1. No category

Kirkeblad for Øyer og Tretten
Nr. 8
Desember 2011
64. årgang
"Julenatt" (se side 2)
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Redaktørens hjørne
Kirkeblad for Øyer og Tretten
Utgiver:
Øyer og Tretten kirkelige råd
Redaksjon:
Ole Johs. Gillebo. Tlf. 976 62 560
Kasserer:
Jørn Haug. Tlf. 482 58 925
Ekspedisjon og trykk:
Dale-Gudbrands Trykkeri AS
Gaver til bladet kan gis på
bankkonto 2002 63 15086
Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd:
Geir Korslund
Telefon: 61 27 84 67
Øyer kirkekontor:
Adresse:Øyer kirkekontor,
Tingbergv. 15, 2636 Øyer.
Telefon: 61 26 82 20
Telefax: 61 26 82 25
E-post:berit.sundli@kirkekontoret.no
Kontortid:
Mandag – fredag kl. 09.00 – 12.00.
Sogneprest Øyvind Sagedal:
Kontor: 61 26 82 21
Mobil: 95 02 38 48
E-post:oyvind.sagedal@kirkekontoret.no
Kjære lesere!
Vi nærmer oss jul – ei høgtid som berører alle, uansett ståsted.
Det er inga høgtid som har så mye forberedelser som jula. Det
vaskes høgt og lågt, alt som kan pusses blir pussa, og når kornbandet er kommet på sin faste plass og granbaren foran døra er
sirlig lagt der, da senker vi ­skuldrene når kjørkjeklokkene sender
sin velkjente klang over bygd og by.
Mange av oss har sikkert hørt dette utsagnet: I år ska´vi itte gjera
så mye tel jul! Men- så blir det omtrent som åra før, fordi vi er
opptatt av tradisjoner.
Jula er også minnenes tid. I mange hematt er det også denne
jula en stol som er tom. Ekstra vemodig ! Vi minnes de fine
opp­levelsene med at det fikk jeg den jula, og det fikk jeg den
­gangen! Og julekveldene av og til gnistrende kaldt, men likevel
en varme som julekvelden og ingen annen kveld har med seg.
”En Frelser er oss født i dag, i mennesker Guds velbehag!”
Jeg ønsker alle våre lesere
en fin og god julehøgtid!
Kirkeverge Berit Sundli:
Kontor: 61 26 82 24
Mobil: 97 60 10 55
E-post:berit.sundli@kirkekontoret.no
Kantor Kari Irene Lien:
Kontor: 61 26 82 22
Mobil: 92 82 05 34
E-post:kari.irene.lien@kirkekontoret.no
Kirketjener (Øyer/Tretten)
Morten Brendløkken:
Mobil: 97 53 31 45
E-post:morten@brendlokken.no
Kirkene:
Øyer: Ingen telefon
Tretten: Ingen telefon
Hjemmesider på Internett:
www.kirken.oyer.no
Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert
med hensyn til aktiviteter i menighetene.
Neste nummer kommer
ca. 1. februar 2012.
Frist for innlevering av stoff er
15. januar 2012.
Eget valgnummer kommer ca.
Det er fint om stoff som sendes inn
kan sendes på e-post til:
klokkeklang@gmail.com
Men selvsagt kan også maskin- eller
håndskrevne manus leveres.
Framsiden: Vedlagt foto av måleri laga av den danske kunstnaren Sven
Havsten Mikkelsen. Måleriet er laga til Vereide kyrkje.Måleriet heter:
Julenatt. Vi ser inn i Jesu føderom, i stallen. I framgrunnen ser vi omrisset
av av ei tom kappe der Sven Havsten Mikkelsen tenkte at der er plass til
den som betraktar biletet. Alle har plass i Jesu føderom og i Jesu nærleik.
Foto og tekst: Marie S. Rygg.
Vereide kyrkje er frå 1160 og er den eldste kyrkja i Nordfjord. Den er
den einaste kyrkja i Nordfjord som er bygt av stein, kyrkja har katekismusaltertavle frå ca. 1580. Fleire kongar er gravlagde under kyrkjegolvet.
­Kyrkja ligg tett attmed den gamle Europaveg 39 nokre få kilometer vest
for Sandane. (E 39 er lagt om dei siste åra i dette området, men det er
berre ei lita omkøyring for å kome forbi kyrkja.) Kyrkja er vegkyrkje.
KIRKENS SOS: Tlf. 815 33 300 - DØGNÅPENT
Prestenes beredskapstelefon tlf: 954 37 613
Hverdager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag.
Fredager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 påfølgende mandag.
2
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Ensom julekveld
Ensomhet, det er å tie.
Det hjelper så lite hva du sier,
om du sier noe, får du ikke svar.
Ingen kan svar, når du ingen har.
Å være alene det er å tenke,
men ingen lytter til det du mente.
Du har ingen å rose, ingen å klandre.
Bare gå du alene natt og dag
uten omsorg og hjertelag.
Bare prøv dette du som lite veit.
Da får du føle og kjenne noe trist og leit.
Du greier det knapt med dine vaner.
Ensom jul, er verre enn du aner.
De fleste blir alene i eldre år,
andre er alene ifra ungdommens vår.
Da lever du ikke livet som andre.
Kanskje noen er skadet og alene må vandre,
og derfor aldri kan få det som du.
Du må bare være deg selv, du kan ikke snu.
Er du ikke deg selv, så blir du så rar
viss du ville være en annen enn den du var.
Åra forsvant og livstiden for
til slutt blir vi like, når vi gjemmes av jord.
Alfred Kråbøl
3
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Natt i Betlehem
"I Fødselskirken i Betlehem har pilegrimene kommet og gått i årtusener. Veggene har lag på lag
med avtrykk av tro, ikoner, bilder, smykker og
marmor. Helt siden de tre vise menn kom til Jesusbarnet med sine gaver, har mennesker brakt av
det vakreste de har for å hylle den underlige hendelsen som for 2000 år siden forandret verden.”
Det er Erik Hillestad som skriver dette i forbinJoli kjem når blomar gror
opp frå krigens brende jord.
Joli kjem som mogen frukt
når me jagar hat på flukt.
Joli kjem som tre or frø
når me deler vatn og brød.
Då i fredens kvite natt
høyrer hyrding songen att.
delse med jule- cd'en som Solveig Slettahjell ga ut
i fjor. Ikke overraskende ble den spilt inn nettopp i
Fødselskirken. Men også Sondre Bratland har sunget julesalmer samme sted. For noen år siden ga
han ut en cd med tittelen ”Rosa frå Betlehem”. I
en av salmene han synger har Erik Hillestad skrevet tekst til en palestinsk folkemelodi. Teksten
lyder som følger:
Joli kjem når blomar gror
opp frå krigens brende jord.
Joli kjem som mogen frukt
når me jagar hat på flukt.
Joli gjer ein ørken grøn
når me byter hemn med bøn.
Då når kjærleikstankar kjem
syng dei ivi Betlehem.
I de kristne palestinernes Kairos-dokument er det
som om vi hører et ekko av denne julesalmen.
De vil ikke hate, selv om de lever under en hard
okkupasjon. Derimot ønsker de å se Guds bilde i
sine israelske naboers ansikt. Og at det er mulig,
er nettopp en følge av at Kristus ble født som et
menneskebarn den gang i Betlehem.
Hver julenatt feirer vi Kristi fødsel. Men han
fødes også i hvert eneste menneskebarn, i den
forstand at det er hans trekk vi skimter, når vi ser
på disse små. Ikke bare våre egne barn. Men også
de som fødes med en annen hudfarge enn vår.
Joli kjem når blomar gror
opp frå krigens brende jord.
Joli kjem som mogen frukt
når me jagar hat på flukt.
Joli kjem som busk frå grus
når me deler land og hus.
Når me tek ein bror i famn
lovsyng englar Jesu namn.
Og av foreldre med en annen tro. De har alle det
samme verd siden de er gjort nesten lik Gud. Og
evigheten speiles i deres øyne.
På nevnte cd synger Sondre Bratland også en
gammel Maria-vise. ”Maria var en møy så ren”,
synger den trauste telemarkingen. Så bryter et
palestinsk guttekor inn med det eldgamle ”Kyrie
eleison!” Og det er rørende å høre hvordan det
klinger ved grotten i Fødselskirken. ”Maria trådte
på torn og sten,” fortsetter sangeren, ”der hun
vandret trett imot Betlehem. Jesus og Maria.” Og
så følger flere vers på samme vis:
Hva var Marias smerte og trang?
- Kyrie eleison.
Hva fylte smerten med himmelsk sang?
Det var verdens frelser hun bar i fang.
Jesus og Maria.
En engel til Maria kom,
- Kyrie eleison.
Hun tvilte ei i sin tro så from
på Herrens bud i helligdom.
Jesus og Maria.
Da tornen blev en lilje blid,
- Kyrie eleison.
Og Marias vandring en himmelsti
med Jesusbarnet til frelse rik.
Jesus og Maria.
Det er på bakgrunn av alt det såre og vemodige i
denne verden at disse tekstene og melodiene blir
så vakre og trøstefulle. Og at julen blir så viktig.
Derfor skal de få synge i år igjen disse palestinske
guttene. Sammen med Sondre. Ja kanskje er det de
som skal få synge i englekoret denne julen! Måtte
de mektige høre den himmelske sangen om fred
på jord. Og måtte kraften i sangen blåse murene
mellom folkene ned. Til forsoning og fred.
Øyvind Sagedal
4
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Olaf S.Gundersen er sokneprest i Vereide sokn i Gloppen.
Han skreiv dette stykket i ”Jul i Nordfjord” i 1995. Eg har fått hans samtykke i å ta
­stykket inn i Klokkeklang, og med ”lukke til” attpå. Red.
Mitt hjerte alltid vanker
Keisar Augustus, Harald Hårfagre, dei store og
mektige, endar ikkje sine liv i makt, men i avmakt,
som oss alle. Det er vår evige avmakt som gjer oss
mest redde. Ja, det er slik: «Menneskenes hjerter
forandres aldeles intet i alle dager.»
Då er også kyrkjefader Augustins ord sanne om
at hjarta mitt er uroleg til det finn kvile i Gud.
Engelen kom julenatta springande på stjerneteppe himmelblå så det gnistra og spraka i all
hans herlegdom for å forkynne profeten Jesaias
ord: «Sei til dei urolege hjarto: Ver frimodig, der
er dykkar Gud.»
Stjerna peikar på barnet i krybba så ingen skal
misforstå. Gud har valt å tre inn i den skapte verda.
Jesus har ei fullkoma makt som skal skape fred på
jorda og fred i det mest uroleg bjarte.
Barnet i krybba kan skildrast på mange måtar.
Men etter som det veks opp, vert det berre meir
og meir tydeleg det hyrdingane og vismennene
hadde sett i augo til barnet, og Maria visste djupt
i sitt bjarte: «Gud er langmodig. Gud er velvilleg,
Gud søkjer ikkje sitt eige, Gud harmast ikkje, Gud
gøymer ikkje på det vonde. Gud held ut alt, vonar
alt, føler alt. Gud fell aldri i frå.» Jesus har vist at
slik er Gud.
Det finst mange sortar tvil. Det er ikkje den
intellektuelle tvil om skaping og jomfrufødsel som
er den alvorlegaste og tyngste å bere. Men det er
rett og slett tvilen på at Gud vil meg vel.
«Meg stend guden alltid imot.» Når den tvilen
kjem veltande opp i hjartet ditt, så sei som Brorson:
Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt.
Av
Olaf Sig. Gundersen
I 1000 år har vi i Noreg feira kristen jul. Mykje
har forandra seg sidan Gula-tingslova kom med
påbod om brygging av juleøl og bot til biskopen
for dei som let vere.
«Thi sed og skikk forandres meget alt ettersom
tidene lider og menneskenes tro forandres og de
tenker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager,»
seier Sigrid Undset.
Sorgene er dei same, dei store og dei små. Og
gledene er dei same, dei ekte og dei tvilsame. Om
Harald Hårfagre heiter det: «Jul drikker han ute
om han ene får råde... og leiker Frøys leik. Ild ble
han ung lei av, inneliv og gryter, varm kvinne-stue
eller dunbløte votter.»
I jula set vi meir pris på inneliv, gryter og varm
kvinnestue enn elles. Og ein dunblaut pakke foraktar vi heller ikkje. Sorga er vel den som er mest
lik seg i dag og for 1000 år sidan.
I diktet «Sonetapet» seier Egil det slik:
«Tungt det er, tunga å røra, eg orkar mest ikkje
anden å draga. Meg stend guden stendig imot...
For sorg får eg ikkje svevn om natta, kan ikkje
halde hovudet oppe.» Vi kjenner oss att.
I mellomalderdiktet «Rosa» heiter det om
Marta: «Ho er hovudtempel for himmelvitjing. Ho
vil det beste og maktar det meste.»
I hjartet vil vel også vi det beste, men maktar
mange gongar så lite. Vi skuffar oss sjølve og
andre også i jula, sjølv om det kanskje er då vi er
best.
I l. Kor. 13 vert den fullkomne kjærleiken skildra slik: «Kjærleiken er langmodig, er velviljug,
misunner ikkje, søkjer ikkje sitt eige...» Set vi inn
ordet «eg» i staden for kjærleiken, vert vi fort
kjende med kor lite vi maktar, sjølv om vi vil det
beste. «Eg er langmodig, eg er velviljug, eg misunner ikkje, eg søkjer ikkje mitt eige...» Nei, det går
ikkje.
Sorg og glede kjenner vi i hjarta våre, men også
ei stille fortviling over oss sjølve.
«Menneskenes hjerter forandres aldeles intet
i alle dager.» Så ved krubba vil også ditt hjarte
finne fred.
5
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Mitt juleminne
et gammelt senter som opprinnelig var et hjelpeprosjekt stiftet av kvinner fra Metodist-kirken for
hundre år siden. Der hadde mange innvandrere
fra Europa slått seg ned for å arbeide på stålverkene i nærheten. I 1969 hadde området forandret
seg helt. Nå var det mange afrikan-amerikanere,
også hvite folk fra Kentucky som kalte seg selv
“Hillbillies.” De fleste av familiene var fattige med
mange alenemødre uten utdannelse og jobbløse.
Offentlig hjelp for familier i Ohio var minimal.
Vårt senter hadde mange aktiviteter for barn, en
helse-klinikk, og sammen med naboene kjempet
staben for bedre velferds-muligheter.
Før jul begynte enkelte personer og grupper fra
diverse Columbus-kirker å ringe til vår organisasjon. Som regel sa de, “Vi ønsker å gi julegaver til
en familie som vil sette pris på å få hjelp. Kan dere
gi oss et navn og en adresse?” Og vi svarte, “Tusen
hjertelig takk, men kan du også tenke deg å gi
penger til moren i en familie og la hun bestemme.
La hun gi gaver til barna sine, eller betale husleie,
eller – .” Og samtidig kom mødre til vårt senter
som var bekymret og flaue over at de ikke hadde
“noe jul” for barna deres.
I romjula drog jeg til en annen delstat til et bryllup. Jeg husker veldig godt at jeg kom inn i huset
til foreldrene til bruden og så bordet i spisestua
dekket av bryllupsgavene som hadde kommet
med posten. Og jeg overhørte en kvinne fortelle
til de andre at hun hadde vunnet en “seier”: hun
hadde klart å finne et spesielt serveringsfat i sølv
til det nye ekteparet.
Dette ble ikke en glad jul da det viste så tydelig de som har og de som ikke har. Nå mange tiår
etterpå prøver jeg (men klarer ikke helt) å ta hensyn til dette da det skal brukes penger til julepresenter.
Av
Beverly Stadum
Reklamer for eksotiske julegaver i Amerika bruker
uttrykket, “for the person who has everything”
(på norsk: for personen som har alt). Jeg reagerte
på det fordi jeg tror det gjør usynlig realiteten
om de som ikke har nok for det daglige liv. Mine
juleminner kommer fra jula 1969, da jeg opplevde
den sterke kontrasten mellom alt for mye mot alt
for lite.
Denne sommeren hadde jeg kommet fra universitetet til et nabolag i Columbus, Ohio som en
frivillig deltager i et offentlig program for å hjelpe
fattige folk. Programmet ble kalt Volunteers In
Service To America (VISTA). Min jobb var inne i
6
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Levende julekrybbe
”- en okse der og asen sto”, synger vi i julesalmen. Det luktet av dyr
og høy der Jesus ble født. Himlens store stjerne lyste inn gjennom
sprinkelvegger, mens ”gjetergutta der omkring dom kute tel og frå”
Under en reise i høst i fotsporene til Frans av Assisi, fikk jeg oppleve
å se stedet i Italia hvor han julenatten i 1223 laget den første julekrybbe med levende dyr. Alt ble plassert ute i en grotte. Der var en
fórkrybbe full av høy, en okse og et esel. Så lot Frans kirkeklokkene
ringe, og alle strømmet til grotten, der det ble holdt messe. Han
forkynte juleevangeliet, og tradisjonen sier at mens han gjorde det,
syntes en av dem som stod og hørte på ham at det lå et barn i Frans’
armer. Etter denne hendelsen, ble Jesu fødsel fremstilt med statuer
eller figurer mange andre steder. I dag er vi fortrolige med jule­
krybber i alle former og størrelser.
Det var en stor opplevelse å være på dette stedet og ikke minst høre om Frans som på denne måten
levendegjorde juleevangeliet og gjennom dette også synliggjorde noe viktig som vi ikke alltid tenker på:
Gud kom julenatten og ble forent med mennesker, men også med alle skapninger og hele jorden. Jesusbarnet og vi er laget av stoff som uopphørlig strømmer gjennom oss og gir oss livet sekund for sekund.
Ved å bli menneske påtar Gud seg livets sårbarhet, lidelse og døden.
Mon tro om det ikke er vår forståelse av livets sårbarhet og menneskets totale avhengighet av å bli gitt
livet, som er avgjørende for den verdighet vi kan gi både til hverandre og selve livet? Dette gjelder i
forhold til naturen. Og hvor sterkt vi er avhengig og berørt av andre mennesker, kjenner vi når vi mister
våre kjære. ”Jesus gråt” – det korteste verset i Det nye testamentet – forteller om hans sårbarhet.
Kristus skapte et livsrom for oss så vi kan leve med og i både livets sårbarhet og styrke, og som gjør at vi
ved våre julekrybber kan synge i håp: ”Du skal beseire mørket med kjærlighetens makt”.
Velsignet julehøytid!
Biskop Solveig Fiske
7
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD
Øyer og Tretten kirkelige råd hadde møte 8.11.11.
Følgende er tilført protokollen:
”Sak 44/2011 Budsjett 2012
Forslag til budsjett var sendt ut før møtet. Økonomiutvalget og rådsleder har jobbet med det
framlagte budsjettforslaget.
Forslag til budsjett 2012 ble lagt fram for rådet og
drøftet.
Sak 47/2011 Referatsaker
Ingen referatsaker
Dette var siste møte for det sittende ØTKR. Etter
møteslutt ble det servert pizza og mineralvann,
påfølgende bløtkake og kaffe. Leder takket for
det gode arbeidet som er gjort av de som nå går
ut av rådet. Kirkevergen takket hver enkelt og
overrakte heftet om Tretten kirke.
Allehelgensdag var det 20 år siden Øyvind
Sagedal hadde sin første preken i Øyer. Dette ble
markert på møtet.
Vedtak: Budsjett 2012 vedtas.
Sak 45/2011
Lokal grunnordning for gudstjenesten
Gudstjenesteutvalget er et fast rådgivende utvalg
som har jobbet med Lokal grunnordning for
hovedgudstjenesten. Den bygger på Ordning for
hovedgudstjeneste. Forslaget var sendt ut med
innkallingen. Dette ble gjennomgått og drøftet
i rådsmøtet. Sogneprest, kantor og rådsleder med
flere har vært medlemmer i gudstjenesteutvalget.
Forslaget har vært lagt fram på menighetsmøter i
Øyer og Tretten menigheter jfr vedlagt protokoll.
For Øyer og Tretten kirkelige råd
Berit Sundli
Kirkeverge
Redaktørens merknad:
Vedr. sak 45- Lokal grunnordning for gudstjenesten: Se s. 15-16 i Klokkeklang for november 2011.
Vedtak:Gudstjenesteutvalgets forslag vedtas for
en periode på 4 år. Vedtaket sendes tjenestevei til
Biskopen for godkjenning.
Sak 46/2011 Ofring orgelsaken 2012
Forslag til dato: juleaften 2012
Vedtak: Saken utsettes.
8
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD
Budsjett 2012 for Øyer og Tretten kirkelige råd
Konto
30100
30101
30106
30108
30200
30300
30800
30900
30990
31001
31100
31101
31104
31106
31200
31202
31300
31303
31400
31500
31600
31650
31700
31800
31850
31851
31900
31950
31952
32000
32003
32200
32300
32304
Fast lønn
Feriepenger
Lørdags- og søndagstillegg
Helligdagstillegg
Vikarlønn
Lønn til ekstrahjelp
Styrehonorar
Pensjonsinnskudd
Arbeidsgiveravgift
Totale lønnsutgifter
Aviser/fagbøker
Aktivtetsretaltert forbr.smat./utstyr/
tjenester
Lys, blomster, vin, oblater,gaver
Møteutgifter
Konfirmantleir o.lign.
Diverse forbruksmateriell
Tjenester/arbeidsklær
Porto/ telefon
Bankgebyr
Annonser, reklame, informasjon og
representasjon
Kursavgifter
Reiseutg. Oppgavepl
Andre oppgavepliktige, men ikke
trekkpliktige ytelser
Reiseutgifter
Energi
Yrkesskadeforsikring
Forsikringer
Husleie, leie av lokaler
Avgifter, gebyrer og lisenser
Kommunale avgifter
Inventar/maskiner
Verktøy/instrument/utstyr
Leasin/kjøp av maskiner
Graving/brøyting/strøing
Vedlikehold
Budsj 2012
1260126
162966
24360
28389
75562
36554
60000
261206
272782
2181945
Konto
32305
32400
32700
32701
32702
32703
34290
34650
34700
35000
35500
35900
3500
20244
27000
7800
215000
40700
3500
20600
3000
17000
36001
36100
36201
36203
36300
37290
4000
147000
10000
56700
149000
134000
20000
10000
160000
16000
124000
35000
9
Budsj 2012
32500
30000
40000
40000
3000
15000
100500
30000
2000
1000
20000
14000
1600944
Festeavgifter
Betaling fra deltakere/konf.leir
Konsertinntekter
Div salg
Leieinntekter
Kompensasjon moms påløpt i
driftsregnskapet
Inntekter gravlegater
Tilskudd fra kommunen
Tilskudd fra kommunen, utstyr Bruvin
Offer / innsamlet til egen virksomhet
Offer / innsamlet til annen virksomhet
Tilskudd/gaver fra andre
motpost avskrivninger
Sum inntekter
48500
2517000
150000
36200
30000
19000
14000
3426500
Brutto driftsresultat
-356389
39000
Renteinntekter
Netto driftsresultat
30000
-326389
39400
39500
Bruk av ubundne fond
Bruk av bundne fond (vedlikehold)
Sum bruk av avsetninger
262389
64000
326389
37707
38300
38300
38600
38650
38700
39900
8000
40000
900
Utgifter gravfond
Serviceavtaler/reparasjoner
Regnskap
Revisjon
Konsert/foredrag/honorar
konsulenttjenester
mva utenfor mva-loven
overf. av offer/innsamlede midler til
andre
Tilskudd/ gaver til andre
Renteutgifter
Avsetning til bundne fond
Avskrivinger
Sum utgifter
276000
184500
20000
10800
20000
100500
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD
Gaver til menighetsarbeidet i Øyer og Tretten
Hjertelig takk til alle som har gitt gaver til menighetsarbeidet i Øyer og Tretten. Det er mange og
­viktige oppgaver som pengene skal brukes til. Vi vil informere i om dette i Klokkeklang
Tor Mathisen
Magnar Skjellhaugen
Ragnhild Brodalen
Gerd og Sverre Øvergård
Dag Ramberg
Anne Gunhild Tofte Nermo
Arne Hongshagen
Klara Kvaal
Johan Skjelhaugen
Liv Floberghagen
Jørgen Nysveen
Marie Sagheim
Kari Pålsrud
Sigurd T Simengård
Tone Rui
Liv Bodil Viken
Hjørdis Formo
Liv Johnsgård
Else Marie Gundersen
Håkon Børresen
Alma Johanne Moe
Ingrid Anita Sletten
Jorunn Bleka
Else og Magnar Tøndevoldshagen
Else M Kvamseng
Olga Solberg Løvlund
Bjørnhild Brendløkken
Anonym
Olga Bryhn
Eldbjørg Magnhild Blomberg
Glomstad Gård og Pensjonat
Janna Nerbu
Inger M Hansen
200
300
200
600
250
200
200
200
200
200
200
200
300
300
200
200
200
150
500
200
200
200
200
200
200
200
200
100
200
200
1 000
200
200
Magnhild Wangen
Helene Hovdsveen
Else og Knut Bjørnstadjordet
Margrethe Rønningen
Odd Skåden
Ruth Grue
Jørgine Gasmann
Åshild Andresen
Åshild Søderholm
Sigrid Rimmereid
Birger Øyberg
Margit Hestad
Solveig Skarpjordet
Ingeborg og Gudbrand Skjønsberg
Ragnhild Moastuen
Olav og Eva Pålsrud
Kåre Odden
Ingrid Blikås
Oddvar Svegården
Mari Helene Botterud
Bjørn Seielstad
Ivar Botheim
Berit Sundli og Odd Letrud
Magnhild Børresen
Inger Reiersen
Magnhild Olave Klophus
Liv Harriet Ruud
Aslaug Olstad
Astrid Th Gustad
Målfrid og Jens G Pettersen
Anonym
Grethe og Erling Wangen
Vigdis Hylen
200
250
200
200
400
200
100
200
200
500
200
200
150
200
200
200
300
200
250
500
500
200
250
300
200
200
200
200
300
200
250
200
200
Semming Teigen
Anne Marie Bagstad Jøranli
Arne Thorsrud
Alma Sørum
Odd Thoresgård
Knut Skogheim
Astrid og Johan Eriksen
Helga Heimstad
Knut Mosveen
Oddrun Botheim
Målfrid Kvarving
Randi Granheim Bryhn
Aase Gunvor Odden
Magne Enger
Johannes Hovde
Agnar Cedolf Karlsen
Olav Viker
Arne Svalund
Øivinn Holst
Harald Løvseth
Gerd Eva Haugen
Geir Martin Korslund
Gudveig Hage
Bjørg Linløkken
Per Hallgeir Sletten
Torbjørn Stalenget
Ottar Moe
Arnold Stalenget
Tom Kurland
Ole Gunnar Kaldor Austvik
SUM
200
300
300
200
200
500
200
300
200
200
500
200
300
200
200
200
200
200
300
200
100
500
200
200
250
200
200
200
200
500
24 000
Gravminne og beplantning på grav
Eieren (festeren) er ansvarlig for at gravminne
ikke er i forfall, til sjenanse eller fare for dem
som ferdes på kirkegården/gravlunden. Når kirkegårdsmyndighetene finner det nødvendig, skal
eieren varsles med pålegg om å bringe gravminnet i samsvar med de krav som er stilt i forskrift og
vedtekter. Dersom eieren unnlater å etterkomme
slikt pålegg eller det er uvisst hvor eieren befinner
seg, kan kirkegårdsmyndighetene iverksette tiltak som er nødvendig for å bringe gravminnet i
orden, herunder fjerne gravminnet.
Kirkegårdsmyndighetene vil sørge for at
graven blir planert og tilsådd med gras. Foran
gravminnet er det anledning til å opparbeide
et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det
må ikke være bredere enn gravminnets bredde,
10
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD
og skal ikke stikke lenger fram enn 60 cm målt
fra gravminnets bakkant. Det er ikke anledning
til å ramme inn plantefeltet. Det kan heller ikke
plantes vekster som overstiger gravminnets høyde
eller går ut over plantefeltet. Plantefelt som ikke
vedlikeholdes, vil bli tilsådd med gras.
Dette står i vedtekter for kirkegårdene i Øyer
kommune som ble revidert høsten 2010. Tilsvarende bestemmelser stod også i de gamle vedtektene fra 1993. Ved befaring på Øyer kirkegård
og Tretten kirkegård høsten 2011 kunne kirkegårdsmyndighetene konstatere at de aller fleste
gravminner er i god stand.
Men når det gjelder plantefelt på gravene står
det ikke så bra til. Ganske mange plantefelt har en
eller annen innramming. Og på noen graver er det
også vekster som er høyere enn gravsteinen eller
står utenfor plantefeltet. Dette medfører ulemper
for nødvendig vedlikehold som klipping av gras
og i noen tilfeller også snøbrøyting. Vi håper at
de som har ansvaret for disse gravene, vil sørge
for at beplantningen blir ordnet i samsvar med
gjeldende vedtekter.
Geir Korslund
Stor entusiasme blant 4-åringer i Øyer og Tretten.
Også i år har Øyvind prest, Kari kantor og trosopplæringsutvalget invitert 4-åringer til å bli kjent i
kirka, spesielt med henblikk på det som skjer i jula.
Det har vært en bli-kjent-samling i kirka for hvert
sokn, en samling i kapellet på Tretten hvor de laget
Maria og Josef, og en samling på prestegarden
hvor de laget Jesus-barnet og krybba, og kongen.
Øyvind prest har på samlingene fortalt om
dåpen, engelen Gabriel som kommer med budskapet til Maria og om det som skjedde i Betlehem
den natta Jesus ble født. Den god gamle flanellografen fenger oppmerksomheten, og det er fine
kommentarer fra barna.
Kari kantor har vært med på alle samlingene,
og barna har sunget sanger som de vil kjenne igjen
i 4-års boka som de får i kirka.
På siste samlingen dekket dyktige damer i trosopplæringsutvalget bordet og alle fikk god kveldsmat.
Takk til alle foreldre og alle medhjelpere som
bidrar til gode opplevelser for store og små . Det
er det gode samarbeidet som gjør at dette blir så
bra.. Dette er en viktig del av menighetsarbeidet
som vi setter stor pris på.
Berit Sundli, kirkeverge
11
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
En av Klokkeklangs lesere kom til meg med ”FAMILIEN” fra juli 2010 og viste meg
­nedenstående artikkel, og hun syntes at den kunne være fin i Klokkeklang. Jeg var enig.
Med samtykke av skribenten tar vi de med her.
Nils-Tore Andersen er tidligere leder i Kirkerådet, har vært generalsekretær i Misjons­
alliansen, og han har skrevet flere bøker. Han er tildelt H.M.Kongens fortjenestemedalje
i gull for sin innsats for norsk kultur- og kristenliv.
Takk for det alminnelige
bare er lyse og glade. Hverdagsutfordringene kan
være store for foreldre med barn, syke, arbeidsledige, gamle og oss alle sammen. Vi skal hverken
gjøgle bort sorg eller lukke øynene for vanskeligheter. Heller ikke lure oss selv til å tro at hverdagen bare skal være lys. For slik er det ikke. Jeg har
faktisk liten sans for en viss type herlig-hetsteologi
som nesten lever en halv meter over bakken i en
opphausset lykke. I stedet for herlighetsteologien
løfter Jesus fram ærlighetsteologien. Ærlighet
mot Gud, seg selv og livet. Si det som det er og
føles. Leve ærlig både i sorg og glede. Hos Gud
kalles vi til ærlighet med våre liv!
Martin Luther har en gang sagt at "hvis Gud
bare lot solen stå opp en gang om året, så ville
vi ha feiret denne dagen med en stor takke- og
gledesfest; men siden det nå skjer hver dag i året,
så tenker vi ikke engang over det. Det blir selvsagt." Det er klok tale. Jeg er redd vi er fanget av
det selvsagte. Det vi tar som en selvfølge og ikke
engang undres over.Slikt som hverdagen sammen
med dem som står en nær i livet. Det var en som
ble alvorlig syk, og fra sitt sykeleie skrev han i et
brev: "Mon dere har hatt det som jeg; aldri tenkt
over hvilken nåde det er å kunne sette den ene
foten foran den andre, å kunne gå fra en stue og
til en annen, eller hvilken nåde det er når man er
blitt trett av å ligge på den ene siden, da å kunne
snu seg i sengen. Alt dette har jeg kunnet gjøre
i år uten riktig å kjenne verdien av det før nå."
Det selvsagte. Det vi gjør daglig uten å undre oss.
Og som vi kanskje ikke engang takker for. Før den
dagen det er for sent. Å leve lykkelig til sine dagers
ende kan man bare gjøre fra dag til dag, hverdag
til hverdag. Og over alle dagene hviler Guds løfte
om nærvær. Du står ikke alene med livet ditt, det
er både ditt og Guds. I livets hverdager er Gud.
Av
Nils-Tore Andersen
Karsten Isachsen forteller i en av sine bøker at han
en gang lå på sykehus en hel uke. Det var ikke noe
alvorlig, men han var tatt ut av trafikk, var parkert
og hadde lakenansikt, som han uttrykker det. Og
så skriver han: "Jeg kan forsikre deg at det eneste
man lengter etter når man ligger på sykehus, er
at dagene på nytt skal bli alminnelige. Når man
ligger på sykehus, lengter man ikke etter julaften, 17. mai eller bursdagen sin. Men man håper
intenst på flere alminnelige dager, med kaffekopp
om morgenen og gulostskiva."
Det er merkelig at vi ofte overser verdien av det
alminnelige. Det vi gjør uten å tenke over at vi
gjør det. Eller sagt på en annen måte, hvor viktig
hverdagen er for oss. Vi snakker ofte om de store
begivenhetene i livet vårt, de flotte middagene vi
har vært på eller reisene vi har utført. Men det er
alminnelige hverdager vi har opplevd flest av. Hvor
herlige disse hverdagene er, forstår vi kanskje best
når vi ikke har dem lenger, når ett eller annet skjer
som gjør at livet blir annerledes. Hvor ofte har vi
ikke sagt det til hverandre, ektefellen og jeg, når
vi igjen sitter ved kjøkkenbordet og spiser enkel
mat etter en ukes ferieopphold på hotell et sted
med bugnende bord til frokost, lunsj og middag:
Så skjønt å komme hjem! Vi må lære oss til å
sette pris på hverdagen, for livet består heldigvis
mest av hverdager.
I 1970 kom det ut en biografi om Wenche Foss
med tittelen Aldri en grå hverdag.
Det er en flott tittel, og et ganske utfordrende
livsmotto. For den som ser storheten i hverdagen,
blir selve livet rikt. Det betyr ikke at hverdagene
12
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Litt av hvert
nok til å registrere barna i det nye internettbaserte medlemssystemet. I et intervju sier generalsekretær Erling Ekroll at dette likevel ikke vil få
økonomiske konsekvenser for Søndagsskolen.
De ferske tallene fra 2010 viser imidlertid at til
tross for medlemsflukten er det en gledelig oppsving i antall ledere. I løpet av det siste året har
antallet øket fra 6.000 til 7.500.
(Fra avisen ”Vårt Land”)
Redigert av
Leiv Tore Briseid
Nytt fra vår egen og verdens kirker
Bibelrekord:
Salgstallene for den nye bibeloversettelsen sprenger alle lyse forventninger.
Fjorten dager etter at den nye bibelen kom i
salg hadde det gått ut 38722 eksemplarer. Tatt
i betraktning at Bibelselskapet normalt selger
60000 bibler på et helt år blir dette helt formidabelt. Det er den billigste utgaven, den såkalte
”hjertebibelen” som står for størstedelen av salget, 55 prosent.
Fordelingen mellom bokmål og nynorsk er som
forventet – 80 prosent har valgt bokmål.
(Fra avisen ”Vårt Land”)
Den evangeliske kirke i Vietnam fyller 100 år
Kristen misjon har vært til stede i Vietnam i 400 år.
Den kristne kirke kan her se tilbake på en usedvanlig lang lidelseshistorie. Hvor mange som har
mistet livet vet ingen. En kjenner i alle fall til 130
000 personer. Det er Den romersk katolske kirke
som her har båret de tyngste byrdene. Evangelisk
misjon feirer i år sitt 100 års jubileum i landet. Til
tross for forfølgelse og lidelse har antall kristne
steget kraftig. Da Vietnamkrigen tok slutt regnet
en med at det var 165.000 evangeliske kristne i
Vietnam. Nå anslår en at antallet er på 1.4 millioner. Det er særlig blant minoritetsbefolkningen
at kirkeveksten er stor.
( Fra misjonsbladet ”Ropet fra øst”).
Mette Marit gir navn til ny sjømannskirke.
Søndag 20.november innviet kronprinsesse Mette
Marit ny sjømannskirke i Miami i Florida i U.S.A.
Den nye kirken bærer navnet: ”Kronprinsesse
Mette Marits kirke.” Generalsekretær Audun
Myhre sier i et intervju at dette er enda en bekreftelse på den tette og gode relasjonen som er
mellom kongehuset og Sjømannskirken. Kirken
var imidlertid ikke før innviet før noen av de fast
ansatte måtte reise hjem igjen til Norge. De problemfylte amerikanske innreisebestemmelsene
førte til at innreisepapirene for lengre opphold i
landet ikke var i orden til kirken skulle innvies. Nå
er det godt håp om at saken ganske fort løses.
(Fra avisen ”Vårt Land”)
Tsunamien åpnet kirkens dører.
Den frivillige innsatsen fra kristne kirker i Japan
etter jordskjelvet og flodbølgen har skapt større
respekt for kristne menigheter. Det er 4 små kirkesamfunn som står bak innsatsen. De har organisert 250 frivillige til å stå på og gjøre en innsats
for de tsunamirammede. Da disse begynte sto de
på bar bakke. Nå samarbeider de tett med myndighetene og har fått en koordinerende rolle i
hjelpearbeidet.
Når hjelpearbeiderne ankommer et sted er
folk veldig nysgjerrige. ”Hvorfor er dere kristne
så gode”? ”Hvorfor støtter dere oss”? ”Står det i
boken deres”?
Slik spør folk, og svaret hjelpearbeiderne gir er
at dette gjør de fordi Jesus er god og ber oss om
å gjøre godt.
(Fra avisen ”Vårt Land”).
Kraftig medlemssvikt i Søndagsskolen.
Overgangen til nettbasert medlemssystem har
kuttet kraftig i Søndagsskolens medlemstall. Fra
2009 til 2010 forsvant 6.587 medlemmer.
I 2007 registrerte Norsk Søndagsskoleforbund
det rekordhøye medlemstallet 40.565 barn. Statistikk for 2010 viser et antall på 30.299 registrerte
barn. Mye av årsaken til problemet er at mange
av lederne rundt om i landet ikke har vært flinke
13
KLOKKEKLANG
MER
DESEMBER 2 0 1 1
Litt av hvert
Redigert av
Ole J. Gillebo
Det fikk Likestillings- og diskrimineringsombudet
til å reagere. Etter en innledende avklaringsrunde, har de nå formelt opprettet klagesak mot
Misjonssambandet for «kvinnediskriminerende
utlysningstekst».
I sitt svar som ble sendt tirsdag 1. november,
fastholder Misjonssambandet at økonomileder
må være mann fordi han ifølge grunnreglene har
fast plass i hovedstyret og «deltar i drøfting av alle
saker, herunder hyrde- og læresaker». Misjonssambandet har et såkalt tjenestedelingsprinsipp
hvor det er menn som skal ha læreansvar.
KIRKENE RÅTNER
Dette var førstesideoppslaget i Ringsaker Blad
28.november. Kirkemyndighetene i Ringsaker
har hatt hjelp av konsulentfirmaet Castor kompetanse til å kartlegge vedlikeholdsbehovet ved
kirkene i Ringsaker. Kommunen, som også utgjør
eget prosti, har 10 kirker, og rapporten avslører
at det er behov for 60 ekstra millioner de kommende årene. Vi må være løsningsorienterte, sier
den nytiltrådte kirkevergen, Knut Are Hole. Men
ikke nok med dette!. I samme nr. av Ringsaker
Blad fortelles også at Brumunddal kirkegård vil bli
fylt opp i løpet av vinteren, og ”da må brumunddølene vente fire år på å senke nye kister i jorda,
heter det i oppslaget.”
PROST BLIR PROSTIPREST.
Ifølge Trønder-Avisa har 80 prosent av prestestillingene i Nord-Innherad prosti stått ubesatt i
perioder. Når prost Geir Gravaas ikke har klart å
skaffe vikarer, har han måttet steppe inn selv.
Det er prosten nå lei av. Etter åtte år som prost
har han bedt om nye utfordringer og fått tilbake
sin gamle stilling som prostiprest i samme prosti.
80 prosent ubesatt. – Situasjonen har hverken vert
tilfredsstillende for menigheten eller for kirkelig
ansatte, sier den avtroppende prosten, som forteller at han særlig har slitt med å få folk til å påta
seg
MISJON UTEN GRENSER
deler hvert år ut ca. 30000 julepakker til fattige
mennesker i Øst-Europa.
Organisasjonens lokale medarbeidere reiser på
besøk til familier og eldre med pakker og omsorg.
For barna er det stort å få spise godteri. For de
voksne er det godt å slippe å bekymre seg for mat
i høytiden. Men aller best er oppmerksomheten,
at noen bryr seg. Dette skaper håp.
(Fra bladet til organisasjonen ”Misjon uten grenser.”)
Oppretter sak mot Misjonssambandet
Kun menn kunne søke stilling som økonomileder.
Nå har Likestillingsombudet formelt opprettet sak
mot Misjonssambandet.
•D
et er i ifølge likestillingsloven forbudt å forskjellsbehandle kjønn, men trossamfunn har lov
å forskjellshandle under visse omstendigheter.
• S lik omtales unntakene i forarbeidene til loven,
Ot.prop 79: «Forskjellsbehandling ved ansettelser kan bare skje hvis utøvelse av bestemte
religiøse funksjoner ligger til stillinger. Det betyr
at det må være tale om konkrete og definerte
oppgaver med forkynnende, undervisende eller
liturgiske funksjoner i tilknytning til religionsutøvelsen. Unntaket omfatter dermed ansettelser av prester, pastorer, imamer, 'eldste', forstandere, ledere, religiøse lærere osv.» i landets
største misjonsorganisasjon da de i februar i år
utlyste ledig stilling til mannlig økonomileder
Sommerfeldt ny biskop i Borg
Atle Sommerfeldt ble 28.10.11 utnevnt til ny
biskop i Borg bispedømme.
Det er Kongen i kirkelig statsråd som utnevnte
Helga Haugland Byfugliens etterkommer i Borg.
På statsråd Rigmor Aasruds kontor ble Kirkens
Nødhjelps generalsekretær de siste 17 årene feiret
som den 12. biskop i Den norske kirke.
- Han kompletterer den kunnskapen som finnes
i dagens bispekollegium. Han har også erfaring
som prest i Den norske kirke. Videre har han viktig erfaring fra Mellomkirkelig råd for Den norske
kirke, han har drevet med diakonalt arbeid, har
jobbet mye internasjonalt og bringer viktig kompetanse inn i bispekollegiet, sier Aasrud.
Spennende kapasitet
59-åringen har først og fremst solid bakgrunn
fra politisk, samfunnsengasjert og internasjonalt
14
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
embetet, sju av 12 ønsket generalsekretæren som
sin nye kollega, og han var også favoritten blant
professorene i avstemmingsrunden tidligere i år.
(Fra Vårt Land).
virke de siste årene i Kirkens Nødhjelp, men har
også virket som prest i Oslo et par år tidlig på
80-tallet.
Atle Sommerfeldt var biskopenes favoritt til
arv
r Fedre
Fra "Vå
000
nr. 6 - 2
15
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Vannposten
Den hadde lett for å fryse, og så var det kjøving
ved inntaket. Dette medførte mye ekstra arbeid.
Einar måtte kjøre vatn i tønne inn fra Åa mange
ganger. Det var et krevende arbeid når det var
mange dyr i fjøset. Einar og "Bronen" hadde
mange turer til og fra Åa på en vinter når det var
på det kaldeste. Men med Bronen til å dra og med
karva blad i pipa gikk det jevnt og sikkert for seg.
Einar var sjøl en som gikk med kluften, og så
var det at han ville forsøke hos seg sjøl. Som sagt
så gjort. Ole Kjølgård og jeg ble spurt om vi ville
grave en brønn. For ikke å risikere at vi ikke fann
noe der hvor det var påtenkt så kunne vi gå korteste vei til åa. Ole og undertegnede gravde brønnen. (Den ble gravd omtrent midt under veien
der ved Hafjell landsby. Som det fremgår i neste
avsnitt ble den overflødig).
Jeg tok til å grave fra husveggen, retning mot
brønnen. Da jeg skulle grave under gamlevegen
måtte jeg være forsiktig, der går en telefonkabel
langs grøftekanten. Gravde innunder så langt som
mulig, og der og da kom det plutselig boblende
vann opp fra grunnen. Dette var ca. 50 meter fra
husveggen, og fra der hadde Aronsveen sitt vanninntak helt til den kommunale tilkoblingen kom
i området
Hadde Einar hatt rette telefon kunne han kanskje fått det over telefonen?
Gå med kluften kort fortalt:
Av
Reidar Johannessen
Tenkte å fortelle litt om hvorledes det var den
gang en måtte bære vatn i bøtter. Går tilbake i tid
og sammenligner med dagens situasjon. Det var
mange som bar vatn både inn og ut, det var liksom en selvfølge. Det å legge inn vatn i rør var et
stort arbeide, det kostet også en god del å få det
utført. Det var ikke gravemaskiner da som nå, det
måtte brukes håndmakt. I tillegg måtte en regne
med en del sprengningsarbeid, og i sum ble det
kostbart slik at det var ikke bare å sette i gang.
Beliggenheten hadde også en stor betydning i
henhold til høydeforskjellen. Var det mulig for
naturlig trykk, eller måtte det pumpe til for å
få det som trykkvatn i krana? Dette måtte også
vurderes.
Det første som var lagt inn gikk i trerør, stokker som var boret hull gjennom.(se bind.l.s 289,i
bygdebok for Øyer av Tor Ile der han omtaler Guttorm Bakstad).
Deretter kom det rør av jern som var et stort
fremskritt. Det kunne la seg tine opp med elektrisitet hvis det frøs, og det hendte ganske ofte. Som
nevnt så foregikk grøftearbeidet med håndmakt,
og det er forståelig at det kunne bli for grunne
grøfter og lett for å fryse. Etter at det kom tinere
på markedet (transformator-, omformer) så var
det et stort fremskritt, men det var en vesentlig hake med den, mange skulle ha den samtidig.
Kanskje den var nord i bygda, og så var det en sør
i bygda som skulle hatt tak i den like etterpå. Den
var stadig på farten. Det var heller ikke kontakter
på veggen for kobling. I likhet med for eks. kappsaga så var det å henge oppå inntaksledningen.
Som det fremgår var det mye arbeid og strev.
De som bar det inn i bøtter unngikk da dette,
enkelte fordeler hadde da dem også.
Har selv vært med på grøftearbeidet, så jeg kan
underskrive på at noe lett arbeide var det ikke.
Tenkte å fortelle fra Aronsveen i Øyer:
Det var da Kristine og Einar var brukere der.
Einar hadde mye trøbbel med vannforsyningen
vinterstid. Vannledningen var lang, den hadde
inntak fra Mosåa, ca. 150- 200 m. opp fra garden.
16
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Dette er en gammel måte å søke etter vatn på.
Klufta det er en kluft av en gren, helst av bjørk
da den er sterk og spenstig. Du tar den og legger
den inn i handa de med fingertuppene opp og en
hand på hver sitt kne. Du går nedbøygt og i sakte
gange framover. Er du en av de som får kluften til
å reagere vil den gå rundt inne i hendene dine.
Den vil da slå ut der det går en vannåre under.
Den kan gi så kraftig utslag slik at den vrir seg helt
av så sant du klarer å holde att.
Tar med en til fra "Gamlevegen":
Hos Peder Lysbakken, på Sletmoen i Øyer var
det vass-sælaen som vart brukt. Kan ennå se Peder
og Borghild vandre bort i Åa etter vatn. Det var
ikke så lite som skulle til når alle dyra skulle ha
drikke. Da var det at Peder som mange andre tok
til å grave seg brønn. Det var like ved huset.
Det viste seg snart at her var vanskelig grunn.
Det var store steiner som måtte passeres, ikke
ufarlig arbeid. Han holdt på til ca.5-6 meter nedover før han måtte gi tapt Han var optimist
og tenkte at her skulle finnes vatn. Det ble brukt
grove stokker som han tømret rundt seg nedover
i tilfelle ras.
Dette ble da avsluttet, men han var som sagt
tent på å finne seg vatn, så han tok til på en ny
brønn, men resultatet ble det samme. Løsningen
var da å grave seg grøft bort til Åa og hente vatnet derfra. Dette forteller om to tilfeller, men det
er mange flere. Hadde selv mange problemer
og en lungebetennelse i erindring fra den tid, da
jeg om vinteren holdt på å hogge is for å få ordnet på inntaket til brønnen heime.
Tar med dette for å sammenligne den gang og
dagens situasjon,for da ser vi hvor lettvint vi har
det i dag mot den gang.
Dette var vel først på 1950 tallet hvis jeg ikke
husker helt feil?
Vi skal også huske på at det var ikke bare å få
vatn inn. Når det var brukt skulle det også ut att.
Det var mange som ikke hadde utløp for spillvatn slik at det måtte bæres ut.
Heldigvis så fikk flere og flere innlagt vatn, og
likeså lagt opp utløp, og dette ble en stor lettelse
for mange.
Dette til stor glede for mange husmødre,for
dette ble en stor hjelp nettopp for dem. Ettersom
det ble mer og mer vanlig med innlagt vatn kom
vaskemaskiner inn i bildet. Dette ble en stor revolusjon innen husholdningen. For var det noe
som krevde sitt så var det nettopp klæsvasken.
Nå kom det etter hvert maskiner som tok liten
plass, og med stadig forbedringer ble det snart
bare moro og vaske klær? I dag har automatikken
tatt helt over, det er bare å legge skittentøy inn
og trykke på kapper så går nesten alt av seg selv!
Det var ikke bare klæsvasken som opptok mye av
husmødrene sin tid, det var også oppvasken ved
kjøkkenbenken.
Når andre gikk fra bordet etter måltidet stod
det oftest en stabel med oppvask på benken som
ventet på husmora eller hushjelpen.I dag er det
også her maskiner som tar denne jobben. Og når
det gjelder husrengjøring så har det kommet en
god del hjelpemidler på området. Det har da gått
framover.
La oss være takknemlige for ett glass med rent
vann!
17
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
”SEND BUD PÅ HAM!”
Dette er tittelen på en CD som tre vel voksne
karer fra Øyer og Fåberg har gitt ut: Ivar
Lundgård (60), Arnfinn Gillebo (65) og Terje
Thunæs, søm døde 29.09.11, 60 år gammel.
Alle tre synger, og Ivar trakterer trekkspillet og
Terje gitaren. De kaller seg ”Sørdalskaran.”
CD`en har 12 melodier, noen veldig kjente,
som for eksempel ”Navnet Jesus” og ”Jeg
vandrer med Jesus.” Jeg kan ikke ta på meg å
mene noe om CD-en, thi jeg har meget ringe
evne i så måte. Men jeg koser meg om kvelden
når disse tre karene fyller stua med sangglede.
Hvordan få fatt i CDén? Jo da, det står Ivar
Lundgård for.
Red.
I forrige nummer av Klokkeklang fortalte jeg en historie ”FRÆMEN PRÆST.”
Prost Per Halstein Nielsen har tatt utfordringen, og presenterer prostiprest Øystein Lied.
Prostiprest Øystein Lied
Det er en glede for meg
å presentere prostiprest
Øystein Lied.
Øystein Lied er født i
1951 og er fra Lillehammer.
Han ble ordinert i 1978 og
hadde sin første prestetjeneste som feltprest.
Etter feltpresttjenesten gikk veien i 1980 ut
til Ecuador og var starten på en tjeneste som
misjonsprest, i første omgang i en tiårsperiode.
Deretter ble det en periode som sokneprest i
Hoff frem til 1997. Da ble det en ny femårsperiode som misjonær i Ecuador, denne gang som
direktør og leder for misjonsfeltet.
Fra 2001 – 2003 var Øystein Lied vikarprest
i Sør-Gudbrandsdal med ærlig tjeneste i Vingrom.
I 2003 ble det ny utreise, denne gangen som
regionleder for Kirkens Nødhjelp sitt arbeid i
Mellom- og Sør-Amerika, med bosted i Guatemala.
I 2007 var åremålsperioden for stillingen i
Kirkens Nødhjelp ute og en ny tjeneste begynte
i Sør-Gudbrandsdal prosti, ført som vikarprest,
men fra 2008 som prostiprest i Sør-Gudbrandsdal.
Som alle ser og skjønner er det en meget
erfaren prostiprest vi har i prostiet vårt. Det
forventes og forutsettes av en prostiprest at
han/hun kan stille opp på kort varsel og være
innstilt på en tjeneste i et vidt område med
varierte oppgaver. Øystein Lied fyller sine oppgaver på en svært god måte og svarer til de
forventninger vi har til en prostiprest.
Øystein er gift med Solfrid. De har fem barn
og så langt er det kommet 6 barnebarn.
Per Halstein Nielsen
prost.
18
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Tidens salme
NoS 63
underviste i hebraisk og bibelfag ved universitetet. Han var salmediktar og politikar for Venstre
på Stortinget.
Blix greier på ein forunderleg måte å skape om
bileta frå bibelhistoria i Midt-Austen slik at dei får
norske omgjevnader. I denne julesalma får julenatta den norske kalde vinteren som bakteppe.
”I hardaste vinter det grønkar som vår” og ”Der
ute er jordi så isende kald, og trei stend svarte i
skogen”.
La denne salmeteksta og denne skotske visetonen frå 1600-talet, få lov til å stå fram i si enkle
drakt. Då kjem både innhaldet og melodien til sin
fulle rett, og det enkle treng ikkje alltid væra det
enklaste.
Med dette vil eg ynskje alle ei god adventstid,
og ei velsigna julehelg!
Av Kari Irene Lien
Kantor
Som Tidens salme for jul 2011 har eg valgt å bruke
ei salme av Elias Blix Blix (1836 -1902) sine vakre
julesalmar, ”No koma Guds englar med helsing i
sky” NoS (Norsk Salmebok, den raude) nr. 63.
Dette året har vi feira at det er 175 år sidan
Elias Blix vart fødd i Gildeskål i Nordland. Han var
den fremste pioneren for nynorsk kyrkjespråk.
Han hadde teologisk embedseksamen, men verka
aldri som prest, av de sokneprest Daa i Gildeskål
skal ha sagt at ”Det sømmer seg ikke for almuens
barn at bestige Kirkens predikestoel”.
Han tok ein doktorgrad på bakgrunn av sine
studier i hebraisk og andre semittiske språk. Han
Der ute er jordi så isende kald,
og trei stend svarte i skogen.
Men Isai stuv,** som til frelsa er vald,
skyt livskvisten fager og mogen.
Guds fred med den tein av grønkande grein!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!
4
No stjerna frå Betlehem lyser om land
frå høgsal til armaste hytta.
Det ljosnar så vent over dalar og strand
der inn hennar strålar få glytta.
Guds fred over mold!
Vår sol og vårt skjold,
vår fredsfyrste høgt vere lova!
5
No ljodar ein lovsong frå alle Guds born,
på alle folks tunger dei kveda.
Så vide som klokkene tima frå tårn,
stig tonar av hugnad og gleda.
Alt kling som i kor:
Guds fred over jord!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!
6
Lat gjetordet ganga frå grend og til grend,
så vide som tunga kan mæla,
om Sonen som er oss frå himmelen send
all verdi til siger og sæla!
Syng ut i kvar bygd:
Guds fred ifrå høgd!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!
7
Til frelsa den fyrste er kåra og krynd
og komen til løysing og lukka
for menneskebom som er fødde i synd
og alt uti vogga må sukka.
Guds fred med dei små som honom fekk sjå!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!
2
Den freden meg fylgje frå vogga til grav,
meg hugge i såraste suter!
Så seier eg når eg frå verdi fer av
og døyande hovudet luter:
Guds fred og farvel!
No sovnar eg sæl.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!
8
l djupaste mørker vart himmelen klår,
då stjerna av Jakob* seg viste.
I hardaste vinter det grønkar som vår,
og fagraste knupp spring av kviste.
Guds fred og god jol med sumar og sol!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!
3
19
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Trosopplæringsprisen
til konfirmantleiren i Kragerø
Det er flott at Konfirmantleiren i Kragerø ble tildelt trosopplæringsprisen i år. Det er et uttrykk for
stor anerkjennelse for det arbeidet som blir gjort
for våre og 38 andre menigheters konfirmanter.
Alle vi som gjennom årene har vært med på disse
leirene, ser at dette er et flott tilbud. Det blir laget
en veldig fin ramme rundt undervisningen. Konfirmantene får tilbud om å være med på mange
ulike aktivitetstilbud. Det er proffe sosiale samlinger med underholdning og mye sang og musikk.
Maten er god og rikelig, og menyen er tilpasset
en ungdommelig smak. Foreldregruppen sørger
for at maten serveres i rette tid, og de passer på
renholdet og de går nattevakter slik at alle skal
kunne sove trygt. Viktigst er likevel ungdomslederne som står for underholdning og undervisning
i smågrupper. Fellesundervisningen står innleide
forelesere for. Om kveldene er det pilegrimsvandringer og kveldsavslutninger i Kragerø kirke. For
ikke å snakke om den populære klemmekøen!
På dagene er det utflukt til Jomfruland, ansiktsmaling og bading på Gunnarsholmen, som ligger
midt i byen. Samt solidaritetsdag med mulighet til
å kjøpe selvlagde varer og tjenester der inntekten
går til et utviklingsprosjekt i Uganda.
Det er umulig å få med alt som skjer i Kragerø.
Poenget er imidlertid at det blir laget en ramme
rundt konfirmantundervisningen som er ganske
unik. I Hamar bispedømme stiger prosentandelen
som konfirmerer seg. På noen år har andelen økt
fra vel åtti prosent til vel nitti. Og det kan ikke
være ubegrunnet å si at leiren i Kragerø er en av
årsakene til denne utviklingen.
I tillegg til det som er nevnt, er leiren i Kragerø
også veldig viktig som arena for ledertrening.
Men treningen skjer ikke bare der nede. Gjennom
året blir det arrangert egne samlinger for lederne.
Og mange er de konfirmantene som senere drar
til Kragerø som ledere, også her fra Øyer og Tretten, og gjerne flere år på rad.
Det som er utfordringen med leiren, er at det
kan bli litt stor avstand mellom det som skjer i
Kragerø og det konfirmantene opplever lokalt,
for eksempel når det gjelder salmesang og gudstjenestefeiring. Dette jobbes det imidlertid med.
Samtidig foregår det stadig diskusjoner blant
oss prester og leiransvarlige om det teologiske
innholdet i undervisningen. I tillegg er det nå
en prosess i gang for å om forme hele prosjektet
med Kragerøleiren til en medlemsorganisasjon.
Det henger sammen med endrede forutsetninger
når det gjelder finansieringen av leiren. Leder av
Øyer og Tretten kirkelige råd Geir Korslund deltar
sammen med styret for leiren i dette arbeidet.
Øyvind Sagedal
Det vanskelegaste med kjærleiken, er at det blir så lite plass
mellom nærvær og fråvær. Særleg ser me det i dag: Me minnes
dei som var våre, dei me heldt av, dei me hadde ein relasjon til
på eit eller anna vis. Me ser oss berika gjennom alt dei gav oss –
og dermed blir det også sårt og vondt når avskjeden er endeleg.
Slik sett blir kjærleik og sorg to sider av same sak. Kjærleg
nærvær og sorgfullt fråvær. Som eit anten- eller.
(Sokneprest Lene Gåsvatn i Rindal kyrkje på allehelgensundag)
20
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Formiddagstreff
på Bakketun
Funkskjonshemmedes
Fellesorganisasjon i Øyer
FFO Øyer
Lysfest på Bakketun Bosenter
tirsdag 13.desember kl 19.00
Torsdag 26. januar
Øyers natur i bilder
ved John Opheim.
Kom å bli med oss å opplev en varm og
hyggelig lysfest på Lucia dagen.
Det vil bli underholdning, kaffekos og
­utlodning.
Alle formiddagstreffene på Bakketun begynner kl.11,
og det serveres kaffe og hjemmebakte kaker før dagens
gjest(er) slipper til med sitt program. Ta med noen du
kjenner og kom! Alle er hjertelig velkommen!
Hilsen Diakoniutvalget
Alle er hjertelig velkomne!
Formiddags-treff
på Tabernaklet
Vi ønsker alle beboere og brukere av Bakketun
en god jul og et godt nyttår!
Bakketun vil også takke alle som har gledet oss med gaver,
sang, musikk og annen form for underholdning
i året som har gått.
Pinsemenigheten fortsetter med
formiddags-treff hver 3. fredag i mnd. Det blir
da treff på følgende datoer kl.11.00:
16.12. 2011
(Her får vi besøk av Senior-koret)
Hilsen Bakketun
20.01.2012
17.02.2012
16.03.2012
20.04.2012
ALLE ER HJERTELEG VELKOMMEN!
INFORMASJON FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN
Transporttjeneste til og fra aktiviteter på Bakketun Bosenter og Tretten sjukeheim
Tjenesten omfatter regelmessig transportbehov av
• Uføre og eller pleietrengende til dagsenter og aktivitetstilbud
• Brukere med funksjonshemminger til og fra dagsenteret
• Brukere av tjenester for psykisk helse og asylsøkere til ulike tjenester og aktiviteter.
Tilbud høsten 2011
• Bakketun Bosenter: tirsdager og onsdager
• Tretten Sjukeheim: mandager og torsdager
De som ønsker transport for å delta på aktiviteter, trim og sosialt samvær kan ta kontakt med:
• Pleie- og omsorgstjenesten tlf. 61 05 61 00 på dagtid mellom kl 8.00-15.00 eller
• Liv Kristin Øverli for tilbudet ved Tretten sjukeheim tlf. 61 05 61 00
• Solveig Fossum Nymoen for tilbudet ved Bakketun Bosenter tlf. 61 27 48 48
21
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Julekonsert i Øyer kirke
3. juledag kl. 19.00
Ingeborg Schübeler Gillebo, mezzosopran
Kristin Fyrand Mikkelsen, klaver
Sanger fra Haugtussa
Favoritter fra Jule-repertoiret.
Billett kr. 250,- , barn under 16 år gratis
Forhåndssalg Coop Mega Hafjell.
Billettsalg ved inngangen
Arr.: Utvalget for kirkemusikk og Kirkeakademiet
22
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Tredjedags-Konserten i Øyer kirke
Gillebo og Mikkelsen lar oss få høre mange av
favorittene fra julekrepertoiret, og vi får også
utdrag fra Haugtussa, Arne Garborgs dikt
tonesatt av Edvard Grieg. Det er dermed duket
for en stor konsert-opplevelse i Øyer kirke
tredjedagskvelden.
både i barnehager, barneskoler, videregående
skoler og på aldershjem, i tillegg til ”normal”
konsertvirksomhet, hvor hun har opptrådt på
arenaer som Vinterspillene på Lillehammer,
Valdres sommersymfoni, Oslo Konserthus,
Gamle Logen og NRK. Hun opptrer jevnlig i
inn- og utland med pianoduoen 20 fingre, hvor
hun spiller sammen med pianisten Gunnar
Flagstad. Med 20 fingre og ulike operasangere
som Eli Kristin Hanssveen, Svein Erik Sagbråten
og Åshild Skiri Refsdal, Ingeborg Schübeler
Gillebo og Tanja Irene Leine har hun hatt stor
suksess med konseptet Opera Gourmet, blant
annet i gourmetrestauranten Argent Fine
Dining ved Den Norske Opera og Ballett og
Ekebergrestauranten.
Til daglig er Kristin Fyrand Mikkelsen tilknyttet Gjøvik kunst- og kulturskole. Hun
underviser også i kammermusikk og piano på
Barratt Due musikkinstitutt. Hun spiller fast i
Gjøvik Kammerensemble, og hun er idehaver
og initiativtaker til konsertserien Resonans,
hvor hun er leder og programrådsmedlem fra
2010. Fra 2011 er hun fast med i samtidsensemble Traktor.
Ingeborg Schübeler Gillebo skulle være
godt kjent for sine sambygdinger både i Øyer
og på Tretten. Hun debuterte ved Nasjonaloperaen som Cherubino i Figaros bryllup sesongen
2009/2010, hvor hun høstet svært gode kritikker. I høst er hun engasjert i rollen som Rosina
i Rossinis opera Barbereren i Sevilla. Tidligere i
høst sang hun seg til 2. plass i Dronning Sonjakonkurransen som den beste av de kvinnelige
finalistene. I sommer har hun også hatt rollen
som Solveig under Peer Gynt-spelet på Gålå.
Kristin Fyrand Mikkelsen har også gjestet
Øyer kirke tidligere, hun er en fremragende
pianist og akkompagnatør. Hun er utdannet
fra Østlandets musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole med hovedfag i utøvende
musikkformidling. Mikkelsen har studert med
Einar Henning Smebye og Liv Glaser. Hun har
en betydelig erfaring med formidling rettet
mot ulike publikumsgrupper, og har turnert
Legg turen om Øyer kirke 3. juledag
kl. 19.00!
ELIAS BLIX KVELD I ØYER KYRKJE
24. NOVEMBER
terte så vakkert nokre av salmane. Dei frammøtte song mange av salmane til Blix, med god
støtte av Liturgisk Kor som også presenterte eit
par nyskrevne melodiar til Blix sine tekster.
Vi var nokre få som fekk oppleva den fine Blixkvelden i Øyer kirke. Elias Blix, salmediktaren
som har gjeve oss fedrelandssalma vår, ”Gud
signe vårt dyre fedreland”, og ikkje minst
vårsalma over alle; ”No livnar det i lundar”,
”Med Jesus vil eg fara” og mange fleire.
Kantor ynskjer å takke alle tre aktørane for ei
god oppleving og ein fin kveld.
Leiv Tore Briseid hadde trekt fram viktige sider
ved Blix, og gav oss eit interessant innføring i
hans liv og virke. Han og Hallbjørg Briseid resi-
Kari Irene Lien, kantor.
23
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Gaveliste
Oktober til 25. november 2011
Inger Johanne Bjorli Voldsrud
Rigmor Løvstad, Oslo
Marta Holm, Rena
Inger og Jørgen Skaug, Lillehammer
Kristine Glømmen Gunstad
Bjørg Midtli Hamborg, Hønefoss
Kai Rune Lysbakken, Heimdal
Oddrun Segtnan
Liv Ingrunn Stensrud, Biri
Synnøve Nysted
Liv og Steinulf Fjæstad
Magda Brenna, Follebu
Liv Bratengen, Brumunddal
Kjellaug og Bernt Hanstad
Grete O Holen Buhaug, Kattem
Erling Offigstad
Sølvi Wågø, Strømmen
Gunvor og Ragnar Johannsen
200
200
300
300
200
250
400
200
300
300
500
200
200
200
500
500
200
200
Kjell Stenersen
Jørgen Nordgård, Blystadlia
Heidi og Asgeir Moheim
Margit Banheid Fagerbakk, Trondh.
Solbj. og Arvid Strangstad
Margot og Knut Kråbøl
Magnhild Stalsberg
Jan Langvik
Helene og Kristen Brekke
Ragnhild Strangstadstuen
Margit Vangen, Fannrem
Reidar Riisehagen
Marit Øye
Stella og Jo Lagethon
Kari og Svein
Liv og Steinulf Fjæstad
Bente og Jan Randolf Bull, Oslo
Kjell Magnar Løvseth, Lillehammer
200
200
200
250
500
200
200
200
200
200
200
200
200
300
250
400
600
300
Kari Solberg Garmager, Dalholen
Torgunn Holen Haugen, Lillehammer
Astrid Bjørnstad, Oslo
Ingunn og Svein Løken
Terje Vedum, Alvdal
Kjellaug og Jens Staum
Sverre Gråv
Tordis Trønnes
Egil Ulven
Aslaug Gjevre, Vang i Valdres
Hildur Bø, Heggedal
Sissel Helland, Kjeldstadbotn
Målfrid Ulven
Gunnvor Fjellstad
Jorid Avdem
Johanne Floberghagen, Lilleh.
200
200
200
200
200
300
200
200
200
200
200
200
200
200
300
200
Hjertelig takk for alle gavene.
Skattefradrag.
Som tidligere gis det skattefradrag for gaver over kr 500,- til Klokkeklang. Dette betinger at giveren
skriver på ­personnummeret på innbetalingen. Da kommer det med på selvangivelsen. Er det gitt flere
gaver i løpet av året summerer vi sammen gavene fra den enkelte, slik at alt som er over kr 500,blir med så fremt vi har fått personnummeret.
KIRKESKYSS FOR BEBOERE PÅ ASYLMOTTAKET.
Dette var overskrifta på et innlegg av Leiv Tore Briseid i septembernummeret av Klokkeklang, s. 29.
I samtale med Briseid 28.11. kan han fortelle at det ikke har vært respons i det hele tatt!
Hva så? Bør kirkelig råd engasjere seg? Bør ledelsen ved asylmottaket engasjere seg?
Red.
Førjulskonsert
i Tretten kirke
Førjulskonsert
i ØYER kirke
19. desember kl. 20.00
Tretten sangkor og
Tretten musikkforening
16. desember kl. 20.00
Øyer sangkor og
Majorstuen spelmannslag
24
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
ØYER – TRETTEN REVMATIKERFORENING
INNKALLING TIL ÅRSMØTE
Styret i Øyer Tretten Revmatikerforening innkaller deg med dette til
Årsmøte 16. februar 2012, kl 19.00 på Bakketun Bosenter
Styret 2010-2011 består av:
Verv:
Navn:
Tlf.nr.:
Valg / Ikke på valg:
Leder og kasserer
Reidun S. Brustuen
61278637 / 41642669
På valg
Nestleder
Nina B. Skjolden
Sekretær og studieleder
Eva G. Granerud
61263531
På valg
Styremedlem
Gerd M. Viken
61278664 / 48055337
Ikke på valg
Styremedlem
Vidar Riseng
61278714/90944318
På valg
Varamedlem
Jens Roar Paulsrud
61277418 / 99160048
På valg
Varamedlem
Åse M.Vasrud
61277476/ 91378281
På valg
91627851
Ikke på valg
Forslag på styremedlemmer sendes valgkomiteen senest 19.01.2012
Valgkomiteen 2010-2011 består av:
Verv:
Navn:
Adresse
Tlf.nr.:
Leder i valgkom.
Trygve Sørhage
Harevegen 9, 2636 Øyer
61278091 / 47715245
Medlem i valgkom.
Sveinung Raanaa
Bakkev. 20,
Ikke på valg
Saker dere ønsker behandles på årsmøtet sendes leder Reidun S. Brustuen, 2636 Øyer
E-mail: r-sybrus@online.no senest 19.01.12
Til orientering:
Årsmøtedokumenter blir lagt ut på Årsmøtet.
Årsmøtedokumenter kan ellers ved forespørsel innhentes fra styret fra og med den 02.02.12
Velkommen til årsmøte!
Øyer, 3.nov.2011
Reidun S.Brustuen
leder
Eva G.Granerud
sekretær
Korrigering på gavelista til nytt orgel fra forrige nummer:
Gave på kr 1000.- fra Torgeir Dalbu skal være fra Mary og Torgeir Dalbu.
Beklager at navnet til Mary hadde falt ut.
GAVER TIL NYTT ORGEL I ØYER KIRKE
gis enklest på kto. 1202.69.73994.
Innkommet siden sist: Gaver til nytt orgel ved Elias Blix-kveld: Kr. 1000.Gaveliste i Klokkeklang i hvert nummer.
Gaver der giveren ikke kan, eller vil identifiseres, benevnes som “Anonym”.
Innestående på konto pr. 25. oktober: Kr. 211.568,10
25
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Kirkelige handlinger
Tretten sogn
ØYER sogn
DØPTE
Døpte
23.10. Anna Lirhus
13.11. Lukas Bjerke
27.11. Aileen Bjørnstad Persson
Linus Sverdrup Gudbrandsen
Nasim Haidari
08.10. Åsne Hagen Mæhlum
23.10. Aksel Johan Krekke Skaflestad
04.12. Alma Sofie Høglien Prestegarden
Jordfestede
I ekteskap inntrådte
28.10. Martha Høglien
11.11. Astrid Gunvor Sørlundsengen
25.11. Ester Bårdsløkken
Rolf Øystein Nordhagen
02.12. Hallvard Høgberg
26.11. Solveig Ouren og Ola Håkon Sætha Ourom
Jordfestede
21.10. Bjørn Reistad
03.11. Reidar Bjørnhaug
18.11. Kari Mageli
02.12. Liv Mathilde Musdalslien
Vi støtter Klokkeklang
Bedriftsgaver mottatt i 2011
Glomstad gård og pensjonat
Hafjell Rampa, Bjørn Dahl Eiendom
Jørstad as
AH Stein og Skiferhaandverk
Vidar Hansen Emballasje AS
Olav Enger AS
Rognstad Kjøtt
Autoteam AS
Hafjell Servicenter AS
Lågen Diesel AS, Trond Erik Dalbu
Aasletten Pensjonat og Hytter
Hafjell Vaktmestercompani
Skåden gård
Mageli Camping og Hytter As
Mosveen Regnskap AS
Øyer Frisersalong, Berit Bjerke
Dale-Gudbrands Trykkeri AS
HKB
Quality Hotel Hafjell AS
Bådstø Gjestegiveri og Camping AS
Øyer Landbruksverksted
Skogvang Installasjonsf. AS
Hafjell Maskin AS
S & B Stenersen AS
Nordby Snekkerverksted AS
Gudbrandsdal Steinindustri AS
Norgesski AS
Lillehammer Begravelsesbyrå AS,
J. Bostads Eftf
Rustberg Camping
Kjell Nylund AS
Coop Prix Tretten
Stenersen Sport AS
Nordea Bank ASA
1 000
1 000
1 000
1 500
1 000
2 000
500
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
500
500
1 000
1 000
1 000
500
750
500
1 000
500
2 000
500
1 000
2 000
2 000
1 000
500
500
500
1 000
500
”- Jeg kjenner fortsatt barndommens glede og forventninger
til julen,” sier preses i Den norske kirke, Helga Haugland
Byfuglien. Men hun glemmer ikke at det hele begynte med et
lite barn i en krybbe. (Fra ”Familien” nr.25/2011)
26
KLOKKEKLANG
DESEMBER 2 0 1 1
Gudstjenesteplan Øyer og Tretten
Dato
Kl.
Kirke
Prekentekst
Gudstjeneste
30.11.2011
11.12.2011
24.12.2011
18:30
11:00
13:30
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
Luk 4:16-22
Matt 11:11-19
Luk 2:1-14
Aftensang
Høymesse
Julaften
24.12.2011
26.12.2011
08.01.2012
22.01.2012
05.02.2012
19.02.2012
04.03.2012
15:30
11:00
11:00
11:00
11:00
11:00
11:00
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
Matt 10:32-39
Joh 8:12
Joh 4:5-26
Mark 4:26-32
Joh 12:24-33
Luk 7:36-50
Tysk messe
Høymesse
Høymesse
Konfirmantpresentasjon
Høymesse
Høymesse
Høymesse
04.12.2011
11:00
Øyer kirke
Luk 12:35-40
Høymesse
07.12.2011
14.12.2011
18.12.2011
21.12.2011
24.12.2011
07:30
21:30
11:00
07:30
13:30
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Luk 12:35-40
Matt 11:11-19
Joh 3:26-30
Joh 3:26-30
Luk 2:1-14
Morgensang
Kveldsbønn
Høymesse
Morgensang
Julaften
24.12.2011
15:30
Øyer kirke
Luk 2:1-14
25.12.2011
28.12.2011
01.01.2012
15.01.2012
29.01.2012
12.02.2012
22.02.2012
26.02.2012
11.03.2012
25.03.2012
11:00
18:30
11:00
11:00
11:00
11:00
19:00
11:00
11:00
11:00
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Tabernaklet
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Joh 1:1-14
Joh 1:1-14
Matt 1:20-21
Joh 1:29-34
Luk 17:7-10
Matt 6:6-18
Matt 16:21-23
Luk 4:31-37
Prest
Organist Kirketjener
Klokker
Kirkevert
Takkoffer til
Sagedal
Sagedal
Lien
Moen
Brendløkken
Brendløkken
Gundersen
Simengård
Svendsen
Kjørstad,
­ ongshagen
H
Menighetene
Kirkens Nødhjelp
Sagedal
Lien
Lien
Sagedal
Lien
Lillelien
Gundersen
Simengård
Lillelien
Gundersen
Simengård
Paulsrud
Kråbøl
Mosveen
Solberg
Botterud
Mathisen
Menighetene
Sagedal
Brendløkken
Brendløkken
Brendløkken
Brendløkken
Brendløkken
Brendløkken
Sagedal
Lien
Stenseng
Kvarving
Korslund
Lilleh. korps
Frelsesarmeen
Lied
Lien
Stenseng
Skruklien
Ørslien
Menighetene
Jacobsen
Lien
Stenseng
Manengen
Julaften
Sagedal
Lien
Stenseng
Høymesse
Aftensang
Høymesse
Høymesse
Konfirmantpresentasjon
Økumenisk gudstjeneste
Askeonsdag
Høymesse
Taize-gudstjeneste
Sagedal
Lien
Stenseng
Andersen, Bratt, Kirkens Nødhjelp
Nysveen
Manengen Bø, Huuse, Odden, Kirkens Nødhjelp
Haaland
Kvarving
Korslund
Menighetene
Sagedal
Sagedal
Sagedal
Lien
Lien
Lien
Stenseng
Stenseng
Stenseng
Skruklien
Manengen
Kvarving
Sagedal
Sagedal
Sagedal
Lien
Lien
Lien
Stenseng
Stenseng
Stenseng
Stenseng
Skruklien
Manengen
Kvarving
Skruklien
Ørslien
Hjelmstad
Bø, Bratt
Odden
Bryhn
Musikalske bidrag ved julegudstjenestene i Øyer og Tretten:
Juleaften Tretten Sjukeheim kl. 11.00: Erling Fossum, fele.
Juleaften Tretten kirke kl. 13.30: Syngegjengen og Tretten Skolekorps.
Juleaften Øyer kirke kl. 13.30: Øyer Kulturskoles Barnekor.
Juleaften Øyer kirke kl. 15.30: Therese Hegstad Hansveen, sang.
2. Juledag Tretten kirke kl. 11.00: Tretten Sangkor.
Minnegaver
Vi takker hjerteligst for minnegaven på kr. 8.200,til Klokkeklang i forbindelse med Reidar Bjørnhaugs begravelse 2011.
Jørn Haug/kasserer.
Hjertelig takk for minnegavene som ble gitt ved Nils Blombergs begravelse - Tore Mikkelsens begravelse Bjørn Reistads og Odd Nymoens begravelse.
Vennlig hilsen Pårørendeforeningen ved Tretten Sjukeheim
LHL Øyer/Tretten takker hjerteligst for minnegavene i 2011
etter Anna Brekke, Oddvar Frydenlund, Jon Hansveen og Johannes Wangen og Hallvard Høgberg.
Til sammen kr. 76.350,-.
Styret.
27
B