SKOLELEDEREN Nr. 7 – september 2015 • Fagblad for skoleledelse Det moralske imperativ er at alle kan lære! Dr Avis Glaze s 5: Forskerspirer på Eiksmarka skole s 16: Tilbud om Nettskole i Vestfold s 18:Nok var nok. Ledergruppa sa opp s. 5 s.16 s. 18 / INNHOLD Leder Redaktørens tastetrykk s3 s4 Rustet for fremtidens skole s4 På Eiksmarka skole i Bærum forsker alle elevene. Dette gir dem det beste grunnlaget til å håndtere morgendagens problemer, mener rektor Mari Amundsen. Skolelederens favoritter s5 Kollektiv kompetanseutvikling s8 – Vi må ha en dokumentasjon på at det vi gjør fungerer, og vi må ha en oppfatning av hvor vi er før vi kommer videre, sier professor Thomas Nordahl. Fra resultatmåling til kvalitetsstyring s 10 Dosent Knut Roald trekker fram hva som kjennetegner skoler og kommuner som lykkes i sin skoleutvikling. Vi har nok kunnskap! s 12 Vi kan gjøre kunnskapsutvikling uavhengig av både kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn, sier dr Avis Glaze fra Ontario. Er det hull i skolens læreplaner? s 14 – Skolen er en kjempeviktig arena. Det er her en lærer sosiale ferdigheter og bygger god psykisk helse, påpeker generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse. Tett oppfølging i virtuelle klasserom s 16 Rektor Gisle Birkeland ved Horten videregående skole har stor tro på at Nettskolen kan være et viktig supplement til annen undervisning. Har foreldre blitt mer kravstore? Hele ledergruppa på Snarøya skole opp sine stillinger fordi mistillit og engasjement fra noen foreldre krevde så mye tid og krefter at de mente de ikke fikk utført jobben sin på en forsvarlig måte. Spørrespalten På forbundssiden (Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Små bilder: Therese Farstad og Tormod Smedstad ) /M ATS OG MARGRETE © PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD s 4 Rektor Mari Amundsen oppfordrer elevene til å forske på egne problemstillinger (foto: Therese Farstad, Forskningsrådet) s 12 – Folk må motiveres til å gjøre sitt beste. De som strever må få hjelp av de som får det til. La skolene få veiledning, sier dr. Avis Glaze. (foto: T. Smedstad) s 18 s 20 s 22 s 16 – Vi fikk fantastiske resultater første året – og veldig god tilbakemelding fra elevene, sier Kjetil Idås som er daglig leder av Nettskolen. (foto: T. Smedstad) / LEDER SKOLELEDEREN – fagblad for skoleledelse Nr. 7 2015 – 29. årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf. 24 10 19 00 E-post: post@skolelederforbundet.no Web: www.skolelederforbundet.no Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf. 24 10 19 00 E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf. 23 33 92 00 Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN 082-2062 Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf. 930 03 338 E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Materialfrist 14.01 17.02 18.03 23.04 01.06 19.08 16.09 14.10 10.11 08.12 Utgivelse 23.01 27.02 27.03 04.05 10.06 28.08 25.09 23.10 19.11 17.12 Etter en langdryg valgkamp, der mediene syntes mer opptatt av å karakterisere debattantenes fremføring enn innholdet i budskapene de fremførte, ble valget for litt siden avgjort. Selv om valgdeltakelsen varierte rundt om i landet, er det nedslående at så mange valgte å avstå fra å stemme. Av resultatene som nå foreligger kan vi nok blant annet lese en reaksjon på regjeringens kommunereformprosjekt og stor reformiver på områder der det er viktig å ta seg tid til å lytte til partene. Verdsetting av trepartssamarbeidet, både i ord og i gjerning, er og blir viktig! Om valgresultatene vil medføre bedre vilkår for oppvekst og utdanning i alle landets kommuner og fylkeskommuner, gjenstår å se. I innspurten før valget manglet det ikke på løfter om satsing på barn og unge gjennom gode barnehage- og skole tilbud. Tidlig innsats, flere lærere, kompetanseløft, økt gjennomføring av videre gående opplæring, effektive mobbetiltak og opprusting av skoleanlegg var høyt oppe på listen over områder de fleste partier ville satse på dersom de bare fikk makt og mulighet. Dessverre kom ikke ledelse av de samme sektorer like høyt opp på partienes «ti-på topp-lister». Selv om vi oftere hører at ledelse har stor betydning for utvikling av kvalitet, kan en fremdeles få inntrykk av at det er når noe går galt at pekefingeren rettes mot ledelsen. Et område hvor dette dessverre kommer til uttrykk, er saker som omhandler mobbing og krenkelser. Ikke sjelden leser vi i slike saker at skolen eller rektor ikke har gjort noe. Og la det være sagt; det finnes helt sikkert saker der skolen har feil vurdert eller feilhåndtert saker der noen har meldt om mobbing eller krenkelser. Men jeg håper og tror at det i størst grad skyldes mangel på evne – enten kompetanse eller kapasitet til å løse komplekse saker – og ikke mangel på vilje til å gjøre sitt ytterste for å sikre et trygt og godt skolemiljø for de som er berørt. Ikke minst i debatten som nå pågår om hvilke av Djupedalutvalgets anbefalinger som skal følges opp, er skolelederens rolle i saker som omfatter opplæringslovens § 9a viktige å få belyst. Den ferske boken «En for alle» om mobbing og trakassering, skrevet av blant annet landets første mobbeombud, kan bli en god støtte i skolenes mobbearbeid. Men både når det gjelder boka og NOU-en «Å høre til» er jeg bekymret for de forventninger og holdninger som formidles til hva skoleledelsen – og rektor spesielt – ikke bare har ansvar for, men også i egen person skal utføre. Rektor har helt klart en avgjørende rolle i forhold til å bekjempe mobbing, men kan ikke klare det alene. Skal skolen lykkes, må rektor kunne spille på lag med ressurspersoner både internt i skolen og eksternt. Når mange rektorer melder at blant annet formalkrav og dokumentasjon er blitt så krevende at det stjeler tid og energi fra å kunne sette i gang konkrete tiltak umiddelbart, er det god grunn til bekymring. I NOU-en er ledelse på alle nivå vektlagt stor betydning for å sikre et godt skolemiljø for alle elever. Et vesentlig kompetanseløft for lærere og ledere er nevnt som viktig tiltak for å lykkes. Og kompetanse er viktig. Men det er grunn til å spørre seg om ikke andre yrkesgrupper med spisskompetanse på psykososiale vansker er minst like godt egnet til å se og følge opp sårbare elever. Her spiller helsesøstre en viktig rolle, men det kan være en utfordring at deres arbeidstid i mindre grad kan styres av skolens behov. Minst like viktig som kompetanse er imidlertid kapasitet. Skolen må ha tid til å bry seg om og følge opp alle elever og være tilgjengelig for elever og foreldre. For at skolen skal stå ansvarlig for at alle elever sikres et godt skolemiljø, må rektor med andre ord disponere nødvendige ressurser i form av tid og kompetanse. Jeg krysser fingre for at de nyvalgte skoleeierne i hele landet bidrar til det! 7 | 2015 Skolelederen 3 / BILDET / REDAKTØRENS TASTETRYKK Etter en valgkamp Det blir mange tabloide overskrifter om skole når det er valgkamp. Det er ikke sikkert det bare er politikernes feil. Media og «tiden vi lever i» krever enkle slagord. Vi får kanskje være fornøyd med at skolepolitikk som vanlig har vært en viktig ingrediens i årets kommunevalgkamp. Så hvordan blir det – etter valget? Kommer den leksefrie heldagsskolen? Nei, kanskje ikke. Flere og bedre utdannete lærere blir det helt sikkert? Jo, muligens. Det blir veldig mye fysisk aktivitet og kanskje mer frukt? Ser du for deg skoleuniformer i nærmeste framtid? Noen har lansert det. Det blir neppe noe av … helt på tvers av norsk tradisjon? Ikke mange nok som er hektet på den kroken. Men alle må få i-pad. Det vil føre til færre skoletapere og mindre frafall! Store problemer. Enkle løsninger. Så skal vi endelig få lagt ned alle skoler hvor det forekommer mobbing. Men hvor skal elevene flytte? Hva med alle de elevene som ikke er berørt; de må også legges ned? Hvor går grensen? Nei, lettere da å si opp rektor ved skoler hvor det forekommer mobbing. Jo, det er veldig alvorlig om rektor ikke setter i verk tiltak og tar problemet på alvor. Det skal utvikles gode skole miljøer. Likevel: det er mange tiltak og vurderinger som må gjøres før noen mister jobben. Det høres ut som veldig handlekraftig av politikere å sparke «den ansvarlige» = rektor. Trusselen skal henge der, så blir vi nok kvitt problemet. Stillingsvern? Arbeids miljølov? Her er det komplekse årsaks- 4 Skolelederen 7 | 2015 forhold som ikke løses ved enkle grep. Hva med slagordet la lærere være lærere? En lærer har en kompleks hverdag og veldig mye å forholde seg til. Det er behov for å ta bort noen oppgaver. Det trengs mer tid til undervisning og kontakt med den enkelte elev. Samarbeid og kollektiv kompetanseutvikling er andre viktige sider ved lærer-rollen. Slagordet kan gi noen indikasjoner på retning, men en er likevel nødt til å gå inn på en nærmere diskusjon av hva lærer-rollen skal være i en kompleks organisasjon. Ikke så enkelt likevel? Kunne en tenke seg et liknende slagord for skoleledere? La rektor være rektor? Hva skulle det bety? Flere hjelpere inn i administrasjonen? Eller at rektor må bruke mer tid på administrasjon? Eller mer tid på pedagogisk ledelse? Skoleutvikling? For eldre samarbeid? Arbeidsmiljø? Elevmedvirkning? Kompetanseutvikling? Lista kan gjøres veldig lang. Kanskje vi heller skulle si: å være rektor er mer enn å være rektor … Ingenting er løst ved slagord, det skjønner alle. De kan være effektive for å sette lys på hva en vil vektlegge. Skal en mene noe om alle innspill, må en selvfølgelig dykke dypere. Noen er skeptiske til forskning. En trenger ikke å være enig i «all forskning» (som om noen leser all forskning). Men hvis ikke skolen, en læringsinstitusjon, skulle basere seg på forskningsbasert kunnskap om sin virksomhet, hvem skulle da gjøre det? RUSTET FOR På Eiksmarka skole i Bærum forsker alle elevene. Dette gir dem det beste grunnlaget til å håndtere morgendagens problemer, mener rektor Mari Amundsen. TEKST: THOMAS KEILMAN OG KATE A. FURØY FOTO: THERESE FARSTAD Å utforske og skape er en av fire kompetanser som Ludvigsen-utvalget vektlegger i fremtidens skole. Utvalget mener at barna som starter på skolen nå, må håndtere et samfunn preget av større kompleksitet, mer mangfold og en raskere endringstakt enn det vi ser i dag. Hvis elever utvikler et bevisst forhold til egen / SKOLELEDERENS FAVORITTER Bente Vik Inspektør skole Ekeberg skole navn stilling skolesl ag/elev tall Barneskole 730 elever Hva er din viktigste egenskap som skole leder? Jeg er en lagspiller med godt humør som søker utfordringer og løsninger istedenfor problemer. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Se og bli kjent med enkelteleven, det du investerer i relasjonsboksen er ubetalelig. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Real, blid og sporty, med et hjerte for alle. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Båttur til Langøyene etterfulgt av grilling og bading. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Klasse 5C fra Eiksmarka vant andrepris i Årets Nysgjerrigper 2015 med forskningsprosjektet «Hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke?» og fikk møte Selda Ekiz, fysiker og programleder i NRK. Jeg leser det meste, men «Hundre års ensomhet» av Gabriel Garcia Marques har jeg lest igjen og igjen. FREMTIDENS SKOLE Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Moussa Diallo sender god stemning rundt i leiligheten. læring, lærer om det å lære, og tenker over hvordan de lærer, er de bedre rustet til å løse problemer på en reflektert måte. Men hvordan kan skolen utvikle slik kompetanse? Vi har snakket med en rektor som er begeistret for én måte, og som gjerne deler erfaringene sine. Vi møter rektor Mari Amundsen fra Eiksmarka skole i det hun nettopp har overvært prisutdelingen i Årets Nysgjerrigper 2015. Klasse 5C fikk utdelt 2. pris for sin forskning på mat som vokser i munnen. Inspirert av de unge forskerne, spør vi ganske enkelt: Hvorfor forsker hele Eiksmarka skole? Starten på dette er en søt historie: På begynnelsen av 2000-tallet hadde vi noen spydspisser blant lærere som begynte å bruke Nysgjerrigpermetoden i undervisningen. Dette synes elevene var så gøy, at elevene i de andre klassene ble misunnelige. De gikk til elevrådet fordi de synes det var urettferdig at de ikke fikk drive med Nysgjerrigper. Elevrådet tok saken videre til rektor, som på bakgrunn av dette bestemte at alle på Eiksmarka skole skal gjøre Nysgjerrigper-prosjekter. Det er vel og bra at elevene tas på alvor på denne måten, men hvorfor fortsatte dere å la elevene forske hvert år? Holder det ikke at hver elev får erfaring med å jobbe etter ut forskende metode én gang, kanskje to, i løpet av barneskolen? Det er viktig at elevene lærer om forskning og forskningsmetode. Vi skal, gjennom både forskerspiren og utforskaren, stimulere til undring og nysgjerrig- Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Sommerstid er sushi en favoritt, mens når mørket senker seg blir det en tomatbasert estefado. het. Nysgjerrigper er en fin måte å sikre at alle elever får vært med. Alle elevene på Eiksmarka skole, bortsett fra 1. klasse, forsker én gang i året ved hjelp av Nysgjerrigpermetoden, og deltar i Årets Nysgjerrigper-konkurranse med prosjektene sine. Det heter, som kjent, at det du erfarer, det lærer du. Nysgjerrigper-prosjektene skaper enormt engasjement blant elevene, de synes det er morsomt å utforske egne spørsmål. Det er mye 7 | 2015 Skolelederen  5 Rektor Mari Amundsen lar elevene forske på egne problemstillinger for gjøre dem i stand til å håndtere morgendagens problemer. glede og entusiasme rundt opplegget, og det har ringvirkninger ved at det påvirker hvordan lærerne kommuniserer med elevene i andre fag. Metoden får ikke bare frem undringen hos elevene, men de må også ta i bruk både fagspesifikke kompetanser og kompetanse i å lære og å kommunisere når de selv skal finne svar på problemstillingen de har valgt. Bestemmer skolen et årlig tema som klassene skal utforske? Hver klasse velger hvilket emne de vil forske på. Noen ganger bestemmer læreren, men for det meste avgjør elevene. Det starter oftest med en idemyldring i klassen, der kommer elevene opp med mange gode ideer. Det blir lagt opp til en demokratisk prosess, der elevene presenterer ideen bak hvert forslag, og så stemmer klassen over hva de vil gå videre med. Det er viktig at læreren kan Nysgjerrigpermetoden slik at hun eller han kan veilede elevene godt. Planlegging og gjennomføring av prosjektet krever samarbeid mellom elevene for et godt resultat, og elevene trenger en god veileder i læreren for å unngå kaos. Hvordan foregår opplæring av lærerne? Vi har hatt gode krefter internt på skolen som har holdt kurs, og de både lærer opp nye lærere og kan veilede underveis. Disse lærerne har vært en viktig ressurs for å holde entusiasmen oppe. Når hele skolen i tillegg gjør det hvert år, får alle lærerne mye erfaring. Det kan 6 Skolelederen 7 | 2015 være vanskelig å være den eneste læreren på skolen som holder på med dette. Forskningskulturen er viktig for lærerne og deres utvikling som veiledere for elevene. Noen lærere synes dette er det beste de gjør i løpet av året, andre synes det er intenst og slitsomt. Men de gjør det, fordi vi har bestemt det. I disse tider hvor testing er av betydning, hva slags målbart læringsutbytte får elevene? Det aller viktigste er at elevene lærer hvordan de skal finne fram til ny kunnskap. Vi skal utdanne barna til å håndtere morgendagen med dens problemer og ubesvarte spørsmål. Barna trenger erfaring med å lage hypoteser, hvis de skal bringe verden videre, og en nyttig lærdom er at arbeidet med å finne svar på én hypotese ofte fører til nye spørsmål. Å holde på med Nysgjerrigper metoden stimulerer undring, men å jobbe slik med et tema i lang tid fører også til at elevene utvikler en dypere forståelse for området. Dere forsker både med de yngre og de eldre elevene, hva kan du si om forskjellen? Det er selvsagt forskjell mellom prosjektene til 2. klasse og 6. klasse. Elevene blir dyktigere på metoden jo eldre de blir. De blir bedre til å formulere hypoteser og formidle resultater. De utvikler kompetanse underveis. De har modnet som forskere. Men uavhengig av alder, ser jeg en glede hos elevene, når de får holde på med dette. Læring skal være lystbetont, og elevene viser en iboende fakta • For mer informasjon om dybdelæring med Nysgjerrigpermetoden, les boks 3.2 på side 43 i NOU 8:2015. • Lærerveiledning i Nysgjerrigpermetoden bestilles gratis fra Forskningsrådet, eller lastes ned på www.nysgjerrigpermetoden. no/Nysgjerrigpermetoden.pdf • Skolen til førsteprisvinnerne i konkurransen Årets Nysgjerrigper vinner 15 000 kr til aktiviteter som fremmer bruken av vitenskapelig metode i undervisningen. drivkraft til å ville lære mer når de må løse egne problemstillinger. Elevene lærer også mye om det daglige liv gjennom Nysgjerrigper. Jeg husker spesielt godt prosjektet som vant i 2011, om hvorfor eldre folk krymper. Elevene kom med noen fantastiske utsagn om besteforeldre som hadde krympet minst én meter! Etter hvert fant de jo ut at det var mer snakk om noen centimeter. Hvordan bør andre skoler gripe fatt i dette? Hvis man ønsker å ta i bruk Nysgjerrigpermetoden på skolen sin, bør man begynne i det små. Start med ett eller to trinn og bygg på underveis. Ha en intern opplæring slik at lærerne får tilstrekkelig med kunnskap og vet hvordan de skal gjøre det. Det viktigste for elevenes læringsutbytte er at læreren kan veilede elevene godt gjennom prosjektet. Lærerne trenger ikke bekymre seg for at tema for problemstillingen ikke står på pensum – det største læringsutbyttet skjer på et helt annet nivå. Enkelt Veilederen.no Enklere Vårt oppslagsverk har blitt populært fordi det er enkelt å bruke. Veilederen.no på internett er enda enklere. Og mer omfattende. Nå er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt. Nasjonal opplæringskonferanse Kollektiv kompetanseutvikling – Vi må ha en dokumentasjon på at det vi gjør fungerer, og vi må ha en oppfatning av hvor vi er før vi kommer videre, sier professor Thomas Nordahl. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD – Hvis mål skal ha betydning, må de være i samsvar med det du har tenkt å gjøre. Grunnlaget må være gode data om den pedagogiske praksisen. En trenger to typer resultater – om elevers læringsutbytte både sosialt og faglig. Professor Thomas Nordahl holdt foredrag på Nasjonal Opplæringskonferanse i august i år. Han snakket mye om forskningsbasert kunnskap – og presiserte at forskerne i det store og det hele var ganske enige om hva som skal til for å drive skoleutvikling. – For læring er det mest avgjørende hvilken framgang du har, påpeker professor Thomas Nordahl. 8 Skolelederen 7 | 2015 Kjenn deg selv Det er ikke nok å si at jeg er fornøyd med min egen praksis … En utvikling krever at du må ha data om egen skole; du må kjenne deg selv før du kan bli bedre. Du må ha forskningsbasert kunnskap om hvordan skolen kan bli bedre. Kompetanseutviklingen må settes inn på områder der en kan bli bedre. Vi må ha en dokumentasjon på at det vi gjør fungerer, og vi må ha en oppfatning av hvor vi er før vi kommer videre. Forbedringsarbeid handler om å komme videre. Du trenger ikke være dårlig for å bli bedre. Nordahl trekker fram eksempel fra idretten: Er du verdensmester det ene året, betyr det sannsynligvis at du må forbedre deg neste år for å bli verdensmester igjen. Nordahl trakk fram Hedmark fylkeskommune som eksempel på storskala endring av praksis. I Hedmark har det vært en bemerkelsesverdig framgang når det gjelder fullført og bestått i videregående skole; dette til tross for at grunnskolepoengene har vært stabile. Det har vært en forbedring på over 6 %. – Dette viser at en kan løfte videregående opplæring uten «å gå veien om» tidlig innsats. Da må en vente for lenge før det skjer noe, sa Nordahl. Resultatorientering Det er to måter å se elevens læring på. – For læring er det mest avgjørende hvilken framgang du har. Lav framgang over lang tid er ikke en god prestasjon, selv om prestasjonen i og for seg ligger på et rimelig godt nivå. En god prestasjon innebærer en god framgang. Vi kan derfor ikke bare være interessert i prestasjonen. Hva bidrar skolen med i form av tilleggsverdi (added value)? Nordahl viste til en studie hvor 3000 elever var testet med 1 års mellomrom. Det viste seg at elever som hadde spe sialundervisning hadde dårligst framgang. De kommer dermed til å henge lengre og lengre etter. Datainformerte samtaler Ledere og lærere trenger analysekompetanse. En må forstå datagrunnlaget og ha grunnleggende kunnskaper i statistikk. Det gjelder å omforme tall til en forståelse som senere kan bidra til ny praksis. Dette er en kollektiv prosess. Relasjonen mellom skoleledere og lærere må være tillitsfull, men de må også tørre å utfordre hverandre. De må ha en undersøkende, problemorientert innstilling; hva gjør vi bra, hvordan kan vi gjøre mer av dette? Vi kan lære av kolleger som er regelmessig gode på resultater. Når det gjelder lærere og skolelederes forhold til forskning, sier Nordahl at det er viktig at de er forskningsinformerte: Hva vet vi i dag om hva som virker? Hvordan kan vi ha sterkest mulig innflytelse på resultatene? – Det er selvfølgelig ikke en entydig vei fra forskning til praksis. Forskningen må oversettes, og man må finne en interaktiv modell: Hva betyr dette for meg? Hvordan kan jeg gjøre det hos meg? Kanskje bør man snakke mer om metodeansvarlighet enn metodefrihet, mener Nordahl. Metodefrihet gir ingen garanti for bedre resultater. Noen argumenterer mot forskningsbasert kunnskap: Dette kan ikke overføres til vår skole og vår kontekst. – Nå er det slik at funnene i de store metastudiene stemmer overens, og det er forbausende likt det vi finner i Skandinavia. Professor Nordahl slo fast at det Molde viste seg fra sin beste side under Nasjonal opplæringskonferanse i andre halvdel av august. egentlig er stor enighet blant forskere om hvordan skoler skal utvikles. – Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for refleksjon. Vi må prøve å få til en bevegelse fra «jeg synes» og «vi pleier» til «jeg vet» og «dette virker», understreker Nordahl. For konsensusoreientert! Det ligger selvsagt mange utfordringer i forbedringsarbeidet. Nordahl peker på at skolen er sterkt konsensusorientert, og at det legges for stor vekt på at alle skal med. Det er ofte energitappende og en kommer ikke i gang. – Mange ansatte har stor distraksjonskompetanse, og det er lett å pre- sentere motkrefter som for eksempel utfordrende elevgrupper, inkludering, økonomiske rammer, arbeidstidsavtaler osv. Ingen ting har bare pluss-sider, og alle nye ting er det knyttet utfordringer til. Pluss-sidene må selvsagt være større enn de negative sidene, men det er et urimelig krav at alt skal være perfekt med en gang! Utvikling av kollektiv kapasitet og kompetanse handler om to ting: Tilegnelse av ny forskningsbasert kunnskap, og det å aktivere kunnskap som du eller skolen har som ikke brukes nok. Dette må anvendes og spres. Observasjon og veiledning er gode metoder. Profesjonelle læringsfellesskap En skole kan ikke bli bedre enn de menneskene som er der. Om skoler skal forbedre seg, må det foregå systematisk og kollektivt over tid. En må legge til rette for den samarbeidende og kunnskapsinformerte profesjonsutøveren. Det må etableres team som jobber kollektivt. Kanskje må man også sette sammen team på tvers av fag for å få fram noe nytt, få fram nye stemmer. Da får man flere i posisjon til å komme med innspill. – Gjør noe nytt og prøv noe nytt, oppfordrer Nordahl. Det er da vi lærer. Porsgrunn kommune har 3.000 ansatte og et budsjett på kr 2,3 mrd. til å betjene sine 36.000 innbyggere. Kommunen har en godt fungerende organisasjon med fokus på å bidra til å gjøre Porsgrunn til et godt sted å bo og vokse opp. Kommunalsjefen inngår i rådmannens ledergruppe og har ansvar for kommunens skoler, barnehager, SFO, Kulturskole, Klokkerholmens Leirskole og feriekoloni, Voksenopplæringssenteret, Spesialpedagogisk ressursteam, Barnevernet, PPT og Saturnveien barne– og ungdomssenter. Til sammen utgjør dette 1035 ansatte og vi søker nå etter en dyktig kommunalsjef til å lede og dette videre. Kommunalsjef Oppvekst Viktigste arbeidsoppgaver Ønskede kvalifikasjoner  Overordnet ledelse og utvikling av oppvekstområdet  Ledererfaring fra større organisasjon  Sørge for godt samarbeid om barns og unges utvikling  Strategisk, proaktiv og offensiv legning på tvers av tjenesteområdene i kommunen  Gode leder– og relasjonsegenskaper  Lede, utvikle og motivere ledere og medarbeidere  Innsikt i offentlige beslutningsprosesser  Delta aktivt i rådmannens toppledergruppe  Høyere pedagogisk utdanning Vi tilbyr  Sentral topplederstilling med stor på- virkning på et veldig viktig samfunnsområde  Spennende og utfordrende oppgaver  Et godt arbeidsmiljø med dedikerte og dyktige kollegaer Spørsmål knyttet til stillingen rettes til våre rådgivere i Skagerak Consulting, Erik Aasmundtveit, tlf. 414 31 938, Arnfinn Dahl, tlf 902 08 694 eller rådmann i Porsgrunn kommune, Per Wold, tlf. 951 11 446. Søknadsfristen er 5.10.2015. For fullstendig stillingsutlysning og søknadsinfo, se www.skc.no www.skc.no 7 | 2015 Skolelederen 9 Nasjonal opplæringskonferanse Fra resultatmåling til KVALITETSUTVIKLING Hva kjennetegner skoler, kommuner og fylkeskommuner som lykkes? TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD – Å måle resultat gir ikke nødvendigvis kvalitetsutvikling. Det er ingen umiddelbar velsignelse i å ha tall, sa dosent Knut Roald på Nasjonal opplæringskonferanse i Molde. Han viste til undersøkelsen Achieving School Accountability in Practice (ASAP 2006-2010). Det har pågått mange utviklingsprosjekt, som FYR, Ungdomstrinnsatsning, veilederkorps osv. 30 kommuner og fylkeskommuner deltok i undersøkelsen. Der fant de at det var svært ulik jobbing med resultater. Det er krevende å gjøre resultat fra kvalitetsundersøkelser om til relevant kunnskap. Dette kan føre til at kvalitetsarbeidet og det daglige læringsarbeidet kan fungere i to uavhengige sfærer. Det at man får økt tilgang på resultatinformasjon, fører ikke nødvendigvis til at det blir utført bedre kvalitetsarbeid. Noen steder kan kvalitetsarbeidet fungere produktivt, andre steder fører det til stagnasjon (uproduktivt) – eller sågar til økt konfliktnivå som hemmer skoleutvikling (kontraproduktivt). Det finnes likevel kommuner som skaper enda sterkere kontakt mellom leddene enn før. De har gått fra regelstyringsideen til å være lærende organisasjoner. Produktivt kvalitetsarbeid synes å ha en annen natur enn jusen (forvaltningslogikken) og den økonomiske logikken. Hva er egentlig veien videre når en får større innsikt og åpenhet om resultatene? Hvor mange tester trenger man egentlig? Skal man satse på sanksjoner, belønning eller klarere utviklingsstrategier? 10 Skolelederen 7 | 2015 Dosent Knut Roald er opptatt av at skole utvikling må skje innenfor en læringslogikk – ikke med forvaltningslogikk. McKinsey & Company-rapporten (2010) viste at hva du skal legge vekt på med hensyn til utvikling vil avhenge av hvilket nivå du starter fra. Hvis det er en skole/kommune som i utgangspunktet har dårlige resultater, kan vekt legging av grunnleggende ferdigheter være riktig satsing. Skal en bevege seg fra brukbar til god ser det ut som økonomi, læreplan og data vil være riktige satsingsområder. Neste steg, fra god til veldig bra, involverer profesjonsutvikling av lærere og ledere. Skal en nå toppnivå må en satse på profesjons byggende kulturer og lærende fellesskap. Roald refererte også til Glaze, som holdt foredrag på samme konferansen. Hun setter opp følgende forutsetninger for å skape engasjement i utviklingsprosessen: skoleutvikling må være hele skolens ansvar. Man er nødt til å ha fokus på å nå fram til klasserommene slik at det blir reelle justeringer av praksis. Bygg profesjonell ansvarlighet og reflekter sammen om undervisningspraksis. Roald snakker om forvaltningslogikk og læringslogikk. Innenfor forvaltningslogikken snakker man om informasjon, mens man innenfor læringslogikken snakker om kunnskap. Andre begrepspar som kjennetegner de to logikkene er medbestemmelse (styring) og medskaping (læring). Det er også forskjell på forvaltningsledelse og ledelse av utviklingsarbeid. Satser en på forvaltningslogikk snakker en om kvalitetssystem, mens man i læringslogikken vil snakke om kvalitetsarbeid. Roalds konklusjon er klar: – Vi bør diskutere en dreiing av styringslogikken fra kvalitetssystem til kvalitetsarbeid. Og han føyde til: – Overgangen fra erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrende. Vi må stille kvalitetskrav til kvalitetsarbeidet vårt. God og tydelig ledelse handler blant annet om kapasitetsbygging. Man må skape innsikt for å skape evne til ny handling. HET NYSMART SELVBETJENING Med smartserve™ 260 får biblioteket en smart liten selvbetjeningsautomat, det kan brukes som både utlåns- og innleveringsautomat. Ved hjelp av berøringsskjermen velger brukeren den ønsket funksjonen. Automaten kan brukes som en hybridløsning for de bibliotek, som ennå ikke har konvertert alle materialer fra strekkode til RFID. Låntakeren følger den instruktive brukerdialogen på skjermen, avleser lånekortet sitt, angir en PIN-kode og legger materialene på automatens lesefelt. Se mer om smartserve™ 260 og alle våre RFID produkter på www.axiell.no Låntakeren kan også skrive ut kvitteringer, fornye materialer samt få vist og skrive ut brukerstatus. Med smartserve™ 260 er det mulighet for fjernstøtte og automatisk oppgradering til nye versjoner av programvaren. Axiell Danmark A/S | www.axiell.no | axiellno@axiell.com | +45 3338 2525 ss260.indd 1 16-09-2015 11:15:00 Nasjonal opplæringskonferanse Vi har nok kunnskap! Vi kan gjøre kunnskapsutvikling uavhengig av både kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. Det står på vilje, sier dr Avis Glaze fra Ontario. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Dr Avis Glaze er en av Canadas kjente internasjonale skoleforskere. Hun er kjent for sitt arbeid innenfor lederutvikling, elevenes læringsutbytte og utvik lingsarbeid på skole og systemnivå. Hun er nå leder for Edu-quest International Inc (www.avisglaze.ca). Glaze er spesielt opptatt av at elevenes sosiale bakgrunn ikke skal bestemme deres skjebne. – Som utdannere har vi et spesielt moralsk ansvar for inkluderende tilnærming og å ivareta det demokratiske perspektivet. Utdanning skal sikre at alle blir styrket med hensyn til opplysning, økonomiske muligheter og sosial rettferdighet. Vi må ha en lidenskap i forhold til at alle barn skal lære å lese og skrive! sier Avis Glaze. Glaze har vært sentral i arbeidet med systemendringer og med å forbedre læringsresultatene i Ontario i Canada. Ontario er en provins med 13,2 millioner innbyggere, omtrent 40 % av Canadas befolkning. Den har et stort kulturelt mangfold – hvor over 200 forskjellige morsmål er representert. Det dreier seg om 126 000 lærere og 2 millioner elever. Provinsen har som kjent hatt en veldig positiv utvikling i hele utdanningssektoren, godt hjulpet av en rekke kjente forskere. Ontario Ontario har lykkes med å spre god praksis blant 5000 skoler. De hadde i utgangspunktet 19 % underytere i elevgruppa – noe som er redusert til 5 %. Gjennomføringen i videregående skole steg fra 68 % til 83 %. ResultaForbundsleder i Skolederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, lyttet interessert til dr Avis Glaze sitt foredrag på Nasjonal opplæringskonferanse. Glaze sa blant annet: – Folk må motiveres til å gjøre sitt beste. De som strever må få hjelp av de som får det til. La skolene få veiledning. 12 Skolelederen 7 | 2015 Kart over provinser og territorier i Canada. Ontario, kjent for sin satsing på helhetlig skoleutvikling, er en provins med 13,2 millioner innbyggere. Foto: shutterstock.com tene i lesing ble meget god – godt over PISA- standarden. Noe av strategien for å få til dette er å bygge kapasitet på alle nivåer; i motsetning til å klandre og peke ut syndebukker. Det å lage ligatabeller og demoralisere de som driver med utdanning fungerer dårlig! – Folk må motiveres til å gjøre sitt beste. De som strever må få hjelp av de som får det til. La skolene få veiledning. Professor Michael Fullan, som har vært sterkt involvert i utviklingen i Ontario, har pekt på at en effektiv strategi er det å investere i sosial læring; hvordan kan lærere samarbeide? Hvordan kan skoler lære av hverandre? Dette fører til at hele gruppas effektivitet øker – kollektivt i skolen og mellom skoler. Lederutdanning viktig En annen viktig strategi er å satse på lederutdanning. – Foreldre sender oss de beste barna de har. Vårt ansvar er å finne ut hvordan de best lærer og organisere skolene slik at de lykkes, påpeker Glaze. Skolelederne må ha oversikt over resultatene i elevgruppa og finne ut hvilke faktorer som fører til dårlige resultater. Til dette trengs det analysekunnskap og evnen til å gi meningsfull tilbakemelding. Glaze la vekt på at ledere må være gode til å takle ulike forutsetninger og bakgrunn hos både medarbeidere og elever. Ledere må ha tett samarbeid med andre ledere i systemet, men de må også legge vekt på kritisk tenkning. Det er nødvendig å ha ledere som kan skape sammenheng og tilhørighet – og som kan vise hvordan man ligger an i forhold til helheten. Fullan definerer en vellykket end  ringsprosess som en som skaper og gjenskaper kvalitetsideer samtidig som det utvikler eierskap hos alle involverte. Eierskap utvikles over tid. Folk slutter seg til fordi de ser at det virker og er nyttig. Lederskap kan heller ikke utvikles som individuelle ferdigheter; ledere må lære sammen. Regjering, departement, direktorat og skoler må jobbe med den samme strategien. For å være effektiv må ledelsesoppgaver spres utover hele organisasjonen. Like muligheter Et overordnet perspektiv på endringsarbeid i undervisningssektoren er engasjementet og interessen for å heve læringsresultatene og utjevne de sosiale forskjellene – det moralske imperativ er at alle kan lære! – Vi har nok kunnskap til å sørge for både et godt skolesystem og gi alle en god utdanning. Vi må streve mot å oppnå 100 % suksess. Vi kan ikke si til barn fra fattige kår at det beste de kan gjøre er å skaffe seg rike foreldre! Vi kan gjøre kunnskapsutvikling uavhengig av både kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. Det står på vilje. Barn har ikke tid til å vente. Vi må ha en ekte tro på at alle barn kan lære hvis de får rett hjelp, sa Avis Glaze. Tidlig intervensjon, dybdelæring og færre områder kan være en viktig tilnærming. Glaze listet opp en rekke forhold som kjennetegner en skole som utjevner sosiale forskjeller og gir alle like muligheter. Et inkluderende skolemiljø, der skoler ser kritisk på læremidlene med hensyn til fordommer knyttet til rase, kjønn og sosial bakgrunn. Personalet reflekterer over sin tilhørighet til lokalsamfunnet, og de er stand til å takle og avsløre fordommer hos seg selv og i elevgruppa. Likeledes kan de identifisere barrierer som begrenser mulighetene for enkelte elevgrupper. Det kommuniseres at en har høye forventninger til alle elevene. Det er selvsagt null-toleranse for rasisme, sexisme eller mobbing. Dannelse Hvordan skal man undervise i humanitet? Hvordan skal man undervise i empati? Glaze nevnte for eksempel skoler hvor elevene må utføre 40 timer samfunnstjeneste før de uteksamineres. – Det er en nyttig erfaring og kan gi god innsikt i egen karriereutvikling. Hvilke karaktertrekk kjennetegner en person som respekterer andre? Det kan være at man vil utvikle slike beskrivelser i et skolemiljø, eksempelvis: Jeg er høflig og omsorgsfull. Jeg verdsetter meg selv og andre. Jeg behandler alle med verdighet og står opp for deres rettigheter. Jeg tar vare på det fysiske miljøet og omgivelsene. Kan det være viktig for en skole å slå fast noen prinsipper som gjelder for alle – og som ikke kan diskuteres? Glaze viste til et skoledistrikt, Kawartha Pine Ridge District School Board, som har laget en beskrivelse på kjennetegn som skal prege oppvekstmiljøet når det gjelder respekt, ansvar, ærlighet, integritet, rettferdighet osv. Skoleutvikling innebærer å arbeide med hele mennesket, og det er hele skolens ansvar. – Verdens beste utdanningssystemer sørger for å få de beste lederne, de beste veilederne og vet å sette inn rett hjelp til rett tid, oppsummerte Glaze. 7 | 2015 Skolelederen 13 hull Er det et i skolens læreplaner? Undervisning om psykisk helse må inn i læreplanen – på linje med kroppslig helse, mener Rådet for psykisk helse. TEKST: TORMOD SMEDSTAD Rådet for psykisk helse driver primært med kunnskapsutvikling. Rådet har 29 medlemsorganisasjoner og et sekretariat på 14 ansatte. – Vi skal være en pådriver for god psykisk helse. Vi skal styrke, støtte og bidra til forebygging, forskning, opplysning, kvalitetsutvikling, medvirkning og inkludering, sier generalsekretær Tove Gundersen. Livsmestring – Skolen er en kjempeviktig arena. Det er her en lærer sosiale ferdigheter og bygger god psykisk helse. Man skal lære Ta en gymtime for hodet! sier general sekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse. 14 Skolelederen 7 | 2015 seg å takle livets påkjenninger. Livet er ingen rett linje for noen. Jeg pleier å si at det er to forutsetninger for å tåle livet bedre; invester i søvn og venner, sier en engasjert generalsekretær. Det har vært diskutert om psykisk helse bør være et eget fag? – Det bør nok integreres i de fagene som ligger der. En kan snakke om tanker, følelser og holdninger i norsk, KRLE, gym og mat og helse. Ta en gymtime for hodet! Dette forutsetter imidlertid at en setter temaet på dagsorden og at det finnes noen rammer som en kan forholde seg til. Jeg synes livsmestring er en god betegnelse for dette området. Det normaliserer det å bygge god psykisk helse. Barn må ha kunnskap for å kunne forstå. Kunnskap som gir kart og kompass til det mentale terrenget, er verktøy til glede for resten av livet. Det gir grunnlag for god selvfølelse og omsorgsevne. Alle elevene vil profitere på dette. Å gjøre noe hyggelig er gratis Det er mange fantastiske lærere og skoleledere som gjør en god jobb på dette området. Vi snakker om normalpsykologi; det er ikke snakk om ekspertise på lidelse og symptomer. Vi må ikke gjøre dette vanskeligere enn det er, men selvsagt er det fint om det kommer mer om psykisk helse inn i lærerutdanningen! Hva skjer når du blir sint? Kan glede smitte? Komplimenter styrker mestringsopplevelsen, og er også positivt for den som gir. Vi må lære barna om følelser, tanker og emosjoner. Det å tenke positivt genererer overskudd. – Det er en sannhet i klisjeen: det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Følelser og innstillinger påvirker deg. Hva med å øve på at i dag skal jeg gjøre noe som er ok, støtte noen som sliter? Det å gjøre noe hyggelig er gratis! Unger har veldig mye å bidra med, sier Gundersen. Vi snakker litt om mobbing også. Det skal være nulltoleranse; alle skal tas vare på. En må snakke om dette i klassen. Det å si i fra når noen plages er å ta ansvar. Hva kan vi si? Hva er lov å si? Gundersen er også opptatt av at den som mobber ikke har det bra. Vi må spørre mobberen hva han/hun sliter med! Har det skjedd noe den siste tiden med deg eller noen du bryr deg om? Er du lei deg for noe? Hun nevner også tilfelle hvor mobberen har fått straff ved å holde han/ henne borte fra de andre i friminuttet. Dette er helt feilslått og er med på å forverre situasjonen, sier hun. Skoleledelse Generalsekretæren trekker fram at det å være løsningsorientert og det å tåle å stå i uenigheter er viktige egenskaper ved en leder. Den relasjonelle kompetansen likeså; en leder må få med seg medarbeiderne. – Ledelse handler mye om hvordan og hva vi kommuniserer. Tydelighet om prioriteringer og forventninger fra skolelederen gir forutsigbarhet og trygghet. Hva er viktig for oss på skolen? Hvordan vil vi møte hverandre? Hvordan skal vi ha det her? Ledelse er helt avgjørende for å få til en prioritering av det psykososiale miljøet. Trivsel for lærerne er en viktig del av dette. Hun føyer til at god klasseledelse også er en forutsetning for å lykkes med godt klima. – Gode lærere og klasseledere, gir ’’ Det å gjøre noe hyggelig er gratis! Unger har veldig mye å bidra med, sier Gundersen. trygge foreldre. De sørger for at elevene blir sett, møtt og hørt. Psykiske lidelser Vi kommer inn på mer alvorlige sider ved psykisk helse. I gjennomsnitt finnes det 2 til 3 elever i hver klasse som har vært utsatt for en eller annen form for overgrep; psykisk eller fysisk vold. Ofte tør ikke barn å si i fra, men de ser at kompisen har det vondt. 15–20 % har psykiske utfordringer som påvirker deg negativt i hverdagen. Dette handler også om ting som skjer utenfor skolen. – Det er vanskelig å si om det har vært en økning på dette området. Vi må ta i betraktning at vi har blitt flere, og det er større åpenhet. Så må vi også huske på at det er 80 000 barn som er fattige i Norge; disse er ofte utelatt fra fritidsaktiviteter der du bygger sosial kompetanse og ferdigheter. 20 % av de uføre har en psykisk lidelse. Andelen av unge uføre stiger. – Utdanning beskytter. Vi må sørge for at ungdom står i skoleløpet. Det er mye bedre å bygge barn enn å reparere voksne! Trenger vi andre ressurspersoner inn i skolen? – Vi ser at det mange steder er slik at elever i gjennomsnitt har 15 sekunder i måneden til å snakke med helsesøster. Midlene som er satt av til helsesøstre brukes på andre ting; de må øremerkes! Jeg tenker også at det kan være fint med flere miljøterapeuter i skolen. Ill.foto, shutterstock.com. MASTER I UTDANNINGSLEDELSE Har du høye ambisjoner på vegne av dine elever? Masterprogrammet i utdanningsledelse ved ILS, Universitetet i Oslo, er et studium som passer for deg som vil være med på å forme framtidens skole. Dette studiet oppnådde meget høy score på studiebarometer i 2013 og 2014. Studiet fokuserer på: • Ledelse på alle nivåer i skolen • Ledelse av endring og innovasjon • Prosess- og resultatstyring • Konflikthåndtering og tillitsbygging • Profesjonalitet og læring på arbeidsplassen Fagmiljøet i utdanningsledelse ved ILS har gjennom 12 år bygd opp et populært og anerkjent mastergradstilbud og utgjør det tyngste fagmiljøet på dette feltet i Norge. Alt om søknadsfrist og opptak finner du på hjemmesiden vår: www.uio.no/studier/program/utdanningsledelse-master/opptak Søknadsfrist: 15.oktober 7 | 2015 Skolelederen 15 Tett oppfølging i virtuelle Nettskolen med innovativ satsing på undervisning i virtuelle klasserom i sanntid og tett oppfølging av elevene med læringsstøttende teknologi. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Nettskolen Vestfold, som administreres av Horten videregående skole, startet i fjor. – Vi fikk fantastiske resultater første året – og veldig god tilbakemelding fra elevene, sier Kjetil Idås som er daglig leder av dette tilbudet. Det er Vestfold fylkeskommune som står bak satsingen, og rektor Gisle Birkeland fra Horten vgs er ansvarlig rektor i prosjektgruppa. – De videregående skolene i Vestfold ligger nok ikke så langt fra hverandre, men de varierer sterkt i størrelse. Mulighetene for fagvalg blir der etter. Tilbudet fra Nettskolen gjør at vi kan tilby elevene samme fag uansett hvor de bor. Skole på nett Daglig leder Kjetil Idås har erfaring fra å bygge opp Den virtuelle matematikksskolen, og han har lenge vært opptatt av å bruke informasjonsteknologi i undervisningen. Nå har han tatt med seg disse erfaringene og fått mulighet til å etablere Nettskolen. Det er foreløpig et tre-årsprosjekt. – Undervisningen på Nettskolen er lagt opp til faste tider – på tirsdag og torsdag. Elever og lærere kommer sammen i sann tid i et virtuelt klasserom. Det spiller imidlertid ingen rolle hvor elever 16 Skolelederen 7 | 2015 Daglig leder av Nettskolen, Kjetil Idås, og rektor Gisle Birkeland er veldig fornøyd med resultater og tilbakemeldinger etter det første skoleåret med Nettskolen. og lærer sitter. Dermed kan vi tilby elevene samme fag enten de bor i Holmestrand eller Sandefjord. Eller Finnmark for den sakens skyld. Det er en helt reell undervisningssituasjon hvor elever og lærere snakker sammen. Det tekniske må selvsagt være på plass, men det dreier seg ikke om avansert teknologisk innsikt for å ta dette i bruk. – Kvaliteten på lyd og bilde på pc-en er mer enn god nok. Vi bruker en profesjonell skype-variant som heter Adobe Connect. Læringsstøtte Hva gjør elevene mellom undervisningsøktene? – Det er helt vesentlig å trene! Læreren må vite hvordan elevene trener for å kunne veilede dem. I Nettskolen bruker vi e-leksjoner med videoer som sporer elevens aktivitet og akkumulerer elevens fagforståelse. Læreren vet hva eleven har gjort og hva eleven kan. Dette er lærerens grunnlag når han skal analysere hvor eleven står før læringsøkta, forklarer Idås. Den rådende metodikken er omvendt undervisning. Elevene arbeider selvstendig med fagstoffet, som presenteres på en video, før undervisningsøkta og stiller læreren spørsmål om det de ikke har forstått eller vil vite mer om. Læreren kan altså følge elevens arbeidsinnsats og forståelse av fagstoffet. Alt lagres i nettsky og alt kan deles. Det finnes en «kladdebok» som læreren kan kommentere og rette i. Elevene blir også fulgt opp ved at klasserom Ill.foto, shutterstock.com. de får sms eller såkalte pushvarsler via smarttelefon eller smartklokke. til skjermopptak og mikrofon – og belysning i rommet man sitter, forklarer Idås. Fagene Fagtilbudet kan selvsagt være hva som helst. Foreløpig har Nettskolen konsentrert seg om noen fag. Det er forskjellige varianter innenfor matematikk – både på høyt nivå og for de elevene som ikke har fullført og bestått enkleste nivå. Det har meldt seg på over 150 elever som skal opp til ny eller utsatt prøve i 1P2P. Det tilbys for øvrig spansk og fransk på nivå 3 og kinesisk på nivå 1. Det kan være fra 15 elever og opp til 25 som deltar samtidig i undervisningsøktene. Elevene ser læreren på skjermen, og læreren ser elevene. Det finnes en elektronisk tavle som det kan skrives på. Elevene kan også kommunisere med hverandre. Elevene kan for eksempel laste opp løsninger på matteoppgaver ved å ta bilde med mobiltelefonen. – Lærerrollen blir annerledes. Jeg pleier å si at de som skal undervise på nettskolen må være faglig solid, god på og nysgjerrig på teknologi. Vi arrangerer kurs for lærerne i bruk av programvare. Det er også viktig å tenke på hvordan man skal sitte i forhold Resultater Som vi skrev innledningsvis har det første året gitt svært gode reslutater. I matematikk 1T er snittet 4,6, i spansk nivå 3 skriftlig er det 5,6 og i matematikk X er det 5,2. Langt over landsgjennomsnittet! Idås og Birkeland er meget fornøyd med dette. Det er nok flinke elever som har valgt disse fagene, men det viser likevel at de er på rett spor med Nettskolen. Idås bruker så sterke ord som at dette er en revolusjon innenfor utdanning. Elevene gir også gode tilbakemeldinger på opplegget. 90 % vil anbefale Nettskolen til andre og 97 % er fornøyd med nettlæreren. Noen peker på at de ikke er helt fortrolig med omvendt undervisning som metode og at noe kan forbedres på lys- og bilde kvalitet, men overveiende svært positive elev-vurderinger inspirerer til videre satsing. Rektor Birkeland har stor tro på at Nettskolen kan være et viktig supplement til annen undervisning. Han forteller for øvrig at Horten videregående skole jobber iherdig for å ivareta et godt psykososialt miljø; bare 5 av de 1100 elevene oppgir at de har blitt mobbet. Skolen har bare 3,1 % sluttere, og tallene for fullført og bestått er også veldig gode: 78 %. Birkeland er i full gang med medvirkning til planlegging av nytt skoleanlegg. Det skal stå ferdig til skoleåret 2019. I vårt sortiment finner du et meget stort utvalg av høvelbenker, alt fra modeller for barnehage og skole til benker for håndverksskoler og Benk nr 9 Waldorf møbelsnekkere. Høvelbenkspesialisten tilbyr Norges største sortiment av høvelbenker. www.hovelbenkspesialisten.no Høvelbenkspesialisten, Lavaløkka 40, 3442 HYGGEN. Telefon: 954 68 176, e-post: info@hovelbenkspesialisten.no 7 | 2015 Skolelederen 17 Har foreldre blitt mer kravstore? I mai i år sa hele ledergruppa på Snarøya skole opp sine stillinger fordi mistillit og engasjement fra noen foreldre krevde så mye tid og krefter at de mente de ikke fikk utført jobben sin på en forsvarlig måte. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Skolelederforbundets store undersøkelse om skole-hjem-samarbeid ble gjennomført blant 385 rektorer fra alle skoleslag i hele landet. Nesten 9 av 10 rektorer mener foreldre krever mer særbehandling av egen elev i dag enn for fem år siden. 6 av 10 sier at foreldres ulike grad av engasjement kan være en utfordring med tanke på å gi alle elever likeverdig opplæring. Samtidig mener 8 av 10 rektorer at foreldreengasjementet hovedsakelig kommer fellesskapet til gode. Engasjerte og ivrige foreldre kan være gode støttespillere for skolen. Skolen må selvfølgelig også takle kritiske spørsmål fra foreldregruppa. På Snarøya skole gikk det, etter rektor Petter Moens oppfatning, over grensen i forhold til enkelte foreldres anonyme Rektor Petter Moen sa opp sin stilling på Snarøya skole etter mistillit og anklager fra enkelte foreldre. Han er enig i det som kommer fram i Skolelederforbundets undersøkelse om at foreldre har blitt mer kravstore på vegne av egne barn, men understreker at engasjerte foreldre er viktige støttespillere for skolen. Skolen må også tåle kritikk, sier han. 18 Skolelederen 7 | 2015 anklager og iver etter å styre skolen i «riktig retning». Han sa opp sin stilling. Vi har hatt en samtale med Moen for å få vite litt mer om hva som skjedde. Kravstore foreldre positivt? – Det var noen få foreldre som sto bak, men det var ganske massivt. Det opp leves dramatisk når en får rettet alvorlige klager mot seg, sier Moen. Klagene ble aldri dokumentert eller presentert direkte. De gikk til fylkesmann og kommunalsjef. Moen har hatt diverse stillinger innenfor skole, og hadde også erfaring fra flere år som rektor før han begynte på Snarøya. – Kravstore foreldre er i utgangspunktet positivt. Det er riktig å stille krav til skolen. Vi har kanskje sett en utvikling der foreldre og elever er mer orientert om sine rettigheter. Som skoleleder må man regne med å bli stilt til veggs og takle både sinte og fortvilte foreldre. Noen klager er selvsagt berettiget! Vi må likevel ha i tankene at det er en stor gruppe foreldre som er fornøyd med skolen, sier Moen. – Det er kanskje et større problem med de foreldrene som ikke deltar og engasjerer seg. Moen føyer til at han kan bli provosert av kjønnsrolle fordelingen når det stort sett er mødrene som går på foreldremøter – og far som går på fotballen. Fedrene må skjerpe seg! – Det kommer ikke som noen overraskelse på oss at landets rektorer tegner et bilde av en mer engasjert og krevende foreldregruppe enn før, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl. Vanskelige valg Det er selvsagt slik at en rektor må ivareta hele foreldre- og elevgruppa. Noen ganger kan enkelte foreldres krav og ønsker gå på tvers av hensynet til helheten. Noen ganger kan hensynet til taushetsplikten gjøre at rektor ikke kan tilkjennegi hele begrunnelsen for sine valg. Moen fikk en utfordring med en gang han tiltrådte i stillingen som rektor på Snarøya. Her var det nemlig tradisjon for syvendeklasseavslutning på et hotell i nærheten, med en relativt høy egenandel. Mange mennesker som bosetter seg på Snarøya er velstående, men Moen fikk likevel henvendelse fra noen foreldre om at de ikke synes det var greit med egenbetaling. – Gratisskoleprinsippet står sterkt. Vi bestemte oss for å ha en annen og enklere avslutning. Noen foreldre synes åpenbart at dette var en gal beslutning og at en god tradisjon ble brutt. Det ble store presseoppslag. Moen fikk imidlertid full støtte fra fylkesmannen og andre rektorer i kommunen for sin beslutning. Det førte muligens til at noen i miljøet ble kritisk til Moens ledelse. Det er vanskelig å si om Moens rolle som APpolitiker også kan ha provosert noen, eller at hans vektlegging av praktiskestetiske fag og hele mennesket ikke passet med enkelte foreldres oppfatning av hva skolen skulle prioritere. Noen foreldre begynte å engasjere seg. Det ble nokså ubehagelig – med en god del anonyme beskyldninger. Det ble krevd innsyn i ansettelsesprosessen og å få se resultater av andre kandidaters personlighetstester. Blant grove beskyldninger som ble framsatt var at Moen ikke hadde lederkompetanse, at han hadde betalt dyre konsulenter for å lære seg ledelse. Det ble hevdet at lederstilen hans fikk ansatte til å slutte og at han ikke svarte på henvendelser. Han trakasserte ansatte og truet elever! Alt er anonymt og uten dokumentasjon. En masse e-poster om skolens prioriteringer var en del av bildet. Daværende FAU-leder målbar kritikken. Det ble noen veldig utfordrende møter med FAU; det ble vanskelig å komme i dialog. – Jeg er mottakelig for klager, men løse og vage anklager er vanskelig å forholde seg til, sier Moen. Det hører med til historien at skolen hadde meget gode resultater på medarbeiderundersøkelsen. Lederteamet støttet hverandre, og de følte at de var i god flyt. For all del: Moen har mye godt å si om foreldregruppa på Snarøya. Det var mange som ønsket skolen vel! Det ble vanskelig å legge lokk på konflikten som utspant seg. Kommuneadvokaten bestemte at det skulle være fullt innsyn i dokumentene i saken. Rektor kunne redegjøre for hva som skjedde for lærerne. Sier opp. Nok er nok Likevel. Det ble for mye. Det tok for mye tid og krefter. På et kveldsmøte for foreldre og lærere offentliggjorde rektor og de to avdelingslederne at de sa opp sine stillinger. – Jeg tror det måtte til for å få en ny start, en slags wake-up-call. Ny ledelse og nytt FAU ville gi muligheter for en ny start. – Jeg har selvfølgelig reflektert over om jeg er kontroversiell, eller om jeg har en form som kan virke provoserende. Det er i alle fall sikkert at du ikke finner et mangfold av egenskaper i én leder. Viktig at ledergruppa er sammensatt av litt forskjellige typer som kan gi hverandre tilbakemelding på svakheter og styrker hos hverandre. Jeg synes vi hadde fått til en god utvikling i vår ledergruppe. Det er selvsagt et demokratisk dilemma å gi seg i en slik situasjon: noen få mennesker får for sterk påvirkningskraft. Ingen tvil om at en slik prosess tar på! Vi lurer på om Moen følte seg alene i denne stormen? – Overhodet ikke. Jeg har stor respekt for Bærum kommune. De hegner om sine ledere. Jeg opplevde at jeg fikk massiv støtte fra konstituert kommunalsjef Siv Herikstad og seksjonsleder Solveig Juel. Kommunikasjonssjef Lisa Bang coachet meg når det gjaldt håndtering av media. Jeg følte også at jeg hadde rektorkollegiet i ryggen. Noen foreldre som overdøver de andre? I en generell kommentar til det som kommer fram i Skolelederforbundets undersøkelse, som er nevnt innledningsvis, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. – Det kommer ikke som noen overraskelse på oss at landets rektorer tegner et bilde av en mer engasjert og krevende foreldregruppe enn før. Engasjerte og ivrige foreldre er skolens beste støttespillere, og en tett og god dialog mellom skole og hjem er en suksessfaktor både for skolemiljøet og elevresultater. Elevenes rettigheter har blitt styrket gjennom årene, og dette er foreldrene klar over. Samtidig er det viktig å være på vakt når forventingene går i retning av at skolen skal ta over oppdragerrollen for foreldrene eller gi særbehandling utover tilpasset opplæring. Hvis enkelte foreldre «overdøver» andre foreldre med sine krav til skolen, er det vår oppgave som skoleledere å sørge for at alle får et likeverdig tilbud. 7 | 2015 Skolelederen 19 ? Spørrespalten Avspasering og undervisningsfrie perioder En av våre lærere har påtatt seg mange tilfeldige vikartimer, og vil nå bruke disse timene for å avspasere en hel uke. Dette er vanskelig for oss akkurat i denne perioden, kan vi be om at han tar ut avspaseringen på et bedre tidspunkt? Ja, det kan dere gjøre. Avspasering er ingen rettighet den ansatte har, men et gode som mange skoleledere ønsker å gi sine lærere når de har bidratt ekstra. De alminnelige arbeidsrettslige prinsipper for avspasering er at dette er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og ingen av partene kan ensidig forlange dette. Utgangspunktet er altså at avspasering verken er en lovbestemt rettighet eller plikt. Det finnes derfor ingen sentrale regler eller formler for hvordan man skal løse dette. Avspaseringen betinger altså enighet/avtale mellom rektor og den enkelte lærer, der man står helt fritt til å avtale hvor mye arbeidstid som skal avspaseres som kompensasjon, og til hvilket tidspunkt dette bør tas ut. En del kommuner har lokale avtaler som regulerer avspasering, og da er det disse retningslinjene som skal følges. Det er verd å merke seg at ved avspasering av overtidstimer, så skal likevel overtidstillegget utbetales. Dette er tidligere presisert fra de sentrale tariffparter. Vi har en lærer som hadde avtalt to avspaseringsdager. Så blir vedkommende syk disse dagene, og ber nå om å få utsatt avspaseringen til senere. Har hun rett til det da? 20 Skolelederen 7 | 2015 Nei, det er ingen bestemmelser i lov eller sentrale avtaler, som gir arbeids takere som har vært syke på avspaseringsdager eller andre fridager, rett til nye fridager. Sykdom på slike dager kan sammenlignes med å bli syk i helgen. Dette er arbeidstakers egen risiko, og erstattes ikke. Det kan altså ikke side stilles med bestemmelsen i ferieloven, som gir rett til erstatningsferie dersom man er syk i ferien. Vår nye inspektør fra 1. august jobbet tidligere som lærer ved skolen. Han spør hva som skjer med den avspaseringen han hadde opparbeidet seg hvis han hadde fortsatt som lærer. Hva skal vi svare? I stillingen som 100 % lærer fram til 31. juli har vedkommende avviklet 5 uker lov og avtalefestet ferie. Vedkommende er derfor helt ferdig med ferien for inneværende år før inspektørstillingen tiltres 1. august. Hvis vedkommende er over 60 år, vil det eventuelt være mulig at den 6. ferieuken ikke er avviklet enda. Fra 1. august gikk vedkommende over i en skolelederstilling, og skal fra da av følge tilstedeværelsesplikten som følger denne stillingen. En skoleleder har tilstedeværelsesplikt i 45 uker à 37,5 timer. Når man jobber som lærer, følger man arbeidstidsavtalen for undervis- ningspersonalet, SFS 2213. Ved overgang til skolelederstilling «adopterer» man arbeidstiden som følger den nye stillingen, og «mister» de undervisningsfrie periodene som man ville hatt som lærer. Er de undervisningsfrie periodene avspasering som man opparbeider seg? De undervisningsfrie periodene i skole året, slik som eksempelvis starten/slutten av sommerferien, høst/vinterferie og lignende, er ikke avspasering slik vi vanligvis bruker ordet. Dette er undervisningsfrie perioder i henhold til lærernes arbeidstidsavtale og som følge av hvordan skoleruta er lagt. Det er ingen krav om at læreren må opptjene rettigheter for å få fri med lønn i disse periodene. Dette innebærer blant annet at nyansatte lærere, de som har vært i permisjon eller sykmeldte i hele eller store deler av skoleåret, har samme rett til fri med lønn som sine kollegaer. For Skolelederen Lisbeth Storvik Jacobsen rådgiver Visma SmartSkill FOR EN BEDRE FREMTID SVANEMERKEDE MØBLER TIL SKOLE OG BARNEHAGE! At miljøet som barna våre oppholder seg i er fri for kjemikalier og giftige stoffer er viktig for oss. Derfor lanserer vi Svane-merkede møbler for skole og barnehage - et godt valg for både barn, voksne og miljøet. Vi tilbyr en serie miljømerkede produkter som oppfyller Svanens høye krav til kvalitet der hele kjeden fra skog til ferdig produkt og resirkulering er nøye kontrollert. Se hele vårt sortiment på ajprodukter.no eller ta kontakt på 67 02 42 00. Vi hjelper deg gjerne! ajprodukter.no Tema På forbunds – siden sist … Toppkommentator En av de mange godene Statsansatte har, er å ha muligheten til å ordne private ting i Trinn 1 I september arrangerte Skolelederforbundet nye trinn 1 kurs. Som vanlig var interessen så stor at det måtte deles opp i to kurs – med over 6o deltakere til sammen. Her ser vi deltakerne på de to kursene: arbeidstida. LEI AV MYTER? KAMPANJESTART 01.10.15 FØLG MED jegerstatsansatt.no #jegerstatsansatt STYRKE GJENNOM SAMSPILL Trinn 1-kurset er grunnopplæring. Her konsentrerer vi oss om tillitsvalgt rollen, hva vår egen organisasjon og YS står for, gjennomgang av avtaleverket og informasjonsarbeid. Hva styringsretten innebærer, litt om forhandlinger og praktiske råd til tillitsvalgte er også en del av innholdet. Skolelederforbundet tilbyr flere kurs. Trinn 2 er kurs om forhandlingsordningen og forhandlingsteknikk. Trinn 3 er videregående kurs med fokus på konfliktarbeid, spesielle spørsmål innenfor avtaleverk, pensjonsspørsmål og juss. Det vi kaller for trinn 4 er forskjellige temakurs; det kan være juridiske emner, mediehåndtering, retorikk og omdømmebygging. Alle kursene annonseres på våre nettsider: www.skolelederforbundet.no. 22 Skolelederen 7 | 2015 Ti m ep la n ing ter ånd arh Vik Timeliste minTimeplan gjør skoledagen enklere! Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i minTimeplan. Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med minTimeplan. “ MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? ” Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no www.triangel.no • www.mintimeplan.no Returadresse Skolelederforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo SMART Notebook – standard i norske klasserom SMART Notebook er norske læreres prefererte plattform for interaktivitet og samhandling. Dette fordi Notebook samler alle verktøyene de trenger på ett sted. Her er er noen av kommunene som har tegnet en Notebook Site Advantage-avtale det siste året. Tromsø Bykle Oslo Lom Porsgrunn Asker Lørenskog Iveland Valer Værnes Bergen Fræna Eidskog Vennesla Askøy Jevnaker Grimstad Sund Kragerø Trondheim Kristiansand Askim Disse kommunene har sett fordelene ved å tegne et abonnement for 1, 2 eller 3 år: • Rimelig! - fra kr. 107,- per klasserom per år • Ubegrenset bruk – Notebook til alle elever og lærere • Enkelt å administrere – èn produktnøkkel til hele kommunen SMART leverer en komplett løsning med produkter. Alle har samme enkle brukergrensesnitt, styres med fingertouch og benytter programvaren SMART Notebook. SMART Board tavle SMART Board skjerm Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no. SMART interaktiv projektor SMART Podium Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.