1. No category

Kulturdepartementet
Akersgata 59
0180 Oslo
Sendt til: postmottak@kud.dep.no
Innspill til ny åndsverklov
Innledning og hovedsynspunkter
HBO Nordic AB (”HBO Nordic”) viser til kunngjøring på Kulturdepartementets nettside og takker
for muligheten til å gi innspill til departementets arbeid med ny norsk åndsverklov.
HBO Nordic som også har deltatt i det arbeidsutvalg bransjen har nedsatt for finne nye løsninger
for finansiering av norsk film- og TV-produksjon, vil benytte anledningen til å kommentere noen av
de forslag til materielle endringer i åndsverkloven som HBO Nordic oppfatter Kulturdepartementet
vurderer. HBO Nordic viser i denne forbindelse blant annet til departementets uttalelser om hvilke
forslag som er under overveielse innen det audiovisuelle området på side 35 i Filmmeldingen
(Meld. St. 30 for 2014-2015)). HBO Nordic har videre fått opplyst at det i innspillsmøtet den 9. juni
i år ble gitt uttrykk for at departementet vurderer utvidelse av avtalelisensordningene og forslag
om at visse rettigheter innen det audiovisuelle området ikke skal være gjenstand for
overdragelse.
Etter HBO Nordics oppfatning er det viktig at departementet foretar en nøye vurdering og
utredning av hvilke kommersielle virkninger eventuelle nye, materielle endringer i
åndsverklovgivningen i praksis kan få for norsk film- og TV-produksjon. Produksjon og
distribusjon av film og annet audiovisuelt innhold skiller seg fra andre deler av kultursektoren ved
å inngå i utpreget kommersiell medie- og underholdningsindustri og ved internasjonal
konkurranse. Innen det audiovisuelle området, må en slik utredning både ta høyde for de
praktiske virkningene av internasjonal bransjepraksis for rettighetsklarering samt hvordan
endringene påvirker kommersielle aktørers incentiver til investering i produksjon og distribusjon
av norsk innhold.
Det bør utvises særskilt varsomhet med å legge begrensninger på adgangen til å overdra og
klarere rettigheter for nyere måter å distribuere innhold på. Dette kan begrense og forhindre
fremvekst av nye tjenester for norske forbrukere eller gjøre slike tjenester så kostbare at lovlige
tjenester taper i konkurransen mot pirattjenester.
Dersom det innføres uoverdragelige rettigheter og/eller legges til rette for nye kollektive
lisensieringsordninger på bekostning av individuell klarering, kan rettighetsklarering for
kommersiell bruk bli avhengig av ytterligere klarering med tredjepart og således mer komplisert,
samtidig som totalkostnadene ved rettighetsklarering blir uoversiktlige. I en slik situasjon vil det
oppleves som både enklere og mindre kostnadskrevende å distribuere utenlandsk innhold. Dette
vil redusere kommersielle aktørers investeringsvilje i norskprodusert innhold og norsk film- og TVproduksjon risikerer å tape konkurransekraft i forhold til utenlandske produksjoner.
Om HBO Nordic
HBO Nordic tilbyr en abonnentsbasert streamingtjeneste (SVOD) til norske og øvrige nordiske
forbrukere blant annet via nettsiden hbonordic.com. I HBO Nordics strategi inngår også at
tjenesten skal være tilgjengelig via et antall lokale distribusjonspartnere (distributører) slik at
tjenesten kan nå ut til så mange som mulig.
Tjenesten som har mer enn 3500 programmer, tilbyr innhold av høy kvalitet i form av serier
produsert av andre deler av HBO-konsernet slik som Game of Thrones, True Detective, The
Wire, Krigens Brorskap, Sex og Singelliv, Seks fot under og Sopranos med videre, og serier
produsert av andre innholdsprodusenter som Showtime, Starz, AMC, BBC, Canal+ and Sky. I
tillegg inneholder tjenesten et stort antall filmer og dokumentarprogrammer. HBO Nordics mål er
å tilby det norske publikum et lovlig alternativ for konsum av serier og filmer av høy kvalitet. Dette
innholdet har tidligere i prinsippet kun har vært tilgjenglig via pirattjenester. Derfor erverver og
distribuerer HBO Nordic, så lagt det er mulig, nye serier samtidig med eller umiddelbart etter at de
har hatt verdenspremiere. I tillegg tilbyr HBO Nordic alltid alle tidligere sesonger av de serier man
distribuerer.
I tillegg til det internasjonale innhold nevnt over, legger HBO Nordic vekt på at tjenesten skal ha
en lokal norsk profil med innhold som er attraktivt for norske forbrukere. Per i dag er det et
begrenset tilbud av norskprodusert innhold i HBO Nordics tjeneste, men HBO Nordics ambisjon
er på sikt å kunne tilby det norske publikum egne, norskproduserte filmer og serier som oppfyller
selskapets strenge kvalitetskrav. HBO Nordic er allerede per i dag involvert i utviklingen av et
antall nordiske prosjekter, herunder noen rendyrkede norske prosjekter.
Sekundærbruk
I Filmmeldingen uttales det at rettighetshavere må gi samtykke til bruk av og har krav på vederlag
for ”sekundærbruk” av deres åndsverk. HBO er enig i at opphavsrettigheter må vernes på en god
måte, slik at både som de investerer i, utvikler og distribuerer åndsverk kan sikres et økonomisk
utbytte av sin virksomhet. For at åndsverk skal kunne utnyttes kommersielt, er det imidlertid helt
sentralt at åndsverkloven legger til rette for at opphavsrettigheter kan overdras på en enkel og
effektiv måte. Dette gjelder særlig i audiovisuell sektor der det kan være en stor mengde
rettighetshavere med interesser i samme verk.
For HBO Nordic er det eksempelvis avgjørende at alle rettigheter til det innhold som tas inn i
selskapets SVOD-tjeneste, er fullt ut klarert for HBO Nordics bruk. Slik rettighetsklarering må
også omfatte alle vederlagsbetalinger, slik at HBO Nordic har kontroll med kostnadene ved å ta
innholdet inn i tjenesten. HBO Nordic mener det er viktig at Kulturdepartementet ikke fremlegger
forslag om nye regler i åndsverkloven som begrenser adgangen til å overdra rettigheter gjennom
individuelle avtaler.
HBO Nordic vil i denne sammenheng påpeke at det er uklart hva Kulturdepartementet legger i
begrepet ”sekundærbruk”. Filmmeldingen synes for eksempel å omtale både videresending i
kabel og tilgjengliggjøring av film- og TV-produksjoner på forespørsel (on-demand) som
sekundærbruk.
Etter HBO Nordics oppfatning kan tilgjengliggjøring av filmer, serier og annen audiovisuelt innhold
on-demand ikke anses som sekundærbruk. Tilgjengliggjøring av audiovisuelt innhold on-demand
via Internett eller andre nettverk, er i dag en sentral distribusjonsmåte for film og serier. Slik
tilgjengliggjøring vil helt eller delvis erstatte tradisjonelle distribusjonsmetoder som kino og
kringkasting. Det er viktig at ikke departementet gjennom særregulering i åndsverkloven, legger
begrensninger på en slik naturlig teknologisk utvikling.
En betydelig andel av programmene i HBO Nordics tjeneste er spesielt produsert for bruk i
tjenesten og har sin premiere her. For slike programmers vedkommende, kan det ikke være tale
om noen sekundærbruk. Også ellers er tilgjengliggjøring via on demand streaming i dag blant de
utnyttelsesformer som er påtenkt og klarert allerede ved filmens/programmets tilblivelse. Dette
gjelder for eksempel filmer som først lanseres på kino. Forretningsmodellen for tilgjengeliggjøring
av kinofilm bygger på visning i ulike etterfølgende og/eller overlappende visningsvinduer. At en
kinofilm etter visning på kino, så gjøres tilgjengelig gjennom ulike streamingtjenester eller TVkanaler er ikke sekundærbruk, men en del av den ordinære og avtalte utnyttelsen av et slikt
filmverk. Hvorvidt tjenesten gjøres tilgjengelig for sluttkundene av HBO Nordics selv eller
tjenesten benytter en tredjepartsdistributør, er i denne sammenheng ikke relevant for begrepet
sekundærbruk. Begge distribusjonsmåter er en integrert del av HBO Nordics strategi og foregår
parallelt.
Det innhold som distribueres av HBO Nordic er som redegjort for over, allerede klarert for
streaming gjennom HBO Nordics SVOD-tjeneste både for distribusjon direkte til sluttkunde og via
tredjepartsdistributører. Dersom det skulle innføres en mer eller mindre omfattende uoverdragelig
enerett eller rett til vederlag for tilgjengliggjøring on demand til norske brukere, vil det i praksis
føre til at rettigheter som allerede er klarert, må klareres og/eller betales for en gang til. En slik
dobbeltklarering og/eller dobbeltbetaling vil øke kostnadene ved å tilby streamingtjenester i
Norge, og øke de prisene som norske forbrukere må betale for tjenesten. Etter HBO Nordics
oppfatning, er dette ikke forenelig med åndsverklovens formål om å balansere rettighetshavernes
interesser mot brukernes. Tvert om vil et forslag med slike konsekvenser på urimelig måte
tilgodese enkelte rettighetshavere på bekostning av brukernes og allmennhetens interesser. De
eneste som vil tjene på en slik utvikling, er de allerede populære pirattjenestene som heller ikke
på et slikt nytt område vil forholde seg til norsk lovgivning.
Norsk innhold
HBO Nordic har notert seg at det i Filmmeldingen på side 34 er påpekt at en mulig underliggende
årsak til en påstått ”lav betalingsvilje for norsk innhold i strømmetjenester er at dette markedet
domineres av store internasjonale aktører som Netflix og HBO Nordic. Internasjonale aktører vil i
større grad ha interesse av å investere i og kjøpe film- og serieinnhold, som kan nå bredt ut i
verden. Dette setter filmprodusenter og distributører av norske filmer i en vanskelig
forhandlingsposisjon, og det medfører at flere filmer ikke når sitt publikum i hjemmemarkedet.”
HBO Nordic er ikke enig i denne beskrivelsen. HBO Nordic har som beskrevet i punkt 2 over, et
ønske om å tilby godt lokalt innhold i de markeder selskapet opptrer i og er allerede involvert i nye
norske innholdsprosjekter. Lokalt produsert innhold er attraktivt for kundene og HBO Nordic
mener at en god kombinasjon av internasjonale kvalitetsserier og godt norsk innhold vil være et
konkurransefortrinn i det norske markedet. Skandinavisk innhold av god kvalitet har også en
etterspørsel internasjonalt. Utfordringen er således ikke at HBO Nordic ikke er interessert i norsk
innhold. Tvert om ønsker HBO Nordic å investere i eller erverve rett til å distribuere
norskproduserte filmer og serier i sin tjeneste.
HBO Nordic har imidlertid merket seg at interesseorganisasjoner som representerer
opphavsmenn og utøvere i norske audiovisuelle produksjoner, tar til orde for at streaming/on
demand fremføring, herunder via tredjepartsdistributører, er bruksmåter som bør klares særskilt
med den enkelte medvirkende eller en eller flere kollektive forvaltningsorganisasjoner. HBO
Nordic er også kjent med eksempler på at rettigheter til on-demand fremføring søkes unntatt fra
de rettigheter som overføres til produsent f eks i forbindelse med en spillefilmproduksjon. Dette
medfører at det blir vanskelig og tidkrevende å få klarert rettigheter for norsk innhold. Dersom
deler av rettighetene må klareres i et senere ledd med for eksempel en forvaltningsorganisasjon
med mulighet til å sette egne økonomiske vilkår, kan det også føre til en betydelig usikkerhet med
hensyn til rettighetenes totale økonomiske kostnad. Dette vil, dersom en slik praksis videreføres
og det eventuelt innføres regler i åndsverkloven som understøtter en slik praksis, være et sentralt
hinder for at norske filmer og serier kan finansieres og distribueres av HBO Nordic i fremtiden.
En forutsetning for at HBO Nordic kan investere i produksjon og distribusjon av norsk innhold er
at HBO Nordic på en enkel og effektiv måte kan klarere alle de rettigheter selskapet trenger for å
distribuere norsk innhold i sine tjenester. Dette innebærer at alle de rettigheter partene ønsker å
klarere, må kunne erverves gjennom en enkelt avtale med produsent. Dette forutsetter at
produsent må ha ervervet slike rettigheter fra alle medvirkende originære rettighetshavere og kan
presenterer en ren ”chain of title” som også omfatter vederlagsbetalinger. En avgjørende
forutsetning for HBO Nordic i denne forbindelse, er som nevnt at alle kostnadene ved å innta
innholdet i tjenesten må være avklart på investeringstidspunktet. Dette gjelder uavhengig av om
HBO Nordics distribuerer innholdet fra egne nettsider eller benytter en distributør.
Dersom et eventuelt forslag om å innføre en uoverdragelig enerett til utnyttelse og/eller rett til
vederlag for bruk av audiovisuelt innhold som nevnt i Filmmeldingen, gis anvendelse for HBO
Nordics tjenester vil dette vesentlig svekke HBO Nordics (og formodentlig også øvrige aktørers)
evne og vilje til å investere i norsk innhold. I stedet for å gi større inntekter til norsk
innholdsproduksjon og norske rettighetshavere, vil dette kunne føre til at inntektene og
mulighetene for norske produsenter til å finansiere sin virksomhet totalt sett reduseres.
***
Dersom Kulturdepartementet skulle ønske en utdypning av HBO Nordics synspunkter, ber vi om
å bli kontaktet.
Med vennlig hilsen
Tobias Andersson
General Counsel
HBO Nordic AB