Skolen som juridisk faktor
Skolelederen Nr. 6–august 2013 • Fagblad for skoleledelse Peter Mortimore Skoler må samarbeide – ikke konkurrere! Andy Hargreaves Profesjonell kapital Therese N. Hopfenbeck Norsk forsker i Oxford Jorunn Møller Skolen som juridisk faktor s 10: R eisebrev fra skolebesøk i Kongo. s 20: V anskelig å få erstatning for mangelfull opplæring. s 25: K unst- og kulturfagene må styrkes. s. 10 s. 20 s.25 / innhold Leder 3 Skolelederens favoritter 4 Døgnåpen nettveiledning 5 Lærer av de beste 6 Energy Camp er en internasjonal sommerskole i energi- og miljøteknologi, for 14- og 15-åringer. Campen arrangeres en uke i sommerferien på Hvam videregående skole i Nes. Undervisningen legger vekt på praktisk læring, og foregår på engelsk. En egen del for skoleledere er det også. Reisebrev Kongo 10 s 6: Dr. Bob Ritter viser Kristian Bakke Kilde og Eskild Hovdenak hvordan man lager vannturbin med enkle midler. To skoler i Bergen har samarbeidet med skoler i Bukavu i Kongo i 21 år. Profesjonell kapital 12 Hvordan kan vi, gjennom profesjonsutvikling, øke kvaliteten på prosesser og resultater i skolen? Dette var ett av spørsmålene professor Andy Hargreaves tok for seg på en foredragsturné som ble arrangert i et samarbeid mellom Skolelederforbundet og IMTEC. Norsk skoleforsker i Oxford 16 – Det er jo slik at alle er ekstremt flinke her, både forskere og studenter. Det var nok med en viss engstelse jeg gikk inn i dette. Jeg har imidlertid opplevd å bli godt og varmt mottatt, det er et utrolig godt miljø, forteller den norske forskeren Therese Nerheim Hopfenbeck som er ansatt ved Oxford University. Skolen som juridisk faktor s 10: 800 elever på 1 av de 7 skolene som inngår i samarbeidet ønsket den norske delegasjonen velkommen. 18 Professor Jorunn Møller presenterte funn fra en undersøkelse om skolelederen som rettsanvender på årets Skolelederdager. Hvor vanskelig er det å få erstatning for mangelfull opplæring? 20 Det er et gap mellom de idealer som daglig tilstrebes i skoleverket og elevenes rett til erstatning. Dette kan umiddelbart synes både urimelig og ulogisk, men er et utslag av at opplæring ikke først og fremst handler om juss, skriver advokat Aslak Runde i denne artikkelen. På forbunds – siden sist 22 Kunst- og kulturfagene i skolen 24 Overtar Den kulturelle skolesekken opplæringen i kunst- og kulturfagene i grunnskolen? spør Kirsti Saxe i denne artikkelen. Quiz ved skolestart Bekymret for matematikken s 12: Andy Hargreaves er en engasjerende og dyktig foredragsholder! 26 28 I en paneldebatt i NHO var representanter for KUF-komiteen enige om at matematikkundervisningen var et problembarn i skolen. Spørrespalten 30 Hvor går grensen for arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidet? s 16: En av Hopfenbecks oppgaver er å veilede doktorgradsstudenter. Her sammen med Carol Brown. / Leder SKOLELEDEREN – fagblad for skoleledelse Nr. 6 2013 – 27. årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf. 24 10 19 00 E-post: post@skolelederforbundet.no Web: www.skolelederforbundet.no Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf. 24 10 19 16 E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf. 23 33 92 00 Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN 082-2062 Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf. 930 03 338 E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Materialfrist 14.01 12.02 12.03 22.04 29.05 14.08 11.09 07.10 05.11 03.12 Utgivelse 28.01 26.02 26.03 07.05 12.06 28.08 25.09 21.10 19.11 17.12 For få dager siden tok tusenvis av barn og unge fatt på et nytt skoleår. Spenning og forventning preger nok fremdeles både barn og foreldre uavhengig av om det er første skoledag eller starten på nok et skoleår. Vil barnet vårt trives? Få gode venner? Føle seg verdsatt og oppleve mestring? Ha styrke og utholdenhet også når dagene blir krevende? Vil læreren se og bry seg om vårt barn? Lete frem og styrke vårt barns talent? Klarer skolen og vi som foreldre å gi den støtte og veiledning de trenger? Mange spørsmål som jeg håper alle foreldre i tiden fremover kan nikke bekreftende til! Det er liten tvil om at forholdet mellom skole og hjem har stor betydning for barnets læring og utvikling. Å bygge god relasjon mellom alle som arbeider i skolen og foreldrene, og skape samarbeidsklima som preges av tillit og respekt og forståelse for hverandres roller, er det derfor verdt å investere i så tidlig som mulig. Helst allerede ved innskriving på høsten. Tidlig avklaring av forventninger og forpliktelser og forståelse for hverandres roller er et godt fundament å bygge på gjennom hele grunnopplæringen. Foreldre skal ivareta sitt eget barns interesser og behov, og de skal kunne forvente at også skolen gjør det. Men skolens ledelse og ansatte skal i tillegg ivareta alle de øvrige elevenes interesser. Erfaring viser at det kan komme dager der foreldre og skole har ulikt syn på hvordan en sak skal løses. Da er det til god nytte at relasjoner er bygd i «fredstid»! Det er liten grunn til å tro at ikke skoleledere i tiden som kommer vil komme opp i situasjoner der det kan være ulike syn på hvordan en sak skal løses. Og i en del tilfeller er det kanskje ikke mulig å finne en god løsning. I IRIS Rapport 2012-2017 «Spesialundervisning – drivere og dilemma» pekes det på ulike former for verdivalg som lederen står overfor «ledelse og styring av opplæring innebærer å måtte forholde seg til ulike og motstridende verdisett ...». Rapporten gir et godt bilde av seks ulike typer dilemmaer når det gjelder spesialundervisning som jeg tror mange ledere lett gjenkjenner. Ikke minst gjelder det organiseringsdilemmaet og ressursfordelingsdilemmaet. I forhold til organisering av spesialundervisning står valget ofte mellom segregerte tilbud og tilbud i klassen. For eleven kan det være både gevinst og tap uansett hvilken organiseringsform en velger. Når det gjelder ressursfordeling i situasjoner med begrensede ressurser – normalsituasjon for de fleste skoleeiere og ledere jeg møter – er dilemmaet hva som skal prioriteres. Hvis man øker generell tildeling til skolene for å styrke muligheten for tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning, risikerer man begrensede ressurser til spesialundervisning. Alternativet er å prioritere ressurser til spesialundervisning og risikere å svekke ressurser til ordinær undervisning og tilpasset opplæring. Ingen enkel beslutning å ta! Organisering og ressursfordeling mer generelt i skolen var også sentrale spørsmål i en undersøkelse Skolelederforbundet gjennomførte på forsommeren. Tilbakemeldingene fra mer enn 400 rektorer er klare: Norsk skole trenger en «modernisering» av organiseringsstrukturen. Administrativt støtteapparat med god og relevant kompetanse må på plass; altfor mange skoleledere mangler nødvendig tid til å utøve pedagogisk lederskap. For å ivareta elevenes behov og møte krav samfunnet stiller til skolen, meldes det også om behov for yrkesgrupper med blant annet helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen for å bistå lærere og ledere. Kunnskapsministeren gir sin støtte til dette; det håper vi også at skoleeierne gjør. Og at det synliggjøres i reelle målrettede tiltak! 6 | 2013 Skolelederen 3 /skolelederens favoritter / bildet navn Johnny Eide stilling Rektor skule Tranevågen ungdomsskule elev tall 450 elevar Kva er din viktigaste eigenskap som skuleleiar? Det å vera glad i menneske generelt, og i elevane og dei tilsette ved skulen, spesielt. I det heile: -å lika jobben! Det er eit privilegium å få vera leiar for ein læringsarena og å hjelpa og rettleia så mange unge menneske framover i kunnskapssamfunnet. Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar? Søk og etablér gode relasjonar til kollegaer og elevane, og ta i bruk heile ”skulerommet”! Snakk med og ikkje til elevane, og lytt etter dei gode tonane. Ta elevane i å seia eller gjera noko bra! Kva for eigenskapar har din favorittlærar? Han er fagleg dyktig og er ein flink formidlar, samstundes som han skaper glød, entusiasme og engasjement hos elevane. Han samarbeider godt med kollegaene og har forstått kor viktig det er å ha ein god og trygg kommunikasjon med foreldra. Viss du fikk vere elev for ein dag, korleis ville din favorittdag sjå ut? Tranevågen ungdomsskule har eit par økter med aldersblanda prosjektarbeid gjennom skuleåret. Då vert dei vanlege veke- og timeplanane erstatta med om lag 20 ulike aktivitetar, og elevane får velja tema ut frå eigne interesser. I desse vekene ser eg berre blide, ivrige og glade elevar og lærarar, og eg kunne godt tenkja meg å vera elev ein slik dag. Viss du skulle tilrå ein perfekt ferietur – kor ville han gå? Eg bur ved kysten og har ein lengt mot sjøen. I min perfekte ferie leiger eg ein båt i Pireus og seglar mellom dei herlege øyane i den Saroniske Gulfen – gjerne med strandhogg på Aigina, Poros, Idhra eller Spetsai. I august prøver eg også å få med meg ein 2000-meters topp i Norge. Kva for ei bok er du glad for å ha lese? Det er mange, men ein god kandidat kan vera Isslottet av Tarjei Vesaas. Trur ikkje eg heilt forstod innhaldet første gongen eg las boka i 1970, men handlinga har ”sige inn” etterkvart. Eg fekk boka av norsklæraren min Aslaug Rønhovde (-ein fantastisk lærar), fordi eg hadde valt nynorsk som hovudmål. Kva for musikk må du berre lytte til når du er i godt humør? Eg er veldig glad i musikk og høyrer på nesten kva som helst, men når eg finn skikkeleg ro, lyttar eg gjerne til noko klassisk, og då er Händel ein favoritt. Eg er også svak for god trekkspelmusikk, og når eg køyrer bil lyttar eg gjerne til ein CD som eg fekk tak i på Norsk Fiskeværsmuseum i Å i Lofoten. Den er ei samling av lydar frå gamle båtmotorar, og det er musikk for mine øyre. Kva for eit måltid serverer du helst når du får gode vener på besøk? No om hausten vert det gjerne eit havets bord. Eg har lett tilgang til kortreiste ingrediensar som skjell, krabbe, reker, sjøkreps og hummar. Dette saman med ein god salat blir alltid ein vinnar. Ein avkjølt Chablis set ein ekstra spiss på det heile. 4 Skolelederen 6 | 2013 (Foto: shutterstock) Ungdom vil ha døgnåpen nettveiledning Ny rapport viser at ungdom ønsker at veiledningen skal foregå på nett og være mer tilgjengelig enn i skoletiden. Samfunnet sparer mye på at unge velger riktig utdanning. – Tilgang på lett tilgjengelige nettveiledningstjenester gjør elevene bedre rustet i å ta riktige utdanningsvalg, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen. Trygge og riktige valg er en av flere tiltak som kan være med på å forebygge frafall, viser evalueringen av prosjektet Nettveiledning. Evalueringen er utført av IPSOS MMI på vegne av Senter for IKT i utdanningen og Troms fylkeskommune. Fra 28. januar til 15. april kunne ungdom kontakte rådgivere på nettjenesten utdanning.no, der de kunne stille spørsmål om utdanning og karriere. Syv råd givere fra videregående skole, karrieresenter, NAV og universitet svarte på spørsmål, også på kveldstid og i helger – Dette er et spennende prøveprosjekt som har blitt godt mottatt av elevene som har deltatt. God karriereveiledning er viktig for å redusere feilvalg. Elevene skal ha tilgang til god utdannings- og yrkesrådgivning der de er, og veiledning på nettet kan være et godt supplement til dette, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Sparer mye på at unge velger riktig utdanning Tall fra tidligere rapport fra Senter for Økonomisk forskning (2009) viser at feilvalg og frafall i videregående skole koster samfunnet 900.000 kroner årlig per elev. Årsakene til at elever faller fra er erfaringsmessig svært sammensatt. Nettveiledning kan være et av flere viktige tiltak som kan gi elevene bedre grunnlag for å ta gode utdanningsvalg. Evalueringen fra IPSOS MMI konkluderer med at det er et stort behov for karriereveiledning på nett. – Jeg følte meg mer komfortabel når jeg kunne oppsøke veiledning hjemmefra, sier en av ungdommene som fikk nettveiledning via utdanning.no. Hun følte trygghet ved å kunne bruke nettet spontant når det passet henne i stedet for å gå glipp av skoletimer. Opinion Perduco sin kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg 2013 viser at internett er den viktigste kanalen for unge mellom 15–25 år, og halvparten av disse sier det er sannsynlig de vil bruke karriereveiledning på nett. EnklErE vikarhåndtEring i skolEn! Lei av papirarbeid med timepLaner, fravær og timeLister? Nå kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar og samtidig generere riktig lønn og fravær for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no • www.mintimeplan.minportal.no Lærer av de beste - Jeg tror på å forberede elevene våre for framtiden, sier Torunn Wister, rektor ved Danvik skole i Drammen. – Vi må bli flinkere til å vektlegge egenskaper som samarbeid og kreativitet. Det er viktige ferdigheter når man skal tilegne seg ny kunnskap, sier hun. Rektor Torunn Wister er på kurs for å lære strategier for aktiv læring. Det innebærer integrering av ny teknologi og problembasert læring i klasserommene. Skolelederne skal også trenes i å lede endringsprosessene dette medfører. (Foto: Lill-Torunn Kilde) tekst: Lill-Torunn Kilde 20 skoleledere fra Drammen og Nes har inntatt klasserommet for å bli bedre ledere for lærere som skal guide elevene inn i det 21. århundre. Det er første gang det arrangeres skolelederdag på Energy Camp, men både Drammen og Nes har allerede etablert et samarbeid med «verdens beste lærere i naturfag», pedagogene ved University of Alberta, Canada. Aktiv læring I etasjen under jobber 55 elever i grupper med å skape en Rube Goldbergmaskin. En komplisert sammensatt maskin som skal utføre en enkel oppgave. Å stikke hull på en ballong. Elevene er klar over målet (å sprekke ballongen). De har fått utdelt noen verktøy (ispinner, musefelle, ståltråd og tegnestift). Men hvordan de løser oppgaven er opp til dem selv. Blir engasjert Denne typen prosjektbasert læring er i følge pedagogene ved University of Alberta nødvendig for å utruste elevene med de rette egenskapene for framtiden. Med hvite laboratoriefrakker, nye venner og oppgaver som fenger, bruker elevene gjerne en uke av sommerferien på å bli bedre i naturfag. Engelsken får de inn som bonus. 6 Skolelederen 6 | 2013 Lære for livet Rektorene i andre etasje får heller ikke sitte stille lenge. Her er det gruppearbeid, fremføringer og diskusjoner som gjelder. Skolelederne skal lære seg å mobilisere for et paradigmeskifte. – Vi kan ikke lenger undervise elevene som vi gjorde i 1930, sier Dr. Bob Ritter. – Da sto læreren fremme ved kateteret og elevene repeterte det læreren lærte dem. Elevene som vokser opp i det 21. århundre må bli gode på kritisk tenkning, problemløsning og entreprenørskap, sier han. Løsningen er å skape aktiv læring og engasjement. Men ikke uten styring. – Det viktigste premisset for å lykkes med aktiv læring er å gjøre målet – og premissene for evaluering – tydelige på forhånd. Alle vet hvor vi skal, men du kan være kreativ i måten du kommer deg dit på, sier Dr. Bob Ritter. Alle skal med Men det er ikke «bare bare» å slippe elevene løs i prosjektbasert læring. Den ansvarlige læreren må føle seg trygg og kompetent på metodene. Derfor lærer skolelederne også hvordan de skal kunne møte kollegene sine i en omstillingsprosess. Gruppearbeidet skulle finne svar på blant annet følgende: Hva gjør du når læreren synes egne, gamle metoder er best? Hvordan motiverer du læreren som frykter at elevene vil vime i gangene og forstyrre andre klasser? – Det er ingen som sier at det er lett, sier Dr. Bob Ritter. – Når man introduserer nye løsninger, så får man også nye utfordringer. Men så må du også løse disse, sier han. Konstruksjonen av vindturbinen er første steg på ukesoppdraget å konstruere en Rube Goldberg-maskin. (f.h:) Emilie Gresbakken, Mathilde Seligmann, Håkon Caspari, Andrea Ruud Dahlen, Aksel Solberg Jonsbu og Simen Fagersand.(Foto: Scott Onuczko). Kommuner som satser Rektor Torunn Wister er ikke ukjent med de pedagogiske metodene fra University of Alberta. I fjor deltok hun, sammen med kolleger fra Drammen, på studietur til Edmonton, Canada. Drammen kommune har høye ambisjoner gjennom den politiske visjonen, «Norges beste skole». Kommunen satser både på oppgradering av det fysiske læringsmiljøet og på kompetansebygging, med egen utviklingsbase som støttefunksjon for lærere. I 2012 fikk Drammen kommune den nasjonale skoleeierprisen for ledelse av og i skoler. Nes kommune er også i gang, og utveksler erfaringer med Drammen og University of Alberta. “ Vi drukner i regler. For å overleve har jeg laget enda én: Sjekk Veilederen først!“ Vi som jobber i skolen er underlagt et omfattende regelverk. Det er spredd på lovsamlinger, forskrifter og avtaleverk. Organisert etter juridiske emner. Men hverdagen min består ikke av juridiske emner. Den består av praktiske situasjoner. Som ofte er akutte. Da er jeg glad jeg slipper å lete i alle lovsamlingene, forskriftene og avtaleverkene. Og takknemlig for at Veilederen har gjort det for meg. TELL Reklamebyrå CN104/4-R1A Bernt Kristoffersen Rektor, Leknes skole Vestvågøy kommune Skoler må hjelpe hverandr Engelsk skoleforsker advarer mot testkultur og privatisering i ny bok. – Den beste måten å få til et mer inkluderende og demokratisk samfunn, er å skape et inkluderende og effektivt skolesystem. Skole og samfunn henger sammen, sier Peter Mortimore. Tekst og foto: tormod smedstad – England er et samfunn med store sosiale ulikheter – og de er i ferd med å bli enda større. Skole og samfunn er to sider av samme sak. Dersom en ønsker et samfunn med like muligheter for alle, må en også ha et skolesystem som fremmer demokrati, læring og muligheter for alle. Ved å dele inn skolene i private og offentlige, høystatus og lavstatus, gir en et lite mindretall av befolkningen de beste mulighetene. Det er jo ikke slik at de «frie» valg gir alle muligheter til å velge. Valgfrihet tjener alltid de som har mest fra før: de skaffer seg mest kunnskap om valgmulighetene, og den sosiale reproduksjonen i skolen vil gi de ”høyerestilte” adgang til å velge de beste skolene. Ungdomsskolekonferansen 2013 16. og 17. sept. | Gardermoen Bedre rustet til satsing på ungdomsskolen www.gyldendal.no/usk2013 Videregåendekonferansen 2013 23. og 24. sept. | Gardermoen Motivert til læring i videregående skole www.gyldendal.no/vgs2013 Rabatt ved påmelding innen 1.juni 8 Skolelederen 6 | 2013 Vi har fått en intervjuavtale med den kjente engelske skoleforskeren Peter Mortimore som kommer med ei ny bok som heter Education under siege (Utdanning under beleiring). Han er meget kritisk til utviklingen i det engelske skolesystemet – og retter en advarsel til de nordiske land og Norge mot å gå for langt i utviklingen av en testkultur, markedstilpasning og et oppsplittet skolesystem. I boka sammenlikner han det engelske systemet med det nordiske – og mener England har mye å lære. Professor Mortimore er ingen hvem som helst. Han har vært lærer, forsker og administrator i en årrekke. Sist var han professor ved Syddansk Universitet i Odense. Han har vært direktør for the Institute of Education ved Universitet i London og utført en rekke internasjonale studier, blant annet OECD-rapporten Review of Quality and Equity in Education in Norway. Under press Den engelske regjeringen hevder at deres reformer vil føre til et skolesystem i verdensklasse. – Dette er et skolesystem hvor elevene testes mer enn de utdannes, lærerne blir hengt ut heller enn at de får tillit og foreldre og elever Professor Peter Mortimore ønsker å skape debatt i hjemlandet med sin nye bok Education under siege. får rollen som vinnere og tapere i spillet om de beste skoleplassene i secondary education, fra de er 11 år. Engelske skoleelever har 100 formelle tester i løpet av sitt skoleliv – det gir 100 offisielle muligheter til å få stadfestet at du mislykkes! Det påstås at testingen gjør skolen bedre, men da ville vi jo ha kommet langt i retning av en bedre skole nå, sier Mortimore. Foreldre og elever er utsatt for et kjempestort press i kampen om de beste skoleplassene. Faktisk er coaching og ekstraundervisning av elever, for å trimme dem til konkurransedyktige resultater, en sterkt voksende industri – på siden av skolesystemet. Dette blir dyrt for foreldrene! Videre er skolene under sterkt press for å oppnå gode resultater – det gjelder deres eksis- re – ikke konkurrere! tens. Det blir mye teaching-tothe-test, og, som alltid når veldig mye står på spill; det jukses og «tilpasses». Det viser stadige avsløringer i avisene. Det er ikke slik at skolene i England er elendige, men PISA viser en tendens mot dårligere resultater. – Jeg pleier å si at England har de beste lærerne, men det mest rotete skolesystemet, sier Mortimore. Han understreker at diagnostiske tester, som hjelper lærerne i tilretteleggingen av undervisningen for den enkelte elev, er viktige. På spørsmål om tanker om det norske skolesystemet, svarer Mortimore at han syntes vi har et imponerende system. Elevene blir ikke konfrontert med at de mislykkes fra de er små, jfr all testingen som engelske skoleelever må igjennom. Han mener vi har en mer tålmodig arbeidsmåte. Vi får også flere elever videre til universitetsnivå. Han peker også godt på at vi lykkes godt med livslang læring. Norske elever oppfatter skolen som positiv og opprettholder sitt ønske om å lære – også utover obligatorisk skolegang. På UNICEFs rangering over oppvekstvilkår for barn ligger Norge på 7. plass blant de 21 rikeste landene i verden. Mortimore må bare beklage at hans hjemland – England – lå på 21. plass på denne indeksen. Skolen er viktig for om et samfunn har tilfredse barn. Han er selvfølgelig også klar over at vi har våre utfordringer, og i den nevnte OECDrapporten som han hadde ansvaret for, er det listet opp en del anbefalinger til norsk skole. (Omtalt i Skolelederen nr. 5/07) Han kommer likevel med følgende oppfordring: You have a great system, don’t spoil it! Forutsetninger og evner Er det mulig for skolen å utlikne forskjellene elevene tross alt har med seg som ballast fra forskjellige oppvekst vilkår? – Det er kanskje urealistisk, det vil i så fall kreve enorme ressurser. Vi må likevel fokusere på at alle skal klare å «hoppe over lista» på et visst nivå. Noen vil hoppe høyere over enn andre. Et barn har fra fødselen av nok ressurser. Forventninger, foreldrenes tillit og utdanning er blant de tingene som avgjør hvor langt de når. Vi må ikke undervurdere betydningen av hardt arbeid! Det er vanskelig å finne en eksakt definisjon på evner, men det dreier seg om en persons intellektuelle, sosiale, følelsesmessige, fysiske og kunstneriske ferdigheter, hvordan du utnytter heldige omstendigheter (flaks), hvilken utholdenhet du har og din strategiske sans. Denne beskrivelsen anerkjenner at selv om vi alle er forskjellige – og noen har fått utdelt bedre kort enn andre – har alle muligheter til å utvikle og utvide sine ferdigheter. Hvordan vi best kan utvikle disse har med læring og undervisning å gjøre, forteller Mortimore. Boka hans går også grundig inn på disse temaene. Han presenterer forskning og egne betraktninger rundt dette på en lett fattelig måte. Hva er alternativet? – Den beste måten å få samfunnet til å bli mer inkluderende og mindre eksklusivt, er å skape et inkluderende og effektivt skolesystem. Skolen må ikke drives på bakgrunn av enkelte politikeres personlige innfall. Jeg synes et skolesystem for det 21. århundre må ledes demokratisk, i regi av de lokale myndighetene i samarbeid med ministeren og under nasjonale retningslinjer. Dess mer inkluderende skolen er, dess bedre vil det være for oss som samfunn. Vi må hjelpe alle skoler til å bli gode skoler. Skolene skal ikke stå i konkurranse mot hverandre, men hjelpe hverandre. Det handler om skolen som system. Vi må, ved hjelp av mer tilfeldige inntak, sørge for at skolene får en balanse mellom elever som lærer lett og de som trenger mer tid – og sikre en god spredning av effektive lærere. Vi må bort fra rangering av skoler, ikke sortere barn etter religion i egne skoler og privatskolene må integreres i det statlige systemet. Dette er selvfølgelig ingen enkel oppgave sett på bakgrunn av nasjonens historie, men det er hva våre barn og vårt samfunn fortjener, stadfester Mortimore. Slipp foreldrene til! Les mer om hvordan du kan benytte deg av foreldreressursen på fug.no Brosjyrer til nye foreldre på 8.trinn kan bestilles fra subjectaid.no 6 | 2013 Skolelederen 9 700 – 800 elever synger av full hals og ønsker oss velkommen. På skolebesøk i Bukavu, Kongo To skoler i Bergen har hatt langvarig samarbeid med flere skoler i Kongo, forteller Kjersti Werner i dette reisebrevet. Tekst og foto: Kjersti Werner Luften er fylt av jublende sang, hele skoleplassen er i bevegelse. 700 – 800 elever synger av full hals mens de kikker på muzunguene, de hvite gjestene. Noen er spørrende og litt blyge, andre er tryggere og møter blikkene våre med frimodighet og brede smil. Vi løftes inn i fellesskapet og kjenner oss velkomne, vi kommer til venner. Rektorer og lærere gir uttrykk for takknemmelighet for trofast støtte gjennom mange år med taler og gaver, og vi kvitterer med varme hilsener fra elever, lærere og venner i Bergen. De fleste skolene er plankeskur. Plankene byttes ut med murstein etter hvert som økonomien tillater det. 10 Skolelederen 6 | 2013 Nytter det? Kommer hjelpen frem? Vi har den hjemlige diskusjonen i bakhodet når vi etter tur besøker sju skoler med et samlet elevtall på ca. 3000, dels barneskoler og dels ungdoms-/videregående skoler, frukten av et samarbeid som startet for 21 år siden. To skoler i Bergen; Christi Krybbe og Bjørndalskogen skole, nå sju skoler i Bukavu. Det er flere grunner til at midlene har kunnet rekke så langt. En årsak er at alle innsamlete midler går direkte til formålet uten fratrekk av administrasjonsutgifter, men den viktigste årsaken er likevel de prioriteringene man hele tiden gjør i skoleledelsen i B ukavu. Fra klasserommet. bibsent.no Biblioteksentralen Medievalg Med BS Medievalg sikrer du deg de viktigste utgivelsene raskt og enkelt. Vi tilbyr «pakker» med bøker, lydbøker, musikk og film. Alt i forskjellige størrelser. Vi vet tidlig hva som er tilgjengelig på markedet og kan gjøre utvalget for deg. • Maks rabatter • Rask levering • Hylleklare bøker • Katalogposter rett inn i ditt biblioteksystem • Tidlig informasjon om nye bøker Ta kontakt i dag! Alt du trenger fra www.playreklame.no Man har valgt å satse på svært enkle, men flest mulig skolebygg fremfor noen få, men fine og velutstyrte skoler. Bare to av de sju skolene er murbygninger, de øvrige er svært enkle plankeskur som forbedres gradvis etter hvert som økonomien tillater det. Første skritt er å erstatte jordgulvet med sementgulv. Foreldrerådsleder på en av skolene viser stolt frem den lille haugen med murstein som foreldrene har laget. De har satt seg som mål å erstatte trebygningen med en bygning i mur. En langsiktig, men en spennende prosess. Man begynner nederst, plukker vekk en planke og erstatter den med en rad murstein etter hvert som man har murstein tilgjengelig. Tomtene er svært dyre i Bukavu, selv i norsk perspektiv, så de fleste skolene har knøttsmå skoleplasser. Det er virkelig smekkfullt når elevene står oppstilt for å hilse på oss, og det er ikke mindre fullt i klasserommene. Tett i tett sitter de, tre og fire på hver benk. Førsteklassingene kan knapt bevege armene når de med stort alvor og konsentrerte blikk former bokstaver på den lille papptavlen de har foran seg. Små fingre krummer seg om en bitte liten krittbit, hele krittet må utnyttes! Så oppdager vi at noen av elevene sitter uten å gjøre noe, de mangler både tavle og kritt. For mange foreldre er det vanskelig nok å skaffe 4 dollar til skolepenger hver måned, ekstra utgifter til skolemateriell blir lett et problem. Overfylte klasserom og knøttsmå skoletomter stopper ikke rektorer og en skoleledelse som ønsker å tilby skoleplass til ennå flere barn. Løsningen har blitt å bygge i høyden. Plankeskur i to etasjer. Vi kikker på byggverket og spør oss selv og hverandre: Kan dette være solid nok? Gulvplankene i 2. etasje er like ujevne som veggplankene, og mange steder er sprekkene så store at vi uten problemer kan observere det som foregår i etasjen under, og selvsagt hører vi hvert ord som blir sagt. Men både skoleledelsen og lærerne er stolte over hva de har fått til. Vi som har norsk skolevirkelighet og norske rammevilkår i bagasjen, må bare beundre entusiasmen, kreativiteten og profesjonaliteten hos våre kongolesiske kolleger. A til Å Interessert i informasjon om vennskapssamarbeid med skoler i Øst-Kongo? Ta kontakt på mail kjersti.werner@bergen.kommune.no eller mobil 93486099. Skolebygningen. Kontakt oss nklere i dag for en e ag! bibliotekhverd 6 | 2013 Skolelederen 11 Profesjonell kapital Profesjonalisering som utviklingsstrategi – hvordan øke kvaliteten på prosesser og resultater i skolen? Tekst og foto: Tormod Smedstad. Hvordan kan vi, gjennom profesjonsutvikling, øke kvaliteten på prosesser og resultater i skolen? Dette var ett av spørsmålene professor Andy Hargreaves tok for seg på en foredragsturné som ble arrangert i et samarbeid mellom Skolelederforbundet og IMTEC. Fem byer – fra sør til nord – ble besøkt i mai, og over 600 skolefolk meldte seg på. Professor Andy Hargreaves er vel kjent for de fleste. Han er professor i sosiologi ved Boston University og leder ved lærerutdanningen ved Boston College i USA – et college som har som formål å fremme sosial rettferdighet og forene teori og praksis i undervisningen. Han er en sentral fagperson for pedagoger i den vestlige verden og er forfatter av betydelig litteratur innenfor pedagogikk. Flere av bøkene har han skrevet sammen med en annen kjent skoleforsker, nemlig professor Michael Fullan. Den nevnte foredragsturneen tok utgangspunkt i den siste boka som de har skrevet sammen, Professional Capital. Andy Hargreaves er opptatt av rettferdighet og like muligheter. Han viste først til PISA-resultatene – der Norge ligger «middelmådig» an. Ser vi på helse og velvære derimot, ligger Norge blant de beste landene på verdensbasis. Dårlig helse og sosiale problemer er relatert til ulikhet i mange rike land, og Norge har noen kvaliteter som vi bør hegne om. For eksempel er andelen folk som har tillit og stoler på andre mennesker høyere i land som har større likhet. Vi må bevare og dyrke det vi har suksess med. Han viste også til Canada som ligger høyt på de internasjonale resultatmålingene, men lavt når det gjelder helse og trygghet. De skårer også dårlig på relasjoner i familien. – Det er altså ikke slik at bare vi lykkes med lesing og skri- ving, så ordner alt det andre seg, sa Hargreaves. Det gode forholdet mellom lærer og elev, det å ha samme lærer over lengre tid er også kvaliteter. – Husk at IKT er viktig når det gjelder å skrolle, skrive, søke, sortere, spille osv. Men la ikke IKT erstatte berøring, klemmer, dansing, undring og det mellommenneskelige, minnet Hargreaves om. Hargreaves viste også til OECDundersøkelsen Improving Lower Secondary Schools in Norway. (Omtalt i Skolelederen nr 5/2011). Norske ungdomsskoler er på rett vei når det gjelder resultater, og utdanning er et offentlig satsingsområde. Vi har et system som understreker sosial rettferdighet og inkludering, og læringsomgivelsene er positive. Lærerne er motiverte for jobben sin. Utfordringene våre er bedre motivasjon hos elevene, frafall, bedre Professor Andy Hargreaves flankert av Tone Guldahl (IMTEC) og Omar Mekki (IMTEC/Skolelederforbundet). 12 Skolelederen 6 | 2013 Forsamlingen ble aktivisert med jevne mellomrom. læringsutbytte og ubalanse mellom styring og ressurser. Vi må få til bedre sammenheng og engasjement i forhold til læring. Ledelse på overordnet nivå må ta utgangspunkt i visjon og det å bygge kapasitet. Det må være en forsk ningsbasert utvikling. Lærernes profesjonalitet og status må heves. Det er viktig hvordan vi omtaler skolen, vi må talk the teaching up. Profesjonell kapital Når vi snakker om kapital i denne sammenhengen er det noe som er relatert til ens egen gruppes verdi, særlig om egenskaper som kan ha innflytelse på ønskede mål. Læreren er betydningsfull, både ut fra den individuelle humane kapitalen og ferdigheter som er utviklet. – Du må få tak i de rette folkene og få dem til å samarbeide, gjennom hele karrieren. Som leder må du utfordre dem og sørge for at de utvikler seg. Du må kjenne medarbeidernes kompetanse og vite hva de driver med – uten å innføre et kontrollregime. De data som samles inn skal brukes til å utvikle den enkeltes kunnskap om elevene. Det er mange måter å betrakte kapitalbegrepet på. Hvis en legger et forretningsmessig kapital-synspunkt på undervisning, vil det legges vekt på at det er teknisk enkelt, raskt å lære seg og at det skal styres av data som baserer seg på innsats og prestasjoner. Det handler om entusiasme, anstrengelse, talent og resultater – og også en tro på at undervisningen kan erstattes med nettbasert instruksjon. Undervisning er et marked som gir veldig god avkastning. Friskolene i Sverige gir et høyt utbytte, opptil 15 %, uten risiko. Andre finansielle investeringer gir i gjennomsnitt 7 % utbytte. Det ligger enorme profittmuligheter i tekniske løsninger som elektroniske tavler, ipads osv. I USA regner man med at dette markedet tilsvarer fem hundre milliarder dollar. I tillegg kommer kostnader til utvikling og administrasjon av tester. Skole er et marked for kortsiktig økonomisk gevinst! Når vi vet at lærerlønninger utgjør 80 % av kostnadene, vil det selvfølgelig argumenteres for at undervisning er enkelt og raskt å lære seg. I motsetning til det forretningsmessige kapitalbegrepet og dets implikasjoner for undervisningen, kan en snakke om den profesjonelle kapitalen. Grundig kunnskap om hvordan du underviser et fremmedspråk eller matematikk er nødvendig.Det er teknisk avansert og krever lang utdanning og mye trening. Læring skjer i høyeste grad på arbeidsplassen og en lærer ved at de gode eksemplene blir delt. Perfeksjonen skjer gjennom stadig forbedring. Det krever gode vurderingsevner med basis i praktisk erfaring og kunnskap. Det er noe som blir utført i et kollektiv og med et kollektivt ansvar. Innsamlet data er ikke noe som forteller deg hva du skal gjøre, du er nødt til å bruke din egen vurdering – i et samspill og samarbeid med andre. – Det er klart vi skal bruke teknologi, men god pedagogikk må ligge til grunn, påpekte Hargreaves. Han refererte også Michael Fullans utsagn: A fool with a tool is still a fool. – Hvis du skal være en profesjonell pedagog handler det om å ta på seg vanskelige og inspirerende oppgaver – i en vedvarende prosess med å forbedre praksis der en tar i bruk hele kollektivets kunnskap og kreativitet, siterte Hargreaves fra sin og Fullans bok. “Good learning comes from good teaching. More and better learning and greater achievement for everyone require being able to find and keep more good teachers.” (Hargreaves and Fullan) Tre former for profesjonell kapital Vi kan snakke om den menneskelige kapital, den sosiale kapital og beslutningskapital. Den menneskelige kapital er det vi har med oss av individuelle kvalifikasjoner og kunnskap. Det handler om følelser, ferdigheter og intelligens. I land med gode resultater viser det seg at lærere rekrutteres blant de med best resultater. I Finland er det like vanskelig å komme inn på lærerutdanning som på medisin. I Singapore får ingeniører og lærere omtrent samme lønn – så mange med veldig gode naturfag og matematikk-kvalifikasjoner velger like gjerne læreryrket. 6 | 2013 Skolelederen 13 Det ble også tid til drøfting i mindre grupper. Hargreaves kom også inn på lærer utdanningen. Singapore og Finland har omtrent like mange innbyggere som Norge, men de har henholdsvis 1 og 8 lærerutdanningsinstitusjoner. I Singapore har utdanningsministeren møte med lærerutdanningen en gang i uka. – Lærerutdanningen må basere seg på det som er interessant for lærerpro fesjonen. La grupper av studenter arbeide sammen med skoler, bygg partnerskap og relasjoner. Alle i skolen har noe å bidra med, sa Hargreaves. Han var klar over at det politisk og geo grafisk var vanskelig å samle institusjonene i Norge, men anbefalte en sterkere koordinering og et mer enhetlig program Med utgangspunkt i humankapitalen mente Hargreaves at lærere burde rekrutteres blant de beste. Det bør også legges vekt på moralsk engasjement og relasjonsevner. Skal en rekruttere de beste, gjelder det selvsagt å ha et attraktivt arbeidsmiljø og et kompetent kollegium. – Det skal være en god og riktig lønn, men det er ikke sikkert en topplønn tiltrekker seg de rette menneskene, sa Hargreaves. Den sosiale kapitalen handler om ting som tillit, samarbeid, felles ansvar og gjensidig hjelp. Det dannes profesjo- nelle nettverk som utfordres og støttes. Viktig er det også at en danner nettverk på tvers av skoler og utvider horisonten på fellesskapet. Beslutningskapital beskriver det å kunne fatte beslutninger og gjøre vurderinger. Det handler om å utvikle kapasitet. En rekke situasjoner en står ovenfor i skolehverdagen finnes det ikke automatiske svar på. Hvis et barn stammer, hvor lenge skal du vente på svaret? Det er mye du vil trenge praktisk erfaring til – og mye du må øve om og om igjen på. Du må bruke tid på refleksjon. Skolementor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Lærermentor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for læreres refleksjon over egen digital kompetanse. www.skolementor.no www.larermentor.no 14 Skolelederen 6 | 2013 itslearning, Scandec Systemer og Kikora inviterer Læringsreisen - gratis seminar i regning og lesing i alle fag! Alta 20. november Høsten 2013 begynner den første satsingen i prosjektet “Skolebasert kompetanseutvikling”. Hele 258 skoler vil få faglig støtte fra universiteter og høgskoler for å styrke elever på ungdomstrinnet. I løpet av skoleåret kommer itslearning, Scandec Systemer og Kikora et sted nær deg for å inspirere til hvordan du eller lærere på skole kan møte forventningene til utdanningsdirektoratet, og arbeide med lesing og regning i alle fag, og bruk av digital tavle i klasserommet. Lenvik 6. november Vadsø 21. november Tromsø 7. november Om itslearning Bodø 5. november din Over 20% av våre ansatte har jobbet som lærere, og vår læringsplattform er utformet spesielt for utdanningssektoren. Den er enkel å bruke og hjelper lærerne med å lage digitalt lærestoff som engasjerer elevene. Læringsplattformen gjør samarbeid med elever, foreldre og andre lærere lettvint. Den automatiserer de rutinemessige oppgavene slik at lærerne får tid til å gjøre det de elsker å gjøre undervise. Om Kikora Romerike 18. september Kikora er et webbasert læringsverktøy i matematikk hvor elevene løser matematikkoppgaver. Elevene skriver inn utregningen sin (mens de gjørden) linje for linje, og får hver linje umiddelbart rettet av Kikora. Resultatene fra elevenes utregninger oppsummeres automatisk for eleven selv og læreren, slik at begge kan ha god oversikt over progresjonen og ferdighetsnivået til eleven innenfor fagets forskjellige emner. Om Scandec Tønsberg 15. oktober Moss: 17. september Scandec Systemer er norsk distributør av Promethean, som er verdensledende innen interaktiv læring: ActivBoard - ActivTable – Læringsresponssystemer gir elever og lærere muligheter til å bruke flere læringsstiler og metoder i læring i ulike fag og temaer. Vi har også god pedagogisk kompetanse og støtter kunder med kurs, oppfølging og implementering. For mer informasjon besøk www.aktivundervisning.no som er vår delingsportal for lærere. Påmelding: Skien 16. oktober Arendal 17. oktober Meld deg på gratis seminar og lunsj og les mer på www.itslearning.no/laeringsreisen SCANDEC SYSTEMER Norsk skoleforsker i Oxford Mangfoldige forskningsoppgaver for norsk forsker ved Senter for undervisningsvurdering ved Universitetet i Oxford. Tekst og foto: tormod smedstad Som gammel Morse-fan måtte jeg jo spørre om hvordan det er å jobbe i universitetsmiljøet i Oxford, der hvor det skjer så mange mord... – Nei, det er nå ikke så mye av det nå for tiden, ler Therese Nerheim Hopfenbeck. Hun har visst også sett noen episoder med inspektør Morse. Så hvordan i all verden havner man som norsk forsker her ved Oxford University? Dr. Hopfenbeck forteller at hun ble oppfordret til å søke en stilling ved the Oxford University Centre for Educational Assessment. Professor og leder av senteret, Jo-Anne Baird, kjente til hennes kvalifikasjoner, og de passet godt inn i senterets forskningsfelt. Hun søkte, fikk stillingen og flyttet med hele familien, mann og tre jenter i skolealder, til England. Ansettelsen er for tre år, og nytt engasjement avhenger av hvilken suksess og hva slags produksjon hun har som forsker i denne perioden. Universitet over hele byen Universitetsområdet i Oxford er spredd utover hele byen – og det eldste colleget, Balliol College, feirer i disse dager 750-årsjubleum! Det var på dette colleget Kong Olav og Kong Harald gikk. Det er litt usikkert hvor gammelt selve universitetet er, men det finnes kilder som viser at det var undervisning her i 1096. I dag er det totalt over 40 000 studenter ved universitetet. Det er knyttet mye prestisje til å være student her, og det kreves topp-karakterer for å komme inn. Det er relativt høy studieavgift, men det deles ut mange stipend slik at en sikrer en viss sosial spredning i inntaket. Fra ILS til Oxford Hopfenbeck kommer fra en postdoktorstilling ved EKVA, en forskningsenhet under Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet 16 Skolelederen 6 | 2013 i Oslo. Hennes forskningsfelt er storskala sammenliknende vurdering – og hvordan internasjonal testing har vært med på å forme politikken på utdanningsfeltet. Hun har også interessert seg for forskjellige modeller for vurdering i klasserommet. Doktorgraden handlet om analyse av lærings-strategier som elevene har oppgitt at de bruker i forbindelse med PISA-undersøkelsen. Fra 2010 har hun ledet prosjektet Visible Feedback sammen med Dr. Guri Skedsmo. Det er en undersøkelse om tilbakemeldingspraksis som en del av evalueringen av elever – og som utforsker bruken av vurderingsresultater som informasjon til skoleeier. Dette er forskning om norske forhold som hun skal ferdigstille i sin nye stilling. Instituttet som Hopfenbeck er ansatt ved, Department of Education, ligger ved en kjempestor park, litt i utkanten av Oxford sentrum. Det er veldig sjarmerende omgivelser, i tillegg var det full blomstring når vi var på besøk. Kontoret hennes ligger på toppen i det som ser ut som en gedigen, gammel murvilla. Det blir nok ikke så mye tid til å sitte og se ut av vinduet og beundre naturen … – I og med at dette er Oxford så søker det studenter seg hit fra hele verden. I tillegg til at de er dyktige de som kommer inn, er det spennende å forholde seg til det kulturelle mangfoldet her. Jeg har for eksempel hatt undervisning om hvordan man lager spørreskjema. Det kan tydelig registreres at studentene svarer litt forskjellig, avhengig av kulturell bakgrunn. Ėn fra USA tyr mye lettere til betegnelsen strongly disagree enn en asiat, påpeker Hopfenbeck. Hun har relativt lite undervisning, men foreleser på introduksjonskurs i statistikk og innen feltet vurdering for læring. Det meste av tiden skal brukes til forsk ning. Forskningsoppgaver I tillegg til at hun sluttfører to forskningsprosjekt som ble påbegynt i Norge, er hun i gang med store prosjekter gjennom stillingen ved instituttet i Oxford. Ett dreier seg om norske forhold, nemlig et oppdrag fra OECD om å undersøke implementeringen av vurdering for læring i Norge. Denne skal etter planen publiseres i september. Hopfenbeck har også vært med på å utarbeide en rapport om endringene som den engelske undervisningsministeren Michael Gove har lansert i forbindelse med avsluttende grunnskoleeksamen (GSCE). Gove har blant annet hevdet at eksamen har vært for lett, at det har gått inflasjon i gode karakterer, at ambisjonene er for lave og at England sakker akterut på de internasjonale testene. Ikke noe av dette stemmer med det forskerne har funnet ut – så her harmoniserer politikken dårlig med forskningen. Dessuten påpeker forskerne at det å øke kravene til eksamen i seg selv ikke fører til en standardheving når det gjelder resultater. Hopfenbeck er også prosjektleder for en undersøkelse av eksamenssystemet i Irland. Her har noe av kritikken vært at eksamen er for forutsigbar og at elevene kan pugge seg til bedre resultater. Med seg i gruppa har hun forskere og fag eksperter i 6 fag, 20 i alt. Det er en stor gruppe og et omfattende materiale som skal analyseres. Og dagen etter at jeg var på intervjubesøk reiste hun til India for å bidra i et prosjekt om vurdering der. Miljøet? En kan vel lett få litt høye skuldre når en skal begi seg ut i et forskningsmiljø som her ved Oxford? – Det er jo slik at alle er ekstremt flinke her, både forskere og studenter. Det var nok med en viss engstelse jeg gikk inn i dette. Jeg har imidlertid opplevd å bli godt og varmt Therese Nerheim Hopfenbeck utenfor The Centre for Educational Assessment. Wadham College er ett av collegene ved Oxford University. mottatt, det er et utrolig godt miljø. Det er ikke spisse albuer som preger hverdagen, men anerkjennelse og støtte. Det er raushet mellom ledergruppene og godt lederskap ved instituttet som setter sammen gode team og får fram det beste i folk. Hopfenbeck er også veileder for to doktorgradsstudenter. (Det er for øvrig en stor forskjell når det gjelder England og Norge når det gjelder PhD. I Norge får disse studentene lønn, i England må de betale selv.) Vi får hilse på Carol Brown som forteller at hun formelt sett har møter med sin veileder hver 14. dag, men at de treffes så å si hver dag. Hun blir godt ivaretatt. Brown forsker på forskjellene i pedagogisk utbytte mellom forskjellige grupper elever. Vil gruppenes verdisyn kunne forutsi resultatene i skolegangen på høyere nivå? – Det gir utrolige muligheter å for- ske her. Jeg hadde vel egentlig aldri trodd at jeg skulle få disse mulighetene, sier Hopfenbeck. Hun har etablert seg med familien i en liten forstad til Oxford.– Det er selvsagt en overgang for barna å vende seg til det engelske skolesystemet, men overgangen har gått fint. Vi trives godt her, avslutter hun. 2 t: er 13 ng 0 ra - 2 Ar 02 0 Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling 14. – 15. november 2013 • Thon Hotel Arena Lillestrøm U N D ERVISN IN G Jobbnorge.no Program og påmelding: www.skoleledelse.no/sdu •• 6 | 2013 Skolelederen 17 Skolen som juridisk faktor Halvparten av norske skoleledere ønsker å dele elevene etter faglig nivå i enkelte fag, men få gjør det, viser professor Jorunn Møllers forskning. Tekst og foto: Tormod Smedstad ILS arrangerte tradisjonen tro sine Skolelederdager i slutten av juni. En av foredragsholderne var professor Jorunn Møller. Hun presenterte funn fra en spørreundersøkelse blant rektorer om blant annet skolelederen som rettsanvender. Dette inngår i det såkalte LEX-EL-prosjektet (Legal Standards and Professional Judgment in Educational Leadership) som skal undersøke hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker og håndhever lovverket i samspill med andre aktører. Hvilken konsekvens får en rettsliggjøring av utdanningssystemet? Selve spørreundersøkelsen som Møller redegjorde for, gikk til alle rektorer i videregående og grunnskoler i fem utvalgte fylker/kommuner. Målet var å kartlegge rektorenes kunnskap om visse deler av opplæringsloven, hvilke holdninger de har til disse og hvordan de selv hevder å arbeide med slike rettslige forhold i skolen. Når en skal orientere seg i et innfløkt juridisk landskap, er det tre forhold som virker sammen. Det er det regulative, det normative og det kognitive. Det normative, hva man bør gjøre, kan være både uttalte normer eller «uskrevne» regler. Skolelederens tolkning av regelverket spiller også inn. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er både et rettslig begrep og et pedagogisk prinsipp. Det er et grunnleggende hjelpemiddel for å nå overordnede mål med opplæringen. I § 1.3 står det at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnaden til den enkelte elev …» I rettslig standard er skal et sterkt begrep, men likevel åpner paragrafen for handlingsrom og bruk av skjønn. Det er et visst sprik i svarene blant rektorene når det gjelder om det går klart fram av lov og styringsdokumenter hva som menes med tilpasset opplæring. Over 40 % er uenig, mens 55 % er enig. – Loven åpner for en viss grad av skjønn. På den ene siden finnes det skoleledere som setter pris på spillerommet loven gir. På den andre siden er det rektorer som etterlyser et klarere regelverk. Holdningene preges nok i stor grad av ledernes trygghet og erfaring i rollen som skoleleder, sier Møller. Det er ingen markante forskjeller mellom rektorer i videregående skole og grunnskolen med hensyn til dette. Et overveldende flertall blant rektorene, nesten 70 %, defi- 18 Skolelederen 6 | 2013 Professor Jorunn Møller fra ILS redegjorde for en undersøkelse om skolelederes kunnskap om opplæringsloven på Skolelederdagene. nerer tilpasset opplæring som kompensatoriske tiltak overfor elever som strever med fagene. Enda flere (78 %) svarer at elever/foreldre er svært bevisste på hvilke rettigheter de har. På spørsmålet om det er ønskelig å kunne dele inn elevene etter faglig nivå for å tilpasse undervisningen, svarer over halvparten at de er enige eller svært enige. Når det gjelder inndeling av faste grupper etter nivå, er man likevel lojal overfor lovverket. – Det er en spenning mellom hva man ønsker og hva man gjør på dette feltet, sier Møller. Økende resultatfokus kan være med på å komplisere dette bildet. Veldig mange (76 %) svarer at de tilpasser undervisningen i enkelte fag ved å dele elevene i faste grupper etter nivå. Spesialundervisning og psykososialt miljø § 5.1 dreier seg om en individuell rett til spesialundervisning. «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» Hvordan skal man forstå begrepet tilfredsstillende utbytte? Hva har man prøvd å gjøre for å få det til? Kapittel 9a handler om det psykososiale miljø og de menneskelige relasjonene. Det omfatter blant annet spørsmål knyttet til trivsel og samhold, læringsmiljø og krenkende atferd. Det er ingen dissens blant rektorene i undersøkelsen om at berørte elever skal bli hørt før tiltak vedrørende skolemiljø iverksettes. Det er også stor enighet om at foreldrene Bibliotekarer i fritt fall eller heftig take-off? alltid skal samtykke før det blir gjennomført en sakkyndig vurdering vedrørende spesialpedagogisk hjelp. Litt overraskende er det likevel at 13 % sier de er uenige i dette siste punktet. Det er sprik i forståelsen av enkeltvedtak. Har eleven plikt til å delta? Det blir også oppgitt at mange, 66 %, mener at foreldre/elever opplever enkeltvedtaksformen fungerer konfliktopptrappende. Nasjonalt tilsyn Veldig mange, 80 %, mener at det nasjonale tilsynet er et viktig korrektiv for skolens virksomhet, og mange (72 %) sier også at tilbakemelding som skolen fikk gjennom det siste tilsynet var av stor betydning for skolens utvikling. Det er bare et mindretall som rapporterer (31 %) at det nasjonale tilsynet har fått betydning for undervisningens innhold. Velkommen til årets og tidenes største brukermøte! Nå er det snart klart for tidenes aller første felles brukermøte for fagbibliotek, folkebibliotek og skolebibliotek som benytter Mikromarc. Vi ønsker deg og dine kollegaer hjertelig velkomne til Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen 17.-18. oktober 2013! Vi lover et fullspekket program som vil interessere, engasjere og gi mye nyttig informasjon for deg som jobber i bibliotek - og ikke minst med Mikromarc. I tillegg blir det selvfølgelig mange trivelige møter med andre i din bransje, spennende eksterne foredragsholdere, god mat og hyggelige sosiale sammenkomster. Meld deg på her: www.bibits.no Vi gleder oss til å møte deg og gi deg høstens heftigste vitamininnsprøyting! Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no Ikke nok kompetanse på opplæringsloven? Elever og foresatte er blitt mer oppmerksomme på rettighetene som ligger i opplæringsloven, og skolene får stadig flere klager på manglende tilpasset undervisning. Disse sakene krever tid og resurser. – I vår undersøkelse svarer 40 prosent av skolene at de ikke har ikke et formelt opplæringsopplegg knyttet til opplæringsloven. Jeg tror skolene hadde spart tid og penger dersom de brukte mer tid på kompetanseutvikling for egne ansatte når det gjelder opplæringsloven. Det er den enkelte lærer som møter elevene gjennom undervisningen. Da holder det ikke at rektor kjenner lovverket, sier Møller. Antall klagesaker er økende, og det blir brukt mye tid til saksbehandling. I undersøkelsen oppgis det at 17 % av foreldrene som har klaget i forhold til opplæringsloven har fått medhold. (Vi viser til intervju i Skolelederen nr 8/2012 med stipendiat Trond-Erik Welstad når det gjelder skoleledere i Oslo og Akershus som rettsanvendere i forbindelse med klagesaker.) Skolelederne har stor tillit til resultatene i Elevundersøkelsen og mener den bidrar til å sette fokus på det psykososiale miljøet. En NIFU-rapport fra 2010, som omhandler funn i Elevundersøkelsen og mobbing, stiller seg imidlertid kritisk til om Elevundersøkelsen er egnet til å forklare variasjoner i mobbing på skolenivå. Undersøkelsen viser at skoleeier er på banen når det gjelder støtte i håndtering av opplæringsloven, og det er ingen signifikante forskjeller mellom landsdelene eller skoletype. Det viser seg imidlertid at offentlige skoleeiere ivaretar opplæringen bedre enn private. Hvor vanskelig er det å få for mangelfull opplæring? Opplæringslova pålegger skoleeiere i offentlig grunn- og videregående opplæring omfattende forpliktelser. I tillegg til tallrike lov- og forskriftsbestemmelser er det et grunnleggende krav at alle elever skal motta tilpasset opplæring, og der dette er utilstrekkelig, spesialundervisning etter enkeltvedtak. Av: Advokat Aslak Runde Riksrevisjonen har avdekket nokså omfattende regelverksbrudd på opplæringsområdet. Likevel viser det seg vanskelig å nå frem med erstatningskrav mot skoleeier. Slik bør det også være, og det er flere grunner til det. Opplæringslova skal sikre likeverdige muligheter, men gir ikke elevene krav på å nå oppsatte kompetansemål. Hva som er god og formålstjenlig opplæring, vil det for øvrig være delte meninger om, og opplæringen vil variere mellom skoler og lærere. Når opplæringens kvalitet skal etterprøves rettslig, blir det derfor meningsløst å etterspørre hva som ville vært den ideelle opplæring. Dette er i utgangspunktet heller ingen oppgave for rettsvesenet, og det er sterkt begrenset hvor langt det er mulig å gå juridisk i å bedømme kvaliteten på et opplæringsløp. Blir opplæringen tilstrekkelig mangelfull, etablerer opplæringslova likevel nasjonale minstestandarder. Disse er av rettslig art, og voktes av domstolene. Det skal imidlertid ikke så mye til før skoleeier har oppfylt minimum, og dermed heller ikke kommer i erstatningsansvar. Som jeg har redegjort mer inngående for i min artikkel i Lov & Rett nr. 6 for 2013, er det normalt 20 Skolelederen 6 | 2013 tilstrekkelig for å unngå erstatning at eleven har hatt et visst utbytte av opplæringen. Det må derfor foreligge temmelig klare forsømmelser for at opplæring skal gi en elev rett til erstatning. Med dette oppstår det et gap mellom de idealer som daglig tilstrebes i skoleverket og elevenes rett til erstatning. Dette kan umiddelbart synes både urimelig og ulogisk, men er et utslag av at opplæring ikke først og fremst handler om juss. Domstolene kan som hovedregel bare prøve at lovens minimum er ivaretatt. Allerede her faller grunnlaget for mange erstatningssaker bort. Skulle eleven klare å dokumentere brudd på nasjonale minstestandarder eller et ugyldig enkeltvedtak om spesialundervisning, må eleven i tillegg bevise at det er den mangelfulle opplæringen som er årsaken til at utdanningsløpet har blitt forsinket eller endret. Også dette er krevende bevismessig, særlig dersom eleven har hatt andre utfordringer som like gjerne kan forklare det manglende læringsutbyttet. Mange erstatningssaker tapes derfor også på at det ikke er tilstrekkelig bevist at det er opplæringssvikt som er grun- Advokat Aslak Runde er partner i advokatfirmaet Thallaug på Lillehammer. Han har skrevet en mer omfattende artikkel om emnet i tidsskriftet Lov & Rett nr. 6 for 2013. nen til at eleven har blitt yrkesvalghemmet. Skulle eleven likevel klare å bevise dette, er de erstatningsbeløp som domstolene utmåler nokså beskjedne, og sjelden på mer enn kroner 300 000. At erstatningssaker gjerne kommer opp mange år etter at opplæringen er avsluttet, skaper også problemer fordi eleven har bevisbyrden og dessuten ofte vil bli møtt med at erstatningskravet er foreldet. Til dette kommer at skolene gjerne mobiliserer sterkt og med stor tyngde når slike saker kommer for ret- Man trenger ikke å være OL-vinner eller general for å bli hedret erstatning ten. Ingen skole liker å bli beskyldt for å ha sviktet en elev. I en tid hvor det til stadighet minnes om behovet for dokumentasjon i forvaltningen, er det for øvrig lett å overse at det i retten gjelder fri bevisvurdering, og at skoleeier derfor ofte klarer å bøte på mangelfull dokumentasjon gjennom troverdige vitneforklaringer. Det er et trekk ved samfunnet at feil som begås i det offentlige avstedkommer krav om at noen må holdes ansvarlig. Denne grunnholdningen skaper i en del tilfeller ugrunnede forventninger om erstatning. Gjennom en etterfølgende diagnose, og gjerne med støtte fra organisasjoner og hjelpeapparat mv., anlegges fra tid til annen søksmål bygget på en ”medisinsk” tilnærming uten at eleven i tilstrekkelig grad har utredet om selve opplæringen egentlig har sviktet. Mange søksmål vitner om at ovennevnte utfordringer ikke alltid tas på alvor, og i rettspraksis taper ca. 2/3 av elevene erstatningssakene. De saksomkostninger som da i noen tilfeller må dekkes av eleven, er gjerne langt større enn det erstatningskrav eleven i beste fall kunne ha oppnådd hvis saken hadde blitt vunnet. Ved at det anlegges for mange ugrunnede saker, risikerer man at elever som har krav på erstatning blir skremt fra å forfølge sine rettsmessige krav. Dette er antakelig en større utfordring enn det faktum at erstatningsvilkårene kan synes strenge. Skjerpet erstatningsansvar gjennom ny lovgivning gir alene neppe grunnlag for bedre opplæring. Det er også problematisk å slippe domstolene lenger inn i skolerommet ved å gjøre flere av skole eiernes forpliktelser om til individuelle elevrettigheter. Det er antakelig mer å hente gjennom en mer selektiv siling av hvilke saker som fremmes for domstolene. Her har advokatene et ansvar. Mangelfull opplæring etter opplæringslova er ennå ikke vurdert av Høyesterett, og det ligger allerede innenfor gjeldende lovgivning antakelig til rette for noe større erstatningsbeløp i enkelte saker, og kanskje også en mindre streng praktisering av kravet til årsakssammenheng. Langt viktigere enn et skjerpet erstatningsansvar er det at elevene, foreldrene og skolene fra dag til dag sikrer at opplæringen holder høyest mulig kvalitet. God opplæring sikres gjennom ansvarsfulle lærere, dialog mellom skole og hjem, tilsyn og bruk av klagemuligheten til Fylkesmennene. Etter at opplæringen allerede har sviktet, er det begrenset hva som kan oppnås gjennom et erstatningssøksmål. Det er i en tid med økende rettsliggjøring viktig å minne om det selvsagte: Opplæring er først og fremst er en sak for skoleverket og ikke for domstolene. Også hverdagshelter fortjener heder og ære Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles ansatte med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. I år er det 125 år siden Medaljen ble tildelt første gang. Les mer om hvordan du kan hedre dine ansatte på norgesvel.no/heder. Telefon: 947 91 970 e-post: norgesvel@norgesvel.no Midtpunkt 90_270.indd 1 6 | 2013 Skolelederen 21 04.01.13 15:48 Tema På forbunds – siden sist … / Visste du at … / Nytt medlem siden sist Skolelederforbundet er medlem av hovedorganisasjonen YS. YS er et frittstående fagforbund som består av 21 forskjellige forbund med til sammen ca 227 000 medlemmer (per 1. jan. 2013). Medlemmene dekker alle sektorer i arbeidslivet. YS er nå i gang med et prosjekt med hovedsatsingsområde å utvikle organisasjonen til å bli en sterkere, mer handlekraftig og attraktiv aktør i morgendagens arbeids- og samfunnsliv. YS-lederen heter Jorunn Berland. Gørild Steen, rektor Oslo HUSK Husk å melde fra til Skolelederforbundets sekretariat ved endring av medlemsopplysninger. HAR DU ANSVARET FOR STUDIE-/GRUPPEREISEN i ÅR? kontakt oss og gJØr rEisEn En klassE BEDrE! Studie-& fagligebesøk Voksengrupper Trygghet& sikkerhet Erfarne reiseeksperter Vi har allerede nå sikret oss flyseter til mange av de populære reisemålene, og vi sitter klare til å hjelpe dere med planleggingen av neste gruppereise. Plassene selges etter første-mann-til-møllaprinsippet. Jo før dere kontakter oss, jo større sannsynlighet er det for at vi kan tilby dere de billigste prisene. Våren 2014: Amsterdam fra kr. 2 365,Roma ....... fra kr. 2 350,Barcelona .. fra kr. 3 180,Praha ....... fra kr. 1 680,Brussel ..... fra kr. 2 920,London ...... fra kr. 2 120,Paris ........ fra kr. 2 335,Reykjavik .. fra kr. 2 465,Berlin ........ fra kr. 1 865,Krakow ..... fra kr. 2 340,Prisene inkl. fly fra Oslo, 5 netter på ungdomshotell/herberge. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger. kontakt for mer: • 23102340•groups@kilroy.no www.kilroygroups.no 22 Skolelederen 6 | 2013 Hvordan ble du kjent med Skolelederforbundet? Rektorkollegaer som selv var medlem vekket min nysgjerrighet, og jeg likte det jeg leste på forbundets nettsider. Hvorfor meldte du deg inn? For meg er det viktig å være medlem i en fagforening som bidrar til at jeg kan utvikle min kompetanse og rolle som leder. Jeg fant attraktive kursmuligheter og gode og relevante lederfaglige artikler på nettsiden. Ikke minst ønsker jeg at min fagforening kan ivareta skolelederes interesser uten at jeg trenger å lure på hvor min tillitsvalgte har sin primære lojalitet. Hva forventer du av forbundet? Jeg forventer interessante og nyttige etterutdanningstilbud og medlemsmøter, samt god juridisk assistanse ved behov. Elevene vil gjerne drikke vann – det må bare være kaldt og friskt! C L E A R T E C H N O L O G Y Clear Water 42 AS har flere varianter av robuste drikkevannskjøler med stålplater i skroget og rustfri stålplate for oppsamling av spillvann, der hvor 3 kan tappe samtidig. Kjølerne er spesielt laget for stordrift og tåler mye bruk og har derfor en enorm kapasitet fra hele 65 liter til 180 liter kaldt vann per time. Dette er kjøleren som tåler at barn og unge bruker den og serverer mange i løpet av friminuttene. Clear Water 42 sitt dokumenterte filterteknologi, CW42®Technology, garanterer alltid rent, godt og trygt drikkevann! Filtrene monteres lett i forkant av vannkjølere eller vannkran. Vi samarbeider kun med de beste for å sikre høy kvalitet, forutsigbare driftskostnader og HMS dokumentasjon. Med CW42®Technology Skolevann viser skolen at de tenker miljø og at de ønsker at elevene skal drikke vann og ikke andre sukkerholdige drikkevarer. Kontakt oss for et gunstig tilbud eller for mere informasjon. Telefon: 66 99 69 10 • E-post: post@cw42.no W AT E R Overtar Den kulturelle skolesekken opplæringen i kunst- og kulturfagene Vi må avklare rollefordelingen mellom de ulike aktørene som er inne på skolens arena, utvikle et reelt samarbeid mellom lærere og kunstnere og styrke den kunstfaglige kompetansen i lærer utdanningen. Av: Kirsti Saxi, Leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen I løpet av de siste årene har Den kulturelle skolesekken(DKS) og kulturskolen kommet sterkere inn på skolens arena, og bidrar i stor grad med kunstformidling og kunst- og kulturaktiviteter for elevene. I dag organiseres disse tilbudene på ulike måter rundt om i landet, og det varierer i hvor sterk grad lærerne er involvert i disse aktivitetene. På barnetrinnet mangler mange lærer undervisningskompetanse i kunst- og kulturfagene, da det ikke stilles krav om slik kompetanse. Det er nærliggende å stille spørsmål ved om DKS og kulturskolen overtar opplæringen i kunst- og kulturfagene. Kan dette bli en ”sovepute” for lærerne, eller Planlegger dere en gruppetur? Gruppetur.no tilbyr gode priser og vi skreddersyr reisen etter deres behov. Vi lager alt fra konferansereiser for store og små firma, studieturer for lærergrupper/barnehager, spareiser eller storbyferier for vennegjengen, idrettslaget, kor, korps eller forening. Her er et priseksempel til Riga: Prisen er basert på 20 personer og inkluderer: • Direktefly Oslo-Riga tur/retur med Air Baltic (f.eks lørdag-mandag) inkl. skatter & avgifter • 2 netter i dobbeltrom på 4* hotell (f.eks Hotel Avalon) inkl. frokost • Transport mellom flyplass og hotell t/r Fra kr. 2950,- 3 dager/2 netter Vi tilrettelegger gjerne faglig/kulturelt program, måltider, transport, billetter til show/teater – det er opp til dere hvor mye dere ønsker å ha klart før avreise. Ta kontakt i dag for et uforpliktende tilbud! Telefon: 23 10 23 19 / Kirkegata 32, 0153 Oslo / grupper@gruppetur.no Gruppetur.no Et selskap i KILROY konsernet 24 Skolelederen 4 | 2013 kan det videreutvikles til et samarbeid mellom lærere, kunstnere og elever? Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har som hovedoppgave å bidra til at kunst- og kulturfagene i opplæringen styrkes, og at interessen og engasjementet for disse fagene økes hos elevene. I dette arbeidet skal vi ha et tett samarbeid med DKS og Norsk kulturskoleråd. Kulturutredningen I Kulturutredningen 2014 uttrykker Engerutvalget bekymring for nedbyggingen av de estetiske fagene i grunnskolen, og understreker at læringsarenaer innenfor kultursektoren aldri vil kunne erstatte de estetiske fagene i grunnskolen som et universelt tilbud. Videre viser utvalget til at reduksjon av de estetiske fagene i den ordinære skolegangen øker den kulturpolitiske betydningen av kulturskolen og frivillige organisasjonslivet. Med utgangspunkt i evalueringer og forskning av DKS, drøfter utvalget hvordan den kulturelle skolesekken og andre ordninger, i økende grad kan hevdes å ”spise” seg inn på kunstfagutdanningen i skolen. Utredningen trekker fram flere forskere som mener at DKS kan bidra til en nedvurdering og svekkelse av læreres profesjonsstatus. Dette fordi kunstnere ansees å kunne overta for lærere i klasserommet, mens læreres pedagogiske og kunstneriske kompetanse mistros. Samtidig viser rapporter at kunstfagene gradvis mister tid og rom i skolen, og de nye lærerutdanningene gjør det vanskelig å ta kunstfaglige fordypninger (Lagerstrøm, Eskeland, Brevik og Christoffersen -2012). Det kan i det lange løp føre til en ubalanse mellom intern og ekstern kunstfaglig kompetanse. Kan dette være med å fase ut kunstfagopplæringen i skolen? Utvalget tror det er nødvendig å klargjøre hvilke roller DKS og kulturskolen skal ha i årene framover. Denne rolleavklaringen bør være en oppgave for kommuner og fylkeskommuner, som etter utvalgets forslag vil få et økt plan- og samordnings ansvar gjennom endring av kulturloven. ”På rett vei” I Stortingsmelding 20 ”På rett vei” om kvalitet og mangfold i fellesskolen sier Kunnskapsdepartementet (KD) at de estetiske fagene skal ha høy status i skolen, fordi de estetiske fagdisiplinene bidrar til kreativitet, skaperglede og mestring, i grunnskolen? og kan brukes på tvers av fag. Det er også viktig at elever møter kunst- og kulturuttrykk i skolehverdagen, og at det stimulerer til å styrke arbeidet med kunst og kultur i opplæringen, slik det er lagt tilrette for med flere satsinger fra nasjonalt nivå. Videre sier KD at de vil medvirke til at aktørene som bidrar til aktivitet i skolen styrkes gjennom bedre samordning. Departementet vil at kunst- og kultursatsingene i skolen gjennomgås for å vurdere nye løsninger, og at vurderingene sees i sammenheng med evalueringen av DKS og anbefalinger fra kulturutredningen. I Stortingsmelding 20 vises det også til NIFU step sin evaluering av Den kulturelle skolesekken i 2006. I denne evalueringen ble det påpekt at skolens delaktighet i utviklingen av DKS må styrkes, for at det ikke bare skal bli et kunstnerisk tilbud til skolen. KD viser også til rapport fra Uni Rokkansenteret, Den kulturelle skolesekken – et utredningsnotat, oktober 2012, med foreløpig konklusjon: « vår anbefaling er derfor at kunstfagene styrkes i skole og lærerutdanningen, og at skolesektoren får økt innflytelse i utformingen av DKS. Det betyr at samarbeidet mellom kultursektoren og skolesektoren om DKS må være et reelt samarbeid, helt ned til det praktiske samarbeidet mellom lærere, kunstnere og elever i skolehverdagen. ” KD sier også i meldingen at det bør settes sammen en ekspertgruppe for å få forslag til bedre koordinering og samlet innsats fra kunst- og kulturfaglige miljøer som har aktiviteter rettet mot skolen. Rolleavklaring og økt samarbeid Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er glad for at både kulturutredningen, forskere og KD samlet er opptatt av at det blir en klarere rollefordeling mellom de ulike aktørene som bidrar kunstfaglig i skolen. Ved å knytte et tettere samarbeid mellom ulike kunstnere og lærere vil elevene få kjennskap til profesjonelle utøvere innen de ulike kunstartene. Lærerne vil få faglig påfyll og nye ideer som vil styrke deres kompetanse i fagene. Dette mener KKS vil bidra til økt engasjement, interesse og kvalitet på kunst og kulturfagene i skolen. I tillegg er det verdt å merke seg at DKS sine produksjoner som mottas på skoler med høy kunstfaglig kompetanse i lærerstaben og skoleledelsen, lykkes i større grad enn på skoler hvor dette ikke er på plass. Mulighetene for å integrere DKS-opplevelser i skolehverdagen ser ut til å øke når det finnes kompetente fagpersoner i kunstfagene på skolen (Uni Rokkansenteret). Dette viser viktigheten av å styrke den kunstfaglige kompetansen i lærerutdanningen og skolene. Konklusjonen blir derfor å avklare rollefordelingen mellom de ulike aktørene som er inne på skolens arena, utvikle et reelt samarbeid mellom lærere og kunstnere og styrke den kunstfaglige kompetansen i lærerutdanningen. Da er vi på rett vei. - Det er viktig å styrke den kunstfaglige kompetansen i lærerutdanningene og skolen, sier Kirsti Saxi. Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videre gående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminne vern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Akershus fylkeskommune søker en visjonær og tydelig RektoR (åRemål) ved Jessheim videregående skole Jessheim videregående skole har ca. 1150 elever fordelt på åtte utdanningsprogram; Studiespesialiserende, studie spesialiserende med formgivningsfag, musikkdans drama, service og samferdsel, helse og oppvekstfag, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag og bygg og anleggsfag. Skolen har i tillegg avdeling for tilrettelagt opplæring, grunnskoleavdeling for barnevernsungdommer, opplæringsansvar ved Ullersmo fengsel samt voksenopplæring. Rektor er skolens øverste pedagogiske leder og har resultat, personal og økonomiansvar. Som rektor i Akershus fylkeskommune er det viktig å ta verdiene respekt, åpenhet og profesjonalitet i bruk i det daglige arbeid. Full utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finner du på www.akershus.no Søknadsfrist 15.09.2013 t r a t s e l o ved sk 1 Omtrent hvor mange førsteklassinger startet opp i høst? 2 Rangér skoletrinnene etter antall elever: barnetrinn – ungdomstrinn – videregående opplæring 3 Hva er det totale antallet på elever og lærlinger/lærlingekandidater i grunnskole og videregående opplæring? A: 852 680 B: 911 330 C: 934 700 4 Hvor mange lærerårsverk er det til sammen i grunnskole og videregående skole? A: 56 356 B: 70 546 C: 78 844 5 Hva er prosentfordelingen av søkere til studieforberedende og yrkesfaglige program? 6 Hva heter de yrkesfaglige programmene? (9 i alt) 7 … og hva heter de studieforberedende? (3 + 1) 8 Kan du navnet på noen av de nye valgfagene på ungdomstrinnet? Elever på Uranienborg skole 9 Hva er den virtuelle matematikk skolen? Fasit 1 60 000 2 barnetrinn – videregående – ungdomstrinn 3 852 680 4 78 844 5 Studieforberedende: 52, 3 %. Yrkesfag: 47, 7 % 6 Bygg/anleggsteknikk, Design/håndverksfag, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier/kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant/matfag, Service/samferdsel, Teknikk/industriell produksjon. 7 Studiespesialisering, Idrettsfag, Musikk/dans/ drama og Påbygging 8 Natur, miljø og friluftsliv,Ttrafikk, Innsats for andre (Sosialt entreprenørskap), Reiseliv, Demokrati i praksis, Levende kulturarv, Fysisk aktivitet og helse, Sal og scene, Produksjon av varer og tjenester, Teknologi i praksis, Medier og informasjon, Design og redesign, Forsking i praksis, Internasjonalt samarbeid. 9 En nettbasert matematikkskole som tilbys ungdomsskoleelever med større behov for utfordringer, og til dem som ønsker mer støtte i faget. 26 Skolelederen 6 | 2013 Assisterende rektor Virksomhetsleder/rektor I Fredrikstad kommune er det ledigerstilling som rektor vedsom Trosvik barneskole. Skolen er en st I Fredrikstad kommune det ledig stilling assisterende sentrumsskole med ca. 540 elever og 50 årsverk. rektor f.o.m. snarest ved Borge ungdomsskole. Vi serStillingen etter en samlende tydelig leder med samfunnsengasjement og visjoner inngår og i skolens lederteam som for øvrig består av for skolens u rektor og undervisningsinspektør. Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på: www.fredrikstad.kommune.n Fullstendig15. utlysning og 2012. elektronisk søknadsskjema finner du Søknadsfrist: oktober på: www.fredrikstad.kommune.no. Søknadsfrist: 5. september 2013. Bekymret for matematikken NHO-kompetanse inviterte Marianne Aasen (Ap), Tord Lien (FrP) og Elisabeth Aspaker (H) fra KUF-komiteen til paneldebatt i slutten av juni. Det viste seg at det er mange sider ved utdanningspolitikken de kunne enes om. Tekst og foto: tormod smedstad Debattleder Kåre Verpe utfordret først paneldeltakerne til å peke på tre gode sider ved norsk utdanning og tre dårlige. Aasen, som er leder av komiteen, trakk fram som positivt at det var god tilgang på utdanning, at det var færre gutter med dårlig lesekompetanse og at vi var på rett vei med etter- og videreutdanning. Etter Aasens mening var den største utfordringen matematikk; her var det gjennomgående for dårlige resultater. Videre var hun bekymret for dårlig samarbeid i høyere utdanning. – Det blir for mange enheter og dårlig arbeidsdeling, sa hun. Lien, som er nestleder i komiteen, mente også at det var positivt at vi hadde nådd en stor del av befolkninga med utdanningssystemet og at mange var løftet opp i mot sitt potensiale. – Offentlig sektor har ikke i like stor grad nyttiggjort seg kompetansen, sa han. Han var også bekymret for at dimensjonering av videregående skole var overlatt til femtenåringer. – Valgene må tilpasses næringslivets behov! Etter hans mening var vi også for dårlige på å dyrke fram talenter og at dyktige elever blir ikke stimulert. – Det er et problem at en femtedel av gutta er ekskludert i og med at de ikke kan lese! Aspaker synes en nå kunne se konturene av snuoperasjonen som hadde kommet med Kunnskapsløftet. – Det holder likevel ikke med å være verdensmester i framgang, det kommer an på utgangspunktet. Hun pekte på at vi nivåmessig var tilbake der vi var ved det første «Pisa-sjokket». – Ja, vi skal anerkjenne at norsk skole er på rett vei, men det står mye igjen, sa hun. Hun var veldig glad for at vi var i ferd med å legge ideen om lærergeneralisten bak oss. Lærerne må ha utdanning og kunne sitt fag. Hun mente også at vi hadde fått yrkesfagene ut av skyggen. Som Aasen trakk hun fram matematikk som den største utfordringen. Hun pekte videre på at det måtte bli et bedre samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Behovet for helsefagarbeidere og lærere var eksempler på at en må ha litt mer styring på dimensjoneringen av videregående utdanning. I dette ligger det også at yrkes- og karriereveiledningen må bli bedre. ” I vår familie kan vi ikke matematikk.» Matematikkfaget Ordstyrer Verpe pekte på at det er identifiserbart at algebra er et stort problem for elever i norsk skole. Vi har falt på internasjonale undersøkelser. Hvorfor gjør ingen noe med det? Politikerne var enige om at det er en nedadgående spiral i matematikk. – Det er nesten som foreldrene gir opp matematikken på vegne sine barn og sier «i vår familie kan vi ikke matematikk.» Aasen og Aspaker var enige om at politikerne ikke kan detaljstyre dette, her må fagpersoner i høyskolesystemet sette seg ned og samarbeide bedre. Aasen pekte på at dette med algebra var lagt merke til og viste til de nye fagplanene i matematikk. Påfyll av didaktikk og flere dyktige realfagslærere, allmennlærere har for lite utdanning i faget og flere realister fra næringslivet må inn i skolen, ble skissert som virkemidler. Det ble også vist til at en skole (Smeaheia) hadde hatt suksess med matematikk etter russisk mønster, der de hadde en forskertilnærming til matematikken. Realfag og realfagskompetanse er et viktig grunnlag for norsk velferd! Fra venstre Marianne Aasen (Ap), Elisabeth Aspaker (H) og Tord Lien (FrP). 28 Skolelederen 6 | 2013 LÆR ELEVENE FETTVETT! N E L O K ETTS F tt for fe te om ngshef rinn til 9. årst bruk i Mat og helse isni Underv Gratis skolemateriell! Bestill klassesett på www.fettskolen.no Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse Gi elevene matglede og kunnskap om fett, kosthold og helse på en ny og morsom måte! Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i matlaging. Bestill gratis klassesett med undervisningshefter og plakat på www.fettskolen.no. Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere av kompetansemålene som er definert i planen. Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse. ? Spørrespalten Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved redusert arbeidsevne Vi mottar regelmessig anmodninger fra leger om at ansatte må få tilrettelagt arbeids¬situasjonen på ulike måter. Dette lar seg gjøre i en del tilfeller, men vi er usikre på hvor grensene går for plikten til å tilrettelegge arbeidet. Kan dere fortelle mer om rammene for slikt arbeid? Plikten til å tilrettelegge arbeid for ansatte som har fått redusert arbeids evnen følger først og fremst av arbeidsmiljøloven § 4-6, men følger også av IA-avtalen som de aller fleste kommuner har inngått. Formålet med disse bestemmelsene er at personer med redusert arbeidsevne skal få mulighet til å beholde arbeid. Dette er høyt prioritert av både lovgiver og partene i arbeidslivet, og plikten til tilrettelegging går derfor langt. Det er ikke noe krav om årsakssammenheng, dvs. at tilretteleggingsplikten ikke betinger at arbeidet er årsak til den reduserte arbeidsevnen. Det er likevel klart at tilretteleggingsplikten strekker seg lenger når arbeidet er årsaken til redusert arbeidsevne, enn når arbeidet ikke er årsaken. Høvelbenk i bjørk! ark Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger: SNEKKERVERKSTED AS Ring: 38 34 94 50 Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo epost: hamran@hamran.no www.hamran.no 30 Skolelederen 6 | 2013 Lovverket har ulike virkemidler for tilrettelegging, hvor det blant annet kan gis økonomisk støtte. I denne sammenheng er det viktig å ha en god dialog med kontaktpersonen i NAV arbeidslivssenter, som man tildeles hvis det er inngått IA-avtale. Både for at kontaktpersonen kjenner godt til de ulike virkemidlene og for at kontaktpersonen kan bevitne arbeidsgivers forsøk på å tilrettelegge. Selv om tilretteleggingsplikten går langt, er det trukket opp et par klare grenser i forarbeidene til loven og av Høyesterett. Følgende begrensninger gjelder • Arbeidsgiver har ikke plikt til å opprette nye stillinger • Tilretteleggingsplikten skal ikke gå på bekostning av andre ansatte Det er et viktig prinsipp at tilrettelegging ikke skal belaste andre ansatte. I praksis betyr dette for eksempel at noen kan få arbeidet tilrettelagt ved å få spesielle arbeidstider eller spesielle arbeidsoppgaver, men at andre ansatte ikke får samme tilrettelegging. Dette skyldes at det noen ganger er mulig å tilrettelegge i et begrenset omfang, men at dette ikke kan skje i et større omfang uten at det går ut over andre ansatte. Samtidig er det klart at tilrettelegging bare kan pålegges innenfor rammene av styringsretten, dvs. de endringer man kan gjøre under normale forhold. Eksempelvis kan tilrettelegging innenfor styrings-retten være å overføre en lærer til en annen undervisningsstilling når læreren har utviklet sosial angst pga. mobbing fra elevene. Det er imidlertid ikke adgang til å overføre personen til en stilling innenfor PPT i kraft av styringsretten, ettersom disse stillingene har andre lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiver har i ytterste konsekvens plikt til å vurdere andre ledige stillinger arbeidstaker er skikket for når tilrettelegging innenfor den ansattes vanlige arbeid ikke er mulig. Dette må eventuelt utformes som et tilbud, fordi arbeidsgiver ikke kan pålegge annen type stilling innenfor styrings-retten. Hvis den ansatte takker ja til en lavere lønnet stilling, vil vedkommende ha rett til å beholde lønnen etter hovedtariffavtalen § 3. Arbeidstaker har på sin side en klar medvirkningsplikt, og kan miste retten til sykepenger hvis medvirkningsplikten ikke oppfylles. Dette er blant annet fastslått i en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett, hvor en arbeidstaker ble fradømt sykepengeretten pga. manglende medvirkning. I ytterste fall kan det være aktuelt å gå til oppsigelse når en ansatt ikke kan utføre sitt ordinære arbeid og tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Dette kan tidligst skje etter ett års sykdom når det særskilte stillingsvernet sykmeldte har etter arbeidsmiljøloven § 15-8 er utløpt. For at en oppsigelse skal være saklig er det en forutsetning at arbeidsgiver kan dokumentere eller sannsynliggjøre at tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Det er derfor viktig at arbeidsgiver dokumenterer alt som gjøres under forsøk på tilrettelegging eller omplassering. For Skolelederen Kompliserte regler. Enkelt fortalt. | Foto: Thomas Ekström Dinamo Gleder blir større når de deles. I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte. Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder. For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer. Returadresse Skolelederforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo Samme hva du velger - bare du velger SMART! Nyh E70 er det nye tilskuddet til SMART-familien. Leveres med SMART Notebook - slik som alle andre produkter fra SMART! et! SMART Board E70 interaktiv skjerm Strålende bilde Eksepsjonell touch-opplevelse Ingen projektor SMART Board E70 er optimal for klasserom med sine 70". LED-skjermen gir skarpe bilder, og fanger elevenes oppmerksomhet. Oppmuntrer til samarbeid, og inspirerer både elever og lærere. Les mer på smartboard.no! SMART - en komplett løsning SMART leverer en komplett løsning med produkter for individuell, gruppe- og klasseromsundervisning. Alle produkter har samme brukergrensesnitt, styres med fingertouch* og benytter den samme programvaren; SMART Notebook. SMART Notebook for datamaskiner SMART Notebook App for iPad og mini SMART Notebook Web for nettbrett og mobile enheter LightRaise 60wi - verdens første interaktive touchprojektor SMART Board interaktiv tavle i SB600serien med ulike kortkasterprojektorer SMART Board multitouch interaktiv tavle i SBX800-serien med ulike kortkasterprojektorer SMART Podium pennebasert* interaktiv talerstol for store rom og auditorium SMART Table for læring, lek og samarbeid Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no. Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en autorisert forhandler. Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.
© Copyright 2024