Bergen by - stolt og kry Bergen by - stolt og kry
Tar bossposen inn i fremtiden 4 9 Høydepunkter på Fysak i sommer Frivillig spisskompetanse 12 18 2 10. klasse – hva nå? M A I 2 0 15 I N N B YG G E R – M AG A S I N F R A B E RG E N KO M M U N E FOTO: MARIUS SOL BERG ANFI NSE N BERGEN KOMMUNE Bergen by - stolt og kry 2 MAI 2015 BERGENSEREN MAI 2015 BERGENSEREN Ha en branntrygg sommer Portalen Følg brannvesenets råd for brannsikkerhet når du griller, er på båttur, på camping eller koser deg hjemme i hagen. Her er brannvesenets beste sommertips: eva.hille@bergen.kommune.no F OTO : P ER STIEG L ER MARIUS SOLBERG ANFINSEN REDAKTØR marius.solberganfinsen@ bergen.kommune.no ANN – KRISTIN LOODTZ ann–kristin.loodtz@ bergen.kommune.no ELISABETH FARSTAD elisabeth.farstad@ bergen.kommune.no katarina.lunde@ bergen.kommune.no ■■ Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til brennbart materiale, også fra undersiden. ■■ Hold grillen under oppsyn så lenge den er varm. Går i gang på Møhlenpris skole En avtale om totalrehabilitering og ombygging av Møhlenpris skole til et oppveksttun er nå signert. To år er gått siden elevene flyttet inn i modulbygget på Sydneshaugen og i juni måned starter rivningsarbeidene innendørs. Prosjektet skal etter planen være ferdigstilt i 2016/2017. Det er Constructa Entreprenør AS som har fått oppdraget med å utføre arbeidet. Bildet viser øyeblikket da Bjørn Heimdal i Constructa og Jarle Kvalvik i Etat for utbygging signerte avtalen. Byrådet har sendt over reguleringsplanen til behandling i bystyret. ■■ Det er lov å brenne hageavfall, men kun små mengder tørre hagerester, som kvister, gress, gammelt løv og planteavfall. Ta hensyn til naboene. Flere tips fra Bergen brannvesen finner du på W bergen.kommune.no/brannvesen Fra Montana til Minde Den midlertidige barnehagen på Montana er nå demontert og flyttet til Rautjern på Minde. Den skal fungere som avlastningsbarnehage når Minde barnehage rives og nytt bygg oppføres. 3. august er den midlertidige barnehagen klar for bruk. Nye Minde barnehage skal etter planen stå klar rundt årsskiftet 2016/2017 og får 120 barnehageplasser. Andre endringer som er unntatt søknadsplikt fra 1. juli: Levegg ■■ Levegger med høyde inntil 1,8 meter og lengde 10,0 meter inntil 1,0 meter fra nabogrense. ■■ Levegger med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 5,0 meter i nabogrense. Antenner og mindre støttemurer er under visse forutsetninger også unntatt søkeplikt. Les mer om hvilke regler som gjelder på W bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/etat-for-byggesakog-private-planer Her får du legehjelp i sommer Er du plaget av støy? Bergens første handlingsplan mot støy ble vedtatt av bystyret i januar. Handlingsplan mot støy i Bergen 2013-2018 bygger på støykartlegging og -planer fra Avinor, Jernbaneverket, Statens vegvesen/Bergen kommune (offentlige veger) og Bergen og Omland havnevesen. Planen gir en kort oversikt over støyregelverket, kommunens støyoppgaver og omtaler kommunens støypolitikk og hvordan støy påvirker helse, trivsel og læring. Den identifiserer park- og rekreasjonsområder i Bergen sentrum og Bergensdalen sør til Nesttun som etter definisjonen er stille områder per i dag, og foreslår tiltak for å videreutvikle og bevare stille områder. Handlingsplanen skal rulleres hvert 5. år. Les planen under Utredninger på W bergen.kommune.no/arealplan Kontakt Bergen Legevakt dersom du trenger øyeblikkelig hjelp utenom din fastleges åpningstid. Legevaktstasjonene i bydelene er også åpne som vanlig i sommer. Lurer du på når fastlegen din har ferie? På kommunens nettsider kan du se ferieoversikten, og finne ut hvor du skal henvende deg dersom du blir syk når legen er borte. Alle fastleger er med i en kollegaring, der legene vikarierer for hverandre i feriene så langt det er praktisk mulig. Kapasiteten vil imidlertid være redusert, særlig i juli. Innbyggere med kroniske sykdommer anbefales å fornye reseptene sine før fastlegen reiser på ferie. Fastlegenes ferieoversikt legges ut på www.bergen.kommune.no før fellesferien. Mange ukjente havner i Bergen Bergen kommune registrerer småbåthavner i Bergen. Bakgrunnen er et EU-direktiv som setter krav om at alle havner skal ha en havneansvarlig og et ordnet avfallssystem – en avfallsplan. De småbåthavner som kommunen registrerer med navn og adresse, får tilsendt utkast til avfallsplan og annen relevant miljøinformasjon. Så langt er det registrert 83 småbåthavner med ca. 5000 fritidsbåter og i tillegg rundt 100 andre havner. Det kan være vanskelig å finne ut hva som regnes som båthavn. I noen tilfeller kan det være en ansamling båtfester uten ordnet organisering. Småbåthavnene kan være drevet av grendelag – eller overtatt av eiendomsselskap. For at kommunen skal kunne tilby avfallsplan og miljøveiledning, håper vi enda flere kan sende oss informasjon med kontaktperson og adresse. Kontakt oss på: magnus.vabo@gmail.com eller havard.bjordal@bergen.kommune.no. FOTO: M AGNU S VA BØ Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. Tilbygg inntil 15 m2 Fra 1. juli er det ikke nødvendig å søke om å oppføre tilbygg på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er for eksempel balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod. Det må også tas hensyn til veglova og jernbanelovens bestemmelser, og informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. ■■ Sørg alltid for å kontrollere at gassutstyr i båt, campingvogn og bobil er montert slik at det ikke skades eller løsner. FOTO: OL A H EN N IN G M ÅLSN ES Benjamin Aanes LAYOUT: Alf Gundersen TRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: 123 000 DISTRIBUSJON: Posten FORSIDE: Vegloven har bestemmelser som må følges om for eksempel avkjøring, frisiktsoner og avstand til veimidte. Bygningen kan ikke oppføres i byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10 og må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger. Du skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. ■■ I båt, fortøy i god avstand til andre båter, slik at det er mulig å slippe ut om en brann skulle oppstå. ■■ Det er generelt forbud mot å gjøre opp bål i og i nærheten av skogområder mellom 15. april og 15. september. Redaksjonen avsluttet 15. mai. Neste nummer kommer august 2015. ■■ Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting. ■■ Gjør deg kjent med sikkerhetsreglene når du kommer til en ny campingplass. Ikke plasser deg for tett inntil naboen og sjekk hvor brannslokkingsutstyret befinner seg. kristin.klemsdal@ bergen.kommune.no SEKSJON INFORMASJON EVA HILLE INFORMASJONSDIREK TØR I BERGEN KOMMUNE ■■ Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue. ■■ For mye alkohol og grilling hører ikke sammen. Verdens aktivitetsdag for eldre ble markert på Bergenhus Festningsmuseum 9. mai. Rundt 100 eldre var innom arrangementet som startet med en flott opptreden av Kjell Nesse (fiolin) og Knut Terum (piano). Allsang fulgte og stemningen var satt. Carsten O. Five holdt deretter et interessant foredrag med tittelen «Besteforeldre er mer enn bare julegaver». Det ble servert bergenske skillingsboller og is med kaffe og te. Alt var gratis for de frammøtte. Bergen kommune ved Bergen eldreråd, Pensjonistforbundet og Bergenhus Festningsmuseum sto bak arrangementet. KRISTIN HAUGE K LEMSDAL info.avd@bergen.kommune.no Tlf. 05556 ■■ Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. FOTO : M A RI US S OL BE RG AN FI NS E N K ATARINA LUNDE Feiret aktive eldre ■■ Husk røykvarsler og slokkeutstyr både på hytten, i båten, bobilen, campingvognen og teltet. Sjekk at varsleren virker og at slokkeutstyret fungerer og er lett tilgjengelig. ■■ Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. F OTO : AN N - K RISTIN L O O DTZ Øvingsparken har flyttet fra Møhlenpris til Grønneviksøren og er et bydekkende tilbud for band. Den ligger i Møllendalsveien 36 – over veien for BIR, og ved siden av Helikopterbasen. Øvingsparken består av 16 musikkbinger, hver på ca. 25 kvadratmeter og tilrettelagt for elektronisk forsterket musikk. Du finner mer info og booker øvingstid på W bergen.kommune.no/aktivby F OTO : M O RTEN WAN VIK Øvingsparken har flyttet EVA HILLE ANSVARLIG REDAKTØR INFORMASJONSDIREKTØR Fra 1. juli kan du bygge en rekke tiltak uten å søke. Du har imidlertid selv ansvar for å sjekke at byggeriet ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. F OTO : SIL JE M ARIE HATL ESTAD Bergenseren er et informasjonsmagasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke r ettigheter og plikter innbyggerne har. Bergenseren kommer ut 4 ganger i året. Nye byggeregler fra 1. juli Frittliggende bygning inntil 50 m2 Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 meter fra nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at F OTO : THO R HAL DO RSEN De fleste notisene på denne siden er hentet fra www.bergen.kommune.no Her finner du daglig siste nytt fra kommunen og aktuell informasjon om kommunens tjenester. Du kan også abonnere på nyhetene ved å gå inn på www.bergen. kommune.no/aktuelt 3 Byen é Bergen! Fremtidsbyen. For tiden pågår det en stor diskusjon om hvor Bergen skal være i 2030. For å sikre at fremtidsbyen blir slik vi ønsker, er det viktig at vi blir enige om noen tydelige planer som Bergen kommune kan styre etter. Kommuneplanens samfunnsdel tar utgangspunkt i at Bergen kommune og bergensregionen forventer stor befolkningsvekst frem mot 2030.Veksten, sammen med økende klima- og miljøutfordringer, krever handling på alle områder i kommunen. Her blir skole og forskning viktige verktøy for å nå den fremtiden vi ønsker. Les om hvordan nye læringsmetoder brukes i bergensskolen under overskriften «Skole for nysgjerrigperer». Se også hvordan forskning og innovasjon tas i bruk i den kommunale helsesatsingen i samarbeid med byens sentrale forsknings- og utdanningsmiljøer. Sommerbyen. Ingen steder er sommeren vakrere enn når den endelig kommer til Bergen. Byen mellom de syv fjell er sommerbyen fremfor noen. Byen våkner til liv med aktiviteter for liten og stor. Om du heller vil ta det med ro, så er Bergen også byen for det. Gjør deg kjent med sommerens mange muligheter gjennom ord og bilder på midtsidene og flere andre sider i magasinet. Menneskebyen. Det sterke engasjementet og dugnadsånden er viktige kjennetegn ved byen vår, og gjør Bergen til den store menneskebyen. Uten bergenserne ville det ikke vært noe poeng med en samfunnsplan. Les om alle de entusiastiske bergenserne som gir av seg selv for å drive idrettslag og arrangere Fokal festival og oppdag de unge som bryr seg litt ekstra for et bedre miljø på ungdomsskolen. Les også Magnus Mjanger (86) sin historie. Hjemmebesøk fra sykepleiere og hjemmehjelp, gjør at han kan bli boende hjemme lengre, noe de fleste av oss gjerne ønsker. Samspillet mellom faglig kompetente sykepleiere og familie og venner er viktig for å ta best mulig vare på hverandre. På denne måten kan vi alle bidra til at Bergen forblir en god by å leve i. Med ønske om god lesing og en trivelig sommer i Bergen! Menneskebyen 4 MAI 2015 BERGENSEREN MAI 2015 BERGENSEREN 5 Følg bossposen Fremtidsbyen Nedkast. Det kommer rundt 500 nedkast i sentrum, med mål om maks hundre meter gangavstand fra inngangsdøren. De åpnes med nøkkelkort, er tette og sikret mot skadedyr. BOSSPOSE MED BAKKEKONTAKT: Det første nedkastet ble testet ut i april, her med Kolbjørn Akervold i Etat for utbyggingsavtaler (t.v.) og daglig leder i BIR Nett AS Terje Strøm. – Bossnettet vil gi beboerne i sentrum en helt ny og enklere hverdag, hvor det også blir lettere å kildesortere, sier Strøm. DET STORE BILDET: Intensjonen med Kommuneplanens samfunnsdel er at den skal trekke de store linjene for hvordan man skal utvikle Bergen både byplanmessig, samt leveforhold og tilbud til innbyggerne. Fremtidsutsikter Bosspose på nye veier Nå planlegges Bergen frem mot 2030. I Bergen sentrum skjer det en aldri så liten revolusjon under bakken. TEK ST OG FOTO: A N N -K R I S T I N L O O D T Z TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN L OODTZ B ergen kommune styres etter en rekke planer. Plan for omsorg, plan for skole, plan for integrering og planer for byen. En av dem er Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) som ble lagt ut på høring i vår. Det er første gangen siden 1996 at planen revideres – og planen ser med kikkert på Bergen frem mot 2030 og trekker opp de store linjene for hvordan byen skal være. Visjoner På en måte kan planen beskrives som alle planers mor, fordi den blir førende for blant annet byplanlegging, og prioriteringer innen helse, oppvekst og næring. En av visjonene – som kanskje har fått mest oppmerksomhet, er at bergenserne skal gå mer. Byen skal bygges tettere, og det skal være mulig å nå det vi trenger i dagliglivet til fots. Dette påvirker blant annet hvordan man organiserer offentlige tjenester slik at de er tilgjengelige i alle bydeler. Gåbyen er en strategi for å håndtere befolkningsvekst, og ikke minst redusere bilbruk til fordel for miljøvennlige fremkomstmidler. Andre aspekter i planen er bruk av ny teknologi, samt satsing på kunnskap og forskning. Planen er delt i to hoveddeler, «aktiv og attraktiv». Den konkretiserer også mål om at byen skal inkludere, utjevne levekårsforskjeller og fremme god folkehelse. Spurte bergenserne Når denne utgivelsen går i trykken, er høringsfristen utgått for «Bergen 2030. Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030». Kommunen spurte befolkningen bredt om innspill, både offentlige instanser som Fylkeskommunen og Byantikvaren, samt interesseorganisasjoner som Norges Handikapforbund, Natur og ungdom og Syklistenes Landsforening. Også hver enkelt bergenser ble oppfordret til å gi innspill, gjennom trykte annonser, installasjoner og oppslag i bybildet, folkemøte på biblioteket, sosiale medier og kommunens nettsider. Noe av det privatpersoner har vært opptatt av i sine innspill, er miljøperspektivet, at Bergen burde hatt ambisjon om å bli en av verdens mest bærekraftige byer. Et annet innspill er at byen blir godt nok tilrettelagt for dem som ikke har helse til å gå og sykle. Flere innspill gjelder trafikk og forhold rundt skolevei. Og flere angår prioriteringer for sentrum, blant annet at man må ta vare på et miljø for barnefamilier. Hva skjer nå? Etter at alle innspill er vurdert og planen justert, skal den til behandling og endelig vedtak i bystyret. Trolig skjer dette i juni. Planen vil legge føringer for blant annet kommunens planstrategi og Kommuneplanens arealdel (KPA) som rulleres og legges ut på høring våren 2016. Kommuneplanens samfunnsdel kan du lese på W bergen.kommune.no/bergen2030 V isste du at det nye bossnettet i Bergen skal erstatte 10 000 bosspann? At det er det første i Norge i sitt slag, og at Bergen blir den første byen i verden som får et bossug som dekker hele bykjernen? At bossnett ble besluttet av bystyret allerede i 2006, og at nedleggingen av rør startet så tidlig som i 2007? Omfattende, stort og krevende, er nok en god betegnelse på byens nye bossnett. – Det er kanskje litt typisk bergensk, er det ikke, smiler spesialrådgiver Kolbjørn Akervold i Etat for utbyggingsavtaler, og avslører at prosjektet nok har vist seg enda mer krevende enn man hadde tenkt i starten. – I motsetning til andre byer som har bossug under bakken, så bygger vi det inn under en gammel infrastruktur og bebyggelse. Det gir helt andre utfordringer enn om man legger det i en ny bydel som bygges fra grunnen av. Et eksempel er Vågsbunnen der grunnforholdene gjør at vi ikke kan legge rør, men siloer som må tømmes med bil. Et annet aspekt er for eksempel at vi aldri har hatt bossnett før, og følgelig ikke har noe lovverk som sier noe om hvordan det skal være, sier han. På nett i høst Bossnettet bygges ut etter blå, grønn og rød sone, der hver sone håndteres av hver sin terminal. Den første som åpner er blå sone som får oppsamlingsterminal i Jekteviken. 2750 husstander på Nøstet, Engen, Veiten og Klosteret kobles på bossnettet fra den offisielle åpningen 30. oktober og ut 2015. Etter hvert tilføyes Møhlenpris og Nordnes som også inngår i blå sone. I slutten av 2017 vil grønn sone komme i drift, denne omfatter bykjernens søndre og midtre del med bossnetterminal i området rundt Nygårdstangen. Nordre del, rød sone, planlegges i drift rundt 2020, litt avhengig av når man avgjør trasé for Bybanen til Åsane. Miljøgevinster Med bossnett har man tenkt miljø i alle ledd. Lokalt forventes en merkbar nedgang i rotter og andre skadedyr, fordi man fjerner alle bosspann og følgelig tilgang på restavfall i gatene. Forurensing fra store bossbiler i sentrum opphører, og produksjon av fjernvarme erstatter oljefyr og utslipp av svevestøv. Ved å ta i bruk tomten i Jekteviken, har man ryddet i det som var den mest forurensete tomten i sentrum. Med omfattende planlegging som involverte blant annet Etat for helsetjenester, evakueringsplaner, folkemøter og sikkerhetstiltak under gravingen, fikk man tatt ut 13 000 tonn sterkt forurensete masser. Massene ble fraktet til brenning og rensing hos et verdensledende firma i Nederland, og de blir nå gjenbrukt som fyllingsmasse til vei og jernbane. Bossnett i Bergen ■■ BIR Nett AS er utbygger og samarbeider med Bergen kommune om planlegging, prosjektering, regulering og graving. ■■ Nedlegging av bossrør koordineres gjennom Graveklubben som samkjører all graving i sentrum. Her deltar blant annet BKK, BIR og Bergen kommune med Vann- og avløpsetaten. ■■ I alle planer involveres også instanser som brannvesen, Byantikvaren, Trafikketaten, velforeninger, beboere i aktuelle områder og næringsliv. ■■ Andre byer med et rørbasert avfallsnett under bakken er Gøteborg, København, Barcelona og Almere. Boss blir varme Selve bossnettet har gjenvinning i alle ledd. Ved alle nedkastpunktene er det egne sluser for plastemballasje og papir, og flere steder i sentrum får man større returpunkt til papp, glass- og metallemballasje. Restavfallet komprimeres i oppsamlingsterminalene og sendes til energigjenvinningsanlegget i Rådalen for produksjon av miljøvennlig avfallsenergi. BKK Varme distribuerer så fjernvarme ut igjen til bebyggelse i sentrum, Damsgårdssundet og Haukeland. Bruk av fjernvarme er nå også et krav ved nye utbyggingsområder. Enkelt forklart kan man si at bossposen som kastes på Nordnes blir til oppvarming i en leilighet på Damsgård. Bossposen er da blitt bærekraftig – og det er jo ikke så rent lite. Rør. Under bakken blåses bossposen i en luftstrøm med hastighet på 60-70 km i timen gjennom rør som er 50 cm i diameter. Det kan være opptil to kilometer fra nedkast til oppsamlingsterminalen. Terminalen. Avfallet blir bremset i en cyklon og styrt til riktig kontainer. Restavfall kjøres til BIRs energigjenvinningsanlegg i Rådalen. Papir og plastemballasje går til papirsorteringsanlegget på Lønningen. Gjenvinning. Plastemballasje gjenvinnes til ny plast og kan brukes i nye produkter som hagemøbler, fleeceklær og blomsterpotter. Papir gjenvinnes til nytt papir som avispapir, papp og dopapir. Avfallsenergi. I energigjenvinningsanlegget i Rådalen brennes restavfallet og det produseres elektrisitet og fjernvarme. Vil du lære mer? Se film om bossnett ved å skanne QR-koden til høyre med din smarttelefon, eller ved å søke «filmen om bossnettet» på W bergen.kommune.no Fjernvarme. Benyttes til oppvarming av boliger og næringsbygg i Bergen. 6 Menneskebyen MAI 2015 BERGENSEREN MAI 2015 BERGENSEREN Skole for nysgjerrigperer 7 Fremtidsbyen Det skjer en langsom revolusjon i realfag i bergensskolen. Den heter NORM og åpner for et univers av undring. TEK ST OG FOTO: A N N -K R I S T I N L O O D T Z FORSKNINGSØY: Et fast element i de nye naturfagrommene er forskningsøyer der bordflaten kan heves og senkes. I taket over ser du avtrekk/avsug. Elever fra 3. trinn demonstrerer hvordan olje og vann ikke kan blande seg. I bakgrunnen bak romdeleren jobber en gruppe gutter med legoroboter. DRIVHUS OG UTSTILLINGSROM: Midt i inngangspartiet på skolen er det et rom med glassvegger.Til dyrking, drivhuseffekt og utstillinger. Sunniva (t.v.) og Isabella fra 6. trinn har sådd grønnsaker og blomster. Forskning og innovasjon innen helse Bergen kommune har inngått samarbeid med byens sentrale forsknings- og utdanningsaktører for å øke kompetansen innen helse og omsorg. T E K ST: K ATA R I N A L UN D E H østen 2014 inngikk Bergen kommune et formalisert forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Uni Research Helse og Helse Bergen innen primærhelse- og omsorgstjenester. – Samhandlingsreformen fører til at vi må håndtere sykere pasienter enn tidligere, og i tiden fremover vil vi få stadig flere som trenger hjelp fra våre tjenester. Mer kunnskapsbaserte tjenester vil gi bedre kvalitet på tjenestene til byens innbyggere, sier byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim. Satsingen bygger på hovedprioriteringene i den nasjonale strategien HelseOmsorg21, som peker på behovet for et kunnskapsløft i kommunehelsetjenestene. – Partene har blant annet gått sammen om en felles ressurs i samarbeidet, og vi ser frem til å få på plass en egen FoUrådgiver, sier seksjonssjef Benedicte Løseth. Som en del av samarbeidet vil det fra høsten 2015 bli arrangert en årlig fagkonferanse med fokus på forsknings-, utdanningsog innovasjonssamarbeid. UTESKOLE: – Jeg har susset fisken, erklærer Malena fra 3. trinn. Uteskolen består av et rikt utstyrt grovkjøkken, og en stor terrasse mot Kalandsvannet utenfor. K ommer barna hjem og forteller at de vil finne ut av noe de synes var spennende på skolen, da har vi vunnet, sier Øystein Berentsen som er rådgiver for realfagsatsingen i Bergensskolen. NORM er forkortelse for Nysgjerrighet, Opplevelser, Refleksjon og Mestring og forteller noe om prosessen man ønsker at barnet skal lære gjennom. Kort forklart kan man si at man snur på læremodellen. I stedet for at læreren sier til elevene hva som er viktig, tar man utgangspunkt i elevenes hverdag, og så tilfører man kunnskap gjennom utforskingsprosessen. NORM startet opp som en pilot i 2007, i dag er den standard for realfagene i bergensskolen. De samme pedagogiske prinsippene kjenner man følgelig igjen i Nysgjerrigper-metoden og programmet Regnebyen. Man tar utgangspunkt i noe kjent og nært i elevens hverdag, og så tar man gradvis inn kunnskap og ulike verktøy for å finne ut av det man er nysgjerrig på. Nye opplevelser på skolen På Kaland skole er de blitt ganske gode til å jobbe på denne måten. De har undret seg over hvorfor blyant skriver best på skrivepapir. De har fulgt døgnet til et pinnedyr ved hjelp av kamera og forsket på fremdriften til en ballong som flyr over gulvet. De har registrert værdata fra egen værstasjon siden 2010, og de tar jevnlige vannprøver fra Kalandsvannet. De har trent på å inkludere regning i alle fag, og de kan metoder for hvordan man med utgangspunkt i en praktisk situasjon kan skape spennende empiri man kan regne på. Normutstyret er godt egnet til dette formålet. Regelmessig trekker elevene garn utenfor skolen. Oppgaven er å måle og veie ørretbestanden, og melde inn til grunneierne. – Vi måler fiskens K-faktor, som er et forhold mellom vekt og lengde. Den sier noe om hvorvidt det er for mye eller for lite næringsgrunnlag for ørretbestanden, og hvor mye man må fiske ut for å bevare den, forklarer uteskolelærer og SFO-leder Henrik Tiedemann Thorsen. Elevene dyrker også grønnsakshage, padler i kano og høster plommetrær; de bygger legoroboter og prøver ut spennende kjemiforsøk på forskningsøyer i naturfagrommet. – Vi må være Bergens heldigste skole når det gjelder beliggenhet, sier rektor Kjersti Haara. Vi står på terrassen utenfor et velutstyrt forskerkjøkken. Rundt oss løper elever fra 6. og 3. trinn ikledd redningsvester, i gang med dagens oppgave – trekke garn og måle fisk. Når elevene lurer på om de har fått dagens største eller minste fisk, møter de åpne svar: – Det må vi finne ut av. Hva tror du? Vil du være med å måle dem? utfordrer læreren. Resultater uteblir ikke, en hel drøss med nysgjerrigperer kaster seg over neste oppgave. Siste del i arbeidet vil bestå i å registrere dagens fakta i et dataprogram som gjør det mulig å hente ut kunnskap om fiskebestanden over tid. Ny måte å lære på Den digitale utviklingen påvirker måten man lærer på, påpeker Berentsen ved fagavdelingen for skole og kaller det et paradigmeskifte innenfor læring. – Barn skal lære å lære, klare å få fatt i informasjon selv. Lese, regne, skrive og kunne bruke moderne digitale verktøy. Derfor må vi legge til rette for dette. Bygge klasserom med gode forskerarealer, og tilføre skolene godt nok utstyr slik at elevene kan ta i bruk mulighetene, utdyper han. Nye rom å lære i En hensikt med NORM er å modernisere skolerommene og utstyr til bruk i realfagsarbeidet. Så fra 2009 begynte man forsiktig å tilføre skolene mer moderne utstyr, og hvert år fra 2012 har 7-10 skoler fått nye realfagsrom. – Ved hjelp av en arkitekt, fikk vi tegnet en standard ved Kjøkkelvik skole. Det er seks faste elementer som skal være med: Forskningsøyer med store bord som kan justeres i høyde, formidlingstrapp med tribune og Smart Board, et skap med nettinggjerde fullt av utstyr, veksthus av glass, et grovlager og datakobling for nok datamaskiner. En annen målsetting innenfor NORM er å få til samarbeid med eksterne aktører. I samarbeid med Universitetet i Bergen og Høyteknologisenteret har man tilbudt kurs for lærere i bruk av nye forskerarealer. Universitetet er også samarbeidspartner i Vassdragsprosjektet, der Bergens 11 største vassdrag er fordelt mellom skolene. Her får skolene forsknings- oppdrag og rapporterer via databasen til UiB. Et viktig poeng er at arbeidet elevene gjør generer data som kan brukes til noe og oppleves som nyttig i deres eget nærmiljø. SNURR FILM: Ved hjelp av et GoPro-kamera har elever på 1. trinn kartlagt pinnedyrets pussige liv. Kamera tok et bilde per 30. sekund i en periode på 6 timer. Høydepunktet begynner cirka midt i videoen. Se filmen ved å skanne QR-koden under med din smarttelefon, eller se den på nett på denne adressen: youtu.be/z0ah6OAcP-Y REGNING I ALLE FAG: Som del av NORM har man lagt vekt på bruk av regning i alle fag. Markus (t.v.) og Marius André fra 6. trinn registrerer de vitale målene for dagens fangst. Byens første plan for folkehelse «Folkehelseplan for Bergen kommune 2015-2025. Aktiv by – friske bergensere» retter særlig oppmerksomheten mot barn, unge og eldre, samt forebyggende helsearbeid for disse gruppene. Den legger også vekt på utjevning av lokale sosiale helseforskjeller, innretting av gode bo- og nærmiljlø og helsefremmende levevaner. – Vi ønsker med denne planen å videreutvikle folkehelsearbeidet i Bergen, sa byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim, da planen ble lagt frem. Planen skal endelig vedtas av bystyret. Kommunens nettsider blir mobilvennlige Over 40 prosent av dem som besøker www.bergen.kommune.no bruker mobil eller nettbrett. Kommunens nettsider er tilpasset størrelsen på PC-skjermer, og det kan derfor være vanskelig å lese innhold og klikke på lenker på små skjermer. Sidene skal derfor gjøres responsive, det vil si tilpasses alle skjermstørrelser. Sidene skal også bli universelt utformet, det vil si tilpasses mennesker med for eksempel nedsatt syn eller lesevansker. Arbeidet pågår over tid, og nye nettsider blir lagt ut fortløpende. Så følg med og gi oss tilbakemeldinger på hva dere synes! 8 s p u t s e d o h tl MAI 2015 BERGENSEREN Sommerbyen MAI 2015 BERGENSEREN Sommeråpent på Fysak For første gang holder Fysak sommeråpent og arrangerer en rekke kurs og konkurranser. Det er ingen grunn til å senke aktivitetsnivået. Fa Menneskebyen B-BOY: Benjamin Aanes har funnet sin greie gjennom dansen. Benjamin Aanes (19) hadde drevet med fotball i ni år. Så ville han prøve noe nytt. Han meldte seg på et breakekurs – og ble bergtatt. FOKAL-GRUPPEN: Feltarbeiderne Goran Indjic (f.v.), Eirin Ask Nyheim og Espen Borlaug jobber med FOKAL gjennom hele året. A Motgang gav fremgang Benjamin har bestemt seg: 2015 er året han skal satse. De siste månedene har han vært på treff med andre breakere i Sverige og flere norske byer. – Det er utrolig viktig med nye impulser. Man møter venner og blir en enda bedre breaker, sier han. Ambisjonene er store: Målet er å bli norgesmester. For Benjamin er breaking mer enn kameratskapet og de fysiske utfordringene. Dansen har lært ham mye. Etter en periode med mye motgang, vurderte han å slutte. – Etter tre år med dans, stagnerte jeg. Jeg trodde jeg hadde alle svarene og var veldig fastlåst. Så skjønte jeg det: Skal man være kreativ, må man åpne hjertet sitt og tåle kritikk. Da kom også fremgangen. Ser frem til FOKAL Siden 2012 har Benjamin vært fast inventar på FOKAL-festival (se faktaboks). Først som deltaker, etter hvert også som arrangør. – For meg er FOKAL et skikkelig sommertegn, et avspark på ferien. FOKAL er for alle. Du kan lære å synge, rappe, breake. Det er mye å være med på. Under FOKAL er folk mer åpne, og det er en avslappet og god stemning. Noen ganger står basketstativet oppe, andre ganger står fotballmålet fremme. Du spiller med folk du ikke kjenner, og blir kjent, sier Benjamin. Breake-battle Som breaker ser Benjamin spesielt frem til torsdagen i FOKAL-uken. Da er det konkurranse, såkalt breake battle. – Det er kjempepopulært. Folk kommer fra andre byer og til og med utlandet for å være med. Man får tildelt en eller to soloer, så er det ut på betongen og vise hvem som eier sjappen. Det er beintøft å breake rett på betongen. Man må vite akkurat hvordan man skal bevege seg, sier Benjamin. For unge breakere I fjor arrangerte han for første gang Kids Battle under FOKAL – en egen konkurranse for dem mellom 10 og 14 år. – Det er viktig å gjøre noe for de yngste breakerne, for å motivere dem til å fortsette. Kids Battle ble veldig vellykket i fjor, men jeg tror det kan bli enda bedre i år, sier Benjamin. Nå gleder han seg til juni og årets FOKAL, og håper på godt vær. – Godt vær gir god stemning! Noen ganger har vi hatt breaking i regnet. Men faktisk er det mer behagelig når bakken er våt. Da spinner man virkelig fort! Mer enn en festival I juni arrangeres FOKAL for 12. gang. Festivalen er en viktig del av Utekontaktens forebyggende arbeid blant unge i Bergen. å bli kjent med ungdommene, og vite litt om hva som rører seg i de ulike miljøene. – Dette handler om forebygging, om å være tidlig ute og motvirke en uheldig utvikling. Vi må nå ungdommene før de trekker mot rusmiljøet i sentrum, avslutter avdelingsleder Roy Juvik i Utekontakten. T EK ST OG FOTO: KRISTIN HAUG E KL EMSDAL F 1. Hva gjør du på Fysak? 2. Hva gleder du deg til i sommer? OKAL markerer starten på sommerferien. Vi ønsker å gi ungdom i byen gode opplevelser, samtidig som de får muligheten til å vise alt det positive de står for, sier feltarbeider Goran Indjic i Utekontakten. Sammen med tre kolleger utgjør han den såkalte FOKAL-gruppen. – Vi har festivalen i tankene gjennom hele året og bruker den aktivt for å bygge relasjoner når vi treffer de unge, for eksempel i forhold til musikk, forteller feltarbeider Espen Borlaug. I fjor høst startet Utekontakten opp med en ny satsing mot ti utvalgte skoler – seks ungdomsskoler og fire videregående skoler i bydelene Åsane, Bergenhus, Årstad og Laksevåg. Skolene blir en viktig arena for å rekruttere til FOKAL – både når det gjelder deltakere og frivillige. Feltarbeider Eirin Ask Nyheim forteller at de har vært rundt i klassene og presentert seg. – Vi er tilgjengelig for elevene i friminuttene. Vi ønsker Henrik Monsen (13) 1. BMX-sykling. 2. Til å dra på hytten, spise krabber og kjøre båt. SOMMER PÅ FYSAK: Henrik Monsen (t.v.) og Sander Øy gleder seg til å kunne bruke Fysak også i sommer. S TEK ST OG FOTO: K RI STI N H AU G E KL E MS DA L llerede første gang jeg breaket merket jeg en kjærlighet jeg aldri hadde opplevd før. Breakingen traff meg rett i hjertet, forteller Fana-gutten. Sammen med noen kamerater dannet han raskt et dansecrew. Nå har dansen vært en viktig del av livet hans i fem år. – Breakere har en spesiell passion. Vi jobber hele tiden med å utvikle oss. Når man går inn i denne kulturen, så forblir man en student. Det er alltid noe nytt å lære. FEM PÅ FYSAK TEKST OG FOTO: M A R I US SOL B E R G A N FI N SE N n e s n a d for Fremtidsbyen 9 Fokal festival ■■ Gratis og rusfri aktivitetsuke for unge mellom 13 og 18 år. ■■ Pågår daglig på Festplassen første uken i sommerferien. ■■ Tilbyr en rekke aktiviteter og workshops, blant annet innen yoga, breaking, hip-hop, house, graffiti, sang og tekstskriving. ■■ Avsluttes med en stor forestilling på scenen på Festplassen med ulike band, dans og andre fremføringer. kal det være åpent her i sommer? Det er supert! Da kan jeg trene i hele juli, jubler Simon Wedaa Melvik (16). Det vrimler av unge, treningsglade mennesker på Fysak denne kvelden. Skating og BMX-sykling foregår i den 1250 kvadratmeter store hallen. Her er det bygget store og små ramper. Noen tar baklengs salto, andre er mer forsiktige. Alle er velkommen. Mange muligheter – Her har vi ikke noe medlemskap eller kostnader, stedet er åpent for alle og alle aldre har tilgang. De fleste er mellom 7 og 16 år, sier spesialkonsulent Kjartan Revheim. I den andre store hallen står en gedigen oppblåst madrass. Her spretter ungdommene rundt og gjør halsbrekkende triks. Resten av rommet er fylt med matter, bukker og andre rekvisitter. Her driver de unge med cheerleading, tricking, parkour, turn og en rekke andre idretter. Det stopper ikke der. Bordtennisbord, klatrevegg, tre sandvolleyballbaner, basketbane og dansesal finnes også. Det er ikke rart Fysak har blitt populært. I 2014 talte man hele 247 000 brukstimer. Sander Øy (15) 1. BMX-sykling. 2. Å sykle utendørs i solen. Det er fint borte ved Amalie Skram skole. Planen for sommeren I sommer har Fysak store planer. For første gang stenger ikke dørene en eneste dag. Tidligere har juli vært en stille måned, men nå blir det åpent fra 12 til 19 alle dager også denne måneden. I tillegg blir det en rekke artige arrangement, blant annet: 30. mai: Rival vs Rival. Workshops, graffitivegg, åpent dansegulv og mat mellom klokken 11-17. Breakekonkurranse klokken 15. Les mer på www.rivalvsrival.no 6. juni: Pre-kvalik, junior-NM i street-skating. Starter klokken 14. Tre NM-plasser deles ut. 13.-14. juni: Sandbolleyballturnering. Arrangeres for første gang i sommer. For deg mellom 13 og 25 år. Fire utøvere per lag, pluss innbyttere. Påmelding på www.deltager.no/BK Michelle Luengo (18) 1. Parkour. 2. Å reise på parkour-samling og få trent sammen med andre. Simon Wedaa Melvik (16) 1. Cheerleading og turning. 2. Å trene i varmen på Mallorca og i Hellas. 24.-26. juni: BMX-camp. For 4.-10.-trinn. ■■ Ta kontakt på 951 07 784 om du ønsker å opptre eller har spørsmål. 24.-26. juni: Sandvolleyball-camp. Klokken 11-15. ■■ Følg med på FOKAL sin Facebook-side for program: W bergen.kommune.no/fokalfestival 29. juni-3. juli: Skatecamp. Klokken 10-15. For 4.-10.-trinn. Fredrik Wingsternes (25) 1. Tricking. 2. Å trene. Nå som Fysak skal holde åpent hele sommeren er det veldig godt nytt for min del. r e j i k B s e r t r g e e e n i somm D 10 MAI 2015 BERGENSEREN MAI 2015 BERGENSEREN Sommerbyen syder av aktivitet til et D . en er m m so om e ikk vt Bergen sover definiti kter i sommer. un ep yd hø en no er er H e. ut vanns og til fjells, inne og Sommer for barn I uke 26 sparkes somm erferien i gang med Turbo Camp – en aktivite tsleir for dem med fun ks jonsnedsettelse mellom 7 og 13 år. Mestring, sosia lt fel lesskap og idrettsglede står i fok us i og rundt Turbo Tr eningssenter. Idrettshallene invitere r samme uke barn til Sommerkick med svømming , ballspill, turer og my e me r. Husk også Villmark min i på Lønningstrand – et friluftstilbud med padling, buesky ting, hinderløype og matlaging. Uke 27 kan du mark ere i kalenderen din med det samme. Da arrangere s Idrettsleirene i idr ettshallene. Her blir det lek og mo ro for 2.-4. trinn. Ele ve r fra 4.-7. trinn kan glede seg til Strutsen Gå rd sle ir på Strutsefarmen i Kroh negården. Her blir de t blant annet møter med ma nge ulike dyr, arbeid på gård og kanopadling. 5.-7. tri nn kan bli med på By de lsleiren. Slåtthaug-, Åstveit-, La ksevåghallen og Festp las sen er arenaene. Har du fylt 10 år kan du bli med på H ip ho p-uken. Villmarksleiren er et friluftstilbud på Lø nningstrand og målgruppen er 2.-5. trinn. Det blir kanopa dling, bueskyting, matlaging og mye mer. Leiren er tilp asset barn som trenger ekstra oppfølging. Det arrangeres også en rekke kurs for ba rn selv om det er sommer. Breakd ance, graffiti, tegn in g, DJ-ing og gatekunst står på me nyen på Vitalitetsenter et. «Lag din egen miniatyrverd en» er et kurs hvor ma n lager figurer i ulike mater ialer. For deg mellom 4.8. trinn i Ulriken bydelssenter . Kurset Slipp deg lø s holdes på Åsane kultursenter for de mellom 4 og 12 år. Det blir rytmelek, dans og mu sikk. Digital modell ering står på plakaten i U82 i Ås ane. På Ytre Arna fri tid sklubb arrangeres sangsom merskole. De to sis tne vnte kurs er for deg mellom 3.8. trinn. I Fana kulturh us blir det hobbyverksted for 3.-7. trinn og tambu rk ur s for 4.-7. trinn. G ANF INS EN TEK ST: MAR IUS SOL BER Markeder og festivaler Menneskebyen Fremtidsbyen FO TO : MA RIU S SO LBE RG AN FIN SEN IN FOT O: MUR CIT CET al, Grevehagen Mikro Byens minste musikkfestiv n kke klo i lsesongen 30. ma festival drar i gang festiva i , ken rett bak Mariakir 16-20. Grevehagen ligger kan på Finnemannsplass ed Øvregaten. Gatemark for rt kla det n 12-16. 7. juni er du oppleve 1. juni klokke 16. og 11 n en mellom klokke Parkdag i Nygårdspark iviakt ke rek erholdning og en Her blir det musikk, und 5.-7. rdsfestivalen er tilbake gå teter for barn. Dams ene. dag se dis n l for hele familie juni. Det blir kulturfestiva mannsplass tilbyr brukGatemarked på Finne fra over 60 stands. Det blir skunst og snurrepiperier då ning og aktiviteter. Bli me kaffe og kaker, underhold 16. 12n ileum 7. juni klokke feire markedets 10-årsjub fest i, er det duket for gate jun En uke senere, altså 14. w, ho tes fra klokken 13-17. Mo i Steinkjellergaten fra ner iktsmaling og opptrede korsang, kaker, kaffe, ans n. mre Band står på menye Stig van Eijk og Calle Ha Rekreasjon på byfjellene FO TO : MA RIU S SO LBE RG AN FIN SEN DE FOT O: KATARI NA LUN oss byfjellene der og lokker I sommervarmen ligger ikt r, spektakulær uts , til fjells. Flotte turløype er er venter på deg. Du finn rastehytter og bålplass på t rsik pdatert aktivitetsove en mengde turtips og op år 2015 på temasiden Friluftslivets . no www.bergen.kommune. t et annet kjempepopulær Tubakuba på Fløyen er ikt uts te tting med byens bes tilbud. Sikre deg en overna y tivb Ak i ten. Søk på Tubakuba i denne flotte og enkle hyt og book tid i dag! å denne siden er det mulig Som nevnt annet sted på er tte De iket i hele sommer. leie kano på Skomakerd ser for hele familien. herlig avslappende og pas Sommer for ungdom 11 Padling i solskinne t Fra 27. juni og helt fra m til 9. august er de t mulig å leie kano på Skomaker diket hver dag mello m klokken 11 og 15. Tilbudet er gra tis. Det blir også ka noutlån på Tennebekktjørna. Hver fredag, lørdag og søndag fra uke 27 til 33 kan ma n leie kano på vannet i Nipedalen. Åpent fra klokken 12 til 15. 16. august arran geres også Familiedag på Tenn ebekktjørna. Når du har trent deg opp i kanoen ka n du melde overgang til kajakk og bli med på Giro de Puddefjorden 20. jun i. Hopp i det! FO TO : KATA RIN A LU ND E FOT O: SYN NØ VE AAS r. Les ud for ungdom i somme Fysak har en rekke tilb sen. avi ne den i 9 e sak på sid mer om disse i en egen og k går av stabelen i uke 27 Youth Adrenaline Kic paintet ann nt bla d tsfylt leir me i uke 33. Dette er en far ball for 8.-10. trinn. t for leiren Fun Dance perfek Liker du å danse? Da er ulike og s dan e heller prøve båd deg (5.-10. trinn).Vil du eres ang arr gge Be nce Sport! idretter? Gå for Fun Da for ket du det me uke er i Vikinghallen i uke 27. Sam som er et UNG2015y, kø As Sommeruken på ital et står landart, graffiti, dig arrangement. På programm god og urs lmk dokumentarfi tegning, kreativt verksted, til 17 år. 15 er n mat. Aldersgruppe iten s populære SommerV I uke 27 og 28 arrangere trinn. 10. 7.fra m er for ungdo hos VilVite. Forskerkurset Uke 28 byr på sirku sskole for 2.-7. trinn i Fana kulturhus. Deltagern e får prøve seg på en hju lssykkel, akrobatikk, sjonglering og klovnerier. Uke 33 byr på Vadm yra Aktivitetsle ir for 2.-5. trinn i Vadmyra Idrett shall. Nytt av året er Camp AdO. Her inviteres badegla de barn fra 4.-7. trinn til et variert aktivitetstilbud i den nye praktarenaen Ad O arena. I og rundt Bergen fin nes en rekke flotte ba deplasser. Under hele badeseso ngen kan du sjekke ba de vannskvalitet og -temperatu r på utvalgte plasser på nettsidene www.bergen.kommu ne.no. Nordnes og Sa nd viken sjøbad har åpnet for sesongen og holder det gående til og med 30. august. Mer info om alle disse sommertil budene finner du på W be rgen.kommune.no Sommerbyen 12 MAI 2015 BERGENSEREN MAI 2015 BERGENSEREN 2. Det sosiale er viktig. Miljøet her er veldig godt. Og så er det kjekt å se at de vi jobber for har det bra. 3. Hadde du spurt meg for 15 år siden, ville svaret vært «enormt mye», gjerne 20-30 timer i uken. Nå flyter jeg mer på «pensjonisttilværelsen» som frivillig. Menneskebyen Helge Føllesdal (53), leder i Åsane Fotball 1. Jeg startet som frivillig i Asker skiklubb og har så vært i Åsane fotball siden 2001. Engasjementet som frivillig i Åsane kom som følge av mine barn, som er aktive innen både håndball og fotball. 2. Åh, det gir mye! Det har gitt meg mulighet til å bli kjent med hele ungdomsmiljøet og med andre frivillige.Vi har det veldig moro her. 3. 10 timer i uken. Fremtidsbyen Kristin Toftevåg (60), styremedlem og regnskapsfører i Åsane Turn Marte Øygard (18), cheerleader og trener i Åsane Seahawks 1. Jeg har arbeidet som frivillig siden 1982 i både Norrøna, Åsane svømmeklubb og Åsane Turn. Jeg returnerte til Åsane Turn for 15 år siden. Barna mine har drevet med turn, svømming og fotball, og det var for å følge opp dem at jeg først ble engasjert i frivillighet. 2. Frivillig arbeid gir meg veldig mye! Både sosialt samvær og følelsen av å gi noe tilbake til barn og voksne, er viktig for meg. 3. Vi har i snitt et styremøte i måneden, men det er betydelig merarbeid rundt konkurranser. 1. Jeg flyttet sammen med familien til Bergen fra Sauda for to år siden. For meg var det et krav at vi skulle bosette oss i Åsane hvor Seahawks holder til. Hele familien er engasjert i cheerleading, og min storesøster er tidligere landslagstrener. Jeg ble tidlig engasjert, først som utøver, så som trener for tre år siden. 2. Jeg elsker cheerleading og brenner for å løfte opp klubben. Det er så mange fine mennesker her, og det er fint å føle at jeg utgjør en forskjell. 3. I konkurransesesongen fra januar til mars vil jeg anslå i snitt 17 timer i uken. Nå er det litt roligere, men fremdeles over 10 timer i uken. Aleksander BrincmannHansen (25), trener U15 og U17 i amerikansk fotball i Åsane Seahawks 1. Jeg er selv aktiv utøver, tidligere i Os og nå i Åsane, og startet som trener for litt over et år siden. Det var på eget initiativ. Jeg ønsket å bidra. 2. Det er givende å aktivisere unge og se dem få mestringsfølelse. Det er et veldig godt miljø her, og utrolig mange gode støttepersoner rundt oss. 3. Fire timer i uken, pluss kamper i helger. I spissen for idretten i Åsane De utstråler engasjement, idrettsglede, fellesskapsfølelse og dugnadsånd. De er laget i laget – møt de frivillige i Åsane Allianseidrettslag. I Myrdal idrettspark er fullfinansiert I 2017 starter arbeidet med en komplett idrettspark i Åsane. Takket være en privat gave fra Trond Mohn, er anlegget nå fullfinansiert. ser, jobbe for økt rekruttering av frivillige og synliggjøre frivillig innsats og aktivitet gjennom kommunale kanaler. I tillegg gis det utstrakt økonomisk støtte til frivilligheten gjennom tilskuddsordninger. Blant dem som mottar tilskudd er Åsane Allianseidrettslag. Der jobber flere hundre frivillige innen fotball, håndball, amerikansk fotball, turn og allidrett. Vi samlet 12 av dem til et lagbilde, og spurte: Anlegget skal bestå av: n Turn basishall, 900 kvadratmeter n Flerbrukshall «Arena nord», 9000 kvadratmeter n Klatrehall, 1600 kvadratmeter n Is og curlinghall, 5200 kvadratmeter n Oppgradering av Myrdal stadion til topp- og bredden fotball, inkludert omlegging fra gress til kunstgress n Areal til egenorganiserte aktiviteter (Fysak-elementer) 1. Hvor lenge har du jobbet som frivillig, og hvordan ble du engasjert i arbeidet? 2. Hva gir det deg å være frivillig? 3. Hvor mange timer i uken bruker du på frivillig arbeid? Forventet byggestart: våren 2017. Ferdigstillelse: utgangen av 2018. Foreløpig kostnadsanslag: 367 millioner kroner. 1. Jeg har to gutter som var aktive innen alpint, og engasjerte meg i Tertnes alpint i 1980, samt at jeg satt i styret i Bergen og Hordaland skikrets. I 1989 var jeg med å starte idrettskolen, der jeg kom inn på grunn av min skierfaring. 2. Gleden idretten gir både barn og foreldre er flott å se. Jeg er veldig opptatt av bredde, og mener at det er en verdi i seg selv. Folk er flinke til å uttrykke takknemlighet for den jobben vi gjør. 3. Nå er det cirka to timer i uken. Det var betydelig mer før. Victor Høiland (55), leder barnefotballen i Åsane Fotball, Norway Cup-ansvarlig og trener 1. Jeg ble valgt inn som foreldrekontakt for 16 år siden og ble så lagleder. Jeg fikk spørsmål om å bli trener da jeg fulgte barna, og har fortsatt også uten dem. 2. Det er veldig kjekt å jobbe med barn og unge. Selv om ungdommene begynner å stå på egne ben med foreldre som gjerne ikke følger like tett lenger, trenger de fremdeles noen å se opp til. Der kan jeg bidra med rutine. 3. Inkludert treninger, kamper og møtevirksomhet, vil jeg anslå 7-8 timer i uken. Vivian Fosse (55), styremedlem og trener i Åsane Turn og allianseidrettslaget 1. Jeg har selv bakgrunn som utøver, og startet som trener i Fana Turn i 1976. Jeg gikk over til Åsane i 1983. 2. Jeg kan være sliten når jeg kommer fra jobb om ettermiddagen, men når jeg kommer på trening får jeg energi. Det er kjempegøy å være i sal, og en glede å se fremgang hos alle typer barn. Å gi barn idrettsglede er hovedmålet. For meg er det like viktig å forme mennesker som å fremme idrettstalenter. 3. Det varierer, men i snitt vil jeg anslå 5 timer i uken. Bengt Seterås (70), vara i styret til Åsane Allidrett TEK ST: K ATA RI N A LUN D E / F OTO : MA R I U S S O L B E R G A NF I NS E N dretts- og kulturlivet i Bergen er avhengig av engasjerte ildsjeler for å holde hjulene i gang. Bergen kommune ønsker å legge til rette for frivillig arbeid, og i januar vedtok bystyret en egen plan for frivillighet. Der er det en overordnet målsetning at Bergen skal være en foregangsby for frivillighet. For å få dette til ønsker kommunen å øke tilgjengeligheten til kommunale lokaler og møteplas- 13 Arild Johannesen (61), lagleder for Åsane Fotball damer 1. Jeg har 20 års erfaring som styremedlem på både dame- og herresiden. Jeg har tre barn som har drevet med håndball og fotball i Åsane, og det var det som brakte meg inn i styrearbeidet. 1. Jeg begynte å spille håndball da jeg var 7 år og ble trener som 14-åring. De siste 15 årene har jeg sittet i styret. Min kone er tidligere håndballspiller og våre tre barn er alle aktive innen både håndball og fotball, så vi er en ekte idrettsfamilie. 2. Jeg har gode minner fra egen oppvekst i idrettsmiljøet, og vil at de som kommer etter skal oppleve samme glede. Det er flott å se barn og unge oppleve spenning og stolthet og kose seg sammen. Det sosiale blant oss frivillige er også viktig. Vi er blitt som en stor familie. 3. Man kan si at dette er jobben, og jobben er hobby. Det går med 3-4 timer hver dag på forskjellige nivå. 1. Jeg har vært aktiv innen friidrett i over 10 år og har jobbet som frivillig i fem år. Først ett år som trener i Norna Salhus, så i Åsane. 2. Det gleder meg å se barn utvikle seg både fysisk og psykisk. Det er veldig givende å se dem mestre noe, kanskje noe de ikke trodde de ville mestre. Jeg studerer til å bli lærer, og her får jeg prøvd ut mine pedagogiske evner. 3. 2,5 timer i uken på trening, pluss noe møtevirksomhet. Lone Haugsvær (49), styremedlem i Åsane Håndball Hedda Duffy (37), ansvarlig for barnefotball i Åsane Fotball damer Geir Krogvik (39), sportslig leder i Åsane Håndball, trener i håndball og lagleder i fotball Andreas Haukås (21), trener barn 5-12 år i Åsane Allidrett og er instruktørog treneransvarlig 1. Jeg startet som frivillig i Åsane Fotball i 2006. Frem til da hadde jeg spilt aktivt selv, men sluttet da jeg fikk barn. 2. Min store interesse for fotball ligger i bunn, og så er det fint å gi tilbake til ungene og til klubben. Fotballfritidsordningen som jeg leder bidrar til å forhindre tidsklemme og stress for småbarnsfamilier. God respons fra deltakerne og foreldrene viser at det er behov for det jeg gjør. 3. Rundt 10-15 timer i uken. 1. Jeg har tre sønner som spiller håndball, og takket ja da jeg ble spurt om å sitte i styret for et år siden. 2. Jeg vil at det skal være et så godt tilbud som mulig for dem som spiller i Åsane Håndball. Hvis ikke vi, styret og trenere, sørger for det – hvem skal gjøre det da? Det er en glede å se engasjerte og fornøyde barn, da har vi lykkes med noe. 3. Vi har møter hver 14. dag á to timer. Jeg er arrangementsansvarlig, så rundt arrangementer blir det en del ekstraarbeid for styret og foreldre. Frivillighet i kommunen VIL DU BLI FRIVILLIG? ■■ Kommunens frivilligsentraler trenger frivillige. Ta kontakt og få en meningsfylt og aktiv hverdag! På kommunens nettsider finner du også informasjon om aktivitetstilbudet fra de frivillige organisasjonene i Bergen og om kommunens arbeid med frivillighet. www.bergen.kommune.no/frivillig H A R D U B E H OV F O R L O K A L E R ? ■■ Gjennom «Aktiv By» kan organisasjoner, lag og enkeltpersoner reservere plass i kommunale lokaler. Bergen kommune har utstrakt utleie til frivillige organisasjoner gjennom de lokale kulturkontorene. www.bergen.kommune.no/aktivby FINN DIN FRITIDSAKTIVITET ■■ Kommunen arrangerer en rekke aktiviteter for små og store ute i bydelene. I aktivitetsguiden på kommunens nettsider kan du søke blant om lag 1200 aktivitetstilbud i alle deler av Bergen. www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/aktivitetsoversikt 14 Sommerbyen MAI 2015 BERGENSEREN MAI 2015 BERGENSEREN Bryr seg litt ekstra Når hjelpen kommer hjem HJELP I HVERDAGEN: Magnus Mjanger er avhengig av kommunale hjelpetilbud for å kunne fortsette å bo hjemme. Her får han besøk av hjemmehjelp Annlaug J. Kvalheim og hjelpepleier Anne-Marie Larsen. 15 Menneskebyen Fremtidsbyen BRENNER FOR SKOLEN SIN: Henrik Sulen Johannessen, Julia Simone Hevrøy Ducrouq og Åshild Bergtun fra 10. trinn er med i Bry deg-styret. Ved Mjølkeråen skole bidrar elevene aktivt for å bedre det psykososiale miljøet. Det gir resultater. T E K ST OG FOTO: K R I ST I N H AUG E K L E M SDA L Magnus Mjanger (86) ble rammet av slag for fire år siden. Da valget stod mellom å søke plass på institusjon eller bli værende i hjemmet, var avgjørelsen enkel. TEK ST OG FOTO: K ATA RINA L U ND E H ei, Mjanger! Hvordan har du det i dag? Hjelpepleier Anne-Marie Larsen kommer smilende inn i stuen. Fire ganger om dagen kommer hjemmesykepleien på besøk til eneboligen på Tertnes. Nå er det tid for middag. Det er fire år siden Magnus ble rammet av slag. Musklene i beina og i den ene armen er lammet. Han sitter i rullestol og er avhengig av hjelp til hverdagens gjøremål. – De første kommer og hjelper med morgenstellet, kler på meg og lager frokost, forteller han. Det er uvant for ham å være så avhengig av andre. Magnus vokste opp på gård i Masfjorden som yngstemann i en søskenflokk på syv. Der lærte han verdien av hardt arbeid og å skape ting selv. På veggen henger en fele han laget til konfirmasjonen. – Du var ikke mann før du kunne skjære ut din egen fele, sier han stolt. Huset er fylt opp av minner fra et langt og innholdsrikt liv. I underetasjen bor barnebarnet. Eldstedatteren bor også på Tertnes og kommer innom annenhver dag. Flere av naboene har vært her siden Magnus og konen bygget huset på 70tallet. Nå er han enkemann. Naboene dropper fremdeles innom i ny og ne. – Her er det godt å bo, fastslår han. Hjemme best Om lag 3900 innbyggere mottar i dag hjemmesykepleie i Bergen kommune. For hjemmehjelp er tallet 3800. – Det er både et politisk og faglig mål at man skal kunne bo hjemme lengst mulig, så lenge det er forsvarlig, sier etatsjef Hilde Heggelien. For brukerne er det å være herre i eget hus og kunne innrette dagen etter eget hode i kjente omgivelser viktig for livskvaliteten, fremhever hun. For Magnus innebærer det blant annet å nyte utsikten over fjorden, trekke frisk luft på altanen, følge med på sport og nyheter og lytte til den musikken han ønsker – når han ønsker det. To ganger i uken er han på Midtbygda dagsenter. Der har han fått et sosialt nettverk som han setter stor pris på. De spiser frokost og middag sammen, og mellom måltidene er det underholdning. Tidligere opptrådte han selv på byens eldre- og dagsentre med musikken sin. Han spilte både trekkspill og slagverk. – Jeg savner musikken enormt mye. Vil du høre? Magnus setter på en CD med dansemusikk og klapper på rullestolen i takt med musikken. – Denne spilte jeg inn på bakrommet her hjemme, sier han og smiler. Utfordringer ved ordningen Magnus ble fanget av bylivet som 17-åring. Etter flere år som elektrikerlærling, startet han sin egen butikk «Strandgaten elektriske» i Bergen sentrum. Den drev han sammen med sin kone i 45 år. – Det var fine år. Men arbeidet var tungt. Jeg bar rundt på tunge kjøleskap og annet elektrisk utstyr. I ettertid ser jeg at jeg jobbet for hardt, reflekterer han. Flere av pleierne kjenner Magnus sin historie, men det er ikke alle som har tid, sier han. – De har det travelt. Det varierer voldsomt hvor lenge de blir her, men det er koselig med dem som setter seg ned og prater. – Den sosiale dimensjonen er vi bevisste på, men hjemmesykepleie handler først og fremst om å gi faglig hjelp og kompensere for det brukerne ikke klarer selv. Dessverre er det nok mange ansatte og brukere som føler på tidspresset; sånn vil det alltid være. Vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre også utenfor helsevesenet, sier etatsjefen. I starten skrev Magnus ned navnet på pleierne som besøker ham. Etter en stund ble det for mange å holde styr på. De skifter litt for ofte, synes han. – Dette er den store utfordringen når man skal ta imot hjelp i hjemmet. Turnusarbeid og vikarbruk gjør det vanskelig å få til en kontinuitet hvor pasienten bare har noen få å forholde seg til. Vi er bevisste på at noen tåler forandring dårligere enn andre og forsøker å ta hensyn til det, sier Heggelien. Mjanger understreker at han er veldig fornøyd med den hjelpen han får. Det ser alltid strøkent ut når hjemmehjelperne har vært på besøk. Og pleierne er dyktige, sier han. Hjemmesykepleie og hjemmehjelp ■■ Tjenestene er behovsprøvd. Hjemmesykepleie er gratis. Man betaler en egenandel for hjemmehjelp. ■■ Bergen kommune har brukervalg. Du kan dermed selv velge leverandør av hjelpen. ■■ Totalt budsjett for tjenesten hjemmesykepleie er 624 millioner kroner for 2015. For hjemmehjelp er totalt beløp 57 millioner kroner. ■■ Du søker elektronisk via Min Side. Mer info på www.bergen.kommune.no – Hvordan er det å bli gammel? – Jeg er altfor barnslig til å tenke over det. «Du kommer aldri til å bli voksen», sa søsknene mine til meg. Og de fikk jo helt rett!, sier 86-åringen med et gutteaktig smiI. – Det gjelder å være positiv og ikke klage for mye. Da har man det godt. Hjemmetjenester til eldre Kommunen tilbyr en rekke andre hjemmetjenester, inkludert: n n n n n n n Hverdagsrehabilitering Brukerstyrt personlig assistanse Støttekontakt Dagsenter Trygghetsalarm Utlån av tekniske hjelpemidler Fallforebyggende kurs K U LT U R O G I D R E T T ■■ Kommunens fire kulturkontor har egne aktivitetstilbud til seniorer ute i bydelene. ■■ Idrettsservice tilbyr seniortrim for eldre med redusert balanse. J eg har blitt ekstra oppmerksom på hvordan andre har det – både på skolen og fritiden, forteller Henrik Sulen Johannessen (16), som sammen med Julia Simone Hevrøy Ducrouq (16), Åshild Bergtun (15) og to andre elever utgjør Bry deg-styret ved Mjølkeråen skole. Usynlige vakter Barne- og ungdomsskolen på Toppe i Åsane har satset ekstra på det psykososiale miljøet siden 2001. Da etablerte skolen en mobbekomité, forløperen til dagens Bry deg-komité. – Tanken er at elevene er tettere på og fanger opp ting som skjer. Komiteen består av rundt 30 elever fra ungdomstrinnet. Noen er synlige vakter, andre er såkalt usynlige – men alle har et ansvar om å melde videre om de oppdager noe, sier avdelingsleder Kristin Sæterstøl. Komitemedlemmene deltar på kurs og samlinger, og elevene på 10. trinn har fått tilbud om elevmekling. Besøkte klassene – Det er ikke mye mobbing på Mjølkeråen, men andre utfordringer. Åshild og jeg har vært rundt i klassene på skolen og snakket om motepress og det å være seg selv. Vi har også jobbet med inkludering; hvordan vi kan få med elever som går alene, forteller Julia. – Jeg har vært med på å arrangere en time der vi diskuterte ulike påstander, blant annet om mobbing, forteller Henrik. Avdelingslederen er imponert over elevenes innsats. – De lager stort sett opplegget selv, og er flinke og selvstendige, sier hun. Jobbet bredt I 2008 var Mjølkeråen en skole med mange utfordringer. Rektor Johnny Ove Tindvik forteller at de har jobbet på flere fronter for å bedre situasjonen. – Bry deg-komiteen er viktig, men vi har også satset på verktøy som MOT, PALS og trivselsledere. I tillegg har FAU gjort en fantastisk innsats for å ruste opp hele nærmiljøet. Tagging og hærverk er redusert betraktelig, forteller Tindvik. – Vi har fått en helt annen skole. Men ingenting kommer gratis, og vi må fortsatt jobbe med skolemiljøet hver eneste dag, fastslår rektoren. VEGGKUNST: Bry-deg-logoen som pryder en av veggene på Mjølkeråen skole, er tegnet av en tidligere elev. 16 MAI 2015 BERGENSEREN MAI 2015 BERGENSEREN Politikk på 1–2–3 Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. W www.bergen.kommune.no/politikk D E T P O L I T I S K E S Y S T E M E T BYR ÅDET Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret. I B E R G E N BYST YRET Bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett. 17 Følg med! A) B) C) D) En viktig forutsetning for å påvirke det som skjer, er at du følger med på det som skjer. På www.bergen.kommune.no/bksak ligger alle saker som skal til politisk behandling i byrådet, bystyret, bystyrekomiteene og en rekke andre utvalg. Sakene offentliggjøres en uke eller mer før de skal behandles. Ved å abonnere på nyhetsbrev, får du nyttig informasjon om kommunens ulike tilbud. Registrer på: www.bergen.kommune.no/ aktuelt Har du spørsmål knyttet til kommunens tjenester? Seksjon informasjon svarer på www.facebook.com/bergenkommune Her får du raske og nyttige oppdateringer. www.twitter.com/bergenkommune Følg med på den politiske behandlingen. Få nyhetsbrev fra kommunen. Møt kommunen på Facebook. Følg kommunen på Twitter. Begynner forhåndsstemming 1. juli Det er kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge mandag 14. september. Allerede fra onsdag 1. juli kan du forhåndsstemme på rådhuset. Hvis du ikke kan stemme på valgdagen eller hører hjemme i en annen kommune, kan du forhåndsstemme. Såkalt tidlig forhåndsstemming begynner allerede onsdag 1. juli, og frem til 10. august kan du forhåndsstemme på Bergen Rådhus. Husk å ta med legitimasjon. Du hører hjemme i en annen kommune hvis du er folkeregisterført som bosatt i en annen kommune enn Bergen senest 30. juni. Nye rutiner for barnehagebetaling Når kan du påvirke? TEKS T: E LI SA B E TH FA RSTAD / F OTO : S Y NNØ V E A A S Bystyret har vedtatt å endre fremgangsmåten når foreldre og foresatte ikke betaler regningen for SFO og barnehage. Dersom foreldre ikke har betalt på tre måneder, vil de få varsel om at barnet mister plassen og en måned til å gjøre opp for seg. Barna vil ha rett til ny barnehageplass ved neste opptak. BARNEHAGE OG S KO L E Bystyret har vedtatt å gjøre Olsvik barnehage og Ytrebygda barnehage om til permanente barnehager. B YM I L JØ Bystyret har fått en orientering om arbeidene med biogassanlegget i Rådalen. Det skal stå ferdig 1. halvår 2016. Bystyret har vedtatt å sikre finansieringen av Bybanens byggetrinn 4 og 5 og andre større tiltak for transportsystemet i Bergen gjennom en ny bymiljøavtale, en ordning som skal bidra til at veksten i persontransporten i byområdene blir tatt av kollektivtransport, sykkel og gange. Bystyret har vedtatt ny brannordning for Bergen kommune, som blant annet innebærer å be byrådet legge fram en sak om å flytte Fana brannstasjon til Rådalen. Bystyret har vedtatt en områdereguleringsplan for Nøttveit i Fana som innebærer å bygge maksimalt 164 boliger inklusive eksisterende bebyggelse. Bystyret har vedtatt en plan som legger opp til å bygge 86 nye boenheter i Salhusveien. Bystyret har vedtatt å bygge en blokk med 27 nye boenheter på Eikåsen i Fana og har vedtatt en plan for å bygge boliger og legge til rette for allmenne friluftsformål på Søvikneset i Ytrebygda. Bystyret har også vedtatt å fortette et tidligere gårdstun i Haukedalen i Åsane med 12 nye boenheter. Bystyret har dessuten vedtatt et nytt regelverk avgiftsbelagt soneparkering som gjør at boenheter kan få maksimalt to boligsonekort per enhet og at også bildeleringer kan få boligsonekort. Bystyret har vedtatt retningslinjer for innløsning av boliger når kommunen ønsker å overta eiendommer som bør rives for å etablere offentlige formål som veier, parker og grøntarealer. K U LTU R O G I DR E TT Bystyret har behandlet løypemelding for 16 idrettsbygg, og nå er alle kommunens idrettsbygg og -anlegg kartlagt. Bystyret har vedtatt å be byrådet legge til rette for at frivillige kan disponere kommunale bygg også utenom arbeidstiden. Byrådet har utpekt det som blir hovedkomiteen for de internasjonale Hansadagene i Hvis du følger med, får du vite når ulike planer er ute til høring og når store og viktige saker skal behandles og når plansaker er ute på høring. 2016. Ordfører Trude H. Drevland skal lede komiteen. Byrådet anbefaler også å gi dispensasjon til å bygge opp igjen Viggohytten, som brant ned i 2014. Akkurat nå er for eksempel en plan for Råstølen sykehjem og volleyballhall ute på høring til 9. juni. Du kan også merke deg 23. september kl. 10.00. Da er det bystyremøte, og byrådet vil presentere sitt forslag til budsjett for 2016. H E LS E O G O M S O R G Bystyret har vedtatt å be byrådet utrede videre en sak om nye retningslinjer for kommunal bostøtte slik at ordningen ikke skaper flere sosialhjelpsmottakere. Ø KON O M I O G A DM I N I STRA S JON Bystyret har vedtatt å justere avkastningskravene til en del aksjeselskaper der kommunen har eierinteresser til mellom 7 og 9,5 prosent. Bystyret har også uttalt seg om endringer i alkoholloven og vil beholde kravet om fornying av skjenkebevillinger hvert fjerde år. Bystyret har behandlet en risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergen som har identifisert over 80 tenkte uønskede hendelser som kommunen må være beredt til å håndtere. Byrådet har vedtatt en overordnet beredskapsplan for Bergen kommune. Den 10. august åpner en rekke andre forhåndsstemmelokaler. Hvilke lokaler det er snakk om, vil bli annonsert i pressen og på kommunens nettsider. Er du en engasjert bergenser? I utgivelsene frem mot valget vil vi ikke nøye oss med å omtale byrådets og bystyrets vedtak under Politikk på 1-2-3, men også tipse deg om små og store muligheter til – nettopp – å engasjere deg. Kunngjorte arealplaner finner du på www.bergen.kommune.no/ aktuelt/kunngjoringer Saker som skal behandles i byrådet, bystyret og bystyrekomiteene blir offentliggjort på www.bergen.kommune.no/bksak minst en uke før de skal behandles. På www.bergen.kommune.no/pavirke finner du oversikt over politikere i byrådet og i bystyret og oversikter over de partiene som er representert i bystyret. INNBYGGERFORSLAG: Bystyret behandler regelmessig saker som er basert på innbyggerforslag (tidligere kalt innbyggerinitiativ). En sak handlet om gatebelysning i Fløysvingene. Kom med forslag til politikerne Har du en sak du brenner for? Innbyggerforslag gir deg mulighet til å sette saker på den politiske dagsordenen. TEKST: EL ISABETH FA R STA D / FOTO: K A R I M I K A L SE N Både enkeltpersoner og organisasjoner kan fremme innbyggerforslag, og du kan være under 18 år. – For å få saken tatt opp, må du samle minst 300 underskrifter fra personer som er registrert bosatt i kommunen, sier rådgiver Lisa Engervik på Bystyrets kontor. Du kan samle underskrifter på papir eller elektronisk. Hvis du vil gjøre det elektronisk, anbefaler kommunen at du benytter nettstedet minsak.no. Det er viktig at underskriftslistene også inkluderer adresser som viser at alle som har signert er bosatt i Bergen. Åtte forslag om Bergen På minsak.no ligger det i skrivende stund åtte forslag som berører Bergen. To av dem har fått minst 300 underskrifter, og de kan med tid og stunder havne på bystyrets bord. Det gjelder krav om utbedring av Tunesvegen og Krav til norm for gruppestørrelse i skolen. Selv om du har skaffet 300 underskrifter, er det ikke sikkert at du vil få gjennomslag for saken din. Det er opp til politikerne å avgjøre hva de ønsker å gjøre med et bestemt forslag. – Men så sant de oppfyller de formelle kravene, så har alle rett til å få sitt innbyggerforslag behandlet i bystyret innen seks måneder etter at det er fremmet, sier Engervik. Formelle krav Her er de formelle kravene til et innbyggerforslag: ■■ Minst 300 som er registrert bosatt i kommunen må stille seg bak forslaget. ■■ Det må gå klart frem hva en ønsker at bystyret skal debattere og ta stilling til. ■■ Saken må handle om et område der kommunen kan ta beslutningen. ■■ Et forslag kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode, eller ha samme innhold som en sak som har vært behandlet i bystyret i inneværende periode. Blant innbyggerforslag som er blitt behandlet nylig, er forslag om tryggere skolevei på Møhlenpris (bystyremøtet 26. januar 2015), forslag om parkering på Tertnes (bystyremøtet 17. desember 2014), gatebelysning i Fløysvingene (bystyremøtet 18. juni 2014). TIPS Er det noe du ønsker at vi skal ta opp på disse sidene? Tips oss på redaksjonen@bergen.kommune.no, www.facebook.com/bergenkommune eller på www.twitter.com/ bergenkommune 18 MAI 2015 BERGENSEREN MAI 2015 BERGENSEREN Velger veien videre På jobb for en aktiv sommer Hva gjør du i jobben din? – Jeg tilrettelegger for egenorganisert aktivitet på Fysak. Jeg finner instruktører til kurs, får i stand ulike arrangement, turneringer og liknende. Renholdsarbeid og snekring av installasjoner er andre oppgaver. Man blir på mange måter en vaktmester. Når jeg jobber kveldsskift jobber jeg mye direkte med ungdommene. Hvordan havnet du her? – Jeg har en bachelorgrad i offentlig organisering og ledelse og en grad i folkehelse og helsefremmende arbeid. Da ble det naturlig å søke seg hit og jeg har vært her i tre år. Kjartan Revheim ALDER: 30 Hvordan er arbeidshverdagen din? – Når jeg jobber dagtid starter dagen med rydding og vasking før jeg går i gang med aktuelle prosjekter. Det kan være å bygge en rampe til skaterne, få tak i kursledere, designe plakater og TEKST OG FOTO: MARIUS SOL BERG ANFINSEN Hvordan blir det å ha sommeråpent på Fysak for første gang? – Jeg har veldig stor tro på det. De færreste er på ferie i fem uker, så jeg tror det blir mye brukt. Spesielt hvis været er dårlig og det har jo hendt her i byen. BYOMBUDET HJELPER DEG Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Kontakt byombudet@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 64 04 Hva gleder du deg mest til i sommer? – Jeg gleder meg til å se om sandvolleyballturneringen blir en suksess ettersom det er noe helt nytt for oss. F OTO : EN DRE HOVL AN D år STILLING: Spesialkonsulent og vaktleder AKTUELL MED: Fysak holder for første gang åpent hele sommeren. Revheim er blant annet prosjektleder for sommerens sandvolleyballturnering, BMX-konkurranse og BMX-camp. brosjyrer eller gjøre annet forefallende arbeid. Når vi jobber kveld er vi ute blant ungdommene. Da passer vi på, snakker med dem og er til stede om de trenger oss. 19 Vil du jobbe i kommunen? W bergen.kommune.no/jobb ERI K DAHL BYO M BU D Retten til å klage på vedtak HØYE FORVENTNINGER: Anne Sofie Rosvold Sagosen (f.v.), Ida Westlie Fosse, Martine Hauge Kjølholdt og Christoffer-Robin Sjursen Vaksdal er klare for nye utfordringer på videregående skole. Vanskelige valg. Drømmer og håp. Et nytt alvor. Denne våren er 3082 elever i Bergen ferdige med grunnskolen. Møt fire av dem. TEKS T OG FOTO: K RI STI N H AU G E KL E MS DA L Holen skole ■■ Barne- og ungdomsskole på Laksevåg med totalt 475 elever. ■■ Ungdomstrinnet holder til på tidligere Håstein skole. ■■ Denne delen av skolen er vedtatt revet, og skal erstattes av nybygg. Samtidig skal barneskoledelen rehabiliteres. ■■ Forventet oppstart for arbeidene er i 2017. ■■ Under arbeidene flyttes undervisningen midlertidig til erstatningslokaler i Lynghaugparken i Fyllingsdalen. D et er vår i luften, og ikke altfor langt der fremme venter sommerferien. På Holen skole har det ringt ut etter siste time. Elevene strømmer ut i den varme ettermiddagen, klare for helg. Fire elever blir igjen. For å snakke litt om det som har vært, og det som venter. Ida Westlie Fosse, Martine Hauge Kjølholdt, Anne Sofie Rosvold Sagosen og Christoffer-Robin Sjursen Vaksdal er avgangselever på 10. trinn. 16-åringene holder et høyt tempo på fritiden. Ida og Martine er begge ivrige fotballspillere på Frøya, og Martine spiller også i korps. Christoffer-Robin trener karate og spiller piano, gitar og trommer. Han har gått gradene i Laksevåg bueskyttere og er 2. kompanisjef der. Anne Sofie elsker å danse – alt fra klassisk til hip hop. Hun har sitt eget dansecrew sammen med noen venninner. Merker presset De synes mye har forandret seg i løpet av ungdomsskolen. En ting som merkes godt er det nye alvoret. Hobbyer og venner er viktig, samtidig som skolearbeidet og tankene om fremtiden tar større plass. – Leksene tar mye tid. På 8. trinn var livet mer bekymringsløst, og jeg var mest opptatt av å være med venner, sier Anne Sofie. – Presset for å få gode karakterer har økt, spesielt fra 9. til 10. trinn, sier Martine. Elevene forteller om gode år på Holen. De er stolte av skolen sin. De fire går i hver sin klasse på 10. trinn, og alle synes de har et trygt og godt klassemiljø. – Vi har en veldig bra skole, selv om den ikke ser så fin ut, sier Martine, med henvisning til det fysiske forfallet på skolebyggene. – Det blir ganske trist å slutte på Holen. Jeg kommer til å savne den gamle klassen, sier Ida. Følger elektrikerdrømmen Noen synes det er vanskelig å velge. Andre bare vet hva de vil – slik som Ida. Hun har drømt om å bli elektriker så lenge hun kan huske. – Onkelen min er elektriker, og jeg likte alltid å hjelpe ham da jeg var liten. Fra høsten har hun søkt Bergen Maritime skole, og vil utdanne seg til automatiker. – Jeg gleder meg veldig! sier Ida, som ikke bryr seg om at det er få jenter som velger det samme som henne. Fotball og dans For Martine og Anne Sofie har hobbyene vært avgjørende for valgene videre. – Jeg har valgt videregående ut fra hva jeg vil, ikke på grunn av skolevei eller venner. Det er flott å kunne bestemme selv, fastslår Martine. Hun satser for fullt på fotballen, og har søkt toppidrettslinjen på Tertnes fra høsten. – Her kan jeg kombinere både idrett og utdanning. Drømmen min er å bli proffspiller i Wolfsburg. Senere tenker jeg på å studere medisin. Jeg vil gjerne bli lege, sier Martine. Anne Sofie har søkt om opptak på danselinjen på Langhaugen videregående skole. – Det har ikke vært et enkelt valg, selv om jeg elsker dansen og drømmer om å leve av den. Jeg vil ikke velge bort dansen, samtidig som jeg vet at jeg ikke kan drive med det hele livet. Jeg har også lyst til å ta realfag, sier Anne Sofie. Vurderer fysikk Christoffer-Robin er litt usikker på hva han vil. Han har søkt studiespesialiserende linje ved Amalie Skram videregående skole. – Det er en ny skole som virker veldig bra, sier han. – Jeg har tenkt mye på hva jeg vil, og har vurdert både juss og musikk. Men det er vanskelig å leve av musikken. Det som frister mest nå er å studere fysikk. Å forske hadde vært spennende, mener Christoffer-Robin. Sammen med Ida, Martine, og Anne Sofie står han på terskelen. Snart forlater de fire og 98 medelever det kjente og trygge på Holen. Noe nytt venter der fremme. Nå velger de selv. Og det føles veldig bra. F O L K E DA N S P Å F E S T P L A S S E N Litt sommersol er alt som skal til før byens innbyggere smetter ut og samles i bykjernen. Slik var det også i tidligere tider. Her er en soldag under Landsutstillingen i 1928 foreviget. Nærmere bestemt ser vi en folkedansoppvisning på Festplassen, hvor utstillingens hovedscene lå. Utstillingen varte fra 28. mai til 9. september og omhandlet reiseliv, hotellnæring, sport og husflid. Sommeren 1928 rapporteres å ha vært regnfull og kjølig, så bildet er nok tatt på en unntaksdag. TEKST: MARIUS SOLBERG ANFINSEN F O T O : F O T O G R A F U K J E N T / B E R G E N B YA R K I V Løs og vinn 1 Hvor mange elever i Bergen er ferdige med grunnskolen denne våren? 2 Hvilken turnering arrangeres for første gang utenfor Fysak i sommer? 3 Hva heter byens minste musikkfestival som går av stabelen 30. mai? Vi trekker ut én hovedvinner som får to gavekort, mens to andre vinnere får ett gavekort på én film fra Bergen Kino. S E N D S VA R E N E T I L : bergenseren@bergen.kommune.no eller: Bergen kommune, Seksjon informasjon, Bergen Rådhus, postboks 7700, 5020 Bergen. Merk sendingen «Løs & Vinn». Husk å oppgi navn og postadresse. Vinnerne annonseres i neste utgave av Bergenseren. VINNERE FRA NR 1 • 2015: Kjell Gunnar Bakkeplass, Bergen Anne Drageset, Bergen Karl Otto Rød, Mjølkeråen Les tidligere utgaver av Bergenseren i PDF-format Skriv Bergenseren i søkefeltet. Alle nettadressene som er oppgitt i papirutgaven har klikkbare lenker i PDF-formatet. W bergen.kommune.no Det er en viktig rettsikkerhetsgaranti innen offentlig forvaltning at enkeltvedtak kan påklages. Et enkeltvedtak er ifølge forvaltningsloven et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Klageretten gir partene anledning til å bringe forvaltningsavgjørelser inn for et overordnet organ til ny prøvelse. Dersom man mener at vedtak er uriktig eller mangelfullt bør man vurdere å påklage vedtaket. I forhold til det totale antall vedtak som fattes er det relativt få som benytter seg av denne retten. Byombudet mottar jevnlig henvendelser hvor klagesaken har tatt uforholdsmessig lang tid. For de involverte kan denne ventetiden oppleves som uholdbar og i verste fall oppleves klageretten helt illusorisk. Skal klageretten være reell er det viktig at disse sakene undergis en rask og korrekt behandling. Selv om et vedtak er påklaget kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid anledning til å søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket, såkalt oppsettende virkning, til klagesaken er endelig avgjort. Skal klageretten være reell er det viktig at man ikke stiller for strenge krav til å gi et vedtak oppsettende virkning. Det enkelte vedtak inneholder nærmere informasjon om klagerett og de tidsfrister som gjelder. I en del tilfeller kan byombudet være behjelpelig med utforming av klage. Vil du vite mer? W bergen.kommune.no/brukervalg Kontaktinformasjon S ENTRALBORD BE RGE N KO M M U NE 05556 W H U S K KO M M U N E TO R G E T Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver søndag. Informerer om åpne politiske møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du finner også viktige meldinger og o ppfordringer til befolkningen. DU M Ø T E R O S S PÅ F A C E B O O K facebook.com/bergenkommune C H AT bergen.kommune.no T W I T T E R twitter.com/bergenkommune bergen.kommune.no Kundesentre INF OR MASJON SSE NTE RE T I B E RG E N RÅ D H U S , 1 . E TG . Tlf. 05556 / 55 56 61 71 – Faks 55 56 61 73 – Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen E info.avd@bergen.kommune.no Åpent kl. 07.45–20.00 (mandag – torsdag), fredag kl. 07.45–15.00. Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.). Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. Internett for publikum. SERVICESEN TER E T TRA F IK K E TATE N Neumannsgate 1, tlf. 55 56 88 50. Åpent kl. 07.30 - 15.00 | 07.30–14.30 ELEKTR ON I SK SP Ø RRE TJE NE S TE Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag–torsdag kl. 08.00–19.00. Fredag kl. 08.00–15.00. Se W bergen.kommune.no for mer informasjon. Helse og omsorg Sosialtjenesten NÅ R LI V O G H E LS E S TÅ R I FA R E NAV A RNA S OS IA LT JENES TE Ring 113 Øyrane Torg, Ådnavegen 63 Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen Tlf. 55 56 26 00 BE R G E N LE G E VA K T Døgnåpent – akutte henvendelser Tlf. 55 56 87 00 55 56 87 60 Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege eller legevaktstasjonene. Livskrisehjelp: Tlf. 55 56 87 54 Voldtektsmottak: Tlf. 55 56 87 60 B YOMBUD ET K E M NE R E N Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Tlf. 55 56 64 04 E byombudet@bergen.kommune.no Tlf. 05 556 / 53 03 08 00 Nonnesetergaten 4 E kemneren@bergen.kommune.no FA NA LE G E VA K T – S Ø R B O L IG E TAT E N LO DDE F J O R D LE G E VA K T – V ES T Domkirkegaten 6A Tlf. 55 56 65 76 B YGG ESAK Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer. Allehelgensgt. 5 Tlf. 55 56 63 10 VA NN OG AVLØ P Kundesenteret Fjøsangerveien 68 Tlf. 55 56 60 00 Kommunehuset på Nesttun Tlf. 55 56 13 00 Vestkanten Tlf. 55 51 33 70 Å S A N E LE G E VA K T – N O R D / ØS T Åsane Senter 38 Tlf. 55 56 70 00 Å P N I N G S T I DE R LE G E VA K T S TA S J ON E N E Kommunens nødnumre VAK TSEN TR AL EN NØ D – O G BR A N N S E N T R A L Vaktsentralen er åpen hele døgnet for melding av feil på vann, vei og kloakk. Felles for 30 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Tlf. 55 56 78 15 Ring 110 Forvaltningsenhetene i bydelene Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m. SONE N O R D S ONE V E S T S ON E S Ø R Arna, Bergenhus, Åsane Tlf. 55 56 70 70 Fyllingsdalen, Laksevåg Tlf. 55 56 54 40 Fana,Ytrebygda, Årstad Tlf. 55 56 51 90 For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren, tlf. 53 03 08 00. For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt forvaltningsenheten i din bydel. F ORVALTN I N GSENHE T F O R PS YK IS K HE LS E Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Kalfarveien 20. Tlf 55 56 84 70. Kulturkontor ARNA O G ÅSAN E KULTUR KON TO R FA NA O G Y T R E BYG DA K U LTU RKON TO R Åsane senter 40 Tlf. 55 56 71 15 Østre Nesttunvegen 18 Tlf. 55 56 11 06 B ERGEN HUS O G Å RS TA D KULTUR KON TO R F YL L ING S DA LE N O G LA K S E VÅG K U LT U R KON TO R Neumannsgt. 1 (3. etasje) Tlf. 55 56 92 10 Johan Berentsens vei 4 (2. etasje i Jørsbygget) Tlf. 55 56 96 00 Mandag–fredag: kl. 16.00–22.00 Lørdag, søndag, helligdager: kl. 12.00–18.00 Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene. BE R G E N K R I S E S E N T E R Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte kvinner, menn og barn. Tlf. 55 31 50 50 R Å DG I VN I N G S KON TO R F O R H Ø R S E LS H E M M E DE O G DØ VBLI N DE Tlf. 55 56 94 75 / 480 73 824 E radgivning.horsel@bergen.kommune.no H J E LP E M I DDE LH U S E T Korttidsutleie av hjelpemidler. Tlf. 53 03 48 80 NAV B ERGENHU S S OS IA LTJENES TE Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen Tlf. 55 56 95 00 NAV FA NA S OS IA LTJENES TE Østre Nesttunvegen 8, Pb. 3, 5852 Nesttun Tlf. 55 56 13 21 NAV FYL L INGS DA L EN S OS IA LTJENES TE Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen Tlf. 55 56 54 60 NAV LA KS EVÅG S OS IA LTJENES TE Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2 Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergen Tlf. 55 56 98 44 NAV YTREB YGDA S OS IA LTJENES TE Aurdalslia 10 Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen Tlf. 55 56 17 00 NAV Å RS TA D S OS IA LTJENES TE Solheimsgaten 13 Pb. 7715, 5020 Bergen Tlf. 55 56 50 50 NAV Å S A NE S OS IA LTJENES TE Åsane Senter 38 Pb. 154, Ulset, 5873 Bergen Tlf. 55 56 70 50 NAV KONTA KTS ENTER Fellesnummer for ti fylker, inklusiv Hordaland: Tlf. 55 55 33 33 NAV KONTA KTS ENTER, P ENS JON Tlf. 55 55 33 34 Barnevernet BA R N E VE R N VA K T E N Hverdager kl. 08.00–02.00 Helg kl. 17.00–02.00 Tlf. 55 36 11 80 Evt. via politi 55 55 63 00 Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf. 116 111 Idrett B YRÅ DS AV DEL ING FOR KU LTU R, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Tlf. 55 56 62 23 IDRETTS S ERV IC E Tlf. 55 56 24 80 U T E KON TA K T E N S R Å DG I VN I N G S T J E N E S T E F O R BA R N O G U N G E Tlf. 55 56 86 00/51 Strømgaten 10 Mandag–Onsdag: Kl. 12.00–14.00 Torsdag: Kl.16.00–18.00 Fredag: Kl. 12.00–14.00 FYS A K A L LA KTIV ITETS HU S Tlf. 53 03 96 90 W fysakbergen.no
© Copyright 2024