1. No category

pust
Desember 2013 I Lungekreftforeningen
Lungekreftforeningen
s.5 «Den første natta på
sykehuset var som å dø»
Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte
2
I PUST 3 2013
pust
Lungekreftforeningen
Postboks 190
3672 Notodden
Telefon: 934 70 121
E-post: post@lungekreftforeningen.no
www.lungekreftforeningen.no
Leder
Rita Slåbakk
Kontonummer: 1503.09.26932
Design/layout
Gjerholm Design AS
Telefon 23 15 70 04
Hei, alle medlemmer!
Så er det igjen på tide å skrive en leder. Jeg er egentlig like takknemlig
nå som i min siste leder, men det er vanskelig å vite hvor jeg skal
begynne!
Først og fremst vil jeg fortelle styremedlemmene hvor stor pris jeg
setter på dem. Jeg blir imponert over arbeidsviljen og «stå på-humør»
hos dere alle! Må si det imponerer når styremedlemmer ringer for å
få tildelt ny oppgave når den forrige er løst ... Imponerende!
Vi har vært aktive alle sammen denne sommeren og høsten. Det er
stadig kurs, seminarer og andre samlinger som vi forsøker å delta på.
I høst arrangerte vi lungekreftkurs i Skien etter modell fra kurset i
Bergen. Vi hadde med oss to av våre medlemmer som fortalte om sin
situasjon i dag. Dette var utrolig nyttig og vellykket. Skien har bestilt
nytt kurs og har satt av dato til neste høst. Vi jobber med å få slike
kurs i gang i flere byer. Vi har allerede fått henvendelser om dette!
Kursene er et samarbeid mellom kommune (kreftkoordinator), sykehus
(kreftsykepleier på lungeavdelingene), Lærings- og mestringssentre og
vi som pasientorganisasjon. Dette er viktig for oss og kanskje enda
viktigere for de som deltar på kurs.
Lungekreftdagen markerte vi i år i Trondheim. Vi har for tiden ingen
kontaktperson i det området og det savner vi. Litt mer omtale av
dette får dere lenger ut i bladet.
Jeg ønsker også vår første lokalavdeling velkommen. 7. november ble
lokallaget for Oslo og Akershus stiftet. Vet at de kommer til å gjøre
en god jobb i sitt lokalområde! Jeg ønsker dere lykke til!
Forsidefoto
Dagsavisen
Akkurat nå er det siste innspurt før likemannsseminaret vårt. Dette
er spennende, det er første gangen vi arrangerer dette. Godt er det å
komme sammen for å snakke om ting som kan være vanskelig for en
likemann. Jeg gleder meg!
Pårørendekurset som det jobbes med blir også spennende. Jeg får vel
ikke delta, men følger likevel med og tror dette blir bra. Ingen dato er
satt nå, men det kommer.
Da er det bare for meg å ønske dere alle en god og fredfull jul! Ta vare
på hverandre og husk på småfuglene!
Tilsluttet:
Lungekreftforeningen
Rita Slåbakk
PUST 3 2013 I
3
Rett behandling til rett pasient til rett tid
Tekst: Kreftforeningen. Foto: Per Sveinung Larsen
Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon. Aksjonen gjennomføres hvert år i uke 10
og 11. Krafttak mot kreft 2014 skal samle inn penger
til forskning på personlig tilpasset kreftbehandling.
For å få til en vellykket aksjon trenger vi hjelp og støtte fra
mennesker i hele landet som ønsker å gjøre en innsats. Vi trenger
personer som kan hjelpe til med å arrangere innsamlingsaksjon
på sitt hjemsted og vi trenger bøssebærere. I tillegg trenger vi
personer som vil dele sin historie på informasjonsmøter for
bøssebærere og i media. Å gi aksjonen et ansikt er viktig for å
skape engasjement!
Angela Claire Bjorøy fra Gynkreftforeningen var med på
kraft-taket i år.
– Jeg var med på mange videregående skoler og snakket med
russen om aksjonen. Jeg fortalte min krefthistorie for å skape
nærheten til saken og skape engasjement for de som skal gå med
bøsser, forteller hun. Gynkreftforeningen i Trøndelag hadde stand
og gikk med bøsser, i tillegg til at de deltok på Vinterlyd.
– Det er utrolig viktig for pasient- og likemannsorganisasjonene
å være med på Krafttak mot kreft – da får dere være med på å
informere om deres kreftdiagnose og det er en fin måte å få
kreftsaken ut til folket på, sier Bjorøy.
Årets formål: personlig tilpasset kreftbehandling
I dag overlever to av tre som får kreft. Men selv om overlevelsen
har økt, er det ikke uten kostnad. Behandlingen har blitt mer
avansert og bedre, men i mange tilfeller også tøffere. Mange
pasienter går gjennom tøffe cellegiftkurer og stråling, noe som
har konsekvenser for livskvaliteten, både under kreftbehandling
og etterpå. For kreftbehandling har bivirkninger. Mange pasienter
kan slite med ettervirkninger i lang tid, kanskje resten av livet.
Forskning på personlig tilpasset kreftbehandling gjør at vi i fremtiden kan gi hver enkelt pasient den behandlingen de trenger, når
de trenger den. Da sørger vi for at pasienter ikke bare overlever,
men at de også overlever til et godt liv med god livskvalitet uten
unødvendige bivirkninger og seneffekter. Dette var temaet for
aksjonen i 2013 – og er så viktig at det er også temaet for neste
års aksjon. Vi må satse på mer forskning på dette området!
Ønsker du å gjøre et krafttak mot kreft i 2014?
Ta kontakt med aksjonsleder i ditt fylke:
Sør-Vestlandet: Robert Natvig,
robert.natvig@kreftforeningen.no, tlf. 483 00 469
Vestlandet: Lena Teigland,
lena.teigland@kreftforeningen.no, tlf. 970 03 402
Midt-Norge: Bjørg Anne Aanekre,
bjorg.anne.aanekre@kreftforeningen.no, tlf. 900 78 386
Nord-Norge: Geir Storjord,
geir.storjord@kreftforeningen.no, tlf. 930 25 589
Østlandet, avdeling Oslo: Ruth Ida Andreassen,
ruth.ida.andreassen@kreftforeningen.no, tlf. 415 61 365
Avdeling Tønsberg: Tone Barth Henriksen,
tone.barth.henriksen@kreftforeningen.no, tlf. 408 74 363
Innlandet: Morten Midtby,
morten.midtby@kreftforeningen.no, tlf. 468 40 304
KONTAKTPERSONER I LUNGEKREFTFORENINGEN
REGION
NAVN
MAILADRESSE
TELEFON
AGDER
TELEMARK/BUSKERUD
ØST-FINNMARK
ØSTFOLD
OSLO
MØRE OG ROMSDAL
HORDALAND
HAMAR
NORD-NORGE
OSLO
Esther Ryberg Rita Slåbakk
Anne Grethe Pettersen
Alf Gullik Hansen
Eva Laugerud Paulsen
Ivar Nummedal
Henrik Aasved
Arnfinn Mangerud
Remi Hoholm
Regine Deniel Ihlen
esthrybe@online.no rita.slaabakk@gmail.com
fasttelefon: 78782703
agullhan@online.no
evranp@online.no
inumed.vvs.cons@neasonline.no
haasved@broadpark.no
a-mang@online.no
remihoholm@live.no
deniel@vikenfiber.no
99164776
92237612
90826970
99111606
91731614
95872930
95996270
93691615
90630213
7 5 - å r sj u b i l e u m
Gratulasjon og takk til Kreftforeningen
Tekst: Alf Gullik Hansen
Først vil min datter og jeg gratulere Kreftforeningen med 75-årsjubileet 2013 og takke for at vi fikk være til stede i Oslo konserthus
på jubileumsfesten. Fra andre rad i midten rett foran scenen fikk
vi en stor opplevelse, hvor både tårer, svette og ikke minst følelser
berørte oss begge. Dette var virkelig bra. Artistene fremførte
sanger som passet for anledningen og gikk rett inn i alles hjerter.
Igjen takker vi for en opplevelse vi aldri vil glemme.
Takk til Kreftforeningen og alle frivillige for det fenomenale arbeidet
som gjøres, jeg vil også takke for at jeg kan være med å bidra på
Vardesenteret som likemann og få være med på Krafttak mot
kreft. Det er godt å ha blitt kjent med så mange gode mennesker
både gjennom Kreftforeningen og pasientforeningene.
Markering av Lungekreftforeningens
femårsjubileum i Oslo og Akershus
Lungekreftforeningens femårsjubileum ble feiret i Oslo samtidig som vi markerte Lungekreftdagen og stiftet
foreningens første lokallag: Lungekreftforeningen Oslo og Akershus
Tekst: Regine Deniel Ihlen
Alle medlemmer i Oslo og Akershus fikk personlig invitasjon
enten på e-post eller i brev. I tillegg var det satt opp plakater på
de fleste sykehusene i området.
Møtet fant sted på Vardesenteret på Radiumhospitalet. Det var
godt å møte gamle kjente, men også en del nye medlemmer
hadde tatt seg tid til å ta turen dit, vi håper å få enda flere på de
neste møtene.
Eva Laugerud Paulsen fortalte oss hvordan hun levde med sin
lungekreft. Henne beretning var preget av alvor, men hun klarte
også å frembringe en god latter i salen. Det var flott å høre om
hennes erfaringer. Odd Terje Brustugun, overlege ved Radiumhospitalet, oppdaterte oss rundt behandling av lungekreft.
Behandling er mer individbasert enn tidligere.
Så ble det tid for femårsfeiring, kaffe og gode kaker ble servert til
alle fremmøtte og noen medlemmer valgte å forlate oss i pausen.
Vi startet veldig uformelt med pizza og brus, mange av oss kom
direkte fra jobb og det var godt å få litt mat innabords før selve
programmet startet.
Stiftelsesmøtet for lokallaget var veldig formell. Det var kun saker
som var på sakslisten som kunne behandles. Alle tilstedeværende
fikk mulighet til å foreslå enten seg selv eller andre til styrevervene, og valget gikk veldig greit.
Regine Deniel Ihlen redegjorde for arbeidet som er lagt ned i
Lungekreftforeningen. Vi har oppnådd en god del på de fem årene,
noe vi kan være veldig stolte av.
Det nye styret vil før jul legge planer for arbeidet i det første
halvåret 2014. Medlemmer i området vil få personlig melding om
disse rundt årsskiftet.
«Den første natta på
sykehuset var som å dø»
Bildetekst
Alf GullIk Hansen (60) fikk småcellet lungekreft for sju år siden. Prognosen for overlevelse etter
fem år er nærmest lik null.
Tekst: Jens Marius Sæther. Foto: Fredrik Bjerknes.
Kilde: Dagsavisen. Gjengitt etter avtale.
– Det var en merkelig følelse, men også en god følelse, minnes
Alf Gullik.
– Det var her jeg ble reddet.
Da han våknet neste dag var de tunge tankene tilbake. Men da
tvang han seg opp og bestemte seg for å ta opp kampen – se
framover, ikke bakover. Alf Gullik, som hadde røyket som en
svamp siden han var 16 år, sluttet tvert. Legene spurte om han
kunne tenke seg å prøve ut en ny behandling, noe han takket ja
til. Det ble 15 strålinger og fire runder med cellegift over en kort
periode. Alf Gullik tålte den knallharde kuren. Da han var på
femårskontroll var det ikke spor etter svulsten.
Alf Gullik Hansen tar oss med gjennom en lys korridor.
Det er sju år siden han ble innlagt med en «dødsdom» her på
Radiumhospitalet.
Alf Gullik tok ikke signalene. Han merket at vekta gikk noe ned.
Av og til spyttet han blod. Men han tenkte ikke mer over det.
En dag skled han på teppet hjemme i leiligheten da han skulle
ta telefonen. Han falt og brakk noen ribbein. Alf Gullik måtte til
sykehus for å ta røntgen. Det var da svulsten ble oppdaget. Prøver
ble tatt. Alf Gullik dro hjem. Etter noen dager ble han brått
veldig dårlig og kastet opp blod. Da bar det rett til sykehuset igjen.
Den første natta på sykehuset presset tunge tanker seg på. Hvordan
skulle det gå med barna og barnebarna? Turene til hytta? Var det
over nå? Ennå hadde han ikke fått beskjeden om hvor alvorlig det
var. Den natta gikk livet til Alf Gullik i reprise.
Alt han hadde opplevd gjennom livet kom tilbake. Store og små
hendelser.
I dag er han svært aktiv i Lungekreftforeningen. Flere ganger i
måneden reiser han til Radiumhospitalet. Der møter han kreftpasienter som ønsker å snakke med noen som har vært gjennom
sykdommen. Alf Gullik er blitt et eksempel på at det kan gå bra
selv når det ser som mørkest ut. Hvor heldig han har var, gikk
først opp for ham etter at han ble frisk.
– Jeg var på et foredrag der en lege snakket om overlevelse av den
krefttypen jeg hadde. Da kom nullprosenten opp. Ingen hadde
overlevd fem år. Det er klart det kom noen tanker. Men i dag vet
jeg om flere som har overlevd fem år.
6
I PUSTO3 P2013
P S UMMER ING
Alf Gullik var hele tida bestemt på å gjøre det legene sa. Han
prøvde ikke ut noen vidunderkur, forsøkte bare å leve som før.
Men å leve som før er vanskelig når sykdommen din heter noe
med kreft. Mennesker han ikke hadde sett på år og dag dukket
opp i stua hjemme på Greåker.
– Flere hadde jeg ikke sett på ti år. Og mange ble borte igjen etter
at jeg ble frisk. Men jeg er ikke bitter for det. De kom i hvert fall da
jeg trengte dem.
Det var ikke alle som visste hva de skulle si da han ble syk. En
nabo forsvant bak ei hylle da Hansen var ute og handlet i nærbutikken. Noen snakket til ham som om han var en levende død.
– Jeg husker godt at en sa: «Snakker du med en sosionom på
sykehuset så får du sikkert sykesenga hjem». Det hørtes jo helt
forferdelig ut, så jeg svarte: «Du vet ikke hva du snakker om – jeg
trenger ingen sykeseng».
Alf Gullik begynte aldri å forberede seg på å dø selv om han
skjønte alvoret.
– 14 dager før jeg fikk diagnosen var jeg i begravelsen til en venn
som døde av lungekreft. Jeg hadde også lest meg opp på småcellet
lungekreft, så jeg visste at jeg kunne dø. Men jeg var så innbitt på
at jeg skulle greie det.
Han forteller at livet har endret seg radikalt etter sykdommen.
Våg
Våg å være svak og du blir sterk
Våg å være åpen og du vil bli hørt
Våg å si hvordan du har det og du kan få støtte
Våg å være optimist og du får nytt mot
Våg å gå nye veier og nye veier åpnes for deg
Våg å leve mer tilstede for deg selv og for andre
Fra diktsamlingen
”Mot nye horisonter”
av
Lillian Ueland
– Jeg lever et helt annet liv. Det er fantastisk! Jeg setter enda større
pris på menneskene rundt meg og legger merke til detaljer i naturen
som jeg ikke så før. Jeg tenker også annerledes. Før var jeg mer negativ
og hadde lett for å si: «Dette går ikke». I dag sier jeg heller:
«Det kan jo hende det går». Og det viser seg at det ofte gjør det.
Han vet ikke helt hvorfor han har endret seg.
– Det kan hende det er fordi jeg har vært så langt nede. Jeg hadde
det fint før også, det er ikke det. Men livet nå er bare helt fantastisk. Jeg har også møtt mange prima mennesker gjennom Kreftforeningen. Det har hatt mye å si.
Alf Gullik vokste opp i et kristent hjem. Men han har ikke vært
aktiv i kristne miljøer i voksen alder. Under sykdomsperioden fikk
han et nærere forhold til Gud.
– Jeg foldet hendene og ba hver morgen og kveld. Jeg tror mange
som går gjennom noe sånt gjør det. Jeg har fortsatt å be også etter
at jeg ble frisk.
– Tror du det er noe på den andre siden?
– Når jeg ser rundt meg, så tenker jeg at det må finnes en Gud. Alt
dette kan ikke ha blitt til av seg selv.
– Er du redd for å dø i dag?
– Jeg har vært så langt nede at jeg nesten vet hvordan det er å dø.
Den første natta på sykehuset var en måte å dø på. Så, nei, jeg er
ikke det. Jeg hadde det godt da livet gikk i reprise.
Ve l f e r d s t u r
PUST 3 2013 I
7
Velferdstur på Telemarkskanalen
Tekst og foto: Rita Slåbakk
Også i år hadde vi gleden av å innby våre medlemmer til velferdstur
på Telemarkskanalen. 27 medlemmer og pårørende meldte seg på
og ble med på en meget vellykket tur. Mange av dere var nye for
meg, og det var hyggelig å hilse på dere alle! Vi hadde deltakere fra
Tromsø i nord til Helsingborg i sør.
Været var kanskje ikke det beste, men selskapet var det ingenting
å klage på!
Turen startet som vanlig i Skien der vi ble hentet av buss. Sjåføren
vår var kjent gjennom hele fylket og guidet oss gjennom flere
kommuner og kjente steder. Veldig interessant, for de fleste kom
Minnegaver
Lungekreftforeningen får fra tid til annen
minnegaver. Det hender at avdøde eller
etterlatte ønsker at det skal gis en pengegave
til det arbeidet som vår foreningen driver
i stedet for blomster.
De midlene som Lungekreftforeningen mottar
i 2013 vil gå til likemannsarbeidet i foreningen.
Minnegaver kan settes inn på følgende
kontonr. 1202.31.61298
ikke fra Telemark. Vi ble en del forsinket opp til Dalen på grunn
av Dyrsku’n i Seljord, og det var køkjøring mye av veien. Vi ankom
derfor litt i seineste laget, men vi fikk høre om historien til hotellet
av en meget engasjert hotelldirektør.
Middagen smakte fortreffelig og etterpå var det mulig å møtes i en
av stuene der praten gikk og vi ble litt bedre kjent.
Det er viktig for en liten forening som oss å finne en møteplass, og
det tror jeg absolutt at dette er. Det er på slike steder det er mulig
for alle å treffe likesinnede! Tilbakemeldingene tyder på at dette er
en viktig satsing for foreningen og selvfølgelig for medlemmer og
pårørende.
Nor sk k ref t vaksine
Norsk kreftvaksine forlenger livet til pasientene
Kan bli et svært effektivt våpen i kampen mot den fryktede sykdommen.
TEKST: Odd Richard Valmot
Kilde: Teknisk ukeblad (Gjengitt etter avtale)
En pasient med lungekreft legger seg ned på benken ved den
polikliniske avdelingen på Radium-hospitalet. Han har fått både
strålebehandling og cellegift, men er ikke kurert.
Sykdommen er gått tilbake, men er ikke borte. Det er tilfelle for
mange som lider av denne svært alvorlige sykdommen. Men
denne pasienten er spesiell.
Han er med i en gruppe på 21 pasienter som får prøve en helt ny
norskutviklet vaksine mot kreft. Han får en av i alt 13 injeksjoner.
Målet er å stimulere immunsystemet så det gjør resten av jobben selv.
Vaksineres i et halvt år
– Vi begynte de nye forsøkene i mars. Hver pasient vaksineres
i 6 måneder. Vi tar røntgen, blodprøver og andre tester for å se
hvordan virkningen har vært. Det kommer ikke noen konklusjoner
før om et par år, og selv da har vi ikke endelige svar på hvor godt
vaksinen virker.
Dette handler tross alt om overlevelse og livsforlengelse, og vi
håper jo at pasientene skal leve et så langt liv som mulig. De
to førsøkene vi har satt i gang nå, med utprøving på pasienter
med lungekreft og prostatakreft, skal først og fremst bestemme
dosering og sikkerhet, sier overlege ved Radiumhospitalet, Paal
Brunsvig.
Sammen med kollega Wolfgang Lilleby, som er ansvarlig for den
andre gruppen på 21 pasienter med prostatakreft, injiserer de
pasienter som kommer til behandling i løpet av forsøksperioden.
Selv om den nye vaksinen ikke kan garantere noe som helst,
har det ikke vært vanskelig å få pasientenes aksept. Denne type
behandling vil kunne bidra med et nytt terapikonsept: lite bivirkninger og restimulering av pasientens eget immunforsvar.
– Vaksinen stimulerer immunforsvaret kraftig og det tiltaler
pasientene. En cellegiftkur gjør det motsatte, sier Brunsvig.
– Vaksinen er neppe noen universalkur mot kreft, men vi har håp
om at dette kan bli et viktig verktøy i det arsenalet vi har å hjelpe
oss med, sier Lilleby.
Dreper udødeligheten
For å forstå hvordan kreftvaksinen virker, er det nødvendig å vite
litt om celledeling. En vanlig celle kan dele seg rundt 50 ganger.
Det sørger et slags telleverk i enden av kromosomene for, telomerene.
Hver gang en celle deler seg, blir telomeren kortere. Når alle
PUST 3 2013 I
leddene er brukt opp, kan
den ikke dele seg mer.
Det er mekanismen som
gjør at vi før eller siden
dør.
– Vi vet at en kreftcelle
er udødelig. Den vokser
raskt og kan dele seg i det
uendelige. Det kan den
gjøre fordi den bruker et
eget enzym, telomerase,
som hekter på telomeren
igjen etter celledelingen.
Et slags udødelighetsenzym altså. Vi finner også
Paal Brunsvig, overlege ved
Radiumhospitalet
telomerase naturlig i
Foto: Oslo universitetssykehus
stamceller og kjønnsceller,
for eksempel i form av et
foster som deler seg frem fra et befruktet egg. Slike celler trenger
å dele seg langt mer enn normale celler, sier forsker ved OUS
Radiumhospitalet, Else Marit Inderberg Suso. Hun har vært med
på å finne opp og utvikle vaksinen.
– Kreft oppstår ved at en normal celle blir til en kreftcelle. Det
skjer ganske ofte gjennom mutasjoner, men normalt blir cellene
reparert, eller de stoppes fra å dele seg videre. Immunsystemet
overvåker hele tiden kroppen for celler som er endret slik at de
blir kreftceller. De fleste har nok hatt muterte celler som kunne
vært starten på kreft, men som er blitt stoppet av immunsystemet.
Når kreft oppstår, er det ofte fordi endringen har vært så liten
9
eller utviklet seg så langsomt at den har gått under radaren til
immunsystemet, sier prosjektleder i Inven2, Audun Tornes.
Over tjue års forskning
Den nye kreftvaksinen er den andre generasjonen av teknologien som professor Gustav Gaudernack har arbeidet med siden
starten av 90-tallet.
Da fikk han ideen til å stimulere kroppens eget immunsystem
mot de mutasjonene som fører til kreft, slik at det gjenkjente
kreftceller og angrep dem.
Håpet var at vi kunne få et fjerde hovedvåpen i tillegg til kirurgi,
strålebehandling og cellegift mot sykdommen som rammer
rundt en tredjedel av oss.
Ideen er å trene opp immunsystemet til bedre å gjenkjenne kreft.
For å unngå oppmerksomheten til T-cellene skjuler kreftcellene
det som skiller dem fra andre celler.
De kan gjenkjennes ved at de bruker telomerase, som virker inne i
cellen. Likevel avsløres cellens bruk av telomerase ved at telomeraktiviteten kommer til uttrykk på celleoverflaten gjennom ulike
peptider, små biter av enkle proteiner.
I rundt 90 prosent av alle kreftformer benytter kreftcellene
telomerase og gjør seg dermed sårbare for en slik vaksine.
– Vaksinen gir pasienten store doser av de peptidene som kommer
til uttrykk på overflaten i kreftcellene. Det lærer T-cellene hva de
skal være oppmerksomme, på slik at de kan drepe slike celler, sier
Inderberg Suso.
Tekst: Rita Slåbakk. Foto: Wikipedia
I år ville vi i Lungekreftforeningen markere oss i Trondheim. Vi har
desverre ikke kontaktperson eller likemann i det området lenger,
noe vi savner veldig!
Vår jobb bestod av å ha stand på to plasser inne på St. Olavs
hospital. Vi fikk tildelt fine plasser i Gastrobygget og ved inngangen
til poliklinikken til lungeavdelingen. Vi møtte mange mennesker og
delte ut masse informasjon om oss selv. Det var en ivrig gjeng
som jobbet hardt utover formiddagen. Vi fikk også knytta kontakt
med to kreftsykepleiere som fikk info om våre kurs. Mulighetene
er til stede for å arrangere kurs i Trondheim også!
På kvelden inviterte vi til åpent møte på Vardesenteret. Her møtte
det ikke mange, men de som møtte fikk en fin omvisning på
senteret, en presentasjon av Kreftforeningen i Trondheim og en
presentasjon av Lungekreftforeningen.
Vi var også så heldige å få hjelp av kreftforeningen ved Gina Elisa-
St. Olavs hospital Trondheim
beth Bøe til å få et foredrag av onkolog Bjørn Henning Grønberg.
Dette foredraget ga mye informasjon og spørsmålene var mange.
Alltids noe å lære for oss alle!
Kvelden og markeringen av dagen ble avsluttet med middag i
Tyholttårnet. En sliten, men fornøyd gjeng reiste fra Trondheim
med masse inntrykk og viten om at vi «fikk vist oss fram»!
H e l s e f o r s kj e l l e r
Færre overlever kreft i nord enn resten av landet
Ny studie viser overraskende resultater.
illustrasjonsfoto
Tekst: Inger Anne Lillebø
Kilde: Nordlys. Gjengitt etter avtale
Forskning.no har publiserte en undersøkelse utført av Handelshøgskolen BI som viser at færre overlever kreft i Nord-Norge enn
ellers i landet.
Studien omfatter alle som fikk kreftdiagnosen i perioden 1980 til
2000, som på diagnosepunktet var mellom 30 og 70 år. Studien
ser på om pasientene er i live fem år etter diagnose.
– Etter å ha kontrollert for pasientsammensetningen viser det
seg at overlevelse etter kreft er lavere i helseregion Nord-Norge
enn ellers i landet, sier førsteamanuensis Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI til forskning.no.
2000–2009 bekrefter også dette, sier han. Ifølge fagdirektøren
ser BI-studien på gamle data (1980-tallet) og på kreft totalt sett,
og ikke på de ulike kreftformene.
– Dessuten har de ikke samarbeidet med Kreftregisteret, sier
Norum.
Han mener at Helse Nord ikke har noe å skamme seg over.
– For eksempel for lungekreft kommer Nordland og Troms fylker
ut blant topp tre i overlevelse i landet, sier Norum.
Leger valgte sør
BI-studien viser også at pasienter som er utdannet som jurister
eller leger oftest ble videresendt til behandling til Helse Sør-Øst.
Studien påstår også at forskjellen oppsto på midten av 80-tallet, da
det ble opprettet egen kreftavdeling i Tromsø. Det skriver Avisa
Nordland.
– Det er for meg ingen overraskelse at mange leger i nord på
dette tidspunktet, valgte behandling i Helse sørøst-området,
sier Norum og påpeker følgende:
Overrasker
– Utdanning av leger startet i Nord-Norge i 1973, og de første
var utdannet 6 år senere. På dette tidspunkt hadde mange sitt
faglige nettverk i Sør-Norge på grunn av sin utdannelse fra dette
området. I tillegg var mange av legene i Nord-Norge fra sør.
Fagdirektør Jan Norum i Helse Nord sier at han stusser over
resultatet.
– Studien overrasker for vi har andre resultater for de siste 20 år,
sier Norum. – En studie av Øystein Kravdal ved Oslo universitetssykehus viste for perioden 1999–2000 at Nord-Norge kom godt
ut i forhold til det sentrale østlandsområdet. Oppdaterte data for
– Men det viktigste for meg er dagens situasjon. Det er trygg og
god kreftbehandling i nord, sier Norum.
PUST 3 2013 I
11
Stavanger universitetssykehus får Vardesenter
Tirsdag 3. september besøkte helseminister Jonas Gahr Støre Stavanger universitetssykehus.
Sammen med generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel og fagdirektør Sverre Uhlving
ved Stavanger universitetssykehus, kunne han fortelle at det også blir Vardesenter ved Stavanger
universitetssykehus.
Vardesenterne er etablert av Kreftforeningen i samarbeid med
helseforetak rundt om i landet og skal bidra til at pasienter og
pårørende får et mer helhetlig kreftomsorgstilbud.
– Mange som får kreft opplever det som å miste fotfestet i livet
og at de legger ut på en reise hvor de verken er sikker på reisemål
eller framkomstmiddel. Reisebeskrivelsen mangler garantier om
at en finner tilbake til start, og forteller ikke om en vil overleve
reisen, sa generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen under
møtet i Stavanger.
Fra gammelt av har folk bygget varder for at reiser over ukjente
fjell og landskap skal bli tryggere.
– En varde gir deg noe å navigere etter - den står frem i tåka og
gir et sikkert punkt på kartet. En varde sier at noen har gått her
før deg og viser deg veien videre, sa Ryel.
På Vardesenteret kan kreftrammede møte andre i samme situasjon, få informasjon, støtte og veiledning og delta på ulike aktiviANNONSE:
Ønsker du å bidra til at pasienter og
pårørende opplever bedre helse- og
velferdssystemer i framtiden?
Kurs i bruKermedvirKning
Helse Nord: 31. januar–2. februar 2014
Helse Midt-Norge: 21.–23. mars 2014
Helse Vest: 4.–6. april 2014
Kontakt ditt nærmeste distriktskontor i
Kreftforeningen for mer informasjon, tlf. 07877.
Prosjektet er støttet av
Jonas Gahr Støre (i midten) med direktør for Medisinsk divisjon,
Svein Skeie, og Tonje Øderud (til venstre) likemann Ingunn Eike og
generalsekretær Anne Lise Ryel (til høyre)
Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger HF.
teter. Det er allerede etablert Vardesenter ved St. Olavs hospital,
Universitetssykehuset i Nord-Norge, Oslo universitetssykehus,
Ullevål og Radiumhospitalet og ved Nordlandssykehuset i Bodø
– og nå får altså Stavanger et senter. Støre kunne også fortelle at
den rødgrønne regjeringen ønsker å videreføre bevilgningen over
årets statsbudsjett på 6 millioner til helseforetakene til drift av
eksisterende Vardesentre og til nyetableringer.
Anne Lise Ryel håper og tror at bevilgningen også vil bli videreført
ved skifte av regjering. Bevilgningen over statsbudsjettet er en
stor annerkjennelse av det viktige arbeidet som er blitt gjort for å
styrke tilbudet til pasienter og pårørende. Det viser en langsiktig
tenkning og gir stabile rammer for videre drift.
– Vi har tatt noen skritt framover når det kommer til behandling
og overlevelse av kreft. Og i kreftstrategien som vi har lagt fram
er et av målene å bedre omsorgen, oppfølgingen og likemannsarbeidet, kunne Støre fortelle. Han har selv besøkt Vardesenteret i
Trondheim og synes det er et flott tiltak.
Som ved de andre Vardesenterne, har pasientforeningene i Stavanger gått sammen om å etablere en felles likemannstjeneste
som et tilbud på senteret. I påvente av at Vardesenteret ved
Stavanger universitetssykehus står ferdig, vil likemannstjenesten
være å finne i Kreftforeningens nye distriktskontor i Stavanger
sentrum. Likemennene Kari Strøm fra Lymfekreftforeningen og
Ingunn Eike fra Gynkreftforeningen var tilstede under helseministerens besøk, og sier de er klare til å sette i gang. Frem til i dag
har de ikke hatt en arena for likemannsarbeidet og ser begge
frem til at Vardesenteret er på plass. Dette ser vi frem til konkluderer de med.
Returadresse:
Postboks 190
3672 Notodden
Innmelding
Ja, jeg vil bli medlem i Lungekreftforeningen. Årskontingenten er kr 200,- pr. år.
Jeg er:
Pasient/tidligere pasient
Navn: Pårørende/nærstående
Annet
Adresse:
Postnr.:
Poststed:
Telefon:
Mobil:
E-post:
Fødselsdato:
Underskrift:
Innmeldingsblanketten sendes til: Lungekreftforeningen, Postboks 190, 3672 Notodden
eller du kan registrere deg på www.lungekreftforeningen.no.
Du kan også sende e-post til: post@lungekreftforeningen.no, eller ringe telefon 934 70 121
Du kan også gi din støtte på følgende kontonummer:
Medlemskapskonto: 1202.31.61247
Minnegavekonto: 1202.31.61298
Tilsluttet:
Du finner mer informasjon om foreningen
på www.lungekreftforeningen.no
Lungekreftforeningen