pengene - Olimb Group
REHAB NR. 1 2016 MER FOR PENGENE MED GRAVEFRITT DÅRLIG LEDNINGSNETT EN HELSERISIKO SAMFERDSELSMINISTEREN: VEDLIKEHOLD VIKTIGERE ENN NYANLEGG | MÅ BRETTE OPP ERMENE I OFFSHORE | HÅ SER 50 ÅR FRAM I TID INNHOLD UNDER LUPEN: LEDER Av Carl Christian Sibbern CEO, Olimb Group AS FORUTSIGBARHET Denne utgaven av Rehab Nytt setter fokus på detaljerte tekniske løsninger som kan lette gjennomføring av grave- og rivningsfrie løsninger. Vi ønsker en økt bevissthet i markedet rundt begrepene rørfornying, etablering av nye ledninger, korrosjonsbeskyttelse og levetidsforleng else. Et behov på 500 milliarder kroner for å opprettholde kvalitet på eksisterende ledningsnett, medfører et næringspolitisk fokus på rammeverk, tester, gjennom føringsevne og kontrollordninger. «Tid for handling basert på tradisjon mer enn bare innovasjon» sier direktøren i Norsk Vann. Erfaring og gjennomførings evne er svært viktig for en oppskalert aktivitet, og NoDig som begrep er ikke lenger en innovasjon. Fra dette perspektivet ønsker jeg at samtlige beslutningstakere og påvirkere - fra grøft til styrerom - gjør seg opp en mening om assosiasjoner til begrepene FORUTSIGBARHET og LEVETIDSKOSTNAD. Som MC entusiast er uforutsigbarheten på en motorsykkeltur noe av det som fasinerer mest. Det er på fritiden. I hverdagen er forutsigbarheten det som fasinerer mest. Det er hverdagen. Regnestykket er enkelt: Det er flere hverdager enn helligdager, selv i Norge. De siste årene har vi i Olimb hatt et stort fokus på bestillerkompetanse. Det skal vi selvfølgelig fortsette med, ikke minst fordi økte krav til en bestilling nødvendigvis høyner eget nivå som leverandør. En konsekvens er et økt fokus på forutsigbarhet: Trygghet rundt forventet resultat medfører nødvendigvis at vi kan prise risiko lavere. Risiko er den summen i prosjektregnskapet som for ofte bytter plass med fortjeneste. Forutsigbarhet er altså en vinn-vinn for ledningseier så vel som utførende entreprenør. REHAB nytt Midt i mellom disse sitter ofte en konsulent med utfordrende oppgaver. Arbeidsgiveren har ofte har inntjening knyttet til medgått tid. Anskaffelsen av disse er sjelden kriteriet «pris» alene. Misforstå meg ikke; Gode råd er dyre. Gode råd kan for min del være svært dyre dersom de leder til økt forutsigbarhet, lavere levetidskostnad (totalkostnad) og økt inntjening hos entreprenørene. Økt inntjening stimulerer til økt innovasjonsgrad. I anleggs-Norge omtales det ofte som et tankekors dersom byggherre-ansvaret i for stor grad «outsources». Innen NoDig er vi mer opptatt av å spille hverandre bedre. Uansett skal det prosjekteres (gode råd), utføres (grave- og rivningsfritt) og forvaltes (investeres) i ledningsnettets infrastruktur. Med dette lagoppsettet vil uansett fag-, leverandør- og bestilllerkompetanse aldri gå av moten. Vi er med andre ord fortsatt avhengig av en god og konstruktiv dialog mellom disse tre aktørene for at økt forutsigbarhet skal gi lavere kostnad og økt lønnsomhet for henholdsvis prosjektet i seg selv så vel som i produktenes levetid. Slik god dialog er vi heldige å ha i vår del av bransjen, og jeg trekker fram SSTT og RIN som eksempler på dette. Bærumstesten (s. 10) er et eksempel på praktisk bidrag til økt forutsigbarhet. Det samme dersom flest mulig finner veien til årets SSTT konferanse i Oslo den 19. – 20. mai der ulike fokusområder belyses. SSTT har blant annet løftet fram en målsetting om at alle landets ledningseiere (kommuner) bør vurdere om NoDig lar seg benytte på hele eller deler av samtlige VA prosjekter; «Gravefritt selvfølgelig»! (Se også side 34). Tema: Levetidskostnader Den reelle prisen Norsk Vann jobber på bred front Må vise vilje til risiko KOMMUNEPROFILEN Hå kommune ser 50 år fram i tid Vedlikehold viktigere enn nyanlegg Må bli bedre på å skape trygghet Olimb støtter nasjonalt VA-senter Innspill: Visjonære bestillere 2 Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: 906 20 028 odd@borgmedier.no Markedssjef: Val Sibbern Telefon: 69 28 17 00 val.sibbern@olimb.no Driftssjef Olimb Anlegg AS: Øystein Olimb Telefon: 69 28 17 00 oystein.olimb@olimb.no 3 10 31 34 KURS OG KONFERANSER: Håper på taktskifte for NoDig Mer for pengene med gravefritt Samarbeider gjerne med Graveentreprenører Håper på taktskifte for NoDig Dårlig ledningsnett en helserisiko Olimb-dag også i 2016 Gravefritt fra London til Sande Bli med på SSTT 2016 17 18 19 20 25 35 36 37 RØRFORNYING Østgård-feltet i Fredrikstad tok tak Bedre manual for rørfornying Våre hverdagshelter 22 24 38 OFFSHORE: Bretter opp ermene nå 32 NORGE RUNDT: Badesesongen reddet i Moss Det måtte bli tunellering på Kongsberg Ny overvannsledning på to døgn i Bærum Nytt medlem i Nordland Rørfornying i Norge 27 28 30 37 39 Forsidebildet: CEO i Olimb Group, CC Sibbern og direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen i god dialog under Arctic Entrepreneur på Gardermoen i slutten av januar. Nr. 1 2016 – 29. årgang REDAKSJON: Daglig leder Olimb offshore: Peer-Christian Nordby Telefon: 69 28 17 00 pcn@olimb.no 12 AKTUELT Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: 69 28 17 00 cc@olimb.no 4 7 8 Grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Media - 07.no Opplag: 8.500 To utgaver pr. år Les på nett: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen: AKTUELT VEDLIKEHOLD VIKTIGERE EN NYANLEGG - Det er mye som er relevant for vedlikehold av våre veier og jernbanestrekninger. Det blir meningsløst bare å asfaltere på toppen og glemme det som ligger under og ved siden av veien. Infrastrukturen med vann- og avløp, fiber, kabler og alt annet som ligger i bakken er med i totalbildet når vi snakker om fornyelse, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i samtale med Rehab Nytt. Forfallet har økt både på veg og jernbane i mange ti-år. I budsjettet for både 2015 og 2016 bidrar regjeringen med midler til å redusere forfallet for første gang. -Vi startet reduksjonen allerede i 2014, men etterslepet er så enormt at det vil ta mange år før vi er i mål, slår SolvikOlsen fast. Vedlikeholdet i skyggen -Det er åpenbart for alle involverte, inklusiv oss politikere, at det er stas å bygge nye veier og klippe snorer, men det er enda viktigere å ta vare på det vi har. Vedlikeholdet er kommet i skyggen i alt for mange år. Det er iboende hos oss politikere å klippe snorer. Da får vi ære og vi får hornmusikken, men det kan ikke være slike feststunder som driver oss. Vi er jo aldri ute og klipper snorer når vedlikeholdsarbeidet blir tatt på alvor, sier Solvik-Olsen. Han er glad for at det er blitt et sterk ere fokus på avrenning og overvanns problematikken, og han er tydelig på at det også er en viktig del av vedlikeholdsarbeidet for vei og jernbane i årene som kommer. -Vi må gjøre ting skikkelig når vi først arbeider på en strekning. Ingen vil juble om vi har asfaltert veier og fornyet lange strekninger med jernbanelinjer for deretter å konstatere at det oppstår skader i grunnen fordi vi ikke har fornyet avløpsrør, spillvannsledninger og tatt tak i overvannsproblematikken. I budsjettet for 2016 har vi den største økningen nettopp på infrastruktur tilknyttet veiene, slik at vi får gjort en grundig jobb fra «bunnen av» og ikke bare pynter på det som er synlig på toppen, fortsetter samferdselsministeren. Helhetlig jobb -Vi skal om 10 år kunne se oss tilbake og konstatere at vi har redusert etterslepet fordi vi gjorde en grundig og helhetlig jobb. Jernbaneverket og Statens vegvesen har i mange år ikke hatt økonomi til å drive et forebyggende vedlikehold. De har alltid drevet brannslukking, og det er dårlig forvaltning av offentlige midler, slår Solvik-Olsen fast. -Vi har bedt Vegdirektoratet gi oss faglige råd for hvordan vi skal håndtere dette etterslepet gjennom Nasjonal Transportplan. De kommer med to alternativer, enten skal vi eliminere etterslepet i løpet av en 12-års periode eller innen 2050. Alle ønsker en rask elimineringsperiode, men på grunn av materielltilgang og andre prosjekter kan det kanskje være mest fornuftig å trekke dette ut til 2050. Investeringsbehovet i maskinelt utstyr vil bli stort dersom vi skal forsere dette arbeidet, og vi kan ikke risikere at utstyret blir satt på vent etter en hektisk anleggsperiode på 12 år, mener han. Solvik-Olsen mener det er viktig at ulike entreprenører blir enda flinkere å snakke sammen og være tydelige i sitt budskap også inn mot politikere og inn mot ulike etater tilknyttet infrastrukturen. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tok med glede imot bestillerhåndboka «ABC for gravefri framtid» som Olimb sammen med andre aktører i bransjen har utarbeidet for å få fart på fornyingstakten innen norsk infrastruktur på en miljøvennlig og bærekraftig måte. REHAB 1-2016 3 UNDER LUPEN - Vi må profesjonalisere infrastruktur-tjenestene og danne store interkommunale tjenester, mener Business Development Manager i Krüger Kaldnes AS, Jan Henrik Knudsen. DEN REELLE PRISEN -Vi må utarbeide fornuftige anbudsregler som sikrer at byggherren får det han betaler for og at entreprenøren sikres den nødvendige inntjeningen for å drive et seriøst og godt selskap. Begrepet levetidskostnader må løftes fram slik at offentlige anskaffelser også blir innovative og bærekraftige anskaffelser. Mannen bak utsagnet er en av senior ene i norsk vannbransje. 65-åringen Jan Henrik Knudsen er i dag Business Development Manager i Krüger Kaldnes AS, en stilling han har besatt siden juni i fjor. Krüger Kaldnes AS inngår i Veolia Water Technologies, og selskapet leverer totale løsninger for akvakultur, 4 kommunal- og industriell vann- og avløpsrensing, samt slam behandling med fokus på energigjenvinning. I tillegg leverer selskapet automasjonssystemer, og utfører omfattende service- og rehabiliteringsoppdrag. Norwegian Clean Water Knudsen var med å etablere Norwegian Clean Water i 2002 da han sammen med en kompanjong drev firmaet JOe Water. Ideen kom fra Sverige, som allerede hadde en tilsvarende organisasjon, VARIM. Dette er en bransjeorganisasjon for konsulenter, entreprenører og produktspesialister innenfor vannbehandling og vannrensing. Sammen med andre aktører i norsk vannbransje «DET ER NESTEN INGEN BYGGHERRER I NORSK VANNBRANSJE SOM SPØR ETTER LEVETIDSKOSTNADENE.» etablerte han Clean Water Norway, i dag mest kjent under navnet Vannklyngen. Vannklyngen består av nærmere 70 bedrifter innen vannbehandling, der de fleste er lokalisert rundt Oslofjorden. Hele verdikjeden er representert, -fra underleverandører til krevende kunder. Den virkelig store endringen i Vannklynges tilbud til medlems bedriftene kom da Vannklyngen fikk Arenastatus i Innovasjon Norge med en prosjektperiode på tre år og en bidragsramme på to millioner årlig. Dette ga rom for en heltidsansatt daglig leder. Bedriftene i Vannklyngen har over 3000 ansatte og over 8 milliarder kroner i samlet omsetning. Knudsen sitter i dag som styremedlem sammen med blant andre Olimbs CC Sibbern. Levetidskostnad Med levetidskostnader menes alle kostnader relatert til prosjektets levetid. Dette inkluderer alt fra prosjektering, investering, til FDV i driftsfasen, samt rivningskostnader i avhendingsfasen. Knudsen ønsker å være en pådriver med budskapet om levetidskostnad. Han velger å forklare på denne måten: -Vannverket skal investere 100 millioner kroner i et nytt anlegg. Dermed er kapitalkostnaden låst. Denne kostnaden kan imidlertid finansieres. I det offentlige er det klare regler for hvordan investeringer skal avskrives. Dessuten har norsk VA-bransje en regel om «selvkostprinsippet». Dette prinsippet er et fantastisk prinsipp. Du får betalt for de kostnader du begår. Med et slikt prinsipp kan viljen til effektivisering undermineres, og det er den største hemskoen vi har mot nye tanker, ny teknologi og nye løsninger i offentlig sektor, slår Knudsen fast. Må stille spørsmål -Det er nesten ingen byggherrer i norsk vannbransje som spør etter levetidskostnadene. Det må vi nå begynne med, for det er her inntjeningen ligger. En dyktig eller smart entreprenør følger den intensjonen som byggherren legger på bordet. Han skal jo vinne et anbudsoppdrag. For å vinne må entreprenøren finne den laveste kostnaden selv om han vet at dette ikke gir den laveste levetidskostnaden, forklarer Knudsen. -De siste årene er det noen bygg herrer som har bedt om å få en oversikt over levetidskostnader i forbindelse med konkrete prosjekter, såkalte Life Cycle Cost, LCC-analyser. Entreprenører som vet hva dette handler om har et konkurransefortrinn. Byggherrer som blir med på denne reisen er villig å betale noe mer for selve investeringen fordi de ser at de får igjen betydelig gevinst i driftsfasen. Beregning av levetidskostnad er imidlertid en komplisert formel, der vi også må trekke inn karbonfotavtrykk. Vi har også lagt inn det vi kaller «den reelle vann-kosten». Internasjonalt er det et sterkt fokus på ulike modeller for å beregne levetidskostnader. Man ser ikke på selve kapitalandelen, men måler i stedet hele avskrivningstiden og kapitaliserer den kostnaden. Med en kapitalisert driftskostnad over eksempelvis 40 år, som er normalen for VA-infrastruktur i Norge, vil et anbud på 100 millioner kroner egentlig ha en reell verdi på 300 millioner eller muligens 500 millioner kroner, som et eksempel. Det er dette tallet en entreprenør egentlig skal konkurrere om, mener Knudsen. Ønsker dyktige entreprenører og rådgivere Byggherrer i Norge ønsker seg gode og seriøse entreprenører. Samtidig tvinges de inn i Doffin, den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser, som fører med seg noen negative spiraler fordi nesten alt handler om lavest pris. Gleden over en lav pris blir en kortsiktig glede, fordi prisen ikke ivaretar det viktigste, nemlig driftskostnadene for anleggets levetid. Knudsen mener det er viktig å være pragmatiker og forstå at teknologien også utvikler seg. Et ledningsnett i Norge skal holde i 100 år, men svært få av oss vet hva framtida bringer innen ledningsteknologi. Valg av de «rette» produkter kan dermed bli en utfordring både for bestiller og leverandør. -Regelverket blir tolket og brukt på ulike måter. Enkelte kommuner bruker selvkostpenger til å forskuttere framtidige investeringer for å bygge opp en egenkapital for det konkrete, planlagte prosjektet. Det er på høy tid at vi forlater begrepet selvkost og alt hva det måtte innebære. Som byggherre i offentlig sektor må man tvinges til å tenke nytt, slår Knudsen fast. Vann og avløp som forretning -Vi må etablere selskaper som både skal drive effektivt og levere et positivt resultat. Her kan politikerne komme inn og pålegge sitt lokale eller regionale selskap å levere et resultat, på lik linje med eksempelvis med energiselskapene. Vann og avløpsanlegg har ingenting i kommunestyrer å gjøre. Det er brukere som skal betale for en tjeneste. Det blir vanskelig når vann og avløp skal blandes med sykehjem, skoler og barnehager. Vi må profesjonalisere infrastruktur- tjenestene og danne store interkommunale tjenester. IVAR i Stavangerregionen er et godt eksempel. Det samme er MOVAR, GIVAS, HIAS, MIRA, NRA og NRV og flere andre, mener Knudsen. -Det finnes mange dyktige rådgivere, men da innkjøp av rådgiving også skal innom DOFFIN kan man risikere at også her er de kun med det laveste tilbudet vinner. Jeg har alltid hevdet at gode råd skal være dyre, fordi det handler om å tenke ut de riktige løsningene og det gjør man ikke på grunn av en lav pris. Innkjøp og drift -Interkommunale selskaper er i en situasjon der de både skal bygge og drifte et anlegg. De har dermed et helt annet fokus enn en byggherre som «bare» skal stå for selve investeringen men ikke ha ansvar for driften. Det er de som også skal drifte et anlegg som spør de riktige spørsmålene, fortsetter en engasjert Jan Henrik Knudsen. -VEAS har kommet langt på dette feltet, og ledelsen her er opptatt av levetidskostnader. Det vil trolig også gjenspeile seg i anbudsunderlagene som vil komme fra dette selskapet, håper Knudsen. REHAB 1-2016 5 Infrastruktur-tjenestene må danne store interkommunale tjenester. IVAR i Stavangerregionen er et godt eksempel. Det samme er MOVAR, GIVAS, HIAS, MIRA, NRA og NRV og flere andre, mener Jan Henrik Knudsen i Krüger Kaldnes AS. Dette bildet er fra NRA på Strømmen. VEAS-anlegget er Norges største renseanlegg, og er en helt avgjørende bidragsyter i arbeidet med å holde Oslofjorden ren. VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Knudsen ser at flere internasjonale aktører nå melder seg på i konkurransen om oppdrag for norsk vannbransje. -Det er bra, men det må ikke bli slik at norske kommuner alltid henter inn utenlandske entreprenører fordi de har billigere arbeidskraft. Da blir det norske miljøet med sin nasjonale kompetanse, utarmet. Anbud basert på levetidskostnader vil helt klart også bidra til å holde liv i norske entreprenører og leverandører og dermed også sikre god kvalitet på prosjektene. Jeg tror alle byggherrer egentlig er opptatt av totale kostnader over tid, men de glemmer å spørre om det når anbudene utarbeides, sier Knudsen noe retorisk. Forutsigbarhet Norske entreprenører har i lang tid etterlyst forutsigbarhet for å kunne satse blant annet på forskning og utvikling. 6 -Forutsetningen for forutsigbarhet og langsiktighet er at aktørene i vannbransjen tjener penger. Uten god økonomi har vi heller ingen forutsigbarhet. Jeg mener en byggherre, som i de fleste tilfeller enten er en kommune eller et interkommunalt selskap, bør være opptatt av forutsigbarhet. Det er viktig at entreprenøren og rådgiveren som har vært med å realisere prosjektet også er tilstede i markedet dersom det skulle oppstå driftstekniske utfordringer. Det blir nesten slik at selve investeringen er irrelevant i forhold til levetiden eksempelvis på et ledningsstrekk som skal holde i minst 100 år. Det er denne tankegangen vi må få fram. Da er det en forutsetning at både produkt, metode og utførelse er i tråd med målsettingen om en levetid på nettopp minstekravet på 100 år. -Jeg ser at det nå finnes offentlige byggherrer som har satt pris helt ned til 20 prosent av den totale beslutningen. Dermed har de lagt inn en viktig mekanisme som åpner for forhandlinger. Dessverre er de fleste kommunene redde for KOFA (klagenemnda for offentlige anskaffelser). De er ikke gode nok på å benytte seg av det regelverket som åpner for en rekke spennende samarbeidsløsninger. Forening som forvirrer? Selv NKF, Norsk Kommunalteknisk Forening, går ut til sine medlemmer og advarer mot den type anbud som vi varmt anbefaler. Personlig mener jeg NKF forvirrer sine medlemmer. NKF må oppfordre sine medlemmer til å gå nye veier for å få mer ut av sine investeringer, sier Knudsen. Han har ved flere anledninger framført sitt tydelige budskap, men det har vært stille fra NKF. -Jeg håper de kommer på banen slik at vi kan få en god debatt om dette temaet, sier han til Rehab Nytt. -Jeg mener bestillerkompetansen og kunnskapen om de ulike anbuds alternativene er jevnt over for dårlig i de små og mellomstore kommunene. Når rådgiveren også er «kjøpt» på en priskonkurranse, ja da kommer kommunen feil ut av hoppet, mener han. -Her har også RIF et arbeid å gjøre i forhold til sine medlemmer. Det er viktig at vi i våre faglige fora sammen «FORUTSETNINGEN FOR FORUTSIGBARHET OG LANGSIKTIGHET ER AT AKTØRENE I VANNBRANSJEN TJENER PENGER.» dyrker fram de gode rådgiverne. En god idè kan aldri prissettes, men jeg fryder meg når jeg ser gode råd blir fulgt opp av eminente prosjektledere. Gode råd skal være dyre. Det er hos rådgiverne gullegget kan legges for de neste 100 år i et prosjekt, sier Knudsen med et smil. Ser en trend nå -Hvor mange gullegg har Vannklyngen lagt? -Vi ser en trend hos byggherrer der de tør å stille krav. De har en makt som byggherre og de vet de kan stille krav til livsløpskostnader. Vår oppgave er å bygge stein på stein for å nå ut med budskapet om levetidskostnader. Jeg har de siste årene sett meget gode eksempler på anbudsrunder der dette kommer tydelig fram. Så blir det opp til rådgivere og entreprenørene å levere varene. Vi ønsker å utfordre hele verdikjeden i norsk vannbransje rundt dette temaet, og vi vil gjerne også legge inn et punkt om organiseringen av vann- og avløp. Det er ingen grunn til at denne sektoren skal følge kommunegrensene. Personlig mener jeg interkommunalt samarbeid er veien å gå, uavhengig av den nye kommunestrukturen som nå er på beddingen. Selvstendige selskaper som driver etter forretningsmessige prinsipper vil ha en positiv effekt. Fora som Vannklyngen, Tekna og NTNU med sine fagdager i Trondheim, og andre fagtreff innen kommunalteknikk og vannbehandling er sentrale arenaer. Det er også viktig å nå ut i fagpresse med saklig og veldokumentert informasjon om dette, fortsetter han. Spenningsfelt i bransjen Knudsen mener Norsk Vann har utarbeidet en rekke gode fagrapporter, men samtidig mener han at denne bransjeforeningen burde utnyttet sin gode plattform på en betydelig bedre måte. -Jeg mener Norsk Vann ikke er prog ressive nok på det området vi nå drøfter, sier han til Rehab Nytt. Det er et spenningsfelt innen norsk vannbransje om «retten til å opplyse». Jeg mener alle som jobber i denne bransjen har den samme retten og plikten til å drive opplysningsarbeid. Jeg utfordrer derfor Norsk Vann til å bli mer direkte i sin kommunikasjon mot sine eiere. Jeg oppfordrer også til et tettere samarbeid med vannklynger av den typen vi driver, og dermed ta hele bransjen enda mer på alvor. Samarbeid mellom Norsk Vann, ulike vannklynger, Norsk Kommunalteknisk forening, Rådgivende Ingeniørers Forening og en rekke andre ulike aktører er helt nødvendig for å løse de enorme utfordringer vi står overfor de neste årene. Her mener jeg Norsk Vann har et helt spesielt ansvar. Da vil levetidskostander, sikkerhet, ressursutnyttelse og energikostnader måtte stå sentralt. Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, mener at Norsk Vann jobber på bred front innen de områdene Knudsen etterlyser. –Vi har et utstrakt samarbeid med svært mange aktører for å stimulere til nødvendig utvikling av vannbransjen og vann- og avløpstjenestene i Norge. Eksempelvis kan jeg nevne vår satsing som pågår nå på bærekraft og innovasjon, sier Hofshagen. –Vi har også gjennom flere år hatt en stor innsats for å synliggjøre utfordring ene på ledningsnettet overfor politikere, myndigheter, ulike kundegrupper og vannbransjen selv, påpeker Hofshagen. – Det handler om å beskrive status og investeringsbehov, få avklart nødvendig fornyelsestakt og produsere stadig nye verktøy og veiledninger for jobben som må gjøres. Der har det skjedd svært mye de siste fem årene. Hofshagen understreker at Norsk Vann hele tiden prioriterer det som medlemmene mener er de viktigste oppgavene, innenfor rammen av de 15 årsverk organisasjonen har til sin rådighet. –Det er viktig at også de andre aktørene i vannbransjen bidrar til satsingen ut fra sine virkemidler og ressurser, og vi samarbeider med svært mange av aktørene om dette allerede. Vi inviterer gjerne Knudsen til en nærmere prat om alt som er på gang, både i regi av Norsk Vann og hos våre mange samarbeidspartnere, avslutter Hofshagen. UNDER LUPEN VI JOBBER PÅ BRED FRONT Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, åpner dørene for bredt samarbeid med aktører som bringer norsk vannbransje videre framover. REHAB 1-2016 7 UNDER LUPEN MÅ VISE VILJE TIL RISIKO Kulturen for å ta risiko i offentlig sektor varierer proporsjonalt med kommunens størrelse. Små kommuner har gjennomgående mindre kompetanse til å vurdere risiko, og de har ikke rom for en økonomisk sprekk. En større kommune kan fordele risikoen over flere prosjekter, og bør derfor være villig til å ta en risiko for å komme et skritt videre i utviklingen. -Framtidig utfordring i forhold til planer, penger og personell er at vi trenger mer personell og kompetanse til å foreta de rette valgene i årene som kommer. Vi må bli enda bedre på framtidsanalyser, sier overingeniør i Drammen kommune, Dag Lauvås. 8 «DET ER VIKTIG AT NORGE SOM SAMFUNN NÅ SER MULIGHETEN FOR Å TENKE LEVETIDS KOSTNADER OGSÅ FOR VA SOM EN DEL AV NORSK INFRASTRUKTUR.» Det mener overingeniør Dag Lauvås med 26 års fartstid i virksomhet vann og avløp i Drammen kommune. Han er tydelig på at de større kommunene må være pådrivere for økt ledningsfornyelse, mer bruk av NoDig og vilje til økt risiko. I en rekke faglige VA-sammenhenger har overingeniør Dag Lauvås vært en varm talsmann for gravefrie metoder. Samtidig lever han i en kommunal hverdag der bildet er så komplekst at metodene i liten grad blir tatt i bruk til tross for de klare miljømessige fordelene NoDig medfører. Muligheter og begrensninger -Sett fra Drammen kommunes side handler det om definere muligheter og begrensninger ut fra VA-sektorens eget behov. Vi har en NoDig andel som er langt lavere andel enn det en rekke andre kommuner har. Dette fordi vi har sett på VA som en aktør i en byutviklingsprosess. Kostnadene for vår avdeling er blitt høyere ved at vi har sett dette i et byutviklingsperspektiv enn om vi hadde løst hvert enkelt-tiltak som et NoDig-prosjekt. Samfunnsøkonomisk og kommuneøkonomisk mener vi likevel det har vært best for Drammen å se det hele innenfor rammen av total byutvikling, forklarer Lauvås. Han tror aktørene i NoDig bransjen har forståelse for dette også når temaet handler om levetidskostnader. Lauvås mener innbyggerne i Drammen får mest ut av hver investert krone der det iverksettes en betydelig grad av samordning og koordinering mellom ulike etater og fagmiljøer. -Det kreves god dialog med andre infrastruktureiere, enten det er statlige eller private aktører, som har sine installasjoner under eller over bakken. Det handler også samordning i forhold til framtidig utbygging enten i privat eller offentlig regi. Statens vegvesen og Jernbaneverket er viktige aktører som vi må ha med på laget i planprosessene, understreker Lauvås. Mye separering Drammen kommune har de siste årene gjennomført en ledningsfornyelse på èn prosent i året, men Lauvås innrømmer at hans avdeling til tider har vært nødt til å fornye «feil» ledningsstrekk fordi vi er en del av et større bilde i byen. -På avløpssiden har vi et behov for å separere fellessystemet. Da er ofte ikke NoDig den beste metoden. Det må i de aller fleste tilfeller graves for å separere. Da skifter vi også vannledning og tenker også overvannsbehandling. Vi har fellesledninger i flate områder med lite fall. Da er styrt boring vanskelig. Vi har likevel gjennomført flere høyrisiko-prosjekter med lite fall, og med et godt resultat, understreker Lauvås. Mer NoDig -Drammen har utfordrende grunnforhold, og det er en av grunnene til at vi også ønsker å benytte oss mer av NoDig metoder som styrt boring og rørpressing/tunellering. Personlig mener jeg at Drammen kommune har vært med å utvikle deler av NoDig teknologien i Norge. Drammen var først ute med dype avskjærende hovedavløpssystem allerede på 1990-tallet, sier en stolt Lauvås. -Er dere effektive i ressursbruken i Drammen kommune -Vår fremste styrke i dag er at vi er gode på å gjennomføre prosjektene. Vi har investeringsbudsjetter på 130 millioner kroner innen VA hvert år, og vi bruker disse midlene på en fornuftig måte. Vi har høy kompetanse på prosjekt- og byggeledelse og vi har et lite byråkrati i kommunen, mener Lauvås. rette valgene i årene som kommer. Vi må bli enda bedre på framtidsanalyser, slik at vi prioriterer og dimensjonerer ledningsfornyelse riktig, understreker Lauvås. -Utfordringene i Drammen er større enn noensinne innenfor vår sektor. Kravene og forventningene fra sentrale myndigheter, lokalpolitikere og byens befolkning øker. Vi blir aldri arbeidsledig, men det er viktig at vi utvikler oss og jobber enda smartere enn før. Omstillingen fra oljeindustrien vil hjelpe oss til å få bedre skikk på norsk infrastruktur, og da er det vår oppgave å løfte fram VA som en del av norsk infrastruktur. Der kan vi som ledningseiere, leverandører, rådgivere og entreprenører ta et felles løft, mener Lauvås. Det er viktig at Norge som samfunn nå ser muligheten for å tenke levetids kostnader også for VA som en del av norsk infrastruktur, understreker han. Entreprenørene Lauvås tror på en vekst også for NoDig entreprenørene i Norge. I dag har bransjen ledig kapasitet og det er ventet at flere utenlandske entreprenører vil «lukte» på det norske markedet. Konkurranse utenfra er sunt, så lenge det ikke går ut over kvaliteten. Et investeringsbehov på 500 milliarder kroner fram til 2030 vil neppe la seg gjennomføre, mener han. -Vi er ikke i nærheten av å makte dette rent kapasitetsmessig. Norske kommuner og ledningseiere må bli enda flinkere på å utnytte den kompetansen som entreprenørene har og tilrettelegge for at de får en forutsigbarhet som gjør det mulig å investere både i forskning, utvikling og det beste materiellet, sier Lauvås til slutt. Planer, penger og personell -Framtidig utfordring i forhold til planer, penger og personell er at vi trenger mer personell og kompetanse til å foreta de REHAB 1-2016 9 AKTUELT MÅ BLI ENDA BEDRE PÅ Å SKAPE TRYGGHET Olimb har ingen grunn til å frykte for sitt rykte dersom Bærum kommune skulle velge full åpenhet omkring resultatene av strømpetestene som ble gjennomført. Vi er godt fornøyd med de tilbakemeldingene vi har fått fra testene og vet Bærum kommune også har samme oppfatning. Olimbs salgssjef Svein Rune Myhre og driftssjef Bjørn Mathisen fulgte både forberedelser og gjennomføring av den mye omtalte «Bærumstesten», der en avløpsledning ble strømperenovert med filtfòring og glassfiberarmert foring. De fem entreprenørselskapene NCC Construction AS, TT-teknikk AS, Olimb Rørfornying AS, Aarsleff AS og Kjeldaas AS utførte totalt 8 ulike strømperenoveringer i en spesialkonstruert testrigg i Bærum. Testperioden gikk over sju dager, etterfulgt av omfattende kvalitetskontroller av det uavhengige testlaboratoriet Norner. Totalt blir det gjennomført 100 ulike laboratorietester. -Vi leverte i henhold til de spesifika sjoner vi har gitt, og det kom ingen overraskelser når vi ble kjent med egne resultater, sier Svein Rune Myhre til Rehab Nytt. -Olimb hadde likevel stort utbytte, understreker Mathisen. Vann og damp Olimbs mannskap gjennomførte to tester, der første foring ble herdet med vann, mens den andre foringen ble herdet med damp. Foringenes egenskaper var for øvrig identiske. -Vi var skeptisk til en test med damp på grunn av en forholdsvis utpreget svanke i det eksisterende betongrøret. I denne svanka regnet vi med at det ville bli vanskelig å oppnå ønsket herdetemperatur på grunn av kondensvann, og utvendig kjøling. Herdetiden med damp ville uansett måtte økes noe på grunn av denne svanka, og i en vanlig 10 arbeidssituasjon ville vi valgt vannherding som metode, forklarer Mathisen. Olimb velger i størst mulig utstrekning steam-herding. Herdeprosessen går raskere og er dermed også mer effektiv. I de tilfeller hvor dimensjoner, grunnforhold og lengder ikke kan utføres med steam-herding, vil herding med vann bli valgt. Vann er mer homogent og varmer i hele tverrsnittet. Gode resultater for Olimb -Det mest positive sett med våre øyne var at de oppnådde resultatene med steam-herding var bedre enn vi hadde forventet. Bærum kommune ønsket under denne testen temperaturlogging på hele strekket. Det er første gang en norsk kommune har kommet med dette «pålegget» Tidligere har vi kun målt temperatur på kritiske punkter, eksempelvis i en svanke. Vi har tidligere gjennomført tester med sammenhengende temperaturmåling, men konkluderte med at målekabelen ikke var pålitelig nok. Nå har vi funnet fram til en produsent med et forbedret produkt, og produsenten var også tilstede under testen. Dermed fikk vi en kvalitetssikret logg som ga oss god informasjon om hele herdeprosessen i det aktuelle strekket, forklarer Myhre. Ekstrem-situasjoner -Vi dimensjonerte denne testen mot de kriteriene som ble stilt med tanke på ringstivhet for kort – og lang tids styrke. Testriggen var jo bygget nettopp for at vi skulle takle ekstrem-situasjoner som vi blir stilt ovenfor fra tid til annen i den virkelige hverdagen. Det mest ekstreme var kontinuerlig innlekk av kaldt vann fra en stikk ledning. Normalt ville vi vært i stand til å varme opp vannet også i stikkledningen, men helt bevisst ble dette vannet byttet ut med med iskaldt vann kontinuerlig. Dermed kunne vi risikert å få en kald lomme. Denne lomma ville uansett bli Det var lagt inn en rekke utfordringer i Bærum kommunes testrigg, og Olimb stilte godt forberedt til testen på Rud i Bærum. fjernet når grenrøret igjen skulle åpnes, forklarer Mathisen. Dimensjonsendring Det var også lagt inn en dimensjons endring fra 250 mm til 300 mm. Normalt ville Olimb sydd en overgang slik at foringen kunne legge seg helt ut til eksisterende rør. Bærum kommune ville imidlertid teste om strømpeforingen ble svekket dersom den ble «tvunget» til å strekke seg ut mot den nye innvendige dimensjonen. Det viste seg at ei filtstrømpe beholder ringstivheten også i forbindelse med en dimensjonsovergang, i motsetning til en glassfiberstrømpe. Den føyer seg etter innvendig dimensjon, - blir dermed tynnere og ringstivheten svekkes. Gjør testen kjent Myhre er positiv til at Bærum kommune offentliggjør alle testresultater. -For oss som utførende entreprenør er det alltid en fordel å komme i dialog med ledningseiere som ønsker å fornye et ledningsstrekk. Dette var en enkeltstående test der rørene faktisk lå over bakken, og resultatene må leses ut fra dette konkrete tilfellet. Testresultatene REHAB 1-2016 11 må derfor ikke sees på som en fasit for alle typer oppdrag, mener Myhre. Han mener Bærum er et lokomotiv innen gravefrie metoder. -Det er en krevende kommune, og det skal vi være glad for. Kommunen bidrar til at NoDig entreprenørene og testlaboratorier øker egen kompetanse på produktegenskaper. Et annet viktig moment er at selve installasjonen også må utføres profesjonelt. Det er ingen tvil om at operatørenes kompetanse har innvirkning på sluttresultatet, slår Myhre fast. Etterlyser kontroll Olimb mener det nå er på tide å få på plass en kontrollordning også for rørfornying, både av hensyn til ledningseier, men også av hensyn til bransjens eget omdømme. -Det er viktig at vi blir testet på de produktene vi leverer og den jobben vi utfører. Vi utfører i dag en rekke interntester som svært få oppdragsgivere etterspør. Nå ser det ut til at flere ønsker å få denne dokumentasjonen, og det er positivt, sier Mathisen. -I et åpent samspill med kommunen kommer vi tettere inn på oppdragsgiveren. Vi er blitt mer bevisst på å synliggjøre og forklare hva vi gjør og hvorfor vi løser oppgaven på den ene eller andre måten. Det skaper trygghet. Når tester fra et testlaboratorium, som i dette tilfelle var Norner i Stathelle, også bekrefter tryggheten, ja da er det en vinn-vinn situasjon både for entreprenør og ledningseier, mener Myhre. Kompetanseoverføring -Sammen med Bærum kommunen har vi et ansvar for formidle kompetanse om rørfornying i forbindelse med dette prosjektet. Olimb må bli enda flinkere til å fortelle om muligheter og begrensninger med de ulike metodene. For oss er det viktig å gjøre potensielle oppdragsgivere trygge på at de velger rett metode når de skal fornye sitt ledningsnett, mener Mathisen. -Vi ser at det er svært personavhengig om en kommune satser på strømperenovering. Et eksempel er Vindafjord kommune, der vi vant et anbud og hvor kommunens tekniske etat ble begeistret over rask gjennomføring og godt resultat. Da vil de benytte metoden også på neste egnede strekk. Slik fungerer det i norsk VA-hverdag, sier Myhre med et smil. -Det handler om den gode dialogen, og vi skulle gjerne brukt enda mer tid på samtale, legger han til. Driftsassistans ene rundt om i landet blir i denne sammenheng trukket fram som svært gode arenaer for den gode dialogen. -Selv om vi har 40 års erfaring med strømpefornying er vi alltid bevisst på at det ikke er noen snarveier til gode løsninger. Nå er det viktig at alle entreprenører sørger for å utføre oppdragene så solid og godt at gravefrie metoder vinner fram i markedet. Dette var ikke en konkurranse mellom fem entreprenører, men en felles eksamen for å gjøre oss fortjent til oppdrag innenfor vårt fagfelt, konkluderer driftssjef Bjørn Mathisen. Olimbs driftssjef Bjørn Mathisen (t.v.) og overingeniør Arild Rydh i prosjektenheten i Bærum kommune fikk god tid til å snakke sammen under Olimbs testdag. 12 NYTTIGE ERFARINGER FOR BÆRUM -Hensikten med testriggen var å sjekke hva som skjer med strømper i utførelsesfasen når uforutsette forhold inntreffer og hvilke konsekvenser det har for kvaliteten. Det sier overingeniør Arild Rydh og prosjektleder Dan Magnus Gjerstad. De to trekker fram følgende erfaringer som svært nyttig for kommunen som ledningseier: •Vi har lært mer om forskjellene på glassfiber- og filtstrømper samt herdemetodene. Alle herdemetodene påvirkes negativt av lav temperatur, også UV. •Vi har fått bekreftet/avkreftet flere påstander vi har hatt. For eksempel at singel under røret har mindre påvirkning på ring stivhet/styrke enn forvente •Herdig med damp kan utføres på forskjellige måter. Entrepre nørene har sine knep for å få et best mulig resultat. •Vi har hevet egen kompetanse betraktelig slik at vi nå har bedre forutsetninger til å diskutere tekniske utfordringer med entreprenørene. •Testriggen har bekreftet viktigheten av å følge rutiner/prosedyrer fra strømpeprodusentene. •Ved mindre deformasjoner (5-7%) påvirkes styrken til strømpen i liten grad. •Den mest kritiske momentet i en strømpeinstallasjon er strømmende, kaldt vann rundt eksisterende rør (cold spot). •Uforutsett økt dimensjon på eksisterende rør medfører redusert veggtykkelse på glassfiberstrømper. Dette fører igjen til redusert styrke. Filt påvirkes lite da den utvider seg i mindre grad. •Vi vil øke fokuset på uttak av prøver som skal sendes til lab for testing av ringstivhet. Dette for å kontrollere at korrekt ringstivhet faktisk blir levert. Det er noe spesielt med Jæren og befolkningen her. De har en mentalitet for å finne gode løsninger og leve opp til kommunens motto «Me løfter i lag», mener driftssjef Øystein Olimb (t.v.) der han løfter i lag med leder i kommunalteknisk avdeling i Hå kommune, Eirik Sør-Reime og avdelingsingeniør Henning Kristensen (t.h.). KOMMUNEPROFILEN HÅ KOMMUNE SER 50 ÅR FRAM I TID Hå kommune i Rogaland er en av de få kommunene i landet som har utarbeidet en hovedplan for vann, avløp og vannmiljø for de neste 50 år. Det mangler ikke på tiltak og visjoner i denne kommunen. -Jeg vil betegne situasjonen for vårt ledningsnett som god. Vi har om lag 260 kilometer med vannledning og 360 kilometer med avløpsledning, og det meste av ledningsnettet i kommunen er fra 1980-1990-tallet og nyere. Det forteller leder for kommunalteknisk avdeling i Hå kommune, Eirik Sør-Reime. Sammen med avdelingsingeniør Henning Kristensen, har han takket ja til besøk av Rehab Nytt i vår serie med søkelys på norske kommuners VA-visjoner. Nedgang i lekkasjer Til tross for et forholdsvis nytt ledningsnett har kommunen slitt med REHAB 1-2016 13 «VI ER KLAR OVER AT TUNELLERING, UTBLOKKING OG ANDRE METODER HAR SINE FORDELER, MEN DET MÅ LIGGE TIL RETTE FOR DETTE.» betydelige lekkasjer. Lekkasjeprosenten på vann var oppe i 36 prosent for fire år siden. Nå er dette redusert til 22 prosent, takket være et aktivt lekkasjesøk-arbeid og mange punktreparasjoner. Mange av lekkasjene er på stikkledninger og derfor har kommunen over flere år bidratt til at private grunneiere har fått hjelp med å stoppe lekkasjene. Dette har kommunen gjort litt i det stille fordi det egentlig ikke er kommunens ansvar å ta seg av dette. Samtidig er det kommunen som må bære tapet med vann på avveier. I en samfunnsmessig perspektiv er det fornuftig, mener Sør-Reime. I forbindelse med behandling av hovedplan for vann- vannmiljø og avløp ønsker vi å foreslå for Hå kommunestyre å overta drift av alle stikkledninger som ligger i offentlig areal, slik Stavanger kommune har gjennomført. -Vi går i dag tre meter inn på private tomter i forbindelse med sanering, og dermed sikrer vi en god løsning for både kommunen og for innbyggerne, opplyser Sør-Reime. avløp og overvann. Vi vet også det er en del feilkoblinger som vi skal rette opp i de samme områdene. I tillegg er vi opptatt av å øke dimensjonene på deler av nettet. Så får prosent være prosent, sier lederen for kommunalteknisk avdeling med et skjevt smil. -Vi ser på våre faktiske behov og ikke på prosenter, slår han fast. -Vi renser nå overvann for to millioner kroner i året, og disse pengene vil vi gjerne bruke på en mer fornuftig måte. Flere sentrale ledningsnett må fornyes eller byttes ut. Det er også nødvendig med en kapasitetsøkning. Prognosene for de neste tjue årene viser at innbyggertallet vil øke fra 18.500 til opp mot 26.000 i 2028, som er utgangen av gjeldende kommuneplanperiode. Alt vann leveres av IVAR, som har sin ledning gjennom Hå, men kommunen har ikke etablert en krisevannforsyning i form av høydebasseng. Kommunen kan risikere å være vannløse i 8-10 timer dersom IVARs ledningsnett blir kuttet. Dette må vi gjøre noe med, slår SørReime fast. Behov framfor prosenter Hå kommune har ikke lagt opp til en prosentvis fornyelsestakt på sitt ledningsnett. Vi er mer opptatt av å utbedre de strekkene der vi ser vi har en utfordring. Vi har noen kilometer med asbest- vannledninger som skal skiftes ut. Når disse skiftes ut tar vi samtidig med oss Overvann og flomsikring Avdelingsleder Eirik Sør-Reime og kollega Henning Kristensen mener Hå kommune har brettet opp ermene for flere år siden når det gjelder vann- og avløpssektoren, inklusiv overvannshåndtering. -I 2008 startet vi med å ta overvanns problematikken virkelig på alvor. Vi ser HÅ KOMMUNE > Hå kommune i Rogaland ligger 40 kilometer sørøst for Stavanger. I dag har kommunen omlag 18 500 innbyggere. Folketallet er i sterk vekst. Hå kommune er 255 km² i areal. > Hå er den største landbrukskommunen i Norge. Halvparten av arealet i kommunen benyttes til jordbruksformål. Hovedvekta i jordbruket ligger på husdyrbruk med dyrking av gress. Næringsmiddelindustrien og den mekaniske industrien er de dominerende industrinæringene. Hå kommune er den største arbeidsplassen med omlag 1000 årsverk. >Tettstedene har vokst fram rundt kommunens seks jernbanestasjoner, Nærbø, Varhaug, Vigrestad, Brusand, Ogna og Sirevåg. Rådhuset med kommuneadministrasjonen er på Varhaug. 14 at vårt ledningsnett er dimensjonert alt for dårlig i forhold til den lokale nedbør intensiteten. Avrenningssituasjonen har også endret seg dramatisk de siste årene. I en av landets største landbrukskommuner var det tidligere mye beitemark som tok unna mye av vannet. Nå er mye av dette blitt dyrket mark. Den 7. august 2014 kom det 180 millimeter nedbør på seks timer på Vigrestad og Brusand. Avrenning fra dyrket mark er like heftig som fra asfalt, og det var en medvirkende årsak til at sentrum flommet over. -Vi lærte mye av den episoden, innrømmer Sør-Reime. -Varhaug og Nærbø er også svært sårbare for ekstremsituasjoner. Vi har fått politisk gjennomslag for å øke den årlige investeringstakten på overvanns nettet fra 4,5 millioner til 20 millioner årlig. Det gjennomslaget skjedde tre år før dramatikken utspant seg på Vigrestad og Brusand. Avløpsgebyrene økte med 30 prosent på ett år, men både politikere og innbyggere mente dette var riktig og viktig. Det store flertall i Hå kommune er enig om å ta de investeringer som er nødvendig for å unngå nye flom katastrofer, slår Sør-Reime fast. -Allerede noen måneder før flommen rammet hadde kommunalteknisk avdel ing bestilt en gjennomgang av flomfaren. Flommen bekreftet dermed det behovet som kommunens kommunaltekniske avdeling hadde innsett, og kom således beleilig. Tysk/norsk ekspertise Hå kommune har gått til Tyskland for å få de beste analysene for ekstremvær- konsekvensene. Det er rådgiverfirmaet til nordmannen Halvor Øverland som er i gang med å analysere situasjonen for kommunens tettsteder. NVE har også vært en aktiv partner i dette arbeidet, og det er et omfattende arbeid som nå er kommet godt i gang. Det viktigste er å lede vannet ut av tettbebyggelsen uten at det gjør for stor skade. Det betyr blant annet at veiene må bygges om slik at de også blir vannveier når vannet strømmer på. Millionene vil også rulle når det Operatørene f.v. Jård Andersson, Kristian August Olimb og Per Inge Nybakken sto for tunellering av 50 meter med betongrør i dimensjon på 2000 mm innvendig og 2500 mm utvendig i Nærbø sentrum. gjelder flomtiltak, anslagsvis 30 millioner kroner årlig de nærmeste årene. -Det er viktig og nødvendig for oss å ha en god dialog med blant andre NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen i flomsikringsarbeidet. Dette er ikke bare en kommunal oppgave, men også regional og nasjonal, mener Sør-Reime. Også økonomisk må vi dele på dette, mener han. I vedtatt budsjett for 2016 er det totalt bevilger 40 millioner kroner til sanerings- og flomsikringstiltak i Hå kommune. For de kommende årene er det estimert en årlig bevilgning på 25–30 millioner kroner over det kommunale budsjettet. -Vi skal jobbe sammen med andre infrastrukturaktører for å få til et godt spleiselag og dermed makte alle de oppgavene som vi må løse de neste årene, sier avdelingsleder Eirik Sør-Reime og avdelingsingeniør Henning Kristensen. Ingen stor NoDig-kommune Hå kan ikke betegnes som en av de store NoDig-kommunene i landet, men ulike metoder har vært benyttet. -NoDig er utvilsomt et godt alternativ til graving, sier Sør-Reime imøtekommende. -Vi har en utfordring med overvanns problematikken i tilknytning til enkelte jernbanestrekninger og hovedveier. Her ser vi at rørpressing eller tunellering er en godt egnet metode. Vår oppfatning er imidlertid at NoDig metoder er kostbare pr meter, sier Sør-Reime videre. Når vi skal legge nye traseer for vannledning, overvann, avløp, fiber, strøm og telekabler blir graving det aktuelle alternativet selv om det er midt i sentrum av våre stasjonsbyer. Vi har dessuten mange kummer med til dels dårlig kvalitet. Kartgrunnlaget er også dårlig, spesielt på de private stikkledningene. Da er det naturlig at vi benytter konvensjonell graving, slår avdelingsingeniør Henning Kristensen fast. -Vi er klar over at tunellering, utblokk ing og andre metoder har sine fordeler, men det må ligge til rette for dette. Vi benytter selvsagt strømperenovering ved fornying av ledninger der det er behov for fornying, og ledningen har korrekt dimensjon, samt at det er godt fall på ledningen. -Når vi skal fornye infrastrukturen i våre hovedgater har vi som oftest tilgjengelige omkjøringsveier i sentrum av alle våre tettsteder og da blir det graving. Når vi får lagt all infrastruktur for 20.000 kroner pr løpemeter og i enkelte tilfeller helt ned i 10-15.000 kroner vet vi at vi forvalter midlene på en god måte. Vi gjør dessuten det vi kan for å redusere ulempene for næringsliv og publikum i anleggsperioden, sier de to representantene for kommunalteknisk sektor i Hå kommune. Etterlyser mer NoDig informasjon -Avdelingsingeniør Henning Kristensen mener NoDig-entreprenørene kunne vært enda mer aktive i sin informasjon overfor små og mellomstore kommuner. -Vi har mange aktører som reklamerer for sine produkter, og vi har selvsagt fått med oss miljøgevinstene. NoDig entreprenører må virkelig spisse sitt budskap for at det skal nå fram i flommen av reklamemateriell som kommer inn til en kommunal teknisk etat, mener Kristensen og Sør-Reime. Vi følger med i Rehab Nytt, Kommunalteknikk og Norsk Vann sin bulletin for å fange opp nyheter. Dessuten leser vi med stor interesse aktuelle reportasjer i ulike fagblader, sier de to. Vilje og evne til samarbeid Eirik Sør-Reime ønsker å avslutte REHAB 1-2016 15 kommune-praten i Hå med et konkret eksempel på viljen til samarbeid. Jæren Elverk kontaktet kommunen i forbindelse med strømforsyning til en eiendom, og spurte om det var aktuelt med fellesføring. Det var det. Grunneierne ble kontaktet og alle seks grunneierne ville ha vann og kloakktilkopling til det offentlige nettet. I tillegg var det aktuelt å legge fiber i bakken. Det innebar seks kilometer med vann og avløpsledninger. Kalkylen var en egenandel på 100.000 kroner pr eiendom dersom kommunen, elverket og grunneierne utførte jobben sammen. Grunneierne utførte en del av jobben på dugnad. Elverket og Lyse var med på spleiselaget og det endte med at grunneierne utførte så mye av arbeidet at de ikke behøvde å betale inn kalkulert egenandel. Grunneierne fikk selv være med å bestemme hvor grøftene skulle etableres. Dermed ble det et fantastisk samarbeidsprosjekt til beste både for offentlig sektor og for de aktuelle gårdbrukerne, forteller en entusiastisk leder for kommunalteknisk avdeling i Hå kommune. -Likevel ser vi at gravefrie metoder i noen tilfeller er den optimale løsningen. For oss er det viktig å ta de rette valgene og være bevisst på at vi faktisk kan foreta gode valg dersom vi følger med i utviklingen. Det handler selvsagt om bestillerkompetanse, og her må vi også sørge for å heve kompetansen i rådgiverselskapene, sier Sør-Reime til slutt med en liten pasning til nettopp rådgiverstanden. Snart blir det tunelleringsoppdrag under jernbanelinja ved Vigrestad stasjon, slår driftssjef Øystein Olimb fast. 16 Det er store dimensjoner når Olimb drar i gang med tunelleringsprosjekter, slår driftssjef Øystein Olimb fast. Her på anleggsområdet på Nærbø, der Olimb samarbeidet med hovedentreprenør Erik Håland Maskin AS. HÅ KOMMUNE IMPONERER -Jeg er imponert over yrkesstoltheten, måten offentlige midler blir forvaltet på og ikke minst stå-på viljen i kommunalteknisk avdeling i Hå kommune. Det sier driftssjef Øystein Olimb, som mener de medarbeiderne han har møtt har en eksepsjonelt positiv innstilling til jobben sin. Her handler det om å få mest mulig ut av hver krone, sikre best mulig kompetanse i planarbeid og prosjektgjennomføring. Det er noe spesielt med Jæren og befolkningen her. De har en mentalitet for å finne gode løsninger og leve opp til kommunens motto «Me løfter i lag». -Når kommunen skal gjennomføre fornying i ledningsnettet sørger de for å få med seg alle etater og selskaper som ønsker plass i grunnen. Her er det vann og avløp, fjernvarme, el-kabler, fiber og andre installasjoner som kommer på plass samtidig. Det er ikke mange steder man lykkes med dette. Når det først skal graves så gjør man det èn gang i Hå, slik jeg har fått inntrykk av, sier en imponert driftsleder hos Olimb Anlegg. Olimb har utført oppdrag for Hå kommune, men det er foreløpig ikke blitt det store volumet. –Det som er viktig for oss er at de oppdragene vi får blir utført på en slik måte at vi setter igjen et godt fotavtrykk i kommunen og regionen. Vi har løst krevende utfordringer med tunellering på Nærbø, der vi etablerte en ny trasè under jernbanesporene i sentrum. Dette var et strekk på 50 meter med rør i innvendig dimensjon på 2000 millimeter og 2500 millimeter utvendig dimensjon. Dette røret ble etablert som et ledd i overvannshåndteringen som kommunen nå er godt i gang med. Oppdraget som nå er i gang på Vigrestad er av samme karakter, med tunellering under jernbanelinjene. Her er dimensjonen på 1600 millimeter innvendig og samme lengde som på Nærbø, opplyser Olimb. KURS OG KONFERANSER Arctic Entrepreneur ET STORT OG VIKTIG TREFFSTED Det er en meget godt fornøyd administrerende direktør Trond Johannesen i Maskinentreprenørenes Forbund som konstaterer at også årets Arctic Entrepreneur har fått svært gode tilbakemeldinger fra deltakere og utstillere. Administrerende direktør i MEF, Trond Johannesen, mener det er lyse utsikter for norske maskinentreprenører i årene som kommer. -Arctic Entrepreneur er utvilsomt den viktigste møteplassen for norske entreprenører, slår Trond Johannesen fast overfor Rehab Nytt. -Vi dekker bredden innen de sektorer som MEF er opptatt av gjennom ulike faglige programmer og sesjoner. Det offentlige markedet er viktig for entreprenørene, og vi ser at det er mange oppdrag innen norsk infrastruktur som skal løses av våre medlemmer. -Det er ingen krisestemning i anleggsbransjen. Vi ser at utsiktene er gode. Det kan bli noe stille i første halvår 2016, men deretter braker det løs med mange og store infrastrukturprosjekter fram til 2020. Vår utfordring er at det kommer for mange store prosjekter samtidig. Det kan bli krevende for våre medlemmer, sier direktør Johannesen. -Statens vegvesen og Nye veier AS har gitt signaler om store oppdrag, slår han fast. De 120 utstillerne som deltok på årets konferanse var svært godt fornøyd med det kompakte opplegget arrangøren la opp til i år. Alle pauser, inklusiv lunsjene ble lagt til utstillerområdet, og dermed ble det god tid til besøk ved ulike stander. Alt foregikk inne på utstillingsområdet, og leverandører Rehab Nytt snakket med var godt fornøyd med denne delen av arrangementet. –MEF har lyttet til våre tilbake meldinger fra fjorårets treff, var gjennomgangsmelodien fra samtlige utstillere. Arrangøren har en meget dyktig stab som beviser at de mestrer oppgaven med et så stort arrangement på en utmerket måte. -Det viktigste for oss med Arctic Entrepreneur er fokus på ny teknologi, markedssituasjonen, bestillerkompetanse, offentlige innkjøpsordninger, forhindre økonomisk kriminalitet og sosial dumping og hele tiden arbeide for de innovative løsningene, konkluderer direktør Trond Johannesen. REHAB 1-2016 17 KURS OG KONFERANSER MER FOR PENGENE MED GRAVEFRITT -Vi klarer oss ikke uten vann og avløp. Vi vil ikke kunne fungere dersom dette ikke er på plass, og nå er tiden inne for å satse på alle fronter, og vi må satse mer på gravefritt for å få mer ut av pengene. Det var en offensiv direktør i Norsk Vann som svarte på de to spørsmålene om hvorfor og hvordan det skal satses på vann- og avløpsinfrastrukturen under sitt foredrag på Arctic Entrepreneur på Gardermoen i slutten av januar. -Vi bor i et vannrikt land, men vi er et krevende land med tanke på infrastruktur. Vi har krevende topografi og teleproblematikk. I tillegg har vi krevende klimautfordringer, slo Hofshagen fast. Under Arctic Entrepreneur gjentok direktør Toril Hofshagen at norsk vannbransje har store utfordringer for å komme opp på et akseptabelt nivå. Dobling av fornyingstakten Norsk Vann slår fast at det er nødvendig med en dobling i fornyingstakten fram til 2040 for å komme ajour. -Vi må ta i bruk gravefrie løsninger for å få gjort mer for pengene, raskere. Det er viktig at vi skrur opp tempoet så raskt som mulig, sa en offensiv Norsk Vann direktør. Hun mente behovene vil variere mellom de ulike kommunene. Noen kommuner har et forholdsvis nytt ledningsnett, mens andre har et betydelig eldre ledningsnett. Hver kommune må utarbeide lokale planer, mener hun. Smertens barn Hun karakteriserte de private stikk ledningene som et «smertens barn». Det er en formidabel infrastruktur som private huseiere står ansvarlig for. -Vi må ta et kollektivt løft også inn på dette segmentet, sa Hofshagen. -Vi må satse på alle fronter. Vi har snakket lenge nok. Alle må brette opp ermene og komme i gang. Investerings behovet for å komme opp på en akseptabel standard er 500 milliarder kroner. Mange kommuner trenger nytt ledningskartverk, god tilstandskontroll og de trenger ambisjoner for nybygging. -Vi må utvikle verktøykassa, og vi må få opp bestillerkompetansen. Byggekontroll er også viktig. Det aller viktigste er å styrke gjennomføringsevnen, understreket hun. Det betyr at penger, planer og personell må på plass. -Vi har nok av planer. Det er ikke noen mangel her. Rapporter er utgitt og flere er under produksjon. Disse må studeres og bli tatt i bruk. Det legges ned store ressurser på å hjelpe ledningseiere til å ta de rette valgene, og i tillegg har vi også rådgivere, entreprenører og leverandører som alle har konstruktive innspill for innovative løsninger. Økte gebyrer -Det er egentlig ikke hindringer når det gjelder penger heller. Det må arbeides for forståelse for økte gebyrer, slik at vi får gjort jobben. Det betyr en betydelig styrking av kommunale tekniske etater og tverrfaglig samarbeid i den enkelte kommune og den enkelte region, mente Hofshagen. -Nå må nye anlegg utføres på en måte som gjør at de holder i nye generasjoner. Vi har nok av synder som er gravd ned i norsk infrastruktur. Vi har ikke råd til å gjenta disse syndene, slo hun fast. Hofshagen trakk fram nødvendigheten av at bransjen jobber sammen for å nå felles mål under bakken og løfte dette fram for bevilgende myndigheter. Det er en krevende, men uhyre viktig oppgave, konkluderte hun. Mer for pengene når vi tar i bruk gravefrie metoder, slo Norsk Vann direktør Toril Hofshagen fast under Arctic Entrepreneur. Slike uttalelser setter Olimblederne CC Sibbern (t.v.) og Peer-Christian Nordby (t.h.) pris på. 18 -Vår erfaring er at samarbeid mellom ulike entreprenører og ulike metoder medfører en vinnvinn situasjon. Vi har gjennomført en rekke spennende prosjekter med ulike NoDig metoder som underleverandør til en graveentreprenør. For driftsleder Øystein Olimb i Olimb Anlegg var det både spennende og utfordrende å ta for seg temaet styrt boring for vann- og avløpsledninger i spredt bebyggelse under Arctic Entrepreneur i regi av MEF. -Når entreprenører med ulik bakgrunn deler erfaringer og jobber sammen for de kreative løsningene blir resultatet godt, og i enkelte tilfeller har dette vært årsaken til at hovedentreprenøren har vunnet anbudsrunden, hevder Øystein Olimb overfor Rehab Nytt. Mens de fleste av medlemmene i Maskinentreprenørenes Forening lever av å grave er entreprenørselskapet Olimb Anlegg blant de selskapene som lever av å grave minst mulig. Olimb har lengst erfaring i Norge med gravefrie metoder. Boring i spredt bebyggelse Under sitt foredrag var det styrt boring i spredt bebyggelse som var hovedfokuset. Olimb trakk fram eksempler på prosjekter der styrt boring har vært nærmest en forutsetning for å føre fram nytt ledningsnett. Ved å benytte styrt boring kan man etablere rør med små terrenginngrep i store dybder og med vanskelig grunnforhold. -Det kan være kvikk-leire eller svært bløte masser og myrområder som ellers ville være vanskelig tilgjengelig. Områder som krever spesielle miljø hensyn kan også forseres på en skånsom måte. Metoden gir en god total-økonomi og et godt miljøregnskap, hevdet Olimb i sitt foredrag. Bredt spekter Han mente også at styrt boring medførte en betydelig kortere gjennomføringstid i forhold til konvensjonell graving i de fleste tilfeller. Olimb benytter i dag styrt boring kan under veier, jernbane, bygninger, elver, ilandføring av sjøledninger, hage- og parkområder, dyrket mark, Driftssjef Øystein Olimb i Olimb Anlegg AS er ikke i tvil om at gravefrie metoder vil øke i omfang som følge av økt miljøbevissthet og klimaendringene, og tror samarbeid med graveentreprenører er veien å gå. våtmarksområde, kvikkleire-områder, og på store dyp. Før oppstart er det viktig å ha god oversikt over eksiterende grunnforhold og det er ledningseier som normalt har ansvaret for å fremskaffe denne oversikten, understreket Olimb. Distriktskommuner Olimb trakk fram prosjekter fra distriktskommuner der styrt boring er benyttet med ønsket resultat. I Rauma kommune i Møre og Romsdal gjennomførte Olimb Anlegg en vellykket kryssing under lakseelva med samme navn. Overingeniør Leif Grande i Rauma kommune inviterte Olimb tilbake til et oppdrag med styrt boring i Isfjorden i samme kommune, og er en lokal «misjonær» for styrt boring. I Onsøy utenfor Fredrikstad ønsket et privat vann- og avløpslag å benytte metoden for å koble seg til et offentlig VA-nett. Det ble en suksess midt på jordet, sa Øystein Olimb med et smil. Totalt ble det lagt 2400 meter med vann- og avløpsledninger under dyrket mark for tilkobling til Fredrikstad kommunes VA-nett. Eid kommune i Nordfjord er blitt en lokal foregangskommune innen NoDig, fortalte Olimb, som roste mindre kommuner for viljen til å prøve noe nytt. Ledningsnettet har behov for en investering på minst 210 milliarder kroner for å komme opp på et driftssikkert nivå. I forbindelse med etablering av nytt vannverk i Nordfjordeid ble det også nødvendig å etablere en ny ledningstrasé under Eidselva ved utløpet til Hornindalsvatnet. I forprosjektet ble det beskrevet konvensjonell graving. Miljøgevinst –Vi kan ikke stå stille og benytte metoder som både belaster miljøet og kommuneøkonomien, slo Olimb fast. -For oss er det viktig å være tilstede rundt om i landet og påta oss oppdrag av denne typen. Når representanter fra kommuner og rådgivende selskaper ser at vi leverer i henhold til avtale vil også de gravefrie metodene vinne terreng, slo Olimb fast. Han var tydelig på at gravefrie metoder vil bli stadig mer utbredt også som en konsekvens av de klimaendringene som nå kommer. REHAB 1-2016 19 KURS OG KONFERANSER SAMARBEIDER GJERNE MED GRAVE-ENTREPRENØRER «FOLK ER LEI AV GRAVING I GATENE, OG VI HAR DERFOR ET ANSVAR FOR Å REDUSERE GRAVINGA TIL ET MINIMUM, SIER DAG LAUVÅS I DRAMMEN KOMMUNE.» KURS OG KONFERANSER Hallingtreff HÅPER PÅ TAKTSKIFTE FOR GRAVEFRIE METODER Det blir et taktskifte innen gravefrie metoder. Det er konklusjonen etter en frisk menings utveksling under Hallingtreffet på Geilo i midten av januar. Her rapporterte kommunene Skedsmo, Drammen, Bærum, Porsgrunn og Os om økt satsing på rørfornying, og entreprenørene er klare for innsats. NoDig-entreprenørene har ledig kapasitet og hilser økt oppdragsmengde varmt velkommen. I dag utgjør gravefrie metoder i underkant av 20 prosent i snitt i de aktuelle kommunene som deltok i en oppsummerende debatt på Geilo. Os kommune har fortsatt til gode å benytte seg av NoDig metoder, mens Porsgrunn er blant landets fremste i forhold til sitt innbyggertall. Porsgrunn, Skedsmo og Bærum kommuner har alle en høy utbedringstakt og har en felles visjon om å benytte gravefrie metoder som sitt førstevalg. Det er en rekke andre kommuner som har sendt ut det samme signalet. På landsbasis har NoDig en andel på 25 prosent av all ledningsfornying, og det har vært en konstant prosentandel de siste åtte årene. Personavhengig Enkeltpersoners engasjement i kommun ene er ofte avgjørende for hvilke metoder som velges, og i hvor stor grad kommun en satser. Det er mange kommuner som lykkes, og det er hardt arbeid som må 20 til, mente direktøren i Norsk Vann, Toril Hofshagen, som var en av hovedforedragsholderne under årets Hallingtreff. -Ved å benytte NoDig metoder fornyes ledningsnett i eksisterende traseer. Da er også den kommunale saksbehandlingsmølla mye enklere, mente overingeniør Dag Lauvås i Drammen kommune. Han hevdet byen hadde stor gjennomføringskraft, men at veimyndighetene enkelte ganger kan være en hemsko for framdriften. Han mente gravefrie metoder vil være en stor fordel for næringsinteressene i de områder som blir berørt av ledningsfornyelser. Det er viktig å holde et lavt konfliktnivå, var hans anbefaling. -Hvis vi graver i en gate der vi kunne benyttet NoDig kan vi bli erstatningspliktig. Vi skal med andre ord velge gravefrie metoder der dette er mulig. Folk er lei av graving i gatene, og vi har derfor et ansvar for å redusere gravinga til et minimum, mente han. -Navnet NoDig må inn i kommunale VA-normer der vi slår fast at NoDig alltid skal vurderes i alle prosjekter, mener seniorrådgiver Tom A. Karlsen i Cowi. Han mener også Norsk Vann må arbeide for å få bedret utdannelsen innen NoDig spesielt, men i hele verdikjeden. NoDig bør også komme inn i Kostrarapporteringen, mente Tom A. Karlsen Entreprenører ønsker flere oppdrag NoDig entreprenørene Båsum Boring og Steg Entreprenør er to av de ledende entreprenørene innen utblokking. Begge selskapene rapporterte om ledig kapasitet. Dag Espen Båsum anslo at oppdragsmengden utgjorde 20 prosent av selskapets kapasitet. -Vi mener det ligger en besparelse i NoDig metodene, og vi vil svært gjerne bidra overfor rådgiverne når utblokking skal planlegges. Utblokking er en forutsigbar teknikk, men kartlegging er viktig. Salgssjef Svein Rune Myhre i Olimb (i midten) har sine kolleger og konkurrenter i NoDig bransjen med seg på at det bør komme et taktskifte for flere gravefrie oppdrag rundt om i norske kommuner. Ofte opplever vi at driftspersonellet kommer for sent inn i prosjektet. Jevnere ordretilgang og økt kunnskapsnivå og dermed bedre bestillerkompetanse står høyt på vår ønskeliste, sa de to entreprenørene. -Vi må ha en jevn strøm av oppdrag for å beholde folk og kunne foreta investeringer av det beste utstyret, understreket Båsum. De siste årene har utviklingen på utblokking vist en negativ tendens. Entreprenørene håper denne utviklingen vil snu. på markedet. De fleste oppdragene stopper i Trøndelag, opplyste salgssjef Svein Rune Myhre under Hallingtreffkonferansen. Han trakk fram lille Vindafjord kommune som er inne på 10 på topp-lista hos Olimb. Nord Odal kommune ble også trukket fram, der det ble fornyet en 160 meters ledning på 1000 mm. Den jobben utførte Olimb på to dager og satte igjen positive fotavtrykk. Prosjektleder Hendrik Panman i Kjeldaas AS mente han selskap har mulighet til å fordoble sin kapasitet. Stort volum på strømper kan bli større Olimb leverte hele 78.000 meter med strømperenovering for det norske ledningsnettet i fjor. Nesten halvparten av dette var på det private ledningsnettet. Likevel er ikke selskapets kapasitet utnyttet hundre prosent. Bergen kommune var Olimbs største kunde i fjor. Deretter følger Oslo, Bærum og Trondheim. Østlandet er dominerende Samhandling Myrhre tok et oppgjør med festtalere som snakker om de store planene og de store visjonene. -Vi har mange fine dokumenter, men vi lever ikke opp til det som blir sagt og det som faktisk skjer ute i felt. Vi må være mer jordnære og vi må være etterrettelige i det vi sier og i det vi gjør, sa salgssjef Myhre. Begge representantene for strømperenovering mente det er viktig at oppdragsgivere, rådgivere og entreprenører utveksler erfaring og kompetanse. -Da må vi også være sammen ute i felt, mente Myhre. -Samspill er et viktig stikkord. Når vi løser utfordringene sammen blir resultatene også gode, understreket Hendrik Panman. Han mente det også det er viktig med funksjonsbeskrivelser der entreprenør ene kan delta med sine produkter og løsninger. -Dersom konsulentene kan bli med hele veien vil vi løfte oss betydelig, sa han. Både Myhre og Panman mente anbudsgrunnlaget blir stadig bedre, men det er manglende kompetanse særlig når et graveprosjekt blir gjort om til et NoDig-prosjekt. -Det er mange poster som blir meningsløse i forhold til graveentrepriser, sa Myhre. REHAB 1-2016 21 RØRFORNYING NYE RØR PÅ ØSTGÅRD-FELTET Fem av sju blokker på Østgård-feltet på Lisleby i Fredrikstad er nå rørfornyet av Olimb Rørfornying. Østgård feltet består av sju selvstendige borettslag, og hvert borettslag har 24 boenheter som er typiske for den tidsperioden borettslaget ble etablert. Østgård feltet består av sju selvstendige borettslag. Hver blokk er et selvstendig borettslag og har 24 boenheter. (Alle fotos: Frode Berntzen) Siden hver enkelt blokk er sitt eget borettslag ble det skrevet identiske kontrakter med identisk tilbud til hvert enkelt borettslag -Vi så dette prosjektet som et fellesprosjekt og kunne dermed redusere våre rigg-kostnader. Gjennomsnittlig arbeidstid på hver bo-enhet var på 1-2 uker. 6 leiligheter var knyttet til samme stamme. Blokkene ble bygget i tidsrommet 1958–1961 og har den tids støpejernsrør i bygningene, forklarer prosjektingeniør Frode Berntzen. 22 Han mener styrene i de sju borettslagene på Østgård feltet har vist en god vurderingsevne når det gjelder vedlikehold. Den estimerte levetiden på rørene fra denne tidsepoken er beregnet til om lag 50 år, og det betyr at borettslagene «var på ballen», selv om det ikke nødvendigvis hadde begynt å lekke overalt. Typiske trekk I Olimb Rørfornyings bestillerhåndbok for rørfornying under- og innvendig i bygninger står det følgende beskrivelse for tidsperioden 1950-1960: Fortsatt kun støpejern med korte gren. Noe mindre fall på gren enn typisk for 1930 tallet. Støpejernet av tynnere gods enn det som ble montert før krigen. Rørene bærer preg av alderen og har ofte stedvis svært lite gods igjen i rørene. Sluk er ofte i meget dårlig forfatning. I perioden 1960-1970: begynte man med kun èn stamme som var påkoblet både fra bad og kjøkken. Dette medførte lange gren på 3-4 meters lengde og med lite fall og dimensjonsoverganger. De lange grenene er ofte i meget dårlig forfatning. Spesielt er de lange grenene fra kjøkkenet utfordrende. Stammene bærer preg av større belastning. Betydelig bruk av fettoppløselige vaske-midler har medført økt korrosjon i rørene. De fleste bygg er modne for rørfornying av rørene. I tråd med tiden På Østgård-feltet på Lisleby har hver blokk tre oppganger og det er en fallstamme som betjener alle oppganger i blokka, forklarer driftssjef Andreas Nilsen. -Dette er typisk for denne årsklassen hvor man reduserte antall fallstammer, og heller produserte lange gren med mange påkoblinger inn mot hver leilighet. Dette er også tilfelle for Østgård feltet hvor alle blokkene har et langt gren som betjener både sluk, toalett og vaskerom. -Da vi startet planleggingen av disse prosjektene så var det viktig å finne den mest effektive løsningen for installasjon av disse lange grenene med vår teknisk godkjente foringsløsning. Den fleksibiliteten vi har med en egen systue som på mål kan produsere spesial verktøy og gren på kort varsel var til god nytte på dette prosjektet, understreker Nilsen og Berntzen overfor Rehab Nytt. Med god veiledning fra Olimbs bas for hele feltet, Per Morten Høvik, ble spesialkonstruerte grenforsterkere, til daglig betegnet som hatter, tatt i bruk. To og to leiligheter ble montert samtidig med gren som er nesten tre meter lange på hver side av fallstamme. Dette var både en spennende og krevende oppgave, men med dyktige operatører på plassen ble det alltid et godt resultat, understreker Nilsen. Det gjenstår fortsatt to blokker på feltet, men de to siste borettslagene har valgt å vente litt med gjennomføringen. Rørfornying er imidlertid inne i de framtidige vedlikeholdsplanene og styrene i de to siste borettslagene kan nå nyte godt av de erfaringer som allerede er gjort på feltet. Vi kan konkludere med jevn og god framdrift og konstaterer at prosjektet har gått slik vi forutsatte, sier Andreas Nilsen. Han gir ros til både bas og operatører som har utført oppdraget på Lisleby. Tilbakemeldingene fra borettslagene har også vært positive. Stefan G. Gulliksen (t.v.) og Kjetil Tomter har foretatt en rekke installasjoner på Østgård-feltet på Lisleby i Fredrikstad. Kjetil Tomter har full kontroll i sluket på badet i en av leilighetene i borettslaget. REHAB 1-2016 23 RØRFORNYING BEDRE MANUAL FOR RØRINSPEKSJON Styret i Norsk Vann har vedtatt at Norvarrapport 145, Inspeksjonsmanual for avløpssystemer skal revideres. Inkludert i dette arbeidet blir også rapport 129 rapportering/Veiledning hovedvannledninger. Nytt Rør AS er aktivt medlem i både Rørinspeksjon Norge og RIN og kan nå glede seg over at manualen for rørinspeksjon i Norge blir revidert. Prosjektet skal gjennomføres i 2016, og har en kostnadsramme på 1,1 millioner kroner. Norsk Vann bidrar med 900.000 kroner og RIN bidrar med 200.000 kroner. Revisjon av rapport 145 og 129 har vært ønsket lenge siden disse er svært sentrale ved rørinspeksjon. Nøyaktig og riktig klassifisering av feil er viktig for vurdering av tiltak og behov for rehabilitering av ledningsnettet, heter det i styrevedtaket fra Norsk Vann. Rapport 145 ble utgitt i 2005, og bygget på et felles nordisk prosjekt. Bakgrunnen for det nordiske sam arbeidet var å få til felles beskrivelser og rapportering, som nasjonale bilag, og som bygget på europastandarden NS-EN 13508-2. Erfaringene fra bruk av inspeksjonsmanualen de 10 årene den har vært i bruk tilsier at det nå er behov for en grundig revisjon. Rørinspeksjon Norge (RIN), som ba om revisjonen, har kommet med noen eksempler på revisjonsbehov. Leder av faggruppa for spyling, rørinspeksjon og stikkledninger i RIN, 24 Peer-Christian Nordby hos Olimb, har vært en pådriver for revidering av rapportene, og er godt fornøyd med vedtaket som nå er fattet i Norsk Vanns styre. kravspesifikasjon for måling av nøyaktig fall, og én beskrivelse for indikasjon på fall. Nøyaktig fallmåling er et viktig hjelpemiddel ved kontroll av nyanlegg. -Det er i dag for dårlig mulighet for rapportering av nyanlegg, så det er behov for en omarbeiding for å ivareta både nye og gamle anlegg. Det bør også inkluderes ledninger som er rehabilitert, særlig når det gjelder strømpeprodukter. Flere observasjons typer og forbedrede graderinger av observasjoner på strømperenoverte ledninger bør utarbeides, mener han. RIN har påpekt at deformasjon «DF» også må kunne rapporteres for stive rør (betong/glasserte leirrør). Spesielt er dette viktig for å vurdere muligheten for etterfølgende strømperenovering. Dette er to av punktene i rapportsøknaden. Fallmålinger er også et viktig punkt. På ledningsnettet utføres i dag ofte i tilknytning til ordinær rørinspeksjon. Nøyaktigheten på denne type fallmålinger er ofte ikke god nok, og kan anses som en indikasjon. Det skal utarbeides én Organisering/deltagere Prosjektet skal styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Vannkomité og Avløpskomité. I styringsgruppen skal det også sitte representanter fra Rørinspeksjon Norge (RIN). For eventuelle tester avklares det underveis i prosjektet hvem som bør delta og bidra. Eventuelle arbeidsmøter ut over dette vil avhenge av økonomi og hensiktsmessig fremdrift, og avtales eventuelt spesielt. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking og markedsføring. RINs medlemmer håper å få anledning til å laste ned den nye rapporten kostnadsfritt. Norge har fortsatt Europarekord i lekkasjer. Det er bare Bulgaria som ligger foran. Med en fornyingsprosent på 0,6 prosent, som er dagens situasjon i Norge, blir situasjonen bare verre og verre, mener under direktør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet. -Oppgradering av gammelt og dårlig ledningsnett må skyte fart. Helse- og omsorgs departementet mener 40 prosent av ledningsnettet må oppgraderes de neste 20 årene, og forstår ikke hvorfor norsk vannbransje ikke vil bli med på denne målsettingen. Det var en uredd og offensiv underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet som kom med sine meningsytringer om ledningsnett og helse under Kursdagene i Trondheim i begynnelsen av januar. -Jeg registrerer en uvilje i deler av bransjen til fornying. Jeg hører at vi har så mye vann at vi kan sløse med drøyt 30 prosent av det som produseres. Dette er en argumentasjon jeg har lite til overs for, sa Tveitan. Lekkasjeproblematikken -Nå er tiden inne for en økonomisering av vann som en viktig ressurs. Jeg mener vi skal ta lekkasjeproblematikken på alvor. Vi renser enorme mengder vann som aldri kommer REHAB 1-2016 25 KURS OG KONFERANSER DÅRLIG LEDNINGSNETT EN HELSERISIKO fram til forbrukerne. Et annet argument er at vi vet svakhetene i ledningsnettet er potensielle sykdomsfremkallere. Dette er Folkehelseinstituttet svært opptatt av. Med klimaendringer og mye overvann kan fremmedvannet lett komme inn også i drikkevannsledningene. De som protesterer mot vår målsetting om to prosent ledningsfornyelse på nasjonalt nivå i året undervurderer muligheten for at innlekking av fremmedvann blir en helserisiko, sa en usedvanlig tydelig og klar byråkrat. Ny drikkevannsforskrift Helseminister og omsorgsminister Bent Høie har nå sendt ut utkastet til ny drikkevannsforskrift på høring. Et av punktene er kraftig økning i lednings fornyelse for nettopp å redusere helse risikoen ved innlekking av fremmedvann i vannledningsnettet. Tveitan pekte også på at revisjonen av drikkevannsforskriften er viktig fordi det fortsatt er mangelfull rensing i flere små vannverk rundt om i landet. 600.000 mennesker er tilknyttet disse vannverkene. Tveitan mener det også er manglende kompetanse i deler av bransjen, særlig i de små vannverkene. Manglende ROS-analyser, beredskapsplaner, øvelser og samhandling er også en utfordring. Klimaendringene er også et viktig tema, understreket han. Europa-rekord Norge har fortsatt Europa-rekord i lekkasjer. Det er bare Bulgaria som ligger foran. Med en fornyingsprosent på 0,6 prosent, som er dagens situasjon i Norge, blir situasjonen bare verre og verre, slo Tveitan fast. -Nå må vi opp på en utskiftingstakt som monner. Det blir en stor utfordring for oss at Norsk Vann mener dette er for ambisiøst. Vi må gjøre mer enn det som er helt nødvendig. Helse og Omsorgsdepartementets mål ligger fast på to prosent, slik at vi innen 2035 har fornyet 40 prosent av det ledningsnettet som er i dårligst tilstand, slo underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet fast. Motforestillinger Tveitan møtte klare motforestillinger fra VA-nestorene Gunnar Mosevoll i Skien kommune og rådgiver Christen Ræstad etter sitt foredrag. Overingeniør Gunnar Mosevoll mente norske kommuner ikke har kapasitet til 40 prosent fornyelse av ledningsnettet i løpet av 20 år. Det vil bli en formidabel investering. I Danmark må forbrukere dekke kostnadene også for Stort engasjement rundt vann, helse og fornyingstakt av ledningsnettet under Fagdagene i Trondheim. Fra venstre rådgiver Christen Ræstad, overingeniør Gunnar Mosevoll, Skien kommune, underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet og fagdirektør Magnar Sekse i Bergen kommune. 26 lekkasjevannet. Dermed har kommuner og innbyggerne en felles interesse av å redusere lekkasjenivået. Mosevoll opplyste at flere norske kommuner i dag gir støtte til utbedring av private stikkledninger selv om det egentlig ikke er lovlig. -Jeg mener dette er en effektiv måte å redusere utlekkingen. Vi kan bruke positive virkemidler og likevel oppnå bedre resultater enn det som norske myndigheter legger opp til, slo Mosevoll fast. På ville veier Christen Ræstad advarte helsemyndig hetene med å stille konkrete krav til utbedringer. -Dere er på ville veier ved å sette krav til tiltak. Men dere må gjerne komme med resultatkrav ut fra et folkehelseperspektiv. Underdirektør Kjetil Tveitan gjentok sitt hovedpoeng om en nasjonal dugnad for å redusere lekkasjetapet. -Vi setter ikke et absolutt mål om en prosentsats. Det varierer fra vannverk til vannverk og fra kommune til kommune. Dersom bransjen ikke blir med på dugnaden vil heller ikke lokalpolitikere forstå hvorfor de skal bevilge penger til sektoren, dersom det ikke er så viktig, sa Tveitan, med en advarende pekefinger til de to seniorene. -Vi går for en miljøvennlig løsning med minimal graving slår VA-gjengen i Moss fast. Fra venstre prosjektlederne Alexander Rådal og Rune Hansen, byingeniør Elisabeth Syversen Mæhlum og ingeniør Heidi Kringstad. Rørfornying med strømpeforing og dermed minimal graving ved Sjøbadet i Moss sentrum. Dermed skal lekkasjeproblematikken i den 25 år gamle ledningen være løst, forsikrer rørfornyerne hos Olimb. NORGE RUNDT BADESESONGEN REDDET I MOSS Det skal være trygt å bade i bystranda i Moss. Derfor har Moss kommune totalrenovert pumpeavløpsledningen som strekker seg langs hele bystranda i en lengde på 320 meter. Olimb Rørfornying utførte jobben med strømperenovering med minimal graving. Det ble betydelig medieoppmerksomhet i Moss i fjor sommer da det ble oppdaget lekkasje i den aktuelle avløpsledningen midt i badesesongen. Kommunen gjennomførte strakstiltak, men innså at det kunne oppstå flere lekkasjer dersom ikke ledningen ble totalrenovert. Prosjektleder Rune Hansen, med 40 års erfaring i VA-sektoren i Moss kommune, opplyser til Rehab Nytt at det det de siste par årene er konstatert flere brudd i denne ledningen, som ikke er mer enn 25 år gammel. -De duktile støpejernrørene er sterkt preget av innvendig tæring, og derfor vil en ledningsfornyelse med strømpeforing være en god løsning, mener han. Permanent løsning Derfor ble Olimb i fjor bedt om å komme med forslag til en permanente løsning. Etter en gjennomgang av kostnadsoverslag ble prosjektet lagt ut på anbud, og Olimb vant denne konkurransen. Dermed er det nå installert en strømpeforing på 300 millimeter i den eksisterende ledningstraseen. Det ble gravd to groper for tilkomst i begge ender, og dette arbeidet ble utført av Moss Drift og Anlegg KF. Ut over dette blir det ingen graving på bystranda. Miljøvennlig løsning -Vi har gått for strømperenovering av flere årsaker. Det er ikke spesielt miljø vennlig å grave tett inntil en populær bystrand som har blått flagg status. I tillegg er det nylig etablert et flott park område over deler av ledningsstrekket. Det heller ingen påkoblingspunkter på det aktuelle strekket, og dermed anser vi dette som et perfekt strekk for rørfornying med strømpeforing, sier byingeniør Elisabeth Syversen Mæhlum. Den erfarne VA-ingeniøren, som en periode også hadde ledervervet i Rørinspeksjon Norge,RIN, har nylig tiltrådt stillingen som byingeniør. Hun skal nå lede en rekke store byutviklingsprosjekter i Moss de kommende årene. Utrolig nok er hun den første kvinnelige byingeniøren i Moss` historie. Elisabeth Syversen Mæhlum er mer opptatt av å få fram det gode arbeids miljøet og stå-på viljen som preger hennes seksjon. -Jeg leder en seksjon med mange flinke ansatte som har ansvaret for samferdsel, vann og avløp. Vi har 160 kilometer med hovedvannledninger og tilsvarende mengde med avløpsledninger i tillegg til 50 pumpestasjoner. Vi jobber systematisk med opprusting av vann- og avløpsnettet i Moss for 25 millioner kroner hvert år, og det er klart vi også skal sørge for at Moss skal beholde blått-flagg –kvaliteten ved Sjøbadet også i sommer og i årene som kommer, avslutter Syversen Mæhlum. REHAB 1-2016 27 NORGE RUNDT Olimb-operatør Jård Andersson (t.v) var godt fornøyd med grunnforholdene utenfor Kongsberg og kunne dermed holde god framdrift til tross for ei uke med sterk kulde. Byggeleder i Statens vegvesen, Roy Are Haare og prosjektleder Erlend Solheim i Tveito Maskin AS var også fornøyd med gjennomføringen og med samarbeidet. Foto: Stine L. Knudsen. DET MÅTTE BLI TUNNELERING PÅ KONGSBERG - Mesteparten av det som blir utført på den nye E 134 vil bilistene aldri legge merke til. Når ny vei skal bygges er det ikke bare å rulle ut ny asfalt. Drenering og overvannsløsninger er også en viktig del av prosjektet, understreker byggeleder i Statens vegvesen, Roy Are Haare. - Uten et rørsystem som tar unna vannet vil veien rett og slett skli ut, forklarer byggelederen til Laagendalsposten. Lokalavisa på Kongsberg gir et godt bilde av NoDig-prosjektet med tunnelering som metode. 28 Entreprenør Tveito Maskin AS i Lunde i Telemark er ansvarlig for det aktuelle delprosjektet som også omfatter gang- og sykkelveier, rundkjøringer og tilførelsesveier. Hovedoppdraget er en 800 meter lang kulvert på en tverrvei ved et område som heter Trollerudmoen, fem kilometer utenfor Kongsberg sentrum i retning Notodden. Kulverten starter med en 15 meters strekning med 800 millimeter betongrør, før dimensjonen økes til 1200 mm i et strekk på 150 meter. Deretter følger strekket med tunnelering der rørene er 1400 mm innvendig og nærmere 1800 mm utvendig. Kulverten avsluttes så med 120 meters strekk med helsveiset PE-ledning som ender ut i Numedalslågen. Statens vegvesen valgte tunnelering Tunnelering var beskrevet som metode av byggherren Statens vegvesen der kulverten krysset E134, og årsaken var åpenbar, forklarer prosjektleder i Tveito Maskin AS, Erlend Solheim. E134 er en sterkt trafikkert vei, og dersom vi skulle startet graving over denne veien ville miljøkonsekvensene blitt store. Vi måtte anlagt en provisorisk omkjøringsvei midt i et boligstrøk der det er både barne- og ungdomsskoler og dermed mange myke trafikanter. Vi ville også hemmet vare- og persontrafikken inn til Kongsberg Teknologipark, som sysselsetter et par tusen personer. Et annet sentralt argument mot graving var overdekningen på mellom tre og fem meter. Dermed ville grøftedybdene vært på mellom fem til sju meter under europa veien, og innkjøringen til Kongsberg fra Notodden ville i praksis blitt stengt, forklarer Erlend Solheim. Mens tunnelleringen pågikk var det i praksis ingen som ble berørt av anleggsarbeidene, og dermed er det liten tvil om miljøgevinsten, konkluderer både han og byggeleder i Statens vegvesen, Roy Are Haare. Pilotprosjekt -Tunneleringen ble et lokalt pilotprosjekt både for Statens vegvesen og for oss som entreprenør i vår region. Dette har vi hørt om og lest om, men det er første gang vi selv har fått være med på et prosjekt av denne typen, sier en godt fornøyd Erlend Solheim. -Vi ser klart at dette er en metode som er godt egnet for kryssing under veier og jernbane. Meterprisen kan synes høy med etablering av groper og nødvendig tunneleringsutstyr dersom man kun ser på meterpris for etablering. Men regnestykket er ikke så enkelt. Det er en rekke faktorer som slår positivt ut både når det gjelder redusert massetransport, gjennomføringstid og ulemper for lokalmiljø og trafikk gjennom Kongsberg, fortsetter prosjektleder Solheim. Gode forhold for tunnelering Olimb anlegg vant utlysningen på tunnelering, og hadde regnet med en daglig framdrift på tre til fire meter. Hvert rør kom fra Tyskland i tre meters lengder og ble presset fram ved hjelp av fire hydrauliske sylindre som er forankret i startgropa. I fronten satt også denne gang maskinoperatør Jård Andersson som fikk en lettere gravejobb enn ventet med sin minigraver. På de første 90 meterne av strekningen under E134 var det velegnede morenemasser. På èn arbeidsdag var Andersson oppe i en framdrift på 10 meter, og selve tunneleringen gikk dermed raskere enn forventet. Dette ble dermed en vinn-vinn situasjon både for Olimb, for entreprenør Tveito og for byggherre Statens vegvesen. Den største utfordringen var faktisk de store temperaturforskjellene i anleggsperioden. Den varierte med 30 grader fra pluss sju på det varmeste og 23 blå på det kaldeste. -Dette måtte vi regne med i vinter landet Norge, kommenterer daglig leder i Olimb, Tor-Erik Olimb. Kongsberg er kjent for både kulde og snø, og var dermed en faktor vi måtte ta hensyn til, slår han fast. Bommet med fem centimeter Selv om dette var et pilotprosjekt i Buskerud er ikke Tor-Erik Olimb i tvil om at erfaringene fra dette prosjektet har vært nyttig både for entreprenør Tveito og for Statens vegvesen. -Byggherrer og rådgivere etterspør oftere større dimensjoner for bedre å håndtere overvannsproblematikken. Klimatiske forhold er en stadig viktigere faktor. Tunnelering er en aktuell NoDig metode, ved at det kan etableres store rør på en meget effektiv måte, med minimalt behov for graving, sier Tor-Erik Olimb. Innenfor tunneleringsteknologien finnes det flere maskintyper. Maskiner med lukket front, såkalt slurry maskin, og maskiner med åpen front. Begge kan kjøres med og uten overtrykk. Maskinen er i hovedsak beregnet for horisontal tunnelering, med stor presisjonsgrad. -I Kongsberg-prosjektet endte vi opp med 99,9 prosent treff. Avviket var 5 cm i bredde og 3 cm i høyde. Det mener jeg bør være akseptabelt når rørdimensjon ene på det hundre meter lange strekket nærmer seg to to meter i diameter, sier en godt fornøyd Tor-Erik Olimb. Derfor gir han honnør til Kongsbergteamet bestående av maskinoperatørene Jård Andersson og Per Inge Nybakken. Hvert av betongrørene veier seks tonn og kom på plass fire til fem meter under E134. Trafikken på europaveien kunne gå helt som normalt i anleggsperioden. Foto: Tor-Erik Olimb REHAB 1-2016 29 NORGE RUNDT NY OVERVANNSLEDNING PÅ TO DØGN Det ble ikke en helt vanlig dag på jobben for operatørene i Olimb Rørfornying da Bærum kommune ba om rask assistanse for etablering av en strømpefòring i en fjelltunell. Bærum kommune har i lengre tid arbeidet for å etablere en ledning for overvann til Lysakerelva fra krysset Bærumsveien/Vollsveien på Jar. Her det boret et borehull i fjell for å lede overvannet til elva. Det etablerte fjellhullet er på 220 meter, og bestillingen var en diameter på 600 millimeter på hele strekningen. Dimensjonsendring Grunnet utfordrende grunnforhold ble boringen avsluttet uten av det var boret opp til 600mm på hele strekket. -Vi stod da igjen med et borehull med dimensjon 600mm de første 77 meterne og 440mm de siste ca. 140 meterne. Opprinnelig var det tenkt å trekke 560mm PE-rør gjennom borehullet. For å utnytte de to dimensjonene maksimalt var det fornuftig å vurdere strømpe med sydd overgang, forklarer prosjektleder Dan Gjerstad i prosjektenheten i Bærum kommune til Rehab Nytt. Olimb påtok seg oppgaven med å erstatte PE-ledningen med en skreddersydd strømpeforing. -Vår utfordring med dette borehullet var et fall på 25 meter, samt et utvendig grunnvannstrykk på antatt 1,5-2 kg. Høydeforskjellen medfører et stort trykk i foringen når den skal fylles med vann for utherding. Vi kan ikke slippe en strømpeforing rett ut av hullet i fjellet, og måtte derfor etablere en støttehylse der foringen kom ut i enden, forklarer anleggsleder Terje Wold i Olimb Rørfornying. Spesialtilpasset foring Han forteller videre at Olimb også måtte produsere en foring med to I krysset Bærumsveien/Vollsveien var det nødvendig å etablere et innkjøringstårn på seks meter og i tillegg justerte vanntrykket i foringen underveis. På den måten hadde operatørene full kontroll på hele installasjonsprosessen. Foto: Geir-Johansen. 30 dimensjoner, henholdsvis 600 mm og 440 mm i èn lengde, fra Insituform i England. Den ble utvætet med vinylester i Olimbs fabrikklokaler i Råde før den ble kjørt med kranbil til Bærum. -Vi var aldri i tvil om at vi ville løse denne oppgaven, men det er klart en utfordring for oss med slike fallforhold, slepper i fjellet og grunnvannstrykk. Utfordringen er først og fremst det trykket foringen blir utsatt for under montering og utherding. I dette tilfellet måtte foringen dimensjoneres spesielt for de belastningene grunnvannstrykket kunne skape, understreker anleggsleder Wold, som mener denne typen oppdrag er det som gjør jobben hos Olimb ekstra meningsfull og morsom. Innføringstårn I krysset Bærumsveien/Vollsveien var det nødvendig å etablere et innkjøringstårn på seks meter og i tillegg justerte vanntrykket i foringen underveis. Utherdingen ble nøye kontrollert ved bruk av en optisk målekabel i hele ledningens lengde. På den måten hadde operatørene full kontroll på hele installasjonsprosessen. Installasjonen ble gjennomført i løpet av drøyt to døgn, inkludert opprydding. -Med den spesialtilpassede strømpe foringen løste vi en utfordring for Bærum kommune, og vi viste nok en gang at vi virkelig har kompetanse med så krevende og store oppdrag. Derfor vil jeg gjerne fremheve den jobben som våre seks dyktige operatører utførte i Bærum, sier anleggsleder Terje Wold. Olimb har satset store ressurser på intern-opplæring blant annet i innvendig rørfornying. Nå arbeides det for et nasjonalt VA-senter, og det støtter Olimb helhjertet opp om. (Illustrasjonsfoto) AKTUELT OLIMB STØTTER OPP OM KOMPETANSESENTER Olimb Group har bidratt med 50.000 kroner i prosjektstøtte til et etterlengtet nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi, som er tenkt lagt til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU, på Ås. Gjennom ulike bidragsytere har prosjektet sikret seg utredningsmidler for 1,1 million kroner. -Jeg skulle ønske at vi kunne bidratt med betydelig større midler, men dette beløpet er i det minste et signal fra oss at vi mener kompetansesenteret er så viktig at vi som landets ledende NoDig entreprenør må bidra til realiseringen, sier CEO i Olimb Group, CC Sibbern. Han mener et nasjonalt kompetanse senter er viktig for å få fram enda smartere produkter og enda høyere kompetanse for å forvalte de enorme ressursene som ligger gjemt under bakken. Sibbern understreker også viktigheten av å fokusere på forutsig barhet i leveransene. Alle leverandører har vært med å gå opp en ukjent vei, og dette senteret blir et fint tilskudd til veien videre, mener han. -Vi som leverandører skal være glad for å få muligheten til å bli bedre. Nå får vi muligheten til å teste ut våre nye produkter i trygge omgivelser, sier Sibbern. Mye må avklares Olimbs ledelse har ikke tatt stilling til om selskapet vil bruke et VA-senter til intern-opplæring for Olimbs egne medarbeidere. Sibbern mener det fortsatt er mye som er uklart rundt det framtidige kompetansesenteret, og derfor vil mye ble til mens vi går, mener han. Han gir imidlertid honnør til den sterke interessen som er kommet fra Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. Sibbern mener Oslo VAV er et lokomotiv som vil bidra til at kompetansesenteret ser dagens lys. Han håper også den tenkte vertskommunen Ås og universitetsmiljøet på NMBU ser verdien av senteret som et sted for rekruttering, opplæring, forskning og utvikling. -Det er viktig at vår skjulte infrastruktur kommer fram i lyset. Derfor er det viktig og riktig også med en akademisk ballast i vårt fagområde, selv om det i seg selv ikke løser alle utfordringer. Ved å legge senteret til NMBU-miljøet på Ås tror jeg vi også kan bidra til økt rekruttering til vannbransjen, og det trenger vi virkelig, sier Sibbern. Utvikle ny teknologi Norsk Vann har bidratt med en halv million kroner i prosjektmidler til senteret og mener nøkkelen til en langsiktig og bærekraftig forvaltning av ledningsnettet ligger i kompetanse og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. -For å møte framtidige krav og utfordringer må alle aktører utvikle robuste kompetansemiljøer og disse miljøene må samarbeide. Dagens mange små og fragmenterte kurs- og opplæringsmoduler klarer ikke å tilfredsstille det samlede nasjonale kompetansebehov uten å være en del av et større og mer robust fag miljø. Målet med vannbransjens nasjonale kompetansesenter for ledningsteknologi er å videreutvikle og formidle kompetanse som er helt nødvendig for å møte teknologiske endringer og opprettholde funksjonen i VA-transportsystemet gjennom å samle ressurser og innovativt potensiale. Kompetansesenteret skal bidra til et tettere samarbeid mellom kommuner/ VA-selskaper, leverandører, rådgivere og undervisningsinstitusjoner og kurshold ere om teknologiutvikling og kompetanse formidling, mener Norsk Vann. REHAB 1-2016 31 OFFSHORE BRETTER OPP ERMENE NÅ Vi skal være godt forberedt den dagen oppdragene igjen kommer, sier daglig leder i Olimb Offshore, Peer Christian Nordby. Det sier daglig leder i Olimb Offshore, Peer-Christian Nordby. Årets viktigste konferanse for Olimb blir Modifikasjonskonferansen i Stavanger Forum 16.-17. mars. Dette er den 19. Modifikasjonskonferansen i rekken, men første gang Olimb Offshore deltar med egen stand. Når godt nok er nok -Tittelen på messa pirret oss i Olimb Offshore. «Når godt nok er nok» sier noe om den nye vinden som nå feirer inn over olje- og gassbransjen. Det er tid for å tenke alternative og rimeligere løsninger. Det er mange som glemmer at Norge skal hente opp enorme naturforekomster fra norsk sokkel de neste 30-50 årene, og dermed må anleggene på sokkelen vedlikeholdes og fornyes. Vi må ikke havne i en situasjon der leverandørene er borte når bransjen igjen etterspør varer og tjenester, understreker Nordby. 32 -Vi må konstatere at det er svært stille på oppdragssiden, og vi ser heller ikke at det kommer mange oppdrag inneværende år. Dette er et år for konsolidering, men også et år der vi bretter opp ermene for å være best mulig forberedt når oppdragene igjen kommer. Han er fullstendig klar over at norsk leverandørbransje vil oppleve et vakuum de neste månedene. Dette er noe også vi i Olimb Offshore har vært forberedt på. «Når godt nok er nok» er helt i tråd med det som har vært vårt hovedbudskap de siste årene. Vi har svaret på hvordan kan anleggenes levetid kan forlenges med enkle utbedringer, i hvert fall når det gjelder rørinstallasjonene. Utvikler kompetansen -Vi har produkter og vi tar våre på- og utvikler stadig vår kompetanse på fornyelse av både høytrykks- og lavtrykkssystemer både for norsk og internasjonal sokkel. Vi har løsninger som kan forlenge levetiden på eksisterende rør med minimale inngrep, rask gjennomføring og uten behov for varme arbeidstillatelse. Sikkerheten er selvsagt i høysetet ute på olje- og gassfeltene, men våre fornyingsmetoder innebærer svært liten risiko. Olimb Offshore vil ikke redusere sitt program innen forskning og utvikling selv om det er rolige tider, sier Nordby videre. Kostnadsreduksjoner Under Modifikasjonskonferansen blir det stilt en rekke sentrale spørsmål som leverandører må være i stand å besvare. Et av spørsmålene er hvordan kostnadsbesparelser på minst 30 prosent kan realiseres. -Vi mener vi kan bidra til større besparelser enn 30 prosent. Det kan være vanskelig å oppgi en nøyaktig prosentsats, men vi har vist at vi kan levere «godt nok» til en brøkdel av den prisen det vil koste å stenge av et anlegg og foreta full utskifting. På de eldre installasjonene er ikke full utskifting et reelt alternativ, og det er her vi ser vårt største og viktigste bidrag med levetidsforlengelse på minst 20–30 år på rør, fortsetter Nordby. Olimb Offshore er en liten aktør på leverandørsiden til norsk olje og gassindustri, men innen sitt primærområde har firmaet oppnådd anerkjennelse fra operatører og samarbeidspartnere. -Operatørselskapene er de samme selv om tidene skifter. Det er nå vi i Olimb Offshore må brette opp ermene og bruke vakuumtiden til å sikre oss at vi står klar i startblokkene når oppdragene igjen kommer. Vår oppgave er å knytte rette kontakter og formidle vårt budskap som virkelig betyr betydelige besparelser for operatørselskapene. Flere bein å stå på Selv om det er stille i markedet er det ingen fare Olimb Offshore som selskap, understreker Nordby overfor Rehab Nytt. -Vi er en del av et større selskap. Derfor er Olimb Offshore i den heldige situasjonen at vi har tid til å vente på markedet. De andre avdelingene i Olimb Group har gode ordrereserver og har levert gode resultater i 2015. Vi må nå avvente planlagte nyansettelser og arbeide godt innen landbasert ledningsfornyelse. Det er viktig at vi klarer å beholde kompetansen innen Olimb Group, og derfor blir ikke dagens situasjon en sovepute for oss i 0limb Offshore, sier Nordby. Tilbudsaktiviteter Modifikasjonskonferansen blir dermed viktig for Olimb Offshore i år. Selv i tøffe tider i den norske offshore industrien merker man at det fortsatt er tilbuds aktiviteter i modifikasjonsmarkedet. For Flere anbudsprosesser som blant annet omfatter større oppgaver på Njord, Troll, Åsgard og Sleipner. De nye V&M og rammeavtaler fra ConocoPhillips og Statoil vil definere denne delen av norsk offshoremarked i mange år fremover. Under konferansen vil de sentrale operatørene og hovedleverandørene gi en oversikt over kommende prosjekter og forventninger til sine leverandørkjeder. Her bidrar nøkkelpersoner fra Statoil, ConocoPhillips, Shell, Centrica, Aker, Aibel, samt vinnere av de store V&M relaterte rammeavtalene og et knippe spesialleverandører vil presentere sine innovative løsninger. Konferansen er ikke av de store samlingene, men den er likevel svært viktig for de 300-400 nøkkelpersoner fra oljeog gassindustrien. Konferansen får alltid innholdsmessig meget høye score, og derfor er dette også en viktig konferanse for Olimb Offshore`s representanter. De møter med innbydende stand og kanskje med oppbrettede ermer. Olimb Offshore vil også delta på Subsea Valley i Telenor Arena 5.-7. april og Offshore Technology Days 2016 i Sotra Arena utenfor Bergen, 19.-20. oktober i år. REHAB 1-2016 33 INNSPILL «ET NYTT ORD FOR MANGE NÅ I 2016 ER BEGREPET LEVETIDSKOSTNAD.» VISJONÆRE BESTILLERE OG MODIGE LEVERANDØRER Vi er aktører i et marked med økende forståelse av uheldige konsekvenser når «pris» blir eneste eller overvektet kriteriet for valg av leverandør uavhengig av vanskelighetsgrad, entreprisens målsetting eller andre samfunnskrav. AV CC SIBBERN, CEO OLIMB GROUP Som beskrevet i lederen på side 2 er forutsigbarhet et nøkkelord for hele verdikjeden. I Norge lever vi i mange sammenhenger innenfor et politisk tidsperspektiv på fire år. Det er den politiske valgperioden, og er derfor også politisk målbart. I denne valgperioden bedriver entreprenører, forvaltning og industri sine oppgaver basert på et helt annet tidsperspektiv: Vi som arbeider med ledningsnettet har ofte en forventning om alt fra 10 til 100 års levetid på produkter, avhengig av oppdrag. Alle forstår dermed at kvalitet er viktig. Et perspektiv på 100 år er flott. Ordet kvalitet er flott. Det krever imidlertid litt ettertanke, visjonære bestillere og modige leverandører: Visjonære bestillere Den bragd det må ha vært for ingeniører i perioden 1915-17 å dimensjonere alt fra ledningsnett til jernbane i en tid hvor det internasjonale nyhetsbildet var preget av første verdenskrig og den russiske revolusjonen, men også: Påskeopprøret i Irland, den siste keiser av Kina abdiserer, Ernest Shackleton og fem karer utfører redningsaksjonen for Endurance fastfrossset i Sørishavet, Albert Einstein lanserer relativitetsteorien, for å nevne noen historiske høydepunkter. Begreper som internett, software, SHAplaner, levetidsforlengelse, klimakrise og befolkningseksplosjon fantes ikke. Et nytt ord for mange nå i 2016 er begrepet levetidskostnad. Hvis anleggs kostnad kan fordeles på antall år et 34 produkt er forventet å vare, vil hele vår bransje bli betydelig mer bærekraftig. Se side 4-7. Politikere vil gjerne oversette ordet infrastruktur med veg og jernbane, så la oss bruke det som eksempel. Når dyktige ingeniører laget broer, kulverter og traseer for riksveger og baner for 100 år siden var de ment å vare evig. De fleste står der den dag i dag, men mest som historiske monumenter. Antall trafikanter og reisende har gjort de gamle riksvegene uegnet. Jernbanen skal ha annen kurvatur og tilpasses høyhastighetstog. Det var få den gang som så den komme. Hvis vi ser på en by som Oslo, så er det meste over bakken restaurert, vedlikeholdt eller bygget nytt. Under bakken er etterslepet enormt til tross for en kompleksitet på ledninger og rør de færreste kan forestille seg. Oversatt blir det nesten som å bytte skjorte hver dag, men beholde den samme underbuksa. Denne politiske bevisstløsheten er både upraktisk, uøkonomisk, lite hygienisk og totalt usexy – trolig også om 100 år. Klimaendringer medfører fokus på overvann og dimensjonering. Nå er det engang slik at dersom et rør dimensjoneres for stort, så mister det mye av sine hydrauliske egenskaper og evne til selvrensing. Med det som bakgrunn kan vi minne om 4-års perspektivet eller kommunens rullering av arealplaner; Ettersom rørene er «usynlige» blir det svært ofte opp til visjonære VA avdelinger å dimensjonere for morgendagens utbyggingspolitikk. Disse menneskene trenger å bli hørt for de legger mye av premissene for hvordan mine barn kan bygge landet. De fortjener all respekt! OLIMB-DAG OGSÅ I 2016 Planleggingen av Olimb-dagen 2016 er allerede godt i gang. Trolig blir arrangementet utvidet til to dager, og datoene er 14.–15. september. Modige leverandører Når små selskaper med liten omsetning blir foretrukket på standardkontrakter og enkeltanbud på mer enn 30 prosent av omsetningen er det kan hende modig av leverandøren. Av kunden er slike valg ofte dumdristige. Når en innovasjon fører til at «kartet stemmer med terrenget», når det er sendt en faktura på nyvinningen, og når forventninger og dokumentasjon er innenfor et 80-20 perspektiv, da er det trygt og godt. Imidlertid er det et visst samfunnsansvar å huske at fremtiden også skal bygges på erfaringer. Fremtidsrettede aktører ender for ofte i skifteretten istedenfor på stjernehimmelen. Det er ikke modig. Det er synd, men et faktum som morgendagens brukere av VA nettet ikke skal lide for. Når fokus på innovasjon går for mye på bekostning av tradisjon, er dette uheldig. Den modige leverandøren er altså den som blir husket. Den som blir husket har evnet å endre seg i takt med forventninger eller en gang gjort noe eksepsjonelt bra. Etterslepet på vårt ledningsnett er enormt, og vi trenger mer enn et ett eksepsjonelt bra rør. Vi trenger svært mange eksepsjonelt bra rør som skal virke i en fremtid vi vet lite om. Vi kan anta at vann fra springen, dusjen og brannhydranten er ønskelig også da. Vi kan forvente at beboere gjerne ser at sluk og toaletter tømmes problemfritt for avløp. Vi kan forvente at løsningene er smartere om 100 år, og vi kan beregne et innbyggertall. Vi kan bedrive kvalifisert gjetning på hvor disse innbyggerne vil bo, men anleggene vi lager i dag definerer i stor grad hvor de må bo. Den modige leverandøren er den om tør å påpeke, håndheve og investere i balansen mellom innovasjon og tradisjon. God stemning og stor interesse for demo av rørfornying under Olimb-dagen i fjor. Det blir tredje år på rad Olimb inviterer rådgivere, ledningseiere og andre offentlige etater til grundige foredrag og debatter om gravefrie metoder for å bedre norsk infrastruktur mer effektivt, rimeligere og så miljøvennlig som mulig, sier markedssjef Val Sibbern til Rehab Nytt. I det foreløpige programmet er det også lagt opp til en solid bolk med demonstrasjoner av ulike gravefrie metoder. Utvider rammene -Fjorårets arrangement samlet 50 deltakere, og det er et passende antall for denne typen arrangement, mener Sibbern. -Vi planlegger denne gang en gruppeinndeling der de som deltar for første gang kan få med seg en grunnleggende innføring, samtidig som vi tilbyr et seminar for «videregående». Vi mener også en sosial ramme omkring arrangementet er viktig. Sibbern ønsker ikke å gå mer i detalj om årets program, men lover å komme tilbake med komplett program rett før sommerferien. Det viktigste er å sette av datoene allerede nå, sier han. Mer info kommer på Olimbs nettsider, nyhetsbrev og epost til tidligere deltakere. Gi gjerne kolleger tips om dette tilbudet, avslutter Sibbern, som mener Norsk Vanns direktør, Toril Hofshagen, hadde mange poenger da hun blant annet sa følgende i fjor: Heier fram innovasjon -Vi har ikke råd til å la være å øke fornyelsestakten. Vi kan ikke overlate dette til de kommende generasjonene, og vi ser at forbrukerne har forståelse for økte gebyrer også. Dette er faglig krevende arbeid som hele verdikjeden må håndtere. Verktøykassa kan ikke bli rikholdig nok. Vi må få fram gode forbildeprosjekter, og vi må heie fram innovasjon i bransjen. Rørfornying Norge og Olimb tar ansvar for kompetanseutvikling i vannbransjen. Vi vet hva gravefrie løsninger kan bety for utbedringen av ledningsnettet. REHAB 1-2016 35 KURS OG KONFERANSER SSTTs NoDig-konferanse 2016: GRAVEFRITT FRA LONDON TIL SANDE Har du lyst å høre hvordan London fornyet et avløpssystem som ble etablert i 1860 for å håndtere dagens utfordringer i en by med nærmere 10 millioner innbyggere? Eller kanskje vil du vite hvordan Sande kommune i Vestfold med sine 8.000 innbyggere benytter gravefrie metoder for å fornye sitt ledningsnett? Enorme dimensjoner over den nye avløpstunellen i London, men små kommuner i Norge og Sverige har også store ting på gang. Det kan du høre om under årets SSTT-konferanse i Oslo 19.-20. mai. Svarene får du under NoDig-konferansen 2016, konferansen for gravefrie metoder i regi av Scandinavian Society for Trenchless Technology, i Oslo 19.–20. mai. Nå er det åpnet for påmelding på www.sstt.no, og det er ventet i overkant av 200 deltakere fra hele Norden til ærverdige Gamle Logen i Oslo. Hovedtemaet for årets konferanse er «Hvordan møte utfordringen med et ledningsnett i forfall?» Under konferansen vil det bli drøftet hvordan forvaltningen av ledningsnettet kan bli så effektivt at det enorme etterslepet kan reduseres. - Vi samler ledende aktører fra nasjonale myndigheter, kommuner, 36 rådgivende ingeniører, entreprenører, leverandører og organisasjoner til et innovativt forum for ledningsfornyelse. Tiden er virkelig inne for gode løsninger og handling, sier prosjektleder for konferansen, VA-rådgiver Borghild Teigland Folkedal. Hun mener en bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene innebærer at både økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter blir vurdert. Tiden er inne for å få et økt fokus på de samfunns økonomiske aspektene ved mangelfull ledningsfornyelse, mener hun. Arrangørene av årets store treff i Oslo stiller spørsmål ved om skandinaviske kommuner har god nok oversikt over tilstanden på eget ledningsnett, og om bruk av gravefrie metoder kan bidra til økt fornyelsestakt. I tillegg til en rekke utstillere med spesialkompetanse på gravefrie metoder stiller arrangørene med et sterkt felt som foredragsholdere. Under årets SSTT deltar blant andre Mr. Phil Stride, som er External affairs director i Thames Tideway Tunnel, direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, prosjektleder i Svensk Vatten, Anne Adrup og Sande kommunes VA-leder, Øystein Bjørløw, i tilfelle du vil vite hvordan gravefrie metoder gjør sitt inntog i små og mellomstore kommuner i Skandinavia. For komplett program og påmelding se www.sstt.no NODIG-KONFERANSEN 2016 Noen av foredragsholderne: ønsker deg velkommen til: Gamle Logen i Oslo, 19.–20. mai HVORDAN MØTE UTFORDRINGEN MED ET LEDNINGSNETT I FORFALL? Hvordan kan vi oppnå en mer effektiv forvaltning av ledningsnettet? Vi samler ledende aktører fra nasjonale myndigheter, kommuner, rådgivende ingeniører, entreprenører, leverandører og organisasjoner til et innovativt forum for ledningsfornyelse. Tiden er virkelig inne for gode løsninger og handling. En bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene innebærer at både økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter blir vurdert. Tiden er inne for å få et overblikk over de samfunnsøkonomiske aspektene ved mangelfull ledningsfornyelse: •Hvor ligger de største utfordringene på operasjonelle, taktiske og strategiske nivåer? •Hva er investeringsbehovet? Er forvaltningen av ressursene riktig? •Hvordan kan bruk av gravefrie metoder bidra til økt fornyelsestakt? •Hvilke forbedringer kreves? Har skandinaviske kommuner god nok oversikt over tilstanden på eget ledninsnett? DERFOR BØR DU DELTA: è Speed-møter med entreprenører Helpdesk – gratis rådgivning è NoDig Challenge-prosjektet i Oslo NoDig i de mindre kommunene Driftsteknisk planlegging Entreprenører oppe til eksamen i Bærum PE som rørmateriale i vannledninger Utstillingsvandring inne og ute è Sosialt samvær og festmiddag TORIL HOFSHAGEN, Direktør i Norsk Vann. MR. PHIL STRIDE, External Affairs Director, Thames Tideway Tunnel. ANNE ADRUP, Prosjektleder, Svensk Vatten. ANETTE KVELDSVIK DESJARDINS, Sivilingeniør i Asplan Viak. KENTH OLSSON, Enhetssjef Stockholm Vatten AB. ELI GRIMSBY, Administrerende direktør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF. SELDA EKIZ, Fysiker og programleder i NRK Selda blir vår konferansier. Mer informasjon samt påmelding på www.sstt.no / www.sstt.se RØRFORNYING NORGE STYRKER SEG I NORDLAND Entrep-Nor AS i Korgen i Hemnes kommune i Nordland er siste tilskudd blant medlemsbedriftene i Rørfornying Norge. Selskapet er en nyetablert entrepre nørbedrift, med hovedfokus på vann og avløpstjenester. -På bakgrunn av erfaring og kompetanse ønsker vi å være ledende på åpning av avløpsrør, rørinspeksjoner, rørfornying uten graving og andre NoDig- metoder, sier daglig leder i selskapet, Lennart Miljkovic. -Flere av våre ansatte har vært i bransjen i mange år. Vi kjenner kundens behov, og skal levere riktige løsninger, punktlig, i henhold til avtaler og til konkurransedyktige priser, sier Hallvard Johansen, som er avdelingsleder for rørfornying. Johansen var i mange år tilknyttet Høytrykksteknikk AS i Bodø, men ønsket å være med drive egen bedrift. Han har i flere år vært valgt styreleder i Rørfornying Norge, og er dermed svært godt kjent med Olimbs produkter og metoder. -Vi kan jobben vår og har bygget oss opp med spesialtilpassede biler og utstyr. Derfor kan vi løse de aller fleste problemer, mener Johansen. REHAB 1-2016 37 GS HVERDANE HELTE 140 medarbeidere med ulik bakgrunn og ulike oppgaver, men med et felles mål om en trygg og god arbeidsplass og en solid innsats for et best mulig vannmiljø. Olimb er en betydelig aktør innen vannbransjen i Norge, og i Rehab Nytt møter du noen av våre hverdagshelter. KRISTIN SKJETNE, ARBEIDSLEDER, OLIMB RØRFORNYING MIDT-NORGE Kristin har seks års fartstid som rørfornyer i Olimb, og er nå arbeidsleder for de to servicelagene som håndterer alle oppdrag i Midt-Norge. Med base på Heimdal utenfor Trondheim har Kristin og hennes team opparbeidet seg et godt rykte og det er en positiv utvikling i rørfornyingsmarkedet for Olimb-medarbeiderne. Kristin var med på oppstarten av avdelingskontoret for Midt-Norge for seks år siden. Hun hadde allerede et par år bak seg som kollega med Jens Bjørndahl i Grunnarbeid Rørfornying, og sammen takket de ja til tilbudet om å starte opp i regi av Olimb. Bjørndahl betegner Kristin som en svært dyktig fagarbeider. Hun løser kompliserte oppdrag, har et godt forhold til sine kunder og er en kollega som ønsker at alle skal trives og levere gode resultater. -Jeg brenner for jobben min, sier Kristin. -Vi har det travelt, men det er også veldig spennende. Når vi har gått ut i lokalmarkedet og markedsført oss på service blir det mange hasteoppdrag. Dermed kan vi trygt slå fast at ingen dager er like. Det trives jeg godt med, sier Kristin med et smil. Jeg gleder meg til hver dag på jobb, og om kveldene sitter jeg ofte og planlegger hvordan vi kan løse morgendagens oppdrag best mulig. Det er viktig for meg at vi er godt forberedt når vi kommer til en kunde og jobber raskt og effektivt. Privatkunder setter stor pris på at vi løser problemene som er oppstått med ledningsnettet. Ryktet om vår metode når stadig lenger ut, og jeg ser et stort potensial i vårt regionale marked, sier Kristin som runder 50 senere i år. GIEDRAITIS GEDIMINAS OPERATØR, OLIMB RØRFORNYING Giedraitis Gediminas kommer fra Litauen og er 37 år. Han er gift og har kone og barn som fortsatt bor i Litauen. Han er godt fornøyd med gode og rimelige flyforbindelser mellom flyplassen på Rygge og hjemlandet. Giedraitis ble ansatt hos Olimb i august 2014 og begynte å jobbe på fornyingsprosjektet på Godlia borettslag i Oslo. -Etter kort tid så vi en person som tok både håndverket rørfornying og oppgavene sine veldig seriøst, sier driftssjef Andreas Nilsen. -Etter bare noen uker i jobb kunne vi sette han til kompliserte installasjoner som han taklet med glans. Det har etter dette vært lite å utsette på både innsats og kvalitet på de arbeidene han leverer, sier Nilsen. 38 I dag er Giedraitis tilbake i Godlia borettslag, som er Olimb Rørfornyings nest største byggeplass med over 300 leiligheter. Her er min oppgave å sørge for at alt går på skinner både når det gjelder framdrift og kvalitet. Alt planlegges til minste detalj før installasjonene begynner, sier han med et stort smil. Giedraitis Gediminas legger ikke skjul på at han stortrives i jobben som rørfornyer. -Det er mange spennende oppdrag, og morsomt når vi møter beboere som takker oss for den jobben vi har gjort, selv om vi sikkert var til litt bry akkurat de dagene vi var på «besøk». -Vi er stolte over å ha en så flott medarbeider med på laget i Olimb Rørfornying AS, legger Andreas Nilsen til. «THE HEAT IS ON» I SVERIGE Som Rehab Nytt har skrevet om tidligere, har Olimb utviklet en foring for rørfornying av fjernvarmerør. Den første testen ble utført vinteren 2014–2015 i Märsta utenfor Stockholm. Fortum eier røret og RagnSells har hånd om rensing. Dette røret fungerer som planlagt og er nå operativt på andre året. Den andre testen er nå i gang i forlengelse av det samme røret som ble rehabilitert i fjor. Denne testen er noe utvidet sammenlignet med fjorårets test. Blant annet skal foringen passere kompensatorer som er etablert for å ivareta rørenes ekspansjon i lengderetningen. Det er miljø og økonomi som er de sentrale parameterne for energiselskapene. De har et stort behov for å finne nye måter å oppgradere et slitt fjernvarmenett på. -I de årene vi har arbeidet med dette, har ledningsnettet blitt enda dårligere og behovet for rehabilitering økt tilsvarende. Interessen for våre tester er således stort. Testen som utføres denne vinteren gjøres med en foring som er både rimeligere å produsere og enklere å installere. Det betyr at dersom alt går som vi tror og håper, kan kommersiell installasjon og produksjon fremskyndes. Det er av interesse for alle parter, opplyser markedssjef i Olimb, Val Sibbern. -Olimb har sammen med produsenten utviklet en enklere foring med lavere produksjons kostnad. Alt i alt en rimeligere foring med rimeligere installasjonskostnad men med samme miljøvennlige, gravefrie løsning. Olimb har også introdusert foringen for et par norske energiselskaper og interessen er stor også i Norge, opplyser Sibbern. OLIMB TILSTEDE DER DET SKJER Olimb skal delta på flere konferanser og messer denne våren. En av de største er Miljø & Teknikk 2016, som arrangeres 19.21. april i Telenor Arena på Fornebu. Messen er den eneste i sitt slag som omfatter all lokal infrastruktur. I tillegg til en omfattende utstilling er det en rekke faglige og sosiale aktiviteter med seminarer, konkurranser og underholdning. Messen dekker en rekke fagområder, inklusiv vannforsyning og avløp, som er Olimbs viktigste fagområder. Arrangør for messen Miljø & Teknikk er Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift i samarbeid med en rekke faglige og ideelle foreninger. Denne våren kan du møte representanter fra Olimb følgende steder: 5.–7. april: Telenor Arena, Fornebu: Subsea Valley, Olimb Offshore 13.–14. april: Kristiansand: VA-dagene på Sørlandet 19.–21. april: Telenor Arena, Bærum: Kommunalteknikk 2016 12.–14. mai: Haugesund: Anlegg 2016 19.–21. mai: Gamle Logen, Oslo: SSTT årskonferanse 27.–29. mai: Stavanger: MEFA 2016 Vi er Rørfornying Norge Høytrykksteknikk AS Tlf 75 56 2210 www.hoytrykksteknikk.com Olimb Rørfornying AS Hovedkontor, Råde Tlf 69 28 17 00 www.olimb.no Olimb Rørfornying AS Avd. Midt Norge Tlf 928 90 010 www.olimb.no Flagstad AS Tlf 62 59 11 00 www.flagstad-as.no Sørmiljø AS Tlf 38 01 200 www.sormoiljo.no Entrep-Nor Tlf 901 87 831 www.entrepnor.no Olimb Rørfornying Rogaland AS Tlf 955 58 946 www.olimb.no Nytt Rør AS Tlf 97 00 48 66 www.nyttror.no Ringerike Septikservice AS Tlf 32 17 13 90 www.ringerike-septikservice.no Utland Oliner System AB Midt-Sverige Brandthovdagatan 17 A, 721 35 Västerås, Sverige Tlf +46 (0)21-621 00 www.olinersystem.se Oliner System AB Nord-Sverige Porsnästorget 1, 945 31 Norrfjärden Tel +46911-105 15 info.nord@olinersystem.se Oliner System Canada 230 Regional Road 20 Hannon, Ontario L0R 2A0, Canada Tlf 001 905-481-2458 www.olinersystem.ca Oliner System Island Gylfaflöt 13, 112 Reykjavík, Island Tlf 00354 8480900 / 8410001 www.olinersystem.is Oliner System Nederland B.V. Oostwijkstraat 15, 8331EA Steenwijk, Nederland Tlf 0521854780 www.olinersystem.com O P D ES I G N ST U D I O REPARER GAMLE RØR UTEN Å GRAVE Sørmiljø rørfornying reparerer og bytter ut gamle rør uten å grave opp hagen din, pigge opp gulv og eller rive vegger. Vi trenger bare tilkomst i én ende av rørsystemet, så kan vi legge nye rør på innsiden av de gamle. Les hvordan på sormiljo.no Medlem av 38 00 38 00 Sørmiljø er problemløsere for rør, tank og grunn
© Copyright 2024