1. No category

ÅRSPLAN
FOR
2015 – 2016
1
INNHOLD
Innledning……………………………………………………………..
2
Pedagogisk grunnsyn……………………………………………………
Barnehagens innhold og de 7 fag ………………………….……………
Satsningsområder……………………………………………………….
Verktøy…………………………………………………………………...
Foreldresamarbeid……………………………………………………….
3
4
5
6
7
Årshjul for foreldresamardeid…………………………..…….…….…
9
Tradisjoner og arrangementer………………………………………
10
Årshjul august – juni…………………………………………………… 11
Bringing og henting…..………………………………………………. ..
22
Rutinesituasjoner……………………………………………………….. 23
Frilek…………………………………………………………………….. 24
Tur……………………………………………………………………….. 25
Tjøm - alle 2010 og 2011 barn…………………………………………. 26
Lek, Være sammen og fagområdene…………………………………
27
Barns medvirkning……………………………………………………… 28
Barn og mobbing ……………………………………………………….. 29
Dokumentasjon og vurdering..…………………………………………. 30
Planlegging og vurdering ………………………………………………. 31
Tidlig innsats og verktøy ………………………………………………...
Overgang fra barnehage til skole……………………………………….
Samarbeidsavtale mellom barnehagen og Valle kirke………………...
Vedlegg 1 – Positiv atferd i barnehagen – dannelsestrapp..…………..
Vedlegg 2 - Trappemål – IKT………………………………………….
Vedlegg 3 – Lesetrappa………………………………………………….
32
33
34
35
36
37
Årsplanen gjelder for perioden 01.08.2015 – 31.07.2016
Foresatte kan kontinuerlig gi barnehagen tilbakemelding på årsplanen eller det tilbudet som
gis. Årsplanen revideres hvert år, og revideringsprosessen er fra januar til april.
Årsplanen ble godkjent av Samarbeidsutvalget:
Underskrift:
Årsplan 2015 - 2016
2
INNLEDNING
Hestehaven barnehage er bygget for 112 plasser for barn i alderen 0 – 5 år. Vi har en
naturgruppe med 12 plasser for 4- og 5- åringer. De minste barna har en egen base med eget
uteområde som er tilrettelagt for aldersgruppen.
Denne årsplanen bygger på virksomhetsplanen for barnehagen, og må dermed ses i
sammenheng med den. Årsplanen beskriver tema / målsetting måned for måned og arbeidsfelt
for hele året. Hver måned vil dere få utdelt månedsplan med månedsbrev for den enkelte base.
Årsplanen er et arbeidsverktøy for personalet, et grunnlag for kommunens tilsyn med
barnehagen, en informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og et utgangspunkt for
foresattes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen.
Når nye barn begynner i barnehagen vil foresatte få et informasjonshefte som inneholder; kort
informasjon om barnehagen og dagsrytmen, vedtekter og informasjon om betalingssatser,
smittevern, uteklær og ekstratøy, samtykkeerklæring for publisering av bilder, tillatelser og
fullmakter.
Barnehagen har utarbeidet 3 foldere:
 Om det å ha barn i Hestehaven barnehage (tar for seg praktiske ting som klær, mat,
sykdom, porten, tilvenning og lignende).
 Om naturtilbudet på Tjøm (mål, metode, vurdering og viktige opplysninger).
 Om Være Sammen – et program for arbeidet med voksenrollen og sosial
kompetanse.
Vi har en hjemmeside hvor vi legger ut fortløpende informasjon. PS: Kommunen arbeidet
med et nytt program for hjemmesiden da nåværende program er gammelt og ikke kan
oppdateres.
Hestehaven barnehage
Hestehaven
4520 Lindesnes
Hjemmeside: www.hestehaven-barnehage.no
Mailadresse: ods@lindesnes.kommune.no
Årsplan 2015 - 2016
Tlf.:38 25 74 10
Mobil: 48 99 70 32
3
PEDAGOGISK GRUNNSYN
VISJON: Det vi vil, får vi til – en trygg start på livet.
Hestehaven barnehage er en Være Sammen barnehage. Det vil si at programmet Være sammen sine
kjerneelementer skal prege vår drift og vårt faglige arbeid: De 5 kjerneelementer er:
1.
2.
3.
4.
5.
tidlig innsats
utfordrende adferd
den autoritative voksne
kommunikasjonsteori
organisasjonsutvikling
I Hestehaven barnehage jobber vi for å ha en autoritativ voksenstil. Prinsippet går ut på at vi vil i
relasjonen med barna være varme og grensesettende voksne. Det vil si:



AUTORITATIV VOKSEN
finne en balanse mellom varme og kontroll
gi trygghet og gode rammer
være en forutsigbar voksen.
Den varme og tillitsfulle relasjonen er grunnleggende for den autoritative voksenstilen. Varme og
grensesettende voksne har respekt for barnets selvbestemmelse og fremmer demokratiske
prinsipper. De gir rom for det medvirkende barnet.
De voksne har samtidig også klare forventninger til barnet og følger barnet opp på en tydelig måte
når det gjelder grenser og normer. Men barnet mottar det som handler om krav og kontroll i en
atmosfære som er preget av varme og tillit.
Den autoritative voksenstilen påvirker barn generelt i en positiv retning, og det gjelder også de barna
med en utfordrende atferd.
Årsplan 2015 - 2016
4
BARNEHAGENS INNHOLD OG DE 7 FAG
Sosial kompetanse
Nærmiljø og samfunn
Kommunikasjon, språk, tekst
Kropp, bevegelse, helse
Etikk, religion, filosofi
LEK
Kunst, kultur, kreativitet
Tilrettelagt tilbud
INNE
UTE
Natur, miljø, teknikk
Være
Sammen
Tradisjoner, høytider og aktiviteter
Matematikk
lekegruppe, språkgruppe
Barnehagens systemer, rutiner, tur i nærmiljø og natur,
VOKSENROLLEN:
Varme grensesettende som bygger
gode relasjoner
FORMÅL:
Respekt for menneskeverd og natur, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd, solidaritet og likestilling,
åndsfrihet, demokrati og barns medvirkning, fremme demokrati og inkludering
Dette «barnehagehuset» beskriver hvordan verdiene i barnehageloven danner grunnmuren
for driften. Veggene blir organiseringen med systemene og rammene; rutiner, grupper,
tradisjoner og arrangement. Det beskyttende taket er de voksne som skal være varme og
grensesettende voksne som legger til rette for barns utvikling. Innholdet fagområdene som
knyttes til lek i organiserte og frie former. Hjertet (motoren) er Være Sammen som bidrar til
at kapasiteten (kunnskaper, erfaringer og verdier) øker. Gjennom faglig påfyll og refleksjon
av praksis knyttet til formålet utvikler barnehagen seg slik at vi bedre kan nå målet med tidlig
innsats; se det enkelte barn og gruppen som helhet hvor fokuset er utvikling gjennom lek og
læring - refleksjon og dannelse.
Årsplan 2015 - 2016
5
SATSINGSOMRÅDER
SATSINGSOMRÅDER
SPRÅK,
MATEMATIKK,
IKT
Voksne som
Språkgrupper.
tilrettelegger for frilek
Sette ord til handling i
og egenledelse.
hverdagssituasjoner.
Bruke Være Sammen –
Bruke Alle med, språkprogrammet i lek og
4 hvor språkutvikling
aktiviteter.
registreres.
Voksne som veileder og Bruke IKT-trappa og
får barn til å reflektere i
observasjonsskjema.
forhold til sosial
Bruke konkreter som
kompetanse, lekekoder
språkposer, spill,
og problemløsning.
språk-koffert sammen
Dannelsestrappa.
med årshjulet for språk
Lekegrupper.
og matematikk.
Normalfordelingskurven. Numicon.
Bruke fotoapparat,
laminering, kopiering,
bilderamme og PC i
lek og aktiviteter med
barn.
Bruk av bøker og
barnehagebiblioteket.
VOKSENROLLEN
Foresatte
Foresatte får kjennskap
til Være Sammen og
håndtering av
utfordrende atferd.
Den autoritative
voksenrollen i Være
Sammen presentert for
foresatte.
KJENNETEGN
Barn som har noen å
leke med.
Barn som viser omsorg
og empati.
Barn som kan utsette
eget behov og regulere
egen atferd.
Barn som kan hevde seg
selv på en sunn måte.
Barn som kan sette ord
på følelser og tolke
andres følelser.
Barn som kan forhandle
i lek og viser prososial
atferd.
TILTAK
Se
mnd.planer
DANNING OG LEK
Årsplan 2015 - 2016
Barnehagen
oppfordrer foresatte til
boklesing og sette ord
til handling i
dagligdagse
situasjoner.
Barn har progresjon i
utviklingen eller viser
aldersadekvat
språkutvikling (språk 4 og Alle Med).
Barnet viser leseglede.
Barnet bruker språket
aktivt i hverdagen og i
sosialt samspill med
andre.
Barnet viser
nysgjerrighet og
interesse for digitale
ferdigheter.
Barnet viser interesse
for antall, form og
mønster i lek og
aktiviteter.
Kollegaveiledning.
Bankingtime-skjema.
Refleksjonsarbeid
gjennom case og IGP.
Ansatte som
stillasbyggere i lek,
rutiner og aktiviteter.
Arbeide tverrfaglig
med foreldrerollen.
Varme, tilstedeværende
voksne som bygger
relasjoner til barna.
Voksen som setter
positive grenser og
veileder barn til
refleksjon og
problemløsning.
Voksne som er gode på
tilbakemeldinger.
Reflekterte og
tilstedeværende voksne.
6
VERKTØY
TIDLIG INNSATS:
Kvelloprosjektet
Tverfaglig observasjon for å sette i gang
tidlig tiltak.
Tiltakskjema
Når foresatte eller ansatte ser behov for tiltak.
Brukes før en henviser til ekstern instans.
Språk 4
Et samarbeid med helsestasjonen om barns
språkkartlegging og evt. tiltak som fremmer
språkutviklingen.
Være Sammen:
Være sammen er også et program innen tidlig
innsats, sosial kompetanse, og retter seg mot
barnehagen på systemnivå. Temaene i
programmet er synliggjort i årsplanens
månedsplaner og vil handle mye om empati,
vennskap, problemløsning, mestring av sinne
og følelser. Målgruppen er både ansatte, barn
og foresatte.
Dannelsestrapp:
Et trappemål på positiv adferd – en del av en
rød tråd fra barnehage til ungdomskole.
Målene er flettet inn i månedsplanen. Se
vedlegg 2.
Fritt Valg:
Likestilling og Fritt Valg – arbeide med å
bygge barns selvbilde, selvtillit og
selvstendighet slik at de kan ta gode, egne /
frie og modige valg når de blir større.
SPRÅK, MATEMATIKK OG IKT
Numicon:
Matematisk materiale som benytter mange
sanser i barns tilnærming til matematikk.
Årshjul for språk og antall, rom og form:
Metodisk opplegg for små grupper med
ulike tema og aktiviteter fra mnd. til mnd.
Språkposer / - kofferter:
Konkreter / metodisk opplegg ut fra tema.
Barnehagebibliotek:
Barnehagen satser på boklesing for barn, og
vi har nå et utlånstilbud til barn og foresatte
i barnehagens yttergang.
IKT:
Trappemål 0-6 år. Implementert i
månedsplanen. Se vedlegg 1.
Årsplan 2015 - 2016
Identitet - Bursdagsfeiring:
Barnet markeres med flagging ved
hovedinngangen, og bilde av seg selv i mottaket.
Barnet markeres i samlingsstund med sang,
krone, lek og raketter. Alle barna får et fruktfat
med pynt på sin bursdag som dekkes av
barnehagens budsjett (barna trenger ikke å ta
med noe).
Identitetsperm:
I løpet av barnehagetiden vil vi samle barnas
tegninger, bilder, praksisfortellinger og lignende
i en egen perm som de får når de slutter i
barnehagen. Permen blir et barnehageminne
som er med og skaper en identitet i forhold til
oppveksten i barnehagen
MOTORIKK / HELSE
Tur:
Tur i natur og nærmiljø hvor hele kroppen
brukes. Turkartotek med metodisk opplegg.
Eget Tjømsopplegg for de største barna.
Lek:
Lek inne og lek ute i all slags vær.
Hinderløype:
Ut fra barnas behov lager vi ulike aktiviteter
som hinderløype. Dette kan utføres på
gymrommet – base 1, uteområdet og
bålplassen.
Mini–Røris:
Et lystbetont musikk inspirert
bevegelsesprogram for barn fra 2 - 6 år. Det
er oppdelt i fem deler: start, lek på gulvet,
opp og hoppe og nedtrapping med hvile.
Øvelsene er lekende, fremmer motorikk, er
fengende, gir overskudd, morsomt, effektivt,
gir økt selvtillitt og mestringsfølelse hos barn.
Har du lyst til å lese mer om dette, sjekk
siden: www.friskissvettis.no
Hele oktober – fokus på helse.
Sunt kosthold med frukt hver dag.
Barnehagen baker grovt brød så å si hver
morgen. Til måltidene serverer vi lett melk og
vann. Ved bursdagsfeiringer har vi kun frukt
– ikke kaker og søtsaker.
7
FORELDRESAMARBEID
KOMMUNIKASJON MELLOM FORESATTE OG BARNEHAGEN:
 Dagens gjøremål- whiteboardtavle i basegarderoben.
 Brev, månedsplan, spesiell info/ beskjed fra barnehagen – sendes på mail, hjemmeside
evt. i papir i barnets hylle.
 Informasjon (fra styrer) om ferie, opptak, arrangement og diverse – oppslag ved
mottaket og svarslipp som returneres der + pr. mail til ods@lindesnes.kommune.no.
 Av og til bilder på PC/digitalramme i mottaket fra div. turer/ arrangement, hverdagen
og lignende.
 Informasjon på barnehages hjemmeside; dokumentasjon fra turer og grupper,
møtereferater, mnd.plan og brev m.m.
 www.hestehaven-barnehage.no PS: Lindesnes kommune vil skifte program for
hjemmesiden da nåværende program er gammelt og ikke kan oppdateres.
 Informasjon fra foresatte om sitt barn kan gis til ansatte som møter dere når dere
kommer om morgenen eller på ettermiddagen. Ta kontakt med baseleder hvis det er
ting dere ønsker å drøfte som ikke alle trenger å vite noe om.
 Tilbud om 2 foreldresamtaler i året - foresatte kan også ta initiativ til samtale utover
dette.
 1-2 foreldremøte i året. Foreldrerådet kan arrangere flere foreldremøter utover dette.
 Muntlige klager tar personalet opp med nærmeste leder. Foresatte skal få
tilbakemelding på hva som skjer i forhold til klagen.
FORELDRERÅD: Alle foresatte til barn i barnehagen utgjør foreldrerådet og det skal
fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehage og
foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Vi har 1-2 foreldremøter i året + et for nye
foresatte våren før barnet begynner i barnehage og ekstra foreldremøte for førskolebarn.
Foreldrerådet / SU kan ta initiativ til foreldremøter og sosiale arrangement ut over det
barnehagen arrangerer.
TEMA PÅ FORELDREMØTE SOM VI JEVNLIG TAR OPP
Informasjon om Være sammen og Tidlig innsats (Kvello)
Tidlig tilknytning og voksenrollen
Barns utfordrende atferd og voksenrollen
Skoleforberedelse og mobbing / utestenging
Diverse tema / hva gjør vi på basen.
Læring i leken
SU: Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ som
består av representanter fra foresatte, personalet og eier (politikere). Vi har minimum 2 møter
i året. Viktige saker som vedrører barnehagens innhold, drift, økonomi – foreldrebetaling,
årsplan og virksomhetsplan, tilsynsrapport og dispensasjonssaker skal legges fram for SU.
Foresatte kan melde inn aktuelle saker via foreldrerepresentantene eller til styrer.
FORELDRESAMTALE: Det er foresatte som har hovedansvaret for sine/sitt barn. Derfor er
det viktig at barnehagen har et nært samarbeid med hjemmet hvor vi kan utveksle
informasjon, observasjoner og tiltak slik at vi i fellesskap kan ivareta barnas behov for
omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. På side 7 kan
Årsplan 2015 - 2016
8
du se ulike punkter på kommunikasjon mellom foreldre og barnehagen. Det tilbys min. 2
samtaler pr. år.
FORESATTE SOM RESSURS / FORELDREHJELP: Barnehagen ønsker et tettere
samarbeid med foresatte hvor de kan komme og delta ved ulike arrangement i barnehagen,
eller komme og fortelle om jobben / hobbyen sin i en samlingsstund. Vi har også takket ja til
besøk i hjemmet. Det har vært epleplukking, se på familiens dyr, leke i hagen og lignende.
Dette er basert på frivillighet. Se mer informasjon på barnehagens hjemmeside.
ARRANGEMENT / FESTER: Vi inviterer foresatte og søsken til sosiale arrangement: FNdagen, Luciafeiring, Påskefrokost, Sommeravslutning. Sommeravslutning for førskolebarna er
uten søsken. Årsaken er at vi i dette arrangementet skal kun ha fokus på dem som skal
avslutte sin tid i barnehagen for så å begynne i skolen – en viktig milepæle i et barns liv.
Førskolebarna få da utdelt (identitets-)permen sin og ønskes lykke til på skolen.
NÅR MOR OG FAR GÅR FRA HVERANDRE
Barn og samlivsbrudd.
Når barnehagen får beskjed om foreldre som velger å gå hver til sitt, er det viktig for
barnehagen å vite om det. Både for at vi kan gi barnet en trygg og sikker base, og for å hjelpe
foreldrene til å ha ett godt samarbeid omkring barnet. Målet med samarbeidet mellom foreldre
og barnehagen er: barnets beste.
Hvilken rutiner har vi ovenfor foreldre i samlivsbrudd:
 Viktig at barnehagen får tidlig informasjon om forhold i hjemmet som kan påvirke
barns trivsel og atferd.
 Hold fokus på barnet. Det er gunstig å oppmuntre foreldre til å komme frem til gode
rutiner for samarbeid med barnehagen. Det å veilede foreldre til å ha ett godt
samarbeid omkring barnet, er kanskje noe av det viktigste barnehagen kan gjøre for å
hjelpe disse barna. – målet er barnets beste.
 Foreldresamtaler . Selv om foreldrene velger å gå hver til sitt, vil alltid samarbeidet
omkring deres felles barn vedvare. Vi vil dermed alltid oppfordre foreldre til å stille
begge to. Dette bidrar også til likeverdig informasjon.
 Felles historie og aldersadekvat informasjon. Det er viktig at foreldre og barnehage
blir enige om hvilken informasjon som skal formidles til barnet, og at den
informasjonen blir formidlet på en måte som er tilpasset barnets alder. Når bhg
bekrefter den samme historien, skaper dette trygghet og forutsigbarhet for barnet.
Mer informasjon om barn og samlivsbrudd vil du finne på hjemmesiden.
Det er viktig at barnehagen får informasjon om hendelser som kan påvirke barnet. Det kan
være hendelser som flytting, sykdom, tap av kjæledyr, søvnvansker el.l. det er lettere for oss å
forstå barnet og gi det den omsorgen et trenger når en får denne informasjonen.
Årsplan 2015 - 2016
9
ÅRSHJUL FOR FORELDRESAMARBEID
AUGUST
Innkjøring /
fullmaktskjema
SEPTEMBER
Foreldremøte
Foreldresamtale for
nye barn og tilbud om
samtale til gamle barn
på base 1.
DESEMBER
Luciafeiring
SU-møte
JANUAR
Innskriving på skolen
OKTOBER
Kvelloobservasjon –
evt. foreldresamtale
Tilbud om
foreldresamtale -base 3
FN-dag
FEBRUAR
Foreldresamtale base 1
og base 3
Foreldremøte
Brev om påskeferie
APRIL
Foreldresamtale
førskolebarn
SU-møte
Brev om sommerferie
Foreldresamtale i
forbindelse med språk
– 4 når barnet er 4 år
Årsplan 2015 - 2016
MAI
17 – mai (barnehagen
går i toget)
Konsert på kulturtorvet
eller i barnehagen
(besteforeldre)
Foreldremøte for
foresatte til
førskolebarn (skolen).
JUNI
Foreldremøte med
foresatte til nye barn
(info. om Være
Sammen og Kvello)
Dugnad v/behov
Sommeravslutning
Foresatte som ønsker
en samtale utover
fastsatt plan kan
kontakte baseleder ang.
dette.
NOVEMBER
Brev om juleferie
Foreldresamt. Base 2
Foreldremøte for
foresatte til
førskolebarn
MARS
1. mars – søknadsfrist /
endring av
barnehageplass fra 1.
august.
Tilbuds om
foreldresamtale -base 2
JULI
Sommerferie
10
TRADISJONER OG ARRANGEMENT
HØSTEN:
Musikksamlinger:
3.g. pr. ½-år har vi musikksamling – felles samling for alle basene hvor
hver base synger innøvde sanger. Her kan enkeltbarn opptre med både
sang og dans eller en barnegruppe framfører et teaterstykke.
Foreldremøte:
Barnehagen har ansvar for temaet i september.
FN-dagen:
Feires hvert år i oktober for å minnes etableringen av FN i 1945.
Barnehagen har en innsamlingsdag der pengene vi får inn går til
prosjektene til Ellen Mari og Ordin Høiland.
JUL:
Lucia:
Vi inviterer alle barn og voksne til felles Lucia feiring fra ca kl. 15.00 i
barnehagen. Det blir servert lussekatter / boller.
Julegudstjeneste:
Før jul blir alle barnehagene invitert til Valle kirke på en
julegudstjeneste. Her framføres et julespill og vi synger julesanger.
Grøtkos:
Vi har grøtkos i desember for hver base.
VÅREN:
Tema-karneval:
Vi har en felles dag hvor vi feirer karneval for alle barn (uansett om de
har dag eller ikke) i barnehagen. Gjennom barnehageåret arbeider hver
base med ulike tema hvor de lager enkle utkledninger som brukes på
karnevalet.
Foreldremøte:
Foreldrerådet har ansvar for temaet og arrangementet.
Påskefest:
Vi inviterer alle barn til påskefest fra kl. 10.00 – 12.00 med god lunsj
og besøk av påskeharen. Han pleier da å legge igjen 3 store egg, en til
hver base.
13. mai:
Barna går i tog, leker og koser seg. Felles oppmøte på 17. mai kl. 10.15
ved Vigelandsstua. Foresatte har ansvar for sine barn i toget.
Sommeravslutning: Vi har en felles sommeravslutning i juni. Førskolebarna er på Tjøm.
Årsplan 2015 - 2016
11
AUGUST
SATSINGS
OMRÅDER
Dannelse og lek
TEMA
Trygghet, omsorg og
identitet
MÅL
Bli kjent med hverandre
METODE Vi jobber med:
Base 1:
 Bruke navnene til barn
og voksne aktivt i
hverdagen
 Bli kjent med
regnbueloven og løven
Base 2:
 Bruke navnene til barn
og voksne aktivt i
hverdagen
 Bli kjent med
regnbueloven og løven
Base 3:
 Kjente barn veileder og
viser de nye til rette
 Bli kjent med
regnbueloven og løven
Språk, matematikk
og IKT
Voksenrollen / Annet
Lære navn
Trygge rammer
gjennom frilek og
rutinene
Lære navna til barna og de
voksne
Boklesing inne og ute
Bli kjent med rutiner og
grenser gjennom lek og
aktivitet
Felles for alle basene:
Felles for alle basene:
Navnesanger
Kim`s lek

Lytte til en historie –
gjenfortelle. Fortelle fra bilder.

Foresatte gjør seg kjent med
barnehagebiblioteket.

Tydelige, bevisste og
varme voksne som
veileder barna i
rutiner, grenser og
lek.
Bli kjent med ute- og
inneområdet gjennom
lek og aktivitet.
Grensesetting
 Språk 4 gjennom hele året.
 Vi luker i bedd og høster bær /fra uteområdet vårt.
 Base 2 og 3: Lese boka ”Regnbueløvens fantastiske brøl” gjennom hele året. Den kan
for eksempel leses i lekegruppene / før lek.
VERKTØY:
REFLEKSJON / VURDERING


Basemøte – tenkt tema:
Innkjøringen – barna trygghet og
relasjonsbygging
Rutinene
Kollegaveiledning

Observasjon av trivsel og tilvenningen
Uformelle samtaler med foresatte i hente- og
bringesituasjoner
Være Sammen og Dannelsestrappa
MERKEDAGER:
Nytt barnehageår begynner 3. august.
17. og 18. august er planleggingsdager – barnehagen er stengt.
Årsplan 2015 - 2016
12
SEPTEMBER
SATSINGS
OMRÅDER
TEMA
MÅL
Dannelse og lek
Språk, matematikk
og IKT
Voksenrollen / Annet
Identitet og vennskap
Språk- og
matematikkhjul
Trygge rammer gjennom
tilstedeværende voksne
og stillasbygging i frilek
Vi blir bedre kjent og får nye
venner
METODE Vi jobber med:
Base 1:
 Bruke navnene til barna
og de voksne aktivt i
hverdagen.
 Løvebok 1 og 3
Base 2:
 Jeg hjelper andre
 Løvebok 1 og 3
Base 3:
 Lese bøker om venner
 Rollespill om vennskap
 Jeg kan finne løsning
på problemer
 Løvebok 1,3 og
magnetograf nr. 1.
Gi barna et godt grunnlag
for å lære, og for å delta i
fellesskap i ei mindre
gruppe
Gi barna medvirking til å
skape regler for hverdagen
(bruk gjerne filming og
refleksjon fra
rutinesituasjoner)
Hva jobber vi med:
Base 1:
 Bli kjent - trygghet
Base 2:
 Navnbilde
 Blyantgrep og
klipping
 Liten- stor
Base 3:
 Navnbilde
 Vente på tur
 Tape- vinne
 Begrepstrening
 Munnmotorikk
Base 1:
 Tydelige, bevisste og
varme voksne som
veileder barna i rutiner,
grenser og lek.
Base 2:
 Barn og voksne
medvirker til å skape
regler for hverdagen
gjennom samtaler,
samlinger etc.
Base 3:
 Barn og voksne
medvirker til å skape
regler for hverdagen
 Rollespill om
medvirkning
VERKTØY:
REFLEKSJON / VURDERING:


Basemøte – tenkt tema:
Vurdere mnd.plan.
Normalfordelingskurven
Rutiner og arbeidsfordeling
Tilrettelegging for lek

Observasjon av trivsel og tilvenningen
Uformelle samtaler med foresatte i henteog bringesituasjoner
Være Sammen og Dannelsestrappa
MERKEDAGER:
Foreldre samtaler med NYE foresatte:
Uke 37, 38 og 39: Base 1
NB: Kan bli endringer gruppene i mellom.
 Foreldremøte i sept./ okt.
 Mobbeuken - uke 36. (Mobbemanifest)
 Fotografering kun gruppebilde 22.9 kl.10.00
Årsplan 2015 - 2016
13
OKTOBER
SATSINGS
OMRÅDER
Dannelse og lek
Språk, matematikk og
IKT
Voksenrollen / Annet
Følelser og
inkludering
Språk- og matematikkhjul
Helsemåned og kosthold
Base 1: meg selv
Base 2: tannhelse
Base 3: fysisk aktivitet
Bli kjent med egne og
andres følelser.
Inkludere hverandre i et
fellesskap.
Registrere språkutvikling og gi
oppfølging til barn som trenger
spesiell støtte
Identitet og språk
Barn gis mulighet for å
utvikle motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske
egenskaper, vaner og innsikt i
hvordan de kan ivareta helse
og livskvalitet
Vi jobber med:
Base 1:
 Jeg er glad og trist
 Løvebok 2 og 6
Base 2:
 Jeg viser følelser
 Løvebok 2, 6 og
magnetograf nr. 4
Base 3:
 Jeg viser følelser
 Løvebok 2, 6 og
magnetograf nr. 4
Hva jobber vi med:
Base 1:
 Sette ord til handling
 Stell
 Stor- liten
 Stopp
 Meg selv og familien
min
Base 2:
 Lyttelek
 Høy- lav
 Uttale. Språkforståelse,
visuelt kortidsminne
 Fylle ut TRAS
Base 3:
 Ulike kontraster
 Matematikk
 Uttale og språkforståelse
 Fylle ut TRAS
Base 1:
 Aktiviteter om ”meg
selv”
Base 2:
 Dramatisering gjennom
lek
Base 3:
 Fysisk aktivitet på Tjøm
TEMA
MÅL
METODE
Felles mål:
Voksne observerer,
tilrettelegger og er
stillasbyggere for barna
VERKTØY:
 Være Sammen og Dannelsestrappa
REFLEKSJON / VURDERING:
Basemøte – tenkt tema:
Vurdere månedsplan
Frileken og egenledelse - videreutvikling
Kultur – tilbakemeldingskultur
Kollegaveiledning – voksenrollen og speiling
MERKEDAGER:
22. oktober: Barnehagen arrangerer basar til inntekt for Ellen Marie og Ordin Høilands prosjekter for
å hjelpe barn i Etiopia.
Foreldresamtaler med NYE foresatte:
Uke 41 og 42: Base 2
Uke 43: Base 3 NB: Kan bli endringer gruppene i mellom.
Årsplan 2015 - 2016
14
NOVEMBER
SATSINGSOMRÅDER
Dannelse og lek
Språk, matematikk
og IKT
Voksenrollen / Annet
TEMA
Empati og respekt
Språk- og
matematikkhjul
Likestilling og likeverd
MÅL
Styrke vennskap gjennom
gjensidig respekt og empati
for hverandre
Ha et lekemiljø som gir
erfaringer med former,
størrelser, mengder, tall og
begrepslæring gjennom
konkreter
Bruke foto og eller PC
Legge til rette for et lekemiljø
som gir like muligheter for
barna til å delta på sine
premisser, sine forutsetninger
og evner, uavhengig av kjønn
METODE
Vi jobber med:
Base 1:
 STOPP!
 Løvebok 2 og 6
Base 2:
 Ta kontakt med
hverandre på en
positiv måte
 Løvebok 4
Base 3:
 Voksne veileder barna
til å ta egne valg
 Ta kontakt med
hverandre på en
positiv måte
 Løvebok 4 og 11
Hva jobber vi med:
Base 1:
 Kroppen min
 Klær
 Høy- lav
 Jeg- du- min- din
Base 2:
 Munnmotorikk
 Tung- lett
 Klær
 Former og farger
Base 3:
 Former
 Lekeskrive
 Lyttelek
 Bokstav, ord,
setninger og
fortelling
Base 1:
 Turer i nærområdet
Base 2:
 Bedriftsbesøk / tur i
nærområdet
 Rollelek
Base 3:
 Bedriftsbesøk / tur i
nærområdet
 Rollelek

Vi beskjærer busker.
VERKTØY:
 Være Sammen og Dannelsestrappa
 Alle Med
MERKEDAGER:
Foreldresamtale base 2
Årsplan 2015 - 2016
REFLEKSJON / VURDERING:
Basemøte – tenkt tema:
Vurdere mnd.plan
Normalfordelingskurven
Kollegaveiledning – voksenrollen
Barns medvirkning
15
DESEMBER
SATSINGS
OMRÅDE
Dannelse og lek
Språk, matematikk
og IKT
Voksenrollen / Annet
TEMA
Empati og respekt
Språk- og
matematikkhjul
Jul
Få opplevelse som
stimulerer ulike sanser;
smak, lukt, taktil, syn,
hørsel
Tradisjon og
kulturformidling
MÅL
Gjensidig respekt og empati
for hverandre
Å kunne trene prososiale
handlinger som kommer
andre til gode; dele, omsorg,
hjelpe
METODE Vi jobber med:
Base 1:
 Lære å holde på med
aktivitet og lek over tid
 Å kunne dele
 Løvebok 5
Base 2:
 Å kunne dele
 Løvebok 5
Base 3:
 Hjelpe andre som
trenger hjelp – Å kunne
dele
 Løvebok 5
Boklesing, fortelling
Hva gjør vi:
Base 1:
 Sanser
 Advent og jul
Base 2:
 Farger
 Kjøkkenredskap
 Smak og lukt
 Julebegreper
 Tykk- tynn
Base 3:
 Taktil formopplevelse
 Visuelt og auditivt
korttidsminne
 Lyttelek
 Smak og lukt
 Lekeskrive
VERKTØY:
 Være Sammen og Dannelsestrappa
MERKEDAGER:
11. desember: Lucia
24. desember: Barnehagen stengt
31. desember: Barnehagen stengt
4. januar: Barnehagen stengt – planleggingsdag
Tidspunk for Julegudstjeneste kommer senere.
Årsplan 2015 - 2016
Varme relasjonsbyggende
voksne
Felles for alle basene:
 Adventskalender.
 Formingsaktiviteter
 Pynte
 Bake
 Kirkebesøk
 Adventssamling
 Julefortellinger/ bøker
 Julearrangement
 Drama
 Rollespill
REFLEKSJON / VURDERING:
Voksne som er tilstede for barn i lek og
opplevelser.
Voksne som skaper humor, varme og glede
16
JANUAR
SATSINGSOMRÅDER
Dannelse og lek
Språk, matematikk
og IKT
Voksenrollen/
Annet
TEMA
Empati og speiling
Språk- og
matematikkhjul
Vinteraktiviteter
MÅL
Barna viser omsorg for
hverandre og kan se den
andres behov.
Skape et språkmiljø som
stimulerer og utvikler
begreper, forståelse og
dialog
Bruke laminering, bilder
eller PC
Gi barna allsidig motorisk
utfoldelse gjennom lek
om vinteren
Voksen veileder barn i
lekekoder og bygger
stillas i rutiner og lek
METODE
Vi jobber med:
Base 1:
 Å trøste og å bli trøstet
 Løvebok 9
Base 2:
 Å trøste og å bli trøstet
 Hjelpe andre og si ifra til
lekevenner når vi vil noe
annet
 Løvebok 8, 9 og 11
Base 3:
 Å trøste og å bli trøstet
 Hjelpe andre og si ifra til
lekevenner når vi vil noe
annet
 Løvebok 8, 9 og 11
Hva gjør vi:
Base 1:
 Mat
 Dekketøy
 Kald- varm
 Min tur- din tur
Base 2:
 Mat
 Klær
 Kjøkkenredskaper
 Møbler
 Fryse- tine
 Kald- varm
Base 3:
 Tid og handling
 Likheter og forskjeller
 Rime
 Lage tøyseord
Felles for alle basene:
 Eksperimentering
med vann, snø og
is.
 Snøaktiviteter
VERKTØY:
 Være Sammen og Dannelsestrappa
 Alle Med
REFLEKSJON / VURDERING:
Basemøte – tenkt tema:
Barnas behov – tiltak, tilrettelegging og
stillasbygging fra de voksne
Lekekodene - voksenrollen
MERKEDAGER:
4. januar: Planleggingsdag – barnehagen er stengt.
Årsplan 2015 - 2016
17
FEBRUAR
SATSINGS
OMRÅDER
TEMA
MÅL
Dannelse og lek
Språk, matematikk
og IKT
Voksenrollen /
Annet
Empati og inkludering
Språk- og
matematikkhjul
Tema- karneval og
fastelaven
Barna lærer å ta andre barn
med i leken
METODE Vi jobber med:
Base 1:
 Løvebok 5
Base 2:
 Når noen tar noe fra
deg
 Magnetograf nr. 5 og 6
 Lære å holde på over
tid med aktivitet og lek
Base 3:
 Er hyggelige med
hverandre og gi ros
 Magnetograf 5 og 6
VERKTØY:
 Være Sammen og Dannelsestrappa
 Praksis fortellinger
Registrere språkutvikling og
gi oppfølging til barn som
trenger spesiell støtte
Sorterer og klassifiserer
gjennom lek og rydding.
Barn og voksne viser
glede og humor og vi gir
barna felles opplevelse
Hva gjør vi:
Base 1:
 Ulike leker
 Sortere og klassifisere
 Lang- kort
 Kan jeg låne
 Takk
Base 2:
 Lytte-lek
 Dyr, husdyr, ville dyr
 Auditiv korttidsminne
 Mørke- lys
 TRAS registrering
Base 3:
 Stoff- materiell
 Mønster
 Overflate
 Alle Med registrering
Felles for alle basene:
 Kle seg ut
 Karnevalsfest
 Bake boller
 Hente bjørkekvister
REFLEKSJON /VURDERING:
Basemøte – tenkt tema:
Vurdere mnd.plan
Bankingtimeskjema
Kultur – tilbakemeldingskultur
Kollegaveiledning - voksenrollen og speiling
MERKEDAGER:
05. februar: Vi markerer Samefolkets dag (6.feb.)
10. februar: Tema -karneval (barnehagen lager helt enkel utkledning eller ansiktsmaling).
Foreldresamtaler for base 1 og 3.
Årsplan 2015 - 2016
18
MARS
SATSINGSOMRÅDER
Dannelse og lek
TEMA
Språk, matematikk
og IKT
Voksenrollen / Annet
Følelser og
problemløsning
Språk- og
matematikkhjul
Påske
MÅL
Barna lærer metoder for å ta
ansvar for egne følelser og
problemer på en god måte
Ha et lekemiljø som gir
erfaring med antall,
mengde, tall, lyder og farger
Tradisjon og
kulturformidling
METODE
Vi jobber med:
Base 1:
 Vente på tur / utsette
eget behov
 Løvebok 10
Base 2:
 Hva kan jeg gjøre når
jeg ikke får det som
jeg vil?
 Løvebok 10 og
magnetograf nr. 3
Base 3:
 Når noen tar noe fra
deg
 Løvebok 10 og
magnetograf nr. 3
Hva gjør vi:
Base 1:
 Møbler og utstyr
 Telle 1-2
 Tung- lett
 Vent litt/ etterpå
Base 2:
 Transportmiddel
 Lyd - lek
 Myk - hard
 Pronomen: jeg, du,
han, hun, vi, dere
Base 3:
 Antall
 Lekeskrive
 Farge
 Numicon
Felles for alle basene:
 Påskefrokost
 Påskeharen
 Besøk fra kirka
 Påske - aktiviteter og
tradisjoner
 Vi beskjærer busker og frukttrær.
VERKTØY:
 Være Sammen og Dannelsestrappa
 NUMICON
REFLEKSJON / VURDERING:
Basemøte – tenkt tema:
Normalfordelingskurven
Evaluere, dokumentere resultater fra Være Sammen:
Prososiale handlinger
MERKEDAGER:
Foreldresamtaler for base 2 hvis behov
Vi markerer Barnehagedagen i mars.
Tor. 17. mars – påskeharen kommer hoppende
Fre. 18. mars – påskefrokost
Ons. 23. mars – barnehagen stenger kl. 12.00
Tirsdag 29. mars: Planleggingsdag – barnehagen stengt.
Årsplan 2015 - 2016
19
APRIL
SATSINGSOMRÅDER
Dannelse og lek
TEMA
MÅL
Følelse og
problemløsning
Barna lærer metoder for
problemløsning og å ta
ansvar
METODE Vi jobber med:
Base 1:
 STOPP, vent, etterpå
 Vente på tur
Base 2:
 Ro deg ned- stopp opp
og tenk
 Stopp betyr at du skal
stoppe og uttrykke deg
verbalt
 Rollespill, dukketeater
og magnetografen siste
ark
Base 3:
 Hva kan jeg gjøre når
jeg får et problem
 Deler, byttelåner og
kommer til enighet
 Rollespill, dukketeater
og magnetografen siste
ark
VERKTØY:
 Være Sammen og Dannelsetrappa
 NUMICON
Språk, matematikk
og IKT
Språk- og
matematikkhjul
Inkludering og
medvirkning
Skape et språkmiljø som
stimulerer og utvikler
begreper, forståelse og
dialog
Vi leker med ord og lyder
Voksne skal tilrettelegge
hverdagen slik at alle
blir inkludert og kan
delta uavhengig av
sosial bakgrunn
Hva gjør vi:
Base 1:
 Skogen
 Former: rund/ sirkel
 Uttale: m, n, p, b, t, d
Base 2:
 På, under, bak, foran,
inni, ved siden av
 Rime
 Tøyse med ord
 leker
Base 3:
 ut, inn, langs, venstre,
høyre
 klassifiser og sorter
Base 1:
 sang og
bevegelsesleker
som for eksempel:
”jeg gikk meg
over sjø og land”
Base 2:
 sang og
bevegelsesleker
 regellek
Base 3:
 sang og
bevegelsesleker
 regellek
 tradisjonslek:
hoppe tau, slå på
ringen, tikken
REFLEKSJON / VURDERING:
Basemøte:
Dokumentere resultater – Være sammen og
leken – nye tiltak – tilrettelegging
Vurdere mnd.plan
MERKEDAGER:
Foreldresamtale førskolebarn – skoleskjema overgang bhg.- skole.
Årsplan 2015 - 2016
Voksenrollen /
Annet
20
MAI
Dannelse og lek
Språk, matematikk
og IKT
Vokserollen /
Annet
TEMA
Dokumentasjon av Være
Sammen
Språk- og
matematikkhjul
Likestilling og
likeverd
MÅL
Barna ser og reflekterer over
prososiale handlinger og
prosessen vi har vært i dette
barnehageåret.
Skape et språkmiljø som
stimulerer og utvikler
begreper, forståelse og
dialog
Vi bruker kroppen og lærer
begreper på kroppsdelene
Gi mestringsfølelse slik
at barna kan få et godt
selvbilde
Hva gjør vi:
Base 1:
 Husdyr
 Ord til handling
Base 2:
 Ord til handling
 Bevegelseslek
 Gymkort
 Kroppen vår
 Fort- seint
Base 3:
 Forandringer
 Lekeskrive
 Skolebegreper
Base 1:
 Sang- og
bevegelsesleker
Base 2:
 Sang- og
bevegelsesleker
 Regelleker
Base 3:
 Sang- og
bevegelsesleker
 Regelleker
 Tradisjonsleker
METODE Vi jobber med:
Base 1:
 Vi ser film fra lek inne
og ute; barn som viser
følelser, barn som leker
og hjelper hverandre
Base 2:
 Vi ser bilder / film fra
lek hvor barna viser
følelser og prososiale
handlinger
Base 3:
 Vi ser bilder / film fra
lek hvor barna viser
følelser og prososiale
handlinger
VI LÆRER AV VÅRE
ERFARINGER
 Vi rydder uteområdet – evt. planter og sår.
VERKTØY:
 Være Sammen og Dannelsestrappa
REFLEKSJON / VURDERING:
Basemøte:
Kollegaveiledning – voksenrollen og speiling
Vurdere mnd.plan - året
Presentere dokumentasjon – utstilling
Tidlig tilknytning – hvordan gjør vi det hos oss
MERKEDAGER:
13. mai: Vi markerer nasjonaldagen i barnehagen
06. mai – planleggingsdag – barnehagen er stengt
17. mai: Nasjonaldagen – barnehagen stiller med fane i toget. SU har ansvaret. En foresatt
bærer fanen.
Førskolebarna drar i løpet av måneden på besøk til Barnas dyrepark.
Foreldresamtale førskolebarna – skoleskjema overgang bhg.- skole.
Foreldremøte førskolebarn i regi av skolen (samtidig med førskoledagen)
Årsplan 2015 - 2016
21
JUNI
SATSINGSOMRÅDER
Dannelse og lek
TEMA
MÅL
Være sammen ute
Føle tilhørighet og glede
Språk, matematikk
og IKT
Voksenrollen /
Annet
Lese bøker ute/ inne
TRAFIKK
GOD SOMMER
Bli kjent med trafikkregler
og sikkerhet.
Leseglede
Tilhørighet og
løsrivelse: Vi tar farvel
med de som slutter, og
ønsker alle en god
sommer
Vi koser oss ute med
vann; Vannlek
METODE
 Løvebok nr. 12 og
magnetograf nr. 7
 Vi er ute og koser oss
 Lese bøker
 Tur i nærområdet
 Lek og uteaktivitet
 Barn som slutter
får
identitetspermen
sin.
 Sommerfest
 Skolebarna besøker skolen
VERKTØY:
Være Sammen
REFLEKSJON / VURDERING:
Vi forbereder et nytt barnehageår.
Vi forbereder innkjøringen til høsten
MERKEDAGER:
2. juni: Sommeravslutning/markering (Egen dag for førskolebarna på Tjøm.)
7. juni: Foreldremøte nye foresatte. Uke 25: Nye barn kommer på besøk mellom kl. 13.00 – 14.00
Base 3 tar kontakt med Kulturkontoret for å lage en felles opplevelse om kulturen på Tjøm.
FERIE: Barn og personal skal ha 4 ukers sammenhengende ferie.
Barnehagen stenger uke 29-30. Skolebarn har siste dagen , fredag 1. juli og tar ferie fra uke 27.
Årsplan 2015 - 2016
22
BRINGING OG HENTING
MÅL: Skape trygghet for barn og foresatte gjennom dialog og informasjon.
METODE:
Bringing:
1. Ansatte tar imot og er tilgjengelig for barnet og den som bringer. Vi hilser
ved å bruke navn på barnet.
2. Vi bruker øyenkontakt aktivt.
3. Vi lytter og er i dialog med dem som kommer – må vi gå ifra, sier vi hva
som gjør at vi må gå ifra.
4. Vi sørger for å protokollere at barnet er kommet – skriver ned eventuelle
beskjeder.
Henting:
1. Vi forteller om konkrete situasjoner barnet har vært i og informerer om praktiske
ting. Har barnet vert i en konflikt evt. prøvd ut grenser gis det beskjed til
foresatte om dette og hvordan konflikten ble løst.
2. Vi er service innstilt og hjelper hvis foresatte / barn trenger hjelp i
hentesituasjoner.
3. Vi krysser barnet ut av protokollen når det går.
Barnehagens forventning til foresatte:
1. Ta en god avskjed med barnet. Når en tar avskjed må en gå. Hvis barnet gråter kan en
ringe barnehagen å høre hvordan barnet har det. Barnet kan bli utrygg hvis det er mye
fram og tilbake i bringesituasjonen.
2. Ta kontakt med en ansatt hvis du vil de skal overta barnet når du leverer. Dette gjelder
spesielt i de situasjoner hvor barnet ikke vil bli levert.
3. Aldri gå fra barnet før barnet er levert til en ansatt. Barnet må følges helt inn på basen.
Barnet må ikke etterlates i garderoben.
4. Aldri ta med barnet hjem hvis ingen ansatte har registrert at barnet går (krysset ut i
protokollen).
Årsplan 2015 - 2016
23
RUTINESITUASJONER
MÅL: Bygge barnas selvbilde gjennom mestringsopplevelse og selvstendighet.
METODE:
 Voksne som er tilstedeværende for å tilrettelegge, hjelpe ut fra barnets
ferdighetsnivå og sette ord til handling - stillasbygging.
 Barna deltar i praktiske oppgaver på basen som dekke bordet, feie, måke, hente post,
rydde leker og brette tøy.
BASE 1 (1-3 år)
Måltid
1. Spise selv
2. Drikke av kopp
3. Sitte ved bordet uten
å gå ifra
4. Prøver å smøre skiva
med hjelp
5. Bruker lyd,
kroppsspråk og ord
for å fortelle det jeg
vil ha
BASE 2 (3-4 år)
Måltid
1. Sitte med baken på
stolen
2. Lar dekketøy stå på
bordet
3. Prøver å smøre selv
4. Snakker med lav
stemme
5. Rydder dekketøy og
takker for maten
6. Ved ord og setninger
fortelle det jeg vil ha
Garderobe
1. Finne plassen sin
2. Navngi klær
3. Teller 1 – 2 (eks. en
sko, to sko)
4. Hjelper med å rydde
klærne på plass
Garderobe
Garderobe
1. Er med når eget tøy
1. Finnet tøyet selv
skal finnes – ser på
2. Kler oss selv.
tøyets farge og henter
3. Henger opp tøyet selv
tøy som benevnes 4. Kan sette ord på hva
forståelse.
det skal hjelpes med
2. Kan ta på 2 plagg selv
5. Holder plassen ryddig
3. Kan be om hjelp
4. Sitte på samme plass
når vi kler oss
5. Vente på tur
Årsplan 2015 - 2016
BASE 3 (4-6 år)
Måltid
1. Sender pålegg til
hverandre – ber om at
det jeg trenger blir
sendt av …. Eks: Per,
kan du sende
leverposteien?
2. Snakker med lav
stemme
3. Vi hjelper andre som
trenger hjelp
4. Vi takker for maten
24
FRILEK
MÅL:
 Utvikle barns språk
 Utvikle barnas
sosiale kompetanse
og egenledelse.
METODE:
BASE 2 (3-4 år)
BASE 3 (4-6 år)
BASE 1 (1-3 år)
Frilek
Frilek
Frilek
1. VOKSENROLLEN
1. VOKSENROLLEN
1. VOKSENROLLEN
Voksen som deltar i
Voksen legger til rette
Voksen tilrettelegger
lek ved å være på
for lek, lærer barna
for rollelek,
gulvet (se og lytte),
leketeknikk og
konstruksjonslek og
finne lekemateriell og
hjelper barna
aktiviteter. De
lærer barn hvordan
lekekodene. De er
veileder i konflikter
materiellet skal
nær der barna leker –
og hjelper dem til å
håndteres
veileder dem i
utvikle lekekodene.
2. SPRÅK Voksen
konflikter og hjelper
2. SPRÅK Ved
setter ord til handling
dem til å utvikle
eksperimentering og
og gir gjenstander
leken
erfaring med tall,
begreper
bokstaver, former og
2. SPRÅK
3. Barn kommuniserer
Vi bruker språket
materiell lærer vi
ved blikk, lyd, gester
aktivt ved å lytte,
logisk tenkning og
og ord, og voksen
sette ord på mitt
utvikler fantasien. Vi
tolker, svarer med
behov, voksen som
lærer
blikk, lyd, ord og
setter ord til handling
setningsoppbygginger
gester på barnets
og bruker bøker, rim /
og opererer med tid
formidling
regler og sanger. Vi
når vi lager eventyr,
4. EMPATI Vi setter
utvikler fantasi og
dramatisere, leser
ord på følelser, tolker
ideer til lek ved
bøker og leker med
andres følelser,
verbal samhandling
ord og lyd – rimer.
hjelper hverandre og
med andre voksne og
3. EMPATI Vi lærer
trøster hverandre med
barn.
lekekodene og
smil, fysisk kontakt
3. EMPATI Vi lærer å
prososiale handlinger
og ord.
tolke andres følelser
som å hjelpe, gjøre
og finner løsninger på
avtaler, byttelåne
5. LIKESTILLING
Gutter og jenter leker
et problem. Vi lærer
m.m. Vi øver på
med hverandre og får
ordene som byttelåne,
sinnemestring og
like muligheter til lek
vente på tur – trener
problemløsninger. Vi
og aktiviteter med likt
på å utsette eget
trener på gode
og allsidig
behov.
metoder for å etablere
lekemateriell
og holde på
4. LIKESTILLING
6. GRENSER Vi lærer
Vi leker allsidig og
vennskap.
hva som er godt,
utradisjonelt slik at vi
4. LIKESTILLING Vi
vondt, rett, galt med
får en bred erfaring
blir bevisstgjorte på
tydelige og varme
med leketeknikker,
hva jeg vil ved å ta
grenser. Vi lærer
lekemateriell og ulik
frie valg i lek.
ordet STOPP, min,
rollelek. Vi velger
Voksen legger til
din, etterpå, vent,
selv hva vi vil leke.
rette for allsidig lek i
låne, få, for å
5. GRENSER Vi lærer
alle rom.
håndtere konflikter.
å sette grenser – si
5. GRENSER Vi rydder
Årsplan 2015 - 2016
25
På base 1 er det viktig
å ha klare ytre grenser
og regler. Det kan
være ting som er
farlige; ikke ta på
ovnen, ikke spis stein.
STOPP når leken blir
voldsom / når jeg
ikke vil mer. Vi
kjenner reglene på
basen ved at voksen
er tydelige på hva
som er lov / ikke lov.
Vi rydder etter oss.
Grenseutprøving og
konsekvens for dette
skal være forståelig.
På base 2 har de ytre
reglene og grensene
blitt en større del av
barnas
handlingsmønster.
Her trenger de
grenser som veileder.
Det kan være å dele
leker og snakke om
hva de ønsker å gjøre.
etter oss. Vi viser at
vi forstår reglene og
grensene. Voksen gir
konsekvenser på
grenseutprøving som
er forståelige i
forhold til grensen
som ble brutt. Vi
bruker STOPP tegnet
når vi setter grenser
for oss selv.
Vi tilkaller voksen
når vi har et problem
eller ser at andre har
et problem. På base 3
er nå grensene og
reglene blitt en del av
barnets personlige
handlingsmønster.
Det er nå blitt en del
av barnets indre.
Barnet er nå i stand til
å oppfatte grensene
og anvende reglene i
nye situasjoner. I for
eksempel rolleleken
kan de forhandle om
hvem som skal være
hvem.
TUR
MÅL:
 Utvikle barnas
motorikk
 Stimulere barnas
fantasi, vitebegjær
og utforskingstrang
METODE:
BASE 1 (1-3 år)
Tur; motorikk – likestilling
BASE 2 (3-4 år)
Tur; motorikk - likestilling
1. De største barna går
på tur minst en gang
pr. mnd.
2. Vi blir vant til å gå på
tur i all slags vær og
bruker kroppen i ulent
terreng.
3. Vi er nysgjerrige og
får brukt sansene
våre. (se, lytte, føle,
1. Vi går jevnlig på tur
utenfor
barnehageområdet.
2. Vi lærer om trafikk,
trafikkregler når vi
går på asfaltveier
(holde i tau, leie – gå
samlet, se etter biler
ved kryssing av vei..)
3. Vi får kunnskaper om
Årsplan 2015 - 2016
 Gi barna opplevelse
og kunnskaper som
kan knyttes til yrker
og lek
BASE 3 (4-6 år)
Tur; motorikk – likestilling
1. Vi drar på lengre tur
minst 1. g. pr. uke
(Tjøm)
2. Vi får smidige, gode
avveide bevegelser,
hopper vekselvis på en
fot om gangen,
balanserer,
koordinerer, vi bruker
hørsel og syn.
26
smake og lukte)
4. Vi er ute hver dag / vi
sover ute.
5. Vi utforsker det store
lekeområdet og
bålplassen.
dyr, årstider og
vekster
4. Vi bruker kroppen
vår; klatre, løpe,
krype, stå på ett bein.
5. Vi besøker bedrifter i
nærmiljøet og får
opplevelse med ulike
yrker (det vi vil, får vi
til – FRITT VALG)
6. Barnehagen har
motorisk hinderløype
på ute - området.
3. Vi lærer faktakunnskaper / historikk
om naturen og bygda.
4. Vi besøker bedrifter i
nærmiljøet, får
erfaring med ulike
yrker og leker dette i
barnehagen.
TJØM – alle 2010 og 2011 barn
Alle 2010 og 2011 barna blir delt inn i grupper, hvor de reiser minst en dag i uken hver til
Tjøm gjennom hele barnehageåret. Ved oppstart av barnehageåret får foresatte beskjed om
hvilke dager og tidspunkt barna skal til Tjøm.
Dette turtilbudet er av stor betydning for barnas læring og utvikling, og er en viktig del av
barnehagens helsefremmende og skoleforberedende arbeid.
Kropp, bevegelse og helse er et av fagområdene for barnehagen. Gjennom leken i naturen vil
barna på en naturlig måte få stimulert motoriske ferdigheter som spenst, balanse og
koordinering. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og
kunnskaper om det å ferdes i ulikt vær på ulikt underlag.
Natur, miljø og teknikk er et annet fagområde i barnehagen. Et mål er at barn skal få en
begynnende forståelse av betydningen for en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet
til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.
Vi følger med på årstidene og ser hvordan naturen kan forandre seg fra uke til uke, og fra
måned til måned. Base 3 tar kontakt med kulturtorvet for å lage en felles opplevelse av
kulturen på Tjøm.
Lekeferdigheter og likestilling er to viktige områder som barna utvikler seg på gjennom lek i
naturen. I skogen leker barna ofte på tvers av kjønn og uavhengig av tradisjonelle
kjønnsrollemønster. Leken bærer preg av mindre konflikter, barnas lekeferdigheter og fantasi
blomstrer når de er i kontakt med naturens mange muligheter.
Trygghet og sikkerhet er også et tema som Tjømsgruppene arbeider med. Det handler om
bruk av refleksvest når vi er på tur, redningsvest ved lek i nærheten av vann, hvordan ta
ansvar for hverandre og holde sammen når vi er i skogen.
Førstehjelpskurs er et tilbud til alle førskolebarna. Vi tar utgangspunkt i boka «Den Lille
Førstehjelper» og lager et førstehjelpskurs tilpasset denne aldersgruppa. Etter endt kurs får
barna kursbevis.
Alle foresatte på base 3 får hver høst utdelt en folder hvor det står mer konkret hva tilbudet
innebærer.
Årsplan 2015 - 2016
27
LEK, VÆRE SAMMEN OG FAGOMRÅDENE
Eksempler på hvordan fagområdene og Være Sammen kan sees i lek og aktiviteter på de ulike basene.
Base 1: lek med dyr, base 2: familielek, base 3. kafelek.
Natur, miljø og teknikk:
Base 1: Kunnskaper om ulike dyr og planteliv i
ulike årstider, tradisjoner og levesett- hva
bruker vi dyrene til.
Base 2: Familielek og kjøkkeninventar, klær
og utstyr i dagliglivet, matembalasje og
materiell.
Base 3: Bruke naturmateriell, sortere søppel,
IKT og elektroniske hjelpemidler i kafeleken.
Være sammen: Samtale om dyrene i
Kalahariørkenen, om klima, vær og
temperatur. Løva er med på turer.
Kommunikasjon, språk og tekst:
Base 1: Sanger, rim, bøker og fortelling om dyr, lytte
til dyrelyder, imitere dyrelyder.
Base 2: Familielek og brannkonstabellek – bøker,
filmer og fortellinger, bli kjent med begreper i forhold
til leketemaene – ta roller, kroppsspråk og
metakommuniksasjon.
Base 3: Bedriftsbesøk – butikk; bestille mat, kjennskap
til begreper på mat, menyliste, lek med bokstaver, lyd
og lyttelek, sanger til leketema mat / butikk.
Være Sammen: boklesing, sang, samtale og fortelling
Kropp, bevegelse og helse:
Base 1: Dramatisere dyr, sang- og bevegelseslek om dyr,
kosthold og helse til dyr og mennesker (hva spiser
dyrene, hva slags mat får vi av de ulike dyrene).
Base 2: Leke tannlege, doktor: gi medisiner, sykdommer
og ulik aldersgruppe, leke familielek i rutinermatlaging, bleieskift – vasking, trene/gymkort.
Base 3: Sunn – usunn mat, hygiene, smakssangen i
forhold til ulik mat, forarbeid og etterarbeid rundt
matlaging og servering eks. kutte grønnsaker, feie og
vaske, vaske klær og henge opp tøy med klesklyper.
Være Sammen: Vi er forskjellige. Lek og dramatisering
av fortellingen. Vi utvikler forståelse og respekt for egen
og andres kropp.
Nærmiljø og samfunn:
Base 1: Besøke gård og skog. Gi like
forutsetninger og opplevelser til gutter og
jenter.
Base 2: Tur til kirka, matbutikk, bank,
Monter, helsestasjonen, kia bil, Ak-maskin.
Base 3:Besøke cafe, bakeri, butikker,
kulturtorvet, bondegård, snakke om
restauranter med mat fra ulike land.
Være Sammen: Likestilling, likeverd og
selvrespekt. Å bry seg lokalt og globalt.
Årsplan 2015 - 2016
Etikk, religion og filosofi:
Base 1: Omsorg for dyr, vise følelser, samspill
mellom dyr og mennesker, bøker om verdier
som respekt og omsorg for dyr – høytidene;
dyrene i stallen. ”Den bortkomne sauen”
Base 2: Leke Josef, Maria og Jesusbarnet,
Empati og vennskap, konfliktløsning, ansvar i
forhold til sin rolle i leken.
Base 3: Kundebehandling – ulik mat fra
forskjellige land.
Være Sammen: samtale om det å være
annerledes, og det å bli utestengt.
Magnetografen.
Kunst, kultur og kreativitet:
Base 1: Tegne, male, dekorere, sang, drama,
eventyr, bruke sansene i forhold til lek med dyr og
arbeid med tekstutiler, bilder av barn med dyr
Base 2: Leke turer som kino, svømmehallen, sykehus
,leker eventyr, lage buss og tog til leken
Base 3: Underholdning med musikk / instrumenter,
plakater, meny, dekorasjon og pynt.
Være Sammen: Farger; tegne, male, dramatisere
fra fortellingene.
Antall, rom og form:
Base 1: Telle, sortere etter farger, mønster og antall.
Plassering; under, over, store, små. Ulike former.
Base 2: Telle fam.medlemmer, bestikk, dekketøy. Bruke
lekepenger i butikklek. Ulike størrelser på klær. Mål kort
– lang.
Base 3: Betaling og telling – lage penger. Telle dekketøy
og måle opp mengder i matlek. Tung – lett og sortere.
Være Sammen: Antall, kontraster, preposisjoner.
28
BARNS MEDVIRKNING
Barns rett til medvirkning har nå fått en lovbestemt plass i barnehagens innhold. Barna må tas
med i planleggingen, og har fått lovmessig rett til å si sin mening. Det betyr at barns ønsker
og interesser må tas på alvor, og deres deltakelse må synliggjøres i hverdagen. Det blir viktig
med tilstedeværende voksne som snakker med barna og griper tak i deres innspill gjennom
hverdagen. Det må gis rom for barns innspill.
Å observere barna i samspill er også viktig fordi mange barn, spesielt de minste barna, ikke
har så godt utviklet språk og vi må derfor forsøke å tolke deres kroppsspråk.
Barna må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk
for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk.
Barns rett til medvirkning betyr ikke at hvert barn kan få gjøre og bestemme det de vil. Barna
er en del av ett fellesskap, hvor de må lære at fellesskapet er et hensyn som råder sterkt.
Barns medvirkning dreier seg om i stor grad om hvordan barn blir møtt av voksne. Om de
voksne ser dem, lytter til dem og tar barna på alvor. Barn skal være med på å bestemme ut i
fra sine forutsetninger, og de skal også medvirke til innhold i aktiviteter.
Hvordan ser barns medvirkning ut i Hestehaven barnehage?
Base 1
Tilrettelegging:
Møblere basen slik at
det innbyr til barns
selvstendighet og frie
valg.
Frilek: velger hvor og
hva de vil leke med.
Måltid: får velge hvor
de vil sitte. De kan
velge pålegg selv, og
de som vil kan prøve å
smøre selv.
Samling: får være med
på forskjellige
aktiviteter som skjer.
Påkledning: hjelper
dem til å bli
selvstendige.
Bursdagsfeiring:
velger farge på kronen,
velger sanger og andre
aktiviteter som en har i
samlingen.
Base 2
Tilrettelegging:
Rommene er fylt med
leker som appellerer til
barna.
Frilek: velger hvor og
hva de vil leke med.
Det de har valgt, må de
holde på en stund.
Måltid: velger pålegg
selv og smører selv.
Samling: barna er med
på å velge hvilke
sanger vi skal synge og
hvilke bøker/aktiviteter
vi skal lese/gjøre.
Påkledning: de må ha
på seg tøy etter
forholdene, men kan
velge om de vil ha for
eksempel ha den røde
fleecen eller den blå.
Bursdagsfeiring:
velger farge på kronen,
velger sanger og andre
aktiviteter som en har i
samlingen.
Base 3
Tilrettelegging:
Barna velger seg en
valgfri lekekasse, som
de kan ta med seg i
leken.
Frilek: velger hvor og
hva de vil leke med.
Det de har valgt, må de
holde på med en stund.
Måltid: velger pålegg
selv og smører selv.
Noen ganger får ett
barn være med å
bestemme hvor barna
skal sitte.
Samling: Barna kan
komme med innspill på
hva de skal bruke
samlingen til.
Påkledning: de må ha
på seg tøy etter
forholdene, men kan
velge om de vil ha for
eksempel ha den røde
fleecen eller den blå.
Bursdagsfeiring:
velger farge på kronen,
velger sanger og andre
aktiviteter som en har i
samlingen.
Tjøm
Tilrettelegging:
Barna er med å velge
hva de skal gjøre. Ofte
samler vi barna på
verandaen og spør hva
de har lyst til å gjøre.
Vi prøver å få gjort
mest mulig av ønskene.
Tjømsfolderen er
utformet slik at vi har
mulighet til å se hva
gruppene er interessert
i og gjøre de tingene
som fenger de
forskjellige gruppene.
Ved å ta utgangspunkt
i barnas lek og
interesser kan en trekke
inn alle fagområdene
og vi kan få inn
barnehagens
satsningsområder.
Ved bursdagsfeiring
kan barna velge en lek
som vi leker på Tjøm.
Vi ønsker å bruke filming og refleksjon når vi skal involvere barn i evaluering og
medvirkning.
Årsplan 2015 - 2016
29
BARN OG MOBBING
Hva er mobbing?
Definisjonen på mobbing er: negativ, bevisst adferd som gjentas og foregår over en viss tid i et forhold
som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene.
I barnehagen kan dette være at barn over tid blir stengt ute av leken, ikke blir akseptert, blir dominert,
undertrykt, truet, herset med, og manipulert.
Barn fortjener en barndom preget av vennskap, fantasifull lek, gode opplevelse og nære og trygge
relasjoner til både voksne og de andre barna. Mobbing hører ikke hjemme i den gode barndommen.
Det er viktig å skille mellom konflikter og mobbing. Konflikter kan løses ved å mekle, mens
mobbing må løses ved å vise at handlingen er uakseptabel.
Vi kan også se mobbing i lys av barnegruppas dynamikk. Hvilke ulike krefter det er som påvirker den,
og hva som kan resultere i mobbepraksiser.
Vi kan ikke ene og alene legge skylden på de som mobber som trekk hos enkeltindivider, men må se
det i en gruppedynamisk sammenheng. Å gripe inn på ett mer kollektivt nivå kan handle om å arbeide
med gruppekulturer, med anerkjennelse og respekt for hverandre, med vaner og normer for omgang,
noe som kan bidra til å dempe angst for å bli avvist fra fellesskapet.
Hvordan bekjempe mobbing? I barnehagen er forebyggende arbeid den viktigste måten å
bekjempe mobbing på. Det gjør vi ved å ha fokus på:
 Sosial kompetanse. Vi har fokus på gode sosiale handlinger som f.eks: å dele, å låne, vente på
tur, si hyggelige ting til hverandre, hvordan få en venn. Vi jobber med sinnemestring og
problemløsning slik at barna skal forstå konsekvensen av sine handlinger og lære å finne en
løsning på et problem.
 Tydelig, bevisste og varme voksne.
 Tilstedeværende voksne. De voksne skal til enhver tid ha oversikt over områdene der barna
oppholder seg.
- På uteområdet har vi folk på stasjoner som har oversikt over området. Vi bruker mobile
(voksne som er tilgjengelige der det trengs), som skal være lydhøre for hva barna driver med.
- Innemiljøet. Vi har folk på stasjoner. Det er alltid en voksen på rommene. Dersom det ikke
er en voksen der, skal døra stå oppe.
 Nært samarbeid med hjemmet. Relasjonen skal være preget av åpenhet og likeverd.
 Gjennom programmet ”Være Sammen”, har vi fokus på mobbing.
 Vi bruker ordet å bli plaget i stedet for å bli mobbet.
 Når barnehagen opplever at et barn blir plaget kaller baseleder foresatte inn til samtale hvor
tiltak drøftes.
Vi jobber tiltaksrettet mot 3 grupper:
Mobbeofferet/den utestengte
Inkludere den utestengte
Bygge selvbilde/ hevde seg
selv
Bygge vennenettverk
Tørre å si i fra om uønsket
atferd.
Stille krav.
Mobberen/utestengeren
Gripe inn – ødelegge
suksessfaktorene
Speiling/lære empati
Lære gode alternative
handlinger
Stille krav
Bygge selvbilde/hevde seg på
en god måte.
Jobbe med sosial kompetanse
Støttespillere/tilskuere
Stoppe dem i å støtte
utestengeren, sette grenser.
Ødelegge suksessfaktorene for
mobberen/utestengeren.
Stille krav
Bygge selvbilde/hevde seg.
Tørre å si i fra om uønsket
atferd
Speiling/empati
Ett annet viktig tiltak her er: tilstedeværende og relasjonskompetente voksne.
Kompetansesenter sør vil ta ansvar for å utvikle en mobbeplan for barnehagen i
regionen. Dette arbeidet vil trolig påbegynnes høsten 2015.
Årsplan 2015 - 2016
30
DOKUMENTASJON OG VURDERING
Dokumentasjon skal gi foresatte, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet
informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.
Dokumentasjonen har tre former:
1. Dokumentasjon knyttet til observasjon av enkeltbarn eller barnegruppen.
2. Dokumentasjon for å informere om barns lek og læring i barnehagen. Du finner en del
av denne dokumentasjonen på barnehagens hjemmeside.
3. Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring – pedagogisk refleksjon.
Våre metoder innen dokumentasjon er:
1. Enkeltbarn og barnegruppa:
Arbeidsverktøy:
Kvello- observasjon
Tiltakskjema
Språk – 4,
Alle Med-skjema (TRAS- og
motorikkskjema)
IKT-trappemål
Identitetsperm (bilder, tegninger,
aktiviteter, praksisfortellinger…)
Overgang barnehage og skole skjema
Individuell oppfølgingsplan (IOP) for barn
med spesielle behov
Samtaler:
Foreldresamtaler
2. Barns lek og læring:
Planer:
Månedsplan
Månedsbrev
Annet:
Møter:
Foreldremøte
Samarbeidsutvalg
su-møter
Personalmøte
Medvikningsmøte
Info-tavler
Info-skriv
Prosjekter
Utstillinger
Bilder/film:
I mottak
På hjemmeside
I barnas perm
På vegger
3. Pedagogisk
refleksjon:
Praksisfortelling:
Undersøkelser /
samtaler:
Medarbeiderundersøkelse og –
samtaler
Kvello - systemnivå
Tilsyn fra
barnehagemyndigheten
Vurdering etter arrangement
Årsplan 2015 - 2016
Refleksjonsnotat:
(observasjon og
refleksjon):



GJORT
LÆRT
LURT
Nedskrevet
observasjon fra
hverdagen
Normalfordelingskur
ven
Bankingtime skjema
Kollegaveiledning:
Et strukturert møte hvor
utfordringer blir
gjenstand for refleksjon
på basis av teori og
praksis. Dette fører til
større felles forståelse
og bedre praksis.
31
PLANLEGGING OG VURDERING
Barnehagens planlegging baseres på fortløpende vurdering og års-evaluering.
I barnehagen vår trenger vi planlegging basert på kunnskap om:






Observasjon – barns utvikling
Dokumentasjon
Refleksjon og veiledning
Systematisk vurdering
Samtale med barn og foresatte
Planleggingsdager, personalmøter, gruppemøter og ledermøter
Rammeplanen sier at kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en
av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte
barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. I barnehagen vår har
vi følgende vurderingsprosess:
HVA
HENSIKTEN
Virksomhetsplan


Årsplan




Månedsplan


Observasjon
Planer
Kommunikasjon
Informasjon



Årsplan 2015 - 2016
HVEM/HVORDAN/NÅR:
Langsiktig satsning på
utvikling av kvalitet.
Forutsigbarhet for
barnehagedriften
 Hvert 3. år lages det en ny. Personalet
utarbeider et forslag som forsatte skal være
med å påvirke gjennom foreldremøter/samtaler
og i samarbeidsutvalget.
 Praksis-/refleksjonsnotat, dialog og barns
tilbakemeldinger skal prege planen
 Virksomhetsplanen skal godkjennes av
oppvekst- og kulturstyret
Arbeidsredskap for
personalet for å arbeide
målrettet
Utgangspunkt for foresattes
mulighet til å kunne påvirke
innholdet i barnehagen
Grunnlag for kommunens
tilsyn med barnehagen
Informasjon om barnehagens
pedagogiske arbeid til eier,
politikere, kommunen, og
andre interesserte
 Hvert år evalueres årsplanen om våren på
planleggingsdager, personalmøter og i
samarbeidsutvalget.
 Samarbeidsutvalget skal godkjenne årsplanen
hvert år.
 Basene evaluerer tema – mål – tiltak i slutten
av hver måned ved bruk av dokumentasjonen.
 Årsplanen skal bygge på OK- planen og
virksomhetsplanen.
Barn, foresatte og personalet
skal få informasjon om hva
som skjer daglig i bhg.
Enklere for personalet å få
oversikt og kunne
dokumentere arbeidet.
 Utarbeides og evalueres av pedagoger og
fagansvarlig.
 Deles ut til alle foresatte og henge på infotavle.
 Felles arrangement for barnehagen, diskuteres
på pedagogmøte etter behov.
Få oversikt og innsikt i barns
læring og utvikling
Arbeide tiltaksrettet og
målrettet med det enkelte
barn
Opprette et godt system som
skaper et trygt miljø for barn
og voksne








Basemøte / personalmøte 1.g. pr. mnd.
Ledermøter / pedagogmøte hver uke
5 planleggingsdager i året
Foreldreråd; 1-2 foreldremøter
Samarbeidsutvalgsmøter min. 2pr. år
Medvirkningsmøte ca.7 pr. år
2 foreldresamtaler i året
Dokumentasjonen som vurderingsgrunnlag
32
TIDLIG INNSATS OG VERKTØY
 BARNEHAGE OG HELSESTASJONEN:
I 2010 startet barnehagen og helsestasjonen et pilotprosjekt for å se hvordan vi i
sammen kan øke kvaliteten på 4 års kontrollen. Fra 2012 vil alle barnehagene i
kommunen gi dette tilbudet til foresatte. Helsestasjonen skal fortsatt ha ansvar for
helsedelen: Høyde, vekt, syn og hørsel. Barnehagen skal bidra med observasjon av
språk og sosial samspill. Barnehagen gjennomfører grupper som arbeider med en
aktivitetsbok. Foresatte vil etter at arbeidsboken er ferdig og helsesøster har
gjennomført den språklige 4-årskontrollen i barnehagen, bli innkalt til foreldresamtale
og vil få en fyldig tilbakemelding.

KVELLO OG TIDLIG INNSATS var et samhandlingsprosjekt som startet i 3 av
barnehagene høsten 2011. Prosjektet er nå en del av alle barnehagenes daglige drift her
i kommunen. Dette prosjektet er politisk forankret og vedtatt av Oppvekst- og
kulturstyret.
Målsetningen med tiltaket er å avdekke om barn har særlig behov så tidlig som mulig.
Forskning viser at dersom man kommer tidligere inn i forhold til de minste barna så
mener man at man kan forhindre at barnet utvikler større problemer på sikt.
Samhandlingsmodellen går ut på at Hestehaven barnehage, PPT, Helsestasjonen,
barnevern og fysioterapeut i Lindesnes kommune samarbeider for bedre å kunne
hjelpe og avdekke barn som kan ha særlige behov.
Dette samarbeidet innebærer at alle barn i Hestehaven barnehage blir observert av de
overnevnte instansene. Observasjonene vil bli gjort i perioden fra oktober til mars.
Når de ulike instansene har gjennomført sine observasjoner vil disse bli drøftet i et
fellesmøte med alle aktørene tilstede og man vil konkludere med om ditt barn har
behov for å bli henvist til en hjelpeinstans eller ikke.
Dersom man mener at det er grunnlag for å tro at barnet ditt har behov for utredning
eller tiltak så vil du bli kontaktet av styrer i barnehagen. Dersom ditt barn skal
henvises kan dette kun gjøres med ditt samtykke.
Instanser som kan være aktuelle å henvise til er Abup, PPT, fysio- ergoterapeut,
helsestasjon, lege, familiekonsulent, barneverntjeneste eller Habu.
Alle deltakere i prosjektet er underlagt taushetsplikt.

VÆRE SAMMEN er et nytt program innen sosial kompetanse og tidlig innsats som
mange barnehager i Norge har tatt i bruk. Hestehaven barnehage startet opp med
programmet høsten 2013. Prosjektutvikler av ”Være sammen” er Eivind Skeie og
Senter for Atferdsforskning ved universitetet i Stavanger - Pål Roland har utviklet
teoristoff og læremidler. Programmet består av 5 kjerneelementer:
1. Tidlig innsats
2. Utfordrende atferd
3. Autoritative voksen
4. Kommunikasjonsteori
5. Organisasjonsutvikling
Være Sammen har et metodisk verktøy i arbeidet med barna og ei foreldrepakke
med CD og informasjonsfolder (kr. 200,-) Denne kan lånes i barnehagens bibliotek.
Du finner mer informasjon om ”Være Sammen” på www.væresammen.no
Årsplan 2015 - 2016
33
OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE.
Rammeplan for barnehage sier følgende:
Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra
barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært
samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være
nedfelt i barnehagens årsplan. Nært samarbeid samarbeid mellom barnehage og skole er
særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø
(jmf. Rammeplan 2006).
Skolekrets 1 (Spangereid skole): Barnas naturbarnehage, Spangereid naturbarnehage, Båly
barnehage, Remehaugen barnehage
Skolekrets 2 (Nyplass skole): 100% BARN, Hestehaven, Hesteskoen, Vigmostad
HVA:
ANSVAR:
NÅR:
September
Førskoletreff i skolekrets 1 og 2
Tema:
Oktober
Tidligere førskolebarn kan inviteres tilbake til barnehagen for å
fortelle fra skolehverdagen (etter skoletid)
Den enkelte barnehage
Samarbeidsmøte mellom barnehagene og skolen i skolekretsen
Rektor på skolene innkaller til
møtet, lager saksliste og leder
møtet. På evaluering av status
deltar også lærere fra 1. klasse.
-
Evaluering av status. Hvordan går det med barna i skolen?
Noen justeringer i planen?
- Planlegging av årets hjul. Fastsette datoer og
ansvarsfordeling på alle aktiviteter/arrangement.
- Bhg. gir informasjon til skolen om særlig spesielle barn
som kommer til skolen neste skoleår.
Førskoletreff i skolekrets 1 og 2
November
Spangereid Naturbarnehage og
Tema:
100 % BARN
Felles foreldremøte på skolen (foreldre til førskolebarna). Avklare
hvem som lager og sender ut innkalling/invitasjon.
Barnehagene og skolen
Førskoletreff sammen med elevene på 4.trinn.
Båly barnehage, Hestehaven/
Hesteskoen barnehage(4A), 100
% BARN/Vigmostad bhg. (4B)
Tema: Leseglede. Elevene forbereder høytlesing i par eller
smågrupper for førskolebarna
Januar
Barnas naturbarnehage og
Hestehaven barnehage
Førskoletreff i skolekrets 1 og 2
Tema: Skrivedans (fysioterapeut Nina Kerim inviteres til å
skrivedanse med førskolebarna)
Remehaugen barnehage og
Hesteskoen barnehage
Rektor kommer på besøk i førskolegruppene/-treff
Rektor på skolene
Innskriving på skolen
Rektor på skolene
Årsplan 2015 - 2016
34
Februar
Spangereid naturbarnehage og
Hestehaven barnehage
Førskoletreff i skolekrets 1 og 2
Tema:
Mars
Rektorbesøk i førskolegruppene/-treff
Rektor på skolene
Førskoletreff på skolen sammen med elevene på 4.trinn.
Rektor og kontaktlærere 4.trinn
Tema: Fadderordning
April
Førskoletreff i skolekrets 1 og 2
Båly barnehage og 100 % BARN
Tema:
Mai
Førskoletreff i skolekrets 1
Remehaugen barnehage
Tema: Dyr. Besøke Barnas dyrepark på Svennevik.
Juni
Førskoledag. Førskolebarn og foreldre inviteres til en dag på
skolen. Møte med kontaktlærere for høstens førsteklasser. Spising
og friminutt sammen med fadderklassen.
Rektor og kontaktlærere for
høstens førsteklasser
Foreldremøte. Samtidig med førskoledagen arrangerer skolen et
foreldremøte (for eksempel når barna spiser og deretter går ut til
friminutt sammen med fadderklassen)
Rektor og kontaktlærere for
høstens førsteklasser.
Overføringsmøter mellom barnehage og skole.
Rektor på skolen
Førskoletreff i skolekrets 1
Spangereid Naturbarnehage og
SFO
Tema: Besøke SFO og treffe kontaktlærere for høstens
førsteklasser
Overføringsmøter mellom barnehage og skole.
Rektor på skolen
SAMARBEIDSAVTALE mellom Hestehaven
barnehage og Valle kirke
En praktisk plan for det årlige samarbeidet barnehage – Valle kirke.
Tiltak
Sted
Tidspunkt
Ansvar
Barnehagegudstjeneste
m/ engler
Påskesamling
Årsplan 2015 - 2016
Valle Kirke
Advent
Kirka tar kontakt
I barnehagen
Før påske
Kirka tar kontakt
35
POSITIV ATFERD I BARNEHAGEN
Vedlegg 1
Dannelsestrapp
Barn 4 – 6 år
Barn 2 – 4 år
Barn 0 – 2
år
ANSVAR:
Stopp betyr at du
skal stoppe
Vente på tur
OMSORG:
Jeg er glad
Jeg er sint
Jeg er lei meg
RESPEKT:
Klemmer på
hverandre når andre
barn og voksne har
lyst
Bruke lav stemme
og lyder inne.
ANSVAR:
Stopp betyr at du
skal stoppe og
uttrykke deg verbalt
Sitter rolig på stolen
Klarer å kle på deg
min. 2 plagg
OMSORG:
Jeg er redd
Jeg er overrasket
Bli kjent med egne
og andres følelser
Jeg hjelper andre
RESPEKT:
Ta kontakt med
barn på en positiv
måte, eks. Skal vi
leke?
Lære å holder på
over tid med
aktivitet og lek
Sier i fra til
lekevenner når vi
vil noe annet
ANSVAR:
Ro deg ned, stopp
opp og tenk
Deler, byttelåner og
kommer til enighet
Kler deg selv
OMSORG:
Jeg kan roe meg
ned
Jeg kan finne en
løsning på
problemer
Jeg kan utsette mine
behov
RESPEKT:
Er hyggelig med
hverandre og gir
ros
Bruker lav stemme
og går når du er
inne
Hjelper andre som
trenger hjelp
Jfr. Vedtatt Dannelsestrapp - en rød tråd fra barnhage til ungdomsskole i Lindesnes
kommune.
Årsplan 2015 - 2016
36
TRAPPEMÅL FRA 0 – 6 ÅR – IKT.
Vedlegg 2
Målsettingen er at alle barn som slutter i barnehagen skal ha vært innom ferdighetene som står i
tabellen. Det vil avhenge av det enkelte barn når det begynner å interessere seg for digitale verktøy, men
barnehagen skal være med å bidra til at alle barn skal få en mulighet til å øke sine ferdigheter innen
IKT.
Emne:
Ferdighet:
Generell datakunnskap
Kunne navn på pc-ens
deler
Jeg kan peke på tastaturet, skjermen,
(datamaskinen) og musen
Kunne slå på og av pc-en
Jeg kan slå på og av datamaskinen på riktig måte
Lek med datamaskinen
Bildebehandling som lek
Jeg kan ta bilde med digitalt kamera.
Ved hjelp av voksne, kan jeg behandle bildet på
pc.
Læringsspill
Jeg kan bruke mus eller tastatur for å spille
læringsspill.
Barnehagen arbeider prosessrettet med ferdighetsmålene!
Jf. Vedtatt IKT-plan for Lindesnes kommune.
Årsplan 2015 - 2016
Jeg kan:
37
LESETRAPPA
Vedlegg 3
Lesetrappa. Alle barnehagene har fokus på de første trinnene i lesetrappa. Det vil si at barnehagene
arbeider med språklig bevissthet; lytte til lyder i språket, rim, regler,…
Jf. Vedtatt «Overgang fra barnehage til skole» for Lindesnes kommune.
Årsplan 2015 - 2016