1. No category

NR 2, JUNI 2014 | 61. ÅRGANG
TOMBBANDET
VÅRLØP FOR
WWW.TOMB.NO
MADAGASKAR
1
SKOLEBARN INVITERT
PÅ KUSLIPP | SIDE 6
PROSJEKT
VEISKRAPE | SIDE 14
GI EN GAVE – SE VEDLAGTE GIRO!
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Utgiver:
Ansvarlig redaktør:
Redaktør:
Medarbeidere:
Tlf:
Fax:
E-post:
Internett:
Gavekontonr.:
Grafisk design og trykk:
Forsidefoto:
TOMB, 1640 RÅDE
Astrid Langmoen Olsen
Kari Mette Sundby
Tor Arne Hustvedt
Einar Østmo
Hanne Tangen
Steinar Bernes
Kate Hofsøy
69 28 30 00
69 28 30 06
post@tomb.no
www.tomb.no
30001862185
Østfold Trykkeri AS
Vårløp
Foto: L O freim
Stoff til Tomb-bandet
sendes post@tomb.no
Tomb-bandet utgis fire ganger i året.
Forenklet utgave kommer vår og høst.
Neste nr. kommer i september/oktober.
TOMB
FYLLER 75 ÅR
Hva ville du valgt dersom du skulle velge et eneste
år om igjen av hele din skole-/ studie tid?
Utfordringen fikk jeg plutselig over en kaffekopp.
«Ja, det måtte ha blitt året på Tomb».
Andre sier det samme. Hva er det med Tomb?
Vi ble sett. Vi ble respektert. Det var faglig høy
standard. Det var kvalitet. Det var verdier og
holdninger. Det var liv og latter. Det var andakter og
dype samtaler.
Midt på 30-tallet begynte noen studenter på
høyskolen på Ås å engasjere seg for en kristen
fagskole i landbruk. De tok kontakt med både
Hallesby og Wisløff i Indremisjonsselskapet.
Gjennom flere år glødet de for denne ideen. I 1938
ble Tomb kjøpt og 30. september 1939 startet
skolen opp. Det var engasjement og ønske om å
formidle fag og tro som drev det framover.
Tombs visjon var å utdanne dyktige bønder som
skulle være foregangsfolk i sine bygder og i hele
samfunnet.
Tombs visjon i dag er (i kortversjon) å utdanne
dyktige yrkesutøvere, bidra til personlig vekst,
fremme sunn kristen tro, gi tverrkulturelle impulser.
TOMB-SPELET 2014
Det er jo også 200-årsmarkering for grunnloven
i år, og i Råde har en blant annet valgt å skrive
et skuespill med utgangspunkt i en av Tombs
tidligere eier, Mathias Otto Leth Sommerhielm,
som var en viktig strateg i forarbeidet til det
som skjedde i 1814 på Eidsvoll. Lørdag 30.
august er parken på Tomb arena for et historisk
vandreteater med musikkelementer som tar oss
spesielt inn hendelsene omkring 1814 i Råde og
på Tomb. Mer å lese på www.tomb.no.
Skal en slik visjon lykkes, må verdier knyttes
sammen. Tro og fag, teori og praksis, engasjement
og faglig utvikling, kreativitet og sunn fornuft…
«På Tomb ble jeg sett»!
Vår grunnverdi må være å se verdien og muligheten
et hvert menneske bærer med seg. Forsøke å se
det med Guds blikk.
Hilsen
2
Astrid Langmoen Olsen – rektor
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
ANDAKT
SOMMER
Endelig er det sommer, ferie, late dager. Ja, er det
ikke det vi venter på?! Kanskje ikke alle. Sommer
og ferie betyr også for mange at noe er over. For
våre elever er et skoleår over, og for mange også
tiden på Tomb. Mange må gjøre et valg for hva de
skal gjøre videre. Det kan være vanskelig. For noen
ligger løpet klart, mens andre absolutt ikke vet hvor
veien skal gå. Hva skal jeg gjøre? lurer mange.
Spørsmålet kan dukke opp i alle faser av livet – det
er stadig noen nye veikryss. Har du tenkt på at du
kan spørre Jesus om hvilke tanker og planer han
har med livet videre?
I DETTE NUMMERET:
Skolebarn invitert på kuslipp og dyresafari 7
Førstemann til mølla… får mest mat?
8
Utprøving av ensileringsmiddel
10
Vann husdyrtreff igjen
11
Studentprosjekt i fagskolen
12
Ny gressklipper
12
Prosjekt veiskrape
14
Elever og rusmisbrukere sammen om ved 16
Biogass på Tomb
18
Norsk Senter For Bioenergi­forskning
– samarbeid med Tomb
20
Oddvar Holmedal med biogassprosjekt
i India på 80-tallet
21
Roman-prosjekt i norsk
23
Årets vårløp
24
Miljøarbeidernes år over
26
Tombsinger engasjert i Aserbajdsjan
28
Middag på Tomb Herregård
sommeren 1814
30
Historier som huskes
32
Takstoler på plass
34
I en sang står: ”Gud har en plan med ditt liv. Han
framtid og von vil deg gjeva. Så lat han få visa deg
veg. Då får du i livsstraumen leva.”
Min oppfordring er å be Ham å vise vei. Det er få av
oss som har opplevd og vil oppleve at veien er helt
klar med en gang, men Jesus har sagt at han vil
gå med, og det kan være mye han har å lære oss
underveis. Det kan også hende, ja, mest sannsynlig at veien blir helt annerledes enn det vi har
sett for oss. Men en ting er sikkert, vi er trygge i Jesu hender, han slipper oss ikke og forlater oss ikke!
Han er med alle dager inntil verdens ende. Matteus 28,20
Grethe Gaustad - internatleder
WWW.TOMB.NO
Ønsker alle en riktig god sommer!
WWW.TOMB.NO
3
Tekst:Olav Røyneberg
NYTT FRA
GÅRDSDRIFTA
MØLLEBEKK-PROSJEKTET
Møllebekk-prosjektet nærmer seg
ferdigstillelse. I januar 2013 startet vi
arbeidet med hydrotekniske tiltak i
og ved bekken som renner gjennom
en del av skolens dyrkede arealer.
Dette har blant annet resultert i en ny
og bedre bru, nyetablering av fang­
dammer, steinlegging av enkelte kanter
i utsatte områder, strømningsterksler
og gytegrus.
Prosjektet er støttet med statlige
midler, og lokal entreprenør utfører
arbeidet i samarbeid Tomb-ansatte.
Mange timer er nedlagt i dette arbeidet.
Møllebekken strekker seg fra området
innerst i Jerndalen, gjennom Tombs
arealer på baksiden av internatatet og
munner ut i Krogstadfjorden.
NY MOTOR FRA 1988 PÅ PLASS
Den gamle Scania-motoren som har
pumpa husdyrgjødsel fra gjødsel­
kummen og ut i slangeanlegget, er i
år byttet ut med en nyere og sterkere
utgave. Den gamle fra 1960 havarerte,
og vi synes derfor det var flott å få en
«ny» 1988-modell på plass – en Scania
D9 på 250 hk. Vi er storfornøyde!
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Elever i Vg2 naturbruk snyltebehandler og veier årets lam.
Fra venstre; Ellen Rødahl, Vestby, Tuva H Andersen, Onsøy,
Espen Svendsen, Mysen, Tove Norgård, Bø i Vesterålen,
Mari Gultvedt Winger, Nittedal og Pernille Randem, Ås.
FRONTSLÅMASKIN
Det har vært lite investering i utstyr i en periode, men i fjor sommer
kjøpte vi ny demonstrasjonsmaskin fra AK-maskiner, en
Pöttinger frontslå­maskin. Dermed er kapasiteten doblet, og vi sparer
kjøring og dermed også tid.
SAU
Om lag 200 sau, med smått og
stort, er det endelige tallet etter
vårens lamming, som for øvrig ble
en flott lammesesong. Det ble tidlig
beiteslipp på Sletterøyene i år, og
nå er det bare noen få koppelam
igjen på Tomb – til glede for mange
barn!
Olav Røyn
eberg kjøre
r husdyrgjødsel me
d skolens
stripespred
på jordet ve
er
d eikelund
en.
WWW.TOMB.NO
Foto: Anneli Wergeland Krog
MELKEKUA UT PÅ BEITE
I år har vi gjerdet inn utegangerareal for melkekuer.
Nå skal også alle melkekyr være ute i en viss periode
i løpet av sommerhalvåret. Det blir spennende å følge
utviklingen og hvordan et «uteliv» vil fungere med
robotbesøk. I første omgang skal kuene beite på
stalljordet, arealet nedenfor fjøset. For å lokke kua inn
til roboten, har vi valgt å gi drikkevann inne. Hvilken
beitestrategi som videre velges, må vurderes når vi får
mer erfaring.
VÅRONNA
Denne våren har vi sådd ca. 550
mål hvete, bygg, havre og raigras.
Om lag 550 mål dyrkes som eng og
går til ensilering og høyproduksjon.
Herav er 120 da økologisk, en
grønnfôrblanding. Dette skal dekke
våre egne behov i fjøs og stall.
5
SKOLEBARN INVI
OG DYRESAFARI
6
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
ITERT PÅ KUSLIPP
Tomb vil markere sine 75 år som skole på
forskjellig vis gjennom året. Første markering
var tirsdag 27. mai. Denne dagen var alle
2. klasse-elever fra Spetalen og Karlshus
skoler i Råde invitert til å være med på
kuslipp og en liten dyresafari. Til slutt fikk alle
en liten kjøretur med med tilhenger og traktor
til husmannsplassen Hallingsås. Her bød vi
på boller og saft – og en liten Tomb-button!
WWW.TOMB.NO
- Jeg har fått Tomb-button!
7
EN LITEN SJARMØR
FØRSTEMANN
Tekst og foto: Else Villadsen
8
De skjærende hylene
ljomer gjennom hele
grisehuset. Det høres
ut som de kommer fra
en kamp om livet, men
det gjør de jo også.
Grisungene fødes
nærmest inn i en kamp
hvor de allerede
etter noen minutter
skal slåss om den
dyrebare råmelken og
sin plass i rangen.
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
MØLLA…
TIL
FÅR MEST MAT?
ELEVFORSØK: HVA PÅVIRKER TILVEKSTEN?
Antall grisunger per purke øker stadig, men hun har fortsatt bare
14 spener. Grisungene finner raskt faste spener, og dersom det er
flere unger enn purka har spener, må noen slåss for maten, daglig!
Sånt blir det bråk av, og lyden av konkurranse og livsgnist er svært
gjenkjennbar.
ELEVFORSØK I HVA SOM PÅVIRKER TILVEKSTEN
Hva skjer så med tilveksten når grisungene vokser opp med så stor
konkurranse? Er det forskjell i å bli født først eller sist? Det ville en
gruppe elever i fordypning husdyr studere nærmere. Vi startet derfor
opp ett forsøk som varte i fem uker, fra fødsel til avvenning. Seks
purker var med i forsøket, og det ble født tett oppunder hundre
Første veiing, ved fødsel, ca. 500 – 1000 gr.
Foran Ellen Rødahl, Vestby (til v.) og Tove
Nordgård, Bø i Vesterålen. Bak: Karoline Holm,
Båstad og Mille Kristiansen, Oslo (til h.)
grisunger. Det vil si et gjennomsnitt
på ca. 16,5 grisunger per purke.
I hvert kull hadde vi to forsøksgriser,
den første- og sistefødte. Elevene
gjorde en kjempejobb som grisevakter
på kveldstid, der de både veide og
merket grisungene når de ble født. En
gang i uka frem mot avvenning kom
de innom for å veie forsøksgrisene.
SAMMENHENG MELLOM
FØDSELSVEKT OG TILVEKST
Konklusjon på forsøket ble at fødselsvekten i større grad påvirket tilveksten
enn fødselsrekkefølgen. Elevene fant
ingen klar sammenheng mellom antall
avvente i kullet og tilveksten under
dieperioden, men det var derimot
større sammenheng mellom fødselsvekt og tilvekst. De sistefødte veide
i gjennomsnitt et halv kilo mer enn
de førstefødte ved avvenning, og de
veide mer allerede ved fødsel.
Registreringene fra de fem ukene
viste også at de største utviklet seg
jevnere enn de andre.
Mens det i skrivende stund fødes nye
grisunger i naborommet, fylles igjen
rommene med lyd av konkurranse og
livslyst. Det er aldri stille i et grisehus, Femte og siste veiing.
Tuva H Andersen, Engelsviken,
og godt er det!
har hentet rekordgrisen på 16kg.
Tredje veiing,
etter ca. 2 uker.
WWW.TOMB.NO
INGEN REVOLUSJONERENDE RESULTATER
– MEN LÆRERIKT
Vi fant altså ingen revolusjonerende
resultater i vårt lille forsøk, men lære­
rikt er det alltid. Nysgjerrige elever
fulgte godt opp og fikk hver sin flotte
t-skjorte av Animalia som en liten
påskjønnelse for engasjementet.
Forsøksgrisene fortsetter nå dagene
sine med mat, lek og hvile noen
måneder til, lykkelig uvitende om hva
de har vært med på.
9
Husdyrlærer tek grovfôranalyse.
Bruker her drill.
GODT GROVFÔR
UTPRØVING AV
ENSILERINGSMIDDEL
Tekst: Per Håvar Moe Nevland
Godt grovfôr og lågt innhald av
gjæringsprodukt (der mjølkesyre betyr
kvantitativt mest) er svært viktig for god
økonomi i intensiv drøvtyggarproduksjon.
Tomb har i samarbeid med det svenske
firmaet Perstorp AB testa ut to ulike
gjæringshemmande middel.
Godt grovfôr og lågt innhald av
gjæringsprodukt (der mjølkesyre betyr
kvantitativt mest) er svært viktig for god
økonomi i intensiv drøvtyggarproduksjon.
Tomb har i samarbeid med det svenske
firmaet Perstorp AB testa ut to ulike
gjæringshemmande middel: blanding
av maursyre, natriumformiat (salt av
maursyre) og propionsyre, og ein blanding
av natriumpropionat og natriumnitritt.
KVA ER GODT SURFÔR
Godt surfôr skal ikkje innehalde for
mykje gjæringsprodukt som mjølkesyre;
gir mindre aminosyrer absorbert i tarm
(AAT), lågare grovfôropptak og mindre
sukker i fôret. Eit høgt innhald av sukker i surfôret
vil vere viktig for at vomma skal produsere mykje
smørsyre som juret brukar for å lage mjølkefeitt.
Meir feitt i mjølka gir høgare mjølkepris. Høgare
grovfôropptak gir høgare produksjon eller lågare
kraftfôrforbruk. Det er difor viktig å bruke rett type
ensileringsmiddel på høg nok dosering.
I godt fortørka surfôr vil normalt gjæringa vere
mindre, men det er større fare for mugg. Propionsyre og salt av propionsyre (propionat) verkar mot
mugg. I tillegg er propionsyre frå vomma eit viktig
substrat i sukkerproduksjonen som føregår i levra
(glukoneogenese).
GROVFÔRPRØVER
Ein heilt sentral del av utprøvinga er å ta grovfôr­
prøver. Å ta representative prøver er viktig kunnskap for landbrukselevane. Me prøvde ut midlane
frå Perstorp AB i både 1., 2. og 3. slåtten sist
vekstsesong, og utprøvinga vart brukt både i
plansilo (finsnittar), og ikkje minst i rundballar, i ulike
typar gras og frøblandingar. Prøvene vart analysert
på Eurofins i Moss og ved Sveriges landbruks­
universitet (SLU).
Agronomklassa tek grovfôrprøver.
10
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Det saltbaserte middelet skilte seg då temperaturen
var låg i haust. Bortsett frå det, fungerte utprøvinga
svært godt, og det var to gode ensileringsmiddel
som kom frå Sverige. Tomb har i vinter hatt eit
godt surfôr sjølv om doseringa av ensileringsmidla
burde ha vore høgare i plansiloen.
Tusen takk til Perstorp AB for at Tomb fekk vere
med på utprøvinga!
VANN
HUSDYRTREFF
IGJEN
Årets vinnarar på storfe er Anne Hjørnegård Bjerke, Ås, Laila Hofton, Hvittingfoss
og Petter Fredriksen, Gausdal. Alle elevar i Vg3 naturforvaltning. Alle tre er på
ulike vis knytta til husdyr og jobbar også på fritida med husdyr.
Det er åttande året på rad Tomb vinn ein kategori i husdyrkonkurransen.
Husdyrtreff er ein landsdekkande konkurranse for elevar i vidaregående skule.
2. plassen gjekk til Alta, mens ei anna Tomb-gruppa delte tredjeplassen med
Storsteigen. Gratulerer!
Elevane gjorde det óg bra på sau og gris; to andreplassar.
Generasjonsskifte
Veivalgsprosesser
Økonomirådgivning
Telefon: 33 32 11 11
Epost: och@hallesby.no
WWW.TOMB.NO
Foto: Berit Jakobsen
11
STUDENTPROSJEKT I FAGSKOLEN
FLEKSIBLE GRINDER I KALVEBINGEN
Gutta tester bøyestyrke.
Fra venstre Erling Reinfjord, Rakkestad, Vetle Hov Ulsaker,
Hemsedal, Erling Bjørnson, Follebu og Sveinung Kløve, Voss.
I en travel hverdag i fjøset er det
viktig at drifta går så smidig som
mulig. Kalvebingen i den isolerte
delen av fjøset på Tomb har faste
bingeskiller. Dette er tungvint
løsning dersom en ønsker å
variere størrelsen. Årets fagskole­
klasse i storfehold og driftsledelse
er underveis i et prosjekt hvor
de har bygget grinder som kan
flyttes fleksibelt langs en skinnebane.
Erling Bjørnson fra Follebu ved radialfrese­
Tekst: Einar Østmo
Foto: Ida Fjeld, student Tomb Fagskole
Da vi testet grinda på løpeskinna, ble selv de mest
skeptiske av studentene begeistret over hvor fint
grindene rullet bortover skinna. Svein i fjøset ser
fram til å få systemet helt opp å gå, og Fôrings­
rådgiveren i Tine Team Topp i vårt område, er veldig positiv. Det må imidlertid noe mer finpussing til
før vi kan starte tilvekstmålinger på kalvene.
12
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
maskinen. Her lager han låseflaten til rørfôringen.
Bingene er laget for grupper på mellom tre og
sju kalver. Ved oppdrett av kalv er det en fordel
å unngå aldersspredning i gruppa, dette gir bl.a.
bedre tilvekst.
Grindene som nå er satt inn, er sponset fra Reime
Agri AS. Studentene har arbeidet mye med
tilpasning, det vil si sveise, smi- og skjærearbeid.
Noen av komponentene har vi kjøpt inn, slik
som stålrør, nylontrinser og låseskinner. All ære
til studentene som har nedlagt mye arbeid i
prosjektet. Dette endte opp med fire grinder.
Vannforsyningen i bingen må legges om hvis
grindene skal funger optimalt. Dette er foreløpig
ikke på plass.
NY GRESSKLIPPER
NYTTIG REDSKAP BÅDE FOR UNDERVISNING OG PARK
Nå har vi kommet til den perioden
der graset bare gror og gror. Enkelte
ganger synes vi rett og slett vi kan
høre graset gro!
Tekst: Monica Olsen,
spes.ped-seksjonen
Godt var det derfor da vi for et halvt år siden fikk innvilget
søknaden til fylkeskommunen om ny sitteklipper i
spesialpedagogisk avdeling. En ny mulighet har dukket
opp etter en politisk forhandling blant fylkespolitikere ved
siste valg; nå kan også de statsstøttede privatskolene
søke om midler til redskap og materiell som skal komme
elevene til gode i undervisningen. Gleden var derfor stor
da vi fikk innvilget penger til formålet. Denne maskinen
går så ofte vi har muligheten til det, og dette har blitt en
god læringsarena for våre elever.
Gressklipperen er lett å mestre,
og elevene opplever at dette er
en maskin de klarer veldig godt
å håndtere.
Av midlene vi fikk innvilget i år,
har vi også kjøpt dumperhenger,
7 tonns gravemaskin og transporttralle til gravemaskin. Dette kommer
elevene til nytte i masseforflytningskurs
og ellers i undervisningen.
Håkon og Robin er veldig
fornøyd med ny gressklipper.
WWW.TOMB.NO
For meg som lærer er det viktig
at eleven føler mestring og glede
over jobben de utfører. Og ikke
minst, ser at den jobben de
utfører er viktig for å
opprettholde god standard på
parkanlegget ved skolen.
13
Fra venstre: Helge Heen, Elias Pung, Vestby,
Jo-Edvard Olsen-Torp (Marker) og
Martin Kirkevold, Ramnes.
PROSJEKT VEISKRAPE
Tekst: Helge Heen
Trofaste og observante lesere
av Tombbandet kan huske
at vi tidligere har skrevet om
«prosjekt veiskrape», et prosjekt
innenfor faget «tekniske
tjenester» i TIP-klassen (teknikk
og industriell produksjon). Det
er kun 3 skoletimer i uka til
rådighet, men det går fremover,
og elvene er både motiverte og
engasjerte.
14
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Skisser og ideer utvikles til mer detaljerte tegninger, og på lik linje
med en moderne bedrift i dag, er tegnebrettet for lengst byttet ut
med tegneprogram på pc, som framstiller detaljer i 3D.
Siemens PLM software gir oss som skole gratis lisenser til bruk av
deres unike tegneverktøy Solid Edge ST6.
Å finne gode løsninger som både stemmer i teori og praksis er
utfordrende, og det løpes mellom klasserom/tegnekontor og
verksted. Veiskrapa skal etter hvert sandblåses, grunnes og
lakkes. Det skal monteres hydrauliske sylindere og slanger til løft
av hjulene. Den vil få tre skjær med slitestål og skal trekkes av
skolens lille hagetraktor. Videre er planen å fiksere skrapa til trekkarmene på traktoren ved hjelp av en god gammeldags hullbom for
høydejustering framme.
Vi tenker også å utstyre skrapa med både blunklampe og baklys.
Ikke nødvendig tenker du kanskje, men det er jo tøft da!
Vi håper og tror at denne type undervisning gjør elevene våre godt
forberedt og attraktive i et fremtidig arbeidsmarked.
BESKRIVELSEN NEDENFOR KAN DU
KANSKJE KJENNE DEG IGJEN I?
Det starter med et behov man
har eller får i sitt daglige virke.
Det tenkes og grubles i topp­
lokket før det utvikler seg til en
idé og en løsning som dekker
behovet. Da er veien kort til å
finne papir og blyant for å lage
noen skisser som kan forklare
flere om hvilke tekniske løsninger
man tror vil fungere. I vårt tilfelle
er det en veiskrape som kan
vedlikeholde grusveier og grusplasser på Tomb.
WWW.TOMB.NO
Vi prøver å legge det hele opp
som en industribedrift. Prosjektet
har daglig leder, verksmester,
sveisesjef og mekanikere.
15
- En utrolig flott ettermiddag og god arbeidsøkt, var den unisone kommentaren
Hauga i Tombs nabolag var over, og både Jørgen Kvarme og elevene satt etter
ELEVER OG RUSMISBRUKE
VERDIFULLT Å BRUKE HEST SAMMEN
Sammen med beboerne på Hauga hadde de i noen timer
kløyvd og pakket ved med sin nye «vedvogn», som har
vært elevenes byggeprosjekt gjennom vinteren. Vogna er
konstruert for kløyving og pakking. På den ene langsiden er
det montert tre elektriske vedkløyvere som gir arbeid for tre,
og på den andre siden er det klargjort for pakking, også for
tre personer. I tillegg kan én stable på pall, mens to bruker
hesten for å hente og fylle på ved. Det gir i alt arbeid til 10!
- Hovedintensjonen med vogna er å skape et avbrekk i hverdagen med litt fysisk arbeid. I en ellers tøff hverdag, som for
eksempel på en institusjon som Hauga, håper vi dette skal
være et lite lyspunkt. Vi tror de opplevde besøket som en
spennende og annerledes dag, sier Jørgen.
Besøket var nøye planlagt i samarbeid med Blå Kors. Da
Jørgen første gang luftet tanken med styrer, likte hun ideen
og ønsket elever og ansatte velkommen til felles arbeid.
I forkant av besøket har ansatte ved Hauga informert
elevene om hvordan det er å leve som rusmisbruker
og hvordan en kan vise respekt for mennesker i en slik
livssituasjon.
16
Blå Kors serverte vafler i pausen,
og Lars-Erik Mørk fra Filtvedt og
Line M Skubberud fra Marker underholdt.
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Lars-Erik fra
naturbruksklassen
(til høyre) i godt
samarbeid med
en beboer.
Elever og Jørgen står klare til
å møte beboerne på Hauga.
n. Første møtepunkt for elever og rusmisbrukere på Blå Kors-institusjonen
rtenksomme i vognene mens hestene førte dem tilbake til Tomb.
ERE SAMMEN OM VED
Vg2-elever på vei
til Hauga.
- Hestefaget kan trenge et løft. Det er for få som går ut i lære, og det
er nødvendig å tenke nytt. På Tomb ønsker vi å fokusere på at det
finnes mange mulighet for hestefaglærte dersom elevene får med
seg en tilleggsutdannelse, påpeker Jørgen. Det kan være innenfor
mange områder; i helsesektoren, i skole eller i annen virksomhet.
- Fra kommende skoleår skal heste- og hovslagerfaget ha fokus
på bruk av hest i arbeid med mennesker. Elevene skal bl.a.
besøke institusjoner som bruker hest innen rusrehabilitering,
psykiatri, barnevern, grønn omsorg og fengsel. Tomb er den første
videregående skolen i Norge som retter hesteundervisningen inn
mot dette området. Undervisningsopplegget begynner å ta form,
og vi gleder oss til oppstart i august, avslutter Jørgen.
WWW.TOMB.NO
HEST I ARBEID MED MENNESKER – NYHET PÅ TOMB
Opplegget inngår i et større undervisningsopplegg i hest som
starter opp for fullt til høsten. - Vi ønsker at elevene skal se verdien
av å bruke hest i arbeid med mennesker og hvilke muligheter
dette kan gi i yrkeslivet, sier Jørgen.
17
BIOGASS PÅ TOMB
Tekst: Astrid Langmoen Olsen
MASSEN MÅ PLEIES
SOM EI MELKEKU
Biogassanlegget på Tomb er
basert på storfegjødsel. Tilsetting
av matavfall, som kommer fra
ekstern leverandør, fører til økt
produksjon av gass og dermed
mer varme.
Tomb har siden høsten 2010 drevet sitt
eget biogassanlegg. Biogassproduksjonen
er basert på storfegjødsel med tilsetting
av matavfall. Biogassen brennes i
fyrkjele og varmer opp vann som via en
fjernvarmeledning bidrar til oppvarming av
undervisningsbygg og internat.
18
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
I et biogassanlegg er det
bakterier og enzymer som
sørger for nedbrytning av
det organiske materialet og
dannelsen av metangass.
Massen av gjødsel og matavfall i
reaktoren må derfor pleies med
samme nennsomhet som ei god
melkeku. Brå forandringer i fôring
og stell kan føre til «mjølkefeber»
(= produksjonen av metangass)
stopper opp, og hele prosessen
må forsøkes startet på nytt.
Da går det dager eller uker før
I prosessen stiger gassen ut av møkka og
føres i rør til fyrkjelen hvor den brennes for
oppvarming av vann.
«GJENBRUK»
Når gjødsla er ferdig gjæret, i en
kontinuerlig prosess, pumpes den fra
reaktor til gjødselkummene hvor den
oppbevares til den skal spres på jordet.
Gjødsla har en større andel lett-tilgjengelig
nitrogen, og dermed forbedres plantens
utnyttelse av nitrogenet og faren for
avrenning minsker. Det viser seg også at
andelen ugrasfrø som følger med gjødsel
ut på jordet, minker gjennom denne
prosessen. Mindre lukt, siden det meste
av gassene allerede er brukt, er også en
positiv effekt.
BIOGASSANLEGGET
PÅ TOMB
• Vi benytter oss av en messofil
gjæringsprosess på 37 grader.
• I løpet av døgnet passerer 12 m3
møkk og 2,4 m3 matavfall fordelt
på 5 matinger i døgnet.
• Omrøring i reaktorene 10 minutter
hver time.
• Oppholdstid i reaktoren
ca. 22 dager.
• Gassproduksjon 25 m3/h biogass.
ENERGIPRODUKSJON
• Biogassen har et metaninnhold
på ca. 62 %
• 1 m3 biogass = 6 Kwh
• Biogassen brennes i fyrkjele for
oppvarming av vann.
• Gjennomsnittlig energiproduksjon
fra fyrkjelen ca. 115 Kwh.
• Nettoleveranse til oppvarming
ca. 50000 Kwh pr. mnd.
BIOGASS
- BIOGASSREAKTOR
• Biogass er en blanding av metan og
karbondioksid som dannes når organisk
materiale brytes ned i fravær av oksygen
(anaerobt). I teorien kan nesten alt organisk
materiale brytes ned til biogass, men noen
råstoffer er bedre enn andre. En stor andel
karbon i råstoffet gir mye metan, som er
den energirike delen av biogassen. Biogass
produseres i naturen i bunnsedimenter i sjøer
og innsjøer, og i myrer. Metangass produseres
også i magen til drøvtyggere.
• Det er den samme prosessen og de samme
organismene man setter i arbeid i biogassreaktorer som skal produsere biogass til
energiformål. Gassen kan brennes direkte i en
kjele for å produsere varme eller i en ombygd
dieselmotor for å produsere strøm (og varme).
Hvis man fjerner mesteparten av karbon­
dioksid, kan den oppgraderte biogassen også
brukes i biler.
• Metangass er svært flyktig, det betyr at faren
for forgiftning eller eksplosjon er uhyre liten.
WWW.TOMB.NO
gassproduksjonen kommer opp på fullt
nivå igjen.
Flyfoto fra slutten av byggeperioden av biogass­
anlegget på Tomb. Reaktortankene ser noe
annerledes ut i dag.
19
Elever på Tomb utfører
gjødselforsøk i naturfagstimen.
NORSK SENTER
FOR BIOENERGI­
FORSKNING
– SAMARBEID MED TOMB
Siden oppstart i 2010 har Tomb hatt et nært sam­
arbeid med Biogasslaboratoriet ved Norsk Senter
for Bioenergiforskning på Ås. Studenter i arbeid med
master eller doktorgrader bruker råmateriale fra
reaktorene på Tomb for å drive forskning og gjøre
ulike forsøk. Roar Linjordet, en av forskerne ved
Biogasslaboratoriet, har vært en god veileder for
Tomb og sender over analyserer og resultater som
vi kan gjøre oss nytte av i det videre arbeidet.
Fra Biogasslaoratoriet fortelles det at et nytt stort
prosjekt er startet opp i 2014. Det går ut på å
produsere biogass til drivstoff fra storfegjødsel og
matavfall, supplert med råstoffer fra marine kilder og
fiskeoppdrett. En ser for seg at metan, fortrinnsvis
fra biogass, etter hvert kan bli en viktig energibærer i
transportsektoren.
20
Biogass inneholder ca.
65 % metan, 33 % CO2
i tillegg noe gasser av
nitrogen, hydrogen, svovel
(H2S), CO og vanndamp.
(Kilde: L. Wiklund, Biogas
på Sötåsen)
I Skandinavisk perspektiv
er bioenergi større enn
vannkraft og utgjør ca.
20 % av energiforsyningen
i Sverige og Finland, 12 %
i Danmark og 7 % i Norge.
(Kilde: Bioforsk)
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
NORSK SENTER FOR
BIOENERGIFORSKNING
skal bidra til bære­
kraftig produksjon
og bruk av bioenergi,
industriell innovasjon
og forskningsbasert
undervisning. Sammen med
andre forskningsmiljøer og industri skal
senteret utvikle teknologi og systemer innen
produksjon og bruk av bioenergi. Senteret
eies av Bioforsk, Skog og landskap og
Norges miljø- og biovitenskapelige
Universitet (NMBU). Roar Linjordet er ansatt
ved Bioforsk.
BIOGASSANLEGG I HUSHOLDNINGER I SØR-AFRIKA
Roar Linjordet viser også til et annet
spennende prosjekt; etablering av småskala
biogassanlegg i Sør-Afrika. Prosjektet er ikke
bare ledd i et klimatiltak, men et prosjekt
som potensielt kan ha stor betydning for
hver enkelt landsbybeboer. Hovedmålet
er å legge til rette for økt bruk av biogass i
husholdningene på landsbygda i Sør Afrika.
Dersom en kan bruke en betydelig del av
husdyrgjødsla, matavfall og annet organisk
avfall til å produsere biogass og gjødsel,
vil en både redusere utslipp av metan fra
gjødsellager, produsere klimavennlig energi til
matlagingen, og få gjødsel til kjøkkenhagen
og åkeren. Dette vil bidra til økt matsikkerhet,
forhindre avskoging og redusere utslipp av
klimagasser. Bruk av ved og kull gir mye
røykutvikling med betydelige helsemessige
konsekvenser som vil kunne unngås ved
koking med biogass.
Roar Linjordet har tro på prosjektet, og
mener teknologien også blant annet vil gi
muligheter for arbeid, forskning, næringsvirksomhet, redusere fattigdom, og redusere
tiden som spesielt barn og kvinner bruker til
å samle ved. En viktig forutsetning for å
lykkes er imidlertid at man ikke må bruke
mer tid på å samle gjødsel og vann.
ODDVAR HOLMEDAL
Tomb-agronom og sivilagronom
Misjonær i Northern Evangelical Lutheran Church i India for Den
norske Santalmisjon (i dag fusjonert med Normisjon) og bodde
der sammen med sin familie i India i 15 år i perioden 1982-97.
Jobber i dag som Landkoordinator for India og Bangladesh i
Normisjon.
ODDVAR HOLMEDAL
MED BIOGASSPROSJEKT
I INDIA ALLEREDE PÅ 80-TALLET
En families behov for koking, pluss
to-tre gasslamper, krevde gjødsel fra
om lag fem kyr daglig, og var derfor et
overkommelig prosjekt for den enkelte
husholdning.
Oddvar forteller at det særlig var to
modeller i bruk; den ene var en 3-4
meter dyp brønn med et stort jernlokk
(jernklokke) over som hindret at gassen
forsvant. Gassen ble tatt ut via et
plastrør. Den andre modellen var rett
og slett en tett betongkum. For begge
modellene, var det viktig at overflaten
fikk mest mulig sol – ble oppvarmet.
KOKTE SELV MATEN PÅ BIOGASS
- Jeg kan jo nevne at da vi bodde i
Kaerabani i India, der jeg arbeidet på
en jordbruksskole, hadde vi 8-10 okser
på båsen. Det gav hovedsakelig nok
gass (strømmen var bare innom på
besøk et par ganger i uken) til å koke
maten vår, familie på tre. Dette
fungerte utmerket, uten luktproblemer.
WWW.TOMB.NO
Tidligere Tomb-elev, Oddvar
Holmedal, jobbet med biogass
i India allerede på slutten av
80-tallet. Den gang jobbet
han som misjonær for Den
norsk Santalmisjon, og et
biogassprosjekt støttet av
Norad var en av oppgavene
han jobbet med.
- Teknikken er jo glimrende,
men en rekke forhold førte også
til at ikke alt gikk så bra, forteller
Oddvar. Hovedårsaken var nok
at det var mest fri beiting, og
at det ble for arbeidskrevende
å samle gjødsel og bære mye
vann, som heller ikke var lett
tilgjengelig. Det var også store
utfordringer med vedlikehold.
21
ROMAN-PROS
I NORSK
Det handler ikke bare om
å øke leselysten, men det
handler også om å oppfylle
læreplanene, når vi i norskseksjonen på Tomb setter i
gang med leseprosjekter.
I vinter satte klasse 3D, Vg3 påbygging til
studiekompetanse, i gang med å lese en
selvvalgt roman av nyere dato.
HVILKEN SJANGER ER MEST POPULÆR?
– Jo det er krimsjangeren! Elevene synes
krim er spennende, de liker bøker med
etterforskning, og måten ting blir løst på.
Jo mer realistisk, jo bedre er det! Dessuten
fascinerer antihelten Harry Hole, og noen
liker også det groteske…
HVILKE BØKER BLE VALGT?
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst sine
krimromaner er populære, det samme er
bøker som også er filmatisert; Dødslekene,
Boktyven, Dagboken og Saras nøkkel.
22
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Økonomi-deler
har traktordeler du sparer penger på
SJEKT
ANALYSE OG PRESENTASJON
I tillegg til å lese romanen,
så skulle det også
analyseres! Tema, person–
og miljøskildringer var
det viktig å si noe om,
og kunne det knyttes
til sitater i romanen, var
det bra. Etter påske var
det tid for presentasjon!
Elevene skulle presentere
romanen og analysen
for 2-3 andre elever og
meg, norsklæreren. Dette
gikk veldig bra, og vi
fikk anledning til å stille
spørsmål og samtale
rundt de forskjellige
romanene. Jeg tror det
var flere enn meg som
syntes dette ble en god
opplevelse!
HVORDAN OPPLEVER
ELEVENE Å LESE EN ROMAN?
- Fint,
om
det
er
en
god
roman,
Annonse Tomb bladet sier en elev. Den
må være spennende og velskrevet. Å få følelsen av
å være der det skjer, og når forfatteren klarer det,
FARMI
da er det
bra.
Tømmerkraner
og hengere
Økonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker:
Massey Ferguson, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor,
McCormic, Fendt, Deutz, Valmet, Ford New Holland og David Brown.
Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler.
Annonse Tomb bladet
Hilsen norsklærer Inger-Helen
AB Landbruk 1739 Borgenhaugen
www.ablandbruk.no 69137502
FARMI
Tømmerkraner
og hengere
Bestilling:
69 10 23 00
Med eller uten
drift
Netthandel:
www.okonomi-deler.no
Annonse Tomb bladet
Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - post@okonomi-deler.no
WWW.TOMB.NO
Med eller uten drift
- En annen elev sier at det er kjedelig, men må man
så må man. Er det krim, er det greit. Noen elever
velger å høre på lydbok, og det kan være en fordel
sier en annen, da får han med seg mer.
Vi har verkstedbøker,
instruksjonsbøker
og delekataloger.
Vi har også nostalgibøker,
og bøker om traktorhistorie.
Besøk: www.okonomi-deler.no
Der finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerke
FARMI
Tømmerkraner og hengere
Med eller uten drift
AB Landbruk 1739 Borgenhaugen
www.ablandbruk.no 69137502
23
VI LØPER FOR MADAGASKAR!
LØP INN 60 000 KRONER
UNDER ÅRETS VÅRLØP
24
) løp inn
(i midten
z
it
e
G
K
Melanie
gaskar!
a
d
a
M
l
ti
5 730 kr
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Henriette
Solbrekk
e (til v) og
Strømne
Julie Win
s ble pre
ther
miert for
beste ko
styme.
Tombontsoa, jordbruks­
skolen på Madagaskar
som Tomb har hatt
nær kontakt med siden
1960-tallet, skal sponses
med midler til bygging av
ny mellkestall og montering
av nytt melkeanlegg.
Dette er et av flere tiltak skolen vil gjøre inneværende
år for å samle inn penger til jordbruksskolene
Tombontsoa og Fihaonana, begge på Madagaskar,
og studentene der.
«VI LØPER – DU BETALER»
Elever og ansatte var på forhånd oppfordret til finne
«løpe-sponsorer» som enten skulle binde seg til å
betale en viss sum for hver løperunde på 650 meter
eller støtte med et enkeltbeløp.
STOR INNSATS
Noen elever løp inn flere tusen kroner, og i
konkurransen om å bidra med mest penger, vant
Melanie Kitt Getiz. Hun løp inn 5 730 kroner! Flott!
Til sammen brakte vårløpet inn i overkant av 60 000
kroner!
MYE KONTAKT MELLOM TOMB OG TOMBONTSOA
Arbeidet ved begge disse skolene støttes av Det
norske Misjonsselskap/Jordbruksskolens venner i
Norge og drives av den gassisk-lutherske kirken på
Madagaskar.
På Tomb har vi flere ganger hatt besøk av lærere fra
begge skolene som har vært i Norge for å lære mer.
Og våre elever har vært på Madagaskar og sett at det
nytter å støtte dette arbeidet. Senest i høst var elever
i Vg3 naturbruk på studietur til Madagaskar, hvor de
blant annet besøkte begge disse skolene.
Tidligere lærer ved Tomb, Ola Foss, var med på å
etablere og igangsette byggingen av Tombontsoa
tidlig på 60-tallet.
WWW.TOMB.NO
Torsdag 22. mai løp, gikk,
syklet og red elever og
ansatte for melkerom
på Madagaskar. På
denne måten støttet
de skolens misjons- og
bistandsprosjekt som i
2014 gjelder «solskinnsøya»
utenfor østkysten av Afrika.
Avkjøling underveis!
25
Erland (til venstre og
Øyvind takker for et
flott år på Tomb!
Fra årets karneval.
MILJØARBEIDERNES ÅR OVER
TAKK FOR OSS!
Det nærmer seg eksamensfest
og sommerferie for våre elever.
Det betyr også at året som
miljøarbeider på Tomb går
mot slutten, et år som har
gitt mange gode opplevelser,
erfaringer, minner og vennskap.
Som miljøarbeidere har vi fått bo og leve
sammen med 130 elever i internatet, bli kjent
med dem og ta del i deres hverdagsliv. Det
har gitt mange fine samtaler og gode opp­
levelser, samtidig som vi også har fått kjenne
på noen utfordringer.
26
Vi har fått oppleve at gode minner kan
skapes i fellesskap, bli-kjent-tur, hyttetur,
KRIK-trening, torsdagsmøte, bibelgruppe,
skiweekend, eller rundt middagsbordet
i matsalen en helt vanlig onsdag. Selv
om elevene på Tomb har ulik bakgrunn,
forskjellige interesser, ønsker og behov,
er det flott å se hvordan gode opplevelser
deles.
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Vi er takknemlige for at vi har fått lov til å være en del
av Tomb-miljøet dette skoleåret. Det har gitt oss mye
verdifull erfaring, - og balast for livet videre.
Å være miljøarbeider har vært morsomt, utfordrende,
meningsfullt og utrolig innholdsrikt. Det blir rart å
forlate Tomb. Samtidig er det fint å vite at det fortsatt
vil være miljøarbeider på Tomb til høsten, en ny tar
over etter oss!
Vi takker elever og ansatte på Tomb og ønsker
Guds velsignelse for det kommende året!
Hilsen Erland Bøhler og Øyvind Sollien
– miljøarbeidere skoleåret 2013-2014
til
k
k
a
t
Tusen og Øyvind
Erlandl innsats
for al skoleåret!
gjennom
K a r n ev
al.
Skiweekend til Hafjell.
Det lønner
seg å ta vare på
miljøet.
Årets lå
vefest.
Konku
r ra ns e
i
å trille
h ø y ba
ller.
Lokomotiv Media - Foto: Mimik
Fotball-cup-vinnerne 2014:
Landbruksklassen i Vg3.
Det er sunt bondevett
Reime GjødselvoGneR
Reime Agri gjødselvogner er utviklet i tett
samarbeid med noen av Norges dyktigste bønder.
Derfor har vi lagt vekt på kvalitet som holder og
er lett å vedlikeholde.Vi leverer gjødselvogner og
vakuumvogner i størrelsen 4000 – 14000 liter.
A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner.
Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no
Bli kjent-weekend
ved Kornsjø i høst.
WWW.TOMB.NO
Gardbruker, Per Fotland.
27
Styrets sammensetning - alle med tilknytning til
Tomb. Fra venstre: Olav Moe, tidl. Tomb-lærer, Heidi
Jannicke Andersen, tidl. Tomb-lærer, Ola Rusaanes,
tidl. Tomb-lærer. Bak fra venstre: Trond Pladsen,
styremedlem Tomb vgs, Jan-Erik Sundby, tidl. Tomblærer og rektor, Per Ole Wiersholm, tidl Tomb-elev.
TOMBSINGER
NORAZ
Et investeringsselskap som
skal bidra til å utvikle
Aserbajdsjansk landbruk.
44 aksjonærer.
Navnet NorAzAgri Invest AS
(NorAz i kortform) utrykker
samarbeidslandene Norge og
Aserbajdsjan, og at investeringsområdet er knyttet til landbruk.
Org.nr. 991 100083
Kontonummer 5082.06.58083
NHE
Normisjonens engasjement
i Aserbajdsjan har navnet
Norweigian Humanitarian
Enterprice, forkortet NHE.
TIPS:
28
youtube «AzNor Agro - Center
for Agricultural Development» og
besøk www.aznoragro.az
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
ENGASJERT I
AS
Flere Tombsinger har i noen år
engasjert seg i et prosjekt rettet
mot landbruk i Aserbajdsjan.
Engasjementet ble født da elever
og lærere fra Tomb gjennom
flere besøk til Normisjons
landbruksprosjekter i
Aserbajdsjan så hvilke enorme
muligheter som lå i å utvikle landbruket, først
og fremst ved å tilføre kunnskap.
Heidi J Andersen, tidl. elev og tidl. lærer på
Tomb, er en av dem som gløder for arbeidet,
som blant annet har resultert i en demo-gård,
demonstrasjonsgård og landbrukssenter, i
nordvest-Aserbajdsjan.
ØNSKE OM Å NÅ DE FATTIGSTE BØNDENE
Hvorfor en demo-gård, Heidi?
- Det har vært flere utvekslinger av unge
Aserbajdsjanere til Norge, men kunnskapen de har
fått her, har vært vanskelig å iverksette hjemme,
da beslutningstakerne oftest er far eller bestefar.
Utveksling er viktig, men dersom vi klarte å etablere
en demogård i Aserbajdsjan, ville ringvirkningene
av tilført kunnskap bli mye større. Dessuten ønsket
vi å nå de fattigste bøndene, som i liten grad har
anledning til å reise ut av landet.
NORAZ OG AZNOR AGRO
Hvorfor et investeringsselskap?
- Med dette i tankene ble NorAz etablert i 2007,
og første målsetting var å kjøpe jord. For å få dette
til, måtte det etableres et aserbajdsjansk selskap.
Utlendinger kan ikke eie jord direkte i Aserbajdsjan.
Dermed ble AzNor Agro etablert i Aserbajdsjan, og
i starten var NorAz største eier.
Flere veterinærer er også tilknyttet senteret/
demo-gården. En viktig del av deres virksomhet er
inseminering med sæd fra NRF-okser, via en lisens
som et Tomb-elevprosjekt for noen år siden fikk
eksportrettighetene til.
Videre får en rekke bønder rådgivning, ofte i
forbindelse med mikrokredittlån (starthjelp for å
øke inntektsgrunnlaget) til å utvikle sin landbruks­
virksomhet. Dette er små virksomheter, og både
husdyrhold, planteproduksjon, drivhus, bygde­
turisme, råvareforedling og konservering finnes
blant disse.
AQUAPONICS DRIVHUS
Flere prosjekter på gang?
- Et aquaponics drivhus er i ferd med å reise seg.
Aquaponics er en forholdsvis enkel teknologi hvor
man dyrker grønnsaker samtidig med fiskeoppdrett.
Gjødsla fra fisken blir næring til plantene.
SERBAJDSJAN
For to år siden ble NHE’s (norwegian humanitarian
enterprise) landbruksprosjekter overført til AzNor
Agro. Samtidig kom Viator (selskapet som forvalter
Normisjons nasjonale og internasjonale forretningsdrift) inn på eiersiden. Det betød større aktivitet,
mer ansvar og tilgang på mer kapital i en kritisk
fase som har vart ganske lenge.
GODE PROSJEKTER OG RÅDGIVNING
Hva kan en demo-gård bidra med?
- Nå, 7 år etter oppstarten, eier AzNor 130 daa og
leier ytterligere noen titalls dekar. Det er fortsatt et
mål å kjøpe mer jord når anledningene byr seg. Det
dyrkes blant annet luserne og hvete.
Tegninger ligger på bordet for fjøs med plass til 20
melkekyr og 20 okser/ungdyr/kalver, i tilknytning til
et klasserom. For at planene skal realiseres, trengs
først og fremst mer kapital. Jo raskere det kommer
på plass, jo raskere blir det gode effekter blant
bønder i nord- og vest-Aserbajdsjan.
AVKASTNING I FORM AV BEDRE
LEVEVILKÅR FOR FATTIGE BØNDER
- Investeringene gir ikke økonomisk avkastning
til de opprinnelige aksjonærene, men det gir
avkastning i form av bedre levevilkår for fattige
bønder i Aserbajdsjan. Og det er nettopp det som
gir det hele mening, er Heidi J Andersens klare og
avsluttende svar.
WWW.TOMB.NO
Å kjøpe jord skulle vise seg vanskeligere enn man
kunne tro, for parsellene er små, eierskapet er
spredt, og mange som jobber i offentlig forvaltning,
herunder jordskifte, forventer personlig betaling for
å utføre den jobben de er ansatt til. Korrupsjon er
svært utbredt i Aserbajdsjan, men bruk av korrupsjon inngår ikke i vedtektene for vår forretningsdrift.
Slik er det!
VIL DU GI EN GAVE, YTE ET LÅN ELLER BLI AKSJONÆR,
KONTAKT NORAZAGRI@GMAIL.COM
29
1814 – 2014 GRUNNLOVSJUBILEET
MIDDAG PÅ
TOMB HERREGÅRD
SOMMEREN 1814
30
Prins Kristian Fredrik var
blitt valgt til norsk konge
den 17. mai i 1814. Dette
kunne ikke den svenske
kongen godta – det var
brudd på Kiel-traktaten
fra januar samme år. På
Tomb Herregård bodde
en av landets fremste
embetsmenn og kongens
nære fortrolige, den
adelige statsråd Mathias
de Leht Sommerhielm.
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Tekst: Ivar J. Hauge
Kongen bodde en del av sommeren 1814 i Gudegården
i Moss. Det var spente tider, og hæren hadde ut­
plassert mannskaper til beskyttelse for kongen mot
svenske angrep.
MIDDAG HOS SOMMERHIELM OG FRUE PÅ TOMB HERREGÅRD
Den 26. juli, en fin sommerdag nær Olsok, var kongen
og hans adjutanter invitert til middag hos kanselliråd
(statsråd) Sommerhielm og frue på Tomb Herregård
i Råde. Kongen og hans følge kjørte kongeveien til
Karlshus og derfra Fredrikstadveien til Tomb. Parken
og hagen nær damanleggene var trolig i sin fineste
sommerskrud.
Middagen gikk sin gang med hyggelig og høflig
konversasjon. Trolig handlet det meste om den
situasjon som rådet i Norge og usikkerheten
for fremtiden. Kongen kommenterte trolig også
Hovedfløyen mot vest med oppkjøringen
til venstre slik den også var i 1814.
Da med ett hørtes hundeglam fra
gårdshundene i tunet og lyden av
hastige ryttere. Lyden kom opp mot
hovedfløyen. Tjenere kom ut og tok
imot hestene. Rytterne var militære
sendebud fra de norske hæravdelinger
ved grensen.
RIDENDE SENDEBUD I GRÅ
SMAALENSKE INFANTERIUNIFORMER
Beskjeden var til Kristian Fredrik som
svenskene ikke anerkjente som norsk
konge. Ordren var at Norge måtte
oppfylle Kiel-traktaten øyeblikklig,
ellers ville svenske tropper de
nærmeste dager gå over grensen ved
Svinesund, og kanonbåter ville angripe
Hvaler og Fredrikstad. Hva som
ble sagt mellom Kristian Fredrik og
Sommerhielm, er ukjent. Kongen og
hans følge tok snart avskjed og kjørte
tilbake til Moss.
HVA SOM VIDERE SKJEDDE;
FRA KRIG TIL VÅPENHVILE­
FORHANDLINGER I
KONVENSJONSGÅRDEN I MOSS
Neste dag tok kongen imot en
deputasjon fra stormaktene som
ville legge et ytterligere press på
Kristian Fredrik. Den 30. juli var
krigen i full gang.
Kongen brøt opp fra Moss
3. august og reiste til det militære
hovedkvarteret på Vegger i
Hobøl.
Kanselliråd Sommerhielm og
to andre statsråder ble den
9. august kalt til kongen på
Spydeberg Prestegård til et
kort statsråd for å svare på en
note fra kronprins Carl Johan i
Halden.
Så reiste de til Moss. Der møtte
de to adelige svenske generaler
for våpenhvileforhandlinger
i Jernverkets hovedbygning
(senere kalt Konvensjonsgården).
To norske statsråder forhandlet.
En nedbrutt Kristian Fredrik
måtte forlate Moss, og reise til
Bygdø.
Den 14. august var våpenhvilen
klar og krigen over.
WWW.TOMB.NO
Sommerhielms store bibliotek.
Kanselliråd Sommerhielm var antakelig
den fødte vert med gode kunnskaper
om kunst, litteratur og politikk.
Kongen, den unge Kristian Fredrik,
var den selvbevisste til å konversere
og underholdt ganske sikkert sin
borddame, fru Henriette Sommerhielm
på en fremragende måte. Hva menyen
besto av er ukjent, men var sikkert
fortreffelig. Da middagen var over,
trakk trolig gjestene ut mot hagen og
dammene i den varme kveldsbrisen.
31
Ridende sendebud i grå
smaalenske infanteriuniformer.
Historier som huskes
EN 60 - ÅRSJUBILANT FORTELLER
Tomb fyller 75 år i 2014, og i
Tomb-bandet dette året ut­
fordres enkelte til å dele sin lille
Tomb-historie.
Denne gang har vi utfordret en
av årets 60-årsjubilanter,
Sverre Bogstad, gjerne kalt
Brasi, til å fortelle sin historie.
SVERRE BOGSTAD FORTELLER:
Tiden går. Nei, tiden kommer! Det er jo ikke
lenge siden vi begynte på Tomb. Vi var seks
stykker fra Ullensaker som var klare for å
begynne på landbruksskole. Jeg minnes at vi
alle hadde søkt på Tomb og Hvam, og vi kom
inn på begge skolene. Men det var landbruksstreik i 1952, og Hvam hadde visstnok sendt
av gårde 6-8 stuter under streiken. Dette falt
ikke i god jord hos oss unge bondespirer, og
derfor var det Tomb som fikk seks bra gutter
fra den nåværende flyplasskommunen. I tillegg
var det allerede to gutter i 2. klasse, pluss en
agronom fra Ullensaker. «Ullensaker regjerer
hele Tomb!», sa Korvald.
1952 var et år med vanskelige innhøstingsforhold, og vi var ikke på langt nær ferdige
hjemme da jeg skulle begynne på skolen.
På Tomb ble vi sendt rett ut i kålrotåkeren for
opptaking!
32
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
Sverre Bogstad
SPRELL PÅ MØLLERGATA
Første året bodde vi på Møllergata. Jeg bodde
sammen med en annen «ullsokning» som var
enda verre enn meg til å finne på tull. Vi bodde
stort sett to på rommene. Vi hadde sofa til seng.
Den var meget lett å tippe slik at den som lå på
sofaen, ble liggende med sofaen over seg hvis vi
var gode til å tippe. Jeg husker en gang at noen
(inkludert meg sjøl) hadde bestemt oss for å tippe
en vi ikke var «fornøyd» med, men romkameraten
hans ba om forsiktig tipping. To av oss skulle utføre
jobben. Lyset i gangen var slukket, og vi sneik oss
inn på rommet. Jeg skulle ta han som skulle ha en
«human» tipping, men så våkna han andre, og vi
måtte stikke av. Gangen var mørk, og jeg sprang
med armene ut for å kjenne veggene. Jeg skulle
svinge til venstre ved gangen ut mot trappa. Jeg
trodde jeg var kommet til svingen og dreide av,
men det var døra til lintøyskapet som sto åpen. Da
jeg dreide av, fløy jeg rett i murveggen. Det syntes i
panna mi dagen etter!
KVELDSVAKTER I HØNSEHUSET
Det første året måtte vi tjenestegjøre ei uke om
gangen i husdyrbruket. Jeg husker spesielt den
uka jeg var i hønsehuset. Vi måtte gå inspeksjon
om kvelden. Romkameraten min (kalt «kjerringa»)
ville gå med meg, og han hadde «rompesprit» som
vi tok med, samt noen brødsmuler fra spisesalen.
Det var en dverghane i hønsehuset, og han
forsynte seg durabelig av brødsmulene som var
dynket i spriten. Du verden hvor morsom han var til
å begynne med! Dagen etter var han fyllesjuk, og
KORVALD OG DAHLE
Men vi var jo på Tomb for å lære
noe også! Vi hadde Korvald i
økonomi og regnskap. Korvald
solgte ikke en sau, men han
«solte» en sau. Dahle hadde
hagebruk. Han hadde parken
som sitt kjerneområde, og den
var fin. Jeg husker godt vi skulle
ha muntlig eksamen. Jeg trakk
temaet «kepaløk». Det hadde jeg
ikke peiling på, men Dahle, som
var med som sensor, spurte på
en slik måte at svaret lå i spørsmålet. Resultatet var karakteren
1,7 etter datidens karakter­
system. Dahle var en fin mann!
MORGENANDAKT
Vi hadde alltid morgenandakt
ved frokosten. Enkelte kom litt
seint. Til frokost fikk vi bl.a.
sardiner som nærmest lignet på spekesild. En av gutta tok fisken
i halen, åpna kjeften og svelget silda hel. Det var vanskelig for oss
andre å holde oss alvorlige, selv under andakten.
MELON MED SUKKER - FORFERDELIG GODT
Jeg skal ikke røpe det hele, men Dahle kunne ikke forstå hvorfor
avlinga av vannmeloner ble så liten høsten 1952. Men Kristoffer og
jeg veit hvorfor. Melon med sukker på var forferdelig godt!
BESØK FRA HAUGETUN FOLKEHØGSKOLE
Det hadde seg slik at Haugetun Folkehøgskole skulle til Tomb på
juletrefest. Jeg hadde en tremenning som gikk der, og hun hadde ei
venninne fra Råde som hun ville vise fram slektskapen til. Vi hadde
ikke sett hverandre på flere år, og for jentene ble det derfor mye
leiting og spørring før de endelig fant riktig Sverre. Møtet med Rådejenta har resultert i 57 års ekteskap, 4 barn, 7 barnebarn og 3 oldebarn. «Ja, noen fikk med seg mer fra Tomb», sa Korvald da vi traff
ham i Gjerdrum mange år etter at jeg var ferdig på landbruksskolen.
VINDUET I SKIFTEROMMET – «HOVEDINNGANGEN»
Noen av elevene hadde vanskeligheter med å komme inn tidsnok om
kvelden. Inngangsdøra vår låst, og de måtte gå «hovedinngangen»
- som var et vindu i skifterommet i kjelleren. Dette ga støtet til
oppfinnsomme elever. Mange bøtter med vann rett under vinduet
og avslått lys ga resultater, men om det hadde noen innflytelse på
nattlige utflukter seinere, kan jeg ikke huske.
Jeg har svært gode minner fra tida på Tomb.
Hilsen Sverre Bogstad, Ullensaker
Fra skoletime på 50-tallet.
WWW.TOMB.NO
«hønsefuten» lurte på hva dette
var. Kveldsturene til hønsehuset
og dverghanene ble snart kjent,
og resulterte i en lang rekke med
gutter bak oss på kveldsturene.
33
TAKSTOLER
PÅ PLASS
– TUSEN TAKK!
VELKOMMEN TIL MARKERING
I FORBINDELSE MED SKOLENS
75 ÅRSJUBILEUM LØRDAG
21. JUNI
Program:
14.30enkel kaffeservering
(utendørs) – ved internatet
15.00avduking minnestein
15.45historisk vandring i parken
**
**
***
14
20
MB
TO
I løpet av forsommeren vil også
tekke og takstein være på
plass. Det er byggefirmaet Kjell
Nilsen som har oppdraget med
å ferdigstille taket. Til høsten
fortsetter byggfagelevene
sitt arbeid med å kle bygget
utvendig og innrede hallen.
PÅ
I slutten av mai kunne
endelig takstolene til den nye
byggfaghallen løftes på plass.
Tusen takk til alle som har gitt
gaver til dette prosjektet! Så
langt er det kommet inn om lag
240 000 kroner!
*****
**
OMMEN TI
K
L
L
VE
LØR 6.
P
E
S
Felles start kl 12.00 med:
Park-safari og Globusgudstjeneste
- for alle aldersgrupper
Aktiviteter, kafé og besøk
i dyreavdelingene
etter gudstjenesten (frem til kl 16)
I kaféen selges lørdagsgrøt,
pølser, svele og drikke
34
Arrangører: SMM (Samarbeid Menighet og Misjon i Borg bispedømme; Det Norske Misjonsselskap,
Normisjon, Misjonsalliansen, Den Norske Israelsmisjon, Himalpartner, Areopagos, Stefanusstiftelsen,
Råde menighet og Borg bispedømme), TOMB og SØNDAGSSKOLEN
TOMBBANDET | NR 2, JUNI 2014
NYE T-SKJORTER I TOMB-KOLLEKSJONEN
3 nye motiver på
vårens t-skjorter fra
Tomb. En flott gave
til venner, familie og
deg selv!
I tillegg selger vi flotte kaffekrus
– i porselen, med silikonlokk.
Kruset er godt å drikke av.
Pris: kr 75,- + porto kr 100,(Postens portotakst, men
kjøper du to, er det samme
portotakst)
T-SKJORTE
T-SKJORTE
CAPS
Nye, flotte caps i fargene marine
og sand. Pris: 75,- kr + frakt.
God kvalitet og passform.
Alt kan kjøpes i Tomb-butikken
på vår nettside www.tomb.no
Kan også bestilles ved å sende
en mail til post@tomb.no eller ved
å ringe 69 28 30 00
T-skjorter og krus kan også
kjøpes i resepsjonen på Tomb.
CAPS
WWW.TOMB.NO
T-SKJORTE
T-skjortene «Et Tomb-eventyr»
viser noe av mulighetene i livet
og i skole­hverdagen, - og at alle
kan mestre det meste! For noen
ble også årene på Tomb starten
på et slags lite «eventyr».
«Arrive in style» taler vel for seg
selv! Vi har størrelsene S, M, L,
XL og XXL.
Som sist har Bendik Kråvik
Schøien også denne gang
hjulpet oss med motivene.
Pris: kr 125,- + porto kr 35,(Postens portotakst).
Kjøp tre og få den siste for
kr 100,-
35
RUS
KAFFEK
GI EN GAVE
TIL TOMB
Ungdom trenger fortsatt skoler som Tomb!
Vi takker for gaver, små eller store, som
hjelper oss med å holde skolen oppe!
Benytt vedlagte giro eller bruk gavekonto:
3000.18.62185
TOMB-KALENDER
LØRDAG 14. JUNI 2014
Eksamensfest
FREDAG 20. – LØRDAG 21. JUNI 2014
Kjøp og salg av
landbrukseiendommer
Jubilanthelg for alle jubilanter; 10- og 20 + 30-, 40,
50, 60 og 70-års jubilanter. Individuelt opplegg for de
forskjellige kullene. Påmelding.
LØRDAG KL. 15.00
Markering av skolens 75-års jubileum. Se side 34.
De som ønsker å være med på bespisning i etterkant,
må melde seg på.
Tlf: 69 28 30 00 eller post@tomb.no
LØRDAG 30. AUGUST 2014
«Tomb-spelet 2014» i parken på Tomb. Historisk
vandreteater rundt hendelsene omkring 1814 i Råde
og på Tomb. Et samarbeid mellom Råde kommune,
lokalt næringsliv og Tomb. Les mer på www.tomb.no
LØRDAG 6. SEPTEMBER 2014
Globusfestival - se s. 34.
LØRDAG 6. DESEMBER 2014
Vi har omsatt mer enn
500 landbrukseiendommer i
det sentrale østlandsområdet
i alle prisklasser.
Går du med tanker om
kjøp eller salg av gårdsbruk?
Ta kontakt!
Odel ingen hindring. Full diskresjon.
Åpen Julegård. Sett av dagen!
FØLG TOMB PÅ
/Tombvgs
WWW.TOMB.NO
LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING AS
Tlf. 907 59 065 ketil@koppanglandbruk.no
LANDBRUK- OG NÆRINGSMEGLING
koppanglandbruk.no