God jul fra alle oss pa Tomb
KONTAKTORGAN FOR TOMB God jul fra alle oss pa Tomb NR. 2 • 2011 • 58. ÅRGANG Åpen julegård s. 22 BANDET Studentforsøk s. 6 Prosjekt folkevogn s.12 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Leder ................................................................... 3 Styreleder har ordet ........................................... 4 Andakt .............................................................. 5 Studentforsøk ..................................................... 6 Biogassanlegget på Tomb ................................... 8 Gjenbruksvogn .................................................. 9 Møkkavogn i ny utgave ..................................... 10 Prosjekt fordypning ............................................ 12 Bilfag ................................................................. 13 Fagtur ................................................................ 14 Rakfisk .............................................................. 17 Rapport fra India ............................................... 18 Østebakketjern .................................................. 19 Matservering i gamle dager ................................ 20 Åpen julegård .................................................... 22 Jubilanttreff ........................................................ 23 Berit slutter på Tomb ......................................... 27 Julegavetips ........................................................ 28 Tomb-kalender ................................................... 32 Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen Redaktør: Kari Mette Sundby Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo, Hanne Tangen Annonseansvarlig: Einar Østmo Tlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06 E-post: post@tomb.no Internett: www.tomb.no Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no Gavekonto-nr.: 30001484857 Forsidefoto: Elever i arrangørklassen av Åpen julegård Foto: kms Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri 3 REKTOR HAR ORDET Astrid Langmoen Olsen - rektor I en hilsen fra vår styreleder på side 4 sier han at det er mye han kjenner igjen fra tida si på Tomb. Det er mange tidligere elever som sier det samme, og heldigvis er det hele tiden et kjennetegn som går igjen; på Tomb blir du sett! Sett på en positiv måte! På en vegg hos mine besteforeldre hang det et innrammet broderi på veggen; Gud ser deg. Vi ungene hadde en litt blandet opplevelse av det; blir vi sett her også – er det ikke noe sted vi kan få oppføre oss som vi vil? Senere skjønte jeg at dette lille bildet antagelig har vært til usigelig trøst i mange vonde sorger som rammet mine besteforeldre. Slavekvinnen Hagar opplever at Gud ser henne og kommer henne til unnsetning da hun hadde rømt ut i ørkenen. Du er en Gud som ser meg! Utbryter Hagar. (1. Mos.16.13). Vi går jula i møte. En høytid til minne om han som ble født i fattigdom av en ugift mor. Fødselen forårsaket massakre av alle guttebarn i Betlehem, selv ble han flyktning i Egypt den første tiden i sitt liv. Han er en Gud som vet hva det vil si å ha det vanskelig, være frem- med i et land, bli utstøtt og sveket. Og allikevel, han er en Gud som ser meg,! På Tomb ønsker vi å se elevene, se hvor verdifulle de er, de gode egenskapene, mennesket bak de gode karakterene eller bak det søvndrukne fjeset som forsov seg i dag også… Vi ønsker å kunne se dem med litt av den kjærlighet Jesus har for dem. Det er ikke alltid like lett! Så be gjerne om at vi får visdom og kjærlighet til å se, oppmuntre og sette grenser. De trenger det ene like mye som det andre! Vi kan glede oss over at vi har en Gud som ser oss! Jeg ønsker dere alle en riktig god jul! Skattefradrag for gaver til Tomb! Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner, skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt fradrag for 2011 er 12 000 kr. TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor. Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil dette bli samlet opp på en felles kvittering. Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i god tid før innleveringsfrist for selvangivelse. Takk til alle for pengegaver! Og takk til alle faste givere! Vi på Tomb ønsker igjen å takke for gaver denne høsten! De er til stor hjelp for oss! Og tusen takk til alle dere som er blitt våre faste givere! Dette betyr mye for skolens økonomi! 4 STYRELEDEREN HAR ORDET - Kjære Tomb-venner! Jeg har gjort meg noen tanker jeg gjerne vil dele med dere. Dagens Tomb har mye jeg kjenner igjen fra min egen tid på denne skolen på 60-tallet, men heldigvis ser jeg mye nytt også. Tomb har fornyet seg og fulgt med i tida, men samtidig beholdt det solide, den faglige tyngden som både er og skal være der. Tomb er en stor naturbruksskole, den som utdanner flest agronomer i landet. Dette er verdifullt for norsk landbruk. Normisjon eier tre naturbruksskoler, der Tomb er en av dem, og dette er også spennende i et misjonsperspektiv. Skolene er viktige misjonsarenaer, og noen av dem som blir kjent med troen, reiser ut for å gjøre tjeneste i misjon og bistand. I en verden med lite mat på grunn av skjev fordeling, er også dette svært viktig. Her er rett person på rett plass avgjørende. Ser vi som eier, ansatte og venner, denne «storheten»? Økonomi er et hett tema for styret. Å drive privat videregående naturbruksskole er ikke enkelt, så det må følges godt med. Budsjetter må være realistiske og følges, og regnskapsresultater og rapporter må være gode. Det er «forferdelig» spennende å være avhengig av politikernes humør og prioriteringer. Jeg tror ikke tilskuddssatser fra det offentlige følger kostnadsøkningen. Det er tidkrevende for administrasjonen å følge opp krav til søknader og rapportering. På Tomb-koppen står slagordet «Tomb – en levende skole!» Og det er den, selv om åra har blitt mange! Som sagt, er det krevende å følge med. Det er mye som skal passes på; stor bygningsmasse, inventar, undervisningsmateriell, maskiner og redskap. Både nyinvesteringer og vedlikehold er nødvendig. Vi har kontroll og oversikt over økonomien, men alle utfordringene gjør at vi er avhengig av gaver. Tomb har mange gode støttespillere over hele landet som er flinke til å benytte giroen i bladet. Oppfordringen denne gangen er «å gi en stol», for det trengs nye stoler i matsalen. Takk til dere alle som gir! Vi er heldige og har en fin elevflokk på Tomb, elever som velger å gjennomføre videregående skole på en litt annerledes måte. Mange av dem bor på internatet, noe som gir dem opplevelser og venner for livet. Å drive internat krever mye innsats av ansatte, og jeg ser at det i tillegg legges ned mye verdifull frivillig innsats. Takk til husfarkorpset! Tomb har mange ansatte – som er dyktige på hver sine felt. Jeg ser hva dere gjør, ser kvaliteten på arbeidet. Tusen takk til dere alle for det som legges ned av arbeid og engasjement! Tomb blir «gammel», og det nærmer seg jubileum. I 2014 er skolen 75 år, og det skal vi feire. Vi skal bruke jubileet til å ta fram historien, men mest til å se framover; gjøre skolen enda bedre kjent, skape arenaer, knytte kontakter med myndigheter og politikere, og synliggjøre utfordringen det er å drive en privat videregående skole. Skolen er så heldig å ha en historiekomité som har gjort og gjør en formidabel jobb med å ta vare på Tombs historie, og nå jobber de fram mot jubileet. Spennende markeringsforslag ligger allerede på bordet, så det lover bra. I skrivende stund har vi tent to adventslys, og det er pyntet med stjerner og staker. Det går fort til julefreden senker seg, til vi roer ned og feirer jul, feirer vår Frelsers komme til jord. «En jul uten Jesus har ingen verdi, det er som en pakke med ingenting i». Med disse ordene fra en barnesang, vil jeg ønske alle Tombvenner en fredfull og god jul, der vi lader batteriene for å ta fatt på alt det 2012 vil bringe med seg av muligheter og utfordringer. Hilsen Jon K Ødegaard – styreleder for Tomb 5 BONDENS TRYGGE VALG Våre forretningsområder ANDAKT Juletanker -Her finner du julen! En stor, fet overskrift slo i mot meg i et reklamemagasin fra Gøteborg som tidlig i november dumpet det ned i postkassa. I tillegg til å by på alt shoppingglade nordmenn kan ønske seg, frister denne flotte byen på Bohuslänkysten med at en også her kan finne selve julen. Og tusentalls av nordmenn strømmer over grensen på jakt etter et eller annet. Om det er selve julen som søkes, er jeg ikke helt sikker på. Reklame er reklame, ikke la deg provosere, sier jeg til meg selv. -Her finner dere julen, omtrent slik utbasunerte de det en gang, den store hærskaren med engler, til en flokk gjetere. Eller rettere sagt, de sa det slik: ”I dag er det født dere en frelser... og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe”. Og gjeterne lette og fant. Det samme gjorde noen vismenn. De var overbevist om at en ny stjerne på himmelen kunne lede dem til en ny konge, og da de fulgte sin overbevisning, fant også de Jesusbarnet – de fant ”julen”! En ny epoke var startet – et vendepunkt i verdenshistorien. Her finner dere ”julen”, forteller kildene i Det nye testamente! Det var mange aktører med da ”julen” startet, og alle har de hver sin historie å fortelle rundt Jesu fødsel. Ut av Matteus- og Lukas-evangeliet stiger Elisabet og Sakarja og deres lille Johannes. Vi møter Maria, Josef, gjeterne og vismennene. Og vi møter gamle Simeon som i mange år har ventet og ventet på denne hendelsen, og som så til slutt får holde Jesusbarnet fysisk i sine armer. Aller sist møter vi den 84-år gamle Anna som ble helt yr av glede av det hun fikk oppleve. Og når vi nå nok en gang har lest hele denne ”julehistorien” på nytt, kan vi gjøre som mor Maria; hun ”tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.” (Luk,2,18) Kari-Mette Sundby Forretningsidé Norgesfôr er en kjede av lokalt eide, frittstående foretak som omsette varer og tjenestter til landbruket og relatert virksomhet. I kraft av nærheten til markedet effektiv produksjon og rasjonell drift, framstår kjeden som en attraktiv partner for kunder, leverandører og ansatte. w w w. n o r g e s f o r. n o Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30 6 Hva mener kua om fleksibel nakkebom? Alt har ikke blitt til det bedre ved at kua kommer over i løsdriftsfjøs. Klauvene og klauvhelsa har hatt en dramatisk forverring, noe klauvskjærerne har fått erfare. Dårligst stilt er det med bakbeina til kyrne. Kan det være utformingen av båsfronten og nakkebommen som delvis er årsaken? Fjøset på Tomb sto ferdig i august 2003 og var da et av Norges mest moderne driftsbygninger. I likhet med mange andre besetninger, har kyrnes klauvhelse blitt dårligere etter innflyttingen. Dette skoleåret holder fagskolestudentene på med et miniatyrforsøk, hvor de forsøker å finne svar på hvorvidt utformingen av nakkebommen har innvirkning på kuas velbefinnende i liggebåsen. Kua sier i fra om hun liker liggebåsen, blant annet ved å gå oppi med beina og stå der og hjorte eller småblunde. Adferds-studier viser at 1-ÅRIG FAGSKOLE I STORFEHOLD OG DRIFTSLEDELSE eller 1-ÅRIG LANDBRUKSKURS på t4QFOOFOEFTUVEJFPHGBHNJMK t4UVEFOUFSGSBIFMFMBOEFU t5JMCVEPNJOUFSOBU t'MFSFWHTUJMCVEQÌ5PNC 5*1LKSFUZ#ZHHUNSFS/BUVSCSVL)FTUFPHIPW TMBHFSGBH7H 1ÌCZHHJOHUJMHFOFSFMMTUVEJFLPNQ 5BHKFSOFLPOUBLUQÌUMG dag Åpen .jan. lør 28 Søknadsfrist: 1. mars enkelte kuer står inntil 4 timer i liggebåsen i løpet av et døgn. Det er med andre ord ikke bare liggekomforten i båsen som er viktig. Når kua legger og reiser seg, skal hun gjøre det raskt, uten å være redd for å kile seg fast eller å skli. Studentforsøk gjennom skoleåret Einar Østmo, Tomb-lærer og en av foreleserne ved Fagskolen, kastet fram ideen om et studentforsøk, og etter et besøk i Bayern/Østerrike i vår, ble ideen til handling nå i høst. Einar forteller at Tomb Fagskole ble invitert av firmaet Kraiburg Elastik, ned til Bayern/Østerrike. Firmaet som lager gummimatter til båser og gangarealer i fjøs. I etterkant av besøket kom Barbara Benz (produktutviklings-ansvarlig) og Maria Baumgartner (markedsansvarlig for Norge) til Tomb på gjenvisitt. - Barbara Benz mente vi skulle forsøke, det som mange har gjort i Tyskland; fjerne den faste stive nakkebommen med en mer fleksibel innretning. Hennes anbefaling var å benytte en utslitt brannslange. Melkeprodusenter i Bayern har brukt dette med stort hell. Benz har doktorgrad i adferd hos storfe, og har en tese om at det er nakkebommen som hindrer kua i å gå oppi liggebåsen med alle fire beina. Hun mente at dette også er problemet i fjøset på Tomb. -I et lærermøte i august ble det derfor bestemt at dette skulle være høstens «forsøksaktivitet» for fagskolestudentene. - Hva er status quo i prosjektet? www.tomb.no www.tomb.no - Vi er i skrivende stund i ferd med å gjennomføre observasjonsperioden etter ombyggingen. Professor Knut Bøe ved IHA ved UMB, som er spesialist i etologi (atferdsstudier av dyr) har laget et observasjons-skjema for oss. Studentene Snakk om å putte folk i båser!! Nei se nå, her ble det en større åpning i båsfronten! har tre-timers vakter, fra kl. 06.00 til kl. 18.00, gjennom fire døgn. I tillegg har studentene brukt to dager til produksjon av muffer, klemmer og annet verktøy, samt rigget og gjort noe ombygging inne i fjøset. Hanne Marie Ruud, Bjørkelangen, tilpasser en av føringsmuffene for vannslangen på båsskillet. Kuene lot seg ikke forstyrre i noen grad. 7 Torstein Sotrhaug, Tolga, Øyvind Sollien, Fåberg og Hege Hjerpebakk, Korgen, i ferd med å bore hull for fjærholder-innfestningen. På betongvangen sees demonterte nakkebom-fester. Økonomi-deler har traktordeler du sparer penger på Økonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker: Massey Ferguson, Ford, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor, Fendt, Deutz, Valmet, New Holland og David Brown. Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler. Vi har også hevet frontrøret så høyt som mulig på bås-skillene. Studentene har virkelig adoptert forsøket og stått på. De fortjener ros, sier Einar. - Og dersom det viser seg at kuene kommer lenger opp i liggebåsene? - Ja, da må vi gjøre ytterligere observasjoner før vi går videre. Vi må se på sår på hasene, hvordan klauvhelsa har utviklet seg og på reinhold i båsen etter ombyggingen. Det er mange faktorer som er viktig når vi skal danne oss et inntrykk og kanskje konkludere. - I følge Rud (kursholder i ”Ku-signaler”), vil en liggeposisjon der juret ligger nær kanten til skrapearealet, føre til en forverring av celletallet på opp mot 50 000. Kan vi vente en forbedring når det gjelder celletallet? -Dette vil muligens tiden gi oss svar på, først må vi finne ut om kua legger seg lengre inn i båsen, fastslår Einar. - Og hvordan er du selv fornøyd med ombyggingen? Teknisk er vi ikke i mål, da vi i stor grad har brukt hva vi har hatt for hånden. Muffene eller føringen til vannslangen er for smale, fjærene har for liten motstand, innfestningen både i veggen og i slangen er ikke optimal, og muligens skulle føringene ha vært på oversiden av bås-skillene. Som du forstår, er det fortsatt litt usikkerhet om den endelige utformingen. Vi får se om det blir noen bedringer, er Einars siste ord i denne omgang. Tekst: Astrid Langmoen Olsen Foto: Marius Hinnaland Klever Vi har verkstedbøker, instruksjonsbøker og delekataloger. Vi har også nostalgibøker, og bøker om traktorhistorie. Besøk: www.okonomi-deler.no Der finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerke For bestilling ring: 69 10 23 00 nettbutikk: www.okonomi-deler.no Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - post@okonomi-deler.no 8 Biogassanlegget på Tomb Anlegget har fått ny” look” med fast overdekning over reaktorene. Da skal vær og vind ikke påvirke reaktorene lengre. I fjor høst ble et biogassanlegg åpnet på Tomb, og mange lurer sikkert på status quo. Den føreste vinteren ble et skikkelig prøveår. Selve anlegget var ikke utprøvd i stor skala og i full drift, så det ble mange tekniske utfordringer og mye å lære for oss som skulle drifte det. Selv om vinteren var den kaldeste og hardeste på lang tid, så klarte vi å holde liv i anlegget og produsere gass. Det som kan være marerittet til et slikt anlegg, er at man kan få ”koking” eller at det kan gå surt. Det betyr at reaktorene må tømmes og at man må starte på nytt for å opp- arbeide rett bakteriekultur. Man mister verdifull tid som skulle vært brukt til å produsere energi. Dette har vi heldigvis ikke opplevd. Vi klarte å levere ca 150 000 kwh til internatet i fjor vinter, men energiproduksjonen bør ligge på ca 500 -600 000 kwh i året. Det var mange tekniske utfordringer som gjorde at vi ikke fikk den jevne produksjonen vi hadde ønsket i fjor. Vi har gjort en grundig analyse av hvor anlegget sviktet og laget en plan for utbedring. Innovasjon Norge ga oss støtte til å gjennomføre utbedringer som vi så som nødvendig for å få anlegget til å bli stabilt. UMB på Ås skal snart gjennomføre målinger på anlegget for å dokumentere driftsdata fra biogassanlegget. Nå i slutten av november er hoveddelen av oppgraderingen gjennomført. Anlegget har i den perioden vist gode takter, så dette ser lovende ut. I november er det levert 20 000 kwh til undervisningsbygget, og det har dekket varmebehovet denne måneden. Tekst: Knut Huseby, biogasskomiteen 9 Gjenbruksvogn Harving på Tombs egen ridebane må selvsagt foregå med hest, og i den anledning trengte vi større trekk-kraft. For å kunne dra ei litt bredere harv, hadde vi behov for to hester og ei forvogn. Forvogn er ei vogn på to hjul med tilhengerkobling eller trepunktsløsning og hvor man hurtig kan skifte redskapen bak (se nedenfor). Den ene forvogna vår er laget etter gjenbruksprinsippet. Da skolen trengte ei slik vogn, tok Knut Solberg, som den gang arbeidet i verkstedet, ut sin kreativitet. Det ble ytterst lite innkjøp til denne vogna. Han startet med å lete i gamle kasserte ting og tang. Hjulene hentet han fra vår gamle transittbuss, og som gulv i vogna fant han ut at gammel sklisikker griseinnredning passet utmerket. Bøylene som setene er festet i, er båsskiller fra det gamle kufjøset. De utrangerte båsskillene pusset han opp og sveiset fast til gulvet for å kunne feste setene i dem. Setene er forresten gamle klappseter fra den opprinnelige foredragssalen, fra den gang gymsalen ble bygd på 60-tallet. Forvogna blir som regel benyttet med redskap med kulefeste. Dette er den første forvogna som ble anskaffet. Skolen har fortsatt stor glede av vogna som er i nesten i daglig bruk. Knut Solberg, en kreativ kar. Gjenbruksvogna er nesten daglig i drift. Susanne i Vg2 heste- og hovslagerklassen og Jørgen Kvarme harver ridebanen. 10 Møkkavogn i ny utgave De to møkkavognene kobles sammen, og så kjøres møkka på komposten. Bettina synes dette er en grei arbeidsoperasjon. På Tomb mener vi det er viktig å bruke hesten til mange arbeidsoppgaver tilknyttet drift og undervisning. I den nye skolestallen er det ikke møkkakjeller under dyra, og all møkk må derfor daglig fjernes fra stallen. For å unngå å bruke trillebår, ble det kjøpt inn to tipp-containere med hjulunderstell, og disse skyves rundt i skolestallen som en vanlig trillebår. Når de er fulle av møkk, kobles de to containerne etter hverandre, og med hest foran kjøres møkka på komposthaugen, der den tippes (se bilde). Harver til bearbeidelse av ridebane Harv innkjøpt fra Amish i USA På skolen er de to ridebaner. Jørgen Kvarme, stallmester og lærer, forteller at ridebanen bearbeides med slådd og at all bearbeiding kun foregår med en- og tospann-hest. - Når vi benytter tospann på ridebanen, kjører vi nesten alltid med forvogn, forteller Jørgen. På denne vogna (gjenbruksvogna – se tekst ovenfor) blir det benyttet harv for to hester som har s-tinder og slåddeplanker bak. Den kan stilles på dybde og kan også stilles etter hvor hardt slåddeplanken skal jevne. Under transport løftes harva mekanisk opp og går på to bærehjul. For om lag et år siden dro Jørgen på en 12dagers fagtur til Amish-folket i blant annet statene Indiana og Pennsylvania. Her var han med på Horse Progress Day og var på en del gårdsog fabrikkbesøk. I den anledning ble det kjøpt med redskap tilbake til Norge. Det ble bl a kjøpt en forvogn med diverse utstyr fra Whitehorse fabric i Pennsylvania. Med denne kan det kjøres fra én til åtte hester. Det er mekanisk løfte av redskap bak, og det kan brukes redskaper for kulefeste. I tillegg er plattforma flyttbar – justerbar – slik at den hele tiden balanserer i forhold til tyngdepunktet. 11 opp i elektrisk gjerde. I den anledning ble det kjøpt inn en liten tilhengersprøyte med 150 liters tank og elektromotor som driver sprøytas pumpe. Det er to meters spredebom bak, og det er i tillegg en slange på fem meter med sprøytepistol for punktsprøyting, som for eksempel kan brukes på flekksprøyting og til å sprøyte under gjerder. I høst er sprøyta benyttet både til nedsviing av eng og til flere kilometers sprøyting av gras under elektrisk gjerde. -Så langt er erfaringen veldig bra, sier Jørgen. -Det er ingen problemer i forhold til hest, og det er utrolig godt å slippe den tunge rygg- sprøyta. Trivselsfaktoren er dessuten høy når en kan jobbe sammen med hest og elever på denne måten. Jørgen forteller at det har vært viktig å tenke nytt i forhold til å kunne bruke hesten til flere arbeidsoppgaver. Det gjelder privat sammenheng og i arbeidslivet. - Vi ønsker at elever som senere skal ut i blant annet hestesentre, skal ha med seg ideer og kreativitet når det gjelder å benytte hesten til mange arbeidsoperasjoner og aktiviteter. Tekst: JK/KMS Foto: KMS Bettina kjører hest med forvogn og sprøyte fra Pennsylvania, mens Rebekka svir ned ugras langs jordkanten. Susanne demonstrerer Whitehorse forstilling med mekanisk løfte og fingerharv. På bildet (ovenfor) vises denne forvogna med én hest og fingerharv. Fingerharva kan stilles i dybde og i vinkel. Jørgen forteller at dette er en lett harv som benyttes når underlaget er løst eller når det nylig er harvet med S-tind-harv. Denne harva benyttes også på grusganger i skolens parkanlegg for å bekjempe ugras. Sprøyting På beiter blir det gjerne stående igjen flekker/områder av brennesle og tistler, og vi vet også at det er uheldig med vegetasjon som gror 12 Case og boble i ”Prosjekt fordypning” i Vg1 kjenner jeg guttene rett, vil det ikke ta lang tid før traktoren putrer og går!? Dette er moro for både lærer og elever. I tillegg skal vi gi den en liten ”ansiktsløfting,” men sitt gamle særpreg skal den selvsagt beholde. ”Boble” Prosjekt ”boble” er av en litt annen ”sjanger.” Den putrer og går allerede, men er plaget av marksykdommen rust. Dette blir jobben for TIP- elevene, nemlig å utbedre golv, vegger og tak i ”kabinen”. Karosseriet er allerede løftet av, og understellet er testet og funnet i orden?? Vi håper begge prosjekter blir et artig innslag i skolehverdagen og motivasjon for økt innsats! Tekst: Gunnar Moslått I år blir det Case og ”boble”, modell 37 og 68, når elevene i Vg1 teknikk og industriell produksjon, ”mekke-elevene” skal fordype seg Case Den førstenevnte har skolen fått i 70-års gave fra de ”indre trakter” på østlandet, nærmere bestemt Hemnes i Høland, fra de tre gode naboene Wennemo x to og Kollerud. Foreløpig er den ”død,” men da magneten ga fra seg en syltynn gnist, ble elevene i fyr og flamme; de kunne gjerne jobbe overtid for å få den gamle ”jernhesten” til å gå. Men da dagen var over og middagen ventet, så var det viktig å ta ting i riktig rekkefølge. Traktoren måtte nok vente. Men 13 Bilfag tilbake på Tomb Vg2 bilfag eller kjøretøy som det heter, har i noen år hatt lokaler utenfor Tomb. Målet har hele tiden vært å tilrettelegge lokaler for klassen på Tomb, og nå er de tilbake. I den ene delen av verkstedet, i øvingshallen, er de nå på plass. To av lærerne, Olav Barmen og Kåre Øystein Høie, har brukt deler av sommerferien sin på å innrede. Tre fastmonterte løftebukker er satt inn, samt noen tonn bilutstyr. Nytt lufteanlegg er det blitt, og en del av det elektriske anlegget er også skiftet ut. -Selv om lokalet er litt trangt, har vi det bra, sier Olav Barmen. -Her er det også litt hjemmekoselig, og elevene har til og med pyntet opp til jul! Bilfag-klassen sammen med lærer Olav Barmen, nr to fra venstre. På kjøretøy har elevene mulighet til å ha med egne biler, og dette skjer nå i en turnus. Det er nemlig ikke plass til alle samtidig. Men det er byggeplaner på gang, og planen er at både Vg1TIP og Vg2 bilfag skal få større og bedre forhold. Det finnes ikke midler til å gå raskt fram, men planen er å starte opp i 2013. - Atmosfæren er veldig god, her trives vi, sier elevene mens det blir tatt bilde. – Og så er vi så fornøyd med lærerne! De er jo så opptatt av at vi skal lære, de er så gode til å ”lære bort”! 14 Mye kunnskap å hente i Sverige Les om alt det faglig spennende Tomb Fagskole opplevde i løpet av fire dager i nabolandet. understreket blant annet hvor viktig god klauvhelse er for optimal produksjon og ikke minst for dyrevelferden. Kalveavdeling med spennende løsning Videre denne dagen besøkte vi kalveavdelingen i fjøset på Uddetorp Naturgymnas, som har en spennende løsning for kalvebinger (se bilde). Kvelden ble så avsluttet med pizzaspising og bowling sammen med studenter fra BYS, Biologiska Yrkesskolan Skara. Viking Genetics selger sæd over hele verden Fagskolestudentene foran inngangen til det ærverdige Hamras båsfjøs fra år 1900. Tettpakket program i fire dager Årets første tur gikk til Sverige i midten av november. På fem dager kjørte vi 1500 km og besøkte 14 forskjellige steder. I tillegg til gårdsbesøk fikk vi med oss 3 flotte foredrag og en hel dag med fullt program på DeLaval sitt flotte anlegg på Hamra gård. Vi har opplevd så mye interessant, men konsentrerer oss her om noen av stoppene på veien. For de interesserte blir det senere lagt ut rapport og en presentasjon av turen på www.tombfagskole.no God klauvhelse viktig for optimal produksjon og god helse Første dagen hørte vi et meget interessant foredrag av veterinær Christer Bergsten, professor ved SLU i Uppsala og leder av klauvhelseforskningen i Sverige. Bergsten gikk grundig gjennom de mest vanlige klauvsykdommene og Viking Genetics i Skara er et selskap som driver avlsarbeid på storfe i Sverige, Finland og Danmark. Dette avlsarbeidet foregår på rasene: Spennende løsning med høyhylle i kalvebingen på Uddetorp Naturgymnas ved Skara. 15 I studieplanen til fagskolen er utferder en fast post. Målsettingen med slike fagturer er å få innblikk i og ta pulsen på det som skjer i landbruket både i Norge og utenfor landets grenser. Vi skal oppleve hvordan nye løsninger blir implementert, besøke forskjellige gårdsbruk, treffe nye mennesker, utveksle meninger og erfaringer og sist men ikke minst finne inspirasjon til å drive landbruk som kan møte framtidige utfordringer. Holstein, Viking Red (sammensatt av SRB, FAY, RDM), Jersey og DRH. Siden 2008 har selskapet implementert genomic seleksjon i sitt avlsarbeid, en metode som bruker DNA-markører til å estimere avlsverdier til dyret. Siden genotyping av dyret er mulig på et tidlig stadium, kan unge okser få beregnet avlsverdi allerede i ung alder. Hvis en bare kan oppnå brukbar sikkerhet på beregnede verdier, vil det være fullt mulig å bruke unge dyr som foreldre til neste generasjon og på den måte øke avlsframgangen vesentlig. Viking Genetics genotyper over 4000 okser årlig, og av disse blir 500 valgt ut til videre testing. Årlig produserer Viking Genetics 4 mill. sæddoser som selges, ikke bare i Skandinavia, men over hele verden. Dette var en spennende dag. Hamra gård Hamra gård, hovedanlegget til DeLaval, var en imponerende opplevelse. Her ble vi tatt godt imot av salgssjef Atle Haanshus! Hamra består av 3 ulike fjøs - totalt med plass til 236 melkekyr, et visningsbygg for melkemaskiner, konferansesenter og mange flotte hus plassert omkring på den store eiendommen. Gustav DeLaval, som kjøpte gården i 1894, ønsket å bygge et perfekt fjøs, i tillegg til melkeproduksjonen, skulle foregå kontinuerlig forskning og utvikling på melkeseparatorer. Hans idé lever fortsatt. Hamra er et forskningssenter hvor DeLaval utvikler, tester og evaluerer sine produkter. Samtidig fremstår bruket som ganske perfekt. Å jobbe for bærekraftig melkeproduksjon i verden, er DeLaval sin visjon. Det er viktig for dem å satse i Afrika for å etablere bruk med enkle melkemaskiner, samtidig som de installerer fjøssystemer i Saudi Arabia for besetning med 16 000 melkekyr. DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER OG GJØDSELBEHOLDERE y Isolerte og uisolerte veggelementer i betong y Plansiloer y Gjødselbeholdere y Spalt til ku og gris y Spalteopplag og støttemurer y Naturlig ventilasjon y Stålbuer og stålplater y Isolerte tekelementer av stål og poluretanskum y Limtrekonstruksjoner y Porter i stål, dører og vinduer Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske beregninger og bygningstegninger. «Passion for milkproduction» Konsernets entusiastiske personalsjef Karin Erson Ekesdam arbeider også med rekruttering av medarbeidere til DeLaval, og hun ønsker gjerne Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no 16 fagskolestudenter som søkere! Det er imidlertid én grunnleggende forutsetning for å kunne jobbe i DeLaval, og det er «Passion for milkproduktion», som personalsjefen så fint uttrykte det. Växa – privat rådgivningstjeneste På tilbakeveien til Norge besøkte vi et av de lokale kontorene til Växa Sverige. Växa er en frittstående privat organisert rådgivningstjeneste delt i 6 regioner som dekker hele Sverige. Rådgivningstjenesten omfatter fagfelt innen melkeproduksjon, kjøttproduksjon, fôring, avl, semin (inkludert organisering av seminkurs for produsenter som ønsker å inseminere selv) og dyrehelse. Växa rådgivning er et privat foretak, og rådgivningen er en betalt tjeneste. Både faglig og økonomisk må dette da ligge på et så høyt profesjonelt nivå for at produsenten finner det attraktivt. Tekst: Ewa Wallin – lærer ved Tomb Fagskole Viking Gentics eliteokser. Kalvehytter på Viken Nötcenter. 17 Klasseromsundervisning – tema: Rakfisk Undervisningsverdi Rakfisk var denne timen brukt som metode for å få ynskja læring;samt få ny kunnskap gjennom bruk av sansane: Luktesans, smakssans, syn og høyrsel. Til våren skal elevane gjennom ein obligatorisk tverrfagleg eksamen i programfaga der geografisk opphav og lokalprodusert mat blir eitt av svært mange emneområde som elevane kan kome opp i. For mange er rakfisk noko av den beste maten ein kan tenkje seg. Det å ete aure som har ligge i månadsvis i eit spann (butt) i saltlake (eventuelt vakuumpakka), er ei stor glede for mange. Lukta og smaken er lett attkjenneleg. Ein slik oppleving av ekte norsk tradisjonsmat fekk elevane i Vg2 Landbruk og gartnernæring (2A) i ei vanleg undervisningstime i klasserommet i byrjinga av desember. Faget var “Forvaltning og drift”, og temaet for timen var geografisk opphav og lokalprodusert mat. keordninga “Spesialitet” for unike smaksopplevingar (www.spesialitet.no) frå KSL Matmerk, og merket “Beskytta geografisk betegnelse” (www.beskyttedebetegnelser.no), som er ei offentleg merkeordning godkjent av Mattilsynet. Eit læreplanmål er også at elevane skal ha kjennskap til norske merkeordningar for matvarer. Tekst: Per Håvar Moe Nevland – lærar som et rakfisk til frokost, middag og kvelds heime i Valdres nesten gjennom heile jula. Noregs beste rakfisk Elevane fekk smake på Noregs beste rakfisk, kåra av fagjuryen under Norsk Rakfiskfestival, som blir arrangert fyrste helga i november kvart år på Fagernes. Noregs beste rakfisk kom frå ein av 6 produsentar som er med i Valdres Rakfisk BA. Desse rakfiskprodusentane har fått både mer- Elida får trening i å bruke fiskeknvien. Fakta om rakfisk Rakfisk er fisk som ligg månadsvis medan enzym fyrst bryt ned lange proteinmolekyl gjennom autolyse, (medan) og bakteriane omdannar det dei måtte finne av karbohydrat til syre (gjæring). Resultatet er ei ynskja biokjemisk endring av fisken, samtidig som lagring kan skje over eit langt tidsrom. Dette var viktig i gamle dagar. Sjølv om det normalt er trygt å ete rakfisk, blir denne delikatessen frarådd å ete for gravide og folk med dårleg immunforsvar. Listeria monocytogenes og Clostridium botulinum er frykta bakteriar både i rakfiskproduksjon og i dårleg surfôr. Matforgiftingsbakterien og mastittbakterien Staphylococcus aureus bør alle 2.klassingar vere kjent med før tverrfagleg eksamen. God smak? Smakssansen vert utfordra! 18 Til India Det ble mange ulike opplevelser og sterke inntrykk. En fantastisk tur! Det blir mye ettertanke vel tilbake i rike og velfungerende Norge. Før avreise hadde vi gruppevis valgt forskjellige tema som skulle ha fokus under turen. Da vi kom hjem igjen, var det tid for å sluttføre det tverrfaglige prosjektet i norsk og naturforvaltning. Arbeidet med temaene religion, misjon, kultur, dyreliv og politikk ble ferdiggjort og presentert – og til slutt evaluert med en karakter. Tekst: Marianne Morfjord og Janne Øverland, Vg3 naturforvaltning Å sitte på gulvet og spise med hendene er uvant. Marianne og Janne forteller fra sin studietur til India. Tidlig i høst dro Naturforvaltningsklassen (Vg3) på studietur til India. Årene før har turene vært til Madagaskar og Kenya, så dette var første gangen en gruppe fra Tomb reiste til India. I tillegg til å være turister og få omvisning i New Delhi og på Taj Mahal, fikk vi også oppleve en helt annen side av India. Vi reiste med nattog og bil til en fjellandsby ved Himalaya, hvor vi ble godt mottatt av et par norske misjonærfamilier. De guidet oss videre gjennom hele turen. Blant annet tok de oss med på fjelltur i Himalaya, og vi besøkte en teplantasje, et jordbruksuniversitet, et forskningsinstitutt og en jenteashram (ashram: religiøst hvilested for hinduister). Vi hadde også et to dagers opphold på en ashram. Vi fikk undervisning om kultur, miljøutfordringer og landbruk i India, noe som kom godt med i prosjektoppgavene som skulle ferdiggjøres når vi var tilbake på skolen igjen. Det ble nesten ikke tid til å sove, for det var mer enn nok å se på, spørre om og ta bilder av! India har en helt annen kultur enn hva vi er vant med. Å sitte på gulvet og spise med hendene var uvant, men morsomt for de fleste av oss. Toaletter og sanitærforhold er hva vi i Norge kaller primitivt, men man blir fort vant – og lærer å sette større pris på enkle ting hjemme. En av misjonærfamiliene vi besøkte, har startet prosjektet ”Hillcraft”. Kvinner som har alkoholiserte og voldelige menn, får her muligheten til arbeid. Oppgaven er å lage småprodukter som kort og smykker og som blir solgt videre i forskjellige land – også i Norge. Besøket på Hillcraft var nok noe av det som satte dypest spor i oss alle. Vi fikk møte kvinner som virkelig satte pris på å få være i jobb, og det var sterkt å høre noen av historiene deres. 19 Prosjekt Østebakketjern Østebakketjern er lokalisert som navnet seier, på Tombs austre del. Det ligg idyllisk til bak beitene på Østebakke, godt gøymd i eit lite dalsøkk. FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift Tjernet vart kunstig anlagt på 40-50-talet for å vera eit drikkevannsreservoar for Tomb. I mange år har det vori eit populært turmål for elevar og tilsette på Tomb. Naturen går imidlertid sin gang, og det betyr at området rundt tjernet gror igjen. Når stiane vert dekka av kratt og småskog, vil færre gå der. Då går gjengroinga endå fortare, og så er vi inne i ein vond sirkel der området etter kvart blir utilgjengeleg. Derfor er klasse 2A i gang med eit spennande prosjekt i naturforvaltningsfaget. Oppgåva er å forenkle tilgangen til tjernet og legge forholda til rette for å bruke turområdet i alle fire årstider. Etter å ha saumfart området, har klassen delt seg i grupper. Dei har saumfart området rundt tjernet, teke bilete, tenkt og er (no?) i ferd med å skrive ein rapport om kva dei har komi fram til. Til slutt skal gruppene presentere resultatet for resten av klassen. Kreativiteten er det ingen ting å utsette på. Her er det forslag om å lage bålplass, sette opp gapahuk, fjerne vegetasjon og utbetre/ drenere stien som går dit. Nokre har også foreslått å lage ei lita sandstrand og sette opp ei brygge. I neste omgang skal klassen fylle ut søknad om SMIL-midlar, og i tredje trinn skal dei ut med hakke, spade og motorsag og iverksette forslaga sine. Så får vi håpe at Østebakketjern igjen blir ein plass der det blir hyggjeleg å rusle om sommaren, plukka bær og sopp om hausten, gå på skøyter om vinteren og plukke kvitsymre om våren. Tekst: LOF Foto: Camilla Røed, elev i Vg2 - naturbruk AB Landbruk 1739 Borgenhaugen www.ablandbruk.no 69137502 20 Matservering på Tomb i gamle dager oppført hva det ble servert til middag”. Men når vi blar videre og finner nye bøker, finner vi hver middag frem til hun sluttet i 1973. Alt er håndskrevet med en vakker kvinnelig håndskrift. Det må sies at det også etter denne tid ble nedskrevet menyer, om ikke alltid på samme måten. Vi finner menyen for en helg høsten 1939: Fredag den 17.november 1939 besto middagen av stekt småtorsk, poteter, kål og gulrøtter. Til dessert var det brødpudding. Dagen etter var det lapskaussuppe med brød til. Søndag den 19. var det fersk suppe, kjøtt med poteter og grønnsaker. Slik seg hør og bør Historiekomiteen på Tomb kom over de gamle notatene og protokollene som husmor Signe Tjernes hadde etterlatt. Helt fra hun kom til Tomb som husmor i 1939 og til hun sluttet, førte hun notater. Hun var et ordensmenneske som hadde full oversikt. Vi kan bare glede oss over å se tilbake på alle middagene som ble servert hver dag i alle disse årene. I en enkel skrivebok står det på første side: ”1939 - Middagsmat ved Tomb Jordbruksskole, Råde”. Nesten som en unnskyldende merknad står det under: ”Fra innvielsen 1.oktober til 16.november er det ikke I sin sirlig førte protokoll tok husmor også med hvem som hadde spist middag utenom elevene. Noen spiste sammen med elevene, mens andre fikk egen meny. Slik var det for eksempel onsdag 29.november; Elevene fikk lettsaltet torsk med poteter og gulrøtter, etterfulgt av risgryns-pudding m/rød saus. Denne dagen hadde skolen og bestyrer Ly c h e besøk av l a n d bruksdirektør Bjanes med følge fra Landbruksdepartementet. De fikk også middag, men hadde en litt annen meny. Det var først spinatsuppe, og hovedretten var fylt svinefilé. Til dessert var det eplekompot m/gele og krem. Gjestene fikk også kvelds før de reiste tilbake til Oslo. 21 Julaften 1939 De fleste elevene synes å ha reist hjem, men det var likevel 18 personer som fikk middag julaften i 1939. Rundt bordet satt ansatte på vakt i husdyravdelingene og elever med lang vei hjem, foruten noen på kjøkkenet. Den gang som i dag, ble det servert ribbe med poteter og surkål. Til dessert var det sviskekompot med krem. Litt utpå kvelden var det frukt og kransekake. Protokollene forteller at det også ble satt frem knask og marsipan. BORG MASKIN ANS ANNOVI Rimelige og driftssikre gjødselspredere med front- eller bakmontert spredeaggregat Middagsmenyen under frøavlskurs i 1940 Allerede om ettermiddagen den 2. januar, mens elevene fortsatt hadde juleferie, ble det arrangert et tredagers frøavlskurs med 40 deltakere. Professor Moen, bestyrer Krosby, konsulent Lund og konsulent Lier var foredragsholdere. De fikk servert kvelds da de kom. Første dags middag var kalvefrikasé med eplegrøt som dessert. Andre dag var det kjøttkaker, poteter og stuet kål med sviskekompott til dessert. Siste dag var det skinkestek, poteter og surkål. Til dessert var det stekte epler. Pris fra kr 59.200,MOVA storballevogn AGRIMEC korntørke Høsten 2012 planlegges NÅ! Og slik var det! Gammel oppskrift på kornkarbonader fra Tomb – stor porsjon! 2 l havrekorn 2 l bygg-gryn 10 l vann Kokes godt dagen i forveien (til alt vannet er borte) 5 kg rå poteter – rives på råkostjern 20 stk løk – males 20 egg 30 ts salt 8 ts pepper 5 ss potetmel 5 ss hvetemel 10 ss buljongpulver 4 kg kjøttdeig Alt blandes godt og stekes! Serveres med brunet løk og brun saus. Gjerne med rå eller kokte grønnsaker. Tekst: Ivar J. Hauge Foto: Arkiv Tomb Pris fra kr 69.900,FRONTONI TSL kantklipper/ beitepusser Pris fra kr 31.500,Vi selger også: RW landbrukshengere RW maskintraller RW dumperhengere Mova skjærebordsvogner Annovi selvlastende ballevogner Aigner fronthydraulikk Alfasold mm www.borg-maskin.no Tlf. 69 11 93 00 Mob. 48 22 70 25 22 Hans har solgt julenek under Åpen Julegård i 17 år Hans Borgebund har solgt julenek under Åpen Julegård i 17 år, og han synes det er like hyggelig hver gang. – Vi har faste kunder, og de fleste kommer mot slutten av dagen, sier han. – Her er god stemning, og folk er så hyggelige! Hans var elev på Tomb to skolevintre, fra 65 – 67. Senere, i 93-94, var han også student ved Tombs bygdeutviklingskurs. Ikke lenge etterpå var han på plass med julebutikken sin. På Gillingsrød i Råde, hvor han har sitt lille gårdsbruk, produserer han alle sine julenek. Med en gammel selvbinder, en førkrigsmodell, starter han produksjonen tidlig på høsten og setter nekene opp i ”rauk”. Like før salg binder han om nekene med rødt bånd – klare for salg og klare for vinterens fugler. Flere bilder fra Åpen Julegård på www.tomb.no Hans Borgebund har solgt julenek på Tomb i 17 år. Kona Ragnhild er også med på den årlige tradisjonen. Elise R Kirkevold, Åpen Julegård-general, håper de besøkende hadde en hyggelig dag på Tomb. I alle rom og i alle avdelinger var det aktiviteter, og overalt var det mye mennesker. - En fantastisk dag, sier Elise R Kirkevold, elev og Åpen Julegårdgeneral i Vg3-klassen landbruk, arrangørklassen som siden tidlig i høst har jobbet med forberedelser til dagen. Lørdag ettermiddag kunne hun og hennes medelever puste lettet ut. - Vi synes arrangementet forløp greit. Noen utfordringer dukket opp i løpet av dagen, men de klarte vi å løse. Jeg håper de besøkende, omlag 3500, koste seg og hadde en hyggelig dag, sier Elise. 23 Jubilanter Å treffe gamle kullvenner er den viktigste programposten under jubilanthelgene, enten en er ung 10års eller gammel 60-års jubilant. Sommerens jubilanthelger ga nok en gang mange hyggelige opplevelser, også for ansatte som var tilstede. Små og store historier helt tilbake til 1940-50-tallet gir perspektiv og ikke minst pågangsmot for det daglige arbeidet. Vi håper det i mange år framover vil være jubilanter som ønsker å møtes på Tomb. Jubilantstevne og Tombstevne på samme helg Tombstevnet er lagt til samme helg som jubilantstevnet for 30-, 40-, 50- og 60-års-jubilanter. Jubilantene fikk med seg ”skolens time” ved rektor og inspektør søndag formiddag før de avrundet jubilanthelgen og deretter deltok på den flotte gudstjenesten under trekronene i parken. Ikke alle var tilstede da bildene ble tatt. Deltakerne var innom jubilanthelgene på ulike tidspunkt. F S F L 5SFT QFT LK 'MJO L TLFFGPML T 5FOLLPOPNJ 10 års jubilanter 1. rekke fra v.: Kate Hofsøy, Stavanger, Liv HortemoKristiansen, Ullensaker, Marianne Saastad, Råde, Margrete Amundrød, Råde, Sidsel marie Gjerlaug, Hamar, Thor Finstad, Vestby. 2. rekker fra v.; John Olav Aglen, Råde, Bjørn-Tore Bertnsen, Råde, Helene Koppang Hunsbedt, Skiptvet, Agnete Svenning Moen, Skaun, Helga Bjerke Borg, Stokke, Kjetil Grønseth, Stathelle. 3. rekke fra v.: Thor Bjørge Wold, Dokka, Håkon Degnes, Rakkestad, Lars Olav Freim, lærer, Stein Ove Hunsbedt , Sira/Skiptvet, Magnus Baggetorp, Oslo, Olav Magne Seljehaug, Averøy. .PUPSEFMFSUJMEFnFTUFUSBLUPSNFSLFS HBNMFPHOZFNPEFMMFS /PSHFTTUSTUFEFMFMBHFSUJM$MBBT (PEUVUWBMHJSFTFSWFEFMFSUJM'FOEU$MBBT.''PSE/FX)PMMBOE'JBU %FVU[;FUPS+PIO%FFSF.D$PSNJDLPH7BMNFU XXXDGOP 4LJQUWFU 4UBOHF 'MJTB .FMIVT 'PMMP 4LKFCFSH ,WBMJUFUPHTFSWJDF 24 20 års jubilanter Sittende foran: Ola Rusaanes (tidl. lærer), Råde, Anne Kaaen (tidl. husmor), Rakkestad, Lars Kaaen (tidl. lærer), Rakkestad. 1. rekke fra v.: Solveig Fosse, Sarpsborg, Monica Gulløy, Skien, Barbro Vøien Aaby, Nannestad, Jostein Røyrvik, Gloppen, Ragnar Skåtan, Larvik, Bjørn Olav Berg, Trondheim, Knut Flatebø, Jondal, Tor Henrik Jule, Steinkjær, Anna Kristin Kaupang, Tjølling, Liv Kristin Omholt Berrefjord, Lardal, Karl Petter Degnes, Eidsberg. 2. rekke fra v.: Geir Gjønnes, Hobøl, Thorbjørn Lund, Rakkestad, Tina Hauge, Skjeberg, Elin Slette, Enebakk, Gunnar Aanstad, Askim, Boye Qvarme, Frostad, Jørn I Mustorp, Rakkestad, Geir Henning Gaustad, Kalandseidet, Tarjei Gjesdal, Ålgård, Andreas Kvalevåg, Larvik, Hilde Kristin Gresbakken Jarlvang, Østre Toten. 3. rekke fra v.: Olav Røyneberg, Tomb, Ole Morten Melbø, Lillehammer, JonRagnar Grandahl, Råde, Ståle Sandbakken, Eina, Harald Berg, Bøverbru, Torkil Brødholt, Lillestrøm, Sigbjørn Grøtterud, Tønsberg, Rune Nørstegård, Lora, Tor Bårnes Slette, Enebakk. 30 års jubilanter 1. rekke fra v.: Tom Olav Syverstad, Skjeberg, Ola Bruholt, Anne Helene Kvam, Rennebu, Elise Lunde, Finnøy, Anne Gerd Gjevre Pedersen, Fredrikstad, Ellen Berven Worren, Tønsberg, Ånund Susort, Fredrikstad, Åse Marie Rusaanes (tidl. lærer), Råde, Ola Rusaanes (tidl. lærer), Råde. 2. rekke fra v.: Jan Gunnar Tvete, Onsøy, Arild Melås, Orkdal, Tore Sætra, Enebakk, Harald Lunde Finnøy, Johs. Hagen, Østre Toten, Oluf Maurud, Ringsaker, Hallvard Sundsli, Kristiansand, Aslag Lajord, Vang i Valdres. 3. rekke fra v.: Gunnar Moslått, Tomb, Svend Arild Uvaag, Eidsberg, Dag Arild Aarthun, Levanger, Erlend Stangeland, Sannes, Per Hafnor, Røyse, Nils Raddum, Østre Toten, Per Ole Wiersholm, Råde,Tellef Hodnebrog, Grimstad, Steinar Løsnesløkken, Sel, JanErik Sundby, tidl. lærer og rektor, Tomb. 25 40 års jubilanter 1. rekke fra v.: Jon Flesjå, Trøgstad, Tormod Kjeldsen, Ulefoss, Ragnhild Komperød, Skjeberg, Øivind Landmark (tidl. lærer), Råde, Randi Bleka Strangstadstuen, Gjøvik, Randi Dahlen, Svinndal, Kristen Gederaas, Stjørdal, Jan Andersen, Sem, 2. rekke fra v.: Christen Seieerstad, Aurskog-Høland, Kjell Nes, Ombo, Jostein Holberg, Bergen, Thor Ringsbu, Rekdal, Nils Lindhjem, Larvik, Jan Helge Helgøy, Hjelmeland, Ole-Jakob Ingeborgrud, Nes i Akershus. 3. rekke fra v.: Rasmus Husveg, Varhaug, John Kiserud, Spydeberg, Magnar Stokka, Mavik, Håkon Skarseth, Rudshøgda, Olav Moskvil, Borre, Anders Herrebrøden, Aurskog-Høland. 4. rekke fra v.: Kåre Kjøndal, Sarpsborg, Vidar Enger, Trøgstad, Halvor Gjestrud, Notodden, Nils Å Jegstad, Vestby, Per A Hanedalen, Andebu, Elstein Skavhaug, Verdal, Gunnar Moslått, Tomb. 50 års jubilanter 1. rekke fra v.: Leiv Haga, Notodden, Jens H Due, Aremark, Anton Svartrud, Trøgstad, Astrid Roligheten, Kvelde, Steinar Sundby, Ullensaker, Magne Muan, Meldal, Sverre Haug, Tyristrand, Endre A Oseland, Stavanger. 2. rekke fra v.: Kolbjørn Fløystad, Hurum, Alf H Hovland, Våler i Østf., Lars Paulshus, Våler i Østf., Sigmund Gravir, Tønsberg, Guttorm Bårnes, Kvelde, John Sundby, Verdal, Asbjørn Ronglan, Levanger. 3. rekke fra v.: Jens Bjørnstad, Halden, Harald Henriksen, Horten, Jostein Aasgaard, Aremark, Aksel Stavnheim, Vigrestad, Ole H Dahle, Isfjorden, Leif Kjølsvik, Skogn, Ole L Ljøkjel, Orkdal. 4. rekke fra v.: Kolbjørn Angell, Meløy, John Aarstad, Trøgstad, Nils Chr Hafnor, Våler i Østf., Hans Jakob Aanstad, Våler i Solør, Ole Hjalmar Wennemo, Aurskog-Høland, Per J Gisnås, Rennebu. 26 60 års jubilanter Kolbjørn Angell fra Meløy har en hyggelig prat om gamle dager med Guttorm Bårnes fra Kvelde og kona Solveig Marie, som var kokke på Tomb da Guttorm var elev. Og slik gikk det ☺! 1. rekke fra v.: Gunnar Kraggerud, Reinsvoll, Lars Haugen, Gvarv, Ole Flugstad med kona Eli, Lillehammer. 2. rekke fra v.: Inge Wold, Fredrikstad, Leif Jørgensen (bak), Svelvik, Knut Holth med kona Astrid (til venstre), AurskogHøland, Arne Bjørndal med kona Astrid, Andebu. Tomb-singere 1957 – 1959 har årlige treff 3.-5. juni 2011 var vi på nytt samlet til treff. Vi har hatt jevnlige samlinger siden vi sluttet på Tomb, sier ”guttegjengen”, som nå begynner å bli ganske voksne. Denne gangen var 16 fra elevkullet + ektefeller samlet. Vi synes det var særdeles hyggelig. Vi bodde på Ullershov Gård, i Nes på Romerike, og besøkte bl a. gamle Nes Kirkes ruiner og museet Gamle Hvam. Høydepunktet var orienteringen og omvisningen i Påls juletreskog, som nå også omfatter produksjon av konglefrø. Lørdag kveld var vi invitert til Marit og Pål til grilling med påfølgende kaffe og mimring. "Tomb-kvartetten" deltok. Søndag avsluttet vi med Gudstjeneste i Ullensaker Kirke med omvisning og kirkekaffe. Arrangementet oversender kr 3600 som gave til Tomb. De som deltok denne gang var : Åsmund Brenne, Kjell Buer, Olav Bøhn, Pål Furuseth, Sigmund Holt, Harald Jahren, Willi Lunn, Jan Liberg, Steffen Næss, Einar Stokstad, Kjell Stangeland, Anton Stavran, Arne Solbrekke, Leif Sætre, Sigurd Søndenå og Einar Valsø, alle med ektefeller. Hilsen Jan, Pål og Harald 27 Slutter på Tomb - Berit Hissingby startet med punsjemaskin for 30 år siden 30 år på reise i datautvikling Varierte arbeidsoppgaver Flere ben å stå på Da Berit Hissingby startet på Tomb i 1981, 32 år gammel, var det som ”sykevikar” for Jorunn Ommedal, mangeårige regnskapsfører på Tomb. – Hun ga meg en grundig innføring i jobben, sier Berit. Utviklingen har vært enorm både i regnskapsavdelingen og i de andre avdelinger disse 30 årene. Fra de første årene minnes hun den stor punsjemaskinen hvor hver enkelt konto og hver ansatt hadde sitt eget kort med magnetstripe. Dette ble så satt inn maskinen for hvert bilag som ble ført. Dette var en stor utfordring for skuldre og armer, minnes Berit. Trivselsturer med elever, skoleturer både i innland og utland har det også blitt. – Det var få kvinner som var ansatt på Tomb, men etter hvert mange elevjenter, og dermed var nok dette en av grunnene til at jeg fikk være med på så mye. PR- arbeid ble også Berit involvert i. Hun har hatt mange dager på ”stand” med kyllinger og gjettekonkurranser for å reklamere for skolenes studietilbud. Jeg mener skolen bør ha flere ben å stå på – utover den videregående skolen. Tomb Kompetansesenter ble opprettet med Tomb Fagskole, og videreutvikling her kan bli ett alternativ; flere korte kurs og event flere fagskole-tilbud. Dette krever mye administrasjon, og til nå har dette arbeidet blitt utført i tillegg til min vanlige jobb på Tomb. Dette ser jeg er helt urimelig og mener at dersom det skal satses mer på Kompetansesenteret, må en få på plass nye kvalifiserte medarbeidere. Et økonomisk spørsmål selvfølgelig, men økonomiske utfordringer har Tomb hatt før – og har klart det ! ”Altmuligmann” Innimellom vikariatene i regnskapsavdelingen jobbet Berit også med det som den gang ble kalt EDB-undervisning, i tillegg til å være personlig ”altmuligmann” for Kristian Mangrud da han var rektor. -Dette var noen kjempefine år, og det var kun fantasien og økonomien som satte stopper for hva vi kunne få til. -Den første Mac-maskinen kom til Tomb, og vi lagde selv lay-out til Tomb-bandet før vi sendte det til trykking, husker Berit. - Det var masse jobb og mye moro fire uker i året på kveldstid for oss som holdt på med dette. Hadde vi ledig spalteplass, så tegnet Jan Erik (Sundby) en morsom tegning som vi satte inn! Timeplan på isoporplate Timeplanlegging på isoporplate og fargede papirlapper festet med knappenåler, er et annet minne fra den noe enklere skolehverdagen på Tomb. - Den gang var denne oppfinnelsen fra Sigmund Dale mer enn god nok, og den var praktisk og forståelig for alle, sier Berit som kommer på den ene hendelsen etter den andre gjennom 80-, 90- og 2000-tallet. Fra økonomimedarbeider til økonomileder - Fra 1994 har jeg vært økonomimedarbeider på full tid og har hatt ansvar for kontorfunksjonen på skolen. Det har vært utfordrende og lærerikt bl.a. med tre forskjellige rektorer og en ”gammelrektor” å forholde seg til, sier hun. Både oppgaver og ansvar økte med årene for Berit, som etter hvert fikk ansvar som økonomileder. Privatskoler er ”kuet” -Skolen har utviklet seg i takt med nye skolereformer og ny friskolelov, men jeg har problemer med å akseptere den store forskjellen på private og offentlige skoler når det gjelder regelverk og økonomiske realiteter. Når privatskoler er ”kuet” slik de er i dag, gir det lite forutsigbarhet, og det er vanskelig å planlegge langsiktig. En privatskole som Tomb er altfor utsatt for hvilken regjering som styrer landet, fastslår Berit. Hun gir imidlertid honnør til Kristne Friskoler Forbund (KFF) som gjør en fremragende jobb for privatskolene overfor departement og regjering. Tomb-venner - Utrolig mange tidligere elever og Tombvenner støtter skolen med forbønn og penger, sier Berit. -Dette er så flott! Cirka åtte hundre tusen kroner i året er utrolig bra, men her er også mye å ”gå på”. Å ”selge” skolen til dagens elever og jubilanter bør prioriteres. Gaveinntektene gjennom årenes løp har dessuten gjort meg ydmyk for hva vi bruker penger på i den daglige driften. Vi forvalter givernes penger. Berit avslutter ikke før hun får takket alle hyggelige og dyktige kollegaer som hun har satt pris på gjennom årenes løp. - Sammen har vi taklet og delt ulike oppgaver av både sorg og gleder. Med så mange dyktige ansatte som Tomb har, bør skolen fremdeles være et fyrtårn for utdanning. Jeg gleder meg til å følge med fra sidelinjen! Hele Tomb sier også tusen takk til Berit! 28 Det er vi som bygger fjøsene der alle trives Kjøp årets kuleste T-skjorte eller en julekopp! Kjøp i Tombs nettbutikk eller ta en telefon til Hanne i resepsjonen – 69 28 30 00! T-skjorta finnes i to flotte farger, er å få i alle størrelser og har god bommulskvalitet Pris T-skjorte: Kr 150,- inkl frakt. Julekoppen er god å drikke av (ikke for tykk) og har god hank. Se www.fjossystemer.no for våre løsninger. Personalia Den har også et flott Prøysen-sitat: Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel´n og ei krubbe og ei ku. Flott julegave og fine kopper til daglig bruk både i advent - og juletida! Pris julekopp: Kr 100,- inkl frakt Velkommen til Kate Hofsøy som ny økonomileder på Tomb. Kate er født og oppvokst i Sarpsborg. Hun har tidligere jobbet i firmaet Peterson i Sarpsborg. Kate tok over stillingen da Berit Hissingby gikk av med AFP i høst. ”Zita” – HongMei Luo er ny renholder på Tomb. Her bor hun sammen med mann og barn. Velkommen begge to! Alt kan bestilles i Tomb-butikken på våre nettsider (www.tomb.no) eller kan bestilles på tlf: 69 28 30 00. 29 Annonsér i Tomb-bandet! Noe å selge? Tomb-bandet dekker nesten alle kriker og kroker i Norge. Nærmere 4 500 abbonenter over hele landet. Ta kontakt ! Telefon: 69 28 30 00 E-post : post@tomb.no Gavetips Hei, mine gamle elever! Jeg har et gavetips: til deg sjøl, en slektning eller en kjenning! Gi meg et vink, så skal jeg sende boka. 200,- kr. koster den nå, d.v.s. 150,- til Tomb, 50,- til meg for porto. Tel. 95872545, e-post: ola-fo2@online.no Postadr. Romemyra 68A, 7091 Tiller. Gi en stol i julegave til Tomb! Det er på høy tid å skifte ut alle stolene i matsalen. Dagens stoler er etter mange års bruk utslitte. Prisen er om lag 500 kr for en stol som skal tåle en ”trøkk” og vare i mange år. Vi spør nå våre Tomb-venner om å gi en stol. Det er planlagt å kjøpe inn stoler i første halvår 2012. Vedlagt finnes en giro som kan benyttes. Tusen takk for gaven! 30 BYGG, TIP og NATURBRUK PÅ TOMB nULJQDWXUEUXN VWXGLHNRPSHOIDJNRPS 9J+HVWRJKRYVODJHUIDJ DU MDQX U ¡ / DJ cSHQG ZZWRPEQR ars VHZ st: 1. m Søkna %\JJRJDQOHJJVWHNQ 7HNQLNNRJLQGXVWUSURG 3nE\JJLQJWLOJHQHUHOOVWXGLHNRPS dsfri Tlf 69 28 30 00 el post@tomb.no www.tomb.no www.tomb.no Vi anstrenger oss litt ekstra... NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenfor infrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare og HWWHUPDUNHG9nU¿ORVR¿HUDWYLDOOWLGVNDOY UHEHGUHHQQYnUHNRQNXU renter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skal tilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst. Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder. Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motiverte RJK¡\WNYDOL¿VHUWHPHGDUEHLGHUHVNDOYLRSSQnIRUQ¡\GHNXQGHURJ gode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder EHWHJQHUVHJVRPORMDOH1'6NXQGHU'HWHUHQJUXQQWLOGHW. Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: info@nds.no - www.nds.no 31 ✃ Tomb ønsker alle venner en velsignet julehelg og et godt nytt år! Tidlig vintermorgen på tomb Har du flyttet eller skal flytte? Send oss din adresse slik at du fortsatt kan motta Tombbandet. Vet du om tidligere elever som ikke mottar Tomb-bandet? Gi oss et tips! Tlf: 69 28 30 00 eller post@tomb.no FAST GIVER TIL TOMB Vil du bli fast giver? Tomb trenger faste givere! Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB. Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: post@tomb.no ❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMB Jeg vil gi kr ……………… ❏ ❏ 1 gang i året – måned: ............................ 4 ganger i året ❏ ❏ ❏ Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt) 2 ganger i året Hver måned – 12 ganger i året Navn: ....................................................................................................................................................................................... Adr: ....................................................................................................................................................................................... Tlf.: E-post .................................................... .............................................................................................................................. Skattefradrag: Mer informasjon side 3 Svarsending 4749 0093 Oslo B RETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDE Gi en gave til TOMB! Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto: 3000.14.84857 TOMB-kalender Lørdag 28. januar: Åpen dag for nye søkere 17. mai: Fest i aulaen på Tomb Lørdag 16. juni: Avslutningsfest skoleåret 2011 - 2012 Lørdag 23. – søndag 24. juni: Jubilanthelg I for 30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter (alle med avgangsår med siste siffer 2, eks 1972.) Søndag 24. juni: Tombstevnet Fredag 17. – lørdag 18. august Jubilanthelg II for 10- og 20-års jubilanter (alle med avgangsår med siste siffer 2, eks 2002.) Følg med på www.tomb.no
© Copyright 2024