2015_10_PMag3_LR
G AV E 3, T 2 015 UT OK Medlemsblad for Personellforbundet FMR – Den nye retningen Landmakt i 1000 år Arbeidsmiljø 9034_2 15% rabatt på Super husforsikring bare fordi DU HAR GJORT NOE LURT Du har jo meldt deg inn i PEFO. Og siden du har gjort det får du 15 % rabatt på Super husforsikring fra If. Det kan det være smart å benytte seg av. For de fleste av oss er huset den største investeringen vi gjør i løpet av livet. Med Super husforsikring får du de beste dekningene som finnes i markedet. Alle plutselige og uforutsette hendelser er dekket, og i tillegg hjelper vi deg å ta vare på huset ditt. Med Super husforsikring får du nemlig If Boligsjekk på kjøpet. Vil du vite mer om Super husforsikring? KONTAKT FORSVARETS PERSONELLSERVICE PÅ TELEFON 21 07 57 10 ELLER IF@FP.NO. I samarbeid med: 2 Forsvarets Personellservice R Langtidsplan Faren fortsetter å spise, nikker før han spør – når du skal på ferie da? Hvem skal passe den da? Redaktør: Soveig S-K Jakobsen Telefon: 45012248 Mail: solveig.jakobsen@pefo.no Ansvarlig redaktør: Johan Hovde Hun tenker, lenge, før hun klart og tydelig sier: Ferie er ikke noe for meg lengre. Nå må jeg konsentrere meg om det jeg skal når jeg blir stor – bli dyrlege. Og, jeg trenger en hund. Skal man bli dyrlege må man lære å ta vare på dyr. Vi drar på smilebåndet. Jeg tenker det er godt hun har en langtidsplan. Dog, noen huller i planen. All researchen sin har hun ikke gjort, og ikke involvert alle interessenter i planleggingen. Hun er like fullt godt på vei. Jeg er glad hun har en plan. Småpratingen fortsetter mens vi spiser, før det plutselig kommer fra 4- åringen – skal Selma ha hund vil jeg også ha et dyr. En rotte? Vi ender middagen med at alle er enige om at verken hund eller rotter skal ta del i vår familie – ikke med det første. Planer er viktige. I dette nummeret vil vi se på planer. Forsvarets langtidsplaner har fått en god del spalteplass. Gjennom kommentarer fra noen av våre HTVer, kan vi også se at ikke alle sitter igjen med følelsen av å ha blitt involvert i planene. Redaktør: Solveig S-K Jakobsen Redaksjonen avsluttet 5.10.2015 Personellforbundet Pb 9296 Grønland 0134 Oslo Besøksadresse: Grønland 6-8, 3. Etg. 0188 Oslo Tlf: 23 00 20 70 Faks: 22 17 24 20 www.pefo.no E-post: post@pefo.no Et forbund tilsluttet YS Design og layout: Jentestreker AS Forsidefoto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Trykk: Trykkpartner ISSN 1891-9200 3 Redaktør – Jeg skal bli dyrlege, mamma. Jeg trenger en hund. Ingen spørsmål, mer en konstatering om at sånn må det være. Faren ser opp fra maten sin, titter kjapt bort på meg og sier: Jaha, hvem skal gå tur med den da? – Jeg, kommer det kjapt fra 7-åringen. Så kan hun ligge på mitt rom, for jeg vil ha en jentehund. Da kan hun få valper, de er søte. Da kan forresten ikke Sophie komme på besøk til meg, hun er allergisk mot hund. Eller alle pelsdyr. Hun hovner opp inni øynene. A13_0420/10.2015 Et selskap fullt av sparemuligheter Les mer om sparing på gjensidige.no/privat/ sparing/spareavtaler eller ring 03100 INNHOLD ARTIKLER PENSJON OG SPARING S. 6 ”ENDELIG PÅ SKOLEN” S. 6 0 NYE KAMPVOGNER TIL HÆREN S. 8 ”STOR-OSLO” PÅ TUR S. 62 FMR S. 14 DEBATTINNLEGG: HTV HEIMEVERNET S.20 DEBATTINNLEGG : FUNGERENDE HTV SJØ S.22 FASTE SPALTER REDAKTØREN S. 3 LEDER S. 11 FYSISK FOSTRING S. 42 ARBEIDSMILJØET I NORGE S. 47 I TERJE VIKERSVEEN KOMMENTAR FMR/FLO S.52 KURS S. 59 ARBEIDSMILJØLOVEN S.54 KONTAKT OSS S. 64 BOKANMELDELSE: BALANSEGANG S. 58 NOVEMBER DESEMBER P MARIE TUFTE KVISGAARD S. 12 HVOR LØFTES VI S.28 NYTT UTSTYR S. 33 #JEGERSTATSANSATT 8.-9. desember YS Arbeidsliv og inntektspolitisk tariffkonferanse 3. -4. desember sekretariatsamling S. 4 0 2. -4. desember Møte i Forbundstyret S.38 FIF 3.0 20. november Kurs omorganisering LANDMAKT I 1000 ÅR 10.-11. november medlemsmøte Ørland S. 24 10. november YS Stats medbestemmelseskonferanse S.23 FORSVARSBUDSJETTET 2.november inntekstpolitisk konferanse KOMMENTAR HTV LUFT S.34 S. 36 Gode råd om pensjon og sparing Pia Saxrud Kristin Marlén Moe Du har hørt det før: Å spare er både viktig og smart. Her gir vi deg noen råd om hva du bør tenke på og hvordan du enkelt kan komme i gang med sparingen, sier Pia Saxrud, leder for Pensjon og Sparing i Gjensidige Investeringsrådgivning. Tekst: Pia Saxrud Flere og flere av oss er opptatt av sparing og en økonomisk trygghet nå og i fremtiden. Vi ønsker å ha en buffer til uforutsette utgifter, å spare til å kunne reise, kjøpe drømmehytta, oppnå god avkastning, barnas fremtid eller til ønsket levestandard som pensjonist. En god start er å ha oversikt over økonomien din. Hvor mye kan du sette av til sparing hver måned? Med månedlig sparing blir det fort mye penger. Spar i bank for målene du har kort tidshorisont på og spar i fond når du har en litt lengre tidshorisont. Med vår Fondskalkulator på gjensidige.no kan du se hvilke fond som passer for deg og ditt sparemål. Du kan enkelt starte Fondssparing. Eksempel: *Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidige avkastning 6 SPAR I BANK FOR MÅLENE DU HAR KORT TIDSHORISONT PÅ OG SPAR I FOND NÅR DU HAR EN LITT LENGRE TIDSHORISONT. Kristin Marlên Moe som jobber som pensjon og sparerådgiver forteller at de aller fleste av hennes kunder har ønsker, fremtidsplaner eller drømmer som tilsier at det er nødvendig å sette penger til side i dag som man kan nyte godt av senere. Pensjon er det mange som er opptatt av og de starter privat pensjonssparing som et supplement til Folketrygd og Tjenestepensjonen de har hos arbeidsgiver. Ofte ønsker kunden å ha en levestandard som pensjonist tilsvarende 70-80 % av dagens lønn og noen ønsker å kunne slutte å jobbe før fylte 67 år. Med vår Pensjonskalkulator på gjensidige.no kan du beregne hvor mye du vil få i pensjon. Du kan også sjekke hvor mye du må spare selv slik at du oppnår den pensjonen du ønsker deg. Pensjon kan bestå av 4 deler; folketrygd, tjenestepensjon, AFP og i noen tilfeller også individuelle ordninger. Pensjon får du fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordninger gjennom nåværende og eventuelt tidligere arbeidsgivere. I tillegg kan du ha individuelle pensjonsordninger, samt AFP. 3. Individuelle ordninger. Oppsummering: • Få oversikt over økonomien din og hvor mye du kan sette av til sparing • Hvilke sparemål har du? • Hvor lang tidshorisont har du? • Start sparing på gjensidige.no • Ønsker du rådgivning, send epost til ps@gjensidige.no. Våre rådgivere er autoriserte finansielle rådgivere gjennom AFR. Det betyr for deg som kunde at vi skreddersyr spareløsninger som passer best for deg. 2. Tjenestepensjon Jeg anbefaler kundene å starte med å få oversikt over sine pensjonsordninger: • norskpensjon.no – her finner du oversikt over opptjent pensjon fra Folketrygden og tidligere arbeidsgivere • statens pensjonskasse – her finner du oversikt over tjenestepensjon 1. Folketrygd 7 Nye kampvogner til Hæren – Et samarbeid mellom sivilt og militært personell 2 september 2015 var en merkedag for Hæren og FLO. Dette var den offisielle dagen for da Hæren mottok sine første nye CV-90 kampvogner. Som avtroppende nestkommanderende i Kampvognprosjektet, P5436, var jeg tilstede på overføringen av de første vognene til Hæren. Dette er fremhevet som den største og viktigste investeringen for Hæren på mange år. Av Johan Hovde P5436 startet offisielt opp som prosjekt 21. juni 2012. Den gangen var vi klar over den veldig ambisiøse tidsplanen som lå til grunn for nettopp å rekke datoen 2/9-2015. opplæringsvogner. I tillegg til dette leveres det komplett reservedelsopplegg, verktøy, spesialverktøy, samt at det blir gjennomført kursing innen en rekke områder. Hæren får nå tilført fem forskjellige varianter innen CV-90 familien. Frem til slutten av 2018 skal det leveres 74 stormpanservogner, 21 oppklaringsvogner, 15 stridsledelsesvogner, 16 stormingeniørvogner, 16 multirolle-vogner og 2 Gjenbruk 8 Prosjektet er basert på gjenbruk av de gamle CV-90, som Hæren har i dag. Alle tårn, samt en del av de gamle skrogene vil få nytt liv. Det er blitt skrevet mye om hvilke fan- tastiske flotte vogner dette har blitt. Det var en lang prosess frem til de resultater vi ser i dag.Gjennom erfaringer Hæren har gjort, i inn- og utland, har prosjektet tatt frem disse nye vognene. Forsvarsministeren uttalte - De nye vognene legger til rette for en moderne hær langt inn i fremtiden. Sivilt og militært personell Det er en gang slik at materiellprosjekter drives av mennesker for mennesker. Be- ERFARINGSMESSIG VET VI AT MATERIELLPROSJEKTER AV EN VISS STØRRELSE HAR HATT EN TENDENS TIL Å SKLI UT I TID OG PENGER. DETTE HAR IKKE SKJEDD MED DETTE PROSJEKTET. Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Rune Jakobsen taler. Fra overleveringen av CV90, det som omtales som verdens beste kampvogn, fra Forsvarets logistikkorganisasjon til Hæren. De nye vognene, som leveres i fem ulike varianter, vil gi Hæren et betydelig operativt løft og legge til rette for en moderne hær langt inn i fremtiden. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren tydningen av ledelse, sammensetning av personell, samt viljen til å finne de beste løsningene er kritiske suksessfaktorer. Hvordan er det mulig å sette en dato 3 år frem i tid og samtidig nå den milepælen? Erfaringsmessig vet vi at materiellprosjekter av en viss størrelse har hatt en tendens til å skli ut i tid og penger. Dette har ikke skjedd med dette prosjektet. P5436 er en egen prosjektorganisasjon i FLO/Landkapasiteter som er satt sammen av militært og sivilt ansatte. De er alle spesialister innen hver sine fagområder. Det ledes av en prosjektleder som har åtte delprosjektledere underlagt seg, disse er tildelt egne midler og står ansvarlig for sine områder og leveranser. Sammensetningen av mennesker, og ansvarsfordelingen er ikke tilfeldig, det er mange områder som må dekkes. Gjennom analyser så vi hvilke kompetansebehov det var bruk for. Det resulterte i en, ikke tilfeldig, sammensetning av militært og sivilt personell. OR-korpset I innføring av ny militærordningen, hvor målet er å tilsette militære eksperter i OR korpset, forstår vi gjennom dette prosjektet at Forsvaret i fremtiden vil ha behov for sivil kompetanse. Sivile utfyller, eller komplementerer den militære kompetanse. P5436 viser hvordan sym- 9 DET HVILER ETT STORT ANSVAR PÅ DE SOM ER ANSVARLIG FOR ARBEIDSOPPGAVER SOM SKAL VIDEREFØRES, MEN IKKE MINST HVILER DET ETT EKSTRA STORT ANSVAR I FORHOLD TIL DERSOM ARBEIDSOPPGAVER SKAL AVVIKLES. biosen av kunnskap og kompetanse er vesentlig for å oppnå resultater. I dette tilfellet – kampvogner. Skal vi lykkes med innføring av ny militærordningen ligger det mye kompetanseoverføring i FLO generelt og Kampvognprosjektet spesielt innen dette området. Ja, derfor var FLO, sammen med var Hæren «først» ute med å bygge team og kultur mellom militære og sivilt ansatte i Forsvaret, gjennom P5436. Prosjektet skal avsluttes Innen 2018 skal P5436 levere siste kam- 10 pvogn til Hæren. I fasen frem til sluttleveranser og termineringer er det viktig å ha fokus på medarbeiderne. Det blir fort noe usikkerhet når man ser at arbeidsoppgavene tar slutt. Her, i likhet med andre steder i Forsvaret er det opparbeidet unik kompetanse som skal videreføres. Det hviler ett stort ansvar på de som er ansvarlig for arbeidsoppgaver som skal videreføres, men ikke minst hviler det ett ekstra stort ansvar i forhold til dersom arbeidsoppgaver skal avvikles. Ved videreføring av oppgaver er det viktig med relevant faglig påfyll slik at de som er spesialister, både mili- tære og sivile, står lenge i sine stillinger. Dersom arbeidsoppgaver bortfaller er det også viktig at arbeidsgiver støtter og hjelper personellet over til noe annet. I tillegg til kompetansepåfyll ved behov. Jeg ønsker Kampvognprosjekt lykke til videre med kommende leveranser til Hæren og jeg ønsker å si gratulere til Hæren med nye vogner. Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Rune Jakobsen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under avdukingen. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren Statens forsikringsselskap, delkasko eller full kasko? L Når du leser dette har Forsvarsministeren fått overlevert Forsvarssjefen råd for fremtidig utvikling av Forsvaret. Dette er ett råd som gir våre politikere valgmuligheter i forhold til hvilket forsvar vi skal ha her i landet. Forsikring er noe hver og en av oss er opptatt av. Vi vet at det ikke er sikkert vi får bruk for en kaskoforsikring av bilen som er dyrere enn “bare” delkasko. Det kommer selvfølgelig an på hvilken bil vi har også. Dersom vi tar denne sammenligningen med vår nasjon, kjører vi nok ett kjøretøy som krever at vi har en full kaskoforsikring. Vi bor i ett land som har rik tilgang på naturressurser, vi har høy levestandard og stort sett forholdsvis lav arbeidsledighet, ja vi har vært flinke til å bygge en stolt velferdsstat. Det er ikke sikkert vi får bruk for full kaskoforsikringen, men man vet aldri, og det har vi ikke råd til. Leder: Johan Hovde Telefon: 92 41 43 42 mail: Johan.Hovde@pefo.no Leder Vi i Pefo skal følge med og påvirke der hvor vi har tilgang i forbindelse med den kommende langtidsplanprosessen i FD, slik at vi med stolthet fortsatt kan si at vi bor i ett av verdens beste land. Vi som er ansatt i Forsvaret prøver å gjøre jobben vår litt smartere hver dag. Alle de medlemmene i Pefo som jeg har møtt i høst har ett genuint ønske om å gjøre en forskjell, til det beste for vår arbeidsgiver. Jeg opplever en yrkesstolthet blant dere medlemmer som gjør meg stolt som leder av Pefo. Vi er en unik samling av yrkesprofesjoner som sammen utgjør en forskjell. Vi og dere forsøker så godt vi kan i å gjøre en forskjell, men så opplever vi til tider ledere på ymse nivåer som kjører ett “omstillingsløp” som oppleves i overkant proaktivt. Vi vil gjerne bidra i omstilling av forsvarssektoren, men da må arbeidsgivere på alle nivåer ta oss med på laget slik at vi forstår hva som er hensikten bak tiltakene, det er samspillet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere som gjør de store forskjellene og da får vi de beste løsningene frem. Jeg har så langt i høst besøkt flere lokalavdelinger. Stort sett har tema for medlemsmøtene vært orientering om Pefo, omstillinger i Forsvaret, etablering av ny etat og selvfølgelig prosessen knyttet til FMR. Det er ikke alle områder det er like lett å gi informasjon om. Dette skyldes i stor grad av vårt valg ift å støtte arbeidsgiver i å ikke gå ut med informasjon som enda ikke er vedtatt. I dette Magasinet kan dere lese mer om FMR og vi vil i kommende utgaver komme med ytterlige drøftinger og kommentarer knyttet til dette. Pefo har fokus på medlemspleie og nyrekruttering. Vi kjører en kampanje nå siste kvartal i forhold til rekruttering. Videre ser vi på vår kursportefølje og utvikler den i forhold til behovet dere som medlemmer har. Her kan dere komme med innspill på temaer dere ønsker opplæring i. Grunnkurset vårt ligger fast og vil bli gjennomført i 2016. Dette er ett veldig godt kurs som gir deg innsikt og forståelse av lover og avtaler som regulerer arbeidslivet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg, krisen i Syra har kommet tett inn på oss alle. Mange engasjerer seg, tar samfunnsansvar. Det ønsker også vi å gjøre, vi har vært i kontakt med flyktninghjelpen. De ønsket å dele en historie med oss, som viser at det nytter å bidra. Denne historien kan du lese lengre bak i magasinet. 11 P Fungerende HTV Marie Tufte Kvisgaard Portrett En stor paraply, et lite menneske og et stort smil. Dette starter bra. Marie Tufte Kvisgaard, vara HTV i Sjø, har satt av tid til en prat. Jeg skal finne ut hvorfor hun ønsker å bruke tid på å være tillitsvalgt? Nå vara HTV. Damen stråler engasjement. Marie Tufte Kvisgaard Av Soveig S-K Jakobsen Tillitsvalgs-CVén er lang. ATV, i dag vara HTV, satt tidligere i styret da forbundet het var FSTL. Denne CV`en viser til en dame som er engasjert. Hva engasjerer deg? Marie tenker, hun smiler, tenker igjen og sier: – Jeg får mer informasjon som tillitsvalgt. Jeg har jo mange meninger om arbeidsgiver. Rettferdighet er viktig, eller for å si det på en annen måte, urettferdighet tåler jeg ikke. Da synes jeg det er fint å få informasjonen tidlig, og dermed kunne være med å påvirke prosessene. Det er klart, av og til gjør jeg meg upopulær hos noen, men det veier opp for rettferdigheten vi får gjennomslag for. Marie tenker litt. – Rettferdighet er noe jeg er opptatt av, rettferdige arbeidsforhold. Ingen tvil om at Marie sitt engasjement smitter, samtidig som jeg kjenner en 12 trygghet i hennes nærvær. Denne damen er en viktig ressurs for Pefo. Gjennom alle disse årene har jeg lært mye. Jo mer man vet, jo mer engasjert blir man. Utfører mange usynlige oppgaver Et av de temaene som virkelig får fart på Marie, er sivilt tilsatte i forsvaret. – De sivile er jo selve limet i organisasjonene. Tenk deg alle de oppgavene de utfører, som ingen tenker over. Alt administrativt, kokker, renholdere, for å nevne noe. Den jobben de gjør hver eneste dag, er avgjørende for Forsvaret. Like fullt blir de gjerne glemt i alle omstillingene Forsvaret går igjennom. Marie sukker, det er et dypt hjertesukk. – Det gjør jo noe med de som jobber der. Motivasjonen forsvinner. Jeg har flere ganger vært vitne til dyktige medarbeidere, som slutter på grunn av manglende motivasjon. Med omstilling, forsvinner også dyktig kompetanse. Hva gjør du da? Når du er vitne til ansatte som ikke blir verdsatt som de burde? – For meg er det viktig å være der, vise at jeg bryr meg. Ha en dør åpen, være tilgjengelig. Videre opplever jeg som tillitsvalgt at ledelsen er lydhøre når jeg kommer. De fleste setter også pris på at jeg kommer. De vil jo gjerne vårt beste, og ønsker å ha muligheten til å endre ting hvis de kan. Oppfordrer alle som ønsker du å gjøre en forskjell, til å ta et verv som tillitsvalgt. MOTIVASJONEN FORSVINNER. JEG HAR FLERE GANGER VÆRT VITNE TIL DYKTIGE MEDARBEIDERE, SOM SLUTTER PÅ GRUNN AV MANGLENDE MOTIVASJON. MED OMSTILLING, FORSVINNER OGSÅ DYKTIG KOMPETANSE. Maries engasjement smitter, ingen tvil om det. Hun prater og forteller. Hun beveger seg inn på Forsvarets historie. Det kan vi ta en prat om en annen gang. Jeg forstår raskt at det er et levende leksikon innenfor forsvarshistorie som smiler og vinker meg av gårde. P Les hennes debattinnlegg på side 22. Portrett Lydhøre Foto: Torgeir Haugaard 13 X X Forsvaret i en ny situasjon – Hvordan vil den påvirke våre medlemmer Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har aktualisert behovet for å prioritere forsvaret av Norge og alliansen mot anslag og angrep. Dette vil helt klart få konsekvenser for Forsvaret, noen positivt, andre negative. 14 Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen overrakte sitt fagmilitære råd til Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under en pressekonferanse 1 oktober 2015. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret 15 Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen og Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under en pressekonferanse i fjor hvor Forsvarsministeren ba et fagmilitært råd om hvordan det norske Forsvaret bør utvikles for å møte de nye utfordringene. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Fagmilitært råd – FMR 1. oktober overleverte Forsvarssjefen sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Fagmilitært råd beskriver hvilket Forsvar Norge kan ha i fremtiden både slik Forsvarssjefen anbefaler og hvordan det kan bli ved en videreføring av budsjettet på dagens nivå. Personellforbundet har vært godt informert underveis i prosessen. I denne artikkelen kan du lese mer om prosessen, hvilket Forsvar vi kan forvente i fremtiden og hva vi mener politikerne må tenke over før de tar sin beslutning. Av Eivind Olsen FMR er delt inn i ulike kapitler og det mest relevante kapitelet er kapitel 4 som er det anbefalte rådet fra Forsvarssjefen. Personellforbundet mener at det anbefalte forslaget som er beskrevet i kapitel 4 er en minimumsløsning, og at det er behov for å tilføre ytterligere midler utover dette forslaget. Vi mener som flere andre at Norge må bruke mer på Forsvar. Forsvaret i fremtiden Forsvaret har de senere år brukt mange milliarder på investeringer, og det er behov for ytterligere investeringer i årene som kommer. Investeringer i F35, nye kampvogner og ny båt til Etterretningstjenesten er noen eksempler. Alle disse investeringer har bidratt til store inntekter for norske bedrifter og til mange arbeidsplasser i Norge. For Forsvaret er det viktig at en stor del av Forsvarsbudsjettet går til investeringer, noe igjen som bidrar positivt for norsk næringsliv. Norge er et land som har store verdier og vi ligger strategisk til i forhold til Russland. Sjefsøkonomen i YS dro sam- EN INVESTERING I ET GODT FORSVAR ER MED PÅ Å BYGGE OPP OM VÅR STOLTHET OG TRYGGHET, SAMTIDIG SOM DET ER EN FORSIKRING MOT EKSTERNE TRUSLER. menligningen opp mot hvilken pris er vi villig til å betale for våre forsikringer. Det er mange år siden det var krig i Norge, men vi skal være klar over at vi lever i en verden med store sikkerhetspolitiske utfordringer. En investering i et godt Forsvar er med på å bygge opp om vår stolthet og trygghet, samtidig som det er en forsikring mot eksterne trusler. I FMR er det foreslått at man ønsker større enheter, dette vil gjøre at man får større fagmiljøer og at man kan oppnå stordriftsfordeler. Samtidig ser vi også at dette får store konsekvenser for de lokalsamfunnene som Forsvaret flytter fra. Store investeringer i nytt utstyr medfører også ofte økte driftskostnader. Med nytt utstyr følger det investering i EBA (Eiendom, bygg og anlegg). Det nye utstyret krever også ny kompetanse. Forsvaret har behov for en annen kompetanse i tiden fremover enn det man har hatt tidligere. Samtidig som det kan være nyttig å ha med seg historikken fra det som har vært tidligere. Omskolering av de ansatte er derfor nødvendig for å kunne møte morgendagens utfordringer. PERSONELLFORBUNDET MENER AT DET KAN VÆRE UTFORDRENDE AT HR OGSÅ OMSTILLES SAMTIDIG SOM RESTEN AV FORSVARET. Med store endringer i Forsvaret bør man være forsiktig med å endre på de som skal støtte opp om endringene. Personellforbundet mener at det kan være utfordrende at HR også omstilles samtidig som resten av Forsvaret. Det er foreslått at det blir færre DIFer i Forsvaret. Personellforbundet ser at dette kan være hensiktsmessig, da både praksis og måten oppgaver gjøres på er meget forskjellig i de små DIF- 17 SPØRSMÅLET ER OM DET ER VILLIGHET BLANT POLITIKERNE TIL Å ØKE BEVILGNINGENE OG OM HVA SOM ER ØNSKELIG BLANT NORGES BEFOLKNING, OG IKKE MINST OM VI TØR Å LA VÆRE Å INVESTERE I EN SIKKER FREMTID FOR NORGE. ene, men det er viktig at personellet blir ivaretatt på en god måte selv om de blir organisert litt annerledes. Prosessen Underveis i arbeidet med FMR har, leder for FMR-arbeidet Inge Kampenes, hatt møter for å informere arbeidstakerorganisasjonene i forkant av ledermøtene i Forsvaret. Dette har bidratt til å heve produktet og mange spørsmål som har blitt stilt fra arbeidstakerorganisasjonene har også blitt gjentatt av lederne i Forsvaret. FMR ble sendt ut til DIF-ene for drøfting i august. Den knappe fristen kan nok ha gjort at tiden ble litt for knapp en del steder, noe som også kan påvirke kvaliteten på det som har kommet tilbake. Vi ser at de tillitsvalgt har vært aktive og gjort sitt for å ivareta medlemmenes interesser. FORSVARET HAR DE SENERE ÅRENE HATT MANGE OPPDRAG FOR Å AVSKJÆRE RUSSISKE FLY SOM KOMMER INN OVER NORSK TERRITORIUM. DET ER VIKTIG MED TILSTEDEVÆRELSE OG EVNE TIL Å HEVDE VÅR SUVERENITET. I midten av september sendte Personellforbundet sitt innspill til FMR. Innspillene fra arbeidstakerorganisasjonene vil følge med videre til FMR blir behandlet politisk. Forsvarets synlighet og legitimitet De siste årene har Russland vært mer aktive, og det er ingen tvil om at Russland har ønsket å vise sin styrke. For- 18 svaret har de senere årene hatt mange oppdrag for å avskjære russiske fly som kommer inn over norsk territorium. Det er viktig med tilstedeværelse og evne til å hevde vår suverenitet. Et sterkt Forsvar er med på å bygge landets stolthet! De siste årene har norske fly nesten daglig oppdrag for å avskjære russiske fly innover norsk område. Heimevernet (HV) er viktig for Norge! I FMR er det foreslått drastiske kutt i HV. De siste årene har vi sett behovet for HV i forbindelse med f.eks. brannen i Lærdal og vi har sett HV bidra i en rekke flommer. Kjennskap til lokale forhold og kort beredskapstid er viktige faktorer for at hjelpen kommer tidsnok på plass. Heimevernets oppgaver »» Heimevernet fungerer som en hurtig mobiliseringsstyrke for Forsvaret, og er med sin lokale tilknytning et viktig bindeledd til det sivile samfunn og en rekke beredskapsaktører. »» Heimevernet innehar det lokale territorielle ansvaret på vegne av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. »» Hovedoppgavene er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, nasjonal krisehåndtering, bistand til politiet og øvrig støtte til det sivile samfunn. Økonomi Målet fra NATO er at forsvarsbudsjettet skal være på 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP). Spørsmålet er om det er villighet blant politikerne til å øke bevilgningene og om hva som er ønskelig blant Norges befolkning, og ikke minst om vi tørr å la være å investere i en sikker fremtid for Norge. Politikerne har de siste år vedtatt kjøp av nye jagerfly, som medfører store økte kostnader for Forsvaret. Forsvaret både skal og må fornyes for å møte en annen sikkerhetspolitisk verden enn den vi hadde tidligere. I politikernes hender Det skal mye til for at nordmenn engasjerer seg. Med mer enn 70 år siden krigen, er det ikke lenger normalt at vi hører historier fra krigens dager av de som opplevde krigen. Færre personer inne til førstegangstjeneste og færre folk i HV gjør også at det er mindre snakk om Forsvaret, dette gjør det vanskelig for mange å sette seg inn i Forsvaret betydning og hvilken rolle Forsvaret spiller. Det har vært gjennomført et grundig arbeid, og det ligger mange timers jobb bak de forslagene som nå er fremmet. Allikevel vet vi som har vært tett på prosessen at muligens burde også Forsvaret vært mer offensive i sin tankegang for å beskrive et Forsvar som innehar de kapasiteter man mener er nødvendig for å ivareta landets interesser både i fredssituasjon, krise og krig. Hvilke valg som gjøres av politikerne vet vi ikke før i løpet av våren 2016. Vi har alle en viktig jobb med å synliggjøre viktigheten av den jobben Forsvaret gjør. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret 19 D Linda Margrethe Volden Debattinnlegg HTV Heimevernet – svakt begrunnede kutt som svekker beredskapen. Av Linda Margrethe Volden, HTV Heimevernet En reduksjon i områdestrukturen fra 42000 til 30000 mann er ingen styrkning av operativ evne, tvert imot vil dette svekke både beredskapen og den operative evnen i store deler av landet. En styrkning i nord vil bety en reduksjon av mannskaper og områder i sør, og det vil ikke bli mange HV-områder igjen i sør-Norge utenfor de store befolkningsområdene. Dette vil kunne få konsekvenser for størrelsen på distriktsstabene på sikt, og vi vil ikke lenger kunne snakke om et landsdekkene Heimevern slik vi kjenner det i dag. Dette vil også få konsekvenser for det Sivil-militære samarbeidet i distriktene, og føre til en svekkelse av totalforsvaret. Det er overraskende at det foreslås så store kutt i den delen av forsvarets operative struktur som tildeles så liten del av forsvarsbudsjettet totalt. Jeg er overbevist om at en videreføring, eller aller helst styrkning av Heimevernet, vil være den mest kost-effektive måten å sikre en landsdekkende evne til å ivare- DETTE VIL OGSÅ FÅ KONSEKVENSER FOR DET SIVIL-MILITÆRE SAMARBEIDET I DISTRIKTENE, OG FØRE TIL EN SVEKKELSE AV TOTALFORSVARET. 20 ta forsvarets plikt til å sikre sivilbefolkningen og samfunnskritiske installasjoner. FMR begrunner reduksjonen av Heimevernet med at det er færre kritiske objekter å forsvare, samt økonomiske forhold. FMR sier ingenting om hvilke objekter som skal sikres, og jeg antar da at forsvarssjefen har tanker om en reduksjon i fremtiden. Det kan da stilles spørsmålstegn ved hva det forventes skal være Heimevernets oppdrag, hvis man ikke skal sikre sivilbefolkningen i hele landet lenger. Som tidligere nevnt ser jeg heller ikke at begrunnelsen i økonomiske forhold er særlig relevant i forhold til den forsvarsevnen Heimevernet faktisk produserer. Sjøheimevernet foreslås nedlagt, og etter min mening innebærer dette en vesentlig svekkelse av beredskapen i vår kystsone. Det er beskrevet at oppdragene til SHV skal overtas av Indre kystvakt (IKV), noe de ikke har kapasitet til i dag. Jeg kan heller ikke se at FMR foreslår å tilføre IKV ressurser til å ivareta disse oppgavene. Beredskapen i vår langstrakte kystsone blir derfor svekket. HV-skolen på Dombås har vært utredet flere ganger med tanke på flytting. Alle utredningene har konkludert med at det ikke vil gi noen økonomisk gevinst å flytte skolen, samt at de i dag har alle fasiliteter de trenger til å drive effektiv utdanning for Heimevernets styrkestruktur. Det er heller ikke sannsynliggjort i FMR at nedlegging av HV-skolen på Dombås vil gi en økonomisk gevinst. ges ned, har Forsvaret en tilbakestillelsesplikt til opprinnelig stand. Før Forsvaret etablerte seg på Setnesmoen på slutten av 1800-tallet var området beitemark. Det knytter seg dermed betydelige kostnader til blant annet riving av bygg og anlegg før tilbakelevering. Disse kostnadene er ikke hensyntatt i FMR. Når det gjelder samlokalisering av HV-16 på Elvegårdsmoen vil det kreve betydelige investeringer for å etablere tilstrekkelige fasiliteter for innsatsstyrken. Dette må være på plass før en eventuell flytting kan iverksettes. Det er ikke heller her sannsynliggjort noen økonomisk gevinst. Med dette ønsker jeg å belyse at de operative konsekvensene ved de nedleggelser og flyttinger som er beskrevet, samt reduksjon i styrkestrukturen, ikke er godt nok konsekvensutredet i FMR. En eventuell nedleggelse av HV-11 er det mange faktorer som taler imot. Konsekvensen av en eventuell nedleggelse vil bli at det ikke vil være noen form for militær tilstedeværelse på Nord-vestlandet, og det sivil-militære arbeidet i regionen vil bli svært skadelidende. Det er ingen tvil om at dette vil svekke den operative evnen i regionen. Forslaget i FMR er at de HV-områdene som i dag ligger under HV-11 skal fordeles til HV-09 og HV-12 der dette er geografisk naturlig. Det betyr at det vil være mange områder som blir lagt ned, og store deler av regionen blir uten beskyttelse. Styrken til HV-11 og områdene som er underlagt distriktsstaben på Setnesmoen er den enorme lokalkunnskapen de sitter inne med. Fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har en svært utfordrende geografi, og det tar tid å tilegne seg den lokalkunnskapen det krever for å kunne forsvare fylkene på en effektiv måte. Jeg vil også peke på at det økonomiske grunnlaget for en nedleggelse av HV-11 er dårlig utredet, og at kalkylen FMR bygger på har flere feil. Området Setnesmoen leir ligger på eies av grunneierne i området, og dersom Setnesmoen leg- JEG ER OVERBEVIST OM AT EN VIDEREFØRING, ELLER ALLER HELST STYRKNING AV HEIMEVERNET, VIL VÆRE DEN MEST KOST-EFFEKTIVE MÅTEN Å SIKRE EN LANDSDEKKENDE EVNE TIL Å IVARETA FORSVARETS PLIKT TIL Å SIKRE SIVILBEFOLKNINGEN OG SAMFUNNSKRITISKE INSTALLASJONER. Det gjenstår nå politisk behandling av FMR, og jeg håper det blir en mobilisering blant lokalpolitikere i hele landet for å beholde og styrke Heimevernet. Slik kan vi opprettholde et kosteffektivt og operativt totalforsvar, også i de delene av landet vårt som ikke er tettest befolket, men allikevel har store verdier å verne om. Forsvaret skal være til stede. For alt vi har. Og alt vi er. 21 Debattinnlegg D KONSEKVENSEN AV EN EVENTUELL NEDLEGGELSE VIL BLI AT DET IKKE VIL VÆRE NOEN FORM FOR MILITÆR TILSTEDEVÆRELSE PÅ NORD-VESTLANDET, OG DET SIVIL-MILITÆRE ARBEIDET I REGIONEN VIL BLI SVÆRT SKADELIDENDE. ET RELEVANT FORSVAR MED GOD OPERATIV EVNE MÅ OGSÅ INNEBÆRE ET DIMENSJONERT LSA-APPARAT! D Sjøforsvaret må beholde “limet” Debattinnlegg Av Marie Tufte Kvisgaard, Fung HTV Sjøforsvaret Den 1. oktober la Forsvarssjefen frem sitt fagmilitære råd. Generalinspektøren i Sjøforsvaret (GIS) holdt brief på Haakonsvern 2. oktober. Alle ansatte i Sjøforsvaret bør nå ha fått informasjon fra sin ledelse og hva endringene vil innebære – både for personellet og operativ struktur – dersom politikerne velger å følge rådet. Samtidig gjennomfører GIS sin interne omstiling hvor hovedhensikten også er å styrke fartøysbesetningene på bekostning av landorganisasjonen. Sjøforsvaret Utholdenhet og tilstedeværelse styrkes gjennom flere besetninger og økt aktivitet i Nord. Sjøforsvaret konsentrerer baseaktiviteten rundt Haakonsvern og Ramsund. Minemottiltakskapasiteten utvikles, mens Taktisk båtskvadron og Kystjegerkommandoen legges ned. Sistnevntes kompetanse overføres dels til andre kapasiteter. Korvettene videreføres inntil F-35 kampfly er operative med Joint Strike Missile. Kystvakten prioriteres og dimensjoneres til fredstidsoppgaver. HTVene i Sjøforsvaret har deltatt i drøf- 22 tinger underveis. Mine kommentarer og innspill har i hovedsak dreid seg om hvilke konsekvenser en foreslått reduksjon innen ledelse-støtte-administrasjon (LSA) i landorganisasjonen og nedleggelse av avdelinger vil berøre de sivilt ansatte og vervede i Sjøforsvaret. Jeg er naturlig nok svært opptatt av hvor sannsynlig dette er og om en endelig løsning vil føre til overtallighet for våre medlemmer. Dersom “limet” i organsisasjonen i stor grad forsvinner, og den enkelte ansatte selv skal utføre flere administrative oppgaver, mener jeg at en konsekvens vil være at det går utover tiden til militærfaglige primæroppgaver. Vi blir få og høyteknologiske – men også sårbare. Et relevant forsvar med god operativ evne må også innebære et dimensjonert LSA-apparat! Det vil aldri være lett å finne en løsning som alle kan være fornøyde med, i skjæringspunktet mellom nødvendige kutt og konsekvenser det får for den enkelte berørte. Lokalsamfunn som Sortland og Harstad blir sterkt berørt, og reaksjoner fra lokale politikere har allerede naturlig nok kommet. Følger politikerne FSJ råd frem til 2025, vil Sjøforsvaret få styrket og robuste fartøysbesetninger på kystvakt, fregatt, Skjold-klasse og UVB. Hele den operative strukturen seiler. Vi styrker Haakonsvern og Ramsund, men legger ned Trondenes og kystvaktbasen på Sortland. Nedleggelse av Kystjegerkommandoen, minefartøyer og to kystvaktfartøyer, vil få konsekvenser for mange av våre medlemmer i Sjøforsvaret - uansett hvilket råd politikerne følger. Det blir nå spesielt viktig å sørge for at medlemmene føler seg trygge på at de har en organisasjon i ryggen som kan støtte og jobbe for den enkelte som blir berørt på en negativ måte, og sørge for at de får den hjelpen de måtte trenge. NEDLEGGELSE AV KYSTJEGERKOMMANDOEN, MINEFARTØYER OG TO KYSTVAKTFARTØYER, VIL FÅ KONSEKVENSER FOR MANGE AV VÅRE MEDLEMMER I SJØFORSVARET - UANSETT HVILKET RÅD POLITIKERNE FØLGER. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret Bekymret for kompetansetap – HTV luftforsvaret kommenterer FMR Forsvarssjefen har lagt fram sitt fagmilitære råd. Som HTV for Personellforbundet i Luftforsvaret har fått mulighet til å være med å drøfte rådet og komme med synspunkter både på det operative og det personellmessige perspektivet. Siw Overland Av Siw Overland, HTV Luftforsvaret Jeg har gitt innspill på min bekymring rundt eventuelle kompetansetap ved en nedleggelse av Kjevik og flytting av aktiviteten til Værnes, selv om jeg tror at synergiene av en sammeslåing vil være positive. Det er også blitt fremmet stor bekymring rundt at P3 orion ikke vil bli erstattet av en plattform med de samme kapasiteter denne maskinen har i dag, og at en nedleggelse av Andøy flystasjon vil få store konsekvenser for de ansatte og lokalsamfunnet. Jeg har likevel tro på at Forsvarssjefen har lagt fram en anbefaling som er basert på ønsket om å styrke den operative evnen med utgangspunkt i de midler han anser realistisk at Forsvaret vil bli tildelt i framtiden. Det er derimot liten tvil om at dette får konsekvenser både for personellet i Forsvaret og for en rekke lokalmiljø. Nå er det opp til politikerne å gjøre sine prioriteringer og valg. Den framtidige strukturen i Forsvaret avgjøres av Stortinget og den neste langsiktige planen for Forsvaret vedtas i juni 2016. I denne perioden har dere som medlemmer og vi som forbund mulighet til å påvirke på politisk nivå. Når vedtaket er gjort vil jeg som tillitsvalgt og Pefo være med å legge til rette for at dere som ansatte og medlemmer blir ivaretatt på en best mulig måte. 23 Forsvarsbudsjettet 2016 – en reel økning på ca 10% KONSISTENS – FORUTSIGBARHET – LANGSIKTIGHET • Betydelig og reell styrking av Forsvarets samlede bevilgning • Endret sikkerhetspolitisk situasjon • Betydelig bevilgningsøkning til Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret anskaffelsen av F-35 Ny materiell etat ........................ 13 806 259 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ......... 254 312 Forsvaret..................................... 25 911 650 Forsvarets forskningsinstitutt .......... 189 135 Forsvarsdepartementet ..................2 118 614 Forsvarsbygg................................ 6 785 550 Foto: Marthe Brendefur / Forsvaret 24 REELL ØKNING PÅ 4 294,4 MILL. KRONER +9,8% PÅ de neste sidene presenterer vi et utdrag fra Regjeringens forslag til Forsvarsbudsjett 2016 som inneholder en styrking på 4,3 mrd, tilsvarende 9,8 % økning. HOVEDPRIORITERINGER I 2016 • F-35 kampfly med baseløsning • Styrking av Etterretningstjenesten • Økt aktivitet og vedlikehold i Sjøforsvaret • Bidrag til internasjonale operasjoner prioriteres • Styrket evne til å bistå det sivile samfunnet • Tydelig satsing på nordområdene Foto: Tom Reynolds • Ny militærordning Totalt 49,1 mrd. kr. • Etterretningstjenesten styrkes • Forsvarets støtte til maritim SAMFUNNSSIKKERHET kontraterror styrkes • Styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet Totalt 396 mill. kr. Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret 25 Forsvarsbudsjettet 2016 SATSING PÅ PERSONELL OG KOMPETANSE • Moderne kompetanseorganisasjon • Ny militærordning • Oppfølgingsplanen for veteraner «I tjeneste for Norge» • Allmenn verneplikt gir bedre rekrutteringsgrunnlag Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret • Økt aktivitetsnivå i Panserbataljonen • Brigadestrukturen i Nord-Norge videreutvikles • Mottak av oppgraderte og nye CV-90 stormpanservogner Foto: Peder Torp Mathisen / Forsvaret 26 HÆREN SJØFORSVARET • Betydelig økt bevilgning til vedlikehold av fartøyene • Fast stasjonering av en ubåt i Ramsund Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren • Aktivitetsnivået videreføres i 2016 • Redusert overføring av personell til område- HEIMEVERNET strukturen • 30 dagers øving for utvalgte tropper i innsatsstyrkene videreføres i 2016 Foto: Kristian Kapelrud / Forsvaret 27 K Hvor løftes vi Et felles løft for å styrke Forsvaret av Norge 15 desember 2014 ble en ekspertgruppe oppnevnt av forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide, for å drøfte Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krig og fred, både på kort og lang sikt. Denne gruppen avga sin rapport, Et felles løft, 28. April 2015. Kronikk Av Soveig S-K Jakobsen E K SPE RTGRUPPE N for F O R S VA R E T AV N O R G E Et felles løft Et felles løft, er en av flere rapporter som er overlevert forsvarsministeren den senere tiden, som et ledd i arbeidet med langtidsplanen. Rapportene tar for seg ulike områder, men felles for de alle er at de ser på hvordan det norske forsvar på best mulig måte kan styrke forsvaret av Norge. Et felles løft ser i all hovedsak på hvordan Forsvaret, sammen med storsamfunnet og våre allierte, kan gå sammen om et felles løft og skape en ny normalsituasjon. En ny normalsituasjon – norsk økonomi 2015 28 Det er ikke bare i forsvarssektoren man snakker om en ny normalsituasjon, i økonomien har det gjennom året blitt snakket mye om at vi må forberede oss på en ny normalsituasjon. Tirsdag 8. September kommenterte sjeføkonom i YS på norsk industriproduksjon, som viser større fall enn ventet. Tallene fra norsk industri er volatile, det vil si at de svinger en del fra måned til måned. Siste måneders overskrifter om nedgang på børsene verden over har også vist oss at det økonomiske bildet endrer seg, det skaper usikkerhet. Det er knyttet stor spenning til fremlegging av statsbudsjettet 7. oktober. Å møte utfordringene Forsvaret står ovenfor koster penger – masse penger. Men, som sjefsøkonom i YS, Helle Stensbak, skrev i sin kronikk i forrige utgave av Pefo-Magasinet - forsvarsforsikringen ikke bortkastet all den tid det er fred. K ET FELLES LØFT SER I ALL HOVEDSAK PÅ HVORDAN FORSVARET, SAMMEN MED STORSAMFUNNET OG VÅRE ALLIERTE, KAN GÅ SAMMEN OM ET FELLES LØFT OG SKAPE EN NY NORMALSITUASJON. ”I langtidsplanleggingen for Forsvaret er det et mål at nivået på forsvarsbudsjettet tilpasses de oppgavene Forsvaret skal utføre. Samtidig er det en realitet at samfunnets prioritering av ressurser til Forsvaret også er avhengig av andre forhold. Slik sett vil det kunne hevdes at sammenhengen er omvendt – Forsvarets oppgaver må tilpasses budsjettnivået. Det vil derfor være nyttig å følge de makroøkonomiske trender og rammebetingelser som kan ha betydning for fastsettelsen av fremtidige forsvarsbudsjetter.” (FFI-rapport 2015/00322). I 2015 vil Norge bruke 1,43 prosent av BNP på forsvar, i henhold til Natos definisjon av forsvarsutgifter bør det ligge på 2% av BNP. Dette målet har ikke Norge oppfylt siden 1998, da 2,1 prosent av BNP gikk til forsvarssektoren. Om Norge i 2015 skulle sette av 2 prosent til forsvar, ville forsvarsbudsjettet vært hele 17 mrd. kroner høyere, ekspertgruppen anbefaler å øke forsvarsbudsjettet med 2 mrd, fordelt over 2 år. Som diagrammet under viser, har staten halvert forsvarsbudsjettet siden 1994. Tenker man da på at forsvarsbudsjettet i 1998 var på 2,1 % av BNP, har kurven fått en rimelig bratt nedgang. Kronikk FFI-rapport Som diagrammet over viser, har staten redusert andelen av statsbudsjettet som går til Forsvaret. Og dette i en periode hvor investeringene var vært svært høye i forhold til hva NATO anbefaler. (se figur 2.7 på neste side) Tenker man da på at forsvarsbudsjettet i 1998 var på 2,1 % av BNP, har kurven fått en rimelig bratt nedgang frem til i dag hvor den har flatet ut. Forholdet mellom investeringer og forsvarsbudsjettet har over en lengre periode gått i forskjellig retning, og man står i dag situasjon med et stort etterslep. 29 K MENS NORGE BRUKER 1,43 % AV BNP PÅ FORSVARET, BRUKER RUSSLAND 4,2 % AV BNP TIL RENT MILITÆRT FORSVAR. vist at de både har styrke og evne til å vise styrke. Det er konflikten i Ukraina et eksempel på. Kan vi som naboland til Russland la være å styrke vårt forsvar? Kronikk Mer bruk av sivile En ny normalsituasjon – forsvarssektoren «Et felles løft» snakker om en ny normalsituasjon. Verden er i endring. Dette påvirker selvsagt forsvarssektoren. Å etablere en ny normalsituasjon er en stor oppgave, for stor for Forsvaret alene. En av anbefalingene fra ekspertgruppen er derfor et felles løft, sammen med det norske storsamfunnet og våre allierte. Forsvaret må bruke mer ressurser på operativ virksomhet. Storsamfunnet må yte sitt gjennom verneplikt, totalsamfunn og gjennom en forsvarlig økonomisk ramme. ningsnivået med 2 mrd. kroner innen 2017. Med dagens BNP blir den prosentvise økningen marginal, og ikke i tråd med NATOs anbefaling om 2%. I tråd med tanken om et felles løft, anbefaler gruppen at Forsvaret selv gjennomfører et effektiviseringsprogram for å omdisponere minimum 3,5 mrd. kroner årlig innen utgangen av 2020. Ti år frem i tid vil disse tiltakene styrke operativ evne med 7,5 mrd kroner årlig. Dette er ikke nye penger, dette er et forslag om en ny runde med omorganisering, av en virksomhet som allerede er omorganisert veldig mange ganger. Må bevilges mer penger Russland Ekspertgruppen kommer med en helt klar anbefaling – det må bevilges mer penger til Forsvaret. Dette begrunnes dels i de forpliktelsene man har som medlem av NATO, å bruke 2% av BNP, men ikke minst det trusselbildet man står overfor. Russland får mye plass i rapporten, naturlig nok. Russland vil være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging i overskuelig fremtid, sier rapporten. Mens Norge bruker 1,43 % av BNP på Forsvaret, bruker Russland 4,2 % av BNP til rent militært forsvar. I tillegg kommer store summer til uspesifiserte utgifter til andre sikkerhetsorganer. Dette er skremmende tall, og Russland har Ekspertgruppen kommer som nevnt med anbefalinger om å heve bevilg- 30 Alle rapporter til tross, det er et svært viktig aspekt i alle disse tallene – menneskene. I forsvarsektoren jobber det svært mange mennesker, både i sivile og militære stillinger. Som forsvarssjefen har uttalt: Forsvarets viktigste ressurs er menneskene som jobber der. For disse menneskene er det å bli satt under lupen, nok en gang, utfordrende. Rapportene kommer med sine anbefalinger, og anbefalingene vil alltid gå på tross av noen. De «noen» er mennesker som jobber innenfor forsvarssektoren. En av anbefalingene, ikke bare fra ekspertgruppen, men også McKinsey og FMR, er å benytte seg av mer sivilt personell der dette lar seg gjøre. Det er et sterkt signal om at sivilt personell er en viktig ressurs for forsvarssektoren i tiden fremover. Hvor løftes vi Med så mange omorganiseringer de siste årene, hvor ansatte har blitt omdisponert, sagt opp og fått sin stillingsinstruks endret, er det viktig at fagforeningene og de ansatte blir involvert og holdt informert. Rapporter, anbefalinger USIKKERHET GAGNER INGEN. DET ER SAGT AT MENNESKET ER FORSVARSSEKTORENS VIKTIGSTE RESSURS. DEN RESSURSEN MÅ TAS VARE PÅ. Grensejegere fra OP tårn 247 patruljerer langs grensa til Russland. Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret Kronikk og tall viser retning. Her snakkes det om et felles løft. Men sånn det er i dag holdes mange nede, av usikkerhet. DIFer, leire og stillinger blir sett på med lupe. Usikkerhet gagner ingen. Det er sagt at mennesket er forsvarssektorens viktigste ressurs. Den ressursen må tas vare på. «Et felles løft» er en god tittel, men er dette noe fellesskapet er enige om? Vi opplever dessverre at mange av våre medlemmer sitter igjen med spørsmålet hvor løftes vi? Kompetanse Pefo ser at Forsvaret er på full fart inn i nye store omstillinger. Erfaringer fra tidligere har vist at dette medfører tap av kompetanse, da mange velger å slutte. Ved inngangen til denne omstillingen signaliseres det at det vil bli noe naturlig avvikling, kompetanse-heving/dreining for personellet og i liten grad avgangsstimulerende tiltak. Dette er positive signaler. I dagens samfunn er jevnlig kompetansepåfyll helt avgjørende for å kunne henge med i utviklingen. Kontinuerlig utvikling og heving av kompetansen til personellet i Forsvaret vil bidra til et felles løft for både Forsvaret og landet. Vi er klar for å bidra i diskusjonene og legge planer som vil gi positiv utvikling for både Forsvaret og personellet. K BALANSEGANG I disse dager kom boken ”Balansegang” ut, dette er den første samlede, forskningsbaserte fremstillingen av omstillingen i Forsvaret. Boken dekker tidsrommet fra 1990 til 2014, og viser hvordan Forsvaret blir totalt endret av omstilliger. Den følger Forsvarets vanskelige balansegang mellom militær beredskap og økonomisk bærekraft. Se bokanmeldelse lengre bak i Pefo-Magasinet. 31 NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET OG KULTURFORSTÅELSE Handlekraft når krisen inntreffer Oppstart høsten 2015 bi.no/forsvaret Hvordan forbereder du deg på fremtidens konflikter? Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar, politi, næringsliv og andre etater. Crispi Hunter HTG er laget av lær og har GORE TEX® membran som sikrer en vanntett støvel med optimale pusteegenskaper. I tillegg har skoen en VIBRAM® yttersåle med EVA teknologi som gir god isolasjon og demping. A.B.S.S ankel støtte gir optimal beskyttelse mot forstuelse og andre ankelskader. Denne funksjonen er nyttig både på lange turer og i ulent terreng. Skoen har også en komfortabel fleks som gjør at den føles behagelig å ha på bena. Crispi 3D teknologi fører fuktighet ut av skoen så du holder deg tørr på bena til enhver tid. Crispi Hunter koster 3277,og kan kjøpes på pefo.milrab.no Oakley SI Assault En av de råeste hanskene på markedet. Kommer med ekstra karbon beskyttelse på knokene. NYTT UTSTYR Crispi Hunter HTG Vanntett, god demping og med optimale pusteegenskaper. GoPro HERO4 Session Det minste, letteste og mest praktiske kameraet til nå! Vanntett ned til hele 10m Milrab Fleecejakke Forsvarets populære fleecejakke. Varm og slitesterk jakke til allsidig bruk. Denne hansken fra Oakley er spesielt egnet for røffe aktiviteter. Hansken er utstyrt med en rekke funksjoner som gir ekstra ytelse: forsterkede områder med skinn som også puster, samt ekstra karbon-beskyttelse på knokene. Tekstilvalg består av høy-kvalitets skinn sammen med et slitesterkt syntetisk materiale som sammen gir god bevegelighet. Denne hansken er perfekt for deg som kun nøyer deg med det beste. Kameraet er 50% mindre og 40% lettere enn de andre HERO4 kameraene, og har et robust og vanntett design. I tillegg leverer HERO4 Session den profesjonelle bildeog videokvaliteten som har gjort GoPro berømt. Koble kameraet til GoPro-appen eller Smart Remote for å få det meste ut av opplevelsen og få tilgang til flere smarte funksjoner som eksempelvis fjernstyring fra smarttelefon eller nettbrett, eller deling på sosiale nettverk. Oakley SI Assault koster 579,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no GoPro HERO4 Session koster 3917,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no Fleecejakken er produsert med 3-lags membran som sikrer gode pusteegenskaper og komfort. Den er forsterket på skuldre og underarm for ekstra holdbarhet. Den kan åpnes under armene med glidelås, noe som gir jakken god ventilasjon. Jakken er laget slik at den transporter fuktighet vekk fra kroppen og man kan dermed holde seg varm, selv i aktivitet. Denne utgaven er forbedret med en praktisk glidelåsklaff slik at halsen blir lukket helt igjen. Dette skåner halsen mot irritasjon. Fleecejakken har 3 praktiske lommer med tilgang utenfra med glidelås. Jakken er god og varm og passer perfekt for allsidig bruk. Milrab Fleecejakke koster 561,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no 33 Pål Arnesen K #jegerstatsansatt Ja, det vet jeg vel – reflekterer du lett undrende. Men hva ligger egentlig bak denne overskriften? Av Pål Arnesen Kronikk Noen av dere kanskje husker tilbake til 70-tallet og hva som var beskrivelsen av en kommuneansatt….? Humoristisk for de det ikke angikk, men det skapte en myte som var vanskelig å få tatt livet av. Regjeringens presentasjon og gjennomføring av sitt politiske prosjekt fornye, forenkle og forbedre pluss tidstyvprosjektet som har vært med på å underbygge et innrykk i befolkningen om at statlig ansatte er ineffektive og ikke bidrar i velferds- og samfunnsutviklingen. Dette ser vi veldig tydelig ved kraftige uttrykk i nettdebatter og i de sosiale medier. Nettrollene elsker de statlig ansatte. Forbundene i YS Stat ønsker å synliggjøre mytene, temme nettrollene, få fram og øke stoltheten til oss statsansatte og bedre vårt omdømme blant norges befolkning. Ingen liten oppgave dette og vi skal gjøre det med et smil og glimt i øyet. Men ikke glem at målsettingen vår er dønn seriøs og det skal også kommuniseres. Staten har og vil ha en helt sentral rolle i samfunnsutviklingen og verdiskapningen, enten vi snakker trygghet, omsorg eller utvikling. Statens særpreg er avhengig av høy kompetent arbeidskraft som både synes og verdsettes. Det er mange myter om oss statsansatte og hva vi bidrar med. Det er ofte liten kunnskap om hvilke mangfold staten representerer både i oppgaver og yrker. Dette vil vi gjøre noe med. Den norske samfunnsutviklingen har gledelig nok i en årrekke vært positiv. Det er tegn nå som tyder på at dette er i ferd med å avta. Behovet for stabile pilarer i velferdssamfunnet blir viktigere og felleskapsverdiene våre blir utfordret. Grensene mellom privat og offentlig sektor vil bli utydeligere og konkurransen om å rekruttere og beholde den kompetente arbeidskraften vil skjerpes. #jegerstatsansatt tar tak i alt dette og vil gjennom egen nettside, ulike sosiale medier og film sette fokus på deg og ditt samfunnsbidrag og bidra til å ta livet av alle mytene – kort sagt heve vårt omdømme. Det skjer på www.jegerstatsansatt.no fra 1.oktober og lik vår FB-side YS Stat allerede nå da vel! I Norge finnes det 160 000 statsansatte. Bli kjent med noen av dem på www.jegerstatsansatt.no # jeg er statsansatt 34 I Norge finnes det 160 000 statsansatte. Bli kjent med noen av dem på jegerstatsansatt.no tt a s n a s t a t s # jeg er 35 Pefo-medlem Terje Vikersveen I Av Soveig S-K Jakobsen Intervju – En tilfeldighet. Svarer, kokken, Terje Vikersveen da jeg stiller spørsmålet om hva som gjorde at han ble medlem av Pefo. Svaret er ikke unikt, like fullt er det et svar som er viktig for oss i Pefo. Mange kjenner seg igjen, man blir medlem av en tilfeldighet, tror de. Terje – ikke minst, han har selv vervet mange om bord. Jeg spør litt mer, noe ved Pefo måtte det ha vært. - Ja, absolutt. Tilfeldighet er det vel ikke. Som kokk om bord på et fartøy, er hverdagen til tider uforutsigbar. Når vi drar ut, er vi ute i måneder i strekk. Da er det veldig viktig å ha en god organisasjon bak meg, ikke minst de gode forsikringsordningene og medlemsfordelene. Hvordan går du frem når du verver? – Som ATV, og tillitsvalgt på båten, er det naturlig å ta kontakt med nye når de kommer. Da er det også naturlig å presentere Personellforbundet. Da er det helt klart forsikringene og medlemsfordelene jeg fremhever. De fleste som er medlemmer her er unge, fra 18-19 år. Jeg selv er ”gammel” i dette selskapet, men tenker mine tidligere erfaringer som styreleder og tillitsvalgt kommer godt med. Jeg vet naturlig nok hva som er viktig å fokusere på i den fasen de er. Gode forsikringer og gode medlemsfordeler er viktig, dette selger også godt. Der har du det, godene ved å være medlem. I tillegg kommer Terje med ett viktig poeng, de var flere om bord som var medlem. Dette er vesentlig. Man ønsker i stor grad å være en del av felleskapet. Fellesskapet Fellesskapet er nemlig et nøkkelord. Vi opplever at flere av våre medlemmer, enten blir vervet, eller blir med fordi en kollega er med. Dette var også tilfelle for Hvordan verver du Terje er en av de som har benyttet seg av vervekampanjen, få gavekort på 500,- når du verver et medlem. Informasjon For oss i Pefo er det viktig at vi når ut med informasjonen, opplever dere at dere får tilstrekkelig med informasjon? – For oss, som til tider er lange perioder på sjøen, er det til tider lite kommunikasjon med omverden. Det enkleste, og mest effektive, er nok gjennom sosiale medier. Når vi mottar nyhetsbrev, hadde det vært supert å få en oppdatering fra egen DIF. I tillegg til at en samling av og til hadde vært hyggelig. Litt pizza og brus lokker alltid, i tillegg til at vi får tatt en statusoppdatering, avslutter Vikersveen. Omvisning Vi avslutter med en omvisning på båten, både sove- og arbeidsforhold. Jeg er svært glad for at jeg har med meg en som kan denne båten ut og inn, hvis ikke hadde jeg hatt store utfordringer med å kommet meg ut igjen. På runden føles det naturlig å spørre om sjøsyke er normalt om bord? – Tja, det er klart i begynnelsen er det en del som blir syke, men man blir fort vant til det. Tror han ser at undertegnede ikke er særlig komfortabel, til tross for at vi ligger til kai i stille sjø, og foreslår at vi avslutter på dekk. VI SETTER VELDIG STOR PRIS PÅ DEN JOBBEN SOM BLIR GJORT AV TILLITSVALGTE I PEFO – ENORMT VIKTIG. HJELP OSS Å VOKSE, KOM MED TILBAKEMELDINGER, ENTEN TIL DIN TILLITSVALGT ELLER OSS I SEKRETARIATET. 36 Foto: Eline Gundersen Gjerde/Forsvaret • Design: Jentestreker AS VERV 10 NYE MEDLEMMER OG FÅ EN SPLITTER NY iPhone 6s! Kampanjen varer fra 1/10 til 31/12-2015. For hvert medlem du verver, vil du også motta 500 kr i gavekort fra GavekortTorget.no. De som blir vervet, mottar 500 kr i gavekort fra GavekortTorget.no. Vi trekker også ut én heldig vinner av iPhone 6s blant alle nye medlemmer. La dine kollegaer oppdage Personellforbundets gode medlemsfordeler og forsikringsordninger! 37 Landmakt i 1000 år – Army Summit 2015 Generalinspektøren for Hæren, Generalmajor Rune Jakobsen, inviterte til Army Summit 2015 i Ridehuset på Akershus festning. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret 38 Knud Bartels (Danmark), pensjonert general og formann for NATOs militærkomité fram til 2015, snakket om NATO-landenes forpliktelse til å øke forsvarsbudsjettene. Foto: Anette Ask/Hæren Forsker Cecilie Hellestveit ved ILPI foredro om hvilke utfordringer Europa kan stå overfor hvis man velger å bruke hærstyrker under den pågående flyktningekrisen. Foto: Anette Ask/Hæren Brigadier Chris Coles (UK), Commander 42nd Brigade fortalte forsamlingen om hans avdelings bidrag til å bygge opp militære styrker i Storbritannias samarbeidsland. Foto: Anette Ask/Hæren Byline: Av Eirik Gullord Det årlige Army Summit tok denne gangen for seg et stort mangfold av temaer. Generalinspektøren for Hæren inviterte denne gangen til en konferanse med temaet «Et årtusen med landmakt – våre styrker og framtiden». NATOs lærdom av krigen i Georgia i 2008, de europeiske landenes forsvarsbudsjetter og Forsvarets mulighet til å spille en rolle i den pågående flyktningekrisen var noen av temaene innlederne var innom i sine foredrag. Siden det norske Forsvaret er i full gang med innføringen av sitt spesialistkorps, var det også knyttet store forventninger til foredraget fra William R. Frye, Sergeant Major i US Marine Corps. Han fortalte om funksjonen og oppbygningen av ORsystemet i marinekorpset, og mente Norge hadde tatt et viktig og riktig grep ved å innføre spesialistkorpset. «Give them a long leash, if you command, they will lead», var Fryes råd til GiH om hvordan han bør bruke sine nye spesialister. Sergeant Major William R. Frye (USA), OR-9 i U.S. Marine Corps Forces Europe and Africa, ga deltakerne sitt syn på hvordan det norske spesialistkorpset bør fungere. Foto: Anette Ask/Hæren 39 FIF 3.0 Er Forsvarets felles system for styring av personell, materiell og økonomi i Forsvaret. Forsvaret tester nye verktøy Forsvaret tar i bruk helt nye arbeidsverktøy i januar 2016. Nå gjennomføres akseptansetesten av FIF 3.0 som skal godkjenne at løsningen er i tråd med kravene som er satt. Tas i bruk fra januar 2016. Gir oss felles verktøy innen: • Økonomi og styring • Forsyning • Vedlikehold • Strukturforvaltning • HMS • Eierskapsforvaltning • Masterdata • Deployert løsning • Anskaffelse Innføres av Logistikkprosjektet. Av Marthe Boye Haakonsen 7600 ansatte får nye og bedre arbeidsverktøy i FIF. Gamle systemer, blant annet EDBVT, DNF og IMAS, fases ut, noe som medfører at en del må lære seg et nytt system i SAP. – Med ett felles system for personell, logistikk og økonomi får vi et oppdatert og helhetlig situasjonsbilde raskere. Dette øker reaksjonsevnen vår. Hele essensen med FIF 3.0 er at vi får alle dataene samlet på ett sted, og at vi kan gjenbruke dataene, forklarte generalløytnant Erik Gustavson, sjef Forsvarsstaben, da han snakket med testere i Logistikkprosjektet. som arbeider med helse, miljø og sikkerhet tar FIF 3.0 i bruk til samme tid. Når det gjelder vedlikehold, eierskapsforvaltning og deployert løsning vil FIF 3.0 bli tatt i bruk til ulike tidspunkt i løpet av 2016, avhengig av hvilke våpensystemer det er snakk om. (se illustrasjon) Alle som trenger det får tilpasset opplæring. Klasseromkursene gjennomføres fra november 2015 og gjennom 2016. Alle ansatte vil motta en e-post med lenke til e-læringskurset for HMS-løsningen. Innføring i fire bølger FIF 3.0 er ferdig utviklet og testet av Logistikkprosjektet. I august ble ansatte fra resten av Forsvaret involvert i en to måneder lang akseptansetest, som er ferdig 23. oktober. – Formålet er å godkjenne at løsningen er i tråd med de kravene som er For å opprettholde tilfredsstillende beredskap skal personellet ta i bruk FIF 3.0 til ulike tidspunkt. Innenfor økonomi og styring, anskaffelse, forsyning og strukturforvaltning vil FIF 3.0 være tilgjengelig i starten av januar 2016. De 40 Avgjørende test satt. I tillegg gir det de involverte fra linja en mulighet til å «tyvstarte» opplæringen. Dette er verdifull kompetanse når FIF 3.0 tas i bruk i januar til neste år, fortalte Gustavson. I akseptansetesten skal det testes at løsningen fungerer totalt sett, på tvers av alle fagområder og med reelle data. Ved at de ansatte som faktisk skal bruke løsningen utfører testingen, blir situasjonene så reelle som mulig. – Dette er den testen som har størst likhet med produksjonsmiljøet i Forsvaret. Slik kan vi oppdage nye problemstillinger, forklarer kommandørkaptein Jørn Ståle Vang, som leder testarbeidet i Logistikkprosjektet. Etter at akseptansetesten er avsluttet skal feilene som er identifisert rettes og linjeorganisasjonen skal gjøre de siste forberedelsene før FIF 3.0 tas i bruk. En forsterket supportorganisasjon vil sikre at alle får nødvendig brukerstøtte. Generalløytnant Erik Gustavson, sjef FST, på besøk hos Logistikkprosjektet i forbindelse med Forsvarets test av FIF 3.0. Foto: Erik Sørflaten 41 Fysisk Fostring – arbeidsplassen en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet Arbeidsmiljøloven peker på arbeidsplassen som en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet. I tillegg kan trening i arbeidstiden gi mange positive effekter for arbeidsplassen og de tilsatte. Fysioterapaut, Marie Krokstrand Olsen fra Ryenklinikken i Oslo. Av Soveig S-K Jakobsen Helsedirektoratet anbefaler 150 minutters moderat bevegelse i løpet av en uke. Hva innebærer moderat aktivitet: – Voksne og eldre som i utgangspunktet er lite fysisk aktive vil ha en betydelig helsegevinst ved å utøve fysisk aktivitet omtrent 30 minutter av moderat til høy intensitet daglig. Anbefalingene om fysisk aktivitet kan oppsummeres i følgende punkter: Voksne og eldre bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med kombinasjon av moderat og høy intensitet. For eksempel 90 minutter med moderat intensitet og 30 minutter med høy intensitet. Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst 10 minutters varighet. 42 Økt intervall gir større gevinst. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken. Eldre med nedsatt mobilitet, personer som er ustø, anbefales i tillegg å gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og redusere risikoen for fall. § 3–4 I aml har arbeidsgiveren plikt til å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne som et ledd i det systematiske helse-, miljøog sikkerhetsarbeidet. Anbefalingene er klare, like fullt ligger det for mange en hindring i stressende hverdager med familie, jobb og oppfølginger. Selv om mange gjennom jobben har anledning til å benytte seg av 2 timers trening i løpet av en arbeidsuke, kan det være vanskelig å prioritere på grunn av allerede fulle kalendere, og man har ikke samvittighet til å dra fra jobben, til tross for at man har mulighet. Helt misforstått Fysioterapaut, Marie Krokstrand Olsen, hos Ryenklinikken i Oslo, er ikke utydelig. – Bevegelse er ikke tidstyven, all forskning viser at benytter man seg av muligheten til å trene i arbeidstiden, vil arbeidsgiver oppleve mer opplagte og effektive ansatte. Både psykisk og fysisk vil to timer trening i løpet av uken har stor betydning. Vanlige plager Hva er de mest vanlige plagene deres pasienter har? Marie svarer raskt. – Stiv rygg, vonde, hevede skuldre. Mange kommer dessverre når det allerede er for sent. De venter altfor lenge til de oppsøker hjelp – gjerne til de er sykemeldt. Da tar det desto lengre tid å bli frisk igjen. Behandlingsløp Hvordan er ”vanlig” behandlingsløp? – Det kommer an på hvor lenge pasienten har ventet før han tar kontakt. Jo lengre man venter, jo lengre behandlingsløp. Ofte er det snakk om endringer som må gjøres, vaner som må endres. Dette tar tid. Uansett forløp, er bevegelse i hverdagen en svært viktig del av det å bli bra. I begynnelsen bruker jeg mye tid sammen med pasienten, og se på hvordan man får inn tid til pasienten i sitt eget liv. Veldig mange er i en fase hvor man glemmer seg selv litt. Man er for- eldre, en del av et forhold, ansatt, venn og så forsvinner en selv oppi alt dette. Det å sette av tid til seg selv viser seg veldig vanskelig. Livet ikke over når man er 40 – Jeg pleier å si, livet er ikke over fordi om man nærmer seg 40. Det er viktig å fortsette å ta vare på seg selv, det innebærer blant annet bevegelse. Husk, et ledd er laget for å kunne bevege seg i alle retninger, det skal i utgangspunktet ikke være vondt å snu på hodet, for eksempel. Et godt råd, ta ut den bevegelsen du kan. Gjør to timer trening en forskjell ning i uken, vil det gjøre en forskjell? – Absolutt. Det vil selvsagt variere i forhold til hvilket utgangspunkt man har, men de fleste vil merke det godt. Både fysisk og psykisk. Forsøkskanin Videre utvikler samtalen seg til at Marie skal sette opp alternative øvelser og forslag til program, som undertegnede skal følge en periode fremover. Utgangspunktet er en trebarnsmor, hvor tidsklemma ewr reell. Full jobb, lekseoppfølging, matlaging, fritidsaktiviteter og hus. Med andre ord – perfekt utgangspunkt. Hvis man benytter seg av to timers tre- 43 Ryenklinikken AS bevegelighet og kontorpauser Diverse øvelser beregnet til sirkeltrening, For: Solveig Jakobsen Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening. Diverse øvelser beregnet til sirkeltrening, bevegelighet og Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet. kontorpauser Øvelse 18-22 er kontorøvelser. Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening. Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet. Øvelse 18-22 er kontorøvelser. Øvelse Illustrasjon Treningsfokus Øvelsesdata 1Løp på stedet 5 runder: 40 sek 2Utfall fram 3 set: 8-10 per ben Stå med samlede ben og sett armene i siden. Løft det ene benet, og fall rolig framover. Når benet treffer gulvet bremser du bevegelsen til kroppen er i dyp posisjon. Spark ifra og returner til startstillingen. 3Utfall bak med diagonal 3 set: 6-8 per ben Ta et stort steg bak med den ene foten. Når foten har bakkekontakt og kroppen er i balanse strekkes samme arm, som fot, opp og bak, mens kroppen bøyes bakover i en bue. Den andre armen strekkes bak mot den bakerste hælen. 4Push up på knærne på knærne med en fiksert 3 set x 8-10 rep Stå kropp. Ha mer enn skulderbreddes avstand mellom hendene. Senk kroppen ned mot gulvet og press tilbake, uten å knekke i hoften. 5Mageliggend e diagonalhev 3 set x 10-12 Ligg på magen med strake armer over hodet. Løft den ene armen og det motsatte ben opp fra gulvet og senk langsomt tilbake. Løft deretter motsatt ben og arm. 6Bekkenløft 3 set: 5-6 per ben Ligg på ryggen med bøyde knær. Knip setet sammen og løft bekkenet og nedre del av ryggen fra underlaget. Hold denne stillingen og strekk det ene benet. Hold i 3-5 sek. og senk rolig tilbake. Gjenta med motsatt ben. strekk m/knestrekk 44 rep Kommentar Stå med parallelle føtter. Løp på stedet. 40 sek arbeid/30 sek pause Se video av øvelsene Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening. Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet. Øvelse 18-22 er kontorøvelser. Øvelse Illustrasjon Treningsfokus Øvelsesdata Kommentar 7Hoppende knebøy i en stående posisjon. Bøy så 3 runder: 20 sek Start i knærne og berør bakken med hendene. Hopp opp med maksimal kraft fra knebøyposisjonen og strekk armene opp over hodet. 8Sideliggende bekkenhev 3 set x 6-8 rep Ligg på siden og støtt deg mot den ene albuen. Finn nøytralstillingen av ryggen og bekken. Lag "flat mage" og hev bekkenet til kroppen er strak. Hold i 2-3 sek. og hvil tilsvarende. Gjenta mot motsatt side. 9Mageliggend e rygghev 3 set x 10-15 rep Ligg på magen med armene under hodet. Knip setet sammen og stram ryggmuskulaturen og løft overkroppen opp fra gulvet. Hold stillingen i 3-5 sek. og senk overkroppen tilbake. Hvil tilsvarende før du gjentar øvelsen. 10 Firfotstående benløft på tær og albuer og hold 3 set: 10-12 rep Stå kroppen fiksert. Forsøk å løfte ett (5-6 per ben) ben slik at det er i forlengelse av kroppen. Bytt ben. 11 Firfotstående benløft m/bøyd kne 3 set: 8-10 per ben Ryenklinikken AS Stå på alle fire. Løft det ene benet, mens du holder kneet bøyd, til låret er i forlengelse av kroppen. Fra denne posisjonen senker du benet ca. 10 cm og løfter det igjen. Senk og løft noen ganger, før du gjentar øvelsen med motsatt ben. Merk: stram setemuskulatur og unngå bevegelse i ryggen. 12 Diverse øvelser Ryggliggende kontorpauser ettbens senk Ligg på ryggen med 90° i hofte og knær. Trekk navlen inn. Pust ut, senk høyre fot og strekk benet ut. Hold stabil kjerne under utførelse. Unngå økt svai i korsryggen. For: Solveig Jakobsen 2 runder: 40 sek beregnet til sirkeltrening, bevegelighet og Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening. Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet. Øvelse 18-22 er kontorøvelser. Øvelse Illustrasjon Treningsfokus 13 - Alternerende "frogger" © 2015 ExorLive AS ® 2 Øvelsesdata Kommentar på tær og strake armer, trekk 2 runder: 30-40 Stå Se video av øvelsene navlen innover og stram sek setemuskulaturen. Gå vekselvis fremover med annenhvert bein, slik at hvert bein ender på utsiden av kroppen like bak hendene dine.Gå så tilbake i utgangsposisjon. 30.09.2015 14 Stående på ett ben og len overkroppen 2 runder: 30-40 Stå fremover med en strak arm over sek hodet. Før samtidig benet du ikke står på bakover inntil kroppen er i en rett linje. Kom deretter tilbake til utgangsstilling. 15 Squat to stand 3 set x 6-8 rep bevegelighet + balanse Sitt på huk og ta tak i skotuppene med hendene. Strekk så ut i knærne mens du hele tiden holder tak i skoene dine. Senk rolig ned til huksittende igjen. 45 bevegelighet + balanse en rett linje. Kom deretter tilbake til utgangsstilling. 15 Squat to stand 3 set x 6-8 rep Sitt på huk og ta tak i skotuppene med hendene. Strekk så ut i knærne mens du hele tiden holder tak i skoene dine. Senk rolig ned til huksittende igjen. 16 Firfotstående krum - svai 3 set: 1 min Stå på alle fire. Krum ryggen og se ned. Hold 2 sek. Svai ryggen og se opp. Hold 2 sek. Hvil tilsvarende. 17 Sideliggende rotasjon av overkroppen 3-4 runder per side: 30 sek Ligg på siden med den nederste hånden under hodet og den andre armen strak mot gulvet foran deg. Hold det øverste benet bøyd. Drei overkroppen ved at du fører armen opp og bakover så langt du klarer. Hold stillingen ca 30 sekunder og drei rolig tilbake. Forsøk å holde underkroppen i ro under øvelsen. Ryenklinikken AS For: Solveig Jakobsen 18 Diverse øvelser Mobilisering kontorpauser øvre del av rygg med stol 2 runder: 1 min beregnet til sirkeltrening, bevegelighet og Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening. Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet. Øvelse 18-22 er kontorøvelser. Øvelse Illustrasjon Treningsfokus 19 Tøyning av 2-3 runder per side: 30 sek nakken med rotasjon © 2015 ExorLive AS ® 46 Øvelsesdata 3 Sitt på en stol og fold hendene bak nakken. Len deg bakover slik at kanten på stolryggen treffer deg der du vil mobilisere. Når du lener deg bakover trekker du samtidig pusten inn og så slipper du pusten ut rolig på vei tilbake til startposisjonen. Kommentar Stå eller sitt. Roter hodet til siden. Når du ikkeSe klarer å rotere lenger video av øvelsene legger du en hånd på kinnet og legger på et lite press så du kjenner en tøyning på siden av nakken. Hold ca 30 sek 30.09.2015 20 Nakke og skulder 2-3 gang per side: 30 sek Plasser hendene på ryggen, senk skuldrene og legg hodet ned mot den ene skulderen. Hold 30 sek. og gjenta øvelsen til den andre siden. 21 Sammentrek ning av skulderblade ne 3 set x 10-15 rep Stå med hendene langs siden. Før så armene bakover så langt som mulig, og kjenn at skulderbladene trekkes mot hverandre. Press brystkassen frem og markér stillingen før du kommer tilbake i utgangsstilling. 22 Armpendel 2 runder per side: 40 sek Stå med god holdning. Kjenn at armene er tunge. Sving den ene armen rolig fram og tilbake ved at du pendler i skulderleddet. Øk etterhvert pendelen og ta den øverste delen av ryggen med i bevegelsen, slik at du både svinger armen og dreier overkroppen. Arbeidsmiljøet i Norge - Utsettes vi for helseskadelige påvirkninger? Cecilie Aagestad Seniorrådgiver, Ph.d kandidat| Nasjonal overvåking arbeidsmiljø Senior Advisor, Ph.d candidate | Department of Occupational health Surveillance De fleste i Norge arbeider under gode arbeidsmiljøforhold, og trives på jobb. Samtidig som det fortsatt er slik at ikke alle har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø i betydningen at de ikke utsettes for helseskadelige påvirkninger. Selv om mye går i positiv retning i norsk arbeidsliv, ser vi at det foreligger arbeidsmiljøutfordringer i enkelte yrker og næringer. 47 Generelt tegner norske yrkesaktive et positivt bilde av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. I løpet av perioden 1989 -2013 har det vært en positiv utvikling i andelen som opplever dårlige forhold mellom ledere og ansatte, dårlige muligheter for faglig utvikling og utnyttelse av egne ferdigheter. Samtidig er det en del utfordringer knyttet til høye jobbkrav og lav jobbkontroll, seksuell trakassering, mobbing og vold og trusler om vold i enkelte yrkesgrupper. Slike utfordringer finner vi særlig i visse yrkesgrupper i helse-, omsorgs- og sosialsektoren, utdanningssektoren og servicesektoren. Når det gjelder mekaniske eksponering i arbeidsmiljøet, er trendene stabile. Andelen yrkesaktive som arbeider sittende på huk, eller stående på knærne, har vært relativt stabil de siste tjue årene. Det samme gjelder for gjentatte og ensidige hånd- eller armbevegelser, som er en av de absolutt vanligste mekaniske arbeidsmiljøfaktorene. Slike faktorer er mest utbredt i en rekke håndverkyrker, men også blant renholdere, førskolelærere og i helse og sosialyrker. Arbeidsrelaterte muskel-/ skjelettplager og psykiske plager De største helseutfordringene i Norge både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet er knyttet til muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. I 2014 skyldes fire av ti legemeldte sykefraværsdagsverk muskel- og skjelettplager og psykiske plager. I jobbsammenheng har forskning dokumentert at både mekaniske og psykososiale og organisatoriske forhold har betydning for omfanget og intensiteten av slike plager. I 2014 skyldes to av ti legemeldte sykefraværsdagsverk psykiske pla- 48 ger. Psykisk helse har stor betydning for deltakelsen i arbeidslivet. I 2012 utgjorde personer med psykiske lidelser 28 prosent av alle nye mottakere av uførepensjon. Det er ingen holdepunkter for at forekomsten av psykiske plager og lidelser verken har avtatt eller økt i Norge i løpet av de siste tiårene. Ny norsk forskning har vist at om lag en fjerdedel av alle tilfellene med psykiske plager blant yrkesaktive kan tilskrives psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet. NY NORSK FORSKNING HAR VIST AT OM LAG EN FJERDEDEL AV ALLE TILFELLENE MED PSYKISKE PLAGER BLANT YRKESAKTIVE KAN TILSKRIVES PSYKOSOSIALE OG ORGANISATORISKE FORHOLD I ARBEIDSMILJØET. Arbeidsrelatert hørselskade og luftveisplager og -sykdommer Støyskader er den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, og prosentandelen som oppgir å være plaget av nedsatt hørsel eller øresus har ikke endret seg på de ti siste årene. Data fra LKU-A-13 viser at om lag 11 prosent av alle yrkesaktive oppgir plager relatert til nedsatt hørsel eller øresus, noe som tilsvarer 280 000 yrkesaktive. Om lag 30% av disse oppgir at plagene har sammenheng med arbeidet. Om lag 9 prosent av alle yrkesaktive oppgir å være utsatt for sterk støy en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Høy andel eksponerte og høy andel med plager oppgis av personer i typiske yrker innenfor næringene byg- ge- og anleggsvirksomhet, industri, utvinning, transport og lagring. Luftveissymptomer og -sykdommer er vanlig i befolkningen. Symptomer som hoste, tetthet og piping i brystet kan være en del av bildet vi ser ved kroniske luftveissykdommer og noen av plagene kan henge sammen med innånding av forurenset luft i arbeidssituasjonen. Andelen yrkesaktive som rapporterer luftveisplager, er avtakende, og i 2013 oppga fem prosent at de var litt plaget eller mer av tetthet/ pipelyder i brystet siste måned. Meldte tilfeller av arbeidsrelatert KOLS til RAS-registeret fra 2005-2013, viser at det rammer eldre menn i industriyrker og i bygge- og anleggsyrker. Arbeidsrelatert astma i samme tidsperiode er mer jevnt fordelt på alle aldersgrupper, og én av tre er kvinner. Vi ser også at nye tilfeller av asbestindusert kreft avtar for de under 66 år men øker fortsatt for de over 67 år. Kjemisk eksponering i norsk arbeidsliv har avtatt i løpet av de siste 20 årene. Eksponering for støv, røyk, gass og kjemikalier rapporteres hyppigst i bygge- og anleggsyrker og i industriyrker, og oppgis å være tre-fire ganger høyere for menn enn for kvinner. Arbeidsskader En viktig indikator for risikonivået i arbeidslivet er arbeidsskader som medfører død. I et langsiktig perspektiv, hvis man går flere tiår tilbake, har det vært en klar nedgang. Omtrent siden årtusenskiftet ser det imidlertid ut til at denne nedgangen har stoppet opp, med enkelte svingninger fra år til år. Dertil er det noe usikkerhet knyttet til registreringen av arbeidsskadedødsfall. Gjennomsnittsrisikoen for alle næringer er beregnet til 1,5 døde per 100 mil- lioner arbeidstimer. Risikoen innenfor fiskerinæringen er mer enn 15 ganger høyere enn dette. Dødsrisikoen er høy også innenfor jordbruk og skogbruk, og deretter følger skipsfart og transport/ lagring. I perioden 2009–2014 var kun 9 prosent av de omkomne innenfor Arbeidstilsynets myndighetsområde (landbasert virksomhet) kvinner. Risikoutsatte yrkesgrupper Selv om de fleste har gode arbeidsforhold i Norge, er det i enkelte næringer grupper der arbeidsmiljø- og helseutfordringene er relativt sett store sammenliknet med alle næringer sett under ett. Det dreier seg om mannsdominerte yrkesgrupper innenfor bygge-/anleggsvirksomhet, transport/lagring, jord-/ skogbruk/fiske, og kvinnedominerte yrkesgrupper innenfor helse-/sosialtjenester og overnatting. Førstnevnte gruppe er særlig utsatt for fysiske, kjemiske og mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet, mens de mer kvinnedominerte yrkesgruppene er utsatt for psykososiale, men også en rekke mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet. I disse gruppene er forebyggingspotensialet stort. I «Faktaboken om arbeidsmiljø og helse 2015» gir vi kunnskap om status og trender for sentrale arbeidsrelaterte helseutfordringer med tilhørende relevante risikofaktorer med dokumentert betydning for arbeidshelsen. Fordelt på kjønn, alder, utdanning og yrke. I fremstillingen bruker vi mange ulike datakilder, med levekårsundersøkelsen arbeidsmiljø (LKU-A) til Statistisk sentralbyrå (SSB) som den største enkelt kilden. I verktøy for arbeidsmiljøfakta (http://noa.stami.no) er det gode muligheter for mer detaljerte søk. 49 -fordelene Du som medlem kan benytte deg av dette Gjensidige: Choice: Boliglån fra 1,99 % rente Enda bedre priser for deg som er YS-medlem. Vi tilbyr deg følgende renter på nye lån: • 1,99% nominell rente på Boliglån Ung med minst 15 % egenkapital • 2,10 % nominell rente på lån med 50 % egenkapital eller mer • 2,25 % nominell rente på lån med 15-50 % egenkapital 20% rabatt på hotell i Norge – alle dager! Nordic Choice Hotels* tilbyr 20% rabatt på overnatting i Norge til deg som YS medlem. Tilbudet gjelder hele uken – også i weekend! YS medlemmer får rabatten basert på flex-prisen der rommet kan avbestilles frem til kl 16.00 ankomstdagen uten kostnad. »» 20% rabatt på alle kjedens hoteller i Norge »» 10% rabatt på alle kjedens hoteller i Sverige, Danmark og Baltikum »» Tilbudet gjelder ved ledig kapasitet Scandic: YS-medlemmer har fast rabatt hos Scandic, alle dager hele året, prisen er helt fleksibel. Gå inn på YS Medlemsfordele og Scandic hvis du ønsker å bestille. Da vil rabattkoden komme opp automatisk. *Clarion-, Clarion Collection-, Quality-, Quality Resort-, Comfort Hotel Gudbrandsdal energi: YS har inngått avtale med Gudbrandsdal Energi om levering av kraft til sine medlemmer med opprinnelsesgaranti. For mer utfyllende vilkår se https://www.ge.no/no/produkter/markedskraft-lavpris-ys/ Vestlia Resort og Highland Lodge: Vestlia Resort: Pris per person per døgn, 970,- Dette inkluderer standard dobbeltrom i hotellfløyen, frokost og middag. Barn 0- 4 år, gratis. Barn 5-15 år, 325,- halvpensjon. Bruk kampanjekode: Ysvestlia Highland Lodge: Pris per person, per døgn, 875,Dette inkluderer standard dobbeltrom, frokost og middag. Barn 0-4 år, gratis. Barn 5-15 år, 325,- halvpensjon. Bruk kampanjekode: Yshighland Thon Hotels: Avis: 20 % på stasjonspris Fast weekendpris for dobbeltrom per natt 875,-. For denne prisen må bestillingen skje via nettet. www.hooscollective.no På jakt etter kreativ kompetanse? HOOS COLLECTIVE – alt på ett sted! HOOS Collective er et kreativt studio i Oslo. Kollektivet består av en unik miks kreative virksomheter. Vi har kompetanse innen produktdesign, grafisk design, interiørdesign, konseptutvikling, filmproduksjon, arkitektur, fotografi, journalistikk, programmering og kommunikasjon. Vår bredde gjør det mulig å skreddersy team for å løse nettopp din utfordring. HOOS collective – alt på ett sted! www.hooscollective.no Foto: Annette Larsen Les mer på www.hooscollective.no eller ta kontakt på post@hooscollective.no HOOS Collective HOOS-Collective Hva nå FLO Kommentar på FMR Jan Randmod Pedersen HTV/FLO Som de fleste vel har fått med seg overleverte forsvarssjefen (FSJ) sitt fagmilitæreråd (FMR) til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) 1. oktober 2015. Rådet blir et sentralt innspill i regjeringens arbeid med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren 52 Av Jan Randmod Pedersen, foto: Øystein Tønnessen Regjeringen legger fram sitt forslag til ny langtidsplan for Stortinget våren 2016. I FMR heter det bla om FLO: “Forsvarets logistikkorganisasjon videreføres med de deler av organisasjonen som ikke overføres til den nye materielletaten, det vil si fagstab, forsyning, vedlikehold, transport og operative logistikkapasiteter som ikke naturlig kan legges til forsvarsgrenene. I dokumentet er det en rekke “snubletråder” som vil utfordre oss i FLO. Det heter blant annet i rådet at: »» Små miljøer skal samles og effektiviseres. »» Totalforsvaret og sivile leverandører vil i større grad bli benyttet. »» Logistikkonsepter som utnytter kapasiteten som finnes hos det sivile næringsliv skal videreutvikles. Wilhelmsen avtalen, Overalt - alltid ? »» De logistikkressursene som operasjonene krever i fremtiden vil være en blanding av Forsvarets egne, og ressurser som skaffes til veie på kommersiell basis eller gjennom Totalforsvaret. »» Forsvarets logistikkorganisasjon har allerede utarbeidet et logistikkonsept for støtte til Heimevernet. Konseptet er konteinerbasert og hviler på en langvarig avtale med en sivil leverandør som håndterer pakking, lagring og distribusjon av konteinere på vegne av Forsvaret. Hensikten er å utnytte de fordelene sivile aktører kan tilby. »» Prinsipielt skal samarbeid med sivile vurderes innen områder som ikke er kjernevirksomhet/-kompetanse for Forsvaret, der sivile har åpenbare stordriftsfordeler, og hvor samarbeidet er kostnadseffektivt for Forsvaret. Samarbeid kan likevel kun skje der det er akseptabelt ut fra hensynet til beredskap, klartider, eierskap og operasjonssikkerhet. Dette vil medføre at logistikkbase Land avvikles. Oppgavene skal ivaretas i samarbeid med sivil leverandør. Logistikkbase Sjø og Luft vil kunne reduseres om flere slike avtaler inngås. Logistikkbase Felles skal avvikles og behovet ivaretas i de øvrige logistikkbasene. Taktisk lagring av materiell til avdelinger med korte klartider vurderes og gjennomføres i samarbeid med forsvarsgrenene. LÆR DERE FORKORTELSEN PL MED EN GANG, DET KOMMER FOR FULLT OG VIL UTFORDRE FLO OG DERMED DE ANSATTE I FLO. Prestasjonsbasert logistikk (PL) Lær dere forkortelsen PL med en gang, det kommer for fullt og vil utfordre FLO og dermed de ansatte i FLO. PL er et konsept for understøttelse av militære systemer. En grunntanke i PL er endringen fra den tradisjonelle transaksjonsbaserte formen for styring av kontrakter over til en situasjon hvor kontraktene følges opp med utgangspunkt i et sett med forutbestemte måleparametre knyttet til prestasjonen til systemet. PL oppstod opprinnelig i USA mot slutten av 90-tallet, og Norge dilter etter. de PL avtaler i flere tilfeller gjennomført. Dette er avtaler der en annen part tar på seg ansvaret for å forvalte logistikkløsninger for Forsvaret. Slike avtaler vil flytte grensesnittet mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og sivile leverandører. Som en konsekvens foreslår FSJ at FLO kan redusere bemanningen innen materiellstyring, anskaffelse og lager, i tillegg til at lagerarealet kan reduseres betraktelig fordi flere av oppgavene flyttes til leverandør. Dette er ett av mange råd til forsvarsministeren og som HTV i FLO ser jeg med spenning frem til hva som regjeringen vil foreslå i ny langtidsplan for forsvarssektoren. Til slutt Som HTV i FLO vil jeg kjempe med “nebb og klør” for at stillinger som ikke krever militær kompetanse blir sivile (i den grad de allerede ikke er sivile). At alt blir så mye bedre hvis andre (private) gjør jobben vår er vanskelig å forstå - De skal jo tjene penger til sine aksjonærer, det slipper Staten. Det som er helt sikkert er at de store omstillingers tid ikke er over. Som et lite apropos, søkeordet “sivil” får 49 treff i FMR. AT ALT BLIR SÅ MYE BEDRE HVIS ANDRE (PRIVATE) GJØR JOBBEN VÅR ER VANSKELIG Å FORSTÅ - DE SKAL JO TJENE PENGER TIL SINE AKSJONÆRER, DET SLIPPER STATEN. For å understøtte luftsystemer er allere- 53 Endringer i arbeidsmiljøloven Av Pia Willanger Arbeidsmiljøloven (AML) er et vern for ansatte, og er rammene for et trygt og forutsigbart arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven har nylig vært gjenstand for endringer. Disse endringene trådte i kraft 1. juli 2015. Med de nye bestemmelsene er loven mer fleksibel, som i henhold til YS stort sett er til arbeidsgivers gunst. YS var tidlig ute for å advare mot de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som gir adgang til blant annet økt bruk av midlertidige ansettelser. Vi skal se nærmere på endringene som nå er vedtatt: Arbeidstid § 10-4 (3) For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet 54 som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke urimelig. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal nå minst 1/7 av vakten regnes med i alminnelig arbeidstid, mot 1/5 som det var tidligere. Men partene kan fremdeles velge en annen beregningsmåte. Som statsansatt brukes Hovedtariffavtalen i staten (HTA) § 17 beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet. HTA § 17 henvender seg til AML ovenstående paragraf, men sier «beredskapsvakt skal som hovedregel regnes med i den alminnelige arbeidstid i forholdet 1/5». Videre står det at det er mulighet å avtale lokalt en annen beregning dersom beredskapsvakten «innebærer større eller mindre belastning enn 1/5». § 10-5 (1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 50 timer i noen enkelt uke. Avtale etter dette ledd kan ikke inngås med arbeidstaker som er midlertidig ansatt med grunnlag i § 14-9 første ledd bokstav f. Grensene for gjennomsnittsberegning av den daglige arbeidstiden økes fra ni til ti timer i løpet av døgnet. Grensen for maksimal arbeidstid per uke er i dag 48 timer for slike avtaler. Det innføres en regel om at denne grensen på 48 timer i løpet av en uke kan gjennomsnittberegnes over en periode på åtte uker. Den MED DE NYE BESTEMMELSENE ER LOVEN MER FLEKSIBEL, SOM I HENHOLD TIL YS STORT SETT ER TIL ARBEIDSGIVERS GUNST. YS VAR TIDLIG UTE FOR Å ADVARE MOT DE NYE BESTEMMELSENE I ARBEIDSMILJØLOVEN SOM GIR ADGANG TIL BLANT ANNET ØKT BRUK AV MIDLERTIDIGE ANSETTELSER. alminnelige arbeidstiden kan likevel ikke overstige 50 timer i noen enkelt uke. Merk at «Avtale etter dette ledd kan ikke inngås med arbeidstaker som er midlertidig ansatt med grunnlag i § 14-9 første ledd bokstav f.» Nærmere uttredelse om § 14-9 (1) kommer senere i artikkelen. § 10-5 (2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. For virksomheter som er bundet av tariffavtale, er det adgang til å avtale (mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte) at maksimal alminnelig arbeidstid per dag ikke skal overstige 12,5 timer. Denne grensen lå tidligere på 10 timer. Når slikt avtales skal det legges «særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd». § 10-6 (8) Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den samlede arbeidstiden etter § 10-5 andre ledd og § 10-6 femte ledd ikke overstiger 69 timer i noen enkelt uke. Det er blitt lagt inn en grense på 69 timer i noen enkelt uke ved lokale avtaler om gjennomsnittsberegning. Merk at de endrede reglene gjelder for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Det er ikke mulig å pålegge overtid i større grad enn det tidligere har vært mulig. Grensen for overtid står fremdeles på § 10-6 (4) «ti timer i løpet av sju dager, og 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.» Derimot er det mulig og lokalt avtale i tariffavtale, § 10-6 (5) at det kan arbeides inntil 20 timer overtid i løpet av sju dager (mot 15 timer tidligere), men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer i fire sammenhengende uker. Grensen på 300 timer innenfor en periode på 52 uker står fremdeles. § 10-8 (4) Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidsta- 55 DEN NYE ARBEIDSMILJØLOVEN ÅPNER FOR LENGRE OG MER UBEKVEM ARBEIDSTID. ARBEIDSTIDEN ER MER FLEKSIBEL, MEN MAN KAN DISKUTERE OM DETTE ER TIL GUNST FOR ARBEIDSGIVER OG IKKE ARBEIDSTAKER. ker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag. Merk endring i siste punktum i paragrafen. Det er nå regulert til hver fjerde uke mens det tidligere var mot hver tredje uke tidligere. Allikevel, ingen kan arbeide flere søn- eller helgedager i løpet av et år enn i dag, bare opp til halvparten av søn- og helgedagene. § 10-12 (8) er fjernet i dagens arbeidsmiljølov. Dette punktet regulerte at Arbeidstilsynet ikke kunne gi dispensasjon hvis arbeidstakerne var organisert i en fagforening med innstillingsrett. Arbeidstilsynet har nå utvidet adgang til å gi dispensasjon til bruk av langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger etter § 10-12 (6) og (7) også når partene har kompetanse til å etablere den aktuelle arbeidstidsordningen ved tariffavtale. Tilsynene kan kun gi dispensasjon dersom arbeidstakerne lokalt ønsker det. Midlertidig ansettelser § 14-9 (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om 56 midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a) når arbeidet er av midlertidig karakter, b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c) for praksisarbeid, d) med deltaker i arbeidsmarkeds tiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten, e) med idrettsutøvere, idretts trenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker. I denne paragrafen er punkt f) en ny bestemmelse. Dette er en ny, generell adgang til midlertidig ansettelse i tolv måneder. Det er riktignok en kvote på hvor mange i bedriften som kan ansettes etter denne regelen (inntil 15 % av arbeidstakerne i virksomheten). Blir en person ansatt som vikar (§14-9 (1) b)) eller etter reglene i § 14-9 (1) f) skal vedkommende ansees som fast ansatt etter 3 år som sammenhengende midlertidig ansatt (14-9 (6)). Fireårsregelen gjelder fremdeles for § 14-9 (1) a) «når arbeidet er av midlertidig karakter». Det har også kommet inn en karantene bestemmelse i § 14-9 (7) som sier «når en arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav f, ikke får videre ansettelse ved avtaleperiodens utløp, starter en karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan i karanteneperioden ikke foreta nye ansettelser som nevnt i første punktum.» Merk at denne lovendringen er ikke gjeldende for statsansatte. Her er det fremdeles tjenestemannsloven som gjelder (§ 3), og den er uendret inntil videre. Aldersgrense § 15-13 a (1) Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 72 år. Aldersgrensen er endret fra 70 til 72 år. Det betyr at det er et stillingsvern mot oppsigelse frem til 72 år. Det er allikevel viktig å merke seg at denne aldersgrensen ikke gjelder for statsansatte. Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl (aldersgrenseloven) regulerer aldersgrensen for tjenestemenn i paragraf 2 som sier at «den alminnelige aldersgrense er 70 år». Derimot så åpner paragraf 3 opp muligheten for å stå lenger i stillingen dersom «tjenestemannen fremdeles fyller de krav som stillin- ENDRINGENE I AML ER KALT FOR EN «MODERNISERING AV LOVEN». NÅ HAR REGJERINGEN RETTET BLIKKET MOT TJENESTEMANNSLOVEN, OG OPPNEVNT ET UTVALG SOM SKAL «VURDERE MODERNISERING AV TJENESTEMANNSLOVEN». YS STAT ER REPRESENTERT I UTVALGET. PERSONELLFORBUNDET ER MED I EN REFERANSEGRUPPE. gen forutsetter». I henhold til denne lov kan tilsettingsmyndigheten maksimalt forlenge tjenesten i 5 år. Forslaget til økt aldersgrense var støttet av YS. Her er det også viktig å merke seg at enkelte stillinger har lavere aldersgrense. Dette kalles særaldersgrense. Yrker hvor det stilles særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper har gjerne særaldersgrense. Blant annet sier forsvarspersonelloven § 9 at aldersgrensen for yrkesbefal er 60 år. Kommer det endringer i tjenestemannsloven? Endringene i AML er kalt for en «modernisering av loven». Nå har regjeringen rettet blikket mot tjenestemannsloven, og oppnevnt et utvalg som skal «vurdere modernisering av tjenestemannsloven». YS Stat er representert i utvalget. Personellforbundet er med i en referansegruppe. I henhold til mandatet skal arbeidet være ferdig 2. november 2015. I mandatet kan man lese at «Utvalget skal vurdere om det kan være aktuelt å ha like bestemmelser for statsansatte som for dem som er omfattet av arbeidsmiljøloven». Videre listes følgende punkter opp som skal vurderes: ALDERSGRENSEN ER ENDRET FRA 70 TIL 72 ÅR. DET BETYR AT DET ER ET STILLINGSVERN MOT OPPSIGELSE FREM TIL 72 ÅR. DET ER ALLIKEVEL VIKTIG Å MERKE SEG AT DENNE ALDERSGRENSEN IKKE GJELDER FOR STATSANSATTE. 1) Utvalget skal vurdere om det er mulig å forenkle tilsettingsprosessene i staten på en måte som fortsatt vil ivareta kvalifikasjonsprinsippet. 2) Utvalget skal vurdere ordningene med innstillings- og tilsettingsråd. 3) Utvalget skal vurdere om det er behov for samme stillingsvern i tjenestemannsloven som i arbeidsmiljøloven. 4) Det kan vurderes om reglene om fortrinnsrett etter tjml kan harmoniseres bedre med reglene om fortrinnsrett/omplasseringsplikt etter aml. Det kan vurderes om reglene om ekstern fortrinnsrett i staten skal endres. 5) Utvalget skal vurdere om ordningen med Tilsettingsrådet for overtallige i staten bør oppheves. 6) Utvalget skal vurdere om det er grunnlag for å videreføre ordningen med flytteplikt i staten. 7) Utvalget skal gjøre en sammenlignende vurdering av ordningen med arbeidsreglement som er regulert i arbeidsmiljøloven og personalreglement i tjenestemannsloven, herunder den kontrollen og stadfestelse som foretas av lovansvarlig for tjenestemannsloven (KMD). Hele mandatet ligger her: https:// w w w.regjeringen.no /contentassets / 503f703460e24c9e9521d771582eaee2/ mandat_utvalg_tjenestemannsloven.pdf Konklusjon Den nye arbeidsmiljøloven åpner for lengre og mer ubekvem arbeidstid. Arbeidstiden er mer fleksibel, men man kan diskutere om dette er til gunst for arbeidsgiver og ikke arbeidstaker. Endringene i aldersgrense vil ikke slå ut for statsansatte som er underlagt et annet lovverk. Som statsansatt er man inntil videre forskånet mot de nye bestemmelsene om midlertidig ansettelser. YS prognostiserer at bruken av midlertidig ansettelse, når dette kan iverksettes til tross for at arbeidet er av fast karakter, vil øke betraktelig og at flere vil gå fra en midlertidig ansettelse til en annen. Hvordan en vurdering av tjenestemannsloven slår ut, og om denne også vil gå i retning av et «mer fleksibelt og moderne lovverk» slik som AML, vil vi få kjennskap til etter utvalget har overlevert sin rapport til KMD. 57 B Olav Bogen og Magnus Håkenstad BALANSEGANG FORSVARETS OMSTILLING ETTER DEN KALDE KRIGEN Bokanmeldelse Av Jacob Børresen, FORSVARETS FORUM Av Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo «Boka er velskrevet. Forfatterne har klart å redusere et særdeles omfattende sakskompleks og et mangslungent handlingsforløp med mange tilbakeslag og sidespor til en sammenhengende og til tider fengslende fortelling til å bli klok av uten at de øver vold på fakta og sammenhenger. Godt gjort! Boka vil uten tvil bli stående som en grunntekst for alle som heretter skal studere Forsvarets utvikling i det første tiåret etter den kalde krigen.» ”På to tiår har det norske forsvaret endret seg nesten til det ugjenkjennelige. Den kalde krigens enorme, mobiliseringsbaserte invasjonsforsvar har blitt erstattet av et lite, modernisert og delvis profesjonalisert innsatsforsvar. Denne utviklingen fant sted mot et bakteppe av sikkerhetspolitiske og militærteknologiske omveltninger, og var også en del av omfattende reformer i det norske statsapparatet. Balansegang er den første samlede, forskningsbaserte fremstilling av omstillingen i Forsvaret. Den er skrevet av historikerne Olav Bogen og Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier. Boken dekker tidsrommet fra 1990 til 2014, fra de første reformforsøkene etter den kalde krigen til de gjennomgripende omveltningene etter årtusenskiftet. Vi følger Forsvarets vanskelige balansegang mellom militær beredskap og økonomisk bærekraft, fra nordområdene til Afghanistan, i hovedkvarterene, i garnisonene og i regjeringskontorene. Hva utløste omstillingen av Forsvaret? Hvordan foregikk den? Hva har blitt oppnådd, og hva gikk tapt underveis? Med nytt kildemateriale gir forfatterne innblikk i Forsvarets forsøk på å tilpasse seg nye trusler, oppdrag og betingelser, som nødvendiggjorde grunnleggende og ofte omstridte veivalg. «Dette er en absolutt nødvendig bok å lese for alle som er i Forsvaret, eller som har med Forsvaret å gjøre. Her får vi en enestående fremstilling av alle de store endringene og omstillingene i Forsvaret siden 1990, med omfattende kildemateriale og systematikk, og oppdaterte fakta. Boken vil bli standardlesing og et sentralt referanseverk for all debatt om Forsvaret» 58 KURS Kurs i turnus Turnusplanlegging er omfattende. Det er mange lover og bestemmelser man skal forholde seg til, overtidsbestemmelsene, ferieloven og helgedagsarbeid er noe av det som skal følges. Samt at det er viktig å oppfylle krav som stilles til arbeidsgiver og ansatte i den forbindelse. Av Grethe Holm Personellforbundet (Pefo) får stadig henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer som har et spørsmål om turnus. Vi valgte derfor, etter flere henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer, å arrangere kurs i turnus. Det var stor interesse og vi var heldige som fikk med oss Tore Leirfall fra YS. Han er en meget dyktig forleser og godt kjent med temaet. Tore har selv gått i turnus gjennom flere år i Kriminalomsorgen og kunne vise til flere konkrete eksempler. Det var en aktiv gjeng som hadde mange spørsmål som skulle besvares, noe han også gjorde på en meget informativ og fin måte. På kvelden var det tid til sosialt sam- vær, og det ble også flere diskusjoner rundt temaet. Tore vil senere i høst reise nordover for å informere, og dele av sin kunnskap om det samme temaet. Forbundsleder Johan Hovde tok seg også tid til å komme i en ellers så hektisk hverdag. Han fortalte litt om hvilke utfordringer og oppgaver det jobbes med sentralt, og hvilke tanker han har om det fremtidige arbeidet. Siste dag kom Nestleder Eivind Olsen, som orienterte og hadde fokus på ATF. Deltakerne ga uttrykk for at de var godt fornøyd med kurset, og flere av deltakerne fikk seg også noen aha opplevelser. Turnus er ikke det enkleste temaet å sette seg inn i. Men måten Tore tok seg tid til å forklare og formidle budskapet på gjorde at det var noen fornøyde deltakere som kunne reise hjem til sin arbeidsplass med en bekreftelse på at her var alt i skjønneste orden, mens andre igjen nok hadde ting som det skulle ryddes opp i. Tore Leirfall fra YS 59 Endelig på skolen! Sju år gamle Rama hadde aldri gått på skolen i Syria. Flyktninghjelpen i Libanon har gitt henne og søsknene hennes mulighet til å lære. Nå vil organisasjonen gi 1 million barn i året den samme muligheten. Av Rayane Abou Jaoude og Hanne Eide Andersen / medierådgivere flyktninghjelpen Da Rama og familien hennes kom til Libanon fra Aleppo for ett år siden, hadde Rama aldri vært i et klasserom. – Alle skolene i Syria var stengt på grunn av krigen, så vi kunne ikke sende Rama, sier Ramas mor, Bouchra. Skolesamarbeid med lokalsamfunn Foreldrene skrev henne inn i første klasse på en offentlig libanesisk skole, men i år har ikke foreldrene råd til å betale for skolen. – Bussene er dyre, og skolen ligger langt unna, forteller Rama. – Pensum er også ganske vanskelig, sier 7-åringen. Men heldigvis for Rama har Flyktninghjelpen fått satt opp en provisorisk skole like ved der Rama bor, i Nabatieh i Sør-Libanon, for å bistå med utdanning til syriske flyktningbarn. Flyktninghjelpen har etablert et uformelt utdanningsprogram i Libanon der man åpner skoler for syriske flyktningbarn i samarbeid med lokalsamfunn der flyktninger bor. Dermed slipper barna lang reisevei og utgifter til transport. Flyktninghjelpen tilbyr også skoleprogram som hjelper syriske studenter å ta igjen tapt kunnskap før de skal inn i den libanesiske skolen. 60 Frarøvet barndom Aya (28) har jobbet som lærer i Libanon i seks år og underviser i engelsk ved Flyktninghjelpens skole. – Disse barna har blitt frarøvet barndommen sin, og har mistet all sin uskyldighet. De trenger å føle at de hører til et sted. Det er veldig viktig at de har disse skoletimene, sier hun. – Jeg elsker alt ved skolen. Jeg elsker alle fagene, smiler Rama. I klasserommet gjentar hun mennesket kroppsdelers navn på engelsk, mens de andre barna klapper for henne. 1 MILLION BARN PÅ SKOLEBENKEN Elsker skolen Flyktninghjelpen vil gi lærere i kriseområder god opplæring, adekvate lønninger og støtte i arbeidet sitt gjennom gode utdanningssystemer. – Jeg elsker denne skolen, ikke bare fordi min datter går der, men også fordi min sønn på fem år, også vil begynne der, sier Bouchra og klemmer sønnen. - Vi har bodd her i et år og vi vil ikke flytte. Vi føler oss trygge. Min mann, som er bygningsarbeider, fikk et godt jobbtilbud i et annet område, men den andre bosettingen hadde ingen skole, så jeg nektet å flytte, forteller Bouchra. Hun håper at også Ayas tre søsken vil få en mulighet til å begynne på skolen. Barn i konfliktområder taper Barn i konfliktområder er verdens store Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer har et spesielt fokus på barn og unge som er ute av skolen, og prioriterer de mest sårbare gruppene i kriseområder. Blant de sårbare finner man ofte etniske minoriteter og urbefolkning, barn som har vært tvangsrekrutterte, unge mødre og barn med funksjonsnedsettelse. Flyktninghjelpen fremmer like utdanningsmuligheter for jenter og gutter. 1 million og Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer har en helhetlig tilnærming der man støtter, involverer og samarbeider med både sentrale utdanningsmyndigheter, utdanningspersonell, foreldre og lokale myndigheter i de aktuelle landene. Flyktninghjelpen arbeider også for den internasjonale målsetningen om at fire prosent av alle humanitære midler skal gå til utdanning. skoletapere – de er overrepresentert blant barn som ikke går på skole i dag. I følge UNESCO utgjør barn i konfliktområder 36 prosent av alle de 58 millioner barna som er ute av skolen i verden i dag. Dette er en økning fra 30 prosent i 2000. – Universell tilgang til utdanning vil al- dri oppnås uten at vi gjør mye mer for å få barn i konfliktområder på skolen, sier Flyktninghjelpens rådgiver for utdanning i kriser, Silje Skeie. Med kampanjen 1 million vil Flyktninghjelpen bidra til at én million barn og unge på flukt ha fått skoleplass innen utgangen av 2017. Etter at målet er nådd skal en million barn og unge sikres kvalitetsundervisning hvert år gjennom Flyktninghjelpens skoleprogrammer. – Et overordnet mål er økt tilgang til kvalitetsutdanning og undervisning for barn og unge I alle faser av kriser og nødsituasjoner som følge av krig og konflikt, sier Silje Skeie. Rama ramser opp kroppsdeler i engelsktimen på Flyktninghjelpens skole. Foto: Flyktninghjelpen/Rayane Abou Jaoude 61 Gdansk Stor-Oslo Tirsdag ettermiddag 25. august satte 20 medlemmer fra Stor-Oslo kursen for Gdansk i Polen for å delta på Pefos seminar om Hovedavtalen i staten. Av Jan Randmod Pedersen, foto: Øystein Tønnessen. Seminarets første del besto av plenumsarbeid der den enkelte presenterte seg selv og orienterte om hva som rørte seg i egen avdeling, hva man er opptatt av og hvilke forventninger man har til Pefo. Forhold som her ble tatt opp var endringer i FLO og etatsetableringen der, bruk av AMU, bruk av pensjonister til å utføre linjeoppgaver, McKinsey- og EY-rapportene, HR-løpet frem til 1/12016, info om P2813 og FIF 3.0, for å nevne noe. Deltagerne var engasjerte 62 og innspillene mange. Senere samme dag holdt Knut Ringen en orientering der han gjennomgikk Hovedavtalen. I etterkant av dette, ble deltagerne delt inn i grupper og utdelt oppgaver. Etter at gruppene hadde fått brynt seg på disse, ble de så gjennomgått i plenum. Seminarets andre del begynte med en guidet omvisning i gamlebyen i Gdansk og et besøk til Westerplatte. Dette er et sted som for mange polakker er et levende bevis på deres motstand mot Tysklands invasjon i september 1939. Fra Gdansk gikk turen videre til Sopot, en idyllisk by ved Østersjøkysten der vi spiste en deilig lunch etterfulgt av en vandring på strandpromenaden og en tur ut på deres kjente pir. På vei tilbake til Gdansk, var vi også innom områdets tredje by, Gdynia. Fredag morgen dro deltagerne, fulle av faglig påfyll og gode minner, tilbake til Norge. Pefo Stor Oslo takkes for en flott gjennomføring av et svært givende seminar! r 200,- g gi k o 4 5 4 2 il t T d FLU K Sen 454 og gi 25 2 l ti R E D D A Send F Bidrag til Flyktninghjelpen kommer frem. Under 10% av våre midler går til administrasjon. Resten kommer flyktningene til gode gjennom direkte hjelp. Flyktninghjelpen har rundt 180 ansatte i Oslo og over 5000 ansatte totalt, de fleste lokalt ansatte som driver prosjektene i felt. Les mer på fadder.flyktninghjelpen.no 0,- pr. måned Foto: NTB scanpix Ulrik Pedersen. Denne annonseplassen er gitt gratis. Barn på flukt trenger din hjelp NÅ Returadresse: Personellforbundet 9296 Grønland 0134 Oslo Pefo har dyktige ansatte og tillitsvalgte som jobber for deg som medlem. Forbundsleder 924 14 342 johan.hovde@pefo.no Eirik Gullord Rådgiver 934 59 318 eirik.gullord@pefo.no KONTAKT OSS Johan Hovden Inger Løwen Grethe Holm Nestleder 922 07 915 eivind.olsen@pefo.no Kontorsjef 958 91 528 inger.lowen@pefo.no Kurs og opplæring 901 41 383 grethe.holm@pefo.no Solveig Smith-Kielland Jakobsen Pia Willanger Har du spørsmål, innspill eller en utfordring du trenger hjelp til, er vi her for deg. Sekretariatet når du på telefon 23 00 20 70, eller send en e-post til: post@pefo.no Eivind Olsen Informasjonsmedarbeider 450 12 248 solveig.jakobsen@pefo.no Rådgiver 938 07 025 pia.willanger@pefo.no
© Copyright 2024