DERFOR ER MILJØ VIKTIG FOR BYGG

info
ET KUNDEBLAD FRA CRAMO | NR. 1 2015
Prosjekt:
FRA BRANNSTASJON
TIL ROCKENS HUS
Prosjekt:
NYTT BIOGASS­ANLEGG
I ROGALAND
Tema:
DERFOR ER MILJØ
VIKTIG FOR BYGG- OG
ANLEGGSBRANSJEN
Nye moduler:
C90 ER SOM
PERMANENTE BYGG
Ny hybrid gravemaskin:
WACKER NEUSON
803 DUAL POWER
HMS-direktør Olav Aune i AF Gruppen:
– VI RYDDER FRA FORTIDEN OG
BYGGER FOR FREMTIDEN
SMÅNYTT
FORSIDEN:
Wacker Neuson 803 Dual Power
innhold
1 2015
2 Smånytt:
Dette skjer i Cramos verden
Temasider:
6 Er miljø viktig for bygg- og
anleggsbransjen?
10 Produkt- og messenyheter
14 Moduler: C90 er som
permanente bygg
17 Intervju: Bjørn Frogner er ny
sjef i Cramo
16 Produktnytt
18 Portrett: HMS-direktør Olav
Aune i AF Gruppent
Prosjektsider:
22 Fra brannstasjon til Rockens Hus
24 Slik fungerer byggetablering
26 Asko Vestby bygger kjølelager
28 Nytt biogassanlegg i Rogaland
30 Går fra Kirkenes til Lillehammer
31 Cramo styrker
salgskompetansen
32 Månedens avdeling er…..
Avtalen mellom NCC og Cramo signeres: fra venstre, Per Cato Larsen, Cramo; Jens Arne Svartedal, Innkjøpsleder NCC; Terje
Rødne Hansen, NCC dagsone; Rasmus Bakke, NCC konstruksjoner; Geir Teigland, Cramo selger og Morten Hansen, Cramo
utleier med driftsansvar avd. Bærum.
NCC bygger ny tunnel i Sandvika
NCC er i gang med et stort vei­
prosjekt ved Vøyenenga uten­
for Oslo. Her skal de bygge en
ny firefelts vei i en ny tunnel
som erstatter dagens Hamang­
tunnel, og som utgjør starten
på hovedveien til Bergen fra
Sandvika. Det nye partiet av
veien skal etter planen stå klart
i 2019.
Nylig signerte Cramo en
avtale for leveranser av utstyr
til det omfattende prosjektet.
Salgssjef bygg og anlegg i
­Cramo, Per Cato Larsen,
­forteller at dette er en omfatten­
de og viktig avtale for Cramo.
– Vi skal levere nærmest
hele bredden av utstyr i årene
som kommer, men det er i
f­ ørste omgang betongarbeidet
som er det største for oss. Med
tunnelutvikling som dette blir
det både støp, forskalling og
armeringsarbeid når
­konstruksjonene skal opp. Vi
ser frem imot samarbeidet med
NCC på prosjektet, sier Per Cato
Larsen.
info
C:info er et kundemagasin fra Cramo AS.
postadresse P.b. 34, Alnabru, 0164 Oslo
besøksadresse Smalvollveien 42, Oslo
tlf +47 23 37 55 60
e-post info.no@cramo.com
redaksjon Mona Skjolde Fostervold,
Geir Paulsen, Ribalta PR
Produksjon, tekst og foto Ribalta PR
layout: Kakibue Media AS | kakibue.no
trykk Grøset AS
www.cramo.no
ØMERKE
ILJ
T
M
1
01
48
204
Tr y k k s a k
2
Kartlegger hvor mange som anbefaler Cramo
Som et tiltak blant flere i konsernprosjektet Cramo Story, skal det fremover undersøkes i hvilken grad kunder og
ansatte vil anbefale Cramo til venner og kolleger. Det enkle spørsmålet vil bli sendt ut til både ansatte og kunder
inntil 4 ganger årlig. Svarene som kommer tilbake fra undersøkelsen vil gi oss en viktig indikator på kunde­
tilfredsheten og omdømmet til Cramo i dag, sier Kvalitet, Miljø og HMS direktør i Cramo, Heidi Settemsdal.
– Vi gjør dette rett og slett for å undersøke kundetilfredsheten. Hvorvidt våre interessegrupper vil anbefale
oss videre gir selvsagt en pekepinn på om vi leverer etter forventning, og er i så måte veldig nyttig informasjon.
Det er verdt å merke seg at dette er en forenklet undersøkelse, og kommer ikke til å erstatte våre årlige kunde­
tilfredshetsundersøkelser, sier Heidi Settemsdal i Cramo.
Vekst for yrkesfagene
Både politikere og næringslivet har de siste årene ropt varsku om at Norge går
mot et stort underskudd av faglært arbeidskraft fremover. En rekke kampanjer
og tiltak de siste årene har blitt satt inn for å stanse utviklingen.
Årets søkertall kan tyde på at dette har hatt effekt. For første gang på mange
år opplever yrkesfagene en vekst i antall søkere, viser søkertallene som
­Utdanningsdirektoratet har lagt fram.
– Veksten er ikke stor, bare 1 prosent på landsbasis, men man har i det minste
klart å snu en trend der stadig flere elver har valgt studiespesialisering framfor
yrkesfag, sier rådgiver i Utdanningsdirektoratet, Kjetil Gunnerud Kristoffersen,
til NTB.
Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå vil det i 2030 være underskudd på
134.000 personer med yrkesrettet videregående utdanning i Norge.
Ny prismodell vektlegger
lojalitet
Sent i 2013 gikk Cramo i gang
med å tilrettelegge for et nytt pris­
system for leie av produkter, og i
april 2014 ble systemet implemen­
tert. Prismodellen, som har fått
navnet «Riktig Pris», gjør at prisen
på utleieproduktene ikke lenger
baserer seg på veiledende pris­
lister og rabatter, men på tre fak­
torer relatert til kundeforholdet:
Kundens omsetning hos Cramo,
omsetningsutvikling over tid, og
antall dager leieforholdet varer.
Hensikten med prismodellen,
som er unik for utleietjenester i
Norge, er å belønne trofaste
­kunder som ønsker å knytte et
­tettere samarbeide med Cramo,
forteller ansvarlig for implemente­
ringen av prismodellen i Norge,
forretningsutvikler Anders Read i
Cramo.
– Fordelen for kunden ligger i at
jo mer de leier fra oss, desto rime­
ligere blir prisene. At kunden har
utstyret over lengre perioder, slik
at man unngår hyppig inn­
levering og transport, er også noe
som senker utgiftene til Cramo og
som derfor skal komme kunden
til gode igjennom lavere priser,
sier Read.
Etter ett års drift har 85 prosent
av kundene gått over til den nye
prismodellen, og Anders Read
håper med tiden at flere vil gjøre
det samme. Det skal lønne seg å
være totalkunde hos Cramo, sier
Read.
– Vi er fornøyde med utviklin­
gen så langt, men ønsker oss selv­
sagt flere av de store kundene inn
i prismodellen. Prismodellen skal
føles rettferdig slik at lojalitet også
reflekteres i utleieprisen, avslutter
ansvarlig i Cramo, Anders Read.
leder
Kjære kunde!
Langsiktig og bærekraftig drift er viktig for Cramo. Derfor er
hovedtema for dette nummeret nettopp miljø. Som alle
andre bedrifter påvirker også Cramo miljøet. Vi gjøre det
både direkte gjennom vår egen drift, men også indirekte
igjennom de maskiner, utstyr og moduler som leies ut.
Internt har Cramo flere miljøtiltak og sertifiseringer. Vi
reviderer oss selv både med interne ressurser, men også
gjennom eksterne aktører innenfor miljøsertifisering. Dette
tar vi seriøst.
Når det gjelder våre produkter for utleie, er det flere
­eksempler i dette nummer som underbygger vår bevisste
holdning og ambisjon innenfor miljøarbeidet. Av våre over
20.000 utleieenheter er det fortsatt produkter som både er
gamle og har høyere utslipp og energiforbruk enn ny
teknologi muliggjør. Men vår strategi for vårt produkt­
sortiment er soleklart: produkter i porteføljen som
genererer unødvendig store utslipp skal fases ut, og ved
innkjøp av nytt utstyr er miljøkriterier et viktig moment.
Et annet tema som alltid er førende for oss i Cramo, er å
levere i forhold til kundenes forventninger. For å klare dette
må vi først forstå hvilke behov og forventinger kundene
har. Dette gjør vi ved hjelp av kundeundersøkelser og
gjennom vår daglige kontakt med våre kunder, både ute i
drift og sentralt. I tillegg har vi vår kunde­representant som
tar imot kundehenvendelser – enten det er klager på
service eller gode ideer til forbedring. Kunderepresentanten
treffes på telefon 479 02 333 og sørger for at alle henvendelser formidles til rett person internt i Cramo.
I et intervju i dette nummeret gir Cramos nye adm. dir.
Bjørn Frogner et klart uttrykk for viktigheten av å komme
tett på kundene. Dette, sammen med Cramos program for å
profesjonalisere salgsavdelingen, skal resultere i enda
bedre leveranser, service og oppfølging. Som en sentral
aktør i bransjen er vi med å skape store verdier i sam­
funnet. Vår holdning er at det er ved samarbeid og samspill
vi videreutvikler bransjen i et langsiktig perspektiv.
Vi i Cramo ønsker alle en riktig god sommer – og ser frem til
å bidra til at bransjen blir enda mer effektiv med et redusert
miljøfotavtrykk.
Geir Paulsen
Salgs-og markedsdirektør
Cramo AS
3
SMÅNYTT
Lillestrøm og Alnabru utbedrer
butikkene
Både avdelingene på Alnabru og
på Lillestrøm har nylig gjennom­
gått ombygging av lokalene for å
bli mer kundevennlige. Begge
har fått utbedret butikklokalene,
noe som Cramo anser som viktig
for å skape et bedre miljø for
kundene.
– På Lillestrøm er deler av
verkstedet og lageret omgjort til
butikk og mottaksavdeling. I til­
legg har vi fått nytt kjøkken og
nytt møterom. På Alnabru har vi
frisket opp butikkdelen
­betydelig. Med dette ønsker vi å
fremstå som mer presentable når
– Byggedagene
er en viktig
møteplass
Flere kunder var på plass da Cramo Lillestrøm åpnet sin nye og utvidede butikk.
kundene kommer, sier Cramos
distriktssjef i Oslo og Akershus,
Ulf Sogge. Kunder og kontakter
ble invitert til nyåpning av
­lokalene i henholdsvis mars og
april.
Telemarks dyreste hull
Nytt veiprosjekt Gvammen til Århus
Kontrakten på E134 Gvammen –
Århus, som ble undertegnet
­høsten 2014 mellom Statens veg­
vesen og NCC Construction, er
Telemarks dyreste hull i fjellet
og den største byggekontrakt
som noen gang er inngått i fyl­
ket. Ved å bygge en 9,4 km lang
tunnel og tilstøtende veier og
kryss, forkortes veistrekningen
mellom Hjartdal og Seljord med
11 kilometer. Nutheimskleivene,
med stor stigning hvor vogntog
på vei mellom Drammen og
Haugesund ofte står fast vinters­
tid, blir historie når den nye tra­
seen åpnes, etter planen i 2019.
4
KREVENDE: Tunellen blir lang og slett. Enkelte steder vil det være mer enn 1.000 meter
fjell over vegbanen som totalt får en bredde på ti meter. Foto: Statens vegvesen.
NCC Construction vant konkur­
ransen om å bygge tunnelen, og
Cramo avd. Porsgrunn leverer
maskiner og utstyr til
­utbyggingen.
For andre året på rad var Cramo til
stede på Byggedagene, som også i
år ble avholdt på Radisson Blu
­Plaza Hotel i Oslo i midten av mars.
Cramo hadde egen stand og var en
av samarbeidssponsorene til ar­
rangementet. Også i år arrangerte
Cramo sin «Cramo Social Club» der
de inviterte samtlige deltakere til
aperitiff før selve gallamiddagen.
Tilstedeværelsen har både sosial
og forretningsmessig verdi, sier
salgs- og markedsdirektør i Cramo,
Geir Paulsen.
– Vi ønsker å være en partner
fordi vi ser viktigheten av Bygge­
dagene som møteplass. Her treffer
vi svært mange av markedsaktøre­
ne, noe som gir oss en god mulig­
het til å profilere våre tjenester for
bransjen. I tillegg holdes det man­
ge interessante foredrag fra taler­
stolen, så dette er et flott forum å
holde seg oppdatert i, sier Geir
Paulsen.
I år som i fjor ble det trukket en
vinner i Cramos «visittkortlotteri»,
og denne gangen var den heldige
vinneren Britt Røed Lohne, som er
daglig leder i Wegger & Kvalsvik
Entreprenør AS. Lohne vant der­
med en overnatting for to i Oslo
med billetter til Bislett Games.
Nye ledere og nye lokaler
To nye avdelingsledere har kom­
met på plass den siste tiden. I
avdelingen på Eidsnes utenfor
Ålesund har tidligere selger
Espen Garnes tatt over styringen
etter å ha jobbet ved avdelingen
siden 2008. Garnes sin salgsstil­
ling ble overtatt av nyansatte
Einar Hjelvik, så nå består avde­
lingen av sju medarbeidere.
Også i Hammerfest rekrutte­
res det avdelingsledere fra egne
rekker: Bjørn Tore Næss, som var
selger i avdelingen, tar over som
daglig leder etter Asbjørn Arne­
sen. Arnesen blir fortsatt å finne
på avdelingen, men har ønsket
en stilling som utleier.
Avdelingen i Kirkenes bytter
lokaler. I begynnelsen av mai
blir Cramos avdeling å finne et
par steinkast fra Norline sine
lokaler ved kaia, eller kun 600
meter fra der lokalene ligger i
dag. Utleier med driftsansvar,
Bjørnar Danielsen, kan fortelle at
lokalene på 150 m2 ble for små,
og at de tre medarbeiderne nå
kan se frem imot 700 m2 inklu­
dert vaskehall, verksted, lager og
mottaksavdeling.
Cramo forlater de gamle lokalene i mai. Fra v. lærling Jonas Dørmenen, mekaniker Dag
Walter Pedersen og utleier med driftsansvar, Bjørnar Danielsen.
Skal bli bedre på byggmaskiner
Cramo ønsker å styrke sin posi­
sjon innen utleie av byggmaski­
ner, og øker nå fokuset på pro­
duktgruppen igjennom en egen
byggmaskinkampanje. Kampan­
jen skal legge til rette for å øke
kompetansen internt, samt bidra
med målrettet rådgiving til kun­
de. På den måten skal Cramo
kunne tilby mer effektive og for­
målstjenelige maskiner til de
oppdragene som utføres hos
kundene.
– Skal vi nå våre mål om å øke
utleien av byggmaskiner, må vi
videreutvikle intern kompetan­
se, samt investere i nytt og riktig
utstyr. Dessuten må vi kartlegge
og bedre forstå behovene hos
kundene. Vi vil i større grad enn
tidligere ta med utstyr ut og
demonstrere hvordan dette opti­
malt skal utnyttes, sier salgs- og
markedsdirektør i Cramo, Geir
Paulsen.
Blant de konkrete forslagene
som er iverksatt, er en nasjonal
kursvirksomhet hos Cramo i
samarbeid med seks utstyrsleve­
randører: Motek, Husqvarna,
Blinken, Ergofast, F-Tech og
Atlas Copco er med på å skape
større kunnskap rundt bruk av
byggmaskiner og utstyr. I tillegg
skal Cramos medarbeidere bidra
Bruker marshmallows som
byggmateriale
Cramo Creativity Challenge er ba­
sert på Marshmallow Challenge –
en morsom og lærerik øvelse som
øker gruppesamarbeid, innovasjon
og kreativitet. Cramo sendte nylig
denne utfordringen til både kunder
og kontakter av selskapet, og ba
om 30 minutters engasjement med
veldedighet som bonus.
Utfordringen gikk ut på å samle
sammen et lag på fire personer for
deretter å forsøke å bygge det høy­
este frittstående byggverk ut av
spagettipinner, hyssing, teip og en
marshmallow liknende Cramo
kube vedlagt i en pakke. De delta­
kende lagene fikk deretter beskjed
om å ta et bilde av sluttresultatet
og laste det opp på Instagram,
Twitter eller Cramo konsernets
­Facebook-sider ved å bruke
#CramoCreativity. For hvert bilde
som ble lastes opp, donerte Cramo
fem Euro til SOS Barnebyer.
til å gjøre arbeidsopplevelsen
tryggere gjennom å tilby rele­
vant HMS utstyr, slik som hørs­
elvern, briller, vernemaske,
vibrasjonsdempende hansker og
annet. Et periodevis fokus på uli­
ke maskiner er alt igangsatt, og
etter en periode med fokus på
bor-, pigg- og meiselprodukter,
vil det i de kommende to måne­
dene være vibro-, nivellering- og
betongutstyr som får ekstra
fokus.
5
TEMA
6
Miljø:
Økonomi og regelverk de
viktigste miljøpådriverne
Bygg- og anleggsbransjen blir stadig mer miljøvennlig, men den grønne utviklingen er fortsatt
­moderat. Økonomi og regelverk styrer utviklingen, mener bransjeaktørene C:info har snakket med.
Stadig flere bruker ordet «miljø»
i sin kommunikasjon og sin
­profilering mot omverdenen, og
stadig flere – også innenfor
bygg- og anleggsbransjen – ser
seg både nødt til og tjent med å
ha et forhold til miljøhensyn ved
daglig drift. Mye tyder på at
drivstoffbesparelser er det
­viktigste miljøtiltaket for mange
bransjeaktører, og trolig det stør­
ste argumentet for å skifte til
nyere og mer miljøvennlige mas­
kiner. Men hva styrer egentlig
utviklingen, og hvor mye legger
de forskjellige bransjeaktørene i
sine miljøtanker og fremgangs­
metoder?
I november 2014 gjorde
­Maskinentreprenørenes
­Forbund (MEF) en undersøkelse
for å kartlegge drivstofforbruket
og utslippene av CO2 og NOx i
bygg- og anleggsbransjen de
­siste årene. Foranledningen til
kartleggingen var den nye
diesel­avgiftsøkningen, som satte
i gang debatt om klima og hva
som var nyttig for bransjen.
Rapporten MEF endte opp
med var basert på tallene tilgjen­
gelig mellom 1995 og 2013. Den
viste blant annet at CO2-utslipp­
ene var på sitt laveste – rundt
340 000 tonn – i 1995 og nådde
sitt toppunkt i 2007 med ­
470 000 tonn. Siden 2007 har
utslippene falt til 440 000 tonn i
2013. Utslippene hadde en dipp
både i 2000 og 2009, naturlig
nok samtidig som økonomiske
nedgangstider satte bremsene på
i bransjen.
Fagsjef for næringspolitikk i
MEF, Håvard Almås, forteller at
utviklingen går i riktig retning.
– Våre tall viser en reduksjon i
miljøutslipp de siste årene, og
det er verdt å merke seg at
utslipp og drivstofforbruk sett
opp mot produksjon, eller
brutto­produkt, er klart redusert.
I 1999 brukte bransjen to liter
drivstoff for å skape verdier for
1000 kroner, mens den i 2013
bare brukte 1,5 liter sett i
2005-priser. Mye av grunnen til
dette er stadig mer drivstoff­
effektive maskiner, maskiner
med strengere utslippskrav, sier
Håvard Almås.
– Vår spørrerunde på hva som
er normal utskiftningstakt på
maskiner, viser mellom fem til
åtte år blant medlemmene. Det
vil derfor ta noen år før effekten
av nytt og mer miljøvennlig
utstyr gir reduserte utslipp fra
bransjen som helhet. Både regel­
verket, økonomien til bransjeak­
tørene og lysten til å investere i
nyere maskiner vil påvirke dette
framover, sier Håvard Almås.
Skepsis til ny teknologi
Mye kan tyde på at også maskin­
produsentene prøver seg litt
frem, og at utviklingen går i uli­
ke retninger avhengig av troen
på teknologi og markedsutvik­
ling. Komatsu, den japanske pro­
dusenten av anleggsmaskiner,
har satset på hybridteknologi i
sine gravemaskiner, og lanserte i
fjor sin tredjegenerasjons
hybridgraver i Norge,
HB215LC-2. Graveren lagrer i
hovedsak strøm i kondensatorer,
7
TEMA
noe som gir en gjennomsnittlig
drivstoffbesparelse på rundt 20
prosent i forhold til tilsvarende
konvensjonell Komatsu
­gravemaskin.
Kjell Kåre Espedal er salgssjef
på Hesselberg Maskin AS,
importøren av Komatsu. Han ser
en økende interesse for miljø­
vennlige maskiner, men tror
bransjen fortsatt har en lang vei
å gå.
8
– Hybridbilens popularitet i
Norge har på mange måten
banet vei for hybridteknologien i
andre maskiner, blant annet
Komatsus. Likevel er bransjen
ekstremt konservativ, og det er
mye skepsis som må overvinnes.
En del entreprenører ler dessver­
re av miljøaspektet, og har ikke
betalingsvilje for ny teknologi.
Flere av de yngre entreprenørene
er mer mottakelige og ønsker å
vise at de tenker miljø, men vi
trenger flere av dem, sier Kjell
Kåre Espedal.
– Hva skjer på teknologisiden?
– Komatsu har lang erfaring
med hybridteknologi og har så
langt produsert over 300
en­heter. Hitachi og et par andre
produsenter har også utviklet
hybridteknologi, men prinsipp­
ene varierer noe. Mange snakker
om ren EL-drift som det kom­
mende innen anleggsmaskiner,
men utfordringen ligger i å ha
stor nok batterikapasitet.
Biodrivstoff tror jeg ikke så mye
på, da det er mye begrensninger
her, sier Espedal.
Bygger på det eksisterende
Volvo Construction Equipment,
en del av Volvo-konsernet, tenker
totaløkonomi når de utvikler
som karakteriserer våre nyeste
maskiner. Hybrid finnes hos Vol­
vo-konsernet i dag, men
­kommersialiseringen har blitt
gjennomført der denne gir mest
nytte, som i bybusser, sier David
Alström.
– Vi har tro på to veier mot
reduserte utslipp: At man går
mot mer energieffektive maski­
ner, og at man bruker mer miljø­
vennlig drivstoff. HVO, et slags
syntetisk diesel som er laget på
slakterester, kan komme raskt,
men også biodiesel som inn­
blanding, sier David Alström.
sine nyeste maskiner. Man må
se til kundene og markedet når
man jobber med maskinutvik­
ling, mener forretningsdirektør
for Nord-Europa, David Alström.
– Vi har våre kjerneverdier
innen blant annet miljø, og ser
at det er mye som kan gjøres for
å forbedre drivstofforbruket og
fortsatt være markedsledende
uten alternativ teknologi. Det er
disse tekniske forbedringene
Hva så med brukerne?
Jan Richard Ådnekvam i
Ådnekvam Maskin og Transport
AS driver en liten bedrift med
fokus på små og mellomstore
bygge- og transportoppdrag i
Bergensregionen. Ådnekvam har
ti ansatte, tre lastebiler og seks
gravere – sju medregnet en inn­
leid Komatsu hybridmaskin han
for tiden tester i bruk. For
­aktører som Ådnekvam er talen
klar: Det handler om å få endene
til å møtes.
– Jeg synes ny teknologi er
interessant, og Komatsu-­
graveren fungerer fint. Utfor­
dringen for de fleste små entre­
prenører er «å ta det første skrit­
tet», for det er usikkerhet rundt
vedlikeholdskostnader og varig­
het på utstyret. Til syvende og
sist er det pengene som styrer
alt, og konkurransen er stor. For
mange kan det lønne seg å leie
nyere maskinteknologi for å ha
oversikt over utgifter. Jeg tror
det er betalingsviljen og utslipps­
reglene som vil styre denne
utviklingen, sier Ådnekvam.
Helheten er viktig
For Cramo handler miljøtiltak
ikke bare om effektive utleie­
maskiner, men om helheten, sier
Kvalitet, Miljø og HMS direktør i
Cramo, Heidi Settemsdal.
– I vårt tilfelle har vi to miljø­
aspekter som vi anser som bety­
delige - utslipp til mark, og
utslipp til luft. Vi ønsker å gå
­foran med et godt eksempel og
sørge for at vårt CO2 avtrykk blir
så lite som mulig. For å få til
­dette har vi siden 2001 vært ISO
sertifisert i henhold til 14001
standarden. Det å ha et tydelig
miljøstyringssystem driver vårt
miljøarbeid fremover og sørger
for kontinuerlige forbedringer,
sier Settemsdal.
– Blant tiltakene våre i dag er
de viktigste at vi tar ansvar for å
sikre at våre kunder til enhver
tid får tilbud om de mest miljø­
tilpassede maskinene og leie­
løsningene. Alle avdelinger har
avtaler med avfallsleverandører
for resirkulering av alt fra
spesial­avfall til vanlig avfall, og
vi har opprettet en egen
transport­avdeling på Kjeller for
å samordne transportbehovet på
Østlandet for å redusere antall
transporter og øke fyllings­
graden. Vi benytter dessuten
miljøtilpasset drivstoff og oljer
på våre maskiner, og vi faser ut
dieselfyring på avdelingene våre
for å gå over til mer fornybare
løsninger. Disse og flere andre
tiltak gjør en forskjell i hver­
dagen, avslutter Kvalitet, Miljø
og HMS direktør i Cramo, Heidi
Settemsdal.
Håvard
Almås i MEF
Heidi Settemsdal
David
Alström
i Volvo
9
PRODUKTNYTT
PRODUKT
Tilstreber ny teknologi
Cramo har som mål å kunne tilby sine kunder et bredt spekter av moderne og
miljø­vennlige maskiner. Et element i denne satsingen er en avtale med Volvo som
gjør at maskiner blir byttet ut hyppig.
Avtalen gir de beste tekniske løsningene for kundene og en maskinpark som er
oppgradert med hensyn til miljø og sikkerhet. Torgeir Nustadhaugen, produkt­
leder i Cramo, forteller at Cramo har cirka 70 Volvo-maskiner i sin utleiepark i dag.
– Erfaringen med avtalen er at den fungerer veldig bra. Det lengste vi beholder
en maskin er fem år. Utskiftningene er imidlertid ikke tidsbestemt. Vi bytter
­maskiner når det er tekniske og miljømessige fordeler med å bytte, sier Torgeir
Nustadhaugen.
Torgeir
Nustadhaugen
i Cramo.
Drivstoffgjerrig beltegraver
Den nye beltegående gravemaskin,
EC220E, er utstyrt med en Tier 4 Final /
Stage IV Volvo D6-motor som oppfyller
strenge utslippskrav i hele Nord-Ame­
rika og markedene i Europa - uten at
det har gått utover kraften. D-6
­motoren har en effekt på 174 hester
ved 1.800 o/min. Maskinen har en
­løftekapasitet på drøyt 7,5 tonn og en
rekkevidde på nesten ti meter. Det gjør
at den kan skuffe unna opp til 1,44 m3 i
et jafs. Maskinen har en tørrvekt på
20,6 tonn.
Det optimaliserte hydraulikk­
systemet og ECO-modus sikrer
­nøyaktig tilpasset effekt og kraft til de
forskjellige operasjonene. Økt pumpe­
kapasitet muliggjør raskere respons
og reduserte syklustider. Bomflyt­
funksjonen gjør at kraften som
­normalt brukes av pumpen til senk­
ning av bommen, lagres eller brukes til
andre funksjoner. Det reduserer
syklus­tidene og forbruket.
10
For sikkerheten til både maskinføreren og de andre arbeiderne på
arbeidsstedet, har Volvo›s 22 tonns gravemaskin nå også et ekstra
sidekamera i tillegg til kameraet bak for å dekke den visuelle dødvinkelen.
Volvomaskinen EW160E, som Cramo får i
mai, har en løftekapasitet på 6,2 tonn og
en rekkevidde på 9,3 meter.
Tryggere beltelaster
Volvo MCT125C beltelaster er en av de nye kompaktlasterne med belter fra
­Volvo. Den er ideell for bygging, materialhåndtering, landskapsforming og
­annet arbeid. Med muligheten til å bruke et bredt spekter av redskaper, som
skuffer, pallegafler, skjær, river osv., er den nye beltelasteren en allsidig
­maskin. Tilgangen til førerhuset er nå også blitt tryggere gjennom side­
inngangen via en førerdør med stor åpning.
MTC 125C er utstyrt med en 4,4 liters turbodiesel med 74 hester og en stor
dieseltank som rommer 103 liter. Med en lengde på snaut tre meter og en h
­ øyde
på bare 2,08 meter kan maskinen brukes de aller fleste stedene. Maskinen
­veier 4,8 tonn og kan løfte over 2,5 tonn.
Kamerateknologi øker trygghet og
oversikt
Volvos nyeste hjulgående gravemaskin, EW160E, er en kraftig flerbruks­
maskin. Den nye modellen har større vindusflater, forbedret sikt mot høyre
side og den nye Volvo Smart View-funksjonen: Tre kameraer – som er montert
foran, på siden og bak på maskinen – kombineres for å gi et sanntidsbilde av
maskinen sett ovenfra.
EW160E er godkjent for bruk på vei. Med tilhengerfeste kan gravemaskinen
trekke opp til åtte tonn når tilhengeren har bremser eller en tre tonns ubremset
henger. Maskinførere kan frakte med seg alt verktøy i en spesiell uttrekkbar
verktøykasse, som trekkes ut fra undervognen. Den nyutviklete verktøy­
kassen kan belastes med opp til 120 kg. For å holde gravemaskinene i topp
stand og sikre høy driftstid, har EW160E blitt designet med tanke på enkelt
vedlikehold.
Den nye beltelasteren til Volvo er utviklet både med tanke på kapasitet, trygg
operasjon og effektivitet.
11
PRODUKTNYTT
PRODUKT
Når aggregatet er koblet til
gravemaskinen er den
forurensningsfri.
Hjullaster uten utslipp
Cramo har bestilt den første helelektriske hjullasteren som er utviklet. Den
­elektriske hjullasteren, som leveres av Wacker Neuson, har en skuffekapasitet på
0,2 kubikk og kan løfte nesten 1,5 tonn. Modellbetegnelsen er WL20e. Basisen
for maskinen er den velprøvde, kompakte modellen WL20, som er litt over to
meter høy. Den elektriske modellen har de samme egenskapene og den
samme kapasiteten som den dieseldrevne modellen, og den kan
­utstyres med de samme arbeidsredskapene.
Fordelen med elektrisk drift er åpenbare. Med null eksos­
utslipp kan maskinen brukes like godt ute som inne.
Støyen er også vesentlig redusert. Driftsutgiftene
kan reduseres med så mye som 50 prosent i
­forhold til dieseldrevne modeller. WL20e har
tradisjonelle gjennomprøvde blybatterier
som energikilde, og med fulladede
batterier kan maskinen jobbe i fem
timer.
12
Innegraver uten eksos
Nå og da er det behov for en grave­
maskin som kan opereres inne i
rom hvor det ikke er ventilasjon.
Derfor har Cramo sett behovet for
en liten gravemaskin som ikke
slipper ut eksos. Svaret er Wacker
Neuson 803 dual power, med
­betegnelsen HPU8.
Wacker Neuson 803 kan driftes både med dieselmotor og strøm. Med sist­
nevnte kommer forsyningen av hydraulikk fra et aggregat som er koblet til
­maskinen via slanger. Aggregatet drives med strøm fra nettet.
«Pakkeløsningen» har en rekke andre snedige finesser. Gravmaskinen kan
selv bære med seg aggregatet inn i det lokalet hvor den skal jobbe og bøylen som
beskytter føreren kan brukes til å løfte aggregatet når utstyret skal
­transporteres. Wacker Neuson 803 har en egenvekt på cirka ett tonn, og diesel­
motoren har en effekt på 9,6 kW. Når 803-maskinen driftes på strøm er effekten
7,5 kW. Gravedybden er på 1,8 meter og maskinen har en graveradius på tre
­meter.
WL20e har en driftstid på fem
timer med fulladete batterier.
Tredje generasjons hybridgraver til Vei og Anleggsmessen
Hybridsystemet til Komatsu er basert
på at energi ved sidelengs bevegelse
fanges opp av et superbatteri. Dette er
et batteri som allerede brukes i mange
sammenhenger, blant annet i busser,
trikker og i Formel 1 bilene til Toyota og
Audi. Gevinsten er at maskinen bruker
mindre drivstoff. Strømmen som
­fanges opp og lagres i en deakselera­
sjonsfase, blir via en elektromotor
brukt til å assistere dieselmotoren når
den jobber. Hvor mye drivstoff man
kan spare avhenger av hvordan
­maskinen brukes og belastes, men
ifølge Komatsu er besparelsen mellom
5 og 30 prosent.
Cramo har som mål å være en miljø­
vennlig utleiepartner. Derfor er det
­viktig å ta i bruk og leie ut maskiner og
utstyr som er best på miljø. Hybrid­
systemet og en meget effektiv diesel­
motor gir en betydelig reduksjon av
­utslippet av CO2 og NOX . De som leier
en Komatsu HB 215 LC 2 betaler ikke
noe mer enn for en vanlig gravemaskin
med konvensjonell dieseldrift.
Maskinen kan ses på stand nr D28a
under messen.
Bli med på C:infos
utstyrs-quiz!
Delta i konkurransen og svar på
­spørsmålene i vår utstyrs-quiz!
Svarene sender du til
info.no@cramo.com – husk å merke
e-posten med «quiz».
De med flest riktige svar blir med i
trekningen av en fin sommergave.
Svarene må vi ha innen 1. juli 2015.
Lykke til!
Spørsmål 1
Spørsmål 2
Spørsmål 3
For at det ikke skulle bli alt for lett har
vi fikset litt på bildet. Hva slags utstyr
manøvrerer du via dette panelet?
Denne delen har forenklet jobben og
gjort mange maskiner mer
­funksjonelle. Hva heter den?
Cramo leverer modulbygg, og har her
levert byggene til en stor norsk bedrift
som jobber med kvalitetssikring og
holder til i Bærum. Hva heter bedriften?
13
NYHETER
Den nye C90-modulen har fått en moderne
fasade som er lett å vedlikeholde.
Miljø:
Møter kravene til permanente
Cramo Adapteo har utviklet en helt ny modul som tilfredsstiller dagens krav til permanente bygg.
Det gjør C90 skreddersydd både som skole-, barnehage eller kontorbygg.
Uansett hvor fine og flotte de
måtte være – problemet med
bygg satt sammen av moduler er
at de i utgangspunktet bare har
tillatelse til å stå i to år. Veldig
ofte er dét for kort tid: Enten det
er en skole, kontorer eller barne­
14
hager som skal rehabiliteres er to
år gjerne i knappeste laget. For
at modulbygget skal kunne stå
lengre må det søkes om dispen­
sasjon. Det er en omstendelig og
tidkrevende prosess.
– Vi mener at to år er for kort
tid, men vi har også forståelse
for at myndighetene vil ha regler
som forhindrer at midlertidige
bygg blir «permanente», sier
Asbjørn Fagernes, som har vært
med på å utvikle den nye
C90-modulen som Cramo
­Adapteo nå faser inn.
Cramo Adapteo har i dag cirka
7.000 moduler totalt, hvorav
1200 befinner seg i Norge. De
aller fleste er ute hos kundene,
men i depotet i Hokksund
befinner det seg hele tiden klar­
Selger Asbjørn Fagernes har vært
med på å utvikle modulen som vil
endre den oppfatningen de fleste har
av midlertidige bygg.
C90-modulen er 9,60 meter lang. Det gir større
fleksibilitet med hensyn til oppdeling og innredning.
bygg
gjorte moduler som på kort
­varsel kan utplasseres hos
­kunder som trenger det. Med
årene vil de gamle modulene
sakte men sikkert fases ut til for­
del for C90-modulen. 200 av
C90-modulene er allerede ferdig­
produserte og nå vil det være
denne modulserien som utgjør
standarden framover.
Moderne og effektiv
C90 er noe helt annet enn en tra­
disjonell brakke. For at kundene
til Cramo Adapteo skal slippe
den usikkerheten det ligger i å
søke om dispensasjon, er den
nye modulen utviklet med krav
til materialer, tekniske løsninger,
utforming og komfort som gjør
at et bygg satt sammen av
C90-moduler tilfredsstiller alle
de kravene som i dag stilles til
permanente bygg.
Til skoler, barnehager og
kontorer
I følge Fagernes vil det først og
fremst være de som har behov
for midlertidig skole-, barne­
hage- eller kontorbygg som vil
være målgruppen for den nye
C90-modulen.
– Vi tror at de som i dag
­bruker den enkle, tradisjonelle
«brakkeløsningen» vil få øynene
opp for fordelen ved å bruke
C90. I bygg- og anleggsbransjen
øker stadig kravene til komfort,
for ofte er det slik at mennesker i
lange perioder av gangen har
«brakka» både som hjem og kon­
tor, sier Fagernes.
C90 tilfredsstiller alle krav til
isolasjon, brannsikring, ventila­
sjon, inneklima og støyforhold
som stilles i regelverket for per­
manente bygg. Modulene har
også det som kalles universell
utforming. Det betyr at de er til­
rettelagte for personer med fysis­
ke handicap, for eksempel rulle­
stolbrukere.
Cramo Adapteo har også
endret fasaden. Den tradisjonelle
løsningen med trepaneler er
erstattet med mørkegrå, sement­
baserte plater. Det er gjort for at
et C90-modulbygg bedre skal
passe inn i et moderne bymiljø,
og for at vedlikeholdet av
­fasadene skal bli enklere.
– Kravet vårt var at et modul­
bygg ikke estetisk skulle skille
seg negativt ut i forhold til den
øvrige bygningsmassen –
­snarere tvert imot. Den nye
­fasaden gjør at vedlikeholds­
kostnadene blir lavere. Ved at
brannsikringen er like god som i
permanente bygg kan vi nå byg­
ge i tre etasjer uten å modifisere
modulene. Mange steder er det
liten plass og høye tomtekostna­
der. Derfor er det viktig og nød­
vendig å kunne bygge tett og
høyt, spesielt der hvor eksiste­
rende bygg – for eksempel en
skole – skal utvides, påpeker
Fagernes.
15
NYHETER
Cramo Adapteo ser i første omgang for seg at C90-modulen vil bli
brukt i bygg som skal romme skoler, barnehager eller kontorer.
CE-merkede moduler
Fagernes forteller at det har vært
et teknisk puslespill å utvikle en
modul som tilfredsstiller regel­
verket i Norden, Baltikum og
Tyskland. Kravene er forskjelli­
ge, men Cramo Adapteo så det
som en forutsetning og en øko­
nomisk gevinst at samme modul
kan produseres og brukes i alle
landene. Resultatet er blitt
moduler som nå er CE-merket og
oppfyller de kravene EU stiller
til modulbygg.
Det er også lagt ned mye
arbeid i «synseprosessen». Det
var viktig at modulenes interiør
fremstod som moderne og sam­
tidig tidløst. Noen av kundene
Cramo har og har hatt, har brukt
mye penger på å forvandle
modulbygg til arbeidsplasser
med et eksklusivt interiør. Med
C90 blir det mindre behov for
dette. Brukerne kan isteden
­konsentrere seg om utformingen
og hvordan lokalene skal
­møbleres.
Samfunnsøkonomiske gevinster
Fagernes påpeker også at både
kundene og samfunnet vil ha
glede, nytte og økonomisk
gevinst av å bruke C90-moduler.
Bedre isolasjon og vinduer redu­
Modulene tilfredsstiller krav til permanente bygg.
Isolasjon, ventilasjon, brannsikring og lyddemping
er vesentlig forbedret i forhold til dagens moduler.
16
serer energikostnadene. God
ventilasjon sikrer et godt inne­
klima og gode arbeidsforhold.
Brannsikringen gir trygghet og
lydhimlinger gjør at støy­
forholdene blir bedre.
C90-modulen er 9,60 centime­
ter lang. Dagens C40-moduler er
9,00 meter lange. At lengden ble
akkurat 9,60 meter, kommer av
at den ble optimalisert i forhold
til de reglene som gjelder for
transport. Rimelig transport
kommer kundene og miljøet til
gode. Ved behov kan Cramo
Adapteo også levere moduler
som er 11 meter lange.
– At lengden ble økt til 9,60
meter har også gitt oss større
fleksibilitet i hvordan modulene
settes sammen og planløses. Nå
kan vi bygge alt fra ett- til fire­
roms leiligheter, skoler med små
og store klasserom, barnehager
som har funksjonelle løsninger
og skreddersydde kontorarbeids­
plasser. Basert på kundenes krav
og behov har vi et team som kan
levere modul-skreddersøm. Med
større moduler blir det enklere
og den nye standarden gjør at
det er mindre behov for å til­
passe og modifisere modulene,
avslutter Asbjørn Fagernes i
­Cramo.
INTERVJU: BJØRN FROGNER
– Cramo skal komme tettere på kundene
Bjørn Frogner (52) heter mannen som skal lede Cramo inn i framtiden. Den nye direktøren har klare
tanker om hvordan Cramo skal bli en foretrukket samarbeidspartner.
Oslomannen Bjørn Frogner over­
tok i april ledelsen for Cramos 31
avdelinger og 235 ansatte, og
skal dermed lede et av Norges
største serviceselskap innen
utleie av maskiner, moduler og
utstyr. Frogner har en master­
grad i business og markedsfø­
ring og har så langt hatt en kar­
riere innen økonomi, adminis­
trasjon, HR og
forretningsutvikling. Med hele ti
år i byggebransjen, hvorav mes­
teparten av tiden i Veidekke, har
han blant annet vært med i plan­
legging og etablering av Bautas
– i dag utleieselskapet Ramirent
i Norge. Frogner har dessuten
jobbet både i Schibsted Trykk
AS og Hafslund ASA, og den sis­
te lederstillingen var som kon­
sernsjef for Infratek ASA – Nor­
dens ledende leverandør innen
bygging, drifting og vedlikehold
av kritisk infrastruktur.
Men fremover skal det altså
dreie seg om utleietjenester, noe
Frogner ser frem imot.
– Jeg kjenner Cramo godt fra
mine år i byggebransjen, og har
erfaring både fra utleiers og opp­
dragivers side. Cramo er et solid
selskap med gode styringssyste­
mer og fremtidsrettede konsep­
ter, og jeg gleder meg til å lede
dette arbeidet framover, sier
Frogner.
– Hva ønsker du å utrette i tiden
som kommer?
– En organisk, lønnsom vekst er
selvsagt viktig, og for å oppnå
dette må vi ha en god strategi for
de kommende årene. Det hand­
ler om å være geografisk riktig
plassert, men også å satse på det
riktige utstyret og tjenestene. I
kontrast til Europa ellers har det
vært vanlig å ”shoppe” utleietje­
nester i Norge, noe som har
betydd mange små aktører og et
lite oversiktlig marked. Cramo
skal komme tettere på kundene
og vise verdien av totalløsninger
og langsiktig, godt samarbeid.
Det handler om å levere en hel­
het og bygge tillitt. I så måte blir
både pris, kvalitet og kompetan­
se viktig, for det skal lønne seg å
ha Cramo som samarbeidspart­
ner.
– Hva er utfordringene og hvor
ligger mulighetene?
– Høy utnyttelsesgrad er et nøk­
kelord – å ha kvalitetsutstyr som
er attraktive for kundene. Samti­
dig må man holde en høy stan­
dard med effektiv logistikk og
gode rutiner. Utfordringene lig­
ger i å bli bedre på alt, noe vi må
jobbe sammen for å oppnå. Hva
gjelder muligheter, tror jeg at vi
gradvis beveger oss mot et mar­
ked med færre aktører, samtidig
som stadig flere entreprenører
velger å utvikle sin kjernekom­
Bjørn Frogner
petanse og basere seg på leie av
utstyr og tjenester. Her skal Cra­
mo være en partner for kundene
og rollemodell i bransjen.
– Hva blir den viktigste jobben for
Cramo fremover?
– Det kommer store investerin­
ger innen infrastruktur, og det
er beregnet at det vil koste Norge
rundt 2600 milliarder kroner å
få veg, VA-anlegg- og tognettet
opp til et bærekraftig nivå (RIF
rapport). Og selv om boligbyg­
gingen halter litt for tiden, ven­
ter vi et bedret marked spesielt i
bynære områder fremover.
Cramos oppgave blir å tilby kon­
kurransedyktige tjenester og det
riktige utstyret for morgenda­
gens prosjekter, uansett hvor de
kommer, avslutter nyansatt adm.
dir. i Cramo AS, Bjørn Frogner.
17
PORTRETT: OLAV AUNE
18
– Vi rydder fra fortiden og
bygger for fremtiden
Helse, Miljø og Sikkerhetsdirektør i AF Gruppen,
Olav Aune, har jobbet med miljøspørsmål i byggog anleggsbransjen i mange år. Han mener at
godt miljøarbeid er lønnsomt ikke bare for miljøet.
Sivilingeniør fra NTNU, Olav
Aune, kom til entreprenør- og
industrikonsernet AF Gruppen i
1999. I 2008 begynte han i stil­
lingen som HMS-direktør, og
siden den gang har hverdagen
handlet om planlegging og tilret­
telegging for sikker, helsefrem­
mende og bærekraftig drift i AF
Gruppens rundt 20 forretnings­
enheter. I dag har AF Gruppen
virksomhet innen anlegg, bygg,
eiendom, offshore, energi- og
miljøteknologi. Miljøvennlige til­
tak er ikke bare noe påkrevd og
ressurskrevende, men noe man
anser som en god investering i
AF Gruppen.
– Miljø er et eget virksomhets­
område for AF Gruppen, og miljø
er noe vi setter høyt. Idealisme er
ikke det eneste insitamentet, for
19
PORTRETT: OLAV AUNE
FAKTA OM AF GRUPPEN
AF Gruppen ASA er et av Norges største entreprenør- og industrikonsern.
• Etablert: 1985
• Konsernsjef: Pål Egil Rønn
• Ansatte: 3.000 i Norge, Sverige, UK og Kina.
• Virksomhetsområder: Eiendom, Bygg, Anlegg, Miljø, Energi og Offshore
• Tjenester: Totalleverandør av tjenester innenfor eiendomsutvikling,
byggtjenester, anleggstjenester, energioptimalisering, riving/
gjenvinning og offshoretjenester.
• Omsetning i 2014, 9 935 millioner kroner
• Notert på Oslo Børs (AFG)
• AF Gruppens merkevarestrategi er bygget opp under egenskapene
«entreprenørånd» og «gjennomføringskraft». Entreprenørånden i AF
handler om evnen til å skape verdier og realisere lønnsom vekst.
Gjennomføringskraften kjennetegnes av sterke og robuste team som
med innlevelse og dialog har fokus på fremdrift, leveranse og verdiskaping. AF har helt siden etableringen vist entreprenørånd og gjennomføringskraft. Dette har gjort AF til et selskap som ser etter fremtidsrettede
måter å skape verdier på. AF sitt slagord er derfor: «Addressing Future.”
Kilde: afgruppen.no
20
godt miljøarbeid gir også en
gevinst rent forretningsmessig.
Vi har fokus på avfallshåndte­
ring, et område vi kan påvirke
stort. For våre kunder river vi og
sorterer bygg, anlegg og utran­
gerte oljeinstallasjoner for videre
gjenvinning. Avfall fra egen
virksomhet har vi også et ryddig
forhold til, med ønske om løpen­
de høy kildesorteringsgrad som
gir mulighet for høy gjenvin­
ningsgrad. Vi sorterer ikke bare
avfallet, vi gjenvinner også på
egne miljøparker som tar imot
blant annet brukt asfalt, betong
og forurensede masser.
Energi er et annet virksom­
hetsområde i AF som gir lønn­
somhet for både kunders bunn­
linje og for miljøet. Her tilbyr de
Olav Aune
Født: 19.02.1970
Fra: Trondheim
Bosted: Bærum
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU
Stilling: HMS-direktør i AF Gruppen
Tidligere stillinger: Prosjektleder,
anleggsleder, kontraktsleder, mm
energitjenester for bygg og
industri som er smartere og mer
energieffektive, forteller Olav
Aune.
– Hvordan jobber dere med å
redusere utslipp i hverdagen?
– Vi har en miljøpolicy som
sier at vårt miljøsystem skal føl­
ge prinsippene i ISO 14001, og
store deler av AF er sertifisert i
henhold til denne. Det betyr at
alle våre prosjekter skal identifi­
sere sine viktigste miljøaspekter,
og sette seg mål for disse. Våre
to mest sentrale miljøaspekter er
klimautslipp og avfallshåndte­
ring. Disse to må alle forret­
ningsenheter i AF forholde seg
til uansett. Vi følger alle enhete­
ne tett og måler disse på klima­
spor og kildesorteringsgrad. Det­
te er ikke bare til gode for miljø­
et, for jo flinkere vi er til å
fokusere på energiforbruk, dess
lavere blir kostnadene for oss.
Det samme gjelder høy kildesor­
tering som gir oss lavere kostna­
der, og vi oppnår i tillegg ryddi­
ge arbeidsplasser som er en for­
del for produksjonen vår og for
sikkerhetsarbeidet.
Miljø i HMS
For AF Gruppen står M´en for
ytre miljø, og ytre miljø handler
ikke bare om utslipp til jord, luft
og vann, men også om støy og
andre elementer som forstyrrer
og påvirker omgivelsene våre
negativt.
– Sikkerhet er svært viktig i
vår bransje, og virkemidlene vi
bruker for å oppnå god sikkerhet
bruker vi også i helse- og miljø­
arbeidet. Risikostyring er et
eksempel på et svært viktig vir­
kemiddel der vi benytter samme
verktøy og fremgangsmåte,
enten det er sikkerhetsrisiko eller
risiko for miljøskader vi ønsker å
påvirke, sier Aune.
– Hvor viktig blir miljøtankene i
bygg- og anleggsbransjen framover?
– Å ta hensyn til miljøet er
både lønnsomt og fremtidsrettet.
AFs visjon er «Vi rydder fra for­
tiden og bygger for fremtiden».
Våre omgivelser vil framover i
enda sterkere grad være opptatt
av at verdiskaping ivaretar miljø­
et på en optimal måte gjennom
blant annet valg av materialer,
energioptimalisering og god
avfallshåndtering, sier HMSdirektør i AF Gruppen, Olav
Aune.
21
PROSJEKT
Gammel brannstasjon blir Rock
Våren 2016 gjenoppstår en nedlagt brannstasjon som et unikt senter for ungdomskultur i Tromsø.
Senteret blir en av Norges største ungdomssatsinger igjennom tidene.
Den gamle brannstasjonen, som
ligger midt i sentrum av Tromsø, blir
snart et kulturhus av de sjeldne.
I Tromsø er jobben nå i gang
med å gjøre den tidligere brann­
stasjonen i bysentrum om til et
ungdomssenter for kultur,
musikk og helse. Peab – Bjørn
Bygg har blitt tildelt oppdraget
av Tromsø kommune, og skal
frem mot våren 2016 gjøre det
omfattende arbeidet som kreves
22
for å rehabilitere bygget fra
1940-tallet.
Huset skal være et senter for
utveksling av idéer, kunnskap og
erfaring av gründere innen
kultur­næringen. Her samles
både ungdomshuset Tvibit,
helse­stasjon for ungdom og
Regionalt senter for rytmisk
musikk, også kjent som Rockens
hus. Arbeidet med å realisere en
samlokalisering har foregått
siden 2009.
Vi ser på det som en tillits­
erklæring at vi er valgt til dette
oppdraget. Vår visjon om å være
Nordens samfunnsbygger går
som hånd i hanske med dette
prosjektet. Det er med stolthet og
stor motivasjon at vi nå får bidra
til at Tromsøs ungdommer får
dette fantastiske samlingshuset,
sier Gro Skaar Knutsen,
­distriktssjef i Peab – Bjørn Bygg.
Må bygge lydtett
Tromsøs gamle brannstasjon,
kens hus
Det nye kulturhuset får topp moderne musikklokaler
og scener, i tillegg til diverse helsetjenester.
musikk kommer det til å være en
scene og tilskuerplass for 150
personer, noe som gjør at ung­
dom kan øve seg foran et «live»
publikum. Jeg må innrømme at
jeg allerede har begynt å glede
meg til å se bygget tatt i bruk,
sier Frank Gunnar Bjørn.
Ken Nylund (tv) sammen med Kjell Bogstrand i Cramo Tromsø.
som ligger midt i Tromsø sen­
trum, har stått tomt siden brann­
vesenet fikk nytt bygg for sju år
siden. For å gjøre bygget moder­
ne, og ikke minst lydtett for
omkringliggende bebyggelse, er
det nå igangsatt en svært omfat­
tende prosess i de rundt 2900
m2 store lokalene. Peab - Bjørn
Bygg skal blant annet rive inn­
vendige eksisterende konstruk­
sjoner og bygningsdeler, endre
fasaden og bygge nye tekniske
anlegg.
Alt skal rives med unntak av
bærende konstruksjon, og spesi­
elt hensynet til lydtette vegger
gjør dette til en utfordring for
oss. Det viktigste blir å sørge for
at ungdommene får et funksjo­
nelt bygg i henhold til beskrevne
funksjoner og krav, forteller
anleggsleder Frank Gunnar
Bjørn, som har vært med på
mange utbygginger i sine 22 år i
Peab - Bjørn Bygg.
– Utover øvingsrom for
Med Cramo på laget
Cramo er blitt engasjert i pro­
sjektet og stiller med blant annet
brakkerigg, gjerder, byggstrøm
og kabler – for ikke å glemme
kompetanse – for at byggepro­
sessen skal kunne gjennomføres
på en så effektiv måte som
mulig.
– Rivingen har vært i gang
siden midten av januar, og vi har
vært med fra første stund. Dette
er jo ikke noe A4-prosjekt med
tanke på historien bak bygget og
de nye bruksområdene det får,
så det er et artig prosjekt å være
en del av. Det skjer mye i Troms
for tiden, og vi føler vi er på hug­
get både med tanke på dette og
andre prosjekter, sier avdelings­
leder i Cramo i Tromsø, Ken
Nylund.
23
PROSJEKT
Cramo er gjerne til stede under hele byggeprosessen,
og kan tilby kompetanse i alle faser av utbyggingen.
Lifttjenester inngår som regel i
totalpakken i en byggeprosess.
Skaper helhet i byggeprosesser
Når leveranser av
utleieutstyr settes i
system får kundene
mer forutsigbarhet,
enklere administrasjon,
større fleksibilitet og
lavere kostnader.
24
I noen større prosjekter, for
eksempel Fornebuporten, har
Cramo jobbet tett med entrepre­
nøren, etablert utleiepool og hele
tiden hatt en person på plass
som kan bistå de som trenger
utstyr med hjelp og veiledning.
Cramo har også vært til stede for
å passe på at utstyr er i orden til
enhver tid, og fungerer som det
skal. Dette er et system som ska­
per orden, noe mange kunder
setter pris på, sier Regiondirek­
tør Øst i Cramo, Frank Haugen.
– Det har fungert veldig bra.
Vi er en aktiv partner i bygge­
prosessen, og det er slik vi
ønsker å jobbe i fremtiden. Vi
har både erfaring og kompetan­
se på å vurdere hva som trengs
av utstyr, enten det er moduler,
anleggsmaskiner, ulike lifttyper,
byggmaskiner eller midlertidige
anlegg for strøm og varme.
­ enne kompetanse vil vi utnytte
D
til fordel for kundene våre, sier
Frank Haugen.
Samarbeid og dialog
Konseptet byggetablering inne­
bærer et tettere samarbeid mel­
lom entreprenørene og Cramo i
forkant av en byggeprosess. I
etableringsfasen er det viktig å
tenke helhetlig for å komme
raskt og effektivt i gang, og der­
etter ha løpende tett kontakt
gjennom byggeperioden. Iste­
denfor stadige ad-hoc leveranser
utarbeider Cramo et tilbud på alt
som er nødvendig for å gjennom­
føre byggeprosessen, og sørger
for at utstyret til enhver tid er på
plass.
– Dialogen med entreprenøre­
ne er avgjørende for å få til gode
og effektive løsninger. Basert på
innspill og oversikt over bygge­
perioden fra entreprenørene,
kan vi utnytte den kompetansen
og det prosjekteringsverktøyet vi
har. Sammen finner vi ut hva
som er den mest hensiktsmessi­
ge måten å organisere innleie av
utstyr på. Hvis vi har oversikt og
vet når ting skal være på plass,
blir det enklere for oss å planleg­
ge og finne gode løsninger på
logistikken. I tillegg til forutsig­
barhet vil en totaltenkning gi
lavere kostnader og enklere
administrasjon for kundene
våre, sier Haugen.
Han understreker at hver
enkelt kunde får ett kontakt­
punkt i Cramo som tar ansvar
for koordinering mellom alle
tekniske fag og øvrig
­utstyrsbehov.
– Vi har eksperter som kjen­
ner utstyret og vi har kontorer
spredd over hele landet. Det tren­
ger ikke kunden å tenke på. Kun­
den benytter sin Cramokontakt,
som igjen sørger for å ordne opp
og fremskaffe den kompetansen
eller det utstyret som trengs. Når
vi har løpende kontakt er det
mye lettere å finne gode løsninger
på uforutsette ting som måtte
inntreffe, avslutter Haugen.
I NORGE HAR CRAMO:
• 230 ansatte
• 12.500 byggmaskiner
• 600 anleggsmaskiner
• 1.700 lifter
• 4.000 moduler for bygg og
anlegg og containere
• 1.400 kontor- og skolemoduler
• 31 avdelinger som dekker hele
landet
• Eget logistikksenter for
transport og levering
25
PROSJEKT
Bygger et gigantisk og mi
I Vestby bygger Asko Øst AS ut sitt distribusjonsanlegg. Nybygget på 17.000 kvadratmeter skal
huse et helautomatisert kjølelager.
Asko Øst er Norges største vare­
leverandør med kunder over sto­
re deler av Østlandet. Fra anleg­
get i Vestby leveres det dagligva­
rer til butikker i Østfold og deler
av Akershus, og til over 6.600
bedrifter innen storhusholdning.
Det er lageret i Vestby som nå
blir utvidet med en topp
­moderne kjølelagerdel. Det nye
bygget får ikke bare en enorm
grunnflate, den utvendige fasa­
den blir enkelte steder rundt 30
meter høy. Inne vil det bli instal­
lert reoler som utnytter høyden
til bygget, og «roboter» som
automatisk sørger for å plassere
varene etter hvert som de kom­
mer inn – for deretter å hente
dem ut når de skal videre ut til
kundene. Det avanserte auto­
matikk- og logistikksystemet
kan håndtere 48 millioner detal­
jistforpakninger i året. Inne på
det nye lageret skal det alltid
være en temperatur på mellom
null og pluss to grader – uansett
om solen steker eller snøen blå­
ser surt rundt hushjørnene.
AF-Gruppen er i rute
Nybygget vil, når det står klart,
også være miljøvennlig. Ved å
sentralisere kjølelagerfunksjo­
nen kan Asko bedre utnytte
26
laste­kapasiteten til lastebilene
som kjører i regionen. Taket på
selve bygget vil bli utstyrt med
4.000 solcellepaneler med et are­
al som tilsvarer cirka to fotball­
baner. Totalforbruket til anleg­
get er beregnet til 6 GWh, og
med dagens strømpriser vil man
tjene inn kostnadene til solcelle­
panelene på 15 til 20 år.
ASKO Norge AS valgte i juni
2014 AF Gruppen som total­
entreprenør for bygging av det
nye kjølelageret i Vestby. Entre­
Thomas Gundersen (til høyre) er Site
Manager i Vestby. Øyvind Spiten fra
Cramo sørger for at entreprenøren har
det utstyret som trengs.
Asko distribuerer mat over hele landet. Fra anlegget i
Vestby leverer 120 biler varer til 1.000 kunder hver dag.
iljøvennlig kjølelager
prisen omfatter tekniske instal­
lasjoner, kjøleanlegg, utomhus­
anlegg, forbindelse til eksisteren­
de sentrallager og ombygging av
eksisterende utgående varetorg.
Etter ombygging vil kjølelageret
være på totalt 7000 m2.
­Kontrakten har en verdi er cirka
322 millioner kroner ekskl. mva.
– Vi startet arbeidet etter
sommer­ferien i 2014. Til nå har
alt gått etter planen, og den mil­
de vinteren har absolutt foren­
klet arbeidet. Vi er i rute og skal
klare byggetiden som er stipulert
til cirka to og et halvt år, sier site
manager Thomas Gundersen i
AF Bygg Østfold. Gundersen for­
teller videre at det er snaut 100
mann som jobber på anlegget.
Etablert liftpool
Selve bygningsmassen består av
tre deler. Da C:info var i Vestby
var den sentrale delen så godt
som ferdig og mesteparten av
grunnarbeidet til de to neste
delene ferdig. Alt vil være for­
bundet og det nye kjølelageret
vil også ha en forbindelse til det
Fremdriften går etter planen.
Bygget skal stå ferdig mot
slutten av 2016.
sentrale lagret. Det er via denne
forbindelsen varene vil bli levert
til bilene som kjører dem ut på
Østlandet.
AF Gruppen valgte Cramo
som leverandør av utstyret til
prosjektet i Østfold, noe avdelin­
gen i Moss har ansvaret for.
– Vi har blant annet sørget for
lys og strøm, og har i tilegg
­etablert en liftpool inne på
området. Veggene er høye, så vi
har lifter her som klarer opp til
32 meter. Både AF Gruppens
ansatte og underleverandørene
kan benytte seg av de liftene vi
har her. Til nå har alt fungert
problemfritt og vi er klare for å
få flere lifter på plass etter hvert
som arbeidet starter inne i
­bygget, sier ansvarlig selger hos
Cramo, Øyvind Spiten.
EN DEL AV NORGESGRUPPEN
Asko og NorgesGruppens historie går tilbake til 1866 da bondesønnen
Johan Johannson etablerte sitt kolonialengrosfirma JOH. JOHANNSON i
Christiania. NorgesGruppen er i dag et av Norges største selskaper og
markedsleder i dagligvarebransjen. ASKO er NorgesGruppens engrosvirksomhet som omfatter 13 regionale ASKO-selskaper, 8 Storcash,
sentrallager og samlastingsterminal på Vestby i Akershus. NorgesGruppens driftsinntekter i 2013 var 67,4 milliarder kroner.
27
PROSJEKT
Biogasstasjon i drift.
Bygger for
klimanøytralt drivstoff
FOTO: JOAKIM BJERK/LYSE
Gass som dannes når organisk materiale brytes ned, regnes som klimanøytral når den er renset for
CO2. I Rogaland er man kommet langt både med hensyn til produksjon og distribusjon av biogass.
Biogass utgjør cirka fire prosent
av den totale gassmengden som
omsettes i Lyse sitt nett i
­Rogaland. Når det nye biogass­
anlegget på Grødaland settes i
drift, vil andelen øke til cirka 20
prosent. Det vil si at Grødaland
vil kunne produsere en biogass­
mengde som tilsvarer 65 GWh/
år, og blir dermed en av de stør­
ste biogassanleggene i Norge.
Biogassen som i dag selges på
Lyses fyllestasjoner, er produsert
av IVAR på Sentralrenseanlegg
Nord Jæren (SNJ) i Mekjarvik i
Randaberg kommune. Etter at
biogassen er oppgradert, tørket,
nedkjølt og komprimert til cirka
fem bar, leveres den inn på Lyse
sitt gassnett og blandes sammen
med naturgass fra Nordsjøen.
28
Det betyr at gassen som selges
på fyllestasjonene i prinsipp er
samme gass, men du kan velge
om du vil kjøpe 100 prosent bio­
gass eller 33 prosent biogass.
Visjonen til Lyse er at all gass i
gassnettet på sikt er lokalprodu­
sert, fornybar og klimanøytral.
– IVAR og Lyse samarbeider
om at biogass blir valgt som
drivstoff til buss når Rogaland
Fylkeskommune sin neste
kontrakts­periode starter i 2016.
Dette er vår felles målsetting og
vil være avgjørende for at det
etableres et marked for biogass i
regionen, sier Oddvar Thornes
som er Fagansvarlig slam og
gass­behandling i IVAR.
FOTO: HERBJØRN TJELTVEIT/LYSE
Rådgiver i Zero, Johannes Hojem.
Oddvar Thorne0s i IVAR
Lite fokus
I Norge er det lite fokus på bio­
gass. Vi er opptatt av el-biler – i
hvert fall så lenge de er rimelige
og har sine bruksmessige forde­
ler, forteller rådgiver i miljø­
organisasjonen Zero, Johannes
Hojem.
– Vi tror at biogass først og
fremst vil være aktuelt som driv­
stoff til busser, taxi og lokal dis­
FOTO: IMPLENIA NORGE AS
Biogassanlegget på
Grødaland under utbygging.
tribusjon. På grunn av teknologi
og vekt blir en personbil dyrere i
innkjøp enn en diesel- eller
bensin­bil, sier Johannes Hojem.
Zero er også opptatt av at
tungtransporten skal bli mer
miljøvennlig. Det finnes laste­
biler som går på komprimert gass,
men det er i følge Hojem en dår­
lig løsning. For å erstatte én die­
selbil vil man trenge to gassbiler.
– Det sier seg selv at ingen
transportører vil gjøre det.
­Derimot vil tungtransportbiler
som går på flytende gass kunne
erstatte dagens dieselbiler. Det
betinger at produsentene begyn­
ner å bygge slike biler i stor skala
og at det bygges ut et nettverk av
fyllestasjoner, sier Hojem.
Gass til 15.000 biler
Biogassanlegget på Grødaland
bygges ut i to trinn. I trinn 1
­etableres det et komplett anlegg
for behandling av slam fra
­Grødaland renseanlegg, eksternt
slam, septikslam både i av-­
vannet og uav-vannet form, samt
silslam fra primærrenseanlegg.
Trinn 2 vil bestå i etablering av
et mottaks­anlegg for matavfall
fra privat­husholdninger, stor­
husholdninger og dagligvare­
kjeden i regionen. De to anlegge­
ne til IVAR vil kunne produsere
nok drivstoff til å forsyne snaut
15.000 personbiler som hvert år
kjører 15.000 kilometer.
Implenia, som er kunde av
Cramo, har hovedentreprisen på
byggingen på Grødaland. Entre­
prisen omfatter bygging av
prosess­bygg, to råtnetanker hver
på 4000 m3 og diverse plater på
mark og mindre bygg i betong
og mur. Byggingen skal være fer­
dig i august 2015, og kontrakts­
summen er på 65 millioner
­kroner. Biogassanlegget, som
DETTE ER BIOGASS
Biogassen, som dannes under
anaerob nedbrytning av
organisk materiale, består
hovedsakelig av metan og
karbondioksid, CO2. Biometan
brukes som en betegnelse på
gassen etter at den er renset for
CO2 (oppgradert). Gassen består
da av over 98 % metan. Fordelen
med biogass er at den regnes
som klimanøytral. Ulempen er at
den har lavere energiinnhold i
forhold til bensin og diesel.
Biogass kan produseres av alle
typer organiske materialer - fra
trevirke til tare, matavfall og
møkk fra dyrehold.
totalt kommer på 315 millioner
kroner, får støtte fra Enova med
52 millioner kroner.
29
PROSJEKT
Kappgang tilsvarende
Norge på langs
I løpet av vinteren har
158 ansatte i Cramo, i
overført betydning,
gått den lange veien
fra Kirkenes til
­Lillehammer.
Det dreier seg om å telle skritt,
og regne om alle typer aktivite­
ter – som svømming, sykling og
skiturer – til skritt. Mellom
23. februar og 19. april måtte
­deltagerne ha registrert så
­mange skritt at hver enkelt i
prinsippet totalt hadde gått en
distanse som tilsvarer Kirkenes
til Lillehammer. I luftlinje er det
1.307 kilometer. For å klare det
måtte den enkelte gå 8.000
«skritt» om dagen.
– Det var viktig at vi laget et
opplegg som gjorde at flest
mulig deltok, også de som kan­
skje ikke var så veldig opptatte
av å gå eller å trene. Målet måtte
være realistisk og oppnåelig for
alle, forklarer personalkonsulent
Ingeborg Brandeggen.
Vekket konkurranseinstinktet
Det gjaldt nemlig ikke bare å
komme i mål. Blant alle lagene
som passerte oppsatte milepæler
innenfor fristen, ble det trukket
30
ut et lag som ble premiert for sin
innsats som virtuelle fot­
gjengere. Intensjonen var at
ansatte skulle jobbe sammen
mot et felles mål som ikke er
direkte relatert til den jobben de
har. Derfor ble Kirkenes –
­Lillehammer lagt opp som en
lagkonkurranse. Ett lag kunne
ha alt fra to til åtte deltagere.
– Vi oppdaget fort at det er
mange med konkurranse­
instinktet i orden i Cramo. Siden
det var en virtuell konkurranse
kunne lagene settes sammen
helt uavhengig av hvor hver
enkelt deltager jobbet. Det var de
ansatte som ble enige om å være
et lag. Først når alle deltagerne
på ett lag hadde fullført, var
laget i mål, sier Brandeggen.
Sunnere vaner
Konkurransen hadde også til
hensikt å motivere de ansatte til
å bli mer bevisste på sunne
vaner som bevegelse, kosthold
og trening samt skape et bedre
arbeidsmiljø.
– Via egne sider på nettet har
vi tips og artikler om hva hver
enkelt av oss kan gjøre for å hol­
de seg i form, spise sunnere osv.
Det er viktig for den enkelte og
det er viktig for bedriften at vi
har ansatte som er i god form.
Vi skal ikke være pekefingeren
som forteller folk hva de skal
gjøre, men skape motivasjon og
hjelpe den enkelte i gang, sier
­Brandeggen.
Da status ble gjort opp 19.
april viste resultatet at 27 av 28
lag hadde kommet i mål. Totalt
var det tilbakelagt 67 740 km
som tilsvarer 1,7 ganger rundt
jorden. Team Tønsberg stakk til
slutt av med seieren.
– Blir det en ny konkurranse?
Ja, det er planlagt en ny kon­
kurranse til høsten slik at vi hol­
der aktivitetsnivået gjennom
hele året.
PROSJEKT
Fokus på
samspill og
lønnsomhet
Cramo har satt seg som mål å være en partner
som naturlig integreres i en hver byggeprosess –
og ikke «bare» er en leverandør av utstyr.
Virkeligheten forandrer seg.
Kundene forlanger mer
­profesjonalitet i alle ledd, og
krav til teknikk og HMS er i
­stadig utvikling. Alle har fokus
på økonomi og lønnsomhet.
­Cramo må ­levere løsninger som
er kostnads­effektive og enkle for
kundene å administrere. Det
­krever mer av hele organisasjo­
nen og ikke minst de som selger
Cramos tjenester. Selgere som er
mer effektive og har mer kompe­
tanse, samt et tettere tverrfaglig
samarbeid internt i Cramo skal
gjøre at kundene blir mer
­fornøyd og får mer «valuta for
pengene».
– Vi har startet et prosjekt for
å profesjonalisere selgerne, men
den langsiktige intensjonen er at
hele organisasjonen skal ha opti­
malt fokus på kundene, sier
salgs- og markedsdirektør i Cra­
mo, Geir Paulsen.
Gjennom kurs, opplæring og
mer effektive kundebehand­
lingssystemer skal selgerne bli
bedre på teknikk, bedre på salg
og følge opp kunder og potensi­
elle kunder på en enda mer pro­
fesjonell måte. Selgerne skal
bidra mer verdiskapende i kun­
demøter, kartlegge behov enda
bedre, finne frem til de optimale
løsningene og lage utfyllende og
oversiktlige tilbud som dekker
kundenes behov.
Lagspill
Internt i Cramo blir det lagt vekt
på at man ikke skal tenke og
­agere ut fra at avdelinger og kon­
torer er «boksen», men at hele
organisasjonen skal spille på lag.
– Vi kommer til å gjøre mange
grep, gjennomføre mye opp­
læring og legge til rette for et
­tettere internt teamarbeid i åre­
ne som kommer, sier Paulsen.
Mange entreprenørselskaper
som opererer i Norge er multi­
nasjonale. Cramo i Norge sam­
arbeider tett med Cramo organi­
sasjonene i Sverige, Finland og
Tyskland. Hensikten er at kom­
petanse og erfaring fra disse
land­ene skal bidra til å skape
Salgs- og markedsdirektør Geir Paulsen er i gang med et nytt
internprogram for å øke kompetansen til selgerne i Cramo.
høyest mulig standard og kvali­
tet, både i salgsprosessen, salgs­
systemer og i samarbeidet med
kundene. Samspillet over gren­
sene og samspillet mellom stor­
kundeansvarlige og selger er
avgjørende for at Cramos kunder
skal oppleve at de møter en hel
organisasjon – og ikke bare
­brikker i en organisasjon.
Paulsen legger listen høyt.
Kundene skal oppleve Cramo
som en nyttig partner, den
utleie­aktøren som skaper mest
verdi og den aktøren i utleie­
bransjen som leverer best
­kvalitet.
– Vår visjon er å være et for­
bilde innenfor utleie. Ved å bru­
ke ressurser internt, samt gjen­
nom bedre dialog med kundene
våre, skal vi klare dette, sier
Paulsen.
31
Returadresse:
Cramo AS
Postboks 34 Alnabru
0614 Oslo
MÅNEDENS AVDELING Cramo Porsgrunn
Fire mann som satser på vekst
Selv om Cramo Porsgrunn er en avdeling med «ferskinger», har
de gjort det bemerkelsesverdig godt i det siste. Kanskje tenker
og handler de litt utenfor «boksen»?
Driftsleder Sten Thorstensen
begynte i Cramo i Porsgrunn for
drøyt to år siden. Thorstensen
meldte overgang fra data­
bransjen og ble kastet inn i alt
fra å vaske og klargjøre m
­ askiner
til å ekspedere kunder som
­skulle leie utstyr. Han medgir at
det var en tøff og hektisk
­periode, men understreker at
den også var lærerik og positiv.
Det er en stor forskjell mellom
data­bransjen og anleggs­
bransjen, men metodene og
­systematikken for å serve
­kundene er overraskende like,
mener Thorstensen.
– Nå har vi fått på plass en
operativ avdeling på fire
­personer som dekker basis­
funksjonene. Det er en gjeng
som er motiverte, selvgående og
fleksible, og som er flinke med
Cramo Porsgrunn
Adresse: Moen 12, 3946 Porsgrunn
Telefon: 35 57 28 28
Ant. ansatte: 4
Åpningstid: 07.00 til 16.00
32
kundene. Alle tar i et tak ekstra
der det trengs og når det trengs,
sier Thorstensen.
– Det viktigste vi har oppnådd
de siste par årene mener jeg er
stor trivsel på avdelingen, og at
alle trekker lasset i fellesskap.
Med en ny, dedikert selger på
plass har vi også kunnet bruke
mer tid på å skaffe nye kunder
og markedsføre Cramo i
­distriktet vi dekker, sier
­Thorstensen.
I utgangspunktet dekker
­avdelingen hele Telemark, men
området er nå utvidet til også å
gjelde Aust Agder fylke så langt
sør som til og med Arendal.
Thorstensen sier at det byr på
utfordringer. Transport er dyrt,
og lange transportstrekker gjør
at kundene ikke kan få en
­maskin levert på timen. Derfor
prøver de ansatte i Porsgrunn å
jobbe så tett som mulig med
kundene. Det er viktig å få til
dialog, samarbeid og oversikt
som gjør at Cramo leverer det
kundene har bruk for til riktig
tid.
Avdelingen i Porsgrunn har fire ansatte. Fra venstre:
Knut Hansen, Sten Thorstensen, Tom Kåsa og Stian
Flogstad.
Mer plass
Med flere kunder, blant annet en
stor prosjektavtale med NCC
Construction som nylig ble inn­
gått, har Porsgrunn-avdelingen
fått behov for mer plass. I dag
disponerer avdelingen cirka 600
kvadratmeter under tak og en
tomt på rundt ett mål. I følge
Thorstensen er det for snaut. I
løpet av sommeren blir uteområ­
det utvidet med to nye mål.
– Mer plass gir rom for
ekspansjon og ett av målene
våre er å vokse. Selv om vi prø­
ver å ha en dialog med kundene
for å vite hva de kommer til å
trenge, må vi også kunne løse ad
hoc behov. Klarer vi å både
kapre de store kontrakter og
levere det som forventes – samti­
dig som vi er fleksible og kjappe
– vil vi kunne ta flere markeds­
andeler i regionen. Det er noe vi
jobber for hver dag, avslutter
Stein Thorstensen.