til utenlandsoppdrag
NOFs landsmøte 2014 side 8 Konflikt. Krig. Fred. side 21 Alpeperler side 46 Befalsbladet – Norges Offisersforbund www.nof.no Nr. 4 - 2014 Fra grunnstøting til utenlandsoppdrag – KV Andenes side 26 Tematittel Kajka 55-100 L Avansert vandreryggsekk som hylles av både brukere og fagpresse verden over. Det velkonstruerte bæresystemet kan justeres for perfekt passform og gir utmerket avlastning. Stor kapasitet og smarte funksjoner gjør den til et opplagt valg på lange vandreturer eller på reiser. 030 S 320 TE OF TH TA ArT E 246 referenzprodukt Früh j a h r 2013 Abisko 55-75 L For den som vil bære litt lettere oppakning har vi skapt en lett og smidig vandreryggsekk med høy bærekomfort. Smal silhuett som passer like godt til vandring og skiturer som på reiser. 567 Abisko 3 seasons Teknisk syntetisk sovepose som passer for opptil tre årstider. Formen er optimalisert for å spare vekt og samtidig gi plass til søvnens ubevisste bevegelser. Fyllet Supreme Microloft holder varmen også når det er fuktig. 525 550 660 525 660 Akka View 2 Lett og selvbærende med mye god ventilasjon – Akka View ble fort en favoritt da vi lanserte det sommeren 2013. Panoramakonstruksjon der du kan rulle opp begge sider for å nyte utsikten og morgenbrisen, samtidig som insekter holdes på utsiden. 525 660 Akka Endurance 2 /3/4 Tunneltelt utviklet for høy sikkerhet året rundt i utsatte miljøer der vindtetthet og slitestyrke er like viktig som god ventilasjon og gjennomtenkte detaljer. Polyesterveven Triple Rip har ekstremt høy rivestyrke og tåler harde tak i tøft terreng. 2 l NOF 4/2014 Utstyrseksperten i over 50 år har Fjällräven gjort det lettere å bære utstyr og sove godt ute i naturen. På 1960- og 70-tallet lanserte vi produkter som Gyro Backpack, Thermo Tent og soveposen hap (High Henrik Andersson, ansvarig R&D Alpine Polar), som bidro til å revolusjonere friluftslivet. Siden den gang har vi opprettholdt vår stolte tradisjon med å utvikle innovative friluftsprodukter. I dag er ryggsekken Kajka og teltet Akka to eksempler på det beste friluftsutstyret som finnes på markedet. Besøk webområdet vårt for å få vite mer om hvordan du kan kombinere våre telt, ryggsekker og soveposer til ulike former for friluftsliv, avhengig av hvor og hvordan du skal tilbringe tiden ute i naturen. Du står fritt til å mikse og matche produkter for å finne den optimale kombinasjonen for dine behov. Vi ses der ute! Tematittel Dynamic Edition – ekte kjøreglede på hver tur Medlemstilbud på Volvo V70 Dynamic Edition. I tillegg til V70s velkjente romslighet, sikkerhet og komfort, får du med Dynamic Edition et unikt sportslig design med bl.a. tøffe svartlakkerte detaljer, R-Designelementer og massevis av utstyr. Volvo V70 Dynamic Edition • Skinninteriør m/Dynamic kontrastsøm • Navigasjon • High Performance stereo og 7" skjerm • Aktive Dual-Xenon hovedlys • DAB+ radio • Ryggesensor • Svart High Gloss designdetaljer • Alarm • Digitalt kombiinstrumentpanel • Alu. felg 18" • Ekstra interiørbelysning • City Safety – autobremssystem • El. innfellbare sidespeil • Dynamic luftinntak Medlemstilbud V70 D2 Dynamic Edition 115 hk, man. • LED kjørelys Fra kr 377 025,-* Total medlemsrabatt og utstyrsverdi kr 62 000,- er inkludert. MEDLEMSTILBUD TIL MEDLEMMER AV NORGES OFFISERFORBUND * Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny 2015-modell ut 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,2–10,2 l/100 km, CO 2-utslipp 109–237 g/km (V70 D2 man – V70 T6 ADW aut). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. 4/2014 NOF l 3 Innhold Brutal virkelighet: Terroren har sjeldent vært mer brutal enn nå, med islamsk stat (IS) på fremmarsj. På nyåret sender Norge 120 soldater til Irak. Les artikkelen på side 21. Foto: Osama Al-dulaimi/ Reuters/ NTB scanpix 05 LEderen har ordet 18 Politisk vold 40 min region 05 Kontakt oss 21 MIdtøsten 44 FYFO-forum 26 Fra grunnstøting 46 alpeperler 32 forsvarsbudsjetter 48 Stæsj 36 Krim 50 NOFs forsikringer Hvem gjør hva i NOF. 06 NOF Akademiet Kursoversikt og utdanningstilbud. 08 NOFs landsmøte 2014 En økende utfordring. Konflikt. Krig. Fred. – til oppdrag i Middelhavet. Hva skjer i din teig. Vinterløping. Forslag til skiferie. 14 Velkommen til NOF NATO-landenes utvikling. 15 Badesaken Atskillig mer enn Krimkrigen. Nå enda bedre. Når lederskapet svikter. 38 Høstkonferansen 54 Vervepremier 16 Reforhandling av ATF NOF tar opp vervede som medlemmer. Kadett- og elevutvalgenes nye styrer. High-end lyd og bilde. 55 Medlemsfordeler Ansvarlig redaktør: Egil Andrè Aas. Redaktør: Markus Källvik. Redaksjonskomité: Markus Källvik, Kennet Bergland, Torbjørn Liestøl, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen og Christer Lindseth. Redaksjonen Avsluttet: 3. desember 2014. Annonsehenvendelser: mka@nof.no. Redaksjonell/teknisk produksjon: LO Media, Storgt. 33, 0179 Oslo, post @lomedia.no, Thomas Løland – design/layout. Trykk: BK Grafiske, Sandefjord. ISSN 0332-9097. Befalsbladet er trykket i Svane-merket trykkeri. Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen regning og uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Forsidefoto: R. Frekhaug. 4 l NOF 4/2014 Leder Skjerpet beredskap! Landsmøtet har gitt sin marsjordre for en ny fireårsperiode. Mye tyder på at vi – igjen – går inn i ei travel tid, både vår nye medlemsgruppe, de vervede, befal og forbund. Og en mer usikker tid stiller høyere krav til Forsvaret. Nye utfordringer hilser vi med glede. De gir oss nye muligheter. Desto viktigere er det at NOF har en solid utgangsposisjon for å fremme medlemmenes interesser. Vi har kraft som det ledende forbund i Forsvaret – og vi har krefter i ryggen gjennom å være tilsluttet LO. Begge deler kommer godt med. Det er fortsatt flere slag som skal kjempes, både for medlemmenes rettigheter og Forsvarets framtid. Noen ganger har arbeidstaker og arbeidsgiver felles mål: Et sterkere militært forsvar må være ett slikt mål – et hovedmål! Derfor skal Norges Offisersforbund opprettholde høy beredskap. Det må vi også, som «Din makker – hver dag»! Det forplikter, og det løftet skal vi leve opp til. Hver dag, året rundt. Politikerne vil også høyne beredskapen – skjerpe reaksjonsevnen. Det forutsetter NATO, og det fordrer samfunnssituasjonen. Hvilket forplikter Forsvaret. Som verken har tilstrekkelig reaksjonsevne eller utholdenhet. Som må rustes opp for å forbli det trygge og tillitsvek- Utgiver: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, Sentralbord tlf.: 982 83 310, Faks: 22 33 62 02, Militær linje: 510-5300, Internett: www.nof.no, E-post: post@nof.no Sekretariatet kende tyngdepunktet i totalberedskapen vi trenger for å møte et sammensatt og krevende trusselbilde. Som vi må sørge for har solid folkelig forankring – og bred politisk forståelse. Sterkere beredskap krever en større struktur – en bemannet struktur! Forsvarsbudsjettet samsvarer ikke med de politiske ambisjonene, de økonomiske rammene strekker ikke til for å skape nødvendig forsvarsevne. Realitetene rimer ikke med retorikken i statsrådens føringer til Forsvarssjefens fagmilitære råd. Vi hører hva planleggerne på Festningen sier, men vi ser også hva som ligger rundt svingen; i avdelingene, på basene – i strukturen. Vi ser foruroligende hull, og ikke minst hører vi hva de sier, de som har støvlene på, og ikke bare lave sko. Vi ser at her må det ikke bare militærfaglig dyktighet til. Forsvarets framtid fordrer også politisk mot. Som forbund skal vi ta aktivt del i prosessen fram til en ny langtidsplan. Både på de militære kanaler og de politiske arenaer. Vi skal bidra til å sette forsvarspolitikken inn i en bred samfunnssammenheng, slik vi dette året har gjort gjennom Forsvarslinjer. Dét må til for å vinne forståelse for hvor viktig militærmakten er – i samspill med sivile tryggingsmekanismer. Vi må styrke Forsvaret, og det må gjøres på mange måter. Som fagforbund er vi opptatt av arbeidsplasser i Forsvaret; som LO-forbund er vi opptatt av sysselsetting i hele samfunnet vi er del av. Forsvars- og sikkerhetsindustrien er en del av plattformen Forsvaret hviler på – og som vi ikke har råd til å svekke. Tvert imot er det mange grunner til å styrke denne delen av industrien. Ikke bare fordi den gir arbeidsplasser. Enda mer fordi den skaper kompetanse – og samfunnsverdier i bred forstand. Inklusive forsvarsevne. Vi leker ikke forsvar. Da skal vi heller ikke leke med tanken om ytterligere privatisering av vital, samfunnskritisk industri. Kompetansen i Forsvaret og rundt Forsvaret henger sammen. Utvikling av kompetanse innenfor Forsvaret styrkes i samspill med andre samfunnsaktører – som industrien. Vi skal investere i Forsvaret; det må også være en investering i kritisk norsk kompetanse. Militær og sivil. I samvirke. Forhandler Tariff: Staale I. Reiten Tlf. 928 40 453 E-post: sir@nof.no Kompetanseansvarlig: Kjell-Oddvar Mathisen Tlf: 979 92 208 E-post: kom@nof.no Forhandler Tariff: Bente Langenes Henriksen Tlf. 474 75 922 E-post: bh@nof.no Kontorsekretær/sentralbord: Elisabeth Lange Tlf. 934 64 952 E-post: el@nof.no Forhandler forsikring og personell: Chris Lindseth Tlf. 982 11 714 E-post: cl@nof.no Forbundsleder: Egil André Aas Tlf. 928 40 455 E-post: eaa@nof.no Stabssjef: Odd-Einar Eilertsen Tlf. 982 11 713 E-post: oee@nof.no Nestleder: Torbjørn Bongo Tlf. 928 40 451 E-post: tb@nof.no Økonomiansvarlig: Vigdis Berntsberg Lundahl Tlf: 934 64 951 E-post: vbl@nof.no Leder forhandlingsavd: Eigil Jespersen Tlf. 928 40 452 E-post: ej@nof.no Informasjonsansvarlig: Markus Källvik Tlf. 918 52 709 E-post: mka@nof.no Forhandler Tariff : Harald Johansen Tlf. 928 40 454 E-post: drc@nof.no Rekrutteringsansvarlig: Kenneth Askjem Tlf. 979 92 210 E-post: ka@nof.no Regionale tillitsvalgte Troms og Finnmark Pål B. Nygaard Mobil: 909 70 250 E-post: pbn@nof.no Jan Helge Andersen Tlf. 928 40 461 E-post: jha@nof.no Nordland Bjørn Tore Woll Tlf. 928 40 462 E-post: btw@nof.no Vestlandet Thor Manum Tlf. 928 40 460 E-post: tm@nof.no Espen Lockert Tlf. 979 92 211 E-post: elo@nof.no Midt-Norge Kristian Espenes Tlf. 928 40 456 E-post: ke@nof.no Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: 928 40 458 E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf. 982 11 712 E-post: tev@nof.no Farhad V. Fard Tlf. 928 40 459 E-post: ff@nof.no OMTV/HTV FLO Kennet Bergland Tlf. 982 11 711 E-post: kb@nof.no NEON Aslak Fjeld Skorpen Tlf: 97967290 E-post: neon@nof.no NOFKA Magnus Babsvik Tlf: 91918585 E-post: nofka@nof.no Pensjonistutvalg (PU) E-post: pensjonist@nof.no 4/2014 NOF l 5 Tematittel NOF AKADEMIET VÅREN 2015 DIN MAKKER – HVER DAG 6 l NOF 4/2014 ATM/ATF AOF KURS: Kursdato: Søk.frist: 18.01 - 30.01.15 12.04 - 24.04.15 24.11.14* 01.02.15 - Modul Arbeidsliv Fagansvarlig Per Helge Mork - phm@aof.no 03.03 - 06.03 + 21.04 - 24.04 + 26.05 - 29.05.15 06.01.15 - Modul Læring Fagansvarlig Anne Devik - anne.devik@aof.no 24.02 - 27.02 + 24.03 - 27.03.15 10.12.14* - Modul Solidaritet Fagansvarlig Arthur Danielsen arthur.danielsen@aof.no 26.01 - 06.02.15 01.12.14* Arbeidsrettens rettskilder (startmodul) 11.01 - 16.01.15 16.11.14* Individuell arbeidsrett 09.02 - 13.02.15 30.11.14* Medbestemmelse/bedriftsdemokrati 23.03 - 27.03.15 25.01.15 13.01 - 15.01.15 14.11.14* 16.04 - 19.04 + 28.05 - 17.06.15 10.01.15 16.03 - 20.03.15 18.01.15 08.03 - 13.03.15 04.01.15 Kursdato: Søk.frist: Personalpolitikk 19.01 - 23.01 21.11.14 Organisasjonskunnskap 02.02 - 06.02 05.12.14 Lover og avtaler i Spekter 02.02 - 06.02 05.12.14 Skift og turnus i staten 02.03 - 05.03 09.01.15 Skift og turnus i Spekter 02.03 - 05.03 09.01.15 Fagbevegelsen og samfunnet 28.04 - 02.05 27.02.15 12.- 14.januar i Bergen, 2.-4.mars og 20.-22.april ved Sørmarka. Innlevering av hjemmeeksamen 29.mai. 21.11.14 Arbeidsmiljøskolen Fagansvarlig Liv Signe Wikestad - lsw@aof.no Trinn 1 LO-skolen Arbeidsrett Fagansvarlig Per Helge Mork - phm@aof.no European Works Councils Fagansvarlig Josephine Bakke - josephine.bakke@aof.no Genèveskolen Fagansvarlig Arthur Danielsen - arthur.danielsen@aof.no Historie Den politiske arbeiderbevegelsen Fagansvarlig Arthur Danielsen - arthur.danielsen@aof.no Arbeidsmiljø i endring Arbeidsmiljø i endring - forkurs Fagansvarlig Liv Signe Wikestad - lsw@aof.no * - kurs i 2015 med søknadsfrist i 2014 LO STAT KURS: Grunnkurs/temakurs Toppskolering (UiB) AORG 602 – Organisering, Læring og Endring (OLE) 15 studiepoeng. Påmelding: www.nof.no/akademiet 4/2014 NOF l 7 NOFs landsmøte Gjenvalgt: Forbundsleder, Egil André Aas ble gjenvalgt for fire nye år. ”Vi skal ha fokus på forutsigbarhet for personellet – både hva gjelder ansettelsesforhold og økonomi. Dette skal vi jobbe beinhardt med!” 8 l NOF 4/2014 NOFs landsmøte Fire nye år! Stående applaus og fantastisk stemning. Dette beskriver valggjennomføringen på Rica Olrud Hotel, Hamar. Egil André Aas ble gjenvalgt som forbundsleder i Norges Offisersforbund. Dette innebærer en ny periode for den særdeles godt likte nordlendingen. Markus Källvik (tekst) Egil André Aas har lang fartstid i forbundet. Siden 1993 har han jobbet i sekretariatet som både sekretariatsleder og forbundssekretær i flere år. Siden 2006 har han vært nestleder – fram til han ble valgt som leder i 2010. Nå tar han fatt på fire nye år – med en fortsatt stødig kurs. - Norges Offisersforbund har en grunnmur som er bunnsolid. Kursen videre er staket ut gjennom føringer og prioriteringer fra dette landsmøtet. Det er nå jobben starter med å effektuere det som nå er bestemt. Et stykke arbeid som innebærer god styring og harde prioriteringer – samt ydmykhet, uttalte forbundslederen. Rett i etterkant av landsmøtet ønsket han å gi honnør til samtlige bidragsytere. Spesielt trekker han fram ungdommen: ”De går på talerstolen og uttrykker seg sterkt og klart. Det varmer om hjertet – og lover meget godt for framtiden.” Første landsstyremøte: Landsstyret var samlet for første gang etter landsmøtet 25.–28. november. Diskusjonene var lange og gode – og i fokus stod budsjett og virksomhetsplan for 2015. Foto: Kristian Espenes, NOF. Følgende personer ble valgt inn i de ulike vervene for den kommende fireårsperioden: Tone Kyllingstad, Eirik Stenberg, Bjørn Håkon Kristensen. Landsstyret: Hæren: Egil André Aas, Pål Brede Nygaard, Tonje Andreassen, Jon Vie, Tone Andersen. Vara: Trond Viggo Opdal, Tor-Espen Jolma, Petter F. Borch, Mads Zimmermann, Raymond Hansen. Forbundsstyret: Egil André Aas, Pål Brede Nygaard, Torbjørn Bongo, David Robert Coyle, Laila Bråten, Carl W. Wilhelmsen. Sjø: Torbjørn Bongo, David Robert Coyle, Vegard Oksnes, Patricia Flagstad, Sergei Moore. Vara: Hans Petter Waage, Henning Opskar, Terje Mauritzen, Stein-Erik Paulsen, Christin Pedersen. Luft: Laila Bråten, Carl W. Wilhelmsen, Espen Finne, Vidar Dypvik, Jan Bendheim. Vara: Stein-Håkon Eilertsen, Terje Sæterøy, Sekretariatet: Egil André Aas, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen, Staale I. Reiten, Christer Lindseth, Bente Henriksen, Odd-Einar Eilertsen, Markus Källvik, Kenneth Askjem, Kjell-Oddvar Mathisen. Kontrollkomiteen: Jan Inge Hansen, Johan Berg, Hilde Nystad. Vara: Lars Erik Hustad, Heidi Krøke, Jens Petter Beranek Holm. På de neste sidene følger syv uttalelser gjort av redaksjonskomiteen under landsmøtet. 4/2014 NOF l 9 NOFs landsmøte Uttalelse 1 Forsvaret trenger kompetansen – gi personellet livslang tilsetting På Landsmøtets første dag, under forsvarsdebatten, slapp Forsvarets øverste ledelse gladnyheten: - Livslang tilsetting blir hovedregelen, når ny personellordning/befalsordning skal implementeres etter at Stortinget vedtar dette våren 2015. Dette er gode nyheter ift. høringsutkastet som ble sendt ut i sommer, der man skulle samle mesteparten av vervede og befal i den beskrevne T-35 boksen – altså avgang fra fylte 35 år. Uttalelse 2 Flere av foredragsholderne tilkjennegav at den største utfordringen i dag og fremover blir å beholde personellet. Forsvaret trenger både kontinuiteten og kompetansen. Venter Forsvaret til etter sommeren 2015 med å gi forutsigbarhet gjennom livslang tilsetting, vil vi fortsette å miste verdifull kompetanse. Landsmøtet i Norges Offisersforbund krever derfor at personell som Forsvaret står i fare for å miste gjennom 35-års grensen, gis livslang tilsetting nå! Uttalelse 3 Ny langtidsplan Totalberedskap Landsmøtet i Norges Offisersforbund viser til Forsvarsministerens oppdrag til Forsvarssjefen om å starte opp planarbeidet for en ny langtidsplan (LP) for Forsvaret som skal gjelde for perioden 2017–2020. En av våre hovedinnsigelser mot Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) 2011 var manglende involvering av fagforeningene og deres tilgang til datagrunnlag og vurderinger. Dette har bidratt til flere tilfeller, der forutsetningene som er lagt til grunn for inneværende LP svikter i betydelig grad. Landsmøtets viktigste krav til ny prosess med FMR 2015 er full involvering og tilgang til saksgrunnlag for alle de berørte nivåene, samt lokale og sentrale tillitsvalgte. Landsmøtet i Norges Offisersforbund viser til pågående debatt i regi av Forsvarslinjer hvor det er belyst utfordringer knyttet til det norske samfunns totale beredskap mot et samlet sett med trusler. Truslene er belyst til å gå fra jevnlige hendelser som ekstremvær, ras og flom, via mer direkte hendelser som cyberangrep og terror, og i ytterste konsekvens militært press og angrep mot norske interesser, nasjonalt og internasjonalt. Det er slått fast at Forsvaret er en av innsatskapasitetene på alle trusselnivå, og en av etatene med størst kapasitet og utholdenhet. Debatten har videre påpekt det klare faktum at koordineringene og samvirket mellom de ulike innsatskapasitetene som Politi, Forsvar, sivile organisasjoner og andre offentlige instanser som kommuner og fylker, enten er fraværende eller mangelfull. Videre at det ikke foreligger en overordnet, samlet og fullstendig trusselvurdering, og at ledelsen av den samlede totalberedskapen fremstår som mangelfull. Landsmøtet krever derfor at Regjeringen tar initiativ til at det utarbeides en stortingsmelding om samfunnets totalberedskap, i den hensikt å fremme tiltak for en styrket koordinering, samarbeid og samvirke mellom de ulike samfunns- og tryggingsaktørene. Landsmøtet mener det også bør gjøres en vurdering av om verneplikten kan fremstå som en rekrutteringsbrønn for andre beredskapsetater og aktører, utover Forsvaret. Landsmøtet har videre følgende forventninger til FMR 2015: • Regjeringen må sikre Forsvaret en økonomisk tildeling som tar hensyn til den særskilte fordyrelsen ved anskaffelse og drift av nytt militært materiell. På sikt må tildelingen til Forsvaret økes mot NATO-målet om 2 prosent av BNP. • At dagens oppgaver for Forsvaret må videreføres, og at det i tråd med mandatet må vurderes at for enkelte deler av Forsvaret må andre samfunnsoppgaver også være av dimensjonerende karakter. Videre krever landsmøtet at Regjeringen iverksetter en større utredning av den samlede totalberedskapen for samfunnet. • At bemanningssituasjonen i Forsvaret styrkes, i den hensikt å sikre både bedre reaksjonsevne og utholdenhet i de ulike delene av Forsvaret. Landsmøtet forventer at både Forsvarsminister og Forsvarssjef følger opp sine nyttårstaler, og fremmer konkrete tiltak på dette området. • Landsmøtet er generelt skeptisk til forslag om outsourcing av ulike deler av Forsvarets driftsoppgaver, og mener det er flere åpenbare fordeler med at Forsvaret beholder disse oppgavene i egen organisasjon. At vi bevarer et balansert nasjonalt forsvar, som er klar for strategiske utfordringer med kapasiteter som evner strategisk innsamling av informasjon. 10 l NOF 4/2014 NOFs landsmøte Uttalelse 4 Forsvar arbeidsmiljøloven Landsmøtet viser til Regjeringens forslag om flere endringer og betydelige svekkelser i arbeidsmiljøloven. De foreslåtte endringene vil blant annet medføre: • Bevisst angrep på opparbeidede rettigheter og betydelig svekkelse av arbeidstakerorganisasjonenes muligheter til å ivareta medlemmenes interesser. • Mulighet for arbeidsgiver å pålegge arbeidstakere lengre arbeidsdager, uten å måtte betale overtid for dette arbeidet. • Svekket kompensasjon i de tilfeller arbeidstaker pålegges å være tilgjengelig utenfor ordinær arbeidstid. • Økt byråkratisering og uansvarliggjøring av partene i • • arbeidslivet, ved overføring av avgjørelsene fra partene til arbeidstilsynet. Økt belastning for den enkelte arbeidstaker gjennom utvidet anledning for overtid og helgearbeid. Svekket rett til fast ansettelse. Landsmøtet går imot disse forslagene til endring, og mener gjeldende arbeidsmiljølov gir tilstrekkelig fleksibilitet for partene til å avtale nødvendige tilpasninger til lovens hovedbestemmelser. Landsmøtet krever at Regjeringen avstår fra å fremme forslag om svekkelse av dagens arbeidsmiljølov. Et sterkere Forsvar: Forbundsleder Egil-André Aas var klar i sin tale da han hilste delegater og gjester velkommen under åpningen av Landsmøtet. Han pekte på utviklingen siden siste Landsmøte, både på den hjemlige og internasjonale arena, og konkluderte med at Norge trenger et sterkere forsvar. Og hvor styrken ikke bare måles i personell og materiell, men også i folkelig forankring og politisk vilje. Foto: Siri Hardeland, LO Media. 4/2014 NOF l 11 NOFs landsmøte Uttalelse 5 Forsvarets musikk må styrkes Forsvarets musikk (FMUS) er den største og viktigste kulturinstitusjonen i Forsvaret. Sammenlignbare kulturinstitusjoner har en forutsigbarhet på 2 til 3 år når det gjelder opptredener og konsertproduksjoner. For i det hele tatt å være konkurransedyktige, er det nødvendig at korpsene har en tilsvarende forutsigbarhet. Hvis ikke, vil korpsene tape i konkurransen og på sikt miste sin relevans gjennom en gradvis svekkelse av kvalitet. Gjennom årets budsjettforslag foreslår dagens regjering et nedtrekk i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) på 8 millioner kroner, der musikken må ta sin del. Etter at Forsvarets musikk ble lagt inn under denne avdelingen, har de økonomiske rammevilkårene blitt både dårligere og mindre forutsigbare. Forsvarets musikk disponerer nå mindre enn 10 prosent av sitt totale budsjett som produksjonsmidler, noe som er under halvparten av hva sammenlignbare sivile institusjoner har til rådighet. I St.meld. nr. 33 (2008–2009) om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020, ga Regjeringen positive signaler om styrking av Forsvarets musikk, med flere administrative stillinger og flere musikerstillinger. Økning av frie driftsmidler vil for Forsvarets musikk være en avgjørende suksessfaktor i etterlevelsen av St.meld. nr. 33. Dette er på ingen måte blitt fulgt opp, og det synes som om de faglige vurderingene som blir gjort i musikkinspektørens stab og i korpsene blir neglisjert. Usikkerheten om fremtidige rammebetingelser forsterker denne situasjonen, og gjør det vanskelig å planlegge aktiviteter 2–3 år frem i tid, slik som konserterende musikkinstitusjoner bør gjøre. Landsmøtet i Norges Offisersforbund krever at Regjeringen følger opp St. meld nr. 33, trekker det foreslåtte budsjettkuttet, øker de frie produksjonsmidlene og gir forutsigbare økonomiske rammebetingelser med en horisont på 2–3 år. Den sentrale ledelsen i FMUS må gis tilstrekkelige fullmakter og handlekraft til å utnytte og utvikle alle arenaer for militær kulturformidling på en best mulig måte. Uttalelse 6 Landsmøtet ønsker vervede velkommen som medlemmer Landsmøtet i Norges Offisersforbund gjorde en historisk avstemning, med overveldende flertall. Vervede grenaderer og matroser ble vedtatt tatt opp som medlemmer. Med endringen tar forbundet inn over seg at befal og vervede har en tilnærmet lik seleksjon og jobber side om side for å nå Forsvarets mål. Mange starter sin yrkeskarriere i Forsvaret som vervet, for så å ta videre utdanning som befal, og en livslang karriere i uniform. At en i tillegg er omfattet av det samme avtaleverket er med på å understreke det en har til felles. Med ny befalsordning integreres vervede tettere sammen med sersjantene i OR-søylen, og vil danne fundamentet i spesialistprofesjonen. Vi ser allerede at opptak og seleksjon for vervede blir stadig likere befalskoleopptaket, både når det gjelder fysiske krav og personlige egenskaper. Befal og vervede er kollegaer som sammen utgjør den militære yrkesprofesjon. Vi står sammen i oppdrag og operasjoner, enten det er på patrulje, eller et fartøy. Vi har mye til felles, og noe som skiller oss. Vi er ikke like, men yter likeverdige innsats, risikerer like mye og har de samme grunnleggende behov. Det midlertidige vedtaket fra i vår om å ta opp vervede som medlemmer, er med Landsmøtets vedtak gjort fast. Nå har alle grenaderer og matroser mulighetene til å bli medlem i en 100 prosent militær fagforening. Dette vil bidra til å spleise oss enda tettere sammen og styrke den militære profesjonen ytterligere. Vi gleder oss til å ta fatt på oppgaven. Uttalelse 7 Norges Offisersforbund imøteser BFOs invitasjon til å danne et nytt profesjonsforbund. NOF beklager at BFO fremsendte invitasjonen for sent til at en realitetsbehandling lot seg gjennomføre på landsmøtet. Det er allikevel NOFs intensjon å videreføre det gode samar- beidet med samtlige profesjonsforbund i Forsvaret, og bygge videre på innspillene og vedtakene fra forutgående diskusjon om et felles profesjonsforbund. For komplett handlingsprogram – se www.nof.no. 12 l NOF 4/2014 u d r e n s o s s o h e n n fi e k r e e t s D e m be www.equipnorshop.no medlemsinfo Norges Offisersforbund ønsker de vervede velkommen torbjørn liestøl (tekst) Norges Offisersforbund har i over 150 år kjempet for befalets rettigheter. Vårt utgangspunkt var som underoffisersforening, og vi utviklet oss videre til å bli forbundet for alt befal. I dag er vi den eneste militære fagforening for alt befal og alle vervede. Så først og fremst: Velkommen kjære kollegaer! Historien har lært oss at samhold gir kraft og gjennomslag. NOF- akademiet. Selv om det meste av lover og regler er likt for befal og vervede, er det allikevel noen forskjeller. Et satsingsområde hos oss er kompetansebygging, både når det gjelder det særegne og, ikke minst, det som er likt. Vi har laget NOFakademiet som ivaretar alt fra korte samlinger, som skattemøter, til ukeskurs og studiepakker på deltid. Spesielt er det viktig at du deltar på basiskursene som kjøres i din region. Der får man en god startpakke. NOF-nettverket. Som medlem har du mange ressurser å spille på. Vi er flere hun- dre tillitsvalgte i Forsvaret; noen har til og med dette som sin fulltidsjobb. Et tips til alle nye medlemmer er å finne ut hvem som er din lokale NOF-tillitsvalgt. Dette kalles ofte arbeidsplasstillitsvalgt (ATV). Han eller hun kan hjelpe deg med mye, og ikke minst lede deg videre. I regionene finnes det også helprofesjonelle NOF-tillitsvalgte. Oversikten finner du foran i NOF-bladet. Greit å merke seg hvem som er din kontaktperson. NOF-saker. Vi i NOF jobber med en rekke saker for våre medlemmer og Forsvaret. Mange av disse har gyldighet for alle medlemmer. Eksempler på dette er blant annet ATF-saken hvor vi brøt forhandlingene, og feriesaken, hvor vi inngikk forlik med regjeringsadvokaten om kompensasjon. Så har vi noen spesifikke saker for vervede. Det første er ansettelsesforholdet, som nærmest er en relikvie fra den kalde krigen. Det virker som Forsvaret omsider har erkjent at vi må tilby skikkelig kontrakter. I forbindelse med ny personellordning legges det opp til kontrakter til 35 eller 60 år. Så blir det åpenbart en kamp om lønnsutvikling, bonusordninger og utdanningssystem. Det ligger i midlertid an til en stor forbedring i fra dagens husmannskontrakter. En annen, og kanskje litt mer konkret sak, er stipendordningen som vervede har hatt. Nå gikk GIH ut for en tid tilbake og sørget for at Hærens grenaderer fikk beholde stipendet, men det samme gjelder ikke nødvendigvis i andre avdelinger. Dette er en sak vi følger opp, og ønsker at dere gir oss feedback på. Hvilke andre saker NOF skal jobbe med, spesifikke eller generelle, skal dere selvfølgelig være med på å bestemme. Det er derfor det er viktig at dere engasjerer dere i NOF; still til valg som tillitsvalgt, i lokalforeningen eller kast dere utpå i debattene som går. Vær kritiske, still krav og vær med å gjøre NOF til en enda bedre fagforening. Igjen, velkommen til oss! Foto: Peder Torp Mathisen, FMS. Gir alt!:De vervede besitter en unik spisskompetanse. Nå kan de endelig bli ivaretatt av Norges største og beste fagforening. 14 l NOF 4/2014 Badesaken Når lederskapet svikter Hvilket rettsvern skal vi offiserer ha? torbjørn liestøl (tekst) Har Forsvarets ledelse lest saken?. Mot et bakteppe av flere versjoner av hvordan hygieneleksjonen skjedde, hva som ble Foto: Illustrasjonsbilde. Arne Flaaten, FMS. To dager etter en leksjon i felthygiene, blir øvingslederen anmeldt. Etter to måneder velger den fornærmede å stå frem i media. Forsvarets øverste ledelse, politisk som militær, kommer raskt på banen og fordømmer både handlingen og offiseren. Den fornærmede får fritt spillerom i media, og sitter ikke lenge etterpå hos forsvarsministeren, midt i en massiv pressedekning. Ingen tvil om at løytnanten skal tas: Han fjernes fra jobben og fratas oppgaver, samtidig som han lojalt forholder seg til taushetsplikten. Forsvaret og alle andre skal ta en slik hendelse på største alvor. Påstander om maktmisbruk og seksuell trakassering er sterke, og som leder er man nødt til å vise handlekraft. Situasjonen kan sammenlignes med å stå i et minefelt; uansett hvilke beslutninger som tas, vil man få kritikk. Men det som er mest skuffende av alt i denne saken, er at våre fremste ledere tilsynelatende ikke klarer å forholde seg til at man har to parter. Det finnes faktisk to versjoner av hva som har skjedd. Den fornærmede skal naturligvis ivaretas, men like selvfølgelig har også løytnanten krav på et rettsvern. Krav på å få komme med sin forklaring. Krav på å bli hørt. Det er ikke noe motsetningsforhold i dette. Det er tvert om helt naturlig at man som leder har flere forhold å vurdere. Og det er nettopp her det har gått galt. Enhver form for seksuell trakassering, krenking av integritet og maktmisbruk er uakseptabelt og er uønsket i Forsvaret, som ellers i samfunnet. Vi har alle et felles ansvar; offiserer og vernepliktige, politikere og borgere. Som leder har man uten tvil et spesielt ansvar, og samtidig har ledere en plikt til å lede. Og det er her Forsvarets øverste ledelse, forsvarssjefen og forsvarsministeren, har sviktet fundamentalt. sagt og måten det ble sagt på, velger Forsvaret følgende handlemåte: De tar parti med fornærmede, og fordømmer løytnanten. Etter klagenemdas historiske opphevelse av refsen, blir Forsvaret naturlig nok bedt om å uttale seg igjen. Forsvarets talspersoner toer nok en gang sine hender og forklarer for åpen mikrofon at selv om klagenemda opphever refsen, er det som skjedde likevel feil. To åpenbare paradoks som Forsvaret ikke adresserer er: De som har gått igjennom alle kjente opplysninger, nemlig klagenemda, blir på bakgrunn av frifinnelsen av løytnanten avsatt av statsråden på strak arm. Samtidig fortsetter Forsvarets ledere og talspersoner å avsi sin dom i media uten øyensynlig å ha lest saken spesielt grundig. Betyr det at forsvarsjefen og statsråden ikke respekterer klagenemda som organ, eller er det kun tilfellet i denne avgjørelsen? I et demokrati er dette uansett oppsiktsvekkende, og vanskelig å forstå. Som løytnantens tillitsvalgte kan vi ikke kommentere detaljer i personalsaken av respekt for alle involverte personer. Det er ikke alt som bør omtales i offentligheten. Ikke fordi man skal feie alvorlige hendelser under teppet, men av hensyn til den enkeltes integritet. Lojalitet går begge veier. Det er ikke første gangen våre sjefer går ut og fordømmer offiserer på lavt nivå i offentligheten. Mange vil nok huske «Til Valhall»-ropene og bruken av symboler fra Punisher-tegneserien i Afghanistan. Der møtte soldatene sterk kritikk fra forsvarsledelsen i media. Vi har også vært vitne til saker der yngre offiserer utaler seg kritisk til vår operative evne, for deretter å bli offentlig avskiltet. Forsvaret har en rett til å imøtegå kritikk, men måten våre ledere opptrer i media på avslører et stort sprik i virkelighetsforståelse mellom topp og bunn. Selv om det kan være krevende å sette seg inn i komplekse situasjoner som foregår i operasjoner, på øvelser og trening, fritar det ikke ledelsen fra sitt ansvar for å ta vare på sine ansatte. Det endimensjonale lederskapet som er vist i håndteringen av denne saken skader Forsvarets omdømme både i samfunnet generelt og ikke minst internt. Det er rett og slett lite klokt. Forhåpentligvis lærer vi noe av denne saken. Faren er nemlig at måten Forsvarets ledelse systematisk forhåndsdømmer sine ansatte på i offentligheten, i verste fall kan føre til at våre ledere ikke tør ta beslutninger i krevende situasjoner. Godt lederskap er selve bærebjelken i Forsvaret, men hvis frykten for å ta politisk ukorrekte avgjørelser fører til man går på akkord med operative krav, da har vi virkelig tapt. Da får vi ledere som ikke tør å lede. 4/2014 NOF l 15 ATF ATF må gi økt kompensasjon, bedre vern og større fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker. Foto: Torgeir Haugaard Reforhandling ATF – hva nå? ATF-en har vært virksom i snart to år. Den er sagt opp av organisasjonene, og skal reforhandles i løpet av vinteren. Hva bør endres i denne avtalen? Torbjørn Bongo & Markus Källvik (tekst) Arbeidstidsavtale for Forsvaret (ATF). ATF-en ble inngått første gang vinteren 2012/2013, og erstattet ATM (Arbeidstidsavtale for militære arbeidstakere) som hadde eksistert siden starten av 1980-tallet. Forhandlingene om ny ATF startet opp allerede på midten av 2000-tallet, og hadde 16 l NOF 4/2014 blitt satt på vent flere ganger siden. I begynnelsen av 2012 startet forarbeidet og forhandlingene til ny avtale, og disse ble avsluttet i desember 2012. Hvor noen av organisasjonene godtok tilbudet, mens andre gikk til brudd. avtalen som vi mente ikke var bra nok. For å gi en kort oppsummering, kan vi si tilbudet ga for dårlig vern, for dårlig økonomi og for liten fleksibilitet. Bruddet/tvisten ble bragt inn for en særskilt nemnd som avga sin kjennelse i juni 2013. NOF og NTL Forsvaret fikk medhold i noen viktige forhold, mens på andre områder ble vi dømt inn i avtalen, blant annet med begrunnelse om at noen av de andre organisasjonene hadde godtatt dette og at nemnda da ikke vil gå for en annen konklusjon. ATF-bruddet. NOF og NTL Forsvaret gikk til brudd, med basis i flere ulike forhold ved Erfaringene med ATF. Mange av de forhold som vi advarte mot og som vi hadde ATF NOFs handlingsprogram om tariffpolitikken: Tariffpolitikken skal bidra til å gi en rettferdig kompensasjon for merbelastning, risiko og ulemper, samt ivareta krav til vern. Norges Offisersforbund skal arbeide for at: zz zz zz zz zz zz zz zz zz med i bruddgrunnlaget har i ettertid vist seg å bli en realitet. Flere, spesielt i Hæren og Luftforsvaret, har opplevd en redusert inntekt pga. ATF, noe som også bekreftes av arbeidsgivers egne tall om innsparinger med basis i ATF. Fleksibiliteten er ikke god nok, spesielt knyttet til Tidbanken. På andre områder er ikke vernet tilstrekkelig ivaretatt og den enkelte ilegges arbeidsplaner og belastninger som ikke er i samsvar med intensjonene. ATF – hva nå?. ATF-en er sagt opp til reforhandling av blant annet NOF. For- ATF skal gi økt kompensasjon, bedre vern og større fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker. Bruk av øvelse i ATF skal programmeres kollektivt og med utgangspunkt i døgn. Timebaserte øvelser skal brukes på selvstendige øvelser, og begrenses til aml’s unntaksmuligheter. Kompensasjon ved øvelse, vakt og fartøytjeneste i større grad reflekterer den reelle belastningen ved slik tjeneste. Kurs i utland likestilles med kurs innenlands. Pålagt fravær fra hjemmeavdeling/base, uten døgnkontinuerlig kompensasjon, utløser en særskilt godtgjøring. Fast militærtillegg for befal innføres med utgangspunkt i befalets gripbarhet og disponeringsplikt. Prinsippet om bibehold av lønn under sykdom, jf. HTA § 11, praktiseres fullt ut i alle forsvarsgrener. Planlagt avspasering (iht. arbeidsplan) gis samme vern som ferie ved sykdom. Risikotillegg gjenspeiler kvantiteten i den risiko som personellet utsettes for. bundet er i ferd med å få innspill fra lokalavdelingene i forbundet, i tillegg til andre tillitsvalgte og medlemmer. NOF skal med basis i disse innspillene og oppdragene gitt av Landsmøtet gjennom Handlingsprogrammet, utarbeide de krav som skal være NOFs utgangspunkt i disse forhandlingene. Mange av de tidligere bruddpunktene er fremdeles relevante. Videre vil det bli fokus på bruken av øvelsesbegrepet og da spesielt øvelser time-for-time, sett opp mot ordinær aktivitet. Naturlig nok også den økonomiske kompensasjonen for disse aktivitetene. Taper stort: Leder av NOF avd. Sør-Varanger forteller at medlemmene har tapt stort på innføring av ATF. – Taper 50 000– 70 000 på ATF Norges Offisersforbund gikk til brudd på ATF blant annet fordi det økonomiske tilbudet var for dårlig. Leder for forbundets lokalavdeling på GSV, Kay-Arna Storvold, forteller i dette intervjuet at han selv taper 50 000–70 000 pr. år på ATF i forhold til ATM. Hva har den nye ATF-en medført av konsekvenser for medlemmene ved GSV? – Vi taper penger. Jeg selv opplever en inntektsnedgang på 50 000–70 000 pr. år. For enkelte av medlemmene som har mye vakttjeneste ved grensen, kan tapet komme opp i 100 000 pr. år. I tillegg oppleves den nye ATF-en mye mindre fleksibel enn ATM-en var, særlig er dette knyttet opp mot Tidbanken. Hvorfor er det slik at dere taper penger? – Betalingen for hvert øvings- og vaktdøgn er mye dårligere enn tidligere. Da blir summen til slutt lavere enn hva vi fikk med ATM. Hvilke konsekvenser gir dette? – Det er aldri hyggelig å gå ned i inntekt, og enkelte har sett seg nødt til å jobbe ekstra for å beholde inntekten slik at forpliktelser kan ivaretas. At tidbanken er så lite fleksibel, gjør også at mange må være borte fra jobb. Dette fører igjen til økt belastning på de som er igjen. Hva bør gjøres med ATF-en? – Den må i alle fall blir bedre. Det blir feil at man skal tape så mye penger. Den må også bli mer fleksibel, og tillate en fornuftig drift ved avdelingene. 4/2014 NOF l 17 Forsvarslinjer ADVARER: Geir Lippestad advarer mot problemene med å avdekke politisk vold. 18 l NOF 4/2014 Forsvarslinjer Politisk vold en økende utfordring - Politisk vold er en større utfordring nå enn for bare ti år siden. Skole, nærmiljø, idrettslag og foreldre må settes i stand til å forstå hva den nye trusselen innebærer, sier advokat Geir Lippestad. ØYSTEIN BRÅTHEN, LO MEDIA (tekst) KRISTIAN BRUSTAD (foto) - De høyre-ekstreme miljøene i Norge har endret seg. Nå sitter de hver for seg og ser helt alminnelige ut. For 10–15 år siden var gruppene synlige, sa Lippestad da han holdt foredrag på LO Stats landskonferanse. – Høyre-ekstreme var dårlig ansett den gang. Nå sitter partier med samme holdninger i flere nasjonalforsamlinger, og i EUparlamentet, sier Lippestad, som mener utfordringen med politisk vold er større enn for få år siden. – Vi har hatt to tilfeller av politisk motiverte drap i Norge disse årene. På Holmlia drepte nynazister en ung, farget gutt. Disse gruppene var få, de var skinheads med skinnjakker og boots. Politiet visste hvor de bodde, var klar over hvor de møttes og kjente til at de reiste til Danmark og Sverige for å møte likesinnede, sier Lippestad. På Holmlia møtte de motstandere for å slåss, gjengene var nærmest som to fotball lag. Dette utviklet seg, og radikaliserte drapsmannen. Alene. Mannen som sto bak 22. juli-terroren i Norge gikk alminnelig kledd og så helt vanlig ut. Hvordan fange opp personer som sitter alene, aldri gjør noe galt, betaler regningene sine og ikke har vært i slåsskamp? Det er ikke mulig uten at vedkommende avslører seg, eller gjennom overvåking. – Svaret på utfordringen er selvfølgelig et sterkt politi og overvåking, men skole, nærmiljø, idrettslag og foreldre må settes i stand til å forstå hva den nye trusselen innebærer. På Holmlia kunne det settes inn forebyggende tiltak. Nå er det vanskelig å finne og fange opp en ny Breivik. Han befant seg ikke i et slikt miljø. Likevel var han sammen med hundrevis, for ikke å si tusenvis, over hele verden. Verdensbildet kunne utvikle seg uten at skole eller politi kunne gjøre noe. Kompetanse. Hakekors og uniformering er godt synlig. Nå må skolen bruke mer tid på den voldsomme flommen av informasjon som møter ungdom. – Vi må skjønne nettet, sier Lippestad, som mener det er viktig å snakke om de utfordringene som innvandring fører med seg. Målet må være å forebygge alt av ekstremisme. – Men bak politisk vold står oftest forbrytere. Isil er ikke en ekstrem muslimsk gruppe, de er forbrytere som bruker den hatten, mener advokat Geir Lippestad. «Nye forsvarslinjer». NOF og Norsk Tjenestemannslag i Forsvaret har som kjent dratt i gang debatten «Nye forsvarslinjer» som skal gå fram til 8. mai 2015. Målet er å bidra til en ny politisk plattform. Forbundsleder Egil André Aas i Norges Offisersforbund peker på at trygghetsbegrepet endrer seg. – Trygghet omfatter alt – fra matsikkerhet til Forsvaret. Det betyr gode offentlige tjenester mot kriminalitet og naturkatastrofer. Når alt dette er i orden, kan vi begynne å føle oss trygge, sier Aas. Tradisjonelt har særlig Forsvaret tenkt sikkerhetspolitikk i spørsmålet, men truslene er mange og sammensatte. Klimaendringene gjør at Norge invaderes av nye arter, multiresistente bakterier er en risiko for folkehelsen. – Noen er kjent, andre kommer overraskende. Har vi egentlig oversikten? Farene er mer enn våpenmakt. Trygghet er fundamentet for fellesskapet, og det viktigste vi har som individer og samfunn. Fagbevegelsen må være med og forme denne politikken. Trygghet og frihet er hva vi har kjempet for i over 100 år, sier forbundslederen. Hensynet til samfunnet vil kunne begrense den enkeltes frihet, men retten til privatliv må ivaretas. – Vi klarer aldri å ta høyde for alt vi kan bli utsatt for. Noe må vi tolerere, likevel går det en grense for hvor langt vi skal slippe til institusjonene som vil overvåke og avlytte. Begrensningene som Datatilsynet har gitt PST er fornuftige, mener Egil André Aas. Samarbeid. «Nye forsvarslinjer» skal bli et nytt begrep, og gå tvers igjennom samfunnet med utspring i statlige og andre offentlige aktører. – Innsatsen i Lime-saken viser noe av trusselbildet vi står overfor. Den er et eksempel på samordnet innsats der flere etater har satt i verk en større fellesaksjon mot arbeidslivskriminalitet, sa Aas. Han er kritisk til at debatten om det planlagte beredskapssenteret dreier seg om lokalisering. – Uenigheten er om hvor helikopterplattformen skal stå. En bredere debatt kunne gjort mye ut av dette. Må du være politiutdannet for å fly? Kan ikke Forsvaret stille med flygere og stå for vedlikeholdet? Hva med utdanning innen førstehjelp, det har alle behov for. Dette er viktig når vi vurderer totalberedskapen, sier Egil André Aas. 4/2014 NOF l 19 ANNONSE INFORMASJON FRA NOF OM LOFAVØR Fra 1. januar 2015 blir innboforsikringen din enda bedre! Noen av forbedringene er: ■ ■ ■ Forsikringen blir utvidet til å også dekke id-tyveri Student - og lærlingmedlemmer slipper å betale egenandel ved skader Økning av erstatningsbeløp Les mer om den gode nyheten i appen vår. Strømregningen du ikke trenger å frykte! Årets kaldeste sesong er i vente, og kjølige dager gjør sin anmarsj. Strømprisene øker og forbruket vårt blir større. Da er det betryggende å ha vår medlemsfordel på strøm: TOPP 5-GARANTI. Medlemsfordelen garanterer at din strøm alltid er blant de fem aller rimeligste målt mot en representativ liste over konkurrentene. Det gir trygghet selv når prisene svinger opp og ned i løpet av vinteren. I tillegg får medlemmer som bestiller innen 01.desember 250 kr i rabatt på første faktura! Les mer og bestill på lofavør.no, eller i LOfavør appen. Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 20 l NOF 4/2014 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo lofavør.no www.nof.no @ post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no Midtøsten: Midtøsten er en av verdens mest strategiske regioner. Følgelig er det et område med utbredt konflikt og krig. Til tross for utstrakt internasjonalt diplomati – og militær innsats, hvor også Norge har vært tungt inne, både politisk og militært. Dag Leraand (tekst) Norge har et tydelig fotavtrykk i Midtøsten – og Midtøsten har satt spor etter seg hos mange tusen norske soldater. På ny sender vi personell i en militær operasjon i Irak; mot jihadister som også truer norsk trygghet – i én av mange kriger i regionen. Samtidig drar det seg til i Palestinakonflikten, med frykt for en ny intifada. Norge har bidratt både politisk og militært for fred i Midtøsten. Fortsatt er det krig. Se mini-tema Midtøsten på de neste sidene! 4/2014 NOF l 21 Midtøsten Midtøsten. Norge. Terror. Midtøsten har preget internasjonal politikk – og internasjonal militær innsats – i flere generasjoner. I norsk politikk har Midtøsten vært mer framtredende enn de fleste andre regioner. Og den vil trolig fortsatt sette sitt preg på debatten – og på d eltakelsen i intops. Dag Leraand (tekst) MIDTØSTEN. I 2015 er det 70 år siden FN ble etablert. Norge var blant grunnleggerne; nordmannen Trygve Lie var den første generalsekretæren i FN. I 1947–1948 fikk FN sin første alvorlige – og vedvarende – internasjonale krise i fanget: Delingen av Palestina, og opprettelsen av staten Israel. Dermed fulgte den første av en serie arabisk-israelske kriger, og med dem den første av FNs observatørgrupper (UNTSO, 1948) og de første fredsstyrker (UNEF, 1956). Midtøsten har avlet mange kriger – og er arnestedet for moderne fredsbevaring. Men Palestina-konflikten fortsetter. Og UNTSO er fortsatt operativ. Etter mange års geriljakrig og terrortaktikk fikk palestinerne – som følge av Osloavtalene – i 1994 selvstyre på Gazastripen og Vestbredden. Men konflikten har fortsatt. Palestinerne slåss for reell selvstendighet og mot jødisk bosetting på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Israelerne påberoper seg retten til sikkerhet – og forsvar mot terror. NORGE. Midtøsten har vært et sentralt spørsmål også i norsk politikk – med sterke følelser. Deler av kristen-Norge har stått opp til forsvar for Israel. Fagbevegelsen har gitt sin støtte til palestinerne. Etter hvert. For lenge, og gjennom flere kriger, var det bred støtte til den unge israelske staten i og fra Norge, også fra fagbevegelsen. Da Israel invaderte Libanon på ny i 1982, endret bildet seg i Norge. Med den norske UNIFIL-styrkene på plass i Libanon fra 1978 kom regionen oss enda nærmere – og de politiske nyansene ble tydeligere. Den militære tilstedeværelsen i Libanon førte til Usikker framtid: Terroren har sjelden vært mer brutal enn nå, med Den islamske stat (IS) på frammarsj. 22 l NOF 4/2014 Foto Osama Al-dulaimiReutersNTB scanpix direkte kontakt med PLO og Yasser Arafat – og åpnet øynene på mange. Deltakelsen i UNIFIL bidro til Oslo-prosessen, selve gull-epoken for norsk fredsdiplomati. Oslo-avtalen førte ikke til fred, men til palestinsk selvstyre. Med mordet på Israels statsminister Yitzhak Rabin i 1995 gikk også Oslo-avtalen i praksis i graven. Det samme gjorde de langt framskredne fredsforhandlingene med Syria. TERROR. Terrorisme er for lengst blitt et militært virkemiddel i et Midtøsten hvor asymetrisk krigføring har erstattet de klassiske arabisk-israelske krigene fra 1948, 1956, 1967 og 1973. Dét var tilfellet i Libanon; dét ble virkeligheten i Gaza; dét er blitt realiteten i Irak og Syria – overalt med et utall av aktører. Kristne kjempet mot muslimer under korstogene for snart tusen år siden. Religion har forblitt en faktor i konfliktene i Midtøsten; religiøs fanatisme er en del av forklaringen på de senere års islamske terrorisme, med utstrakt bruk av selvmordsbombere og overgrep mot sivile – sivile med en annen tro. Terroren har sjelden vært mer brutal enn nå, med Den islamske stat (IS) på frammarsj, hvilket har bragt amerikanske og allierte styrker tilbake til Irak, etter at USA i 2003 angrep landet og avsatte Saddam Hussein. Og dermed trigget en motstandskamp som fødte terrorgruppen som nå bekjempes. Sommeren 2014 gikk terroralarmen i Norge. Jihadister fra IS skal ha vært på vei til Norge for å drepe vilkårlige sivile – og utløste alarmen. Samtidig som over femti norske ungdommer har dratt til Syria og Irak for å slutte seg til den hellige krigen: jihad. Krig i Midtøsten avler terror også i Europa. Og utrygghet. Midtøsten Afghanistan: Norske og Afghanske styrker gjennomfører operasjon Cashme Naw, Afghanistan. Foto: Lars Kroken PRT Midtøsten. Konflikter. Intops. Veteranen. Forbundslederen. Syria er en stor krigssone. Krig har igjen hjemsøkt Irak. Et nytt opprør er i emning i Palestina – og terror truer Israel. Norge har avstått fra krigen mot jihadistene i Syria, men har meldt seg på i Irak, med erfaring fra Afghanistan. Og har en slags historisk forpliktelse til å stille i Palestina, hvis aktuelt. Dag Leraand (tekst) Midtøsten har i flere tiår vært en del av virkeligheten for mange norske soldater. Så vel som for fagbevegelsen – og for Norges Offisersforbund. Som framfor alt skal ivareta sine medlemmer som deltar i internasjonale operasjoner – inklusive i Midtøsten. Midtøstens mosaikk. «What you see is what you get», heter det. Gjelder WYSIWYG også i Midtøsten? Not. Hva du mener du ser der, er med stor sannsynligvis noe helt annet. Og det er ikke i bare i salgsbodene en kan bli lurt opp i stry. Også på slagfeltet. Midtøsten er en mosaikk av kulturer, et lappeteppe av konflikter. Å tro at Midtøsten er Midtøsten, eller at Irak er Irak, er like naivt som å stole på at et minefelt er klarert – uten å sjekke. For i minefeltet Midtøsten er det lett å tråkke feil. Spør amerikanerne, i den grad de nå har skjønt det. Eller spør Morten i Etterretningsbataljonen. Ikke fordi han har som oppdrag å følge med på utviklingen i regionen, for det har han ikke. Men han har tjenestegjort i Irak – for ti år siden. Situasjonen var kaotisk den gangen. Den er ikke mye klarere i dag. – Utfordringen, fastslår Morten, – er ikke minst at det er svært vanskelig å danne seg et komplett og korrekt bilde av situasjonen på bakken, av konfliktlinjene og aktørene. Én ting er hva som måtte være hovedkonflikten og de åpenbare aktørene. Noe helt annet er de lokale motsetningene, mellom religioner og regioner, stammer og klaner. Som en utenforstående – som knapt kjenner historien, neppe forstår kulturen og sjelden snakker språket – vanskelig kan sette seg inn i. Med fare for å trå feil, og dét med potensielt dramatiske konsekvenser. – Det er særdeles utfordrende å danne seg et korrekt situasjonsbilde, fortsetter Morten, etterretningsoffiser med felterfaring både fra Irak i 2004 og Afghanistan i 2012. I Irak var han ved J2-seksjonen i den britiskledede multinasjonale brigaden. I Afghanistan ledet han flere MOT-lag som hadde informasjonsinnhenting som sin hovedoppgave. Dårlig situasjonsforståelse er et dårlig utgangspunkt. Enda verre kan det går når en setter i gang bevegelser en ikke overskuer konsekvensene av, og langt mindre har kontroll over. Og knapt kunne drømt om – i sine verste mareritt. 4/2014 NOF l 23 Midtøsten Intervensjonens ironi. Norge har meldt inn et styrkebidrag på 120 personer til den koalisjonen som kjemper mot Den islamske stat (IS, også kjent som ISIL) i Irak. Denne, ledet av USA og derfra døpt til Operation Inherent Resolve, angriper jihadistene både i Irak og Syria. Norge vil kun delta i Irak, etter anmodning fra irakiske myndigheter. USA – og Norge, og mange andre land – har altså tidligere felterfaring fra Irak. Til dels dårlige sådanne. Norge deltok ikke i invasjonen som styrtet Saddam Hussein i 2003, men i den påfølgende stabiliseringen, 2004– 2005. USA ble stående til 2011. Nå er amerikanerne tilbake, men president Barack Obama bedyrer at det ikke vil være snakk om bakkestyrker. Kritikerne advarer: Rådgivere er bare begynnelsen. Kampen mot terroristene vil – som i Afghanistan – ta mange år. Seieren er ikke gitt. Ny kvikksand truer. For en vet ikke hva en begir seg inn i, hva en setter i sving. Det kan være verdt å nøste trådene tilbake fra dagens motstander, islamistene som har fått fotfeste i Irak og Syria: Hvor kommer de fra, hva skapte dem? IS/ISIL har utspring i al-Qaidas avdeling i Irak. Hva bragte så al-Qaida til Irak? Ikke Saddam, som George Bush ønsketenkte. Tvert imot: Det var USAs egen invasjon i 2003 som åpnet en ny front for al-Qaida. Og hva skapte egentlig al-Qaida? Var det Taliban-regimet i Afghanistan? Nei, i realiteten USA og Saudi-Arabia, godt hjulpet av Pakistan – opprinnelig som mujahedin, geriljaen som kjempet mot Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan på 1980-tallet. Tilbake i den kalde krigen, altså. Snakk om å få boomerangen tilbake i trynet, både i Washington og Riyadh. Taliban grep makten i Afghanistan, og lot al-Qaida etablere baser. Derfra ble USA angrepet, nine-eleven 2001 – og krigen mot terror tok til. Også den med norsk bidrag, fra årsskiftet 2001/2002. Taliban ble nedkjempet, al-Qaida drevet ut av Afghanistan. Alt vel – til Taliban kom tilbake, og stabiliseringsoperasjonen helt endret karakter. Som i Irak da stabiliseringsfasen og statsbyggingen tok til. – Det ble markant verre i 2004/2005, forteller Morten, som var i Irak nettopp da det dro seg til, og de internasjonale styrkene ble et angrepsmål. Palestinsk puslespill. Norge har en lang militær – og politisk-diplomatisk – historie i Afghanistan. Nå er det oppnevnt et utvalg, ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal, for å vurdere 24 l NOF 4/2014 den samlede norske innsatsen der. En enda lengre historie har vi fra Midtøsten – og fra Palestina – også der både militært og politisk. Norge har ført et meget aktivt diplomati i Palestina-spørsmålet i over to tiår, og det norske engasjementet stikker dypt, ikke minst i fagbevegelsen – og i kirkelige kretser. LO har en internasjonal avdeling og nære forbindelser med palestinsk fagbevegelse. NOF har ikke et offisielt syn på Midtøstens mange aktører og konflikter, men i høst fikk forbundslederen, Egil André Aas, i det minste et førstehånds inntrykk av hva som rører seg blant palestinere og israelere, kort tid etter en ny, dramatisk krig på Gazastripen. – Det gjør selvsagt sterkt inntrykk å se hvordan mange palestinere lever i skyggen av den israelske sikkerhetsmuren. Med begrenset bevegelsesfrihet og for mange; fratatt slektas jord og eget livsgrunnlag. Samtidig må vi forsøke å forstå hvorfor Israel er Flyfoto av området rundt Basra. så utrolig opptatt av sikkerhet. Og som offiser er det kanskje lettere å se hvor sårbart et lite land som Israel, i et mildt sagt fiendtlig innstilt nabolag, er. Så får vi heller være uenige om midlene, og hvorvidt de helliger målet! For å få en føling med konflikten, og se mulighetene for en løsning, må en rimeligvis ha med seg et eget inntrykk av forholdene på bakken, sier Aas. Se saken fra begge sider, men også se gjennom noe av den til dels ensidige propagandaen, fra begge hold. For igjen: Det en blir fortalt – og det en tror man har skjønt – trenger ikke alltid å være i tråd med virkeligheten. Midtøstens mosaikk framtrer også i palestinsk puslespill – som fortsatt legges uten et klart bilde å forholde seg til. Verken på palestinsk eller israelsk side er det langt fra enighet om sentrale spørsmål, enten det gjelder tostatsløsning eller voldsbruk. – Det fikk vi eksempelvis erfare ved å bli briefet av israelsk fagbevegelse, Histadrut, som i hovedsak forfekter landets offisielle syn, og deretter av en gruppe veteraner fra det israelske forsvaret, Breaking the Silence. De stiller seg langt mer kritiske til maktbruken, og har en til dels ganske annen historie å fortelle fra Israels konfrontasjoner med palestinerne, forteller Egil André Aas. En flik av virkeligheten fikk den norske delegasjonen også fra de sivile observatørene i Hebron, TIPH – hvor det også er norske offiserer. Forsvarets fortrinn. NOF har mange medlemmer med erfaring fra internasjonale Foto Torbjørn Kjosvold Midtøsten operasjoner, ikke minst fra Midtøsten og Afghanistan. Forsvaret har høstet mye institusjonell erfaring fra innsats i de samme områdene. Hva kan Forsvaret så bidra med av erfaring når norske offiserer nå igjen skal sendes til Irak? Veteran Morten mener det er relevant erfaring både fra Irak og Afghanistan. Begge operasjoner har vært avhengige av kulturforståelse og situasjonsfortolkning; begge steder har involvert opprørsbekjemping, i begge tilfeller har Norge bidratt med opplæring av lokale styrker. Alt dette er høyst relevant i Irak i 2014/2015. – I tillegg har vi en styrke i måten vi takler utfordringene og løser oppdraget på, mener Morten. – Våre soldater har en etikk, og en holdning til aktørene som søker å finne løsninger heller enn å skape konflikter. Det samme kan ikke alltid sies om alle andre nasjoner. Forbundsleder Egil André Aas framholder at Forsvaret har, og må evne, å utnytte særlig de mange erfaringene som er høstet i Afghanistan de senere årene når vi nå skal tilbake til Irak. Det gjelder både opplæring av lokale sikkerhetsstyrker gjennom OMLT og MOT, og erfaringen fra terrorbekjempelse som ble en dyd av nødvendighet. – Selv om norske offiserer selv ikke skal i kampoperasjoner i Irak, er det evne til å føre strid, nedkjempe terrorister, de skal lære opp sine kurdiske og irakiske kolleger i. Midtøsten. Norge. Intops. Midtøsten har preget norsk deltakelse i fredsbevarende operasjoner. Dette var intops-referansen for to generasjoner norske FN-soldater, fra UNEF til UNIFIL. Ca. 35.000 norske soldater har deltatt i hele 20 internasjonale operasjoner i denne regionen – også i krig. Midtøsten. Operasjoner. Norge. Norge har deltatt i 20 operasjoner i Midtøsten: Dag Leraand (tekst) Langt de fleste av nyere tids norske intops-veteraner tjenestegjorde i UNIFIL i Libanon; rundt 22.000. Om lag halvparten så mange deltok i UNEF – en del begge steder. Dette var to klassiske fredsbevarende operasjoner, med bevæpning kun for selvforsvar. Ikke desto mindre var det stridshandlinger også i UNIFIL, hvor man også fikk de første felt-erfaringer med terrorangrep og selvmordsbombere. Under Golfkrigen i 1990–1991 deltok Norge i en koalisjonsstyrke som angrep Irak for å frigjøre Kuwait, men styrkebidraget var ikke definert som krigførende – selv om sanitetskompaniet i SaudiArabia måtte gå i dekning for Scud-missiler skutt over leiren. Norge besluttet ikke å gå med i angrepskrigen på Irak i 2003, men å delta i stabiliseringen deretter. Denne hadde FN-mandat, i motsetning til angrepet. Da Norge i 2014 gikk med i den nye koalisjonen i Irak, for å bekjempe islamistiske terrorister, var det faktisk den femte operasjonen i dette landet; eller den sjuende om en regner med de to under Golfkrigen. En offensiv operasjon hvor det Og mens Norge trapper ned i Afghanistan og rykker inn i Irak ved årsskiftet, er det fortsatt norske offiserer i tjeneste i UNTSO og MFO, knyttet til konflikten som startet med opprettelsen av Israel i 1948. Palestina-konflikten som sådan har ikke avfødt noen fredsoperasjon, selv om UNTSO så på en slik mulighet for noen få år siden. Signaler fra Israel tyder på at landet ikke lenger er like negativt til en eventuell FNstyrke som før. Midtøsten er ikke lett å forutse. Kanskje blir det igjen, snart femti år etter forrige gang, aktuelt med norske soldater til Gaza – samtidig med at vi på ny deltar i Irak? ÅR Tidligere sjef for UNTSO, Robert Mood på GoFoto: Torbjørn Kjosvold lanhøyden. imidlertid er forutsatt at norske soldater ikke skal delta i stridshandlinger. I motsetning til angrepet mot Gaddafi-regimet i Libya i 2011. Rundt 35.000 norske soldater har tjenestegjort i Midtøsten. Forsvaret har høstet mye erfaring; mange ledere har fått prøvd seg i felt. Norge har ved elleve anledninger hatt styrkesjef i regionen, hvorav fire i MFO i Sinai. To generaler har begge ledet to FN-operasjoner i regionen: Odd Bull var styrkesjef for UNOGIL og UNTSO; Robert Mood for UNTSO og UNSMIS. OPERASJON LAND 1956– UNTSO Egypt, Jordan, Israel, Libanon, Syria 1956–67 UNEF I Egypt 1958 UNOGIL Libanon 1963–64 UNYOM Jemen 1978–98* UNIFIL Libanon 1982– MFO Egypt 1988–91 UNIIMOG Irak, Iran 1990–91 Operation Desert Shield Saudi-Arabia, Golfen 1990–91 Operation Anchor Guard Tyrkia 1991 Operation Desert Storm Saudi-Arabia, Golfen 1991–94 UNIKOM Irak, Kuwait 1992 Operation Agile Genie Libya 2003–05 MNF–I Irak 2003 Operation Display Deterrence Tyrkia 2004–05 NTM–I Irak 2011 Operation Odyssey Dawn Libya 2011 Operation Unified Protector Libya 2012 UNSMIS Syria 2013–14 OPCW–UN Syria 2014– Operation Inherent Resolve Irak * Norge deltok også i 2006–07 og 2008–09. 4/2014 NOF l 25 Fra grun Nærko til oppdrag i – og tilbake til Barentshavet! Om det skulle være et tegn på hva som var i vente, eller om værgudene rett og slett ble for mektige, vet vi ikke, men begynnelsen på det som var planlagt å være et regulært kystvakttokt, ble alt annet enn det noen kunne forutse. Kystvakten er vant til at været setter sitt preg på arbeidsdagen. Men det tilhører det unormale at vinden er så kraftig at fartøyene ikke klarer å legge fra kai. Så var altså tilfelle forut for den dramatiske hendelsen som kunne blitt KV Andenes sin skjebne. Besetning KV Andenes (tekst) R. Frekhaug, K. Mula og L.C. Halvorsen (foto) 26 l NOF 4/2014 nstøting ntakt Middelhavet 4/2014 NOF l 27 KV Andenes stadig øving: Søke og renselaget øver på avdekking av kjemikalier. På tross av forberedelser og sjøklargjøring, ble det et brutalt møte med det åpne havet da KV Andenes stevnet ut Andfjorden med kurs i ytre led mot Tromsø. Ekstremværet IVAR gav oss grov sjø og en skikkelig omgang juling på utsiden av Senja; fastmontert utstyr ble revet løs, og inventar og løsøre måtte sikres. Besetningen gjorde en halsbrekkende jobb med å stemple, stable og sikre fastmontert utstyr som kom «flyvende». Selv de enkleste arbeidsoppgaver ble både risikofylte og farlige. Det handlet om å holde seg fast. Timene i høy sjø gikk sakte, og det var nok mange som lekte med tanken om en jobb bak en kontorpult, trygt og stabilt på land, langt borte fra bølger, rulling og sjøsyke. Lettelsen var derfor merkbar da kursen ble endret inn Malangen rett vest av Tromsø. Med havet og bølgene inn aktenfra, roet bevegelsene i fartøyet seg betydelig, og mannskapet kunne senke skuldrene noe. Smellet – bevegelsene og de umiddelbare reaksjonene til besetningsmedlemmene 28 l NOF 4/2014 som ante fred og ingen fare, kommer aldri til å bli glemt av dem som var om bord. Klokken 18:23 tirsdag 3.desember 2013 var ulykken et faktum. KV Andenes går på grunn ved Rødbergodden!! 20 dramatiske minutter blir avgjørende for fartøyets endelikt. Meget fornøyde: Både skipssjef Vidar Henriksen og NOF-tillitsvalgt i kystvakten, Vegard Oksnes, er meget fornøyde med at fartøy og besetning ble klar til OP RECSYR på rekordtid. Dette takket være meget god hjelp og støtte fra kystvaktstaben, FLO, CYFOR og Sjøforsvarets skoler (SKSK og KNM Tordenskiold). Heldigvis forteller historien i ettertid at både skip og besetning fortsatt er i full tjeneste, uten varige mén og med viktige erfaringer som vi tar med oss videre. Om verdien av hyppig havariundervisning og den konstante trening av mannskapet om bord skal kunne måles, ble grunnstøtingen en eksamenstest. Havariorganisasjonen om bord var mønstret og etablert på rekordtid. 100 prosent personellkontroll i løpet av få minutter, og ikke en eneste personskade som følge av det kraftige bråstoppet i fjæresteinene. Skadekontroll og havaribekjempelse ble startet umiddelbart. Det ble straks avdekket begrensede vanninntrenginger, som omgående ble stemplet og holdt under oppsikt. Mange av de menige trodde på dette tidspunkt at dette var nok en øvelse, om enn noe mer realistisk enn de ellers var vant til. For de av besetningen som hadde oversikten over hva utfallet kunne bli, var nok pulsen litt høyere og lettelsen desto større da det endelig lyktes å få bakket fartøyet av skarpe skjær og fjæresteiner, for egen maskin. KV Andenes solid: De begrensede konsekvensene av skadeomfanget, kan tilskrives to faktorer: Nordkapp-klassen er konstruert for å tåle mer enn en vinternatt i fjæra, og den hurtige og korrekte opptreden av alle involverte i havariorganisasjonen. Trygt fortøyd ved kai, begynte spekulasjonene om hva grunnstøtingen og skadene ville bety for fremtiden. Ryktene verserte fra mange hold. Men det var ikke før fartøyet lå tørt i dokken på verft i Svolvær, at man kunne konstatere at skadene ikke var så omfattende som først antatt. Reparasjoner og kostnader ville bli betydelig mindre enn det som var fryktet. Bestemmelsen ble tatt, fartøyet skulle repareres. KV Andenes skulle tilbake i tjeneste i Barentshavet. Kystvakten mottar oppdraget. Mens fartøyet ennå ligger til reparasjoner i dokk, mottar vi i midten av februar forvarsel om at Kystvakten skal klargjøre for å overta etter fregatten KNM Helge Ingstad i operasjon RECSYR Middelhavet;(RECSYR= Removal Of Chemical Agents from Syria). Det ble raskt besluttet at det best egnede fartøyet for et slikt oppdrag var KV Andenes. Siden fartøyet de siste årene ikke har vært prioritert med helikopter om bord, ville et slikt oppdrag ikke medføre svekket helikopterberedskap i hjemlige farvann. KTS: KV Andenes sine artillerister er på vakt døgnet rundt. Klargjøring av fartøyet. Etter grunnstøtingen ble befalsbesetningen, med unntak av vaktpersonell i forbindelse med verkstedoppholdet, omdisponert til andre fartøy i Kystvakten. Omplasseringen ble gjort i utmerket samarbeid med personellavdelingen i kystvaktstaben. Da ordren kom fra Kystvaktens ledelse om at fartøyet skulle gjøres klar til å seile mot Middelhavet, medførte dette mye arbeid og tilpasninger for besetningen. Det var blant annet en ikke ubetydelig personellkabal som skulle gå opp. Hvilket personell og hvor mange var nødvendig? Hvor skulle disse hentes fra? Hvilke kurs og hvilken opplæring var påkrevet? Hvordan rekke å få sjekket alle gjennom medisinske helsekontroller? Alt måtte på plass, tidsfristene var knappe. Sanitetspersonell ble sendt på CBRNM-kurs på Ullevål sykehus, fartøyets artillerister og befal ble sendt på våpenog skytekurs på Haakonsvern. I tillegg kom kontroll og dobbeltsjekk av alt teknisk maskineri og utrustning som måtte fungere i de ekstreme temperaturomgivelser som kunne forventes. Reservedeler og forbruksmateriell for et lengre opphold utenfor hjemlandet måtte vurderes og bestilles. (Hvor mye toalettpapir går det for eksempel med på en slik tur…. Ikke lite…! Et enormt arbeid på nærmest urealistisk kort tid ble gjennomført i alle ledd av Kystvaktens organisasjon. De nødvendige grep ble tatt for at fartøyet skulle være klart til deployering. Det ble tidlig klart at fartøyets sam4/2014 NOF l 29 KV Andenes På skuddhold: KV Andenes sine artillerister øver på å bekjempe hurtig innkommende fartøy. bandsutrustning måtte oppdateres. I løpet av de siste ukene før avgang ble det utført en formidabel jobb av FLO og Cyberforsvaret: nye graderte IKT-systemer, inkludert Link-11, nye brukerposisjoner i operasjonsrom samt nye og oppgraderte kommunikasjons- og satellittforbindelser, ble installert. Det ble også bestemt at fartøyet måtte ha en utvidet våpenutrusting; nye våpenstasjoner for 12.7mm og MG-3 ble montert opp av FLO. Det var ingen selvfølge at KV Andenes ville bli klar innen gitte tidsfrister. Mye uforutsett skjer ifm et langt verkstedopphold, nye feil oppdages og må utbedres eller endringer som er blitt bestemt tar noe lengre tid enn antatt etc. Skarvik mekaniske verft gjorde en flott jobb sammen med FLO/MARKAP. Skroget ble tett og fartøyet sjøsatt i Svolvær 9. april, i god tid før opprinnelig ferdigstillelsesdato. Oppøvingen starter. Etter umiddelbar avgang fra Svolvær, gikk besetningen over 30 l NOF 4/2014 i en intensiv og krevende oppøving. Personellet hadde som nevnt vært spredt over lengre tid på de øvrige KV-fartøyene, og trengte samkjøring og øvelser for å komme opp på det nivået som krevdes for å være «klar» igjen. Fartøyet hadde i løpet av verkstedperioden blant annet fått gjennomført de siste installasjoner og godkjenninger for bruk av elektroniske kart (ECDIS). Instruktører fra Sjøforsvarets Navigasjonskompetansesenter ble hentet inn for å forestå nødvendig opplæring av fartøyets navigatører. Det vrimlet av eksternt personell om bord: sambandsteknikere, instruktører i brann/havari og CBRNM, sambandsinstruktører, våpeninstruktører, utstyrsleverandører og helsepersonell fra SANSJØ. Alle om bord for å hjelpe oss med de siste forberedelsene før avreisen mot Middelhavet. Ved ankomst Bergen 16. april, etter å ha gjort en utmerket jobb med installering av nytt utstyr, forlot de fleste installatører/ teknikere fra FLO fartøyet. Personell som hadde oppgaver ifm utdanning/trening, i hovedsak fra KNM Tordenskiold, ble med fartøyet videre, og gikk først i land ved ankomst Kypros. Seilasen mot Middelhavet. Turen fra Bergen til Kypros forløp med et utall av øvelser: Havari/brann/mann over bord/ vanninntrenging etc., ble øvd og terpet på. Artilleridetaljen fikk også et massivt øvingsprogram. Alle ledd i fartøysorganisasjonen skulle løftes til høyeste nivå. Det ble lange dager og mye øvelser, men ingen sure miner: topp motivasjon og full innsats når ting skjedde. Viljen til å lære var stor; en nødvendighet, da vi ikke visste hva som kunne oppstå under oppdraget Ankomst Limassol. Ved ankomst Limassol-Kypros 28. april, embarkerte personell fra Marinens jegervåpen og øvrig støttepersonell. Disse ble også en viktig ressurs for skipssjefen under hele oppdraget. Det ble gjennomført overlevering og «hand-over» med fregatten KNM Helge Ingstad. Fregattbesetningen hadde forberedt og KV Andenes laget en meget god plan for overlevering av oppdraget til oss: Personell fra KV Andenes fikk en grundig og god gjennomgang av operasjonen og status på samarbeidet med både danske, engelske, russiske og kinesiske fartøy. Hovedsakelig ble vårt samarbeid med det danske og engelske styrkebidraget. Klar til innsats. 30. april kl. 07.00 overtok KV Andenes oppdraget etter KNM Helge Ingstad: Fartøyet gikk fra kai i Limassol og ut i operasjonsområdet og meldte «KV Andenes klar til innsats» for den danske styrkesjefen. Det som hadde fortonet seg som en tidsmessig umulig oppgave å løse, fra rykter om oppdrag i februar til varslingsordre i mars, fra nærmest ubemannet og tørr under kjølen 8. april til kampklar og operativ i Middelhavet bare 21 dager senere, var blitt en realitet. Operasjonen. Store deler av tiden gikk med på å overvåke og klarere fartøystrafikken rundt det 262 m lange RORO-skipet MS TAIKO og det danske fartøyet MS ARK FUTURA, mens vi ventet på at de siste kontainerne med kjemisk substans skulle hentes ut fra den syriske havnebyen Latakia. Tiden ble benyttet til hyppig oppdragsspesifikk trening og øving av organisasjonen. Dette ble tilpasset slik at vaktpostene til enhver tid var bemannet med fullt fokus på styrkebeskyttelse. Det var tidvis mye sivil og militær trafikk i operasjonsområdet; et tett og godt samarbeid med de øvrige enhetene i styrken i kombinasjon med god årvåkenhet og kontinuerlig skjerpet vakthold var derfor essensielt for å løse oppdraget. Samarbeidet med den militære og sivile besetningen om bord på TAIKO, samt underlagt avdeling fra Marinens Jegervåpen, var en svært positiv og nyttig lærdom for oss – ikke minst innenfor våpentaktikk og stridsteknikk. I det store og hele føler vi oss veldig heldige som fikk mulighet til å delta i operasjonen og til å samarbeide med så profesjonelle avdelinger som Forsvaret har hatt deltagende i OP RECSYR. Besetningsskifte og hjemreise. Allerede i planleggingsfasen ble det tatt høyde for at OP RECSYR kunne trekke ut i tid. Med erfaring fra kystvaktens to-besetningsmodell ble det derfor bestemt å oppøve to besetninger. Med tentativt bytte av beset- syria: KV Andenes befinner seg rett utenfor den Syriske havnen Latakia hvor kjemikaliene som skal skipes ut befinner seg. 17. mai: Middelhavet er garantert en uvanlig plass å gjennomføre en slik feiring på. ning medio juni, var det gitt en viktig forutsigbarhet både for det enkelte besetningsmedlem og ikke minst for familiene som ventet hjemme. Besetningsbytte ble gjennomført 16.–17. juni. Nye krefter var på plass, og første besetning kunne sette kursen hjem til Norge. I slutten av juni ble endelig de siste kontainerne hentet ut fra Latakia. Oppdraget nærmet seg fullført og KV Andenes skulle snart sette kursen tilbake til hjemlige farvann. 17. juli kunne fortøyningene settes fast i kaia ved Ramsund Orlogsstasjon. Nok et viktig kapittel for fartøyet var sluttført. Tilbake til hverdagen. Leave og permisjonsdager er gjennomført. Sommerferie tilbakelagt. Vi skriver 3. november 2014 og straks er et helt år lagt bak oss etter den dramatiske hendelsen på kysten ved Malan- gen. KV Andenes stamper seg imot et nytt uvær som herjer på kysten av Finnmark. Vernemasker og skuddsikre vester er byttet ut med for oss mer kjente redskaper som nordkappdrakt, fiskeriregel-samling og inspektørkofferter. Havarialarmen plinger uavbrutt på calling- anlegget om bord. Enda en ny havariøvelse, atter trening og terping på havaribekjempelse. Scenario vi ikke ønsker å oppleve igjen, men til enhver tid står beredt til å bekjempe. KV Andenes er tilbake der vi er mest vant til å være. Til beredskap og sikkerhet for de som har sin arbeidsplass på havet. I oppgaven om suverenitetshevdelse og kontroll med ressursforvaltning. Alltid klar – alltid til stede. Merittlisten for KV Andenes er både innholdsrik og lang. Etter to tokt i Antarktis (-84/-89) deltagelse i Gulfkrigen (-91) og nå sist i OP RECSYR, er det bevist at Kystvaktens personell og kapasiteter både er gripbar, fleksibel og allsidig. Etter over 32 år i tjeneste på havet er det nå bestemt at KV Andenes skal levetidsforlenges sammen med de to søsterskipene KV Nordkapp og KV Senja. Tilpasninger for mottak av de nye helikopter NH-90, og nødvendige oppgraderinger for flere års tjeneste står straks for døren. Siste kapittel er nok ikke skrevet – Kystvaktens stolte dame og hennes besetning vil være klar for nye oppdrag, både hjemme og kanskje i fremmede farvann og hav. 4/2014 NOF l 31 Miltek NATO-landenes forsvarsbudsjetter i en urolig tid Etter Berlin-murens fall og oppløsningen av Sovjetunionen, forsvant trusselbildet fra den kalde krigen. Mange av NATO-landene la om sin forsvarstruktur og benyttet muligheten til å spare penger ved å redusere forsvarsbudsjettene. I dag, 25 år etter Berlin-murens fall, er trusselbildet i Europa igjen i endring. MilitærTeknikk (tekst) Russland er i ferd med å gjennomføre en betydelig oppgradering av sine militære styrker, samtidig som de russiske lederne har vist vilje til å bruke militær makt mot land som anses å ligge i Russlands interessesfære. I tillegg opplever også NATO et nytt trusselbilde rundt Middelhavet. Den såkalte «arabiske våren» har med få unntak endt opp i et kaos, som raskt kan spre seg også ut over de arabiske statene. Den såkalte «Islamske Staten», eller «IS» har ekspandert kraftig og fører kamphandlinger helt opp til grensen til NATO-landet Tyrkia. Men også i flere andre arabiske land har kaos gitt grobunn for ekstreme islamistiske grupper som utfordrer sittende regimer. Kaoset i Irak og fremveksten av IS etter at USA trakk ut sine styrker, har også gjort at NATOs planlagte tilbaketrekning fra Afghanistan nå er kommet i et litt annet lys. Faren er at en for tidlig uttrekning fra Afghanistan kan medføre samme kaos som i Irak, og at et islamistisk terrorregime overtar hele eller deler av landet. Det tredje store, viktige utviklingstrekket i den sikkerhetspolitiske situasjonen er Kina. Kina er i dag det landet med desidert sterkest vekst i forsvarsbudsjettet, og i likhet med Russland, har også kinesiske myndigheter vist vilje til å bruke militær makt for å ivareta landets interesser. Fra de europeiske NATO-landenes synspunkt kan Kinas militære ekspansjon virke noe fjern. Men for USA, NATOs desidert viktigste partner, er den økede trusselen i Sør-Kina-havet og det østlige Stillehavet i høyeste grad på den militære og politiske dagsordenen. USA har i dag militære samarbeidsavtaler med flere land i området, 32 l NOF 4/2014 bl.a. Japan, Filippinene, Taiwan, Sør-Korea og Thailand. Det økte spenningsnivået i området innebærer at USA i større grad må avse militære ressurser til Stillehavet, noe som med reduserte amerikanske budsjetLand ter nødvendigvis vil få følger for ressursbruken i den nordlige Atlanterhavsregionen. For å opprettholde den militære styrken innen NATO har derfor USA flere ganger signalisert at de øvrige NATO-landene må 1990 1995 2000 2005 2009 2010 2011 2012 Albania - - - - 183 186 197 183 2013 182 Belgia 4564 4449 3191 4229 5623 5245 5500 5169 5257 Bulgaria - - - 667 905 832 758 722 749 Canada 11547 9077 8292 13204 19095 18690 20826 20292 18428 Kroatia - - - - 1014 920 996 865 848 Tsjekkia - - 1148 2211 3129 2660 2437 2185 2148 Danmark 2650 3118 2393 3468 4337 4504 4518 4423 4547 Estland - - - 204 353 332 389 437 479 Frankrike 42589 47768 33815 52909 54442 51971 53441 50245 52250 Tyskland 42319 41160 28150 38054 47469 46255 48140 46470 48718 Hellas 3863 5056 5522 6752 10156 7902 6858 5633 5669 Ungarn - - 804 1596 1476 1351 1472 1322 1210 23376 19375 22411 33527 30486 28656 30223 26468 25173 Italia Latvia - - - 204 316 251 289 248 291 Litauen - - - 305 402 326 345 329 354 Luxemburg 97 142 128 244 202 248 232 214 248 Nederland 7421 8012 5972 9567 12131 11220 11339 10356 10313 Norge 3395 3508 2922 4885 6196 6499 7232 7143 7398 Polen - - 3087 5536 7475 8493 9106 8710 9077 Portugal 1875 2679 2204 3143 3740 3540 3652 3040 3316 Romania - - - 1976 2225 2086 2380 2100 2602 997 Slovakia - - - 823 1350 1138 1065 1020 Slovenia - - - 514 799 722 666 543 518 9053 8651 7001 13054 16943 14743 13984 13912 12746 Spania Tyrkia 5315 6606 9994 10301 12647 14134 13616 13895 14365 UK 39590 33836 35608 55894 58240 60329 62852 58016 60283 USA 306170 278856 301697 503353 754466 789513 739218 735574 735154 NATO-landenes forsvarsbudsjetter i millioner USD. (Beregnet fra prisnivå og kurs i 2013) For de fleste landene er det fall i forsvarbudsjettene etter 1990 (den kalde krigens slutt) men så øker det noe fram mot finanskrisen, som slår til for fullt etter 2009. Som det framgår har mange land fortsatt å redusere sine forsvarsbudsjetter også etter 2012, og tidligere generalsekretær i NATO, Anders Fogh Rasmussen, uttalte i november 2013 at: «Samlet brukte alliansen i 2013 over 56 milliarder USD mindre på forsvar sammenlignet med 2009.» (kilde: NATO) Miltek ta en større del av det felles sikkerhetspolitiske ansvaret. I klartekst betyr det at når USA reduserer både sine budsjetter og flytter mer forsvarsressurser til Stillehavsregionen, så må de europeiske natolandene øke sine forsvarsbudsjetter og forsvarsressurser for å kompensere frafallet av amerikanske styrker. Utviklingen i NATO-landenes forsvarsbudsjetter. Samtidig med at store deler av verden, med Kina og Russland i spissen, øker sine forsvarsbudsjetter kraftig, har det i NATO-landene vært en kraftig reduksjon i forsvarsutgiftene de siste ti årene. Dette, sammen med den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, medførte at NATO-landene i 2012 vedtok (etter betydelig intern drakamp) en målsetning om at medlemmenes forsvarsbudsjetter burde utgjøre minimum 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt. Vedtaket kom etter at de fleste landene har gjennomført kraftige kutt i sine forsvarsbudsjett. Særlig etter finanskrisen i 2008 har kuttene vært betydelige. NATO har som målsetning at alle medlemsland skal bruke minimum 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt på forsvar. Per i dag er det bare USA, Storbritannia, Hellas og Estland som klarer denne målsetningen. Det vil si at de aller fleste land bruker mindre enn 2 prosent, og mange land ligger betydelig under denne målsetningen. I tillegg har også mange land fortsatt å redusere sine forsvarsbudsjetter, også etter vedtaket om 2-prosentsmålsetningen i 2012. Men selv om trenden samlet sett er klart nedover, er det verd å merke seg enkelte land i Øst-Europa (Polen og Estland) øker andelen til forsvar. Dette tiltross for at de økonomiske forholdene fortsatt er vanskelig for store befolkningsgrupper i disse landene. Det kan kanskje virke merkverdig at et land som Hellas, som virkelig har vært og er rammet av finanskrisen og har gjennomført kraftige reduksjoner i offentlige budsjetter, er et av de fire landene som oppfyller 2-prosentsmålsetningen. Fram til 2009 brukte Hellas en meget høy andel på forsvar i forhold til bruttonasjonalproduktet; i 2009 var andelen hele 3,2 prosent. Etter denne tid har Hellas nesten halvert forsvarsbudsjettet sitt, men siden landes bruttonasjonalprodukt også er kraftig redusert (fra Land 1990 1995 2000 2005 2009 2010 2011 2012 Albania - - - - 48 52 52 50 2013 47 Belgia 651 478 467 404 431 411 401 399 383 Bulgaria - - - 86 81 76 65 66 64 Kroatia - - - - 173 162 168 157 148 Tsjekkia - - 202 216 219 189 162 158 153 Danmark 765 712 679 640 645 684 635 652 644 Estland - - - 151 184 181 196 230 236 Frankrike 956 883 828 840 699 689 663 661 653 Tyskland 865 489 488 461 499 506 495 509 505 Hellas 637 600 784 608 711 572 469 420 419 Ungarn - - 153 158 125 116 119 116 103 Italia 725 638 699 578 387 371 359 335 299 Latvia - - - 91 89 76 80 73 82 Litauen - - - 92 93 79 77 79 81 365 382 445 525 337 398 332 315 336 Luxemburg Nederland 744 610 590 586 611 582 551 533 505 Norge 1115 1011 1012 1057 1068 1043 1035 1025 1026 Polen Portugal - - 123 145 168 179 183 188 189 332 342 338 298 291 287 281 255 268 Romania - - - 91 72 67 70 67 77 Slovakia - - - 153 165 145 128 130 121 - - - 257 306 312 253 222 203 Spania Slovenia 326 290 289 301 300 272 246 265 234 Tyrkia 197 201 231 150 143 145 141 143 146 UK 1114 841 812 928 990 997 970 883 907 NATO Europa 715 567 515 466 440 432 417 406 401 Canada 546 434 375 409 495 421 432 414 380 USA 1846 1363 1243 1701 2245 2264 2062 2000 1946 Nord Amerika 1719 1271 1158 1574 2072 2081 1900 1842 1790 NATO total 1136 861 769 886 1061 1061 984 957 934 Forsvarsbudsjett per innbygger i NATO-landene (Kilde: NATO) tilsvarende ca. 340 mrd USD i 2010 til ca. 240 mrd UDS i 2013) har landet likevel klart å opprettholde en forholdsvis høy prosentandel til forsvaret (2,3 prosent i 2013). For Norge er situasjonen på mange måter tilnærmet motsatt. Norge har ligget klart i toppsjiktet når det gjelder bruttonasjonalprodukt per innbygger blant NATO-landene (bare Luxemburg ligger høyere). Og vårt bruttonasjonalprodukt har vokst kraftig de senere år. Norge har stort sett opprettholdt bevilgingene til Forsvaret de siste ti årene, men siden vi har hatt en kraftig vekst i bruttonasjonalproduktet, er prosentandelen til forsvar gått noe ned, og ligger i dag på ca. 1,4 prosent. Selv om Norge skårer relativt lavt i oversikten over forsvarsbudsjettet i prosent av bruttonasjonalproduktet i forhold til mange av våre NATO-allierte, ligger Norge nesten på topp når det gjelder bruk av penger på forsvar fordelt på antall innbyggere. Her ligger Norge på 1026 USD per innbygger, bare slått av USA (USA ca. 1790 USD). Storbritan- nia på tredje plass ligger på ca. 907 USD. Tabellen viser også at flere av landene ligger betydelig lavere enn Norge. Imidlertid er det viktig å være klar over at også disse tallene ikke gir et helt riktig bilde. Norge har et høyt kostnadsnivå og ikke minst lønnsnivået ligger vesentlig over mange andre NATO-land. Dette innebærer at i mange land vil innbyggerne få «mer forsvar» for hver USD som brukes på det militære. Utviklingen i Norges forsvarsbudsjett. Forsvarsbudsjettet har, målt i faste kroner, hatt en relativt stabil utvikling fra 1990 og fram til i dag. Forsvarsbudsjettet falt fra 1990 og frem til 2000 med ca. 0,6 prosent i året i gjennomsnitt, mens det fra 2000 og fram til i dag har vært en gjennomsnittlig årlig økning på 1,3 prosent. I motsetning til de fleste andre europeiske land, har Norge i etterkant av finanskrisen i 2008 hatt et stabilt og forutsigbart forsvarsbudsjett. Men selv om Norges forsvarsbudsjett 4/2014 NOF l 33 Miltek 42 mrd 40 mrd 38 mrd 36 mrd 34 mrd 32 mrd 30 mrd 28 mrd Utviklingen av forsvarsbudsjettene i Norge 1990-2012. Foto: FMS har vært noenlunde stabilt fra 1990 og fram til i dag er Forsvaret blitt dramatisk redusert. Hærens volum er redusert med 90 prosent og antall fartøyer i Sjøforsvaret er halvert. I hele Forsvaret er antall årsverk redusert med ca. en tredjedel. Årsaken til dette er særlig et ønske om å prioritere kvalitet framfor kvantitet, noe som innebærer at dagens hær er bedre trent og bedre utstyrt enn tidligere. I tillegg har kostnadene til både anskaffelser og drift av nytt moderne materiell gått kraftig opp. Sett i forhold til våre NATO-allierte er selvsagt kurven som viser det norske forsvarsbudsjettets utvikling et stort tankekors. Norge har klart å opprettholde sine forsvarsbudsjetter, men har likevel måtte redusere Forsvaret kraftig. Det er da lett å tenke seg hva situasjonen er i de landene som har redusert sine forsvarsbudsjetter kraftig siden 1990. Samtidig som NATO-landene bruker mindre på forsvar, har kostnadene til både anskaffelse og drift av moderne militært materiell økt kraftig de senere år. Et eksempel som ofte brukes er 80-tallets Mercedes feltvogn sammenlignet med dagens IVECO LMV-kjøretøy. Prisen for en Mercedes er ca. 1/3 av prisen for en LMV, og drifts-/vedlikeholdskostnadene for en LMV er nesten det dobbelte av kostnadene for Mercedesen. Men selv om begge kan sies å være feltvogner, så er selvsagt LMVen mye mer avansert, og ikke mins: - LMVen gir soldatene en langt bedre beskyttelse. Nytt materiell gir ikke nødvendigvis økt militær styrke Investeringer i nytt og kostbart materiell gir ikke nødvendigvis en økning i et lands militære slagkraft. For å illustrere dette som kan virke som et paradoks, kan anskaffelsen av Norges nye jagerfly utstyrt med det nye Joint Strike Missile fra Kongsberg Gruppen brukes som eksempel. F-35-jagerflyet, utstyrt med Joint Strike Missil, representerer selvsagt en betydelig kapasitetsøkning mot bakkemål sammenlignet med dagens F-16-fly utrustet med Penguin-missiler. Men selv om F-35 og Joint Strike Missile blir vesentlig dyrere en F-16 og Penguin-missiler, innebærer ikke dette automatisk en vesentlig økning Norges 34 l NOF 4/2014 militære styrke. I beste fall vil en slik investering innebære en kortsiktig styrking av Forsvaret, men på litt sikt vil Forsvarets kapasitet bare opprettholdes. Årsaken er selvsagt at på samme måte som Norge oppgraderer og fornyer sitt materiell, vil også en potensiell fiende gjennomføre prosjekter for å oppgradere sin militære styrke, og styrkeforholdet mellom landene vil dermed i stor grad opprettholdes. Dette gjelder ikke minst i dag, da verden omkring NATO-landene øker sine forsvarsinvesteringer kraftig. Velger et land derimot ikke å fornye materiellet, vil landet med dagens hastighet i den teknologiske F-35 og Joint Strike Missile. utviklingen, ganske raskt sakke akterut og få en vesentlig svekket forsvarsevne i forhold til omgivel- Ill. Kongsberg sene. Dette er ganske sikkert vært utviklingen i flere av NATO-landene de siste ti årene. Miltek Lettvekts Carl Gustaf Panservåpenet Carl Gustaf er en gammel kjenning for mange infanterister, og noen har sikkert dårlige minner om lange marsjer med det nesten 14 kg tunge våpenet på ryggen. I høst kom imidlertid siste versjonen av Carl Gustaf, kalt M4. Våpenet Carl-Gustaf versjon Introdusert år Tre generasjoner Carl Gustav, nærmest M4, dernest Foto: MilitærTeknikk M3 og lengst unna M2. Vekt Lengde er det samme, og kan bruke samme ammunisjon som tidligere versjoner, men vekten er under 7 kg. Det vil si at siden de første versjonene av Carl Gustaf kom, er vekten mer enn halvert. M2 M3 M4 1964 1991 2014 14,2 kg 10 kg 6,6 kg 1130mm 1065mm Mindre enn 1000mm Utviklingen av CarlGustaf Vinterkamuflasje for den amerikanske hæren I vinter skal den amerikanske hæren teste ut en rekke ulike typer vinterutstyr. Testene vil foregå i Alaska og skal bl.a. omfatte sovesystemer, hansker, skibindinger, vintertelt og ovn for lagstelt. Utgangspunktet er å teste ut utstyr tilgjengelig på det sivile marked, slik at det amerikanske forsvaret ikke trenger å utvikle nytt utstyr fra grunnen av. Talsmann for utprøvingsprosjektet oppfordrer aktuelle sivile leverandører til å melde sin interesse. For, som det heter videre i uttalelsen, det er på høy tid at den amerikanske hæren fornyer sitt vinterutstyr, - dagens utstyr begynner å bli meget gammelt. Den amerikanske hæren arbeider fortsatt med ny vinterkamuflasjedrakt for soldatene, og forventer stor interesse for Eksempel på et vinterkamuflasjemønster prosjektet blant aktu- som den amerikanske elle leverandører og hæren vurderer. mønsterutviklere. Hæren vil ha et kamuflasjemønster som kan bidra til å skjule soldatene mellom is, snø, stein og fjellknauser vinterstid. Mønsteret må enkelt kunne overføres og trykkes på aktuelle stofftyper, inkludert syntetiske materialer, som eksempelvis polyester. Parallelt med testingen av vinterutstyr i Alaska, løper også et tilsvarende prosjekt på Hawaii for testing av utstyr under tropiske forhold. foto: US Army Amerikanske soldater trenger bedre vinterutstyr. Prøveskyting med lettvekts NASAMS I september prøveskjøt Forsvaret NASAMS High Mobility Launcher (HML) i Vidsel skytefelt i NordSverige. Launcheren, eller utskytningsrampen, med AMRAAM-missilene var montert på en HUMMER (HUMVEE) feltvogn. NASAMS HML bruker samme AMRAAM-missilene som dagens NASAMS og har den samme rekkevidde og ytelse, men launcheren er mye lettere og opereres fra en feltvogn. Systemet kan gjøres klar til skyting i løpet av få minutter, og både launcher og kjøretøy kan fraktes i et Hercules C-130J transportfly. Luftforsvaret inngikk en kontrakt om kjøp av NASAMS HML i sommeren 2013 og systemet leveres av Kongsberg og amerikansk Raytheon. Prøveskyting med NASAMS HML. Foto: FMS 4/2014 NOF l 35 foto: US Army US Army skal teste vinterutstyr Historie Krim Atskillig mer enn Krimkrigen Vår viten om Krim har vært knyttet til Krimkrigen (1853–1856). Alfred Lord Tennyson gjorde angrepet til den lette kavaleribrigaden ved Balaklava udødelig gjennom sitt samtidige dikt. Knut Werner-Hagen (tekst) «Forward, the Light Brigade!» Was there a man dismay'd? Not tho' the soldier knew Someone had blunder'd: Theirs not to make reply, Theirs not to reason why, Theirs but to do and die: Into the valley of Death Rode the six hundred. Alfred Lord Tennyson The Charge of the Light Brigade, 1854 Eller var det Florence Nightingale, «The Lady With The Lamp», og hennes arbeid som sykepleier under samme krig, som er årsaken til at vi kan knytte noe til Krim? Antakeligvis ikke nå lenger! Det siste årets hendelser i Ukraina har satt Krimhalvøya i verdens fokus! Arven etter Djengis Khan. Etter mer enn to årtusener med nære bånd mot Middelhavsregionen, ble Krimhalvøya sommeren 1238 invadert av mongolene under ledelse av Djengis Khans barnebarn, Batu Khan. I mer enn 500 år kom mongolske herskere til å dominere Krimhalvøya, først som en del av riket «Den Gylne Horde» (navnet på de mongolske hærstyrker). I 1441 etablerte krimtartarene et selvstendig Khanat. Den første lederen, Hacı I Giray, var også en etterkommer av Djengis Khan. Krimtartarene kom til å styre halvøya helt frem til Russlands overtakelse av området i 1783. Som etnisk gruppe har krimtartarene sannsynligvis også røtter til de folkeslag som bodde på Krim før mongolene kom på 1200-tallet. Krimkrigen (1853–56), den strenge lovgivning som ble innført overfor tartarene på 1860-tallet og krigen med det ottomanske riket (1877–78) førte til masseutvandring av krimtartarer. I 36 l NOF 4/2014 dag lever store grupper i eksil i Tyrkia, Romania og Bulgaria. En del av Russland. Det russiske riket ekspanderte utover 1700-tallet. Områdene på nordsiden av Svartehavet fikk ikke minst merke dette. Et forhold var at tsaren ønsket å sette en stopper for tartarenes utstrakte slavehandel. Årlige raids innover i Ukraina og Russland var en plage for lokalbefolkningen. Et annet forhold var tilgangen til Svartehavet og muligheten for å skaffe den russiske flåten nye baser. Isfri tilgang til havet har alltid vært en viktig sak for Russland. Krimhalvøya ble annektert i 1783, etter at det ottomanske riket hadde tapt en seks år lang krig med Russland i 1774. Utover 1800-tallet foregikk en økende tilflytting av russere, ukrainere og endog en del tyskere. Som tidligere nevnt gikk mye av dette på tartarenes bekostning. Revolusjonen i 1917 ble en forbigående krise for Krim. Kontrollen over området skiftet flere ganger mellom de røde og de hvite i den påfølgende borgerkrigen. Fra 1921 var Krim offisielt en del av Sovjetunionen. Med 2. verdenskrig fulgte også det tyske angrepet østover. Våren 1942 kom noen av krigens hardeste kamper til å stå på Krim. I operasjon «Trappenjagd» nedkjempet tyskerne tre sovjetiske armeer med totalt 21 divisjoner. Hele 170 000 soldater og sivile, var tapene på sovjetisk side. I måneden som fulgte ble forsvarerne av Sevastopol nedkjempet. Byen falt til tross for heroisk forsvar den 4. juli 1942. Forsvarerne hadde da vært avskåret fra kontakt med egne styrker siden oktober 1941. I krig får hat og hevntanker lett fritt spillerom. Deler av tartarbefolkningen på Krim samarbeidet med de tyske okkupasjonsstyrkene fra 1942 til 1944. Som en del av SS ble det organisert tre såkalte tartarlegioner. Avdelingene bestod av samlet rundt 10 000 tartarer. Tartarene deporteres. Våren 1944 var Den røde armé igjen på plass på Krim. Den 18. mai iverksatte NKVDs tropper, på Stalins ordre, deportasjonen av hele tartarbefolkningen. Dette må sees som en kollektiv straff for samarbeidet med tyskerne. Mer enn 238 000 personer ble på to døgn samlet sammen og deportert til Sentral-Asia. Samtidig ble alle krimtartarer som kjempet i Den røde armé tatt ut av sine avdelinger og sendt til arbeidsleirer i Sibir og Ural. Ifølge NKVD-data var nærmere 30 prosent av de deporterte døde før høsten 1945. Enkelte kilder antyder at så mye som halvparten av den deporterte tartarbefolkningen var døde av sult og sykdom innen utgangen av 1947. Selv om de kollektive beskyldningene mot krimtartarene ble opphevet i 1967, så fikk de deporterte ikke lov til å vende tilbake til Krim før på slutten av 1980-tallet. Krustsjovs gave. Etter Stalins død i 1953 oppstod en intens maktkamp innad i kommunistpartiet. Lavrentij Beria, Georgij Malenkov og Nikita Krustsjov var sentrale personer i denne maktkampen. Vin- Historie teren 1954 hadde Krustsjov styrket sin posisjon betraktelig. Den 19. februar greide han å få kommunistpartiet til å vedta at Krim ble gitt som gave fra Russland til Ukraina. Kommunistpartiet ga følgende begrunnelse for gaven: den skulle minne 300-årsjubileet for foreningen mellom Russland og Ukraina, og det var naturlig ut fra økonomiske og kulturelle bånd mellom Krim og Ukraina. Det har lenge vært spekulert i den egentlige bakgrunnen for denne noe uvanlige gaven. Forskere har i de senere år kommet frem til at det sannsynligvis skyldes flere, og langt mer kompliserte forhold enn den offisielle begrunnelsen fra 1954. For det første medførte gaven et sterkere russisk grep på Ukraina. Hele 860 000 russere ble med gaven ukrainske innbyggere. Dette forsterket den allerede betydelige russiske minoritet i Ukraina. For det andre siktet Krustsjov etter å befeste sin makt i forhold til Malenkov, som var Sovjetunionens statsminister. En av de aktuelle støttespillerne i denne maktkampen var 1. sekretær i Ukrainas kommunistparti. Det var altså beleilig med en gave til Ukraina. Da kommunistpartiet avsluttet sitt Fakta: møte den 19. februar 1954 uttalte Sovjetunionens president Kliment Voroshilov at Russlands fiender ved en rekke anledninger hadde forsøkt å bruke Krim som utgangspunkt for angrep og plyndring av russisk territorium. Av den grunn priset han det fellesskap som det ukrainske og russiske folk nå utviste mot sine fiender. Det hele synes ganske ironisk i dag, sett i lys av hvordan Russland har utnyttet situasjonen på Krim for å ramme Ukraina. Det er en skjebnens ironi at de tiltak det sovjetiske kommunistpartiet iverksatte for 60 år siden, for å styrke kontrollen over Ukraina, i dag vender tilbake som et spøkelse fra fortiden. Ca. 600 f. Kr.: Greske bysamfunn opprettes langs kysten av Krim. Ca. 100 f. Kr.: Krim blir en del av det romerske rike. Ca. 400–900: Utsatt for en rekke invasjoner av ulike folkegrupper (gotere, hunere, bulgarere). Ca. 950: Halvøya deles mellom fyrsten av Kiev og det bysantinske rike. Ca. 1200: Mongolsk invasjon. Navnet Krim kommer fra det tyrkiske Qirim. 1441–1783: Krimtartarene oppretter et selvstendig khanat under ledelse av Djengis Khans etterkommere. 1783–1917: Krim en del av Russland. 1853–1856: Krimkrigen: England og Frankrike i krig med Russland. 1917–1921: Den russiske borgerkrig fører til en rekke skiftende regimer. 1921–1991: Krim en del av Sovjetunionen (USSR). 1941–1944: Tysk okkupasjon av Krim. 1944 (mai): Stalin deporterer krimtartarene til Sibir. 1954: Krim blir gitt som gave fra Russland til det ukrainske SSR. 1991: Sovjetunionen oppløses – Krim forblir en del av Ukraina. 2014: Krim innlemmes på ny i Russland. 4/2014 NOF l 37 NOFKA/NEON NyE styreR Elev- og kadettkonferansen 2014 ble arrangert helgen 31. oktober – 2. november. Her hadde 69 befalselever og kadetter samlet seg for å velge nytt styre både i NEON og NOFKA, samt utarbeide nye handlingsplaner for begge utvalg. Markus Källvik (tekst og foto) Det hele foregikk på båten DFDS, hvor en tydelig motivert og engasjert gjeng hadde møtt. Å skape gode diskusjoner og selv engasjere vår egen forbundsleder i et gjennomgående tema, ny befalsordning, var tydeligvis av interesse. I tillegg hadde kommandør Aulie en god presentajon av den nye ordningen. Som et lite avbrekk hadde vi med oss Erik Thorstvedt, og han hadde både humoristiske innslag og et arbeidsrelatert innhold. Vi i Norges Offisersforbund må takke alle fremmøtte for en lærerik og motiverende helg. Samtidig gratulerer vi våre utvalg NEON og NOFKA med et godt gjennomført valg, og ikke minst ønsker vi dem lykke til i kommende periode. Vår nyvalgte NEON-leder Aslak Fjeld Skorpen og NOFKA-leder Magnus Babsvik, er godt fornøyde med den nye handlingsplanen som hvert av utvalgene har laget. Det var enighet om at deltakerne har vært med å sette gode og utfordrende mål for de nye styrene. De nyvalgte lederne har følgende oppfordring til sine medelever og -kadetter: «Ikke nøl med å kontakte ditt styre hvis du trenger hjelp!». NEON Aslak Fjeld Skorpen Verv: Leder Skole/AVD.: MP Bodø Mail: aslak.skorpen@gmail.com Mobil: 97967290 Anders Danielsen Torolf Kamrud Elias Berdal Joakim Bergersen Markus Maaseide Øyvind Schothorst Renathe Kvamsø Gaute Korsnes Skole/AVD.: HBS Mail: andersdanielsen@hotmail.com Mobil: 48064150 Skole/AVD.: UBHH Mail: elias.berdal@gmail.com Mobil: 97548841 Skole/AVD.: HBS Mail: scarlexx@1337.no Mobil: 45253115 Skole/AVD.: LBSK Mail: rkvams@yahoo.no Mobil: 94190788 38 l NOF 4/2014 Skole/AVD.: LBSK Mail: kamrud@kripos.net Mobil: 99328714 Skole/AVD.: HBS KP C Mail: joakim2013@hotmail.com Mobil: 91710062 Skole/AVD.: HVBS Mail: oivind_ehm@hotmail.com Mobil: 48257381 Skole/AVD.: HBS KP A Mail: gaute91@gmail.com Mobil: 41108141 NOFKA/NEON NOFKA Magnus Babsvik Verv: Leder Skole/avd.: KS Mail: magnus.babsvik@gmail.com Mobil: 91918585 Anniken Minde Skole/avd.: FIH Mail: anniken.minde@gmail.com Mobil: 99355375 Bjørgolfur Bjørgolfson Skole/avd.: KS GJG Mail: b.bjorgolfur@gmail.com Mobil: 95725933 Henrik Sandve Aase Skole/avd.: FIH Mail: henrik_sandve-aase@hotmail.com Mobil: 99167093 Håvard Rosvold Skole/avd.: LKSK Mail: hnrosvold@gmail.com Mobil: 45255244 Jens Petter Karlberg Skole/avd.: LKSK Mail: jeppenk@online.no Mobil: 99267653 Johannes Haug Steinholt Skole/avd.: SKSK Mail: johast92@gmail.com Mobil: 92046575 Juni Nordrum Skole/avd.: KS Mail: junivictoria.nordrum@gmail.com Mobil: 91664339 Tore Våset Weel Skole/avd.: KS Mail: toreweel@gmail.com Mobil: 47823792 Espen Dragset Skole/avd.: SKSK 1. avd. Mail: espen.dragset@gmail.com Mobil: 970 27 271 Ingrid Støwer Skole/avd.: LKSK Mail: istower@mil.no Mobil: 91862914 4/2014 NOF l 39 Min region Fra Troms og Finnmark Jan Helge Andersen Tlf. 928 40 461 E-post: jha@nof.no Pål B. Nygaard Mobil: 909 70 250 E-post: pbn@nof.no Hæren inviterer avdelingsbefal uten bachelor til livslang karriere – grip sjansen! Endelig kommer den oppmykningen av selvpålagte restriksjoner for yrkestilsetting som avdelingsbefalet fortjener. Fra innføringen av avdelingsbefalsordningen 1.1.2005 har NOF slåss for at militærkompetanse bygget opp gjennom intern skolering, kursing, tjenesteerfaring hjemme og ute må vektlegges og gis verdi ift. at befal kan yrkestilsettes i langt større grad enn det som har vært tilfelle i denne 10-årsperioden. I mindre grad har befal uten bachelor eller høyere fått ekstraordinær yrkestilsetting, mengder av verdifull kompetanse har gått tapt ut av Hæren/Forsvaret. Erkjennelsen av at realkompetanse bygget opp i den militære profesjon sammenfalt med motivasjon (si fra seg opptjent bonus) for å ha dette som livslang karriere, er viktig å ta vare på. NOF er godt fornøyd med at forsvarsledelsen og Hæren endrer policy, og nå går aktivt ut spesielt mot befal som nærmer seg 35- eller 38-årsgrensen, i den hensikt å få yrkestilsatt kritisk kompetanse. Vervede er ikke omtalt i det Hæren har kommunisert innad i egen orga- nisasjon. NOF mener at samme kompetansebevaring må rettes mot denne gruppen, og spesielt de som nærmer seg slutten på sin siste kontraktsperiode. Livet. I den siste tiden har vi hatt tøffe tider knyttet til livet. Helge R. Thomassen og Alf Evald Larsen har gått bort. Mine tanker går til de etterlatte. I tillegg har vi hatt flere tilfeller av alvorlig sykdom. Det er nå jul og det går mot et nytt år. Det kan være en god anledning til å reflektere og ta vare på seg selv og sine nærmeste. Det er ingen som vet hva morgendagen bringer, og det eneste som er sikkert er at vi må gjøre det beste ut av hver dag – også på jobb. Vi i NOF håper at vi kan være der for deg når du har behov. Uten sammenligning, så begynner også omstillingen å sette spor etter seg. NAOC i Bodø er etablert med utspring fra J3 luft. Allerede fra sommeren er 332-skvadronen i Bodø borte og delt opp. Dette begynner nå å merkes, hva skjer med familien, hva skal de gjøre, er alt klart til å ta imot de nye på Ørlandet, hvordan blir den nye hverdagen? Det er mange spørsmål som dukker opp. Den viktigste tingen i omstilling er medbestemmelse. De berørte må ikke bare få si sin mening, men de må få gjennom- slag – reell medbestemmelse. Dette tror jeg blir svært viktig for å lykkes. Region utland. Jeg har fått ansvaret i NOF for de som er i utlandet. Jeg opplever mye støy knyttet til planlegging av arbeid og kompensasjon. Jeg ønsker å utfordre arbeidsgiver på intensjonen i AML – gjelder den i utlandet? Nei, AML gjelder ikke, men vi er snart i 2015 og da bør vi kunne forvente at intensjonen følges … Det ønsker jeg meg i julegave! God jul og godt nytt år Forsvaret har nå startet utbetalingene i «feriesaken», og har i skrivende stund fått saksbehandlet om lag halvparten av søknadene. Sitter du på gjerdet med en erstatningssak fordi du er usikker på hvordan du skal få til en riktig søknad, så er NOF behjelpelig med dette om du tar kontakt. Det er en spennende tid nå, der vi er inne i forhandlinger på blant annet to store, viktige avtaler. Kompensasjonsavtalen har et bredt innslagspunkt blant Forsvarets ansatte, og ikke minst så jobbes det knallhardt med å få til forbedringer i ATFen. For NOFs vedkommende så har vi gjennom nemndsprosessen i fjor jobbet gjennom flere vesentlige punkter for forbedring. Ikke overraskende så har det vi ikke fikk gjennomslag for i nemnden og de bekymringene vi hadde angående disse punktene, ikke vært ubegrunnet. Vi vil selvfølgelig forsøke å gå flere runder med mange av disse forholdene, i tillegg til å ta inn forslagene til forbedringer vi har fått inn fra dere. I løpet av høsten har vi også støtt på utfordringer når det gjelder boligog kvartersituasjonen på Ørland, hvor forholdene til spesielt pliktsersjantene har vært uholdbare. Vi har på kort tid greid å løse de fleste sakene, og vi følger med på den videre utviklingen. Det kommer også meldinger fra flere av de «omstilte» om at lokalitetene på Ørland ikke er på plass, og konsekvensen er at de føler at de kun får levert et 50 prosent-produkt ut igjen. Dette føles ugreit. For at omstillingen i minst mulig grad skal påvirke personellet i negativ retning, mener NOF at det er et minimum at den ansatte kommer til, om ikke dekket bord, men at bordet faktisk er der. Nordland Bjørn Tore Woll Tlf. 928 40 462 E-post: btw@nof.no Midt-Norge Kristian Espenes Tlf. 928 40 456 E-post: ke@nof.no 40 l NOF 4/2014 Min region Vestlandet Året 2014 har vært særdeles innholdsrikt her i vestlandsregionen. Marinen har bla. levert tilstedeværelse i RECSYR (uttransportering av kjemiske stridsmidler fra Syria) og på RIMPAC (verdens største maritime øvelse utenfor Hawaii). Begge oppdragene har vært løst med besetningsbytte under operasjonene ved bruk av ett skrog, altså en tilnærmet to-besetningsløsning. Det har allikevel vært utfordringer innenfor enkelte fagområder hvor de samme personene har gått fra den ene besetningen til den andre. Marinen har levert, men det har gått på bekostning av familiene. Marinen har også utfordringer på vedlikeholdssiden, både ift. at dagens vedlikehold koster mer, og mangel på personell til å følge opp vedlikeholdet. Dessverre har dette gått utover aktivitetsnivået i hele Sjøforsvaret. Her har alle avdelinger måtte bidra til godt vedlikehold i den spisse ende. Men, til tross for dette, vil vi i vest gi en BZ til alle som har stått på for Sjøforsvaret i 2014. I den senere tid har lokale lønnsforhandlinger tatt mye av tiden vår. En erfaring er at enkeltkravene må bli mer konkrete og personlige, samt ha nok informasjon som kan understøtte kra- vet. Så også at momenter fra tjenesteuttalelsene må vektlegges i kravet. Når det er sagt så kan HTV Sjøforsvaret si seg rimelig godt fornøyd med fordelingen til NOF-medlemmene. Landsmøtet 2014 på Hamar ligger også bak oss. Regionen Vest var godt representert, slik at regionens saker ble godt ivaretatt. En av de største endringene etter Landsmøtet er at nå kan dere matroser og grenaderer bli fullverdige medlemmer i forbundet. Espen og Thor ønsker dere velkommen inn til vestlandsvarmen og ser frem til å bli bedre kjent med dere som NOFere. Boligsituasjonen på Østlandet er ennå ikke tilfredsstillende. Det gjelder både kvantitet og kvalitet. Veksten av boliger henger Farhad V. Fard fortsatt etter veksten av Tlf. 928 40 459 E-post: ff@nof.no personell i Forsvaret. Vi i NOF har den siste tiden fått mange tilbakemeldinger fra ansatte som reagerer på kapasiteten ved de ulike områdene, og også på kvaliteten på det som finnes av boenheter. Vi ser et par klare årsaker til at situasjonen ikke er tilfredsstillende. Den ene årsaken er at det tar for lang tid å iverksette bygging. Når Forsvaret har bestemt at det skal bygges nye brakker grunnet dårlig kapasitet, tar det ca. fem år før dette står ferdig. Med dette tidsperspektivet vil man hele tiden henge etter utviklingen på personellsiden. Man får kun løst «gamle» utfordringer. Den andre utfordringen er standard og vedlikehold på boligene. Det er tydelig å se at boligene på Østlandet i stor grad holder et minimumsnivå hva gjelder standard. De vedlikeholdes sjelden, og da nærmest kun for å tilstrebe en forsvarlig stand. Dessverre har vi den siste tiden fått mange saker på boliger som ikke holder forsvarlig stand. I de fleste av sakene er det snakk om sopp- og muggdannelser innvendig i boligen. Det meldes også om dårlig behandling og forståelse fra både Forsvarsbygg og boligkontorene når dette oppstår. Det synes vi er meget beklagelig og bekymringsverdig når Forsvarsbygg selv uttaler at over 60 prosent av boligene har dårlig standard. Vi i NOF vil følge dette videre og ønsker tilbakemeldinger fra medlemmer som har slike opplevelser. dels at bakgrunnen, arbeidsgivers intensjon og gevinst for omorganiseringen, for mange av partene fremstod som uklar, dels i at de ansattes innspill og meninger ikke ble ivaretatt på en ryddig måte. Nøkkelen til løsning ligger i partsforholdet som prinsipp. Likeverd. Man kan ikke ensidig forholde seg til kun arbeidsgivers intensjoner og inngangsverdier i en forhandlingssituasjon. Det kreves at prosessen tar inn over seg også de ansattes perspektiv, intensjoner og målsetninger. Uten dette kommer man ikke i havn – uten dette er ikke medvirkning ivaretatt. Det er tid for å berømme arbeidsgiver som omsider korrigerte sin kurs, og samtidig rette en oppfordring til ansatte, med eller uten lederansvar: Dersom du mener at rammefaktorer for din arbeidsplass bør endres – krev en forhandling, via din tillitsvalgte. Medvirkning er ikke kun å reagere riktig nok på innspill fra arbeidsgiver – det kan og bør også dreie seg om å ta ansvar for egen arbeidsplass. Det har du rett til. Thor Manum Tlf. 928 40 460 E-post: tm@nof.no Espen Lockert Tlf: 979 92 211 Epost: elo@nof.no Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: 928 40 458 E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf. 982 11 712 E-post: tev@nof.no OMTV/HTV FLO Kennet Bergland Tlf. 982 11 711 E-post: kb@nof.no Hvordan påvirke din arbeidsplass og organisasjonsmessige plassering. Nylig ble partene i FLO ferdige med forhandling om omorganisering av avdelingen Informasjonsforvaltning (IF) i FLO Felleskapasiteter. Dette var en prosess som hadde dratt altfor langt ut i tid og som mange hadde følt som belastende i økende grad. Læringsmoment underveis har interesse, også for deg, ved at den belyser hvilke krav som skal stilles til en omorganisering og hvilke verktøy som kan brukes. Utfordringen var 4/2014 NOF l 41 pensjonistutvalget Egenbetaling på sykehjem Hvor mye kan kommunen kreve betalt av en beboer på sykehjem? Er det noen grunn til å kvitte seg med formuen? Hvordan påvirkes økonomien til en hjemmeboende ektefelle? Dette er spørsmål som både opptar og bekymrer mange pensjonister, men er det noen grunn til bekymring? Det skal jeg prøve å gi noen svar på. Tor melvold (tekst) Først er det viktig å slå fast at kommunen ikke tar noe av formuen, men at det må betales et vederlag for oppholdet på sykehjem. Dette vederlaget er beregnet etter regler fastsatt i en forskrift. Reglene kan virke kompliserte, men jeg skal her forsøke å redegjøre for hovedpunktene. Det kan ikke tas betalt for de reelle oppholdsutgiftene på sykehjemmet. Hvor mye kommunen kan ta betalt, er beregnet ut ifra den enkeltes økonomiske situasjon. Oppholdsbetalingen beregnes ut fra pensjon fra folketrygden, andre trygdeytelser, arbeidsinntekt, rente- og kapitalinntekter, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Beregningen av oppholdsbetalingen beregnes ut fra folketrygdens grunnbeløp. Av inntekter inntil grunnbeløpet fratrukket et fribeløp på kroner 7250 pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av grunnbeløpet i tillegg til fordelen av fribeløpet. Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom, skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner 35 000 pr. år. Dersom den som oppholder seg på sykehjem har hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget. Fradraget skal minst tilsvare den brutto pensjonsytelsen ektefellen ville fått fra folketrygden dersom den som bor på sykehjem hadde vært død. I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 prosent av sykehjemsbeboerens brutto offentlige pensjon. Det betyr at den hjemmeboende ektefellen får beholde 50 prosent av pensjonen fra Statens Pensjonskasse. Den ektefellen som fortsatt bor hjemme skal altså ikke komme dårligere ut økonomisk enn om vedkommende hadde vært enke eller enkemann. Utfyllende opplysninger finnes på Helseog omsorgsdepartementets hjemmesider. Foto: Erwin Wodicka Sykehjem: Illustrasjonsbilde. 42 l NOF 4/2014 Få opptil 40% rabatt på dine forsikringer! 10-20% 3 forsikringer 4 forsikringer 5 forsikringer + eKunde 10% FP rabatt - 10% - 15% - 20% 5% FP Kontobonus 5% SpareBank 1 bankkunde Kristin og Bettina ønsker alle medlemmer en riktig god jul og et godt nyttår. Ta kontakt med oss på mail: sparebank1@fp.no eller tlf: 21 07 57 20 Forsvarets Personellservice www.fp.no 4/2014 NOF l 43 nof_190x267_utkast4.indd 1 28.10.2014 22:30:49 Fyfo-forum Vinterløping Løper du utendørs, eller trekker du inn til tredemølla når gradestokken kryper ned i de blå? Lange løpeturer ute om vinteren kan være helt magiske; her er noen tips til bekledning, fottøy og trening. Harald rishovd (tekst) Minus 5 grader, tørr snø, skyfri himmel, nybrøyta skogsbilvei – løping blir ikke bedre enn det. Er du av dem som bare løper inne om vinteren, så går du glipp av mange fantastiske naturopplevelser. pel Craft Brilliance – dette er stort sett nok selv om det er noen kuldegrader. Er dette for kaldt, så trekker du på deg en tynn fleecetrøye eller ulltrøye som isolerende mellomlag. Tredemølle. Det er ikke tvil om at en god tredemølle er et godt hjelpemiddel for løpere som vil kjøre harde intervalløkter vinterstid. Null fare for isflekker og glatte partier, med påfølgende kink i ryggen. Men løpeopplevelsen blir vel ikke helt den samme som å løpe på en snøkledd skogsbilvei en vakker vinterdag? Fryser på føttene? Ta på deg lua! En lue hindrer unødig varmetap fra hodet. En tynn lue i ull fungerer topp. På føttene bruker du ullsokker, men husk at det er luften i plaggene som isolerer og hjelper deg å holde varmen – presser du for tykke sokker ned i skoa, så har de lett for å bli kalde. Kjøper du et sett egne vinterløpesko, kan du gå opp 1/2 nummer i størrelse, slik at du har plass til to par ganske tynne ullsokker; dette blir mye varmere enn ett par. Bruk vanter på hendene og gjerne en løs hals – stikkordet er ikke å kle seg for varmt, men samtidig å unngå unødige kuldepunkter. Ute. Det er mange muligheter selv om bygatene er isete og lite fristende å løpe på. Bruk fantasien! Hva med motbakkeløping i slalåmbakken? Eller legge i vei innover på skogsbilveiene i marka? Eller kanskje det er hardpakka snøscooterløyper i nabolaget? Og for ikke å snakke om våren med hardfrosset skare over hele vidda. Kle deg for kalde løpeturer. Riktig bekledning er viktig, hvis ikke så kan vinterløping lett bli ufyselig og trivelig. Kle deg omtrent som for langrenn, kanskje litt lettere på grunn av mindre fartsvind og dermed mindre nedkjøling. Innerst bruker du et sett syntetisk sportsundertøy eller tynt ullundertøy. Utenpå trekker du en litt tykkere løpetights og en løpejakke som for eksem- 44 l NOF 4/2014 Sko deg godt. Dedikerte vinterløpere kjøper egne vinterløpesko. Sko som f.eks. Asics Gel-Fujisetsu har metallpigger i sålen, noe som er gull på is. Er det ikke is der du løper, så gir de fleste løpesko godt grep på tørr, kald snø. Er det litt snøslaps, eller noen centimeter med løssnø, er en vanntett ankelhøy løpesko som Hoka Tor Speed Mid et veldig godt valg. Ikke tren hardt i streng kulde. Knallhard trening i streng kulde kan føre til luftveisproblemer. Derfor bør du helst ikke trene hardt når det er kaldere enn ca. 15 minusgrader. Du kan godt løpe lange rolige turer i minus 20, men dropp hardtreningen på så kalde dager. Vil du gjerne kjøre all løpingen ute, så kan en kuldemaske som Airtrim hjelpe deg gjennom de kaldeste dagene. Selges av oppegående sportsbutikker. Tørt skift. Hvis du må kjøre bil eller annen transport til området der du skal løpe, så er det viktig å pakke med et tørt skift til å trekke på seg med en gang løpeturen er avsluttet. Huske tørre sokker og lue også. En termos med varm kakao, grønn te eller liknende er også smart – både for å fylle opp kroppens næringslager og for å unngå å bli forkjøla. Fo to :a sics Fyfo-forum Foto: asics Foto: craft/hoka og asics Forslag til treningsprogram For de fleste løpere er vinteren den delen av treningsåret da man bygger «motor» for vårens og sommerens løp. Hvis målet er Birkebeinerløpet i juni, så kan du med fordel løpe en del relativt lange og ganske rolige turer om vinteren. Nyere forskning viser vel at å løpe veldig lange og rolige løpeturer ikke gir så stort treningsutbytte, og at treningen i større grad bør gjennomføres i form av intervaller og kortere høyintense økter. Men trivsel er også en viktig del av treningen, og hva slår en rolig langtur i greit pratetempo med ektefelle eller gode treningskompiser? Tirsdag: 20 minutter god opp varming. Deretter 4x4 minutters intervaller med 3 minutters pause på tredemølle eller på en skogsbilvei med tørr, fin snø. Avslutt med 10 minutters rolig jogg. Torsdag: 20 minutters grundig oppvarming, deretter 30 minutter fartslek/naturlig intervall der du gir gass i alle motbakkene. Avslutt med 10 minutters rolig jogg. Lørdag: 1–2 t rolig løpetur. Legg gjerne inn noen drag av ca. 15 sekunders varighet, men du skal ikke være sliten når denne turen er ferdig. Søndag: 1–2 t rolig løpetur. Nyt naturen, prat med makkeren og kos deg! Tren styrke i tillegg! Løping er «alle kondisjonsidretters mor», men du bør også trene noe styrke. I sin enkleste form kan du legge inn et sett av hver av spensthopp, pushups og pullups etter treningene tirsdag og torsdag. Vil du litt mer, så leser du artikkelen om trening for høstjakta i forrige nummer av Befalsbladet en gang til, kjøper deg en passe tung kettlebell og legger øvelsene tohåndssving og Halo inn i programmet. 4/2014 NOF l 45 Alpeperler Har du planer om en alpe- rå skimuligheter, morsom Artikkel laget av Harald Rishovd. Verdenscupen i alpint har i mange år hatt sesongåpning på breen i Sölden. Dette skjer på natursnø på Rettenbachbreen i slutten av oktober. Men tettstedet nest innerst i Ötztal har mye mer å by på. På breen er det tørr og fin snø til langt ut på våren, og sesongen starter ofte allerede i oktober. Hvor: Sölden ligger i Tirol, nærmere bestemt i dalen Ötztal, ca. 90 km fra Innsbruck. Historikk: Fjellturismen startet allerede tidlig på 1800-tallet. Stedet utviklet seg jevnt og trutt framover, men det var ikke før etter store innvesteringer med blant annet utviklingen av skianlegget ved Giggijoch, kabinbanen til Gaislachkogel og heis over til breområdet at alpinturismen virkelig skjøt fart. Spesialitet: Sölden er et av de få skistedene i alpene som driver ganske stort med snowboard carving på smale alpinbrett. Har du lyst til å teste ut hva det å kjøre på skjær virkelig kan være, så anbefales en tur til SportRiml for å leie et smalt carvingbrett med platebindinger og stive plaststøvler. Beste afterski: På vei ned mot byen passerer man Panorama Alm – et av de beste stedene for afterski i området. Koker fra rundt kl. 16.00 til nærmere 19.00, musikken er bra, drikken er god og eieren er kjapt ute med å spandere en runde på følget ditt hvis dere finner tonen. Reise: Fly til München og lei bil, avstanden er ca. 250 km. Ta høyde for kø, sjekk med lokalbefolkningen når de anbefaler å reise tilbake – er utreisedagen på lørdag, kan det være lange køer inn mot München. Et enklere alternativ er Innsbruck, der det både går busser og er mulighet for å leie minibuss med sjåfør som henter på flyplassen og kjører dere til hotellet. Bo: Hvis du har lyst til å fikse turen selv, så er frokosthotellet Garni Bellaria et av mange gode valg. Enkle, rene rom, godt frokostbord og akkurat såpass langt fra sentrum at det er ganske stille om natten. Sjekk: www.soelden.com 46 l NOF 4/2014 Ischgl Foto: TVB Paznaun Foto: Florian Wagner Sölden Den kompakte bykjernen kan til tider være preget av rike russere, alle priser er f.eks både i euro og rubler. Men det er helt greit, russerne kjører stort sett i de lettere løypene. De bratte pudderhengene kan være urørte i flere dager etter et snøfall – ikke kjørt opp i løpet av et par timer som i f.eks St. Anton. Hvor: Ischgl ligger i regionen Tirol, ca. 100 km fra Innsbruck. Historikk: Som så mange andre små alpelandsbyer, hadde også Ischgl tidlig en god trafikk med velstående og ofte adelige engelske klatrere. Turismen tok imidlertid ikke helt av før på 1960-tallet. Den 15. desember 1963 ble nemlig kabinbanen fra byen og opp i Silvretta-massivet åpnet, og ga næring til en kommende alpinturisme. Spesialitet: De lokale sportsbutikkene holder høy klasse. Hos Intersport Bründl jobber det to godt voksne karer som er spesialister på støveltilpasning. Å se dem betjene en kunde med et par Strolz alpinstøvler med skummet innerstøvel er en opplevelse – sliter du med å finne alpinstøvler som passer perfekt til føttene dine, så er det bare å stikke innom. Beste afterski: Er du i Ischgl, så er et besøk hos Alex på Kitzloch en selvfølge. Stemningen er til tider enorm, alt fra dans på bordet til lange tog rundt i hele lokalet. Reise: Avstanden fra München er 305 km. Som med alle andre destinasjoner i alpene, så er det viktig å være klar over at det fort blir lange køer på motorveiene; beregn ekstra tid tilbake til flyplassen. Et alternativ er å fly til Innsbruck og ta minibuss derfra, eller benytte seg av offentlig transport. Bo: Alle alpelandsbyer har mange frokosthotell der familien nesten alltid bor i en del av bygningen mens gjestene bor i den andre. Ett eksempel er Monte Vista ca. 4 km fra sentrum. Gratis skibuss hele dagen. Sjekk: www.ischgl.com ferie i vinter? Her er et lite knippe skisteder som byr på afterski, flotte restauranter og ikke minst fantastiske fjell. Skibumsens drømmeby. Ekstremsportsutøvernes hovedstad. Sagnomsuste Chamonix ligger ved foten av Mont Blanc, og er kanskje det mest kjente skistedet i verden. Den lille byen i den trange dalen syder av aktivitet og liv hele året. Vinterstid er det naturlig nok alpinturistene som dominerer, men det er også mengder med kitere, paraglidere, klatrere og andre. Hvor: Chamonix ligger i de franske alpene bare 15 km fra grensen mot Sveits. Historikk: Da engelske William Windham og Richard Pocock besøkte Chamonix i 1741, ante de nok ikke at dette skulle bli selve alpedestinasjonen for hele Europa. En tur i bykjernen vitner om en gammel by med mye historie. Det første vinterOL noensinne ble arrangert i byen i 1924. Val Gardena Foto: Harald Rishovd Foto: Eric Berger Chamonix Kjører du over Brennerpasset og videre nedover i Italia, kommer du snart til avkjøringa opp mot Val Gardena. Dalen er lang, og er et av de best utbygde skidestinasjonene i hele verden. Vi velger oss Selva, den innerste av tre landsbyer i dalen. Gjør deg klar for Dolomittene! Hvor: Selva ligger i Val Gardena i Syd-Tirol. Historikk: Val Gardena spilte en viktig rolle under første verdenskrig. Fjellene i dalen ble nesten gjennomhullet av store mengder skyttergraver, og altfor mange unge mennesker døde i slagene i dalen. Det lokale språket heter ladin, og snakkes av de aller fleste. I tillegg er tysk og selvfølgelig italiensk utbredt. Spesialitet: Alt som er bratt! Lei deg en guide og bli med på kanskje verdens flotteste off-piste-kjøring. Husker du monoski? Chamonix er et av få steder som man fremdeles kjører pudder med begge alpinstøvlene på en bred ski. Sjekk www.snowgunz.com – kanskje leie monoski en dag? Spesialitet: Selva og resten av Val Gardena er veldig familievennlig, et perfekt sted for å la barna oppdage hva skiferie er. Det er et relativt rolig uteliv på kveldene, spennende spisesteder er vanligere enn livlige afterskisteder. Innbyggerne er veldig stolte av området sitt, og forteller gjerne til den som er interessert. Beste afterski: Her er det nesten umulig å velge. Hele bykjernen er en stor afterski der du treffer mennesker fra hele verden. Men vi kommer ikke unna Chambre Neuf – vannhullet for alle ekstremsporterne. Beste afterski: Det florerer som nevnt ikke av morsom afterski i Selva. Luislkeller er kanskje det mest typiske, i hvert fall for den yngre garde. Stikkord: Veldig høy musikk og 3-litere med øl. Reise: Chamonix ligger 100 km fra Genève i Sveits, den enkleste løsningen er buss, tog eller minibuss med sjåfør, men det er selvsagt også mulig å leie bil. Reise: Nærmeste flyplasser er Bolzano (50 km) og Innsbruck (130 km). Beregn godt med kjøretid hjem til flyplassen etter ferien, det tetter seg raskt i bakkene opp mot Brennerpasset. Bo: Hvis du ikke har noe imot en liten busstur hver morgen og ettermiddag, så er Hotel Aguille du Midi en liten perle. Fra balkongen er det utkikk rett opp på Aguille du Midi, og maten er av høy klasse. Bo: Vil du fikse turen selv? Da er Garni Crepaz en liten perle. Innehaver Raffaela Crepaz er en av de mest serviceinnstilte hotelldrivere som finnes, og en nesten uttømmelig kilde av kunnskap om lokal historie. Sjekk: www.chamonix.com Sjekk: www.val-gardena.com 4/2014 NOF l 47 Artikkel laget av Harald Rishovd. Trenger du noen innspill på hva din kjære kan gi deg til jul? Eller kanskje du vil spandere noe gromt på deg selv? Her er noen tips med nyheter og spennende produkter innen lyd og bilde. ikk Nikon D750 Speilløse systemkameraer puster for alvor speilrefleksene i nakken. Allikevel er det noe magisk med et kamera der du hører lukkeren. Nikon D750 er høstens store nyhet fra den japanske kameragiganten. Det plasserer seg mellom det nye proffkameraet D810 og entusiastkameraet D610, og er beregnet på yrkesfotografer og ivrige entusiaster som ser verdien av å bruke noen kroner på kamera og optikk. D750 er bygget rundt en 24,3 megapikslers bildebrikke i fullformat og har samme gode værbeskyttelse som de andre proffkameraene til Nikon. Videre er det utstyrt med Wi-fi for rask trådløs overføring til smarttelefon og nettbrett/pc, og har mulighet til å ta opp film i full HD (1080p med bildefrekvenser på 50p/60p) eller raske serieopptak med 6,5 bilder i sekundet med full oppløsning. Kombinert med en lysfølsomhet opp til ISO 12 800, så er resultatet et kamera som i det ene øyeblikket lar deg fange syk action i puddersnøen og i det andre øyeblikket lar deg lage en morsom feriefilm med barna. www.nikon.no ,00 2 4 Suunto Ambit3 Sport (HR) Ambit3 Sport (HR) er oppfølgeren til suksessen Ambit2 S. Klokka byr på avanserte GPS-funksjoner, og er en drømmeklokke for multisportutøvere, har alle nødvendige funksjoner for løping, sykling, svømming og multisport. Smart Mobile Connection (foreløpig kun iPhone/iPad) lar deg gjenoppleve og dele opplevelsene dine med treningskompisene. Aktivitetsmåling hele døgnet, god batterikapasitet, pulsbelte, vanntett til 50m. (HR) kommer med pulsbelte. www.suunto.com GoPro Hero4 Black Årets julegave for aktive offiserer? GoPros kompakte og utrolig brukervennlige Herokameraer har revolusjonert en hel filmverden. Fjerde generasjon er i butikkene nå, og for en nyhet! Hero4 Black filmer helt opp i 40K30 oppløsning med høy bildefrekvens i 1080p120. Kameraet kan også fotografere med inntil 30 stillbilder i sekundet med 12 mp oppløsning. Det kommuniserer via Wi-fi til andre enheter, og er vanntett til 40 meter. www.gopro.com 48 l NOF 4/2014 par 0,12 95 18 990,- pr . U ten opt Fysikkens lover gjelder fremdeles; ønsker du tordnende bass så må du ha store høyttalere! Men for mange av oss er det mer fornuftig med kompakte, stuevennlige høyttalere som enten får plass i bokhylla eller som kan stå litt diskret plassert på egne stativer. Tyske Elac har i mange år vært populære hos HiFi-skribentene. De kjennetegnes av et oppløst, realistisk og detaljert lydbilde der musikerne er lette å plassere. De gir overraskende tyngde nedover på tross av kompakt størrelse, og passer veldig bra med forsterkere som Peachtree Nova 65 SE. Kanskje ikke den råeste kombinasjonen hvis metal og hardrock er hovedingrediensen på spillelista, men hvis du liker blues, jazz, akustisk popmusikk og liknende, så vil denne kombinasjonen gi deg mulighet for fantastiske musikkopplevelser. www.bachshifi.no 99 ,- Lyd og bilde Elac Line 260 34 PRODUKTNY TT Suunto Smart Sensor pulsbelte Like du best å svømme uten en stor klokke på armen? Suunto Smart Sensor er foreløpig det mest kompakte Bluetooth Smart-kompatible pulsbeltet på markedet. Du kan lese data fra beltet på din Suunto Ambit3 klokke eller via appen Suunto Movescount på telefon og nettbrett. Sensoren er selvfølgelig vanntett, kan også brukes i svømmeøkter og til kajakkpadling. Den lagrer data og registrerer det du gjør selv om du ikke har klokka på deg, og overfører til klokke eller telefon etter endt økt. www.suunto.com ,650 Foto: colourbox Peachtree Nova 65 SE Er du lei av dårlig lyd fra billige surroundanlegg? Ta deg en tur til en bra lydsjappe og hør hva som bor i et enkelt, tokanals stereoanlegg. Amerikanske Peachtree har høstet mange lovord for sine velspillende rørforsterkere og DAC-er de siste årene. Felles for produktene er et varmt og oppløst lydbilde som bringer fram det beste i musikken. Nova 65 SE yter 65 Watt (8Ohm) og bruker små trioder (rør) som gir lyden det silkemyke preget. Forsterkeren har fått skribenter i mange av HiFi- tidsskriftene til å ta fram de store bokstavene. Forsterkeren har egen 24/192-inngang for USB (PC som lydkilde), har en veldig god hodetelefonutgang og både optiske og Coax-innganger. Matcher du denne med et par lettdrevne høyttalere og en god signalkilde, så er det bare å helle noe godt i glasset og lene seg tilbake i godstolen for å nyte musikken. Forhandles av flere norske audiobutikker. www.peachtreeaudio.com 53 99 99 ,- 90, Canon Powershot G7 X Synes du systemkameraene blir for store og tunge? Vil du ha et kamera du alltid kan ha med i lomma? Powershot G7X er en av høstens mest spennende nykommere innen kompaktkameraer. Kanskje ikke av de aller minste å ha i lomma, men til gjengjeld såpass stort at det er komfortabelt å bruke. Med en CMOS bildebrikke på 20,2 megapiksler, et lyssterkt og skarpt F 1,8-2,8 objektiv, DIGIC 6 prosessor og gode videomuligheter, kan du dekke det meste av feriebehovene når det gjelder film og bilder. Zoomobjektivet dekker en brennvidde tilsvarende 24-100 mm, kanskje ikke det råeste på motiver langt vekk, men supert til bymiljøer og andre nære situasjoner. www.canon.no 49 99 ,- Musical Fidelity M1 HPA Har du brukt de øreproppene som følger med mobiltelefonen og stor sett hørt på sterkt komprimerte Mp3filer? Da vil en god hodetelefon, en matchende hodetelefonforsterker og en velspillende signalkilde revolusjonere lydopplevelsen din! M1 HPA lar deg utnytte potensialet i bra hodetelefoner. Den spiller klokkerent og er nøytral og ufarget i klangen. Effekten er høy nok til å drive det meste av hodetelefoner, og i og med at den har variabel lydutgang kan den også brukes som forforsterker i et tradisjonelt stereoanlegg. USB-inngangen har egen DAC (digital-to-analog-converter) som løfter lydkvaliteten fra PC-en mange hakk. Gjør deg klar for gåsehud og ståpels! Forhandles blant annet av entusiastbutikken Bachs Hi-Fi i Larvik. www.audiocompaniet.no pr 19 . måned 9, - Sennheiser T51P Wimp Hi-Fi Har du først lyttet til musikk gjennom et par gode hodetelefoner, så er det lett å bli hekta. T51P er lukkede hodetelefoner (omslutter ørene) som benytter seg av Teslateknologi, er relativt lette å drive, sitter komfortabelt på hodet og kan klappes sammen for enkel transport. Fungerer helt topp med iPhone, og da spesielt om du bruker den sammen med en liten batteridreven hodetelefonforsterker som Fiio E07K (995,- kr hos Soundgarden.no). Bruker du T51P sammen med Hegel Super og f.eks en bærbar Mac, så er resultatet så bra at du nesten må klype deg i armen for å tro det du hører. Kommer med oppbevaringspose og en volumkontroll som passer iPhone og andre Appleprodukter samt en overgang fra 3,5 mm mini-jack til 6,35 mm, som brukes på de fleste stasjonære forsterkere. www.njal.no Streaming av musikk er tidenes oppfinnelse for musikkglade. Jo da, det er kanskje enda mer kos å dra i gang vinylriggen og spille store 180 grams vinylplater, men du og du så enkelt det er å ha tilgang på enorme mengder musikk via telefon, nettbrett eller pc! Det finnes flere alternativer der Spotify nok er størst, men hvis du er opptatt av maksimal lydopplevelse så er Wimp HiFi er veldig bra alternativ. Utvalget av musikk er veldig bra, utvalget av spesielt vellydende innspillinger er stort, og både spillelister og artistpresentasjoner inneholder ofte gode og informative artikler skrevet av oppegående musikkjournalister. Nyhetsbrevene er nesten som digitale musikktidsskrifter å regne, med spennende nyheter, bra artikler om artister, forslag til spillelister og mye mer. www.wimp.no Hegel Super USB-DAC 1 995,- 0, 2 50 Det enkleste er ofte det beste, sier du? Da bør du sjekke lydopplevelsen du får med Hegel Super. Dette er en kombinert DAC (digital-to-analog-converter) og hodetelefonforsterker som du enkelt kobler til en USB på PC-en din. Resultatet er nesten sjokkerende bra, spesielt om du lar den drive et par bra hodetelefoner som f.eks Beyerdynamics T51P mens du spiller musikk via Wimp HiFi på PC-en din. Du vil oppleve en forbedret dynamisk kontrast som gir et helt annet liv til musikken. Har DAC på USB-inngangen, gir 24-bit/96 kHz lyd, passer med 3,5 mm mini-jack med både analog og optisk digital utgang. Gjør deg klar for mange, mange, mange timer med musikk! www.hegel.com 4/2014 NOF l 49 NOFs forsikringer NOFs kollektive forsikringer nå enda bedre NOFs medlemmer skal til enhver tid være trygge på at de har gode forsikringer inkludert i sitt medlemskap. Samtidig jobber forbundet kontinuerlig for å videreutvikle de kollektive forsikringene og sikre medlemmene bedre dekning. Fra 2015 vil det komme en del forbedringer i forsikringene som vi synes det er viktig at alle er klar over. Kollektiv hjemforsikring NOFs innboforsikring Kollektiv hjem er et LOfavør-produkt som alle LO-forbund har for sine medlemmer. LO-forbundene har lang tradisjon for å være markedsledende på sin innboforsikring. Selv om det heldigvis er relativt sjelden våre medlemmer opplever et såkalt ID-tyveri som får økonomiske konsekvenser, ser vi at vårt elektroniske samfunn bidrar til å gjøre risikoen større. Blant annet gjennom økt bruk av kort og internett for å handle. Fra 2015 vil Kollektiv hjem-forsikringen din derfor inneholde en egen dekning for ID-tyveri. Denne inkluderer rådgivning og hjelp om uhellet skulle være ute. I tillegg dekkes juridisk bistand for inntil 1 million kroner dersom du skulle havne i en tvist pga tyveriet. I tillegg vil en del dekninger øke fra kr 25 000,til 30 000,-, eksempelvis tyveri av sykkel, tilhenger og tyveri fra egen boligs uteareal. Reiseforsikring Alle våre medlemmer har i dag en reiseforsikring med toppdekning, som dermed betyr at man er 50 l NOF 4/2014 dekket på både fritidsreiser og tjenestereiser, og dekningen gjelder fra det øyeblikk man forlater egen bolig eller arbeidsplass. Dekningen på reiser vil fra 2015 økes fra 45 dager og opp til 60 dager. I tabellen under ser du en kort oversikt over noen av endringene som kommer. Grunnforsikring Alle NOF-medlemmer som er 27 år eller eldre har LOfavør Grunnforsikring i sin portefølje. Hittil har det vært forskjell på dekning mellom medlemmer med samboer/ektefelle og enslige medlemmer / skilte medlemmer. Disse likestilles nå i forhold til dekning ved dødsfall, slik at utbetalingen er lik. Dekning for barns død har også vært beskjeden, med kr 17 755 i 2014. Fra 2015 vil denne økes til 50 prosent av fastsatt G-beløp. For 2015 vil denne dermed økes til kr 44 185. Dette er bare et lite utdrag av de endringene som kommer. Fullstendig oversikt over vilkårsendringer finner man på lofavor.no, og det vil bli sendt ut ytterligere informasjon fra LOfavør til alle medlemmer nærmere nyttår. I tillegg er NOF i ferd med å revidere sin populære forsikringsbrosjyre, som også blir tilgjengelig for alle medlemmer. Når det gjelder premien for alle de kollektive forsikringene, så får denne en beskjeden økning på 3 kroner, fra kr 200 per måned i dag til kr 203 per måned i 2015. VILKÅR DEKNING 2014 DEKNING 2015 Varighet 45 dager 60 dager Reisegods Kr 30 000 en reisende Kr 60 000 flere reisende 150 000 uansett antall reisende Forsinket reisegods (Inntil 4 timer) Kr 3000 Inntil kr 5000 per person Avbestilling Kr 50 000 en reisende Kr 100 000 flere reisende Inntil kr 160 000 Dekning egenandel på leiebil - feriereiser Ikke dekket Inntil kr 8000 MOFs forsikringer Foto: Fotolia Reise: Dersom du er på reisefot og bagasjen blir over fire timer forsinket – så øker kompensasjonen fra 3000,- til 5000,- Du slipper altså å sprade rundt i bare singleten dersom det er alt du har. Se flere forbedringer i artikkelen. Foto: Fotolia Kollektiv hjem: Dersom sykkelen din blir stjålet blir du nå dekket med inntil 30 000,- I tillegg vil det nå være egen dekning for ID-tyveri. 4/2014 NOF l 51 Underholdning 52 l NOF 4/2014 Underholdning NOF-quiz 1. hvilken by er du hvis du står på Zocalo, som er den sen- 9. Det er fem stadier nå man vurderer vin, hva bør man gjøre først? 10.Hva heter hovedstaden i Bangladesh? 11. Hvilken statsminister ble kalt «den norske parlamentaris- trale plassen i byen? 2. Hvilke to land ble utsatt for ødeleggende jordskjelv i løpet av de to første månedene i 2010? mens far»? 3. Hvem regnes som forfatterne av de fire evangeliene? 4. Hvilken kampsport var den første til å bli involvert i de 12.Hvilken by i Vestfold malte Edvard Munch sitt berømte maleri «Pikene på broen»? olympiske leker? 13.Hva heter stredet som forbinder Persiabukta med Oman- 5. Rundt hvilket hav ligger serien av vulkaner som gjerne bukta? omtales som Ildringen? 6. Hvilken svensk by – utenom hovedstaden – har blitt et stort og viktig senter for filminnspillinger? 7. Hva kaller man et ord som staves likt både forlengs og baklengs? 8. Hvilke kvantepartikler har fått navn fra Finnegans Wake av James Joyce? Svar: 14.I hvilket år ble Maastricht-traktaten underskrevet? 15.Hvilken norrøn gud tilsvarer den germanske guden Wotan? 16.Hva heter den fjerde største planeten i solsystemet? 17. Hva bidrar en «Foley artist» med på en filmproduksjon? 18.På hvilken elvs østbredd ble Roma grunnlgt? 19.Hvilket naturlig sukker finnes i melk? 20.H vor var Oddvar Brå da Brå brakk staven? 1. Mexico City. 2. Haiti og Chile. 3. Johannes, Lukas, Markus og Matteus. 4. Judo (1964). 5. Stillehavet. 6. Trollhättan. 7. Et palindrom. 8. Kvarker. 9. Vurdere vinens farge. 10. Dhaka. 11. Johan Sverdrup. 12. Åsgårdstrand. 13. Hormuzstredet. 14. 1992. 15. Odin. 16. Neptun. 17. De legger på bakgrunnslydeffekter. 18. Tiberen. 19. Laktose. 20. VM i Oslo, 1982 ✁ Tegningsblankett forsikringer Etternavn Fornavn Fødselsnummer (6 siffer) Adresse Postnummer E-postadresse Mobilnummer Poststed NOF Gruppeforsikringer Jeg ønsker NOF SINGEL Jeg ønsker NOF FAMILIE Sted/dato: Signatur: Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren. Helseforsikring med 20 dagers behandlingsgaranti Jeg ønsker å tegne Vertikal Helseforsikring Sted/dato: Signatur: Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren. Spesialforsikringer, utland Conteinerforsikring utenfor Norden Fra dato: Til dato: Innboforsikring utenfor Norden Forsikringssum (sett kryss) 600 000 1,2 mill kr 2,0 mill Sted/dato: Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren. Signatur: Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, eller skannes og sendes på mail til post@nof.no eller fakses på 22 33 62 02. dESEMbEr 2014 Jeg ønsker å tegne: 4/2014 NOF l 53 Vervepremier Vervekampanje SPAR & PLUKK Vervekampanje Gavekort på 1000,- hos Equipnor.* Landeveissykkel NYhet Richmond SLRG Fullkarbon 20 v erv ! Verv 1 Verv 2 Verv 3 *Kampanjen er gyldig fram til 1.april 2015. Ønsker du noe annet enn gavekort kan du velge blant produktene på nof. no/vervepremier. For å få registrert vervinger må du gjøre følgende: Benytt en innmeldingsblankett, verv en venn og skriv navnet ditt under «Ververs navn». Den du verver må være i aktiv tjeneste og motta lønn fra Forsvaret. Send mail til ka@nof.no for uttak av vervepremie eller andre spørsmål. EL-sykkel Terrengsykkel EcoRide Summit Kjørelengde 40-60 km Richmond SL 27,5" For flere vervepremier se www.nof.no/ Produktene er levert av: Januar 2013 Innmeldingsblankett Personopplysninger Etternavn Fornavn Fødselsnummer (11 siffer) Kontaktadresse (Der du ønsker tilsendt viktig informasjon fra NOF) Postnummer E-postadresse Poststed Mobilnummer Jobbopplysninger Yrkesbefal H S L Avdelingsbefal/spesialist Grad Engasjert befal til mnd/år: Tjenestested Vervet til mnd/år: Avdeling/Skole Grenader/matros til mnd/år: BS/UB/GBK til mnd/år: NOF Personforsikring med reservasjonsrett Jeg ønsker ikke NOF SINGEL Jeg ønsker ikke NOF FAMILIE (Krysser du ikke av får du automatisk NOF SINGEL) Jeg er tidligere medlem av BFO NTL PEFO og ønsker at NOF ordner med utmeldelse snarest. Annet: Sted: Underskrift: Dato: Jeg bekrefter at opplysningene er riktige og samtykker at de registreres i NOFs medlemssystem. Jeg samtykker at medlemskontingent og forsikringspremier skal trekkes av min lønn gjennom Forsvarets lønnssystem. Forsikringsordningene trer i kraft ifra innmeldingen er levert til NOF, såfremt kontingent og forsikringspremie er innbetalt til NOF. Ververs Navn: 54 l NOF 4/2014 Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, eller skannes og sendes på mail til post@nof.no eller fakses på 22 33 62 02. DESEMBEr 2014 Tidligere medlemskap og signatur Medlemsfordeler Medlemsfordeler 2014 Hvem Hva Hvor mye Tenk trygghet på sjøen, bli totalmedlem av RS! Fordelen gjelder totalmedlemskap i redningsselskapet. Ordinær pris 845,- NOFpris 654,Alle NOF-medemmer får medlemspris i RS sin Webshop, også de som ikke er medlem i RS. 23 % Fordelen gjelder på veiledende priser ved fremvisning av NOF-medlemskortet i en av de 27 butikkene. Fordelen gjelder alle produkter på www.fjellrevenshop.no Fordelen gjelder alle produkter på www.tierrashop.no Fordelen gjelder alle veiledende priser i butikk og på nett. Fordelen gjelder alle veiledende priser på vpg.no Gjelder kjøp av nybil. Gjelder veiledende priser. Her finner du vesker, kofferter og andre skinnprodukter. 25 % 20 % 20 % 20 % 20 % 7-9% 35% Norges største fordelsprogram - Feriereiser, strøm, bilutleie, hotell, mobilt bredbånd, kredittkort og mye mer! www.lofavor.no. For fullstendig oversikt se www.nof.no/medlemsfordeler 4/2014 NOF l 55 Aktørnr: 3896560 Dialecta Returadresse: NOF Møllergata 10 0179 Oslo www.brandstad.no
© Copyright 2024