Mindre gavmild med solbriller
OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N°X N°7 Gt Walsheim light 35pt Åpne dører på GT Walsheim Stortinget medium 57pt Optikere må Enderum demoluptas avlaste i fremtidens que nam reic. helsevesen. Icillab Les merim påetside vid14-15 que sidene 16-32 VERDENS LOREM IPSUM SYNSDAG Diabetes At vid quatqui hovedtema strunda ndusam Les mer på side 8-10 8 XXXX 2014 2014 DESEMBER INTEROPTIK LOREM IPSUM 30 ÅR LOREM NORSKE IPSUM FAGARTIKLER Tøffvid At start quatqui for Norges strunda første ndusam optikerkjede Les mer på side 19-21 38-39 At Fagartikler vid quatqui frastrunda årets masterstudenter ndusam Les mer på side 40-57 52-53 WWW.OPTIKEREN.ORG Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N°7 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Leserundersøkelse av Optikeren Interoptik er 30 år Blender 04Leder 12 Leserbrev: Fagperson eller nyttig idiot? 40 Forskningsnytt på Verdens Synsdag 14 La optikerne ta større ansvar! 42 Forstå behovene hos personer som utvikler presbyopi 05Aktivitetskalender 06 -Fagtidsskriftet Optikeren engasjerer -Mindre gavmild med solbriller -Fagsamling Kongsberg 08 Verdens synsdag: Variert program 09 Søkelys på diabetes Bransjenytt 58 -Essilor et av verdens mest innovative selskaper - Nyansettelse i Zeiss - Europeisk fagkonferanse i Ungarn - Alle veier fører til München - Bollé sportsbrille - Nyheter fra Pro Cornea Spesiallinser AS - Acuvue® Oasys® for Astigmatism med flere sylinderstyrker 16 Manglet fag, fikk autorisasjon 19 Langsom revolusjon i optiker-Norge 22 Fremtid i familiedrift 24 Filmet mørkekjøring 26 American Academy 31 Nordmann utførte live-operasjon foran 2000 kolleger 32 Copenhagen Specs: Dobbelt så stor i 2015 46 Ferie og sykdom – nye regler fra 1. juli 2014 47 Et arbeidsmarked i forandring 48 Slitasje på brilleglass 52 Kartlegging av refraktive feil, aksiallengde og akkommodasjon hos 43–50-åringer i Norge 55 Er diagnostiske medikamenter en kontraindikasjon for sentral perimetri? 34 ”Back to nature” på Silmo 61 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Daglig leder Per Kristian Knudsen (t.v) og generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund har hatt mange møter på Stortinget i år. (Foto: Dag Øyvind Olsen) OPTIKEREN NR 7, 2014 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Dag Øyvind Olsen Redaktør Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no OPTIKEREN www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no ET LANGSIKTIG ARBEID Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 Redaksjonssekretær Inger Lewandowski Epost: inger@lewi.no Tlf: 92 68 99 43 Leserundersøkelsen som ble gjennomført i høst, viser at Optikeren er et viktig og relevant blad for både optikere og bransje. Stoffet, både stort og smått, leses. 93% er godt fornøyd med hvordan bladet ser ut etter omleggingen på nyåret. Takk for tilliten. Mange er engasjert i tidsskriftet, og det er ulike meninger om innholdet. Vi skal jobbe for å ha godt og lærerikt fagstoff, spennende reportasjer og relevante minitemaer. REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen Dessuten skal vi fortelle om det som skjer i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Det er ikke lite! Styrer, råd, utvalg, komiteer – og ikke minst en liten, men travel administrasjon arbeider på mange områder for dine interesser. ANNONSESALG Stina Olsen Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 25 54 50 Mobil: 92 29 28 74 Rekruttering, kommunikasjon og politisk arbeid er prioriterte arbeidsområder for organisasjonene. DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 Kommunikasjon handler blant annet om at det er optikere folk flest skal forbinde med godt syn. Det arbeides aktivt med å informere media, sende ut pressemeldinger og svare på henvendelser fra journalister. Innsatsen resulterer i en viktig profilering av optikerens jobb. PLanlagt utgivelse 6 nummer pr. år MATERIELLFRIST NR. ANNONSEFRIST UTG. DATO 1/2015 05.01.15 05.01.15 11.02.15 2/2015 20.02.15 20.02.15 08.03.15 3/2015 04.05.15 04.05.15 16.06.15 VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se www.optikeren.org – For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN 0333-1598 I løpet av året har jeg møtt redaktører fra optikertidsskrifter i hele Europa. Jeg har lært at sammenlignet med mange andre land er optikernes kompetanse og anseelse i samfunnet svært høy i Norge. Det er ikke tilfeldig, en slik posisjon kommer ikke av seg selv, men er resultatet av et langsiktig arbeid fra mange hold. £ God jul og riktig godt nytt år! ØMERKE ILJ T M OPPLAGSKONTROLLERT Politisk kontakt betyr mye fordi det dreier seg om ditt arbeid og din fremtid. I fremtidens Helse-Norge vil optikere ha en viktig plass – ikke minst fordi man kan avlaste et presset helsevesen. Uten møter med politikere og partiene på Stortinget, vil ikke optikeres kompetanse bli synliggjort godt nok for de som bestemmer. I år har det vært mange slike møter, og du kan lese mer om dette i bladet. Dag Øyvind Olsen Redaktør dag@optikerforbund.no AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. Intuitivt syn 9.-11. JANUAR opti 2015 München, Tyskland www.opti.de 18.-19. JANUAR Eyecare by Perceptive 2015 Eyecare Glasgow, Skottland www.eyecare3000.co.uk 28. FEBRUAR – 2. MARS Mido, Milano, Italia www.mido.it 7.-8. MARS Copenhagen Specs, København www.copenhagenspecs.dk 8.-9. MARS Optometry tomorrow, Brighton www.optometrytomorrow.com 18.-20. APRIL Optrafair, Birmingham www.optrafair.co.uk 24.-26. APRIL NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og fagkonferanse, Gardermoen, Oslo www.optikerne.no www.variluxsseries.no 3.-7. MAI Arvo, Denver, USA www.arvo.org 14.-17. MAI European Academy of Optometry and Optics annual conference Budapest, Ungarn www.budapest2015.info 29.-31. MAI BCLA 2015 Clinical conference and Exhibition Liverpool, England www.bcla 25.-38. JUNI AOA Optometry’s meeting Seattle, Washington www.aoa.org For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Norske optikere på topp i Europa: Essilors toppglass Varilux S er nå vårt mest solgte progressive glass. Vi vil takke alle som har bidratt til suksessen - vi gleder oss til fortsettelsen! Det er plass til flere. Har du ennå ikke hevet deg på Varilux S-bølgen, er det ikke for sent - ta kontakt med oss i dag for mer info: Tlf. kundeservice 32 72 60 32 e-post: kundeservice@essilor.no Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S-glasset! NYHETER FAGTIDSSKRIFTET OPTIKEREN ENGASJERER Det kom inn over 240 svar på en leserundersøkelse om fagtidsskriftet Optikeren i høst. 93% synes ny layout av Optikeren er bra eller meget bra, og over halvparten leser det meste i bladet. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KAIA MEANS Optikeren gjennomgikk store endringer ved årsskiftet. Bladet fikk ny redaktør, helt nytt design og det trykkes på en annen papirkvalitet på nytt trykkeri. 21% opplyser at de ofte leser Optikeren på nett. 64% sier de ikke leser andre optiker faglige tidsskrift. Designendringen med mer luft og bildebruk la også føringer for flere kortere artikler og færre lange fagartikler. Vi har forsøkt å lage et strammere blad med vekt på fagartikler og mer repor tasjestoff. Ett mål har vært å komme seg mer ut der ting skjer, både i arbeidslivet og på fagkonferanser. Til neste år kommer vi til å fortsette å lage bladet over samme lest som i år, men det blir en tydeligere profilering av aktuelle minitemaer som skal dekke fagstoff om mer kommersielle områder som solbriller, kontaktlinser og brille design. Keep up the good work! Dere lager et fint og innbydende tidsskrift. Sitat i forbindelse med leserundersøkelsen Mottakelsen av ny layout og bladets utseende er overveldende positiv, der 93% synes dette er veldig bra eller bra. Det viser seg også at stoffet i bladet leses like mye som før (jfr. tidligere leserundersøkelser), men de kortere fagartiklene kommer nå på førsteplass over det som leses mest. Tidligere har små nyhetsoppslag og notiser kapret førsteplassen. Reportasjestoffet scorer også veldig høyt. Reportasjer og minitema har en leseroppslutning på over 80%. 6 OPTIKEREN NR 7, 2014 Kommentarene viser at det er fagstoffet som engasjerer aller mest. Mange ønsker mer kliniske fagartikler, men det er også en god del som vil ha mer stoff om brillemote og design. Ønskene går i ulike retninger, og som et bredt fagtidsskrift er målet å favne alle interesser. DETTE LESES MEST (SVARALTERNATIVENE: LESES OFTE ELLER ALLTID): Kortere fagartikler: 88% Små nyhetsoppslag/notiser: 85% Minitema/reportasjer: 82% Reportasjer: 81% Bransje- og produktnytt: 81% Lengre fagartikler: 68% Lederartiklene: 66% Informasjon fra organisasjonene: 66% Midt i arbeidet: 65% Annonser for stilling ledig: 60% Artikler om trend/mote/design: 59% Referater fra fagkonferansen: 59% Annonser for produkter: 54% Aktivitetskalenderen: 45% Optikeren for 20 år siden: 43% Bokanmeldelser: 34% N MINDRE GAVMILD MED SOLBRILLER TEKST: INGER LEWANDOWSKI Aftenposten Innsikt (mai) refererer til et eksperiment hvor halvparten av deltakerne hadde på seg solbriller, mens den andre halvparten hadde på seg klare briller. Deltakerne skulle fordele seks dollar mellom seg selv og en annen. De med solbriller ga bort 1,81 dollar i snitt, mens de med klare briller ga bort 2,71 dollar. ©Colourbox Resultatet er i tråd med tidligere eksperimenter. Både gavmildhet og respekten for lover og regler synker når deltakere gjemmer seg bak solbriller og ansiktsmasker. FAGSAMLING KONGSBERG Kongsberg Vision Meeting er et møtested for forskere, klinikere og andre med interesse for dypdykk innen ulike fagfelt. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Årets hovedforedragsholdere på møtet som foregikk i slutten av oktober, var Joseph Carroll og Zhaoping Li. Kongsberg Vision Meeting er åpent for alle optikere som har faginteresse. Programmet holder et høyt nivå og det er rom for faglige diskusjoner. Joseph Carroll arbeider ved the Eye Institute, Department of Ophthalmology, Medical College of Wisconsin. Temaet for hans foredrag var «Imaging Photoreceptor Structure with AOSLO: Recent Advances». Zhaoping Li er ansatt ved Department of Computer Science, University College London i UK, med foredraget «Understanding behavioural thresholds in discriminating the wavelength of monochromatic light from properties of cones and retina». Møtet arrangeres av Gaute Reinsvoll og Rigmor Baraas (bildet) og ble i år holdt for syvende gang. Du finner abstracts fra alle foredragene på denne nettsiden: https://home.hbv.no/web-kvm/kvm/ KVM_2014.html OPTIKEREN NR 7, 2014 7 REPORTASJE VERDENS SYNSDAG: VARIERT PROGRAM Verdens synsdag ble markert på ulike måter mange steder i Norge 9. oktober. TEKST: ANNE NORVIK JERVELL Verdens synsdag markeres årlig den andre torsdagen i oktober. Neste år faller dette på den 8. oktober. Sett av dagen allerede nå og bli med på å sette fokus på hvordan vi kan redusere tallet på unødvendig blinde og svaksynte. Mange ønsket også i år å støtte opp om Optometry Giving Sight og optometriprosjektet i Moldova. Bærekraftig synshjelp i form av å bygge opp klinikker, undervise øyeleger i refraksjon og forhåpentligvis nå målet med å etablere en fullverdig optometriutdanning i Europas fattigste land engasjerer stadig flere. Takk til alle dere som bidro gjennom den årlige ”gi en synsundersøkelse”-kampanjen. Takk også til alle dere som ønsket å lage en markering i butikken med ballonger, armbånd og informasjon om prosjektet. Krogh Optikk bidro også i år med en god slump penger og storstilt markering på nett og i butikk. 8 OPTIKEREN NR 7, 2014 MARKERING PÅ IFOS Også på høyskolen ble dagen markert på klinikk og ellers. Ivrige studenter bakte kaker og solgte armbånd. Det er flott at kommende generasjoner optikere setter ekstra fokus på unødvendig blindhet og svaksynthet og ser gleden og verdien av å hjelpe. TRADISJON I BERGEN Også i år har Norges Optikerforbund samarbeidet med Norges Blindeforbunds avdeling Hordaland om en faglig markering av dagen. Sølvi Knudsen er Norges Optikerforbunds uvurderlige hjelper i dette samarbeidet. Det siste innen forskning på ulike netthinnelidelser, det aldrende øye og trafikk og følelsesmessige reaksjoner på synstap var noe av det det rekordstore publikummet fikk presentert. £ R SØKELYS PÅ DIABETES Diabetes er en av de største truslene mot synet i den vestlige verden. Stadig flere nordmenn får sykdommen, og en person med diabetes har 25 ganger større risiko for å bli blind eller svaksynt sammenlignet med andre mennesker. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Leder Anne Norvik Jervell representerte Norges Optikerforbund på en tydelig måte under Verdens synsdag i Universitetets Aula. – Å være blind eller svaksynt er for så vidt greit, men det er veldig upraktisk, sa Arnt Holte i Norges Blindeforbund til den store forsamlingen i Universitetets Aula med prinsesse Märtha Louise på fremste rad. Hun er forbundets høye beskytter. Mange mennesker med diabetes kunne vært oppdaget før de får en synshemning, og i Norge er det ikke noe godt system for verken å fange opp eller følge opp sykdommen. Resultatet er dessverre at mange mister synet. Truls Storm Jansen fortalte sin gripende historie. For 11 år siden skjedde det dramatiske da han var ute og kjørte bil. Han ble praktisk talt blind på to-tre minutter, i en alder av 30 år. Truls hadde diabetes og opplevde svarte flekker som viste seg å være blødninger, ett på hvert øye. Han hadde ikke tatt jevnlig kontroll av øynene. Han tilbrakte til sammen ett år på sykehus og gjennomgikk 20 operasjoner. Innimellom fikk han synet tilbake. Men til slutt måtte legene gi opp, synet var permanent blitt borte. FLERE FÅR DIABETES RETINOPATI Dag Fosmark, overlege ved øyeavdelingen på Oslo uni versitetssykehus Ullevål, fortalte at tidligere var diabetes en sykdom som ofte førte til tidligere død. – I dag er det en sykdom som i hovedsak medfører organ skade. Undersøkelser viser at halvparten av alle med diabetes er mest redd for å miste synet. Diabetes retinopati er den store skrekken, med karforandringer og hevelser i skarpsynsområdet. Diabetes retinopati er en snikende sykdom som ofte ikke oppdages før det er for sent. I Sverige er det screening av alle OPTIKEREN NR 7, 2014 9 REPORTASJE Det ble frisk debatt om helsevesenet, og hvorfor så mange diabetespasienter får problemer med synet. diabetespasienter, men slik er det ikke i Norge. Og i Norge stiger antallet tilfeller av diabetes retinopati for hvert år. – Systembehandlingen er viktig for å få ned langtids blod sukker og kolesterol, sa øyelege Fosmark, og det er viktig at flere deler av helsevesenet samarbeider og kommuniserer. Diabetes retinopati er den viktigste årsaken til blindhet i den yrkesaktive delen av befolkningen. Når diabetespasientene regelmessig kontrollerer øynene, vet vi at antallet som blir blinde kan begrenses. DEBATT OM KONTROLL Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier at vi først av alt trenger et velfungerende diabetesregister. I dag lever 300 000 – 400 000 nordmenn med diabetes, men det er bare 14 000 i registeret. Det finnes en detaljert retningslinje for hvordan diabetes pasienter skal følges opp av helsevesenet. Den sier at folk som lever med diabetes skal ha regelmessig sjekk av øynene, og det er fastlegen som skal følge det opp. Hvorfor alt for mange ikke undersøkes, kunne Legeforeningen ikke forklare. Statssekretæren var klar på at primærhelsetjenesten må bli bedre på synsoppfølging av diabetikere. I følge undersøkelser gjennomføres det bare i overkant av 6000 slike kontroller i året. Leder Anne Norvik Jervell i Norges Optikerforbund deltok i en paneldebatt sammen med blant annet politikere og øvrig helsepersonell i Aulaen, og hun presenterte situasjonen i 10 OPTIKEREN NR 7, 2014 Harstad der øyelegene ikke klarte å følge opp den årlige kontrollen av diabetespasientene. Nå hjelper optikere øyelegene, og optikere tolker øyebunnsbilder. Det er lokale optikere som er spesielt kurset for jobben som utfører dette arbeidet. Hun la vekt på at optikere som finnes over hele landet, kan avlaste øyelegene i dette arbeidet. Øyelege Dag Fosmark er skeptisk til denne løsningen. – Hvis bildene tas av optiker, må de tolkes av øyelege. Hvis ikke kan vi risikere overhenvisning slik tilfellet er i dag, mente han. Anne Norvik Jervell uttrykte større bekymring for at pasientene ikke blir undersøkt i det hele tatt. For faktum er at det hvert år er ca. 6000 nye som får diagnosen. Arnt Holte i Blindeforbundet uttrykte fortvilelse over situasjonen. – Vi risikerer at det beste blir hverandres fiender. I dag har vi et system som fører til blindhet, og slik kan vi ikke ha det. Det er nettopp pasienter som uteblir fra kontroll som ofte opplever å bli blinde. £ PS! Vi har en fagartikkel fra programmet på Verdens synsdag ved Oslo universitetssykehus Ullevål på våre fagsider bak i bladet, side 40-41. N Se mulighetene – bli en del av c)optikk økt lønnsomhet egen nettbutikk eget journal- og butikkdatasystem stor valgfrihet fordelsprogram á la carte markedsføring kollegialt fellesskap faglig utvikling linseboksen eierskap i c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca.120 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. OPTIKEREN NR 7, 2014 11 REPORTASJE LESERBREV: FAGPERSON ELLER NYTTIG IDIOT? Kjernen i optikerfaget er å avdekke og korrigere synsfeil. I likhet med mange øyeleger og andre tilstøtende grupper er de fleste av oss aktører både i et helsefag og i en kommersiell virksomhet. De siste 15 åra har den kliniske delen av faget blitt vesentlig styrket. Samtidig har konkurransen blitt sterkere med lavprisaktører på banen. Særlig har denne utviklingen vært merkbar for brilleglassindustrien, med kraftig rasjonalisering og sentralisering som konsekvens. Vi har sett at et betydelig faglig produksjonsmiljø i Norge har skrumpet inn og til dels forsvunnet. Industrien har valget mellom å underby konkurrenten eller å tilby mer avanserte produkter som tåler en høyere pris. Dette er nok tilfelle i de fleste bransjer i dag, i alle ledd. Det er ingen tvil om at norske forbrukere kan velge på øverste hylle når det gjelder synshjelpemidler. Nordmenn kan daglig nyte godt av skreddersydde brille løsninger både til jobb og fritid. Det er selvsagt bra, og det er viktig at brilleglassprodusentene tjener penger slik at de stadig kan forske og forbedre produktene. Dagens brilleglass er lettere, tynnere og bedre enn før. Man tilbyr i dag skreddersøm helt ned på individnivå. Spørsmålet er om denne utviklingen har nådd et veiskille. Det brukes ord som «aberrasjonskontroll» og «high definition». Man tilbyr produkter som ikke bare er avhengig av mange flere målinger ved brille tilpasning, men også at disse målingene er 100% presise. Flyttes brilla 1-2 mm etter tilpasningen (og det gjør den jo ofte) kan man oppleve at hele gevinsten er borte. Ja, mange har nok opplevd at avanserte løsninger kan gjøre galt verre fordi en ikke har kontroll på alle parameterne. Dersom optikeren ikke setter seg grundig inn i HVORDAN slike produkter fungerer og HVA som korrigeres, blir vi bare nyttige idioter for en industri vi ikke kan påvirke. Uten god produktkunnskap kan ikke optikeren gjøre en tilfredsstillende jobb. Jeg valgte OptikkPartner fordi jeg trengte forandring, og var nysgjerrig på konseptet. Jeg synes det er spennende å treffe nye mennesker og se nye steder. Forskjellen på å jobbe i OptikkParnter i forhold til å ha en fast stilling er først og fremst fleksibiliteten. Trenger jeg fri en uke, f.eks. når det er skoleferie, så tar jeg fri. Jeg velger også selv hvor mye jeg vil jobbe og hvor mye fri jeg trenger, det kan jo variere gjennom året. Jeg føler at jeg har blitt tatt godt imot av ledelsen i Optikkpartner, de tilpasser oppdragene slik det passer for meg, og de sørger for at jeg har det bra på jobb. På mitt første oppdrag synes jeg det var mye nytt å lære seg, med ukjent datasystem og utstyr, men ble overrasket over hvor fort det faktisk gikk. Noe av det beste med å jobbe som vikar, er at jeg føler meg velkommen dit man kommer, da de virkelig har behov for at jeg tar i et tak i en vanskelig situasjon. situasjon Aina Stensrud Stene er 42 år, Hun har vært i optikkbransjen i 18 år, og 12 av de som optiker. Hun startet som vikar hos oss i sommer 2014. Aina har kontaktlinseutdanning og godkjenning for bruk av diagnostiske medikamenter. Mitt anliggende er ikke å kritisere brilleglassprodusentene for å komme opp med nye produkter, eller eiere og kjeder for å legge seg opp i valg av produkter. Jeg vil derimot oppfordre optikere til å utøve et faglig skjønn, også når man velger brilleglass. Ingen kan overprøve optikerens faglige vurdering her. Det skulle ellers tatt seg dårlig ut. Knut E. Hansen, Optometrist MSc, Bodø 12 OPTIKEREN NR 7, 2014 Besøksadresse: Ingierveien 4, 1410 Kolbotn N Og her le in loka Ring d egsrepr l a s n lta Alco r å de o f t n a lsent ltifoka u m r i vå anje kamp Se klart her Og her TID FOR Å FOKUSERE TID FOR LINSER Nær Mellomavstand Avstand Precision Profile™ Design sikrer skarpt syn og gradvis endring av styrke fra nær til mellom- og lang avstand. Finnes nå som både måneds- og endagslinser. PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE ™ Månedslinser Endagslinser OPTIKEREN NR 7, 2014 13 REPORTASJE LA OPTIKERNE TA STØRRE ANSVAR! I år har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon hatt møter med helsepolitiske talsmenn for alle partiene på Stortinget og statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet. Et viktig budskap er at optikere kan ta nye roller for å avlaste den spesialiserte øyehelsetjenesten. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Kapasiteten hos norske øyeleger er presset, både i det offentlige og hos avtalespesialistene. Helsesektoren vil være en formidabel vekstnæring i arbeidsmarkedet de neste tiårene. Optikerbransjen deler øyelegenes bekymring i KONUS-rapporten som synliggjør at kapasiteten i øyehelseNorge blir kraftig utfordret. Rapporten viser at situasjonen allerede i dag er presset. Vi blir ikke bare flere. Vi blir også eldre. Andelen 70- og 80-åringer vil øke markant. Det er i denne aldersgruppen 14 OPTIKEREN NR 7, 2014 synsproblemene for alvor gjør seg gjeldende. Utviklingen som ligger foran oss vil sette et sterkt press på øyelegene. Øyelegene har ansvaret for de mest avanserte behandlingsmetodene relatert til øyesykdom, et område som vil øke betraktelig i årene som kommer. Tall fra det offentlige viser til at en tredjedel av alle syssel satte i 2060 må jobbe i helsesektoren, hvis dagens nivå innen helsetjenesteytelse skal opprettholdes. R Det er ikke tydelige signaler fra myndighetene på at antallet øyeleger i Norge vil øke i takt med behovet. Dette betyr at dagens ventelister på øyelegekonsultasjon vil øke i årene som kommer. Det vil trolig ikke befolkningen godta. Derfor har det vært viktig for Norges Optikerforbund og Synsinformasjon å komme i kontakt med helsepolitikere på Stortinget. sett i noen offentlige rapporter tydelige signaler på at vi får flere øyeleger i Norge på kort sikt slik KONUS etterspør, sier Hans Torvald Haugo. Han mener derfor at myndighetene nå må ta stilling til hvem som skal avlaste øyelegene i frem tiden, og hvordan oppgavefordelingen mellom ulike helse tjenestenivå skal være. Dette er viktig for pasienten. TATT GODT I MOT I flere møter med politikere i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon påpekt behovet for å gi optikere en tydeligere rolle i førstelinjehelsetjenesten og for å bedre oppgavefordelingen i helsetjenesten, på flere nivåer. Optikeren kan ta nye roller innen flere felt. Norges Optikerforbund har i mange år etterlyst et bedre samarbeid i førstelinjehelsetjenesten for å avlaste spesialisthelsetjenesten. – Det ligger et solid potensiale i å få legene, skolehelsetjenesten, optikere og andre helseaktører i førstelinjehelsetjenesten til å samarbeide bedre lokalt. Samarbeidet bør også involvere andre yrkesgrupper som arbeider innen synsfeltet, men som i dag ikke er autorisert helsepersonell. Når det gjelder pasientgrupper optikere kan avlaste øyelegene med, har politikerne vært opptatt av de ressurskrevende områdene som grønn stær, makula degenerasjon, grå stær og diabetes. I alle møtene er håndtering av barn i dagens øyehelsesystem diskutert, spesielt med fokus på en styrking av førstelinjehelsetjenestens rolle. – Helsepolitikerne har vist interesse for optikeren som helse personell og hva vi står for, sier generalsekretær i Norges Optikerforbund Hans Torvald Haugo. Sammen med daglig leder i Synsinformasjon, Per Kristian Knudsen, har han hatt møter og informert de ulike politiske fraksjonene som arbeider direkte med helsefeltet, om norske optikere. – Møtene har vært positive, vi har svart på spørsmål, det har vært fruktbare diskusjoner og vi har fått synliggjort organisasjonenes syn på fremtidens øyehelseutfordringer, sier Knudsen. Svekket syn påvirker ikke kun den som har det, men også familie, venner og samfunn. Optikerens kompetanse, tilgjengelighet, kapasitet og vilje til samhandling er synliggjort i diskusjonene. Politikerne har sett at optikerne er viktige for vår nasjonale øyehelse. – Optikeren hjelper folk til å se best mulig – lengst mulig. Ved hjelp av korrekt synskorreksjon, gode henvisninger ved funn av patologi, forebyggende informasjon og via syns habilitering og rehabilitering er vi kommet langt, sier Knudsen. Han føler at politikerne har sett nytten av nettopp dette. Stortingsrepresentantene har også innsett samfunnsverdien i at folk oppsøker optiker uten at de føler seg syke, at optikere representerer et lavterskeltilbud og at det er kort eller ingen ventetid. – Sammen med god geografisk spredning, er det gullkortene til optikeren, kommenterer generalsekretæren i NOF. TAKTSKIFTE INNEN ØYEHELSE Det norske samfunnet vil endres i løpet av kort tid: vi blir flere eldre samtidig som befolkningen vokser. Flere vil få synsproblemer. Det stilles stadig større krav til synet vårt, fordi samfunnet blir mer visuelt krevende. Det er ikke bare innen øyne og syn at helsevesenet må tenke nytt. – Øyelegenes KONUS-rapport peker på behovet for flere øyeleger. Norske myndigheter har jobbet mye med å analysere fremtidens behov for ulike legespesialiteter. Jeg har ikke Flere diskusjoner har gått på dagens ressursbruk innen grønn stær sammenliknet med diabetes. Ifølge KONUSrapporten ligger det trolig en stor samfunnsutfordring i at diabetespasienter ikke får den oppmerksomheten de burde ha. Dette bekymrer flere politikere. Per Kristian Knudsen forteller at optikerbransjen har diskutert ulike temaer med politikerne: ÌÌ Barn og skole ÌÌ Arbeidsliv ÌÌ Kronikere ÌÌ Forebygging ÌÌ Eldre Knudsen mener at det i førstelinjehelsetjenesten er et uutnyttet potensiale som skriker etter å bli tatt i bruk. Hans oppfatning er at norske politikere ønsker å få opp aktiviteten, også innen syn. – Politikerne oppfatter optikerne positivt. De er orientert om at optikere er best på å forstå folks syn og synsutfor dringer i hverdagen. Optikere kjenner ulike synsproblemer og konsekvensen av disse, har god grunnforståelse innen ulike øyesykdommer og har tilgang til oppdatert teknologi og utstyr. Godt syn er god folkehelse, påpeker Hans Torvald Haugo. – Om få år er det behov for helsepersonell som kan avlaste øyelegene, som i fremtiden vil jobbe mer avansert enn i dag. Optikerne er en av helsepersonellgruppene som kan bidra. Nå er norske politikere kjent med at vi både vil og kan, sier generalsekretæren i Norges Optikerforbund. £ OPTIKEREN NR 7, 2014 15 REPORTASJE MANGLET FAG, FIKK AUTORISASJON Det er aldri for sent å få på plass autorisasjonspapirene som optiker. Selv ikke 22 år etter at man gikk ut fra Kongsberg Ingeniørhøgskole og manglet eksamen i ett fag. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Ann-Mari Pernup har lagt ned en kjempeinnsats og fulgt matematikkundervisningen på høyskolen i ett år. I sommer fikk hun bestått eksamen og autorisasjonspapirene på plass. – Jeg er glad, takknemlig og har fått tilrettelegging med en skoledag i uka i ett år, forteller Ann-Mari Pernup når vi treffer henne på synsprøverommet hos Specsavers på Trekanten Senter i Asker. Utgangspunktet var som følger: Butikken ville gjerne ansette Ann-Mari i en optikerstilling, men uten autorisasjon kunne hun ikke få et slikt tilbud, selv med lang fartstid i optisk bransje. – Vi tok kontakt med Norges Optikerforbund og høgskolen, og ble møtt med velvilje. Skolen laget et opplegg for fag og kurs i matematikk for å fullføre dagens utdanning, som igjen gir grunnlag for å søke autorisasjon, forteller Eva Nøland hos Specsavers Asker. – Sønnen min Ludvig på 14 år har også gjort dette mulig for meg. Han forsaket mye det året jeg både jobbet og studerte, og jeg skylder ham en stor takk, i tillegg til alle andre in volverte – og mest av alt min arbeidsgiver. Driverne Eva Nøland og Jørgen Grimholt er opptatt av at bransjen må ta vare på de flinke folkene som har tatt en optikerutdannelse, og som ønsker å jobbe som optiker. – Nå er Ann-Mari medlem i Norges Optikerforbund og har mulighet til å ta etterog videreutdanning. Og det ser vi på som svært viktig, sier de. Daglig leder Per Kristian Knudsen i Synsinformasjon sier Eva Nøland og Jørgen Grimholt har opptrådt som gode arbeidsgivere i denne saken, og at flere burde følge deres eksempel. – Du kan sjekke din egen eller andres autorisasjon veldig enkelt på nettsidene til SAK (Statens Autorisasjonskontor for helse personell). Alt du trenger er etternavn og fødselsdato. Ann-Mari har stor arbeidskapasitet og har hele tiden hatt full tilstedeværelse i Fornøyde arbeidsgivere Eva Nøland (t.v) og Jørgen Grimholt med en arbeidshverdagen. En dag lykkelig optiker, Ann-Mari Pernup, mellom seg. i uken og noen helger var Det er arbeidsgivers ansvar hun på skolebenken på å sjekke at ansatte har autoKongsberg, ved siden av risasjonen i orden. 80% jobb. – Jeg har fått god hjelp hele veien og følelsen av å ha autoriHva så med alle de som finnes der ute som kunne tenke sasjon nå er fantastisk. Det gjør virkelig at man føler arbeidet seg å jobbe som optiker, men ikke har autorisasjon? Fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier det er var verdt det. hjelp å få. – Ta kontakt med oss for råd og veiledning! Dette er virkelig Ann-Mari har ikke bare vært arbeidende og studerende, et eksempel til etterfølgelse. £ hun er også alenemor til en tenåringssønn. 16 OPTIKEREN NR 7, 2014 R Innovative teknologier utviklet for å gi enestående komfort, skarpt syn og god helse Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens for langvarig komfort1,2 Tynn sone under øyelokket Fuktighetsbevarende ingrediens Gradvis forhøyning Optisk sone UV-blokkering Stabiliseringspunkter Vann Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Høy oksygentilførsel3 Linse Oksygen UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling4 UVA UVB Synlig lys UV-blokkering Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for brukere med astigmatisme5,6 Tynn sone under øyelokket Gradvis forhøyning Optisk sone Stabiliseringspunkter Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men som også er sunne for øynene. Alle ACUVUE®-kontaktlinser er unikt utformet med innovative, fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er permanent innebygd i hver linse. Du kan lese mer om dette på www.jnjvisioncare.no NO Også for Also available for skjeve astigmats hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. 1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fitted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: 118-125. 2. Data on file JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE ® OASYS ® (n=1207) and ACUVUE ® OASYS ® for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted 2012. 3. Morgan P, Brennan N, et al. Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B:361-365, 2010. 4. Walsh K. UV radiation and the eye. Optician 2009; (6204): 26-33. OPTIKEREN NR 237 7, 2014 17 5. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E534-538. 6. McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33:23-26. ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISION™, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013. REPORTASJE XXXX Affordable innovation Xxxx XXXX Xxxx Silikonhydrogel til samme pris som konvensjonelle hydrogellinser. For en linse som tilbyr eksepsjonell helse og komfort, i bekvemmeligheten av en endagslinse, finnes det bare ett alternativ som dekker sfære, toriske og multifokale korreksjoner: verdens eneste familie av silikonhydrogel endagslinser, clariti 1day family. ® comfort, convenience, clariti ® enstyrke 18 OPTIKEREN NR 7, 2014 astigmatisme presbyopi For mer informasjon og gratis prøvelinser kontakt Sauflon på: Telefon: 85 22 65 71 Epost: bestillinger@sauflon.no Web: www.sauflon.no R Interoptik 30 år! LANGSOM REVOLUSJON I OPTIKER-NORGE Landets eldste optikerkjede feirer 30 år i år. Interoptik har røtter i Haugesund, og oppstarten var dramatisk. Leverandørene hadde frem til da samarbeidet med hver enkelt butikk. Det endret seg fullstendig da Interoptik så dagens lys. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN OPTIKEREN NR 7, 2014 19 REPORTASJE 1 Optikeren har tatt turen til Haugesund og møter John Hedegaard-Larsen i den romslige Interoptik-butikken midt i byens gågate. I Haugesund-området har familien fire butikker. I kjelleren har Hedegaard-Larsen funnet frem en gammel mappe med kontrakter og brev fra før og like etter oppstarten i 1984. Interoptik ble startet av blant annet faren, Aage Hedegaard-Larsen, sammen med Ottar Olsen i Stavanger og Nils Teigland i Bergen. Brevutvekslingen vitner om høy temperatur og en oppstart som langt fra var fri for konflikter. Som første styreformann i kjeden måtte Aage Hedegaard-Larsen ta mye av støyten. – Min far hadde i flere år reist på messer i Europa, og han hadde sett seg lei på den høye marginen leverandørene hadde. Etter Silmo-messen i 1983 bestemte han seg for å starte opp en egen kjede av optikerforretninger. På Vestlandet var det på denne tiden et innkjøpssamarbeid mellom flere optikere, og noen av disse drev med direkteimport av briller. Men noen kjede fantes ikke. – Alle handlet direkte fra leverandørene, og mye dreide seg om personlige relasjoner. Leverandørene var ekstremt flinke på dette og de knyttet veldig tette bånd til butikkene. Det var middager, flotte julegaver og bonuser. STOR SKEPSIS Kjededannelsen utfordret det etablerte systemet, og Hedegaard-Larsen beskriver situasjonen som oppsto som ubehagelig. – Vi ble beskyldt for å «rive opp den optometriske familie». Min far ble uvenn med tidligere venner, og han tok det tungt. Han ble innkalt til møte i Norges Optikerforbund og opplevde at leverandører nektet å levere varer. De forsøkte desperat å holde på makten, og forbundet var også veldig skeptiske. På denne tiden var glassprisene fra alle leverandører mer eller mindre de samme, minnes han. Til slutt fikk Interoptik til en glassavtale med Zeiss, og så kom Hoya som villig leverte glass. I begynnelsen ble det også inngått et samarbeid med svenske Synsam. Flere medlemmer kom til. – Vi er en konservativ bransje som har strittet i mot forandringer. Det er vi ikke lenger. I utgangspunktet var ikke Interoptik en profilerende kjede med felles markedsføring, men et innkjøpssamarbeid. Da kjeden fikk ny direktør i 1988/89 ble det begynt å jobbe med felles profilering. – Direktør Bjerke strammet til grepet og vi kom opp i 100 butikker. Driften ble mer strømlinjeformet, og noen falt fra. Vi har intensivert det faglige fokuset de senere årene, med vekt på fagkunnskap hos ansatte, og investeringer i utstyr. Det er øyehelsekampanjene som har gitt oss mest uttelling. 20 OPTIKEREN NR 7, 2014 4 Vi bruker mest tid på det kliniske, og vi tar oss betalt for det. Vi tjener penger på det. Vi har lykkes med å omgjøre fag til penger, og det gjør oss også til en attraktiv arbeidsplass for optikere siden de får mulighet til å videreutvikle seg faglig. FRA ANDEL TIL FRANCHISE Av de 14 som tegnet seg i Interoptik-kjeden i 1984, er seks fortsatt med. Interoptik ble startet som et andelslag. Nå er det en homogen masse franchisetakere. – Da vi begynte med felles profilering, var motstanden stor. Mange ville ha seg frabedt å bli fortalt hvordan deres butikk skulle se ut. Det ble brukt mye tid på bagateller som logoer og fargebruk i markedsføring og profilering. Til slutt R 2 3 1. Interoptik har også egne merkevarer av blant annet brillerens.2. Forhandlerliste fra kjedens første dager. 3. John Hedegaard-Larsen i butikken midt i sentrum av Haugesund. 4. Interoptik-eventyret startet i Haugesund, og i dag er kjeden fortsatt dominerende i byen. 5. John Hedegaard-Larsen sammen med butikkansatt Margareth Eike Doyle. 5 FAKTA INTEROPTIK: ÌÌ Målet var å etablere en nasjonal kjede med sterk lokal forankring. Formålet var å danne et innkjøpssamarbeid for å kunne tilby kundene det siste innen briller, glass, linser og optisk utstyr. Først i 1989 ble det dannet et kjedekontor med tre ansatte. ÌÌ Interoptik hadde som mål å være kjeden i Norge med best utvalg av innfatninger og solbriller, kvalitetsglass og linser. Samtidig ønsket man å ta vare på øyehelsen til kundene gjennom å tilby synsundersøkelser av høy faglig kvalitet. ÌÌ Den gang flyttet kjeden barrierer ved å lage klare retningslinjer for innholdet i synsundersøkelsen, blant annet med måling av trykk, synsfeltmåling og netthinnebilde. Kjeden har i dag rundt 70 butikker. ble man enige om felles innredning. Å bytte glassleverandør var også et ømtålig tema. John Hedegaard-Larsen sier det i utgangspunktet var vanskelig å gjøre endringer, ikke minst siden mange forretninger på 1980-tallet nærmest var i en monopolsituasjon. – Her i Haugesund samarbeidet forretningene om felles lørdagsvakt, det var bare én butikk åpen på lørdager, og vi hadde felles markedsføring. I dag er kjeden helt sentralstyrt, og antallet optikerforretninger har økt voldsomt. – Ja, bare her i Haugesund-området har det vært en tredobling av butikker siste 20 år. Men det har gått greit, fordi markedet også har økt. Interoptik har fortsatt som mål å være Norges ledende optikerkjede. Hva har vært nøkkelen til suksess alle disse årene? – Vi bruker mest tid på det kliniske, og vi tar oss betalt for det. Vi tjener penger på det. Vi har lykkes med å omgjøre fag til penger, og det gjør oss også til en attraktiv arbeidsplass for optikere siden de får mulighet til å videreutvikle seg faglig. I 2006 ble Interoptik kjøpt opp av en industriell aktør i optisk industri, Pearle Europa. Kjeden eies i dag av Grand Vision, som er verdens nest største selskap innen optisk detaljhandel. £ OPTIKEREN NR 7, 2014 21 REPORTASJE Midt i arbeidet FREMTID I FAMILIEDRIFT Ikke alle optikerforretninger er blitt del av en strømlinjeformet kjede. Siden 1936 har Lauvland Øyeoptikk i Kristiansand vært en veldrevet familiebedrift. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Butikken har 13 medarbeidere, av dem er seks optikere. Kvalitet og fagkunnskap har vært bærebjelker i driften helt siden oppstarten i 1936. Butikken nyter stor respekt blant byens innbyggere, og det er høy aktivitet i lokalene som ligger litt diskret i Henrik Wergelandsgate i Kvadraturen, like ved gågata Markens. Optikeren besøker butikken en mandag morgen, og i to etasjer surrer det av aktivitet. Her slipes alle brilleglass fremdeles på eget verksted, og i andre etasje er det en egen kontaktlinseavdeling som blant annet driver med tilpassing av spesiallinser. Butikken var den første på Sørlandet som startet med kontaktlinser på 1970-tallet. 22 OPTIKEREN NR 7, 2014 Dere legger vekt på fag og spesialisering? – For å møte fremtidens faglige utfordringer har fire av våre optikere tatt spesialistutdannelse på mastergradnivå innen klinisk optometri. Fem av seks har kontaktlinsekompetanse, og to har spesialutdannelse på arbeidsplassoptometri, forteller Andreas Lauvland. Han fullførte selv sin mastergrad i 2004 via Pennsylvania College of Optometry. Hvordan har butikken klart seg så bra gjennom åtte tiår? – Vi har en sterk bedriftskultur som definerer hvordan vi gjør ting. Det handler om å være raus og løsningsorientert. I motsetning til et kjedekonsept tror vi på ideene som kommer innenfra. For noen år siden fikk vi ekstern hjelp til å R Midt i arbeidet definere de kvalitetene vi har og for å bevisstgjøre oss. Da laget vi en egen verdihåndbok. Den boken er et styrings verktøy som definerer retningen vi driver. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder kommer hit på grunn av anbefalinger fra venner eller familie. Det handler om hvordan du behandler kundene. At du er trygg på det du holder på med. Daglig leder Andreas Lauvland, tredje generasjons driver av Lauvland Øyeoptikk i Kristiansand. Mottoet deres er «et bedre syn på livet», hva legger du i det? – Det handler om mer enn godt syn. Det dreier seg om den menneskelige faktoren, gi kunden en god opplevelse og oppfølging, men også om å ha gode medarbeidere og å legge til rette for ansatte. I denne bransjen er vi så utrolig avhengige av menneskene. Vi skal ha optikere som trives med det de holder på med, og som skal få anledning til å fordype seg og spesialisere seg i det de har mest interesse for, slik at de kan få roller som de fungerer best i. Dette høres jo ut som en drømmearbeidsplass for en optiker? – Vi har vært heldige med våre medarbeidere, og de gjør en fantastisk bra jobb. Det er viktig å jobbe som et team og bruke hverandres styrker. Dere sliper alle brilleglass selv, hvorfor gjør dere det? - Det er et “krydder” mange andre butikker ikke har. Det gir oss full kontroll over produktene, og tipp topp maskiner gir oss fleksibilitet. Vi har også et bredt utvalg av innfatninger som gjør at vi skiller oss fra andre butikker. Dere har dessuten satset stort på kontaktlinser, spesiallinser, arbeidsplassoptometri og ikke minst barn? – Vi har utviklet egne konsepter på barn og syn med et stort utvalg briller i barneavdelingen og en egen nettside for barn. Det er en posisjon ansatte har ønsket å ta, og da gjorde vi det. Vi har godt samarbeid med PP-tjenesten og øyelegene i byen. Vi jobber mye med lese- og skriveproblematikk og hvordan foreldre og lærere kan bli mer bevisste. En del optikere sliter med forholdet til øyelegene, men ikke dere? - Som optiker har man alt å vinne på å spille på lag med øyelegene og å være bevisste på den rollen vi har, uten å utfordre øyelegenes kompetanse. Følte du deg tvunget inn i optikeryrket som tredje generasjons arving? – Jeg hadde lyst til å bli optiker. Det er moro, og jeg har vokst med oppgaven. Det er veldig inspirerende å kunne påvirke folks hverdag. Det gir mye tilbake. Vi selger ikke bare et produkt, men helse og livskvalitet. Hvordan opplever du at markedet har endret seg siden du startet i bransjen? – Det har vært en voldsom utvikling innen kontaktlinser de siste årene. Flere har blitt åpne for å bruke linser, markedet øker, og det har vært stor innovasjon og produktutvikling. Vi tilpasser mye spesiallinser for blant annet presbyope, og en del for keratokonus. Briller har fått mer motepreg, mange unge vet hva de vil ha. Glasskvalitetene har også gjennomgått en rivende utvikling, og det er viktig å prøve å forklare kvalitetsforskjellene best mulig. Kjedene har også blitt veldig dominerende de siste årene? – Vi ønsker å differensiere oss fra kjedene, og skille oss ut i markedet. Vi har lykkes med å finne vår posisjon og ønsker å være tydelige på den. For oss handler det mest om hvordan man tar hånd om kundene. Når det er sagt, så har vi et godt og positivt forhold til andre butikker og kjeder. Dere støtter også bistand til Peru? – Over flere år har en av våre optikere, Pascal Grimm, reist til Peru med Vision For All for synsundersøkelse og tilpassing av briller til fattige. Dette engasjementet har gitt mange positive ringvirkninger for bedriften. Innsamling av brukte briller har vært overveldende, vi har hatt felles dugnad blant ansatte for klargjøring av brillene og har fått del i spennende reiseskildringer fra turene. £ OPTIKEREN NR 7, 2014 23 REPORTASJE FILMET MØRKEKJØRING TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Per Kristian Knudsen i NOF/SI intervjues av videojournalist Rolf Magnus Sæther i Nyhetsbyrået Newswire. Norges Optikerforbund sender jevnlig ut pressestoff til mediene. I høst ble det også laget et videoinnslag om syn og mørkekjøring. Innslaget ble distribuert til norske medier i november. Opptaksforholdene var ideelle denne mørke høstkvelden, med skyer og regn i luften mot mørk asfalt, på en uopplyst veistrekning i Sande i Vestfold. Her måtte tre sjåfører av ulik alder i ilden for å teste synet sitt under mørkekjøring. De skulle observere en mørkkledd markør som gikk langs veien, og sjåførene fikk seg noen overraskelser. Tanken bak videonyheten er å illustrere hvordan synet forandrer seg gjennom livet, og på hvilken måte dette påvirker observasjonsevnen i mørke. – Saken baserer seg på fersk forskning og vil på en tydelig måte illustrere hvordan synet endrer seg fra man er 20 til 70 år, sier daglig leder Per Kristian Knudsen i NOF/SI. Videoreportasjen produseres av Nyhetsbyrået Newswire, som lager pressestoff for Norges Optikerforbund og Syns 24 OPTIKEREN NR 7, 2014 informasjon. Det har vært stort påtrykk fra mediene til Norges Optikerforbund de siste månedene med mange presseoppslag. Disse oppslagene har gitt god profilering av optikerens kompetanse. Mange av oppslagene er utløst av pressestoff som er sendt ut fra organisasjonene eller etter direkte henvendelser fra administrasjonen med tips til ulike redaksjoner. I tillegg får NOF flere mediehenvendelser hver eneste måned. Mange av disse henvendelsene resulterer i større oppslag på radio, tv, i aviser, blader og nettmedier. De viktigste mediesakene siden i sommer har vært om barns bruk av nettbrett og små skjermer, synsproblemer hos første klassinger og en toppsak på NRK om at optikere kan mer om dysleksi enn lærere. £ Se video her: www.newswire.no/art/10696 MD_CVN_NO_008_20140311 R Akkurat som vi trodde. Irritasjon blant 9 av 10 kunder. Under utviklingen av MyDay® har vi latt optikere få et ord med i laget. Derfor ville vi høre hva kundene deres syntes også. I samarbeid med Smartson lot vi 870 personer teste MyDay i én måned. Komfort GARANTI Resultatet? 8 av 10 synes at MyDay er enkle å håndtere og føles behagelige på øyet fra morgen til kveld. Like mange anbefaler dem, og 7 av 10 kommer til å fortsette å bruke MyDay etter testperioden Kanskje fordi hele 9 av 10 opplever irritasjoner på øynene med sine nåværende linser. Spør kundene dine om de er fornøyd, og tilby dem et mer behagelig alternativ. Les mer om en prisbelønt kombinasjon av komfort, helse og enkel håndtering på www.coopervision.no. OPTIKEREN NR 7, 2014 25 REPORTASJE 1 MYOPI OG TØRRE ØYNE PÅ ACADEMY Med 14 parallelle forelesninger er det ikke vanskelig å fylle dagene med faglig påfyll på American Academy of Optometry. Men det er lurt å sette seg inn i hva man vil dykke ned i før avreise! TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Konferansen har flere tusen deltakere og er det årlige høydepunktet innen amerikansk optometri. Men også for mange tilreisende fra over 40 land er arrangementet en stor opplevelse. Hvert år deltar flere nordmenn for å lære og dyrke fag. Blant de norske optikerne som reiste til Denver i november var fagsjef Karin Lund og fagansvarlig Adis Mehmedovic fra Brilleland. Begge har sin masterutdannelse i optometri fra USA, og de fulgte Academy fra frokostpresentasjonene kvart på syv til avslutning sent på ettermiddagen, hver dag. – For meg er dette den viktigste fag26 OPTIKEREN NR 7, 2014 lige konferansen å være på. Her er de store internasjonale størrelsene samlet, og det er stor variasjon i temaene, sier Karin Lund, som også deltok i fjor. Hun sier foredragsholderne er kunnskapsrike, med dyp klinisk erfaring. – Å være her gir inspirasjon og motivasjon til jobben hjemme. Det gir også en fellesskapsfølelse og en opplevelse av at man er del av noe stort. ENERGI-BOOST! Det presenteres en del ny og noe eldre forskning på Academy, og alle foredragene legges ut på nett på forhånd, tilgjengelig for de som har meldt seg på. Ser man over dette og planlegger før man reiser, blir opplevelsen mye bedre. Fagsjefen i Brilleland fikk blant annet med seg foredrag om samsyn, barn og pediatri – som er hennes spesialfelt. Og hun sier hun reiste hjem full av energi, til tross for svært lange dager, med sosialt program og middager på kveldene. Karin Lund synes flere norske optikere burde delta på Academy, og det er Adis Mehmedovic enig i. Men de innser begge at det er kostbart å delta. Reise, hotell, mat og deltakeravgift kan gjøre turen dyr. – Det er nok en grunn til at det ikke R 2 3 4 er mange unge optikere her. Men for alle som er entusiastiske for jobben og faget og ønsker å lære mer, er Academy en flott møteplass, sier Adis. Han tror det kan gi en boost for optikere som begynner å bli litt lei av jobben å være med på en slik stor fagkonferanse. – Her får man virkelig oppleve hvor bredt spekteret er innen optometrien, og hvor mye vi kan gjøre. Ikke tenk at jobben er kjedelig, men få inspirasjon til å gjøre mer ut av den ved å dra på Academy eller en annen stor fagkonferanse, sier Adis entusiastisk. Han gikk på flere foredrag om myopi og er spesielt interessert i den store økningen i nærsynthet og myopikontroll av barn og unge. – Dette er veldig aktuelt tema for oss å bruke i hverdagen. Jeg har også fokusert på kontaktlinser, ikke minst multifokale linser som er veldig i skuddet, spesielt med tanke på at befolkningen blir eldre og til bruk i myopikontroll av unge. SOSIALT Adis laget seg en timeplan på forhånd før han dro og fulgte den stort sett på Academy. Men selv om det faglige var det viktigste, var Academy som møteplass en stor opplevelse. – For meg var det sosiale, å treffe og bli kjent med flere i bransjen virkelig et høydepunkt. Dessuten holdes Academy i spennende byer som det alltid er interessant å besøke, sier Adis Mehmedovic – som selv er DJ, spiller 1. Karin Lund og Adis Mehmedovic fra Brilleland fikk stort utbytte av årets American Academy of Optometry 2. Professor Brien Holden holdt foredrag om myopi-epidemien 3/4. I en egen hall ble produktnyheter demonstrert, blant annet en genetisk test for om man er disponert for AMD. Det var også mulig å se hvordan en AMD-pasient ser. FAKTA OM AMERICAN ACADEMY OF OPTOMETRY: i band, og ble igjen en ekstra dag for å besøke musikklubber i Denver. Vertsbyen kunne by på «sprengkulde» (–20oC) og snø midt i november, men i store Colorado Convention Center gikk alt som smurt. Arrangementet er svært profesjonelt gjennomført av en hyggelig stab, og de fleste deltakerne var innlosjert på hotell like i nærheten. FAVNER BREDT Åpningsdagen ble det holdt en pressekonferanse med en kjapp gjennomgang av høydepunktene fra Academy, både innen akademisk og klinisk forskning – og med produktnyheter. Det ble lagt frem forskningsnytt på en rekke områder på denne pressebriefingen. Hvordan røyking påvirker tårefilmen blant unge, hvordan hands-free mobilkommunikasjon går ut over synet i form av manglende evne til å se bokstaver, og ubehag knyttet til kontakt linsebruk, var bare noen av temaene. Brien Holden hadde også en presentasjon under prisudelingsseremonien om utviklingen av myopi i ulike deler av verden. Tørre øyne var tema for en ÌÌ Deltakere: 5 500 ÌÌ Utstillere: 100 ÌÌ Stands: 150 NESTE SAMLINGER: ÌÌ New Orleans 7.–10. oktober 2015 ÌÌ Anaheim 9.–12. november 2016 rekke foredrag. Det var dessuten en stor utstilling av utstyr for øyeunder søkelser, med mange produktnyheter. Internasjonal mottakelse og festmiddag var obligatorisk for mange tilreisende. Men Australia Party var som før på Academy en magnet på norske deltakere, med dans til liveband bestående av optikere, og selvsagt med australsk øl til. £ Mer informasjon om forskningen og Academy finner du på deres nettsider: aaopt.org OPTIKEREN NR 7, 2014 27 REPORTASJE TONE HEDRET PÅ ACADEMY NOFs tidligere generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen ble hyllet i USA i november. Under American Academy of Optometrys årlige samling i Denver fikk hun anerkjennelse for sitt internasjonale arbeid. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Tone Garaas-Maurdalen er den første kvinnen som får denne prisen. Hun var også den første fra Norge som ble fellow i American Academy of Optometry. Rørt og stolt mottok den tidligere generalsekretæren i Norges Optikerforbund utmerkelsen. Hun takket sine tidligere arbeidsgivere NOF, Ciba og Høgskolen i Buskerud for at hun fikk muligheten til å jobbe internasjonalt, og å kunne påta seg lederverv. Hun takket også Academy for all inspirasjon og støtte gjennom mange år. Innsatsen har vært både akademisk, politisk – og med nettverksjobbing over landegrensene. Og hun beklaget til mannen Oddbjørn og sønnen Petter at arbeidet har gått ut over helger og ferier. Tone Garaas-Maurdalen mottar Essilor Award for Outstanding Contributions to International Optometry av president i AAO Bernard J. Dolan. Gratulasjonene har strømmet på, og president Julie-Anne Little i European Council of Optometry and Optics (ECOO) sier at Tones innsats for profesjonen er svært betydningsfull. Tones arbeid har også har hatt stor verdi for ECOOs arbeid i Europa, skriver Little i et gratulasjonsbrev. I mange år har Tone Garaas-Maurdalen arbeidet for internasjonal optometri, sist som president i World Council of Optometry. Hun har lang fartstid som generalsekretær i Norges Optikerforbund og daglig leder i Synsinformasjon. Hun har også arbeidet ved høyskolen på Kongsberg og for kontaktlinseleverandøren Ciba Vision. Det ble en høytidelig og varm prisutdeling i Denver på arrangementet som samler flere tusen optikere. Prisen, Essilor Award for Outstanding Contributions to International Optometry, ble overrakt av president i American Academy of Optometry Bernard J. Dolan. – Tone Garaas-Maurdalen har spilt en stor rolle innen optometrien både i Europa og globalt, sa president Dolan. Han trakk spesielt frem Tones innsats for å løfte optometrifaget i Europa til å bli et helsefag. – Tone har hatt en betydelig innflytelse internasjonalt, også gjennom mange års utrettelig innsats i World Council of Optometry. 28 OPTIKEREN NR 7, 2014 Tone gratuleres av leder Anne Norvik Jervell i Norges Optikerforbund I mer enn 90 år har American Academy of Optometry arbeidet for å promotere det ypperste innen optometri, utdanning, forskning og pasientarbeid, og prisen er en stor begivenhet for fagmiljøet i Norge. £ Optikeren kommer med flere reportasjer fra Academy i Denver i neste nummer. R Xxxx Vi lytter til øynene dine Alliance Optikk er en kjede med 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet via Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Samlingspunkt i Norden er den årlige fellesmessen Nordic Expo. Alliance har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser. Bli medlem i Alliance Optikk – en av Norges ledende optikerkjeder Alliance Optikk er en fagdrevet optikerkjede. Vi tar alltid utgangspunkt i kundens forventninger og vårt fokus er å ta ansvar for synet deres. Hos oss er vi spesielt opptatt av øyehelse. Derfor vektlegger vi faglig rådgivning, kvalitet i vårt daglige arbeid og god service. Hos oss handler det om at hver eneste kunde skal få rett produkt til rett pris. Hver eneste gang. Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne drive en god butikk: Egne Websider, Nettbutikk linser, Nettkonsepter, Egenkolleksjon innfatninger, Kampanjer, Annonsebank og ikke minst Butikkonsepter. Vi har også utviklet egne løsninger innen: Bedriftsavtaler, Forsikringer (brille og butikk), Butikkinnredning, Faktura og Kortbetalinger, Linseabonnement m.m. Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden. Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss optikere som brenner for faget. Vi fokuserer på kunden og ønsker å overgå deres forventninger. Ta kontakt for nærmere informasjon og et uforpliktende møte. Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – rolf@allianceoptikk.no Jan P. Dokken 90 91 12 95 – jan@allianceoptikk.no Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 KONGSBERG. OPTIKEREN NR 7, 2014 29 REPORTASJE XXXX kan kundene DERFOR oppleve en kontaktlinse som ikke merkes på øyet1** Xxxx UNIK T GR ADERT VANNINNHOLD XXXX ULTRAMYK HYDROFIL OVERFLATEGEL Xxxx SILIKON HYDROGEL KJERNE DAILIESTOTAL1®kontaktlinserharenultramykoverflate som er nesten like myk som epitelcellene i hornhinnen.2-4 De første og eneste kontaktlinsene med gradert vanninnhold >80%† 33% ~0.01 MPa >80%† Tverrsnitt av kontaktlinse UNIK VANNGRADIENT Medforskjelligvanninnhold ioverflateogkjerne5 Forstørret gradert vanninnhold LANGVARIG SMØREEVNE Hydrofiloverflategel består av nærmere 100% vann i det ytterste laget2† Overflatemodulus LAV OVERFLATEMODULUS Moduluspå~0,01MPa i det ytterste laget2,6 LakundenedineoppleveDAILIESTOTAL1® i dag. *Dk/t = 156 @ -3.00D. **Basert på brukere som er enig i utsagnet “Det er komfortabelt å bruke disse linsene hele dagen” †Basert på in vitro-måling av ubrukte linser. References:1.Inaclinicalstudywith80subjects;Alcondataonfile,2011.2.AngeliniTE,NixonRM,DunnAC,UruenaJM,PruittJ,SawyerWG.InvestOph&VisSci.2013;54:E-Abstract500. 3. AngeliniT.Hydrogelsurfaceviscoelasticityandmesh-sizecharacterizedwithmicrorheology.ARVO,2013.4.DunnAC,UrenaJM,HuoY,etal.Lubricityofsurfacehydrogellayers.TribologyLetters. 2013;49(2):371-378.5.ThekveliS,QuiY,KapoorY,etal.Structure-propertyrelationshipofdelefilconAlenses.ContLensAnteriorEye.2012;35(Supp1):e14.6.ThekveliS,BaumanE.Comparison ofthesurfacemorphologyofdailydisposablesiliconehydrogelcontactlensesviaatomicforcemicroscopy.ContactLensandAnteriorEye.2013;36(S2):e30. Seinstruksjoneneforfullstendiginformasjonombruk,pleieogsikkerhet. ©2014NovartisAG2014-019-70917 30 OPTIKEREN NR 7, 2014 PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE ™ R NORDMANN UTFØRTE LIVE-OPERASJON FORAN 2000 KOLLEGER Kjell Gunnar Gundersen fra Haugesund medisinske senter ble valgt ut av Alcon til å utføre live-operasjon på en pasient med grå stær under en spesialistkonferanse for kirurger i London. Øyeoperasjonskongressen European Society of Cataract and Refractive Surgeons (ESCRS) fant sted i London i september. Kongressen er en av de mest anerkjente innenfor øyekirurgi, med over 8000 representanter som samles hvert år. Øyelege Kjell Gunnar Gundersen fra Haugesund medisinske senter ble valgt for å utføre denne live-operasjonen ved å bruke kirurgisk utstyr fra Alcon. Det krever stor presisjon og god pasientkontakt for å kunne utføre en operasjon mens flere tusen kollegaer ser på. På spørsmålet om hvorfor nettopp han ble utpekt til denne prestisjefylte oppgaven, svarer Kjell Gunnar Gundersen: - Jeg er blitt valgt ut til å live-operere en pasient, fordi jeg i min praksis gjennom mange år har hatt både et pasientorientert og et vitenskapelig fokus. Disse tingene henger sammen. Tilfredse pasienter er et resultat av mer sikkerhet og presisjon, det vil si, den erfaring jeg har bygget meg opp gjennom knapt 15 år. Samtidig er tilfredse pasienter også et resultat av en eksplosiv utvikling innenfor teknologisk utstyr som vi bruker under operasjonen. Vi kan hele tiden utføre sikrere og mer vellykkede operasjoner. Forespørslene fra pasienter er stadig skiftende. Den typiske pasient er i slutten av 60-årene og lever ofte et aktivt liv. De vil gjerne ha et perfekt syn, slik at de for eksempel kan reise og stå på ski uten briller. Selv om USA dominerer, er forskning og fremstillingen av medisinske instrumenter utviklet over hele verden. Med Kjell Gunnar Gundersens liveoperasjon av en pasient var alles blikk rettet mot Norge. Det deltok ca. 2000 øyekirurger og spesialister ved liveoperasjonen. Det er en internasjonal anerkjennelse av Kjell Gunnar Gundersens mangeårige praksis som øyekirurg i Haugesund. £ (Kilde: Pressemelding fra Alcon) OPTIKEREN NR 7, 2014 31 REPORTASJE COPENHAGEN SPECS: DOBBELT SÅ STOR I 2015 I en pressemelding inviterer messearrangør Morten Gammelmark alle norske optikere og deres medarbeidere til Copenhagen Specs den 7.–8. mars 2015. Suksessen fra 2014 følges opp med dobbelt så mange utstillere på dobbelt så stor plass. Og hit kommer ikke bare store og kjente leverandører. Gammelmark har selv invitert og plukket ut hvem som skal få plass. Han er meget opptatt av at de mindre og mer spesielle tilbydere, som man ikke ser særlig ofte på det skandinaviske markedet, skal få anledning til å vise seg frem. Ved å holde prisen for utstillerne lav, er Copenhagen Specs interessant og overkommelig for de fleste. Konseptet er enkelt, men fascinerende: Enkle utstillinger med nyskapende og trendsettende utstillere innenfor brilledesign – originalitet og kvalitet. Det skal være enkelt for optikerne å finne noe spesielt og annerledes, og fordi messeområdet ikke er kjempestort er dette mulig! I 2014 var det 36 utstillere som viste sine produkter i Lokomotivværkstedet i København sentrum. I 2015 blir det ca 80. Sist hadde 624 besøkende funnet veien til Copenhagen Specs. Nå håper Gammelmark at det vil komme flere norske optikere, som vil inspireres og bli oppdatert på sesongens nye trender. Han lokker også med “et kæmpebrag af en fest lørdag aften” og forteller at det er inngått en meget rimelig avtale med to hoteller som ligger nært Lokomotivværkstedet. Og så er København jo en deilig by å tilbringe en weekend i. Copenhagen Specs ønsker velkommen til København, og forsikrer om at alle her vil se det nyeste av det nye. Det er gratis å komme inn på messen. Man skal bare melde seg på som gjest på www.copenhagenspecs.dk! £ Les mer om Copenhagen Specs, hotellavtale, festmiddagen og se utstillerlisten på www.copenhagenspecs.dk. 32 OPTIKEREN NR 7, 2014 R Find it all at a glance: www.opti.de Save the date for opti 2015! Find opti on Facebook! Are you already looking forward to maximised opportunities? Soon all eyes will once again be on innovative optics and fascinating design. We look forward to seeing you again at opti 2015 – remember to save the date! 9. – 11.1.2015 Contact: ExpoService APS Ulrike Møgelvang um@exposervice.dk Tel. +45 61660098 OPTIKEREN NR 7, 2014 33 REPORTASJE Svenske Anna-Karin Karlsson var på Silmo for første gang. Hun har latt seg inspirere av naturen og dyrelivet og har som mål å lage verdens beste brillemerke. Her viser hennes medarbeider en av brillemodellene. ”BACK TO NATURE” PÅ SILMO TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI 34 OPTIKEREN NR 7, 2014 R ”Back to nature”-trenden fortsatte på årets Silmo-messe i Paris. Stadig flere små firmaer kunne tilby briller av tre, horn, stein og skinn. Nye tall fra europeiske land viser at de dyreste og de billigste produktene selges mer – på bekostning av varer i mellomsjiktet. Til venstre: Lucas de Staël med brillen som vant Silmo d’Or-prisen for beste brillefatning. Fatningen er lagd av rustfritt stål dekket med et tynt lag av titan og med en overflate av stein. Til høyre: Direktør Bob Forgan fra Waterside Lab i England forhandler Rochester Opticals nye brilleglass som er spesialsydde for Google-brillen. Her demonstrerer han bruken av denne. BILLIGST OG DYREST SELGER MER Det var firmaet GfK som presenterte salgstall fra Tyskland, Frankrike, Italia og Spania for første halvdel av 2014. Trenden er svakt positiv, med variasjoner fra land til land. Mens det totale salget i Tyskland og Frankrike økte med mellom 1–2%, hadde det i Italia og Spania vært en negativ utvikling. Markedet for kontaktlinser og for brilleglass økte for alle landene under ett med litt under 2%, mens brillefatninger så vidt hadde en økning på 0,5%. Solbriller hadde en negativ utvikling, noe dårlig sommervær i Sør-Europa fikk skylden for. Tallene for salget inndelt i prissegmenter viste at de dyreste og de billigste produktene solgte mer, mens de i det midtre sjiktet drastisk tapte terreng. NATURLIG OG MILJØVENNLIG Selvsagt var det på Silmo hovedsakelig brillefatninger i de kjente materialene acetat, titan, stål og så videre, men det var likevel påfallende hvor mange som i år tilbød brillefatninger av miljøvennlige materialer. Mens det på tidligere messer har vært langt mellom disse tilbyderne, kunne man i år se dem overalt. Så ble også vinneren av Silmo d’Or-konkurransen ”årets brillefatning” en brille lagd av metall kombinert med stein. Firmaet Okia presenterte på Silmo et nytt og miljøvennlig acetat-materiale som de kalte bio-high definition acetate, bio-HDA. Dette er lagd av bio-celluloseacetat og skal være 100% biologisk nedbrytbart. Briller lagd av bio-HDA kan leveres i alle farger og fasonger. OPTIKEREN NR 7, 2014 35 REPORTASJE 1 1. Fra Tampere i Finland kom en ny tilbyder til Silmo. Kraa Kraa er navnet og brillene er lagd av metall og lær. 2. Hva med et brille smykke fra Theo eyewear? De er lagd i 24 karat gull og i palladium og er like store som en vanlig brille. 3. Theo eyewears represen tant viser en riktig så lekker halvbrille som slett ikke må henge ute på nesetippen for at man skal kunne se over den. 2 BRILLEGLASS FOR GOOGLE-BRILLER Amerikanske Rochester Optical viste fram et nytt brilleglass spesialdesignet for Google-briller. Som kjent er Googlebrillene et par briller hvor det er montert et display oppe foran høyre øye. Dette er en bitteliten datamaskin som kan foreta mange av de samme oppgavene en stor datamaskin kan gjøre. Rochester Opticals brilleglass, såkalte ”smart gold lenses”, er designet for å gi synsskarphet og klarhet når man ser opp i displayet og vekk fra brilleglassets optiske senter. Glassene er laget i fri-form design, og for å støtte binokulært syn er det høyre glasset optimalisert i øverste høyre område som brukeren ser gjennom for å se displayet, mens det venstre glasset er kompensert i korresponderende område. Ved å balansere Rx-styrkene i begge glassene skal ubehaget som skapes i hjernen når synsinntrykkene har ulike fokale avstander, elimineres. DIGITALISERT FOROPTER På utstyrsfronten kunne Visionix, Luneau Technology Group presentere et nytt konsept, VX55, som gjør det mulig å knytte diagnostisk og digitalt utstyr sammen. På denne måten kan et manuelt foropter digitaliseres og hele refraksjonsprosessen kontrolleres fra eget lesebrett eller datamaskin. £ 36 OPTIKEREN NR 7, 2014 3 VI615NO Our new website, now on hand 24/7 to support your success. R The support and information you need, when you want it. Useful, fast and simple to use. Our newly enhanced professional website, jnjvisioncare.no has been purpose built to provide you with professional support and clinical information in a quick and intuitive manner. This site uses responsive design, meaning that it works on your computer, tablet or smart phone. Visit jnjvisioncare.no and register for MyAccount today. New online education for all Enhanced online ordering Product information New online customer service Screen shot is for illustration purposes only. © JJVC 2014. OPTIKEREN NR 7, 2014 37 REPORTASJE ANNONSE; KJÆRE SYNSAM’ER KJÆRE SYNSAM’ER. av Johan Baklund Tusen takk for nok et år som har vært preget av et høyt aktivitetsnivå og mange spennende prosesser, synsprøver og kundemøter. Gjennom alt vi til enhver tid driver med, så minner dere oss stadig på at menneskene er den aller viktigste ressurs en organisasjon har. En av konsekvensen ved å anerkjenne dette har vært at vi i 2014 har lagt mye vekt på å utvikle og virkelig SE våre ansatte. Synsam Academy har for eksempel i år hatt 60 butikksjefer fordelt på 6 kull som har gjennomført et krevende ledertreningsprogram, fordi vi mener at god ledelse er en forutsetning for at dere skal lykkes og blomstre på jobb. Ved å sende ut kurs og videoer via en applikasjon på SMS til dere, så har dere også hatt muligheten til å drive kompetanseheving når og hvor det passer for dere. JOHAN BAKLUND Adm. dir. i Synsam Norge Kjære Synsam’ere. Dere jobber ikke bare i Synsam. Det er dere som ER Synsam, og vi er stolte av dere. I tillegg har vi gjennom Synsam Awards hvert kvartal i 2014 gitt dere alle muligheten til å nominere hverandre i ulike kategorier, og når den store prisutdelingen finner sted i januar med alle ansatte tilstede, så skal vi kåre både årets optiker, årets butikkmedarbeider, årets butikksjef og årets butikk – som alle får dra på tur til New York i mars. Synsam Awards handler like mye om å spre de gode historiene fra butikkene, feire oss selv og komme sammen for å ha det gøy. Vi gleder oss til å gjøre stas på dere! Det at vi har så mange flinke folk med på laget i Synsam er det som gjør oss i stand til å fortsette å være markedsleder, og som gir oss muligheten til å fortsette å ekspandere og være offensive. Aker Brygge, Lille Grensen, Kolbotn, Storo, Bystasjonen, Moa og Mojord & Thoresen er bare noen eksempler på nye butikker i kjeden som vi er stolte av. Velkommen med på laget! Synsam har i tillegg mange merkevarer som kun finnes hos oss eller som vi er størst på i Norge. Disse produktene syns vi det er ekstra stas å kunne tilby kundene våre. Dette er merker som Polo Ralph Lauren, Persol, Tom Ford, G-Star Raw, Vendela, Perry Ellis, Oakley, Gucci og Dolce & Gabbana. Kjære Synsam’ere. Dere jobber ikke bare i Synsam. Det er dere som ER Synsam, og vi er stolte av dere. Takk for fantastisk innsats i 2014, vi gleder oss til fortsettelsen! 38 OPTIKEREN NR 7, 2014 R JOBB I SYNSAM I en pressemelding inviterer messearrangør Morten Gammelmark alle norske optikere og deres medarbeidere til Copenhagen Specs den 7. – 8. mars 2015. Suksessen fra 2014 følges opp med dobbelt så mange utstillere på dobbelt så stor plass. Og hit kommer ikke bare store og kjente leverandører. Gammelmark har selv invitert og plukket ut hvem som skal få plass. Han er meget opptatt av at de mindre og mer spesielle tilbydere, som man ikke ser særlig ofte på det skandinaviske markedet, skal få anledning til å vise seg frem. Ved å holde prisen for utstillerne lav, er Copenhagen Specs interessant og overkommelig for de fleste. Konseptet er enkelt, men fascinerende: Enkle utstillinger med nyskapende og trendsettende utstillere innenfor brilledesign – originalitet og kvalitet. Det skal være enkelt for optikerne å finne noe spesielt og annerledes, og fordi messeområdet ikke er kjempestort er dette mulig! I 2014 var det 36 utstillere som viste sine produkter i Lokomotivværkstedet i København sentrum. I 2015 blir det ca 80. Sist hadde 624 besøkende funnet veien til Copenhagen Specs. Nå håper Gammelmark at det vil komme flere norske optikere, som vil inspireres og bli oppdatert på sesongens nye trender. Han lokker også med ”et kæmpebrag af en fest lørdag aften” og forteller at det er inngått en meget rimelig avtale med 2 hoteller som ligger nært Lokomotivværkstedet. Og så er København jo en deilig by å tilbringe en weekend i. Copenhagen Specs ønsker velkommen til København, og forsikrer om at alle her vil se det nyeste av det nye. Det er gratis å komme inn på messen. Man skal bare melde seg på som gjest på www.copenhagenspecs.dk! £ Les mer om Copenhagen Specs, hotellavtale, festmiddagen og se utstillerlisten på www.copenhagenspecs.dk. Visste du at vi er størst på merkevarer i Norge Under her ser du bare en del av merkene vi fører. Tom Ford, Gucci, Ray-Ban, Bvlgari, Ralph Lauren, Polo Ralph Lauren, Dior, Oakley, Carrera, Saint Laurent Paris, Jimmy Choo, Prada, Lindberg, ProDesign, Ørgreen, Perry Ellis, Elizabeth Arden, Marc Jacobs, Marc BY Marc Jacobs, Dolce & Gabbana, G-Star Raw, Converse, Vendela, Chanel, Persol, Silhouette, Fleye SYNSAM KARL JOHAN Har du lyst til å jobbe med oss i Synsam? Hvis du ønsker å jobbe i Synsam så er du velkommen til å sende oss en åpen søknad til firmapost@synsam.com Du finner også våre utlyste stillinger på www.synsam.no/jobb Har du noen spørsmål om det å jobbe i Synsam kan du ta kontakt med Mette Hopsdal, direktør HR og organisasjonsutvikling, på tlf. 90 10 01 97. OPTIKEREN NR 7, 2014 39 FAGARTIKLER FORSKNINGSNYTT PÅ VERDENS SYNSDAG TEKST OG FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN Spennende forskning ble presentert ved øyeavdelingen på Ullevål i forbindelse med årets synsdag. Vi fikk svar på spørsmål om øyet kan forfryse og om MS-pasienter har større pupiller enn andre. Vi fikk også høre om en ny type avbildning av øyebunnen ved bruk av fundus autofluor escence, og om behandling av sykdommene AMD og uvealt malingt melanom. Verdens helseorganisasjon (WHO) står bak verdens synsdag som markeres hvert år den andre torsdagen i oktober. Mange større og mindre arrangementer avholdes også i Norge denne dagen. Norges Blindeforbund starter dagen med et fagseminar på Oslo universitetssykehus i samarbeid med øyeavdelingen. Professor og overlege Bjørn Nicolaissen ved øyeavdelingen samt leder av Norges Blindeforbund, Atle Lunde, ønsket publikum velkommen. I følge Nicolaissen var det i år den tiende gangen at dette fagseminaret ble arrangert. Han fortalte at det foregår mye variert og spennende forskning innen øyehelse på Ullevål, og at noen av disse prosjektene ville bli presentert i løpet av formiddagen. Atle Lunde sa blant annet at Norges Blindeforbund legger stor vekt på forskning, og at de aktivt bidrar med 40 OPTIKEREN NR 7, 2014 støtte til ulike miljøer og personer. Siden diabetes og syn var et hovedtema på verdens synsdag i år, poengterte Lunde at blindeforbundet er en pådriver for øyescreening av de med diabetes. Lunde nevnte videre at opprettelsen av et nasjonalt synsregister, samt det å nå ut til de som har behov for synsrehabilitering, står høyt på forbundets agenda. SPRENGKULDE, PUPILLEN OG MS, FUNDUS AUTOFLUORESCENCE, AMD, MELANOM I ÅREHINNA OG EN APP! Dette er stikkord fra de 10 til 15 minutters lange og varierte presentasjonene som ble innledet av førsteamanuensis Jon Klokk Slettedal. Han stilte spørsmålet om det er mulig å forfryse øyet. Forfrysninger ellers på kroppen er relativt vanlig på våre breddegrader, men i følge Slettedal foreligger det lite dokumentasjon om hvordan øyet takler sprengkulde. Riktignok ble begrepet ”langrennsøye” introdusert av Opsahl og Kolstad i fagtidsskriftet Acta Ophthalmologica i 1969. De konkluderte med at langrennsløpere som gikk lange løp i kulde, kunne oppleve tåkesyn og irriterte øyne som skyldtes dannelse av iskrystaller på øyelokkene. De registrerte ingen forfrysninger av øyet. KARASJOK Øyets hornhinne er i direkte kontakt med luft og utgjør en tynn vegg mot omgivelsene. Den er avaskulær og har høyt vanninnhold. For å finne ut hvordan omgivelsestemperaturen vil påvirke hornhinnetemperaturen benyttet Slettedal et infrarødt termokamera. Han lokket med testpersoner inn i et fryselager på et slakteri hvor de oppholdt seg i minus 25°C i 30 minutter. Videre dro han til Karasjok en iskald vinterdag og testet frivillige på vei over Karasjok bru i minus 44°C. Også den andre ytterligheten ble målt med termokameraet og da i en badstue med pluss 83°C. I romtemperatur på +24°C var overflatetemperaturen på hornhinnen ca 34°C, ute i –40°C viste den 23–25°C og ved +83°C viste hornhinnen 40–42°C. Slettedal sa at hornhinnen er en svært god varmeleder – den har ingen isolerende effekt. Hornhinnen holdes varm av forkammervæsken som igjen varmes opp via øyets mange blodårer. Øyet har derfor en «radiatoreffekt» som sørger for at hornhinnens over flatetemperatur holdes høy selv ved svært lave lufttemperaturer. PUPILLOMETRI Øyelege Sigrid Aune de Rodez Benavent med flere holder på med et doktorgradsprosjekt hvor de ser på eventuell forskjell i pupillestørrelse mellom multippel sklerose (MS)-pasienter og friske kontroller. I følge Benavent kan pupillen fungere som et barometer for kognitiv belastning. Det er kjent at pupillen utvider seg ved løgn, men også ved utføring av for eksempel krevende matematikkoppgaver. Dersom pupillestørrelse hos MSpasienter viser avvik sammenliknet F med friske personer, stiller Benavent spørsmålet om pupillometri, eventuelt sammen med OCT for å se etter tidlige endringer i øyebunnen, kan benyttes som biomarkører for å oppdage MS. Også øyets fiksasjonsbevegeler ved bruk av en «eye tracker» har blitt målt i studien hvor 31 personer med MS ble kontrollert opp mot 32 friske personer. nitive forandringer hos nylig diagnos tiserte MS-pasienter. Foreløpige resultater viser forskjell i pupillestørrelse under oppgaveløsning, men ikke i hvile mellom pasienter og friske kontroller. Dette kan tyde på endret regulering av pupillestørrelse hos MS-pasientene. Resultatene viser også en trend med færre fiksasjoner hos de med MS enn hos kontrollene ved økende vanskelighetsgrad (økt kognitiv belastning). APP Heidi Sårheim fra Norges Blindeforbund presenterte en synssimulator-app for oss. Det ligger mye arbeid bak denne appen som har blitt en flott realitet etter et samarbeid mellom fylkeslagene i Østfold og Sogn og Fjordane. Hovedmålet har i følge Sårheim vært å skape et verktøy som gjør det mulig å visualisere hvordan mennesker med ulike synshemninger ser verden. Appen er linket opp mot mobil telefonens fotoapparat og viser på en effektiv måte hvordan omgivelsene sett gjennom kameralinsen kan ta seg ut ved ulike alvorlighetsgrader av noen av de vanligste øyesykdommene. Benavent konkluderte med at pupillometri, som er en rask, ikke-invasiv undersøkelse, kan gi ny innsikt i kog- Sårheim fortalte videre at det jobbes med en videreutvikling av synssimulator-appen slik at den skal kunne kom- munisere med «voice over» og leselist. Appen er tilgjengelig under navnet Synssimulator. STORT SPENN I løpet av halvannen time fikk publikum et godt inntrykk av hva som rører seg i et spennende forskningsmiljø ved øyeavdelingen på Ullevål. I tillegg til prosjektene som er beskrevet ovenfor fortalte øyelege Panagiotis Salvanos om avbildning av øyebunnen ved bruk av fundus autofluorescence. Dette er en relativt ny avbildningsteknikk som blant annet utnytter fluorescenceegenskapene til pigmentet i netthinna for lettere å kunne oppdage patologiske endringer. Denne teknikken har den siste tiden gjennomgått betydelige forbedringer, og Salvanos mente at metoden kan bidra til å forbedre diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med netthinneløsning og intraokulære tumorer. Øyelege Anne Kjersti Erichsen hadde AMD på agendaen. Hun nevnte blant annet at sykdommen rammer mer enn 10% av befolkningen over 65 år i den vestlige delen av verden og at ca 20 000 nye pasienter årlig får diagnosen i Norge. Hos 60–70% er genene en medvirkende årsak til sykdommen. Såkalt intravitreal injeksjon med anti VEGF-medikament ved våt AMD har i følge Erichsen hatt en eksplosiv økning de siste årene. Ved Ullevål var antall injeksjoner i overkant av 6000 i 2010, mens det i 2013 var i overkant av 12 000. Leder i Norges Blindeforbund Atle Lunde og professor og overlege Bjørn Nicolaissen ved øyeavdelingen ønsket publikum velkommen til et spennende formiddagsseminar. Øyelege Charlotte Larsen Ness fortalte om uvealt malingt melanom som er den vanligste formen for øyekreft. De aller fleste tilfellene oppstår i øyets årehinne. Vanlig behandling i dag er stråling og/eller operasjon. Cellegift har ifølge Larsen liten effekt på uvealt malignt melanom. Hun vil gjennom sitt doktorgradsarbeid blant annet dyrke opp celler som er hentet ut av svulsten, for å undersøke om vekst av stamceller fra melanomet kan hemmes og gi grunnlag for pasientspesifikk immunbehandling. OPTIKEREN NR 7, 2014 41 FAGARTIKLER FORSTÅ BEHOVENE HOS PERSONER SOM UTVIKLER PRESBYOPI TEKST: VILLEN HERNES, TRADE MARKETING MANAGER, ESSILOR NORGE Essilor har forsket på hva som skjer hos personer som utvikler presbyopi. Forandringene og symptomene kommer i årene rundt de 40, da kroppen og adferden vår endres og vi opplever de første aldersrelaterte forandringene i synet. Det er et følelsesmessig sjokk for mange. Vi opplever å bli sett på som gamle når vi beveger oss inn i gruppen av ”avhengige brillebrukere”. Flertallet av oss gir faktisk omgivelsene skylden for alderssymptomene og prøver lenge å klare seg med hodepine tabletter, øyedråper og billige ferdig briller. Når vi endelig gir etter for symptomene, søker vi bekreftelse og råd hos profesjonelle fagfolk. Med en målgruppe som utgjør 20% av verdens befolkning, ligger det et kjempe potenisal her for optikere og øyeleger. Løsningen er bedre rådgivning og høyere kunnskap om de mest effektive løsningene som finnes, for eksempel progressive glass. GLOBAL ØKNING I ANTALL PERSONER MED PRE-PRESBYOPI Hvorfor interesserer Essilor seg for personer i alderen rett før og rundt presbyopi? Hvem er de? Hvorfor er det 42 OPTIKEREN NR 7, 2014 GLOBAL BEFOLKNING MELLOM 35 OG 50 ÅR 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2013 2050 viktig å forsøke å forstå deres adferd og behov? Gruppen omfatter personer i aldersgruppen mellem 35 og 50 år. Dette er perioden da presbyopi typisk oppstår. I 2013 utgjorde denne aldersgruppen 1,4 milliarder mennesker (20% av verdens befolkning) – andelen er den samme i alle verdensdeler. Befolkningsoversikter viser at gruppen vil vokse til 1,8 milliarder i 2050. Kunnskap om deres behov er en viktig utfordring for alle som jobber innen oftalmologi. 40 ÅR ER TIDSPUNKTET DA ENDRINGER INNTREFFER Studiet viser at målgruppen ikke ønsker å bli assosiert med begynnende Afrika/Asia/Stillehavet Latin-Amerika Nord-Amerika Europa alderssvekkelse. Det er snakk om mennesker som er meget aktive i sin karriere, sitt famile- og sosiale liv – og som ønsker å være på topp så lenge som mulig. De jobber, dyrker sport, reiser, kjører bil, hjelper barna med lekser og surfer på internett. De tar vare på familien, har venner rundt seg og bruker tid med kollegene. Kort sagt har ikke de mellom 35 og 50 år tid til å sette seg ned og reflektere over alderen. Likevel er det i tiden rundt de 40 at tegnene på alder begynner å vise seg og øynenes aldring kan føles. Tegnene kommer raskt og er vanskelige å ignorere: Det er plutselig vanskelig å tre i en synål, teksten på telefonen er for liten og oversiktskartet blir utydelig. Kontinuiteten i synet blir dårligere og det F blir stadig verre å fokusere. På nær- og mellomavstand er synet ofte uskarpt. Daglige og selvfølgelige rutiner blir litt vanskeligere. Samtidig opplever målgruppen øyetretthet, behov for å gni seg i øynene, hyppigere hodepine og behov for hvile. 35–50-åringen er overrasket over det som skjer og opplever frustrasjon og irritasjon. Noen opplever det enda mer emosjonelt og dramatisk. Som en av intervjupersonene sa: – Jeg var overhodet ikke forberedt – jeg ønsker ikke å være den første blant vennene mine som blir gammel. Den begynnenden presbyope er bekymret for hva som kommer til å skje og er ofte ukomfortabel med å skulle gå med briller eller skifte til ”tykke glass”. Følelsen varierer og er ofte voldsommere for personer med normalt syn som er vant til friheten uten briller. I det hele tatt innebærer den begynnende synssvekkelsen et stort følelsesmessig skritt mot å bli en brillebruker; en av dem som ikke har noe valg. Det er det ofte vanskelig å forsone seg med. Denne gruppen har ofte ingen erfaring med optikere eller øyeleger. Personer med brytningsfeil reagerer oftere med resignasjon. De vet godt hva det innebærer og ser bruken av briller som en integrert del av sin personlighet. Den store forandringen består i opplevelsen av nye vanskeligheter: Briller som må tas av og på. Briller som mistes og glemmes. Briller som ikke er gode nok. Det blir vanskeligere på jobben. I det hele tatt å venne seg til behovet for mer lys, å måtte knipe sammen øynene eller strekke ut armen for å kunne lese. Mindre komfort og mer besvær. Kvinnene i studiet bekymrer seg generelt tidligere for å bli eldre. Det samme gjør seg gjeldende for de mest aktive av mennene, da de gjerne forbinder alderssvekkelse med lavere yteevne. ©Colourbox Både mennesker med brytningsfeil og normalt syn opplever den samme følelsesmessige konflikten. FORSØKER FØRST Å KOMPENSERE ”Jeg er bare litt trøtt, det går over”. Omgivelsene får skylden. Forurensing, dårlige skjermer, dårlig lys. Brille brukerne tar av seg brillene, og de som ikke bruker briller gnir seg i øynene mer og ofte. Når det ikke lenger er nok, velger mange enkle løsninger som billige ferdigbriller, øyedråper mot tørre øyne, hodepinetabletter og forstørrelsesglass. Mens de hele tiden egentlig er klar over at det ikke er løsningen. Utgiftene er også en faktor. Spesielt for de som ikke tidligere har brukt briller. De kjenner rett og slett ikke systemet og vet ikke engang at det i noen tilfeller finnes støtteordninger, for eksempel på kontor- og dataglass. Jeg ønsker ikke å være den første blant vennene mine som blir gammel. Til slutt er man uansett tvunget til å oppsøke øyelege eller optiker. Tendensen til å utsette anskaffelse av nye briller bekreftes av statistikken: Av de 29% 40–50-åringene som ikke bruker briller svarer 25% at de vet de burde. (Kilde: Essilor) LAV KJENNSKAP TIL GLASS MED GLIDENDE OVERGANG En stor del av gruppen mellom 35 og 50 år vet lite om progressive glass, de føler seg usikre på glasstypen og opplever det ikke som en god løsning. Selv blant dem som kjenner glasstypen er det motstand. Denne er i stor grad knyttet til opplevelsen av at de er for unge til å bruke ”glass laget for gamle mennesker”. I et land som Kina forbindes presbyopi i høy grad med aldring, fordi det kinesiske ordet for presbyopi betyr gammel person. Her er spørsmålet om alder og aldring minst like følsomt som i Vesten. Generelt synes folk det er et vanskelig samtaleemne, også med fagpersoner. De optikerne som selger progressive glass, er til gjengjeld fascinert av hvor mange fordeler glassene har. Progressive glass gir bedre komfort og gjør brukerne i stand til å føle seg effektive over lengre tid. Noen optikere går så langt som til å tilby progressive glass til mennesker ned til 40-årsalderen, dersom det passer til personens livsstil. SØKER PARTNERSKAP OG BEKREFTELSE Målgruppen ønsker nok å høre at mirakelkuren eksisterer og at symptomerne på aldring kun er forbigående. Til slutt overgir de fleste pre-presbyope og de med begynnende presbyopi seg likevel. Når det skjer, søker de en fagperson som kan forklare dem at OPTIKEREN NR 7, 2014 43 ©Colourbox FAGARTIKLER utviklingen er helt naturlig. Målet er å fortsette å kunne være like aktiv som før. HVA KAN OPTIKERE OG ØYELEGER GJØRE? Essilors studie viser at målgruppen etterspør et sted å søke råd og få bekreftelse på det naturlige ved syns svekkelsen. Det er denne rollen de synsprofesjonelle kan og bør ta. • Samtaler med forbrukere, øyeleger og optikere bekrefter at det fortsatt er en lang vei å gå før 40-åringene forstår og godtar den gradvise svekkelsen av synet. Og at de lærer å leve med det. • Det er viktig å forklare årsakene til synsforandringene: -- Fysiologiske: Evnen til å fokusere forringes allerede fra ung alder og stanser først rundt de 60. Først oppleves dette som tretthet, senere som et reelt problem med å se skarpt på korte avstander. -- Adferdsrelaterte: Vi bruker nettbrett og smarttelefoner med LEDskjermer i høyere grad og over lengre perioder nå enn tidligere. Flimmer, gjenskinn og flere små detaljer på høyoppløselige skjermer krever mye av øynene våre. • Flere alternative løsninger kan tilbys, og forbrukeren bør få hjelp og råd til å gjøre sine valg. 44 OPTIKEREN NR 7, 2014 • Potensialet er enormt. Optikere kan høyne sin status som eksperter og rådgivere dersom det lykkes å møte målgruppen, avdramatisere symp tomene og motivere kunden på en god måte. I dag er pre-presbyope og begynnende presbyope fortsatt unge. La oss hjelpe dem med å føle seg slik enda lengre. UNNGÅ FELLENE! ÌÌ Stigmatisering: Aldring av øynene er en naturlig del av livet. Det er ikke den første fysiske forandringen vi opplever, og det blir heller ikke den siste. ÌÌ Moralisering: Er det absolutt ingen som etterspør! ÌÌ Gå ikke på kompromiss: Tilby den riktige løsningen fra starten. Individuelt tilpassede brilleglass gir best syn for den enkelte brillebruker. Sørg for at du har de produktene og salgsverktøyene du trenger for å kunne gjøre dette. Essilor er den eneste av de optiske virksomheter som ligger på Forbes´ topp 100-liste over verdens mest innovative selskaper. I 2011–2013 lå Essilor blant topp 28, i 2014 klatret de til 23. plass. Essilor er dedikert til F&U og har til enhver tid 500 forskere og utviklere som jobber med å oppnå visjonen om at alle kan oppleve naturlig syn. Denne artikkelen er basert på resultatene fra en rekke kvalitative studier utført av SpringVoice Institute blant forbrukere, optikere og øyeleger i Frankrike og Kina i løpet av høsten 2013. Den originale artikkelen er skrevet av Agathe Laurent, Founding Partner, de l’institut SpringVoice, France. Målgruppen omfatter personer i aldersgruppen mellom 35 og 50 år. Dette er perioden da presbyopi typisk opptår. I de tilfeller der presbyopi oppstår når en person er 45, er vedkommende pre-presbyop i perioden mellom 35 og 45 år. Etter 45 år definerer vi vedkommende som begynnende presbyop. Data er innsamlet gjennom en rekke fokusgruppeintervjuer i Paris. Utsagn og konklu sjoner er i etterkant bekreftet av analyser gjennomført blant synsprofesjonelle i Kina. F Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 75 butikker over hele landet. Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er glad i å jobbe med mennesker, er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte god service og er flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding og vi jobber kontinuerlig med utvikling av våre ansatte gjennom seminar og kurs. Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS Askim v/Jan Roar Kristiansen 69 88 02 50 askim@no.specsavers.com Bodø v/Lidvard Veland 75 80 33 00 bodo@no.specsavers.com Førde v/Per Evensen 57 72 44 33 forde@no.specsavers.com Grensen v/Tore Syvertsen 22 33 59 33 grensen@no.specsavers.com Grønlandtorg v/Børre Sand 21 01 33 50 gronlandtorg@no.specsavers.com Haugesund v/Holger Holgersen 52 70 94 00 haugesund@no.specsavers.com Horten v/Inger Marie Wiik 33 80 48 00 horten@no.specsavers.com Lillehammer v/Arnt Thomassen 61 25 12 75 lillehammer@no.specsavers.com Mo i Rana v/Andre Stenslad 75 12 66 66 moirana@no.specsavers.com Moss v/Kjell A. Kristiansen 69 25 55 60 moss@no.specsavers.com Porsgrunn v/Endre Gorm Hanssen 35 55 16 19 porsgrunn@no.specsavers.com Sarpsborg v/Terje Sirnes 69 79 11 20 terje.sirnes@specsavers.com Ski v/Svein Andersen 67 20 46 20 ski@no.specsavers.com Sogndal v/Janicke Hovland 57 20 30 10 sogndal@no.specsavers.com Stavanger v/ Trine Aa. Sekkesæter 51 89 19 00 stavanger@no.specsavers.com Stokmarknes v/ Even Braaten Larssen 76 15 21 22 stokmarknes@no.specsavers.com Tiller v/Stian Bergh 72 88 00 90 stian.bergh@no.specsavers.com Tromsø v/Eilen Eilertsen 77 69 91 90 tromso@no.specsavers.com Trondheim v/Tone Myhren 73 87 66 60 trondheim@no.specsavers.com Tønsberg v/Bente Thoresen 33 31 10 13 tonsberg@no.specsavers.com OPTIKEREN NR 7, 2014 45 FAGARTIKLER FERIE OG SYKDOM – NYE REGLER FRA 1. JULI 2014 TEKST: ADVOKAT TRYGVE NODELAND FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Etter en endring i ferieloven har arbeidstakere som blir syke i ferien nå rett til å få utsatt ferie, uavhengig av hvor mange virkedager arbeidsuførheten har vart. Det tidligere kravet til seks dagers arbeidsuførhet i ferielovens § 9 nr. 1 andre ledd første setning er tatt bort. Arbeidstakeren kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Reglene gjelder bare ved fullstendig arbeids uførhet. Arbeidstakere som blir helt arbeids uføre før ferien kan som tidligere kreve ferien utsatt til senere i året. Kravet må fremsettes med legeerklæring siste dag før ferien skulle begynne. Utsettelsen må gjelde hele ferien, ikke bare det antall dager som sykdommen gjør seg gjeldende. Det kan nevnes at arbeidstakerens rett til sykepenger ikke påvirkes av at arbeidsuførheten kommer på feriedager. Når feriepengene allerede er utbetalt til dekning av de samme dagene, vil de dekke lønnsbortfallet når ferien avvikles senere samme år. Arbeidsgiver må foreta en korreksjon av avregningen basert på at arbeidstakeren fikk rett til lønn i arbeidsgiverperioden under arbeidsuførheten, sammenholdt med avregningen på grunnlag av den senere ferieavviklingen basert på utsettelsen av ferien som følge av sykdom. Nytt er også at all ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret, skal overføres til året etter, jf ny § 7 nr. 3 andre ledd første setning. Det gjelder 46 OPTIKEREN NR 7, 2014 uansett hvilken grunn det er for den manglende avvikling av ferien, lovlig eller ikke lovlig. Regelen i ferielovens § 11 nr. 2 andre ledd er opphevet. Det er dermed ikke lenger adgang til den første lønningsdag etter ferieårets slutt å utbetale feriepenger for ferie som på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon verken er avviklet eller overført til det påfølgende ferieår. Merk at den tidligere bestemmelse i § 11 nr. 2 andre ledd bare gjaldt feriepenger som ikke allerede var utbetalt. Det dreide seg ikke om en særlig kompensasjon for ikke avviklet ferie. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan fortsatt inngå avtale om forskuddsferie eller overføring av ferie med inntil 12 dager, jf ferieloven § 7 tredje ledd. Disse reglene gjelder feriedagene som arbeidstaker har krav på etter ferie loven, som er 25 virkedager (fire uker og en dag). Avtalt ferie i tillegg til dette kan partene gjøre som de vil med, med mindre noe annet følger av tariffavtale. Dersom arbeidstakeren ved årets slutt står til rest med mer ferie enn det det er adgang til å overføre, har det skjedd et brudd på ferieloven. Feriefritiden og feriepengene (som ikke er utbetalt) skal da overføres til neste år. Dersom arbeidsgiver forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid og feriepenger i samsvar med reglene i loven, plikter arbeidsgiver som tidligere å betale erstatning, etter omstendighetene også erstatning for velferdstap, jf ferieloven §14. F ET ARBEIDSMARKED I FORANDRING TEKST: ARNE J. HALVORSEN, RÅDGIVER REKRUTTERING OG STYREMEDLEM I DIN BEMANNINGSPARTNER/OPTIKKPARTNER Fremtidens kunnskaps medarbeidere jobber gjerne freelance. Mennesker og arbeidsplasser gjennomlever en verden i forandring med en stadig økende takt. Produktivitet vil i langt større grad være knyttet til personlig kompetanse hos den enkelte enn til maskinelt utstyr. Kunnskapsmedarbeidere innebærer stort behov for endring i både ledelse og administrative systemer. Kunnskapsmedarbeidere skal beslutte selv, enten det er i møte med kunder eller andre problemstillinger. De skal bruke sin kunnskap til å generere de beste løsningene, der og da. Selvfølgelig skal dette skje innenfor virksomhetens rammer og strategier. Poenget er at detaljstyring ikke duger, det er medarbeiderens kompetanse som skal generere merverdi for virksomheten. I et kunnskapsbasert teknologisamfunn vil det også oppstå nye tilknytnings former mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er i ferd med å skje et paradigmeskifte. Tryggheten som tidligere lå i en ansettelse ligger i dag i å være ansettbar – med andre ord, attraksjonsverdien ligger i egen kompetanse. At man kan forvente forskjellig atferd fra de som følte at deres eksistensgrunnlag lå i ansettelseskontrakten enn de som har tryggheten forankret i egen kompetanse, burde man ikke forundres over. Ei heller at de forventer en annen tilnærming og en annen behandling i prosessen fram til arbeidskontrakt. Du må finne deg i å bli kritisk vurdert som arbeidsgiver og at en ansettelse i din bedrift ikke representerer toppen av lykke for kandidaten. MANGE VELGER Å JOBBE FREELANCE Et markant utviklingstrekk er at mange kunnskapsarbeidere velger å jobbe i lange perioder som freelance, eller selvstendige næringsdrivende. De bygger ikke opp noen virksomhet, de ansetter ikke noen, deres produkt er deres egen kompetanse. De fleste freelancere vil velge å være tilknyttet et bemanningsbyrå som fungerer som freelancernes markedsavdeling. Det er de som skaffer oppdragene og som har oversikt over hvor det er behov for kvalifisert arbeidskraft. Det er de som blir arbeidsgiver for freelancerne, som ivaretar de administrative funksjonene som lønn og arbeidsgiveravgift. Det fritar kunnskapsmedarbeiderne for funksjoner de normalt ikke liker, administrasjon og det å selge seg selv. Bemanningsselskapene blir et bindeledd som ivaretar butikkenes behov for arbeidskraft og freelancernes behov for administrasjon og utvikling. Hva er det som er drivkraft hos kunnskapsarbeidere som arbeider som freelancere? De representerer forskjellige bransjer som har til felles at det er stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Bedriftene sliter med å få tak i gode, kvalifiserte medarbeidere. Det er med andre ord arbeidsmarkedet i bransjen som ivaretar freelancerens trygghetsbehov. FRIHET OG UTVIKLING AV KOMPETANSE Når trygghetsbehovet er ivaretatt, er det behovene for frihet og utvikling av egen kompetanse som er utslagsgivende. Frihet til å bestemme når og hvor man skal arbeide, og hvor mye man skal arbeide. Frihet til å bestemme hvem de skal arbeide for i en fast ansettelse. Frihet til å utøve sin kompetanse i ulike miljøer. Prøvetid på seks måneder er en vanlig kontrakts bestemmelse i en ansettelseskontrakt, men da er kontrakten allerede undertegnet. Nå kan de prøve ut en arbeidsgiver på forhånd, for det mangler ikke på tilbud om fast ansettelse, og mange pendler mellom å være fast ansatt og freelancer. Hva som får dem til å bryte opp og finne på noe nytt etter noen år på en arbeidsplass, har jeg også noen tanker om, men overlater den problemstillingen til arbeidsgiveren som ønsket at de skulle fortsette. Trolig vil man finne mange svar i områdene lederskap, belønningssystemer, tilknytningsformer og samarbeidskultur. Det er liten tvil om at man legger mange alen til sin kompetanse ved å være i mange forskjellige miljøer. Det må utvikles kompetanse som gjør at man takler og leverer resultater i de fleste situasjoner, og det er nettopp, kompetanse og resultater som er freelancerens livline. Det kan se ut som at i optikkbransjen ligger alle forhold til rette for en slik utvikling. Lykke til med utfordringen. (Innlegget er forkortet av red.) OPTIKEREN NR 7, 2014 47 FAGARTIKLER SLITASJE PÅ BRILLEGLASS TEKST: HØGSKOLELEKTOR BONNIE ALBERT NORDAHL UCHERMANN Et resymé gjort av tre bachelor-prosjekter på Institutt for Optometri og Synsvitenskap fra 2007, 2008 og 2009. ER BRILLEGLASS ØMTÅLIGE SAKER, MÅ DE BEHANDLES MED FORSIKTIGHET, ELLER TÅLER DE EN STØYT? De fleste som kjøper briller av optikeren regner med at optikeren velger det glasset som er best for dem. De regner med at glasset tåler vanlig bruk og tenker ikke mer på det før brilleglasset har fått tydelig slitasje. Da kommer det naturlige spørsmålet, er det jeg som har behandlet glasset feil, eller er det produksjonsfeil på glasset, og hva skal et brilleglass normalt tåle? Hva vet vi av erfaring og hva sier forskning på området? Dette er sentrale spørsmål som jeg har forsøkt å finne ut av gjennom tre prosjekter som jeg har veiledet på Institutt for Optometri og Synsvitenskap (IFOS). De tre prosjektene er: 1. Toleransegrenser for ulike over flatebehandlinger på brilleglass med hensyn til de vanligste renholdsmetodene blant brillebrukere 2007. (TORB 2007) 2. Slitasje på brilleglass med og uten overflatebehandling i forhold til naturlige temperaturpåkjenninger som brilleglass kan utsettes for 2008. (SOT 2008) 3. Krakelering på ett år gamle organiske glass, slipt inn i metallinnfatning med hensyn til temperaturpåkjenning og spenning etter innsliping, 2009. (KOMT 2009). 48 OPTIKEREN NR 7, 2014 Det gjennomgående med de tre prosjektene er at de utsetter brilleglassene for forskjellige former for mekanisk slitasje, temperatur og kjemiske væsker. Deretter ser prosjektene på hvor mye de tåler før det oppstår tydelige merker/slitasje på glasset. SAMMENDRAG AV PROSJEKTENE I prosjekt TORB 2007 ble pussevaner og slitasje på brilleglass undersøkt på følgende måte. En spørreundersøkelse blant brillebrukere om deres brille pussevaner ble utarbeidet og gjennomført, og de tre mest benyttede pusse måtene ble plukket ut. Resultatene av undersøkelsene ble grunnlaget for de praktiske forsøkene i høgskolens optotekniske laboratorium. Resultatene fra spørreundersøkelsen pekte mot tre velkjente metoder for å rengjøre brilleglassene: skjorta, optiske midler og oppvaskmidler. Det oppsto pusseskader på alle typer glass og overflatebehandlinger, men laboratorieforsøkene viser at oppvaskmiddel og skjorte ikke gir mer signifikante skader på brilleglassene enn optiske midler. Under prosjekt SOT 2008 ble glassene undersøkt ved forskjellige temperaturer og pussing. Brilleglassene ble utsatt for forskjellige temperaturpåkjenninger og pusseslitasje. Testingen skulle avdekke om det er temperaturpåkjenning, pusseslitasje eller en kombinasjon av disse som gir skade. Glassene ble utsatt for temperaturer på -20 grader, +40 grader og +80 grader. Resultatene fra for søkene viser at temperaturslitasje oppsto kun på glass med overflatebehandling, mens pusseskade var å finne på glass med og uten overflatebehandling. Målsettingen for prosjekt KOMT 2009 var å studere i hvilken grad ett år gamle glass som er innslipt «litt for store» i metallinnfatninger, tar skade av temperaturpåkjenninger. Når brilleglass er slipt «litt for store» i metallinnfatninger, oppstår det spenninger i glasset som kan påvirke en hurtigere slitasje på glasset. Resultatene viste at krakelering oppsto på glass med overflatebehandling, utsatt for temperaturer på 80 grader (p<0,05). HVOR MYE TÅLER ET BRILLEGLASS? Ved å vektlegge resultatene fra undersøkelsene de tre prosjektene gir, vil jeg forsøke å si hvor mye et brilleglass tåler. Eller hvis en snur på problemstillingen; hvor mye kan en utsette brilleglass for før det tar skade med hensyn på pusseslitasje, temperatursvingninger og mekanisk påkjenning i glassene? Svaret er at glassene tåler ganske mye. De tåler så mye at vi ikke fikk frem provosert noen krakelering på glassene. Det var kun når temperaturen var over 80 grader på glassene at det kom frem noe krakelering. Fra TORB 2007 viser forsøkene at oppvaskmiddel (Zalo) og skjorte ikke gir mer signifikante skader på brilleglass enn optiske pussemidler. Det er grunn til å merke seg at samme type skade oppstår også ved bruk av optiske midler anbefalt for brillepuss. Fra SOT 2008 viser forsøkene at temperaturslitasje oppsto kun på glass med overflatebehandling, mens pusse skadene var å finne på glass med og uten overflatebehandling. Av glassene med overflatebehandling som ble utsatt for både temperaturpåkjenning (40 grader) og pussing, tok 2,1% av glassene skade, mens ved både temperaturpåkjenning (80 grader) og pussing tok 16,7% av glassene skade. F ©Colourbox 3. Oppvaskmidler og tørkepapir. Her ble oppvaskmidlene Zalo, First Price og Sunlight med tørkepapiret Edet Maxi brukt. Forsøkene på KOMT 2009 bygger på forsøkene fra SOT 2008, men med den forskjellen at glassene ble slipt inn i en metallinnfatning slik at glassene hadde en spenning. Resultatene viser at krakelering oppsto først på glass med overflatebehandling utsatt for temperaturer på 80 grader. METODER (TORB 2007) Formålet med prosjektet TORB 2007 var å finne ut i hvilken grad overflatebehandlingen på glasset tar skade av normale pussevaner. For å kartlegge dette utførte prosjektet en spørre undersøkelse blant brillebrukere. Det viktigste med undersøkelsen var å få fram forbrukerens vaner i forhold til renhold av brilleglass. Det ble spurt 702 mennesker på diverse kjøpesentre, nærbutikker, treningssentre og reisende på tog. Det ble derfor en god blanding av mennesker med ulik alder, kjønn, kulturell og sosial bakgrunn. Hvert spørreundersøkelsesark ble lagt inn i databaseprogrammet SPSS. Ved valg av testglass ble det lagt vekt på at glassene skulle ha lik styrke (–2.00 DS) for å sikre at overflatekrumningen på glassene var lik. I følge Norsk Standard NS-EN ISO 8980-5 skal styrken ligge mellom 3.00 DS og +3.00 DS. Indeks 1.5 ble valgt da det er den mest solgte indeks på brilleglass i Norge (Statistikk fra Norske Optikkleveran dørers Forening). Glassene ble delt inn type glass og overflatebehandling. Glassene kom fra Rodenstock, Essilor, Hoya og Pentax. • Kategori 1 var mineralske glass uten overflatebehandling • Kategori 2 var mineralske glass med antirefleksbehandling • Kategori 3 var organiske glass uten overflatebehandling • Kategori 4 var organiske glass med antirefleksbehandling • Kategori 5 var organiske glass med herding og antirefleksbelegg • Kategori 6 var organiske glass med herding • Kategori 7 var organiske glass med herding, antirefleks og ultraclean • Kategori 8 var glass med superhard og multicoat Forsøket gikk ut på å undersøke ulike overflatebehandlinger på tolv glass i hver kategori. I undersøkelsen av 702 personers pussemetoder kom det klart frem at det var tre metoder for rengjøring av brilleglass som ble brukt mest: 1. Skjorta. Her valgte undersøkelsesgruppen en t-skjorte av bomull, en bomull og polyamid, polyester og elastan singlet å pusse med. 2. Optiske midler som ble kjøpt hos optikeren. Her valgte gruppen å slå sammen optiske midler (spray) og mikrofiberklut, tørrpuss med mikrofiberklut og våtservietter til optiske midler. Tolv glass av hver overflatebehandling/ glasstype fra hver leverandør for hver pussemetode ble valgt, samt ett års simulert puss på hvert av glassene. Fra spørreundersøkelsen om pussevaner kom det fram at 20 minutter på hver av de tre metodene tilsvarte den tiden det tok hvis en pusset brillene hver dag i ti sekunder. Før glassene ble utsatt for pussingen ble de slipt med en diameter på 63 mm. Det ble inngravert tall på glassene slik at testpersonell ikke visste hvor glassene kom fra. Det ble også laget en egen kontrollgruppe av glass (gruppe 8). Ekstremmetode: Det ble også laget to grupper inneholdende glass fra hver av de syv glasskategoriene. Disse ble utsatt for ekstreme forhold, en uke i bad av henholdsvis ublandet First Price oppvaskmiddel og ublandet Zalo. Glassene ble så skylt helt rene for såpe i temperert vann og deretter lufttørket. Ved inspeksjon og sluttevaluering ble det ikke gjort funn av skader på disse. METODE SOT 2008 Undersøkelsen bestod av 144 brilleglass som ble utsatt for temperaturpåkjenning og 144 brilleglass som ble utsatt for temperaturpåkjenning og pusset. Denne undersøkelsen ble gjort for å se om brilleglass tar skade av temperaturpåkjenning alene, eller om det er en kombinasjon med pussing som gjorde at glass tok skade. Glassene var på –2.00 DS med 1.5 indeks og ble slipt til en diameter på 63 mm, som i TORB 2007. Det ble gjort pilotprosjekt for å avgjøre hvilken temperatur glassene skulle utsettes for. Det viste seg at –20.0 grader, +40.0 grader og +80.0 grader var best egnet. –20 grader kan det lett bli en kald vinterdag i Norge. +40 grader kan det bli om en brille blir liggende ved frontruten i en bil en varm sommerdag. +80 er mer en ekstremtemperatur, men mulig hvis man sitter i en badstue med briller. Glassene ble varmet/kjølt i fem minutter på de respektive gradene fem ganger. OPTIKEREN NR 7, 2014 49 FAGARTIKLER øye, og disse ble oppdaget etter nøye gransking under en kontrollampe. • To glass viste påvirkning av pussing med skjorta. • Syv glass fikk skader i overflatebehandlingen av puss med oppvaskmiddel og tørkepapir. • 36 glass fikk skader med optiske midler. Den andre gruppen av 144 glass. ble utsatt for de samme temperaturene og så pusset i forhold til standarden som ble satt i prosjekt TORB 2007. Det ble utviklet en mekanisk pussemaskin for lett å kunne la mange glass bli utsatt for samme pusseslitasje. Pussemaskinen trykket på hvert av glassene med et trykk på 390 gram, i forhold til TORB 2007 hvor det var et trykk på 300 gram pr glass. Pussetiden ble derfor redusert til 41 minutter i SOT 2008 for å kunne ha samme grunnlag som TORB 2007. Det ble også brukt lik mikrofiber pusseklut. I KOMT 2009 ble det slipt inn 220 glass i metallbriller. Glassene i innfatningen ble slipt litt for store, slik at når en skrudde igjen innfatningen rundt glassene ble det spenninger i glassene. Brillene skulle så utsettes for oppvarming/kjøling. Temperaturene –20.0 grader, +60.0 grader og +80.0 grader ble valgt. Alle brillene ble kjølt/varmet opp i respektive grader i fem minutter fem ganger som i forsøkene med SOT 2008. I KOMT 2009 ble alle glassene før og etter innsliping og oppvarming/ kjøling målt med et sfærometer, men en fant ingen endring av krumningen av glasset. RESULTATENE/KONKLUSJONENE FOR HVERT PROSJEKT I TORB 2007 ble det av de 252 glassene som var med i forsøket, funnet 45 glass med skader av ulik grad. De fleste skadene var knapt synlig for et utrent 50 OPTIKEREN NR 7, 2014 De glass med flest skader etter alle puss samlet sett, er de med mest avansert overflatebehandling. Dette kan forklares med at disse glassene er behandlet med en ekstra overflatebehandling som skal gjøre dem lettere å holde rene. Et slikt belegg må være svært tynt for ikke å skape feil faseforskyvning av lysbølgene som reflekteres i overflaten, noe som ellers vil føre til at anti refleksbehandlingen ikke vil virke som forutsagt. Generelt var det få skader på glassene, men det må sies at alle glassene var rene da pusseforsøket ble gjort, og som oftest er ikke briller det når pussing trengs. Myten om at Zalo er skadelig for brilleglass kan prosjektet ikke støtte. Brilleglass med forskjellige overflatebehandlinger fikk ikke synlige skader etter å ha ligget nedsenket i ren Zalo i en uke. Med sin erfaring av rengjøring av brilleglass anbefaler prosjektgruppen i TORB 2007 å vaske en brille med vann og litt såpemiddel og så tørke den med en myk ren klut. Målsetningen til prosjektet var å undersøke overflatebehandlingen til brilleglass med renholdsmetoder som er vanlige blant brillebrukere. For å finne ut hvordan brillebrukere steller FORDELING AV SKADEDE GLASS I PUSSEFORSØKET Fordeling av skadede glass i pusseforsøket Antall skadede glass 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Uten overflatebehandling Med overflatebehandling –20 40 80 Testtemperaturer i °C FORDELING AV SKADEDE I TEMPERATURFORSØKET Fordeling av skadedeGLASS glass i temperaturforsøket Antall skadede glass 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Uten overflatebehandling Med overflatebehandling –20 40 Testtemperaturer i °C 80 F brillene sine, utførte vi en spørreundersøkelse. Svarene fra denne brukte vi for å gjennomføre et praktisk forsøk der vi pusset brilleglass med ulike overflatebehandlinger med de tre mest brukte pussemetodene blant forbrukerne. Forsøket viste at mer avanserte over flatebehandlinger, bestående av flere lag, får raskere skader enn enklere overflatebehandlinger. Herding har høyere toleranse for puss enn anti refleksbehandling, mens mineralske glass uten overflatebehandling ikke viser p åvirkning av pussingen. Fra dette kan en konkludere med at jo flere lag overflatebehandlingen består av, desto lavere er toleransegrensen for pussemetoder som er vanlige blant brillebrukere. Vi ser også etter våre forsøk ingen grunn til å fraråde bruk av flytende håndoppvaskmiddel til rengjøring av brilleglass. SORT 2008 Målet med prosjektet SORT 2008 var å finne ut i hvilken grad brilleglass og overflatebehandling tar skade av temperaturpåkjenninger og pusseslitasje. For å komme frem til de temperaturene vi har brukt, har vi forhørt oss med glassleverandørene hva glassene skal tåle, vi har undersøkt hva glass teoretisk sett kan bli utsatt for blant brillebrukere, og vi har utført pilotforsøk. Forsøkene viser at alle glass som fikk en temperaturskade var varmet opp til 80 grader og hadde overflatebehandling. Ut fra dette konkluderer vi med at brilleglass ikke tar skade av den normale temperaturpåkjenningen de daglig kan bli utsatt for, det vil si temperaturer fra –20 grader til +40 grader. Dersom brilleglass med overflatebehandling blir utsatt for ekstreme temperaturer på +80 grader, tar så mange som 12,5% av glassene skade av det. Vi hadde for få resultater med både temperaturslitasje og pusseslitasje til å kunne trekke noen konklusjon om glass som har fått en temperaturskade, lettere får skade ved pussing. I KOMT 2009 etter innsliping i metall innfatninger og temperaturpåkjenninger på +80 grader, krakelerte en signifikant del av glassene (p<0,05). Som forventet krakelerte kun plastglassene med overflatebehandling. Det forekom ingen krakelering ved andre temperaturpåkjenninger (–20 grader og +60 grader). Dette vil si at glassene tåler disse temperaturene. REFERANSER Freemann, MH; Hull, CC (2003) Optics 11th edition, Butterworth-Heinemann ISBN 0 7506 4248 3 Aamelfot, H; Tveten, G; Helleberg Pettersen, B;Hjelseth, H; Malling, W; Mohn Jenssen,G (1933) Optikk Tell forlag a.s ISBN 82-7522-018-1 Jailie, Mo (2003) Oftalmic Lenses and Dispensing, 2. Edition ButterworthHeinemann ISBN 0-7506-5526-7 Albrigtsen, Ø., Bjørkhaug, J. I., Haukaas, M., Kolden, K. M., Nematollahi, J., Norris, S. M. L., Sjøquist, J. I. (2007) Toleransegrenser for ulike overflatebehandlinger på brilleglass med hensyn på de vanligste renholdsmetodene blant brillebrukere. Høgskolen i Buskerud avdeling for optometri og synsvitenskap, Kongsberg. Essilor International (1997) Ophthalmic optics files – “Coatings”. Freeman, M. H., Hull, C. C. (2003) Optics, eleventh edition, Butterworth Heinemann, Oxford. ISBN: 0 7506 4248 3 Fremmedordbok (1981) Kunnskapsforlagets blå ordbøker, Oslo, Norway. ISBN: 82-573-0069-1 Jalie, M., (2008), Ophthalmic lenses and dispensing, third edition, Elsevier Butterworth Heinemann, Oxford. ISBN: 9780750688949 Produkt og priskatalog (2007) Essilor Norge. Sammenlignet med SOT 2008-prosjektet får vi signifikant flere krakeleringer. I motsetning til fjorårets prosjekt er alle våre krakeleringer lokalisert på glassets forflate og er store. KONKLUSJON Sammenligner vi alle prosjektene og trekker ut det essensielle, kan vi si at om en kunde kommer med plastglass mellom null og ett år gamle som har krakelert, er det viktig å utrede om kunden har behandlet glasset i forhold til temperaturut settelse. Fremkommer det at kunden har brukt brillene sine i badstue eller lagt fra seg brillene på dashbordet i bilen over lengre tid (om sommeren i sterkt solskinn), vil dette mest sannsynlig være årsaken til krakeleringen. Dersom det ikke fremkommer at glassene har vært utsatt for temperaturer over 60 grader vil det sannsynligvis være en produksjonsfeil som er årsaken til krakeleringen. Det er derfor meget viktig å forklare en kunde som kjøper briller, hvilke temperatur påkjenninger glassene kan ta skade av. Walls, M., Spencer, A.G. (2000) Hard coating and the durability of anti-reflection coating, Optical World, April 2000 Clifford W.B., Irvin M.B., (2007) System for ophthalmic dispensing, 3. Edition Butterworth Heinemann. ISBN 13-978-0-7506- 7480-5. Side 308 Chou B.P., Jeffery K., (2003), Durability of Coated CR-39 industrial lenses. Optometry and vision Sience: Volum 80:10 October 2003. Side 703-707. Essilor International (1997) Ophthalmic optics files- “Coatings” Essilor International (1997) Ophthalmic optics files- “Material” Fowler C., Petre, K.L., (2001). Spectical lenses: Theory and practice, Butterworth Heinemann. ISBN 07 05 6 2370 5 Jerstad P., Sletbak B., Grimnes A.A., (2003), Rom, stoff og tid, Cappelen. ISBN 82 02 22575 2. side 293-297 Young D., FreemanR. A., (2008), University Physics, 12. Edition, person Addison Wesley. ISBN 13 978 0 321 50130 1 Walls, M., Spenser, A. G., Hard coating and durability of anti-reflection coating, Optical World. April 15, 2000. Walsh G. The products we rely on- part 2. Spectacle frame materials, Optometry 24:16, September 7, 2001. Standard Norge. (2005) Øyeoptikk : Ikke randslipte ferdige brilleglass : Del 5: Minstekrav til overflater på brilleglass som hevdes å være slitesterke (ISO 8980-5:2005). Lysaker: Pronorm. (Norsk Standard NS-EN; 8980-5) OPTIKEREN NR 7, 2014 51 FAGARTIKLER KARTLEGGING AV REFRAKTIVE FEIL, AKSIALLENGDE OG Optikeren presenterer AKKOMMODASJON HOS fagartikler skrevet av årets 43–50-ÅRINGER I NORGE masterstudenter TEKST OG FOTO: ANETTE HEIM TEMA OG MÅL Artikkelen baserer seg på funn fra en større studie der målet var å kartlegge okulær status hos 43–50-åringer i Norge, med fokus på standard optometriske målinger. Det vil her legges vekt på refraktive feil, aksiallengde og akkommodasjon og sammenhengen mellom disse. Det vil være nyttig for optikere å kjenne til normale og forventede verdier for pasientene man undersøker, men det er dessverre ikke gjort mange studier på verdier av optometriske målinger i Norge. BAKGRUNN Refraksjon og å finne beste korrigerende styrke for den enkelte person er en av hovedoppgavene til optikeren. Det er ikke uvanlig at avstandsrefraksjonen, så vel som nærrefraksjonen, endres etter fylte 40 år. Fra 40-årsalderen og frem til 65–70-årsalderen endrer avstandsrefraksjonen seg ofte i hypermetrop retning for deretter å endre seg i myop retning (Lee, Klein et al. 2002). Den hypermetrope endringen skjer mest trolig på grunn av at øyets aksiallengde (AL) blir kortere med økende alder (Fotedar, Wang et al. 2010, Gudmundsdottir, Arnarsson et al. 2005) og den myope endringen skjer som følge av økt grad av uklarheter i linsen (Gudmundsdottir, Arnarsson et 52 OPTIKEREN NR 7, 2014 al. 2005). En persons avstandsrefraksjon er i tillegg til den brytende styrken i hornhinnen og linsen, også bestemt av AL. Måling av AL i optometrisk praksis er ikke vanlig i dag, men måles ofte pre-operativt i forbindelse med kataraktoperasjoner for å estimere styrken på det intraokulære linseimplantatet (Fotedar, Wang et al. 2010). Nærrefraksjonen bestemmes i henhold til akkommodasjonsamplitude (AA) og behov på nær. AA måler den maksimale akkommodasjonen øyet kan utøve når en fokuserer til et nært objekt. AA reduseres med økende alder og endes med presbyopi. Dette er en refraktiv tilstand som oppstår en gang mellom 42 og 48 år, når akkommodasjonsevnen til øyet ikke er tilstrekkelig for nærarbeid. Dette kommer av at linsen i øyet blir stivere og at linsekapselen mister elastisiteten, noe som fører til at linsen ikke lengre kan øke sin krumning og refraktive styrke (Millodot 2009). Når presbyopi oppstår i form av behov for nærkorreksjon er dette primært påvirket av tre faktorer: AA, nærarbeidsavstand og hvor godt det visuelle system kan tolerere et uklart bilde. Sekundære faktorer som kan påvirke når dette behovet melder seg, og som også kan være årsak til en forskjell hos menn versus kvinner, inkluderer yrke, avstandskorreksjon, aberrasjoner, armlengde, pupillestørrelse og forskjeller i linseklarhet. Tertiære faktorer som kan påvirke er soleksponering, kompleksiteten til nærarbeidet og belysningsnivået innendørs (Hickenbotham, Roorda et al. 2012). Ved 55–60-årsalderen er det som regel liten eller ingen fleksibilitet igjen i linsen, og AA er nær null. Dersom man får en verdi høyere enn null hos en person over 60 år er det den perseptuelle toleransen til et uklart bilde man måler og ikke AA (Elliott 2007). Ukorrigert presbyopi er en unødvendig stor årsak til synshemning på verdensbasis (Holden, Fricke et al. 2008), og derfor er informasjon om og måling av akkommodasjon og bestemmelse av nærrefraksjon i tillegg til avstandskorreksjon, svært viktig for å hindre unødvendig synshemning og uførhet. METODER 41 høyt utdannede menn og kvinner mellom 43 og 50 år deltok i studien som ble utført ved Institutt for Optometri og synsvitenskap i Kongsberg høsten 2013. Testpersonene var friske uten kjente okulære unormalheter. De var korrigert til beste monokulære logMAR visus målt på tre meter. Funnet korreksjon ble regnet om til sfærisk F Figur 1: Demonstrasjon av måling av aksiallengde med IOL-Master. 66 6 56 5 6 56 5 5 45 4 AntallAntall AntallAntall 5 45 4 4 34 3 4 34 3 3 23 2 3 23 2 2 12 1 2 12 1 -3-3 00 33 66 (D) SESE(D) -3-3 00 33 66 Figur 2: Fordelingen av sfærisk ekvivalent refraksjon SESE(D) (D) hos utvalget. Akkommodasjonsamplitude Akkommodasjonsamplitude (D) (D) Akkommodasjonsamplitude Akkommodasjonsamplitude (D) (D) 66 4646 4747 4848 4949 5050 Alder Alder 4646 4747 4848 4949 5050 Figur 3: Forholdet mellom AA og alder hos utvalget, med reAlder Alder gresjonslinje (sort linje) og 95% konfidens intervall (blå linjer), samt Duanes kurve for samme aldersgruppe (rød linje). 66 6 56 5 6 56 5 5 45 4 5 45 4 4 34 3 4 34 3 3 23 2 3 23 2 2 12 1 1 01 0 2222 00 2222 10 1 0 4343 4444 4545 00 4343 4444 4545 Akkommodasjonsamplitude Akkommodasjonsamplitude (D) (D) Akkommodasjonsamplitude Akkommodasjonsamplitude (D) (D) 10 1 0 -6-6 00 -6-6 Akkommodasjonsamplitude Akkommodasjonsamplitude (D) (D) Akkommodasjonsamplitude Akkommodasjonsamplitude (D) (D) 66 2 12 1 2323 2424 2525 Akisallengde Akisallengde(mm) (mm) 2323 2424 2525 Akisallengde Akisallengde(mm) (mm) 2626 2626 Figur 4: Forholdet mellom AA og AL for både menn og kvinner med regresjonslinje og 95% konfidensintervall. 1 01 0 2222 00 2222 2323 2424 2525 Akisallengde Akisallengde(mm) (mm) 2323 2424 2525 Akisallengde Akisallengde(mm) (mm) 2626 2626 Figur 5: Forholdet mellom AA og AL for kvinner med regresjonslinje og 95% konfidensintervall. OPTIKEREN NR 7, 2014 53 FAGARTIKLER ekvivalent (SE) styrke. AL ble målt med IOL-Master der gjennomsnittet av fem målinger ble notert, og AA ble målt ved «push-in/push-out»-metode tre ganger med hjelp av RAF-linjal. RESULTATER Gjennomsnittlig SE var –0,16 +/–1,44 Dmed gjennomsnittlig AL 23,5 +/–0,9 mm. Det var sterk korrelasjon mellom SE og AL, og resultatene viste at de med lengre AL var mer myope. AA lå mellom 0,9 og 4,4 D. Det ble funnet signifikant korrelasjon mellom alder og AA som forventet, og resultatene viste at AA sank med økende alder. Nedgangen i akkommodasjon pr år ble estimert til –0,16 D. Det ble ikke observert korrelasjon mellom alder og AL, men det var en korrelasjon mellom AL og AA, der de med lengre AL hadde bedre akkommodasjon. Denne korrelasjonen var signifikant for kvinner. Resultatene ble første gang presentert på The Association for Research in Vision and Ophthalmology (ARVO) sin årlige konferanse i mai 2014 (Heim, et.al. 2014). DISKUSJON Gjennomsnittlig SE var nærmere emmetropi enn rapportert tidligere for middelaldrende nordmenn (–0,51 +/– 1,75 D) (Midelfart, Kinge et al. 2002). Noe av årsaken til dette kan være at utvalget var noe eldre i denne studien sammenlignet med den andre norske studien, eller det kan følge av at en stor del av utvalget ikke hadde vært hos optiker tidligere, da de følte de ikke hadde behov for det. AL var tilnærmet lik det som er funnet i andre studier med kaukasiske testpersoner (Gudmundsdottir, Arnarsson et al. 2005, Schache and Baird 2012). AA var lavere enn forventet i forhold til alder sammenlignet med Duanes kurve (Duane 1922). Årsaken til at det var en forskjell kan være at Duane brukte den høyeste av de tre akkommodasjonsverdiene han målte pr person, mens det i denne studien ble brukt et gjennomsnitt. Sammenlignet med estimater basert på Duanes kurve var også nedgangen i AA pr år lavere enn forventet (–0,16 D versus –0,4 D pr år). Disse funnene kan også indikere at det finnes en geografisk forskjell som påvirker når presbyopi oppstår, som foreslått tidligere (Miranda 1979). REFERANSER Duane, A. (1922). ”Studies in monocular and binocular accommodation, with their clinical application.” Transactions of the American Ophthalmological Society 20: 132. Holden, B.A., Fricke, T.R., Ho, S.M., Wong, R., Schlenther, G., Cronjè, S., Burnett, A., Papas, E., Naidoo, K.S. and Frick, K.D. (2008). ”Global vision impairment due to uncorrected presbyopia.” Archives of ophthalmology 126(12): 1731-1739. Elliott, D. B. (2007). Clinical procedures in primary eye care. Edinburgh, Butterworth-Heinemann. Lee, K.E., Klein, B.E.K., Klein, R. and Wong, T.Y. (2002). ”Changes in refraction over 10 years in an adult population: the Beaver Dam Eye study.” Investigative Ophthalmology & Visual Science 43(8): 2566-2571. Fotedar, R., Wang, J.J., Burlutsky, G., Morgan, I.G., Rose, K., Wong, T.Y. and Mitchell, P. (2010). ”Distribution of Axial Length and Ocular Biometry Measured Using Partial Coherence Laser Interferometry (IOL Master) in an Older White Population.” Ophthalmology 117(3): 417-423. Gudmundsdottir, E., Arnarsson, A. and Johansson, F. (2005). ”Five-year refractive changes in an adult population: Reykjavik Eye Study.” Ophthalmology 112(4): 672-677. Heim, A., Edvinsen, A., Langaas, T., Lundmark, P.O., Gilson, S.J., and Baraas, R. (2014). “Refractive error, ocular axial length and accommodation in presbyopes living in Southern Norway ARVO Meeting Abstracts April 30, 2014 55:3768, http:// abstracts.iovs.org//cgi/content/abstract/55/5/3768?sid=96aeeb7c-f36d-4a66-9bac5a3df6c810f0. Hickenbotham, A., Roorda, A., Steinmaus, C. and Glasser, A. (2012). ”Meta-analysis of sex differences in presbyopia.” Investigative Ophthalmology & Visual Science 53(6): 3215-3220. 54 OPTIKEREN NR 7, 2014 Midelfart, A., Kinge, B., Midelfart, S. and Lydersen, S. (2002). ”Prevalence of refractive errors in young and middle‐aged adults in Norway.” Acta Ophthalmologica Scandinavica 80(5): 501-505. Millodot, M. (2009). Dictionary of Optometry and Visual Science. Butterworth Heinemann Elsevier. Miranda, M. N. (1979). ”The geographic factor in the onset of presbyopia.” Transactions of the American Ophthalmological Society 77: 603. Schache, M. and Baird, P.N. (2012). ”Assessment of the association of matrix metalloproteinases with myopia, refractive error and ocular biometric measures in an Australian cohort.” PloS one 7(10): e47181. F ER DIAGNOSTISKE MEDIKA MENTER EN KONTRAINDIKASJON FOR SENTRAL PERIMETRI? TEKST: ELISABETH BRATLIE FINSTAD, JON V. B. GJELLE FOTO: HEIDI BIRKELAND, SANNA EKEROTH Bachelorprosjektet «Hvordan sentral perimetri påvirkes av pupillstørrelse indusert med ulike blenderåpninger», utført våren 2013, undersøkte hvordan ulike pupillstørrelser påvirket synsfeltmålinger hos unge personer. Deler av prosjektet la grunnlag for en forskningspresentasjon som ble holdt under European Academy of Optometry and Optics’ konferanse i Warszawa tidligere i år, og indikerer at det er ingen ulempe å dilatere unge, friske personer før utføring av sentral synsfeltundersøkelse. Det er tidligere vist at pupillestørrelse påvirker retinal følsomhet målt ved perimetri (Kudrna, Stanley & Remington, 1995; Lindenmuth, Skuta, Rabbani, & Musch, 1989; Lindenmuth, Skuta, Rabbani, Musch & Bergstrom, 1990). Studiene av Lindenmuth et al. (1989; 1990) og Kudrna et al. (1995) viste at både ekstrem miosis og ekstrem mydriasis ga redusert retinal sensitivitet. Tropikamid 0,5% er det medikamentet som sannsynligvis brukes mest til dilatasjon i Norge. Disse øyedråpene vil vanligvis gi mer moderat dilaterte pupiller, spesielt hos eldre, og det er derfor interessant å undersøke i hvilken grad moderat dilaterte pupiller vil påvirke sentral perimetri. Tidspress i bransjen kan gjøre det vanskelig for optikere å gjennomføre alle funksjonelle tester i hver synsunder søkelse. Utfordringen blir spesielt tydelig når diagnostiske medikamenter inkluderes som en del av synsunder søkelsen. Hvis perimetri gir gode resultater etter at pupilldilaterende medikamenter er benyttet, kan effektiviteten i tidsbruk økes uten at viktige funksjonelle tester ofres. Blender. Én av blenderne plassert i korreksjonsarmen på Medmont M700. Dette var grunnlaget for bachelor prosjektet «Hvordan sentral perimetri påvirkes av pupillstørrelse indusert med ulike blenderåpninger», som ble utført våren 2013. Prosjektgruppen bestod av Heidi Birkeland, Sanna Therése Ekeroth, Elisabeth Bratlie Finstad, Jon V. B. Gjelle, Siri Bjørnetun Jacobsen og Tina Regine Johansen med Ellen Svarverud som veileder. Studien undersøkte i hvilken grad ulike pupillstørrelser påvirket sentral retinal følsomhet målt ved standard automatisert perimetri. Perimetri, undersøkelse av synsfeltet, er en viktig funksjonstest for å oppdage synsfeltanomalier og for å diagnostisere og følge opp utviklingen til glaukom. Det finnes flere perimetrimetoder og en av de utbredte er standard automatisert perimetri (SAP). SAP kartlegger retinas følsomhet med lysstimuli av forskjellig luminans som blir presentert på forskjellige steder i synsfeltet. SAP støttes av de fleste perimetre, blant annet fra Medmont, Zeiss (Humphrey Field Analyzer) og Haag-Streit (Octopus). Terskelverdien blir vanligvis gitt i desibel (dB) og tilsvarer den luminansforskjellen som oppfattes i 50% av presentasjonene for et gitt punkt (Schwartz, 2009). En utfordring ved SAP er variasjoner mellom målinger og i bestemmelsen av terskelverdien til hvert punkt (Dul, 2008). I tillegg vil man se større korttidsvariasjoner hos glaukompasienter ved SAP (Henson, 2000). Perimetre bruker ulike indekser for å gi et mål på hvordan en pasient har OPTIKEREN NR 7, 2014 55 FAGARTIKLER prestert. En av de vanligste indeksene gir et mål på om synsfeltet generelt har lavere følsomhet enn forventet – for Medmont M700 blir denne indeksen kalt Overall defect (OD) (Henson, 2000; Medmont International Pty. Ltd., 2009). Indeksene tar i betraktning at perifere målepunkter har lavere sensitivitet enn sentrale målepunkter (Henson, 2000). Derfor vil endringer i sentrale målepunkter gi en større endring i OD enn endringer i perifere. Som nevnt viser flere studier at svært liten eller svært stor pupillstørrelse gir redusert følsomhet ved perimetri grunnet faktorer som retinal belysning, diffraksjon og aberrasjoner (Kudrna et al., 1995; Lindenmuth et al., 1989; 1990). Lindenmuth et al. undersøkte det sentrale synsfeltet ved normal pupillstørrelse sammenlignet med synsfeltresultatene funnet ved ekstrem miosis (Lindenmuth et al, 1989) og ekstrem mydriasis (Lindenmuth et al., 1990). Begge studiene fant lavere sentral retinal følsomhet sammenlignet med terskelverdien ved normal pupillstørrelse, og studiene poengterte betydningen av pupillstørrelse ved testing av det sentrale synsfeltet. Studien som ble utført på Høgskolen i Buskerud våren 2013 benyttet blendere med åpninger i fem ulike størrelser (tabell 1) for å simulere forskjellige pupillstørrelser i området mellom ekstrem miosis og mydriasis. Tabell 1: Oversikt over blendere. Alle tall er oppgitt i millimeter. Blender Åpning Gjennom snittlig simulert pupillstørrelse Gjennomsnittlig toppunktsavstand A 3,5 2,4 5,8 B 5,0 3,4 6,2 C 6,5 4,3 6,7 D 8,5 5,7 6,7 E 10,0 6,6 7,2 Testpersonene var optometristudenter i aldersgruppen 22–39 år, og alle hadde tidligere erfaring med perimetri. Det sentrale synsfeltet ble undersøkt med Medmont M700 og strategien Fast Threshold. Først uten dilatert pupille og blender, deretter med dilatert pupille og fem ulike randomiserte blendere 56 OPTIKEREN NR 7, 2014 Testoppsett. Slik ble testpersonene plassert under hver synsfeltmåling. (bilde 3). Blenderne var håndlaget og hadde diametere mellom 3,5 og 10,0 mm. På grunn av avstanden mellom øyet og blenderen endte gjennomsnittlig simulerte pupillstørrelser i området 2,4 til 6,6 mm (tabell 1). Det ble analysert data fra 169 synsfeltundersøkelser, og gjennomsnittlig retinal følsomhet økte med økt blenderstørrelse (se figur 1). Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant forskjell i retinal følsomhet mellom de to største blenderåpningene (gjennomsnittlig simulert pupillstørrelse 5,7 mm og 6,6 mm; p = 0,1524 og p = 0,171). De fem ulike blenderne som ble benyttet. Men for de tre laveste blenderåpningene ble det observert statistisk lavere retinal følsomhet enn for den største (p < 0,0001). Det ble også observert statistisk lavere retinal følsomhet for den største blenderåpningen (gjennomsnittlig simulert pupillstørrelse 6,6 mm) sammenliknet med målingene gjennomført uten dilatasjon (gjennomsnittlig pupillstørrelse 6,2 mm; p = 0,0371). I likhet med retinal følsomhet ble det funnet at OD økte med blenderstørrelse. Men for den største blenderstørrelsen ble det ikke funnet noen sterk F Gjennomsnittlig retinalfølsomhet (dB) 27 26 25 24 23 A B 22 C D 21 E 20 Baseline 2 3 4 5 6 7 8 Simulert pupillstørrelse (mm) Figuren viser resultater for hver simulerte pupillstørrelse for alle testpersoner. Resultatene er fargelagt etter blenderstørrelse (se tabell 1). Det kommer fram at gjennomsnittlig retinal følsomhet øker med simulert pupillstørrelse, men flater mer av fra en simulert pupillstørrelse på rundt 5,7 mm. signifikant forskjell sammenliknet med målingene gjennomført uten dilatasjon (p = 0,050). ved utføring av perimetri og at den i så stor grad det lar seg gjøre, blir holdt konstant mellom konsultasjoner. REFERANSER Resultatene fra denne studien tyder på at retinal sensitivitet øker med simulert pupillstørrelse, men at økningen avtar eller flater ut rundt en simulert pupillstørrelse på 5,7 mm. Dette tyder trolig på at det ikke er en ulempe å ta synsfeltundersøkelser på unge, friske personer med moderat dilaterte pupiller. HUSKELISTE FOR PERIMETRI Henson, D. B. (2000) Visual Fields, 2. utgave, Butterworth-Heineman, Oxford, UK Eldre personer vil ha lavere retinal følsomhet enn unge på grunn av aldersmiose, katarakt og aldersrelatert tap av retinale nervefibre. Det kan tenkes at den økte retinale belysningen de vil få ved en moderat dilatert pupille vil hjelpe til å gi mer nøyaktige perimetrimålinger. Men det er også viktig å ha i bakhodet at lysspredningen forårsaket av katarakt vil påvirke retinal sensitivitet for disse pasientene. Siden pupillstørrelsen påvirker resultatene, er det viktig at den journalføres ÌÌ Eldre mennesker har lavere retinal følsomhet enn yngre ÌÌ Ukorrigerte ametropier kan føre til lavere retinal følsomhet ÌÌ Pasientens erfaring, konsentra sjon, fiksering og øyets adapt asjonstid til perimeterets bakgrunnsbelysning påvirker påliteligheten til målingene ÌÌ Dermatochalasis, ptose, dyptsittende øyne, fremhevede øyenbryn og nesekonstruksjon kan påvirke synsfeltplott, uten at det nødvendigvis påvirker påliteligheten til målingene Dul, M. W. (2008) The Glaucomas. I J. D. Bartlett & S. D. Jaanus (Red.), Clinical Ocular Pharmacology, 5. utgave, s. 671—698, Butterworth-Heineman Elsevier, St. Louis, MO Schwartz, S. (2009) Visual Perception: A Clinical Orientation, 4. utgave, McGraw-Hill Medical Kudrna, G. R., Stanley, M. A., & Remington, L. A. (1995). Pupillary dilation and its effects on automated perimetry results. J Am Optom Assoc, 66(11), 675-680. Lindenmuth, K. A., Skuta, G. L., Rabbani, R. & Musch, D. C. (1989). Effects of pupillary constriction on automated perimetry in normal eyes. Ophthalmology, 96(9), 1298-1301. Lindenmuth, K. A., Skuta, G. L., Rabbani, R., Musch, D. C., & Bergstrom, T. J. (1990). Effects of pupillary dilation on automated perimetry in normal patients. Ophthalmology, 97(3), 367-370. Medmont International Pty. Ltd. (2010). Medmont Manual, Hentet fra http://www.medmont.com.au/ files/MedmontStudio4/M700.pdf ÌÌ Pupillstørrelse påvirker resultatene og bør journalføres OPTIKEREN NR 7, 2014 57 NYHETER Bransjenytt ESSILOR ET AV VERDENS MEST INNOVATIVE SELSKAPER Villen Hernes forteller at det var Essilor som i sin tid fant opp det progressive brille glasset og at de siden 2006 har investert mer i forskning og utvikling enn deres fire største konkurrenter til sammen. I 2013 ble det sendt inn ikke mindre enn 100 patent søknader. Essilor Norge melder stolt at konsernet for fjerde år på rad har kommet på Forbes’ liste over ett av verdens 100 mest innovative selskaper. I år innehar Essilor plass nummer 49 og er den eneste optiske virksomheten på lista. Av alle europeiske virksomheter ligger Essilor på en imponerende 9. plass. – Det er en stor ære å bli anerkjent blant de virksomheter som representerer det ypperste av teknologisk utvikling, sier trade marketing manager Villen Hernes fra Essilor Norge, og fortsetter: – Anerkjennelsen fra Forbes er i tråd med Essilors strategi – kon sernet investerer mer enn 7,6 milliarder kroner årlig i forskning og utvikling. I dag begrenser ikke innovasjonsgraden seg kun til korrigering av nærsynthet eller beskyttelse mot UVskader. Det omfatter også forebygging, blant annet til å begrense de skadelige virkningene av blått lys – en av faktorene som kan bidra til AMD (alders relatert makuladegenerasjon). – Ettersom befolkningen blir eldre, kommer vi til å oppleve flere synsrelaterte problemer. Blant annet vil blått lys, som blant annet kommer fra LCD-skjermer og LED-pærer, finnes de fleste steder. Innovasjon innen øyehelse og optikk er derfor viktigere enn noen gang, forklarer Villen Hernes. (Kilde: Pressemelding fra Essilor) NYANSETTELSE I ZEISS Carl Zeiss har ansatt Jesper From (47) som ny produktrådgiver i Norge. Brilleglassprodusenten forteller at de styrker sin nordiske tilstedeværelse ytterligere. Selskapet bygger en sen tralisert, sterk struktur for nordisk kundestøtte. Jesper From begynte i stillingen 1. desember. Han har 15 års erfaring fra optisk bransje, og har de siste fem årene arbeidet som selv stendig agent for Bellinger House. EUROPEISK FAGKONFERANSE I UNGARN European Academy of Optometry and Optics (EAOO) arrangerer i år sin konferanse i Budapest, Ungarn, 14.-17. mai. Ved tidlig påmelding gis det 25% rabatt. Billetter kan kjøpes på www.budpest2015.info. I en pressemelding skriver EAOO at konferansen vil bestå av inspirerende foredrag, engasjerende diskusjoner, en posterutstilling og tolv kliniske workshops. 58 OPTIKEREN NR 7, 2014 Workshopene, som er opp til tre timer lange, vil inneholde mange forskjellige emner, inklusive: utstyr. Målet er at de etter konferansen skal kunne bruke sine nye kunnskaper og ferdigheter på eget arbeidssted. • Visual processing dysfunctions • Binocular vision assessment • Advanced slit lamp techniques • Vision therapy techniques Konferansen er et felles møte mellom EAOO og Ungarns optikerorganisa sjon. Hvert år møtes optikere og optometrister fra over 30 land i Europa for å dele tanker og for å lære av topp fagfolk. Hoya er hovedsponsor for konferansen. Workshopene skal gi deltakerne grundig erfaring og trening i å bruke spesifikke undersøkelsesteknikker og N ALLE VEIER FØRER TIL MÜNCHEN Opti – messen for optikk og design – er årets aller første messe og arrangeres fra 9. til 11. januar. I år rapporteres det om at fire haller er fulle med nyheter, informasjoner og mye nytt. Hele 500 utstillere kan det skiltes med, hvorav mange nye. – Optis basis er ikke kvantitet, men kvalitet. År for år forsøker vi å tilrettelegge messen etter markedets ønsker, forklarer Dieter Dohr, CEO for messearrangøren. Flere enn 23 000 besøkende fra inn- og utland ventes å komme til messen i januar. Nytt av året er en såkalt campus hvor ni studiesteder (fagakademier og høyskoler) fra Tyskland og Sveits gir studenter informasjon om utdanning, karriereveier og hvilke studier som er sertifisert for europeisk diplom i optometri. BOLLÉ SPORTSBRILLE Årets Silmo d’Or-pris for beste sportsbrille ble vunnet av Bollé med brillen på bildet. Bollé informerer om at deres sportsbriller er designet for unge mennesker og at de tilfredsstiller de høyeste standardene i USA og Europa. (Kilde: Pressemelding fra opti) NYHETER FRA PRO CORNEA SPESIALLINSER AS og det er kun gjennom kosten man får det i seg. MacuShield kosttilskudd styrker det makulære pigmentet. Det er essensielt at alle tre næringsstoffene tas i kombinasjon. Det makulære pigmentet har to nøkkelfunksjoner; det filtrerer bort skadelig blått lys og er en antioksidant. MacuShield anbefales for personer som plages av blending, dårlig mørkesyn og kontrastsyn, samt er i risikosonen for å utvikle AMD. Undersøkelser ved bruk av MacuShield viser en rask berikelse av det maculære pigmentet. 79% rapporterer en forbedring av sitt syn etter tre måneder. Pro Cornea Spesiallinser distribuerer MacuShield fra MacuVision Europe Ltd. MacuShield er det eneste makulære kosttilskuddet som inneholder alle de tre næringsstoffene Meso-Zeaxanthin (10 mg), Zeaxanthin (2 mg) og Lutein (110 mg). Disse næringsstoffene finnes i det makulære pigmentet i øyet, MacuShield GOLD er laget etter anbefalinger fra AREDS2-studiet, der personer med AMD anbefales en kombinasjon av de makulære karotenoidene samt vitamin C, vitamin E, sink og kobber. Undersøkelser ved bruk av MacuShield GOLD viser i tillegg en reduksjon i risiko for progresjon fra tidlig stadie til sen stadie av AMD med 26%. HYLO-FRESH – FOR TRETTE, RØDE OG IRRITERTE ØYNE Hylo-FRESH er vårt nye tilskudd til Hylo-familien. Hylo-FRESH er smørende øyedråper som lindrer lette til moderate plager fra kontaktlinsebruk, tørt innemiljø, langvarig skjermbruk, samt irritasjon fra støv og pollen. I tillegg til fordelen med den høye kvaliteten på hyaluronsyren som er i Hylo-serien, inneholder den Øyentrøst (Euphrasia officinalis), en medisinurt som har blitt brukt klinisk siden middelalderen til behandling av røde og brennende øyne, økt tåreproduksjon, røde og hovne øyelokk og øyelokkskanter. I Tyskland er Hylo-FRESH den mest suksessfulle produktlanseringen noensinne for produsenten Ursapharm, og vi er glade for å kunne tilby dette nye og spennende produktet i vårt sortiment. OPTIKEREN NR 7, 2014 59 NYHETER Bransjenytt Nå finnes det en ACUVUE® kontaktlinse for nesten alle kundene dine, skriver Johnson & Johnson Vision Care i en pressemelding. Fra oktober i år kan Acuvue® Oasys® for Astigmatism også leveres med torisk sylinder på –2,75. Den nye toriske serien har sfæriske styrker fra –9,00D til +6,00D, fem sylinderstyrker (–0,75D, –1,25D, –1,75D, –2,25D og –2,75D) samt akser fra 10 til 180 grader i 10 graders intervaller. Med nesten 5000 parameterkombinasjoner for ACUVUE® OASYS® for ASTIGMATISM dekker ACUVUE® OASYS® familien opptil 99% av astigmatiske og sfæriske kunder. «En relativt liten del av de som bruker myke, toriske kontaktlinser har ©Colourbox ACUVUE® OASYS® FOR ASTIGMATISM MED FLERE CYLINDERSTYRKER behov for en sylinder på 2,75D,» sier Giovanni Abruzzini, general manager for Johnson & Johnson Vision Care Nordics. «Men vi ønsket å gi disse kundene mulighet til å bruke ACUVUE® kontaktlinser og samtidig gjøre livet enklere for optikerne. Johnson & Johnson Vision Care har satset stort – PRO CORNEA SPESIALLINSER FEIRER 15 ÅR I ÅR! Vi retter en stor takk til alle våre kunder og kolleger for god støtte i alle år! Takket være dere har vi hatt en fin vekst hvert år siden oppstart. Produktutvalget har vokst hele veien, fra spesiallinser til produkter for tørre øyne, tester og kontaktlinsetilbehør. Vi konsentrerer oss om det norske markedet, og hver dag vi kan hjelpe dere i stort og smått er en god dag. 60 OPTIKEREN NR 7, 2014 nesten 1000 ekstra parametere – for å kunne tilby den første og eneste 2,75D lagerførte sylinderen. Så nå finnes det en kontaktlinse fra ACUVUE® for så å si alle.» Johnson & Johnson Vision Care Nordic Vi støtter optometrien gjennom faste bidrag til Optometry Giving Sight, vi har støttet Hjelp Moldova, og nå markerer vi jubileet ved å gi en ekstra gave til HBVs nye Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, som skal stå klart høsten 2015. Besøk vår nettside for mer informasjon: www.procornea.no God jul og godt nytt år! N Brilleland er landets mest kjente optikerkjede, med 70 butikker og en omsetning på over 500 millioner kroner. Brilleland er den profesjonelle kjeden for folk flest, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos Brilleland skal alle oppleve at de har råd til høy kvalitet, både når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling. Se brilleland.easycruit.com/ intranet/brilleland Ved spørsmål, kontakt Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79. Vil du jobbe med oss som brenner for øyehelsefaget? Vil du jobbe i folkets optikerkjede? Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger. BRILLELAND SØKER NÅ: OPTIKER TIL: Oslo: CC Vest, Linderud, Tveita og Aker Brygge, Bodø, Grimstad, Levanger, Narvik, Sandefjord, Sandvika, Ulsteinvik, Østfold, Ålesund og Stavanger: Madla OPTIKERVIKARIAT TIL: Bekkestua, Lillestrøm, Lørenskog, Sandvika og Oslo: Stovner Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500 millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø, faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer. Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling. INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER. Akkurat nå søker vi optiker til Levanger. Utlysninger og søknadsskjema finner du på: synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79, eller khn@synoptik.no Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere. OPTIKEREN NR 7, 2014 61 STILLINGSANNONSER Butikken ligger sentralt i Stavangers travle shoppingområde med flere nye og spennende aktører på vei, i tillegg til godt etablerte og kjente forretninger. SPECSAVERS STAVANGER SØKER OPTIKERPARTNER Vi søker en optiker med ønske om å eie egen bedrift. Butikken drives sammen med en dyktig retailpartner som tar seg av all daglig drift. Optikerpartner Som optikerpartner i Specsavers er du ansvarlig for kliniske standarder, faglig utvikling, opplæring og motivering av klinisk medarbeidere og at hver kunde alltid gis korrekt og profesjonell hjelp. Du må ha autorisasjon og minst 2-3 års erfaring som optiker. Optikerpartner: Bjørnar Paasche T: 92 20 80 87 E: bjornar.paasche@no.specsavers.com NORWEGIAN ACCOUNT EXECUTIVE BELLINGER HOUSE is expanding its sales team. We are seeking a talented, highly motivated, self-starter to join our rapidly growing company as a sales executive in Norway. Reporting to the management team in Denmark, you will have the overall responsibility of representing the products of Bellinger House to the optical sales channel and for implementing the brands strategy and image in Norway. The ideal candidate has strong existing relationships with current optical accounts, is well organized, and is a strong communicator. KEY RESPONSIBILITIES: • Developalong-term,sustainablebusinessinNorwayforBELLINGER, BLAC and ENTOURAGE OF 7 • Workwithexistingaccountstotrainstaffandprovidesupportto increase sales • Researchandopenatargetnumberofnewaccountsperyear • Achievesalestargetssetbymanagement • Attendtradeshowsasneededtopromotethebrandandmeetwith customers (new and existing) • Preparereportsasrequestedbymanagement • Passionfordesignandastrongsenseofstyle REQUIREMENTS: • Topperformerwithprovensalesexperience • Workasanindependentagent • Havereliabletransportation • Clearunderstandingofmarketsegmentation • Abletoliftsamplebags(approximately25kiloseach) ABOUT US BELLINGER HOUSE – the home of BELLINGER, BLAC and ENTOURAGE OF 7–isaluxuryfashioneyewearcompanybasedinAarhus,Denmark.We are 30+ employees and 30 agents making sure we’re on the opticians’ radar inmorethan42countries.ProudownersofoureyewearincludeBillGates, SamuelL.Jackson,TomHanks,JanThomasMørchHusbyandmanymore. OPTIKEREN NR 7, 2014 Vi kan tilby en variert og interessant arbeidsdag med mange faglige utfordringer. Dine ansvarsområder er: utprøving og søknad av synshjelpemidler til kunder i alle aldre, verkstedarbeid og kundeveiledning. Opplæring vil bli gitt. ER DU KLAR FOR NOE HELT NYTT? Ønsker du å jobbe i en moderne optometrisk praksis, utvikle deg faglig og ha frihet til å forme din egen hverdag? Evje Optikk AS søker ny optiker med KL kompetanse i 100% fast stilling. Hos oss har du alle muligheter til å skaffe deg en spennende, utfordrende og givende jobb der du får være med å skape noe nytt og spennende. Butikken er nyoppusset med ny utstyrspark blant annet Optomap Daytona. Du får arbeide i et stort og luftig SU rom, og samarbeider tett med øyelege i praksisen hos oss. Kun 50 minutter fra Kristiansand. Vi vil gjerne fortelle deg mer - ta kontakt med daglig leder Åsmund A. Erøy: aasmund@grimstadoptikk.no / 48888850 Eligible candidates should send their resume and cover letter to: DirectorofSalesandMarketing,JakobTalbojta@bellinger.dk 62 Vi søker en optiker som er faglig dyktig – gjerne med interesse for svaksyntoptikk. Du er selvstendig, fleksibel, har høy arbeidskapasitet og du liker å jobbe med mennesker. Linsekompetanse er ikke et krav. Søknadsfrist snarest. Søknad sendes: john@multioptikk.no. Spørsmål om stillingen kan rettes til Optiker John Engebretsen på telefon 22 65 50 70 eller ved å sende e-post. Head of partner recruitment: frederik.strindberg@specsavers.com www.blac.dk MultiOptikk er ledende leverandør av spesialoptiske synshjelpemidler. Våre kunder er NAV Hjelpemiddelsentraler og optikerforretninger. MultiOptikk tilbyr solid erfaring og bred kunnskap innen fagområdet. Vi liker å yte topp service til våre kunder. Konkurransedyktige betingelser. Noe reisevirksomhet må påregnes. Arbeidstid 8-16 (9-17), stengt lørdager. Vi holder til i lyse trivelige lokaler i Haslevollen 3, Oslo. Kontakt oss i dag for mer informasjon. www.bellinger.dk SØKER OPTIKER I 100 % STILLING www.eof7.com S copenhagen specs // 7-8 mars 2015 d e n s k a n d i n av i s k e b r i l l e m e s s e inspirasjon originalitet og kvalitet gratis påmelding på www.copenhagenspecs.dk nye trender mange unike utstillere over 100 brands festmiddag lørdag kveld samme konsept for mer informasjon kontakt info@copenhagenspecs.dk ANN_CPH SPECS_NORSK.indd 1 04/11/2014 21:19 OPTIKEREN NR 7, 2014 63 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 0157 OSLO
© Copyright 2024