Med blanke ark
OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N°4 Barn og syn Fagartikler og reportasjer gjennom hele bladet KREMMEREN Jon Steinar Johnsen fikk gjennom store endringer i optikerbransjen Les mer på side 32-35 SEPTEMBER 2015 FARVEL RAUMYR SØLVRETINOSKOPET Høytidelig avslutning for studentene Les mer på side 14-16 Tina Wammer med beste masterprosjekt Les mer på side 18-19 WWW.OPTIKEREN.ORG NYHET Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN – Verdens mest ordinert merke av endagslinser* Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som unikt tilpasser det optiske designet til pupillens størrelse for å gi pasienter med presbyopi en fremragende synsopplevelse Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer. * Data fra 3.parts kilder. ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015. VI793NO ™ Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N°4 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F NOF er i nyhetsbildet hele året. Se side 7 Ny kunnskap om øyets aldringsprosess. Se side 18 Barn er hovedtema for fagstoffet. Se side 40 04Leder 12 Synsrehabilitering i Elverum 40 Barn med særskilte behov 05Aktivitetskalender 14 Stolt avslutning på Raumyr 06 - Optiker til du er 80? - SKLF jubileumskongress 2015 18 Ny kunnskap om øyets aldringsprosess 42 Hvem får hjelp etter folketrygdloven? 07 - Nyheter hele året! - Lekker brillehøst - Professor Nathan Efron hedret av dronning Elizabeth 20 Varierte Masterprosjekter 54 Ny generasjon sportsbriller fra Rodenstock 55 - Ny app fra Hoya - Ny generasjon barnebriller 57 Fag, opplevelser og fellesskap 21Minneord - Brien Holden 1942-2015 - Roar M. Stensland 1933-2015 24 Tøft og mykt på Holmlia 28 Krona innvies 32 Kremmeren som ble optikervenn 44 Nye retningslinjer for synsundersøkelse av barn 48 Jenta som ikke klarte å se 58 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet 37 Det skjer ting i Moldova Forsidefoto: Dag Øyvind Olsen OPTIKEREN NR 4, 2015 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Dag Øyvind Olsen Redaktør Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no OPTIKEREN www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no MED BLANKE ARK Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 Tenk så spennende det må være å begynne på optikerstudiet i høst! I helt nye og velutrustede lokaler med sentral beliggenhet, med nærhet til kultur- og næringsliv. Bygget som heter Krona gir fremtidsrettede muligheter til læring, både for blivende optikere og de som søker etterutdanning. Optikerutdanningen i Norge er i Europatoppen, og med nybygget kan det bare bli enda bedre. Vi gratulerer og ønsker alle lykke til! REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen Samtidig er skolebarn i alle aldre nettopp kommet i gang med et nytt skoleår. Vi vet alle at skolearbeid krever godt syn, og det er viktig med god oppfølging gjennom barneårene. Mange foreldre vet lite om syn, og de tenker nok heller ikke over at synet kan endre seg fra småskole til mellomtrinn. Det er viktig at alle er bevisst hvilke problemer barn kan støte på, og at bildet i mange tilfeller er sammensatt. I denne utgaven av Optikeren har vi derfor ekstra oppmerksomhet rundt barn og syn, både med kasuspresentasjoner og besøk hos en optiker som driver med oppfølging av barn på bredt plan. Du kan lese om hvorfor Norges Optikerforbund har revidert de kliniske retningslinjene for under søkelse av barn. ANNONSESALG Stina Olsen Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 25 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år NR. MATERIELLFRIST ANNONSEFRIST UTG. DATO 5 01.09.15 09.09.15 20.10.15 6 27.10.15 04.11.15 16.12.15 I løpet av sommeren har studenter blitt optikere, som nå er ute i jobb. De fleste er i gang med synsundersøkelser og arbeid i forretning. Vi har møtt en person som har betydd svært mye for utviklingen av butikkdrift siden han entret bransjen like etter årtusenskiftet. Jon Steinar Johnsen har vært kremmer hele livet. Les hans beretning om høstjakt, strid og sykdom – og kampen for å presse priser og tjene mer, men også om å ta seg betalt for optikerens kompetanse og ikke gi gratis synsundersøkelser. £ Jeg ønsker deg en fin september! VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se www.optikeren.org – For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN 0333-1598 ØMERKE ILJ T M OPPLAGSKONTROLLERT Dag Øyvind Olsen Redaktør dag@optikerforbund.no AKTIVITETSKALENDER Intuitivt syn Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. 9.-11. SEPTEMBER China International Optics Fair Beijing, Kina www.cif.cn 19. SEPTEMBER Dagskonferanse klinisk optometri Karolinska Institutet Stockholm, Sverige Påmelding/informasjon: rlb@eyelab.se 25.-28. SEPTEMBER Silmo Paris, Frankrike www.en.silmoparis.com 5. OKTOBER Åpen fagdag: Specsavers Clinical Conference Clarion Hotel og kongressenter Gardermoen (5 NOFEP) Påmelding: no.scc@specsavers.com 7.-10. OKTOBER American Academy of Optometry New Orleans, USA www.aaopt.org 16.-20. OKTOBER Åpningsuke Krona, Kongsberg kunnskapsog kulturpark Kongsberg www.kongsberg-kkp.no/portal 7.- 8. NOVEMBER Dansk Optometri & Kontaktlinsekonference Radisson Blu Falconer Hotel & Conference Center København, Danmark www.optometrikonference.dk 21.-22. NOVEMBER Kontaktlinsekongress 50-års jubileum Sveriges Kontaktlinseforening Frøsundvik, Sverige www.sklf.se Banebrytende teknologi: Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet ved bevegelse. Ta del i suksessen: Varilux S-serien utvider med S-design og S-design short For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. + + www.variluxsseries.no NYHETER OPTIKER TIL DU ER 80? Kan du tenke deg å jobbe til du er 80 år? Som helsepersonell beholder du lisensen og spesialistgodkjenning frem til du fyller 80. Du kan også søke om lisens for å fortsette yrkesutøvelsen etter det. En 80-åring er i dag langt sprekere enn før, og mange ønsker å arbeide litt. Dessuten ligger det en stor ressurs blant eldre arbeidstakere som ikke er utnyttet, sier Fremskrittspartipolitiker Morten Wold til Bygdeposten. Han sier det gjerne kan være behov for å være ferievikar og ved sykdom på sin gamle arbeidsplass – ikke nødvendigvis å fortsette i full jobb. Dersom man ønsker å fortsette å arbeide etter fylte 80 år, må man fremlegge legeattest som bekrefter at vedkommende er fysisk og psykisk i stand til å utføre sitt arbeid. I Finland og Sverige er det ingen aldersgrense for bortfall av autorisasjon.£ SKLF JUBILEMUNSKONGRESS 2015 Det har nå gått 50 år siden Sveriges Kontaktlinsförening (SKLF) ble stiftet, og på høstens kontaktlinsekongress får vi høre hvordan man kan bruke nye teknikker og ny forskning til å gi sine kunder bedre syn. ”Til vår jubileumskongress i Stockholm, 21.-22. november, har vi lyktes med å lokke flere fremstående personer fra ulike deler av verden. De skal gi oss innsikt i ny forskning, men også gi gode råd om hvordan man kan utvikle sin praksis og møte fremtidens utfordringer,” sier leder i SKLF Mia Smedjevik. Blant foredragsholderne er Kate Gifford fra Brisbane, William Miller fra San Antonio, Jan Bergmanson fra Houston, Randy Kojima fra Vancouver 6 OPTIKEREN NR 4, 2015 og Brian Tompkins fra Northampton. De kommer til å snakke om sin forskning og sine erfaringer blant annet med myopihåndtering, ortho-K, sclerallinser og hypoxi og keratokonus. Foredragene vil også gi råd om bedre utnyttelse av instrumenter som topografer og OCT. Dette er bare et utsnitt av det to dager lange programmet, som blir ledet av Jan Johnson og Anita Robertson. Hele programmet vil bli presentert i forbindelse med Optikmässan. Følg med på SK L 50 F ÅR! www.sklf.se og merk allerede nå av novemberhelgen 21.-22. i kalenderen.£ For mer informasjon, kontakt Anita Hermelin, hermelin.anita@gmail.com eller anita.hermelin@sklf.se N NYHETER HELE ÅRET! Hver virkedag legger Norges Optikerforbund ut aktuelt stoff på nettsiden optikerne.no. Det lages jevnlig nyhetsmeldinger som sendes ut til mediene, og egne pressemeldinger som får mange presseoppslag. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Nyhetene på nettsiden gir et blikk inn i det som rører seg i optikerverden, både i Norge og globalt. NOF overvåker norsk presse og har tilgang på internasjonale tidsskrifter. Dessuten dekkes nyheter fra internasjonale optikernettsteder. Disse daglige meldingene gjør det enklere for deg å følge med på optikernyheter fra nær og fjern, og leses daglig av flere hundre som er innom nettstedet til NOF. Det lages pressemeldinger som sendes ut til enkeltmedier, og i tillegg produseres og distribueres nyhetsmeldinger bredt til alle norske medier gjennom byrået Newswire. Disse meldingene tar gjerne utgangspunkt i forskningsnyheter og spørreundersøkelser som NOF får gjennomført. Materialet gjennomgår en journalistisk bearbeiding som sørger for bred dekning av optikerfaget i medier over hele landet, hele året. Disse meldingene benyttes i gjennomsnitt av 20 ulike medier hver. Hvorfor gjøres dette? Jo, for å fremme optikerens kompetanse for første kontakt for bedre syn – og å gi befolk ningen kunnskap om den viktige jobben optikere gjør i hele landet. Takket være jevn tilstedeværelse og at fagpersoner er tilgjengelige for å svare på spørsmål fra mediene, er det nå mye oppmerksomhet rundt syn og optikere. Når det sendes ut nyhetsmeldinger oppgis alltid kontaktpersoner både i NOF og som er fageksperter, dersom mediene ønsker egne intervjuer. Det gjør jobben enklere for journalister, og fører til at a dministrasjonen ofte blir kontaktet, også om andre aktuelle saker. Det skjedde blant annet i juli, da NRK laget innslag om solbriller, både til nett og TV. Synsinformasjon har dessuten opprettet et eget Kommunikasjonsutvalg der Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund i bilaget «Dine Øyne» som kom i sommer, og der NOF hadde lederartikkelen alle optikerkjedene er representert. Her diskuteres kommunikasjon på alle plattformer, og det legges planer for mediesaker fremover. Dette er nyttig for kjedene, og det er optikeres kompetanse innen syn som alltid profileres. Det skaper troverdighet når forbundet og bransjen er avsender av slike saker – noe alle tjener på. For interninformasjon satses det videre med å styrke tilstedeværelsen med nyheter på nettsiden, i egne nyhetsbrev, og det jobbes hele tiden med å lage et best mulig fagtidsskrift som hele bransjen synes det er spennende å lese. Fremover skal det vurderes om nettsiden skal bygges om, etter en spørreundersøkelse som ble gjennomført i sommer. Tilstedeværelse på sosiale medier er også et aktuelt tema. I dag er NOF kun beskjedent til stede på Twitter og Optikeren har en Facebookgruppe. Selv om dette i dag ikke er prioriterte satsingsområder, er mange interessert – Optikeren på Facebook har nå nær 800 følgere. £ OPTIKEREN NR 4, 2015 7 NYHETER LEKKER BRILLEHØST Kreativitet, eleganse og innovasjon er stikkord for høstens store brillemønstring i Paris. I år samles alle de nye kolleksjonene i en egen hall på Silmo. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PRODUSENTENE 2 1 2 3 1. Håndlaget er i høyeste grad brillene fra den lille tyske produsenten Lunor. Her ser du glimt fra produksjonsprosessen! 2. La Dolce Vita. Italiensk håndverk med inspirasjon fra det svingende 60-tallet. Briller med minner fra en uforglemmelig tid man forbinder med skjønnhet, entusiasme og stor kreativitet. – Selskapet vårt er produkt av en drøm, sier brødrene Alberto og Larry Sordi. De er lidenskapelig opptatt av detaljer, eleganse, raffinement og originalitet. Briller i høykvalitets-acetat, med en fløyelfinish! 3. Converse All Star Eyewear står for uavhengighet og en dose kreativitet. Og kulhet. Individualisme og kraftige farger. Dette er deres flaggskipmodeller som lanseres på Silmo denne måneden! Silmo dekker det meste, med faglig program innen en rekke områder, men de fleste kommer for å se briller, og følge u tviklingen innen mote og design. I år er det en egen avdeling for luksus som omfatter design, luksusmerker og eksklusive rammer. Utstillerne på dette området utnytter de fineste materialer for å skape sine brillemoter, skriver Silmo i en pressemelding. Et nytt utstillingsområde, som særlig fremhever spesialprodusentene innen sport og fritid, er også på plass. 8 OPTIKEREN NR 4, 2015 Messen holdes 25.-28.september i Paris. Noen av brillene er presentert i bildene over. £ N Optikere over hele landet har talt – bli en del av c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. OPTIKEREN NR 4, 2015 9 NYHETER Experience life without glare. 395 NOK 10 OPTIKEREN NR 4, 2015 *Manufacturer suggested retail price. As the inventor of the polarized lens, our mission is to help you see more without having to pay extra for it. Try on a pair and see for yourself. N PROFESSOR NATHAN EFRON HEDRET AV DRONNING ELIZABETH Nathan Efron var på 1990-tallet helt sentral i utviklingen av endagslinser, og han er blant verdens fremste eksperter på kontaktlinser. Nå kommer han til Norge. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PRIVAT Professor Nathan Efron ble i juni tildelt utmerkelsen Companion of the Order of Australia av dronning Elizabeth, en av de høyeste utmerkelsene man kan få i Australia. Han fikk medaljen for sitt eminente arbeid innen medisin og klinisk optometri. Han er professor innen forskning i klinisk optometri ved Queensland University of Technology i Brisbane. Professor Efron har forfattet en rekke fagbøker og forskningsartikler, og er en anerkjent internasjonal foredragsholder. Han har blant annet utviklet en øyetest for å finne ut om diabetespasienter har nerveskade. Slike nerveskader kan gi smerter hos opptil halvparten som har diabetes. hjemlandet på sine foredrag verden rundt. Nathan Efron forteller oss at han skal på turne i de nordiske landene i oktober, og han kommer til Gardermoen 5. oktober for å delta på Specsavers’ kliniske konferanse. £ Professoren er en sterk ambassadør for Australia, og han viser ofte bilder fra OPTIKEREN NR 4, 2015 11 REPORTASJE SYNSREHABILITERING I ELVERUM I 20 år har NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark hatt fagdag med spennende temaer på agendaen. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: TOR THOMASSEN Optiker Gaute Mohn Jenssen har sammen med sine kolleger fått til et variert seminar som både er aktuelt og favner bredt. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet rundt synsfeltutfall etter hjerneslag. Dette er et problem som til en viss grad er oversett i rehabiliteringen av denne pasientgruppen. visus og synsskarphet for å kunne delta på disse kursene. Eva Irene Nordhagen fortalte om synets grunnleggende funksjoner, visus, fargesyn, kontrastfølsomhet, evne til lys- og mørkeadapsjon, øyedominans og synsfelt. Synsforstyrrelsene kan gå ut over øye motorikken, med problemer knyttet til fiksering, sakkader og følgebevegelser, akkommodasjon, konvergens og samsyn. Disse synsforstyrrelsene virker negativt inn på kommunikasjon, For mange kan du se hvordan visuell orientering, kroppsholdningen har bedret seg nærarbeid, arbeidsbetydelig etter å ha vært gjennom evne, selvstendighet og kroppsholdning. kurs hos oss. I sum gir det nedsatt livskvalitet. - Alle slagpasienter er den største gruppen. Målgruppen bør få synsfunksjonen vurdert etter et for Blindeforbundets kurs er personer hjerneslag. Pasientene kan vurderes med ervervet hjerneskade og synsav øyelege, optiker eller synspedagog, - eller flere av disse fagpersonene, sa svekkelse som primært er en følge av Nordhagen. denne hjerneskaden, og man skal ikke ha andre fremtredende øyesykdommer. Rehabiliteringens hovedmål er å gjenSelve øyet må være i orden, og hjernen må kunne oppfatte og bearbeide den vinne visuell ferdighet og bedre visuell visuelle informasjonen. Det er krav til funksjon. Men det handler også om Eva Irene Nordhagen fra Norges Blindeforbund presenterte forbundets kurs som er knyttet til hjernerelaterte synsvansker (HRS), der slagpasienter 12 OPTIKEREN NR 4, 2015 mestring og bevisstgjøring. Kartleggingen består i at synsfunksjonen testes av optiker og synspedagog, og foredrag av synspedagog. Så går pasientene gjennom manuelle øvelser, dataprogram og visuelle øvelser kombinert med øvelser i kroppsmotorikk. Hjelpemidlene kan bestå i filterbriller, hjelp til bedre belysning, prismebriller, eli-peli prisme, eller lese-tv med talefunksjon. - For mange kan du se hvordan kroppsholdningen har bedret seg betydelig etter å ha vært gjennom kurs hos oss, fortalte Eva Irene Nordhagen fra B lindeforbundet. Hun sier noen kommer inn til synsrehabilitering lenge etter et hjerneslag, andre like etter. Man skal ikke vente for lenge, men heller ikke starte synsrehabiliteringen like etter et slag. Det er viktig at pasienten har gjennomgått annen rehabilitering først, og blitt klar over endring i synsfunksjonen for å bli mottakelig. £ Let’s grow together CooperVision har som målsetting å være den ledende aktøren på kontaktlinsemarkedet. Det mener vi vi kan oppnå ved å ha det største sortimentet, med en linse for enhver synsfeil. Men også ved å hjelpe bedriften din, slik at dere kan betjene kundene deres på best mulig måte. Vi lanserer derfor et knippe merverditjenester satt sammen spesielt med tanke på åutvikle bedriften din videre. Bruker du dem rett, kan de hjelpe både deg og CooperVision til videre vekst. Siden porteføljen er full av fordeler for deg, har vi kalt den CooperVision advantage. Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om de nye tjenestene våre. Anne Gill 99 11 14 41 Merete Iversen 95 41 93 36 Richard Hangaas 95 86 83 83 Marie Sandholtet 92 23 94 84 OPTIKEREN NR 4, 2015 13 GA _CVN_NO_008_T_150304 R REPORTASJE STOLT AVSLUTNING PÅ RAUMYR For siste gang har bunadskledde og høytidsstemte optikere fått sine vitnemål på Raumyr. Dekan Heidi Kapstad minnet om at man som optiker kan gjøre en forskjell for medmennesker – hver dag! TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 14 OPTIKEREN NR 4, 2015 R Prisvinnere fra venstre øverst: Beste kliniker: Ingrid Rugland (Sponsor: Synoptik), Beste forbilde: Anette Johansson (Sponsor: Krogh Optikk), Beste masterstudent: Hilde Røgeberg Pedersen (Sponsor: Synsam). Midten fra toppen: Beste bachelorstudent: Agnes Holtskog Nyhuus (Sponsor: Carl Zeiss), Beste masterstudent (2) Kristine Høydal (Sponsor: Synsam). Høyre fra toppen: Beste kontaktlinsestudent: Anne Margrethe Øie (Sponsor: Johnson + Johnson Vision Care), Beste masterpresentasjon: Jon Gjelle (Sponsor: Specsavers). dens helsevesen, sa Heidi Kapstad i sin avskjedstale til studentene. Hun minnet om at optikere er her for andre mennesker. - Fortsett å utvikle kompetansen, dere er hjertelig velkomne tilbake til høyskolen for å ta videreutdanning. - Jeg føler stolthet og ydmykhet på en slik dag. Og til dere som har tatt mastergraden, takk for at dere har satset! Dere har oppnådd kunnskap på et høyt nivå. Ha mot til å gjøre en forskjell, sett optikerne på kartet og bli synlige for innbyggerne i Norges kommuner. Dere kan påvirke og videreutvikle fremti- Leder i Norges Optikerforbund, Sigrid Midtbø Storkås, sa i sin hilsen til studentene at de har valgt et fantastisk yrke. - Du sitter nå på kunnskap som har betydning for andre mennesker. Vær stolt av den kunnskapen, og bruk den til beste for andre. Vi er autorisert helsepersonell, og samfunnet har behov for den kompetansen vi har. Vi jobber selvstendig, og vi skal yte omsorgsfull helsehjelp. Ta til enhver tid valg og avgjørelser som er til beste for pasientene, og bruk Norges Optikerforbunds kliniske retningslinjer, oppfordret hun. - Ingen forventer at dere fikser alt. Vi blir gode på det vi holder på med. Søk kunnskap, spør en kollega, les tilgjengelig litteratur eller kontakt forbundet – vi har masse kunnskap! NOFs leder sier at optikere i dag har fantastiske muligheter til å tilby gode OPTIKEREN NR 4, 2015 15 REPORTASJE Fullført mastergrad og klar for nye utfordringer på jobb! løsninger. Det faglige nivået ved høyskolen gjør den til ledende i Europa. For at man skal trives og føle seg ivaretatt på jobben, er det viktig å selv ta ansvar. - Snakk med sjefen, prøv å få til gode løsninger. Du har også muligheten til å skape din egen arbeidsplass. Ny kunnskap er også viktig for trivselen, og husk at kunnskap er ferskvare. Anette Johannessen holdt tale på vegne av studentene. Hun sa det er viktig å gjøre seg opp noen tanker om hva slags optiker man ønsker å være, for å være rustet for arbeidshverdagen. Hun påpekte at årets avgangskull har vært lærevillige, har vist godt samarbeid, og er det beste kullet på ti år. - Optiker-Norge kan vente seg store ting av dere! 16 OPTIKEREN NR 4, 2015 Helle Falkenberg uttrykte begeistring for de som tar Europeisk Diplom. For å få diplomet må 150 synsundersøkelser loggføres, og man må skrive kasusbeskrivelser for å vise at man bruker kompetansen sin. Over halvparten av bachelorstudentene har søkt Europeisk Diplom, som innebærer to emner på mastergradsstudiet i tillegg til bachelorgraden. Erle Hortense Veim fortalte at flere som nå har tatt mastergraden, har planer om å ta doktorgrad. Hun anbefaler flere optikere å ta en mastergrad, som gir viktig påfyll av kunnskap. Etter prisutdeling (se bilder!) talte instituttleder Bente Monica Aakre. Hun sa at for å ha det moro på jobb, må man ha en følelse av mestring. - Det er utrolig mange behov i samfunnet, der dere kan bli et talent. Det forplikter å erverve seg kunnskap. Det skal deles. Ta deg selv om din kunnskap på alvor, oppfordret Aakre. £ Let’s grow together Et digitalt utstillingsvindu EyeCare Prime er et komplett verktøy som analyserer den digitale plattformen din og anbefaler forbedringer. EyeCare Prime inngår i tjenesteporteføljen CooperVision advantage og er et av mange verktøy som hjelper oss å vokse i fellesskap. 68 % * bruker Internett til å søke etter produktinformasjon EyeCare Prime kan gi deg: • bedre søkbarhet på nettet • bedre digital tilstedeværelse • høyere besøkstall i fysisk butikk • høyere avslutningsfrekvens Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om EyeCare Prime: Anne Gill 99 11 14 41 Merete Iversen 95 41 93 36 Richard Hangaas 95 86 83 83 Marie Sandholtet 92 23 94 84 *Kilde: http://think.withgoogle.com/mobileplanet/no/ OPTIKEREN NR 4, 2015 17 GA _CVN_NO_008_T_150304 R REPORTASJE NY KUNNSKAP OM ØYETS ALDRINGSPROSESS Optiker Tina G. Wammer har funnet at 28 prosent av de over 50 år som k ommer til synsundersøkelse har epiretinal membran, en tilstand der arrvev bak i øyet hindrer synet fordi vevet blir uklart. Tilstanden kan forårsake deformering i underliggende retina og gi varierende grad av synsnedsettelse. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN (PRESSEMELDING) 18 OPTIKEREN NR 4, 2015 R Halvparten av pasientene Wammer har undersøkt, har dessuten tegn på bakre korpusavløsning – som kan være et forstadium til netthinneløsning. Det er første gang en slik kartlegging er gjennomført i Norge. At så mange har epiretinal membran er oppsiktsvekkende, mener Norges Optikerforbund. Tina G. Wammer har samlet inn data hun har gjort blant brille- og kontaktlinsebrukere. Hun har undersøkt 117 menn og kvinner over 50 år, og sett inn i det indre av øyet. Wammer har benyttet avansert teknisk utstyr, OCT, i sin masteroppgave som har tittelen «Forekomsten av bakre korpusavløsning og epiretinale membraner identifisert med optisk koherens tomografi (OCT) hos personer over 50 år som oppsøker en norsk optometrisk praksis». Hun fant at drøyt 28 prosent hadde epiretinal membran, som assosieres med aldring. Vev bak i øyet endrer seg og netthinnen kan bukle seg på grunn av at vevet trekkes, tøyes og bøyes. Hvordan synet påvirkes avhenger av alvorlighetsgrad, membranens tykkelse, hvor i øyet membranen oppstår og hvor store spenningene er. Symptomene øker etter hvert som membranen vokser og kontraksjonskraften øker. Tilstanden kan opptre fra fullstendig uten symptomer til sterk synsnedsettelse og opplevelser av sterke forvrengninger i synsfeltet. Hun fant også at over halvparten av de undersøkte pasientene hadde tegn til bakre korpusavløsning. Det er en naturlig del av øyets aldringsprosess, men et unormalt forløp kan utløse synstruende tilstander, som netthinneløsning. Det kan man miste synet av om tilstanden ikke behandles raskt. Som pasient kan man oppleve lysglimt eller prikker som svever i synsfeltet, både ved bakre korpusavløsning og ved netthinneløsning. Arbeidet til Tina G. Wammer er tildelt prisen Sølvretinoskopet for beste masterprosjekt av Norges Optikerforbund. - Jeg har blitt en bedre optiker ved å ta mastergraden. Det gir mestrings Tina G. Wammer ble tildelt Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt av generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. følelse og selvtillit til å gjøre jobben enda bedre. Videreutdanning øker trivselen, sier Wammer. En optiker er helsepersonell som gjør langt mer enn å undersøke synsfunksjonen og finne passende briller eller kontaktlinser. Med bedre utdanning og stadig mer avansert teknisk utstyr er landets optikere rustet til å se på øynene på en helt annen måte enn før. De kan avdekke en rekke øyesykdommer og tilstander som krever oppfølging av helsepersonell. Optikere kan også henvise pasienter til øyelege for videre behandling. Generalsekretær og fagsjef Hans Torvald Haugo i forbundet sier at vinnerprosjektet er en klinisk relevant studie som gir ny kunnskap om pasientgrupper som er undersøkt, og at det er nyttig med mer kunnskap på feltet. - Prosjektet viser at OCT er et godt verktøy for optikere og som et supplement til andre undersøkelser. Det kan gi god kunnskap om tilstander over mennesker på 50 år som det er viktig å følge opp og henvise videre i helse vesenet ved behov, sier Haugo. Han sier at resultatene i master prosjektet bør endre måten vi tenker og vurderer denne pasientgruppen på. - For de fleste er endringene i øyet ufarlige, men dette er viktige funn som betyr mye for når vi skal henvise pasi enter videre. I dag kan for eksempel synet reddes dersom netthinneløsning avdekkes i tide. Slik var det ikke før, sier Haugo. OCT blir stadig mer vanlig utstyr hos norske optikere. Tina G. Wammer j obber til daglig ved Specsavers i Trondheim. Hun har tatt mastergraden på deltid, over tre år. £ OPTIKEREN NR 4, 2015 19 REPORTASJE VARIERTE MASTERPROSJEKTER 13 spente mastergradsstudenter la frem resultatene av sine arbeider foran engasjerte kolleger i sommer. Prosjektene bidrar med nyttig forskning. Hilde Røgeberg Pedersen, Tone Svela, Erle H. Veim, Norunn Bø, Elisabeth B. Finstad og Tina G. Wammer øverst fra sine presentasjoner. Dette kullet masterstudenter gjør oss stolte. Spørsmålet er ikke lenger om optikere kan forske, men når samfunnet vil se det fulle potensialet i optikeren. – Hans Torvald Haugo, fagsjef i NOF Barn og syn var tema for flere av arbeidene, med kartlegginger av synsfunksjonen av barn i småskolealder i blant annet Bodø og Bergen. To av prosjektene omhandlet 3D-syn hos barn, og hva det å se på 3D-filmer gjør for synet på kort sikt. 20 OPTIKEREN NR 4, 2015 Tappe- og tappemosaikken, screening av diabetes retinopati og synsundersøkelse av slagrammede pasienter var andre aktuelle temaer. Norges Optikerforbunds pris for beste masterprosjekt gikk til Tina G. Wammer (se egen reportasje). Wam- mer har sett på bakre korpusavløsning og epiretinale membraner blant pasienter over 50 år. Juryen sier at prosjektet er dagsaktuelt sett i lys av at helsevesenet er i endring, og på grunn av diskusjoner om hva ulike helse personellgrupper skal gjøre. Prosjektet viser også at teknologiutviklingen innen helsevesenet berører optikerens arbeidshverdag. Juryen ønsket dessuten å fremheve to andre prosjekter i tillegg. Hilde Røgeberg Pedersens prosjekt «Små harde drusen identifisert på fundusbilder: Hvordan påvirker de lokal netthinnestruktur ved invivo avbildning med adaptiv optikk oftalmoskop og optisk koherens tomografi» og Norunn Bøs prosjekt «Samhandling mellom optiker og annet helsepersonell – utprøving av systemrutine og synsrehabilitering etter hjerneslag på Voss». £ R Professor Brien Holden (t.v) mottar den høyeste utmerkelsen The Charles F. Prentice Medal av president Bernard J. Dolan i American Academy of Optometry i Denver i november i fjor. MINNEORD BRIEN HOLDEN 1942-2015 TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN En global ener har gått bort. Brien Holden omtales som den mest innflytelsesrike optikeren i vår tid. Han så muligheter og klarte å gjennomføre der andre ga opp. I slutten av juli døde Brien Holden brått i Sydney, 73 år gammel. Under fjorårets American Academy of Optometry i Denver fikk jeg oppleve Brien Holden holde foredrag om myopiutvikling blant barn, motta Academys høyeste utmerkelse, svinge seg fra den ene til den andre på dansegulvet som en superhelt – og dele ut øl og slå av en prat med oss nordmenn på Australian Party. Jeg visste at Brien Holden var en internasjonal gigant i optometriverden – men ikke at han nærmest ble dyrket og hadde så enorm respekt. Jeg visste at han også var litt fryktet. - Han var en bulldoser, en god venn, røff i kantene, og en mann man ikke ønsker seg som uvenn, forteller Tone Garaas-Maurdalen, som kjente ham godt, blant annet gjennom sitt arbeid i World Council of Optometry. Brien Holden var med å utvikle kontaktlinser i silikon-hydrogelmateriale. Halvparten av dagens kontaktlinser består av dette materialet, og i bisettelsen fortalte professor Kovin Naidoo at lisensinntektene til Brien Holden Vision Institute (BHVI) for disse linsene har passert 1,5 milliarder kroner. Dette er penger som brukes til beste for mennesker over hele verden. - Han sikret at forskningen vår ville generere inntekter til humanitært arbeid, spesielt for å unngå unødig blindhet, sa Naidoo, som nå er konstituert direktør i Brien Holden Vision Institute. BHVI er en global non-profit-organisasjon som arbeider med forskning, innovasjon, utdanning, lisensiering og helse over store deler av verden. Pengene man tjener brukes til nye prosjekter for å eliminere dårlig syn. Allerede i 1997 ble Brien Holden tildelt Order of Australia av Dronning Elizabeth for sitt uegennyttige humanitære arbeid, som forsker og entreprenør. - Innen forskning relatert til bruk og utvikling av kontaktlinser og myopi var han visjonær. Men, hans engasjement innen utbredelsen av helsehjelp, synshjelp og utdanning har vært enestående, sier Tone Garaas-Maurdalen. Hun trekker frem arbeidet blant annet innen Optometry Giving Sight og Verdens Helseorganisasjon som banebrytende for optometrien. - Han har åpnet dører og har ikke minst skapt aksept der profesjonen før ikke ble respektert og brukt. Svært mange optikere over hele verden har hørt hans engasjerte foredrag, og blitt motivert av hans drivkraft og styrke. - Brien var også et av de mest elskelige og støttende mennesker du kan forestille deg å jobbe for, sier Kovin Naidoo. £ OPTIKEREN NR 4, 2015 21 REPORTASJE MINNEORD ROAR M. STENSLAND 1933 - 2015 TEKST: INGER LEWANDOWSKI FOTO: PRIVAT Med Roar M. Stensland er en foregangsmann gått bort. På 1970-tallet satt han i Norges Optikerforbunds styre, herav to år som leder. På den tiden ble det arbeidet med mange og tunge saker, hvor autorisasjon og etter- og videreutdanning var de viktigste. Stensland var antageligvis den aller første norske optikeren som allerede på 1970-tallet tok betalt for synsprøven: fem kroner. Det vakte oppsikt blant kollegene, fortalte han senere til Optikeren. Få optikere hadde den gang optometrisk utdanning, og det var vanlig at synsprøven var gratis. Etter hvert som optikerne fikk bedre kunnskaper, mente Stensland at det var naturlig å ta betalt. En annen hjertesak var forbedring av henvisningene fra optiker til øyelege. På 1970-tallet tok man gjerne bare en telefon til øyelegen. Da Stensland utarbeidet et nytt henvisningsskjema, ble det ikke godt tatt i mot av kollegene. Mange kviet seg for å skrive og ville fortsette sin uformelle praksis. Mange vil også huske Stensland for innføring av synssjekk ved fire-årskontrollene av barn i Vefsn kommune. Og til tross for at dette foregikk i samarbeid med lokal øyelege og 22 OPTIKEREN NR 4, 2015 helsestasjonen, ble det kritisert fra øyelegehold. Kritisert ble også spesialtilpassingen av briller til bruk ved skjermterminaler. Dette mente mange var en jobb for øyelegene. Roar M. Stensland fikk merke at det å gå foran ikke er noen takknemlig oppgave. Ofte ble han motarbeidet av så vel optikere som øyeleger. Til Optikeren fortalte han at mye av kritikken gikk inn på ham. Han var en foregangsmann, uredd og utfordrende, alltid med fagets og bransjens beste i tankene. Uten personer som ham ville optikerfaget i Norge ikke hatt samme utvikling og posisjon som nå. I 1982 ble Roar M. Stensland tildelt Norges Optikerforbunds hederstegn i gull for sitt arbeid og sin innsats. £ Let’s grow together Kunden får en smartere løsning for linsebestilling fra deg, uavhengig av leverandør. LensRefill inngår i tjenesteporteføljen CooperVision advantage og er et av mange verktøy som hjelper oss å vokse i fellesskap. Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om LensRefill: Anne Gill 99 11 14 41 Merete Iversen 95 41 93 36 Richard Hangaas 95 86 83 83 Marie Sandholtet 92 23 94 84 OPTIKEREN NR 4, 2015 23 GA _CVN_NO_008_T_150304 R REPORTASJE Midt i arbeidet TØFT OG MYKT PÅ HOLMLIA Lars Angaard på Synssenteret Holmlia Optometri mener det blir lettere å drive optikerfaget videre dersom man er tøff nok til å spesialisere seg og stå opp for det man tror på. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Blant harde briller og myke baller som henger fra taket og brukes i synstrening, finner vi Lars Angaard, optiker siden 1998. Han ble først utdannet på Kongsberg, og tok i 2003 en mastergrad i Sydney. Nå holder han på med mastergraden i pediatrisk optometri og ortoptikk ved HBV. Vi treffer han på jobb, selvsagt, på Synssenteret Holmlia Optometri. Her kommer barn fra store 24 OPTIKEREN NR 4, 2015 deler av landet for synsundersøkelse, oppfølging og synstrening. Blant annet. - En skikkelig faglig utredning er nøkkelen til å løse problemer, og det tar tid. En god undersøkelse og korrekt diagnose leder til hva man eksakt bør gjøre i hvert enkelt tilfelle. Med faglig tyngde er det lettere å stille en presis diagnose. Mange kan jo ha flere diagnoser som opptrer samtidig, og da er det nyttig å ha en fornemmelse om barnet trenger briller, synstrening eller prismeglass. Jeg bruker alt av «verktøy» i verktøykassa. Hva gjør du om du er i tvil? - Det er nyttig å ha et godt nettverk. Man kan lese alle mulige «bibler», men R Midt i arbeidet det er viktig å høre på andres erfaringer. Vi kan ikke sitte på hver vår tue. Jeg jobber så tett jeg kan med øyeleger, lærere og kiropraktorer, for eksempel. Halvparten av barna som er innom Holmlia Optometri er lokale, mens resten kommer fra andre steder i landet. Noen kommer langveisfra på grunn av jungeltelegrafen. Andre fordi de får henvisning fra for eksempel øyeleger, optikere eller fysioterapeuter. Kjernegruppen som kommer hit er skolebarn i alderen 8-14 år. Spennet er stort. Noen pasienter kan ha vært i trafikkulykker, de kan ha nakkeskader eller ME, og det krever en annen tilnærming til hjelp når man leter etter hva synsproblemet er. - Det er som regel ingen «quick-fix» på de pasientene. Det er heller ikke dem man tjener mest på. Men det er en veldig takknemlig gruppe pasienter å jobbe med. Og jeg tror øyelegene vil jobbe mindre med barn over tid. Synstrening er et verktøy som er litt for lite brukt i Norge, og som flere optikere bør kaste seg ut i. Det krever en del, både utstyr, kunnskap, plass og personlig innsats. Men man skal også være varsom med å flagge «hjernetrening». Primærverktøyet er det øyemotoriske, fokusering – og jeg holder meg innen skolemedisinen. Det er stort spenn i optikeres forhold til forskjellige øyeleger? - Jeg føler en liten trendendring ved at flere øyeleger henviser til private optikere. Derfor er det viktig at vi gjør en god jobb med å skrive epikriser tilbake og hele tiden strever etter å gi best mulig hjelp. Tilliten sitter langt inne, og jeg tror nok at øyelegene har en skepsis nasjonalt, selv om det ofte samarbeides godt lokalt mellom optikere og øyeleger. Ser vi oss selv utenfra, kan det være nyttig å stille seg spørsmål om vi er faglig sterke nok. Mange optikere ønsker ikke et løp der vi skal ta på oss flere oppgaver. Det må vi respektere. Det er viktig å ha respekt for det viktigste vi gjør, å skaffe gode briller. Det er jo nettopp det vi primært er utdannet til å gi. Da kan man spørre seg om fremtiden for faget er todelt, Stadig flere tar nå kurs, videreutdanning og mastergrader. Det betyr jo at mange øker sin kompetanse vesentlig? - Ja, men vi optikere er nok litt feige. Vi liker ikke å stikke hodet ut og si at vi er flinke! Vi er en ganske høyt utdannet faggruppe, selv om vi i hovedsak tilpasser briller og kontaktlinser. Optikere skal tørre å være litt mer frempå. Vårt fag går i mange retninger. Finn din egen retning, det er mange nye kurs å velge blant. Spesielt tilbyr HBV fantastiske mastergradutdannelser nå. Dessuten bør vi bli mer engasjerte, være aktive medlemmer i Norges Optikerforbund, bli med på landsmøtet, få faglig inspirasjon og se hva som rører seg i bransjen. Har foreldre blitt mer bevisste på bredden av tilbud som finnes hos optikere? - Bevisstheten er økende, men fremdeles dårlig. Foreldre er generelt blitt mer skeptiske til at barn sitter så mye med iPaden sin. Mange barn i skolealder har lese- og skrivevansker. Opptil 40 prosent kan ha problemer, og årsakene er mange; det kan være dysleksi, adferdsproblemer, og språkvansker. Fem prosent har konvergens insuffisiens, problemer med å samle øynene på nært hold, og like mange har fokuseringsproblemer. Noen sliter med hoppe- og følgebevegelsene under lesing. Så er spørsmålet, blir disse barna undersøkt korrekt? Får de skikkelig behandling? Mange får god Vær bevisst din synskorreksjon hos optiker, men de undersøkelse, diagnose blir ikke alltid undersøkt skikkelig. Majoriteten av barna som sliter med og tiltak! andre synsrelaterte vansker enn ren synskorrigering, tror jeg dessverre ikke blir oppdaget. Optikerne er eller om man finner en løsning med de flinkeste til dette, men vi kan bli tanke på spesialistsertifisering av flinkere. Og husk: god undersøkelse, fagretninger. Øyelegeforeningen setter diagnose, og tiltak! £ oss alle i samme båt, og vi er egentlig en lite homogen yrkesgruppe. OPTIKEREN NR 4, 2015 25 REPORTASJE Annonse; sYnsAM VoKseR VIDeRe VoKseR VIDeRe MeD FoRnØYDe KUnDeR Synsam har optikerbransjens mest fornøyde kunder. Det slår Norsk Kundebarometer fast for andre år på rad. I Synsam skal vi være faglig ledende. Samtidig skal all den kunnskapen vi forvalter formidles til kundene våre på en god måte. Jeg er stolt av seieren i Norsk Kundebarometer, en stor fjær i hatten for alle medarbeidere som daglig møter kundene våre, sier administrerende direktør Johan Baklund i Synsam Norge. Norsk Kundebarometer rangerer årlig virksomheter innenfor en rekke bransjer, basert på hvordan kundene opplever de ulike virksomhetene. Innenfor optikerbransjen var det Synsam som fikk beste score i årets kåring. Dermed har markedslederen vunnet bransjekåringen to år på rad. God plattform for videre vekst Vi i Synsam har vokst kraftig de seneste årene. Det at kundene våre liker konseptet og måten vi møter dem på er det viktigste utgangspunktet for videre vekst, sier Baklund. Johan Baklund adm. dir. i Synsam norge Synsams sterke økonomiske utvikling bekrefter at denne modellen fungerer. Bransjens Beste i møte med kundene Målingen Daymakerindex kartlegger kundemøter i den norske detaljhandelen. 58 kjeder i 10 ulike bransjer får besøk av Daymakers observatører, som opptrer som vanlige kunder. Basert på handleopplevelsene gir de kjedene poeng på flere kriterier relatert til hvordan kundemøtene gjennomføres fra butikkenes side. Slik dokumenterer Daymakerindex hvordan kundene tas imot og følges opp når de besøker butikkjedene. Det gis en maksimum score på 100 og Synsams 88 poeng var nok til å sikre bransjeseier også i denne målingen. Også lojalitet blir målt i Norsk Kundebarometers undersøkelse. Heller ikke innenfor denne målingen var det noen i optikerbransjen som kunne hamle opp med Synsam. Med bransjens høyeste kundetilfredshet og lojalitet, ser Baklund lyst på fremtiden. Baklund mener seierne og de mange fornøyde kundene er en hyggelig respons på det harde arbeidet som alle i Synsamkjeden har lagt ned for å oppnå fremgang. – Hos oss har medarbeiderne og butikkteamene et stort ansvar for å gjennomføre Beste Praksis i kundemøtene. Vår jobb på kjedekontoret er først og fremst å legge til rette for dette med gode verktøy, konsepter, opplæring og trening i butikk, til beste for kundene, sier han. Grunnlaget for all vekst og utvikling er jo nettopp fornøyde og lojale kunder. Samtidig er vi klare til å ønske enda flere butikker velkommen inn i kjeden. Forretningsmodellen vår handler om å gi butikkene den støtten de trenger for å lykkes best mulig i kundemøtet, sier Baklund. “jeg vet at synsam’erne trives i faget og i jobben sin, og det henger nært sammen med den opplevelsen kundene våre får når de besøker oss,” avslutter Baklund. Har du lyst til å jobbe i Synsam? Send gjerne en åpen søknad til firmapost@synsam.com eller se våre konkrete stillingsutlysninger på www.synsam.no. Har du spørsmål? Ta kontakt med Mette Hopsdal, direktør HR og organisasjonsutvikling. Tlf: 901 00 197. 26 OPTIKEREN NR 4, 2015 NYE MOTEMERKER TIL NORGE. www.aoptikk.no OPTIKERE ØNSKES TIL SYNSNETTVERK VESTRE VIKEN Synsnettverk Vestre Viken (SNV) er et samarbeidsprosjekt mellom Øyeavdelingen ved Vestre Viken HF, Høgskolen i Buskerud og Vestfold ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, og optikere i privat praksis. SNV ønsker å knytte til seg optikere i nedslagsfeltet til Vestre Viken Helseforetak; Buskerud fylke, samt kommunene Asker, Bærum, Sande i Vestfold, Svelvik og Jevnaker. SNV har som mål at alle barn i nedslagsfeltet skal ha rask tilgang på god og riktig synshjelp. Synsundersøkelser rekvireres fra helsestasjon, helsesøster eller fastlege. Optikerne i nettverket foretar synsundersøkelse og vurder ing av barnet, samt gir korreksjon når dette behøves. Rutiner for videre henvisning til Øyeavdelingen VVHF og rapporter til henvisende instans fastsettes av SNV. Det vil bli arrangert hospitering ved øyeavdelingen samt regelmessige møter og faglige oppdateringer i nettv erket. Deltakere i SNV vil få interessante arbeidsoppgaver, kunnskap om andre fagpersoners arbeidsfelt og tverrfaglig samarbeid med annet helsefaglig personell. Krav til deltakelse • Optiker med minimum 3årig Bachelor i Optometri eller tilsvarende, inkludert kompetanse i bruk av diagnostiske medikamenter • Bør ha fullført kurs/emne innen pediatrisk optometri og ortoptikk eller annen relevant etterutdanning • Klinisk erfaring på 5 år eller mer prioriteres • Erfaring fra arbeid med barn foretrekkes Alle søknader vurderes og optikere velges ut på bakgrunn av kompetanse og geografisk beliggenhet. Nødvendig kurs og opplæring vil bli gitt. Skriftlig søknad med CV og referanser sendes til: Synsnettverk Vestre Viken v/Vestre Viken HF Drammen sykehus Øyeavdelingen ved Opt. Jørn Grønborg Postboks 800 3004 Drammen Synsneverkk Vestree Viken OPTIKEREN NR 4, 2015 27 REPORTASJE KRONA INNVIES 20. august var det offisiell åpning av nye Campus Kongsberg og studiestart i Krona. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Krona er Kongsbergs nye kultur- og kunnskapssenter. I sommer flyttet de første leietakerne inn, blant dem er som kjent optikerutdanningen. På 24 500 kvadratmeter skal det bli plass til hele Campus Kongsberg, Fagskolen Tinius Olsen, biblioteker, kinosaler, teatersaler og kontorer til Kongsberg kommune. Da Optikeren besøkte området i midten av juli bar området fremdeles preg av å være en byggeplass som 28 OPTIKEREN NR 4, 2015 ikke er helt ferdig. Men hovedbygget har reist seg, og inn flyttingen er i full gang. Det er et gigantbygg som nå ligger her, omkranset av byens historie med sine karakteristiske tømmerbygninger rundt seg. Vi kommer tilbake med reportasje fra åpningen i neste utgave! £ R DERFOR gir vår multifokale endagslinse godt syn på alle avstander og oppfriskende komfort hver gang du blunker PRECISION PROFILE DESIGN MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET NÆR MELLOMAVSTAND AVSTAND DAILIES® AquaComfort PLUS® MULTIFOCAL kontaktlinser er utformet for å gi klart, binokulært syn og oppfriskende komfort. PRECISION PROFILE DESIGN Smidig, uavbrutt omstilling fra kort til middels og til lang avstand. BLUNKEAKTIVERT FUKTETEKNOLOGI Fuktighetsmidler frigjøres hver gang du blunker, slik at tårefilmen holdes stabil. VELLYKKET BRUK Skarpt, klart syn og komfort hele dagen. Med samme Precision Profile Design som AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL – de foretrukne multifokale kontaktlinsene.1 PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™ Referanser: 1. Basert på en tredjeparts bransjerapport, 12 måneder, avsluttet i mars 2013. Data registrert av Alcon. Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet. © 2013 Novartis AG 09/13 2013-225-98246 OPTIKEREN NR 4, 2015 29 REPORTASJE NYHET Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN – Verdens mest ordinert merke av endagslinser* Nå kan du fortsette å gi enestående service også Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som på en unik måte tilpasser det optiske designet til pupillens størrelse og gir stabilt syn med alle refraktive variasjoner og addisjonsstyrker. Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som tilpasser seg pupillen: INTUISIGHT™ Technology. PUPILLSTØRRELSEN varierer med alder og styrke. Individuelt utviklet med 61 avstandsstyrker (+6.00D til -9.00D i trinn på 0.25D) og 3 addisjonsstyrker. Myope Emmetrope Hyperope OPTISK DESIGN 30 OPTIKEREN NR 4, 2015 For illustrative formål. Pupillens areal kan variere med ~ 20 % under en gitt luminans. Konkurrerende linsedesign: fast optisk design. Hennes syn endrer seg. Hennes opplevelse er den samme. R når hun får presbyopi Fortsett å gi samme service som før, med en multifokal linse du kan stole på. * Data fra 3.parts kilder. ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015.OPTIKEREN NR 4, 2015 VI791NO Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer. 31 REPORTASJE KREMMEREN SOM BLE OPTIKERVENN Med solid erfaring fra matvarekjedene innførte Jon Steinar Johnsen den beinharde «høstjakta», til forskrekkelse for leverandører i optiker bransjen. Men kremmeren har kjempet for at optikerne skal ta seg skikkelig betalt for jobben de gjør, og at butikkeiere og optikere skal forstå hverandre bedre. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 32 OPTIKEREN NR 4, 2015 R Mange har fått med seg hvordan dagligvarekjedene forhandler med leverandørene. De setter dem på pinebenken og stiller knallharde krav om rabatter, lojalitet og annonsestøtte. Det kalles høstjakta. Slik har flere leverandører som ikke følger opp, blitt presset ut av butikker. Det var fra dette miljøet Jon Steinar Johnsen kom i 2002. Han hadde i en årrekke ledet store dagligvarekjeder som Spar og Obs!. Erfaring med kjededrift var utslagsgivende for at han fikk jobben som sjef i Optikk Norge, med kjedene Interoptik og Z-optikk under seg. På denne tiden var Inter optik størst i landet, mens Z-optikk var en liten fagdrevet sammenslutning som slet med å vokse. - Da jeg kom inn i bransjen, visste jeg ingenting om faget. Jeg skulle forholde meg til 120 butikkeiere som var hyggelige folk, men som egentlig ikke ville være i en kjede. Det var en motsetningsfylt konstellasjon fra første dag. Interessene sprikte i alle retninger. - Nå har dere fått en skikkelig kremmer til sjef! sa jeg på den første samlingen. Responsen var lik null. Det var gnisninger som gjorde at flere ønsket å melde seg ut. Noe av det første Jon Steinar så, var at kjedene hadde avtaler med 17 av 18 grossister for brilleinnfatninger. Det syntes han var alt for mange. Så han innførte høstjakt i optikerbransjen. Selvsagt for å tjene penger, men også for å flytte makt fra grossistene til detaljistene, altså butikkene. Han satte seg mål som skulle gi 25 millioner kroner i bedre innkjøps betingelser første år, og krav til alle leverandørene om at de måtte gi 20 prosent rabatt for å være med videre. Leverandørene skulle få lojalitet til bake. Han sa til butikkeierne at hvis alle fortsetter å gjøre som de selv vil, kommer vi til å gå glipp av den rabatten. Prosessen ble smertefull for flere. Noen butikkeiere følte at de mistet verdifulle merker. Leverandører måtte kutte utgifter, noen sa opp ansatte, andre la ned kontorer, kompetanse forsvant fra Norge. Men Jon Steinar mener dette var en utvikling som uansett ville komme. Optikerbransjen hang etter for eksempel matvarebransjen. - De dyktigste tilpasset seg og overlevde, men det ble færre folk. For forbrukerne betød det gunstigere priser. Første høstjakt var vellykket. - Vi fikk bedre betingelser, lojale butikkeiere og lojale leverandører. Men da jeg så at mange leverandører fortsatt tok med butikkeiere på messer og flotte middager, krevde vi ti prosent i markedsstøtte (støtte til annonsering red. anm.) i tillegg. SKRUDDE OPP PRISEN Den kompromissløse holdningen vitner om Jon Steinars kremmerånd. Han var også en pioner når det gjaldt å ta seg skikkelig betalt for synsundersøkelser. - Ja, jeg syntes det var for billig. Vi tok 170 kroner da jeg startet. Så skrudde vi opp prisen til 260 kroner, og annonserte at nå koster synsundersøkelse 260 kroner. Da ble det plutselig kø og ventetid i butikkene! Senere har han kjempet en evig kamp for å ta seg betalt for synsunder søkelser. Ikke minst var presset stort da han startet Specsavers i Norge noen år senere. Men Jon Steinar ville helst fortsette å skru opp prisen. Optikeren skal jo ta seg betalt for jobben og kompetansen! Men er du bare en kremmer? - Det var kremmeren i meg som tenkte løsninger i begynnelsen, men jeg har alltid hatt et supert forhold til den vanlige butikkansatte optiker. Jeg fikk en stor respekt for faget og den jobben optikeren gjør. Jeg fikk et godt innblikk i faget, og jeg har jo også en datter, Trine, som er optiker. Jeg har lært mye av henne. Det er en liten bransje der alle vet hva som skjer, men det var litt avstand mellom optikere og bransjefolk på samlingene, ikke minst på landsmøtene til Norges Optikerforbund og Syns informasjon. Jon Steinar, mannen som virkelig hadde røsket opp i bransjen, ble invitert til å snakke på den årlige samlingen til NOF/SI. Han begynte med å vise en filmsnutt av James Bond. Hvorfor det? - Fordi både Bond og optikerne opererte i de hemmeliges tjenesters bransje. På denne tiden var kompetansen i optikerbransjen altfor dårlig kjent. Der har vi kommet et godt stykke på vei nå. Jeg fortalte om mine grep for å flytte makt fra leverandørleddet til kjedene, og hvordan jeg var i ferd med å bli veldig glad i bransjen. Det var mye som skjedde i optikerNorge etter årtusenskiftet. Faglig utvikling og kompetanseløft gikk hånd i hånd med at nye aktører kom, mens andre forsvant. Høsten 2004 fikk flere butikker brev fra Specsavers, som var interessert i å starte opp i Norge. Jon Steinar mente henvendelsen var interessant, og at man måtte foreta seg noe. Han satt med to kjeder der den ene, Z -optikk, var i oppløsning. Jon Steinar gikk i møte med Nigel Parker som var ansvarlig for oppkjøp av butikker i Sverige, og interessen var stor. Men Specsavers krevde å få tilgang på all informasjon fra Optikk Norge, noe som flertallet i styret var imot. Jon Steinar opplevde å få mistillit mot seg, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling innen en uke. 92 av 100 stemte imot mistillitsforslaget, og de sparket styret i stedet. Men med det nye styret på plass ble Jon Steinar enig med dem om at det eneste fornuftige var at han trådte til side. Da ringer Nigel Parker på nytt, og får vite om den dramatiske avgangen. På senhøsten 2004 reiser Jon Steinar til øya Guernsey for å treffe familien Perkins som startet og eier Specsavers, og styret i kjeden. «Vi vil ansette deg» er beskjeden etter styremøtet. OPTIKEREN NR 4, 2015 33 REPORTASJE Ikke bare som Norgessjef, men som Norden-direktør. Jon Steinar sa ja til å lede oppbyggingen i Norge, men som 55-åring følte han det ble for mye å ha ansvar for flere land – og etter et halvt års karantenetid var han i gang. - Vi begynte med null butikker og null ansatte. Mandatet var 20 butikker første driftsår. Vi startet i Bergen. Der fikk vi våre fem første butikker, og vi bygde butikk for butikk. I september gikk kjeden på lufta med en TVreklame som skapte mye blest, der man «smuglet» inn lave priser i Norge. Med Specsavers fikk Norge en ny og klar aktør. Brilleland, som hadde etablert seg som en lavpriskjede ti år tidligere, fikk en utfordrer. Med Specsavers kom den profesjonelle kjededriften også til Norge, i en ny modell bransjen ikke tidligere hadde sett. - Jeg fikk et konsept å forholde seg til, men ellers frie tøyler. Eierne var ikke redd for å bruke penger, og de satt på mye kompetanse. Vi fikk et lån 34 OPTIKEREN NR 4, 2015 på 30 millioner kroner som vi betalte tilbake på tre år. Vi opplevde raskt fin vekst, og gikk med overskudd etter tre år. Det vakte oppsikt internasjonalt. De ti årene i Specsavers har vært en fantastisk reise. Nå er kjeden anerkjent i Norge, av både optikere og befolkning, og med en god markedsandel. Butikk eierne er fornøyde, og de ønsker å fortsette. Selv om det er en styrt kjede, den mest styrte av alle, er det rom for individualister. Det gir troverdighet og aktelse. Hva skjedde egentlig i bransjen etter 2005? - Man innså at det var nødvendig å samarbeide med noen sterkere krefter enn seg selv. På denne tiden var Synsam teknisk sett konkurs, og ble kjøpt opp. Interoptik og Brilleland ble ikke lenger kjedeeid, men kjøpt opp av internasjonale investorer gjennom Pearle. Senere kom en motvekt til de sentralt eide kjedene, gjennom Alliance Optikk og C-optikk, men det var først en stund etterpå. FORNØYDE KUNDER Jon Steinar mener Specsavers bidro til at folk flest byttet briller langt oftere enn før. - Før byttet folk briller hvert femte år. Nå er vi nede i brillebytte annethvert år, og en viktig årsak til det er kampanjene med våre faste priser. Det har vært en fin vekst for hele bransjen det siste tiåret, og mye av det skyldes faktisk Specsavers. Vi har også vært viktige pådrivere for at folk har mer enn ett par briller hver. Rentefri nedbetaling av briller over 36 måneder som jeg innførte, ble også en suksess. Og, minner han på, prisen for briller er i gjennomsnitt fortsatt 30 prosent høyere i Norge enn i resten av Europa. - Det ble en totalt endret eierstruktur i bransjen der internasjonale fond overtok makten. Det som skjer nå er at kjedene blir mer og mer proffe. De har R god inntjening, mens noen vinner på å være frie og selvstendige i løsere sammenslutninger. - Hele bransjen er blitt profesjonalisert, alle satser på å gjøre kundene superfornøyde, og jeg vil tro at det nå er vanskelig for nye aktører å komme inn i Norge. Det er stor lojalitet blant optikerkundene, men jeg tror små butikker på mindre steder vil dø ut på naturlig vis, når driverne blir pensjonister. Hva så med den norske optikeren? - Ingen optikere er så kompetente som de norske. De er flinke til å ta etterutdanning, bruke de nyeste verktøyene og tilegne seg ny kunnskap. Det er ingen europeiske land som er i nærheten av Norge. Selv i Danmark har ikke optikeren samme anerkjennelse som her i landet, og de tar seg jo ikke betalt for synsundersøkelser. I Nederland trenger man ikke være optiker en gang for å gjennomføre en synsundersøkelse! Kompetansen i Norge gjelder alle optikere, uansett kjede! STYREVERV Som første person uten optikerbakgrunn inntok Jon Steinar Johnsen styret i Synsinformasjon. Han tok med seg viktig kunnskap om kjedeog butikkdrift, og han lærte mye om optikerfaget. - Det var moro å kunne bidra, og jeg følte at det var helt riktig. SI-styret må av de to organisasjonene, en tydeliggjøring hva NOF skal jobbe med og hva som er SI sine oppgaver. - Det er gjort en meget god jobb med rekruttering til optikerstudiet og prosjektet der man nå jobber med å hindre frafall i bransjen. Her må innsatsen til administrasjonen fremheves etter trykkelig. Bransjen står sterkt, og det skyldes ikke minst rollen til NOF og SI. Man har oppnådd en anerkjennelse blant medlemmene, og optikerens anseelse øker år for år. Man har pushet på for å få masterutdannelse, diagnostiske legemidler, og vi ser nå at det løsner i forhold til politikernes anerkjennelse av optikeres rolle i helsevesenet. Det er viktig at nye optikere engasjerer seg i organisasjonsarbeid. Hva skjer så fremover? Kan du se inn i krystallkulen? - Jeg tror de små butikkene og kjedene vil bli mindre. Jeg har ikke tro på at nye kjeder vil få sterkt innpass, men internett og butikker som LensWay blir en tøff aktør. Spesielt hvis de åpner flere av sine små butikker på trafikknutepunkt som jernbanestasjoner. Kapitalkreftene vil bli ytterligere samlet på få hender, både innen leverandør- og detaljistleddet. Optikere vil få flere oppgaver som autorisert helsepersonell. Helsevesenet må anerkjenne at optikere kan gjøre mer, og det vil man kunne tjene mer penger på. HJERTEINFARKTET Vi treffer Jon Steinar Pang sa det, hjerteinfarktet Johnsen på Café Envar et faktum. gebret i Oslo. Han elsker Oslo og historie, så valget faller i smak. jo også ta hensyn til den kommersiFor to år siden fikk han hjerteinfarkt og måtte legge om livsstilen fullstendig. elle delen av bransjen! Vi har skapt en Nå er han en aktiv pensjonist med flere forståelse for at faget alene ikke er nok, styreverv, og er involvert i b edrifter. og nettopp kampen for honorar for Men Specsavers er han helt ute av, og de viktige oppgavene optikere gjør, og han er ferdig med optikerbransjen, motstand mot gratis synsundersøkelse som han ble så glad i. har vært en samlende oppgave i både - Jeg hadde jobbet vanvittig mye NOF og SI. i mange år. I Spar-kjeden hadde jeg Han trekker frem prosjekt 2012 som ansvar for 300 butikker. Det ble litt en suksess. Det var en modernisering roligere i Obs!, men fullt kjør igjen i optikerbransjen. Jeg var stadig på reise, på besøk i butikkene. Jeg kunne besøke 100 butikker på ett år. Da ble det middager med godt drikke veldig mange dager i løpet av et år. Det hjalp heller ikke at jeg begynte å røyke igjen. Jeg var dum og gjorde alle feilene i boka. Pang sa det, hjerteinfarktet var et faktum. - Det var så vondt. De første dagene ønsket jeg bare at legene skulle skru av bryterne og at jeg kunne få dø i fred. Så kom nervene. Jeg var redd for at å ende opp som helt handikappet, men så viste det seg at ingenting var ødelagt. Jeg innså at jeg ikke kunne fortsette å leve som før. Dermed ble det en radikal omlegging av livsstilen. Røyken ble stumpet, alkoholforbruket kraftig redusert, kostholdet ble sunnere, og han begynte å trene. Nå trener han minst to ganger i uken, har gått ned over 20 kilo, og føler seg mye bedre. I mars fylte han 66 år. Da gikk han av i Specsavers. - Jeg var så heldig å få en fin nedtrapping med lønn. Det var «payback time», og jeg har stor respekt for familien som eier Specsavers for måten jeg ble behandlet på. Nå er Jon Steinar Johnsen helt ute av optiker-Norge. Men han sitter fremdeles i flere styrer, og til høsten starter han en liten agenturbusiness. - Nå har jeg fått en god balanse i livet mitt, etter mange hyggelige år i optikerbransjen, smiler han lurt. £ OPTIKEREN NR 4, 2015 35 REPORTASJE DERFOR gir vår toriske endagslinse oppfriskende komfort hver gang du blunker DUA L THIN ZONE S PRECISION CURVE™ LENS DESIGN MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET < 5° ROTASJON * D UA DAILIES® AquaComfort PLUS® TORIC kontaktlinser er utviklet for å levere enestående visuell ytelse og komfort. PRECISION CURVE™ LINSEDESIGN Stabil ytelse på øyet med <5° rotasjon ved blunk.1* L THIN ZONES BLUNKEAKTIVERT FUKTETEKNOLOGI Fuktighetsmidler frigjøres hver gang du blunker, slik at tårefilmen holdes stabil. UL TR AT YN N KAN T OPTISK SONE VELLYKKET BRUK Klart syn og komfort hele dagen. Ekstra akser og sylinderstyrker med samme flotte utforming som FOCUS® DAILIES® TORIC kontaktlinser PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™ *Basert på FOCUS® DAILIES® TORIC kontaktlinser. Referanser: 1. I en klinisk studie med 54 pasienter; signifikans påvist på 0,05-nivå. Data registrert av Alcon, 2008. Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet. © 2013OPTIKEREN Novartis AG NR 9/13 2013-225-98020 4, 2015 36 R DET SKJER TING I MOLDOVA I de siste to årene er norske optikere og bransjen blitt oppfordret til å støtte opp om et stort optometriprosjekt i Moldova. Pengene som er samlet inn har helt klart kommet til nytte! TEKST: ANNE NORVIK JERVELL FOTO: HJELP MOLDOVA Moldova er som kjent Europas fattigste land, og befolkningens tilgang til synsundersøkelser, briller og hjelpemidler er svært dårlig. Øyelegene i landet har nesten ikke kompetanse innen optometri. Det er man på god vei til å gjøre noe med takket være organisasjonen Hjelp Moldova og deres samarbeid med Universitetet i Chisinau, Norges Optikerforbund, Brien Holden Vision Institute (BHVI) og nå i enda sterkere grad Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). KURS FOR ØYELEGER Tre kurs, hvert over 13 uker, hvor øyeleger undervises av optikere innen optometri er gjennomført. Denne høsten starter det siste kurset, et såkalt overleveringskurs, hvor universitetet skal gjennomføre undervisningen mer eller mindre selv, men under observasjon av veiledere fra Norge og BHVI. På den måten er bærekraften i prosjektet sikret. Da vil nesten 50 øyeleger ha ny kunnskap innen optometri til glede for Moldovas befolkning. De dyktigste av kursdeltagerne vil bli brukt videre i undervisning og på den kommende optometriutdanningen. OPTIKEREN NR 4, 2015 37 REPORTASJE Interessen for og troen på prosjektet er også stor hos Utenriksdepartementet, som nylig bidro med over fire millioner kroner til blant annet utstyr og videre planlegging. VERDENS SYNSDAG Det koster å etablere en helt ny profesjon, og ikke minst å etablere en ny utdanning. Norske optikere og bransjen har allerede bidratt med flere hundre tusen kroner gjennom å støtte opp om Optometry Giving Sight. Det er selvfølgelig et håp om et enda større engasjement i forbindelse med Verdens Synsdag den 8. oktober. Tanken bak Verdens synsdag er å sette fokus på unødvendig blindhet og svaksynthet. I Moldova er det mange som er nettopp unødvendig blinde og svaksynte fordi de ikke har tilgang til synsundersøkelser og hjelpemidler. £ Materiell til bruk i butikken får du ved å henvende deg til stina@optikerforbund.no Ta utfordringen i oktober Verdens synsdag er 8. oktober , Moldova. Foto Brien Holden Low Vision Clinic i Chisinau Vision Institute. STØRRE MÅL Målet er altså, som det er skrevet om i Optikeren tidligere, å etablere en fullverdig optometriutdanning ved State University of Medicine and Pharmacy «Nicolae Testemitanu» i Chisinau. Dette arbeidet har tatt noe mer tid enn vi hadde håpet. Det skyldes i all hovedsak en turbulent tid i Moldova med nyvalg og tildels politisk usikkerhet. For nettopp å sikre bærekraft må helsemyndighetene være med på laget. Politikere i Moldova er like travle som her hjemme, men optiker Hans Bjørn Bakketeig, leder i Hjelp Moldova, har nylig vært i flere konstruktive møter med helsemyndighetene. Brien Holden Vision Institute har vært og er en viktig samarbeidspartner i etableringen av optometriutdanningen. I fremtiden vil høyskolen vår (HBV) ha en enda større rolle i dette arbeidet. De vil bistå med fagplaner, forelesere og utveksling. Dette kan bli en stor norsk satsning som vi håper at hele den optometriske bransjen blir med på. Ditt bidrag kan hjelpe flere i Moldova 3 Støtt opp om den årlige “Gi en synsundersøkelse” 3 Lag en event i din praksis eller bedrift Moldova trenger din hjelp. Ønsker du materiell og ideer på hva du kan gjøre send en e-post til norway@givingsight.org 38 OPTIKEREN NR 4, 2015 World Sight Day is an initiative of VISION 2020 R DERFOR kan kundene oppleve en kontaktlinse som ikke merkes på øyet1** UNIK T GR ADERT VANNINNHOLD ULTRAMYK HYDROFIL OVERFLATEGEL SILIKON HYDROGEL KJERNE DAILIESTOTAL1®kontaktlinserharenultramykoverflate som er nesten like myk som epitelcellene i hornhinnen.2-4 De første og eneste kontaktlinsene med gradert vanninnhold >80% † 33% ~0.01 MPa >80% † Tverrsnitt av kontaktlinse UNIK VANNGRADIENT Medforskjelligvanninnhold ioverflateogkjerne5 Forstørret gradert vanninnhold LANGVARIG SMØREEVNE Hydrofiloverflategel består av nærmere 100% vann i det ytterste laget2† Overflatemodulus LAV OVERFLATEMODULUS Moduluspå~0,01MPa i det ytterste laget2,6 LakundenedineoppleveDAILIESTOTAL1® i dag. *Dk/t = 156 @ -3.00D. **Basert på brukere som er enig i utsagnet “Det er komfortabelt å bruke disse linsene hele dagen” †Basert på in vitro-måling av ubrukte linser. References:1.Inaclinicalstudywith80subjects;Alcondataonfile,2011.2.AngeliniTE,NixonRM,DunnAC,UruenaJM,PruittJ,SawyerWG.InvestOph&VisSci.2013;54:E-Abstract500. 3. AngeliniT.Hydrogelsurfaceviscoelasticityandmesh-sizecharacterizedwithmicrorheology.ARVO,2013.4.DunnAC,UrenaJM,HuoY,etal.Lubricityofsurfacehydrogellayers.TribologyLetters. 2013;49(2):371-378.5.ThekveliS,QuiY,KapoorY,etal.Structure-propertyrelationshipofdelefilconAlenses.ContLensAnteriorEye.2012;35(Supp1):e14.6.ThekveliS,BaumanE.Comparison ofthesurfacemorphologyofdailydisposablesiliconehydrogelcontactlensesviaatomicforcemicroscopy.ContactLensandAnteriorEye.2013;36(S2):e30. Seinstruksjoneneforfullstendiginformasjonombruk,pleieogsikkerhet. ©2014NovartisAG2014-019-70917 ™ PERFORMANCE DRIVENOPTIKEREN BY SCIENCE NR 4, 2015 39 FAGARTIKLER BARN MED SÆRSKILTE BEHOV TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN • mangelfull eller forsinket utvikling av funksjoner knyttet til den biologiske modning av sentralnervesystemet, og • jevnt forløp som ikke innebærer remisjoner eller tilbakefall. I de fleste tilfeller er språkfunksjon, visuo-spatiale ferdigheter og motorisk koordinasjon påvirket. Vanligvis har den forsinkede eller mangelfulle utviklingen vært tilstede fra det tidspunkt den kunne påvises med sikkerhet, og vil avta etter hvert som barna blir eldre, selv om mindre defekter ofte kan vedvare i voksen alder. KAN OPTIKEREN GJØRE EN FORSKJELL? Barn med utviklingsforstyrrelser kan være alt fra relativt velfungerende barn til barn med autisme eller andre utfordringer. Denne typen forstyrrelser kan gi seg utslag på ulike måter. Eldar Kjelbotn Evensen er optiker og adferdsoptometrist hos Krogh Optikk H.Iversen i Trondheim. Casen Evensen fortalte om gjaldt ei jente på ti år som gikk i 5. klasse. Foreldrene hadde tatt kontakt, og problematikken var lese/skrivevansker samt store sosiale utfordringer både i forhold til skole og mennesker ellers. Jenta hadde også strabisme. I denne casen var det avgjørende med et godt samarbeid med jentas foreldre. Alle aspekter ble belyst, forklarte Evensen. Jenta hadde en visuell forstyrrelse hvor de ulike delene av det visuelle systemet ikke var optimalisert/ samkjørt. Visuell trening for lese/ skrivevansker ble derfor viktig. Informasjon fra helsedirektoratets sider gir disse opplysningene: Utviklingsforstyrrelser (F80-F89). Forstyrrelsene inkludert i F80-F89 har følgende fellestrekk: • alltid debut i barndommen, 40 OPTIKEREN NR 4, 2015 Kjennetegn ved utviklingsforstyrrelse: Autisme: 21-50% strabisme (normalt 3-4%). Det er gjerne redusert øyekontakt. Hodebevegelse medfører kroppsbevegelse, ser «på skrå». Motoriske vansker og uro. De utforsker ved å ta på. Usikkerhet ved høyde/i trapper. Barna har gjerne disse problemene: Språkvansker/lesevansker/sensorisk integrasjon. De vil gjerne gå rundt i rommet for å orientere seg. Vurdering fra BFT/BUP av jenta: «Hennes problemer beskrives best med en diagnose innenfor autismespekteret uten at hun fyller kriteriene for hverken Infantil autisme eller Asperger Syndrom». F:89.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Evensen finner disse symptomene: Hun leser sent og svært varierende og har unormal hodestilling ved lesing. Hun har også hatt vansker med blikkontakt siden småbarnstadiet. Balansen er dårlig, og det er vansker med romfølelse. Hun er også avhengig av tilrettelagte rutiner og forutsigbarhet, klarer ikke tilegne seg nye ting. Tidligere undersøkelser har vært på St. Olavs fra tre års alder. Der var tilbakemeldingen at de skulle se ting an. Årlig kontroll også hos ortoptist, men det er ikke gjort noen tiltak. Hun er frisk, fødselen var normal. Visus er 1,0. Refraksjon er plan ou. På avstand er det alternerende exotropi pref HØ, på nært: 15 exofori, varierende ved cover. Motilitet gir normale yttergrenser, varierende grad av exotropi og ustabil fiksering. Konvergens nærpunkt er 9/15, ustabil. Jump konvergens: ustabil. Ingen dissosierte forimålinger er mulig da alt virker ustabilt. Randot stereosyn: 30». Worth 4 dots: Avstand: Alternerer, preferanse for HØ. Nær: ustabil, 2-3-4-5. Core tests for lese/skrivevansker: Hun feiler på alle. TILTAK Hun får visuell terapi (VT2), og er motivert for det. Hun kommer til optiker og gjør hjemmeøvelser. Dette er øyebevegelser, øye-hånd, motoriske øvelser, sentral/perifer oppmerksomhet, akkommodasjon, visuelle/visiomotoriske ferdigheter. Hun er på 32 sesjoner i løpet av tolv måneder. OPPFØLGINGSKONTROLL ETTER 16 UKER Hun har fått stabil motilitet. Det er intermitterende exotropi på avstand, exofori på nært. Worth 4 dots: 4 avstand, 4 nær og Randot er 20». Det er bedring på core tests men ikke fullgode resultater, så hun skal fortsette med visuell trening. Hun er i dag en velfungerende jente i ungdomsskolen, og visuell trening er en medvirkende årsak til de positive endringene. - Tenk tverrfaglig i forhold til skole, Bup, BFT, PPT og barnehage og gjør vurderinger langt utover målingene i prøverommet, anbefaler Evensen. - Husk at optikere kan gjøre en forskjell! £ F Øyeblikket når reaksjonene dine er like skarpe som synet ditt. ZEISS DriveSafe Lenses for sikker og pålitelig bilkjøring. // DRIVESAFE LENSES MADE BY ZEISS Ha skarpt fokus på en fantastisk mulighet for å gjøre god butikk!* ■ Av 480 brillebrukere er 72 % interesserte i et alternativ for hverdagsbriller som er spesialisert for bilkjøring. ■ Økt inntjening: Brillebrukere er villige til å betale 20 % mer for denne unike teknologien. ■ Blir levert både som enstyrkeglass og progressive glass. * Kilde: Markedsundersøkelse med 36 optikere og 480 brillebrukere i USA og Tyskland, august 2013 Carl Zeiss Vision Nordics www.zeiss.no/vision OPTIKEREN NR 4, 2015 41 FAGARTIKLER HVEM FÅR HJELP ETTER FOLKETRYGDLOVEN? TEKST: MARIA JAHR Lurer du på hvem som egentlig har rett til stønad for synshjelpemiddel, og hvor du finner slik informasjon? Optiker Gaute Mohn Jenssen forteller om folketrygdloven i henhold til syn. Norge ligger bra an når det gjelder synshjelpemiddel – men det er ikke en selvfølge at det kommer til å forbli slik. Pr. i dag er det som en ”hemmelig tjeneste”, sier Gaute Mohn Jenssen fra NAV HMS-Hedmark. Hvor finner man egentlig gjeldende paragrafer for rett til synshjelpemiddel i folketrygdloven? Med sine 426 paragrafer er folketrygdloven en av de største lovene i Norge, og er kun tilgjengelig på nett. Den er en sosial forsikringslov som dekker hele befolkningen. Den skal gi økonomisk støtte ved eksempelvis sykdom og alderdom. Det grunnleggende prinsippet er hjelp til selvhjelp. Hjelpemidler skal direkte avhjelpe en funksjonssvikt. Databriller og hjelpemidler ved kortvarige behov (under to år) innbefattes ikke av folketrygdloven, men dekkes på annet vis. Vilkår for å få stønad er sykdom, skade eller lyte. Synet skal være vesentlig og varig nedsatt (over 2 år), og tiltaket skal være både nødvendig og hensikts- 42 OPTIKEREN NR 4, 2015 messig. Hvor varig nedsatt synet er, avgjøres av individets behov. Sport og hobby dekkes normalt ikke av folketrygden, men tiltak i dagliglivet og på jobb dekkes. Brukerne skal først prøve såkalte rimeligere og enklere løsninger, for eksempel solbriller og caps i forhold til lysskyhet og blending. Når du vet at såkalt rimeligere og enklere utstyr ikke fungerer, er det lettere å få dekket eksempelvis filterbrille. Tidligere visusgrense med riktig korreksjon for å bevilge stønad var tidligere 0,2, nå er det 0,33. Med visus på 0,33 har de fleste problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Synet skal ses på som en helhet, der visus er kun en del, poengterer Gaute. Derfor kan andre forhold, som for eksempel nedsatt kontrastsyn eller dårlig mørkesyn, gjøre at en person har rett til stønad – til tross for at visus er over 0,33. Da må dette være dokumentert. I tillegg til en rekke synshjelpemidler kan man få stønad til briller/kontakt- linser ved afaki, marfans syndrom, hornhinneanomalier, sterk grad av lysømfintlighet og sterkt nedsatt kontrastsyn. Til barn/ungdom under 18 år kan det innvilges stønad til briller, eventuelt kontaktlinser når disse gis som ledd i behandling av en spesifikk tilstand som for eksempel skjeling. I 2014 ga NAV etter Folketrygdloven ut 14 228 briller/kontaktlinseløsninger (17,1 mill), 6744 filtre (20,6 mill), 4418 lupebriller/luper (3,4 mill), 1108 kikkertbriller/kikkerter (2,8 mill), 2129 lese-tv (40,3 mill), og 1684 avspillingsutstyr (5,4 mill). Istedenfor å lese lovtekster, finnes all informasjon på kriterier for å få støtte i henhold til syn etter folketrygdloven på NAVs hjemmeside. Slik finner du frem: 1.Gå inn på www.nav.no. 2.Fra forsiden klikker du på «NAV og Samfunn» (øverste linje) 3.Klikk så på Lover og regler under overskriften «Om NAV» - da kommer du til siden «Velkommen til rettskildene». 4.Øverst på denne siden er det noen nedtrekksmenyer, bruk den første der det står «Folketrygden» og klikk på valget «Kapittel 10». 5.Gå ned til «§10-7 Stønadsformer» og videre til «Vedlegg 7 til §10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd….». Klikk på denne linja. 6.Da kommer du til det aktuelle vedlegget, bla deg frem til overskriften «Hjelpemidler for synshemmede (svaksynte og blinde)». Dette vedlegget, eller NOFs forkortede versjon, bør alle optikere ha tilgjengelig. £ F Design basert på mennesker Nyt glass i V+ familien! www.hoya.no Skreddersydd syn, med optimal tilpasning. Hoyas nye progressive glassdesign Hoyalux iD LifeStyle V+ X-Act er freeform-glasset som det er lett å foreskrive. Som Hoyalux iD LifeStyle V+ kommer det i to designvarianter, Clarity og Harmony, men tar nu også hensyn til brilleposisjon. Det gir en mer nøyaktig korreksjon og et bredere felt for nær og middels lang avstand. Med Hoyalux iD LifeStyle V+ X-Act imøtekommer du i enda større grad dine kunders ulike synsbehov. OPTIKEREN NR 4, 2015 43 FAGARTIKLER NYE RETNINGSLINJER FOR SYNSUNDERSØKELSE AV BARN TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN FOTO: PRIVAT OG COLOURBOX Gro Horgen Vikesdal sitter i fagutvalget i Norges Optikerforbund. Fagutvalget jobber med å revidere de kliniske retningslinjene for synsprøver. Retningslinjene revideres kontinuerlig for at de skal være oppdaterte hele tiden. Nå er de reviderte retningslinjene for undersøkelse av barn klare. De eldste retningslinjene blir ofte revidert først, men fagområder som har utviklet og forandret seg, er også viktige å revidere. Optikeres ansvarsområde når det gjelder undersøkelse av barn, har forandret seg en del i løpet av de ti årene som har gått siden retningslinjen ble laget, og den var moden for en oppdatering. Det er viktig å huske at når man leser retningslinjene for undersøkelse av barn, så kommer den 44 OPTIKEREN NR 4, 2015 i tillegg til retningslinjene for generell undersøkelse. HVA ER NYTT? Nå blir det tydeligere presisert optikers rolle og ansvar. Grunntanken bak retningslinjene er at de skal være forholdsvis korte og presise. - En del formuleringer rundt hvordan man skulle oppføre seg i synsprøverommet syntes vi var unødvendige. Vi har også tatt bort ting som ikke har med selve undersøkelsen å gjøre, men mer med organiseringen av praksisen å gjøre. Vi fokuserer på å beskrive selve undersøkelsen. Den er finpusset i forhold til den gamle retningslinjen og inkluderer noen flere spesifikke tester, forklarer Vikesdal. HISTORIKK Optikere har i løpet av de siste årene fått et større ansvar for barns syn. Fra 1988 var optikere regulert av optiker forskriften som sa at optikere ikke kunne ordinere briller til barn under åtte år uten i samråd med lege. Denne forskriften ble opphevet i 2001, så fra da har det vært optikeres ansvar både å undersøke barns syn og å ordinere b riller til barn. Da optikere fikk r ekvireringsrett for diagnostiske medikamenter i 2004, ble dette ansvaret ytterligere understreket. Optikere har ansvaret for synet til barn fra fem år og oppover. Dette er det på tide å ta innover seg, synes fagutvalget. F CYKLOPLEGI Et viktig punkt i retningslinjen er betydningen av å gjøre en cykloplegisk refraksjon på barn. Fagutvalget har sett at ikke alle optikere er fortrolige med dette, og har følt et behov for å presisere hvor viktig det er. De fleste optikere i Norge har muligheten til å gjøre cykloplegisk refraksjon. Er man optiker med utdanning uten kurs i bruk av diagnostiske medikamenter, så bør man få hjelp av en kollega som har denne kompetansen, eller henvise barnet til en annen kollega. men det er andre tester som kan være vel så gode, sier Vikesdal. HRR-testen, 4. utgave (1) har blitt brukt i flere studier på Høgskolen (2,3) og den er designet for å oppdage og klassifisere både rød-grønn, blå-grønn og blå-gul fargesvakhet. AKKOMMODASJON Fagutvalget anbefaler å måle akkomodasjon så tidlig som mulig. Det blir enda viktigere ettersom barn begynner med nærarbeid i stadig yngre alder. Allerede før skolealder sitter de med nesa inntil Ipaden, og akkommodasjonskraTRE HOVEDGRUPPER vet øker hele tiden. De ser mye på nært En ting fagutvalget har endret på, er å hold allerede fra barnehagealder. Studele barna inn i ulike aldersgrupper. dier fra andre land viser at barn som Det er gjerne litt annerledes å undersøke begynner tidlig med skolegang, kan få barn på 0-5 år enn barn på 5-8 år og på tidligere akkommodasjonsvansker. 8-12 år. Gruppen på 0-5 år er opprettet for å BEHANDLING understreke at optikere er fullt kompeOptikere behandler pasientene sine hele tiden, sier Vikesdal. Optikere tente til å undersøke barn også i denne foreskriver briller og kontaktlinser, aldersgruppen. Siden det er anbefalt å behandler tørre øyne og gir råd ved bruke retinoskopi i cykloplegi for å få allergiproblemer. I tillegg gir optikere en god refraksjon, må man gjøre det i synstrening og amblyopibehandling. samarbeid med noen som har denne Ved behandling av barn er det ekstra rekvireringsretten, og for barn under viktig å avtale oppfølgende kontrolfem år er det lege eller øyelege. ler og informere om behandlingens SPESIFIKKE TESTER tidsperspektiv. Utvalget har spesifisert visustester til alle gruppene. Et eksempel på dette er LOVMESSIG GYLDIGHET såkalte «preferential looking» - tester for De kliniske retningslinjene er et verkbarn under fem år. Dette er tester hvor tøy for optikere, og har ingen formell to ulike kort holdes opp foran barnet, og rettslig status. De er likevel ikke helt barnet vil da se mot det kortet som er uten betydning, da de ofte blir brukt mest interessant. På det ene kortet er det som et verktøy også av instanser som gjerne et stripemønster eller et omriss av en eller annen grunn ønsker å etter av en figur. Det andre kortet er grått. se vår praksis. Likevel, hvis du som opBegge kort holdes opp, og man observe- tiker gjør en vurdering av pasienten og rer hvor barnet ser. Så kan man redusere velger å undersøke på en annen måte stripebredden eller kontrasten, og slik få enn det som er anbefalt i retnings linjene, og du kan begrunne hvorfor, et mål på barnets synsskarphet. Fagutvalget har tre anbefalinger på slike kort- så er det fullt lovlig, sier Vikesdal. Det tester: Cardiff Acuity Test, Teller Acuity er helsepersonelloven som regulerer optikere, og paragraf 4 om forsvarligCard og Lea Gratings Acuity Test. het sier at man skal drive forsvarlig Ved samsynstester har fagutvalget helsearbeid. anbefalt Hirschbergs metode, Brükner refleks og prisme covertest. Stereotest er TIPS VED UNDERSØKELSE også mulig på svært unge barn. AV BARN - Spesifikke tester for undersøkelse av Med lang erfaring i å undersøke barn fargesynet er også inkludert. Ishihara som kommer til øyeavdelingen på er nok den mest brukte testen i Norge, sykehus, samt erfaring fra sitt doktor- gradsarbeid, tenkte jeg Vikesdal kunne ha gode tips fra egen praksis: - Etter å ha jobbet med barn i flere år, merker jeg først og fremst at jeg har blitt flinkere til å vite hvordan jeg skal forholde meg til det enkelte barnet. Det første personlige møtet når du henter barna til synsprøverommet er viktig. Hils på barnet før du hilser på foreldrene. Sett deg gjerne på kne og prat. Alle unger er forskjellige, og da blir din oppførsel forskjellig også. Det er viktig å skape tillit i det første møtet, det får man igjen for senere i undersøkelsen. Vikesdal anbefaler å være effektiv og ikke minst selektiv under synsprøven. - Du må bestemme deg tidlig for hva som er viktigst. Ofte er det visus som er viktigst, men noen ganger kan du ikke gjøre monokulær visus før du har gjort samsynsevaluering - da kan du plutselig ha brutt ned samsynet! Så det å tenke på rekkefølgen av tester kan være litt annerledes ved undersøkelse av barn enn voksne, hvor man ofte kan gjøre ting likt fra person til person. Det kan man ikke med barn. UTDRYPPING AV BARN - Jeg pleier egentlig ikke å si så mye før øynene dryppes, sier Vikesdal. - Jeg har selvfølgelig på forhånd forsikret meg om at de ikke er allergiske mot dråpene. Når vi nærmer oss dråpene på slutten av undersøkelsen, åpner jeg pakken diskret og sier vi skal dryppe noen øyedråper. Så drypper jeg bare, og mens jeg drypper, sier jeg at det kan svi litt. Det er viktig at de får vite at det kan svi, slik at jeg ikke lurer dem på noen måte. Jeg sier det underveis mens jeg drypper, så de ikke rekker å trekke seg tilbake. På denne måten rekker de ikke å grue seg. Jeg har prøvd å si fra på forhånd, men denne måten synes jeg fungerer mye bedre. Hvis man skal ta den pedagogiske måten og forberede dem, så kan man ende opp med så mange hylende unger at man kanskje slutter å jobbe med barn, ler Vikesdal. £ OPTIKEREN NR 4, 2015 45 FAGARTIKLER DIAGNOSTISKE DRÅPER VED UNDERSØKELSE AV BARN TEKST: FAGUTVALGET I NORGES OPTIKERFORBUND Fagutvalget ønsker å presisere at vi anbefaler å bruke diagnostiske medikamenter ved undersøkelse av barn. Det er flere årsaker til dette. Bruk av cykloplegi erstatter ikke en god subjektiv refraksjon, men er en trygghet for at man har oppnådd riktig resultat. OPTIKEREN, EN GOD SAMARBEIDSPARTNER I 2004 fikk optikere rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter til bruk på barn ned til fem år. Dette medførte et økt ansvar i primærhelsetjenesten. Optikerne skal tilby en fullverdig øyehelsetjeneste for alle barn. Øyeleger i Norge undersøker barns synsfunksjon ved bruk av cykloplegi [1]. Det bør optikere også gjøre. Det vil bedre kommunikasjonen med annet helse personell som helsesøster, fastlege, øyelege, ortoptist og andre. For foreldrene betyr det at undersøkelsen hos optikeren er tilsvarende undersøkelsen de får hos øyelegen når det gjelder barnets refraksjonsfeil. Det er særlig på de minste barna at cykloplegi er faglig indikert. Likevel anbefaler fagutvalget at alle barn bør får en undersøkelse i cykloplegi første gang de er hos optikeren. Ved undersøkelse av barn under fem år må bruk av dråper skje i samarbeid med lege eller øyelege. FAGLIG BEGRUNNELSE For de minste barna er objektiv måling av refraksjon eneste mulighet og cykloplegi uvurderlig. Andre metoder som nær-retinoskopi kan være gode nok til oppfølgingskontroller, men er ikke vist gode nok for å finne sikker størrelse på brytningsfeilen [2]. I den amerikanske retningslinjen for optikere anbefales 46 OPTIKEREN NR 4, 2015 retinoskopi i cykloplegi ved førstegangsundersøkelser av barn og spesielt der det er medisinsk indikert [3]. Slik indikasjon er strabisme, signifikant ametropi eller hvis statisk retinoskopi oppleves usikkert. En studie fra England, på spedbarn ca. ett år og barn ca. seks år, fant at nærretinoskopi gav mindre hypermetropi enn retinoskopi i cykloplegi for begge gruppene [4]. En australsk studie på barn mellom seks og 13 år fant at akkommodasjonskontroll med overkorreksjon i pluss er mindre effektivt enn cyclopentolat for å finne latent hypermetropi (Hopkins, 2012). I denne studien brukte barna +2.00 DS overkorreksjon i 20 minutter, deretter ble statisk retinoskopi og autorefraktor foretatt. Resultatet ble sammenlignet med retinoskopi i cykloplegi. De fant at retinoskopi i cykloplegi ga mest pluss [5]. En studie på mindre barn (opp til seks år) fant at retinoskopi i cykloplegi var mer pålitelig enn Plusoptix barneautorefraktor, både med og uten bruk av cyklopentolat [6]. Undersøkelse av bakre segment i dilatert tilstand gjelder for barn i alle aldersgrupper som foretrukne metode [1-3]. VALG AV DRÅPER De amerikanske retningslinjene foreslår at de minste barna skal ha en mildere variant av cyclopentolat, 0,5%, gjerne i kombinasjon med svake blandinger av tropikamid (0,5%) og phenylephrine (metaoxedrin 2,5%). For førskolebarn og skolebarn anbefales cyklopentolat 1%, med visse unntak av barn som krever ekstra hensyn. Undersøkelse kan starte etter 20-30 minutter, tiden vil kunne variere med barnets øyefarge [3]. Se også NOFs skriv om bruk av diagnostiske øye medikamenter [7]. REFERANSER 1. Norsk Oftalmologisk Forening. Nasjonal kvalitetshåndbok for Oftalmologi 2015 26.06.2015]; Available from: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-oftalmologiskforening/Fag/Nasjonal-kvalitetshandbok-iOftalmologi/. 2. American Academy of Ophthalmology, Guidelines - Preferred Practice Patterns, in Pediatric Eye Evaluations, Esotropia and exotropia, Amblyopia, P.O.S.P. Panel, Editor. 2012. 3. American Academy of Optometry, Optometric Clinical Practice Guideline. Pediatric Eye and Vision Examination, 1994, 2002. 4. Saunders, K.J. and C.A. Westall, Comparison between near retinoscopy and cycloplegic retinoscopy in the refraction of infants and children. Optom Vis Sci., 1992. 69(8): p. 615-22. 5. Hopkins, S., et al., Refraction in children: a comparison of two methods of accommodation control. Optom Vis Sci., 2012. 89(12): p. 1734-9. doi: 10.1097/ OPX.0b013e318277182c. 6. Ozdemir, O., et al., Comparison of noncycloplegic photorefraction, cycloplegic photorefraction and cycloplegic retinoscopy in children. Int J Ophthalmol., 2015. 8(1): p. 128-31. doi: 10.3980/j.issn.22223959.2015.01.24. eCollection 2015. 7. Norges Optikerforbund, Kort klinisk veiledning i optikeres bruk av diagnostiske øyemedikamenter. 2006. F Alliance Optikk er en kjede med ca. 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet via Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Våre to årlige messer er viktige samlingspunkter for kjeden. Alliance Optikk har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser. Bli medlem i en av Norges ledende optikerkjeder Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne drive en god butikk: • • • • • • Egne nettsider Nettbutikk linser Nettkonsepter Kampanjer Annonsebank Butikkonsepter • • • • • • Egenkolleksjon innfatninger Bedriftsavtaler Forsikringer (brille og butikk) Butikkinnredning Faktura og Kortbetalinger Linseabonnement m.m. Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden. Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss optikere som brenner for faget. Vi fokuserer på kunden og ønsker å overgå deres forventninger. Ta kontakt for nærmere informasjon og et uforpliktende møte. Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – rolf@allianceoptikk.no Jan P. Dokken 90 91 12 95 – jan@allianceoptikk.no Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 Kongsberg Alliance Optikk søker flere fastoptikere til våre medlemsbutikker Se ledige stillinger på allianceoptikk.no OPTIKEREN NR 4, 2015 47 FAGARTIKLER JENTA SOM IKKE KLARTE Å SE TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN hadde det siste året vært uten briller. En optikerkollega av Marianne hadde anbefalt +1 brille til lesing for seks måneder siden. Denne ble gitt for å bedre hodepine ved nærarbeid. Jenta sier hun ofte glemmer brillene, men innrømmer at hun ser bedre med brillene. Hun prøver likevel å konsentrere seg for å klare seg uten, og synes selv det går bra med lesing når hun ikke er trett. Hun sier hun får hodepine uten briller. Hva gjør du når visus hos en 13 år gammel jente i løpet av to uker er redusert til 0,1? Hvor synsfeltet er innsnevret mens det er normale øyebunnsforhold? Optiker Marianne Mathiesen presenterte på fagkonferansen en spennende case hvor det er viktig å ha forskjellige forklaringer i bakhodet. Marianne har stor interesse for barn, synshemmede og svaksyntoptikk, og hun har erfaring fra både butikk og sykehus. Denne gangen var det ei jente, født 08.04.01 som ble satt opp til kontroll hos Marianne. En undersøkelse 15 dager tidligere viste dårlig konvergens og akkommodasjon. Kanskje ville det være aktuelt med synstrening? Jenta hadde i 2010 fått progressive briller fra øyeavdelingen ved sykehuset i Drammen. Denne hadde styrkene HØ +0,25, VØ 0,00, add 0,75 OU. Hun hadde aldri vært glad i brillene og 48 OPTIKEREN NR 4, 2015 Undersøkelsen hos Marianne viste: Fri visus HØ 0,1, VØ 0,1, BIN 0,1 mot at hun hadde hatt visus 1,0 for to uker siden. Konvergensnærpunkt var 20 cm, dvs. punktet der Marianne så at øynene til jenta skled ut. Akkommodasjonsnærpunkt blir satt til 0D, for Marianne fant rett og slett ikke noe jenta klarte se på nært hold. Synsfelt (Donders) var innsnevret 360 grader. Retinoskopi ga +1,25DS OU, cyklorefraksjon +1,50DS. Øyebunnsundersøkelse viste normal fundus, flat og velavgrenset papille og normal macula OU. På dette tidspunktet begynte Marianne å få en sterk mistanke om hva dette dreide seg om, og tok en Ishihara fargesynstest. Den var negativ. Jenta så ingenting, bare demoplaten. Alt var bare skurr for henne, fargesynsplatene så hun ikke. BEHANDLING Marianne diagnostiserer jenta med Streff syndrom og anbefaler henne å bruke brillene hun allerede har fått kontinuerlig, ikke bare til lesing. Hun setter henne opp på oppfølgingskontroll om fire uker. Marianne sier hun forventer stor forbedring i alle målin- ger. Hun gir også jenta beskjed om at hun forventer bedring, og ber henne gi beskjed om det ikke er bedring innen en uke eller to. Streff syndrom har mange forskjellige navn. Det er også kjent som juvenil bilateral funksjonell amblyopi eller non-malingering syndrom. Dette er en tilstand med bilateralt funksjonelt synstap som kommer relativt akutt. Syndromet er vanligst hos barn i alderen 10-14 år, og det er flere jenter enn gutter (2:1) som har syndromet. Det er ofte assosiert med økt stressnivå. Stressfaktoren hos denne jenta var at hun hadde bestemt seg for å lese uten lesebriller, selv om hun egentlig ikke så noe. Det er viktig å huske hva som er diagnostiserende tegn for Streff syndrom: • Redusert visus både for avstand og nær • Ingen tegn på øyesykdom • Lavgradig hypermetropi (vanligvis rundt +0,50) • Ingen endring i avstandsvisus med korreksjon • Redusert stereosyn • Innsnevret synsfelt v/Donders (Synsfelt er ikke innsnevret ved perimetri, noe som er litt snodig, bemerker Marianne) • Fargesynsdefekt på Ishihara • Anamnese avdekker stress-situasjon Den endelige diagnosen får man når man tar 3-4 ukers kontroll. Når jenta kommer til fire-ukers-kontroll har hun brukt brillene kontinuerlig og har ingen hodepine lenger. Hun er fortsatt litt sliten ved lesing, men ser klart. F når som helst, ikke bare ved nærarbeid. MEN – dette er viktigste differensialdiagnose: uten rask bedring av symptomer med briller – henvis for MR/CT! Malingering kan lett avsløres av optiker. Optisk nevritt kommer vanligvis i en litt senere aldersgruppe, 18-45 år. Den kan komme bilateralt, men vanligvis monokulært. Streff-pasienter får ikke vondt på motilitetstesten, noe 90% av ON-pasienter gjør. Man kan også se ”swollen disc” eller papillitt. Marianne måler fri og korrigert visus til å være: HØ 1,0 VØ 1,0 BIN 1,2. Nærvisus er 1,0. Nå konvergerer hun inn til nesen. Akkommodasjonsnærpunkt har nå blitt 8D/8D/12D, stereosyn TNO 60” og Ishihara er normal. Donders er også normal OU. Marianne påpeker at refraksjonen er stabil, men at hun fortsatt har litt redusert akkommodasjon. Jenta kan nå lese N5-linjen ved NRA/PRA måling. NRA (sier at det blir tydeligere underveis) +3,50, PRA -0,50. Marianne påpeker at det er viktig å differensialdiagnostisere i forhold til andre tilstander. En av disse er Stargardts disease. Også her kan det være bilateralt synstap. Arvelig recessiv maculadystrofi forekommer. Ved Stargardt er det normal akkommodasjon og ingen synsfelttap på Donders (mulig sentralt skotom på perimetri), sjelden hodepine. I langtkomne tilfeller kan det også være depigmenterte maculae. Hysterisk amblyopi og konvergensproblemer er en annen differensialdiagnose. Anamnesen vil hjelpe med å avdekke dette. Dette har ofte en mer psykologisk årsak. Latent hypermetropi kan ligne. Det kan også gi redusert avstands- og nærvisus, hodepine og problemer med nærarbeid, men man får ikke feilen ved Ishihara. Fargesyn, stereosyn og synsfelt ved Donders vil være normale i tilfeller med latent hypermetropi eller akkommodasjonsspasme. Man kan av og til få redusert stereosyn ved latent hypermetropi. En annen årsak kan være aneurismer og svulster som også kan gi hodepine og tåkesyn, men her vil ikke synsfeltet være innsnevret 360 grader, og akkommodasjonen er ikke påvirket. Synsfelt ville også vise kvadrantanopsi eller hemianopsi med respekt for midt linjen. Svulst/lesjon i synsbanen vil også kunne vises ved papilleødem eller optisk atrofi. Hodepine ville kommet KONKLUSJON • Streff syndrom er en tilstand med plutselig oppstått bilateral amblyopi, hodepine, problemer med akkommodasjon og konvergens, innsnevret synsfelt, fargesynsdefekt og redusert stereosyn • Relativt sjelden • Enkel behandling med plussbriller • Alltid utelukke patologiske årsaker til synstap • Kan unngå unødvendige henvisninger og utredninger i det medisinske apparat om en har denne diagnosen i bakhodet Marianne har sett fem pasienter med Streff syndrom på 15 år, og hun ser minst 20 barn i uken. Det siste året har hun hatt to slike pasienter, begge jenter. Det har vært mye fokus på stress i skolen og prestasjoner, og dette tror hun kan påvirke at det kommer flere som har dette syndromet. Flere optikere kan derfor møte pasienter med Streff. Det er en enkel behandling hvor pasientene bare må huske å bruke brillene. Da holder synet seg bra, så lenge brillene blir brukt. Slutter de med briller, er man gjerne tilbake der man var. Det blir en slags ”shut-down” i systemet. Når hodepine og alle varsler er sendt ut, så skrus systemet av. £ OPTIKEREN NR 4, 2015 49 FAGARTIKLER FØRSTE KONTAKT FOR BEDRE SYN – HAR DU KOMPETANSEN SAMFUNNET TRENGER? TEKST: ELLEN SVARVERUD, PER LUNDMARK, VIBEKE SUNDLING. NASJONALT SENTER FOR OPTIKK, SYN OG ØYEHELS, INSTITUTT FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP, FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD. Optikerutdanningen har utviklet seg vesentlig i de siste 25 årene, og kravet til optikeren som helsetjenesteyter har endret seg betraktelig i de siste ti årene. Det er viktigere enn noensinne at kompetansenivået til alle norske optikere er tilstrekkelig til enhver tid. Gjennom prosjektet «Første kontakt for bedre syn» er ett av formålene å utvikle fleksible etterutdanninger der tanken er å kunne gi alle norske optikere mulighet til å vedlikeholde og øke sin kompetanse slik at de tilfredsstiller dagens kompetansenivå. NORSK OPTOMETRI ER I STADIG ENDRING Optikerne som utdannes i dag har en kompetanse, og et autorisasjonskrav, som innebærer at de både kan gjøre grunnleggende kontaktlinsetilpassing og benytte diagnostiske medikamenter ved refraksjonsbestemmelse og øyehelseundersøkelser. Autorisasjonskravet gjelder også for utenlandske optikere som søker autorisasjon som optiker i Norge, med unntak av optikere utdannet i de andre nordiske landene. De siste årene har det skjedd mange endringer i helsevesenet som innebærer at optikeren kan og bør ta større ansvar for befolkningens syns- og øyehelse. Nye og større krav til optikeren som helsepersonell i en større sammenheng følger både av direkte henvisningsrett til øyelege1, og av samhandlingsreformen2 som har fokus på bedre samhandling i helsetjenesten, forebygging av helseproblemer og habilitering/ rehabilitering. I Helsepersonelloven av 20013 står forsvarlighetsprinsippet sentralt, og dette understreker viktigheten av å være faglig oppdatert. 50 OPTIKEREN NR 4, 2015 Forsvarlighetskravet innebærer en plikt til å opptre i samsvar med lovbestemte krav til yrkesutøvelsen og de til enhver tid gjeldende faglige normer, men også en plikt til å vurdere egne faglige kvalifikasjoner4. For å møte de stadige endringene i optikeryrket har optometriutdanningen på Kongsberg utviklet etter- og videreutdanninger. De viktigste har vært Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing og, i senere tid, utdanning for Godkjenning i bruk av diagnostiske medikamenter. Imidlertid ser vi et behov for å gi optikere en mulighet til å vedlikeholde og øke sin kompetanse også på andre områder, slik at de tilfredsstiller dagens forventede kompetansenivå. Gjennom prosjektet «Første kontakt for bedre syn» ledet av førsteamanuesis Vibeke Sundling er ett av formålene å utvikle fleksible etterog videreutdanninger. Disse skal være tilgjengelig for optikere uavhengig av tid, sted, og arbeids- og livssituasjon. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet og gjennomføres i samarbeid med Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Som en del av prosjektet skal det utvikles et verktøy som optikere og arbeidsgivere i første omgang kan bruke til å identifisere de områdene hvor formell kompetanse mangler. Videre skal verktøyet kunne brukes til å identifisere de områdene hvor kunnskaper og ferdigheter er begrenset i forhold til Norges Optikerforbund sine retningslinjer i klinisk optometri5. På denne måten vil man kunne anbefale skreddersydde etter- og videreutdanninger i forhold til formell kompetanse og aktuelle arbeidsoppgaver. OPTIKERUTDANNINGEN I GÅR OG I DAG En oversikt over hvilken formell kompetanse optikere har etter endt utdanning i Norge er vist i Tabell 1. Hovedsakelig kan formell kompetanse deles inn i følgende grupper etter nivå: 1.toårig utdanning (før 1990) 2.treårig høyskoleutdanning (19902005) 3.treårig bachelorutdanning med rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter (2006-2013) 4.treårig bachelorutdanning med rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter og kompetanse i grunnleggende kontaktlinsetilpassing (2014 og senere). Den øverste raden i tabellen viser kompetansene som er relatert til kontaktlinsetilpassing og bruk av diagnostiske medikamenter ved de ulike grunnutdanningene. Alle disse kompetansene F Okulær patologi (fordypning) Diagnostika Førstehjelp ved diagnostika (inkl adrenalin) Cyklorefraksjon Spaltelampe (undersøkelse fremre segment) Applanasjonstonometri Pakymetri Gonisokopi Indirekte oftalmoskopi vha spaltelampe (90D) ● ● ● 2006 - 2013 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 2013* ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 2014 og senere ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● Binokulært indirekte oftalmoskopi (BIO) Generell patologi 1990 - 2005 Avansert kontaktlinsetilpassing (masternivå) ● Grunnleggende kontaktlinsetilpassning Før 1990 Grunnutdanning Grunnleggende optometri Generell anatomi og fysiologi Tabell 1. Oversikt over formell kompetanse etter endt optikerutdanning i Norge. * Grunnutdanningen for året 2013 er den samme som for årene før, men binokulært indirekte oftalmoskopi ble implementert i 2013 som følge av akkreditering for Europeisk diplom. undervises i dagens bachelorutdanning, og definerer dermed dagens autorisasjonskrav og virkeområde for optikere som har norsk autorisasjon. De blå prikkene markerer hvilke av kompetansene som erverves ved de ulike utdanningsnivåene. Tabell 2 gir en oversikt over tidligere og eksisterende etter- og videreutdanninger relatert til kontaktlinsetilpassing og bruk av diagnostiske medikamenter. Etterutdanning gir kompetanse på det nivået som tilsvarer grunnutdanning, mens videreutdanning gir kompetanse utover grunnutdanningen, og som oftest på et høyere nivå (masternivå). De blå prikkene i tabellen angir kompetanser oppnådd innenfor tidligere og eksisterende etter- og videreutdanningstilbud ved Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) for å få kompetanse innen kontaktlinsetilpassing og bruk av diagnostiske medikamenter. Optikere med utdanning fra før 2014 har ikke formell kompetanse innen kontaktlinsetilpassing, med mindre 1. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Nye regler for henvisning til øyelege (henvisningsadgang for optiker) (I-3/2009). https://www. regjeringen.no/no/aktuelt/optikere-far-rett-til-a-henvise-til-oyel/ id543198/ 2. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Samhandlingsreformen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/ 3. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). https://lovdata.no/ dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_1 de har tatt videreutdanningen som tidligere ga spesialistgodkjenning, eller etterutdanningen i grunnleggende kontaktlinsetilpassing (VUGK4014). Dette siste kurset gir kompetanse på nivå med bachelorstudenter utdannet fra 2014. Videreutdanningskurset MSKL4020 er et emne på mastergradsnivå og gir kompetanse i avansert kontaktlinsetilpassing. Optikere med utdanning fra før 2006 har ikke rekvireringsrett som en del av grunnutdanningen, men har hatt muligheter til å få kompetansen gjennom å ta 4. Helsedirektoratet (2012). Helsepersonelloven med kommentarer (IS-8/2012) https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/207/Helsepersonelloven-med-kommentarer-IS-8-2012.pdf 5. Norges Optikerforbund. Retningslinjer i klinisk optometri. http:// www.optikerne.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDoc umentId=24517 OPTIKEREN NR 4, 2015 51 FAGARTIKLER ● GKD 2 ● VUGK4014 ● ● ● ● ● Kontaktlinser - Spesialistgodkjenning* ● VUGK4014 ● ● VUGK4014 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● MSKL4020 ● MSKL4020 ● * Siste kurs våren 2013 ETTERUTDANNING UAVHENGIG AV TID, STED OG ARBEIDS- OG LIVSSITUASJON Institutt for optometri og synsvitenskap ved Fakultet for helsevitenskap ønsker å kunne tilby optikere et relevant, studiepoenggivende og fleksibelt etterutdanningstilbud innen klinisk 52 OPTIKEREN NR 4, 2015 Binokulært indirekte oftalmoskopi (BIO) Indirekte oftalmoskopi vha spaltelampe (90D) Gonisokopi ● ● Kontaktlinser - Spesialistgodkjenning* Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter (GKD1 og GKD2), eller kurs eller studier som kvalifiserer for denne kompetansen fra andre utdanningsinstitusjoner. Kursene VUGK4014, MSKL4020, GKD1 og GKD2 tilbys i dag. Pakymetri Applanasjonstonometri ● ● ● MSKL4020 2014 og senere ● ● GKD 2 2013 ● ● Kontaktlinser - Spesialistgodkjenning* MSKL4020 2006 - 2013 ● ● GKD 1 1990 - 2005 Spaltelampe (undersøkelse fremre segment) ● MSKL4020 Cyklorefraksjon VUGK4014 Førstehjelp ved diagnostika (inkl adrenalin) ● Diagnostika ● Okulær patologi (fordypning) Kontaktlinser - Spesialistgodkjenning* Generell patologi Grunnleggende kontaktlinsetilpassning Før 1990 Generell anatomi og fysiologi Etter- og videreutdanning Avansert kontaktlinsetilpassing (masternivå) Grunnutdanning Grunnleggende optometri Tabell 2. Oversikt over etter- og videreutdanninger som er relatert til kontaktlinsetilpassing og bruk av diagnostiske medikamenter. optometri, slik at de best mulig kan være første kontakt for bedre syn. Etterutdanningen i klinisk optometri vil kunne skreddersys den enkelte optikers behov ut fra kartleggingsverktøyet som lanseres i 2016. Utdanningen vil være basert på nettbasert undervisning og noen samlinger på Kongsberg med workshops og diskusjoner knyttet opp mot kliniske ferdigheter. Målet er at etterutdanningen skal være tilgjengelig for optikere uavhengig av tid, sted, arbeids- og livssituasjon. Innholdet vil være tilpasset de endringene som har skjedd i forhold til optikers rettigheter og samfunnets behov for syns- og øyehelsetjenester. £ ● N Brilleland er landets mest kjente optikerkjede, med 70 butikker og en omsetning på over 500 millioner kroner. Brilleland er den profesjonelle kjeden for folk flest, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos Brilleland skal alle oppleve at de har råd til høy kvalitet, både når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling. Se http://www.brilleland.no/ Om-Brilleland/LedigeStillinger/ Ved spørsmål, kontakt Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79. Vil du jobbe med oss som brenner for øyehelsefaget? Vil du jobbe i folkets optikerkjede? Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger. BRILLELAND SØKER NÅ: OPTIKER TIL Oslo, Sandvika, Bodø, Levanger, Narvik, Madla, Strømmen, Horten, Larvik, Kristiansand (vikariat), Stavanger, Åsane, Rådal (Bergen), Tromsø (vikariat) og Sandnes (vikariat). Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500 millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø, faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer. Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling. INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER. Akkurat nå søker vi optiker til Levanger, Kongsberg (kort vikariat), Oslo (Majorstuen), Skårer, Tromsø og Kristiansund. Utlysninger og søknadsskjema finner du på: synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79, eller khn@synoptik.no Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere. OPTIKEREN NR 4, 2015 53 NYHETER Bransjenytt NY GENERASJON SPORTSBRILLER FRA RODENSTOCK Med nye modeller, i tillegg til et omfattende program av sportsglass, tilbyr Rodenstock komplette sportsbriller fra en og samme kilde. Derfor kan alle ProAct® glassfarger også leveres med individuell korreksjon. Egnede sportsbriller er uunnværlig når det gjelder å garantere sikkerhet, ytelse og fremfor alt idrettsglede. Med nye ProAct®-modeller setter Rodenstock standarder for komfort, funksjonalitet og optisk ytelse. De fire ProAct®-modellene leveres i fire farger. To av modellene har basiskurve 4.5 og kan derfor også slipes inn med høye styrker. Med basiskurver på 6 og 8 står de to andre for et sporty og funksjonell utseende, og kan slipes inn opp til +4/-6 dpt. Alle modellene leveres i et lett polyamid-plastmateriale som gir både god brukskomfort og ergonomisk form. De kommer med såkalte skråstilte hengsler og har en justerbar flex-sone, noe som gjør at stengene kan justeres til hver enkelt hodefasong. Sammen med justerbare neseputer og endestykker som ikke sklir, sikrer dette den best mulig brukskomfort. 54 OPTIKEREN NR 4, 2015 Avhengig av modell leveres Rodenstock ProAct® med polariserende glass for refleksfritt syn, eller SunContrastglass for de beste kontraster og naturlige farger, spesielt i diffust eller blendende lys. INTELLIGENTE SPORTSBRILLER Solbeskyttelsen ColorMatic IQ® Sun brilleglass tilpasser seg et bredt spekter av lysforhold gjennom automatisk mørkning eller lysning mellom 40 og 90 prosent. Med typene Contrast Brown, Contrast Green og Contrast Orange opplever brillebrukeren syn med økt kontrast. Kombinert med SilverMoon speilbehandling gir de et spesielt stilig uttrykk. SPORTSBRILLER FOR MER DYNAMIKK For kunder som ønsker markedets mest innovative og mektige produkt, er Impression® Sport 2 den perfekte løsningen. Glassene, som er i enstyrke og progressive, ble utviklet spesielt for dynamiske synskrav i sport, og ble kalkulert med basis i Eye Lens Technology (EyeLT®). Selv ved brillekrumning opp til 30° får brillebrukeren fordelen av et optimalt panoramasyn og enda skarpere, mer kontrastrikt syn på alle avstander – selv i dårlige lysforhold. OM RODENSTOCK Rodenstock er Tysklands ledende produsent av brilleglass og briller. Bedriften, som ble grunnlagt i 1877, har sitt hovedsete i München og har omtrent 4450 ansatte i verden fordelt på over 85 land. Rodenstock har produksjonsanlegg i 15 byer i totalt 13 land. Rodenstock Norge as, med hovedkontor på Kongsberg, markedsfører og selger brilleglass til optikere i Norge. £ virkelighetstro visning. Rådgivingen blir nøyaktig og kundeorientert, og kunden vil oppleve hvordan de ulike glassene fungerer i forskjellige hverdagssituasjoner. - Kundene får oppleve hvordan synet er med ulike glass før de bestilles, og optikeren kan på en enkel måte synliggjøre effekten av de ulike glassalternativene og gjøre forskjellene enklere å forstå. Takket være det tydelige, intuitive og informative innholdet får HVC Viewer raskt en viktig rolle å spille i jobbhverdagen, forteller Hoyas IT-sjef Christoffer Larsson. Forskjellen på ulike typer progressive glass vises. Synsfelt og utydelige områder avhenger av designen, og optikeren kan lett justere brillestyrken så den stemmer overens med kundens brilleseddel. Det samme gjelder enstyrkeglass og arbeidsprogressive glass. Egenskapene til polariserte og fotokromatiske glass vises også. Når det gjelder AR-behandlingene, demonstreres det hvordan blendingsrisikoen blir mindre, samt effekten av skarpere kontraster. Med HVC Viewer Sensor kan optikeren måle mengden av blått lys og UV-stråling som kan påvirke pasientens øyne, og dermed tydeliggjøre hvordan glasset beskytter øynene. N NY APP FRA HOYA Hoyas HVC Viewer er en app med en fullstendig interaktiv og virkelighetstro visning, skriver de i en pressemelding. Hoyas HVC Viewer er markedets første app med en fullstendig interaktiv og virkelighetstro visning. Rådgivningen blir nøyaktig og kundeorientert, og kunden vil oppleve hvordan de ulike glassene fungerer i forskjellige hverdagssituasjoner. - Kundene får oppleve hvordan synet er med ulike glass før de bestilles, og optikeren kan på en enkel måte synliggjøre effekten av de ulike glassalternativene og gjøre forskjellene enklere å forstå. Takket være det tydelige, intuitive og informative innholdet får HVC Viewer raskt en viktig rolle å spille i jobbhverdagen, forteller Hoyas IT-sjef Christoffer Larsson. Forskjellen på ulike typer progressive glass vises. Synsfelt og utydelige områder avhenger av designen, og optikeren kan lett justere brillestyrken så den stemmer overens med kundens brille seddel. Det samme gjelder enstyrkeglass og arbeidsprogressive glass. Egenskapene til polariserte og fotokromatiske glass vises også. Når det gjelder AR-behandlingene, demonstreres det hvordan blendingsrisikoen blir mindre, samt effekten av skarpere kontraster. Med HVC Viewer Sensor kan optikeren måle mengden av blått lys og UV-stråling som kan påvirke pasientens øyne, og dermed tydeliggjøre hvordan glasset beskytter øynene. £ NY GENERASJON BARNEBRILLER De skal være trygge, stabile og lette å gå med. De må tåle en trøkk, se bra ut og ha riktig pris. Det er filosofien bak Safilos nye satsing på barnebriller. Utgangspunktet for å lage en god barnebrille er at et barnehode er annerledes enn hodet til en voksen person. Fasongen er rundere, nese og øyenbryn er ikke ferdig utviklet. Da kan brillen sitte tettere på ansiktet. Safilo har utviklet stenger, broer og hengsler som er myke, lette og tåler tøff behandling. Gummimateriale øker fleksibiliteten, reduserer press og dermed risikoen for rødmerker. En myk strikkfunksjon er standard på brillene for de minste barna. Materialene som brukes i barnebrillene er lette, trygge og allergivennlige. Når det gjelder design har kolleksjonen en diskret tilnærming til farger, og den transparente fronten harmoniserer bedre med et barneansikt. For barn over fem år som begynner å danne seg et selvbilde og personlig smak er fargene sterkere, og der leker man seg med kontraster. DESIGNET FOR Brillene er utviklet i samarbeid med DERES barneleger, og produseres i Italia av miljøvennlige materialer. £ SYNSVINKEL Våre pediatriske innfatninger er i overensstemmelse med alle retningslinjene i: Italian Society of Pediatric Ophthalmology LETTE RESISTENTE OPTIKEREN NR 4, 2015 SIKRE KOMFORTABLE ERGONOMISKE BIOLOGISK BASERTE 55 NYHETER Bransjenytt Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du må være opptatt av å yte god service og flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding. Du vil jobbe tett sammen med engasjerte kollegaer og et dyktig team av optikerassistenter. Langsiktig satsing på faglig utvikling er en hovedårsak til Specsavers suksess i Norge, og alle ansatte kan benytte seg av et bredt tilbud av kurs (i butikk, klasserom eller via e-læring) fra Specsavers eget akademi. Drømmer du om en gang å drive en egen optikervirksomhet, har også Specsavers et skreddersydd utviklingsprogram for deg. Vi har behov for opptiker følgende steder: Bergen Bodø Fyllingsdalen Grønland Torg Mandal Hamar Harstad Haugesund Jessheim Kongsberg Trondheim Mosjøen Sandefjord Strømmen Ulset v/Kjetil Løwø v/Hanne A. Veland v/Nina Herdlevær v/Børre Sand v/Anita Scharffenberg v/Eilert Vik v/Merethe Grønnevik v/Holger Holgersen v/Yabin Feng v/Anita Aakre v/Tone Myhren v/Mette Stensland v/Frode Leborg v/Svein Magne Roten v/Beate Hillestad Stokke 55 21 55 55 75 80 33 00 40 23 99 40 21 01 33 50 92 23 92 14 90 63 44 19 77 07 73 00 52 70 94 00 40 40 19 81 32 72 87 00 45 26 29 49 95 10 96 45 33 80 48 10 99 63 08 88 55 25 19 00 kjetil.lowo@no.specsavers.com hanne.anita.veland@no.specsavers.com nina.herdlevaer@no.specsavers.com borre.sand@no.specsavers.com anita.scharffenberg@specsavers.com eilert.vik@no.specsavers.com merethe.gronnevik@no.specsavers.com holger.holgersen@no.specsavers.com yabin.feng@no.specsavers.com anita.aakre@no.specsavers.com tone.myhren@no.specsavers.com mette.stensland@no.specsavers.com frode.leborg@no.specsavers.com svein.roten@no.specsavers.com. beate.stokke@no.specsavers.com Send søknad direkte til den aktuelle butikken, eller send en generell søknad til contact@no.specsavers.com. 56 OPTIKEREN NR 4, 2015 N Fag, opplevelser og fellesskap. Det er stikkord for fagkonferansen til Norges Optikerforbund. Her ser du glimt fra årets konferanse som ble holdt på Gardermoen og ved Hurdalssjøen i Akershus i slutten av april. 70-årsjubileet til forbundet ble også mar kert på høvelig vis! Nå er planleggingen av neste års konferanse godt i gang! Sett av datoene 24.-26. april 2016. Tema for konferansen er kontaktlinser og fremre segment. Bli med til trivelige Kristiansand og ærverdige Clarion Hotel Ernst. Føl på samholdet, lær noe nytt og viktig og opplev det blide Sørland med gode venner og kolleger! OPTIKEREN NR 4, 2015 57 STILLINGSANNONSER Specsavers søker optiker TIL SALGS Specsavers Norway er en del av den internasjonale optikkjeden Specsavers Optical Group som ble etablert på Guernsey i 1984. I løpet av disse årene har Specsavers vokst til å bli verdens største privateide optikerkjede med 1.600 butikker i Europa, Australia og New Zealand. Specsavers etablerte seg i Norge i 2005 og er nå markedsleder med 75 butikker fordelt over hele Norge. Frittstående enmanns optisk forretning i Oslo Specsavers Trondheim søker 2 dyktige optikere i 100% stilling Instrumentering for brille- og linsepraksis. Komplett verksted med eldre maskiner. Forretningen har alltid hatt lørdagsstengt. Vi er en butikk som ligger på gateplan midt i Trondheim sentrum, med gode åpningstider. Hos oss står faget i sentrum og har en meget godt utstyrt klinikk. Vi er per i dag 7 optikere og arbeidet består hovedsakelig av å utføre grundige synsundersøkelser etter kundens ønske og behov! Ønskede kvalifikasjoner: Vi tilbyr: • Faglig dyktig og med sterk vilje til utvikling • Serviceinnstilt og en god kundebehandler • Ansvarsbevisst og selvstendig • Fleksibel og arbeidsglad, med god evne til å jobbe i team • Spennende, hektisk og utviklende jobb i en av landets største optikerbedrifter • Faglig og personlig utvikling • Hyggelig arbeidsmiljø og mange dyktige medarbeidere • Stor og variert kundemasse gir anledning til å jobbe med alle deler av faget • Konkurransedyktige betingelser Søknadsfrist: 1.10.15 Oppstart: Etter avtale Lønn: Etter avtale Nåværende leiekontrakt skal snart fornyes, hvilket også gir mulighet for flytting, om ønskelig. Dersom forretningen ikke er solgt innen 15. oktober selges varer, instrumenter, maskiner etc. enkeltvis. Ta kontakt! Selv går jeg snart over i pensjonisttilværelsen. Interresserte kan henvende seg til eier/selger. Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt. OPTIKER ERIK FALCHENBERG Pløensgt. 1, 0181 Oslo Spørsmål om stillingen rettes til: Tone Myhren, tlf 45 26 29 49 eller på e-post: tone.myhren@no.specsavers.com Søknad sendes på e-post til: tone.myhren@no.specsavers.com erik.falchenberg@gmail.com Mobil: 924 96 817 Jobb: 22 20 74 35 Privat (kveld): 66 80 89 01 Tønsberg Øyelegesenter AS søker optometrist Vi søker etter en optiker, helst med masterutdannelse i klinisk optometri. Deltidsstilling, 60%-80% (etter nærmere avtale). Arbeidet vil bestå av kliniske undersøkelser av barn og voksne i nært samarbeid med øyelege. Vi tilbyr et godt og fleksibelt arbeidsmiljø med varierte og utfordrende oppgaver. Du bør være effektiv, glad og omgjengelig. Du bør også være fleksibel og villig til å ta utfordringer. Søknadsfrist: 01.10.2015 For mer informasjon ring øyelege Hjalmar Broch, tlf: 99150925 eller optometrist Inger Broch, tlf: 90734304, begge helst på kveldstid. 58 OPTIKEREN NR 4, 2015 Tønsberg Øyelegesenter AS er en moderne og velutstyrt øye klinikk med stort pasientvolum. Vi arbeider innen det offentlige helsevesenet (driftshjemmel) og driver både øyemedisinsk og øyekirurgisk virksomhet. Vi er i dag seks ansatte, lege, optiker, sykepleier og tre sekretærer. Søknad med CV og referanser sendes til: Øyelege Hj. Broch, epost: hj.broch@online.no S VI SØKER OPTIKER Til vår butikk i Lagunen Storsenter søker vi optiker m/kontaktlinsekompetanse i 100 % stilling. Arbeidslisten tilsier arbeid to kvelder pr uke samt tredje hver helg. Krogh Optikk er en familieeid kjede med 22 butikker og over 250 medarbeidere i Oslo, Akershus, Drammen, Vestfold, Bergen og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innenfor høyprofilsegmentet i Norge og vil i år omsette for ca. 310 millioner kroner. KROGH OPTIKK SØKER OPTIKERE TIL OSLO OG OMEGN Vi søker optikere til fulltidsstilling i våre butikker i Oslo og omegn. Vi er på utkikk etter deg som er utadvendt, har faglig engasjement og trives med kundebehandling og salg. Stilling som butikksjef kan bli aktuelt for rett kandidat. Krogh Optikk er en høyprofilert aktør som tilbyr kundene anerkjente merkevarer og ekstraordinær kundeservice. Vi tilbyr deg en variert og interessant arbeidshverdag med et faglig utfordrende miljø, gode betingelser og muligheter for etterutdanning. Snarlig tiltredelse. For eventuelle spørsmål ring Marcello på tlf 94127614. For fullstendig stillingsannonse, se www.kroghoptikk.no Send din søknad og CV til jobb@kroghoptikk.no Eventuelle spørsmål vedr. stillingene rettes til Siv Brattlie på tlf. 22 47 94 50. Søknad sendes pr mail til marcello.luigi.milazzo@gmail.com med kopi til trond@optikersvabo.no Søknadsfrist: Snarest og senest innen 21. september. Vi gleder oss til å motta din søknad! Vi søker optikere til Bergen, Oslo og Tromsø Til klinikken vår i Tromsø søker vi etter optiker på deltid/heltid, og til klinikkene i Bergen og Oslo søker vi etter optikere i 100% stilling. Vi søker deg som har et ønske om å kombinere det kommersielle med det faglige, vil være med på utviklingen av klinikken og ha sterkt ønske om å nå de mål klinikken setter seg. Opplæring vil bli gitt, og du vil få god støtte av våre dyktige medarbeidere med lang erfaring innen både den faglige og kommersielle delen av bransjen. Arbeidsoppgaver • Utføre forundersøkelser, etterkontroller og gi god rådgivning til våre kunder • Planlegging av operasjonsdager • Sikre god service og god oppfølging av våre kunder i alle kontaktledd • Sikre optimal behandling av kunden og sørge for at våre kliniske retningslinjer etterfølges • Være med på å bearbeide lokalmarkedet ved å gjennomføre markedsrettede aktiviteter • Bidra til en god og lønnsom drift av klinikken Språkkunnskaper • Beherske norsk Vi tilbyr • Spennende og varierte dager i et stimulerende arbeidsmiljø. • Grundig opplæring og jevnlig faglig opp dateringer. • Meget hyggelig og godt arbeidsmiljø • Konkurransedyktige betingelser Du kan lese mer om Memira på www.memira.no. Personlige egenskaper • Ønsker å bidra til høy pasienttilfredshet og setter fokus på service høyt • Du er positiv, fleksibel og har utpreget ordens sans • Gode samarbeidsevner, men også evnen til å arbeide selvstendig For ytterligere spørsmål om stillingen ta kontakt med Regionsjef Mari Stenersen på telefon 91 62 48 48. Søknad sendes til mari.stenersen@memira.no Søknadsfrist: snarest. Memira er Nordens ledende aktør innenfor synskorrigerende øyen behandlinger. I dag har vi ca 50 klinikker og 250 ansatte i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Vår misjon er å tilby mennesker frihet uten briller og linser, og en viktig del av Memiras forretningsidé er å tilby den høyeste kliniske kvaliteten med høyt servicenivå og god tilgjengelighet. I praksis innebærer det at bedriftskulturen preges av høy kvalitet , stort engasjement og tydelige mål med ambisjon om alltid å være ”best i klassen”. Som medarbeider i Memira får du bra utviklingsmuligheter, varierte arbeidsoppgaver og stor frihet under ansvar i din rolle. Våre verdier er engasjert, trygg og nærværende, noe som vi forventer at alle våre medarbeidere lever opp til. I Memira brenner vi for å gjøre våre kunder fornøyde og å kunne tilby mennesker frihet uten briller og linser. OPTIKEREN NR 4, 2015 59 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 0157 OSLO OPTIKEREN NR 4, 2015
© Copyright 2024