Bergenseren 3 - Bergen kommune
12 Kurs i høst Hvor sårbar er Bergen? 3 V A L G 14. september KO M M U N E S T Y R E OG F Y L K E S T I N G F OTO : MA R IU S S OLB ER G AN FIN S EN side 4-11 A U G U S T 2 0 15 I N N B YG G E R – M AGA S I N FR A BERGEN KO M M U N E BERGEN KOMMUNE Fest i byen 14 3 16 Fra strand til læring AUGUST 2015 BERGENSEREN Portalen Tilbake i Det gamle Rådhus To skoler flytter inn i nye bygg HÅVARD HOLME havard.holme2@ bergen.kommune.no SEKSJON INFORMASJON info.avd@bergen.kommune.no Tlf. 05556 Redaksjonen avsluttet 7. august. Neste nummer kommer i begynnelsen av november. Varaordfører i Ungdommens bystyre Anniken Strønen Riise er klar for å stemme ved kommunestyrevalget (rosa stemmeseddel) og ved fylkestingsvalget (lyseblå stemmeseddel). LAYOUT: Alf Gundersen TRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: 123 000 DISTRIBUSJON: Posten FORSIDE: Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. Visste du at du kan chatte med Bergen kommune? Med nettprat kan du få svar med det samme. Nettpraten er tilgjengelig fra 08.00 til 19.00 på mandag til torsdag, og fra 08.00 til 15.00/15.30 på fredag. Annelene Vedeler Taule (bildet) og kollegene hennes i Infosenteret svarer når du chatter med Bergen kommune. Gå inn på W bergen.kommune.no og klikk! Kirkevalget 2015 Det pågår også et valg til Den norske kirke denne høsten. Kirkevalget består av to valg: Valg til landets 1235 menighetsråd og valg til landets 11 bispedømmeråd som samlet utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke. Forhåndsstemmingen starter 10. august og pågår til og med 9. september. Alle medlemmer i Den norske kirke som har fylt 15 år i løpet av 2015 har stemmerett og skal ha mottatt valgkort til kirkevalget. På valgkortet står det hvilken menighet du sokner til og hvor du kan stemme på valgdagen 14. september. Dersom du vil forhåndsstemme, kontakter du menigheten der du skal stemme. S G A N F IN EN N r. returnere e n e in t u rene. rdagsr lturkonto gode hve u k e d s o g h o : d e stilbu kifter farg stens kur ø h a Bladene s fr e n depunkte Sjekk høy R SV IK EL L TO Chat med kommunen gning , te Graffiti g n og mali irkelig få ere kan v tn s n ve et u k e Ung u kan prø D t. s ø h i g ing utfolde se s på skiss med foku s flott r u e k p a ti k s ffi gra lære å n a k u D g. Eller hva og tegnin på vann. le a m å d kunst ved skateboar ditt eget te e n D y p ? ti å ffi d me d gra en din me agere lt lm e je d h tt r e e ell stort s r a h e n e rsulike kurs men alde og 18 år, 8 m o ll e . m olutt r ikke abs grensen e N kristin.klemsdal@ bergen.kommune.no N SE G A N FI KRISTIN HAUGE K LEMSDAL SOLBER M A R IU S T E K S T: SO LB ER marius.solberganfinsen@ bergen.kommune.no h e l l e r kultu I slutten av juni åpnet to nye sykkelparkeringshus i Bergen sentrum. Det ene er ved rådhuset og det andre på Nøstet. Sykkelparkeringshusene åpnes ved hjelp av mobiltelefonen, og du belastes for ett tellerskritt som ved en vanlig samtale. Sykkelen kan stå i stativet sammenhengende i to døgn. Sykkelparkeringshusene har kostet 2,4 millioner kroner og er finansiert gjennom Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. A R IU S FO TO : M MARIUS SOLBERG ANFINSEN Fra 1. august går åtte PPTkontor over til å bli fire Pedagogisk psykologiske sentre – PPS. For å nå tjenesten bruker du foreløpig samme kontaktinformasjon som tidligere. PP-sentrene har fått navnene PPS Vest (Fyllingsdalen og Laksevåg), PPS Sentrum (Bergenhus og Årstad), PPS Sør (Fana og Ytrebygda) og PPS Nord (Åsane og Arna). Sentrene skal flytte sammen etter hvert, og PPS Nord skal holde til i lokalene til PPT Åsane. Det er ikke endelig avklart hvor de andre sentrene skal samlokaliseres. Parker sykkelen trygt i sentrum FOTO: HÅ VAR D H OLM E katarina.lunde@ bergen.kommune.no Ny organisering av PP-tjenesten FOTO: TORS TEI N IH LE KATARINA LUNDE s n e t s Hø r e t k n u p e d øy L ge øye ær å fan blikket ta t man kan ar gjort a h n n n e e n r fo te dighe Smarttele andre fer et n d te r u e r n e e nger, m gode bild lfi e m m annet nde to ønsker et u en fungere d m o a deg? Og hv serverer n like artig? e il b o m kte øyenn det det perfe uttrykk e e g n fa å , har du il lære filmrullen Om du v le a it ig d fotokurs den om ulike n blikket på n je g r te ne ulighe rene den flust av m lturkonto u k tting og e e k s li s u ly knikk, hos de te to fo r et bli . Analogt hotoshop høsten. D P i r e d il g av b eller farge redigerin art-hvitt v s r å e p tt s u fok ene re kurs med yen. Kurs n e er m v å re p k også r og foto står 2 og 18 å 1 m o ll e eg m seg mot d r. unnskape k r fo ingen NG IL EI WA ann-kristin.loodtz@ bergen.kommune.no FO TO : Y Ved skolestart er det to skoler som flytter i nye bygg. Ulsmåg skole (bildet) flytter inn i sitt etterlengtede nybygg.Varden-elevene får midlertidig opphold i en nybygd erstatningsskole i Lynghaugparken. Mens skolen holder til her, starter arbeidene med rivning, nybygg og rehabilitering av Varden skole. På våre nettsider kan du finner mer informasjon om status på de mange skoleprosjektene som pågår i Bergen. W bergen.kommune.no/inneklima ANN – KRISTIN LOODTZ N SE G A N FI Torsdag 28. mai var bystyret tilbake i nyoppusset bystyresal i Det gamle Rådhus. Huset er en gave fra Christopher Valkendorf, lensherre på Bergenhus i årene 1556-1560. Byen har vært styrt herfra etter dette, enten Norge var styrt fra Danmark, som da, eller som et folkevalgt organ, som vi fikk med formannskapslovene i 1837. Da inntok formannskapet og bystyret Det gamle Rådhus. Valget er ditt! SO LB ER er du å eller ønsk r, e e id e god ksted er inne med ativt ver u e d r r K e ? n r n e Bre dyktige ve sid e. Lær av ine kreati n d in re k s d r n o a utf du k naen der trykk, i så fall are ning, silke g te n e n in ng, sying, kursledere p og styli -u e k a m , e keramikk er. Samtlig og mye m r set e r k u k k y e m s yr dett lb ti r to n agerne kulturko ett er delt s t r to s g i høst, o r. 0 og 18 å mellom 1 L G FJ IN E LA N elisabeth.farstad@ bergen.kommune.no EVA HILLE INFORMASJONSDIREK TØR I BERGEN KOMMUNE H AT R FO TO : C REDAKTØR r ene starte magrupp a r d e u g k o s e Teater r å mestr kursing i høst. Læ gjennom opp igjen n te s n u k ppsspråk spiller bruk, kro e m m te s i lturlkning. Ku og rolleto urs es ulike k kontoren r både inneholde k og klassis moderne n jo provisas teater, im n. n ulle påfu og fantasif A R IU S FO TO : M ELISABETH FARSTAD S iviteten O TO eva.hille@ bergen.kommune.no å deg enter p v n e n e c e kreat enge lev I YA M A M EVA HILLE ANSVARLIG REDAKTØR INFORMASJONSDIREKTØR dans og reaking, ud innen lb ti t r o tdance, b st e t e re e tr r s a i h s r også fle å kur torene m tilbys e lde deg p o e s Kulturkon iss m e M l n e e e p s n r e m stjern r ekse Sangku . le fo s a n k u a d lo d n a e a g d k r yo tmiske med ouse elle ergen Ry B okalkurs v d a e fr m lt id a hiphop, h be ner r i samar te. Du fin angskole s og varier l ti a z a r r. 8å yrna B fra 9 til 1 Tati og M m spiller rsgruppe e ld A r. te for deg so r le a k Sangsen lo gs konserter. også øvin ksjon og rene har u d to n ro o p k d r ly u sten. s til Alle kult denne hø kan bruke s r e u n le tk a n k e o m i band. L gså instru er tilbys o Flere sted IYO SH FO TO : K Bergenseren er et informasjonsmagasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke r ettigheter og plikter innbyggerne har. Bergenseren kommer ut 4 ganger i året. s Slipp lø e erstjern p n u s e r ansefronte sang. På d din ind 3 F OTO : M O RTEN WAN VIK De fleste notisene på denne siden er hentet fra www.bergen.kommune.no Her finner du daglig siste nytt fra kommunen og aktuell informasjon om kommunens tjenester. Du kan også abonnere på nyhetene ved å gå inn på www.bergen. kommune.no/aktuelt F OTO : HÅVARD HO L M E AUGUST 2015 BERGENSEREN F OTO : ETAT F O R UTBYG G IN G 2 net noe n u f e k k I ennå? for deg kultur- ke ke! De uli re Fortvil ik rekke and n e har e n re sign, e to d n l o k sempe k e r fo m tilbud, so ikk, medie n, keram jo s a r te im a n a g, te , matlagin verksted esialp s g ger o forestillin u finner for film. D ltureffekter å ku em alle p info om d esider på m m es hje kontoren ne.no. n.kommu W berge an innhold k Tilbud og delene. y b e e ulik variere i d urs: g til alle k Påmeldin . ger.no/bk W delta Med høsten vender hverdagen etter hvert tilbake til Bergen. Høsten markerer begynnelsen på en ny tid. Skolestart, fulle bybaner og busser, og køkjøring på innfartsårene inn og ut av byen. Alt dette som bringer bud om travlere dager. Mange av oss har benyttet sommeren til å tenke de litt lengre tankene enn det hverdagen gjerne gir oss tid til. Vi finner igjen frem til hva som egentlig er viktigst i livet, hva vi ikke kan være foruten og hva vi ønsker å se mer av fremover. Sommeren kan være en god forberedelse til høstens viktigste aktivitet, nemlig kommune- og fylkestingsvalget. I denne utgaven av Bergenseren har vi spurt kandidatene på toppen av alle listene som stiller til kommunevalget 2015, hva de mener er den viktigste saken i Bergen de kommende år og hvilken politikk deres parti vil føre fremover. Det viktig at alle bruker stemmeretten sin. Det må til hvis demokratiet skal fungere. Det gjelder for dere som allerede har vært med og stemt i mange år og for dere som skal stemme for første gang. For at vi skal få et representativt demokrati, må alle aldersgrupper og deler av samfunnet være med og bestemme. Les hva ungdommens bystyre mener om å bruke stemmeretten sin og hvorfor leder av eldrerådet mener det er spesielt viktig at eldre deltar i valget. Sammen med Oslo og Tromsø er Bergen en av tre kommuner i Norge som har innført kommunal parlamentarisme. Les hva som gjør denne styreformen spesiell og hvordan den fungerer i Bergen. I Bergenseren finner du også informasjon om alt det praktiske du kan ha bruk for å vite om valget. Med ønske om inspirerende lesing og et godt valg i Bergen. BERGENSEREN VA L G 2 0 1 5 F OTO : BJARTE F RØ N SDAL F OTO : M ARIUS SO L BERG AN F IN SEN U N G D O M M E NS BYST Y R E Martin Blytt (17) ordfører Anniken Strønen Riise (16) varaordfører Hvorfor er det viktig at ungdom stemmer? VA L G 2 0 1 5 Bergenspolitikken på 1-2-3 FOLKEVALGTE ORGAN KOMITE FOR miljø og byutvikling KOMITE FOR KOMITE FOR kultur, idrett og næring helse og sosial Byrådsleders avdeling Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse og omsorg KOMITE FOR KOMITE FOR finans oppvekst Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Hvorfor er det viktig at unge bruker stemmeretten? – Det er veldig viktig at unge stemmer, for politikk påvirker unge også.Vi skal fortsette å bo i denne byen, og må være med å bestemme hva politikerne skal vedta, sier Martin. Byrådsavdeling for barnehage og skole Ordføreren peker ut en byrådslederkandidat som danner byråd. – Miljøpolitikk står sterkt hos oss i Ungdommens bystyre; det handler om vår fremtid. Kultur, idrett og fritid er også viktig; vi vil at barn og unge skal ha et mangfoldig tilbud som alle kan benytte seg av. Økonomien er overordnet, så det gjelder å sette seg inn i hvordan de ulike partiene ønsker å bruke penger, oppfordrer Anniken. Har dere tips til hvordan unge best forbereder seg til valgdagen? – Engasjer deg! Gå på debatter og søk arenaer der du kan lære. Man kan ikke lære politikk ved å bruke Google, påpeker Anniken. – Demokratiopplæring i skolen er noe Ungdommens bystyre er opptatt av; der kan man lære mye. Les valgprogrammene og sett deg inn i sakene til hvert enkelt parti. Martin, du skal stemme for første gang i år. Hva tenker du om det? – Jeg har et sterkt politisk engasjement, så det blir veldig spennende. Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal stemme. Nå leser jeg valgprogrammer, går på debatter og følger med i media. Byrådet må gå av dersom bystyret krever det. Ordfører Hvilke saker mener dere er spesielt viktige for unge i Bergen? – Skole er viktig, her er vi engasjerte i alt fra mobbing til inneklima.Vi er opptatte av hvor mye penger som brukes på skole i Bergen og hvordan politikerne velger å drive skolene, sier Martin. BYRÅDET BYSTYRET Byrådsleder 7 byråder 67 folkevalgte Hvordan fungerer lokalpolitikken? Hva er forskjellen på byråd og bystyre, og hvem er det egentlig som styrer byen vår? T E KS T: K ATAR INA LU NDE, KR IS T IN H AU GE KLEMS DAL O G B YS T Y R ET S KO NTO R Bergen er en av tre kommuner i Norge som har innført kommunal parlamentarisme. Dette er et politisk styringssystem som har tre sentrale kjennetegn: 1 Ordføreren peker på vegne av bystyret ut en byrådslederkandidat som danner byråd. 2 Byrådet må gå av dersom et flertall av bystyrets medlemmer krever det. 3 Kommunens administrasjon ledes av byrådet. BYSTYRET Ved kommunevalget velger Bergens innbyggere 67 representanter fra ulike politiske partier til å sitte i bystyret. Bystyret er kommunens øverste organ og tilsvarer Stortinget i rikspolitikken. Bystyret trekker opp hovedlinjene i lokalpolitikken; det er bystyret som bestemmer hvordan byen og kommunens tjenester skal utvikles. Bystyret har det øverste økonomiansvaret i kommunen, og fordeler pengene kommunen har til rådighet gjennom budsjettprosessen hver høst. Det er også bystyrets oppgave å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet. Bystyret har møter en gang i måneden. Publikum kan følge møtene fra galleriet i Det gamle Rådhus eller via web-tv på bergen. kommune.no/webtv. Møtene i bystyret ledes av ordføreren. kan publikum komme med muntlige innlegg til saker på sakskartet. Bystyret er for tiden organisert i følgende komiteer: Bystyrekomiteene Bystyrekomiteene gjør store deler ■■ Komite for finans av det saksforberedende arbeidet for ■■ Komite for miljø og byutvikling bystyret. Komiteene avgir uttalelser eller ■■ Komite for helse og sosial innstillinger (forslag til vedtak) før saker ■■ Komite for kultur, idrett og næring skal videre til sluttbehandling i bystyret. ■■ Komite for oppvekst I byggesaker, noen klagesaker og enkelte ■■ Komite for fullmakter og politisk typer skjenkesaker (klagebehandling) har styringssystem komiteene endelig vedtaksmyndighet. I tillegg fører komiteene politisk tilsyn med Komiteene har mellom 11 og 17 kommunal virksomhet. medlemmer, og alle representantene Bystyrekomiteene har møter cirka en gang i bystyret er medlem i en komité eller Kontrollutvalget. i måneden. Møtene er åpne, og i starten Forretningsutvalget Forretningsutvalget møtes ukentlig, ledes av ordføreren og består av ni heltidspolitikere. Utvalget har ansvar for å legge til rette og samordne aktivitetene i bystyret og bystyrets organer. Kontrollutvalget Kontrollutvalget skal på vegne av bystyret føre tilsyn med hele forvaltningen i kommunen og skal påse at revisjonen fungerer på en betryggende måte. Kontrollutvalget har ni medlemmer valgt av bystyret. Leder og nestleder er medlemmer i bystyret. Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre skal arbeide for at barn og unge blir hørt i saker som berører dem. Ungdommens bystyre er uavhengig av politiske partier og interesser. Medlemmene er valgt fra ungdomsskoler og videregående skoler. Forholdet mellom byråd og bystyre Bystyret er kommunens “lovgivende” organ ved at bystyret fatter vedtak som byrådet skal sørge for at gjennomføres. Bystyret har overført mye makt og innflytelse til byrådet. Byrådet fatter beslutninger som påvirker hvordan de kommunale tjenestene utformes. Samtidig er det en rekke områder hvor bystyret ikke kan overføre ansvaret til andre. Disse er definert i kommuneloven og andre lover og gjelder blant annet å vedta kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett, valg av styringsform, medlemstallet i bystyret, og valg av ordfører og varaordfører. Bystyret bestemmer også hvilke komiteer og andre utvalg som skal opprettes og velger medlemmer til disse. Vil du vite mer om Bergenspolitikken? Se W BYRÅDET Byrådet tilsvarer regjeringen i rikspolitikken. Byrådet har ansvar for å gjennomføre politiske vedtak, det leder kommunens administrasjon og er ansvarlig for de kommunale tjenestene i det daglige.Vanligvis har byrådet møter en gang i uken. Byrådet dannes ved at ordføreren på vegne av bystyret peker ut en byrådslederkandidat som danner nytt byråd. Den kandidaten ordføreren etter politiske sonderinger antar kan samle størst oppslutning i bystyret for sitt byråd, skal utpekes. Byrådsleder danner så et byråd som styrer byen med mandat fra bystyret. Byrådet består av en byrådsleder (tilsvarer statsminister) og for tiden seks byråder (tilsvarer statsråder), som leder hver sin byrådsavdeling (tilsvarer departement) i kommunen. Avdelingene er per i dag: ■■ Byrådsleders avdeling ■■ Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap ■■ Byrådsavdeling for helse og omsorg ■■ Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing ■■ Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke ■■ Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø ■■ Byrådsavdeling for barnehage og skole Antall byråder og organiseringen av byrådsavdelingene kan endres i løpet av valgperioden. Kilder: • Styringssystemet i Bergen kommune, 2014. • Reglement for byrådet, vedtatt av bystyret 18.12.2013, sak 295-13 bergen.kommune.no/politikk 5 E LD R E R Å D E T UTØVENDE ORGAN TEK ST: K ATA RI N A LUND E – Dersom du velger å ikke stemme, velger du samtidig å gi makten din til noen andre. Bruk stemmen din og delta i demokratiet! sier Anniken. BERGENSEREN F OTO : K ATARIN A L UN DE 4 Inger Johanne Knudsen leder Hvorfor er det viktig at eldre stemmer? T E K ST: K ATA R I N A L UN D E Hvorfor er det viktig at eldre bruker stemmeretten? – Det er spesielt viktig at eldre bruker stemmeretten.Vi har levd et langt liv og har erfaringer som gjør oss i utmerket stand til å engasjere oss.Vi må få politikerne til å ta hensyn til eldre. Det er en skepsis blant en del eldre som mener at de har hørt alle valgløfter før uten å se resultater. Men hvis man gir opp og sier at det ikke nytter, så har man heller ikke anledning til å klage. Det er et ordtak som sier at «vi får de politikerne vi fortjener». Hvilke saker mener du er spesielt viktige for eldre i Bergen? – Først og fremst at vi blir ivaretatt med verdighet og respekt. For oss er det viktig å kunne påvirke egen situasjon. Det innebærer valgfrihet ved livets slutt og gode dager før det. Det er dessuten viktig å ha et godt aktivitetstilbud til eldre.Vi i eldrerådet ønsker et eget aktivitetssenter i Bergen hvor eldre og yngre generasjoner kan møtes og lære av hverandre. En annen viktig sak for oss er opplæring i data og IKT og internettilgang på sykehjem. Har du tips til hvordan man best forbereder seg til valgdagen? – Søk informasjon! Følg med på nyheter og valgdebatter. Man bør sette seg inn i hvilke kandidater som vil tale de eldres sak, og gjerne bruke muligheten til å kumulere, altså gi kandidater en ekstra personstemme og få dem lenger opp på partiets liste. Har du noen oppfordring til politikerne? – Jeg vil oppfordre dem til å være klare i sine meninger. Ikke kom med tomme valgløfter, men presenter saker dere vet er gjennomførbare. Holdningen til eldre er viktig! Husk oss når politikken utformes, og snakk med oss, ikke bare til oss. enavn estyrevalget i Kommun Valgliste ved kommun i revalget Part munesty BERGENSEREN Kom K Personstemme VA L G 2 0 1 5 Kandidat 16. stemmesedlene (se veiledning neste side). Dette må du vite om valget t Kandida 1. t Kandida 2. t Kandida 3. Kandidat 4. Kandidat 5. Kandidat 6. Kandidat 7. Det er valg. Du har bestemt deg for å stemme. Hva trenger du? 9. 10. 11. 2. Du må ha stemmerett For å ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, må du være bosatt i Norge per 30. juni i år og være fylt 18 år i løpet av 2015. Du må være norsk eller nordisk statsborger. Er du statsborger fra et annet land, må du ha stått i folkeregisteret som bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. Norske statsborgere bosatt i utlandet, kan forhåndsstemme utenriks. Kandidat Kandidat 1 1 2 2 Kandidat Kandidat 12. 3. Du må ha ndlegitimasjon Ka idat 13. Legitimasjonen må inneholde navn, fødselsKandidat . 14 dato og bilde – ndidat eksempel pass, førerkort Kafor 15. felt for ev. seddel id eller bankkort. BRETT HER HER BRETT 1. Du må stå i manntallet For å kunne stemme, må du være innført i manntallet i en kommune. Manntallet for Bergen kommune er lagt ut i Bergen Rådhus; du kan sjekke om du står der. Flytter du til en annen kommune etter 30. juni, må du stemme i den kommunen du flyttet fra. lnr esedde . stemm felt for ev 4. Du må møte opp valgdagen På valgdagen 14. september må du stemme i den kommunen hvor du står i manntallet. På valgdagen 14. september må du stemme i den kommunen du er manntallsført. Hvis du står i folkeregisteret i en annen kommune enn Bergen, må du enten forhåndsstemme eller stemme i hjemkommunen din på valgdagen. 1. Gå til avlukket og finn stemmesedlene du vil bruke. 2. Gjør eventuelle endringer på stemme-sedlene. (Se detaljer til høyre.) 3. Brett stemmesedlene med partinavnet inn og feltet for stempling ut, slik at ingen kan se hva du stemmer. Det skal ikke være konvolutt eller noe omslag rundt stemmeseddelen. 4. Gå til avkrysserbordet og bli avkrysset/registrert i manntallet. 5. En valgfunksjonær stempler utsiden av stemmesedlene dine. 6. Legg selv de stemplede stemmesedlene i urnen. Du får hjelp av valgkortet Hvis du er bosatt i Bergen, skal du ha mottatt valgkort i posten i slutten av juli.Valgkortet opplyser hvor og når du kan stemme på valgdagen, men merk at du kan stemme i et hvilket som helst valglokale i Bergen kommune. Spørsmål om valgkortet? Kontakt Bystyrets kontor tlf: 55 56 64 00. Hjelp i stemmeavlukket Dersom du har behov for hjelp i stemmeavlukket, kan du få det av en av valgfunksjonærene. I helt spesielle tilfeller (alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemming) kan du få peke ut din egen hjelper i tillegg til valgfunksjonæren. Forhåndsstemming Alle som har stemmerett i Norge kan forhåndsstemme i Bergen i perioden 10. august til og med fredag 11. september. I egen kommune Hvis du forhåndsstemmer i den kommunen du er manntallsført, foregår stemmegivningen på akkurat samme måte som når du stemmer på valgdagen. I en annen kommune enn der du er manntallsført Ta med valgkortet. Stemmen din blir nemlig lagt i en egen konvolutt, som sammen med valgkortet blir sendt til hjemkommunen din. Der blir stemmen skilt fra valgkortet før stemmen telles. Stemmemottaker gir veiledning. Du kan ikke stemme på nytt på valgdagen. Partilistene til valget i Bergen ligger på nettsidene til Bergen kommune. En utskrift av partiet du vil stemme på, er gyldig stemmeliste i en annen kommune. Stemme hjemme og på institusjon Stemmeberettigede som på grunn av sykdom eller uførhet ikke kan komme til stemmelokalet, kan søke om å forhåndsstemme hjemme. Du må søke innen onsdag 9. september. Søknadsskjema finner du på bergen.kommune.no/valg Send søknaden til Valgorganisasjonen ved Bystyrets kontor, eller ta kontakt via e-post på valg@bergen.kommune.no eller telefon 55 56 64 00. De to siste ukene før valgdagen 14. september arrangerer Bergen kommune forhåndsstemming på alle helse- og sosialinstitusjoner i Bergen kommune, ved enkelte botilbud for eldre og funksjonshemmede og i fengslene. Det settes opp stemmeavlukker og et team fra kommunen tar imot forhåndsstemmer. Raftostiftelsen bruker en kake som modell når de Her kan duav stemmesedlene 3) Brett hver skal lære ungdom om stemme 14. demokrati. med partinavnet inn og feltet for 33 44 55 september FOTO: EL ISABETH FARSTAD stempling ut – da kan ingenTEKST se OG hva du stemmer. Det skal ikke brukes Demokratikaken er et slags Åpningstid 9.00-21.00 brettspill der deltakerne først konvolutt eller annet omslag rundt skal bestemme seg for seks stemmesedlene. ingredienser de mener må til ARNA BYDEL elnr felt for ev. stemmesedd felt for ev. seddel id for å skape en stat, før de velger • Ytre Arna skole gode ingredienser for å skape et • Ådnamarka skole demokrati. Men det finnes også • Garnes ungdomsskole 4) Gå til en valgfunksjonær dårlige og fåingredienser, og disse kan • Lonehallen lett dukke opp om man ikke tar BERGENSEREN 7 – Ikke vær likegyldig om fremtiden et stempel på utsiden av stemmehøyde for ulike muligheter. B E R G E N HU S B Y D E L sedlene. Begge stemmesedlene må – Spillet er en diskusjonsøvelse • Kantinen, Bergen Rådhus for å vise at demokratiet er • Vitalitetssenteret ha stempel for å bli godkjent! Valgdagen 14. september Slik gjør du i valglokalet Hva skal til for å lage et demokrati? iden) på baks iledning r (se ve er)baksiden) avpå okstg dre listelister (seblveile dnin kb an ok a fr ter ter fra andre N (bruk dida dida KanKan TERNAV blokkbokstaver) N ET N ETTERNAVN (bruk NAV RNAV FOFOR Kandidat 8. VA L G 2 0 1 5 17. e stemm Person el Brett stemmesedd Brett RETT HER 6 S • Nordnes skole • Haukeland skole • Rothaugen skole • Hellen skole TO VA LG – TO S T E M M E S EDL ER Husk at det er to valg: Kommunestyrevalget har rosa og fylkestingsvalget blå stemmeseddel. Det betyr at de som bor i Bergen kan stemme på partilister til Bergen bystyre og til Hordaland fylkesting. Informasjon om fylkestingsvalget finner du på www.hordaland.no/val DU K A N E N DR E PÅ S T EM M ES EDDEL EN På stemmesedlene kan du gi personstemme ved å sette kryss i ruten foran navnet til så mange kandidater som du vil.Ved kommunestyrevalget (rosa seddel) kan du også gi personstemmer (også kalt slengere) til kandidater fra andre lister. Merk at du for hver slenger avgir 1/67-del av stemmen til listen denne personen er oppført på. Mer info på W bergen.kommune.no/valg Her kan du forhåndsstemme i Bergen F RA 10. AUG UST • Bergen Rådhus • Hovedbiblioteket, sentrum • Fana bibliotek • Oasen bibliotek • Loddefjord bibliotek • Landås bibliotek • Åsane bibliotek F RA 17. AUG UST • Brakke ved Danmarksplass bybanestasjon F RA 31. AUG UST • Øyrane Torg • UiB, Bibliotek for humaniora • NHH, biblioteket • Lagunen kjøpesenter • Laksevåg senter • Fanatorget kjøpesenter • Haukeland universitetssjukehus • Høgskulen i Bergen, Campus Kronstad • Sletten senter • IKEA Fullstendig oversikt over åpningstider på forhåndsstemmestedene finner du på W bergen.kommune.no/valg en kontinuerlig prosess, sier undervisningsleder og fungerende daglig leder for Raftostiftelsen, Solveig Moldrheim. Gode ingredienser er for FA N A B Y D E L eksempel frie og hemmelig valg, • Kringlebotn 5) Legg deskole stemplede organisasjonsfrihet, ytringsfrihet • Kaland skole stemmesedlene i valgurnen.og delingen av den lovgivende, • Kirkevoll skole utøvende og dømmende makt. • Apeltunhallen Eksempler på dårlige ingredi• Fana kulturhus enser er rasisme, maktmisbruk, • Paradis skole korrupsjon, tortur og straffe• Sædalen skole frihet. FY L L I N G S DA L E N BYDEL • Bønes skole • Lyshovden skole • Lynghaug skole • Ortun skole L A K S E VÅ G B YD E L • Olsvikhallen • Vadmyra skole • Frøyahallen • Nygårdslien skole • Mathopen skole • Alvøen skole • Bjørndalsskogen skole YT RE B YG DA B YD E L • Skranevatnet skole • Rå skole • Hjellestad skole • Skeie skole • Liland skole • Søreide skole Å R S TA D B YD E L • Ny-Krohnborg avd. skole • Landåshallen • Slettebakken skole • Haukelandshallen ÅSANE BYDEL • Eidsvåg skole • Tertnes skole • Mjølkeråen skole • Salhus skole • Haukedalen skole • Hordvik skole • Haukås skole • Kyrkjekrinsen skole • Rollandshallen – Hvorfor er det viktig å bruke stemmeretten sin? – Den allmenne stemmeretten er en av de viktigste ingrediensene i et demokrati. Demokratiet har vist seg å være den beste 5 forvalteren av menneskerettigheter, sier Moldrheim. – Jeg mener at alle mennesker har, ut fra hvert individs forutsetninger, et ansvar for å gjøre verden bedre. Å benytte stemmeretten er en viktig del av det. Hun understreker at det å stemme også er et valg. Kunnskap bidrar til at vi velger å bruke stemmen vår i valg. Stor tillit Når man sammenlikner menneskerettigheter i verden, kommer Norge vanligvis godt ut. Men faren ligger i å tro at jobben er gjort, påpeker Moldrheim. – Våre demokratiske rettigheter må vedlikeholdes og foredles, og vi må ikke ta for gitt den stemmen vi har som vi kan bruke ved valg. DEMOKRATIKAKE: Solveig Moldrheim i Raftostiftelsen har nylig fått inn den ferskeste utgaven av Demokratikaken – den som er oversatt til arabisk. Den finnes også på norsk og engelsk. Det er typisk nordmenn å ha en enorm tillit til systemet. Men det kan bli for mye tillit, og Raftostiftelsen er opptatt av å bevare systemkritikerne og den systemkritiske tankegangen. Bli kjent med engasjementet ditt! Derfor oppfordrer de oss til å bli kjent med vårt eget engasjement. Det starter gjerne med en følelse av urettferdighet. Den kan vi følge. – Vi trenger ikke kunnskap for å føle at noe er urettferdig. Men vi trenger kunnskap og ferdigheter for å gjøre noe med det, sier Moldrheim. Her spiller sivilsamfunnet en viktig rolle. – Vi er avhengige av at folk reagerer også i et demokrati, ikke bare i kriser og ulykker. Sivilsamfunnet bidrar til å skape rom for engasjement som er helt nødvendig for at folk reagerer, fortsetter Moldrheim. Nettopp derfor er det så viktig at vi alle blir kjent med eget engasjement. Hvordan ser valget ut fra en som ikke er oppvokst i Norge? Vi har spurt Malahat Nasibova fra Aserbajdsjan. Hun vant Raftoprisen i 2009 og bor nå i Drammen. T E K ST: E L I SA B E T H FA R STA D PRISVINNER: Malahat Nasibova fikk Raftoprisen i 2009 for sin modige og urokkelige innsats for en fri og uavhengig presse og for å si fra om maktmisbruk i eget land. FOTO: Å SE SCH Y T T E Hva er din erfaring med valg, i Norge og i Aserbajdsjan? Hvordan ser valget i Norge ut for en som ser det utenfra? – Det er ikke en vesentlig forskjell mellom valgsystemet til Aserbajdsjan og valgsystemet til Norge.Valgreglene i Aserbajdsjan ser nesten ut som om de stammer fra et velutviklet land. Men problemet er at aserbajdsjanske regler blir brutt av Aserbajdsjans regjering. Dette skjer hele tiden.Valgmyndighetene blir kontrollert av regjeringen, og de kan ikke gjøre jobben selvstendig. Slik blir både stemmeretten og de andre rettigheter brutt. Alle valg i Aliyevs-familiens tid (i 22 år) har vært gjenstand for fusk, og folkets valg og stemme blir oversett. Dette er egenskaper til et autoritært regime. Det politiske regimet i Aserbajdsjan hindrer demokratisering. Vår oppgave er å jobbe for å gjenopprette demokratiet i landet.Vi håper at også vi skal få oppleve et demokratisk valg som i Norge. Frie og selvstendige valg er et hovedprinsipp i en demokratisk stat. – Dessverre har jeg ikke vært observatør ved valget i Norge. Som en som ser valget utenfra kan jeg si at valget skjer ganske demokratisk i Norge. Rapporter fra internasjonale organisasjoner bekrefter også denne tanken. Dette er et resultat av demokratiske valg og valg og gjør at Norge er et av verdens beste land å bo i. Menneskene har høy livskvalitet og gode rettigheter. Hva er viktig med valg og stemmerett? – Hvert folk gjør noe og bestemmer om sin skjebne. For å leve lykkelig, må folk ikke være likegyldig om sin framtid. Det må være kunnskapsrike og flinke mennesker i offentlige etater og i regjeringen. Selvfølgelig er velutviklete og gjennomtenkte regler viktige vilkår for et demokratisk samfunn, og valget må gjennomføres på en god og riktig måte. For å få gode resultater, må sivilsamfunnet delta aktivt i valget. Ikke-statlige organisasjoner, frivillige grupper osv. må observere valget. – Jeg vil også si at det er stortingsvalget i Aserbajdsjan i 15.november 2015. Allerede har regjeringen arrestert flere aktivister og demokratiforkjempere. Nå er det over 100 mennesker som er politiske fanger i Aserbajdsjan. Blant de politiske fanger er mine kolleger, bloggere og menneskerettighetsforkjempere. En rekke aktivister var nødt til å reise ut av landet. Akkurat nå kan vi ikke snakke om et demokratisk valg i Aserbajdsjan.Vi kjemper alle sammen for å danne et demokratisk og selvstendig samfunn, vi gjør det til tross alle vanskeligheter. Diktaturregimet i Aserbajdsjan er en stor fare for demokrati. 8 BERGENSEREN VA L G 2 0 1 5 VA L G 2 0 1 5 F OTO : O D D ME HU F OTO : M A R I U S S S O LB F OTO : S J U R P O ER G LLE F OTO : M A R I U N S S O A LB F OTO : F R A N C ER G ISC A O F OTO : A N N - K MU N RIS O TIN F OTO : S I M E N LO 9 BERGENSEREN SU ND O FJ O RD N N LE SE SE ER N N TT TZ FI FI O D Z N N 5 TIL SJEFEN I Vi har stilt fem spørsmål til kandidatene på toppen av alle listene som stiller til kommunestyrevalget i Bergen 2015. Harald Schjelderup Atle Stien T O P P K A N D I D AT T O P P K A N D I D AT ARBEIDERPARTIET DEMOKRATENE 1. Vi må få orden på kommuneøkonomien igjen. Dårlig økonomi går utover både skole, barnehage og eldreomsorg. 1. Hva er den viktigste saken i Bergen de kommende årene? 2. Hvordan vil ditt parti minske forurensing? 3. Hvordan vil enkeltmennesker merke at du og ditt parti beholder/ overtar makten på rådhuset? 4. Hvordan vil ditt parti håndtere økonomien i Bergen kommune? 5. Hvilke grep vil ditt parti ta for byutviklingen i Bergen? 2. Arbeiderpartiet vil gjøre kollektivtilbudet i Bergen bedre.Vi trenger flere bussavganger og bybane til alle bydeler, slik at det er mulig for folk å la bilen stå. I tillegg vil vi bygge flere sykkelveier og elektrifisere havnen. 3. Arbeiderpartiet vil at Bergen skal være en by med små forskjeller og store muligheter. Derfor satser vi på flere lærere, trygge skolebygg, barnehageplass til alle ettåringer og individuelt tilpasset eldreomsorg. 4. Vi er opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk, og at gjeldsveksten i kommunen må dempes.Vi vil ta bedre kontroll over kommunens store investeringsprosjekter slik at vi unngår flere overskridelser. 5. Arbeiderpartiet mener at miljø- og klimahensyn må være førende for hvordan vi bygger byen vår. I tillegg må vi planlegge bedre, få ned saksbehandlingstiden og bygge flere boliger. W 1. Økonomi. 2. Fjerne «eksosringen». Landstrøm for cruise-skip! Økonomisk støtte til utskifting av gamle ved-, koksovner. Busser med strøm og gass. Sykkelveier. 3. Gratis P-oblater til transport av varer og tjenesteyting i sentrum. Flere offentlige toaletter i Bergen Sentrum. 4. Politisk økonomiråd av ett partimedlem fra alle partier som er godkjent i valgperioden. 5. Torghallen selges. Permanente salgsboder for fiskeprodukter, grønt og frukt på Torget. Bybanen skal ikke gå over Bryggen. Bybaneplaner til Åsane stoppes. Ny bybanetrasé; Starvhusgaten-Natland-SædalenNesttun-Flesland-Fyllingsdalen-Sentrum. W demokratene.no Tommy Vågen T O P P K A N D I D AT T O P P K A N D I D AT T O P P K A N D I D AT FEMINISTISK INITIATIV FOLKEMAKTEN FREMSKRITTSPARTIET 1. FI vil utjevne makt og gjøre Bergen til en mer likestilt by. Grunnprinsippet vårt er at hvert enkelt individ skal ha like mye makt til å påvirke samfunnet og sitt eget liv, uavhengig av kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet, alder, klasse, funksjonsdyktighet, livssyn, hudfarge, etnisitet eller statsborgerskap. 2. FI vil flytte godsterminalen, rive Bygarasjen og fjerne Dokken som havneområde.Vi vil satse på sykkel og jobbe for avgiftsfri kollektivtransport. 3. Vi vil alltid ha de rosa feministbrillene på og se saker i feministisk og antirasistisk perspektiv. 4. FI vil øke kommunens inntekter. Vi vil at skattene skal tilpasses velferdsbehovene våre – og ikke velferden etter skatten. En feministisk økonomi bruker økonomi som et verktøy for å skape like vilkår for alle – ikke som et mål i seg selv. 5. FI vil gjøre byen til en timinuttersby, hvor alt vi trenger i dagliglivet er i gangavstand. W feministiskinitiativ.no 1. Folkemakten setter fokuset på den etablerte makten i Bergen, de som styrer politikerne – altså toppbyråkratene og «Gutteklubben Grei». 2. Folkemakten har ingen tillit til det politiske systemet, men det var jammen godt funnet på. Politikerne må igjen bevise at de er like god som de aldri har vært – ettersom makten rår. 3. Folkemakten har en sak: systemet – få fakta på bordet slik at løsningene kommer! Vi etterstreber et nytt og gjennomsiktig demokratisk system, og godtar ikke ny lov om hemmelighold – som makten nå foreslår. 4. 15 milliarder i gjeld. Vi må fjerne de unødvendige utgiftspostene: bl.a. de tidligere politikerne som er belønnet for sin taushet med (fiktive) lederjobber, store deler av byråkratiet – og hele det kostbare politiske systemet i den form det er i nå. 5. Tilrettelegge for en ny ordning som skaper: Tillit. Troverdighet. Redelighet. Engasjement. Begeistring. Samhold. Resultat! En glad by! W folkemakten.com arbeiderpartiet.no 2. Frp vil flytte unødig trafikk ut av sentrum, bygge parkeringsanlegg i strategiske knutepunkter og øke kollektivtilbudet med flere egne kollektivtrasèer. Det skal bygges boliger i nærheten av arbeidsplasser for å redusere reisetiden. 3. Frp er et JA-parti som er positive til private initiativ, er liberale i skjenkepolitikken og som ikke vil pålegge bergensere unødvendige påbud, forbud og avgifter. Frp vil bidra til at oppvekstmiljøene blir best mulig og at skole, kultur, idrett og frivillighet skaper en trygg oppvekst. Martin Smith-Sivertsen Dag Inge Ulstein T O P P K A N D I D AT T O P P K A N D I D AT HØYRE KRISTELIG FOLKEPARTI 1. Kvalitet i skolen. Her gjør vi det allerede veldig bra og har blant landets beste skole når det kommer til innhold. Vi gjennomfører også en storstilt opprusting av skolebygg. Samtidig ser vi fremover, og tror bergensbarna kan få en enda bedre skole. Derfor ønsker vi å satse videre på tidlig innsats, og innføre prøveordninger med fremmedspråk fra femte klasse. 2. Bergens innbyggere fortjener en bedre byluft. Derfor må vi redusere utslipp fra biltrafikk og fra havnen. Da må vi bygge tettere og utvide sentrum slik at folk får mindre transportbehov, samtidig som vi bygger ut bybane og sykkelveier. 3. Ved høyere kvalitet i skolen, et enda bedre tjenestetilbud for pleie- og omsorgstrengende, og et større og grønnere Bergen. 4. Frp krever en trygg økonomisk styring av kommunen. Målet er å få mest mulig velferdstjenester til bergensere for hver krone, og vi vil bruke de store pengene på kommunens førstelinjetjenester. 4. Bergen har en god økonomi, men vi ser at omstillingen i oljesektoren kan bli tøff for oss. Derfor må vi tørre å gjøre prioriteringer allerede nå for å ha en bærekraftig økonomi også i fremtiden. 5. Regulering av flere tomter til boliger for å tilrettelegge for økt boligutbygging i Bergen. 5. Vi vil utvide sentrum og bygge tettere. Bergen skal bli en gå- og sykkelby. W hoyre.no frp.no 1. En enda bedre by for de yngste og de eldste og kjempe for en bærekraftig miljøpolitikk! 2. Mer sykkelvei, bybane til alle bydeler, 50 nye busser og flere avganger. 3. Byen trenger troverdige politikere som viser handlekraft. Steinhard jobbing må til for å gjenvinne respekt og vise at bergenspolitikerne kan levere! Med utfordringer innen oppvekst, eldreomsorg og miljø trengs grunnleggende tillit og samarbeid på tvers av partiene! 4. Vi kan ikke bruke penger vi ikke har. I en stram økonomisk situasjon vil Krf kjempe for å skjerme sårbare grupper. Vi må tilrettelegge for næringsutvikling og økt sysselsetting og et mer inkluderende arbeidsliv for unge og andre som faller ut – eller aldri kommer inn i arbeidslivet. Krf ønsker introduksjonsjobb til flyktninger og vil gi innvandrere og førstegenerasjons nordmenn like muligheter som andre bergensere. 5. Bybane til alle bydeler. Balanse mellom bolig og næring i bydelene. Godsterminal og godshavn må ut av sentrum og frigjøre areal til bolig og næringsutvikling. W 1. Ja. 2. Jeg har alltid vært politisk aktiv. Du har rett til å stemme, og det er også din plikt. På gaten 1. Frp ønsker å prioritere tre saker: En bedre eldreomsorg med Omsorg +, gode oppvekstmiljøer med Oppvekst + og utbygging av Ringvei øst, Ringvei vest og Nyborgtunnellen W Chiku Ali VA L G B E R G E N S E R E N Tor A. Woldseth Sunniva Schultze-Florey Spørsmål: 1. Skal du stemme i år? 2. Hvorfor/hvorfor ikke? Ali Watti Magnus Johnsen Horne 1. Ja. 2. Hvis jeg ikke bruker stemmeretten, gir jeg mine meningsmotstandere lov til å være sterkere. Derfor bruker jeg stemmeretten. 1. Ja. 2. Det blir rett og slett for dumt å ikke stemme på noe. Man må delta og stemme på noen som representerer det man mener. krf.no Anne Sophie Keenan 1. Ja. 2. Vi er heldig nok som har stemmerett, og da synes jeg det er viktig at man bruker den. 10 BERGENSEREN F OTO : M A R I U VA L G 2 0 1 5 S S O F OTO : M A R I A LB ER G RA A MS F OTO : M A R I U TA D S S O F OTO : M A R I U LB ER G S S O A F OTO : M A R I U LB ER G A F OTO : K E N R O ER G BE RT A F OTO : M A R I U HA LT V N SE N T O P P K A N D I D AT T O P P K A N D I D AT T O P P K A N D I D AT SENTERPARTIET SOSIALISTISK VENSTREPARTI VENSTRE PARTIET DE KRISTNE PENSJONISTPARTIET RØDT 1. PDK vil gjeninnføre kristendomsfaget i skolen. Turisme og handel. Bergen er både sentrum og omegn. PDK mener at det er viktig å ha butikker/kjøpesentre der folk bor. Vi går imot søndagsåpne butikker. 1. Det viktigste for Bergen kommune er å få orden på økonomien og føre en edruelig budsjettpolitikk. Ved dårlig økonomistyring er det de svakeste som må bære belastningen. 1. Å motarbeide økende forskjeller ved å bygge ut og forbedre offentlige velferd. 1. Skape en grønnere by med levende bydeler og små forskjeller mellom folk. 2. Ved å redusere privatbilismen – si nei 2. Kraftig forbedring av kollektivtilbudet, 3. Tydelighet. 1. Omstillingen fra en bilby til en by med frisk luft, grønne arbeidsplasser og et åpent og tilgjengelig byrom. Befolkningsveksten må håndteres uten vekst i trafikk, og Bergen må satse på arbeidsplasser innen fornybar energi og resirkulering. 4. Økonomi er en av de største 2. Kollektivtransport, gange og sykling skal 2. Forurensningen blir mindre hvis vi har et reelt alternativ til bil, dvs. bybane. PDK går innfor at denne legges mest mulig i tunell. Vi ønsker å virkeliggjøre biltunnel gjennom Ulriken. trafikk at det bli gunstigere for de reisende å benytte kollektivtrafikk fremfor privatbil. til store veiprosjekter og å sikre et godt, gratis kollektivtilbud. Det trengs også god byplanlegging, med f.eks. nærbarnehager, slik at folk blir mindre avhengige av bil. 3. Det vil bli prioritert annerledes enn 3. Rødt arbeider sammen med folk. Folks 3. PDK vil bruke folkeavstemming i dagens budsjetter. Helse og omsorg og spesielt eldre og særlig omsorgstrengende vil få økning i budsjettene og bedre tjenester. viktige samfunnsspørsmål. Vi garanterer et borgerlig samarbeid. 4. Det må utarbeides realistiske budsjetter medvirkning, interesser og behov skal være avgjørende i politikkutvikling fremfor interessene til pengesterke aktører eller få partier. 5. Bergen har en dynamisk byutvikling og er krevende for alle. Den bør derfor belyses med øye både for økonomi, planer og videre utvikling. W kystpartiet.no erstatte bilisme, havnen skal elektrifiseres, det skal bli enkelt å kildesortere avfall, og kommunen skal føre streng kontroll med utslipp til elver i forbindelse med utbygginger. 3. Mindre trafikk, flere bilfrie gater og grønne lunger med fuglekvitter og humlesurring, mindre reklame, og et nærdemokrati med åpenhet og deltakelse, inkludert direktevalgte bydelsstyrer. Vi skal også løfte dyrevernet i byen! 4. Eiendomsskatt er nødvendig, sammen med tett oppfølging av store byggeprosjekter og reduksjon i utgifter til politikerreiser og honorarer. Satsing på kommunal vikarpool og redusert konsulentbruk er også tiltak. 5. Skape timinuttersbyen med bedre balanse mellom arbeidsplasser og boliger i bydelene, trygge skoleveier, bydelsbarnehager, og nei til bilbaserte kjøpesentre, mens grønne lunger vernes. W 4. PDK vil ha god planlegging og kvalitetssikring i forkant av prosjekter som skal settes ut i livet. Gjeldsveksten må stanses! Vi går inn for å legge ned fylkeskommunen. Penger følger oppgaver som da naturlig faller på kommunen. PDK vil være mer aktiv overfor finansministeren mht. bevilgninger. utfra de oppgavene som må løses og innenfor de rammer Bergens økonomi setter. Eiendomsskatten kan og må fjernes. 5. Det må utarbeides planer som må følges. Det nytter ikke at politikerne vedtar planer og byråkratene gir dispensasjon. W pensjonistpartiet.no 5. Det er viktig å ivareta den arven vi har skyldes at kommunen ikke får beholde nok av det innbyggerne betaler i skatt til å utføre kommunale oppgaver. Vi jobber for å beholde mer av skatteinntektene. I tillegg er vi for en sosial eiendomsskatt og kutt i politikerlønninger. 5. Få en aktiv og sosial boligpolitikk – utfordre markedskreftene. I dag er byutviklingen overlatt til noen få som tjener på et rått boligmarked, og til det private næringslivets interesser. Dette er uforenlig med menneske- og miljøhensyn. i Bergen. PDK ønsker å prioritere historiske bygg, slik at kulturminnene våre bevares og ikke forfaller. W 4. Den kritiske økonomiske situasjonen partietdekristne.no W rødt.no mdg.no både buss og bane. Flere målestasjoner for forurensing, køprising, færre parkeringsplasser i sentrum. Utbygging av landstrøm og restriksjoner mot forurensende skip i indre havn. Premiere rentbrennende vedovner, bygge ut fjernvarme. Fortsatt tilrettelegge for elbiler. Lavutslipssoner, særlig for lastebiler. 3. Med et nytt og handlekraftig byråd. Prioritere de svakeste gruppene og fellesgoder først. 1. Ein rettferdig, grøn og solidarisk by. Frå dag ein vil SV stoppa all kommersiell privatisering og ta kommersialiserte tenester og tiltak tilbake i kommunal regi og drift, f. eks. heimehjelp, heimesjukepleie og barnevern. 2. Folkehelsa skal alltid trumfa privatbilismen. SV vil ha kollektivfelt på alle hovudinnfartsårane, lysregulert forrang for kollektivtransporten, samanhengjande sykkelvegnett, færre parkeringsplassar og rushtidsavgift, overskot skal gå til kollektivtilbodet. 3. SV vil fordela pengar/tenester rettferdig etter dei som har størst behov; fleire fast 4. Samme nivå på eiendomsskatten, kraftig tilsette innan skule, omsorg og helse og kostnadskontroll og hindre overskridelser. avslutta skjema-, rapporterings- og Prioritering av de svakeste gruppene og de stoppeklokkeregime. viktigste utbyggingene. Slank administrasjon. 4. SV vil avvikla den dyre, byråkratiske 5. Desentralisering med bedre balanse bestillar-leverandør-modellen og kontraktar mellom bolig og næring. Nærhet til skole, med bemanningsbyrå, den knalldyre barnehage, helse og fritidstilbud. Ikke selge byrådsordninga og redusera konsulentbruk. Bergen Tomteselskap. Helhetlig byutvikling Vi vil ha eiga kommunal vikarteneste. med områdeutvikling. Prioritere jordvern, 5. Bergen: Noregs grøne hovudstad med grønne areal og fortetting i bebygde ombilfrie gater, grøne lunger, sykkelvegar. råder. Bybanen skal gå i dagløysing, som gir best W senterpartiet.no tilgjenge for alle. Bergen sentrum treng fleire familieboligar for å vera livskraftig. Alle born skal få barnehageplass innan skulekretsen sin. W Daniel Hatland Helge Søvdsnes Isabelle Svanevik 1. Ja. 2. Jeg synes det er veldig viktig at folk bidrar til å skape et samfunn som de har lyst til å leve i. Det er viktig at man tar sin egen stemme på alvor, og dermed bidrar til å kanskje forbedre verden. 1. Ja. 2. Jeg stemmer alltid. Men jeg har ikke så veldig stor respekt for dem som sitter i regjering.Vi må være mye mer kritisk til dem. Her i Bergen er det jo fullstendig kaos. Det er en skam. 1. Jeg er ikke så veldig politisk av meg, men jeg ender sikkert opp med å stemme nå også. 2. Jeg heller mest mot å stemme fordi man kan være med å bestemme. Samtidig kan jeg ikke si at jeg har merket noen forandring. Bjørn Knudsen 1. Nei. 2. Jeg er ikke fornøyd med noen partier. Alt er like gale. E FI N Oddny Miljeteig MILJØPARTIET DE GRØNNE utfordringene vi har og må selvfølgelig gjennomgås i samarbeid med andre partier. UB A SE T O P P K A N D I D AT 2. Legge til rette for så god kollektiv- G Ove Sverre Bjørndal T O P P K A N D I D AT 2. Sørge for en oppnåelig og helhetlig plan. F OTO : J O S T R A ER N N N N Sofie Marhaug T O P P K A N D I D AT ansvarlighet hos politikere og å fjerne strandplanloven. LB 11 N FI SE SE SE Frank W. Hansen T O P P K A N D I D AT KYSTPARTIET S S O IK N N N N T O P P K A N D I D AT LB FI FI FI Anne-Margrethe Lorentzen Sondre Båtstrand S S O N N N Vigdis von Ely 1. Rettssikkerhet i forvaltningen, BERGENSEREN VA L G 2 0 1 5 Erlend Horn 1. Venstre mener det viktigste er å gjøre Bergen grønnere. Bergen skal være en by for folk, ikke for biler. 2. Venstre sier ja til mer buss, bane, sykkel og el-bil og nei til mer forurensende biltrafikk. 3. Bergenserne skal merke at Venstre overtar makten ved at byluften blir bedre, bussene går oftere og kommer enklere frem, Bybanen bygges ut til alle bydelene og det blir enklere å være syklist i Bergen. 4. Venstre krever en bærekraftig kommuneøkonomi. I motsetning til mange andre partier, lover vi ikke mer penger til alt og alle. 5. Venstre sier ja til en mer urban by og nei til flere kjøpesentre og bilbaserte utbygginger. Vi vil ha gater og byrom fulle av liv og alle typer mennesker i alle aldre. Venstre vil gjøre Bergen til en grønn by med plass til alle. W venstre.no sv.no Inger Knudsen Johan Hansen 1. Ja. 2. Fordi det er viktig, og man har muligheten til å styre samfunnet i den retningen man ønsker. 1. Ja. Det er helt sikkert. 2. Jeg synes det er en borgerplikt. Men det blir jo ikke noe bedre uansett hva du stemmer på. Det er bare idioter som styrer landet vårt. De har ødelagt hele Norge, og Bergen også. Stine Hope Spjeld Haci Akman 1. Ja. 2. Jeg synes at man ikke kan klage på det som blir vedtatt, hvis man ikke bruker stemmeretten. 1. Ja. 2. Slik kan vi være med å påvirke makten. Jeg er med å stemme for å påvirke hvordan byen skal styres. 12 AUGUST 2015 BERGENSEREN MARS 2015 BERGENSEREN 13 F OTO : TRIN E SIVERTSEN SO M M ERL ADE Hva kan skje i bysamfunnet Bergen? TEKS T OG FOTO: A NN-KRISTI N L O O D TZ Ekstremvær, epidemi eller svikt i avløpssystemene? Det er scenarier man ser for seg når man vurderer byens sårbarhet. – Bergen har lenge vært god på å forebygge risiko. Bergen brannvesen,Vann- og avløpsetaten, IKT og Etat for helsetjenester har jobbet systematisk over tid. Det som er nytt, er at alle kommunens ansvarsområder nå er vurdert under ett, påpeker sjef for samfunnssikkerhet og beredskap, Ivar Konrad Lunde. er han er opptatt av en sunn balanse mellom målet om lav risiko og verdien av å ha aktivitet i bysamfunnet. – Det medfører en betydelig risiko å drive et bysamfunn. Sånn er det bare. Så selv om det er fare for transportulykker, kan ikke befolkningen slutte å kjøre bil. Og selv om vi må vurdere konsekvensene av et jordskjelv, betyr ikke det at vi trenger å være bemannet for å håndtere akkurat det. Regionalt samarbeid Foruten å definere tiltak knyttet til naturhendelser og tilsiktede hendelser, innbefatter kommunens ROS-arbeid tre andre nøkkelprosjekter fremover. Det planlegges et regionalt kompetansesenter for Bergen og omegnskommunene. Man skal utvikle et storbysamarbeid om beredskap mellom Norges fem største byer. Og det skal implementeres en standard metodikk for håndtering av kriser i hele Bergen kommune. – Enkelte hendelser har ingen kommunegrense. Så vi ser det som en viktig oppgave å profesjonalisere samarbeidet på tvers av kommunene og mellom statlige og kommunale aktører, understreker Lunde. Parallelt deltar Bergen kommune årlig i en større regional beredskapsøvelse, samt i flere mindre øvelser internt og med eksterne aktører. Ber om innspill fra innbyggerne Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap ønsker full åpenhet om risiko, og mottar gjerne tilbakemeldinger fra bysamfunnet – det være seg privatpersoner, organisasjoner, private som offentlige aktører. ROS-analysen skal være et levende dokument der man skal være åpen for innspill og være i stand til å ta nye vurderinger. Har du innspill til kommunens ROS-arbeid? Kontakt: Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap, beredskap@bergen.kommune.no. Takk til eksterne aktører som har bidratt til ROS-analysen: omegnskommunene, Jernbaneverket, Avinor, Kystverket, Politiets sikkerhetstjeneste, Mattilsynet, Meteorologisk institutt, Haakonsvern og Sivilforsvaret, Hordaland fylkeskommune, HV-09, BIR AS og Driftsassistansen i Hordaland for vann og avløp. BRANN: Brannvesenet har gjort seg rustet til å håndtere brann i tett trehusbebyggelse, blant annet ved anskaffelse av en mindre type brannbil – framskutt enhet (bildet) – som kommer frem i smale bergenssmau. Brannvesenet har også nylig utarbeidet et forslag til helhetlig brannsikringsplan for de tette trehusområdene i Bergen. F OTO : G UN N BREISN ES B ergen kommunes første helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er «Bergen, en trygg by». Tretti ansatte fra kommunens ulike virksomhetsområder har definert og analysert 31 overordnede uønskede hendelser for bysamfunnet Bergen. De har sett på hvor stor sannsynlighet det er for at hendelsene inntreffer – og hvilke konsekvenser de vil kunne gi. Hendelser som scorer høyt på begge skalaene, har høy risiko. Formålet med ROS-analysen er å bidra til å skape trygghet og et robust lokalsamfunn. Det vil gjøre Bergen bedre rustet til å håndtere uønskede hendelser. Vann, ras og brannfare I kommunen er det flere gode eksempler på forebygging mot naturhendelser. Et er sikring av Nesttunvassdraget slik at man unngår flom på Nesttun. Et annet er hvordan raset ved Hatlestad terrasse utløste en tverrkommunal kartlegging av rasfare i regionen, og nedfelte et forbud mot å bygge i noen områder. Dette er viktig i planarbeidet til kommunen. Kari Maisol Knudsen er spesialrådgiver i Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap og prosjektleder for ROSarbeidet. Hun viser hvordan fargekart fra grønt til rødt blir brukt som et prioriteringsverktøy. Det røde betegner det som vurderes å ha høy risiko; det grønne ansees å ha lav risiko. Risikostyring handler så om å begrense det røde, ved å redusere enten sannsynligheten for, eller konsekvensene av, hendelsen. Fremover skal kommunen jobbe med to områder som har mye rødt i seg, og det er naturhendelser og tilsiktede hendelser. Her er det avgjørende å jobbe på tvers av avdelingene. Et tredje eksempel er god overvannshåndtering ved store nedbørsmengder, samt trygg vannforsyning til alle bydeler; her har Vann- og avløpsetaten har gjort mye de siste årene. Og et fjerde eksempel er hvordan Bergen brannvesen har gjort seg i stand til å håndtere brann i brannsmitteområder, noe som er avgjørende for tryggheten i byen. – Vi må bruke den erfaring og kompetanse som allerede er i kommunen.Vi ser også at ROS-arbeidet bidrar til at risiko-tenkningen blir spredt ut igjen til avdelingene, forteller Knudsen og opplyser at de har fått veldig positive tilbakemeldinger og at mange ønsker å være med videre. – Trygg by Risiko og sårbarhet handler altså om systematisk å vurdere risikoen for alle de tingene som kan skje i et bysamfunn. Hva skjer om vi mangler vann? Hva om en sentral innfartsåre til byen blir sperret? Hva om vi får en Ebola-smittet person til Bergen? Hva om Byfjorden renner over og hele Bryggen og Vågsbunnen står under vann? – Bergen er en trygg by. Men det kan likevel skje katastrofer, og da er kommunen pliktig å være forberedt, påpeker beredskapssjefen. Samtidig VANN: De siste årene har Vann- og avløpsetaten brukt store ressurser på å oppgradere avløpsnett, renseanlegg og vannforsyning. Forklart i et ROS-perspektiv handler dette om å være forberedt på hva som kan skje. Med bedre renseanlegg reduserer man utslipp i fjordene etter hvert som byen vokser, i stedet for at forurensingen ville økt. Med bedre avløpsnett er byen bedre rustet til å takle ekstremnedbør og flom. Med bedre vannforsyningssystem sikres innbyggerne rent og trygt vann, uavhengig av tørke eller driftsstans i et av anleggene. Og med biogassanlegget i Rådalen reduserer man forurensing ved at avløpsslammet gjenvinnes til fornybar energi. Bildet er fra nye Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg. FOTO: E N DR E H OVLAN D Ekstremvær og ulykker De 31 hendelsene er vurdert etter hvor hardt de vil ramme liv og helse, ytre miljø, materielle verdier, offentlig tjenesteproduksjon og tilliten til lokale styresmakter. Blant de mest alvorlige hendelsene vurderes ekstremvær, transportulykker på land, forurensing fra farlige stoffer, IKT-svikt, svikt i avløpshåndtering, terror og vold, samt distribusjon av forurenset mat. BERGEN ROS 2014: I lov om kommunal beredskapslikt er det krav om at en kommunes helhetlige ROS-analyse skal omfatte hele kommunens ansvarsområde, både administrativt og geografisk. Den første helhetlige ROS-analysen for Bergen kommune ble vedtatt av bystyret i april i år. Den er lettlest, og digitalt tilgjengelig her: W bergen.kommune.no/seksjon-for-samfunnssikkerhet-og-beredskap SMITTEVERN: Etat for helsetjenester arbeider med smittevern – for eksempel gjennom vaksineprogram via helsestasjonene, forebygging mot influensaspredning og øving på beredskap. Et eksempel på sistnevnte er øvelsen på å motta en Ebola-smittet person på Flesland i fjor høst. Øvelsen var i regi av Helse Bergen; Avinor, politiet og Etat for helsetjenester deltok. 14 AUGUST 2015 BERGENSEREN AUGUST 2015 BERGENSEREN Skal forme fremtidens omsorg 15 NYTT BLIKK: Alette Hilton Knudsen skal lede prosjektet som skal modernisere helseog omsorgstjenestene i Bergen kommune. TEK S T OG FOTO: EL ISA BETH FA RSTA D Alette Hilton Knudsen leder prosjektet om fremtidens helseog omsorgstjenester. Ser vi inn i krystallkulen til 2020, skal Bergen kommunes helse- og omsorgstjenester være drevet på en annen måte og mer teknologisk måte enn i dag. Ambisjonene til Program for modernisering av helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune (PROMO), der Knudsen er prosjektleder, er ikke små. Planlegger PROMO er i sin spede begynnelse, og Knudsen bruker sommeren til å planlegge prosjektet som skal sikre at kommunen får en effektiv og funksjonell helse- og omsorgstjeneste med høy faglighet, til beste for Bergen kommunes brukere. Hun vil også prioritere å spørre ansatte hva som ville gjort hverdagene enklere og tjenestene enda bedre for brukerne. – Det blir mye omstilling i denne sektoren? – Ja, men dette prosjektet skal først og fremst gi oss virkemidler som gir både ansatte og brukere en enklere hverdag.Vi skal modernisere helse- og omsorgstjenestene ved å ta i bruk ny teknologi og jobbe smartere.Vi kan ikke bare løpe fortere, sier Alette Hilton Knudsen. Gjør det digitalt Noe av det viktigste er å luke vekk alle tidstyvene. Mye av moderniseringen vil ligge i å benytte digitale tjenester der det er mulig og sørge for at de ulike datasystemene snakker sammen – eller blir byttet ut. Det gjelder ikke minst saksbehandlingen i helse- og om sorgssektoren. Tilgjengeligheten øker når man kan søke om tjenestene digitalt hele døgnet. Også barnevernet og tjenester til utviklingshemmede er med i prosjektet. Bo hjemme lenger Det er et mål at den enkelte skal bo hjemme så lenge som mulig, og det er også noe de fleste eldre selv ønsker. Et eksempel på en forbedring kan være at en sykepleier i hjemmesykepleien som nå er hjemme hos en pasient fire ganger i døgnet, med bruk av hjelpemidler kan nøye seg med to besøk og bli oppringt hvis det dukker opp ytterligere behov. – Antallet eldre øker, og må vi tenke innovativt for å frigjøre tid, slik at helse- og omsorgstjenestene kan opprettholdes. Mange av brukerne våre vil gjerne være mer selvstendige i eget liv, og vi skal legge til rette for at de kan være det, sier Bergen skal gjenoppdages med Hansadagene 2016 «Past is future» er slagordet til Hansadagene i 2016 som skal få oss til å se Bergen på nytt. TEKS T: HÅ VA RD HOLM E F OTO : TO R I L BE R L E S C H A L C K Hansadagene går av stabelen 9.-12. juni 2016 i Bergen. Delegasjoner fra rundt 100 byer er ventet når Hansadagene arrangeres for 36. gang. Prosjektleder Haakon Vatle er trygg på at det blir en suksess. – Jeg fikk denne jobben i januar, og synes det er utrolig kjekt å få lære så mye gøy om Bergen. Jeg håper virkelig vi kan klare å gi andre den samme opplevelsen jeg selv har hatt. Alle de ekstremt entusiastiske bergenserne er derfor noe av det som gjør jobben min så kjekk, sier Vatle. Et av målene hans er å få folk til å se byen med nye briller, og bli enda bedre kjent med byens hanseatiske historie. Blant godbitene han trekker fram er ruinene til byens første rådhus, som var et av de første rådhusene i Norden. Det er fra 1300-tallet og ligger midt på Bryggen. Byen med blikket mot verden – Bergenserne har alltid sett ut mot havet og andre nasjoner. Man må komme seg ut av byen for å skjønne hvor fin den er. Det gjelder også på arrangørsiden. I juni besøkte Vatle Hansadagene i Viljandi sammen med kulturbyråd Helge Stormoen og en bergensdelegasjon. Han syntes det var et flott arrangement. – Det er ingen byer som er så vakre som Bergen, så vi vet at de besøkende kommer til å få en fantastisk opplevelse. Samtidig vil vi at bergenserne skal bli bedre kjent med seg selv ved å se bakover i byhistorien. kommunaldirektør for helse og omsorg Nina Mevold. Til syvende og sist handler det om å få god kvalitet på tjenesten. Prosjektet skal pågå ut 2018, så alle steinene trenger ikke bli snudd samtidig. Men snus, det skal de. Vil overdosene til livs Overdoser tar flere liv enn trafikken. Nå skal en ny overdosestrategi forhåpentligvis snu den dystre statistikken. N TEK ST OG FOTO: K RISTIN HAUGE KLEMSDAL orge har de nest høyeste overdosetallene i Europa, og Bergen ligger på topp i Norge. – Hvert år mister vi en skoleklasse her i byen; det sier noe om omfanget, sier Marta Bjørke i Etat for psykisk helse og rustjenester i Bergen kommune. Bjørke leder den lokale strategien mot overdoser i Bergen, et treårig prosjekt som foreløpig skal gå ut 2017. Folkefest med stor F – Bergenserne elsker folkefester, og Hansadagene er det største arrangementet Bergen har neste år. Det er bare å krysse av datoene, for det kommer til å bli helt magiske dager. – Vi vet ikke nok om hvorfor Bergen kommer så dårlig ut. Et mål med prosjektet er å samle kunnskap og erfaringer, slik at tiltakene kan bli enda mer målrettet, sier hun. Jobber bredt I 2013 vedtok Stortinget en nasjonal strategi for å redusere overdoser. Den danner grunnlaget for prosjektet som pågår i Bergen og åtte andre pilotkommuner. Det er 20 år siden Bergen var vertskap for Hansadagene, og sannsynligvis 20 år til neste gang. Derfor er dette en unik muligheten byen har til å løfte fram historien sin, sier Vatle. – Nasjonal overdosestrategi skisserer en rekke tiltak: kameratredning, pasientsikkerhetskampanje, fagnettverk for gatenære tiltak, styrket legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og fastlegens rolle, helhetlig behandling, selvmordsforebygging, ivaretakelse av pårørende og markering av verdens overdosedag 31. august, samt å øke kunnskapen om overdoser, sier Bjørke. Et annet viktig tiltak er å få brukerne til å endre vaner – fra å injisere til å røyke heroin. Med «Hansa Market», «Youth Hansa», «Hanseartworks», «Hansa Business» og «Hansa Chef» har Hansadagene 2016 noe for alle. De mange kunstnerne som delegasjonene har med seg skal sørge for den gode hansastemningen. På byvandringer skal store og små oppdage historiske steder og underveis krysse dem av på et skattekart, slik at de til slutt kan smykke seg med tittelen hanseat. Og på Hansamarkedet blir det show, mat og drikke. – Enten du liker det eller ikke, skal du få smake på tørrfisken, og få vite mer om betydningen den har hatt for byen. Hansadagene blir en gatefestival med middelalderpreg, gjøgleri, sceneunderholdning og opptog gjennom byen. Det beste av alt er at alt er gratis, sier Haakon Vatle. LIVREDDER: Kim-Jørgen Arnetvedt har i løpet av få måneder reddet fire liv med nesesprayen nalokson (under) – et av flere tiltak i den lokale overdosestrategien i Bergen. BEGEISTRING: Haakon Vatle leder arbeidet som skal skape begeistring under Hansadagene i 2016. Her er han flankert av kulturbyråd Helge Stormoen og Daniel C. E. Hägglund under åpningsseremonien til Hansadagene i Viljandi, Estland. Effektiv livredder I Bergen og Oslo er det satt i gang et forskningsprosjekt med nalokson nesespray. Medikamentet er en motgift til overdoser med opiater. Tanken er at sprayen skal brukes som kameratredning, av pårørende og andre. Strax-huset koordinerer utdeling av nesesprayen. For å få utdelt spray, må man gjennomføre et kort kurs. Kim-Jørgen Arnetvedt (35) er LAR-pasient og aktiv i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han er mye på farten i rusmiljøet for å dele ut brukerutstyr. I løpet av få måneder har Arnetvedt hjulpet fire personer med nalokson nesespray. – Jeg er ikke i tvil om at det har reddet liv. Plutselig ligger det noen der, livløs og blå på leppene. Nalokson er utrolig effektivt. To pump i nesen, og folk er på bena igjen. Å redde noen på denne måten er en fantastisk opplevelse. Det er så nært en fødsel man kan komme – det er som om de blir født på ny, sier han. LAR og brukerrom Å få ned overdosetallene krever en innsats på mange fronter. Bergen kommune samarbeider med brukere, pårørende, ideelle organisasjoner og Helse Bergen i dette arbeidet. Annette Svae, leder i FHN Hordaland, har sterke meninger om temaet. Hun mener blant annet at LAR-behandlingen er for lite fleksibel. – LAR hjelper mange. Men slik systemet er nå, kan for eksempel LAR-pasienter ikke få angstdempende medisiner av legen sin. Det tvinger mange ut på det illegale markedet, noe som igjen øker risikoen for overdoser, påpeker hun. Svae mener også at brukerrom vil være et nyttig virkemiddel for å få ned overdosetallene. – Brukerrom er et «missing link» i handlingsplan mot åpne russcener. Dersom vi ikke vil ha rusbruk ute i det offentlige rom, må vi invitere det inn, sier Marta Bjørke. Trenger boliger – Skal man leve et mindre farefylt liv med rusmidler, trengs en meningsfull hverdag. Hva dette er, vil selvfølgelig være individuelt. Men et hjem, noe å fylle dagen med og det å være en del av et fellesskap er viktig, fortsetter Bjørke. Annette Svae understreker betydningen av å hjelpe mennesker med avhengighetslidelser med bolig i et ordinært bomiljø, der man har mulighet for å skaffe seg et nytt nettverk. – Bolig er rett og slett overdoseforebyggende. Når folk ikke har et trygt sted å bo, blir rusbruken mye mer uforutsigbar. ARRANGERER OVERDOSEKONFERANSE Verdens overdosedag 31. august markeres i Bergen med en to dagers konferanse om temaet. Første dag har et allmennrettet program, mens det andre dag blir forskerseminar om nalokson, ThINCBergen2015. Konferansen arrangeres av SERAF, Bergen kommune, Helsedirektoratet og Forsknings rådet i samarbeid med proLAR, Bergensklinikkene, Helse Bergen, SIRUS og Folkehelseinstituttet W stoppoverdoser.no/ overdosekonferansen 16 AUGUST 2015 BERGENSEREN AUGUST 2015 BERGENSEREN Vil ta skole-Norge til fjæra 17 GODE VENNER: Agnes Wilhelmsen er blitt veldig glad i Christine Bergtun og de andre fra demensteamet som besøker henne flere ganger daglig. Gleden ved deres daglige møter er gjensidig. T E K S T O G F OTO : A N N - K R I S T I N L O O D T Z Elevene på Mathopen skole har forsket i fjæresteinene i fire år. Nå er de piloter for et prosjekt med landsdekkende ambisjoner. – Det er sånn all naturfagundervisning burde være, hver eneste dag. Jeg opplever at elevene lærer mer når de får være ute og utforske selv, sier lærer Knut Berge entusiastisk. Tidlig en tirsdags morgen står han i fjæresteinene i Håkonshella med elever fra 6. trinn. Elevene er i full gang med å samle krabber, kreps, tang, fisk, sjøstjerner og kråkeboller. På bakken ligger det store plansjer med tegnete sjøkryp. Elevene er utstyrt med vannkar, registreringsskjema og fotoapparat. Ute på sjøen har noen gått ut i kano for å teste utstyret som måler saltinnhold og temperaturer i sjøen. – Målet for dagen er å finne flest mulig arter, kartlegge dem og forhåpentligvis finne noen interessante registreringer. I tillegg har elevene noen egne forskningsprosjekter de skal teste ut, forklarer Berge. Med forskere på laget Med på ekskursjonen er forskere fra Havforskningsinstituttet og Statens naturoppsyn. De bidrar nysgjerrig når elevene står fast i artsdefinisjonene, helst med små tips om hvor de skal lete eller hva de skal se etter. – Her skjer det både viktig forskning og uvurderlig læring. To tredjedeler av Norge er vått, så det er vesentlig at barna har et forhold til vann. I tillegg trenger forskningen brede grunnlagsdata fra hele norskekysten. Og her ser vi at elevene kan bidra, påpeker forsker Jan Erik Stiansen ved Havforskningsinstituttet i Bergen. STORE OPPDAGELSER: Elevene fra Mathopen oppdager nye sider ved naturen i fjæresteinene i Håkonshella. Potensielt 600.000 skolebarn kan samle et viktig grunnlagsmateriale fra norskekysten, påpeker forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Jan Erik Stiansen (i midten). MATMONS: Et av elevenes forskningsprosjekt var å finne ut hvilken mat strandkrabben foretrekker. Konklusjonen finner du i elevenes rapport som er publisert på imr.no. (Foto: Elever 6. trinn, Mathopen) SJELDEN GJEST: Elevene fant en kreps av typen Upogebia deltaura. Den finnes ved Middelhavet og har spredningsområde nordover til oss. Men den har en tendens til å grave seg ned, så det er sjeldent å finne den i vannkanten på Vestlandet. Ny undervisningspakke Han er primus motor for prosjektet «Livet i fjæra», som er testet ut ved et utvalg skoler i fire år. Forskerkollega Stein Mortensen har produsert 150 kunstneriske tegninger av artsmangfoldet i fjæra, i tillegg til å ha utgitt bok om temaet. Nå ønsker de å gjøre opplegget landsdekkende. – Det er ikke nytt at skolene reiser ut i naturen og samler data. Men det vi prøver med «Livet i fjæra» er å sette det i et system, tilby kurs til lærere og gjøre det tilgjengelig for skoleverket som en digital undervisningspakke. Målsettingen skal være todelt: Norske skolebarn skal samle flest mulig arter og bygge opp en artsdatabank på miljolare.no, en nettside som drives av Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal elever lære seg vitenskapelig metode og testing gjennom forsøk, forklarer Stiansen. En del av dagens ekskursjon er nettopp å få tilbakemeldinger fra elever og lærere om hvordan plansjer og tegninger fungerer. Dagens oppdagelser Dette er andre ekskursjonen for Mathopen-elevene i løpet av skoleåret. De har allerede blitt drevne på å bestemme både arter og kjønn på krypene. – Han bet meg, utbryter Christoffer Rydland. Han er dagens storfanger på krabbe, og gir ikke lett opp. Etter en kort jakt på hissigproppen, viser han stolt frem eksemplaret. – Hun er gravid, konkluderer han kjapt når han ser rognposen under magen. Noen andre elever har konkludert med funn av både slangestjerner og hareedderkopp. Og andre igjen har funnet en aldri så liten sensasjon: en sydlandsk kreps av typen Upogebia deltaura. Etter innsamlingen av arter, har elevene forberedt egne forskningsprosjekter. Noen skal kartlegge hydrografi i sjøen – det vil si at de sammenligner temperatur og saltinnhold flere steder i bukten. Og flere grupper skal teste hva som er det beste agnet for strandkrabbefiske. – Vi har med fiskehoder, crabsticks, blåskjell og reker, forteller Thea Hjelle spent. Og hvordan det gikk, ja, det kan du lese i elevenes egen rapport. Søk «Livet i fjæra» på imr.no eller gå direkte til rapporten via denne QR-koden: Tillitsskapende demensarbeid Som et prøveprosjekt har et eget arbeidslag jobbet eksklusivt med demente pasienter i Fana i et knapt år. Det har gitt gode erfaringer for både pasienter og ansatte. TEK ST OG FOTO: M ARIUS SOLBERG AN FIN SEN Fakta/Livet i fjæra ■■ Pilotskolene i Bergen for «Livet i fjæra» er Mathopen barneskole, Sandgotna ungdomsskole og Amalie Skram videregående skole. I tillegg prøves modellen ut ved noen skoler i Risør og Arendal. ■■ Utviklingen av undervisningspakken til «Livet i fjæra» skjer som et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Artsdatabanken, Friluftsrådet i Oslo og Statens Naturoppsyn. Alle dataene som samles registreres på W miljolare.no. ■■ Prosjektet «Livet i fjæra» inngår i Bergen kommunes realfagsatsing NORM. Disse bokstavene er «logo» for hvordan alle barn, uansett nivå og alder, skal oppleve læringsarbeidet sitt. De skal hver dag få pirret sin Nysgjerrighet gjennom gode Opplevelser som fører til Refleksjon og Mestring. Elevene skal få utforskende, hverdagslige og konkrete forskningsoppgaver som samtidig gir innføring i naturvitenskaplig arbeidsmetode, ute og inne. – Hei Christine! A nsiktet til Agnes Wilhelmsen (88) lyser opp i det fagsykepleier Christine Bergtun kommer inn døren hennes en tidlig sommermorgen. Christine er Agnes’ primærkontakt i demensarbeidslaget. Så fort sykepleieren har kommet inn over dørstokken, går praten lett. Agnes siterer gamle dikt på rams mens Christine finner fram dagens medisiner. Besøker 100 pasienter Demensarbeidslaget har sitt utspring i Fana hjemmesykepleie og startet opp i oktober 2014. Totalt består gruppen av 20 ansatte som har ansvar for nesten 100 hjemmeboende demente. Alle i demenslaget er ikledd lik lyseblå overdel, med synlig navneskilt. Arbeidslaget er inndelt i ytterligere små grupper som jobber med faste pasienter. – Det er viktig for pasientene å ha så få nye fjes å forholde seg til som mulig. Dette, sammen med like overdeler, er viktig for å skape tillit hos den enkelte.Vi må være lett gjenkjennelige, sier Christine Bergtun. Hver pasient har sin egen primærkontakt i demensteamet. Primærkontakten tar blant annet direkte kontakt med pasientens pårørende før de begynner å gå på visitt til deres kjære. – Da får vi etablert en god kontaktlinje til pårørende. Dette har vi fått veldig mange gode tilbakemeldinger på, sier Bergtun. Forsinket bursdagsgave – Jeg er veldig glad i Christine, hun er så skjønn, sier Agnes Wilhelmsen. Den eldre damen prater i vei og kommer plutselig med en blomsterbukett til sykepleieren. Christine hadde nemlig bursdag i går. Agnes var fortvilet over ikke å ha noe til henne på selve dagen og stiller med en vakker bukett. – Det er ikke slik hver dag, men vi merker at vi får en egen kontakt med pasientene våre og at slike ting kan skje. Dette var veldig koselig, sier Bergtun oppglødd, dog også litt brydd over den ekstra oppmerksomheten. Annerledes med demente Det er svært ulikt hvor mye hjelp de ulike pasientene trenger. Noen er på et tidlig stadium og får besøk annenhver uke. Dette for at de skal bli kjent med personene som kommer til å besøke dem hyppigere senere i livet. Andre får besøk fire ganger om dagen, samt hjelp med medisiner, vask og matlaging. Tidligere tilhørte demenspasientene i Fana den ordinære hjemmesykepleien. – Da var det flere fjes å forholde seg til, og det var også et betydelig større behov for å forholde seg til normtider. Nå forsøker vi å holde oss til tidene, men vi har også rom for å melde fra dersom vi ser at besøkene tar lenger tid enn hos en uten demens, sier helsefagarbeider Torill Midttun. – Den største forskjellen handler om tid og grad av hjelp. Å si til en dement at man skal hjelpe kan fort oppfattes truende for pasienten.Vedkommende føler seg ofte oppegående; de føler at de mestrer mer enn de gjør. Da blir vi en trussel.Vi trenger mer tid til morgenstell i starten fordi vi må opparbeide oss tillit nok til at pasienten lar oss hjelpe med slike intime ting, fortsetter hun. Skal evalueres i høst Resultatene har vist seg å være meget oppløftende, og nå håper gruppen at tilbudet utvides, samt at flere bydeler kan få liknende ordninger. – Det håper vi virkelig. Sjefen vår sier det ser ut til å være mindre sykdom blant personalet som jobber i demensteamet enn i hjemmesykepleien ellers. Det tyder på trivsel og at man liker seg. I tillegg er det færre tunge løft da de fleste av pasientene våre er veldig fysisk oppegående, sier Bergtun. Etatssjef for hjemmebaserte tjenester, Hilde Heggelien, forteller at prosjektet skal evalueres i høst. – Prøveprosjektet i Fana og Arna er organisert slik at ett team utelukkende arbeider med demente.Vi har stor tro på at team med færre ansatte kan yte tjenester med større kontinuitet, og at vi på denne måten kan bidra til at personer med demens kan klare seg lenger i eget hjem. Dette virker som en svært hensiktsmessig organiseringsform, som gir gevinst både for pasienter og ansatte.Vi får hjelp til en grundig evaluering i høst av både kompetansesenteret for demens, utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, samt senter for omsorgsforskning. I evalueringen vil vi vurdere både faglige, sosiale og økonomiske sider. Vi må også uansett organisasjonsform forholde oss til at våre tjenester finansieres etter aktivitet, slik at rammen for tjenestene vil være veiledende normtid, sier Heggelien. Når resultatet av evalueringen foreligger, vil man ta stilling til videre organisering for å yte optimale tjenester til hjemmeboende pasienter med demens i alle soner. 18 AUGUST 2015 BERGENSEREN Politikk på 1–2–3 W www.bergen.kommune.no/politikk D E T P O L I T I S K E S Y S T E M E T BYR ÅDET Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret. I B E R G E N BYST YRET Bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett. IL L USTRASJO N : CHRISTIN E HVIDSTEN O G O L AV RØ TN E TEK ST: K ATA RI N A LUN D E Bystyret har fått status for bossnettet for 2014. Utbyggingen og åpning for drift av blått nett høsten 2015 er i rute. Nytt takstsystem for boligsoneparkering innføres fra 1. januar 2016. Klimasatsingen Framtidens byer er oppsummert, og bystyret er orientert om sluttrapporten. nye Viggohytten. Den kommunale forkjøpsretten tas i bruk for bygårder i Kirkegaten og Rotthaugsgaten i Sandviken. Bystyret vil at Bergen innfører et fleksibelt gebyr for renovasjonstjenester der husholdningene kun betaler for det antall tømminger de faktisk benytter seg av. Bystyret vil forlenge sykkelfelt i Lars Hilles gate mot Nordnes og tilbake via Neumannsgate og Nygårdsgaten. Neumanns gate i sentrum skal rustes opp. Byrådet setter av 20 millioner til opprustingen. Bystyret har vedtatt hovedplan for avløp og vannmiljø og hovedplan for vannforsyning. Byrådet har fordelt tilskudd til klima- og miljøtiltak for 2015. Mottakere er lag og organisasjoner. Bystyret har gitt grønt lys for utbygging av næringspark ved Ulsetstemma i Åsane, rekkehus og lavblokker på Råvarden/Råtun, nye boliger på Skjold, blokker i Vågedalen og har gitt dispensasjon for å oppføre K U LT U R O G I DR E TT Byrådet vil øke leieprisene for bruk av kommunale idrettsanlegg utover rammetid og sesong med 15 prosent. BAR N E H AG E O G S KO LE Bystyret har vedtatt ny bybarnehagestandard for Bergen. Det innebærer at man vil kunne tilby flere barnehageplasser i Bergenhus og Årstad. Det skal bygges ny barnehage i Vadmyra; det har bystyret bestemt. Bystyret har bevilget 95 millioner til å utvide Skeie skole og 239 millioner til nye Damsgård skole. De siste 14 kommunale skolene er kartlagt, og Handlingsplan 6 er lagt frem for bystyret. Bystyret har vedtatt Bergen kommunes kulturstrategi for 2015-2025. Kvalitetsmelding for bergensskolen er lagt frem for bystyret. Bergen søker om å bli vertskapsby for Tall Ships Races i 2019. Bystyret går inn for skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen. ALDER: 49 år STILLING: Førstekonsulent ved Bystyrets kontor AKTUELL MED: Materiellansvarlig til valget Byrådet vil at Kronstad skole skal bli oppveksttun etter at bygningsmassen er utvidet med Hunstad skole. Oppveksttunet skal ha plass til 300 elever og 80 barnehagebarn. H E LS E O G OM SORG Bystyret har vedtatt Bergens første plan for folkehelse. Bystyret er orientert om status for barnevernet, sosialtjenesten, hjemmebaserte tjenester og statusrapport for Samhandlingsreformen. Silje Hjemdal (Frp) er blitt ny byråd for sosial, bolig og områdesatsing. F OTO : M A RIUS SOLBERG AN FIN SEN Ø KON O MI OG ADMIN IS TRA SJ ON Bystyret har vedtatt Bergen kommunes regnskap og årsmelding for 2014, og er orientert om økonomiske utsikter for Bergen. Bystyret har vedtatt tertialrapport og justeringer i budsjettet etter årets fire første måneder. Bystyret er orientert om årsrapport for Bergen Vann KF, Bergen kommunale pensjonskasse, Bergensprogrammet, eldrerådet, byombudet, bystyrets organer og rapport om finansforvaltningen. Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2015-2020 er vedtatt av bystyret. Kommunene bør selv få avgjøre om butikker skal holde søndagsåpent; det mener bystyret. Bystyret er positiv til salg av kommunens aksjer i Bergen tomteselskap AS. Byrådet vil revidere kommunens varslingsordning. – Jeg sørger for at alt av materiell er på plass på valgdagen, samt under institusjons- og forhåndsstemming. Jeg er ansvarlig for det som skal kjøpes inn og for vedlikehold av gammelt materiell. På valgdagen sørger vi for transport og rigging. Vi har ansvar for rekvisita, urner, stoler, bord, avlukker, stemmesedler, konvolutter etc. Når begynte dere arbeidet inn mot høstens valg? – Det startet allerede i fjor høst. Vi er tre stykker som jobber med valget i materiellgruppen. Jeg jobber egentlig litt med valget hele tiden, men vi trapper kraftig opp fra januarfebruar selve valgåret. Fra mai tar nok valgarbeid mellom 50 og 80 prosent av min stilling. Hva er de største utfordringene med jobben? – Det er flyten på selve valgdagen. Da må alt stemme. Du får bare en sjanse. Ellers er det ingen store vanskeligheter, men det er viktig at det er god flyt for dem som skal stemme, og da må alt være på plass. – Det føler jeg absolutt. Man kan av og til bli litt overveldet over hvor mye det er som skal klaffe, men det går seg alltid til. Det blir valg i år også. TEKST OG FOTO: MARIUS SOL BERG AN FI N SE N Vil du jobbe i kommunen? W bergen.kommune.no/jobb ved årets kommunevalg? 2 Hvem leder møtene i Forretningsutvalget? Når og hvor arrangeres de neste Hansadagene? Vi trekker ut én hovedvinner som får to gavekort, mens to andre vinnere får ett gavekort på én film fra Bergen Kino. S E N D S VA R E N E T I L : bergenseren@bergen.kommune.no eller: Bergen kommune, Seksjon informasjon, Bergen Rådhus, postboks 7700, 5020 Bergen. VINNERE FRA NR 2 • 2015: FOTO: HÅ VA RD H OL ME Iren Kristin Johnsen, Loddefjord Berit Fosheim, Ulset og Audun Arnesen, Morvik. Uken etter valget presenterer byrådet sitt forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for årene 2016-2019. Det skjer onsdag 23. september klokken 10, og du kan følge med på galleriet i Det gamle Rådhus, eller på W bergen.kommune.no/web-tv. Skriv Bergenseren i søkefeltet. Alle nettadressene som er oppgitt i papirutgaven har klikkbare lenker i PDF-formatet. W bergen.kommune.no byombudet@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 64 04 Er dere i rute til valget? 1 Hvor mange stiller liste det Les tidligere utgaver av Bergenseren i PDF-format Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Kontakt – Da begynner jeg på jobb klokken 05.00 og holder på til 03.00. Vi ser ofte på selve dagen at det er noen som får litt panikk for at de har for lite materiell, for eksempel at det minker på stemmesedler. Men vi har stort sett mer enn nok alle steder og slipper å sette i gang etterforsyning. Merk sendingen «Løs & Vinn». Husk å oppgi navn og postadresse. Vinnerne annonseres i neste utgave av Bergenseren. Presenterer budsjettet 23. september BYOMBUDET HJELPER DEG Hvordan er selve valgdagen for deg? Løs og vinn 3 19 F OTO : EN DRE HOVL AN D Bystyret har vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030. Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er den første siden 1996. KPS skal legges til grunn for kommunens virksomhet og for utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel (KPA) og alle andre planer. Prioritering av målene og satsingsområdene i Bergen 2030 vil skje gjennom kommunens årlige økonomiplan, som dermed utgjør handlingsdelen av kommuneplanen. Nye miljømål for Byfjorden er vedtatt av bystyret. Spredning av miljøgifter fra sedimentene i Vågen skal reduseres med 80 prosent. Arne Vågenes Hva består jobben i? Former Bergen mot 2030 BYM I LJØ Valgadministratoren FOTO : H Å VA R D H O L ME Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. MARS 2015 BERGENSEREN I KØ FOR Å STEMME Valgdagen er viktig både i dag og i tidligere tider. Her ser vi køen utenfor et stemmelokale i Bergen 12. september 1977. Bildet er tatt i forbindelse med stortingsvalget høsten for 38 år siden. Fotoet er fra arkivet etter Morgenavisen. TEKST: MARIUS SOL B E R G A N FI N SE N / FOTO: FOTOG R A F UK J E N T / B E R G E N B YA R K I V ERI K DAHL BYOMBUD Snakk med Byombudet! En viktig oppgave ved byombudet er å gi informasjon, råd og veiledning til dem som henvender seg. Henvendelsene gjelder både klager på kommunens behandling av enkeltsaker og forespørsler av mer generell karakter. Bergen kommune har i sin virksomhet som sitt viktigste formål å holde seg til lover, forskrifter og vedtak fattet av politiske organ. Det er derfor viktig at kvaliteten på saksbehandlingen prioriteres. Kommunens avdelinger skal gjennom sin saksbehandling ivareta hensynet til god forvaltningskikk, likebehandling og rettsikkerhet. Når det gjelder saker som anses som enkeltvedtak, er byombudets oppgave først og fremst å orientere om de rettigheter man har som part i saken. Det er viktig å presisere at denne informasjons- og veiledningsplikten er et ansvar som først og fremst tilligger den enkelte avdeling. De avgjørelser som fattes skal tilfredsstille visse kvalitetskrav som er nedfelt i lovverket. Særlig gjelder dette krav til begrunnelse og rett til å påklage vedtaket, men også det å gjøre seg kjent med sakens dokumenter kan være viktig for å få innsikt i grunnlaget for avgjørelsen. Realitetene i saken skal klageinstansen ta stilling til. Det er utarbeidet en brosjyre som gir nærmere opplysninger om hva byombudet kan hjelpe med. Brosjyren er tilgjengelig i alle kommunens ekspedisjoner som har publikumskontakt. Vil du vite mer? W bergen.kommune.no/byombudet Kontaktinformasjon SEN T R ALBOR D BERGE N KO M M U NE 05556 W bergen.kommune.no E postmottak@bergen.kommune.no INF OR MASJON SSE NTE RE T I B E RG E N RÅ D H U S , 1 . E TG . Tlf. 05556 / 55 56 61 71 – Faks 55 56 61 73 – Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen E info.avd@bergen.kommune.no Åpent kl. 07.45–20.00 (mandag – torsdag), fredag kl. 07.45–15.30. | 07.45–15.00 Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. Internett for publikum. SERVICESEN TER E T TRA F IK K E TATE N Neumannsgate 1, tlf. 55 56 88 50. Åpent kl. 07.30 - 15.00 | 07.30–14.30 ELEKTR ON I SK SP Ø RRE TJE NE S TE Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag–torsdag kl. 08.00–19.00. Fredag kl. 08.00–15.00. Se W bergen.kommune.no for mer informasjon. B YOMBUD ET Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Tlf. 55 56 64 04 E byombudet@bergen.kommune.no K E M NE R E N Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer. Allehelgensgt. 5 Tlf. 55 56 63 10 NØ D – O G BR A N N S E N T R A L Tlf. 55 56 78 15 Ring 110 Felles for 30 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Forvaltningsenhetene i bydelene Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m. S ONE V E S T Fyllingsdalen, Laksevåg Tlf. 55 56 54 40 S ON E S Ø R Fana,Ytrebygda, Årstad Tlf. 55 56 51 90 For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren, tlf. 53 03 08 00. For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt forvaltningsenheten i din bydel. F ORVALTN I N GSENHE T F O R PS YK IS K HE LS E Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Kalfarveien 20. Tlf 55 56 84 70. Kulturkontor Neumannsgt. 1 (3. etasje) Tlf. 55 56 92 10 NAV A RNA S OS IA LT JENES TE Ring 113 BE R G E N LE G E VA K T Døgnåpent – akutte henvendelser Tlf. 55 56 87 00 55 56 87 60 Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege eller legevaktstasjonene. Livskrisehjelp: Tlf. 55 56 87 54 Voldtektsmottak: Tlf. 55 56 87 60 Kommunehuset på Nesttun Tlf. 55 56 13 00 Vestkanten Tlf. 55 51 33 70 Å S A N E LE G E VA K T – N O R D / ØS T Åsane Senter 38 Tlf. 55 56 70 00 Å P N I N G S T I DE R LE G E VA K T S TA S J ON E N E VAK TSEN TR AL EN B ERGEN HUS O G Å RS TA D KULTUR KON TO R NÅ R LI V O G H E LS E S TÅ R I FA R E LO DDE F J O R D LE G E VA K T – V ES T Kommunens nødnumre Åsane senter 40 Tlf. 55 56 71 15 Sosialtjenesten B O L IG E TAT E N Kundesenteret Fjøsangerveien 68 Tlf. 55 56 60 00 ARNA O G ÅSAN E KULTUR KON TO R Helse og omsorg FA NA LE G E VA K T – S Ø R VA NN OG AVLØ P Vaktsentralen er åpen hele døgnet for melding av feil på vann, vei og kloakk. F A C E B O O K facebook.com/bergenkommune C H AT bergen.kommune.no T W I T T E R twitter.com/bergenkommune Tlf. 05 556 / 53 03 08 00 Nonnesetergaten 4 E kemneren@bergen.kommune.no Domkirkegaten 6A Tlf. 55 56 65 76 B YGG ESAK Arna, Bergenhus, Åsane Tlf. 55 56 70 70 Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver søndag. Informerer om åpne politiske møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du finner også viktige meldinger og o ppfordringer til befolkningen. DU M Ø T E R O S S PÅ Kundesentre SONE N O R D H U S K KO M M U N E TO R G E T FA NA O G Y T R E BYG DA K U LTU RKON TO R Østre Nesttunvegen 18 Tlf. 55 56 11 06 F YL L ING S DA LE N O G LA K S E VÅG K U LT U R KON TO R Johan Berentsens vei 4 (2. etasje i Jørsbygget) Tlf. 55 56 96 00 Mandag–fredag: kl. 16.00–22.00 Lørdag, søndag, helligdager: kl. 12.00–18.00 Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene. BE R G E N K R I S E S E N T E R Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte kvinner, menn og barn. Tlf. 55 31 50 50 R Å DG I VN I N G S KON TO R F O R H Ø R S E LS H E M M E DE O G DØ VBLI N DE Tlf. 55 56 94 75 / 480 73 824 E radgivning.horsel@bergen.kommune.no H J E LP E M I DDE LH U S E T Korttidsutleie av hjelpemidler. Tlf. 53 03 48 80 Øyrane Torg, Ådnavegen 63 Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen Tlf. 55 56 26 00 NAV B ERGENHU S S OS IA LTJENES TE Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen Tlf. 55 56 95 00 NAV FA NA S OS IA LTJENES TE Østre Nesttunvegen 8, Pb. 3, 5852 Nesttun Tlf. 55 56 13 21 NAV FYL L INGS DA L EN S OS IA LTJENES TE Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen Tlf. 55 56 54 60 NAV LA KS EVÅG S OS IA LTJENES TE Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2 Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergen Tlf. 55 56 98 44 NAV YTREB YGDA S OS IA LTJENES TE Aurdalslia 10 Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen Tlf. 55 56 17 00 NAV Å RS TA D S OS IA LTJENES TE Solheimsgaten 13 Pb. 7715, 5020 Bergen Tlf. 55 56 50 50 NAV Å S A NE S OS IA LTJENES TE Åsane Senter 19 Pb. 154, Ulset, 5873 Bergen Tlf. 55 56 70 50 NAV KONTA KTS ENTER Fellesnummer for ti fylker, inklusiv Hordaland: Tlf. 55 55 33 33 NAV KONTA KTS ENTER, P ENS JON Tlf. 55 55 33 34 Barnevernet BA R N E VE R N VA K T E N Hverdager kl. 08.00–02.00 Helg kl. 17.00–02.00 Tlf. 55 36 11 80 Evt. via politi 55 55 63 00 Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf. 116 111 U T E KON TA K T E N S R Å DG I VN I N G S T J E N E S T E F O R BA R N O G U N G E Tlf. 55 56 86 00/51 Strømgaten 10 Mandag–Onsdag: Kl. 12.00–14.00 Torsdag: Kl.16.00–18.00 Fredag: Kl. 12.00–14.00 Idrett B YRÅ DS AV DEL ING FOR KU LTU R, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Tlf. 55 56 62 23 IDRETTS S ERV IC E Tlf. 55 56 24 80 FYS A K A L LA KTIV ITETS HU S Tlf. 53 03 96 90 W fysakbergen.no
© Copyright 2024