak koster 800
kroner i døgnet. Folkehøgskolerådet har
kommet frem til at den samme personen vil få et fullt folkehøgskoleopphold,
kost og losji, undervisning og et sosialt
nettverk for 450 kroner pr døgn.
Med enkle forskriftsendringer vil det i
tillegg kunne arrangeres kortere kurs
for den samme gruppen, til langt lavere
priser enn det andre private arrangører
tilbyr.
Den norske stat må ha god råd når regjeringen i sin tilleggsproposisjon kutter
i tilskuddet til folkehøgskolene og må
betale 20 millioner kroner ekstra. I den
samme debatten sa statsministeren: «Vi
har for få norsklærere, for få ressurser.»
Folkehøgskolen har også norsklærere.
side 23 // Positivt møte med KUF-komiteen
Positivt møte med KUF-komiteen
Folkehøgskolene og Framtiden i våre
hender har besøkt KUF-komiteen i
Stortinget for å informere om prosjektet
«Folkehøgskolen for framtiden».
av Marit Asheim
41 folkehøgskoler samarbeider i høst
med Framtiden i våre hender om
bærekraftprosjektet «Folkehøgskolen for
framtiden». Målet er at bærekraft skal
bli en del av undervisningen og driften
på folkehøgskolene, gjennom engasjement fra elevene. Prosjektet er sponset
med 3,5 millioner kroner av Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen. Er det
nå også på tide at det offentlige trår til
med støtte til prosjektet via Statsbudsjettet? – Her viser folkehøgskolene at vi
virkelig tar klimautfordringene på alvor,
og at vi ønsker å være i front av det
grønne skiftet som kommer, sier Odd
Arild Netland, leder i Folkehøgskolerådet.
Netland og Hermstad møter ….
– Ungdom er viktige
Odd Arild Netland og Arild Hermstad
møtte onsdag 14. oktober seks medlemmer i KUF-komiteen (Kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen)
til samtale om prosjektet. Ingen lover
midler, men alle politikerne snakker
varmt om samarbeidsprosjektet. Hyggelig var det også at flere av politikerne
fremhevet nysatsing og nytenkning i
folkehøgskolene som noe de hadde lagt
merke til i det siste.
sier Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender. – Her får ungdommene
være med på å finne løsninger, og vise at
de er i stand til å gjøre positive enkeltendringer, sier han.
– Ungdom er viktige for tiden som kommer. At vi her får jobbe med så mange
ungdommer samtidig er ganske unikt,
Gjennom prosjektet «Folkehøgskolen
for framtiden» jobber elever, lærere,
ledelse og praktisk personale på skolene
… politikerne i KUF-komiteen. Fra venstre: Anders Tyvand (KrF), Tone Merete Sønsterud (Ap), Kristin Vinje (H), Norunn
Tveiten Benestad (H), Bente Thorsen (Frp) og Kent Gudmundsen (H).
sammen om å prioritere bærekraft i
hverdagen. Slike samarbeid gir gode
synergieffekter. Professor Tom Tiller ved
Universitetet i Tromsø er vitenskapelig leder for prosjektet, og gjennom
aksjonsforskning skal elevene finne egne
tilnærminger til bærekraft og løsninger i
skolehverdagen.
B-BLAD
Retur: IKF
Postboks 420
Sentrum
0103 Oslo
En fremmed i folkehøgskolen
I landet mitt, Cuba, jobbet jeg som lærer
på et universitet og hadde grunnlagt
min egen teatergruppe, der jeg selv
var skuespiller og kunstnerisk regissør.
Mine forfattervenner skrev teaterstykker for gruppen min, og publikum nøt
forestillingene. Som universitetslærer
hadde jeg en gruppe studenter mellom
nitten og seksti år, og hver dag var det
en utfordring å oppfylle forventningene
til de ulike aldersgruppene. I tillegg
hadde jeg utgitt åtte bøker med poesi og
teaterstykker.
Men en dag dannet jeg en familie med
en norsk kvinne, og jeg valgte å reise
fra min tropiske øy til Valdresdalen.
Kona mi arbeider som lærer på Valdres
folkehøgskole, og vi skapte en linje som
hadde hovedfokus på kontrastene mellom Cuba, Norge og Costa Rica. Men
ikke bare kontrastene mellom landene,
men også forskjellene og likhetene
mellom folkene, tradisjonene, kulturene
og reaksjonsmåtene, først og fremst for å
skape rutiner for solidaritet og samarbeid mellom elevene på linja. En linje
som dessuten har et sterkt pedagogisk
innhold, der elevene får et nytt syn på
verden og seg selv. Målet er å oppdage
seg selv i møte med den/de andre – slik
at de kan få inspirasjon til å gjøre verden
til et bedre sted å bo.
På Valdres folkehøgskole fant jeg en arbeidsplass og et hjem. Valdres folkehøg-
skole har fylt livet mitt med utfordringer
og nye opplevelser. Jeg har fått utvikle
ressurser som jeg ikke visste at jeg hadde
og brukt de ressursene jeg allerede
brukte på Cuba på nye måter. Norge
har tvunget meg til å bli et nytt individ,
og «min» folkehøgskole gjør at jeg hver
dag føler meg som en ny og annerledes
mann.
mentale alder er 20 år, og kanskje har
de rett. Men verdiene til skolen min –
aktiv, raus, kristen – er verdier som jeg
verdsetter og som har styrket meg på
en slik måte at jeg i dag ikke klarer å
forestille meg selv på et annet sted enn
på Valdres folkehøgskole. Dette har også
ført til at jeg har skrevet dette diktet til
dalen Valdres:
Valdres folkehøgskole har forandret livet
mitt totalt. Den galopperende rytme til
skolen, å måtte snakke på norsk med
mine studenter (jeg kunne ha gjort det
på engelsk, men jeg bestemte meg for å
lære norsk for å vise respekt for landet
og dets kultur), de ulike dialektene,
de hundrevis av små detaljer som gjør
jobben min så spennende, de daglige
møter med studenter som kommer
med sine spørsmål og utfordringer,
det lyset som jeg hver dag må tenne i
hjertet mitt for å leve intens, og først og
fremst de fantastiske mulighetene som
jeg fikk fra nettopp DENNE skolen, det
er grunnene som gjør at jeg mener at
folkehøgskolene generelt, men spesielt
Valdres folkehøgskole er et sjeldent og
unikt fenomen. Det magiske som gjør
at jeg hver dag føler inspirert av Gud og
engasjert i jobben min.
Nasjonenes åndedrett
Å bytte land har uten tvil endret meg.
Folkehøgskolen reddet meg i et ny og
annerledes land. Forskjellene mellom to
svært ulike kulturer påvirker meg. Men
Valdres folkehøgskole viste meg en ny
verden. Overgangen fra å være universitetsdoktor til å bli linjeleder var brå,
men i dag elsker jeg jobben min og på
mange måter tror jeg at jeg er en bedre
person i dag. Alt takket være Valdres
folkehøgskole. Og selvfølgelig, alle kan
se hvor forelsket jeg er i jobben min og
min skole.
Jeg har alltid likt å arbeide med ungdom. Elevene mine mener at min
Fjorden bærer stemmen av et fjell som er
kastet overende,
av oppvåknet og uærbødig fløyel.
Fjorden smiler når den drømmer om regn,
når den i sin kjærlighetsaffære med vinden
fanger nattens harmløse redsler.
Fjorden er befolket av gamle og stolte
kirkegårder
der restene av en bris kneler,
den vantro ungdommen,
nasjonenes store, beryktede åndedrett.
Fjorden elsker fjellene som springer ut fra
dens dyp
den omslutter dem ærbødig som
leppene til ei ungjente,
den lar dem sove sin siesta av metall og
vann,
den konkurrerer mot steinene, dens mest
galante fiende...
Fjorden beskytter sine talismaner:
tiden dekket av støv,
stormen som river med seg tristheten,
grensen mellom tåken
og himmelen som er i ferd med å
kollapse,
den langsomme stillhet...
Fjorden er et mysterium,
den er et frustrert fjell, en innbydelse til livet,
en skare som stiger mot et nytt liv bak
bjørkeskogen.
Fjorden... uendeligheten.
Fjorden... ensomheten.
Fjorden...
Manuel Alberto Garcia Alonso, PhD
Linjeleder Cuba-Explore-Costa Rica
Valdres folkehøgskole