Krevende Klima: - Norges Offisersforbund
Persjonellordning: – Krever økt forutsigbarhet side 18 Pudderjakt i Chamonix side 28 Befalsbladet – Norges Offisersforbund www.nof.no Nr. 1 - 2015 Nyhet: Advokatforsikring til alle medlemmer side 38 Krevende klima: HÆR I nord side 10-16 Tematittel Kajka 55-100 L Avansert vandreryggsekk som hylles av både brukere og fagpresse verden over. Det velkonstruerte bæresystemet kan justeres for perfekt passform og gir utmerket avlastning. Stor kapasitet og smarte funksjoner gjør den til et opplagt valg på lange vandreturer eller på reiser. 030 S 320 TE OF TH TA ArT E 246 referenzprodukt Früh j a h r 2013 Abisko 55-75 L For den som vil bære litt lettere oppakning har vi skapt en lett og smidig vandreryggsekk med høy bærekomfort. Smal silhuett som passer like godt til vandring og skiturer som på reiser. 567 Abisko 3 seasons Teknisk syntetisk sovepose som passer for opptil tre årstider. Formen er optimalisert for å spare vekt og samtidig gi plass til søvnens ubevisste bevegelser. Fyllet Supreme Microloft holder varmen også når det er fuktig. 525 550 660 525 660 Akka View 2 Lett og selvbærende med mye god ventilasjon – Akka View ble fort en favoritt da vi lanserte det sommeren 2013. Panoramakonstruksjon der du kan rulle opp begge sider for å nyte utsikten og morgenbrisen, samtidig som insekter holdes på utsiden. 525 660 Akka Endurance 2 /3/4 Tunneltelt utviklet for høy sikkerhet året rundt i utsatte miljøer der vindtetthet og slitestyrke er like viktig som god ventilasjon og gjennomtenkte detaljer. Polyesterveven Triple Rip har ekstremt høy rivestyrke og tåler harde tak i tøft terreng. 2 l NOF 1/2015 Utstyrseksperten i over 50 år har Fjällräven gjort det lettere å bære utstyr og sove godt ute i naturen. På 1960- og 70-tallet lanserte vi produkter som Gyro Backpack, Thermo Tent og soveposen hap (High Henrik Andersson, ansvarig R&D Alpine Polar), som bidro til å revolusjonere friluftslivet. Siden den gang har vi opprettholdt vår stolte tradisjon med å utvikle innovative friluftsprodukter. I dag er ryggsekken Kajka og teltet Akka to eksempler på det beste friluftsutstyret som finnes på markedet. Besøk webområdet vårt for å få vite mer om hvordan du kan kombinere våre telt, ryggsekker og soveposer til ulike former for friluftsliv, avhengig av hvor og hvordan du skal tilbringe tiden ute i naturen. Du står fritt til å mikse og matche produkter for å finne den optimale kombinasjonen for dine behov. Vi ses der ute! Tematittel Dynamic Edition – ekte kjøreglede på hver tur Medlemstilbud på Volvo V70 Dynamic Edition. I tillegg til V70s velkjente romslighet, sikkerhet og komfort, får du med Dynamic Edition et unikt sportslig design med bl.a. tøffe svartlakkerte detaljer, R-Designelementer og massevis av utstyr. Volvo V70 Dynamic Edition • Skinninteriør m/Dynamic kontrastsøm • Navigasjon • High Performance stereo og 7" skjerm • Aktive Dual-Xenon hovedlys • DAB+ radio • Ryggesensor • Svart High Gloss designdetaljer • Alarm • Digitalt kombiinstrumentpanel • Alu. felg 18" • Ekstra interiørbelysning • City Safety – autobremssystem • El. innfellbare sidespeil • Dynamic luftinntak Medlemstilbud V70 D2 Dynamic Edition 115 hk, man. • LED kjørelys Fra kr 377 025,-* Total medlemsrabatt og utstyrsverdi kr 62 000,- er inkludert. MEDLEMSTILBUD TIL MEDLEMMER AV NORGES OFFISERFORBUND * Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny 2015-modell ut 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,2–10,2 l/100 km, CO 2-utslipp 109–237 g/km (V70 D2 man – V70 T6 ADW aut). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. 1/2015 NOF l 3 Innhold Chamonice: Dag fire under årets alpetur valgte noen å gå en liten topptur for å finne urørt pudder. 05 LEderen har ordet 06 NOF Akademiet Kursoversikt og utdanningstilbud. 8 Italia på tvers Bli med NOF på sykkeltur. 10 Hær i nord Krevende klima. 18 ny personellordning Krever økt forutsigbarhet. 20 Forsvarslinjer Økt bemanning – økte budsjetter. 22 Forsvarslinjer Skaper engasjement. 24 NOF is enough 42 Neon 26 Historie 43 nofka 28 Rekondisjonering 44 pensjonistutvalget 34 Miltek 46 fyfo-forum 37 miltek 48 produktnytt Gadgets. 38 Advokatforsikring 50 produktnytt Intervju med Grenader Tommy Molde. Når generalene svikter. Chamonix 2015. Norske sikkerhetstjenester. Nyhet for alle nof-medlemmer. 40 min region Hva skjer i din teig. Nå begynner jobbingen. Dette jobber NOFKA for. Litt mer om arv. Finn sykkelformen. Ski til topptur og frikjøring. Landeveissykler. 55 Medlemsfordeler Ansvarlig redaktør: Egil Andrè Aas. Redaktør: Markus Källvik. Redaksjonskomité: Markus Källvik, Kennet Bergland, Torbjørn Liestøl, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen og Christer Lindseth. Redaksjonen Avsluttet: 17. mars 2015. Annonsehenvendelser: mka@nof.no. Redaksjonell/teknisk produksjon: LO Media, Storgt. 33, 0179 Oslo, post @lomedia.no, Sheila Hegge Olsen – design/layout. Trykk: BK Grafiske, Sandefjord. ISSN 0332-9097. Befalsbladet er trykket i Svane-merket trykkeri. Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen regning og uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Forsidefoto: Forsvarets mediesenter. 4 l NOF 1/2015 Leder Excel-forsvaret Så er det på’n igjen! Ny omdreining med effektivisering – innsparing. Sitronene skal presses enda en gang, som om det er mer å få ut av dem. Godt vi får hjelp av McKinsey til å snu alle steinene! Selv konsulenter finner sikkert småpenger. Selv om innsparingen neppe blir billig. Mer enn småpenger er det knapt mulig å hente uten å svekke den operative evnen. Og da tillater jeg meg å mene at medarbeidernes motivasjon inngår som en avgjørende faktor i evnen til å løse oppdrag og forsvare landet. Sparekniv og konsulentbesøk står ikke på min liste over motivasjonsmetoder. Som soldater er vi vant til å kjempe det ene slaget etter det andre. Nå står et nytt slag om Forsvarets framtid for døra. På ny truer nedleggelser. Ikke fordi vi ikke trenger de anlegg og avdelinger vi har, men fordi det må spares – fordi regnestykkene til regjeringa må gå opp. Fordi det åpenbart ikke er handlekraft på Stortinget til å gi Forsvaret de rammer som faktisk må til – og enda mer nå, i den rådende sikkerhetspolitiske situasjonen, hvor det mer enn på mange år må investeres – ikke innspares! Vi har vært på en tøff marsj fra invasjons- forsvaret til innsatsforsvaret. Spar meg så for innsparingsforsvaret! Den dagen Forsvaret styres av økonomer med excelark og ikke av generaler og admiraler med grunnlag i militære strategier – da er slaget tapt. Før det har begynt. I det minste forventer vi at admiraler og generaler sier fra om utfordringer og behov. Høyt, klart – uten muligheter for misforståelser. Kanskje er excelarkene faktisk egnet til å registrere og rubrisere de utfordringer Forsvaret – og ikke minst Hæren – står overfor? Gjerne med en kolonne for de innfasede, men utsatte, investeringene i nytt og helt kritisk hærmateriell? I kolonner som med et tastetrykk kan flyttes – til neste år, og året etter det? Og til slutt: Delete! Dét kan meget vel bli realiteten: Utsettelser kan fort bli kansellering. Det anbefales å gå til det meget lettleste intervjuet med GIH i dette nummer av bladet! Og, knapt overraskende, NOFs HTV i Hæren er ikke mindre klar i sin tale. Statsråden er smart. Hun har skjønt at høyt kompetente fagmilitære bør bruke minst mulig tid ved PCen og flest mulig timer i felt, jamfør hennes tale i OMS. Hvis den operative Forhandler Tariff: Bente Langenes Henriksen Tlf. 474 75 922 E-post: bh@nof.no Utgiver: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, Sentralbord tlf.: 982 83 310, Faks: 22 33 62 02, Militær linje: 510-5300, Internett: www.nof.no, E-post: post@nof.no Sekretariatet Forhandler forsikring og personell: Chris Lindseth Tlf. 982 11 714 E-post: cl@nof.no Stabssjef: Odd-Einar Eilertsen Tlf. 982 11 713 E-post: oee@nof.no Forbundsleder: Egil André Aas Tlf. 928 40 455 E-post: eaa@nof.no Informasjonsansvarlig: Markus Källvik Tlf. 918 52 709 E-post: mka@nof.no Nestleder: Torbjørn Bongo Tlf. 928 40 451 E-post: tb@nof.no Rekrutteringsansvarlig: Kenneth Askjem Tlf. 979 92 210 E-post: ka@nof.no Leder forhandlingsavd: Eigil Jespersen Tlf. 928 40 452 E-post: ej@nof.no Kompetanseansvarlig: Kjell-Oddvar Mathisen Tlf: 979 92 208 E-post: kom@nof.no Forhandler Tariff: Staale I. Reiten Tlf. 928 40 453 E-post: sir@nof.no Seniorkonsulent: Elisabeth Lange Tlf. 934 64 952 E-post: el@nof.no Regionale tillitsvalgte Troms og Finnmark Pål B. Nygaard Mobil: 909 70 250 E-post: pbn@nof.no Jan Helge Andersen Tlf. 928 40 461 E-post: jha@nof.no Nordland Bjørn Tore Woll Tlf. 928 40 462 E-post: btw@nof.no Vestlandet Thor Manum Tlf. 928 40 460 E-post: tm@nof.no Espen Lockert Tlf. 979 92 211 E-post: elo@nof.no Midt-Norge Kristian Espenes Tlf. 928 40 456 E-post: ke@nof.no evnen skal styrkes. Så får vi se hva ISL, integrert strategisk ledelse, er verdt: Vi forventer at statsrådens signal snarest kommer til utførelse. Faren er selvsagt at på vei gjennom byråkratiet, fører det til enda mer rapportering. På PC. I Excel. På kontor. Beredskap koster, personell koster. Når det – igjen – skal spares, aner vi hvor regninga havner: Arbeidstakerne må, på ett eller flere vis, ta en stor del av den. Igjen. Beredskap uten motivert personell betyr tap. Motivasjon må inn i regnearket! Ved siden av kolonnen for responstid. Og den med kompensasjon. McKinsey kan krysskjøre dataene. Ettersom det blir dyrt, spanderer NOF konklusjonen: Samfunnet har ikke råd til å spare mer på Forsvaret; Forsvaret har ikke råd til effektivisere mer. Hvis det fortsatt skal ha effekt. Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: 928 40 458 E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf. 982 11 712 E-post: tev@nof.no Farhad V. Fard Tlf. 928 40 459 E-post: ff@nof.no FRITV/HTV FLO Kennet Bergland Tlf. 982 11 711 E-post: kb@nof.no NEON Aslak Fjeld Skorpen Tlf: 97967290 E-post: neon@nof.no NOFKA Magnus Babsvik Tlf: 91918585 E-post: nofka@nof.no Pensjonistutvalg (PU) E-post: pensjonist@nof.no 1/2015 NOF l 5 NOF AKADEMIET VÅREN 2015 AOF KURS: Kursdato: Søk.frist: 04.10 - 17.10.15 25.10 - 07.11.15 10.04.15 10.04.15 29.09 - 02.10 03.11 - 06.11 08.12 - 11.12.15 07.06.15 23.08 - 28.08.15 07.06.15 23.08 - 04.09.15 10.05.15 Yorkshire-skolen Fagansvarlig Josephine Bakke - josephine.bakke@aof.no Kurset er et tilbud til tillitsvalgte, fortrinnsvis på lokalt nivå, som i sin situasjon som tillitsvalgt opplever et behov for å kunne forstå og gjøre seg forstått på engelsk. LO-skolen - Modul Arbeidsliv Fagansvarlig Per Helge Mork - phm@aof.no Fagansvarlig Arthus Danielsen - arthur.danielsen@aof.no Modul Arbeidsliv inneholder bedriftsøkonomi, arbeidsmiljø og arbeidsrett. Modulen skal gi grunnleggende kunnskap i bedriftsøkonomisk teori og bruk av bedriftsøkonomiske analysemetoder. Deltakerne får også en helhetlig kunnskap i arbeidsrett, slik at de skal kunne lage en oversiktlig framstilling av rettslige konflikter, identifisere krav og påstander som gjøres gjeldende, og hvilket rettslig grunnlag de bygger på. De skal kunne finne relevante bestemmelser, og begrunne standpunkt i konkrete saker. Arbeidsrett Fagansvarlig Per Helge Mork - phm@aof.no Arbeidsrettens rettskilder (startmodul) Arbeidsrettslinja består av LO-skolen Arbeidsliv + 5 videregående moduler, som skal gi en helhetlig kompetanse i faget gjennom en blanding av teoretisk og praktisk tilnærming. Dette er startmodulen på den videregående linja. Den skal gi innsikt i juridisk metode – rettskildelære, som et grunnlag for å fordype seg i de øvrige temamodulene. Her får du lære hvordan man finner relevante lover og regler, både norske og internasjonale, hvordan man tolker ulike rettskilder, og hvordan man kan utlede anvendbare rettsregler i konkrete saker. Arbeidsmiljø i endring Arbeidsmiljø i endring - forkurs Fagansvarlig Liv Signe Wikestad - lsw@aof.no Dette er et utdanningstilbud som utgjør 30 studiepoeng ved avlagt eksamen. Studiet er i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus med fordypning i arbeidsmiljørelaterte fag/tema. Studiet går over to semestre. 1. semester er det fokus på temaer som organisasjon, helse og utvikling av arbeidsmiljøet. 2. semester tar for seg temaer som virksomhet og arbeidsmiljø i dagens arbeidsliv. LO STAT KURS: Kursdato: Søk.frist: Forhandlinger i staten 14.09 - 18.09 (Sørmarka) 19.06.15 Personalpolitikk 24.08 - 28.08 (Sørmarka) 26.06.15 Høst 2015 - Vår 2016. Samlinger i Bergen og på Sørmarka 21.05.15 Grunnkurs/temakurs Toppskolering (UiB) AORG 613 – Organisering, demokrati og innovasjon (ODIN) 30 studiepoeng. KURStilbud NOF: Kursdato: Søk.frist: Basiskurs Dette er et kursopplegg for deg som ønsker innsikt i hvilke lover og avtaler som er gjeldende for personell i Forsvaret. Videre får du informasjon om forbundet, hvordan engasjere seg i lokalt tillitsvalgtsarbeid, og hvordan du kan bidra til å påvirke din arbeidsplass. Spør din FRITV Pensjonskurs for deg under 50 Hva får du av staten? Er det behov for pensjonsforsikringer?, Hva betyr dette for deg som avdelingsbefal? Høst 2015 - Vår 2016. Samlinger i Bergen og på Sørmarka Påmelding: www.nof.no/akademiet 21.05.15 Equipnor gir 20% avslag til NOF-medlemmer -på alle produkter! Brynje Tactical lue NOF: 196,Granqvist Hanske NOF: 312,- Arc’teryx RHO LTW lue NOF: 159,- Adidas GSG 9.2 NOF: 1 328- Meindl Black Boa NOF: 1 272,- For mer info send mail til info@equipnor.no eller ring 64 85 14 00 Italia på t vers Sykkeltur e k s i t s a t n gjennom fa nof d e m a i Ital Opplev Italia fra sykkelryggen På sykkel i Italia … skal vi ikke bare …, jo det skal vi! Norges Offisersforbund (NOF) vil, sammen med turarrangøren Expa, invitere til en spennende sykkeltur gjennom fantastiske Italia! Førsteklasses mat, nye venner, nye opplevelser, ny mestring og nytt overskudd er satt på dagsordenen. Vi flyr til Roma, og får med oss Italia fra dets kanskje mest sjarmerende side – vi sykler Italia på tvers! Flott natur, spennende små middelalderbyer, fantastisk lokal mat og vin og, ikke minst, sjarmerende steder å bo på. Litt om turen På denne turen sykler vi gjennom to flotte regioner: Marche og Umbria. Begge er frodige og kuperte, og frister med turer utenfor allfarvei som en kanskje aldri tidligere har besøkt. Det blir selvfølgelig felles lunsjpauser i lokale, små byer underveis, i tillegg til besøk med egentid i den kjente byen Assisi. En av dagene tar vi lunsjen på en flott vingård – her får vi også sett produksjonen av vingårdens egne viner. Vi bytter hotell hver dag og har med oss følgebil for transport av bagasje. Bosted Vi skal bo på «country houses» og små hoteller med bra standard. Alle med spennende atmosfære og genuint vertskap. Vi legger stor vekt på mat og vin, og da gjerne lokale spesialiteter. Du kan blant annet se fram til å helle årets nypressede olivenolje på nybakt brød sammen med skinke, ost og husets gode vin. Vi håper og tror at du vil få en minnerik opplevelse! Spørsmål? Eric: mail eric@expa.no/mob 926 18 805 Bjørn Tore Woll: btw@nof.no/mob 928 40 462. Dato for reisen: 22.–29. september 2015. Nivå Turen er laget for medlemmer i NOF og de kan ta med seg hvem de vil på turen. Du trenger absolutt ikke være elitesyklist for å delta. Turen er lagt opp til at alle i middels god form som liker å sykle skal kunne delta. I prisen inngår bl.a.: • Fly t/r Oslo – Roma. • Busstransfer første og siste dagen. • Leie av sykkel i 7 dager. Landevei- eller sportslig hybridsykkel. Hjelm inngår. • Bagasjetransport. • Overnatting – del i dobbeltrom. • Frokost, lunsj og middag med ett glas vin, alle dager – altså helpensjon. • For personell som er i utlandet og ønsker å dra direkte til Roma, ta kontakt med oss for en endring av prisen ift. flybillett. Mer info og påmelding - gå inn på: www.expa.no/nof15 14.900,per person, del i dobbeltrom. Krevende klima: Hær i nord Nordområdene befinner seg i et krevende arktisk klima. Norge har et krevende sikkerhetspolitisk klima. Hæren møter et krevende politisk klima. Dag Leraand (tekst) Den er bygd for strid. Den har vært i kamp. Den er klar for krig. For å forsvare nasjon og folk. For å utgjøre en territoriell terskel. Landmakten er fundamentet i Forsvaret. Hæren beskytter folket. Hæren skal forsvare landet. Hvem skal forsvare Hæren? Landmakten er, igjen, under angrep. Hæren blir, igjen, skviset. Kampen står ikke om territorium, men om penger. Om kunnskap og forståelse, om militær fornuft og politisk mot. Om hvilken nøkkelrolle landstyrker har også i moderne konflikter, i dagens sikkerhetspolitikk. For å markere vilje. For å stille styrke. Prosessen vi er inne i, med Forsvarssjefens fagmilitære råd og Regjeringens nye langtidsplan, blir beintøff. Og trolig tøffest for Hæren. Det vil stå slag; innad i Forsvaret, i Regjeringen – på Stortinget. Trefninger må også tas i et offentlig ordskifte, der folket må mobiliseres. Ikke for å innrulleres i Forsvaret, men for å slå ring om Forsvaret. 10 l NOF 1/2015 På de neste sidene ser vi på den krevende, helt kritiske, situasjonen særlig Hæren, og dermed hele Forsvaret, står oppe i. Videre på hva et krevende klima i nord innebærer for Hæren og Forsvaret, og for Norge og næringslivet: Det meteorologiske og sikkerhetspolitiske klima byr begge på så vel utfordringer som muligheter! Alt handler om visjoner, og vilje. Om dristighet – mot. En fyldigere versjon av intervjuene med Rune Jacobsen og Pål B. Nygaard på de følgende sider finnes på web: www.nof.no www.forsvarslinjer.no Krevende Klima - Hæren Høy beredskap tøffe utfordringer LANDMAKTEN: Er den ikke så viktig lenger? Er det ikke slik at soldater på bakken, for å forsvare norsk territorium, ikke lenger er like nødvendig, nå som vi har nye marinefartøyer og skal ha nye kampfly? Erstatter elektroniske stridsmidler fysisk stridende? Med de krav til beredskap og reaksjonsevne som dagens trusselbilde stiller, er vel hæravdelinger allikevel ikke raskt nok tilgjengelige? Dag Leraand (tekst) bl.a. til nytt artillerisystem og luftvern, oppgradering av stridsvogner og nye sambandssystemer.» Problemet, framholder GIH, og årsaken til berettiget uro, er at dette, med unntak av LV, ikke er formelt vedtatt. «Det er vist vilje til å styrke Hæren på disse områdene, men vi har ikke sett evnen til å sette planene ut i praksis. Tvert imot har vi sett stadige utsettelser.» Hvor mye lenger kan investeringene skyves, før alle tilgjengelige, større midler går med til kampfly, og etter det: Ubåter? Til det ikke er rom for en komplett brigade med nødvendig kampkraft? «Hæren er i hovedsak i god beskaffenhet – ennå,» understreker Jakobsen, men legger ikke skjul på at utsiktene uroer ham. Kraftig. Derfor, mener han, står vi overfor et reelt politisk valg: Skal vi fortsatt ha en stridsdyktig hær? Eller legge eggene i andre kurver, i marine og luftforsvar? I høyteknologiske løsninger som ingen, egentlig, tør stole på? «Landmakt handler om terskelforsvar,» understreker GIH, «en territoriell terskel i vår tid.» Han understreker at vi trenger nye jagerfly og ubåter, men legger til: «Vår egen evne og vilje til å beskytte folk og landterritorium, sammen med NATOs støtte, avgjør hvor troverdig terskelen oppleves av en potensiell motstander.» SVEKKE ELLER STYRKE. Vi røper knapt gradert informasjon ved å si at det allerede er en hard kamp i den militære ledelsen om Forsvarets framtid. Hvor det, slik det bør være, hersker ulike syn på veien videre, og der det vil være – men kanskje ikke burde være – tautrekking mellom sektorinteresser. Det er ikke nødvendigvis slik at når krybben er tom, så bites generaler og admiraler. For det første er ikke kassa tom; påfyllet strekker bare ikke til. For det andre har Forsvarets ledelse et felles oppdrag: Sikre at Norge har en best mulig militærmakt. Når tildelte ressurser er utilstrekkelige, får ledelsen si ifra. Og påpeke konsekvensene. Det anføres gjerne fra politisk hold at Generalinspektøren i Hæren, Rune Jakobsen. Foto: Tanja Renate Aakerøy. Hæren er tilført betydelige ressurser i senere år, og at det fortsatt skal investeres i tunge systemer. Hva er da problemet, hvorfor uroen? «Det har vært en betydelig styrking, både på personell- og materiellsiden,» svarer GIH, og peker ikke minst på nærmere ti milliarder kroner til nye stormpanservogner, CV90. «Det ligger også tunge – og helt avgjørende – investeringer i planverket, HÆR ELLER IKKE HÆR. «Brigaden,» fastslår generalen. Og gjentar det, igjen og igjen. Ikke som et mantra, men som en terskel: En komplett brigade er den minimumsstruktur han, som rikets fremste landmilitære rådgiver og ansvarlig produsent av hærstyrker, kan akseptere. «Uten en fullverdig brigade har vi i realiteten ingen hær.» Har Norge så en komplett, fullverdig, stridsdyktig brigade i dag? Tja, i beste fall så vidt. Og, som GIH sier, ved hjelp av teip og tålmodighet, dyktighet og dedikasjon. Hos både befal og mannskaper. Men hvor lenge varer tålmodigheten – hvor lenge holder teipen? «Vi har artilleri, men det må skiftes ut. Vi har stridsvogner, men de må oppgraderes. Og vi har kommando- og kontrollsys1/2015 NOF l 11 Krevende Klima - Hæren «Vi trenger selvsagt soldater på bakken,» slår generalinspektøren for Hæren (GIH), generalmajor Rune Jakobsen fast. Foto: FMS temer, men de må definitivt oppgraderes. Hvis ikke er mye av investeringen i stormpanservognene langt på vei bortkastet; da får vi ikke den tilsiktede stridseffekt ut av dem.» Og mest kritisk: Manglende kampluftvern og skort på logistikk. Det siste reduserer en helt nødvendig mobilitet og utholdenhet. Det andre gjør landstyrkene svært sårbare. 12 l NOF 1/2015 Disse svakhetene skal altså rettes opp – ifølge investeringsplanene. Vil så Stortinget levere på langtidsplanen? Forhindre at Hæren – landstridsevnen – forvitrer? Vil den militære toppledelsen anbefale at planene videreføres, og endatil: At landforsvaret ytterligere styrkes – i det nye sikkerhetspolitiske klimaet? For politikere og andre militære legfolk er det ikke like lett å se hvorfor man ikke kan ta ut deler av brigaden. Trenger man virkelig stridsvogner i vår tid, i vår del av verden; og kan ikke kampfly og fregatter gi tilstrekkelig luftvern? «Brigaden er ett komplisert system av systemer i det store systemet. Tar du ut kritiske elementer, rakner det. Da kan du like godt spørre fartøysjefen på en fregatt: Hva kan du ta ut: radaren eller missilene, sonaren eller sambandet?» Krevende Klima - Hæren «Det er en vesensforskjell mellom oss og de fleste av våre allierte: Vi deler grense med Russland.» «Brigaden er en kosteffektiv og fleksibel struktur som en landmilitær terskel,» fastslår GIH. «Og for første gang er det en samlet hær som står bak forståelsen for nødvendig mekanisering – for øvrig helt i tråd med signaler fra NATOs militære ledelse i Europa og FFIs landmaktstudie fra 2012. Det er ikke bare Norge som mangler stridsvogner og mekaniserte styrker. Det er en alvorlig mangel i alliansen.» Og husk, minner general Jakobsen om: «Det er en vesensforskjell mellom oss og de fleste av våre allierte: Vi deler grense med Russland.» For den som fortsatt måtte tvile, påpeker GIH at stridsbildet er vesentlig endret: Mens infanteriet tidligere beskyttet stridsvognene er det nå omvendt. «Og uten oppgraderte Leo vil en fiende med moderniserte stridsvogner skyte opp CV90-ene.» «Brigaden må hegnes om,» fastslår GIH. «Vi må få fram at det tar 15 år å bygge den opp igjen. Minst. Og til en betydelig kostnad. Det er prisen vi måtte betale for at altfor mye kompetent personell ble fjernet med avgangsstimulerende tiltak i 2004. Da måltall overstyrte militær fornuft.» De skulle nås, koste hva det koste måtte, minner GIH om. Enhver får stå fritt til å lete etter eventuelle paralleller i dag, ti år etter. STYRKING ELLER SVEKKING. «Enhver leder vil selvsagt ønske større rammer. For Hæren handler det først og fremst om at de valg som allerede er tatt om å oppgradere helt nødvendige strukturelementer, faktisk blir fulgt opp.» GIH minner også om at til tross for tilførsel av nye hjemler senere år, er deler av brigaden ikke bemannet til daglig. Av økonomiske årsaker.» Derfor, igjen: «Begynner vi å kutte ytterligere i brigaden, mister den raskt sin slagkraft og relevans.» Hvis man, med økonomisk realisme og politisk magemål, skulle se for seg mindre investeringer for raskt å øke stridsevnen og manifestere terskelen: Hva da? «Først og fremst,» fastslår GIH, «må den struktur som faktisk er besluttet i inneværende langtidsplan, både for drift og fornying, finansieres.» Dernest peker generalen nordover – mot Finnmark: «For å heve terskelen,» sier han, «er svaret Finnmark.» «Det jeg der gjerne skulle gjort,» utdyper Jakobsen, «er å gjøre GSV noe mer robust: Tilføre den noe tyngre våpen og gi den evne til selvstendig oppholdende strid.» Dét, framholder han, er ett grep som bør tas i nord slik situasjonen nå er blitt. «Det andre er å gjenopprette Jegerbataljonen på GP.» Det, forklarer GIH, kan gjøres på to måter: Den ene – «fattigmannsversjonen» – er å ha mindre enheter fra Brigade Nord utstasjonert der, på rotasjon. Den foretrukne løsningen er å ha en egen lett bataljon, som før. «Men aller viktigst er det å få det taktiske mobile luftvernet på plass og fullføre moderniseringen, slik det er lagt opp til i langtidsplanen. Dét vil i seg selv manifestere evne og vilje – i hele landet, og ikke minst i nord.» HÆREN OG HEIMEVERNET. Landforsvaret består av Hæren og Heimevernet. Tidligere GIH, Robert Mood, stilte nylig spørsmålet om ikke de to delene bør slås sammen, og flere vil føle at dét er en besnærende idé? «HV er en meget kompetent ressurs – til sitt bruk,» fastslår Rune Jakobsen, som ikke ser noen vektige argumenter for sammenslåing, snarere tvert imot. «HV-soldatene er utmerkede sensorer i by og bygd. De er raskt på plass i sitt nærmiljø og de er fortsatt svært viktige til vakt og sikring – og vi må gjerne forsterke denne styrken. Men den er ikke tapspåførende, den er ikke utrustet og trent for å holde eller nedkjempe en fiende. Dét er Hæren – og dét må vi ha Hæren til. Både jeg og GIHV er skjønt enige om at dette ikke er noen god idé. Mulige innsparinger vil være marginale og ulempene langt større enn potensielle gevinster.» H+HV=X er derfor ikke en ligning GIH vil gi seg i kast med. «Sammenslåing er ingen løsning,» slår han fast. «Heimevernet er ingen terskel. Dét er Hæren.» Og hvis nasjonen nå, med et mer rufsete sikkerhetspolitisk klima og et tiltagende skiftende skydekke, mener den trenger å heve terskelen på bakken, da er svaret ifølge generalmajor Rune Jakobsen: H. «H for Hæren.» 1/2015 NOF l 13 Krevende Klima - Hæren Beredskap til heder og verdig HÆREN: Er den ikke politisk prioritert lenger? Er selv ikke den siste brigaden hellig? Er det vitale investeringer i en forvitret hær som til sjuende og sist må ofres for å finansiere nye kampfly og nye ubåter? Med behov for styrket beredskap er realiteten: Hæren er tappet for fagkompetanse innen tradisjonell beredskapsforvaltning, og kritiske komponenter er svekket – eller borte. Dag Leraand (tekst Nygaard har vært et gnagsår for mang en forsvarssjef og mange hærledere. Trolig er det flere slike Forsvaret – og samfunnet – trenger; for å si ifra, for å få fram hvordan virkeligheten fortoner seg på bakken, langt fra Løvebakken? Keiserens klær. «Vi har sett det fra først på 1990-tallet: Hvordan Hæren er bygd ned, og langt fra tilført så mange nye årsverk i senere år som mange, ikke minst politikere, vil ha det til.» Nygaard peker på at funksjoner og personell som ble overført til FLO senere er flyttet tilbake til Hæren. «Det er ingen reell økning av årsverksrammen; det har ikke gitt flere stillinger for å styrke den operative evnen. Det er keiserens nye klær, noe ingen tør påpeke overfor folka der nede på Stortinget!» Det hederlige unntaket, mener NOFveteranen, er økningen av antall vervede, først i Telemark bataljon, og etter hvert i HRS Nord-systemet, med Panserbataljonen og samvirke-enheter. Så er spørsmålet: Overlever 2. bataljon Forsvarssjefens forestående fagmilitære råd? Klok av skade tar ikke Nygaard noe for gitt. «Jeg er mentalt forberedt på å kjempe for den, for tredje gang på tre langtidsplaner,» fastslår han. Brigaden basis. For det handler om politikk – også å få politikerne til å forstå at rådene de får fra de øverste fagmilitære ledere slett ikke alltid bør følges. «Hadde de lyttet til Frisvold og Diesen hadde vi ikke 14 l NOF 1/2015 hatt noen brigade i dag,» mener Nygaard, som heller ikke er like imponert over alle Hærens egne sjefer, som ikke har vært tydelige nok, tøffe nok – mens de var i tjeneste. «Så får vi se på hva Bruun-Hanssen legger opp til.» Brigaden som samvirkesystem må hegnes om og forsvares med alle midler, mener NOFs hovedtillitsvalgte for Hæren. «Og helst skulle vi som minimum hatt to brigader: En operativ, en i beredskap.» «Vi har Brigade Nord, men den er ikke komplett, og den har betydelige svakheter. Den har ikke luftvern, og forelda artilleriskyts. At Luftforsvaret skal dekke Hærens behov for luftvern er og blir en illusjon: De har LV for å forsvare sine baser og fly; vi trenger mobilt LV som kan følge brigaden «Vi har Brigade Nord, men den er ikke komplett, og den har betydelige svakheter» i felt. Det er to vidt forskjellige ting! Og når andre holder seg med langtrekkende presisjonsvåpen, så har vi verken artilleri å svare med – eller luftvern å beskytte oss med. Det er å legge landet åpent!» «Vi må ha en styrket struktur med moderne ildkraft,» fastslår NOFs hovedtillitsvalgte for Hæren, Pål B. Nygaard. «Vi har faset ut for mye, nå må vi både kjempe for å beholde en intakt brigade – og å forsterke stridsevnen.» Foto: NOF Kapasiteter kanselleres. Det er en diger elefant i rommet, mener NOFs mann i Hæren; nærmest en mammut: «Kritiske kapasiteter skal tilføres Hæren. Det ligger i langtidsplanen. Men ser vi noe til dem? Tror vi lenger at Stortinget rekker å beslutte, og Forsvaret å bestille, før det er for sent – før nye kampfly og ubåter sluker tilgjengelige investeringsmidler, og vel så det?» Nå må ansvarlige politikere lære seg å lese kar tet, mener Nygaard, og se at stupet er farlig nært: «En utsettelse er ikke lenger en utsettelse, det er nok et skritt mot en faktisk kansellering.» Og da har vi ikke en operativ brigade, knapt en hær. «Vi vil ikke evne å levere på forpliktelsene om mottak av unnsetningsst yrker over for alliansen. For ikke å snakke om kompetansen til å lede større styrker, egne og allierte. Divisjonsambisjonen, med divisjonskommandoen som ledelseselement, er jo for lengst forlatt. Vi får ikke trent offiserer på det taktiske nivået lenger.» Krevende Klima - Industrien het Hæren la ned eget luftvern og stallet MLRS-batteriet på midten av 2000-tallet. «Selv om vi har vogner på lager, har vi mistet kritisk kompetanse. Vi kan bestille hyllevare, men det tar lang tid å bygge opp evnen til å utnytte den. Enda godt,» mener Nygaard, «at ikke alt som var tenkt hogd opp ble destruert!» Så ille er det ikke med milliardinvesteringen i stormpanservogner. «Men uten den planlagte oppgradering av Leo–2 vil en vesentlig del av effekten ved CV90 bli borte; brigaden er og blir ett integrert system! Investeringen vil ikke være bortkastet, men vi får mye mindre ildkraft ut av den.» Beredskap borte. Som tillitsvalgt gjennom mange år synes Pål B. Nygaard det er ille å se hvor mye Hæren er svekket – og hvor lite beredskap er blitt verdsatt. Til nå. «Tidlig på 2000-tallet dreide alt seg om innsatsforsvaret. Verken den politiske eller militære ledelse så noen trusler – og lot Hæren forfalle, beredskapen forvitre. Det gjelder personell, materiell, forsyninger. Folka som virkelig kunne beredskap satt i regimentene og DK-ene. Da de ble borte, forsvant også kompetansen. Beredskap ble umoderne, det var ikke økonomisk! Nå er beredskap igjen prioritert – og den koster å gjenoppbygge.» «Det som skremmer meg mest,» avslutter NOFs hovedtillitsvalgte i Hæren, «er hvor langt pendelen fikk gå i nedbygging av beredskapen, som omtrent ble borte – og så skjer Ukraina, og vi får en ny erkjennelse. Etter at vi har hogd opp og bygd ned, ser vi igjen verdien av det vi hadde. At trusler kommer fortere enn vi tror, også fra uventet hold, er da noe vi snart må ha lært – og ta lærdom av!» Høye krav. Store muligheter. INDUSTRIEN: Er vi ikke lenger like opptatte av å ha en nasjonal forsvarsindustri som under den kalde krigen? Er ikke egen teknologi en del av beredskapen? Trenger ikke en høyteknologisk hær høykompetent personell – med og uten uniform? Og gir ikke Hærens tilstedeværelse i det høye nord unike muligheter til teknologiutvikling – næringsutvikling? «Svaret er ja, på alle punkter,» svarer de unisont, leder for næringspolitisk utvalg i LO, Grethe Fossli, og forbundsleder i NOF, Egil André Aas. De er opptatte av at Norge må opprettholde – og helst videreutvikle – sin forsvars- og sikkerhetsindustri, og dermed sin nasjonale høyteknologiske kompetansebase. LO er opptatt av arbeidsplasser og verdiskaping i et nasjonalt, politisk og økonomisk, perspektiv. «Her er det felles interesser mellom LO og Forsvaret, industri og lokalsamfunn,» framholder de to. Næring i nord. Selv om Forvaret er blitt mindre, og anskaffer mindre volumer, peker Fossli på at den forsvarsrelaterte industrien fortsatt er viktig for Forsvaret og for landet; gjennom sysselsetting og eksport – og som teknologidriver. «Se bare på Kongsberg og Raufoss. Det begynte med tradisjonell våpenindustri, men er blitt noe mye mer – med flere bedrifter som leverer til flere bransjer, og som trenger underleverandører,» sier hun. Det skapes klynger; miljøer – arbeidsplasser – verdier. LOs næringspolitiske nordområdestrategi legger ikke minst vekt på betydningen av livskraftige lokalsamfunn. Særlig i Troms er Forsvaret viktig i så måte. Mange lokale leverandører har Forsvaret som viktig kunde. Men det har ikke blitt mye nyskaping, nye etableringer som følge av forsvarsvirksomheten der; vi har ikke fått noe Nammo i Harstad eller Kongsberg-gruppe på Bardu? «Det som i dag leveres av innovative produkter til Forsvaret har stort sett framkommet ved tilfeldigheter, ikke som resultat av et innovasjonssystem,» påpeker direktøren for Innovasjon Norge i Troms, Stein-Gunnar Bondevik, med fortid som informasjonssjef i Hærens styrker. «Mulighetene for innovasjon som gagner Forsvaret, er store i nord. Det ligger et betydelig potensial for næringsutvikling gjennom tettere samhandling mellom Forsvaret og forsknings- og innovasjonsmiljøene i Norge,» sier IN-direktøren, men legger til: «Forutsetningen er at Forsvaret må ville det.» «Jeg har stor respekt for Forsvaret som organisasjon og kompetansen organisasjonen besitter. Forsvaret bør i sterkere grad samhandle med samfunnet omkring seg, rett og slett fordi det vil gjøre oss alle bedre. Forsvaret bør se til oljenæringen, og gjøre en mer aktiv innsats for å legge til rette for lokale innkjøp. Det er etter mitt skjønn innlysende at dette er strategisk klokt; ingen er tjent med et omland rundt de store leirene som er uten infrastruktur, uten et godt handelstilbud og uten sivile arbeidsplasser.» Også LOs Grethe Fossli peker på oljesektoren, og viser til de store ringvirkningene «Her er det felles interesser mellom LO og Forsvaret, industri og lokalsamfunn,» 1/2015 NOF l 15 Krevende Klima - Industrien utbyggingen i Hammerfest hadde for lokalt næringsliv. Den samme effekten har en ikke klart å skape rundt den militære virksomheten, og i hvert fall ikke nord i landet. Nyskaping i nord. Det er gode eksempler på at ideer er blitt industri også i forsvarssektoren, påpeker Stein-Gunnar Bondevik, men da mest som tilfeldigheter, blant annet ved at tidligere offiserer har kunnet bruke sitt nettverk for å få nødvendig innpass. «Tidligere har det heller ikke vært slik at besluttende myndigheter i Forsvaret har sittet i nord. Det har vært lang avstand mellom innovasjonsbedrifter i Troms og de høye saler på Akershus. Nå er dette endret. Tida er overmoden for å skape et innovasjonssystem hvor særlig Hæren og sivilt næringsliv i Troms inngår.» Direktøren peker på at Innovasjon Norge, for ikke å glemme Forskningsrådet og EUsystemet, rår over mange program som vil kunne finansiere offentlige forsknings- og utviklingsprosjekt. «Det står ikke på rammevilkårene,» fastslår Bondevik. Dét har også LO og NOF bitt seg merke i. Derfor ser Grethe Fossli og Egil André Aas for seg muligheter for samarbeid mellom Forsvaret og næringslivet, i tett dialog med aktuelle kommuner og eksisterende virkemiddelaktører. Hæren i nord. Troms er tyngdepunktet for Hæren. Her er det ikke bare stor aktivitet, det er også høy kompetanse. Brigaden er blitt mer og mer teknologitung. Få fatter hvor høyteknologisk også Hæren er blitt. Men det handler fortsatt også om low-tech, understreker tidligere divisjonssjef og generalinspektør Lars Sølvberg: «Det kommer stadig nytt materiell, eller oppgraderinger av gammelt. Som oftest fra en stor leverandør utenfra. Men de krevende forholdene i nord tilsier ofte behov for enkle tilpasninger. Behovene ses lokalt, og løsningene finnes helst lokalt. Noen ganger løses utfordringen på innsiden av leirporten, mens det kanskje er noen på utsida som leverer varen eller tjenesten. Gjerne i samspill, og kanskje som grunnlag for ny virksomhet?» Stein-Gunnar Bondevik peker på at det er et voksende, og sammensatt, teknologimiljø i nord – i tillegg til kompetansen innenfor Forsvaret. «Det er en godtepose for dem som vil tenke nytt om måten 16 l NOF 1/2015 «Mange av våre medlemmer vil før eller siden søke seg jobb utenfor Forsvaret,» påpeker Aas. «De har ofte kompetanse av stor verdi, ikke minst for forsvars- og sikkerhetsindustrien. Samtidig har medflyttere behov for interessante jobbmuligheter, og både medlemmer og medflyttere går kanskje med en gründer i magen? Det må legges til rette for at de kan skape noe nytt, for seg selv, samfunnet – og Forsvaret!» Foto: NOF Hæren opererer på, og ikke minst måten den utvikler seg på.» Lars Sølvberg ser flere av dropsene i posen, og kjenner smaken av arktisk nyskaping. «Et samarbeid mellom norsk industri og Forsvaret er av gjensidig nødvendighet; det har stor verdi for begge parter». Muligheter i nord. «Det er mye snakk om ressursene i nord; om fisken, energien, mineralene – naturen. Den nordlige landsdelen byr på unike militære trenings- og øvingsmuligheter, for alle forsvarsgrener. Dette er også en ressurs,» fastslår Lars Sølvberg. Som er ettertraktet, som har stor verdi – ikke minst internasjonalt. Eksempelvis fylles Alliert treningssenter i Åsegarden opp av britiske soldater hver vinter. Mens det fortsatt er kapasitet på GP. Men mer enn statisk øvingsvirksomhet ser Lars Sølvberg mulighetene for dynamisk innovasjon i nord, særlig i samhandling med land- og luftmiljøet i Bardu og Målselv: «Det forundrer meg at det ikke for lengst er et dynamisk innovasjonsmiljø her, i det beste, altså det mest krevende, stridsmiljø som finnes – anywhere. MidtTroms er et gigantisk militært laboratorium, men hvor er de sivile forskerne? Hvor er FFI? Og hvor er de framskutte innovasjonsteamene til Nammo og Vinghøg, Kongsberg og Comrod?» Ja, hvor er Kongsberg Gruppen? Jo, den er i Tromsø, gjennom Spacetec og KSAT. Men enn så lenge ikke i kjerneområdet i Midt-Troms. Ifølge konsernets direktør for samfunnskontakt, Even Aas, leverer selskapet på de teknologiene Forsvaret etterspør. Underforstått: Har Forsvaret behov, og det finnes vilje, finnes gjerne også en løsning. Samtidig påpeker Lars Sølvberg: «Det er ikke alltid den store kolossen ’Forsvaret’ ser sine egne behov, eller at forbedringer kan gjøres kanskje med ganske enkle grep. Mens store konsern må til for å utvikle missiler, kan gründere og småbedrifter utnytte lokale muligheter – og finne løsninger som også kan ha internasjonalt potensial, som TAM og Drytech er gode eksempler på. Men vi trenger noen flere; noen ferskere!» Forsvarssjefen er blant dem som understreker den store verdien av samspillet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien. Sett fra hans fagmilitære ståsted, sier admiral Haakon Bruun-Hanssen til Befalsbladet: «Et samarbeid mellom norsk industri og Forsvaret er av gjensidig nødvendighet; det har stor verdi for begge parter. Vi vil ikke klare å være høyteknologisk og langt framme i europeisk- eller NATOsammenheng uten at vi har forskningsmiljø og en industri som kan være en driver innenfor norsk høyteknologi. Jeg tror heller ikke denne teknologien og industrien – til militære formål – kan lykkes internasjonalt uten å vise til at de faktisk blir verdsatt, støttet og brukt av det norske Forsvaret.» 1/2015 NOF l 17 Militært Personell - Ny ordning Krever økt forutsigbarhet Stortinget skal etter planen, godkjenne en ny ordning for befal og vervede før sommerferien i år. Den sammenslåtte ordningen vil få navnet Ordning for militært personell. Norges Offisersforbunds viktigste krav til den nye ordningen er økt forutsigbarhet. Torbjørn Bongo – nestleder NOF (tekst) Befalsordningen og vervedeordningen har en lang historie, helt tilbake til 1800-tallet. Særlig Befalsordningen har vært gjennom flere store og prinsipielle omlegginger opp gjennom historien. De viktigste debattene både på 1930-tallet og 1970-tallet har vært knyttet til avskaffelse av underoffiserskorpset Nåværende befalsordning og ordning for vervede har vært vedtatt og justert flere ganger siden den gang. Både på 80-, 90- og 2000-tallet fattet Stortinget nye og justerte ordninger for disse gruppene. Tradisjonen tro, ligger det nå i kortene at Stortinget også i dette tiåret skal fatte vedtak knyttet til disse ordningene. De viktigste endringene er en sammenslåing av ordningene for befal og vervede, samt en todeling av disse i OF-korps (Offiserskorps) og et OR-korps (Other ranks – Befalskorps). Vedtaket er forventet i Stortinget før sommerferien, og iverksettelse er planlagt til 1. januar 2016. Vedtak uten full utredning. Den nye ordningen har noen åpenbare fordeler. Den viktigste er kanskje at de vervede blir en del av befals- og offiserskorpset, og får samme vilkår som disse. Videre ligger det inne viktige motiver om ivaretakelse av kompetanse, belønning av fagarbeiderutdanning, anerkjennelse for disse gruppene og gjentakelse av lovnader om forpliktende utdanningsplaner for dagens avdelingsbefal (som etter at ny ordning er vedtatt, hovedsakelig som gruppe vil havne i OR-søylen). Samtidig har utredningen noen åpenbare svakheter. Den viktigste, etter vår mening, er at man ikke har vært villig til å tenke nytt knyttet til ansettelse. Dagens manglende forutsigbarhet knyttet til ansettelseslengde, fremstår som årsak til den største utfordringen med dagens ordning. Når det nye forslaget i stort viderefører dagens regler, er det lov å være tvilende til om dagens utfordringer vil bli løst. Det er videre prinsipielt betenkelig at utredningen fra FD ikke har fulgt opp og utredet alle de tre modellene som ble varslet i Kompetansemeldingen. Dette fremstår både parlamentarisk utfordrende, og gir grunnlag for å stille spørsmål ved om man har evnet å få alle kort på bordet, før man gjør sine valg. Økt forutsigbarhet. Landsmøtet i Norges Offisersforbund har gjennom handlingsplanen vedtatt flere krav til den nye ordningen for militært personell. Et nøkkelord som beskriver disse kravene, er økt forutsigbarhet. Den militære profesjon er et yrke preget av stor grad av usikkerhet og risiko, både i hverdagen og for fremtidens oppgaver og oppdrag. Da er det spesielt viktig at rammene rundt dette yrket, gir størst mulig grad av forutsigbarhet. Veien til ny ordning Den siste store endringen av befalsordning kom da forsvarspersonelloven trådte i kraft i 2005. Forbundet har i en lengre periode, og spesielt siden landsmøtet i 2010, tatt til orde for en ny og revidert Befalsordning, samt bedre vilkår for vervede. Årsaken har i hovedsak vært todelt: zz for stor turnover – vesentlig lavere ståtid (ca. til fylte 27 år) enn ordningens grense (til fylte 35 år) for avdelingsbefal, og under 2 års ståtid for vervede. zz sløsing med kompetanse – gjennom tvungen avgang for avdelingsbefal på hhv 35/38 år og et regime og en behandling av vervede som er helt forkastelig, sett opp mot de avtaler resten av samfunnets ansatte har. 18 l NOF 1/2015 Disse forhold gjorde at NOF i forbundets høring ( jan 2012) til Langtidsplan for Forsvaret 2013–2016 anbefalte «at det iverksettes en helhetlig gjennomgang av dagens befalsordning». Det ble fulgt opp av Regjeringen som i forslag til Langtidsplan – Prp. 73S (2011–2012) varslet en slik gjennomgang. Regjeringen fulgte opp dette arbeidet i Kompetansemeldingen (Meld. St. 14 - (2012–2013)), hvor det relativt grundig ble redegjort for utfordringer kny t tet til befalsordningen, samtidig som det ble varslet et videre arbeid med Befals- og Personellordningene med basis i følgende tre modeller: Første modell – dagens modell Andre modell – modell basert på OF-/OR-standard zz Tredje modell – en videre utvikling av dagens modell Stortingets flertall sluttet seg til Kompetansemeldingens anbefalinger juni 2013. Senhøsten 2013 startet en arbeidsgruppe i regi av FD opp utredningen av Befals- og Personellordningene. En foreløpig rapport var på høring hos arbeidstakerorganisasjonene i august 2014. Senere samme høst ble rapporten oversendt politisk ledelse i FD. FD har sendt ut på høring forslag til endring av forsvarspersonelloven som legger det lovmessige grunnlaget for innføring ny befalsordning. Regjeringens forslag til Ordning for militært personell forventes overlevert Stortinget før påske i år. zz zz Militært Personell - Ny ordning Åpenbare fordeler: Den kanskje viktigste fordelen med ny personellordning er at de vervede blir en del av befals- og offiserskorpset, og får samme vilkår. Foto: Ole-Sverre Hauhli/FMS Befalsordning/ordning for vervede NOFs viktigste krav til ny ordning Prosedyrene for fastsetting av og innholdet i Befalsordningen er regulert i forsvarspersonelloven. Her er det slått fast at Befalsordningen består av Utdannings-, Beordrings- og Avansementsordningen. I tillegg er ansettelsesordningen regulert i selve loven. Dagens vervede ordning er en ordning med midlertidig/åremåls ansettelse i 3+3+3 år. Den foreslåtte nye Ordning for militært personell vil bestå av: zz Ansettelse – hvilken kategori og hvor lenge vil ansettelsen vare (inntil 4 år/ til fylte 35 år/ til fylte 60 år) zz Utdanningsordning – Soldatopplæring, Befalsopplæring, Videregående Norges Offisersforbunds viktigste krav til en ny Ordning for militært personell er: zz Økt forutsigbarhet knyttet til ansettelse – gjennom fjerning av den helt særegne aldergrensen på 35 år, og innføring av fast ansettelse til alle etter gjennomført utdanning og plikttjeneste. zz Økt forutsigbarhet knyttet til utdanning – gjennom forpliktende og forutsigbare utdanningsplaner både i OF- og OR-søyla, basert på livslang læring. zz Økt forutsigbarhet knyttet til disponeringsordning – gjen- befalsopplæring, Krigsskole og Videregående Offisersutdanning/ Master zz Disponeringsordning – Skal du søke deg nye tjenestestillinger – eller skal du bli beordret av Forsvaret, og når skifter du mellom disse systemene. zz Avansementsordning – type gradssystem og hvordan du rykker oppover (automatisk eller ved søknad) zz I tillegg er det naturlig å vurdere lønn mot denne ordningen. Lønn vedtas riktig nok ikke av Stortinget, men blir avtalt mellom partene i arbeidslivet. Det er foreslått at Befalsordningen og Ordning for vervede slås sammen til en felles ny Ordning for militært personell. nom redusert midlertidige beordringer på lavere nivå, og overføring til søknadssystem senest ved fylte 30 år. zz Økt forutsigbarhet knyttet til avansement – gjennom bruk av normalavansement og avklarte kriterier for opprykk, både for OF og OR. zz Økt forutsigbarhet knyttet til lønn – ved rettferdig avlønning som både belønner vertikal og horisontal karriere, både i OF- og OR-søyla. zz Forutsigbarhet i forhold til overgangsordninger fra dagens til ny ordning. 1/2015 NOF l 19 Forsvarslinjer - Menneskene ORDSKIFTE OM TRYGGHET Økt bemanning – økte budsjetter NOF og Forsvarsforeningen fulgte opp initiativet fra Forsvarslinjer, og arrangerte 5. mars en konferanse: «Hvordan bemanne Forsvaret?» Nøkkelordene under konferansen var økt bemanning og økte budsjetter. Torbjørn Bongo (tekst) Debattordskiftet Forsvarslinjer er initiert av NOF og NTL Forsvaret. Tema fem i dette ordskiftet er viet menneskene. Som en oppfølger til dette gjennomførte NOF og Norges Forsvarsforening en felles konferanse i Oslo Militære Samfund 5. mars. De ca. 100 fremmøtte fikk høre gode innledninger fra forbundsleder Egil André Aas, statssekretær Øystein Bø, forsvarssjef (FSJ) Haakon Bruun-Hanssen, Jacob Børresen og Nils Holme. Det var tre hovedtemaer som gikk igjen i alle innledningene: Hva er status på bemanningen i Forsvaret, behovet for at denne skal øke og hvordan dette skal finansieres. Det var bred enighet om at bemanningen i Forsvaret i dag er for lav. Dagens bemanning er på mange områder tilpasset fredsdrift med fokus på ordinær trening og øving. Bemanningen er ikke tilpasset den nye situasjonen vi ser etter Krim/Ukraina. Det var videre enighet om at bemanningen må styrkes. Det var mer uklart hvordan denne styrkede bemanningen skulle finansieres; gjennom kutt i operativ struktur, økning av forsvarsbudsjettet mot NATOs ambisjon om 2 prosent av BNP til Forsvaret, eller gjennom en kombinasjon av disse to. På de siste temaene var statssekretær Bø klar på at Regjeringen ville fortsette styrkingen av forsvarsbudsjettet, men ikke like klar på hvor mye og om det vil komme en større styrking enn det som allerede ligger inne for å kjøpe nye kampfly. Et annet tema som ble løftet frem i flere av innledningene og i den etterfølgende Hvorfor mener FSJ at bemanningen i Forsvaret er for liten? Hva mener FSJ er problemet med bemanningen? Ambisjonsnivået i Forsvaret er dimensjonert ut i fra normale øvings- og treningsbehov. zz I 2014 ble daglige operasjoner intensivert – herunder overvåkning/tilstedeværelse i nord, og støtte til de østlige NATO-land zz Økt antall misjoner ifm. INT OPS strekker strikken for støttevirksomheten: FLO, CYFOR, ETJ mfl. zz Økte leveransekrav og aktivitetsnivå har også strukket strikken langt, og ut over hva strukturen er dimensjonert for – f.eks antall oppdrag for Fregattvåpenet fra mai 2013 til september 2014. zz zz 20 l NOF 1/2015 Operative enheter er for tynt bemannet For liten del av vedtatt struktur er bemannet zz Støttestruktur er tilpasset fredstidsdriften zz For lite fleksibilitet for personell i operative enheter Operative behov til styrkestrukturen er større enn planlagt! zz debatten, var innføring av en ny befals- og personellordning, og i særdeleshet ble det debattert hvorvidt Forsvaret har behov for å videreføre den helt særegne aldergrensen på 35 år for enkelte grupper. Videre ble det i debatten påpekt at de forhold som FSJ beskriver som problemer med bemanningen ikke skyldes systemsvikt, men i all hovedsak er budsjettutfordringer. Således vil en justering av systemet med endring av befalsordningen ikke løse det egentlige problemet. Snarere vil fokus bli rettet mot feil område. Forsvarssjefen holdt et godt innlegg på konferansen. Hans hovedbudskap er forsøkt gjengitt i egne faktabokser i denne artikkelen. Hva mener FSJ må gjøres? Øke evnen til å levere operative kapasiteter hurtigere og over lengre perioder. zz Styrke bemanning på enhetsnivå – redusere sårbarhet zz Bemanne opp strukturen som ikke er i tungt vedlikehold zz Bemanne opp/avtale med sivil leverandør for å møte enhetenes utholdenhet/vedlikeholdsbehov ved operativ virksomhet zz Flernasjonalt samarbeid. Forsvarslinjer - Menneskene Nils Holme. Forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen. Paneldebatt: Det var mange gode spørsmål fra salen. Forbundsleder i NOF, Egil Andrè Aas. Jacob Børresen. Statssekretær, Øysetin Bø. 1/2015 NOF l 21 Forsvarslinjer ORDSKIFTE OM TRYGGHET Skaper engasjement Det er nå straks gått ett år siden NOF i samarbeid med NTL Forsvaret lanserte debattnettsiden Forsvarslinjer. Når ordskiftet nå nærmer seg en foreløpig oppløpsside, er det lett å konstatere at initiativet både skaper debatt og begeistring. Torbjørn Bongo (tekst) 9. april i fjor lansert Norges Offisersforbund i samarbeid med NTL Forsvaret debattnettsiden forsvarslinjer.no. Det er lagt opp til en debatt i fem faser og med fem temaer knyttet til ny totalberedskap, ny styrke, ny styring, ny produksjon og menneskene. Den overordnende tanken er å få til en debatt om hvilke trusler dagens og morgendagens samfunn står overfor og hva som trengs for å ha tilstrekkelige forsvarslinjer mot disse truslene i alle ulike dimensjoner. Selve debattnettsiden med tilhørende sider på sosiale media, er kjernen i debattordskiftet. Her har både statsråder, stortingspolitikere, forsvarssjef, fagforeningsledere, fagfolk og vanlige ansatte, gitt sin vurdering av de ulike temaene. Samtidig er ikke initiativet begrenset til dette. Forbundet har som en del av ordskiftet gjennomført flere spørreundersøkelser i befolkningen, som igjen har lagt grunnlaget for medieoppslag, tv-debatter og innlegg. I tillegg er temaet debattert på ulike medlemsog styremøter i regi av forbundet. LO dedikerte sin årlige Nordområdekonferanse til temaet trygghet i nord. Det seneste initiativet kan du lese om i dette bladet, en felles konferanse mellom NOF og Norges 22 l NOF 1/2015 Forsvarsforening i Oslo Militære Samfund, med fokus på bemanning i Forsvaret. Forbundet i samarbeid med NTL Forsvaret, har fått betydelig økonomisk støtte til å gjennomføre ordskiftet fra blant annet LO, LO Stat, Forsvarsdepartementet og Fritt Ord. NOF har fått mange gode tilbakemeldinger og lovord knyttet til debattordskiftet. Engasjementet og interesse knyttet til arbeidet har vært godt, både blant øvrige fagforbund i LO og i andre organisasjoner utenfor fagbevegelsen. Dette gjør at forbundet er i dialog med flere ulike aktører om hvordan ordskiftet i seg selv, og de ideer og innspill som er fremkommet i debatten, kan videreføres i tiden fremover. 8. mai er pekt ut som en dato for å oppsummere og vurdere de innspill og debatter som er fremkommet så langt. Men et innspill har forbundet allerede frembrakt både overfor politiske og militære myndigheter. Det bør tas initiativ til en samlet og overordnet vurdering av de trusler samfunnet står overfor, og hvordan disse skal håndteres. Dette kan f.eks gjøres gjennom en stortingsmelding om en ny totalberedskap. Forsvarslinjer Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, Hadia Tajik og Anniken Huitfeldt er blant de som har deltatt aktivt i debatten om Forsvarslinjer. 1/2015 NOF l 23 Medlemskap NOF is enough Da NOF åpnet dørene for vervede, var Tommy Molde aldri i tvil. Kristian Brustad (Tekst og foto) Tomme Molde forklarer det ganske enkelt. – NOF er en militær fagforening med en god historie. Vi grenaderer er militære. Da var det ikke vanskelig å melde seg inn, sier han, Molde har gjennom tiden i Forsvaret sett hvordan tillitsvalgte i NOF jobber. – Jeg har sett at NOF har jobbet godt for offiserene, og fått til mye. Jeg er ikke i tvil om at NOF nå vil jobbe like godt for grenaderene, forteller Molde. For Molde er det naturlig at vervede er i NOF. – Vi vervede og offiserene har ganske like synspunkter på ting. Så det har noe med tryggheten til oss vervede å gjøre. Det er et pluss å ha en sterk fagmilitær fagforening i ryggen. NOF har alle forutsetninger til å gjøre hverdagen bedre for vervede, sier Molde. Karriereløp. Hva det aller viktigste NOF kan gjøre for de vervede er, er ikke Molde et sekund i tvil om. – Å jobbe for at vervede får et karriereløp, sier Molde. Han mener at Forsvaret bør tilby et langsiktig karriereløp for vervede. – Da får de vervede mulighet til utvikling, noe å se fram imot og jobbe for, poengterer Molde. Samtidig mener han NOF må jobbe for at lønnsstigen følger utviklingsløpet. – Disse to sakene vil gjøre rekrutteringen lettere og styrke de vervedes motivasjon til å bli lenger i Forsvaret, sier Molde. Singel. Selv har han snart fem år i Forsvaret. Etter førstegangstjenesten takket Molde ja til å dra til Afghanistan. Der fikk han spørsmål om å verve seg for en ny periode. Hva som lokket Molde til å si ja? 24 l NOF 1/2015 NOF-MEDLEM: Grenader Tommy Molde (28) under øvelse med sanitetstroppen i TMBN i Rena leir. Troppen besitter tung sanitetskompetanse og fungerer som fremskutt støtte. Sanitetstroppen bruker M113 pansrede ambulanser. – Det var spenningen, og selvsagt pengene. Jeg var nysingel, hadde ingen forpliktelser og var motivert. Jeg bestemte meg for å ta et år til, forteller Molde. Siden har det blitt flere år. Det nærmer seg fem. Nå er han 28 år, er ikke lenger singel og har bonusbarn hjemme. – Da jeg traff kona mi, lagde vi en avtale om fem år. Hun flyttet til Rena med meg. Den tiden begynner å nærme seg, forteller Molde. Han legger ikke skjul på at belastningen på de der hjemme er stor i perioder. – Jeg er mye borte. Både på øvelser her hjemme og oppdrag i utlandet. Jeg trives og har det bra, så familien hjemme kjenner nok mer på fraværet enn jeg, forklarer Molde. Sivilist. Han ser for seg et sivilt liv om halvannet til to år. Da ønsker han å bruke erfaringen fra Forsvaret. – Forsvaret er et bra sted å være. Jeg har fortsatt motivasjon, men tar nå fagbrev som ambulansesjåfør. Det er med tanke på jobb i det sivile når jeg slutter. Jeg har fått masse kunnskap fra saniteten i Forsvaret. Det vil jeg ha god nytte av i det sivile, sier Molde. Kameratskap. Molde trives i Forsvaret. Han snakker om kameratskap. Vennskap. Og om jobben. – Flere i troppen har vært her i flere år. Vi er sammensveiset. Tiden i Forsvaret har gitt meg venner for livet. Jeg har vært en del ute. Jeg har vokst som person. Og ikke minst, tiden i Forsvaret har lært meg å sette større pris på de tingene jeg har her hjemme, sier Molde. Og hva har frustrert Molde under tiden i Forsvaret? – Ikke noe egentlig. Jeg har det veldig greit, smiler han. Medlemskap 1/2015 NOF l 25 Historie Når generalene svikter «Good-morning; good-morning!» the General said When we met him last week on our way to the line. Now the soldiers he smiled at are most of ’em dead, And we’re cursing his staff for incompetent swine. «He’s a cheery old card,» grunted Harry to Jack As they slogged up to Arras with rifle and pack. But he did for them both by his plan of attack. (Siegfried Sassoon, i Counter-Attack and Other Poems, 1918) Knut Werner-Hagen (tekst) Generalene. Generalene i 1940 er et slående eksempel på at et helt yrkesliv med forberedelser spilte liten rolle da man først kom i den situasjon at soldatyrket måtte utøves. Med tre hederlige unntak, klarte ikke Hærens generaler å gjøre jobben sin i 1940. Fem generaler stod mer eller mindre til stryk, to så ille at de ble stilt for krigsrett og dømt til festningsarrest etter at krigen var over. I det følgende får du vite litt mer om hvordan den enkelte av dem gjorde jobben sin. Generalen som valgte «å gå av med pensjon». Kristian Laake var i april 1940 nesten 65 år gammel og sjef for Hæren. Han hadde ledet Forsvaret gjennom omstillingene på 1930-tallet, og ved krigsutbruddet hadde han sittet ni år i stillingen som kommanderende general. Han burde altså til fulle hatt forutsetninger for å lede Hæren gjennom de prøvelser den nå sto overfor. Virkeligheten ble annerledes! Laake ble akterutseilt i Oslo da generalstaben forlot byen 9. april, og nådde den først igjen på Elverum samme kveld. Da var han så nedbrutt og mismodig at han i konferanse med justisministeren den 10. april ga uttrykk for at videre motstand både var håpløs og meningsløs. Regjeringen hadde på det tidspunkt bestemt seg for å kjempe. Kristian Laake fikk avskjed neste dag. I ettertid har det blitt til at han gikk av med pensjon, men for Laake var pensjonsalderen 68 år, og angrepet på landet fordret vel absolutt at han hadde blitt stående løpet ut. Generalen som fant det tryggest i Sverige. Den 61 år gamle Carl Johan Erichsen hadde vært divisjonssjef i seks år da Norge ble angrepet. Først fem år som sjef for 6. divisjon, og deretter sjef 1. divisjon med hovedkvarter på Fredriksten festning i Halden. Han burde etter alt å dømme være en rutinert general. I løpet av de første par dagene etter det tyske angrepet, hadde Erichsen klart å samle en betydelig styrke i området Askim, Mysen. En forsvarsstilling ble etablert ved Fossum bru vest for Askim. Der kom det til kamp den 11. april om morgenen. Etter 12 timer med intense kamphandlinger ved Fossum, brøt det norske forsvaret sammen. 26 l NOF 1/2015 Istedenfor å trekke sine styrker nordover mot Kongsvinger, valgte general Erichsen å gå over grensen til Sverige. Retretten inn i Sverige utviklet seg nærmest til en panikkartet flukt. I løpet av den 14. april hadde mer enn 3000 soldater passert grensen. Selv om Erichsen ble frikjent i krigsrettsaken i 1945, ble han sterkt kritisert for sin tilbaketrekning til Sverige. Generalen som ikke turte. Den 58 år gamle Einar Liljedahl hadde vært sjef for 3. divisjon på Sørlandet siden 1934. Gjennom den tidlige utnevnelsen til general hadde han forbigått mange eldre kolleger, men Liljedahl var regnet for å være dyktig. Allerede den 8. april på ettermiddagen ble Liljedahl varslet om at det tyske frakteskipet Rio de Janeiro var torpedert utenfor Lillesand. Politimesteren i Lillesand kunne fortelle generalen at 180 tyske soldater var reddet i land. De oppga at de skulle til Bergen. Liljedahl iverksatte ingen tiltak på bakgrunn av disse opplysningene. Neste morgen ble Kristiansand angrepet. Kystbefestningene gjorde innledningsvis motstand, og dette ga forsvarerne mer enn fem timer på å områ seg. Til tross for at Liljedahl hadde avdelinger både fra IR 3 og IR 7 til stede i området, iverksatte han tilbaketrekning mot Setesdalen, med ordre om at man skulle ”unngå å irritere fienden”. Etter stadige tilbaketrekninger, uten at avdelingene hadde vært i kontakt med fienden, valgte Liljedahl å sende mannskapene hjem den 15. april 1940. General Liljedahl ble stilt for krigsrett og dømt til 60 dagers festningsarrest etter krigen. Generalen som ikke ville. Den 62-årige generalmajoren Jacob Ager Laurantzon var sjef for 5. divisjon, med hovedkvarter i Trondheim. Da tyske krigsskip ankret opp på Trondheim havn den 9. april om morgenen, ga Laurantzon ordre om at det ikke måtte tas til våpen mot tyskerne. I løpet av denne dramatiske dagen kom han til at det mest fornuftige ville være å melde seg for tyskerne i Trondheim, noe han sannsynligvis også ville gjort om det ikke hadde vært for skarpe protester fra fylkesmann Håkon Five i Nord-Trøndelag. Laurantzon ville rett og slett ikke slåss. I slutten av april ble Laurantzon fjernet fra stillingen som divisjonssjef. Laurantzons sønn var et sentralt medlem i NS allerede fra 1933, og ble senere under krigen en av Quislings ministre. I 1945 ble general Laurantzon dømt til 60 dagers fengsel for «grov uforstand i tjenesten». Generalen som ikke hadde noe valg. Den 60 år gamle artilleristen Jacob Hvinden Haug var kommandant på Akershus festning og sjef for 2. divisjon fra 1936. De første dagene etter det tyske angrepet var han svært passiv, og ga få klare ordrer om hva som skulle gjøres. Etter at Otto Ruge overtok som kommanderende general den 11. april, hadde Hvinden Haug få valg. Ruge var innstilt på å kjempe med alle avdelinger han hadde, og 2. divisjon var det sentrale området for videre motstand. Hvinden Haug ble altså trukket med i Ruges kjølvann. Om det tyske angrepet hadde vært et sjokk for Jacob Hvinden Haug, ble han ikke mindre rystet da han fikk vite at sønnen Jacob hadde falt i kamp ved Mylla i Nordmarka Historie LAAKE HVINDEN HAUG LILJEDAHL LAURANTZON ERICHSEN RUGE FLEISCHER STEFFENS Den norske Hæren hadde i 1940 syv generaler iht. personellplanene. Otto Ruge overtok som kommanderende general 11. april 1940, og ble dermed den åttende generalen. Hærens seks divisjonssjefer var ansvarlige for hvert sitt geografiske område. Det tyske overfallet den 9. april kom dessverre svært overraskende på de fleste av dem den 16. april. General Hvinden Haug hadde neppe overskudd til å utrette særlig mye i dagene som fulgte. Han endte med å forestå overgivelsen av norske styrker i Møre og Romsdal den 3. mai 1940. De som (bare) gjorde det de skulle. Tre av fem generaler gjorde det som var forventet av dem. William Steffens (4. divisjon), Carl Gustav Fleischer (6. divisjon) og Otto Ruge (kommanderende general fra 11. april og forsvarssjef fra 18. mai). Hvorfor handlet disse mer resolutt og aktivt enn sine kolleger? William Steffens hadde opplevd krig og kaos tidligere. Han hadde vært militærattaché i Moskva i 1917, og opplevde de ulike faser av den russiske revolusjon på nært hold. Opplevelsene fra revolusjonen må ha preget Steffens, og kan ha vært medvirkende til hans opptreden i 1940. Fleischer og Ruge var begge svært dedikert til soldatyrket. De var sentrale bidragsytere i den militærfaglig debatt i mellomkrigstiden. Disse forhold alene skiller likevel neppe de tre fra de fem andre. Forklaringen må derfor ligge bakenfor de fakta vi kan lete frem i dag. En klar forståelse for hva soldatyrket dreide seg om, og en evne til å reagere rasjonelt i pressede situasjoner må ha vært utpreget hos Steffens, Fleischer og Ruge. Det er vel ikke mer enn vi bør forvente av generaler som har hatt mange tiår til å forberede seg på å kunne takle krise og krig! Lærdommer. Disse enkeltskjebnene er selvfølgelig ikke noe bevis på at de som blir generaler i fred generelt sett er håpløse i krig. Like fullt berører vi et av soldatyrkets paradokser i erkjennelsen av at det nok for de fleste er lett å bli så grepet av fredsdriftens store utfordringer. Kanskje så lett at man glemmer hvorfor man egentlig går i uniform. Da har man for alle praktiske formål sluttet å være soldat. De forhold jeg har påpekt var ikke enestående for Norge. Historikeren Jim Storr beskriver i boka The Human Face of War, hvordan de tilsvarende forhold var i Storbritannia under 2. verdenskrig. Bare en liten andel av de britiske generalene fra 1940 var fremdeles i operativ tjeneste i 1945. Hoveddelen var enten pensjonert eller omplassert i ufarlige stillinger. Å spekulere i hvordan dagens generaler vil være i stand til å takle fører lite med seg. Vi får bare håpe at tiår med erfaringer fra den kalde krigen og senere tiders utenlandsoperasjoner har gjort både systemet og generalene mer fokusert på hva de i verste fall må være i stand til å takle, enn hva forgjengerne klarte i 1940. 1/2015 NOF l 27 30 NOFERE PÅ Rekondisjonering: CHAMONIX 28 l NOF 1/2015 PUDDERJAKT Om ikke pudderen kommer til deg – må du dra til pudderen. Vi forventet rikelig med hvit magi i Chamonix i Frankrike, men den gang ei. Både Courmayeur i Italia og Verbier i Sveits skulle vise seg som svært gode alternativer i løpet av uken. Etter litt enkel research var valget enkelt. Dette måtte bli en uke med hyppige bussturer til Italia. Markus Källvik (tekst og foto) 1/2015 NOF l 29 Rekondisjonering: CHAMONIX On top of the world: Thomas Løken i lykkerus. Det som har vært fantastisk med alle NOFs alpeturer så langt, er deltagernes yes-manholdning og positive gruppementalitet. Det skulle ikke bli annerledes i år – snarere tvert imot. Det merket vi allerede første dagen, da føret var mildt sagt isete og kjipt. Ingen sutring. Det var altså ikke rom for bedring av skills, så vi tok turen i butikken og fylte kjøleskapet med pils. Klokken 08.30 morgenen derpå, etter anbefaling fra ulike hold, satt alle NOFerne på bussen til Courmayeur, Italia. Pudderen var i sikte! Hashtag. #denfølelsen – beskriver, ungdommelig nok, hvordan åpenbaringen var. Bussturen fra tåkevær i Chamonix og gjennom fjellet til Italia tok oss 30 minutter. Det var mildt sagt en ubeskrivelig følelse å kjenne sola varme fra blå himmel – samtidig som trærne var tynget med massivt pudder. Gjennom uka kom det ikke særlig med nedbør av riktig kvalitet i Chamonix, men for all del – Courmayeur leverte urørte pudderlinjer hver eneste dag. Topptur. Onsdagen kom – og det var fortsatt ingen nedbør. Etterretningen tilsa at det var delvis oppkjørt overalt og få muligheter for nye linjer. Flesteparten av oss tok bussen igjen og endte til slutt opp på det 30 l NOF 1/2015 Chamonix Dette omtales som ekstremsportens hovedstad i Europa, og kan by på helt unike opplevelser både sommer og vinter. Byen har ca. 10.000 innbyggere og ligger ved foten av Mont Blanc (4810 moh), Vest-Europas høyeste fjell. Innbyggerne i Chamonix kommer fra hele verden, da dette også omtales som skibomsenes hjemsted. Det er utallige sportsforretninger, restauranter, partysteder og gode matbutikker. Den mest kjente samlingsplassen for skandinaver er nok afterski-stedet Chambre Neuf. Chamonix er plassen der du kan oppleve alpene på sitt beste og mest intense. Happy 80s: Et bilde sier mer enn 1000 ord. høyeste punktet i Courmayeur. Både høyre og venstre nedfart var oppkjørt. Flip a coin – right or left. Det ble høyre. Etter noen hundre høydemeter nedkjøring tok vi en beslutning om å rusle opp på en topp, for igjen å kunne sette førstelinje. Konklusjonen var heller én herlig topptur med urørt pudder, enn flere linjer i oppkjørt snø. Etter en times vasing i knedyp pudder var vi oppe på en liten, fin topp – og kunne skue ut mot Mont Blanc, Aiguille Du Medi og andre massive og trolske fjell. Følelsen av frihet og lykke var euforisk blant alle tindebestigerne. Nedkjøringen – magisk! 80-tallsdag. Pastellfarger, hockeysveis, musikk, blå himmel, brilleskille og splitthopp. Dette oppsummerer dagen. Etter en liten danseoppvisning fra 30 fargeklatter på torget i Chamonix, med flere skuelystne, satte vi kursen mot 80-tallshaugen i Flegère. Det tok to timer med traversering og heiskjøring før vi kom fram. Vel etablert i solveggen spratt champagnen og krütekraft med jevne mellomrom. Splitthoppet ble flittig brukt, og vi var vitne til flere gode krumspring i god 80-tallsånd. Stemningen – legendarisk! Rekondisjonering: CHAMONIX Topptur: Kristian Hamborg ledte resten av gjengen til topps. Etter en liten times topptur – ble belønningen noen hundre høydemeter med urørt pudder. 1/2015 NOF l 31 Rekondisjonering: CHAMONIX Det er myter om hvordan snøen er i foten av dalen, og det er myter om hvor man egentlig havner. Vi var tre stykk på toppen denne dagen – tittet litt på hverandre – høyre, venstre eller eventyr? Eventyr! Vi fikk kjøre ned en hel dal som var fylt med urørt pudder – selv fem dager etter forrige snøfall. Antageligvis den beste nedkjøringen vi noen gang har opplevd. Omsider ute av syne fra den opprinnelige planlagte ruta, måtte det navigeres på ryggmargrefleks og «gut-feeling». Vi kom ned til en liten landsby bestående av ca. 20 steinhus. Det luktet fjøs, søpla lå spredd langs husveggene og gamle ski sto oppetter inngangsdørene. En motstridende følelse av absolutt tilstedeværelse og inkognito dukket opp. Vi forventet egentlig å treffe rufsete mennesker fra småfolket med 10 fingre og 3 øyne. Men med skiene på sekken og et ørlite snev av usikkerhet på hvilken retning vi skulle videre, dukket det plutselig opp en hyggelig italiensk dame, søt som sådan, som tok oss under armen og geleidet oss til nærmeste bussholdeplass. Vi fikk haik med en tilfeldig forbipasserende som absolutt ikke hadde plass til tre voksne mannfolk med full skiutrustning. En nedkjøring man aldri glemmer – eventyrlig! Middag. Tatt til etterretning at 30 forsvarsfolk kan lage mye støy – så holdt vi en relativt lav profil under middagene på hotellet. Relativt lav. Vi fikk et eget konferanserom med to langbord, lerret for filmvisning og albueplass til det vi måtte ønske. Den daglige totimersmiddagen med de deiligste retter, ble høydepunktet da alle NOFerne samlet seg til felles skål og skihistorier. Redigert skifilm fra uttallige actionkameraer og gladmusikk var uten tvil den største daglige desserten. Det er utrolig hvordan så mange mennesker, med så vidt forskjellige bakgrunn, kan samles og ha det så bra og moro sammen. Det må oppleves. I verdenstoppen: Thomas Løken (bak) og Tobbe leker seg ned en av de uendelig mange puddersidene. Gladtur. Fredag var den sjette og siste skidagen. Turen gikk nok en gang gjennom tunnelen til blå himmel og pudder. Endelig oppe på toppen, 3800 moh., var valget nok en gang: høyre eller venstre? Eller skulle vi 32 l NOF 1/2015 gjøre det ingen andre hadde gjort? Når man kommer på toppen av den øverste gondolen, åpner det seg et skue som kun er ment for dem som oppsøker det. Det går en dal rett fram, men særdeles få kjører der. Hvorfor? Tobbe-prisen. Når så hyggelige mennesker samles på tur er det naturlig å stille noen spørsmål: Hvorfor er alle så imøtekommende og positive hele tiden? Hva er det som gjør at man lever i en euforisk boble hele uka? Fellesnevneren er uten tvil eventyr – og evnen til å sette pris på nuet! Det at vi står på ski eller brett, er det som i utgangspunktet fører oss sammen, men livsverdiene viser at det er flere galninger som setter pris på de samme tingene. Midtveis i uka fikk undertegnede så mange tilbakemeldinger om at dette var tidenes Rekondisjonering: CHAMONIX Gladturen: Dette var en av de mange sidene vi kunne leke oss på vei ned eventyrdalen. Simon Stølen koser seg her i 40 cm pudder. Initiativet til den årlige alpeturen startet en regnfull januardag i Bergen i 2011 – da Tobbe var på HF-kurs i havgapet. Han var lei nedbør i form av vann og en himmel dekt av mørke skyer. Lengselen etter blå himmel og pudder gav grobunn til det som har blitt en tradisjon. Tobbe setter andre foran seg selv, spiller makkeren god, alltid positiv, sier alltid ja og smiler fra øre til øre – uansett. Thor Kristen «Tobbe» Jordalen Kolden – definisjonen på en god turkamerat. Tobbe-prisen: Vinneren av Tobbe-prisen 2015 ble Tor Bakken Grindvold. tur – og at det MÅ bli en tradisjon. Det er klart vi skal på tur neste år også! Men så er spørsmålet, som dukket opp i kjølvannet av at alt var så forbanna trevlig; hvem gjør seg fortjent til årets turkamerat – altså Tobbe-prisen? Etter fem nominasjoner og en tilfeldig jurys nøye vurdering, fikk vi også delt ut prisen for årets turkamerat. kuriositet. NOFerne har blitt kjent i Chamonix blant skibomsene og de lokale som «dom gala, men trevliga norrmännen». I Chamonix er det et stort antall svensker som lever av småjobber på kveldstid og skikjøring på dagtid. Flere av disse gav oss en hjertelig velkomst – etter fjorårets fotavtrykk. De har sett fram imot uken hvor yes-man, 80-tallet og fantastisk stemning fyller gatene i Chamonix. Sjekk ut #offisersforbundet på Instagram for bilder fra turen. Champagnedager: Vår svenske guide Ottilia Linde (v) og Anders Horten poserer villig med sine matchende skidresser på 80-tallsdagen. 1/2015 NOF l 33 Miltek - Hemmelige tjenester Norske sikkerhetstjenester – bedre samarbeid for bedre sikkerhet Da Politiet sikkerhetstjeneste i vinter la fram sin trusselvurdering for 2015, ble det konkludert med at trusselsituasjonen i Norge gjennomgående har utviklet seg negativt de senere årene. MilitærTeknikk (tekst) Trusselbildet øker i hele Europa, både som følge av islamistisk terror og et stadig mer spent forhold mellom Russland og NATO. Dette har gitt mer fokus på sikkerhet og sikkerhetstjenester i hele den vestlige verden. Ikke minst har denne utviklingen avdekket økende behov for samarbeid mellom ulike sikkerhetstjenester, både internasjonalt og internt i det enkelte land. Norge har i dag tre sikkerhetstjenester: Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). All virksomhet til de tre tjenestene er regulert i spesifikk lovgivning og kontrolleres jevnlig av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenester, det såkalte EOS-utvalget. Etterretningstjenesten (tidligere Forsvarets etterretningstjeneste, også kalt E-tjenesten) er ansvarlig for utenlandsetterretning og eksterne trusler. Etterretningstjenesten innhenter, bearbeider og analyserer informasjon som angår norske interesser, sett i forhold til fremmede stater, samt organisasjoner og individer i utlandet. Etterretningstjenesten er underlagt Forsvarssjefen. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ansvar for den nasjonale sikkerheten i Norge, og oppgavene omfatter bl.a. å bekjempe terrorisme, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, industrispionasje, etterforske trusler og vold mot medlemmer av statsledelsen eller myndighetspersoner, livvakttjeneste, trusselvurdering og sikkerhetsrådgivning, samt drive kontraetterretning. I motsetning til Etterretningstjenesten, har Politiets sikkerhetstjeneste anledning til å overvåke norske borgere. 34 l NOF 1/2015 Politiets sikkerhetstjeneste er et direktorat underlagt Justis- og politidepartementet og er sidestilt med Politidirektoratet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er en forebyggende sikkerhetstjeneste som skal motvirke spionasje, sabotasje og terrorhandlinger gjennom forebyggende virksomhet. NSM koordinerer sikkerhetstiltak og kontrollerer sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven, dvs. offentlig virksomhet som anses som såkalt skjermingsverdig, samt private virksomheter som er leverandører til det offentlige i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Typisk vil en stor del av forsvarsindustrien være underlagt sikkerhetsloven, og vil dermed også komme i befatning med NSM. Skjermingsverdig virksomhet omfatter både informasjon, eksempelvis dataarkiver eller internettsider, samt fysiske objekter som telekommunikasjonssentraler, kommunale vannverk, bygninger, etc. NSM er et direktorat som administrativt sorterer under Forsvarsdepartementet, men rapporterer også til Justis- og politidepartementet. Samarbeid mellom organisasjonene. De siste årenes utvikling, ikke minst med stadig økende trusselbilde fra radikale islamister, har gjort at behovet for økt samarbeid mellom de hemmelige tjenestene er blitt stadig mer påkrevd. Opp gjennom årene har Politiets sikkerhetstjeneste fokusert på sikkerhetstrusler her hjemme, mens Etterretningen skulle fokusere på forhold utenfor Norges grenser. Dette vil fortsatt være hovedinndelingen av ansvarsområder, men dagens trusselbilde er blitt stadig mer komplekst og, ikke minst, trusselbildet er ikke begrenset av landegrensene. Typisk er selvsagt radikale muslimer, som vokser opp i Norge og som er norske statsborgere. Mye av radikaliseringen skjer i Norge, og så lenge de oppholder seg i Norge, vil de være PSTs ansvarsområde. Men ofte har disse islamistene utenlandske mentorer som gir viktige ideologiske bidrag til utviklingen av de ekstreme holdningene, noe som gjør at allerede under radikaliseringsprosessen her hjemme i Norge, vil PST ha behov for å se over landegrensene for viktig informasjon. I tillegg har flere norske islamister reist til konfliktområder for å kjempe, ofte sammen med ekstremt voldelige grupperinger. Mest kjent er selvsagt at om lag 50 nordmenn har reist for å kjempe for IS, Den islamske staten, men i tillegg har også norske borgere reist til andre konfliktområder, bl.a. til Somalia, for å kjempe sammen med terrorgruppen Al-Shabab. Under slike utenlandsopphold vil disse islamistene ligge under Etterretningens myndighetsområde. Men i det øyeblikk de kommer tilbake til Norge, vil det igjen være PST som har ansvaret for å følge opp disse. Med dette som bakgrunn, ble det allerede i 2007 utarbeidet instrukser for hvordan PST og Etterretningstjenesten skulle samarbeide nærmere. Samarbeidet ble ytterligere utvidet i 2014 da PST og Etterretningstjenesten opprettet et felles kontraterrorsenter. Senteret er opprettet etter anbefaling fra 22. juli-kommisjonens rapport, som peker på behovet for å styrke og formalisere samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten, da særlig innen fagområdet kontraterror. Kontraterrorsenteret vil i hovedsak arbeide med problemstillinger som har både nasjonale og internasjonale dimensjoner, hvor informasjonen fra begge tjenestene er nødvendig for å danne et helhetlig bilde. Miltek - Hemmelige tjenester Brutaliteten til Den islamske staten (IS) har rystet en hel verden, ikke minst siden IS sprer bilder og video av sine brutale handlinger over internett. Bildet viser IS-krigere som fører krigsfanger fram til henrettelse ved at halsen skjæres over med kniv. I dag anslås det at mer enn 3000 europeiske ungdommer har reist til Irak og Syria for å kjempe sammen med IS. Tallet på antall norske islamister som har reist til Syria eller Irak, anslås til mellom 40 og 50; av disse er ca. halvparten kommet tilbake. Det må forventes at enkelte av dem som returnerer fra opphold hos militante grupper i konflikt- Ansatte fra begge tjenester arbeider sammen, og vil derfor ha tilgang til og oversikt over informasjon fra begge tjenestene, samt kjennskap til begge tjenestenes kapasiteter. Terror mot gassanlegg. Under terroraksjonen mot Statoils anlegg i In Aménas i Algerie ble samarbeidet mellom de E-tjenesten og PST, supplert med bidrag fra Kripos og Utenriksdepartementets områder vil være en potensiell trussel mot norske interesser og det norske samfunnet. Flere av dem som reiser ut, får opplæring i bruk av våpen og eksplosiver, en kunnskap som kan brukes til å gjennomføre angrep i Norge. Enkelte av dem som har reist, har også tidligere uttrykt ønske om å ramme mål i Norge. Videre kan mange, gjennom erfaring fra krigshandlinger, ha fått en lavere terskel for å utføre volds- og drapshandlinger. I tillegg vil psykiske senskader, som følge av vold og krigshandlinger, høyne risikoen for at enkelte blir involvert i voldshandlinger når de kommer tilbake. Nord-Afrika-eksperter helt avgjørende for norske myndigheters situasjonsforståelse. Den norske etterretningstjenesten overvåket aksjonen via satellitter, og fikk direkte sendte bilder fra sikkerhetskameraer på gassanlegget. Dermed kunne norsk myndigheter til enhver tid under gisseldramaet ha oversikt over hvor de norske gislene befant seg, hvem som var i boligkomplekset og hvem som var i selve gassproduksjonsanlegget. Erfaringene viser også at hjemvendte ekstremister med erfaring fra konfliktområder får økt status i miljøene her hjemme. Enkelte vil sannsynligvis utnytte dette til å rekruttere og radikalisere nye personer, både i Norge og muligens også i andre land. IS-krigerne er det beste og mest høyaktuelle eksempel på hvorfor PST og Etterretningstjenesten må samarbeide. Disse krigerne beveger seg over landegrenser, og kan dukke opp både i Midtøsten, i Norge eller i Europa, eller i andre land. Foto: IS Både PST og Etterretningstjenesten har fulgt nøye med på situasjonene i Algerie og i Nord-Afrika de siste 15 årene, og har også samarbeidet om informasjonsutveksling. Etterretningstjenesten har innhentet informasjon og analysert situasjonen ut ifra at dette er områder hvor flere norske selskaper har etablert seg. PST på sin side har lenge fryktet at islamister fra Algerie og Nord-Afrika kunne utføre terror i Norge, ikke minst siden den algeriske terrorgruppen 1/2015 NOF l 35 Miltek - Hemmelige tjenester Under gisselaksjonen mot Statoils anlegg i In Aménas i Algerie fikk den norske Etterretningstjenesten direkte overført bilder fra sikkerhetskameraene på anlegget. I tillegg fikk den norske Etterretningstjenesten direktebilder fra amerikanske UAVer som patruljerte over anlegget. Foto: Amerikanske forsvar GIA har utførte flere terrorattentat i Frankrike fra midten av 1990-tallet. PST har i den forbindelse hatt et tett samarbeid med andre lands sikkerhetstjenester, da særlig den franske, som antas å være den europeiske sikkerhetstjenesten med best innsikt i forholdene i Algerie. PST har tidligere bekreftet at det er etablert samarbeid med mer enn 60 land. Etterretningstjenesten vil ikke tallfeste antall samarbeidsland, men det er ingen grunn til å tro at antall samarbeidsland er vesentlig færre enn for PST, snarere tvert imot. Terrortrusselen i sommeren 2014. Også terroralarmen i Norge i fjor sommer ble utløst på bakgrunn av samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten. Årsaken var at fire identifiserte ekstremister fra Den islamske staten (IS) var på vei til Norge. Uten at det er bekreftet, fikk trolig Etterretningstjenesten varsel 18. juli i fjor fra en samarbeidende utenlandsk tjeneste om at et terrorangrep mot Norge var under oppseiling. Det antas at Politiets sikkerhetstjeneste omtrent samtidig fikk melding fra en annen samarbeidende tjeneste om et planlagt terrorangrep mot Norge. Hvor terrorangrepet skulle skje eller hva det skulle være rettet mot, er ikke kjent, men en del ubekreftede kilder hevder at angrepet var planlagt å være «spektakulært 36 l NOF 1/2015 Det vakte stor oppsikt da en av terroristene fra kjøpesenteret i Kenya viste seg å være den norsksomaliske Hassan Dhuhulow (23) fra Larvik. Videoopptakene fra overvåkningskameraene viser en norsk ungdom som går rundt i butikklokalene og brutalt skyter uskyldige mennesker. Saken illustrerer også hvordan dagens trusselbilde, både mot Norge og andre land, er internasjonalt og ikke stoppes av landegrenser, og er et grelt eksempel på at det ikke bare er Norge som har grunn til å frykte utenlandske terrorister. Andre land har også grunn til å frykte norske terrorister! Foto: Kenyas forsvar og skape internasjonal frykt». Opplysningene er et eksempel som vitner om samarbeid mellom vestlige sikkerhetsog etterretningstjenester; et samarbeid som har styrket seg som en konsekvens av den økende trusselen fra internasjonal terrorisme de senere årene. Men hendelsen er også et eksempel på hvordan samarbeidet mellom sikkerhetstjenestene i Norge også er styrket. Miltek - Gadgets S-97 Raider Amerikanske Sikorsky Aircraft har nylig presentert sitt nye S-97 Raider helikopter. To prototyper er laget og disse skal nå testes ut. S-97 er basert på Sikorskys X2 demonstrator som satte verdensrekord i hastighet for et helikopter for noen år siden. S-97 Raider (og X2) har en coaxial rotor design som gjør at helikopteret overgår alle andre helikoptre av tilsvarende størrelse når det gjelder manøvrerbarhet, nyttelast, hastighet, rekkevidde, maks operativ høyde og operativ ytelse i varmt klima. Den coaxiale rotoren består av to hovedrotorer som hver roterer i motsatt retning. Dermed balanserer de to rotorene hverandre. Dette i motsetning til andre helikoptre der med en hovedrotor som må balanseres av en vertikal halerotor for at ikke helikopterskroget skal begynne å rotere. S-97 Raider fra Sikorsky Aircraft. Photo: Sikorsky Aircraft Hale rotoren krever en betydelig andel av motorkraften i et konvensjonelt helikopter, og ved å bruke to hovedrotorer som balanserer hverandre kan denne kraften brukes til løft. I tillegg har S-97 en propell bak på flykroppen som sørger for framdrift, og gir helikopteret meget høy hastighet. Din egen private brannmann Den amerikanske marinen har nye presentert prototypen for en ny robot brannmann. Tanken er å utvikle en robot som kan bekjempe brann om bord i marinefartøy, slik at personellet om bord farlige situasjoner ved brannslokking. Mannskap: 2 Kapasitet: 6 soldater Lengde: 11 meter Max take off vekt: 5 tonn Marsj hastighet: 407 km/h Max hastighet: 444 km/t Rekkevidde: 570 km Første prøvetur med brasiliansk transportfly Det brasilianske transportflyet, Embraer KC-390, gjennomført sin første prøveflyging i februar. Flyet er et utviklingssamarbeid mellom det brasilianske flyvåpenet og det brasilianske selskapet Embraer, og det brasilianske luftforsvaret har bestilt 28 fly. I tillegg er det signaler om bestillinger på ytterligere 32 fly fra andre land. Tekniske data (tallene i parentes er for Hercules C-130J) Lastekapasitet: 23 tonn (20) Lengde: 34 m (30) Topp hastighet: 850 km/t (671) Rekkevidde: ca 6 000km (5 250) Enhetskostnad (anslag): ca 50 mill USD (100-120 mill USD) Den 178 cm høye og 65 kg tunge roboten har menneskelig form og bevegelsesmønster for å kunne bevege seg i trange og vanskelig framkommelige rom. Foto: US Navy ´s office of naval Research KC-390 er et tomotors jet fly som forventes å få betydelig interesse i markedet ikke mist på grunn av lav pris. Foto: Brasils Luftforsvar/Embraer 1/2015 NOF l 37 NOFs forsikringer NYHET for Alle nof-medlemmer: Advokatforsikring Nå kan du snart få advokathjelp også i privatlivet gjennom ditt medlemskap i NOF. Skulle du ønske å få hjelp til å sette opp en samboeravtale eller har problemer med en leieboer som ikke vil betale husleie, kan det være godt å få tilgang på advokathjelp. Men slik hjelp koster mye hvis man skal betale alt selv. Har man advokatforsikring, slipper man å bekymre seg for kostnadene. Som medlem i NOF har du alltid hatt tilgang til juridisk støtte når det gjelder ditt tilsettingsforhold i Forsvaret. Dette er levert av LOs juridiske apparat med over 20 arbeidsrettsjurister og mange års erfaring innen faget. Fra høsten vil NOF også innføre advokatforsikring for sine medlemmer, og du er sikret juridisk hjelp også til privatrettslige forhold. Advokatforsikring finnes allerede som et medlemstilbud gjennom LOfavør, og ni LO-forbund har allerede tegnet en avtale med HELP forsikring med advokatforsikring for alle sine medlemmer. NOF har fått mange forespørsler om det samme, og derfor tok Landsstyret nylig beslutningen om å innføre advokatforsikring også for NOFs medlemmer. Dette vil da være det man kaller en kollektiv forsikring med reservasjonsrett. Det betyr at alle medlemmene automatisk får forsikringen, men at man samtidig vil få tilbud om å reservere seg dersom man ikke ønsker produktet. I forkant av innføringen vil det legges ut mer detaljert informasjon på våre nettsider. I tillegg vil det bli sendt ut eget informasjonsmateriell som også inneholder en ferdig frankert reservasjonsslipp for dem som vet at de ikke ønsker produktet. Infofolderen vil inneholde mer informasjon om produktet, og kort kan vi si at du får juridisk hjelp innenfor følgende områder: • Familierett (eks. skilsmisse, barnefordeling eller etablering av samboeravtale) • Arverett (eks. etablering av testamente) • K jøpsrett (eks. klage på problemer med et produkt man har kjøpt) • Fast eiendom (med unntak av kjøp og salg av bolig) • Førerkortbeslag og lignende forhold 38 l NOF 1/2015 Den juridiske støtten man kan få gjelder, om nødvendig, gjennom hele sakens gang. Den består da typisk av: • Juridisk rådgivning (inntil 15 timer per år) • Hjelp med juridisk dokumenter som eksempelvis et testamente • Dekning av juridiske kostnader dersom en sak havner i rettssystemet (inntil kr 2 millioner). • Dekning av eventuelle saksomkostninger Det fine er at forsikringen også dekker resten av din husstand. Det betyr at din ektefelle/ samboer og barn under 20 år kan benytte forsikringen hvis behovet skulle oppstå. Oppstår selve saken innad i husstanden er det da selve medlemmet som er dekket av forsikringen. Alle medlemmer har i dag følgende forsikringer: • Kollektiv hjem forsikring. • Reiseforsikring. • Grunnforsikring eller Ulykkesforsikring • Advokatforsikring (NYHET) - Du vil motta egen informasjonsfolder i posten med reservasjonsblankett, ferdig frankert. - Gjør du ingenting, får du advokatforsikring som en del av din forsikringspakke i NOF, automatisk. - Ønsker du ikke forsikringen, krysser du av på reservasjonsblanketten og putter den i en postkasse. - Tilbudet gis til elever, kadetter, vervede, befal og pensjonister. - Har du allerede et tilsvarende produkt, ikke glem å si opp dette selv. For mer informasjon eller spørsmål, kontakt Chris Lindseth på cl@nof.no eller tlf.: 982 11 714. NOFs forsikringer Foto: COLOURBOX 1/2015 NOF l 39 Min region Fra Troms og Finnmark Jan Helge Andersen Tlf. 928 40 461 E-post: jha@nof.no Pål B. Nygaard Mobil: 909 70 250 E-post: pbn@nof.no Da er det igjen liv og røre i leirene i Indre Troms, etter at store deler av avdelingene i Brigade Nord har returnert fra øvelse i Finnmark. For første gang på 48 år har Brigade Nord øvd i stort forband i landets nordligste fylke. Som alltid når hæravdelinger er på tur, er det mange bevegelige deler som skal forflyttes, og med nærmere 3000 menn og kvinner i aksjon har denne øvelsen vært en stor logistisk operasjon. Under Fellesoperativ Arena (FOA) 1 har Brigade Nord trent sammen med sjø- og luftstridskrefter, samt heimevernsavdelinger. Tilbakemelding fra våre medlemmer er at denne typen trening er spennende og krevende. Både avdelinger og den enkelte soldat tvinges til å løfte blikket fra den ofte todimensjonale landkrigen til å måtte tenke tredimensjonalt, og ikke minst ta inn over seg de trusler eller den støtten som kan komme fra det blå element på utsiden av kysten. Våre medlemmer som tjenestegjør i Indre Troms har gjennom denne øvelsen på nytt bidratt til å bevise at Brigade Nord er en brigade for hele Norge. I 2013 var de i Bergen, i år var de i Finnmark, og i 2016 skal de til Trøndelag. Gode treningsforhold rett utenfor stuedøren har gitt Norge mange medaljer på vinteridrettsfronten de siste årene, og vi som tjenestegjør i Indre Troms mener at de unike treningsforholdene her nord bidrar til at Brigade Nord vil virke når den deployeres rundt i kongeriket. Militært personell som tjenestegjør i PE-stillinger (peacetime establishment) i NATO opplever en sterk økning i arbeidspress, krav om tilgjengelighet i form av beredskap og ugunstige arbeidstider. Det er et skifte i alliansen som krever mer tilgjengelighet, og det er vi med på, men arbeidsgiver må nå ta et ansvar for å sikre at vårt personell ute har betingelser som står i stil med de nye forutsetningene. Dette personellet har ikke arbeidstid, er ikke underlagt arbeidsmiljøloven og er heller ikke omfattet av Hovedtariff- avtalen i staten. Nye betingelser var å endre uttakskriteriene for den ene uken fri som var forhandlet frem som kompensasjon for unntakene nevnt over. Først må all ferie tas, så kan denne uken tas. Humh… det innebærer at personell i utlandet blir straffet med tap av en uke fri hvis de velger å flytte så lite som én feriedag til året etter. Øvelser i Norge. I arbeidstidsavtalen (ATF) er kompensasjonen for arbeid utenfor normalarbeidstid kompensert med penger og fritid. Her stjeler arbeidsgiver fra arbeids- takeren i NATO ved at de ikke får fritidskomponenten. De har jo ikke arbeidstid, så da har de ikke behov for fritidskomponenten. Som vi sier i Nord-Norge – «Skjærp dokker»! Til slutt, bare et hjertesukk over ny militær ordning. Å tilby norsk ungdom tilsetting fram til de fyller 35 år i Forsvaret for så å sende dem på hodet ut, er etter mitt syn forkastelig. Vi snakker 17 år midlertidighet. Da er løsningen at de får tilsetting som alle andre i staten etter tjenestemannsloven. Det, politikere, må dere ikke gå på akkord med. Meld deg på! NOF Midt-Norge arrangerer basiskurs for medlemmer og tillitsvalgte i uke 17. Kurset blir avholdt på Ørland hovedflystasjon onsdag 22. og torsdag 23. april, og er åpent for deltakere i hele Midt-Norge. Kurset omhandler blant annet tariff og lønn, personellforvaltning, organisasjonskunnskap og forsikringsordninger. Medlemmer med tillitsverv, i arbeidslederfunksjon eller de med et ønske om å bli litt mer sin egen ”P-off”, vil ha utbytte av NOFs basiskurs. Basiskurset er også inngangsbilletten til LO Stats meget gode kursportefølje. Dersom du ønsker å delta, kan du melde deg på til undertegnede på e-post ke@nof.no innen 9. april. Det har vært avholdt ett årsmøte siden forrige blad kom ut. 11. februar holdt NOF avd. Forsvarets musikk Trondheim sitt årsmøte. En av sakene på agendaen var å få vedtektsfestet nytt navn på lokalavdelingen. Forslaget til nytt navn var NOF avd. Luftforsvarets Musikkorps. Dette ble enstemmig vedtatt, og er nå til godkjenning sentralt. Øystein Herfindal ble gjenvalgt som lokalavdelingsleder. NOF gratulerer og ser frem til et fort- satt godt samarbeid i tiden fremover. For musikerne i Forsvaret er det flere ting som skaper mer eller mindre bekymringer. Tildelte årsverk fra departementet er satt på vent, så bemanningssituasjonen er ikke bedret. Man er også bekymret for hva McKinsey-utredningen kommer til å bety for musikkorpsene. I tillegg har ledelsen lansert et utkast til fastlønnsavtale for musikerne i Forsvaret. Her ser vi noe positivt, men også mye som skaper utfordringer, og som i ytterste konsekvens kan medføre at avtalen forkastes. Nordland Bjørn Tore Woll Tlf. 928 40 462 E-post: btw@nof.no Midt-Norge Kristian Espenes Tlf. 928 40 456 E-post: ke@nof.no 40 l NOF 1/2015 Min region Vestlandet Heisann godtfolk! I skrivende stund er vi godt i gang med det nye året. 2015 ser ut til å bli et av de mer spennende og utfordrende årene vi har hatt på lenge. I Forsvaret står vi overfor den nye OMP-en som det jobbes hardt med. Alt fra forsvarsstaben til lokale ATV-er, ja til og med pensjonistgruppene våre, har engasjert seg kraftig i dette, selv om de var med på å avskaffe det samme for mange år siden. Dersom grunnarbeidet er godt for ordningen, og vi i fellesskap klarer å unngå fallgruvene, så skal vi ikke se bort ifra at dette blir en bra endring for Forsvaret. Noe av det største som skjer grenspesifikt i SJØ, er omstillingsarbeidet med flyttingen av BSS fra Bergen til Stavanger og sammenslåingen av befalsskolene. Det er også her mye som skal på plass innen effektueringen, som ble fremskyndet til 1. august 2015. Vi i NOF Vestlandet opplever arbeidsgiver som svært åpen, samarbeidsvillig og omtenksom i denne prosessen, noe som forhåpentligvis vil gjøre overgangen så myk som mulig for alle berørte! Ellers går det sin vante gang her på Vestlandet, og vi vil igjen oppfordre til å ta kontakt med oss, uansett hva det måtte være. Ingen sak er for stor eller for liten! Lederen er død, for Forsvaret har drept ham! Mitt inntrykk er at utallige administrative verktøy, og mer eller mindre viktige rapFarhad Fard porteringer og pålegg er i ferd Tlf. 928 40 459 E-post: ff@nof.no med å kvele enhver form for lederskap, og redusere mange ledere og ansatte til administrative saksbehandlere lenket til en kontorpult. Undersøkelser viser at en troppssjef bruker opp mot halvparten av tiden sin på administrasjon. For å sitere en erfaren troppssjef: «Jeg er luta lei av å drive administrasjon i stedet for å være sammen med troppen min. Tror jeg søker meg ut en tur til!» Jeg ser minst to hovedproblemer. Det første er kompetansen som blir fordelt og binder ressurser for en lang rekke personer, helt ned til geværmann 1. Før hadde vi gjerne en person som hadde full kontroll på eksempelvis arbeidstid og FLOTT-skjema. Da kunne man gå til vedkommende og få et svar. I dag er dette rasjonalisert bort og erstattet med linjeledere og brukere som får akkurat de samme spørsmålene. Men nå er det mange flere som må kunne besvare spørsmål. I tillegg bruker man lengre tid på å finne riktig svar. Det er klart at flotte powerpointer, brosjyrer i glanset papir og veltalende salgsagenter for kommersielle bedrifter er med på å selge effekt og enkelthet. Men hvem får ulempene av dette? Jeg skjønner at brukerterskelen på systemene er forlokkende lav når man jobber med dette til daglig. Men når man ikke sitter med dette hver eneste dag, (og det er heldigvis mange som ikke gjør) må bruksanvisningen leses ofte. En annet stort problem er at disse verktøyene gir mulighet for å kontrollere mye. Og det er jo en forlokkende tanke for enkelte staber og ledere. Man kan jo kose seg med strategiske detaljer og rapporter. Kan faktisk fylle dagen sin med dette! der. FLO og de ansatte må omstille seg i forhold til endringer i omgivelsene. Det er store endringer i vente, snart – det må vi forholde oss til. Det kan vi ta på alvor. FLO sentralt har tidligere hevdet å skulle bevare det militære leder- og kompetanseinnslaget, og forsikret at dette har verdi. I dag er nær hele topplederstrukturen i den sentrale stab sivile. Grep som tas eller utelates sannsynliggjør at også divisjonsstrukturene og deres ledertilordninger er under grundig vurdering. Først nylig har FLO erkjent at dette er faktisk og villet utvikling. Først nå brukes rene ord for pengene. Den som eventuelt ønsker å forsikre NOF om at militær ledelse og kompetanse er viktig å bevare i FLO, bør nå kjenne sin besøkelsestid. FLO må reagere på NOFs utallige innspill de siste årene. Det er flere avdelinger der militær kompetanse og personell allerede er på et kritisk nivå og helt borte om kort tid – finnes det en tiltaksplan for hva som må gjøres, tar FLO dette på alvor? Thor Manum Tlf. 928 40 460 E-post: tm@nof.no Espen Lockert Tlf: 979 92 211 Epost: elo@nof.no Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: 928 40 458 E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf. 982 11 712 E-post: tev@nof.no FRITV/HTV FLO Kennet Bergland Tlf. 982 11 711 E-post: kb@nof.no Det er godt å bli tatt på alvor; alle liker det. Etter OU 2B fremholdt FLO lenge at ingen store omstillinger skulle skje på en stund, bare justeringer, der det ble nødvendig. I dag har de fleste av divisjonene blitt gjenstand for en eller flere ganske store justeringer eller OU-prosesser. NOF uttalte tidlig at justeringene og omstillingene ville og måtte bli store. Uavhengig av et forsvarsomgripende OU-mandat, er FLO både en markedsaktør og en servicetilby- 1/2015 NOF l 41 NEON Her fra oppropet som var den 10.07.2014: Her ble aspirantene til elever. Hæren hadde 192 skoleplasser dette året. Ca. 280 kandidater på oppstilling, 192 av disse fikk skoleplass. Nå begynner den virkelige jobbingen Drøyt tre uker med testing, feltøvelse og nervepirrende venting er over. For de nye befalselevene har prøvelsene på Forsvarets Opptak og Seleksjon Vinter vært mange. Selv om skoleplassen er i boks, er jobben langt fra over. «Ta tilbakemeldinger som en gave», er vårt beste tips til den nybakte befalseleven. Øyvind Schothorst (tekst) FMS (foto) Til alle nye befalselever: Gratulerer med skoleplass! Følelsen av å ha mestret opptaket, er for de fleste enorm – og ikke minst fortjent. Men husk at nå er ikke tiden til å hvile på laurbærene. Nå følger nemlig en hektisk skoleperiode der du må prestere fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Du skal lære mye – og det på kort tid. Og i den anledning har NEON følgende tips til dere: Effektivitet = Hvile. Somler du med dine gjøremål på Befalsskolen, blir det fort mye mer enn du kan håndtere. Jobb godt og effektivt når du har muligheten – så vil du bli overrasket over hvor mye den lille 42 l NOF 1/2015 fritiden du faktisk har kan bety. Unngå trening som kan føre til skader. For all del: Det er kjempeviktig å trene, men en ødelagt menisk eller ryggskade kan koste deg skoleplassen. Unngå å stresse. «Slow is smooth, smooth is fast.» I motsetning til FOS, får du ingen oppgaver som ikke er overkommelige. Når befalet på skolen ber deg sette et tidskrav, kan det være et triks for å gi deg selv litt bedre tid enn du ser for deg at du trenger. Så har du muligheten til å gjøre ett godt stykke arbeid i tillegg til at du muligens rekker å bli ferdig før fristen. Tilbakemeldinger er gaver. Tilbakemeldingene du får fra dine medelever og veiledere bør du se på som en gave. Du kan velge å åpne gaven og ta til deg det som er inni, eller du kan velge å ikke åpne den. Uansett hva du velger å gjøre, må du huske at en tilbakemelding, akkurat som en gave, blir gitt i beste hensikt og til ditt beste. Vis at du setter pris på dette, så blir det mer der det kom fra. Det var alt vi rakk i denne spalten, men det er mer der det kommer fra. Vi er tilgjengelige på Facebook, og terskelen skal være lav for å ta kontakt. Med dette håper vi å kunne fortsette å være din makker i skoleperioden som kommer – lykke til! Ta vare på deg selv og dine makkere. Så skal vi å ta vare på deg. NOFKA Dette jobber NOFKA for i skoleåret 2014/2015 Vi er inne i en spennende tid i Forsvaret. Forsvarssjefen jobber med å nedsette sitt fagmilitære råd, og spesialistordningen er på vei inn i forbindelse med ny personellordning/ befalsordning (PO/BO). Da er det også flust av muligheter for NOFKA til å engasjere seg og gjøre sitt ytterste for å bidra til at kadettenes (og fremtidige offiserers) interesser er ivaretatt i begge prosessene. Magnus Babsvik (tekst) NOFKA frykter en sivilisering av krigsskolene etter signaler som tyder på at dette for noen er en politisk målsetning, noe danskene advarer sterkt imot. NOFKA er proaktive og utarbeider for tiden et skriv med tydelig standpunkt i saken. Vi gjør det som står i vår makt for å sørge for at økonomiske hensyn eller ideologi ikke går på bekostning av kvaliteten på profesjonens kritiske utdanningsbehov. På Sjøkrigsskolen er arbeidet med å få kompensert vaktdøgn og boligsituasjonen videreført til årets handlingsprogram – nok en gang. Det er for NOFKA uholdbart at kadetter på Sjøkrigsskolen må gå daghavendevakter uten kompensasjon, tynt hjemlet i skolens studiehåndbok, og at de ikke får stønad til å leie sivilt når skolen ikke kan tilby losji. Vi har hatt innledende samtaler med KAFO (BFOs kadettutvalg) for å samarbeide om sakene på Sjøkrigsskolen, da det er konsensus om sakene og de har vedvart mye lenger enn hva vi kan akseptere. Den flerårige befalsskolen Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH), som fra 2015 vil være en 4 -årig befalsskole som gir utdanningsnivået grunnleggende offisersutdanning (GOU), er fra i år en del av NOFKAs sentralstyre. FIH vil da være den eneste GOU-givende skolen hvor elevene går som vernepliktige (med en utvidet førstegangstjeneste) i tre år. NOFKA stiller spørsmål ved forskjellsbehandlingen når det gjelder lønn, bovilkår og liknende. Den siste utviklingen i saken er at vi har mottatt et svar hvor det fremholdes at «dagens FIH rekrutterer godt ... De økonomiske betingelsene er meget gode sammenliknet med andre ingeniørutdanninger på sivile høgskoler». NOFKA tolker dette som at Forsvaret ikke anser det som nødvendig å gi skolen de samme betingelser som ved andre tilsvarende militære skoler. Dette er NOFKA uenig i. Vi er opptatt av at det skal være likhet i Forsvaret, og det bør det være i dette tilfellet også. NOFKA vil fortsette arbeidet slik at FIH får en løsning tilsvarende de gjennomgående krigsskolene og de andre flerårige befalsskolene i Forsvaret. Det er også på FIH innledet et samarbeid, her med både BFO og TMO, for å øke slagkraften ytterligere. For samtlige kadetter arbeider NOFKA for å redusere inntektstapet under utdanning ved krigsskolene, slik at utdanningen fremstår som et mer attraktivt tilbud, også for erfarent personell. Det utarbeides for tiden en undersøkelse med hensikt å kartlegge hvorvidt krigsskolene hadde hatt et bredere rekrutteringsgrunnlag om inntektstapet under utdanning hadde vært mindre. Resultatene av denne undersøkelsen vil legge premissene for videre arbeid. 1/2015 NOF l 43 Pensjonistutvalget Litt mer om arv – skriv testament Økonomi ved arveoppgjør er noe av det vi krangler mest om. Arvinger krangler om det som er igjen etter foreldre, tanter, onkler og andre slektninger. Det kan være lurt at foreldrene tar ansvar ved å skrive et testament og informerer familien i forkant og ikke lar barna dele verdiene mellom seg. Det kan ofte skape dårlig stemning og familiekonflikter. Kjell Tveiten (tekst) Arvelovens rekkefølge når det ikke foreligger et testament • Avdødes barn eller deres barn • Avdødes foreldre, søsken eller deres barn Arveloven er ganske logisk oppbygget, og ønsker du at ektefelle og barn skal arve deg, sitter du ganske stille i båten. De vil da arve alt du etterlater deg. Ferdig arbeid. Et testament vil ikke forandre så mye basert på at 2/3 av det du etterlater deg vil være pliktdelsarv til barna og 1/4 vil være pliktdelsarv til ektefellen. I de tilfellene der avdøde var gift, hadde barn og en ganske normal formue, vil avdøde kun bestemme over en tolvtedel av det vedkommende etterlater seg. Skriving av testament vil også i disse tilfellene være viktig dersom en ønsker å tilgodese en venn eller en organisasjon, selv om det kun er snakk om en tolvtedel. Samboere uten felles barn. For samboere, uten felles barn, er det meget viktig å skrive testament. Ifølge arveloven har en ingen rett til å arve sin samboer. Vi har mange eksempler på at den ene parten i et samboerforhold har kommet svært dårlig ut av det når partneren har gått bort. Det er derfor svært viktig at samboere snakker om hvem som eventuelt skal arve hva, og skriver dette ned i et testament. Tiden går: Det kan være greit å ordne nødvendige papirer før det er for sent. Foto: Fotolia et testament få større betydning. Da vil en rå over hele formuen. Hadde avdøde barn og ingen ektefelle, kan en rå over en tredjedel, og dersom en kun har ektefelle, vil en rå over tre fjerdedeler ved testament. Testament har også stor betydning når det er snakk om store formuer, da pliktdelsarven til hvert barn kan begrenses til en million og ektefellens pliktdel kan begrenses til 4G eller 6G Samboere med felles barn. Situasjonen er en litt annen for samboere med felles barn. Ifølge arveloven har samboere med felles barn rett til fire ganger grunnbeløpet til folketrygden (Ca. kr 350.000,-) Dersom samboere ønsker å sikre hverandre ytterligere, må testament skrives akkurat slik som samboere uten felles barn. Staten får arven. Ektefeller må også skrive testament dersom de ønsker å tilgodese barn eller ektefelle på andre måter enn det regelverket sier. Ektefellens arverett kan også begrenses i et testament, men slik begrensning er kun gyldig dersom ektefellen har fått kunnskap om begrensingen før dødsfallet. Man må også skrive testament om man ønsker at noen som ikke er livsarvinger skal arve en. Dersom avdøde ikke har arvinger etter loven, bør man også skrive testament. Hvis ikke, går arven til staten. Viktig ved store formuer. Dersom avdøde verken har ektefelle eller barn, vil Strenge regler for vitner. Det er ikke et krav at testamentet skal settes opp av 44 l NOF 1/2015 en advokat. Ofte setter man testamentet opp på egen hånd, men husk at det er strenge vilkår ifm med et testament, og at det ofte kan være en billig forsikring å få det satt opp av en som kjenner regelverket. Vitnene skal være ved sine fulle fem, over 18 år, ikke være tilgodesett eller i slekt med noen som er tilgodesett. De må også være til stede samtidig som testator underskriver testamentet. De må være innforstått med at de bevitner et testament, selv om de ikke behøver å kjenne innholdet. Gjøres det feil i formkravene, kan dette medføre at hele testamentet blir ugyldig. Barn kan ikke gjøres arveløse. Hvis familien er i konflikt, kan kanskje foreldrene ønske å gjøre ett eller flere barn arveløse. Dette er ikke mulig iflg. arveloven. Pliktdelsreglene sørger for at alle barn, også de en aldri har sett, får en like stor andel. Her kan pliktdelsarven på 1 million kroner slå inn ved store formuer. Bli kjent med dine gode medlemsfordeler God sparerente SpareBank 1 Forsikring If Skadeforsikring Forsvarets Personellservice Nettbank Lån: Bolig Forbruk Kontokreditt FUNIF: 2,80% 9,40% 6,25% Nedbetal din uniform rentefritt med medlemskap i FP. For mer informasjon og vilkår – se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no Fyfo-forum Finn sykkelformen på landeveien Skal du være med NOF og sykle Italia på tvers i september? Eller har du planer om å delta i et turritt? Her får du trenings- og teknikktips samt litt historikk om verdens vakreste idrett – landeveissykling. Harald Rishovd (tekst) Italia på tvers. Italia er et av verdens beste land å sykle i. Sporten har lange aner og naturen og veinettet er perfekt for tohjulet oppdagelsesferd. I Italia på tvers skal vi sykle dagsetapper fra 40 til 70 kilometer. Landskapet er variert, alt fra nesten 10 kilometer lange stigninger til lange, slakke utforbakker og flater. Italia og sykling. Man kan ikke sykle i Italia uten å sette seg litt inn i sportens historie. Få land har så mange sykkellegender som nettopp Italia. Sykkelryttere som Fausto Coppi, Gino Bartali og Felice Gimondi er udødeliggjort gjennom heroiske herjinger i etapperitt som Giro d’Italia og klassikere som Milano–San Remo. Har du vunnet en etappeseirer i Italia Rundt, så er du en helt for resten av livet med en stor plass i hjertet til alle Tifoso-er (dedikerte sykkelfans). Sykkelen. Landeveissykler er lette, raske og effektive. Stiv ramme og lette hjul sørger for at kraften du legger i pedalene utnyttes optimalt, mens lav vekt gjør sykkelen god i lange motbakker. De fleste sykler er enten laget i aluminium (rimeligere) eller karbon (dyrere), og det finnes mange varianter. De råeste syklene har bratte vinkler og reagerer raskt på styreutslag, noe som kan være krevende for uerfarne syklister og for deg som sykler langt og lenge. De fleste som sykler for tur og for deltakelse i turritt, vil derfor ha mest igjen for en sykkel med litt slakkere vinkler og noe lengre hjulavstand, da dette gjør sykkelen lettere å sykle på når du begynner å bli sliten. Les mer om aktuelle sykler på side 50-51. 46 l NOF 1/2015 På kroppen. Det er fire ting vi mener du må ha hvis du tar syklingen på alvor. Det første er en sikker hjelm. Den skal sitte godt på hodet uten å være for romslig, ha en hakereim som holder hjelmen på plass selv når du går på trynet og samtidig være lett og ikke minst godt ventilert. Bruk noen kroner på en god hjelm; hodet er fremdeles en av de kroppsdelene som ikke kan erstattes! I tillegg trenger du en sykkelshorts med sittepute i skrittet, en sykkeltrøye med lommer på ryggen samt sykkelsko med stiv såle. Resten av utstyret. Klikkpedaler som passer til skoene er viktig! Ha alltid med en ekstra slange, lappesaker, dekkspaker, minipumpe og et multiverktøy. Og ikke noe av dette funker hvis du ikke vet hvordan du bruker det … Lær deg enkel sykkelmekking! Teknikktips for uerfarne. Har du en gang lært å sykle, så kan du sykle. Hørt det før? Glem det med en gang! Sykling kan utføres helt enkelt ved å sette seg på setet og tråkke i vei. Men vil man virkelig lære å sykle med god teknikk, så er det snakk om mye trening. Det første du bør lære er å ”tråkke rundt”. Dette handler om at du skal bruke alle musklene i sete, midje, lår og legger – og ikke bare de som skyver foten ned. Tenk deg en sirkel der du fører pedalen fram, presser ned, trekker bakover og løfter opp igjen. Det andre er å bruke girene riktig. Velg gir som lar deg sykle med ca. 80 til 90 tråkk pr. side pr. minutt på flatene. Dette kan du telle deg fram til selv ved hjelp av klokka på computeren, eller benytte en egen frekvensmåler (Cadence). Treningsprogram for uerfarne. Ikke lag en komplisert treningsplan. Det viktigste er å sykle så mye som du har mulighet og lyst til. Veksle mellom rolige turer og litt hardere turer, husk at du aldri skal kjøre harde turer to dager etter hverandre. Hvis du vil legge litt ekstra innsats i å bedre formen, så kan du kjøre intervaller på en av ukas sykkelturer. Finn deg en bakke som du bruker ca. 4 minutter på å sykle opp. Kjør så hardt oppover at du nesten stivner på slutten av intervallet. Snu og sykle rolig tilbake før du starter på et nytt intervall. Gjenta dette i alt 4 ganger. Husk å varme godt opp før intervallene, og trapp ned igjen med minst 5 minutter rolig sykling etter det siste. For deg som har syklet en del. Oppsøk nærmeste sykkelklubb og bli med på fellestreningene, hvis du ikke allerede har gjort dette. Hvis du trener fire økter i uka, så kan du la en av disse være motbakkeintervaller, for eksempel 5x4 minutter, én være styrketråkk der du kjører f.eks. 3x8 min med tyngre gir, én være fartslek/naturlig intervall der terrenget styrer intensiteten samt en god langtur i rolig tempo, gjerne 4–5 timer. NOF-tipset! Aldri bare knær hvis det er kaldere enn 20 grader! Legg et sett løse bein i lomma på sykkeltrøye eller jakka. Nedkjøling er knærnes største fiende! Les mer om turen: http://www.expa.no/nof15/ Fyfo-forum Foto: Expa 1/2015 NOF l 47 PRODUKTNY TT Artikkel laget av Harald Rishovd. Ski til topptur og frikjøring Er du av dem som liker å dra skisesongen så langt ut over våren som mulig? Som leter etter kjørbare renner og topper som kan bestiges frem til etter at alle andre er ferdige med båtpussen? Her er et utvalg alpinski og bindinger for deg. Vi har også plukket med noen sportssolbriller som ventilerer godt på varme oppturer, og samtidig beskytter øynene mot skarp sol og fartsvind. Allround frikjøringsski for gutta Kästle MX 98 Østerrikske Kästle har i mange år laget hi-end alpinski. MX 98 er nettopp 98 mm bred i midjen, og er utviklet for seriøs frikjøring under alle forhold. Skia er dessuten en av få ski i dag som ikke har noen rocker, men i stedet et normalt spenn. Resultatet er god flyt, samtidig som skia sitter i preparert bakke. Stiv konstruksjon gir dessuten stor gjennomslagskraft i vanskelig fokksnø. Lengder: 174–194 cm. Mål: 132– 98–117 mm. Radius: 24 m (184 cm). Vekt: 2245 gram. www.weski.no Vi har valgt fire ski som duger til det meste – alt fra cruising i bakken til herlig sløsjsurfing på våren og knedyp pudder i januar. 4FRNT Raven 184cm EVI 826ASPHALT Toppturski for lengre turer, utviklet av Eric Hjorleifson. Har full rocker (motsatt spenn) og nok innsving til å være lettkjørt på all slags snø. Kombinasjonen av relativt lav vekt og en ikke alt for bred midje, gir skien allsidige egenskaper. Passer til lange turer og bratt skikjøring på varierende snø, men er også morsom i pudder. Solid konstruksjon med trekjerne laminert med karbon og ny glassfiberteknologi. Taper (smalere bak enn framme) og rocker gjør det enkelt å sette skien sidelengs i løs snø, samtidig som den skjærer store buer i både myk og hard snø. Lengde: 184 cm. Mål: 122–102–112 mm. Radius: 23 m. Vekt: 1900 gram. www.vpg.no EVI lager sine ski i Oppdal! Asphalt er karbonfiberski i den rettskjærte og stive enden av skalaen, med maksimal fartsstabilitet og gode kjøreegenskaper i forhold til vekt. Passer bra med kraftige gåbindinger som Beast 16 eller rammebindinger som Duke 16. Dette er rendyrkede pudder- og frikjøringsski, passer også godt til bratte toppturer med feller. Lengder: 173–198 cm. Mål: 118 mm (midjen). Radius: 27 m (185 cm). Vekt: 1350 gram (185 cm). www.eviski.com ,6999 8479,- ,9 9 79 Solbriller til påske Beskytt øynene dine! Gode sportssolbriller duger til mye. Alt fra terrengog landeveissykling og langrennsturer, til – som her – toppturer i skarp vårsol. Her er fire aktuelle modeller. DPS Wailer 105 Oakley Radarlock Path Spy Screw Wailer er en hel serie med allsidige topptur- og frikjøringsski. 105 sladrer om midjebredden, og er en midt-på-treet-modell for deg som vil begrense skiutvalget til ett par. Er like bra på bløt vårsløsj og fokksnø som i dyp puddersnø, og funker bra med skibestigningsstøvler og bindinger. Kommer i flere konstruksjoner etter hvilket bruk du primært skal ha skiene til. Lengde: 178–191 cm. Mål: 136-105–119 mm. Radius: 26 m (178 cm). Vekt: 1170 gram (Hybrid T2 i 185 cm). www.vpg.no Radar Lock trenger ingen nærmere introduksjon. Brillen er hardtestet på alt fra terrengsyklister til yrkesmilitært personell, og kombinerer god sikt med effektiv ventilasjon og god beskyttelse av øynene. Benytter Oakleys patenterte Switchlock™ Technology for enkelt å kunne skifte glass, byr på fullverdig beskyttelse mot UV-stråling og sitter som et skudd på hodet nesten uansett hva du driver med. www.no.oakley.com Screw har middels stor ramme i solid Grilamidmateriale med et patentert ventilasjonssystem. Passer både til herre og dame. 7-Base Victorylinsen kan skiftes ut. Nesebro og brillestenger i Hytrel-gummi sørger for at brillen sitter behagelig på selv under de tøffeste forholdene. 100 prosent UV-beskyttelse. KAB står for «Keep A Breast Foundation», som er den amerikanske versjonen av Rosa Sløyfe-aksjonen. Brillen på bildet har Pink Spectra KAB glass. www.bcsport.no 8584,48 l NOF 1/2015 206 0,- 9, 9 11 - Allround frikjørings- og toppturski for jenter Her har vi også valgt fire allsidige, men ganske ulike ski med store bruksområder. Skal du teste noen nye renner i mai? Eller hva med skikkelig sommersnø på Folgefonna? 4FRNT Aretha 174cm Movement Balance Faction Agent 90W Aretha er dameversjonen av Devastator, og er en allround frikjøringsski som er perfekt for heisbasert frikjøring med varierte snøforhold. Laget med full rocker for god flyt og lettsvingte egenskaper. Spenn- og lengdetilpasset svingradius på 25 meter gjør skia lettkjørte på hardt føre. Super i løssnø, sitter på hardt underlag. Er bygget med Contour Core damekonstruksjon, hvor tykkeste punkt på skia er trukket litt lenger bak. For damer som vil ha seriøse frikjøringsski som fungerer på alle typer underlag. Lengde: 174 cm. Mål: 130–105–125 mm. Radius: 25 m. Vekt: 2060 gram. www.vpg.no Balance er en frikjørings- og toppturski som er spesielt utviklet for jenter. 89 mm bredde under foten gjør skia stabile, og bredden kombinert med rocker i full lengde gjør dem svært lettsvingte. Perfekt for de lange turene der en bratt og krevende nedfart er belønningen for slitet. Passer også bra for lange dager med heisbasert kjøring i og utenfor alpinanlegget. Lav vekt takket være siste generasjon Cap-konstruksjon. Lengder: 154–168 cm. Mål: 124– 88–112 mm. Radius: 16,5 m (161 cm). Vekt: 2200 gram (161 cm) www.jesting.no Lav vekt er viktig for lange toppturer. Samtidig må skia ha tilstrekkelig tyngde og stivhet for hard kjøring ned igjen. Agent 90W er utviklet for jenter som aller helst går til topps selv, men fungerer også bra i preparert bakke. Skien har tradisjonelt spenn og rocker i front, noe som gjør den lettkjørt og leken under de fleste forhold. Lengder: 149–174 cm. Mål: 126– 92–116 mm. Radius: 18 m. Vekt: 1210 gram. www.weski.no 0,0 4 9 99, 55 i ud nk l er t f e ll 6499, er Bindinger Det har skjedd en revolusjon innen turbindinger de siste årene – lettere, men like godt egnet til frikjøring som tradisjonelle alpinbindinger, samtidig som gåfunksjonen er bra. Nå får du lette, spesialiserte toppturbindinger med solide frikjøringsegenskaper fra flere leverandører. Marker Duke 16 Plum Guide Marker King Pin Trendsetteren! Kombinerer harde fjærer (DIN 16) med gåfunksjon, skistoppere og hælløftere. Resultatet er en binding for deg som kjører hardt i og utenfor skianlegget, og i tillegg liker toppturer med brede og tunge ski. Innfestingen i skia er noe bredere enn tradisjonelle turbindinger, noe som gir optimal kraftoverføring med brede ski. Finnes i to lengder, har DIN 6-16 og veier 2630 gram pr par. www.oslosportslager.no Guide S er en turbinding som baserer seg på Tech-systemet og kombinerer tilstrekkelig fjærkraft med lav vekt og gode gåegenskaper. Er en av de kraftigste Tech-bindingene på markedet! Har innebygget feste for stegjern, er CNC-frest av aluminium og har DIN 5,5-12. Har ikke skistoppere, veier 690 gram pr. par. Betjenes enkelt med tuppen på staven. www.splitboard.no Toppturentusiastens drøm! Baserer seg på Tech-standarden, men har flere fjærer i frambindingen for å unngå at bindingen ikke løser ut før den skal. Bakbindingen presser støvelen ned mot skia og gir effektiv kraftoverføring. Løser ut både til siden og rett opp. Vekt 730 gram pr par inkludert skistoppere, Din 5-10. www.oslosportslager.no 239 9,- 44 95 ,- 4999,- EVI LCM Dette er promodellen til Linn Cecilie Mæhlum, og er håndbygget i Oppdal. LCM er en rein glassfiberkonstruksjon med et mere lekent snitt. Resultatet er ei ski for deg som liker å dra på! Relativt stiv fleks kombinert med god bredde under foten i forhold til skias lengde, gjør dette til en god allrounder for pudder, fokksnø og sløsj. Lengder: 172 cm. Mål: 114 mm (midjen). Radius: 24 m. Vekt: 2050 gram. www.eviski.com 7416,1/2015 NOF l 49 PRODUKTNY TT Tematittel Artikkel laget av Harald Rishovd. Landeveissykler Er du av dem som setter av mye av sommerferien til å følge Tour de France? Eller drømmer du om lange sykkelturer i varm og innbydende natur? Kanskje du har planer om å bli med oss på høstens Italia på tvers? Her er noen aktuelle sykler og tilbehør. Giant Defy Advanced Pro 1 Er du mer opptatt av komfort på lange turer enn at sykkelen skal lystre ditt minste vink? Defy er en serie med langdistansesykler som passer perfekt for litt grovere underlag og for de lange, lange turene der kroppen ikke lystrer så kjapt etter 10 timer i sadelen. Defy Advanced Pro 1 er bygget rundt en lett, stiv og effektiv T700 karbonramme og gaffel, som begge er håndlaget av Giant. Den er satt opp med Shimano Ultegra 22 girs utstyrsgruppe. Videre har sykkelen en kompaktkrank med 34/50 tenner for bratte, norske fjell og ikke minst er bremsene Shimanos effektive RS685 skivebremser som gir deg full kontroll på farten – selv ned lange alpepass. www.sykkel.no Bianchi Intenso 299 99, - Italias eldste og mest klassiske sykkelmerke gjennom 130 år! Intenso er et smykke av en sykkel. Den er innstegssykkelen i karbonsegmentet til Bianchi. Sykkelen hviler på en coast-to-coast-ramme som er utviklet for å være en all-road comfort racer. Sykkelen er herlig balansert med flotte responsegenskaper og tar svinger på en fremragende måte. Denne sykkelen vil også være tilgjengelig på NOFs Italiatur med Expa i september. www.leonsport.no 0,- Merida Reacto CF 5000 0 0 Merida har i mange år høstet stor 20 suksess med sine karbonsykler – både Giant TCR Advanced 2 Eller kanskje du vil ha en prisgunstig karbonracer som passer like bra for turritt som for raske treningsturer? TCR Advanced 2 er en stiv og lett landeveissykkel med gode egenskaper til klatring og harde spurter. Advanced Carbon-rammen er håndlaget av Giant. Sykkelen er utstyrt med en komplett 22 girs Shimano 105 utstyrsgruppe med kompaktkrank. Videre har den en lett og stiv setepinne i karbon og ikke minst et lettrullende hjulsett. www.sykkel.no 169 99, 50 l NOF 1/2015 Trek Emonda S 6 Det mest fascinerende med de råeste (og dyreste) sykkelmodellene er at teknologien som ofte utvikles for de beste, raskt videreutvikles for bruk i rimeligere modeller. Emonda S 6 har mye av de samme kjøreegenskapene som de dyrere versjonene, men benytter et noe enklere OCLV 300 karbonlaminat i ramme og gaffel og er satt opp med rimeligere – men veldig bra – utstyr. Har Shimano Ultegra 22 girs drivverk og 34/50 tenners krank. Godt valg for deg som ikke nødvendigvis tenker konkurransesykling, men som liker å trene mye på to hjul. www.trek.no på landeveien og i terrenget – med syklister som for eksempel Gunn-Rita Dahle Flesjå. Reacto 5000 er en lett, fullblods landeveissykkel som er utstyrt med aerodynamiske 38 mm hjul og Shimano 22 girs Ultegra/ 105 utstyr. Reacto karbonrammen er resultatet av mange timers testing i vindtunnel og et omfattende samarbeid med NACA for å gi sykkel og rytter optimale aerodynamiske egenskaper. Passer landeveissyklister som liker å sykle langt og lenge – både som konkurranse og rolige treningsturer. www.merida.no ,24999 Tematittel Det viktige tilbehøret En god sykkel med bra pedaler er steg 1. Steg 2 er sykkelshorts, trøye, jakke, hjelm og multiverktøy. Og en god bok skader heller ikke! Her er noen aktuelle produkter; stikker du innom din lokale sykkelbutikk så finner du mye mer. Bontrager Velocis hjelm 2 9,9 4 En hjelm skal beskytte hodet ved velt! Så enkelt er det. Utfordringen er å lage en hjelm som både gir så god beskyttelse som mulig samtidig som den sitter godt, er lett og ikke minst gir god ventilasjon på varme sommerdager. Velocis benytter et inmolded karbonskall som veier minimalt, samtidig som det fordeler belastningen over hele strukturen ved et hardt støt. Mange og store lufteventiler pluss en innvendig luftekanal sørger for god luftgjennomstrømming, mens hodet holdes godt på plass gjennom et Headmaster II® strammesystem. Veier kun 224 gram. www.bontrager.com 429 9,- 2XU Compression Cycle BIB Shorts Kvaliteten på sykkelbuksa handler i bunn og grunn om forskjellen på en vellykket og en mislykket sykkeltur! Compression Cycle BIB Shorts er en komfortabel kompresjonsshorts for herre. Har seler i behagelig og godt ventilerende netting (mesh), og er laget i 105 D/CK stoff. Sitteputen er den anerkjente Fusion Pro-2, som passer like bra for lange turritt som for varme dager på tvers av Italia. www.2xu.no 2299 ,- Bontrager RXL 180 Sykling i kjølig vårvær kan fort bli kaldt, en vindtett sykkeljakke er en viktig del av de første turene på våren! RXL 180 er en lun sykkeljakke i Profila Softshell. Fronten og sidene gir god beskyttelse mot vind, mens ryggen sørger for at svette og varme kan ventileres ut. Jakken har en tettsittende fasong som er tilpasset sittestillingen på sykkelen, og det er tre romslige lommer på ryggen – to med glidelås og en uten. Størrelser fra S-XXL. www.bontrager.com 1099,- Garmin Fēnix 3 Bkool -VR-rulle Spansk treningsrulle som gjør vintertrening til en fryd. Her lager du en profil på nett som gir deg tilgang til tusenvis av sykkelruter rundt om i verden. Du kan også legge inn dine egne favorittløyper fra Garmin/Strava osv. Videre får du tilgang til bortimot 1000 videoruter av kjente og ukjente løyper. Med actionkamera (ikke inkludert) har man i tillegg mulighet til å lage og dele sine egne ruter. Det vil bli filmet fra Expas Italia-tur som NOF er med på. Det vil da være mulig å sykle noen av disse strekkene høst/vinter 2015/2016. Ellers vil de som kjøper rulle gjennom LEON SPORT få mulighet til å være med på treningsritt på rullen (opptil 100 stk. samtidig). www.leonsport.no Liker du å trene allsidig? Og å loggføre alle øktene grundig? Fēnix er en lett, relativt tynn, robust og smart GPS-klokke for multisport. Med funksjoner for allsidig trening i tillegg til funksjoner for utendørsnavigasjon, er klokka komplett og klar for treningsaktiviteter og konkurranse til lands og til vanns. Tilgang til Connect IQ-plattformen gjør det mulig å tilpasse ”urskiva”, datafeltene og aktiviteter, og alle viktige data kan selvsagt overføres til PC, mobiltelefon eller nettbrett. Kan benytte BLE, ANT+ og Wi-fi trådløs overføring. www.garmin.no 249, - Sykkelrytteren Effetto Mariposa Shelter Road Pack Det skjer mye inne i hodet til en sykkelrytter i et krevende landeveisritt. Tim Krabbés fantastiske bok Sykkelrytteren tar oss med på en reise gjennom mestring, frustrasjon, ekstremt slit – og er ispedd mange morsomme detaljer fra sykkelsportens historie. Anbefalt lesing for alle som er fasinert av landeveissykling! Pris: 129,- som pocket, 198,- innbundet. www.arnebergforlag.no Liker du å ta godt vare på utstyret? Shelter Road er en ”tape” som har ekstremt støtabsorberende egenskaper. Ved et slag vil den fordele støtet utover, noe som er viktig for karbonprodukter. Obs! Kan også bruke på annet utstyr du vil beskytte, og finnes i flere lengder og bredder. Inneholder to stk. 54 mm x 500 mm. www.sport1.no 1/2015 NOF l 51 Underholdning 52 l NOF 1/2015 Underholdning NOF-quiz 1. Hvilken øynasjon har nedfelt i lovverket sitt at den skal 11. H vilket tall var det babylonske tallsystemet basert på? 12.Hvilken religion er den dominerende i Thailand? 13.Sauen Dolly ble det første klonede pattedyr, i 1986. Hva forbli en atomfri sone? 2. Hva var det Josef Terboven planla å bygge på Mysen, men som ikke ble ferdig før krigens slutt? 3. Hvilken forfatter var svigerfar til Dag Solstad? 4. På hvilken øy i Det indiske hav kunne du snublet over en dodofugl før den døde ut? 5. Hva er det offisielle språket i Iran? 6. Ifølge Dunbars «regel», hvor mange kan du ha et sosialt forhold til uten at det blir upersonlig – 150, 1500 eller 15000? 7. I hvilken by ligger Taj Mahal? 8. Hvilken spansk by regnes som tyrefektingens hovedstad? 9. Hvem er det Odin blir spist av under Ragnarok? 10.H vilken tjeneste arbeider James Bond for? Svar: slags dyr ble det første klonede overhodet? 14.Hvilke to farger har en John Deere-traktor? 15. Navnet Telenor ble innført i 1995. Hva het selskapet før det? 16.Hvilket land er kjent for sine rituelle te-seremonier? 17. Hvilken amerikansk våpengren tilhører du hvis du hilser med ordene Semper fi? 18.Hva heter den eneste nasjonale hovedstaden som begynner på Q? 19.Hvem ble første kvinnelige statsleder for et muslimsk land i moderne tid? 20.H va er den vanligste forklaringen på hvorfor de fleste kumlokk er runde? 1. New Zealand. 2. En konsentrasjonsleir. 3. Jens Bjørneboe. 4. Mauritius. 5. Persisk (farsi). 6. 150. 7. Agra. 8. Sevilla. 9. Fenrisulven. 10. MI6 – Secret Intelligence Service. 11. 60 – det babylonske systemet brukes fortsatt som mål for tid og vinkler. 12. Buddhismen. 13. Rumpetroll (frosk) – 1952. 14.Gul og grønn. 15. Televerket. 16. Japan. 17. US Marines – «alltid trofast». 18. Quito – hovedstaden i Ecuador. 19. Benazir Bhutto – valgt til statsminister i Pakistan to ganger (1988 og 1993). 20. Runde lokk kan ikke falle ned i hullet. ✁ Tegningsblankett forsikringer Etternavn Fornavn Fødselsnummer (6 siffer) Adresse Postnummer E-postadresse Poststed Mobilnummer NOF Gruppeforsikringer Jeg ønsker NOF SINGEL Jeg ønsker NOF FAMILIE Sted/dato: Signatur: Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren. Helseforsikring med 20 dagers behandlingsgaranti Jeg ønsker å tegne Vertikal Helseforsikring Sted/dato: Signatur: Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren. Spesialforsikringer, utland Conteinerforsikring utenfor Norden Fra dato: Til dato: Innboforsikring utenfor Norden Forsikringssum (sett kryss) 600 000 1,2 mill kr 2,0 mill Sted/dato: Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren. NOF Standard Tegningsblankett_des2014.indd 1 Signatur: Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, eller skannes og sendes på mail til post@nof.no eller fakses på 22 33 62 02. JAnuAr 2014 Jeg ønsker å tegne: 17.12.14 15:05 1/2015 NOF l 53 Vervepremier 2015 Verv en kollega og få 1000,- i gavekort hos Equipnor* *Kampanjen gjelder i 2015. Du kan også ta ut andre vervepremier hvis du heller ønsker det. Se nof.no/vervepremier for mer informasjon. For å få registrert vervinger må du gjøre følgende: Benytt en innmeldingsblankett, verv en venn, skriv navnet ditt under «ververs navn». Den du verver må være i aktiv tjeneste og motta lønn fra Forsvaret. Send mail til ka@nof.no for uttak av vervepremier eller andre spørsmål. Januar 2013 Innmeldingsblankett Personopplysninger Etternavn Fornavn Fødselsnummer (11 siffer) Kontaktadresse (Der du ønsker tilsendt viktig informasjon fra NOF) Postnummer E-postadresse Poststed Mobilnummer Jobbopplysninger Yrkesbefal H S L Avdelingsbefal Grad Engasjert befal til mnd/år: Tjenestested Kadett til mnd/år: Avdeling/Skole Grenader/Matros: BS/UB/GBK til mnd/år: NOF Personforsikring med reservasjonsrett Jeg ønsker ikke NOF SINGEL Jeg ønsker ikke NOF FAMILIE (Krysser du ikke av får du automatisk NOF SINGEL) Tidligere medlemskap og signatur Sted: Dato: PEFO Annet: Underskrift: Jeg bekrefter at opplysningene er riktige og samtykker at de registreres i NOFs medlemssystem. Jeg samtykker at medlemskontingent og forsikringspremier skal trekkes av min lønn gjennom Forsvarets lønnssystem. Forsikringsordningene trer i kraft ifra innmeldingen er levert til NOF, såfremt kontingent og forsikringspremie er innbetalt til NOF. Ververs Navn: 54 l NOF 1/2015 Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, eller skannes og sendes på mail til post@nof.no eller fakses på 22 33 62 02. JANUAr 2015 Jeg er tidligere medlem av BFO KOL NTL og ønsker at NOF ordner med utmeldelse snarest. Medlemsfordeler Medlemsfordeler 2015 Hvem Hva Hvor mye Fordelen gjelder alle veiledende priser på www.equipnor.no 20 % Tenk trygghet på sjøen, bli totalmedlem av RS! Fordelen gjelder totalmedlemskap i redningsselskapet. Ordinær pris 845,- NOFpris 654,Alle NOF-medemmer får medlemspris i RS sin Webshop, også de som ikke er medlem i RS. 23 % Fordelen gjelder på veiledende priser ved fremvisning av NOF-medlemskortet i en av de 27 butikkene. Fordelen gjelder alle produkter på www.fjellrevenshop.no Fordelen gjelder alle produkter på www.tierrashop.no Fordelen gjelder alle veiledende priser i butikk og på nett. Fordelen gjelder alle veiledende priser på vpg.no Gjelder kjøp av nybil. Gjelder veiledende priser. Her finner du vesker, kofferter og andre skinnprodukter. 25 % 20 % 20 % 20 % 20 % 7-9 % 27 % Norges største fordelsprogram - Feriereiser, strøm, bilutleie, hotell, mobilt bredbånd, kredittkort og mye mer! www.lofavor.no. For fullstendig oversikt se www.nof.no/medlemsfordeler 1/2015 NOF l 55 Aktørnr: 3896560 Dialecta Returadresse: NOF Møllergata 10 0179 Oslo www.brandstad.no Følg oss på
© Copyright 2024