1. No category

SKOLELEDEREN
Nr. 1–januar 2015 • Fagblad for skoleledelse
Dronning Sonjas skolepris til
THOR HEYERDAHL VGS
s 12: S
ammenhengen mellom trivsel og mobbing
s 18:Betydningen av ledelse for å bygge kapasitet og
endringsberedskap
s 22: 2
015 er Fagskolens år
s. 12
s. 18
s. 20
/ INNHOLD
Leder Redaktørens tastetrykk
3
Partnerskap i lærerutdanningen 4
Skolelederens favoritter 5
Ledet til endring 6
Rektorutdanningen gir bedre og tryggere ledere viser evaluering.
Mer variert undervisning. 8
Vellykket utviklingsarbeid med mange nye ideer til arbeidsmåter på
Slemmestad ungdomsskole
Sammenhengen mellom mobbing og trivsel
12
Holdningsskapende arbeid for å unngå hyppig mobbing og lav trivsel er forskningsleder Bjørg-Elin Moens tema i denne artikkelen.
Thor Heyerdahl videregående skole fikk dronning Sonjas skolepris
14
Skolen har lykkes med å skape et fruktbart og godt læringsmiljø. Skoleåret 2013–14
var det om lag 82 % av elevene som oppnådde fullført og bestått
Ledelse avgjørende for vellykket endring
18
Tonje Constance Oterkiil ser på betydningen av ledelse i forhold til å bygge
kapasitet og endringsberedskap i skolen i sin doktorgradsavhandling.
Fagskolen – fram fra skyggenes dal
20
Fagskolene er utgreid gjennom en NOU med tittel Fagskolen – et attraktivt
utdanningsvalg. I denne kronikken ser rektor Alf Furland nærmere på utvalgets
forslag.
Skolen som kamparena
Jordal skole i Oslo har de siste årene arbeidet systematisk med lærernes
og skoleledernes kompetanseutvikling. De har blant annet filmet
undervisningstimer som brukes som utgangspunkt for veiledningssamtaler.
Spørrespalten
Spalten omhandler denne gangen spørsmålet om rett til utvidet stilling
for deltidsansatte
s 14 Dronning Sonja delte selv ut skoleprisen og var spørrelysten
og lyttende da hun fikk omvisning på skolen.
22
Mangeårig medlem i Skolelederforbundet, Kjell Horn, har skrevet bok om sine
erindringer og erfaringer i forhold til skolepolitikk.
Den røde tråden er bruk av film
s 8 «Gallerivandring» - lærergruppene lagde plakater
og fortalte hverandre hvordan de opplevde at
skolebasert kompetanseutvikling hadde bedret elevenes
læringsutbytte og om betydningen det har hatt for sin
egen og kollektivets læring
24
26
s 24 – Vi hadde et behov for å reflektere over egen praksis og å dele
god praksis. Vi måtte sette det i system, forteller rektor Halvor Holm og
utviklingsleder Trine Gustafson på Jordal skole i Oslo.
(Forsidefoto: Tormod Smedstad)
(Små bilder: Privat + Frode Balseth)
/M
ATS OG MARGRETE
© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD
/ LEDER
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 1 2015 – 29. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: post@skolelederforbundet.no
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 16
E-post: tsm@skolelederforbundet.no
Sats og trykk:
Merkur Grafisk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur Grafisk AS er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS
er PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2012 og
1. halvår 2013: 6142 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: lakris@lakrismedia.no
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
14.01
17.02
18.03
23.04
01.06
19.08
16.09
14.10
10.11
08.12
Utgivelse
23.01
27.02
27.03
04.05
10.06
28.08
25.09
23.10
19.11
17.12
Sola har snudd og dagene blir stadig lengre. Ute er det ikke mye som minner om
midtvinter, og det lille som nylig kom av snø regnet bort før jeg rakk å få skiene frem.
Men som det står i sangen: «Ennå er det langt til vår, langt til rogn i blomstring
står…» så sjansen for at vinter og snø igjen treffer min del av landet er absolutt til
stede.
Inngang til nytt år markerte også start på ny landsmøteperiode for Skoleleder­
forbundet og midt i januar møttes det nye sentralstyret for første gang. Selv om
landsmøtedelegatene tydelig ga til kjenne at de var fornøyde med arbeidet som var
levert i forrige periode, er det ingen grunn til å «hvile på laurbærene». God med­
lemsvekst gir sunn økonomi, entusiasme og handlingsrom i forhold til å stå på og bli
enda bedre på å ivareta det enkelte medlem når det gjelder lønn og arbeidsvilkår – og
når det gjelder å påvirke til at forbundets syn på oppvekst- og opplæringspolitiske
områder får gjennomslag både nasjonalt og lokalt.
Landsmøtets valg av kjernesaker gir klare føringer for hva det nye styret skal ta fatt
på. Det er lite som tyder på at ledere i oppvekst- og opplæringssektoren går mindre
krevende tider i møte, og det blir viktig for sentralstyret i tiden fremover å være
lydhøre for utfordringene og hvordan forbundet kan bidra til at lederne lykkes i å
innfri samfunnsoppdraget. Stram økonomi i mange kommuner og fylkeskommuner
setter begrensninger på omfang og kvalitet i drift av skoler og barnehager. Ikke så
rent sjelden melder medlemmer om bekymring i forhold til nedskjæring på skole- og
kommunenivå med de konsekvenser det får for voksentetthet i den enkelte skole og
endringer i skolestruktur. Den stadig økende ubalansen i forholdet mellom ramme­
vilkår og forventninger til hvilke oppgaver skolen skal løse, bør bekymre flere enn
skolens ansatte!
Dette har Skolelederforbundet vært tydelig på i sine møter med beslutningstakere
både på nasjonalt og lokalt nivå. Lettere blir ikke situasjonen for de lederne, som i
tillegg til knappe ressurser, også savner fullmakter og handlingsrom for å iverksette
nødvendige tiltak enten det gjelder å øke kvaliteten på selve opplæringstilbudet eller
å ivareta elevenes sosiale og mentale helse. Enkelte politikere tok nylig til orde for å
tilsette rektorer på åremål, måle innsatsen og si dem opp om ikke målkravene er
innfridd når åremålet går ut. Dette ble foreslått blant annet som tiltak for å bekjempe
mobbing.
Jeg har ennå til gode å møte en rektor som ikke har som mål å skape en god
skolehverdag for alle elever. At et slikt «ris bak speilet» er svaret på mobbeutfordrin­
gene i norsk skole, tror jeg er en total avsporing. Jeg er derimot overbevist om at
dyktige medarbeidere med rett kompetanse og tid til å følge opp elevene på sosialt og
helsefaglig område, er et tiltak som vil gi god effekt.
Mye tyder på at utover nødvendige rammevilkår er lederens kompetanse en viktig
faktor for å skape gode skoler. Sluttevaluering av det nasjonale rektorprogrammet ble
presentert første virkedag i det nye året. Rapporten er gledelig lesning og levner liten
tvil om at programmet har truffet «blink» når det gjelder ambisjonen om å øke
deltakernes «mot og kraft til å lede».
Men til tross for stor tilfredshet er det viktig at rapportens anbefalinger om å
iverksette tiltak for å balansere arbeidsmengden og frigjøre tid til
utdanningen tas på alvor. Like viktig er det å koble skoleeierne
tettere til utdanningen for å støtte deltakerne og skape utvikling
og endring på skolene i etterkant. Jeg ønsker alle «rektorstu­
denter» lykke til både med studier og jobb og håper skoleeierne deres også slutter seg til heiagjengen!
1 | 2015 Skolelederen
3
/ BILDET
/ REDAKTØRENS TASTETRYKK
Rett til utdanning
Ett av FNs milleniumsmål var at alle
barn skulle ha tilgang til utdanning
innen 2015. Nå er vi der. Det vil si –
ikke i forhold til at alle barn har til­
gang til utdanning, men i forhold til
årstallet. Fortsatt er det nesten 80
millioner barn som ikke har tilgang til
noen form for utdanning.
Vi har blitt minnet på barns rett til
utdanning gjennom fjorårets tildeling
av Nobels fredspris til pakistanske
Malala Yousafzai og indiske Kailash
Satyarthi.
Malalas gjentatte budskap har vært
at barns rett til skolegang er grunn­
laget for fred og ett av de viktigste
midlene i kampen mot ekstremis­
me.– Blyanter er mektigere enn våpen.
For et våpen kan bare drepe, mens en
blyant kan redde liv, som hun har sagt.
Ja, vi har sett nok av tragiske
eksempler på at våpen kan drepe barn
– av forskrudde feiginger som er
redde for utdanning og kunnskap.
Den andre prisvinneren, Kailash
Satyarthi, har satt søkelyset på at barn
skal gå på skole, ikke utnyttes for
økonomiske formål. Han har ledet
ulike former for protestaksjoner og
demonstrasjoner, alle fredelige, for å
rette søkelyset mot grov utnyttelse av
barn for økonomisk gevinst.
I verdens fattige land er 60 prosent
av befolkningen i dag under 25 år. Det
er en forutsetning for en fredelig
utvikling globalt at barn og unges ret­
tigheter respekteres.
4
Skolelederen 1 | 2015
Jenter kommer dårligst ut i inter­
nasjonale statistikker over utdanning.
Ėn av fem jenter som begynner skolen
i utviklingsland, fullfører ikke skole­
gangen. Rett til utdanning er ett av de
viktigste midlene for å oppnå likestil­
ling mellom kjønnene. Det er imidler­
tid et lyspunkt at jenters skoledelta­
gelse har økt betydelig de siste årene
og er blant det av tusenårsmålene som
ligger best an.
Mange ønsker å bidra til en bedre
utvikling. I 2011 tok noen skoleledere
fra USA og Nederland initiativ til å
danne The World Education Forum
for å legge press på myndigheter over
hele verden i forhold til å skaffe flere
barn tilgang til utdanning. De oppfor­
drer skoler, enkeltpersoner og organi­
sasjoner til å bli ambassadører for
barns rett til utdanning. WEF har
opprettet en nettside hvor du finner
mer informasjon: http://www.world­
educationforum.com/.
Det er klart det er langt fram. Det
kommer tilbakeslag. Men hvis mange
nok bryr seg, er det håp.
Partnerskap
i lærerutdanningen
Kunnskapssenter for utdanning har
presentert en kartlegging av nyere
forskning (2010-2014) om partnerskap
i lærerutdanningen. Kartleggingen gir
overblikk over forskningstema og innsyn i problemstillinger for å etablere
jevnbyrdig samarbeid mellom lærer­
utdanningsinstitusjoner og tilknyttede
praksisskoler.
Å få til jevnbyrdighet i samarbeidet om
utdanning av lærere er hovedutfordrin­
gen i partnerskap mellom lærerutdan­
ninger og praksisskoler. Der en lykkes
best, synes å være når partene sam­
arbeider konkret, for eksempel om å
utvikle studieprogram i fellesskap.
Dette er blant konklusjonene i forsk­
ningskartleggingen «Partnerskap i
lærerutdanningen» fra Kunnskapssenter
for utdanning. Den gjennomgåtte forsk­
ningen tilsier et oppgjør med tradisjo­
nelle oppfatninger av forholdet mellom
/ SKOLELEDERENS FAVORITTER
Siri Jakobsen
Rektor
skole Iglemyr skole
navn
stilling
skolesl ag/elev tall
400
Hva er din viktigste egenskap som skole­
leder?
Hvis jeg må velge bare en, må det være at jeg
er svært allsidig og kan ta ting på sparket. Det
er de uttroligste ting vi må ta oss av i skolen.
Alt fra langsiktig strategisk planlegging og
analyser av resultater, til plutselige kutt- og
bruddskader. Det er aldri en kjedelig dag i
skolen.
Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?
Vær en trygg voksenperson for elevene. Sørg
for at de får tro på seg selv og at de er verdt
noe. Din oppgave er å få det beste utav
elevene dine, både faglig og sosialt.
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?
Hun var faglig dyktig og en trygg voksenperson som ikke lot seg vippe av pinnen. Og hun
hadde en lun form for humor.
Mangfold og glede (Foto: Tormod Smedstad)
lærerutdanningsinstitusjonene og sko­
lene.
Kartlegging er resultat av et strate­
gisk samarbeid mellom Kunnskapssen­
ter for utdanning og ProTed, Senter for
fremragende utdanning, som ønsket
svar på hva som kjennetegner gode
partnerskapsmodeller i lærerutdannin­
gen. Grovt sett kan forskningslitteratu­
ren om partnerskap plasseres i tre kate­
gorier: 1) Relasjoner og samarbeid, 2)
Organisering og ledelse av partnerskap
og 3) Utfordringer og forutsetninger.
Et sentralt mål med å inngå partner­
skap er å gjøre lærerutdanningen bedre
og mer praksisrelevant. Andre mål kan
være å fornye praksis i lærerutdannin­
gen og i skolene, samt å styrke veiled­
ning av nyutdannede og profesjons­
utvikling for lærere i skolen. Både fordi
de har mange og høye ambisjoner og
fordi de er tverrinstitusjonelle, beskrives
partnerskap som ressurskrevende på alle
måter.
Hvordan man strukturerer partner­
skap, plasserer ansvar og fordeler
arbeidsoppgaver, har betydning for
hvor godt det fungerer. Velfungerende
partnerskap støtter studentenes profe­
sjonslæring, øker kompetansen i de
samarbeidende institusjonene og for­
nyer lærerutdanningen. Forskningen
rapporterer om ulike spenninger på
mange nivåer og argumenterer for at
partnerskap krever engasjert og kompe­
tent ledelse. Noen av studiene påpeker
at problemene kan skyldes lærerutdan­
ningsinstitusjonenes historisk domine­
rende posisjon i utdanningen og at
skolene ikke opplever å være reelle
bidragsytere i utdanningen. Derfor
anbefales et oppgjør med denne tradi­
sjonen. Samarbeidsproblemer i triaden
mentor-veileder-student er en slik spen­
ning, og i kartleggingen foreslås derfor
en alternativ modell for denne formen
for samarbeid. Rapporten avsluttes med
anbefalinger om videre forskning, anbe­
falinger for praksis og om ledelse i
partnerskapsmodeller.
Du kan lese rapporten på nettsidene til
Kunnskapssenter for utdanning.
(Basert på pressemelding)
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan
ville din favorittdag se ut?
En dag med Storyline, der vi ble delt inn i
grupper og fikk tildelt hver vår rolle.
Underveis ville vi fått tildelt ulike oppgaver
som skulle løses/lages og presenteres for de
andre. Et tverrfaglig prosjekt med mye drama,
kunst og håndverk iblandet lesing, skriving
og regning.
Hvilken bok er du glad for at du har lest?
”Balansekunst” av Rohinton Mistry, om
klasseskille i India. Den var langdryg, men har
satt dype spor.
Hva slags musikk lytter du til når du er i godt
humør?
Katrina and the Waves: Walking on sunshine,
og ellers 70-80tallsrock som Bruce Springsteen, Eric Clapton, Chris Rea, Dire Straits. I
april skal jeg på konsert og høre Pål Simon og
Sting, det blir bra.
Hva serverer du helst når du får gode venner
på besøk?
Lenge var favoritten Paella. En periode laget
vi tapas hele dagen før gjestene skulle
komme, men sist vi hadde besøk laget vi Beuf
Bourgogne med hjemmelaget potetmos
inspirert av Julia Child. Det er en langkokt
gryterett med mye godt oppi. Det var stor
suksess. … og så serverer vi selvfølgelig
skoleboller til dessert.
1 | 2015 Skolelederen
5
Ledet til endring
Rektorutdanningen gir bedre
og tryggere ledere
NIFU har i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning gjennomført en omfattende evaluering av den
nasjonale rektorutdanningen. En engasjert og kompetent skoleledelse har betydning for et godt
samarbeid mellom lærere og god pedagogisk praksis. Det er derfor grunnlag for å hevde at rektor­
utdanningen, ved å øke deltakernes kompetanse, bidrar til økt kvalitet i opplæringen.
(BASERT PÅ PRESSEMELDING, U-DIR)
Svært tilfredse
Deltakerne vurderer utdanningens
pedagogiske kvalitet og praksisrelevans
som spesielt god, og analysene viser at
de høye forventningene som deltakerne
hadde på forhånd har blitt innfridd.
NIFU forklarer deltakernes positive
vurdering blant annet med at rektor­
utdanningen har vært et svært etterleng­
tet tilbud, og at utdanningen blir sett
på som en anerkjennelse av rollen som
rektor og skoleleder. I tillegg forklares
tilfredsheten med at rektorutdanningen
er en viktig sosial arena som dekker
skolelederes behov for støtte og nett­
verk.
Opplever økt mestring
Et sentralt funn i evalueringen er at
deltakelse på rektorutdanningen bidrar
til at rektorene blir tryggere på seg selv
og at de opplever økt mestring. NIFU
har undersøkt deltakernes selvopplevde
mestring av ulike ledelsesoppgaver.
Mestringsforventninger benyttes som et
mål på kapasiteten en person har til å
utvikle seg som leder, og høye mest­
ringsforventninger påvirker innsats,
utholdenhet, aspirasjonsnivå og mål.
Analysene viser at deltakerne opplever
høyere mestring etter fullført rektorut­
danning, og dette tyder på at utdannin­
gen bidrar til økt kompetanse og økt
trygghet som leder.
6
Skolelederen 1 | 2015
Sterkere undervisningsorientert ledelse
For å undersøke spørsmålet om rektor­
utdanningen bidrar til endret ledelses­
praksis, så har NIFU inkludert analyser
fra TALIS- 2013 i sluttrapporten. TALIS
– dataene gir grunnlag for å sammen­
ligne rektorer som har deltatt på «rektor­
utdanningsprogram eller kurs» med
rektorer som ikke har deltatt på slike
kurs. Resultatene viser at de som har
deltatt på rektorutdanningsprogram i
betydelig større grad vurderer lærernes
arbeid. I tillegg er det vanligere for
rektorer som har gjennomført rektor­
utdanningsprogram å ha etablert en
faglig utviklingsplan for skolen. Disse
funnene – kombinert med andre
funn fra TALIS – tyder på at deltakelse
i skoleledelsesprogram fører til en
­sterkere undervisningsorientert ledelse
- Viktig bidrag til en annen ledelseskultur
Forbundsleder i Skolelederforbundet,
Solveig Hvidsten Dahl, sier at rektorut­
danningen har vært viktig for å bidra til
en annen ledelseskultur i norsk skole.
– Tidligere har det ikke vært tradisjon
for ledelse. Rektors funksjon som
arbeidsleder og arbeidsgiver har ikke
vært så tydelig. Det har vært en «fremstblant-likemenn»-tradisjon. Skal du
sørge for at skolen blir en god virksom­
het for alle ansatte, så er du helt avhen­
gig av å ha en ledelse som kan ta et
helhetlig ansvar og ha en helhetlig
oversikt.
Skolelederforbundet har vært opp­
tatt av at rektorutdanningen skulle
bidra til å trygge rektorene på lederrol­
len. – Vi ønsket å bidra til å gi mot og
kraft til å lede, og til å ta og stå i vanske­
lige avgjørelser.
Siden rektorutdanningen startet i 2009
har 2400 rektorer deltatt – det utgjør
omtrent 2/3 av rektorene.
Solveig Hvidsten, forbundsleder i
Skolelederforbundet.
pensum
jukselapp
CN108/04-R1A
På Veilederen.no er reglene du trenger
ferdig tolket. De er kontinuerlig
oppdatert. Og de er enkle å finne.
Så du kan slippe å forholde deg til alle
lov- og regelverkene. Du kan nøye deg
med å forholde deg til oss.
Mer variert undervisning!
Mange nye ideer på nye arbeidsmåter. Vi er mer oppdatert på pedagogisk forskning. Vi har fokus på
hvordan elevene lærer og hva som fungerer best for dem. Dette er noe av det lærerne på Slemme­
stad trakk fram i sin oppsummering av deltakelse i skolebasert kompetanseutvikling.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Mange møtte fram for
å feire avslutningen av
et vellykket prosjekt.
Fra v TV, tidligere
rektor Iver Hole, rektor
Erik Thomassen,
professor Halvor
Bjørnsrud (Høgskolen i
Buskerud og Vestfold),
avdelingsleder Hege
Steiro, høgskolelektor
Elisabeth Stenshorne
(Høgskolen i Buskerud
og Vestfold),
utviklingsveilederne
Marion Prytz og Kari
Anita Brendskag,
hovedtillitsvalgt Hanne
Lien Aaberg.
Vi fikk være med på en såkalt galleri­
vandring på Slemmestad ungdoms­
skole. Her oppsummerte lærerne to og
et halvt års deltakelse i «ungdomstrinn
i utvikling». Det var rigget til gruppe­
bord i skolens aula, og lærerne hadde
notert sine erfaringer på store ark. På
gallerivandringen alternerte en fra hver
gruppe med å forklare kollegene hvor­
dan de opplevde at skolebasert kompe­
tanseutvikling hadde bedret elevenes
læringsutbytte og av betydningen det
har hatt for sin egen og kollektivets
læring. Ingen tvil om at det har skjedd
mye god skoleutvikling her!
Som en av lærerne sa: For egen læring
har prosjektet fungert som idébank hvor
mine kollegers engasjement og kompetanse
gjør at jeg må reflektere over det jeg gjør i
mine timer. Fokus på vurdering for læring
har snudd min oppfatning av hva god
undervisning er, og jeg har satt i gang elevsamtaler i fagtimene fordi jeg vet at elevene
lærer mer av god formativ vurdering.
8
Skolelederen 1 | 2015
Lærerne fikk også spørsmål om
hvilke temaer en skulle jobbe videre
med, og det kom det blant annet forslag
om digitale ferdigheter og mer om vur­
dering.
Nye metoder for organisasjonsutvikling
Det startet med at alle ungdomsskoler i
Røyken kommune skulle være med på
piloten i Ungdomstrinn i utvikling.
Daværende rektor Iver Hole og avde­
lingsleder Hege Steiro ble skolens pro­
sjektledere og dro, litt skeptiske, til kick
off på Høgskolen i Buskerud og
­Vestfold. Der fikk de høre professor
Halvor Bjørnsruds foredrag om aksjons­
læring og I-T-P-modellen. De så at
dette kunne være en god metode for å
drive utvik­lingsarbeid – og for å få til
organisasjonslæring som kunne gi en
synlig effekt i klasserommet. Dette går
vi for!
I–T–P-modellen
Høsten 2012 startet de en I-T-P-prosess
i personalet. Modellen er basert på indi­
viduelt arbeid (I), teamarbeid (T) og
drøfting av valg for videre utvikling i
plenum (P). Det er en modell som har
til hensikt å bidra til refleksjoner som
skaper læring og utvikling i personalet.
Lærerne fikk en innføring i modellen av
veilederne fra høyskolen.
Ledelsen ønsket at de individuelle
refleksjonene ble skriftliggjort slik at de
kunne oppsummere og drive prosessen
videre. Før hver refleksjonsøkt stilles det
fra tre til fem spørsmål som er utformet
av styringsgruppen i dialog med lærer­
ne. Den enkelte noterer sitt svar som
tar utgangspunkt i individuelle reflek­
sjoner og erfaringer og kunnskap som
har kommet til uttrykk i teamet. Det
en­kelte team legger fram sine svar i plenum. Skolelederne og veilederne har
­syste­matisert og analysert svarene som
har kommet inn. Så er det drøfting av
fakta
Hva er skolebasert kompetanseutvikling?
Alle ungdomsskolene i landet skal gjennomføre en periode over tre semestre med
skolebasert kompetanseutvikling i løpet av 2012–2017.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte,
deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Ansatte ved universiteter og høyskoler skal være med å veilede skoleeierne og skolene i
dette arbeidet. De skal være en faglig støtte når det gjelder å vurdere utviklingsbehov og
retning på utviklingsarbeidet.
Temaene skolen kan arbeide med er klasseledelse, lesning, skriving, regning og elevvurdering.
To ressurslærere velges ut ved den enkelte skole, og det ansettes to til tre skoleutviklere i
hvert fylke.
nye valg i skolens videre utviklings­
arbeid.
Mer praktisk og variert undervisning
Ett tema som gikk igjen i de første skrift­
lige tilbakemeldingene, var behovet for
å få til mer variert og praktisk undervis­
ning. Som et resultat av dette ble
lærerne satt sammen i nye tverrfaglige
team hvor de jobbet fram og prøvde ut
nye opplegg. De presenterte erfaringene
for hverandre. – Det var viktig at vi
satte sammen nye samarbeidsgrupper
hvor mønstre og roller ikke hadde satt
seg på forhånd, forklarer Steiro og Hole.
Temaer som klasseledelse, vurdering
for læring og lesing har blitt fokusom­
råder underveis i prosjektets to og et
halvt år.
– Vi fikk fram andre behov enn vi selv
hadde forutsett i denne prosessen. Den
profesjonelle læreren stod fram, kolle­
gene høstet stor anerkjennelse fra hver­
andre gjennom framføring av sine
undervisningsopplegg, og erfarings­
deling ble systematisert, forteller de to
prosjektlederne.
Underveis oppsto det også et behov
for ny kunnskap i form av eksterne fore­
dragsholdere. – Vi har virkelig fått
hente inn fagfolk «på øverste hylle»! sier
Steiro. Hun nevner for eksempel Bjørns­
rud, Nordahl, Øhra og Kverndokken.
Sistnevnte om lesing og lesebestillinger
– noe som har fått sterk innflytelse på
lærernes arbeidsmåter. Refleksjonspro­
sesser ble gjennomført etter alle foreles­
ningene. I gallerivandringen trakk vel­
dig mange fram at ny forskningsbasert
kunnskap var vesentlig – og at dette fikk
mange til å vurdere sin egen praksis og
forandre den.
Ny rektor ved skolen, Erik Thomas­
sen, roser måten prosessen har vært

Som skoleleder tar du hånd
om våre viktigste investeringer
for fremtiden. Har du kompetansen du trenger?
Bli en enda bedre leder – søk rektorutdanningen
Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til at du og din skole øker kvaliteten på elevenes
læring. Tidligere deltakere sier at rektorutdanningen gir dem både trygghet og klarhet
i lederrollen, og at det er en verdifull møteplass for støtte og erfaringsutveksling.
Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Studiet gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kunne kombineres med en krevende jobb.
Søknadsfrist
15. mars
Ta rektorutdanningen!
udir.no/rektorutdanning
1 | 2015 Skolelederen
9
Her er oppsummeringen fra en av lærergruppene etter deltakelse i Skolebasert
kompetanseutvikling.
gjennomført på og sier dette er en fin
måte å jobbe felles og strukturert i for­
hold til å være en lærende organisasjon.
Han vil gjerne følge opp dette videre.
Et ytre blikk
Det er viktig med et ytre blikk. Professor
Halvor Bjørnsrud og høgskolelektor
Elisabeth Stenshorne fra Høg­skolen i
Buskerud og Vestfold har veiledet og
støttet skolen. De presiserer at delta­
kerne representerer ulike roller og opp­
gaver, men at det er en likeverdighet for
å skape utviklingsforløpet. Vi spiller
på samme lag og finner retning for
­arbeidet. – Vi lærer også mye av dette
som vi kan ta med tilbake til lærerutdan­
ningen på høyskolen. Her er det uklart
hvem som lærer mest, sier de to.
Utviklingsveilederne i Buskerud,
Marion Prytz og Kari Anita Brendskag,
har bidratt i prosessen og har jobbet tett
sammen med de to nevnte fra høy­
skolen. Alle peker på at det er mange
gevinster i dette utviklingsarbeidet, for
eksempel at lærernes individuelle reflek­
sjoner og deling kollektivt bidrar til å
forløse kunnskap som finnes i persona­
let. Ny kunnskap tilføres underveis.
Lærere blir sett. Det oppstår en bedre
kollektiv forståelse og samhandling, og
man får et felles vokabular.
Erfaringer
Bjørnsrud peker på tidsfaktoren og at
det må være nok ressurser inn i slike
prosjekt. Det må videre være et høyt
prioritert arbeidsområde og samarbeids­
God stemning da lærerne hadde
«gallerivandring» med presentasjon av hvordan
prosjektet hadde bedret elevens læringsutbytte
og bidratt til egen kompetanseutvikling. Fra
venstre: Anne Kristin Flo, Ingvild Esther Hagen,
Maria Elena Concepcion og
Ole Andreas Sivertsen
10
Skolelederen 1 | 2015
tid må datoplanlegges. At det opparbei­
des en gjensidig tillit mellom veilederne
og skoleledelsen, er grunnleggende. Vi
ser at det har vært en suksessfaktor i
prosessen på Slemmestad at det har vært
brukt både individuelle og kollektive
refleksjoner. Tilpasset tid for å gi indi­
viduelle og skriftlige svar på de spørs­
målene som styrer prosessen er med på
å prege hele gjennomføringen.
– Skoleeier må gjennom sin medvirk­
ning skape legitimitet og oppmerksom­
het for det arbeidet som foregår, sier
Bjørnsrud og Stenshorne. Det er også
et viktig moment at lærerne får til en
enda bedre kollektiv kultur for læring
og at de har tillit til ledelsen. Tillits­
valgte må selvsagt involveres i planer og
utvikling. At veiledere og skoleledere
oppsummerer erfaringen skriftlig, er
også nyttig.
Teori og praksis
Apropos tillitsvalgte: Både hovedtillits­
valgt og tillitsvalgt ved skolen har vært
involvert hele veien. Hovedtillitsvalgt
Hanne Lien Aaberg bekrefter at sam­
arbeidet har vært godt. Ledelsen ved
Slemmestad har vært dyktige på å invol­
vere og skape eierforhold til prosjektet.
Medvirkning er viktig for å lykkes med
skoleutvikling! Det har vært et prosjekt
hvor teori og praksis møtes på en god
måte. Det handler om det som foregår
i klasserommet.
Ledelsen på Slemmestad forteller at
de også involverte elevråd og foreldre­
utvalg i utviklingsarbeidet. De ønsker
sågar å utvide definisjonen av skoleba­
sert kompetanseutvikling ved at det sies
eksplisitt at FAU og elevrådet bør trek­
kes inn der det er naturlig.
Og lærernes konklusjon på prosjektet
er altså at det har blitt mer variert
undervisning, bedre kollektiv læring og
bedre refleksjon over egen praksis!
2015
Skolelederforum
Med fokus på fremtidens skole
1 300,- i avslag for deg som medlem av Skolelederforbundet
Meld på 3 personer samlet, få 20 % avslag
Rabattene kan ikke kombineres
Foto: Brynjar Stabell Erdahl
Foto: Keith Barnes
Forandrer barns hjerne seg som følge av ny
teknologi? Baronesse Susan Greenfield, en
av de fremste kvinnelige forskerne i England,
diskuterer dette i sitt innlegg.
Forfatter og svært anerkjent foredragsholder, Jan Spurkeland, forteller hvordan
du kan lede og se hele mennesket.
Kunnskapsministeren
Torbjørn Røe Isaksen
åpner konferansen.
Per Bleikelia, sykehusdirektør ved Ringerike sykehus, har vunnet priser for sin
lederstil og forteller om den
viktige balanse i lederskap!
Konferanse / 19. – 20. mars 2015 / www.confex.no/slf
Halvdan Sivertsen underholder
mens du og dine kollegaer nyter en
treretters middag.
Anne-Kari Bratten, administrerende
direktør i Spekter, forteller om arbeidslivets behov fremover.
Sammenhengen mellom
Om holdningsskapende arbeid for å unngå hyppig mobbing og lav trivsel. Forskningsleder i MOT
har sett på sammenhengen mellom trivsel og mobbing ved MOT-skoler sammenlignet med andre
skoler på landsbasis – med utgangspunkt i Elevundersøkelsen fra 2008–2012.
AV: BJØRG-ELIN MOEN, PHD, FORSKNINGSLEDER I MOT
Mobbing og trivsel er to fenomen som
har fått økt oppmerksomhet fra fors­
kere, politikere og skoleansatte de siste
tiårene. Ifølge Gini (2009) har det vært
en økende mengde forskning som viser
samtidige og langsiktige konsekvenser
av å bli mobbet av medelever. De som
utsettes for mobbing kan oppleve en
rekke negative effekter som depresjon,
angst, usikkerhet, sjenanse, avstand til
andre, ensomhet, isolasjon og frafall fra
skolen. Det har vært en økende bekym­
ring knyttet til unges psykiske helse
generelt på grunn av det høye antallet
som går på uførepensjon i tidlig voksen
alder, og det høye antallet som dropper
ut fra skolen. Skolemobbing er et
utbredt fenomen i mange land og økt
kunnskap kan ha betydning for inter­
nasjonal folkehelse.
Det er motstridende konklusjoner
om effekten av «mobbeprogrammer» i
Norge. Noen konkluderer med at nor­
ske programmer fungerer bra (Farring­
ton & Ttofi, 2009), mens andre konklu­
derer med at de ikke gjør det (Lødding
& Vibe, 2010). Sistnevnte tar utgangs­
punkt i den norske elevundersøkelsen
og har noen viktige begrensninger. De
har ikke sett på utvikling over tid, og de
har heller ikke vurdert graden av imple­
mentering av programmene skolene har
brukt.
I Norge viser undersøkelser mest
mobbing i ungdomsskolen (fra 8 til 10.
klasse) og at ca 4,5 % av elevene opp­
lever mobbing flere ganger i uken og
nesten 10 % opplever mobbing en gang
i uken eller mer (Lødding & Vibe, 2010).
Forskning på mobbing kjennetegnes av
at de som utsettes for mobbing er grup­
pert som en enhet, og at forskjellen i
12
Skolelederen 1 | 2015
trivsel blant personer som er utsatt for
mobbing ikke er gjort rede for.
Kulturbygging:
MOT er en ideell stiftelse som arbeider
forebyggende og helsefremmende i en
rekke skoler og kommuner i Norge. For
å få vite mer om betydningen av arbei­
det vises her til Elevundersøkelsen fra
årene 2008 til 2012. 35 MOT-skoler fra
31 kommuner ble valgt ut før MOT fikk
tilgang på dataene fra Elevundersøkel­
sen (ca 3500 elever). Her vises det til svar
på spørsmål om mobbing og trivsel og
hvordan dette har utviklet seg på lands­
basis sammenlignet med skoler hvor
MOT er godt implementert. Hoved­
punkter for god implementering er:
Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig, både å redusere mobbing, og samtidig styrke
faktorer som øker trivselen til elevene for å bygge nettverk og robusthet, vil vi øke effekten av
dette arbeidet, sier forskningsleder Bjørg-Elin Moen.
MOBBING og TRIVSEL
’’
Effekten av mobbing, hvis en ikke trives, er nok langt verre enn
effekten av mobbing, hvis ulike faktorer bidrar til økt trivsel.
1. Forankring i kommunen/skolen
2.
Programmet er en del av skolens
virksomhet
3. Ungdom er positiv til tiltaket
Noen bakgrunnstall før vi ser nær­
mere på andelen elever som oppgir at
de trives på skolen til tross for mobbing:
Heldigvis viser Elevundersøkelsen en
positiv utvikling på landsbasis på ande­
len elever som opplever mye mobbing,
fra 4,6 % i 2008 til 3,5 % i 2012 (hele
ungdomstrinnet). MOT-skolene viser
reduksjon fra 4,2 % i 2008 til 2,2 % i
2012. I tillegg til en ren sammenligning
av MOT-skoler og skoler på landsbasis
er det også interessant å se på utviklin­
gen av mobbing ved skoler som startet
med MOT i 2009. 8 skoler startet med
MOT høsten 2009. Våren 2008 oppga
4,9 % av elevene på disse skolene at de
ble mobbet flere ganger i uken. I 2012
var dette tallet 2,2 %. Dette er mer enn
en halvering av andelen elever som blir
mobbet ved disse skolene.
Norske elever trives stort sett godt på
skolen, men i løpet av ungdomstrinnet
ser vi en negativ utvikling. 1,1 % av elev­
ene oppgir at de ikke trives i det hele
tatt i 8.klasse, mens 2,3 % av elevene i
10.klasse oppgir at de ikke trives. Til­
svarende tall ved MOT-skolene holder
seg mer konstant (0,9 % i 8.klasse mot
og 0,8 % i 10.klasse).
Så, over til det viktigste, og noe som etter
min mening er oversett eller underkommunisert:
Mobbing og effekten av dette må sees
i sammenheng med trivsel. Effekten av
mobbing, hvis en ikke trives, er nok
langt verre enn effekten av mobbing,
hvis ulike faktorer bidrar til økt trivsel.
Elevundersøkelsen viser at sammen­
heng mellom mobbing og mistrivsel, er
på mellom 0.3 og 0.4 (Pearsons r), noe
som viser at det å oppleve mobbing ikke
er ensbetydende med å mistrives på
skolen. Dette viser at det er viktig å
fokusere på å bedre skolemiljøet for å
øke trivselen, i tillegg til å minimere
tilfeller av mobbing.
Da vi undersøkte 8 skoler, viste tall
fra Elevundersøkelsen at av de elevene
som ble mobbet 2–3 ganger i måneden
eller mer så oppga 42,2 % at de ikke
trivdes på skolen våren 2008. Det betyr
at det er nesten 60 % av elevene som
trives på skolen til tross for at de opple­
ver mobbing. Disse skolene startet med
MOT i 2009, og da vi fulgte utviklingen
så vi at i 2012 var andelen elever som
oppgir at de blir mobbet 2–3 ganger i
måneden eller mer, og i tillegg ikke
trives på skolen, redusert til fra 42,2 %
til 13,8 %.
Jeg er overbevist om at dette er svært
viktig å undersøke nærmere. Hvis vi kan
redusere andelen elever som både opp­
lever mobbing, og i tillegg ikke trives,
så kan vi redusere de negative effektene
av mobbing. Forskning så langt har i all
hovedsak undersøkt alle individer som
opplever mobbing som én gruppe, og
dermed gått glipp av forskjellen mellom
elevene som til tross for mobbing trives
på skolen, sammenlignet med de som
både blir mobbet og i tillegg ikke trives.
Vi trenger longitudinell forskning som
utreder hvorvidt trivsel er en medi­
erende faktor på den negative effekten
av mobbing. Per i dag er dette ikkeeksisterende eller begrenset.
Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet
samtidig, både å redusere mobbing, og
samtidig styrke faktorer som øker triv­
selen til elevene for å bygge nettverk og
robusthet, vil vi øke effekten av dette
arbeidet. En kan anta at personer som
både er utsatt for mobbing og samtidig
scorer lavt på trivsel, opplever flere
negative effekter av mobbingen, sam­
menlignet med de som til tross for at de
opplever mobbing trives på skolen og i
klassen.
1 | 2015 Skolelederen
13
– THOR HEYERDAHL VGS FIKK
Dronningen besøkte studiespesialisering med realfag og forskning. Det er et tilbud for de som er glad i naturfag og matematikk og som ønsker å
jobbe med kompetansemål på et høyere nivå.
Skolen kjennetegnes av inkludering og godt læringsmiljø som bærebjelker for utvikling – der elev­
enes læring står i sentrum, sa juryen.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– Prisen er en anerkjennelse
til alle våre elever og skolens
ansatte. Det vi oppnår
sammen legges merke til, og
prisen gir oss motivasjon til
– Det er imponerende å se
innsatsen elevene har lagt ned
og hvordan de har vært med på
å forme programmet med sine
ulike bidrag. Dette har vært en
minnerik dag, sa en stolt rektor
Robert Rognli i forbindelse med
prisutdelingen.
14
Skolelederen 1 | 2015
videre innsats for et godt
skolemiljø og fokus på
læring, sier rektor ved Thor
Heyerdahl
videregående
Robert Rognli.
Prisen ble delt ut i desem­
ber 2014. Dronningen stod
selv for utdelingen i en full­
satt Larvik Arena – som
ligger på skolens område.
­
– Dere har fått til noe jeg
synes er nesten helt umulig
med så mange elever. Å skape
en enhet. Det er fint å se at en
skole i Norge er så fremtids­
rettet og full av kreativitet, sa
Dronning Sonja fra scenen.
Etter utdeling av pris,
diverse taler og underhold­
ning ved skolens elever, fikk
dronningen en omfattende
omvisning og orientering om
skolen. Det var skolens elever
som tok i mot og viste fram
mangfoldet – i alt fra forsker­
klasse til sveising og meka­
nikk.
Prisen er for øvrig et
diplom og kunstverk av Eli
Hovdenak – samt 250.000
kroner.
Læringsmiljø og fullført
skolegang
Thor Heyerdahl videregåen­
de skole er en av Norges
største med 1625 elever for­
delt på 10 programområder.
De siste årene har det blitt
lagt stor vekt på å utvikle
skolen som læringsmiljø,
med vekt både på miljøet i
klasserommene, laboratorie­
ne og andre læringsarenaer.
På lærernivå arbeides det for
å skape pedagogiske reflek­
sjoner om temaet, og elevene
er hvert år involvert i egne
undersøkelser om kvaliteter
ved læringsmiljøet.
Resultatene viser at skolen
har lykkes med å skape et
fruktbart og godt lærings­
miljø. Skoleåret 2013–14 var
det om lag 82 % av elevene
som oppnådde fullført og
bestått, noe som er et langt
bedre resultat enn gjennom­
snittet – nasjonalt og for
Vestfold fylke. I alt 98 % av
skolens minoritetsspråklige
elever fullfører. Kun 2,2 % av
skolens elever sluttet i løpet
av siste skoleår.
Skolen legger vekt på at
alle elever får personlig til­
passede læringsvilkår. Skolen
gir elever som sliter et løft i
avgjørende perioder av sko­
leåret. Dette kaller de et
«høydeopphold».
Denne
opplæringen skal gjøre elev­
ene i stand til å bestå i fagene.
I elevundersøkelsen opp­
gir elevene at de trives svært
DRONNING SONJAS SKOLEPRIS
Tilrettelegging
Nesten alle elever i Larvik
søker seg til Thor Heyerdahl.
Skolen har et veldig godt
samarbeid med kommunen.
Rådgiverne i de forskjellige
skoleslag kjenner hverandre
godt, og hvert år i november
møtes de for å gå i gjennom
behovene til elever som sliter.
På disse møtene deltar også
oppfølgingstjenesten
og
PPT-tjenesten, og de starter
diskusjonen om hvem som
bør søkes inn på særskilte
vilkår og hvem som trenger
spesialundervisning. Rådgi­
verne i videregående kan
også gi råd og informasjon
om programområder og opp­
legg som kan passe den
enkelte. Det er viktig å finne
kurs elevene kan lykkes med.
I forbindelse med søk­
nadsfristen for særskilt opp­
tak 1. februar holdes det et
nytt møte. Her drøfter elev
og foreldre valg sammen med
rådgiverne. Etter at vedtaket
om inntak er klart, utarbei­
des en foreløpig individuell
opplæringsplan og foreldre
og elever får vite på hvilken
måte det blir tilrettelagt for
dem. I juni får de nye elevene
møte sin kontaktlærer og
elevassistent. De får se seg
om på skolen og høre litt om
timeplanen. Kontaktlærer
avtaler også hvor han/hun
skal møte elevene første sko­
ledag. Dette letter selvfølge­
lig overgangen for elevene og
gir dem en ekstra trygghet i
forhold til skolestart.
Juryen kommenterer også
skolens arbeid med tilrette­
legging for AHT-elevene i sin
begrunnelse for tildelingen
av prisen. – Disse ungdom­
mene følger en meningsfull
opplæringsplan som skal
kvalifisere til vernede ar­beidsplasser og for et godt
hverdagsliv. Elevene har sin
base lokalisert midt i skolen,
og skolen har en klar strategi
for best mulige inkluderende
vilkår. At også russen er
delaktig i dette, gjør det hele
til noe veldig positivt.
Forkurs
Skolen har forkurs for 10.
klassinger som har utfordrin­
ger i matematikk og i frem­
medspråk nivå II. Det holdes
de siste dagene før skolen
starter. Forkurs med matser­
vering! Dette er et samarbeid
med Larvik kommune. Dette
har vært en suksess. Det
bedrer motivasjonen og
tryggheten i fagene.
Et annet forkurs retter seg
inn mot elever i 10. klasse:
teknologi og forskningslære.
Dette gir elevene muligheter
til å studere på et høyere nivå,
samt at det bidrar til økt
interesse for realfag og tekno­
logi.
Skolen har 206 minoritets­
språklige elever med 36 ulike
morsmål. Mange har et for
dårlig grunnlag i norsk. Sko­
len samarbeider derfor med
Larvik kommune om å tilret­
telegge forkurs for disse elev­
ene. Det holdes foreldrekurs
først for å motivere til å søke
elevene inn på forkurset. I
kombiklassen kan du få opp­
læring på 10. klassenivå,
samtidig som du kan hospi­
tere i fag på VG1. De som
har gått på forkurs klarer seg
– nesten uten unntak – gjen­
nom videregående skole.
Leksehjelpsprosjekt
Hver tirsdag er det leksehjelp
fra kl. 14–17, der om lag
80–100 elever møter hver
gang. Her gis det hjelp i de
aller fleste fag. Leksehjelpen
favner bredt, og elever fra
alle programområder deltar.
Det serveres et varmt måltid,
noe som gir en god start på
noen timers leksearbeid. Sko­
len legger vekt på at lekse­
hjelpen kan bidra til å minske
sosiale forskjeller.
Det var en enstemmig jury,
der blant annet Skoleleder­
forbundets leder er represen­
tert, som kåret Thor Heyer­
dahl til prisvinner – en pris
kunnskapsministeren sier er
Norges mest prestisjetunge
skolepris.
REKTOR
ta
til Ras gssenter
in
opplær
Ønsker du nye
utfordringer?
Vi har behov for en dyktig
rektor som kan lede og utvikle
senter for voksenopplæring i
kommunen.
fr antz .no
godt med skolens lærere. Når
så ikke er tilfelle har skolen
gode rutiner for å lytte til
elever og sørger for å etablere
en positiv dialog med lærer.
Skolen har en elevtjeneste
og helsestasjon som fungerer
svært godt. Til enhver tid har
skolen synlige miljøarbeidere
i alle skolens fellesarealer.
Miljøarbeidere besøker alle
vg1-klassene i løpet av de
første skoleukene. Sentrale
temaer er godt læringsmiljø,
mobbing og nettmobbing.
Skolen satser på å sette en
god standard fra start, og
arbeider forebyggende mot
mobbing.
For fullstendig utlysning, se
finn.no eller
www.lorenskog.kommune.no
Søknadsfrist: 5. februar 2015
1 | 2015 Skolelederen
15
molde | 19.mai 2015 | Quality hotel alexandra
Tromsø | 20.mai 2015 | scandic ishavshotellet
«God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene»
Fra boken “Student Centered Leadership” av Viviane Robinson
Elevsentrert ledelse
Stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet ønsker velkommen
til en spennende fagdag der professor Viviane Robinson fra
New Zealand utdyper sine forskningsfunn om skoleledelse. Prof.
Robinson har gjennomført metastudier av hva som
har betydning når du skal lede skoler på en måte som gjør
en forskjell for elevers faglige og sosiale utvikling.
Konferansen henvender seg til skoleledere, skoleeiere og
andre med interesse for skoleledelse og skoleutvikling.
Viviane Robinson er professor ved fakultet for utdanning
ved Auckland Universitet og direktør ved senter for
utdanningsledelse.
Program:
Kl. 08.30 – 09.00
Kl. 09.00 – 15.30
Registrering
Elevsentrert ledelse
Seminardagen vil bestå av en interaktiv kombinasjon
av mini-leksjoner, video- og gruppeaktiviteter.
Viviane robinson
Del 1 – The ”WhaT” of sTuDenT cenTereD leaDershiP
•
•
•
Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse
Lære om forskningen som disse nøkkelaspektene bygger på
Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder
Del 2 – The ”hoW” of sTuDenT cenTereD leaDershiP
•
•
•
Få en dypere forståelse for de tre kategoriene av lederhandlinger som er essensielle
for å drive elevsentrert ledelse
Lære om forskningen disse tre kategoriene bygger på
Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder
Molde | 19.mai 2015 | Quality Hotel Alexandra
Tromsø | 20.mai 2015 | Scandic Ishavshotellet
Pris: Kr. 1.900,-/1.600,- *
* Medlemmer av Skolelederforbundet
For elektronisk påmelding
og mer informasjon:
www.imtec.org
Påmeldingsfrist:
15.03.2015
Ti
m
ep
la
n
ing
ter
ånd
arh
Vik
Timeliste
minTimeplan gjør skoledagen enklere!
Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses
sømløst og enkelt i minTimeplan.
Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling
for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og
sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på
opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare
noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul.
Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en
operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine
medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan,
ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller
smarttelefon for å ha tilgang.
Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk
uten bruk av penn, papir eller telefon.
Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med
minTimeplan.
“
MinTimeplan gjør hverdagen enklere og
alle tilsatte har til enhver tid oversikt
hvem som vikarierer for hvem. Dette
effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling.
Hvordan klarte vi oss før?
”
Arne Pedersen,
inspektør Finnsnes barneskole.
Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no www.triangel.no • www.mintimeplan.no
Ledelse avgjørende
for vellykket endring
Doktorgradsavhandling ser på betydningen av ledelse i forhold til å bygge kapasitet og endrings­
beredskap i skolen.
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
– Det startet med et ønske
om å utvikle et kartleggings­
verktøy for å undersøke en
skoles kapasitet og endrings­
beredskap i forhold til om
den er klar for å gå i gang
med omfattende endringsar­
beid. Hva er sannsynligheten
for at en skole kan klare å
oppnå et bedre læringsmiljø?
I dette arbeidet er ledelse
sentralt, og det er det jeg har
konsentrert meg om i mitt
doktorgradsarbeid, forteller
universitetslektor Tonje Con­
stance Oterkiil.
Dersom skolen ikke har
den nødvendige kapasitet, og
innføringen av tiltak ikke blir
utført på en god måte, kan
endringsarbeidet
forverre
skolens situasjon. – Det er
derfor nødvendig å kartlegge
vesentlige faktorer før en set­
ter i gang med skolebaserte
intervensjoner. Hvilke styrker
kan vi bygge på? Skolens
ledelse har en sentral posisjon
i en slik prosess og kan i stor
grad påvirke sluttresultatet,
påpeker Oterkiil.
Hun disputerte for sin dok­
torgrad ved Universitet i Stav­
anger i desember i fjor og
arbeider nå ved Lærings­
miljøsenterets avdeling i Pors­
grunn. Vi møtte henne der for
å snakke om den ferske
avhandlingen.
Kapasitet og endringsberedskap
Skoler som skal innføre et
program, for eksempel mob­
beprogram, eller annet
18
Skolelederen 1 | 2015
redskap som mentale proses­
ser hvor de ansatte føler at det
er noe de kan mestre og noe
de har kunnskap om. Disse
tankeprosessene er felles i
skolen som organisasjon.
Man er klar for endring fordi
man har kapasitet. Det er en
positiv holdning til endrings­
initiativ.
Universitetslektor Tonje Constance Oterkiil har nylig skrevet doktorgrad om ledelsens betydning for å bygge kapasitet og endrings­
beredskap i skolen.
endringsarbeid som omfatter
hele skolen, lykkes i varier­
ende grad. – Det å utvikle et
verktøy for å identifisere en
skoles kapasitet og endrings­
beredskap er viktig for å
finne svakheter og styrker i
en organisasjon. Jeg har sett
på ledelse spesielt, og min
studie har resultert i to ulike
instrumenter for måling av
skoleledelse, sier Oterkiil. Vi
kommer tilbake til disse, men
spør først hva hun legger i
begrepene kapasitet og
endringsberedskap.
Vi forstår at det er kom­
plekse begreper som det kan
være uenighet om i forsk­
ningslitteraturen. – Kapasitet
handler om kunnskap og
kompetanse. En skole kan ha
et vellykket implementerings­
arbeid bak seg – og ha høy
generell kapasitet, men de kan
likevel ha lav spesifikk kapa­
sitet i forhold til innføring av
et spesielt program. Det å
mangle grunnleggende gene­
rell kapasitet er selvfølgelig
den største utfordringen.
– Jeg forstår endringsbe­
Hva påvirker kapasiteten?
Oterkiil viser til en modell
basert på Burke-Litwin som
utgangspunkt for å forklare
faktorer som påvirker end­
ring i en organisasjon. Den
skiller mellom faktorer på
eksternt nivå, på personlig
nivå og på organisasjonsnivå. Disse faktorene kan
være transformasjonelle, det vil
si at de dreier seg om det
eksterne miljø, lederskap,
mål, verdier og strategi, eller
de kan være transaksjonelle.
Det siste begrepet omhandler
ledelsespraksiser, struktur,
ressurser, klima, motivasjon,
ferdigheter, kunnskaper og
holdninger.
Endring er komplekst. Alle
disse faktorene påvirker hver­
andre. Dersom en utvikler et
kartleggingsverktøy
som
måler de tolv nøkkelfaktore­
ne, vil en se hvor skolen sliter
mest. Hvis en skole har en
god kultur for endring, klare
mål og strategier, må en satse
mer på å bygge kapasitet med
hensyn til for eksempel moti­
vasjon og kunnskap og ferdig­
heter. Har skolen lav kapasi­
tet for endring, kan det være
mer hensiktsmessig å styrke
arbeidet med mål og strate­
gier.
Flere forskere peker på
betydningen av eksterne fak­
torer, som støtte fra skoleeier,
i prosessen med å implemen­
tere skolebaserte intervensjo­
ner. – Et profesjonelt lærings­
fellesskap er større enn den
enkelte skole. Skoleeier kan
være en kjemperessurs når det
gjelder å bygge nettverk og
skape arenaer for samarbeide,
sier Oterkiil.
Ledelse som fremmer endring
Hvilke ledelsespraksiser kan
fremme endring? – En sterk
ledelse er en distribuert
ledelse. Det handler i stor
grad om samarbeid og invol­
vering. Rektor er selvsagt
viktig som den som har over­
sikt og kan ta beslutninger. I
kraft av sin oversikt kan rek­
tor tenke kontekst og kol­
lega­
sammensetning ved å
nyttiggjøre seg ressursene i
personalgruppa – der det fin­
nes både endringsorienterte
og de som nøler. Han/hun
klarer å inspirere og invol­
vere i planlegging og målset­
ting. En leder må anerkjenne
den enkelte og gi mulighet
for kompetanseutvikling –
samtidig som du klarer å
legge til rette for gjennomfø­
ring. Lederen må klare å
balansere transformasjonell
og transaksjonell ledelse.
– Det er ekstremt hvor mye
som legges på rektor, sier
Oterkiil. – Det kan være nyt­
tig å tenke over hva som kan
gjøres av andre – og utnytte
ressurser blant de ansatte.
Måling av ledelse
En av metodene Oterkiil har
brukt for måling av skolele­
delse, er den såkalte Q-meto­
den. Den beveger seg mellom
kvalitativ og kvantitativ
metode, og den måler enkelt­
personers subjektive opple­
velser. De ansatte ved fire
skoler (84 til sammen) fikk
utdelt 27 utsagn om transfor­
masjonell og transaksjonell
ledelse med beskjed om å
legge det inn i en matrise i
forhold til hva de mente var
viktigst og hva som var minst
viktig. Svarene på den nevnte
måling underbygger synet på
at de mest effektive lederne
er de som evner å balansere
disse praksisene. Både internt
i skolen – og ved flertallet av
skolene – fordelte personalet
seg i to grupper. Den ene var
de som hadde individfokus
– det er viktig at jeg blir aner­
kjent og får støtte. Den andre
var de som hadde fokus på
organisasjon og et skoleper­
spektiv.
Her skal altså lederen for­
holde seg til ei gruppe ansatte
som gjerne vil motiveres til
utvikling, vil ha klare instruk­
sjoner og ansvar. Den andre
gruppa ser mer på helheten
og trenger ikke en klargjøring
for hvorfor de skal delta. En
synliggjøring og drøfting i
personalet i forhold til de to
gruppenes behov kan være en
god strategi.
Oterkiil har også brukt et
spørreskjema som viser hvor­
dan de ansatte vurderer ledel­
sen ved sin skole. Hun påpe­
ker at måleinstrumentene må
utvikles videre og testes.
– Det kan argumenteres for
at lederskap er den viktigste
faktoren som influerer på
kapasitet og endringsbered­
skap, men jeg vil gjerne tilføye
at uten god ledelse på flere
nivå, og ledelse utført av flere
personer, vil det kunne svekke
effektiviteten. Det er også
viktig at en har et bredt fokus
på skoleutvikling ved å se på
hvilken kapasitet for endring
som finnes i hele utdannings­
systemet.
Rektor
Ledelse – Pedagogisk utvikling – Økonomi
REKTOR
SØKES TIL LONDON
St. Sunniva skole søker en tydelig leder som har lyst til å bli rektor
på en katolsk skole. Rektor er skolens daglige leder og er ansvarlig
for alle sider av skolens drift, pedagogisk og administrativt. En
viktig del av rektors ansvar er å påse at skolen virker i samsvar
med sitt verdigrunnlag.
Vi søker en rektor som tilfredsstiller kompetansekravene etter
privatskolelovens §4-2. Relevant ledererfaring med dokumentert
gode lederegenskaper samt god administrativ og økonomisk
forståelse er et krav. Vedkommende bør ha tilleggsutdanning innen
økonomi og administrasjon.
For mer informasjon om stillingen, se www.backerskeie.com eller
kontakt Jannike Haneborg hos BackerSkeie AS på 97 11 11 90.
Søknad sendes via www.backerskeie.com innen 22. februar 2015.
THE NORWEGIAN SCHOOL IN LONDON
Søknadsfrist: 15. februar 2015
www.norwegianschool.org.uk
St. Sunniva skole er en katolsk barne- og ungdomsskole med ca. 540 elever og 80
lærere. Skolen drives med offentlig tilskudd i henhold til privatskoleloven. Skolens
øverste organ er skolestyret, Oslo katolske bispedømme (OKB) oppnevner et flertall av
medlemmene. Skolen er i dag en veldrevet skole som i 2015 feirer sitt 150-års jubileum.
Vi anbefaler aktuelle søkere å orientere seg om skolen på våre hjemmesider:
www.stsunniva.no og om skolens egenart på hjemmesidene for den katolske
kirke: www.katolsk.no/skoler
1 | 2015 Skolelederen
19
Kronikk: Fagskolen
FAGSKOLEN
– fram fra skyggenes
Fagskoleutdanning er en tertiær utdanning på nivå over videregående utdanning. Varigheten er
fra 6 måneder til 2 år. Utdanningen er praktisk og bygger på fagbrev etter den yrkesfaglige
utdanningen fra videregående skole.
AV: ALF FURLAND
REKTOR VED FAGSKOLEN I ÅLESUND.
(Kronikken baserer seg på en artikkel av
utvalgsleder Jan Grundt i Aftenposten
desember 2014.)
Fagskoleåret 2015
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isak­
sen har kalt året 2015 for Fagskolenes
år. Det er fordi fagskolene er utgreid
gjennom en NOU med tittel Fagskolen
– et attraktivt utdanningsvalg. Utvalgs­
leder har vært professor Jan Grundt.
Utvalget har gjennomgått fagskolen
som utdanningsvei og kommet med
forslag til forbedringsvalg.
Hovedutfordring er at tilgangen på
fagskolearbeidere har stor betydning for
Norges velferd og verdiskapning. Dess­
verre har verken arbeidslivet, eller det
politiske Norge fram til nå, klart å hånd­
tere fagskolesektoren som et viktig
politisk felt. Utdanningen må stå på
egne ben på et stødig underlag og være
et attraktivt utdanningsvalg.
I NOU 2014:14 legger fagskoleutval­
get frem forslag til en helhetlig fag­
skolepolitikk med 49 tiltak som kan
bidra til å høste ut et stort uforløst
potensial og til at vi om noen år vil ha
langt flere fagskolestudenter.
Stort rom for å bli bedre
Fagskolesektoren består av 110 skoler
med 750 utdanningstilbud og 16.000
studenter. Skoleslaget har sin styrke ved
at utdanningstilbudet drives og utvikles
i nært samarbeid med arbeidslivet.
Det gir gode muligheter for å skred­
20
Skolelederen 1 | 2015
dersy for yrkesrettet kompetanse og for
livslang læring, og det er fleksibelt
fordi deler av tilbudet er nettbasert og
på deltid. Fagskolen fungerer både som
en selvstendig utdanningsvei og som et
videreutdanningstilbud.
Fagskolesektoren spiller en sentral
rolle for blant annet helsesektoren, sjø­
farten og industrien. Analyser fra Sta­
tistisk sentralbyrå viser at det vil kunne
bli en underdekning av helsefagarbei­
dere på 57.000 årsverk i 2035.
I flere sektorer og bransjer er det stor
etterspørsel etter fagskolekandidater,
mens andre deler av arbeidsmarkedet
fortsatt ikke har fått øynene opp for den
kompetansen fagskolene tilbyr.
Målet er en samlet fagskolesektor
som er effektiv og som tilbyr utdanning
med kvalitet og relevans.
Integrert del av helhetlig
utdanningssystem
Fagskolene må både synliggjøre seg selv
og bli synliggjort som en godt integrert
del av et helhetlig utdanningssystem, og
som et fullverdig og likeverdig alterna­
tiv til høyere utdanning.
For å få det til må blant annet fagsko­
lestudentenes rettigheter styrkes. Et løft
for fagskolen må skje gjennom en koor­
dinert innsats av de tre helt sentrale
aktørene – myndigheter, arbeidsliv og
fagskolene – som alle har roller og for­
pliktelser som må følges opp.
I dag ser vi en fagskolesektor som
ikke er utviklet etter en langsiktig stra­
tegisk tenkning, en sektor som blant
annet har en uheldig styringslinje, med
et uhensiktsmessig finansieringssystem
og en struktur som ikke fremmer kvali­
tet. Fagskolenes store utfordring er at
den plassen utdanningen hadde i indus­
trisamfunnet nå må finne sin plass i
dagens kunnskapssamfunn.
Yrkesfaglig utdanning må framsnak­
kes. Det er betenkelig at yrkesfagene
«snakkes ned» rundt middagsbordene i
hjemmene. Norge trenger ulike utdan­
ninger. Næringslivet trenger fagskole­
utdannede studenter minst like mye
som det trenger høyskole- og universi­
tetsutdannede for å møte framtidens
behov og ikke være avhengig av å
importere arbeidskraft.
Klar arbeidsfordeling
Gjennom utdanningspolitikken må vi
få en klarest mulig arbeidsfordeling mel­
lom disse to utdanningstypene, som
tjener ulike formål og som må gis ram­
mer og spilleregler som er tilpasset det
formålet de skal betjene.
Forholdene må legges til rette for at
det blir mest mulig hensiktsmessige
overganger mellom de to utdanningslø­
pene, slik at fagskolekandidater kan ta
høyere utdanning som er relatert til den
kompetansen de har ervervet ved fag­
skolen. Og omvendt: Ved at enkelte
høyskoleutdannede sykepleiere kan ta
fagspesialisering innen demens, psykisk
helse eller rusomsorg. Fagskoleingeniø­
rer kan for eksempel ta bachelor-utdan­
ning ved høgskoler. Dette må gjøres ved
at fagskolepoeng, som i dag er veldig
lite verdt utenom i fagskolesystemet, må
likestilles med studiepoeng.
dal
Året 2015 skal være Fagskolens år, sier rektor Alf Furland ved Fagskolen i Ålesund.
Kunnskapsministeren er enig. (foto: Petter Sandvik)
Roller og ansvar
God styring forutsetter tydelige mål,
klarhet i roller, ansvar og delegering av
oppgaver. Alle offentlige fagskoler bør
ha ekstern styreleder og eksternt flertall
i styrene, og rektor bør ansettes av sty­
ret.
For å få et best mulig samspill mel­
lom politikk, fag og ledelse bør Nasjo­
nalt Fagskoleråd, der hovedorganisasjo­
nene i arbeidslivet er i flertall, få et
ansvar for råd og anbefalinger som
gjelder sentrale overordnede problem­
stillinger som angår hele fagskole­
sektoren, og det Nasjonale rådet bør
opprette nasjonale fagråd som skal gi
råd om utdanninger innenfor ulike
­fagfelt. På den måten vil myndighetene
få en mekanisme for å dimensjonere
antall studieplasser og for å håndtere
arbeidsdelingen mellom fagskolesekto­
ren og universitets- og høyskolesekto­
ren.
Til nå har staten vist liten vilje til å
styre struktur, dimensjonering og
arbeidsdeling mellom de ulike delene
av tertiær utdanning. Et interessant
spørsmål er om en blå kunnskapsminis­
ter vil styre mer enn de foregående røde
statsrådene. Den strukturprosess som er
igangsatt med sikte på å slå sammen
høyskoler og universiteter, kan tyde på
det.
I prosessen med å utvikle bærekraf­
tige fagmiljøer, bør det legges opp til en
ordning med akkreditering av fagskoler.
Vilkårene for å oppnå akkreditering bør
utformes slik at også de private fagsko­
lene stimuleres til å utvikle robuste
enheter.
Fra fylkeskommunene til staten
Fylkeskommunene har i for liten
grad lagt til rette for å tilby godkjent
fagskole­utdanning som tar hensyn til
lokalt, regionalt og nasjonalt kompetan­
sebehov. Det ser ut til at fylkeskommu­
nene som eiere ikke har sett om de eier
gull eller gråstein. Dermed har ikke
potensialet til fagskolene blitt tatt ut i
de ti årene fylkeskommunene har vært
eiere til denne utdanningsformen. Noe
av forklaringen til dette er at mange
fylkeskommuner legger administrasjo­
nen av fagskolene inn under den vide­
regående skolen. Dette kan forklare at
fagskolene har vært lite synlige. Det bør
derfor igangsettes en prosess for å over­
føre eierskapet av de offentlige fagsko­
lene fra fylkeskommunene til staten.
Nytt finansieringssystem
Fagskoler har en fragmentert finansier­
ing med ulike finansieringskanaler og
tilskudd til enkeltinstitusjoner uten klar
forankring i overordnede politiske mål.
Det bør innføres et nytt finansierings­
system som skal gi insentiver for innsats,
men samtidig bidra til forutsigbarhet.
All finansiering bør samordnes under
én finansieringsordning under Kunn­
skapsdepartementet. Fagskolenes finan­
sieres i dag på en stykkprisfinansiering
som gir alle skolene likt beløp. Forde­
lingen bruker studenttall to år tilbake i
tid. Dette gir lite rasjonell målstyring,
og inspirerer ikke til å legge til rette for
endringer i skolebruksplanene. Syste­
met er slik innrettet i dag at en fagskole
kan få bedre finansiering ved ikke å
gjøre noen endringer, eller tilpassing av
utdanningstilbudet i forhold til
næringslivets behov.
Utvalget er tydelig på at systemet må
sikre reell kostnadsdekning og bestå av
tre hovedelementer: grunnbevilgning,
resultatbasert bevilgning og utviklings­
midler. Fagskolesektoren må tilføres
friske penger. Institusjonsakkrediterte
private fagskoler bør inkluderes i offent­
lig finansiering fra det tidspunkt søknad
om finansiering er innvilget.
Bærekraftige fagskoler
Ved å satse på oppbygging av et mindre
antall bærekraftige fagskoler, som tilbyr
mer dynamiske og mer relevante fagsko­
leutdanninger, vil fagskoleutdanningen
få en tydeligere plass i det norske utdan­
ningslandskapet. Det er enighet i utval­
get om at det kreves en viss størrelse på
en institusjon for at tilbudene skal ha
god kvalitet. Dette vil tvinge fram en
strukturdebatt om minste størrelse på
skolene, men også om beliggenhet.
Ved Københavns Erhvervsakademi
anses 1000 studenter som et minimums­
antall for å oppnå ønsket kvalitet på en
fagskole. I Norge er det bare en håndfull
av fagskolene som har opp mot 1000
studenter.
Foredle fagskolen. Gjør den tidsriktig
med nok ressurser slik at skoleslaget får
den status og plassering lik en yrkeshøg­
skole som nasjonen trenger. Fagskolens
viktigste samfunnsoppdrag skal være å
utdanne framtidens fagfolk.
Jeg håper kunnskapsministeren hol­
der sitt løfte om at året 2015 skal bli
fagskolens år!
1 | 2015 Skolelederen
21
Skolen som kamparena
INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD
Hvilke perspektiver har vært viktig for
deg i arbeidet med boka Skolen som
kamparena?
Det overordnede har vært å belyse hvor­
dan det enkelte barn og den enkelte
ungdom helt siden skole ble etablert i
Norge, har vært sett på som et objekt for
voksensamfunnets iver etter å forme det
i ”sitt bilde”. Det vil si forme det slik at
det skal bli ”gagnlig”. Men ”gagnlig” for
samfunnet betyr ikke automatisk at
formingsprosessen alltid har vært – eller
er – et gode for barnet/ungdommen
selv. Mitt perspektiv har vært å se eleven
som subjekt, som et individ som skal være
med å forme seg selv og sin egen virke­
lighet, ikke bli formet.
Er det skolepolitikerne du retter skytset mot i boka? Er det andre som også
bruker skolen som kamparena?
Du tar for gitt at jeg retter skytset mot
(dagens) skolepolitikere, og det stemmer
for så vidt. Men den store skaden mener
jeg skjedde den gangen på 1960-tallet da
de to frivillige skoleslagene etter endt
7-årig folkeskole; framhaldsskole og
realskole, ble slått sammen til én: den
obligatoriske 3-årige påbyggingen på 6.
klasse, kalt ungdomsskolen. All seinere
konflikt på dette nivået har sin rot i
manglende vilje til å innse at en felles
skole med naturnødvendighet måtte føre
til at mange elever ville føle seg utilpass.
Alle seinere reformer har vært desperate
– og mislykkede – forsøk på å gjøre
endringer innenfor gale rammer. I dette
bildet er maset om at lærerne må bli
bedre og utdanningen lengre totale
avsporinger. Dagens lærere er gode nok,
men rammene de arbeider innfor holder
ikke mål.
Andre?
Ja, selvsagt kirken, som nå har tatt
omkamp på livssynsfaget. Gjeninnføring
av K´en og ”om lag” 50 prosent kristen­
dom i faget i et flerkulturelt samfunn
som det norske, er en hån mot alle oss
som ikke er bekjennende kristen. Og
næringslivet som vil ha veldisiplinerte,
skoleflinke ungdommer – men som ser
bort fra kreativitet og det sosiale som
verdifulle egenskaper. Og lærerorgani­
sasjonene som har som viktigste mandat
å sørge for at medlemmene får best
mulig lønns- og arbeidsvilkår (uten all­
tid å skjele til om dette også med nød­
vendighet er til det beste for elevene).
Hvilken «kamp» mener du er viktigst
i forhold til dagens skole?
Skal jeg nevne én, må det være å skape
et ungdomstrinn som er så differensiert
at alle ungdommer finner det menings­
fullt å tilbringe tre år der, år som skal gi
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Avdelingsleder - Oslo VO Sinsen
Vi søker en avdelingsleder, som vil bli en del av skolens lederteam. Du vil få interessante og
utfordrende arbeidsoppgaver med voksne elever.
Søknadsfrist: 01.02.2015
For mer informasjon om stillingen og elektronisk søknadssjema, se
www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no
22
Skolelederen 1 | 2015
Kjell Horn,
mangeårig medlem
av Skolelederforbundet, har
skrevet flere
debattbøker om
skole. Nå har han
vært pensjonist
i noen år, men
engasjementet
er der fortsatt.
Han gir nå ut
sine erindringer
og refleksjoner i
boka Skolen som
kamparena.
dem trygghet og retning for resten av
livet. Men bevares, jeg drøfter en rekke
andre kampsaker i boka. Blant annet ser
jeg eksplosjonen i ADHD-diagnoser og
veksten i spesialundervisning som
uttrykk for at det er alvorlige feil ved
systemet – og altså ikke ved de unge.
Kan du kort beskrive hva du mener er
en «god skole­kultur»?
Den var krevende. Men jeg skal prøve:
En god skolekultur må vel i første rekke
være preget av at enhver elev opplever
mestring og utvikling hver dag, faglig
og sosialt. Dette forutsetter gode fysiske
rammebetingelser, men først og fremst
empatiske voksne – rektorer, lærere og
andre fagfolk – som ser den enkelte og
i fellesskap og samarbeid med elevene
legger opp arbeidet slik at de unge utvi­
kler seg optimalt.
Alt dette har jeg for øvrig belegg for
i generell del av læreplanene – fra N39 til
L97. Men strenge fagplandeler har trum­
fet de generelle delene, og nå setter
PISA, målstyring og Kunnskapsløft en
effektiv stopper for utvikling av gode
skolekulturer. Her har jeg særlig vondt av
rektorene som kommer i en skvis mellom
ambisiøse skoleeiere/politikere på den
ene siden og lærere/elever/foreldre på
den annen. I dette bildet er lærer Mari­
us Andersen fra Sandefjord min helt.
Han satte foten ned, varslet tjenestevei
og fikk svi for det. Men skole-Norge ble
vekket.
Skolefrukt – for alle grunnskoler
Alle grunnskoler i Norge kan delta i abonnementsordningen Skolefrukt. Tidligere hadde skoler med
ungdomstrinn en statlig gratisordning som opphørte fra august 2014, og nå har disse skolene
mulighet for å delta i den statlig subsidierte skolefruktordningen. Foresatte betaler for abonnement
og elevene får utdelt Skolefrukt de dagene skolen har bestemt. Alternativt kan kommuner/skoler
kjøpe inn frukt slik at det blir gratis for elevene. I begge tilfeller blir pris kr. 3,- per frukt eller
grønnsak inklusive mva og frakt, og da har staten subsidiert hver enhet med kroner 1,-.
Sk lefruktp st
Frukt og grønt er sammen med melk og matpakke viktig for å sikre energi gjennom en lang skoledag.
Til barneskoler uten skolefrukt
Sultne elever blir urolige og ukonsentrerte. Frukt og grønt er viktig for deres helse på kort og lang sikt
Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet.
Foreldrebetalt
Det er lite arbeid for skolen. Skolen legger kun inn litt informasjon i starten av hvert semester (5
minutter) og de mottar automatisk genererte lister over elever som blir påmeldt. Skolene får låne
svalskap gratis. Elever kan dele ut frukten og grønnsakene til de som abonnerer. Les om gode
erfaringer på www.skolefrukt.no.
Gratis for elevene
En kan for eksempel velge å ha en egen fruktstund noen dager i uka. På den måten kan en tilpasse
budsjettet hvis det ikke er oppnåelig med gratis frukt til elevene hver eneste skoledag. Skolen kan få
faktura basert på bestillinger og levert vare, og en kan endre bestillingene i løpet av skolesemesteret.
Slik blir du med på Skolefrukt
Send en e-post til support@skolefrukt.no eller ring oss på telefon: 815 20 123
Den røde tråden er bruk av
FILM
Jordal skole i Oslo har de siste årene arbeidet systematisk med lærernes og skoleledernes
kompetanse­utvikling. De har blant annet filmet undervisningstimer som brukes som utgangspunkt
for veiledningssamtaler.
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
– Vi hadde et behov for å
reflektere over egen praksis
og å dele god praksis. Vi
måtte sette det i system, for­
teller rektor Halvor Holm på
Jordal skole i Oslo. Det er en
skole med ungdomstrinn.
I 2012 foretok skolen en
ståstedsanalyse i forbindelse
med at de kom med i et fler­
årig skoleutviklingsprosjekt
for skoler i utsatte områder
(SKU). Ståstedsanalysen ble
foretatt av Ernst & Young, og
den viste blant annet at det
var store forskjeller i skolens
praksis fra klasserom til
klasse­rom og at læringstryk­
ket kunne bli bedre.
Trine Gustafson ble knyt­
tet til skolen i hel stilling som
utviklingsleder for skoleåret
2013–2014 i forbindelse med
SKU-prosjektet. Prosjektet
varer til 2017.
Jordal-standard for god
undervisning
På Jordal skole har lærerne
definert hva som er en god
time – og laget en Jordalstandard. Det innebærer
blant annet at lærer og elever
møter presis til timen, det
skal hilses og etableres ro.
Standarden inneholder også
en beskrivelse av hvordan
undervisningen og læringsar­
beidet skal ledes og hvilken
orden man forventer. Videre
skal målene for timen som er
forankret i læreplanen gjøres
24
Skolelederen 1 | 2015
Rektor Halvor Holm og utviklingsleder Trine Gustafson forteller at filming av undervisning er en metode for å
få økt fokus på god undervisning og at lærerne skal få større bevissthet om sin egen yrkesutøvelse.
(foto: Tormod Smedstad)
tydelige og forståelige for
elevene. Timen avsluttes med
oppsummering og vurdering
av om målene er nådd.
Den gode timen er delt inn
i
oppstart,
formidling,
læringsaktivitet (hovedde­
len) og avslutning og opp­
summering – med under­
punkter som minner på
vesentlige metodiske elemen­
ter.
Standarden drøftes og
revideres med jevne mellom­
rom. – Dette har gitt oss et
felles ståsted og et felles
språk. Vi har begynt å snakke
mer fagdidaktikk, sier rektor
Holm.
Det filmes
– Filming av undervisning er
en metode for å få økt fokus
på god undervisning og at
lærerne skal få større bevisst­
het om sin egen yrkesut­
øvelse, forklarer Trine Gus­
tafson. Alle lærerne har i
løpet av de foregående sko­
leår blitt filmet 6 hele timer,
og de har hatt en påfølgende
veiledningssamtale
med
pedagogisk utviklingsleder.
På spørsmål om dette ikke
kan oppfattes som litt skum­
melt og som «overvåkning»,
svarer Gustafson og Holm at
lærerne har vært med hele
veien. Det er viktig at det er
tilstede en grunnleggende
tillit, og det opplever de at
det har vært på denne skolen.
Det er lærerne som eier fil­
men, og den skal ikke vises
til noen andre – ei heller
rektor! Den skal brukes til å
reflektere over egen praksis,
og det legges vekt på å trekke
fram det som fungerer. Hva
skjer her? Hvorfor? Hva er
du fornøyd med? – Det er
mye bevisstgjøring i å se seg
selv og samtale om noe kon­
kret som har skjedd. Veiled­
ningen knyttes opp mot Jor­
dal-standarden, sier Gustaf­
son. Noen av lærerne blir av
og til spurt om det er ok å
bruke elementer fra filmen til
felles-samlinger i forbindelse
med spesielle temaer. Dette
er de positive til.
Gustafson forteller at hun
også filmer elevenes reaksjo­
ner – eller har fokus på en
elevs aktivitet i en time eller
en sekvens. Det kan være nyt­
tig for lærerne å reflektere
Det er nyttig å se seg selv og få
tilbakemelding, sier lærerne
Beth Hartmann og
Per Øyvind Solli om filmingen
av undervisningen.
(foto: Arne Gjone)
over om oppgavene treffer
elevens nivå, og om oppga­
vene skaper aktivitet og enga­
sjement hos elevene.
Mentorgruppe følger opp nye
lærere
Utviklingslederen er i år til­
satt på skolen i 20 % stilling.
Skolen har valgt å fortsette å
bruke filming av undervis­
ning i flere sammenhenger.
En mentorgruppe, med
erfarne lærere, har ansvaret
for oppfølging av nye lærere
på skolen. De nye lærerne
filmes i undervisning og får
veiledning fra sin mentor.
Mentorene får et funksjons­
tillegg for denne oppgaven.
Mentorene leder også kol­
legaveiledningsgrupper fire
ganger i året. Alle lærerne
deltar i en slik gruppe, og det
er 6–7 lærere i hver. Her kon­
sentrerer de seg om én del av
«en god time»-modellen, for
eksempel oppstart- eller for­
midlingsdelen. På forhånd er
lærerne filmet i utvalgte
undervisnings-situasjoner.
Gruppa ser på filmene
sammen og oppdraget for
hver enkelt er å gi én positiv
kommentar og å stille ett
spørsmål.
– Her ser man hva og
hvordan kollegene undervi­
ser. Dette har en god model­
leringseffekt. Man deler god
praksis, påpeker Holm og
Gustafson. Det går an å
lære av kolleger! Lærerne
blir sett.
Filming av ledelse
Skoleledelsen på Jordal gjen­
nomfører også skolevandring
– hvor lærere observeres med
påfølgende veiledning. Rek­
tor, assisterende rektor og
inspektør har ansvar for hvert
sitt trinn, og målsettingen er
at de skal observere to lærere
hver i løpet av uka. Skolen
har nå begynt å filme skole­
lederne i veiledningssituasjo­
nen med lærerne, og på
denne måten får de økt
bevissthet om sin egen veiled­
ningspraksis.
Resultater
Jordal skole hadde dårlige
elevresultater. Halvparten av
elevene fikk karakteren 1 eller
2 i matematikk. Mange rap­
porterte om uro og dårlig
motivasjon. Noe måtte gjøres.
Det ser ut som endringene
som her er beskrevet har ført
til resultatforbedringer! Ved
matematikkeksamen i år lå
skolens elever på landsgjen­
nomsnitt. Elevundersøkelsen
viser også god framgang. Det
er bedre trivsel, motivasjon
og ro og orden. Elevene
møter en mer forutsigbar
hverdag, og det er ikke så
store forskjeller mellom
undervisning og resultater i
de forskjellige klassene.
Lærerne Beth Hartmann
og Per Øyvind Solli bekrefter
at de synes filmingen har vært
viktig. – Det er nyttig å se seg
selv og få tilbakemelding. Det
gjør noe med åpenheten i
personalet. Vi får mulighete­
ne til å snakke om undervis­
ning på en felles måte og med
samme språk. Vi deler tips og
erfaringer. Vi har for eksem­
pel laget lister over gode
oppstartsaktiviteter.
– Lærere har alltid hatt
fokus på elevenes læring, men
det gir en trygghet at det er
lik struktur i alle timer. Fag­
lige samarbeidsmøter på tvers
av trinn styrker også lærernes
trygghet. Gjennom filmingen
har jeg blitt oppmerksom på
at jeg kan stramme opp deler
av undervisningstimen. Det
blir mindre tomprat, sier
Hartmann.
– Jeg har blitt bedre på
overgangen mellom de for­
skjellige delene av timen – og
det å holde meg innenfor en
tydelig ramme. Det letter
også planleggingen, sier
Solli.
HBV har ledige studieplasser
ved følgende videreutdanninger
våren 2015
_
Kvalitetsledelse; ledelse og styring av kvalitet i private
og offentlige virksomheter 20 stp.
Søk snarest. Oppstart: uke 7/2015
Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet
og miljø 10 stp.
Søknadsfrist: 1.mai. Oppstart: uke 23/2015
Studiene kan søkes om å inngå som en modul i Executive
Master of Management
Psykososialt arbeid med barn og unge 60 stp.
Søknadsfrist: løpende opptak. Oppstart: høsten 2015
hbv.no/videre
1 | 2015 Skolelederen
25
?
Spørrespalten
Rett til utvidet stilling
for deltidsansatte
Vi har flere deltidsansatte assistenter ved skolen. Assistentene får av og til tilbud
om å jobbe ekstra, typisk når det er sykefravær eller når det er ekstra mye å gjøre.
Noen av assistentene har nå kommet med krav om utvidet stillingsprosent, på
bakgrunn av ekstraarbeidet de utførte i fjor. Har de krav på dette?
Den 1. januar 2014 trådte det i kraft en
ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven,
som styrker deltidsansattes rettigheter.
Etter arbeidsmiljøloven § 14-4a kan
deltidsansatte ha krav på utvidet stilling
tilsvarende den arbeidstiden de faktisk
har hatt.
Det knytter seg flere vilkår til denne
rettigheten. For det første må den del­
tidsansatte ha utført
• Arbeid «utover avtalt arbeidstid»
I dette ligger at arbeidstakeren må ha
jobbet utover sin formelle stillingspro­
sent. Bestemmelsen omfatter alle vari­
anter av ekstraarbeid. Årsaken til ekstra­
arbeidet har ingen betydning. Det kan
dreie seg om økt arbeidsmengde, syke­
fravær eller andre forhold som gjør
ekstraarbeid nødvendig.
Det må avgrenses mot midlertidige
ansettelseskontrakter som deltidsan­
satte får «på toppen» av sin formelle
stillingsprosent. En assistent som jobber
i 50 % stilling, får eksempelvis en mid­
lertidig ettårskontrakt på 50 % for en
annen assistent som er ute i foreldreper­
misjon. Slike kontrakter anses ikke som
arbeid utover avtalt arbeidstid, og gir
ikke rettigheter til utvidet stilling. Når
kontrakten utløper går arbeidstaker
tilbake til sin formelle stillingsprosent.
Et annet vilkår for retten til utvidet
stilling er at
•
Ekstraarbeidet må ha vært utført
«jevnlig» de siste 12 månedene
Det er ikke nok at arbeidstaker jobber
ekstra rent sporadisk, eller at ekstraar­
beidet bare skjer i forbindelse med
ferieavvikling, sesongtopper eller lig­
nende. Ekstraarbeidet må fremstå som
en etablert praksis de siste 12 månedene,
også i den løpende driften. Perioden på
12 måneder regnes tilbake i tid fra det
tidspunkt krav om utvidet stilling blir
fremsatt.
•
Det er arbeidstaker selv som må
fremme og grunngi sitt krav
Innholdet av stillingen skal altså i størst
mulig grad «speile» det arbeidet som er
utført, både med tanke på stillingspro­
sent, arbeidssted og arbeidsoppgaver.
Skolelederen 1 | 2015
Konklusjon:
Assistenter som jobber deltid vil dermed
ha krav på utvidet stillingsprosent med
bakgrunn i ekstraarbeid, dersom vilkå­
rene over er oppfylt.
Ansettelse i undervisningsstilling
forutsetter at kompetansekravene i for­
skrift til opplæringsloven er oppfylt.
I denne forbindelse går opplærings­
lovens § 10-6 om midlertidig ansettelse
i undervisningsstilling, foran arbeids­
miljø­lovens generelle regler. En assis­
tent som har tatt ekstra vikartimer som
ufaglært lærer vil derfor ikke ha rett til
ansettelse i undervisningsstilling.
Retten til utvidet stilling er altså ikke
noe som inntrer automatisk. I og med
at bestemmelsen trådte i kraft 1. januar
2014, er det mulig å fremme krav fra
1. januar 2015.
Hva innebærer retten til utvidet stilling?
Deltidsansatte som oppfyller vilkårene
etter bestemmelsen har
•Rett til stilling i samsvar med det
ekstraarbeidet som er utført de siste
12 månedene
26
Har ekstraarbeidet variert mye i løpet
av året, må det tas en skjønnsmessig
helhetsvurdering.
For Skolelederen
Kompliserte regler. Enkelt fortalt.
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Komplett SMART Board-løsning!
SMART Board 885i6 interaktivt tavlesystem består av:
√ SMART Board 885
- multitouch - 4 elever kan jobbe samtidig
- berøringsgjenkjenning
√ SMART UF70 kortkasterprojektor
- skarpe bilder (3000 lumen)
- integrert høyttaler og HDMI-inngang
√ SMART Notebook programvare inkludert
- SMART Response VE responssystem for
mobile enheter
- SMART Geogebra-integrasjon
- XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy
for mobile enheter
- Notebook 3D verktøy
√ Tilgang til www.smartskole.no
- gratis delingsportal for lærere
Pakkepris for 4 stk!
Kjøp 4 stk. SMART Board 885i6 til sterkt redusert pris!
Kontakt din forhandler for tilbud. Se www.smartboard.no/forhandlere.
Kampanjen er gyldig tom. 31. mars 2015.
Vi lanserer Prowise interaktive skjermer i Norge!
Prowise har på kort tid blitt Europas raskest voksende merkenavn innen interaktiv
undervisning. Når Interactive Norway, for første gang på 10 år, velger å distribuere et
annet merkenavn enn SMART er det fordi dette er unike produkter.
SMART er fremdeles ledende på programvare og har den beste touch-teknologien på
markedet. Og med Prowise på laget kan vi nå også tilby følgende egenskaper:
Nyhet!
√ Stort utvalg av rimelige touch-flatskjermer 42’’ til 84’’
√ PC med Windows 8 integrert i skjermen
√ Skybasert tavleprogramvare - krever ingen installasjon
√ Integrert samhandling for mobile enheter
Du kan nå handle Prowise gjennom din SMART forhandler!
www.smartboard.no
www.prowise.no
Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter for interaktive samhandlingsløsninger. Vi skal tilby interaktive løsninger som inspirerer, engasjerer og som bidrar til økt læringsutbytte i norsk skole.
Vi har forhandlere over hele landet - se www. smartboard.no./forhandlere