1. No category

Fransk
Engelsk
Italiensk
Portugisisk
CSJournal
St. Joseph Søstrene av Chambéry’s kongregasjon
August - September • År 2015 - n. 4
Norsk
General Rådet
Oversikt
Vårt
Generalkapittels
Mangfoldige
Dimensjoner
General
rådet
Vårt Generalkapittels
Mangfoldige Dimensjoner
Forside
Provins/Region/Misjon
Sr. Sally M. Hodgdon
Generalrådet
V
årt lenge etterlengtede General
Kapittel som skal holdes i Monte
Cucco i Roma i tiden 4.-29. oktober
er nesten der!
General Husets nåværende energi er
satt sammen av følgende ingredienser:
spenning, undring over hvordan Kapitlet
vil utvikle seg, kreative innslag, spenning
og lettelse over at endelig snart
kommer vi sammen. Det vi ser og hører
i huset vårt og i våre oversetteres og
kommunikasjon teams hjem er fylt med
«sukk» og «gniding av øyne» som er et
resultat av å lese dokumenter, forfatte
eller oversette dem, korrektur lese dem,
så korrektur lese ennå engang, for så å
motta nye etter at andre har sett gjennom
dem! Farger på bilder må tilpasses,
formes forstørres, tegn må reduseres,
hefter satt sammen og trykkes, fly
ankomst og buss terminer sjekkes. Alt
dette er en dimensjoner av dynamismen i
å leve General Kapitlet!
I mer enn 12 måneder har
Kongregasjonen vært opptatt med å be
for alle oss om å være åpne for Åndens
ledelse under dette General Kapitlet. Vi
har benytte månedlige bønner, forberedt
av forskjellige provinser, regioner og
misjoner. Hver bønn har vært fokusert
på forskjellige temaer, ofte med islag av
kulturelle nyanser. Vi har reflektert over
ulike kall på vårt nærvær som fremmer
forsoning og enhet lokalt og på områder
vi ennå ikke har møtt. Vi har lest flere
artikler, grunnet på refleksjoner over
hvem vi er og hva vi er kalt til å være som
USA: An Immigration Crisis of
Colossal Proportions
3
USA: Det Internasjonale
Senteret ser mot fremtiden
4
Brasil: Å være misjonær i
dagens Amazonas
5
Nye Helgener
6
Pachmarhi: Samle Penger til
Tabor Huset
7
Brasil: Beskyttelse av
Menneskerettighetene
8
kvinnelige ordenspersoner. Vi har vært
innom nye spørsmål vedrørende det vi
er engasjerte i og gitt liv til utfordrende
diskusjoner.
Mens vi fortsetter med å følge kaoset
i verden rundt oss, en verden rammet
av en tornado av konflikter, mistillit,
manipulasjoner og dødelig vold. Flere
og flere land er involverte i flyktnings og
migrasjons krisen. Flere dager er fylt med
nyheter om alle dem som har omkommet
i sitt forsøk på å flykte til et tryggere land.
Bilder av flyktning kropper og emigranter
som flyter inn på strendene,som blir
funnet i avlåste godsvogner, eller av
de som overlever som gråter over tap
av barn, fyller våre TVer og Internet.
Samtidig erfarer noen av våre land
alvorlig lavkonjunktur, ustadige globale
markeder og politiske ledere som ikke
samarbeider. Religiøs forfølging av mange
troende øker og rasistiske og kulturelle
spenninger bryter ut.
Pave Frans kaller oss alle til å dele våre
hjem og resurser med flyktningene og
emigrantene på alle mulige måter. Kirken
er i de siste ukenes forberedelse av
Synoden om Familiene som holdes i Roma
i oktober. Resultatet av denne Synoden
vil forhåpentlig gi et mer helhetlig bilde
av Gud i alle og hver familie, gi mange
familier helbredende fred og gi dem en ny
følelse av å tilhøre vår Kirke.
Et av våre kall som vi har stått overfor
under forberedelsene til vårt kapittel er å
lytte til den enhets skapende fremstilling
innen våre dagers varierende familie
strukturer. Hvordan vil våre refleksjoner,
drøftelser og beslutninger under General
Kapitlet føre oss til å gi et svar til/på vår
komplekse verden?
Hvordan kommer vårt engasjement
til Ȍ leve enhetens og forsoningens
dynamisme» å se ut,i våre mangfoldige
sammenhenger? Hvilke «periferier «
kommer vi til å velge og hvilke splittelser
kommer vi til å være med å helbrede?
Det vi vet er at Kapitlet kommer til å være
omgitt av alles nærvær gjennom daglig
bønn for dem som er samlet i Roma.
Følg på hjemmesiden i oktober og erfar
hvordan denne ferden utvikler seg i
detaljer (csjchambery.org/evento/2015).
2
CSJournal • August - September
Sr. Philo og Clementina samler ting til Kapitle
Søster Philo organiserer de ulike heften
Provins/Region/Misjon
En Immigrasjons Krise med
kolossale Proporsjoner
Sr. Linda Pepe
USA
V
år verden er innviklet i en
kolossal immigrasjons krise
uten proporsjoner. Vi kan ikke
flykte fra de hjerteskjærende bilder
som møter oss morgen og kveld i
nyhetene i det vi ser bilder av kvinner,
menn og barn flyktende fra krigens
vold, og/eller økonomisk fattigdom
som truer deres overlevelse.
Menneskene har alltid utvandret, men
i dag ser vi at antallet når epidemiske
proporsjoner. Inne i denne krisen
er spørsmålet HVORFOR er det så
mange som flykter. Hvilken rolle har
de industrielle nasjoner spilt i denne
volden og økonomiske ruinen i
fødelandene til immigrantene og hva
kan gjøres for å møte årsaken til at
alle disse menneskene er på flukt.
Her i USA har immigrantkrisen
foregått ved våre grenser. Vi har
ikke» en flyktnings krise» i USA.
Flyktninger er akseptert og de
får det de har behov for. Det er
immigrantene med eller uten
dokumenter som får liten eller
ingen hjelp når de ankommer. For
immigranter med dokumenter , kan
livet være vanskelig, men ikke umulig.
For dem uten dokumenter, er frykten
for å bli oppdaget alltid tilstede. Det
er bare å lytte,til noen av våre valgte
offisielle og kandidater som håper
på å bli valgt, deres «løsninger» om
mer vakt ved grensene, lengere
og høyere gjerder og massive
deportasjoner.
Det våre politikere og kandidater
i USA ikke diskuterer med sine
løsninger om vakt, ved grensene,
Forsøk å klatre over veggen til grensen USA-Mexico
gjerder og massiv deportasjon, er
at tilstrømningen av immigranter fra
Syd og Sentral Amerika er stort sett
resultatet av våre tidligere handels
avtaler som favoriserte de industrielle
nasjoner mens de utnyttet sine
handels partnere. Masse utvandring
er også resultatet av klima endringer
som har tvunget mange bønder ,
som ikke er i stand til å forsørge
sine familier, å søke arbeid innen for
våre grenser. Disse arbeiderne ble
kjernegruppen til våre 11 millioner
immigranter uten dokumenter.
Opprinnelig ble de «invitert» til
USA med «gjeste arbeider» visa.
Hvem inviterte dem? Våre bønder
som hadde behov for hjelp til
innhøstningen av avlingene. Og med
ledelsen i Statens velsignelse, søkte
disse bøndene ofte etter sesong
arbeider i Syd og Sentral Amerika.
Disse arbeiderne kom til USA for
seks syv måneder for så å reise
tilbake til sitt opprinnelige land. Våre
grenser var meget flytende inntil
vi, USA, endret immigrasjons lovene
og importerte kvoter. Med denne
endringen oppsto «inviterte gjeste
arbeider». Disse måtte velge mellom
å arbeide i USA for å understøtte
familiene, eller reise hjem med lite
eller ingen håp om å kunne sørge for
sine familier, En felles nevner i livet til
immigrantene uten dokumenter i USA
er at de alle ser etter rettigheter som
mange av oss tar som selvfølgelige
– mat, husly, arbeid, sikkerhet,
utdanning.
Midt i alt snakket om deportasjon
og grense sikkerhet i USA, finnes
det mange humanitære grupper
som arbeider ved grensene for
å hjelpe og støtte immigrantene.
En særlig gruppe ,med kvinnelige
ordenspersoner, har svart på
Biskopens kall om å «ønske de
fremmede Velkommen».
CSJournal • År 2015 - n. 4
3
De arbeider ved grensene og
mottakene med våre fengslede
immigranter og deres familier. De
forsøker å beskytte deres rettigheter
til en rettferdig rettergang, ved
petisjoner, ved å foreta høring av
kvinner og barn som søker asyl,
oftest fra narko karteller. I tillegg
til denne assistansen sørger de for
mat klær og ved behov medisinsk
hjelp. Immigrantene og deres
familier har ofte gjennomgått en
lang og desperat reise. Kvinnelige
ordenspersoner ved grensene lever
som tegn på Evangeliets budskap til
dagens verden.
Immigrasjons krisen er langt fra over,
kanskje har den akkurat begynt,
og den er en vekker for en verden
som er blitt mer og mer egoistisk
og opptatt av å samle seg rikdom
Krysse Rio Grande for å komme til USA
og være bærekraftig på bekostning
av de fattige. Å sikre grenser, masse
deportasjoner og flyktning leire er
ikke løsningen. Vi må begynne med
grunnen til den globale migrasjonen
– nemlig fattigdom, klima endring,
økonomisk usikkerhet, krig og
arbeidsløshet. Første skrittet for å
løse krisen er å anerkjenne at vi kan,
dersom vi ønsker å gjøre noe med
årsaken til denne situasjonen. Valget
er vårt.
Det Internasjonale Senteret
ser mot fremtiden
Sr. Barbara Bozak
USA
U
nder mitt siste opphold i
St. Joseph Internasjonale
Senter i Le Puy, Frankrike
ble jeg meget oppmerksom på de
begivenheter Senteret har erfart
den siste tiden og andre som ligger
i fremtiden. Etter noen år med kamp,
var en fast stab med to søstre
tilstede. Søstrene Line Rioux fra US
provinsen fra Lyon Kongregasjonen
og Eluzia Andrade fra Sâo Paulo,
Chambéry kongregasjonen.De har
ønsket mange gjester velkommen,
presentert programmene og hatt
overoppsyn med vedlikehold av
eiendommen.
De tar imot dem som kommer for
4
CSJournal • August - September
Eluiza (1) og Line arbeider i Senterets kontor
ukes programmer, til grupper som
har sine egne programmer på
Senteret og til dem som kommer
kun for noen timer, eller en dag for
å lære om St. Joseph søstrene i Le
Puys opprinnelse. Det faktum at
mellom to, tre språk: Fransk, engelsk
og Portugisisk, snakkes flytende,
gjør kommunikasjonen med de
mange besøkende lettere.
I juni måned inviterte Senteret
Søstrene fra den Franske
Føderasjonen for å feire senterets
10 års jubileum. Mer enn åtti
søstre var samlet. De feiret
Søndagsmessen og måltidet
ble holdt i Institut St. Joseph
(Kongregasjonen ble dannet i
1990 årene da syv St. Joseph
Kongregasjoner fusjonerte).
deretter ga Senteret de besøkende
informasjoner og engasjerte dem i
en samtale. Dagen markerte en ny
relasjon mellom søstrene i Frankrike
og Senteret, dette kommer til vokse
mens arkivene blir åpnet på ny.
Senteret er ikke bare viktig som et
felles «hjem» for St. Josephsøstrene
verden over som kommer for å
følge programmer og på besøk.
Men kommer til å spille en viktig
rolle i å støtte opp om arbeidet med
arkivene, som går godt fremover.
På grunn av strukturelle problemer
, blant annet på grunn av fuktighet i
bygningen, er arkivene til Institut St.
Joseph ikke blitt åpnet for besøkende
de sist årene. Nå er det strukturelle
ordnet og innen neste år kan
Senterets styre: Nancy Sullivan (Canada), Maria Goretti O’Connor (Annecy), Odile Gaillard
(Frankrike), Catherine Barange (Lyon), Nicoletta Danna (Italia), Ieda Tomazini (Chambéry),
Monique Vallon (Institut St. Joseph), Patty Johnson (USA), Simone Saugues (oversetter).
besøkende får se arkivene. I tillegg
til restorasjonen av de opprinnelige
manuskriptene og tekstene, blir
eksakte kopier laget for fremvisning.
Og det kommer til å bli en
interaktiv fremstilling på fem språk,
som kommer til å engasjere de
besøkende om St. Josephsøstrenes
historie i de forskjellige forhold de
har levet og fortsatt lever.
Da Sentrets stab ikke er ansvarlige
for arkivene, har de vært og fortsatt
vil være en viktig grunn for de
besøkene, noe som ingen hadde
drømt om da Senteret ble åpnet for
ti år siden.
Både Line og Eliza er åpne for de
mange utfordringer de møter, fra
helt enkel husholdnings ansvar til
ledelsen av retretter og ledsage
pilegrimer. De ser frem til å gi flere
programmer til søstre, assosierte og
partnere i apostolatet som en hjelp
for å sikre at vår karisma om»enhet i
kjærlighet» ( for å bruke Marcia Allen
CSJ, fra Concordia, Kansas, uttrykk)
må mer og mer bli styrken i vår
splittede verden.
Å være misjonær i dagens
Amazonas
Sr. Dominga Zolet
Brasil
V
år inspirasjon kommer
fra Pave Paul VI’s
ord: «Kristus peker
mot Amazonas», mens den
lokale realiteten ble feiret av
ar tisten Manoel Nerys: «Jeg
er en misjonær, jeg
er Guds folk. Jeg er
en inder, en «caboclo»
av blandet rase,
som lever misjonen
her i denne forlatte
kirken. Jeg er en Guds
budbringer som er
min bror.» Historisk,
evangelisering på
grunnen i nord av den
Brasilianske Amazonas
Det Brasilianske Amazonas
CSJournal • År 2015 - n. 4
5
regionen . Her er det vanskelig
og utfordrende av flere
årsaker, avstand,geografi, ,
klimatiske forhold, utnyttelse av
menneskelig arbeidskraft, miljø
forfall, religiøst mangfold, samt
mangel på menneskelige og
materielle resurser.
For å motivere den lokale
misjonsånden søker de å gi
Amazonas et ansikt, ble et kurs
holdt 15.-30.juni i Belem, i
Pára som ble kalt:»Å være en
misjonær i Amazonas idag.»
Målet var å utdanne misjonærer
til å inkulturere og evangelisere
i Amazonas, i troskap til Jesus
og Kirken.
På den måten vandrer Kirken
med sitt folk. I 2015 var
temaene. Kirken i Amazonas,
dens historie og misjon. Bli
mer kjent med Amazonas, dets
folk, natur, utfordringer, realitet,
sosiale og religiøse forhold.
Tjue åtte mennesker tok del,
blant disse var mange unge
misjonærer, kvinner legfolk,
prester og ordensfolk, og
Brasilianere fra ulike regioner
av Amazonas sammen med
andre nasjonaliteter!
Kurset blir organiser og
holdes årlig av det Regionale
Pastoral Instituttet i Nasjonal
Konferansen til Brasils biskoper
i nord regionen. Instituttet
etablerer par tnerskap med
andre grupper, og er varsom i å
dirigere arbeidet mot dem som
ankommer eller har misjons
oppgaver i Amazonas Regionen.
Nye
Helgener
6
CSJournal • August - September
Deltagerne i kurset, «Kristus peker mot Amazonas»
Lokale Realiteter
Amazonas region består av
mer enn 5,1 millioner kvadrat
kilometer, ca. 60% av Brasil
territorium fordelt i 8 stater.
Koloniseringen av Amazonas
ble foretatt av Europeere i
nærvær av misjonærer.
Kirken har en svak struktur
der, og har få resursser til å
fremme en effektiv handling
grunnet den vidstrakte
fattigdommen i folket, store
avstander og manglende
transportmidler. Elvene er
hovedveiene.
I Amazonas er det sterk
fraflytting fra landområdene.
Dessverre allerede i
2009, bodde ca 78% av
befolkningen i byområdene.
For eksempel i byen vi bor i,
Marituba, økte befolkningen
fra 30 tusen til 140 tusen i
løpet av 15 år.
Ordenspersoner er få i nord
regionen. 43 kongregasjoner
har nærvær med 291
ordenspersoner i statene
Para´og Ampá, et ubetydelig
antall i forhold til andre regioner
i Brasil og dets enorme områder.
Vi St.Josephsøstre av Chambèry,
har et nærvær i denne regionen
med kommuniteter i Marituba og
Manaus, med tre medlemmer i
hver,
I vår kommunitet er Odila,
Mercedes og Dominga (alle er
eldre enn 67 år), vi arbeider
med alternativ helse prosjekt,
lederskap trening og ved å ha et
nærvær i Canaan kolonien. Den
oppsto for 7 år siden og har mer
enn 15 tusen innbyggere.
Vi sto også for undervisnings
aktiviteter i Konferansen for
Ordenspersoner i Brasil og i Det
Pastorale Instituttet i Regionen.
Sr. Louise-Emma Boillot (96)
Frankrike 31/07/2015
Sr. Placida Sciscioli (95)
Italia15/08/2015
Sr. Ann Lucy Fernandez (85)
Nagpur16/08/2015
Sr. Gecyra Libera Guiotto(85)
Caxias do Sul16/09/2015
Samle Penger til Tabor
Huset
Sr. Navya Neelam
Pachmarhi provinsen, India
D
et 21. årlige merkedagen for
markedet for Tabor House ble
holdt i St. Josephsøstrenes USA
provins i tiden 16.-19. juli 2015. Et
marked består av bruksgjenstander
gitt til en fornuftig pris. Dette holdes
hvert år for å samle penger til Tabor
House. Dette markedet tiltrekker mange
mennesker både de som ikke har råd til
å kjøpe nye ting og de som er på utkikk
etter et godt kjøp.
Denne måten å skaffe penger på
satte Loretta Dyson i gang i 1994
for å hjelpe S.Laura Herold CSJ,
grunnleggeren av Tabor House. Tabor
House er et apostolat for St.
Josephsøstrene av Chambéry i West
Hartford for å sikre de hjemløse
menn som lever med HIV/AIDS. Med
et årlig budsjett på ca. 500.000 dollar,
er det behov for private kilder. Kun
60 % av budsjettet blir dekket av to
offentlige tilskudd- en fra delstaten
,en fra føderasjonen for å gi bolig til
mennesker som lever med HIV/Aids.
Derfor mottatt Tabor House årlige
beløp fra en data base av givere og fra
markedet.
Dette salget blir organisert av Loretta
Dyson og hennes sønn David som
arbeider med dette nesten et helt år.
Sår snart datoen nærmer seg, blir det
satt opp plakater, annonsert i aviser, på
TV og på hjemmesiden til Tabor House
samt i flere sogn og offentlige steder.
Det som er fantastisk er alle de frivillige
som kommer for å hjelpe til i denne
store begivenheten. Talløse frivillige fra
kirker, skoler, universiteter og industrier
i området, hjelper til med driften
av denne firedagers begivenheten.
David Dyson kontakter Hartfords
store bedrifter, forsikringsselskaper,
banker og andre som lar sine ansatte
Mennesker i alle aldre kommer tilsalget
Ser etter skatter på det store salget
stille som frivillige mens de blir betalt
av bedriften. Han besøker skoler og
motiverer studentene til å gi tid til dette
som et tjeneste prosjekt. Studentene
liker arbeidet på dette markedet. Det
er en fantastisk måte David og hans
gruppe frivillige arbeider utrettelig
en hel uke for å forberede og drive
begivenheten.
Det som selges er ting til
husholdningen, kjøkken redskaper,
lamper. Gardiner, fest dekorasjoner,
leker spill , verktøy. Mange som mangler
finansielle resurser finner gjenstander
de virkelig trenger. Siste dag blir alt det
som er tilovers lagt fritt ut . Alle som
ønsker kan forsyne seg. Den dagen
lønner det seg for de fattige, de kan til
og med selge tingene de får med seg.
Det lønner seg dette harde arbeidet,
første året tjente de 1.000 dollar. Nå på
det 21. året tjente de 20.000 dollar til
støtte for Tabor House. Det er ikke bare
Tabor house, men hele samfunnet som
tjener på det. Det er en symbiose, som
bygger opp gjensidig gode relasjoner
mellom ulike mennesker eller grupper.
Søster Navya er fortiden i USA,
hun følger et program om
kommunikasjon i Hartford.
CSJournal • År 2015 - n. 4
7
Beskyttelse av
Menneskerettighetene
Sr. Dominga Zolet, Sr. Odila Teresinha Cadore og Sr. Terezinha
Mercedes Breda
Nord/Nordøst Region av Brasil
H
vert år på minnedagen, hyller
staten Pará i Nord Brasil,
menneskene og eksistensen
til alle som engasjerer seg i
Menneskerettighetene. I 2015 var
det vår Kongregasjon som ble
valgt, og annerkjennelsen ble holdt
den 7.august. Kongregasjonen var
representert ved 3 søstre som for
tiden oppholder seg i Marituba, Pará:
Odila Terezinha Cadore, Terezinha
Mercedes Breda og Dominga Zolet. På
denne dagen ble to andre personer
som hadde utmerket seg i beskyttelsen
av menneskerettighetene også hyllet.
Samfunner for Menneskerettighetene
har avslyttet 38 år med kamp og
motstand mot den uforsonlige
virkeligheten til Amazonas. Vi taler
ikke om atall, som kan finnes på mange
Internett sider. Vi minner om at Pará er
en av statene i Brasil som er rikest på
naturresurser, men har en befolkning
som er meget fattig. I denne staten
er det store byer med den laveste
menneskelige utvikllings indeks i landet
og hvor de fleste kriminelle handlinger
forblir ustraffet.
I 2005, undertegnet Samfunnet et
partnerskap med St.Josephsøstrenes
Kommunitet for gjennomføringen av et
program som skulle støtte og bskytte
vitner, offre og slektninger til dem som
var truet med vold. Deretter ønsket vi
Redaktør
Barbara Bozak
Andréia Pires
Grafisk design
Andréia Pires
8
CSJournal • August - September
Søstre fra Maritubas kommunitat Marituba, Dominga, Odila og Terezinha, som tar i mot utmerkelsen
personer i vårt hus alle dem som
arbeidet med programmet og vi var
takknemlige over å se at deres liv
var bevart.
En av personene som fikk hjelp
var Eliane fra en stat i nærheten,
som etter å ha registrert at hennes
mann 10 ganger hadde øvet vold
mot henne. Hun hadde behov for
beskyttelse for hun ble truet med
døden. Hun levde ca. 20 dager i
Minneplaten for utmerkelsen som uttrykker anhuset for så å komme til et sikkert nerkjenelse for innsatsen
tilfluktsted. De siste nyhetene er at
kan beholde kontakten med familien.
hun nylig har gjenopptatt livet i et nytt
I tillegg til denne astøtten, støtter
ekteskap.
vi drøftelser og seminarer, som har
Et annet kjennemerke er situasjonen
som mål å trekke offentligheten og
til fru Silva, som sammen med sine
sammfunnet med på opplegget.
to tenårings døtre og en gutt på suv
Søstrene i Marituba kommuniteten
år, kom fra et annet sted i nærheten,
er oppmuntret og føler presset til
hvor hun tok avstand fra de lokale
å gå inn i dette partnerskapet med
autoritetene som tvang hennes døtre
Menneskerettighet Samfunnet som en
til å arbeide med narkotika trafficking
måte åleve på i følge General Kapitlets
og prostitusjon, som truet henne med
opsjon i å følge Kommisjonen for
døden. Etter en måned sammen med
Rettferdighet og Freds retningslinjer, og
oss, flyttet de til en ny bolig, og i dag
selvfølgelig ved å følge Jesus Kristus.
har de et nytt liv, samt et sted hvor de
Oversettelser
Agnès Moussière
Cristina Gavazzi
Joyce Baker
Margherita Corsino
Maria Elisabete Reis
Marie-Kristin Riosianu
Marie-Pierre Ruche
Distribusjon
Rosalia Armillotta
www.csjchambery.org
E-post
icc@csjchambery.org