MIDLERTIDIGE BYGG I VEKST

info
ET KUNDEBLAD FRA CRAMO | NR. 2 2015
Ørlandet:
BYGGER FOR MER
ENN KAMPFLY
Nye lifter:
MANITOU 160
OG 280 TJ
Vålerengas klubbdirektør Jan Tore Kjær:
– ISHOCKEY HANDLER OM
FELLESKAPSVERDIER
Tema:
MIDLERTIDIGE
BYGG I VEKST
Sørenga i Oslo:
HISTORISK TOMT
BLIR BOLIGPERLE
Nye verdikjeder:
CRAMO ØKER FOKUS
PÅ FAGOMRÅDER
SMÅNYTT
FORSIDEN:
Jan Tore Kjær
Foto: Vegard B. Normann/TV2
innhold
Skal koordinere innkjøpene
i Cramo
2 2015
2 Smånytt:
Dette skjer i Cramos verden
Temasider:
6 Tema: Moderne modulbygg er i
kraftig vekst i Norge
10 Produktnytt
13 Cramo øker satsingen på heis
14 Fokus på Cramos fagområder
skal gi gevinst for alle
16 Portrett: Vålerenga Ishockeys
avtroppende klubbdirektør,
Jan Tore Kjær
20 Ny avdeling skal bidra på
stor Fosen-utbygging
Prosjektsider:
23 Historisk lesesal oppgraderes på
Blindern
24 Sørenga blir Oslos nye
boligperle
26 Riksvei 80 får oppgradering
28 Månedens avdeling er…..
info
C:info er et kundemagasin fra Cramo AS.
postadresse P.b. 34, Alnabru, 0614 Oslo
besøksadresse Smalvollveien 42, Oslo
tlf +47 23 37 55 60
e-post info.no@cramo.com
redaksjon Mona Skjolde Fostervold,
Geir Paulsen, Ribalta PR
Produksjon, tekst og foto Ribalta PR
layout: Kakibue Media AS | kakibue.no
trykk Grøset AS
www.cramo.no
ØMERKE
ILJ
T
M
48
204
1
01
Kraftig omsetningsvekst i byggog anleggsbransjen
I 3. termin 2015 omsatte byggeog anleggsbedriftene for 71,6 milliarder kroner.
Det er 5,2 prosent mer enn i samme termin i
2014, ifølge Statistisk sentralbyrå. Omsetningen
innenfor anleggs­virksomhet isolert var 11,4
prosent større i 3. termin 2015 enn i 3. termin
2014. Bakgrunnen for oppgangen ligger hovedsakelig i økt omsetning blant bedriftene i «Bygging av jernbaner og undergrunnsbaner» som
har steget 20,1 prosent i samme periode.
I 3. termin var det kun Rogaland fylke som
hadde en negativ utvikling, med en redusert
omsetning på 3,4 prosent. Med en omsetningsvekst på 19,1 prosent var det bygge- og anleggs­
bedriftene i Akershus som økte mest i 3. termin
2015. Omsetningen i Akershus var på 7,0 milliarder kroner i perioden mai-juni, melder SSB.
Omfattende avtale med MEF
MEF, Maskinentreprenørenes Forbund, signerte i sommer en avtale med Cramo på vegne av sine medlemmer.
Avtalen gjelder distriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Avtalens varighet er ut 2019. Cramo
har tidligere inngått avtale om utstyrsutleie til MEF sine medlemmer i Telemark.
– Denne avtalen har stor betydning for Cramo og bekrefter markedets tillit til Cramo som en betydelig aktør i
det norske anleggsmarkedet, sier salgssjef Per Cato Larsen.
Pål Svare fra Lillestrøm ble nylig
ansatt som innkjøpssjef i Cramo.
44 åringen kommer til Cramo
etter 14 år i kontanthåndteringsselskapet PSI/StrongPoint AS, og
går inn i en nyopprettet stilling
der oppgaven blir å koordinere og
tilrettelegge alle innkjøpsavtaler
for selskapet. Svare holder til i
hovedkontoret på Alnabru, men
vil også ha tilknytning til avdelingen på Kjeller.
– Cramo har ikke tidligere hatt
en stilling for samlet koordinering
og håndtering av innkjøpsavtaler.
Medarbeidere som i dag er engasjert i innkjøp vil fortsette med det-
te, men min oppgave blir blant
annet å samle og bedre kontraktene med utstyrsleverandørene
nasjonalt. Målet er å ha færre men
bedre leverandør-kontrakter over
tid, sier Pål Svare, som ser frem
imot oppgaven.
– Det som gjorde meg mest interessert i å jobbe hos Cramo, var
muligheten til å forme og påvirke,
og ikke bare komme til « dekket
bord». Det får jeg med denne
nyopprettede stillingen, og jeg trives godt allerede, avslutter den nye
innkjøpssjefen.
leder
Kjære kunde!
Det er med stor glede jeg skriver min første leder i
C:info. Cramo er i bevegelse, og jeg håper at dere som
kunder vil oppleve at vi jobber intenst med interne
forbedrings­prosesser i hele vår verdikjede. Økt
profesjonalitet, fremtidsrettede leveranser og engasjerte
medarbeidere skal bidra til at vi blir en enda viktigere
bidragsyter for å løse daglige utfordringer for alle våre
kunder.
Cramo som konsern bruker store ressurser på
forretnings­utvikling og har som visjon å være rolle­
modellen i utleiebransjen. Det er en spenstig visjon
som vi kun kan lykkes med ved hjelp av målrettet egeninnsats og god samhandling med dere! Bransjen er i
endring både med hensyn til fremtidsrettede web­
løsninger og logistikk knyttet til leveranser, samt et
økende fokus på t­otalleveranser.
Cramo har etablert et konsept som vi kaller «Bygg­
etablering». Vi tilbyr da en løsning hvor vi tar et
helhetsansvar, fra «a til å», knyttet til alle leie­
leveranser og tjenester på en byggeplass eller et
anleggs­prosjekt. Dette inkluderer en totalløsning som
gir høyere effektivitet og bedre pris. En komplett
etablering av rigg, strøm, sikring og lagring gir høy
servicegrad, omfattende kvalitets­kontroll samt økt
fleksibilitet og tilgjengelighet. Dette mener vi gir en
«vinn – vinn» situasjon, spesielt når man innkalkulerer
tapt arbeidstid og manglende fremdrift ved bruk av
mange utstyrsleverandører, samt kostnader knyttet til
oppfølging av disse. Miljøaspektet og HMS er også en
svært viktig driver i et slikt konsept – der har vi et
felles ansvar for å forbedre oss!
Da håper jeg dere finner mange spennende artikler i
vedlagte C:info – riktig god lesning!
Beste hilsen og ønske om en riktig god jul og et godt
nytt år.
Bjørn Frogner
Administrerende direktør
Cramo AS
Tr y k k s a k
2
3
SMÅNYTT
Tresfjordbrua endelig åpnet
Husmorskolen blir del av UiT
HENT AS bygger om Breivang,
som i sin tid var husmorskole i
Tromsø, til et moderne undervisnings- og kontorbygg for UiT
Norges arktiske institutt.
Breivang var opprinnelig husmorskole, og sto ferdig i 1951.
Universitetet kjøpte den gamle
skolen fra fylkeskommunen i
2006, og har siden da jobbet
Høstens messeaktiviteter
Cramo hadde i høst stand ved
messene Euro Expo Stavanger,
Ålesund og Bergen. Utover å
møte eksisterende og potensielle
kunder, hadde Cramo konkurranse med fine premier, noe det
var god oppslutning rundt.
­Messene bar preg av å ha mest
besøkende fra oljeindustrien,
med fokus på visning og salg av
koplinger, verktøy og tekniske
installasjoner. Men også skips­
industrien var godt representert.
Her har Cramos messestand fått
besøk av mannskap fra brannstasjonen i Ålesund.
4
med planene for «Nye Breivang».
For å få et optimalt bygg har
deler av den gamle bygningsmassen blitt revet. Når Breivang
fremstår i ny drakt vil det være
et bygg på 5.400 kvadratmeter
med tidsmessige tekniske løsninger. Det blir også gjort viktige
grep for å knytte området best
mulig til resten av universitetet.
HENT AS har fått jobben med å
renovere den gamle bygningen
og bygge nytt. Kostnadsrammen
er på rundt 220 millioner kroner.
Cramo sin avdeling i Tromsø
formidler at de har levert så godt
som alt det HENT har hatt behov
for av maskiner og utstyr, blant
annet lifter, håndverktøy og varme. Cramo har vært involvert i
prosjektet fra starten i 2014.
Hagset ny
­avdelingsleder
for Molde og
Aukra
Cramo styrker nå sin posisjon for
Molde og Aukra. Andreas Hagset
gikk nylig fra stillingen som
markeds­sjef på maskin i Felles­
kjøpet Nordmøre og Romsdal, til
å bli leder for Cramos avdelinger
både i Molde og Aukra. Hagset
får dermed ansvaret blant annet
for Cramos leveranser til
­Nyhamna. Den nye avdelings­
lederen, som opprinnelig kom­
mer fra Midsund utenfor Molde,
gikk inn i stillingen i august.
– Jeg trives med å jobbe med
maskiner, så derfor er Cramo et
attraktivt sted å være for meg.
At våre kunder stiller store krav
til utstyret vi leverer, gjør meg
skjerpet i denne jobben.
­Avdelingene har kompetente
medarbeidere som jeg ser frem
til å samarbeide med, sier
­Andreas Hagset.
Statsminister Erna Solberg foretok den
offisielle åpningen av Tresfjordbrua.
Den nye Tresfjordbrua i Vestnes kommune ble åpnet i oktober.
Lørdag 24. oktober åpnet
­Tresfjordbrua i Møre og Romsdal
– en bru som går mellom Vestnes
og Vikebukt i Vestnes kommune.
Brua er 1290 meter lang med en
«molofylling» på 700 meter på
Vikebuktsiden. Statsminister
Erna Solberg tok turen til Nord-
Vestlandet for å stå for den
­offisielle åpningen av brua.
Cramo Molde har stått for
mye av utstyret benyttet under
byggeperioden til dette prosjektet
– utstyr som teleskoptruck,
aggregat, lys, pumper, betongfres med mer.
Fjernsignering forenkler leveransene
Et av Cramos siste tiltak for å
forbedre kundeservicen,
omfatter innføring av nytt
elektronisk system for signering
av leiekontrakter. Avdelingene
Moss og Tønsberg startet
allerede i oktober en pilottest for
å sikre at systemet fungerte etter
ønske, og i desember er
fjernsignering tilgjengelig i hele
landet.
Fjernsigneringen vil sikre oss
raskere og bedre kontroll over
våre leveranser, samtidig som
det gir kundene enklere
håndtering av kvitterte
leiekontrakter. Kort fortalt vil
prosessen for fjernsignering
fungere som følger: Når kunden
får levert maskinene på en
byggeplass eller annet sted, vil
kunden motta en signeringsmail
fra Cramo. I mailen finnes en
firesifret kode som kunden
legger inn og sender i retur for å
signere på at utstyret er mottatt.
Samtidig som kunden sender
mailen til Cramo, mottas en kopi
på at denne er levert.
– Remote Signing, eller
fjernsignering som vi velger å
kalle det, er en ryddig og
papirløs måte å håndtere
signering av mottatt utstyr fra
Cramo. I signeringsmailen har
man dessuten en boks man kan
krysse av i dersom man har noe
å utsette på leveransen eller
servicen. I så fall vil en ansvarlig
fra Cramo ta kontakt innen kort
tid, forteller Kvalitet, Miljø og
HMS-direktør i Cramo, Heidi
Settemsdal.
5
TEMA
Midlertidig bygg
– permanent standard
Kravene til midlertidige bygg i Norge – både med tanke på bruk og regelverk
– er med på å forme ­utviklingen av nye moduler. Cramo Adapteos nye C90 er
under løpende tilpassing for å møte stadig nye brukergrupper og ønsker.
Det er et stort behov for midler­
tidige byggløsninger over hele
landet. Skal en skole pusses opp,
må elevene flytte ut. De færreste
kommunene rundt om i Norge
har tidsmessige lokaler som står
tomme, og dermed kan løsningen være å sette opp et midler­
tidig modulbygg. Bare i Oslo
­finnes det mange eksempler på
barne­hager som er satt sammen
av moduler.
For å ta imot den store strømmen av flyktninger og asylsøkere
som kommer til Norge, vurderer
dessuten stadig flere kommuner
å kjøpe moduler som modifiseres slik at de kan fungere som
permanente boliger. Regnestykket viser at det er cirka 30
­prosent billigere enn å bygge
permanent.
Osen kommune i Sør-­
Trøndelag får fem asylsøkere før
jul, og har forpliktet seg til å ta
imot ti i 2016.
– Vi har vært i kontakt med
andre kommuner som har gode
erfaringer med modulbygg som
permanente boliger. Det at byggene kan føres raskt opp, samt
6
prisen og fleksibiliteten, gjør at
også vi vurderer en slik løsning,
sier Sigrid T. Angen, sektorleder
for helse i Osen kommune.
Asker kommune har jobbet
med flere alternativer for å
­skaffe flyktningeboliger – både
til de det er vedtatt å ta imot,
men også til flere enn det i
utgangspunktet er signalisert vil
komme.
– Dersom situasjonen blir helt
prekær kan det være aktuelt å gå
for en løsning med å sette opp
midlertidig modulbygg med
­leiligheter på ledige kommunale
tomter, sier Rådmann Lars
­Bjerke til Budstikka.
Midlertidig mot permanent
Ofte blir midlertidige bygg stående i mer enn to år. Det får de
KAN STÅ LENGRE: Asbjørn Fagernes
forteller at bygg med C90-moduler kan
stå lengre enn to år uten dispensasjon.
SKOLE I VESTBY MED C90: Cramo har lagt vekt på at de nye C90-modulene
skal kunne skape bygg som glir inn i forskjellige omgivelser.
7
TEMA
VIKTIG MED INNEKLIMA: I skoler og
barnehager er det spesielt viktig
med et godt inneklima.
UNIVERSELL UTFORMING: C90 er tilpasset blant
annet rullestolbrukere. Fasaden har sementbaserte
plater som gir mindre vedlikeholdsutgifter.
MER FLEKSIBILITET: Moduler
som er litt større gjør det enklere
å lage funksjonelle løsninger.
MIDLERTIDIGE BYGG
LEVERT AV CRAMO
ADAPTEO:
Norgips Svelvik
• Kontorbygg 600 m2.
Hæhre Entreprenør AS
• Kontorbygg for bygg og
anleggsvirksomhet.
Vestby VGS
• Bygget på nye C90 med løsning
for skole med spesielle behov.
ikke lov til med mindre eieren
søker om dispensasjon. Den innvilges som regel, men en dispensasjonssøknad innebærer alltid
en viss grad av usikkerhet. Når
utviklingen av midlertidige bygg
går fremover, både teknisk og
estetisk, vil krav til tidsavgrensing bli mindre betydningsfull,
forteller Asbjørn Fagernes i
­Cramo Adapteo, som er Cramos
egen avdeling for modulutleie.
– Gjeldende bestemmelsen er
blant annet begrunnet ut fra
brukernes ve og velferd. De
modulene som til nå har vært
brukt tilfredsstiller ikke alle de
tekniske kravene bygningsloven
stiller. Det gjelder for eksempel
energieffektivitet og ventilasjon,
forklarer Asbjørn Fagernes i
­Cramo Adapteo.
For at kundene til Cramo
Adapteo skal slippe den usikkerheten det ligger i å søke om
­dispensasjon, er Cramos nye
C90-modul utviklet med høyt
fokus på materialer, tekniske
­løsninger, utforming og komfort.
Det gjør at et sammensatt
modulbygg tilfredsstiller alle de
kravene som i dag stilles til
­permanente bygg.
8
C90-modulen tilfredsstiller
alle krav til isolasjon, brannsikring, ventilasjon, inneklima og
støyforhold som stilles i regel­
verket for permanente bygg. I
­tillegg til varme i gulvene har
modulene også det som kalles
universell utforming. Det betyr
at de er tilrettelagte for personer
med fysiske handicap, for
eksempel rullestolbrukere.
­Målgruppen for C90 er kanskje
først og fremst barne­hager,
­skoler og kontorer.
– Leieprisen er cirka 20
­prosent høyere for en C90modul i forhold til de standardmodulene vi fortsatt har og leier
ut. Men dersom man beregner
inn besparelsen ved drift, skal
ikke bygget stå mye lengre enn
to år før økningen i leie betaler
seg, svarer Fagernes.
Skolepaviljong i Vestby
Cramo har tidligere levert flere
midlertidige skolepaviljonger til
Akershus Fylkeskommune.
­Sommeren 2015 ble den første
paviljongen som er basert på
C90-modulen satt opp på Vestby.
Skolebygget er satt sammen av
syv moduler og har en grunn­
Norsk luftambulanse
• Kontorbygg i 2 etasjer,
kontorer og verksted.
Øvre Eiker kommune
• bygget på modul C100,
barnehage.
Det Norske Veritas
• 2 kontorbygg, 2475 m2
i 3 etasjer.
FORNØYD BRUKER: Koordinator i Vestbys
ressursteam for grunnskolen, Tore Lia, er
godt fornøyd med Cramos løsning.
flate på cirka 200 kvadratmeter.
Selve bygget ble satt opp i løpet
av en ukes tid, og ble tatt i bruk
av elever og lærere ved skolestart
høsten 2015.
– Vi er veldig godt fornøyde
med det bygget vi nå disponerer
til undervisning og som arbeidsplass for lærerne, sier koordinator i Vestbys ressursteam for
grunnskolen, Tore Lia.
Mer fleksibel
Fagernes forklarer at Cramo har
økt størrelsen på C90-modulen
litt. Det gjør det enklere å til­
passe modulbygget til universell
utforming og brukernes spesielle
behov. Det er nå større fleksibili-
tet i forhold til innredning, og
høyere basisstandard på interiøret gjør at kundene heller ikke
trenger å bruke mye penger på
oppgraderinger. Som regel
­designer Cramo i samarbeid
med kundene hvordan hvert
enkelt bygg skal deles opp og
innredes.
Men ofte kan det ta tid å overbevise beslutningstagere om at
de faktisk kan erstatte et permanent bygg med et bygg sammensatt av moduler. Arkitekter har,
forståelig nok, ikke vært over­
Stord Ungdomsskole
• 2 etasjer med skolekjøkken
og administrasjonsavdeling,
1000 m2.
vettes begeistret for å bruke
moduler.
– Litt av arkitektmotstanden
håper vi også brytes ned med
den nye fasaden vi har valgt.
Den tradisjonelle løsningen med
trepaneler, som unektelig ga et
trist preg, har vi erstattet med
sementbaserte plater i to grånyanser. Det har vi gjort for at et
modulbygg skal fremstå som
moderne og kunne gli inn i de
aller fleste miljøene rundt om i
landet, sier Fagernes.
Cramo Adapteo er i gang med
å bygge opp et lager av de nye
C90-modulene. De produseres
flere steder, både i Norge og i
utlandet.
– Vi er den eneste utleieren
som i dag tilbyr moduler som
kan stå lengre enn to år uten
­dispensasjon. Det gir oss et
­konkurransefortrinn. Når vi
­bruker C90-modulene er det
også lettere for den som leier å
overta bygget, avslutter
­Fagernes.
TOTALLEVERANDØR: I Vestby har Cramo sørget for bygg,
teknikk og er nå i ferd med å klargjøre uteområdet.
9
PRODUKTNYTT
PRODUKT
MER LYS: De nye
LED-lysmastene gir
mer lys og er enklere å
håndtere.
Dobbeltvegget dieseltank er ny standard
Et annet produkt som nå forsvinner fra utleiesortimentet til Cramo, er diesel­
tanker med enkel bunn. Det er blant annet som en konsekvens av nye forskrifter
for håndtering av farlige kjemikalier og
­avfall. De nye forskriftene
­gjelder alle som
eier en tank. For­
skriftene stiller
klare og konkre­
te tekniske krav
til plassering, ut­
forming, flytting
og bruk av sta­
sjonære tanker.
Tanker over 10
kubikk og mindre
tanker der ut­
slipp kan få store
konsekvenser
må være
dobbelt­vegget.
Nå er det tank-itank som er gjel­
dende krav.
Kraftige, fleksible
betongsager
Cramo har kjøpt fem Husqvarna K 6500 og
fem av PP 65-aggregatene som må til for at
den ekstremt kraftige, håndholdte betongs­
agen skal fungere optimalt. K 6500 kan dri­
ves både av en- og tre-fase strøm. Kobles den
til tre-fase er effekten 5,5 kW. Koblet til en-fase
er effekten 3 kW.
Sagen fra Husqvarna er effektiv ved både tørr og
våt kutting. Den takler betong, metall, stein og en rekke
andre materialer. K 6500 har en meget god ergonomisk ut­
forming og lav vibrasjon. Vekten er 10 kilo. Bladet har en dia­
meter på 40 centimeter og sagen kan kutte 14,4 centimeter
dypt.
Betongsagen er velegnet til å kutte små og store åpnin­
ger, for eksempel til vinduer eller dører. Elektronikk sørger
for at maskinen velger den hastigheten som passer best til
jobben. LED-dioder viser operatøren hvor mye maskinen
belastes og maskinen varsler dersom den overbelastes.
Dermed unngår man tidkrevende motorhavarier.
Aggregatet PP 65, som er nødvendig for at maskinen skal
virke, kobles til via kabel. Det betyr at aggregatet er mindre
utsatt for skitt, støv og sprut. Aggregatet veier 9,5 kilo.
LAV VEKT: Sagen har lite
vibrasjoner og veier bare ti
kilo. Den kan kutte nesten
15 centimeter dypt.
Lavere forbruk, sikrere bruk og mindre
fare for utslipp
Cramo fornyer kontinuerlig sin park med utleiemaskiner og utstyr. Miljøaspektet
er viktig når nytt utstyr fases inn og ut.
Lys er viktig på alle byggeplasser, og moderne LED-lys gir mer og bedre lys enn
eldre lyskilder. LED-teknologien gir dessuten lavere forbruk av elektrisitet, og
pærene varer lengre. Cramo har hatt tradisjonelle lysmaster og lysmaster med
LED, men nå forsvinner alle gamle master. Master som er kjøpt inn de siste årene
er med LED, og det er kun LED som vil bli kjøpt inn fremover. Det betyr bedre lys­
forhold for kundene i mørketida.
– For kundene våre er nok kanskje betydningen av bedre lys viktigst. En annen
fordel med de nye mastene er at de er enklere å håndtere. Selve masten er nettere
og lettere. For å sette den opp eller flytte på masten trenger man ikke å ha opp­
læring. Bedre lys og enklere håndtering har definitivt betydning for sikkerheten
på arbeidsplassen, understreker Øivind Flaathen i Cramo.
10
ENESTE I NORGE: Cramo er det første maskinutleieselskapet i Norge som har den nye,
effektiv høyfrekvente betongsagen til Husqvarna i sortimentet.
FLEKSIBEL: Betongsagen kobles til aggregatet med
kabel og kan utnytte både en- og tre-fase strøm.
11
PRODUKTNYTT
PRODUKT
Ny lifter med større
kapasitet
Manitou 160 ATJ
kan løfte 400 kilo
kapasitet, 160 ATJ+, har den en
arbeids­høyde på 16,25 meter. I kurven
er det god plass til både mannskap og
materialer. Liften beveger seg med
seks kilometer i timen, har en svingra­
dius på beskjedne 6,39 meter og veier
8.100 kilo.
Med den andre modellen, 280 TJ,
har man en arbeidshøyde på opp til
27,75 meter og en horisontal rekkevid­
de på mer enn 21 meter. Manitou 280
TJ veier totalt 16.500 kilo, og er drøyt 11
meter lang. Bakkeklaringen er på nes­
ten en halv meter. Det gjør at 280 TJ tar
seg enkelt frem i terrenget.
Konseptet Byggetablering innebærer et tettere samarbeid mellom entreprenørene og Cramo. I
stedet for løpende ad-hoch leveranser utarbeider Cramo et tilbud på alt som er nødvendig for
å gjennomføre byggeprosessen,
og sørger for at utstyret til en
hver tid er på plass og i orden.
Men for å kunne være en aktiv
og involvert totalleverandør i
hele byggeprosessen, har Cramo
nå opprettet en ny funksjon som
også skal gjøre heisetjenestene
til en totalpakke.
I byggeprosessen trengs det
ofte heiser, og heisene må monteres på en hensiktsmessig,
trygg og forsvarlig måte. Cramo
har heisene entreprenørene trenger, og til nå har Cramo brukt
underleverandører til selve monteringen. Men nå er Anders
Andersen på plass. Han er
Cramos ekspert på heiser og
montering av heiser, og hans
jobb er å finne ut hva slags heis
en kunde trenger når det gjelder
størrelse og kapasitet. Han vurderer hvor det er hensiktsmessig
Cramo-quiz!
Delta i konkurransen og svar på ­spørsmålet i vår utstyrs-quiz!
Svaret sender du til info.no@cramo.com – husk å merke e-posten med «quiz».
Med riktig svar er du med i trekningen av en DAB radio.
Svarene må vi ha innen 31. januar 2016. Lykke til!
Spørsmål:
Dette aggregatet kobles til en større maskin som veier cirka ett tonn og har en
effekt på 7,5 kW. Vet du hvilken maskin vi sikter til?
12
HEISSPESIALIST: Ander Andersen er
Cramos ekspert på å montere heiser.
De fleste arbeidsoppgaver på en byggeplass er
forbundet med flytting av materialer og
­mennesker. Valget av byggheiser og arbeids­
plattformer – og hvor disse monteres – har stor
betydning for effektiviteten.
Cramo har nå tatt inn 16 nye selv­
gående Manitou-lifter i to forskjellige
modeller. Modellene er begge kom­
pakte, selvgående, dieseldrevne og
har firehjulsstyring. Det gjør dem vel­
egnet på steder der det er trangt og
vanskelig å komme til.
De Manitou-liftene Cramo allerede
har i parken har en kapasitet på 230
kilo i kurven. Med de nye modellene
kan man løfte henholdsvis 350 og 400
kilo. Velger man liften med 400 kilos
Begge liftene har et oversiktlig
betjeningspanel.
Øker satsingen på heis
TRANG SKREDDERSØM: Anders Andersen måtte
demontere heisen og sette den sammen igjen
for å få den på plass inne i Christian Kroghs gate.
å montere heisen. Andersen
bekrefter at han allerede nå reiser mye, og planen er at avdelingen på sikt skal forsterkes.
– Det er nok litt lettere å finne
ut hva slags heis eller heiser som
trengs i et prosjekt, enn å finne
ut hvordan de skal monteres og
prise selve monteringen. Monteringen er nesten alltid «skreddersøm» tilpasset bygget og området rundt det. Ved hjelp av bilder
og beskrivelser prøver vi å hjelpe
Cramo- selgere over hele landet
slik at de vet hvor heisen bør
plasseres og hva det vil koste å
sette heisen opp og ta den ned
igjen, forteller Andersen.
Heisvalg og montering
Cramo har heiser i mange ulike
størrelser, fra den lille materialheisen med én kurv, opp til store
to-kurvsheiser med 2.200 kg
løfte­kapasitet i hver av heise­
kurvene. Cramo investerer i hei-
ser med den nyeste teknikken,
blant annet elektronisk styring
av heisens kjørebevegelse. Det
gir mykere start / stopp og
­stillere gange. Heissystemet er
modulbasert, så heisen kan bli
så høy som det er behov for.
– Cramos ønske om å være en
totalleverandør til entreprenørene
gjør at det var riktig også å stå
for monteringen. Da har vi full
kontroll på hele prosessen og vi
er sikre på at kundene våre får
den aller beste løsningen, understreker Andersen.
Heisene som Cramo leier ut
befinner seg på Alfaset i Oslo.
For å spare transportkostnadene
er det også heiser til utleie lokalisert i flere av de større byene i
Norge.
– Heisparken vår blir hele tiden
fornyet og vi utvider også for å tilfredsstille entreprenørenes behov,
avslutter Andersen.
13
NYHETER
Cramo satser på en vedvarende prestasjonskultur
som handler om å gjøre hverandre gode.
Salgs- og markedsdirektør, Geir Paulsen.
Driftsdirektør, Frank Haugen.
verksteddrift i Norge. Nå skal
verksted Nord og verksted Sør –
sistnevnte inkluderer også Vestlandet og utplasserte mekanikere på Østlandet – samkjøres i
større grad enn tidligere.
– Det nye er at nå går opp­
følgingen av mekanikerne og
den overordnede kontrollen til
verkstedlederne i de respektive
regionene. Vi skal profesjonalisere verkstedriften både på kompetanse, kvalitet og effektivitet,
samt på innkjøp av deler og
eksterne reparasjoner. Slik får vi
bedre kvalitet i det vi gjør og
større kapasitet slik at vi kommer mer a jour med vedlikeholdet. Kundene vil merke dette ved
at maskinene blir mer drifts­
sikre og at vi kjappere kan rykke
ut om en feil skulle oppstå, sier
Roy Lund.
Administrerende direktør, Bjørn Frogner.
Fokus på fagområder
skal styrke Cramo
Ny organisering i Cramo skal tydeliggjøre både oppgavene og ansvaret i de
ulike fagområdene. Slik skal det skapes bedre kvalitet og effektivitet på
­tjenestene i hele landet.
Cramos mange avdelingsledere
har tidligere hatt ansvaret for
det meste av driften lokalt, fra
maskiner og verksted til opp­
Drift, salg og produkt & vedlikehold skal
fra nå av følges tettere opp fra ledelsen.
følging av selgere og kunder. Litt
av utfordringen med en slik situasjon er at avdelingsledere må
være eksperter på alle fag og
funksjoner. For å avlaste
avdelings­lederne, samt skape
større fokus på de enkelte fagprofesjonene, innførte Cramo
nylig en organisasjonsendring
med tydelig eierskap igjennom
hele verdikjeden. I praksis betyr
dette at ansvaret og fokuset nå er
enda sterkere plassert i ledergruppen i Cramo, og ikke på
avdelingsnivå.
Tre verdikjeder
Den nye organiseringen
­omfatter i grove trekk tre verdikjeder: Drift, Salg og Produkt &
Vedlikehold. For salg betyr dette
at selgerne på avdelingene nå er
lagt under de regionale salgssjefene, forteller salgs- og markedsdirektør i Cramo, Geir Paulsen.
14
– Cramo har nå fire salgs­
regioner, og det blir tettere
­kontakt og oppfølging fra salgssjefene i alle ledd. Hensikten er å
skape en mer samlet og sam­
arbeidende salgsorganisasjon, og
bringe mer salgskompetanse og
profesjonalitet inn i verdikjeden.
Tettere oppfølging skal gi bedre
kvalitet og støtte til våre kunder,
samtidig som vi vil bli tydeligere
på prioriteringene fremover. Vi
trenger dette i et konkurransepreget marked med kompetente
og positivt krevende kunder,
­forteller Geir Paulsen.
Den operative driftsorganisasjonen i Cramo består nå av fagavdelingene; en elektroavdeling i
Oslo, en varmeavdeling i
Bærum, modulvirksomheten for
Bygg og Anlegg i Hokksund,
­Bergen og Trondheim, samt en
nyetablering av heisavdeling på
Alfaset i Oslo. Driftsdirektør
Frank Haugen har det totale
driftsansvaret i Norge.
– Det handler om å oppnå større synergi mellom avdelingene,
for på den måten å bli mer effektiv. Ensidig eierskap til sitt
om­råde vil forenkle prosessene
for alle og gjøre det lettere å sette
seg mål, sier driftsdirektør Frank
Haugen.
Rendyrker fagområdene
Verdikjedestrukturen innebærer
i praksis å rendyrke fag­
profesjonene. Men like viktig
blir det å bygge en enhetlig
prestasjons­kultur i Cramo, forteller administrerende direktør i
Cramo, Bjørn Frogner.
– Vi er på vei med å etablere
en vedvarende prestasjonskultur
i alle deler av organisasjonen, og
vi skal heie hverandre frem i
hverdagen. Vårt mål er å skape
en kultur hvor vi «unner
­hverandre suksess og gjør hverandre gode». Lykkes vi med dette, ­lykkes vi med å bli den mest
attraktive utleieaktøren, sier
Bjørn Frogner.
Ledelsen i Cramo skal fra nå av bli mer direkte
involvert i sine respektive verdikjeder.
Bedre oppfølging
Produkt- og vedlikeholdsdirektør
i Cramo, Roy Lund, som tidligere
kun har hatt ansvaret for sentralverkstedet på Kjeller, får nå det
overordnede ansvaret for all
15
FOTO: VEGARD B. NORMANN/TV 2
PORTRETT: JAN TORE KJÆR
– Ishockey handler om
­felleskapsverdier
Avtroppende klubbdirektør Jan Tore Kjær har
­vunnet det som vinnes kan med Vålerenga
­Ishockey. Her forteller han om minnene, bragdene
og samholdet – og hvorfor Iskrigerne har vært en
opptur for klubben.
Etter 18 år forlater du klubblivet
til fordel for privat næringsliv.
Hvorfor?
16
– For det første har jeg vel sittet
lenge nok, det er jo ikke vanlig
for en klubbleder å sitte i 18 år.
Men denne avgjørelsen har modnet over noe tid. Vi har hatt
noen litt tøffere sesonger der
resultatene har uteblitt, og det er
jo en påkjenning for oss i klubbledelsen. I fjor hadde vi den
dårligste sportslige sesongen på
50 år, så tidene vi er inne i krever reorganisering og nye krefter. Jeg har fått flere gode jobbtilbud den siste tiden, og jeg føler
at jeg har gjort et riktig valg ved
å skifte beite nå. Men jeg kommer fortsatt til å være med i
Vålerenga og bidra der jeg kan.
Hvor viktig er god økonomi for å
være best i hockey i Norge i dag?
– Økonomi er viktig i de fleste
idretter, også ishockey. Stavanger Oilers sine eiere brukte 47
millioner kroner av egen lomme
før de fikk finansiert ny arena,
og de bruker omtrent dobbelt så
FOTO: BJØRN WAD/TV 2
For Jan Tore Kjær har Vålerenga
vært – om ikke alt – så i alle fall
det meste de siste 18 årene. Med
Vålerenga Ishockey har han
vunnet ti seriemesterskapstitler
og åtte kongepokaler, og til
sammen har klubben tatt 32 av
36 mulige medaljer under hans
klubbledelse. Det sier det meste
om Vålerengas dominans i norsk
hockey de siste årene.
Men selv om Kjær fortsatt forblir en del av Vålerenga, ikke
minst med tanke på den nye
ishallen som skal stå klar i 2018,
har klubbdirektøren valgt å ta et
nytt steg i karrieren og overlate
ledelsen til nye krefter.
Nylig ble det klart at Kjær går
inn i ledergruppen i mobilteknologiselskapet Link Mobility
Group ASA, med første arbeidsdag på nyåret 2016.
Serien ”Iskrigerne”, som omhandler
spillere og støtteapparat i Vålerenga,
har vært en suksess for TV2.
17
FOTO: STEFFEN HANSEN
Etter 18 år i Vålerenga velger Jan Tore
Kjær å ta neste steg i karrieren.
FOTO: BJØRN WAD/TV 2
PORTRETT: JAN TORE KJÆR
Jan Tore Kjær
Alder: 46
Bosted: Lørenskog
Sivilstatus: Gift
Tittel: Avtroppende klubbdirektør i
Vålerenga Ishockey etter 18 år
FOTO: ULF SOGGE
Vålerenga er nå i gang med innspillingen av
sesong tre av Iskrigerne. Nylig hadde spillerne
en heldag der de brukte Cramo sitt utstyr for å
leke seg, blant annet ved å kaste bilvrak med
gravemaskin. Her er Kjær og Follestad på vei
opp i en 40 meter høy lift.
Både Vålerenga og Storhamar har begge spilt
kamper i Champions Hockey League, en
internasjonal turnering som Cramo sponser.
mye som oss på lønninger. Det
samme gjelder på mange måter
Lørenskog. De som betaler best
tiltrekker seg ofte de beste spillerne på sikt. Men den skjerpede
konkurransen har også betydd
at vi er bedre nå enn for fem år
siden.
Hva er det viktigste du har oppnådd som klubbleder de siste 18
årene?
18
– Det er svært vanskelig å plukke en enkelt hendelse. Det man
husker best er jo å vinne mesterskap og trofeer. Det jeg personlig
kanskje er mest stolt av, er min
innsats i å få organisert en ny
arena. Når endelig budsjett går
ut døra i romjula, er det meste
klart for å rive gamle Jordal og
bygge noe nytt og moderne. Jeg
gleder meg til å følge denne prosessen videre.
Fortell om programserien Iskrigerne på TV2. Hvorfor er Vålerenga med på dette, og har det svart
til forventningene?
– Det hele begynte med at vi jobbet tett med TV2 med ishockeysendinger på skjermen. For
rundt to og et halvt år siden hadde vi et møte med programavdelingen der de lurte på om vi kunne være interessert i å bli fulgt
tett med kameraene døgnet
rundt. Vi så jo mulighetene i dette, og dermed var vi i gang. I
starten var nok alle bevisst på
kameraene, men det har vi med
tiden glemt. Programskaperne
har lykkes i å lage feelgood-TV,
noe som er positivt for sporten.
Nå vises sesong to, men vi er alt i
gang med innspilling av sesong
tre, og det har vært en utrolig
spennende reise.
Har interessen for Vålerenga, og
kanskje hockey generelt, økt på
grunn av serien?
– Iskrigerne har klart hjulpet til
å ”booste” interessen. Espen
(Knutsen red. anm.) sier jo at
hockeyspillere er nåtidens gladiatorer, og det føler jeg reflekterer
interessen rundt serien. Nå opplever vi faktisk at vi trekker flere
tilskuere på bortekamper, og at
bortefansen venter utenfor gar-
deroben og vil ha bilder og autografer av våre spillere. Det hendte ikke før TV-serien, for å si det
slik! Navnet Iskrigerne oppsto
for øvrig da vi hadde en fotoseanse med Forsvaret, og spillerne
satt sammen oppe på en tanks.
Vålerenga har flere samarbeidspartnere, blant annet Cramo.
Hvilke verdier er de viktigste dere
kan formidle som sponsorobjekter?
– Ishockey handler om felleskapsverdier, og er kjent for å
være veldig jordnær. Stjerner
som Wayne Gretzky og Sidney
Crosby har alltid stilt opp og
vært gode forbilder. Det er på
mange måter en tilgjengelig
sport. For Vålerenga sin del har
vi alltid hatt høyt fokus på godt
fellesskap, vi leverer for hverandre og har en «én for alle – alle
for én» mentalitet. Det er plass
til alle slags typer hos oss, og jeg
mener vi står for en sunn felleskapskultur som mange organisasjoner kan lære av. Dette er noe
jeg skal ta med meg videre i min
karriere, og jeg gleder meg til å
jobbe med mennesker også utenfor sportsverden.
19
PROSJEKT
FOTO: STATKRAFT
NORGES STØRSTE: Smøla var Europas største
landbaserte vindmøllepark da den åpnet i 2005.
Vindmølleparken på Fosen vil få tre ganger flere
møller med langt mer effektive turbiner.
BYGD AV SVILLER UNDER KRIGEN
Ørland flyplass ble anlagt av tyskerne i perioden 1941 til 1944. Flystripen
hadde en lengde på 1.600 meter. I tillegg til selve flyplassen ble det bygd
bygninger, tekniske installasjoner, et tankanlegg i Brekstad og et
jernbanespor fra havnen i Brekstad til flyplassen.
Ørland:
Bygger langt mer enn bare jagerflybase
Da krigen var over, ble det besluttet å nedlegge flyplassen. Rullebanen,
bygd av tresviller, ble demontert og materialene brukt til gjenoppbygging
av landet, spesielt i Nord-Norge.
I 1950 ble det besluttet at Ørland skulle bygges ut som feltflyplass for
jagerfly. Rullebanen ble forlenget til 2.300 meter. Utbyggingen var ferdig i
juni 1952.
ER PARAT: Regionsjef Torbjørn Lund
bekrefter at Cramo etablerer
prosjektdepot på Fosen for å være med
på den utbyggingen som kommer.
20
Vi skal ikke gå inn på den omfattende tautrekkingen og diskusjonen rundt hva slags jagerfly
­Norge skulle velge eller hvor de
skulle stasjoneres. Politikerne
avgjorde til slutt at Ørland var
det beste alternativet. Det med­
fører at flystripen må oppgraderes og forlenges, og at det bygges
mye nytt for å få plass til de
støtte­funksjonene flyene trenger,
og personellet som skal betjene
flyene.
Men nå tyder alt på at flybasen ikke blir den eneste utbyggingen i regionen. Det gir ekstra
insentiver til å være på plass når
utbyggingene starter på Fosen,
forteller Cramos regionssjef i
Midt-Norge, Torbjørn Lund.
– Alt tyder på at flybasen bare
er det første skrittet i en større
utbygning på Fosen. Vi vet at det
vil være behov for boliger og det
er trukket opp planer som kan
gjøre Fosen til en av de største
anleggsområdene i Norge i
­mange år fremover. Derfor posisjonerer vi oss og lager et prosjektdepot – i første omgang for
å betjene entreprenørene som
skal stå for flybaseutbyggingen,
forteller Torbjørn Lund.
Vil være til stede
Et prosjektdepot er en form for
et midlertidig avdelingskontor.
Fra tidlig november er Cramo på
FOTO: FORSVARET, TOM REYNOLDS
Det er planer for en gigantisk utbygning på Fosen-halvøya i Trøndelag i årene som kommer.
Utover kampflybasen på Ørland ligger blant annet en stor vindmøllepark i planene.
plass med omtrent det samme
utstyret som et avdelingskontor
disponerer. Det vil si alt det en
entreprenør kan få bruk for av
maskiner, utstyr og verktøy.
Lund forteller at det hele tiden
vil være en Cramo-ansatt på
plass for å betjene kundene på
best mulig måte.
– Blir det behov for det kan vi
både øke kapasiteten på depoet
og ha flere folk på plass, understreker Lund.
Ny forstad
Entreprenør Reinertsen, som
jobber på prosjekt på Fosen, har
sett på planene som er skissert
eller allerede foreligger, og anty-
NY FLYBASE: For å betjene de nye jagerflyene Norge har kjøpt skal
det bygges en moderne base på Ørland. Utbyggingen, avhengig av
hva man regner med, vil komme på fem til syv milliarder kroner.
21
PROSJEKT
Cramos
prosjektdepot
på Fosen.
der at det kan bli investert rundt
30 milliarder kroner i alt fra
infrastruktur til boliger i de syv
Fosen-kommunene som samarbeider.
Den nye flystasjonen vil medføre en kraftig økning i antall
arbeidsplasser lokalt. Dette krever bygging av boliger, skoler og
barnehager. Oppgraderingen av
hovedveinettet på Fosen er allerede i gang. Utbyggingen skjer i
tre «pakker», og totalkostnade-
ne er anslått til rundt tre milliarder korner.
For å knytte Fosen sammen
med Trondheimsregionen er det
i Nasjonal Transportplan tatt inn
et punkt om bygging av en ny
bro over Trondheimsfjorden.
Broen, som er en kombinasjon
av skråstags- og flytebro, blir 6,7
kilometer lang. Byggekostnadene
er anslått til minst elleve
­milliarder kroner. Broen vil
­kunne føre til at Stadsbygd
blomstrer og blir en forstad
til Trondheim med
10.000 – 15.000
­innbyggere.
FASES UT: De gamle F-16 flyene, her over Fosen, fases
ut. F-16 fløy for første gang 20. januar 1974. General
Dynamics og Lockheed produserte 4.500 fly.
Oppgraderer til elektrisk
­motorvei
Regjerningen har gitt Statkraft
konsesjon til å bygge en ny 420
kW, 300 kilometer lang
høyspent­linje mellom Surnadal
og Namsos. Den nye kraftlinjen
åpner for bygging av en gigantisk vindmøllepark på Fosen.
Med en høyspentlinje i nær­heten
blir det lett å fore kraft fra vindmøllene inn på nettet. Olje- og
energidepartementet har beregnet at kraftlinjen og vindmøllene
vil koste 20 milliarder kroner.
Når det gjelder vindmølle­
parken er ikke siste ord sagt.
­Planen er å bygge i alt 174 møller
lokalisert i forskjellige «parker»
- Storheia med 72 møller, Roan
med 70 møller og Kvendalsfjellet
med 32 møller. Går alt etter
­planen skal Storheia produsere
strøm om fem år. Når og hvis
alle parkene bygges ut slik det nå
er skissert, vil de levere 2,1 TWh,
noe som vil være nok til å dekke
forbruket til omtrent 5.000 husstander.
– Mye er foreløpig usikkert,
men én ting er sikkert. Med alle
aktivitetene som er planlagt på
Fosen er det viktig at Cramo er
til stede, avslutter Cramos Torbjørn Lund.
FOTO: FORSVARET, MORTEN HANCHE
PROSJEKT
Original stil – ny teknikk
Da Sophus Bugges hus
på Blindern i Oslo stod
ferdig i 1962, rommet
det en lesesal med
­nesten 700 plasser. Nå
skal det fredede
­universitetsbygget få
en nødvendig
­oppgradering.
Sophus Bugges hus ble bygd som
studie- og undervisningsbygg
for Historisk-filosofisk fakultet,
som i dag heter Det humanistiske fakultetet. I tillegg til lesesalen inneholder Sophus Bugges
hus tre auditorier og diverse
seminar- og grupperom. Selv om
lesesalen i andre etasje en gang
var Norges største, har det alltid
vært en kamp om å sikre seg en
plass her inne. Å være for sent
ute betydde gjerne en dag med
nomadetilværelse for å finne og
låne plassen til en annen student
SÅ GODT SOM NYTT: Studentene på Blindern kan se frem til lesesal og
auditorium med topp moderne ventilasjon, varme og teknikk når AF
Gruppen er ferdig med rehabiliteringen høsten 2016.
som var på forelesning, spiste
matpakke eller deltok i en
­kollokviegruppe.
Ferdig høsten 2016
Ikke alle plassene på lesesalen
har vært like attraktive. Overlyskuplene har hatt en tendens til å
lekke og enkelte steder var det
både kaldt og trekkfullt. Det blir
det en ordning på i løpet av ett
KUNSTNERISK VISJON: Slik kan en bro over Trondheimsfjorden med et kostnadsanslag på over 11 milliarder
komme til å se ut. Den vil bli verdens lengste flytebro.
TOTALLØSNING: Kim Fjelstad i AF
Gruppen til høyre, leder prosjektet på
Blindern. Cramo og Geir Teigland
sørger for at prosjektet har det de
trenger av utstyr og verktøy.
22
RIBBES: Alt innvendig blir fjernet. Ny
teknikk installeres før mest mulig av
det gamle inventaret monteres i
oppusset stand.
års tid, for nå har AF Gruppen
startet med å rehabilitere den
gamle bygningen. Teknikken
skal fornyes, og når arbeidene er
ferdige skal bygningen
BREEAM-sertifiseres med karakteren Excellent. Sophus Bugges
hus vil blant annet få energien
fra helt nye energibrønner.
– Bygningen er vernet og deler
av inventaret fredet. Så langt
som mulig skal bygningen tilbakestilles til 1962-originalen. Det
byr på utfordringer. Blant annet
tar dagens ventilasjonssystem
betydelig mer plass enn det som
ble lagt inn i 1962. Den originalen himlingen tar vi ned og setter den opp igjen når vi er ferdige med de tekniske installasjonene, forteller AF Gruppens
prosjektleder Kim Fjelstad.
En del av tilfluktsrommet
under bygget vil bli brukt til en
teknisk sentral. Tak og vinduer
skal skiftes ut. Det originale
inventaret som fortsatt er på
plass vil bli pusset opp.
– Det er en jobb som er mer
spennende, men også
­vanskeligere enn å bygge nytt,
sier Fjelstad.
Rehabiliteringen av bygget
med den gamle lesesalen er en
totalentreprise med en verdi på
85 millioner kroner. Arbeidet på
Blindern er i gang, og etter
a­vtalen skal studentene kunne ta
bygget i bruk igjen høsten 2016.
Cramo er inne som totalleverandør av maskiner og utstyr.
– Riggen er på plass med brakker, porter og sikring. Etter hvert
regner jeg med at vi også skal
levere strøm, varme og også en
del maskiner, utstyr og verktøy,
sier prosjektansvarlig for Cramo,
Geir Teigland.
23
PROSJEKT
Historisk tomt blir
­hovedstadens nye boligperle
Sørenga er en del av den gigantiske utbyggingen som vil forvandle Oslo fra havneby til det som kalles
fjordby. Nå er siste fase av utviklingen i gang.
Sørenga er et område innerst i
Oslofjorden der det for tiden
bygges boliger, kulturinstitusjoner, bibliotek, museum og forretningsbygg. AF Gruppen, som er
tungt involvert i prosjektene, er i
full gang med de to siste byggetrinnene på Sørenga-utstikkeren
i Oslo. Leilighetene i det såkalte
trinn 7 får sine eiere under tak i
24
desember 2016, og i februar
2017 er det planlagt innflytting i
leilighetene i trinn 8.
Byvika blir bovika
Bjørvika, middelalderens Oslo,
er en historisk arena for utbyggingen. Bjørvika het på norrønt
språk «Bæjarvik», som betyr
Byvika. Byvika ble bygd på slet-
tene der Alna-elven møtte Oslofjorden – lunt, trygt og som en
naturlig havn for innlands­
bygdene på Østlandet. Etter en
av de mange brannene i trehusbebyggelsen i Bjørvika benyttet
kong Christian IV i 1624 anledningen til å anlegge en ny by,
Christiania, med symmetriske
gater og murtvang, på vestsiden
av Bjørvika.
Senere ble Sørenga en del av
kaianleggene i havnen, med kraner og skur. Kaiene ble anlagt
tidlig på 1900-tallet. Sørenga i
øst beholder sitt gamle navn,
akkurat som Tjuvholmen i vest.
Mange av de andre navnene i
Bjørvika, som for eksempel
Nylands Mekaniske Verksted og
Paulsen-kaia, hvor det var
­kullager, er så godt som visket ut.
Oslo Havn solgte i 2007
Sørenga­-utstikkeren til Sørenga
Utvikling for en snau milliard
kroner. Det ble planlagt å bygge
cirka 80.000 kvadratmeter på
området. Over 90 prosent av
­dette ble avsatt til boliger.
­Byggingen startet i 2009.
Spennende arkitektur
Flere arkitektkontorer har
bidratt i utformingen av bebyggelsen på Sørenga. Byggetrinn 7
og 8, med totalt 124 leiligheter
fordelt på to bygg, er det
­Arkitektkontoret Brodtkorb som
har hatt ansvaret for.
AF Gruppen har stått for byggingen av trinn tre og fire på
Sørenga, og er nå godt i gang
med de to siste byggetrinnene.
ANLEGGSLEDEREN: Trond Erik Iversen i
AF Gruppen styrer prosjektet med
byggetrinn 7 og 8.
– Den varierte arkitekturen er
en utfordring som krever mye av
oss, men det er med på å gjøre
prosjektet spennende, sier
anleggslederen til AF Gruppen,
Trond Erik Iversen.
Med AF Gruppen som kunde
er Cramo selvsagt involvert i
prosjektene på Sørenga.
– Cramo har en prosjektavtale
med AF Gruppen på Sørenga og
leverer så godt som alt de har
bruk for i byggeprosessen,
­bortsett fra brakkeriggen, sier
Geir Teigland i Cramo, som har
hånd om kontakten med AF
Gruppen.
SPENNENDE ARKITEKTUR: Arkitektkontoret Brodtkorb har hatt ansvaret
for byggetrinn 7 og 8. Illustrasjon: MIR
25
PROSJEKT
LOKAL AKTØR: M3 Anlegg har vært engasjert i mange prosjekter
i Bodø-regionen, men har også oppdrag i resten av landet.
2,8 KILOMETER LANG: RV 80 blir lagt i tunnel fra Hunstadmoen til Bodin leir. Veidekke har
hovedentreprisen. M3 Anlegg skal gjøre alt av dagsonearbeidet. Illustrasjon: Statens Vegvesen.
M3 bygger
Riksvei 80 i nord
FORNØYD: Steinar Simonsen er
fornøyd med de produktene og
tjenestene M3 Anlegg får fra Cramo.
I Bodø pågår nå et av de største anleggsprosjektene i Nord-Norge.
­Entreprenør M3 Anlegg er tildelt deler av jobben med utbyggingen av
­Riksvei 80, og forlenger samtidig sitt samarbeid med Cramo.
FORLENGER SAMARBEIDET: Ronny
Hermansen, økonomidirektør M3, til
venstre, og Morten Solø, salgssjef i
Cramo Region Nord, etter signering av
ny samarbeidsavtale.
26
Et av de store prosjektene i Bodø
for øyeblikket, er arbeidet med
Riksvei 80 – et prosjekt som
omtales som «Bypakke Bodø».
Det er sammensatt av mange
små og store elementer, og er en
felles, samordnet innsats for å få
til viktige prosjekter for gående,
syklende, kollektivtrafikken og
vegtrafikken i Bodø. Arbeidet
med ny RV 80 ble startet i
­februar 2015.
Bodø kommune, Nordland
fylkes­kommune og Statens
­vegvesen samarbeider om
«Bypakke Bodø». Statens veg­
vesen har ansvar for utbygging
av riks- og fylkesvegene i
­ akken. Totalkostnaden for
p
­prosjektet er beregnet til 2,9
­milliarder kroner.
M3 Anlegg ble valgt som
hovedentreprenør for andre del
av veiutbyggingen i «Bypakke
Bodø» – veien fra Bodø-elv til
Thalle-krysset. Byggetiden er
­stipulert til tre år.
– Dette er til nå den største
jobben M3 Anlegg har hatt med
en kontraktsum på ca. 375 millioner, sier Steinar Simonsen,
som er controller i M3 Anlegg.
Veidekke har jobben med å
bygge den nye Bodø-tunellen
som er en viktig del av prosjektet. Tunellen blir 2,8 kilometer
lang, og går fra Hunstadmoen til
Bodin leir. Tunnelen får to løp
med to kjørefelt i hver retning.
M3 Anlegg er engasjert av Veidekket som underentreprenør.
– Vi skal gjøre alt av dagsonearbeidet. Kontrakten løper på
fire år og har en verdi på i overkant av 100 millioner kroner,
forteller Simonsen.
Fornyer med Cramo
M3 Anlegg har i sammenheng
med utbyggingen fornyet sam­
arbeidsavtalen med Cramo. De
to bedriftene begynte samarbeidet i 2007, og i henhold til ny
avtale skal Cramo levere utstyr
minst til 2017. Cramo har de
­siste årene levert det meste av
utstyr til M3, fra gravemaskiner
og hjullastere til småverktøy,
strømløsninger og brakkerigger.
Morten Solø, salgssjef i Cramo
region Nord, er veldig glad for at
avtalen nok en gang ble fornyet.
– Vi tar det som et tegn på at
M3 Anlegg er fornøyd med den
jobben vi gjør. Det er alltid positivt å kunne forlenge gode relasjoner. Vi håper selvsagt på en ny
avtale i 2017. Da kan vi feire ti-års
jubileum, sier han til C-info.
Stoler på Cramo
M3 Anlegg AS ble etablert i
2004 og har sin base i Bodø.
Bedriften er en totalentreprenør
innen grunnarbeider, som veibygging, montering av vann- og
avløpsledninger og total­
prosjektering av tomteområder.
Bedriften har 200 ansatte og
omsatte i 2013 for cirka 320
­millioner kroner.
– Vi er fornøyde med å ha
­ ramo som foretrukket lever­
C
andør. Vi stoler på hverandre og
vi har datasystemer som kommuniserer. For oss er det ikke
bare prisen som er viktig når vi
kjøper denne type tjenester.
­Kvalitet og evne til å levere gode
løsninger betyr mye, avslutter
Steinar Simonsen i M3 Anlegg.
27
Returadresse:
Cramo AS
Postboks 34 Alnabru
0614 Oslo
MÅNEDENS AVDELING Cramo Tønsberg
Vil øke markedsandelen i Vestfold
Cramos avdeling Tønsberg, som holder til i Sem, har både Vestfold og Buskerud fylke som sitt kundeområde. Nye store prosjekter,
samt et marked med flere konkurrenter, holder gjengen på avdelingen skjerpet, forteller avdelingsleder Tor Børge Johnsen.
– Vi er i et område hvor mange
av de store entreprenørene, for
eksempel AF Gruppen, NCC og
PEAB, har mange oppdrag. Det
gir et godt potensial for vekst og
bedre inntjening. Lokale utleieaktører med tradisjoner spesielt i
Vestfold er nok dem vi får mest
konkurranse fra, sier avdelingsleder Johnsen.
Tønsberg-avdelingen har fire
ansatte, som utover avdelings­
lederen utgjør selger Roy Lyeng
og utleierne Roar Feen og Even
Marthinsen. De fire jobber med
et vidt produktspekter, og nærheten til Cramos sentrale lager
med maskiner, utstyr og moduler gjør at avdelingen kan skaffe
det en leietager trenger raskt og
effektivt.
Fra venstre, utleier Even Marthinsen, selger Roy Lyeng,
utleier Roar Feen og avdelingsleder Tor Børge Johnsen.
Nye prosjekter
Mesteparten av de store vei­
Cramo Tønsberg
Adresse: Semsbyveien 124
3170 Sem
Telefon: +47 33 00 48 30
Ant. ansatte: 4
Åpningstid: 07.00 - 16.00
prosjektene i Buskerud og Vestfold er ferdige, men Cramo leier
ut maskiner og utstyr til flere
aktører som jobber med å oppgradere nettverkene inne i tunnelene. Johnsen kan også opp­
lyse om at det er flere større
bygge­prosjekter på gang. AF
Gruppen har akkurat startet byg-
gingen av Spikkestad-kvartalet
ved Spikkestad stasjon og holder
på med Kilen Panorama i Sandefjord. NCC Construction sikret
seg i høst kontrakten på byggingen av den nye svømmehallen
på Bråset i Røyken kommune.
Bygget blir på tre etasjer og får
fasade kledd i Røyken-granitt.
– Vi håper og tror at dette og
andre prosjekter vil gi oss mer
enn nok å gjøre i 2016. Større
etterspørsel fra kundene,
­kombinert med et sunt fokus på
kostnadene, skal gi oss et godt
2016 også, avslutter Tor Børge
Johnsen.