1. No category

SKOLELEDEREN
Nr. 9 – november 2015 • Fagblad for skoleledelse
Tillit under press
–
side 12
s 14: H
va må vi gjøre med måten skolen arbeider
og samarbeider på?
s 16: Raske tiltak for å hindre frafall
s 23:Frivillige kveldskurs i matte for 12-åringer
s. 14
s.16
s. 23
/ INNHOLD
Leder s3
Redaktørens tastetrykk s4
– Omstilling avler nyskapning
s4
Vi ser hver dag virksomheter som skaper nye områder å bruke kompetansen sin på, sier
Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth.
Bærekraftig utvikling i skolen
s8
I denne artikkelen spør professor emeritus Mats Ekholm blant annet hva vi kan gjøre for å
trene opp elever til å bli selvstendige.
Tillit under press
s 12
Om vi vil eller ikke, skaper folk seg et bilde av vår organisasjon, i dette tilfelle skolen,
på basis av sine personlige erfaringer – samt ved hjelp av kommunikasjonen om og fra
oss, sier direktør i Centret för livslångt lärande Torbjørn Sandén.
Fremtidens skole
s 14
Det er skolen som må ta regien på samarbeidet mellom alle de relevante og viktige
aktørene, skriver Per Tronsmo i denne artikkelen.
Rask utrykning hindrer frafall
s 16
– Vi må være raske med tiltak. Hvis noen sliter i matte eller norsk eller med fravær,
må vi ha en rask reaksjon, sier rektor Per Hedum på Vestby videregående skole.
Innovasjon og spesialundervisning s 18
– Ett av grepene de gjorde på Lesterud var å legge så mye av tidsressursen som
mulig i klasserommet, sier rektor Kathrine Wilsher Lohre.
På forbundssiden … sist
12 år – og frivillig på mattekurs om kvelden?
Musikk – et fag og kunnskapsområde i skolen
I Sandefjord har tre grunnskoler innledet samarbeid med kulturskolen og
kulturskolens lærere, for musikkundervisningen på trinn 1.–4.
Spørrespalten
(Forsidefoto: shutterstock.com)
(Små bilder: T. Smedstad)
/M
ATS OG MARGRETE
© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD
s 8 De tre foreleserne på Bergenskonferansen var også
med på festmiddagen: Andersen, Ekholm og Sandén
s 22 På forskerfabrikkens kveldskurs er de opptatt av å
videreformidle kunnskap gjennom inspirasjon og engasjement.
s 20
s 22
s 24
s 26
s 24 Instrumentene elevene lærer er blant annet fiolin og cello.
(foto: A.C.R. Pettersen)
/ LEDER
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 9 2015 – 29. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: post@skolelederforbundet.no
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 00
E-post: tsm@skolelederforbundet.no
Sats og trykk:
Merkur Grafisk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur Grafisk AS er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS
er PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2014 og
1. halvår 2015: 6445 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: lakris@lakrismedia.no
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
14.01
17.02
18.03
23.04
01.06
19.08
16.09
14.10
10.11
08.12
Utgivelse
23.01
27.02
27.03
04.05
10.06
28.08
25.09
23.10
19.11
17.12
Skolelederforbundet har i mange år vært medlem av den europeiske skoleleder­
organisasjonen ESHA. At forbundet lenge har hatt plass i styret, har gitt og gir gode
muligheter for å holde seg oppdatert om hva som skjer på utdanningsområdet i store
deler av Europa, samt påvirke til å sette viktige og interessante saker på dagsorden.
Skolelederforbundet tok i år på seg å være vertskap for ESHAs representantskap
som møtes ulike steder i Europa to ganger årlig. Sent i oktober møttes derfor skole­
ledere fra mer enn 30 land i Bergen for å utveksle erfaringer og meisle ut ESHAs
politikk for tiden fremover. Erfaringer fra samarbeidsprosjekter på tvers av lande­
grenser og muligheter for utveksling både på elev-, lærer- og ledernivå ble presentert
av SIU og representanter fra praksisfeltet. Dette bidro til gode diskusjoner om
hvordan ESHA kan bidra til at de mer enn 90 000 skolelederne som de ulike
medlems­landene representerer, blir kjent med mulighetene for å søke om prosjekt­
midler eller ta del i et av de mange lærerike prosjektene som tilbys. Lite tyder på at
kommunikasjon og samhandling på tvers av kulturer og landegrenser blir mindre
viktig i årene som kommer; gjennom blant annet SIU gis gode muligheter for å møte
denne spennende og viktige utfordringen!
Muligheter, utfordringer og anbefalinger for fremtidens skole var også hovedtema
i foredraget professor Sten Ludvigsen holdt under konferansen. Som leder av
­Ludvigsen-utvalget har han opparbeidet seg solid kunnskap både om dagens skole
og om de utfordringer og muligheter et samfunns- og arbeidsliv i stadig raskere
endring vil kunne få for form og innhold i fremtidens skole. Det var liten tvil om at
foredraget ga rom for ettertanke, og det var lite å si på interesse og engasjement hos
de internasjonale deltakerne. I diskusjonen som fulgte fremgikk det tydelig at til tross
for at skolesystemene er ganske så forskjellige rundt om i Europa, er det mange
likhetstrekk når det gjelder utfordringer skole, arbeidsliv og samfunnet for øvrig står
overfor både i dag og i årene som kommer.
Ludvigsenutvalget gir anbefaling om fire sentrale kompetansekrav som det mener
vil ha avgjørende betydning for byggere og innbyggere av morgendagens samfunnsog arbeidsliv. Det er liten tvil om at basiskunnskap i sentrale fagområder også i tiden
fremover vil være viktig. Sentralt vil også mer dybdelæring stå. Mindre viktig blir det
heller ikke å ha gode strategier for å tilegne seg ny læring; bare slik kan en stå rustet
når det stilles krav om ny kunnskap og nye ferdigheter.
Både SIUs budskap, og samarbeidet i ESHA, støtter opp under det tredje kompe­
tansekravet. Her vektlegges betydning av å inneha kompetanse i kommunikasjon,
samarbeid og samhandling for å kunne delta aktivt i utvikling av et bærekraftig og
inkluderende samfunn preget av respekt og toleranse for mangfold og ulikheter.
En «prøvestein» på vår evne i så måte er den nye situasjonen Europa befinner seg i
akkurat nå. Hundretusener forlater i disse dager sine krigsherjede hjem i håp om å
kunne skape et tryggere og bedre liv for seg og sine kjære et annet sted. Hvordan
disse blir møtt der de kommer, vil ha avgjørende betydning for om de lykkes i å bli
integrert og blir i stand til å ta hånd om egne liv. Det er liten tvil om at skoler og
barnehager får et særlig ansvar for å skape gode holdninger og formidle verdien av et
mangfoldig samfunn. Viktig blir det også å bidra til at barn og unge med traumatiske
minner får bearbeidet dette best mulig. Ingen enkel oppgave, men god veiledning til
skoler og barnehager finnes heldigvis, ikke minst har Senter for
krisepsykologi utarbeidet godt støttemateriell.
Vår evne og vilje til å vise medmenneskelighet, åpenhet,
respekt og handlekraft kan bli satt på prøve, men jeg håper vi
lykkes i å møte dem på samme måte som vi selv ville ønske å bli
møtt om vi var i samme situasjon.
9 | 2015 Skolelederen
3
/ BILDET
/ REDAKTØRENS TASTETRYKK
Kontroll og tillit
Innenfor ledelse er kontroll og tillit
viktige begreper; ethvert fellesskap
preges av dette. Norge utmerker seg i
internasjonal sammenheng med et
generelt høyt tillitsnivå. Det er høy
tillit til offentlig forvaltning og lite
korrupsjon.
Tillit har flere dimensjoner. Vi kan
snakke om den relasjonelle tillit som
dreier seg om kvaliteten på det gjen­
sidige samspillet i en organisasjon. Vi
kan snakke om profesjonell tillit – til­
lit til at profesjonen er kvalifisert for
sitt oppdrag, og vi kan snakke om den
institusjonelle tillit: en generell tillit
til for eksempel skolen som institu­
sjon.
Mange vil hevde at en for detaljert
målstyring med tilhørende krav til
dokumentasjon og kontroll mellom
styringsnivåer, er ødeleggende. Det
kan føre til «juks og triks» for å opp­
fylle målhierarkiet.
En autoritær lederstil, med abso­
lutte lydighetskrav i linjen, er det vel
ikke mange som vil forfekte i våre
dager. Man kan jo tenke seg situasjo­
ner der medarbeiderne har så stor
tillit til sin leders vurderinger og kom­
petanse at de vil godta endringer og
utviklingsprosjekter uten innvendin­
ger, men det vanlige er nok at de
fleste prosesser vil gå bedre dersom
medarbeiderne har eierskap til end­
ringene. Et åpent og inkluderende
forankringsarbeid er derfor viktig. Når
bestemmelsen er gjort og dialogen er
gjennomført, må lederen selvfølgelig
sørge for at alle følger opp. Det inne­
bærer et kontrollaspekt. Styring må
til. Du er en personlig garantist for
orden og retning.
4
Skolelederen 9 | 2015
Hvis du først får etablert tillit til
deg selv som leder – og tillit i organi­
sasjonen du leder – får du nok mye
«gratis». Tillit er skjørt; du kan lett
miste den hvis noe går galt.
– Et samfunn av pålitelige er ikke
bare tryggere og vennligere, men
adskillig mer effektivt, sier professor
i økonomi Katrine Nyborg. I en artik­
kel i dette bladet sier den finske for­
skeren Torbjørn Sandén at å arbeide
i et tillitsfullt miljø vil høyne lærernes
profesjonelle effektivitet.
Får man mer tillit, tar man større
ansvar. Utgangspunktet er at folk
ønsker å gjøre en god jobb. Noen få
vil forsøke å utnytte situasjoner på
bekostning av tillit. Det er nødvendig
for en leder å ha oversikt og kontroll
nok til å gripe fatt i dette – også fordi
det vil skade forholdet mellom med­
arbeiderne om det får foregå uten at
det blir påtalt. Det vil forsure klimaet.
– Du kan innføre kontroll, men du
kan ikke innføre tillit, sa professor
Tian Sørhaug i et foredrag. Tillit er
gjensidig. Han sa også at ledelse hand­
ler om å dele verdier og satse på en
sunn verdiutvikling. ­
Verdier er et
premiss for handling. De forplikter og
motiverer.
Det gjelder å finne den rette balan­
sen. Det er ikke gjort en gang for alle,
men noe man må jobbe med hele
veien. Det er ikke slik at det ene ute­
lukker det andre. Det er nok heller slik
at du ikke kan ha tillit hvis du ikke
også har en viss kontroll. Blir kontrol­
len for dårlig innenfor en virksomhet,
kan folk miste tilliten til at den funge­
rer godt.
Innovasjon Norge tror på
utvikling og vekst:
– Omstilling
– Endelig fikk vi en krise. Etter
over førti år med opptur får vi
vist hva vi duger til igjen her i
landet. Vi ser hver dag virksomheter som skaper nye områder
å bruke kompetansen sin på,
sier Innovasjon Norge-direktør
Anita Krohn Traaseth.
TEKST: TERJE BERGERSEN
FOTO: SIV BJELLAND
/ SKOLELEDERENS FAVORITTER
Solveig Dale Midtun
Rektor
skule Fusa Oppvekstsenter
namn
stilling
skulesl ag/elev tal :
Barneskule/56
Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar?
Du må vera deg sjølv. Bli kjent med elevane
og vise at du bryr deg. Ikkje vær redd for å
spørra om hjelp.
Kva for eigenskapar har din favorittlærar?
Læraren er tydeleg, fagleg dyktig, venleg og
med glimt i auga.
Viss du fikk vere elev for ein dag, korleis ville
din favorittdag sjå ut?
Då ville eg ha vore med elevane på
­«Fusanisto» og besøkje Vinnesholmen på
husmannsdag.
Kva for ei bok er du glad for å ha lese?
Eg les mykje, og det blir som oftast ei
krimbok. Den siste fagboka eg las var Viviane
Robbinson: «Elevsentrert ledelse» Ei god bok
som oppsumerar forskning på skuleleiing
med betydning for elevane sitt læringsutbytte.
Speiling i sjø (foto: Bjørn Malmo)
avler nyskapning
– Omstilling betyr ikke bare nedbemanning
og tap av arbeidsplasser. Det legger også
til rette for innovasjon og nyskapning, sier
Anita Krohn Traaseth.
Er Norge en oljedopa nasjon, eller er
det håp for framtida? Under denne
overskriften holdt Traaseth innlegg for
tillitsvalgte på YS-konferansen i høst.
Svaret ga seg litt selv.
– Det skulle tatt seg ut om jeg som
innovasjonsdirektør gikk rundt og sa at
det ikke er håp. Det er masse håp, sier
hun.
I mange år allerede har vi stilt oss
spørsmålet om hva vi skal drive med her
i landet når oljeeventyret er over. Med
det store fallet i oljeprisene det seneste
året, etterfulgt av omfattende nedbe­
manning i bransjen, har AS Norge brått
kommet en del nærmere den realiteten.
– Vi må regne med høyere arbeidsle­
Kva for ein cd må du berre lytte til når du er i
godt humør?
Eg er veldig glad i musikk og høyrer på det
meste, både pop, rock og klassisk. Eg likar for
tida godt «Hello» med Adele og den nye
gladsangen min er «Null,null stress» med
Kløver og skarre R.
Kva for eit måltid serverer du helst når du får
gode vener på besøk?
Då blir det som oftast hjortemiddag. Eg er så
heldig å ha ein jegar i huset. Så frysen blir full
av hjortekjøtt kvar haust!
dighet i årene framover. Og jeg tror vi
kommer til å se flere på frilans-kontrak­
ter, flere midlertidig ansatte og flere som
er innom NAV i løpet av yrkeskarrieren,
sier Anita Krohn Traaseth.
Best når det gjelder
Traaseth mener det er viktig at vi tar
virkelighetsbildet for norsk næringsliv
og sysselsetting innover oss, men kaller
9 | 2015 Skolelederen

5
S etter krav til ledersk ap
Innovasjon N orge
Anita Krohn Traaseth mener at økt omstillingstakt setter krav til mer lederskap som:
– Håndterer endringer
– Utfordrer status quo
– Spør hvorfor
– Planlegger på lang sikt
– Motiverer og inspirerer
– Har fokus på folk
– Kommuniserer og leverer visjon
– Offentlig eid og finansiert utviklingsorganisasjon. Kontorer i alle fylker og representert i 30 land.
Totalt 730 ansatte.
– Bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige
norske bedrifter. Yter finansieringsbistand, rådgivning, igangsetter utviklingstiltak mv.
– Profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål.
– Har som hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike
regioners næringsmessige muligheter.
Kilde: innovasjonnorge.no
ikke det som nå skjer for en krise. Det
er mer snakk om en forventet utvikling
som gir oss sjansen til å vise hva vi kan
klare her på berget, slik hun ser det fra
sitt ståsted som innovasjonsdirektør.
– Omstillingen er i full gang, og det
oppleves som en stor utfordring for
mange. Men jeg mener nordmenn er
best når vi er i krise. Vi har omstilt oss
før, bedrifter har gjort det over flere år,
men det er lenge siden vi som nasjon
har måttet gjøre det. Vi er allerede en
høyteknologinasjon, vi har en høyt
utdannet befolkning, og norske arbeids­
takeres evne til å ta initiativ og løse
problemer på egenhånd er unik.
Traaseth betrakter heller omstillings­
modusen som et «Klondyke» for innova­
sjon og nyskapning, enn en trussel.
– Dette opplever vi i Innovasjon
Norge hver dag, gjennom blant annet
bedrifter med høy teknologikompe­
tanse som skaper nye områder å bruke
kompetansen sin på. Det er nå det er
viktig å satse på flere områder enn ett,
og iverksette tiltak på både kort og lang
sikt. Vi støtter selskapsideer og bære­
kraftige initiativ, som gir vekstmulighe­
ter og grunnlag for økt sysselsetting.
– Tillit og involvering
Om de mange nedbemanningene som
nå preger bedrifter og rammer ansatte,
påpeker Traaseth at samspillet mellom
partene er avgjørende for gode proses­
ser.
– Jeg har lært selv gjennom omstil­
ling i Innovasjon Norge det siste året,
hvor mye samspillet mellom ledelse og
tillitsvalgte har å si. Uten tillit og gjen­
sidig respekt er det vanskelig å få til
gode prosesser. Jeg vet at mange ansat­
te opplever at bedriftene går rett på
nedbemanning. Mitt budskap er at
omstilling må starte med involvering og
at mange steiner må snus for å finne
alternativer til nedbemanning.
– Og til dem som likevel mister job­
ben vil jeg si: – Vær en aktiv arbeids­
ledig, det fins alltid muligheter til å
bidra; organisasjoner og andre som
6
Skolelederen 9 | 2015
trenger en hånd. Og bruk Nav, de er til
for å hjelpe i sånne situasjoner, sier
Traaseth.
tistikken som gjør oss dårligst, fra EU
som vi ikke engang ev medlem av, sier
Traaseth.
Skjerpings
Innovasjonssjefen mener vi er over­
modne for en kulturendring her i lan­
det, og at vi har noe å lære av hvordan
det tenkes i idrettsverdenen.
– Hva gjør vi hvis en tiåring sier at
hun vil bli profesjonell fotballspiller
eller verdensmester i langrenn? Jo, da
sier vi: «flott, det er jenta si med den
rette innstillinga». Men hvis den samme
tiåringen går rundt og sier at hun vil bli
Offentlig og privat hånd i hånd
Det er lett å tenke at omstilling er noe
som fortrinnsvis hører det private
næringslivet til. Dette er i følge Traaseth
helt feil. Hun viser til at store deler av
det offentlige har reformert og omstilt i
flere år, og mener dessuten at offentlig
og privat sektor kommer til å gli mer
over i hverandre i årene som kommer.
– Offentlig sektor angår folk uansett
hvor de har arbeidet sitt. Som sagt tror
jeg også at det vil bli mer vanlig at
arbeidstakere stifter bekjentskap med
NAV. Og jeg mener det ikke er noe å
være redd for. NAV er til for å hjelpe,
for å lose folk videre. Den digitale utvik­
lingen bygger flere broer mellom det
offentlige og private, og fører til at
møtepunktene blir flere og at skillet
viskes ut.
’’
– Omstilling betyr ikke bare
nedbemanning og tap av
arbeidsplasser. Det legger
også til rette for innovasjon
og nyskapning,
sier Anita Krohn Traaseth.
sjef? Vel, da er det neppe samme
begeistring å hente. Vi må skjerpe oss,
tro at vi kan og tro at vi er noe.
– Vi er ikke de innovasjonssinkene
som presseoverskriftene i årevis har
servert oss. De er bygget på Norges plas­
sering i EUs innovasjonsindeks, hvor vi
i alle år har ligget langt nede på lista.
Problemet er at i den indeksen er ikke
den råvarebaserte delen av oljenæringen
og annen vesentlig prosessindustri med,
det defineres som lavteknologisk aktivi­
tet. Det samme gjelder næringsstruktu­
ren – vi er et SMB-land (små og mel­
lomstore bedrifter, red. anm.). Ulik
næringsstruktur i de forskjellige lan­
dene fanges ikke opp. Det skal ikke mye
til for å skjønne at dette gir et helt skjevt
bilde. Heldigvis har SSB tatt ansvar og
stilt mange spørsmålstegn til denne
indikatoren. Vi er verdensledende på
viktige teknologiske områder, men vi
velger altså å trykke til brystet den sta­
Norges fortrinn
Norge er godt forsynt med høyteknolo­
gisk kompetanse, som er et av stikk­
ordene for vekst og utvikling i framti­
dens arbeidsliv. Men for vårt lille land
her oppe i nord handler det også om
noen trumfkort av jordnære kjerne­
verdier, skal vi tro Traaseth:
– Vi må bygge videre på det vi er
gode på. Det handler blant annet om
mat, ren energi, rent vann, et sikkert og
inkluderende samfunn og helse og
demokrati. Dette er noen av fortrinnene
våre, som i kombinasjon med kunnskap
og teknologi gir oss store næringslivs­
muligheter.
Og husk dette, legger Anita Krohn
Traaseth til:
– De beste innovasjonene kommer
fra folk som ikke hører på sjefen. Rom
for kreativitet er nødvendig for utvik­
ling av nye og bærekraftige forretnings­
modeller som skaper mer omsetning og
flere arbeidsplasser.
Høystakk
Veilederen.no
Nål
Med Veilederen.no er reglene du
leter etter bare et tastetrykk unna.
Vi tar utgangspunkt i situasjonen
du befinner deg i, og gir deg en
tydelig tolkning av reglene du trenger.
Når du trenger dem.
Bærekraftig utvikling i skolen
– Det kan ta fra et halvt til ett
år å initiere en endring. Det
tar to år og innføre – og 7 til 8
år før det er institusjonalisert,
sier professor emeritus Mats
Ekholm.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Professor emeritus Mats Ekholm har
tidligere vært sjef for skolelederutdan­
nelsen i Sverige, som startet opp alle­
rede i 1975. Han har vært leder for
lærerutdanningen ved Karlstads univer­
sitet og generaldirektør for Skolverket.
Dessuten har han medvirket i mange
statlige utredninger og vitenskapelige
skrifter.
I sitt foredrag på Bergenskonferansen
startet Ekholm med å ta et historisk
tilbakeblikk for å beskrive forskjellige
undervisningstradisjoner.
– Begrepet skole kommer fra det
gamle greske ordet eskola som betyr
fritid. Menneskets frie tid er det fineste
vi har. I utgangspunktet var eskola en
sosial oppfinnelse: Noen som vet noe,
sprer det til noen som ikke vet. Man
minnes det som tidligere generasjoner
har skapt og visst. Læringen skjer gjen­
nom å lytte og følge direktiv. Det er
læreren som stiller spørsmål.
Så tar Ekholm et sprang i tid til for
1000 år siden. Klosteret var skolen, og
munker og nonner var lærerne. «Sko­
len» flytter ut av klosteret på 1200-tallet
og domkirken organiserer skole, etter
ordre fra paven. Det blir en ny tradisjon
utenfor klosteret. Den som underviser
er en kirkelig tjener som kalles for
­rektor. Det blir innført timeplan, og
timene tilpasses til bønnetider; man
måtte be en gang i timen. Fortsatt er det
8
Skolelederen 9 | 2015
slik at man skal høre på det de gamle
vet.
På 1700-tallet, blant annet inspirert
av den tsjekkiske pedagogen Comenius,
lærte man seg mer ved å stille spørsmål
og prøve ut nye ideer. Lærerne skulle
støtte, hjelpe og utfordre. Denne skole­
tradisjonen kom til Norden på slutten
av 1800-tallet. – Men skoleledere og
lærere merket det ikke. Det skjedde
ingen endring, sier Ekholm med et
underfundig smil.
Hva sier loven?
Mats Ekholm refererte til den svenske
opplæringsloven. – Her står det ikke at
elevene skal ha mange poeng på mat­
teprøven. Det står at skolen skal utvikle
’’
Målene må skrives slik at 10-åringer kan forstå dem.
Bergenskonferansen
Dette er ikke Kasper, Jesper og Jonathan …
Det er de tre foredragsholderne på årets
Bergenskonferanse som fikk utdelt hver sin
sydvest av arrangørene etter foredragene. Her
ser vi Torbjørn Sandén, direktør for Centret för
Livslångt Lärande i Åbo i Finland, professor
emeritus Mats Ekholm fra Sverige og professor
Frans Ørsted Andersen fra universitetet i
Aarhus i Danmark.
Bergenskonferansen arrangeres av Hordaland
fylkeslag av Skolelederforbundet – med
støtte fra Skolelederforbundet sentralt.
Arrangementet samlet rundt 270 skoleledere
fra hele landet.
’’
Skolelederne må bidra
med å se det lange
perspektivet på skole.
mennesker med høy fysisk og psykisk
standard. Elevene skal stimuleres til å
bli sultne på læring.
Det å være målbevisst betyr å være
bevisst målene. Elevene må også være
bevisst hva målene er. Målene må skri­
ves slik at 10-åringer kan forstå dem.
Barn må kunne begripe det, de må
forstå hva de skal lære seg. De bruker
lang tid i institusjonene, og man må vite
hvorfor man går der. Lærerens kommu­
nikasjon må være forståelige. Elevene
må få klarhet i hva de forstår og ikke
forstår.
Hvordan ser målene ut i praksis?
Elevene skal kunne tenke, kjenne, kunne
uttrykke seg, oppfinne, beslutte, ville og
lære seg å lære. De skal være selvsten­
dige, samarbeidende, ærlige, ansvars­
bevisste og bevisste. De må våge å
bruke det de har lært.
Selvstendighet
Hvordan kan man øve opp elever til å
bli selvstendige? Hva vil elevene gjøre
hvis de blir stilt overfor følgende opp­
gave: Du får du i oppgave av læreren at
9 | 2015 Skolelederen

9
Her står foredragsholderne sammen med nestleder i Skolelederforbundet Omar Mekki, som også er med i arrangementskomiteen for konferansen,
og forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. Konferansen er et samarbeid mellom Hordaland fylkeslag og Skolelederforbundet sentralt.
10
du så fort som mulig skal finne ut hvor­
dan et produkt blir laget. Du får beskjed
om å lese om det i ei bok på biblioteket.
På vei til biblioteket kommer du på at
en nabo du kjenner kan mye om dette.
Det hadde vært enklest å ringe og
spørre han. Hva gjør du?
Svaralternativene i denne under­
søkelsen var: (1) Går til biblioteket som
læreren har sagt, (2) Spør læreren om
du får gjøre som du selv har tenkt eller
(3) Gjør som du selv har tenkt uten å
spørre læreren
Nesten ingen velger det selvstendige
alternativet (3) på de lavere årstrinn,
mens det nærmer seg 50 % på høyeste
årstrinn. Ekholm mener dette er et
eksempel på at skolen ikke stimulerer
elevene til å bli voksne og selvstendige.
I andre situasjoner, for eksempel hjem­
me, gjør du oftere som du selv har
tenkt!
else belønnes. Arranger gjerne en skryte­
aften, uten kritikk. Det er godt å få
belønning, man blir sett og blir mer
åpen mot omverdenen. Skoleledere må
tenke over hva som kan gjøre at klimaet
på skolen blir så produktivt som mulig,
med tanke på utviklingen av både elev­
enes fagkunnskaper og sosiale ferdig­
heter.
– En annen norm: Hvorfor grupperer
vi elevene etter fødselsår? Lærer de
bedre? Hva med å foreta en omgrup­
pering, for eksempel en gang i året, der
man jobber med et tema. Kanskje man
kunne gruppere elevene (og lærerne)
etter fødselsmåned? Dette vil også sti­
mulere til sosial utvikling, påpeker
Ekholm. Han liker å stille spørsmål ved
de tradisjonene vi har.
Vi må stille spørsmål og bryte normer
Normbrudd er viktig. Det er mye som
er normbestemt på skoler, og noen av
normene er vanskelige å få øye på. Kul­
turledere må få tak i kreftene og nor­
mene og hjelpe personalet å forstå
hvilke normer de har. – Dere må skape
et granskingssystem og meddele hva
dere har sett. Still spørsmålet om dere
skal fortsette på samme måten?
Timeplanen er fra middelalderen.
Det å lære seg i 45-minutters økter, frem­
mer det læring? Kan man ikke tenke seg
andre måter å organisere læring på? For
eksempel at barn bare skal snakke
engelsk med sine lærere og andre ansat­
te i en toukers-periode. Det kan styrke
selvtilliten. – Hvis vi ikke bryter nor­
mene, får vi ikke bedre resultat, påpeker
Ekholm.
Skoler bør ha gjennomtenkte beløn­
ningssystem som fungerer slik at den
som jobber målbevisst for måloppnå­
«Timeplanen er fra
middelalderen. Det å lære seg
i 45-minutters økter, fremmer
det læring?
Skolelederen 9 | 2015
’’
Læreren snakker og stiller spørsmål
Ekholm refererte til en undersøkelse
som han har utført med jevne mellom­
rom i skolen siden 1969.
Lærere og elever er spurt hvor ofte
de utfører/er med på ulike arbeids­
måter? Arbeidsmåter som sitter og lytter,
læreren prater og stiller spørsmål, læreren
og klassen diskuterer sammen og gruppe­
arbeid.
I 1969 svarte et stort flertall av elev­
ene at læreren snakker og stiller spørsmål
var mest brukt. Elevene oppga at grup­
pearbeid nesten ikke var brukt. Lærerne
oppfattet det helt forskjellig; de mente
at gruppearbeid var brukt i 30 % av
tiden. Mulig det var bevisstheten om at
de egentlig skulle ha variert undervis­
ningen som påvirket svarene? Da under­
søkelsen ble gjentatt etter ti år og i 1994,
fant man nesten likelydende svar.
– Utviklingen går langsommere enn vi
har tenkt oss! sier Ekholm.
Sats på minst tre strategier
Det er viktig å forstå årsaker og analy­
sere for å vite hvordan man gjør når man
skal gjøre en skole bedre.
– Det kan ta fra et halvt til ett år å
initiere en endring. Det tar to år og inn­
føre – og 7 til 8 år før det er institusjo­
nalisert, sier Ekholm. Han listet opp en
del strategier for utvikling, slike som
skaff deg overblikk, identifiser problemer/
utfordringer, gjennomfør skoleideologiske
samtaler, bruk tilgjengelig materiale, ta i
mot studiebesøk, bruk konsulenter, kjemp om
ressurser, delta i sentrale prosjekt …
Ekholms anbefaling var klar: sats på
minst tre strategier på en gang!
– Dere må bidra selv med å se det
lange perspektivet på skole. De fleste
forskere ser ikke skole over lang tid. De
forsker over ett år. Ta vare på dokumen­
tasjon og bygg gradvis opp kunnskaper.
Skal du forbedre skolen, må du ha en
god besetning. Du må ha oppfinnerty­
pene som tenker på andre måter og som
er på jakt etter bedre metoder. Du må
aktivisere formerne som ser på det opp­
finneren har funnet ut – og som tenker
over hva som praktisk lar seg gjennom­
føre. De visjonære ser på det oppfin­
neren har funnet ut og vurderer hvordan
dette påvirker det enkelte fag – og
hvilke følger det får.
10. – 11. mars 2016, Scandic Oslo Airport, Gardermoen
2016
Årets møteplass for ledere i skolen
Torbjørn Røe Isaksen
Marco Elsafadi
Siw Skrøvset
Fremtidens skole
Relasjoner
i skolehverdagen
Verdsettende ledelse
Samuel Massie
Linda Lai
Ingvard Wilhelmsen
Fra ”skoletaper”
til ”verdenserobrer”
Ledelse i et
kompetanseperspektiv
Kunsten å takle press og
omstillinger som leder i skolen
Les mer og meld deg på:
www.confex.no/Skolelederforum
Påmeldingskode: SKL
Annonse Skolelederforum 2016 versjon 2.indd 1
09.11.15 13:48
Tillit
under
press
– Et felles trekk ved de finske skolereformene som er gjennomført etter 1970, er de er bygd på tillit
framfor overvåkning og kontroll, sier direktør Torbjørn Sandén ved Centret för livslångt lärande.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Torbjørn Sandén er direktør
ved Centret för livslångt
lärande ved Åbo Akademi.
Han tok utgangspunkt i end­
ringer i det finske samfunnet
i sitt foredrag på årets Ber­
genskonferanse. Politiske og
samfunnsmessige endringer
vil også påvirke undervisnin­
gen og synet på lærerrollen
og lederskap i skolen.
Utdanning har stått veldig
sterkt i det finske samfunn,
og lærerrollen har hatt høy
prestisje. Det har muliggjort
et velfungerende og konkur­
ransedyktig samfunn der
kompetanse har vært en
viktig konkurransefaktor. I
løpet av de siste årene har
kunnskapsnivået blant finske
ungdommer blitt dårligere. I
den siste PISA-undersøkelsen
er de ett av landene med
størst tilbakegang i de mate­
matiske ferdighetene.
Hvilket bilde har folk av
skolen?
Om vi vil eller ikke, skaper
folk seg et bilde av vår orga­
nisasjon, i dette tilfelle sko­
len, på basis av sine person­
lige erfaringer – samt ved
hjelp av kommunikasjonen
om og fra oss. Vårt rykte vil
uansett formes; det avgjø­
rende spørsmålet blir om vi
selv som organisasjon er med
12
Skolelederen 9 | 2015
konkurrerende måter å se
dette på: den sosiale identite­
ten, den ønskede identiteten,
yrkesidentiteten, den lokale
identiteten, virksomhetsiden­
titeten. Det er de karakteris­
tiske trekkene i en organisa­
sjon som er det sentrale.
Hvordan kan vi vite om den ene skolen er like god som den andre? Det
er mange konkurrerende måter å se dette på, sa den finlandssvenske
forskeren Torbjørn Sandén på Bergenskonferansen.
og styrer prosessen som ska­
per vårt rykte, eller om vi
overlater dette til andre.
Skolens virkelighet og det
offentlige bilde av skolen,
trenger ikke nødvendigvis
være sammenfallende. Sko­
len kan være både dårligere
og bedre enn sitt rykte.
Sandén viste et eksempel
på at gode nyheter ikke så
lett når fram. I Finland har
mobbingen i skolen minsket
med nesten 5 prosentpoeng i
løpet av de siste fem år. Dette
ble bare referert i en liten
lokalavis i Finland.
Hvordan kan vi vite om
den ene skolen er like god
som den andre? Det er mange
Målstruktur
Sandén siterte de norske fors­
kerne Skaalvik og Skaalvik
når han skulle omtale hvilke
signaler skolen sender ut som
er betydningsfulle. Hvilken
målstruktur har skolen? En
målstruktur som hovedsake­
lig fokuserer på læring, setter
kunnskap, forståelse og indi­
viduell forbedring i forgrun­
nen. Det sentrale blir eleve­
nes læring og en god utvik­
ling. I en prestasjonsrettet
målstruktur legges det deri­
mot vekt på elevenes resultat
og resultatsammenlikning
med andre skoler. Da blir det
viktigste at elevene har fram­
gang på prøver og at skolen
kommer godt ut sammenlik­
net med andre skoler.
Opplevelsen av roller
Lærere er den mest fornøyde
yrkesgruppen i Finland, viser
undersøkelser. Det er også et
av de mest populære yrkene.
Lærerutdanningen har økt
sin popularitet, og den gir
FAKTA:
Finland har omtrent 5, 5 millioner innbyggere. Hovedstad: Helsingfors.
I Finland er det to offisielle språk:
• Finsk, som 91,50 % av innbyggerne har som morsmål.
• Svensk, 5,6 %. Det er ca 300 000 finlandssvensker. På Åland (16 kommuner, 27 000
innbyggere) er svensk det eneste offisielle språket.
I tillegg har rundt 1700 (0,03 %) samisk som morsmål, mens omkring 3 % av
befolkningen har andre språk som morsmål. Herunder er russisk det hyppigste,
og denne gruppen utgjør rundt 0,8 % av befolkningen.
Alle ill.foto: shutterstock.com
utdanning på mastergrads­
nivå. På tross av litt dårligere
resultater ligger Finland fort­
satt på tredje plass i PISA.
I TALIS går det fram at
lærerne og rektorene i Fin­
land liker arbeidet sitt godt
– og respekten for utdanning
er høy. Lærerne er fornøyd
med sin innsats, og de anbe­
faler sin skole som en god
arbeidsplass (88 %). Klasse­
størrelse påvirker ikke i hvil­
ken grad lærerne er fornøyd
med sitt arbeide.
Forskningen viser også at
80 % av rektorene kjenner seg
overbelastet. 50 % vil gjerne
bytte jobb. Noen sier at opp­
draget er uklart og at den
sosiale oppfølgingen av elev­
ene er særskilt krevende.
Rektorene driver ikke så mye
med pedagogisk ledelse. 70
% av rektorene oppgir at de
gjør oppgaver som andre
yrkesgrupper kunne ta seg
av. Rektorer i små skoler
opplever en særlig belastning
– og ser seg mer som lærere
enn ledere.
Hvorfor blir man rektor?
60 % oppgir at det er for å
realisere seg selv, mens 15 %
tilskriver det tilfeldigheter.
Regjeringens mål
Regjeringens mål er å gjøre
finnene til verdens mest kom­
petente og kunnskapsrike
folk innen 2020. Forskjellene
mellom skoler, kjønnsfor­
skjeller og sosiale forskjeller
med hensyn til utbytte av
opplæringen skal halveres
innen 2020. Dette skal man
nå blant annet gjennom en
fornyelse av mål, timeforde­
ling og læreplan – og kvali­
tetskriterier som skal støtte
skolens virksomhet. Mindre
grupper, særskilt støtte gjen­
nom den grunnleggende
opplæringen og det å støtte
elevenes utvikling av emosjo­
nelle og sosiale ferdigheter er
andre momenter i de nye
målene.
Tillit og fortrolighet
Et felles trekk ved de finske
skolereformene som er gjen­
nomført etter 1970, er de er
bygd på tillit framfor over­
våkning og kontroll. Selv om
tillit ser ut til å ha dårlig vil­
kår en del steder i verden, er
det helt grunnleggende i
menneskelig sameksistens.
Tillit har en relasjonell
side: Det er en følge av gjen­
tagende vekselvirkning mel­
lom mennesker som skaper
og opprettholder gitte for­
ventninger om vekselvirknin­
gens kvalitet og utfall. Den
har en institusjonell side: Det
er en forventning om en til­
passet oppførsel til institusjo­
nens mål og normer; for
eksempel ar skolen skal gjøre
sitt ytterste for å fostre,
undervise og beskytte barna.
Den profesjonelle siden
dreier seg om skolelederens
og lærerens bedømningsev­
ne. Hvor fleksibelt er det i
forhold til regelverk og sty­
ring? Er det frihet for det
kreative
klasserommet?
Lærerne har tradisjonelt hatt
stor profesjonell frihet i Fin­
land, og skolene har ingen
eksterne granskninger eller
målinger.
Å arbeide i et tillitsfullt
miljø vil høyne lærernes pro­
fesjonelle effektivitet. Skole­
utviklingen avhenger av
skoleledernes evne til å bygge
tillitsbaserte relasjoner med
de ansatte, samtidig som de
prioriterer elevenes læring og
utvikling.
Når en skole opplever svak
tillit, må skoleeier støtte og
hjelpe. Et kvalitativt bedre
lederskap må være høyt prio­
ritert.
Sannsynligheten for at en
skole med høy tillitsfaktor
forbedrer sine testresultater
er tre ganger høyere enn at en
skole med lav tillitsfaktor
gjør det. (Bryk, Schneider
2002).
9 | 2015 Skolelederen
13
FREMTIDENS SKOLE
Vi har nylig fått Ludvigsen-utvalgets rapport. Her står mye viktig og lovende om fremtidens skole.
Ludvigsen-utvalgets mandat har imidlertid vært begrenset til innholdet i skolen.
Hva med måten skolen arbeider og samarbeider på?
TEKST: PER TRONSMO
grunn av skolens tradisjonelle ”lukket­
het”. Canada tenker her ganske anner­
ledes enn Norge. Delstater som Ontario,
Alberta og British Columbia presterer
nå alle helt i verdenstoppen, etter hardt,
systematisk utviklingsarbeid. Kanskje
den viktigste nøkkelen har vært at de
definerer skole på en ny måte. De har i
større og større grad sluttet å snakke om
skole. De snakker om ”Learning Com­
munity”, som innbefatter en rekke aktø­
rer og interessenter. Skolen er en nett­
verksorganisasjon.
Kan skolen fortsette å arbeide på samme
måte som før?
Nei! Dersom Ludvigsen-utvalgets for­
slag blir realiteter, må det få visse kon­
sekvenser både for skolens organisering
og arbeidsprosesser. Det er også andre
forhold som tilsier dette.
OECD har tegnet tre scenarier for frem­
tidens skole.
1.Vi kan fortsette som før, med relativt
skarpe skiller mellom de som jobber
i skolen og de som ikke jobber i sko­
len. 2.
Skolen får sterk konkurranse fra
andre aktører, og risikerer på sikt å
bli ”utkonkurrert”.
3.Skolen omdefineres til å bli et ”Lear­
ning Center”, i et stort nettverk bestå­
ende av mange aktører.
Ad.1
Vårt samfunn er i dag sterkt sektorisert
(utdanning, helse, barnevern, arbeid
etc.), spesialisert (avansert spesialistkom­
petanse, men av og til mer dybde enn
bredde), profesjonalisert (sterke interes­
seorganisasjoner som har sine egne
agendaer og logikker) og byråkratisert
(”ditt og mitt bord”). Mange opplever
skolen som et relativt lukket system,
hvor for eksempel PPT og helsetjeneste
ofte er ”på siden” av skolen.
Ad.2
I mange land er den offentlige skolen i
ferd med å bli utkonkurrert av private
aktører. Det er tendenser til dette i
Norge også. En annen trussel mot sko­
14
Skolelederen 9 | 2015
Skolen må være sentrum og den må ha et
tett og forpliktende samarbeid med andre
aktører, skriver tidligere stabsdirektør i
Utdanningsdirektoratet Per Tronsmo.
len er alternative læringsarenaer. En
illustrasjon er IKT i skolen. Det er ingen
tvil om at her er skolen allerede utkon­
kurrert. Elevene lærer sin IKT andre
steder enn i skolen, til tross for at Norge
til og med har definert IKT som en egen
grunnleggende ferdighet. Læring over
nett er både blitt storindustri og en trus­
sel for skolen. Tenk bare på Kahn´s
Academy med mer enn 100 millioner
brukere innenfor en rekke fagområder.
Ad. 3
Mange vil si at skolens oppdrag i dag
er blitt så vanskelig at skolen ikke kan
greie det alene. Som Skolelederforbun­
det sier: Vi må ha flere yrkesgrupper inn
i skolen! Det er i dag ikke så enkelt, på
Skal skolen overleve må den
omdefineres!
Ifølge OECD er det bare én mulig og
ønskelig fremtid for skolen, og det er
alternativ 3. Å omdefinere skolen høres
kanskje dramatisk ut. Men det som
menes er at vi først og fremst må tenke
annerledes om skole. Vi må tenke ”åpent
system” (jfr. organisasjonsteori og sys­
temteori) og ikke ”lukket system”. Vi
må tenke nettverksorganisasjon som en
organisasjonsform, ikke bare som et mer
eller mindre løst og uforpliktende nett­
verk av mange aktører.
Utdanningsdirektoratet har de siste
to årene arbeidet mye med lederutdan­
ning for PPT-ledere, samt etter- og
videreutdanning for PPT-rådgivere. Det
som her har kommet sterkest fram når
det gjelder PPT og samspillet med sko­
len, er behovet for mer system-rettet
arbeid.
Vi husker alle den forferdelige ”Chris­
toffer-saken”, hvor den 10 år gamle gut­
ten ble langsomt mishandlet til døde av
PPT
Universiteter
og høyskoler
Lokalt
arbeidsliv
Politi
Andre
skoler
SKOLEN
BUP
Sosialkontor
foto skole
Nasjonale
sentre
KS
Barnevern
Andre
sektorer
Fylkesmenn
Helsestasjon
sin stefar. I ettertid fikk skolen meget
sterk kritikk. Det samme fikk sykehuset,
politiet og flere. Kjernen i saken kan sies
å være sektoriseringen og byråkratiet på
sitt verste. Så å si alle aktørene hadde
mistanke om at her var noe galt, men
ingen tok kontakt med hverandre om
dette. Hadde de gjort det, ville kanskje
Christoffer levd i dag. Heller ikke barne­
vernet fikk noen bekymringsmelding.
Christoffer-saken avslørte ikke bare
menneskelig svikt, men kanskje først og
fremst systemsvikt.
Skolen må være sentrum
I denne nettverksorganisasjonen må
skolen være sentrum. Skolen må ha et
tett og forpliktende samarbeid med
aktører som PP-tjeneste, barnevern,
helsetjeneste, barne- og ungdomspsy­
kiatri (BUP), NAV, politi, bibliotek,
idrettsklubber, kirke/moske, lokalt
arbeidsliv, foreldre, barnehage, andre
skoler, andre kommuner etc.
Skoleeier
Lederutvikling
Lederutvikling i denne sammenheng
kunne vi kalle ”antibyråkratisk trening”.
Dette betyr ikke å bekjempe byråkratiet.
Byråkratiet er i mange sammenhenger,
særlig i det offentlige, en uovertruffen
organisasjonsform. Men den har en del
bivirkninger. Antibyråkratisk trening
betyr å trene på å overkomme de uhel­
dige bivirkningene av byråkratiet, for
eksempel ”vanntette skott”. Det krever
innovative, uformelle, fleksible, tilpas­
sete og samarbeidsorienterte arbeidsfor­
mer. Og det krever kloke, trygge, kraft­
fulle og kompetente skoleledere.
For øvrig bygger lederutdanningen
”International School Leadership”
(ISL) på denne tenkningen. Den er
utviklet av fagmiljøene i Ontario – og
Skolelederforbundet har nå innledet et
samarbeid om kurs i Norge.
Ulikhetene i skole-Norge
Jeg må ile til med å si at det bildet jeg
har tegnet av den tradisjonelle skolen,
slett ikke gjelder alle. Det er svært store
forskjeller mellom skoler og kommuner
i Norge.
Mange skoler arbeider i én eller
annen grad slik som den nettverksorga­
nisasjonen jeg har skissert ovenfor. Men
hovedbildet er dessverre ikke slik.
Hvorfor er det så store forskjeller
mellom skoler i Norge, i et land der lik­
het og like rettigheter og muligheter
ellers er så viktig?
Det blir tema for en senere artikkel.
Det er skolen som må ta
regien på samarbeidet
mellom alle de relevante og
viktige aktørene.
LITTERATUR
Gangdal, J. (2010) Jeg tenker nok du skjønner
det sjøl - historien om Christoffer. Oslo,
Kagge forlag
Strand, T. (2009). Ledelse, organisasjon og
kultur. Oslo, Fagbokforlaget.
The Ontario Principals Council (2009) The
Principal as Professional Learning Community leader. London, Corwin Press
Høvelbenk
i bjørk!
ark
Rektor blir nøkkelen
Lederrollen blir annerledes. Den blir i
mindre grad å sitte øverst i et hierarki,
og i større grad å ta regi på kompliserte
prosesser. Samarbeidsevne blir enda
viktigere enn før. Det kreves ferdigheter
på en rekke områder: Brobygging,
megling, evne til å ta initiativ, improvi­
sasjon, bygge opp legitimitet, evne til å
etablere gode relasjoner, innlevelsesev­
ne, bred kunnskap om hvordan sam­
funnsinstitusjonene fungerer, prosess­
kompetanse etc.
Foreldre
Sentrale
utdanningsmyndigheter
Leveres i flere modeller og lengder.
Finnes hos ledende forhandlere. Ta
kontakt for nærmere opplysninger:
SNEKKERVERKSTED AS
Ring: 38 34 94 50
Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo
epost: hamran@hamran.no
www.hamran.no
9 | 2015 Skolelederen
15
RASK UTRYKNING
HINDRER FRAFALL
– På fire år har vi gått fra 68 % gjennomført og bestått til 86,1 %, forteller rektor Per Hedum
ved Vestby videregående skole. Rask oppfølging er viktigst.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Dette kunne vi ha snakket
med rektor Per Hedum på
Vestby videregående skole
(vgs) om:
• Han er entusiastisk opp­
tatt av Berlin. Det har han
vært siden han første gang
besøkte
byen
som
16-åring. Han fungerer
ofte som guide i denne
byen. En ekte Trabant
møter deg i vestibylen på
skolen!
• Han er lokalhistoriker.
•Med hensyn til skolen
kunne han ha fortalt om
de kombinerte 4-årige
TAF-programmene hvor
du kan ta både studies­
pesialisering og yrkesfag
– og få både fagbrev og
generell studiekompetan­
se. Om skolens egen fors­
kerlinje innen realfag, eller
om tematilbudet med en
egen Europaklasse med
fokus på språk og kultur­
kompetanse.
•Om større prestisje for
yrkesfag og realistiske valg
av programfag.
•At over 70 % av elevene
gjennomfører allmennfag­
lig påbygning.
• Om skolens arbeid med å
kartlegge og påvirke sitt
omdømme i nærområde­
ne.
Men det var ikke derfor vi
hadde kommet.
16
Skolelederen 9 | 2015
Sterk forbedring av frafall
Vi ville høre mer om skolens
arbeid med å redusere frafall.
Noen fakta først. Vestby vgs
ligger i Akershus fylke. Sko­
len har 700 elever, 150 ansat­
te og 7 avdelingsledere. Den
har fem utdanningsprogram
– og i tillegg tilrettelagt opp­
læring med 8-er-grupper.
– På landsbasis er vi kan­
skje den skolen i landet som
har størst framgang når det
gjelder antall elever som
gjennomfører og består. Vi
har lavt frafall; bare 3 % som
skriver seg ut. På fire år har
vi gått fra 68 % gjennomført
og bestått til 86,1 %. Trenden
fortsetter – så dette er ikke et
blaff. Hedum forteller at
målet er at 88 % av elevene
skal gjennomføre og bestå
innen 2018. De er på god vei.
Hva skjedde?
– På nyåret 2011 kom det
over meg: Det er for få som
gjennomfører og består på
den skolen jeg er ansvarlig
for! Det går for stor del av
midlene til spesialundervis­
ning og til tiltak som ikke
virker. Skal jeg fortsette som
rektor, må vi sette oss mer
hårete mål!
– Jeg samla hele leder­
gruppa til møte. Vi må jobbe
sammen og sette i gang noe
som virker. Vi må få med hele
personalet på et løft. Vi had­
de et omdømme i nærmiljø
for å være en hyggelig
omsorgsskole. Vi ville heller
framstå som en moderne
kunnskapsbedrift og en «viskole.» Nytt slagord ble:
Læring og ledelse. Vi ønsket
å formidle at vi driver opplæ­
ring med profesjonelle til­
bud.
– Samtidig med denne
prosessen på egen skole,
begynte Akershus fylkeskom­
mune å kurse avdelingsledere
og rektorer for å få til mer
pedagogisk ledelse. Jeg
ønsket å prioritere mer tid til
den pedagogiske utviklingen
av skolen – så dette var et
heldig sammenfall.
fire nye lærere som trenger
veiledning på klasseledelse,
må skolen sørge for at de får
en veileder, eventuelt kurs.
Hedum etterspør hvilke til­
tak som er satt i gang og om
det skjer en utvikling. – Det
er ikke meningen at dette
skal være kontroll. Man kan
gi mye ros, og dette kan bli
til stor hjelp for læreren.
Etter at avdelingsleder har
observert i klassen, har han/
hun en refleksjonssamtale
med læreren.
De ser også på elevunder­
søkelsen. Er det noen røde
felt. Det må undersøkes.
Hvilke forslag til tiltak har
du?
Kompetansesamtalen
Hedum ble mer opptatt av å
være en pedagogisk leder. En
egen del av ledermøtene ble
brukt til pedagogiske leder­
saker. Skolevandring ble
innført. Rektor Hedum
begynte med kompetanse­
samtaler med sine avdelings­
ledere. Det kunne for eksem­
pel dreie seg om klasseledelse
i avdelingen, orden eller
vurdering for læring. De ble
enige om hvilke pedagogiske
mål som skulle gjelde for
avdelingen.
Avdelingslederne må ha
pedagogisk oversikt over sine
avdelinger og vite hva som
skjer i klasserommet. Er det
Oppfølging er viktigst
– IKO er det som virker best,
fatslår Hedum. Identifise­
ring. Kartlegging. Oppføl­
ging. Identifisering og kart­
legging er greitt. Bøygen er
oppfølging. – Vi må være
raske med tiltak.
Hvis noen sliter i
matte eller norsk
eller med fravær,
må vi ha en rask
reaksjon.
Hver fredag må kontakt­
lærer være ajour med føring
av fravær for sin klasse. Hvis
de har bekymringer for noen,
må de møte mandag i midttimen med sin bekymrings­
melding. Utviklingsleder,
Flere vil jobbe
lengre
Målet vårt er at
88 % av elevene
skal gjennomføre
og bestå innen
2018, sier rektor Per
Hedum.
rådgiver, styrkingsteam og
avdelingsleder er med på
møtet. Det skal ikke være høy
terskel for hva slags bekym­
ring som meldes inn. Det
avgjøres i møte hva slags
oppfølging som skal settes i
verk.
Det er tre mulige tiltak.
Hvis bekymringen har spesi­
alundervisningskarakter, blir
det en sak til tverrfaglig team
der skolehelsesøster, PPT,
assisterende rektor, skole­
miljøarbeider og rådgiver
sitter. Er det en diagnose?
Skal det utarbeides en sak­
kyndig ut­talelse?
Den andre muligheten er
at eleven får ekstra timer med
IKO-lærer. Skolen har dispo­
nert en stilling til dette for­
målet. Ligger eleven langt
etter, får vedkommende
ekstra timer i en viss periode.
Det kan også brukes til sam­
taler og til rydding i timefra­
vær.
Hvis det er problemer med
klassen eller grupper i klas­
sen, tar de kontakt med styr­
kingsteamet. De kan delta i
klassen, styrke matte-, norskeller engelskundervisningen
– eller bidra med annet etter
behov. Når situasjonen har
bedret seg, trekker de seg ut.
Med dette systemet bruker
vi mindre penger til spesial­
undervisning og får dermed
frigjort ressurser.
Ansettelser
Ved ansettelse av nye med­
arbeidere gjør de en grundig
jobb på Vestby vgs. Det er
førstegangs intervju, selvføl­
gelig. Så får søkerne i opp­
gave å forberede en time – og
ha prøveundervisning i
påhør av ledelsen ved skolen.
Så er det nytt intervju. Ved
ansettelse av nye ledere tar
Hedum enda en runde – med
en mer sosial prat. Det er
viktige nøkkelroller som skal
fylles, og da må man være så
sikker som mulig.
Virksomhetsplanen
En omfattende og detaljert
virksomhetsplan er erstattet
med en oversiktlig plakat
som kan slås opp i alle
arbeidsrom. Den er delt inn i
tre hovedområder, nemlig
læring, ledelse og miljø. Her
finner vi igjen tidlig identifi­
sering og kartlegging og til­
passet oppfølging. Skolen tar
også mål av seg til å drive
forskningsbasert, profesjo­
nell og elevsentrert ledelse.
Det er nok ikke helt tilfeldig
at boka til professor Vivian
Robinson ligger på pulten til
Hedum. Lederne har fått
ansvar for hvert sitt kapittel
– og formidler og drøfter
innholdet på ledermøter.
Skolevandring, delingskultur
og lærende fellesskap er
andre stikkord.
Aldri før har arbeidstakerne ønsket å stå
i jobb så lenge. Nå sier 29 prosent at de
kunne tenke seg å arbeide til de er 70 år
eller eldre. Dette er godt hopp opp fra
23 prosent året før.
Gjennomsnittlig ønsket avgangsalder blant de yrkes­
aktive er nå 66,2 år. Dette er markant økning fra 65 år i
2014, og for ti år siden var ønsket avgangsalder 62 år. Det
viser Norsk Seniorpolitisk Barometer.
- Dette er gode nyheter. Både samfunnet og arbeids­
giverne er tjent med at eldre ønsker å fortsette lengre i
jobb. Seniorene gleder seg mest av alle til å gå på jobb,
og de har viktig kompetanse og erfaring å bidra med.
Dessverre viser undersøkelsen at arbeidsgiverne er
­mindre positive til seniorene enn tidligere, sier Kari Øst­
erud, direktør i Senter for Seniorpolitikk.
Kan utløse 30 milliarder kroner i økt verdiskapning
Den samfunnsøkonomiske gevins­ten ved at eldre fortset­
ter ett år lengre i arbeid, tilsvarer ca. 30 000 årsverk og
ca. 30 milliarder kroner i økt verdiskapning.
- 30 milliarder kroner er det dobbelte av hva Norge
bruker på politi og påtalemyndighet hvert år. Også i tider
med større usikkerhet og omstilling, er det viktig å
huske at yrkesaktive seniorer bidrar til finansiering av
velferdssamfunnet, sier Østerud.
Nedgang blant lederne
Dessverre viser undersøkelsen at eldre arbeidstakere taper
noe popularitet blant ledere.
På spørsmål om hvem de kan like meget eller ganske
godt å ansette så faller eldre arbeidstakere og seniorer i
kurs. Av alle aldersgrupper er eldre arbeidstakere de
minst «populære», og andelen som vil like å ansette
disse har falt fra 63 % til 53 % i siste toårs-periode.
Norsk Seniorpolitisk Barometer viser også at ledere
nøler med å innkalle søkere til intervju allerede når de er
58,1 år.
- Det er problematisk om ledere mener eldre går ut på
dato minst ti år før mange av dem ønsker å tre ut av
arbeidslivet. I et fleksibelt og velfungerende arbeidsliv,
skal det være mulig å skifte jobb både etter fylte 50 og
60 år, sier Østerud.
(Fra Senter for seniorpolitikk)
9 | 2015 Skolelederen
17
INNOVASJON OG
SPESIALUNDERVISNING
– Å drive endringsarbeid gjennom innovasjon er spennende. Forankring i personalet er helt
­vesentlig slik at de ansatte står i sentrum for endringsprosessene. Vi arrangerte også workshop
for foreldre slik at de kunne komme med sitt bidrag, sier rektor Kathrine Wilsher Lohre.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Innovasjon i offentlig sektor er satt på
dagsorden i Bærum kommune. Flere
ledere i offentlig sektor er kurset i inno­
vasjon og ledelse. Kommunen har som
mål å tilby riktige tjenester i riktig
omfang. Det betyr blant annet større
grad av brukermedvirkning.
Rektor Kathrine Wilsher Lohre var
en av de kommunale lederne som ble
oppfordret til å ta deltids-studiet Inno­
vasjon og ledelse ved Høyskolen i Lille­
hammer. Lohre har tatt en master i
skoleledelse, men synes likevel det var
svært nyttig med dette studiet.
– Å drive endringsarbeid gjennom
innovasjon er en spennende og kraftfull
prosess som skaper nye roller for såvel
medarbeidere som leder. Innovasjoner
er ofte medarbeiderdrevet, noe som set­
ter de ansatte i sentrum for endringspro­
sessene. Kunnskapsdeling mellom
enhetslederne innenfor de forskjellige
områdene settes også i system.
Lohre føyer til at det å drive innova­
sjon ikke nødvendigvis innebærer at
man skal finne på noe aldeles nytt; du
kan også bruke andres ideer og gjøre
dem til dine egne ved å innovere egen
praksis. Innovasjon er ikke å lete etter
beste praksis, men hele tiden lete etter
det som kan bli en bedre neste praksis.
Lohre er nå rektor på Levre skole i
Bærum. Da hun tok innovasjonsstudiet
var hun rektor ved Lesterud skole – i
samme kommune.
Vår tanke var at dersom spesial­under­visningen kom flere til gode, ville vi også
få ned rekrutteringen til spesialundervisningen, sier rektor Kathrine Wilsher
Lohre.
18
Skolelederen 9 | 2015
Hva er viktige steg i en
innovasjonsprosess?
– En veldig forenklet beskrivelse av
prosessen er: behov – løsning – test. Inno­
vasjonsarbeid krever tålmodighet. En
lengre prosess med å avdekke utfordrin­
ger er nødvendig, likeledes å dvele ved
behovene. Det er viktigere enn å finne
de raske løsningene. Her finnes det
flere teknikker og metoder som kan
brukes for å kartlegge viktige behov.
Forankring er også helt vesentlig. Du
må ha en klar plan med hvorfor dere
velger å gå i gang med en innovasjon
– og for hva som er målet for endringen.
Når dette er avklart, er din viktigste
jobb å forankre innovasjonsbehovet hos
dine medarbeidere. De ansatte må
erkjenne at endringen er nødvendig for
at de skal kunne ta nødvendig ansvar
videre i prosessen. I en organisasjon
med mange ansatte kan det være lurt å
identifisere noen ildsjeler som kan være
dine medhjelpere i oppstarten.
Vi skal forske på et tema på vår skole.
Din rolle som leder blir dermed å være
en veileder og støtte for dine medarbei­
dere. Rollen som fasilitator fritar deg
ikke for ansvaret, ei heller for å tenke
strategisk.
Etter en grundig behovskartlegging,
er det klart for å teste ut løsninger.
Dette gjøres selvsagt ikke en gang for
alle. Det er et systematisk og syklisk
arbeid. Det må settes av rikelig tid til å
dele erfaringer.
I endringsprosesser må det være helt
klart at det er lov – og nødvendig – å
prøve og feile. Som leder må du trygge
ditt personale på at dere holder dere
innenfor lovverket også i testfasen.
Innovasjon krever stor grad av bru­
kerinvolvering – i vid forstand. I skolen
er det kanskje uvant å ta med elever og
foreldre i innovasjonsprosesser, men de
kan være viktige støttespillere.
Selvsagt er det viktig at lederen også
får støtte fra sin overordnede.
Kan du beskrive innovasjonsprosessen du
ledet på Lesterud skole?
– Vi bestemte oss for å se på hvordan vi
organiserte spesialundervisningen. Vi
hadde et kjempedyktig spes.ped-team,
men ville forsøke å få til en mer inklu­
derende spesialundervisning. Endringer
ble gjennomført på alle trinn. Vi satte i
gang kreative prosesser i personalet for
å få fram ideer til andre modeller, for­
klarer Lohre. Målet var å ivareta alle i
større grad i klasserommets fellesskap.
De startet også med en analyse av
behov og synspunkter hos brukerne.
– Vi hadde workshop med foreldrene til
de som skulle ha spesialundervisning,
og jeg intervjuet, både individuelt og i
gruppe, foreldre og elever. Vi fikk
mange nyttige innspill, men vi gjorde
det klart at vi måtte balansere ønsker
mot profesjonelle vurderinger. Det var
viktig å forankre endringen også hos
foresatte. Noen har kjempet for ressur­
ser til sine barn helt fra barnehagen.
Spesialundervisningen
omfatter
mange forskjellige elever, så vi måtte
selvfølgelig ta hensyn til at det var en
balanse mellom læring og likeverd.
Noen må ha helt spesiell oppfølging.
– Vi stilte oss spørsmålet om hvordan
spesialundervisningen bedre kunne
fremme læring. Behovene ble analysert
sammen med spes.ped-teamet. Vi så
etter gode praksiseksempler. Vi eta­
blerte prosjektgrupper og spes.pedteamet ble et ressursteam som skulle ha
fokus på kompetanseheving. Vi utford­
ret «nullfeilskulturen». Det er lov å
gjøre feil – og lære av dem. Vi er ofte så
redde for å gjøre feil at vi ikke benytter
oss av det faktiske handlingsrommet
vårt.
– Vår tanke var at dersom spesial­
undervisningen kom flere til gode, ville
vi også få ned rekrutteringen til spesial­
undervisning. Etter hvert som prosessen
utviklet seg, dreide vi fokus fra spesial­
undervisning til tilpasset opplæring.
Alle har jo krav på tilpasset opplæring.
Da involverte dette prosjektet alle
lærerne på skolen, og vi måtte sette av
mye tid til refleksjon og erfaringsdeling.
Det ble nødvendig med bedre sam­
arbeid og planlegging i forkant av
timene, og vi fikk et gradvis endret
fokus fra lærerens undervisning til elev­
ens læring. Elevene som fikk spesial­
undervisning ble i større grad også
kontaktlærers ansvar. Vi må huske på at
de elevene som har vedtak om noen
timer spesialundervisning også kanskje
har over 16 timer i «vanlig» klasse, for­
teller Lohre.
Ett av grepene de gjorde på Lesterud
var å legge så mye av tidsressursen som
mulig i klasserommet. Voksentettheten
økte ved at spes.ped og/eller ressurs­
lærer var til stede sammen med kontakt­
lærer i timer i basisfagene. Her ble
timene parallell-lagt slik at de kunne ha
fleksible gruppestørrelser.
– Vi brukte av fellestiden til å model­
lere tiltak for god tilpasset opplæring.
Særlig den ene avdelingslederen; hun
hadde nylig studert spesialpedagogikk
og hadde mange gode ideer til inklude­
rende spesialundervisning gjennom god
tilpasset undervisning inne i klasserom­
met.
– Vi brukte læringsplattformen ITL
til å dele forskning på feltet, deriblant
nyttige artikler fra Utdanningsdirekto­
ratet. Det var viktig å forankre arbeidet
vårt i forskning, ikke bare synsing.
– Vi måtte legge bort to andre sat­
singsområder. Dette var et klokt grep,
og bidro til å synliggjøre viktigheten av
nettopp dette prosjektet for både lærere
og foresatte. Samtidig viste ledelsen at
vi så at arbeidet med tilpasset opplæring
var tidkrevende, og at lærerne trengte
at vi slakket på andre forventninger. For
alle er det viktig med lederstøtte. Når
lederen er med på å utvikle kjernevirk­
somheten på denne måten, blir en også
en bedre pedagogisk leder. I min tid i
skolen er det dette prosjektet som har
forårsaket størst praktisk forandring.
Fordi alle var involvert i utviklingen, og
fordi det ble skapt nye praktiske struk­
turer, lever ordningen videre – uavhen­
gig av lederskifte på den skolen jeg var.
Og metodikken har stor overførings­
verdi, sier Lohre, som er i gang med et
nytt innovasjonsprosjekt på sin nye
skole.
9 | 2015 Skolelederen
19
Tema
På forbunds
– siden sist …
Bergenskonferansen
Det er et omfattende program som tilbys på den årlige
­Bergenskonferansen. Den arrangeres av Hordaland fylkeslag
av Skolelederforbundet – med støtte fra Skolelederforbundet
sentralt. I år ble den holdt for 9. året på rad i andre halvdel
av oktober. Temaet for konferansen var Skole­ledelse og skole­
utvikling i nordisk perspektiv. Du finner omtale av noen av
foredragene i dette bladet.
En annen tradisjon på Bergenskonferansen er tilbud om
byvandring med forfatteren Gunnar Staalesen. Den foregår
på noen av privatdetektivens «brosteinlagte stier». Torsdagen
ble avsluttet med foredrag om innovasjonskultur ved rektor
Lin Holvik. Det vil si, det var ikke avslutningen … Det var
en vellykket festmiddag om kvelden – med underholdning
av høy kvalitet. I år var det med Ole Hamre bak trommene
og Gabriel Fliflet på trekkspill.
Her er noen bilder fra festmiddagen:
20
Skolelederen 9 | 2015
Konferansen startet torsdag med tilbud om skolebesøk på
Nordahl Grieg videregående skole. Skolen har nylig mottatt
innovasjonsprisen fra Senter for IKT i utdanningen. Elever
og lærere holdt foredrag om Hvordan jobber vi som dristige
hjerner i samspill.
FOR EN BEDRE FREMTID
SVANEMERKEDE MØBLER TIL
SKOLE OG BARNEHAGE!
At miljøet som barna våre oppholder seg i er fri for kjemikalier og
giftige stoffer er viktig for oss. Derfor lanserer vi Svane-merkede
møbler for skole og barnehage - et godt valg for både barn,
voksne og miljøet.
Vi tilbyr en serie miljømerkede produkter som oppfyller Svanens
høye krav til kvalitet der hele kjeden fra skog til ferdig produkt og
resirkulering er nøye kontrollert.
Se hele vårt sortiment på ajprodukter.no eller ta kontakt
på 67 02 42 00. Vi hjelper deg gjerne!
ajprodukter.no
12 år
og frivillig på mattekurs
om kvelden?
– Her er det morsomme oppgaver, og da kan jeg lære mye matte, sier Fridtjof (12).
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Forskerfabrikken ble grunn­
lagt i 2002 av biokjemiker
Hanne S. Finstad. Hun er
fabrikksjef. Målet er å jobbe
med å motivere barn og unge
til å satse på real- og tekno­
logifag. Forskerfabrikkens
mål er at det skal bli like
naturlig for barn at de driver
med forskning på fritiden
som med andre fritidsaktivi­
teter. I dag holder Forsker­
fabrikken kurs i hele Norge.
– Mange av kurslederne
på fritidskursene er rekruttert
fra ulike forskningsmiljøer
landet over. Andre er lærer­
studenter eller lærere. Slik får
Forskerfabrikken en bred
tverrfaglig kompetanse. I til­
– Her er det morsomme oppgaver, sier Fridtjof.
22
Skolelederen 9 | 2015
legg til å brenne for fag som
kjemi, fysikk, medisin og
biologi, liker de å jobbe med
barn og ungdom, forteller
Finstad.
På kursene er de opptatt
av å videreformidle kunnskap
gjennom inspirasjon og enga­
sjement. Mottoet er: Vi trener
hjernen!
Tenketrening
Hva med et tenketrenings­
kurs? Tenketreningskurs vil
utvikle og forsterke ferdig­
heter som er helt nødvendig
i dag; nysgjerrighet, evne til
å tenke selv, lyst til å lære og
kunnskap om naturen. Fin­
stad nevner flere undersøkel­
ser som viser at elever kan få
Over: Her får de som her gjort frivillige hjemmelekser lukteklistremerker
i boka si. Lærer Kathrine Hasselø deler ut.
Øverst t.h.: Her gjøres det klart for eksperiment.
Under t.h.: Her gjelder det å tenke og konsentrere seg!
framgang ved systematisk
tenketrening. – Jeg er spesielt
fascinert av en undersøkelse
som startet i 1991. Her deltok
63 skoleklasser med elever i
alderen 11–12 år. De fikk
tenketrening annen hver uke
i 2 år, og i 55 av disse klassene
hadde elevene fått større
tenke­
evne enn en normal
utvikling skulle tilsi. I dag
har vi utviklet 10 tenketre­
ningsøkter i Forskerfabrik­
ken. Hver økt fokuserer på
sentrale tenketeknikker sam­
tidig som vi gjør eksperimen­
ter som krever variert tenk­
ning. Vi gjør elevene bevisst
på egen tenkning som når de
sorterer og grupperer, plas­
serer hendelser i rekkefølge
eller ser sammenheng mel­
lom årsak og virkning.
Mattekurs
Mattekursene holdes i 16
byer over store deler av lan­
det. På hvert kurs er det plass
til 12 barn som blir fulgt opp
av kursleder og assistent. Det
er et helårskurs med kurs­
kveld en gang i uka med
varighet på en og en halv
time. Det er kursavgift.
Hver kurskveld består av
både regning og eksperimen­
ter. I tillegg blir deltakerne
utfordret med oppgaver hvor
de må være både kreative,
løsningsorienterte og sam­
arbeidsvillige. Gjennom hele
kurset er det et stor fokus på
hvordan hjernen lærer. Noen
ganger må vi tenke sakte,
mens vi andre ganger tenker
raskt. Det er til og med lek­
ser, riktignok frivillig. – Det
vil være en stor fordel å sette
av 15 – 30 minutter hver uke
til å gjøre disse leksene, for
da vil læringsutbyttet bli
mye større, påpeker Finstad.
Matte­kurset tar også hensyn
til hjernens begrensninger
ved å ikke overbelaste ar­beidsminnet. Det er nok
hovedårsaken til at mange
elever som vanligvis er svake
i matematikk, opplever mest­
ring på dette kurset. Vi er
også opptatt av å gi elevene
et spirende tankesett. Hjer­
nen kan jo trenes, men det
krever at man øver og ikke gir
opp når man møter motgang.
Kurskveld på Forskerfabrikken
Vi fikk være med på en
kurskveld i Forskerfabrik­
kens lokaler i Oslo. Det var
temadag på mattekurset og
12 unge fra forskjellige
5.klasser går på dette kurset.
– Vi pleier å bruke minst
mulig av tiden på at jeg pra­
ter – og mest mulig til at
elevene får arbeide selvsten­
dig, men når vi har temadag
må vi forklare, sier lærer
Kathrine Hasselø. Temaet
denne kvelden er sekvenser.
Økende og synkende. Og ser
du systemet i denne sekven­
sen: 0, 1, 1, 2, 3, 5, 8? Det
greier flere av 5.klassingene!
Her forklares Fibonaccisekvensen, og det jobbes med
Pascals trekant. 5.klassingene
legger god arbeidsinnsats i å
komme fram til tall og se
tallmønster. De fleste av dem
har også gjort hjemmelekse­
ne – som er frivillige. Det
belønnes med klistremerke i
boka.
Mot slutten av økta er det
eksperiment. Flere jubler og
har gledet seg til dette. Den­
ne gangen er det eksperiment
som skal hjelpe til med å
forstå begrepene evolusjon og
naturlig utvalg, og det inne­
bærer en artig konkurranse
mellom fire lag. Først er det
en forklaring og samtale om
begrepene.
’’
– Jeg er ikke spesielt interessert i matte.
Jeg har vært på forskerfabrikken en gang før for
å gjøre eksperimenter: Det var gøy.
Vi har morsomme oppgaver her, og jeg kan lære
mye matte av det, sier Fridtjof.
– Jeg har meldt meg på fordi jeg ikke er så god
i matte. Synes det er vanskelig. Jeg lærer mye
her. Jeg synes ikke det er så slitsomt å gå på
kurs om kvelden, sier Julie.
9 | 2015 Skolelederen
23
Musikk
– et fag og kunnskapsområde i skolen
I Sandefjord har tre grunnskoler innledet samarbeid med kulturskolen og kulturskolens lærere,
for musikkundervisningen på trinn 1.–4.
TEKST: ELIN ANGELO, FØRSTEAMANNENSIS MUSIKKDIDAKTIKK, NTNU, PLU OG ANNE BERIT EMSTAD, FØRSTEAMANNENSIS SKOLELEDELSE, NTNU, PLU
I Sandefjord satses det på
musikkundervisning av høy
kvalitet i skolen. Skolesjef,
rektorer, ledere og lærere
ønsker at musikkfaget skal
undervises av dyktige fag­
lærere som sikrer kunnskaps­
utvikling og at mål for
musikkfaget i læreplanen
oppnås. Og – at dette skjer
på en måte som er god for
elevene og nærmiljøet, og
som styrker det lokale
musikklivet i byen. Vi forstår
at dette er et bevisst valg i
Sandefjord kommune, men
det er like fullt et oppsikts­
vekkende valg å satse på
musikk i en tid der kunstfa­
gene seiler i motvind, og
trange økonomiske rammer
og statlige føringer innbyr til
å argumentere for satsning
på grunnleggende ferdig­
heter og realfag.
I Sandefjord har tre
grunnskoler til nå innført
samarbeid med kulturskolen
og kulturskolens lærere, for
musikkundervisningen på
trinn 1.–4. Dette samarbeidet
har til intensjon at kultursko­
len skal bidra til at grunnsko­
lens elever når Kunnskaps­
løftets ferdighetsmål innen
musikk. I vårt møte med
kulturskolerektor får vi
bekreftet at dette ikke bare er
ord i en plan, men følges opp
i samarbeidsmodellen som
henter inspirasjon fra sam­
spillsmodellen El Sistema,
opprinnelig utviklet i Vene­
24
Skolelederen 9 | 2015
zuela. Den egne modellen, som Sandefjord kom­
mune har utviklet, innfører
det lekinspirerte hørelæreog musikkteoriopplegget
”Music Mind Games”, i
musikkundervisningen i 1.
Trinn (1 time i uka) og kor
og trekkspill på 2. Trinn (1
time i uka). I tredje trinn har
disse skolene 3 timer i uka
med orkesterspill, to timer i
grupper, og en time felles.
Instrumentene elevene lærer
er fiolin og cello, strykein­
strumenter som inngår i den
originale El Sistema-tenknin­
gen, men også fløyte og kor­
nett – som er variasjoner som
er lokalt inspirert og knytter
an til skolekorpsene i Sande­
fjord. Også grunnskolens
lærere, som er del av samar­
beidet med kulturskolen,
deltar i El Sistema-undervis­
ningen, og utvikler kunnskap
på de aktuelle instrumentene
parallelt med elevene. Dette
har blant annet medført at
grunnskolens lærere også
selv får utøvererfaring, og
kan steppe inn som vikar­
lærer eller støttelærere på
instrumentene ved behov. På
fjerdetrinn er musikkunder­
visningen to timer samspill i
uka for skolene som har inn­
ført El Sistema.
Samarbeidet mellom kul­
turskole og grunnskole i
Sandefjord styrker elever,
lærere og begge skoleslag.
Først og fremst fordi det er
seriøst, basert på faglighet,
klare forventninger, innsats
og årelange forpliktelser.
Musikkfaget er ikke et fag en
tøyser med i Sandefjord.
Tvert i mot. Det er et fag der
kunnskap, kunnskapsutvik­
ling, progresjon og lærings­
utbytte er et fokus. Kompe­
tansemålene i musikk settes
like høyt som kompetanse­
målene i matematikk, for
Tre grunnskoler har innledet samarbeid med kulturskolen.
(foto: Ann Cecilie Rove Pettersen)
eksempel. En kan godt tøyse
i musikkfaget, men en tøyser
ikke med faget. En vil ikke ha
lettvint-løsninger der man­
glende faglighet erstattes av
fjas, billig glimmer og tull.
En vil lære noe ordentlig,
enten det er cello, samspill,
kor, trekkspill eller noter.
Eller gjerne alt dette til hver
sin tid – som en grunnbase
som gir alle elever tilgang til
å delta i kor, korps, eller hva
de måtte ville, uavhengig av
foreldrenes bakgrunn, inter­
esser og hjemstedsadresse.
Som en bieffekt har en av El
Sistema skolene økt sin
rekruttering til skolekorpset
med 2700 prosent, fra ett
medlem i fjor, til 27 medlem­
mer i år!
Hvordan har de fått dette
til? Dette lurte vi på, og tok
derfor kontakt med invol­
verte skoleledere i El Sistema
i Sandefjord: skolesjef, en
skoles rektor og avdelingsle­
der, kulturskolens rektor og
ikke minst leder for El Sis­
tema i Sandefjord. I tillegg
til dedikasjon og brennende
interesse fra disse sentrale
personene, for musikk og
kultur i og rundt skolen, fant
vi et samstemt syn på
musikkundervisning som
vesentlig kunnskapsutvik­
ling. Ikke for andre fag, for
glede, trivsel og alt mulig
annet – selv om det naturlig­
vis er der, også. Men, for å
lære å spille, synge, lytte,
komponere – ordentlig! Av
noen som kan det. Mange av
de som underviste faget
musikk i grunnskolene i San­
defjord manglet musikkut­
danning. Med en skolesjef og
skoler som så betydningen av
høy kompetanse blant alle
lærere i musikkfaget og en
kulturskolerektor som så at
”vår stemme vil kunne bidra
i et skoleperspektiv og ikke
bare et kulturskoleperspek­
tiv” lå det godt til rette for
samarbeid. Involverte parter
i Sandefjord mente det var
tvingende nødvendig å bruke
de sterke musikkfaglige res­
sursene som finnes i kommu­
nen – i skolen! Dette er
imidlertid ikke gjort i en
håndvending. Det kan være
mange avgrunner mellom
skole og profesjonelt /frivil­
lig musikkliv. For eksempel
Musikkundervisning av høy
kvalitet i Sandefjord-skolen.
(foto: Ann Cecilie Rove
Pettersen)
gjelder det hverdagen til de
som jobber i de to ulike sek­
torene, hvordan de forholder
seg til planverk, timeplaner,
skole, kolleger, og samfunn.
Det var nødvendig med en
koordinator, en som både har
troverdighet fra musikkut­
danning og musikkutøving,
på profesjonelt nivå, og som
også har bakgrunn fra grunn­
skoleundervisning og grunn­
skolehverdag og ledelse i
frivillig kulturliv. Sandefjord
kommune har en slik person
blant sine ansatte – denne
personen er uunnværlig, og
skaper broer mellom verde­
ner ved å ha både innenforog utenforblikket samtidig.
Dette er nødvendig for å
skape forståelse og respekt,
og føre personer og kompe­
tanser i konstruktiv dialog
med hverandre.
Politiske intensjoner om
samarbeid mellom grunn­
skole og kulturskole er
økende på nasjonalt plan.
Ikke minst er dette aktuali­
sert i Ludvigsenutvalgets
rapport (NOU, 2015:8), der
dybdelæring og ”det å lære å
lære” er fokusert. Musikkun­
dervisning, slik den gjen­
nomføres i Sandefjord, gjen­
nom et kvalifisert samarbeid
mellom skole og kulturskole
– er et godt eksempel som
handler om nettopp det. Det
handler om kunnskapsutvik­
ling, om å lære noe – et hånd­
verk og mye mer, på en
ordentlig måte. Målet er fel­
les, viljen til innsats og seriø­
sitet er felles, kvalifiserte
lærere finnes når kloke skole­
ledere fasiliterer dialoger
med respekt og innsikt.
9 | 2015 Skolelederen
25
?
Spørrespalten
Lærere «ukvalifisert»
over natta?
Viser til de nye kravene om kompetanse for å undervise (Udir-3-215). Som rektor
har jeg fått spørsmål fra flere fast ansatte lærere som lurer på om de nå står i fare
for å bli oppsagt, eller om kravene innebærer at de ikke kan søke lærerjobber
andre steder. Hva skal jeg svare på slike spørsmål?
Nei, det er ingen krav om å avslutte stil­
linger som følge av lovendringen. Det
er heller ingen endring i kravene for å
bli ansatt i fast undervisningsstilling. En
søker som oppfyller tilsettingskravene,
kan fortsatt ansettes i vanlig fast stilling
som lærer. Dette gjelder selv om læreren
ikke oppfyller kravet om relevant under­
visningskompetanse i alle fagene skolen
har behov for.
Stortinget vedtok å oppheve deler av
unntaksordningene for krav til under­
visningskompetanse i opplæringsloven
§ 10-2 fra 1. august 2015. Lovvedtaket
innebærer at lærere i skolen nå må ha
formell faglig fordypning for å under­
vise i fagene norsk, engelsk og matema­
tikk uansett når utdanningen er fullført.
Dette har skapt en del uro blant både
lærere og skoleledere.
Av lovens forarbeider (Prop 82L
2014-2015) går det fram at ingen lærere
som allerede jobber i skolen blir «ukva­
lifisert» som lærere, men det legges
sterkere føringer for hvilke fag man kan
undervise i.
Opplæringsloven pålegger skoleeier
å sørge for riktig og nødvendig kompe­
tanse i skolen. Dette ansvaret er blitt
tydeligere ved at skoleeier ikke lenger
fritt kan bruke lærere uavhengig av
lærerens faglige fordypning. Tidligere
kunne rektor i prinsippet utstyre lære­
ren med «universalnøkkel» når han/hun
kom «innenfor hoveddøra». Nå er det
ikke nok å være innenfor hoveddøra,
læreren får nå bare nøkkel til noen av
26
Skolelederen 9 | 2015
dørene innenfor. Kravet begrenser
muligheten for at læreren kan under­
vise i fag han/hun ikke har formell fag­
lig fordypning i, med mindre skoleeier
benytter unntaksordningen.
Skoleeier må fordele og utnytte kom­
munens lærerkompetanse best mulig.
Dersom skoleeier likevel ikke har lærere
med nok kompetanse, gir fortsatt opp­
læringsloven § 10-2 fjerde ledd en
mulighet for å fravike kravet om faglig
fordypning. Skoleeier trenger ikke å
søke om dette, men avgjør selv etter en
årlig vurdering.
I forarbeidene går det fram at depar­
tementet regner med at det vil ta ca 10
år før man når målet om at alle lærere
skal ha formell kompetanse i undervis­
ningsfaget, og det er varslet at unntaks­
ordningen skal vurderes på et senere
tidspunkt. Det betyr at skoleeier er nødt
til å planlegge og rekruttere strategisk
for å sikre skolens kompetansebehov
framover i tid.
Den enkelte lærer vil merke det skjer­
pede kravet ved at de ikke lenger får
undervise i enkelte fag dersom skoleeier
har tilgang på lærere med riktig under­
visningskompetanse. En allmennlærer
som har undervist i for eksempel norsk
i ungdomsskolen i mange år uten å ha
faglig fordypning i faget, vil etter de nye
reglene ikke være kvalifisert for å under­
vise i dette faget. Dette til tross for at
læreren har opparbeidet seg en betyde­
lig realkompetanse.
Søker denne læreren stilling et annet
sted, vil han/hun kunne oppleve å ikke
blir vurdert blant de best kvalifiserte til
den aktuelle stillingen grunnet mang­
lende faglig fordypning.
Det er likevel viktig å merke seg at
læreren ikke er ukvalifisert som lærer
som sådan. Læreren kan fortsatt tilsettes
så lenge tilsettingskravene i forskriften
kapittel 14 er oppfylt. Skal den utlyste
stillingen dekke spesielle undervisnings­
behov, må skoleeier uansett velge den
som er best kvalifisert for å dekke dette
behovet. Dette er imidlertid ikke noe
nytt, men kan for enkelte lærere opp­
leves som en diskvalifisering dersom
man i lengre tid har undervist i fag uten
faglig fordypning.
For Skolelederen
Lisbeth Storvik Jacobsen
rådgiver Visma SmartSkill
Ti
m
ep
la
n
ing
ter
ånd
arh
Vik
Timeliste
minTimeplan gjør skoledagen enklere!
Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses
sømløst og enkelt i minTimeplan.
Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling
for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og
sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på
opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare
noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul.
Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en
operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine
medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan,
ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller
smarttelefon for å ha tilgang.
Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk
uten bruk av penn, papir eller telefon.
Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med
minTimeplan.
“
MinTimeplan gjør hverdagen enklere og
alle tilsatte har til enhver tid oversikt
hvem som vikarierer for hvem. Dette
effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling.
Hvordan klarte vi oss før?
”
Arne Pedersen,
inspektør Finnsnes barneskole.
Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no www.triangel.no • www.mintimeplan.no
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Læring. Så enkelt og så naturlig.
En ny generasjon interaktiv tavle
Helt nye SMART kapp iQ kombinerer en krystallklar UHD-skjerm med en interaktiv
tavle. Skjermen kan man bruke akkurat som et gedigent nettbrett. Tavlen er
interaktiv og lar læreren og elevene bidra fra sine mobile enheter. Når flere kan
være med å skrive i sanntid, har alle en stemme. Elevene lærer av hverandre,
deler, utforsker og knyttes sammen ved et fingertrykk.
SMART kapp iQ gjør det enklere for lærerne også. Skjermen fungerer selvsagt
kjempebra sammen med Notebook, og i tillegg er det lett å hente frem tidligere
klassetimer, dele lekser og notater.
Med SMART kapp iQ lærer elevene akkurat slik det er naturlig for dem å lære interaktivt og samhandlende. På den måten blir elevene mer engasjert og lærer
mer enn noensinne.
education.smarttech.com | interactive.no