1. No category

PROFILEN
MEDLEMSBLAD FOR AVYO
NR. 3 – 2012
www.avyo.no
Medbestemmelse er viktig og riktig
Profilen utgis av:
AVYOs sentralstyre
v/Anne S. Henriksen
Redaksjon:
Anne S. Henriksen, Vanja Thorvaldsen
og Kristian Lislerud
Adresse:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
Telefon: 21 01 36 00
Sentralstyrets medlemmer:
Leder AVYO: ANNE S. HENRIKSEN
Tlf.: 913 90 017
Nordland, Sekretariatet AVYO
anne.s.henriksen@avyo.no
1. nestleder : ØYVIND HOV RANDMÆL
Tlf. 977 84 316
Oslo, Sekretariatet AVYO
oyvind.randmal@avyo.no
2. nestleder : VANJA THORVALDSEN
Tlf. 907 45 220
Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO
vanja.thorvaldsen@avyo.no
Sentralstyremedlem: Liv Dragsten
Tlf. 73 43 80 52 - mobil 482 56 495
Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen
Trondheim
liv.dragsten@nav.no
Sentralstyremedlem: JULIE N. NYNES
Tlf. 23 97 85 13 - mobil 908 88 766
Hordaland, NAV Kontaktsenter
julie.n.nynes@nav.no
Tilsattes rep. sentralstyret:
STEINAR EKHAUGEN
Tlf. 407 27 391
Sekretariatet AVYO
steinar.ekhaugen@avyo.no
1. varamedl: JULIE FRIVOLD
Mobil 951 90 499
Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter
julie.frivold@nav.no
2. varamedl: Line Jensen
Tlf. 78 38 96 24 - mobil 952 82 182
Finnmark, NAV forvaltning Vadsø
line.jensen@nav.no
3. varamedl.: Gerd Navarsete
Tlf. 239 79 257 - mobil 992 95 740
Nord-Trøndelag, NAV kontaktsenter
Namsos
gerd.navarsete@nav.no
Redaksjonen avsluttet 24.10.2012
Opplag: 4500
Forsidebilde: Pål N. Arnesen Ys Statleder,
Tore Eugen Kvalheim og Lars Ødegård,
pressebilde fra inkluderende.no
Trykk:
Trykkpartner AS
www.trykkpartner.no
.............................
2 PROFILEN
YS arbeidslivsbarometer retter i år særlig oppmerksomhet
mot de tillitsvalgtes situasjon.Vi hegner om den norske
modellen uavhengig av politisk ståsted, og tillitsvalgte har
en helt sentral plass i denne modellen. Årets undersøkelse
viser at tillitsvalgtrollen er blitt mer krevende og at færre
kan tenke seg å bli tillitsvalgte. På den andre siden har
fagforeningene fortsatt stor legitimitet og betydning for
arbeidstakerne.
Hovedavtalen for ansatte i staten er en konsensusavtale,
noe som betyr at Staten som arbeidsgiver og
hovedsammenslutningene er enige om alt som står der.
Hovedavtalen er god nok, men praktiseringen er nok ikke fullt så god.
Dersom intensjonene i § 1 i Hovedavtalen hadde blitt forstått på den måten de er tenkt, så
hadde det vært et godt bidrag til bedre og formålstjenlig medbestemmelse.
Partene skal sammen, og hver for seg, sørge for kontinuerlig opplæring av ledere og tillitsvalgte.
I tillegg skal det hvert år avholdes minst ett evalueringsmøte. Gjennom opplæring og
evaluering i fellesskap hvor en snakker åpent og ærlig om hvordan dette fungerer, vil
forståelsen øke, partene bygger tillit og trygghet og samhandlingen blir i seg selv ikke et
hinder for å ta på seg tillitsverv.
I NAV har vi sammen med arbeidsgiver sentralt utviklet Felleserklæring om medbestemmelse i
Arbeids og velferdsetaten. Den kom 31. oktober 2011 med et klart felles budskap fra NAVdirektøren og de sentrale tillitsvalgte om at denne skulle tas opp i alle MBA’er. Vi som
organisasjoner har et ansvar for å ta felleserklæringen opp med våre tillitsvalgte.
Erfaringen så langt tyder på at felleserklæringen ikke har vært oppe til forståelsesdiskusjon i
alle MBA-møter. Dette er ikke en engangssak, da det stadig kommer nye ledere og tillitsvalgte.
Felleserklæringen er ikke ment som en erstatning for hovedavtalen og tilpasningsavtalen, men
som et supplement som gir enda tydeligere retning på hvorfor vi mener at medbestemmelse
er så viktig. God medbestemmelse øker og trygger etatens endrings- og omstillingskraft og gir
et godt bidrag til vårt arbeid med å kunne levere tjenester og ytelser på en slik måte at de
skaper tillit hos samfunn og brukere. I tillegg trygger vi arbeidsplassene og den viktige rollen vi
har som velferdsaktør. Den sier noe om felles ansvar og at vi skal diskutere og løse saker
internt hos oss selv. Den skal bidra til et trygt og godt arbeidsmiljø og bidra til at vi kan være
stolte av jobben vår og den etaten vi har valgt å jobbe for.
Dette kan etter min menig kun oppnås gjennom et kontinuerlig arbeid, hvor intensjonen er å
komme fram til best mulig løsninger som er forståelig for alle.Vi kan ikke alltid drøfte og
forhandle oss fram til total enighet, men vi skal skjønne hvorfor ulike saker fikk det ufallet og
den løsningen de fikk.
NAV og Staten for øvrig vil være under kontinuerlige små og store omstillinger hele tiden.
Statsministeren sa på årets toppledermøte i Staten at det er krevende å omstille, men enda
verre å la være. Den samme statsministeren sa på årets YS konferanse at han er for
fagforeninger og samarbeidsmodellen. Når statsministeren, NAV direktøren og vi som parter
sier og mener dette, da må vi sammen sørge for at det blir slik.
Vi skal gjøre vårt for at tillitsvalgtrollen blir tatt på alvor og at de tillitsvalgte blir verdsatt for
den jobben de gjør på vegne av sine medlemmer og fellesskapet. Jobben som tillitsvalgt er
krevende, ingen tvil om det, men det er så utrolig givende når en får være med å påvirke til
felles beste for arbeidsplassen, de ansatte, brukerne og samfunnet.
Jeg har stor tro på medbestemmelsens intensjon og at god medbestemmelse også bidrar til
dyktigere ledere.
Ha en fortsatt fin høst og en stor klem til alle fra
Anne S. Henriksen
Arbeidet med inkluderende arbeidsliv
Inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv for
alle som kan og vil bidra. Partene i arbeidslivet dvs. arbeidstakerorganisasjonene,
arbeidsgiverorganisasjonene og
regjeringen har inngått en avtale - IAavtalen - om å gjøre det norske arbeidslivet
mer inkluderende.
IA-Avtalen består av en sentral og en lokal
del. Den sentrale har tre delmål; å redusere
sykefraværet, øke andelen med redusert
arbeidsevne i arbeidslivet og øke
yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. Den
lokale delen – samarbeidsavtalen - inngås
mellom virksomhetene og NAV
Arbeidslivssentrene og gir virksomheten
rett til å kalle seg IA-virksomhet. En slik
virksomhet får ekstra ressurser fra NAV til å
arbeide med å nå de tre delmålene.
Organisering av samarbeidet
Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd
Det partssammensatte Arbeidslivs- og
pensjonspolitisk råd under ledelse av
arbeidsministeren har ansvaret for
oppfølgingen av IA-avtalen på nasjonalt
nivå.
Av Per Jørgen Halvorsen og Vanja Thorvaldsen
«Sykefraværet er nå nede på 6 prosent, det laveste nivået
i hele IA-avtalens levetid, og som viser at avtalen virker»
sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim i en pressemelding.
Sykefraværet er bare ett av de tre delmålene i IA-avtalen som partene i
arbeidslivet jobber sammen om. IA-avtalen handler også om at hverken redusert
funksjonsnedsettelse eller alder skal være til hinder for aktivitet, og for
deltakelse i arbeidslivet. Det handler om likeverd, det handler om å hindre
utstøting, det handler om å ivareta medmennesker, det handler om et åpnere og
mer inkluderende samfunn. Det er mange aktører i dette arbeidet og vi er ikke i
tvil; mye godt arbeid gjøres og det nytter med IA-avtale og fokus fra både det
offentlige og det private arbeidsliv, men det er fortsatt mye å hente.
For å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv og for å unngå endringer i
sykelønnsordningen er det viktig med god oppslutning om IA-avtalen – men,
inkludering i praksis – det må hver av oss kjenne litt på.
YS’ likestillingspris for 2012 ble tildelt Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i
Norges Handikapforbund, under YS-konferansen 9.10.12. Prisen setter fokus på
funksjonshemmedes plass i arbeidslivet, både i forhold til likestillings- og IAperspektivet. Lars Ødegård sier det så bra «inkludering er først og fremst en
holdning som alle våre handlinger må springe ut av». I hans takketale i
forbindelse med prisutdelingen ga han oss mange ting å tenke på og vi har fått
tillatelse til å trykke talen i sin helhet. God lesing!
Oppfølgingsgruppe for IA-avtalen
Det er etablert en partssammensatt
oppfølgingsgruppe for IA-avtalen som har
ansvaret for den løpende oppfølgingen av
IA-avtalen og for å forberede drøftingene til
Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.
Oppfølgingsgruppen ledes av statssekretær
Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet.
Faggruppe
Det er også etablert en partssammensatt
faggruppe som skal drøfte utviklingen i IAmålene, økonomiske og administrative
konsekvenser av virkemiddelbruken på
disse områdene og metodiske spørsmål i
disse forbindelser. Faggruppen ledes av
embetsverket i Arbeidsdepartementet.
Fylkesvise IA-råd
IA-rådene har en viktig rolle i oppfølgingen
av IA-avtalen. Partene legger til rette på
sentralt nivå gjennom
Oppfølgingsgruppen mens IA-rådene
utgjør bindeleddet mellom partene lokalt
og de IA-virksomheter der arbeidet skal
gjennomføres i praksis.
Arbeidslivssenterne
NAV Arbeidslivssentre har en sentral rolle i
oppfølging av IA-arbeidet i fylkene og
arbeidslivssentrene skal ha
sekretariatsfunksjonen for IA-rådene.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
3 PROFILEN .............................
Likestillingspris
2012
Takketale v/prisvinner Lars Ødegård
Bristol hotell, Oslo 9. oktober 2012
I kraft av sin konstruksjon og sitt virke,
utgjør fagbevegelsen et solid fundament
for frihet, rettferdighet og likeverd. Og
det er nettopp disse begrepene jeg
mener at all likestillingskamp springer ut
fra, - og som vi trenger å navigere etter
om vi vil skape et inkluderende samfunn.
Jeg starter med å si dette fordi det gir en
bedre ramme for å fortelle hvor glad og
beæret jeg ble da dere valgte å gi meg YS
sin likestillingspris for 2012.
Alle liker å bli satt pris på, - men det å bli
verdsatt av de som aksentuerer de tre
begrepene jeg nevnte, - frihet,
rettferdighet og likeverd – det gir prisen
en særlig verdi som påkaller både glede,
stolthet og ydmykhet hos den som blir
prisen til del.
Dessuten er det sterkt å få innpass i et
kraftfullt selskap av tidligere prisvinnere,
og hvor jeg ser at mange viljesterke,
uredde og kloke kvinner dominerer. De
er uten unntak store forbilder for alle
som vier seg til likestillingskamp. - - Det
inspirerer, - og det forplikter.
Så må jeg også få si at jeg er nesten
ekstatisk glad for at dere med årets pris
velger å rette fokuset på
funksjonshemmedes likestillingskamp.
Ikke bare fordi jeg mener at vår kamp
trenger andres oppmerksomhet, - men
først og fremst fordi fagbevegelsen
dermed legger en viktig skulder til i
påtrykket om likeverd og likestilling for
alle.
For målet om likestilling er universelt.
Det kan ikke forbeholdes noen utvalgte
grupper. Man kan ikke sloss likeverdig
for likeverdet uten å favne alle
mennesker.
Mottoet om at ALLE SKAL MED må ikke
få lov til å befeste seg som bare et
symbolpolitisk slagord.
Ønsker vi et samfunn for alle, så må vi
innse at det ikke er mulig å oppnå
inkludering bare gjennom enkeltstående
handlinger.
Inkludering er først og fremst en
.............................
4 PROFILEN
holdning som alle våre handlinger må
springe ut av.
Det er mange av oss som deler et slikt
syn. Det er mange av oss som sloss for et
inkluderende samfunn.
Likevel faller så mange utenfor. Derfor
bør vi oftere stille oss spørsmålet; hvorfor?
Ikke fordi jeg tror det finnes quick-fix
enkle svar, men fordi jeg tror hvorforspørsmålet leder oss i retning av økt
bevisstgjøring, - og ikke minst fordi
spørsmålet om ”hvorfor” gjør det
nødvendig å fokusere på
sammenhengene mellom årsak og
virkning.
Et sted mellom 10 og 15 prosent av
befolkningen lever med
funksjonsnedsettelser. I underkant av 1
million mennesker i Norge. På
verdensbasis anslår FN at 650 millioner
mennesker lever med
funksjonsnedsettelser. Vi er altså ingen
liten gruppe. Likevel er vi blant de mest
marginaliserte gruppene både i Norge
og i resten av verden. Hvorfor er det slik?
Jeg tror at det først og fremst har
sammenheng med hvordan vi tenker om
funksjonshemmede.
Her som ellers starter det ofte med
kunnskapsmangel.Tankene om oss er
ofte fundert på andres forestillinger om
våre liv, - om hvordan våre liv arter seg
med redusert eller helt bortfall av fysisk
mobilitet, syn, hørsel, intellektuell
kapasitet, skader eller genetiske
tilstander.
Disse biologiske egenskapene i oss, er
stort sett permanente tilstander som
verken lar seg fjerne med medisiner,
terapier eller gråt og fortvilelse.
Selv om sykdom av og til kan føre til
funksjonsnedsettelser, så er ikke
funksjonsnedsettelser synonymt med
sykdom. Vi er ikke syke. Vi bare er sånn.
Hele tiden.
Det er slik vi er. Det er slik vi forblir. Og
det er verken trist eller tragisk. Det er
bare sant. Folk er forskjellige. Vi utgjør
som samfunn et fargerikt fellesskap. Alle
farger skinner med sin egen valør.
For dersom vi tenker at det er tragisk, da er det våre liv som blir disse tenkte
tragediene.
Men du er ingen tragedie selv om du er
forskjellig fra flertallet, - selv om du ikke
kan løpe like fort som andre, om du
hører litt mindre, ser litt kortere eller
forstår dine omgivelser annerledes enn
de fleste andre. Det er verken spesielt
alvorlig eller trist. Det er først og fremst
en bekreftelse av menneskelig variasjon.
For om vi tenker at det er tragisk så
påkaller slike tanker fortvilelse, frykt og
resignasjon.
At du er som du er får vi ikke gjort noe
med, men det som hindrer deg i å delta
likeverdig med andre, det kan vi som
regel alltid gjøre noe med.
Men da trenger vi ikke andres fortvilelse,
frykt eller resignasjon. Da trenger vi at
andre, sammen med oss blir forbanna,
slår i bordet, og sier NEI til urett,
utestenging og segregering.
For det som er trist og tragisk er at vi lar
slik urett få finne sted, i Norge anno
2012, - og i stor skala.
At du ikke får med deg programmene på
TV fordi du ikke kan høre er verken trist
eller leit. Derimot er det urimelig,
urettferdig og helt unødvendig at
sendingene ikke tekstes slik at du på en
likeverdig måte kan få med deg det som
skjer på TV, slik vi andre kan.
At du ikke kommer inn på en buss fordi
du sitter i rullestol er veken kroppen
eller rullestolens skyld.Tenker vi slik så
oppnår vi aldri likestilling. Vi må innse at
det faktisk er bussens som er problemet.
Eller de som kjøper busser som stenger
mange ute fra likeverdig deltakelse sin
skyld. For her kan vi gjør noe. Vi kan
kjøpe busser som er tilpasset for alle. Vi
kan lage konsesjonsregler som stiller
vilkår om likeverd.
For det er mulig å handle i tråd med våre
holdninger om likeverd, inkludering og
likestilling.
Sjøl ble jeg både heftig og begeistret da
Gahr Støre i forrige uke varslet at han
ville stille nye krav ved
anbudskonkurranser for det offentliges
regning. Han ville stille krav om bruk av
lærlinger. Det har min helhjertede støtte.
Ikke bare fordi handlingen på vegne av
fremtidens fagfolk og med det
samfunnets egen interesse blir bedre
ivaretatt, - men også fordi holdningen er
så riktig.
Vi skal bruke skattepengene våre,
felleskassa, slik at det fremmer idealene
vi ønsker å styrke.
I dag skjer det i alt for liten grad.
I dag velger samfunnet ofte å bygge
hindringene som stenger mange av oss
Fra utdelingen av likestillingsprisen.
Foto: Ivan Tostrup
ute fra fellesskapet.
Funksjonshemminger er
menneskeskapte barrierer av fysisk eller
holdningsmessig art.
Funksjonshemmingene ligger ikke i
individene, de ligger i samfunnet, i
omgivelsene våre, i politikken og i våre
egne holdninger.
I dag stenges tusenvis av
funksjonshemmede ute fra likeverdig
deltakelse. Vi stenges ute fra skoler,
arbeidsplasser og transportmidler, - vi
stenges ute fra forretninger, restauranter
og forsamlingshus. Ikke av og til eller
tilfeldig. Nei, det skjer systematisk, det
skjer i stor skala, - og ofte er
utestengingen av oss til og med
skattefinansiert. Fellesskapets kasse
brukes til å betale diskrimineringen av
oss.
En Fafo-undersøkelse viste nylig at
antallet elever som befinner seg utenfor
fellesskolen er doblet siden
spesialskolene ble lagt ned for 20 år
siden. Vi vet også at omtrent 80 % av
norske grunnskoler ikke er tilrettelagt
for alle elever, og at mange kommuner
velger en eller noen få skoler som gjøres
tilgjengelige, og så sluser de elever med
funksjonsnedsettelse inn på disse.
Alle unger trenger trygge og stabile
relasjoner i sitt eget nærmiljø. Det gir
tilhørighet, det skaper vennskap og det
bygger sosiale relasjoner. Likevel er det
altså slik at de ungene som oftest blir
fraktet bort fra sitt nærmiljø er barn med
funksjonsnedsettelser. Hvorfor skjer det?
Jo, fordi den eneste barneskolen som er
tilrettelagt ligger i andre enden av bygda.
Er det et overgrep mot disse barna å
frata dem relasjonen til eget nærmiljø? Er
dette akseptabelt?
I dag velger ikke funksjonshemmede
studenter studieretning ut fra egne
anlegg eller interesser. Nei,
funksjonshemmede studenter må velge
de utdanningsløp som finnes i de
skolene som er tilrettelagt.
Skal vi som samfunn finne oss i det?
Å skape segregerte løsninger i form av
egne spisesteder, egne transportmidler,
egne innganger for mørkhudede er en
uhyrlig tanke, - likevel har vi, inntil for få
år siden, hatt slike samfunn. Vi tok et
internasjonalt ansvar. Vi så at det angikk
også oss. Vi sa at vi ville ikke finne oss i
det. Og det nyttet.
Vi kan om vi vil.
Vi kan motvirke urett med kunnskap
som knekker myter om at andre lever
mindreverdige liv. Vi kan slå tilbake urett
mot homofile og lesbiske, mot muslimer
og etniske minoriteter. Vi kan si nei til
menneskeskapte barrierer som stenger
funksjonshemmede ute fra de arenaer
som andre tar som en selvfølge. Vi kan
velge å stå opp mot slik urett. Vi kan våge
å ta aktiv avstand fra handlinger og
I dag er mer enn 90 % av vår boligmasse
ikke mulig å komme inn i om du sitter i
rullestol. Det er ikke rullestolen som
begrenser vår sosiale radius. Nei, det er
måten vi har valgt å utforme
omgivelsene våre som stenger oss ute.
Er det likestilling?
Å leve med slike begrensninger er mer
enn frustrerende, - det er rett og slett
fornedrende.
Om du og jeg gikk på en restaurant så
var sjansen stor for at jeg måtte sitte å
tørste meg, - fordi det ikke var et toalett
der som jeg kunne bruke.
Å gjøre noe med dette er både enkelt og
effektivt. Det krever først og fremst vilje.
Enten du er født med to X kromosomer
som gjør deg til kvinne, eller om du har
gener som koder for pigmenter som gir
deg mørkere hud, - eller om du har gener
som gir svekkede kroppsfunksjoner, - så
snakker vi likevel om biologiske
variasjoner over det samme tema; Det
menneskelige mangfold.
Å stenge noen ute fra fellesskapet fordi
de tilfeldigvis ble kvinner og ikke menn
er en uhyrlig tanke, likevel finnes det
mannssjåvinistiske kulturer som tenker
at kvinner er mindre verdt enn menn.
Slike holdninger og slik praksis må vi
sammen bekjempe.
holdninger som ikke fremmer likeverd
og likestilling.
I smått dreier det som om våre egne valg,
og om vi velger å forholde oss aktive
eller passive til behandlingen av andre
mennesker i våre samfunn. I stort dreier
det seg om akkurat det samme.
Vi har makt til å ville forandring. Vi har
markedsmakt til å skape forandringer vi
ønsker oss.
Vi kan gjøre politiske valg som fremmer
våre likeverdsidealer, og vi kan bruke vår
forbrukermakt til å si nei til urett og
utestenging.
La meg avslutte med en oppfordring til
dere. Den er enkel, men symbolsterkt og
kjempeviktig.
Gjør en solidarisk beslutning om at dere
heretter, både nasjonalt og lokalt, bare vil
leie hoteller og konferanselokaler som
gir likeverdig deltakelsesmuligheter for
alle.
Da tar dere et aktiv valg.
Da viser dere vei.
Da vil vi raskere se en markant endring i
dette markedet.
Dere har makt og dere vet å bruke den.
Dere ga meg muligheten til å si det.
Jeg valgte å gjøre det.
Tusen takk for at dere setter pris på meg.
Jeg setter stor pris på dere.
5 PROFILEN .............................
Noen IA-arrangementer høsten/vinteren 2012
• YS arrangerer samling for IA-kontaktene den 30.-31.10.12.
• AVYO arrangerer den 8.11.12 IA-dag for fylkestillitsvalgte og hovedtillitsvalgte, samt hovedverneombud m/
vara og verneombud som er medlemmer i AVYO
• Arbeidsdepartementet har gitt Arbeids - og velferdsdirektoratet ansvaret for å arrangere årets
IA-rådssamling som er den 12.11.12.
• Den partssammensatte Oppfølgingsgruppen for IA-avtalen inviterer til Nasjonal IA-konferanse
den 13.11.12
Litt om IA-fokuset i statsbudsjettet 2013
Arbeidsmarkedet
Regjeringens hovedstrategi er å
mobilisere ubenyttede
arbeidskraftressurser som finnes blant
ledige, personer med nedsatt
arbeidsevne og personer som står
utenfor arbeidsstyrken.
Jobbstrategi for personer med
nedsatt funksjonsevne
I statsbudsjettet 2012 fremmet
Regjeringen forslag om en jobbstrategi
for personer med nedsatt funksjonsevne,
som skulle rette seg mot unge under 30
år som trenger bistand for å komme i
jobb.
Offentlige virksomheter som
rollemodeller
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet
2013 å velge ut noen statlige
foregangsetater som rollemodeller for
andre, som skal jobbe systematisk og
målrettet med å inkludere unge med
nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.
Nytt forsøk med lønnstilskudd
Det foreslås å starte et nytt forsøk med
lønnstilskudd til arbeidsgivere som
ansetter personer med rett til
arbeidsavklaringspenger. I tillegg til
lønnstilskudd vil det bli avsatt midler til
oppfølging av arbeidsgiver og
tiltaksdeltaker.
Det legges opp til at 300 deltakere vil
komme inn på ordningen i 2013.
.............................
6 PROFILEN
Arbeids- og utdanningsreiser
gjøres permanent og landsomfattende
Forsøket med arbeids- og
utdanningsreiser ble evaluert i 2011, og
som viser at ordningen bidrar til at flere
personer med funksjonsnedsettelser
kommer i arbeid. Det foreslås i
statsbudsjettet 2013 at bevilgningen til
slike reiser økes med 33 millioner
kroner, og at ordningen gjøres
permanent og landsdekkende.
De viktigste tiltakene i 2012:
•500 egne tiltaksplasser
•Tilretteleggingstilskudd som dekker
utgifter ved tilrettelegging av
arbeidsplassen
•Tilretteleggingsgaranti som sikrer
samordning av virkemidler og god
kontakt med NAV
•Funksjonsassistenter og mentorer som
skal bistå funksjonshemmede
•Arbeidslivscoacher som skal støtte
arbeidsgivere
Satsing på særlig oppfølging
av ungdom utenfor arbeid og
utdanning
Regjeringen foreslår å styrke NAVs
arbeid med oppfølging av ungdom
gjennom en satsing på 30 mill. kroner i
2013. Det skal opprettes egne
kontaktpersoner ved de største NAVkontorene for arbeidet med oppfølging
av unge utenfor arbeid og utdanning.
Jobbstrategien får fokus også
i statsbudsjettet for 2013, ved
at følgende videreføres:
•Forsøket med tilretteleggingstilskudd
for arbeidssøkere med nedsatt
arbeidsevne
•Forsøket med funksjonsassistent i
arbeidslivet
•Oppfølging ved bruk av mentorer
• Informasjons- og
kompetanseutviklingsarbeid knyttet til
strategien, i regi av NAV
•Øremerkingen av 40 stillinger i NAV
•I tillegg styrkes jobbstrategien i 2013
ved å knytte 400 flere tiltaksplasser til
målgruppen.
IA-avtalen
Innen sommeren 2013 skal det
gjennomføres en evaluering av
måloppnåelse og om tiltakene i IAavtalen og protokollen er gjennomført
på en tilfredsstillende måte.
Det foreslås samme fordeling av midler
til IA-arbeidet i 2013 som i 2012.
Arbeidslivscoach
Av Line Bjørnerud
Jobbstrategien er en satsning for å få
flere som står utenfor arbeidslivet inn i
arbeidslivet. Målgruppen for denne
strategien er personer med nedsatt
funksjonsevne under 30 år som har
behov for arbeidsrettet bistand. Vi skal
ha et spesielt fokus på unge i
overgangen mellom utdanning og arbeid.
I forbindelse med strategien er det utløst
nye virkemidler som skal bidra til at
barrierene i arbeidslivet bygges ned.
(mer info: nav.no/
inkluderendearbeidsliv/jobbstrategien)
Jeg har vært tilsatt i stillingen som
arbeidslivscoach siden februar 2012. Det
er en del informasjonsarbeid som
gjenstår før jobbstrategien er kjent både
intern i NAV og ute hos bedriftene.
Min oppgave er i hovedsak å bistå
bedrifter både med og uten IA-avtale. Jeg
skal støtte arbeidsgiver i vanskelige
enkeltsaker og bidra til å hindre
utstøting eller frafall fra arbeidslivet for
personer som er i målgruppa. Videre skal
jeg være med å utvikle og gjennomføre
kompetansetiltak inn mot arbeidslivet.
Internt er arbeidslivscoachen en
pådriver i arbeidslivssentrene for å
oppnå måloppnåelse i delmål 2 samt
samarbeide på tvers i NAV og med andre
aktuelle aktører.
når jeg tar kontakt med dem med
spørsmål om muligheter for at brukere
kan få arbeidspraksis i deres bedrift. Det
som er viktig er at jeg i samarbeid med
NAV-veileder har gjort en god
«jobbmatch» Det betyr at vi har vurdert
brukers evner, kompetanse og interesser
opp mot bedriftens arbeidsoppgaver,
forventninger og muligheter for
tilrettelegging og oppfølging. Noen
ganger blir likevel resultatet for
brukeren bare et møte med bedriften,
mens andre ganger blir resultatet
arbeidspraksis/IA plass som igjen kan
føre til ansettelse
Denne metoden for å nå ut med
informasjon til bedrifter samt skape blest
om jobbstrategien og delmål 2 i IA
avtalen har vist seg å være god. Det har
en spesiell effekt når partene i
arbeidslivet oppfordrer virksomhetene
til å åpne sine dører for personer med
redusert funksjonsevne og se
mulighetene i å ta i bruk denne ubrukte
kapasitet og kompetanse som de
representerer.
Når det gjelder informasjon ut til
bedriftene har NAV Arbeidslivssenter
Nordland og IA rådet nettopp arrangert
IA uka. I IA-uka har vi hatt åpne møter
på 6 forskjellige steder i fylket, hvor
både bedrifter med og uten
samarbeidsavtale ble invitert.
Hovedtemaet har vært «Arbeid
først» hvor også fokuset på
jobbstrategien har vært
betydelig. Dette arrangementet
var vellykket og vi har nådd ut
med budskapet til mange
bedrifter.
Fram til nå har jeg jobbet med å
informere om strategien og stillingens
oppgaver ut til NAVs ledelse og NAV
kontor. Det at veiledere på de lokale NAV
kontorene vet om denne stillingen og de
oppgaver som ligger til den, gjør at de
kan ta kontakt med meg dersom de
trenger bistand til å få kandidater i
målgruppen ut i ordinært arbeid. Å
kunne samarbeide på tvers av
avdelingene i NAV er spennende og gir
meg faglig påfyll. Den fag kompetansen
som de bistår med, gjør min jobb ut mot
bedriftene og brukerne lettere. Når
samarbeidet mellom veileder,
saksbehandler og bedrift resulterer i en
arbeidspraksis eller en fast ansettelse gir
det oss en god følelse og inspirasjon til å
gå løs på nye saker.
Jeg opplever at bedriftene er positive
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
7 PROFILEN .............................
Hva var det som skjedde?
Paal N. Arnesen, leder YS Stat
Vårens vakreste eventyr har det vært kalt;
Hovedtariffoppgjøret i Staten.Vanligvis innebærer det noen
uker forhandlinger, med en eventuell ekstra runde hos
meklingsinstituttet for å få drahjelp på økonomien. Dette
har vært regelen; inntil i år.
Mens regjering, økonomer og rikssynsere
holdt fokus på å beskrive det
økonomiske kaos i Europa og hvor viktig
det var at norske arbeidstakere viste
solidaritet og moderasjon (noe vi for
øvrig alltid gjør), ble det gjennomført et
tariffoppgjør i konkurranseutsatt sektor
som ga en god økonomisk uttelling.
Frontfagsoppgjøret var gjennomført og
resultatet godkjent gjennom
uravstemning innen vi i Staten skulle
begynne å forhandle om den
økonomiske ramma. Som under tidligere
oppgjør forventet vi at frontfagets
resultat vil være normgivende også for
oss i Staten. Der tok vi feil, grundig feil.
Vår ansvarlige statsråd og regjeringen
omdefinerte frontfaget og frontfagets
betydning for offentlig sektor og de
justerte ned den forventede
årslønnsveksten kraftig i revidert
nasjonalbudsjett. Disse tydelige politiske
signalene satte i gang varsellampene og
beredskapen vår ble høynet. Kraftig
høynet.
Vi ser tilbake et par uker.YS Stat, LO Stat
og Unio Stat er enige om å levere felles
krav igjen. Vår samlede størrelse er av
betydning og har gitt god uttelling i de
foregående oppgjør. Vi leverte ved
oppstarten et omfattende krav, i den
betydning at kravet omfattet de fleste
punktene i Hovedtariffavtalen i tillegg til
kroner og prosenter. Dette var vi enige
om, slik at partene skulle ha noe å jobbe
med før Statens Personaldirektør fikk
den økonomiske fullmakten fra
regjeringa. Vanligvis foreligger denne
.............................
8 PROFILEN
noen dager før forhandlingsfristen utgår.
Der tok vi feil, grundig feil.
Våre moderate og veldokumenterte krav
ble møtt med taushet. Fra åpningen 12.
april til vi brøt 26. april hadde vi aldri
fått forklart i helhet hvilke intensjoner
som lå bak de enkelte bestemmelser
Oppskriften var enkel og lite genial; ikke
kommenter motpartens krav og frem
egne krav som reduserer opparbeidede
rettigheter uten å gi noe tilbake.
Provoserende, ja, god forhandlingskikk,
nei, godt signal til 144 000 statsansatte,
neppe… Bortsett fra at departementet la
opp til en ny praksis med å la
hovedstadstabloiden VG få oversendt
kravet vårt i ly av offentlighetsloven.
forhandlinger vet viktigheten av å ha en
motpart som er synlig, rent fysisk tilstede
og har de nødvendige fullmakter. Og en
porsjon forhandlingsvilje.
Vi var nå fanget i et spill, et velregissert
spill med mange ukjente faktorer hvor
landets øverste politiske elite dro i
trådene. Vi opplevde at vi hadde vært
ansvarlige aktører i forhandlingene, så på
dette tidspunkt benyttet vi oss av en
forhandlingsteknikk som ikke burde
overraske profesjonelle forhandlere – vi
tok styringen.
Våre moderate og
veldokumenterte krav ble
møtt med taushet. Fra
åpningen 12. april til vi brøt
26. april hadde vi aldri fått
forklart i helhet hvilke
intensjoner som lå bak de
enkelte bestemmelser
Det er velkjent at det er siste krav/tilbud
som blir med bruddprotokollen inn i en
eventuell mekling. Vi la et nytt krav som
inkluderte de økonomiske elementene
på Personaldirektørens bord.
Reaksjonene var, ikke overraskende, at
hun ikke hadde fullmakter til å forhandle
på dette før senere. Staten var heller ikke
beredt til å komme med et økonomisk
tilbud.To virkedager før
forhandlingsfristen utløp var det svaret.
Veien ble da kort til Riksmekler. Ved
forrige hovedoppgjør hadde vi fått god
prosesshjelp fra Riksmekler, og det var
noe vi absolutt trengte i år igjen.
Derimot la departementet opp til en
strategi – som ikke kunne tolkes til noe
annet enn at vi skulle til Riksmekler.
Vi dro oss litt i skjegget og diskuterte
internt om hvordan denne miserable
situasjonen hadde oppstått. En helt ny
statlig Personaldirektør uten erfaring fra
sentrale oppgjør?. Snever eller ingen
fullmakt? Politisk detaljstyring fra
ansvarlig statsråd? Alle som har vært i
Riksmekler tro til i år igjen, men
utgangspunktet var nok mye
vanskeligere enn for 2 år siden. Ikke mye
fremgang å spore når meklingsfristen
nærmet seg. Avstand var stor både i
økonomi og prinsipper. Og fraværet av
fullmakter hos motparten vår var like
stor som under forhandlingene. Det
fremkom etter hvert meget tydelig at det
var de offentlig ansatte som skulle ta
regninga for de relativt gode oppgjørene
i privat sektor.
Beredskapen som vi tidlig i meklinga
høynet var enda mer oppjustert. Så når
fristen for mekling gikk over i ny morgen
og enighet ikke var oppnådd, så gjensto
det én mulighet. En vanskelig og
krevende øvelse naturligvis. Sektorstyret
i YS Stat vurderte vårt samfunnsansvar
opp mot bruk av streikevåpenet. Etter en
lang og iherdig diskusjon så ga svaret seg
mer eller mindre selv; vi kunne ikke
akseptere en lavere lønnsvekst enn de vi
i alle år har sammenlignet oss med.
Prinsippet om at frontfaget fortsatt
skulle ha betydning for vår
lønnsutvikling sto fast og det var verdt å
kjempe for. Kl 0400 den 24. mai 2012
var streik derfor et faktum, for første
gang siden 1984.
frontfagets betydning består og vi har en
reforhandlingsklausul om de private
funksjonærene får mer til høsten enn det
som er antatt. Det er et stort ansvar å gå
ut i streik, men det er et større ansvar å
bilegge en konflikt.YS Stat mente at det
var riktig for medlemmene og for
Etterord:
Møte mellom statsministeren, statsråder
og alle partene i lønnsoppgjørene er nå
gjennomført. Erfaringene fra årets
oppgjør med tilhørende tolkning av
frontfaget ble utvekslet. Vi fikk også vite
at regjeringen har besluttet å nedsette et
samfunnet å akseptere det fremlagte
tilbud og gå tilbake til normalen.
Holden III utvalg. Et offentlig utvalg som
skal se nærmere på hvordan
lønnsdannelsen i Norge fungerer.
Streikevåpenet fungerte.
Engasjementet, entusiasmen
og støtten fra alle
medlemmene, enten de var
tatt ut i streik eller ei, var
overveldende fra dag 1.
Mange gjorde en sak av at når vi sa at vi
ikke har streiket på 28 år så var det for å
gi legitimitet til vår avgjørelse. Langt
derifra; det var for å tydeliggjøre for
omgivelsene at vi har vært, er og vil
framover være en ansvarlig
forhandlingspart som gjør vårt ytterste
for å komme fram til en løsning. I år var
derimot overmakten, les den «usynlige»
motpart, forhåndsbestemt på resultatet
av forhandling og mekling.
Streikevåpenet fungerte. Engasjementet,
entusiasmen og støtten fra alle
medlemmene, enten de var tatt ut i
streik eller ei, var overveldende fra dag 1.
Forbundene og YS stat hadde et streikeog støtteapparat som fungerte fra første
øyeblikk, og uforutsette ting ble håndtert
på strak arm. Etter å ha streiket gjennom
pinsehelga og trappet opp med fase 2 av
streiken, ble partene invitert til frivillig
mekling. Streiken fortsatte, men
Riksmekler mente at hun hadde tydelige
nok signaler fra Staten til å fortsette
meklinga. Dette er nå historie, men
lørdag 2. juni 2012, etter ni dagers streik
i statlig sektor, så besluttet YS Stats
sektorstyre at vi hadde oppnådd våre
hovedkrav; økt økonomisk ramme,
Rett i etterkant kom ansvarlig statsråd og
statsminister på banen med krav om
gjennomgang av både det ene og det
andre. Vi skal selvsagt være med på de
invitasjoner til gjennomgang og
evaluering som kommer. Men dette
kunne etter vårt syn vært løst uten
konflikt om man ønsket det. Men å
forhandle på vegne av andre og uten mål
og fullmakt, er ytterst krevende og kan
forårsake store konsekvenser. Dette blir
det viktig for YS Stat å få fram i de
prosessene, politisk eller faglig, som vil
følge utover sommer og høst. Vår
ansvarlige statsråd har begynt
evalueringen, les ansvarsfraskrivelsen, i
media. Vi ønsker at den skal foregå
mellom partene.
Vi fikk også vite at
regjeringen har besluttet
å nedsette et Holden III
utvalg.
Finansdepartementet vil komme tilbake
med nærmere beskrivelse av mandat og
sammensetning. For oss blir det viktig å
sikre representasjon samt å komme med
eventuelle innspill til mandatet. Utvalget
må også sikres den erfaring YS Stat og
andre har fra oppgjørene.
Internt har vi hatt en grundig evaluering
i YS Stat med alle involverte.
Læringspunktene tar vi med oss videre
slik at vi er enda bedre forberedt til
våren, men alle er generelt godt fornøyd
med gjennomføringen av
lønnsoppgjørets ulike faser og resultatet
som ga et rungende Ja ved
uravstemningen.
Første runde med evaluering i FAD med
statens personaldirektør er også
unnagjort. Konklusjonen var kort og
konsis; siden det var statsråden vi
«egentlig» hadde forhandlet med, så er
det også statsråden som skal høre våre
tilbakemeldinger. Evalueringsmøte med
statsråden vil skje i uke 41.
9 PROFILEN .............................
OECD – en global møteplass
Av Jens Chr. Batt, SkL og Anne S. Henriksen, AVYO
YS Stats plankonferanse ble i år lagt til Paris 16.-19. september.Valget av Paris var på grunn
av det er der OECD ligger og et besøk der har lenge vært på ønskelisten vår. OECD står for:
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
Temaet var OECDs arbeid og
fagbevegelsens påvirkning. Vi fikk også
en orientering om pensjon og
pensjonsreform ved Anna Christina
D’Addio. Øvrige tema på konferansen
var evaluering av årets tariffoppgjør,
streiken,YS Stats tariffstrategi, oljens
innvirkning på lønnsdannelsen og YS
Stats mediearbeid.
ABC om OECD
For de fleste av deltakerne var dette
første møtet med OECD, og
ambassaderåd Petter Skarheim ga et godt
innblikk i hva organisasjonen driver
med. OECD er en global møteplass og
læringsarena, men bestemmer ingen ting.
De kommer med en del råd som landene
kan velge å følge eller velge og ikke
gjøre noe med. Det er en
konsensusbasert organisasjon som
arbeider med et bredt utvalg av
politikkområder. Fra å starte med 18 land
i 1948 teller nå organisasjonen 34 land
som totalt dekker 60 % av
verdensøkonomien. I tillegg deltar 25
ikke medlemsland fast i enkelte komitéer
og ca. 50 ikke medlemsland i ulike
OECD-prosjekter.
Norges delegasjon består av en
ambassadør,Tore Eriksen og 11 ansatte,
hvorav 8 er utsendt fra ulike
departementer. Deres oppgave er å
fremme Norges syn og ivareta daglig
kontakt. De er også ansvarlig for Norges
delegasjon til UNESCO.
Nå preger den økonomiske krisen OECD
og i følge Skarheim har OECD noen av
de mest skarpskodde økonomene i
verden. De arbeider i tillegg med svært
varierte områder som skole, likestilling,
helse og hva ”det gode liv” er, for å
nevne noen. Det arbeides ikke med
områder som forsvar og de har lite på
kultur. Vi fikk ent godt innblikk i PISA –
verdenshistoriens største
utdanningsforskningsprosjekt. Det er en
.............................
10 PROFILEN
Sektorstyret hos OECD.
undersøkelse som gjennomføres hvert
tredje år.
Det er mye fascinerende som kommer
fra OECD og de gir ut 250 publikasjoner
i året. En av de mer morsomme
publikasjonene er rapporten ”Society at
a Glance”, et slags internasjonalt
barometer for velferd og levekår. Norge
kommer ikke uventet godt ut på
områder som arbeidsledighet og
privatøkonomi, men er middels på
toleranse og veldedig innsats.
TUAC
TUAC (Trade Union Advisory
Committee) er fagbevegelsens
rådgivende organ til OECD og består av
hovedorganisasjoner fra 30 OECD-land.
Generalsekretær John Evans ga oss et
innblikk i deres arbeid. Det er viktig med
tilgjengelighet til OECD for å bli hørt og
for å få innflytelse. Spesielt i disse
finanskrisetider er det imidlertid
vanskelig å gi mer innflytelse til
fagforeningene. Ikke uventet scorer
Norge høyt på skalaen når det gjelder
arbeidstakeres rettigheter, andre land
bare drømmer om norske forhold. Verst,
og det farligste sted å være tillitsvalgt, er
Columbia. Der er 31 fagforeningspersoner blitt drept hittil i år.
Tariffoppgjør og strategi
Øvrige tema på konferansen var
evaluering av årets tariffoppgjør,
herunder streiken,YS Stats tariffstrategi
og mediestrategi.
Det er viktig å ta med seg erfaringene
etter hvert oppgjør. Diskusjonen ga et
godt grunnlag for neste års arbeid.
Hvordan vi gjennomførte streiken og
hva vi lærte er helt nødvendig for
framtidig arbeid med konfliktberedskap.
Sektorstyret var samstemte på at streiken
i sin helhet ble godt gjennomført og at
den ga en vesentlig bedre resultat for de
aller fleste av våre medlemmer. Noen
forbund fikk større utfordringer på
grunn av de justeringene som ble avtalt i
det sentrale oppgjøret og at vi ikke fikk
et særskilt justeringsoppgjør. Oljens
innvirkning på lønnsdannelsen var
temaet til YS sjefsøkonom Helle
Stensbak. Det høye lønnsnivået i
oljesektoren legger et press på andre
sektorer. Vi må passe oss for at ikke
oljelønningene påvirker frontfaget for
mye. Vi som forhandlere blir i så måte
viktige aktører.
Mediestrategi er viktig gjennom hele
året, men særlig under tariffoppgjørene.
Vi fikk veldig mye medieomtale under
vårens oppgjør og streiken. Erfaringene
skal vi bygge på i det videre arbeid med
mediestrategien vår.Tariffstrategien blir
et viktig tema for tariffaglig utvalg og
sektorstyret fram mot neste oppgjør.
TEMAMØTE I ØSTFOLD 6.9.12 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER
Av Wenche Skjelfoss
Det var 26 av våre medlemmer som hadde mulighet til å møte, for å sette seg nærmere inn
i problematikken rundt lokale forhandlinger. Terje Lindberg – leder i avdeling Østfold og
lønnsutvalget, samt Iren Sandberg – sekretær og medlem av lønnsutvalget forklarte hva det
innbar.
Terje startet med å gjennomgå de sentrale
forhandlinger og resultatene av disse.
Etter denne gjennomgangen ble det sett
på andre måter å endre lønn på etter
HTA, og videre ble midler til lokale
forhandlinger etter HTAs pkt. 2.3.3
diskutert.
Det ble fokusert på hvordan lokal
lønnspolitikk (HTA 2.3.1) fungerer for
etaten og driftsenhetene. I og med at
det var flere styringslinjer til stede, måtte
dette gjennomgås på et generelt
grunnlag. Deltakerne ble anmodet om å
forholde seg til de respektives personalog lønnspolitikk.
Terje og Iren gikk nøye gjennom
lønnsrammer/lønnsspenn fordi vi av
erfaring vet at dette kan by på
problemer. Det ble en aktiv runde med
spørsmål/diskusjon rundt stillingers
plassering i lønnsramme, eventuelt
lønnsspenn.
Vi fikk en god diskusjon rundt
forhandlinger etter HTA’s pkt. 2.3.3 og
2.3.4 og når disse brukes. Pkt. 2.3.3 er
hovedregel for endring av lønn lokalt.
Her er det ”friske” penger, men egne
midler kan legges i potten. Pkt. 2.3.4
brukes blant annet når det har skjedd
vesentlige endringer i stillingen. Eller når
det er særlig vanskelig å rekruttere eller
beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft,
eller premiere medarbeidere som har
gjort en ekstraordinær innsats. Her
brukes midler fra eget budsjett, og det er
ikke ”friske” penger,
Iren gikk gjennom hva som ligger i
forberedende forhandlinger. Spørsmålet
som videre ble stilt, var om deltakerne
visste hva som skulle være med i en
lønnssamtale og om det var foretatt slike
samtaler. Vi fikk en aktiv runde på dette
og det var noe ymse når det gjaldt
gjennomføring av slike samtaler.
Det siste som ble gjennomgått, var nok
for deltakerne noe av det viktigste:
Hvordan skal man fremme lønnskravet
og hva skal man vektlegge?
Dette ble gjennomgått generelt, både
med hensyn til innhold og hva som skal
vektlegges. Det ble også vist eksempler
på lønnskrav.
Vi kan trygt si at Terje og Iren hadde
gjort de tre timene som var satt opp,
meget informative og nyttige. Det var
bred enighet om at deltakerne gikk fra
møtet bedre forberedt til å fremme
lønnskrav, og samtidig kunne de
tillitsvalgte veilede de av sine
medlemmer som ikke hadde hatt
mulighet til å delta.
Terje Lindberg – leder i avdeling Østfold og lønnsutvalget og Iren Sandberg – sekretær og medlem av lønnsutvalget.
11 PROFILEN .............................
AVYOs grunnopplæring
Av Wenche-Irene S. Pramm, NAV Skedsmo
Kompetanse er vårt viktigste virkemiddel i tillitsvalgtes arbeid.
Og med denne erkjennelsen på plass i bevisstheten møtte ca. 35 forventningsfulle
tillitsvalgte i AVYO fra hele landet til grunnopplæring
Gruppe 2 del II
Dette var del 2 og foregikk på Quality
Airport Hotell, Jessheim/Gardemoen 6.
-7. september 2012. De fleste av oss har
vært sammen på trinn 1 i vår, og fant fort
tonen.
Agenda for denne samlingen var
Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen,
lønnsforhandlinger, Arbeidsmiljøloven og
IA avtalen. Vi var også innom
Personalreglementet i NAV og lokal
lønnspolitikk. Vi ble også oppfordret til å
komme med innspill til den forestående
revisjonen av Hovedavtalen.
I foredragsholders innlegg om
rolleavklaring for tillitsvalgte ble det lagt
spesiell vekt på at arbeidsgiver og
arbeidstakers tillitsvalgte er likeverdige
parter i MBA. Og det kan ikke sies for
ofte at tillitsvalgte må tidlig inn i
prosessene for å kunne ha en reell
medvirkning.
Gruppearbeidene gav oss noe å bryne
oss på. Det ga muligheter for gode
diskusjoner og erfaringsutveksling. Vi
nevner i fleng noen av
spørsmålstillingene, som er gode innspill
til lange stunder med refleksjon og
«stubbestussing» i det fine høstværet:
Hvilke forventninger har vi til egen og
.............................
arbeidsgivers rolle i samarbeidet? Vi har
forskjellige roller, men har vi samme
mål? Hvilke samarbeidsarenaer har vi?
Skal vi evaluere samarbeidet i MBA? Og i
så fall hvor ofte? Kjenner vi vår
virksomhetsplan og vår IA-plan? Hva
kjennetegner et godt samarbeid i MBA
på vår arbeidsplass? Har vi/nyter vi tillit
og respekt som tillitsvalgte? Hva er
forskjell på samarbeidet og
medbestemmelse? Hva er forskjell på
Gruppe 1 del II
12 PROFILEN
forhandlings-, drøftings- og
informasjonsaker? Når skal de
tillitsvalgte inn i en tilsettingssak?
Kanskje kan disse spørsmålene være
aktuelle innspill til medlemsmøter og
MBA møter rundt på alle enheter.
Samlingen ga oss også fine anledninger
til å stille aktuelle spørsmål i plenum,
hvor vi fikk gode svar på egne konkrete
spørsmål, og som var nyttig for alle.
Vi var også, naturlig nok, veldig opptatt
av høstens lokale forhandlinger og
brukte en del tid på dette. Jeg hadde
veldig stort utbytte av denne
opplæringen og lærte masse om hvordan
vi går til kilden; lovverket og avtalene.
Jeg tenker at snarlig anvendt teori gir
den beste læringen. Så nå er det «bare» å
kaste seg inn i lønnsforhandlinger,
tilsettinger og MBA-arbeid når vi
kommer «hjem».
Jeg vil sende en stor takk til alle som var
med på kurset og som ga meg mye god
inspirasjon!
Til AVYO sentralt vil jeg takke for et flott
kurs! Vi er kjempeheldige som har så bra
foredragsholdere, Hilde Gustavsen og
Øyvind Hov Randmæl. Det er helt topp
at dere er ute og holder kurs selv!
YS Ung Råd
Kathra Saba, plasstillitsvalgt
ved NAV Skedsmo, og Anette
Helliesen, NAV Kontaktsenter
Rogaland, er med i YS Ung
Rådet og vil fremover
rapportere hva de jobber
med i YS Ung.
YS Ung råd er et rådgivende organ for YS
sentralstyre i saker som angår unge
arbeidstakere og ungdom under
utdanning. Rådet består av leder, fire
medlemmer, og tre varamedlemmer som
oppnevnes av sentralstyret etter forslag
fra organisasjonene.YS Ung har eget
budsjett, utarbeider egen handlingsplan
og har en ungdomsrådgiver som er
ansatt i YS. Visjonen til YS Ung, er å gjøre
YS attraktiv for unge og fremtidige
arbeidstakere, samt ivareta de unges
interesser og rettigheter.
Hittil i år har YS Ung stått på stand i
forbindelse med jobb og
utdanningsmessen i Lillestrøm. Vi har
jobbet mye med vikarbyrådirektivet, gitt
ut sommerjobbartikkel, laget
minneboken ”Våketid” på oppdrag av
sentralstyret. Videre har vi laget
pensjonsbrosjyre sammen med blant
annet studentorganisasjonen NSO som
ble distribuert til 13000 studenter ved
studiestart. Vi har i tillegg en
ungdomsrådgiver som kurser ungdom i
lover og rettigheter 2 til 3 kvelder i
måneden sammen med JobbX og
UngInfo i Oslo.
Sakene som vi har hittil fokusert på har
vært Vikarbyråddirektivet,
Ungdomsledigheten, Arbeidslivets
rettigheter og plikter, 11 måneders
studiestøtte, Studentboliger, BSU,
Egenandel ved kjøp av bolig,
Pensjonspoeng for studenter,
Funksjonshemmede i arbeidslivet og
frafall i videregående. Vi jobber per i dag
med å utarbeide forslag til tiltak på de
ovenstående sakene fra et YS Ung
perspektiv. Noen saker har vi kommet
mer eller mindre i mål med, mens andre
jobber vi videre med. Skulle noen ha
innspill på de ovenstående sakene eller
har forslag til andre tar vi med glede
deres forslag videre til rådet.
Mye av tiden på møtene har til nå gått til
å få spikret en handlingsplan. Vår forrige
leder måtte dessverre trekke seg fra
vervet i mai og det gjorde at ting tok litt
lenger tid enn vi hadde estimert. Men i
dag har vi fått en ny leder, Kaleem
Ahmed (Skl) og vi er klare og gleder oss
til å holde dere oppdatert på det som
berører seg i Ung arbeidet.
Skulle noen ha spørsmål eller noe de
ønsker at vi skal ta med oss er det bare
å ta kontakt. Vi vil gjerne oppfordre dere
til å søke opp YS Ung på facebook og
like siden da denne vil bli holdt mer
oppdatert enn hjemmesiden.
Anette:
anette9@gmail.com – 48118991
Kathra:
kathra85@hotmail.com – 47369236
Cathra Saba, Anette Helliesen og
Kaaleem Ahmed sammen med
statsminister Jens Stoltenberg.
Foto: Goran Scekic
13 PROFILEN .............................
YS Konferansen 2012
Av Anne S. Henriksen
Det er alltid engasjerende og
nyttig å delta på YS
konferansen hvor temaene
er tidsaktuelle.
I tillegg møtes YS kollegaer
og samarbeidsparter til
uformell dialog, noe som er
både hyggelig og nødvendig.
Tema for konferansen var
samarbeidsmodellen inn i
en ny tid? Et svært viktig
tema som er nødvendig og
få satt under debatt.
YS leder Tore Eugen Kvalheim holdt sin
åpningstale, hvor han som vanlig tok
opp et bredt spekter av ulike saker. Hans
første tema var naturlig nok
hovedsatsningsområdene i YS. Disse
finnes på YS hjemmeside under om YS.
Neste tema var den økonomiske
situasjonen i Norge og Europa.
Arbeidsledigheten i Norge er lav mens
den for svært mange land i Europa er
meget høy, noe som rammer særlig de
unge hardt. I Hellas og Spania står mer
enn halvparten av unge under 25 år uten
arbeid og det er dessverre lite som tyder
på at dette vil bedre seg i overskuelig
fremtid. Gjennom den europeiske
fagbevegelsen bidrar også YS for å få
politikerne i Europa til å satse på vekst
og jobber og ikke ensidig å fokusere på
kutt og svekkede rettigheter.
Lønnsoppgjøret var et sentralt tema for
alle sektorene. Den første streiken på 28
år i offentlig sektor kunne vært unngått
dersom det hadde vært reelle
forhandlinger og bedre dialog i følge YS
lederen, noe jeg er helt enig i.
Foto: Ivan Tostrup
Regjeringen ønsker at vi alle skal jobbe
lengre for å møte utfordringene som
samfunnet står overfor. For mange i
privat sektor er det bedriftsinternt avtalt
avgangsalder på 67 år. Det blir et
misforhold mellom intensjoner og
Kampen for et seriøst og anstendig
arbeidsliv er viktig. De funnene vi har fra
YS Arbeidslivsbarometer bekrefter dette.
YS leder Tore Eugen Kvalheim og
statsminister Jens Stoltenberg
Foto: Ivan Tostrup
Det er alltid et stort høydepunkt når YS
likestillingspris skal deles ut. Prisen gikk
En meget godt opplagt, smilende, tidvis
litt spøkefull, men klar og tydelig
.............................
14 PROFILEN
praksis som den tidligere
arbeidsministeren var inntilt på. YS
krever at den nye arbeidsministeren
følger dette opp.
Utdanning er bærebjelken i samfunnet
vårt og er viktig for at vi i framtiden skal
ha høy yrkesdeltagelse og gode
velferdsordninger. Særlig at unge faller ut
fra videregående skole og har problemer
med å få læreplass, er et viktig område
som YS jobber svært aktivt med.
Likestilling er, og har alltid vært, en
kjernesak for YS. Utredningen som snart
kommer fra likestillingsutvalget skal hele
YS organisasjonen få anledning til å utale
seg om.
i år til tidligere generalsekretær i Norges
Handikapforbund – Lars Ødegård. Det
ble en sterk opplevelse og jeg sitter igjen
med mange refleksjoner. Han holdt en
lang og flott takketale, til ettertanke. Den
er referert i sin helhet i dette nummer av
Profilen.Til sist kom Ødegård med en
oppfordring om at vi kunne gjøre en
solidarisk beslutning og bare leie
konferanselokaler og hoteller som gir
likeverdige deltagermuligheter for alle.
I AVYO har vi fokus på dette, men kan
helt sikkert bli enda bedre i våre valg.
Arbeidet med sykefravær og den positive
nedgangen viser at IA-avtalen virker.YSlederen velger å tro at vår innsats, når
det gjelder å skolere og bevisstgjøre
tillitsvalgte i sykefraværsarbeidet, nå
bærer frukter.
Statsminister Jens Stoltenberg holdt en
lang og innholdsrik tale. Han åpnet med
å si at YS er en viktig organisasjon og har
en viktig stemme. Han har glede av å
samarbeide med Tore E. Kvalheim, som
har en mild, men klar og tydelig
dialogform. Han syntes også det var
viktig at YS hadde samarbeidsmodellen
som tema på konferansen. Han uttrykte
klart at han er for fagforeninger.
Budsjettpolitikken og handlingsregelen,
som er «vakker og viktig», er selve
grunnmuren i den økonomiske
politikken. «Passer vi på
handlingsregelen og Aukrust-modellen,
så går det oss godt, i følge han».
tillegg være en generell sympati for
fagbevegelsen.
Argumentene og motstanden mot å
organisere seg og er mange. Et av dem er
at man får samme lønns- og arbeidsvilkår
uansett om man er fagorganisert eller
ikke. Mange synes
fagforeningskontingenten er for høy.
- Det er viktig å få frem at det å være
medlem ikke handler om hva man tjener
på det, men å være del av noe man tror
på, sa Ann Cecilie Bergene, seniorforsker
i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
tillitsvalgte er samfunnsengasjerte og de
ønsker å være tillitsvalgte fordi det er
interessant, det gir kompetanse, er
utviklende- og karrierefremmende.
Tidspresset er noe som unge tillitsvalgte
ofte opplever og da særlig i forhold til
press fra mellomlederne om å bruke
minst mulig av tiden til tillitsvalgtarbeide.
Han tok også opp at de unge ser for seg
en fremtid som er tilrettelagt for
kommunikasjonskanaler som tilhører
dagens generasjon. Her hadde han en del
eksempler som YS ung rådet nok vil
jobbe videre med.
Vi har ny rekord på sysselsatte i Norge
og en svært lav arbeidsledighet. Dette er
de viktigste bidragene til den gode
økonomiske situasjonen, sa
statsministeren.
Det ble stilt flere spørsmål fra salen:
åpenhet og dialog, hva er det den
sittende regjeringen ønsker her.
Sikkerhet og beredskap var et annet
tema som det ble stilt spørsmål i forhold
til. Fra oljesektoren ble det stilt spørsmål
til om partsamarbeidet var svekket og i
forfall. Fra transportsektoren tok en opp
dette med sosial dumping,
vikarbyrådirektivet og at det må være
like vilkår og rettigheter for norske
arbeidstakere. Det siste var klart relatert
til det som skjer innenfor luftfart.
Statsministeren svarte, naturlig nok, ikke
konkret på alle spørsmål, til det var tiden
også for knapp. Som den politikeren han
er, tok han med seg spørsmålene og
meningsytringene tilbake for videre
tenkning.
YS Arbeidslivsbarometer
måler tilstanden og utviklingen norsk
arbeidsliv og resultatet av årets
undersøkelse ble presentert av direktør
for AFI Arild H. Steen og seniorforsker
Ann Cecilie Bergene.
Tittelen på årets barometer er Svekket
motstandskraft i gode tider.
Årets barometertall viser at
oppslutningen om fagbevegelsen er
synkende, ikke dramatisk men synkende.
Det er færre som vil melde seg inn i en
fagforening og færre som vil ta på seg å
være tillitsvalgte. Fagforeningers styrke
er avhengig av høy organiseringsgrad og
aktive medlemmer. Dette forutsetter at
nye arbeidstakere er villige til å melde
seg inn, forbli medlemmer og det må i
John Peder Egenæs. Foto: Ivan Tostrup
Seniorforsker Ann Cecilie Bergene
Foto: Ivan Tostrup
I YS skal vi jobbe aktivt med å
synliggjøre hvor viktig det er å
organisere seg og at det å ta på seg
tillitsverv kan være karrierefremmende,
noe som også YS Arbeidslivsbarometer
viser.
Fem tillitsvalgte fra YS, holdt
innledninger før debatten i salen.
Mange ulike sider ble belyst og at det er
forskjeller mellom de ulike sektorene og
innenfor sektorene kom som ventet klart
fram. Motivasjon, likeverdige parter og at
lederne har gjennomgående gode
holdninger til partssamarbeid er det som
er regelen. Så er det noen unntak og da
særlig på mellomledernivå.
YS Ung leder Kaleem Ahmed
Foto: Ivan Tostrup
YS Ung rådets leder Kaleem Ahmed tok i
sitt innlegg opp dette med et mer
inkluderende samfunn, hvor det er
kvalifikasjonskravene som teller. Unge
Generalsekretær i Amnesty John Peder
Egenæs åpnet dag to av konferansen
med å presentere grunnlaget for årets TV
aksjon som har som motto: STÅ OPP
FOR URETT. Han skildret noen tragiske
skjebner hvor menneskerettighetene
absolutt ikke blir fulgt. Amnesty bruker
sine midler til å etterforske og for å
avdekke overgrep, informere, påvirke og
øve press på makthavere, aksjonere for å
skape endring og undervise for å gi folk
redskap.
Bitten Nordrik
er forsker hos De Facto.
Hun tok utgangspunkt i en undersøkelse
de har foretatt. Det framkommer der at
arbeidslivet er inne i en utvikling der de
ansattes medbestemmelse uthules og
hvor målene fastsettes ovenfra og hvor
uenighet er uønsket. Hovedavtalen har
som bærende prinsipp: samarbeid,
informasjon og medbestemmelse. De
samme prinsippene er bærebjelker i det
som kalles den norske
samarbeidsmodellen. Det oppleves at
disse verdiene er undrer sterkt press.
Mye tyder på at vi er ved et skifte hvor
fokuset flyttes til å sikre arbeidsgivers
styringsrett. Hun hevdet også at det
vokser fram en ledelsesfilosofi der
uenighet ikke er ønsket. Arbeidsmålene
blir bestemt sentralt uten at ansattes
mening blir tillagt særlig vekt.
…forts neste side
15 PROFILEN .............................
Eli Moen fra BI
er forsker ved Handelshøyskolen BI.
Hun var overrasket over Nordriks funn
om ensidig og sentral målstyring og at
beslutninger ble tredd nedover hodet på
ansatte. Hun hevdet at ledere som driver
denne form for ledelse, ikke skjønner
konteksten i den verden vi lever i. Hun
hevdet at det vil være et konkurransefortrinn å videreføre samarbeidsverdiene
i den nordiske modellen. Samarbeid på
arbeidsplassene er en nødvendig
forutsetning for å mestre utfordringene i
et kunnskapsbasert og globalisert
samfunn. Hennes mening var at
morgendagens arbeidsliv vil innebære
mer teamorganisering og desentralisert
beslutningstaking. Dette vil kreve
forbedring, innovasjon og kontinuerlig
ny læring.
Anne-Kari Bratten er
viseadministrerende direktør i
Spekter
Hun åpnet med å si at Spekter er opptatt
av det organiserte Norge og også opptatt
av tre-part og to-part samarbeidet. Hun
delte ikke Nordriks syn på dette med
styringsrett. Hun var tydelig i forhold til
at vi har store utfordringer og at vi
derfor må hegne om den norske
samarbeidsmodellen og sørge for å ha
dyktige tillitsvalgte. Etter hennes mening
må vi ikke henge oss for mye opp i
prosessorientering og derigjennom
miste synet på det vi skal gjøre, det vil si
ha fokus på resultatorienteringen. Det er
viktig at vi søker å bli mer
resultatorientert i følge henne.
Riktig første gang!
.............................
Jeg tenker at de fleste mennesker ville si
at «det er å foretrekke». Og, jeg tenker at
de fleste mennesker gjør hva de kan for
at det skal bli riktig første gang. Så kan
kunnskapsnivået hos den enkelte,
tungvinte elektroniske løsninger og et
komplisert regelverk gjøre det mer eller
mindre vanskelig, men det er ikke viljen
det står på.
Noen mennesker ønsker ikke at det skal
bli riktig første gang. De gjør bevisste
handlinger for å oppnå egne fordeler.
HELFO har et krevende og viktig
samfunnsoppdrag. Vi skal blant annet
sikre at brukerne får de rettigheter de
har krav på, og vi skal fremstå
profesjonelle i utøvelsen av vår
myndighet. Dette gjelder uansett vilje og
evne hos brukerne.
Helsedirektoratet har i samarbeide med
HELFO utarbeidet en utviklingsplan for
helserefusjonsområdet. Formålet med
utviklingsplanen er å tydeliggjøre felles
mål på helserefusjonsområdet og
utarbeide en samlet strategi til hjelp for
de veivalg vi skal gjøre for fremtiden.
Utviklingsplanen uttrykker blant annet
ambisjoner når det gjelder forenkling av
regelverket, samt målrettet og
tilgjengelig informasjon til brukere og
samhandlere. Videre skal HELFO
videreutvikle en slagkraftig og
kunnskapsbasert kontrollvirksomhet.
16 PROFILEN
Inger Marie Hagen er forsker fra
FAFO
Toppfolkenes partnerskap – muligheter
og utfordringer for partsamarbeidet på
konsernnivå var hennes tema. Det er i
følge henne ikke riktig at Norge består
av små og mellomstore bedrifter. Veldig
mange bedrifter er en del av et større
konsern. Noen har ikke sitt hovedsete
innenfor Norges grenser. Det er grunn til
å være på vakt i forhold til akkurat denne
siden. Du møter jo ikke de utenlandske
fordi du som tillitsvalgt bare
representerer de norske var en av
hennes klare påpekninger.
Konferanse ble avsluttet med en
paneldebatt som Aslak Bonde atter en
gang ledet med stø hånd og presise
oppfølgingsspørsmål til debattantene.
Temaet som ble satt under debatt var
selvsagt det som var framkommet
gjennom hele konferansen.
Av Jan Mathisen, direktør HELFO
IKT-utviklingen samt økte muligheter for
elektronisk samhandling gir HELFO
muligheter til å utvikle en ennå mer
brukerorientert og effektiv organisasjon.
I stort er ambisjonene å gjøre det ennå
enklere for de som vil gjøre det riktig, og
ennå vanskeligere for de som ønsker å
berike seg på vegne av fellesskapet.
Skal HELFO klare å leve opp til
ambisjonene om en enklere hverdag for
våre brukere, så må vi være opptatt av å
videreutvikle vår organisasjon og våre
medarbeidere. Det er dette HELFO 2015
handler om. Den prosessen vi har lagt
opp til i HELFO 2015 handler også om
hvordan vi som ledelse ønsker å arbeide
og fremstå;
Vi skal være tydelige på hvor vi vil
Vi skal involvere lederne og
medarbeiderne i våre utviklingsløp, både
fordi disse har kompetanse og fordi det
er utviklende for den enkelte å delta
Vi skal ha forutsigbare prosesser, hvor
det er kjent hva som er formålet, hvem
som skal delta og hvordan beslutninger
skal fattes
Vi skal gjennomføre det vi blir enige om
og være utholdende slik at resultater
skapes både for brukerne og for våre
medarbeidere
Vi skal sammen lære av våre resultater,
og bruke lærdommen i et systematisk
forbedringsarbeid
Vi skal kjennetegnes av stor grad av
åpenhet og HELFO skal «tåle» at det er
åpenhet
Jeg gleder meg til denne reisen, og få
denne muligheten til å videreutvikle en
spennende og fremoverlent organisasjon
sammen med kompetente ledere og
medarbeider. Omstillingsprosesser er
krevende, og hele følelsesregisteret blir
satt i sving. Den beste måten å forberede
seg på er å engasjere seg i
videreutviklingen av HELFO, fordi
HELFO trenger alle sine bidrag.
Resultatområdet NAV Forvaltning
under etablering
Av Per Jørgen Halvorsen
Forvaltningsområdet
overføres fra Tjenestelinja til
Ytelseslinja fra 1.1.2013.
Ellen Chr. Christiansen er
tilsatt som direktør for det
nye resultatområdet fra 1.
oktober, og Profilen har stilt
henne noen spørsmål.
personer skal IKT-messig bytte
arbeidssted, det vil si at det blir nye
enhetsnummer, og alle saker skal flyttes
til nye oppgavebenker. Jeg har flinke folk
rundt meg som jobber godt sammen
med IKT-avdelingen, så vi er ganske sikre
på at dette skal gå bra.
Hvem er Ellen, kort fortalt?
Ellen er 47 år gammel Oslo-jente som
gleder seg til å ta fatt på et spennende
oppdrag. Jeg har vært i NAV og i
trygdeetaten siden 2003 – først i
Rikstrygdeverket, så fylkesdirektør i
Akershus, før jeg det siste året har vært
direktør for Fagstab Ytelser i arbeids- og
velferdsdirektoratet.
Høsten 2012 vil være preget av
aktiviteter for å etablere det nye
resultatområdet. Hvordan skjer
etableringen, og hvilke brikker er
viktigst å få på plass?
Det skal opprettes en styringsenhet for
NAV Forvaltning. Vi har fått lokaler i
etasjen over NAV Kontroll, og flytter inn
i midten av november. Vi er også i full
gang med å rekruttere medarbeidere til
styringsenheten. Det er viktig å få på
plass flinke folk som kan bidra i arbeidet
fremover.
For de som arbeider i
forvaltningsenhetene betyr ikke
overføringen mellom linjene så mye –
alle medarbeidere skal gjøre det samme
fra 1.1.13 som de gjorde den 31.12.12.
Rent praktisk er det imidlertid mye som
skal på plass for å sikre at overføringen
ikke skaper problemer. Mer enn 2300
Vi beklager:
I forrige nummer hadde
navnet på fotografen vedr.
HELFO huset falt bort (side 14)
Fotokredittering:
Geir Hopen Nødset, HELFO
Ellen Chr. Christiansen
På hvilken måte vil brukerne merke
at forvaltningsenhetene blir samlet i
ett resultatområde, mener du?
I dag varierer det hvor lenge det tar å få
behandlet en sak ut fra hvor du bor.
Spesialisering av forvaltningsenhetene
og innføring av en nasjonal kø, vil gi like
saksbehandlingstider i hele landet.
Samtidig vil det sikre at «like» saker løses
likt.
Selv om forvaltningsenhetene overføres
til annen linje, så må vi fremdeles sikre
god samhandling mellom forvaltning og
NAV-kontorene. Det er avgjørende at
bruker ikke opplever at det blir
vanskeligere å få løst egen sak fordi vi
omorganiserer. Bruker skal fremdeles
kunne få snakke med sin saksbehandler.
Dersom grensesnittet mellom forvaltning
og NAV-kontor etterleves skal i praksis
bruker ikke merke noe særlig til
endringer.
Når NAV Forvaltning er etablert og
kommet i drift, hvilke utfordringer
ser du framover?
Arbeidet med spesialisering og etter
hvert også implementering av nye IKTsystemer blir utfordrende. Allerede i
desember skal vi beslutte hvilke ytelser
som skal spesialiseres i pulje 1, det vil si
fra høsten 2013. Disse endringene vil
berøre rundt 1/3 av de ansatte i
forvaltningsenhetene.
Vi må gjøre en god jobb i planleggingen
av dette – både i forhold til innfasing og
kompetansebygging. Samtidig opplever
jeg at det er stor entusiasme rundt dette
arbeidet når jeg er ute og besøker
forvaltningsenhetene, og det er både
hyggelig og motiverende.
Hvordan vil de ansatte merke at
forvaltningsenhetene blir samlet i
ett resultatområde?
De ansatte vil først og fremst merke
spesialiseringen. Mange medarbeidere
må allerede i løpet av neste år lære seg
nye fagområder. Samtidig må vi ikke
glemme at mange ansatte har «byttet»
ytelse de jobber med flere ganger de
siste årene, og at mange derfor har stor
endringskompetanse. Jeg opplever at
mange ansatte tørster etter å få lov til å
jobbe mer spesialisert. På de
mellomstore og små ytelsesområdene er
det mange steder bare noen få
medarbeidere som jobber på området –
det gir ikke noe opplevelse av å jobbe i
et fagmiljø. Gjennom spesialisering vil
alle medarbeidere etter hvert tilhøre
brede fagmiljøer, som vil gi dem faglige
utfordringer og utvikling.
Vi må heller ikke glemme at
modernisering vil medføre at en stor
andel av de «enkle» sakene vil bli
behandlet automatisk. Dette medfører at
våre saksbehandlere kun vil sitte igjen
med de sakene som krever reell og
dyktig saksbehandling. Min ambisjon er
at våre fremtidige spesialiserte fagmiljøer
skal kunne utfordre direktoratet i forhold
til regelverks- og systemendringer som
kan føre til forenklinger som både
kommer våre brukere og våre
medarbeidere til gode.
17 PROFILEN .............................
Samling for hovedverneombud i NAV
2.-3. oktober på Stiklestad Hotell
Av Øyvind Hov Randmæl
Fire ganger i året arrangeres samlinger
for etatens hovedverneombud.
Medlemmene i sentralt AMU er også
tilstede på disse samlingene som
observatører.
Denne gangen var vi på Stiklestad i
Nord-Trøndelag.
Else Kristine Husabø åpnet samlingen og
ønsket velkommen.
Fylkesdirektøren i Nord-Trøndelag,
Vegard Rydningen var den første som
hadde ordet, og han fortalte at det er
135000 innbyggere i Nord-Trøndelag, 23
kommuner og 5 byer av ”litt” størrelse.
Fylket hadde en arbeidsledighet på 2,1 %
i september.
Videre fikk vi innblikk i NAVs
organisering i fylket. Sykefravær er et
naturlig tema nå det er samling for
hovedverneombud og sentralt AMU, og
Rydningen delte sine tanker om
sykefravær og personalsituasjon.
Sykefraværet i NAV har vært alt for høyt
over tid og i Nord- Trøndelag har de nå
tatt kontakt med bedriftshelsetjenesten
for å få hjelp til å ta tak i dette. Vegard
Rydningen fortalte videre om IA-arbeidet
hvor Nord- og Sør-Trøndelag har felles
IA-råd. De har også vært ute på ”turne”
med IA-opplæring. AMU har også jobbet
godt med en rekke saker og det har vært
opplæring av verneombud.
Vi fikk også et innblikk i samhandlingen
mellom kommune og stat og utvikling av
tjenesteområder i Nord-Trøndelag der
noe av utfordringen er mange små
kontor.
Det er mange nye ledere i NordTrøndelag. Det blir gjennomført
opplæringsprogram for nye ledere og
Rydningen ønsker seg ledere som er
gode til å behandle folk, organisere
oppgaver, ha brukerfokus, tar ansvar for
mål og resultater og som bidrar til god
service. Det skal jobbes med verdier og
hva de betyr for Nord-Trøndelag.
Vegard Rydningen avsluttet innlegget
med å si at hverdagen fremover kan bli
krevende med ny standard og innsyn i
egen sak. En må forvente kompetansegap
og kanskje noe usikkerhet og dårlig
.............................
18 PROFILEN
mestring i starten. Det skal bli mer
åpenhet om hvem som gjør hva og
hvordan, og økende trykk på resultater
og kvalitet. Men viktigst er det at det er
mye å glede seg til!
Organisasjonsdirektør i NAV, IngerJohanne Stokke, var også på samlingen.
Hun orienterte om den nye
organiseringen av direktoratet og i
denne forbindelse reflekterte hun over
at arbeidsmiljøsiden blir utfordret i hver
eneste omorganisering.
Økonomiavdelingen,Ytelsesavdelingen
og Tjenesteavdelingen i direktoratet skal
koordinere og legge rammer for resten
av virksomheten, og skal være tilstede
for de som følger opp brukeren. Det er
et krav at HR skal være egen enhet også i
direktoratet.
Inger-Johanne Stokke fortalte at det er
påbegynt et prosjekt om nærvær/
forebygging og hvordan vi kan klare å
snu situasjonen med det høye
sykefraværet. For å få de ansatte til å
være på jobb må det være fokus på
forebygging.
Det er foretatt samtaler med de tre
styringsdirektørene, og alle mener skoen
trykker mest når det gjelder sykefravær/
nærværsarbeid og kunnskapsbasert
støtte. Hva fungerer, hva fungerer ikke?
Når det gjelder ledelse må det jobbes
mer helhetlig, modernisering må
forberedes og samtidig med
omorganisering skal også driften gå og
de ansatte jobbe på nye måter. Ledere
som trenger lederstøtte må identifiseres
og de må gjøres i stand til å være gode
ledere som kjenner sine ansatte. Når det
gjelder kompetanse er det viktig at vi
treffer på tiltak som settes i gang, og at
disse kommer til rett tid. De som jobber
med HR må skjønne seg på
virksomheten for å kunne gi de ansatte
en bedre hverdag.
Stokke orienterte også om status for
Arbeidstilsynets tilsyn om IA-arbeidet i
etaten. De har sett på kartlegging,
risikovurdering, tiltak og handlingsplaner
om arbeidsmiljøutfordringer. Dialogen
med arbeidstilsynet har gått bra sier
Organisasjonsdirektøren, vi har fått mye
ros for at vi er en samkjørt etat, både
vernetjeneste, tillitsvalgte og ledelse har
vært samlet.
Vold og trusler ble også nevnt i
innlegget, det har vært en stor økning i
antallet registrerte tilfeller. Det har
tidligere ikke vært tydelig nok kultur for
å rapportere, så vi tror ikke økningen er
helt i tråd med virkeligheten. Uansett var
vernetjenesten opptatt av at det ville
være ønskelig med en standard for
debrifing. Ellers kom det fram at
forebygging er viktig for å unngå at
episoder oppstår. Videre orienterte Inger
Johanne Stokke om høstens HKI og
verneombudenes rolle i dette.
Det sentrale arbeidsutvalget har nedsatt
en arbeidsgruppe som skal rydde i HMSinformasjonen på NAVET. Det jobbes
også med HMS-rutinene og fysisk
arbeidsmiljø.
Vi har en stor utfordring i forhold til IAmålet når det gjelder sykefravær, dette
må vi jobbe med!
Fra internrevisjonen kom Solbjørg Lie
og snakket om ” Misligheter og varsling”
Tilfanget av saker varierer, og det lages
en rapport på alle saker som kommer. De
fleste varslere ønsker å være anonyme.
Internrevisjonen samler så mye
informasjon som de har om etaten og
det lages en årsplan etter intern
risikovurdering. Denne diskuteres på
direktørmøte og i MBA. Det er viktig å
snakke om en bevisstgjøring om dette
temaet. Hva kan være risiko? Vi klarer
ikke å redusere alle risikoer fordi NAVs
systemer ikke er gode nok.
Mye av samlingen var tilegnet
gruppearbeid. Her fikk verneombudene
jobbe med viktige spørsmål rundt HMS,
og det var fokus på hvordan
verneombudene kan bidra i det videre
arbeidet. Vi fikk mange gode diskusjoner
og alle var enige i at det hadde vært en
flott samling.
AVYO Sør-Trøndelag
Medlemssamling 14.-16. september 2012
Av Anne Skårsmoen
Tidlig fredag morgen møttes
vi på Værnes for avreise til
København. Til tross for
tidlig oppmøte var det ingen
sure miner å se blant de 45
medlemmene.
Det var en fin blanding av medlemmer
fra fylkeslinjen og spesiallinjen.
Fylkeslinjen var representert av store og
små NAV kontor og forvaltning og fra
spesiallinjen Pensjon, Hjelpemidler og
tilrettelegging (tolketjenesten) og
Kontaktsenter. Flyet lettet klokken 7.30
og vi ankom Kastrup klokken 9. På
flyplassen stod det buss klar for å frakte
oss til Hotel Copenhagen Strand, som
ligger like ved Nyhavn. Vanja Thorvaldsen
representerte Sentralstyret og ankom
direkte fra Oslo.
Etter å ha satt fra oss bagasjen var det et
kort informasjonsmøte om programmet
og praktiske opplysninger. Deretter var
det fri tid til å spise lunsj eller foreta noe
annet fram til neste møtepunkt, avreise
til HK Stat. HK Stat er vår
søsterorganisasjon i Danmark, og via vår
leder Anne Henriksen fikk vi avtalt besøk
hos dem. Noen tok bena fatt og gikk fra
hotellet til HK Stat og resten tok drosje.
Hos HK Stat ble vi godt mottatt i lyse,
store og fine lokaler, og det stod drikke,
kake og frukt klar til servering.
Sekretariatsleder Jan Erik Rasmussen og
hans medarbeider Birgitte Thim Berendt
holdt et 2 timers foredrag om
utfordringer i den danske velferdsstaten
og i organisasjonslivet. Kort referert kan
det sies at den danske velferdsstaten er
under press på grunn av den
økonomiske krisen. Det er større
underskudd og økt ledighet, og staten
gjør grep for å effektivisere driften. Det
som opptar fagorganisasjonen i Danmark
er arbeidsmiljø, arbeidsmiljø – og da
først og fremst de psykiske faktorene,
utdanning og lønn. De har stort fokus på
utdanning og etterutdanning; å
formalisere kompetansen sin og
vedlikeholde den. Et annet fokus de har
er den store arbeidsledigheten blant de
unge og manglende tilgang til
lærlingeplasser for yrkesutdanningen,
som gjør at de unge taper allerede fra
starten av både i forhold til inntekt og
pensjonsopptjening.
Til kvelds hadde vi felles middag på
Madklubben Bistro Deluxe, en kort
spasertur fra hotellet.
Lørdagen var til fri disposisjon og noen
benyttet anledningen til shopping, noen
besøkte Carlsberg bryggeriets museum.
Det var ingen felles middag men
flesteparten av oss hadde bestilt bord på
en restaurant i Tivoliet.
På søndagen hadde vi fagdag, og spaserte
over gaten fra hotellet til Customs
boden. Der vi ble tatt imot av vertskapet
til pent dekkede bord med lys, vann/
kaffe og fruktfat.
Moderniseringsprogrammet var først
post på programmet og Vanja
Thorvaldsen orienterte om status og
milepæler fra programmet og fra
regjeringens digitaliseringsprogram. Det
var rom for å diskutere rundt bordene
om hva dette betyr for meg og mitt
kontor. Etter denne bolken var det tid for
dansk brunsj og vi fikk servert vårkylling
og dessert. Etter lunsj var neste tema
Helsefremmende arbeidsplasser. Dette er
et tema som man egentlig trenger mye
lenger tid på enn det som var avsatt
denne gangen, så dette tema vil styret
komme tilbake på senere samlinger.Til
slutt hadde vi noen ord om årets lokale
lønnsforhandlinger.
Etter endt fagdag var det noen timer før
avreise til flyplassen og tiden ble brukt
til ulike aktiviteter, noen var på
Kanalbåttur, noen tok et besøk i
Christiania og noen slappet av i Nyhavn i
godt høstvær.
Takk til alle medlemmer for fin
deltagelse på turen!
Hilsen styret
19 PROFILEN .............................
Samlinger for tillitsvalgte og medlemmer
i AVYO avdeling Hordaland
Av Inger-Lise Træen
Samling for tillitsvalgte –
Stord, Sunnhordland 28.8.12
Årets handlingsplan for AVYO avd.
Hordaland er at vi blant annet skal ha
samling for tillitsvalgte og medlemmene
i vår avdeling. IA avtalen skal være en
rød tråd gjennom hele året i tillegg til at
vi ønsker å nå flest mulig av
medlemmene. En utfordring er lange
reiseavstander i fylket, vi har derfor
funnet det praktisk at styret reiser ut av
og til. Denne høsten reiste vi til
Sunnhordland, nærmere bestemt Stord.
Vi innkalte de tillitsvalgte med vara til
halv dags møte.
Ønsket fra de tillitsvalgte var at vi hadde
Hovedavtalen som tema og
undertegnede tok ansvar for det. Vi
startet med å gi tillitsvalgte en honnør
for jobben de utfører. Fra Ide-banken –
et arbeidsliv som inkluderer, fant vi en
artikkel som ble publisert 09.02.12 med
overskriften: ”Tillitsvalgte fortjener
høyere status”. Vi trakk fram følgende
fra artikkelen: ”Tillitsvalgte kommer til å
spille en stadig viktigere rolle i
virksomhetene og samfunnet framover.
De er en undervurdert ressurs og
fortjener høyere status”. Og videre: ”en
sentral suksessfaktor i IA-arbeidet er et
tett partssamarbeid og aktive
tillitsvalgte”. Til sist: ”vi vil ikke lykkes i
den enkelte virksomhet uten at de
tillitsvalgte er involvert”. Det er viktig å
holde fast ved slike uttalelser når vi
synes at rollen som tillitsvalgt er både
krevende og slitsom.
I utøvelse av rollen må Hovedavtalens § 1
være forstått av partene for at
medbestemmelse i det hele tatt skal
være mulig. Forskjellig oppfatning av
avtalen kan skape vansker gjennom hele
Hovedavtalen. Avtalen regulerer
forholdet mellom arbeidstaker og
arbeidsgiver. Ofte opplever tillitsvalgte at
de kjenner avtalen bedre enn
arbeidsgiver. Vi presiserte derfor at det
skal avholdes minst ett møte årlig hvor
partene kommer sammen og diskuterer
.............................
20 PROFILEN
praktiseringen av Hovedavtalen og
tilpasningsavtalen, og viste også til
Hovedtariffavtalen hvor det framkommer
at det er satt av midler som skal brukes
til å bygge gode samarbeidsrelasjoner.
Felleserklæringen om medbestemmelse i
NAV sier også mye om hvordan
medbestemmelse skal praktiseres. Den
ble delt ut og de skulle trekke fram deler
av erklæringen som de syntes var viktige
å ta med tilbake i eget kontor.
Konklusjonen ble at hele erklæringen er
viktig for å kunne etablere/opprettholde
et godt samarbeidsgrunnlag. På spørsmål
om noen hadde hatt felleserklæringen
som tema var det ingen som hadde det,
men det var klart at tema skulle meldes
som sak til eget MBA. Det ble diskutert
ulike problemstillinger underveis og
styret synes det er svært givende å møte
de tillitsvalgte. Fordelen med at vi deler
fylket er at vi får mindre grupper og at
flere får uttale seg.
Møte for tillitsvalgte og
medlemmer – Bergen 20.9.12
Dette var også et halv dags møte. Vi har
erfart at det er flere som tar seg tid til å
komme når møtet ikke krever en full dag
fri fra arbeid.Tema denne dagen var IAavtalen ved Ruth Myksvoll fra
arbeidslivssenteret og lokale
forhandlinger ved Ingebjørg Nysæter og
undertegnede. Når det gjelder
inkluderende arbeidsliv var Ruth
Myksvoll en engasjert foredragsholder
og vi fikk gode diskusjoner i plenum. Vi
kan nevne arbeidet med å styrke
jobbnærværet og forebygging av
sykefravær. Det ble presisert at det er
viktig at vi er ærlige og skriver at
fraværet er jobbrelatert når det er det.
Ingen kan gjøre noe med arbeidsplassen
hvis de ikke får melding om at
sykdommen er jobbrelatert. Det ble også
sagt at alle ansatte har ansvar for å
medvirke til et godt arbeidsmiljø.
Dette fører oss over til neste tema om
lokale forhandlinger, hvor ett av de
lokale kriteriene er ”bidrar til et godt
arbeidsmiljø”. Det kom mange gode
forslag på hvordan den enkelte av oss
kan bidra. Spesielt viktig var tiltak i
hverdagen som å rose hverandre, ta
ansvar og delta på sosiale
sammenkomster. Andre lokale kriterier
for medarbeiderne er de som: påtar seg
ansvar, bidrar til måloppnåelse på
prioriterte innsatsområder, har evne og
vilje til å ta utfordringer utover eget
arbeidsområde/egen enhet. Når det
gjelder lederne så er kriteriene:
dokumentert gode resultater på etatens
satsingsområder, helhetstenkning,
utnytter ressurser til beste for
fellesskapet og at de utvikler gode
arbeidsmiljø. Vi fikk også en god
diskusjon på sentrale kriterier i HTA pkt.
2.3.3, hvor det er gitt føring om at
likelønn skal prioriteres.
Møtet i Bergen ble holdt dagen før
innlevering av egne krav. Det var tydelig
på diskusjonene at de allerede hadde
tenkt igjennom kriteriene. Veldig kjekt
for oss i styret å ha så engasjerte
deltagere. Det gir inspirasjon til å
fortsette styrearbeidet og å arrangere 2
julemøter, både i Bergen og på Stord. Og
sist men ikke minst en tur til København
våren 2013.
Ruth Myksvoll
Fagsamling for tillitsvalgte og vara ved NAV
Hjelpemidler og tilrettelegging
Av Bjørn Greve
Den 28. og 29. august var 40 tillitsvalgte samlet på Quality Arport Hotel Gardemoen. Vi
hadde besøk av Liv Welde Johansen. Hun orienterte om hva som skjer innen for vårt
resultatområde. En stor takk til henne.
Vi hadde også et annet viktig tema på vår samling, IA arbeidet og hvilket ansvar vi som
tillitsvalgte har. Der var vi så heldige og få besøk av Øyvind Hov Randmæl fra AVYO
sentralt. Han holdt et utrolig bra foredrag innenfor dette viktige arbeidet. En stor takk
til han også.
Bjørn Greve, tillitsvalgt NAV
Hjelpemidler og tilrettelegging,
Hordaland
Ellers så hadde vi tema Lokale lønnsforhandlinger. Jeg vil også takke Stein Palm
Johansen (vara hovedtillitsvalgt) og Grete Almlid Munkeby (hovedtillitsvalgt) for en
svært god samling.
”Tillitsvalgte kommer til å spille en
stadig viktigere rolle i
virksomhetene og samfunnet
framover. De er en undervurdert
ressurs og fortjener høyere status”.
Stord, styremedlemmer og deltakere
21 PROFILEN .............................
NAV Kontaktsenter
Av Julie Njåstad Nynes, hovedtillitsvalgt NKS
I 2011 ble det besluttet at alle
kontaktsentrene skulle samles i NAV
Kontaktsenter i spesialenhetslinjen. Etter
dette har jeg som hovedtillitsvalgt jobbet
stort sett med dette. Direktøren vår
fortalte om de to steinhuggerne som
jobbet i steinbruddet hvor den ene bare
så at han hugget lik stein dag etter dag,
mens den andre så at han var med å
hugge stein til den store katedralen i
Paris (Notre Dame).
Nå har vi altså klart å samle alle sentrene
under direktøren i NAV Kontaktsenter,
og vi har stort sett levert i henhold til
våre målkrav. Vi har definitivt
utfordringer som de fleste andre, men vi
får stadig tilbakemeldinger fra brukere
om at ting går bedre nå, og det er jo
kjekt å høre.
NAV Kontaktsenter har også vunnet to
priser i mai. Kundesenterprisen for beste
kontaktsenter i offentlig sektor ble utdelt
på Callsenterdagene. Og NAVs
kommunikasjonspris for 2012 for
foreldrepenger på facebook. Godt jobba
folkens!
I skrivende stund har vi akkurat hatt
samlinger hvor vi har vært med på å
åpne katedralen vi har vært med å bygge.
Det var veldig interessant, og det var vel
fortjent at vi alle fikk en klapp på
skulderen. For vi har alle stått på for å
kunne levere best mulig til brukerne
mens vi blir omstilt.
Men vi er ikke ferdig ennå. Fra 1. januar
2013 skal vi overføres fra
spesialenhetslinjen til fylkeslinjen, eller
til Tjenestelinjen som det nå heter. Det
blir jo spennende! En ting er helt sikkert
– det blir aldri kjedelig å jobbe i NAV!
Her skjer det noe hele tiden.
Nå er det snart klart for lokale
lønnsforhandlinger, og igjen ser vi at det
er store forskjeller i fylkenes lokale
lønnspolitikker.
Det kan vi se nå som vi har samlet alle
kontaktsentrene under én ledelse. Vi
skal også jobbe med vår lokale
lønnspolitikk. Videre skal vi jobbe med
spesialisering, det blir vel naturlig nå
som forvaltningsenhetene samles og skal
omorganisere sitt arbeid.
Vi har modernisering av IKT – der håper
vi at vi skal få bedre bemanningsverktøy
.............................
22 PROFILEN
Julie Nynes
i tillegg til alle de nye systemløsningene
som skal komme. Vil jo anbefale de som
har gode forslag og god innsikt fra gulvet
om hvordan systemene fungerer i dag til
å melde sin interesse når det blir lyst ut
stillinger i dette prosjektet. Vi trenger
virkelig å få med mange dyktige
medarbeidere fra NAV-Norge som vet
hva som fungerer og hva som ikke
fungerer i møte med brukerne.
Helt til slutt så vil jeg også denne gangen
få lov å takke alle de dyktige
plasstillitsvalgte. Uten dere som helt
klart er tydelige, tilstede og
løsningsdyktige – så hadde vi ikke hatt så
mange medlemmer. Det samme gjelder
dere engasjerte medlemmer som også er
flink til å verve medlemmer og selge
hvorfor en bør velge AVYO som sin
organisasjon. Dere gjør en kjempejobb,
og det har ført til at vi er den nest største
organisasjonen i NAV Kontaktsenter. Og
vi er virkelig STORE her altså!
Og helt for egen regning – med så
mange engasjerte medlemmer og
plasstillitsvalgte så er det rett og slett
fantastisk gøy å være hovedtillitsvalgt!
Tusen takk alle sammen!
NAV Kontaktsenter består av
18 kontaktsentre, samt NAV
Servicesenter (NSS)
på Mo i Rana.
Kontaktsentrene er
knyttet sammen i én kø
og besvarer samtaler fra hele
landet. Ved å benytte ulike
tastevalg kan brukerne få
spesialisert veiledning innenfor fagområder som foreldrepenger, pensjon, arbeidsgiver
og internasjonalt.
Toppledermøte i Staten
NAV-direktør Joakim Lystad
Foto: nyebilder.no
Statens toppledermøte arrangeres 2- 3 ganger per år og ble sist gjennomført 15.oktober.
Denne gangen var tema oppfølging av 22. juli-kommisjonen.
Både Statsminister Stoltenberg og statsråd Aasrud var til stede, det var også NAV-direktør
Joakim Lystad.
På NAVs intranett deler Lystad, med
jevne mellomrom, informasjon og tanker
med de ansatte. Overskriften er «Fem
minutter med Joakim». Denne uken
kunne man bl.a. lese:
Fornyingsministeren hadde en klar
forventning om at topplederne møtte
opp. Det gjorde de, «alle var der». Det
ble en spennende dag.
En viktig læring av 22. juli-kommisjonens
rapport er, ifølge statsministeren, at hver
enkelt årsak til utsettelsene, forsinkelsene
eller manglene som ble avdekket, kan
forklares og begrunnes, men summen av
dem påvirket gjennomføringsevnen eller
kvaliteten på en helt feil måte.
Kommisjonen har 31 anbefalinger. Den
første er viktigst: Ledere på alle nivåer i
forvaltningen må systematisk arbeide
med å styrke sine egne og
organisasjonenes grunnleggende
holdninger og kultur knyttet til
risikoerkjennelse, gjennomførings-evne,
samhandling, IKT-utnyttelse og
resultatorientert lederskap.
Dilemmaer og forventninger
Stoltenberg diskuterte tre dilemmaer
som vi må leve med.
• Gjennomføringsevne kontra
forankring
• Overordnet kontra detaljert styring
• Åpenhet kontra sikkerhet
Statsministeren har fem forventingertil
oss toppledere som jeg mener er svært
relevant for vår organisasjon.
Beredskap må høyere på dagsorden
• Kvalitetssikring i prosesser er viktig,
men må ikke lamme
gjennomføringsevnen vår.
• Nytenkning må ikke hemmes av frykt
for omstilling. Her brukte han NAV
som eksempel.
• NAV-reformen var riktig, det har vært
mye bråk og frustrasjon, men nå går
det ganske bra, mente Stoltenberg.
Denne kommentaren førte til at mange
deltakere kom bort og gratulerte meg
etterpå. De gratulasjonene går videre
til hver enkelt av dere.
• Vi må samarbeide på tvers, men vokte
oss vel for uthalingstaktikker og
omkamper.
• Selv om omstilling er krevende må vi
huske på at stagnering er verre.
Stoltenberg ga også uttrykk for at vi har
et godt byråkrati i Norge. Han begrunnet
det med den gode tilstanden i det norske
samfunnet og med norske og internasjonale
undersøkelser som viser at tilliten til
staten er stor, også etter 22.juli.
23 PROFILEN .............................
.............................
Vervekampanje
1.september – 30.november 2012
Verv medlemmer å motta et gavekort pålydende
kr. 1000,- for hvert medlem du verver.
Bli årets verver 2012!
Den som verver flest medlemmer i 2012 får et
reisegavekort pålydende kr. 10 000,-.
Er det flere som verver det samme antall
medlemmer i løpet av året, vil alle motta
gavekort.
Vi har over 3000 yrkesaktive medlemmer i NAV,
HELFO og blant frilanstolker for døve og blinde. Vi
har dyktige tillitsvalgte på alle nivå, og tar vare på
enkeltmennesket i fellesskapet. Ved å velge AVYO
blir du med i et forbund som er nær deg og din
arbeidsplass.
24 PROFILEN
VO-ane våre
Av hovedvernombud i NAV Else Kristine Husabø
I haust har eg hatt gleda av å delta på mange
VO-samlingar rundt om i landet, og eg slær
fast med ein gong: etaten kan rose seg av å
ha svært dyktige VO’ar.
Det har vore ulike opplegg og tema på
samlingane, men eit fellestrekk har gått att:
gode diskusjonar med stort engasjement.
Sett med HVO-auge er det svært gledeleg!!
Når diskusjonane att-på-til blir krydda med
godt humør, kan det ikkje bli betre.
Rekruttering av verneombod ut til å gå
greitt. Det lovar godt for vidare utvikling av
for arbeidsmiljøet, slik at vi kan ta tak der
skoen trykker og gjere tiltaka gode nok.
Vernetenesta i NAV-kontora er på plass og
fungerer godt mange stader, men det er
diverre framleis utfordringar mellom stat og
kommune i ein del kontor. Det gjeld
mellom anna sjukefråvær, praktisering av
fleksitid, ulikt reiseregulativ og sjølvsagt ulik
løn. Vi må diverre innrømme at den sokalla
«harmoniseringa» mellom etatane ikkje er
komme langt nok. Nyleg høyrde eg om eit
kontor der statleg tilsette ikkje var nøgde
med kommunalt VO og enda opp med og
krevje sitt eige statlege VO.
Eg meiner å registrere at det er færre VO’ar
med «2 hattar», det vil seie: etaten har færre
som er både verneombod og tillitsvald. Det
er ein av mine kjepphestar at verv som
tillitsvald og verv som verneombod ikkje
skal blandast saman. Eg har skrive om det i
denne spalta tidlegare, men tek ein liten
repetisjon :VO- og HVO-rolla blir uklår
dersom ein har verv som tillitsvald attåt.
Det kan vere problematisk for omverda ved
at ein blir oppfatta som talsperson frå
vernetenesta utan å vere det. I verste fall kan
dobbeltrollar utnyttast i vernetenesta sin
disfavør.
Attende til VO-samlingar: det er mitt
inntrykk at VO-samlingar fungerer som ein
viktig arena for nettverksbygging mellom
VO’ane. Dette siste er ein absolutt ønska og
svært gledeleg ringverknad.Vi veit at det er
ulike utfordringar rundt om i kontora, men
for vernetenesta kan det likevel vere
grunnleggande måtar å tenke løysingar på,
som langt på veg vil vere dei same overalt.
På VO-samlingar kan ein få diskutere
problemstillingar som andre har løyst med
heldig utfall, og sjølvsagt få tips om det som
ikkje har fungert.
Det er også gledeleg at arbeidsgjevar på
driftseiningsnivå har delteke på fleire av
samlingane, til dømes ved at
fylkesdirektøren har hatt innlegg, og at ein
eller to frå fylkesleddet har delteke på heile
samlinga. Det er bra at arbeidsgjevar
prioriterer vernetenesta på denne måten, og
jammen har det synt seg at det har vorte
«rydda» i ein del mistydingar mellom dei
ulike ledda og kontora også, fordi ulike
problemstillingar har vore teke opp..…
Oppland hadde ein spesiell vri på si samling.
Tema var arbeidsvanar, fysisk arbeidsmiljø
etc. og spørsmål om i kva grad arbeidsgjevar
kan eller bør påverke tilsette til å ha ein
helsegunstig livsstil. BHT var invitert med
til å innleie om temaet. Fondsbu og
Hovedvernombud Else Kristine Husabø
Eidsbugarden var utgangspunkt for fjelltur,
og fjellturen vart inspirerande bakteppe for
gode diskusjonar om samanhang mellom
arbeidsvanar, livsstil, fysisk aktivitet etc.
Eg høyrer no at Oppland og Hedmark vil gå
saman om eit liknande opplegg seinare.
Nord- og Sør-Trøndelag skal ha felles VOsamling no i haust. Eg har stor tru på slike
fellessamlingar og håpar andre gjer det same
i begge styringslinjene. Det er mykje lettare
å diskutere problemstillingar når dei kan
delast med andre «i same båt». Her det
mykje å hente, ikkje minst med tanke på å
læring av kvarandre.Vi har sett dette på
HVO-nivå, seinast på samlinga på Stiklestad,
der 27 av 30 HVO’ar var til stades.
Eg ønskjer både VO’ar og alle andre gode
dagar framover.
Else Kristine Husabø,
HVO for NAV
Bjørg Riaunet har vært medlem hos oss
siden hun startet i Trygdeetaten i
begynnelsen av 1990. Hun fikk vervet som
kasserer ganske umiddelbart og har
ryddig, solid og dyktig utført
regnskapsarbeidet. Hun takket av som
kasserer i mars i år. Vi retter en stor takk til
Bjørg for den innsatsen hun har gjort.
Med hilsen
AVYO i
Sør-Trøndelag
25 PROFILEN .............................
.............................
AVYOs tildeling
av stipend
høsten 2012
Anita P. Ravna, NAV Vestby
Bente Eilertsen, NAV Meløy
Anette E. Uggedal, NAV Haram
Anette Helliesen, Kontaksenter Rogaland
Tove Haugdahl, NAV Forvaltning S.Tr.lag
Birgitte Wiik, NAV Stokke
Siv R. Berntsen, NAV Forvaltning S.Tr.lag
Trine Holt, NAV Hurum
Patricia A.Quiroga, NAV Kr.sand
Gyro Heia, NAV Iveland
Wenche Skarpengland, NAV Iveland
Ingvild M. Gran, HELFO Region Sør
Anne G. Holten, NAV Lørenskog
Kristin Akerhaugen, NAV Hamar
Gyongyi Soyer, NAV Forvaltning Sandnes
Tonje S. Køber, NAV Kr.sand
Leif M. Salvesen, Kontaktsenter i A-Agder
Mona Westvik, NAV Kr.sand
Kathra Saba, NAV Skedsmo
Liv A. Læret, Arbeidslivssentret i Vestfold
Hilde S. Dirdal, NAV Klepp
Sissel Anita Aasheim, NAV Vinje
26 PROFILEN
YS Medlemskort
med MasterCard –
flere fordeler og gode vilkår
Som medlem i AVYO har du mulighet til å skaffe
deg YS Medlemskort med MasterCard. Du kan
bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter
kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:
3 % sparerente fra første krone
Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet
Ingen årsavgift
Oversiktlig nettbank
Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker
Les mer og søk på www.ysmedlemskort.no
Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351.
YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.
Foto: Morten Borgestad
Hvordan har du forsikret
familien din?
Det finnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring
for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som
fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.
AVYOs profilartikler
Foto: Hanne Lislerud
Vannkaraffel kr. 150,-
Camelbak
drikkeflaske
kr. 75,-
Penn kr. 5,-
Bag kr. 100,-
.............................
28 PROFILEN
Spiralhefte kr. 20,-
Klesbørste og skohorn kr. 5,-
Lighter kr. 5,-
Leppomade kr. 5,-
Hodelykt/håndholdt lykt
kr. 100,-
Bick brite merkepenn
kr. 10,-
For bestilling, kontakt: Inger H. Krinnan
telefon 913 90 015 eller post@avyo.no
I tillegg til de avfotograferte artiklene har vi
en rekke artikler til bruk på medlemsmøter
o.a., slik som handlevognmynt, nøkklebånd,
koffert-tag, refleks, usb-pinne mm.
Ta kontakt for mer informasjon.
PC-veske: kr. 150,-
Note-it bok kr. 10,-
29 PROFILEN .............................
AVYOs sentrale tillitsvalgte
AKERSHUS
Leder Yvonne Bjønnes
NAV Gjerdrum
Tlf. 67 25 65 50 / 67 25 65 63
nina.yvonne.bjonness@nav.no
Fylkestillitsvalgt Hedmark:
Elin Løkken
NAV Hamar
Tlf. 62 02 28 42
elin.lokken@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Erlend Havdal
NAV forvaltning
Tlf. 74 73 26 53
erlend.b.havdal@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Torunn Tjernsli
NAV Vestby
Tlf: 67 25 81 88
Mobil 920 80 597
torunn.tjernsli@nav.no
Fylkestillitsvalgt Oppland:
Asle Hovdet
NAV Valdres Vestre Slidre
Tlf. 906 69 475
asle.hovdet@nav.no
OSLO
Leder Målfrid Torstensen
NAV arbeid og aktivitet
aleneforsørgere
Tlf. 21 06 73 02
malfrid.torstensen@nav.no
AUST-AGDER
Leder Per Christian Østeby
NAV Arendal
Tlf. 40 40 29 00 / 37 41 90 50
per.christian.osteby@nav.no
HORDALAND
Leder Tove Toft
NAV Kontaktsenter Hordaland
Tlf. 23 97 85 24
Mobil 908 90 706
tove.toft@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Tor Mindrebø
NAV Arbeidslivssenter
Mobil 994 33 585
tor.mindreboe@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Ingebjørg Nysæther
NAV Laksevåg
Tlf: 53 04 43 10
ingebjorg.nysether@nav.no
BUSKERUD
Leder Inger Brennecke
NAV Buskerud
Tlf. 31 02 81 63
Mobil 920 91 260
inger.helene.brennecke@nav.no
MØRE OG ROMSDAL
Leder Roar Mortensen
NAV Ålesund
Tlf. 70 32 21 80
Mobil 913 73 015
roar.mortensen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Arve Smehaugen
NAV arbeidslivssenter Buskerud
Mobil 913 00 731
arve.smehaugen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Sissel Beate Grønvik
NAV Ålesund
Mobil 988 65 341
sissel.beate.gronvik@nav.no
FINNMARK
Leder Rune Henriksen
NAV Innkrevingssentral
Tlf. 21 05 11 94
Mobil 995 49 940
rune.henriksen@nav.no
NORDLAND
Leder Are Marthinsen
NAV Arbeidslivssenter Nordland
Tlf. 75 42 77 01
Mobil 481 60 035
are.marthinsen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Line Jensen
NAV forvaltning Vadsø
Tlf. 78 38 96 24
Mobil 952 82 182
line.jensen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Elin Skjellnes
NAV Arbeidslivssenter Nordland
Tlf. 815 81 018
Mobil 481 60 063
elin.skjellnes@nav.no
SØR-TRØNDELAG
Leder Rune Horgmo
NAV Midtbyen
Tlf. 452 85 050
rune.horgmo@nav.no
HEDMARK OG OPPLAND
Leder Ann-Christin Kippersund
Willumsen
NAV AA-register
Tlf. 62 02 40 40
Mobil 408 65 555
ann-christin.kippersund.willumsen@nav.no
NORD-TRØNDELAG
Leder Laila Ottesen
NAV Værnes Nord Meråker
Mobil 988 02 350
laila.ottesen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Anne Skårsmoen
NAV Rennebu
Tlf. 73 43 74 10
anne.skarsmoen@nav.no
.............................
30 PROFILEN
Fylkestillitsvalgt:
Gunn Berit Lilleheim
NAV Ullern
Tlf. 924 33 434
gunn-berit.lilleheim@nav.no
ROGALAND
Leder Christian Bergh-Pedersen
NAV Kontaktsenter Rogaland
Tlf: 23 97 82 55
Mobil: 400 40 206
christian.bergh-pedersen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Janne Rafshol
NAV Eiganes og Tasta
Tlf. 52 04 82 59
Mobil 975 60 993
janne.rafshol@nav.no
SOGN OG FJORDANE
Leder Sjur Olav Sandal
NAV Førde
Tlf. 57 01 58 60
sjur.olav.sandal@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Elsa Kvernevik
NAV forvaltning Sogndal
Tlf. 57 01 61 98
Mobil 911 24 727
elsa.kvernevik@nav.no
TELEMARK
Leder Inger Tinholt
NAV forvaltning Telemark
Tlf. 35 11 41 40 / 477 02 102
inger.tinholt@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Erik Syvertsen
NAV Sandefjord
Tlf. 922 82 468
erik.syvertsen@nav.no
NAV Klageinstans
Per Reidar Sletner
NAV klageinstans sør
Tlf. 21 07 17 30
per.reidar.sletner@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Unni Sorter
NAV Skien
Tlf 67 25 92 12
Mobil 941 85 051
unni.sorter@nav.no
ØSTFOLD
Leder Terje Lindberg
NAV Sarpsborg
Tlf. 69 01 06 16
terje.lindberg@nav.no
NAV Kontaktsenter
Julie Njåstad Nynes
NAV Kundesenter Hordaland
Tlf. 23 97 85 13
Mobil 908 88 766
julie.n.nynes@nav.no
TROMS
Leder Svein Gunnar Hansen
NAV forvaltning Troms
Tlf. 77 28 56 11
Mobil 951 45 244
svein.gunnar.hansen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Johnny Paulsen
NAV forvaltning Troms
Tlf: 77 28 55 95
Mobil 977 75 920
johnny.paulsen@nav.no
VEST-AGDER
Leder Elin Omdal
NAV Kristiansand
Tlf. 38 53 10 00 / 55 55 33 33
elin.omdal@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Mona Westvik
NAV Kristiansand
Tlf. 55 55 33 33
Mobil 958 81 148 mona.westvik@nav.no
VESTFOLD
Leder Svein Olav Nilsen
NAV arbeidslivssenter Vestfold
Tlf. 33 51 22 18
Mobil 909 36 527
svein.olav.nilsen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Hege Christensen
NAV forvaltning Østfold
Tlf. 47 31 43 60
hege.christensen@nav.no
ANDRE SENTRALE TILLITSVALGTE
NAV Kontroll
Terje Bratland
NAV AA-register
Tlf. 62 02 40 00
Mobil 932 67 654
terje.bratland@nav.no
NAV Direktoratet
Wenche Bjørke
NAV System og prosjektavdeling
Tlf. 21 07 06 73
wenche.bjorke@nav.no
NAV Pensjon:
Hallgeir Hald
NAV pensjon Steinkjer
Tlf. 74 73 29 21
hallgeir.hald@nav.no
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Grete A. Munkeby
NAV hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag
Mobil 412 75 743
grete.a.munkeby@nav.no
NAV Regnskap Pensjon
Lisa Weines Gullvang
Tlf. 77 28 58 85
Mobil
lisa.weines.gullvang@nav.no
NAV Innkreving
Rune Henriksen
NAV innkrevingssentral
Tlf 21 05 11 94
Mobil 995 49 940
rune.henriksen@nav.no
NAV Økonomitjeneste
Odd Arne Tveito
Mobil 916 20 136
Odd.arne.tveito@nav.no
NAV Internasjonalt
Else-Margrethe Nielsen
Tlf. 21 07 38 02
Else-Margrethe.Nielsen@nav.no
HELFO
Svanhild Jenssen
HELFO region Oslo
Tlf. 21 06 93 27
Mobil 924 14 4 81
svanhild.jenssen@helfo.no
Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til post@avyo.no med kopi til saksbehandler
SEKRETARIATET
Besøksadresse:
Lakkegt. 3, 0187 Oslo
Postadresse: Postboks 9214
Grønland, 0134 Oslo
Sentralbord 21 01 36 00 E-post: post@avyo.no
www.avyo.no
Leder Anne S. Henriksen, tlf. 913 90 017………………………anne.s.henriksen@avyo.no
1.nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 977 84 316 ………………oyvind.randmal@avyo.no
2.nestleder/rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 907 45 220…………vanja.thorvaldsen@avyo.no
Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 913 90 015 ……………………inger.h.krinnan@avyo.no
Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 917 62 612 …………………kristian.lislerud@avyo.no
Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 913 90 016 ……………………hilde.gustavsen@avyo.no
Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 922 43 908 …………………per.jorgen.halvorsen@avyo.no
Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 407 27 391……………………steinar.ekhaugen@avyo.no
Førstekonsulent Lill M. Olafsen (permisjon) ……………………lill.mai.olafsen@avyo.no
31 PROFILEN .............................
B
-BLAD
RETURADRESSE:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING
Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no
eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling
Innmeldingsblankett
Jeg ønsker å bli medlem av AVYO
Fra: (dato) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fødselsnummer (11 siffer): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Privatadresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnummer . . . . . . . . . . . . . . Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
E-postadresse privat:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
E-postadresse arbeid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Mobiltelefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . Telefon arbeid (direkte). . . . . . . . . . . . . . . .
Arbeidssted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stilling: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stillingskode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stillingsandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lønnstrinn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tjenesteansiennitet: . . . . . . . . . . . . . .
Verver: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
..
For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige
opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidsparter
Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger
Sted…………………………………………….Dato ……………………….
Underskrift ……………………………………………………………………