1. No category

Jotun A/S
Planbeskrivelse
Detaljregulering med konsekvensutredning
adm. bygg og FOU senter.
Sted: Gimle i Sandefjord
2015-09-16 Oppdragsnr. : 5134042
for Nytt
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 5
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
5
2015.9.8
Justeringer etter møte med kommunen
TAA
Flere
4
2015.7.10
Mindre justeringer
TAA
Flere
3
2015.6.16
Justert etter møte med kommunen 9.6.15 og
befaring 15.6.15.
TAA
Flere
TB
2
2015.5.20
Planbeskrivelse godkjent Sendes Sandefjord
kommune
TAA
Flere
TB
1
2015.5.20
Forslag til planbeskrivelse
TAA
Flere
TB
Rev.
Dato:
Beskrivelse
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Pb. 35, Fritzøe Brygge, NO-3285 Larvik | Nedre Fritzøegate 2, NO-3264 Larvik
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 2 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 5
Innhold
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
1
Bakgrunn for planforslaget
6
2
Planavgrensning
7
2.1
Planområde
7
2.2
Planens innhold
8
3
Planstatus
9
3.1
Regionale planer
9
3.2
Kommunale planer
10
3.3
planarbeid som er på gang i nærheten
11
4
Beskrivelse av planområdet
13
4.1
beliggenhet i kommunen
13
4.2
Historikk
14
4.3
eksisterende bebyggelse
14
4.4
veg- og trafikkforhold, herunder parkering
15
4.5
Teknisk infrastruktur
15
4.6
terrengforhold, landskap, vegetasjon
15
4.7
områdets egnethet
16
4.8
grunnforhold, herunder også mulig forurensning og skadelig
radonforekomst
16
4.9
miljøbelastninger området er eksponert for (støy, støv,
elektromagnetisk stråling m.m.)
17
4.10
Kulturmiljø
17
4.11
Naturmangfold, Friluftsliv og annet.
18
5
Eiendomsforhold
20
6
Planprosess og medvirkning
22
6.1
avklaringer med offentlige myndigheter
22
6.2
Medvirkningsmøter
22
6.2.1 Offentlige høringsinstanser
22
6.2.2 Forslagsstillers kommentar til merknadene:
23
6.2.3 Naboer
26
7
Beskrivelse av planforslaget
27
7.1
avgrensing av planområdet og litt om vedleggene
27
7.2
Mål
28
7.3
Arealformål
28
7.4
Bebyggelsen
29
7.5
Samferdsel og teknisk infrastruktur
33
7.6
Sjøarealene
34
7.7
Kollene
34
2015-07-10 | Side 3 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 5
8
Konsekvenser av planforslaget
35
8.1
Landskap, Bygning, natur- og kulturmiljø
36
8.1.1 Solforhold
36
8.1.2 Naturmiljø
36
8.1.3 Kulturminner og -miljø
36
8.1.4 Bebyggelsesmønstre og landskap
39
8.2
42
Forurensning, risiko og sårbarhet
8.2.1 Flom
42
8.2.2 Forurenset grunn
42
8.2.3 Støy- og luftforurensning
42
8.2.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
43
8.2.5 Geotekniske undersøkelser
43
8.3
43
Teknisk infrastruktur
8.3.1 Trafikk
43
8.3.2 Byggegrense
45
8.3.3 Kollektivdekning
45
8.3.4 Vann- og avløp og annen teknisk infrastruktur
46
8.3.5 Overvannshåndtering
46
8.3.6 Energiforbruk og energiløsninger
46
8.3.7 Gangforbindelser, Møteplasser og uteområder
46
8.4
48
Samfunn
8.4.1 Klimavennlig utbygging
48
8.4.2 Næringsliv og sysselsetting
48
8.4.3 Folkehelse
48
8.4.4 Barn og unges oppvekstsvilkår
48
8.4.5 Tilgjengelighet
50
8.4.6 Dagens naboer, beboere og grunneiere
52
9
Konsekvensutredning
53
10
Kilder
54
2015-07-10 | Side 4 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Sammendrag
Norconsult AS er engasjert på vegne av Jotun A/S som forslagstiller. Det har
vært bistand fra Henning Larsen Architects med planer og skisser.
Planbeskrivelsen beskriver de temaene som er tatt opp i planprogrammet, og
det er vedlagt flere temautredninger til konsekvensutredningen.
Hovedutfordringene i planarbeidet har vært trafikkvurderinger, sikkerhet,
geoteknikk og fundamentering med stabilisering ved kaikant,
miljøundersøkelser, og hvordan bygningene på best mulig måte skal tilpasse
seg landskapet på en god måte.
Energiløsninger er også et av temaene som er vurdert særskilt selv om dette
tema har vært å se på muligheter mer enn utfordringer.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 5 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
1
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Bakgrunn for planforslaget
Norconsult AS fremmer dette planforslaget på vegne av Jotun AS.
Flere av Jotuns konsern- og segmentfunksjoner holder til i eksterne lokaler eller er splittet på
forskjellige lokaliteter. Jotun ønsker å samle disse funksjonene på Gimle, innpasset i eksisterende
eller nye kontorfasiliteter, med en viss kapasitet for fremtidige behov.
Det ble i første fase gjennomgått en alternativ vurdering for bygging av Jotuns fremtidige FoU
senter med kontorer. Det har vært vurdert delte løsninger på forskjellige steder med forskjellige
kommuneplanformål. Ut fra en helhetsvurdering har Jotun valgt å gå videre med Gimle som sted.
Gimle er Jotunkonsernets hovedkontor og arnested. Det skal etter utbyggingen fremstå som et nytt
hovedkontor for fremtidens Jotun. På Gimle skaper kollene en naturlig grense mellom en mindre
skala av bebyggelse langs Hystadveien og en større skala langs sjøen. Konseptet foreslår i
overensstemmelse med dette en fortetning langs kaien (Forskning og utviklingssenter (FoU) og
kontorbygg mm.) og mindre bygg nærmere Hystadveien (Test Dep. Decorative og P-hus).
Hensikten med planarbeidet er å kunne utvikle Jotuns område på Gimle som et fremtidsrettet FOU
senter for Jotuns virksomhet. Det er også ønskelig å samle alle funksjoner på Gimle som vil gi en
mer dynamisk og kontinuerlig bruk av arealer i både interne og eksterne relasjoner. Med dette
ønsker man å optimere og fremme samarbeid og kommunikasjon innen Jotun.
Politiske vedtak i møte hos hovedutvalget den 20.5.2015 hvor planprogram ble behandlet ligger til
grunn for oppstart av planarbeidet. Det ble da vedtatt et planprogram som redegjorde for hvilke
utredninger det var behov for etter forskrift om konsekvensutredning.
Det vil kun være økonomiske begrunnelser for ikke å bygge noe på Gimle (0-alternativet).
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 6 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
2
Planavgrensning
2.1
PLANOMRÅDE
Figur 2.1a:Utsnitt av kommuneplanens
arealdel som viser hvor planområdet er:
Gjeldende kommuneplan 2014-2026
vedtatt av kommunestyret mai 2014
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 2.1b: Reguleringsplan oversikt – Tiltaket vil
befinne seg i et uregulert område hvor
tiltaksområde er omtrentlig markert inn med
grønn avgrensning og Jotuns planområde
avgrenset med blå stiplet strek og blå pil.
Nåværende næringsvirksomhet
Rød skravur: Hensynsone Flom (H320)
Sort stiplet strek: G/S vei nåværende
Sort heltrukket strek: Hovedvei
nåværende
Gul farge: boligbebyggelse nåværende.
På vestsiden av Hystadveien.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
Det finnes naboreguleringsplaner i nord, i syd og
på andre siden av Sandefjordsfjorden i øst. Ingen
eksisterende planer vil grense direkte inntil dette
området. Men et nytt varslet planområde
(Sjøstrand) i nordvest grenser inntil planområdet i
det nordvestre hjørne og Hystadveien (se rød
pil). Denne planen vil utrede krysset
Lystadveien/Hystadveien i forbindelse med
fremtidig boligbygging. Planen ble første gangs
behandlet i plan og utbyggingsutvalget 22 april
2015, og da lagt ut til offentlig ettersyn.
2015-07-10 | Side 7 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
2.2
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
PLANENS INNHOLD
Planforslaget inneholder
1. Plankart
2. Planbestemmelser
3. Planbeskrivelse med konsekvensutredning
Konsekvensutredningen er utført med delrapporter og inngår delvis i planbeskrivelsen.
Delrapporter som er vedlagt planforslaget er:
ROS-analyse
Trafikkanalyse
Støynotat
Energinotat
Grunnundersøkelser
Perspektivtegninger
Situasjonsplan
Snitt
Sol og skyggediagram
I planforslaget redegjøres det for gjennomføring av prosjektet, herunder beskrivelse av mulige
utbyggingstrinn. Behov for rekkefølgekrav/utbyggingsavtale er vurdert
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 8 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
3
Planstatus
3.1
REGIONALE PLANER
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
I Vestfold fylkeskommune er det vedtatt en regional planstrategi som heter "Veivalg for Vestfold
2012-2016.”
Fra Vestfolds regionale plan for folkehelse har vi tatt med oss disse elementene inn i planarbeid:
o
Mulighet til å gå, sykle eller benytte kollektivtransport
o
Fysisk utforming av omgivelsene, herunder universell utforming
o
Skade- og ulykkesforebyggende arbeid, tilrettelegging av arbeidsplassen, inneklima og
ivaretagelse av krav om miljørettet helsevern
Videre er det vedtatt en Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), sist behandlet i
Fylkestinget 6. mars 2014. Jotuns bestående næringsområde er ikke spesielt nevnt i RPBA.
Figur 3.1:Det bestående
næringsområde ligger innenfor det
langsiktige utbyggingsmønsteret til
Sandefjord kommune angitt i RPBA.
Rød pil viser Jotuns område på
Gimle. Som er innenfor det
langsiktige utbyggingsmønsteret.
Den 4.12.2012 ble det vedtatt retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveger av
Vestfold Fylkeskommune. Det er avsatt retningsgivende byggegrense på 50 meter fra Hystadveien
som er vurdert og det er bestemt å fravike denne byggegrensen. Begrunnelsen er forklart i
trafikkanalysen.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 9 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Det er et pågående arbeid med plan for verdiskaping og innovasjon. Denne planen er sendt på
høring fram til 28.2.2015. Den satsning som Jotun nå gjør på Gimle vil være et godt bidrag i dette
arbeidet.
Regional plan for klima og energi i Vestfold har et vedtatt planprogram fra juni 2014. Dette
planarbeidet har sett på de mulighetene det har vært med nærhet til sjø å kunne skape gode
energiløsninger.
3.2
KOMMUNALE PLANER
Figur 3.2b: Utsnitt av forslag til
reguleringsplan Sjøstrand (nord for
planområdet).
Figur 3.2 a: Utsnitt Kommuneplan 2014-2026
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
Figur 3.2c: Utsnitt av plankart for
Hystadveien 189 (syd for planområdet).
2015-07-10 | Side 10 av 54
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Andre kommunale planer som er sett på i planarbeidet:
1. Arealbruksplan for indre del av Sandefjordsfjorden vedtatt av bystyret 22.9.2005.
2. Energiplan og Klimaplan for Sandefjord kommune 24.9.2009.
3. Trafikksikkerhetsplan 2008-2011.
4. Sykkelstrategi 2010-2014 Sandefjord kommune.
3.3
PLANARBEID SOM ER PÅ GANG I NÆRHETEN
Det kom fram på første dialogmøte med naboer januar 2015 at det kunne til tider være en
trafikkopphoping i krysset Hystadveien/Lystadveien. Dette krysset ligger på utsiden av vårt
planområde. Vi har likevel sett på den trafikkanalysen og de vurderinger som Rambøll har foretatt
for dette krysset til reguleringsplanen for Sjøstrand. Plankartet med kryssløsning er vist på figur
3.2b over. Tiltak for utbedring av krysset vil knyttes opp til reguleringsplan for boliger med utkjørsel
til Lystadveien. Rambølls trafikkanalyse anbefaler trafikkøy i Lystadveien for å få en sikrere og mer
oversiktlig trafikkavvikling i krysset. I tillegg til plassering av en trafikkøy i Lystadveien er det lagt
vekt på å innfri frisiktkrav, få en linjeføring for gang-sykkelveien (fortauet) langs Fv.303 som
muliggjør vintervedlikehold
Det er ikke vurdert fremtidig sykkelveg på vestsiden av Hystadveien i naboplanen Sjøstrand. Vi har
vurdert at det det i fremtiden kan være et behov for fremtidig sykkelveg. Både fortau og veiprofil bør
derfor tilpasses sammen for de to planene.
Reguleringsplan for Sjøstrand ble behandlet første gang i hovedutvalget den 22. april 2015.
Og plankart med bestemmelser ble da lagt ut til offentlig ettersyn.
Detaljreguleringsplan for gang og sykkelvei fra Enga til Hem ved Larviks grense er også en plan
som er under regulering. Denne planen har som mål å legge til rette for sikrere ferdsel for gående
og syklende langs strekningen Enga til Hem. Den vil også være i tråd med kommuneplanen til
Sandefjord, slik at sammenhengende gang- og sykkelveg langs Fv. 303 fram til grensen mot Larvik
kan etableres.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 11 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Sjøstrand
Jotun -Gimle
Figur 3.3: Oversikt over planområde og naboplaner. Den røde ringen på kartet viser hvor de to
planene grenser inn mot hverandre, og at det vil være fortaus løsning og fremtidig veiprofil for
Hystadveien som har en sammenheng mellom de to planene.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 12 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
4
Beskrivelse av planområdet
4.1
BELIGGENHET I KOMMUN EN
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 4.1: Kartutsnitt over Sandefjord kommune med Gimle’s beliggenhet
Gimle ligger langs riksvei 303 et par km syd for Sandefjord sentrum. Det gamle industriområdet som
utgjør Jotuns eiendom på Gimle, er tilgjengelig fra riksveien og fra fjorden. Eiendommen har en landside
og en sjøside adskilt av to fjellkoller (Ommestadkollen og Nordkollen).
Planområdet som er vist på figur 3.3 over er på ca. 75 daa. Unntatt sjøarealene. Fullstendig
arealoversikt framkommer i kap.5.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 13 av 54
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
4.2
HISTORIKK
Jotun er et privateid norsk malingsselskap etablert i Sandefjord i 1926 på Gimle. Jotun er det 9. største
malingsselskapet i verden med global tilstedeværelse i over 90 land.
Stedsnavnet Gimle er i norrøn mytologi navnet på den vakreste salen i Åsgard, gudenes hovedsete.
4.3
EKSISTERENDE BEBYGGE LSE
Jotun har i dag flere næringsbygg nede ved kaiområdet på Gimle. Noen av de eldre næringsbyggene
planlegges revet og noen skal beholdes. Produksjonsanlegget (bindemiddelfabrikken)syd på tomten skal
fortsatt være i drift. Det er også tankanlegg inne på området. Både Ommestadkollen og Nordkollen har
flere utsprengte fjellhaller.
N
Ommestadkollen
Rives
28/29
Figur 4.3a: Bildet viser noe av dagens bygningsmasse på Gimle. Produksjonsanlegget helt til venstre
på bildet vil beholdes som det er. Neste bygg tenkes revet (midt på bildet), og det planlegges her et
nybygg. Byggene i nord (helt til høyre på bildet) beholdes og tilpasses nye bygg.
Figur 4.3b: Resepsjonsområde/vakt,
sykkelparkeringshus nærmest Hystadveien.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
Figur 4.3c: Bindemiddelfabrikken og verkstedbygg
lengst til høyre på bildet
2015-07-10 | Side 14 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
4.4
VEG - OG TRAFIKKFORHOLD,
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
HERUNDER PARKERING
Jotun har i dag adkomst til sitt næringsområde via fylkesveg 303 Hystadveien. Det er i dag i
hovedsak 4 parkeringsområder på Jotuns eiendommer, hvor det i dag er plass til ca. 270
personbiler. I eksisterende sykkel hus er det plass til 108 sykler i dag (vist på figur 4.3 b)
Figur 4.4 a(over): Parkering nedre nivå vest for
Hystadveien 80 plasser i dag.
Figur 4.4c (over) øst for Hystadveien
38 plasser.
Figur 4.4 b(under) Parkering øvre nivå vest for
Hystadveien 145 plasser i dag.
Figur 4.4 d(under) 9 plasser nær
resepsjon.
Det vises videre til trafikkanalysen for nærmere redegjørelse.
4.5
TEKNISK INFRASTRUKTU R
Det finnes i dag både høyspentkabler med tilhørende trafoer, lavspent og datakabler inne på
området som er kartlagt. Det er også et omfattende vann og avløpsnett med selvfallsledninger,
pumpeledninger for spillvann, Det er 4 påkoblingspunkter for tilførsel av vann fra hovedledning i
Hystadveien. Det er et overvannsnett hvor overvannet i prinsipp fra de øvre områdene vest for
Ommestadkollen går til offentlig nett, mens de nedre områdene øst for Ommestadkollen og
kaiområdene går til sjø. Det er i dag 13 forskjellige utløp mot sjø fra forskjellige områder langs kaia.
4.6
TERRENGFORHOLD, LAND SKAP, VEGETASJON
Terrenget ved Gimle er forholdsvis kupert med flere bratte koller innimellom industribyggene og
parkeringsflatene. Ommestadkollen i øst har en hoh på kote 42 m, mens kollen i øst har en hoh. på
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 15 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
35 m. Kollen nord for Ommestadkollen (østsiden)er også 35 moh, mens resepsjonen og inngang til
Jotun ved Hystadveien ligger på ca. kote 18 moh. Kaiområdet ligger i dag på mellom kote 1,7 og
2,0 moh.
På vestsiden av Hystadveien er det en bratt og noe utilgjengelig ås inneklemt mellom de to
parkeringsplassene. Kollene består vesentlig av Lau kratt med innslag av noe furu.
4.7
OMRÅDETS EGN ETHET
Området egner seg bra for videreutvikling av Jotuns virksomhet. Området vil bli transformert fra
tidligere mer industripreget formål til forskning og utvikling. Deler av industrien er allerede flyttet, og
de gamle industribyggene kan rives for å frigjøre plass til nye kontor og laboratoriebygg. Plassen
langs kaien er forholdsvis smal og byggene må ut fra det få mulighet til å bygges i høyden. Likevel
vil de to kollene skjerme byggene sett fra øst. Det er også noe begrenset plass mellom
Hystadveien og de to kollene som gjør at de bygg som også skal opp her må få mulighet til å
kunne bygges nærmere byggegrensen mot Hystadveien enn det som er tillatt. Her er det også
andre hensyn å ta i forhold til naboers sol og skyggeforhold, som gjør at byggene ikke bør bli for
høye. Kollen inneholder en del hulrom (deriblant et tilfluktsrom) som må tas hensyn til i forhold til
sprengningsarbeid og plassering av bygg inn mot fjellene.
4.8
GRUNNFORHOLD, HERUND ER OGSÅ MULIG FORURENSNING OG
SKADELIG RADONFOREKO MST
Det er foretatt grunnundersøkelser og det er registrert både forurenset grunn, samt dårlige
grunnforhold enkelte steder som må tas hensyn til i det videre arbeidet.
Det foreligger en utslippstillatelse fra miljødirektoratet (MD) for gbnr. 128/15 datert 26.2.2014.
Av utslippstillatelsen framgår det at det er gjennomført omfattende opprydding av forurenset grunn
på området både i sjø og på land. Et område med forurenset grunn er under overvåking i et eget
overvåkingsprosjekt.
Det vil også være potensiell forurensning i noen av de områdene som det planlegges bygging som
tilsier at det må utarbeides tiltaksplan etter forurensningsforskriften.
Miljøstatus.no oppgir at det er et område med moderat aktsomhet mot Radon.
Ved planlagte nybygg langs kaia er det utført grunnundersøkelser som viser at det ikke er
sprøbruddmateriale i grunnen. Ved planlagte nybygg på vestsiden av Ommestadkollen (BN4) kan
det ikke utelukkes at det finnes sprøbruddmateriale. Her er det utført stabilitetsberegninger og
konkludert med at sikkerheten er tilstrekkelig iht. NVEs retningslinjer.
Det vises videre til nærmere redegjørelse i eget geoteknisk notat.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 16 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
4.9
MILJØBELASTNINGER
ELEKTROMAGNETISK
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
OM RÅDET ER EKSPONERT FOR (STØY, STØV,
STRÅLING M. M.)
Av ovennevnte utslippstillatelse skal bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger
etc. ikke overstige 50 dB(A) mellom kl.06.00 og 18.00 samt kveld, natt og helligdager maks 40
dB(A). Omkringliggende boliger har i dag mest støy fra trafikken som passerer på Hystadveien. Det
er foretatt en telling av den interne trafikken inn på jotuns område, og den trafikken vil ikke
overskride utslippstillatelsen fra MD. Det vises til eget støynotat som er vedlagt for nærmere
vurderinger.
Utslippstillatelsen inneholder også begrensninger på utslipp til luft. Ingen av de tiltakene som er
planlagt vil påvirke disse verdiene. Utslippstillatelsen er under revidering etter dialog med MD. På
grunn av at malingsfabrikken nå er fjernet fra området vil området trolig ikke lenger komme inn
under storulykkeforskriften.
4.10
K ULTURMILJØ
Det er ingen kjente verneinteresser innenfor området. Av eldre bygningselementer har Vestfold
Fylkeskommune bedt om en vurdering av Jotuns skilt på Ommestadkollen som for mange er et
kjent landemerke.
De eldste byggene inne på området er fra ca. 1950-1960. Bygg 028/029 er ferdig på bildet under til
venstre og erstattet bygg vist på bildet fra 1956. En kan også se at kaien ble noe utvidet nordover
og syd for dagens bindemiddelfabrikk i tidsrommet 1956 -60. En storbrann i 1976 medførte at mye
av bygningsmassen brant ned eller ble så skadet, at det ble bygget opp igjen med nye
bygg/konstruksjoner.
Figur 4.9a Flyfoto ca. 1960
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
Figur 4.9b: Flyfoto 1956
2015-07-10 | Side 17 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
4.11
NATURMANGFOLD,
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
FRILU FTSLIV OG ANNET.
Det er kartlagt et mindre område ved Lystadstranda helt i sydkanten av planområde som er definert
som lokalt viktig bløtbunnsområder i strandsonen via MD sin naturbase.
Sandefjordsfjorden er definert med moderat vannkvalitet. Hvorvidt Jotuns fremtidig virksomhet
innenfor planområdet vil ha påvirkning på dette overvåkes og resultater fra overvåkingen sendes
MD.
Figur 4.10 a: Et lite område ved
Lystadstranda helt i sydkanten av
varslingsområde er definert som lokalt
viktig bløtbunnsområder i strandsonen
via MD sin naturbase. Det er også dette
område som en nabo har oppgitt å ha et
rikt naturmangfold.
Figur 4.10 b: Stranden sett fra øst.
Ligger inneklemt mellom de to
kaiområdene. Den røde stiplede streken
markerer planavgrensningen.
Det er ingen av områdene som i dag er i bruk til friluftsliv og lek. Det er ikke funnet spor etter
barnetråkk, og ingen intervjuede naboer kjenner til bruk av området som lekeområde. Det er
generelt registrert større områder i kommuneplanens temakart for lek og rekreasjon.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 18 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Figur 4.10c: Kollen ved parkeringsplassen på
vestsiden har bratte stup og skrenter
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 4.10d: Kollene på østsiden er delvis
inngjerdet av sikkerhetsmessige årsaker eller
har rørgater som hindrer ferdsel.
2015-07-10 | Side 19 av 54
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
5
Eiendomsforhold
Innenfor planområdet ligger følgende eiendommer:
Eiendom: (Gbnr.)
Areal (m2)
Eier: Merknad:
128/15
54 408
Jotun’s hovedeiendom hvor det planlegges nybygg.
Denne består av to teiger.
128/138
1000
Jotun: Her tenkes blant annet nybygg P hus, og del
av adkomst gang og sykkel. (se figur 5.1)
128/142
993
Jotun: Her tenkes blant annet nybygg P hus og del
av adkomst gang og sykkel. (se figur 5.1)
128/30
13 565
Jotun: Eksisterende parkering i vest med deler av
kolle. (se figur 5.2)
128/93
674
Gunnar og Bjørn Frode Jensen: Tas med i planen
pga. adkomstvei, (se figur 5.4).
128/479
344
Gunnar og Bjørn Frode Jensen: Tas med i
planavgrensning pga. adkomstvei
128/98
49
Gunnar og Bjørn Frode Jensen: Tas med i
planavgrensning pga. adkomstvei, liten trekant
mellom bindemiddelfabrikken og verkstedbygg
128/368
230
Gunnar og Bjørn Frode Jensen: Tas med i
planavgrensning pga. adkomst til den søndre del av
bnr. 15, liten trekant (se figur 5.4)
128/17
1121
Gunnar og Bjørn Frode Jensen: Eiendom tatt med
pga Verkstedbygget ligger på denne parsellen.
9303/6
3800
Hystadveien som eies av Statens
vegvesen/Vestfold fylkeskommune
Sum areal =
76 184
Sjøarealet i planen er på ca. 21000 m
2
Nabo av eiendommen gbnr. 128/202 (Eva E. Vike) har ytret ønske om å kunne opprettholde sin adkomst
til boligen via Jotuns eksisterende parkeringsplass i vest. Eva Vika eier også en del av kollen på
vestsiden (gbnr.128/50).
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 20 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Figur 5.1: Gbnr. 128/138 og 142: Eksisterende
sykkelparkering/parkering i øst.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 5.2: Gbnr. 128/30: Eksisterende parkering i
vest.
Figur 5.4: Gbnr. 128/93, 98 er adkomstveien ned
til kaiområdet. Gbnr. 128/15 har en teig som går
ned til bukta på bildet. Denne teigen tas med ut
fra at den inngår i samme eiendom som
hovedenheten. Gbnr. 128/17. Eies av andre enn
Jotun, men leies av Jotun og inneholder en
bestående verkstedbygning. Se rød pil
Figur 5.3: Gbnr. 128/15 Hoved eiendommen
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 21 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
6
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planprosess og medvirkning
Oppstartsmøte ble holdt 3.12.2014 og referat ble ført av Sandefjord kommune. Før dette har det vært et
innledende informasjonsmøte den 23.10.2014.
Planarbeidet ble kunngjøring om oppstart ved varsling den 13. desember 2014 i Sandefjord blad;
utsendelse av varslingsbrev fra Sandefjord kommune og frist for uttalelser til planprogram den 6.2.2015.
6.1
AVKLARINGER MED OFFE NTLIGE MYNDIGHETER
Det ble i en innledende konseptfase holdt avklarende møter med Statens vegvesen den 22.10.2014
mellom Soheyla Eimani Aminvand (Statens vegvesen region sør) og Elisabeth Flønes Pedersen i
Norconsult AS.
Det ble den 21.10.2014 holdt et avklarende møte mellom Sandefjord kommune teknisk etat ved Merethe
Baukhol Olsen og Arne Høgstedt i Norconsult. Vann og avløpssystemer var tema for dette møtet.
Det ble den 29.10.2014 holdt møte med Sandefjord brannvesen ved Magne Johannessen, Øystein
Mathisen og Karl F. Jacobsen. Fra prosjektet møtte Håvard Lie, Terje Børsum og Jonny Olsen.
Det har vært samtaler med Skagerak nett om fremtidig nettbehov.
Det har vært møter med Miljødirektoratet angående en endring av utslippstillatelsen etter at
malingsfabrikken på Gimle siden er nedlagt.
6.2
MEDVIRKNINGSMØTER
Det er avholdt medvirkningsmøte med naboer; frivillige organisasjoner, naboer og andre den 13. januar
2015 på Park Hotell i Sandefjord. Etter medvirkningsmøte fulgte Sandefjord blad opp med et par artikler i
lokalavisa den 21. januar 2015. Regionale myndigheter ble også invitert til dette møtet,
Innkomne skriftlige merknader og innspill som er mottatt under varslingsperioden er oppsummert under
med kommentarer.
6.2.1
Offentlige høringsinstanser
Det kom inn 7 skriftlige merknader innen høringsfristen 6.2.2015. Alle fra myndigheter. Under er det
gjengitt et sammendrag av merknadene.
1. Norsk maritimt museum (28.1.2015 v/Pål Nymoen) Ønsker opplysninger om hvilke tiltak som er
planlagt ut i sjø, slike som brygger mudring, kabler etc.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 22 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
2. Statens vegvesen (23.1.2015 v/Øyvind Søfteland): Ønsker utredning på plassering og
dimensjonering av parkeringsanlegg for biler og sykler. Registrering av GS trafikk både eksisterende
og prognose på utvikling. Trafikale konsekvenser for Hystaveien, vurdering av dagens kryss og
fotgjengeroverganger. Ønsker å bli involvert i vurderinger rundt byggegrensen som legges langs
Hystadveien. Vegnormaler skal benyttes og byggeplaner skal godkjennes av SVV før igangsetting.
3. Sandefjord kommune - helse og sosialetaten (intern 9.1.2015) Under byggeperioden må
grenseverdier for bygg- og anleggsstøy være gjeldene ref. T1442 og det må innarbeides i
reguleringsbestemmelsene.
4. Skagerak nett (9.1.2015 v/Tor Kleiva) Viser til eget brev sendt tidligere. Øsker også å bli involvert
videre med tanke på behov for nettutbygging og nettutforming og evt. plassering av nye
nettstasjoner. Har også lagt ved El-ledning kart.
5. Kystverket sørøst (7.1.2015 v/Aase Kristin Eikenæs Marthinsen) Hadde ut fra havne- og
farvannsmessige synspunkt ingen vesentlige merknader.
6. Vestfold Fylkeskommune (6.2.2015 v/Rakel Skjerve) Ber om at utredningen tillegg til befaring i selve
planområdet med tanke på lek og rekreasjon, også vurderer betydningen arealene har for de
bebygde men uregulerte boligområdene sett i lys av kommuneplanens bestemmelser for arealer for
felles lek / områdelek. Ber om at barnetalsperson i kommunen blir involvert (Sandefjord har pr. i dag
ingen slik person). Ber i tillegg om at det blir registrert og verdisatt det som ev. finnes av nyere
arkitektur med kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi, og ev. andre elementer som for eksempel
skiltet på fjellet (Ommestadkollen?). Ta kontakt med kulturarv dersom dere ønsker bistand eller dette
virker uklart
7. Fylkesmannen i Vestfold (10.2.15 v/Gunnar Kleven): Fylkesmannen skal påse at planen ikke blir i
strid med nasjonale eller viktige regionale interesser innenfor miljøvern, landbruk,
samfunnssikkerhet, folkehelse eller barn og unges interesser.
De påpeker videre at miljøkonsekvenser bør vurderes for overflatevann fra åpne plasser, veiareal,
kaianlegg, takflater mm. Det må også vurderes risiko for akutt forurensning som kan skyldes uhell med
miljøfarlige væsker/andre stoffer. Eksempelvis ved brannslokking. De anbefaler fordrøyningssystemer
for å hindre forurensning fra uønskede hendelser.
De anbefaler at materialvalg i bygningene vurderes med hensyn på energibruk og klimapåvirkning. De
viser også til at det må tas hensyn til springflo.
De ønsker at landskapstilpasningen dokumenteres, da bebyggelsen vil få en fremtredende plassering i
innseilingen til Sandefjord by, samt at den vil være synlig fra store deler av Vesterøya.
De minner til slutt om at støy vil bli vurdert og at det er rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging
av 20.09.1995. som krever erstatningsarealer dersom lekeområder blir omdisponert til bebyggelse eller
annet formål.
6.2.2
Forslagsstillers kommentar til merknaden e:
Svarene til merknadene er satt opp tema vis under.
Tiltak i sjø:
Det ble i tidsrommet 2008-2009 gjennomført en større opprenskning og opprydding i bunnforholdene i
sjø. Det ble mudret og renset opp med tanke på forurensning. Dette er orientert om til Norsk Marint
museum i epost av 4.3.2015. Det er videre tegnet inn hensynsoner i sjø de stedene det er og vil kunne
komme potensielle ledninger ut i sjø. Ved en eventuell utlegging av sjøvannsledning til energisentral så
vil denne også legges ut med lodd (graves ikke ned) og ha flyteelementer ved inntaket slik at ikke
mudder trekkes så lett inn. Det vil være behov for dykkere ifm. Utlegging av ledningen. Traseen vil også
videre meldes inn til sjøkartverket.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 23 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Trafikk:
Det er gjennomført oppdaterte trafikktellinger 6 mars 2015 etter statens vegvesen sitt ønske. Det er
utarbeidet en egen trafikkanalyse som en del av konsekvensutredningen. Det vises videre til denne for
hvordan innspillet er ivaretatt. Det har også vært dialog med SVV underveis.
Bygg- og anleggsstøy:
Det vil henvises til både T-1442/2012 og NS 8175 i reguleringsbestemmelsenes fellesbestemmelser. Det
er også satt krav om plan for informasjon til naboer.
Elektro:
Reguleringsbestemmelsene krever at nettselskapet skal kontaktes for å avklare behov for nettutbygging.
Barn og unge:
Det er ikke lagt inn noen nye lekeområder i plankartet. Det er befart og vurdert om noen av kollene i
området kunne ha egnet seg til lek og rekreasjon, også med tanke på bruk for de bestående
boligområdene. Kollen beliggende mellom de to parkeringsplassene på vestsiden av Hystadveien har
flere bratte skrenter/stup som gjør at området er vanskelig tilgjengelig. Det er stort sett to potensiell
adkomstmuligheter opp og inn på kollen. Den ene går fra øvre del av parkeringen rett nord for stupet
hvor det slynger seg en mulig adkomst først litt nordover og så østover over et lite søkk for så å kunne
følge ryggen sydover (vist med grønn strek ). Det er imidlertid et bratt og usikret stup rett ned på
parkeringen derfra som kan være farlig å tilrettelegge som tursti, evt. til lek uten at det monteres
sikkerhetsgjerder. Den andre potensielle adkomsten er via eiendommen til Eva Vika i syd og inn på
fjellet derfra. Fra øst kan vi ikke se at det er gode adkomstmuligheter uten at terrenget bearbeides
(sprenges) eller at det bygges trapper.
Figur 6.2.2a: Kart over kollen vest for Hystadveien med
inntegnede skrenter og stup etter synfaring på stedet.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
Figur 6.2.2b: Stupet som faller vestover mot parkeringsplassen
er ca.8 meter høyt (se rød pil)
2015-07-10 | Side 24 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Det er også undersøkt hva som er av eksisterende grøntarealer i områdene rundt Gimle og
Lystadområdet. Det finnes i dag en mindre plass avsatt til fremtidig grønnstruktur i kommuneplanen rett
2
syd for planområdet(ca. 90 meter sydover) ved Lystadsvingen. Dette området er på ca. 950 m . Området
består i dag av gressbakke, noen spredte trær og benker.
Figur 6.2.2c: Grønt område på gbnr. 128/226
beliggende 90 meter syd for planområde.
Figur 6.2.2d: Eksisterende ball løkke
ca. 300 meter vest for planområdet.
I tillegg finnes det regulerte lekeplasser og andre «grønne områder ca. 300 meter vest for planområdet.
Det er der en lekeplass med ball slette på ca. 2 daa. Samt noen grønne/skogkledde koller som stikker ut
mellom dyrket mark i vestre del av Svaleveien.
Fylkeskommunens merknad om å vurdere betydningen arealene har for de bebygde men uregulerte
boligområdene sett i lys av kommuneplanens arealer for felles lek / områdelek er med dette også
kartlagt og er også vurdert. Det vil også bli tatt hensyn til.
Kulturarv:
Det er ikke registrert eldre bygninger eller andre konstruksjoner som bør tas spesielt hensyn til. Skiltet på
Ommestadkollen vil nok ha større betydning for Jotun selv enn for omverdenen. Skiltet er likevel omtalt i
reguleringsbestemmelsene. Merknaden fra fylkeskommunen anses med det som etterkommet.
Forurensning:
Det er i ROS analysen vurdert risiko både ved potensiell forurensning som følge av uønsket hendelse og
ved planlagt graving i forurenset grunn. Det er beskrevet tiltak og disse vil bli fulgt opp. Det er også i
reguleringsbestemmelsene satt som rekkefølgekrav at forholdene i risiko- og sårbarhetsanalysen skal
gjennomføres.
Materialbruk:
Det vil bli benyttet materialer som både tar hensyn til energi og klima. Det vil være i Jotuns egen
interesse å velge produkter som tåler klimapåvirkning i eget bygg. Deres forsknings og utviklingsavdeling
arbeider hele tiden for å finne de beste og meste egnede løsninger for et godt klimaskall.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 25 av 54
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Landskapstilpasning:
Det er laget 3D skisser som viser en mulig utforming av tiltaket sett fra sjøsiden. Eksempel vises under
kap.8.1.4.
Det er ikke innkommet merknader fra organisasjoner, foreninger eller interessegrupper etter varslingen.
6.2.3
Naboer
Fra medvirkningsmøte den 13. januar ble det gitt anledning til å komme med skriftlige påtegninger fra
naboene på kart, og det var god muntlig dialog som hvor innspill ble notert ned. Noen av ønskene som kom
fram var (svar på merknadene følger etter hver merknad):
Ønske om at adkomst til Lystadveien 4 ble opprettholdt. Den går i dag over Jotuns
parkeringsplass på gbnr. 128/30. Dette vil bli sikret i plankart og bestemmelser.
På grunn av dårlige grunnforhold ble vi bedt om å ta hensyn til dette i forhold til fremtidig
bygging og trafikk. Naboer mente det var leirgrunn langs Hystadveien. Det ble ut fra dette
gjennomført grunnundersøkelser, og resultatet av denne vises i geoteknisk notat.
Nabo på gbnr. 128/43 ønsket at det biologiske mangfold på stranden i syd ble ivaretatt. Stranden
vil ikke bli berørt av byggearbeid, og stranden sikres som naturområde i plankartet.
Ønske om at privat ledning til Jotuns pumpestasjon for kloakk ble opprettholdt for eier av gbnr.
128/43. Det vil ved omlegging av VA nettet bli vurdert nærmere om det er nødvendig å endre på
dette. Det er foreløpig ikke vurdert som er problem.
Det ble også spurt naboene om de kjente til bruk av de «grønne» kollene som lekeområde. De
mente at kollene ikke var i bruk til dette. Det er også ved egen befaring gjennomført synfaring av
kollen, som tilsier at den ikke egner seg til lek. Den har mange bratte skrenter og stup både mot
vest og øst. Det er få mulige adkomstmuligheter til kollen og en av adkomstene ville også måtte gå
over boligeiendommen (128/202) til Eva Vika fra syd. Ellers så er kollen omkranset av
parkeringsplasser for 225 biler som parkerer for besøk og arbeid ved Jotun.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 26 av 54
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
7
Beskrivelse av planforslaget
7.1
AVGRENSING AV PLANOM RÅDET OG LITT OM VEDLEGGEN E
Figur 7.1 Avgrensningen av planforslaget som er på ca. 75 daa
Plannavnet er Jotun – Gimle og planforslaget består i tillegg til denne planbeskrivelsen av:
- plankart og planbestemmelser som inneholder planformål som beskrevet i kap. 7.3 under.
- situasjonsplan med dato 2015.04.22: situasjonsplanet viser mulig utbygging med nye bygg lagt over
skygge av bestående bygg. Det er satt på kotehøyder for de enkelte tenkte bygningselementene. Det er
vist noen sentrale avstander med målsetting til vei, nabogrenser, andre bygg etc. Eksisterende bygg er
vist med en skravur.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 27 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
- 3D skisser fra 4 retninger NØ og SØ (sjøsiden), NV og SV (Langs Hystadveien): Skissene er tegnet
opp som bokser uten fasademessig utforming, og må ses på som dette. Det er i tillegg utarbeidet noen
fotomontasjeskisser hvor terreng og landskap vises i bakgrunnen.
- Snitt i fire akser datert 2015.4.20: Snittene er vist med kotehøyder relatert til eksisterende terreng hvor
blant annet Ommestadkollen er et greit referansepunkt å relatere byggene til. Det er markert på
situasjonsplanet hvor snittene er tatt. Det er i tillegg utarbeidet flere snitt for noe revidert utgave av juni
2015.
- Trafikkanalyse: Trafikkanalysen inneholder en vurdering av konsekvenser tiltakene i planen vil ha for
biltrafikk og myke trafikanter. Det er vurdert om adkomsten vil være tilstrekkelig og hvilke
parkeringsbehov som vil være nødvendig.
- Risiko- og sårbarhetsanalyse: Analysen tar for seg alle de potensielle hendelsene som er framkommet i
høringsperioden til planprogrammet, samt at det er foretatt en risikokartlegging med sentrale personer i
Jotun og prosjektet.
- Geoteknisk notat: Det er foretatt nye grunnundersøkelser på deler av området, og det er gjennomført
en utredning av områdestabilitet etter NVE sine retningslinjer.
- Støyrapport: Det er sett på hvordan trafikkstøy fra Hystadveien vil ha innvirkning på planlagte tiltak.
- Energinotat: Det er vurdert alternative energiløsninger og kommet med en anbefaling.
7.2
MÅL
Mål/ hensikt med planen er å tilrettelegge for at Jotun kan samle sin forskning og utvikling(FoU) med nye
kontorfasiliteter for flere av Jotuns konsernfunksjoner, samt få et utvidet konferanse-/møtesenter og nytt
bedriftsmuseum på Gimle.
Planforslaget har sitt hovedfokus på østsiden av Hystadveien, men har også tatt med Jotuns arealet på
vestsiden for å planfeste de eksisterende forhold som er der.
Delelementer i forslaget som er drøftet er:
- atkomstforhold
- de forskjellige delområdene i planforslaget med byggeområdet langs sjø, byggeområde for P-hus langs
Hystadveien og byggeområde for laboratoriebygg langs Hystadveien.
7.3
AREAL FORMÅL
Formål
Byggeområde/næringsbebyggelse
Byggeområde annen særskilt
bebyggelse og anlegg
Kjøreveg – offentlig
Kjøreveg – Privat
Sykkelveg/felt
Fortau
Gangvei
Annen veigrunn - grøntareal
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
Feltbetegnelse
BN1- BN6
BAS
SKV1- SKV3
SKV4SS1-SS3
SF1-SF4
SGG1- SGG3
SVG1 – SVG7
2015-07-10 | Side 28 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Parkeringsplasser
Parkeringshus
Kai
Bestemmelsesområde infrastruktur
Grønnstruktur – Naturområde med
bestemmelser for hva som ligger inne i
fjellene.
Sjø – Havneområde i sjø
Sjø - Naturområde
7.4
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
SPASPH1- SPH2
SKSTI
G-
VHS
VN
BEBYGGELSEN
Det er planlagt 6 byggeområder for næringsbygg hvor det vil planlegges nye bygg innenfor tre av
byggeområdene (BN1, BN4 og BN6) De andre tre byggeområdene består av eksisterende bygninger
som enten blir værende som de er eller blir pusset opp og delvis innredet til noe annen bruk innvendig.
Noen av byggene planlegges det ikke tiltak på nå. For BN6 kan det bli aktuelt å utvide eller bygge inntil
eksisterende energisentral.
Hovedgrepet og den store bygningsmassen vil skje innenfor byggeområde BN1 hvor det planlegges å
2
kunne bygge opptil 34 000 m nytt bruksareal (BRA). Det er foreløpig tegnet opp skisser av bygg som
viser flere delbygg med forskjellige etasjehøyder og sprang med en bygningsmasse som tilsvarer ca. 28
2
000 m .(BTA). Det vil bli opp til 8 etasjer for de høyeste byggene, og disse er foreløpig beregnet til en
kotehøyde for tak på kote 40,5 moh. Det legges opp til maks kotehøyde på 42 moh i
reguleringsbestemmelsene i forhold til usikkerhet om hvor mye isolasjon og fall på tak vil utgjøre i
endelig høydeutslag, samt at det kan være behov for fallsikring på tak med rekkverk/høy parapet på
grunn av store høyder. Det legges inn egen sone 2 med maks kotehøyde 33 moh for bygg ytterst mot
vannet, en sone 3 for den nordre delen av planformålet med kotehøyde 38 moh og en lavere sone 4 i
midtpartiet for å sikre en siktlinje mellom Ommestadkollen og Nordkollen. På den måten vil planen
begrense formen på bygningsmassen til å passe til terrenget. De utvendige høydene på terreng må
tilpasses og justeres mellom eksisterende bygg og nye bygg, da høyden på kai og terreng vil økes fra
ca. kote 1,7-1,8 i dag til kote 2,4 - 2,5 ut for nybyggene. Kaien ut for eksempelvis eksisterende bygg 011
vil måtte beholde eksisterende høyde for å opprettholde dagens inngangsdører.
Figur 7.4a: snitt av eksisterende bygg og mulige planlagte nybygg. Eksisterende bygg vises uten etasjer
og som hvite bokser.(ca. 28 000 BTA)
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 29 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 7.4b: snitt av tenkte bygg (alternativ 2) langs kaien i byggeområde BN1. Snittet viser også
eksisterende bygg i byggeområde BN6 ( bygg nr.011 i Jotuns bygningsnummerrekkefølge) Dette
alternativet viser at det søndre bygget har en etasje mindre enn det som er vist i figur 7.4.a. BTA 27 200
2
m . (ca. 24 500 BRA)
Det er i planbestemmelsene benyttet bruksareal som arealbegrep, da teknisk forskrift §5-1 til plan og
bygningsloven kun åpner for å benytte enten bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) begrepet i
planbestemmelser. Prosjektet har foreløpig kun beregnet bruttoarealer (BTA). Det er ikke
detaljprosjektert så nøye på nåværende tidspunkt at differansen mellom bruttoareal og bruksareal kan
angis. Forenklet kan en si at differansen mellom bruttoarealet og bruksarealet er veggtykkelsen for
byggene og at kan utgjøre en differanse på mellom 10-12%. Det vil si at en vil ha veggtykkelsen som
handlingsrom, hvis Jotun skulle ønske å bygge mer enn det som illustrasjonene viser. I tillegg til det
2
2
ligger det et handlingsrom på ca. 6000 m . BRA opp til de tillatte 34 000 m . Det er ikke medregnet og
vist evt. tekniske oppbygg på tak som eksempelvis trapperom for adkomst til inspeksjon av taket. Det er
ikke vist areal for evt. avkast og inntak til ventilasjon. Alle disse arealene skal også til slutt medregnes i
det totale bruksarealet og må følgelig ligge i handlingsrommet. Utvidelser som ligger i handlingsrommet
skal likevel ikke gå utover det som allerede er visualisert. Takoppbygg som utgjør mindre enn 15 % av
underliggende etasjeareal og er trukket min. 2 meter inn på takflaten skal ikke medregnes hva gjelder
gesimshøyden. Det er regnet ut at det kan bli behov for opp til 15 % av takflate arealet enkelte steder, for
å dekke plass til avkasthetter fra ventilasjonsanleggene, samt trappehus opp på tak for å kunne
inspisere takene. På grunn av at disse oppbyggene planlegges trukket inn på taket vil de mest trolig ikke
bli mye synlig.
Det andre byggeområde som tenkes bebygget med nybygg er BN5 mot Hystadveien. Der tenkes det
oppført to eller flere laboratoriebygg som ut fra sitt innhold vil kreve fasader med behov for mye lys. Og
byggene må også ha en viss bredde, lengde og høyde ut fra de laboratorieforsøk som skal
gjennomføres i bygningsmassen. Byggene er her planlagt lagt en god del nærmere Hystadveien enn
tillatt i vegloven og i gitte byggegrenser fra Vestfold Fylkeskommune. Likevel vil bygningene ikke ligge
nærmere Hystadveien enn flere av dagens bygg ligger i dag på samme side. Vedlagte situasjonsplan
viser at nærmeste hjørne på et potensielt bygg vil ligge ca. 9,6 meter fra eiendomsgrense mot
Hystadveien og avstanden til midten av Hystadveien vil bli ca. 15,3 meter. Høyden på byggene langs
Hystadveien er ønsket opp mot kote 25 moh. Det har tidligere ligget et større fabrikkbygg helt fram til ca.
2008 på området BN5. Dette bygget hadde en høyde som var større enn de nye planlagte byggene. Det
var også plassert like nær Hystadveien som de nye planlagte byggene er tenkt.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 30 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 7.4c: bilde av gelcoatfabrikkbygg beliggende på BN5 langs Hystadveien helt fram til 2008 (kilde
flyfoto 2008) Røde bokser viser mulige fremtidige lab-bygg
Figur 7.4d: Snitt av tenkte bygg langs Hystadveien i byggeområde BN5.
Det siste området som planlegges med nybygg er området avsatt til parkeringshus i SPH1. Det vil bli et
parkeringshus i to etasjer med mulighet for parkering også på tak. Det vil si parkering på 3 etasjeplan for
ca. 170-200 biler. Parkeringshuset er planlagt bygget opp til kote 27 moh. Vist på skisse under til kote
25,5 moh. Bestemmelsene har satt kote 27 i forhold til å kunne ha et handlingsrom i forhold til at
parkeringshuset må sprenges inn i det bakenforliggende fjellet som inneholder fjellhaller og tilfluktsrom.
Tilfluktsrommet må ha en tilstrekkelig overdekning med fjell som gjør at det ikke kan sprenges mer enn
nødvendig.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 31 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 7.4e: Parkeringshus i samferdselsområde SPH
På vestsiden av Hystadveien er det i kommuneplankartet et formål for nåværende boligbebyggelse.
Store deler av dette området er i dag i bruk til parkering. Det gjenværende arealet består av en
skråning/fjell beliggende mellom de to parkeringsplassene. Kollen er bratt og utilgjengelig. Det kan være
mulig å utvide parkeringsareal noe her med terrengarbeid eller parkering inn i fjellhall. Det er ikke vurdert
hvor omfattende dette kan bli, da det ikke foreligger planer for dette nå. Det er derfor satt et krav i
rekkefølgebestemmelsene at dette må utredes videre når og hvis dette skulle bli aktuelt.
Det har vært vurdert om det kunne innpasses noen boliger i fjellskråningen men etter dialog med
kommune og Fylkeskommune har vi kommet til at boliger ikke fremmes i denne omgang. Det er derfor
nå lagt inn et grønnstruktur/naturområde. Det samme er et mindre område helt i syd beliggende mellom
2
parkeringsplassen. Totalt sett vil ca. 3200 m avsettes til grønnstruktur på vestsiden av Hystadveien.
Figur 7.4f: Den søndre fjellkollen
som avsettes til grønnstruktur
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 32 av 54
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
7.5
SAMFERDSEL OG TEKNIS K INFRASTRUKTUR
Det planlegges ikke nå utført veitiltak i forbindelse med den offentlige veien Hystadveien utover at
gangfeltene vil bli noe oppgradert i forhold til universell utforming. På sikt kan det bli behov for å
utbedre krysset ved Gimle med rundkjøring. Det vil vurderes på nytt etter at nytt parkeringshus er
etablert, og nye erfaringstall kan hentes ut. Det kan også være aktuelt å utbedre krysset noe
tidligere i forbindelse med anleggstrafikk i byggeperioden. Det vil legges til rette i reguleringsplanen
for at det kan etableres en sykkelveg langs Hystadveien på sikt, slik at statens vegvesen kan
gjennomføre det for en lengre strekning når de mener det blir nødvendig. Det er satt av areal til
fremtidig sykkelvei og fortau langs Hystadveien i planen. Arealbehov er vurdert på bakgrunn av
gjeldende krav i vegnormalene.
Parkeringsplassene på Vestsiden av Hystadveien vil bestå. Det vil bli en mer formalisert rett til
adkomst for privatboligen på gbnr. 128/202 i planen (boligen ligger på utsiden av planområdet).
De interne veiadkomstene inne på Jotuns område vil heller ikke endres vesentlig. Det vil bli noe
mindre trafikk langs kaiområdet, og transport av større biler vil begrenses til å skje innenfor
området SKV. Kaien vil kun ha trafikk for trucker og mindre kjøretøy. Det vil likevel legges opp til at
utrykningskjøretøy kan passere og stille opp langs kaien. Kaiens planformål og utstrekning er
derfor tilpasset dette. Det er planlagt at selv kaien skal utvides med 5 meter østover i forhold til
dagens nivå.
Det er i dag merket tydelige soner inne på
området som skiller areal for gående og trafikk for
kjøretøy. Dette vil bli videreført.
Figur 7.5: Soner for gående inne på
industriområdet.
Sykkelparkering vil skje i og ved de eksisterende sykkelhusene. Det legges opp til i planforslaget at
sykkelhusene skal kunne utvides til å huse flere sykler. Det er regnet ut at det vil kunne plasseres
opp mot 250 sykler innenfor planformålet SPH sammen med bilparkeringen.
I dag framstår kaien som et industriområde. I fremtiden legges det opp til at kaien skal være et
område som kan benyttes til opphold for Jotuns medarbeidere.
Det vises ellers til trafikkanalysen som er vedlagt for ytterligere beskrivelse.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 33 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
7.6
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
SJØAREALENE
Den delen av planen som inneholder sjø er tatt med ut fra at det i dag ligger kabler ut i sjø og som
krysser sjø over til Vesterøya. Det planlegges også mulighet for en energiløsning hvor sjøen kan
benyttes som energikilde. Det er lagt inn egne bestemmelsessoner for infrastruktur ut i sjø der det
går kabler i dag og planlegges nye. Sjøarealene er også med i planen pga. hensynsonen.
Hensynsonen skal blant annet sikre at det ikke foregår oppankring av båter i sonen. Det er også
tenkt at kaien skal kunne forlenges noe ut i sjø for å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet for
utrykningskjøretøy langs bygningene og at det skal kunne etableres trapper ned til vannet for bedre
kontakt med vannflaten.
Ellers så er det et mindre område i syd som i dag er registrert som et lokalt viktig bløtbunnsområde
i naturbasen. Dette sikres med formålet naturområde i sjø og bestemmelser som ivaretar dette
strandområdet selv om dette ikke er mye i bruk av mange og ligger inneklemt til mellom to
næringsområder (se figur 4.10b foran).
7.7
KOLLENE
Nordkollen og Ommestadkollen på østsiden av Hystadveien inneholder i dag store rom i form av
fjellhaller som Jotun benytter til lager. Fjellhallene har flere innganger fra både øst og vest.
Fjellhallene vil bestå, men må også kunne videreutvikles som en del av det fremtidige FOU
senteret. Utvendig fremstår kollene som «grønne lunger» og er derfor markert i planen som
grønnstruktur. Ommestadkollen er i dag lite tilgjengelig på grunn av ledninger og tankanlegg langs
store deler av kollen som krever varsomhet og sikkerhet. Den er ellers også bratt og utilgjengelig
med stup og skrenter. Nordkollen er delvis tilgjengelig fra vestsiden hvor det er mulig å bevege seg
opp på deler av kollen for å kunne få utsikt over mot Vesterøya. Det er imidlertid en del vegetasjon
og flere skrenter som ikke direkte innbyr til mye bruk. Av sikkerhetsmessige årsaker er rømningsvei
via trappen i hensynsone H190_1 delvis gjerdet inn. Trappen går bratt ned (østover) til
industriområdet ved kaien.
Figur 7.7: Bilde tatt fra nordkollen som vil bli mer tilgjengelig via regulert gangvei.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 34 av 54
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
8
Konsekvenser av planforslaget
Det vil bli flere nybygg som skal romme forskjellige funksjoner. Det vil bli etablering av et nytt senter for
Jotuns forskning og utvikling(FoU), nye kontorfasiliteter for flere av Jotuns konsernfunksjoner, utvidet
konferanse- og møtesenter, nytt bedriftsmuseum samt øvrige fasiliteter som utearealer, parkeringshus,
vaktrom, trimrom og kantine. Det planlegges å kunne bygge opp til ca. kote 42 moh. for høyeste bygg.
Ommestadkollen som ligger vest for R&D bygg har topp punkt på ca. kote 42,6 moh.
Ved byggeområde BN1 bygges alle FoU-arealer på nær Test Department for Coatings. Disse arealene
er i dag plassert på Asnes, men får nå også plass på Gimle. Alle FoU-arealene plasseres langs kaien
sammen med funksjoner som museum, kantine, trimrom, konferanse- og møtesenter. Testlaboratoriet
for Decorative, som grunnet særlige krav til godt dagslys plasseres som selvstendige bygg nærmere
hovedveien innenfor BN5. I tilknytning til innkjørselen fra hovedveien planlegges et p-hus i 3 etasjer for
ca. 170-200 biler og egen sykkelparkering. FoU senteret bygges med kapasitet i henhold til år 2030bemanning og planen vil derfor ha en langsiktig utviklingsperiode på ca. 10-15 år.
Virkning av planforslaget vil beskrives i dette kapitel sammen med de faglige delutredningene.
Planforslaget er vurdert ikke å være i konflikt med viktige nasjonale eller regionale hensyn.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 35 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
8.1
LANDSKAP, BYGNING, NATUR - OG KULTURMILJØ
8.1.1
Solforhold
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
En del av bygningsmassen planlegges tett inn til fjellkollene. Det er utarbeidet sol- og
skyggeanalyser av området. Sol og skyggeanalysene er vedlagt. Det er foretatt studier for
vårjevndøgn og sommerjevndøgn ved kl. 12.00 -15.00 -18.00 og 20.00.
Sol- skyggeanalysene viser at ny bebyggelse ikke får store konsekvenser for naboene.
Det påtenkte parkeringshuset vil bli liggende syd/øst for de nærmeste boligene i nord (Hystadveien
159 og 161). Vårjevndøgn midt på dagen vil være det tidspunktet hvor det kan bli mest skygge.
Skyggen vil ut fra tillatt regulert høyde ikke påvirke eiendommene i nord.
Figur 8.1a: Soldiagram hvor skygge fra et planlagt parkeringshus vises ved
vårjevndøgn kl.12.00
8.1.2
Naturmiljø
Det er ikke funnet noen prioriterte arter, ingen truede rødliste arter, ingen jordressurser.
Lystadstranda blir sikret med planformålene naturområde i sjø og på land. Det er ikke planlagt tiltak
ved eller i nærheten av dette området som vil kunne påvirke naturmiljøet. Kaikanten er utført med
en støpt oppkant som vil hindre et direkte uønsket utslipp å renne til sjø. Beredskapsplanene til
Jotun vil videre håndtere en slik situasjon og det er gjennomført en risikovurdering for dette. En
overvannsplan som vil utarbeides til rammesøknad vil vise hvordan overvannsnettet blir løst.
Overvannsnettet vil uansett måtte delvis bygges om som følge av de nye byggearbeidene.
8.1.3
Kulturminner
og -miljø
Det er foreløpig sjekket ut via kartbaser som miljøstatus og askeladden om det finnes bygninger fra
før 1900 eller arkeologiske kulturminner. Det er i tillegg ikke funnet noe som tilsier ekstra
varsomhet i Jotuns arkiver, historiebok eller ved samtale med sentrale personer i Jotun. Utviklingen
av området vises delvis med bilder fra 1950-60 tallet under kap. 4.9 over. Jotun ble etablert i 1926
og startet da smått opp på Gimle.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 36 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 8.1b: Bilde av Jotuns Kemiske fabrik AS i starten med Ommestadkollen i bakgrunnen
Store deler av bygningsmassen brant ned i en storbrann i 1976. Den eldste bygningsmassen fra
starten i 1926 er i stor grad borte. Det bygget som står igjen fra 1947 er deler av malingsfabrikken
(bygg025). Denne ses midt på bildet under. Den ble også skadet i brannen, men rehabilitert og
senere bygget på.
Figur 8.1c: Flyfoto ca.1951. Den «nye» malingsfabrikken sto da ferdig.
Figur 8.1d: Bilde fra ca. 1960. Bygg 028-29 som ble
det «nye» lager-, velferds og kontorbygg på Gimle ble
da ferdig og administrasjonen ble da flyttet fra
Kongensgate. ( Kilde: Jotuns Historie av Torstein
Bryn).
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 37 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Det er ingen av de eldre murbygningene/konstruksjonene fra starten på 1920 tallet som står igjen,
og det er med det ikke noen industrielle kulturminner eller tekniske installasjoner og anlegg som er
av historisk interesse som bærere av kulturarven fra nyere tid igjen på området. Jotun har imidlertid
et eget historisk museum som de planlegger å legge inn på området. Det materiale som er samlet
der vil være historieformidleren videre. Det er også gitt ut en egen bok med Jotuns historie hvor
både bilder og annet er samlet.
Figur 8.1d: Vaktmesterboligen som ble bygget til Adolf Gulliksen med kone og som han fikk bo i fra
1952 da han gikk av med pensjon. Gulliksen hadde vært med fra starten i 1926. Vaktmesterboligen
ligger i det nordvestre hjørne av byggeområde BN1 og vil bli revet for å kunne gjennomføre tiltaket.
Bygningen har ikke i seg selv historiske elementer som bør bevares. Historien om Gulliksen som
person er bevart i historieboken
Det har også vært kontakt med Norsk Maritimt museum i forhold til potensielle kulturminner i sjø.
De tiltakene som er tenkt ut i sjø er: En potensiell sjøkabel for å hente energi fra sjøvann til en
energisentral. Det vil også være aktuelt med en sjøkabel for å hente inn vann til et
sjøvannslaboratoreum. Det ble i 2009 utført en større opprydningsjobb etter forurensningsloven i
sjøen utenfor Gimle. Det ble da mudret, og fjernet «skrot» av dykkere i et stort område på ca.
9000m2 og dette ble videre tildekket med pukk. For det nordligste området ble ca. 15 000 m2
tildekket. Hvis det skulle påvises noe under fundamentarbeider for nye bygg ute på kaien, så vil
reguleringsbestemmelsenes fellesbestemmelse sikre at kulturminneforvaltningen blir varslet.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 38 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
8.1.4
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Bebyggelsesmønstre og landskap
I arbeidet med prosjektet har vi bevisst forsøkt å skape varierende utsikt fra både ute- og innendørsarealer.
Formgivningen av bygningsmassen skal gjøre det mulig å få utsikt fra både lab-arealene og fra
kontorarealene.
Som overordnet idé er funksjonene på Gimle fordelt i en tung base med noen lettere bygg oppå.
Fjellet Man kommer helt naturlig til å bevege seg langs
fjellet, når man skal til det nye anlegget ved sjøen. Fjellet er
et sentralt og viktig element i uteoppholdsarealet, og også
viktig for opplevelsen innefra i vest.
Platåene :Tomten beveger seg fra kote 18 til kote 2.5 ved
kaien. Prosjektet skaper en serie av naturlige platåer i
nedstigningen mot vannkanten ved kaien
Utsikten : Man opplever utsikten mot sjøen fra forskjellige
høyder. Både fra ute- og innearealene vil utsikten over sjøen
bli fremhevet og utnyttet best mulig
Kaifronten: I dag fungerer kaifronten på den eksisterende
produksjonens premisser. Det er tanken at kaikanten i
fremtiden skal aktiveres for opphold og rekreasjon. I
fremtiden skal det være mulig for Jotuns medarbeidere å
oppholde seg helt ned mot vannkanten
Figur 8.1a: Landskapet
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 39 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Basen ses som en forlengelse av fjellet og beveger seg helt fra inngangen til resepsjonen og ned mot kaien.
Ut av basen vokser flere bygg som skyves frem og tilbake for å skape flere innendørsarealer med gode
dagslysforhold som får fin utsikt - både utover og innover i fjorden.
Figur 8.1b: 3D montasje av mulig løsning sett fra sydøst og Sandefjordsfjorden. Illustrasjonen viser en
2
2
utbygging med nybygg på ca. 28 000 m BTA ( ca. 25 000 m BRA). Nybyggene er markert med
etasjeskillere.
Figur 8.1c: Fotomontasje av bebyggelsen sett fra Vesterøya. Illustrasjonen her viser en annen mulig
løsning.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 40 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Stedets topografi er et viktig karaktertrekk som prosjektet ønsker å videreføre.
Bygningene spiller sammen med fjellet og former seg slik at kollene danner rygg til bebyggelsen, og lar
fjellmassivet få lov til å fortsette å være dominerende.
Fjellet holder bygningene samlet og definerer en skala som bygningene forholder seg til. Dette sikres
gjennom reguleringsplanens bestemmelse §2.1.1.
Kollene skaper en naturlig grense mellom en mindre skala av bebyggelse langs Hystadveien og en større
skala langs sjøen. Prosjektet skaper i overensstemmelse med dette en fortetning langs kaien og mindre
bygg nærmere Hystadveien. Kollene danner også en naturlig barriere som skjermer mot støy fra
Hystadveien.
En ”dal” mellom Ommestadkollen og Nordkollen skaper en naturlig ledelinje som forsterker forbindelsen til
det nye komplekset.
Figur 8.1d: «dalen» mellom kollene i dag.
Figur 8.1e: Fotomontasje tenkt visualisering «på vei mot resepsjonen»
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 41 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
8.2
FORURENSNING, RISIKO OG SÅRBARHET
8.2.1
Flom
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Området ligger innenfor hensynsone H320 (som er hensynsone flom). Kommuneplanens
bestemmelser legger opp til at bygningskonstruksjoner ikke skal oppføres lavere enn kote +2,5
moh. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om at alle bygningskonstruksjoner skal oppføres
med høyde over kote 2,5. Det er også vurdert i risiko og sårbarhetsanalyse gjennomgangen om
stormflo, springflo havnivåstigning mm. Kan bli et problem utover dette. Det vil være pumper og
elektriske installasjoner i nederste etasje som kan ta skade av en evt. stormflo, men det vil mest
trolig bli i en kortere periode som ikke vil være så kritisk at det vil kreve ytterligere tiltak.
En detaljert overvannsplan vil bli utarbeidet til søknad om tillatelse til tiltak.
8.2.2
Forurenset grunn
Det er kjent hvor det er forurensning på området. På store deler av eiendommene er forurensede
masser skiftet ut. Gjenværende forurensning blir overvåket. Det er satt ned tre overvåkingsbrønner
for kontroll av grunnvannskvaliteten innenfor byggeområdene BN1, BN2 og BN4. Det er nylig også
gjennomført suplerende grunnundersøkelser for de aktuelle byggeområdene. Det er funnet at det
ved byggeområde BN5 ikke kan gjennomføres byggearbeid før det er utarbeidet tiltaksplan etter
forurensningsforskriften. Dette er også nedfelt i reguleringsbestemmelsene. Det er tidligere kartlagt
at også kan være gjenværende forurensning ved BN4 og STB2 (teknisk bygg mellom
bindemiddelfabrikken og verksted). Hvis disse tekniske byggene rives, så bør massene under
byggene bli skiftet ut. Dette er også nedfelt som krav med tiltaksplan her i
reguleringsbestemmelsene for å sikre at dette blir ivaretatt.
8.2.3
Støy- og luftforurensning
Det foreligger et temakart til kommuneplan for vegstøy. Videre fremtidig støyforhold fra Fv303 er
vurdert og notat med støysonekart er utarbeidet.
Håndtering av mulig anlegg støy i en byggeperiode vil bli håndtert med varsling og en plan for
informasjon til naboer. Detter er også nedfelt i reguleringsbestemmelsene.
Når det gjelder støy som Jotun selv avgir fra sine anlegg på Gimle, så er det utarbeidet en egen
støymåling og notat fra Akustikk-konsult AS juni 2014. Utslipp av støy er behandlet gjennom
utslippstillatelsen gitt av Miljødirektoratet. Nye bygg som planlegges på BN1 må planlegges slik at
de skjermes mot den støyen som Bindemiddelfabrikken avgir fra område BN2. Dette er imidlertid
ivaretatt i TEK10 §13-9 og håndteres med dette i fremtidig byggesak.
Hystadveien har en ÅDT som gjør at retningslinjene for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging
T1520 bør benyttes i planarbeidet. Det vil spesielt bli sett på hvordan luftinntakene til bygningene
planlegges mot Hystadveien. Det vil være et fokus på dette under detaljplanleggingen av byggene.
TEK 10 §13-1 har generelle krav til ventilasjon. Det står blant annet: Bygning og bygningens
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 42 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften
tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av
ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning
Grenseverdiene for svevestøv i tabell 1 (T-1520) bør vurderes av ansvarlig prosjekterende for
ventilasjonsanleggene i byggeområde BN5. Laboratoriebyggene vil her ligge tett opp mot både
Hystadveien og den interne adkomstveien ned til Jotuns egen bindemiddelfabrikk. Kravet er i
utgangspunktet nedfelt i TEK10, men det legges en påminnelse om dette forhold i bestemmelsene
for byggeområde BN5.
8.2.4
Risiko - og sårbarhetsanalyse (ROS)
Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i henhold til § 4-3 i plan- og
bygningsloven. Relevante problemstillinger er nærmere redegjort for i ROS-analysen. DSB’s
temaveileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging ble benyttes som hjelpemiddel. Det vises til
eget vedlegg. Reguleringsbestemmelsene sikrer at tiltakene i ROS analysen blir gjennomført.
8.2.5
Geotekniske undersøkelser
NGU løsmassekart viser at grunnen innenfor varslingsområde hovedsakelig består av bart fjell med
en del fyllmasser. Det er foretatt noen forhåndsundersøkelser på grunnforhold. Tomten befinner
seg i et område hvor det potensielt kan være kvikkleire/sprøbruddmateriale. Områdestabilitet er
derfor vurdert iht. NVEs retningslinjer.
I store deler av planområdet kan fare for skred i løsmasser utelukkes på grunn av berg i dagen
eller små høydeforskjeller og liten terrenghelning. Ved planlagte nybygg langs kaia er det utført
grunnundersøkelser som viser at det ikke er sprøbruddmateriale i grunnen. Ved planlagte nybygg
på vestsiden av Ommestadkollen kan det ikke utelukkes at det finnes sprøbruddmateriale. Her er
det utført stabilitetsberegninger og konkludert med at sikkerheten er tilstrekkelig iht. NVEs
retningslinjer.
Det vises ellers til eget geoteknisk notat for områdestabilitet vedlagt planmateriale.
Det er satt krav i reguleringsbestemmelsene for BN2, BN5, BN6, samt SPH2 om videre
undersøkelser i de områder som i utgangpunktet ikke skal bebygges nå, men som er definert som
byggeområder eksisterende bygg, og som i fremtiden kan komme til å bli erstattet med nybygg
eller tilbygget med nye bygg. Men planen gir rammer for tilbygg, nybygg.
8.3
TEKNISK INFRASTRUKTU R
8.3.1
Trafikk
Adkomst til Jotuns område er via Hystadveien. Trafikksikkerhet, trafikkavvikling og påvirkning på
vei- og gatenett i området er beskrevet i egen trafikkanalyse som er vedlagt planmateriale.
Det er gjort en trafikktelling i kryssområdet på Hystadveien. Trafikkanalysen bygger ellers på
tilgjengelige trafikkdata fra Nasjonal vegdatabank og føringer i vegvesenets håndbøker.
Et av innsatsområdene i sykkelstrategien for Sandefjord er å utvikle et sammenhengende nett for
sykkeltrafikk. Sammenhengende sykkelvei langs Hystadveien vil kunne være et godt bidrag i et
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 43 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
sammenhengende sykkelnett som fanger opp sykkeltrafikken fra sentrum og ut til boligområdene
langs Hystadveien, Et forprosjekt for gang og sykkelvei er også vurdert i siste fase av planarbeidet.
Kommunen og statens vegvesen mener at det bør settes av areal til en midtrabatt mellom
kjørebanefeltet og sykkelveien. Dette er det i utgangspunktet ikke lagt opp til i planen. Men det er
satt av plass til å gjennomføre dette hvis det senere skulle bli aktuelt å legge dette inn langs
vestsiden ved Jotuns parkeringsplass. Dette er kun markert som sykkelvei formål med en noe
bredere rosa stripe i plankartet langs Hystadveien.
Figur 8.3.1 Veiprofil presentert i SVV og kommunens forprosjekt fra 2009.
.
Parkeringsbehovet for både biler og sykler er vurdert. Det er i dag ca. 270 parkeringsplasser
innenfor planområdet. Det er ønskelig å bygge et parkeringshus med plass til ca. 170- 200 biler
innenfor planområdet. Totalt vil det bli 404 parkeringsplasser når utbyggingen er gjennomført med
parkeringshus på østsiden. Jotun vil på sikt få ca. 650 arbeidsplasser innenfor planområdet. Ved
en tenkt situasjon hvor alle er tilstede på jobb med bil, samtidig (f.eks. vintertid) og det er besøk i
museet samt at det foregår en konferanse med gjester fra andre steder, så vil det totale
parkeringsbehovet kunne bli opp mot 800 parkeringsplasser. Kommuneplanbestemmelsene åpner
for at det maks kan etableres 2,5 parkeringsplasser pr. 100 m2 BRA. Det vil i dette tilfelle bli et
maks krav på 850 parkeringsplasser. Behovet vil imidlertid være mindre enn dette, og det er
ønskelig å få til en økt bruk av sykkel til jobb. Det er derfor vurdert at maks antall parkeringsplasser
senkes til 700 parkeringsplasser i bestemmelsene. Hvis en skulle benyttet maks kravet som settes
inne i sentrum ville det blitt maks 510 parkeringsplasser, da faktoren her er 1,5. Selv om det ikke
etableres mer enn 132 nye parkeringsplasser (170 i nytt P-hus der hvor det er 38 overflateplasser i
dag), og total antallet blir 404 til sammen i planlagte utbygging, er det satt av et areal også på
vestsiden «SPH2» som kan romme noen flere plasser. Høyst trolig vil det ikke bli aktuelt å bygge
totalantallet, men det legges likevel inn en buffer som kan benyttes dersom lokalmiljøet rundt ville
få en belastning med jobbparkering i boligområdene. Denne bufferen bør være opp mot 700, ut fra
en tenkt fremtidig situasjon. Det er da lagt vekt på maks situasjon vinterstid, da sykkelandelen ikke
er så høy. Det er også lagt vekt på at dagens kollektivtilbud ikke er så godt tilrettelagt at en kan
basere seg kun på dette ut fra arbeidstakernes bosteder. Hvis en legger en maks situasjon til
grunn, så vil 100 av de ansatte måtte sykle til jobb eller ta kollektivtrafikk for å komme til jobben.
Det er gjort en beregning av mertrafikk og virkning på trafikkavviklingen i krysset med avkjøringen
til Jotun. Dagens kryssløsning er vurdert med tanke på fremtidig trafikkmengde i henhold til
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 44 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
vegnormalenes krav til lengde på venstresvingefelt. Det konkluderes i trafikkanalysen med at det
ikke er behov for ytterligere tiltak.
8.3.2
Byggegrense
Det har vært vurdert flere løsninger for plassering av de tenkte laboratoriebyggene «test
decorative» innenfor byggeområde BN5. Konsekvenser av å overskride byggegrensen har også
vært vurdert. Bygningene her vil ha behov for mye lys og det er også behov for en bygning med en
planløsning som kan løse håndtering av større oppgaver på en flate. Det vil samtidig være behov
for å løse logistikken med større kjøretøy ned til havna. Det kan være aktuelt å snu og vende på
bygningsstrukturer her og evt. dele de opp i flere deler i den videre detaljprosjekteringen og det vil
jobbes for å finne en mest mulig optimal løsning. Byggeområde og dermed også byggegrensen
mot Hystadveien er satt slik at både Hystadveien selv, den interne adkomsten ned til Jotuns
kaiområde blir ivaretatt med tilstrekkelige avstander. Det kan også nevnes at det faktisk lå en
større bygning på samme sted så sent som tilbake til 2008 vist på figur 7.4b over.
8.3.3
Kollektivdekning
Det er bussrute langs Hystadveien med buss stopp ca. 150 meter nord for Jotuns hovedinngang og
et stoppested noe lenger syd for planområdet. Det stopper buss for hvert 30 minutt.
Kollektivtrafikktilbudet anses å være godt. Et utkast til et forprosjekt (SVV og Sandefjord kommune)
for gang og sykkelvei og kollektivtrafikk fra 2009 ble presentert noe sent inn i planarbeidet, men det
er utført en vurdering av forprosjektet opp mot denne planen.
Figur: 8.3.3: Dagens busslommer langs Hystadveien nord for Jotuns inngang.
Forprosjektet til Statens vegvesen og kommunen foreslår å flytte busslommer nord for Jotun (figur
8.3.3 «lommene») til det grønne plenområdet på utsiden av sykkelhusene hos Jotun i øst, samt på
parkeringsplassen i vest. Vår vurdering av konsekvens ved å flytte busslommene er at en
plassering av busslomme utenfor sykkelhusene i øst vil medføre dårligere sikt fra ut/innkjøringen til
Jotun. En buss vil da i stoppet bli stående innenfor sikttrekanten, og det vil bli et uoversiktlig bilde.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 45 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
8.3.4
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Vann- og avløp og annen teknisk infrastruktur
Eksisterende vann- og avløpsanlegg, ledninger for varme, elektro og avfallshåndtering er kartlagt
og det er en pågående ny kartlegging på gang for å finne ut om det finnes uregistrerte ledninger i
grunnen. Det vil bli for behov for nyanlegg og omlegginger av både elkabler, vann og avløpskabler
etc. på grunn av at disse vil bli liggende under eller for tett opp til de nye byggeområdene. Det
ligger blant annet flere ledninger og kabler under den søndre delen av byggeområde BN1 som gjør
at disse må legges om som følge av planlagte nybygg. Kapasitet for vannforsyning og brannvann
vil dimensjoneres for nyanleggene på en slik måte at dette blir ivaretatt. Under
detaljprosjekteringen vil det være tett dialog med Sandefjord kommune.
8.3.5
Overvannshåndtering
Det finnes i dag løsninger på overvannshåndtering inne på Jotuns område. Det er kartlagt hvor
overvannsledninger ligger i dag med dimensjoner og plassering. Det vil i detaljprosjekteringen bli
nærmere vurdert hvordan overvannsnettet skal bygges om for også å kunne tilpasse seg til
framtidige klima. Endelig overvannsplan vil sendes inn sammen med byggesøknaden til Sandefjord
kommune.
Klimahjelperen en temaveiledning som ble utgitt i februar 2015 av DSB og vist til som et nyttig
verktøy av DIBK i mai 2015 som en veileder i hvordan en kan ivareta samfunnsikkerhet og
klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven er også benyttet noe i slutten av
planarbeidet som en sjekkliste.
Den har samfunnssikkerhet som utgangspunkt og er dermed avgrenset til hvordan forebygge mot
ulike naturfarer, i denne sammenheng er temaene flom, skred, overvann og havnivåstigning
/stormflo prioritert.
8.3.6
Energiforbruk
og energiløsninger
Området ligger ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme.
Det er vurdert ulike energiløsninger for bebyggelsen, blant annet: Sjøvann, Energibrønner,
Luft/vann varmepumpe, Biooljekjel, fjernvarme/fjernkjøling.
Det er utarbeidet et eget notat hvor de forskjellige energiløsningene er vurdert. Det er også satt et
mål i prosjektet om at byggene skal søkes sertifisert i henhold til BREEAM standard. Energi er et
av sertifiseringstemaene som gir flest poeng i sertifiseringen, og det vil ut fra dette være en
motivasjon og oppnå best mulig resultat.
8.3.7
Gangforbindelser , M øteplasser og uteområder
Hoveddelen av området reguleres til kontor/lager og industri men byggeplanene/konseptet deler
Gimle-området i to avgrensede områder: Et område for produksjon (BN2) og tre områder for FoU og
kontor for konsernfunksjoner (BN1, BN4, BN5).
På produksjonsområdet beholdes i store trekk dagens disponering av utearealer og vil fortsatt
preges av trafikk av produksjonsmessig art mellom bygningene.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 46 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
På området for FoU og kontor for konsernfunksjoner deles utearealet i to hoveddeler av
bygningskroppene.
Mot fjellet forbeholdes området for drop-off for taxi o.a. i tillegg til ankomst til bygningen for både
ansatte og besøkende.
Herfra vil det legges opp til et mindre antall utvendige gangveier – med tilhørende trapper – men
hovedkommunikasjon på tvers av bygningsfeltet vil foregå igjennom bygningen.
Parkering vil hovedsakelig være langs hver side av Hystadveien, i et nytt P-hus øst for veien og på
terreng vest for veien. Det vil tilrettelegges for universell tilgjengelighet med handikapp-parkering
nær inngangen.
Ved hovedveien er vaktfunksjonen i et visst omfang bevart.
Resepsjon i kontorbygget nås ved å gå fra vakten (ca. kote 18), ned mellom de to kollene og til
plassen foran FoU-senteret og kontorbygget. Herfra går man inn i en felles resepsjon for hele
anlegget. Gangforbindelsen fra vakten til resepsjonsområdet vil bli opparbeidet på en naturlig og
trygg måte.
Mot vannet på området for FoU og kontor for konsernfunksjoner vil det legges opp til fortsatt trafikk,
men omfanget vil reduseres for å gi rom til uteopphold for ansatte fra ulike bygningsnivåer.
Kaikanten vil få mindre, punktmessige utvidelser.
Varelevering til FoU-fasilitetene skjer fra syd, i basen på etasje 1. Vareleveranser kjører vest og syd
om Ommestadkollen. Kun mindre leveranser til resepsjon, kjøkken o.a skjer ved plassen foran
resepsjonen.
All håndtering av større kjøretøy vil derfor bli innenfor begrensede områder på områdets sørlige og
østre del i tillegg til vakttjenestens håndtering av større kjøretøyer på særlige områder mot
Hystadveien.
Det vil tilrettelegges for sykkel til området med tilhørende overdekt sykkelparkering langs
Hystadveien. På grunn av virksomhetens produksjonsmessige karakter vil bruk av sykkel på området
være begrenset.
Området vil i bli avgrenset med gjerde i samme omfang som i dag av sikkerhetsmessige grunner.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 47 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
8.4
SAMFUNN
8.4.1
Klimavennlig
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
utbygging
Som nevnt under kap. 8.3.6 er det satt som målsetting av utbyggingen skal sertifiseres i henhold til
BREEAM. Dette er en sertifisering som gir poeng for 9 forskjellige kriterier. Det gis poeng for gode
løsninger på: Energi, materialvalg, forurensning, transport, avfallshåndtering (både byggeavfall og
avfallshåndtering i drift), helse/innemiljø, økologi, vann og ledelse. For å oppnå et godt resultat må
det planlegges slik at det gis en karakter som er bedre enn lovpålagte krav. Ambisjonene i
prosjektet er å oppnå karakteren «very good». Noen poeng fås ut fra de valgene en tar på
løsninger i prosjektet, andre poeng gis ut fra den beliggenhet Gimle har i forhold til nærhet og
avstander til transportlokasjoner. BREEAM sertifiseringen legger i tillegg til klimavennlig fokus også
vekt på folkehelsen.
8.4.2
Næringsliv og sysselsetting
Forventet antall arbeidsplasser innenfor planområdet vil fram mot 2030 kunne være 650. Det anses
at det kan etableres inntil 150 nye arbeidsplasser innen forskning og utvikling over tid.
8.4.3
Folkehelse
Jotuns visjonsdokument har et overordnet mål om at bygget skal ha en internasjonal og kulturelt
inkluderende profil, hvilket innebærer at: Det skal være attraktive arbeidsplasser for dagens og
morgendagens medarbeidere. Det vil tilrettelegges med relevante fasiliteter for ulike kulturer og
arbeidsformer. Det er også et prosjektmål at det skal etableres fasiliteter for trimaktiviteter innenfor
planområdet. Det legges opp til god sykkelparkering og det blir tilrettelagt for at det skal kunne
bygges sykkelveg langs den delen av Hystadveien som er innenfor planområdet. Totalt sett vil
denne planen da bidra til at Fv 303 kan få enda større regulert andel sykkelveiareal langs
fylkesvegen og dermed bidra til at sykkelstrategien til Sandefjord kommune gjennomføres.
Med de planarbeider som nå er igangsatt langs fylkesveien og Hystadveien vil sykkelforholdene
bedres betraktelig og muligheten for å sykle til jobb kan bli vesentlig forbedret.
8.4.4
Barn og unges oppvekstsvilkår
Sandefjord kommune har lite differensierte temakart for barns lek. Det er hele bydeler som er
markert som lekeområder for barn og unge. Se utsnitt under. Det er ikke utført særskilte
barnetråkkregistreringer i området, men utbyggingen på Gimles industriområde innebærer ikke at
arealer med verdi for barns lek bebygges. Det er i dag ingen lek inne på industriområdet.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 48 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 8.4.4a: Utsnitt av temakart barnelekeområde i kommuneplanens arealdel.
Det ligger noen områder innenfor planavgrensningen som er definert i kommuneplanens temakart
med rekreasjonsverdi (B og C-områder). Disse områdene er befart og vurdert som lite egnet til
allmenne tilgjengelige områder for lek og fritid. Barnas lekeområder er kartlagt med en veldig grov
kartlegging i kommuneplanens temakart (se kart figur 8.4.4.a). Kollen/ryggen vest for Hystadveien
kan være mulige utsiktspunkt, men det er også mange bratte stup og skrenter rundt denne som
gjør at en må ferdes der med stor forsiktighet. Selve ryggen er meget smal og med bratte
stup/skrenter på hver side. Se bilder av denne ryggen på figur 4.10c og 6.2.2b foran. Ryggen
beholdes i planforslaget som et grønnstrukturområde mer på grunn av landskapet enn for bruken
sin del.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 49 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Figur 8.4.4b: Temakart rekreasjon. Hvor lysegrønne områder er B-verdiområder, og gule områder
er C-verdi områder.
De eksisterende områdene for barn og unge framgår delvis av kartet over figur 8.4.4b med mørke
grønne områder hvor disse har rekreasjonsverdi A. Disse er også omtalt i kap.6.2.2 foran. Det må
bemerkes at de gule områdene øst for Hystadveien stort sett ikke er tilgjengelige området, da dette
er et industriområde med sikkerhetsrestriksjoner på opphold og lagring. Deler av nordkollen er i
dag tilgjengelig og det blir ingen endring på dette i fremtiden. Kollen er vist som grønnstruktur på
plankartet.
8.4.5
Tilgjengelighet
Universell utforming som prinsipp har vært lagt til grunn for utformingen av løsningen i planen.
Hovedfokus har vært å skape velfungerende horisontale og vertikale bevegelser, både inne og ute.
Reglene om universell utforming i TEK10 er benyttet som grunnlag.
Universell utforming innebærer at prosjektet utformes for å gi alle, uavhengig av eventuelle
funksjonsnedsettelser, lik eller likeverdig tilgang til virksomhetens alminnelige funksjon.
Universell utforming skal gjelde for det samlede anlegget, for ute- og inneområder, for ansatte og
gjester/kunder.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 50 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Anlegget er utformet slik at alle kan følge det naturlige bevegelsesmønsteret.
Tomten er topografisk krevende med store nivåforskjeller som gjør ramper til en vanskelig
anvendelig strategi for å oppnå universell utforming. Det vil derfor bli arbeidet med en strategi hvor
bygningen blir den primære, likestilte kommunikasjonsveien slik at alle nivå er tilgjengelige trinnfritt.
Utvendige trapper vil fungere som sitteplasser og som sekundære kommunikasjonsveier.
I prosjektet skal det fokuseres særlig på følgende:
•
•
•
•
•
•
•
Utendørs atkomstområder, orienteringsmuligheter, nivåfri adgang, materialbruk og allergivennlige
vegetasjonstyper.
Transportveier, utforming med terskler, bredder, heisstoler, kontrollpaneler, etc.
Rømningsveier
Visuelle kontraster
Kontraster for svaksynte i form av bevisst bruk av dagslys og skygge, material- og fargevalg og
andre muligheter for orientering og gjenkjennelighet.
Bruk av naturlige ledelinjer der det er mulig.
Informasjonssystemer som sikrer at alle med leseevne kan lese alt.
Alle innganger skal nås trinnfritt og være uten terskel.
Prosjektet vil utføres slik at det sammen med stedets topografi skaper en lett lesbar situasjon for alle
brukergrupper bl.a. med god visuell kontakt mot alle innganger, fra avsettingsplass for bil, fra
fotgjengerfelt og fra Hystadveien.
Det legges opp til bruk av naturlige ledelinjer, elementer som naturlig kan integreres slik at svaksynte
kan følge dem i en sammenhengende rute. Alle krysninger vil behandles og markeres.
Fri sikt mot innganger skal hjelpe orienteringen. Større vegetasjonsformer skal også bidra til
orienteringen.
Store fargekontraster i linjer på tvers av ganglinjer unngås. Variasjoner som grovere overflater på
belegningsstein o.a. kan inngå som ledeelement ved innganger. Oppholdssteder, sykkelparkering og
annen møblering skal markeres.
Vegetasjonen som velges skal ikke være av arter som gir allergiplager.
Utebelysningen differensieres med mer lys der det er viktigst. Effektbelysning er også viktig for å
lette orienteringen i mørket.
Antallet parkeringsplasser for forflytningshemmede er vurdert ut fra TEK10 §8-9:
Uteareal for allmennheten skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og
tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder
følgende:
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 51 av 54
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
1.Parkeringsplass skal være nær hovedinngang.
2. Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket.
Det nye parkeringshuset er planlagt å kunne romme ca. 170 biler. Hvis en legger ca. 5% andel
plasser (som er et tall som ofte er benyttet for næringsbygg) for forflytningshemmede til grunn, så vil
det være tilstrekkelig med 8 parkeringsplasser etter de to punktene over. Dette er nedfelt i
reguleringsbestemmelsene.
8.4.6
Dagens naboer, beboere og grunneiere
Konsekvensene for naboer framkommer først og fremst i sol og skyggediagrammene, samt
perspektivskissene. Plasseringen av bebyggelsen ligger stort sett slik til at det ikke vil bli mye skygge
på naboeiendommer som følge av utbyggingen (se også kap.8.1.1).
Det vil bli noe mer trafikk inn på Gimle området, men trafikkøkningen inne på området vil ikke være
større enn at allerede etablert infrastruktur skal kunne takle dette. Økning i antall tankbiler og annen
vareleveranse vil være begrenset, og P -huset vil ligge så nær inngangsporten at trafikken til P-huset
ikke vil ha behov for kjøring inne på området.
I anleggstiden vil det bli satt opp varslingsprogram i forhold til forventet støyende aktivitet. Det er satt
er krav om dette i reguleringsbestemmelsene for å sikre at ansvarlig entreprenør gjennomfører dette.
Hoveddelen av byggearbeidet vil pågå øst for Ommestadkollen og Nordkollen som igjen vil naturlig
skjerme boligene i de nærmeste omgivelsene for en del bygge- og anleggsstøy.
For nærmeste nabo i syd vil det reguleres inn et naturområde ved «Lystadstranda» som også kan
fungere som vegetasjon skjerm.
.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 52 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
9
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
Konsekvensutredning
Det ble først utarbeidet er program for utredningsarbeidet etter plan og bygningslovens §14-2. Dette ble
varslet og politisk behandlet.
I tillegg til de virkninger og konsekvenser som er beskrevet i kap. 8 over. Er det utarbeidet delrapporter og
vedlegg som viser virkning og konsekvenser av planforslaget etter det vedtatte utredningsprogrammet.
Konsekvensutredningen har tatt utgangspunkt i den foreliggende kunnskap som kjentfolk og databaser har
gitt. Det er oppdatert med nye undersøkelser som ny trafikktelling, nye grunnundersøkelser, nye
miljøundersøkelser etc. Alle feltundersøkelser er utført i henhold til anerkjent metodikk og er utført av
personer med relevant faglig kompetanse.
Konsekvensutredningen redegjør for vurderte alternativer når det gjelder energiløsninger, trafikkanalysen har
vurdert alternative kryssutforminger og behov for parkering i et fremtidig perspektiv. Risiko og
sårbarhetsanalysen har satt opp gjennomtenkte fare- og mulige hendelsesforløp i en matrise for videre å
vurdere sannsynlighet for at hendelsen vil inntreffe og da med hvilken konsekvens. Det er gjennomført
grunnundersøkelser i forhold til potensiell forurenset grunn og ut fra dette vurdert hvordan en bør planlegge
videre i området med tanke på fremtidig plassering av bebyggelse. Det samme gjelder for geotekniske
stabilitetsvurderinger. Det er lagt ved både snitt og perspektivskisser hvor både nytt og bestående terreng
fremstår. Tiltaket er planlagt med tanke på omgivelsene og terrenget rundt. Arkitektene har bidratt med både
tegninger og beskrivelse for hvordan de har tenkt å tilpasse byggene til landskapet.
Det har underveis i hele planleggingsprosessen vært vurdert hvilke alternativer som kan holde bygge
kostnadene lavest mulig.
Hvilke fremtidig arealbehov Jotun vil kunne ha på området har vært avgjørende for de områder som nå er
plukket ut med arealformål som byggeområde.
I en konseptfase ble det tidlig også vurdert andre steder å bygge enn på Gimle, men Gimle ble valgt ut fra at
dette stedet var best egnet. Det vil ut fra dette nå, kun være økonomiske argumenter for ikke å bygge på
Gimle.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 53 av 54
Planbeskrivelse | Detaljregulering med konsekvensutredning for Nytt adm. bygg og FOU senter.
Oppdragsnr. : 5134042
Dokument nr. : plan1
Revisjon: 1
10 Kilder
Det er her vist til noen kilder som er benyttet i planarbeidet.
1. http://kart2.nois.no/sandefjord/Content/Main.asp?layout=sandefjord&time=1430131733&vwr
=asv
2. http://tema.webatlas.no/Vestfold/Bilder
3. http://www.miljostatus.no/kart/
4. http://kart.finn.no/
5. http://www.vegvesen.no/_attachment/177710/binary/338457?fast_title=Sykkelfelt.pdf
6. http://www.jotun.com/no/no/b2c/about-jotun/about-jotun/jotuns-history.aspx
7. https://www.regjeringen.no/contentassets/3b1e1d20ee364e61ab2949814a9212ca/t1520.pdf
8. http://www.tiltakskatalog.no/b-3-1.htm
9. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/t-1520-luftkvalitet-arealplanlegging/id679346/
10. http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Areal/Kommunal-arealplanlegging/Byggegrenser-ogavkjorsler-langs-fylkesveg/
11. http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Areal/Kommunal-arealplanlegging/Barn-og-unge/
12. http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-ogeksplosjonsvern/forskrifter/storulykkeforskriften/
13. https://www.vfk.no/planportalen/
14. http://www.dibk.no/no/Tema/Universell-Utforming/Verktoy/Prosjekteringsverktoy-foruniversell-utforming-av-publikumsbygg/
15. Jotuns Historie samlet og fortalt av Torstein Bryn. Utgitt 1997.
m:\ k2temp \ _k2_15053330.docx
2015-07-10 | Side 54 av 54