1. No category

ARGUMENTASJONSHEFTE
FOR MILJØPARTIET DE GRØNNES VALGKAMP 2013
Endelig utgave - juli 2013.
INNHOLD
Innledning
1. Overordnet kommunikasjonsstrategi
2. Våre hovedsaker i valgkampen og hvordan de skal kommuniseres
3. Grønn skole, helse, skatte og velferdspolitikk m.m
4. Hva skiller oss fra SV og Venstre
5. Vår strategi for innflytelse – regjeringsstrategi
6. Spørsmål og svar om grønn politikk
7. Ti råd til MDG for “dialogisk overskridelse av valgkampdebatter v Dag Andersen.
8. Ja/Nei svar på 103 spørsmål om De Grønnes politikk
VELKOMMEN TIL VALGKAMPEN!
I stortingsvalgkampen i 2013 kan du være med å skrive historie. Du er en del av en bevegelse som vokser i rekordfart.
Flere meningsmålinger viser at vi kan få stortingsmandater for første gang. Vår største utfordring blir å sørge for at
alle velgere blir bedre kjent med oss i valgkampen. Dette heftet er ment som et verktøy og et hjelpemiddel for deg
som skal stå på stand, snakke med venner, skrive leserinnlegg, eller sitte i debatter. Det skal være et oppslagsverk og et
kompass som sørger for at hele partiet trekker i samme retning.
Vi oppfordrer alle til å legge stor vekt på å formidle de hovedsakene vi har valgt for årets valgkamp, nemlig fornybar
fremtid, grønn samferdsel og livskvalitet foran økonomisk vekst. Som et lite parti kan vi ikke gjøre folk kjent med alle
deler av politikken vår i løpet av noen korte valgkampmåneder. Så mye som mulig av kommunikasjonen bør derfor
konsentreres om disse tre saksområdene. Valget av hovedsaker vil gjenspeiles i utspill fra toppkandidater, sentrale tillitsvalgte og gjennom kampanjer på nettsider og sosiale medier. Vi håper derfor at du også vil ha dette i bakhodet i ditt
møte med velgerne - samtidig som det selvsagt er rom for å snakke om andre deler av politikken vår når du opplever at
det er mer relevant.
Argumentasjonsheftet er utformet av Knut F. Qvigstad og Lars Gaupset, basert på innspill fra, bl.a John Hille, Pål
Thygesen, Svein Hammer og Tore Bergum med flere. Ikke nøl med å ta kontakt med oss hvis du lurer på noe.
Med vennlig hilsen
Knut F. Qvigstad, knut.qvigstad@gmail.com, tlf: 95 18 53 91 (sentralstyret)
Lars Gaupset, larsgaupset@gmail.com, tlf: 97972086 (sentralstyret)
Mikkel Storm Glomstein, mikkel.glomstein@mdg.no tlf 45288129 (partisekretær)
For videre lesning anbefaler vi særlig partiets nye arbeidsprogram. Se www.mdg.no
1. OVERORDNET KOMMUNIKASJONSSTRATEGI
Overordnet:
Bruk alle anledninger til å sette klima og miljø på agendaen og til å fokusere på våre hovedspor innenfor disse temaene, nemlig fornybar framtid, grønn samferdsel og livskvalitet.
Våre viktigste “beskjeder” til velgerne
1.
Dette er et veivalg for klimaet. Tar du klima på alvor må du stemme på De Grønne.
2.
Vi er i kraftig vekst. Meningsmålingene viser at vi kan komme inn på Stortinget, gjøre et historisk brakvalg og passere sperregrensen.
3.
Vi er en del av en verdens raskest voksende internasjonale bevegelse.
4.
Blokkpolitikken er «fastlåst», vi har ikke «forhåndsstemt» på noen og står på egne ben.
5.
Valget står mellom grønt og oljesvart. Vi er noe genuint annerledes enn de andre.
6.
Fornybarsamfunnet er attraktivt, menneskevennlig og moderne.
Slik får du våre velgere med deg
• Markere tydelig brodd mot Frp da alle våre målgrupper, med mulig unntak av enkelte protestvelgere, vil iden
tifisere seg med kritikken.
• Markere omsorg for de svakeste gruppene i samfunnet i flest mulig sammenhenger og kommunisere at De
Grønne er en garantist for et sterkt sosial sikkerhetsnett. Mange felleskapsorienterte grønne er usikre på hvor vi
står i disse spørsmålene.
• Kommunisere lekenhet, annerledeshet og uhøytidelighet – vise frem stunts og aksjoner – gjerne med en tydeligere
humørfylt brodd mot de etablerte partiene. (F.eks. sykkelaksjon og bading). Med tydeligere brodd på dette feltet
kan vi bli interessante for flere protestvelgere.
• Skjerpet systemkritikk, særlig av blokkpolitikken, kommunisere at MDG er noe genuint annerledes, unngå kobling til andre partier.
• Løfte frem Grønn Ungdom og unge kandidater, ettersom mange potensielle protestvelfere også er førstegangsvelgere.
10 bud for kommunikasjon i valgkampen
1.
Du skal fokusere på det vi er best på – nemlig miljø og klima
2.
Du skal henvende deg litt ekstra til unge mennesker
3.
Du trenger ikke gjøre alle til lags – nok å overbevise de 10 % mest miljøengasjerte.
4.
Snakk om hovedsakene våre!
5.
Du skal invitere folk til å være med på å skrive historie
6.
Du skal legge vekt på at vi er et annerledes parti og noe genuint nytt i norsk politikk
7.
Du skal legge vekt på at vi er verdens raskest voksende politiske bevegelse.
8.
Du skal invitere folk til å være med på valgkampen
9.
Du skal være kunnskapsorientert, troverdig og ærlig
10.
Du skal rette kompromissløs kritikk mot dagens miljøpolitikk, men være positiv til fremtidig samarbeid med andre partier
Huskeliste for stands, leserinnlegg, debatter og arrangementer:
1.
Ha et tydelig budskap
2.
Ha en uformell tone/stil
3.
Inkludere publikum
4.
Være optimistisk og løsningsorientert
Ord vi bør bruke om vår politikk:
ansvarlig, fremtidsrettet, langsiktig, innovasjon, nytenkning, moderne, handlekraftig, prioritering
2. VÅRE HOVEDSAKER OG HVORDAN DE SKAL
KOMMUNISERES
Hovedbudskapet:
Tar du klima og miljø på alvor må du stemme på De Grønne
Derfor er det viktigst å snakke om miljø:
Selv med gode meningsmålinger den siste tiden (pr juli 2013) det forsatt bare er en mindre andel av “miljøvelgerne”
som sier at de kommer til å stemme på De Grønne. Med miljøvelgere menes velgere som har miljø som sin absolutt
viktigste sak ved valg av parti. Hvis vi klarer å overbevise mesteparten denne gruppen (5 - 10% av velgermassen) vil vi
nå våre mål for valgkampen.
HOVEDSAK A: FORNYBAR FRAMTID
På dette saksfeltet er det enkelt å vise frem De Grønne som et virkelig alternativ til de andre partiene, inkludert SV og
Venstre. Vi er, blant annet, det eneste partiet som har en plan for utfasingen av oljeindustrien ved at vi vil stanse åpning av nye felt og sette et endelig punktum for næringen innen 20 år. I tillegg er det dette saksfeltet som kanskje engasjerer våre medlemmer mest og som virkelig appellerer til våre kjernevelgere. Innenfor rammene av dette temaet blir
det også mulig å rette fokus mot Lofoten, Vesterålen og Senja, som er i ferd med å seile opp som en viktig valgkampsak. I tillegg opplever vi at en realistisk og offensiv politikk for å løfte Norge ut av oljealderen er noe av det viktigste vi
kan bidra med som grønt parti i Norge.
10 av våre viktigste tiltak for en fornybar fremtid:
1.
Kutte Norges klimautslipp med minst 40 % fra 1990-nivå innen 2020 og 90 % innen 2050.
2.
Målrette en del av avkastningen i oljefondet til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatil
pasning og grønt næringsliv i Norge.
3.
Stanse all videre leting etter olje og gass på norsk sokkel. Ta sikte på å avvikle petroleumsvirksomheten full
stendig innen 20 år. Innføre varig vern fra petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, samt andre spesielt sårbare områder på norsk sokkel.
4.
Jobbe for å realisere et kraftsystem med nullutslipp i vår region. Overføringskapasiteten til naboland og kon-
tinentet må styrkes for å sikre et mer effektivt og fleksibelt kraftsystem i Nord-Europa, som kan takle en mye større andel fornybar energi enn i dag.
5.
Trekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som oljesand og oljeskifer, samt prosjekter i Arktis.
6.
Omgjøre Finansdepartementet til et Bærekraftsdepartement (BKD)
7.
Bruke statens eierskap i Statoil og Statkraft til en styrket og målrettet satsing på fornybar energi.
8.
Satse sterkere på utbygging av vindkraft til havs.
9.
Innføre skattefradrag for energisparende tiltak i egen bolig.
10.
Innføre en klimalov som lovfester overordnede klimamål og sørger for gradvis reduksjon av nasjonale klimag
assutslipp gjennom et karbonbudsjett.
TRE ARGUMENTER FOR VÅR KLIMA- OG OLJEPOLITIKK
Argument 1: De Grønne vil ut av oljealderen
De Grønne er det eneste partiet som ikke vil åpne enda flere felt på norsk sokkel. Vi aksepterer ikke en politikk som
fortsetter å bruke hele det økonomiske handlingsrommet vårt på en næring som snart tilhører fortiden. Stans i åpning av nye felt er det eneste ansvarlige i et klimaperspektiv. Hvorfor har vi ikke et eneste stortingsparti som våger å
stille seg følgende spørsmål: Hvorfor lete etter mer når vi allerede har funnet for mye? Hvem skal la sin olje ligge hvis
Norge skal pumpe til siste dråpe? Det er allerede oppdaget langt mer kull, olje og gass enn det som kan brennes hvis
vi skal nå vårt viktigste klimamål - togradersmålet. Selv om alle utslipp fra kullkraftverk stopper i morgen, kan vi fortsatt ikke bruke alle olje- og gassreserver, langt mindre øke dem gjennom å åpne for ytterligere olje- og gassleting.
Argument 2: Vi kan leve av noe bedre
Miljøpartiet De Grønne vil modernisere norsk økonomi ved å ta steget ut av oljealderen. Kompetanse og kapital som
i dag er bundet opp i fossilindustrien trengs i de nye næringene som vi skal leve av i fremtiden. I dag ser vi stadig eksempler på at fornybarindustrien, som våre barn og barnebarn skal leve av i fremtiden, må pakke sammen på grunn av
vårt oljedrevne kostnadsnivå. Eksempler på alternative fremtidsnæringer: Solindustri, havvindmøller og installasjoner
til havs, bølgekraft, lokal mat, bærekraftig landbruk og forvaltning av fiskeriressurser.
Argument 3: Ikke logisk samsvar mellom partienes klimaambisjoner og oljepolitikk
De etablerte partiene peker på en internasjonal klimaavtale som redningen, men glemmer at en slik avtale betyr at
mange av investeringene på norsk sokkel blir verdiløse med et pennestrøk. En tilstrekkelig ambisiøs og rettferdig
internasjonal avtale vil begrense etterspørselen etter olje og gass så mye at det først og fremst er de billigste oljeressursene som vil bli produsert de kommende tiårene - de ligger neppe i Barentshavet, der det er krevende og dyrt å drive
med oljevirksomhet. Dette illustrerer at den økonomiske risikoen ved å investere hundrevis av milliarder i olje hvert
eneste år stadig øker. Dagens oljepolitikk bygger på et premiss om at verden ikke lykkes i å løse klimaproblemet. Det
premisset kan vi ikke akseptere.
Les også Arild Hermstads ti argumenter for å dempe oljeiveren.
HOVEDSAK B: GRØNN SAMFERDSEL
Samferdselspolitikk henger tett sammen med miljøpolitikk og en satsing på dette temaet reflekterer den overordnede
strategien der klima løftes frem som hovedsak. Samtidig er samferdselspolitikken valgt fordi den kan knyttes til folks
hverdagsliv gjennom positive tiltak som folk vil merke i sitt nærmiljø. Samferdselspolitikk er samtidig et tema der
grønn politikk er lett å kjenne igjen – i spørsmål som prioritering mellom vei og jernbane, satsing på kollektivtransport i byene, sykkelpolitikk og flyplassutbygginger har De Grønne en tydelig profil og solid troverdighet, ikke minst i
kommuner der vi allerede har markante lokalpolitikere. Ved å løfte frem dette som viktige saker kan vi melde oss på i
viktige debatter, der det også er realistiske sjanser for å få gjennomslag.
Ti av våre viktigste tiltak for en grønnere samferdsel:
1.
Starte byggingen av en høyhastighetsbane i neste stortingsperiode.
2.
Beholde og øke insentivene til å kjøpe helelektriske biler minst fram til 2020.
3.
Bygge ut ladepunkt og hurtigladestasjoner for el-biler i høyt tempo over hele landet.
4.
Forby import av nye biler med ren bensin- og dieseldrift fra og med 2015.
5.
Utbedre Bergensbanen slik at Bergen-Oslo kommer ned til høyst 4 timer innen 2020.
6.
Gi sykkeltransporten et nasjonalt løft.
7.
Stanse investeringer som øker kapasiteten i riksveinettet og ved flyplassene.
8.
Stimulere kommunene til å gjøre bysentrum bilfritt.
9.
Innføre et personlig kollektivkort som skal gjelde for all kollektivtransport i hele Norge.
10.
Utbygging av dobbeltspor og for høyere fart i InterCitytriangelet bør fullføres innen 2023.
TRE ARGUMENTER FOR DE GRØNNES SAMFERDSELSPOLITIKK
Argument 1. Et togtilbud på Europeisk nivå
De Grønne vil snu opp ned på prioriteringene i transportpolitikken ved å stanse investeringer som øker kapasiteten på
veinettet, og på flyplassene. Slik blir det mulig å starte byggingen av den første høyhastighetsbanen i neste stortingsperiode og bygge kollektivsystemer som løser trafikkutfordringene i byene.
Argument 2: De Grønne gjør det mulig å ta tilbake byene
Vi har andre målsettinger for transportpolitikken enn de andre partiene. Vi skal få ned klimagassutslippene og skape
triveligere lokalmiljøer, bedre folkehelse og økt livskvalitet og
trygghet. Vår politikk for bilfrie bysentrum hvor folk tar gatene og nærmiljøene tilbake vil ha positive ringvirkninger
også for handelsstanden i byene.
Argument 3: Vi starter utfasingen av bensinbiler og dårlig luft
De Grønne er det eneste partiet som har en klar plan for å starte utfasingen av bensinbiler og dermed sette et punktum for flere av de mest alvorlige helseproblemene i norske byer. Dårlig luft, støy, støv og overtrafikkerte veier bidrar
til å redusere livskvaliteten til hundretusener av nordmenn i dag. De Grønne vil ta raske grep ved å jobbe for at alle
nye bilder som selges i Norge etter 2015 er utslippsfrie. Dette er realistisk ved å sette i gang en massiv utbygging av
ladestasjoner over hele landet og ved å forby salg av nye bensin- og dieselbiler innen 2015.
HOVEDSAK C: LIVSKVALITET FORAN ØKONOMISK VEKST
Det tredje sporet i valgkampen handler om å formidle verdiene våre. Vi skal vise velgerne hvordan grønn politikk kan
skape et kvalitativt bedre samfunn fordi vi tror at mindre fokus på økonomisk vekst, forbruk og materielle verdier kan
gi rom for større fokus på det som virkelig gir mennesker et bedre liv. Det er langs dette sporet vi skal vise at grønn
politikk også handler om å bry seg om mennesker, samtidig som vi retter blikket mot en økonomi med fokus på
kvalitet fremfor kvantitet og ressursløseri. Mange av våre medlemmer lar seg engasjere av helheten og verdiene i den
grønne politikken, og det er grunn til å tro at dette også gjelder våre kjernevelgere. I tillegg kan fokuset på de brede
grønne verdiene bidra til å vise frem bredden og helheten i vårt politiske prosjekt.
Ti av våre viktigste tiltak for et samfunn der livskvalitet erstatter forbruksjag:
1.
Legge til rette for at kortere arbeidstid erstatter økt kjøpekraft og forbruk.
2.
Innføre mål for livskvalitet og økologisk bærekraft som utviklingsmål for samfunnet.
3.
Øke kravene til produktkvalitet, og utvide garantitiden på varer der det er mulig,
4.
Innføre flere miljødifferensierte satser i skatte- og avgiftspolitikken
5.
Avvikle merverdiavgiften på økologiske varer, gjenbruk og kollektivtransport.
6.
Styrke forbrukermakten, blant annet ved å forbedre krav til forbrukerinformasjon.
7.
Innføre innkjøpsavtaler for økologiske, lokalproduserte og Fairtrade-merkede matvarer i alle offentlige
institusjoner og kantiner.
8.
Gjeninnføre kontantstøtten for 2-åringer og sette som vilkår at den må tas ut i redusert arbeidstid og fordeles mellom foreldrene etter samme delingsbrøk som foreldrepermisjonen.
9.
At alle offentlige institusjoner må servere minst 50 prosent økologisk mat innen 2017.
10.
Føre en politikk der vekst i det totale velstandsnivået må forbeholdes verdens fattige.
TRE ARGUMENTER FOR DE GRØNNES LIVSKVALITETSPOLITIKK
1. Et grønnere samfunn er et varmere samfunn
De siste førti årene har økonomien tredoblet seg uten at vi har blitt lykkeligere. Selv om vi har det bra i Norge opplever mange at hverdagen er stressende og at vi ikke får tid til barn, familie, venner og helse – kort sagt de delene av
livet som kan gi oss en enda bedre tilværelse. De Grønne vil ta Norge et steg videre ved å forlate ideen om at mer
effektivitet og mer økonomisk vekst gjør oss mer fornøyde. Derfor vil vi jobbe for at at det blir lettere å velge mer fritid
fremfor årlige lønnsøkninger, vi vil legge til rette for at foreldre kan være hjemme med ungene i de første årene og vi
vil jobbe for et menneskelig arbeidsliv der effektvitetskravene, (eks i offentlig sektor) reduseres og livskvaliteten økes,
også på arbeidsplassen.
2. Si farvel til bruk og kast-samfunnet
Miljøpartiet De Grønne vil si farvel til dagens bruk og kast-samfunn og skape en økonomi der det blir lønnsomt å
kjøpe kvalitetsprodukter og lønnsomt å reparere noe hvis det går i stykker. Dette vil vi gjøre ved å inkludere økologiske
og sosiale kostnader, samt krav til kvalitet og varighet inn i prisen på produktene som selges. I fremtidens kretsløpsøkonomi vil en del varer være dyrere å kjøpe, mens en del tjenester vil være billigere. Maten du spiser vil i større grad
være økologisk og kortreist, og kravene til dyrevelferd i landbruket vil være langt strengere. Klærne vil være produsert
under anstendige arbeidsvilkår og mobilen din vil ikke gå i stykker etter ett år.
3. Det økologiske fotavtrykket må reduseres
Verden tåler ikke det norske forbruket! Hvis alle hadde levd som nordmenn hadde vi trengt 2,7 jordkloder for å forsyne verden med ressurser. Ettersom ressurstilgangen er begrenset betyr økt forbruk og mer kjøpekraft i Norge at det
blir mindre ressurser til de som har lavest kjøpekraft og som har aller mest bruk for en velstandsøkning. Derfor er redusert forbruk i Norge nødvendig, både for å ta vare på naturen og for å løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom,
sult og nød. Både redusert arbeidstid og høyere krav til kvalitet, miljø og etikk i økonomien vil bidra til dette.
3. GRØNN SKOLE, HELSE, SKATTE OG
VELFERDSPOLITIKK M.M
Det kan være lurt å ha en “smørbrødliste” klar, hvis vi blir bedt om å utdype politikken vår på “flere områder”. I slike
tilfeller bør vi helst trekke frem saker som de fleste “miljøvelgere” er enig i, og unngå de mest splittende sakene. Dette
kapitlet inneholder noen generelle tips til hvordan du bør snakke om valgkampsaker der vi ikke er like sterke som vi er
på miljø. Det inneholder også en liste over hvilke saker det kan være ekstra lurt å trekke frem - og det inneholder argumenter for hvorfor De Grønne også har den beste politikken på temaer som skole, helse, innvandring, skatt, velferd
og arbeidsliv.
Tips til kommunikasjon på “andres hjemmebaner” (helse, skole, etc)
1. Aldri bagatellisere et saksområde. Selv om vi prioriterer miljø foran alt annet betyr ikke det av vi synes helse og skole er mindre viktig enn de andre partiene.
2. Unngå innviklede konkrete diskusjoner. Vær ærlig hvis du ikke kjenner saken. “Dette har vi ikke kunnet ta stilling til fordi vi ikke er på tinget enda”
3. Fokus på overordnede grønne verdier som medmenneskelighet, mangfold, langsiktighet og omsorg for de svakeste.
4.
Vi vil ofte (uavhengig av saksområde) Redusere byråkrati, tenke mer helhetlig, satse mer på forebygging, gi folk flere valgmuligheter. Alt dette kan, f.e.k.s sies om vår skole, helse, og justispolitikk.
Tre argumenter for vår skolepolitikk
1.
En skole som skaper lykkelige og selvstendige mennesker: Grønn skolepolitikk setter livskvalitet og livs mestring i sentrum. En god skole handler om mye mer enn å lære bort kvantitative ferdigheter som gjør elevene til mest mulig effektive arbeidstakere. Det viktigste er å gi kunnskap og ferdigheter som skaper lykkelige og selvstendige mennesker, på alle arenaer i livet. Vi jobber for en skole som legger mer vekt på fysisk og psykisk helse, på selvstendig tenkning og på respekt og toleranse. Elevene må rustes til å stå opp mot urett og til å forsvare egne og andres rettigheter.
2.
En skolepolitikk for mangfold og valgfrihet: Vi vil skape et samfunn med et mangfold av ferdigheter,
erfaringer og muligheter for alle. Dette prinsippet preger De Grønnes skolepolitikk på tre områder. For det første vil vi gi bedre muligheter til å velge valgfag, både teoretiske og praktiske. For det andre mener vi at privatskoler, basert på alternativ pedagogikk som f.eks Steinerskolen, må sees på som et verdifullt supplement til den offentlige skolen. For det tredje vil vi ikke forlenge skoledagene, fordi barn og unge også tilegner seg viktige ferdigheter utenfor skolen.
3.
En skole med mindre byråkrati og mer tid til undervisning: De Grønne er skeptiske til at lærerne må bruke mye av sin tid på rapportering og utfylling av skjemaer. Vi vil forenkle og redusere mengden byråkrati og la lærere gjøre det de kan best – gi undervisning med høy kvalitet.
Tre argumenter for vår helsepolitikk
1.
En helsepolitikk med mindre byråkrati og mer tid til pasientene: De Grønne vil reversere utviklingen der stadig flere årsverk i helsesektoren knyttes til byråkrati. Ved å legge ned de regionale helseforetakene
og avskaffe stykkprissystemet vil vi skape enklere linjer og redusere behovet for rapportering, slik at leger og sykepleiere får mer tid til pasientene.
2.
En helsepolitikk med fokus på ressursbesparende forebygging: De Grønne mener det er ressursbesparende å satse mer på forebyggende helse og rehabilitering. Derfor vil vi forebygge sykdom, blant annet ved å legge til rette for sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet i alle livsfaser. På mange områder, som for eksempel i samferdselspolitikken, vil grønn politikk ha positive effekter på både miljø og helse. En inkluderende
arbeidslivspolitikk der de med redusert arbeidsevne får tilpasset, meningsfullt arbeid, vil øke livskvaliteten og redusere helserelaterte utgifter.
1.
En helsepolitikk som prioriterer psykisk helse: Vi vil øke ressursene til psykisk helsevern, slik at alle med psykiske lidelser får tilfredsstillende behandling og oppfølging, også dersom tilstanden er knyttet til et rus
problem. Det er viktig at pasienter både i det somatiske og det psykiske helsevernet blir møtt med en helhetlig tilnærming, der kropp, sinn og livssituasjon ses i sammenheng.
Tre argumenter for vår velferds og arbeidslivspolitikk
1.
Bedre velferd er viktigere enn økt privat forbruk: De Grønne mener god skolegang, verdig eldreomsorg og trygge helsetjenester er viktigere enn å øke det private forbruket. De ti siste årene har forbruket av
sydenturer, flatskjermer og dyre biler økt markant. Samtidig har vi ikke har råd til lærere og omsorgsarbeidere. De Grønne tør å prioritere det viktigste. Vi vil finansiere bedre velferd med økt skatt på miljøskadelig forbruk og ved å skattelegge de rikeste noe hardere enn i dag.
2.
Sterke rettigheter og menneskelig arbeidsliv: De Grønne mener livskvalitet, trivsel og trygghet på
arbeidsplassen er viktigere enn mest mulig effektivitet og økonomisk vekst. Derfor står vi på arbeidstakernes side i løpende debatter der arbeidsmiljøloven må forsvares. Vi vil videreføre lovens bestemmelser om vikarbruk, midlertidige ansettelser og deltidskontrakter og vi vil bygge videre på den solide velferdsstaten og de gode rettighetene vi har bygget opp i Norge.
3.
Redusert arbeidstid og større fleksibilitet for arbeidstakerne: Grønn politikk handler om å skape et sam
funn der livskvalitet prioriteres fremfor økt forbruk. Vi vil jobbe for at redusert arbeidstid erstatter
lønnsøkninger og vi vil legge til rette for at det blir lettere å velge deltid, for de som ønsker å bruke mer tid på familie, venner, frivillig arbeid, eller hobbyer. Slik kan vi også fordele lønnet arbeid på flere, og skape nye arbeidsplasser, samtidig som vi utløser mer tid til andre typer virksomhet, som frivillig arbeid og
engasjement i politikk, lokalsamfunn og organisasjonsliv.
Tre argumenter for vår skatte/avgiftspolitikk
1.
De Grønne tar det beste fra høyresiden og venstresiden. Fra høyresiden tar vi mangfoldet og fokuset på småbedrifter, fra venstresiden tar vi utjevningen og den rettferdige fordelingen. Det betyr at vi, for eksempel vil redusere eller fjerne arbeidsgiveravgiften for de mindre bedriftene, og det betyr at vi vil gi skatte
lette til de som har de laveste inntektene. Samtidig jobber vi for at blant annet finansnæringen og de rikeste gruppene i samfunnet skal betale mer skatt på både innekt og formue.
2.
Vi gjør det billigere og lettere å produsere og leve miljøvennlig. Varig velferd og ansvarlig økonomisk
politikk forutsetter en langt mer ansvarlig forvaltning av natur og naturressurser. Derfor vil De Grønne bruke skatter og avgifter til å vri økonomien i mer bærekraftig retning. Vi vil blant annet bruke merverdiavgiften til å gjøre miljøvennlige varer billigere, og innføre Fee & Dividend-modellen, som øker prisene på miljøskadelige varer, samtidig som folk får pengene fra avgiften tilbake over skatteseddelen. Slik kan vi gjøre det lettere å leve miljøvennlig, og starte grønne virksomheter.
3.
De Grønne har den mest ansvarlige økonomiske politikken: Det er ikke De Grønne, men Arbeiderpartiet, Høyre og Frp som går til valg på den mest uansvarlige økonomiske politikken. For hvert nye felt som åpnes på sokkelen velger vi bort de arbeidsplassene som våre barn og barnebarn skal leve av. Veksten i oljeindustrien tar i dag knekken på både småbedrifter og hjørnesteinsbedrifter med lange tradisjoner. Hvis vi fortsetter som i dag vil vi stå ovenfor en krise når oljealderen er over. Derfor vil De Grønne skape rom for et
fremtidsrettet næringsliv, og en mer varig velferd. Vi vil vi kutte ut milliardprosjekter som ferjefri E39, nye jagerfly og, vi vil øke skatten på forbruk, finanstransaksjoner og de høyeste inntektene. Slik vil vi sørge for et balansert, grønt omstillingsbudsjett, og trygg velferd i årene som kommer.
Tre argumenter for vår asyl- og innvandingspolitikk
1.
En åpen, inkluderende og anstendig innvandringspolitikk: De Grønne mener at det er åpenbart at vi, som et rikt, fredelig og demokratisk land har et særlig ansvar for mennesker på flukt fra forfølgelse, klimaendringer og nød. Derfor jobber vi for en inkluderende innvandringspolitikk som gir flyktninger mulighet og frihet til å leve gode liv i Norge. Å ha muligheten til å emigrere og bosette seg der man ønsker er et
grunnleggende frihetsspørsmål. Samtidig er et samarbeid, på tvers av landegrenser og kontinenter, avgjørende for å utvikle en human flyktning- og innvandringspolitikk som faktisk hjelper de som trenger det mest.
2.
Raskere saksbehandling og bedre integrering: Raskere saksbehandlig og integrering er avgjørende for å løse utfordringene i asyl og innvandringspolitikken og gi verdighet og livskvalitetp. Vi vil jobbe aktivt for å gi asylsøkere muligheter for integrasjon i fungerende lokalsamfunn. Beboerne må aktiviseres til deltakelse i sam
funnet, gjennom språkkurs og frivillig arbeid. Alle barn må få gå på skole, og språkopplæring bør starte alle
rede mens asylsøknaden behandles. Er behandlingstiden over tre måneder, bør søkeren få midlertidig arbeids
tillatelse.
3.
Hensynet til barna er overordnet: De Grønne setter alltid sette asylbarnas beste fremfor innvandrings
politiske hensyn. Vi aksepterer ikke den sittende regjeringens utvisninger av barn som har vokst opp i Norge. Derfor vil vi endre regelverket og gi amnesti og oppholdstillatelse til ureturnerbare innvandrere. Amnestiet skal gjelde for voksne som har vært i Norge i fem år og for barn som har vært her i tre år. Samtidig vil vi gi
enslige mindreårige asylsøkere langt tettere oppfølging enn i dag, og alltid legge større vekt på hensynet til barnas beste ved vurdering av oppholdstillatelse.
Korte tekster om flere av våre saker finnes på http://www.mdg.no/politikk/
4. HVA SKILLER OSS FRA SV OG VENSTRE
Dette er et spørsmål vi får stadig oftere - og gjerne med vekt på hvordan vi skiller oss fra SV eller Venstre.
Vi vil ofte (ikke minst) i debatter måtte forsvare hvorfor vi har bedre miljøpolitikk enn SV og Venstre. Da er det viktig
å rose disse partiene for å at de ønsker en bedre miljøpolitikk enn de store fossilpartiene, men samtidig understreke
grunnleggende forskjeller. Et viktig argument for at vi vil få ekstra gjennomslag er at vi er ærlige – og klart og tydelig
prioriterer miljø først. Dermed vil vi få mer gjennomslag enn partier som lover mye på mange områder. I tillegg kan
det være lurt å vise til at De Grønne ble kåret til beste klimaparti av Klimavalg 2013 som består av mer enn 80 ulike
organisasjoner, innenfor miljø-, kirke- og fagbevegelse.
HVA ER FORSKJELLEN PÅ DE GRØNNE OG VENSTRE?
1. MDG og Venstre har grunnleggende ulikt utgangspunkt.
Der De Grønne først og fremst er miljøparti med økologisk bærekraft som kjerneverdi er Venstre er først og fremst et
liberalt parti med en blå grunnfarge. For De Grønne er økologisk bærekraft selve grunnlaget for all annen politikk, for
Venstre er miljøpolitikken en av flere saker. Der den grønne bevegelsen er en ny bevegelse som er etablert som et svar
på moderne utfordringer, ble Venstre og liberalismen etablert lenge før miljøproblemene kom på agendaen.
2. De Grønne er et vekstkritisk parti - Venstre er det ikke.
Venstre mangler helt vekstkritikk og skiller seg slik ikke fra AP og H som begge forkynner evig vekst bare den gjøres noe grønnere enn i dag. MDG vil erstatte målet om økonomisk vekst med målsettinger om økologisk og sosial
bærekraft og skape en økonomi uten veksttvang. Dette vil vi gjøre, blant annet, ved å redusere mengden reklame og
redusere normalarbeidstiden fremfor å øke forbruket. Mens De Grønne ser på et lavere forbruk kombinert med ny
teknologi som nødvendig for å løse klima- og miljøkrisen, mener Venstre at teknologiske nyvinninger er tilstrekkelig. De Grønne tør dessuten å stille krav og forventninger til borgerne og har tro på at folk er villig til å ta ansvar for
miljøet hvis det legges til rette for å ta mer miljøvennlige valg. (Behandle folk som voksne mennesker i møte med vår
tid største utfordring)
3. Venstre utfordrer ikke oljepolitikken.
Venstre var en del av et enstemmig Storting som stemte ja til stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten (olje-
meldingen), som legger opp at produksjonen av olje og gass på norsk sokkel skal holdes nesten på dagens nivå frem
til 2040. Mens De Grønne vil sette et endelig punktum for oljevirksomheten innen 20 år, har Venstre ingen plan for å
fase ut fossilindustrien. Der De Grønne vil stanse åpning av nye felt vil Venstre fortsette å åpne nye områder. Venstre
har en bedre politikk enn de fleste partier for vern av sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, men utfordrer ikke grunnleggende trekk ved norsk oljepolitikk.
4. Venstre er ideologiske tilhengere skattelette og privatisering - det er ikke De Grønne
Venstre mener at privat eie og drift som regel er mest hensiktsmessig og at skattenivået må ned. MDG er ikke ideologisk tilhenger av privatisering og vil ta hensyn til den aktuelle virksomhetens eller oppgavens egen natur, og hvilket
formål den tjener når vi avgjør hvem som bør eie og drifte den. De Grønne mener at naturressurser, infrastruktur og
sentrale velferdstjenester i hovedsak må forvaltes av fellesskapet gjennom offentlig eie, allmenninger eller samvirker.
MDG ser progressiv skatt og formueskatt som et kjernegrep for sosial utjevning.
5. Venstre vil liberalisere landbrukspolitikken. De Grønne er et landbruksparti.
Mens Venstre vil ofre norsk landbruk på frihandelens alter er De Grønne er et landbruksparti som vil bruke kraftige
virkemidler for å styrke inntektsgrunnlaget i landbruket og sikre økt selvforsyning i Norge. Vi ser på primærnæringene er en del av livsgrunnlaget, sentralt for å nå mål om livskvalitet og bærekraft. Venstre vil redusere både tollmurer,
subsidier og andre statlige tiltak som er viktige forutsetninger for å opprettholde et landbruk i Norge.
6. Andre punkter der MDG skiller seg fra V i miljøpolitikken
Utslipp fra petroleumsnæringen: Venstre vil, i likhet med MDG, kutte utslippene i Norge med 40% innen 2020.
Men mye av kuttene skal tas ved å elektrifisere produksjonen av olje og gass. Dette kutter utslipp knyttet til produksjonen i Norge, men 98 prosent av utslippene fra olje og gass kommer når produktet brukes. Vi vil kutte alt sammen,
ved å la oljen og gassen bli liggende.
Klimagassutslipp fra biler: Vi krever til forskjell fra Venstre at alle nye biler fra 2015 må kunne gå på noe annet enn
bensin eller diesel. Dette gir raske kutt i klimagassutslipp fra vei.
Klimagssutslipp fra fly: Vi krever flyseteavgift og full stopp i utbygging av flyplasser, det gjør ikke Venstre.
Utbygging av E39 på Vestlandet: Venstre vil bruke enorme ressurser på mer vei gjennom å bygge fergefri E39 på
Vestlandet. Vi kan bruke pengene på høyhastighetstog.
Gasskraftverk: Venstre krever at de må ha rensing, som det er flere miljømessig problematiske eller risikable sider ved.
Vi sier nei til fossilfyrte kraftverk, punktum.
Oljefondet (SPU): I motsetning til Venstre vil vi investere hele fondet i virksomheter som utmerker seg positivt i
henhold til etiske og økologiske standarder – og bruke en betydelig del av kapitalen til forskning og investering innen
energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden.
Oppdrett: Vi har tydeligere krav enn Venstre om at matfisk ikke skal brukes til fôr, og krever dessuten lukkede anlegg,
noe V ikke gjør.
Kortere arbeidstid: Vi vil erstatte lønnsvekst og forbruksvekst med redusert arbeidstid. Det vil ikke Venstre.
HVA ER FORSKJELLEN PÅ DE GRØNNE OG SV?
1.
2.
Ideologien er forskjellig: SV er først og fremst et sosialistisk parti, slik Venstre et liberalt parti. For De Grønne er det økologisk bærekraft som er kjernen. Som politisk bevegelse representerer vi ikke en bestemt gruppe i samfunnet, slik den tradisjonelle venstresiden gjør. De Grønnes solidaritet omfatter både de svakeste gruppene i vår eget samfunn, samt dyr, natur og fremtidige generasjoner.
De Grønne er et vekstkritisk parti: Mens venstresiden har blikket rettet mot fordelingen av et stadig økende materielt forbruk, vil De Grønne også ta et steg videre. Vi prioriterer livskvalitet fremfor økonomisk vekst, kortere arbeidstid fremfor lønnsvekst, rettferdig global fordeling fremfor mer kjøpekraft for velstående
nordmenn. Vi er tydelige på at vi nordmenn må redusere det materielle forbruket kraftig og at vi må skape en økonomi uten veksttvang.
3.
De Grønne er et parti for småbedriftene og entepenørene: Vi går inn for en rekke tiltak som gjør det
lettere å starte og drive små foretak. Vi vil blant annet fjerne arbeidsgiveravgiften for de minste bedriftene og bedrifter i oppstartsfasen, innføre samme minstefradrag for næringsinntekt som for lønnsinntekt, og lempe på
byråkratiske krav, og jobbe for at selvstendig næringsdrivende sikres et like godt sosialt sikkerhetsnett som
arbeidstakere.
4.
Vi er uenige med SV om kontantstøtte, friskoler og ruspolitikk: På disse feltene har vi mer til felles med den liberale delen av høyresiden enn med SV. Vi vil opprettholde kontantstøtten for de minste barna, vi
ønsker oss private ikke-kommersielle alternativer til offentlig skole, og vi jobber for en liberal ruspolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem – ikke som kriminalitet.
5.
Vi har en miljøpolitikk som virkelig monner: De Grønne ønsker å stanse alle nye konsesjoner til
oljeindustrien – SV nøyer seg med å stanse boring i enkeltområder som Lofoten, Vesterålen og Senja. SV snakker om, men vil i likhet med samtlige andre partier, ikke røre utvinningstempoet – MDG går inn for å halvere utvinningen innen 2020, og fase ut næringen innen 2033, mens SV ikke har noen plan for utfasing.
6.
De Grønne setter miljøpolitikk foran blokkpolitikk: SV har bundet seg til en evig rolle som et lite
korrektiv på Aps venstre skulder. De Grønne er blokkuavhengige, og ønsker å etablere en ny, grønn akse i norsk politikk. Vi har derfor gått inn for å danne en bred klimaopposisjon med samtlige partier som er villige
til å sette hensynet til mennesker, miljø og klima foran nye konsesjoner og et uansvarlig høyt tempo i
oljeutvinningen.
7.
Flere punkter der MDG skiller seg fra SV i miljøpolitikken:
Mål for kutt i klimagassutslipp: SV vil ha 40 prosent innan 2020 men SV knytter dette til klimaforliket, der det ikke
er snakk om reduksjon av utslipp frå norsk territorium. SV har ingen plan som viser hvordan 40% kan nås, eller noe
program som gjør det mulig. Vi har konkret politikk på b.l.a petroleum, bil og fly, som kutter betydelig mer.
Klimagassutslipp fra biler: Vi krever til forskjell fra SV at alle nye biler fra 2015 må kunne gå på noe annet enn bensin eller diesel. Dette gir raske kutt i klimagassutslipp fra vei.
Klimagssutslipp fra fly: Vi krever flyseteavgift og full stopp i utbygging av flyplasser, det gjør ikke SV.
Gasskraftverk: SV krever at de må ha rensing, som det er flere miljømessig problematiske eller risikable sider ved. Vi
sier nei til fossilfyrte kraftverk, punktum.
Oljefondet (SPU): I motsetning til SV vil vi investere hele fondet i virksomheter som utmerker seg positivt i henhold
til etiske og økologiske standarder – og bruke en betydelig del av kapitalen til forskning og investering innen energi,
infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden.
Økologisering av landbruket: Vi har ambisiøse mål for offentlig økologisk forbruk og et virkemiddel (momsfritak)
for å øke det private økologiske forbruket som SV ikkje har.
Oppdrett: Vi har tydeligere krav enn SV om at matfisk ikke skal brukes til fôr, og krever dessuten lukkede anlegg, noe
SV ikke gjør.
5. VÅR STRATEGI FOR INNFLYTELSE
(REGJERINGSSTRATEGI, BLOKKUAHENGIGHET OG FORHOLD TIL ANDRE PARTIER)
Jo større vi blir på meningsmålingene, jo viktigere blir det å ha klare svar på hvordan vi vil bruke innflytelsen. I dette
kapitlet skriver vi litt om hvordan du kan argumentere rundt følgende problemstillinger:
•
•
•
•
•
Hva det innebærer det at vi er blokkuavhengige.
Hva vi vil gjøre hvis vi havner i vippeosisjon.
Hvordan en stemme på De Grønne uansett kan endre norsk politikk i årene som kommer.
Vårt forhold til SV og Venstre.
Saker som vil være viktige for MDG på Stortinget.
Vår blokkuavhengige strategi vil gi mest gjennomslag
Vi er villige til å samarbeide med alle for å få til en kursendring i norsk miljøpolitikk. Derfor vil vi heller ikke gi vår
forhåndsstemme til noe bestemt regjeringsalternativ. Vi ser ingen forskjell på en rød eller borgerlig regjering når det
gjelder miljøpolitikk. Fossilpartiene Høyre og Arbeiderpartiet står her for nøyaktig den samme politikken, og hovedskillelinjen i norsk politikk går mellom de partiene som setter vern foran økonomisk vekst, og de som vil ødelegge
miljø og klima for kortsiktig gevinst. Derfor definerer oss selv som et blokkuavhengig parti som kan samarbeide med
både høyre- og venstresiden.
Dersom De Grønne kommer i vippeposisjon mellom blokkene
Vil vi forhandle med begge sider og støtte den regjeringen som gir mest gjennomslag for vår politikk. Det kan være
en fortsatt rødgrønn regjering, en borgerlig regjering bestående av Høyre, Krf og Venstre, eller en annen kombinasjon
av partier. Det eneste unntaket er at vi ikke kan støtte en regjering der Frp sitter ved bordet, ettersom partiet står for
langt unna MDG på viktige kjerneområder, som miljø, asyl- og flyktningpolitikk og bistands- og utviklingspolitikken.
Uansett hvem vi forhandler med, vil vi stille kompromissløse krav om gjennomslag i miljøpolitikken.
De Grønne inviterer til samarbeid mellom miljøinteresserte partier
Uavhengig av hvilken regjering det blir, vil De Grønne være opptatt av å samarbeide med alle partier fra sak til sak for
å få gjennomslag for mest mulig grønn politikk. Vi ønsker spesielt et tettere samarbeid med de partiene som vi oppfatter som nærmest den grønne polen i norsk politikk, det vil si Krf, Venstre og SV. Vi beklager at disse partiene har
knyttet seg tett opp til hver sin blokk framfor å sette miljø- og klima foran regjeringsmakt. Selv om det ikke er realistisk å snakke om en grønn allianse eller blokk foran dette stortingsvalget, syntes vi dette er en interessant idé på lengre
sikt dersom de andre partiene løsriver seg fra blokkene sine og setter miljø i sentrum.
Vi vil endre miljødebatten dramatisk
Den viktigste grunnen til at De Grønne må inn på Stortinget, er at vi vil sette nye spørsmål på dagsorden der de viktigste beslutningene tas, og bidra til å skape en opinion for en mer ambisiøs politikk enn det de etablerte partiene går
inn for. Med De Grønne på Stortinget betyr det at enigheten om å fortsette dagens høye utvinningstempo av olje blir
brutt. De Grønne vil få en talerstol til å sette dagsorden på miljø- og klimapolitikk. Dermed vil tyngdepunktet i debatten om norsk oljevirksomhet bli flyttet. Ved at De Grønne blir representert på Stortinget vil også de andre partiene
bli tvunget til å bli mer opptatt av å føre en mer bærekraftig politikk, slik man har sett blant annet i Tyskland etter at
Die Grünen slo igjennom der. Økt konkurranse om miljøvelgerne vil være bra ettersom det tvinger de andre partiene
til å bli mer opptatt av miljø i sine programmer.
Eksempler på miljøpolitiske saker vi vil prioritere når vi kommer på Stortinget
• Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
• Starte utfasingen av oljenæringa
• Kraftige reduksjoner i klimagassutslippene umiddelbart.
• Lettere å leve grønt – omlegging av skattesystemet til fordel for miljøvennlige produkter.
• Omlegging av samferdselspolitikken. Flytte midler fra flyplasser og riksveier til tog bedre kollektivtransport i byene.
Andre viktig saker vi vil jobbe for når vi kommer på Stortinget
Asylpolitikk og lovgiving som sikrer at asylbarn får bli i Norge.
En skatte- og avgiftspolitikk som tar det beste fra høyre og venstresiden. De Grønne vil ta en rekke grep for å styrke
småbedrifter og lokalt næringsliv, blan annet reduserte arbeidsgiveravgiften. Samtidig jobber vi for en mer rettferdig
skattepolitikk, der de aller rikeste betaler mer, samtidig som de med lavest inntekter betaler mindre. (Utdypes i argumenthefte)
Overvåkning og digitale rettigheter – De Grønne er konsekvente motstandere av mer overvåkning og vil reversere
datalagringsdirektivet og sikre alle tilgang til et fritt internett.
Bistand og utviklingspolitikk – Internasjonal solidaritet står sentralt i De Grønne, vår kamp for bedre fordeling på
tvers av landgrenser og kontinenter henger tett sammen med kampen for bærekraftig miljøpolitikk.
Dyrevern – en hjertesak for MDG. Vi vil blant annet legge ned pelsindustrien, innføre dyrepoliti og styrke lovgivningen.
Landbruk – De Grønne vil sikre et levedyktig og bærekraftig norsk landbruk, som gjør det mulig å ta i bruk norske
ressurser, øke matsikkerheten og ta vare på tradisjoner og kulturlandskap.
6. VANLIGE SPØRSMÅL OG SVAR OM
MILJØPARTIET DE GRØNNE
Her har vi forsøkt å samle noen av de oftest stilte spørsmålene, og vanligste motargumentene mot MDG og skrevet
ned svar.
Hvorfor skal jeg stemme på De Grønne?
Fordi norsk politikk trenger et parti som prioriterer hensynet til miljø, og fremtidige generasjoner fremfor alle andre saker – og som sørger for at Norge blir en foregangsnasjon i omstillingen til en bærekraftig verden. I dag er alle
stortingspartiene enige om å fortsette å satse på olje. De Grønne er den del av internasjonal politisk bevegelse og har
kampen for klimaet, miljøet og livsgrunnlaget som sitt hovedprosjekt. Derfor vil vi aldri kunne kompromisse på dette
punktet – og derfor vil et grønt parti på Stortinget sette agendaen i norsk miljøpolitikk på en helt ny måte.
Hvilket regjeringsalternativ vil MDG støtte?
MDG er i utgangspunktet åpne for å samarbeide med alle som er villige til å gi oss gjennomslag i klima- og miljøspørsmål, men vil ikke kunne støtte en regjering som inkluderer Frp fordi den politiske avstanden er for stor på viktige
kjerneområder.
Er dere på høyresiden, eller på venstresiden?
Vi har ikke bundet oss til noen blokk og er først og fremst et grønt parti som kan samarbeide med begge sider. I
konkret politikk sier vi at vi tar det beste fra høyre og venstresiden. Vi deler venstresidens engasjement for sosial rettferdighet og økonomisk utjevning, samtidig som vi gjerne samarbeider med høyresiden om å legge bedre til rette for
innovasjon, småbedrifter og om å redusere byråkrati og statlig overformynderi.
Men MDG er vel bare et ensaksparti? Hva med alle andre saker?
Vi har både politikk og klare meninger på alle viktige områder. Og vi går til valg på et helhetlig politisk program, hvor
vi ser miljøpolitikk i sammenheng med helse-, samferdsel- og økonomisk politikk. Vårt tankesett er bygget på solidaritet med mennesker, dyr og natur. Det har konsekvenser for hva salgs politikk vi fører på alle andre områder. Ved å se
mennesket i sammenheng med omgivelsene, i stedet for å sette kortsiktig økonomisk vinning først, er det uaktuelt for
De Grønne å «satse alt på miljø og glemme alt annet.» Når vi først og fremst snakker om miljø i mediene, er det fordi
vi må bruke vår lille tilmålte tid til å snakke om hovedsaken vår.
Det betyr at grønn politikk er mye mer enn miljøvern. Mer lokaldemokrati, sosial rettferdighet, og grønn næringsutvikling er saker som står høyt på agendaen blant grønne partier over hele verden. Vi liker å si a vi tar det beste fra
høyre og venstresiden – den sosiale rettferdigheten fra venstresiden og fokuset på individuell frihet og småbedrifter fra
høyresiden. I praksis innebærer dette at vi, i likhet med venstresiden i norsk politikk vil jobbe for mer progressiv skatt
og jevnere fordeling av godene, samtidig som vi deler høyresidens skepsis til statlig overformynderi. Vi er for eksempel
enige med høyresiden i at vi fortsatt bør ha kontantstøtte og at det skal eksistere alternativer til offentlig skole.
Hva er MDGs tre viktigste saker i valgkampen i 2013?
1. Å få Norge ut av oljealderen og bygge en bærekraftig økonomi med grønne arbeidsplasser.
2. Samferdselspolitkk – å begynne å bygge et moderne tog og kollektivtilbud og skape triveligere byer med
mindre kø, bedre kollektivløsninger og mer trivsel
3. Endre fokuset i samfunnet fra forbruksvekst til livskvalitet: Her i Norge har vi ikke blitt noe særlig lykkeligere siden 1960, selv om forbruket er tredoblet. Hvis vi reduserer jaget etter enda mer kjøpekraft og forbruk blir det mer fokus på sosiale relasjoner, helse og familie – kort sagt det som kan gjøre Norge til et enda bedre land å bo i.
Kommer dere til å komme inn på Stortinget? Har dere en sjanse?
Både vi og valgforskerne mener vi har gode sjanser til å gjøre et historisk gjennombrudd i dette valget. Vi har hatt
landsdekkende målinger på opp mot 3,6 prosent, og vi har hatt flere målinger over fire prosent i Oslo – en måling i
juni ga oss 5,5 prosent i Trondheim. Veksten har vært særlig sterk de siste månedene. Vi ligger utvilsomt an til å klare
et mandat i Oslo, og noen målinger har gitt oss mandat fra Hordaland og Akershus, men vi har som mål å nå sperregrensen nasjonalt. Dette innebærer at alle fylker har mandatsjanser – og at alle stemmer teller.
Hvordan skal dere finansiere alle miljøtiltakene når dere vil fase ut olja? Henger den økonomiske
politikken deres på greip?
MDG mener at en ansvarlig miljøpolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk henger tett sammen. Vi sparer penger
ved å kutte ut en rekke milliardprosjekter som vi mener vi ikke trenger. Ekesempler på dette er ferjefri E39 og utvidelse av Gardermoen og andre flyplasser. I tillegg øker vi inntektene gjennom økt skatt på miljøskadelig forbruk, gjennom finansskatt og ved å øke skattene for de rikeste, både på inntekt og formue. Slik sørger vi for et balansert, grønt
omstillingsbudsjett. Samtidig vil vår politikk for å skape et mer fremtidsrettet og mangfoldig næringsliv som erstatter
oljeindustrien være den eneste løsningen hvis vi vil sikre velferden på sikt. Vi vil gjøre det lettere å starte nye virksomheter, blant annet ved å fjerne arbeidsgiveravgiften for bedrifter i oppstartsfasen.
De Grønne er ikke til å stole på i spørsmål om velferd, privatisering og fordeling.
Alle som er opptatt av velferd og fordeling kan trygt stemme på De Grønne. Vi er klinkende klare på at vi mener
skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktigere enn å øke det private forbruket - og vi opplever at god miljøpolitikk,
god velferdspolitikk og god fordelingspolitikk henger tett sammen. Her går De Grønne til valg på å finansiere bedre
velferd med økt skatt på miljøskadelig forbruk og ved å skattelegge de rikeste noe hardere enn i dag.
De Grønne er useriøse utopister.
Det er de partiene som tror det er mulig å fortsette som i dag som er useriøse og utopiske. Skal vi løse de utfordringene vi står ovenfor må vi tørre å satse, tørre å gjøre tøffe prioriteringer og tørre tro at en annen miljøpolitikk er mulig.
Ingen andre andre oljeland i verden kan starte utfasingen av sin oljeindustri til lavere politiske og sosiale kostnader enn
Norge.
MDG blir maktesløst protestparti som ikke vil bli skitne på hendene.
Innflytelse handler også om å sette agendaen i politikken og foreslå offensive løsninger. De Grønne skal inn på Stortinget for å endre miljødebatten dramatisk og vise at det faktisk finnes et alternativ til dagens politikk. Samtidig blir
vi gjerne skitne på hendene for å få til den kursendringen vi trenger i miljøpolitikken. På sikt kan vi godt tenke oss et
samarbeid med, for eksempel SV, Venstre og KrF om å gå sammen om felles krav til regjeringen, eller annet samarbeid. Skal vi få til mer en symbolske seire i miljø og klimapolitikken må flere partier enn De Grønne sette dette foran
blokktilhørigheten sin.
Hva mener dere om EU?
I De Grønne finnes det både EU-motstandere og EU-tilhengere, men partiet har ikke tatt noe standpunkt til saken
og vil respektere utfallet av en folkeavstemning. Dersom det blir en ny folkeavstemning om EU, vil Miljøpartet De
Grønne ta stilling til spørsmålet i forkant.
Hva mener dere om EØS?
Miljøpartiet De Grønne vil bruke handlingsrommet innenfor EØS-avtalen aktivt, og bruke reservasjonsretten for å
stanse direktiver som strider med grønn politikk.
Hva mener dere om NATO?
De Grønne er kritisk til NATOs «out-of-area» strategi og at NATO bygger sitt forsvar på trussel om bruk av atomvåpen. Vi setter som forutsetning for videre medlemskap at alliansen er en forsvarsallianse, og at NATO ikke handler
utenfor sitt eget område uten et tydelig FN-mandat. NATO må også avvikle sine atomvåpen.
Kan vi risikere at MDG «stjeler» velgere av andre miljøpartier?
Det er dobbelt så mange som sier at miljø er deres viktigste sak, som det var velgere som stemte SV og Venstre i 2009.
Med De Grønnes inntog i norsk politikk kan vi få flere til å stemme ut fra grønne verdier.
Vennlig rivalisering mellom partier er altså ikke et nullsumspill. Til sammen vil vi øke i styrke. Det som kan svekke miljøsaken, er om miljøpartiene ikke utfordres og ikke utfordrer hverandre. Da blir saken død, uten debatt. Da blir miljø heller
ikke en relevant faktor i valgkampen og partiene vil forplikte seg til så mye annet at det blir lite tid igjen til miljø etter valget.
7. TI RÅD TIL MDG FOR DIALOGISK OVERSKRIDELSE
AV VALGKAMPDEBATTER
Dag Andersen 12.05.13
1. Først og nest viktigst: Forbered deg meditativt
Med hvilken energi går du på scenen? Hvilken intensjon har du? Se for deg møtet. Elsk publikum og husk at alle, også andre politikere, har en positiv intensjon.
2. Hold deg i et metaperspektiv,
Kommentér de rituelle verbale gladiatorkampene, folk blir ikke mye klokere av dem, og det er sjelden god underholdning. Ikke la deg rive med, ikke la deg provosere.
Folk tror ikke på politikere som aldri innrømmer feil og ikke ser annet enn feil hos andre.
3. MDG er et annerledes parti.
Vi har et lenger tidsperspektiv. Vår fremste oppgave er å ivareta interessene til dem som i dag går i
barnehagen. Vi tenker globalt fordi alle store problemer i dag er globale. Vi drasser ikke på en ideologi fra 1800-tallet.
4. Ta initiativ, still fundamentale spørsmål.
Hvordan tror dere de som i dag går i barnehagen vi dømme oss om 50 år dersom miljøkatastrofene og
folkevandringene for alvor tar til, og det er for sent å stoppe dem? Hvorfor tar vi ikke lenger på alvor det alle ledende forskere og forskningsinstitusjoner er enige om? Inkluder dere selv (vi politikere) så det ikke blir direkte angrep, men selvkritikk på politikernes vegne.
5. Bruk 100-årstesten.
3 % årlig vekst i 100 år betyr 19 ganger dagens forbruk – hus, hytter, biler, klær ...
Hva er best, å redusere behovet for sykehus eller å øke sykehuskapasiteten?
Å bygge flere motorveier, eller å redusere transportbehovet?
6. Ikke angrip. Svar på angrep med vennlighet.
Jeg forstår den gode intensjonen bak spørsmålet, vi er også opptatt av ..., osv
Avvæpnende vennlighet er uslåelig – men unngå å virke arrogant og nedlatende.
7. Ikke svar på andres premisser.
Vår politikk på dette området er ... Det som virkelig betyr noe er ...
8. Vis respekt for motstanderne, vær høflig og konstruktiv.
Folk tror ikke på politikere som aldri innrømmer feil og ikke ser annet enn feil hos andre.
De ønsker at politikerne på Stortinget skal samarbeide om de best mulige løsningene. Appellér til det beste i de andre partiene, både H og Ap hadde en gang et 100-års perspektiv.
9. Tal til publikum, de er målgruppen.
Du overbeviser aldri noen politisk motstander. Dropp replikker. Tal til folket.
Det norske folk er klokere enn politikerne tror.
De forstår at mer av det samme skaper flere problemer enn det løser, osv.
Men de vi ha fremgang, de ønsker seg noe positivt.
10. Sist og viktigst: Gi en positiv visjon
Omstilling til noe som er bedre, tryggere og gladere.
Varig velstand og høyere livskvalitet.
Vi skal ikke redusere levestandarden, vi skal gjøre den varig og robust.
Ikke færre ting, bare mer varige. Vekst i kvalitet, ikke i volum.
Ved å tenke mer langsiktig og mer kreativt får vi det både tryggere og morsommere. Etter oss kommer ikke syndefloden, men et bedre liv for våre barnebarn.
8. JA/NEI SVAR PÅ 103 SPØRSMÅL OM
DE GRØNNES POLITIKK
Basert på spørsmål fra Nettavisen til partiene i mai 2013.(IBM betyr “ingen bestemt mening”)
Synes du aktiv dødshjelp bør være lovlig?
IBM
Bør det bli ulovlig med tigging i norske byer og tettsteder?
NEI
Bør det fortsatt være lov med selvbestemt abort som nå?
JA
Synes du Norge skal aktivt søke om medlemsskap i EU?
NEI
Synes du Norge fortsatt skal være en del av EØS-samarbeidet?
JA
Synes du Norge bør melde seg ut av NATO?
IBM
Synes du skoledagen bør utvides til med flere timer i grunnskolen?
NEI
Synes du ulven skal fredes og bevares?
JA
Bør avgiftene på alkohol settes ned?NEI
Synes du vi skal fortsette en ordning med kontantstøtte?
JA
Bør ekteskap være kjønnsnøytralt?JA
Bør barnetrygd gjøres avhengig av inntekt og formue?
IBM
Mener du at privatskoler bør ha lov til å drive i Norge?
JA
Synes du vi skal ha nasjonale prøver som offentliggjøres i skolen?
IBM
Er du for rushtidsavgift?JA
Bør pressestøtten til norske aviser økes?
JA
Bør rusmidlene hasj og marihuana bli avkriminalisert?
JA
Synes du staten skal ha lov til å tvinge kommuner til sammenslåing?
NEI
Bør det være skatt på formue?JA
Bør det være skatt på eiendom?IBM
Synes du Norge skal gi sin støtte til Israels politikk i Midt-Østen?
NEI
Er du for å redusere den statlige landbruksstøtten?
NEI
Bør skattelistene offentligjøres på Internett?NEI
Synes du stripping bør bli ulovlig?NEI
Er du for at det skal være en nasjonal åpningstid for alkoholservering?
IBM
Synes du det bør bli flere søndagsåpne butikker?
NEI
Bør bedrifter ha større adgang til midlertidige ansettelser?
NEI
Synes du narkomane bør få gratis heroin?
JA
Er du for karakterer i barneskolen?IBM
Synes du elever burde få et gratis måltid av skolen?
JA
Mener du NRK bør finansieres med lisens?
JA
Burde norske aviser få støtte av staten for sin drift?
JA
Synes du drivstoff bør bli billigere i distriktene enn i byer?
IBM
Er du enig i at det skal være en avgift på det man arver?
NEI
Synes du at det skal være høye tollsatser på utenlandsk mat?
JA
Er du for lukkede asylmottak?NEI
Synes du Norge burde ta i mot flere arbeidsinnvandrere?
JA
Bør kirkeasylanter sendes ut av Norge så raskt som mulig?
NEI
Er du for en friere innvandring til Norge?
JA
Er du for private tog på norske jernbanelinjer?
NEI
Synes du Norge bør gi mer penger i u-hjelp?
JA
Bør det letes etter olje i Lofoten og Vesterålen nå?
NEI
Er du for å flytte flere offentlige arbeidsplasser til distriktene?
JA
Synes du staten bør ha store eierandeler i flere norske bedrifter?
IBM
Bør staten ta større kontroll over utviklingen av samfunnet?
IBM
Synes du Norge fortsatt bør ha en konge?
IBM
Er du for at flere sykehus skal sentraliseres?
IBM
Synes du det skal være pålagt fordeling av fødselspermisjon mellom mor og far?
JA
Er du for at reglene for familiegjenforening for innvandrere bør strammes inn?
NEI
Mener du vi bør bygge ut mer industri selv i strid med miljøhensyn?
NEI
Synes du flyktninger og innvandrere bør ha rett til sosialhjelp?
JA
Bør homofile og heterofile ha samme rettigheter for adopsjon?
JA
Synes du tenåringsjenter skal få gratis p-piller uten at foreldre vet om det?
JA
Er du for å finansiere veiutbygging med bompenger?
JA
Mener du at kollektivtilbud bør prioriteres foran veibygging?
JA
Synes du at det skal bli lettere å etablere privatskoler?
IBM
Bør sidemål bli valgfritt i videregående skole?
NEI
Bør straffene for dyremishandling økes i Norge?
JA
Synes du at fylkeskommunen bør legges ned?
NEI
Bør kommunene få mer valgfrihet til hva de bruker pengene til?
JA
Bør det offentlige bruke mindre penger på kultur?
NEI
Synes du staten skal regulere boligprisene i sterk grad?
IBM
Bør tannlege bli billigere for alle?JA
Synes du offentlige støtteordninger til næringslivet bør opprettholdes som nå?
IBM
Bør det være mulig å trekke fra fagforeningskontigent på skatten?
NEI
Synes du det skal være nasjonale makspriser på barnehage?
IBM
Bør Norge fortsette med datalagringsdirektivet?
NEI
Synes du at staten må legge til rette for sterkere etablering av små, private bedrifter? JA
Bør lærerutdanningen utvideres til å vare i fem år?
NEI
Synes du det generelt bør bli strengere straffer for kriminalitet i Norge?
NEI
Bør Norge tillate privatskoler i videregående opplæring?
JA
Kan større deler av helsetilbudet gjøres av private tilbydere?
IBM
Synes du verneplikten bør være for både kvinner og menn?
JA
Mener du at pelsdyroppdrett bør være ulovlig i Norge?
JA
Synes du at poker bør bli fullt legalisert i Norge?
IBM
Bør abort og prevensjon være subsidiert fra staten?
IBM
Synes du vin bør kunne selges i dagligvareforretninger?
NEI
Er du for at all inntekt over 1,5 millioner skal skattelegges 100 prosent?
NEI
Mener du at skolen bør gi elevene et gratis måltid?
JA
Synes du 16-åringer bør ha permanent stemmerett ved lokalvalg?
JA
Mener du at bruken av miljøavgifter bør økes?
JA
Bør arbeidstakere få sykelønn fra første dag i sykdom?
JA
Synes du det bør bli lettere å ansette deltidsarbeidere i norske bedrifter?
IBM
Synes du det bør bli lettere for utenlandske arbeidstakere å bruke sin kompetanse i Norge?
Mener du det er riktig at barn født i Norge av utenlandske foreldre skal vises ut av landet? Synes du det norske politiet i større grad bør bevæpnes?
NEI
Er du for at alle bibliotektjenester skal være gratis?
JA
Bør straffene for vold og voldtekt økes?
IBM
Er du for at ekteskapsloven skal bli livssynsnøytral?
JA
Er du for at Forsvaret skal få flere penger?
NEI
Bør Norge øke antall kvoteflyktninger fra FN som mottas hvert år?
JA
Synes du at norske banker og finansinstitusjoner bør underlegges offentlig eierskap? NEI
Er du for et forbud mot shortsalg av aksjer på Oslo Børs?
JA
Bør Norge redusere oljeutvinningen?JA
Er du for at at det skal være lovlig å dele musikk og film på nett som privatperson uten betaling?
Er det riktig at vi har lover og regler for å regulere kjønnsfordeling i styre og ledelse av bedrifter?
Synes du at det skal innføres et eget dyrepoliti i Norge?
JA
JA
NEI
IBM
JA