1. No category

KONTAKTORGAN FOR TOMB
NR.
1 • 2011 • 58. ÅRGANG
BANDET
God sommer!
Saueklypping s. 8
Traktorgutta s. 14
Ny fullforvogn s. 7
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
Leder ...................................................................
3
Tomb kommenterer ...........................................
4
Andakt ..............................................................
5
Nytt fra gårdsbruket ...........................................
6
Ny fullfôrvogn ...................................................
7
Kompetansekurs ................................................
8
Husdyrtimen .....................................................
10
Besøk av Lars Peder Brekk ..................................
12
Norgesturne på traktor ......................................
14
Elevrådslederbytte ..............................................
16
Team AZ ...........................................................
18
Byggeoppdrag i Aserbajdsjan .............................
20
Skogbruks NM ..................................................
21
Teglverket på Tomb herregård ...........................
24
Hest på markedsføringsoppdrag .........................
26
Kristendoms-quiz ..............................................
28
Tomb-kalender ...................................................
32
Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE
Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen
Redaktør: Kari Mette Sundby
Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo,
Hanne Tangen
Annonseansvarlig: Einar Østmo
Tlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06
E-post: post@tomb.no
Internett: www.tomb.no
Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no
Gavekonto-nr.: 30001484857
Forsidefoto: I badestampen. Se side 17!
Foto: Byrge Sæther
Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri
3
REKTOR HAR ORDET
Astrid Langmoen Olsen - rektor
Skoleåret skrider raskt mot avslutning. Vi er inne i tiden for tentamener og eksamener. Midt i alt det daglige vandrer en og annen tanke
bakover; hva særpreger året som gikk? Hva fikk vi gitt elevene rent
faglig? Hva fikk vi gitt dem av varige verdier, som niste for livet framover?
Vi har opplevd elevmiljøet som godt. Aktiviteten rundt de faste torsdagsmøtene har vært bra. Elevene har vært hyggelige og positive.
Nesten ingen har klaget på maten (det er det heller ingen grunn til,
men ikke alle liker fisk). Mange aktiviteter har elevene selv tatt initiativ til. En nylig gjennomført mobbeundersøkelse gir gode tilbakemeldinger og forteller at elevene trives godt, samtidig som vi ser at det
kan jobbes mer med for eksempel klassemiljøet. Alltid vil det være
utfordringer.
Hver høst og vår har vi møter med alle internatbeboerne. Blant annet
snakker vi med dem om holdninger til alkohol og seksualitet.
Diskusjon rundt disse tema har de fleste vært med på før, men vi erfarer at samtaler med voksne hvor vi snakker om ansvar, respekt for seg
selv og andre, og langtidsvirkninger av valg vi gjør, er nytt for mange.
Til Tomb kommer det elever fra hele landet og alle lag av samfunnet.
Slik bør det være på en kristen skole. Elevene får grenser, og
overtredelser gir konsekvenser – og samtaler! Vi er glade i dem!
Ungdom som kommer til Tomb, er formet av ungdomskulturen i
Norge. Mange møter her kristne ungdommer, de møter et trygt miljø
og har mange muligheter til å velge aktiviteter som både er sunne og
utfordrende. Jeg tør å anbefale ungdom internatet vårt! Jeg er ikke
blåøyet, jeg vet at ungdom kan gjøre dumme valg, men jeg vet også
at det er en solid stab på Tomb som står rundt dem og som videreformidler gode holdninger både på det faglige og menneskelige plan.
Skattefradra g for gaver til Tomb!
Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner, skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp
og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt
fradrag for 2011 er 12 000 kr.
TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering
til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor.
Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil
dette bli samlet opp på en felles kvittering.
Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i
god tid før innleveringsfrist for selvangivelse.
Rektor Astrid langmoen Olsen sammen med elever på kirkebakken 17. mai.
Takk til alle for peng egaver ! Og takk til alle faste givere!
Vi på Tomb ønsker igjen å takke for gaver dette vårhalvåret! De er
til stor hjelp for oss!
Og tusen takk til alle dere som er blitt våre faste givere! Dette
betyr mye for skolens økonomi!
4
TOMB KOMMENTERER - Når livets bekymringer presser på
Av Tonje Haugeto Stang,
sosialrådgiver på Tomb
"Har du litt tid?" Det hender det står en elev i døra
med bekymringsrynker i panna og et uttrykk som
viser at det har tatt litt tid å våge å spørre. Men det blir en
prat ut av det - enten der og da eller på avtalt tidspunkt litt seinere. Det virker som elevene på Tomb er takknemlig for at
lærerne er "tilsnakkanes", og at det finnes både karriererådgiver
og sosialrådgiver på skolen. De fleste er nok glad for at noen
har på timeplanen sin at de skal være tilgjengelig for elever som
trenger en prat - og til og med gir tilbud om det dersom noen
aner at ikke alt er som det skal.
Livets bekymringer
Det er mange valg som skal gjøres i løpet av årene på videregående. Bare
noen av dem handler om hva elevene skal bli. Livets bekymringer handler oftere om andre ting: Venner og kjærester, bosted og hjemmesituasjon,
vaner og uvaner, grenser og nye oppdagelser. Livet trykker på, og som
sosialrådgiver tenker jeg ofte at jeg er glad jeg ikke er sytten år i 2011. Vi
som vokste opp med én TV-kanal, uten internett, med ferieturer i telt på
Sørlandet og ikke større utvalg i godtebutikken enn at det var fort gjort
å finne det vi skulle ha til lørdagskosen, skal
vokte oss vel for å mene at vi vet akkurat hvordan det er å være ung. Vi vet noe. Men jeg er
ikke i tvil om at vi levde med mindre press og
mer forutsigbare relasjoner enn dagens tenåringer gjør.
På Tomb har vi mye sunn ungdom. Mange er
vant med å leve tett på naturen, dyr og praktisk arbeid. På skolen lever de i tillegg tett på
hverandre - og langt hjemmefra. Det skaper et
kaos av gleder og bekymringer. Utfordringer
som mange andre ikke får før de starter på studentlivet, får våre elever i fanget når de er seksten. Da kan det være godt å ha noen å snakke
med; medelever og voksne.
Støtte og profesjonell hjelp
Vi har akkurat gjennomført en undersøkelse på skolen vår. Den bekrefter at elevene trives godt og at svært få føler seg mobbet. Det gleder vi
oss over - samtidig som vi stadig forsøker å støtte de elevene som sliter
med livet av ulike årsaker. Det er ikke friksjonsfritt å være internatskole og elevene våre er i en alder der noen for første gang skjønner at de trenger profesjonell hjelp med livet sitt. På Tomb tror vi at vi kjenner våre egne
grenser. Ikke alt løser seg ved lyttende ører og voksen forståelse selv om
mye gjør det. Barne- og ungdomspsykiatrien i Moss er en god samarbeidspartner i så måte.
Å spille på lag
Et godt samarbeid med hjemmet er viktig, og når utfordringene blir
store, spiller skolen, eleven selv og hjemmet som oftest godt på lag. Er
eleven over atten, må foreldrene finne seg i at de ikke får den informasjonen de innimellom ønsker seg. Taushetsplikten er viktig hele veien.
Noen ganger er det helt klart lettere å snakke med noen voksne som ikke
er ”dem hjemme”. Og derfor er vi her. Vi som jobber på Tomb, kjenner
oss priviligert fordi vi får gå et veistykke sammen med unge mennesker.
Faglig og sosialt. Veien er rimelig humpete i ungdomstida – av ulike
grunner og på ulik måte. Men for de fleste blomstrer det langs denne
merkelige veien – og i etterkant ser de og vi oss tilbake og konkluderer:
Det gikk bra!
5
BONDENS TRYGGE VALG
Våre
forretningsområder
ANDAKT
Livets vei
Hvor går vi? Hva er målet med livet? Lever vi for å
hevde oss selv, eller setter vi andres behov foran
egne?
Hvilken vei er du på?
Jeg prøver ofte å følge strømmen. Jeg prøver å bli
populær og godt likt – gjennom å kjøpe de tøffe
klærne, se de hotte filmene og prate om de kule
tingene. Det er enkelt å gjøre alt dette, siden
verden rundt oss hele tiden maser om disse
tingene. Men det er ikke enkelt å bli fornøyd når
man følger strømmen.
Jesus fortalte at veien som fører til Livet, er smal,
og porten inn til denne veien trang og vanskelig å
finne (Matt 7,14). Men det er verd anstrengelsen.
For når man først finner den trange porten og går
gjennom den, da går man på Livets vei. Og selv
om det ikke nødvendigvis er enkelt å gå på denne
veien, så gir det mening og en dyp tilfredsstillelse.
Jesus sier: ”Den som mister sitt liv for min skyld,
han skal finne det.”(Matt 16,25)
Hvor finner vi denne veien? Hos Gud! Salme
16,11: Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er det
en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd.
Gud ønsker å vise oss hvordan vi kan leve slik Han
i utgangspunktet tenkte det: Et liv fylt av ekte
glede og en evig fryd. Hva vil skje med livet ditt
om du setter av litt tid hver dag til å søke Gud?
Tør du å prøve?
Jofrid Aurlien – elev i Vg3 naturbruk
Forretningsidé
Norgesfôr er en kjede av lokalt eide,
frittstående foretak som omsette varer
og tjenestter til landbruket og relatert
virksomhet. I kraft av nærheten til
markedet effektiv produksjon og
rasjonell drift, framstår kjeden som en
attraktiv partner for kunder,
leverandører og ansatte.
w w w. n o r g e s f o r. n o
Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30
6
Våronn i jordbruk og park
Mye husdyrgjødsel
Nytt fra gårdsbruk
og fjøs
Sein påske og sein våronn sies å henge
sammen, og slik ble det i år.
Våronnstart ble 25. april.
På Tomb er det en stor utfordring å få ut husdyrgjødsla. Godt over 3000 tonn skal spres.
Om en synes det lukter forferdelig eller at det
minner om penger, litt avhengig av ståsted, så er
gjødsla verdifull for jorda. Måten Tomb sprer
gjødsla på, bidrar til lite luktplager, og ved å
bruke en stripespreder reduserer vi betydelig
næringstapet.
Miljøriktig å la jorda ligge i stubb
Høsten 2010 var ekstraordinær med store
mengder regn, og mye av jorda måtte ligge i
stubb. Sett fra et miljøsynspunkt er det bra,
men det krever litt ekstra jobb å pløye om
våren.
For å øke tilgangen på grovfôr, har vi sådd et
jorde med en blanding av erter, vikke, bygg og
hvitkløver som dekkvekst. På samme jorde blir
det gjenlegg med litt hvitkløver. Her skal storfe
beite når det blir krav om det i 2012.
Grønnfôr som dekkvekst
Skolen satser på erter/vikke/bygg som grønnfôr.
Dette skal høstes midt i juli, rundt normal
andreslått. Deretter vil graset etablere seg og
bli ei ordinær eng neste år. Det blir spennende
å følge med på virkningene av dette og hvordan
denne dekkveksten vil fungere.
Tomb satser også på 50 dekar mais, men mye
tyder på at dette blir siste året. Maisen er ikke så
interessant i fôringa som man tidligere har
trodd.
Verdifull husdyrgjødsel
Husdyrgjødsla fra storfe går gjennom biogassanlegget, og det tilsettes matavfall. Gjødsla får
en noe annen struktur, og tørrstoffinnholdet er
på 5,5 %. Totalnitrogenmengden var 3,8 kg
/tonn og mengden ammonium-N 2,4 kg /tonn.
Det blir et betydelig tap når gjødsla spres under
tørre forhold. Derfor er det ønskelig med fuktig
vær. I år har ikke det vært tilfelle. Inntil 14. mai
var det én måned uten nedbør og svært tørt.
Vi startet derfor vanning av engarealet for å få
litt fart på grasveksten og for å få skyllet av husdyrgjødsla slik at man reduserer risikoen for
sporer i graset.
Svoveltilsettning
Det er gjort flere forsøk med svoveltilsetting på
enga. Svovel har gitt merkbar avlingsøkning.
Effekten varierer med jordtype og best utslag
synes å oppnås på lettere jordarter. Gunstig svovelinnhold og N/S-forhold i fôret er viktig for
proteinsyntesen i fôret. På Tomb har vi valgt å
bruke 25 -50 kg 27-0-0 (4S) / dekar. I praksis
er dette å regne som supplement til husdyrgjødsla. Vi tror dette vil slå positivt ut på grovfôrkvaliteten.
Rekordtørr våronn
Det var en tørr april og mai, men så kom det
noen dager med regn fra midten av mai. Det
var kjærkomment, spesielt for enga og kornet
som ennå ikke hadde spirt.
Husdyr
Skolen satser mye på husdyr, og dette preger
disponeringene av jordveien. På arealer hvor det
ikke dyrkes grovfôr, sås ulike kornarter, men
med hovedvekt på hvete.
Parken
Deler av våronna i parken er utført med elever
som skal ha praksis. For mange er dette greie
arbeidsoppgaver, mens andre synes parken blir
litt pinglete. De foretrekker litt større maskiner
som brukes i gårdsbruket.
Tekst og foto Dag E Sandli – driftsleder
7
– fra oppstart av grashøsting 1. juni i år.
Økonomi-deler
har traktordeler du sparer penger på
Økonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker:
Massey Ferguson, Ford, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor,
Fendt, Deutz, Valmet, New Holland og David Brown.
Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler.
Ny fullfôrvogn
Ny fullfôrvogn i fjøset.
Tomb praktiserer PMR
(partiell mixed ration) til
kyrne. Dvs. fullfôr, som
er ”lapskaus” av ulike
fôrmiddel blanda saman,
med tillegg av kraftfôr frå
automatar. Oksane får
TMR (total mixed ration), dvs. fullfôr som
einaste fôr.
I vår kjøpte fjøset inn ein ny TKS (Trygve Kverneland & sønner)/BVL
(Bernhard van Lengerich) fullfôrvogn (fullfôrmiksar) frå Felleskjøpet.
Dette er ein stasjonær vertikalblander på 17 m3 med to snegler. Vogna
erstatter 4 utslitte fôrceller (matebord), som elles hadde hatt behov for
ein del vedlikehald. Ifølgje fjøsmester Asbjørn Røyneberg er vogna effektiv (motor på 37KW), har enkel programmering og er difor brukarvenleg for avløysarar og andre som måtte stelle i fjøset. Vogna skal ta alle
typer fôr; surfôr frå rundballar og plansilo, poteter, gulrøtter og andre
fôrmiddel som ein måtte finne på å blande saman. Frå den stasjonære
vertikalblandaren går fôret over til Mullerup MixFeeder-vogna som framleis har sine faste turer på fôrbrettet gjennom døgnet.
Saman med den lange garantien håper difor fjøset på ein betre kvardag
med den nye fullfôrvogna!
Per Håvar Moe Nevland - husdyrlærar
Vi har verkstedbøker,
instruksjonsbøker
og delekataloger.
Vi har også nostalgibøker,
og bøker om traktorhistorie.
Besøk: www.okonomi-deler.no
Der finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerke
For bestilling ring: 69 10 23 00
nettbutikk: www.okonomi-deler.no
Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - post@okonomi-deler.no
8
Saueklypping – nytt kompetansekurs på Tomb!
Med nytt sauehus og dobling av besetningen
er antal dyr høgt nok til gjennomføring av eit
slikt tilbod. I tillegg putta me dette inn i eit
godkjent kursopplegg slik at elevane kunne få
kursbevis/saueklypparsertifikat etter endt kurs.
Slike kompetansegjevande kurs kan vere nyttig
å ha seinare i yrkeslivet. Kanskje blir det produsert nokre framtidige saueklypparar frå
Tomb? Den komprimerte undervisninga er ein
del av undervisningsåret, og elevane fekk
karakter etter endt kurs. Karakteren vil vere
ein del av faget ”Prosjekt til fordjuping” på vitnemålet 2. året (VG2).
Elevar med saueklypparbevis.
Frå venstre: Elise Røisgård Kirkevold, Våle,
Sigrid Elise Solberg, Spydeberg, Mona Johansen,
Jessheim, Ida Kokslien, Snertingdal,
Inger Martha Skjelland, Andebu.
Foran: Kari Anne Kisen, Eidskog.
Tomb klyppar sauene sine to gongar i
året, haust og vår. I staden for å la
eksterne folk gjere jobben, tok me i år ei
ny vri: Korfor ikkje la elevane gjere heile
jobben sjølve?
prøva. Kurset var likevel mest praktisk vinkla,
der fysiske øvingar med klyppeteknikk og ullsortering sto i fokus. Praktisk arbeid utgjorde
mesteparten av kurset. Det er viktig å kunne
sortere den best betalte fellen (75-80% av ullmengda) frå buk-, lår- og haleull. Handtering
av dyr og bruk og vedlikehald av klyppemaskin
er andre viktige områder som vart gjennomgått
gjennom praktiske øvinger. Ivrige klypparar
jobba både ettermiddager og kveld. Seint om
kvelden kunne ein sjå slitne og støle elever med
eit smil om munnen rusle oppover mot internatet. Den store og dagen var den viktige praktiske prøva: Her måtte elevane vise for Caroline
kva dei hadde lært!
Norgesmeister som lærar
Eit skikkeleg kurs treng ei skikkeleg lærar. Me
henta like godt ei av Noregs beste saueklypparar
til Tomb, Caroline Ann Nicol, opprinneleg frå
Shetland. Ho har vunne NM i saueklypping
fleire gongar, og har noregsrekorden for kvinner
i antal klypte sau på 9 timar. I tillegg er ho sertifisert instruktør med svært lang erfaring i å
halde slike kurs. Med seg hadde ho ei tjukk
perm med fagstoff om saueklypping, ullhandtering og ullklassifisering. Her var det lesestoff
som elevane måtte kunne før den teoretiske
Lammingsvakter
Også i år vart det gjennomført vellykka lammingsvakter på Tomb. Denne gongen var det ekstra triveleg i eit nytt og moderne sauehus. Det vart blanda
elever frå ulike klasser i grupper som hadde ansvaret
for det som skjedde i sauehuset frå kl. 16.05 til kl.
08.00 neste dag. Klassene som deltok i år var faget
”Prosjekt til fordjuping” – agronomi på VG1,
Elevane som gjennomførte kurset i år gjekk
VG2 Landbruk og gartnernæring og VG2
Hest- og hovslagarfag.
Økonomisk var kurset svært vellykka. Tomb
slapp å leie inn saueklypparar, og kurset hadde
ekstern finansiering. Når det faglege i tillegg er
på topp, er dette ein ”vinn, vinn, vinn”-situasjon for absolutt alle parter.
klassa i VG2 Landbruk og gartnernæring, faget
”Prosjekt til fordjuping” – husdyr på VG2, VG3
Landbruk 3-årig løp og VG3 Landbruk 1-årig løp.
Alt i alt ca. 101 elevar! Å hjelpe til med feilstillingar
og dra ut lam (spesielt dei som kjem baklengs) redda
lammeliv. Blanding av elever i grupper frå ulike
klasser kan vere pedagogisk lurt sidan ein kan lære
av kvarandre. Riktig dosering av moderne ensileringsmiddel i rundballane og god kvalitet på talla
9
Tomb best på storfe og sau
Elever fra Tomb vant både
"storfe" og "gris" i årets
"Husdyrtreff", mens Øya,
søsterskolen i Trøndelag,
vant "sau".
For femte året på rad har Tomb vunnet
to av tre førsteplasser i ”Husdyrtreff ” –
en konkurranse hvor om lag 200 elever
fra 16 naturbruksskoler har deltatt.
”Husdyrtreff er et samarbeidsprosjekt
mellom Nortura, Geno, Tine og
Norsvin.
Elevene fikk tildelt oppgaver som er
forankret i praktisk husdyrbruk og
landbrukssamvirket.
Og prisen blir, som tidligere år, utdelt
under årets avslutningsfest av en representant fra samvirket.
Vinnere av storfe, fra venstre: Bjarne Lunde, Helge
Kristian Dahl, Kristian Skjerve, Joakim Røed og
Elina Stang.
Foto: Olav D Meisingset
Bildet er tatt under skoletur i Bregenz i østerriket.
kan vere årsaker til færre daudfødde lam i år.
Etter fødsel er det svært viktig å gje lamma nok
råmjølk. Nyfødde dyr blir født utan immunforsvar. Dei store proteinmolekyla (immunoglobulin) som utgjer det passive immunforsvaret må
få passere tynntarmveggen før han lukker seg.
Det vart mange flotte lam!
Vinnere av "gris", fra venstre:
Bjørn Sæther, Mikal Unnerud,
Christoffer Trøseid og Preben
Prestby. Bak: Husdyrlærer
Per Håvar Moe Nevland.
10
Husdyrtime – Tema: Grovfôrkvalitet
Det er tre vanlege økonomiske tabbar ein kan
gjere i mjølke – og storfekjøtproduksjonen når
det gjeld bruk av ensileringsmiddel
1)For liten dosering av eit moderne gjæringshemmande middel. Dette er anten eit syrebasert middel der syra er nøytralisert med
natrium for å minimere korrosjon på maskiner eller eit alternativ basert på
nitritt/hexametylentetramin. For å sikre
maksimal grovfôropptak er det viktig med
høg dosering.
2)Kutte ut bruken av ensileringsmiddel.
3)Bruke bakteriepreparat (mjølkesyrebakteriar)
som ensileringsmiddel. Slike preparat gir
dårleg økonomi.
Høgt grovfôropptak og god økonomi
Eit økonomisk grovfôr må ha eit lågt innhald av
gjæringsprodukt, der mjølkesyre betyr kvantitativt mest. Både feilgjæra surfôr (smørsyre), og
kraftig mjølkesyregjæra surfôr er svært uheldig
for økonomien. I mange fjøs er mjølkesyrebakteriane i grovfôret eit stort økonomisk problem!
Mjølkesyre i surfôret reduserer effektivt grovfôropptaket. Både pga. fylleeffekten mjølkesyre
har i vom (dyret blir fortare mett), og at fôret
blir mindre smakeleg gjennom redusert sukkerinnhald (mjølkesyrebakteriane forbrukar sukker). I tillegg blir AAT-innhaldet i grovfôret
redusert. Resultatet blir betydelege auka kraftfôrkostnad eller redusert produksjon. Det nye
fôrmiddelvurderingssystemet NorFor plan tek
omsyn til dette ved utrekning av kraftfôrmengdene til kvar enkel ku.
Effekt på vommiljø
Mona Johansen ved si fyrste rundball, som deretter vart raskt pakka inn i plast.
I NorFor plan pratar me om basisfylleverdiar
for å kunne rekne ut grovfôropptaket.
11
Slåttetidspunkt og mengde mjølkesyre
avgjer i stor grad kor mykje fôret metter
kua. Har mjølkesyrebakteriane likt seg for
godt i surfôrmassen, og likevel ynskjar høg
mjølkeyting/tilvekst kjøt, kan eit høgare
kraftfôrbruk som forsøk på kompensasjon
gi redusert vom-pH og ein favorisering av
vombakteriane som bryt ned stivelse i
kraftfôr (amylolytiske bakteriar) i forhold
til dei vombakteriane som bryt ned NDF
(cellulolytiske bakteriar). Dette skjer fordi
dei amylolytiske bakteriane har ein ionepumpe som “kaster ut” proton (syre) frå
bakteriekroppen. Dette gir høgare vedlikehaldsbehov hjå desse, og mindre effektiv
proteinproduksjon
i
vom.
Grovfôrfordøyinga blir fyrst redusert ved
lågare vom-pH. Sidan det er dei bakteriane
som bryt ned grovfôret som gir mykje av
feittet i mjølka (gjennom produksjon av
eddiksyre og smørsyre i vom), vil feittprosenten bli redusert. Energiinnhaldet i grovfôret (MJ/FEm pr. kg TS) går ned.
Effektivitetskontrollen
Effektivitetskontrollen (EK) viser store
økonomiske skilnader mellom produsentar med riktig bruk av ensileringsmiddel
samanliknar med produsentar som brukar
for lite/ikkje ensileringsmiddel. Feil bruk
av ensileringsmiddel gir meir mjølkesyre i
fôret. Dette reduserer mjølkeinntektene og
aukar kraftfôrkostnadene. Td. er det uvanleg store geografiske skilnader når det gjeld
frekvensen av anaerobe sporar i mjølka.
Syre er best!
Det er liten fagleg tvil om kva som skal til
for å få eit økonomisk godt surfôr med god
gjæringskvalitet (lite mjølkesyre). Det er å
bruke rikelege mengder av eit moderne
syrebasert middel eller Kofasil LP/Ultra.
Syre er best. Bruk av bakteriepreparat er
ikkje aktuelt i intensiv drøvtyggarproduksjon med dei krava til økonomi og produktkvalitet som framtidsretta og moderne
produsentar har. Den svært gode faglege
dokumentasjonen gjer at spesielt syrebaserte middel står i ein særstilling blant ensileringsmiddel. Dette er forlengs akseptert
blant fagfolk.
Døme på nye forsøk
193 grovfôrprøver av gjæringskvalitet frå
Sogn og Fjordane (Arstein, NRL &
Sølvberg, Tine Vest) frå 2010 viste at ikkje
bruk av ensileringsmiddel eller bruk av
bakteriepreparat som ensileringsmiddel gav
grovfôr som var økonomisk dårleg eigna i
mjølkeproduksjonen. Bruk av maursyrebaserte ensileringsmiddel gav det klart beste
grovfôret. I ein annan undersøking av
15500 grovfôrprøvene (5800 med gjæringskvalitet) analysert frå 2007 og til og
med 2009 (Kval-Engstad, NRL & Schei,
Tine rådgiving) viser same resultat.
Bakteriepreparatet SilAll 4x4 fekk dårlege
resultat (lågt grovfôropptak, og prøver med
høgare innhald av ammoniakk og smørsyregjæring). SilAll 4x4 kom ôg dårleg ut i
forsøk i regi av “Landbruk Nord” åra 2008
og 2009. Best ut kom dei moderne ensileringsmidlane basert på syre. Elles er det slik
at sjølv om rundballane både ser og lukter
bra, kan mjølkesyreinnhaldet vere altfor
høgt. Endå eit forsøk på UMB frå 2009 er
Meir enn 12 – 15 g etanol/kg TS gir stor fare for smaksfeil
vist som graf i denne artikkelen.
Effekten er over 500 kg spart kraftfôr pr i mjøl. Dette gir låg mjøkepris og økonomiske tap.
laktasjon. (Kingsrød 2011)
Tekst og foto Per Håvar Moe Neveland
– husdyrlærer
12
Besøk av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
elever. De brukte anledningen til å overrekke
landbruks- og matministeren en liste med elevunderskrifter med budskap om å utvide retten
for naturbrukselever til 4 år i videregående skole
– og i private skoler som Tomb - nettopp for å
kunne bli faglærte bønder (agronomer) og i tillegg skaffe seg studiekompetanse for videre studier. Ut i fra dagens realiteter ser de unge studentene nødvendigheten av å kunne støtte seg
på et annet yrke når de skal drive et gårdsbruk.
For en del kan dette også være en næring kombinert med gårdsdrift.
En annen skoleutfordring ministeren ble møtt
med er at det ikke lenger er plass for ettårig
komprimert landbrukskurs* i Kunnskapsløftet.
Regjeringen ved Utdanningsdirektoratet har
innskjerpet tilbudene, og på Tomb håper en nå
Landbruks- og matminister Lars Peder
Brekk besøkte Tomb mandag 23. mai.
I anledningen ”regjeringen ut i landet”
(valgår!) var Tomb et av besøksmålene.
Og hyggelig var det!
Her fikk statsråden samtale med
engasjerte naturbrukselever som blant
annet hadde spørsmål rundt framtiden i
landbruket, tilskudd, distriktspolitikk,
jordvern og importvern.
Elevene laget underskriftskampanje for
Tomb og naturbruksutdanningen
Men det som nok denne gang opptok elevene
aller mest, var skoletilbudet til naturbruks-
Elever lyttet godt til hva landbruks- og matministeren hadde å si om framtidig landbruk og hadde
også mange spørsmål de gjerne ville ha svar på.
13
DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER
OG GJØDSELBEHOLDERE
Elever overrakte Lars Peder Brekk en liste med elevunderskrifter.
De ba statsråden om å sørge for at naturbruksutdanningen justeres etter de
behov morgendagens bønder har.
at Landbruks- og matministeren er med på å øve trykk for å få dette på
plass igjen. - Er det ikke snart på tide å justere dagens skolemodeller når
de ikke er i takt med behovene til norske fremtidige bønder, spurte elevene ministeren, - som lovte å ta med utfordringene inn til sine regjeringskollegaer.
Brekk innledet besøket på Tomb med å sette fokus på den globale matkrisen. - Om tjue år er vi en million flere innbyggere i Norge. Skal vi
møte denne befolkningsveksten ved at andre produserer maten, eller at vi
skal gjøre det selv? Jeg mener vi skal øke den norske matproduksjonen,
og da er det utrolig bra at så mange ønsker å gå på Tomb for å lære bondeyrket i praksis. Det er store muligheter for de som ønsker å gå inn i
landbruket, sa Brekk til elevene.
* Tomb har 22 såkalt ”uten rett”-plasser til voksne som ønsker
1-årig landbruksutdanning ved skolen, men dette er altfor få
plasser. Skolen har flere søkere enn plasser.
I tillegg finnes Tomb Fagskole som gir ettårig utdanning i
storfehold og driftsledelse. Dette kurset er ikke rammet av
departementets begrensninger
y Isolerte og uisolerte
veggelementer i betong
y Plansiloer
y Gjødselbeholdere
y Spalt til ku og gris
y Spalteopplag og
støttemurer
y Naturlig ventilasjon
y Stålbuer og stålplater
y Isolerte tekelementer av stål og
poluretanskum
y Limtrekonstruksjoner
y Porter i stål, dører og vinduer
Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering
av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske
beregninger og bygningstegninger.
Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet
Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no
14
I 20 kilometers hastighet
Norgesturné på traktor
19. juni braker det løs fra Lindesnes fyr etter at
traktorene er fraktet dit ned på trailer dagen i
forveien. Kursen blir så satt mot Nordkapp. På
veien håper vi å få granske det storslåtte mangfoldet i den norske naturen i en hastighet på 20
km/t. I tillegg ønsker vi oss veldig gjerne muligheten til å møte ekte bygder og bygdefolk opp
gjennom hele landet.
2 dager på – 1 dag av
Det jobbes nesten døgnet rundt. Fra venstre Aleksander Skjauff, Ole Kristian Bruserud , Carl Wilhelm S.
Aschjem og Johannes N. Pedersen. Johan Severin Horntvedt sluttet på Tomb i fjor og har dermed ikke vært til
stede når bilder har vært tatt.
Som noen kanskje har sett eller hørt
reiser fem staute, kjekke karer fra Tomb,
synes vi, på langs og tvers av Norge
denne sommeren. Framkomstmiddelet er
noe spesielt, nemlig fem veterantraktorer
anno 1950-1964. Det blir mye traktorkjøring, og vi tror også turen vil by på
mye sosialt samvær. Samtidig tror vi den
vil sette teknikkferdighetene våre på en
ganske tøff prøve.
Skruing og planlegging
Etter snart et år med skruing og planlegging, er
fire av fem traktorer nå så godt som klare for
avreise. Men det har tatt sin tid, for det var
nemlig ikke små operasjoner som skulle til på
enkelte av traktorene. Tre av dem har allerede
vært demontert for mer omfattende inngrep, og
vi “ser fram ti” flere av denne typen inngrep
under turen!
Planleggingen av veivalg og reiseruter har selvsagt ikke vært lett. Det har blitt mang en sein
kveld for å få dette til å gå mest mulig rett opp
uten å lage for mye hindringer for andre reisende. Likevel er vi selvfølgelig tilbøyelig for
endringer i ruta. Kanskje noen ”der ute” har
meninger om hva vi bør få med oss? I grove
trekk er det planlagt at vi skal kjøre i to dager,
deretter skal vi ha en dag fri. Denne fridagen er
Aleksander Skjauff og Johannes N. Pedersen klare for avreise.
15
Gutta og traktorene
Carl Wilhelm S. Aschjem i full fart en vinterkveld på Tomb.
- Carl Wilhelm Støren Aschjem kjører en Massey Ferguson 35
Bensin fra 1964. Denne fremstår som meget original og er nok
den traktoren med størst samlerverdi.
- Aleksander Skjauff kjører en Ferguson TEA 20 Bensin fra
1950. Denne har fått ny clutchplate, bremsebånd og lakk, og
fremstår dermed som meget god å kjøre.
- Johan Severin Horntvedt kjører lik traktor som Aleksander
(1953 mod.). Denne er ikke gjort stort med da den fremstår
som god og original.
- Johannes N. Pedersen kjører en BM Volvo Buster 320 1963
Diesel. Denne traktoren har akkurat fått nye stempelringer og
fungerer bra. Dette er den sprekeste traktoren, da dieselpumpen
er skrudd opp en smule.
- Ole-Kristian Bruserud kjører lik traktor som Johannes, til og
med samme årsmodell. Dette er den eneste traktoren som foreløpig ikke er klar for tur. Den har også fått nye stempelringer,
men likevel er det trykk i bunnpanna.
lagt inn som slingringsmonn, men om noen har gode forslag til hva en kan
gjøre på disse dagene (om vi ikke må skru for å komme oss videre), setter vi
stor pris på tips.
Fra Nordkapp til Bergen
Etter ankomst Nordkapp (Norges nordligste punkt) den 15. juli, vil
Hurtigruta frakte oss nedover mot Bergen. Derfra går turen videre på
tvers, over Norges vakre fjellrike for så å ende opp på Tomb, i flatfylket
Østfold.
Behov for vaskemaskin og dusj
Under turen vil det være noen behov det ville vært fint og fått noe støtte
til. Vi vil blant annet ha behov for å vaske tøy og dusje kroppene våre.
Noe ekstra mat og en skikkelig soveplass under tak er heller ikke å forakte. Så om noen kan tenke seg å støtte oss eller bare møte oss, setter vi stor
pris på om dere tar kontakt.
Ønsker dere øvrig informasjon om reiserute, eller bare vil følge med på
hva som skjer framover mot og under turen, kan dere lese om oss på
www.tomb.no – traktorgutta
Hilsen oss traktorgutta:
Aleksander Skjauff (Vestfold), Ole-Kristian Bruserud (Vestfold),
Johannes N. Pedersen (Nordland), Carl Wilhelm S. Aschjem (Østfold),
Johan Severin Horntvedt (Vestfold)
Ole Kristian Bruserud i Vestfoldbunad. Tre traktorer var med under
Tomb-fana i 17.mai-toget i Råde.
16
Elevrådslederbytte
Ragnhild ble leder for elevrådet på Tomb i januar 2010 og har
gjort en formidabel jobb. Nå skal Michelle få prøve seg i denne
gjeve stillingen. Jeg møter dem i et klasserom en torsdag ettermiddag for å finne ut litt mer om jentene og hvordan det er å
være elevrådsleder på Tomb.
Av Jofrid Aurlien, elev i Vg3 naturbruk/studiekompetanse
Ragnhild Gjelseth
Alder: 19 år
Bosted: Horten i Vestfold
Utdanningsprogram: Vg 3 Naturforvaltning
Beskrivelse av seg selv med tre ord: Engasjert, snill og litt glemsk
Michelle Engel Jegerud
Bruk de voksne her på Tomb og ikke være redd for å ta imot hjelp.
Rektor og husmor har alltid gode tips å komme med.
Michelle, hvilke tanker har du rundt din nye rolle?
Jeg synes det er spennende å få lov til å ha innflytelse i det som skjer på
Tomb. Jeg går Vg1 i år, og har derfor ikke like mye erfaring fra Tomblivet som elevrådslederne bruker å ha. Dette er en utfordring, men spennende!
Er det noe du gleder/gruer deg spesielt til?
Jeg gleder meg veldig til å planlegge og gjennomføre sosiale arrangement,
slik som maskeradeballet i fjor og skolebryllupet i år.
Hva tror du at du kan bidra med på Tomb?
Alder: 16 år
Bosted: Lørenskog i Akershus
Linje: Vg 1 Naturbruk
Jeg håper jeg kan bidra til et godt miljø ved å legge til rette for sosiale
arrangement for elevene, og gjerne finne på noe nytt. Jeg håper å få satt i
gang noe moro – skape miljø!
Beskrivelse av seg selv med tre ord: Positiv, livlig og litt surrete
Da gjenstår det bare å takke Ragnhild for innsatsen, og ønske Michelle lykke
til de neste månedene!
Ragnhild, hva har vært det beste med å være elevrådsleder?
Å jobbe med maskeradeballet i forrige skoleår, var veldig spennende. Det
var gøy å arrangere noe sosialt og morsomt for elevene. Jeg har også lært
mye av å være med på skolens styremøter, der vi diskuterer framtida til
Tomb og bestemmer hvordan skolen skal drives. På disse møtene har jeg
fått bedre innsikt i hvordan Tomb fungerer.
Har du møtt noen store utfordringer?
Det har nok vært utfordringer, men ingen veldig store. Det er mange
flinke voksne her på Tomb, og mye god hjelp å få når man trenger det.
Har du noen tips til Michelle, når hun skal ta over som elevrådsleder?
Ragnhild Gjelseth fra Horten (i sort) gir stafettpinnen videre til Michelle Engel
Jegerud fra Lørenskog.
17
TOMB
W W W.TOMB.NO
lass
p
ig
!
Led ontakt
ta k
PROFESJONELT
VERKTØY FOR SKOG
PARK OG HAGE
Innhold storfehold
Innhold Driftsledelse i landbruk
‡,QQKROGVWRUIHKROG‡,QQKROGGULIWVOHGHOVH
Fôring og stell av melkeku
•){ULQJRJVWHOODYPHONHNX‘NRQRPLVW\ULQJ
• Økonomistyring
Hus til melkekyr
•+XVWLOPHONHN\U2UJDQLVDVMRQRJOHGHOVH
• Organisasjon og ledelse
Melkekvalitet, melking og jurhelse
•0HONHNYDOLWHWPHONLQJRJMXUKHOVH0DUNHGVI¡ULQJ
• Markedsføring
Avl, fruktbarhet, helse og velferd
•$YOIUXNWEDUKHWKHOVHRJYHOIHUG
• Rekruttering og kjøttproduksjon på storfe
5HNUXWWHULQJRJNM¡WWSURGXNVMRQSnVWRUIH
W W W.TOMB.NO
Tomb tilbyr
fagskolei storfehold
i Storfehold
driftsledelse
TOMB
tilbyr fagskole
og og
driftsledelse
W W W.TOMB.NO
Gå
påTomb!
Tomb!
Gå fagskole
fagskole på
JONSERED FR 2111
JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MD
Jonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke på
driftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer og
gressklippere leveres i en rekke modeller.
Variert og spennende studieår. På Tomb er det kort vei mellom teori og praksis.
Gårdsdrifta er en viktig del av undervisningen.
9DULHUWRJVSHQQHGHVWXGLHnU3n7RPEHUGHW
I løpet av skoleåret er det både utferder og utplassering.
Ledig plass. Ta kontakt!
NRUWYHLPHOORPWHRULRJSUDNVLV
Vi sender fagskolebrosjyre – ta kontakt! post@tomb.no
SRVW#WRPEQRWOI
‡ZZZWRPEQR
– tlf: 69 28 30 00 Se også www.tombfagskole.no
JONSERED FC 2145 S
Badestamp
Elever i ettårig landbrukskurs har laget badestamp i ledige kveldsstunder
denne vinteren. Det gamle snekkerverkstedet på Tomb duger fortsatt.
Med på bildet er ( fra v.): Johannes Daniel Torp, Bjarne Lunde, Ellef
Andreas R Korsbøen, Olav Dalseg Korsbøen og Kristian Skjerve.
Mot slutten av skoleåret har det vært flere varme og hyggelige kveldsstunder i parken! Honnør til kreativiteten!
JONSERED CS 2152
JONSERED BC 2145
Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner for
skogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor.
FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysator
WHY STAY ORDINARY.
Jonsered Divisjon av Electrolux Motor AS
Postboks 200, 1541 Vestby.
Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10
jonsered.no
18
Team AZ i Aserbajdsjan
Sterke inntrykk
Noen ganger kan en få god og hyggelig kontakt uten å snakke samme språk. Barnhjemsbeboer sammen
med Line Lersveen fra Sande i Vestfold ( til v.) og Sigrid Elise Solberg fra Spydeberg.
Onsdag 4. mai dro medlemmene av Team AZ, noen bygg-gutter og tre lærere til
Aserbajdsjan. Målet var først og fremst Sheki – en by nord i Aserbajdsjan i den sørlige delen av Kaukasusfjellene. Der skulle vi i Team AZ blant annet besøke to forskjellige barnehjem og et yrkesopplæringssenter for barnehjemsbarn.
Familie og kontakter er viktig i Aserbajdsjan.
Det er vanskelig å få seg jobb og et godt liv hvis
man mangler dette, og det gjør barnehjemsbarna. Det er veldig vanskelig for dem å få seg
arbeid, og mange ender opp på gata.
Yrkesopplæringssenteret
På yrkessopplæringssenteret lærer barna seg ferdigheter som kan hjelpe dem når de må flytte ut
av barnehjemmet og klare seg selv. De lærer å
snekre, snakke engelsk, bruke datamaskiner og
veve tepper. Yrkessenteret er også en mulighet
for dem til å komme litt bort fra barnehjemmet. De blir hentet i en minibuss på ettermiddagen etter skolen og kjørt hjem igjen på kvelden. Da vi besøkte senteret, fikk vi lære å veve
av noen av jentene som var der, og vi så at de
var veldig stolte for at de fikk lov til å lære oss
det. Det var tydelig for oss at senteret var et sted
hvor barna likte å være. De ble tatt vare på, og
det var voksne som hadde tid til dem.
I Sheki er det to barnehjem, et for barn fra to til
atten år, og et som de kaller for ”Internatet”
hvor barna er fra åtte til nitten år. Mange av
barna som bor på internatet har foreldre, men
foreldrene klarer ikke å ta vare på dem. Noen
ganger er det fordi de er i Russland og jobber.
Andre ganger er det rett og slett fordi de ikke
har råd til det. Lederen av yrkessenteret fortalte
oss om en familie hvor moren bare hadde dratt
og faren da satt igjen med tre barn. Han kunne
ikke passe på alle og måtte levere to av barna
sine til barnehjemmet. Den historien gjorde
inntrykk, for hvordan skal man klare å ta et sånt
valg? Da vi besøkte barnehjemmene, fikk vi
ikke lov til å se rommene hvor barna bodde,
men på det ene barnehjemmet fikk vi se kjøkkenet og matsalen slik at vi fikk et lite innblikk
i hvordan barna lever. Og for oss som kom fra
Norge, så det veldig slitt og stakkarslig ut. Men
det er nok ikke materielle goder de savner mest.
Det barnehjemsbarna savner mest, er en familie, foreldre og slektninger som kan ta vare på
dem.
Nytt innsamlingsprosjekt
Gatekeeping er det nye prosjektet Tombelevene
har tenkt å støtte. Gatekeeping er et tiltak for å
hjelpe foreldre med funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede barn slik at de kan ha
barna sine hjemme. Da handler det ofte om å
gjøre om på huset slik at det for eksempel blir
rullestolvennlig, eller hjelpe foreldrene slik at de
får hjelp og veiledning om hvordan man skal ta
vare på et funksjonshemmet barn.
Tekst: Team Az v. Line Beate Leersveen
– elev Vg1 naturbruk
Foto: Tonje Haugeto Stang
19
Annonse Tomb bladet
FARMI
Tømmerkraner og hengere
Med eller uten drift
På opplæringssenter
et lærer barnehjem
sbarna for eksempe
l å veve.
Regine Førrisdal
fra
ivrig samtale med Hobøl i
ba
barn som ville prøv rnehjemse ut
engelsken sin.
I hovedstaden Ba
ku møtes
gammelt og nytt.
AB Landbruk 1739 Borgenhaugen
www.ablandbruk.no 69137502
20
2 dagers arbeid betyr faktisk en forskjell
Tømrerelever på byggeoppdrag i Aserbajdsjan
Bjørn Olav Elvestad og
Anders Tvete-Berger, begge
Råde, lager fôrhekk til en
bonde i Aserbaidsjan.
løpte” midler, og bonden
kan nå glede seg over ny
fôrhekk til kuene og en
ny kalvebinge. For bonden; en i utgangspunktet
umulig investering. For
elevene; en drøy praksisdag. For å sitere en av
våre elever: Her gir jeg
kun to dager av mitt liv,
og så betyr det en så stor
forskjell for denne familien.
Tekst: Helge Heen
– en av reiselederne
Foto: Fagan Agayev
En undrende aserbajdsjansk bonde
Våren 2010 arrangerte vi på Tomb, det vil si elevgruppa Team Az, det
første vårløpet til inntekt for prosjekter i Aserbajdsjan. Løpet går i korte
trekk ut på at elevene løper runder på ca 650 meter. I forkant henter den
enkelte inn sponsorer (besteforeldre, tante, mor, far, medelever osv) som
betaler et fritt valgt beløp for hver runde elevene greier å løpe. Denne
våren løp elevene inn over 70 000 kroner.
Et stykke opp i internatbakken står en fattig azerbaidsjansk bonde, for
øvrig første gang utenlands, og bivåner det hele. Nysgjerrig spør han
Fagan (vår kontakt i Aserbajdsjan) om hva dette er for et arrangement.
Fagan forklarer det hele, og bonden blir stum og undrende. Så spør han
seg selv: Hva er det som får ungdom i et fremmed land langt mot nord
til å løpe for meg? Hvorfor i all verden skulle disse ungdommene hjelpe
han og andre fattige bønder i ubetydelige Aserbaidsjan, var hans spørsmål.
Fôrhekk og kalvebinge
Denne våren, ca ett år etter, har byggfagelevene hos oss vært hos denne
samme bonden. Det ble kjøpt inn materialer, verktøy og spiker for ”inn-
Kombinert himling og gulv. Her vil det lagres høy, halm og annet vinterfôr.
Det mangler ikke på innsatsvilje fra snekkerelevene.
Matpause sammen med aserbajdsjanske venner (nederst til høyre).
21
Tøff konkurranse i skogbruks-NM
Halvor Stavdal vart beste elev individuelt i motorsagkonkurransen på Mo og Jølster vgs i Sogn. Dei øvrige deltakarane våre
gjorde også ein flott innsats: Fem elevar blant dei åtte beste står
det respekt av!
Ida Kokslien, fra Vg2 Heste- og hoveslagerklassen, vart nr 2 i indviduell
klasse jente, og jentelaget fra Tomb - to deltagende lag - vart nr 1!
Christoffer Trøseid tok 4. plass i individuell klasse gutt, Michael Unnerud
5. plass og Ole Jørgen Jensen 7. plass!
Dei to laga frå Tomb vann motorsagkonkurransen i kvar sin klasse. Likevel
heldt det ikkje til samanlagtsiger totalt sett i år: Ute i skogen, den siste
dagen i tevlinga, var det laget frå skogskulen på Saggrenda som trakk det
lengste strået og dermed representerer Norge i EM. Konkurransen har
hardna til dei seinare åra, og nivået er stigande.
Motorsagtevling er spanande både for utøvarane og publikum som følger
med og tel poeng etter kvart som øvingane skrid fram. Det vert tevla både
individuelt og i lag. Like fram til kvistefinalen var det klart at Tomb-elevane låg heilt i tet med Halvor og Ida i ”ledertrøyene”. Marginane var små,
og for Ida sin del gjekk dei i feil favør under kvistinga.
Litt færre medaljar enn i fjor la ingen dempar på humøret. Vi hadde ein
flott vestlandstur med masse sosialt samvær og ein trivelig stopp med middag hos familien Jorde på vegen heim til Tomb.
Tekst: Lars Olav Freim - skogbrukslærar
Gutelaget frå
Tomb.
Frå venstre:
Torgeir Jorde, Ål,
Halvor Stavdal,
Skien, Christoffer
Trøseid, NordOdal, Ole-Jørgen
Jensen, Halden og
Mikal Dæhli
Unnerud,
Spydeberg.
Vinnar i individuell klasse, Halvor Stavdal fra Skien.
Jentelaget frå Tomb. Frå venstre: Trine Kjærnes Andersrød, Råde,
Elise Kirkevold, Ramnes, Anne-Helene Sommerstad, Andebu, Inger
Martha Skjelland, Andebu og Ida Kokslien Snertingdal.
22
Tomb Fagskole
Et fagstudium som gir kunnskap og ideer
Det har vært en vår med mange utferder for Tomb
Fagskole. Hensikten er at studentene skal få kunnskap og
ideer når de ser og opplever noe de ikke har erfart tidligere.
I løpet av våren har skolen gjennomført tre overnattingsturer, samt flere dagsutferder. Den første var en firedagers tur
til Sverige, og midt i mars en åtte dager lang tur til
Tyskland og Østerrike. Turene ga ekstra mange fagopplevelser for de spesielt interesserte. Hovedtemaet for
turen til Sverige var fôring og melkesystemer, mens temaet
for turen i mellom-Europa var i hovedsak klauvhelse og
gulvunderlag. I den forbindelse hadde studentene omvisning
på Kraiburg Elastik, firmaet som blant annet produserer
gummimatter for gangareal og liggebåser.
Roar Aspås i ivrig diskusjon med fagskolestudent Øyvind Eidså om
mykheten i liggebåsen og varigheten i gummien.
Butler utfôringsmaskinen fra Wasserbauer. Tidsstyrt maskin som legger grovfôret
inntil fôrhekken samtidig som den strør ut kraftfôr.
Tyskland/Østerrike
På reiseruta i Europa var skolen innom Wasserbauer, et firma som produserer ulike typer fôringsutstyr. Det ble også tid til et kveldsbesøk hos Siloking
som lager fullfôrblandere.
Den største oppturen var for mange å komme til Claasfabrikken som produserer grashøstingsutstyr.
Av fjøsbesøk var studentene innom både store og små bruk. Et av de mest
fascinerende var et løsdriftsfjøs for 13 melkekyr oppe i alpene. Her gikk all
fôring på høy og kraftfôr.
Det største fjøset hadde 120 melkekyr. Det var også interessant å besøkte
testfjøs, hvor ulike innredninger som liggebåser, fôrhekker, gangareal osv.,
ble testet ut.
Turens ene søndag ble brukt til et par timers fottur hvor hovedfokuset var
hvordan skog i Bregenz kunne brukes til å beskytte bosetninger og infrastrukturer. Ved valg av riktig treslag, klarte en effektivt å sikre de bratte skråningene.
Under flyturen hjem kom det et sukk fra Byrge: ”Dette ble en kostbar tur
Einar (lærer), for nå vet jeg hva jeg må kjøpe til drifta.”
23
Sverige
Turen til Sverige var også tettpakket. I ettertid er
det nok besøket på Avan gård som gjorde mest inntrykk. Gården er et AS, som er heleid av VXA, rådgivningsselskapet for landbruket i Halland.
Ledelsen av drifta er svært bra. Vi fikk også vite at
det nå er ansatt to personer som kun skal jobbe
natt for å gjennomføre melking nummer tre i døgnet. Dette mente de skulle øke overskuddet i driften. Et foredrag om hvor viktig ledelse også er i
landbruksdrift, forsterket nytteverdien av besøket
ytterligere.
F
S
F
L T
T
F
S
5 “QF
LK
'MJO
L
T“LFFGPML
T
5FOL“LPOPNJ
Tekst og foto: Anne Dahle, student Tomb Fagskole
På fôrbrettet i et nytt lausdriftsfjøs for 13 kyr i
Østerrike. Merk bjelke dimensjonene i taket.
Dette fjøset skal tåle et snøras som gjemmer huset.
.PUPSEFMFSUJMEFnFTUFUSBLUPSNFSLFS
HBNMFPHOZFNPEFMMFS
/PSHFTTU“STUFEFMFMBHFSUJM$MBBT
(PEUVUWBMHJSFTFSWFEFMFSUJM'FOEU$MBBT.''PSE/FX)PMMBOE'JBU
%FVU[;FUPS+PIO%FFSF.D$PSNJDLPH7BMNFU
XXXDGOP
4LJQUWFU 4UBOHF 'MJTB
.FMIVT 'PMMP 4LKFCFSH
,WBMJUFUPHTFSWJDF
24
Teglverket på Tomb Herregård
Tekst: Ivar J. Hauge, tidligere lærer på Tomb – nå medlem i Tombs historiekomité
På Tomb er det et sted som bærer navnet Teglverkslunden eller
Verkenslunden. Navnet forteller at det har ligget et teglverk der.
I århundrer ble det drevet teglverk på
Østlandet. Mye erfaring var høstet, men det var
presten – senere prosten D. Pihl som utga den
første lærebok i teglverksdrift i 1802. Da han
senere var prost på Hedemarken drev han sitt
eget teglverk. Boken gir en oversikt over teglverksdrift og bygninger samt produksjon av
teglstein, takstein og rør. Det var forøvrig
mange haugianere som startet teglverk på
denne tiden.
Trolig lå teglverket på Tomb nede helt til
Christian Sissener kjøpte Tomb i 1874. På disse
årene hadde det skjedd mye innen teglindustrien. Det gjaldt produksjon, men særlig innen
brenningsteknikken. Teglverksmannen Michael
Falch hadde arbeidet i nedre Glommaområdet i
mange år. Her hadde det blitt etablert en lang
rekke teglverk, ikke minst takket være nettopp
Falch. Han hadde utviklet nye og mer økonomiske brennemetoder.
Teglverk på 1850-tallet
Godseier Sissener hadde store utviklingsplaner
for Tomb Herregård. Som kunnskapsrik agronom ville han drenere gården med lukkede
grøfter. Han ville selv produsere teglstein til
sine store byggeplaner og han ville ta i bruk nye
metoder for fremstilling av takstein.
Godseier Sissener restaurerte det forfalne teglverket fra Teilmanns tid. Hva som var igjen og
hva som måtte restaureres er usikkert, men et
kart fra 1882 viser industrianlegget.
Da James Røder Teilmann kjøpte godset Tomb
i 1847 etter grevinne og enkefru Sommerhjelms
død, anla han park med hjortehegn, gravde ut
dammer med svømmende fugler og et meieri
for å skaffe penger til sitt store forbruk. Det var
trolig i denne perioden på 1850 tallet at
Teilmann bygde opp sitt første teglverk på
Tomb. Rundt 1858 gikk det dårlig med økonomien på Tomb, og mye tyder på at teglverket
også strandet.
Om å drifte et teglverk
Forutsetningen for å etablere et teglverk var at
det var god tilgang på fin og ensartet leire. Så å
si all leire i Østfold er gammel sjøbunn. Særlig
ved de store elveløpene og innenfor grunne
fjorder finnes det store leirforekomster. Innerst
i Krokstadfjorden ligger det til rette for å finne
fin og ensartet leire. Kirkejordet ble valgt ut
som råstoffkilde. I ettertid bærer også topografien på jordet merker etter stort masseuttak på
nord-østsiden.
Produksjonen av teglvarer skjedde bare sommers tid. Hvor mange som arbeidet i teglverket
var selvsagt avhengig av verkets størrelse. Men
en vanlig arbeidsstokk på et mindre verk som
Tomb var opp mot åtte mann. Teglverket ble
ledet av en teglmester, men det var ofte en egen
brennemester.
Produksjonsprosessen i teglverk besto av fire
enheter. Det ene var et hus for leirmøllen med
eltetrommel, det andre var produksjonsbordet,
det tredje var tørkehusene og det fjerde og vanskeligste var brennovnen eller brennovnene. I
tillegg var det selvfølgelig et stort behov for god
leire, tilgang på vann og ganske store mengder
ved til brenningen. Behovet for ved var ganske
stort og var en av grunnene til at teglverk og
sagbruk ofte ble koblet sammen.
Sommer og vinter i Verkenslunden hvor det gamle teglverket lå. I dag er området fredet, men det kan brukes som beiteområde.
25
Rester fra det gamle teglverket på Tomb.
Her sto trolig leirmølla.
Leiruttak og leirmølle.
Leira ble tatt ut fra Kirkestykket. Forsenkningen i terrenget ut mot
Kirkestykket bærer tydelig merke etter masseuttak. Det var et par mann
som spadde opp leire. Den skulle ligge og tørke før den ble kjørt inn til
leirmøllen. Grunnen til at leira skulle være tørr var at da kunne den males
helt støvfin. Når den da ble tilsatt vann kunne massen eltes til en
sammenhengende grøt med konsistens etter behov. Det var de samme
karene som kjørte med hest eller trillet tørr leire til leirmølla.
Leirmølla var et stort rundt hus. I midten sto det en eltemaskin med
skovler eller kniver og en bom tvers over. I hver ende av bommen ble det
spent for en hest med skokler. Dette var identisk med en drivmaskin eller
hestevandring. På golvet der hestene skulle gå i ring ble det lagt ut innkjørt tørr leire som hestene skulle gå og fintråkke. Den fintråkka leira ble
skuffet opp i eltemaskinen og tilsatt riktig mengde vann. Så begynte hestene å dra eltemaskinen. Dette pågikk til massen var ensartet og tykk.
Når teglmesteren var fornøyd ble massen tatt ut og trillet inn i produksjonsbygningen. Her var teglarbeiderne klare til å forme produktet. Til
teglstein ble det brukt treformer som leirmassen ble trykket inn i og til
slutt banket så det ikke ble hulrom. Så ble formene trillet til tørkehuset.
Rester av brennovnen i nordenden av teglhuset.
Det var et overbygd hus uten vegger. Her ble formene åpnet og teglsteinen lagt sirlig til tørk i reoler. Reolene var som regel strødd med fin sand
så de ikke skulle klistre til underlaget. Det var viktig at ikke sollyset tørket ut overflaten. De ble sagt at teglvaren måtte ha samme fuktighet tvers
igjennom. Ellers ville den sprekke under brenning.
Produksjon av takstein var en vanskeligere produksjon. Da ble leirmassen
kjevlet utover i passe tykke flak. Så ble taksteinen skåret etter en mal.
Deretter ble den lagt i sandstrødde rammer som ga den rette krumningen, og deretter kjørt ut i tørkehuset. Knasten på toppen av taksteinen ble
satt på tilslutt. Teglvarene ble som regel merket med et navnstempel.
Produksjonen av teglrør skjedde på to måter. Den gamle måten var at
leira ble kjevlet ut i en viss tykkelse. Deretter ble et stykke på en fots bredde skåret til og leirstykket ble rullet over til et rør og avskåret. Det ble
brukt en rørgaffel med fire tinder til å håndtere rørene når de skulle flyttes til de sandstrødde tørkereolene. Når de store jordene på Tomb skulle
grøftes gikk det med mange rør. Da ble det snart laget en rørmaskin som
ble håndsveivet. Rørmaskinen kunne også være hestedrevet. Leirmassen
ble nå presset mot et munnstykke eller dyse. Røret kunne så kappes i en
fots lengde. Prinsippet hadde visse likheter med en kjøttkvern.
Tekst: Einar Østmo
Teglrør funnet på
Tomb. Røret må
være enda eldre enn
fra teglverktiden i
Verkenslunden.
Det er håndlaget og
muligens fra
begynnelsen av
1800-tallet.
Referanser og kilder:
Kart over Tomb Herregård 1882
Lærebok om teglverk av D. Pihl. København 1802
Ruiner i terrenget i Verkenslunden, Satelittfoto
Teglindustriens historie. Hans Zakariassen m.fl.
Tombs historie. Flere utgivelser og forfattere.
26
Hest på markedsføringsoppdrag
Mange kan tenke seg å lære
mer om hest på videregående.
På Tomb er det for tiden plass
til 37 elevhester – hester som
elever kan leie stallplass til på
skolen. Henrik Tislevold
(under) fra Stokke forteller
gjerne om skoletilbudet.
Elever ved Revetal ungdomsskole forsøker seg på ”stå på planken”.
To hester, en shetlandsponni og en nordsvensk, vakte stor
oppmerksomhet i skolegårder i Vestfold da Jørgen og hesteklassen hadde PR-stunt på ”andre siden fjorden” i april. Ved
de fire skolene Sande, Revetal, Hof og Hvittingfoss fikk Tomb
låne skolegårdene til å presentere både hest og skolens øvrige
utdanningstilbud.
Mange er nysgjerrige på hest, og ekstra spesielt blir det når nordsvenske
Träss på nærmere 1000 kilo stiger ut av hestevogna. Denne rolige hesten
under Jørgens kommando er med på leken og har ingen problemer med
å gjennomføre en ”stå på planken”-konkurranse (se bilde), i runde etter
runde. Vinnerne er de som holder balansen lengst. Premier er drikkeflasker og sukkertøy med Tomb-logo.
2011
Noen effekter fra stallens lærverksted etterlater også et
minne om Tomb.
Ellers er det å få ri litt, børste litt og ikke minst snakke
med Tombs egne elever som er interessant for den som
er ungdomsskoleelev og grubler på hvilken vei i ”videregående” det kan være lurt å velge.
Mange kjenner Tomb over det ganske land, men mange
er også ukjent med skolen. I de fylkeskommunale
videregående skolene kommer elevene av seg selv. Ved
de private er det annerledes; alle må markedsføre seg for
å få elever! Det skjer ved å sende ut skolebrosjyrer, møte
elever på skolemesser, bruke nye medier som nettsider,
facebook osv., men antakelig først og fremst ved at tidligere elever anbefaler Tomb. Ved spørreundersøkelser
viser det seg at veldig mange sier de søkte Tomb fordi
noen anbefalte skolen!
SØNDAG 26. JUNI
kl 12.00: Parkgudstjeneste
Taler: Oskar Skarsaune,
prof. ved Menighetsfakultetet
Sangere: Tomb Kammerskor
Liturg: Gyda Hesla
Kantor: Børge Sandal
Barneopplegg i parken v. Guro og Torill
under deler av gudstjenesten
Misjonstorg. Aktiviteter i parken for barna.
Salg av mat og kioskvarer.
kl 15.30: Seminar
Tema: Misjon og bistand
– hvordan slå følge med de fattige?
Innleder: Knud Jørgensen – Førsteamanuensis - og et aktivt liv i misjonens tjeneste
Dersom dårlig vær, legges arrangementet til Tomb aula.
Velkommen til en opplevelsesrik søndag!
Veibeskrivelse, se: www.tomb.no
Arrangør Tombstevnet: Tomb i samarbeid med SMM
(Samarbeid Menighet og Misjon i Borg bispedømme; Det norske Misjonsselskap, Normisjon, Misjonsalliansen,
Den norske Israelsmisjon, Himalpartner, Areopagos, Råde menighet og Borg bispedømme.)
foto: fredrik Arff
27
28
Kjøp
årets kuleste
T-skjorte i
Tombs nye
nettbutikk!
Nå kan du kjøpe sommerens t-skjorte! Den finnes i
to flotte farger, er å få i alle
størrelser og har god bommulskvalitet. T-skjorta kan bestilles i den nye
Tombbutikken på våre nettsider (www.tomb.no)
eller kan bestilles på tlf: 69 28 30 00.
Pris: kr 150,- inkl frakt.
På nettsiden kan du bestille flere Tomb-effekter; både krus,
boxer-shorts, drikkeflasker og bøker om Tomb!
Det er ennå igjen noen eksemplarer av Gunnar Steinslis bok om Tombs
historie. ”Tomb 70 år” (utgitt til Tombs 70 års jubileum i 2009) av Ivar J
Hauge og Jan-Erik Sundby er også til salgs. Jorddyrkingslære, en
gammel lærebok fra 1855 bearbeidet av Ola Foss, er fortsatt på lager.
Kristendoms-Quiz
Riktig svar finner du (i liten skrift) nederst på neste side.
1. Historien om den barmhjertige samaritan er såkalt
særstoff, og står dermed kun i et av evangeliene.
Hvilket?
a) Lukas evangeliet
b) Matteus evangeliet
c) Markus evangeliet
2. Da ny apostel skulle utvelges etter Judas stod det
mellom to. Valget ble Mattias. Hvordan skjedde
dette?
a) De kastet lodd
b) Apostlene fikk selv velge
c) Maria og Marta foreslo Mattias
Personalia
Tor Jørgensen
Tor Jørgensen som jobbet i gårdsbruket på Tomb i nærmere 40
år, døde 25. mars i år, 86 år gammel. Tor og hans familie har i
alle disse årene og i tiden etter at Tor ble pensjonist, vært Tombs
gode og nære nabo.
Tomb takker hjerteligst for minnegaven på kr 10 150,-
Slutter
Cecilie Godager, Kari Jegstad Finstad, Tore Bendos og Bjørnar
Frønes har sluttet eller slutter på Tomb i løpet av første halvår
2011. Vi takker alle for innsatsen og tiden på Tomb!
Velkommen
til Svein Olstad fra Sør-Fron som har startet som instruktør i
fjøset etter Tore Bendos. Han og familien har nylig flyttet til
Tomb.
29
3. Hvilke profeter fra GT regnes som
de "fire store"?
a) Esekiel. Sakarja, Daniel, Jeremia
b) Daniel, Jeremia, Mika, Jona
c) Jesaja, Jeremia, Esekiel, Daniel
a) Sakkeus
b) Taddeus
c) Bartolomeus
7. Hva er pinsens liturgiske farge?
4. Hvor gammel ble Noah?
a) 950 år
b) 540 år
c) 130 år
5. Hvordan lyder Bibelens siste vers?
a) "Salig er den som tar vare på de
profetiske ord i denne boken."
b) Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle.
c) Han som gir dette vitnesbyrd, sier: "Ja, jeg
kommer snart." Amen. Kom, Herre Jesus!
a) Rød
b) Fiolett
c) Grønn
8. Pinsens språkunder blir ofte sett i
sammenheng med en fortelling fra
Det gamle testamentet? Hvilken?
a) Syndefallet
b) Babels Tårn
c) Moses mottar de 10 bud på Sinai, Noahs ark
11. I Filippi ble Paulus og Silas
kastet i fengsel. Hva skjedde da
de midt på natten ba og sang
lovsanger for de andre fangene?
a) Det brøt ut jordskjelv.
b) De ble kastet inn i det innerste
fangehullet, og fikk føttene låst fast.
c) En engel stod med ett frem og et lys
strålte i rommet.
12. Hvem var den første kongen i
Israel?
a) David
b) Saul
c) Abraham (dere trodde han var konge…?,
Han er jo vår felles stamfar.)
13. Bergprekenen i Matteusevangeliet
er Jesu tale til disiplene.
Her finnes mange kjente bibelvers. Hvilket av disse 4 finner
a) Det er den første høytiden i kirkeåret.
man
ikke i Bergprekenen?
b) Den første kirkebygningen ble reist i pinsen.
9. Hvorfor kalles pinsen ”kirkens
fødselsdag”?
c) 3000 mennesker kommer til tro på pinsedagen og danner grunnlaget for de første
menighetene.
a) Herrens bønn; Fadervår.
b) Om døperen Johannes.
c) Huset bygd på fjell.
10. Pinse kommer av fra det greske
ordet pentekoste. Dette viser til et
tall, og hva betyr dette i den bibelske
tradisjon?
a) 30 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedag
b) 40 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedag
c) 50 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedag
Fasit: 1a, 2a, 3c, 4a, 5b, 6a, 7a,
8b, 9c, 10c, 11a, 12b, 13b
6. Hvem er mannen i treet?
30
BYGG, TIP eller NATURBRUK
PÅ TOMB?
Noe
n
Søknadsfrist: 1. mai
f
‡nULJQDWXUEUXN9J9J9J
plass å ledige
er PHGHOXWHQVWXGLHNRPS
ta ko
nt a k t
9J+HVWHRJKRYVODJHUIDJ
!
‡%\JJRJDQOHJJVWHNQ
‡7HNQLNNRJLQGXVWUSURG
‡)DJVNROHLVWRUIHKROG
‡3nE\JJLQJWLOJHQHUHOORJGULIWVOHGHOVH
VWXGLHNRPS
‡,QWHUQDW
t 1-årig landbruksutdanning
www.tomb.no
www.tomb.no
Vi anstrenger oss litt ekstra...
NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenfor
infrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare og
HWWHUPDUNHG9nU¿ORVR¿HUDWYLDOOWLGVNDOY UHEHGUHHQQYnUHNRQNXU
renter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skal
tilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst.
Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder.
Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motiverte
RJK¡\WNYDOL¿VHUWHPHGDUEHLGHUHVNDOYLRSSQnIRUQ¡\GHNXQGHURJ
gode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder
EHWHJQHUVHJVRPORMDOH1'6NXQGHU'HWHUHQJUXQQWLOGHW.
Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: info@nds.no - www.nds.no
31
Tomb ønsker alle
sine venner landet
over god sommer!
Foto: Ida C Thorp Romset
✃
Har du flyttet eller skal flytte? Send oss din
adresse slik at du fortsatt kan motta Tombbandet. Vet du om tidligere elever som ikke
mottar Tomb-bandet? Gi oss et tips!
Tlf: 69 28 30 00 eller post@tomb.no
FAST GIVER TIL TOMB
Vil du bli fast giver? Tomb trenger faste givere!
Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB.
Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: post@tomb.no
❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMB
Jeg vil gi kr ………………
❏
❏
1 gang i året – måned: ............................
4 ganger i året
❏
Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt)
❏
❏
2 ganger i året
Hver måned – 12 ganger i året
Navn:
.......................................................................................................................................................................................
Adr:
.......................................................................................................................................................................................
Tlf.:
E-post
.................................................... ..............................................................................................................................
Skattefradrag: Mer informasjon side 3
Svarsending 4749
0093 Oslo
B
RETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDE
Gi en gave til TOMB!
Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto:
3000.14.84857
TOMB-kalender
Velkommen til jubilantstevner 2011:
Jubilanthelg for 30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter:
Lørdag 25. – søndag 26. juni
Tomb-stevnet søndag 26. juni – se nedenfor
10- og 20-års jubilanter:
Fredag 12. og lørdag 13. august
(Brev sendt jubilanter – mer info: www.tomb.no eller på tlf: 69 28 30 00)
Velkommen til Tomb-stevnet 2011
søndag 26. juni
kl 12.00: Parkgudstjeneste
Taler: Professor, Menighetsfakultetet: Oskar Skarsaune. Sangere: Tomb
Kammerskor. Liturg: Gyda Hesla. Kantor: Børge Sandal.
Barneopplegg under deler av gudstjenesten
kl 15.30: Seminar
Tema: Bistand og misjon ved Knud Jørgensen, Areopagos
Se egen annonse s 27
Åpningsfest
Søndag 21. august starter et nytt skoleår med åpningsfest kl 15.
Åpen Julegård Lørdag 3. desember
Åpen Dag for nye søkere Lørdag 28. januar 2012
Følg med på www.tomb.no