Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 4 Juni 2012 65. årgang Fjellmesse 19. august på Lyngkampen KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Redaktørens hjørne Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo. Tlf. 976 62 560 Kasserer: Jørn Haug. Tlf. 482 58 925 Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto 2002 63 15086 Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Telefon: 61 27 84 67 Øyer kirkekontor: Adresse:Øyer kirkekontor, Kongsvegen 325, 2636 Øyer Telefon: 61 26 82 20 Telefax: 61 26 82 25 E-post:berit.sundli@kirkekontoret.no Kontortid: Mandag – fredag kl. 09.00 – 12.00. Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: 61 26 82 21 Mobil: 95 02 38 48 E-post:oyvind.sagedal@kirkekontoret.no Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: 61 26 82 24 Mobil: 97 60 10 55 E-post:berit.sundli@kirkekontoret.no Kantor Kari Irene Lien: Kontor: 61 26 82 22 Mobil: 92 82 05 34 E-post:kari.irene.lien@kirkekontoret.no Kjære alle som får Klokkeklang. Det er vår, det er grotid. Den fine lukta slær imot ein frå nypløygd jord, og synet av dei fyrste spirene frå nysådd åker. Det gjer noko med ein, ein ser rundt seg på skaparverket som vaknar på ny. Vi må vera takksame for at vi bor i eit så fint land, og eit så rikt land. Tusenvis av turistar frå andre land og verdsdelar finn ferie og kvile i landet vårt kvart år. Mange av desse oppsøkjer kyrkjene rundt omkring, slik og her i vår bygd. Øyer og Tretten kirkelige råd har og i år lagt til rette med opne kyrkjer i sommar. Det er også sett opp ny informasjon om kyrkjene på oppslags tavlene ved båe kyrkjene. Det har vori stor aktivitet på kyrkjegardane i vår, dei aller fleste steller pent med gravminna. Det er mange som har sett bort stellet av gravene, men likevel er det noen som ikkje blir rykta. Eg syner til oppsettet frå leiaren i rådet anna plass i dette nummeret om dei pliktene som ligg til gravfestaren. Kyrkjegarden er på mange måtar eit synleg bevis korleis vi vil ha det, på eit vis korleis vi vil ha omdømmet vårt. Eg treffe mykje folk på kyrkjegarden og på kyrkjevangen i løpet av sommaren. Eg har treft folk eg ikkje har kjent, men har vorti kjent med. Mange vil vite meir om kyrkja og bygda, og ikkje reint sjeldan har det vorti gjevande og minnerike samtalar, jf.r det eg skreiv i førre nummer om den danske storfamilien. Eg ønskjer alle lesarar av Klokkeklang ein fin sommar med godt og tenleg vær, og med håp om å sitja att med mange gode minner! Kirketjenere (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: 97 53 31 45 E-post:morten@brendlokken.no God sommar! Anders Stenseng: Mobil: 41 60 76 76 Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: www.kirken.oyer.no Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste nummer kommer ca. 20. september 2012. Frist for innlevering av stoff er 5. september 2012. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@gmail.com Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Tillegg i forbindelse med forrige nummer: Bildene på s. 4 og 6 vedr. kulturprisen var tatt av Chris Stiksrud. Bildene på s. 10 og 11 vedr. vårdugnaden var tatt av Berit Sundli. Bildet på s. 18 med gravminnet Nysveen var tatt av Knut Mellemberg. Forside: Lyngkampen. Foto: Odd Løvset KIRKENS SOS: Tlf. 815 33 300 - DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: 954 37 613 Hverdager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag. Fredager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 påfølgende mandag. 2 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 DEN NORSKE KIRKE Prosten i Sør-Gudbrandsdal Til Klokkeklang Gode lesere! Kjære alle sammen! Jeg skriver gjerne en sommerhilsen på oppfordring! Selv om vi har hatt en variert vår med alt fra sommerlig varme i mars til veksling mellom kulde og varme resten av våren, er det ikke tvil om at det enda går mot lysere tider og at ferien ligger foran oss. Arbeidsåret som nå ligger bak oss har vært et spesielt år. I etterkant av 22. juli opplevde vi en tid som både var uvirkelig og – etter hvert som det gikk opp for oss - forferdelig. Vi var fylt med vantro over at dette kunne skje i ”Mitt lille land”. Dette døgnet skulle gjøre det kjent på mange måter: Som land og folk ble vi merket av en uhyrlig hendelse, det verste som hadde skjedd oss siden annen verdenskrig, en ugjerning så stor at det finnes lite som kan måle seg med den i Europa i fredstid. Men igjen skulle noe uventet og overraskende skje, denne gangen det som skulle fylle oss av takknemlighet og ydmykhet. AUF-jenta fra Møre og Romsdal, Helle Gannestad, påvirket en hel nasjon, og vakte oppmerksomhet over hele verden, med sin refleksjon etter tragedien 22. juli. Vi må aldri glemme det hun la ut på Twitter: “Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise!” Ordene ble til handling. Måtte vi aldri glemme blomsterhavet som synliggjorde et samfunn som stod sammen i empati og medmenneskelighet. Siden har 22. juli vært i fokus med variert styrke. Målet med kommisjoner og utvalg, høringer og andre sammenhenger som har 22. juli som tema, må være å utvikle og modne et samfunn så ikke ødeleggende krefter får grobunn i det skjulte. Mer åpenhet og demokrati vil vi ha. Da kan vi se det som vi må stå sammen om å stå i mot. Vi har mye å lære av det siste året. Da tenker jeg ikke på etterpåklokskapen som vil lete etter å plassere skyld og skam; nei da tenker jeg på at vi må støtte opp om dem som har stort ansvar for å verne og beskytte landet vårt. De trenger ikke å henges ut, men oppleve folkets støtte for å gjøre arbeidet og legge forholdene bedre til rette for å trygge folk og land. Dernest er det mange som resten av livet må leve med det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya tett innpå livet. La oss omslutte dem med forbønn og real og konkret hjelp slik at de aldri må oppleve at folket glemte og de satt alene igjen med sin tunge sorg og dype merker på kropp og sjel. Jeg hadde ikke tenkt å skrive så mye om denne saken, men det hjertet er fylt av…. Som vanlig er jeg også spent på sommeren med ferietid og liten bemanning. Ha tålmod med oss om ikke alt går like knirkefritt, og husk på og be for oss som skal ha ansvar for samlinger i kirkene, til gudstjenester, begravelser og vielser. Med ønske om en god sommertid, vær også denne gangen hjertelig hilset fra Per Halstein Nielsen 3 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Tidens salme Av Leif Tore Briseid Lovpris vår skaper stor Du sommernatt så lys og mild, kom lovpris han som er bak alt det underverk vi ser. Du vinterdag med frost og snø pris han til hvem all skapning ber. Din omsorg gjelder store – små, den gjelder alt av liv på jord den stund vi lever her. Når vi fra verden fare må, Kom Far og på din arm oss bær. 2 4 Takk Gud som skapte land og hav, for at du styrer alt ditt verk med mektig faderhand. Hvor vi enn er du følger oss, med kjærlighetens sterke band. 3 4 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Generalforsamling i Norsk Luthersk Misjonssamband Fra 11.- 15. juli-12, arrangerer Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sin generalforsaniling (GF) i Lillehammer Olympiapark. NLM er en frittstående misjonsorganisasjon innen den Norske kirke. NLM driver et omfattende arbeide i Norge, og er engasjert i mange land i ulike verdensdeler. Arbeidet i ulike misjonsland består i menighetsbyggende arbeide, et utstrakt helsearbeide, kirker, skoler, sykehus osv. Alt arbeide som drives er avhengig av stor frivillig innsats, giverglede og omtanke, ikke minst fra de mange enkeltpersoner og små foreninger utover det ganske land. Misjonsforeningene i Øyer og Tretten, har i en årrekke stått trofast med i dette viktige arbeidet. En av veteranene er Arnfinn Gillebo, som stiller opp til et intervju, har vokst opp i en misjonsheim, og som forteller at han hår hatt gleden av å delta på 8 generalforsamlinger, som avvikles hvert tredje år. Disse forsamlingene samler fra 6 til 8 tusen mennesker, For tiden har NLM om lag 130 misjonærer ute i sin tjeneste. Borghild Nysveen i intervju med Arnfinn Gillebo. Er det noe du spesielt husker fra disse GF-samlingene? – Ja, det må bli da det vedtas av generalforsamlingen å gå til nye misjonsland med det glade budskap. Jeg tenker spesielt på da det ble vedtatt å starte arbeide i Mongolia for noen år til bake. Hjelpe til med å starte opp med hjelpearbeid, forkynne Guds ord, undervisning osv., det vart stort for meg. Hva er det som egentelig foregår på GF? Et slikt arrangement samler mange folk fra hele landet. Der foregår det forhandlinger hvor siste treårsperiode drøftes og kommenteres, samt at arbeidet i kommende treårsperiode skal behandles og veien videre vedtas av delegatene til GF. Der er sang- og musikksamlinger, konserter, masse aktiviteter for barn og unge i alle aldersgrupper. De minste barna blir tatt hand om av "tanter og onkler", slik at mor og far får anledning til å delta på det de måtte ønske. Det blir selvfølgelig mye tid til det mer sosiale på GF, folk ønsker å bruke tid til å prate ved kjentfolk og skaffe seg nye kontakter – det er viktig. Mat, hvordan ordnes det? All bespisning ordnes av Olympiaparken, de ordner også alt med transport mellom anleggene og har ansvaret for all innkvartering. Hva er årets "Motto"? Det er "SENDT". Arnfinn sier til slutt at årets misjonærinnvielse, som foregår på søndag 15. juli, har lokal tilknytning. Det er Janne og Magnus Gillebo som skal innvies til misjonærer til Indonesia. Magnus er sønn av Eli og Magne Gillebo, som har vært misjonærer i Hong Kong og Macau i flere år. Det blir en spesiell samling for oss, Guds Ord er sådd i genrasjoner, det spirer, det vil aldri visne. Ja, hvem er det som kommer til GF? Jo, det er mennesker i alle aldre, så dette blir som en stor familie. Et slik arrangement samler folk fra hele landet, og særlig barnefamilier har møtt mannsterke de senere år. Så her er unge og eldre samla. Det er veldig positivt. Borghild Nysveen 5 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Viktige endringer i kirkeloven Grunnlovsendringene rydder opp i relasjonen mellom stat og kirke her i landet. 15. mai presenterte Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget en enstemmig innstilling om å tilpasse kirkeloven til de grunnlovsendringene som ble vedtatt 21. mai. I KUF-komiteens innstilling heter det blant annet: keordningen må endres. Et viktig argument har vært at likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn innebærer å få flyttet beslutningsmyndighet fra storting og regjering til kirkelige organer. Myndigheten til å nominere og tilsette biskoper og tilsette proster er nå overført fra regjeringen (kirkelig statsråd) til kirkens egne organer. I påvente av Stortingets beslutning fastsatte Kirkemøtet i april kirkens nye ordninger for dette. - Vi er innforstått med at denne oppdateringen av kirkeloven har en noe foreløpig karakter. Framtidige endringer av ordningen for Den norske kirke vil ta tid, sier Svein Arne Lindø. Kirkerådet ser for seg en tidsplan (se nedenfor) fram mot 2017 før ny kirkelov og ny kirkeordning er på plass. Grunnlovsendringene 21. mai vil tre i kraft straks de blir vedtatt. Regelverk som skal ivareta konsekvensene av grunnlovsendringene må tre i kraft samtidig. Dette er bakgrunnen for at kirkedepartementet i mars fremmet et forslag til endringer i kirkeloven. Prop. 71 L (2011-2012). En samlet Kirke-, utdannings- og forskningskomite på Stortinget sluttet seg altså 15. mai til innholdet i Prop 71 L (2011-2012). - Komiteen viser til at grunnlovsendringene som følger av kirkeforliket har som intensjon å klargjøre Den norske kirkes frie stilling som trossamfunn. Dette innebærer at den religiøse virksomheten i kirken ikke lenger vil være statens oppgave. Det er imidlertid statens oppgave å understøtte kirken som trossamfunn, og å understøtte andre tros- og livssynssamfunn på lik linje. Komiteen slutter seg til forståelsen av at endringene representerer et nytt grunnlag for utvikling av Den norske kirke som selvstendig trossamfunn. Komiteen vil samtidig understreke viktigheten av å etablere sikkerhet for at endringene bidrar til å bevare Den norske kirkes mål om å være en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. - Endringene er først og fremst en viktig og nødvendig reform av staten. Staten skal ikke lenger ha en «offentlig Religion». Med dette slutter en nesten 500 år lang historie. Den strekker seg forbi 17. mai 1814 og Grunnlovens nedtegnelse, tilbake til reformasjonen, da kongemakten og kirken ble ett, sier leder i Kirkerådet Svein Arne Lindø. Den norske kirkes øverste organ, Kirkemøtet, har ved flere anledninger tatt til orde for at kir- Innlegg fra Hamar biskop Solveig Fiske og bispedømmerådsleder Ingrun Jule Hva betyr grunnlovsendringene som vedtas 21. mai? Det er først og fremst staten som endres, ved det at den ikke lenger har en statsreligion. Kirken får i tillegg en friere stilling som kirke. Dette blir mest synlig ved at kirkelige organer nå får utnevne kirkens ledere. Kirkerådet vil utnevne biskoper, og bispedømmerådene vil utnevne proster. Endringen innebærer ikke et skarpt skille, og vi vil løfte fram den betydningen statskirkeordningen har hatt for å forme den kirken vi er glad i – en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Kongen i statsråd har gitt Den norske kirke og Hamar bispedømme biskoper som har virket til positiv utvikling for kirken. I Hamar er vi glad for, og stolte av, biskoper som Kristian Schjelderup og Rosemarie Køhn. Med disse fikk vi ledere som åpnet opp for kvinners prestetjeneste, og styrket homofile og lesbiskes stilling i kirken. Etter 21. mai vil denne makten ligge hos de som blir valgt av kirkens medlemmer ved kirkevalg. Det er derfor viktig at folk benytter seg av stemmeretten, og slik påvirker den retningen de ønsker kirken skal ta. 6 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Folkekirken Etter det historiske vedtaket i Stortinget den 21. mai i år, er Den norske kirke ikke lenger direkte styrt av staten. Men kirken er fremdeles helt avhengig av staten både politisk og økonomisk. Stortinget skal vedta en kirkelov som setter rammer for kirkens indre selvstyre, og kirken må fortsatt forholde seg til budsjettvedtak i stat og kommune. Dessuten skal biskoper, proster og prester være statstjenestemenn som før. Da blir det nok ikke så stort handlingsrom som kirkens toppledelse kunne ønske. Kirkerådet vil riktig nok få utnevne biskoper, og bispedømmerådene kan tilsette proster. Dette har vært en viktig symbolsak for ledelsen i kirken, men det skal bli interessant å se hvilken betydning dette vil få for grunnplanet i Den norske kirke. Kirkemøtet er en viktig kirkepolitisk arena. Derfor må representantene velges ved direkte valg, med en valgordning som er forståelig for folk flest. Såvel kirkeledere som politikere sier at de vil ha en folkekirke der kirkens medlemmer har reell innflytelse. Men jeg er ikke sikker på at alle mener det samme med sine uttalelser. Ved enkelte anledninger tales det varmt om soknet som grunnenheten i folkekirken. Men i virkeligheten har menighetsråd og fellesråd liten innflytelse i vår kirke. I en så viktig sak som tilsetting av prest i egen menighet er det bispedømmerådet avgjør saken. De lokale kirkelige råd kan bare få uttale seg om hvem de helst vil ha som prest. Den såkalte demokratireformen har vi heller ikke merket så mye til på det lokale plan, men vi får se hva en ny kirkeordning vil føre til. Mye tyder på at det kanskje vil bli større administrative enheter, og kirkelige fellesråd som omfatter flere kommuner. Da kan det bli vanskelig å opprettholde soknet som grunnenhet i kirken. Hvordan vil det da gå med oppslutningen om den lokale kirke? Geir Korslund NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD vedtekter for kirkegårdene i Øyer kommune som ble revidert høsten 2010. Tilsvarende bestemmelser stod også i de gamle vedtektene fra 1993. Ved befaring på Øyer kirkegård og Tretten kirkegård høsten 2011 kunne kirkegårdsmyndighetene konstatere at de aller fleste gravminner er i god stand. Men etter som tiden går ser vi at grunnen endrer seg slik at noen gravminner ikke lenger står rett og stødig. Det er festeren (eieren) som har ansvaret for å rette opp slike gravsteiner. Når det gjelder plantefelt på gravene står det ikke så bra til. Ganske mange plantefelt har en eller annen innramming. Og på noen graver er det også vekster som er høyere enn gravsteinen eller står utenfor plantefeltet. Dette medfører ulemper for nødvendig vedlikehold som klipping av gras og i noen tilfeller også snøbrøyting. Vi håper at de som har ansvaret for disse gravene, vil sørge for at beplantningen blir ordnet i samsvar med gjeldende vedtekter. Geir Korslund Rådets tillyste møte 15. mai ble avlyst. Gravminne og beplantning på grav Eieren (festeren) er ansvarlig for at gravminne ikke er i forfall, til sjenanse eller fare for dem som ferdes på kirkegården/gravlunden. Når kirkegårdsmyndighetene finner det nødvendig, skal eieren varsles med pålegg om å bringe gravminnet i samsvar med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Dersom eieren unnlater å etterkomme slikt pålegg eller det er uvisst hvor eieren befinner seg, kan kirkegårdsmyndighetene iverksette tiltak som er nødvendig for å bringe gravminnet i orden, herunder fjerne gravminnet. Kirkegårdsmyndighetene vil sørge for at graven blir planert og tilsådd med gras. Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, og skal ikke stikke lenger fram enn 60 cm målt fra gravminnets bakkant. Det er ikke anledning til å ramme inn plantefeltet. Det kan heller ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantefeltet. Plantefelt som ikke vedlikeholdes, vil bli tilsådd med gras. Dette står i KIRKETJENER I ½ STILLING Anders Stenseng har sagt opp stillingen sin fra 1. juli. 7 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Litt av hvert arrangert mange steder i landet. Lys Våken handler ikke om å være våken hele natta. Deltakerne skal sove litt så de er klare til å delta på gudstjenesten søndag formiddag. Hensikten er å trene seg i å være lys våken for hverandre, for verden og for Gud og det han vil si oss. Det blir også mange morsomme aktiviteter og leker i og utenfor kirken. Deltakerne skal spise god mat sammen, forberede gudstjenesten, lær mer om Den Hellige Ånd og hvorfor vi feirer pinse. Tiltaket er beregnet på barna i 5 til 7. klasse på skolen. (Fra ”Vår Fedrearv”). Redigert av Leiv Tore Briseid Håper Kirkens dag kan bli årviss på Maihaugen. Søndag 13. mai ble gudstjenesten i Lillehammer kirke flyttet til Maihaugen. Det resulterte i fullsatt kirke. For prestene ga det mersmak. Kirkens dag på Maihaugen er ett ledd i Sandvig jubileet, utviklet etter en ide av Morten Jostad. Et sammenhengende program varte i over fire timer og samlet over 100 personer. Prestene stilte i gammeldags kledning og alt gikk for seg slik det gjorde under gudstjenestene på 20 tallet. Etter gudstjenesten var alle invitert til kirkekaffe i Skrefsrudstua før forsamlingen ble delt i grupper og fordel på tre opplevelsessteder, nemlig Fiskerkapellet, Isumkapellet og Prestegården. På hvert av disse stedene var det lagt opp interessante programposter. ( Fra ”Gudbrandsdølen/ Dagningen”) 90 timer med Bibelen i øret. Har du ikke lest Bibelen fra perm til perm? Kanskje kan lydbokversjonen være redningen. Nå kommer nemlig Bibelen som lydbok på mobilen. Lydboktjenesten ”Ordflyt” tilbyr nemlig både Det gamle og Det nye testamente som lydbok. Med over 90 timers spilletid er dette Norgeshistoriens lengste lydbok sier Håkon Havik i ”Ordflyt”. I tillegg selger ”Ordflyt” også alle Bibelens 66 skrifter enkeltvis. Det er Nils Ole Oftebro, Frank Tangen, Magne Bruteig og Birgitte Bjørnstad Sæbø som sammen har stått for maratoninnlesningen. Bibelen som lydbok er gjort i samarbeid med lydbokforlaget KABB og det er 2011 utgaven av Bibelen som ligger til grunn. På grunn av lengden er lydboka delt opp i fem enkeltdeler der de fire første utgjør Det gamle testamente og den siste Det nye testamente. (Fra Gudbrandsdølen/Dagningen). Vennlig hilsen fra Island. ”Jeg er 53 år gammel og har bodd alene med hunden min siden døtrene mine ble voksne. De heter Svanhildur og Anna Stella. Jeg har også to barnebarn. De bor med foreldrene sine i Reykjavik. Jeg er født og oppvokst i Islands hovedstad. Jeg flyttet ut på landsbygda da jeg ble ordinert til prest 29. juni 2003, og ble prest på et sted som heter Snefellsaer. Her er jeg fremdeles og tjener som sokneprest i to sokn med tre kirker. Beboerne her er glade i kirkene sine og viser god omsorg for dem. Mange synger i de to kirkekorene som finnes her i distriktet.” Ja, slik forteller den nye soknepresten i Gausdal, Ragnheidur Karitas Petursdottir om seg selv. Hun startet sin tjeneste 1. april med innsettelse i Østre Gausdal kirke. Gjennom ”Klokkeklang” ønsker vi henne velkommen til distriktet og ønsker henne til lykke med tjenesten i vårt nabosokn. (Fra ”Menighetsblad for Gausdal”). Sør Sudan får sitt eget bibelselskap. Verdens nyeste land – Sør Sudan får sitt eget bibelselskap. Det skjedde den 24. januar. I samarbeid med det Amerikanske bibelselskap ble det nylig gjennomført et seminar som hadde som oppgave å utdanne kirkeledere i traumerådgivning. Med enkle verktøy blir kirkeledere rustet til å hjelpe mennesker i nød. Dette er helt nødvendig i et land som gjennom lang tid har vert herjet av borgerkrig. Mer enn 80 prosent av folket i Sør Sudan er analfabeter. En hel generasjon har mistet skolegang og utdanning på grunn av krigen. Til tross for alt det negative og store utfordringer er det likevel mye optimisme og store drømmer i det spirende landet. (Fra bladet ”Nytt om Bibelen”). Lys våken på Fåberg 2 – 3 juni arrangerer Fåberg menighet et tiltak for barn som man har kalt ”Lys Våken”. ”Lys Våken” er et tiltak som er satt i gang av kirkerådet og blir 8 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Det får i den nye oversettelsen et ord som beskriver både barnevakt og en som passer på hundene. De fire oversetterne er alle prester i den engelske kirke og oversettelsen er et samarbeid mellom Det canadiske bibelselskap og den engelske eller anglikanske kirke som den offisielt heter. (Fra avisen ”Vårt Land”). Hyrde blir hundepasser i ny bibel. Etter 34 års arbeid er en gruppe oversettere ferdig med å oversette Bibelen til eskimoisk eller inuittisk som det heter i dag. Den nye utgaven av Bibelen lanseres offisielt 3. juni i en seremoni i St. Judes anglikanske katedral i Iqaluit i Canada. Eskimoene har også tidligere hatt bibeloversettelser men dette er første gang alle oversetterne er eskimoer. Et av ordene som er endret er ”Hyrde”. MER Litt av hvert kjenner bygningsmessige endringar i kyrkjebygg. Det er Kyrkjerådet som på vegne av Kyrkjemøtet tolkar reglar om bruk og leige av kyrkjene og som for tida arbeider med føresegner og rettleiingar knytte til dei nye gudstenesteordningane. Ved bed difor med dette Kyrkjerådet om ei vurdering, særlig om det som vi tek opp i det utheva avsnittet i venstre spalte. Redigert av Ole Johs Gillebo Mobilantenner – kirketårnet som innteksts kilde? Dette var et av temaene på fagdag for biskopenes kirkebyggrådgivere i midten av april 2012. Bakgrunnen for at denne saka var satt på dagsorden var fordi en erfarer at aktører som bygger ut mobilnett i Norge har sett kirketårn som gunstig plassering for montering av mobilantenner. Som eksempel ble brukt Volda kirke der kirkelig fellesråd har inngått avtale med en utbygger om å montere mobilantenner i tårnet. Møre biskop har godkjent vedtaket. Konklusjonen for rådgiverne ble at en burde henvende seg til Kirkerådet om denne saken. Jeg gjengir følgende avsnitt i brevet til Kirkerådet dat. 17,04.12: Nytt orgel i Brumunddal kirke! Brumunddal kirke i Ringsaker prosti er en ung kirke, fra 1965. Og orgelet er naturlig nok fra samme tid. Men nå skal det bli nytt orgel der. 1. påskedag var siste dagen det gamle orgelet ble brukt, og like etter påske ble arbeidet med forberedelse med plass til nytt orgel satt i gang. Kirken ble stengt etter påske, og skal være det fram til 1. juni. I denne perioden skal gudstjenester og kirkelige handlinger skje fra Veldre kirke. Orgelgalleriet skal bygges om før monteringen av nytt orgel begynner. Det nye orgelet skal leveres av Br. Torkildsens orgelbyggeri i Nord-Trøndelag, og de er godt i gang. Det er visstnok ca. 20.000 håndlagede deler som skal lages før selve monteringen settes i gang. Alt dette stod i Ringsaker Blad 22.mars. Men så var det prisen da? Jeg har spurt orgelkomiteens leder, Sven Otto Hjorth. Han opplyser at i Brumunddal kirke skal de ha et orgel med 20 stemmer. Etter anbudsrunde(Lov om offentlige anskaffelser) ble Br. Torkildsen valgt, og prisen ble 3.2 mill. kr. I tillegg kommer ombyggingsarbeider på 350.000 kr. Under diskusjonen på fagdagen kom ein til at dei etiske og prinsippielle sidene ved temaet er vel så viktig som dei fysiske og tekniske. Ønskjer vi at kyrkjebygga skal vere "stativ" for installasjonar frå aktørar med innteningsinteresser? Kjem det i konflikt med kyrkjehuset sin eigenart som gudstenestestad og som kulturminne? Korleis definerer vi som kyrkje tålegrensa for kommer sielt press på kyrkjebygga sin eigenart og sælege symbolverdi? Er dette ein konflikt med det vi forvalter og formidler? Det er biskopane som etter Kyrkjelova §21 god- 9 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Når feirer vi egentlig jul? Når feirer vi egentlig jul? Dette var tittelen på et brev sokneprest Sagedal haddesti stilet til biskopen19.01.12. 1.12.. Vi l hadde let til biskopen19.0 da2/2012, ge Sa t res ep kn so ev br et på Vi gjenga brevet i sin helhet i Klokkeklang nr. s. 25. Dette var tittelen 012, s. 25 nr. 2/2 t i Klokkeklang Biskopen henvendelsen i brev dat. 11.05.12. i sin helhe evetbesvart a brnå gjenghar . endelsen i brev dat. 11.05.12 Biskopen har nå besvart henv den Refleksjoner om kirken og kirkelige julefeiringen 10 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 17. mai 2012 Marie Skavnes holdt denne talen for dagen på Tretten: med mange, ja nesten utallige leker, eget rom og nye fine klær, så er de gode minnene svært like de som ble fortalt fra 40-tallet. Å ligge på ryggen ute og se på skyene med duft av nyklipt gras. Å våkne opp til lyden av nitimen og mammas nybakte brød. Å leke gjemsel i hagen til nabovenninna så ivrig og lenge at man glemmer at klokka er seks og tid for barne-tv. Og hva sier dette? Jo, det er det trygge og forutsigbare, det varme og gode, som rører ved oss som barn og lager evige spor. Om man har fire eller hundre leker, så er følelsen av lykke den samme - den barnlige gleden over å være fri er den samme – fri under trygge vinger. For oss mennesker så handler livskvalitet ikke bare om det å leve, men det å ha noe å leve for. At vi får brukt evnene våre – at vi får muligheten til å utfolde oss i det vi er flinke til – det som engasjerer oss og gir oss glede. For det er noe som skjer med oss når vi er vitne til slike øyeblikk. Den lille jenta, som ennå ikke har lært å prate, men som med sine små fingre maler med utvalgte farger og så tydelig viser følelser gjennom bildet. Gutten som prøver å gå på ski for første gang og farer som en vind bortover sporet, som om han ikke hadde gjort annet. Forretningsmannen som løsner slipset etter en lang dag og får utløp for stress og frustrasjon gjennom å skrive de vakreste dikt. Den demente kvinnen som aldri prater eller gir tegn på følelser, som plutselig under sangstunden synger alle versene av Glade jul ordrett. Det er de evige spora - det er utfoldelse - det er sterke følelser - det er mulighetene våre - det er friheten vår! Så jeg lar min hyllest til denne dagen – til 17. mai – være en hyllest til den friheten vi har hver og èn av oss, og takker for meg med et lite dikt: «Jeg vil være fri som fuglen. Fri til å seile gjennom skyene, kjenne de fuktige dråpene på vingene mine. Kjenne hvordan vinden tar tak i meg og løfter meg til værs. Kjenne den overveldende følelsen av frihet, og følelsen av glede som farer gjennom kroppen min. Jeg føler meg i ett med vinden, jeg lar meg seile med, bretter ut vingene mine og flyr. Jeg seiler med skyene, kjenner varmen fra solen - jeg er fri som fuglen.» Gratulerer med dagen! 17. mai er bursdagen for demokratiet i Norge, derfor roper vi hipp hipp hurra! Vi går i tog med vakker musikk og vifter det norske flagg høyt i lufta – uansett vær. Dagen fylles med fellesskap og samhold gjennom at vi sammen organiserer tog, leker for barna og sosiale møteplasser – som her i kveld. Glade og takknemlige er vi for at vi lever i et fritt Norge, men vi skal også tenke på den friheten hver enkelt av oss innehar. «Å være fri som fuglen» sier vi i en del situasjoner, og hva mener vi da? En fugl kan fly dit den vil, når den vil. Den kan fly bort fra ugjestmilde strøk og den kan fly mot gode, trygge steder. Slik har vi også frihet til å ta våre valg; frihet til å gjøre noe og frihet fra å måtte gjøre noe. Men med denne friheten har vi ansvar for de valg vi tar og de handlinger vi gjør. Med tre sultne små i et reir kan ikke fuglen bare fly sin vei, og det er hjerteskjærende å være vitne til småfuglens håpløse kamp for avkommet sitt mot store rovfuglers gjentatte angrep. Men tross at fuglemamma og fuglepappa nok vet at de er for svake; vet at de vil tape, så holder de stand løpet ut. Vår frihet og det vi er glade i kjemper vi mot å miste. Men vi mennesker er vel aldri så frie og bekymringsløse som når vi er barn? Å bli passet på og bare være seg selv i lek og undring over livet. For en måneds tid tilbake var jeg i et bursdagsselskap for en som ble 80 år. Da diskuterte vi nettopp dette med barns frihet og hvilke barndomsminner som har holdt seg levende gjennom årenes løp. Å være barn på 40- tallet kunne være slitsomt, sa han, med slåttearbeid og stell av dyra på båsen. Og han hadde ikke flere leker enn at de fikk plass i en liten eske på rommet han og broren delte. Det var sjelden kost å få nye klær, de ble oftest arvet fra slektninger – med både en og flere påsydde lapper. Tross mye arbeid og få materielle goder er de gode minnene fra barndommen mange, forteller han. Å springe barbeint over gresset en varm sommerdag. Å leke sisten med gode venner i et skogholt fullt av blåbærlyng. Å sitte hele familien samlet i stua lørdagskvelden med mors sang og gitarspill. Selv om min generasjon hadde en barndom 11 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Johannes L. Nermo holdt denne talen for dagen i Øyer: et sjokk, som i tiårene som kommer, kommer til å avstedkomme analyser som antakeligvis aldri vil gi oss et fullgodt svar. Og ja, vi har som nasjon taklet denne situasjoner på en verdig måte. Hat har blitt møtt med kjærlighet og rettsaken går for seg på en måte som er et demokrati verdig. Jeg tror at oppi all uhyrligheten som ingen normale mennesker kan unngå å bli preget av, har det òg vokst fram en ubehagelig kribling: Tar vi alle ting for gitt i Norge? Kommer trygt og godt og fred og ro til å bli normaltilstanden i Norge i årene framover, uten at vi bidrar, at vi slåss for det? Polske Nina Witoszek har sagt og skrevet mye om Norge, gjerne med et litt skeivt blikk. Hun hevder at vårt største problem er vår selvgodhet, vi har havnet i en situasjon, smurt av olje, som gjør at vi tar velferden og godene for gitt. Det vil i all framtid gå bra med Norge. Våre hjemlige, avlede ”troll” er vår største utfordring, hevder Witoszek Jeg vil knytte frihetsbegrepet til fire begreper; tilhørighet, nød, frykt og verdighet. Og jeg vil definere friheten som friheten FRA noe. Bygdafolk! Hvert år samles vi her på kirkevangen i Øyer for å hedre de gamle øyværingene som ofret seg for at Norge skulle være et fritt land. Bautaene favner om 1814, 1905 og 1940. Årstall som markerer slutt på overherredømme, union og okkupasjon. Går det an med ett ord å si hva de sloss for, hva de trodde på, hva de var villige til å dø for? Norges selvstendighet er ofte ordet som brukes i anledninger som dette. ”Herre i eget hus” for å si det mer folkelig. Men jeg tror vi må pløye djupere for å forstå hva som gjør at folk mobiliserer slik motstandskamp. Eget flagg, egen konge, er symboler i historieskrivingen om disse hendelsene. De er viktige, nettopp som symboler. Men under ligger djupere strømninger. • Et ønske om et godt liv, fritt fra sult og nød. • Et liv hvor du bor der du føler at du hører til i en sammenheng. Som i ei bygd, som Øyer • Et liv hvor du kan agitere for det du brenner for, et liv hvor du kan strømme ut i gatene og gi til kjenne at du er forbanna, sint, provosert. • Et liv som gir deg muligheter, og som gir dine barn og barnebarn muligheter. • Et liv som gjør det mulig å prøve å gjøre livene til de neste generasjonene enda bedre enn våre egne liv. For å ta tilhørigheten først. Tilhørighet er friheten fra rotløshet. Gjennom historien var tilhørighet noe som gikk i arv i generasjoner. Du levde der dine forfedre hadde levd, du arvet gjerne yrket til din far. Men også da hadde vi folkevandringer. Einar Hovdhaugen skrev innsiktfullt om folkevandringen fra Norge til Amerika. Om oppbruddene, om tankene om gamlelandet. Rundt årtusenskiftet kom tanken at den moderne identiteten ikke var knyttet til noe geografisk sted. Identiteten din var knyttet til e-postadressen og mobiltelefonnummeret. Hvor du kom fra og hvor du bodde hadde ingen betydning. Etter 22. juli har det blitt enda klarere at dette er feil. Å føle tilhørighet er en grunnleggende frihet. Det er derfor vi står her på kirkevangen i Øyer, 17. mai etter 17. mai. Vi føler tilhørighet til stedet og tilhørighet til fellesskapet. Men det er ingen selvfølge at slike fellesskap skal fortsette å eksistere. Det er sterke krefter som ønsker å bryte opp fellesskapet. Individualisering på bekostning av fellesskap ser vi over alt i det Slike ting tror jeg har vært viktige i generasjoner bakover. Og det er viktig i generasjonene som kommer. Jeg vil kalle denne kampen for FRIHET. Hva legger jeg i ordet? Frihet er et vanskelig ord. Det kan bety den enkeltes frihet til å gjøre hva en vil, uten tanke på konsekvenser for andre. Det kan bety retten til å bryte ut av et konformitetspress, å stikke seg ut som vi ville si på øyværing. For meg har det mange betydninger. Hva slags frihetskamper skal vi da sloss for i et land som Norge, ei bygd som Øyer? Jeg tror at dette spørsmålet ble svært aktualisert etter 22. juli 2011. Marianne Gullestad har skrevet innsiktfulle artikler om den norske folkesjelen. Den 22. juli ble våre nasjonale særtrekk, ”fred og ro” og ”trygt og godt”, rystet i grunnvollene. Massemorderen var ikke en traumatisert asylsøker eller en muslimsk ekstremist. Han var en av oss, han var en ungdom som var vokst opp i det norske egalitære samfunnet vårt. Det har gitt oss 12 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 moderne Norge. Kanskje er det ungdommen i dag som er utsatt for dette presset, med krav om ”vellykkethet” i alle sammenhenger. Og kanskje er det noen typer fellesskap som er utgått på dato og noen som oppstår på nye arenaer. Noen av disse nye fellesskapene framstår for oss som er over 50 som litt skumle og vi fordømmer dem lett som ikke ordentlige fellesskap. Men kanskje er det oss det er noe galt med, vi er ikke åpne for å utforske hva disse fellesskapene egentlig er? Uansett: Å få alle folk i bygda vår til å kjenne tilhørighet til bygda vår, er en frihetskamp vi må greie å stå i. kamp. Øverlands ”Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv” er dagsaktuell for oss som lever i Norge i dag. Vi ser at gardbrukerne får komme ut med sitt raseri mot myndighetene, vi ser et mangfold i ytringer i aviser og på nett. Men er det en selvfølge? Mange krefter i og utenfor Norge arbeider for å begrense denne retten, og da i de tilsynelatende gode gjerningers navn. Og det er ikke retten til å håne og trakassere personer med annen tro, hudfarge eller legning jeg snakker om. Men på områdene ”rikets sikkerhet” og ”kampen mot narkotika” har jeg sett eksempler på forslag til begrensninger som skremmer meg. Og det er i Norge. Her gjelder det berømte sitatet ”Jeg er dypt uenig med deg, men jeg skal forsvare din rett til å mene det til jeg dør!” Frihet fra nød. Igjen Hovdhaugen. Han beskriver Gudbrandsdalen fra 1830 og utover som stedet der det ikke var, mat, rom eller levelige vilkår for folk. Dette er fjernt fra det Norge de fleste av oss i dag lever i. Jeg understreker, de fleste levekårsundersøkelser viser at vi også i Norge har ei underklasse som lever på et eksistensminimum. Dette er en skam for oss som nasjon, og det er en skam for oss som bygd. Dette er likevel i enda større grad en frihetskamp hvor vi må rette blikket utover landegrensene. Hvis vi ser til Spania og Hellas, ser vi at det er dype kriser. Store befolkningsgrupper kastes ut i nød. At Norge med sine oljepenger ikke skulle bidra til at disse menneskene skulle få et liv fri fra sult, ser jeg på som direkte umoralsk. Og så må selvsagt grekerne og spanjolene finne sine veier ut av den situasjonen landene deres er kommet inn i. Om ikke annet må vi ut fra egeninteresse bidra, ellers kan slagordet ”Europa brenner!” igjen få aktualitet. Frihet fra nedverdigelse. Å bli behandlet med verdighet er et grunnleggende prinsipp er noe vi alle har krav på.. All men ar born equal eller frihe,t likhet og brorskap er noe vi liker å tro at vi er verdensmestre på. Og enda en gang Hovdhaugen: ”I Amerika rådde ikkje det klasseskillet som rådde i Norge, ein vart ikkje spurt etter kvae ein var av, berre kvae ein dugde til.” Nettopp det å inkludere alle som bor i Øyer i et fellesskap hvor alle føler seg som og blir regnet som Øyværinger er en frihetskamp som vi alle i solidaritet med alle må kjempe for. Store sosiale forskjeller skaper spenning og sosial uro. Det er ikke Øyer tjent med. Kanskje er denne kampen den viktigste for oss som lokalsamfunn, og kanskje er det her at vi møter de største utfordringene. Men det er gjennom å møte utfordringer vi vokser som mennesker. Og da tror jeg det blir en spennende diskusjon med mål å komme fram til konsensus om hva det vil si å være en øyværing, og være stolt av det. Og da tror jeg ikke at det å være glad i natur er nok, for enda en gang å sitere Witoszek. Tilbake til hvorfor vi står her i dag. Vi minnes, i dyp respekt, tidligere øyværinger (jeg sier ikke forfedre, for mange av dere som står her i dag, har ikke forfedre som bodde i Øyer) for deres kamp og offer for den friheten vi i dag nyter godt av. Vi hedrer deres minne ved å legge ned kranser ved bautaen samtidig som vi lover å føre kampen for frihet videre på våre måter! Frihet fra frykt. Frykten er mitt våpen er navnet på en roman. Kanskje en god tittel, men dog så drepende over tid. Og kanskje er det, særlig i ettertid av 22.juli, umulig å fri seg fra frykten. Det onde kan slå til over alt, til enhver tid. Men det er allikevel ikke noe argument for å kjempe for friheten til å slippe å kjenne frykt. Frihet fra frykt en grunnleggende verdi i alle folks liv. Ikke minst på det som handler om oss som mennesker, om våre rettigheter til å forfekte hva vi mener, hva vi tror på og hva vi arbeider for å oppnå. Beskrivelsen fra vår egen okkupasjonstid, hvor angsten for lyden av biler som stopper utenfor huset ditt om natta er en metafor for den permanente frykten som kjennetegner det å leve i et diktatur. Og nettopp denne frihetskampen er en ånds Takk for oppmerksomheten! 13 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Formiddagstreffene på Bakketun høsten 2012 Torsdag 30. august Torsdag 29. november Fele og trekkspill ved Marie Skavnes og Lars Berg. Veien til medaljene, ved Erling Jevne. Formiddagstreffene begynner som vanlig kl.11.00. Det serveres kaffe og hjemmebakte kaker. Alle ønskes hjertelig velkommen! Torsdag 27. september Om sitt opphold i Kina, ved Ole Amund Gillebo. Torsdag 25. oktober Hilsen Diakoniutvalget Dyreliv i Øyerfjellet, ved Eivind Fossum. Aktiviteten på Tretten Sjukeheim og Bakketun Gudstjeneste på Bakketun søndag 24. juni kl. 17.00 vil ikke være betjent uke 27-28-29-30. med Øyvind Sagedal og Kari Irene Lien Kl.16.30 serverer Diakoniutvalget kaffe og kaker. Vi på Tretten Sjukeheim og Bakketun ønsker alle beboere og brukere En riktig god sommer! Alle er hjertelig velkommen! Stell av graver Jeg har i flere år pyntet legatgraver og andre graver i Øyer og på Tretten. Jeg setter ned selvvanningskasser slik at plantene står fint uten at en behøver å vanne hele tiden. Er det noen som har behov for hjelp til å stelle gravene kan jeg ta på meg flere. Ta kontakt; Jørn Haug, tlf 48 25 89 25. MER FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD: VEDR. NYTT ORGEL I ØYER KIRKE. Kirkevergen har i brev dat. 25.05.12 orientert Biskopen om at det arbeides med planer for nytt orgel i Øyer kirke og at det til nå er kommet inn ca. 500.000 kr. til formålet. Biskopen har videresendt orienteringen til Riksantikvaren, Biskopen ser behovet for en tilbakemelding fra Riksantikvaren om nåværende orgels status, om det er verneverdig og om Riksantikvaren ønsker at egen orgelkonsulent skal foreta en vurdering av det. INFORMASJON OM KIRKENE. Ved begge kirker er det må kommet på oppslagstavlene orienteringer om kirkene på norsk, engelsk og tysk. 14 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Gaveliste Mai 2012 Elisabeth Swiggum, USA 40$ Anne Lise og Jan Erik Nordlien Bente I., Nordlien og Kristian Tande Erling Ourom, Lillehammer Tretten Sanitetsforening Gunvor Skjønsberg, Lillehammer Åse og Stein Vasrud Eldbjørg og Jørn Solberg Magne Lysbakken 232 300 200 200 500 500 500 200 200 Astrid Holmen Johannes P.Lysbakken Kjell Magnar Løvseth Kristian Midtmageli Gunvor Fjellstad Laura Skar Aase Nermo Leer, Tondheim Ann Karin Fossum, Fall Karin Gerd Skjellerud, Reinsvoll 200 200 300 500 200 200 300 300 150 Anne Marie Ødegård, Dokka 17. mai komité Tretten Svein Mageli, Lillehammer Oddrun Segtnan, Langesund Randi Ånsløkken, Fåvang Sum gaver mai 200 1000 200 200 200 6 982 Stor takk til alle givere! Vi støtter Klokkeklang Bedriftsgaver mottatt i 2012 Per M. Opdal Lastebiltransport Rognstad Kjøtt Aasletten Pensjonat og Hytter Hafjell Servicenter AS Auto Team AS 1 000 500 1 000 1 000 1 000 GK Rør AS Hafjell Vaktmestercompani AH Stein og Skiferhaandverk Hafjell Rampa Skåden gård 1 000 1 000 1 500 1 000 500 Skattefradrag. Som tidligere gis det skattefradrag for gaver over kr 500,- til Klokkeklang. Dette betinger at giveren skriver på personnummeret på innbetalingen. Da kommer det med på selvangivelsen. Er det gitt flere gaver i løpet av året summerer vi sammen gavene fra den enkelte, slik at alt som er over kr 500,- blir med så fremt vi har fått personnummeret. Øyer Pensjonistlag Møteplan fram til årsmøte 2013. 25. juli: Grilldag på Hornsjø. Avreise fra Coop Mega kl. 10.00 3. september: Medlemsmøte. Sykehusreformen v/Karen Helene Nylund. 12. september:Dagstur til Valdres. Nærmere orientering på møtet i sept. 1. oktober:Medlemsmøte. Fysioterapeut Silja Sjåvik Engen og Ergoterapeut Solveig Fossum Nymoen deltar. 5. november: Medlemsmøte. Seniorkoret underholder. 18. desember: Julemiddag. Trekkspillklubben spiller til underholdning og dans. 7. januar 2013:Medlemsmøte m/Juletrefest. Sogneprest Øyvind Sagedal og Kantor Kari Irene Lien deltar. 4. februar 2013: Årsmøte med bingo. Alle medlemsmøter er på Hafjell Hotell og appartement kl.11.00. Gamle og nye medlemmer fra Tretten og Øyer er hjertelig velkommen. 15 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Konfirmasjoner Tretten kirke 16. september Konfirmasjoner Øyer kirke 23. september Kl. 10.00: Emilie Berntzen Mildrid Bjørnstad Borghild Granheim Herfindal Malin Moen Klævahaugen Mari Kristiansen Synne Asdøl Midtmageli Ella Stalenget Edvard Granum Vegard Høibakken Kroken Kennet Onsum Midtlien Erik Midtvold Mæhlum Kristoffer Nilsen Stian Rognstad Christian Sørlundsengen Kl. 11.00: Ane Botheim Ann-Catrin Engen Cato-André Ellingsen Helene Bjerke Haugen Håvard Svingen Idun Bakken Kristin Lillerandklev Heyerdal Kristine Danielsen Lisa Roverud Rusten Marius Enger Ragnhild Madsbakken Bryhn Simen Løken Sunniva Mathiesen Thale Dalbu Ulrik Klophaugen Yngvild Løken Kl. 12.00: Erik Vasrud Karen Johanne Olstad Aspelund Lill Tove Austgarden Malin Hennie Dahle Isa Johanne Moen Hanne Berit Tuterud Nordølum Hans Arnekleiv Jon Vegard Brendløkken Eigil Hjelmstad Anders Høibakken Lars Moen Vegard Holmstedt Moe Håvard Rundtom Ånung Musdalslien Rønningen Kl. 13.00: Adrian Riise Anja Bjørnhaug Bjørnar Opsahlhaugen Dina Bratt Espen Lyngved Stenen Fabian Wiker Lyseng Fredrik Brenne Karlsson Jenny Sofie Edvardsen Sagstuen Jens Aarbakke Johnsen Joakim Bratt Kristian Gråberg MatsMevikEngevold Sara Skjåvik Vegard Thorvaldsen Åpne kirker sommeren 2012 Konsert i Øyer kirke søndag den 2. september. Kirkene i Øyer og på Tretten vil være åpne i tidsrommet 2.juli - 27.juli, mandag – fredag fra kl 12.00 til 15.00. Når det er begravelse, blir kirken stengt. Det blir mulighet for •å ha en stille stund •å tenne lys i globen •å ta en kaffekopp •å bli bedre kjent med kirken •å slå av en prat Ta gjerne med dine sommergjester og vis dem våre vakre kirker. Velkommen! Øyer Seniorkor ved Øyer Kulturskole, dir. Paula Strand, har konsert i Øyer kirke søndag den 2. september 2012 kl. 19.00. Mulighetene for gjesteinnslag er absolutt til stede. Seniorkoret ønsker å gjøre denne konserten til inntekt for orgelsaken, det er gratis inngang, men anledning til å gi en gave til orgel ved utgangen. Velkommen til konsert! Orgelkomitéen/ Utvalget for Kirkemusikk 16 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 ”Misjon uten grenser” at det orienteres om arbeidet i de landene det arbeides i, både i form av film og bilder og taler, direkte av de fra organisasjonen som nylig har vært i vedkommende land. Denne gangen var det en sekvens fra Albania, og noe fra Romania. Det blir på en måte en kvittering, både muntlig og billedlig. Verda er skakk, sier jeg. Bare to timer unna med fly hersker en elendighet som ingen av oss i vår generasjon har opplevd. Og det hele skyldes vanstyre. Som bestefar er det tøft å se barn på mine barnebarns alder ikke ha varme sokker i skoene vinterstid. Men vi kan hjelpe, Stangegruppa i organisasjonen samler inn klær m.v. utover høsten. Og som tidligere skrevet er den samme gruppa i full gang med å skaffe til veie landbruksredskap slik at det kan bli noe hjelp til selvhjelp. Ole J.Gillebo Et par ganger tidligere har jeg skrevet om denne organisasjonen. Denne organisjonen er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders som ble grunnlagt i 1960, og fikk avdeling i Norge i 1982. Det er landene i Øst-Europa som er arbeidsfeltet. Organisasjonens formål er gi Guds omsorg til fattige mennesker og på den måten hjelpe dem til å skape seg et verdig og trygt liv. Organisasjonen er tverrkirkelig og er tilsluttet Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Organisasjonen er veldig flink til å gi tilbakemeldinger til de som støtter organisasjonen på en eller annen måte. I fjor ble jeg invitert til inspirasjonskveld, og likedan nå den 6. juni. Begge gangene har det vært samling i menighetssentret på Stange. Denne gangen var det ca. 40 personer som møtte opp fra både Hedmark og Oppland, faddere og faste givere. Det som jeg synes er så fiffig med disse samlingene er ØYER – TRETTEN REVMATIKERFORENING September: Onsdag 5. Likemannskafè kl. 19.00 på Bakketun Bosenter kafeen søndre inngang. Tema: Hobbyaktiviteter som Strikke, Hekle, Tove. Vi lager fine nisser, hjerter, tøfler o.l. Kom å bli med oss å ha det litt hyggelig i sammen! Alle er velkomne! September: onsdag 12. Åpent møte på Kantina Tretten Alders- og Sykehjem kl. 19.00. Tema: Smertemestring v/ Sykepleier Marit Tangerud ved Læring- og mestringsavdelingen på Revmatismesykehuset. Vi takker hjertelig for gaven til nytt orgel i Øyer kirke: Ved Jørgen Rybakkens begravelse 23. mai 2012: Kr. 20.000.Orgelkomitéen GAVER TIL NYTT ORGEL I ØYER KIRKE gis enklest på kto. 1202.69.73994. Gaveliste i Klokkeklang i hvert nummer. Gaver der giveren ikke kan, eller vil identifiseres, benevnes som “Anonym”. Innestående på konto pr. 8. juni 2012: Kr. 506 049,68. 17 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Kirkelige handlinger Tretten sogn ØYER sogn DØPTE Døpte 27.05. Thea Emilie Urdahl 17.04. Cato-André Ellingsen 06.05. Oliver Bjørnsveen Olsen 20.05. Edvard Lie 20.05. Torbjørn Moldeklev Nordlien 03.06. Gudbrand Bergum Gravferd: 14.03. Ingeborg Aamot 03.05. Osvald Fydenlund 09.05. Odd Leif Wevang 22.05. Ivar Bræin 30.05. Alfred Lilleespe 08.06. Marit Nilsen I ekteskap inntrådte 26.05. Linda Ervik og Ronny Sellæg Gravferd: 23.05. Johannes Finborud 23.05. Jørgen Rybakken LHL Øyer/Tretten Vi takker for innkomne gaver i f orbindelse med begravelsene til Karl Jørgen Stensrud Lodvar Sørsveen Ester Skredderhaugen Marit Nilsen LHL Øyer/Tretten Lagsmøter 12.09.2012–13.03.13 2012 Onsdag 12. september Onsdag 17. oktober Onsdag 14. november Fredag 7. desember - julebord/jubileum Innkommet beløp kr. 42.300.Tusen takk! Styret 2013 Onsdag 23. januar Fredag 15. februar årsmøte Onsdag 13. mars. Med forbehold om julebord/jubileum 7. des. holdes møtene på Skarsmoen Gård kl. 18.30. Møtene er åpne for alle. Styret ØYER OG TRETTEN HØRSELSLAG Vi er nå så heldige at vi har fått en likemann for høreapparatbrukere til (hørselshjelper): Solveig Blikås har gått på kurs i vår. Hun treffes på tlf. 414 00134 på kveldstid. PILGRIMSVANDRING Fåberg menighet arrangerer pilgrimsvandring 24. juni i samarbeid med Øyer menighet. Vi starter fra Fåberg menighetshus kl 8.30 og avslutter vandringen med en andakt ved Øyer kirke. Inger-Lise Kurland er bortreist fra 20. juli t.o.m. 11. oktober. Solveig Blikås har ferie siste uke i juni og første uke i juli. Vennlig hilsen May Ingunn Thorleifsdotter sokneprest i Fåberg Ha en riktig god sommer! 18 KLOKKEKLANG JUNI 2 0 1 2 Gudstjenesteplan Øyer og Tretten Dato 24.06.2012 Kl. 19:00 Gudstjeneste Høymesse Prest Sagedal 12:00 14:00 13:00 Kirke Kjørkjehaugen, Tretten Åstkjørkja Svarverstugugrava Lyngkampen 15.07.2012 05.08.2012 19.08.2012 Fjellmesse Fjellmesse Fjellmesse Sagedal 10.06.2012 08.07.2012 22.07.2012 02.09.2012 16.09.2012 16.09.2012 30.09.2012 11:00 11:00 11:00 11:00 11:00 13:00 11:00 Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Eldres kirkesøndag Høymesse Høymesse Samtalegudstjeneste Konfirmasjonsgudstjeneste Konfirmasjonsgudstjeneste Høymesse/ Konfirmantjubileum 03.06.2012 17.06.2012 01.07.2012 29.07.2012 12.08.2012 26.08.2012 09.09.2012 23.09.2012 11:00 11:00 11:00 19:00 11:00 11:00 11:00 11:00 Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Eldres kirkesøndag Høymesse Høymesse Kveldsmesse Høymesse Høymesse Samtalegudstjeneste Konfirmasjonsgudstjeneste 23.09.2012 13:00 Øyer kirke Konfirmasjonsgudstjeneste 06.06.2012 20.06.2012 15.08.2012 29.08.2012 12.09.2012 26.09.2012 10.10.2012 10:30 10:30 10:30 10:30 10:30 10:30 10:30 Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Andakt Andakt Andakt Andakt Andakt Andakt Andakt 05.09.2012 03.10.2012 31.10.2012 28.11.2012 20.06.2012 15.08.2012 22.08.2012 29.08.2012 12.09.2012 19.09.2012 26.09.2012 10.10.2012 18:30 18:30 18:30 18:30 07:30 07:30 21:30 07:30 07:30 21:30 07:30 07:30 Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Aftensang Aftensang Aftensang Aftensang Morgensang Morgensang Kveldsbønn Morgensang Morgensang Kveldsbønn Morgensang Morgensang Oranist Kirketjener Klokker Lillelien Kirkevert Takkoffer til Mathisen Huuse Tofte Lien Moen Brendløkken Brendløkken Brendløkken Brendløkken Brendløkken Brendløkken Brendløkken Simengård Gundersen Simengård Lillelien Gundersen Gundersen Simengård Sagedal Sagedal Sagedal Lien Lien Lien Lied Lied Lien Moen Lien Lien Stenseng Stenseng Brendløkken Letrud Letrud Letrud Lien Lien Skruklien Skruklien Manengen Kvarving Skruklien Manengen Kvarving Skruklien Sagedal Sagedal Sagedal Lien Skruklien Kråbøl Mosveen Botterud Kjørstad Paulsrud/Hongshagen Mathisen/Svendsen Kråbøl/Sandvik Frivillighetsentralen Frelsesarmeen Sjømannskirken Menighetene Menighetene Menighetene Menighetene Bratt Frivillighetsentralen Nysveen VTC Jerusalem Ørslien Menighetene Nysveen Kirkens Nødhjelp Odden Frelsesarmeen Bryhn Frivillighetssentralen Korslund Menighetene HJelmstad/Ørslien. Menighetene Parkering: Odden/Flatstulen Bø/Kramprud Menighetene En folkekirke er en kirke som har sitt liv, sitt hjerte og sin pulsåre i lokalmiljøet.” Sokneprest Anders Skeistrand i Ringsaker Blad 5. juni 2012. 19 B Frå Marie Sagheim har vi fått tilsendt dette diktet. Ho skriv m.a. i følgebrevet: ”Eg fann dette diktet i søplekassa da eg rydda på sætra om våren 1946 . Det var i ei Oslo-avis det sto. Eg limte det inn i sangboka mi, og eg har lese det mest for meg sjøl, men og for mange andre, kvar einaste vår sea.” Åpen jord Går langs åkerrand en vårkveld, langsmed furer etter plog. Ser en dag går stille under. Kjenner angen i fra skog. Disse djupe, svarte furer ligger åpne ved min fot, åpne venter de på livet og skal villig ta imot. Hele vårens unge under skal de villig slippe til. Gi sin kraft og gi sin varme. Gi til våren hva den vil. Denne jord som ligger åpenla mitt liv bli slik som den, så den gode sæd får grobunn og kan spire fram igjen. Så alt rent og sant kan synke, i mitt sinns den åpne jord og forkynne for all verden at jeg vet på hvem jeg tror! Så mitt sinn kan bli en åker hvor alt ungt og skjønt slår rot. Kom da, vårens friske krefter: Jeg vil gi – og ta imot. Anne Marie Myklebust