Øy-Blikk nr. 03/2015
1985 30 ÅR 2015 Øy-Blikk Torsdag 22. januar 2015 Spør oss om BUSTADLÅN Dei beste vilkåra får du gjennom Møre Ung og Møre Verdi. Karen S. Synnes Trainee Tlf. 481 73 502 karens.synnes@sbm.no Din lokale eiendomsmegler Odd-Arild Sæther Mob: 900 88 380 odd.arild.sather @moremegling.no Nr. 3 | 30. årgang Selge | ? Cecilie Clausen Dyb cecilie.dyb@em1mn.no Tlf: 400 01 064 www.oyblikk.no | Laussal kr 20,- Boligspesialisten i gisKe selge Bolig? Kontakt meg i dag for en gratis verdivurdering Audun Sjøholt mob 906 03 774 audun@notar.no www.notar.no Draumen om Alnes galleri Ann Kathrin Alnes har sidan 2008 jobba med å få bygge eit nytt galleri på Alnes, på eiga tomt. SIDE 5 Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund Vil fokusere på god helse Shakeitoff: Lene Aakre Nilsen og Connie Nerheim er blitt hekta på trening utandørs. Dei er initiativtakarane til Bootcamp ShakeitOff. Den nye kommunalsjefen, Lene Bjørlo Overå, ynskjer at Giske kommune skal vere gode på god helse. Tilbyr gratis utetrening uansett vær SIDE 7 Bootcamp ShakeitOff – Mange gruar seg for å gå inn på eit treningssenter, derfor bestemte vi oss for å lage ei trening ute, som er gratis, fortel Connie Nerheim og Lene Aakre Nilsen, initiativtakarane til treningssuksessen Bootcamp ShakeitOff. SIDE10-11 22. januar 2015 Veke 4 Ubunden lokalavis for Giske @j_valderhaugstrand - 18.1.15 @dortlis - Dorthe Nedregotten - 9.1.15 Ansvarleg redaktør: Odd Egil Valderhaug Utgjevar: Øy-Blikk AS Øy-Blikk arbeider etter “Ver Varsam” plakaten og øvrige etiske retningsliner som vert lagde til grunn i norsk presse. Den som meiner seg råka av urett-messig avisomtale, vert oppmoda om å kontakte redaktøren. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnt av Norsk Presseforbund. Organet handsamar klager mot pressa i etiske spørsmål. PFU, Rådhusgt. 17, 0158 OSLO. Tlf. 22 40 50 40, fax. 22 40 50 55 Ole Bertil Giskeødegård, 50 år. Gratulerer så mykje med dagen kjære Ole! vi gler oss alle til feiringa 24. jan, da blir det cowboyfest på Ytterland. Ha ein fantastisk flott dag. Stor klem frå Britt, Lukas og Bertine. Gratulere så masse med 10-års dagen 26. Januar fine Karn vår, sette pris på alle dei kjekke stundene oss he i lag :) gla i dej :) Fra onkel Geir, mormor og kåre ord for dagen: Siste svaret er best å minnast Norsk ordtak Ole, 7 år Denne luringen har bursdag på søndag 25. januar. Du er verdens beste kompis og gleder oss til å feire bursdagen. Hilsen gjengen din. PS. Vi hilser til papsen og tulletantene som også har bursdag i disse dager. 7018 6380 Bilethelsingar i Øy-Blikk er GRATIS (max. 30 ord) Helsingar med kunngjering av tid og stad for feiringa kostar 110 kroner. Benjamin Vang Mattiello. Hurra for storeguten vår, Benjamin som fyller 5 år 23. januar, Klemmer fra Oldemor Antonetta,mormor og morfar Mathias Drabløs Vartdal. Mandag 26. januar fyller du heile 10 år. Mamma gratulerer så mykje me den store dagen. Kjempe glad i deg vennen! Silje-Mari Bakken Roald 19. januar vart den kjekke tanta vår 18 år. Vi e kjempegla i dej. Klem frå Christoffer, Martinus og Mariell. Resten av familien gratulerer også. @oyblikk #øyblikk @j_valderhaugstrand - 21.1.15 Annonsere eller tips Øy-Blikk på telefon Vi oppfordrar alle til å bruke fullt namn på den eller dei som vert gratulert. Helsingar kan sendast på e-post til: annonse@oyblikk.no Legg ved frankert konvolutt dersom du ønskjer biletet sendt i retur. Siste frist for innlevering av helsingar og takkeannonser er tirsdag klokka 12.00. 1550+ Likes! Takk! finn oss på #øyblikk tIpstELEfOn: 92 42 33 98 Telefon: 70 18 63 80 Faks: 70 18 63 90 e-post: redaksjon@oyblikk.no annonse@oyblikk.no abonnement@oyblikk.no Øysenteret, 6050 Valderøy Forretningsannonsefrist: Måndag kl.12 Privatannonsefrist: Måndag kl.16 Trykk: Polaristrykk as Sats og montasje: Øy-Blikk ODD EGIL VALDERHAUG ANSVARLEG REDAKTØR OG DAGLEG LEIAR odd.valderhaug@mimer.no RAGnHILD K V EspELUnD REDAKSJONSSJEF OG JOURNALIST ragnhild@oyblikk.no KRIstOffER OftEDAL JOURNALIST kristoffer@oyblikk.no REbEccA MOLtU RIIsøEn MARKEDSKONSULENT rebecca@oyblikk.no MARcUs MURpHy GRAFISK MEDARBEIDAR marcus@oyblikk.no JOURnALIst fRILAns: Anne Lise Roald Birgitte Magelssen Godø Anja Heimland Løkling dato til venstre 2 Torsdag 22. januar 2015 Øyriket Giske Giske kommune omfattar dei fire øyane Vigra, Valderøya, Giske og Godøya. Øyriket har til saman 7.681 (utgangen av 3. kvartal 2013) innbyggjarar. Øyane er bundne saman med tunnel og bruer, og kommunen er knytt til fastlandet med undersjøiske tunnelar. det skjer øyglimt Framme f.v: Monica Godø, Ina Furnes og Bjørn Grande. Midt: Siv Godø, Dagny Antonsen, Karoline Valkvæ, Ida Melhus Støbakk, Kåre Valkvæ, Hanne Koblischke og Ole Furnes. Bak: Kjetil Furnes, Richard Løvensprung, Bjørn Tunheim, Håvard Bjørnelv, Idar Valkvæ og Espen Nygård Valkvæ (Geir Sakseid og Maren Bringsvor har starta etter at bilete vart tatt). Sveletreff Valderøy sokneråd arrangerer sveletreff kvar måndag i Valderøy kyrkje. Her blir det svele og kaffi, god prat, kanskje litt song og opplesing. Kom og gå når det passar deg. Alle velkomne. måndag 26. januar Valderøy kyrkje Grautatreff Grautatreff i bedehuskjellaren annakvar laurdag. laurdag 24. januar Valderøy Bederhus Pensjonistkafe Kvar tysdag. tysdag 27. januar Husmortun Gudsteneste LysVåken gudsteneste. Geir Sakseid/Anne-Helen Roaldsnes Bibelutdeling til 5. kl. Offer til Det Norske Bibelselskap søndag 25. januar Godøy kapell Søndagsskule Alle er hjertelig velkomne til ei triveleg stund med sang, skattekiste, andakt, kor, saft, kaffi, mat og prat søndag 25. januar Valderøy bedehus Godøy Brass og Giske Mannskor held nyttårskonsert Søndag 1. februar held Godøy Brass og Giske mannskor nyttårskonsert på Godøy bedehus. Det har blitt ein årleg tradisjon på øya. Det er blitt ein fin tradisjon at Godøy Brass held nyttårskonsert på Godøy Bedehus og kapell. I år blir denne avvikla søndag 1. februar. Gjester dette året er Giske Mannskor og gitargruppa The Strangers. Det blir musikk frå Frå snapp til måleri På epost fekk Øy-Blikk tilsendt eit artig tips om korleis Sunnmøre sin vakre natur blir spreitt rundt om i landet. – Eg har ei artig historie eg vil dele med dykk. No i desse smarttelefon -tider og ”snapper” (raske bilete) er det rart kor lite landet blir, og kor raskt alt formidlast. Mi kone Gro Hjertaas fekk ein snapp (eit bilete) av sitt syskenborn på Sunnmøre, som gjekk tur med ein hund. dato til høyre Torsdag 22. januar 2015 forskjellege tidsperioder og typar, alt frå Mozart til gladjazz. Mannskoret vil mellom anna presentere songar frå sin Orkenøy-tur, og kor og Brass vil også opptre saman. Dei som møter fram kan også glede seg til å lytte til melodiøst gitarspel frå «The Strangers» med aktørar frå Vigra og Ålesund. Godøy Brass byr på kaffe og kaker i pausen og lokkar med stort lotteri med flotte gevinstar. Som vi ser av bilete er det ein glad gjeng med ganske stort aldersspenn Hundesnap frå Sunnmøre. som spelar i Godøy Brass. Dagens medlemmar er frå 27 til 72 år. Medlem ma ne t r ivast godt sa ma n, og påstår at det er kjekt å spele i korps. Godøy Brass runda 35 år i 2014. Dagens leiar Bjørn Tunheim kan fortelje at han også var leiar i det første styret til korpset. – Det å spele i Godøy Brass har vore og er ein inspirasjon, og eg oppmodar alle som har høve til det til å bli med i korps, fortel Tunheim. Måleri av hundebilete frå Sunnmøre. Dette bilete var ho rask nok til å lagre før det var for seint. Ho hadde ti sekund på seg. Ho mista nesten pusten av det fine bilete. Det er frå dykkar område. – No har ho laga oljemåleri av biletet på 50 x 100 cm. Eg synes måleriet er finare enn bilete, seier innsender av eposten Harald Olsen om konas bilete. – De kan vere stolte av den fine naturen de har rundt dykk, legg Olsen til. Måleri av hundebiletet frå Sunnmøre. 3 Larsen og Traa tar en fotballfrue Ronnie MAG Larsen og Arild Traa startet forrige onsdag en blogg på ren impuls. På en uke har de hatt 5000 treff på siden sin, og fått Idar Vollvik som hovedsponsor. Anja Heimland Løkling Foto: Privat Ideen om en blogg der nesten alt er sant, begynte med stormen rundt ei fotballfrue som ble kritisert for å ikke si det som det er. – Jeg ville skrive noe om dette på facebook, om forventningen om at en slik type blogg skal være sannheten. For meg er det helt opplagt at et slikt konsept er reklame, det blir helt feil å tro noe annet. Så tenkte jeg: hvis hun kan tjene 1,5 millioner på slikt, må vel jeg kunne klare det også, sier Ronnie. – Jeg postet en tullekommentar om dette på Facebook, og responsen var så god at jeg tok det videre til Arild. I løpet av natten hadde jeg satt opp bloggen, og dagen etter var Krig & Kjærlighet et faktum. I løpet av tre dager hadde de ikke bare hatt 3000 treff, men også fått med seg en mektig sponsor. Det var takket være Arild, at Vollvik ble med på laget. – Vi har samarbeidet litt tidligere, så jeg tenkte at det skader jo ikke å spørre. Etter en times prat på hovedkvarteret hans i Bergen, var avtalen i boks. Idar Vollvik er nå vår hovedsponsor! Fra spøk til alvor Undertittelen på bloggen er Norges nest ærligste blogg. En slik helgardering gjør det mulig å ta for seg det meste, og det har de to tenkt å gjøre. Arild syns sannhetsstrikken bør kunne tøyes litt, og tror humor og det å være tett på ting, vil spille en viktig rolle i alle blogginnlegg. – Vi legger oss rett under, og av og til litt over sannheten, og skal selvsagt livnære oss på bare dette i løpet av et par måneder, sier han spøkefullt. – Vi er godt på vei nå med vårt første intervju med pressen, denne snappa du rett foran Dagbladet og CNN, det er rett og slett historisk dette! Vi skal gå inn i denne rollen med stor entusiasme og ærefrykt. Ronnie åpner for en litt mer seriøs tone, men vil ikke at bloggen skal bli et forum for folk som skal trolle om politikk og islamhat. – Vi skriver om reelle ting, men med en spøkefull tone. Jeg vurderer å skrive litt om min sønn med Downs syndrom, siden det er noe vi alltid har vært ærlige på. Blogg er et merkelig fenomen, for oss er det en litt mer avansert Facebook. Det blir litt tull, men ikke tull allikevel, sier Ronnie. Til nå har bloggen handlet om mat, musikk, fotball og spinning. Leserne ser ut til å like det, og Ronnie vil smi mens jernet er varmt. – Vi har ikke gjort så mye for å få følgere til nå, men det skal vi jobbe mer med fremover. Nå skal vi begynne å sende ut e-post hver gang vi har lagt ut noe nytt, og vi skal jobbe med å få flere sponsorer også. Faste spalter og konkurranser vil vi også gjerne lage mer av. En naturlig utvikling av et langt vennskap Ronnie og Arild har vært ven- ner siden ungdommen, da de hadde fast møteplass på Jabo. – Ronnie spiste salatbrød med kniv og gaffel, og kom fra sagaøya, Giske, der folket er fulle av passion og vennskap. Vi valderøyinger er litt mer tøffe i trynet, så dette tiltrakk meg umiddelbart! Han pleide å ringe meg fra fasttelefonen på Jabo, og si at jeg måtte komme bort. De ferske bloggerne bor og jobber i dag på hver sin kant av landet, men det hindret dem ikke å ta opp tråden på en plattform som er ny for dem begge. – Det er kjekt å leke med Ronnie, en ære og en glede. Han har gjort så mye kreativt, og er en hyggelig fyr, sier Arild. Ronnie er like generøs i sine beskrivelser av sin nye partner in crime. – Arild er kjempeflink til å skrive, men han skriver bare på Facebook. Jeg har alltid sagt at han burde finne seg en ny arena å uttrykke seg på, og nå har vi fått en sammen. Jeg ga han et spark i ræva. Les mer på: ronniemaglarsen.wordpress.com Idar og Arild etter et vellykket møte. Ronnie og Arild er klare for å bli lest av folket. dato til venstre 4 Torsdag 22. januar 2015 Ann Kathrin Alnes med modellane av nye Alnes galleri. Ein draum ho har arbeidd med sidan 2008. Draumen om nye Alnes galleri – Eg ynskjer å bygge eit galleri som kan vere til glede og nytte for samfunnet, seier kunstnar Ann Kathrin Alnes. Sidan 2008 har ho arbeidd med å få bygge nye Alnes galleri. Ragnhild Kristine Vartdal Espelund ragnhild@oyblikk.no Med ulike samarbeidspartnarar på laget har Ann Kathrin Alnes arbeidd sidan 2008 med sin draum om eit nytt galleri på Alnes. Ho håpar at politikarane i kommunen skal legge til rette for, i den nye arelplanen, at draumen hennar går i oppfylgjing. Alnes er opprinneleg frå Korea, men har budd og vakse opp på Alnes sidan ho var ei lita jente. Omregulering må til Det er på eiga tomt Alnes ynskjer å bygge eit nytt og enkelt galleri på Alnes, men tomta må fyrst omregulerast i den nye arealplanen som no er ute på høyring. – Per dags dato er tomta regulert til natur, landbruk og fritid. Eg håpar at dei vil sjå verdien i dei nye planane mine for tomta, og regulere den om, fortel Alnes. – A l nes l ig g p e r fe k t t i l for ei slik nær ing som eit kunstgalleri er, med tanke på nærleiken til flyplassen, fortel ho. – Eg håpar at Alnes ikkje berre blir verna og freda, men at det også kan bli ein stad der ein kan bygge næring for lokalbefolkninga som bur her, seier Alnes. Ho håpar at ho kan byrje bygginga så snart som råd er. Kunstnar på heiltid Alnes er kunstnar på heiltid, det kjem t ydeleg fram når ein entrar dørstokken i huset hennar. Veggar og golv er fylte med kunstverk i ulike material. Alnes reiser rundt om i Noreg med kunsten sin med ulike utstillingar, både aleine og saman med andre. Ho håpar at hennar nye galleri kan trekke kunstnarar til Giske kommune og Alnes. – Eg håpar at dette galleriet kan vere ein møtestad for kunstnarar. Ynskjet mitt er å få folk inn i bygget som kan vere med å gjere både bygget og kommunen rikare, fortel Alnes, og nemner nokre svært kjente namn i Noregs land som ho er i samtale med om å kome til galleriet, om Alnes galleri vert ein realitet. Minimalistisk galleri Det nye galleriet har Alnes fått laga i ulike modellar. Det er eit enkelt bygg. Modellane har ho hatt med både i snakk med politikarar og til eventuelle samarbeidspartnarar. – Malen på galleriet er eigentleg fjøsen min. Det skal vere minst mogleg vinklar, heilt minimalistisk og enkelt, seier Alnes. – Eg håpar at både fylket og kommunen kan sjå viktigheita av natur og næring i saman, som vi kan skape her på Alnes, fortel ho. I det nye galleriet som vil få namnet Alnes galleri, skal det vere to etasjer, få vinklar og mykje vindauge. Det heile skal vere på 170 kvadratmeter. – I første etasje vil det vere galleri og atellier. Her vil eg og ha små konsertar og kurs. I andre etasje ynskjer eg meg ei leilegheit, seier Alnes. – Eg treng meir plass til å halde på med kunsten min. Der eg er no kan eg maks lage kunst på ein meter i lengde, legg Alnes til. Deltidsutdanning A l nes y nskjer i t i l legg t i l kunstustillingar og konsertar, og å kunne ha deltidsutdanning i blant anna kunstterapi. Ho er allereie i kontakt med ulike kjente namn som vil undervise. Namna på desse ynskjer ho ikkje å fremme i media per dags dato. – Eg er også open for å ha det høgt under taket, slik eg er open for det som kan legge seg til rette, avsluttar Alnes, som er svært oppteken av at dette nye prosjektet skal bli noko heile samfunnet kan få ei glede av, og som kan knytte fleire besøkande til både Giske og Alnes. Dette kunstverket er inspirert av istida og har ei tid stått i inngongspartiet til Modum bad. Materialet er blant anna limstifter, 24 karat gull og tinn. Ann Kathrin Alnes på tomta si der ho ynskjer å bygge Alnes galleri. Vakker og opa utsikt vil ein få i frå galleriet. Dei to store kvite bygga er modellar av nye Alnes galleri. dato til høyre Torsdag 22. januar 2015 5 Arkivfoto Felles høyringsuttale om regional delplan Kommunane på Sunnmøre ynskjer ikkje endring av region- og senterstrukturen før arbeidet med kommunereforma er ferdig, og ber om ein ny plan med forenkla retningsliner for lokalisering av handel og tenester. Samstundes får fylkeskommunen kritikk for sjølve prosessen. Kristoffer Oftedal kristoffer@oyblikk.no Fylkeskommunen sitt utkast til Regional delplan for attraktive byar og tettstadar (sjå infoboks) vart lagt fram for kommunane på Sunnmøre i september. Reaksjonane var samstemte og kritiske, og det vart difor nedsett ei arbeidsgruppe til å skrive ein felles høyringsuttale, med rådmann i Giske kommune, Marit E. Larssen, som koordinator. Fylkeskommunen følgjer ikkje eigne krav – Det er i første rekkje to ting vi har reagert på, seier Larssen. – Det eine er prosessen med utarbeidinga av planen. Vi meiner fylkeskommunen som øvste planmynde ikkje rettar seg etter dei same krava til dialog, samspel og medverknad som vert stilt til kommunane, og at planen difor i liten grad er forankra i kommunane, held ho fram. Rådmannen viser til både Plan- og bygningslovens para- graf 8.3 om partane sin rett og plikt til å delta i planlegginga og til fylkeskommunen sine eigne krav til arbeidsforma. – Vi køyrer lange prosessar i planarbeidet for å få tilstrekkeleg lokal forankring gjennom innspel frå flest mogleg aktørar, men opplever ikkje at fylkeskommunen gjer det same når dei skal involvere oss. Dei har invitert til eit par opne høyringsmøte i perioda 2013-2014, og det held ikkje, seier Larssen. Arbeidsgruppa nemner ei alternativ moglegheit for å utarbeide delplan for Sunnmøre etter den såkalla Grenlandsmodel len. Den ne i n neba r at kommuner og fylkeskommunen gjennomførte felles planprosess for den delen av fylket. Ein slik prosess vil vere eigd av deltakande kommuner og fylkeskommunen i fellesskap, og vil på ein heilt annan måte ha kommunalt eigarskap til prosessen, skriv arbeidsgruppa. Forsterka sentralisering – Det andre vi reagerar på er at planen legg opp til ei sterk sentralisering i fylket, fordi det ikkje blir gjort avgrensingar for kva tilbod dei regionale sentra, til dømes Ålesund, Molde og Kristiansund, kan utvikle. I høyringsuttalen skriv arbeidsgruppa: Dei tre største byane får full fridom til å utvikle seg medan andre tettstader og bygdebyar skal tilpasse seg rammer som vert sette i planen. Dei kan med andre ord utvikle tilbod i konkurranse med øvrige senter, men ikkje motsett. Krev rom for lokale tilpassingar Kommunane meiner retningslinene i kjøpesenterforskrifta i stor grad er basert på ”gamle sanningar” og ikkje tek nok omsyn til at kommunane har ulik utvikling og ulike utfordringar. Giske kommune, og særskilt Valderøya, er eitt av døma som blir trekt fram på lokalsamfunn i endring: Her ser vi ei utvikling frå å vere landleg tettstad til å verte byprega tettstad med grunnlag for å etablere service, handel og tenester i dei sentra som veks i høve til areal, busetnad, kommunikasjonsårer, heiter det i framlegget frå arbeidsgruppa. – Vi ser utviklinga som faktisk skjer, der stadig fleire kommuner etablerar ein struktur med to eller fleire senter. Samstundes skal Kjøpesenterforskrifta frå 2008 vere juridisk bindande, med sitt forbod mot etablering av nye verksemder som utgjer meir enn 3000 kvm utanfor det som er definert som by- og tettstadsentrum. Dette avgrenser kommunane sin handlefridom. Vi ynskjer ei oppmjuking, ein må kunne bruke planverket slik at det stimulerer til vekst og utvikling. Med fylkeskommunen sitt framlegg opplever vi det motsatte, at handlingsrommet for lokale tilpassingar i praksis blir innsnevra, seier rådmannen. Forskotterar kommunereforma Kommunane er òg skeptiske til korleis planen legg opp til ny regioninndeling i fylket. Eit vedtak om dette ”vil legge føringar for framtidig kommunesamanslåing og sementere beslut- ningar som ligg fram i tid,” skriv dei. Arbeidsgruppa meiner at ein knapt vil rekke å iverksette eit vedtak om regionalisering og ny regioninndeling i fylket, før resultatet av arbeidet kommunereforma (som har frist sommaren 2016) skal gjennomførast. I tilrådinga til fylkeskommunen føreslår dei difor at den regionale delplanen vert lagt på is til arbeidet med kommunereforma er fullført. Vidare ynskjer dei at planen vert avgrensa til å gjelde retningsliner for lokalisering av handel, service og tenester. Dei ulike kommunane vel sjølv om dei vil bruke det felles framlegget til fylkeskommunen som eit utgangspunkt, eller som han er, når dei skal svare innan fristen 1. februar. – Reaksjonane har vore like sterke lokalt i Giske som elles på Sunnmøre, og eg har tilrådd kommunen å bruke framlegget slik det foreligg, avsluttar rådmann Larssen. Formannskapet gjekk måndag for innstillinga samrøystes: Giske kommune slutter seg til vedlagte framlegg til høyringsuttale til den regionale delplanen for attraktive byar og tettstadar. Regional delplan for attraktive byar og tettstader • Møre og Romsdal fylkeskommune la hausten 2014 ut høyringsutkast til Regional delplan for attraktive byar og tettstader - Senterstrukturplan for Møre og Romsdal 20142020 med retningsliner for lokalisering av handel og tenester. • Føremålet med planen er å avklare den overordna senterstrukturen i fylket og gi retningslinjer for lokalisering av handel, tenester og andre servicefunksjonar i kommunane. • Planen skal legge til rette for utvikling av funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar, fremme ei meir berekraftig by- og tettstadsutvikling og styrke samordna bustad-, arealog transportplanlegging i og mellom kommunane. Tre senternivå er definert i planen: • Regionsenter - dei tre største byane i fylket (Ålesund, Molde, Kristiansund), samt Eiksundregionen som har fått eigen status. • Delregionsenter - nokre av dei større kommunesentra (til dømes Åndalsnes og Sunndalsøra). • Lokalsenter/kommunesenter - den einskilde kommune sitt viktigaste lokale senter (for Giske definert til Nordstranda). Kjelder: Møre og Romsdal fylkeskommune, Giske kommune dato til venstre 6 Torsdag 22. januar 2015 Foto: Foto: Ragnhild Ragnhild Kristine Kristine Vartdal Vartdal Espelund Espelund Vil fokusere på god helse – Giske kommune skal vere gode på det. Eg ynskjer at vi skal ha gode tenester som vil vere med å gje innbyggjarane ei god helse, fortel den ferske kommunalsjefen i Giske kommune, Lene Bjørlo Overå. Tre månader har ho allereie sete i den nye kontorstolen. Ragnhild Kristine Vartdal Espelund ragnhild@oyblikk.no Smilet sit lett på Lene Bjørlo Overå, Giske kommune sin nye kommunalsjef for helsesektoren. Med mykje på hjartet rundt utfordringane ho har gjeve seg ut på, legg heller ikkje dei tome veggane skjul på at ho har hatt ei bratt læringskurve dei tre første månadane i jobben. – Eg sa første veka at dersom eg ikkje får noko opp på veggen med det same, så blir det aldri gjort, for då har eg greve meg for langt ned i arbeidsmengda. – Og no har det allereie gått dato til høyre Torsdag 22. januar 2015 tre månader, fortel Overå med eit smil. Utvikle tenestene Med lang erfaring innan psykisk helse ser Overå fram til nye oppgåver. – Stillinga som kommunalsjef er veldig spanande, og eg likar tanken på å skulle få skape og utvikle tenester i kommunen, fortel Overå. – Eg trivast å jobbe der eg får utfordringar, legg ho til. Overå er heller ikkje redd for å prøve nye ting, og ynskjer å vere i endring. – Det er også viktig å vere open for utvikling og modernisering, og det å kunne ta initiativ slik at det skjer endringar. Eg håpar å kunne vere aktiv i slike prosessar, seier Overå. Vaken for det aktuelle Det er saker i Giske som er særs aktuelle innanfor kommunalsjefen sine tidlegare erfaringsområder, og som ho også ynskjer å vere med å betre. Dette gjeld blant anna områda psykisk helse og rus. – Det er viktig å vere vaken for det som er aktuelt og for det som vert styrt ovanfrå politisk. Det som er positivt i kommunen er at Løkevegen vert utbygd. Generell kompetanseheving innan sektoren vert også sett fokus på, seier Overå. Noko av det ho set pris på med den nye jobben er moglegheitene. – Det er mange moglegheiter til å påverke både administrativt og politisk, fortel Overå. – Og då vil eg særskilt vere med å lyfte fram helse, for å sjå kva vi kan gjere for å skape gode tenester i kommunen. Mi oppgåve er då å lyfte helse opp, seier Overå. – Det er utruleg mange moglegheiter i kommunen, så vi må nytte desse på best mogleg måte for å skape gode tenester for innbyggjarane, legg ho til. Vere i endring Etter tre månader i jobben som kommunalsjef har Overå allereie gjort seg opp meiningar om dei utfordringar helsetenesta har i kommunen. – Det er veldig mykje godt arbeid som er gjort og som blir gjort her i kommunen. Her er mykje dedikert arbeidspersonell som likar det dei jobbar med. Samfunnet er i konstant endring, og vi må heile tida vere i ein prosess der vi tenker korleis vi kan bli betre, og samtidig bevare det som er bra, seier Overå, og nemner ulike prosjekter som kommunen skal starte opp med. – Eit av prosjekta er kvardagsrehabiliter ing og velferdsteknologi (les: Øy-Blikk 35/2014). Dette er viktig med tanke på at vi er ei kommune i vekst, og dette vert eit prosjekt som vil gå over tid. Her er det viktig med høg kompetanse til rett tid og på rett plass, fortel Overå. Ei effektivisering av tenestene er også noko Overå vil arbeide med å få på plass. – For dei som treng fleire tenester samtidig ynskjer vi ei betring på å koordinere dei ulike tenestene for innbyggja- ren. Dette er noko vi set i gong å arbeide med no, seier Overå. God helse i fokus Med kort fartstid og mange år å arbeide seg inn i, har Overå fleire ynskjer for Giske kommune. – Eg ynskjer å auke kompetanse, bevisstgjering og å generelt sette fokus på god helse, seier Overå. – Haldningsarbeid vert også viktig for at kommunen skal bli god på god helse til innbyggjarane i kommunen. Det er her allereie gjort eit godt arbeid i dei ulike einingane, og eg vil nytte mi utdanning og arbeidserfaring til at vi skal bli endå betre, avsluttar Overå. Lene Bjørlo Overå: • Ny kommunalsjef innan helse, sosial og omsorg i Giske kommune. • Gift, tre born • Utdanna sjukepleiar med vidareutdanning i administrasjon og leiing, praktisk pedagogikk, vidareutdanning innan psykisk helsearbeid, og spesialisering i vald og farlegheitsvurdering av psykisk sjuke. • Har arbeidd som sjukepleiar ved sjukeheim og ulike avdelingar ved Ålesund sjukehus, og dei tolv siste åra som avdelingssjukepleiar/seksjonsleiar ved psykiatrisk avdeling ved Ålesund sjukehus. 7 Er tiden inne for omstilling i Giske kommune? Det norske samfunnet har nytt godt av oljeeventyret. Olje og gass har vært en gullgruve for det norske samfunnet, det har gitt oss muligheten til å utvikle ett godt og trygt samfunn. Vi vet at denne ressursen ikke blir borte de første årene, men det har kommet klare signaler på at vi må se oss om etter flere måter å opprettholde bærekraften i samfunnet på. Lokale politikere har et stort ansvar i forhold til å ivareta alle tjenester her i Giske som i andre kommuner. Vi må hele tiden tenke helhet, når man ikke kan gi til alle så må man prioritere. Det betyr at man må velge noe a n net fora n noe, t il tross for at alt er like viktig. Da må en gå nøye gjennom alle sider og nyanser i saken, for så å velge det ene foran det andre. Hva gjør man når det er så mange viktige saker som man ønsker å satse på, men det er ikke ressurser til å kunne gjøre nettopp det? Giske kommune har de si ste å r e ne g je n nom f ø r t mange store og tunge investeringer som for eksempel Giske omsorgssenter, andre brukerboliger, idrettshall på Vigra, besøkssenter på Alnes og ny barneskole på Valderøya. Noe har vært nødvending, men det har k revd store økonomiske ressurser. Giske Høyre har vært bekymret for at vi har investert mer enn vi har hatt ressurser til. Videre har mange flyttet til kommunen, befolkningsøkning betyr også økt behov for kommunale tjenester. Nå er den økonomiske situasjonen slik at vi må jobbe systematisk og langsiktig for å få tilbake en sunn økonomi. Bare slik kan vi sikre god drift av tjenestetilbudet og være rustet for ytterligere investeringer. Giske Høyre mener at vi derfor må våge å ta diskusjonen om hva som er kommunens kjerneoppgaver. Vi mener kjerneoppgavene er det største og viktigste oppdraget til kommunen. Nå må vi ha lært at investeringer må være i takt med kommuneøkonomien. Sagt på en annen måte, ingen kan bygge seg en bolig til fem million når en bare har fire. Den kommunale økonomien er i grunnprinsippet helt lik vår privatøkonomi. Hold på den tankerekka. S å hva g jør v i? Vi må omstille oss. Det betyr at vi må gjøre det vi gjør enda smar tere og ta i br uk ny kompetanse og ny teknologi. Giske kommune har mange a nsat te som g jør en god jobb hver eneste dag, det er det beste utgangspunktet for å utvikle tjenestene til å bli enda bedre. Samtidig som kom mu nen ska l y te gode tjenester skal vi tilrettelegge for å bidra også utenfor kjerneoppgavene. Vi må ha fokus på samarbeid og inkludering blant brukere, foreldre, pårørende og frivillige for å kunne yte enda bedre tjenester. Giske Høyre vil ta den nasjonale debatten også lokalt, om forenkling, fornying, forbedring og digitalisering – hvordan kan vi i Giske få til mer for våre ressurser samtidig som vi opprettholder kvalitet i våre tjenester? Vi vet at det er satt i gang arbeid for å starte opp med hverdagsrehabilitering med bruk av velferdsteknologi på en enda bedre og mer systematisk måte. Det er bra og helt i tråd med Høyre sin politikk. Videre må vi se på andre tjenester om det er hensiktsmessig organisert og driftet. Dere er vel enig i at vi ikke kan slutte å tro på at vi kan bli enda bedre selv om vi er gode til mye? Vi må styre etter en langsiktig plan, ikke tilfeldighe- ter. Kommuneplan med samfunnsdelen og arealdelen er overordna for hvordan vi styrer kommunen til det beste for innbyggerne. Arealdelen er under revidering, og vi håper at du vil bli med og gi tilbakemeldinger på det du mener er bra for kommunen. Det er gjennom dialog med innbyggerne at vi politikere kan skaffe oss forståelse for hvorfor v i skal prioritere noe fremfor noe annet. Vi skal i dialog med innbyggerne sammen gjøre de rette prioriteringene for videre utvikling av Giske kommune. Utforming av politikk er et felles prosjekt til beste for alle våre innbyggere. Bli med på oppfordringen fra Giske Høyre, slik at vi kan nå vårt mål om at Giske Kommune skal bli enda bedre! eksempel i krysset nedenfor rådhuset på Valderøy står et gjennomsiktig skur, eller to, hvor omtrent ingen bussruter betjener! Også flyplasskrysset mangler skur, likeså Subsea7-k r ysset og ved nye Rema-1000 retning mot Vigra. Vel, flere steder finnes også, men de nevnte vil hjelpe godt i første omgang. Tvi tvi. Trude Fjærli Giskås Ordførerkandidat, Giske Høyre Flere busskur trengst! Kanskje forbedringer hadde skjedd raskere flere steder dersom de bestemmende selv var berørt? At endel busstopp mangler lomme til å komme ut av veien, må vi nok tålmodig leve videre med en stund. Men et leskur endel plasser burde kunne ordnes raskere. For eksempel kommer noen ruter fra Godøy uten å kjøre Giske-runde. Da bør man kunne gå på bussen nær rundkjøringa, fra et skur som verner mot v ind og nedbør. Apropos Giske, så savner man retur av skuret som ble fjernet under veiarbeid i enden av Burmaveien. Ved sykehjemmet på Vigra står et betongskur feil vei når bussen kommer fra Synes. Den fine rundkjøringa på y tste Molnes fortjener også et skur. For Alf Gunnar Fosse Sleveland, Giske Det er ei myte at Noreg har små kommuner Noreg ha r ik kje små kom mu ne r, kom munane i Noreg er store, både etter areal og innbyggjartal har Noreg stor e kom mu ne r s a manlikna med resten av Europa. Talet på innbyggjarar i kommunane i: EU: 5530 / Noreg: 11 022 Gjennomsnitteleg areal for kommunane i: EU: 49 km2 / Noreg: 710 km2 Kommuner med færre enn 5000 innbyggjarar i: EU: 82 % / Noreg: 55 % Ser ein på enkeltland er gjennomsnitteleg innbyggjartal i tyske kommuner omlag det halve av innbyggjartalet i norske kommuner. I Sveits er gjennonsnitteleg innbyggjartal i kommunane ca. 2500. I Frankrike er talet endå lavare. Kvifor har dei fleste land i Europa langt mindre kommuner enn vi har i Noreg? Er politika- rane i andre europeiske land dumme? Dei må vere det skal ein tru på argumenta til enkelte norske ekspertar og politikarar. Nei, dei har sett at store kommuner ikkje gir betre tenester til innbyggjarane, tvertimot, resultatet av kommunereforma i Danmark er eit godt eksempel på det. Der har det blitt fleire byråkratar, og befolkninga me i ne r te nestet i lb o det i kommunene har blitt dårlegare. Vidare ser dei verdien i å ha eit reelt lokaldemokrati. Mange politikarar og “ekspertar” i Noreg ser ut til å arbeide for å svekke lokaldemokratiet. Det må bli slutt på å bruke ordet lokaldemokrati om så store kommuner som ein legg opp til. Politikarar med fornufta i behald, og som har sjølvstendige meiningar, må arbeide for at kommunestørrelsen i Noreg kjem ned på gjen- nomsnittsstorleiken i Europa, ca. 5000 personar. Økonomi og innanriksminister Margrethe Vestager (kommunalministeren i Danmark) ba ei arbeidsgruppe sjå på lokaldemokratiet i Danmark. Gruppa konkluderte i september 2013: “Det lokale demokrati er udfordret.” Sjølv kommunaldepartementet i Danmark ser at demokratiet har blitt svekka. Eg tek med kva kristendemokratene, Krf sitt systerparti i Danmark meiner om resultatet av kommunereforma i Danmark: Både kommunalreformen, lukkeloven og den fri abort var på dagsordenen, da Kristendemokraternes formand gjekk på talarstolen ved partiets landsmøte. Den kommunalreform, der i 2007 betød, at Danmarks daværende 271 kommuner blev til 98, har både kostet alt for mange penge og er gået for hårdt ud over demokratiet. Derfor skal den rulles tilbage. Det mener Kristendemokraternes formand, Stig Grenov, som laurdag formiddag talte ved partiet sitt landsmøte i Middelfart. – Med de færre kommunalbestyrelsesmedlemmer har folk mistet forbindelse til demokratiet. Kristendemokraterne vil give de lokale ansvaret tilbage, lød det fra Stig Grenov Alle forstår, eller bør forstå at demokratiet blir svekka med store kommuner. Kven er det som står bak forslaget om å få endå større kommuner? Det er den sentraliserinsivrige Oslo-makta. Oslo-makta prøver også i denne saka å overkøyre distrikta med ein splitt og hersk politikk. Så ser oss det er ein del kommunepolitikarar som kryper for Oslo-makta. Loja- liteten har dei til Oslo-makta, ikkje til kommunen dei bur i og innbyggjarane som har valt dei. Litt frå Jakob Sande sitt dikt, “eg kryp” passar i dette høvet. Eg har gjort ei lita omskriving. Og råkar eg fram på Oslo-makta med briller, og skolt utan hår på, då kryp eg på fire som best eg kann, og kysser den jord han går på. For eg byggjer mitt liv på eit ord eg fann: «sæt ei Eder op mot det Onde.» So krøkjer eg rygg for den mektige mann so djupt som ein skattetyngd bonde. Ivar B.Roald dato til venstre 8 Torsdag 22. januar 2015 Britt Giske Andersen, ny leiar i Giske Venstre. Arkivfoto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund Nytt styre og ny leiar i Giske Venstre Britt Giske Andersen tek over leiarvervet i lokallaget Giske Venstre for Britt Elin R. Farstad, som vart takka av etter å ha gjort ein framifrå innsats, på Giske Venstre sitt årsmøte. Farstad held fram i styret som sekretær. Den nye leiaren får med seg fylgjande engasjerte Venstremedlemmar på laget; Geirmund Oltedal, Svein Gjøsund, Ole Furnes, Jan Ove Skodje og Britt Elin R. Farstad. Anne Lovise Stornes Ytterland og Ove Paulsen er vara. Årsmeldinga viser at til tross for eit mellomval år, så har det vore eit aktivt år for Giske Venstre. Både av eigne aktivitetar, i tillegg til å vere synleg langt utover lokallaget. Giske Venstre kan vise til representasjon både i Storting, landsstyre, Fylkesting og i Unge Venstre. Og nettopp folkestyre og demokrati var eit av temaene under kveldens debatt. Der hadde dei i tillegg invitert rådmannen i Giske, Marit Larssen til å kome med å gi eit «skråblikk» på kommunen. I eit “skråblikk” som var både til nytte og glede, delte ho nokre fakta om Giske, men først og fremst snakka ho om sitt personlege forhold til øyriket. Kva ser ho, kva opplever ho - korleis kan det vere å bu her og flytte hit. Ein spanande og givande kveld. Nominasjonsprosess Giske Venstre går no inn i sluttfasa av nominasjonsprosessen. Nominasjonsmøtet vert den 26. februar. Då skal lista med dei som vil gjere ein ekstra innsats for at Giske kommune også i framtida skal utvikle seg til beste for innbyggarane, presenterast. – Dei fleste av oss har det veldig godt, og det skal vi vere takknemlege for. Kanskje skal vi då gjere ein ekstra innsats for fellesskapet og dei som treng ei ekstra hand? Mykje blir avgjort i kommunestyret. Og her trengst det alle slags folk, og kanskje akkurat deg, avsluttar Britt Giske Andersen, ny lokallagsleiar i Giske Venstre. Frå årsmøtet til Giske Venstre. Foto: privat Bustadfelt trugar verna natur på Molnes Bustadbygging et seg nærmare inn mot Molnes naturreservat – ein av dei aller største kvalitetane ved Vigra for både tilreisande og oss lokale. Å gå inn hit bak fjellet og langs havet er som å gå inn i ei anna verd, ei nesten utanomjordisk vakker verd. Landskapet i seg sjølv er heilt spesielt, biologien likeså med sjeldne vekstar som fleire beitemarkssopp og den lilla orkideen vårmarihand. Men paradiset er truga, ikkje av slangen, men sjølvsagt; av mennesket sin inngripen. I lokalavisa Øy-Blikk 8. ja- dato til høyre Torsdag 22. januar 2015 nuar i år reklamerer to blide utbyggjarar med «trivsel» «i naturskjønne omgjevnader» for prosjektet Budafjellet bustadområde, grensande til nordenden av Molnes naturreservat. 58 bueiningar skal det bli. Dette er massivt. Ja, det er om lag som ein heil liten landsby vi kan sjå teikning av i ØyBlikk (no også på finn.no). Vidare kan vi lese at Giske kommune ved dei folkevalde og også fylkeskommunen har vore med i bildet og passa på at bustadprosjektet «ikkje vert for dominerande i landskapet». Så alt er vel og bra, og det er berre å stikke spada i jorda i april. Eller er det eigentleg det? Det synes ikkje eg. Bustad feltet ligg a lt for tet t på Molnes nat urreser vat. Jaudå, dei har prøvd så smått å bøte på skaden, mellom anna ved å setje grenser for høgd på husa. Men likevel: Myndigheitene har svikta fellesarven vår! Molnes naturreservat vil for evig og alltid bli påført uoppretteleg skade med busetnad så kloss inntil. Det gjeld estetisk forureining, støy og trafikk, spreiing av hagevekstar, ved å vere barriere for dyra. Mellom anna. Dessverre har lokalavisa ØyBlikk også vore unnfallande ved først å omtale bustadprosjektet når det allereie er godkjent. Og då rimeleg einsidig framstilt med intervju av utbyggjarene – om lag som eit salgsprospekt. Her burde det tvert imot ha vore rom for kritiske røyster frå folket i god tid på førehand. Baarevika Eiendom AS heiter firmaet som står bak boligfeltet. Apropos Bårevika inne i naturreservatet. Eg har i det siste fundert meir og meir på at det hadde vore fint med eit nyfunkishus med store vindauger nettopp i den folkekjære Bårevika, plassert i betryggandes avstand frå dei aller største bårene. Ein liten bit natur til meg, masse står igjen til deg, ørna, oteren, den sjeldne soppen og «alt ditta der», så det må vel vere ålreit? Eit lite industriområde i bakkant med lokale arbeidsplassar er også muleg å få til. Om «utvikling» er einaste trylleformelen som gjeld. Ingen problem. Ville ikkje dét ha vore fint og flott, folkens? Eg berre spør. Gjertrud Hustad, Molnes - Vigra 9 Etter eit år med livsstilsendring har både Aakre Nilsen og Nerheim fått sansen for utetrening. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund Bootcamp ShakeitOff Tilbyr gratis utetrening uansett vær – Mange gruar seg for å gå inn på eit treningssenter, derfor bestemte vi oss for å lage ei trening ute som er gratis, fortel Connie Nerheim og Lene Aakre Nilsen, initiativtakarane til treningssuksessen Bootcamp ShakeitOff. Ragnhild Kristine Vartdal Espelund ragnhild@oyblikk.no Forrige måndag starta Bootcamp ShakeitOff for første gong på Valderøya. Eit initiativ som er gjort av to hobbytrenarar Connie Nerheim, Valderøya, og Lene Aakre Nilsen, Ellingsøya. Det nye konseptet er gratis trening som føregår ute med den kroppen ein har. – Vi starta ei gruppe på facebook og oppslutninga har vore over all forventning, fortel Aakre Nilsen med stor entusiasme. Etter ei veke på facebook har over 200 personar blitt tilhengarar av gruppa, og på dei fire treningane som til no har vore på Ellingsøya og Valderøya har det vore 25-30 personar på kvar trening, legg ho til. Lavterskeltilbod Treninga er gratis og det einaste ein treng å ta med er ei drikkeflaske og varme kle. Vær hindrar ikkje treninga i å halde fram. – Første treninga på Valderøya vart gjennomført i den verste sunnmørsstormen med lyn og torden, det møtte likevel fram nær 30 personar, fortel Aakre Nilsen. – Det viktigaste med treninga er at folk skal trivast, seier Nerheim, som fortel om kor mykje enklare det er å kome seg ut når ein er fleire som dreg lasset. – Dette er eit lavterskeltilbod der ein ikkje treng å melde seg på, det er både for dei som er godt trente og for dei som ikkje har trent noko særleg. Treninga er ikkje avansert, men skal likevel vere effektiv og lystbetont, legg Nerheim til. Stor oppslutning Etter at den første bootcampen var gjennomført på Valderøya, vart det arrangert på Ellingsøya dagen etter. Av dei over 200 som har meldt seg på facebookgruppa har det blitt ytra ynskje om å arrangere dette på fleire stadar på Sunnmøre. – Eg blir heilt smigra, seier Aakre Nilsen med eit stort smil. – Vi har fått førespurnad om å starte både på Moa, i Haram, Ulsteinvik og i Ørsta, så det prøvar vi å få til, legg ho til. Det er allereie innarbeidd at det er trening kvar måndag på Valderøya, og kvar tysdag på Ellingsøya. Og dei som er med gjev gode tilbakemeldingar. – Etter treninga på Valderøya denne veka var det ei avdeling frå barnehagen Gnist Nordstrand som deltok, dei la etterpå ut på facebook kor kjekt dei hadde hatt det. Slikt sprer seg raskt, seier Aakre Nilsen. Treninga består av sirkeltrening og skal vere ei trening for heile kroppen. Både mage, rumpe og lår får gjennomgå. – Både kondis, styrke og uthaldenheit blir trent. Etter kvart som det blir lysare kveldar kan vi nytte meir av naturen til treninga, som til dømes bakkeløp. Metodane vil vere ulike for kvar trening, men vi vil alltid nytte naturen og vere ute, seier Nerheim. – Det er viktig for oss at alle føler seg vel på treninga. Dei som har vore der til no er i alderen 20 – 50 år, og ein møter alle typer folk, fortel Aakre Nilsen. Livsstilsendring Både Nerheim og Aakre Nilsen er travle småbornsforeldre. Sidan mai i fjor har dei begge gått gjennom ei livsstilsendring. Dei er begge kollegar i firmaet Eqology, der dei blant anna sel ein måltidserstattar i form av ein shake. Denne reklamerer damene for i etterkant av bootcampen, sidan dei sjølv har gode erfaringar med produktet. – Sidan mai i fjor har eg gått på denne shaken. I tillegg til å endre kosthald har eg starta å trene meir ute. Eg har gått ned 15 kilo og opp 3-4 kilo i musklar. Nyttårsforsettet mitt var å trene meir ute, noko som har gjort at eg har blitt glad i å trene. Det har blitt ein livsstil, fortel Aakre Nilsen medan ho smiler. – Mange av dei som er med på bootcampen er og brukarar av denne shaken, noko som har gjort at denne treningsentusiasmen har spredt seg. Det var først blant kundane våre det kom på tale å gjere det lettare å trene, og vi gjorde alvor av det. På kvar trening får alle som ynskjer ei smaksprøve av denne shaken, som er svært god som påfyll etter ei treningsykt, fortel Nerheim. – Det er ein shake utan sukker, med alle dei næringsinnhald eit måltid treng, og det er viktig at ein nyttar den saman med vanleg mat og ikkje kuttar anna mat, fortel Nerheim. I jobben sin har dei no eit sterkt fokus på å utvikle program som skal hjelpe dei som både ynskjer å gå opp og ned i vekt. Nerheim sjølv har gått på shaken sidan mai i fjor. I fjor sommar bestemte ho seg for å gå på fem høge fjelltoppar på ein månad, Jakta og Slogen var to dagar etter kvarandre. I tillegg til å sykle birkendistansen på 9,4 mil. – Då var det stor hjelp å kunne få i seg dei proteinane eg trengte gjennom denne shaken, fortel Nerheim. – Gjennom den fekk eg pådato til venstre 10 Torsdag 22. januar 2015 Lene Aakre Nilsen varmar opp deltakarane. Mange møtte fram måndag til bootcamp på Valderøya, sjølv med minusgrader i lufta. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund Kvar måndag er det bootcamp utanfor Valderøy nye barneskule. Dette er i frå måndagens trening. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund – Det er deilig å trene ute, seier Christina Oksnes og Kristine Støversten som begge møtte opp på bootcampen på Valderøya måndag kveld. Lene Aakre Nilsen, Ellingsøya, og Connie Nerheim, Valderøya, er initiativtakarane til Bootcamp ShakeitOff. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund fyll av det eg trengte etter harde treningsykter, legg ho til. – Mange har prøvd mykje for å gå ned i vekt og taper muskler og mykje vatn under vekttapet. Med denne shaken og dette programmet får ein i seg den næringa ein treng, og bygger muskler samtidig, legg Nerheim til. Bootcampen har blitt ein suksess, og utetrening blir det dato til høyre Torsdag 22. januar 2015 uansett vær. – Og det beste for ein sunnmøring er at det er heilt gratis, avsluttar Nerheim med eit smil, som sjølv er frå Hamarøy i nord. Facebookgruppa til Bootcampen er: Bootcamp ShakeItOff - gratis utendørs bootcamp på Sunnmøre EQ Shake Eqology • EQ Shake er ein måltidserstattar som nyttast til både vektnedgong/oppgong, trening og som eit sunt måltid. Inneheld viktige vitaminar, mineralar, protein, fiber og er søta med stevia. Ein av bestselgerane i Eqology. • Er eit norsk selskap som tilbyd naturlege produkt av høgkvalitet, med fokus på førebyggjande helse og ein sunn livsstil. • Elles kan du finne mer informasjon på www.eqology.com • Det er ein nettbutikk med over 50 produkt innan helse, trening og velvære. 11 75 år sidan vårt øy Ein artikkelserie om krigen i Giske kommune 1 Seinking av kryssaren «Blüch Kryssaren «Blücher» og to mindre tyske marinefartøy hadde til oppgåve å trenge inn i Oslofjorden og okkupere Oslo. Mellom anna skulle mannskapet om bord i «Blücher» å sikre tysk kontroll over dei styrande, politiske organa, som Stortinget, regjeringa og Kongehuset. Odd Egil Valderhaug Klokka 04.21 den 9. april 1940 vart det opna eld frå både Kopåsbatteriet og Oscarsborg festning mot dei tyske skipa, og krigen var for alvor i gong i Noreg. «Blücher» vart treft og forliste, og meir enn 800 tyske soldatar mista livet. Hendinga vart avgjerande for tyskarane sitt angrep på hovudstaden, og det gav kongen og regjeringa tid til å flykte. Under første verdskrigen var Noreg nøytralt, og Oscarsborg var bemanna som ein del av nøytralitetsvakta langs kysten. Organisatorisk låg festninga frå 1853 under Akershus, og frå 1883 var det eigen kommandant busett på Oscarsborg. I mellomkrigstida vart festninga forsømt, på line med resten av det norske forsvaret. Trass i stadige krav frå kommandanten, oberst Birger Eriksen, var bemanning og beredskap lav. Den 2. april 1940 fekk festninga 450 nye re- kruttar. Den 8. april klokka 23 vart kommandanten varsla om at sjøstridskrefter var på veg mot Noreg, mest truleg tyske. Kl 23.30 varsla Sjøforsvarets overkommando om at framande fartøy hadde trengt inn forbi Fulehuk fyr og at det var kampar ute i fjorden. Ved midnatt vart det meld at forta Rauøy og Bolærne var i kamp med to framande krigsskip og at alle fyr var slukt. Kommandanten beordra ved midnatt at alle Oscarsborg sine kampledd skulle gjere seg klare til kamp. Det var berre totalt 45 befalar og 293 korporalar og meinige ved Oscarsborg, noko som førte til at ikkje alle postar vart bemanna på grunn av mangel på personell. Den 9. april klokken 00.15 varsla oberst Eriksen politimeistaren i Drøbak, som iverksette evakuering av byen. Kl 01.00 hadde kommandanten ein samtale med major Færden på Bolærne. Han trudde at dei inntrengande krigsskipa måtte vere tyske eller engelske. Klokka 02.00 held regjeringa møte, og den var då klar over at angrepet var tysk, men det vart ikkje gitt beskjed om dette til kommandanten på Oscarsborg. Klokka 03.38 melde Filtvet fyr at to større, mørklagte fartøy hadde passert, og at ein ombord i vaktbåten Furu, som var så nær den tyske flåtegruppa at dei held på å kollidere, hadde høyrd tysk tale ombord. Klokka 04.00 fekk kommandanten melding fra Stjernås om at tre kryssarar og to mindre fartøy hadde passert kl. 03.58. Klokka 04.18 vart det meldt frå Drøbak at fem skip, eitt stort i tet og fire mindre bak, var på veg innover. På orografen i hovudbatteriet sat fenrik K.W. Høie frå Drøbak. I dei kritiske minutta då «Blücher» nærma seg, falt filamenta i trådkorset ut. Festninga var dermed utan avstandsmålar. Til alt hell hadde oberst Eriksen tatt oppstilling i hovudbatteriet, for at alle skulle kunne sjå kven som hadde kommandoen og var ansvarleg. Eriksen hadde vore batterikommandør i 1905, og beordra no avstand etter hukommelsen. Klokka 04.21 opna festninga eld med to kanoner, den tredje hadde dei ikkje folk til å bemanne. Avstanden til fartøyet vart anslått til 1 200 meter, og granatane på 345 kg traff. Første skot var eit signal til dei andre batteria, Kopås, Husvik og Seiersten på Drøbaksida, og Nesset på Hurumsida om å opne eld. Kanonane på Oscarsborg rakk berre å avfyre eit skotkvar, på grunn av at mannskapet var heilt uerfarne. Men begge skota traff «Blücher» og sette mellom anna ut skipet sitt kommunikasjonssystem ut av spel. Og ammunisjons- og drivstofflagre om bord vart sett i brann. Klokka 04.25 vart «Blücher» treft av to torpedoar frå festninga sitt undersjøiske torpedobatteri, kommandert av den pensjonerte kommandørkapteinen Andreas Anderssen. Andreassen hadde tidlegare vore sjef for batteriet og var no kalla inn av Eriksen, til erstatning for dåverande sjef som hadde eit lenger sjukdomsfråfall. I ettertid har det vore diskusjonar om det var artilleriet eller torpedoane som avgjorde kampen. Det kan herske liten tvil om at dei to torpedotreffa midtskips hadde ein tydeleg innverknad på utfallet. Klokka 04.40 ankra «Blücher» ved Askholmane og sokk om lag klokka 06.23. Dei andre tyske fartøya hadde då trukket seg tilbake sørover i fjorden. Klokka 07.45 begynte tyske fly å bombe festninga. Med få avbrot held angrepet på i ti timar. 42 tyske fly deltok og fleire hundre bomber vart slept over festninga. Eit tysk fly vart skote ned og fleire skada. Bombinga opphøyrde kl 18.00. Dagen etter, den 10. april klokka 09.00, vart festninga inntatt av tyske styrker. Dei tyske tapa var totalt om lag 1 000 mann. På norsk side var det ingen militære tap, men to sivile kvinner i Drøbak vart drepne. Under den tyske okkupasjonen var festninga ein del av forsvaret av Oslo, og fjorden var sperra med ubåtnett. Desse vart opna når tyske konvoiar skulle passere. Festninga vart overtatt av heimefronten den 12. mai 1945. Inntil 1957 var kystartilleriet og festninga underlagt Hæren. Frå 1957 vart festninga som ein del av kystartilleriet, underlagt Sjøforsvaret. Historia om skipet «Blücher» vart sjøsett 8. juni 1937 og var ferdigbygd 30. september 1939. Så «Blücher» vart sjøsett 8. juni 1937 og var ferdigbygd 30. september 1939. Så angrepet mot Noreg var det aller første toktet «Blücher» var med på. dato til venstre 12 Torsdag 22. januar 2015 ysamfunn var i krig 1940-1945 og om innsatsen til lokalbefolkninga her» hefta tyskarane kraftig angrepet mot Noreg var det aller første toktet «Blücher» var med på. «Blücher» og dei andre skipa hadde som oppgåve å forsere Oslofjorden og landsette infanteri for okkupasjon av Oslo. For formålet hadde Blücher om bord i alt 800 mann. Då den vart senka hadde Blücher meir enn 1000 tonn med olje om bord. Lokalbefolkninga engsta seg for at oljen frå vraket skulle lekke ut. Men først hausten 1994 vart oljetankane om bord tømt for om lag 1500 tonn olje. Den type brennolje som vart brukt av tyske slagskip var ein tung tjøreliknande væske utvunne av brunkol. Blücher hadde eit maskineri som bestod av tre dampturbinar med ei samla kraft på 132 000 hestekrefter. Skipet hadde åtte 20,3 cm kanoner i fire dobbelttårn, tolv 10,5 cm kanoner i seks dobbelttårn, tolv 3,7 cm og 28 2 cm luftvernkanoner, og tre fly. Standard deplasement 14 050 tonn, lengde 205,90 m, toppfart 32 knop, marsjfart 20 knop, rekkevidde 6800 nautiske mil ved 20 knop. Etter angrepet på «Blücher» bomba tyskarane Oscarborg festning i ti timar. Godøyingar på Oscarsborg Då «Blücher» var senka i Drøbakksundet av mannskapet på Oscarsborg var der også ein godøying på festninga. Fenrik Johan Godø hadde tenestegjort berre nokre få dagar då den tyske krigsmaskina seig innover Oslofjorden. Vi håpar å kunne fertelje litt meir om Johan Godø i ein seinare artikkel. «Blücher» havarerte i Drøbakk-sundet. To skot trefte «Blücher» og sette mellom anna ut skipet sitt kommunikasjonssystem ut av spel. Og ammunisjons- og drivstofflagre om bord vart sett i brann. Klokka 04.25 vart «Blücher» treft av to torpedoar frå festninga sitt undersjøiske torpedobatteri. dato til høyre Torsdag 22. januar 2015 13 Får besøk frå Egypt på årets bibeldag Torsdag 29. januar får Valderøy bedehus besøk frå Egypt. Det er Valderøy indremisjon i samarbeid med kyrkja i Giske som inviterer to gjester hit i høve Bibeldagen 2015. Dei to gjestane er Nashat Megalaa frå Bibelselskapet i Egypt og Bernt G. Olsen frå Det Norske Bibelselskap. Dei kjem hit for å fortelje om årets innsamlingsprosjekt, som går til distribusjon av biblar i Egypt. Nashat Megalaa (63) er kommunikasjonsleiar i Bibelselskapet i Egypt og brenn for å fortelje om det store arbeidet organisasjonen gjer i landet hans. Størst kyrkje i Midtausten Egypt har den største kyrkja i Midtausten. Dei fleste av dei 12 millionar kristne egyptarane høyrer til den eldgamle koptisk-ortodokse kyrkja. Dei siste åra har denne kyrkja opplevd ei bibelvekking. Kvar veke samlast kristne til bibelstudium og bibeltimar i koptiske kyrkjer. Den ortodokse paven Tawadros II held sjølv ein bibeltime kvar veke som blir lagt ut på nettstaden YouTube. Den egyptiske biskopen Pavly er også i Noreg no i januar, men kjem ikkje hit til Sunnmøre. Bibelselskapet i Egypt har eit breitt og godt samarbeid med den koptisk-ortodokse kyrkja. Dei samarbeider om utdelinga av 100 000 barnebiblar i året. Saman når dei ein halv million born med kristent materiell og forteljingar frå Bibelen. Bibelselskapet i Egypt driv 16 bokhandlarar i dei største byane i landet. Dette er dei einaste kristne bokhandlarane på gateplan i Egypt. Butikkane er viktige møtestader for dei kristne. Dei er også viktige ressurssenter for kyrkjene. I bibelbutikkane kan folk stille spørsmål og få informasjon om Bibelen, og dei kan få hjelp til å finne ei kyrkje der dei kan lære meir. Neste torsdag kveld vert det ope møte i Valderøy bedehus. Leiar i Valderøy indremisjon, Harry Valderhaug og sokne- prest Geir Sakseid vonar mange vil kome og ta varmt imot gjestene, og gje ei god gåve til Bibelselskapet sitt arbeid i Egypt. Nashat Megalaa, kommunikasjonsleiar i Bibelselskapet i Egypt. Bernt G. Olsen frå Det Norske Bibelselskap Arkiv kan gå tapt i kommunereforma Digitale arkiv i kommunane dokumenterer rettane våre. Ved samanslåing av kommuner må kommuneleiinga sørgja for at desse arkiva ikkje går tapt. Vidare må det leggjast til rette for gode digitale arkiv i dei nye storkommunane. Kommunane har ansvaret for viktige samfunnsoppgåver som skule, barnevern, sosial-, helse- og omsorgstenester. Dokumentasjonen av desse tenestene finst i all hovudsak i digital form. Kommunale arkiv blir blant anna nytta til å dokumentere barnevernets handtering av overgrepssaker, dei viser oppfølginga kvar enkelt elev fekk i grunnskulen, og korleis pleietrengjande vart tekne hand om. Kommunale arkiv er også ei viktig kjelde til kunnskap om samfunnet, og til lokal identitet. Dei dokumenterer endringar i næringsgrunnlaget i kommunen, k r iseha ndter ing, kloakkutslepp, viltbestanden, foreiningslivet, kulturtilbodet, kvar eigedomsgrensene gjekk, og kva endringar eit bygg har gjennomgått sidan det vart oppført. Når vi no står føre ei kommunereform, må løysingar for bevaring av dei digitale kommunale arkiva vere på plass før kommunegrensene vert endra. Leiinga i kommunen, som planlegg prosessen og for va lta r kommu nens økonomi, må sørgje for at handtering av kommunens dokumentasjon blir ein integrert del av reforma. Tidlegare erfaringar viser at det har vore lite merksemd retta mot arkiv og handtering av kommunens dokumentasjon undervegs i kommunesamanslåingsprosessar. I ei digital tid vil manglande styring på dette området få mykje større konsekvensar, og kunne gi store ekstrakostnader for kommunane. Kommunal saksbehandling blir i aukande grad digitalisert, og IKT har endra seg frå å vere ein støttefunksjon til å bli ein integrert del av saksbehandlinga. Det same gjeld for arkiv. I den moderne tydinga av ordet omfattar arkiv all dokumentasjon som blir skapt som ledd i kommunens verksemd. Dette betyr at alle aktivitetar som etterlet seg dokumen- tasjon i ei kommune, skapar arkivmateriale. Kommunale arkiv kan vere alt frå tradisjonelle papirarkiv til innhaldet i databasar, nettsider, sosiale medium, filområder, e-postregistre, SMS og nettskyer. Kom mu na ne ha r sjølv ansvar for å halde ved like og oppbevare eigne arkiv, også etter at kommunen ikkje lenger brukar dokumentasjonen aktivt i saksbehandlinga. Arkiv som dokumenterer rettane våre skal som regel takast vare på svært lenge, og arkiv som inneheld dokumentasjon av historisk, kulturhistorisk eller forskingsmessig verdi skal bevarast for all framtid. Arkivkompetansen i norske kommunar varierer, og det er difor nødvendig med nasjonal koordinering på dette området. Det kommunale ark ivmiljøet er uroa for at dei arkivfaglege konsekvensane ikkje blir tekne omsyn til i planlegginga og gjennomføringa av kommunereforma. Riksarkivaren deler denne uroa, og kjem til å prioritere arbeidet med kommunereforma i år. Riksarkivaren har gjennom programmet Samla sa mf u nnsdoku mentasjon (SAMDOK), og gjennom sine regionale einingar Statsarkiva, eit nært samarbeid med kommunal sektor på arkivområdet. SAMDOK vart etablert for å ta vare på og gjere tilgjengeleg bevaringsverdige arkiv frå alle samfunnssektorar, slik at dei samla kan dokumentere samfunnet og samfunnsutviklinga på ein god måte. Riksarkivaren vil lage ein plan for arbeidet med kommunereforma for perioden 2015-2018. Å utarbeide ein rettleiar for kommunal sektor vil også vere ei prioritert oppgåve for Riksarkivaren/SAMDOK i år. Riksarkivaren vil delta i nasjonale fora som arbeider med kommunerefor ma. I fjor haust var Riksarkivaren i dialog med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om deltaking i Skate (Styring og koordinering av tenester i e-forvaltning). Skate er et nasjonalt samarbeidsråd som skal bidra til at digitaliseringa av offentleg sektor blir samordna og gir gevinstar for innbyggjarane, næringsliv og forvaltninga. Riksarkivaren har gitt innspel til eit forpro- sjekt om kommunereforma i regi av Skate, og vil delta aktivt også i det vidare arbeidet. Gode kommunale arkiv er ein føresetnad for at kommunen skal kunne utføre sine lovpålagte oppgåver, og for at den enkelte innbyggjar skal få dokumentert sine rettar. Løysingar for bevaring må vere på plass før kommunegrenser vert endra. Dette er rådmannen og kommuneleiinga sitt ansvar. Inga Bolstad riksarkivar dato til venstre 14 Torsdag 22. januar 2015 Tre besteforeldre med barnebarn har stilt opp til fotoseans for en artikkel som skal ibladet Foreldre & Barn. Lokale krefter i Foreldre & Barn Det er mye som skal klaffe når et nasjonalt magasin ønsker seg tre besteforeldre med barnebarn til et stort intervju med påfølgende fotoseanse. Heldigvis var stemningen på topp hos alle tre generasjoner da vi møttes på Valderøya sist søndag. Anja Heimland Løkling Fotograf Kristoffer Nærø Ytterland og undertegnede skulle sammen sørge for at tekst og bilder ble forenelige med Foreldre & Barns ønsker til et av sine vårnummer. Gode opplevelser og samtaler skulle bli til et inspirerende produkt om det å være mor, far, bestemor og bestefar. I tillegg ønsket vi oss flotte bilder ute. Derfor såg vi smått bekymret på de mørke skyene og Yr sitt løfte om regn søndag morgen. Her kunne alt skje. Ernst fikser alt Hva gjør man så når man får beskjed om å skaffe tre besteforeldre fra tre forskjellige familier, og sørge for at de har barnebarn som får lov av mor og far til å bli avbildet i landets største foreldreblad? Jo, da går man til Ernst Valderhaug på Frivillighetsentralen! Kort tid etter forespørselen ble lagt på bordet, hadde Ernst sanket inn to spreke bestemødre og en aktiv bestefar. Alle tre sa seg villige til å møte opp en søndagsmorgen for å la seg intervjue og avbilde. Ernst sørget for åpen Frivillighetsentral, varme gulv og kaffe i koppene. Besteforeldre med mye på hjerte Magasinet ønsket seg en artikkel der besteforeldrene mimret om sine erfaringer som småbarnsforeldre, og ga gode råd til bladets lesere. Dagens kandidater er ikke vonde å be. Vigdis Paulsen, Anne Mette Thu og Ove Valderhaug snakker lett og ledig om alt fra trassige trollunger og kolikk til våkenetter og internett. Det eneste journalisten behøver å gjøre, er å peile dem inn på rett spor, når samtalen tar for vide svinger – og det må til noen ganger, for disse besteforeldrene kjenner hverandre fra før, og har mye å snakke om. – Svarte vi egentlig på spørsmålet ditt nå? Det er ikke få ganger en av dem lurer på om de holder seg til tema. – Ta det med ro, jeg sier i fra hvis dere kommer for langt ut på viddene. Vi kommer nesten i mål med spørsmålslisten, og resten har vi telefoner til. Sol på den nye skolen Etter en snau time får vi besøk av tre små fotomodeller i følge med spreke mødre. Carmen på 3,5 år, Lucas på ett år og Jonas på seks måneder forstod kanskje ikke så mye av det de nå skulle være med på, men alle møter utfordringen med våkne blikk. Til vår store glede presser sola seg gjennom det mørke skydekket akkurat i tide, og mødre, bestemødre, unger, fotograf med assistent og undertegnede hiver seg i bilene og styrer opp mot Valderøyas nye skole. Nå skulle ungene i sving, og vi måtte få det til før skyene ble tykkere og de små fingrene ble for kalde. Ytterland og kona Ann-Sofi, som assisterer ved fotooppdrag, setter barnevognen med sin nye, sovende baby til side, og tar regien. De løfter benker til de rette bakgrunnene, og instruerer store og små rundt omkring på skolens mange lekeområder. – Kan alle se på meg? Flott! Flytt Jonas på andre siden, han dekker for ansiktet ditt. Etter gruppebildene er det tid for å sette hver familie i søkelyset, og da gjelder det å velge noe de små er komfortable med. Carmen er raskt opp i klatreveggen, og kommer seg til topps med god hjelp fra mormor. Ytterland knipser flittig på sidelinjen. – Nå har vi det! – Kan dere ta minstemann nå? Han begynner å bli kald! Mamma Katrine kjenner på lille Jonas’ kalde hender, og ber om fortgang i sakene. Carmen kan ta med seg mor og mormor hjem, for nå er det den ferske mormoren, Anne Mette sin tur. Jonas ser ut til å ta det hele med knusende ro, og sitter godt på mormors fang på huska. Lucas og farfar Ove har moret seg med ball mens de andre er i ilden. Da det endelig blir deres tur, begynner Lucas å bli litt lei av dette opplegget, men takket være mamma Lise Maris ablegøyer bak kameraet, får Foreldre & Barn mange smil fra Lucas også. – Dette var moro! Da vi til slutt kan sende familiene hjem til lunsj, virker alle fornøyde med å ha hatt en litt annerledes søndag, og glade for å gå inn i varmen igjen. – Det gikk bra, oppsummerer Ytterland. – Vi kunne fått dårlig vær. Det hadde gått greit å være inne også, men dette ble veldig fint. Det er alltid gøy med nye type oppdrag, og jeg gleder meg til å se resultatet. Artikkelen kommer på trykk i Foreldre & Barn i løpet av våren. Foreldre & Barn: Kristoffer Nærø Ytterland: • Foreldre & Barn er Norges ledende magasin rettet mot småbarnsforeldre • Magasinet utgir 12 utgaver i året, og har et opplag på 36 015 (tall fra 2013) • Barnas helse, ernæring, utvikling og gode råd om oppdragelse er naturlige temaer, samt saker om det som påvirker småbarnsforeldres hverdag i arbeids- og samfunnslivet. • Foreldre & Barn er også kjent for sine forbrukertester av alt fra parkdresser til babygrøt. • Kristoffer jobber som fotograf ved siden av fulltidsjobb i NAV. • Hovedfokuset hans er på landskap - og bedriftsfoto, men han tar også andre oppdrag • Han har vokst opp på Valderøya, men bor i dag i Herøy med kone og tre barn • Gå til meirenntusenord.com for mer informasjon dato til høyre Torsdag 22. januar 2015 Mange Giske-folk i sving på en gang. Kristoffer Nærø Ytterland får alle med i kameralinsen. 15 Giske kommune Historisk og framtidsretta Ekspedisjonstid: kl. 08.30 –15.00 Sentralbord: kl. 08.00 –15.30 E-postadresse: post@giske.kommune.no Giske kommune, Valderhaug 4, 6050 Valderøya Tlf. 70 18 80 00 Faks: 70 18 80 01 www.giske.kommune.no MØTEKALENDER Politiske møte veke 5 29.1.: Komité for kultur, miljø og tekniske saker, kl. 14-17, kommunestyresalen Politiske møte veke 6 2.2.: Giske formannskap, kl. 14-17, kommunestyresalen 2.2.: Giske landbruksnemnd, kl. 14-15 Politiske møte veke 7 12.2.: Giske kommunestyre, kl. 17-22, kommunestyresalen Politiske møte veke 8 16.2.: Giske formannskap, kl. 14-17, kommunestyresalen Sakliste og dokument vert lagde ut nokre dagar før møta på kommunen si heimeside: www.giske.kommune.no > Lokaldemokrati > Møteplan og det einskilde møtet. VIKTIG INFORMASJON FRÅ TEKNISK For at du som kunde hos Giske kommune skal få best sakshandsaming har vi innført faste tider for besøk og telefonar til alle sakshandsamarar på teknisk. Den beste handsaminga får du ved å avtale med sakshandsamar på førehand. Opningstid for telefon og besøk: Måndag, tysdag og onsdag kl. 1200 - 1530 Torsdag og fredag kl. 0900 - 1130 Utanom desse tidene vil vi at du tek kontakt med servicekontoret. Dei kan oftast hjelpe deg og dei vil gi beskjed til aktuell sakshandsamar som vil ringje opp / ta kontakt. INNSKRIVING AV ELEVAR TIL 1. KLASSE 2015/2016 Det blir innskriving av elevar i 1. klasse 2015/2016 ved skulane i Giske kommune onsdag 04.02.2015. Grunnskuleopplæringa tek til det kalenderåret barnet fyller seks år. Skulane sender innkalling til heimane. Dei som ikkje får brev, må tak kontakt med skulen i opptaksområdet. Sjå oppslag i krinsane. BESØKSHEIMAR/ STØTTEKONTAKTAR Har du tid og overskot som du ønskjer å dele med andre? Eining barn, familie og helse i Giske kommune ønskjer å kome i kontakt med personar som kan tenkje seg oppdrag som besøksheimar og støttekontaktar for barn, ungdom og vaksne. Brukarane har ulike behov og interesser. Vi treng familiar og einslege. Det vert gitt rettleiing, løn kr 140,36 – 186,67 per time for personar over 18 år. Andre satsar for avlastningsoppdrag. Den som vert engasjert må leggje fram politiattest. Kontakt konsulent for funksjonshemma Anne Marta Kringstad tlf. 70 18 80 00, e-post: amk@giske.kommune.no for meir informasjon. SØK PLASS I BARNEHAGE OG SFO OPNINGSTIDER I GISKE FOLKEBIBLIOTEK Søknad om plass i barnehage og SFO skal no gjerast elektronisk. Søknadsfristen er 1. mars. Du kan søkje om plass utan å logge inn - som før. For å endre eller slette søknad, ta imot eller avslå plass og ha oversikt over dine søknader, må du logge inn via ID-porten (BankID eller MinID). Skjema ligg på https://giske.ist-asp.com/giskepub. Vi har desse opningstidene: Måndag kl. 1300 – 1900 Tysdag kl. 1030 – 1530 Onsdag kl. 1030 – 1530 Torsdag kl. 1300 – 1900 Fredag kl. 1030 – 1530 Du finn oss i kjellaren på rådhuset. Tlf. 70 18 80 90 Vi har ei bokkasse ute, der ein alltid kan levere. Du finn oss på Internett: www.mrbiblioteket.no NYTT INFORMASJONSMATERIELL Det vert no sendt ut ein ny multimediabrosjyre til husstandane. Brosjyren gjev eit overblikk over kommunen sine tenester og satsingsområde, og tek blant anna utgangspunkt i samfunnsdelen i den nye kommuneplanen. Bileta er tekne av Harald M. Valderhaug, Ruben Molnes, Staale Wattø og Giske kommune. Brosjyren ligg også på internett elektronisk og i PDF-format. Kommuneplanen vert no revidert for 2015-25, og samfunnsdelen er ferdigstilt som grunnlag for areal- og kartdelen. Samfunnsdelen er utarbeidd som eige hefte og vil bli utsendt til husstandar og bedrifter i kommunen i nær framtid. FØLG GISKE KOMMUNE PÅ NETT OG SOSIALE MEDIUM www.facebook.com/Giskekommune www.giske.kommune.no FRISKLIVSSENTRALEN Frisklivssentralen hjelper og støttar personar som ønskjer å endre levevanar knytte til fysisk aktivitet, kosthald eller tobakk, gjennom individuelle samtalar og gruppebaserte tilbod. Ein treng ikkje å ha ein diagnose eller vere sjuk for å delta i frisklivssentralen. Lege, anna helsepersonell eller NAV kan tilvise deltakarar til frisklivssentralen gjennom frisklivsresepten, men ein kan også kontakte oss på eige initiativ. Meir informasjon om tiltaket finn du på Giske kommune si heimeside. KONSERT MED BENNY BORG ’HVOR VAR DU DA ELVIS DØDE?’ I samarbeid med den kulturelle spaserstokken inviterer frivilligsentralen til konsert på den nye barneskulen på Valderøya 27. januar klokka 18. Billettar kan kjøpast hos Jabo, jokerbutikkane på Godøya, Roald, Vikane og på frivilligsentralen. Billettpris blir kr 125,- for pensjonistar og kr 250,- for vaksna. Det vil også bli omvising på skulen etter konserten for den som har lyst å sjå. AKTIV PÅ DAGTID Tilbodet Aktiv på dagtid i Giske kommune er eit tilrettelagt aktivitetstilbod for menneske som ønskjer å komme i gang med trening / fysiske aktivitetar. Aktiv på dagtid er for deg i Giske kommune som står heilt eller delvis utanfor arbeidslivet og mottek trygdeytingar. Vi har turgruppe på tysdagar og trening i treningsstudio torsdagar. Vi har også eit nytt tilbod i pistolklubben. Gamle og nye medlemmer er velkomne. Er du interessert så ta kontakt med servicekontoret i Giske kommune. Les eigen brosjyre som ligg i servicekontoret på rådhuset eller på kommunen si heimeside. Kontaktperson: Fysioterapeut Asbjørn Røsvik ÅRIM TEK OVER MILJØSTASJONANE Frå nyttår er det ÅRIM som driv miljøstasjonane i heile Ålesund-regionen. Du vil ikkje oppleve merkbare endringar med det første, men på sikt er målet å vidareutvikle miljøstasjonstilbodet. Den største endringa i 2015 er at alle hushald vil få tilsendt eit miljøstasjonkort om kort tid. Med kortet følgjer ein kvote som gir rett til å levere 600 kilo avfall utan å betale ved levering. Kortet kjem i posten utpå nyåret. For å bruke av kvoten må du vise fram kortet. NYE NAMNEVEDTAK PÅ GODØYA Statens kartverk har i sak 2012/22 gjort slike vedtak: gnr. 125 heiter Juv, strandlina langs gnr. 125 heiter Juvsstranda og naustområdet på gnr. 125 heiter Juvsnausta, gnr. 126 heiter Alnes. Fyret på Alnes heiter Alnes fyr. Myrområdet på gnr. 124 heiter Gøymyrane. Eventuell klage på skrivemåten kan sendast til Giske kommune innan 15. februar 2015. Statens kartverk har i sak 2014/20 gjort vedtak om at gnr./bnr. 124/3 har bruksnamnet Fløtane. Eventuell klage på skrivemåten kan sendast til Giske kommune innan 15. februar 2015. For fullstendig utlysing, sjå heimesida til Giske kommune, www.Giske kommune.no under fana: ’Kunngjeringar’. www.giske.kommune.no dato til venstre 16 Torsdag 22. januar 2015 Anita Valderhaug - song Musikken har alltid vore ein sentral og naturleg del i livet til Anita Valderhaug. Øy-Blikk har fått vite litt meir om Anita, og kvifor ho valde song og musikk som leveveg. Birgitte Magelssen Godø Anita Valderhaug vaks opp på Molnes på Vigra. Vegen gjekk vidare til Oslo, og etterkvart nærma ho seg heimtraktene igjen då ho tok til på studie i Volda. No har ho busett seg med familien på Molnes, og nyt utsikta, lyset og havet. Kunstnarsjela Anita får drive med det ho likar aller best: song, musikk og teater. Kva er di musikalske historie/ bakgrunn? – Det er rart når ein skal fortelje om musikalsk bakgrunn, for den består av så mange delar som gjerne overlappar kvarandre. Det byrja i tidleg barndom og ein Tandberg bandspelar med 60- og 70-talls hits, musikk frå barne-tv og diverse barneplater. Eg veit ikkje eksakt når musikken vart sentral for min del, men så langt tilbake som eg kan huske har den vore til stades. Eg fekk vere med på øvingar med morfar og trekkspelklubben heime i stova på Molnes, dixilandjazz med gruppa til pappa og gjennom dette miljøet fekk eg synge med, utan at det vart laga noko stort nummer av at eg var noko talent. Dette trur eg gjorde at musikkinteressa fekk grobotn utan at min musikalske vekst vart måla og vekta på nokon måte. – På eit eller anna vis var vi uredde og køyrde på med opptredenar med songgruppe, og etter kvart deltok vi på Ungdommens kulturmønstring. Eg veit ikkje heilt kvifor, men etter ei stund vart vi for vaksne til å leike oss slik i full offentlegheit. Eg trur det er mange som går slik rundt på øyer og nes, med eit ønskje om å gjere noko, men ingen å dele det med. Heldigvis Foto: Stig Havnevik vart eg kontakta av Ungdomsmusikken som overtalte meg til å synge på ein revy. Eg huskar at Turid på kulturkontoret også lokka meg til å melde meg på kulturmønstringa. Kjem du frå ein musikalsk familie? – Ja, både på mamma og pappa si side av slekta har musikk stått sterkt. Eg trur nok at på grunn av at musikk alltid har stått så sterkt i familien, slo det meg eigentlig veldig seint at dette kunne bli ein leveveg. Kvifor byrja du å synge? – Eg har sunge så lenge eg kan huske, vi har opptak av meg og syskjena mine frå vi var nokså små. Eg trur nok eg var eit nokså slitsamt barn som laga mykje lyd. Eg huskar at eg plystra gjennom ein heil sommar og bror min var i ferd med å bli gal av lyden. Eg prøvde å ta meg saman for å gje han litt fred, men før eg visste ordet av det sat eg og dingla med beina og gaula igjen. Kva likar du best med å drive med musikk? – Eg likar veldig godt å kjenne at det eg gjer når fram på eit vis. Gjennom åra har tekst blitt viktigare og viktigare for meg. Eg jobbar med musikken slik eg jobbar med monologar, leitar etter historia og nerven, prøvar å finne ut kvifor dette er viktig. Eg har prøvd å jobbe i ulike konstellasjonar og har kome fram til at eg trivast veldig godt med å få styre prosessane sjølv. Det var eigentleg derfor eg byrja på musikkutdanninga. Eg trengte fagterminologi og eit språk for å kunne meir presist uttrykke korleis eg høyrde musikken for meg – for så å kunne kome fram til eit musikalsk uttrykk eg står inne for. På den måten vart eg meir sjølvstendig, også musikalsk sett. Korleis er din arbeidskvardag? – Min arbeidskvardag er hovudsakleg undervisning i teater på Fagerlia Vidaregåande Skule. Eg prøvar å få til litt øving inn i mellom, men mykje av jobbinga med musikk skjer ved at eg skriv litt, klunkar på ein gitar i ny og ne, og lar tankane flyge. Då kan eg av og til bli så gira at eg held på i timesvis, men så kan det gå ei stund til neste gong. Slik er det når ein sjonglerer familieliv, undervisning, teater og musikk på ein gong. Lagar du eigen musikk? – Ja, eg lagar musikk, men så langt er dette gøymt heime i ei skuff. Eg har fått lage musikk til m.a. radioteateret og teaterførestillingar, noko eg trivast veldig godt med. Då er det meir musikken sin funksjon som står i fokus, og ikkje akkurat mitt eige indre som skal speglast. Eg skriv mange tekstar, og akkurat no er det Edith Piaf sin musikk som blir omforma til å ha relevans til nostalgiske augeblikk frå Vigra. Kva slags musikk likar du best? – Eg likar så mykje forskjelleg. Noko av det vakraste eg høyrer er når Bjørnar spelar Chopin på flygelet heime i stova, samtidig som eg kan bli overraska rørt av tilfeldige songar på radio i bilen. Det har aldri vore naturleg for meg å avgrense meg til ein sjanger, og når eg ser på det kan det kanskje virke nokså schizofrent: pop, jazz, elektronika, salmar, cabaret, Piaf, og no, med mykje fokus på teater om dagen, så ser eg det heile som en collage av mange retningar som har tekstformidlinga som hovudessens. Eit fellestrekk for det eg likar er at eg blir dradd inn i ei historie eller ei stemning. Kvar opptrer du? – Dei siste åra har det vore mest eventjobbar, mykje næringslivsarrangement og lukka anledningar. Eg likar veldig godt å halde konsert i Vigra kyrkje, det blir alltid veldig opent og ærleg. Lokale kyrkjer har ofte ei slik folkeleg tilgjengelegheit som eg likar. Eit hus med rom for mykje kjærleik i mange fasettar og fasongar rett og slett. Elles skal eg ha konsert i teaterfabrikken i februar, eit veldig hyggjeleg lokale! Foto: Elisabeth Tøtte Hansen/NRK Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund Kva likar du best med song og musikk? – Musikk rører noko fundamentalt i oss, og kommuniserer på eit anna plan enn det anna språk gjer. Musikk er så allsidig. Har du noko førebilete? – Eg har hatt det tidlegare, men no er det meir at eg ser opp til dei som tør å vere ærlege. Det er veldig lett å gå i fella der ein speglar seg i andre sine meiningar. Kva er/har vore din draum med songen? – Draumar kjem og går med tida, og eg har hatt mange deldraumar om ein kan kalle det det. Å drive med musikk og teater, å få vere i lag med kjekke folk på ein så fin plass, det er meir enn ein kan forvente. Det er ei god blanding kvardag og draum eg er så heldig å ta del i kvar dag. Foto: Anita Valderhaug dato til høyre Torsdag 22. januar 2015 17 Bruk vårt lokale næringsliv helse | trim | kropp | velvære Ditt Firma Her Kr350 Timebestilling: 70 18 54 50 Man,ons,fre: 10-17 Tir,tor:10-19 Lør:10-15 halv side haust 2014 1 ørsta:Layout 1 09.10.2014 10:59 NB! Alle bestillingar for kjøyreruta må vere innkomne innan tirsdag kl. 12 FURENE, 6100 VOLDA Tlf. 70 04 59 90 FAx 70 06 87 70 www.koppenind.no – post@koppenind.no 110 x 120 PVC opningsvindu 2700,TS kr 3370,- DK kr 120 x 120 PVC opningsvindu 2790,TS kr 3600,- DK kr Foto: Lise Istad Slotsvik Side 1 Lavpris inkl. mva. 36 x 68 just. pr m kr 12,50 48 x 98 just. pr m kr 20,45 15 x 70 prof. golv/dør kvit. pr m kr 33,95 21 x 70 prof. tak kvit. pr m kr 40,00 122x239 12 mm std. spon 1 pr pl kr 154,90 19x148 dobbelfals 1. sort. grunnet kvit pr m2 146,70 13 mm gips std. 120x240 pr plate 90,50 12 mm foliert takplate spon 62x122 pr m2 90,20 70 mm Knauf isolasjon 037. . . . . . .pr m 2 kr 32,40 100 mm Knauf isolasjon 037 . . . . . .pr m 2 kr 45,00 150 mm Knauf isolasjon 037 . . . . . .pr m 2 kr 65,90 200 mm Knauf isolasjon 037 . . . . . pr m 2 kr 90,50 Manstad 12 mm våtrom 60x250 . . .pr plate 268,00 Manstad 20 mm våtrom 60x250 . . .pr plate 313,00 1 NB!: Køyrerute kvar onsdag til Ålesund, Sula, Giske, Skodje, Haram, Ørskog. Sykkylven (tirsdag) og Hareid (torsdag) FRAKTFRITT Bever tak skygge MDF 12 x 128 x 2390 mm Eggkvit 165,- kr pr m2 U-verdi =1,2 Bygg1 Kari 1200,m/ karm kvit 7/8/9x20/21 10x21 18 Perle MDF 11 x 620 x 2390 mm Eggkvit, Cafelatte Kostmalt Lys Toscana kr 129,- pr plate Fritt levert Fas MDF 11 x 620 x 2390 mm EGGKVIT Kostmalt kr 129,pr plate Fritt levert Skygge MDF 11 x 620 x 2390 mm Eggkvit, Cafelatte Kostmalt Lys Toscana kr 129,- pr plate Fritt levert Bygg1 Ida m/ glas 3430,m/ karm kvit Trenger du Elektriker? Trenger du Elektriker? Trenger du Elektriker? 1550+ Likes! Takk! BIBELDAGEN 2015 Valderøy bedehus Torsdag 29. januar kl. 19.30 Nashat Megalaa og Bernt G. Olsen fortel om bibelarbeid i Egypt Sang: Merete & Dag Fillip Roaldsnes Arr: Kyrkja i Giske og Valderøy IM Lokal kunnskap, med landsdekkende erfaring. Lokal kunnskap, med landsdekkende erfaring. Lokal kunnskap, med landsdekkende erfaring. Årsmøte i Godøy IL Tirsdag 03.02.2014 kl. 20.00 i idrettshallen finn oss på Vi utfører alle elektro oppdrag for bolig og næring. Vi utfører alle elektro oppfor bolig og næring. Vi utfører drag elektro opp•alleSkift til LED: spar penger drag for bolig og næring. • Styr varmen: spar strøm • Skift til LED: spar penger • El. kontroll: lavere forStyr varmen: spar strøm • Skift til•LED: spar penger sikring • El. kontroll: lavere for• Styr varmen: spar strøm sikring • El. kontroll: lavere forKjetil Løvold sikring Vanlige årsmøtesaker Saker til behandling av årsmøtet bes komme hovedstyret i hende 1 en uke før møtet Ring 7095 11 67 14 05 Mob 46 99 eller Ring 70 11 14 05 Ring 70 11 14 05 ALFA BEGRAVELSESBYRÅ AS sykkylvsbladet-høy.indd 1 sykkylvsbladet-høy.indd 1 sykkylvsbladet-høy.indd 1 Vi står alltid til tjeneste ved dødsfall og begravelse. Personlig oppfølging fra våre konsulenter. DØGNVAKT: 70 18 34 44 / 70 16 92 20 (Avd. Ytterland og Gåseid) Besøk vår hjemmeside:www.aabb.no kontakt Leder Jan Ove Skodje: 90138435 5/13/2014 9:24:52 AM Valderøy 5/13/2014 9:24:52 AM bedehus Årsmøte og nominasjonsmøte i Giske Krf 5/13/2014 9:24:52 AM Tirsdag 20. - søndag 25. jan Møter m/Kurt Urhaug. Tema: “Dei 4 vindretningane”. Kvar kveld kl 19.30 , bøn kl 19. Søndag møte kl 17.00. Lokale sanginnslag på møta. Laurdag: Grautatreff kl 13 Søndags 25. jan - kl 11.00 - Søndagsskule Tirsdag 10.02.2015 kl. 19.00 Stad: Kjellaren i Valderøy kyrkje Merk deg til neste veke: Torsdag 29. jan - kl 19.30 - “Bibeldagen” m/besøk frå Egypt og det norske Bibelselskapet. Sang: Merete & Dag Fillip Roaldsnes. (fellesarr VIM & Valderøy kyrkje) Velkomne Velkomne til samlingane! www.valderoybedehus.no Arr. Valderøy IM/IUF/S.skule Boka om Valderøy Husmorlag er no til salgs i Øy-Blikk sin redaksjon i Øysenteret 2. etg. Rubrikken TIL LEIGE Leilighet, Tlf. 9117 0323 NORDSTRANDA - VALDERØYA Leilighet i firemannsbolig til leie fra 01.02.15 Ca.50m2, andre etg. Oppusset, 1 soverom, nytt bad, sportsbod, nye hvitevarer, ny vaskemaskin/tørketrommel, utsikt. Depositum. Kontakt Sølvi: Tlf. 9117 0323 GISKE SENTERPARTI kallar inn til Nominasjons møte for kommunevalglisten 2015 TIL SALGS torsdag 29. januar 2015 kl. 19.00 Giske Rådhus Valderøy TIL LEIGE Styret MISTET ØNSKER Å KJØPE blikk Tidlegare Tidlegare SISenteret begravelsesbyrå SISenteret AS begravelsesbyrå Tidlegare SISenteret AS begrave Døgnvakt: Døgnvakt: 70 17 86 60 70 17 86 60Døgnvakt: 70 17 86 60 2 vekes rubrikkannonser for private kostar kr130,Bestilling per e-post: Vi Vi kankan avtale møte avtale i heimen, avdeling møte Øysenteret i heimen, eller Vi kan avdeling avtale Øysenteret møte i heimen, eller annonse@oyblikk.no eller tlf. 7018 6380 kontoret kontoret i Spjelkavik i Spjelkavik kontoret i Spjelkavik E-post: E-post: sunnmore@imf.no sunnmore@imf.no E-post: sunnmore@imf.no seinast tysdag kl.12.00 #øyblikk VI VI ER DER ER NÅR DER DU TRENGNÅR OSS DU TRENG VI ER OSS DER NÅR DU TRENG O @dortlis - Dorthe Nedregotten - 19.7.14 www.sisenteret.no @glossyfilter - Anja Heimland Løkling - 8.2.14 @dortlis - Dorthe Nedregotten - 27.5.14 www.bbsunnmore.no www www.sisenteret.no .sisenteret.no avdel 19 Siste sida TIPS OSS PÅ TELEFON 70 18 63 80 sol og måne Øy-Blikk i foto gjennom 30 år 22. jan. 9.30,16.04,9.36,19.49 23. jan. 9.28,16.07,9.54,21.23 24. jan. 9.26,16.10,10.10,22.56 25. jan. 9.23,16.13,10.26 26. jan. 9.21,16.16,0.26,10.43 27. jan. 9.18,16.19,01.52,11.03 28. jan. 9.16,16.22,03.14,11.27 flo / fjære 22. jan. Fjære Flo Fjære kl. m. 05:590,4 12:012,3 18:320,2 23. jan. Flo Fjære Flo Fjære kl. m. 00:412,2 06:440,4 12:462,3 19:210,2 24. jan. Flo Fjære Flo Fjære kl. m. 01:292,1 07:310,4 13:332,2 20:120,3 25. jan. Flo Fjære Flo Fjære kl. m. 02:192,0 08:210,5 14:242,1 21:050,4 26. jan. Flo Fjære Flo Fjære kl. m. 03:121,9 09:150,6 15:202,0 22:020,5 27. jan. Flo Fjære Flo Fjære kl. m. 04:091,8 10:180,7 16:241,9 23:040,6 28. jan. Flo Fjære Flo kl. m. 05:141,7 11:290,8 17:371,7 Først i mars 1987, eit halvt år etter etableringa, såg Øy-Blikk seg råd til å tilsette ein person som annonsekonsulent. Per Otto Hellevik vart tilsett i ei 70 % stilling. Dermed kunne Øy-Blikk ha bemanna kontor måndag til torsdag. Hellevik hadde bakgrunn frå marknadsføring innan forsikring, finans og bil. Etter knapt eitt år slutta han for å ta til i målarforretninga som Roy Ytterland etablerte i Johansbuda. Foto: Odd Egil Valderhaug hjernetrim Den første tida var avisa eit einmannsprosjekt. Odd Egil Valderhaug dreiv avisa aleine samstundes som han dreiv tre klebutikkar. Teikneseriestripa av Ferd´nan kan symbolisere korleis arbeidet med avisa vart opplevd for redaktøren, fotografen, journalisten og løparguten. Svar på førre Sudoku SuDoku 3 2 6 9 4 8 5 1 7 5 9 8 1 3 7 2 6 4 4 1 7 5 2 6 9 8 3 9 7 1 3 8 2 4 5 6 8 6 4 7 5 9 3 2 1 2 5 3 6 1 4 7 9 8 7 3 9 2 6 1 8 4 5 1 8 2 4 7 5 6 3 9 6 4 5 8 9 3 1 7 2 Fyll ut dei tomme rutene med tal frå 1 til 9, både vannrett, loddrett og i kvadrata. Levert av Media Berge ��������� ������� � ������� ���������� �������������� ��� ����������������� ����� ������������ ������������� ���� ������������ ����� ����������������� ����������� ������ @j_valderhaugstrand - 21.1.15 #oyblikk | @øyblikk
© Copyright 2024