1. No category

N y h e t s m a g a s i n
FOTO: Bjørn Olav Thune
SIDE 4
SIDE 6
SIDE 10
f r a
M a r i t a S t i f t e l s e n
Terje
ANGRER 20 ÅR MED HASJ
Maritakafeens
ANDERS OLSEN SØYSETH
Beboere om
ET GODT HJEM PÅ MARITA BO
N r.
1
–
2 0 1 4
–
2 2 .
å r g a n g
Leiv O. Holstad
Maritastiftelsens grunnlegger
MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som
et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens
grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.
Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,
og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og
meningsfullt liv uten rus.
Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende
foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre
over hele landet og i syv andre land i Europa.
Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,
har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.
Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,
arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og
fengselsarbeid.
Takk!
I forrige nummer av Maritanytt fortalte vi
Hans Inge Fagervik og Elisabeth Widmer
at vi hadde hatt en tøff høst fordi Byrådet i
og deres eminente musikere som hevet
Oslo hadde nullet ut den faste årlige støt-
opplevelsen gjennom sine musikalske bi-
ten til Marita Bo og Maritakafeen i budsjet-
drag! Takk til Revisorgruppen Mæland &
tet for 2014. Dersom de hadde holdt fast
Østbye for servering og opprydding! Og
på dette, ville vi sannsynligvis blitt nødt til
ikke minst - takk til alle dere trofaste med-
å legge ned både Marita Bo og Maritaka-
arbeidere i Maritastiftelsen for det dere
feen. Dette ville også gått ut over det opp-
gjør hele året som er med på å skape de
søkende arbeidet rettet mot utenlandske
fantastiske resultatene som vi alle kunne
kvinner som er utsatt for menneskehandel,
glede oss sammen over!
Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i
bruktbutikken.
Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstil-
fordi dette også drives ut fra Maritakafeen.
bud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.
Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kommune for mennesker som trenger støtte og fellesskap i utfordrende livssituasjoner.
Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.
Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig
Heldigvis ble denne katastrofen avverget
Mer forutsigbarhet i 2014?
da Byrådet endret innstilling og bevilget
Det offentlige bidraget til arbeidet vårt ut-
en del penger, selv om beløpet ble min-
gjorde i 2013 ca. 43 prosent av det vi bruk-
dre enn vi hadde søkt om og forventet. Det
te til å drive virksomheten. Resten kom inn
var heldigvis flere av våre venner som fikk
gjennom inntekter fra bruktbutikkene våre,
med seg denne krisen og stilte opp for oss.
kollekter fra menigheter og slike gaver som
Før jul fikk vi besøk av styremedlemmene
er nevnt ovenfor. Problemene i fjor høst ble
i Stiftelsen UNI som hadde med seg en
en ubehagelig, men viktig påminnelse om
julegave på 100.000 til Marita Women. Vi
hvor uforutsigbart det er å være avhengig
strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og
oppfølging legges til rette individuelt.
fikk også store beløp samlet inn av ung-
av offentlig støtte. Slik støtte kan plutselig
dommer fra Buskerud fra ungdomsleirene
bli helt borte, men støtte fra faste givere er
Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i
i Gausdal og fra noen bedrifter. Filadelfia
ikke på langt nær like uforutsigbart. Givere
Kambodsja, Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.
Oslo og Betania Mjøndalen ga oss over-
kommer og går, men alle forsvinner ikke på
skuddet fra julekonsertene sine, og flere
en gang. Dersom noen blir borte, er det ofte
Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant
for den verdensomspennende organisasjonen Teen
Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane
siden 1957 og har virksomhet i 190 land.
www.teenchallenge.com
andre privatpersoner bidro med store ga-
andre som overtar. Jeg hater å snakke om
ver. Tusen takk til alle dere som støtter oss
penger, men det er et beklagelig faktum at
fast både med forbønner og pengegaver
uten penger er det umulig å utrette det vi
gjennom året! Alle disse bidragene gjør
gjør i Maritastiftelsen. Vi kunne selvfølgelig
Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen
det mulig å være like mye til stede som
fått oss andre jobber, men da ville ikke alle
tidligere for de som trenger oss.
de som får hjelp gjennom dette arbeidet
Julebordet
å tenne nytt lys i øynene til noen av de som
Takk til alle som var med på å bidra til at
har mistet håpet, ja, du kan faktisk bidra til
finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er
vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo
Telefon:
(+47) 22 04 54 00
blitt hjulpet. Du kan indirekte være med på
E-post: marita@marita.no
julebordet vårt ble en så flott opplevelse!
å redde liv ved å bli en fast støttepartner. Vi
Webside:
www.marita.no
Takk til Toralf Bølgen og hans medarbei-
har som mål å verve 1000 nye støttepart-
Fnr:
NO 971275898
Bankgiro: 3000 17 15050
dere som sponset oss med all den deilige
nere i løpet av 2014. Vil du bli en av disse?
Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad
maten! Takk til Salemkirken Oslo som lot
Ta i så fall kontakt med oss på epost, brev
Trykk:
Layout:
07 Gruppen AS
oss låne de flotte lokalene gratis. Takk til
eller telefon og fortell hvor mye du ønsker
Zoran Zivancevic
Hans Erik Dyvik Husby (Hank von Heaven),
å bidra med i fast månedlig støtte.
Av Bjørn Olav Thune
Aldri hasj
Jan Dørum fikk denne tilbakemeldingen fra
en elev på videregående, hvor han hadde
holdt et foredrag:
Heisan! Jeg ville bare takke for et fantastisk
foredrag av deg på min vgs. Det du fortalte om satte virkelig spor i meg, og jeg ble
utrolig rørt av historien din. Du er en veldig
sterk mann som fortjener kun godt her i verden ettersom hvor hardt du har kjempet for
å komme deg dit du er i dag. Temaet hasj
har vært noe jeg ikke har sett på som noe
farlig i det hele tatt, og som du sa, så tenkte
jeg ”det er jo bare hasj”. Selv har jeg aldri
prøvd hasj eller noen narkotiske midler, men
jeg har venner som røyker hasj innimellom
(de er ikke avhengig), og som sier at det er
så sinnssykt deilig og det er noe av det beste.
Jeg har lenge hatt lyst til å prøve og har også
fått tilbud flere ganger, men sagt nei for jeg
har ikke synes at det passet seg der og da.
Men selv om jeg sa nei, hadde jeg fortsatt
lyst. Etter ditt foredrag/det du fortalte har jeg
ALDRI lyst til å prøve hasj. Det er ikke noe å
vurdere engang. Poenget mitt eller det jeg
ville frem til var bare det at du inspirerte meg
utrolig mye, og du har ført tankegangen min
så negativt mot narkotiske midler at jeg aldri
kommer til å prøve det. Tusen takk  Flere av
vennene mine og spesielt de i klassen inspirerte du også! Du er en god mann 
Ønsker du kontakt, foredrag
og besøk av Jan Dørum?
tlf: +47 938 58 851
epost: jan@marita.no
hjemmeside: http://ejd.no
FOTO: Bjørn Olav Thune
MARITANYTT | Nr. 1/2014
3
Av Bjørn Olav Thune
Angrer 20 år
MED HASJ
Hasj er stoffet Maritastiftelsen har advart mest mot i stiftelsens 30-årige historie. Leiv og andre møter ofte folk som
gjerne har en historie å dele, som nettopp handler om hvor
mye de angrer på at de begynte med hasj.
Mannen vi snakker om heter Terje, er 41
år og sier dette om bakgrunnen sin: – Jeg
hadde en veldig fin oppvekst, men jeg
skulket skolen veldig mye. Hadde ikke lyst
til å være der, hata det.
Fullførte du ungdomsskolen?
– Jeg likte aldri å gå på skolen og de siste
to årene skulket jeg mer enn halvparten, så
jeg fullførte egentlig aldri ungdomsskolen.
Jeg var 15 år da jeg begynte å røyke hasj.
Likte ikke å drikke, så jeg vanket med et
par kamerater som røykte hasj. Begynte
sporadisk, så mer og mer. Merka ikke så
mye av rusen i begynnelsen, men den kom
sterkere etter hvert. Jeg begynte på trygd
i 20-årsalderen. I en alder av 41 år er jeg
fortsatt trygdet. Jeg og en kamerat røyka
så og si daglig i mange år.
Hvorfor fortsatte du?
– ”Du må bryte ned noen greier før du blir
stein” sa en til meg. Med unntak av noen
få opphold, røyka jeg hasj stort sett daglig. Jeg holdt på i ca. 20 år. Jeg angrer
forferdelig på at jeg røyka hasj. De siste
6-7 månedene røyka jeg over 100 gram
i måneden. Jeg må innrømme at det var
en fin rus, men det hadde også negative
bivirkninger. Det var også en måte å flykte
på, det tok bort stresset.
Kan du forklare dette litt nærmere?
– Våren 2004 hadde jeg det så kjipt at jeg
prøvde å ta livet mitt, men Gud stoppet
meg. På tross av dette fortsatte jeg litt til.
Hasjrøykingen gikk særlig ut over hukommelsen og humøret mitt. Jeg kom også inn
i psykose. Når man er i en psykose, greier
man ikke å skille mellom hva som er virkelig og hva som bare er sykelige vrangforestillinger. Jeg kom ut av psykosen etter et
par måneder, men jeg har slitt VELDIG med
tankekjør i mange år etter dette. Årsaken til
at psykosen varte så lenge, var nok at jeg
fortsatte å røyke hasj.
Tegninger:
Rolf Jansson
Designstudio
http://studio.no
4
MARITANYTT | Nr. 1/2014
Hva mener du med tankekjør?
– Påtrengende tanker om negative ting som
har skjedd tidligere i livet. For eksempel
Illustrasjoner: Rolf Jansson Designstudio
Angrer 20 år med hasj
Hvordan gikk livet videre etter dette? om situasjoner hvor jeg følte meg mislyk-
jeg og broren min hadde byttet hjullagrene
ket og utafor. Disse tankene og følelsene
på begge sider foran tre-fire måneder før
– I 2006 tok jeg et år på bibelskole. Det var
veldig fint å gå der, selv om jeg slet veldig
ble på en måte kjørt i reprise i en forsterket
dette hendte. Så dette var HELT NYTT. Jeg
versjon. Noen kaller det flashback, men en
sa til mekanikeren at vi har akkurat byttet
med tankekjør fra denne psykosen jeg var
mer presis beskrivelse er det som kalles
det, men han sa at dette er så slitt og så
igjennom.
posttraumatisk stress. Høsten 2004 ble jeg
rustent, så dette har aldri vært byttet. Jeg
syk og ble tvangsinnlagt, men jeg kom ut
tenkte at han må ha tatt feil, så jeg spurte
etter tre dager. Etter en stund ble jeg tatt
om han ikke kunne bytte det, men han sa
Har du hatt noen form for behandling
eller terapi?
– Nei, jeg fikk ikke noe sånn
av politiet og de skjønte at
noe var galt, så de kjørte
hjelp da jeg var syk av psyko-
meg på akutten, og jeg ble
se. Det eneste var at jeg fikk
tvangsinnlagt igjen. Jeg
litt valium av legen min for å
kom ut etter tre dager og
roe disse tankene, men det er
dro og kjøpte meg ca. 30
jo begrenset hva legen min
gram hasj. Jeg røykte bare
kunne gjøre da. Hadde jeg
en joint av disse 30 gram-
ikke hatt folk rundt meg som
mene, og da kjente jeg at
ba for meg, og hadde jeg ikke
NÅ ER DET NOK. Da var
hatt Gud å gå til, så vet jeg
jeg så syk at jeg MÅTTE
ikke hvordan det hadde gått.
slutte, så jeg ga bort re-
Jeg sendte sikkert tusen mail
sten. Siden da har jeg ikke
til folk og menigheter og ba
røykt hasj.
de be for meg.
Kvelden det smalt
mer om hvordan han had-
Har det alltid vært naturlig
for deg å tro på Gud, siden
du ba?
Terje vil gjerne fortelle litt
de det da ville ta livet sitt
– Min mor var kristen, min far
våren 2004: – Da jeg ble
var ikke kristen, men han kom
syk i 2004, fikk syke, rare
til tro på Jesus på slutten av
tanker, var det så ille at en
livet. Jeg begynte jo med hasj-
kveld jeg var ute og kjørte,
røyking da jeg var 15, men jeg
så sa jeg til Gud: ”Jeg orker
kom til tro på Jesus da jeg var
ikke å leve lenger”. I det jeg
17, men jeg gjorde den feilen
sa det, bestemte jeg meg
for å kjøre til Fredrikstad og
Å ruse seg kan sammenlignes med å rulle en snøball foran seg i kram snø. Jo lenger
man klarer å rulle snøballen, jo større blir den
at jeg fortsatte å røyke hasj,
helt frem til 2004. Jeg har alltid
hoppe fra den høye broen der. Da opp-
det ikke gikk an å bytte lageret, det had-
gått på møter selv om jeg røyka hasj, men
levde jeg noe jeg vil kalle et mirakel. Det
de rustet fast i hjulopphenget så en måtte
jeg røyka aldri hasj når jeg skulle på møte.
som skjedde var at da jeg sa til Gud ”jeg
bytte hele hjulopphenget. Da jeg brukte
orker ikke å leve lenger”, gikk det ca. fem
bilen tidligere samme kveld, var det helt
Hvordan har troen hjulpet deg?
sekunder, så smalt det i forstillingen på bi-
fint. Ikke noe ulyd eller slark i lageret, helt til
– Jeg har alltid slitt med det å ha liten tro.
len og det begynte å skrape. Det smalt så
jeg sa til Gud ”jeg orker ikke å leve lenger”.
For noen måneder siden satt jeg på veran-
høyt at hvis du hadde kjørt foran meg eller
Sånne hjullager skal jo holde i mange år.
daen, så på stjernene og sa til Gud: ”Jeg
bak meg, så hadde du hørt det. Da fikk jeg
Jeg brukte det i tre-fire måneder, så var det
vet ikke om troen min holder, jeg vet ikke
noe annet å tenke på, så jeg snudde bilen
gjennomrustent. Hadde ikke dette skjedd
om jeg tror nok?” Da kom det som et lyn:
og kjørte inn på en busslomme. Jeg kjente
så hadde jeg ikke overlevd. Jeg tror alt er
”Om du har et tre i hagen, og om det treet
på hjulet og det var i hvert fall 1 cm med
mulig for Gud, også at han kan få et hjul-
er 10 cm høyt eller om det er 30 meter høyt,
slark. Det fortsatte å skrape, så jeg kjørte
lager til å ruste på et øyeblikk. Jeg nevnte
er det et tre likevel. Slik er det med troen
til en mekaniker som jeg kjenner og spurte
dette for en som selger deler, og han sa at
din også”. Jeg hørte ingen fysisk stemme,
han om dette. Han sa at det var hjullageret
da har du opplevd ett mirakel, et sånt hjul-
men det kom veldig sterkt til meg. Jeg tror
som var rustet, men det som er rart er at
lager KAN IKKE ruste så fort.
det var Gud som talte til meg.
Illustrasjoner: Rolf Jansson Designstudio
MARITANYTT | Nr. 1/2014
5
Av Bjørn Olav Thune
ANDERS OLSEN
SØYSETH
En dag i februar tuslet jeg ned på Maritakafeen for å treffe
Anders Olsen Søyseth, lederen for Maritakafeen. Han kommer fra Mjøndalen og er en av mange togpendlere til Oslo
sentrum denne dagen. Da jeg treffer ham, har han allerede
rukket å være med på nettverkstreff sammen med flere
lavterskeltilbud for byens rusavhengige. Etter en kopp kaffe
og litt å bite i er vi klar for en prat:
6
MARITANYTT | Nr. 1/2014
FOTO: Bjørn Olav Thune
Anders Olsen Søyseth
Hvor mange år har det blitt i Maritastiftelsen, Anders?
se på ei stund, men jeg hadde jo hørt tit-
er veldig gøy selv om jeg ikke møter alle
telmelodien ”Farvel Marita” med Hans Inge
de som jobber i de ulike fengselsteame-
– Nå i november ble det 15 år siden jeg be-
Fagervik.
gynte. Jeg har vært ansatt i ti år nå i januar
ne like ofte. Det handler mye om å være
tilgjengelig samt å formidle og følge opp
de ulike teamlederne. Vi er heldige som
og var frivillig på Maritakafeen i mange år
Du har jo fått med deg mange goder
så langt?
før jeg ble fast ansatt. Slik har det blitt 15
– Helt klart. Det er jo mange flotte men-
fengselet. Folk kan jo vokse på det og lære
nesker jeg har fått møte, (Anders ler og
mye av å få ansvar.
2014, men begynte som sivilarbeider i -98
år på Maritakafeen.
har folk som stiller opp både på kafeen og
sikter til undertegnede) Ja, slike som deg,
Du har jo vært med på halve historien
du, da, siden Maritastiftelsen fyller 30
år i år 
og jeg møtte jo kona mi her, Randi, som er
det største som har hendt meg.
Hva er det som gir deg mest energi og
glede i jobben?
– Folk er veldig forskjellig i rusmiljøet som
Stiller folk opp for å delta på frivillig
arbeid?
i andre deler av samfunnet. Det er inspire-
en ganske liten gutt på åtte år da jeg hørte om Maritastiftelsen (MS) første gangen,
– Vi har 150 frivillige i hele MS. Noen av dem
gel lærer jeg også noe sjøl gjennom denne
og tenåringer som var mye større enn
bruker noen timer i uka, og andre bruker
jobben. Det hender at noen kommer med
meg snakket om at de hadde sett
flere dager i uka, og det er de som kommer
negative utbrudd, noe som gir kjipe, dår-
– Det er ganske sprøtt å tenke på. Jeg var
Maritafilmen. Jeg skjønte at dette var noe jeg ikke kunne
iblant og er trofaste i smått og stort.
rende å kunne gi noe til andre, men som re-
lige følelser. Jeg har vent meg til å takle
Vi kunne sikkert gjort mer for å skaffe
sånne situasjoner mye bedre enn i star-
flere frivillige. Det står informasjon om det-
ten, men det er ikke dette jeg sitter igjen
te på hjemmesidene våre, men de fleste
med etter en kveld på kafeen. Det er alltid
som blir frivillige får vite om Maritakafeen
de gode samtalene jeg dveler ved. Selv
av bekjente som selv jobber som frivillige.
om jeg kanskje i utgangspunktet kan ha
vært sliten før kvelden, merker jeg at jeg
Hva er det jobben din går ut på?
får ganske mye energi gjennom det som
– Jeg er avdelingsleder på kafeen og har
skjer. Ved å bekrefte andre mennesker og
ansvaret for å administrere de frivillige og
slik gi dem en bedre selvfølelse, gir meg
sørge for at vi har nok folk til hver kveld.
god energi. Sånn er det som oftest her. Jeg
Det blir også en del opplæring og opp-
blir oppløfta av å være her. Det er veldig
følging. Jeg har også en sekretærrolle i
sjeldent at jeg har gått fra kafeen og har
fengselsarbeidet vårt, noe jeg synes
FOTO: Bjørn Olav Thune
vært nedfor og lei meg.
MARITANYTT | Nr. 1/2014
7
Anders Olsen Søyseth
Det er nok andre jeg har kjent vel så godt
kommer på kafeen, så det å tenke seg at
som den jeg var i begravelse til denne
du skal møte dem igjen i arbeidspraksis
Krydder fra
kafeens
trekløver
uka, men ingen av dem var så ung som
er ikke alltid så lett, derfor er det stort når
En vernepleierstudent på praksisutplas-
denne personen. Det var et godt men-
folk som kunne vært en av gjestene på
sering og to frivillige tilbringer kvelden på
neske som aldri gjorde noe negativt ut av
kafeen i dag, har fått det bra.
Maritakafeen sammen med Anders.
Men det skjer vel også en del tragedier? Jeg vet at du har vært i begravelse
denne uka.
før. Da ser vi at det er mulig og det er
– Ja, det hører dessverre også med. Når
verdifullt å være med i den enden og se
du jobber med folk som ruser seg hen-
at det også går bra med veldig mange.
der det at folk dør, noen i alt for ung alder.
Det kan ofte se veldig svart ut for de som
i Mjøndalen er folk avrusa og har begynt
å ta tak i livet sitt selv om de kan ha slitt
Camilla, du er vel ikke her frivillig, sier
jeg med et glimt i øyet, og spør om hun
er fornøyd med praksisplassen. – Det er
veldig spennende og lærerikt å komme så
tett innpå mennesker som har det vanskelig. Jeg trives veldig godt og har tenkt å
begynne som frivillig når jeg er ferdig og
har fått ja av Anders!
Hvordan fikk du vite om Maritakafeen?
– Jeg så Maritafilmen på ungdomsskolen
en gang på 90-tallet. Det hadde gått litt i
glemmeboka, men jeg fikk det tilbake etter
at serien om Maritastiftelsen ”En ny start på
livet” gikk på TV2 i fjor. Det virka som en
veldig bra gjeng og at de har veldig gode
verdier i Maritastiftelsen.
Cathrine er veldig bevisst på det å tre-
Det er mye å holde orden
på som avdelingsleder
på Maritakafeen
ne. Hun har trent i åtte timer selv så langt
denne uken, pluss at hun har trent andre,
så det er jo imponerende at en så sprek og
aktiv dame tar seg tid til å spre kjærlighet
og lys i denne delen av byen.
vondt og et sjokk og jeg var ikke forbe-
Hvordan kommer du i kontakt med
rusmisbrukere?
redt på at det skulle gå så galt. Når folk
– Jeg er ikke den mest pågående typen, av
Hvordan er det å være på kafeen en torsdagskveld i februar? – Det er fint å kunne
seg som gjest her. Derfor var det ekstra
blir eldre og preget av misbruket er det
natur heller litt beskjeden og tilbaketrukket.
annerledes.
Ved å ganske enkelt være den jeg er, opp-
hjelpe mennesker som trenger det mest og
lever jeg å få kontakt med mange. Her i Ma-
å kunne være en støtte i noens tøffe hver-
ritakafeen kommer jo folk inn som gjester,
dag, gi dem et pusterom, en klapp på skul-
så da er det mye mer naturlig å henvende
deren, en klem og et sted å være.
Du har også en annen jobb hvor du
kanskje opplever at det går den andre veien?
seg på denne måten. Ved å sette meg ned
Rubie har selv vært borti dette miljøet,
– Ja, heldigvis jobber jeg i Marita Brukt-
og ha en uformell tone, gjerne fleipe litt,
men har kommet seg ut av det. Nå ønsker
hun å hjelpe de som sliter med rus til å
handel i Mjøndalen også. Hvis jeg bare
kan dette være en døråpner som funker.
skulle vært her på kafeen, selv om jeg
Jeg kommer lissom ikke som en som har
komme ut av det. Hun synes også det er
som sagt møter masse flotte mennesker
veldig peiling rent medisinsk, eller med hva
helt fantastisk å være på Maritakafeen.
og blir oppløfta av å prate med dem, er
jeg rent konkret kan hjelpe noen med. Den
– Vi som jobber her er som en stor fami-
det jo for det meste de med størst proble-
kameratslige og joviale tonen er en del av
lie hvor vi alle har samme mål om å spre lys
mer som kommer hit. I arbeidspraksisen
kulturen her på Maritakafeen.
og kjærlighet. I Oslos gater er det mange
8
MARITANYTT | Nr. 1/2014
FOTO: Bjørn Olav Thune
skjulte diamanter og jeg er veldig glad for
at jeg får mulighet til å bli kjent med noen
av dem.
Camilla (t.v.),
Cathrine og Rubie
bak disken på
Maritakafeen.
Rubie spiller gitar og lager egne låter.
En av disse har hun kalt ”Tak over hodet”.
Sangen handler om ei jente som har rømt
hjemmefra og som bor ute i den mørke delen av byen. Denne sangen er min bønn
for de narkomane”, sier Rubie. Senere på
kvelden synger hun den for oss og gjestene. Det er ikke så rart at noen av gjestene
trykker akkurat den sangen til brystet og gir
henne en varm respons. Det er slikt som
skaper atmosfære på Maritakafeen.
TAK OVER HODET
Et lys i det fjerne.
En stjerne lyser klart.
En mann i en gate,
bærer med seg alt han har.
I gata går en jente,
hun rømte fra sin far.
Nå prøver de å finne ly,
i den mørklagte by.
Gi dem tak over hodet.
En hand å holde i.
Gi dem noe de kan tro på,
når alt håp føles forbi.
Gi dem tak over hodet i natt.
I en sofa setter han seg ned,
ferdig for i kveld.
I gata høres sirenene,
det lyser opp i blått.
I gata ligger jenta ned,
nå hadde hun fått nok.
I smuget våkner mannen opp,
en ny dag folder seg.
Han går så ut i gata der,
for å finne seg en ny vei.
Gi dem tak over hodet.
En hand å holde i.
Gi dem noe de kan tro på,
når alt håp føles forbi.
Gi dem tak over hodet i natt.
Rubie Gundersen © 2013
FOTO: Bjørn Olav Thune
MARITANYTT | Nr. 1/2014
9
ET GODT HJEM PÅ
Marita Bo
Et viktig ideal bak ideen om Marita Bo er at den enkelte skal oppleve stedet
som et trygt hjem. Derfor bor det vi kaller ansvarspersoner, sammen med
ungdommene. Ansvarspersonene har valgt å gi en tid av livet sitt som frivillig
for Maritastiftelsen til dette fellesskapet og er en viktig del av miljøet og fellesskapet på huset. Den profesjonelle oppfølgingen av beboerne utføres av sosionomer, pedagoger og miljøarbeidere. Disse fungerer også som veiledere for de
frivillige. Noen tidligere beboeres egne ord om hva Marita Bo har betydd:
– Jeg er en jente på 21 år. Da jeg kom til
– Min opplevelse av å bo der var bra.
Marita Bo slet jeg med angst og depresjon,
Jeg syns det var fint å bo i kollektiv. Jeg
og jeg var ganske usikker og hadde dårlig
kjente noen fra før, så da var det ikke så
selvtillit. Jeg har hatt en ganske vanske-
skummelt. Jeg likte at det var fellesmidda-
lig oppvekst. Tiden på Marita Bo har vært
ger og mye fellesskap. Jeg likte mennes-
utrolig positiv for meg. Takket være at jeg
kene som bodde der. Hvis det var noe, kun-
har vært omgitt av flotte mennesker, som
ne jeg alltid snakke med de andre jentene
ser deg og er der for deg, har jeg blomstret
hvis jeg ville det. Jeg visste at de brydde
opp og fått bedre selvtillit. På Marita Bo har
seg og at det ikke var overfladisk, spesi-
jeg fått god hjelp til å takle dagliglivet. Tak-
elt ansvarspersonene. Som jeg forresten
ket være disse flotte menneskene på Ma-
ikke visste var ansvarspersoner før det
rita Bo ser jeg lyst og positivt på livet. Jeg
hadde gått lang tid. Hadde ikke fått med
har fått mange gode venner her, som jeg
meg det. Og det var positivt at det føltes
fortsatt vil beholde kontakten med.
ut som et hjem og ikke noe annet. Jeg ble
– Da jeg flyttet inn i Holsts gate 6, var jeg
veldig glad i de jeg bodde med, både gut-
helt ny i storbyen. Da studiene gikk i vasken,
tene og jentene, jeg trivdes veldig og har
fikk jeg fort hjelp av de ansatte i Marita Bo til
mange gode minner fra denne perioden
å finne jobb. Jeg ble med en gang tatt godt
til tross for mange personlige utfordringer.
imot av alle sammen og det var alltid en god
For å oppsummere: Marita Bo var for meg
og trygg stemning i bygget. I Marita Bo har
et sted jeg trivdes, fikk venner, kunne være
jeg møtt utrolig mange flotte, og forskjellige
meg selv, være ærlig om livet uten å føle
mennesker med gode kvaliteter og varme
meg dømt, fikk mye kjærlighet. Når jeg flyt-
hjerter. Jeg har lært utrolig mye om meg
tet derifra, fikk jeg veldig mye hjelp fra folk
selv, og vokst som person. Det har vært en
på av de som jobbet der.
velsignelse uten like å få lov til å leve i et slikt
– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk
unikt fellesskap. De ansatte i Marita Bo og i
komme til Marita Bo. Alt det sosiale, turene
Marita Ung har alltid vært utrolig hjelpsom-
vi har vært på, alle de koselige og kule fol-
me og alltid hatt hjerte på det rette stedet.
ka, filmkveldene, middagene hvor alle var
Jeg har utviklet meg utrolig mye i løpet av
samla og pratene vi hadde rundt bordet. De
årene som har gått, og jeg har vært så hel-
ansatte som tok seg av oss, med prat og
dig at jeg nå får lov til å hjelpe ungdommer
hjelp, og de ansatte som bodde nede i før-
som kanskje ikke har det så lett. For mange
ste etasje. Jeg hadde faste dager med en
av disse kan Marita Bo være akkurat det de
ansatt. Han ”piska meg” til å rydde og vas-
trenger for å få livet på rett kjøl. Vi trenger
ke rommet mitt, så gikk vi og spiste sammen.
mange flere steder som dette!
Et kult sted hvor jeg ble akseptert.
10 MARITANYTT | Nr. 1/2014
FOTO: Bjørn Olav Thune
Stig Roar og Tintin
Kokkekamp på Marita
Bo mellom Martin
Aabrekk og Leiv
Holstad. Martin gikk
av med seieren for
beste lasagne 
FOTO: Bjørn Olav Thune
MARITANYTT | Nr. 1/2014 11
Historikk Maritastiftelsen
1973 2. pinsedag invi-
1986 Leiv starter opp
teres morfinisten Leiv
med fengselsarbeid i
Holstad inn på en kon-
Oslo. Dette startet opp
sert med Arnold Børud og
som et arbeid ut fra Sa-
Mini-Tvers i Filadelfias lo-
lemkirken, men blir senere
kaler i St.Olavsgate, Oslo.
en del av Maritastiftelsen.
Dagen etter at Leiv hadde
blitt bedt for på denne
konserten var morfinab-
1991 Marita Danmark
starter opp. Etter å ha
stinensene borte. Han leg-
reist med Maritafilmen på
ger seg inn på rehabilite-
danske skoler i noen år,
ring og blir rusfri.
1975 Leiv besøker skole-
starter Vivian og Jens Møller et rehabiliteringssenter
i Danmark.
klasser for første gang og
advarer ungdommer mot
å begynne med rus. Dette
er den spede begynnelsen til det mangfoldige arbeidet som i dag er kjent
1992 Nyhetsbrevet MaritaNytt sendes ut for første
gang.
Magne Gulbrandsen
som Maritastiftelsen.
og Leiv var opptatt av å
1984
Marita1 – den første
kristne rehabiliteringssen-
Maritafilmen, et dokument
fra noen som overlevde,
blir vist på skoler og får
mye oppmerksomhet i media. Aktiviteten på skolene
utvides og flere tidligere
bedre situasjonen for de
trene som fikk en forsvinnende liten del av de statlige midler til denne typen
arbeid. Magne foreslo at
de skulle ta en prat med
stortingsrepresentant Jon
narkomane reiser med Ma-
Lilletun om dette.
ritafilmen over hele Norge
Etter råd fra Jon Lilletun
på skoler, konfirmantgrupper, ungdomsklubber, foreldremøter og militærleirer.
Maritastiftelsen etableres
samme år.
12 MARITANYTT | Nr. 1/2014
samler Leiv flere lignende
virksomheter fra andre deler av landet, med mål om
å danne en landsdekkende paraplyorganisasjon.
Maritastiftelsen 30 år
Resultatet av dette blir
1996 Maritakafeen, en
2002 Artisten Hans-Inge
prostituerte lanseres i
Maritastiftelsen inngår
Stiftelsen KRAFT (Kris-
kontakt - og motivasjons-
Fagervik med sitt Rock
forbindelse med ny lov
samarbeid med Monster-
tent RehabiliteringsArbeid
kafé for rusmiddelavhen-
mot Rus -program knyttes
mot sexkjøp.
bedriften – et firma som
og Forebyggende Tiltak),
gige, åpnes i Prinsens-
til Maritastiftelsen.
som er et dynamisk sam-
gate 6, med blant andre
arbeid for å skape bedre
prinsesse Märtha Louise
2003 Marita Ung etable-
resultater innen rusmidde-
til stede.
res. MU er et tilbud for
lomsorg ved å koordinere
forebyggende tiltak, rehabilitering og ettervern.
Øst-Europa åpner dørene
Premiere på den nye
filmen, Marita II – en
advarsel fra noen som
overlevde.
for Maritafilmen, som vi-
ungdom som står i fare for
å bli rekruttert til rusmiljøer
i Oslo, eller har en annen
utfordrende livssituasjon.
Den røde tråd, butikk
ses i en rekke land, bl.a.
1997 Maritastiftelsens
med brukte klær og an-
Tsjekkoslovakia og Un-
administrasjon flytter fra
net, åpner i Møllergata
garn. Helsedirektoratet i
Salemkirken til Christian
23. Den røde tråd ble en
Ungarn er fulle av lovord.
Krohgsgate 34.
del av Marita bruktbutikk i
Markveien 67 i 2007.
1993 Maritastiftelsen på
1998 Marita Island
banen i Russland. Magne
etableres.
Gulbrandsen og Roar
Willy Danielsen tildeles
årets Røde Kors pris til
minne om Torstein Dale
for sitt omsorgsarbeid for
rusmisbrukere, bostedsløse og andre i Oslos gatemiljø gjennom mer enn
25 år.
Teen Challenge feirer
50-årsjubileum. Siden
ving. Slik styrkes tilbudet
om arbeid etter endt soning og
arbeidspraksisplass.
2011 Vi starter besøksgruppe i Gjøvik fengsel.
Det etableres brukthandel
i Mjøndalen.
Maritastiftelsen represen-
Maritastiftelsen/Musikk-
terer Teen Challenge i
verkstedet tildeles pris fra
Norge omtales dette.
St. Thomas minnefond,
overrekt av kulturminister
Maritastiftelsen får bidrag
2009 Maritastiftelsen fei-
fra UD til forebyggende
rer 25 år!
skolearbeid i Serbia.
driver med baderomsri-
Anniken Huitfeldt.
2012 Maritakafeen flytter
Skumlien reiste som mis-
1999 Et forebyggende
jonærer på Kola halvøya.
arbeid med Maritafilmen
Etter mangeårig kontakt,
mandager i løpet av
Det ble samlet inn penger
og ANT-forebyggende
ansettes Willy Danielsen
sommeren ble det holdt
Mercy House blir en av-
til en firehjulsdreven bil
foredrag på skoler i Hvi-
i Maritastiftelsens oppsø-
konserter på Jernbanetor-
deling i Maritastiftelsen.
som var egnet til å trosse
terussland og i Smolensk-
kende arbeid med mat-
get under banneret him-
den steinharde vinteren
regionen i Russland star-
pakkeutdeling som fokus.
melsksommer.no
på Kolahalvøya. Mer enn
ter opp.
50 skoler og flere militærleirer ble besøkt og mange sterke ting skjedde.
1994 Maritastiftelsen
mottar statstilskudd for
første gang gjennom Stiftelsen KRAFT, noe som
gjør det mulig å ansette kontormedarbeidere
og den første gate- og
fengselsarbeider.
1995 Leiv inviteres av
Kriminalitetsforebyggende råd tildeler Leiv
Holstad Den kriminalitets-forebyggende pris,
2004 Maritastiftelsen
flytter inn i egne lokaler i
bygården Holstsgate 6 på
Torshov.
Tyrifjorden.
og Maritastiftelsen blir
2000 Marita starter reha-
2005 Botilbud for
etablert og det forebyg-
biliteringssenter for jenter
ungdom starter opp i
gende arbeidet utvides til
på Skarnes, virkomheten
Holstsgate 6.
også å omfatte ungdom i
Vestoppland.
2002.
10-årsjubileum.
skadevernspris til Marita-
Maritastiftelsens forebyg-
stiftelsen. Stiftelsen UNI
gende engasjement i
støtter tiltak som verner
I fengslene opplever flere
Hviterussland starter opp,
mennesker og historiske
fra de harde gjengmiljø-
noe som etterhvert ska-
bygninger.
ene radikal forandring
per ringvirkninger også i
Grünerløkka
res på Sundvollen nær
arbeidstreningsplasser.
lom Vestoppland Politi
gorsk, Hviterussland.
opp i Markveien 67 på
te, etter behov for flere
etablert.
Stiftelsen UNI tildeler sin
Marita bruktbutikk starter
beidsfellesskap etable-
Einar Dørum.
2006 Maritakafeen feirer
2001 Stor satsing i Russland. Helse- og sosialde-
2007 Oppstart av forebyggende arbeid i Slovenia.
gjennom frelsen i Kristus.
Maritastiftelsen profileres
gjennom flere tv-program.
”Den hemmelige millionæren” blir vist på TV
Norge og serien ”En ny
start på livet” sendes
seks søndager i desember -12 og januar -13.
Maritastiftelsen starter opp en besøks-
2013 Rehabiliteringssen-
gruppe i Halden feng-
teret Marita Virke starter
sel, etter forespørsel fra
opp som et pilotprosjekt,
fengselspresten.
beliggende i Vikersund.
Offisiell åpning av Marita
Vest-Balkan i Novi Sad,
Serbia.
Hiep Trans historie blir
Marita Women utvider
kjent i media.
tilbudet for utenlandske
partementet i Norge støtter
helbredende og inkluderende bo- og ar-
2009 Samarbeidet mel-
men overtas av P22 i
Elstangen Gård, et
opp i garasjen i Holstsga-
Musikkverkstedet blir
drives i to år. Eiendom-
inn i nye lokaler.
Sykkelverkstedet starter
overrekt av Justisminister
myndighetene i Svetlo-
Smolensk, Russland.
Himmelsk sommer – åtte
2014 Maritastiftelsen feirer 30 år.
prostituerte og tar i bruk
Maritastiftelsens forebyg-
2008 Prosjektet “Ny kar-
Maritakafeen på nattetid
gende arbeid på Kola.
riere” for utenlandske
en natt i uken
MARITANYTT | Nr. 1/2014 13
slår meg ned her ved siden av deg?” var
alt som skulle til. Det morsomste var nok
når hun spurte om jeg hadde noe utenlandsk blod i meg, fordi jeg minnte henne
om ei asiater hun hadde møtt engang. Da
sa jeg at, det har jeg ikke så vidt jeg veit,
men langt uti slekta har jeg litt sameblod,
og det viste seg at hun hadde vokst opp
i Finnmark og var same selv! Og vips,
samtalen var satt i gang. Jeg tror det er
en av de fineste samtalene jeg har deltatt
i, og varmen fra denne damas øyne og
smil var ubeskrivelig. Igjen sier jeg det;
FOR noen flotte sjeler.
Vi delte ut klær, delte samtaler med folk
over en kopp kaffe og en grøttallerken, og
I dag var min aller første dag på Maritakafeen. Jeg ankom med blanda følelser,
mer. Det var mange inntrykk i løpet av en
jeg gruet og gledet meg på samme stund.
kveld, og når jeg gikk ut døra på vei hjem
Jeg er også en jente som er utrolig følsom,
følte jeg på mange forskjellige følelser. Det
og som gråter av det meste og var der-
er rart hvordan man ofte får høre om de
for litt redd for at jobben på Maritakafeen
verste av de verste, som ruser seg, kjefter
skulle bli i overkant tøff. Jeg og de tre an-
og tigger, og sjeldent får høre om de som
dre ble møtt med smil og varme en times
er akkurat sånn som meg og deg, som
tid før kafeen åpnet. Vi ble kjent med han
bare vil ha et par lyttende ører og litt re-
som var på jobb denne kvelden, og noen
spekt. Jeg har i alle fall fått et innblikk jeg
av de andre frivillige.
er evig takknemlig for, og som jeg tror alle
Første møte med noen av de besø-
hadde hatt godt av å få oppleve.
kende var skummelt, og jeg følte litt på
Når dagen var ferdig, snakket vi oss
det ubehaget man ofte har til det som er
gjennom kvelden, hvordan vi syns det var
ukjent. Det er jo ofte sånn at det ukjente
osv. Og nå gleder jeg meg til enda en
er litt skummelt. Men FOR noen fine sje-
dag med nye utfordringer og nye møter!
ler! Jeg snakket lenge med ei vanvittig fin,
Maritakafeen er et fantastisk sted hvor de
god og takknemlig dame som åpnet seg
små samtalene betyr så utrolig mye. Det
for meg som om jeg skulle vært familie.
var godt å føle, at i dag har jeg kanskje
Selv om det var skummelt i starten, og
ikke forandret verden, men jeg har vært
jeg ikke visste hvordan jeg skulle gå frem,
et medmenneske.
viste det seg at et ”Hei, er det greit om jeg
14 MARITANYTT | Nr. 1/2014
opplevde så utrolig mye bare på noen ti-
Thea
FOTO: Privat
se og høre på noen man vanligvis bare
går forbi på gata.
Rusmisbrukere er et tabubelagt tema,
og vi merker at det har preget oss tidligere. Før har vi kanskje vært litt redde for
å snakke med dem, fordi vi ikke har visst
så mye om dem. Vi har også visst veldig
lite om hvordan vi skulle gå frem i en samtale, fordi vi lever så vidt forskjellige liv.
Etter to uker på Marita vet vi at de er
så mye mer enn øyet ser. Vi har hørt en
del triste historier, og sett et par overdoser, men mest av alt har vi opplevd fine
ting! Dagene har vært varierte - vi har
vært og delt ut klær, oppsøkende arbeid
To uker på Maritakafeen er nå gjennom-
på gata og stått bak disken i kafeen. Det
ført. For en opplevelse! Den første dagen
som vi sitter igjen med som det aller fi-
var vi ganske nervøse, og visste ikke helt
neste minnet er da en av gjestene ble
hva vi gikk til. Men det skulle vise seg at
frastjålet mobilen sin. Reaksjonen hans
det ikke var noe å være redd for. Møtene
på denne hendelsen var: ”Jaja, jeg får
som vi har hatt med mennesker i forskjel-
bare ta det med et smil. Det var sikkert
lige livssituasjoner har virkelig satt ting i
noen som trengte den mye mer enn meg”.
perspektiv. Små ting som at bussen er for
Takk, Marita, for at dere lot oss ha
sein, eller at vi fryser på vei hjem fra jobb
praksis hos dere. Det har vært så ufatte-
har plutselig ikke så mye å si lengre - vi
lig lærerikt! Og takk til alle de flotte men-
har i hvert fall et hjem å gå til.
neskene vi har vært så heldige å få møte
I løpet av disse to ukene har vi hatt
på kafeen, for alle de gode klemmene vi
både koselige, triste og meningsfulle mø-
har fått, for at dere har fortalt oss histori-
ter med gjestene på kafeen. Mange av
ene deres, og latt oss få et lite glimt inn i
dem har åpnet seg for oss, og fortalt om
hverdagen deres.
livet sitt. Det har for oss vært veldig fint å
FOTO: Privat
Eline og Sunniva MARITANYTT | Nr. 1/2014 15
Postabonnement B
SJEKK NYE WEBSIDER PÅ
RETUR:
Maritanytt
Holsts gate 6,
N-0473 Oslo
www.marita.no
Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller
annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også
levere direkte i åpningstiden.
For Oslo:
Maritabutikken, Markveien 67,
Tlf. 22 38 19 20
E-post: maritabutikken@marita.no
Åpningstider:
Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00,
lørdag kl. 11.00 – 17.00
For Mjøndalen:
Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A,
rett etter brannstasjonen/legesenteret
Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@
marita.no
Åpningstider: tirdag kl, 17.00 – 20.00,
torsdag kl. 17.00 – 20.00,
lørdag kl. 11.00 – 14.00
Skattefrie gaver til MARITASTIFTELSEN
Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for
å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.
Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr. år fra din skattbare
inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun
for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.
Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må
du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.
Ta kontakt med oss på
tlf 22 04 54 00 eller epost
marita@marita.no for å få
tilsendt fullmaktskjema, eller last
det ned på www.marita.no
AVTALEGIRO
Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som
er innrapportert til skattemyndighetene.
Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.
Fordelene ved Avtalegiro er:
■■Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken.
Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd.
■■Du kan stoppe tjenesten når du vil
Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00
eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema som
du må underskrive og sende tilbake til oss.