Perspektiver nr. 1 2015
PERSPEKTIVER Nyhetsmagasin fra KPMG | Utgave 1 | April 2015 Hasse Kristiansen er KPMGs nye cyberkriger: – Trusselbildet endrer seg hele tiden Regnskap: Innsparinger, efaktura og ny regnskapslov Ny i styret? Dette risikerer du «GRØNNE» obligasjonslån for 100 milliarder dollar i 2015 – slik går man frem + Ingen kan hjelpe alle – men Ida hjelper mange! kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. © 2015, KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. Innhold Vi nordmenn er glad i dingsene våre: Statistikk fra MedieNorge viser at mer enn fire av fem nordmenn over 15 år har en smarttelefon, og mange av oss har i tillegg både nettbrett og andre dingser å henge fingrene i. Selv om det ikke er lenge siden disse teknologiske verktøyene dukket opp i vår hverdag, har de allerede rukket å påvirke oss. Når vi som privatpersoner er blitt vant med å vende oss til telefonene våre for oppdaterte nyheter, busstider, værmeldinger eller annen informasjon kontinuerlig, er det ikke lenge før vi stiller tilsvarende krav til hvordan vi vil ha ting på jobb. Men mange bedrifter sitter med systemer eller prosesser som ikke er rigget for å fremskaffe slik informasjon på en enkel måte, enn si gjøre dem tilgjengelig på de ansattes smarttelefoner eller nettbrett. Og selv for dem som har slike systemer, er sikkerheten forbundet med å gjøre dette en utfordring. I denne utgaven av Perspektiver introduserer vi Hasse Kristiansen, den erfarne sikkerhetseksperten som nylig ble rekruttert til KPMG for å lede teamet som hjelper våre kunder med slike sikkerhetsspørsmål. Vi ser også på hvordan regnskapsfaget påvirkes av teknologiske endringer, og på hvordan våre folk står sentralt når myndighetene søker å oppdatere regelverket til den nye tid – blant mye annet. 4-13 Perspektiver ser på regnskap 14 Kjente bilmerker dominerer Etablerte bilmerker overlever ti år til. Men hva skjer etter det? 20 Usikre på sikkerhet Hver fjerde teknologileder mener sikkerhet er den viktigste barrieren for å kommersialisere teknologisk innovasjon, viser KPMG-undersøkelse. Innsparingen du ikke bør gå glipp av, nå kommer E-faktura for fullt, og regnskapsloven blir ny. s øm r t s l Hel tunge ø j s 44 D2 iv s n ffe o m Tar 16 Side om Alt ppens kro te m gle n a org D2 22 Strategiske innkjøp inn i styrerommet tic l e Da Cmøttres ge n a 2R e 10 id KPMGs Svein-Egil Hoberg er engasjert i hundreåringen Cyberkrigeren i SKPMG Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk (NIMA). Her Hasse Kristiansen er ny sjef for KPMGs cyberforteller han hvorfor gode innkjøpsordninger styrker satsning, og vil ha 4flere norske virksomheter til 2 2 D bunnlinjen. Side trusseletterretning pågagendaen. å sette 5 1 in l l ar 20 i u r r b D e f e . l 7 u g2 t i Th norar 24 Tent på Shared Services og Outsourcing? Freda . 49 – Årg. 126 e r y t R s 9N ri i ho KPMG Norden og Outsource Magazine inviterer å r g UKE tilkr. 40 t e t r da n e e lg v o a h t Løss sere Sat seminar om Global Business Services og Shared 0 le 00 kr .00 5 . 252 5 s 8 g Services. Fikk 2 ikrin LSTR HEL ne · erti Alb ge · tun mote ion · Sp Åre UIDE: SKIG r o f 30 t k ø s k d r a S millia én D 28 · Viv ow asg Sjø ØMS | 27. uar febr 2015 | opp Hat i Gl gjør Fors kan gi strid wegianLederansvar på sokkelen or Kuttbølgen i oljebransjen gjør mange usikre på omNnorsk eik ig, sokkel vil forbli en av verdens sikreste. Petroleumsstr raft Dette risikerer du som styremedlem kt k et). 15 Side d ar (bil tilsynet prioriterer «Ledelsesansvar» – som etter kat mmer h o De siste årene har stadig flere styre m edlemmer v e l ad edle –9 KPMGs mening også vil styrke næringens lønnsomhet. ...) skofått ens rem de 6 SiHva ( pler påpersonlige erstatningskrav vinn tmot ty sseg. . s r k s e r Bør r m n du som styremedlem sie av mo for Oslo nkuå sikre deg rlig, gskrgjøre o ekse r litemå y k h d u SEK som dette? – Det er rstatnin else me hvo ntimot 100 32 Enklere tjenestereiser e bind a l r l a a g d Ant lig i for Særavtaler slås sammen, «bruspenger» fjernes er i Pun ligg nørord sær – og en natt er ikke lenger hva den pleide å være. n o o h Eu r God lesning! ’’ 4 619,4 6 91,0 34 Hjelp i nøden Noen medmennesker er mer engasjert enn andre. KPMG-konsulent Ida Jaarvik Hetland har drevet eget hjelpefond i Latin-Amerika siden hun var 22 år gammel. ll elta økk Nokken 17.00 R Høyesterett sa nei til inntektsfradrag for kostnader til infrastruktur som kommunen påla ved en utbygging. -3 øre 33 N - JO SEN END DBERG e V r S e IT ld LIN BER RTEN sho 1. M G1 SS drag MO N FO ONDSDA fore IA g T R o ON -T er KRIS ema K - PER- TESTAD I lle t T ORV ISE HA ktue N a . y L J ø E på h HARALD - STIN sen.no byr EN an nsen ILDRUM S ARNES okonfer a r e f ik IU FH kon - AL r: ris o MAR e k i s H s s C D Ri ll pla LAN ILLO anta E W R FØR A nset KÅR egre N IV I b E SV på deg 2 Meld ndd 000 780 Internasjonalt er det allerede utstedt miljøvennlige obligasjonslån for 53 milliarder dollar. Er «grønne» obligasjoner noe for din bedrift? BDO 1.i 46x7 5_2 201 nsen nfera oko ik _Ris Kjell fortsetter å sette perspektiv på ting 2 PERSPEKTIVER 1-2015 dsjø o 61,16 13 øre 0,1OS5LO 2 N SE TRIUM AN IKA A FER ARS - V Nor % 0,32 Hjelp til en grønnere obligasjon 26 7 0 38 Nektet fradrag 8,57 7 øre N OKO K I IS Kl 026 Svein Wiig Redaktør og partner i KPMG 11,77 e ålen em vitn sjef e om nsern aken d 12 ko Grin ra-s Side Eva ligere er i Ya id til t tyreled ar ll Do og s 7,64 4 øre ø 3 FIT Innsparingen du ikke bør gå glipp av med stor sannsynlighet flere kunder eller leverandører, og vil ha kort vei til innsparing. Men der det var lett å kjøpe og ta i bruk en faxmaskin, er det vanskeligere å implementere – og få full uttelling fra – en fullverdig efaktura-løsning. – Vi i KPMG finner grunn til å anbefale bedrifter å gjøre denne investeringen mens de har økonomisk handlefrihet til å gjøre det skikkelig, sier Kleppen. Det økonomiske klimaet og den tekniske utviklingen gjør at det nå vil løsne for digitale fakturaer. Dette berører ikke bare økonomiavdelingen, men kan effektivisere hele forretningsdriften – og med det skape besparelser som din bedrift neppe bør la passere. – I tillegg til at innsparingene vil gi utslag rett på bunnlinjen, gir det også bedriften en langt bedre forståelse for hvordan teknologi kan gripe inn i forretningsdriften og skape effektiviseringer og besparelser på langt bredere front enn bare i økonomiavdelingen, sier han. Helt til slutt, om faxmaskiner: Det er kanskje ikke så mange bedrifter som bruker dem i dag, i hvert fall ikke like mye som de bruker epost, web og alle de andre verktøyene den teknologiske utviklingen har gitt oss. Likevel: De bedriftene som nølte for lenge med å ta telefaxen i bruk, skal det godt gjøres å finne igjen andre steder enn i gamle telefonkataloger og konkurslister… Sannsynligvis er det ikke første gangen du hører noen si at elektronisk faktura kan bety store besparelser for din bedrift. Muligens har du regnet på det, uten helt å se hvor de store besparelsene skal komme, og kanskje kjenner du til og med noen som har forsøkt – uten de lovede resultatene? • Få bruker elektronisk attestasjon i dag – regnskapsførerne antar 1 av 5 vil bruke det om 3 år. av lavere oljepris og fluktuerende valutakurser. • Nær 90 prosent av regnskaps førernes kunder sender i dag sine fakturaer i posten, om tre år venter de at andelen bare vil være rundt halvparten. To viktige punkter En ny undersøkelse KPMG har gjennomført blant eksterne regnskapskonsulenter viser at dette er på vei til å endre seg, forteller Thore Kleppen, partner i KPMG. • Nesten ingen bruker EHF*) i dag – om tre år vil minst hver femte bedrift benytte formatet. Et interessant poeng kommer faktisk når regnskapsførerne spørres om besparelsene: 95 prosent av dem kan ikke eller vil ikke svare på hvor mye tid de vil spare dersom regnskapskundene digitaliserer den inngående fakturastrømmen. Dette er en helt annen adopsjonstakt enn regnskapsførerne har sett for seg ved lignende undersøkelser tidligere, og det er en utvikling det kan være grunn til å ta på alvor – spesielt i en tid hvor norsk økonomi påvirkes Registrering av inngående faktura utgjør nemlig en stor andel av tradisjonelt innrettede regnskaps førers tidsforbruk, og det er dermed ikke urimelig å anta at de føler seg truet av at tidsbruken reduseres – Utviklingen går fortere enn tidligere antatt, og de neste par årene blir et vannskille, sier han. Han oppgir følgende årsaker: 4 PERSPEKTIVER 1-2015 betraktelig. KPMGs erfaring er at de som har gått over på skybaserte løsninger reduserer tidsbruken med minst 60 %. fart. For å forstå det, kan det være nyttig å sammenligne dagens efakturautbredelse med da telefaxen kom. Tenk telefax? Noen av oss kan fremdeles huske da telefaxen ble vanlig i næringslivet. De første som investerte i slike maskiner hadde ikke mange å sende fax til, så verdien av nettverket av faxmaskiner var derfor begrenset. Men for hver ny bedrift som kjøpte telefaxmaskin fikk faxnettverket større potensiell verdi, og til slutt var det ikke lett å gjøre business med bedrifter som valgte å operere uten. Et annet interessant poeng er at utbredelsen av elektronisk faktura og EHF – og kostnadsfordelene forbundet med dem – vil komme i stadig økende Innføringen av efaktura har mye av det samme over seg: Nettverket vokser for hver ny bedrift som kobler seg på. De som bytter til efaktura nå, møter – Her bør bedriftseiere og -ledere spørre seg hva det vil bety for deres regnskapsavdeling å få frigjort tid tilsvarende tre av fem ukedager. Ingen med fantasien i behold bør ha problemer med å se muligheter her, sier Kleppen. *) EHF Elektronisk handelsformat (EHF) er en standard der elektronisk faktura/kreditnota sendes i ferdig kontert datafil til mottaker. Siden 2012 krever alle statlige virksomheter at deres leverandører skal kunne sende elektronisk faktura som EHF. KPMG KOMPETANSE: Thore Kleppen Partner thore.kleppen@kpmg.no Tlf: +47 4063 9515 PERSPEKTIVER 1-2015 5 Det utrolige er at mange virksomheter fortsatt investerer i skanner for selv å håndtere fakturaer elektronisk! De må heller se på helautomatiske løsninger. Partner Thore Kleppen, KPMG Digipost: Fra tom postboks til fremtidens informasjonshub I de tre årene etter at Digipost ble lansert, har postkassen for det meste vært nærmest tom. Nå begynner den å fylles opp. Digipost vil bli et godt verktøy for norske selskaper – og et godt tilskudd til Postens topp- og bunnlinje. I SAMTALE: KPMG-partner Thore Kleppen (t.h.) møtte Digiposts leder Thomas Mathisen til en samtale om Postens digitale postkasse-satsing. PERSPEKTIVER 1-2015 6SKATT Tidligere var det bare kontoutskrifter og en sjelden kvittering som fant veien til Digipost-brukernes private e-postkasser. Nå har myndighetenes digitale løft skapt nye muligheter. Digipost er, sammen med danske e-Boks, utvalgt av Kommunal- og administrasjonsdepartementet som leverandør av sikre, digitale post kasser til nordmenn. Fra 2016 vil all post bli levert digitalt, hvis man ikke motsetter seg det. postkasse, fra forsikringsselskaper og banker til strømleverandører og andre produktleverandører til norske boliger og privatpersoner. Vår tanke var derfor å utvikle én sikker løsning for distribusjon og lagring av viktige dokumenter – en felles «min side» for alle leverandører, sier direktør Thomas Mathisen. Thore Kleppen, partner i KPMG og spesialist på blant annet internkontroll og regnskapsrådgivning, besøkte Digiposts leder Thomas Mathisen for en samtale om utvikling av den nasjonale digitale postkassen. – I tillegg ligger det dokumenter på harddisker og minnepinner. Her er det jo risiko. Uten et sikkert alternativ, vil det være vanskelig, i alle fall upraktisk å skifte leverandør, sier KPMG-partneren. Ett felles samlepunkt I dag har over 400 000 nordmenn sin egen postkasse. – Utgangspunktet for Digipost var todelt. Vi manglet en sikker løsning for å sende dokumenter over nett i Norge, og samtidig poppet det opp mange "minside"-løsninger. Alle skulle ha sin egen – Jeg har snart 10 slike «Min side»varianter selv, hvor viktige doku menter er arkivert, supplerer Kleppen. – Hvorfor startet dere ikke med bedriftsmarkedet, spør Kleppen. – Vi ønsket å være tilgjengelig i privatmarkedet, og hadde tro på at det skulle gå greit og raskt å etablere seg her. Men de politiske diskusjonene tok lengre tid enn det vi antok, og så satt vi der med en løsning med den klassiske «hønaog-egget»-problematikken. Vi måtte ha leverandører for å tiltrekke oss mottakere, og trengte mottakere for å få leverandører. Dermed forble den ganske tom for mange, men skiftet er på gang nå, sier Mathisen. Vår tanke var å utvikle én sikker løsning for distribusjon og lagring av viktige dokumenter – en felles «min side» for alle leverandører. Direktør Thomas Mathisen, leder Digipost, Posten PERSPEKTIVER 1-2015 7 Vi har gjort en del benchmarks, og i de verste tilfellene kan håndteringen av et enkeltbilag koste virksomheten opptil 1500 kroner. Partner Thore Kleppen, KPMG Vi måtte ha leverandører for å tiltrekke oss mottakere, og mottakere for å få leverandører. Dermed forble Digipost-boksen tom for mange, men det endres nå. Direktør Thomas Mathisen, leder Digipost, Posten Avsenderne kommer For nå har snart 2000 bedrifter registrert seg som brukere, og stadig nye selskaper sender via Digipost: Kommuner, energiselskaper, dagligvareselskaper, banker, sykehus og eiendomsselskaper. I tillegg har en rekke IT- og regnskapsleverandører utviklet integrasjon mot Digipost. – Hva er statusen på fakturahåndtering nå? – På post til innbyggerne har vi fått inn ganske mange fakturaleverandører. Det interessante er at vi i begynnelsen trodde at de som registrerte seg på Digipost allerede hadde efaktura som foretrukket løsning i sin bank, sier Mathisen. Det hadde de ikke. Hos et av landets energiselskaper hadde halvparten av brukerne med Digipost ikke valgt 8 PERSPEKTIVER 1-2015 efaktura, og da ble Digipost plutselig en rimelig og interessant kanal for dem. – Med det volumet de hadde, var det nemlig naturlig å arbeide med en bedre integrasjon mellom Digipost og bankene. Nå har vi en «Send til nettbank»-løsning, som gjør at brukeren med et tastetrykk både godkjenner fakturaen og sender den direkte til sin nettbank. Noen banker har allerede integrert denne løsningen, andre er på vei, sier Mathisen. – Jeg ser et betydelig besparelses potensial for mange virksomheter med en slik løsning. Hvor stor er andelen? – Dette er et supplement til efaktura, og en erstatning for tradisjonell faktura via post. Da ser vi at kostnadsreduksjonen typisk ligger mellom 60 og 80 prosent. Nå arbeider vi med en totalløsning, hvor vi kan ta over ansvaret for å skrive ut og distribuere fakturaene også til kunder som fortsatt vil ha dem på papir. Da kan små og store bedrifter sende datafiler til oss, så besørger vi resten uansett om brukerne skal ha fakturaen inn i Digipost eller i postkassen. Vi ser også på flere andre løsninger spesielt for SMB-markedet, som vi vil lansere i løpet av 2015. Dyre småfakturaer – Det ligger et stort potensial i løsningene som du skisserer, og KPMG jobber mye med dette både i Norge og globalt. Det utrolige er at mange virksomheter fortsatt snakker om å investere i skanner for selv å håndtere fakturaer elektronisk! De må heller se på helautomatiske løsninger. – Hvis dere også får på plass en løsning som automatiserer konteringen, har dere en suksess. Vi har gjort en del benchmarks på dette, og i de verste tilfellene kan håndteringen av et enkeltbilag koste virksomheten opptil 1500 kroner. Vi regnet ut at med vanlig bilagshåndtering kan bedrifter betale alle fakturaer på under 200 kroner og deretter bare ødelegge dem og like gjerne føre dem som ikke fradragsberettiget kost, fordi det koster mer å legge dem inn. – Et godt bidrag er at bedriftene kan få EHF-fakturaer direkte i Digipost. Jeg ser frem til at økonomi sjefene begynner å spørre om hva de kan spare her, både i årsverk, investeringer og transaksjons kostnader – det vil være betydelige beløp, sier Kleppen. – Når vi får innpass på EHF fra offentlige virksomheter, har vi en strøm som kan brukes i andre enden. For dem som har tilgang på EHF er målet å være en hub, som kan bistå med å få denne informasjonen rett inn i bedriftenes regnskapssystemer. Lokale løsninger – Hvordan tenker Posten i Norge i forhold til andre internasjonale aktører? – Det vil være en bærebjelke. Vi har digitalisert post i 10 år, og i den perioden har mengden papirpost falt med 40 prosent. På topplinjen gir den digital modellen selvsagt mindre, men marginene er langt bedre. Klarer vi å bygge attraktive tjenester på toppen, blir dette veldig interessant, sier Mathisen. – Det er vel ingen som har truffet noen optimal oppskrift, men Danmark har kommet lengst med e-Boks. De startet for 13 år siden. Offentlige virksomheter begynte der å levere dokumenter elektronisk i 2007, og de har prosjekter på gang i blant annet Frankrike, Tyskland, Sveits og New Zealand. Men sikkerhetsaspektet gjør at lokale utviklere står sterkt – det er vanskelig å bli en global aktør på den digitale postkassen. Hvor viktig vil Digipost være for Posten om ti år? PERSPEKTIVER 1-2015 9 Raskere endringstakt i regnskap helsestudio, en entreprenørbedrift, en lokal pølsekiosk eller bygger møbler for eksport til internasjonale markeder, sier KPMG-partner Thore Kleppen. Respondentene mener riktignok at dette vil se motsatt ut om tre år – da antar de at 7 av 10 av kundene får tilpassede rapporter – men erkjenner samtidig at de ikke har begynt å bygge intern kompetanse for å utvikle slik skreddersøm, og at de heller ikke kommuniserer stort med kundene om dette. Ett spørsmål viser hvorfor det er slik: Spurt når hoveddelen av kundene vil forvente rapportering på mobiltelefon/ app, svarer bare 9 prosent «før 2016». 41 prosent svarer «før 2018», mens hele 74 prosent svarer «før 2020». – Så god tid tror ikke vi i KPMG at kundene vil gi sine regnskapsførere, sier Kleppen. De beste ryker først Resonnementet hans er at de mest interessante kundene – de som ønsker å vokse, opprettholde sin konkurransekraft og styrke sin lønnsomhet – etterspør eller bruker slike tjenester allerede. De er på godfot med teknologien, ser mulighetene den tilbyr og forstår hvilke fortrinn den kan gi dem. Hvordan du som økonomi- eller regnskapssjef responderer på teknologi de tre nærmeste årene vil avgjøre din fremtid hos nåværende arbeidsgiver. Kanskje vil det også avgjøre om arbeidsgiveren din har noen fremtid. bak i løypa, og for det andre undervurderer de, etter KPMGs mening, hvor fort utviklingen vil gå. Styringsrapporter og skreddersøm Har du tenkt på hvor lenge (eller kanskje heller, hvor kort) vi har brukt de ulike dingsene eller tjenestene som nå er dagligdagse? For ti år siden fantes ikke smarttelefoner, iPader, sosiale medier, trådløse internettforbindelser, mobile bredbånd eller skybaserte datalagringstjenester som for eksempel Dropbox. Og det som fantes, var i hvert fall ikke i nærheten av dagens utbredelse. 10 PERSPEKTIVER 1-2015 Noen av dem har allerede sivet inn i arbeidshverdagen vår, poengterer KPMG-partner Olav Birkenes. – Mange grøsser nå over tanken på å jobbe et sted uten trådløst nett, og det er allerede lenge siden det bare var hypermoderne konsulentbedrifter på IT-siden som utstyrte sine ansatte med smart telefoner. Dette har allerede forandret måten vi forholder oss til omverdenen på og hva vi forventer at teknologi skal kunne gjøre for oss. Denne utviklingen vil heller øke i tempo enn å dabbe av, sier Birkenes. I en undersøkelse KPMG utførte for Økonomiforbundet på tampen av 2014, spurte vi regnskapsførere om deres bruk av ny teknologi nå og fremover. Dette er respondenter ansatt i selskaper som fører regnskaper for andre, men funnene burde være av interesse også for interne regnskapsansatte – og av flere årsaker: For det første ligger mange et godt stykke De aller fleste av regnskapsførerne opplyser at mindre enn 10 prosent av kundene deres har tilgang på styringsrapporter på web. Halvparten av dem tror imidlertid at denne andelen skal øke fort; rundt hver femte kunde vil ha dette i løpet av tre år, tror de. – Samtidig tilpasser 7 av 10 regnskapsførere ikke sin rapportering til kundens virksomhet. Det betyr at kundene får samme rapport enten de driver et – De nøyer seg heller ikke med månedlige rapporter tilpasset deres bransje eller skreddersydd til deres virksomhet – de vil ha full online-tilgang til all regnskaps informasjon, så de kan drille seg ned for å finne nøyaktig hvor skoen trykker, sier Birkenes. – Disse løsningene har eksistert en stund, de er allerede moden teknologi. Men det å få full uttelling for disse verktøyene handler også om å kunne føre matnyttige diskusjoner om tallene, og kundene ønsker seg en rådgiver som forstår hva som skjer og kan anbefale grep som fører organisasjonen fremover, fortsetter han. Slike tjenesteleverandører finnes allerede. Og de samme teknologiske kvantesprangene som de 10-15 siste årene har gjort det mulig å utvikle de dingsene og tjenestene som vi snakket om innledningsvis, har også gjort det lett å bytte til dem. Ingen tid å miste? Hvis oljepris og valutakurser nå gir den norske økonomien den nesestyveren mange frykter, vil behovet for effektivi sering og innsparing melde seg hos mange selskaper. Da handler det ikke lenger om hvorvidt man har råd til å investere i et bytte som gir bedre innsikt, kortere responstid og evne til raskere omstilling – spørsmålet blir hvor lenge man har råd til å vente med å gjøre det. – Internt ansatte regnskapsfolk møter den samme utfordringen. Hvis ledelse og styre etterlyser bedre og mer oppdatert styringsinformasjon, og den interne regnskapsavdelingen ikke evner å håndtere de mer moderne og kraftigere verktøyene som kan fremskaffe den, ja da er veien kort til outsourcing, mener Kleppen. Faktisk kan utfordringen være enda større for interne regnskapsavdelinger; regnskapsbyråer håndterer utfordringer for et stort antall kunder og vil derfor kunne opparbeide seg langt bredere kompetanse på verktøyene enn en intern avdeling kan ha sjans til. – For regnskapsfolk er det altså maktpåliggende å bli godvenn med teknologien. Enten du svarer til sjefen din eller til kundene dine, har du veldig lite tid å miste, mener Birkenes. KPMG KOMPETANSE: Olav Birkenes Partner, Advisory olav.birkenes@kpmg.no Tlf: +47 4063 9329 Thore Kleppen Partner thore.kleppen@kpmg.no Tlf: +47 4063 9515 PERSPEKTIVER 1-2015 11 Regnskapsloven blir ny Oppnevning av utvalget er en viktig del av Regjeringens arbeid med å forenkle hverdagen for næringslivet. Finansminister Siv Jensen KPMGs Elisabet Ekberg er med i et regjerings oppnevnt utvalg som til nå har stått på i et halvt år for å modernisere og forenkle regnskapsloven. – En spennende og viktig oppgave, sier hun. Det var i september i fjor at regjeringen kunngjorde at ikke bare var regnskapsloven moden for en ordentlig loftsrydding, de hadde også oppnevnt et utvalg av erfarne og drevne fagpersoner som skulle gjøre jobben. – Dette er en viktig del av Regjeringens arbeid med å forenkle hverdagen for næringslivet. Det er særlig viktig å se på kravene de minste bedriftene møter, uttalte finansminister Siv Jensen da utvalget ble kunngjort. Utvalget ledes av professor ved Handelshøyskolen BI, Erlend Kvaal, og KPMGs Elisabet Ekberg er også med blant de til sammen seks personene i utvalget. Loven trengte en overhaling – Det er en spennende oppgave som har stor betydning for landets næringsliv. Det er litt over 16 år siden den regnskapsloven vi nå har trådte i kraft, og selv om den har vært endret flere ganger underveis, har det skjedd veldig mye på disse årene som gjør at den nå er moden for en overhaling, sier Ekberg. Hun viser blant annet til den politiske utviklingen, hvor EU har vedtatt et nytt konsolidert regnskapsdirektiv, og andre internasjonale tiltak som 12 PERSPEKTIVER 1-2015 har vært innført i kjølvannet av ulike kriser. Ute i bedriftene har ny teknologi gjort det mulig med mer rasjonelle rapporteringsrutiner som kan skape mer effektive prosesser for dem som fører regnskap. De som benytter regnskap har samtidig fått stadig større behov for regnskapsinformasjon av høy kvalitet. gjennomstrømning av utbytte kan gjennomføres, mens nøytralitet i utbyttegrunnlaget utredes i del to. – Utvalget ligger så langt an til å klare tidsrammen for de oppgaver som skal utredes innen juni 2015, men det forutsetter at tempoet holdes oppe og at vi ikke støter på uventede skjær i «utredningssjøen». Konkret utforming av forslag til ny lovtekst er et eksempel på oppgaver som kan vise seg å være mer utfordrende enn forventet, sier hun videre. Spennende utredningsarbeid – Utvalget har fått i oppgave å gjennomgå hele regnskapsloven for å modernisere og forenkle regnskapsregelverket. Vi skal også foreslå regler som svarer til EUs nye regnskapsdirektiv, samt vurdere forenklinger. Omfattende oppgave Utvalget har altså fått flere omfattende oppgaver, og arbeidet er da også delt i to - ett sett av oppgaver skal fremlegges ultimo juni i år, det neste settet på samme tid neste år. – Grunnlag for utbytte og andre disponeringer av selskapenes kapital er koblet mot regnskapsmessig egenkapital og endringer i regnskapsreglene får dermed direkte konsekvens også for utbyttegrunnlaget. Det ligger en betydelig utfordring i mandatets punkt om vurdering av selskapsrettslige tilpasninger for å sikre likt utbyttegrunnlag uavhengig av regnskapsspråk, sier Ekberg. Opprinnelig er dette et forhold som utvalget skulle vurdere i første del av sitt arbeide, men etter en justering har Finansdepartementet akseptert at det i første omgang vurderes hvordan Elisabet Ekberg setter stor pris på å være med i regnskapslovutvalget og sier det er mange interessante områder som utredes. – Det er spennende å forsøke å kombinere økt internasjonal tilpasning, bedret regnskapsinformasjon og forenklinger. Målsettingene kan synes noe innbyrdes motstridende og gir utvalget en hel del å bryne seg på, sier hun. Et viktig moment er også koblingen mellom regnskap og utbyttegrunnlag, og hvorvidt det i det hele tatt er mulig å finne løsninger som sikrer likt utbyttegrunnlag uavhengig av regnskapsspråk. – Uansett tror jeg en utvikling mer i retning av internasjonale regnskapsstandarder er uunngåelig. Samtidig tror jeg at det er en utvikling som etter hvert vil vise seg å være hensiktsmessig for både regnskapsprodusenter, regnskapsbrukere og for dem som skal utvikle og vedlikeholde regnskaps reglene, sier Ekberg. KPMG KOMPETANSE: Elisabet Ekberg Partner elisabet.ekberg@kpmg.no Tlf: +47 4063 9660 Dette er utvalgets oppdrag: Innen 26. juni 2015: Innen 24. juni 2016: • Foreslå nødvendige og ønskelige tilpasninger til EUs nye regnskapsdirektiv • Vurdere adgangen til å benytte avvikende regnskapsår • Vurdere om de norske reglene i større utstrekning enn i dag bør følge internasjonale regnskapsstandarder • Vurdere om kravet til god regnskapsskikk bør videreføres i sin nåværende form • Vurdere om det er behov for selskapsrettslige tilpasninger for å sikre likt utbyttegrunnlag uavhengig av regnskapsspråk. Dette punktet er justert slik at gjennomstrømning av utbytte og konsernbidrag vurderes nå, mens nøytralitet i utbyttegrunnlaget vurderes i neste bolk. • Vurdere kravene til presentasjon av opplysninger om ikkefinansielle forhold og om det kan gjøres unntak fra noen av disse opplysningskravene for små foretak • Vurdere kravene til åpnings- og mellombalanse • Vurdere reglene om filialregnskapsplikt for utenlandske foretak • …og altså nøytralitet i utbyttegrunnlaget PERSPEKTIVER 1-2015 13 Etablerte bilmerker overlever ti år til. Men hva skjer etter det? Selv om mange nye teknologiselskaper ønsker seg en bit av bilmarkedet, vil de etablerte bilmerkene beholde dominansen gjennom det neste tiåret. Det mener i hvert fall majoriteten av de 200 toppsjefene i bilbransjen som KPMG intervjuet for Global Automotive Executive Survey 2015. H ver tredje respondent finner det «høyst sannsynlig» at etablerte, high-end-produsenter vil fortsette å dominere bilmarkedet frem til 2025, mens ytterligere 48 prosent finner dette scenariet «relativt sannsynlig». Bare 13 prosent av respondentene ser det som «høyst sannsynlig» at rendyrkede e-bilprodusenter eller -undermerker vil overta dominansen i bilmarkedet, men 54 prosent mener det er «relativt sannsynlig» at de fortsatt vil spille en rolle i bilmarkedet 10 år inn i fremtiden. – Bilbransjen presses fra to sider. På den ene siden har stadig strengere lovkrav fra hele verden gjort det nødvendig både å optimalisere effektiviteten i 14 PERSPEKTIVER 1-2015 eksisterende drivstoffplattformer og investere tungt i alternative drivstoffplattformer. På den andre siden er konsumentene stadig mer teknologisk innrettede, og det skaper en helt ny mobilitetskultur hvor kundene ikke bare forventer nyskapende tjenester – de krever dem, sier John Thomas Sørhaug, leder for bilbransjesatsingen i KPMG Norge. Velger seg organisk… – De tradisjonelle aktørene kjenner nye konkurrenter puste dem i nakken. Innen mobilitetsløsninger mener respondentene at merkevarer fra teknologi- eller kommunikasjonsbransjen har like stor sjans for å lykkes som etablerte aktører. Da blir det spesielt viktig for de tradisjonelle aktørene å være trygge på at de har klar en forretningsmodell som ser helhetlig på hvilken funksjon deres produkter skal fylle i kundenes liv, sier Bjørn Harald Gjestvang, Senior Manager i KPMGs rådgivningsvirksomhet. Men mer enn halvparten av toppsjefene i bilbransjen finner det fremdeles lite trolig at det vil skje store omveltninger i deres forretningsmodell de neste fem årene. Bare én av ti venter en større omstilling. To tredjedeler av respondentene ser organisk vekst som sin viktigste strategi fremover, foran å utvide verdikjeden og diversifisering (54 prosent). Men skal de samarbeide med noen, vil flere heller velge seg aktører fra andre industrier (49 prosent) enn blant noen av konkurrentene (45 prosent). …og det rekker nok ikke – Organisk vekst er neppe i seg selv nok til å kunne vinne frem med å definere behovene i morgendagens mobilitetskultur. Bilprodusentene må korte ned sine innovasjonssykluser for å bringe produkter – og enda viktigere, tjenester – til markedet hurtigere. Dette handler om å vinne kundenes lojalitet, og da må bilprodusentene samarbeide med aktørene som kan utvikle og levere teknologien og tjenestene som kreves, tror Sørhaug. – Selv om de etablerte bilprodusentene har et internasjonalt distribusjonsnett som gir dem en god posisjon for å klare seg som frittstående enheter, er det så mange ulike elementer som må spille på lag for å skape fremtidens mobilitetssystem at det kommer til å gi åpninger for nye aktører. Siden det er et stort behov for å satse på flere ulike teknologier og forretningsmodeller, kan allianser spre både kostnad og risiko, noe som kan skape åpninger for nyskapende aktører, sier Gjestvang. Da respondentene ble spurt hvilke selskaper som mest sannsynlig vil vinne markedsandeler frem mot 2020, svarte 78 prosent Hyundai/Kia, mens 75 prosent svarte Volkswagen. I 2015-utgaven av KPMGs årlige rapport om bilbransjen er over 200 toppledere i den internasjonale bilindustrien intervjuet. KPMG KOMPETANSE: John Thomas Sørhaug Partner john.thomas.sorhaug@kpmg.no Tlf: +47 4063 9293 Bjørn Harald Gjestvang Senior Manager, Strategy and Operations bjorn.harald.gjestvang@kpmg.no Tlf: +47 4063 9624 PERSPEKTIVER 1-2015 15 Konsulentbransjens CYBERKRIGER Trusselbildet endrer seg hele tiden. Det krever kontinuerlig kartlegging og analyse av verdier, sårbarhet og trusler. Hasse Kristiansen, partner KPMG Den nye sjefen for KPMGs norske cybersatsning, Hasse Kristiansen, bringer med seg erfaring og en faglig tyngde som få andre kan vise til. 47-åringen, som sier han trives best når han får kjent skikkelig på realiteten, vil nå få flere norske virksomheter til å sette trusseletterretning på agendaen. Hasse vokste opp på Lambertseter med foreldre som begge jobbet i etterretningstjenesten. At han søkte jobb samme sted etter endt befalsskole for Marinen, var et helt naturlig valg for den da 22-år gamle kvartermesteren. av konsulentselskapets strategi og tjenester for informasjonssikkerhet i Norge og Norden. Det ble startpunktet for en begivenhetsrik og langt over gjennomsnittet spennende karriere innenfor sikkerhet og etterretning, en karriere som nå har ført ham til KPMG. – Det var en interessant reise som startet på et tidspunkt hvor norske virksomheter bare så vidt hadde begynt å lese nyheter om cyberkriminalitet og sikkerhetstrusler. I 2008 var markedet for denne typen tjenester i sin spede begynnelse og mindre avansert enn i dag, forklarer Hasse. Sikkerhet i ryggmargen Balansekunst på høyt nivå Hasse har hatt en lang og variert tjeneste i Etterretningstjenesten, blant annet som ansvarlig for informa sjonssikkerhet, og programleder innenfor teknologiområdet. Hasse ble i Forsvaret i 18 år før han ble kontaktet av en hodejeger som lokket ham over i konsulentbransjen. Etter fem år meldte behovet seg for å gjøre noe helt nytt. Han ønsket igjen å bidra med etablering og utvikling av fagområdet, men samtidig være i frontlinjen og håndtere de daglige sikkerhetsutfordringene. Han ble Chief Information Security Officer hos betalingsformidleren Nets, et selskap med svært høye ambisjoner for informasjonssikkerhet. – Forsvaret har alltid hatt høyt fokus på informasjonssikkerhet og det har gitt meg erfaring, kompetanse og innsikt som gjør at jeg står stødig når det stormer som verst, forteller han. Selv om overgangen fra korridorene på Lutvann til EYs lokaler i Bjørvika var stor, ble det flere lærerike år med etablering og utvikling 16 PERSPEKTIVER 1-2015 – Denne jobben var en balansekunst. Jeg fikk mandat og ressurser til å bygge opp en nordisk sikkerhets organisasjon, samtidig som vi måtte håndtere den daglige sikkerheten i en kompleks portefølje og beskytte oss mot mange krevende trusselaktører, forteller Hasse. – Jeg husker spesielt godt 11. april 2013. NemID, den danske innloggingen til nettbanker og offentlige nettsider, gikk da ned etter å ha blitt utsatt for et angrep. Det var tre veldig stressende og uoversiktlige timer, minnes han. Viktig cybersatsning I februar i år startet Hasse Kristiansen som partner og ny leder for KPMGs norske cybersatsning. Han er allerede godt i gang med å bygge et nytt miljø innenfor cybersikkerhet i KPMG Huset på Majorstua. – KPMG har spennende ambisjoner og et godt etablert globalt kompetansemiljø innenfor informasjonssikkerhet. Nå handler det om å videreutvikle det globale strategiske initiativet og få satt det inn i en nordisk kontekst, forteller han entusiastisk. Cybersjefen er ansatt for å bygge og lede et høykvalifisert team som gjør KPMG Norge til en nøkkelaktør på området. – Vi er godt i gang med å få på plass et lag med tverrfaglige sikkerhets ressurser som skal spille i eliteserien. Vi bygger kapasitet og kompetanse, og legger til rette for at nye talenter kan vokse frem innenfor fagområdet. PERSPEKTIVER 1-2015 17 LEDERROLLEN – Vår jobb er å sette sammen et best mulig team av eksisterende og nye medarbeidere med rett kompetanse og egnethet. KPMG skal bli det åpenbare valget når norske virksomheter trenger strategisk og operasjonell sikkerhetsbistand, sier han resolutt. Viktig beslutningsstøtte Men hva handler egentlig cybersikkerhet om, vil nok mange spørre. Og hvor trykker skoen? – Cybersikkerhet er et stort og mangfoldig fagområde, men for oss i KPMG handler det om å gi god støtte og rådgivning til beslutningstakere innenfor sikkerhetsområdets mange disipliner. De må vite hvor sikkerhetsnivået i organisasjonen skal plasseres i forhold til risikobildet, og det krever blant annet økt og god trusseletterretning. Vi skal bistå dem med å ta riktige og viktige beslutninger for virksomhetens sikkerhet, forklarer han. Vil kle av kompleksitet – Det er feil å tro at et selskap er tilstrekkelig sikret kun ved å etterleve lover, regler og standarders ulike sikkerhetskrav. Forvaltning av kundedata, virksomhetskritisk informasjon og viktige tjenester krever et høyt sikkerhetsnivå som ofte vil ligge over nivået for etterlevelse. God sikkerhet er i ferd med å bli «license to operate» for mange virksomheter. Vår jobb er å kle av kompleksitet og gjøre det enklere for kunden å effektivt sikre selskapets informasjon, fortsetter Hasse. – En uheldig hendelse eller angrep kan i verste fall gjøre uopprettelig skade på omdømmet og gi enorme kostnadstap. Trusselbildet endrer seg hele tiden. Det krever kontinuerlig kartlegging og analyse av verdier, sårbarhet og trusler, understreker han. Profil: Tidligere arbeidssteder: Navn: Hasse Kristiansen Forsvaret, Ernst & Young, Alder: 47 år Sivilstand: Gift, tre barn på 17, 19 og 21 Nets Norway Bosted: Fagerstrand på Nesodden På fritiden: Sportsfiske og fuglejakt Aktuell fordi: Valpen Ella (engelsk springer spaniel) Nyansatt partner og sjef for KPMGs norske satsning på cybersikkerhet 10 steg for bedre informasjonssikkerhet 1. Forankre sikkerhetsbehovet hos styret og ledelsen 2. Sett et ambisjonsnivå og etabler en styringsmodell 3. Opprett eller forsterk sikkerhetsorganisasjonen 4. Kartlegg nåsituasjonen 5. Definer et målbilde for sikkerhet, koblet opp mot virksomhetens overordnede strategi 6. Utarbeid sikkerhetsstrategien 7. Identifiser taktiske og operasjonelle initiativer 8. Utarbeid planer og iverksett 9. Bli god på å vurdere og overvåke risiko 10.Samarbeid og del informasjon og kunnskap Det er viktig å fokusere på menneskene først, deretter prosess og til sist teknologi! 18 PERSPEKTIVER 1-2015 PERSPEKTIVER 1-2015 19 Utnyttelsen av big data vil være et betydelig konkurransefortrinn for selskapene som er først ute. dette temaet står høyt på dagsorden hos ledere i både mellomstore og store selskaper, og investeringsviljen er stor. I KPMG tror vi at utnyttelsen av big data vil være et betydelig konkurransefortrinn for selskapene som først evner å utnytte dataene, sier Helme. teknologi, og har også spilt en viktig rolle for den teknologiske utviklingen i andre sektorer. Vi vil nok se en akselererende utnyttelse av teknologi i energisektoren de kommende årene, drevet både av økt kostnadsfokus og stadig mindre tilgjengelige områder å utvinne olje og gass fra, sier Helme. Skifte til nye produktområder Nytt sentrum for utvikling? Sikkerhet og kompleksitet er de største barrierene for ny teknologi Hver fjerde teknologileder mener sikkerhet er den viktigste barrieren for å kommersialisere teknologisk innovasjon i årene fremover, viser en ny undersøkelse fra KPMG. – Sikkerhet er fremdeles en barriere. Likevel er det interessant at europeere er langt mindre bekymret for dette enn for eksempel amerikanerne, sier KPMG-partner Arne Helme, ansvarlig for selskapets rådgivningstjenester innen teknologi. Han viser til KPMGs undersøkelse «The Changing Landscape of Disruptive Technologies», som har vært gjennomført i flere år. I den siste utgaven sier hele 36 prosent av lederne i USA at de ser sikkerhet som et av de viktigste hindrene, mens bare 17 prosent av de europeiske lederne sier seg enige – de er mer bekymret for at nyvinninger hindres av forbrukernes evne til å ta i bruk ny teknologi. Uansett viser den 20 PERSPEKTIVER 1-2015 seneste utgaven av undersøkelsen at det er færre ting som defineres som barrierer for teknologi: – Større modenhet i virksomheter både øker tilliten og fjerner hindre for å utføre endringer, sier Helme. Mer disrupsjon på vei Disruptive teknologier er nyvinninger som er enklere og billigere enn dagens, og som samtidig øker kundepotensialet. Men statusen som disruptiv teknologi er flyktig. For eksempel er tiltroen til at mobil teknologi er den faktoren som vil skape størst forretningsmessige endringer i «The Changing Landscape of Disruptive Technologies» Rapporten er resultat av under søkelser KPMG har gjort blant nær 800 ledere i teknologibransjen, i alt fra oppstartsselskaper til store selskaper, venture-selskaper og angel-investorer. næringslivet allerede på retur – fra 32 til 9 prosent målt mot forrige under søkelse, forteller Helme. – Veksten i den globale bruken av mobil og etableringen av et stort utvalg av skytjenester for både virksomheter og private forbrukere, er viktige årsaker til dette. Disse tjenestene er blitt langt mer forutsigbare for selskaper globalt, sier han. Big data er blitt et kjent begrep, og det blir stadig viktigere å utnytte egne og andres data for innsikt, innovasjon og som beslutningsstøtte. Skytjenester vurderes fortsatt som den viktigste disruptive teknologien, fulgt av dataanalyse. – Big data er blitt et kjent begrep, og det blir stadig viktigere å utnytte egne og andres data for innsikt, innovasjon og som beslutningsstøtte. Vi ser at Nær 800 teknologiledere globalt deltok i den seneste versjonen av undersøkelsen, som indikerer et skifte over til en ny portefølje av disruptive teknologier. Undersøkelsen viser at blant annet robotikk, kunstig intelligens og digitale valutaer er blitt mer modent og tilfører en ny dimensjon til ledernes syn på hva de kommende disruptive teknologiene er. – Kunstig intelligens blir viktigere, og for eksempel japanske lederne mener det er her det vil skje mest de neste tre årene. Deres ledende posisjon innen robotikk er nok den viktigste årsaken til deres tiltro til utvikling på dette området, sier Helme. Utenom teknologibransjen selv, mener de internasjonale lederne samlet sett at det er forbrukermarkedet, helsesektoren og bil- og transport sektoren som vil bli mest påvirket av den teknologiske utviklingen. Avgrenser man utvalget til Europa, er det helsesektoren, energisektoren og forsvarsindustrien som vurderes å oppleve de største endringene – etter teknologibransjen selv. – Norsk energisektor er allerede blant de ledende innen anvendelse av Teknologilederne tror også på en forskyvning av tyngdepunktet for teknologisk innovasjon. Nær halv parten mener at Silicon Valley vil miste sin posisjon som det ledende teknologisenteret i verden i løpet av de neste årene, og som arvtagere utpeker lederne både Shanghai, Tokyo og Beijing. – Det ser ut til at det teknologiske tyngdepunktet flytter seg i takt med at det økonomiske tyngdepunktet forskyves. Konsekvensen kan bli at dagsorden for teknologisk innovasjon defineres av andre kulturer og andre atferdsmønstre enn den amerikanske. Hvilke konsekvenser dette vil få for vestlige selskaper, er nok noe som bedriftsledere allerede diskuterer heftig i strategimøter i både USA og i Europa, sier Helme. KPMG KOMPETANSE: Arne Helme Partner arne.helme@kpmg.no Tlf: +47 4063 9507 PERSPEKTIVER 1-2015 21 KASTET GLANS: KPMG var hovedsponsor ved NIMAs 100 års-jubileum jubileumskonferanse på Den Norske Opera og Ballett. KPMGs Svein-Egil Hoberg (t.h.) tok imot kronprinsesse Mette-Marit, som kastet glans over åpningen. NIMA feirer 100 år med en jubileumskonferanse på Den Norske Opera og Ballett. Som styreleder i NIMA Utdanning hadde Svein-Egil Hoberg gleden av å ta imot kronprinsesse Mette-Marit som var til stede sammen med Oslo-ordfører Fabian Stang for å kaste glans over åpningen. Strategiske innkjøp inn i styrerommet Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk (NIMA) runder 100 år i 2015, og er verdens eldste forbund innenfor sitt fagområde. KPMGs Svein-Egil Hoberg er styreleder i NIMA Utdanning og forteller at organisasjonen har en bakgrunn og erfaring som er historiebøkene verdig. På 100 år har innkjøps- og supply chainfaget utviklet seg til en profesjon og et strategisk verktøy for ledelsen i alle moderne organisasjoner. I Norge har NIMA vært en sentral aktør og viktig pådriver hele veien. – Jo bedre forståelse medlemmer og fagmiljø har for den offentlige anskaffelsesprosessen, jo mer får samfunnet tilbake for midlene. Gode innkjøpsordninger gir positiv effekt direkte på bunnlinjen og forbedringspotensialet er like stort i både privat og offentlig sektor, understreker han. Ledende fagmiljø Svein-Egil Hoberg, Director for innkjøp og logistikk i KPMG Advisory, har sittet i styret i NIMA Utdanning siden 2008. Han er stolt av hva forbundet har fått til og posisjonen de har opparbeidet seg som et ledende fagmiljø innen innkjøp og supply chain, med sterke knytninger til søsterorganisasjoner utenfor Norge. – Innkjøperens rolle blir nå oftere anerkjent som en viktig del av organisasjonen. Likevel er det et godt stykke igjen før innkjøp og supply chain får legitimitet til å medvirke i strategiske beslutninger. Et av NIMAs viktigste mål er å synliggjøre betydningen av fagområdet, styrke norske innkjøpsmiljøer og vise hvordan ledelsen kan benytte strategiske innkjøp for å løse fremtidige utfordringer, forteller Hoberg. NIMA, som er et uavhengig og politisk nøytralt forbund, har i dag over 2300 medlemmer tilknyttet logistikk- og innkjøpsfunksjonen i private og offentlige virksomheter. 22 PERSPEKTIVER 1-2015 Ambisiøs hundreåring M.O. Hiren grunnla NIMA i 1915. Under navnet Det norske Materialforvalter samfund ville organisasjonen heve innkjøperens stand og anseelse. – Det er ofte at i og for seg små og ubetydelige ting kan bli årsaken til store betydningsfulle begivenheter. En liten stein kan løsne og i farten rive med seg større steiner og løs jord, som således til slutt fremkaller et stort skred og på sin vei tar med seg alt. Opprinnelsen til Det norske Materialforvaltersamfund kan billedlig fremstilles slik, sa Hiren i 1917. Revolusjonerende utvikling Svein-Egil Hoberg er en av KPMGs fremste eksperter innenfor innkjøp og supply chain management. Han har lang erfaring fra norske og internasjonale virksomheter, og har tidligere mottatt flere priser for sitt arbeid på området, deriblant den britiske Supply Chain Award. Han kan fortelle at fagområdet har vært gjennom en enorm utvikling siden Hiren grunnla NIMA. – Det beste og viktigste har vært å oppleve at faget har utviklet seg fra effektivisering av et funksjonsområde til et strategisk helhetssyn for hele verdikjeden. Spesielt de siste årene har dette blitt tydelig, med erkjennelsen om at leverandørkjeden står for majoriteten av verdiskapningen, at den representerer den største risikoen for toppledere, men samtidig også er den største kilden til innovasjon, forteller Hoberg. Hoberg mener ledere i offentlig og privat sektor nå må ha et bevisst forhold til det store innsparingspotensialet som ligger i en profesjonell innkjøps- og logistikkfunksjon. – Evnen til å være proaktiv og utnytte de mulighetene som forsyningskjedene representerer til å drive kommersiell utvikling og styrke konkurransekraft, vil bli helt avgjørende i årene som kommer, understreker han. Rojal jubileumskonferanse KPMG var hovedsponsor da NIMA i mars markerte 100 års-jubileum Hoberg ønsket over 200 deltakere fra inn- og utland velkommen til en konfe ranse som samlet verdens ledende fagekspertise innenfor Supply Chain Management på scenen. I tillegg var kjente personligheter som Ingelin Killengreen i DIFI, Ulf Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Jan Rattsø i produktivitetskommisjonen til stede som foredragsholdere og debattanter. Innkjøperen er nå anerkjent som en viktig del av organisasjonen, men det er et godt stykke igjen før innkjøp og supply chain får medvirke i strategiske beslutninger. Svein-Egil Hoberg, KPMG – At vi klarer å samle så mange sentrale nøkkelpersoner og deltakere til konferanse, er en bekreftelse på forbundets appell og fagområdets stadig mer sentrale rolle i virksomhetene. NIMA har utviklet seg til å bli en av de aller viktigste møteplassene og faglige arenaene for norske myndigheter, virksomheter og bransjeforeninger, påpeker Hoberg. KPMG KOMPETANSE: Svein-Egil Hoberg Director svein-egil.hoberg@kpmg.no Tlf: +47 4063 9413 PERSPEKTIVER 1-2015 23 Shared Services og Outsourcing Nordisk seminar om 28.-29. april inviterer de nordiske KPMG-landene, i samarbeid med det britiske medieselskapet Outsource, til seminar om Global Business Services og Shared Services. Dette bør du få med deg! Fremveksten av Global Business Services (GBS) og Shared Services (SSC) har skapt helt nye muligheter for alle med ansvar for støttetjenester i et selskap. Derfor har de nordiske KPMG-landene og det britiske medieselskapet Outsource gått sammen om å lage et seminar som samler nordiske aktører på området. Seminaret finner sted i Stockholm i slutten av april, og hit kommer nøkkelpersoner fra noen av de største selskapene i Norden for å dele sine erfaringer og bli oppdatert på det nyeste. Uansett om du nettopp har tatt plass i startgropen for ditt eget GBS-prosjekt eller har lagt bak deg flere runder med SSC-prosesser; på dette seminaret vil 24 PERSPEKTIVER 1-2015 du kunne lære mye – både av KPMGs eksperter som har hjulpet et bredt spekter av kunder med å utvikle og implementere slike prosjekter, og fra personer som har ledet slike prosjekter hos noen av Nordens største selskaper fra A til Å. – Seminaret er lagt opp slik at du skal kunne høre om praktiske løsninger på de største utfordringene forbundet med å utvikle en GBSmodell, etablering av SSC eller outsourcingsavtaler, og programmet er innrettet slik at det blir mye relevant kompetanse og erfaring å hente ut for ledere som kommer i berøring med slike prosjekter i en organisasjon, forteller Tone Leivestad Hall, Head of Shared Services & Outsourcing Advisory i KPMG Norge. Blant foredragsholderne finner vi navn som Ann-Christin Spone, Head of Strategy and Transformation i Statoil, Steven Poole fra GE, Kent Abrahamsson fra Volvo Group, Adrian Baldwin fra GlaxoSmithKline og Karine Brunet fra Vodafone. DAY ONE: Tuesday 28th April DAY TWO: Wednesday 29th April 09:00 - 10:00 Welcome Reception 08:30 - 09:00 Welcome Reception 10:00 - 10:30 Opening Remarks 09:00 - 09:30 Presentation: Implementing and Operating a GBS Set-Up 10:30 - 11:30 Presentation: Finding Your Journey to the Top 09:30 - 10:00 Panel Discussion: Solving Your Biggest Shared Service & 11:30 - 12:00 Presentation: Comparing Nordic & Global Sourcing Pulse reports 12:00 - 13:00 Lunch 10:00 - 10:30 Presentation: How to Work with a Service Provider to Create Value 13:00 - 13:30 Presentation: Business Services Concept and Operating Model 10:30 - 11:00 Break Dimensions or Roundtable Discussions: Discussing your Maturity 11:00 - 12:15 Break-out Presentations & Roundtable Discussions: Roundtable Discussions on the 10 Shared Service & 12:15 - 13:15 Lunch Outsourcing Dimensions or Presentation: 13:15 - 14:30 Above breakouts repeated Quantifying the Cost and Value of Moving Up the Maturity Curve 14:30 - 15:15 Presentation: Future Predictions: What are the Key Trends that will 15:15 - 15:30 Wrap-up and Chairman’s Closing Remarks Assessment Results 13:30 - 14:30 14:30 - 15:00 Data & analytics or Outsourcing the right way or Process ownership Presentation: Making the Business Case & Realising the Benefits or Presentation: GBS as a Strategic Enabler 15:00 - 15:30 Break 15:30 - 16:30 Presentation: Managing Successful Transitions / Roundtable Impact on Your GBS Strategy? Two easy ways to register you and your team with complimentary passes. Either: Register online at: gbsroadmap.com/register/ Discussions: Building a Better Business Service Model 16:30 - 17:00 Break-out Presentations & Roundtable Discussions: Or contact us at: Focussing on topics relevant for different stages of the maturity curve KPMG KOMPETANSE: Outsourcing challenges – The Live Debate 17:45 - 18:00 Presentation: Day 1 Wrap-up 18:00 - 20:00 Networking Drinks Lars Akne at KPMG on +46(0)73 377 9697 lars.akne@kpmg.se Münchenbryggeriet Conference Center, Torkel Knutssongatan 2, 118 25 Stockholm, Sweden Tone Leivestad Hall Senior Manager tone.leivestad.hall@kpmg.no Tlf: +47 4063 9455 For more information visit: gbsroadmap.com/event/ nordic/ Ben Porter at Outsource on +44(0)20 8815 1511 ben.porter@outsourcemagazine.co.uk Team bookings The best way to attend the event is as a team. Take on both the Finance perspective, and IT perspective for a more holistic view. Please refer to your colleagues or contact our team requesting a group booking. PERSPEKTIVER 1-2015 25 [SISTE NYTT] KPMG kjøper First Point Global For fjerde gang i løpet av det siste halvåret gjør KPMG oppkjøp innen cybersikkerhet. Som ledd i en global ekspansjonsstrategi er det denne gang KPMG Australia som sikrer seg sikkerhetsselskapet First Point Global. Firkløver fra CBS til case-finale i Dubai I midten av april satte fire norske masterstudenter fra Copenhagen Business School seg på flyet til Dubai, for å konkurrere mot vinnerlag fra alle verdens hjørner i den internasjonale finalen i KPMGs case-konkurranse. Hvert år arrangerer KPMG en av verdens største og mest prestisjefulle internasjonale studentkonkurranser for merkantile fag. I år var lag fra 28 land samlet til en firedagers intensiv finalesamling i Dubai, deriblant det norske firkløveret som representerer Copenhagen Business School (CBS). Laget, som bestod av Ingrid Vestnes, Mari Liten Myhren, Henrik Søreide og Preben Løvland, danket ut mange kloke hoder fra flere ledende norske høyskoler under den norske finalerunden på Losby Gods. I finalen i Dubai måtte de takle et høyt stressnivå, løse komplekse forretningsutfordringer og presentere innovative forslag og idéer. Vinneren var ikke kåret da Perspektiver gikk i trykken, men informasjon ligger på kpmg.no! Årets konsulent 2015 KPMGs Frederic Skolmen er en av tre kandidater til prisen «Årets Konsulent 2015» som deles ut av Konsulentguiden, Kapital og Virke i april. Frederic Skolmen jobber som Manager i Advisory/Technology og ble nominert for sin innsats hos NAV IKT hvor han blant annet har hatt ansvar for en av virksomhetens mest omfattende implementeringer noen sinne. De fleste store konsulentselskapene anerkjenner nå cybersikkerhet som en av de største utfordringene for næringslivet, og ser det dermed som et strategisk satsingsområde. KPMG Australias CEO understreker at «dette handler om strategisk retning innenfor et område hvor vi og våre kunder trenger kapasitet». Malcolm Marshall, KPMGs internasjonale cybersjef, sier at KPMG i løpet av få år ser for seg å ha mangedoblet omsetningen knyttet til cybersikkerhet. First Point Global er spesialister innen identity access management (IAM). De 30 nye medarbeiderne vil sammen med KPMG danne det nye teamet KPMG First Point Global, og vil tilby kunder et komplett spekter av cybertjenester; fra rådgivning til systemimplementasjon og support. 26 PERSPEKTIVER 1-2015 Viktige IFRS-oppdateringer KPMG inviterer sammen med Basale, Sparebank1 Nord-Norge og Næringsforeningen i Tromsø til eiendomskonferanse for landets nordligste regioner den 23. april. KPMG er ledende innen IFRS og regnskap. Vi tilbyr en serie med ulike IFRS-kurs gjennom året, i tillegg til å samle bedrifter og fagpersoner til den store IFRS-konferansen i Oslo den 19. november. Konferansen på Clarion Hotel The Edge i Tromsø fokuserer på muligheter og utfordringer i by- og eiendomsutviklingen i Nord-Norge, en region med landets største vekst i verdiskapning. Få med deg viktige oppdateringer og meld deg på ett eller flere av våre arrangementer på: http://kurs.kpmg.no/ KPMG AS KPMG Norge 21.04.2015: IFRS 15 Revenue from contracts with customers 28.04.2015: IFRS 9 Financial Instruments for handels- og industriforetak 29.04.2015: IFRS 9 Financial Instruments for finansforetak Global energikonferanse i Houston 20.-21. mai samles ledere, nøkkelpersoner og fagekspertise fra olje- og energisektoren til KPMGs årlige internasjonale energi konferanse i Houston, Texas. Keynote Speaker i år er tidligere GE-sjef Jack Welch. 28.05.2015: IFRS Update Delårsrapportering 28.08.2015: Share-based payment (IFRS 2) 23.09.2015: Sikringsbokføring 24.09.2015: Virksomhetssammenslutning (IFRS 3) 07.10.2015: IAS 39 Finansielle instrumenter 3. juni: KPMGs bransjeseminar for bygg, anlegg og eiendom Nå er det åpent for påmeldinger til det populære, årlige bransjeseminaret for virksomheter innenfor bygg, anlegg og eiendom. Få med deg nyheter, innsikt, kurs og seminarer ved å følge oss i våre sosiale kanaler. KPMG Norway Kurs – våren 2015: Eiendomskonferansen NORD Følg KPMG i sosiale medier Vi ønsker lykke til! Følg utdelingen på konsulentguiden.no! Seminarer og konferanser – våren 2015: Få med deg de siste bransjeoppdateringer, dagsaktuell tematikk og treff andre i industrien over en god frokost, i KPMG Huset den 3. juni. Meld deg på via våre kurssider. http://kurs.kpmg.no/ Her diskuteres og debatteres de viktigste trendene og utfordringene industrien står overfor, med fokus på innovasjon og endring. Tema for årets konferansen er derfor «360 graders innsikt». Her kan du møte Jack Welch, som magasinet Forbes har utropt til «Manager of the Century» etter at han i over 20 år ledet giganten General Electric og i perioden økte selskapets markedsverdi fra 13 milliarder dollar til over 400 milliarder dollar. Andre kurs våren/sommeren 2015 22.04.2015: Frokostseminar MVA (Oslo) 11.05.2015: Fagforum for finansbransjen (Trondheim) 26.06.2015: Ny regnskapslovgivning (Oslo/video) 26.08.2015: Fisjon (Oslo/video) 27.08.2015: Fusjoner under samme kontroll (Oslo/video) PERSPEKTIVER 1-2015 27 Heller enn risikostyringssystemer med ensidig fokus på HMS og utilsiktede hendelser, må selskapene utvikle et strategisk styringsverktøy som gir et helhetlig risikobilde Eirik Øsebak, director KPMG Strategisk risikostyring skal være lønnsomt Norsk sokkel er blant verdens sikreste, men fallende oljepriser har skapt en kuttbølge som gjør mange usikre på om dette vil fortsette. For å unngå at sikkerheten svekkes har Petroleumstilsynet definert «Ledelsesansvar» som en hovedprioritet for 2015. Etter KPMGs mening vil dette også bidra til en lønnsom og mer stabil fremtid for næringen. Petroleumstilsynet har satt «Ledelsesansvar» som én av fire hoved prioriteringer for 2015 , og tilsynets direktør Anne Myhrvold har vært klokkeklar på at kutt og innsparinger ikke skal gå på bekostning av sikkerheten. Samtidig er hun tydelig på at ledelsen må sikre at informasjon om risiko etterspørres og legges til grunn for strategiske og operative beslutninger. 28 PERSPEKTIVER 1-2015 Her er Petroleumstilsynet på linje med ledende praksis som angir at effektiv risikostyring må ha en sterk forankring hos styret og ledelsen, og være integrert i beslutningsprosesser. Dette er også tydelig fremhevet i ledende standarder for risikostyring (som ISO 31000 og COSO ERM). Likevel ser man ofte at virksomheter presenterer sine risiko vurderinger i isolerte rapporter heller enn som en integrert del av ledelsens agenda i beslutningsprosesser. Nytt syn på risikostyring Petroleumstilsynets prioriteringer avspeiler en klar forventning om at industrien må innta et helhetlig og strategisk syn på risikostyring. Mange vil da måtte endre sine risiko styringssystemer. Heller enn å ha risikostyringssystemer som er et kontrollapparat med ensidig fokus på HMS og håndtering av utilsiktede hendelser, må de utvikle et strategisk styringsverktøy som skaper et helhetlig bilde av risikoer selskapet er – eller kan bli – eksponert mot. Da vil ledelsen tydelig kunne se hvordan risikoer på tvers av virksomheten påvirkes av strategiske valg og ulike scenarier for fremtiden. Det er i dag lett å se at slike prosesser kunne vært til hjelp for mange aktører det siste året: Kunne man kjøpt forsikringer for å dempe effekten av det kraftige fallet i oljepriser? Har oppbemanninger i oljeservicebransjen vært basert på realistiske vurderinger av fremtidens behov? Hvordan anså man risikoen for at premissgivende aktører ville gjennomføre omfattende kostnadskutt? Hvordan vurderte man effekten av slike kostnadskutt for egen virksomhet? Har man hatt tilstrekkelig diversitet blant kunder og leverandører? Fremoverskuende styring av risiko vil aldri bli eksakt vitenskap, men de som klarer å knytte effektive og helhetlige prosesser for risikostyring sammen med strategi- og virksomhets styringsprosesser vil raskt oppleve både generelt økt konkurransekraft og større handlefrihet ved uventede hendelser – i tillegg til at ledelsen tar ansvar for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. å vurdere hvordan ulike strategiske scenarier påvirker risikoeksponeringen i virksomheten. Noen aktører er godt i gang her, og ett moment er spesielt interessant å legge merke til: De som evner å gjøre dette helhetlig og strategisk, opplever også at det åpner for kostnadsbesparelser og økt lønnsomhet. Helhetlig og fremoverskuende Oljenæringen kan hente erfaringer fra bank-, finans- og forsikringsbransjen, hvor regelverk avkrever aktørene en årlig egenvurderingsprosess der ledelse og styre skal vurdere selskapets risiko helhetlig og i et fremoverskuende perspektiv. Dette innebærer blant annet KPMG KOMPETANSE: Eirik Øsebak Director eirik.osebak@kpmg.no Tlf: +47 4063 9846 PERSPEKTIVER 1-2015 29 6 Hellstrøms sjøtunge Side 44 NYHETER D2 STYREANSVAR: Dette risikerer du som styremedlem Fredag 27. februar 2015 UKE 9 NR. 49 – Årg. 126 Løssalg kr. 40 252.000 lesere hver dag Da Celtic møtte D2 Rangers Side 24 Tarmoffensiv Alt om kroppens glemte organ Side 10 D2 D2 Forsikrings- S att ett år i styret i Th strid kan gi ule Drilling Norwegian- Fikk 285.500 kroner i honorar streik | De siste årene har stadig flere styremedlemmer blitt nødt til å forsvare seg i retten mot erstatningskrav rettet mot dem personlig. Hva kan du som styremedlem gjøre for å sikre deg mot dette? • gjøre seg godt kjent med styrets plikter og ansvar (se nedenfor), • etablere dagsorden med faste rapporterings- og oppfølgningssaker, for eksempel i forhold til daglig leder, regnskapsfører/revisor m.m., • stille kritiske spørsmål, særlig til alt som ligger inn under internkontroll, • sørge for at beslutninger fattes på informert grunnlag og at vurderingene protokollføres, 30 PERSPEKTIVER 1-2015 Dersom du som styre medlem er uenig i en beslutning og ønsker å verne deg mot et mulig ansvar, må du markere dette ved å stemme imot beslutningen og å sørge for at uenigheten noteres i møteprotokollen. Vær oppmerksom på at omstendighetene kan kreve ytterligere aktivitet fra det enkelte styremedlem for å unngå styreansvar. vor liten garanti som ligger i honnørord Eva Gr inde om vitne målene til tidligere ko nsernsjef og styreleder i Yara-saken Nøkkeltall Klokken 17.00 Side 12 Dollar 7,64 7 øre asgow · Viv Albert ine · HELL STRØMS Sjø tunge · SK IGUIDE: År e · Spionmo te Saksøkt for én milliard – Det er uhyrlig , si Antall erstatnin er kvinnens advokat (bildet) . g særlig i forbind skrav mot styremedlemmer har økt kraftig, else med konk urser. Side 6–9 Euro 8,57 RISIKOKONFE -3 øre Pund 11,77 4 øre RANSEN2015 100 SEK 91,06 13 øre Oslo Børs 619,44 0,32 % Nordsjøolje 61,16 2,18 er Tone Bjørn «Betydelig tap»: Bostyr er fra tidligere on krever en kvart milliard kr lemmer ed daglig leder og to styrem . Hun mener trioen tilknyttet Marine Subsea apsdømte sk kunne ha forhindret utro ionutbetalinger. ill m te Mårten Røds omstrid T Advokat Per Conradi Ande rsen Pengemarkeds 1,35 rente -1 basispunkter FAKSIMILE: DA GENS NÆRING SLIV Styreansvar kan idømmes konkretisert i O selskapsvedtektene og NSDAG 11. M ARS - VIKA AT RIUM, OSLO der det foreligger adekvat aksjeloven. årsakssammenheng mellom Risiko konferskal det økonomiske tapet Styret Kort om vilkårene for ansefor n byeksempel r på høyaktforestå uelle temaer og KÅREforsvarlig påført og styremedlemmets ledelse av selskapet og erstatningsansvar fo WILLOCH - AL re dr ag sh ol F HILDRUM - HA dere RALD J. Nannet IVARvirksomhet ORVIK - PER-KR ansvarsbetingende forhold. Her er SVEINdets FØRLAND - M gjennom blant ISTIAN FOSS ARIUS ARNESE BERITEt N - STINE LISE SVansvarsbetingende ENDSEN - JON det viktig å være oppmerksom på Meld de å gholde om selskapets vil på - beseg HATTESTAD grenseorientert FITJE HOFFforhold t antall plasser: TROND-MORT MANN risikokon EN LINDBhvis feransen.no følgende: økonomiske stilling, herunder besørge foreligge ERG de enkelte styre BDO_Risikokon interne medlemmene uaktsomt har overtrådt feransen2015_2 kontrollrutiner tilpasset den 46x71.indd 2 type virksomhet som selskapet driver. rettsregler eller normer om styrets plikter (nevnt over). Vurderingen er Kort om styrets plikter og ansvar Styret har også tilsynsansvaret overfor konkret og det enkelte styremedlem etter aksjeloven selskapets virksomhet og den daglige vurderes individuelt i forhold til hva ledelsen. Det nærmere omfang av man burde ha forstått og hvilke De enkelte styremedlemmene er tilsynsplikten vil variere med arten og opplysninger man burde ha innhentet underlagt en rekke konkrete plikter før beslutningen ble fattet. som må overholdes. Disse er nærmere omfanget av selskapets virksomhet. skal ha pådra tap på inntil holde selskap det var insol Q Perrucci be roil Angola apet selsk at viser ne Subsea Mari i sjef gere allerede i millioner kr Jakobsen er tidli var ille ute økonomisk rities. et selskap so Secu to ble Pare set vel Like lerhu ANS . meg FIN har oktober 2010 e eier a – Det er ikke bare Rød som ne selskapet først slått konkurs 23. rekt itore medvirket ti kred og har r apet itore LINN KAREN RAVN selsk rt kred 45 påfø mber 2011. dese også føringe men nom tap, OSLO et svært betydelig oriterte krav i boet smenn. fremmet upri et 622 mener Mari andre av selskapets tillit Marine Subsea på saml til de at overpr re grov anfø kroner av. ne Konkursboet vil foretatt, og millioner i Interoil A idligere styreleder i Mari i utbetalinger som er ha e til å kunn villig Subsea, Mårten Rød, ble for, t års som Rød er døm ntutbetalinger mars dømt til åtte ard kroner. et dersom selska- Giga bsen, Perrucci og Nyga og grov vært forhindr Jako skap rt utro ar utfø grov Q Nyga e for sel hadd feng nn er fra samtidig pets tillitsme har på ulike tidspunkt n utbetalt 7, hvitvasking. Boet fikk en aktsom måte, sier ber 2006 frem til konkurse 116 milli- sine verv på okto på et rl krav vede for slutt hold n. med Bjør eiere Dommen bostyrer Tone styret har brutt vært direkte/indirekte aksje oner kroner mot Rød. ller tross for a Bjørn mener Marine Subsea og/e ). i boks når fakta ifølg , (se elser t vent emm anke er ller urs- aksjelovens best lemmer av styret og/e Jakobsen I en fersk stevning fra konk ea det gjelder styrets oppgaver og med kk). Subs r. daglig leder (se grafi tt boet til selskapet Marine er i en rekke transanksjone sjonene som av styre plikt sank tran gst tnin Blan ersta et inngå fra lskapet XL gsse er: fremmer bostyrer krin boet fra forsi mål Også medutløst et søks styre har gere økt tidli led ig saks de er dagl mot pany krav tilsammen Q Utbetalinger på bsen og Insurance Com lemmene Kristen S. Jako samt av konkursboet fordi styret er er til de to Nygaards i- 147,3 millioner kron Gian Angelo Perrucci Glens og tilbakeda kret med opptil 100 mill pene forsi elska stian ma-s Chri Pana s Sentral e daglig leder Han saksøkte bestrider i perioden 2007–2011. Begg millioner oner. De Altic 249 et (se saml oet på det DN er ard ursb Nyga ucci. kravet fra konk selskapene er eid av Perr bsen Subseas kroner. ). Jako S. rsak en unde Krist arisk se av Q Perrucci og De saksøkte holdes solid Boets gjennomgåel ntkravet. ansvarlig for giga en / Shutterstock • etablere en årsplan for hvilke saker styret skal behandle og følge opp, • vurdere å tegne styreansvarsforsikring, Hatoppgjø r i Gl Foto: Geir Mog • følge nøye med på selskapets virksomhet, ’ek’sempler på h (...) skole- 7 02 67 80 00 00 26 Stadig flere erstatningskrav mot styremedlemmer har de seneste årene kommet opp til doms i Norge, og for KPMGs advokater har dette gitt seg utslag i stadig flere henvendelser vedrørende styreansvar. De som har påtatt seg styreverv bør være bevisst på sitt ansvar og besørge at man opptrer i henhold til de krav som stilles etter aksjeloven, selskapsvedtektene og annet. Alle som har påtatt seg et styreverv bør: Side 15 27. febr uar 2015 | Kreves for en kvart milliard Det vil ofte være fravær av handling fra styret som utløser erstatnings ansvar. Typisk vil dette være manglende oppfølging i situasjoner hvor egenkapitalen er uforsvarlig lav. Adekvat og påregnelig årsaks sammenheng foreligger der man kunne avverget et tap ved å opptre 26.02.20med 15 11:57:37større aktsomhet. Økonomisk tap trenger ingen nærmere forklaring. Hvis du ønsker en fullstendig oversikt over styreansvarets rekkevidde og virkeområde, bør du innhente juridisk bistand for en konkret vurdering. KPMG KOMPETANSE: Stig Andre Kolstad Advokat, Manager stig.andre.kolstad@kpmg.no Tlf: + 47 4063 9114 PERSPEKTIVER 1-2015 31 Enklere med tjenestereiser Med virkning fra årsskiftet er tidligere særavtaler slått sammen for å gjøre det enklere å dekke utgifter til reise og kost innenlands, «bruspengene» fjernes – og en natt er tydeligvis ikke lenger hva den pleide å være. Skattedirektoratet har i samråd med Finansdepartementet fastsatt at utgiftsgodtgjørelser på tjenestereiser utbetalt etter gjeldende satser og bestemmelser i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands», kan legges til grunn ved forskuddstrekket for 2015. I den nye avtalen er blant annet antall satser for diettgodtgjørelse betydelig redusert. Det er foretatt endringer knyttet til satser for måltidstrekk og satsen for administrativ forpleining er fjernet. I forbindelse med utbetaling av ulegitimert nattillegg er definisjonen av hva som regnet som natt endret. Om ny særavtale innenlands Tidligere særavtaler «Særavtale for reiser innenlands for statens regning» og «Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting» er slått sammen i ny «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands». Arbeidstakere som tidligere har vært på det som ble kalt rutinemessige faste tjenesteoppdrag, kan som følge av sammenslåingen få utbetalt ulegitimert diettgodtgjørelse etter sats på lik linje med de som tidligere var tjenestereise. Den nye avtalen skiller ikke mellom rutinemessige faste tjenesteoppdrag og tjenestereiser. Satsene som er fastsatt gjelder for alle reiser i oppdrag for arbeidsgiver. Redusert antall satser og endrede satser for måltidstrekk 32 PERSPEKTIVER 1-2015 Det er fastsatt nye tidsintervall og satser for utbetaling av ulegitimert dekning av kost på reiser både med og uten overnatting. Fra 1. januar 2015 gjelder følgende diettgodtgjørelser: hjemmet på minst 5 timer i tidsrommet fra kl. 22 til kl. 06. Det regnes ikke som overnatting dersom vedkommende arbeider i denne tiden og tiden inngår i ordinær arbeidstid. • For reiser f.o.m. 6 timer t.o.m. 12 timer: kr 280. Endringene er per i dag ikke gjennom ført i skattebetalingsforskriften. Skattedirektoratet vil komme tilbake med nærmere informasjon om dette på sine hjemmesider. • For reiser over 12 timer: kr 520. • For reiser med overnatting: kr 710. Påbegynt døgn på 6 timer eller mer regnes som nytt døgn. Ulegitimert nattillegg - definisjon av «natt» Av merknadene til den nye sær avtalen er «natt» definert som «hvile». Begrepet «hvile» kan medføre ulik forståelse og usikkerhet fra flere aktører. Skattedirektoratet skal ha besluttet at vilkår knyttet til når det foreligger overnatting, bør gå frem av skatte betalingsforskriften. I forhold til skattereglene er tilbakemeldingen at overnatting blir definert som fravær fra • Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands • Trekkfri diettgodtgjørelse kan utbetales ved rutinemessige reiser • «Bruspenger» er fjernet • Ny definisjon av «natt» Sats om administrativ forpleining («bruspenger») Dersom alle måltider i løpet av et døgn er dekket, fikk man tidligere utbetalt administrativ forpleining som skulle dekke diverse småutgifter som for eksempel avis, kaffe, frukt, ol. Denne bestemmelsen er tatt bort i den nye særavtalen, og Skattedirektoratet har derfor fastsatt forskuddssatser for trekkfri utgiftsgodtgjørelser til dekning av småutgifter til kr 100. Det er likevel slik at direktoratet vurderer å fjerne satsen av forenklingshensyn, og dette kunngjøres i så fall i løpet av kort tid. KPMG KOMPETANSE: Arnfinn Sørensen Advokat, Director arnfinn.sorensen@kpmg.no Tlf: + 47 4063 9291 Asil Al-Toma Advokatfullmektig/senior asil.al-toma@kpmg.no Tlf: +47 4063 9573 Hjelp til en KPMGs publikasjon «Gearing up for green bonds» gir svarene på de fleste spørsmål som er relevante for alle som vurderer å utstede «grønne obligasjoner». grønnere obligasjon Oslo Børs' nye liste for «grønne» obligasjoner kommer til et marked som er i stor vekst: Internasjonalt er allerede obligasjonslån for 53 milliarder dollar utestående, og i år ventes det at nye lån for 100 milliarder dollar legges ut. Er grønne obligasjoner noe for deg? Det er ikke fargen på papiret som gjør at de kalles «grønne obligasjoner». De har fått navnet fordi det er en måte for private eller offentlige organisasjoner å få finansiering til prosjekter med miljømessige gevinster – enten det handler om fornybar energi, karbonvennlig transport eller skogprosjekter. For åtte år siden fantes ikke konseptet i det hele tatt – i 2014 er obligasjonslån for 53 milliarder dollar utestående på verdensbasis. Mange miljøer er også spesielt på utkikk etter slike investeringer, så kapitaltilgangen i segmentet er god. Fem nøkkelspørsmål – Markedet for grønne obligasjoner vokser hurtig, trolig vil nye lån for rundt 100 milliarder dollar bli lagt ut i løpet av 2015. Men det er ennå ikke noe modent marked – standardene er fremdeles under utvikling, og det samme kan sies om beste praksis på området. Mange lurer derfor ennå på om grønne obligasjoner er veien å gå for dem, sier Anette Rønnov, senior manager for Sustainability Services i KPMG Norge. 4. Hvilken tredjepartsgodkjenning bør vi sikre oss? KPMG har gitt ut en publikasjon som på enkelt vis forklarer detaljene forbundet med grønne obligasjoner. Sentralt står fem spørsmål som KPMG ofte får fra sine kunder: 1. Bør vi sette merkelappen «grønn» på vårt obligasjonslån? 2. Hvordan avgjør vi om obligasjonen virkelig er grønn? 3. Hvordan vil en grønn obligasjon påvirke vår rapportering? 5. Hvordan kan vi unngå å bli beskyldt for «grønnvasking»? Publikasjonen gir leserne en oversikt over hvordan rammeverkene for grønne obligasjoner utvikler seg, herunder The Green Bond Principles, Climate Bonds Standard og grønne indekser – lik den Oslo Børs innførte like før jul. KPMG i ulike land har bistått noen av de første utstederne av grønne obligasjoner, i Australia, India og UK. Vi var det første av de store, internasjonale revisjons- og rådgivningshusene som ble sertifisert for å gi tredjepartsgodkjenning av slike prosjekter under the Climate Bonds Standard, og vi spiller en viktig rolle i å utvikle markedets standardarder på området. – KPMG bistår stadig oftere kunder som skal utstede grønne obligasjoner, enten det er som rådgivere eller som instans for tredjepartsgodkjenning – vi kan verifisere hele prosessen. Publikasjonen inneholder en del spørsmål vi vanligvis får, og kan derfor være en nyttig ressurs for organisasjoner som lurer på om dette kan være noe for dem, sier Rønnov. KPMG KOMPETANSE: Anette Rønnov Senior Manager, Sustainability Services anette.ronnov@kpmg.no Tlf: +47 4063 9706 PERSPEKTIVER 1-2015 33 INGEN KAN HJELPE ALLE – MEN ALLE KAN HJELPE NOEN Noen har litt større engasjement for å hjelpe enn oss andre. En av dem som har lagt lista høyt er KPMG-konsulent Ida Jaarvik Hetland, som har drevet sitt eget hjelpefond siden hun var 22 år gammel. Hvert år får de ansatte i KPMG anledning til å velge en veldedig organisasjon som skal få deres julegave. I fjor var Idas Hjelpefond én av tre forhåndsgodkjente organisasjoner de KPMG-ansatte kunne velge mellom, og like over 100 000 julegavekroner gikk dit. Bak det uformelle navnet skjuler det seg en 28 år gammel ildsjel fra KPMGs egne rekker: Ida Jaarvik Hetland, senior associate ved KPMGs Stavanger-kontor, har drevet et eget, målrettet fond siden hun var 22 år gammel. svarte «maksimalt 2 000 kroner», men der tok jeg feil, ler Hetland. I invitasjonen til Facebook-gruppen skrev hun at hun skulle reise til Guatemala for å hjelpe underernærte barn ved klinikken Casa Jackson, og ba om støtte til å kjøpe mat og medisiner. Tre uker senere hadde hun 70 000 kroner å ta med seg til Guatemala, og ett av de første barna hun hjalp het Jessica (se egen sak). Og etter flere år med utrettelig arbeid er Idas hjelpefond vokst til en organisasjon som hvert år samler inn rundt 800 000 kroner og hjelper over 300 barn med alt fra operasjoner til skolegang. Hetland har etablert en organisasjon rundt seg, blant annet med en lokal representant som håndterer driften i Guatemala etter at hun flyttet hjem igjen til Norge i 2012. – Hoveddelen av pengene samles inn gjennom samarbeid med skoler og barnehager i Norge, Hjelpefondets grunntanke er nemlig at barnehender hjelper barnehender. Det er viktig for meg både å kunne fortelle barna helt konkret hva pengene går til og hvordan livet er i Guatemala. – Jeg studerte finans i England da, og hadde egentlig ingen planer om å starte noen bistandsorganisasjon. Men på en reise til Guatemala traff jeg funksjonshemmede barn og forstod at de kunne få et helt nytt liv gjennom operasjoner som bare kostet noen hundrelapper. For meg var dette en «no brainer», jeg kunne ikke bare stå og se på dette, sier Hetland. Samfunnsdrevet barnehage Undervurderte hjelpetrangen Da hun kom hjem igjen til Norge, dro hun i banken og åpnet en konto. Samme ettermiddag startet hun en Facebookgruppe for å samle inn penger. – I banken spurte de meg hvor mye jeg regnet med å få inn på kontoen. Jeg 34 PERSPEKTIVER 1-2015 ET NYTT LIV: På en reise til Guatemala traff Ida Jaarvik Hetland funksjonshemmede barn som kunne få et helt nytt liv gjennom operasjoner som bare kostet noen hundrelapper. Det utløste et årelangt engasjement. Sommeren 2013 startet hun og hennes lokale samarbeidspartner Leonel en barnehage, siden de så stort behov for et dagtilbud for små barn i den ene av landsbyene de jobber med. JESSICA, som Ida triller rundt i rullestol på dette bildet av 2011, ble funnet forlatt i sitt eget hus som åtteåring, og kunne da hverken gå eller snakke. Nå har hun vært igjennom flere runder med operasjoner og logoped finansiert av Idas Hjelpefond. Hun løper rundt som andre tenåringer, og har begynt å få språket sitt tilbake. – Det tok tre år med planlegging og utallige møter med kommunen og PERSPEKTIVER 1-2015 35 ALBERTO, her fotografert i 2011, bodde på det første barnehjemmet Ida besøkte. Han var da tre år gammel, veide mindre enn en ettåring og svevde mellom liv og død. Han var en av de første som fikk legehjelp fra Idas Hjelpefond, og er nå en frisk og rask sjuåring. PAOLA har et helt spesielt syndrom som blant annet har hemmet henne i å vokse seg høyere enn en meter, og ble overlatt til seg selv som svært ung. Hennes største drøm var å hjelpe barn i en tilsvarende situasjon, og hun har nå gått kokkeskole og jobber i barnehagen som Idas Hjelpefond driver. UNIFORMERT: Det er stort frafall i skolen i Guatemala, bare 3 av 10 barn fullfører sjette klasse. Skoleuniform er obligatorisk på alle trinn, men ikke alle har råd - her deler noen av Idas frivillige ut uniformer til barn som kanskje ellers ikke ville kunnet fortsette på skolen. Det er viktig for oss at lokalsamfunnet føler et eierskap til prosjektene våre, og så langt har dette fungert strålende. ordføreren. Det er viktig for oss at lokalsamfunnet føler et eierskap til prosjektene våre, og så langt har dette fungert strålende, forteller Hetland. Barnehagen drives i samarbeid med familiene, og da spesielt mødrene, som bistår på rundgang med å lage frokost og lunsj til barna. Barnehagen huser 15 tre- og fireåringer i perioden 8-12, mens ca. 60 barn fra den offentlige skolen kommer dit for leksehjelp på ettermiddagene. – Dette øker sjansen for at barna fortsetter på skolen. I Guatemala viser statistikken at bare 3 av 10 barn fullfører skolen forbi sjette klasse, sier hun. I tillegg til barnehagedriften har også flere større barn fått både operasjoner og støtte til skolegang, og de gir også noe tilbake ved å bistå de yngre barna i barnehagen. 36 PERSPEKTIVER 1-2015 – På denne måten får de selv opparbeidet seg nødvendig arbeidserfaring for å komme seg videre, og de fremstår også som gode rollemodeller for de yngre, som kommer fra like vanskeligstilte familier som dem selv, sier Hetland. Planene klare I fjor utgjorde leppe- og ganespalte operasjoner på babyer 60 av operasjonene som Idas hjelpefond finansierte, og slike operasjoner er fortsatt i fokus både i 2015 og fremover. På grunn av overtro og fordommer er Guatemala et av de landene i LatinAmerika hvor slike fødselsskader får aller størst konsekvenser for barna, men med en operasjon som bare koster rundt 3 000 norske kroner får de helt andre utsikter i livet. Mange andre prosjekter står også på planen, men for særlig tre vil bidraget fra de KPMG-ansattes julegave spille en viktig rolle, forteller Hetland: – Vi vil få laget en grønnsakshage i barnehagen og i tilknytning til skolen. Det er kun de aller mest vanskeligstilte barna som kommer til oss, og disse får toppen ett måltid om dagen hjemme. Dermed blir det enda viktigere at de to måltidene de daglig får i barnehagen inneholder de riktige næringsstoffene, sier hun. GARY hadde levd med leppe- og ganespalte i 20 år da han fikk bistand til operasjoner fra Idas Hjelpefond. Han hadde hatt store problemer med både å snakke og spise, og slet med selvtilliten. Nå har tannregulering og logoped gitt ham helt andre muligheter for resten av livet. Med en grønnsakshage kan barne hagen bli selvforsynt med nødvendige vitaminer og mineraler. Det handler bare om å utnytte den jorden som barnehagen allerede har tilgjengelig. – Videre ønsker vi å lage et bibliotek både for barnehagebarna og skolebarna, og vi vil også få i stand årlig tannlegebehandling for alle barna, alternativt en mobil tannklinikk til barnehagen, sier Hetland. Én ting virker i hvert fall sikkert – Idas Hjelpefond kommer ikke til å gå tom for noen å hjelpe med det første! LYST TIL Å HJELPE? Kontonummeret til Idas hjelpefond er: 3325.37.38397 PERSPEKTIVER 1-2015 37 NEKTET FRADRAG PERSPEKTIVER Perspektiver utgis av KPMG AS Adresse Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen, 0306 Oslo Internett www.kpmg.no Redaktør Svein Wiig Høyesterett sa nei til inntektsfradrag for kostnader til infrastruktur som kommunen påla ved en utbygging. I dom avsagt 26. februar 2015 (HR-201500461-A) kom Høyesterett til at kostnadene til infrastrukturtiltak som var pålagt opparbeidet av kommunen måtte anses som en del av kjøpesummen for tomten og aktiveres på tomten, det vil si uten skattemessige avskrivninger. Selskapet, som var saksøker og den ankende part i saken, hadde aktivert 80 % av kostnadene for infrastrukturtiltak på et bygg som ble oppført på tomten og krevd fradrag for avskrivninger. Et selskap som påtok seg ansvar for utbyggingen av teknisk infrastruktur i området samt ulike infrastrukturtiltak i området hvor bygget skulle oppføres, skulle motta infrastrukturbidrag fra grunneierne etter hvert som de enkelte eiendommene ble bebygd. Bidragene var således ikke gitt etter pålegg med direkte hjemmel i plan- og bygningsloven, men basert på en privatrettslig avtale. Eiendomsretten til tiltakene skulle etter ferdigstillelse overføres vederlagsfritt til kommunen. Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt bidraget til infrastrukturtiltak i sin helhet 38 PERSPEKTIVER 1-2015 skulle aktiveres som en del av tomtens kostnad, slik at bidraget hverken kunne utgiftsføres straks eller komme til fradrag ved inntektsfastsettelsen i form av avskrivninger på det bygg som ble oppført på tomten. Ved aktivering av kostnadene som en del av tomtens kostnad, innebar det at kostnadene kun ville komme til «fradrag» ved et eventuelt senere salg av tomten. Det var enighet mellom partene om at kostnadene knyttet til infrastrukturbidragene var skjedd til inntekts ervervelse. Det avgjørende var således om infrastrukturbidraget var en pådratt kostnad i lovens forstand. Lovens vilkår for utgiftsføring er at det har skjedd en oppofrelse, det vil si at utbetalingen har medført en reduksjon i skattyters formuesstilling. Selskapet anførte at fradragsretten for infrastrukturbidraget følger direkte av skatteloven § 6-1, som sier at det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Selskapet anførte prinsipalt at infrastrukturkostnadene var direkte fradragsberettigede, og subsidiært at kostnadene måtte aktiveres på selskapets bygning. Ankemotparten, Staten ved Skatt øst, anførte at overtakelse av plikten til å betale infrastrukturbidrag måtte anses som en del av kjøpesummen for tomten, da det ikke var noen usikkerhet knyttet til betalingsforpliktelsen som fulgte som en nødvendig forutsetning for utnyttelse av tomten i tråd med intensjonen. Det var et sentralt punkt i den inngåtte avtalen at kjøper skulle overta forpliktelsen. Høyesterett kom til at plikten til å betale infrastrukturbidraget utgjorde en del av kjøpesummen for tomten, og at vilkåret om at det må ha skjedd en oppofrelse således ikke var oppfylt. Redaksjon Peggy Torgersen Berner Arnfinn Sørensen Guro Steine Espen Kvalheim Mona Øverby Kontaktperson, abonnement Torny Emilsen, torny.emilsen@kpmg.no Redaksjonen avsluttet Mars 2015 Design og produksjon Apeland Foto Katrine Lunke (www.apeland.no), Istock, Borghild Ree Strand og Scanpix Tekst Espen Kvalheim, KPMG Mona Øverby, KPMG Rolf Gjertviksten, Apeland Trykk Opplag 6500, Konsis Grafisk AS KPMG KOMPETANSE: Hans Kristian Nygaard Advokat hans.kristian.nygaard@kpmg.no Tlf: +47 4063 9229 Heidi Cathrine Lørstad Advokatfullmektig heidi.cathrine.lørstad@kpmg.no Tlf: +47 4063 9471 Artikkelforfatterne er ansatt i KPMG, med mindre annet er opplyst. Signerte artikler representerer forfatteren(e)s egne synspunkter, og samsvarer ikke nødvendigvis med KPMGs offisielle standpunkt. Stoffet må ikke oppfattes som uttømmende, og dekker ikke enhver konkret situasjon. Det anbefales å innhente råd tilpasset den aktuelle situasjon. kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. © 2015, KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved.
© Copyright 2024