1. No category

Nyhetsmagasin fra MaritaStiftelsen
FOTO: Jofrid Landa
SIDE 12
SIDE 6
SIDE 4
Tina om Marita Bo
Marita blir ikke kvitt meg!
Terje Aulie og Odd Gjøen
Til stede i mørket
Tommy Byggstøyl
Det er aldri for sent
Nr. 4 – 2012 – 20. årgang
Leiv O. Holstad
Maritastiftelsens grunnlegger
MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som
et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens
grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.
Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,
og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og
meningsfullt liv uten rus.
Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende
foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre
over hele landet og i syv andre land i Europa.
Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre målgruppen og konsekvensene av
deres egne valg.
Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.
Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,
arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og
fengselsarbeid.
Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i
bruktbutikken.
Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.
Mercy House: et sted i Skedsmo for mennesker
som trenger støtte og fellesskap i utfordrende livssituasjoner.
Positive
personlighetsendringer
Det skjer så mye fint for tiden, at det noen
Maritastiftelsen med deg som leser Ma-
ganger er vanskelig å prioritere hva som
ritanytt og som støtter oss. De sterkeste
får plass i Maritanytt. I dette nummeret har
suksesshistoriene er noen ganger de vi
vi valgt å fokusere primært på fengselsar-
ikke kan fortelle. Men historien til Tina på
beidet og Marita Bo.
side 12 og Tommy på side 4 og om Ida i
Alt vi ikke kan skrive om
både de og vi har valgt å dele med deg.
Noe av den sterkeste drivkraften for oss
Om du er forelder til noen som er i en lig-
som jobber i Maritastiftelsen, er å kunne
nende situasjon, kan forhåpentligvis disse
bevitne de mange store, positive person-
historiene være med på å tenne et håp.
forrige nummer, er noen eksempler som
lighetsendringer som skjer hos mange av
de som er hos oss. Både hos de som er i
Julen – lysets og håpets høytid
arbeidstrening i Maritabutikkene, hos bru-
Jeg skriver dette i november, og vi nærmer
kerne av Maritakafeen, i fengselsarbeidet,
oss jul. Noen har vært redd for at jorden
på Marita Bo og i andre sammenhenger.
skal gå under i desember 2012 i henhold
Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.
Veldig mye av dette kan vi ikke skrive om
til en profeti hos maya-folket. Jeg deler
Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig
da det hører hjemme i den personlige sfæ-
ikke denne frykten. Men desember har i
strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og
oppfølging legges til rette individuelt.
re. Jeg har selv valgt å være åpen om mitt
årtusener inneholdt en annen symbolikk.
Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i
Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.
Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant
liv, både fortid og nåtid, men jeg har stor
Siste del av desember er nemlig vinter-
forståelse for at mange ønsker å sette en
solverv. I år faller denne dagen på 21. de-
strek over det negative som skjedde i for-
sember. Denne dagen er den korteste og
tiden. For noen handler dette om hensynet
mørkeste i året, men det positive er at fra
til familie, for andre er det bare rett og slett
og med vintersolverv så snur det fra å ha
for vondt å rippe opp i. Noe av jobben vår
blitt stadig mørkere til å bli stadig lysere.
i Maritastiftelsen er å være medvandrere
Dette er også tidspunktet da vi feirer Jesu
for den verdensomspennende organisasjonen Teen
Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane
siden 1957. www.teenchallenge.com
sammen med mennesker som foretar en
fødsel. Det diskuteres blant de lærde om
Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen fi-
meget utfordrende og til tider smertefull
denne datoen er korrekt i forhold til Jesu
nansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er
vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.
reise fra en vond fortid inn i en ukjent og til
fødsel, men for meg passer tidspunktet
tider skremmende fremtid. Folk flest opp-
perfekt! I likhet med mange av de som
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo
lever det vanskelig å forlate sin komfort-
får hjelp gjennom Maritastiftelsens arbeid,
Telefon:
Telefax:
E-post: Webside:
Fnr:
Bankgiro: Ansv. redaktør: Trykk:
Layout:
sone – d.v.s. de omgivelser og handlinger
opplevde jeg et liv preget av mørke og
man er vant til. Tenk da hvilken utfordring
smerte, men siden Verdens Lys, Jesus,
(+47) 22 04 54 00
(+47) 22 04 54 10
marita@marita.no
www.marita.no
NO 971275898
3000 17 15050
Leiv O. Holstad
07 Gruppen AS
Zoran Zivancevic
det er å bevege seg inn i et helt nytt liv!
Jeg opplever det til tider frustrerende
å ikke kunne dele alt det fine som skjer i
kom inn livet, har mørket gradvis måttet
vike for lyset. Ønsker alle våre lesere med
dette en God og en Riktig Jul!
Av Bjørn Olav Thune
Maritastiftelsen på TV
Maritastiftelsen er nå med i en ny TVsatsning. Serien heter En ny start og
vises på TV2 søndager klokken 18.00. i
desember og januar.
Stiftelsen får 40% av budsjettene dekket av det offentlige. Resten må hentes inn andre steder. Noe tjenes
inn gjennom bruktbutikkene våre, men gaver fra private og organisasjoner er helt avgjørende for driften.
Teamet som filmer
seks programmer om
Maritastiftelsen som skal
gå på TV2 i desember og
i januar var til stede og
filmet under Boot Camp.
Derfor er eksponering i media veldig viktig.
Stig Morten Seierstad og Thomas Doull samlet
sine tropper fra Marita Bo og Monsterbedriften til Boot
Camp på Helgelandsmoen i høst, noe som kanskje
vises på TV også. Det var harde femkampøvelser som
sto på programmet. Armhevinger, diverse hinder, fire
mann på ett skipar sammen, boksing og øksekas-
Marita Bo var med på TV Norges ”Den
hemmelige millionæren”, hvor Cecilie Laeskogen
(nr 3 fra venstre) som driver Sundvolden
Hotel gikk undercover. Vi har fått mange gode
tilbakemeldinger etter programmet. Folk blir
oppmerksomme på det arbeidet vi gjør. Stig
Morten (t.v.) er med i ny TV2 serie.
ting på blink. Gutta hadde litt av en rekord å bryne
seg mot. Bjørn Riiber er tidligere norgesmester og
har gjennomført øvelsen på noe over 2 minutter som
ikke er langt unna verdensrekorden. For våre gutter
tok det lengre tid, men hensikten med øvelsene var å
hjelpe hverandre fram til mål. Leiv Holstad mente at
”monstrene” gjorde det bra. ”Skulle ikke tro de hadde
gjort noe annet hele livet” sa han. Deltakerene Juan
og Milan var enige: ”Det var hardt, vi kan se blåmerkene, men vi føler dem ikke.”
Stig Morten Seierstad syntes Boot Camp var en
fantastisk opplevelse; ”Å sitte rundt bålet og ha fellesskap i lavvoen, og ikke minst det at noen er villige
til å bruke så mye tid sammen med oss, er fantastisk.”
Følg med på TV2 og se hva som skjer…
Etter ”Den hemmelige Millionæren” ble vist på TV
Norge høsten 2012, kom det også Cecilie Laeskogen
for øre at Maritastiftelsen var på utkikk etter en eiendom for folk som kommer ut av soning, som har vært
på rehabilitering eller som har kommet litt ut på “sidesporet”. Hun og mannen Tord åpnet opp for at Maritastiftelsen kan pusse opp og disponere eiendommen
Elstangen ved Tyrifjorden for en periode. Laeskogen
Milan (t.v.) og Juan i
lavvoen på Boot Camp
FOTO: Trond Akerholdt, Zoran Zivancevic
har også bidratt med noe inventar til bo- og arbeidskollektivet. Innflytting pågår i disse dager.
MARITANYTT | Nr. 4/2012
3
Det er
aldri
der. Likevel sprakk jeg i perioder på
perm, for jeg hadde så mange sår og
problemer i livet, og manglet en arena
å dele det, sier Tommy. Han prøvde å
jobbe som lærling i onkelens firma, men
siden han fortsatte å ruse seg, skjønte
for
sent
han at han måtte vekk og dro til Bergen
for å gå på bibelskole.
På bibelskolen møtte han Selma, og
etter åtte måneder giftet de seg. – Hun
ble ”kjempeadvart”, og jeg forstår jo det,
sier Tommy. – Det første året holdt jeg
meg rusfri, men jeg fikk en ”sprekk” det
andre året. Etter bibelskolen gikk det bra
en lang periode, de ble fosterforeldre til
Tommys nevø og Tommy fikk seg jobb i
Av Jofrid Landa
Halden. Men med et liv som ikke-narko-
Tommy Byggstøyl har jobbet i
Maritastiftelsen i to år og har en sentral
plass i serien ”En ny start”, som handler
om Maritastiftelsen og blir vist på TV2 i
desember 2012 og januar 2013 søndager
klokka 18.00. I serien følger vi Tommy i
det arbeidet han gjør på Maritakafeen,
og vi ser også hans forsøk på å hjelpe
sin rusavhengige søster. Tommy var selv
en hard misbruker og har erfart mange
oppturer og nedturer, men de siste tre
årene har det gått mye bedre.
han å drikke vin. – Ett glass ble fort til
man og i en respektert jobb, begynte
to og flere flasker for meg, og snart begynte jeg med narkotiske stoffer igjen.
Skjebnesvanger kveld
En torsdag kveld har brent seg fast i minnet. Tommy var tom for kokain og dro til
byen for å kjøpe stoff, som han tok en
stor dose av. Han dro innom svigermora
for å levere noe og da begynte det å
Tommy & tiger’n
på Plata
blinke og svartne for ham. – Jeg kjørte
derfra, men på veien forsto jeg at det
holdt på å svartne helt for meg. Det siste Tommy husker er at han parkerte i en
busslomme, for siden å våkne opp på
sykehuset tilkoplet masse slanger. Han
hadde fått i seg en dødelig dose ecstasy
og heroin. – Jeg hadde vært så despe-
Familie på kjøret
tok avstand, for de visste ikke hvordan
rat på å få i meg noe, og hadde blitt lurt.
Tommy ble født i Norge, men i 1988 flyt-
de skulle takle det, sier han.
En sosionom kom på besøk, og hun sa
vokste opp. Foreldrene hadde bakgrunn
Beholdt troa på Gud
at jeg måtte prate med noen om hvordan
med stoffmisbruk, og halvannet år gam-
Etter en tids misbruk av hasj og kokain,
problemene mine egentlig var, ikke hva
mel mistet Tommy faren under tragiske
begynte han på amfetamin. – Jeg ble lø-
jeg ville at andre skulle tro. Politiet hadde
omstendigheter. – Mamma gjorde sitt
pegutt for folk tilknyttet mafiaen i Stock-
funnet restene av stoffet han hadde kjøpt
beste og prøvde å skape nytt liv rusfritt
holm og fikk tak i store mengder amfeta-
i bilen, men Tommy møtte en politimann
for meg og mine to søstre, forteller Tom-
min som jeg solgte. I 2002 stakk han av
som forsto situasjonen hans. – Han sa til
my. – Vi hadde det veldig bra og levde
fra miljøet og dro til Kristiansand. – Jeg
meg: ”Du trenger ikke fengsel, du tren-
beskytta i menigheten vi gikk i. Men da
dro til onkelen min, og han fikk meg inn
ger å få hjelp”, og han ordnet meg en
Tommy var 17 år, fikk mora tilbakefall og
på senteret ”Møtet med Jesus”, hvor jeg
psykolog, forteller Tommy. – Det startet
familien havnet på gata. – Det førte til
ble halvannet år. – Jeg beholdt troen min
en prosess, der jeg lærte å åpne meg
noen år på kjøret for oss. Folk rundt oss
og hadde også en radikal omvendelse
og fortelle.
strengt at nå måtte sannheten frem, og
tet familien til Uppsala i Sverige der han
4
MARITANYTT | Nr. 4/2012
FOTO: Jofrid Landa
Det er aldri for sent
amfetamin og gode kontakter, inntil det
ble tragedie på tragedie. Det var når jeg
var skikkelig langt nede jeg forsto at dette går ikke, sier Tommy, som selv kaller
Mitt vitnesbyrd er med mine
knall og fall, for at folk ikke
skal tro det er over og gi
opp, det er alltid håp, mener
Tommy Byggstøyl.
det å komme opp av grisebingesituasjonen. – Man kommer til seg selv oppi
bingen, det har skjedd flere ganger for
meg. Når du har trynet langt nedi gjørma, ser du at det ikke er godt. Spesielt
når jeg har ”sprekt” og vært langt nede
Når karusellen stopper
og støtta meg. Samtidig har vi alltid hatt
har jeg hatt sterke Guds-opplevelser. Da
– I mange kristne sammenhenger kan det
det godt sammen, selv om jeg ikke har
føler jeg at Gud har vært nærmest, midt i
bli mye halleluja, men jeg er ikke der.
hatt det bra hele tiden. Selma og Tommy
min egen elendighet, sier Tommy. – Han
Det kan være lett å være på et rehabi-
har også blitt foreldre. – Dette er veldig
har gitt meg mot til å starte på nytt, og
literingssenter, skjermet fra samfunnet,
stort for meg, sier Tommy. Jeg hadde
for meg har det funket å gjøre det i sam-
men det er noe annet å forholde seg til
aldri trodd jeg skulle få oppleve noe
funnet, ikke på et rehabiliteringssenter.
det vanlige liv i samfunnet, som å be-
sånt. Sønnen vår betyr alt for meg. Jeg
tale skatt og ta vare på familien, mener
er utrolig glad og stolt over min lille fa-
Tommy. – Jeg er frelst av nåde, men vir-
milie, smiler ham.
keligheten er her og nå. Etter å ha ruset
Hva er forskjellen på Tommy nå og
for ti år siden?
– Jeg er mer ærlig, tør å fortelle hvordan
meg i så mange år, så er det en vei å gå,
Drømmesituasjon i Marita
en jobb å gjøre og mange ting skal på
Tommy møtte Leiv Holstad første gang i
høre. Tommy ønsker å jobbe mer med
plass. Jeg er ikke flau over å innrømme
Flekkefjord, et møte som førte til at han
forebyggende arbeid ovenfor ungdom
det egentlig er, ikke det jeg tror alle vil
at det tar tid og det har til nå tatt meg ti
begynte å jobbe i Maritastiftelsen i 2011.
og drømmer om et herberge i Oslo, der
år. Har du levd i en karusell og stopper
– Hadde det ikke vært for Marita, hadde
folk fra gata kan komme inn og sove.
opp, blir du svimmel, men det stabilise-
jeg kanskje droppa å være med i en kris-
Han og Selma drømmer også om et
rer seg etter hvert, sier han. – Man møter
ten sammenheng. Jeg har ofte kjent meg
sted hvor de kan ta til seg barn, drive et
ting både i seg selv og i møte med andre
misforstått i kristne miljøer med min bak-
barnehjem enten i Norge eller utlandet.
og man trenger hjelp til å lære å leve. For
grunn som rusmisbruker. Jeg føler min
noen går det fort og for andre, som meg,
plass i Guds rike er på gata, blant de
Klandrer ikke familien
tar det lengre tid. Sannheten er at når du
utslåtte menneskene, sier han. På Mari-
blir frelst og slutter med stoff, så ligger
takafeen, i Maritabutikken og i det fore-
Har du klandra familien din for at
du havna på kjøret?
utfordringen i ikke å begynne med stoff
byggende arbeidet får jeg oppleve at
– Nei, alle tar egne valg som man må ta
igjen, forteller Tommy. – Mitt vitnesbyrd
jeg kan bruke det negative, de vonde
konsekvensene av. Man kan ikke skylde
er med mine knall og fall, for at folk ikke
opplevelsene, sprekkene og nedturene
på bakgrunn, familie eller annet, mener
skal tro det er over og gi opp, det er alltid
mine til noe positivt, for å gi andre men-
Tommy. – Kanskje har man ikke fått de
håp. Det gikk i stykker, men det er lov å
nesker håp. Jeg føler at jeg i Marita blir
beste forutsetningene, men man har an-
starte på nytt.
tålt, sett, akseptert og kan bli korrigert,
svar for eget liv og må ta ansvar for egne
og det er en drømmesituasjon for meg,
handlinger. Jeg står til ansvar for mine
sier Tommy.
handlinger og mitt liv, ingen andre. Etter
Hva betyr familien for deg?
– Selma sier til meg: ”Nå, Tommy, be-
hvert skal det bli så stabilt at uansett hva
gynner du å bli den mannen jeg visste
Opp av grisebingesituasjonen
du kom til å bli en dag!” – Men det har
– I oppveksten ble det mye teologi og
må gjøre dette for egen del, ikke for an-
tatt tid. I sommer hadde vi vært gift i
preken om hva som er rett og feil. For
dre. Det er vanskelig å starte på nytt, for
som kommer, så tåler det alt. Men man
seks år og hun har virkelig fortjent kon-
meg har det blitt veldig enkelt, fortel-
du møter deg selv i døra og du må svel-
gens fortjenestemedalje i gull for å være
ler Tommy. – Jeg har skjært det ned til
ge stoltheten, skammen, tilgi deg selv
gift med meg. Hadde det ikke vært for
at evangeliet er den fortapte sønnen
og begynne på nytt. Det jeg ønsker å
formidle med mine oppturer og nedturer
Selma, så hadde det gått rett til helve-
som møter en nådig Far, så gudsbil-
te, utbryter Tommy. – Jeg må gi henne
det mitt har forandra seg mye. Jeg var
er at livet ikke er over, det er fremdeles
ros for det, for hun har stått med meg
kongen på haugen og livet var bra med
håp, avslutter Tommy.
FOTO: Jofrid Landa
MARITANYTT | Nr. 4/2012
5
Fengselsarbeid har vært en del av Maritastiftelsens virksomhet så lenge organisasjonen har
eksistert. Det holdes jevnlige møter på Ullersmo Landsfengsel, Ila Fengsel og forvaringsanstalt, alle
Oslos tre fengsler i tillegg til Gjøvik og Halden fengsel. De innsatte som ønsker ytterligere kontakt
får besøk og oppfølging. Dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten et tett og godt samarbeid med
fengselsprestene. Vi har pratet med to av dem om deres hverdag i en noe annerledes menighet.
Til stede
i mørket
Av Jofrid Landa
Terje Aulie begynte som prest
på Oslo Fengsel Avd. A i Oslo i
1995. Han hadde lite kunnskap
om livet inne i et fengsel, men
sier i dag at dette er det beste
stedet han kan tenke seg å
jobbe som prest.
Terje Aulie synes han har en
meningsfylt og rik prestetjeneste
i Oslo fengsel.
livsstil må man klare å skape noe nytt, få
en annen historie enn kriminalitet og rus,
og da er det viktig med ettervern.
I en annerledes virkelighet
– Det er så lett å skylde på alle andre og
ikke ta ansvar for eget liv, forteller Terje.
– Vi kan ikke ta ansvar for livet til folk,
men vi kan tilrettelegge og støtte de som
ønsker å endre kurs. Alt har sin tid. Når
noen er i mørket nytter det ikke bare å
peke på en blå himmel. Man må gå inn
i mørket sammen med dem og forsøke
å vise dem at det tross alt er en vei ut,
mener han. – Jeg har vært her lenge nok
til å se at mange har fått øye på den blå
himmelen, sier Terje.
alltid vært stor, sier Terje. – Jeg presser
Har det å være fengselsprest forandret ditt bilde av Gud?
meg ikke på, men alle vet hvem jeg er og
– Kanskje mer menneskebildet mitt, sier
tar selv kontakt, så det blir mange sam-
Terje etter å ha tenkt seg om. – Mennes-
– Etterspørselen for fengselspresten har
taler. Presten har også gudstjenester og
ket er mer enn det som det presterer, de
legger opp møter mellom de innsatte og
innsatte er mer enn det de gjør. Noen
ulike menigheter og organisasjoner som
diskusjoner som foregår i kirken interes-
Maritastiftelsen, Kirkens Bymisjon, Frel-
serer meg ikke lengre, avrunder Terje. –
katolske kirke. – Maritastiftelsen er en
Betydningen av å få en ny
identitet
for kirken, men for meg er det kanskje
seriøs og tung aktør og de innsatte setter
– Mange av de jeg snakker med sliter
det, fordi min virkelighet er annerledes.
sesarmeen, Storsalen menighet og Den
Det er ikke det at det er uviktige tema
entydig pris på tilbudet, sier Terje. – Det
med fordømmelse og skam, både i for-
betyr mye at det kommer noen som bryr
hold til egen familie og til samfunnet, sier
seg og at man blir sett av noen andre. –
Terje. Selve livssituasjonen kan vi ikke
Oslo Fengsel
Det er også viktig å kunne tilby arbeids-
gjøre noe med, men vi kan ta del i li-
■■Oslo Fengsel består av tre avdelinger;
praksis for innsatte som er på vei ut fra
delsen ved å lytte og være der for dem.
■■Avd. B: Mottaks og varetektsenheten,
fengselet, slik dere i Maritastiftelsen gjør,
Samtalene handler om det den innsatte
■■Avd. A: Boenheten; dom og varetekt
fortsetter Terje. – Det å få arbeidserfa-
selv ønsker. Mange historier handler om
■■Avd. C: Stifinneren (tilbud til innsatte
ring med rammer rundt seg og være nær
fravær og mishandling. Terje opplever at
mennesker som bryr seg, er klart noe
mange av de innsatte kommer tilbake i
mange trenger. For mange er det skrem-
fengselet. Noe av grunnen til det mener
mende å vende tilbake til ”det normale
han er at mange får en ”kjeltring-iden-
samfunnet”. Mange setter også pris på
titet”. – Har man vært kjeltring i 15 år,
å bli knyttet opp til et kristent miljø, der
blir dette fort en del av selvbildet, mener
man har noe å tro på, sier Terje.
Terje. – For å komme ut av en kriminell
6
MARITANYTT | Nr. 4/2012
rusavhengige)
■■Fengselet har nærmere 400 plasser
til mannlige innsatte, Avd. A har
ca 150 innsatte
■■Oslo Fengsel avdeling A er fra 1851 og er
det eldste fengsel som er i drift i Norge
FOTO: Jofrid Landa
Håpsbærer
Odd Gjøen hadde et rikt liv som sjømannsprest og menighetsprest,
da et hjerteinfarkt forandret livet. – Da helsa svikta, måtte jeg ta
det roligere og få et mer strukturert liv, sier Odd, som fikk tips om
jobben som fengselsprest ved Ullersmo fengsel.
de fattige og syke som var nederst på
rangstigen. Man kan dra en parallell til
det i dag i fengselet, mener Odd. – Her
sitter det mennesker som ikke nødvendigvis er fattige, men de har enten falt eller
er i ferd med å ”falle utenfor” samfunnet.
Fengsel er en midlertidig løsning og virker
ikke rehabiliterende på alle, sier Odd, som
i likhet med Terje påpeker at flere kommer tilbake. Han tror mange er kriminelle
Odd Gjøen har vært
fengselsprest ved
Ullersmo fengsel på
Kløfta siden 2004.
Siden første dag i 2004 har Odd likt job-
fordi de søker spenningen. – Spenning er
Ullersmo Fengsel
ben. – Presten er etterspurt, for det er et
i utgangspunktet noe livsbejaende og po-
■■Ligger i Ullensaker kommune
trøkk å være innsatt og mange har behov
sitivt. Noen er hekta på biler, fotball eller
■■190 plasser med høyt sikkerhetsnivå;
for å prate. Mange av de innsatte har en
ekstremsport og det virker som noen er
mannlige innsatte med lange
tro og søker det religiøse, fordi de trenger
hekta på kriminalitet. Spenningen i krimi-
straffedommer for alvorlig
noe større enn seg selv i livet. Flere spør
nalitet, det kick’et, er noe man ikke snak-
kriminalitet, varetektsinnsatte og
seg hvorfor de havnet her og prøver å ny-
ker så mye om eller om hvordan det skal
utenlandske innsatte
tolke livet. Det er mye ærlighet blant krimi-
rehabiliteres, mener Odd.
■■Avd. ”Kroksrud” har lavere
nelle, også på svakheter og feil, sier Odd.
sikkerhetsnivå og 60 innsatte,
muligheter for sysselsetting.
■■Ca 200 ansatte
FOTO: Jofrid Landa
Å falle utenfor
Lidelse og religiøs lengsel
Hva samtaler de innsatte med deg om?
– I Det nye testamentet leser vi at Jesus
– Det kan være religiøst, at de har en tro
levde blant folk som falt utenfor nettverket,
de ønsker skal få en større plass i livet.
MARITANYTT | Nr. 4/2012
7
Håpsbærer
Noen ønsker mer av Gud, få bety noe
sett både underet og mørket, så jeg har
til å bryte den onde sirkelen gjennom
for andre og gjøre noe meningsfylt når
vel kanskje ikke en naiv tro. Når mennes-
personlige relasjoner til innsatte og byg-
de kommer ut, forteller Odd. – Samtalen
ker lider, går det ikke hus forbi. Mange
ge nettverk ute, mener Odd.
kan også handle om følelsen av urett-
er fanget i sin egen fortid og overdre-
ferdighet, om dommen eller det å være
ven griskhet. Selv om livstørsten er god,
Den nye veien
uskyldig. Det kan være ting i fengselet
kan folk her dra begjæret litt vel langt.
man ikke er fornøyd med eller at man
Jakten på lykke gjennom rus, penger og
Hva er det beste med jobben som
fengselsprest?
blir diskriminert pga hudfarge. Flere vil
festing kan skade mennesker mer enn
– Den gode opplevelsen når noen fin-
snakke om familieforhold, fortsetter Odd
det gjør godt.
ner en ny vei, troens vei, og er sultne
opplever samlivsbrudd når de kommer
Marita ”treffer folk hjemme”
sker å hjelpe folk på den veien når de
i fengsel. – Det er en uavklart smerte,
vil det selv og når de spør etter det. Det
der en tredje part er involvert og barn og
Hvordan er samarbeidet med
Maritastiftelsen?
ektefelle blir offer. En del av straffen for
– Det er en flott gruppe av flere grun-
pler eller etterfølgere, blir et sterkt ut-
den innsatte er at den tredje part også
ner. – Det er et før og etter soning, og
trykk for en som har fulgt mye rart tid-
lider. Andre igjen ønsker å snakke om
vi må ha noen samarbeidspartnere der
ligere. Og spørsmålene som reiser seg
drømmer og livet som venter de etter
ute, sier Odd, som mener at Maritastif-
er: ”Skal jeg gi etter for fristelsene der
fengselsoppholdet, som rehabilitering,
telsen og Frelsesarmeen står i en sær-
ute, skal jeg hevne meg, eller skal jeg
skole, arbeid og menighet.
stilling der. – Det er også vanskelig å
la det være”, sier Odd. – Det kan være
tappende å se mye bitterhet og hat, men
og viser til at nær 70% av de innsatte
på å lære mer, forteller Odd. – Jeg øn-
at Jesus sier at han vil gjøre oss til disi-
Presten har en viktig rolle, mener
kommunisere godt på tvers av kulturer
Odd. – Når man sitter i fengsel blir man
og man må ”treffe folk hjemme”, noe jeg
jeg har sett folk som over tid beveger
kanskje mer åpen for å snakke om de
føler Maritastiftelsen gjør. Dere kjenner
seg ut av dette. Det fineste jeg ser er
store spørsmålene i livet, som mening,
til gateperspektivet og har kompetanse
når noen innsatte begynner å tenke på
lidelsen og døden.
på å møte folk i fra slike situasjoner. De
andre og at noen begynner å hjelpe an-
innsatte setter dessuten pris på de som
dre innsatte, avslutter Odd.
Hva tenker du om å formidle håp i et
fengsel med så mye lidelse?
blir som et friskt pust for den innsatte,
– Som prest kan jeg få være en håps-
en smak av det sivile liv og et tegn på at
bærer. Gode drømmer er særlig viktig
”jeg lever”, sier han. – Å være i fengsel
i fengselet.
blir beskrevet av noen som å være sosi-
kommer til samlingene. Marita-gjengen
Odd tror at jobben som fengselsprest
alt død, for man er isolert og utestengt
har forandra gudstroen hans. – Jeg har
fra livet. Sosiale grupper har innflytelse
Vil du vite mer om fengselsarbeidet
til Maritastiftelsen eller har du lyst å
være med som frivillig medarbeider?
Kontakt Anders Søyseth,
anders@marita.no
tlf: 958 47 117.
Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller
annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også
levere direkte i åpningstiden.
For Oslo:
Maritabutikken, Markveien 67,
Tlf. 22 38 19 20
E-post: maritabutikken@marita.no
Åpningstider:
Man-fre: kl 11.00 -17.00, lørdag: kl.
10.00 – 16.00
8
MARITANYTT | Nr. 4/2012
For Mjøndalen:
Marita Brukthandel, Drammensveien 64
A rett etter brannstasjonen/legesenteret
Telefon: 32 87 67 67, E-post:
mjondalen@marita.no
Åpningstider: Tirs 17.00 - 20.00, lørdag
kl. 11.00 - 14.00.
Varer kan også leveres utenom
åpningstiden: Man-fre kl. 09.00 - 15.00
innenfor
Av Bjørn Olav Thune
og utenfor
Han var en godt voksen mann fra Balkan
Utenfor murene
noen å be sammen med, og han fortalte
som satt i fengsel i Oslo. Der begynte
Så gikk tiden og han ble løslatt. Neste
meg hvor han pleide å gå for fellesskap
han å gå på Maritasamlingene og an-
gang jeg traff ham sto han og sang og
og bønn. Øynene hans gnistrer når han
dre treff så ofte han kunne. Han hadde
takket Gud sammen med mange andre
ser på meg og han snakker alltid ganske
aldri før lest i Bibelen og hadde ikke noe
på et ”Bønn for Oslo”-møte i Filadelfia
hurtig på et noe gebrokkent norsk, så
forhold til kristne menigheter. Et nytt ka-
Oslo vinteren 2010. Han hadde tydelig-
jeg må spisse ørene for å få med meg alt. pittel startet da han åpnet bøkenes bok.
vis opplevd noe under soningen som
– Du Bjørn Olav, sier han, - det virker
også virket utenfor fengselets murer. På
som om mange som kaller seg kristne her
Innenfor
sommeren samme året møtte jeg ham
i landet har et likegyldig og ubevisst for-
Jeg husker veldig godt at lederen for
igjen på gata og han hadde fortsatt en
hold til sin tro? Han har gjort seg noen
fengselsarbeidet, Trond Akerholdt, kom
sterk tro på Jesus. Vi snakket sammen
betraktninger og forklarer hva han me-
oppglødd hjem fra en Maritasamling i
om et problem og jeg husker at han
ner: – Det er jo fint med kristen kultur og
Oslo Fengsel i 2009. Han var i fyr og flam-
sa: – Det er ikke noe problem for Jesus
konserter rundt i kirkene og slikt, men alt
me. Det var en av de innsatte som hadde
vet du, han fikser det. Han var blitt vant
handler jo om å leve nær Jesus, være be-
tatt tak i ham for å fortelle noe viktig. Han
til å be og få bønnesvar. Vi utvekslet tele-
visste og dele vår tro med andre, mens vi
sa: – I august for et halvt år siden sto du
fonnummer og en periode sendte vi sms
venter på at Jesus skal komme tilbake og
Guds rike blir virkelig. Mange leser bøker
der framme med hendene utstrakt og sa
med oppmuntringer og bønner til hver-
at Gud står hele tiden med hendene ut-
andre. Så skjedde det som noen ganger
om åndelige emner for å få svar, men de
strakt mot deg og ønsker fellesskap med
skjer, at både mobilen og simkortet ryker.
må lese Bibelen! De trenger ikke andre
deg. Det er du som må ta tak i det og
Jeg mistet nummeret hans og kom ikke
bøker. Det er det som er bra! avslutter han.
da får du kontakt, sa du. Du garanterte
på det litt vanskelige navnet hans.
Det var vel å ta litt hardt i, tenker jeg,
men det er tydelig at møtet med Gud og
også at dersom vi virkelig søkte Gud og
ikke bare tullet med det, så ville vi finne
Gledelig gjensyn
troen på Bibelen har gjort noe med min
ut av det. Jeg gikk rett tilbake på cella
Gleden var derfor stor da vi støtte på
venn som nesten ikke kan diskuteres el-
mi og gjorde som du sa og det virket!
hverandre på vei til trikken høsten 2012.
ler motsies. Den boka har fått skylda for
Jeg begynte å lese i Bibelen og tror nå
Han var fortsatt en tydelig bevisst, en-
mye opp gjennom historien, men at den
på Gud og har tatt imot Jesu ord. Senere
gasjert og overbevist mann som vet hva
gjør folk av kriminelle av forskjellig slag
pratet jeg også et par ganger med man-
han vil. Han snakket om hvor mye Ma-
er jo ikke å forakte.
nen før han sonet ferdig dommen sin. Da
ritasamlingene betydde den gang han
Vi opplever ofte at det skjer slike ting
var han opptatt med å bli kjent i Bibelens
satt inne. Han husket veldig godt Willy
på møtene våre i fengslene. Takk til alle
dere som er med og støtter arbeidet
bøker og hadde mange spørsmål til oss
Danielsen, Trond Akerholdt og underteg-
på samlingene. Jeg la merke til at han var
nede, blant annet. Nå var han opptatt av
sånn at vi kan fortsette. For mange be-
veldig ivrig og oppriktig.
hvordan jeg hadde det, om jeg hadde
tyr dette forskjellen mellom liv og død.
MARITANYTT | Nr. 4/2012
9
Av Bjørn Olav Thune
Det
virker!
Jan Dørum, foredragsholder i
Maritastiftelsen, har den siste tiden
besøkt en del ungdomsskoler. Her
er et knippe av tilbakemeldinger
etter hans besøk.
Hei! Syntes både foredraget og filmen
var kjempebra! Husker det aller meste
fra hva du fortalte, og jeg lærte kjempemye jeg aldri hadde hørt om før. Selv
den beste kan bli dratt med ned om man
begynner med farlige stoffer. Alt du sa
satte preg på meg. Det som gikk aller
mest inn på meg var nok historien du
Selv om Jan Dørum
farter mye rundt i
landet trives han også
på Maritakafeen
fortalte om livet ditt. Nå har jeg i alle fall
tatt mitt valg: NEI TIL STOFF!
Jan Dørum
reiser med
Maritafilmen
Etter filmen og foredraget ble jeg mer
narkoman er. Det fikk meg til å tenke på
og mer oppmerksom på hva det å være
at jeg faktisk er utrolig redd for at noen
narkoman er. Faren min er alkoholiker og
som står meg nær skal begynne med
hasjavhengig. Jeg er litt redd for ham,
stoff, og hva jeg kan gjøre for å hjelpe
men jeg er likevel glad i ham. Han bryr
dem. Hvis jeg ikke greier å hjelpe dem
seg veldig mye om meg, men slutter ikke
vil det virkelig gjøre inntrykk på meg. Et-
med hasjen… Jeg drar på besøk til ham
ter at du var her var dette et tema som
av og til.
vi begynte å snakke om i vennegjen-
Jeg husker at du snakket om livet
gen, og etter foreldremøtet snakket jeg
som narkoman og hvilket feil valg du tok.
mye om den filmen som du viste til oss
Filmen synes jeg var bra å se. Den viste
sammen med foreldrene mine. Det som
hvordan livet kan bli med bruk av dop.
gjorde mest inntrykk på meg var hvor-
Har snakket litt med andre om temaet.
dan de narkomane har det og hvor utro-
Heisann du! Foredraget du hadde for
Jeg er helt sikker på at jeg vil svare nei
lig vanskelig det må være å slutte, for
oss satte et stort preg i meg. Du inspi-
til stoff! Jeg vil ikke ødelegge idretts-
alle som er narkomane ønsker virkelig
rerte meg! Jeg har tenkt mye på det du
karrieren min. Mamma tok opp temaet
ikke å være det. Stoff er farlig og de
har fortalt, og ikke minst videoen! Den
hjemme. Jeg har aldri blitt tilbudt rus og
blir avhengige. Jeg syntes veldig synd
var veldig sterk. Jeg husker absolutt alt
kjenner ingen som bruker rus, men det
på dem.
av det du fortalte. Jeg har også snakket
er et rusmiljø her.
Hei Jan! Foredraget ditt inspirerte meg
med mine foreldre om dette, for det er et
Jeg husker alt som du fortalte og
og filmen var veldig trist. Synes det er vik-
veldig interessant og viktig tema. Tusen
syns filmen var ganske sterk. Det var da
tig at man får opplysninger og innblikk om
takk for et godt foredrag!
jeg egentlig skjønte hvordan livet som
hvordan narkomiljøet egentlig er.
10 MARITANYTT | Nr. 4/2012
FOTO: Bjørn Olav Thune
Hei Leiv. Vil bare takke deg for
Maritakafeen. Sov ute i Oslo i 3 år og var
alltid godt å komme inn dit og få varme,
grøt, klær, sovepose og noen som faktisk
så meg og ville snakke med meg selv
om jeg ikke var hyggelig tilbake. Har
i ettertid blitt frelst, og vært nykter nå
snart ett år. Har i dag begynt helt på
nytt, har fast jobb og leilighet og har det
Illustrasjonsfoto
kjempe godt. Tusen tusen takk.
Er glad dere har noen klesutdelinger. Veldig glad for
det om vinteren, og at jeg kan skrive i bønnekassen
som jeg benytter hver gang!
De som jobber her er utrolig flinke til å oppsøke
oss og snakke med oss.
Setter pris på gjestfriheten og følelsen man får ved
Kjære Gud, jeg ber deg hør min bønn.
Jeg er ikke akkurat den flinkeste til
å kontakte deg, det blir liksom kun i
krisesituasjoner. Men jeg lover deg
å bli møtt med godt humør og gode mennesker som
hjelp meg denne gangen og jeg vil
velger å dele sin tro med oss i ”undersamfunnet”.
åpne mitt hjerte og ta deg inn og holde
Maten, samværet og praten med dere som jobber
her og sangene, gospel, lystenning er bra.
Du kan komme som du er, og du trenger ikke alltid
å måtte si noe eller… trenger mat.
en dialog med deg så ofte jeg kan.
Vær så snill la meg slippe å bli satt på
gaten i kveld. Jeg ber deg Jesus og
Gud hør min bønn til dere.
MARITANYTT | Nr. 4/2012 11
Marita blir
ikke kvitt
meg!
Av Jofrid Landa
Marita Bo er et bokollektiv for ungdom
mellom 16-23 år, som Maritastiftelsen driver
på Torshov i Oslo. Her bor åtte ungdommer
sammen med seks unge ansvarspersoner,
som er en del av miljøet på huset. I to og et
halvt år bodde Tina (23 år) fra Oslo der, og
selv etter å ha flyttet ut, har hun fortsatt en
fot innenfor Maritastiftelsen.
12 MARITANYTT | Nr. 4/2012
FOTO: Jofrid Landa
Marita blir ikke kvitt meg!
Rocka mammadalter
– Men på et tidspunkt blir det mye å
at det er kjernen. Han er livet. Gud er alt
Hvordan kom du i kontakt med
Maritastiftelsen?
forholde seg til at folk flytter inn og ut, så
og gir mening og håp til tilværelsen. Jeg
det var veldig riktig da jeg flytta ut i 2010.
ser så mye skit, så Gud bare må være til.
– Som 15-åring var jeg på en konsert på
Nå er det vel en grense på to år å bo der,
Hvis ikke Gud fins, hadde jeg ikke gid-
Sub, og siden jeg kjente flere av ”kidsa”
og det er bra, for det er jo en boble på
det dette her, men det er lys i tunnelen,
begynte jeg å henge der og ble med på
en måte, litt folkehøyskolestemning, en
mener Tina.
musikkverkstedet som Maritastiftelsen
egen liten organisme på godt og vondt,
Nå jobber hun som ekstrahjelp på
driver. Først spilte Tina gitar, men trom-
sier Tina. Men folk var hun ikke lei, så
Maritabutikken og lørdager på Sub
mesettet frista mer. – Det var jo kulere
hun flytta inn i kollektiv etterpå.
Café, samtidig som hun ”prøver å studere”, som hun sier selv, estetikk på UiO.
å spille trommer, smiler Tina. – Musikkverkstedet har mange kreative og bra
Brikke på plass
Siden mars i år har hun spilt trommer i
folk. Gutta ser veldig rocka ut, men de
Tiden i Sub og Marita førte også til en
bandet ”Frivill”, som på hedmarkdialekt
betyr sommerfugl. – Marita blir aldri kvitt
er bare mammadalter hele gjengen, ler
annen endring i Tinas liv. Hun ble kristen.
hun. – Det var høydepunktet i uka og fint
– Jeg hadde konfirmert meg kirkelig,
meg, ler Tina, som til våren har vært åtte
å ha en møteplass der jeg ble kjent med
selv om jeg ikke kommer fra en kristen
år i Marita og Sub. – Tenk å få betalt for
flere og vi fant på ting.
familie. Men det var en av de kule kon-
å jobbe i Maritabutikken og på Sub Café,
firmantlederne som skulle ha konsert på
jeg er sykt heldig, utbryter hun! Tina liker
Gjennom Sub ble hun kjent med noen
som jobbet på Marita Bo og var ofte innom på besøk.
Vi ble glade i hverandre og
var sykt irritert på hverandre,
akkurat som en familie, sier
Tina om tiden hun bodde i
kollektivet på Marita Bo.
– Gunn Akerholdt, som da var leder på
Marita Bo, spurte senere om jeg ville flytte
inn, men jeg visste ikke om jeg hadde lyst,
forteller Tina. – Men Gunn var snill og lot
rommet stå tomt til jeg hadde bestemt
meg. Tina var 19 år, gikk i 2. klasse på videregående og bodde hjemme, noe som
ikke alltid hadde vært greit. – Jeg hadde
hatt en trøblete barndom, men det visste
ikke Gunn. Først da jeg flytta inn, begynte
jeg å fortelle om dette, sier Tina, som synes det var godt å flytte hjemmefra.
En familie
– Jeg hadde holdt folk på avstand tidligere, så det sosiale på Marita Bo hjalp
Sub, og som gjorde at jeg dro dit, egent-
Maritabutikken fordi det er masse fine
meg, fortsetter hun. – Nå måtte jeg bygge
lig. Så Gud var med hele veien, smiler
varer der og det sosiale er så bra. – Det
relasjoner og tillit til folk, men jeg nøt godt
Tina. Tina fikk god kontakt med Eva,
er kult med ”gutta” på transporten, de
å bo der for det var veldig fint. Mange
som jobbet frivillig i Marita. – Hun fulg-
er så herlige. Hvor ellers kunne jeg vært
kjente jeg fra før, men etter hvert flyttet
te meg tett og jeg gikk i en husgruppe
sammen med folk så har så mange ulike
det jo inn nye folk inn og jeg ble kjent
med noen Marita-folk før jeg ble kristen.
historier, sier hun. – Men det er mye sært
med mennesker jeg nok ellers ikke hadde
Men det tok lang tid før jeg sa jeg var
og mye ræl vi får inn, det er jo et unikt
kommet i kontakt med, sier Tina. – Man
kristen, kanskje et par år, forteller Tina.
sted i Oslo.
bor sammen og omgås mye med felles-
– Selv om ting har vært dystert og mørkt
turer og måltider. Det var et positivt felles-
i barndommen, har jeg alltid hatt håp.
Å investere tid i hverandre
skap og det var fint å ha Gunn og Trond
Og etter hvert falt den brikken å kalle
Akerholdt boende nede, hvis noe skulle
seg kristen på plass.
Hvem tenker du Marita Bo er et tilbud for?
skje. Vi var flinke til å heie på hverandre
– Jeg tror ikke det er kun én type ung-
og sette pris på hverandre. Vi ble glade
Hva betyr Gud for deg i livet?
dom som passer inn; man trenger mang-
i hverandre og var sykt irritert på hver-
– Han bare er der. Han og menigheten er
fold hvis man skal skape et positivt miljø
andre, akkurat som en familie, sier Tina.
viktig, selv om jeg glemmer innimellom
og bygge hverandre opp. Det kan være
FOTO: Jofrid Landa
MARITANYTT | Nr. 4/2012 13
Marita blir ikke kvitt meg!
noen fra institusjon eller en fra Sub som
har det kjipt. Men man kan ikke flytte inn
dit uten å ville investere tiden sin i de andre og være litt åpen og forståelsesfull,
mener Tina. – Det er også morsomt å se
hvor ulik dynamikk det er etter hvem som
bor der. I perioder var det mye rampestreker og morsomheter. Vi kasta vannballonger fra 3. etasjen på folk som gikk
forbi på gata. Og en periode var vi veldig glade i å kle oss ut, det var utrolig
morsomt, husker Tina.
En hel
familie reddet
Av Bjørn Olav Thune
Takket være initiativet Leiv Holstad tok sammen med Teen
Challenge Kambodsja (TCK) for å starte opp et senter for jenter i
Kambodsja i 2011, har flere familier blitt hjulpet. Her forteller Eang
hvordan hun, mannen Samnang og hele familien fikk et nytt liv.
I nyhetsbrevet som vi fikk fra Koy Chhim,
solgte narkotika for gjengene til de som
lederen av TC Kambodsja, forteller
var stoffavhengige. Barna våre gikk hver
Eang: – I flere år bodde min mann og
dag ut for å tigge for at vi kunne holde
Hvor er Tina om 10 år?
jeg sammen med våre fire barn på ga-
oss i live. Det var dager vi ikke hadde
– Jeg skal ta over hele ”driten”, ler Tina
ten i Phnom Penh. Vi visste ikke hvor vi
penger til mat. Sulten og smerten var så
og sikter til Maritastiftelsen. – Jeg og
skulle gjøre av oss. Flere ganger flyttet vi
stor at vi dekket oss til med tepper og
en tidligere ansvarsperson i Marita Bo
fra sted til sted i slummen hvor vi bodde
forventet at vi skulle dø i løpet av natten.
hadde en plan at hun skulle bli Gunn
under andres hus.
og jeg Evalena (Holstad), og vi skulle
Eang og Samnang ruset seg på nar-
Den eldste gutten ble arrestert av politiet og anklaget for ran da han var 17 år.
ta over de rollene. Nei, jeg ønsker meg
kotika og alkohol. De tok strøjobber på
Han ble dømt til å sone i fengsel i Phnom
jo familie og barn, så nå ble dette er en
gaten for å tjene noen penger for å over-
Penh i 12 måneder.
kontaktannonse, smiler Tina lurt. – Jeg
leve fra dag til dag. De tjente litt på å vas-
drømmer om å være der Gud leder meg,
ke klær for folk, men det hjalp ikke mye.
dan vi skulle få endene til å møtes. Bare
fortsette å spille i band, være kreativ og
– Vi samlet alt vi fant av søppel, og vi
ved å bli “små” narkolangere kunne
– Vi visste ikke vår arme råd om hvor-
ha mennesker rundt meg på et sted der
man vokser selv og hjelper andre.
Unik nettverksbygging
Hva tenker du om arbeidet til
Marita?
– Nettverksbygginga er flott, jeg har stor
tro på det. Det er kjempebra at man hjelper folk gjennom å få dem i arbeid og
bygge en naturlig relasjon. Det sosiale
er så utrolig viktig enten du er eksnarkoman, har vært i fengsel eller er 15 år
og ”lost”. Det er bra at det er så forskjellige folk som jobber her med ulik erfaring
og kompetanse og at det er lavterskel.
Gud er utgangspunktet, og selv basert
på grunnverdiene er det likevel et dynamisk miljø. Du blir ikke millionær av å
jobbe her, så folk jobber her fordi det er
noe mer. Jeg tror man gjør en forskjell
for folk, og dem blir man ikke kvitt, smiler Tina lurt. – Det er kult at Marita blir
større, – og til alle politikere avslutter
Tina med en klar oppfordring: – Gi oss
masse penger!
14 MARITANYTT | Nr. 4/2012
Nå: Familien er glade for
sitt nye liv, nytt hus og
tak over hodet
En hel familie reddet
Før: Forholdene var ikke så gode
for Samnang og Eang før Teen
Challenge kom på besøk
til å bli et nyttig medlem av samfunnet.
Gjennom dem ble jeg kjent med Gud, og
det er Gud som har forvandlet meg. Jeg
har fullført Teen Challenge-programmet
og fått avgangsdiplom, sier en stolt og
glad dame.
Nå har hun og familien fått hjelp av
staben på senteret til å etablere seg i
egen bolig inne på området til Teen Challenge. Den lokale menigheten og guttene fra guttesenteret har hjulpet til med å
bygge et lite hus hvor de kan bo permanent. De har også fått hjelp og veiledning
til å starte opp en liten familiebedrift for
å trygge økonomien. – Jeg er så glad og lykkelig over at
alle i familien fikk hjelp av Teen Challenge. En annen god nyhet er at mannen
min har blitt ansatt som en av staben ved
guttesenteret til Teen Challenge.
Eang avslutter med disse ordene:
“Jeg vil si tusen takk for at dere har hjulpet meg, mannen min og barna våre ut
av gjørma. Uten Teen Challenge hadde
vi vært døde!”
vi tjene penger. Hver dag gikk vi med
angst for å bli arrestert. Men en dag
skjedde det noe uventet. – To personer kom hjem til oss og sa at de var arbeidere fra Teen Challenge. De fortalte
meg om Kristus og om rehabiliteringsprogrammet på Teen Challenge. Jeg avviste dem bestemt og mobbet dem.
Etter et par dager kom de unge mennene tilbake og ville fortelle mer om det
samme temaet. Eang og Samnang valgte å høre på dem og viste interesse for
å få hjelp til å komme ut av problemene.
Nå har de fått egen bolig som
gir ly for regnet, og familien
legger seg ikke lenger sultne
og våte, fulle av frykt.
Det tok imidlertid flere uker før de tok en
endelig avgjørelse.
– Da bestemte vi at Samnang skulle
flytte til guttesenteret som Teen Challenge driver og jeg og våre tre barn, to små
Gode venner
og dugnad gir
resultater
gutter og en tenåringsjente, skulle dra til
jentesenteret. På Teen Challenge fikk vi
god mat, trygt husly og god veiledning.
De hjalp meg til å forstå at jeg var på full
fart nedover en farlig vei. Slik fikk jeg ta
ansvar for mitt liv og fant en god vei å gå
FOTO: TC Kambodsja
MARITANYTT | Nr. 4/2012 15
Postabonnement B
Sjekk nye websider på
www.marita.no
RETUR:
Maritanytt
Holsts gate 6,
N-0473 Oslo
”Deilige desember”!
Har du ikke hørt Hans Inges juleCD, kan vi love deg at den kommer
til å bli en favoritt! Låten ”Svolværgutt” er alene god grunn til å skaffe
seg CD’en. Den perfekte julegave til
slekt og venner.
Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftelsens kontor.
Da denne CD’en ble utgitt lå “Svolværgutt” lenge på Norsktoppen.
Ved bestilling av 1 CD
kr. 169,- inkl. porto
Ved bestilling av 2-4:
kr. 149,- inkl. porto
Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto
Nå går det mot jul igjen, og vi anbefaler denne kjempefine juleplata til
alle. Alle inntektene av salget går i
sin helhet til Maritastiftelsens arbeid
mot narkotika.
Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post
og bestill ”Deilige desember”.
Pris pr. CD:
Bestillingsinformasjon:
Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 Oslo
Tel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10,
e-post: marita@marita.no
Skattefrie gaver til MARITASTIFTELSEN
Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for
å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.
Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr.år fra din skattbare
inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun
for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.
Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må
du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.
Ta kontakt med oss på
tlf 22 04 54 00 eller epost
marita@marita.no for å få
tilsendt fullmaktskjema, eller last
det ned på www.marita.no
Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som
er innrapportert til skattemyndighetene.