Øy-Blikk nr. 31/2015
1985 30 ÅR 2015 Øy-Blikk Torsdag 27. august 2015 Spør oss om BUSTADLÅN Dei beste vilkåra får du gjennom Møre Ung og Møre Verdi. Arve Røyset Banksjef Tlf. 959 06 727 arve.royset@sbm.no Din lokale eiendomsmegler Odd-Arild Sæther Mob: 900 88 380 odd.arild.sather @moremegling.no Nr. 31 | 30. årgang Selge | ? Cecilie Clausen Dyb cecilie.dyb@em1mn.no Tlf: 400 01 064 www.oyblikk.no | Laussal kr 20,- Boligspesialisten i gisKe selge Bolig? Kontakt meg i dag for en gratis verdivurdering Audun Sjøholt mob 906 03 774 audun@notar.no www.notar.no For fint ver for valkamp? Valkampen er godt i gang, men førebels er politikarane sjølve dei ivrigaste. Skulevegane på Giske er noko av det dei no vil ta tak i. side kommuneval 4-5 og 7-10 Havbruk i sterk vekst Les om berekraftig oppdrett, verdsleiande marin industri i vårt distrikt og utvida klippfisksatsing på Sætra. kystavisa SIDE 13-21 traff blink: Vigra IL si bogeskyttargruppe vann lag-gull i NM sist helg. På laget var Sverre Molnes Moldskred, Johanne Flo og Sander Roth. Foto: Privat Vann NM på første forsøk Bogeskyttarane i Vigra IL deltok i sin aller første Noregsmeisterskap og tok like godt heim både gull i lagkonkurransen og to individuelle sølvmedaljar. SIDE 11 Tilbudene gjelder t.o.m. lørdag 29/8. Alle varianter fisk fra Findus 40% ÷ Finn din nærmeste butikk på www.spar.no Svinestek 49 fersk, surret, pr kg, SPAR 90 Gulrøtter 12 norske, pr bunt Begrensninger på tilbudene kan forekomme. Vi tar forbehold om trykkfeil og utsolgte varer. Salg kun til private husholdninger. 90 Gyros 159 av okse, pr kg, Ringdal 00 Alltid tilbud på noe godt! ord for dagen: 27. august 2015 Veke 35 Ubunden lokalavis for Giske Ansvarleg redaktør: Odd Egil Valderhaug Utgjevar: Øy-Blikk AS Amelia Haahjem Skomsøy Hipp hurra for den kjekke skulejenta vår Amelia som blir 6-år i morga 28.08.15. Ønska deg en kjempefin bursdag, klem fra Julia, Elida, mamma og pappa. Hipp hurra og gratulere so mykje med 14-årsdagen din som e på søndag kjære Teodor. Håpe du fær en super dag. Oss e veldig gla i dej! Stor klem frå Tordis Sofie, Lucas Mio, Inger Anne og Frode”. Det kan vel vere noko i det, sa mannen; han var ferdig med å lyge Norsk ordtak Øy-Blikk arbeider etter “Ver Varsam” plakaten og øvrige etiske retningsliner som vert lagde til grunn i norsk presse. Den som meiner seg råka av urett-messig avisomtale, vert oppmoda om å kontakte redaktøren. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnt av Norsk Presseforbund. Organet handsamar klager mot pressa i etiske spørsmål. PFU, Rådhusgt. 17, 0158 OSLO. Tlf. 22 40 50 40, fax. 22 40 50 55 Hipp hurra til vår kule og sjarmerende India Slettestøl Brevik, som fyller 9-år den 28.8 Gratulerer med dagen! Klem fra mamma, pappa og Anna Vi vil gratulere Eirik Sagevik Klokk i Florø med 10-årsdagen, 29. august. Klem fra farmor og farfar Den 5. august kom vår kjære lille Lucas til verden på Ålesund sykehus. Han var 2730 gram og 48 cm lang. En vidunderlig liten skatt som vi allerede er utrolig glade i. God klem fra mamma og pappa, Elisabeth Mulelid Nordstrand og Sven Jakob Nordstrand. Erik Lorgen fyller 10 år søndag 30. august, og vi vil gratulere den snille, kjekke, kule og hjelpsomme storeguten vår med dagen! Vi vil gratulere Fredrik Presterud Rørvik med vel overstått 6-årsdagen som var den 22/8, en stor skolegutt! Gla i deg. Venlig hilsen, farmor og farfar. Savnet Katt Vi savner pusen vår som forsvant kvelden lørdag 24. juli. Hun er chippet, veldig snill, kosete og lyder navnet ”Sussi”. Hun er sju år, men ikke veldig stor. Hun har nettopp flyttet med oss på øya, og er derfor ikke særlig kjent. Sist sett ved Jusspivegen. Bilethelsingar i Øy-Blikk er GRATIS Gratulere til Berit Presterud Rørvik med veloverstått 3-årsdagen som var den 17/7. Gla i deg. Venlig hilsen, farmor og farfar. – max. 30 ord – Helsingar med kunngjering av tid og stad for feiringa kostar 110 kroner. Vi oppfordrar alle til å bruke fullt namn på den eller dei som vert gratulert. Helsingar kan sendast på e-post til: annonse@oyblikk.no Er det noen som kan hjelpe oss? Legg ved frankert konvolutt dersom du ønskjer biletet sendt i retur. Siste frist for innlevering av helsingar og takkeannonser er tirsdag klokka 12.00. Kontakt: Anna Alberici Tlf: 91314431 Liv Judith Engeseth Oksnes & Jostein Kåre Oksnes Sønnene Stein, Vegard og Knut Johan, alle barnebarn og resten av familien sender sine hjerteligste gratulasjoner til jubilantene. Då vår noverande marknadssjef skal ta vidareutdanning søker vi ein ny Vedkomande får ansvar for annonsesal for papiravis og nettavis. I tillegg vil arbeid med Salsmedarbeidar årsavtalar for næringslivet, abonnementsystem og intern marknadsføring vere ein viktig del av arbeidet. Gode datakunnskapar er viktig. Vedkomande vil bli ein del av redaksjonsstaben. Tiltreding og lønn etter avtale. Stillinga kan på sikt bli gjort om til marknadssjef. Øy-Blikk Skriftleg søknad innan 30. august til redaktøren på e-post: odd.valderhaug@mimer.no eller Øy-Blikk as, Pettervegen 2, 6050 Valderøya. Spørsmål om stillinga kan rettast til redaktøren på e-post, eller på telefon: 924 23 398 Øy-Blikk er lokalavis for Giske kommune. Avisa vart etablert i 1985 og har år 30-årsjubileum. Redaksjonen ligg i lyse og trivelege lokalar i Øy-senteret på Valderøya. Øysenteret, 6050 Valderøy Telefon: 70 18 63 80 Faks: 70 18 63 90 e-post: redaksjon@oyblikk.no annonse@oyblikk.no abonnement@oyblikk.no Forretningsannonsefrist: Måndag kl.12 Privatannonsefrist: Måndag kl.16 Trykk: Polaristrykk AS Sats og montasje: Øy-Blikk JOURNALIST FRILANS: Nora R. Hesseberg Birgitte Magelssen Godø Anja Heimland Løkling Odd EGIL VaLdERHauG RedAkTØR & dAGLeG LeIAR odd.valderhaug@mimer.no REbEcca MOLTu RIISøEN MARkNAdSSJeF rebecca@oyblikk.no KRISTOFFER OFTEdaL RedAkSJONSSJeF kristoffer@oyblikk.no ROLF HaNSEN JOURNALIST rolf@oyblikk.no MaRcuS MuRPHy GRAFISk FORMGJeVAR marcus@oyblikk.no 2 TIPSTELEFON 92 42 33 98 MaRIT øRSKOG RedAkSJONSMedARbeIdAR marit@oyblikk.no Torsdag 27. august 2015 øyglimt Øyriket Giske Giske kommune omfattar dei fire øyane Vigra, Valderøya, Giske og Godøya. Øyriket har til saman 8000 innbyggjarar (juli 2015). Øyane er bundne saman med tunnel og bruer, og kommunen er knytt til fastlandet med undersjøiske tunnelar. det skjer Ekteparet Reggie (t.h.) og Ladye L. Smith frå USA held konsert under sangkvelden på bedehuset søndag. Foto: Privat Sveletreff Valderøy sokneråd arrangerer sveletreff kvar måndag i Valderøy kyrkje. Her blir det svele og kaffi, god prat, kanskje litt song og opplesing. Kom og gå når det passar deg. Alle velkomne. måndag 31. august, Valderøy kyrkje Pensjonistkafé Pensjonistkafe på Husmortun kvar tysdag frå 8. september. tysdag 8. september, Husmortun Gudsteneste Høgmesse ved Geir Sakseid. Konfirmantpresentasjon/50-årskonfirmanter. søndag 30. august kl. 11, Giske kyrkje Høgmesse ved Geir Sakseid. Offer: Kyrkjelydens misjonsprosjekt søndag 30. august kl. 11, Vigra kyrkje Søndagsskule Annankvar søndag frem til midten av desember. Alle er hjerteleg velkomne til ei triveleg stund med andakt, sang, kaffi, kaker, og kor. søndag 30. august, Valderøy bedehus Formiddagstreff 60+ I bedehuskjellaren fyrste tysdag i månaden. Uformell samling rundt kaffibordet. Andakt og sang. tysdag 1. september, Valderøy bedehus Årets «Sangkveld & kveldser» i Valderøy bedehus Søndag 30.august er det igjen dags for «Sangkveld & kveldser» i Valderøy bedehus. Innsendt Sjå også Kulturkalenderen på side 22 k u lt u r k a l e n d e r e n dato Stad arrangement arrangør 10.6 11.6–13.6 11.6 12.6 18.6–21.6 20.6 22.6 25.6 25.6 27.6 giske Kulturskule st. olavs plass godøy KgB Valdervoll KgB giske amfi terminalen/Byscene giskebana gras Valdervoll KgB rota gras terminalen/Byscene Mozart i Hundre Ålesund LIVE Godøy – Langevåg Valder – Larsnes/Gursken Giskespelet Fagernes Yacht Klubb Giske – Lepsøy Valder – Langevåg Vigra – Godøy Get Dancy! giske Kulturskule Momentium godøy Il Valder Il giskespelet Momentium giske Il Valder Il Vigra Il Momentium 3.7 4.7 8.7–11.7 15.7–18.7 terminalen/Byscene Øygardshamna Ålesund sentrum Ålesund sentrum Popquiz med Finn Bjelke Sommerfesten på Giske Båtfestivalen Tall Ships Race Momentium Momentium gad partner tall ships Ålesund 13.8 15.8 15.8 21.8 21.8–22.8 24.8 27.8 27.8 28.8 godøy KgB rota gras giskebana gras rota gras Colour line stadion giskebana gras rota gras godøy KgB Valdervoll KgB Godøy – Ørsta Vigra – Larsnes/Gursken Giske – Guard Vigra – Valder Jugenfest Ålesund Giske – Spjelkavik 2 Vigra – Rollon Godøy – FK Sykkylven Valder – Ørsta godøy Il Vigra Il giske Il Vigra Il Momentium giske Il Vigra Il godøy Il Valder Il 3.9 6.9 rota gras giske komm. idrettshall giskebana gras terminalen/Byscene Valdervoll KgB godøy KgB giskebana gras rota gras parken Kulturhus Valdervoll KgB Vigra – Vartdal Kulturlivets Dag i Giske, v/ frivilligsentralen, folkehelsekoordinator, flyktningekontor & kulturkontoret Giske – HaNo Jonas Alaska Valder – Godøy Godøy – Rollon Giske – Emblem 2 Vigra – Langevåg Musikk fra Universet Valder – FK Sykkylven Vigra Il giske kommune 7.9 10.9 11.9 17.9 19.9 20.9 20.9 25.9 1.10 2.10 2.10 9.10 10.10 15.10 15.10 15.10 16.10 21.10 22.10 24.10 31.10 godøy KgB parken Kulturhus Valdervoll KgB terminalen/Byscene rota gras godøy KgB Valdervoll KgB terminalen/Byscene terminalen/Byscene terminalen/Byscene parken Kulturhus godøy KgB parken Kulturhus Godøy – Norborg Gammel dame - vond å vende Valder – Rollon Morten Abel Vigra – Ørsta Godøy – Hareid Valder – Norborg Thomas Dybdahl Aurora Enslaved An Evening with Nordic Tenors Godøy – Vigra Nils Ingar Ådne : Ego godøy Il riksteateret Valder Il Momentium Vigra Il godøy Il Valder Il Momentium Momentium Momentium Dette er eit arrangement med både konsert, mat og prat og har vore ein årviss hending på Valderøya dei siste åra. – Vi synest det er flott å få vere med lage til eit slikt «bygdatreff» på bedehuset og håper at årets samling også skal bli ein god kveld» seier Harry Valderhaug på vegne av lokalkomitèen som arrangerer dette. Gjestane som kjem og held konsert-delen av arrangementet er ekteparet Reggie og Ladye L. Smith frå fra USA. Til daglig jobber dei som studiosangere og har mykje oppdrag ilag med kjende artister. Dei har elles mange konserter gjennom året i USA og andre land rundt om i verda og har stått på scener både i Carnegie Hall, New York og i Kreml, Moskva og delteke med sang både ilag med Billy Graham, i «Lion of the King» og på Super Bowl. Men dei deltek gjerne også i «mindre» samanhenger og det er viktig for dei. Som dei sjølv seier det : «Det er ikkje størrelse på konsertlokaler eller antall mennesker som gjer at vi reiser, men eit kall til å forkynne evangeliet til alle mennesker». Det har vore god respons på dette bygdatreffet på bedehuset kvar gong vi har hatt det og komitèen er inspirert av både dette og det å få lage til noko for øyafolket vårt, samt det at så mange er positive til å vere med og hjelpe med mat og anna til denne samlinga. No gler dei seg til å ønske velkomen til årets «Sangkveld & kveldser» på søndag kl 18.00. Og sjølv om det koster ein del å få sangere til konserten, satser dei på gratis inngang og ein god skjerv i kollekt. – Vi gjer det slik for at alle som vil skal få vere med og høyre, og håper at alle kjenner seg både velkomne og satt pris på, seier Harry Valderhaug. – Dette kan nok bli ein touch av «himmelsk», men vi matcher ikkje himmelen med plass til alle: Her er det fullt hus på ca 500 så dei som kjem litt før «5 over» håper vi skal få seg både ein god plass og ein flott kveld. giske Il Momentium Valder Il godøy Il giske Il Vigra Il Ålesund symfoniorkester Valder Il godøy Il oppføring i Kulturkalenderen er gratis for kulturlivet. send di oppføring til: kultur@oyblikk.no Kulturkalenderen viser kulturarrangement inntil 6 månader fram i tid. Kalenderen skal fortelje kort om arrangementet og skal vise tid og stad, men ikkje klokkeslett. Giske kommune historisk og framtidsretta Torsdag 27. august 2015 lyd og lys partner 3 Skulevegen på Giske skal prioriterast Ordførarkandidatane Harry Valderhaug (KrF) og Roar Dyb Sandnes (Ap) er klare på at vegnettet på Giske ikkje har fått den merksemda det burde ha hatt. ROLF HANSEN rolf@oyblikk.no Fredag var KrF samla på Nestun (sjå eiga sak). Ordførarkandidat Harry Valderhaug var godt nøgd med kva KrF hadde utretta under siste periode. I det heile dei tre siste periodane, men ei sak gav Valderhaug ei dårleg kjensle. – Det er den saka der eg føler at vi som kommunestyre ikkje har fått til noko, men den står på programmet vårt no. Vi har ikkje vore konkrete nok, rett og slett. Alle parti har faktisk hatt eit ønskje om å gjere noko der, men ingen har fått til noko. Utfordringa er at det er ein fylkesveg som ligg på Giske i dag, medan dei nye reguleringane er kommunale. Det er mellom anna tomtesalet som skal finansiere utbygging av noverande veg. Det er mogleg vi som kommune må legge ut for kost- Fylkespolitikere og lokalpolitikere i KrF på synfaring på Giske og ser på skulevegen. nadane i forkant, for så å få pengane att av fylket på sikt, fortel Valderhaug. Kollektivtrafikk Ap-ordførarkandidaten er langt på veg samd med Valderhaug, men ser også andre utfordringar Giske kommune har i høve det å kome seg rundt i kommunen. – I høve til veg og infrastruktur så har vi nokre utfordringar til det kollektive også. Vi jobbar for ein ringbuss, som køyrer regelmessig kring i vår langstrakte kommune og inn til Ålesund. Det vil gi ungdom eit glimrande høve til å kome seg frå Godøya til Vigra eller til og frå trening til dømes. På Giske har det diverre skjedd lite. – Der har vi vel alle søve i timen, og det er noko vi må gripe fatt i med ein gong vi samlast til hausten att, rundar Roar Dyb Sandnes av. Tverrpolitisk liste, Kåre Sæter og resirkulering Kolbjørn Rørstad 3. kandidat på Tverrpolitisk liste for Giske Jeg har alltid likt å lese Kåre Sæters skriverier. Han har en humoristisk snert som jeg misunner ham. Jeg både smilte og humret da jeg leste kommentaren hans i Øy-Blikk 20.8. til innlegget mitt om kommuneøkonomi og utbygging på Valderøya. Ved hjelp av tilføyelser og unnlatelser, ved å lese det som ikke er skrevet og tillegge meg uttalelser jeg ikke har gitt, og meninger jeg ikke har, får han en morsom snert på kommentaren. Resirkulerte politikere Sæter har selv vært en aktiv og engasjert politiker gjennom mange år, bl.a. var han kandidat for Ap ved valget i 1983. 4 Resirkulert han også? Synd er det at han ikke synes at han har fått følge av øket visdom i takt med alderen. Men der tror jeg han er litt for beskjeden. Vi på Tverrpolitisk liste for Giske (TLG) som er på Sæters alder, og enda litt til, opplever det annerledes. Kanskje har vi urealistisk høye tanker om egen kapasitet og kunnskap, men vi opplever at livserfaring, erfaring fra politikk og næringsliv, og mye annen erfaring, har hjulpet på både visdom og forstand. Sammen med en intens interesse for kommunes innbyggere og kommunens utvikling, gir dette oss et fantastisk utgangspunkt for å være med på den dugnaden som er helt nødvendig for å gjenskape handlefrihet og vekstmuligheter i Giske. På lista vår er det to kandidater fra det sittende kommunestyret. Tre kandidater har vært med i kommunestyret tidligere. Mange av kandidatene har vært med i ulike kommunale styrer, råd og utvalg. Det er åtte kvinner på lista, nest høyest andel av alle listene i Giske. De fleste kandidatene er i yrkesaktiv alder, og de yngre er også bra representert. Dette omtaler Sæter som lista for ”eldre herrer som gjerne vil ha ein ekstrarunde i kommunestyret”. Ikke akkurat innertier fra Sæter, men det kunne ha vært et morsomt poeng om det hadde vært sant. Kreativ lesing Slagordet som preger hele programmet vårt er JA TIL EIN ANSVARLEG POLITIKK I GISKE. Sæter tolker dette til at TLG vil at Giske skal bli ei nei-kommune. Det han trolig blander sammen, er at TLG er villig til å si nei til tiltak det ikke finnes økonomisk grunnlag for, ulikt hva mange i det sittende kommunestyret har praktisert. Sæter har fått med seg min interesse for boligbyggingen i kommunen, særlig på Valderøya. Han tror visst at jeg ikke vil ha utbygging, bortsett fra villaer på 2 måls-tomter for de med tykk lommebok. Hverken jeg eller andre TLG-kandidater har sagt noe slikt. Dette bare fri fantasi fra Sæter. Mange, også utenom TLG, er kritisk til mye av byggingen som har skjedd de siste årene. Det må det være lov å mene, uten å bli beskylt for ikke å ville bygge noe som helst. Selvsagt må det bygges, både for unge og gamle. Det er ikke volum som har vært temaet, men måten det har blitt bygget på. Derfor foreslår vi en kort tenkepause før videre utbygging, slik at kommunestyret og vi alle kan få tenke en gang til. Og ta lærdom av feila som er gjort. Økonomi Sæter nevnte ikke økonomi med ett ord i kommentaren sin. Det er ganske talende, men ikke uventet. Økonomi Kommunestyre- og Fykestingvalet 2015 kan oppfattes som både vanskelig og kjedelig, og består av langt mer enn bare å øke skatter og avgifter. Det er her utfordringen for Giske ligger. Uten disponible økonomiske rammer blir det vanskelig å innfri særlig mange av partienes løfter. Driftsnivået i Giske innebærer et årlig underskudd på minst 10-15 mill. kr. Slik kan det ikke fortsette. Kommunen har lånt mer penger enn noen annen norsk kommune i forhold til inntektene. Det er også lånt penger til drift. Privatpersoner med slik bruk av penger møter vi gjerne i Luksusfellen på tv. I arbeidet med å ta økonomiske og driftsmessige grep, kan Sæter få rett i at representantene fra TLG må prioritere strengt mellom gode tiltak, og kanskje til og med si nei. Dette kan likevel samsvare godt med å si JA TIL EIN ANSVARLEG POLITIKK I GISKE på lang sikt. Ønskeliste og samarbeid Giske Kommune er ein god kommune å bu i, med eit godt tenestetilbod for dei fleste. Tilhøvet mellom kommunen og innbyggjarane er ope og godt, og innbyggjarane trivst godt i kommunen. Slik innledes TLGs program. Slik vil vi fortsatt ha det. Vi har derfor ei lang liste for hva vi ønsker for innbyggerne. Vi har ikke gitt så mange løfter, for vi ser at det ikke er mulig å innfri så mange den første tiden. Her er vi noe mindre frimodige enn flere av de politiske partiene. Likevel viser programmet vårt at vi har ambisjoner på alle viktige områder. Det skal skje mye i kommunen også i kommende periode, selv om de økonomiske utfordringene er større enn noen gang. Det vil være avgjørende at alle partier og kandidater arbeider sammen og trekker i lag. Partipolitikk kan være viktig også i en liten kommune, men i dagens situasjon for Giske er det lokalpolitikk og realiteter som er viktigst. Det er legitimt av Kåre Sæter å mene om TLG det han gjør, at vi gamle kanskje er for gamle, og at vi ikke representerer noe nytt. Så langt jeg vet har han ikke intervjuet en eneste av kandidatene på TLGs liste. Dermed vet han ingen ting om kandidatenes meninger og standpunkt, utover det som står i programmet. Det er dette programmet, kandidatenes bakgrunn og kvalifikasjoner, og deres vilje til å arbeide for kommunens beste, som er grunnlaget for velgernes valg. Jeg synes ikke Sæter traff så godt med kommentaren sin. De fleste velgerne klarer nok å løfte blikket litt høyere enn det han gjorde her. Men morsom var den, i alle fall litt. torsdag 27. august 2015 Vil vidareføre arven etter Støbakk KrF starta sin valkamp fredag på Nestun med vitjing frå både fylkesog stortingspolitikarar. Om Harry Valderhaug vert ordførar, vil han vidareføre den politikken partiet har ført dei siste 12 åra. ROLF HANSEN rolf@oyblikk.no Dei fleste partia har starta sin valkamp inn mot kommunevalet 14. september. Dei siste vekene vert intense, men truleg har veljarane også notert seg kva dei forskjellige partia har stått for over tid. Det er ein vesentleg del av KrF-ordførarkandidat Harry Valderhaug sitt bodskap til veljarane. – Eg vil kalle alle dei prosjekta vi har satsa på for ansvarlege, og for meg vert mykje av valkampen kva KrF har vore med om dei tre siste periodane. Eg synast det er mange som er ute i media, og meiner vi må ha ein meir ansvarleg politikk i åra som kjem. Det er mange av dei same, som har vore med og vedtatt prosjekta. Faktisk står det samla kommunestyret bakom alle dei tunge investeringane vi har vore gjennom dei siste åra, seier Harry Valderhaug. I bresjen KrF-ordførarkandidaten er på veg inn i sin sjette periode som lokalpolitikar for KrF, der dei tre siste har vore som gruppeleiar. – KrF har aldri tatt æra for nokon av prosjekta, og det kjem eg heller ikkje til å gjere i valkampen. Det er klart vi har vore litt i bresjen for nokre av dei, og mange prosjekt handlar om opprusting av skulebygg. Vigra er neste skuleprosjekt, der det er plassmangel. Det handlar om å ruste opp skulen for framtida, for vi treng plass til alle dei som flyttar hit med barn, seier Valderhaug vidare. 49-åringen ser for seg ein vidareføring av den eksisterande KrF-politikken. – Eg skammar meg ikkje over at kommunen har gjeld, for eg har sett både aktiva og passiva-sida. Kommunen skal gi tenestar til innbyggjarane, og innan skule og helse har vi ikkje noko å skamme oss over. I skulen må vi sjå nærmare på lærartettheten i 1. til 4. klasse, for å styrke småskulen mellom anna. Eit skjult problem er dysleksi i skulen, der vi også har nokre utfordringar, seier ordførarkandidaten, som vert 50 år helga føre valdagen. Von om godt val Valderhaug har von om mange KrF-representantar i det nye kommunestyret. Der har dei SOLA PÅ LAG MED KRF: Er det den komande ordføraren til venste og den gamle til høgre? I Giske-KrF har ein i alle fall eit von om at Harry Valderhaug skal ta over etter Knut Støbakk. Nestleiar i partiet, Dagrun Eriksen, var også til stades under valkampopninga fredag på Nestun. Foto: Rolf Hansen hatt åtte representantar i denne perioden, medan det var høvesvis ti og elleve i dei to før der. Han oppmodar veljarane om å tenkje gjennom åra med KrF-styre. – Om vi gjer eit godt val, så vonar eg vi får ordføraren. Det er viktig at folk vurderer kommunen som ho er i dag, og tenkjer at dette er KrF- po- litikk. Det er vi som skal lastast av dei som synast dette er feil. Dei som synast det som har skjedd har vore med å gjere Giske til ein betre kommune, voner eg røystar på oss, seier Valderhaug. Han har jobba tett med noverande ordførar Knut Støbakk, og er full i lovord om mannen som takkar av i lokalpolitikken denne hausten. – Knut har gjort ein framifrå jobb for heile kommunen, og det fekk oss mellom anna høyre under vitjinga på Momentium tidlegare i dag. Tilbakemeldingane frå folk har vore gode, og det er også noko som tydar på at KrF som parti har gjort noko rett, avsluttar ordførarkandidat Harry Valderhaug. FIKS OPP HUSET I HØST VELG VINDUENE SOM PASSER DITT HUS KVALITETSPRODUKT 199,- pr m² GODE TILBUD HOS XL-BYGG, BESTILL NÅ! 48892756 SOM VIST PÅ TV BOEN EIK CONCERT0 HVIT 43659662 . . . . . . . . . . . . . . . 299,- m2 BOSCH KAPP-/ GJÆRINGSSAG + BORD 2898,- SPAR 500,SOM VIST PÅ TV EIK TRENTO 3-STAV Svenskprodusert, tilpasset nordisk klima. Egnet i kombinasjon med gulvvarme. Pakke innhold 3,40 m2. Nørestranda 45, 6040 Vigra Tlf. 70 18 94 00 E-post post@roald.no Man-fre 0800-1700, tors 0800-1800, lør 1000-1400 Torsdag 27. august 2015 ORIGINAL VEGGMALING MATT 7 . .2,. 5. .LT . .R. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169,- HVITMALT KVISTFRI PANEL 48752143 Skygge skrå 13x120x2415mm . . . . . . . . . 299,- m2 46065093 Skygge skrå 13x120x4850mm . . . . . . . . . 299,- m2 Tilbudene gjelder t.o.m. 05.09.2015 xl-bygg.no Sov for livet! Skal vi tro ferske tall, bryr ikke dagens ungdom seg så mye om å få åtte timers søvn hver natt. Dette til tross for at gjentatte forskningsresultater viser sammenhenger mellom søvn, skoleprestasjoner og helse. Torill håper Giskes ungdommer legger seg i tide. ANJA HEIMLAND LØKLING Vi vet det, men tallene viser at det ikke nødvendigvis hjelper. Ifølge folkehelserapporten 2014 har forekomsten av insomni økt betraktelig det siste tiåret. Hver fjerde ungdom tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene, og elektroniske midler før sengetid er forbundet med senere leggetid og kortere søvnlengde hos barn og ungdom med søvnvansker. Folkehelserapporten bygger på postdoktor Mari Hysings forskning fra 2013. Her kom det frem til at ungdom i snitt sover to timer mindre i ukedagene enn anbefalt. – Det er ingen oppsiktsvekkende forskjeller mellom Giske kommune og resten av landet, men jeg ser allikevel et behov for å opplyse ungdom om at søvn er viktig. Spesielt i forhold til skjermbruk og den økende tendensen til dårligere søvnkvalitet. Skjermen i senga forstyrrer oss. Det er rett og slett ikke bra, så husk å logge av om kvelden også. I Ungdata-undersøkelsen fra 2013 svarer 22 % av Giskes ungdommer at de var veldig eller ganske plaget av søvnproblemer den siste uken. Torill syns det er høye tall. – Det er litt flere jenter enn gutter som strever med søvn, og på ungdomsskolen tiltar problemet jo eldre de blir. I ungdomsårene tror en ofte at en trenger mindre søvn enn da en var yngre, men dette er feil. Dessuten forskyver søvnfasen seg litt, noe som fører til at ungdommen er trøttere om morgenen. Sånn sett kan det være lurt å møte ungdommen med en viss forståelse. Ikke alt kan skyldes på biologi. Det er et kjent fenomen at ungdom har en tendens til å snu døgnet når de har fri. – Har en snudd døgnet på hodet i helgen, er det klart det tar tid å komme i rytme igjen. Dette gjelder kanskje særlig nå etter sommerferien, da mange nok har hatt en forskjøvet døgnrytme i flere uker. Det kan ta mange dager før det har justert seg tilbake til normalen. Søvn og helse I følge folkehelserapporten har fleste personer med søvnvansker (cirka 80 prosent) som regel samtidige psykiske eller kroppslige plager. – Det er ikke noe farlig å Torill Valderhaug, folkehelsekoordinator. Foto: Anja Heimland Løkling sove dårlig av og til, det er når det vedvarer at en skal være litt obs. Dårlig søvn over tid gir økt risiko for helseplager, og det inkluderer psykiske lidelser. Vår evne til logisk tenking vil svekkes av langvarige perioder med lite søvn. Det kan vi merke på både temperament, pågangsmot og humør. Søvn og stress henger også ofte sammen. Med mye å tenke på kan det være vanskelig å sove godt, det tror jeg vi alle har kjent på fra tid til annen. Sove for å yte Hos barn er søvnvansker også forbundet med dårligere skolefunksjon (Dewald, 2010). – Når vi sover dårlig, blir det vanskeligere å lære nye ting. Noe av effekten med søvn er at vi sorterer og rydder i inntrykkene fra dagen. Får vi ikke gjort det, vil de fortsatt ligge og kverne der oppe dagen etter. Appetitt er en annen faktor som påvirker yteevnen og helsa, og appetitten påvirkes igjen av søvnkvaliteten. Er vi trøtte om morgenen har vi nemlig en tendens til å spise mindre eller ingen frokost. Frokosten gjør at en er flinkere til å regulere både hva og hvor mye en spiser videre gjennom dagen, som igjen er med på å påvirke både vekt og konsentrasjon. Bruk vårt lokale næringsliv helse | trim | kropp | velvære Timebestilling: 70 18 54 50 Man,ons,fre: 10-17 Tir,tor:10-19 Lør:10-15 Ditt Firma Her Kr350 Torsdag 27. august 2015 Foto: Lise Istad Slotsvik POLITIKAR-TREFF: Det var nesten berre lokalpolitikarar utanfor Øy-senteret laurdag, der veljarane truleg valde grill og badestrand framføre valflesk og informasjon om kva dei lokale partia og ordførar-kandidatane hadde å melde. Foto: Rolf Hansen For fint ver for valkamp? Laurdag stilte Ap, KrF, Venstre, Høgre og FrP opp på stands utanfor Øysenteret. Dei fleste veljarane valde stranda og grillen framføre eit møte med dei lokale politikarane. ROLF HANSEN rolf@oyblikk.no Då Øy-Blikk var innom hadde Tverrpolitisk liste like godt pakka saman sakane sine for dagen. I Ap -lei ren va r ei n ved godt mot, og ordførarkandidat Roar Dyb Sandnes hadde med seg to av toppkandidatane til den offisielle opninga på innspurten til valkampen. Med rose i handa til alle som stakk hovudet innom, og med ein Ap-medvind i ryggen frå Ålesund-sida. I nabokommunen har Ap gode prognosar på dei føre- belse undersøkingane over kven innbyggjarane vil ha til å leie Ålesund dei neste fire åra. – Eg føler vi er litt i dytten, men situasjonen i Ålesund er litt spesielt. Der har ein hatt eit lokalt styre som ikkje har fungert, medan her har vi vore ein del av fleirtalet bakom det som har blitt vedtatt Eg trur valet i Giske er heilt ope, og vi har gode tilbakemeldingar på kva vi står for og har gjort. I tillegg har vi gode kandidatar på lista vår, seier ordførarkandidat Roar Dyb Sandnes. Toppsakene Ap er, i likskap med resten av det politiske Giske, svært spent på utfallet av valet i haust. Eit samarbeid med KrF er ikkje umogleg – på visse villkår. – KrF har både stor støtte, men også mange som ønskjer eit skifte. Vi er eitt av partia som kan støtte dei, om vi får gjennomslag for den politikken vi meiner er viktig. Vi har ein målsetnad om å få inn fem kandidatar i kommunestyret, det er to meir enn i dag. Får vi åtte, kan vi fort få ordføraren, smiler Dyb Sandnes. Giske Ap sine to viktigaste kampsakar gjeld dei yngste og eldste. – Handlingsrommet er lite økonomisk, men samstundes er vi ferdig med dei tyngste investeringane. Det handlar om å få inn ein struktur. For oss er lærartetthet i 1.–4. klasse det viktigaste vi ønskjer å bruke pengar på dei neste fire åra. I tillegg er ein aktiv alderdom viktig. No er vi der at fasilitetane kring skule og eldre er på plass. Då handlar resten om innhald, rundar ordførarkandidat Roar Dyb Sandnes av. Sentrum FrP-ordførar kandidat Ina Giske er ikkje heilt overraska over at folk slit med å finne fram til valkamp-opning i sentrum. – Eg veit ikkje om Øysenteret er den staden folk ser på som sentrum på Valderøya. Vi FRÅ UTSIDA: FrP sin ordførar-kandidat sitt ikkje i kommunestyret, men ønskjer at partiet sin politikk skal få setje sitt preg på Giske kommune dei neste fire åra. Foto: Rolf Hansen Torsdag 27. august 2015 er vel meir der at om du spør fire personar om kor sentrum ligg, får du fire forskjellige svar. Slik har det diverre berre blitt, seier Giske. Ho er klar på kor sentrum bør liggje. – Allereie når tunnelane opna i 1987 burde ein sett så langt fram som at Gjøsundet hadde vore det naturlege sentrumet her. Vi har ei programerklæring på at vi må satse på sentrumsutviklinga ut mot Gjøsundet. I samband med flyplassen er det naturleg, sidan det er eit regionspunkt og ei nøkkelverksemd. Ytterland kunne ha vore eit sentrum, om ikkje ein hadde bygd att heile området kring med bustadar, seier ordførar-kandidat Ina Giske. Ho er den einaste ordførarkandidaten som ikkje sitt i kommunestyret, men var sist inne i 2003. Kampsakane er klare. – Det er å få såpass orden i økonomien, at vi kan får armslag til veg- og dei naudsynte investeringane for framtida. Den viktigaste er å prioritere dei lovpålagte primæroppgåvene framføre alt anna. Eit av våre hovudmål er mellom anna eldreomsorg, som har stått på vår dagsorden sidan før sommaren, fortell Giske. Ho trur eit skifte i politikken kan vere sunt for Giske på noverande tidspunkt. – Eg trur Giske kommune treng nye tankar, og eg har sett ting litt frå utsida dei siste åra. Difor har eg og Giske FrP litt andre syn og tankar om vegvalet vidare. Vi treng nye tankar, vinklingar og visjonar og kreativitet. Dette for å skape nye inntekter og ta ned ein del av dei prioriteringane eg meiner har vore feil. Dette gjeld mellom anna kulturbygget på Alnes. Vi er ikkje mot sjølve bygget, men vi er ikkje for å nytte skattebetalaranes pengar til å reise det, rundar FrP sin ordførar- kandidat Ina Giske av. KAMPKLARE: Giske Ap ønskjer ei satsing på dei unge skulebarna og dei eldre i dei neste fire åra. Ordførarkandidat Roar Dyb Sandnes står i front for eit parti som opplever stor medvind i Ålesund. Foto: Rolf Hansen Kommunestyre- og Fykestingvalet 2015 7 Vi er ikke resirkulerte Ann-iren sperre ingrid heggem roald Tverrpolitisk Liste Giske Vi to er kandidater på Tverrpolitisk liste for Giske. Dermed er vi resirkulerte, middelaldrende/ gamle menn, ifølge Kåre Sæter som er nettopp det på Arbeiderpartiets liste. Vi to har like stor mulighet til å komme inn i kommunestyret som alle andre på vår liste. Det er velgerne som bestemmerfullt ut hvem av våre 17 kandidater som skal komme inn. Vi er to som har tro på programmet og listen. Vi ønsker å gjøre en innsats. Partileiar Siv Jensen (Frp) les oppslaget i Øy-Blikk 18. juni om kommunen sine ideer om privat busetting av syriske flyktningar. Foto: Privat / Børge Sandnes Ingrid er 25 år, nygift og relativt nybakt mor. Jeg har arbeidet innen omsorg i kommunen og mine hjertesaker er eldreomsorg, skoler og barnehager. Spesielt bør barnehagetilbudet økes på Vigra. Ann-Iren er 28 år, samboer og bor på Vigra. Hjertesaker er framtidsretta arealplanlegging og friareal. Vi må jobbe for en fremtidsretta arealplan for hele kommunen der vi også tar hensyn til tidligere bebyggelse og gode friareal. Giske kommune er en bygd og ikke en by! Dette må vi ta vare på før det er for sent. Vi er ikke resirkulerte, men har tro både på oss selv og resten av kandidatene på Tverrpolitisk liste for Giske. Ny kurs?! Tverrpolitisk liste for Sunnmøre knut støbakk Ordførar, KrF RANDI KARIN ASBJØRNSEN Ålesund INGER JOHANNE TAFJORD Norddal No er det Sunnmøre sin tur! 8 Kommunestyre- og Fykestingvalet 2015 Kolbjørn Rørstad skal sette ny kurs i Giske kommune dei neste åra. Kompassen har 360 grader Kolbjørn, og du skriv ikkje mykje om kursendringane. Du skriv at to av kandidatane har gjennom fleire periodar stemt ja til ein ansvarleg økonomisk politikk i Giske kommune. No har eg vore ordførar i 12 år, og budsjetta for alle åra har vore einstemmige, med unntak av budsjettet for 2013 i møte 13.12. 2012. der 1 representant stemte mot. No har eg sjekka protokollen for dei siste 4 budsjettmøta, og sjølv i desembermøtet 2014 for budsjettet for 2015 vart det einstemmige vedteke. Økonomiplanane har og vore einstemmige. Dei forslaga som har vore fremma har ein gjennom felles gruppeleiarmøte klart å einast om, slik at budsjetta skulle bli best mulig. Eg vil skryte av alle partia som har samarbeida for å få til best mulig ansvarleg budsjett og økonomiplanar. At tverrpolitisk stemte mot Alnes besøk senter er greitt, men at det skal velte økonomien til kommuna er reinspikka tøv. Dei 7 mill dei fekk i lånegaranti med kommune for å byggje eit flott kulturbygg vert dekt av den garantien besøkssenteret har med kystverket, der dei garanterer med 300 tusen kvart år i 10 år. Eg vil skryte av stiftelsen som har klart å fått til denne finansieringa, der Møre og Romsdal fylke, Sparebanken Møre, Giske kommune og andre er bidragsytarar. At Giske kommune har mykje gjeld veit vi alle, vi har vel 900 mill i gjeld. Av dette er vel 150 mill knytt til veg, vatn og avlaup. I tilegg har Giske kommune 180 på bok. Av desse 900 mill har kommune prøvd å komme utviklinga i møte. Kommune har satsa på nybygg av skule, omsorgsenter, barnehage, Pu bustadar, psykiatri senter, idrettshall etc. I tilegg er skular , omsorgsentera , rådhuset og andre kommunale bygg renovert. Det er Vigra skule som treng utviding og renovering framover, elles er kommuna godt rusta for den veksten vi har. Dette er det låna har gått til. I tilegg har vi støtta alle idrettslaga som gjer eit fantastisk frivillig arbeid. Det hadde vore greitt å fått vite kva Ny Kurs er. Kva konkret er det Kolbjørn Rørstad vil endre på. Kven vil ein ta frå ressursar, og kven skal få meir? Lukke til med valkampen til alle som stiller på liste til neste periode. Torsdag 27. august 2015 – Hjarterommet er større enn husrommet i Giske Ordførarkandidat Ina Giske (Frp) støtter Siv Jensen sitt nei til å ta imot syriske flyktningar. kristoffer oftedal kristoffer@oyblikk.no Under Fremskrittspartiet si offisielle valkampopning på Kiperviktorget i Ålesund nyleg slo partileiar Siv Jensen fast at busetting av syriske flyktningar blir kommunane si utfordring. – Det er ei lokalpolitisk avgjerd å busette flyktningar. Det skal ikkje staten avgjere, men kommunestyra. 25 – eller 75? Over 11 millionar menneske er no på flukt på grunn av krigen i Syria. Om lag fire millionar av desse har kome seg ut av landet, først og framst til nabolanda, ifølgje tal frå Amnesty. Stortinget har vedteke å ta imot 8000 flyktningar frå Syria i løpet av tre år. Fremskrittspartiet hadde, ifølgje VG, sett smertegrensa ved 7500, medan SV meinte talet var for lågt. Begge partia Faksimile, Øy-Blikk #25, 18. juni Ønskjer bistand frå private utleigarar Giske kommune ber innbyggjarar med bustad for utleige ta kontakt. Rolf Hansen rolf@oyblikk.no Eit samla formannskap innstilte sist veke på at Giske kommune skal ta i mot fleire flyktningar enn tidlegare år.Utfordringa til kommunen er bustad til dei nye flyktningane. – Det vert jobba med bustadspørsmålet heile tida i høve dei tenestane kommunen allereie skal løyse. Om det kjem fleire flyktningar til kommunen, ber vi folk med ekstra bustad for utleige, å ta kontakt med oss. Vi har allereie fått innspel frå privatfolk, som har ein bustad til utleige, men vi høyrer gjerne frå fleire, seier rådmann Marit Elisabeth Larsen. God diskusjon trakk seg difor frå avtalen. Vedtaket hadde elles tilslutning frå heile Stortinget. For Giske kommune dreier det seg no om mottak av 25 ekstra syriske flyktningar, etter kommunestyrevedtak i juni. – Det kan fort bli 75 på grunn av familiegjenforeining. Det kan vi jo ikkje vete, seier Ina Giske. – Sei klart nei Som mange vil ha fått med seg, oppmoda Jensen vidare, frå talerstolen i Ålesund, kommunane til ikkje å godta avtalen: – Sei klart nei i alle landets kommuner til å ta imot flere flyktningar, var meldinga frå talerstolen i Ålesund. – Jo fleire som seier nei, dess større er sjansen for at avtalen ikkje blir gjennomført. Utspelet vakte reaksjonar både i opposisjonen og i regjeringa sitt støtteparti KrF, der Knut Arild Hareide meinte finansministeren dreiv aktiv sabotasje av eit stortingsvedtak. Giske Frp sin ordførarkandidat var til stades på opninga. Ho støttar, ikkje uventa, partileiaren. Jensen fekk sjå Øy-Blikk si utgåve frå 18. juni, der rådmannen oppmoda private utleigarar om å ta kontakt med kommunen. – Når rådmannen frir til private utleigarar i ein allereie hardt pressa utleigemarknad, seier det sitt, meiner Ina Giske. – Respektlaust fleirtal – Giske Frp har vore sterkt imot at Norge skal ønske 8000 syriske flyktningar velkomen, når vi allereie har over 5000 flyktningar som sit i ventemottak. Giske kommune har verken økonomi, ressursar eller bustad til å ønskje ytterlegare flyktningar velkomne, seier Ina Giske og legg til: – Det er respektlaust av kommunestyret sitt fleirtal å invitere flyktningar til kommunen, når vi ikkje har høve til å gi disse ei verdig oppfølging. Vi har allereie menneske i kommunen vår som ikkje har tilfredsstillande bustad, seier Giske og viser til stålkonteinarane som er tekne i bruk som nødbustader for rus- og psykiatripasientar. Lovpålagte oppgåver Gjennom sin lokale representant uttalar partileiar Jensen følgjande i ei pressemelding: – Det vi ser i Giske kommune, er eit godt døme på det eg ville få fram i min tale. Norske kommunar har éin pott med pengar. Når kommunane blir bedne om å ta imot enda fleire flyktningar, må pengane hentast frå ein stad. – Eg ynskjer ikke å framstå som kald og hjartelaus, dette handlar om å vere realistisk. Eg skulle gjerne hjelpe alle, men først må vi hjelpe våre eigne.Giske kommune har eit stort hjarte, men ingen stor pengesekk, konkluderer Ina Giske. – Vi er den kommunen med størst gjeld pr. innbygga r. Hov ud ma nt raet vå r t, i valkampen og elles, er å pr ior itere kommunen sine lov på lag te oppgåver, som eld reomsorg, helse, skule, barnehagar og samferdsel, avsluttar ho. Også frå Frp slepp veljarane med andre ord dei store overraskingane i årets valkamp. TIL HØGRE: Partileiaren med Giske-toppane i Frp, Ina Giske og andrekandidat Vegard E. Løvik.Foto: Privat / Børge Sandnes Ta KonTaKT: Rådmann Marit Elisabeth Larsen oppmodar private utleigarar å ta kontakt med Giske kommune om dei har ein bustad til utleige, der mellom anna flyktningar kan busette seg. Foto: Rolf Hansen Saka skal opp i kommunestyret i dag, og det er venta fleirtal også der for ei auke i talet på f lyktningar. Det vil truleg verte noko meir diskusjon enn det var i formannskapet, der dialogen var konstruktiv med mange innspel sist veke. – Vi hadde ein svært god diskusjon på dette i formannskapet, der fleire peika mot den private leigemarknaden mellom anna. No er det ikkje slik at vi skal skaffe bustad til evig og alltid for flyktningane. Det er ei hjelp til etablering, og etter kvart vil disse få seg både eigen jobb og bustad, rundar rådmann Elisabeth Marit Larsen av. I formannskapet vart idrettslaga også oppmoda til å ta eit initiativ til å aktivisere flyktningane gjennom dei eksisterande tilboda. Her vart det peika på den gode innsatsen dei same idrettslaga gjorde i den tida Giske kommune hadde eit asylmottak på Vigra. Ope svar til Frp sin ordførarkandidat, Ina Giske Ja, Ina! Det er svaret. flyktningestatus, i alle fall vi nordmenn som ikkje er jødar. Og då ser vi vekk frå desse skatteflyktningane – desse gøssane som har så mykje å tape på å betale skatt i Norge at dei drege sin kos til varmare strøk med høgare temp og lågare skatt. Dei om det. Bootcamp ShakeitOff ikkje kjem frå våre modige tårer. Men skulle vi få eit høve til å ta imot 15 ekstra dei neste om den delen av fellesforslaget frå åra, og det ikkje ein gong truer tilboHøgre, KrF, V, Ap og Sp, som handla det til våre sjuke og eldre, då håper om å auke hjelpa der nede i kriseomeg vi greier å motivere kvarandre til råda med 250 millionar, til samla 1,5 å ta imot nokre nye naboar – meir av milliardar kroner. Og når du vidare å kølve oss utav divanen, gløtte opp skriv at «misforstå meg rett. Eg skulle frå multifonen og prøve å bli kjend gjerne sett at Giske og landet elles med dei nye naboane våre. Eg trur kunne ta imot alle syrarar som no er eg har litt å gå på i so måte. på flukt frå heimlandet, men det går vil alltid nytte naturen og vere av denne shaken, noko som har på kostnad av noko», ja, då forstår eg Elles har eg smatta både på eitt og ute, seier Nerheim. gjort at denne treningsentusideg i alle fall slik at du har veldig lyst – Det er viktig for oss at alle asmen har spredt hitt seg. Det av var det du skriv, Ina. Kanskje til å hjelpe Det er Dei bra. Men «kostføler seg vel til. på treninga. først blant kundane våre det og med undra meg litt på kva du spør naden» forderGiske kommune å ta som har vore til no er i alkomfor på tale å gjere det lettare å I alle fall dersom du deren – 50fåår,flyktningane og ein møter vi trene, vi gjorde om alvor–aveigentleg. det. imot20dei harogteke er samd alle typer folk, fortel Aakre På kvar trening får alle somi at flyktningane treng all imot hittil, har ikkje handla om økoNilsen. ynskjer ei smaksprøve av denne mogleg hjelp der dei er og du til og nomi. Der har vi kanskje shaken, til og med som er svært god som med skulle tatt imot alle saman om løvd av pengane han Statpåfyll har etter sendt ei treningsykt, forLivsstilsendring det ikkje kosta oss noko. Men bergar tel Nerheim.få Både ogkommunene Aakre Nilsen oss?Nerheim No skal visstnok – Det er ein shake suker travle småbornsforeldre. detutan nattesømnen at Giske kommune endå meir pr flyktning dei tek imot. ker, med alle dei næringsinnSidan mai i fjor har dei begge sannsynlegvis får dekka alle økonohald eit måltid treng, og det er gått gjennom ei livsstilsendkostnader om vi tek imot folk MenDei kostnader er der i uansett fornyttarmiske viktig at–ein den saman ring. er begge kollegar medåvanleg mat ogpå ikkje kuttar Tja, der er sikkert alltid firmaet Eqology, der dei blant flukt? nokon. Det kostar oss noko bruke mat, fortel Nerheim. anna sel ein måltidserstattar eitkvart vi kan ligge vaken for om tid og omsorg på desse anna som kjem I jobben sin har dei no eit i form av ein shake. Denne og blir naboane når deipå å vi grubler sterkt fokus utvikle pro- på kommuneøkonomi og reklamerer damene for våre, i etter- også er flyktningar. Dendeityngste kostgram som skal hjelpe dei som kant av bootcampen, sidan uløyste oppgåver. Då er det nesten so både ynskjersiå gå opp sjølv har godeer erfaringar nadsbøra vel påmed flyktningane ein og måned taiseg i å dubbe av og drøyme vekt. produktet. hand. Eg kjenner litt til kva nokon vere Nerheim sjølv om har å gått på finansminister for ein dag. – Sidan mai i fjor har eg gått få av våre flyktningar har med av shaken sidan maiMen i fjor.med I fjor eit FrP som kanskje (før dei på denne shaken. I tillegg til ho seg for å – dei ikkje sommar verken bestemte pga å«bagasje» endre kosthald harkjem eg starta braut forhandlingane) var villig til å på fem høge fjelltoppar på åbetre trene meir ute. Eglågare har gått vêr eller skattgåfor å seie taSlogen imot var inntil 7500 flyktningar av dei ein månad, Jakta og ned 15 kilo og opp 3-4 kilo i det slik. Mange av dei ber på bører vi 8000 som to dagar etter kvarandre. I til- no er fellesforslaget, bør musklar. Nyttårsforsettet mitt ikkje kan tru at eit menneske maktar. legg til å sykle birkendistansen var å trene meir ute, noko som vi bli spart for ei kostbar landsens på 9,4 mil. har gjort at egtru harom blittnettopp glad i å desse Men skal flyktfolkerøysting. Spar oss for å måtte – Då var det stor hjelp å trene. Det har blittgi einoss livsstil, ningane kan «etterkrigsfødde kunne få i seg deiarrangere proteinane folkerøysting om «ja eller fortel Aakre Nilsen medan ho nordmenn» sårt tiltrengte innslag eg trengte gjennom smiler. nei» denne til å hjelpe nokre arme sjeler om kva av naud, frykt, sultfortel og Nerheim. shaken, – Mange dei somkrig, er med som FN og Høgre/Frp-regjeringa – Gjennom på bootcampen er og brukarar hat er for noko – på rett. Sjølv om den fekk eg påmåtte be oss om å opne døra for – det skulle koste noko for oss naboar inn til Norge, sjølvaste «beste stua» å bruke av vår dyrebare tid til å få dato til venstre dato til høyre verda. Lat oss prøve å møte desse eit innblikk i kva verd det er viTorsdag har 22.i januar 2015 Torsdag 22. januar 2015 menneska med noko anna enn ei folder ute. kerøysting, kanskje bli kjende med dei og kanskje lære oss eit og hitt om Eg trur vi også er samd, Ina, i at vi kor glad oss kan vere for både fred, må hjelpe der nauda er og at vi ikkje fridom og det å få vere til hjelp for kan ta imot alle desse millionane i eit menneske. vårt lille land. Vi kan bry oss med å Det trur eg hadde gjort oss godt – hjelpe mange med desse 1,5 mrd kr ja, oss med! vi har til salt i grauten sjølv om saltet samfunnet hjelper så mykje vi maktar der flyktningane er. I Norge er år med livsstilsendring har både Aakre Nilsen alle partia Etter på eit Stortinget samstemde eller 25ogflyktningar Nerheim fått sansen for utetrening. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund Tilbyr gratis utetrening uansett vær Men flyktning – ekte flyktning – det trur eg vi slit med å skjøne heilt kva er. Eg trur ikkje vår generasjon makhar kva dagen etter. Av dei 200 – Mange gruar seg for å på Ellingsøya og Valderøya tar å forstå det gjeng omover å vere haRRy vaLdERhauG det vore 25-30 personar på kvar meldt facebookgå inn på eit treningspå flukt når som det har kjem tilsegå på flykte for Ordførarkandidat for KrF trening, legg ho til. gruppa har det blitt ytra ynskje senter, derfor bestemte å berge livet.om Enten det erdette fluktpåfrå IS å arrangere fleire vi oss for å lage ei trei Syria som lemlestar, på Sunnmøre. Lavterskeltilbodeller regimetstadar blir heilt smigra, er gratis og det ning ute gratis, I eitsom opeerbrev i førreTreninga Øy-Blikk drep og eiherjar –påEgverste vis. Fluktseier frå Aakre Nilsen med eit stort smil. naste ein treng å ta med er ei fortel skriv Connie Nerheim du, Ina, at du synest eg ikdesse som hittil har drive på flukt 12 – Vi har fått førespurnad om drikkeflaske og varme kle. Vær og Lene Aakre Nilsen, kje nemnde nok om det faktum milli åav totalt 20 mill. innbyggjarar å starte både på Moa, i Haram, hindrar ikkje treninga halde initiativtakarane tili KrF stemde at landsmøtet i Syria. Dei fleste er påogflukt internt Ulsteinvik i Ørsta, så deti fram. for å prøvar vi å få til, legg til. – FørsteDu treninga på Valdertreningssuksessen ta imot flyktningar frå Syria. Syria, men fleire millionar harhoflykta Det er allereie innarbeidd at øya vart gjennomført i den Bootcamp ShakeitOff. refererte frå ein artikkel i Øyut av Syria og er no plassert i leirer det er trening kvar måndag på verste sunnmørsstormen med Blikk 21. mai, der eg nemnde at i Jordan, Tyrkia. Valderøya,og og kvar tysdagKor på lyn og torden, det møtte likevel Libanon Ragnhild VaRtdal mellom anna vi KRistine på landsmøtet mange som Ellingsøya. aldri kom dit erfordi Ogseg dei som med fram nær 30 personar, fortel espelund gjev gode Aakre skule, Nilsen. gjorde vedtak innan både dei vart drepne, ertilbakemeldingar. usikkert. Det ragnhild@oyblikk.no – Etter treninga på Val– Det viktigaste med trehelse, omsorg, kommunereform og siste talet egderøya såg om det, var snart denne veka var det ei ninga er at folk skal trivast, mot søndagsopne butikkar. Vidare 300 000om drepne berre Syria. 300Gnist 000 Forrige måndag starta Bootavdeling fråi barnehagen seier Nerheim, som fortel camp for første gong stodShakeitOff det, sitat: «dette er viktige veddei menneske slike som som oss.deltok, Ein kan kor mykje enklare det er å kome – Nordstrand på Valderøya. Eit initiativ la etterpå ut på den facebook kor seg ut når ein somkvifor dreg tak som kan gjere som ein forskjell forer fleire forstå dette er kalla største er gjort av to hobbytrenarar kjekt dei hadde hatt det. Slikt lasset. menneske – barn, elevar, lærarar, flyktningkrisa sidan 2. verdskrig. For Connie Nerheim, Valderøya, sprer seg raskt, seier Aakre – Dette er eit lavterskeltilbod eldre, sjuke, rusavhengige, flyktninvi må attende dit for å finne sist gong og Lene Aakre Nilsen, EllingsNilsen. der ein ikkje treng å melde seg øya. nye konseptet er gratis gar,Det meinar Harry Valderhaug». Treninga består av sirkeltrepå, det erDet både formange dei somnordmenn er måtte flykte for å trening som føregår ute med blant ning ogav skal vere ei trening godt trente og for dei som ikkje stod meir i artikkelen, anna berge livet. Nokre dei som flykta den kroppen ein har. for heile kroppen. Både mage, har trent noko særleg. Treninga ei– Vi sak som vart slept på landsmøte den gong, gjorde det fordi dei var starta ei gruppe på facerumpe og lår får gjennomgå. er ikkje avansert, men skal likeog som eg synest var særs gledeleg jødar. Dei vart tekne godt imot book og oppslutninga har vore – Både kondis, styrke av og vel vere effektiv og lystbetont, over all;forventning, Aa- fram nytt at KrF harfortel kjempa og fått til. naboane våre, uthaldenheit trent. Etter legg Nerheim i Sverige.blir Også i Syria kre Nilsen med stor entusiasme. kvart som dei det blir gjennomslag for at regjeringa skal flyktar mange fordi harlysare feil kvelrase Etter ei veke på facebook har dar kan vi nytte meir av natuStor oppslutning ta opp kampen mot antisemittisme eller tru – det er skremmande. Nokre over 200 personar blitt tilhenren til treninga, som til dømes Etter at den første bootcampen i eit land der det er 6-700 000 nordav desse er kristne menneske som, bakkeløp. Metodane vil vere garar av gruppa, og på dei fire var gjennomført på Valderøya, trening,flykter men vi treningane somhar til nosterke har vore vart det arrangert Ellingsøya menn som fordomar mot på om dei ikkjeulike altforerkvar drepne, jødar. Men det var nok ikkje desse for å berge seg og sine fordi dei trur potensielle flyktningane her i Norge på Gud som elske ALLE menneske du tenkte på når du spurte, men så høgt at han ofra alt han hadde, 10 flyktningane i Syria. sin einaste Son. Ein treng ikkje vere kristen for å meine at slikt må vere Og apropos flyktningar. Det er eit meir enn ein krig og menneskeleg vanskeleg tema. Særleg å forstå for maktkamp. oss som var så heldige å bli fødd i Norge. Vêrflyktningar til Tyrkia og Eg trur vi er samd, Ina, i at alle flyktandre sydlege strok er kanskje det ningane treng all mogleg hjelp og at nærmaste vi nordmenn kjem i å ha det er særs viktig at Norge og verds- Godt nytt for fiskeriaktørene i Giske 4 Gunnar kvalsund Leiar, Giske Høgre Giske Høgre er svært godt fornøyd med at regjeringen 22. august 2015 varsler at det ikke vil bli gjort endringer i aktivitetskravet i deltagerloven eller de foreslåtte endringene i fiske- Torsdag 27. august 2015 salgsalgsloven. 1) Regjeringen sier nei til en endring av aktivitetskravet i deltagerloven slik utvalget foreslår. Dermed vil dagens krav til eierskap i fiskeflåten bestå. 2) Fiskesalgslagsloven: Tveteråsutvalget foreslo endringer slik at fisken skal kunne omsettes mer effektivt på førstehåndsmarkedet. Vi sier nei til å endre på dagens regime med pålagt omsetning av all villfisk gjennomfiskesalgslag. Og det er heller ikke aktuelt å rokke ved fiskernes eierskap til salgslagene. dato til venstre Torsdag 18. juni 2015 Tveteråsutvalget ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg våren 2013. Mandat var å komme med forslag på hvordan en kunne utvikle fiskeri og fiskeindustri. Utvalget leverte innstillingen desember 2014. Den var på høring frem til mai 2014. Det kom inn 77 høringsforslag og flere av forslagene har skapt stor debatt. Det vil bli fremmet en egen stortingsmelding og om nødvendig en lov proposisjon høsten 2015/2016. dato til høyre Torsdag 18. juni 2015 Utvalgets mandat var å komme med forslag som skulle bidra til å styrke lønnsomhet og konkurransekraft i norsk f iske i ndu st r i. R app or te n kommer med vidtrekkende forslag innen en rekke områder. Det er mindretallsforslag på noen områder, men hele utvalget deler virkelighetsbeskrivelsen om vedvarende lav lønnsomhet og at det må endringer til. For Regjeringen vil Sundvolden-plattformen ligge til grunn i det videre arbeidet. Når det gjelder sentralt lovverk betyr det at Fiskesalgslagsloven (tidl. Råfiskloven) skal videreføres og at det åpnes for modernisering, og at det åpnes for oppmykning av deltagerloven. Evt. endringer av deltagerloven skal sikre fortsatt nasjonal kontroll over kvotene. Leveringsplikten opprettholdes, men det kan åpnes for å knytte plikten til regioner fremfor enkeltanlegg/kom- Kommunestyre- og Fykestingvalet 2015 muner. Hovedformålet med endringer som vil bli foreslått i den kommende stortingsmeldingen vil være å styrke lønnsomhet, sikre muligheten for helårige arbeidsplasser og å øke verdiskapingen fra fiskeressursene slik at alle leddene i verdikjeden kan styrkes. Giske Høgre vil holde kontakten med fiskeriaktørene i Giske, for å kunne gi innspill til det videre arbeidet for å styrke og endre fiskeri og fiskeindustri til en fremtidsrettet næring. Det vil nå være viktig å følge opp de forslag som nå er fremmet for endring og slik at næringsaktørene får kunnskap om dette. 9 Valder best i lokaloppgjeret Godøy held fram i siger-stimen, medan Valder vann lokaloppgjeret mot Vigra 3–1. ROLF HANSEN rolf@oyblikk.no I ein lite velspelt kamp på Emblem vart Svein Arve Alnes matchvinnar med eit langskot då Godøy vann 1–0. Godøy melde seg dermed på i tabelltoppen, og i kveld kjem tabell-firar FK Sykkylven til kunstgrasbana på Godøya. Med siger der er dei raude brennheite i opprykkskampen. Truleg litt for kok-varme etter nokon si smak, for eit opprykk til 3. divisjon kostar både pengar, administrasjon, apparat og ikkje minst spelar-logistikk. Det var samstundes den sjuande kampen i rad utan tap for Godøy, som faktisk tapte sist heime mot Valder 14. mai. Best lokalt Nettopp Valder vann sitt tredje lokaloppgjer for sesongen, då Vigra vart slått 3–1 på ei Rotabane som er vanskeleg å spele god fotball på for tida. Trass i at det har blitt to sigre mot Vigra og ein mot Godøy, ligg Valder to poeng bakom øy-naboane på den andre sida av Godøy-tunnelen. Det svir nok ein del for einskilde Valder-tilhengarar. I morgon har gutane til TomGøran Jønsson sjansen til å Nytt tak? TOPPSKÅRAR: 38 år gamal badar Svein Arve Alnes kring i 4. divisjon, medan måla renn inn. Servitøren er no ope i 15 seriemål for Godøy, med ti kampar att å spele. Truleg ikkje i den same forma som han var i glansdagane, men kva gjer vel det? Foto: Rolf Hansen melde seg på i tabelltoppen att, men då må tabellnabo Ørsta slåast. Får Valder revansjen sin frå 1–3-tapet i Ørsta under vårsesongen? Heilt sikkert er det at Valder møter eit ungt lag, som fekk gjennomgå i 0–4-tapet på Godøya nest sist runde. Haustmørkt På Vigra må dei gule rade opp ei sigersrekke snart, for det er seks poeng opp til trygg grunn att. Om ikkje kjem hausten tidlegare enn vanleg til Vigra i år. I kveld kjem tabelleiar Rollon til grasbana på Rota, og det er ikkje sikkert dei kjem for å underhalde. Det treng ikkje Vigra heller, men ein må ha same flyt som i 4-0 sigeren heime mot Emblem før sommarferien. Mot Valder var dei gule lenge med etter Idar Molnes sitt reduseringsmål til 1-2, men Vigra slutta å spele via den sentrale midtbanen. I stadet vart det lange ballar retning Kenneth Kjevik, og han er alle lag i 4. divisjon klar over kor god er. Valder leia 2–0 til pause etter mål av Ole Kristian Blindheim og Glenn Ørjan Johannessen. Mathias Dyb skåra 3–1-målet på overtid. Vi har markedets billegaste tak frå Evertile På lager: Evertile ru: svart, raud antikk, grå antikk. 30 års vasstettgaranti. Everglaze: Svart høgglans/glassert. 30 års vasstettgaranti Evertile pr. m2 Takpanne 184,30 Dekkande mål: 367x1260 mm 2,15 panner = 1m2 Everglaze pr. m2 197,90 Evertile pr. stk Møne buet 95,40 370 mm Everglaze pr. stk 111,10 Evertile pr. stk Møne buet start/slutt 118,30 Everglaze pr. stk med påsatte endestykke - 370 mm 137,85 Evertile pr. stk Gavlbeslag høgre/venstre 129,45 Everglaze pr. stk Dekkande mål: 1100 mm 150,80 Luftehatt 10 -45 0 0 steinbelagt plast Tilkopl.: Ø 160, 150, 130, 125, 110 og 100 mm Gummimansjett med sjølvklebande butylkrage. 150x150 mm. Kullsvart. Furene, 6100 Volda Tfl.: 70 04 59 90 Fax: 70 06 87 70 www.koppenind.no post@koppenind.no Evertile pr. stk 1641,00 Everglaze pr. stk 1912,00 Alle prisar inkl. mva. Alltid fraktfritt levert Ope: 8 - 17 (9 - 14) Torsdag 27. august 2015 Vigra vann lag-NM i bogeskyting I sin første Noregsmeisterskap nokonsinne, vann Vigra lag-gull i bogeskyting. I tillegg slo utøvarane til med fleire sterke resultat. ROLF HANSEN rolf@oyblikk.no Noregsmeisterskapen vart arrangert under strålande forhold i Sandefjord sist helg. 300 skyttarar frå 31 klubbar var med under det største utandørs- stemnet i landet på distansar frå 40 til 70 meter. Vigra IL si bogeskytargruppe hadde fire skyttarar med til NM: Johanne Flo var med i Recurve rekrutt jenter. Fredrik Eiken og Sander Roth skaut i Recurve rekrutt gutter, medan Sverre Moldskred Molnes var med i Kadett-klassa for gutar. I tillegg stilte Vigra lag i recurve klassa for rekruttar. Gull Dei fire stod ikkje med lua i handa. – Våre skyttarar imponerte med solid skyting, og godt samhald i gruppa. Endeleg resultat vart over all forventing, og sette Vigra IL i ett særs godt lys i bogeskyttarverda, seier ein godt nøgd leiar Tormod Roth. Det vart gull i lag-konkurransen Recurve rekrutt. På laget var Sverre Molnes Moldskred, Sander Roth og Johanne Flo. Vidare sølv til Sander Roth i individuell recurve rekrutt for gutar. Sverre Moldskred Molnes var ikkje noko dårlegare med sølv i individuell recurve for Kadettklassa. Takka vere dei sterke lag- og individuelle prestasjonane til dei fire skyttarane, hamna Vigra IL bogeskytarar som den 14. beste klubben av 31 deltakande. DOBBEL SØLV: Sander Roth og Sverre Molnes Moldskred vann begge individuelle sølv i tillegg til lag-gull under NM i bogeskytning utandørs i Sandefjord. Foto: Privat LAG-GULL! Vigra IL si bogeskyttargruppe vann gull under lag-NM i Sandefjord sist helg. På laget var Sverre Molnes Moldskred, Johanne Flo og Sander Roth. Foto: Privat Bjørdal på landslaget Giske nesten klare for 5. divisjon AaFK-spelar Henrik Bjørdal er tatt ut på det norske G18landslaget til ei tre-nasjonars turnering i Sverige neste veke. Giske feide over Spjelkavik2 måndag med 5-0, og har no halvanna fot i 5. divisjon. ROLF HANSEN ROLF HANSEN rolf@oyblikk.no rolf@oyblikk.no Bjørdal har hatt ein variabel sesong for AaFK, men skåra eitt av måla i 2-1 sigeren mot Strømsgodset sist heimekamp. Valderøy-guten har kontrakt ut 2016 sesongen med AaFK, og har førebels ikkje ønska å forlenge med klubben. Neste veke skal den offensive midtbanespelaren vere med det norske G18landslaget til Sverige. Der ventar kampar mot Sverige 3. september og Danmark 5. september. 45-åringen har 12 poengs luke på toppen av avdeling 1, og det er berre fem kampar att å spele. I praksis er Giske så godt som oppe i jubileumsåret. Teoretisk er det fortsatt nokre få variablar att, men då må Giske kollapse totalt dei neste vekene. Det gjorde dei ikkje på Giskebana måndag, då Spjelkavik 2 fekk smake krut. Det stod 4-0 til pause, og Jan Egil Ulla skåra tre av måla på eit kvarter. Kaptein Stian Johansen skåra først og sist i 2. omgang. Bruk vårt lokale næringsliv industri | Bil Aluminiumsvindu – Aluminiumsdører – Fasader – Glasstak – Rullegitter www.Blindheim-mekaniske.no tlf: 70 18 32 96 Torsdag 27. august 2015 Tlf.: 70 18 97 70 fax: 70 18 97 80 E-post: post@valumin.no Nordstrand, 6050 VALDERØYA 11 Ein dag på jobben: Giske Brannvesen BILDESERIE: Giske Brannvesen måtte rykke ut til brann i ein garasje på Gjøsund førre veke. Frå venstre med klokka: 1) Taket har kollapsa over bilane som sto i garasjen. Brannen starta i den eine av to bilar. 2) Både garasjen og bilane blei totalskadd. 3) Utrykningsleiar Bjørn Owe Hjelle (t.h.) med politiet sin innsatsleiar. 4) Etterslukking. Foto: Kristoffer Oftedal Giske kommune utnytter alvorlig syke For en del år siden var det slik at om du ble lagt inn på sykehus, så ble du der til du kunne sendes hjem. Slik er det ikke nå til dags. Nå får du ikke være på sykehuset lenger enn høyst nødvendig - noe som innebærer at du risikerer å bli sendt ut før du har kommet deg skikkelig til igjen. I mange tilfeller er det påkrevd med rehabilitering etter sykehusopphold. Sykehuset tar da kontakt med kommunen for å finne et alternativ for dette. Dersom du skal skrives ut til Giske kommune, tar sykehuset kontakt med f.eks. Giske omsorgsenter. Der har kommunen opprettet 6 rehabiliteringsplasser med god bemannning og kompetanse. Min kone var nylig i en slik situasjon. Sykehuset hadde allerede bestilt plass ved Giske omsorgsenter på Valderøya for henne. Utgangspunktet er at pasientens individuelle behov skal vurderes på utskrivningstidspunktet, og det er behovene som er styrende for hvilke tjenester en pasient har krav på. Kommunen er forpliktet til å yte heldøgns tjenester der det er nødvendig. Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett på sykehjemsplass, og kommunen er forpliktet til tilby slik plass. Pasienten kan ikke plasseres i en omsorgsbolig mot sin vilje. Det finnes ingen regler som gir kommunen en slik mulighet. Dersom kommunen ikke kan tilby heldøgns omsorg i et sykehjem, kan pasienten kreve at kommunen tilbyr slike tjenester hjemme der en bor til vanlig. Også her må det tas utgangspunkt i pasientens behov, og tjenesteomfanget må tilfredsstille forsvarlighetskravet. Jeg tror kanskje 12 at de fleste kommuner da fort ville regnet på det, og kommet frem til at de måtte ha nok sykehjemsplasser likevel. Da min kone, mer eller mindre frivillig, havnet på Giske omsorgsenter 18. mai i år, spurte jeg administrasjonen om hva det ville koste. Jeg fikk da beskjed om at et slikt rehabiliteringsopphold var likestilt prismessig med de som bodde der fast. For en hel måned tilsvarer dette ca. kr 13000,-. Dette protesterte jeg mot og viste samtidig til at det finnes en forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som skal gjelde for korttidsopphold under 60 dager. Stortinget bestemmer hvert år hva prisen skal være, og for 2015 er denne fastsatt til kr 147,- per døgn. I følge samme forskrift skal egenandelen omfatte kost, losji og medisiner. For en hel måned blir dette da kr 4410,- - altså kr 8600,mer enn det kommunen har rett til å kreve. For min kones del var det også aktuelt med en del medisiner bl.a. en intravenøs penicilinbehandling. Bare denne medisinen kostet oss ca. kr 3000,-. Min kones opphold varte i totalt 34 døgn - avbrutt av flere sykehusopphold. I juli var hun 13 dager på omsorgssenteret og 18 dager på sykehuset. Likevel måtte vil betale for hele måneden. Kommunen krever også kr 169,- for mat per døgn. Selv om den syke nesten ikke får i seg mat levert av kommunen i det hele, så faktureres full kostpris. Jeg kjenner også til at samme prosedyre nyttes når noen blir lagt inn på palliativ avdeling ved Giske omsorgsenter. De er der kanskje en måneds tid før de dør. Ganske umiddelbart etterpå får de pårørende en regning fra kommunen på ca kr 13000. Dette er mildt sagt en skam. Giske kommune sier at de ikke har sykehjemsplasser for rehabilitering, selv om de har egen avdeling med 6 plasser opprettet ved Giske omsorgsenter med faglig god bemanning. De hevder ha rd na k ket at Giske omsorgsenter ikke er å betrakte som noen institusjon, men tvert om skal sammenlignes med et vanlig hjem. De tar ikke i betraktning at de fleste på rehabilitering allerede har en bolig å vende hjem til. For å gardere seg mot evt. klager, forlanger kommunen at en skal skrive under på et skjema der en aksepterer ”Tilbud om leige av bustad”. For vår del har vi bevisst avholdt oss fra å skrive under på noe som helst. Jeg har undersøkt hvordan andre nær- og fjerntliggende kommuner praktiserer dette med betaling for korttidsopphold under 60 dager ved rehabilitering etter utskriving fra sykehus. Jeg har ikke funnet en eneste kommune i hele landet som ikke nytter satsen på kr 147,- per døgn for de første 60 dagene. Av disse er det flere som kaller seg omsorgsenter f.eks. i Ålesund, Stryn, Alta, Grimstad, Skedsmo osv. Jeg finner altså ikke en eneste kommune hvor Giske kommunes praksis går igjen. Men henviser uten unntak til betalingsregulativet for korttidsplass overalt - uavhengig av om institusjonen tituleres som sykehjem eller omsorgsenter. Det kan synes som om Giske kommune ved sin praktisering bevisst forsøker å utnytte alvorlig syke personer økonomisk. De omgår bevisst en forskrift der Stortinget en gang per år fastsetter hva døgnpriser skal være. Dersom det er slik at den som blir skrevet ut fra sykehus for rehabilitering helt er prisgitt hvilken kommune vedkommende bor i, og hva den enkelte kommune velger å kalle sine institusjoner, så¨er det noe fundamentalt galt med systemet - og som neppe er i samsvar med retningslinjer og intensjoner fra både helse- og omsorgsdepartementet eller Stortinget. D e 3 4 opphold s d øg ne ne ve d Giske omsorgsenter kostet oss ca. kr 180 0 0,- pluss medisinutgifter på godt over kr 3000,-. Vi har altså fått regning for oppholdet på ca. kr 16000,- mer enn det kommunen har lov til å ta. Betalingsregulativet har visstnok blitt godkjent av Giske kommunestyre - senest i møte 27..11.14. Fra flere politikere i kommunen har jeg fått oppgitt at det var forutsetningen at ordningen ikke skulle koste pasientene mer enn tidligere. Kommunevalget nærmer seg, og jeg konstaterer at partiprogrammene flommer over av gode, men uforpliktende intensjoner. Det er på høy tid at flertallet i kommunestyret snart ”tar til vetet” og fjerner denne urettferdige ordningen. Eller er det slik at det er de syke som skal finansiere alle de kostbare vedtakene som kommunestyret i denne perioden har gått inn for? Jeg har sendt klage til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Senest i går fikk jeg svar derfra om at de har opprettet tilsynsak overfor Giske kommune. Kommunen har fått frist til 11.9.2015 om å svare bl.a. på hvilke vurderinger Giske kommune har gjort om behovet for sykehjemsplasser nå og i fremtiden. Det skal bli spennende å få vite hva kommunen vil svare. Mvh Dag Oksnes Torsdag 27. august 2015 1985 30 ÅR 2015 #3 | Torsdag 27. august 2015 – Vi skal bli vesentleg større OptimarStette er i stadig vekst, og er mellom anna verdsleiande på ombord-produksjon. Bli med på innsida og møt dei tilsette i verksemda. Side 14-16 Laussal kr 20,- Frå saltfisk til klippfisk Johan Giskeødegård as utvider både lokale og arbeidsstokk. Satsar hardt med nyskapande klippfiskanlegg på Valderøya. Side 19 Vil ha meir miljøvenleg havbruk Det er mange som er avhengige av korleis norsk havbruksnæring utviklar seg, skriv Stortingsrepresentant for Venstre, Pål Farstad, Side 19 BOKLANSERING: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (innfelt) vil premiere kommunar som stiller med areal til oppdrett. Men arealavgift vil ikkje Høgre-statsråde innføre. Arkivfoto – Vi står ved eit vegskille Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) meiner havbruksnæringa har potensial til ei femdobling fram mot 2015, viss ein tek i bruk havressursane på nye måtar. No vil ho og regjeringa legge betre til rette – både med omsyn til miljøet, og økonomisk for kommunane. SIDE 10 Torsdag 27. august 2015 13 Optimal fiskeforedling med På Valderøya ligg OptimarStette AS. Bedrifta har vokst frå 70 til nærare 200 ansatte, der 120 er ansatt på Valderøya. Her produserer dei maskiner i rustfritt stål med automatiske løysingar, og har utvida kapasiteten frå ombord- og landbaserte løysingar til oppdrett, slakt- og pakkesystem. Heilt nyinnflytta lokaler, i andre etasje, på 850 kvadratmeter og 42 kontorplassar, er òg ein del av konseptet. Nora R. Hesseberg nora@oyblikk.no Navnet fengjer. Det kjem frå ei navnetevling blant dei tilsette etter fusjonen i 1999 mellom fiskeridelen i Odin, Fodema, MMC Ventura, Langevåg sammen med Tendos, Fosnavåg. Haahjem blei starta opp tidleg på 1900-talet, gjekk konkurs og blei kjøpt opp av noverande OptimarStette, tidlegare Optimar. Samanslåing Optimar Giske har fusjonert med Stette, og det nye navnet er no OptimarStette. For to veker sidan blei oppkjøpet av SeaSide fullført. Dermed er dette selskapet eit 100% eigd datterselskap av OptimarStette. – SeaSide blir køyrt vidare som ein eigen ”unit,” i alle fall inntil vidare, seier administrerande direktør Asbjørn Solevågseide. SeaSide har sine anlegg på Sve industriområde på Stranda. – SeaSide er veldig sterke på oppdrett, og det er i høve til dette at vi styrker oss.» Strandabedrifta har utvikla seg veldig godt i høve til human avliving; bedøving, bløggemaskin og tidleg-slaktefase. OptimarStette er meir involvert i siste delen av prosessen som omfatter pakking, peletering og eventuelt innfrysing. Dermed blir OptimarStette ein totalleverandør innanfor logistikken i eit slakteri eller pakkeri: – Vi trur at SeaSide med sin innovative og gode forretningsidè vil passe veldig godt inn i OptimarStette. Til Kina Norsk Oppdrett og Pakkeindustri kjøper produkta. I seinare år har bedrifta også utvikla seg mot annan type oppdrett. Det skal snart bli levert to anlegg til Kina for slakting og pakking av fisk. – 90% av dei tilsette i selskapet er menn, seier Solevågseide. – Men vi vil jo gjerne at fleire damer søker, so eg oppmodar absolutt damer til å ta kontakt med oss. Produksjonssjefen vår i Vigo er ei ung dame, so arbeidet passer like godt for damer som for herrer. Det er ikkje noko tungt arbeid det her. Blekksprut i Spania Selskapet har også ei avdeling i Spania; starta i 1990. – Den gongen kom det ein stor ordre frå Russland. Dei skulle bygge 20 fiskebåtar i Spania. Den spanske staten var med på finansieringa, for russarane ynskte eit spansk innhald, og Fodema (som det då heitte) starta opp. No er navnet Optimar Fodema. Bedrifta ligg i Vigo, Nord-Spania, like sør for Santiago de Compestella. Vigo er fiskerihovedstaden i Spania. Rundt 40 ansatte jobber der. Dei betjener den Sør-Europeiske marknaden, og er god Salssjef og dagleg leiar Asbjørn Solevågseide, OptimarStette, Valderøya. på bearbeiding av blekksprut og meir eksotiske ting for oss. Men dei lager omtrent same produktspekteret som dei gjer her på Valderøya og Stette. – Ombord-løysingar er den produksjonen som foregår ombord i havgåande fiskefarty; linebåtar og trålerar. Fartya sin produksjon består i å ta imot fisken og bearbeide den, frå hovudkapping og sløying til frysing. – Hov udpro du k tet s om OptimarStette lager til desse prosessane er veldig ofte transportsystem, pallefering og innfrysingssystem. Vi lager ikkje filetmaskiner, men alt anna fiskebearbeidingsutstyr ombord i båten. Solevågseide opplyser at fiskeforedlingsbedrifta ofte er ansvarleg for heile fabrikkdekket, og tek hand om fisken, frå han symjer i havet til han er ferdig på pallen. – Landbaserte løysingar er fiskeprosesseringa som skjer på land. For oss er denne i stor grad basert rundt dei pelagiske mottaksanlegga; also dei som tek imot sild og makrell, fileterer og frys han inn. Vi har også ein del mot kvitfiskanlegg. Likedan har vi no kasta vårt lys på oppdrett og slakt- og pakkesystem, og vonar at SeaSide skal bringe oss sterkare inn i denne posisjonen. – Vi må automatisere fiskerinæringa i Noreg, for vi har eit høgt kostnads- og lønsnivå. Vi må etterkvart kunne taka hand om alle dei operasjonane som kan automatiserast. Tidlegare hadde vi fokus på HMS, der vi tok vekk tunge løft og repeterende arbeid. No, og i framtida, ser vi at vi må erstatte lettare arbeid også, som er egna for repetering og lettare arbeid. Det kan vere pic & play-robotar som tek tak i eit produkt og plasserer det i ei kasse ved hjelp av maskinsyn, og anslår type fisk og vekta av fisken ved hjelp av mekaniske automatiserte løysingar. Dette trur vi er naudsamt om norsk fiskerinæring skal utvikle seg vidare. – Vi skal ikkje ha færre folk ombord, men prøve å få ei større verdiskaping i nærmiljøet vårt, der fisken blir fanga. Samanslåing med Stette – Vi ser fruktene av at vi har samla veldig mykje folk. Dèt skaper verdier for oss. Vårt mål er å få ein betre base med større kunnskap samla istaden for at vi jobber kvar for oss. Det er meir kompliserte løysingar som står for tur no, der vi er avhen- Teknisk avdeling teiknar og konstruerer alt som skal lagast. So blir det sendt inn til avdelinga, der maskinene tek seg av vidare bearbeiding, med digitalisering og utskjering av deler. Små og større deler gjerast om til profiler som utgjer deler til vidare bearbeiding. Alle delane har eit nummer som vert lasta fram. Delane utgjer det som tilslutt vert ei maskin. Fryserammer blir tilslutt ei frysemaskin, som her står på rekke og rad langs vindauga. Det som er gjort er handarbeid, kalt for skreddersaum, seier Nils Solevåg, «for to båter er ikkje like, men må tilpassast. Båten kan vere litt smalare, eller litt lengre. Her er det millimeterpresisjon som rår. Hvis alle har ein millimeter feil so blir det ein meter til slutt, og det går ikkje.» 14 Torsdag 27. august 2015 d Optimar på. Både reinhald, bakterieflora og den biten. Elles jobber vi veldig godt ilag med forskningsinstitusjoner i Noreg, og inn mot fiskerinæringane sine organisasjoner, som FHF (Fiskeri og Havbruknæringenes Forbund). Her har vi ein god del utviklingsprosjekt som er litt større enn kvar einskild kunde kan ta. Vi prøver alltid å utvikle løysingar og maskiner som kjem ifrå bransjen. Det kan vere kunder som kjem til oss med ein idè eller eit behov. Då set vi oss ned ilag, og prøver å finne metodeløysinger for å utvikle eit prosjekt. For å få til det er vi heilt avhengig av å få med oss til dømes Innovasjon Noreg, og denne typen statlege verkemiddelapparat. SINTEF, forskningsråd og bransjeforeiningane, som til dømes Pelagisk Forum (gir støtte til utviklinga) er då aktuelle samarbeidspartnerar. F.v.: Arne Grebstad, tekniker; Roger Flaaen, ingeniør; Kjell Tore Haalen, ingeniør og Rune Blindheim, ingeniør. Dette er siste dagen i kontoret på fyrste etasje. Tirsdag 18. august var innflyttingsdagen oppi dei nye lokala i andre etasje. Klyngementaliteten gig av å ha tilgang på dyktige medarbeiderar. Vi har danna eit større teknisk miljø som er betre i stand til å utvikle løysingar for våre kunder, og dermed også for vår bedrift. Det som er veldig spesielt for oss og norsk næringsliv generelt, er evna til å sette saman grupper som består av alt ifrå forskerar og professorer – til operatøren som står i verkstaden og produserer – og til den operatøren som er ombord og bruker utstyret. I det klasselause samfunnet som vi har i Noreg, so kan disse stille seg rundt ei problemstilling, og alle blir høyrt. Elektrosjokk av fisken – Vi ser eit stort potensiale i den humane elektrobedøvinga som vi nyttar, også innan kommersielt fiske. Ikkje minst ved det at fisken blir vesentleg rolegare. I dag er fisken so fersk at han røyver seg når du køyrer han inn i prosesseringa. Dermed får du ein del feilskjering. Med human elektrobedøving blir fisken rolegare, og du får mindre svinn og feilskjering. Bedøvinga skjer idet vi køyrer fisken gjennom ei maskin, og vert utført ved hjelp av elektrosjokk, utan tilsetting av medikament. – Oppdrettsindustrien i Noreg har utvikla seg til å bli ei stor næring. Alle nyttar ei form for bedøving under slakting og pakking, og det er i dag mange slike bedrifter her på Sunnmøre. Oppstart i USA Optimar US Inc., Seattle hadde oppstart i fjor, og er den amerikanskbaserte delen av OptimarStette. Bedrifta flytta inn i ein verkstad i juni 2014, med mål om å bruke denne som eit bruhovud inn mot amerikansk fiskerinæring: – Vi har i dag tre båtar under bygging i Seattle, som vi skal levere fabrikker til. Optimar Seattle vil stå for montering, oppfylgjing og service til disse installasjonane. Optimar US Inc. er naudsam for oss, med tanke på at vi kan jobbe oss meir inn på den store marknaden der borte. Åtte mann er i sving i Seattle, men Optimar US Inc.,Seattle er førebels meir retta mot service enn mot produksjon. SINTEF, Fiskeriog havbruk, og fiskeforedlingsindustri med Mattryggleik – Mattryggleik er veldig viktig! Dette har vi veldig stor fokus – Dette er litt av den sokalla klyngementaliteten – der vi åleine ikkje har moglegheit til å utvikle oss – men må utvikle oss ilag med resten av klynga. Vi har staten med oss under den framtidige prosessen med å utvikla arbeidsbesparande, ressursbesparande og etterkvart lavprisarbeidane automasjoner. Budsjettet til bedrifta er på rundt 400 millioner kroner. I fjor var omsetninga 340 millioner kroner, og driftsresultat på 17 millioner kroner: – Vi var ikkje heilt nøgde med inntjeninga i fjor grunna ei stor sak vi tapte mykje på. So det prega resultatet vårt den gang. – Vår visjon er å bli ein hovedaktør i norsk fiskerinæring på utstyrssida, basert på den maritime og marine klynga. Vi ynskjer å vere denne klynga sin partner på å utvikle norsk fiskerinæring. Målet er enormt stort, men vi trur at vi ilag med aktørane innan norsk fiskerinæring, der vi er avhengig av at vi blir brukt til å utvikle oss ilag, at vi kan utvikle oss til å vere den rette partneren. Vi har eit stort teknisk miljø. Saman med brukerane har vi alle moglegheiter til å utvikle norsk fiskerinæring. Næringa vil vere bakgrunn i det vi også gjer utanfor Noregs grenser. I dag har vi 60 – 70% eksport, men veldig mykje er utvikla saman med den norske fiskerinæringa. Å ta fisken frå havet og vegen fram til kjøleskapet – Norsk f isker inær ing ha r tradisjonelt vore ein råvareleverandør ved å ta opp fisken og sende han ut for vidare bearbeiding i Europa og elles til lavkostland. Vi trur og vonar på at vi skal få vere med på ei utvikling der vi klarer å automatisere denne prosessen tilbake til Noreg, og der vi får ein større del av verdiskapinga til å skje i Noreg. Å fremme alle prosessar innan vårt eige land – frå fisken blir teke frå sjø og hav, heilt fram til matbordet mitt og ditt – er èin av visjonane til å vår lokale fiskerinæring. I dag blir mykje av fisken sendt til lavkostlanda for å bli bearbeida. Dette kan sjåast på som litt sløsing frå vår eiga regjering og statsapparat. – OptimarStette gjer eit formidabelt arbeid for å skape og behalde alle prosesser innanfor vårt eige land. Til det trengs godvilje og finanskrefter som berre kan komme frå statleg hald. Å synliggjere dei enorme, berekraftige kreftene som fins her på Sunnmøre, i fylket elles og langs kysten skulle vere langt på veg til å gjere fiskeriindustrien til ein rein nasjonalrikdom og nasjonalskatt. HMS-ansvaraleg Nils Solevåg t.v. inne i produksjonslokala, saman med sveiser Geir Bergset, ansatt i delproduksjonen. Eit heilt tipp topp moderne administrasjonsbygg har reist seg som eit Soria Moria. Her er ein del av kontorplassane med vindauge omtrent frå golv til tak. For liten plass, trangheit og dårleg inneklima blir no historie for dei ansatte. HMS-ansvarleg Nils Solevåg fortel at kontorlokala i fyrste etasje skal pussast opp, skifte nytt ventilasjonsanlegg og tilretteleggast etter dagens standard. Torsdag 27. august 2015 15 OptimarStette på Skodje: Leiande i verdsmålestokk Den fusjonerte bedrifta, som tidlegare vart kalla Peter Stette AS, ligg på industriområdet på Stette. Her jobbar rundt 30 tilsette med sal, design og utvikling. Produksjonen har for det meste foregått i Polen. Nytt, flott produksjonsog kontorlokale er under bearbeiding. Totalt 220 ansatte jobber på Valderøya, Stette, i Vigo i Spania, SeaSide på Stranda og i Seattle, USA. tekst/foto: nora r. hesseberg nora@oyblikk.no Under eitt tak – Vi gjer dette for å få alt under eitt tak, seier driftssjef I OptimarStette, Peder Stette: – No er vi i to ulike bygninger. Dei gamle kontorlokala har vorte utvida fleire ganger, og her har vi også vannskjeringa nedunder oss. Stette forklarer at vannskjering er prosessen der stål skjerast ut med vatn. – Vi skjer ut plater frå 170 millimeter ned til dei heilt tynne, også i plast og treverk. Frå smie og landbruk til fiskeindustrien Peter Stette, bestefar til Peder Stette, starta opp bedrifta i 1929 med smie. Peder har eit gardstun i nærleiken, og har flytta smia tilbake til tunet for å restaurere denne til opprinneleg stand. – Alle fòr på sjøen og skulle fiske den gang. Bestefar starta i dei harde 30-åra og drog også til sjøs for å fiske, men kom att nokså fort fordi han vart so sjøsjuk! Det han såg då var at dei kunne trenge masse ulike utstyr som han kunne lage, og byrja å produsere klippa og hytta, med kortere og lengre skaft, brukt til å ta fisken ut av garn. Skipshandlarane uti byen var kundane. Produksjonen utvida seg vidare til sildehåver og andre aktuelle gjenstander, også til bruk innanfor landbru- ket. Etterkvart blei tyngre anleggsmaskiner vektlagt, med ei auke gjennom 70- og 80-talet. Mot slutten av denne perioden kom det inn andre eigarar. Fiskeindustriproduksjonen tok over I byrjinga av 90-talet vart Peder Stette spurt om å komme tilbake, med avtale om å kjøpe bedrifta. Den gang var det trefire mann som jobba der. Med fiskeindustriprodukt som mål. Denne produksjonen tok heilt over på midten av 90-talet. Frå 2004 fekk bedrifta ein vesentleg vekst. 100 million kroner var målet i 2015, men det vart passert allereide i 2013 – Eg har ikkje gjort anna enn dette her. Eg starta når eg var 23 år og har holdt på med dette i vel 20 år.» – Her lager vi båtfabrikker. Peder Stette viser inn mot produksjonslokalet, der fire menn er i gang med å plukke ned ei palleteringsmaskin som skal til utlandet. – Ein god del av maskinutstyret vert produsert inn mot oppdrett. Vi har daudfisksystem til å handtere den daude fisken ute på mærene, der vi kværner dette til å bli ei stabil masse, slik at det ikkje kan medføre smitte. Vi har òg utvikla eit transportsystem som no blir seld i heile OptimarStettegruppa. Vi produserer også palliteringsutstyr, og spesiell impregnering av fiskenoter, samt fabrikkløysinga til ombordproduksjon og landproduksjon, samt ei rekke andre produkt, seier Peder Stette. 90 tonn i døgnet – No kan vi levere fabrikk på ein båt som til dømes tek opp torsk. Då leverer vi heile fabrikken. Båtdekket kan vere til dømes 16 meter bred og 50 meter langt, og heilt fullt med utstyr frå oss. Her kan ein produsere 90 tonn i døgnet. Det er veldig automatisert, og produksjonen går av seg sjøl, med berre seks personer totalt i arbeid. For oppdrett av laks På Stette jobber det også svært mange ingeniører. Dei teikner og konstruerer maskiner som Peter Stette framføre dei splitter nye produksjonslokala med kontordel på toppen. Hit blir også vannskjer flytta, med platebearbeiding, samt noverande produksjon. skip, fiskebåter, oppdretsselskap og lakseslakteri kjøper. På Valderøya jobber dei mykje med sveising og produksjon, medan dei på Stette jobber for oppdrett av laks i tillegg til automatiserte løysinger for fiskeforedlingsutstyr for skip og landanlegg. Fiskeriministeren på besøk Elisabeth Aspaker fekk omvisning på OtimarStette då ho besøkte bedrifta på Valderøya for to veker sidan. Peter Stette har treft ho ved fleire tidlegare høve, og omtaler ho som svært interessert i næringa og utstyrsleverandørane, «fordi dette er noko av det vi skal leve av i framtida. Vi skal eksportere den teknologien som vi utviklar her i landet, på lik linje med oljenæringa. Det er ein stor skog av leverandørindustri som då kan vekse opp og kan levere teknologi uti verda ut ifrå det vi har lært her. Vår eksport er på 60 – 70%. Det meste som blir eksportert blir produsert her. Eksporten og produksjonen skjer på grunnlag av alt vi har lært av det å vere i denne klynga. Vårt konsept er å bevare denne klynga som vi har her på Sunnmøre; både av reierar, av foredlingsverksemder som produserer fisk, og utstyrleverandører. – Vi kan slå hovuda ilag, og finne på dei gode, nye tinga for å utføre prosessane meir effektivt og heve kvaliteten. Dette er fiskeriministeren også oppteken av. Ho ynskjer tilrettelegging for at klyngene kan utvikle seg vidare, især med kommunikasjon og infrastruktur, samt handelsbarriera mot utlandet som vi må prøve å bygge ned, og i tillegg tilrettelegging ihøve til skatt og avgifter. – Kva betydde det for Peter Stette AS å bli fusjonert med Optimar? – Eigarane av dei to bedriftene bestemte seg for å slå seg saman for å bli meir konkurransedyktige enn det vi var tidlegare kvar for oss. Det er litt av poenget med å utvide bedrifta, samt å tene penger. Vi blir også mykje sterkare uti markedet, vi blir større og kan nå mykje lengre. Produktspekteret passer veldig godt inni kvarandre, og vi får større kapasitet. Vårt ynskje å drive meir utvikling av nye produkt. 1000 anlegg over heile verda – Innan teknologi på ombord- produksjon trur eg nok at vi er leiande pr i dag i verdsmålestokk; også på pellagisk industri (sild og makrell). Her har vi veldig mykje anlegg. På ombordproduksjon har vi 350 fabrikker. Totalt har vi rundt tusen anlegg over heile verda. Det å kunne fortsette dette arbeidet uti markedet er det viktigste for oss. Men det er ein stor jobb som skal gjerast for å sy isaman dette. Enorme datamengder skal tilpassast til èin struktur, og vi blir nok ikkje ferdige i år, seier Peder Stette. Tre har blitt til éin Tirsdag i forrige veke drog han på fiskerimessa Aqua Nord i Trondheim. Her var han å finne på ein 60 kvadratmeter stor stand saman med Asbjørn Solevågseide, fram til fredagen. – Vi prøver her å få fram at tre no har blitt til èin; Optimar, SeaSide og Stette. Og å få fram dei produkta og tenestane som vi kan levere til oppdrett. Vi skal vekse innanfor oppdrettsmarknaden. Med SeaSide har vi cirka 100 millioner i omsetnad innan oppdrett, men vi skal jo bli vesentleg større. Administerande direktør Peter Stette i noverande kontorlokale på Stette i Skodje kommune. 16 Torsdag 27. august 2015 Anders Valldal, industrimekaniker; Tor Anders Østrem, mekaniker; Svein Barlindhaug, formann; og lærling Eirik Matheo Strømmen (18), med to år på tip, ved vidaregående skule. Noko av arbeidet var å plukke ned ei paleteringsautomat som var satt opp og blitt testa. Ho skulle til Skottland, og blei sendt sist helg. Maskina skal paleterer opp til 50 – 60 tonn i timen, og handterer bokser og kartonger som skal ut på marknaden. Anna utstyr som befant seg i lokalet skal oppi båter. «Mykje av produksjonen skjer i Polen, og kjem hit opp i deler som blir satt saman til maskiner. So det er lite produksjonstimer hjå oss. Her går det i service, montasjer og samansetting av utstyr som går nokså fort.» Administerande direktør Peter Stette i noverande kontorlokale på Stette i Skodje kommune. F.v. Katrine Krüger Monsen, prosjektleiar og designer. Sandra Gudleiksdottir, innkjøp. Svein Johnsen, ”utearbeidende,” og har jobba ved bedrifta i 10 år. Alle trivst ”sjølsagt” i jobben. «Ei kjekk, men hektisk bedrift.» Reidar Langset, Sjøholt, er CNC operatør (datastyrte maskiner); og altmogleg mann. Han skjer ut og sveiser deler utifrå teikningane til designere og ingeniører oppe frå kontora. Alt må vere heilt korrekt. To mann set og programmerer maskinene, starter dei, handterer platene, legger på og/eller plukker av deler, og sender deler. Det er kun skjering i dette lokalet, medan produksjonen førebels held til på andre sida i andre lokaler 100 meter bortanfor. Torsdag 27. august 2015 17 I dag forbind vi oppdrettsnæringa med laks, aure og torsk. Men i framtida kan det også dreie seg om både medisiner, kosttilskott og kosmetikk. Foto: arkiv. Vil premiere kommuner som stiller med areal til oppdrett – Kommuner som stiller areal til rådvelde for oppdrett bør oppleve større positive ringvirkninger. Regjeringa vil premiere næringsvennlige kommuner, seier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Men vil ikkje innføre arealavgift. Odd Egil Valderhaug Då oppdrettseventyret starta på 1970 og 1980 talet, var dei fleste oppdrettsselskapa eigd lokalt. Men i dag er oppdrett i stor grad dominert av store internasjonale selskap, slik som her i Giske kommune. Marine Harvest as driv alle oppdrettskonsesjonane i vår kommune, og all skatt frå denne bedrifta går til statskassa. Regjeringa meiner no at noko av det som blir skapt lokalt bør gå tilbake til lokalsamfunnet. Regjeringa vil derfor lansere ein ny modell for kommunal selskapsskatt, for å gjere det attraktivt å skape arbeidsplasser innan oppdrett lokalt. Kommuner som legg til rette for nye marine arbeidsplassar og vekst, vil få ei ekstra påskjønning frå 2017. Regjerin- 18 ga foreslår å tilbakeføre om lag tre milliardar kroner til disse kommunane. Det er fiskeriminister Elisabeth Aspaker som seier dette. – Regjeringa vil også la store delar av vederlaget for tildeling av nye laksekonsesjonar og auka kapasitet på eksisterande konsesjonar gå tilbake til desse kommunane. I stortingsmelding om vekst i lakseoppdrett foreslår regjeringa å legge betre til rette for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst. Dette vil bidra til mer forutsigbare inntekter til kommunene, sier Aspaker. – Regjeringa ønsker ikkje å auke avgiftstrykket på ein av våre viktigaste konkurranseutsatte næringar og vil ikkje fremme forslag om å innføre ei arealavgift for oppdrettsnæringa, avslutter fiskeriministeren. Oppdrett kan dubles Oppdrettspolitikken har over tid vore for tilfeldig og utan ein overordna plan. Næringa trenger større forutsigbarheit når det gjeld kor mykje som kan produserast. Oppdrettsnæringa har i tillegg store miljøforureiningar knytt til lakselus og røming. Skal næringa vekse vidare, må den vere berekraftig. Dette er bakgrunnen for at regjeringen la frem Stortingsmeldinga om berekraftig og forutsigbar vekst i lakse- og ørretoppdrett, sa fiskeriministeren. No er det omsynet til miljøet, og ikkje marknaden, som først og fremst skal sette rammene. All matproduksjon set fotavtrykk i naturen – og vi må akseptere at også oppdrettsnæringa påverkar miljøet rundt oss. Næringa har truleg eit potensial for ei femdubling fram mot 2050. Vi står derfor ved eit vegskille, og introduserer ein heilt ny måte å tenke vekst på. Vi foreslår å tillate vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett berre der naturen tåler det, sa Elisabeth Aspaker. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker meiner at oppdrettsnæringa kan dubles innan 2050. Her frå eit bilde då ho besøkte vår kommune i forrige veke. Foto: Rolf Hansen Nye marine næringar er framtida På 70-og 80-talet starta havbrukseventyret i Norge. I dag ser vi at framtidas kyst-Norge handlar om meir enn berre fiskeri og oppdrett. Det handlar også om å utvikle marine ressursar til legemidlar, kosttilskot, kosmetikk og fôr. Ei av mine hjartesaker er at vi må bli enda flinkare til å bruke ressursane frå havet på nye måtar. Ikkje alt som blir hausta frå havet vil ende opp på middagstallerkenen i framtida. Forskerane reknar med at det er mogeleg å seksdoble omsetningsverdien frå marin produksjon innan 2050. Dette forutsett ein produksjon av laks og ørret på 5 millionar tonn – nesten en femdobling fra dagens nivå. Men skal vi få til dette, må vi gjere de rette prioriteringane. Og da må forskning og utvikling være på toppen av vår dagsorden. Då gir det grunn til optimisme at marin sektor no er den sektoren som forsyner seg mest av Innovasjon Norges sine etablerarordningar. Og då må forskning og utvikling ha topp prioritet. Derfor har regjeringa sett i gong ei historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap, som skal gi oss eit best mogeleg kunnskapsgrunnlag slik at vi kan omstille oss frå oljeøkonomien. Vårt mål er at innan 2030 skal vi bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Torsdag 27. august 2015 Vil ha mer miljøvennlig havbruk Venstre vil hegne om villaksen og annen villfisk samtidig som Venstre vil gi havbruksnæringen mulighet for vekst, skriver blant annet stortingsrepresentant for Venstre, Pål Farstad. Pål Farstad stortingsrepresentant Venstre Gjennom stortingsbehandlingen av havbruksmeldingen er det tatt viktige skritt på veien til en langt mer miljøvennlig havbruksnæring. Det var det aller viktigste for Venstre da Stortinget nylig behandlet stortingsmeldingen om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. I tillegg er Venstre fornøyd med at en vesentlig større del av inntektene fra havbruksaktiviteten skal tilfalle kommunene som har oppdrettsanlegg. Mange kommuner som har anlegg innenfor sine kommunegrenser har lite igjen for å legge til rette for oppdrett. Mange av de samme kommunene har sagt at de har liten interesse av oppdrett hvis de ikke får mer tilbake i form av avgifter fra næringen. Venstre har forståelse for dette, og ønsket primært en modell basert på en kombinasjon av arealavgift og inntekt fra vederlag for nye konsesjoner og vekst på eksisterende. Med en langt høyere prosentvis andel til kommunene fra vederlagene enn i dag, mener Venstre at Stortinget har kommet fram til en god løsning. I en havbruksmelding er det naturligvis havbruk som er i fokus. Likevel må også andre aktører som konkurrerer med havbruk i kystsonen påaktes. Fiskernes interesser må ivaretas. Det gjelder ikke bare i forhold til areal, men også hvilke miljøbelastninger villfisk og andre marine organismer utsettes for fra oppdrettsvirksomhet. At regjeringa må komme tilbake til Stortinget med en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert, er en klar bestilling i så måte. Havbruksnæringen er en av landets viktigste næringer. Først og fremst gjennom aktivitet og arbeidsplasser på kysten, men også for norsk økonomi og velferd. I tillegg til primæraktørene i næringen, er den særdeles viktig for utstyrsleverandører og andre i verdikjeden. Mange er avhengig av hvordan norsk havbruksnæring utvikler seg. Det sendes nå en tydelig melding til havbruksnæringen om at det er bred politisk vilje til å finne gode løsninger for at næringen kan øke verdiskapingen basert på bærekraft. Samtidig slås det ettertrykkelig fast at vekst i havbruksnæringen ikke kan skje uten at næringens aktører er i stand til å håndtere lusutfordringene. Dette står helt sentralt for Venstre, slik det står helt sentralt for oss at problemet med rømming av fisk fra merdene må løses. Venstre vil ha en null-visjon mot rømming. Venstre er derfor glad for at det er bred enighet på Stortinget om å be regjeringen legge fram en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en null-visjon. Hensynet til villaksen er avgjørende for at vi har stresset – og stresser – behovet for at oppdretterne må hindre at fisk rømmer fra anleggene. I tillegg til de biologiske sidene, er vi opptatt av at de som har skapt næring av villaksen, om det er elvefiske eller sjøfiske, gis mulighet til å videreutvikle dette. Villaks i reiselivs- og rekreasjonsperspektiv står sentralt for Venstre. For Venstre er det viktig at det blir lagt til rette for at det skal bli lettere å etablere landbaserte oppdrettsanlegg i Nor- Stortingsrepresentant for Venstre, På Farstad har stor forståelse for at kommunene vil ha mer igjen for å legge ut sjøareal til oppdrett. Foto: Ann Karene Rasmussen ge, og vi er glad for at det ble et samlet budskap om nettopp det i Stortingets behandling av havbruksmeldingen. Venstre bidrar til at det tas grep for en mer miljøvennlig kurs i havbruksnæringen. En grønnere kurs. Vi legger inn klare forutsetninger til havbruksnæringens aktører om at langt strengere miljøkrav må ivaretas hvis næringen skal vokse. Arealavgift for oppdrett en kortsiktig løsning? De fleste ønsker at kommunene skal få mer igjen fra oppdrettsbransjen som båndlegger store sjøareal langs kysten vår. Men diskusjonen går høyt i bransjen om hvordan dette i praksis skal gjøres. Arealavgift, deler av konsesjonsavgiften eller deler av selskapsskatten. Fiskekjøper Jac Jensen gir uttrykk for sitt syn i dette innlegget. Jack Jensen En honnør til dem som vil sette arealavgiftspørsmålet opp på tribunen, og heller innføre et skattesystem der deler av bedrift/selskapsskatten går til de kommuner, der selskapet har sitt virke. Vi trenger kommuner med økt fokus på det meste av ny næringsetablering, og da er del av selskapsskatt et bedre verktøy, enn arealavgift. a) Arealavgift vil gjøre at kommunene får økt fokus på oppdrett i forhold til annen næringsvirksomhet, og andre sjøarealbrukere. Arealavgift på oppdrett, der hele eller deler av avgifta tilfaller kommunen, vil naturlig føre til økt ønske om oppdrettsetableringer i kommunen, da dette vil gi direkte tilskudd til en slunken kommunekasse. Og andre ønsker om bruk av sjøareal, vil høgst sannsynlig, få lav prioritet. Med generell lav kapasitet i kommuneadministrasjonene, vil også tilrettelegging for annen næringsvirksomhet bli skadelidende. b) Arealavgift vil gi urimelige forskjellsbetingelser mellom kommunene. Kommunenes inntekter er i dag hovedsakelig rammeoverføringer fra staten. Skal de tjene penger på egen hånd er mulighetene få, utenom eiendomsskatt, pa rkometeravg if t, ka nskje hundeskatt og kanskje lokal drivstoffavgift. Så er det noen få kommuner som har store inntekter fra kraftproduksjon. Hvis arealavgift innføres, som mange håper, vil dette gi en kjærkommen pengestrøm inn til et nytt utvalg kommuner. De som da verken har krafteller oppdrettsinntekter vil både føle forskjellsbehandlingen, og arbeide for kompensasjonsordninger gitt av staten. Det finnes andre og mer hensiktsmessige måter å gi kommunene anledning til å øke inntektene. Arealavgift vil gi urimelige forskjellsbehandling mellom kommunene, mener artikkelforfatteren. Fiskekjøper Jack Jensen vil gi honnør til dem som vil sette spørsmålet om arelavgift til sjøs på tribunen, og heller innføre et skattesystem der deler av selskapsskatten går til de kommuner, der selskapet har sitt virke. Foto: arkiv Torsdag 27. august 2015 c) Arealavgift på oppdrett vil på sikt gi arealavgift på mye. Begrunnelse, arealavgift på oppdrettsanlegg, mer eller mindre permanent plassert, vil gi kreativt tenkende og økonomisk pressede kommunepolitikere insitament for å påvirke regjering og Storting til å innføre arealavgift også for andre brukere av sjøareal, så som vindmøller, straum- og bølgekraftverk, andre installasjoner på havbunnen, og også fjorddeponi fra for eksempel gruvevirksomhet. Etter hvert vil arealavgift for midlertidig bruk av kommunens sjøareal også komme, så som ”fiskekort” for den del av kystflåten som driver i fjordene og kystnært, og også for turistanleggene som bruker sjøen til å fiske, padle, ro, seile eller til motorferdsel. Og så står lystbåteierne for hugg, arealavgift for bruk av kommunens sjøareal til hobby og rekreasjon. d) Kommunene bør få del av bedriftsbeskatninga, heller enn arealavgift. Begrunnelse: I dag er skatt på overskudd i bedrifter 27%, og denne skatten går til statskassen. Dermed har kommunene lite direkte igjen, for å bruke av trange ressurser, til tilrettelegging for nye bedriftsetableringer. Uansett hvor bra det går for bedriften må de som jobber der, bo i samme kommune som bedriften har sitt virke, for at det skal gi direkteavkastning til kommunen. Riktignok skaper aktivitet ny aktivitet, og selv om både kommunebyrå- krater og kommunepolitikere er klar over dét, vil penger til næringsetableringer sitte langt inne så lenge en evt. direkteavkastning er vanskelig å få øye på. I stedet for at noen kommuner skal motta arealavgift fra oppdrettsnæringa, og noen fra k raftproduksjon, mens flertallet ikke har denne muligheten, bør alle kommuner få anledning til å høste direkte av overskuddsbedrifters skatteinnbetalinger. Dette vil gi en mer rettferdig plattform for de kommuner som ønsker å være skapende og legge til rette for både ny, og eksisterende virksomhet. Dersom kommunene får beholde en del av bedriftsbeskatningene, vil vi få det fokus som er nødvendig for at vi i framtida skal få den verdiskapninga vi trenger. For å opprettholde, og kanskje forbedre, de velferdsordninger vi i dag har. Vi må rett og slett «bake ei større kake». Byråkratisk kan det bli en utfordring når kommunene skal fordele denne skatten. Kommunaldelen av bedriftsskatt skal ikke gå utelukkende dit hovedkontoret ligger, men fordeles utifra en nøkkel hvor bedriftenes virke er. I dag med ca. 430 kommuner kan dette gi noen utfordringer, som ikke er uløselige. Og når antallet kommuner reduseres til det som kanskje er det mest hensiktsmessige, knapt 100, vil fordelingsnøkkelen bli adskillig enklere å enes om. 19 20 Torsdag 27. august 2015 Utvidar kraftig og satsar meir på klippfisk Firma Johan Giskeødegård as på Sætra bygger nytt klippfiskanlegg og satsar meir på produksjon av klippfisk. Etter at nybygget står ferdig i november vil produksjonsanlegget vere på totalt 5500 kvadratmeter. Odd Egil Valderhaug Firmaet Johan Giskeødegård as vart etablert så tidleg som i 1938, og sidan den gong har dei viktigaste produkta vore klippfisk og saltfisk. Men dei siste åra er det blitt produsert mest saltfisk ved bedrifta, og dei største marknadane har vore Hellas og Italia. Men sidan finanskrisa i Europa i 2009, har marknaden for saltfisk blitt stadig vanskelegare. Dei hardt pressa importørane i Hellas og Italia har ikkje klart å finansiere importen av saltfisk frå Norge. Giskeødegård vil derfor vri produksjonen frå saltfisk og over til meir klippfisk. I dag produserer dei 700 til 800 tonn med klippfisk i året, men når det nye bygget blir tatt i bruk vil produksjonen kome opp i om lag 4000 tonn i året. Marknaden for klippfisken er først og fremst Brasil, men også andre delar av Sør-Amerika er store mark- nader for klippfisk, fortel dagleg leiar Johan Giskeødegård. Nyskapande tørkeri Det nye klippfiskanlegget er på 2000 kvadratmeter og vil innehalde tørkeri, kjølelager og pakkeavdeling. Sjølve produksjonslina vil som før bli i det gamle bygget. Det nye tørkeriet er det første i sitt slag som bli installert her i landet. Eit anlegg som vil vere meir effektiv t og br uke mindre straum. Det nye klippfiskanlegget er så nyskapande at Innovasjon Norge har støtta opp om prosjektet økonomisk. Totalt vil anlegget på Sætra, etter utbygginga, vere på 5500 kvadratmeter. Dagleg leiar, Johan Giskeødegård reknar med at arbeidsstokken vil bli utvida frå omlag 15 i dag, til vel 20 når det nye anlegget står ferdig. Totalt har bedrifta invester om lag 30 millionar i det nye bygget. Klippfiskanlegget på Sætra vart ført opp i 1970 og var klar til bruk i 1971. Så vart det bygd på i 1987 og det kom ny kontorfløy i 1992. Dagleg leiar Johan Giskeødegård vil satse meir på klippfiskproduksjon for marknaden i Brazil, når det nye klippfiskanlegget står ferdig i november. Foto: Odd Egil Valderhaug Når det nye klippfiskanlegget til Johan Giskeødegård as står ferdig i november, så vil bedrifta på Sætre disponere 5500 kvadratmeter produksjonslokaler. Foto: Odd Egil Valderhaug VASKESYSTEMER for MARITIM NÆRING Tankvask P rofessional Cleaning Systems HL.Skjong AS www.hlskjong.no Tlf: +47 70 30 11 00 E-post: post@hlskjong.no Tilpassede varianter Servicevennlig Driftsikker Postboks 8074, 6022 Ålesund Breivika Industriv. 47, 6018 Ålesund Annonsere her? Ring 7018 6380 Øy-Blikk finn oss på 1660+ Likes! Takk! Torsdag 27. august 2015 21 DATO STAD 3.9 4.9 Rota Gras Terminalen/Byscene 6.9 Giske komm. idrettshall ARRANGEMENT ARRANGØR 23.9 23.9 25.9 25.9 25.9 27.9 Arbeideren Kulturhus Teaterfabrikken Valdervoll KGB Terminalen/Byscene Høstscena Parken Kulturhus Vigra – Vartdal Lokalisert: Skaarv, Ahead Of The Curve & Sons of Absolution Kulturlivets Dag i Giske, v/ frivilligsentralen, folkehelsekoordinator, flyktningekontor & kulturkontoret Giske – HaNo Jonas Alaska Hans Morten Hansen: 50 Shades Of Hansen Valder – Godøy Piker, Vin og Sang, Taretausene PUST m/Frisk Bris Godøy – Rollon Backstreet Girls Giske – Emblem 2 Vigra – Langevåg Musikk fra Universet Foredrag med Geir Lippestad Hvem definerer ett verdig liv? Haugtussa, Ane Dahl Torp, Sjur Miljeteig Harr og Hartberg Valder – FK Sykkylven Amund Maarud Else Koss Furuseth / Kondolerer The Magic of the Musicals 1.10 2.10 2.10 3.10 9.10 10.10 15.10 15.10 15.10 16.10 16.10 21.10 22.10 22.10 24.10 28.10 29.10 30.10 31.10 1.11 5.11 9.11 11.11 13.11 15.11 20.11 26. - 28.11 9.12 Godøy KGB Parken Kulturhus Valdervoll KGB Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Rota Gras Godøy KGB Valdervoll KGB Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Parken Kulturhus Terminalen/Byscene Parken Kulturhus TerminalenByscene Godøy KGB Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Parken Kulturhus Valderøy Barneskule Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Parken Kulturhus Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Terminalen/Byscene Godøy – Norborg Gammel dame - vond å vende Valder – Rollon CC Cowboys Morten Abel Vigra – Ørsta Godøy – Hareid Valder – Norborg Thomas Dybdahl Aurora The Show Must Be Go On II: Åge Sten Nilsen Enslaved An Evening with Nordic Tenors Odd Nordstoga Godøy – Vigra Daniel Kvammen Jan Eggum & Hovedøen Social Club ASTRIDS Nils Ingar Ådne: Ego Hjertefred Lars Vaular Silje Nergaard VAMP OnkelP & De Fjerne Slektningene Kari Bremnes m/band Gabrielle Return & Stage Dolls Dumdum Boys 7.9 10.9 10. - 11.9 11.9 12.9 16.9 17.9 18.9 19.9 20.9 20.9 22.9 Giskebana Gras Terminalen/Byscene Teaterfabrikken Valdervoll KGB Parken Kulturhus Parken Kulturhus Godøy KGB Terminalen/Byscene Giskebana Gras Rota Gras Parken Kulturhus Parken Kulturhus Vigra IL Momentium Giske kommune Giske IL Momentium Valder IL Godøy IL Momentium Giske IL Vigra IL Ålesund Symfoniorkester Human-Etisk Forbund Avd. Ålesund & Omegn Valder IL Momentium Sykkylven Blandakor/Brattvågkoret/Ålesund Operakor Godøy IL Riksteateret Valder IL Momentium Momentium Vigra IL Godøy IL Valder IL Momentium Momentium Momentium Momentium Godøy IL Momentium Momentium Momentium Hjertefred Momentium Momentium Momentium Momentium Momentium Momentium Momentium Oppføring i Kulturkalenderen er gratis kulturlivet. Send di oppføring til: kultur@oyblikk.no | Kulturkalenderen viser kulturarrangement inntil 6 månader fram i tid. Kalenderen skal fortelje kort om arrangementet og skal vise tid og stad, men ikkje klokkeslett. Arrangementa blir teke ut av kalenderen 7 dagar før arrangementet. GISKE KOMMUNE HISTORISK OG FRAMTIDSRETTA 22 LYD OG LYS PARTNER Torsdag 27. august 2015 2 NB!: Køyrerute kvar onsdag til Ålesund, Sula, Giske, Skodje, Haram, Ørskog. Sykkylven (tirsdag) og Hareid (torsdag) FRAKTFRITT FURENE, 6100 VOLDA LAVPRIS Vi leverer komplette prosesslinjer til fiskeindustrien - PRISAR INKL. MVA NB! Alle bestillingar for KØYRERUTA må vere innkomne innan onsdag 22x95 Terrassebord impr. 1-sort . . . . . . . pr m kr 28x120 Terrassebord impr. 1-sort . . . . . . . pr m kr 36x73 just impr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr 36x98 just C-24 impr. . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr 36x148 just C-24 impr. . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr 48x98 just C-24 impr. . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr 34x145 Impr. handrekke . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr 19x148 dobbel/enkelfals 1-sort impr. . . . pr m2 kr Shingel Type S, -sort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m2 kr D-polyester underlagspapp . . . . . . . . . . . . . pr m2 kr 19x148 Dobbelfals 2. sort. . . . . . . . . . . . . . pr m2 kr 13mm Gips 120x240 std. . . . . . . . . . . . . . . . pr pl. kr 9,35 14,85 12,60 17,10 25,55 20,90 36,15 132,45 82,00 23,60 77,00 91,85 ProfessionalProfessional Cleaning Professional Systems CleaningProfessional Systems Vi har Knauf, Glava, Evertile, Decra, ståltak, takstein, H-vindu, dører Be oss om tilbod! Telefon 70 04 59 90 Fax 70 06 87 70. OPE MANDAG – FREDAG 8 – 17. LAURDAG 9 – 14 www.koppenind.no – post@koppenind.no HYTTER – SJØLVBYGGARGARASJER – ALT I TRELAST Cleaning Systems 70 18 63 80 Tips oss på telefon, eller Annonsere 70 18 63 80 Cleaning Systems Professional SANGKVELD Cleaning Systems SVELETREFFET LOPPEMARKED i Emanuelgården lørdag 5. september kl. 1100- 1500 vi tek i mot lopper kvar dag Ring: frå måndag kl. 1800- 2000 99 00 49 66 Trenger du Elektriker? Trenger du Elektriker? Trenger du Elektriker? Ring 7095 11 67 14 05 Mob 46 99 eller 70 11 14 05 Ring Ring 70 11 14 05 et-høy.indd 1 5/13/2014 9:24:52 AM Trekkspill undervisning sykkylvsbladet-høy.indd 1 Arr: Valderøy sokneråd Vi står alltid til tjeneste ved dødsfall og begravelse. Personlig oppfølging fra våre konsulenter. DØGNVAKT: 70 18 34 44 / 70 16 92 20 (Avd. Ytterland og Gåseid) Besøk vår hjemmeside:www.aabb.no Vi utfører alle elektro oppdrag for bolig og næring. Vi utfører alle elektro oppfor bolig og næring. Vi utfører drag elektro opp•alleSkift til LED: spar penger drag for bolig og næring. • Styr varmen: spar strøm • Skift til LED: spar penger • El. kontroll: lavere forStyr varmen: spar strøm • Skift til•LED: spar penger sikring • El. kontroll: lavere for• Styr varmen: spar strøm sikring • El. kontroll: lavere forKjetil Løvold sikring 5/13/2014 9:24:52 AM 5/13/2014 9:24:52 AM Ønskes av Oscar, 8år. Har spilt 1år på Pigini (Peter Pan) knappe-trekkspill. Ring: Øystein Hasfjord, 7018 0614 HL.Skjong AS Breivika Industriv. 47, 6018 ÅlesundHL.Skjong AS HL.Skjong AS HL.Skjong AS Tlf: +47 70 30Industriv. 11Breivika 00 47,Industriv. 47, 6018 Ålesund Breivika Industriv. 47, 6018 Ålesund Breivika 6018 Ålesund Tlf: 30 +4711 70 30 www.hlskjong.no Tlf:11+47 0011 00 Tlf: +47 70 30 00 70 www.hlskjong.no E-post: post@hlskjong.no www.hlskjong.no www.hlskjong.no E-post: post@hlskjong.no E-post: post@hlskjong.no E-post: post@hlskjong.no Oppstart 31. august, kl. 11.00 Kvar måndag framover ALFA BEGRAVELSESBYRÅ AS Lokal kunnskap, med landsdekkende erfaring. Lokal kunnskap, med landsdekkende erfaring. Lokal kunnskap, med landsdekkende erfaring. sykkylvsbladet-høy.indd 1 Valderøy kyrkje & KVELDSER HL.Skjong AS Sangkveld Breivika Industriv. 47, 6018 Ålesund +47 70 30 11 00 & Kveldser Tlf:www.hlskjong.no E-post: post@hlskjong.no God kveldsbuffé Valderøy Bedehus etter konserten Søndag 30. August, BEDEHUS Gratis Inngang Kl. VALDERØY 18.00 Kollekt Velkomen! Arr. Lokal Komité/Sunnmøre SØNDAG 30. AUGUST Im. KL. 18.00 FYSIO-PILATES Valderøy starter oppatt! Konsert kl. 18.00 v/Reggie og bedehus Ladye L. Smith ei roleg treningsform for trente og utrente grunnprogram og vidaregåandeog Torsdag 27. aug - kl 20.30 Bibellesing god kveldsbuffè etter konserten Tema: Joh.1. Vi les og samtaler om tema og ber. fysioterapeut Eli Grøtta Giske 4542 5493 Då vår noverande marknadssjef skal ta vidareutdanning søker vi ein ny Salsmedarbeidar Vedkomande får ansvar for annonsesal for papiravis og nettavis. I tillegg vil arbeid med årsavtalar for næringslivet, abonnementsystem og intern marknadsføring vere ein viktig del av arbeidet. Gode datakunnskapar er viktig. Vedkomande vil bli ein del av redaksjonsstaben. Tiltreding og lønn etter avtale. Stillinga kan på sikt bli gjort om til marknadssjef. Laurdag 29. aug - kl 20.30 ALIVE! Eit fellesarr ved ungdomsforeningene i kommunen vår. GratisSøndag inngang - 18.00 kollekt 30. aug - kl “Sangkveld & Kveldser” m/Reggie & Ladyie L Smith. Konsert m/gratis inngang VELKOMEN! og kollekt. Stor kveldsbuffé etter konserten. NB! kl 11.00 Søndagsskule Onsdag 2. sept - 6. sept Møter med Johan Halsne. Møter kl 19.30. Tema:IM. “Comeback” Arr. lokal komité/Sunnmøre Møter med m/samtale & kaffi Lokale sangere deltek. Velkomne til samlingane! God helg! www.valderoybedehus.no Arr. Valderøy IM/IUF/S.skule Øy-Blikk Skriftleg søknad innan 30. august til redaktøren på e-post: odd.valderhaug@mimer.no eller Øy-Blikk as, Pettervegen 2, 6050 Valderøya. Spørsmål om stillinga kan rettast til redaktøren på e-post, eller på telefon: 924 23 398 Øy-Blikk er lokalavis for Giske kommune. Avisa vart etablert i 1985 og har år 30-årsjubileum. Redaksjonen ligg i lyse og trivelege lokalar i Øy-senteret på Valderøya. Tidlegare Tidlegare SISenteret begravelsesbyrå SISenteret AS begr Tidl Døgnvakt: Døgnvakt: 70 17 86 60 70 17 86 60Døg VI VI ER DER ER NÅR DER DU TRENGNÅR OSS DU TREN VI E Vi Vi kankan avtale møte avtale i heimen, avdeling møte Øysenteret i heimen, eller Vi ka av kontoret kontoret i Spjelkavik i Spjelkavik kont E-post: E-post: sunnmore@imf.no sunnmore@imf.no www.bbsunnmore.no www www.sisenteret.no .sisenteret.no Torsdag 27. august 2015 23 E-po www Siste sida tips oss på telefon 70 18 63 80 Giske-sliter på pallen i Norges tøffeste løp Robert Sørlie løp i nesten 90-kilometer med knesmerter og sto for en formidabel prestasjon da han ble nummer to i Xreid Hardangervidda i sommer. trives veldig godt i kupert og krevende terreng. Det gjør at mine sterkeste sider i løpssammenheng kommer til sin rett. Best er jeg kanskje når det går nedover, sa Robert Sørlie som under studietiden var en habil mellomdistanseløper. Han har blant annet løpt 3000-meter på pene 8,35. Den forholdsvis ferske ultra-løperen har både fartsressurser og er utholdende. Det er en bra miks for en som også er en av landets beste innenfor randone eller ski-alpinisme. Han har tatt store steg der de siste årene. – Hva er det som får deg til å gi deg i kast med 17-18-timers løping, Robert? – Jeg er glad i å løpe langt og liker å utfordre meg selv. Du får brutt noen barrierer i løp som dette. Det nytter ikke å detaljplanlegge kraftanstrengelser som Xreid Hardangervidda ettersom det er mye uforutsett som kan dukke opp. Dagsformen og evnen til å ta til seg næring er det viktigste. De som sliter med å få i seg mat og næring har et svært så dårlig utgangspunkt for å prestere. For mitt vedkommende gikk det utmerket frem til kneet streiket, sa Robert. TEKST/FOTO: SVEIN HALVOR MOE – Jeg er kjempefornøyd med at jeg klarte å kapre en pallplassering ettersom jeg fikk trøbbel med det ene kneet. Det hadde vært mulig å hente hjem seieren i dette prestisjetunge løpet om jeg hadde unngått smertene. For jeg følte meg utrolig pigg, sa Sørlie etter 17 timer og nesten 140-kilometers løping i svært så krevende terreng på Hardangervidda. Giskeutøveren hadde tilbakelagt bortimot 6000 høydemeter da han var ferdig med det som er det hardeste av alle tøffe utfordringer på beina i Norge. Robert stilte også til start i 2013. Den gangen måtte han kaste inn håndkleet. Det var smerter i det smme kneet som førte til at han måtte ta av seg startnummeret den gangen. I ettertid har han i perioder slitt. Spesielt de gangene han har kjørt tøft på trening. I vinter og vår har det gått greit på treningsturene som ofte har vart i seks-sju timer. 40-åringen tok derfor sjansen på å stille til start i klassikeren som hadde 130 startende fra ti forskjellige nasjoner. Flere fikk på grunn av strenge sikkerhetsbestemmelser ikke plass. Bare en hamlet opp med landmåleren i Giske kommune som har lagt grunnlaget i Sunnmørs-alpene. Måtte mobilisere Den lokale veteranen dokumenterte at smerteterskelen er høy da han fortsatte i stedet for å bryte. Det til tross for hvert et steg var smertefullt. Sørlie prøvde etter beste evne å bearbeide smerten og det som kom av negative tanker. Verst var det etter at nattemørket hadde senket seg over Buskerud, Telemark og Hardangervidda. I den perioden måtte han jobb hardt med seg selv. Motivasjonen kom tilbake da sola kom og varslet om at en ny dag var på gang. Er en fjellgeit – Jeg har løpt mye i fjellene og Robert Sørlie drar på smilebåndet når han får spørsmål om hva det er som holder hodet og kroppen i gang etter mer enn ti timers løping på kronglete underlag. Han syntes det var tyngst at deltakerne måtte krysse så mange f lomstore elver. Det førte til at han kon- Svar på førre Sudoku SuDoku 5 6 2 7 1 4 8 9 3 9 1 7 8 3 5 6 4 2 4 3 8 6 2 9 5 7 1 8 9 4 1 7 2 3 5 6 7 2 3 4 5 6 9 1 8 1 5 6 9 8 3 7 2 4 6 4 1 3 9 7 2 8 5 3 7 5 2 4 8 1 6 9 2 8 9 5 6 1 4 3 7 Fyll ut dei tomme rutene med tal frå 1 til 9, både vannrett, loddrett og i kvadrata. Levert av Media Berge stant var våt på beina. Det var heller ikke gunstig at kroppen ble nedkjølt flere ganger. Robert var påpasselig med å få i seg nok drikke og salt for å unngå næringssmell. Cola, sjokolade og andre godsaker som de fikk servert på de forskjellige turisthyttene var oppmuntrin- ������ ����� ������ ��������� ����� ��� ����������������� �������� ��������� ����������� ��� ��� ��������� �������� ���� ���� ����� ���� ���������� ���� ��� ����������� ������ ger han ikke ville ha vært foruten. Nå frykter han at operasjon er eneste mulighet til å bli kvitt kneproblemene. Sørlie fortalte avslutningsvis at han har fått smaken på lange utfordringer og at han kan tenke seg å teste ut noen av de store klassikerne i Mellom-Europa. @rogerstrand - 6.8.15 #oyblikk | @øyblikk
© Copyright 2024