TOMBBANDET - Tomb jordbruksskole
NR 4, DESEMBER 2014 | 61. ÅRGANG WWW.TOMB.NO TOMBBANDET 1 EN GRISETE PRAKSISDAG | SIDE 4 BØNNE- OG DUGNADSHELG | SIDE 22 GI EN GAVE – SE VEDLAGTE GIRO! TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 Utgiver: Ansvarlig redaktør: TOMB, 1640 RÅDE Astrid Langmoen Olsen Redaktør: Kari Mette Sundby Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt Einar Østmo Hanne Tangen Steinar Bernes Kate Hofsøy Tlf: 69 28 30 00 Fax: 69 28 30 06 E-post: post@tomb.no Internett: www.tomb.no Gavekontonr.: 30001862185 Grafisk design og trykk: Forsidefoto: Østfold Trykkeri AS Tor Arne Hustvedt Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no Tomb-bandet utgis fire ganger i året. Forenklet utgave kommer vår og høst. HVORDAN DU DEG SELV? MÅLER Hvem sammenligner du deg med? Og hva er viktig for deg å bli målt på? I småskolen fikk vi et lite stempel dersom frøken syntes godt om det vi hadde prestert. Vi kunne velge mellom flere afrikanske dyr, og jeg valgte ofte en sebra. I storskolen var det karakterer, rødblyanten til læreren var flittig i bruk. Som skole har vi et oppdrag i å gi ungdom undervisning, lærdom for videre utdannelse og arbeid, et grunnlag for selve livet. Dette går langt utover å gi karakterer, det handler om å bygge karakter. Utfordringen ligger i å bruke evaluering som gir elevene mot til å gå videre, i stedet for at de gir opp. Samtidig måler de seg mot hverandre, og de vet utmerket godt hvem som gjør det «godt» og hvem som gjør det «dårlig». På Tomb ønsker vi at alle strekker seg og bruker evnene sine. Vi har ulike utgangspunkt. Det viktige er at enhver bruker sine ressurser - strekker seg mot «stjernene». Å ivareta den enkelte og oppmuntre til personlig utvikling, det vil vi gjerne få til! Samtidig må vi snakke sant, forvente innsats og sette grenser. Det er nok å ta fatt i! En episode fra senhøsten på Tomb; en elev med svært lavt selvbilde «henger over» en skriftlig prøve, skriver navnet sitt og leverer blank besvarelse. Læreren tar med seg prøven og følger eleven gjennom praksisøkta senere samme dag. Underveis stiller læreren det ene spørsmålet etter det andre, og gode svar og resonnement kommer uten videre fra eleven mens han jobber praktisk. Læreren samler sammen svarene, og det holder til 4+. Det er flere måter å teste kunnskap på. Mest av alt håper jeg at vi når elevene med kjernen i evangeliet; så høyt har Gud elsket verden at han ga seg selv … Guds nåde sammenligner ikke og krever ikke, den er der når jeg trenger den, – hver eneste dag. Det ønsker jeg at elevene skal få øye på! Hilsen 2 Astrid Langmoen Olsen – rektor TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 ANDAKT I DETTE NUMMERET: 4 Nytt fra gårdsbruket 6 Husdyrtur8 Bursdagsfest for en ung 75-åring 10 Geofag – en moderne geografifortelling 12 Skogbrukstur til Vassfaret 14 Årets unge bonde – en Tomb-agronom 16 Flotte plasseringer i skolemesterskap 18 Elever monterer og klargjør traktorer 19 Forbereder Åpen Julegård 20 Marianne og Line Beate i farta 21 Bønne- og dugnadshelg 23 Historiske bilder 24 Jeg ønsker å bruke min julefeiring på å være takknemlig. Først og fremst til Gud, for at Han kom og viste oss den perfekte nåde og kjærlighet. Bjørn Stangebye – elev i det aller første kullet 25 Ønsker dere en velsignet julehøytid, full av takknemlighet! Helge Brundtland takker for seg 28 Nye t-skjorter i Tomb-kolleksjonen 31 Marianne Morfjord – miljøarbeider på Tomb Tomb-kalender32 Når man kan leve så godt og i så stor overflod, gjelder det å minne seg selv på hva jula egentlig handler om. Den handler om Jesus. Gud som kom i skikkelsen av et menneske, sårbar og utsatt – akkurat som oss. For to år siden var jeg på en julegudstjeneste i Nordfjord kirke hvor det ble sagt noen ord som brente seg fast; «Evangeliet er ikke en historie om et søtt lite barn, født i en stall med noen trivelige dyr i nærheten. Det er en historie med dypt alvor. Gud kom som menneske, med alle begrensninger det innebar.» Fremveksten av kristelige landbruksskoler 26 NYHET 2015 LES MER PÅ WWW.TOMB.NO TOMB 75 ÅR – LES VÅRT JUBILUEMSBILAG I forbindelse med vår 75 årsfeiring har vi laget et jubileumsbilag til flere aviser/magasin. I tillegg er det distribuert til alle husstander i Råde, bygda vår. Du kan lese det på våre nettsider her: tomb.no/nytt NYTT HØSTEN 2015 STUDIESPESIALISERING* Herreg ård FRA Tomb er historien Østfoldkys om en gamm el herre med intern ten som i 1939 gård ble en at. jordbrukss ved kole Etter ulike skolere fortsatt former med internat er Tomb men har blitt etter hvert . Tomb er mest en videreg ående fått flere kjent for utdanni naturutd skole, Dagens ngsprog anning, 210 elever del av ram. undervi Naturbr er fordelt sningen uk botfjøs, på tre . Roog landbru er størst og grisehu utdanni har tre s, sauefjø og et stort k. Nyere ngsprog teknikk s ram. program ulike profiler; stallanle og elevene hest, gg hvor til studiek industriell produks er byggkan ha og anleggs friluftsliv med egne hester, ompeta jon. På dager gjør Tomb nse, og teknikk Tomb søker ell. Et lite mange og spesiskolen sering benytte kan alle veier sagbruk og anleggs å utvide tilbudet r mulighe biogass føre og eget anlegg teknikk. ten. I disse med både Skoleby som bidrar oppvarm studies gninger ing, er til pesialiflott landska og internat også av gårdsog skolean en del er omkran pspark. ruvende Her er legget. kroner, flere hundreset av en gamme parken; damme TOMB l og er en del kilomet år gamle r, bruer ervis med – og slentre og stier. Østfold av Rådetrær -samfun Og i forlenge med skogsst og på! net. samarb ier til å lsen av eider med Skolen ri, jogge, For alle forening sykle en rekke skolens er skolen landbru om kurs og organisasjoner med alle ksog sine dyreavdog hesteinteresse Blant disse arrangement. er kommu elinger rte elever bondeen viktig nen, og landbru og uatskilleer sasjone ksorgan r, kirke lig og misjon. i- TIL VIDERE GÅENDE SKOLE 140 210 ELEVE R • NYT PÅ TOMT HØSTE B N 2015 STUDIESPESIALISERING* Endelig kan du velge studiespesialisering* på Tomb. I VG2 og VG3 kan du velge fag innen realfag/språk, samfunnsfag og økonomi. WWW.TOMB.NO Prognosene for årets julehandel er lagt frem; eksperter spår at vi kommer til å bruke 53 milliarder kroner i jula, 10 350 kr per nordmann. 22 av de 53 milliardene kommer til å bli brukt på mat og drikke. Resten på julegaver, julepynt og julekos. En grisete praksisdag ANLEGGSTEKNIKK* ELEVER - ØVRIGE BOR PÅ I INTER NATET ELLER HYBEL I NÆROM DAGPEN DLER RÅDET ELEVER • FRA ALLE LANDETS FYLKER LIGGER • VED KYST MIDT MELL OM MOSS EN FREDRIKS TAD OG EN TIMES • TOG- ELLER BUSSREISE – AVGANG FRA OSLO HVER • TIME EN PRIVA VIDEREGÅE OFFENTLIG NDE TSKOL GODKJENTE, ETABLERT• INDREMISJONS I 1939 AV SELSKAPET, I DAG NORMIS JON LES MER VI HAR OGSÅ: OM TOMB NATURBRUK BY GG TIP PÅ TOMB VGS KAN ALLE VEIER FØRE TIL STUDIEKOMPETANSE! ANLEGGSTEKNIKK* Nå kan du velge anleggsteknikk* etter VG1 Bygg eller TIP på Tomb. Vi har også byggteknikk og kjøretøy i VG2. 3 En nyfødt grisunge skal ha råmelk raskt - og rikelig! Tekst og foto: Else Marie Villadsen Ute er det høst med ruskevær og mørke, men i grisehuset er det lys og varme som møter våre elever. En praksisøkt i grisehuset starter i smitteslusa der alle må rote seg gjennom utvalget av overtrekksdresser og gummistøvler før dagens arbeids oppgaver fordeles. GRISETE EN PRAKSISDAG Håkon Aamoth, Rakkestad, steller godt med de nyfødte. TRAVELT I FØDEAVDELINGEN Denne høstdagen er det grising, og et fullt grisehus venter på dagens første stell. Elevene er kjent med rutinene så de deler ut fôr, måker og strør. Kanskje gir de også noen av de ferske mødrene en liten luftetur i gangen for å få i gang kroppen. Når det ventes over 160 grisunger i løpet av fem dager og flere allerede er født, betyr det mye jobb i fødeavdelingen. De daggamle grisungene må få fortennene filt ned slik at de ikke skader hverandre eller juret til purka, og samtidig gis de et lite jerntilskudd for å holde seg friske og raske. Likevel er det alltid tid til litt kos med de nyfødte. 4 TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 Andreas og Håkon Bjørnholdt filer tenner. VEIER SLAKTEGRIS Stemningen roer seg etter at frokosten er spist og bingene er stelt. Og elevene kan glede seg over tilfredse griser før de går i gang med andre oppgaver. Det er alltid noe å gjøre, for samtidig som det fødes nye grisunger, vokser de andre til og blir etter hvert store nok for slakt. Elevene lærer å finne den mest lønnsomme slaktevekten før de selv veier slakte grisene. De som har riktig vekt, meldes inn for slakt. Filte tenner utgjør en forskjell for purkemor. Andreas Krugerud, Mysen, har lært kunsten å file tenner. Etterpå gir han jerntilskudd. WWW.TOMB.NO Etter hvert er det lunsjtid for elevene. Da setter faktisk ofte flere av purkene i gang fødselen. Så når en ny gruppe elever møter opp etter lunsj, venter nye spedgriser på stell. Etter at alle har fått sitt ettermiddagsstell og grisehuset er rent og ryddig, får elevene gå til middag. En kort middagspause senere kommer elevene tilbake til grisehuset for å være utover kvelden. Og at de gjør en god jobb, er det ingen tvil om. I løpet av kveldene de hadde ansvar under forrige grisingsrunde, ble det kun tatt imot fem dødfødte grisunger. Dette lover godt som rekrutter til landets svineproduksjon! 5 Tekst:Olav Røyneberg - gårdsdrifta NYTT FRA GÅRDSBRUKET NYTT BYGGSLAG – DUGA Planen for våren er at vi skal så en ny kornsort, DUGA, som er en ny generasjon matbygg. Kornbønder i Østfold har vært invitert med på å prøve ut den nye kornsorten, og Tomb blir en av få produsenter i fylket. Kornet er dyrket fram med tanke på smak og næringsinnhold. Vi skal så 120 daa av denne nye sorten som så langt er et nisjeprodukt. Duga er et nakenbygg, og grunnen til navnet «naken» er at skallet ramler av under tresking. Sorten er gammel og næringsrik. I Coop sine butikker er 7 produkter basert på Duga-bygg lansert under navnet GULLBYGG nå i høst. Dette blir et veldig spennende prosjekt å være med på. Bygg er blitt et mer og mer populært kornslag. Det brukes både til baking, i grøt, som ingrediens i supper og salater og ikke minst som erstatning for ris. Den nye sorten har fått en del oppmerksomhet i media i høst. For øvrig sådde vi omlag 100 da med høsthvete på «Østre møllestykke» i september, og så langt ser dette fint ut. Nina Martine Brtåthen fra Roa – en ivrig saueklipper. SAUEKLIPPING Besetningen på Tomb i sommer har vært 75 voksne sau og 130 lam. Mange er nå gått til slakt, og de beste lamma er tatt ut som livdyr. Vi satser på samme nivå neste år. Elevene har i høst igjen vært engasjert i saueklipping, og mange har også vært så ivrig at de har deltatt i saueklippekurs på ettermiddagstid og skaffet seg klippesertifikat. 6 TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 PLØYING Det har vært mye elevpløying i høst. Alle elever i naturbruk har faktisk hatt ei eller flere økter med pløying. Jeg må få nevne at elevene i hesteklassen utmerket seg spesielt i år med sin store interesse og entusiasme. Flere av praksislærerne har vært delaktig i denne undervisningen. Jeg er stolt av at vi kan gi god og nyttig undervisning i tradisjonelt jordbruk på Tomb. Se for øvrig film fra elevenes pløying på youtube.com/tombvgs KVIGER TIL BOSNIA I oktober sendte vi 6 kviger av gårde til Bosnia. Nok et spennende prosjekt vi får være en liten del av. Geno Global står bak en større eksport av kviger til dette tidligere krigsherjede landet. Tor Arne Slettmoen, daglig leder i Geno Global, forteller at det startet med Jusuf Arifagic som er født og oppvokst i Bosnia. Han kom til Norge og Østlandet som en konsekvens av krigen midt på 90-tallet. Med økonomiske midler han nå besitter, ønsker han å satse på mat- og mjølke produksjon i hjemlandet. I løpet av det siste året har han investert i en bygningsmasse med plass til 600 kuer. Arifagic bygger etter norsk modell, med norsk besetning. Det er NRF-kua han vil ha. Totalt er det hittil sendt 400 kviger til Bosnia, drektige og ikke drektige. I slutten av november var det offisiell åpning av det nye fjøset, med bl.a. norske representanter til stede. Forresten er hele Balkan et fantastisk område for matproduksjon. WWW.TOMB.NO Det er en litt roligere periode, men dagene fylles opp med mye vedlikeholdsarbeid og drenering av jorder. Dette året har vi forbedret det lille «kirkejordet» og et jorde ved husmannsplassen Solbakken, inne i Jerndalen. Svein Olstad o g Asbjørn Røyneberg sen viger til dte av gårde 6 k Bosnia i ok tober. 7 Torbjørn Heim frå Åsgårdsstrand i geitebingen. HUSDYRTUR Tekst: Per Håvar Moe Nevland – husdyrlærar Foto: Linda S Larsen – elev ELEVANE FÅR SJÅ BREIDDA AV NORSK LANDBRUK OG HUSDYRHALD Det er viktig å vise elevane våre at norsk landbruk og norsk husdyrhald er meir enn det ein kan finne på Tomb og i Østfold. Husdyrinteresserte 2. klasseelevar har i haust vore på fagtur til Brumunddal og Gudbrandsdalen. På fire dagar var me på ti besøk, og den femte dagen reiste me til Dyrsku`n i Seljord, Noregs største landbruksmesse. Økonomi-deler har traktordeler du sparer penger på Netthandel: www.okonomi-deler.no Bestilling telefon: 69 10 23 00 8 Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - post@okonomi-deler.no TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 Det lønner seg å ta vare på miljøet. Lokomotiv Media - Foto: Mimik Elevar hentar dyr heim til stølen. MYKJE LÆRING PÅ FÅ DAGAR I løpet av desse dagane var me blant anna innom eit Elevane får på ein slik husdyrtur også grisenav, eit lite gardsmeieri, tamreinlag, moderne praktisk trening i å gå gjennom smittesluser pelsdyroppdrett, nytt trefjøs, lammeprodusent med Gardbruker, Per Fotland. på korrekt måte. Noreg har heilt unik 600 vinterfôra søyer, oppdrett av hjort og stølsbesøk Reime GjødselvoGneR dyrehelse i verdsmålestokk. Sanseinntrykka med mjølkegeit (inkl. kveldsstell) og litt kulturhistorie i Reime Agri gjødselvogner er utviklet i tett på turen var mange; kjensla av å bli biten freda, verneverdige bygningar. samarbeid med noen av Norges dyktigste bønder. av ein mink, kjensla å sjå eit dusjanlegg Derfor har vi lagt vekt på kvalitet som holder og Vi leverervarte gjødselvogner og for purker, kjensla av nærkontakt meder lett å vedlikeholde. Dagane frå morgon til kveld. vakuumvogner i størrelsen 4000 – 14000 liter. reinsdyrslakting oppe på høgfjellet, kjensla A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner. av å måtte reise seg frå stolen på ein støl for å hente dyr etter å ha ete altfor mykje av «verdas beste rømmegraut» - som elevane uttrykte det. «Learning by doing», er eit viktig pedagogisk prinsipp – også på slike husdyrturar. Det er mykje læring for eksempel i å oppdage potensiale i mindre husdyrgardar, der ein kan vere «lykkeleg som liten». Eller i å trene yrkessosialisering, der elevane gjennom engasjement og interesse Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no utviklar yrkeskulturen gjennom å prate med bønder. WWW.TOMB.NO Det er sunt bondevett Generasjonsskifte Veivalgsprosesser Økonomirådgivning Telefon: 33 32 11 11 Epost: och@hallesby.no 9 Kjøkkenet laget en flott bløtkake til bursdagsfesten. BURSDAGSFEST FOR Tomb har eksistert som skole i 75 år. Elever har kommet og gått. Det finnes utallige historier om hvordan Tomb har preget elever for resten av livet. En slik skole må feires! Jubileet ble markert både for ansatte, tidligere ansatte og tidligere elever i sommer, men nå var det dagens elever som ble invitert til fest – og dette skulle bli en fest i «tre heile dager til ende», som det heter i eventyrene. 10 TEATER OG BLØTKAKE Festen begynte tirsdag 21. oktober. Gymsalen var gjort om til teater. Med ett dukket noen av skolens lærere opp i dress og bløt hatt og var blitt til Johan Wisløff, Ole Hallesby, Johan Lyche og andre ildsjeler bak oppstarten av skolen. Så ble den gamle Tomb-filmen vist. Den ble spilt inn omkring år 1950 og skapte både smil og forundring hos dagens tilskuere. Vi fikk se den tidens elever i full fart til matsalen, og vi fikk se jordbruksredskaper i aksjon - redskaper som nå bare kan sees på gårdsmuseet på Tomb. Deretter vartet kjøkkenet opp med en enorm bursdagskake - rikelig til 200 elever. TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 Neste dag begynte med innslag fra lærere på Tomb som en eller annen gang også har vært elev ved skolen vår. Lars Skauen, som fortsatt har timer i hagebruk og gjør en stor innsats i parken, forundret alle med å fortelle historier fra den gang han var elev ved Tomb for 65 år siden. Deretter kom fjøsmester Asbjørn Røyneberg og fortalte om kampen om kjøkkenjentene - 45 år tilbake i tid. Også yngre medlemmer av lærerstaben husket både skjemt og alvor fra sin tid som elev. Lars Skauen, fortsatt praksislærer på Tomb, fortalte om tiden på Tomb for 65 år siden. TOMB 75 ÅR I OVERTREKKSDRESSER Deretter løp 200 elever ut på fotballbanen ikledd hvite overtrekksdresser for å «skrive» Tomb 75 år. Med hjelp av en drone og GoPro-kamera laget vi et «flyfoto». R EN UNG 75-ÅRING Tekst: Torunn Båtvik Vg1 teknikk og industriell produksjon i arbeid med temaet «utvikling». I en skolehverdag må en bruke tiden flittig, så etter lunsj arbeidet alle med oppgaver der «utvikling» var temaet. Målet var å filosofere over og dokumentere hvordan ting har endret seg, og mens noen leste om kornsorter, googlet andre veteranbiler og traktormerker. WWW.TOMB.NO AKTIVITETSVANDRING På den siste jubileumsdagen skulle elevene klassevis gjennom ulike poster fra teambyggende bruskassestafett til historieforedrag om Tomb i årene omkring 1814. Det ble fine dager. I gymsalen lyttet elevene rolig og interessert. I aktivitetene viste de både glød og innsatsvilje. Kjøkkenets kjempebløtkake var perfekt. Lærerne hadde lagt bort både rettebunker og kontortimer og deltok med liv og glød. Sannelig er Tomb fortsatt en skole vi kan være stolte av. Badekar som transportmiddel. 11 OMVISNING I DEN GAMLE SOLBERG-GRUVA. MALMEN BLE TATT UT VED HJELP AV FYRSETTING OG KREVDE STORE MENGDER VED. GEOFAG – EN MODERNE GEOGRAFIFORTELLING 12 institutt. rologisk o te e m å em Be søk p mits viser frrstasjon. S n h o J g lo væ le typen de n gam Meteoro TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 - G amme l generato r på Dals foss kraft verk. Geofag er et av de yngste fagene på Tomb. Faget som alle lurer på hva inneholder. Er det geografi? Eller geologi? Ja, det er det, og mye mer. Faget var nytt på Tomb i 2008. Det starter med Geofag 1 på Vg2-trinnet og fortsetter med geofag 2 på Vg3. Begge kursene har 5 timer i uka og inneholder mange ulike emner. Geofag prøver å forklare prosessene som foregår både inne i og på jordkula og over jordas overflate. Det dreier seg om å forstå hvorfor klimaet endrer seg, hvordan olje-Norge har vært mulig og hvordan værmeldingen blir til. VULKANUTBRUDD, EKSTREMVÆR OG MYE MER Hovedtemaene på Geofag 1 er jordas oppbygging, geologi, jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier, meteorologi og ekstremvær, hydrologi og isbreer, skred og naturkatastrofer. På geofag 2 jobber vi videre med havstrømmer, klimaproblematikk, mineralressurser og olje og gass, fornybare energikilder, ferskvann, permafrost, skredfare og værvarsling. GEOFAGLIG FORSKNING I tillegg til dette bruker elevene mye tid til geofaglig forskning. I løpet av 12 uker er de gjennom 4 forskningsprosjekter, hvor de studerer 1) sammenhengen mellom berggrunn, landformer og geologiske ressurser, 2) klima, 3) hydrologi og 4) hvordan katastrofene påvirker samfunnet. Denne arbeidsformen krever mye av elevene, men gir også mye tilbake når de sitter med et ferdig produkt i hendene. Mange opplever faget som interessant fordi det forsøker å forklare mye av det som skjer rundt oss. Spørsmål som: «er klimakrisen menneskeskapt?» og: «hva kan vi gjøre for å snu utviklingen?» tas opp på bred, faglig basis. ELEVENE MØTER METEOROLOGER OG HYDROLOGER På den årlige høstturen i uke 37 (tidligere omtalt i Tomb-bandet) får vi i praksis se og oppleve noe av teorien vi jobber med gjennom året. Vi møter meteorologer som ivrig forteller om lavtrykk og sykloner, hydrologer som er ansvarlige for at du og jeg får strøm fra kraftverket, og vi kan studere hvordan Jomfruland har blitt formet av isen og bygget opp av store steinmasser fraktet fra indre Østlandet. r tudere ne Høyås ms fruland. r A r re læ og Jo å rbro a nda p fra Vinte n e steinstr k e r ll o ru M å s ærne ge bergarter p Ingrid Kjld ig man e en av v De fleste på Tomb velger nok andre retninger enn dette fagområdet for videre studier, men nylig kom en elev tilbake til Tomb og fortalte; «-Nå studerer jeg geologi, og etter to år med geofag på Tomb går det helt greit.» WWW.TOMB.NO Tekst: Stein Grimsrud 13 SKOGBRUKSTUR TIL VASS «BERRE LITT IGJEN, VI ER SNART OPPE» SIER LÆRAREN, MEN DET ER INGEN SOM TRUR PÅ HAN LENGRE. Turen opp til fjellet frå innsjøen Nevlingen var ikkje så bratt og lang då vi studerte kartet? Vi strevar oss vidare oppover. Det er plagsomt varmt sjølv om vi er i september. Det er bratt. Turen i går, som vart ekstra lang fordi vi kom av stien og gikk oss bort, sit fortsatt i kroppen og ryggsekken gneg. Vi går, klatrar og klyv. Dalsidene i Hallingdal er både bratte og lange. Endelig når vi toppen og passet mellom Raudfjell og Likkistefjell. Her står også oppslagstavle nr. 16 med rikholdige faktaopplysningar om skogbruket i Flå og Vassfaret. TO DAGARS GÅTUR OG 20 OPPSLAGSTAVLER Det er derfor vi har lagt ut på denne to dagars gåturen: I alt 20 oppslagstavler med eit innhald som tilsvarar heile VG2-pensum i skogbruk er fordelt over 18 km skogsti i krevande, men fantastisk flott natur. Dagen før vi la ut på vandringa, hadde vi med oss Ola Akervold, tidlegare skogbrukssjef i Flå og eit vandrande leksikon. I to dagar har vi jobba oss systematisk gjennom tavlene langs stien. FLÅ BJØRNEPARK Vassfaret er også kjent for bjørn. Derfor starta vi turen i Flå bjørnepark. Vi hadde med oss Ida Glemminge frå Statens Naturoppsyn/Rovviltsenteret. Å gjenkjenne rovdyra ut frå skinn og bein gjekk som ein leik etter eit par timar med henne. I tillegg gav ho oss eit interessant foredrag om rovvilt forvaltninga i Noreg. 14 Vi rakk også å vera sosiale når vi ikkje sprang fjell opp og ned. På «Vassfarkoia» fyra vi i ovna, lagde middag og hadde mang ein hyggelig samtale før vi stupte i soveposen, trøtte etter dagens opplevingar. Tekst/Foto: LOF TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 Endelig oppe! Frå venstre Rolf, Ole Jakob, Maja, Caroline SFARET BLIR DET FISK TIL MIDDAG? Å gjenkjenne rovdyra ut frå skinn og bein gjekk som ein leik etter eit par timar med Ida Glemminge (i midten). På godfot med Bjørn: Frå v: Rolf Skogheim Hansen, Trøgstad, Ole Jakob Åsødegård, Dokka, Maja Alfredsen, Hedalen, Caroline Bro Bratterød, Våler i Østfold. 15 Tomb-agronom Tor Jacob Solberg er kåret til årets unge bonde. ÅRETS UNGE BONDE – EN TOMB-AGRONOM Tekst og foto: Ole Marius Grønlien Han fremstår som en utpreget glad gutt. Selv i en stor forsamling, kan du ikke la være å legge merke til ham; godslig og fornøyd. Tor Jacob Solberg, nylig kåret til årets unge bonde – og Tombagronom fra år 2000. 16 TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 - Selv den sviende tørke, bitende kulde, piskende regn og lyn, har aldri klart å hindre at hver dag om våren, sommeren og høsten vokser livsviktig korn, poteter, grønnsaker, bær og gras opp av den fruktbare jorda vi har her i Norge. År etter år… - Å være en liten brikke i en evig kjede av mennesker som dyrker naturen, slik at andre mennesker rundt meg har mat, gjør meg stolt! Slik åpnet Tor Jacob et debattinnlegg i fjor høst. Han begrunnet da på en overbevisende god måte hvor stolt og glad han var over å være bonde. Stolt har han grunn til å være også på egne vegne. Som 21-åring kjøpte han en stor gård i Skiptvet. Og startet, om enn ikke helt med to tomme hender, så i alle fall med et prosjekt som for de fleste så nesten uoverkommelig ut. Alle bygg måtte restaureres. Så ble gjort og mere til. I dag har han melkekvote på 425 tonn, robotfjøs, ammekuer og oksefjøs. I tillegg til egen jord leier han jord fra 10 andre gårder. NOK HVILE OG MORO Om han er arbeidsnarkoman? – Nei, jeg passer på å få meg nok av både hvile, fritid og moro. Folk skulle bare visst hvor lite jeg kan selv. Til Bondebladet legger han vekt på hvor viktig det har vært for ham å ha gode relasjoner til naboer og samarbeidspartnere. En av dem han trekker fram ved navns nevnelse, er Hans Kristian Bakke. Jeg kjører maskinene i filler, og Hans Kristian skrur, flirer Tor Jacob. Samtidig konstaterer han med dypt alvor at den personlige støtten fra mennesker som Hans Kristian Bakke har betydd enormt for ham. Vi som kjenner Hans Kristian Bakke som kollega på Tomb, har ikke vondt for å forstå Tor Jacobs begeistring for den naboen. GOD PÅ LOGISTIKK – Tor Jacob er utrolig målrettet, og han er svært god til å planlegge og lage en logistikk for det som skal gjøres. Når noen kommer for å utføre en jobb på gården, er alt klart. Ingen dødtid for noen. Har han avtalt å møte noen for et samarbeidsoppdrag kl. 7:30, er han på plass kl. 7:15. Dessuten er han god til å motivere mennesker rundt seg. Det er rett og slett en opptur å jobbe sammen med ham, sier Hans Kristian. FAKTA ÅRETS UNGE BONDE Prosjektet «Grønn utdanning» står bak kåringen – et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet Agri og McDonalds Norge. Kåringen skjedde under messen «Bedre Landbruk» på Lillestrøm 8. november. Tor Jacob gikk ut som agronom fra Tomb i 2000. Han er bondegutt fra Ski. – Foreldrene mine har vært viktige støttespillere og inspiratorer for å kunne komme i gang på egenhånd. Også mine tre andre søsken har de støttet i å starte for seg selv som bønder. Jeg har mye å takke mine foreldre for. VIL HA KOMPETANSEKRAV – Jeg synes det er veldig viktig med fagutdanning i landbruket. Etter min mening burde det være kompetansekrav knyttet til å være bonde. Likevel; det aller viktigste jeg fikk med meg fra Tomb var det faglig-sosiale nettverket jeg bygget opp der. Det er viktig det, slår den glade bonde fast. WWW.TOMB.NO KJØPTE GÅRD SOM 21-ÅRING Landbruksutvekling på New Zealand og køståing på vei til jobb i Oslo ga ham de tankekorsene han trengte for å satse på en fremtid som bonde i Norge. 17 Eilev Stang Karlsen fra Stavsjø, Ringsaker og Hildegunn Madsen fra Manstad, Fredrikstad kommune. FLOTTE PLASSERINGER I SKOLEMESTERSKAP S GRATI ALLE 10. KLASSINGER BLI MED! TORSDAG 22. (KVELD) TIL LØRDAG 24. JANUAR 2015 Eilev Stang Karlsen fra Stavsjø fikk tredjeplass og Hildegunn Madsen fra Manstad femteplass i skolemesterskapet i Vg2 bilfag - lette kjøretøy, som ble arrangert under årets utdanningsmesse i Fredrikstad i november. Det ble både en lærerik og fin dag da elever på samme Vg2-nivå i fylket konkurrerte mot hverandre. Elevene fikk utdelt 5 oppgaver som hver skulle gjennomføres på 45 minutter. Mellom hver enkelt oppgave ble det gitt 5 minutters pause. SMAK AV LIVET INTEROGNAT EN SPENNENDESKOLEDAG PÅ TOMB VGS KAN ALLE VEIER FØRE TIL STUDIEKOMPETANSE! MER INFO OG PÅMELDING PÅ 18 BRUK NATUR TIP BYGG S SIATUL DIESP ISER EING* WWW.TOMB.NO *Under forutsetning av offentlig godkjenning TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 Oppgavene bestod av 1. registerreimskift på en GM X16XEL Opel-motor, 2. girkasse kontroll og navn på komponenter, GM F15 manuell transaksel, 3. AC-anlegg, navn på komponenter og funksjon, - undervisnings modell med Delphi-komponenter fra en Opel Vectra B, 2001 mod., 4. motormåling GM X18XE1 Opel-motor. Bruk av mekaniske måleinstrumenter og 5. teorioppgave med spørsmål som skulle besvares. Under konkurransen ble elevene evaluert av en dommer. Det ble gitt poeng underveis, og de ble bedømt på mange detaljer. Vi gratulerer med flott innsats! ELEVER MONTERER OG KLARGJØR TRAKTORER Tekst: Einar Østmo MOTIVASJONSSKAPENDE Hva skal til for god læring? Motivasjon er alltid en svært viktig faktor. At denne traktormonteringen har vært motivasjons skapende, er det ingen tvil om. Elevene har fått et eierskap til maskinen, og det har til tider nesten vært en utfordring å få fokus på de andre øvingsoppgavene som skal gjennomføres og løses. Klassen er inndelt i partier, og alle øvelsespartier er innom denne «monteringsstasjonen». DEKKER LÆREPLANMÅL Firmaet har vist oss tillit ved å gi oss dette arbeidet, og vi som skole har sett muligheten til å dekke læreplanmål innen temaer som montering, hydraulikk og elektronikk. Samtidig er jobben relevant i forhold til hva disse elevene eventuelt kan møte i en fremtidig arbeidssituasjon. De vet også at de utfører et arbeid som er til nytte for en kunde. En annen viktig læringsfaktor er at elevene må forholde seg til faget engelsk. Alt skriftlig materiale som følger med, er på engelsk (og litt japansk). Siste finpuss. Foran fra venstre: Thomas Krågtorp, Saltnes i Råde, Joakim Paulsen, Manstad i Fredrikstad, Ottar Kjærsheim, Sykkylven. Bak traktoren: Henryk-Andreas Kihle, Ørje. MANGE ULIKE OPPGAVER Klargjøring av traktoren har vært å montere ulikt utvendig og innvendig utstyr som hydraulisk trekk-krok, frontlaster, hjul, skjermer og førersete. Alt dette var plassert i ulike kasser og esker. Det spesielle i saken er at traktorskrotten er pakket og sendt fra Japan i spesiallaget transportramme, mens frontlasteren er pakket og sendt fra en fabrikk i USA. Jobben har til tider vært utfordrende både for lærere og elever. Det finnes ingen monteringsanvisning for traktoren, mens monteringsanvisningen for lasteren var grei nok. Leverandøren har vært velvillig og stilt opp. Vi har fått veiledning og besøk både fra daglig leder, produktansvarlig og verksmester fra firmaet. Allikevel har vi brukt noen timer på grubling. Nå håper vi å få gleden av å gjøre samme jobben flere ganger i løpet av skoleåret. Den første traktoren ble levert oss i uke 43, og levert tilbake i uke 49. Neste montering vil nok gå vesentlig raskere, når vi kjenner de ulike boltetyper og hvor de skal brukes. WWW.TOMB.NO En stor og god gjeng elever startet på Vg1 TIP, teknikk og industriell produksjon i høst, totalt 20 elever. Elevene er flinke, og framdriften i fagene har vært god. Etter høstferien fikk skolen forespørsel fra en av maskinimportørene om det kunne være av interesse for oss, som en undervisningsøvelse, å klargjøre traktorer for salg til kunde. Vi sa ja til tilbudet. Første traktor er nå ferdig klargjort og levert tilbake til firmaet. 19 FORBEREDER ÅPEN JULEGÅRD BYGGFAGLEVER LAGER EMNER TIL FUGLEKASSER Paal Fredrik S. Gulbrandsen, Spydeberg og Andreas Skjæveland, Skiptvet har i år laget emner til om lag 130 fuglekasser. 20 Elevene i Vg1- bygg- og anleggsteknikk gleder seg til Åpen Julegård. Denne dagen kommer snekkerverkstedet på Tomb til å være fylt opp av barn som ønsker å snekre sin egen fuglekasse. Og elevene skal hjelpe til. Når både hammer og spiker skal brukes, er det godt med noen hjelpsomme hender fra byggfag-elever. - Det er så hyggelig å se glade barneansikter og å se deres stolthet over å ha snekret sin egen fuglekasse, sier elever som har vært med på dette før. TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 Vg1-elevene Hauk Halstensrud Varsla fra Eggedal og Celina Aaslund Vålerhaugen, Råde kapper emner til fuglekasser. I løpet av noen praksisøkter i uka før Åpen Jule gård har elevene kappet emner til om lag 130 fuglekasser. Seks emner til hver kasse. - Dette er en del av undervisningen, en øvelse i å kappe materialer i riktig lengde og å være presis, sier en av byggfaglærerne. - Under selve dagen opptrer elevene som gode pedagoger, og det ser ut til at de alle trives sammen med barna, både de aller minste og de litt større. Også en fin øvelse! MARIANNE OG LINE BEATE I FARTA FOR AT ELEVENE SKAL TRIVES OG HA DET BRA Begge jentene var aktive i miljøet på Tomb da de selv gikk her, og nå er arven tatt opp fra fjorårets miljøarbeidere. I tillegg har de spedd på med aktiviteter de selv har tro på. Marianne leder f.eks. styringsgruppa i Tomb KU som bl.a. samler elever som ønsker eller er nysgjerrig på et kristent fellesskap. Det skjer de fleste torsdager og kalles TimeOut. Line Beate har den samme rollen i internatrådet der hun, sammen med en gruppe elever, legger opp til felles aktiviteter i internatet. KRIK, kreativ krok, Årets to nye miljøarbeidere. Marianne Morfjord (til venstre) og Line Beate Lersveen. Marianne Morfjord (nr. to fra venstre) og Line Beate Lersveen (ytterst til høyre) sammen med elever i Vg3 naturbruk. Tekst: Tonje Haugeto Stang leksehjelp, turer og «henging i hallen» kan også nevnes av det jentene er engasjert i, for å være tilgjengelige i miljøet og bidra til at elevene våre trives. I førjulstiden er de engasjert både i juleverksted og Åpen julegård – samtidig som de opprettholder en nyere tradisjon: Pepperkakebaking med premiering av det fineste huset. Å HA NOEN Å PRATE MED Selv om det ikke er lenge siden Marianne og Line Beate selv var elever, merker vi at de forsterker det behovet vi ser for voksen tilstedeværelse på internatet. Dagens ungdommer har mange utfordringer, og ofte opplever de hverdagen krevende. Da er det fint å ha noen å prate med. Eller de vil kanskje bare skravle – med noen som er litt eldre enn dem. Voksenkontakt må aldri undervurderes, erfarer vi på Tomb. HELGETILBUD Å gi tilbud om aktiviteter for de som er på Tomb i helgene, er også en oppgave miljøarbeiderne, som jobber to av tre helger, prioriterer. Så langt har de også dratt i gang hyttetur til Kornsjø og fylt en minibuss for å reise på konsert i Skien. Til vinteren settes kursen igjen til Hafjell. Vi er overbevist om at vi i årene framover kommer til å få rapporter om hva det betyr at Tomb har begynt å engasjere miljøarbeidere. WWW.TOMB.NO To miljøarbeiderstillinger på Tomb ble en suksess sist skole år. Vi var derfor aldri i tvil om at vi også dette skoleåret ville supplere staben av veletablerte ansatte med to ungdommer som kjente miljøet fra innsida fra egen skoletid - og for ikke så altfor lenge siden. Marianne Morfjord (elev 2009-2012) begynte i jobben ved skolestart, og 1. november var også Line Beate Lersveen (elev 2010-2013) på plass. De to jentene kjente ikke hverandre godt fra egen skoletid, men nå deler de jobb og leilighet i tilknytning til internatet. Det er både de og vi glade for! Begge kombinerer kvelds- og helgearbeidet på Tomb med noen andre sysler: Line Beate har så vidt startet på studier. Marianne tar et års pause fra sine – hun studerte russisk i Hviterussland sist skoleår – og tar vakter i hjemmesykepleien i Råde for å spe på miljøarbeiderlønna. 21 Øverst fra venstre: Knut Anders Fremmegård, Anders Rogstad, Gunnar Opsahl, Jonas Baggetorp, Endre Vego, Ole André Åbrekk, Olav Brennsæter, Marianne Morfjord, Janne Øverland Nederst fra venstre: Martin Dahl, Guro Mong Larsen, Hallvard Sollien, Sidsel Marie Gjerlaug, Merete Aanesland, Beate Sæthre, Øyvind Sollien, Elen Marie Garshol, Martine Aure og Jofrid Brennsæter. BØNNE- OG Av Marianne Morfjord – miljøarbeider 2014-2015 Det hele startet med noen tidligere tombsinger sitt ønske om å komme tilbake og gi noe til Tomb, som takk for hva skolen har betydd – både mens de selv var elever, men også i etterkant. Det tok ikke lang tid før vi fant ut at dette måtte vi gjøre alvor av, og helga 17.-19. oktober var det duket for det vi valgte å kalle bønne- og dugnadshelg. 22 TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 BØNNEVANDRING Og det var nettopp det det ble. En skikkelig bønne- og dugnadshelg. Vi satte opp en liste med forskjellige skift i bønnerommet, og hadde 24-timers bønn for Tomb. Mesteparten av bønneøktene foregikk i bønnerommet, mens noen var rundt på gårdsbruket, på husmannsplassen Hallingsås eller som bønnevandring og lovsang i peisestua. I løpet av 24 timer ba vi blant annet for alle elever og ansatte med navn, internatet, skolen og gårdsbruket. DUGNAD I MUSIKKROMMET Samtidig pågikk dugnaden hele tiden. På forhånd var det planlagt at vi skulle pusse opp skolens musikkrom, og her var det mye å ta tak i. Mange, både tidligere og nåværende elever, stod virkelig på. Og resultatet ble helt utrolig! I løpet av helga fikk vi lagt nytt tak og malt veggene. Det grønne rommet med hullete tak ble forvandlet til grått og hvitt - og med helt nytt tak. Alle jobbet som helter! Merete Aanesland (elev i årets kjøretøyklasse) og Sidsel Marie Gjerlaug. DUGNADSHELG Nytt gulvteppe manglet, men det er nå på plass, takket være spleiselag fra alle ansatte. En sofa er også overraskende kommet på plass. Flere tidligere elever har spleiset på sofa til oss! Vi er takknemlige! Gjennom helga ble det også knyttet nye vennskap, og vi hadde et flott fellesskap. Helga ble en stor suksess! To tidligere elever sa følgende i det de vendte nesa hjemover; en sånn helg i året – det klarer vi! WWW.TOMB.NO VENNSKAP KNYTTES I løpet av helga hadde vi også flere samlingspunkter. På lørdagskvelden delte rektor Astrid noen ord med oss, og så delte vi hva «Gud og Tomb» har betydd for oss. Det som Tomb står for og gir elever er viktig - og forandrer liv for mange. Gunnar Opsahl, Lena og Hallvard Sollien, Fåberg - begge elever inneværende skoleår. 23 HISTORISKE BILDER FRA DE FØRSTE ÅRENE PÅ TOMB 24 TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 BJØRN STANGEBYE – ELEV I DET ALLER FØRSTE KULLET Gården og spesielt husene var ifølge en av pionerene på Tomb, Trygve Haugland, svært ustelte ved overtakelsen, og et stort restaurerings og byggearbeid ble satt i gang i 1938 og -39. Tekst: Øivind Landmark – lærer fra 1961-72 93 år gamle Bjørn Stangebye, agronom fra det aller første kullet på Tomb, 1939 – 1941, kjøpte seg flybillett og kom til Tomb under årets jubileumsstevne og 75-års markering i juni. Hvordan var det da du og det første kullet startet opp? - Jeg kunne ikke kommet til et bedre sted! Jeg gikk på A-kurset (halvtannetårs agronom kurs med praksis i mellomliggende sommer). Teoriundervisningen var meget god. Spesielt husker jeg at Haugland var inspirerende og fengende. Mellomliggende sommer hadde vi praksis opplæring – arbeid på gården og i husdyr avdelingene under kyndig ledelse av gårdsbestyrer Ragnvald Holt og lærerne. For meg som ikke var bondegutt, var det mye å lære, forteller Stangebye. HOVEDBYGNINGEN – INTERNATET BRANT NED - Høsten 1940, 27. september, brant hovedbygningen. Alle på skolen og folk fra bygda var med i berging og slukkingsarbeid. Med hjelp av brannvesen fra de nærmeste byene ble sidefløyen med kjøkkenavdeling og spisesal berget. Vi elevene måtte da bo i det nybygde hønehuset som ennå ikke var tatt i bruk. Det var enkelt, men med godt humør og fint samhold gikk det bra. Videre forteller Stangebye: - Da skolen var slutt våren -41, ble jeg med Erland Asdahl til hans hjemgård på Årnes for å være med å drive den. Senere jobbet jeg på en grønnsaksgård i Lier. I årsskiftet 1943-44 kom jeg med i Mil.org., og mye skjedde jo i den perioden. (Om dette fortalte Stangeby detaljert og spennende i et intervju under festkvelden på jubileumsstevnet.) Hvor gikk så veien videre? -Mesteparten av mitt yrkesaktive liv har jeg vært ansatt i Eikmaskin Stavanger, bl.a. som delelagersjef. Vi takker Bjørn Stangebye for at han tok turen til Tomb og ønsker ham mange gode dager fortsatt! I dag bor han på Tananger bo - og omsorgssenter i Sola kommune, i nærheten av sine barn. Så langt vi kjenner til, er han den siste gjenlevende av det første kullet som startet i 1939. WWW.TOMB.NO Ved hjelp av rullator tok Stangebye seg frem på Sola flyplass og Gardermoen. Derfra fikk han skyss med en av lærerne på Tomb. Det var 75 år siden han første gang kom til Tomb. 25 FREMVEKSTEN AV KRISTELIGE LANDBRUKSSKOLER Tekst: Ivar J. Hauge – forkortet utgave Det meste av historien om Tomb Jordbruksskole starter ved innvielsen av skolen 30. september 1939. Nå ved skolens 75-års jubileum kan det være interessant å se enda lenger bakover. Private skoler var ikke ukjent i Norge, heller ikke private landbruksskoler. KRISTELIG LANDBRUKSSKOLE - NYE IDÉ? Var tanken om en kristelig landbruksskole ny i Norge på den tiden da planleggingen startet i Indremisjonen? En del interessant stoff finnes i brevveksling og notater fra bl.a. jordbruksstudent ved NLH og senere rektor på Tomb, Johan Lyche. STRØMNINGER FRA DANMARK I Danmark hadde den private skoletanken og det frie skolevesen slått bedre an enn i Norge. Den danske Indremisjon var alt før århundreskiftet til 1900 kommet godt på vei med et variert tilbud av kristelige skoler. Idéer fra det frie skolevesen i Danmark hvor den grundtvigianske folkehøgskoletanken hadde slått igjennom, ble hentet hjem til Norge. I NORGE Den første landbruksskolen på kristen grunn startet på Frekhaug ved Bergen våren 1917. Det vestlandske Indremisjonsforbund, DVI, hadde allerede tre år tidligere startet folkehøgskole på den gamle herregården Frekhaug. Skolen ble etter hvert utviklet til en landbruksskole og bestod frem til 1946. I §1 for skolen het det; ”Skulen vil på kristeleg grunn gjeva kvinnor og menn praktisk opplæring i småbruk, avmåta for dei som vil taka fat på mindre gardsbruk og smånæringar. Den vil prøva å kveikje hugen slik at det kan verta glede og trivnad i yrket”. Ved andre skoler som Rødde i Trøndelag og Høgtun folkehøgskole i Torvikbukt på Nord-Møre var det også utarbeidet planer for landbruksskole, men ble av ulike grunner aldri realisert. JOHAN LYCHE – STUDENTEN FRA TORVIKBUKT Johan Lyche, Tombs første rektor, var nok inspirert av den nye skoletanken. Mulig den allerede slo rot i hans egen oppvekst i Torvikbukt på Nord Møre hvor Høgtun folkehøgskole ble bygd på hans fars hjemgård. Johan Lyche tok sin utdannelse ved NLH på Ås, og i det kristelige studentmiljøet på Ås var ofte ideen 26 TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 LANDBRUKSSKOLETANKEN I INDREMISJONEN Byggingen av folkehøgskoler rundt i kretsene tok mest tid og ressurser i Indremisjonens skoleutbygging på den tiden. Det startet med Sagavold i Telemark i 1893. Haugetun folkehøgskole i Østfold kom etter i 1912. I det nystiftede kristelige student laget på Ås fikk de bl.a. besøk av professor Hallesby på et av møtene, og han ble tatt med i samtalen om en landbruksskole. Etter hvert ble det et møte med Johan M. Wisløff, generalsekretær i Indremisjonsselskapet, og Johan Lyche og Olav Lofthaug ble sentrale i planene som ble meislet ut. Lyche arbeidet med en omfattende saksutredning som til slutt ble over sendt hovedstyret og behandlet 26. november 1935. FØLGENDE VEDTAK BLE FATTET: ”Utskrift av sak 9 i Hovedstyrets møte den 26.11.1935. Sak om opprettelse av en kristelig landbruksskole foranlediget en lengre debatt, som avsluttedes med vedtakelse av følgende forslag: Styret har debattert cand. Lyches motiverte forslag om opprettelse av en kristelig landbruksskole. Hovedstyret har den største sympati og interesse for løsningen av denne oppgaven for vårt kristenfolk. Man beslutter derfor å meddele cand. Lyche at man var villig til å forhandle nærmere om realisasjon av denne oppgave. Forutsetningen må være at man foreløpig begynte en vinterlandbruksskole i Oslo, men tok sikte på en alminnelig landbruksskole med gårdsbruk. Der nedsettes en komité til nærmere å arbeide med saken. Etter en tid og noen skjær i sjøen var endelig saken klar til å kunne offentliggjøres. I 1938 skrev Johan Lyche i For Fattig og Rik om behovet for og bygging av en kristelig landbruksskole. Kort tid etter hadde bladet et opprop fra hovedstyret om å starte en slik skole. Fra en rekke bønder, banker og eiendomsmeglere kom det tilbud om overtakelse av deres gård som skolegård, men så midt i april 1938 kom det en henvendelse fra ordføreren i Råde med tilbud om å kjøpe Tomb Herregård til landbruksskole. Herregården hadde over lengre tid vært misligholdt og vært hyppig i handel, og Råde kommune hadde så brukt sin forkjøpsrett ved siste salg. KJØPET AV TOMB HERREGÅRD Tomb Herregård var en gammel adelsgård og storgård med 1200 da dyrka jord. Trygve Haugland syntes at skolegården ble i største laget for praksisundervisning for elever som kom fra små gårder på sør- og vestlandet. Men den 12. mai ble kjøpekontrakten underskrevet, og 1. juni 1938 ble gården overtatt av Det norske lutherske Indremisjonsselskap. Trygve Haugeland var i startfasen den eneste ansatte. Husene var forfalt, og storfebesetningen hadde like før handelen fått påvist tuberkulose. Men nå gikk de ivrige kandidatene fra studentlaget ved NLH til aksjon; Johan Lyche som bestyrer (rektor), Trygve Haugeland som husdyr- og jordbruksansvarlig og Olav Lofthaug som hage- og gartneriansvarlig. Allerede høsten 1939 var personell ansatt, hus bygd om, hagen ryddet og elever på plass. En kristelig landbruksskole var i gang! Hele Hauges artikkel kan leses på www.tomb.no /om-tomb/tombs-historie WWW.TOMB.NO om en kristelig landbruksskole tema. Studenter i nær omgangskrets til Lyche på den tiden var Alf Hansen - senere disponent ved Østfold Slakteri, Trygve Haugeland - senere lærer på Tomb og rektor på Lyngdal Jordbruksskole, Olav Lofthaug - senere lærer på Tomb og etablerer og rektor på Gjennestad gartnerskole, Jakob Modalsli - senere forsvarsråd og fylkesmann, Halvor Nordbø - senere professor ved NLH og fylkeslandbrukssjef og Gunnar Steinsli - senere husdyrlærer og rektor på Tomb. 27 HELGE BRUNDTLAND Tekst: kms Foto: Anne N. Brundtland Inspektør Helge Brundtland har valgt å bli pensjonist etter en lang og innholdsrik periode på Tomb i nærmere 25 år. Livet på Tomb startet for familien Brundtland i desember 1989. Da flyttet Helge med familie inn i leiligheten over smia. Ny skolereform krevde mer undervisning i allmennfag på Tomb, og det var her Helge Brundtlands kompetanse passet inn. I første omgang ble samfunnsfag og kristendom hans fagområder ved siden av å være rådgiver. I lærerstaben til daværende rektor Kristian Mangrud hadde det så langt nesten bare vært ansatte med landbruksfaglig bakgrunn. EN NY SKOLE-EPOKE En ny skole-epoke startet på 90-tallet, og denne skulle Helge være med å prege på Tomb. Det passet bra, for Helge hadde helt fra tiden som lærerstudent vært levende opptatt av ideologisk skolepolitikk og friskolenes levevilkår. Så startet da også hans yrkeskarriere i landslaget for kristen skole. Det var ingen tilfeldighet at Helge søkte jobb på Tomb. 28 TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 Helge Brundtland på sin Massey Ferguson 35X, 1964-modell. – Jeg ville jobbe på en kristen skole. Friskoler var ofte et tema hjemme i barndommen, og jeg vokste opp med mye folkehøyskoleprat. Tomb kjente jeg for øvrig til gjennom broren min. Jeg var innom ham et par ganger da han var elev her, forteller Helge. Da Helge og kona Anne kom til Tomb, flyttet de fra den ene internatskolen til den andre. Rødde folkehøyskole i Trøndelag var deres bosted før de flyttet til Østfold. Anne var folkehøyskolelærer, mens Helge jobbet i barne- og ungdomsskolesammenheng utenfor skolen. – Vi kunne begge fortsatt tenke oss å jobbe og bo på en internatskole, og derfor var det med stor glede vi flyttet til Tomb. Anne ble også etter hvert en del av lærerstaben på skolen. TAKKER FOR SEG Riktignok fikk Tomb etter mange kamper godkjenning for ettårig kurs på nytt i 2005, men så fratatt muligheten igjen senere. – Her kunne jeg fortalt mange og lange historier om alle runder vi har hatt med departement og etter hvert utdanningsdirektoratet, forteller Helge. Han er i sitt ess når han snakker skolepolitikk. MANGE UTFORDRINGER Gjennom hele yrkeslivet har Helge vært med på å innrette seg etter og få på plass nye reformer; Reform 94, Reform 97 og sist Kunnskapsløftet i 2006. - Det har heller ikke vært like greit å forholde seg til avgjørelser gjort av fylkespolitikere. Når privatskoler søker om nye linjer, er det alltid en høringsrunde i fylket, og da har det ofte vært noen som har ønsket å stoppe utviklingsmulighetene våre. Men jeg vil også berømme alle som har jobbet for oss! - I 2000 hadde vi for første gang rødruss på Tomb, og det var nok en ny milepel. Når vi så kunne starte opp med byggfag i 2004 og mekanikerutdanning i 2005, ble det enda mer interessant å drive skole. Det har vært helt nødvendig for skolen å tenke nytt. Vi må ha flere bein å stå på for å møte en ny tid. Fagskolekurs med ulike navn og av varierende lengde, nytt fjøs i 2003 og ny stall i 2004 har også vært en del av utviklingen i Helges tid. Å VÆRE ET MEDMENNESKE - Det har vært mange forandringer på Tomb, men den gjennom gående innstillingen fra de ansatte om å være et medmenneske, synes jeg er flott. Med de utfordringer som finnes i dagens samfunn er det fortsatt et stort behov for internatskoler og skoler som Tomb. - Den ideologiske kampen er fortsatt sterkt til stede i norsk politikk, og det blir spennende å se hvilke valg fremtidens politikere tar, er Helges avsluttende ord. Nå skal Helge bruke en del av sin fritid på historie, snekring, ved og veterantraktor fra gården Søndre Holm i Våle – for tiden hans yndlingsprosjekt. Vi takker for all innsats på Tomb! NY INSPEKTØR Morten Thomassen er ansatt som inspektør etter Helge Brundtland. Morten har nylig fylt 40 år og har jobbet på Tomb siden 2006. Han, kona Margrethe og deres tre gutter er bosatt i Tombs nærmeste nabolag. WWW.TOMB.NO MED PÅ MANGE SKOLEREFORMER Helge har vært med på mange skolereformer, og han husker godt da mange stod i kø for å komme inn på ettårig agronomkurs for gruppa «voksne» elever i begynnelsen av 90-tallet. Kurset skulle avvikles i 1991, og mange ønsket å benytte siste mulighet. - Jeg er fortsatt uenig i hva politikerne gjorde og hvilke A4-løsninger de fortsatt velger for skolen. Alle skal gjennom den samme «kverna». ”Den nye skolereformen svikter de voksne elevene”, skrev en tabloidavis den gangen, og jeg er helt enig, sier Helge. – Utdanningsminister Gudmund Hernes fikk mye kritikk for sin teoretisering av yrkesopplæringen – med rette! 29 R 2015 B.NO W.TOM2015 WW NYHET ØSTEN LES MER PÅ NYTT VISNINGSHALL B.NO OM2015 W.T WWHØSTEN uka gjennom er et av kjennemb, fra dyreavdelingene i den oleverkstedene i den andre. et er det mye aktivitet for evene er med på å bygge 015 Å 015 015 B.Å NO Å NO B. NO B. 015 015 015 Foto: Fredrik Arff EGEN STUDIE- NY SPESIALI- TT SERING*PHÅ TOMB Endelig kan du 201velge 5 studiespesialisering* på Tomb. I VG2 og SINGER VG3 kan du velgeAL fagLE 10. KLAS S TORSDAG 22. (KVELD) I T ferdig sin egen undervisningshall, med plassGfor A R innen realfag/språk, TIL LØRDAG 24. både teori- og praksisundervisning. Og alt gir verdiEndelig kan du velge samfunnsfag og JANUAR 2015 full lærdom innen læreplanmålene i byggfagene. Nå studiespesialisering* økonomi. Den gamle gårdssmia på Tomb er fortsatt gleder de seg til endelig å få egen øvelseshall og på Tomb. I VG2 og HØSTE i bruk. En kveld i uka kan elevene prøve klasserom. N VG3 kan du velge fag seg i dette tradisjonsrike faget. På dagtid 2015 er lokalene i bruk til sveiseøvelser. Bak innen realfag/språk, HØSTE visningen er lagt tilsamfunnsfag blendeforheng kan vi skimte det blå lyset Madagaskar. Denne undervisog N H2Ø0STE ningen inngår også som en del av norskfaget, og fra elektroder som smeltes. Det er prøving 15 N økonomi. 20 og feiling som må til for å bli god, sier Olav sluttproduktet er en større semesteroppgave etter STUDIESPESIALISERING* STUDIENYTTNYTT SPESIALIPÅ2015 TOMB HØSTEN SERING* BYGGER SKRUR D! BILER BLI MEEGNE NYTT SIN EGEN PPÅNTYOTMT ANLEGGSSTUDIESTUDIEÅ TOMBB TEKNIKK* SPESIALISPESIALISERING* SERING*15 UNDERVISNINGSHALL STUDIEpå universitet og høyskoler. STUDIENNvelge SPESIALIYYTTTforbilde av metodikkANLEGGSEndelig kan du TEKNIKK* SPESIALIANLEGGSVI HAR P SERING* studiespesialisering* Å TOMTTOMB TOMBONTSOA POGSÅ: SERING* TEKNIKK* BB BESØKER oppholdet på er et besøk i OMUnder HÅØSTTog NåMadagaskar kan du velge på Tomb. I VG2 Barmen, en av bilfag-lærerne. Yrende liv skoleuka gjennom er et av kjenne- ferdig sin egen undervisningshall, med plass for merkene på Tomb, fra dyreavdelingene i den både teori- og praksisundervisning. Og alt gir verdiene enden til skoleverkstedene i den andre. full lærdom innen læreplanmålene i byggfagene. Nå I verkstedområdet er det mye aktivitet for gleder de seg til endelig å få egen øvelseshall og Antsirabéklasserom. obligatorisk. Det er den nest største tiden. Byggfagelevene er med på å bygge TOMB-CAMP HÅNDVERK GJELDER FORTSATT I neste rom, ved dreiemaskinene, møter E Den gamle gårdssmia på Tomb er fortsatt Endelig Å KH2Ø0S1velge RUdu vi en gruppe elever og Gunnar Moslått, RBkan T5ENNfag NATU i bruk. En kveld i uka kan elevene prøve anleggsteknikk* etter VG3 kan du velge Å Endelig kan du velge G 2B0Y G studiespesialisering* mangeårig lærer på Tomb. -Utstyret byen på Madagaskar, og i 1880 etablerte norske seg i dette tradisjonsrike faget. På dagtider 1 5 TIP VG1skole Bygg eller TIP innen realfag/språk, studiespesialisering* er lokalene i bruk til sveiseøvelser. gammelt, men fremdeles meget Bak nøyakher. I dag er virksompå Tomb. I VG2 og misjonærer en norske visningen blendeforheng kan vi skimte det blå lyset er lagt til Madagaskar. Denne undervispå ningen Tomb. samfunnsfag og ogfag på I OGSÅ: VG2 Gunnar. I de siste årene har heten et internasjonalt tverrkulturelt kompetanse-norskfaget, og tig, forteller fra elektroder som smeltes. Det er prøving VIkan HARdu inngår også som en del av VG3Tomb. velge SMAK AV automatisert, men nøyaktighet, senter. Noen kilometersluttproduktet utenfor byen jordog feiling som må til for å bli god, sier Olav er enligger større semesteroppgave etter mye blitt PÅ TOMB økonomi. VG3 kan duVGS velge KANfag innen realfag/språk, Nå forbilde kan du NDEen avog SPENNE Barmen, bilfag-lærerne. av metodikk på fra universitet OG EN fingerferdigheter øye-hånd koordinasjon bruksskolen Tombontsoa som envelge lærer Tombog høyskoler. Vi har også ALLE VEIER innen realfag/språk, FØRE K TIL RU RB TU NA Endelig kan du samfunnsfag ogvelge anleggsteknikk* etterhøst læres og trenes best når man har kontakt tidlig på 60-tallet. Hver HÅNDVERK GJELDER FORTSATT TOMB BESØKER TOMBONTSOA GGvar med på å etablere Endelig kan duBY velge byggteknikk og samfunnsfag RUK arbeidsstykket, sier han. Tombontsoa. Ieråret besøk Bmøter PÅ TOMB studiespesialisering* I neste rom, ved dreiemaskinene, Under oppholdet på Madagaskar VGSi KANmed økonomi.TIP og besøker naturforvaltningsklassen ALLE VG1 Bygg eller TIP TURMoslått, A N studiespesialisering* vi en gruppe elever og Gunnar Antsirabé obligatorisk. Det er den nest største kjøretøy i VG2. økonomi. pengegave som ble samlet VEIER FØRE TIL på Tomb. I VG2 og har elevene overrakt påenbyen Tomb. mangeårig lærer på Tomb. -Utstyret på Madagaskar, og i 1880 etablerte norske TIP er på Tomb. I VG2 og inn i forbindelse med SIKKERHET I FOKUS etmisjonærer idrettsarrangement tidligere gammelt, men fremdeles meget nøyaken norske skole her. I dag er virksomVG3 kan du velge fag PÅ TOMB B VGS KAN Y G En gammel Opel står på bukker i år. Inntektene fra Tomb Dagsverk går også til G i gårdstig, forteller Gunnar. I de siste årene har heten et internasjonalt tverrkulturelt kompetanseVG3 kan du velge fag mye blitt nøyaktighet, senter. Noen kilometer utenfor byen ligger jordinnenVEIER realfag/språk, Vipåhar også verkstedet. Altautomatisert, av bilensmen seter og interiør er jordbruksprosjekter Madagaskar. ALLE FØRE TIL innen realfag/språk, fingerferdigheter og øye-hånd koordinasjon bruksskolen Tombontsoa som en lærer fra Tomb revet ut. I en litt friere praksisgruppe bygger samfunnsfag og av NG PÅ PÅMELDI OG60-tallet. byggteknikk og INFO læres og trenes best når man har kontakt var med på åMER etablere tidligav på Hver høst *Under forutsetning *Under forutsetning samfunnsfag og I tillegg til undervisning Å: elever og om en sier Opel og det faglige innholdet, byr medlærer arbeidsstykket, han.til bilcross-bil. besøker naturforvaltningsklassen Tombontsoa. I år *Under forutsetning av offentlig godkjenning offentlig godkjenning. økonomi. offentligi godkjenning. kjøretøy VG2. har elevene overraktnaturopplevelen pengegave som ble samlet I neste verksted holder Vg2 kjøretøy til, og økonomi. på utrolige Nå kan du velge selvsagt en Madagaskartur SIKKERHET I FOKUS inn i forbindelse med et idrettsarrangement tidligere her skrur elevene påstår egne biler.i gårds–I dette ser. Noen av høydepunktene er nattvandring i regnEn gammel Opel på bukker i år. Inntektene fra Tomb Dagsverk går også til etter Å: ligger mye god Alt motivasjon, forteller skogen, kanoturer i mangroveskogen en dukkert men å høre lydene, verkstedet. av bilens seter og interiørlærer er jordbruksprosjektereller på Madagaskar. Ytisk GGkunnskap er én ting,anleggsteknikk* revet ut. IHøye. en litt friere praksisgruppe Å:e luktene, se fattigdommen VG1 Bygg Kåre Øystein -Unge bilførerebygger i eldre i øynene, er noeTIP i Det indiske hav. Besøket på krokodillefarmen med Nå kan du eller velge elever og lærer om en Opel til bilcross-bil. I tillegg til undervisning og det faglige innholdet, byr *Under forutsetning av et måltid krokodillekjøtt*Under ikke noe uvanlig på norske huskesenforutsetning også lenge. av nnet. Under et to ukerspå langt opphold på Tomb. Nå kan du velge neste verksted holder Vg2syn kjøretøy til, og selvsagt Madagaskartur på utrolige naturopplevel- biler erI jo anleggsteknikk* etter offentlig godkjenning. offentlig Y veier. Ofte også i dårlig teknisk her skrur elevene på egne biler. –Istand. dette Mye ser. Noen avgodkjenning. høydepunktene er nattvandring i regngaskar får elevene i naturforvaltningsklassen G G anleggsteknikk* etter KAN mye god forteller og lærerfete skogen, kanoturer i mangroveskogen eller en dukkert pengerligger Teoretiskeller kunnskap er én ting, men å høre lydene, Ymb Bygg GGhver høst anledningVG1 brukes på motivasjon, stereo, styling til å observere naturTIP Kåre Øystein Høye. -Unge bilførere i eldre i Det indiske hav. Besøket på krokodillefarmen med kjenne luktene, fattigdommen i øynene, er noe Vi også VG1 Bygg ellerseav TIP RE felger, biler menerher settes fokus ltur.TIL En studietur til et sted hvor 80annet. prosent påhar Tomb. jo ikke noe uvanlig synpå på bremser, norske et måltid krokodillekjøtt huskes også lenge. helt Under et to ukers langt opphold på byggteknikk og på Tomb. veier. Oftemotor også i dårlig teknisk stand. Mye Mada gaskar får elevene i naturforvaltningsklassen hjuloppheng, og styremekanisme. v artene er endemiske (finnes kun på MadaÅ: KAN brukes på stereo, styling fete og på Tomb hver høst anledning til å observere natur Å: Mangepenger tar lappen mens de går og i Vg2, ar) er selvsagt spennende. på 27 050 kr vi mottok i kjøretøy i VG2. KAN felger, men her settes fokus på bremser, og kultur. En studietur til et sted hvor 80 prosent av Nå kan du velge Vi har også RE TIL Øvre beløp for skattefrie kan glede seg over å kjøre rundt i en trygg Nåhar kan du velge hjuloppheng, motor og styremekanisme. alle av artene er endemiske (finnes kun på Mada- forbindelse med Øivind Vi også RE anleggsteknikk* byggteknikk og etter Mange tar lappen mens de går i Vg2, og gaskar) er selvsagt spennende. bilgaver de har ordnet selv. STEROPPGAVE I NATURFORVALTNING i 2015 er 16 800 kr YGTIL G anleggsteknikk* etter Duseruds bortgang. byggteknikk og TIP kan glede seg over å kjøre rundt i en trygg Yforvaltning GG innebærer forvaltning VG1 Bygg eller avi natur kjøretøy VG2. bil de harfor ordnet selv. gaver som SEMESTEROPPGAVE I NATURFORVALTNING Vi takker alle VG1 Bygg eller TIP kjøretøy ivern VG2. lturlandskap gjennom planlegging, og innebærer forvaltning av natur Naturforvaltning på *Under Tomb. g av forutsetning av planlegging, vern og gis i løpet av året til Tomb! på Tomb. og kulturlandskap sel, tuftet på en bærekraftig anvendelse av gjennom 015 NO B. 015 B. - NO STUDIESTUDIESPESIALISPESIALISERING* SERING* ANLEGGSTEKNIKK* STUDIEKOMAGASKAR PETANSE! -015 * 015 **- INTERNATLIVET SKOLEDAG STUDIEKOMPETANSE! WWW.TOMB.NO LEVELSE ANLEGGSTEKNIKK* OMDIEK STU VET MADAGASKAR ANLEGGSANLEGGSPETANSE! TEKNIKK* – OPPLEVELSE TEKNIKK* FOR LIVET **- ME!MME! KAN E! KAN ng. ANLEGGSANLEGGSTEKNIKK* TEKNIKK* Takk for gaven WWW.TOMB.NO WWW.TOMB.NO offentlig godkjenning. tuftet på en bærekraftig anvendelse av ressursene. På Vg3 naturbruk skjøtsel, tilbyr Tomb et disse ressursene. På Vg3 naturbruk tilbyr Tomb et Vi der harnoe også RE TIL i naturforvaltning, erskurs av under5-timerskurs i naturforvaltning, der noe av underVi har også g avTIL RE *Under forutsetning byggteknikk og av MME! E! g!ng. av ng. gasinet neder ratis! nda316.no g av gng. av ng. Husk skattefrie gaver /TOMBVGS /TOMBVGS byggteknikk og kjøretøy i godkjenning. VG2. offentlig Prøv magasinet kjøretøy i VG2. to måneder VI GRATULERER MED 75ÅR! *Under forutsetning av offentlig godkjenning. helt gratis! Tlf. 69 25 24 20 www.agenda316.no Tlf. 69 25 24 20 *Under forutsetning av *Under av offentligforutsetning godkjenning. offentlig godkjenning. 30 www.ventelo.no www.ventelo.no TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014 /TOMBVGS /TOMBVGS NYE T-SKJORTER I TOMB-KOLLEKSJONEN 3 nye motiver på t-skjorter fra Tomb. En flott gave til venner, familie og deg selv! I tillegg selger vi flotte kaffekrus – i porselen, med silikonlokk. Kruset er godt å drikke av. Pris: kr 75,- + porto kr 100,(Postens portotakst. Samme takst ved kjøp av to t-skjorter.) T-skjortene «Et Tomb-eventyr» viser noe av mulighetene i livet og i skolehverdagen, - og at alle kan mestre det meste! For noen ble også årene på Tomb starten på et slags lite «eventyr». T-SKJORTE T-SKJORTE T-SKJORTE KJØP I NETTBUTIKKEN «Arrive in style» taler vel for seg selv! Vi har størrelsene S, M, L, XL og XXL. Pris: kr 125,- + porto kr 35,(Postens portotakst). Kjøp tre og få den siste for kr 100,- CAPS CAPS Nye, flotte caps i fargene marine og sand. Pris: 75,- kr + frakt. God kvalitet og passform. Alt kan kjøpes i Tomb-butikken på vår nettside www.tomb.no Kan også bestilles ved å sende en mail til post@tomb.no eller ved å ringe 69 28 30 00 Alt kan også kjøpes i resepsjonen på Tomb. JULEKOPP RUS KAFFEK WWW.TOMB.NO Som sist har Bendik Kråvik Schøien også denne gang hjulpet oss med motivene. 31 GI EN GAVE TIL TOMB Ungdom trenger fortsatt skoler som Tomb! Vi takker for gaver, små eller store, som hjelper oss med å holde skolen oppe! Benytt vedlagte giro eller bruk gavekonto: 3000.18.62185 Kjøp og salg av landbrukseiendommer TOMB-KALENDER TORSDAG 22. – LØRDAG 24. JANUAR Tomb-Camp - med overnatting For alle 10. klassinger! Smak av internatliv – Spennende skoledag. Gratis mat og overnatting. Mer info og påmelding på www.tomb.no LØRDAG 24. JANUAR Åpen dag for nye søkere og foreldre/foresatte Kl. 11.00 – 14.30 Vi har omsatt mer enn 500 landbrukseiendommer i det sentrale østlandsområdet i alle prisklasser. Går du med tanker om kjøp eller salg av gårdsbruk? Ta kontakt! Odel ingen hindring. Full diskresjon. JUBILANTHELG 2015 Alle jubilantkull med avgangsår som slutter på 5 Fredag 26. – lørdag 27. juni 2015 FØLG TOMB PÅ og WWW.TOMB.NO LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING AS Tlf. 907 59 065 ketil@koppanglandbruk.no LANDBRUK- OG NÆRINGSMEGLING koppanglandbruk.no
© Copyright 2024