Det som skjer i dag er historie i morgen!
Nr 2 mars 2012 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Sølv til Krogh Optikk Internasjonal optometri Økt lønnsomhet Stor valgfrihet Egen nettbutikk Nordisk samarbeid À la carte markedsføring Fordelsprogrammet Privilegium Kollegialt fellesskap Faglig utvikling Linseboksen Få stjerner i øynene c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 130 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. Innhold mars 2012 Nyheter Mye synsergonomi på ergonomisk verdenskongress........................... 6 Hurra for optikerbransjen........................................................................ 8 Dyrt å være brillefin................................................................................. 8 Sølv til Krogh Optikk................................................................................ 10 Kunnskap er viktig................................................................................... 12 Er hjernen lettlurt?................................................................................... 14 Stor norsk pengedonasjon til Optometry Giving Sight (OGS)............... 14 Baruch de Spinoza.................................................................................. 16 c)optikk er 10 år....................................................................................... 16 Online refraksjon eller synsprøve via mobilen....................................... 18 En bauta er borte..................................................................................... 18 En unik versjon av optikkens grunnbok gjenfunnet i Norge.................. 20 Aller siste mulighet for å observere en Venuspassasje......................... 22 De regionale helseforetakenes oppfølging av slagrammede …........... 24 Omorganisering også i Finland............................................................... 52 Rapport fra Helsedirektoratet: Kartlegging av situasjonen til barn ….. 55 Prosjekt 2012/NOF/SI Organisasjonene før og nå – hovedendringer........................................ 26 Kort presentasjon av ny foreslått styreleder i SI – Elisabeth N. Blix.... 28 Johan Baklund til SIs styre?................................................................... 29 Andreas Jacobsen til SIs styre?............................................................. 30 Gjenvalg på Jon Steinar Johnsen?......................................................... 30 Christian Haukebø til NOFs styre?......................................................... 31 Fagkonferansen 2012 – Nysjerrighet møter erfaring............................. 32 Prosjekt 2012 – Hvordan har vi tenkt i Prosjekt 2012?.......................... 33 Prosjekt 2012 – Optikeren spør utvalgte personer om deres mening... 34 6 I dette nummeret har vi enkelte innspill om internasjonal optometri, men en av nyhetene har også internasjonalt preg. Her et februarbilde fra Recife i Brasil hvor International Ergonomics Association holdt sin 18. verdenskongress – hvor også synsergonomi var tema. Foto: Magne Helland Minitema: Internasjonal optometri I den store optometriverdenen............................................................... 36 WCOs strategiplan 2012-2014................................................................ 38 WCOs Scope of practice questionnaire og ECOOs Bluebook.............. 39 Stort og variert i Europa.......................................................................... 40 Artikler Optometrisk Rehabilitering för 10:e gången.......................................... 42 Vision for All – Peru 2011........................................................................ 43 Fagartikkel Hvilken kontaktlinse er den beste for min kunde?................................. 44 20 Optikkens grunnbok fra 1572 gjenfunnet på Nasjonalbiblioteket. Også en nyhet med internasjonalt preg. En bok skrevet at den arabiske vitenskapsmannen Alhazan og med håndskrevne notater av engelskmannen Thomas Harriot. Foto: Magne Helland Faste spalter Leder: Det som skjer i dag er historie i morgen..................................... 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Synsrelatert humor – hvem er Gerd-Marie Lange?................................ 41 Synsrelatert humor: Avslørende briller................................................... 41 Nytt fra NOF............................................................................................. 48 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 49 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 49 Nytt fra HiBu: Master i optometri og synsvitenskap.............................. 50 Nytt fra HiBu: Akkreditering for Europeisk Diplom................................ 51 Språkspalte: Vil De la Dem bebrille?...................................................... 53 Litt om forskning..................................................................................... 54 Bransjenytt............................................................................................... 56 Optos kasus: Hva er dette (2-2012)? ..................................................... 63 Forsidebilde: Krogh Optikk ble nylig kåret til en av landets aller beste handelskjeder på detaljnivå (se oppslag på side 10). Her tre stolte representanter for Kroghfamilien (fra venstre: Anne Krogh Ankerstad, Arild Krogh og Nicolai Krogh). Foto: Inger Lewandowski. 43 Og her – enda mer internasjonal optometri! Fra «Vision for All – Peru 2011» ser vi her optiker Arne Aasrud prøve ut briller på en kvinne i en landsby i Piuraregionen. Foto: Idun Nygard Egeli Optikeren 2/2012 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: magne@optikerforbund.no Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: inger@lewi.no Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 3/201204.05.201231.05.2012 4/201225.05.201225.06.2012 5/201220.07.201220.08.2012 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: «Det som skjer i dag er historie i morgen!» Av en eller annen grunn har min faglige interesse endret seg noe etter et drøyt år som redaktør for Optikeren. Det er ikke det at det rent optometrisk faglige fortsatt oppleves som spennende og interessant – for det gjør det. Utviklingen går raskt og hver måned leses en ny bunke med optometriske fag- og bransjetidsskrifter og vitenskaplige fagblader. Å lese om nye undersøkelsesmetoder, nye behandlingsformer, nye instrumenter osv. er alltid fascinerende. Men av en eller annen grunn har fagets utvikling og hva tidligere pionerer innen optikken og øyehelsefaget gjorde av oppfinnelser og nybrottsarbeid opptatt meg mer og mer. Om dette har noe med redaktørjobben å gjøre, eller om det er mer knyttet til at folk flest blir generelt mer interessert i historie med stigende alder – ja, det vites ikke. Et par eksempler hentet fra vår nære historie er omtalen av Oslo Optiske Instrumentmakerlaugs 100-års jubileum i Optikeren 7-2011. Bare det å få lov til å være til stede på et slikt arrangement i ærverdige lokaler med historisk sus på Håndverkeren i Oslo – det var en stor opplevelse. Og der treffe flere av veteranene innen optikerfaget, og høre deres fortellinger og anekdoter fra arbeidslivet og yrkeskarieren – en helt uforglemmelig opplevelse. Og nå, mens jeg sitter og skriver dette, leser jeg i nettversjonen av Hamar Dagblad om «Mohn i Hamar i 100 år». Her forteller Kristian H. Mohn blant annet om notater fra de gamle kassabøkene fra oppstartsåret i 1912. Og nok et eksempel fra vår nære norske optikerhistorie så har jeg nylig hatt gleden av både å lese boken «Fra optikk til optometri» (Lewandowski og Bruun, 2005) og bla igjennom utallige gamle nummer av Optikeren. Dette for å bidra med noen innspill til «NM i optometri» som skal avvikles på NOFs landsmøte i Fredrikstad senere denne våren. Å sette seg bedre inn i vårt fags forhistorie kan absolutt anbefales. Mye spennende og interessant lesing! Som redaktør for Optikeren har jeg også forsøk å få tak i en del bakgrunnsinformasjon for noen gamle historiske notater og instrumenter. Dette for mu- lige korte artikler til Optikeren. Dette «research»-arbeidet har ført til besøk både på Nasjonalbiblioteket i Oslo og på Nasjonalt medisinsk museum som er en del av Norsk Teknisk Museum, også i Oslo. Og i forbindelse med en nylig privat tur til København fikk jeg også gjort en avtale for å se gamle oftalmoskop på et lager på Medicinsk Museion. Besøkene på de to sistnevnte museene er knyttet til norsk instrumentmakervirksomhet på 1880-tallet. Her er planen å skrive en kort artikkel i et senere nummer av Optikeren. For mitt besøk på Nasjonalbiblioteket kan du lese en artikkel allerede i dette nummeret av Optikeren (side 20). Det å i det hele tatt få anledning til å bla i et bokverk fra 1572, av enkelte omtalt som «optikkens grunnbok», hvor i tillegg vitenskapsmannen Thomas Harriot på slutten av 1500-tallet viser full forståelse for lysbrytning gjennom håndskrevne notater og figurer – en virkelig stor opplevelse. Men hva er poenget med å dvele med fortiden? Det er jo nuet og fremtiden som betyr noe. Vel, de færreste tenker over at hva de gjør i dag vil bli historie i morgen. Involverte i de historiske begivenhetene nevnt ovenfor tenkte neppe der og da – at det som skjer nå vil folk om 10, 50, 100 år, eller enda lenger frem i tid, omtale og reflekter over. «Det som skjer i dag er historie i morgen!» På samme måte som det som nå skjer av omorganisering og omlegging av den norske optikerutdanningen vil bli nevnt i optikernes historiebøker i fremtiden, vil også avgjørelsene som skal tas i Fredrikstad i siste halvdel av april bli viktig optikerhistorikk i fremtiden. Og apropos fremtiden – Konfucius skal ha sagt: «Studer fortiden hvis du vil spå om fremtiden.» Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 23. mars (oppstartsdato) KVALITATIVE METODER (5 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/afos/kurs/kvalitativ 14. april Utbildningsdag i Göteborg Svenska Sällskapet för Optometri. För information ring +4614140101 20.-22. april European Academy 2012 (Dublin) www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm 20.-22. april NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad) www.synsinformasjon.no/lm2012 28.-29. april The 18th European Kraskin Invitational Skeffington Symposium on Vision (Skælskør, Denmark) Kontaktperson: Steen Saust 21.-23. mai 7. Nordiske Kongress for synspedagogikk (Kolding, Danmark) www.syndanmark.dk/nordisk_kongres/ 4. juni (oppstartsdato) Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø (10 sp) (Drammen/HiBu) www.hibu.no/studietilbud/helsefag/videreutdanning/ revisjon 24.-26. juni Advancing Optometry Worldwide (i regi av WCO) (Chicago, USA) www.worldoptometry.org. Essilor informerer: Visioffice med eyecode™ • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». • Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. – den nye teknologien mot dugg! Optifog er den ultimate beskyttelsen mot dugg, og som fremdeles har den beste beskyttelse mot riper, reflekser og støv. ACTIVATOR Øverste lag har duggavvisende egenskaper activated by Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser – scanning av både fremre og bakre segment. Vi gir deg 100 000,- funduskamera! for ditt gamle 1. september (oppstartsdato) International Master Visual Impairment (University of Groningen, Nederland) www.rug.nl/prospectiveStudents/degreeProgrammes/mastersProgrammes/masters/croho66607vi 3D OCT-2000 599 000 – 100 000 = 499 000 3. september (oppstartsdato) Optometrisk rehabilitering (7,5 sp) (Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002 For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Lenses Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera 19.-22. august NES2012 - 44th Annual Conference of the Nordic Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm) www.nes2012.se 20.-21. september ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner og synstesting) (Voksenåsen kurs- og konferansehotell, Oslo) www.provista.no NEW Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Mye synsergonomi på ergonomisk verdenskongress International Ergonomics Association (IEA) (www.iea.cc) lar det gå tre år mellom hver store verdenskongress. Den siste, og nummer 18 i rekken av «triennial” verdenskongresser, ble avviklet i Recife i Brasil i februar i år og hele tre parallellsesjoner relatert til synsergonomi var oppført i programmet. Tekst og foto: Magne Helland Å delta på en verdenskongress for ergonomi kan virke noe fjernt for en optiker. Men i lys av at IEA har hatt en egen teknisk komité for synsergonomi fra tidlig i 2009, og allerede har hatt to verdenskongresser hvor synsergonomi har blitt satt på dagsordenen så er det mye interessant også for fagfolk med primær interesse for syn og synsproblematikk. Mye synsergonomi På årets konferanse ble det avviklet to sesjoner for visuell ergonomi med til sammen 12 presentasjoner. I tillegg hadde den tekniske komiteen for synsergonomi et samarbeid med en egen teknisk komité for arbeid med datasystemer («Work With Computing Systems») for en separat sesjon med seks presentasjoner som berørte begge komiteers interesseområder. (I sistnevnte sesjon hold undertegnede en presentasjon med tittelen «Visual challenges using Visual Display Units (VDU) in office landscapes»). Nytt for årets konferanse er at alle fagfellevurderte og godkjente presentasjoner på konferansen også er publisert til et spesialnummer av fagtidsskriftet «Work: A Journal of Prevention, Assessment and Rehabilitation» (Volume 41, Supplement 1/ 2012). Dette spesialnummeret med totalt 1055 enkeltartikler er også tilgjengelig i fulltekst på nettet. Hvordan definere synsergonomi De fleste optikere er trolig kjent med World Council of Optometry’s (WCO) definisjon eller «konsept» for optometri. Her heter det: 6 Optikeren 2/2012 «Optometry is a healthcare profession that is autonomous, educated and regulated (licensed/registered) and optometrists are the primary healthcare practitioners of the eye and visual system who provide comprehensive eye and vision care which includes refraction and dispensing, detection/diagnosis and management of the disease in the eye and the rehabilitation of conditions of the visual system.» På tilsvarende måte har IEA en egen definisjon av «ergonomi» på sine nettsider. Slik er det innenfor de aller fleste fagområder – det er greit å ha definert hva ens eget fagfelt egentlig dreier seg om. En kort og relativ presis definisjon, som samtidig er såpass vid at en ikke utelukker vesentlige sidefelt. Hvordan lyder så en definisjon av synsergonomi? Er det mulig å oppnå en internasjonalt akseptert definisjon for området? Her ble det for flere år siden starten en prosess av fagfolk og forskere med interesse for feltet på nordisk nivå. Innen Nordic Ergonomic Society (NES) (www. nordiskergonomi.org), en sammenslutning av de nasjonale ergonomi (eller «human factors») foreningene, fikk man i fjor aksept for en foreløpig definisjon. Denne lyder som følger: «Visual ergonomics is the multidisciplinary science concerned with the understanding of visual processes as they affect humans and the interactions between humans and other elements of a system. It includes the application of related theoretical principles, methods, and data for the design and assessment of systems to optimize human well-being and overall system performance. Relevant topics include the visual environment, such as illumination and visually demanding work and tasks, as well as visual system function and dysfunction, visual performance, visual strain and safety, and visual corrections and aids.» På konferansen i Recife ble denne definisjonen diskutert og godkjent som en foreløpig internasjonal definisjon av IEAs tekniske komité for synsergonomi. Ergonomiens fremtid På et helt overordnet nivå var et hovedtema på årets kongress fremtiden for det ergonomiske fagfeltet. Her har man sett en nedadgående tendens i svært mange land, og internasjonalt utgjør feltet relativt få fagpersoner og forskere i forhold til andre grupper som eksempelvis leger og ingeniører. Her hadde IEA gitt et en forskergruppe med nederlandske Jan Dul i spissen i oppdrag å se på hvilke utfordringer som gjelder og sette opp viktige strategiske punkter for fagfeltets fremtid – et fagfelt hvor synsergonomi trolig vil spille en stadig viktigere rolle. I tillegg til at Jan Dul holdt et av hovedforedragene på konferansen er nå også en artikkel som oppsummerer arbeidet tilgjengelig i fulltekst på nettet. Søk etter Jan Dul og «A strategy for human factors/ergonomics: developing the discipline and profession». Er strengt tatt databriller nødvendig Med stadig hyppigere bruk av små laptop datamaskiner, nettbrett, iPads osv blir nærsituasjonen mer og mer lik en tradisjonell «gammeldags» lesesituasjon. Altså Nyheter mer eller mindre lik det å lese en bok, et ukeblad eller et fag- og bransjetidsskrift (som du leser nå – dersom du sitter med papirversjonen av Optikeren i hendene). Og med mer og mer skjermbruk, av alle typer, også på fritiden – blir ikke da det å sørge for optimale brillekorreksjoner og utnyttelse av synet en ren privatsak? Basert på uttallige henvendelser til Arbetsmiljöverket i Sverige, relatert til databriller og dataarbeidsplasser, hadde Christina Jonsson en presentasjon hvor hun kritisk så på hensikten med «det Europeiske datadirektivet» og de nasjonale tilpasningene til dette lovverket. Hun mente at det var et skjevt overfokus på briller, og at andre synsergonomiske forhold ofte ble forsømt. Videre mente hun at det hovedsakelig var stasjonære dataarbeidsplasser og arbeidsplasser med flere skjermer som i dag var mer annerledes enn hvordan folk benyttet skjermbaserte dataverktøy privat. I den grad en ny gjennomgang av EU-direktivet og de nasjonale tilpasningene skulle bli aktuelt – så er dette forhold som man trolig vil være oppmerksomme på. Altså at det bør være sterkere fokus på generell synsergonomi og ikke «rett på databriller», og at kun spesielt synskrevende dataarbeidsplasser som er annerledes enn det datautstyret som folk flest benytter privat, skal være regulert i forskriften. Hans Richter (Sverige), Jennifer Long (Australia) og Magne Helland (Norge) foran inngangspartiet til messeområdet og konferansen. (Henholdvis Co-chair, påtroppene Chair og avtroppende Chair for IEAs Technical Committee for Visual Ergonomics). Christina Jonsson fra Arbetsmiljöverket i Sverige diskuterer «Visual ergonomics and computer work – is it all about computer glasses?» Psykolog og førsteamanuensis i psykologi Knut Inge Fostervold fra Universitetet i Oslo om arbeid i kontorlandskap. Ikke bare positivt, men ikke relatert til synsergonomi denne gangen. Optikeren 2/2012 7 Nyheter Hurra for optikerbransjen! Kjedemagasinet presenterte nylig en undersøkelse hvor servicen i norsk detaljhandel ble testet. Her kom optikerbransjen aller best ut av de totalt 15 bransjene som deltok. Krogh Optikk ble nest best av totalt 84 kjeder. Tekst: Inger Lewandowski Gjennomsnittlig servicenivå i detaljhandelen i Norge er på 56 prosent leser vi i Kjedemagasinet nr. 01-2012. Dette er resultatet av en landsomfattende undersøkelse som Daymaker har lagd basert på ”mystery shopping” målt i løpet av tre uker før jul i fjor. Til sammenligning oppnådde optikerbransjen under ett et gjennomsnittlig resultat på 72 prosent. Krogh Optikk oppnådde 82 prosent. Undersøkelsen ble gjennomført ved såkalte ”mystery shoppers”, det vil si ”kunder” som er sendt ut av byrået for å gjøre observasjoner av bestemte servicekriterier, og som skal krysse av på svaralternativer ut fra egne opplevelser i butikkene. Svarskalaen gikk fra 0 til 100, og den enkelte kunne også fylle ut et fritekstsvar. I optikerbransjen hadde kundene fått i oppdrag å være potensielle kjøpere av en solbrille. 84 kjeder ble testet, og hver kjede fikk fem observasjoner/ besøk. 8 Optikeren 2/2012 Best på rask kontakt Best skåret optikerbransjen på at selger hilste innen 30 sekunder etter at kunden kom inn i butikken (90%), at selger tok aktivt kontakt med kunden (93%) og at selger ga kunden konkrete forslag på produkter (90%). God behandling totalt sett fikk også en skår på 90%. Litt overraskende var det kanskje at selgeren ikke var like god til å forklare kunden fordeler/nytte med produktene (63%) til tross for at de i henhold til mystery shopperne hadde ”god produktkunnskap” (87%). Dårligst på mersalg Dårligst kom vår bransje ut på punktene ”Ble du tilbudt å kjøpe noe mer?” (7%) og ”Forsøkte personalet å få deg til å ta en kjøpsbeslutning?” (17%). Hvis det er noen trøst, kan det bemerkes at alle bransjene var dårligst på nettopp disse to punktene. Daglig leder i Daymaker, Petter E. Austad, mener at dette delvis kan skyldes at de ansatte ikke er flinke nok til å tenke salg, og delvis at vi i Norge er opplært til at vi ikke skal prakke ting på folk og derfor kvier oss for å tilby mersalg. Generelt sett er det de rådgivende bransjene som kommer best ut. Etterfulgt av optikerbransjen kommer fargehandel og sportsbransjen, alle bransjer hvor kundene forventer å få gode råd og god service. Austad mener at detaljhandelen ligger godt an sammenlignet med andre bransjer, men mener likevel at det ligger et klart forbedringspotensial blant annet i muligheten for mersalg og å oppmuntre kunden til å ta en kjøpsbeslutning. – En selgers jobb er selvfølgelig å selge mest mulig, men samtidig sørge for at kundeopplevelsen blir best mulig, slik at kunden kommer tilbake, sier Austad til Kjedemagasinet. Dyrt å være brillefin Tekst: Therese Backe Martiniussen Dette er overskriften på en liten notis i Tara nr. 3 2012. Prisen for nye optikerbriller er så høy at mange nordmenn velger å bruke gamle briller med feil styrke eller som de synes ikke kler dem lenger. Det viser en undersøkelse gjennomført av YouGov for Lensway blant 2000 personer fra hele landet. 78 prosent synes at briller generelt er alt for dyrt i Norge, og på grunn av de høye brilleprisene sier 46 prosent av de spurte at de bruker det de opplever som gamle eller stygge briller. 15 prosent ser seg til og med nødt til å bruke feil styrke. – At folk opplever at det er dyrt å ta vare på øyenhelsen er noe vi i Lensway kjenner igjen fra undersøkelser også i andre skandinaviske land. Vi arbeider derfor for at det skal bli lettere å få gjennomført synsundersøkelser hos uavhengige optikere for i neste omgang få tilgang til langt billigere briller ved å kjøpe dem på nett sier markedsansvarlig Anders Holmstedt for Lensway i Norge. Gjennomsnittet for hva de spurte sist betalte for et par briller var 2892 kroner. Det kan fort bli dyrt, spesielt i faser der synet forandrer seg eller i familiesituasjoner der flere i husstanden trenger briller. For en familie på fire vil ett par nye briller i året per familiemedlem tilsvare en utgift på nesten 12 000 kroner. Dermed er det mange penger å spare ved å handle briller på nettet. Mens hele 82 prosent mener at prisen på briller hos optikerbutikker er for dyrt, svarer bare 36 prosent det samme om briller kjøpt på internett. 1 av 3 nordmenn er bekymret for sin øyehelse, og halvparten av oss går til synsundersøkelse hvert andre år eller oftere. Ikke overraskende er det kvinner som har størst ønske om flere par briller (56 prosent mot 39 prosent), og kvinner er også mer opptatt av å kunne veksle mellom fest- og arbeidsbriller enn menn som tenker mer praktisk. – Undersøkelsen viser at fleste ønsker eller har behov for å bytte briller oftere. Kilde: Tara nr. 32012 CV / HW / AIRN / PA / 120222 / NO Det er overraskende mange som sover med kontaktlinsene på. Nesten 1 av 2. 1 For disse bør du velge Air Optix® Night & DAy® AquA. • FDA-godkjent for kontinuerlig bruk i opptil 30 døgn* • Høyere Dk/t (175) enn noen av de andre myke kontaktlinsene på markedet • Foretrukket blant optikere når de skal anbefale et merke til brukere som sover med kontaktlinsene på2 Forskjellen er som natt og dag *Ikke alle kan bruke kontaktlinser kontinuerlig i 30 døgn Fotnot: 1. Brukerundersøkelse kontaktlinser, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Finland, Danmark. N=1800. Juni 2010. Prosent av de spurte sier at de minst én gang i måneden sover eller sovner eller tar en lur med kontaktlinsene på. 2. Undersøkelse blant 203 amerikanske optikere, CIBA VISION data on file, 2011. CIBA VISION Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, www.cibavision.no Nyheter Sølv til Krogh Optikk Krogh Optikk ble kåret til Norges nest beste kjede blant 84 norske handelskjeder på detaljnivå – et utrolig bragd. Resultatet skyldes målrettet arbeid over mange år, forteller markedssjef Anne Krogh Ankerstad. Tekst og foto: Inger Lewandowski Gratulerer! Dette er kjempebra, nest best av 84 kjeder på detaljistnivå! Hvordan greide dere dette? - Målrettet arbeid over lang tid, svarer markedssjef Anne Krogh Ankerstad uten å nøle. - Ingen blir gode uten å ha fokus over tid. Krogh Optikk ble på 1990-tallet kåret til Årets Handelsbedrift i Oslo. Kort tid etter dette, det vil si for rundt 15 år siden, begynte vi med ”mystery shoppers” i egne forretninger. Den gangen var dette noe nytt, og vi hadde fått inspirasjonen fra Shell. Siden har vi gjennomført en til to slike undersøkelser hvert eneste år. Her tester vi våre konkurranseparametre, det vil si det vi i Krogh Optikk ønsker å være best på og derfor fokuserer mest på. Stadig kursing og øvelse Anne Krogh Ankerstad forteller at resultatene av disse undersøkelsen aldri bare har blitt lagt i en skuff, slik det lett skjer. Nei, resultatene har blitt presentert internt, og gjennom disse har alle medarbeiderne fått en ny bevissthet rundt kun- denes ønsker. Resultatene brukes også aktivt i opplæringen. - Trening, kursing og øvelse, øvelse og øvelse, sier Anne. – Ingenting kommer av seg selv, og langsiktigheten har hjulpet oss. Likevel må vi alltid huske at ingen er best hele tiden. Bjørn Dæhlie sa i sin glanstid at ”ja, jeg er best i dag, men om jeg er det i morgen vet jeg ikke”. Det gjelder å være sulten hele tiden og i hvert fall ikke hvile på sine laurbær! Anne forteller at hun og Krogh Optikk som oftest har sett til andre bransjer for å få inspirasjon til å bli bedre. Hva gjør de? Kan vi gjøre noe tilsvarende? - Det heter at ”retail is detail”, sier hun og bekrefter at der i gården terpes det mye på detaljene. Ingen blir best uten å være god på detaljer, det gjelder i skisporet og det gjelder i forretningen. – Å være best betyr at vi må jobbe med å gi kunden en god opplevelse, og da er kommunikasjon utrolig viktig. Kunder er forskjellige, og da må en god kunderådgiver ha både kunnskaper, erfaring og trygghet. - Og så er vi utrolig heldige som er i en helsebransje, noe mange er svært opptatt av. God øyehelse er viktig for gode opplevelser. Høy fagprofil Adm. direktør Nicolai Krogh forteller at det er viktig å ha optikere med høyt faglig nivå i forretningene. I Krogh Optikk har nesten hver tredje optiker en mastergrad. Dette har vært bevisst politikk, og de fleste har fått støtte av sin arbeidsgiver til å ta denne videreutdanningen. - Det gir stor grad av trygghet for kunden å ha en profesjonell optiker med seg gjennom hele prosessen, fra synsundersøkelsen hvor vi benytter markedets beste utstyr, til valg av brille og kvalitetsglass, sier han. – Vi har entusiastiske medarbeidere som hver dag har som mål å finne de aller beste løsningene for kundenes optimale synsopplevelser – vi brenner for faget vårt i Krogh Optikk. At Krogh Optikk nå ble kåret til landets nest beste kjede, synes adm. direktør Nicolai Krogh og alle hans entusiastiske medarbeidere er kjempeinspirerende. - Og ved neste måling er vårt mål å være aller best, sier han. – Vi ønsker å være profesjonelle kundebehandlere, og vi setter oss høye mål. Våre medarbeidere opplever den kontinuerlige tilbakemeldingen som positiv. - Det er viktig å ha det gøy på jobb, presiserer Anne. – Vi må løfte frem de gode historiene og vise begeistring. Det fører også til begeistring hos kunden. Og så er det viktig å bruke hjertet i kontakt med andre mennesker, skape god stemning. Det er ikke nok å være korrekt. I familiebedriften Krogh Optikk stiller alle opp når noe skal gjøres. Nettopp nå pusses butikken i Karl Johansgate 2 opp, og far Arild Krogh (i midten) er på plass for å bistå sin sønn adm. direktør Nicolai Krogh og sin søster markedssjef Anne Krogh Ankerstad. 10 Optikeren 2/2012 Nyheter Kunnskap er viktig I Optikeren og på optikerne.no er det vist mange ganger at det er stort fokus på kunnskapsbygging i bransjen. Arbeidsgiversiden har tatt ansvar her. Det tilbys stadig mer faglig kunnskap hos de ulike kjedene. Etter nyttår har Interoptik, c)optikk, Specsavers og Alliance Optikk hatt fagdager. Tekst og foto: Hans Torvald Haugo Optikers kunnskap er kundens fordel Det søkes om etterutdanningspoeng for de fleste faglige kurs som holdes i Norge. Interessen for både å gi og få poeng er økende. Dette er positivt da fremtiden sannsynelig vil kreve et sterkere fokus på å vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap innen helseprofesjonene. Det snakkes tydelig fra myndighetene om krav til resertifisering i fremtidige spesialiteter. Settes det krav til spesialistene er det sannsynelig at det også vil stilles krav i forhold til å beholde autorisasjon. Derfor er det godt at bransjen allerede i dag har et klart fokus på dette. Fremtidens kontaktlinser Flere internasjonalt kjente optikere holdt kurs i fremtidens kontaktlinser for optikere ansatt i Alliance Optikk sine butikker. Optiker Martin Iversen, en kjent tilpasser av presbyopikorreksjoner, snakket om utfordringen med kontaktlinsetilpassning til den voksne delen av befolkningen. Optometrist Dr. Nick Dash skjerpet kunnskapen rundt synskvalitet i sammenheng med kontaktlinsebruk. Linsedesign og linseparameternes betydning for opplevelse av komfort kom optiker MSc Henrik Bo Larsen med. Foredragene ble avsluttet av Stein Mørken med et innlegg om effektiv kommunikasjon og kundepsykologi i forhold til linsekunden. Bakre segment Dr Murray Fingeret er kjent for mange norske optikere. Han har vært en av de internasjonale bidragsyterne til NM i optometri, en konkurranseform han liker! Interoptik valgte å hente inn denne kapasiteten på bakre segment for å få solide presentasjoner rundt okulær patologi med glaukom i sentrum. Optikerne Christine Hægstad og Marianne Mathisen holdt hver sin kasuspresentasjon. Hægstad holdt kasus på netthinneløsning med komplikasjoner mens Mathisen snakket om glaukom. Interoptiks fagdag var en kombinasjon av klinikernær informasjon via kasus til internasjonal kompetanse gitt av spesialist på glaukom. Drift og fag c)optikk holdt fagdager med flere foredrag: økonomisk styring og kontroll over egen drift, tørt øye – diagnose og behandling, AMD – behandling og synshjelpemidler og til slutt lover og regler som gjelder i bransjen. I tillegg til dette var det to work-shops. Punktal plugging ved Ingebret Mojord og Marie Eidhammer og linsevæskers påvirkning på tørt Optiker PhD Bente Monica Aakre holdt foredrag om refraktiv kirurgi sammen med øyelege Bjarte Dyste. Det var interessant for salen å høre et impulsivt foredrag som dette der både enigheter og uenigheter ble diskutert. 12 Optikeren 2/2012 øye ved Bo Lauenborg og Mette R Bruenech. Fagdagene 2012 var innledningen til c)optikks 10 års jubileum. Refraktive feil og korrigeringsmetoder Hele bransjen var velkommen til Specsavers fagdag. Professor Earl Smith snakket om sin forskning på myopiutvikling. En av hans teorier er at myopiutvikling trigges av perifer hyperopt defokus. Som et ledd i å kunne begrense eventuell myoipiutvikling hos barn med myope foreldre, anbefaler Earl Smith multifokale kontaktlinser. - Dette er veldig spennende og viktig å kunne noe om når en skal formidle ovenfor foreldre som selv er veldig nærsynte, for å forhindre dette ovenfor deres egne barn. Mange vil kunne ha nytte av denne kunnskapen allerede mandag, sa optiker Åse Granlund Korssjøen om foredraget. Etter Earl Smith holdt Bjarte Dyste og Bente Monica Aakre et felles innlegg om refraktiv kirurgi. Fagdagen ble avsluttet med fordrag fra Norges Optikerforbund om henvisningsrutiner, NPE og samhandlingsreformen. Stort spekter Spekteret på fagdagene er stort og godt: fra drift av egen bedrift via korreksjon av myope så til fremre og bakre segment. Foredragene viser at optometrien har spennende fasetter og at kunnskapsbygging innen de ulike områdene har fokus i bransjen. Sitater: Åse Granlund Korssjøen ”Mye interessant - om forskning innen hindring av myopi og hvordan en skal stagnere dette når det først har startet” Frode Stenersen ”Fantastisk bra! Jeg vil si at det er et lite kvantesprang” Vi har et nytt program som støtter fremgangen din Support 360 er: Produktinnovasjon som gagner pasientene og praksisen din Profesjonell utdanning, som ytterligere investering i THE VISION CARE INSTITUTE® Supportverktøy for praksisen, inkludert hjemmeleveringsprogram Initiativ innen kundeservice, som flere ACUVUE® Account Managers Kontakt din ACUVUE® Account Manager i dag om du vil vite mer. ACUVUE® og TVCI ® er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Medical Ltd, som Johnson & Johnson Vision Care er en del av. ©Johnson & Johnson Medical Ltd. 2012. Nyheter Er hjernen lettlurt? Optisk illusjon som påvirker pupillen viser at hjernen gjerne lar seg lure! Tekst: Gaute Mohn Jenssen Som optikere kjenner vi godt til den normale pupillens raske reaksjon når den blir utsatt for lys. I følge Forskning.no skjer sammentrekningen svært raskt – i løpet av 100 til 200 millisekunder. Man har trodd at denne reaksjonen bare blir utløst av stimuli fra økt lysstyrke som en ren refleks fra kroppens side. En lignende reaksjon som vi for eksempel får når vi tar på en varm kokeplate. Da rykkes hånda bort før vi får tenkt oss om. Dette skjer fordi signalet fra fingrenes nerveceller i første omgang kun går til ryggmargen og ikke helt til hjernen. Forskning.no sier at man har sett på pupillesammentrekningen som en slik automatisk respons hvor ingen høyere hjernestrukturer er involvert. Det er viktig at dette skjer rakst for å beskytte netthinnen fra skadelig lys. Ny norsk viten Norske forskere har nå dokumentert at pupillene også trekker seg sammen når vi ser på to figurer hvor den ene tilsynelatende er lysere enn den andre. Dersom vi vekselvis betrakter de to figurene nedenfor har forskerne målt at pupillene trekker seg sammen når vi ser på den formen som virker lysest (figuren med minst åpning i midten). Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) Tore Endestad sier at det definitivt ikke er mer lys som treffer netthinnen fra figuren som forårsaker størst pupillesammentrekning. Dette betyr at pupillen trekker seg sammen når vi ser illusorisk lys, noe som blant annet snur opp ned på tanken om hva oppfattelsesfeil er. Tidligere har man betraktet det som et sidespor i evolusjonen, men Endestad sier at vi nå ser på det mer som tilpasninger og lærte fenomener. Optikeren 2/2012 For få uker siden ble et stort pengebeløp overført til OGS og prosjektet i Malawi. Innsamlede midler i regi av Norges Optikerforbund i 2011 utgjorde noe over 150.000,- norske kroner. Bare i forbindelse med Verdens synsdag 2011 kom det inn over 90 000,-. Tekst: Magne Helland Bedre enn virkeligheten Pupillene reagerer nesten øyeblikkelig på det vi tror vi ser heller enn det vi faktisk ser. Det tyder på at det er høyere hjernefunksjoner som er involvert i prosessen. Hjernes fortolkning av verden ligger til grunn for den lynraske sammentrekningen av pupillen ved illusorisk lys. Dette kan i følge Endestad tyde på at vi konstruerer illusoriske oppfatninger som hjelper oss å fungere bedre og mer presist. Studiets hovedforfatter, professor Bruno Laeng, også ved UiO sier seg enig i dette, og tror at fenomenet med illusorisk lys og sammentrekning har utviklet seg for å skjerme øyet. Hvis hjernen oppfatter at det kan komme sterkt lys i omgivelsene vil den veldig raskt være forberedt på det. Ny teori De to forskerne mener at funnet kan bidra til utviklingen av en ny teori om hvordan mennesket fungerer i visuelle sammenhenger. Det kan tenkes at ulike lysfenomener hjelper oss med å se detaljer i omgivelsene bedre. Ulike optiske illusjoner er tvetydige, noe også annen visuell informasjon kan være. Det samme bildet kan bety mange ting, men ofte vil illusjoner reflektere den beste tolkningen av visuell informasjon. Her responder øyet på hvordan vi tenker at verden ser ut og ikke kun på nivået av energi som kommer inn igjennom pupillen. Laeng mener at dette betyr at det er mye mer interaksjon mellom sensoriske organer og hjernen enn vi til nå har trodd. Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2012/ januar/311708 14 Stor norsk pengedonasjon til Optometry Giving Sight (OGS) Styreleder i NOF og SI Anne Norvik Jervell er utrolig glad for all støtte fra kjeder, optikergrupperinger og enkeltpersoner. Norsk optometri bidrar i rikelig monn og arbeidet til OGS er til virkelig god hjelp for mange som trenger synshjelp og bidrag til å få styrket landets eller regionens synshelsetilbud. I følge januarutgaven av WORLD FOCUS, nyhetsbrevet til World Council of Optometry (WCO), vil 2012 bli et merkeår for optometri i Øst Afrika. Dette da de aller første kullene med lokalt utdannet øyehelsepersonell vil avslutte sine studier i Malawi, Mozambique og Mali. Totalt vil seks optometrister bli uteksaminerte etter ett års program med opplæring og klinisk veiledning. De vil alle gå inn i offentlige stillinger som øyehelsepersonell. I Malawi har utdanningen blitt organisert gjennom «the School of Optometry Project», et samarbeid mellom OGS og the International Centre for Eyecare Education (ICEE), Sight Savers International, Mzuzu universitetet og the Malawi College of Health Sciences. Norske optikere kan være stolte av å ha vært med å gi han og hans kullkamerater denne muligheten gjennom deres bidrag til Optometry Giving Sight. OGS støtter opp om mange prosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika hvor målet er å sikre bærekraftig og varig synshjelp til befolkningen. Kilde: Anne N. Jervell og World Focus (januarnummeret 2012) UV-EKSPONERINGEN KAN VÆRE INNTIL 100 GANGER HØYERE NÅR SOLEN REFLEKTERES 1 FRA VINTERSNØEN RÅD KUNDENE DINE TIL Å BESKYTTE ØYNENE HELE ÅRET VED HJELP AV KONTAKT-LINSER FRA ACUVUE® MED UV-BLOKKERING!* Hvis øynene utsettes for UV-stråling, kan det føre til både kortsiktige øye-problemer og permanente øyeskader.2 De fleste solbriller beskytter ikke godt nok mot stråler eller reflekser som kommer inn fra siden.3* Kundene stoler på dine råd, og du må derfor sørge for at de kjenner til fordelene ved det høye UV-blokkeringsnivået som finnes i hele ACUVUE®-sortimentet. En tur i vårsnøen kan gi nesten 100 ganger høyere effektiv dose UV-stråling enn å spasere over en grønn plen. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection from Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 250-258. Coroneo, M. Ultraviolet Radiation and the Anterior Eye. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 214-224. 3 Cullen, Anthony P. Ozone Depletion and Solar Ultraviolet Radiation: Ocular Effects, a United Nations Environment Programme Perspective. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 185-190. * UV-absorberende kontaktlinser er ingen erstatning for UV-blokkerende solbriller, fordi de ikke fullstendig dekker øyet og områdene rundt. 1 2 ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, HYDRACLEAR®, LACREON® og SEE WHAT COULD BE® er varemerker for Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012. Du finner mer informasjon på www.jnjvisioncare.no/uv_contact_lenses Nyheter Baruch de Spinoza c)optikk er 10 år Hva har en filosof fra 1600-tallets Europa felles med en norsk optiker i dag? Muligens lite, men en felles interesse for hva som skjer med lyset når det passerer optiske overflater er nok et felles multiplum. Spinoza produserte selv sine glass, til briller og optiske instrumenter. Dette var hans levebrød. Kanskje dette også førte til hans død? Hva er mer naturlig en enn skikkelig fest når man fyller år? Gaver hører også med, og Ciba, Optos, Luxottica og Essilor hedret jubilanten med å gi hele 10.000 kroner til Optometry Giving Sight. Tekst: Hans Torvald Haugo Tekst: Inger Lewandowski Omstridt filosof i sin samtid Benedictus de Spinoza (født 24. november 1632, død 21. februar 1677) blir sammen med René Descartes og Gottfried Wilhelm Freiherr von Leibniz regnet som en av de store rasjonalistene i filosofien på 1600-tallet. Han var med på å legge et grunnlag for moderne bibelkritikk. Hans fremste verk, Ethica (”Etikken”), ble utgitt etter hans død. Her går han imot Descartes’ sjel-legeme-dualisme. Dette har skaffet ham anerkjennelse som en av de viktigste bidragsytere til Vestens filosofi. Skriftene hans gjorde ham berømt. I 1673 ble han tilbudt et professorat i filosofi ved universitetet i Heidelberg, men takket nei da han ville vie seg til sin egen tenkning. an avslo æresbevisninger, inkludert H prestisjefylte akademiske posisjoner. Familiearven gav han videre til sin søster. Optikkens verden Spinoza tjente til livets opphold ved å slipe og polere linser til briller, mikroskoper og teleskoper. På denne tiden var dette et nytt yrke. Han døde 44 år gammel, muligens av tuberkulose eller annen sykdom i lungene grunnet det fine glasstøvet han pustet inn i sitt yrke. Mekanisk endring av glassflatens form var også den tidens måte å skape optiske egenskaper i glassmaterialet, som i dag. Men ut fra beskrivelsen ble det meste gjort manuelt den gang, ikke maskinelt som i dag. Tilgjengelig på norsk Inger Gjelsvik jobber som oversetter. Hun tilrettelegger for at norskspråklige lesere skal få tilgang til Spinozas tanker og ideer. I boka er det også beskrivelser av selve glass- og linseproduksjonen. Dette gjorde at Gjeldvik måtte kontakte optikerbransjen for å sikre at ordbruk og terminologi ble så korrekt og forståelig som mulig for leseren. Spinoza beskriver i sin bok prosessen fra en klump råglass til ferdig slipte produkt. Bilde hentet fra Wikipedia: Kilder: Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Baruch_de_ Spinoza Stanford Encyclopedia of Philosophy http://plato.stanford.edu/entries/spinoza/ Store norske leksikon http://snl.no/Baruch_Spinoza 16 Optikeren 2/2012 Det er 10 år siden c)optikk ble dannet. Deres første annonse i Optikeren i 2002 lød: ”Blir du med? Fritt, enkelt, effektivt, lønnsomt, morsomt – slik er det og slik vil det fortsette å være!” - En ting er sikkert – morsomt har de det og flinke til å lage fest er de, sier Anne Norvik Jervell som var invitert som styreleder i NOF til å være med på feiringen. Hun forteller om en fantastisk kveld med mange hyggelige kollegaer, flott underholdning og veldig god stemning. Kvelden startet med nydelig a capella sang av Ingebjørg Bratland. Daglig leder Helge Jakobsen, hedret nåværende og tidligere kolleger og takket for deres innsats og naturlig nok fikk initiativtaker til c)optikk Gunnar Kværnes ekstra honnør. Da bandet Polyester med gjesteartist Åge Sten Nilsen, bedre kjent som Glam i WigWam, tok over scenen, ble det for mange vanskelig å sitte stille og dansegulvet var fullt lenge før desserten ble servert, forteller Anne. Med flest medlemmer, en markedsandel på 20% og stadig økning i omsetning har c)optikk all grunn til å feire 10 suksessfulle år i bransjen. Og feiring ble det til gangs! Anne Jervell benytter anledningen til å takke for at hun fikk være med å feire 10åringen og ønsker lykke til videre med å skape mangfold til vår bransje. En spesiell takk retter hun til Ciba Vision, Optos, Luxottica og Essilor som hedret c)optikk på 10-årsdagen ved å gi en gave på hele 10.000 kroner til Optometry Giving Sight. Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb ser du deg om etter ny jobb? SpecSaverS Søker partner Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. kontakt oss: Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller via e-post: rekruttering@no.specsavers.com Nyheter Online refraksjon eller synsprøve via mobilen Tekst: Therese Backe Martiniussen Egenadministrert, online refraksjon er et vanskelig emne. Denne måneden blir temaet diskutert i L&T og du kan lese mer om det på deres nettsted. Selv om online refraksjon ikke en realitet ennå, påpeker redaktør Barry Santini i sin tankevekkende coverstory at ulike markedskreftene presser oss mot det, og teknologien kan snart være tilgjengelig for å gjøre det mulig. Det å gjøre kundene våre i stand til å refraksjonerer seg selv ved hjelp av online hjelpemidler er et radikalt skritt som kan ha omfattende konsekvenser for ordinering av synshjelpemidler. Det kan endre vår hverdag som klinikere dersom kunden selv skal ordne refraksjonen. Dette stiller selvfølgelig spørsmål rundt nøyaktighet av refraksjon og tilhørende brillesedler. Det gjør også at mange vil la være å ta en omfattende synsundersøkelse fordi de feilaktig antar at en styrkeutmåling er alt de trenger. Ikke hvis men når Barry mener det ikke er et spørsmål om ”hvis”, men ”når” online refraksjon vil skje. Før det blir en realitet, må vi nøye vurdere dens mulige virkninger og forberede oss for denne betydelige endringen i levering av øyehelsetjenester Barry Santini ønsker kommentarer på 20/20 sin blogg eller 2020andU.com. å nettsiden tek.no kan du lese om forP skere med tilknytning til Massachusets Institute of Technology (MIT) som har funnet opp en enklere og mye billigere måte å teste synet på enn å gå til optiker. Ved hjelp av mobilkameraet, en app og et lite tilbehør av plast (et ”okular”) kan du snart gjøre jobben selv. Selve okularet koster etter sigende bare 10 kroner. En app på mobilen? Selve synstesten går ut på at du skal sette sammen ulike linjer på mobilskjermen, og etterpå kalkulerer appen hvilken styrke som behoøves for å korrigere brytningsfeilen. Dette skal kunne avsløre både nærsynthet og langsynthet. Synstest-prosjektet, som kalles EyeNetra, er ment å gjøre synstestingen billigere, særlig i utviklingsland. EyeNetra anslår at rundt to milliarder mennesker med nedsatt synsevne kan lettere få dette korrigert ved hjelp av rimelige synstester og rimelige briller. Selv enkle briller med styrke hevder prosjektet det er mulig å produsere for å så lite som 10 kroner per stykk. Kombinasjonen av billige mobilsynstester og billige briller kan altså utgjøre en betydelig forskjell i fattige land. Den mobile synstestløsningen ble presentert i fjor sommer, og nå er EyeNetra i gang med å teste den ut i 14 land. Mobilsynstesten til EyeNetra kan også være nyttig i vår del av verden, i alle fall for å avgjøre hvorvidt man trenger briller/linser i ung alder. Foreløpig er imidlertid plast-okularet kun tilgjengelig i de landene som nå tester ut løsningen, så det kan bli vanskelig å få prøvd ut dette i Norge med det aller første, i følge nyteknik.se. Kilde: w w w. 2 0 2 0 m a g . c o m / l t / t h r o u g h - m y lens/32227/ 18 Optikeren 2/2012 En bauta er borte Dr. Irvin M. Borish (OD, FAAO), ofte kalt den moderne optometriens far, er død. Han døde 3. mars litt mer enn 99 år gammel i Boca Raton i Florida. Dette etter et kort sykdomsforløp. Han ble født 21. januar 1913 i Philadelphia. Hans foreldre var jødiske emigranter fra Litauen. Da faren ble rammet av tuberkulose flyttet familien til Liberty i staten New York. Her gikk Borish på Liberty High School. Han returnerte imidlertid til Philadelphia i 1930 for å studere engelsk litteratur på Temple University. I 1932 begynte han på Northern Illinois College of Optometry i Chicago. Oppstarten på en meget lang optometrisk karriere. Hans bok «Clinical Refraction» har hatt stor betydning for mange som har studert optometri. Det er nok via denne boken at mange norske optikere er kjente med hans navn. Borish har vært sterkt delaktig i å gi optometrien det pågangsmot og den styrken som har vært nødvendig for å få faget dit det er i dag. Selv i en alder av 99 år hadde han fremtidsvisjoner for profesjonen. Tidlig hadde Dr. Borish evnen til å se hvor optometrien ville gå. Han var fremtidsvisjonær og brukte store deler av sitt liv på å tilpasse, endre og forme optometrien som fagfelt. Dette både via skole og utdanning, klinisk samt organisasjonsmessig på flere områder. Det sies at mennesker som han finnes det bare en av per generasjon. Selv om Dr. Borish har hatt base i USA og gjort det meste av arbeidet der, er han en kjent skikkelse over hele verden. Han har blant annet gjestet Norge og holdt foredrag om tilpassing av bifokale formstabile kontaktlinser. Hans Torvald Haugo og Magne Helland voice.as Impression® EyeLT Vi har gjort det umulige mulig! Uten EyeLT Med EyeLT: opptil 25% bedre ytelse i nærdelen Nye Impression® EyeLT gir for første gang mulighet for ulike cylindriske data for avstand og nær. • Merkbareforbedringervedalle astigmatiskebrillesedler • Betydeligeforbedringeri23%av alle ordre • Unngåavvikiakseretningmed opp til 9° • Unngåfeilicylinderverdipå opptil 0,5D FANTASTISK! JEG SER VIRKELIG BEDRE MED MINE NYE PROGRESSIVE GLASS. ARBEIDET HAR BLITT MYE MER MORO. EvaKracker,grafiskdesigner,Berlin BrukImpression® Consulting Tool foråoverbevisekundenedine! Nyheter En unik versjon av optikkens grunnbok gjenfunnet i Norge Senhøstes 2011 ble boken «Opticae Thesaurus» fra 1572 gjenfunnet i Nasjonalbibliotekets samlinger. Den hadde da vært «borte» og feilkatalogisert i 40 år. Det unike med boken er ikke at den er svært gammel, eller at det kun finnes få eksemplarer av den i verden. Det aktuelle eksemplaret har tilhørt den britiske vitenskapsmannen Thomas Harriot (1560-1621) og inneholder hans håndskrevne notater. Notater som viser at han forstod lysbrytning før Snellen lanserte sin brytningslov. Tekst og foto: Magne Helland I desember ble jeg kontaktet av en god nabo og venn. Han hadde tatt vare på en novemberutgave av Klassekampen og lurte på om jeg hadde lest artikkelen om en gjenfunnet bokskatt? En svært gammel bok som hadde med optikk å gjøre. Dette ble oppstarten på en svært interessant prosess for meg. Og det hele endte opp med et besøk på Spesiallesesalen – Libri Rari – på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Her fikk jeg en avtale i slutten av februar. En utrolig opplevelse å få bla i «Opticae Thesaurus», et bokverk fra 1572. En bok man historisk sett kan betegne som den store grunnteksten i optikk. Og ikke nok med det – boken hadde unike håndskrevne notater ført i pennen av selveste Thomas Harriot. Lysbrytningsloven Selv om optikere flest ikke tenker spesielt mye på lysbrytningsloven i sitt daglige arbeid, så er det nettopp lysbrytning som ligger bak mye av det optikere steller med. Hver gang lys møter en medieovergang mellom to lysbrytende medier med forskjellig brytningsindeks blir det brutt på en systematisk måte. Dette skjer når lys kommer inn i øyet, og ved medieover- ganger gjennom øyets brytende medier. Det samme gjelder ved lysgjennomgang i brilleglass, kontaktlinser og i sammensatte optiske systemer. Den nederlandske astronomen Willebord Snellius (15801626) har fått full kredit for denne sammenhengen. I Norge omtalt som Snells brytningslov. En lov som sier at forholdet mellom sinus til lysets innfalls- og refleksjonsvinkel er lik forholdet mellom lysets hastighet i de to mediene. Men den «beskjedne» britiske vitenskapsmannen Thomas Harriot løste det lovmessige bak lysbrytning allerede mot slutten av 1590-årene, et tiår eller to før Snellius. «Opticae Thesaurus» Av flere regnes denne boken som optikkens grunnbok. Utgangspunktet for boken, en rekke enkeltnotater og dokumenter, ble skrevet av den arabiske vitenskapsmannen Alhazan tidlig på 1000-tallet. Dette materialet ble imidlertid ikke samlet og trykket i boks form før i 1572. Boken er skrevet på latin. Utgaven av «Opticae Thesaurus» i Nasjonalbibliotekets samling er helt unik. Boken skal ha kommet til Norge i 1811 som en gave fra den danske kongen til det nye univer- sitetet. Inntil slutten av 1950-årene var boken kun gammel og interessant. Oppdagelsen av de håndskrevne notatene til Thomas Harriot ble gjort av en gymnaslærer og hobbyforsker fra Flekkefjord, Johannes Lohne (1908-1993). Etter dette har boken vært helt unik! Mystisk forsvinning Da NRK P2 journalist Askild Aasarød begynte å lete etter boken for et par år siden viste det seg at den vanskelig lot seg finne. I følge kartoteksystemene både på Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket var boken sist registrert utlånt på 1970-tallet. Etter dette viste ingen hvor den var. Aasarød ga seg imidlertid ikke så lett og hans iver etter å finne boken førte til slutt fram. Boken ble «gjenfunnet» i slutten av oktober 2011 på Nasjonalbiblioteket i Drammensveien i Oslo. Her dukket boken opp i samlingen for sjeldne bøker – Libri Rari. I en liten bortgjemt boks, i en grå pappeske, i en hylle nede ved gulvet, lå boken. I samme rom som mange førsteutgaver av Norges viktigste bøker, «Sult» av Hamsun, «Uten en tråd» av Jens Bjørneboe osv, i Norges aller sikreste boksamling ble «Opticae Thesaurus» gjenfunnet. Boka hadde med andre ord forsvunnet i systemet! Etter 40 år på «avveie» er nå boken tilbake i systemet. Her vil den med sikkerhet bli tatt særdeles godt vare på. Boken er nå faktisk også skannet og tilgjengelig i sin helhet – side for side – på nettet. Den finnes nå også i en digital versjon i Universitetet i Oslo Bokskatter på nett – minuskel (http://opes.uio.no/minuskel/ viewRecord.php?recid=190). Nasjonalbiblioteket i Oslo hvor «Opticae Thesaurus» inngår i samlingen med spesielt verdifulle bøker. 20 Optikeren 2/2012 Nyheter Det første vitenskaplige eksperiment Som sagt var det Johannes Lohne som oppdaget Thomas Harriots håndskrevne notater. På slutten av 1950-tallet besøkte han Oslo universitetsbibliotek. Lohne oppdaget flere sider med håndskrevene notater. Videre klarte han å koble notatene til Thomas Harriot. Dette blant annet gjennom initialene, TH på side 453. Videre fant han ordet «Sion» øverst på siden med håndskrevne lysbrytningsverdier bakerst i boken. «Sion House» var navnet på Harriots bolig i London hvor han bodde i mer enn 20 år. Øverst på siden med lysbrytningsverdier er det også en liten skisse. Her er en rett skråstilt strek tegnet over og ned mot en horisontal strek. Under den horisontale streken fortsetter den skråstilte streken både «ubrutt» og med ny vinkel slik lys brytes i vann. I følge professor emeritus Per Strømholm, som er sitert både i et oppslag i Klassekampen og på NRK P2s nettsider, er innholdet i denne dyrebare boken mye større enn folk aner. Harriots notater dokumenterer en viktig hendelse i menneskets historie. Hans skriblerier bakerst i boka skal være det første kjente eksempel på en naturlov funnet gjennom en moderne vitenskaplig metode. Noe som av enkelte betraktes som starten på den moderne vitenskap og moderne teknologi. Notatet, skissen og tabellen bakerst i boken som viser Thomas Harriots vitenskaplige forståelse for lysbrytning og sammenhengen mellom innfallende og brutt lys. FAKTA • «Opticae Thesaurus» - et bokverk fra 1572 • Av enkelte ansett som optikkens grunnbok • En gave fra den danske kongen ved opprettelsen av universitetet i Oslo • Den norske utgaven har håndskrev ne notater av Thomas Harriot • Notater som viser forståelse for lysbrytningens natur og lovmessighet • Gjenoppdaget etter 40 år på avveie Kilder: • Nyhetsoppslag i Klassekampen 19. november 2011 – «Bokskatt på avveie» • NRK Radio P2 Radiodokumentaren 19. november 2011 – «Jakten på Thomas Harriots notater» • Mailkorrespondanse med matematikkhistorieprofessor Reinhard Siegmund-Schultze, Universitetet i Agder Åpningssiden av «Opticae Thesaurus» av den arabiske vitenskapsmannen Alhazan. Det håndskrevne notatet som viser Thomas Harriots initialer. Her vises hele tabellen. Optikeren 2/2012 21 Nyheter Aller siste mulighet for å observere en Venuspassasje Den 6. juni 2012 får jordens nålevende befolkning en siste mulighet for å oppleve en Venuspassasje. Forrige gang var 8. juni 2004, og neste gang – etter den som inntreffer tidlig i sommer – er 11. desember 2117. Også denne gangen er det viktig å unngå øyeskader i form av solar retinopati. Tekst og foto/illustrasjon: Magne Helland Den kommende Venuspassasjen har allerede lenge vært rikelig omtalt på www. astroevents.no – nettstedet for Astronomiske begivenheter. Her lyder det: «6. juni 2012 får vi oppleve en verdensbegivenhet av virkelig historisk format. Tidlig denne dagen inntreffer den siste Venuspassasjen på over 100 år. Fenomenet kommer til å gå inn i historiebøkene og er antagelig den viktigste himmelbegivenheten på Jorden i vår tid. Synligheten fra Norge er den beste i Europa: I NordNorge sees hele, i Sør-Norge halvparten av passasjen.» Og kjenner vi astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard rett så vil det bli betyde- lig medieoppstyr også i forkant av dette «solfenomenet». Alle i Norge vil vite om hva som kommer – og svært mange vil stå opp ekstra tidlig denne dagen for å få med seg passasjen. I nord hvor de har midnattssol starter fenomenet rett etter midnatt. Lenger sør i landet har passasjen allerede kommet et godt stykke på vei ved soloppgang og varer deretter til litt før klokken syv om morgenen. Uten tvil et fascinerende astronomisk fenomen, men som alltid ved solformørkelser og slike «planetpassasjer» (som er mulig både for Merkur og Venus – da de begge ligger mellom sola og jorden) er det viktig å ikke utsette synet for far- lig direkte stråling. Å prøve å få øye på en liten «prikk» rett foran solskiven kan være direkte skadelig for synet. I synsvinkel utgjør diameteren på Venus et drøyt bueminutt – dette i motsetning til solas drøye 30 bueminutter. Å se på sola ubeskyttet bør absolutt frarådes. Sikrest og lettest tilgjengelig beskyttelse får en ved å benytte solformørkelsesbriller (se f eks www.astroevents.no/briller.html ). For mer informasjon vises det til tidligere oppslag i Optikeren. I Optikeren 3-2003 hadde vi en artikkel om «Solar retinopati» og i Optikeren 3-2011 gjenga vi et intervju med «Astronom og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard». !"#$%& Illustrasjon som viser hvordan planeten Venus vil bevege seg over solflaten – fra venstre mot høyre – tidlig på morgenen 6. juni. Et eksempel på en solformørkelsesbrille. 22 Optikeren 2/2012 Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no På utkikk etter ny jobb? SpecSaverS Søker optikere Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige medarbeidere. Denne gang søker vi optikere til fire av våre butikker. Det gjelder både hel-/deltidsstillinger for snarlig tiltredelse. Du er en person med faglig engasjement, som også liker å veilede våre kunder i butikk. Vi er en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få nye kolleger. Ta kontakt i dag! kontakt oss: LofoteN åLeSuNd avd Moa HaMar StokMarkNeS Kontakt: Carl Gunnar Strøm Kontakt: Svein Johan Nelvik Kontakt: Erik Rodvang Kontakt: Even Larssen 76 70 62 76 06 17 52 15 72 94 34 21 50 40 80 22 Skriftlig søknad sendes til: rekruttering@no.specsavers.com Nyheter De regionale helseforetakenes oppfølging av slagrammede med synsforstyrrelser Åpent informasjonsmøte i Helsedirektoratet 17. februar hvor Østlandsforskning presenterte en helt fersk kartleggingsrapport. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Drøyt 50 personer hadde møtt fram for å høre Anne S. Lofthus og Vigdis M. Olsvik, begge fra Østlandsforskning, presentere rapporten ”Kartlegging av de regionale helseforetakenes oppfølging av slagrammede med synsforstyrrelser”. Truls Grøteig, fung. avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, ønsket velkommen. Han gav ordet videre til synspedagog Gunvor B. Wilhelmsen som innledet med et foredrag om hvilke sysnforstyrrelser som kan oppstå som følge av hjerneslag. Gjennom spennende bilder og sin store kunnskap på området klarte hun på en glimrende måte å vise oss hvor kompleks syns- prosessen er og hvor sårbar den er ovenfor skader i hjernen. Både sensoriske kvaliteter, øyemotorikk og visuell persepsjon er utsatte områder etter hjerneslag og hjerneskader. Den aktuelle rapporten er et resultat etter en bestilling fra Helsedirektoratet, avdeling for rehabilitering og sjeldne tilstander med bakgrunn i et brev fra Norges Blindeforbund til Stortinget. I dette brevet ble det stilt spørsmål om ivaretakelsen av rehabiliteringstilbud og gode henvisningsrutiner for den aktuelle pasientgruppen. Helsedirektoratet ba om at følgende hovedområder skulle belyses hos de regionale helseforetakene: • Rutiner og praksis for implemente ring av de nasjonale retningslin jene for behandling og rehabilitering av slag generelt, og anbefaling knyttet til slagrammede med synsforstyrrelser spesielt. • Rutiner og kompetanse for kartleg ging og opptrening av synsfunksjo nen hos slagrammede med synsforstyrrelser. 24 Optikeren 2/2012 • Rutiner og praksis for henvisning til synstrening og helhetlig rehabili tering knyttet til synsforstyrrelsen ved utskriving fra sykehus. I følge rapporten rammer hjerneslag ca 15000 nordmenn årlig. To av tre vil overleve slaget og av disse er det estimert at ca 6000 vil få forbigående eller varige synsforstyrrelser. Rapporten slår også fast at hjerneslag har fått økt nasjonal fokus i de siste årene. I 2010 kom Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag. Imidlertid er det få anbefalinger i denne som direkte omhandler synsforstyrrelser. Begrunnelsen er at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale gjenopptrening av synsfeltet ved hjelp av stimuleringsteknikker. Retningslinjen anbefaler likevel at alle slagrammede bør få vurdert synsfunksjonen etter hjerneslag og at det bør vurderes for henvisning til øyelege og eventuelt optiker og/eller synspedagog. I rapporten skriver man likevel at selv om foreliggende forskning om synsforstyrrelser etter hjerneslag ikke har tilstrekkelig kvalitet til å understøtte entydige anbefalinger peker alt mot at utredning bør utføres og at gjenopptrening kan ha effekt. Det sies videre at synsforstyrrelser som ikke fanges opp og behandles kan forsinke det helhetlige rehabiliteringsforløpet. Ut i fra en totalvurdering av innsamlet materiale kommer Østlandsforskning med blant annet følgende innspill til videre diskusjon: • Avklare roller og forløp i synsutredning hos slagrammede. • Utfordre fagråd/faglige nettverk for hjerneslag eller rehabilitering til å bidra til bedre organisering av tilbudet til slagrammede med synsforstyrrelser. I underpunkter her nevner man betydningen av å samle den kunnskapen og erfaringen som foreligger for å sørge for et gene relt kunnskapsløft om synsforstyrrel ser ved hjerneslag. Man poengterer også betydningen av å invitere fagpersoner med særskilt synskom petanse med inn i nettverket. Her nevnes fagpersoner som øyeleger, øyesykepleiere, synspedagoger, ortoptister, optikere, ergoterapeuter og nevropsykologer. • Definere forskjellen på synstrening og synsrehabilitering. I rapporten sies det også at de regionale helseforetakene og tilhørende helseforetak ikke har bevisstgjort seg hvilken rolle brukerorganisasjonene har og hva de kan bidra med i rehabiliteringsforløpet. Dette gjelder også Statpeds tilbud innen synspedagogikk. Selv om disse instansene har relativt liten kapasitet er de heller ikke invitert til erfaringsutveksling og samarbeid med tanke på å videreutvikle rehabiliteringstilbudet. Avslutningsvis sa avdelingsdirektør Grøteig at selv om den videre skjebne til rapporten er uviss skal den ikke bare ”havne i en skuff”. Han og rådgiver Thomas Rannstad Haugen fra Helsedirektoratet ønsker nå at flest mulig med interesse for området skal få anledning til å komme med innspill og kommentarer til rapporten. Rapporten er tilgjengelig fra Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no eller telefon: 810 20 050 eller direkte til Rannstad Haugen: 2416 3639). Eventuell kommentarer må være sendt innen 31.mars 2012 til: Thomas.Rannstad.Haugen@helsedir.no Kontaktperson: Stein-Erik Jacobsen, tlf + 47 322 00 910 Prosjekt 2012/NOF/SI Organisasjonene før og nå - hovedendringer Hovedmotivet for den pågående omorganiseringsprosessen: Et ønske om to organisasjoner (NOF og SI) med klart definerte arbeidsområder, tilpasset dagens og fremtidens utfordringer. Tekst: Inger Lewandowski og Magne Helland Medlemskap Norges Optikerforbund Før • Optikere med norsk autorisasjon (inklusiv pensjonister, assosierte og passive) • Optometristudenter • Optikerforretninger (detaljister) som hadde autorisert optiker medlem NOF som faglig ansvarlig i bedriften kan tas opp som medlemsbedrift. Nytt fra 2012 (ved vedtak av foreslåtte endringer på NOFs landsmøte): • Optikere med norsk autorisasjon (inklusiv pensjonister, assosierte og passive) • Optometristudenter Medlemskap Synsinformasjon Før • Medlemmer NOF • Optikerforretninger (detaljister) • Leverandører (medlemmer Norske Optikkleverandørers Forening) Nysgjerrighet møter erfaring - Kommunikasjon synliggjør faglighet Quality Hotel Fredrikstad 20. - 22. april 2012 SI generalforsamling NOF landsmøte Fagkonferanse Nytt fra 2012 (ved vedtak av foreslåtte endringer på SIs generalforsamling): • Optikerforretninger (detaljister) Stemmerett Landsmøtet NOF Alle medlemmer hadde stemmerett før og har det nå. Hvert medlem kan stemme for en ekstra etter fullmakt. Generalforsamlingen SI Hvert medlem har en stemme, men en person kan gis fullmakt til å stemme for en eller flere andre medlemmer. Styrene Det vil bli en styreleder i NOF og en annen i SI, men det vedtektsfestes at styrelederne skal sitte i hverandres styrer. De senere årene har det som oftest vært samme styreleder i NOF som i SI, noe det altså blir en endring på. NOFs styre skal ha seks medlemmer: Fem ordinære medlemmer pluss styrelederen i SI. SIs styre skal også ha seks medlemmer: Tre fra den optometriske bransjen, to ordinære medlemmer i NOF (fortrinnsvis medlemmer av NOFs styre) pluss styrelederen i NOF. Det kan ikke sitte flere enn 2 personer fra en og samme kjede/gruppering i hvert av styrene. Avgiftene Kontingentsystemet til NOF foreslås uendret. I praksis heves den noe for deretter å indeksreguleres hvert år. (Fagtidsskriftet Optikeren vil fortsatt være en viktig bidragsyter på inntektssiden.) Avgiften til SI foreslås endret til en modell hvor innrapporterte årsverk til Norsk Pasientskadeerstatning utgjør grunnstammen. I tillegg til et likt grunnbeløp for alle medlemsbedrifter foreslås 26 Optikeren 2/2012 en avgift per optikerårsverk inntil et tak på fire årsverk. Noen konsekvenser av endringen: NOF vil bli organisasjonen for enkeltmedlemmer mens SI vil være organisasjonen for optikerbedriftene. Bindingen mellom organisasjonene (pliktige medlemskap ble borte i 2011, retten til medlemskap blir borte i 2012) blir borte. I henhold til styrene vil NOF gjennom endringen bli bedre i stand til å rendyrke det fagpolitiske og profesjonsrettede arbeidet, mens SI fortsatt vil bidra til at medlemmene yter samfunnet best mulig synshjelp. Optikerforretningene er etter endringen de eneste som kan være medlemmer i Synsinformasjon. De aller fleste av disse er medlemmer av en kjede eller en sammenslutning. Eierkjeder som Krogh Optikk, Brilleland og til dels Synsam har en stemme for hvert av sine utsalgssteder som er medlemmer i Synsinformasjon. Den som eier egen bedrift har stemmerett for denne, men kan delegere til andre å stemme for seg på generalforsamlingen. Dette betyr at kjedene/sammenslutningene vil kunne få større innflytelse enn før og i større grad kunne bestemme hva organisasjonen skal gjøre. Tidligere satt enkeltmedlemmer i NOF som medlemmer i SI og hadde betydelig innflytelse over hva som skulle prioriteres. De personlige medlemmene hadde innflytelse på utgiftssiden, men ikke inntektssiden. Nå har NOF-medlemmer verken møterett, talerett eller stemmerett, hvis de ikke representerer en optikerforretning som er medlem i Synsinformasjon. Hva ville du velge? Mange øyeleger og optikere anbefaler pasienter som lider av blefaritt/meibomsk kjertel dysfunksjon/tørt øye syndrom å bruke fuktig, varm klut over øynene. Fordi dette er upraktisk, er det mange pasienter som ikke følger opp behandlingen. De fleste pasientene gjør det ikke godt nok eller ofte nok til å få nytte av det. Den enkle og praktiske bruken av EyeBag gjør at pasientene faktisk bruker den regelmessig. Når den brukes sammen med kunstig tårevæske og god øyelokkshygiene, vil 90% av de som lider av blefaritt/meibomsk kjertel dysfunksjon/evaporativt tørt øye rapportere om vesentlig bedring av symptomene. For mer informasjon se www.eyebagcompany.com eller send en e-post til eyebags@mac.com Leverandør av MGDRx EyeBag i Norge: Pro Cornea Spesiallinser AS Tlf. 32 76 88 36 E-post: post @procornea.no Mr Teifi James FRCP FRCS FRCOphth Spesialist i øyesykdommer Oppfinner av MGDRx EyeBag Optikeren 2/2012 27 Prosjekt 2012/NOF/SI Kort presentasjon av ny foreslått styreleder i Synsinformasjon (SI) – Elisabeth Neergaard Blix Her gis en kort presentasjon av optiker Elisabeth Neergaard Blix som er ansvarlig optiker i familiebedriften Helgeland Synssenter AS i Sandnessjøen i Nordland. Hun er foreslått som ny styreleder i det «nye» Synsinformasjon. Tekst: Magne Helland Foto: Privat Hvem er du? (utdanning, yrkesbakgrunn, nåværende jobb, alder, familie etc) Født i 1969. Gift med Bjørn-Ivar. Er mor til Thea på 16 og Marie på 18 år. Utdannet på Kongsberg i 1992, og kontaktlinseutdanning året etter. Begynte å jobbe i Sandnessjøen i 1992. Ansatt i begynnelsen, som fjerdegenerasjon, i familiebedriften. Kjøpte seg inn som hovedeier i 2000. Helgeland Synssenter AS (www. helgelandsyn.com) er med i c)optikk. I april i år fyller bedriften faktisk 109 år. Sammen med Elisabeth, som er ansvarlig optiker, arbeider ytterligere en optiker og fem øvrige medarbeidere i bedriften. Hvorfor ønsker du styreverv i Synsinformasjon … eller hvorfor svarte du ja på spørsmålet om å stille til valg? Har vært med i faget og bransjen i mange år. Startet som studenttillitsvalgt og har vært med på organisasjonsarbeid i flere sammenhenger. Tidligere også vært med i to større strategiske planleggingsprosesser for NOF/SI. Er opptatt av at organisasjonene skal ta fornuftige og formålstjenelige valg også for fremtida. Dette nærmest uavhengig av hva de store kjedene måtte ha av strategier og komme med av markedsføringsstrategier. Hva er din mening om de organisasjonsendringene som nå skjer i NOF og SI? Er disse nødvendige, evt hvorfor? Endringene som er på gang er helt nødvendige. Og det er viktig at alle optikere kan få være med i NOF. Sånn var det ikke før bindingen mellom SI og NOF ble borte, på Landsmøtet i fjor. Fagets videre utvikling må fortsatt ha hovedfokus både i NOF og SI. Et samarbeid og noe samkjøring mellom de to styrene i NOF og SI må fortsatt være fruktbart. Det er fagets styrke og tiltro hos våre pasienter og myndigheter, som er grunnlaget for suksess i alle norske optiske bedrifter. Hva blir etter din mening Synsinformasjons viktigste oppgaver i årene som kommer? Det viktigste blir nok å sikre en fortsatt god økonomi i organisasjonene. Videre må SI styret finne en konstruktiv samarbeidsform, hvor vi respekterer ulikhetene og lar opplysningsplikten om faget være vår felles plattform. Selv om flere av styremedlemmene ikke har optikerfaget som sin bakgrunn, tror jeg at alle vil ha forståelse for at vi først og fremst må tenke fag. Ren markedsføring og kommersiell drift vil kjedene og de store optikersammenslutningene stå for. I SI styret må vi i større grad tenke seriøs synliggjøring av faget og optikerstanden i befolkningen. Selv om organisasjonene er forskjellige er en del overordnede mål felles både for NOF og SI. SI må fortsatt være en viktig bidragsyter og være med på å holde faget og bransjen samlet. 28 Optikeren 2/2012 Prosjekt 2012/NOF/SI Johan Baklund til SIs styre? Administrerende direktør i Synsam Norge Johan Baklund er foreslått som nytt styremedlem i Synsinformasjon. Vi har i den forbindelsen stilt ham noen spørsmål. Hvem er du?(utdanning, yrkesbakgrunn, nåværende jobb, alder familie etc) • Siviløkonom fra BI • 18 års erfaring fra lederjobber i Norsk og Nordisk detaljhandel; Hakon Gruppen/ICA, Statoil Detaljhandel, Apotek1 og de seneste tre årene som administrerende direktør i Synsam • Jobben min i Synsam er å sørge for at vi møter fremtiden med kompetente og motiverte medarbeidere, samt et oppdatert tilbud av både produkter og tjenester som kundene er fornøyde med. I tillegg må vi ha en kjedestruktur som gir lavest mulige administrasjonskostnader (minst mulig sløsing) og mest mulig fokus, ressurser og kompetanse til å levere gode kundemøter (verdiskapning). • Jeg er 44 år, bor i Oslo, er gift med Marianne og har tre barn på 7, 9 og 13 år. Vi er alle fem aktive og bruker både Nordmarka og hytta på fjellet mye til friluftsaktiviteter og trening. • Jeg har kjøpt 9 par briller og 17 ganske feite solbriller de siste årene så hjemme spøker de med at jeg også burde få meg andre interesser • • • vår nye bransjestruktur. Vi må sørge for at det finnes både arenaer og roller til optikeren og enkeltforetakene, men også de store kjedene. Jeg tror samarbeidet mellom NOF og SI må være tett også fremover, men at de to kan ha litt ulike oppgaver og roller i videreutviklingen av rammebetingelsene for bransjen. NOF som uavhengig faglig tyngdepunkt og SI som utfordrende og tilretteleggende i forhold til rammebetingelser for bransjen og alle virksomhetene i den. Sammen kan vi jobbe med ulike virkemidler og argumenter mot de samme målene. Hva blir etter din mening Synsinformasjons viktigste oppgaver i årene som kommer? • SIs første oppgave må være å sette en agenda som alle virksomheter i bransjen kan kjenne seg igjen i, føle seg trygge på og inkludert i. • Jeg har tre hjertesaker jeg vil foreslå å få på SI’s strategiske agenda i den sammenheng: o Bransjen bør bli vesentlig mer synlig i samfunnsdebatten for å bygge bedre kunnskap og bevissthet om det vi holder på med og alt det vi kan hjelpe folk med o Vi må bidra til å modernisere optikerutdannelsen slik at den er relevant for det arbeidsmarkedet vi som optikkvirksomheter representerer o Det bør jobbes med å videreut vikle vår rolle i helseverdikjeden for å styrke vår plattform for salg av produkter og tjenester til våre kunder Hvorfor ønsker du styreverv i Synsinformasjon? • Fremover må kjedene være med å bære et stort ansvar for at bransjen vår opprettholder og videreutvikler sine rammebetingelser både faglig og økonomisk, samt utvikler bransjens rolle i helseverdikjeden. • Jeg, som leder av Synsam ønsker derfor å bidra aktivt til at optikk bransjen og optikk faget spiller en viktig rolle i folks hverdag også fremover. Hva er din mening om de organisasjonsendringene som nå skjer i NOF og SI? Er disse nødvendige, eventuelt hvorfor? • Jeg mener de endringene som skjer i NOF og SI nå er både riktige og helt nødvendige for å tilpasse oss Foto: Synsam Optikeren 2/2012 29 Prosjekt 2012/NOF/SI Andreas Jacobsen til SIs styre? Leder for Synoptik Norge Andreas Jacobsen er foreslått som nytt styremedlem i Synsinformasjon. Vi har i den forbindelsen stilt ham noen spørsmål. Tekst: Inger Lewandowski Foto: Privat Hvem er du?(utdanning, yrkesbakgrunn, nåværende jobb, alder familie etc) • Handelsøkonom fra Handels akademiet/Oslo Handelshøyskole • Har jobbet 20 år innenfor konsumentvarebransjen • Leder for Synoptik Norge siden 2009 • 49 år • Datter på 15 og sønn på snart 12 år Hvorfor ønsker du styreverv i Synsinformasjon? Synsinformasjon spiller en viktig rolle som påvirker av de rammebetingelsene vi har å forholde oss til som aktører i optisk detaljhandel i Norge. Vi må være forberedt på fortsatt ikke uvesentlige utfordringer i tiden fremover, og der spiller Synsinformasjon en viktig rolle. Jeg tror endringene er nødvendige som følge av de endringene som skjer i bransjen, og jeg tror at endringene vil gjøre bransjen totalt sett bedre rustet til å møte utfordringene som ligger foran oss på en bedre måte. Hva blir etter din mening Synsinformasjons viktigste oppgaver i årene som kommer? Jeg mener Synsinformasjon skal fokusere på å forbedre de rammebetingelsene som omgir alle de som driver innen optisk detaljhandel i Norge. Det er klart at dette fordrer et godt og nært samarbeid med NOF, men for meg er det også like klart at SI bør ha en egen agenda som er fokusert på det som gjelder bransjens muligheter og eventuelle trusler rent forretningsmessig. Hva er din mening om de organisasjonsendringene som nå skjer i NOF og SI? Er disse nødvendige, eventuelt hvorfor? Gjenvalg på Jon Steinar Johnsen? Tekst og foto: Inger Lewandowski Administrerende direktør i Specsavers Jon Steinar Johnsen er innstilt til gjenvalg i Synsinformasjons styre. På spørsmål fra oss om hva han mener om endringene i Prosjekt 2012 og hvilke oppgaver som blir viktigst for Synsinformasjon i årene som kommer, svarer han som følger: Jeg var i utgangspunktet tilhenger av en organisasjon, men det at vi lettere kommer i riktig dialog politisk og faglig når en organisasjon som er kommersielt uavhengig står bak, er et svært godt argument og absolutt en grunn til at jeg skiftet mening og støtter to organisasjoner. Endringene som nå foreligger er godt tilpasset dette. Kontingenten som forandrer seg i SI er også nødvendig da det er viktigere enn noen gang at kjedene er med. Stadig flere blir helt eller delvis filialstyrt av kjedeadministrasjonene. De 30 Optikeren 2/2012 må se at kostnaden står i forhold til hva de kan få igjen ved medlemskap. Derfor er tilpassingen nødvendig. Optikerbransjen er fortsatt inne i en brytningstid, og da er det overgangen fra frivillig medlemseid kjede til filialstyrt jeg har i tankene. Dermed får kjedekontorene mer makt over sine forretninger og større innflytelse på drift, både faglig og kommersielt. Å sikre at det ikke svekker faget, anseelsen og respekten for optikerne i butikkene synes jeg er viktig. Den balansen kan vi opprettholde gjennom arbeid med dette i SI. Derfor tar jeg gjerne et år til akkurat nå. Hjelpe til med å få 2012-prosjektet i havn er en drivkraft, likeledes at det kommer nye mindre fagoppdaterte personer fra kjedene inn som jeg ønsker å påvirke til å ikke svekke fagmiljøet. Prosjekt 2012/NOF/SI Christian Haukebø til NOFs styre? Optiker Christian Haukebø som nå jobber i familiebedriften Pibo Optikk AS i Harstad er foreslått som ett av styremedlemmene i NOF. Her følger en kort presentasjon. Tekst: Magne Helland Foto: Privat Hvem er du? (utdanning, yrkesbakgrunn, nåværende jobb, alder, familie etc) Født i 1977. Utdannet optiker på Kongsberg hvor han var ferdig i 2001. Begynte da å arbeide på Synssenteret Holmlia Optometri rett utenfor Oslo. Etter dette har han tatt linsekurs i 2002, kurs i adferdsoptometri på deltid hvor han var ferdig i 2004, masterutdanning i Sydney i Australia i 2005-2006. Samtidig med arbeidet på Holmlia Optometri hadde han også en 20% deltidsstilling som optiker på Huseby kompetansesenter. Parallelt med dette har han holdt en rekke kurs om binokulært syn og synstrening for flere kjeder. I november 2011 hadde han sine første arbeidsdager i familiebedriften Pibo Optikk AS i Harstad (www.synsam.no). Her er nok planen at han skal gradvis overta hovedansvaret etter sin far, Hartvig Haukebø, også kjent i NOF/ SI-sammenheng, også som styremedlem i organisasjonene. Gift med optiker Daghild V. Haukebø og har to små jenter. NOFs klagenemnd og etikkomité. Han har også sittet i styrer i de optikerbedriftene han har jobbet i og fungert som daglig leder. Hva er din mening om de organisasjonsendringene som nå skjer i NOF og SI? Er disse nødvendige, evt hvorfor? Endringene som er på gang er både positive og nødvendige. Organisasjonene vil framstå som mer tydelige og bedre kunne jobbe for sine medlemmer. Hva blir etter din mening Synsinformasjons viktigste oppgaver i årene som kommer? Det blir nok å fremme faget og bransjen på en positiv måte og som en seriøs aktør. En for kommersiell vinkling kan være ugunstig, men Christian tror ikke det vil gå i en slik retning. Og selv om et flertall av styremedlemmene i SI trolig ikke vil ha et optikerfaglig ståsted vil nok saklig argumentasjon og faglig seriøsitet vinne frem. Hvorfor ønsker du styreverv i Norges Optikerforbund, eller hvorfor svarte du ja på spørsmålet om å stille til valg? For en som er engasjert er det artig å kunne være med å påvirke. Er også nysgjerrig av natur og liker å få innsikt i prosesser. Jeg har fulgt med en stund og mange av de sakene som NOF og SI har diskutert opp gjennom årene har jeg vært interessert i. Christian har tidligere vært leder i studentstyrer og også sittet som leder i Optikeren 2/2012 31 Fagkonferansen 2012 Nysgjerrighet møter erfaring - Kommunikasjon møter faglighet Kjære kollega! Velkommen til Fredrikstad og fagkonferanse 2012. En blir ikke god uten virkelig å ønske å bli god. Ved bare å prøve kommer en sannsynligvis ingen vei. Alle toppidrettsutøvere har ofret noe på vei til topps. Det er solid fokus på det å bli god i optikerbransjen også. Pasientene våre møter dyktige optikere i hele vårt langstrakte land. Optikerne skaper sammen med sine kollegaer team som samfunnet har glede av. Og det syns! Jobben optikeren gjør er viktig for samfunnet. Kommunikasjon er årets tema. Målet er å lære bort kommunikasjonsferdigheter for å utnytte den kunnskapen som allerede ligger der – på en bedre måte. Daglig kommuniserer vi med mange, på ulike plan. Ved å kjenne seg selv bedre og ha forståelse for menneskene en møter vil en bli tryggere i å informere og hjelpe andre å ta valg. Det kan være direkte til pasienten under undersøkelse, i salgsøyemed, med en kollega, med annet helsepersonell, med leverandører og med arbeidsgiver. Du har kunnskapen! Ønsker du å bli bedre på å kommunisere den? Spørsmålet er da – er du bevisst? Hvordan har vi tenkt i Prosjekt 2012? -Informasjonsmøte med styrene fredag 20.4 kl. 09.00 Prosjekt 2012 Styrene ønsker å formidle sine tanker og informere om arbeidet med Prosjekt 2012 i informasjonsmøtet i forkant av generalforsamlingen SI og Landsmøte NOF. Under landsmøtet i 2005 deltok mange engasjerte optikere på Fremtidsverkstedet. Deltagerne var opptatt av utdanning, kompetanse, bedre samarbeid med annet helsepersonell, direkte henvisningsrett, økt styring av rammebetingelsene og sist men ikke minst av at det må bli mulig å leve av synsundersøkelsen. Innspill, ideer og tanker fra den gang har fulgt organisasjonene i arbeidet som er gjort i ettertid. Styrene i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon ønsker å skape levedyktige organisasjoner som kan hjelpe bransjen å takle fremtidens utfordringer. Dette er kjernen i prosjekt 2012. På landsmøtet og generalforsamlingen kommer styrene med forslag til nye vedtekter. Styrene har hele veien vært opptatt av at din mening som optiker, fagperson, leder og medarbeider skal komme frem, og har gjennom informasjonsmøter, spørreundersøkelser og intervjuer med aktører fra hele bransjen skaffet seg en bred informasjonsplattform. Vi er klare til å møte fremtiden i Fredrikstad! Kommer du? Du kan fortsatt melde deg på til fagkonferansen, landsmøtet og generalforsamlingen! Gå inn på www.optikerne.no eller send en e-post til synsinfo@optikerforbund.no så hjelper vi deg. Prosjekt 2012/NOF/SI Prosjekt 2012 - OPTIKEREN spør utvalgte personer om deres mening Hva tenker to sentrale optikere om Prosjekt 2012? Og hva mener en tidligere sentral bedriftleder som har fulgt bransjen gjennom svært mange år om de endringene som er på gang? Tekst: Magne Helland Hva mener du/dere om endringene som nå skjer i prosjekt 2012? Egil B. Stensholt (optiker MSc, Tønsberg) - Det er avgjørende for enhver organisasjon at alle dens medlemmer opplever å ha fordeler av medlemskapet. På lang sikt er det ingen tvil om at vi har hatt store fordeler av det tette og nære samarbeidet. Dette til tross for mange ulike interesser. Fra det rent optometrisk faglige til det hyper kommersielle. Som arbeidsgiver og arbeidstaker. Leverandør og kjede. Privat og offentlig virksomhet. Samt utdanningsinstitusjon og kursvirksomhet. Hver og en av disse ville på kort sikt kunnet vektlegge og prioritere på en annen måte, enn hva som er best for fellesskapet. Konsekvensene av ensidige og kortsiktig prioriteringer for en enkelt gruppe vil kunne få fatale følger for hele bransjen. - Vi skal ikke langt for å finne eksemplet på at arbeidsgivere i en organisasjon og arbeidstagere i en annen, har ført til betydelig problemer med å heve utdanningsnivået. Eller at de kommersielle kreftene bruker synsundersøkelsen som et middel for å øke salget av produkter. Om de i tillegg ikke tar betalt for undersøkelsen vil det sikkert gi økt omsetning på kort sikt, men det vil ødelegge en hel bransje på lang sikt. - Det blir neppe enklere å jobbe mot bransjens felles langsiktige mål med den nye organiseringen. Derimot blir det enklere for NOF/SI og definere sine arbeidsområder og prioritere disse. Jeg skulle ønske alle innen vår bransje ville stoppe opp og tenke seg om før hver ny og viktig beslutning: Hvilke konsekvenser vil dette få, for alle i bransjen, om 10 år. 34 Optikeren 2/2012 c)optikks kommentarer til omorganiseringen styreformann Tommy Jensen (optiker MSc, Mo i Rana) - NOF som organisasjon er vi ikke bekymret for etter omorganiseringen. Der vil man klare å beholde det store antall medlemmer og kanskje få flere nye inn. NOF kommer til å ha fokus på faglig utvikling til enkeltmedlemmenes beste. - Vi tror at SI vil ha større problemer med å synliggjøre overfor egne medlemmer viktigheten av medlemskapet. Hvorfor skal en butikk som er kjedemedlem og HSH-medlem fortsatt betale for SImedlemskapet? At bedriften er ferdig organisert i NPE er ikke nok til at man betaler 10-15 t pr år. I dag er det for få saker/ nyheter som man kobler sammen med SI. Dette gjør at man også har fått dårlig oppslutning om generalforsamlingen i SI, og det er få som vet hva SI virkelig jobber med. Fram til generalforsamlingen 2012 bør man synliggjøre minst 5 gode grunner for at bedriftene fortsatt skal beholde sitt medlemskap i SI. Thor Egil Sæter (førstelektor/ siviløkonom MBA, HiBu, Kongsberg) - Optikerbransjen var en fragmentert bransje frem til 1995 med en tradisjonell verdikjede (produsent, grossist, detaljist og forbruker). Optikerkjedene vokste raskt og med det også kjedenes forhandlingsmakt. Her finner vi mye av forklaringen på reduksjonen i avgift til SI. Så til et annet viktig moment, nemlig overgangen fra frivillige kjeder til filialkjeder og fra norske til utenlandske kjeders innflytelse. Denne utviklingen bidrar til at det stilles nye spørsmål om hva som skal betales inn til SI, hva man får tilbake, og til å svekke de relasjonene som eksisterer mellom aktørene på detaljleddet. - Hvis vi ser på andre bransjer og ser til andre markeder er det grunn til å anta at bransjekonsolideringen vil fortsette. Det betyr at de kommersielle interessene vil bli sterkere, bransjen vil preges av færre og større aktører hvor markedsmakt, effektivitet og lønnsomhet blir det sentrale. Denne utviklingen forsterkes av et snart kommende generasjonsskifte og av en stadig sterkere akademisering av optikerfaget. Kontrollen og premissene vil bli lagt av sterke industrielle og finansielle aktører. Optometristen vil således bli en innsatsfaktor i verdiskapningen, men forhåpentligvis fortsatt betegnes som en kritisk ressurs. - Jeg synes målsetningen med Prosjekt 12 er fin, men den er for mye fundamentert på historien og et fortsatt ønske om fred og likevekt mellom verdikjedens aktører. Jeg tror ikke på en slik fremtid. La kjedene styre butikken og bidra til at optometristen har best mulig arbeidsvilkår og nødvendig innflytelse på sitt arbeidsområde. Mitt forslag er å etabler en organisasjon, med ett styre hvis hovedformål er å samle, utvikle og ivareta profesjonen og den enkelte optometrist på tvers av bedriftsgrenser. Jeg er også sikker på at det vil være områder, prosjekter eller situasjoner som vil initiere samarbeidsprosjekter mellom profesjonen og bedriftene. Da kommer også ressursene på bordet. Mulighetene er kanskje til stede for å forplikte bedriftene noe sterkere og mer permanent, men da som et merket satseområde i NOF organisasjonen og utført av NOF organisasjonen. - Min anbefaling er å unngå flere organisasjoner og flere styrer med overlappinger. Det blir dyrt og byråkratisk. I den grad det eksisterer kapital i systemet så bør den tilføres NOF som en nødvendig kapital i en endringsfase. Skulle ikke NOF ha økonomiske rammer for egen drift anbefaler jeg organisasjonen å søke samarbeid med andre egnede fagforbund. ID OFEM A1 022012 Nå finnes det en bedre måte å holde d i n e k o n t a k t l i n s e r f u k t i g i 1 6 t i m e r. 1 Reference: 1. Data on file. Alcon Laboratories, Inc. © 2012 Novartis More moisture by design™ Internasjonal optometri I den store optometriverdenen Tone Garaas-Maurdalen har nå ett år bak seg som president i optikernes verdensorganisasjon, World Council of Optometry (WCO). Her trekkes de store linjene, og det arbeides på et overordnet plan. Tone ser viktigheten av jobben og er stolt av fremskrittene som gjøres. Tekst og foto: Inger Lewandowski Jeg har tatt turen til Hamar for å møte president Tone Garaas-Maurdalen hjemme. I nærmere ett år har hun vært heltids sykemeldt og ikke å treffe på kontoret. Til tross for dette har hun beholdt presidentvervet i WCO. President tross sykdom - Jeg har beholdt presidentvervet som jeg føler er lystbetont, sier Tone, som har vært generalsekretær i Norges Optikerforbund i 14 år, noe som har slitt mer på kroppen enn hun lenge var villig til å innrømme – heller ikke overfor seg selv. Rehabiliteringen som hun startet med ved siden av 50% stilling for to år siden, viste imidlertid at problemene satt dypere enn som så. Det ble mange diagnoser før diagnosen utbrenthet ble satt. I dag vet hun ikke om hun noen gang kommer tilbake i jobb igjen. For lenge mistolket hun kroppens signaler og lot viljen drive seg framover. - Jeg har jo elsket deler av jobben min, sier Tone, - spesielt myndighetskontakten. Men ansvaret med å lede et lite kontor gjennom bemanningsendringer og omorganiseringer ble ganske enkelt for tøft. Men presidentvervet i WCO har du beholdt. - Ja, etter avtale med legen min har jeg beholdt dette, men jeg har begrensninger i utføringen av vervet. Reiser for eksempel ikke så mye som tidligere presidenter har gjort, og delegerer mange oppgaver til andre. Men optometrien er og har alltid vært nærmest mitt hjerte, og jeg kan i dette vervet bruke kreativiteten min og styre prosesser for å få igjennom vedtak. Heldigvis har jeg et sekretariat i London som gjør den fysiske jobben. Vi må heller ikke glemme at WCO jobber på et overordnet plan. Her trekkes de store linjene og her tas initiativ som får konsekvenser for hele verdens optikere. Effektivt arbeid Alle som har deltatt i internasjonalt arbeid vet at dette er tungrodd og vanskelig. Møtene kan av kostnadsmessige og praktiske hensyn stort sett gjennomføres bare en gang i året, noe som betyr at det tar tid å få gjort noe. Etter mange års arbeid i europeisk og verdensomspennende arbeid var Tone Garaas-Maurdalen smertelig klar over dette da hun ble valgt som president. Og alle som kjenner Tone undres ikke over at dette var en av tingene som hun tok tak i aller først. - En organisasjon hvor styret møtes to ganger per år blir ineffektivt, sier hun. – Jeg innførte derfor telefonmøter hver annen måned, møter som naturligvis refereres nøye. Mine egne telefonsamta- 36 Optikeren 2/2012 ler med sekretariatet i London blir også loggført og sendt ut til hele styret. Det er viktig at alle er orientert og at prosesser går framover. Rett kompetanse på rett sted - En annen fanesak for meg har vært å få rett kompetanse på rett sted, fortsetter Tone. - Tidligere var presidentvervet forbundet med mye prestisje, og presidenten deltok på møter hvor det kanskje hadde vært riktigere at en annen person med en annen kompetanse deltok. Det har vi fått gjennomført i mye større grad nå. Eksempelvis sitter engelske Bob Chappell som WCOs representant i Verdens Helseorganisasjon (WHO) og gjør en utmerket jobb der. Det er viktig med rett person på rett sted! Jeg ser min rolle som president mer som en person som fanger opp innspill og ideer og bringer disse videre, og har gjennomført det jeg lærte av Jan Erik Arnestad i NOFs styre – at alle skal komme til orde, ikke bare de mest taletrengte! Jeg opplever at det settes pris på det. Hvordan defineres en optometrist? - Den tredje saken jeg er opptatt av innen internasjonalt arbeid, er definisjonen av en optometrist, fortsetter Tone. – Hittil har vi hatt et konsept for optometri. Det sier hvilke tjenester optikere/optometrister tilbyr, men det definerer ikke optometristen. Jeg mener at WCO som verdensorganisasjon må tørre å lage en definisjon, selv om vi vet at dette vil få konsekvenser for lovgiverne i de forskjellige landene. Derfor har jeg vært en pådriver i dette arbeidet, og nå har vi i WCO endelig utarbeidet et forslag til definisjon. Dette er jeg stolt av! Vi har også nedsatt et utvalg som arbeider med å revurdere de internasjonale kompetansestandardene. Internasjonal optometri Hva er forslaget til definisjon? - Her defineres et minimum av hva en optometrist gjør i henhold til kompetansestandardene. I dette minimumet er ikke diagnostiske medikamenter en del. De globale kompetansestandardene må justeres i henhold til dette, men også i forhold til at mye nytt har skjedd innen faget. Fornyet samarbeid med WHO President Tone Garaas-Maurdalen er veldig godt fornøyd med at WCOs formelle samarbeidsavtale med Verdens Helseorganisasjon (WHO) nettopp er blitt fornyet med tre år. Helt siden begynnelsen av 2000-tallet har WCO samarbeidet uformelt med WHO om Vision 2020 og Optometry Giving Sight. Dette var ingen selvfølge. I utgangspunktet var optikerne ikke velkomne verken i International Association for the Prevention of Blindness (IAPB) eller WHO. Andre yrkesgrupper blokkerte et nærmere samarbeid. Vision 2020 ble innført under Gro Harlem Brundtlands tid som generalsekretær i WHO, og dette var utløsende for at optikerne fikk innpass. I Norge var NOF en av initiativtakerne til Vision 2020 og presenterte planene for norske myndigheter. Vi skal være stolte av at vi har en Vision 2020-komité i Norge, mener hun. For tre år siden ble den første formelle avtalen mellom WCO og WHO skrevet, en anerkjennelse av optikernes viktige rolle i arbeidet for å eliminere unødvendig blindhet i verden, et arbeid som må gjøres i samarbeid med frivillige organisasjoner og på tvers av profesjoner. - Men avtalen med WHO koster penger, og det må jobbes strukturert med fremlegging av planer og rapportering av hva som har skjedd, forteller Tone. – Nettopp nå er rapporten fra de siste tre årenes arbeid i seks regioner i verden lagt fram for WHO, og ny plan og søknad for arbeidet de neste tre årene er lagt fram. Kovin Naidoo og Bob Chappell bidro med både rapportene og søknaden og la dermed grunnlaget for fornyelse av samarbeidsavtalen. - Samarbeidet med WHO er viktig for optikerne verden over. I enkelte land er optometrien fortsatt ikke velkommen i Vision 2020, og i enkelte land står optometrien svært svakt. Hovedgrunnene er motarbeidelse av andre profesjoner. Samarbeidet med WHO underbygger nødvendigheten av å ikke bare ha refraksjonister, og nasjonalt og lokalt har man derigjennom fått bedre argumenter for å utviklet optometrien. - Det er utrolig viktig at optikerne nå sitter ved bordet både i IAPB og WHO og er med og påvirker arbeidet som gjøres. For noen tiår siden fikk heller ikke NOF delta i det nasjonale IAPB-arbeidet her i landet. Den gangen ville de bare ha pengene våre, sier Tone. Verden står ikke stille – heller ikke optometrien Noen her hjemme kan synes at arbeidet i WCO kan bli litt fjernt. I Norge er optometrien anerkjent, og norske optikerne er blant de best utdannede i verden. Hvilken nytte har vi av WCOs arbeid? - Verden og optometrien er jo hele tiden i endring og kravene forandrer seg – også hos oss. En enkelt organisasjon kan ikke lenger utrette mye alene. Gjennom WCO kan vi følge med på hva som skjer, få nye impulser og kan utveksle erfaringer med andre land. I USA hvor optometrien er kommet lengst, ser organisasjonene nytten av å være med i WCO også fordi de ser det som viktig at også resten av verden utvikles. Ny strategiplan for WCO kan for øvrig leses på WCOs nettsider (www.worldoptometry.org). Tone forteller at Sør-Afrika nylig kom til WCO med beskjed om at ”den gamle bilen hadde begynt å skrangle”. Nå trengtes både sterkere motor og bedre kvalitet. De sammenlignet landets optometri med en bil. Som kjent blir gamle biler fort skranglete hvis de ikke vedlikeholdes og fornyes. Et godt bilde, synes Tone. - Men WCO skal naturligvis aldri bli et slags utvidet sekretariat for de enkelte landene, sier hun. – Det blir feil å forvente det. WCO er et overordnet servicekontor for de seks medlemsregionene i verden. Jeg ønsker at WCO skal fokusere mer på personer og organisasjoner som jobber sammen for å oppnå noe, og at alle kan samles om målsettinger, som for eksempel arbeidet i Vision 2020. Ideen bak dette arbeidet er å utvikle solide prosjekter som skaffer varige resultater. Da gjelder det å legge langsiktige strategier med lokalt engasjement. Mye positivt skjer i verden Hvor har du sett mest positiv utvikling for optometrien de siste årene? - Kanskje først og fremst i Tyskland og Norden, men også i Øst-Europa, selv om de der sliter og er avhengig av hjelp. Tyrkiske optikere har fortsatt ikke lov å ta synsundersøkelser, men positive ting er på gang. I Afrika ser vi også en positiv utvikling. Det er likeledes positive signaler i enkelte land i Sør-Amerika, som fram til nå nesten ikke har hatt optometri i det hele tatt. - En del indiske optikere har fullverdig utdanning, men det finnes også noen som bare har et ukeskurs. Gjennom blant annet Vision 2020-prosjekter er det utviklet en landsomfattende strategi for å få orden på dette. I Thailand er det nå tre Optikeren 2/2012 37 Internasjonal optometri nye skoler, som WCO skal bidra til å kvalitetssikre. Nytt de seneste årene er at Midt-Østen har kommet inn i WCO som en egen region. Her ønsker de å etablere optometri. Som en litt spesiell sak forteller Tone at representanten fra Israel har hjulpet Palestina med å etablere optometriutdanning. Dette til tross for at Israel av rent praktiske årsaker fortsatt må være en del av region Europa. Blant annet er det for store problemer forbundet med å reise til møter i de andre landene i Midt-Østenregionen. - Sveits får nå en ny optometriutdanning og får dermed en sterk posisjon innen faget. I Hellas har optikerne fått rett til å refraksjonere. Det skjer altså mye positivt. Men skjer det også noe negativt? - Ja, deregulering truer optometrifaget enkelte steder, blant annet i en delstat i Canada. Der er det nå kun refraksjoneringen som godkjennes, ikke lenger synsundersøkelsen. Dette er ingen hyggelig utvikling, og man kan spørre hvorfor det skjer. Jeg tror proteksjonisme kan være et av svarene. Optikerbransjen må ikke være for proteksjonistisk, sier hun ettertenksomt. Mange tanker har blitt virkelighet Når du ser tilbake på det arbeidet som er gjort i WCO, hva er du mest fornøyd med og hva har vært mest skuffende? - Det positive er at mange av tankene vi har hatt i mange år har blitt virkelighet. Spørreundersøkelsen som det har blitt jobbet med lenge, nærmer seg nå fullføring, mange av landene har besvart, og resultatene kan etter hvert ses på nettet. Denne har kommet til gjennom et samarbeid mellom Norge og England. - Jeg synes også at det er positivt at WCO nå endelig for første gang får en valgkomité – det er en liten seier for vår nordiske kultur. Jeg tenker politisk og teknisk for at organisasjonen skal gjøre en bedre jobb. Savner Norden - Det har for meg vært en skuffelse at de andre nordiske landene ikke har vært med og bidratt i WCO. Jeg hadde håpet på det. Ellers er nok min egen helsesituasjon det mest skuffende. Den har påvirket måten min å jobbe på, og det har uten tvil vært skuffende eksempelvis ikke å kunne ta imot en invitasjon fra Brien Holden om 38 Optikeren 2/2012 å diskutere fag og framtid i Australia. Det er trist å måtte si nei. På den annen side er det andre som kan gjøre denne jobben istedenfor meg. Er det vanskelig å være kvinnelig president i WCO? Du er jo den første. - Nei, jeg har ikke hadde følelsen av at det har betydd noe nå. Var nok verre da jeg var delegat og mannen min ble vist inn i møtesalen og jeg ble forsøkt sendt ut på ledsagertur! Men det har vært en del fokus på kvinnelige ledere blant annet i USA hvor både American Academy og American Optometric Association fikk kvinnelige ledere samme året som jeg ble valgt til president i WCO. Tone Garaas-Maurdalens presidentverv i WCO går ut våren 2013. WCOs strategiplan 2012-2014 Vi gjengir her et utdrag av WCOs strategiplan. Hele planen kan leses på www.worldoptometry.org. Tekst: Inger Lewandowski WCOs visjon En verden hvor optometrien gjør synshelse og øyehelse av høy kvalitet tilgjengelig for alle mennesker. WCOs oppgave For å nå vår visjon, blir vår oppgave å legge til rette for utviklingen av optometri rundt omkring i verden og å støtte optometristene gjennom å fremme øyehelse og synsomsorg som en menneskerett gjennom påvirkningsarbeid, utdanning, politisk utvikling og humanitært oppsøkende arbeid. WCOs målsetting WCOs målsetting er å forbedre og bevare menneskenes syn verden over. Dette kan bety at vi skal • fremme og utvikle førstelinje synsomsorg foretatt av optometrister • • • fremme en høy utdanningsstandard og praksis for optometrister gi støtte til hjelpeprogrammer rettet mot øye- og synshelse fremme utviklingen av den optometriske vitenskapen Strategiske temaer 2012-2015 1) øke antallet medlemmer og maksimere effektiviteten i organisasjonen til befolkningens og profesjonens beste 2) stimulere til mest hensiktsmessig pasientbehandling 3) utvide optometriens rolle i helsevesenet verden over 4) god kommunikasjon med alle aktørene 5) sørge for å bruke organisasjonens midler mest mulig effektivt gjennom god styrestruktur Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no Internasjonal optometri World Council of Optometry’s Scope of practice questionnaire og ECOO’s Bluebook Undersøkelser som gir kunnskap om forskjellene fra land til land er viktige for den videre utviklingen av optometrien som profesjon og fag. WCO (World Council of Optometry) og ECOO (European Council of Optometry and Optics) har begge omfattende spørreundersøkelser for å gi bakgrunnsinformasjon om det enkelte lands optometriske forhold. Tekst: Per Kristian (Pelle) Knudsen WCO har som beskrevet i Optikeren 6/2011 sin digitale Scope of practice questionnaire under utvikling, mens ECOO publiserte resultatene av sin siste papirbaserte undersøkelse i 2008. For å spare tid, og ikke minst ressurser, er det nå bestemt at ECOO kan hente europeiske tall fra WCOs undersøkelse. Undersøkelsen er i løpet av vinteren blitt tilpasset ECOOs spørreundersøkelse fra 2008 slik at tallene blir mer sammenlignbare. Undersøkelsen er et samarbeid mellom WCO, College of Optometrists i London og Norges Optikerforbund. Per dags dato har 32 land helt eller delvis besvart undersøkelsen. I tillegg til det enkelte lands besvarelser i undersøkelsen, hentes det data fra ulike offentlige databaser om befolkning, som WHOSIS (WHOs statistikkdatabase). Spørreundersøkelsesverktøyet gjør det mulig å hente ut rapporter tilbake i tid i tillegg til dagens øyeblikksbilde. Arbeidet fremover vil i stor grad bestå i å få det enkelte lands organisasjoner til å besvare undersøkelsen. Naturlig nok vil Europa ha størst fokus i 2012, hvor vi har som mål å presentere de første tallene på ECOOs møte i Gøteborg til høsten. Undersøkelsen vil også bli presentert på WCOs møte i Chicago i juni med oppdateringene og tilpasningen til ECOO. Da er også arbeidet med en spansk versjon er ferdigstilt. Mye av informasjonen vil bli publisert på en åpen nettside: www.pellesweb. no/wew/, hvor det allerede ligger brukbar informasjon. I tillegg vil det lages egne rapporter basert på Bluebook-modellen som medlemslandene vil kunne laste ned. Nettstedet skal, i tillegg til å vise sta- tistikker for det enkelte land, også være en veileder og gi ressurser/lenker til f.eks. autorisasjonskontor, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner med mer. Interaktivt kartutsnitt som viser Europa. Her er Norge ”klikket” på og statistikk/ informasjon for Norge presentert. Optikeren 2/2012 39 Internasjonal optometri Stort og variert Europa I EU-landene er det et konstant fokus på harmonisering. Eller sagt på en annen måte: Fremtidig planlegging og tilrettelegging slik at ting skal bli likere eller likeverdige. Harmoniseringsprosessen pågår for fullt innen helsefag: Både innen utdanning og profesjonsutøvelse. Målet er et fritt arbeidsmarked for alle i Europa. Fri flyt av arbeidskraft, også optikere. Tekst og foto: Hans Torvald Haugo Det er store skiller i Europa. Selv om mange av Europas innbyggere klart identifiserer seg med hverandre, er det store ulikheter blant annet innen kultur, religion, samfunnsstruktur og utdanning. Helsevesenets oppbygning og struktur varierer i stor grad. Optikeres yrkesutøvelse, offentlige aksept, lovregulering og tjenestetilbud oppleves på en helt annen måte i England enn i for eksempel Hellas. Mange av de land som Norge ofte sammenlikner seg med når det gjelder helsevesenet, har til dels strenge lovreguleringer når det gjelder utøvelse av helsetjenester. I Norge er optometri lovregulert på lik linje som andre helseprofesjoner. Det er en liknende regulering i de andre nordiske landene, i England, Tyskland og i de fleste andre nasjoner i den vestlige delen av Europa. Optometriske tjenester regnes som helsetjenester og reguleres deretter. Jo lenger øst en begir seg, jo mer diffus blir den generelle lovgivning, og i særdeleshet lover og regler for helsetjenester som også burde regulere optometri. I noen land er lovregulering av optometrien fraværende. Dette kan gi ulike konsekvenser. Enten er markedet fritt og hvem som helst kan utøve optometri, eller så stenger lovgivning for at andre enn for eksempel leger skal utøve optometri. Så selv om til dels streng regulering kan oppfattes tungt, kan fravær av regulering oppleves tyngre. Variasjonene utfordrer Harmoniseringsprosessen er i gang. Europa skal bli likere, på alle områder. Det settes standarder for det meste i den hensikt at tidligere grenser og skiller ikke skal ha samme betydning som før. Ideen er at et større og friere marked vil skape økonomisk vekst. I denne forbindelse arbeides det i European Council of Optometry and Optics (ECOO) med ulike former for harmonisering. Europeisk Diplom setter en standard for optikers kunnskap. Diplomet vil i fremtiden være en målgivende standard for europeisk utdanning. Når det gjelder selve yrkesutførelsen finnes det ikke i dag kliniske retningslinjer som regulerer optometrien på tvers av Europas befolkning. Arbeid med å se på mulighetene for å sette felles standarder for yrkesutførelsen innen optometri er i gang. Her har norsk optometri engasjert seg og sitter i en gruppe som arbeider med forslag til fremtidens felleseuropeiske kliniske retningslinje innen optometri. Utfordrende arbeid De kommende kliniske retningslinjen skal ta hensyn både til de gjennomregulerte og de ikke-regulerte. Det vil si at optikere i for eksempel England og Danmark, som klart er regulert som helsepersonell, skal kunne leve med den samme klinisk retningslinje som optikere i Hellas eller Ukraina gjør, der optikere ikke er regulert som helsepersonell. Mange av de landene som ikke har, eller som har en dårlig regulering av optometri, ønsker seg retningslinjer som kan bidra til at myndighetene ser nytteverdien i optometrifaget og derved ser et behov for lovmessige endringer. De regulerte landene ønsker selvfølgelig ikke å få felles retningslinjer for Europa som svekker dagens yrkesutøvelse. Norge har bidratt i utarbeidelsen av Europeisk diplom, vår solide akademiske utdanning vurderes for akkreditering i vår og Norges fagpolitiske bidrag i Europa har vært stort. Dette gjør nå at vi blir spurt om råd i denne prosessen. Et arbeid som er viktig i fremtidig utvikling av europeisk optometri. Samhandlingsreformen intensjon i Norge viser at det er enorme utfordringer innen helsevesenet. Fremtidens behov ligger ikke og venter – det kommer! Mange av de utfordringene Norge har vil også komme i andre europeiske land. Derfor kan en ikke tenke seg at en ensidig kan kjøpe seg ut av problemer. Forflytning av helsekompetanse vil bli en del av fremtiden. Men det er ikke løsningen. En effektivisering og en standardisering av helsetjenestene vil bidra til bedre samarbeid på tvers av helseprofesjoner. Samhandlingsreformens intensjon om helsehjelp lokalt gir mange fordeler. Norsk optometri er klar for å diskutere utfordringene: Både her hjemme og ute i Europa. Bosporos-stredet deler byen Istanbul i en europeisk og en asiatisk del. Områder lenger øst enn dette regnes nå som en del av Europa. Optometrien i Ukraina og Hviterussland har andre forutsetninger enn i nord-vest Europa. 40 Optikeren 2/2012 Synsrelatert humor – hvem er Gerd-Marie Lange? Synsrelatert humor Mange av våre faste lesere har sikkert lagt merke til at spalten «Synsrelatert humor» som ble innført i 2011 fikk en ny og fast «stripetegner” fra og med Optikeren 6-2011. Her gir vi en kort presentasjon av en av våre egne. Tekst: Magne Helland Hånden bak de tegnede stripene som nå kommer fast i hvert nummer av Optikeren tilhører Gerd-Marie Lange. Hun er 28 år gammel. Født i Orkdal, oppvokst på Løvsøy på Sunnmøre og deretter i Stavanger. Hun jobber nå som daglig leder for Brillehuset på Amfi Vågen i Sandnes, men har tidligere også jobbet for Optikus MON i Bergen. Hun har en lang utdannelse innen estetiske og samfunnsvitenskaplige fag, og forvillet seg lykkeligvis inn i brilleverden en gang tidlig i studiene. Hennes først kontakt med optikerbransjen fikk hun etter et oppslag om ekstrajobb hos optiker mens hun studerte på Universi- tetet i Stavanger. En ren tilfeldighet med andre ord! Tegneren er inspirert av kjente øyeblikk fra hverdagen i en optisk forretning, en utømmelig kilde til nye stripeideer. Som mange andre har også Gerd-Marie observert at kunder og pasienter som kommer innom kan finne på å si og gjøre de utroligste ting, Det er nesten umulig å ikke bli inspirert til å visualisere alle fortellingene som deles over kaffekoppen på bakrommet. Men for all del – skulle du ha innspill eller ideer til nye striper, eller ønske å komme i kontakt med GerdMarie – send en melding til redaksjonen@ optikerforbund.no. Vi vil så formidle videre! Gerd-Marie Lange – daglig leder for Brillehuset på Amfi Vågen i Sandnes. Foto: Gerd-Marie Lange (webkamera på mac’en) Optikeren 2/2012 41 Artikkel Optometrisk Rehabilitering för 10:e gången Nu har det varit avslutning igen i Kalmar för kursen i Optometrisk Rehabilitering. Den senaste kursen var den 9:e i ordningen och avslutades den 11 januari. 12 personer fullföljde kursen medan fler än 30 sökte den. Tekst: Krister Inde, synspedagog, Karlstad Veckan innan kursen skulle starta var 8 hugade tvungna att tacka nej, då deras arbetsgivare och andra familjeskäl gjorde att de inte kunde komma på den första obligatoriska tvådagarssamlingen i slutet av augusti. - Vi är bestämda på att man måste vara närvarande under de första dagarna, eftersom kursen är webbaserad och man behöver både träffa varandra och få introduktion i ämnet och tekniken, säger docent Jörgen Gustafsson som hela tiden varit kursledare för kursen i Optometrisk Rehabilitering. Kursens innehåll är uppbyggd kring de delar av synrehabiliteringen som handlar om optik och synträning för synsvaga i alla åldrar, och inleds med ett avsnitt om hur det är att leva med en synnedsättning. En av modulerna innehåller också tankar kring teamarbete och multiprofessionellt förhållningssätt. I den senaste kursen deltog 11 optiker och 1 synpedagog. Deltagaren från Norge var Hilde Tvedt Ryen. Hon är från Hamar och arbetar som synskonsulent vid Huseby Kompetensesenter och samarbetar med Hjälpmemiddelsentralen i Elverum. Hon är positiv till att gå kurs i Sverige: - Det är intressant att få sin kompetens förstärkt och att lära sig hur det går till i Sverige. Till trots att vi är goda naboer, så är det mycket vi inte vet om varandra. Problematiken är dock densamma for barn, vuxna och äldre som har en synnedsättning och vi förstår gott varandra både faglig och personligt, säger Hilde. I den förra kursen deltog optikern Egil B. Stensholt och även danskar har varit studenter i Kalmar och tidigare i Lund. Kursen är indelad i flera moduler och du finner mer information på http://lnu. se/utbildning/kurser/4OP002. Man söker kursen via en ny hemsida som heter: www.antagning.se. Kursen startade i Lund vid Certec under tiden som Jörgen Gustafsson disputerade 2004. Krister Inde var samtidigt synpedagog och projektledare för barnprojektet SE MER och hade tidigare skrivit flera av den litteratur som används vid kursen. Sedan kursstarten är de fortfarande knutna till kursen, nu tillsammans med Gun Olsson, chef och synpedagog vid syncentralen i Kalmar. Under kursen genomför man också intervjuer och auskulterar vid syncentraler på den plats som passar bäst. Intresset har vuxit bland så kallade butiksoptiker eftersom den åldrande befolkningen gör att man möter fler och fler kunder med reducerad syn. Att gå en kurs där både synpedagoger och optiker deltar är också berikande när man diskuterar team, träning och de personliga förutsättningarna för människor som ska använda hjälpmedel. Nästa kurs startar höstterminen 2012 och avslutas i januari 2013 och då deltar samma föreläsare och lärare som tidigare - för 10:e gången. Man söker på www. studera.nu mellan den 15 mars och 15 april. Meget godt fornøyde kursdeltagere – her hele kursgruppen sammen med tre av de kursinvolverte. 42 Optikeren 2/2012 Artikkel Vision for All – Peru 2011 I år, som så mange år på rad, reiste ei gruppe glade Vision for All-erar til Peru for å dele ut ein haug med briller. I år var me tre optikarar og to assistentar frå Noreg, som kom til Lima med koffertane fulle av briller og hovudet fullt av tankar på kva som skulle møte oss. Flere bilder optikeren.org Tekst: Idun Nygard Egeli Foto: Arne Aasrud, Idun Nygard Egeli og en velvillig der og da Etter lange flyturar og slitsame sikkerheitskontrollar var me endeleg i Lima, der me møtte vår lokalmann Mario. Han har vore med i mange år, og fekk saman med Cathrin ansvaret får brilleutdelinga. Me var ei natt i Lima før me drog vidare til Nord-Peru, til byen Piura. I distriktet rundt Piura har Vision for All lenge har arbeidd, så me fortsette i eit allereie godt etablert prosjekt. I Piura vart me møtt av Maple, eit peruansk energiselskap som produserar etanol i dette distriktet. Maple har støtta Vision for All i mange år og hjelper til med gjennomføringa av prosjektet i landsbyane, og gjev økonomisk støytte. Oppstart I Piuraregionen vitja me fire landsbyar. Fyrste landsby ut var El Arenal. Litt startproblematikk med å få inn dei spanske glosene og ein vanskeleg autorefraktor, før me kom ordentleg i gong og det meste gjekk på skinner. I år var me fire ferske saman med Mario og ringreven Gunnar (leiar i Vision for All og Perufarar på ørtande året). Ut i frå eit slikt perspektiv gjekk det heile på skinner. Me vitja fleire landsbyar Vision for All hadde vore i før, men me fekk likevel god omsetjing på brillelageret vårt. Dei resterande dagane vart nytta i La Huaca, Viviate og Miguel Checa. Det var i år og mykje solskader i form av ptergyum, pinguecula og tidlege og kraftige kataraktar. Me dela til saman ut 228 lesebriller og 220 avstandsbriller i dette distriktet. Cajamarca Etter fire dagar avslutta me i Piuraregionen og tok nattbuss opp i Andesfjella til byen Cajamarca. Cajamarca er ein gamal inkaby med rundt 215.000 innbyggarar. Byen ligg på omtrent 2700 moh, så me fekk lagt inn litt høgdetrening før skisesongen startar. Startproblema i Cajamarca var magerelaterte (ein optikar med turistmage), men dei friske gjorde ein strålande jobb og fekk i hamn nesten åtti undersøkingar fyrste dagen. Me jobba som tidlegare år på barnesenteret Casa Urambamba. Me fekk her god hjelp av fleire lokale (nokre kunne til og med engelsk!), mellom anna Olivia, drivar av barnesenteret og den lokale eldsjela. Me fekk her gjennomført til saman 334 undersøkingar. Me delte ut 229 avstandsbriller og 205 nærbriller, og tømte solbrillelageret. Inntrykk og resultat Til saman delte me ut 936 briller, derav 487 lesebriller og 449 avstandsbriller. I hovudsak plussbriller, men aukande mengde av minusbriller. Det vart delt ut 390 solbriller og 80 clip-on. Me produserte til saman 57 briller lokalt, i hovudsak på grunn av høge cylinderar. Me fekk gjeve ut mykje briller og oppleve gleda ved å gje ut briller til personar som går frå visus fingerteljing på fem meter til VA 1.0, og lesebriller til eldre som ikkje har gjort nærarbeide på fleire år. Samtidig opplevde me det triste ved måtte å sei at me ikkje kan gjere noko på grunn av høg katarakt eller annan patologi, sjølv om dei aller fleste vart glade nok for ei solbrille. Turen vart avslutta med Cusco og Machu Picchu for dei som trong litt meir høgdetrening, og Paracas for dei som trong litt sjø og sol før turen gjekk tilbake til Noreg. Me vil takke for ein kjempeflott tur og sender ein stor takk til våre økonomiske sponsorar, alle som samlar inn briller for oss og samarbeidspartnarane i Peru som stilte med tolkar og god hjelp til gjennomføring. BLI MEDLEM! VFA gjennomfører årleg prosjektreiser og treng både optikarar og assistentar. Neste tur er til Guatemala ved påsketider, og i november går turen igjen til Peru. Ta kontakt om du ynskjer å verta medlem(også støttemedlem), om du ynskjer å vera med på tur, eller om det er noko lurar på. Sjå VFA sine nettsider www.visionforall.no. Leiaren i Maple i Piuraregionen, Idun (optikar), Cathrine (assistent), Gunnar (optikar), Arne (optikar), assistent i Peru, Slavco (assistent) og Mario (assistent) Optikeren 2/2012 43 Fagartikkel Hvilken kontaktlinse er den beste for min kunde? Anna Sulley møtte den australske forskeren professor Noel Brennan på samlingen til ”Tear Film and Ocular Surface Society” i Firenze for å diskutere hvordan den nyeste forskningen kan gjøre det lettere å velge riktig kontaktlinsemateriale og -modalitet. Tekst: Anna Sulley Dette intervjuet med professor Noel Brennan ble opprinnelig utgitt på engelsk i Optician (241; 6292: 30-34) men er nå godkjent for publisering i oversatt versjon her i Optikeren. Artikkelens utarbeidelse og oversettelse er støttet av Johnson & Johnson Vision Care. HOVEDPUNKTER • Selv om oksygen er viktig for hornhinnens fysiologi, er dette ikke det viktigste kriteriet ved valg av silikonhydrogellinser (SiH-linser) • Oksygenforbruk er den beste parameteren for måling av oksygentilførsel, ikke oksygentrans missibilitet (Dk/t) • Alle nåværende SiH-linser tilfreds stiller kravet til Dk/t-verdi for dagbruk, og sørger da for 100% oksygenforbruk sammenlignet med det som er normalt for hornhinnen • Andre linse- og materialegenskaper som er viktige for kontaktlinsens ytelse er overflaten (glatthet, eller friksjonskoeffisient, og fukteevne), modulus og linse- og kantdesign • Komfort er den viktigste parameteren for den som bruker kontaktlinsene, og er relatert til en optimal balanse mellom linseegenskapene • Det er ingen sammenheng mellom Dk/t og komfort, men det er en sammenheng mellom komfort og overflateglatthet, modulus og vanninnhold, og den viktigste faktoren knyttet til komfort er glatthet Professor Noel Brennan 44 Optikeren 2/2012 Hva er kontaktlinsenes viktigste egenskaper, og hvordan kan linsetilpasseren bruke disse til å velge den beste kontaktlinsen for brukeren? Dette er tilsynelatende et enkelt spørsmål, men det har opptatt kontaktlinseforskere og linsetilpassere i flere tiår. Siden tidlig på 80-tallet har Noel Brennan vært en foregangsmann innenfor denne forskningen, og han har deltatt i noen av de viktigste debattene vedrørende kontaktlinser, for eksempel: Har oksygen noen betydning? Hvorfor er noen linser mer komfortable enn andre? Og hvordan kan vi gjøre kontaktlinsebruk tryggere? Siden hans første omtalte publikasjon om oksygentilgjengelighet under hydrogellinser i 1982, har Brennans navn vært å finne på mange av de viktigste publikasjonene innenfor dette området, sammen med en rekke fremtredende kontaktlinseforskere. Leo Carney, Irving Fatt, Brien Holden og Nathan Efron er bare noen av hans mange samarbeidspartnere gjennom årene. I sin Melbourne-baserte konsulentvirksomhet og praksis, der han arbeider sammen med sin kone Chantal Coles, har Brennan gjort forskningsarbeid for de fleste større, multinasjonale produsenter av kontaktlinser og kontaktlinsevæsker, og han har publisert mer enn 300 vitenskaplige avhandlinger, informative artikler og konferansesammendrag. Helt fra hans tidlige forskning på oksygenegenskaper og initialkomfort, har mye av Brennans arbeid dreiet seg om egenskapene til myke kontaktlinser. I den senere tid har han hatt innflytelse i diskusjonen om oksygentransmissibilitet (Dk/t) og det påståtte behovet for kontaktlinser med høyere og høyere Dk/t-verdi. Oksygen: jo mer, jo bedre? Selv om det er enighet om at silikonhydrogellinser (SiH) er bedre for hornhin- nens fysiologi enn konvensjonelle hydrogellinser, er det ikke like stor enighet om hvor høy Dk/t-verdien må være for å oppnå et optimalt fysiologisk resultat. Noen forfattere mener at man bør forvente stadig større fordeler ved å øke Dk/t-verdien, mens andre mener det vil være liten forskjell mellom de ulike SiHlinsene. Spesielt gjelder det ved dagbruk når øynene er åpne. Så er oksygen, og Dk/t, egentlig så viktig, og er det den første faktoren man bør ta hensyn til ved valg av linser? ”Jeg tror oksygentilførselen i og for seg er viktig, men ikke så avgjørende som vi trodde,” sier Brennan. ”Når SiH-linsene kom på markedet, trodde vi at den ekstra oksygentilførselen med disse linsene ville løse problemet med infeksjoner ved døgnbruk, og kanskje til og med problemet med infiltrater ved kontinuerlig bruk. Det er ikke tilfellet.”Hvis høy DK/t-verdi eliminerer rødheten på limbus og konjunktiva som vi ser ved bruk av hydrogellinser, og reduserer nivået av cellulære endringer, for eksempel polymegatisme, er det ikke da en fordel? ”Det er bra å ha disse fordelene, og i det store og hele er det bedre å ha dem enn ikke å ha dem. Så det er absolutt best å velge SiH-linser fremfor hydrogellinser.” For Brennan er en av de største fordelene med SiH-linsene at de ikke gir neovaskularisering. ”Neovaskularisering, sammen med infeksjon, er en synstruende tilstand – skjønt kronisk, og ikke akutt. Det er imidlertid ikke nødvendig med en perifer Dk/t-verdi på mer enn rundt åtte enheter for å unngå signifikant neovaskularisering ved dagbruk.” “Hvis du ser på den perifere Dk/tverdien til hydrogellinser, oppnår de fleste av disse maksimalt rundt åtte enheter for linser med minusstyrker. Det er noen få som gjør det litt bedre, men en hydrogellinse som ACUVUE® 2, for eksempel, Fagartikkel vil sjelden gi signifikant neovaskularisering, selv ikke ved moderate styrker.”Men han erkjenner at fordelen med å unngå limbal og konjunktival rødhet (figur 1) ved en høy Dk/t-verdi sannsynligvis verdsettes høyere av linsebrukeren og linsetilpasseren, fordi øynene generelt ser hvitere ut. Så er oksygen fremdeles det viktigste kriteriet? Ikke nødvendigvis, sier Brennan, skjønt en god balanse mellom egenskapene er nødvendig ved valg av linser. ”Du kan ikke ha en linse med null oksygen – det er en terskel man må forholde seg til. Denne terskelen er mye lavere enn enkelte har antydet.” “De angitte tersklene er etter min mening svært misledende, og er heller ikke godt nok underbygget vitenskapelig. En perifer Dk/t-verdi på litt over 30 er omtrent det som er nødvendig for dagbruk. Så snart du beveger deg inn i SiHkategorien, er du på dette nivået. Så langt jeg kan se, har alle dagens SiH-linser en Dk/t-verdi som samsvarer med dette.” Hvilken metode er best for sammenligning av oksygentilførsel? Debatten som har pågått i den senere tid, har fokusert på de ulike måtene produsentene rapporterer oksygenytelse på, fordelene og ulempene ved hver metode, og hvilken metode som er mest relevant og hensiktsmessig. Brennan har vært en viktig deltager i debatten og har utfordret den tradisjonelt angitte verdien. “Dk/t er den mest kjente parameteren for måling. Irving Fatt introduserte denne i 1969, og det tok ham 20 år å få forskere og linsetilpassere med på laget. Innen den tid hadde han erkjent at metoden ikke var så god som han hadde trodd. Hvis hornhinnen befinner seg under en linse med Dk/t på 200, så vet vi ikke om den får dobbelt så mye oksygen som under en linse med Dk/t på 100. Sannsynligvis gjør den ikke det. Hvis du har en kontaktlinse med Dk/t på 100, hvordan fungerer øyet med denne linsen, sammenlignet med å være uten denne kontaktlinsen? Dette vet vi egentlig ikke. ”Fatt mente at oksygenfluks var en måte å fastslå oksygentilførselen til hornhinnen på, men den er vanskelig å måle og å beregne. Du må vite noe om hornhinnens gjennomsnittlige forbruk, eller det partielle oksygentrykket under en linse, for å gjøre slike beregninger.” (Tabell 1) or Brennan virket beregningene som ble F brukt for fluks og forbruk relativt robuste, men det som er viktig, er at forbruket stemmer overens med de kliniske observasjonene. ”Grunnen til at forbruket er den ultimate indikatoren, er at dette er mengden oksygen som i realiteten metaboliseres, og det er derfor direkte relatert til mengden energi som produseres for hornhinnens funksjon. Det er avgjørende at vi ser på det på denne måten hvis vi ønsker å vite hva hornhinnen gjør fysiologisk. Slike beregninger gjør det også mulig for oss å teste om eksperimentelle resultater faktisk gir mening, og det viser seg at ikke alle resultater har gitt mening tidligere. ”Hvis oksygenforbruket er den beste parameteren, hva sier dette oss om nåværende SiH-linser for dagbruk? ”Ved dagbruk vil alle SiH-linser i alt vesentlig sørge for 100 prosent oksygenforbruk over cornea sammenlignet med hva som er normalt,” sier Brennan. ”Mot den perifere delen kan dette falle til 95 prosent for linser med høy minusstyrke med en lavere Dk totalt, men et gjennomsnittlig forbruk på 95 prosent over hele hornhinnen er sannsynligvis akseptabelt. Den sentrale delen av hornhinnens stroma kan få mindre oksygen ved bruk av linser med svært høy plusstyrke, men på grunnlag av linsene vi har sett på så langt, opp til +6.00D, er det normal hornhinnerespirasjon under alle silikonhydrogellinser.” “Det er mange paralleller i forholdet mellom oksygenforbruk og Dk/t, og mellom hornhinneødem og Dk/t. Over en Dk/t-verdi på omkring 20 til 24 ser man ikke hornhinneødem ved dagbruk (Holden & Mertz-kriteriet). Dette stemmer svært godt overens med Dk/t-verdien der hornhinnens oksygenforbruk under en kontaktlinse er det samme som når det ikke brukes kontaktlinse. ”Med tanke på at det tok 20 år før Dk/t-metoden ble anerkjent, er Brennan innforstått med at det kan ta litt tid før linsetilpassere og forskere anerkjenner forbruksmodellen, men han tror at mange er mottakelige for denne nye måten å vise oksygenytelse på. ”I begynnelsen var oppfatningen ’jo mer oksygen, jo bedre’. Jeg tror folk nå har innsett at ved å praktisere dette, så må du kompensere når det gjelder andre parametere.” Han peker på at den første SiH-linsen som kom på markedet, fremdeles er linsen med høyest Dk/t-verdi. Alle linser som har kommet etter denne, har der- Professors Noel Brennan og nå avdøde Irving Fatt i en betydningsfull intellektuell debatt om temaet oksygentransmissibilitet (foto stilt til disposisjon av professor Nathan Efron) med lavere Dk/t-verdier. ”Et annet viktig motargument til høyere og høyere Dk/tverdier er at oksygennivået åpenbart ikke er relatert til risikoen for infeksjon. SiHlinser reduserte ikke forekomsten av infeksjoner, noe som viser at oksygen ikke er avgjørende,”legger han til. ”Det er sant at vi pleier å se en redusert alvorlighetsgrad av keratitt med silikonhydrogellinser sammenlignet med hydrogellinser, men til dags dato ser vi ingen tegn til variasjon innenfor denne kategorien på grunnlag av Dk/t.” Har SiH-linser redusert forekomsten av inflammasjon og infeksjon ved døgnbruk? Om Brennans syn på oksygenbehov ved dagbruk er tydelig, så er han mindre sikker på om SiH-linser oppfyller alle behovene ved døgnbruk. ”Med de høyeste Dk/t-verdiene vi har hatt så langt, oppstår det fremdeles hornhinneødem ved bruk av linser om natten. Vi vet ikke nøyaktig hva dette betyr, men min personlige oppfatning er at vi sannsynligvis bør unngå døgnbruk når den årlige risikoen for infeksjon fremdeles er 20 per 10 000 med SiH-linser. Dette ble ansett som ikke-tilfredsstillende med hydrogellinser, så hvorfor skal det være annerledes med SiH-linser?” Brennan stiller også spørsmål ved om det har vært tilstrekkelig offentlig debatt om dette temaet, og han fremhever at forekomsten av inflammasjon ved døgnbruk er større med SIH-linser enn med hydrogellinser. Så hva skal til for å redusere forekomsten av infeksjon og inflammasjon? ”Vi forsøkte med endagslinser i den tro at tilsmussing av linsene skapte et miljø der mikrober kunne formere seg og øke risikoen for infeksjon. Endagslinser Optikeren 2/2012 45 Fagartikkel Tabell 1: Oksygentilførsel • Oksygentransmissibilitet (Dk/t) er mengden oksygen som kan passere gjennom en kontaktlinse i luft (per enhet partiell trykkforskjell over linsen). • Oksygenfluks er mengden oksygen som i realiteten passerer gjennom en linse på øyet. • Ekvivalent oksygenpotensial eller -prosent (EOP) forutsier det partielle trykket av oksygen (dvs. trykket som utøves av oksygen alene) på hornhinnens fremre overflate. • Hornhinnens oksygenforbruk er mengden oksygen som i realiteten forbrukes av hornhinnen. og SiH-linser har en lang rekke andre fordeler, men de løser ikke infeksjonsproblemet. Så nå beveger vi oss mot antimikrobielle overflater. Igjen er det gode grunner til å tro at dette kan hjelpe, og det er optimisme innenfor forskningsmiljøet.” Ny forskning utført av Suzi Fleiszigs gruppe har vist at tiden bakteriene blir værende på øyet har innvirkning på virulensen. Brennan forklarer at Fleiszig inokulerte baksiden av en kontaktlinse med Pseudomonas, plasserte linsen på et museøye og ventet for å se når det ville oppstå infeksjon. ”Endelig, etter sju dager, ble øynene infiserte. Forskere hadde ikke oppnådd dette før – det ser ut til at de rett og slett ikke hadde ventet lenge nok,” sier Brennan. Forskerne tok så linsene fra de infiserte øynene, plasserte dem på friske øyne og ventet for å se hvor lang tid det tok før disse øynene ble infiserte. Utrolig nok oppdaget de at bakterien hadde blitt mer virulent av å leve i et okulært miljø. Det tok nå kun to dager før det oppsto infeksjoner. ”Så ved døgnbruk gir vi bakteriene muligheten til å bli i et miljø i en lengre periode og gjennomgå endringer som gjør dem mer virulente – og det er da de angriper øyet. Med dagbruk der linsen fjernes og desinfiseres virker det som om man forhindrer dette.” I overensstemmelse med resultatene fra Fleszigs gruppe antyder enkelte at perioder med døgnbruk som ikke overskrider sju dager, for eksempel fleksibel bruk noen få netter, kan anses som sikrere. Tidlig forskning med hydrogellinser viste en lavere risiko for infeksjon med færre netter døgnbruk. Brennan sier han var en sterk forkjemper for kortere perioder med 46 Optikeren 2/2012 utvidet bruk fra starten av. ”Døgnbruk eller fleksibel bruk en gang i blant kan være nyttig.” Figur 1: Limbal hyperemi (bilde hentet fra Contact Lens Management Handbook) Er det døgnbruk linsebrukere og linsetilpassere ønsker, eller er andre egenskaper, for eksempel komfort, viktigere? I henhold til Brennan er det komfort og enkelhet brukerne ønsker seg. Endagslinser er optimalt når det gjelder enkelhet. For de fleste brukere er det ikke noe problem å sette inn og ta ut linsene. Det har vist seg at det er rengjøringen av linsene de fleste brukerne ønsker å slippe. ”Vi fikk oss noen lærepenger da SiHlinsene ble lansert – behovet for døgnbruk var ikke så stort som vi hadde forventet at det skulle være. Linsebrukere og linsetilpassere stod ikke i kø når dette ble gjort mulig med SiH-linsene. Mye av grunnen var tilbakeholdenhet fra linsetilpassernes side, men brukerne hadde egentlig ikke så stort behov heller.” Hvilke andre egenskaper er viktige? Faktisk kan høyere Dk-verdier i SiH-linser være forbundet med en rekke negative effekter, som en konsekvens av materialegenskapene som er nødvendige for å oppnå høy transmissibilitet. I tillegg til oksygen peker Brennan ut modulus som den egenskapen som har størst betydning. ”Det sier seg selv at modulus har en effekt. Jo høyere Dk, desto høyere modulus – noe som medfører en rekke potensielle bivirkninger. Både ”superior epithelial arcuate lesion” (SEAL), konjunktival epitelial splitting, kontaktlinserelatert papillær konjunktivitt (CLPC) og mucinballer er forbundet med modulus, og det samme er redusert komfort. ”Materialets tykkelse bidrar i tillegg til stivheten til en linse – husk at modulus gjelder materialet, mens stivhet gjelder en linse. Hvis du dobler linsens tykkelse, blir den faktisk fire ganger stivere, og linser med høy styrke er derfor betydelig stivere og kan medføre refraksjonsendringer og uønsket ortokeratologi.” Det kan imidlertid være viktig å ha riktig modulus, ettersom det gir tilstrekkelig stivhet til en linse slik at den kan bevege seg ved blunking. ”Hvis den er for myk, kleber den seg til øyet og vil ikke bevege seg, noe som fører til utilstrekkelig tåreutveksling.” ”Linsebevegelse sørger også for å fjerne debris under linsen. Dette er spesielt viktig ved døgnbruk,” legger han til. Overflateegenskaper er en annen faktor som må vurderes, og som bestemmes av selve materialet. ”Enkelte av overflatene er behandlet, andre er det ikke, men det vi har funnet ut, er at overflateglattheten (friksjonskoeffisienten) er en hovedfaktor når det gjelder komforten ved kontaktlinsebruk. Linseoverflaten kan også ha mekaniske effekter, som for eksempel SEAL, mucinballer, CLPC og blunkerelatert epiteliopati (LWE – lid wiper epitheliopathy).” Blant andre materialegenskaper har vanninnholdet sannsynligvis bare betydning for modulus, og dehydrering er ikke noe stort problem med SiH-linser, sier Brennan. Linsedesign er imidlertid en viktig faktor, ettersom det er relatert til både komfort og linsebevegelse. ”En dårlig tilpasset linse eller dårlig kantdesign fører ofte til ubehag og synsproblemer. Jeg er ikke sikker på om vi har kommet i mål der ennå. Det finnes nye måter å designe linser på hvis vi ser lenger enn hornhinnen. Om vi for eksempel ser på sklera ved bruk av OCT (optisk koherenstomografi) – vil dette gjøre oss i stand til bedre design i fremtiden.” Hvorfor er noen linser mer komfortable? Okulær fysiologi vil kanskje fortsatt være viktig for linsetilpasseren, men komfort er den viktigste egenskapen for kontaktlinsebrukeren. Er komfort relatert til en balanse mellom linseegenskaper, eller er det bestemte egenskaper du må ta hensyn til for å velge de optimale linsene? Brennan har sett på over 700 utprøvinger for å finne svaret på dette spørsmålet, og han sier det er myter om komfort han ønsker å avlive. ”Én myte er at SiH-linser er mer komfortable enn hydrogellinser – dette er ikke alltid riktig. En annen myte er at Dk/t og oksygen Fagartikkel påvirker komforten – dette er heller ikke riktig. En tredje myte er at alle SiH-linser har samme komfortnivå –forskningen vår viser at det definitivt er forskjeller mellom ulike materialer, og tilbakemeldingene fra linsetilpassere støtter dette. ”I våre studier brukte testpersonene en rekke ulike linser i én måned, og vi målte komfortforskjellen mellom de ulike materialene. Det mest komfortable materialet hadde en SiH-linse (senofilcon A, ACUVUE® OASYS®), men den nest mest komfortable linsen var en hydrogellinse (etafilcon A, ACUVUE® 2). Deretter så vi på materialegenskapene, for eksempel modulus, Dk/t og overflateglatthet (dvs. friksjonskoeffisient), og korrelerte hver av disse med komfortdataene. ”Vi fant ikke noe forhold mellom Dk/t og komfort, men vi fant en sammenheng mellom komfort og vanninnhold, modulus og overflateglatthet. Vi la alle resultatene inn i en multippel regresjonsanalyse og fant at den egenskapen som viste seg å ha mest å si for komforten, var glatthet. Så min oppfatning er at når vi ser på hva som gjør en linse komfortabel, så er det overflaten som er viktigst. Det har vært ulike teorier om hvilken mekanisme det er som fører til ubehag, men nyere forskning har endret vår tenkemåte, som Brennan forklarer: ”Én teori var at tårefilmen ble forstyrret og førte til uttørking av bulbære konjunktiva. Andre teorier var at det var interaksjon mellom linsekanten og øvre øyelokk, eller at fordamping fra kontaktlinsens forflate førte til uttørking av hornhinnen.” ”Alle disse teoriene har eksistert en stund, men jeg mener bestemt at det er forholdet mellom palpebrale konjunktiva og kontaktlinsens overflate som fører til ubehag. Dette stemmer godt overens med arbeidet til Don Korb, som fant en sterk forbindelse mellom staining av konjunktivas blunkedel – ”lid wiper” (LWE, figur 2) og komfort.” ”Tenk på hvor langt denne delen av øyelokket beveger seg over linsen: 1 cm opp og 1 cm ned for hvert blunk, 6–10 ganger per minutt, 60 minutter per time, 16 timer per dag, 365 dager per år – det betyr at øyelokket beveges over 40 km over linsens overflate på ett år. Tenk på det, øyelokket gnisser mot en overflate i 40 km – selv om overflaten var helt ren og glatt, er det skremmende mye. Hovedsaken er at overflaten må være glatt, svært glatt. Vi har ikke innsett dette før, men nå forstår vi hvordan det henger sammen og gjør noe med det.” Figur 2: Blunkrelatert epiteliopati (LWE) (foto stilt til disposisjon av THE VISION CARE INSTITUTE™) et er ulike fremgangsmåter for å bedre D linseoverflatens fukteevne, for eksempel overflatebehandling eller integrerte fuktekomponenter, men er det forskjeller mellom de resulterende overflateegenskapene? ”Plasmaoverflatebehandling virker, men er ikke alltid 100 prosent varig. Men uansett hva du gjør med overflaten, så er det reduksjon av friksjonskoeffisienten som ser ut til å gi det beste resultatet. ”De siste funnene når det gjelder komfort, kan gjøre det lettere å forutsi hvilke pasienter som vil kunne bruke kontaktlinser uten problemer. ”Vanlige spaltelampefunn, for eksempel rødhet, corneal staining og dårlig tårefilmkvalitet, som vi tradisjonelt vurderer før tilpassing, ser ikke ut til å kunne relateres godt til komfort. Gode indikatorer er blunkrelatert epiteliopati (LWE) og øyelokkparallelle konjunktivalfolder. Se også på meibomske kjertler, ettersom ekspresjon av kjertlene og øyelokkhygiene kan gjøre en stor forskjell med hensyn til komfort,”bemerker han. Innledende komfort er også en nyttig prediktor for hvem som kommer til å slutte med linser etter 30 dagers bruk. ”Det er ganske pålitelig hvis du bruker en innledende komfortskala som en indikator for forventet suksess. Hvis brukeren gir linsene mindre enn 7 poeng på en skala fra 0 til 10, skal du prøve en annen linse.” Hvilke materialforbedringer kan vi forvente i fremtiden? Linsetilpasserne forventer seg store fremskritt på kontaktlinsefronten i løpet av hver tiårsperiode, så hva kan vi forvente oss det neste tiåret? ”Man kan diskutere om det har vært så mange store fremskritt de siste 30 årene,” sier Brennan. ”Vi fikk myke linser, endagslinser og SiH-linser, men det viste seg at SiH-linsene ikke var et så stort fremskritt som vi hadde håpet – et viktig skritt, men ikke et stort fremskritt.” ”Vi må få bedre multifokale linser, og vi må bedre komforten og hindre at folk slutter å bruke linser, ved å optimalisere design og overflate. Antimikrobielle linseoverflater er nå under utprøving, men vi vet ennå ikke om de kommer til å løse problemet med infeksjon. Det er en lang vei å gå før vi får epidemiologiske data som sier at infeksjonsraten har falt. Men hvis vi kan få kontaktlinsebruk med lavere forekomst av infeksjon og inflammasjon, så endrer det paradigmet ganske betydelig.” Det er også utsikter til nye anvendelsesområder for kontaktlinser. Brennan er optimistisk når det gjelder den fremtidige utviklingen innenfor ”myopibegrensning” som har potensiale til å forhindre og behandle refraktive feil. Den siste muligheten er medisinsk behandling med kontaktlinser som gradvis avgir legemidler over tid. ”Dette har stor appell – å kunne tilpasse kontaktlinser som kan tilføre glaukommedisin, allergimedisin, stereoider og andre antiinflammatoriske midler. Vi har allerede kontaktlinser som tilfører smøremidler, men vi trenger mer avanserte metoder for å unngå at legemidlene avgis for raskt,” sier han. ”Det jeg har størst tro på i fremtiden, er at det vil komme linser som eliminerer mange av de nåværende årsakene til at folk ikke vil bruke kontaktlinser eller slutter å bruke dem etter at de har begynt. Inntil da er den beste måten for å oppnå suksess, å velge linser med en optimal balanse av egenskaper for den aktuelle brukeren, for å minimere påvirkningen på okulær fysiologi og sørge for et høyt komfortnivå.” Uansett hva fremtiden bringer så kommer denne australske forskeren sannsynligvis til å være en frontfigur når det gjelder den videre utviklingen og utfordre dagens tenkemåter, akkurat som han har gjort gjennom alle de store fremskrittene som har skjedd de siste tre tiår. Om forfatteren Anna Sulley er Clinical Affairs Manager hos Johnson & Johnson Vision Care, Europa, Midtøsten og Afrika. Optikeren 2/2012 47 Nytt fra NOF Høringer Europa ser til Norge Norges Optikerforbund er for tiden involvert i to høringer. Den ene omhandler den mye omtalte fastlegeforskriften. Den andre handler om muligheter for å gi private helsevirksomheter som utfører tjenester på vegne av det offentlige, tilgang til folkeregisteropplysninger via Norsk Helsenett SF. Legene har gått hardt ut mot forslagene skissert i høringen om fastlegeforskriften da de mener at legene vil få mindre tid til pasienten. Argumentene som er kommet frem i media er at mange leger ser for seg mange pålagte oppgaver ved siden av pasienthåndtering, øket mengde papirarbeid og muligheter for sterk styring fra den enkelte kommunen legene jobber i. Flere ulike brukergrupper har derimot stilt seg positive til flere av forslagene i forskriften. Revidert fastlegeforskrift finner du her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/ hoeringer/hoeringsdok/2011/revidert-fastlegeforskrift/horingsbrev.html?id=667718 I European Council of Optometry and Optics (ECOO) har det i mange år vært arbeidet med det europeiske diplom. Diplomet er et bevis på solid faglig styrke og kunnskap hos den enkelte optiker, og regnes å være det kvalitetsstempel som behøves for fri flyt av arbeidskraft i Europa innen optometri. Det arbeides nå med å akkreditere utdanningsinstitusjoner for at gjennomført utdanning skal gi diplomet uten ytterligere eksamen. Den norske utdanningen vil bli vurdert opp mot europeisk diplom. Hvis utdanningen tilfredstiler de kriterier som er satt, og utdanningen gir diplomet, vil dette være et stort løft for norsk optometri, men også viktig for andre europeiske utdanningsinstitusjoner. Veien videre for mange som skal forbedre eller etablere sin utdanning vil da være mer konkretisert enn noen sinne. Norge vil i så fall bli et forbilde for andre, noe som også kommer til å gjøre den norske klinikeren mer interessant i forhold til kunnskapsformidling, det å holde foredrag internasjonalt med mer. Arbeid opp mot myndighetene i Europa vil å så måte også harmoniseres over tid, og det settes standarder for yrkesutøvelse, rettigheter og plikter. ”Den nordiske optikermodellen” vil i så måte kunne bli en mal for andre land innen ECOO. Denne modellen går i enkelthet ut på at optikeren skal beherske de tradisjonelle håndverkselementene som ligger til profesjonen, samtidig som optikeren skal beherske optiske, synsfaglige og øyehelsemessige elementer. Endringer i helsesektorens tilgang til folkeregisteropplysninger finner du her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/ hoeringer/hoeringsdok/2012/horing---endringer-i-helsesektorens-tilg.html?id=671013 Spesialistgodkjenning som kontaktlinsespesialist I ny ordning er det ikke lenger Norges Optikerforbund, men Helsedirektoratet, som står for godkjenning av kontaktlinsespesialistene. Forbundet er kjent med at det er kommet inn søknader etter at den nye ordningen er trådt i kraft da det foreligger en konsulentavtale mellom forbundet og myndighetene. Søknadene vil behandles fortløpende. Det er viktig at søkeren legger ved all relevant informasjon i søknaden, noe som forenkler arbeidet. Søknad om spesialistgodkjenning vurderes ikke før innbetaling av satt gebyr er foretatt. 48 Optikeren 2/2012 Vinteren – tid for faglig påfyll I løpet av vintermånedene har de ulike kjedene holdt sine faglige kurs og konferanser. Fagsjefen har gitt mange gode og fortjente etterutdanningspoeng til optikere som ser nytten i faglig oppgradering. Interoptik, c)optikk, Synsam, Specsavers og Alliance har hatt sine fagdager. Det er stor aktivitet og god bredde på disse arrangementene. En gledelig utvikling er mer fokus på egen kompetanse innen optometrien. Dyktige norske optikere kan mye og er flinke til å vise det for kollegaer. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Synsinformasjon håndterer totalt 1041,7 årsverk som er innberettet til NPE. 179,6 av disse er ikke-medlemmer i Synsinformasjon. Noen velger å innberette direkte. 28. november 2011 var det felles møte for alle helsepersonellgrupper i privat sektor med kollektivavtaler med NPE. På møtet ble ulike tema rundt ordningen diskutert. Det er til dels store variasjoner i forhold til innrapporterte saker hos de ulike helsepersonellgruppene. NPE mener at antallet saker hos de fleste i privat sektor er lavt, men de ber samtidig alle være klar over sitt profesjonsmessige ansvar. Norges Optikerforbund har begynt å se på tallene og Fagrådet har gjort noen vurderinger i forhold til fremtidig arbeid. Forslag vil legge frem forslag for styret. Det arbeides også med å få optikere inn i likemannsvurderingene som gjøres i de enkelte klagesakene. Ut fra klagesakenes karakter synes det helt nødvendig å få optikere med på dette arbeidet. Oculomotorius inviterer til tur Thomas Bergsaker inviterer på vegne av Oculomotorius alle kjøretøyinteresserte synsarbeidere fra alle yrker til å bli med på helgetur til Haukeliseter Fjellstue fredag 15. til søndag 17. juni. Fjellstua som tilhører DNT, Stavanger, har en unik beliggenhet midt på fjellet mellom øst og vest på 1000 meters høyde ved inngangen til Hardangervidda Nasjonalpark. Den har godt utvalg av rom, fra hotellstandard til sovesaler. Rom må bestilles av hver enkelt på telefon 3506 2777 eller på internett www.haukeliseter.no. Deltakerne møtes til felles middag fredag og lørdag kveld. Hver og en kommer når det passer best. Hjemreise søndag formiddag. Påmelding skjer ved henvendelse til Thomas Bergsaker innen 20. mai på telefon 913 80 932 eller epost thomas.bergsaker@lyse.net Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I Optikeren 1-2012 ble vi tipset av Christian Haukebø som tidligere arbeidet i Holmlia Optometri. Christian har nå flyttet nordover og arbeider i Pibo Optik Synsam i Harstad. Han sendte stafettpinnen videre til Irene Langeggen ved Hibu. Nettstedets overskrift: Aniridi Norge, Foreningen av og for oss med de ’mørke’ øynene URL (nettadresse): www.aniridi.no Kort om nettstedet: I arbeid med synshemmede har jeg funnet denne nettsiden nyttig. Nettsiden inneholder informasjon til både fagpersoner og til pårørende og den som har aniridi. Denne kombinasjonen av målgrupper er bevisst. Aniridi Norge er en landsdekkende interesseorganisasjon for mennesker med den sjeldne diagnosen aniridi (manglende iris/regnbuehinne) og deres familie/pårørende. Syndromene WAGR og Gillespie er også tilhørende. Hvorfor nyttig for optikere: Tilstanden aniridi er sjelden. Denne nettsiden gir informasjon om tilstanden, har mange gode linker og gir tips innen habilitering og rehabilitering av synshemmede. Nettsiden har link til medlemsbladet ”Iris” og til boken ”Om å leve med Aniridi”. Boken er skrevet til foreldre, ungdommer, voksne og eldre med aniridi, men også pårørende og andre innen hjelpeapparatet. Optikere vil ha nytte av personlige skildringer og oversikter over støtteapparatet innen rehabilitering av synshemmede. Under Kapittel 7 er det en oversikt over aktuelle stønader med tilhørende henvisning til Folketrygdloven. Foreningen Aniridi Norge har lenge erkjent et behov for skriftlig informasjon om denne sjeldne diagnosen og boken ble støttet med midler fra Extrastiftelsen. Eventuelt andre forhold: Aniridiforeningen er opptatt av forskning og presenterer dette under linken http:// www.aniridi.no/nyheter/forskning/ . I tillegg arrangeres Aniridikonferansen 8. – 10. juni 2012 i Oslo, se www.aniridiaconference.org for mer informasjon. Utfordringen til neste tips i Optikeren 3/2012 går til Frode Stenersen, Specsavers i Kristiansand. Godt nettsted for studenter Nettsiden det tipses om denne gangen er spesielt nyttig for studenter som tar spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing. Erfarne linsetilpassere vil også finne nyttige tips og innspill. Nettstedets overskrift: I-site Newsletter URL (nettadresse): www.netherlens.com Kort om nettstedet: Nettstedet er mest en påmeldingsside for å abonnere på et månedlig digitalt nyhetsbrev. Disse nyhetsbrevene har hovedfokus på moderne formstabile linser og tar oftest utgangspunkt i nylig publiserte forskningsrapporter og kasusbeskrivelser. Nettstedets redaktør, Eef van der Worp hevder selv at informasjonen som sendes ut er objektiv og upolitisk. Van der Worp er fra Nederland og en meget erfaren og internasjonalt anerkjent optometrist og linsetilpasser. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Selv om det i kontaktlinseutdanningen på Kongsberg er et betydelig innslag av undervisning og klinisk virksomhet rundt formstabile linser er det viktig at flere unge tilpassere jobber mer med formstabile linser. Å abonnere på brevene fra I-site Newsletter kan både gi nyttige tips og innspill underveis i utdanningen, men også inspirere ferdig utdannede linsetilpassere til oftere å benytte formstabile linser. Bente Monica Aakre (bente.m.aakre@hibu.no) Institutt for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud Optikeren 2/2012 49 Nytt fra HiBu Master i optometri og synsvitenskap I midten av september er det oppstart på den endrede mastergraden ved Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS). Revidert studieplan har nylig blitt godkjent av Høgskolen i Buskerud (HiBu) sitt utdanningsutvalg og søknadsfristen er 15. april via Søknadsweb (lokalt opptak). Tekst: Rigmor Baraas Master i optometri og synsvitenskap er en §3 mastergrad av 120 studiepoengs (sp) omfang i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift om krav til mastergrad og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. I en slik mastergrad skal det inngå selvstendig arbeid på minst 30 sp. Det må også inngå en metodedel samt minimum 80 sp med fordypning innen for optometri og synsvitenskap. Arbeidet med innholdet i en endret mastergrad har foregått over mange år og Norges Optikerforbund (NOF) har vært aktivt med i prosessen slik at det var en stor glede for både IFOS og NOF når vi både fikk flere statlige studieplas- ser på mastergradsnivå og muligheten til å starte opp en endret mastergrad allerede fra høsten 2012. Mastergraden er bygd opp i forhold til en optikers eksisterende og forventede utfordringer innen syn og øyehelse, og behovet for optikere med spesiell kompetanse når det gjelder ortoptikk, barn og syn, samt i forhold til behandling av enklere sykdomstilstander i øyets fremre segment og samhandling når det gjelder oppfølging av enkelte sykdomstilstander i øyets bakre segment. Master i optometri og synsvitenskap har derfor to spesielle fordypninger: (1) Fordypning i ortoptikk og pediatrisk optometri og (2) Fordypning i allmenn-opto- FORDYPNING I ORTOPTIKK OG FORDYPNING I PEDIATRISK OPTOMETRI ALLMENNOPTOMETRI Selvstendig arbeid Masteroppgave 30 Selvstendig arbeid Masteroppgave 30 Synstrening 15 Ortoptikk og pediatrisk optometri 30 Visuell Ergonomi 15 Avanserte kliniske metoder I og II 30 5 4 3 Metoder 15 2 Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing 30 1 AUTORISERT OPTIKER MED REKVIRERINGSRETT FOR DIAGNOSTISKE MEDIKAMENTER BACHELOR I OPTOMETRI 180 50 MODUL MASTER I OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP (120) Optikeren 2/2012 metri. Fordypning i pediatrisk optometri og ortoptikk gir kompetanse til å undersøke og behandle barn med ulike synsproblemer. Her inngår også kompetanse til å utøve en utvidet synsutredning samt behandling i form av synstrening av barn, unge og voksne med okulomotoriske og perseptuelle synsvansker. Fordypning i allmenn optometri gir kompetanse til å undersøke og være forberedt på å kunne behandle enklere sykdomstilstander i øyets fremre segment og kunne samarbeide og samhandle i forhold til undersøkelse og behandlingsoppfølging av enklere øyetilstander relatert til diabetes og glaukom. Her inngår også kompetanse relatert til visuell ergonomi og arbeidsplassoptometri. Begge fordypningene bygger på dagens bachelorgrad i optometri og en må være autorisert optiker med rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter for å kunne bli tatt opp. Det er også et karakterkrav i henhold til Forskrift om opptak til masterutdanning ved HiBu; minstekrav for opptak er karakteren C eller bedre. I tillegg er det et krav til at loggbøker fra bachelorstudiet i optometri (praksis og klinikk) og loggbok fra minst åtte ukers praksis etter oppnådd bachelorgrad i optometri er godkjent. Den sistnevnte loggboken skal dokumentere et minimum av 100 synsundersøkelser av varierende art. Autoriserte optikere med 2- eller 3-årig høgskoleutdanning fra tiden før bachelorgraden ble innført, kan søke og disse søkerne vil bli vurdert på individuelt grunnlag. Om du er autoriserte optiker som allerede har fullført en eller flere videreutdanninger i arbeidsplassoptometri, spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing, eller pediatrisk optometri og ortoptikk kan du søke om fritak fra deler av master- Nytt fra HiBu Akkreditering for Europeisk Diplom Årets to første måneder har vært særdeles hektiske for alle ansatte ved Institutt for optometri og synsvitenskap. Her følger en kort oppdatering på en pågående akkrediteringsprosess på HiBu som nettopp er gjennomført når du leser dette. Tekst: Bente Monica Aakre og Ellen Svarverud gradsstudiet. Søknadene vurderes individuelt basert på innholdet i videreutdanningen og søkerens faglige prestasjoner. Spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing vil være felles for de to fordypningene og vil dermed være en integrert del av mastergraden. IFOS vil fortsatt tilby Spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing som en modul en kan søke om opptak på og gjennomføre uten at en tar hele mastergraden. Dette tilbudet vil bli opprettholdt så lenge det er behov for det. Den nye masterutdanningen har kun vanlig semesteravgift uavhengig av hvor mange studiepoeng du tar per semester, det betyr at det ikke vil være kursavgift på de modulene som inngår i mastergraden, slik at Spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing vil fra høsten 2012 også være uten kursavgift. Det gjenstår en del arbeid i forhold til planlegging av samkjøring av heltids- og deltidstilbud på mastergraden og Spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing. Dette vil også avhenge av antall søkere på de ulike tilbudene og hvor mange som takker ja til tilbudet de får. Ukeplaner og opplegg for undervisning versus laborasjoner og klinisk arbeid vil derfor ikke være klar før i mai/juni. For mer informasjon om mastergraden, opptakskrav og søknad se IFOS sine internettsider: www.hibu.no/studietilbud/ optometri/ma_synsvitenskap/ Omorganisering ved årsskiftet (se Optikeren 1-2012) og planlegging av nytt masterprogram (se Optikeren 1-2012 og annet oppslag under ”Nytt fra HiBu” i dette nummeret) har vært tidkrevende. I mars får vi en ytterligere utfordring ettersom en akkrediteringskomité fra European Council of Optometry and Optics (ECOO) kommer på besøk. Feike Grit (Nederland), Robert Chappell, Adrian Jennings (begge England) og Daniela Nosh (Sveits) utgjør komiteen som vurderer om den norske optometriutdanningen tilsvarer Europeisk Diplom. Det er bachelorstudiet, sammen med praksisåret og spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing, som skal veies og helst finnes tungt nok! IFOS har jobbet i flere år med akkreditering for Europeisk Diplom, og innholdet i utdanningen, spesielt vurderingsformene, har gradvis blitt tilpasset diplomet. Komiteen har fått tilsendt rikelig med dokumentasjon på forhånd, og i løpet av tre dager (13.-15. mars) skal den møte rektor ved HiBu (Kristin Ørmen Johnsen), dekan for Fakultet for helsevitenskap (Heidi Kapstad), ansatte og studenter ved IFOS, studenter ved kontaktlinseutdanningen, tidligere studenter, praksisveiledere og eksterne undervisere. Komiteen skal observere undervisningen, både forelesninger, gruppetimer, veiledning på optoteknikk, ordinær pasientklinikk og kontaktlinseklinikk. Både ansatte og studenter er ganske spente, men ser samtidig fram mot besøket fordi vi er stolte av det vi kan vise til og har tro på at utdanningen holder tilstrekkelig nivå innenfor alle de emnene Europeisk Diplom består av. Hva er Europeisk Diplom? Europeisk Diplom utgjør den kombinerte totalen av all kunnskap, ferdigheter og holdninger som medlemslandene i European Council of Optometry and Optics (ECOO) mener er nødvendig for å utøve profesjonen optometri på nivå 3, etter World Council of Optometrys (WCOs) definisjon slik den er beskrevet i dokumentet A Global Competency-Based Model of Scope of Practice in Optometry:1 “Ocular Diagnostic Services, i.e. Optical Technology Services, plus Visual Function Services, plus Investigation, examination and evaluation of the eye and adnexa, and associated systemic factors, to detect, diagnose and manage disease”. Faktaboks 1 lister opp emnene som er dekket i Europeisk Diplom2. Optikere i Europa kan ta teorieksamen og praktisk-/klinisk eksamen for å få Europeisk Diplom for dermed å kunne bruke tittelen European Optometrist (EurOptom). Denne tittelen vil gi rett til å utøve optometriprofesjonen i europeiske land der optometri anerkjennes av myndighetene. I de senere årene har flere utdanningsinstitusjoner i Europa tilpasset studiene til Europeisk Diplom med et mål om å bli akkreditert. Akkrediterte studiesteder vil kunne tilby Europeisk Diplom til uteksaminerte kandidater (se faktaboks 2). Denne våren er det altså IFOS som skal måles og veies. Vi ønsker oss selv og norsk optometri lykke til! Følg med i neste nummer av Optikeren om hvorvidt norsk optometriutdanning ble helt eller delvis akkreditert. (Fortsettes neste side) Optikeren 2/2012 51 Nytt fra HiBu Faktaboks 1 Faktaboks 2 Hva er Europeisk Diplom? - ABC for uinnvidde. Hvordan får man Europeisk Diplom? Europeisk Diplom beskriver de emnene, læringsresultatene og kompetansene som medlemslandene i ECOO har som målsetning at en optometrist skal inneha. Diplomet er delt i tre hovedkategorier, A, B og C, som hver består av seks til ti emner. Hvert emne er beskrevet i detalj og finnes lett tilgjengelig på internett. 3 Part A: Optics and Optical Appliances 1: Geometrical Optics 2: Physical Optics 3: Visual Optics 4: Visual Perception 5: Optical appliances 6: Occupational optics Part B: Clinical Investigation and Management 7: Vision and Aging 8:Refraction 9: Low vision 10: Ocular motility and Binocular Vision 11: Contact lenses 12: Investigative techniques 13: Paediatric Optometry 14: Refractive surgery Part C: Biological and Medical Sciences 15: Anatomy and Histology 16: Neuroscience 17: General Physiology and Biochemistry 18: General Microbiology and Immunology 19: General Pharmacology 20: Pathology and General Medical Diorders 21: Epidemiology and Biostatistics 22: Ocular anatomy and Physiology 23: Ocular Pharmacology 24: Abnormal Ocular Conditions 52 Optikeren 2/2012 I dag er det to måter å oppnå tittelen European Optometrist (EurOptom): Autoriserte optikere med spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing kan ta ECOOs sentralt organiserte eksamener. For hver hovedkategori A, B og C er det en skriftlig eksamen som består av 200240 flervalgsspørsmål (MCQ) som skal besvares på fem timer. Disse eksamenene går vanligvis i oktober hvert år i St. Etienne i Frankrike. For hver hovedkategori er det også en stasjonsbasert praktisk-/klinisk eksamen. I tillegg til eksamen i kliniske prosedyrer har denne eksamenen såkalte VIMOCS (Visual Identification and Managment of Ocular Conditions) som består av kasuistikker der kandidaten svarer på flervalgsspørsmål. Det er VIMOCS-oppgaver i del B og C, men ikke A som er en ren eksamen i optoteknikk. Alle eksamener arrangeres hvert år på vårparten: del A og B i Køln, Tyskland, og del C i Utrecht i Nederland. Det vil også være mulig å få Europeisk Diplom hvis man tar optometriutdanningen ved en institusjon som er akkreditert av ECOOs komité for Europeisk Diplomakkreditering. Dersom norsk optometriutdanning akkrediteres av komiteen i mars 2012, vil dette for norsk optometriutdanning være etter bachelorutdanningen, dokumentert praksis og spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing. Referanser 1. World Council of Optometry (2005). A Global Competency-Based Model of Scope of Practice in Optometry www.worldoptometry.org/ download.cfm/docid/1D1FB679-293B 4BB6-A6757BAFC22B688D. Lastet ned 28.02.2012. 2. Aakre BM, Daae KI (2008). Holder en norsk optiker europeisk standard? Optikeren 4, s 46-47 3. ECOO European Diploma of Optometry (2007). Learning outcomes and syllabus. www.ecoo.info/mm/Dipl_ E_LearningOutcomesandSyllabus.pdf. Lastet ned 28.02.2012. Omorganiseringer også i Finland På grunn av lite informasjon tilgjengelig på engelsk om optikerorganisasjonene i Finland er vi ikke helt oppdatert. Men prosjektansvarlig og redaktør Taru Korja i Optical Information Center i Helsinki informerer om at det er endringer på gang også hos dem. Tekst: Magne Helland Via en finsk optikerkollega ble jeg nylig informert om at optikerorganisasjonene i Finland var inne i en periode med betydelige endringer. Etter noe mailkorrespondanse med Taru Korja i Optical Information Center ser følgende ut til å være foreløpig status. Den tidligere direktøren for både Optical Information Center og Association of Optical Retail Outlets, Ilkka Liukkonen, gikk av for pensjon i mai i fjor. En ny direktør, Panu Tast, har nå overtatt ledelsen og flere endringer er på gang. Blant annet så er en tidligere administrativ stab på totalt seks personer nå redusert til fire. To har måttet slutte. De er nå inne i en fase hvor mye skjer, men det ønskede sluttresultatet skal etter det vi er informert om å ende opp med kun en organisasjon. De tre eksisterende organisasjonene: Association of Optical Retail Outlets in Finland, Finnish Association of Optical Wholesalers og Optical Information Center vil med all sannsynlighet fusjonere til en organisasjon, som foreløpig kan betegnes med Optical Field in Finland. Vi ønsker våre finske optikerkollegaer lykke til med sitt omorganiseringsarbeid. Kilder: Mailkorrespondanse med Taru Korja og informasjon på www.optometria.fi Nyhet for astigmatikere Språkspalte Vil De la Dem bebrille? Tekst: Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud Boka Fra Optikk til Optometri (Lewandowski og Bruun, 2005) inneholder mye interessant lesing, som for eksempel optikerrelaterte ord og uttrykk som ikke er så mye brukt i dag. Det aktuelle uttrykket denne gangen er hentet fra en gjengivelse av et intervju med optiker Husebye i Aftenposten i 1936. I intervjuet stilles spørsmålet ”hvorfor er det så mange flere bebrillede menn enn bebrillede kvinner”. Fasinert av det enkle og en tanke gammelmodige ordet bebrillet, som simpelthen betyr å være utstyrt med briller, ga jeg meg i kast med å finne ut om ordet faktisk brukes i dag. Forstavelsen be- er vi godt kjent med i Norge. Denne forstavelsen kommer fra lavtysk og er i dette tilfellet brukt for å lage adjektiv av et substantiv. Bebrille som ord fremkommer ikke i ordboken på Språkrådets eller Riksmålsforbundets nettsider, men finnes fortsatt blant annet på dansk og tysk. Et søk på internett avslørte derimot at noen faktisk bruker uttrykket, og oppløftet av dette sendte jeg en e-post til Aftenpostens språkspaltist, Per Egil Hegge, som kunne fortelle at mange ord med forstavelsen be- rett og slett har blitt gradvis borte fra det norske språk de siste 50 årene. Så kanskje er det virkelig slik at ”bebrillede unge menn” virkelig er noe som hører forgjengelige tider til. Men kanskje finnes det en kryssordbok i en skuff et sted som oppmuntrer til bruk av uttrykket? For øvrig er intervjuet i boka Fra Optikk til Optometri (s. 29-31) vel verdt å lese. Selv om det er 75 år siden intervjuet sto på trykk, så er en del av de fagpolitiske forholdene dagsaktuelle. For eksempel oppfordres det til å gå til en ”… optiker med fagkyndigheten og samvittighetsfullheten i orden … når det gjelder såkalte alderdomsbriller”. Videre hevdes det at det stadig er flere som bruker briller, noe som blant annet skyldes ”… at det moderne livs hektiske tempo, kinoene osv sliter mer på øinene …”. For Optikerens språkspalte – send gjerne inn kommentarer og innspill til redaksjonen@ optikerforbund.no. For å se filmen - last ned QR-kodeleser på App Store eller Android Market Litt om forskning Kan nye komponenter i linsevesker forhindre denaturering av tårefilmens naturlige proteiner? En forskergruppe har nylig testet ut en ny flerfunksjonsveske for kontaktlinser (Biotrue, Bausch + Lomb Inc., Rochester, NY) som inneholder proteinstabiliserende kjemisk komponenter (hyaluronic acid, poloxamine og sulfobetaine 10). Gjennom laboratorieforsøk ble humane tårefilmproteiner utsatt for sodium dodecyl sulfate (SDS) enten med eller uten en eksperimentell versjon av den nye flerfunksjonsvesken. Effekten av disse to kontrollerte forsøkene ble så undersøkt med standardiserte avanserte analysemetoder, samt antimikrobiell effekt mot Pseudomonas aeruginosa og Staphylococcus aereus. Resultatene viste en helt klar positiv effekt med den eksperimentelle versjonen av linsevesken. Denaturering av fysiologiske nivåer av naturlige humane tårefilmproteiner (lactoferrin og lysozyme) ble forhindret samtidig som proteinene opprettholdt sin naturlige funksjon. Wright EA, Payne KA, Jowitt TA, Howard M, Morgan PB, Maldonado-Codina C, Dobson CB (2012: Preservation of human tear protein structure and function by a novel contact lens multipurpose solution containing protein-stabilizing agents. Eye Contact Lens. Vol. 38, No. 1, 36-42 Styrkejusteringer ved ordinasjon av briller I dette studiet var hovedformålet å undersøke eventuelle justeringer av de subjektive refraktive resultatene i en synsundersøkelse i forhold til anbefalt/ordinert korreksjon. Tallmaterialet er basert på refraktive data fra pasienter som ble undersøkt på utdanningsklinikken på School of Optometry på universitetet i Waterloo i perioden januar 2007 til januar 2008. Totalt ble tallverdier for gammel/habituell brillestyrke, subjektiv funnet refraksjon og anbefalt/ordinert ny styrke analysert for 5001 pasientjournaler for pasienter med en alder på 7 år og oppover. Studiets hovedfunn er at refraksjonen ble modifisert for den endelige anbefalte/ ordinerte korreksjonen for minst et øye i 45 % av tilfellene. 27% av tilfellene hvor det ble foretatt justeringer var relatert til endringer i sfærisk styrke, 18% gjaldt 54 Optikeren 2/2012 endringer i sylinderstyrke, 25% endringer i sylinderakse, og 21% justeringer i gitt addisjon. Ut fra disse resultatene ser det med andre ord ut til at endringer i forhold til de subjektivt målte verdiene er forholdsvis vanlig. Dette spesielt for relativt små justeringer – mer omfattende endringer ble benyttet mer sjelden. Forskergruppen konkluderer videre med at brilleordinasjoner basert på autorefraktometermålinger og subjektiv refraksjon alene ikke er å anbefale. Dette da brilleordinasjoner i stor grad bør baseres på betydelig klinisk skjønn. Hrynchak PK, Mittelstaedt AM, Harris J, Machan CM, Irving EL (2011): Modifications Made to the Refractive Result when Prescribing Spectacles. Optom Vis Sci. (Nov 28). [Epub ahead of print] Påvirker ustabil akkommodasjon tidlig myopiutvikling? Det publiseres mye opp mot myopiutvikling for tiden. Også ved HiBu foregår det forskning på dette området. Nylig fikk førsteamanuensis/optiker Trine Langaas akseptert en artikkel sammen med Patricia M. Riddell ved University of Reading i UK. De har sammenlignet to grupper unge mennesker, en gruppe emmetrope og en gruppe med myope, med hensyn på dynamisk akkommodasjon for tre forskjellige næravstander (0.25 m, 0.5 m og 4.0 m). Dette ble gjort to ganger med to års mellomrom. De fant en signifikant korrelasjon både for målt synsfeil og grad av ustabil akkommodasjon mellom de to målesesjonene med to års mellomrom. For gruppen med myope ble det funnet en høyere grad av ustabil akkommodasjon (0.38 D) enn for gruppen med emmetrope (0.26 D) ved første undersøkelse og nærmeste betraktningsavstand (0.25 m). Arbeidet konkluderer med at ustabil akkommodasjon forekommer mer hyppig i tilfeller av myopiutvikling, men kan ikke konkludere med at den ustabile akkommodasjonen er direkte årsak til myopiutvikling. Langaas T, Riddell PM (2012): Accommodative instability: relationship to progression of early onset myopia. Clin Exp Optom. (Jan 29), [Epub ahead of print] Hvordan påvirker belysning og observasjonsvinkel resultatene ved van Hericks metode for vurdering av forkammerdybde? I denne undersøkelsen deltok 50 forsøkspersoner. For samtlige ble tangentvinkelen til hornhinnens overflate målt ved temporale limbus. Deretter ble forkammerdybden i forhold til hornhinnetykkelse (AC:C) ved forskjellige belysningsvinkler vekk fra innfallende lys vinkelrett på hornhinnen målt/anslått. Ulike observasjonsvinkler ble også analysert. I tillegg ble en optisk modell konstruert i et dataverktøy (MATLAB) for å simulere parametere med sannsynlig påvirkning på AC:C forholdet. Gjennomsnittlig vinkel til en tangent til hornhinnens overflate/krumning i temporale limbus ble funnet til å være 43.1 ± 5.3° (SD). For klinikere er imidlertid følgende viktigste konklusjon: Belysningstårnet bør plasseres innenfor ± 10° vinkelrett på hornhinnens temporale limbus ved vurdering av AC:C. Betraktningsvinkelen i forhold til retningen på belysningen er ikke kritisk, men 60° anbefales. Leung M, Kang SS, Turuwhenua J, Jacobs R (2012): Effects of illumination and observation angle on the van Herick procedure. Clin Exp Optom. Vol. 95, No. 1, 72-77 Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-, eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu. no. Samlet og skrevet av … Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS) magne.helland@hibu.no Rapport fra Helsedirektoratet: Kartlegging av situasjonen til barn og unge med sansetap Denne rapporten, som er datert juni 2011 har ikke vært sendt NOF til høring. Vi mener likevel at våre lesere kan ha nytte av å kjenne til den, og særlig da de som arbeider mye med barn og unge. Tekst: Stein Bruun Selve undersøkelsen rapporten er basert på er utført av konsulentfirmaet Rambøll. Hensikten var å kartlegge tjenestetilbudet til barn og unge med sansetap, i praksis syn og hørsel. Følgende 5 temaer ble fokusert: • Behov for tilpasning og tilrettelegging • Tjenestetilbudet i et habiliteringsforløp • Samarbeide mellom tjenesteytere • Individuell plan • Overganger mellom opplærings og utdanningsinstitusjoner I kartleggingen har det blitt benyttet både kvalitative og kvantitative metoder. Kvalitative i form av casestudier i seks kommuner. I hver casestudie ble det gjennomført intervju med følgende informanter: • Helsesøster • Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering • Leder for PPT • NAV Hjelpemiddelsentralen • Statlig spesialpedagogisk støttesystem – Statsped • Barn med syns- og/eller hørselsnedsettelse og/eller deres foreldre. Kvantitativt ble det benyttet en elektronisk spørreskjemaundersøkelse sendt til alle landes kommuner. Hovedfunn 1. Generelt ble det påvist at kommunene har dårlig oversikt over barn og unge med sansetap. Det var bedre oversikt over de med medfødte syn/hørselstap enn ved ervervede typer. Helsedirektoratet: Kartlegging av situasjonen til barn og unge med sansetap 2. Kommunens økonomi kan være en begrensende faktor i utviklingen av et godt tjenestetilbud 3. Det er relativt få barn med syns- og hørselstap i den enkelte kommune. Dette gir redusert kompetanse. 4. Flertallet av kommunene har ikke tiltak ved sansetap i kommuneplanen 5. Brukerne/pårørendes tilfredshet med tjenestetilbudet viste store individuelle variasjoner. 6. PP-tjenesten og NAV hjelpemiddelsentralen så ut til å være de mest sentrale tjenestene i habiliteringstilbudet til barn med sansetap. De fleste barn og unge har kontakt med flere instanser, slik som spesialisthelsetjenesten, barnehabiliteringsteam, helsesøster, PP-tjenesten, skole og Statsped. Mye av rapporten dreier seg om samarbeidet mellom de forskjellige tjenesteytende instanser - meget relevant i disse «samhandlingstider» (kommentar fra S.B) Rapporten bringer vel lite nytt for dem som jobber med synshemmede barn og unge til daglig. Den bekrefter det som mange har erfart og kan således være med i et beslutningsgrunnlag for videre utbygging av tjenestene. Optikere er som yrkesgruppe ikke nevnt i rapporten. Indirekte kan optikertjenester komme inn under NAVsystemet eller innen spesialisttjenesten i øyeavdeling på sykehus. Optikere i privat virksomhet burde også vært nevnt som en ressurs på kommunalt nivå. Rapporten finnes i fulltekst på nettet! Optikeren 2/2012 55 Bransjenytt Easyclip 3D-forhengere Porsche Design feirer 40 år Tekst: Inger Lewandowski A-Optikk har i en årrekke solgt Easytwist briller fra Grimm Brillenfassungen, brillene som kan bøyes i alle retninger og som tåler det! På opti ’12 fikk jeg demonstrert dette igjen (se bilde) og det er umulig å ikke la seg imponere. Men er elastisiteten like stor etter to år, vil jeg vite. Ikke noe problem er svaret. Dette må da være sva- ret for alle som har en jobb eller en hobby som går ut over brillene! På opti ’12 fikk jeg i tillegg demonstrert Easyclip – en forhenger med 3D-teknologi bygd på polariseringsteknikk. På storskjerm viste firmaet en film i 3D. Ved å se gjennom Easyclip-forhengeren kunne naturbildene nytes tredimensjonalt. Arne Ryen-Holmsen ved siden av Grimms utvalg i Easyclip-forhengere. Over vises filmen i 3 D. Trender kommer og går, men Porsche Design forblir uendret. En rekke produkter under dette luksuriøse varemerket har blitt rene klassikere i løpet av de siste fire tiårene, og de er i dag fortsatt berømte over hele verden. Et eksempel på dette er verdens første solbrille med utskiftbare glass, P’8478. I anledning jubileet presenterer Porsche Design Eyewear den legendariske P’8478 i et begrenset antall i spesialutgaven ”40Y”. For alle Porsche Design Eyewears entusiaster og samlere vil det også bli presentert to utsøkte bokser med eksklusive varer. Ikonisk stil siden 1972 For 40 år siden utviklet firmaets grunnlegger, Professor Ferdinand Alexander Porsche, den legendariske Chronograph I, verdens første sorte klokke. Det andre produktet fra Porsche Design fulgte i 1978, de såkalte ”eksklusive brillene”eller P’8478. Det perfekte designet er uendret siden det. Kun materialvalget har endret seg i henhold til utviklingen, og nå brukes ultralett titan. Porsche Design kommer ut med P’8478 pilotbriller i en eksklusiv spesialutgave i anledning 40-årsjubileet. De er lagd av sandblåst titan i matt sølvgrå kombinert med brunfargede glass med speileffekt. På denne måten er de trofaste mot og understreker 70-årenes motebilde. Et 40Y laseremblem – for 40 år – på nesebroen og på innsiden av høyre stang gjør at man ikke kan ta feil av denne spesielle modellen. Antallet P’8478 solbriller er begrenset til 10.000 og de kan fås i størrelsene S, M, L og XL. 40 års trendsettende design Porsche Designs filosofi har forblitt uendret og har til alle tider fått stor anerkjennelse – spesielt med flere enn 130 nasjonale og internasjonale priser. Kilde: Pressemelding fra Rodenstock og Porsche Design Arne Ryen-Holmsen demonstrerer Easytwist-brillens bøyelighet. Både stenger og front har utrolig fleksibilitet. 56 Optikeren 2/2012 Bransjenytt Bransjeplukk Flere synsundersøkelser i USA Den amerikanske økonomien reiser seg sakte og folk som har ventet med en synsundersøkelse, begynner nå å gjøre avtaler hos optikerne igjen. Det bemerkes likevel at optikerbransjen har kommet igjennom de vanskelige økonomiske tidene på en god måte, antagelig takket være at befolkningen eldes. (prweb.com – IBISWorld) Optikere i USA Totalt er det 28.800 optometrister i USA. I 2007 ble det utdannet 1200 fra til sammen 19 optometriskoler i landet. Forventet lønn for en erfaren optometrist ligger på 103.000 US dollar (600.000 kr) per år. (goarticles.com) Større øyne med ”Sirkellinser” Såkalte sirkellinser dekker ikke bare iris, men også noe av det hvite. De ble introdusert av Lady Gaga, og er ulovlig i Norge. Linsene får altså øynene til å virke større. (timepoint.no) Sex i prøverommet I Australia har en optiker fått to måneders suspensjon fra jobben etter sex med en pasient på gulvet i prøverommet. Pasienten anmeldte mannen, men trakk siden anmeldelsen. Likevel mente australske myndigheter at dette var ”langt under standard for hva man kan forvente av en optometrist”. (smh.com) Øyesjekk eller synsundersøkelse? I England viser forskning at opp mot hver fjerde person sier at de er mer motivert til å sjekke sine øyne regelmessig hvis det kalles ”øyesjekk” enn hvis det kalles ”synsundersøkelse”. Boots har tatt signalet og lanserer nå ”the Great Big Eye Check”. (opticianonline.net) Gunnar Optiks – igjen I Optikeren nr 6-2008 uttrykte Gunnar Horgen sin skepsis til databrillen til Gunnar Optiks, en brille med styrke +0,25 og gulfilter. Men andre er begeistret. En ivrig bruker av dataspill roste den nylig selv om han synes at den er ”litt ukomfortabel utenpå de vanlige brillene og hodetelefonene”… Dessverre fulgte det ikke noe bilde med innlegget. (n4g.com) Specsavers-gründer åpner skole i Zambia Mary Perkins, grunnleggeren av Specavers, har tatt initiativet til å bygge en optometriskole i Zambia. Ansatte og kunder samlet inn mer enn 300.000 pund til prosjektet og nylig ble skolen offisielt åpnet av Mary Perkins. (channelonline.tv) Bilførere 40+ testes hvert 10. år Fra og med nå må israelske bilførere over 40 år undersøke synet sitt hvert 10. år for å kunne beholde sitt førerkort. Testen utføres av optometrister som har godkjenning fra helseministeren, og bilføreren blir varslet tre måneder før. (israelnationalnews.com) Nyansettelse i Brinch AS Optiker Stein-Erik Jacobsen har fra januar i år posisjonen som optiker og produktspesialist Diagnostiske/Refraktive instrumenter hos Brinch AS. Stein-Erik er 44 år og har vært i optikerbransjen i over 25 år. Han har drevet og eiet familiebedrift på Karl Johan i Oslo i over 15 år, jobbet hos Nortime AS i 5 år som optiker og salgssjef for TAG Heuer eyewear i Norge. BRINCH AS ble etablert i 1997 og holder til sentralt i Drammen. Brinch AS er en sentral aktør innenfor områdene katarakt og refraktiv kirurgi. Våre typiske kunder er i dag private øyeklinikker og offentlig øyeavdelinger. Vi er også etablerte med utvalgte produkter i det svenske refraktive markedet. Med vår brede plattform på instrumenter, innenfor refraksjon og diagnostikk, ønsker vi nå å etablere et bredere engasjement i optikermarkedet. Vi ønsker Stein Erik Jacobsen velkommen til oss. Nyansettelse i Ciba Vision Nordic CIBA VISION Nordic ansatte den 2. januar 2012 Henrik Bo Larsen i stillingen som Professional Affairs Manager. Henrik Bo Larsen skal nå sammen med Riitta Kauranen ta seg av Professional Affairs for CIBA VISION i hele Norden, med hovedansvar for Danmark og Norge. Henrik er utdannet optometrist fra Danish College of Optometry and Visual Sciences og har en Master of Sciences i klinisk optometri fra Pennsylvania College of Optometry. Han har tidligere hatt ansvaret for Professional Services innen kontaktlinsebransjen og har nå sist vært Head of Product for Specsavers’ danske selskap Louis Nielsen. Henrik har lang erfaring både klinisk og kommersielt og skal nå bruke kompetansen sin i stillingen som Professional Affairs Manager i CIBA VISION. ”CIBA VISION har nettopp lansert DAILIES® TOTAL1. Med introduksjonen av verdens første SiHy-dagslinse med gradert vanninnhold, har vi styrket sortimentet vårt av dagslinser ytterligere,” sier Henrik Bo Larsen og legger til: ”CIBA VISION er respektert av både kunder og optikere for å levere kontaktlinser og kontaktlinsevæsker av høyeste kvalitet, og jeg ser frem til å bidra til CIBA VISIONs fortsatte suksess.” Kontaktinformasjon: Mobil: +47 908 66 757. Henning Brinch Optikeren 2/2012 57 Bransjenytt Glimt fra opti ’12 i München Tekst og foto: Inger Lewandowski Framers kaller et tysk firma fra Berlin seg. De produserer briller både i acetat og titan, og produksjonen foregår i Tyskland. Daglig leder Matthias Busche (bildet) forteller at det er mye håndarbeid. Brillen som han har på er lagd av 1,2 mm tykke titanplater og designeren er kunstner og optiker. Markus T er et tysk firma som produserer i Tyskland. Materialet er plast og fatningene støpes. Merk de elegante og patenterte hengslene. Også innsetting av glassene foregår på en ny måte – selvsagt patentert! Det tyske firmaet Funk International produserer store fatninger og solbriller i metall og acetat. På bildet ser vi designeren med en av de nye solbrillemodellene. 58 Optikeren 2/2012 Bransjenytt Det svenske merket Oscar Magnusson som forhandles av Scandinavian Eyewear, selger mye trillrunde briller – ikke bare til menn, men også til kvinner. Det samme gjelder pilotfatninger. Materialet er acetat. Her er designeren Oscar Magnusson selv med en av sine nyeste briller. Carl Zeiss presenterte Zeiss officelens på opti ’12. Glasset har såkalt ”M.I.D.-teknologi”, hvor bokstavene står for ”Maximum Intermediate Distance”, hvor nær- og mellomavstand kan bestemmes på individuell basis ut fra kundens synsbehov. C. K. Wong var også på messa med nye modeller av sine briller hvor overflaten består av resirkulert papir. Solbrilleglassene var sponset av Carl Zeiss Vision Sunlens. Optikeren 2/2012 59 /////// lidenskap for design Optiker søkes til verdens beste kommune for naturglade mennesker. 1års vikariat, 100% stilling, med mulighet for forlengelse. Istad Ur & Optikk AS søker optiker i full stilling, med eller uten kontaktlinsekompetanse. Vi har tett samarbeid med øyelege, har godt utstyrt synsprøverom med bl.a. SLM med video, funduskamera, pachymeter og perimeter. Vi er medlem av Alliance optikk. Istad Ur & Optikk AS er en moderne kombinasjonsbutikk med optikk, ur og gullsmedvarer sentralt beliggende i Åndalsnes. Butikken har lyse og trivelige lokaler og ligger ikke i kjøpesenter. Vi er 7 ansatte, herav 3 optikere, 2 m/ kontaktlinsekompetanse. Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø med varierte arbeidsoppgaver. Åndalsnes er en liten by med unike muligheter innen friluftsliv, sport, jakt og fiske, sommer og vinterstid. Her er det kort vei mellom fjord og fjell! Festivaler som Norsk Fjellfestival og Rauma Rock finner du her, og vi er en attraktiv cruisehavn om sommeren. Mange kulturaktiviteter i nytt kulturhus. Nærmere presentasjon av Åndalsnes på Rauma Kommunes internettside: www.rauma.kommune.no og www.nordveggen.no Har du lyst til å komme og hilse på oss før du bestemmer deg, så spanderer vi turen på seriøse interessenter. Forespørsler rettes til Geir Istad (elier/optiker): 90 11 65 91 eller Ingrid Heinåli (optiker): 97 07 15 93 Tør du hoppe uT av boksen? Vi søker optiker med kL kompetanse til sørlandets indrefilet – Grimstad. 100/80% ett års vikariat med store muligheter for forlengelse. Er du den rette personen har du alle muligheter til å skaffe deg en spennende, utfordrende og givende jobb der du får være med å skape noe nytt og spennende. Ta kontakt med daglig leder Åsmund A. Erøy aasmund@grimstadoptikk.no / 48888850 Søknad på mail innen 10/4 Tlf: 37 04 96 22 www.grimstadoptikk.no Søknadsfrist 20.04.2012 Søknad sendes pr. post eller e-post til Istad Ur & Optikk AS Postboks 273 6301 Åndalsnes g-joha-i@online.no Butikk til salgs Interoptik Lyngdal er en del av Interoptik kjeden med 70 butikker over hele landet. Vårt hovedfokus er øyehelse, det optiske fag, høy kvalitet på varesortimentet og kundeservice. Interoptik AS har en franchisebutikk til salgs i Lyngdal. Butikken har et klart potensiale, og utgjør en unik mulighet for den rette driveren. Butikken utgjør sammen med de andre Interoptik-butikkene på Sørlandet en sterkt lokal gruppering som besitter ca 30% av markedet i Vest-og Aust-Agder. Svenska Sällskapet för Optometri inbjuder till en utbildningsdag i Göteborg den 14 april. För information ring +4614140101 60 Optikeren 2/2012 Interoptik støtter franchisetagerne med et profesjonelt apparat med sterkt faglig og operasjonelt fokus, og vil ved et salg av denne butikken bidra med gunstig finansiering. Overtagelse etter avtale. Kontakt: Etableringssjef Hilde Stuland Tlf: 90 86 81 96 eller e-post: hilde.stuland@interoptik.no Eyvind Lyches vei 19 A, Postboks 77, 1300 Sandvika Tlf: 67 55 28 00. Fax: +47 67 56 53 64 www.interoptik.no Interoptik søker optiker til vår butikk på Amfi Steinkjer Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 69 butikker over hele landet. Kjeden har en omsetning på 500 mill. kroner og en markedsandel på 14 %. Vi er en del av Synoptik Norge som eies av Grand Vision, Europas største selskap og verdens nest største innen optisk detaljhandel. Interoptik Steinkjer har nye flotte lokaler sentral i første etasje i AMFI Steinkjer. Vi er stolte av at våre kunder slipper å reise til storbyen for å finne det nyeste på motefronten. Utvalget av brilleglass og kontaktlinser er stort og våre profesjonelle optikere er en stor del av vår suksess. Interoptik setter også faget i høysetet og har som mål å utvikle verdens beste øyepleie. Vi vil strekke oss langt for at vår neste optiker vil føle seg velkommen og en del av et team som jobber sammen mot felles mål i hverdagen. Vi er svært stolte av vår samlede kompetanse og dyktige kollegaer og tilbyr konkurransedyktige betingelser for den rette. Er du optiker med relevant erfaring? Da ønsker vi å komme i kontakt med deg snarest. Ta kontakt med Siv Aili Nøstvold på telefon: 74 16 10 72 Du kan søke stillingen via www.interoptik.no/jobb. Alle søknader behandles konfidensielt. Tiltredelse etter avtale. Brilleland AS er Norges største kapitaleide optikerkjede med 67 butikker. Brilleland er et stort foretak med rike muligheter for personlig utvikling. Uansett om dine evner og kunnskaper ligger innenfor det optiske, det administrative, eller det salgsmessige. Vi hjelper deg med den rette utdannelsen og opplæringen, slik at du kommer til rette blant mange dyktige og hyggelige medarbeidere. Karrieremuligheter i Brilleland BUTIKKSJEF søkes til vår avd. Kirkegaten i Stavanger. Som butikksjef er du genuint interessert i den daglige driften og salget, og du liker å skape gode resultater gjennom og sammen med andre. Du kan dokumentere gode resultater fra lignende stilling og har gjerne optisk utdannelse. Vi tilbyr gode utviklingsmuligheter, konkurransedyktige betingelser og mulighet for bonus. Søknadsfrist 20.04.2012. Tiltredelse etter avtale. OPTIKER søkes til vår avdeling i Narvik, Bergen, Stathelle og Sandefjord/Tønsberg. Som optiker har du stor interesse for faget og er opptatt av å yte topp service. Du har god produktkunnskap og evne til å formidle og veilede kunden på en lettfattelig og folkelig måte. Vi er opptatt av at du skal ha mulighet til å utvikle deg videre både som optiker, selger og menneske. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og mulighet for bonus. Søknadsfrist snarest. Tiltredelse etter avtale. Spørsmål om stillingene rettes til Frederik Strindberg på tlf 920 90 900 eller e-post hr@synoptik.no. Søknad og cv sendes til hr@synoptik.no. www.interoptik.no SCANDINAVIAN EYEWEAR SÖKER DISTRIKTSCHEF Ett av nordens ledande, äldsta och mest framstående glasögonföretag söker dig som kan ta ansvar för försäljning och kundkontakter i säljdistrikt Hordaland - Sogn og fjordane - Trøndelag og Hedemark/Oppland. Scandinavian Eyewear är på stark frammarsch i Norge och med starka varumärken, hög kvalitet och erkänt hög leveransservice ökar företagets försäljning och närvaro på den norska marknaden. Vi är mycket optimistiska inför framtiden och söker nu en ny eldsjäl som brinner för design och kundrelationer. Skicka din ansökan till vår VD Joakim Brobäck senast 2012-04-06 email: joakim.broback@scandinavianeyewear.se För frågor är du välkommen att ringa densamma på +46 705 906035 Våra varumärken: Företagsinformation Scandinavian Eyewear, är ett genuint svenskt företag som gjort glasögon sedan 1948. Vår styrka är att designa och utveckla bågar av högsta kvalitet, med eleganta designlösningar och omsorg om de små detaljerna. Vi har flera starka varumärken i vår portfölj och blickar hela tiden vidare och strävar efter att ligga i framkant oavsett om det gäller att utveckla material och tekniker eller form och uttryck. Scandinavian Eyewear är en av marknadsledarna i Norden. Företaget är sedan 1999 en del av Lammhults Design Group. www.scandinavianeyewear.com G E N U I N E S C A N D I N A V I A N E Y E W E A R Optikeren 2/2012 61 S I N C E 1 9 4 8 Synsam er Nordens største kjede innen optikk. I Norge er vi 90 forretninger. Hos oss står service, kvalitet og mote i sentrum. Vi er opptatt av å kombinere gode kundeopplevelser med et spennende sortiment. I Synsam satser > vi på kompetanseutvikling for våre ansatte. For oss er dette viktig for å nå vårt mål om å være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. Dyktige optikere og DriFtige butikkSjeFer søkes til Synsam Synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer. Erduopptattavfagligutvikling,detåfinnegodeløsningerforkunden,samtåjobbemed etspennendeproduktsortiment?Dakandetværeatdeterakkuratdegvierpåjaktetter. Send oss gjerne en åpen søknad. Du er også velkommen til å søke på våre utlyste stillinger: • Butikksjef–BisletOptiskeSynsam • Optiker–SynsamDreckerOptikkAlta • Optiker–SynsamNesodden Fullstendige utlysninger finner du på www.synsam.no/jobb Synsam satser på kompetanse og godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby: • Spennendejobbienkjedesomstadig vokserogvidereutviklerseg • Fagligogpersonligutvikling • Godtogsosialtmiljø • Konkurransedyktigebetingelser oggodepersonalordninger Har du spørsmål om jobb i Synsam erduvelkommentilåtakontaktmedvår HR-managerGjertrudLianpåtelefon23000564. Dukanogsåkontakteosspermail: firmapost@synsam.com 62 Optikeren 2/2012 www.optikkpartner.no Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen. Hva er dette? Endres ditt bemanningsbehov i 2012? Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner, sykdom eller lignende. Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere i vårt team Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en arbeidsplass. Vi kan også tilby jobb som optikerassistent eller optotekniker. Fleksible arbeidstidsordninger. Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en telefon til oss. Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse forblir mellom oss. E-post: tom@optikkpartner.no Telefon: (+47) 91 31 47 29 Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn Innsliping av brilleglass utføres Bildet viser en tilstand i bakre segment. Hvilken tilstand mener du dette er? a) Melanoma b) CHRPE c) Lattice retinal degeneration d) Chorioretinal Atrophy Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optikeren. org og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet. MCQ optikeren.org Optikeren vil med Optos og Norges Optikerforbund øke muligheten for faglig oppgradering. I hvert nummer av bladet vil det komme en kasus med tilhørende artikkel og MCQ som kan besvares. Ved 4 riktige får hver deltager kreditt i NOFEP-systemet. “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: petterhalvorsen@online.no Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Fasit for forrige kasus i Optikeren 1-2012 Pasienten denne gang var en 52 år gammel mann. Han hadde vært til synsundersøkelser på regulær basis siden 2001. Synsmessig hadde han en interessant okulær historikk med alternerende divergent strabisme som har gitt nystagmus. Kjent høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Begge tilstander holdes under kontroll med medikamenter. Det ble tatt Optomap-bilder av mannen i 2005 uten funn av retinoschise. Ved ny undersøkelse i 2008 gjøres det funn ned og temporalt. Ca 5 % av befolkningen over 20 år har denne type retinale endringer. Det anbefales en oppfølgning hver 6-12 måned. For mer informasjon, se: www.optos.com/Global/documents/uk_OptosCaseStudyDAusten. pdf Optikeren 2/2012 63 B - Economique CV/DD/DTO1/PA/111208/NO Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo Det finnes komfort. Og så finnes det komfort som varer hele dagen. GJENNOMSNITTSVURDERING PÅ OPPLEVD KVALITET OPPLEVD KOMFORT 1 10,0 9,6 9,5 9,2 Middelverdi ± SD 1,0 VED INNSETTING I LØPET AV DAGEN PÅ SLUTTEN AV DAGEN Områdene vurdert i en klinisk studie i løpet av 4 uker, på en skala fra 1 til 10, der 1 = dårlig og 10 = overlegen. DAILIES TOTAL1 ® SiHy-kontaktlinser med gradert vanninnhold gir en eksepsjonell komfort hele dagen, fra morgen til kveld. Sammenlignet med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser: • den høyeste oksygengjennomtrengeligheten 2 (Dk/t 156 ved -3,00 D) • overlegen glideeffekt 3 DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser gir en eksepsjonell komfort hele dagen, fra morgen til kveld. Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare på det vi sier. Prøv dem på kundene dine. Vi tilbyr vår komfortgaranti* – pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. * Snakk med din salgsrepresentant for å få mer informasjon. 1 2 3 I en tilfeldig deltakerblind klinisk studie, CIBA VISION®-data registrert 2011. Basert på linsens kvote av oksygengjennomtrengelighet, CIBA VISION® data registrert 2010. Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan; signifikans påvist ved 0,05-nivået, CIBA VISION®-data registrert 2010. Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet. COMFORT ENGINEERED TO LAST
© Copyright 2024