1. No category

NR. 3 / 2013 - 12. Årga ng
Medlems b lad fo r G y n k re ftfo re n in g e n
Sammen mot
livmorhalskreft
Hilde Kristine Revå er aktiv i
planleggingen av livmorhalskreftuken
Fikk fjernet livmor ved en feil 06
Ung satsing 08
Musemberreflekser 13
Ta
e
gj
rn
Em
ed
d
eg
bl
er
Ø
k
ns
a
t
de
du
å
hj
em
?
!
ke
k
na
s
ed
m
an
m
n
fr
6120
5
2 6–
0 1
f: 14 og
l
T –
s! kl. 11
s
o a
g .
in –tors
R
n
oe
side 2 – Nr. 3/2013
www.gynkreftforeningen.no
side 3
Kjære alle sammen
Kreftforeningens innsanlingsaksjon
06
04
Kreftforeningens innsanlingsaksjon
04
04
06
Fikk gjernet livmoren ved en feil
13
Musembereflekser
21
Forsker på
kreftvaskine
04 Kampanjeuke i januar
06 Fikk fjernet livmor ved en feil
08 Ung satsing
10 Bruker kreativiteten til å fortrenge de vonde tankene
Jeg håper Dere alle har hatt
en god sommer (for en gang
skyld var værgudene i Norge
med oss). Mye spennende
er i vente for Gynkreftforeningen. Jeg tenker spesielt
på statsbudsjettet og den nye
regjeringen, men også alle de planer våre lokallag og hovedstyret har.
Vel, jeg beveger meg tilbake til statsbudsjettet. Nettopp fordi vi kan påvirke og kanskje
oppnå resultater som kommer oss til gode. Jeg
kan love at jeg følger med og at Gynkreftforeningen vil vise seg frem enten ved høringer
eller lobbyvirksomhet. Flere temaer er viktig,
men en av dem er et godt tilbud til pårørende.
På dette området samarbeider vi også med andre
kreftpasientorganisasjoner. Vi mener det er
viktig at den eller de som er pårørende og rammet sekundært får et godt tilbud i helsevesenet.
Likemannsutvalget har nylig lagt bak seg kurs
1 av 2 for nye likemenn. Denne gang samarbeidet vi med Prostatakreftforeningen og fikk også
deltagere fra Hjernesvulstforeningen på kurset.
Det er første gang vi har inngått et samarbeid
på dette plan. For Gynkreftforeningen sin del
er det også første gang vi har hatt pårørende
som deltagere. Jeg setter stor pris på at så mange
meldte sin interesse (se for øvrig reportasje om
likemannskurset i denne utgaven av Afrodite).
Så er det over til andre fremtidsplaner. Vi
har en gruppe som arbeider intenst med ECCA
uken/den internasjonale livmorhalskreftuken i
slutten av januar 2014. Vi hadde en markering
i fjor, men denne gang har vi planlagt å utvidet
arrangementet. ECCA-gruppen vil om ikke så
lenge legge frem sin endelige strategiplan. De
har gjort en utrolig god jobb, og jeg oppfordrer
våre medlemmer, men også helsepersonell og
andre som har interesse til å bidra, om å ta
kontakt med oss. For øvrig er det viktig å si at i
ECCA-uken legges det også frem informasjon om
Gynkreftforeningen generelt.
Vi har også andre planer, men de kommer
jeg tilbake til i bl.a. neste Afrodite.
Jeg ønsker dere en riktig god høst!
13Musemberreflekser
Jeanette Hoel
14 Flere vil bli likemenn
Leder av Gynkreftforeningen
15 Globethon verden over
16 Nytt fra lokallagene
18 Forsker på kreftvaksine
21 Verv medlemmer
22 Når har du krav på erstatning
side 4 – Nr. 3/2013
Stort engasjement for
livmorhalskreftuken
I januar blir kunnskapsspredning om livmorhalskreft
viet ekstra oppmerksomhet.
Dette sørger flere engasjerte
kvinner for.
Fra den 19 til 25. januar 2014 er det
for åttende gang duket for markering
av den europeiske «forebygging mot
livmorhalskreft»-uken. Her hjemme
har vi kalt markeringen for ECCA uken
(European Cervical Cancer Association). Uken ble lansert av ECCAorganisasjonen for å spre bevissthet
om kreftformen og hvordan den kan
forebygges. Hvert år gjennomføres nå
ulike arrangementer over hele Europa.
Gynkreftforeningen bruker denne uken
til å spre kunnskap og informasjon om
livmorhalskreft spesielt. Vi bidrar med
informasjon om HPV-vaksinen, men
setter også fokus på viktigheten av å
gå til anbefalt screening som man vet
mange kvinner dessverre hopper over.
Gynkreftforeningen har nedsatt en
prosjektgruppe for den forestående
ECCA-uken i januar, som består av
7 medlemmer fra hele landet og ledes
av Laila Gottenborg. Hun får ikke
fullrost gruppen nok.
– Jeg må si det er en utrolig fin gjeng,
med stor entusiasme og masse ideer.
Det er mange yngre med i gruppa, og
jeg synes det er kjempeflott at vi får
yngre krefter inn i prosjekter som dette,
sier Laila.
Unge jenter er hovedmålgruppen
En stor del av helsearbeidet rettet mot
å forebygge livmorhalskreft har nettopp unge jenter som målgruppe. Dessverre er informasjon og kunnskap om
HPV-vaksinen mangelfull i Norge sammenlignet med for eksempel Danmark.
Hilde Kristine Revå er en av ildsjelene
i prosjektgruppen for ECCA-uken og
ble selv rammet av livmorhalskreft
som 22 åring. Derfor er hun opptatt av
å kunne være med i dette arbeidet.
– Det å få livmorhalskreft er ikke
noe man tenker på som 22 åring. Jeg
ville være med i prosjektgruppen for
å kunne bidra til å spre kunnskap
om gynekologisk kreft og foreningen,
og særlig spre budskapet om HPVvaksinen med tanke på livmorhalskreft,
forteller hun.
Hun føler det er viktig at unge kvinner er med og engasjerer seg i opplysningsarbeidet og tok derfor kontakt
med andre unge gynkreftrammede som
har sin egen gruppe på Facebook. Der
fikk hun positiv respons, og flere er
nå åpne for å kunne dele sin historie
i media og bidra med kunnskap på
den måten. I tillegg har Revå ansvaret
for den praktiske gjennomføringen av
ECCA-uken i Bergen.
K R E F T F O R E N I N G E N S I N N S A M L I N G S A K S J O N «Rett behandling til rett pasient til rett tid»
Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon.
Aksjonen gjennomføres hvert år i
uke 10 og 11. Krafttak mot kreft 2014
skal samle inn penger til forskning på
personlig tilpasset kreftbehandling.
For å få til en vellykket aksjon
trenger Kreftforeningen hjelp og
støtte fra mennesker i hele landet
som ønsker å gjøre en innsats. Innsat-
sen kan være alt fra å hjelpe til med å
arrangere innsamlingsaksjon på sitt
hjemsted til å være bøssebærere. I
tillegg trengs personer som vil dele
sin historie på informasjonsmøter
for bøssebærere og i media. Å gi aksjonen et ansikt er viktig for å skape
engasjement!
Angela Claire Bjorøy fra
Gynkreftforeningen var med på
krafttaket i år.
– Jeg var med på mange
videregående skoler og snakket med
russen om aksjonen. Jeg fortalte min
krefthistorie for å skape nærheten til
saken og skape engasjement for de
som skal gå med bøsser, forteller hun.
Gynkreftforeningen i Trøndelag
hadde stand og gikk med bøsser, i
tillegg til at de deltok på Vinterlyd.
– Det er utrolig viktig for pasientog likemannsorganisasjonene å være
med på Krafttak mot kreft – da får
dere være med på å informere om
deres kreftdiagnose og det er en fin
måte å få kreftsaken ut til folket på,
sier Angela.
I dag overlever to av tre som får
kreft. Men selv om overlevelsen
har økt, er det ikke uten kostnad.
Behandlingen har blitt mer avansert
og bedre, men i mange tilfeller også
tøffere. Mange pasienter går gjennom
tøffe cellegiftkurer og stråling, noe
som har konsekvenser for livskvaliteten, både under kreftbehan-
dling og etterpå. For kreftbehandling
har bivirkninger. Mange pasienter kan
slite med ettervirkninger i lang tid,
kanskje resten av livet.
Forskning på personlig tilpasset kreftbehandling gjør at vi i
fremtiden kan gi hver enkelt pasient
den behandlingen de trenger, når
de trenger den. Da sørger vi for at
pasienter ikke bare overlever, men at
de også overlever til et godt liv med
god livskvalitet uten unødvendige
bivirkninger og seneffekter.
Dette var temaet for aksjonen i 2013
– og er så viktig at det er også temaet
for neste års aksjon. Vi må satse på
mer forskning på dette området!
side 5
Oppfordrer flere til å bidra
Prosjektgruppen for Livmorhalskreftuken 2014 ønsker seg
gjerne flere engasjerte medlemmer fra hele landet som kan
bidra, for eksempel ved å stå
på stand ved kjøpesenter eller
skoler. Særlig på Sørlandet er
det behov. Interesserte kan henvende seg til Laila Gottenborg
for videre veiledning. Andre
forslag og ideer er også velkommen. Gynkreftforeningen bidrar
med informasjonsmateriell.
Kontaktinformasjon:
sygotte@online.no eller
telefon: 41 58 55 59
Planlegger kunnskapsspredning over hele landet
Prosjektgruppen består av Laila
Gottenborg fra Hedmark og Oppland,
Hilde Kristine Revå og Anette Bratten
Mikkelsen fra Bergen, Annbjørg Rones
fra Troms, Anne Marte Øverås fra
Møre og Romsdal, Siw-Kristin Haugseth Gundersen fra Oslo/Akershus og
Hanne Grundvig fra Østfold. De har
som mål å engasjere og nå flest mulig
under livmorhalskreftuken.
– Lokallagene er viktige støttespillere, i tillegg til Kreftforeningens seksjoner rundt om i landet. Deltagerne i
gruppen spiller aktivt på lag med sine
respektive lokallag. Det er planlagt
stands, besøk på videregående skoler
og diverse samlinger og møter der
hvor man kan få dette til. Samtidig
jobbes det aktivt for å få blest om livmorhalskreftuken i lokal og landsdekkende media. I fjor var flere engasjerte
damer intervjuet i lokal media og
radio, forteller Laila.
Hun kan også fortelle at det nå
jobbes mye med å få på plass en
reklamefilm som både skal belyse
Gynkreftforeningen generelt og
spesielt livmorhalskreft i forbindelse
med markeringen.
Tekst: Veronica Rinde Halvorsen
Foto: Privat
Hilde Kristine Revå er aktiv i planleggingen av Livmorhalskreftuken (ECCA-uken).
Hun føler det er viktig at yngre medlemmer engasjerer seg.
side 6 – Nr. 3/2013
Fikk fjernet livmoren
– hadde ikke kreft likevel
Feiloperasjonen kunne vært
unngått ved ettergranskning av
vevsprøven, men dette er ikke
rutine ved alle sykehus.
I mars i fjor var Inger Lise Larsen (32)
fra Kverneland til vanlig rutinekontroll for å ta celleprøve hos gynekologen, da det ble oppdaget en liten
klump. Det ble foretatt vevsprøve
som ble sendt inn til nærmere undersøkelse. Kort tid etter fikk hun en
telefon med beskjed om at hun hadde
kreft. Hun kom inn til kontroll ved
Stavanger Universitetssykehus ble det
konkludert med at det var kreft hun
hadde, og Inger Lise fikk beskjed om
at livmor, eggledere og lymfekjertler
skulle opereres bort. Omtrent tre uker
senere befant hun seg på operasjonsbordet ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Den omfattende
operasjonen ble gjennomført. Den 16.
mai mottar Inger Lise et brev i posten
med sjokkbeskjeden om at det ikke
hadde vært kreft likevel og en
beklagelse for feilen.
– Jeg kunne ikke forstå at det gikk
an og jeg ble helt satt ut. Jeg var jo
glad for at jeg ikke hadde kreft, men
samtidig var jeg frarøvet muligheten til
å få flere barn. Det var en tung psykisk belastning å gå gjennom alt dette,
forteller Inger Lise.
Hun forsøkte å få kontakt med
kirurgen som hadde operert henne, da
hun satt igjen med mange spørsmål og
få svar på hvorfor dette hadde skjedd
henne. Brevet var formulert på et
medisinsk språk som var vanskelig
å forstå. Inger Lise opplevde lite oppfølgning fra helsevesenet i etterkant
av operasjonen.
– Om det hadde vært kreft jeg faktisk
hadde, ville jeg nok hatt tilbud om
samtaler og oppfølgning etterpå, men
dette fikk jeg ikke, enda jeg gikk gjennom en tung tid etter operasjonen,
sier hun.
Kunne vært unngått
Denne feiloperasjonen kunne vært
unngått om vevsprøven hadde blitt
ettergransket ved et nytt laboratorium
før operasjonen. Dette er rutine blant
annet ved Oslo Universitetssykehus og
St. Olavs hospital i Trondheim, men
ikke ved helseforetakene under Helse
Vest. I Inger Lises klage om pasientskadeerstatning har to sakkyndige
konkludert med at hun har blitt feilbehandlet. Det er enda ikke sikkert om
hun vil få noen erstatning.
Per i dag er det ingen krav om en
ekstra ettergranskning av vevsprøve,
men det er vanlig praksis dersom man
er i tvil. I følge Helsedirektoratet er
det opp til de enkelte helseforetakene
å organisere sine tjenester og rutiner,
men dersom disse ikke drives forsvarlig skal Helsetilsynet kobles inn.
– Det er krav til sykehusene at de
organiserer arbeidet så det drives
forsvarlig. Det er ikke vanlig at våre
retningslinjer griper inn i hvordan
tjenester skal organiseres, det skal
helseforetakene selv rå over. Om en
biopsi skal sees på av en eller to personer, er noe som griper inn i hvordan
sykehuset organiserer tjenester. Helsedirektoratet lager faglige retningslinjer
for utredning og behandling av kreft.
Dersom helsetjenesten ikke er organisert på en måte som etterlever disse på
forsvarlig vis, er det en sak for Helsetilsynet, svarer strategidirektør på
kreftområdet i Helsedirektoratet,
Kjell-Magne Tveit.
Sterk oppfordring til helsevesenet
Inger Lise har gjennom tre artikler blitt
fulgt opp av Stavanger Aftenblad. For
henne var det viktig å få frem en
beskjed til helsevesenet
– Jeg gikk til avisen
for å få helsevesenet
til å få øynene opp for
pasientoppfølgning og
pasientomsorg i etterkant av en slik feiloperasjon. Det er et behov
for fokus på rutinene
rundt dette. I etterkant
fikk jeg beskjed om at
en annen type inngrep
kunne vært utført, som
hadde sørget for at jeg
kunne fått flere barn,
men dette ble jeg ikke
informert om før operasjon.
I dag har Inger Lise flere bivirkninger
i tillegg til den psykiske belastningen.
Hun plages av lymfødem i lysken og
låret, som hun spesielt merker under
arbeidsdagen da hun har en stillestittende kontorjobb. Derfor forsøker hun
å trene og være aktiv på fritiden. Hun
har nå fått rekvisisjon til fysioterapeutbehandling for lymfødemet. Under
operasjonen ble det også kuttet en
del nerver som har ført til en mindre
sensitiv blære og mindre følelse i
underlivet.
– Når det er feil på feil man møter,
så blir det enda tyngre. Jeg tenker på at
hadde de dobbeltsjekket prøvene eller
om jeg hadde blitt sendt til operasjon
et annet sted, hadde ikke dette skjedd,
sier hun.
Tekst: Veronica Rinde Halvorsen
Foto: Lars Idar Vaage, Stavanger Aftenblad
side 7
Inger Lise Larsen ble frarøvet
muligheten til å få flere barn,
da hun ble feiloperert for
kreft hun ikke hadde.
side 8 – Nr. 3/2013
Traff unge
I juni arrangerte Gynkreftforeningen seminar for unge gynkreftrammede. For deltakerne
ble dette et kjærkomment treff
med likesinnede, og mange har
opprettholdt kontakten. Nå vil
de ha flere treff.
Drøyt 20 unge damer deltok på Gynkreftforeningens første seminar for unge
gynkreftrammede. Målet er å arrangere
en ny samling neste år.
likesinnede
– Det var en ganske positiv opplevelse
for min del. Jeg er glad for at jeg dro og
traff likesinnede, sier Anette Bratten
Michelsen fra Bergen.
Hun fikk diagnosen livmorkreft 23.
november i fjor, og har operert ut hele
livmoren.
– Jeg meldte meg på for å kunne
komme i kontakt med andre som
hadde opplevd det samme og som
gjerne var i min aldersgruppe. Det
mest skremmende for min del var å
bli barnløs. Det var greit å treffe andre
som var i samme situasjon som meg.
Vi traff hverandre godt alle sammen,
forteller hun.
Kontakten med de andre drøyt 20
deltakerne har også vært viktig i ettertid. De unge gynkreftrammede har fått
sin egen gruppe på Facebook hvor de
deler både erfaringer, sorger og gleder.
– Det er ikke så mange som er unge
og aktive i lokallaget i Bergen. På seminaret traff jeg en som er fra mitt om-
råde, og vi har fortsatt å møte hverandre. Det er viktig at vi får med de unge
i Gynkreftforeningen. Det er viktig å
få vekk tabuene. Fellesskapet er viktig
når man er ung, mener Anette.
Adopsjon var tema
Tilbudet til de unge var beregnet på
gynkreftrammede kvinner under 45 år.
Det var satt av tid til både faglige foredrag og diskusjoner og sosialt samvær.
Hovedtemaet var «Samliv, sex, kropp
og selvfølelse etter gynkreft». Kursleder her var sykepleier Ragnhild
Sekse som har tatt doktorgrad med
avhandlingen: «Livet etter underlivskreft. Kvinner sine erfaringer fem og
seks år etter behandling for kreftsyk-
«Det er viktig at vi får med de
unge i Gynkreftforeningen. Det
er viktig å få vekk tabuene.»
side 9
dom.» Diskusjonen som fulgte viste at
dette var følsomme tema som det var
godt å få lufte med likesinnede.
Adopsjon var også et tema som
spesielt opptok de av deltakerne som
var barnløse. Her var det lagt opp til
at de som ønsket det kunne delta på
informasjonen fra Adopsjonsforum.
«...De unge gynkreftrammede
har fått sin egen gruppe på
Facebook hvor de deler både
erfaringer, sorger og gleder...»
– Adopsjon er vel det som er mest
vanskelig i den prosessen jeg er i. Jeg
fikk kunnskap, men vet ikke helt om
det var dette som var det mest motiverende på samlingen. Situasjonen er slik
at det er noen rammer vi må forholde
oss til. Det er ikke noe du velger å være
barnløs på grunn av kreft, sier Anette.
Kjempeinspirasjon
En annen av deltakerne, Ilsa Carlsen
fra Lørenskog, forteller at hun ikke
hadde gjort seg opp noen forventninger før hun kom til samlingen.
– Målet var å møte likesinnede og
lære. Jeg fikk livmorhalskreft i 2011,
men har to barn fra før som nå er tre
og fem år gamle. Jeg gikk derfor ikke
på adopsjonsforedraget. Samtidig ser
jeg at selv om jeg i utgangspunktet
ikke hadde tenkt å få flere barn, så blir
det sårt likevel når man mister muligheten, sier hun.
For Ilsa var det viktigste å møte
mange koselige folk.
– En av deltakerne, Hanne Moxness,
holdt et innlegg og det var en kjempeinspirasjon. Hun har dessverre gått
bort i ettertid, men det hun fortalte
om positivitet og det å dele på godt og
vondt, var veldig flott å høre. Samtidig
så fikk jeg jo også bekreftet at jeg ikke er
en hypokonder fordi jeg har vondter i
ettertid. Her ble jeg tatt på alvor, og jeg
ser at det er flere som sliter med mye
av det samme som jeg gjør. Jeg merker
at jeg får det bedre når jeg har vært på
samlinger som dette, sier Ilsa.
Nytt tilbud planlegges
Gynkreftforeningen hadde satt ned en
egen arrangementskomite for seminaret som besto av Kristin Haugskott, Ida
Josefine Rudstaden og Tonje Bjerkelund. De konkluderte med at dette var
et tiltak som var svært etterlengtet fra
den yngre målgruppen i foreningen.
Sammen oppfordrer de medlemmer
som er under 45 år om å ta kontakt
med sekretariatet på kontakt@gynkreftforeningen.no hvis de ønsker å komme
med i Facebookgruppen for de unge
«...selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å få flere
barn, så blir det sårt likevel
når man mister muligheten...»
medlemmene.
Gynkreftforeningens styre vurderer nå
å budsjettere med et nytt seminar til
neste år.
Tekst og foto: Eddy Grønset
Lurer du på noe om kreft?
Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient,
pårørende eller helsepersonell.
> Hva skjer med følelser og familieliv?
> Hva kan de praktiske, økonomiske og juridiske
virkningene bli?
> Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker?
VIL DU SNAKKE
MED NOEN OM
KREFT?
Kreftlinjen har mer enn 25 års erfaring og bred
kompetanse innen kreftomsorg. Hos oss treffer
du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan
snakke med. Du kan være anonym og tjenesten
er gratis fra fasttelefon.
Ring 800 57338 (800 KREFT) eller
chat med oss på kreftforeningen.no
Vi snakker norsk og engelsk.
side 10 – Nr. 3/2013
Kreativitet gir styrke
– Det er en utrolig styrke å
kunne bruke sin egen kreativitet for å få utløp for vonde
tanker. Jeg mener kreativitet
kan brukes til smertelindring
og til å holde det vonde borte,
sier kunstneren Bjørg Thorhallsdottir.
Sidsel Korsvoll i Gynkreftforeningens
hovedstyre er enig. Også hun har
brukt kreativitet til å få tankene
inn på noe positivt når det vonde
har hatt så alt for lett til å ta overhånd. Nettopp derfor har også
et samarbeid og inspirasjon fra
en anerkjent kunstner som Bjørg
vært viktig. I løpet av høsten
skal Bjørg holde foredrag på et
av likemannskursene Gynkreftforeningen arrangerer. Til neste
år planlegger Gynkreftforeningen
å arrangere et malekurs for sine
medlemmer. Sidsel som selv
liker å male, vil være en av drivkreftene bak dette prosjektet. Nå
henter hun inspirasjon hos Bjørg.
måter. Det handler om å vise seg selv
kjærlighet. Er det noe du har lyst til, så
gjør det. Det å sitte stille hjemme i en
sofa og døve ned hjernen din med å se
på TV-serier er bare å bygge opp under
sorgen din. Det verste med sorg er at
jo lenger den er der, jo mer kommer
dritten til å sitte fast i deg. Ta sorgen
på alvor, sier Bjørg Thorhallsdottir og
påpeker samtidig at det heller ikke er
noen fast oppskrift på hva som berettiger sorg.
daglig i samlingssted Lykkehaven i
Sandvika i Bærum.
– Det er utrolig mange kvinner med
kreftdiagnose som kommer hit. For
meg er det en ære å se at det jeg lager
kan hjelpe andre. Samtidig prøver jeg
å hjelpe andre til å komme i gang med
sine egne prosjekter. Og igjen er det
viktig å påpeke at det ikke må være for
ambisiøst. Jeg har hatt mennesker her
som har hatt det tøft og som har strevd
med å komme i arbeid igjen. Jeg har
tegnet og malt med dem. Vi
har lagt treplater på bakken og
gitt de pinner og grener som
de kunne male med. Da mister
man kontrollen over detaljene
og så blir det det det blir.
Pirker man med viskelær og
blyant blir man for fiksert på
om dette er fint. La den høyre
hjernehalvdelen få fritt spillerom. Ikke tenk på at dette er
noe du skal henge opp på
en vegg. Tøm deg ut. Vil du
ikke male kan du synge det
ut, skrive det ut, oppfordrer
Bjørg.
Hold på selvfølelsen
– Det er veldig viktig å ikke sette
for store krav til deg selv. Man
må ikke være flink til å tegne
for å drive med kreativt arbeid.
Det er så mange som tror at det
er resultatet som teller. Det er
prosessen som er viktig. Jeg er
veldig opptatt av at min uttrykksmåte
er ord og bilder. For andre kan det
være å synge. Hvis det ikke ligger
naturlig for deg å male så kan du lytte
til ditt indre jeg og gjøre det på andre
«Du kan ta av deg tåspisskoene og danse barbent. Det vil
være den vakreste dansen du
noen gang har danset»
– Du kan føle sorg over noen som har
gått bort, over at du selv er blitt syk,
at karrieren ikke går som du vil, at du
ikke kan få barn og så videre og videre.
Men husk også at det mest fantastiske
med bekymringer er at de sjelden blir
noe av. Det er sikkert noe annet som
skjer. Det er bedre å være her og nå,
sier hun.
Opplevelser er også viktig
Også det å la seg inspirere av andres
kreativitet og kunst kan være en form
for terapi. Det opplever Bjørg nesten
Bjørg Thorhallsdottir har
illustrert boken som Annbjørg
Sætre Håtun har skrevet med
tittelen «Livslyst – om å møte
og mestre motgang». Annbjørg
har også vært foredragsholder
for Gynkreftforeningen, og for
de som har fulgt henne i media vet
man at hun har fått tilbakefall med sin
brystkreftsykdom.
– Jeg var ikke i form i morges. Da
tenkte jeg at jeg må kle meg ekstra fint
i dag. Har tatt på meg pent undertøy
og pyntet meg fra topp til tå. Det er
så viktig for selvfølelsen. Tanken bak
dette er noe jeg har prøvd å illustrere
i bildet «Fordøm ikke mørket». Husk
at bak mørket så hviler lyset. Det er
slik Annbjørg har tenkt når hun har
pyntet seg med leppestift på de
tunge dagene.
side 11
Bjørg Thorhallsdottir mener
at man slett ikke trenger
å være flink til å male for å
bruke sin kreativitet.
Kreativitet, uansett form,
kan være en god psykisk
smertelindrer, mener hun.
side 12 – Nr. 3/2013
Skrev bok for sønnen
Bjørg ble enke tidlig i 30-årene. For
å bearbeide sorgen sammen med sin
sønn skrev hun og illustrerte blant
annet en bok.
Jeg malte det jeg følte. Den slutter
positivt. På siste side står det:
«Nå har det vært vinter og vår siden
pappa døde.
Mamma og jeg er på kanotur.
Pappa er også med.
I hjertet.
– Hva har dette betydd for sønnen din,
spør Sidsel.
– Min styrke er at jeg opplevde
ganske grusomme ting som barn. Jeg
ble mobbet på barneskolen og opplevde
mye ensomhet og smerte da jeg var
liten. Det toppet seg med at jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep av en gruppe ungdommer. Et overgrep som førte
til at jeg flere år senere måtte fjerne
den ene egglederen. Jeg har lært som
barn at livet er slik som du tar det. Min
«Det mest fantastiske med
bekymringer er at de sjelden
blir noe av.»
overlevelse som barn var å dagdrømme
masse. Mamma og pappa ble tatt inn
til et ekstraordinært foreldremøte fordi
da alle de andre jentene tegnet søte hus
og familier, så tegnet jeg ormemonster
og flygende fluebarn. Jeg vet at jeg har
en enorm kreativ kraft i meg. Når jeg
sitter i atelieret så bare kommer det
bilde og ord til meg hele tiden. Jeg er
veldig glad i livet mitt og de menneskene jeg har møtt. Hvis jeg ikke hadde
opplevd det jeg har opplevd så hadde
jeg ikke vært der jeg er i dag. Hvis jeg
ikke visste hva smerte var så hadde jeg
ikke greid å hjelpe andre. Hvis jeg ikke
miste hva sorg var så hadde jeg ikke
greid å trøste andre, sier Bjørg.
Hjelper andre
Bjørg har mye omtanke for folk rundt
seg. For en tid tilbake var hun på Bali
og kom til en landsby hvor mange av
innbyggerne slet med en hudsykdom.
– Jeg lærte de å lage en hjerteformet eske i metall som jeg fylte med
stearin og bruker som lys. Nå har de
lagd 40000 slike esker som jeg selger i
Lykkehaven. For det de tjente fikk de
nok til å kjøpe en krem som avsluttet
epidemien.
– Ser du at dette også er kreativitet,
spør Sidsel og fortsetter. Det er denne
«...Man må ikke være flink
til å tegne for å drive med
kreativt arbeid. Det er så
mange som tror at det er
resultatet som teller.»
form for aktiviteter som også er viktig
for de som er aktive i Gynkreftforeningen som blant annet likemenn. Det å
hjelpe andre gir mening og er en viktig
egenterapi.
– Ja, for meg fungerer det også slik,
sier Bjørg. Man må tørre å gi rom til
seg selv og det en trives med. Jeg lagde
et bilde med teksten «Til den flinke
piken. Du kan ta av deg tåspisskoene og danse barbent. Det vil være
den vakreste dansen du noen gang
har danset». Jeg gav dette bildet til
en venninne fordi jeg var redd for at
hun skulle tippe over fordi hun alltid
skulle være så perfekt. Etter to år fikk
jeg et kort fra henne hvor det sto at
hunhadde tatt av seg tåspisskoene.
Tekst og foto: Eddy Grønset
Sidsel Korsvoll henter i likhet med Bjørg
Thorhallsdottir energi gjennom å utfolde seg
kreativt. Sidsel viser frem et av sine arbeider,
mens Bjørg er i gang med et nytt.
side 13
Satser på Musember igjen
For et år siden startet Simone
Neumann fra Stavanger kampanjen Musember for å rette
søkelyset mot kvinnenes kamp
mot livmorhalskreft. Nå er hun
i gang igjen.
– Det hele startet i fjor da jeg så at
mennene hadde kampanjen Movember hvor de skulle la barten gro i
november for å rette søkelyset mot
prostatakreft. Hvorfor har vi ikke noe
tilsvarende for kvinner, tenkte jeg og
dro derfor i gang Musember i desember, forteller hun.
Hun startet en aksjon på Facebook
hvor hun oppfordret kvinner til å markere kampen mot livmorhalskreft ved
å la håret gro fritt nedentil i desember
og samtidig gi en mer synlig markering
ved å bære en rosa, strikket trekant.
Det gav et hav av reaksjoner og masse
medieomtale.
– Det var ment som litt moro, men
hovedhensikten var å skape litt blest
om et lite omtalt tema. Det greide jeg,
selv om jeg også fikk mye hets, sier
hun. I år har hun valgt en annen markering, og hun har med egne penger
kjøpt inn 2500 reflekser med Musember-logo som hun vil selge.
– I år så vil overskuddet av salget gå
til Gynkreftforeningen, forteller hun.
Et hjerte
Hovedformen til Musemberlogoen er
et hjerte.
– Det er fordi hjertet vårt banker
for denne saken. Refleksen er hvit og
har en myk og bøyelig form. Den roper
ikke underliv, men har en søt mus
med rosa munn inni som symboliserer
underlivet, forteller Simone og takker
samtidig det lokale firmaet Logokompaniet som lagde formen til refleksen
gratis for henne.
– Vi vil videreføre oppfordringen om
å la hårveksten gro frem til julaften. Det
er jo slike ting som også er med på å gi
oss oppmerksomhet, sier hun.
Samtidig har hun sikret seg full støtte
fra sine venninner, og kampanjen
kommer til å bli synlig på sosiale
medier.
– Musember har sin egen Facebookside, og jeg har venninner med kjente
blogger som også kommer til å skrive
om dette. Følg med, oppfordrer hun
og legger til at refleksene kan kjøpes
via Facebook-siden. Minimumsprisen
er satt til 50 kroner, men ut over det
er det opp til hver enkelt hva man vil
betale.
Ser hvor viktig det er
Simone har selv ikke vært kreftsyk,
men har engasjert seg fordi hun ser
hvor viktig det er at kvinner kommer
seg tidlig nok til kontroll.
Simone Neumanm drar i gang kampanjen Musember
i desember i år også. Hun har kjøpt inn 2500
reflekser som hun vil selge til inntekt for Gynkreftforeningen. Refleksen kan du kjøpe ved å sende inn
bestilling direkte til musember@online.no.
I løpet av året har hun likevel fått føle
kreftsykdommen tett inn på seg.
– Min mor fikk kreft i jul i fjor. Ikke
i livmorhalsen, men i halsen. Hun har
vært gjennom stråling og cellegift, og
har heldigvis fått gode prognoser. Jeg
er alenebarn og eneste og nærmeste
pårørende. Den oppfølgingen hun og
jeg har fått på Haukeland har vært helt
enestrålende. Det kan jeg bare skryte
av, sier hun.
Tekst: Eddy Grønset
side 14 – Nr. 3/2013
Likemannskurset
Flere vil bli likemenn
I slutten av september arrangerte Gynkreftforeningen kurs
for medlemmer som ønsker å
bli nye likemenn i organisasjonen. Nytt av året var at også
pårørende deltok for å utdanne
seg til likemenn for pårørende
av gynkreftrammede.
Kursansvarlig var Sidsel Korsvoll som
er leder av foreningens likemannsutvalg. Hun forteller at det var mye
som var nytt på dette kurset.
‒ For første gang arrangerte vi et
slikt kurs i samarbeid med andre pasientforeninger. Prostatakreftforeningen
var medarrangør, og i tillegg hadde vi
to medlemmer fra Hjernesvulstforeningen med, forteller hun.
Tanken bak dette er at det i likemannsarbeidet er mange like problemstillinger som kommer opp selv om
diagnosespesifikk likemannsarbeid
også skal vies plass.
Satser på pårørende
I likhet med Gynkreftforeningen har
også Prostatakreftforeningen og Hjernesvulstforeningen valgt å satse på
pårørende, og ønsker disse velkomne
også som likemenn.
Derfor var det gledelig at Gynkreftforeningen for første gang kunne arrangere et kurs hvor det også var lagt vekt
på å ha en egen gruppe for pårørende.
Disse vil være en viktig ressurs. Når en
i nær familie er blitt syk er det viktig og
naturlig at denne får mye oppmerksomhet og omsorg. Men kreft rammer de
som står nær den syke også. Også disse
personene kan ha behov for å prate
med en som har opplevd det samme
som de selv nå står oppe i.
Krav til likemenn
Gynkreftforeningen har i dag i overkant av 20 sertifiserte likemenn. Sidsel
Korsvoll forteller at Gynkreftforeningen
har satt strenge krav til de som ønsker
å ha denne rollen.
‒ For det første må de ha fått egen
sykdom såpass på avstand at de greier
å sette den de skal være likemann for i
sentrum. Når vi skal skolere nye likemenn har vi valgt å gjøre dette i to omganger. Kurset som vi nå har arrangert,
er et første kurs hvor vi gir en introduksjon til likemannsarbeidet. Dette
er også med tanke på at hver og en av
deltakerne skal kunne reflektere om
de selv er modne for å ta denne oppgaven. Til våren vil vi arrangere del to
som vil munne ut i vår autorisasjon
av likemennene. En autorisasjon som
varer i tre år. Når man er autorisert vil
man få tilbud om et årlig oppfriskingsseminar, forteller Sidsel.
Kravet er derfor at de som er
autorisert som likemenn må ta jevnlige
oppfølgingskurs for at de fortsatt skal
kunne stå som likemenn i organisasjonen. Det er viktig at de som føler at de
har falt ut av denne sertifiseringsordningen, melder fra om dette til Sidsel
Korsvoll eller sekretariatet slik at de
kan komme inn i ordningen med
oppfriskningskurs.
Mari Storås fra Kreftforeningen
holdt foredragene på den ene dagen
av samlingen. Hun trakk frem det å
lytte og det å gi dem de skal møte med
noe annet enn råd, men mer spørsmål
om deres behov som viktig. En god
likemann skal kunne hjelpe de videre
i hjelpeapparatet. Er det helsespørsmål
må de veiledes til rett instans, tilsvarende hvis det er juridiske spørsmål.
Andre ganger er det kanskje bare
behov for å lytte.
Tekst og foto: Eddy Grønset
L æ rerikt
Med deltakere fra tre pasientforeninger og pårørende i tillegg ble det en stor gruppe som gjennomførte
første del av likemannskurset på Soria Moria hotell i Oslo i september.
Fra Gynkreftforeningen Oslo og Akershus
lokallag har Afrodite fått inn følgende
kommentar til likemannskurset.
Vi var tre i styret som deltok på
likemannskurs 27.-29. september 2013.
Det var et meget lærerikt kurs med gode
foredragsholdere, gruppearbeid og praktiske øvelser. Likemannsarbeid er et stort
og alvorlig tema, likevel var det mye latter,
gode historier og dikt som også gjorde det
til et trivelig kurs. Mye til ettertanke, og
det er bra det blir et oppfølgingskurs, sier
Ann-Elise Lorentsen, Siw-Kristin Gundersen
Haugseth og Marit Holm Mathisen
side 15
Markerte
internasjonal gynkreftdag
Overlege Anne Dørum
Overlege Torbjørn Paulsen
Overlege Rita Sten
Forebygging av livmorhalskreft, behandlingsformer ved påvist genfeil
og fertilitetsbevarende kreftbehandling var tema da Gynkreftforeningen og
gynekologisk avdeling ved Radiumhospitalet arrangerte åpent møte.
Møtet ble avholdt i Oslo i slutten av
september i forbindelse med Globethon – en internasjonal markeringsdag
for gynekologisk kreft.
Rita Steen som er overlege ved Radiumhospitalet fortalte i sin innledning
om hvordan antall tilfeller av livmorhalskreft i Norge økte år for år frem til
1975. Da oppdaget man at man kunne
forebygge denne kreftformen ved å ta
prøver fra livmorhalsen. Siden har antallet kvinner som får livmorhalskreft i
Norge vært fallende og dødeligheten av
sykdommen har også gått ned.
– Det var legen Papanicolaou som
oppdaget at det var en sammenheng
mellom celleforandringer på livmorhalsen og risiko for livmorhalskreft.
Celleforandringer på livmorhalsen kan
oppdages ved å ta en enkel celleprøve
(screening-test). Påvises celleforandringer kan disse fjernes ved et lite operativt inngrep, kalt konisering. Stort
sett gjøres dette slik at det fortsatt er
mulig å få barn etterpå, fortalte hun.
Alle kvinner i aldersgruppen 25-69
år anbefales å få tatt en celleprøve fra
livmorhalsen hvert 3. år.
Fertilitetsbevarende behandling
Overlege Torbjørn Paulsen snakket
om fertilitetsbevarende behandling
hvis man har fått livmorhalskreft. Han
forklarte at det vanligvis har vært slik
at hvis man får livmorhalskreft så kan
man ikke få barn.
– Den tradisjonelle behandlingen
har vært å fjerne livmoren og lymfeknuter i bekkenet. Den nye behandlingsformen går ut på at man kan
legge en tråd inn i vevet slik at man
kan snurpe sammen det som er igjen
av livmorhalsen. Fra 1999 er det gjort
denne type operasjon på 54 kvinner,
fortalte han.
Arvelig eggstokkreft
Det er cirka 500 tilfeller av eggstokkreft hvert år, og 10 til 15 prosent
av disse er arvelig type.
Overlege Anne Dørum fortalte at
denne arveligheten kan komme fra
både mor og far. Er det flere i en familie
som har hatt eggstokkreft så bør man
sjekke seg for genfeil. Det samme
gjelder også for brystkreft hvis det er
flere tilfeller.
– 0,1 til 0,2 prosent av befolkningen
har denne genfeilen. Alle friske i Norge
må til genetiker for samtale før de får
lov til å teste seg. Man må være bevisst
at dette er en kunnskap man ønsker å få
før man tester seg, sier hun.
Hvis man får påvist en genfeil som
disponerer for eggstokkreft er det
ulike medisinske tiltak som anbefales.
Det første er tidlig screening. Dessverre er det slik at det ikke er så gode
screeninger for eggstokker.
– Screening starter ved 30 års alder.
Man skal ta mammografi og ultralyd
for å sjekke for brystkreft og gynekologisk undersøkelse inklusiv vaginal
ultralyd. Vi vet at tidlig menstruasjon og sen menopause øker risikoen.
Derfor kan det være preventivt å bruke
p-piller fordi eggstokkene dine «sover»
når du bruker dem. Det sikreste er likevel å fjerne eggstokker og eggleder. Det
reduserer risiko for å utvikle kreft med
80 prosent. Reduksjonen er ikke 100
prosent fordi det kan være kreft som er
oppstått allerede og som har spredt seg.
Samtidig vil risikoen for bukhinnekreft
fortsatt være der, sier Anne Dørum.
Radiumhospitalet stilte med sin fremste ekspertise da
Gynekologisk avdeling i samarbeid med Gynkreftforeningen arrangerte åpent informasjonsmøte i Oslo i
forbindelse med den internasjonale markeringsdagen
for underlivskreft – Globethon.
side 16 – Nr. 3/2013
Stavanger universitetssykehus får Vardesenter
Jonas Gahr Støre (i midten) med direktør for Medisinsk divisjon, Svein Skeie,
og Tonje Øderud (til venstre) likemann Ingunn Eike og Generalsekretær
Anne Lise Ryel (til høyre) Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger HF.
Det blir Vardesenter også ved Stavanger universitetssykehus. Vardesenterne er etablert av Kreftforeningen i samarbeid med helseforetak rundt
om i landet og skal bidra til at pasienter og pårørende får et mer helhetlig
kreftomsorgstilbud.
På Vardesenteret kan kreftrammede møte andre i samme situasjon,
få informasjon, støtte og veiledning og delta på ulike aktiviteter. Det er
allerede etablert Vardesenter ved St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i
Nord-Norge, Oslo universitetssykehus, Ullevål og Radiumhospitalet og ved
Nordlandssykehuset i Bodø – og nå får altså Stavanger et senter.
Som ved de andre Vardesenterne, har pasientforeningene i Stavanger gått
sammen om å etablere en felles likemannstjeneste som et tilbud på senteret.
I påvente av at Vardesenteret ved Stavanger universitetssykehus står ferdig,
vil likemannstjenesten være å finne i Kreftforeningens nye distriktskontor i
Stavanger sentrum. Likemennene Kari Strøm fra Lymfekreftforeningen og
Ingunn Eike fra Gynkreftforeningen var tilstede da tidligere helseminister
Jonas Gahr Støre besøkte Stavanger og ble informert om planene. De sier
de er klare til å sette i gang. Frem til i dag har de ikke hatt en arena for
likemannsarbeidet og ser begge frem til at Vardesenteret er på plass.
Dette ser vi frem til konkluderer de med.
Likemannstjeneste på
Radiumhospitalet
Fra Gynekologisk avdeling ved OUS, Radiumhospitalet er
Gynkreftforeningen forespurt om vi kan bidra med likemannstjeneste cirka en gang per måned. Erna Hogrenning og
Turid Andersen
Har vært i møte med avdelingen hvor de informerte om
Gynkreftforeningen, likemannsarbeidet og Vardesenteret.
– Vi ble enige med avdelingen om at vi skal være på en
likemannsstand første gang 12. november. Deretter en gang
per måned på faste datoer. Vi får også låne rom/kontor ved
behov for samtaler, forteller Turid.
Mestring når det røyner på
Onsdag 4.september hadde lokallaget i Bergen
høstens første medlemsmøte. Tema var «Mestring
når det røyner på», og med oss var Tone Gjelsvik
Sellevold, rådgiver/sykepleier i Kreftforeningen i
Bergen.
Tone innledet med å si litt om at vi alle er ulike
og dermed mestrer på ulike måter. Det må vi ha
respekt for, og ingen må tro at vi vet hva andre har
behov for. Hvordan man mestrer ulike situasjoner
har derfor ikke fasitsvar. Noen mestrer ved å være
åpne, møte andre i samme situasjon, snakke med
familie og venner, mens andre ønsker å være i fred.
Når vi blir rammet av noe alvorlig blir følelsene
våre lammet. Hvor lang tid det tar før vi klarer å
ta virkeligheten inn over oss varierer. Noen synes
det nå er godt med struktur eller rammer. I en sykdomssituasjon er det så mye som kan være usikkert
og dermed blir utrygt. Da er det godt å ha noe man
kan kontrollere.
Enten man blir rammet av sykdom eller det er
andre ting som røyner på, så trenger man et friminutt. Man må få lov å koble av. Noen gjør det med
hobbyer, noen går på tur mens andre bruker avspenningsøvelser. Alle har vi en egen konto som vi skal
ta av. Vi har begrenset kapasitet. Vi må kjenne etter
på kroppen vår hva vi orker, vi må ikke være redd
for å si nei.
Vi må være raus med oss selv når vi er i vanskelige situasjoner. Hva sier vi til oss selv? Oppmuntrer
vi oss eller motsatt? Negative tanker avler negative
tanker. Vi må være tydelige i møte med andre – vi
må si hva vi ønsker. Tone snakket om bekymringsskuffene. Hva trenger vi hjelp til NÅ? Må vi be om
hjelp? Kan dette vente? Vi må prøve å akseptere
situasjonen.
Det var som vanlig god dialog mellom medlemmene og temaholder. Avslutningsvis fikk Tone en
stor takk og en fin orkidé.
side 17
Gynkreftforeningen Østfold sommertur
I strålende juni vær dro vi på sommertur. Denne gang gikk turen med
M/S Turisten gjennom Nord-Europas høyeste slusetrapp fra Strømsfoss til Tistedal (Halden)
M/S Turisten er en gammel
dampbåt fra 1887. Alt arbeidet om
bord blir gjort som i «gamle dager»
Med slusehaker loser matrosene
dampskipet gjennom slusene.
Maten vi fikk servert, deilig laksemiddag med tilbehør, blir laget
fra bunnen av om bord i båten.
Vi var totalt 22 personer. Ledsager/
pårørende var også invitert denne
gang. Det var hyggelig for alle parter.
Vi ser viktigheten av å inkludere
pårørende/ledsagere. De er viktige
støttespiller som også trenger
påfyll. Dette var en fin opplevelse
både for sanser og sinn.
Nå har høsten igjen kommet og
lokallaget er i full gang med sitt
høstprogram.
Det blir et vidt spenn på programmet denne høsten. Sminkekurs, kreftkoordinator, kunstutstilling og avsluttes med julebord på
Theatercaféen.
Hilsen
Gynkreftforeningen Østfold
Tøyposer til kvinneklinikken
Onsdag 4. september fikk en stolt
lokallagsleder i Bergen være med
på overrekkelse av 60 hjemmelagde
tøyposer til gynekologisk avdeling på
Kvinneklinikken Bergen.
Gro Elisabeth Bastiansen har vært
pasient på avdelingen og har etter
egen erfaring med poser her og der
sydd tøyposer til fremtidige pasienter.
Gro er medlem av lokallaget i Bergen.
– Posene er lagd for å putte
kateterposer og den slags nedi sånn at
man føler seg mer vel og velkledd selv
om man er syk. Vanligvis pleier man
å bruke et putevar som man fester
med sikkerhetsnål. Det er ikke veldig
lekkert akkurat, derfor tøyposene. Jeg
har sydd cirka 60 fra før av. Mange
pasienter vil ha dem med seg hjem,
derfor forsvinner de rett og slett. Det
er grunnen til at jeg har sydd nye,
sier Gro.
Posene til Gro ble fort populære.
Det var visst svært få som hadde tenkt
den tanken før.
– Det vil si, en medpasient hadde
også en pose hun hadde sydd selv da
jeg lå der, men jeg fant altså ut at her
måtte det litt produksjon til,
forteller hun.
Og produksjon ble det altså.
Posene ble godt mottatt på avdelingen, og på bildet er Gro sammen med
noen av de hvite englene som jobber
på Kvinneklinikken. Avdelingssykepleier Ingjerd Buestad, nr to fra høyre,
er kjempeglad for innsatsen til Gro.
Som avdelingens kontaktperson til
Ønsker du å bidra til at pasienter og
pårørende opplever bedre helse- og
velferdssystemer i framtiden?
Kurs i bruKermedvirKning
Helse
Helse
Helse
Helse
Sør-Øst: 22.–24. november 2013
Nord: 31. januar–2. februar 2014
Midt-Norge: 21.–23. mars 2014
Vest: 25.–27. april 2014
Kontakt ditt nærmeste distriktskontor i
Kreftforeningen for mer informasjon, tlf. 07877.
Prosjektet er støttet av
Gynkreftforeningen i Bergen er hun
Fra venstre: Line Bjørge,
godt kjent med utfordringer pasienten
Marit Størksen, Ida Blom,
kurs brukerrepresentanter-80x107mm-skisse-sep13.indd
møter, både under oppholdet på
Gro Elisabeth Bastiansen,
sykehuset og i tiden etterpå.
Ingjerd Buestad og ytterst
Lokallaget i Bergen har sponset Gro
til høyre Kristin Sætre.
med 1.000 kroner som er øremerket
innkjøp av «tings og tangs» til tøyposeproduksjon. Alle tiltak for å bedre den
1
9/26/2013 4:13:18 PM
gynkreftrammede kvinnens hverdag er
tiltak som lokallaget støtter!
side 18 – Nr. 3/2013
Kreftvaksine
aktiverer kroppens immunforsvar
Norske forskere tester nå en ny
kreftvaksine som skal kunne
drepe alle typer kreftceller.
Kreftforskning er i stadig utvikling.
Etter tyve års forskning ved Radiumhospitalet har man nå kommet frem til
en ny kreftvaksine med lite bivirkninger og som stimulerer pasientens eget
immunforsvar. Forskerne tror vaksinen
kan bli et viktig verktøy i kampen
mot kreft. Professor emeritus Gustav
Gaudernack har sammen med sine
forskerkollegaer ved Radiumhospitalet
utviklet flere kreftvaksiner, i tillegg
til denne andregenerasjons vaksinen.
Han utviklet ideen til den nye immunterapien på 90-tallet. Han har tidligere
arbeidet med en kreftvaksine skreddersydd for kreft i bukspyttkjertelen
med gode resultater. Han forklarer at
den nye vaksinen skal kunne virke på
alle typer kreft.
Vaksinen er i prinsippet universell
fordi den fører til et immunologisk
angrep mot enhver type kreftcelle som
bærer i seg telomerase enzymet.
Enzym i kreftceller
Telomerase-enzymet finnes i mer enn
90 prosent av alle kreftceller, men
enzymet finnes ikke i normale celler.
Vaksinen består av mindre biter av
proteinet telemorase og pasientens immunsystem lærer seg å gjenkjenne og
drepe disse kreftcellene. De normale
side 19
Professor Gustav Gaudernack har sammen med
flere forskere ved Radiumhospitalet i Oslo utviklet
en ny kreftvaksine.
cellene blir ikke angrepet. Vaksinen
vil ikke kunne hjelpe alle pasienter
da man ikke alltid klarer å få immunsystemet til å reagere på ønsket måte,
men det er likevel knyttet optimisme
til denne vaksinebehandlingen av
kreft. Studier og forbedring av ulike
metoder innen kreftvaksinering pågår
over hele verden. I august ble det
avholdt et åpent møte i Fredrikstad
i regi av Blærekreftforeningen, hvor
Gaudernack og dr. Thomas Neßelhut
fra Tyskland presenterte sine ulike
tilnærminger til kreftvaksinering.
For tidlig å fremlegge resultater
Denne norske vaksinen er nå under
testing på to grupper pasienter med
henholdsvis prostatakreft og lungekreft.
Det er foreløpig for tidlig for forskerne å
gå ut med resultatene av vaksineringen.
!
et
Nyh
Konklusjoner på effekten av vaksinen
vil først komme om et par år.
– Vi har resultater fra måling av
immunforsvarets reaksjon på vaksinen, men det er for tidlig å si noe
om eventuelle kliniske responser. Vi
venter med å gå ut med resultater til
flere pasienter er analysert. Disse fase
I-forsøkene gir grunnlagsdata for å
starte fase II-studier på flere pasienter
og disse er under planlegging, forklarer Gaudernack.
Forskerne håper vaksinen vil kunne
ha effekt både ved å forlenge levetid,
forhindre tilbakefall og også kunne
helbrede noen pasienter.
Immunterapi
Immunterapi generelt, også vaksiner,
virker ved å forsterke en spontan immunrespons mot kreftcellene og ved
å sette i gang nye immunresponser.
Avhengig av sykdommens utbredelse
og stadium vil dette enten føre til at
kreftsvulsten vokser saktere og stabiliseres over en periode på måneder
til år. Dermed forlenges livet. Hos
pasienter som har fått fjernet sin kreftsvulst ved kirurgi, men som har risiko
for tilbakefall, vil denne aktiveringen
av immunsystemet kunne føre til at
gjenværende kreftceller som er årsak
til tilbakefallsrisikoen, elimineres.
Dermed forhindres tilbakefall. I begge
situasjonene vil pasienter kureres ved
at kreftsvulsten etter hvert forsvinner
helt på grunn av immunsystemets angrep, og når celler som kan gi tilbakefall elimineres, forklarer Gaudernack.
En fordel ved vaksinen er at man
har sett lettere og færre bivirkninger
av denne type behandling enn ved
cellegift og strålebehandling. Selv om
kreftvaksinering foreløpig regnes som
«utprøvende» behandling har man
sett gode resultater. Forskerne håper
vaksinen kan inngå som en fjerde behandlingsstrategi mot kreft, i tillegg til
strålebehandling, cellegift og kirurgi.
Tekst: Veronica Rinde Halvorsen
Foto: Oslo Universitetssykehus
Femarelle - nå også i Boots apotek!
Femarelle - en trygg og naturlig løsning. Femarelle gir effektiv hjelp til kvinner i overgangsalderen
som ikke vil eller kan bruke østrogenmedisin. Dokumentert effekt.
Styrker benbygningen
Mot hetetokter Mot vaginal torrhet
Naturlig
Hormonfri
Femarelle gir livskvaliteten et løft, og det er det mange kvinner i overgangsalderen som trenger.
I mer enn 10 år har Femarelle vært tilgjengelig for norske kvinner, og flere tusen har fått en bedre
hverdag takket være Femarelle. Forskning gir oss stadig bedre forklaring på hvorfor det er slik,
det er publisert og presentert mer enn 30 studier på Femarelles effekt og trygghet.
Femarelle får du kjøpt i hele landet der det selges helsekost eller direkte fra vår nettbutikk:
www.arcon-norway.no
Be om brosjyre!
Spør din lege om naturmiddelet Femarelle som kan hjelpe
deg i din overgangsalder.
Liste over publiserte studier finnes på:
www.pubmed.com søkeord: Femarelle
Les mer: femarelle.no
Arcon Norway as, postboks 6, 4801 Arendal Tlf. 37 00 35 35 salg@arcon-norway.no www.arcon-norway.no
side 20 – Nr. 3/2013
100 nye medlemmer før jul
I løpet av året har Gynkreftforeningen
også startet arbeidet med å lage et
bedre tilbud til pårørende av gynkreftpasienter. Det er derfor ingen grunn til
at ikke pårørende også bør bli medlem.
Det i seg selv vil bidra til at dette tilbudet blir enda bedre.
– Greier vi å få 100 nye medlemmer før jul, spør Gynkreftforeningens leder Jeanette Hoel
optimistisk. Nå oppfordrer hun
eksisterende medlemmer til å
verve. Spesielt ønsker hun at
flere pårørende blir medlemmer.
Mange aktiviteter
– Det er antall betalende medlemmer
som avgjør hvor god økonomi foreningen vår kan ha til å drive de ulike
aktivitetene vi ønsker. Medlemskontingenten vi får inn, som koster 275
kroner for hovedmedlemmer og 225
kroner for pårørendemedlemmer, går
i hovedsak til lokallagene. Hovedinntekten til Gynkreftforeningen er den
støtten vi får fra staten via BUFDIR
og fra Kreftforeningen. Denne støtten
regnes ut i fra hvor mange betalende
medlemmer vi har ved årsskiftet. Det
er derfor jeg nå håper vi kan få tidenes
julegave ved å få til et kraftig byks i
antall medlemmer før året er omme,
sier Jeanette.
Inntekten Gynkreftforeningen får går i
stor grad til å drive opplysningsarbeid.
– Vi utgir Afrodite fire ganger i året,
vi har en nettside og Facebookside som
jevnlig oppdateres. Vi legger vekt på
utdanning av likemenn som kan møte
og gi støtte til syke og deres pårørende
som har behov for å snakke med noen
som har opplevd det samme som de
selv nå står oppe i. Neste år planlegger
vi også å arrangere kunnskapsdager,
og vi har og vil gjenta å arrangere åpne
informasjonsmøter lokalt, sier Jeanette.
Hun påpeker også at en sterk
Gynkreftforening også blir lyttet til
av helsepersonell og politikere. Slik
kan vi bidra til at hverdagen for våre
medlemmer blir bedre.
– Vårt arbeid overfor helsevesen og
myndigheter for å legge mer ressurser
til forskning og gi et bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud er også
en del av det kontingentpengene går
til. Vi jobber også aktivt med forebygging og for å hindre at andre kvinner
får gynekologisk kreft. Støtte til vaksinering mot HPV-virus og bevistgjøring
av fastleger for å få de til å ta kvinneplager på alvor er en annen viktig
aktivitet, sier Jeanette Hoel.
– Vi trenger flere medlemmer i Gynkreftforeningen
og oppfordrer medlemmer
til å verve. Spesielt savner
vi flere pårørende som
medlemmer. Be kjæresten,
samboeren, ektefelle, barn
og nære venninner om å
melde seg inn. Mange betalende medlemmer betyr mye
for Gynkreftforeningen,
oppfordrer Jeanette Hoel.
Medlemmer kan melde seg inn via www.gynkreftforeningen.no/bli-medlem
Ønsker flere «aktive» medlemmer
Ingunn Eike som også er lokallagskontakt i Gynkreftforeningens hovedstyre sier at hun
ønsker seg flere aktive medlemmer ute i lokallagene.
– Lokallagene har mange forskjellige
og viktige oppgaver og roller. Det viktigste er kanskje å bidra til at Gynkreftforeningen kan bli en felles arena for
våre medlemmer lokalt. I dette ligger
å bidra både til faglige og sosiale sammenkomster, men vi vet at vi også kan
være en samarbeidspartner som blir
lyttet til av helsevesenet. Slik kan vi
bidra til en bedre hverdag for kvinner
som har hatt gynkreft både gjennom
vårt eget arbeid og ved at vi samarbeider med helsevesenet om å legge
bedre til rette for bl.a. gode lærings-/
mestrings- og rehabiliteringstilbud i
lokalmiljøene, sier Ingunn.
Av konkrete oppgaver som kan utføres
av medlemmer i lokallagene nevner
hun å legge til rette for medlemsmøter
og aksjoner som for eksempel livmorhalskreftuken som skal arrangeres i
januar. Samarbeide med Kreftforeningen og andre pasientforeninger,
likemannsarbeid og deltagelse som
brukerrepresentant og samarbeide
med sykehus og andre institusjoner er
andre oppgaver.
– I tillegg kommer naturligvis ordinære
styreoppgaver som kasserer, sekretær
og så videre. Gynkreftforeningen har
lenge arbeidet for å bli mer «synlig»,
og vi ser en positiv utvikling i så
måte flere steder i landet. Vi får flere
henvendelser om deltakelse som
brukerrepresentant i ulike prosjekt og
utvalg. Dette er viktige oppgaver som
vi ønsker å være med på. Vi opplever
også økende interesse for foreningen
vår fra fagmiljøer. I flere av lokallagene
våre har vi i dag for få styremedlemmer med for mange oppgaver, og det er
ikke noen god løsning på lengre sikt.
Vi trenger derfor flere engasjerte medlemmer som kan være med, sier hun.
side 21
Får skolering og hjelp
- Den naturlige løsningen
mot vaginal tørrhet
ANNONSE
I et lokallag er det ulike oppgaver, og det er slett ikke slik at
har man tatt på seg et verv så blir man overlesset med arbeid.
– Vi er en pasientforening, og derfor er det også viktig
å ta hensyn til at ikke alle greier å være like aktiv hele
tiden. Du kan være aktivt medlem hos oss selv om du
fortsatt er syk og under behandling, hvis du føler at dette
er det riktige for deg. Nettopp det at vi blir flere, gjør at
det blir flere å fordele oppgavene på. Noen kan trives med
å være en som kan ta ansvar for praktiske oppgaver som
kasserer eller legge til rette for møter, mens andre vil foretrekke mer utadrettede roller. Enkelte er kanskje usikre
og mangler erfaring fra frivillig styrearbeid. Det er ingen
fare. Interesse og engasjement er det som skal til, og så
lærer man underveis. Sekretariatet og hovedstyret vil også
kunne være med og hjelpe, sier Ingunn.
Samtidig presiserer hun at Gynkreftforeningen også
er en forening for pårørende til de som har aller har hatt
gynekologisk kreft.
– Er du partner, datter, mor eller nær venninne så er du
også hjertelig velkommen som medlem og tillitsvalgt. Vi
trenger også denne medlemsgruppen, og jeg tror at også
disse medlemmene trenger en forening som Gynkreftforeningen som kan tale deres sak, sier hun.
NYHET!
Gir mye tilbake
Å engasjere seg for Gynkreftforeningen gir mye tilbake.
Først og fremst møter man mange flotte mennesker, og
man får kunnskap og innsikt i forhold og «systemer» man
ikke visste noe om før.
Å bli kjent med andre som har hatt samme sykdom og
behandling er i seg selv betydningsfullt.
Så gir det en god følelse å kunne gi noe tilbake etter at
man selv har vært syk.
Har du vaginal tørrhet vil du
sikkert gjenkjenne én eller flere av
disse symptomene:
• Tørrhet eller ømhet i vagina
• Kløe og irritasjon i vagina
• Smerter ved samleie
• Ubehag ved å ha på seg stramme klær
Prøv Repadina Plus og erfar effekten!
Ta kontakt med ditt lokallag
Kunne du tenke deg å bli mer aktiv, er det fint om du
kontakter ditt nærmeste lokallag direkte. Oversikten over
Gynkreftforeningens lokallag finner du på nettsiden
www.gynkreftforeningen.no/lokalt eller bak i denne
utgaven av Afrodite.
Hvis det ikke er lokallag i nærheten av der du bor,
hjelper hovedstyret deg gjerne med å etablere et. Vi trenger
lokale ildsjeler som kan dra i gang et oppstartsmøte.
– Vi har før hatt suksess med å jobbe sammen med
lokale kreftkoordinatorer og lokalt helsepersonell hvor vi
har arrangert et åpent møte med relevante, faglige tema.
Dette har vært en fin arena for å lodde stemningen for å
etablere nye lokallag, sier Ingunn Eike.
Tekst: Eddy Grønset
Ingunn Eike vil gjerne komme i kontakt med medlemmer som kan tenke seg å bidra med aktiv innsats i lokallagene. Du kan enten kontakte ditt nærmeste lokallag
eller Ingunn direkte på ingunn.eike1@lyse.net.
• Repadina Plus inneholder kroppens eget
hyaluronsyre som bidrar til å bygge opp celler,
derfor hjelper Repadina Plus deg mot vaginal
tørrhet
• Repadina Plus er det eneste hormonfrie produkt
som medvirker til gjenoppbyggingen av slimhinnene i vagina
Repadina Plus er reseptfri, uten hormoner,
parfyme og parabener.
- Tilgjengelig på alle apotek!
Repadina Plus 5-pakning kan bestilles direkte
fra leverandør kr 700,- (inkl. mva og frakt).
Telefon: 21 55 59 90 - Faks.: 21 55 59 94
Mail: info.no@azanta.com
Azanta AS, Postboks 39, Tveita, 0617 Oslo
side 22 – Nr. 3/2013
Hvem kan få
erstatning
hvis noe har gått galt i
helsevesenet?
Lurer du på om du kan ha rett
til en erstatning fordi noe kan
ha gått galt under kreftbehandlingen din? I så fall er Norsk
pasientskadeerstatning (NPE)
rett instans.
Norsk pasientskadeerstatning er et
statlig forvaltningsorgan som behandler erstatningskrav gratis. For å kunne
få erstatning må det ha skjedd en svikt
i helsevesenet som har påført deg en
skade. Skaden kan ha skjedd i det offentlige eller i det private helsevesenet.
Hvis skaden er spesielt stor eller uventet kan det unntaksvis gis erstatning
selv om det ikke kan påvises en svikt.
Skaden kan oppstå ved svikt
under undersøkelse, diagnostisering,
behandling eller oppfølgning. Det kan
være både fysiske og psykiske skader,
som kan være forbigående eller varige.
For å kunne få erstatning må du ha
hatt et økonomisk tap på minst
kr 5000. Det kan for eksempel være inntektstap, utgifter som følge av behandlingsskaden, redusert evne til å utføre
arbeid i hjemmet eller tap av forsørger.
Selv om du ikke har hatt et økonomisk tap, så kan du få menerstatning
hvis du har fått en varig eller betydelig
skade. Menerstatning skal kompensere
for redusert livskvalitet og livsutfoldelse. Den medisinske invaliditeten
som følge av behandlingsskaden må
da være på 15 prosent eller mer. Du
kan ikke få noen generell oppreisning
for «tort og svie».
Også legemiddelskader
Norsk pasientskadeerstatning behandler også legemiddelsaker på vegne av
Legemiddelforsikringspoolen og Norsk
Legemiddelforsikring AS. Du kan
kreve erstatning dersom du har fått
en skade i forbindelse med bruk eller
utprøving av legemiddel.
Du kan selv som pasient kreve
erstatning. Noen ganger vil det være
andre som fremsetter kravet. Dette kan
være foreldre til barn under 18 år, pårørende i tilfeller der pasienten er død
eller ikke kan samtykke. Det er også
mulig å la andre representere deg ved
at du gir dem fullmakt, eller ved at en
advokat fremmer saken på dine vegne.
Krav om erstatning må være meldt
NPE senest 3 år etter at du forstod
eller burde at forstått at det er behandlingen eller mangel på behandlingen
som har ført til skaden. En skade som
er eldre enn 20 år er normalt foreldet.
Når du skal kreve erstatning, fyller
du ut skademeldingsskjemaet til NPE.
Skjemaet kan lastes ned via www.npe.no.
Du kan også ringe NPE på telefon
22 99 45 00 for å få tilsendt skjemaet
eller for få nærmere informasjon
om ordningen.
God beskrivelse
Det er viktig å få frem en god beskrivelse av hva du mener har sviktet
og hvordan dette har påført deg en
skade. For eksempel kan det være
hvilke symptomer du har presentert
for fastlegen din og tiden det har tatt
før legen tok symptomene på alvor
og henviste deg videre til sykehuset.
Hvis du mener at legen burde ha henvist deg tidligere, og forsinkelsen har
påført deg en skade ved for eksempel
mer omfattende behandling, så vil du
om vilkårene for erstatning er oppfylt
kunne ha rett på erstatning.
Når du har meldt inn skaden til NPE
vil de innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken din
blir tilstrekkelig utredet. De innhenter
blant annet journaler og uttalelser fra
innklaget behandlingssted, og uttalelser fra rådgivende leger i NPE eller
andre sakkyndige. Du vil få tilsendt
dokumentene underveis slik at du kan
uttale deg. Det er viktig at du sier i
fra om opplysningene om deg ikke er
riktige eller om hendelsesforløpet ikke
er godt nok beskrevet.
Det er ikke alltid lett å være sin
egen advokat. Ofte er det mye følelser i
bildet og det kan derfor være vanskelig
å være tilstrekkelig konkret og saklig
i fremstillingen av saken. Pasient- og
brukerombudet og Norsk Pasientforening kan hjelpe deg med å vurdere
saken og bistå deg i prosessen overfor
NPE. Du kan også få råd og veiledning
fra både Kreftlinjen i Kreftforeningen
og Kreftforeningens frivillige jurister
på Vardesenterne.
Normalt vil du ikke få dekket
utgifter til advokat mens NPE utreder
saken og avgjør om du har rett på
erstatning. Du vil som regel heller
ikke få dekket advokatutgifter dersom
NPE avslår ditt krav om erstatning
som du ønsker å påklage til Pasientskadenemnda. Først dersom du får
medhold i saken og erstatningen skal
fastsettes, vil du få dekket nødvendige
og rimelige advokatutgifter.
Av: Caroline
Monstad Høgsnes,
advokatfullmektig/
rådgiver
i Kreftforeningen
side 23
Adresser og telefonnummer til tillitsvalgte og likemenn
Hovedstyre
Navn
E-post
Telefon
Leder
Jeanette Hoel
hoel.jeanette@gmail.com
92 60 67 86
Nestleder
Brit Lindebrekke
brit.lindebrekke@trondheim.kommune.no
48 09 58 91
Medlem
Laila Gottenborg
sygotte@online.no
41 58 55 59
Medlem
Ingunn Eike
ingunn.eike1@lyse.net
98 82 47 56
Medlem
May Gunn Balnes
may@balnes.com
90 53 20 11
Medlem
Kristin Haugskott
k_haugskott@hotmail.com
477 522 30
Møtende varamedlem
Sidsel Korsvoll
sidsel.korsvoll@gmail.com
92 22 88 52
Møtende varamedlem
Ingeliv Vevle
ingeliv@yahoo.no
95 79 64 87
Fylkeskontakter
Navn
Adresse
Telefon
Agder
Kate Lindland Johnsrud
katejoh@hotmail.no
91 87 94 14
Nordland
Christin B-N Horseng
CHorseng@akvagroup.com
91 99 49 50
Lokallag
Navn
Adresse
Telefon
Bergen & omegn
Dagfrid Andersen
dagfria@yahoo.no
41 57 33 88
Hedmark & Oppland
Laila Fredhjem
lfredhje@bbnett.no
97 95 21 63
Møre & Romsdal
Marit Skarsbø
maritska@online.no
41 56 81 21
Nord-Trøndelag
Annelise Fjerdingstad
annelisefjer@hotmail.com
74 28 83 32
Odda & omegn
Margarethe Langfeldt
mlangfel@online.no
41 60 45 86
Oslo & Akershus
Mette Marie Ege
jan.ege@vikenfiber.no
97 52 55 53
Stavanger & omegn
Kristin Mohn
kristin.mohn@hotmail.com
90 51 54 67
Sunnhordland
kontakt sekretariatet i Gynkreftforeningen
kontakt@gynkreftforeningen.no
97 53 56 59
Telemark
Mariann Trydal Soldal
masold@online.no
95 86 50 17
Trøndelag
Angela Claire Bjorøy
angela.claire.bjoroy@gmail.com
91 57 19 00
Tromsø
Edel Storjord
edel@storjord.com
48 60 59 29
Østfold
Turid Andersen
turid.andersen@engelsvikenslipp.no
99 53 48 18
Li ke m ann
A dresse
Epost
TELEFO N
Ragnhild Kristiansen
Nøysomheten, 9450 Hamnvik
rgnhldkristiansen@yahoo.no
41 63 87 89
Sissel Torunn Hagen
Bjørnøygata 6A, 4009 Stavanger
sithagen@online.no
90 19 21 71
Sidsel Korsvoll
Reistadveien 22b, 1394 Nesbru
sidsel.korsvoll@gmail.com
92 22 88 52
Laila Gottenberg
Grindalsveien 23A, 2406 Elverum
sygotte@online.no
41 58 55 59
Turid Andersen
Mariusbakken 11, 1628 Engelsvik
turid.andersen@engelsvikenslipp.no
99 53 48 18
Elin Mai Nilssen Hovden
Belland, 4580 Lyngdal
elinmay@online.no
97 53 93 57
Ingunn Eike
Magnus Lagabøters gt.47, 4010 Stavanger
ingunn.eike1@lyse.net
98 82 47 56
Marit Skarsbø
Nøisomhedvn 15c, 6416 Molde
maritska@online.no
41 56 81 21
Dorthe Nakszynski
Øvre Skaugveien 9, 1911 Flateby
dortena@online.no
47 82 44 19
Mette Marie Ege
Holtveien 47 E, 1177 Oslo
jan.ege@vikenfiber.no
97 52 55 53
Jorunn Synnøve Guldbakke
Solbakkveien 22B, 0678 Oslo
Jo-synn@online.no
Gerda Røst
Selsbakkveien 40c, 7027 Trondheim
95 18 5632
95 16 20 84
Edel Storjord
Brattbakken 52, 9018 Tromsø
edel@storjord.com
41 31 09 89
Laila Fredhjem
2422 Nybergsund
lfredhje@bbnett.no
62 45 33 70
Inger Lise Glomsvoll
2450 Rena
ingerliseglomsvoll@hotmail.com
93 67 90 92
Anne-Berit Lie
Grøndalsbakken 136A, 2407 Elverum
annebeli@bbnett.no
92 28 60 47
Hanne Britt Grundvig
Grundvigveien 24, 1628 Engelsviken
Hanna.britt.grundvig@gmail.com
41 23 42 73
Dagfrid A. Andersen
Kråvasslia 47, 5134 Flaktvert
dagfria@yahoo.no
41 57 33 88
Kate Lindland Johnsrud
Vassmyrveien 3, 4515 Mandal
katejoh@hotmail.no
91 87 94 14
Erna Hogrenning
Ekholtgrenda 4, 1526 Moss
erna.hogrenning@hotmail.com
90 03 66 49
Kristin Mohn
Snekkerveien 10, 4321 Sandnes
kristin.mohn@hotmail.com
90 51 54 67
Angela Claire Bjorøy
Postboks 141, 7566 Vikhammer
angela.claire.bjoroy@gmail.com
91 57 19 00
Gynkreftforeningen
er assosiert medlem
i Kreftforeningen
Afrodite – medlemsblad for Gynkreftforeningen
ISSN 1504-5250 - Opplag 2 500
Tekst, foto & prosjektledelse: Eddy Grønset, mobil 90 50 61 37, eddy@pekaill.no
Ansvarlig redaktør: Jeanette Hoel
Layout: Elin Iversen
Utgiver: Gynkreftforeningen Org. nr.: 987 297 972
Adresse: Gynkreftforeningen, Torggata 16, 0181 Oslo.
Telefon: 97 53 56 59 - E-post: kontakt@gynkreftforeningen.no
www.gynkreftforeningen.no
B-postabonnement
Gynkreftforeningens medlem Ida Josefine
Rudstaden jobber i bokhandel, og har valgt
ut bøker som hun mener kan være fine for
foreningens medlemmer. Hun har skrevet
sin egen anmeldelse av disse.
Helvetseuka
Erik Bertrand Larssen
Erik Bertrand Larssen er omtalt som
Norges «hotteste» mentaltrener. Han
har blant annet jobbet med skilandslaget, Cecilia Brækhus og Suzann
Pettersen, for å nevne noen. Og siden
det er så populært å trene hodet, så ble
jeg veldig nysgjerrig på denne boken
«bli best med mental trening» som har
ligget på bestselgerlistene i nesten ett år, til tross for at jeg
egentlig ikke er så begeistret over denne typen bøker.
Etter år med mobbing tok Bertrand (som han kaller
seg selv for i boken) et oppgjør med seg selv, og nå har
han titler som befal, fallskjermjeger og siviløkonom.
Denne boka handler om hvordan vi tenker og hvordan
vi kan få tankene våre på rett spor, og ta grep i de enkle
tingene i livet. Jeg var også veldig spent på om dette er
en bok for oss «vanlige» folk, og svaret er ja, for mental
trening handler om en ting: å bruke viljen. Han skriver
enkelt forklart om hvordan man kan bli den beste versjonen av deg selv, og man skal ikke sammenligne seg med
noen andre enn seg selv. Det er ikke snakk om tankeoverføring og den slags, men det om å være fokusert. Boka
legger vekt på å være tålmodig, så om man er i en livssituasjonen hvor dette er tilfellet, så er det ikke gjort over
natta å endre livsstilen sin. Om det er små eller store mål
man vil nå, så får man konkrete tips. Og det finnes også
tanketeknikker man kan ta i bruk hvis man har en dårlig
dag. I oktober i år kom hans andre bok «helvetesuka», og
den går i dybden på de forskjellige verktøyene man leste
om i den første boka. Hvert kapitel i boka er en dag, og
man får da ett nytt område å jobbe med hver dag i syv
dager. Dette skal være overkommelig, men man må da
ha planlagt godt i forveien. Greier man å fullføre dette,
er godfølelsen etterpå enorm.
Returadresse
Gynkreftforeningen
Torggata 16
0181 Oslo
Til døden skiller oss ad
Ingrid Elfberg
Denne psykologiske thrilleren
begynner uhyre spennende, og jeg
greide knapt å legge fra meg boka.
Forfatteren skriver godt, og
beskrivelsene kunne noen ganger
bli litt for reelle, som beskrivelsen
av Görans psykotiske terror, det ga
meg frysninger, og jeg ble helt satt
ut av hvordan en godt likt politimann kan være så uhyggelig og
grusom. Noen ganger gikk det litt sakte med lesingen
grunnet for mange bipersoner og navn som var involvert,
men spenningen var der, og den var troverdig, så det
var aldri ett valg å ikke lese ferdig. Slutten synes jeg var
veldig overraskende.
«Damekrim» med undertrykkelse, kvinnemishandling
og korrupsjon, som dessverre er en del av virkeligheten,
ett så absolutt viktig tema. Boken var tankevekkende
og nervepirrende.
Trines mat
Trine Sandberg
Norges største matblogger, Trine
Sandberg, ga i høst ut en etterspurt
kokebok, etter enorm suksess på
hennes blogg gjennom flere år. Her
han hun samlet sine beste oppskrifter, praktiske tips til handling og planlegging, hvordan lage
ukemeny. Det er god mat, både til
hverdags og fest. Alt i fra frokost til
kvelds, sommermat til romantisk retter. Dette er boken
for deg som trenger inspirasjon eller som kanskje ikke
lenger har den matlysten du en gang hadde. Det er ulike
smakskombinasjoner, som man kanskje ikke har tenkt
på tidligere. Den er brukervennlig og lett å finne frem i.
La deg inspirere. Og ønsker du er digital kokebok, kan
man besøke bloggen hennes som er full av oppskrifter.