Optikeren 05-2010 - Norges Optikerforbund
Nr 5 august 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Tema: Det optiske markedet AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Tydelig Klart Syn På alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI LAV ADD ≤ +1.00D ETABLERTE PRESBYOPER MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse kunder med en begynnende presbyopi og holde dem til linsebruk lenger. 86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 DU HAR VEL PRØVD DEM? Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION® representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008. CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no HØY ADD> +2.00D Innhold august 2010 Nyheter Testing av instrumenter vant prisene..................................................... 8 Nytt lovforslag i Sverige: Fritt salg av kontaktlinser.............................. 10 Kontaktlinseskader blant barn og unge................................................. 10 Nytt fra ECOO.......................................................................................... 12 Debatt om syn og bilkjøring i EU-parlamentet....................................... 12 Mange feil i solbriller, men UV-beskyttelsen er intakt............................ 14 3-4% av brillesalget over internett i UK................................................. 14 Førerkortforskriften endret fra 1. juli....................................................... 16 3D-forskning i Sverige............................................................................. 17 Elise – første master i synsvitenskap..................................................... 18 Optikeren fra 1980 til 2010 på nett......................................................... 20 Alliance-optikere på arbeidsplasskurs................................................... 22 6 Inga-Britt Kjellevold Haugen: Ny dr.philos på HiBu............................... 24 Tema: Det optiske markedet l Leder: Det er enklere når det er lett å finne fram.............................. 29 Nye optikere ble uteksaminert i juni, og det var stor spenning knyttet både til prisutdelingen og til egne karakterer. Foto: Inger Lewandowski l Stoler på optikeren!............................................................................ 30 l ”Synsundersøkelsen er en helsekontroll”......................................... 32 l 13 prosent bruker kontaktlinser......................................................... 35 l Brillekjøp skjer etter behov................................................................ 36 l Pris og kvalitet – et tveegget sverd................................................... 37 l Få har arbeidsplassbrille.................................................................... 38 l UV-beskyttelse viktigst ved valg av solbrille..................................... 39 l Laseroperasjoner................................................................................ 40 Kliniske retningslinjer Retningslinjer i klinisk optometri – hva betyr de for deg?..................... 42 Minneord Dr. Norman Bier 1925 – 2009.................................................................. 43 14 Fagkonferanse Variert stoff på kontaktlinsekongressen................................................. 44 Diagnoser i et historisk perspektiv......................................................... 48 CE-merkede solbriller tilfredsstiller kravene til UV-beskyttelsen, selv om andre krav ikke alltid oppfylles. NRK FBIs oppslag i juni var misvisende. Foto: Helmut Gevert Fagartikkel Hyaluronan: Egenskaper og oftalmisk bruk........................................... 46 Faste spalter Leder: Vi vil vite hva DU mener . ............................................................ 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Optikeren for 20 år siden......................................................................... 16 Bokanmeldelse: Fargeblindhet .............................................................. 41 Litt om mangt.......................................................................................... 50 Bransjenytt............................................................................................... 52 29 Forsidebilde: Marit Bugge får råd fra optiker Gunnar Nygaard når det gjelder valg av brillefatning. Foto: Inger Lewandowski Forbrukerne stoler på optikeren! Dette er en av de svært positive tilbakemeldingene som kan noteres med bakgrunn i markedsundersøkelsen sist vår. Den presenteres i sin helhet på sidene 29 til 40. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 5/2010 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikeren.org Redaksjon: Inger Lewandowski (Redaktør) Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.) Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski, Gro Horgen Vikesdal og Bjørn Westerfjell Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Ann.frist Utg. dato 6/2010 20.09.2010 20.10.2010 7/2010 15.11.2010 14.12.2010 1/2011 20.01.2011 22.02.2011 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. Vi vil vite hva DU mener I løpet av august blir det sendt ut et spørreskjema på e-post til Optikerens lesere. Her blir dere bedt om å si deres oppriktige mening om bladet. Vi spør om både form og innhold, og vi spør om forholdet til Internett. Kanskje er det nå på tide å tenke nytt – igjen? Kanskje skal vi ikke lenger trykke hele fagartikler i Optikeren, men bare sammendrag, og så kan hele artikkelen ligge på nettet? Vi har prøvd det et par ganger, men vet ikke hva leserne synes om det. Nå håper vi på svar på det og mye annet. Å være redaktør for Optikeren er en dynamisk prosess. Stadig må det tenkes nytt for å gjøre bladet bedre og mer leseverdig. ”Men Optikeren har jo ingen konkurranse” blir det sagt. Å jo, Optikeren har masse konkurranse – fra Internett, fra TV, aviser, tidsskrifter og bøker. ”Ja, men de snakker og skriver jo ikke om optikk”. Helt korrekt, men ikke desto mindre konkurrerer vi med disse media om våre leseres oppmerksomhet. Jeg tror nemlig ikke at våre lesere leser Optikeren hvis bladet ikke har interessant stoff, men bare fordi de føler seg forpliktet fordi de selv har en optikerutdanning. Og tidsklemma eksisterer også for våre medlemmer - ikke bare i teorien, den er et faktum i hverdagen. Derfor er vi helt avhengige av at Optikeren er i takt med leserne, og vi ber innstendig om at dere tar dere tid til å svare på spørreundersøkelsen. Svarene vil bli presentert i neste nummer av Optikeren. Optikeren fyller 30 år i år I dette nummer av Optikeren forteller vi på side 16 om at våre lesere nå kan finne alle de gamle Optikeren-bladene liggende ute på vår nettside. Her kan man kjapt få en oversikt over hvordan bladet har forandret seg opp gjennom årene bare ved å se på forsidene. De første årene ble bladet trykt i sort/hvitt og hadde alltid lik forside. I 1987 ble det engasjert ny redaktør, og man innførte under tvil firefargers trykk, utenpå og inni. Hvorfor tvil? Firefargers trykksak fikk mange til å tenke kulørt og ”glorete” ukepresse. Slik skulle i hvert fall ikke Optikeren være! Slik ble den heller ikke. Fargebruken var de første årene svært forsiktig, og likeså bruken av bilder. Bladet skulle være seriøst – veldig seriøst! Men tiden gjør noe med oss alle – det som var seriøst på 80-tallet er gørrkjedelig i dag! Sånn vil vi i hvert fall ikke ha det. Før skulle det være utredninger og forklaringer og side på side i sort/hvit tekst. Nå skal det være korte, kjappe nyhetsartikler, mye bildebruk og lettleste fagartikler. Utviklingen er slående hvis man tar seg tid til å ”bla” i både de gamle og de nye tidsskriftene på nettet. (Vær forresten oppmerksom på at det kan ta litt tid før bladene åpner seg når du klikker på dem – filene er relativt store.) Det er i år 30 år siden første utgave av Optikeren kom ut. I halvparten av denne tiden har undertegnede vært redaktør og har elsket jobben sin. Men alt har sin tid, og det er på tide med sceneskifte. Redaktørstillingen stod utlyst i nummer 4. Heldigvis har mange søknader kommet inn, og disse skal behandles i løpet av august. Ny redaktør vil etter planen tiltre fra januar 2011, mens jeg fortsatt vil være engasjert blant annet som ansvarlig for salget av annonser. Husk at den nye redaktøren også vil trenge å vite hva leserne mener om bladet slik det er i dag, så jeg ber dere: Send inn svar på spørreundersøkelsen! Inger Lewandowski Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 2.-3. september ProVista-seminar Tvedestrand www.provista.no 6.-8. september NES2010, Proactive Ergonomics Stavanger www.nordiskergonomi.org/NES2010 8.-25. september Norwegian Healthcare & Life Science Innovation Nordic Lighthouse, Expo 2010 Shanghai, Kina 14.-16. sept 23th China Int. Optics Fair Beijing, Kina www.ciof.cn 20.-22. september World Congress of Refractive Error, Durban, Sør-Afrika www.icee.org 22.-24. september Sixth World Conference on Optometric Education, Durban, Sør-Afrika www.worldoptometry.org 23.-26. september SILMO, Paris www.silmo.fr 1.-3. oktober Vision Canada, Ottawa/Gatineau, Canada www.vision-canada.ca 22.-24. oktober First European Congress on Visual Impairment Valladolid, Spania www.eurovisionrehab.com 2.-3. november Nordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for personer med nedsatt syn, Høgskolen i Gjøvik www.hig.no/academics/konferanser/lysbehov 3.-5. november Hong Kong Optical Fair www.hkopticalfair.com 17.-20. november American Academy 2010 San Francisco www.aaopt.org 2011 29. april – 1. mai NOFs landsmøte og fagkonferanse Kongsberg Essilor informerer: DET MODERNE LIV KREVER MYE AV ØYNENE • Ny Comfort med bredere felter og oppdatert progresjon. • Tilpasset det moderne liv med «raske blikkvekslinger mellom pc-er og digetale hjelpemidler». • Et nytt glass i eyecode programmet for alle med Visioffice. Visioffice med eyecode™ • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». • • • • Ny polarisert merkevare fra Essilor. Utvidet program i progressive og enstyrke er lansert. Leveres i materialene Orma 1.5, Airwear og Ormix 1.6. Anbefalt behandling med Crizal Sun eller Hard. Nytt PD-meter fra Essilor + RASKERE + ENKLERE + SIKRERE = ENKLERE HÅNDTERING Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3602 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Vitnemål og prisutdelinger på Avdeling for optometri og synsvitenskap, HiBu, i juni Foto: Inger Lewandowski Prosjektleder Kjell Inge Daae delte ut vitnemål til studentene som avsluttet studiet i lysdesign. Arne Aasrud (midt på bildet) fra Specsavers delte ut prisen for beste prosjektposter til fra v. Ina Sundan, Bodil Jørgensen, Christell H. Seljesether, Tove Haugen og Theresa Strydom for deres valideringsstudie av Proview Pressure Phosphene Tonometer. Gro Sundvoll fikk prisen som beste student på siste Masterutdanningen i klinisk optometri. Professor Abraham Gonen overrakte prisen. Fersk stipendiat og lærer på AFOS, Gro Horgen Vikesdal, fikk studentenes pris som beste foreleser. Studentenes pris som beste forbilde blant lærerne gikk til Cecilie O. Bjørseth. 6 Optikeren 5/2010 Prisen som beste veileder ble delt ut av studentene til Øyvind Austrheim og Tone H. Holmslet. Øyvind var ikke til stede. Nyheter Else Rødset fikk prisen for beste kliniker fra Ciba Vision. Elise Wiken Dees er den første som fullfører en mastergrad i synsvitenskap på HiBu, og fikk blomster og vitnemål. Flesteparten av de totalt 74 nyutdannede optikerne samlet foran skolen etter seremonien og vitnemålutdelingen. Camilla Hurwitz Botner fikk prisen for beste student av Morten Helgesen fra Carl Zeiss AS. Prisen til beste forbilde kåres hvert år av studentene selv. Nina H. Johannessen kunne stolt ta imot prisen som ble delt ut av Rita Aadne Ludviksen fra Krogh Optikk AS. Optikeren 5/2010 7 Nyheter Testing av instrumenter vant prisene Mange gode prosjekter ble fremlagt av optometristudentene på Kongsberg i juni. De som skulle dele ut priser hadde en vanskelig jobb. Tekst og foto: Inger Lewandowski Totalt ble tretten prosjekter lagt fram av avgangsstudentene på Avdeling for optometri og synsvitenskap. Som vanlig var bredden stor og studentene flinke. Prosjekttemaene spente fra bistandsarbeid til studentbedrift via instrumenttesting, nærbriller for svaksynte barn og muskelspenninger ved pc-bruk. Sølvretinoskopet Vinneren av sølvretinoskopet ble prosjekt nummer tre. Her hadde studentene Alise Kirkus, Marie Myrstad, Heidi B. Aartun, Ingrid L. Stenersen og Audun S. Kolseth sammenlignet netthinnefunn hos personer med diabetes ved fotografering med Topcon TRC-NW6S og Optomap P200C. Målsettingen med studien var å undersøke forekomsten av tentativ diabetes retinopati avdekket med henholdsvis Topcon og Optomap. Deltakerne var 41 medlemmer av Norges Diabetesforbunds lokallag på Kongsberg. Alle fundusfotografiene ble vurdert av en gullstandard på den ene siden og gruppens medlemmer på den andre siden. Resultatene viste at det ikke var noen forskjell i forekomst av funn ved fotografering med Optomap og ved dilatert fotografering med Topcon. Det var imidlertid dårlig samsvar mellom den vurderingen som gruppens egne medlemmer hadde gjort og den som gullstandarden hadde gjort. Dette forklarte studentene selv med egen manglende erfaring i å se på og tolke fundusbilder. Sølvretinoskopet ble overrakt gruppen av styreleder i NOF, Hans Torvald Haugo, som kunne fortelle at prisen deles ut til den prosjektoppgaven som totalt sett blir vurdert som best. Foruten omtale, publisitet og overrekkelse av trofeet som oppbevares på HiBu, består prisen av et reisestipend som dekker reise, deltakelse og opphold på Norges Optikerforbunds landsmøte etterfølgende år. Det forventes at gruppen presenterer prosjektet på landsmøtet. Beste poster Prisen for beste poster gikk til prosjekt nummer 11 som hadde foretatt en valideringsstudie av Proview (Bausch & Lomb) Pressure Phosphene Tonometer (PPT). Her hadde studentene Bodil Jørgensen, Christell H. Seljesether, Tove Haugen, Ina Sundan, Ann Helen Nordmark og Theresa Strydom undersøkt i hvilken grad opplæring og erfaring fra gjentatte målinger kunne påvirke instrumentets kliniske anvendelighet sammenlignet med iCare og Goldman applanasjonstonometer. Undersøkelsen ble gjennomført med én studentgruppe som fikk grundig opplæring (intervensjonsgruppe) og én som bare hadde en kort selvstudiebasert opplæring (kontrollgruppe). Målesesjoner ble utført over tre uker. Konklusjonen var at studentene ikke fant noen signifikant effekt av opplæringen, men at de så en tendens til læringseffekt over gjentatte målinger. Prisen for beste poster baseres på posternes helhetlige inntrykk, klarhet i presentasjonen, fornuftig bruk av grafikk samt originalitet og kreativitet. Prisen som er et reisestipend for deltakelse på Specsavers fagdag i Storbritannia, ble delt ut av Arne Aasrud fra Specsavers Norge. Fra v. Heidi B. Aartun, Ingrid L. Stenersen, Marie Myrstad, Audun S. Kolseth og Alise Kirkhus fikk hedersprisen Sølvretinoskopet av styreleder i NOF, Hans Torvald Haugo (helt til h) for sitt prosjekt om netthinnefunn ved fotografering med to ulike instrumenter. 8 Optikeren 5/2010 Filterbriller Bildet til venstre viser hvordan gode filterbriller øker kvaliteten på synsbildet for en person med lysømfintlighet Kompetanse, erfaring og målbevist satsing har gjort Provista til en ledenede leverandør av filterbriller i Norge. Filtrene regulerer lysstyrken og virker selektivt på ulike frekvenser i lyset, slik at lyset som når øyet er tilpasset det lysområdet det fungerer best i. Valg av riktig innfatning til filterglassene er viktig. Dersom filteret skal få den ønskede effekten er det viktig at ikke uønsket lys slipper inn bak brillen. ProVista leverer både kunnskap og produktene og vil være en naturlig partner for optikere som vil levere gode filterbriller. www.provista.no - +47 37 05 86 86 Nyheter KontaktlinseFritt salg av kontaktlinser skader blant barn og unge Nytt lovforslag i Sverige: I dag kreves en synsundersøkelse og en resept fra en optiker for å kunne kjøpe linser i Sverige. Dette kan det bli slutt på fra neste år, hvis den nye pasientsikkerhetsloven går igjennom. Tekst: Inger Lewandowski Bakgrunnen for forslaget til lovendring er blant annet at internetthandelen allerede omgår regelverket, og at man ikke anser at pasientsikkerheten blir dårligere ved at det nåværende regelverket som sier at pasienten må ha en synsundersøkelse og resept fra optiker for å kunne kjøpe linser, tas bort. Optiker Larsa Jonsson uttaler til nettstedet op.se at han er sikker på at pasientsikkerheten blir dårligere når den nye loven går igjennom, samtidig tror han ikke at mange handelsfolk vil se noen større økonomi i linsesalg over disk ettersom det forutsetter en stor lagerbeholdning. Han kan fortelle at verken optikernes eller øyelegenes yrkesorganisasjoner har blitt bedt om å uttale seg i denne saken, noe styreleder Paul Folkesson reagerer svært sterkt på. Han avviser at det er konkurransen fra internetthandelen som er årsaken til at han ser negativt på lovforslaget. - Det er viktig for linsebrukernes helse at de kontrollerer sine øyne, og når kreti og pleti får selge linser helt uten kontroll øker risikoen for alvorlige komplikasjoner, spesielt for ungdommer, sier han. - Med den nye loven kan du kjøpe linser i matbutikken, parfymedisken eller på bensinstasjonen. De menneskene har ingen utdanning eller utstyr for å sjekke opp noe, og de vet heller ikke hva de skal sjekke opp. 10 Optikeren 5/2010 aul Folkesson mener derfor at man ikke P skal gi slipp på kravet om kontroll og gyldig resept, og viser til at det er umulig for kontaktlinsebrukerne selv å oppdage alle forandringer som kan oppstå i øynene, selv om de har vært problemfrie i et par år. Hvis riksdagen godtar loven vil den tre i kraft den 1. januar 2011. Kilder: www.dn.se og op.se Slik er reglene i dag: Endast legitimerade optiker får prova ut och sälja kontaktlinser i butiker. Det är förbjudet för andra än hälso- och sjukvårdspersonal att tillhandahålla kontaktlinser. För att kunna köpa kontaktlinser hos en optiker krävs ett recept som inte är äldre än 12 månader. Slik forandres reglene i henhold til regeringens forslag: Förbudet tas bort vilket innebär att andra än hälso- och sjukvårdspersonal får sälja kontaktlinser. Lagrådet ansåg att föreskriften var otidsenlig eftersom det är så vanligt att köpa kontaktlinser via internet. En gjennomgang av de medisinske protokollene ved øyeblikkelig hjelp-avdelingene ved 100 amerikanske sykehus i perioden mellom 2004 og 2005 slår fast at kontaktlinseskader var årsaken til at 23% (34.000) av barna og de unge måtte behandles. Flesteparten av skadene var registrert blant tenåringer mellom 16 og 21 år, fulgt av barn mellom 11 og 15 år. Rapporten som ble presentert av US Food and Drug Administration (FDA) i juli i år, slår fast at skadene hovedsakelig dreide seg om infeksjoner og slitasje. Funnene støtter American Academy of Ophthalmologys oppfatning om at kontaktlinser er medisinske enheter som krever resept, riktig tilpassing hos øyehelsepersonell og et engasjement for ordentlig stell og bruk hos forbrukeren. Når barn og tenåringer bruker kontaktlinser er det viktig at både barna og de foresatte forstår risikoen. Studien dokumenterer ikke hvorvidt kontaktlinseskadene skjedde med linser som forbrukeren hadde fått etter resept fra øyehelsepersonell eller om de hadde fått dem illegalt direkte fra internett. Uansett kan skader og infeksjoner skje, skriver den amerikanske øyelegeforeningen som likevel er overbevist om at kontaktlinser også i framtiden kun bør tilpasses av øyehelsepersonell i USA. Kilde: American Academy of Ophthalmology, marketwire.com Din komfort Vår forskning Nyheter Nytt fra ECOO Oversettelse fra engelsk: Inger Lewandowski Grønt lys for studie av øyehelse i Europa Medlemmer av ECOO har blitt enige om å bidra finansielt til å dekke kostnader til en studie om øyehelsetjenesten i Europa. Studien som skal ledes av professor Jürgen Wasem og hans medarbeidere ved universitetet i Duisburg-Essen, vil sammenligne øyehelsetjenestene i Frankrike, Tyskland og UK. Disse tre landene som har noenlunde lik befolkning og like økonomiske forhold, har ulik helsetjeneste: Frankrikes modell er hovedsakelig avhengig av oftalmologer, i Tyskland er modellen blandet mellom oftalmologer og stadig flere optometrister, mens det i UK er en modell med hovedsakelig optometrister. Alle sider ved tjenesten vil bli studert: finansielt, budsjettmessig, økonomisk og klinisk. ECOO fordømmer kontaktlinsesalg uten resept ECOO har fordømt vedtaket i Canada som deregulerer salget av kontaktlinser. På det nylig avholdte møtet i København, ble Professional Services-komiteen informert om at innbyggere i British Colombia har kunnet kjøpe kontaktlinser og briller på internett uten en skriftlig resept eller øyeundersøkelse av en optiker siden mai 2010. Den nye loven er et resultat av klager fra pasienter som hevder at optikerne ikke vil gi dem kopier av deres egne resepter slik at de kan kjøpe kontaktlinser lovlig på nettet. Optometrister i British Columbia sier at loven setter publikum i fare. ”Den eksisterende reguleringen er gjort for å beskytte publikum og deres øyehelse”, sier optometrist Antoinette Dumalo, president i British Columbias optikerforbund (BCAO). ”Disse foreslåtte endringene er beklagelige.” - tillate enkeltpersoner å bestille briller eller kontaktlinser på nettet uten å måtte gi selgeren en kopi av forordningen, synstesten eller kontaktlinsespesifikasjonene. - kreve av optikere i British Columbia at de inkluderer pupilledistansemålet på brilleseddelen. - kreve av optikere i British Columbia at de gir sine pasienter, gratis, en kopi av egen forordning, resultater fra synsundersøkelsen eller kontaktlinsespesifikasjonene – enten pasienten ber om det eller ei – og også å gi en gratis kopi til en tredjepart som selger synshjelpe midler eller til en annen person, hvis pasienten ber om det. Endelig vil loven tillate verkstedoptikere (opticians) å ta synstester på friske voksne, og å utstede forordninger uten først å få godkjent forordningen fra en lege. Loven ble introdusert av delstatens helsedepartement. ”Med de teknologiske forbedringene og det faktum at flere forbrukere vender seg til internett, er det fornuftig å modernisere et flere årtier gammelt system for å gi borgerne i British Columbia flere valg samtidig som vi ivaretar pasientenes sikkerhet,”sier Kevin Falcon, British Columbias helseminister. Verken BCAO eller College of Optometrists, som har som mandat å beskytte publikum, ble konsultert vedrørende disse nye lovendringene. ”BCAO tror at disse lovendringene vil påvirke pasienthelse og –sikkerhet samt optikerpraksisene i British Columbia negativt,” sier dr. Dumalo. ”BCAO planlegger å føre en kampanje for å motarbeide lovendringene som påtvinges vår profesjon.” Kilde: ECOO nyhetsbrev juni 2010 Den nye loven vil: - ta bort de fleste restriksjonen som tillater bare optikere eller deres medarbeidere å forordne briller eller kontaktlinser. - tillate at forordninger utskrevet av leger og optikere utenfor provinsen blir oppfylt i British Columbia. 12 Optikeren 5/2010 Debatt om syn og bilkjøring i EU-parlamentet Den europeiske paraplyorganisasjonen for den optiske industrien, EUROM, møtte nylig i EU-parlamentet i Strasbourg til en debatt om ”bedre syn for tryggere bilkjøring”. Pressemelding fra EUROM Oversettelse: Inger Lewandowski I møtet tok EUROM til orde for endrede krav til synstester i forbindelse med førerkort. Organisasjonene foreslo at EUmedlemsstatene bare skulle godkjenne profesjonelle synstester foretatt av øyelege eller optiker fordi enkle, uvitenskapelig synssjekker kan være unøyaktige. Dessuten foreslo de at det i tillegg til synstesten som kreves ved søknad om førerkort, også innføres forpliktende videre synstester i regelmessige tidsavstander fra ti til 15 år. Temaet ”godt syn på veien” bør også være en del av den lovbestemte sykeforsikringen for å garantere mer sikkerhet, men også for å oppdage øyesykdommer i tide, foreslo forbundet. Professor Renato Pocaterra, øyespesialist og forsker ved Universitetet i Milano, presenterte tall fra det italienske instituttet for statistikk. Disse viser en direkte sammenheng mellom trafikkulykker og nedsatt synsevne i 59 prosent av tilfellene. Hver tredje person i Italia oppfyller ikke visuskravene for å kunne kjøre bil. I Frankrike har åtte av 40 millioner bilførere synssvakheter, viser resultatet av en studiet gjort av Det franske forbundet for forbedret synsevne. Dette er risikofaktorer som kan minimeres på en enkel og rimelig måte, mener Pocaterra. I Europa koster en synstest under 20 Euro. I Tyskland sågar bare 6,43 Euro. I 1009 fastslo den Europeiske kommisjonen at det fra 2013 kun blir en eneste europeisk modell for førerkort, og at alle førerkortsøkere må gjennomgå en passende synsundersøkelse. En gjentatt synstest etter x antall år er så langt ikke pålagt. EUROM er en europeisk paraplyorganisasjon for åtte nasjonale forbund for produsenter av optiske produkter. så Nå og med g for dejeve sk nner i o h rnh LACREONTM-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt 100 % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 80 60 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 40 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Tid (timer) Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2010. Nyheter Mange feil i solbriller, men 3-4% av brilUV-beskyttelsen er intakt lesalget over NRK kunne nylig fortelle at hver femte solbrille på det europeiske markedet selges med ukorrekt CE-merking. Det stemmer, men vi har sett på tallene og kan slå fast at knapt to av hundre slipper gjennom for mye UV-stråling. Tekst: Inger Lewandowski Ut fra NRK Forbrukerinspektørenes oppslag i begynnelsen av juni kunne man forledes til å tro at hver femte solbrille som selges i Europa ikke beskytter mot UV-stråling. Dette stemmer ikke. Oppslaget på fjernsynet refererer til en undersøkelse foretatt i Australia. Den har sett på hvorvidt CE-merket gir en garanti for at solbrillene tilfredsstiller et utvalg krav som er satt i europeisk norm EN 1836. UV-beskyttelsen er svært god Undersøkelsen som ble foretatt i perioden mellom januar 2003 og august 2004, viser at kun 1,8% av de 646 solbrillene som ble undersøkt, slapp igjennom for mye UV-stråler. Forskerne, Stephen John Dain og hans medarbeidere, kommenterer dette lave tallet med at ”industrien har reagert positivt på behovet for god UVbeskyttelse”. Slike feil var svært vanlige i eldre undersøkelser, skriver de. Andre feil Det ble imidlertid avdekket en rekke andre feil. Den største feilen ble funnet i sfærisk refraktiv styrke (28 prosent). Testmetoden krever at denne skal måles i ”bruksposisjon”, noe som inkluderer vinkelen på fatningen. Beskjedne styrker som måles i glassoverflaten på vanlig måte, kan fort bli til signifikante styrker når brillen tiltes. Transmisjonsforskjeller i glassene var den nest største feilen (23 prosent). Denne var i alle tilfellene relatert til glass med gradert farging. Forskerne kommenterer dette med at produsentene ikke er nøye nok med å matche graderingen når glassene formslipes. Forhøyet horisontal prisme står for 22 prosent av feilene. ”Dette er en konsekvens av wrap-around og økt vinkel. Prismer må legges inn i glasset for å forhindre denne effekten,” skriver Dain. 14 Optikeren 5/2010 Unøyaktige akser i polariseringen stod for 13 prosent av feilene. Forskerne tror at også dette skjer når glassene formslipes. Undersøkelsen Undersøkelsen som ble foretatt i Australia, hadde som hensikt å se hvordan det europeiske systemet med EU-merking fungerer i praksis. I Australia og New Zealand finnes en standard for solbriller som er teknisk lik den europeiske standarden. Forskjellen mellom de to kontinentene består i at standarden er lovfestet i Australia/New Zealand mens ”utstyr som beskytter mot stråling fra solskinn” er kategorisert som ”personlig verneutstyr av enkelt design” i Europa. Dette betyr at produsenter av slikt utstyr skal sertifisere seg selv og bekrefte at egne produkter tilfredsstiller kravene til sikkerhet og helse i direktivet. Det kreves heller ikke at en tredjepart tester produktet, verken på et prototype-stadium eller når det gjelder produksjonskvalitet. Dette til forskjell fra Australia hvor myndighetene holder overoppsyn med produksjonen og hvor testing og kontroller foretas. Forskernes konklusjon er at det europeiske systemet ikke fungerer spesielt bra når det gjelder produksjon av solbriller, siden opp til 20 prosent ikke tilfredsstilte kravene som settes til solbriller i direktivet. Referanser Sunglasses, the European directive and the European standard; Stephen John Dain, Thi Phuong Thao Ngo, Brian Barry Cheng, Angel Hu, Adrian Ghim Boon Teh, Jane Tseng og Nam Vu; Ophthal. Physiol. Opt. 2010 30: 253-256 Nrk.no/programmer/tv/fbi/1.7153824 internett i UK Siden internett-salget av briller med styrke begynte i 2004, har det vært stadig økende, og det anslås nå at det utgjør så mye som 3-4 prosent av det totale markedet i UK. Et søk på Google avdekker at det finnes en rekke nettsteder som tilbyr et stort utvalg av brillefatninger og solbriller fra et stort antall produsenter. De lave omkostningene ved å selge på internett fører til at prisene er rimeligere enn i optikerforretningene. Eksempelvis er laveste pris hos en tilbyder (SelectSpecs.com) 8,50 pund (80 kr) for en fatning med glass inklusiv UV-beskyttelse, antirefleks- og ripebestandig coatinger. Tilbudet har økt voldsomt og inneholder også merkevarer som Tom Ford, Chanel og Dolce & Gabbana. Mens mange optikerforretninger ser internett som en trussel, dannet optometrist Mark Bowden sin egen webside og skiftet dermed fokus fra sine to optikerforretninger til nettsalg. Internett-firmaet hans (Spex4less.co.uk) hadde en omsetning på 4,5 millioner pund mellom 2004 og 2008. Men Bowden ble etter hvert lei av å svare på 350 e-poster hver morgen og solgte firmaet. I henhold til Essilor er online-salget av brillefatninger i USA oppe i fra 4 – 5 prosent, og salget er økende. For å hjelpe uavhengige forretninger å delta i markedet har Essilor America nettopp introdusert en internett-service som gir uavhengige forretninger mulighet til å selge fatninger via internett. Men markedsundersøkelser i den optiske sektoren toner ned potensialet for online-brilleselgerne. De viser nemlig at de fleste forbrukerne fortsatt foretrekker å ha personlig kontakt med selgeren. Kilde: opticianonline.net Nyheter Førerkortforskriften endret Optikeren for 20 år siden… fra 1. juli Av Stein Bruun Norges Optikerforbund informerer om at helsekravene i førerkortforskriften ble endret fra 1. juli i år. Vi gjengir nedenfor de gamle kravene, som har gått ut og dermed har fått en strek over seg, og de nye som nå er gjeldende bak. Kilde: www.optikerne.no Forskrift om endring i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Fastsatt av Vegdirektoratet 16. juni 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 §24 jf. delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196 Utdrag: Vedlegg 1 – Helsekrav (Gjelder klasse A, A2, B, B1, BE, M, S og T): Vedlegg 1 § 2 nr. 1 tredje punktum oppheves: (”Dersom synsstyrken på ett øye er mindre enn 0,05, må synsstyrken på det andre øyet være minst 0,6, eventuelt med optisk korreksjon”) Vedlegg 1 § 2 nr. 2 (”Synsfeltet må være normalt på minst ett øye.”) Synsfeltet må være minst 120 grader vidt i horisontalplanet og minst 50 grader til hver side. I vertikalplanet skal synsfeltet være intakt i minst 20 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 20 grader. (Gjelder klasse C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE): Vedlegg 1 § 3 nr. 1 skal lyde: (”Synsstyrken må være minst 0,8 på det ene øyet og 0,5 på det andre. Dersom optisk korreksjon er nødvendig for å oppnå ovennevnte synsstyrke, må ukorrigert synsstyrke på hvert øye være minst 0,05.”) Synsstyrken må være minst 0,8 på det ene øyet og 0,1 på det andre øyet. Optisk korreksjon, unntatt kontaktlinser, må ikke overstige pluss 8 dioptrier. Vedlegg 1 § 3 nr. 3 skal lyde: (”Synsfeltet må være normalt på begge øyne.”) Synsfeltet må være minst 160 grader vidt 16 Optikeren 5/2010 i horisontalplanet og minst 70 grader til hver side. I vertikalplanet skal synsfeltet være intakt i minst 30 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 30 grader. Vedlegg 1 § 3 nr. 2 oppheves. (”Dersom ukorrigert synsstyrke er mindre enn 0,05 på ett eller begge øyne, må synsstyrken som nevnt over oppnås med briller ikke sterkere enn 8 dioptrier, eller med kontaktlinser uavhengig av styrke, forutsatt at disse tolereres godt. Hvis optisk korreksjon er nødvendig for å tilfredsstille kravene til synsstyrke, plikter føreren å bruke korreksjon under kjøring.”) Kommentarer fra Norges Optikerforbund Synsfelt skal fortsatt screenes med Donders’ prøve. Avdekkes synsfeltutfall der, eller er de kjent fra tidligere, kreves perimetri. Når det gjelder visuskravet, så er punktene som omhandler ukorrigert visus slettet. For de lette klasser gjelder det at visus skal være 0,5 når begge øyne testes samtidig. For tunge klasser skal visus som før være 0,8 på beste øye, mens dårligste øye skal ha visus på minst 0,1. Styrkebegrensningen på 8 dioptrier i briller er tatt bort for nærsynte, men gjelder fortsatt for langsynte (pluss 8 dioptrier.) Norges Optikerforbund vil komme med utfyllende kommentarer når retningslinjene foreligger. Norsk Selskap for optometri informerer i nr. 2 1990 s. 34 Jon Thoresen redgjorde for planene om den kommende optometrikongressen i Gøteborg høsten 1990. Hovedtema vil bli ”Sports Vision”. Programmet ble i hovedsak dekket av to amerikanske optometrister, Lynn Fishman Hellerstein og Claude A.Valenti.Stikkord var ”Nærretinoskopi”, ”Sports Vision Analysis” og ”Myopia – Therapy”. Akupunktur mot makuladegenerasjon I samme temanr. side 52, kunne vi lese om en mann fra Kopervik på Karmøy med makuladegenerasjon som hadde vært hos den kjente danske akupunktøren John Boel. Mannen rapporterte at lesesynet var blitt så mye bedre at han nå kunne lese avisoverskriftene. Boel mente at lesesynet skulle bli ytterligere bedre. Avdelingsoverlege Magnus Steinsvåg ved Fylkessjukehuset i Haugesund stilte seg svært tvilende til å helbrede AMD med akupunktur. Optikerkollega Einar Hedegaard-Larsen i Kopervik hadde selv undersøkt mannen og fant ingen objektive tegn på at synet var blitt bedre. Tvert i mot mente han at muligheten for helbredelse av AMD med akupunktur ” var nesten som å stå opp fra de døde”. Temanummer 1990 – Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt og prosjekt i arbeidsplassoptometri Høyskolelektor Gunnar Horgen hadde avsluttet en stor undersøkelse om arbeidsplassoptometri. Han sa i denne forbindelse at ”opprettelsen av NOFI var en drøm som ble til virkelighet”. Han nevnte en rekke prosjekter innen arbeidsplass som hadde dannet grunnlaget for NOFI. Dette gjaldt på bedrifter som Alcatel og KV. Han så frem til ytterligere forskning for å optimalisere 3 forskjellige dataarbeidsplasser med hensyn på ergonomi, belysning, psykososiale forhold og optometri 3D-forskning i Sverige 3D har i den senere tiden fått et stort oppsving, og er antagelig kommet for å bli, men man vet lite om hvilken virkning det har på hjernen og øynene. Hvordan vil dataspill, filmer og TV i 3D påvirke oss? Svenske forskere vil forsøke å finne et svar. Tekst: Inger Lewandowski Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) og Karolinska Institutet starter denne høsten opp et forskningsprosjekt om 3Dteknikkens mulige skadevirkninger på øyne og hjerne, skriver det svenske optikermagasinet OPTIK. - Nå når alle TV-produsenter mener at 3D er fremtiden gjelder det å skaffe seg kunnskap. Hvis det finnes problemer, da gjelder det å innse disse så snart som mulig, sier Mats Erixon fra Kungliga Tekniske Högskolan i Stockholm til Optik. Sammen med optiker Rune Brautaset på Karolinska Institutet vil han undersøke om den som ser på en 3D-skjerm blir sliten i øynene eller ikke. Fram til nå er det gjort lite forskning på 3D, kun noen få japanske studier som ble gjort for mange år siden. Tanken med denne svenske studien er å måle øyebevegelser som resultat av de unaturlige stimuli som gis i 3D-miljøer. - Egentlig ser man på en plan overflate, men på grunn av at hjernen lures av 3D-teknikken har man oppdaget at øynene beveger seg i dybden, selv om de egentlig ikke trenger det. Dette kan måles, eventuelt i kombinasjon med øyeplager og MRI-kamera som gransker hjernens aktivitet, sier Rune Brautaset. Han er opptatt av å se om synet forandres når det utsettes for unaturlig stimuli, og hvis dypsynet påvirkes, hva da når man setter seg i bilen rett etter et 3D-kinobesøk? ser grønntonene og øyet med rødt glass ikke ser rødtonene. Slik lures hjernen til å skapet et tredimensjonalt bilde. Ulempen er at bildet blir blekt. En nyere teknikk bruker polariserte glass i stedet for fargede. Disse glassene har minimale raster med ulike vinkler for høyre og venstre side og fører til at man ser samme bilde fra to litt ulike perspektiv. Hjernen skaper sitt eget stereobilde. ColorCode 3D bruker også ulike fargede linser, men i stedet for et rødt- og et grønnfarget glass brukes ett ravfarget og et blått glass. Produsenter av TV-apparater bruker enda en teknikk, en såkalt ”sekvensiell 3D”. Her vises to ulike bilder vekselvis. Disse separeres ved hjelp av aktive briller, som blokkere høyreøyets syn når bildet for venstre vises og vice versa i høy hastighet. Hjernen setter sammen bildene til 3D. Ulempen med dette systemet er at hver enkelt TV-seer trenger hvert sitt par dyre briller som dessuten må være eksakt synkronisert med skjermen. Ingen vet i dag hvilken teknikk som blir dominerende i fremtiden. Norske kinosaler gjøres 3D-klare I Dagens Næringsliv kan vi lese at 3D-filmer nå står for 15 prosent av billettsalget på kino i Norge. Dette til tross for at bare 13 prosent av kinosalene har utstyr til å vise filmer i 3D-format. I Oslo hvor nesten 30 prosent av salene har 3D-utstyr, blir 1 av 4 billetter solgt til 3D-visninger. Innen neste sommer skal samtlige av Norges 400 kinosaler ha digitalt utstyr og dermed mulighet til å vise filmer i 3D. Hittil er det solgt 188.000 brillepar hos de ni digitale Oslo-kinoene til en stykkpris på 20 kroner, det vil si for 3,8 millioner kroner. Kilder: OPTIK, nr 6-7.2010 og http://avis. dn.no (Dagens Næringsliv) 3D – forskjellige teknikker Den første teknikken som ble brukt allerede på 1920-tallet, var såkalt ”anaglyfisk 3D” som går ut på at man legger to like bilder på hverandre, den ene i rødtoner og den andre i grønntoner. Med et rødt og et grønt glass i en brille framstår 3Deffekten ved at øyet med grønt glass ikke Samtlige norske kinosaler skal neste sommer ha mulighet til å vise filmer i 3D, men hvilken virkning har 3D på oss mennesker? Optikeren 5/2010 17 Nyheter Elise – første master i synsvitenskap Kongsberg-jenta Elise Wiken Dees (26 år) ble uteksaminert fra optometristudiet i 2007. Fredag 28. mai forsvarte hun mastergraden i synsvitenskap med glans. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Dette er en stor begivenhet for Elise, for AFOS og for HiBu. Det er stort også for optikerprofesjonen og for fagfeltene optometri og synsvitenskap i Norge, uttaler dekan Janne Dugstad på høyskolens hjemmesider. Hun forteller at dette er Norges og Skandinavias eneste mastergrad innen synsvitenskap. va er forskjellen på denne masteren og den H masteren som svært mange norske optikere nå har? Jeg spør Elise selv. - Den viktigste forskjellen er at masteren som tilbys i samarbeid med Salus University/Pennsylvania College er en klinisk master, mens den som jeg har fullført er forskningsbasert, svarer hun og forteller at hun allerede i 2007 da optikerstudiet var fullført, visste at hun ville ta en master, så da tilbudet om en master i synsvitenskap ble presentert på avslutningsdagen var saken klar. Denne ville hun ta. Men aller først gikk turen over fjellet til Bergen og arbeid i optikerforretning. Ett og et halvt år var hun der før hun vendte nesa hjemover til Kongsberg igjen. Teori og forskning Siden Elise er den eneste som nå har fullført en vitenskapelig master, undrer jeg på hvordan undervisningen foregår. Har hun sittet alene på skolebenken? - Neida, det har vært flere på kursene, sier hun og ler. – Det er adgang for alle optikere å delta på de enkelte kursene uavhengig av om de ønsker å ta en master eller ikke. Til sammen er det for tiden 12 studenter som følger programmet. En av dem er Suresh Awasti fra Nepal, som vi har skrevet om i Optikeren tidligere. De fleste studerer på deltid. Elise var den første som startet som fulltidsstudent. Studiet er delt inn i tre moduler, hvor modul 1 og 2 bygges opp av obligatoriske og valgfrie emner. - Jeg fikk kontaktlinsekurset godkjent som modul 1 og metode- og statistikkurs som et av flere kurs på modul 2, fortel- Elise Wiken Dees foran Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg, hvor hun kommer til å tilbringe flere år med undervisning og forskning blant annet på fargesyn. 18 Optikeren 5/2010 ler Elise. – Modul 3 er et eget valgt forskningsprosjekt. Hun forteller at det er mulig å velge andre kurs enn det hun har gjort for å fylle opp modul 1 og modul 2. Forskning på fargesyn Elises eget forskningsprosjekt heter ”Chromatic discrimination in young carriers of red-green colour vision deficiencies.” Fant du noe spennende? - Ja, faktisk gjorde jeg det! Jeg fant at bærerne oftere feilet de ulike fargesynstestene enn det jentene med normalt trikromatisk fargesyn gjorde, og at bærerne i aldersgruppen 9 til 12 år gjorde flest feil. Nå håper hun å få publisert sin forskning i et internasjonalt anerkjent tidsskrift, men hun lover at hun etter hvert også vil publisere noe i SJOVS (Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science). Doktorgradsstipendiat For Elise Wiken Dees stopper ikke forskningen med en vitenskapelig master. Nei, nå fortsetter hun som doktorgradstipendiat på skolen, og hun fortsetter å forske på fargesyn, fotoreseptorer og adaptiv optikk. Vil du anbefale andre å ta en vitenskapelig master? - JA! Hun nærmest hopper i stolen. - Det har vært kjempemorsomt og noe jeg absolutt kan anbefale alle andre! Forskningsprosjektet velger man selv og man kan forske på synsrelaterte ting som er nyttige i hverdagen uansett hvor man er. Mer info om denne masteren kan leses på: http://www.hibu.no/studietilbud/ optometri/ma_synsvitenskap/ TESS 2434 NINA 2435 PAULA 2425 GLENN 2360 samma ansikte samma kläder samma miljö olika uttryck... glasögon gör skillnad! TESS 2434 ADAM 2361 SAM 2374 Nyheter Optikeren fra 1980 til 2010 på nett Fra i sommer kan alle Optikerens utgaver leses på nett, og et nytt søkeverktøy sørger for at det skal bli lettere å finne artikler som man leter etter. Tekst og foto: Inger Lewandowski Fram til nå har vi hatt kun de nyeste årgangene av Optikeren tilgjengelig på Internett. Nå er det en endring på det. Gjennom det siste året har undertegnede skannet inn de gamle numrene av bladet, og i løpet av sommeren har Per Kristian (Pelle) Knudsen lagt dem ut på Optikerens hjemmeside. Dette betyr at du nå kan lese om hva som engasjerte Norges Optikerforbund og medlemmene i årene som har gått. Pelle forteller at han har funnet mye morsomt stoff ved gjennomgang av bladene, og vi anbefaler alle å ”bla” litt i gamle utgaver. Ofte vil det fortone seg både underlig og morsomt det som bransjen var opptatt av før. Hvor? Optikerens hjemmeside finner du ved å gå inn på www.optikeren.org eller ved å gå inn på www.optikerne.no og deretter Slik ligger alle Optikerens gamle utgaver nå samlet på www.optikeren.org. Ved å klikke på bladet får du opp en pdf-fil som du kan bla deg gjennom. 20 Optikeren 5/2010 å klikke på bildet av Optikeren på høyre side. På Optikerens hjemmeside finnes på venstre side en ”Meny” og under denne ”Eldre utgaver”. Klikk på denne, og alle bladene kommer opp sortert etter årganger. Den oppmerksomme leser vil imidlertid oppdage at noen få utgaver av Optikeren fortsatt mangler, men vi jobber med å få fylt igjen ”hullene”. Artikkelsøk I menyen på Optikerens hjemmeside finner du også et helt nytt punkt ”Artikkelregister”. Her kan du søke etter artikler som har stått på trykk i Optikeren fra og med år 2000. Du kan søke på artikkelens forbokstav, forfatternavn, emnestikkord fra en meny eller du kan søke på et ord i tittelen eller i forfatternavnet. Igjen er det Pelle som har lagd et fantastisk verktøy som jeg er sikker på alle som leter etter gamle artikler (og hvem gjør ikke det fra tid til annen?) vil bli glade for. Arbeidet med å samle alle artiklene i en fil begynte for flere år siden. Nå har altså Pelle konvertert den til et brukervennlig verktøy for alle. I søk-funksjonen (”søk” i menyen) kan man søke fritt på alle ord som har stått på trykk i Optikeren enten det er i innholdsfortegnelsen eller i en artikkel fra og med årgang 2006. Nye utgaver inkluderes jevnlig her. Denne funksjonen vil også fortsette, men vil aldri kunne inkludere eldre utgaver enn årgang 2006. Jeg håper mange tar i bruk søkemulighetene, slik at Optikeren og artikler i den kan finnes og leses igjen og igjen. Med ny søkefunksjon kan det nå søkes på emnestikkord, ord i artiklenes overskrift og artikkelforfatter. Her et eksempel på svarene som kom opp på stikkordet ”statistikk”. Vi skal være din beste partner påå brilleglass! Derfor fortsetter vi å tilby glass, behandlinger og tjenester av høyeste kvalitet til attraktive priser. På Hoyanet.no får du enkelt tilgang til oppdatert informasjon om blant annet produktnyheter, track & trace, statistikker og mye mer. Her finner du også vår brukervennlige nettbutikk. Som Hoya-kunde nyter du i tillegg godt av verdifulle kurstilbud, spennende eventer og motiverende salgskonkurranser. Og kanskje nettopp du stikker av med neste reisepremie til en eksotisk destinasjon? Du trenger en sterk partner i kampen mot lavpriskjedene. Vi skal bidra til at du lykkes. www.hoyanet.no Nyheter Alliance-optikere på arbeidsplasskurs I juni i år benket optikere fra 42 Alliance-butikker seg på et av HiBus kursrom for å lære om arbeidsplassoptometri. Kurset går over to helger med arbeidsoppgaver underveis. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Dette er et skreddersydd kurs for Alliance Optikk, forteller Dekan på Avdeling for Optometri og Synsvitenskap (AFOS) Janne Dugstad. – De har selv spurt etter dette og vi har lagd det etter deres ønsker. - Kurset er en solid grunnmur å bygge videre på, forteller Jan Dokken fra Alliance. - Kunnskapene deltakerne tilegner seg her kan det bygges videre på for de som ønsker å ta hele NOF-kurset slik at de kommer på NOFs kompetanseliste. Kurset kvalifiserer til etterutdanningspoeng, dersom deltakerne gjennomfører en avslutningsoppgave som Avdeling for optometri og synsvitenskap lager. Janne Dugstad forteller at NOFs kurs som er under revidering, vil bli tilbudt i ny 22 Optikeren 5/2010 drakt i løpet av høsten. Det vil da være på mastergradsnivå. Alliance-optikerne gjennomfører et helgekurs nå i juni og siden ett i november og har arbeidsoppgaver som skal løses der imellom. Medlemmenes initiativ - Kurset er kommet i stand etter ønsker fra våre medlemmer, sier Jan Dokken og er veldig godt fornøyd med at representanter fra hele 42 av 76 forretninger har meldt seg på. Han synes også det er viktig at kurset arrangeres i skolemiljøet med skolens egne lærere. Han forteller at Alliance har utarbeidet et opplegg for hvordan medlemmene kan ta kontakt og starte et samarbeid med bedriftshelsetjenesten. To brosjyrer med info om henholdsvis syn og arbeid på arbeidsplassen og om priser på forskjellige typer løsninger ligger klare. Jannicke Ebbestad fra Alliance Sande har vært en av pådriverne for å få kurset og er også en av deltakerne. Hun forteller at håpet er at Alliance med et slikt kurs i bunnen og med en ferdiglagd mal, skal få henvendelser fra bedriftshelsetjenestene rundt omkring i landet. Jan Dokken ønsker kursdeltakerne velkommen til arbeidsplassoptometrikurs i Høgskolen i Buskeruds undervisningslokaler på Kongsberg. ...og hvor vil DU starte? VI SØKER OPTIKERE SOM VIL INVESTERE I EN VOKSENDE KJEDE ER DU INTERESSERT I Å: ÅPNE NY BUTIKK KONVERTERE TIL SPECSAVERS INVESTERE I EN EKSISTERENDE BUTIKK Vi konsentrerer oss om butikk og fag, og markedsføringen blir tatt hånd om sentralt. Specsavers har et godt rykte og kundene kommer. Anita A. Veland, Specsavers Bodø KONTAKT: Tone Borgen, Business development manager. Tlf. 97 77 54 85 eller 21 03 02 34 tone.borgen@no.specsavers.com For meg har møtet med Specsavers vært en suksess fra første øyeblikk. Jeg har startet opp ny butikk tidligere og veiledet andre nyetableringer, men ingen kan måle seg med Specsavers. Ole Erik Holmen, Specsavers Molde Konseptet er rasjonelt, innkjøp og markedsføring styres sentralt, og beslutninger tas av de som har riktig kunnskap. Tore Knudsen, Specsavers Bergen Specsavers er en kjede som vet hva det handler om, så hvis sjansen kommer – grip den! Tore Syvertsen, Specsavers Egertorget Vi jobbet tidligere med høyprofilprodukter og var veldig spent på det nye sortimentet. Vi fikk produkter som var minst like gode som de vi hadde; topp produkter til hyggelige priser. Bente Thoresen, Specsavers Horten og Tønsberg www.specsaverspartnership.com Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 64 butikker. Nyheter Inga-Britt Kjellevold Haugen: Ny dr. philos på HiBu Dr. philos Inga-Britt Kjellevold Haugen forsvarte sin doktorgrad sist vår på øyets rotasjonsmuskler, sener og nerver fra personer i ulike aldersgrupper. Den kliniske verdien av avhandlingen anses like verdifull som den vitenskapelige, skriver Universitetet i Oslo på sin hjemmeside. Tekst og foto: Inger Lewandowski ”Mye er forskjellig, men det er utenpå” heter det i en barnesang, men så er det ikke bare utenpå mye er forskjellig, ”det er inni óg” ler Inga-Britt Kjellevold Haugen. Hun har utført anatomiske studier av øyets rotasjonsmuskler, sener og nerver og har avdekket at det kan være store forskjeller fra person til person i samme aldersgruppe, men også mellom unge og eldre. Muskelfibre for nærarbeid Det er godt kjent at mennesker har forskjellig fordeling av typer muskelfibre i kroppens muskulatur. Dette gjør at noen av oss egner seg som sprintere, mens andre heller løper maraton. Selv om øyemusklenes struktur skiller seg fra kroppens øvrige muskler på mange vis, viser denne doktorgradsavhandlingen at det også er en forskjell i fordelingen av fibre i øyemuskulaturen. Det betyr at vi også er noe ulikt utstyrt til ulike visuelle oppgaver. - Det er for eksempel bare ca 20 prosent av muskelfibrene i øyets rotasjonsmuskler som er tilpasset langvarig intensivt nærarbeid, som lesing og bruk av datamaskin. Våre funn viser imidlertid at dette kan variere fra 15 prosent til hele 30 prosent, og da sier det seg selv at de som har bare 15 prosent ikke er like godt egnet til langvarig og intensivt arbeid på nært hold, sier Inga-Britt og bekrefter at også disse musklene til en viss grad kan trenes opp. Sansereseptorer for koordinering av bevegelse Inga-Britt Kjellevold Haugen er opptatt av viktigheten av å finne ut hva som er normalt, ”for da kan man også bedre forstå hva som er unormalt og hva som eventuelt kan gjøres for å bedre dette. Med andre ord lettere forstå etiologien 24 Optikeren 5/2010 til en rekke samsynsanomalier og hvordan disse eventuelt kan behandles”. I tillegg til selve musklenes oppbygging er kommunikasjonen mellom hjernen og øyemusklene også svært viktig og interessant. Forskningen hennes viser for eksempel at det i øyet finnes noen helt spesielle sansereseptorer. Inga-Britt forklarer at disse hjelper sentralnervesystemet å samkjøre øynenes bevegelser. Hjernen bruker informasjonen fra disse cellene til å justere aktiviteten i den enkelte øyemuskel slik at ønsket muskelkontraksjon og øyebevegelse oppnås. Ved å analysere muskler fra både nyfødte og eldre har hun funnet ut at antallet reseptorer varierer gjennom livet. Nyfødte har meget få av disse reseptorene og de blir ikke fulltallige før ved 5-6 års alderen. Dette kan forklare hvorfor barn ofte ikke har et fullt utviklet samsyn før etter noen år. I tillegg viste studiet at det også her var betydelige individuelle variasjoner i alle aldersgruppene, noe som igjen kan forklare hvorfor noen barn bruker litt lengre tid på å samle blikket enn andre eller kanskje til og med utvikler strabisme. Variasjonen fra person til person vil også kunne være en av årsakene til at enkelte eldre har mer ustabile øyebevegelser og leseproblemer i siste fase av livet enn andre. Forskningen viste dessuten at vi mister muskelfibre med alderen og at denne degenerasjonen er mer omfattende hos noen av oss enn andre. Dette kan også være en årsak til de variasjoner i synskomfort og samsyn status vi finner hos våre eldre pasienter. - Det mest fascinerende med denne forskningen er kanskje at den styrker verdien av samsynsevalueringer også i et bredere perspektiv, sier Inga-Britt. - Det okulomotoriske system har større betydning for synsfunksjonen som helhet enn det man tidligere har antatt. Det dreier seg med andre ord om langt mer enn bare styring og samkjøring av øyeparet. I dag vet vi at dette systemet har en ekstrem nevrologisk kompleksitet og har forbindelser med de fleste aspekter av sentralnervesystemet. Nesten samtlige visuelle funksjoner er direkte eller indirekte avhengig av informasjon fra eller samkjøring med systemet. En okulomotorisk funksjonsvikt vil derved kunne påvirke kvaliteten på samsynet så vel som selve synsoppfatningen, orienteringsevnen, tolkning av objekters plassering i synsfeltet og deres bevegelser, samt en rekke andre visuelle funksjoner. Men det stopper ikke der. Systemet har også tette koblinger opp mot kroppens øvrige motoriske systemer og er derved også med på å påvirke hand-øye koordinasjon, kroppsholdning, finmotorikk og balanse. I mange av de motoriske sentrene i hjernen er det en kontinuerlig samkjøring mellom øye og kroppsmotorikk. Dette betyr at systemene gjensidig påvirker hverandre, noe som man ofte får bekreftet i klinisk sammenheng. - Jeg føler derfor at denne forskningen ikke bare har vært viktig for pasienten, men også for helsepersonell som gjennom kjennskap til oppbyggingen og styringen av øyemotorikken får et bedre arbeidsverktøy, sier Inga-Britt Kjellevold Haugen, som innrømmer at hun nok har lett for å ”ta av litt” når hun snakker om sitt yndlingstema. - Målsettingen med vår forskning er alltid å kunne forstå det visuelle system bedre for å kunne evaluere og behandle best mulig. Lærebøker skrives om Forskes det mye på slike ting rundt omkring i verden? - På verdensbasis er det flere miljøer som forsker på ulike aspekter av denne tema- Nyheter Nybakt dr.philos Inga-Britt Kjellevold Haugen tikken. I Norge derimot er vår biomedisinske forskningsenhet her på HiBu ganske alene om akkurat det vi har tatt for oss. Det var nok også grunnen til at Universitetet i Oslo inkluderte to utenlandske kapasiteter som mine opponenter under disputasen, i tillegg til deres egen svært velrenommerte professor Brodal. De utenlandske opponentene var d.phil. Jonathan Erichsen fra Cardiff University Wale og professor Jan Bergmanson fra Texas Eye Research and Technology Center. Professor Jan Richard (Dick) Bruenech har vært Inga-Britts veileder og store inspirator. - Jeg har vært utrolig heldig som har hatt Dick som veileder. Han har vært og er min store inspirator og mentor, sier Inga-Britt. – Dick brenner for nettopp denne forskningen og har en egen evne til å formidle det han driver med både for meg og for studentene. Helt siden 1990 har Inga-Britt og Dick drevet med forskning på øyet, øyets muskler og annet vev i øyehulen. De første årene var Inga-Britt med på å etablere og bygge opp laboratoriet, senere tok hun en forskningsbasert mastergrad (m.phil) på strukturell oppbygging av øyemotorikk, og nå altså en dr.philos.-grad. - Forskningen har nesten blitt en livsstil, sier hun, - det er jo så dødsgøy!! Og fortsatt er det så mye vi ikke vet og forstår. Og naturligvis er det spesielt moro når Dick og jeg opplever at tidligere teorier og modeller revurderes og lærebøker skrives om på grunn av vår forskning. Etter hvert tror jeg at enkelte undersøkelsesmetoder og kliniske behandlingsformer også vil bli noe modifisert på basis av våre funn. Ydmyk - Men jeg er også veldig ydmyk, sier hun så. – Jo mer vi finner ut, jo mer forstår vi at vi ikke vet. Styringen av øyebevegelsene er utrolig mye mer kompleks enn vi trodde, og det er store individuelle variasjoner fra person til person og i forhold til alder. For å forstå struktur og funksjon må man virkelig helt ned på molekylært nivå. Det er vel unødvendig å si at IngaBritt og Dick allerede er langt inn i neste forskningsprosjekt – et internasjonalt tverrfaglig prosjekt som skal gjennomføres sammen med et hollandsk forskningsinstitutt. Her skal man implantere stamceller i gen-manipulerte mus som mangler noen av de viktige nervecellene i det okulomotoriske system. Disse cellene mottar normalt informasjon fra de sansecellene i øyemusklene som Inga-Britt blant annet har beskrevet i doktoravhandlingen. Prosjektet ville kunne bevise funksjonen til sansecellene og fungere som en modell for en mulig fremtidig behandlingsform av samsynsproblemer. Et internasjonalt prosjekt er nok midt i blinken for internasjonale Inga-Britt Kjellevold Haugen, født i Sverige, bosatt på Kongsberg, finsk statsborger og etter eget utsagn ”skiløper som en danske”. Hun gleder seg over doktorgraden og over de nye utfordringene som hun vet blir kjempespennende. Optikeren gratulerer og ønsker lykke til med det videre arbeidet. Vi lover å holde leserne informert om nye forskningsresultater. Optikeren 5/2010 25 En linsevæske inspir HVA ER Bio inspi RAsJ o n ? Bioinspirasjon er et område innen vitenskapen der man studerer og overfører de beste ideene fra naturen for å utvikle banebrytende produkter og teknologi. Ett eksempel er sommerfuglen Blå Morpho. Den har ikke noe blått fargepigment, men får sin farge gjennom en struktur på vingenes overflate som bare reflekterer blått lys. Ved å imitere sommerfuglens måte å skape den blå fargen på, har forskere utviklet energibesparende LED-skjermer med renere farger. Bioinspirasjon brukes også innen øyehelse, og nå har turen kommet til linsevæske. rert av øyets egen biologi Nå introduserer vi Biotrue™ multi-purpose solution Med tre bioinspirerte nyskapninger er Biotrue™ laget for å fungere på samme måte som øyet. Har samme pH-verdi som sunne tårer for å opprettholde øyets naturlige miljø. Drar nytte av øyets naturlige smøremiddel slik at linsen fuktes på samme måte som øyet. Inneholder bioinspirert proteinbehandling, som bidrar til å opprettholde tåreproteinene. Væsken tar vare på proteinenes nytteaktivitet, samtidig som denaturering forhindres. © 2010 Bausch & Lomb Incorporated. ®/™ denote trademarks of Bausch & Lomb. PNP4238 HL4507 ImpressionIST® Avantgarde Vis kompetanse. Øk kundebesøket. Høyne salgsverdiene Den nye ImpressionIST® Avantgarde fra Rodenstock hjelper deg med å • Demonstrere din kompetanse • Øke butikkens attraktivitet • Gjøre konsultasjonen mer konkret • Kvalitetssikre glassvalg og salgsprosess • Øke kundefrekvensen • Selge produkter av høyere verdi • Øke omsetningen med produkter fra Rodenstock 2. generasjon av 3D videosentreringssystemet tilbyr unike fordeler: • Større brukervennlighet • Blitslys og estetisk filter for perfekte bilder • Raskere måleprosedyre • Kan settes opp i nettverk for bedre flyt i salgsprosessen. • Presentasjon av fargevalg og overflatebehandlinger • Demonstrasjon av ColorMatic ImpressionIST® Avantgarde er justerbar i høyden, med en minimumshøyde på 1,65m (maksimum 2,36m). Integrert avstandsprojeksjon. Skjermen kan roteres og helles. 28 Optikeren 5/2010 Se bedre. Tema: Det optiske markedet Det er enklere når det er lett å finne frem! Å være i ukjent terreng er en stor utfordring, spesielt hvis det er få orienteringspunkt å forholde seg til. For noen år siden ble kameratskap, min egen kropps utholdenhet og ikke minst hodets psykiske styrke presset til det ytterste i min iver i å nå Halkavarre, en fascinerende 1000-meters topp i Porsanger i Finnmark. Tett tåke, vanskelig orientering, farlige omgivelser og en tung bør gjorde både min turkamerat og meg til statister i vår mektige natur. Etter noen dager måtte vi gi opp og benytte det kjente ordtaket: ”Det er ingen skam å snu”. Vi nådde ikke målet – fordi vi ikke var godt nok forberedt på den naturen vi møtte. I dette nummeret av Optikeren er minitemaet markedsundersøkelsen som Synsinformasjon gjennomfører på bransjens vegne. Å gjøre en kvalifisert undersøkelse i befolkningen som forteller oss hva det tenkes om vår bransje og det vi holder på med, er viktig. Det er også fornuftig å måle antall i befolkningen som bruker tjenestene vi tilbyr og hva de faktisk kjøper av de ulike synshjelpemidlene vi selger. Undersøkelsen gir også interessant informasjon om handel og bruk av synshjelpemidler som kjøpes utenfor de tradisjonelle kanalene optikere representerer. Informasjonen kan sammen med historisk kunnskap lokalt og nasjonalt, samt kunnskap kjedene innehar, være med å bygge broer inn i fremtiden. ”Hva er det som skjer fremover?” er vel spørsmålet alle kunne tenke seg å ha svaret på. Spesielt de som driver forretning og har behov for å planlegge på en god måte for å oppnå suksess. I arbeidet med å forme markedsundersøkelsen har kjedene fått være med å forme spørsmål, og resultatet av undersøkelsen er diskutert med de kjedene som ønsket det. Gjennom Optikeren vil vi nå la alle ta del i resultatene fra årets undersøkelse. Et av de svært positive funn i undersøkelsen, som også bekrefter tidligere målinger på det samme, er at optikeren som yrkesutøver og helsepersonell samt at optikerbransjen i Norge har god anseelse i befolkningen. Og dette er meget gledelig! Vi rangeres høyere enn de fleste andre yrkesgrupper vi liker å sammenlikne oss med. Norske optikere er på topp når det gjelder troverdighet blant sine pasienter. Denne fantastiske posisjonen er noe vi alle må jobbe sammen om å beholde: alle fra den enkelte optiker, de i butikkene og ansatte i kjedene. Det blåser alltid på toppene og det er en jobb å holde seg der, men du verden hvilken kreditt det gir når sola skinner! Det er ubehagelig å ikke vite akkurat hvor man er, eller hvor man skal. En blir stresset og gjør urasjonelle ting. Det har jeg selv gjort og jeg har sett andre gjøre det: på turer i skog og mark og i andre sammenheng. I 1995 mistet vi retningen i Øvre Passvik Nasjonalpark. Bakken der er magnetisk og forvirrer de beste kompass. Da er det ikke lett å finne frem på natta, og det at ”alle myrer er like” får en ny betydning. Etter turen i Passvik var vi så heldige å få snakke med Arvo Sotkajervi, en kjent norsk bjørnejeger, reinsdriftssame og naturmann. Vi spurte han hva han gjorde når han gikk seg vill i de store skogene? Han grunnet lenge på svaret, før han sa: ”Man vet hvor man er”. Sett i lys av Arvos dype ord ønsker jeg deg god lesning! Hans Torvald Haugo Leder Norges Optikerforbund og Synsinfomasjon Optikeren 5/2010 29 Tema: Det optiske markedet Stoler på optikeren! Forbrukerne har stor tillit til norske optikere og synes at dette er det naturlige stedet å henvende dersom de får problemer med synet. Å ha et godt omdømme er viktig for den daglige virksomheten, men det forplikter også, skriver Eva Fosby Livgard i denne artikkelen. Tekst: Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Mer enn tre av fire forbrukere (76%) har stor eller svært stor tillit til optikerne i Norge. Majoriteten av befolkningen (65%) vil først og fremst kontakte optikeren dersom de oppdager problemer med synet, og over halvparten (51%) mener optikeren setter pasientens helse framfor egen inntjening. Den beregnede omdømmeskåren ligger på 82 av 100 mulige poeng, en økning på fem poeng siden forrige måling i 2008. Resultatene fremkommer i TNS Gallups undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Synsinformasjon. Dette er den tredje målingen som er foretatt siden 2005. Resultatene viser at det skal mye til for å rokke ved optikerens posisjon i forhold til forbrukerne. Få andre bransjer ligger på samme høye nivå i tillit og troverdighet. Et godt omdømme betyr mye for den daglige virksomhet Et godt omdømme er viktig både for enkeltselskap, bransje, myndigheter og 80 70 politikere, private så vel som offentlige foretak. Det gjelder i forhold til fremtidig rekruttering, for å oppnå gjennomslag hos myndigheter, for å skape et godt forhold til media og for å få en enklere hverdag i møte med pasienter. Dette er igjen viktige faktorer for å skape fornøyde medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. Våre undersøkelser viser at bransjer som har et godt omdømme står bedre rustet til å takle omdømmekriser og gjenvinner forbrukernes tillit raskere. De har mer å gå på i forhold til publikum. Optikeren er det naturlige sted å henvende seg På spørsmål om hvem forbrukerne først og fremst vil kontakte dersom de mistenker at de har problemer med synet, svarer 65% optikeren (Fig. 1). Andelen har økt med seks prosentpoeng siden 2008 og har ikke vært høyere siden målingene startet i 2005. 17% svarer øyelege og 14% fastlege. Det kan synes å være sammenheng Dersom du mistenker at du har problemer med synet, hvem vil du først og fremst ta kontakt med for å få undersøkt det? Vi ser bort i fra akutte hendelser som krever førstehjelpsbehandling. (n=1343) Prosent. 60 50 ■ Fastlege ■ Øyelege ■ Optiker ■ Annet ■ Vet ikke 40 30 20 10 0 30 2005 Optikeren 5/2010 2008 2010 Fig 1: 65% av befolkningen vil først og fremst kontakte optiker dersom de oppdager problemer med synet. Andelen øker med seks prosentpoeng siden 2008, og har ikke vært høyere siden målingene startet i 2005. 17% svarer øyelege og 14% fastlege. mellom inntekt og hvem man kontakter. Andelen som først og fremst vil henvende seg til optiker, øker fra 48 % blant de med lav inntekt (årlig husstandsinntekt under kr 300 0000) til 75% blant de med høy inntekt (årlig husstandsinntekt over kr 600 0000) (Fig. 2). De med lav inntekt vil i større grad enn andre henvende seg til fastlege eller øyelege. Det samme mønsteret finner vi igjen når vi ser resultatene i forhold til alder. De aller eldste er mer tilbøyelige til å kontakte øyelege eller fastlege enn de øvrige aldersgruppene. Trolig er det de samme menneskene vi møter igjen siden vi vet at de aller eldste gjerne har en lavere familieinntekt. Når mange av disse foretrekker å kontakte øyelege eller fastlege fremfor optiker, har det trolig sammenheng med at de eldre går oftere til konsultasjon hos lege eller øyelege og av den grunn finner det naturlig å ta opp øyeproblemer når de først er der. Mener optikeren setter pasientens helse fremfor egen profitt Hvis forbrukerne får et råd fra optikeren tror de aller fleste (51%) at rådet gis for å sikre pasientens helse og ikke for å gi optikeren størst mulig inntjening for forretningen. Andelen er riktignok noe lavere enn i de to foregående målingene (55%), men fortsatt mener majoriteten at optikeren er mer opptatt av pasientens interesser fremfor egen vinning. 45% av befolkningen tror imidlertid at optikeren gir råd for å skape en vinn-vinn-situasjon der både pasientens helse og optikerens økonomiske inntjening blir ivaretatt. Her er andelen økende, fra 39% i 2008. Siden tilliten til næringen øker i samme tidsperiode kan dette være uttrykk for at det er en økende aksept i befolkningen for at begge parter skal ha sine behov dekket. Det er ikke mer enn 2% som mener optikeren bare tenker på egne økonomiske interesser. Denne andelen ligger temmelig stabilt over tid. Økende forståelse for betydningen av synsundersøkelsen Selv om det er færre som går til synsundersøkelse, er det allikevel en økende forståelse i befolkningen for at denne type undersøkelse er en helsekontroll som bør gjennomføres regelmessig. Dette kan være et resultat av bransjens opplysningsarbeid de senere årene, der det har vært lagt vekt på å bevisstgjøre befolkningen på betydningen av å kontrollere Tema: Det optiske markedet Om TNS Gallup: TNS Gallup er Norges største markedsanalysebyrå og leverandør av markedsdata til kunder innenfor media, næringsliv og offentlig forvaltning. www. tns-gallup.no 50 40 30 20 Fig 3: 76 % av forbrukerne sier de har stor eller svært stor tillit til optikerne, og det er ikke mer enn 2 % som sier det motsatte. Kr. 450'-599' 0 kr. 600+ 10 Hvor stor eller liten tillit har du generelt sett til optikerne i Norge? (n=1343) Prosent. Svært liten tillit Svært stor tillit Ubesvart/vet ikke 0 Fig 4: Tilliten til optikerne har ligget høyt helt siden målingene startet i 2005, men har aldri vært så høy som nå. Tillitskåren ligger på 82 av 100 mulige poeng. 100 10 20 30 40 50 Utvikling over tid: 2005 - 2010 80 60 40 20 0 2010 Fakta om undersøkelsen: Metode: Telefonintervju Målgruppe: Landsrepresentativt utvalg av den norske befolkning over 15 år. Feltperiode: 22. mars – 7. april Antall respondenter: 1343 Feilmarginer: +/- 2,5 prosentpoeng Undersøkelsen har vært gjennomført siden 2005. 60 2008 Med et sterkt omdømme følger også et stort ansvar Årets måling viser at optikerne som yrkesgruppe har en sterk posisjon i befolkningen. Det er viktig at bransjen er klar over at det med dette hviler et stort ansvar på den enkelte medarbeider. Hver og en må se seg selv som representant for næringen og vise at man er befolkningens tillit verdig. 70 Andelen som vil kontakte optiker brutt på inntekt kr. 300'-449' Tilliten til optikerne øker Resultatene er med på å forklare den høye tilliten befolkningen har til optikerne. 76% av forbrukerne sier de har stor eller svært stor tillit til optikerne, og det er ikke mer enn 2% som sier det motsatte (Fig. 3). Dette gir en tillitskår på 82 av 100 mulige poeng. Tilliten til optikerne har ligget høyt helt siden målingene startet i 2005, men har aldri vært så høy som nå (Fig. 4). Tilliten til optikerne ligger høyt uansett hvem og hvor i landet vi spør, og den øker i alle aldersgrupper sammenlignet med tidligere målinger. 80 2005 Lojale til optikeren Har forbrukerne først bestemt seg for å ta en synsundersøkelse, er de fleste lojale til den optikeren som de har benyttet tidligere. Over halvparten (55%) av de som har vært til synsundersøkelse det siste året benytter den samme optikeren igjen. Andre årsaker forbrukerne oppgir for å benytte optikeren de sist var hos, er at de er fornøyde med denne, får god service, faglig dyktighet eller at de har fått optikeren anbefalt av andre. Fig 2: Det kan synes å være en sammenheng mellom inntekt og tilbøyeligheten for å kontakte optiker. Mens 48% av de med familieinntekt under 300000 kroner først og fremst vil kontakte optiker, øker andelen til 75% blant de med familieinntekt over 600000 kroner. Under kr 300' synet regelmessig. Målsetningen for næringens arbeid må imidlertid være, ikke bare å øke kunnskapen i befolkningen, men også å få flere inn til kontroll. Optikeren 5/2010 31 Tema: Det optiske markedet ”Synsundersøkelsen er en helsekontroll” - men prosentvis færre går til optikeren Stadig flere anser synsundersøkelsen for å være en helsekontroll som bør gjennomføres regelmessig, likevel sank andelen som tok synsundersøkelse siste år med 8 prosentpoeng fra 2005 til 2010. De eldste går sjeldnest og mye sjeldnere enn eldre i UK. Tekst: Inger Lewandowski Stadig flere anser synsundersøkelsen for å være en helsekontroll som bør gjennomføres regelmessig. Andelen økte fra 66% i 2005 til 72% i årets måling, foretatt av TNS Gallup i mars-april. Se figur 1. Spørsmålet ”Anser du synsundersøkelse for å være en helsekontroll som bør foretas regelmessig?” ble stilt til et utvalg på totalt 1343 personer bestående av både brille/ linsebrukere og ikke-brukere av synshjelpemidler. Ikke overraskende er det brukerne av kontaktlinser som i størst grad svarer ja på spørsmålet, hele 90%. Kanskje er det ikke heller så overraskende at de som vi finner i andre enden av skalaen, er de som ikke bruker verken briller eller linser. Blant disse er det bare 60% som mener at synsundersøkelsen er en helsekontroll som bør foretas regelmessig. Kvinner (78%) ser i betydelig større grad verdien av synsundersøkelsen enn menn (66%). Bakgrunn, ja-svar og hvorfor Ser vi på respondentenes bakgrunn (alder, inntekt og utdanning) ser vi at det er de eldste (over 60 år) som i størst grad svarer ja til at synsundersøkelsen er en helsekontroll (77%), men de i aldersgruppen 45-59 år ligger ikke langt bak, med 74% som svarer ja. Respondentene med familieinntekt mellom 450 og 600.000 er også mer tilbøyelige til å si ja (78 prosent) enn andre. Det samme er de som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning (77%). Spørsmålet ”Hvorfor anser du synsundersøkelse som en helsekontroll som bør gjennomføres regelmessig?” fulgte umiddelbart etter det forrige spørsmålet og det fantes ingen svaralternativer. Intervjueren måtte noterte ned de svarene som kom, og mange ga flere svar. De mest hyppige var at (svarprosent i parentes) 32 Optikeren 5/2010 - en synsundersøkelse kan avdekke endringer i synet (44%) - en synsundersøkelse kan avdekke sykdommer (22%) - en synsundersøkelse kan avdekke plager (8%) - man kan få gode råd om synet (4%) - det er viktig med godt syn (arbeid, bilkjøring, lesing) (24%) - det er viktig å ta vare på synet/synet er viktig (18%) - alder påvirker synet (11%) - det er viktig med riktige briller tilpasset synet (4%) - det er en del av helsen vår (13%) Hvis vi deler svarene inn i to grupper, helserelaterte svar og svar som synes å ha med riktig synskorreksjon/briller å gjøre, finner vi at 70% av svarene går på helse, mens 28% går på briller/korreksjon. Dette gjelder for alle personene uavhengig av bakgrunn, selv om det er en tendens til at de over 45 år legger noe mer vekt på helseaspektet enn de under 45 år. Bakgrunn, nei-svar og hvorfor Blant de som svarer nei på spørsmålet om synsundersøkelse er en helsekontroll er de yngste i flertall. Hver tredje person i gruppen 15-29 år svarer at en synsundersøkelse etter deres mening ikke er en helsekontroll. Det samme svarer 26% av de med familieinntekt over 600.000 og 27% av de med henholdsvis grunnskole og universitets/høyskoleutdanning. Umiddelbart etter respondentenes svar om at en synsundersøkelse ikke er en helsekontroll fikk de spørsmålet ”Hvorfor anser du ikke synsundersøkelsen for en helsekontroll som bør gjennomføres regelmessig? ” Dette var også et åpent spørsmål uten svaralternativer. Respondentene måtte gi begrunnelser med egne ord. TNS Gallup har sortert svarene inn i følgende grup- per (prosentandelen personer som svarte i parentes bak): - Kan selv best vurdere eget syn (52%) - Merker sykdomsutvikling selv (14%) - Har selv kunnskap om hvilke plager/symptomer som har sammenheng med synet (6%) - Dyrt (9%) - Har ikke med helse å gjøre (4%) - Har ikke behov (13%) - Viktigere for eldre (1%) Mange ga flere svar. Blant de under 30 år er det flest (18%) som svarer at de ikke har behov. I gruppene med høyest familieinntekt og med høyest utdanning mener flere enn gjennomsnittet (5 prosentpoeng) at de selv kan vurdere eget syn, at de merker sykdomsutviklingen selv og/ eller at de selv har kunnskap om hvilke plager/symptomer som har sammenheng med synet. Prosentvis færre går til synsundersøkelse Alle som bruker et synshjelpemiddel eller som har tatt laseroperasjon fikk stilt følgende spørsmål: Har du vært hos optiker i løpet av de siste 12 månedene i forbindelse med synsundersøkelse eller bruk av kontaktlinser? I hele gruppen svarte 43% ja på dette, en nedgang på to prosentpoeng fra 2008. Se figur 2. Størst er nedgangen i aldersgruppen 15 til 29 år, hele 8 prosentpoeng (fra 63 til 55 prosent). Nye kontaktlinsetyper og sjeldnere kontroller i denne gruppen som har den høyeste andelen av kontaktlinsebrukere, er neppe hele forklaringen. Når vi ser på gruppene ”ja, bruker briller”, ”ja, kontaktlinser” og ”ja, både briller og kontaktlinser”, ser vi at begge de to første gruppene hver har en nedgang på tre prosentpoeng, mens den siste har en økning på ett prosentpoeng. Tema: Det optiske markedet Figur 1: Andelen som anser synsundersøkelsen for å være en helsekontroll som bør foretas regelmessig. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Jeg tolker dette dit hen at nedgangen til en viss grad skyldes færre kontaktlinsekontroller, men at det også er en generell nedgang muligens på grunn av finanskrisen som slo til i 2009. Spørsmålene som ble stilt i mars-april gjaldt jo de siste 12 månedene, det vil si store deler av 2009. De med god råd går oftere til synsundersøkelse Resultatene viser at færre velger å gå til synsundersøkelse, og det kan synes å være en sammenheng mellom bruk av synsundersøkelse og inntekt. Jo høyere inntekt, desto større er sannsynligheten for at man har vært til synsundersøkelse det siste året. Hvis det faktisk er slik at mange i lavinntektsgruppene setter økonomi fremfor helse, og at optikertilbudet kan oppfattes å være myntet på de med god råd, har Norges Optikerforbund en oppgave i forhold til myndighetene i å sikre også lavinntektsgrupper en mulighet for å ivareta synet sitt på en forsvarlig måte. Figur 2: Andelen som har vært hos optiker i løpet av de siste 12 månedene i forbindelse med synsundersøkelse eller bruk av kontaktlinser. 2008 2010 2005 2008 2010 60 50 40 30 20 10 0 Figur 3: Andelen som har vært hos optiker i løpet av de siste 12 månedene brutt ned på befolkningsgrupper. ■ 2010 ■ 2008 ■ 2005 60 år+ 44-59 år 30-44 år Under 30 år Kvinner Utdrag fra TNS Gallups konklusjon i rapporten. Menn 0 Kvinner og de under 45 år går oftere I tråd med tidligere undersøkelser ser vi at kvinner er mer opptatt av å ta vare på synet sitt enn menn. 48% av kvinnene har vært til kontroll, mens andelen ligger på 37% blant menn. Kontrollert for alder går skillet ved 45 år. Over halvparten av de under 45 år har vært til synsundersøkelse, mens andelen blant de over 45 år ligger under 40%. Se figur 3 2005 Figur 4: Grunner som ble oppgitt for valg av optiker. 10 20 30 40 50 60 70 80 Vane/går hos denne I nærheten God service Bekjent Fornøyd Anbefalt I antall er det likevel flere som går til optiker Når vi ser prosentvis nedgang er det lett å la seg forlede til å tro at det sikkert gikk dårligere for optikerne i 2009, men faktum er at det likevel var flere personer som gikk til optiker i 2009 sammenlignet Fortsettes side 34 Faglig dyktighet Annet Etablert Pris 0 10 20 30 40 50 60 Optikeren 5/2010 33 Tema: Det optiske markedet Vi er faste givere, er dere? Optometry Giving Sight er den eneste globale innsamlingsaksjonen som spesifikt har som mål å hindre blindhet og svaks synthet som skyldes ukorrigerte refraktive feil. Monica Thomsen Lie Interoptik Halden Optiske Kontonummer: 1503.13.80003 SMS/WAP: OGS <beløp> til 1960 Internett: www.optikerne.no 34 Optikeren 5/2010 Fortsettes side 33 med to år tidligere. I forrige Optikeren (nr 4) kunne vi lese at Gallup-undersøkelsen viser at antallet brille/linsebrukere i Norge har økt kraftig de siste årene. Mens vi i 2008 hadde rundt 2,5 millioner brukere, har vi i 2010 hele 2,9 millioner. I 2008 oppga 45%, tilsvarende ca 1,2 millioner personer, at de hadde vært hos optiker siste året, mens tallet i 2010 var 43% og 1,3 millioner personer. Til tross for en prosentvis nedgang var det altså 100.000 flere personer som oppsøkte optikeren i 2009 enn i 2007. Høyere synstesthyppighet blant de over 60 i UK I Norge sier 38 prosent av alle brille/linsebrukere over 60 år at de tok en synsundersøkelse i løpet av de siste 12 månedene. I UK svarte halvparten av nær 4000 personer over 60 år at de tar en synsundersøkelse en gang i året. Dette siste kom fram i en undersøkelse som det britiske blindeforbundet (RNIB) gjorde blant personer over 60 år uavhengig av om de brukte et synshjelpemiddel eller ikke. 35 prosent svarte at de tar en synsundersøkelse hvert annet år. Undersøkelsen ble referert i Optikeren nr 1-2008. RNIB mener at alle personer over 60 år bør foreta en årlig test. I England, Wales og NordIrland er årlige synstester gratis fra National Health Service for alle over 70 år. I Skottland får alle gratis synsundersøkelse uansett alder, og de over 60 år har krav på en 40-minutters utvidet øyehelsesjekk. I Norge tyder tallene på at personer over 60 år gjennomsnittlig tar synsundersøkelse hvert tredje år, og kun synshemmede som er brukere ved hjelpemiddelsentralene har krav på gratis undersøkelse. Ønsker selv å avtale time I henhold til TNS Gallups undersøkelse foretrekker flertallet (55 prosent) av de som bruker synshjelpemidler selv å ta kontakt med optiker for å avtale time for kontroll. Dette gjelder for alle aldersgrupper. Bare 13 prosent vil at optikeren skal foreslå et tidspunkt for kontroll, mens 29 prosent vil ha en påminnelse om at det er på tide med en kontroll. Går til samme optiker som før Da de brille/linsebrukerne som oppga å ha tatt en synsundersøkelse siste 12 måneder, ble spurt om hvorfor de valgte nettopp den optikeren, svarte over halvparten (55 prosent) at grunnen rett og slett var gammel vane. Her har de pleid å gå. Kun tre prosent oppga pris for valg av optiker, men hver fjerde oppga nærhet til hjem eller arbeid for valg av optiker. Se figur 4. Kvinner er langt mer lojale enn menn. Mens 57 prosent av kvinnene forteller at de velger optiker ut fra gammel vane eller fordi det er denne de alltid har gått til, er det ikke mer en 39 prosent av mennene som sier det samme. Ut fra svarene kan vi ikke se at det er store forskjeller i svarene ut fra hvor i landet respondentene kommer fra. At det kun er 3 prosent som oppgir pris, kommenterer TNS Gallup slik: ”Dette skiller optikerne fra de fleste andre bransjer der pris spiller en vesentlig rolle i valg av leverandør.” Tema: Det optiske markedet 13 prosent bruker kontaktlinser Kontaktlinsebrukerne har blitt noen flere de siste årene, fortrinnsvis har dette skjedd i aldersgruppene over 30 år. Fortsatt kjøpes linsene hovedsakelig hos optiker. Tekst: Inger Lewandowski Det er prosentvis liten endring i bruk av kontaktlinser fra 2008 til 2010 (fra 12 til 13 prosent). Likevel er det på grunn av en større befolkning 67.000 flere kontaktlinsebrukere nå ifølge TNS Gallups undersøkelse. I figur 1 kan vi se en viss endring innenfor alderssegmentene. I aldersgruppen 30-44 år har det har vært en økning på over tre og en halv prosent og i aldersgruppen 45 til 59 år har det vært en liten økning. Økningen skyldes sannsynligvis nye og bedre multifokale linser på markedet. Hvorfor ikke kontaktlinser? Når de som bruker bare briller blir spurt om hvorfor de ikke vil prøve kontaktlinser, svarer de fleste (40 prosent) at de ikke har behov. Med dette mener de blant annet at de ikke har noe ønske om å bruke kontaktlinser, de er lite avhengig av briller eller bruker kun briller i enkelte situasjoner. 17% svarer at det ikke passer deres øyne. Enkelte forteller at de har forsøkt og fått ubehag, mens andre vet at de har plager som gjør det vanskelig å ta i bruk linser. 13% oppgir plunder og heft som årsak til at de ikke finner linser aktuelt for seg. Figur 2 viser et sammendrag av årsakene som ble oppgitt. Da det ikke fantes svaralternativer til dette spørsmålet, har TNS Gallup summert opp svarene i grupper. Linsene kjøpes helst hos optiker De aller fleste (84 prosent) kjøper linsene sine hos optiker. Fra 2005 til 2008 var det en tilbakegang fra 87 prosent til 77 prosent, men vi ser nå igjen en framgang. Dette kan tyde på at optikerne igjen har styrket sin rolle som salgskanal for linser. Det er først og fremst de over 45 år som kjøper linsene sine hos optiker. 14% kjøper linsene sine på Internett. Andelen er omtrent den samme som for to år siden, og som tidligere år er det gjerne de yngre som velger denne kanalen. 20% av de under 30 år kjøper linsene sine på Internett, mens andelen er på drøye 6 Linsekjøpere på Internett 83 prosent av de som kjøper linsene sine på Internett oppgir at de foretok en synsundersøkelse hos optiker før de kjøpte linsene. Halvparten (50 prosent) sier at de følger de anbefalte kontrollrutinene. Tallene har gått litt ned fra 2008, men er svært usikre på grunn av få svar. prosent blant de over 45 år. De aller fleste (83 prosent) forteller at de foretok synsundersøkelse eller tilpasning hos optiker før de kjøpte linsene på Internett, men prosenten er usikker da antallet i utvalget er lite (n=24). Tallet var i 2008 tilsvarende (85 prosent). Figur 1: Prosentvis andel som bruker kontaktlinser 30 2008 2010 25 20 15 10 5 0 15-29 år 30-44 år 45-59 år 60+ Figur 2: Svar på spørsmålet: Hva er årsaken til at du ikke bruker kontaktlinser? Har ikke behov Passer ikke mine øyne Plunder og heft Vet ikke Ubehagelig Vant til briller For gammel Annet Optiker har ikke nevnt det Har ikke tenkt på det Dyrt Frarådet av andre Bekymret for sykdommer Briller gir bedre beskyttelse 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Optikeren 5/2010 35 Tema: Det optiske markedet Brillekjøp skjer etter behov Briller kjøpes i all hovedsak fordi synet endrer seg eller fordi brillene er ødelagt eller slitt. Utskiftingstakten på optikertilpassede briller har økt ytterligere og nærmer seg fire år. Ferdigbriller kjøpes fordi de ”dekker behovet”, ”fungerer bra” og er billige. Tekst: Inger Lewandowski De aller fleste brillebrukere (88,5 prosent), kjøper sine briller hos optiker i Norge. Fire prosent kjøper hos optiker i utlandet. Sammenlignet med for to år siden er dette en nedgang på ett prosentpoeng. 13 prosent oppga ”annet sted” det vil si eksempelvis bensinstasjon eller dagligvareforretning. Det er verdt å merke seg at ingen oppga at de kjøpte brillene sine på internett. Spesielt er dette interessant når vi vet at dette kjøpet i Storbritannia anslås å utgjøre så mye som tre til fire prosent av hele markedet. Se artikkel side 14. Hvem kjøper briller hvor? Kort og litt enkelt sagt er flertallet av de som kjøper briller i utlandet over 45 år, har familieinntekt mellom 300 og 499 tusen og har grunnskole som høyeste utdanning. De fleste som kjøpte brillene ”annet sted” er personer mellom 45 og 59 år (21 prosent) som har familieinntekt mellom 450 og 599 tusen og videregående skole som høyeste utdanning. Som de fleste vil forstå dreier det seg her om ferdigbriller. Hvorfor kjøpe briller hos optikeren? Svarene er mange på hvorfor. Den viktigste årsaken er at det er her man bor (31 prosent). 12 prosent sier at de ikke går til andre enn optiker, mens 10 prosent sier at de har høy tillit til optikeren og at det er det beste alternativet. Ni prosent oppgir at det er her de får god service, og 13 prosent forklarer at de også tok en synsundersøkelse. Rimelig er et argument som brukes av syv prosent. Lav pris Den aller viktigste grunnen til at noen kjøper briller hos optiker i utlandet er lav pris (50 prosent). Andre ting som nevnes er ”trengte reservebrille” (12 prosent), ”dekker mitt behov”(9 prosent) og ”kjenner styrken, trenger ikke synsundersøkelse” (6 prosent). 36 Optikeren 5/2010 Lav pris er også hovedargumentet (50 prosent) for å kjøpe briller i dagligvarebutikken eller på bensinstasjonen, men mange nevner også at de hadde behov for en reservebrille eller at de måtte ha briller der og da (12 prosent). Ni prosent oppga at ferdigbrillene dekker deres behov. Hvorfor anskaffe nye briller/linser? Mer enn to av tre (68 prosent) oppgir at den viktigste årsaken til at de kjøper nye briller eller linser er at synet endrer seg. Dette er omtrent det samme som i tidligere år. 17 prosent oppgir ødelagte eller slitte briller som årsak. Dette er like mange som for to år siden. Med til dels stort fokus på brillemoter i markedsføringen skulle man tro at flere ville bruke dette som argument, men det er i år bare 5 prosent som nevner mote mot henholdsvis 9 og 7 prosent i 2005 og 2008. Det må noteres at også dette var et åpent spørsmål hvor det ikke fantes svaralternativer. Respondentene måtte selv komme med argumentene. Utskiftingstakten øker Totalt sett er det færre som oppgir at de har kjøpt brille siste året (26 prosent) enn for to år siden (28 prosent). Summa summarum betyr årets undersøkelse at utskiftingstakten på briller har gått ytterligere opp, det vil si at den nå antagelig nærmer seg tre år og 10 måneder. I 2008 var den på tre år og syv måneder. Nedgang gjenspeiles i alle aldersgruppene unntatt i gruppen over 60 år. Her oppgir 2,5 prosentpoeng flere at de har kjøpt briller siste 12 måneder. Størst har nedgangen vært i aldersgruppen 45-59 år hvor det for to år siden var 31 prosent som oppga at de hadde kjøpt brille hos optiker siste tolv måneder, mens tilsvarende tall i år er på bare 24 prosent. Det er trolig at dette kan ha sammenheng med at mange (og enda flere enn før) i denne aldersgruppen bruker ferdigbriller. Hva slags brille? Hva slags type briller folk kjøper er også stort sett det samme over tid. De aller fleste (51 prosent) oppgir at de sist gang kjøpte briller som har som formål at de både skal kunne lese og se bedre på avstand i en og samme brille. I 2005 lå andelen på 48%. TNS Gallup skriver: ”Den største endringen ser vi i kjøp av lesebriller (optikertilpasset). I denne kategorien går andelen ned fra 28 prosent i 2005 til 23 prosent i årets måling, og bør ses i sammenheng med at ferdigbriller selges gjennom stadig flere kanaler, er rimelige og er blitt lettere tilgjengelig for folk flest. Ferdigbrillene kan være en viktig utfordrer for de optikertilpassede brillene.” Hvorfor ferdigbrille? Over halvparten av alle som bruker ferdigbriller oppgir at de bruker den i tillegg til en optikertilpasset brille, men 42 prosent (tilsvarende 325.000 personer) oppgir at de har den som sin eneste brille. På spørsmål hvorfor dette er den eneste brillen de har, svarer 67 prosent at den dekker behovet, 24 prosent at den er billig og 27 prosent at den fungerer bra. 60 prosent oppgir at de tok en synsundersøkelse før de kjøpte ferdigbrillen. Tema: Det optiske markedet Pris og kvalitet – et tveegget sverd Flere erfarer at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet. En av grunnene kan være at stadig flere bruker ferdigbriller, alene eller i kombinasjon med optikertilpassede briller. Tekst: Inger Lewandowski For to år siden ble brille/linsebrukere for første gang spurt om de har opplevd at det er noen sammenheng mellom pris og kvalitet på briller og/eller linser. Da svarte bare hver tredje at de gjorde det. I år stilte Gallup samme spørsmålet og andelen som svarte ja hadde økt til 41 prosent. Vi siterer fra Gallups rapport: ”Resultatene viser imidlertid at flertallet (46%) ikke har opplevd at det er sammenheng mellom pris og kvalitet. I denne gruppen er det en overvekt av linsebrukere. 58% av de som kun bruker linser kan ikke se at de har erfart kvalitetsforskjeller på dyre og billige linser. Resultatene peker dermed i retning av at forbrukerne opplever at kvalitetsforskjellen er tydeligere på briller enn på linser.” Ser vi på hvem det er som i størst grad opplever kvalitetsforskjeller, finner vi at det er flere i aldersgruppen 45-59 år (46 prosent) enn i de andre aldersgruppene. Det er neppe tilfeldig. Det er jo i denne aldersgruppa vi finner flest ferdigbrillebrukere; nesten hver tredje person i dette alderssegmentet bruker ferdigbriller ale- ne eller i kombinasjon med briller tilpasset av optiker. Gallup konkluderer med at opplevd kvalitetsforskjell også synes å ha sammenheng med inntekt. De skriver: ”Mens 32 prosent av de med familieinntekt under 300.000 kroner mener at det er sammenheng mellom pris og kvalitet, øker andelen til 45% blant de med familieinntekt over 600.000 kroner. Handler dette om kognitiv dissonans? Kan det være at de med romsligere økonomi og som har bedre anledning til å kjøpe dyre briller, har behov for å forsvare sine handlinger ved å mene at kvalitet koster, og vise versa?” TNS Gallup oppsummerer svarene slik: ”De fleste svarer ut i fra briller, og den største forskjellen er at jo dyrere brillene er, desto mer robuste eller mer tåler de. 22 prosent fremhever at dyre briller er tilpasset deres behov, eller har en finere/bedre innfatning. Linsebrukere mener at kvalitetsforskjellen på linser er at de ikke blir så lett tørre i øynene av linser som koster mer.” Hvilke forskjeller oppleves? For å få vite litt mer om hva slags forskjeller folk opplever, ble det i år stilt et oppfølgingsspørsmål til alle som svarte at de har opplevd en sammenheng mellom pris og kvalitet: Hva opplever du er forskjellen mellom briller eller linser til en lav pris og briller eller linser til en høy pris? Mer robuste Tilpasset mine behov Bedre innfatning Vet ikke Lettere glass Tåler mer Bedre passform Bedre design Annet Ikke tørr i øynene Figur 1: Hva opplever du er forskjellen mellom briller eller linser til en lav pris og briller eller linser til en høy pris? 0 5 10 15 20 25 30 Optikeren 5/2010 37 Tema: Det optiske markedet Få har arbeidsplassbrille 17 prosent av brillebrukerne har en arbeidsplassbrille og kun hver femte er tilpasset etter oppmåling av synsavstander, lys og reflekser. Professor Gunnar Horgen er bekymret for belastningsplagene på arbeidsplassen. Tekst: Inger Lewandowski Et av spørsmålene i den store markedsundersøkelsen som ble foretatt denne våren var: Har du en spesiell brille som du bruker på arbeid? Samme spørsmålet ble stilt både i 2005 og i 2008, og andelen som svarte ja kan ses i figur 1. Vi ser at andelen har sunket med to prosentpoeng siden 2005. Alle som svarte ja fikk følgende oppfølgingsspørsmål: Har det blitt foretatt oppmålinger på din arbeidsplass i forbindelse med disse brillene? Vi tenker her på om det er foretatt mål av synsavstander, lys og reflekser. Her svarte 21 prosent ja. Det ble altså foretatt målinger kun ved hver femte brille. Ytterligere et oppfølgingsspørsmål ble stilt: Får du dekket kostnader til synsundersøkelse/briller helt eller delvis fra arbeidsgiver? Her svarte under halvparten (47%) av de som bruker en spesiell brille på arbeidet at arbeidsgiver dekker utgifter til synsundersøkelsen helt eller delvis, mens langt over halvparten (58%) svarer at de får dekket kostnadene til selve brillene helt eller delvis. Bruken av arbeidsbriller er noe høyere i Oslo/Akershus (20%) enn i resten av landet og blant de mellom 45 og 59 år til tross for at det har vært en nedgang i denne gruppen de siste to årene. I gruppen over 60 år har det vært en økning, men det er vanskelig å si eksakt på grunn av relativt små tall. Det er også en sammenheng mellom høy inntekt og dekning av utgifter til kjøp av briller. Kommentarer fra Gunnar Horgen Jeg ba vår spesialist på området arbeidsplassoptometri, professor Gunnar Horgen på Avdeling for optometri og synsvitenskap på Kongsberg, om å kommentere tallene fra undersøkelsen. Hans første reaksjon er at det er beklagelig at ikke flere har en arbeidsplassbrille, for han tror at behovet er der. – Så vidt jeg kjenner til har ikke belastningsplagene gått ned, sier han. Likevel tror han at den lille nedgan- gen som resultatene viser i virkeligheten betyr at det ikke er noen forskjell fra tidligere. - Vår yrkesgruppe har ikke vært flinke nok når det gjelder arbeidsplassoptometri, sier Gunnar. – Faktum er at det er vanskelig å drive med forebyggende arbeid. Dessuten finnes det nå nye brilleglassløsninger på markedet, som gjør at det har blitt lettere å tilpasse en brukbar, om enn ikke optimal, arbeidsplassbrille. Han er opptatt av at arbeidsplassbriller ikke bare kan være nødvendige ved skjermarbeid, men at også andre yrkesgrupper kan ha bruk for dette. En snekker eller elektriker som har problemer med synet når han skal utføre arbeidet sitt, har også krav på å få en arbeidsplassbrille fra arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven slår fast at ”nødvendig hjelpemiddel skal stilles til disposisjon”. 20 15 10 5 0 38 Optikeren 5/2010 2005 2008 2010 Figur 1: Andelen som svarte at de har en spesiell brille som de bruker på arbeidet. Tema: Det optiske markedet UV-beskyttelse viktigst ved valg av solbrille Det er mange gode grunner til å velge solbrille. Hver tredje oppga UV-beskyttelse som den viktigste. Tekst: Inger Lewandowski Det fantes ikke svaralternativer på spørsmålet: Hvis du skal velge solbriller, hva er viktigst for deg? Den enkelte respondent måtte selv komme med det svaret han/ hun tenkte på først. Hver tredje (35 prosent) svarte at UV-beskyttelse er viktigst. TNS Gallup skriver i sin rapport: ”Det er marginale forskjeller mellom kjønn ved valg av solbriller, men resultatene tyder allikevel på at kvinner legger noe mer vekt på at solbrillene ser tøffe ut (kvinner: 11 prosent, menn: 8 prosent), at brillene kler dem (kvinner: 12 prosent, menn: 8 prosent), eller at de har styrke i glasset (kvinner: 14 prosent, menn: 9 prosent). Det kan også synes som at de som er bosatt i og omkring hovedstaden er mer opptatt enn andre av brillenes form og fasong (16 prosent), at brillene er moderne eller har riktig merke (12 prosent), at brillene ser tøffe ut (13 prosent) eller at de kler vedkommende (14 prosent). Dette peker i retning av et storbyfenomen der forbrukerne er mer opptatt av solbriller som en del av motebildet enn av brillenes funksjonelle egenskaper. Kontrollert for alder finner vi at betydningen av tøffe briller eller at brillene ser bra ut avtar i viktighet i takt med økende alder. Mens over 20 prosent av de under 30 år legger mest vekt på dette, synker andelen til 2 prosent blant de over 60 år.” Dette spørsmålet ble stilt for første gang i 2010. enn menn. Det er også de mellom 30 og 44 år og de som er bosatt i Trøndelag og Nord-Norge. Kunnskapen om solbrilleglassene øker med utdanning, mens de eldste (60 +) har dårligst kunnskap. Kvinner er noe mer opptatt av farger og mørkhetsgrad Figur 1: Viktigste grunner ved valg av solbriller UV-beskyttelse Behagelig syn God passform Styrke i glassene Form og fasong Tilstrekkelig mørke Kler meg Ser bra ut/tøffe Moderne Pris Annet Kvalitet Ikke for mørke Kan hektes på briller 0 Figur 2: Hvis du skal kjøpe solbriller, i hvilken grad vil du vurdere fargenyanse og mørkhetsgrad på solbrilleglassene i forhold til hva du skal bruke solbrillene til? Prosent 5 10 15 20 25 30 35 30 35 Ubesvart/vet ikke Svært stor grad Ganske stor grad Ganske liten grad Svært liten grad 0 5 10 15 20 25 Fargenyanser og mørkhetsgrad Nesten åtte av ti vet at man kan få solbrilleglass med ulike fargenyanser og mørkhetsgrader tilpasset bruken og den aktiviteten man skal bruke solbrillen til. Under halvparten av befolkningen vil legge særlig vekt på dette ved kjøp av solbriller. Kun 14 prosent sier at de vil legge svært stor vekt på dette. Se figur 2. Optikeren 5/2010 39 Tema: Det optiske markedet Laseroperasjoner Det er i dag færre som kan tenke seg å ta laseroperasjon enn det var for to og fem år siden, selv om prosentandelen fortsatt er relativt høy, 7%. Reduksjonen er størst i den yngste aldersgruppen. Tekst: Inger Lewandowski Ni prosent av de spurte svarte ja på spørsmålet: ”Har du planer eller kunne du tenke deg å ta laseroperasjon i løpet av de neste 12 månedene for å slippe å bruke briller eller kontaktlinser? I tillegg svarte syv prosent at de kanskje ville det, avhengig av pris, sikkerhet etc. Da spørsmålet ble stilt første gang i 2005 var det hele 13 prosent som svarte at de hadde planer eller kunne tenke seg å foreta laseroperasjon i løpet av det kommende året, mens tallet hadde sunket til 8 prosent i 2008. Kontaktlinsebrukere mindre interessert i laser Når vi ser nøyere på tallene, ser vi at menn i større grad enn kvinner svarer ja (10 prosent i forhold til 8 prosent). Slik var det også for to år siden. De fleste er i aldersgruppen 30-44 år (11 prosent) både i 2010 og i 2008. En drastisk endring har skjedd i aldersgruppen 15-29 år. I 2008 var det 7 20 prosent som svarte ja på spørsmålet. I år har tallet sunket til 3,5 prosent. Også i aldersgruppen 45-59 år har ja-svarene sunket fra 10 prosent til 7,5 prosent. Blant alle personer som bruker bare kontaktlinser har andelen ja-prosenten sunket fra 17,5 i 2008 til 11,3 i 2010, en reduksjon på hele 6 prosentpoeng. Blant de som bruker både briller og kontaktlinser har reduksjonen vært på to prosentpoeng (fra 13 til 11 prosent). Dersom vi tar med tallene for de som svarer ”kanskje, dersom …etc” ser vi ingen forskjell i bevegelsene. Endringene er omtrent tilsvarende som for de som svarer ja. Det er trolig at nye, enklere og bedre tilpassede linsetyper er den direkte grunnen til at det er færre linsebrukere som vurderer laseroperasjon i 2010 enn i 2008. De eldste mer interessert I 2008 svarte 5 prosent av alle over 60 år at de planla å foreta laseroperasjon det nær- ■ 2008 ■ 2010 15 10 5 40 Optikeren 5/2010 60 år + 45-59 år 30-44 år 15-29 år Kl og brillebrukere Kontaktlinsebrukere Brillebrukere Alle 0 Prosentvis andel som har planer om å ta laseroperasjon neste 12 måneder meste året. I år svarte hele 10 prosent det samme. Til tross for at det ble presisert at man ser bort i fra operasjoner i forbindelse med grå eller grønn stær, er det nok en usikkerhet ved disse svarene hvorvidt de eldste respondentene har misforstått spørsmålet og svart ja med bakgrunn i at de eksempelvis skal ta en kataraktoperasjon. Mest interesse i aldersgruppen 30-44 Når det gjelder personer i aldersgruppen 30-44 år har det ikke vært endringer i svarprosentene fra to år tilbake. Den er nå som før høy, og 11 prosent svarer og svarte ja på spørsmålet. Bokanmeldelse Fargeblindhet – Årsaker, forekomst og typer Øyelege Egill Hansen er en nestor i Norge når det gjelder fargesyn. Han har doktorgrad på området og har i mange år vært en referanseperson både innen forskning og klinisk virksomhet. At han nå, etter å passert de 80 kommer med en bok om fargesyn, vitner om en stadig stor interesse for dette spesielle fagområdet. På flere måter er fargesyn et noe ”nedgradert” område i forhold til andre deler av synsvitenskapen. Elektrodiagnostikk, autoperimetri og en økende interesse for kirurgiske metoder, gjør at psykofysiske metoder som testing og fortolkning av fargesynsdefekter ikke lenger ansees som like viktig i dag som for en generasjon eller tre siden. Egill Hansens bok er beregnet på en noe bredere lesergruppe enn den som arbeider innenfor synsområdet. Boken er derfor skrevet i en lettlest form, uten for mye tung fagterminologi. Dette har ikke gått på bekostning av presisjonsnivået, og boken kan betraktes som et meget godt eksempel på en populærvitenskaplig fremstilling. Boken er inndelt i følgende kapitler: 1. En historie om fargeblindhet 2. Litt historikk 3. Typer fargesynsdefekter 4. Årsakene til fargesynsdefekter 5. Tester for undersøkelse av fargesynet 6. Andre forstyrrelser 7. Enkelte fordeler ved fargeblindhet 8. Kommunikasjon med farger 9. Sikkerhetshensyn og fargesansdefekter 10. Betydningen av fargesyn i utdannelse og yrkesliv 11. Kompensasjon og behandling av fargeblinde 12. Avvikende fargesyn i kunsten. Boken er illustrert med en god del bilder og diagrammer, Bildene kunne med fordel vært noen flere, særlig i kapitlet om avvikende fargesyn i kunsten. I kapitel 11 kommer forfatteren inn på bruk av filter. Noen av oss har brukt filterkontaktlinser av typen X-Crome og/eller Chromagen. Disse kan føre til en vesentlig bedring på pseudoisokromatiske tester, slik som for eksempel Ishihara. Hansen advarer på side 113 mot at en bedret score ved slike metoder er å betrakte som en generell bedring av fargesynet. Skal man kritisere noe av innholdet i boken, er det mangel på konsekvens i bruken av begrepene fargeblindhet og fargesynsdefekter. Etter denne anmelders mening bør begrepet fargeblindhet utelukkende reserveres for de ”ekte” fargeblinde, det vil si for akromatopsi eller monokromatisme. Alle andre forstyrrelser, medfødt eller ervervet, bør benevnes som fargesvake, fargesynsdefekte eller fargesynsforstyrrelser. De 6-8% av menn som har mer eller mindre problemer med å skille tyttebæret fra bladene er ikke fargeblinde! Optikere er forventet å kunne en del om fargesyn. Dette gjelder både testing, fortolkning og rådgiving. Tidligere underviser på HiBu Bob Fletcher, er en internasjonal kapasitet på fargesyn. I dag har Rigmor Baraas skapt et miljø rundt forskning og undervisning på fargesyn. stilling ledig Denne boken burde kunne være utmerket bidrag til å utbre kunnskap om den kliniske delen av fargesynets mysterier, vel egnet for studenter. Hansen, Egill ”Fargeblindhet – Årsaker, forekomst og typer” Gyldendal akademiske 2010 139 sider ISBN 978-82-05-40013-9 Stein Bruun, Oslo Synsam er er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige og Finland, og er totalt Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. Optiker med linsekompetanse/butikksjef Synsam i Bergen utvider og åpner ny butikk 1 oktober 2010. Butikken ligger på Askøy, ca 10 minutt kjøring fra Bergen Sentrum. Vi søker en ambisiøs butikksjef, stillingen innebærer at du får ansvar for den daglige butikkdriften, inkludert personalansvar. Du er utdannet optiker med linsekompetanse og vil gjennom faglig dyktighet og god kundeforståelse bidra til fremgang og vekst i butikken. Du ser betydningen av å være synlig overfor kunder og ansatte, og har et sterkt ønske om å bygge et vinnerlag i din butikk. Butikken har for øvrig bra beliggenhet på Kleppestø Senter og masse spennende potensial, med mange muligheter for den riktige personen. Ønskede kvalifikasjoner: • Optiker med linsekompetanse • Erfaring innen salg og service og et brennende engasjement for dette • Ansvarsbevisst, selvstendig og fleksibel • Evnen til å ha flere baller i luften samtidig Vi kan tilby: • Muligheten til å sette ditt preg på en butikk med positiv utvikling og masse potensial • Deltagelse i nettverk med kollegaer fra hele landet • Muligheten til faglig og personlig utvikling • Konkurransedyktige betingelser; også på lønnsiden Søknad sendes til: erik.holm.andersen@synsam.no Spørsmål: tlf. 932 33 932, alternativt ovennevnte mailadresse. Optikeren 5/2010 41 Kliniske retningslinjer Retningslinjer i klinisk optometri – hva betyr de for deg? Siden 1999 har arbeidet med de kliniske retningslinjene vært et prioritert område for Norges Optikerforbund (NOF). I denne artikkelen, som bygger på foredrag holdt på landsmøtet i Trondheim, lærer du mer om hva de kliniske retningslinjene er og hvilken betydning de har for deg i praksis. Tekst: Gro Horgen Vikesdal Hva er egentlig kliniske retningslinjer? For å forstå hvorfor vi optikere trenger kliniske retningslinjer må man vite litt om regulering av helsepersonell og lovgivning i Norge. I 1988 ble optikere helsepersonell. Det var bra, for før den tid var vi håndverkere, og den eneste loven som sa noe om vår yrkesutøvelse var et tillegg i ”kvakksalverloven”, som satte klare begrensninger for eksempel til bruk av oftalmoskop og foropter. Optikerforskriften kom samme år, og den regulerte oss også ganske strengt, blant annet kunne vi ikke selvstendig undersøke barn under 8 år. I 2001 kom den nye helsepersonelloven, og med den en friere yrkesutøvelse for mange yrkesgrupper, deriblant optikere. En av grunntankene i helsepersonelloven er prinsippet om forsvarlighet. Det vil si at det enkelte helsepersonell er ansvarlig for at det arbeidet han eller hun gjør, er forsvarlig. Til grunn for den frie formuleringen i loven ligger at de enkelte yrkesgrupper har retningslinjer. Myndighetene forventer at vi selv regulerer vårt fag. Etter at loven kom, har flere retningslinjer blitt utarbeidet av flerfaglige råd satt ned av Helsedepartementet. Vi har nasjonale faglige retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, som er retningslinjer for sykehus og helsestasjoner som foretar jevnlige helsekontroller av barn. Disse finnes på helsedirektoratet sine nettsider, se http:// www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_faglige_retningslinjer. Andre nasjonale retningslinjer som er relevante for optikere, er veiledning til forskrift om arbeid ved dataskjerm, som finnes på Arbeidstilsynet sine sider, se http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel. html?tid=78901, og veiledning til førerkortforskriften, som også finnes hos Helsedirektoratet, som PDF fil, se http://www. 42 Optikeren 5/2010 helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00016/Helsekrav_til_f_rerk_16262a.pdf. det kanskje på tide med litt etterutdanning? Hva med ”den vanlige synsundersøkelsen”? Helsedepartementet omtaler retningslinjer slik: ”Faglige retningslinjer er faglige råd utarbeidet etter internasjonalt anerkjente metoder som skal være et hjelpemiddel for de avveininger helsepersonell skal gjøre for å yte forsvarlige og riktige helsetjenester”. Den vanlige synsundersøkelsen er, som alt annet arbeid i synsprøverommet, en helsetjeneste. Det betyr at vi trenger faglige råd om utøvelsen av denne. Hva skjer hvis jeg ikke følger retningslinjene? Retningslinjene har ingen rettslig status, men er å betrakte som råd og anbefalinger. Retningslinjene skal gjenspeile det som er allment aksepterte faglige normer og gi signaler om hvor grensen for forsvarlighet ligger. De kan dermed ha indirekte rettslig betydning. Helsebiblioteket har vært ivrige på å reise rundt og forelese om helsepersonelloven, forsvarlighet og faglige retningslinjer, da myndighetene ser det som viktig at helsepersonell kjenner til dette. De sier at ”Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de nasjonale faglige retningslinjene bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sitt valg”. Oversatt til våre forhold betyr det at dersom du avviker fra retningslinjene (i vesentlig grad) så bør du være trygg på at det du gjør er forsvarlig i forhold til hva som er oppdatert, god klinisk praksis. På landsmøtet i år hadde vi en diskusjon om akkurat dette. Det sist oppdaterte kapittelet av de kliniske retningslinjene omhandler undersøkelse av katarakt. Der står det blant annet at ”Foretrukket prosedyre for undersøkelse av linsen er spaltelampeundersøkelse. Bruk av diagnostika (mydriatika) er anbefalt.” Noen lurte da på om det betyr at de ikke kan undersøke kataraktpasienter hvis de ikke har tilgang på å bruke diagnostika. Mitt svar på dette var at hvis man har valgt å følge opp en kataraktpasient uten å henvise, så bør man kunne begrunne hvorfor man lot være å bruke anbefalte prosedyrer ved undersøkelsen. Det synes klart at manglende kompetanse til å bruke prosedyren ikke er en god grunn. (Men, en symptomfri pasient og god visus kan Hvorfor gjør NOF dette? Man kunne kanskje tenke seg at det er myndighetens ansvar å lage retningslinjer for alt helsepersonell. Imidlertid har myndighetene sagt at de forventer at de enkelte fagmiljøer tar ansvar for dette. Et annet aspekt er at ved å drive dette arbeidet frem, har vi mulighet til å påvirke vår fremtidige yrkesutøvelse. NOFs kliniske retningslinjer er ingen minimumsstandard, men beskriver en normalt god praksis som man kan forvente hos en normalt god optiker. Hva kan jeg bruke dem til? De kliniske retningslinjene er først og fremst råd. Det betyr at du kan bruke dem hver dag, i den kliniske hverdagen. De er ingen lærebok, men de er delt inn i kapitler etter hvilken type pasient og undersøkelse det gjelder, og rådene som står beskriver god optikerpraksis. Det er opp til den enkelte optiker å avgjøre hvilken retningslinje som passer til problemstillingen. Det er en fin måte å sjekke at man er oppdatert på. Helsepersonell plikter også å holde seg oppdatert, så for de som synes enkelte kapitler er litt ”gresk”, er Minneord Dr. Norman Bier 1925-2009 for eksempel være en god grunn.) Det vil alltid være opp til den enkelte optiker å avgjøre hvilken retningslinje som gjelder for den enkelte pasient, slik at hvis optikeren vurderer at pasienten ikke har katarakt, så vil det være andre retningslinjer som gjelder. I retningslinjene er det tatt hensyn til at ikke alle optikere i Norge har samme kompetansen eller spesialistgodkjenninger. Det er den enkelte optikers ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tilfeller der pasienten krever oppfølging utenom optikerens fagområde og kompetanse, er det viktig at optikeren er bevisst sin egen begrensning og henviser til passende instans. Jeg vil understreke at det ikke bare er NOF som bestemmer hvordan de kliniske retningslinjene skal se ut. Selv om NOFs EU-råd er de som administrerer og styrer retningslinjene, lages de etter normen fra Helsedepartementet. NOF innhenter fagkunnskap fra klinikere som er eksperter på sine felt, både her i landet og internasjonalt. NOF samarbeider også med optikerorganisasjoner i andre land som har sine retningslinjer. Man kan ikke legge retningslinjene på et lavt nivå for å ”beskytte” optikere. Retningslinjene må gjenspeile god klinisk praksis basert på pasientsikkerhet. En proteksjonistisk bransje som ikke setter pasientenes interesse i hovedsete vil ha vanskeligheter med å bli hørt av myndigheter. Hvis våre retningslinjer ikke er på et forventet nivå, kan vi miste troverdighet hos andre instanser. Så hva gjør jeg nå da? Først og fremst vil rådet være å gjøre seg kjent med de kliniske retningslinjene. Finner du ting der som ikke er gjennomførbart i din praksis, så bør de pasientene det gjelder henvises videre, enten til en kollega eller en øyelege. En annen mulighet er å utvide eget kompetanseområde. En investering i kurs eller nytt utstyr kan være lønnsomt på sikt, både i økt kundetilfredshet og trivsel på jobb. Husk at dine kolleger også er verdifulle ressurser. Hvis det for eksempel er en optiker som har ”dryppekompetanse”i bedriften, så kan jo også de andre optikerne undersøke dilaterte pasienter. Som helsepersonell så er optikere pålagt å holde seg oppdatert, og en enkel vei å begynne er å lære av hverandre. Så oppfordringen vil være å ha en åpen dør, del av deres kunnskap, - og vær nysgjerrig på hva kollegaen kan lære deg. Alle har noe å lære, og alle har en verdifull kompetanse. Selv om du ikke har tilgang til diagnostiske medikamenter, så er årevis med klinisk erfaring en uvurderlig hjelp for den nyutdannede optikeren. Og selv om du har mye utdannelse, så ikke undervurder den erfaringsbaserte kunnskapen mange optikere besitter. Vi bygger fagets fremtid sammen. FAKTABOKS Optikere er siden 2001 regulert under helsepersonelloven, og det viktigste prinsippet i den er kravet til forsvarlighet. §4 Krav til forsvarlighet – ”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. ” – ”Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødven dig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.” In tribute to a friend and colleague, at a conference in Rome on 19th June 2010, Professors R. Fletcher & L Lupelli described Norman Bier’s professional importance. Bier was a London optometry student with P.J. Cole and R. Fletcher during the war, taught optics by Walter Fincham and ocular physiology by Edgar Fincham. In the advanced optics laboratory H.H. Emsley demonstrated Drysdale’s principle for measuring very small lenses; it was this that Bier later developed into the Radiuscope, a standard method in contact lens manufacture. Having spent time with the London contact lens specialist Clifford Hall, Bier commenced his own practice, developing and patenting the ventilated scleral lens, which greatly improved tolerances. He added optical aids for partial sight, prosthetic and stenopaeic contact lenses and made many research lenses for animals. As a visiting lecturer he travelled widely and was presented the BOA Research medal in 1960. His Alma Mater, City University, awarded him a D.Sc, Honoris Causa in 1975, before he spent some years in Israel, where he specialized in children’s contact lenses in Jewish and Arabic hospitals. There were then many months in the USA in Professorial posts, before his return to London. Clinical work continued, in private practice, at hospitals and at City University clinics. Hobbies included mosaics, stained glass construction and old maps, with remarkable collections of old contact lenses and partial sight aids; these, donated as small museums to City University, may be visited there. In “retirement” Norman applied himself to research on the history of a Century of LVA appliances, for which he earned the degree of M.Phil. Throughout Frieda his wife supported him; she applied her artistic talent to the painting of prosthetic lenses. Professor R. Fletcher Optikeren 5/2010 43 Fagkonferanse Variert stoff på kontaktlinsekongressen Kontaktlinsekonferansen fant sted på Djurönäset ved Stockholm sist vår. Johanna Enbuske har referert en del av foredragene for Optikeren. Tekst: Johanna Enbuske Foto: Oskar Johansson Oxygen: the Holy Grail or just a piece of the puzzle? (Philip Morgan) Traditionellt har man pratat om Dk/t när man vill ange syregenomsläppligheten hos en kontaktlins. Den allmänna uppfattningen har varit att ju högre Dk/t desto bättre. På senare år har forskare emellertid börjat intressera sig för syreflux, som kan beskrivas som den mängd syre som når främre cornea per given tidsenhet. Frågan som man ämnat besvara är hur mycket syre ögat egentligen behöver för att fungera normalt. Studier har visat att skyhöga värden på Dk/t de facto inte ger mycket större syreflux till cornea. Det kan vara så att Dk/t-värden på 60-80 enheter räcker för att ögat ska må bra. För att en kontaktlins ska tolereras väl av bäraren krävs att den ger god synskärpa, god komfort, att kontaktlinsmaterialet har god syregenomsläpplighet samt bra motståndskraft mot beläggningar. Sedan silikonhydrogelmaterialen gjorde intåg på kontaktlinsmarknaden har man sett färre komplikationer relaterade till för låg syretillförsel. Tyvärr kvarstår problemen med kontaktlinsrelaterade infektioner, vilket blir nästa utmaning att ta sig an för tillverkarna. Vår syn: med aberrationer i fokus (Linda Lundström/Tony Pansell) Ögats optik, det vill säga cornea och den kristallina linsen, bryter ljuset till en bild på näthinnan. Även om ögat har perfekt optik så bildas störningar i avbildningen. Ett exempel på sådana störningar är aberrationer, vilka gör objektets kanter suddiga. Det finns flera olika typer av aberrationer, men gemensamt för dem alla är att de är beroende av pupillstorleken. En större pupill ger fler aberrationer, vilket innebär att de flesta av oss upplever större besvär i mörker, det vill säga när pupillen är som störst. Syftet med aberrationskorrigerande optik är att höja kontrasten i bilden. Man 44 Optikeren 5/2010 kan dock inte låta bli att fråga sig: ser vi verkligen bättre med aberrationskorrigerande optik? Hur mycket bättre kan vi se, och finns det någon övre gräns? Svaret är att vi rent teoretiskt kan se bättre om aberrationerna korrigeras. Exakt hur mycket bättre vi kan komma att se och huruvida det finns någon övre gräns är dock frågor som i dagsläget återstår att besvara. Clinical considerations about fitting aberration correcting contact lenses (Ian Cox) Många tillpassare är intresserade av att ta den teoretiska kunskapen om aberrationer och överföra den till det kliniska arbetet. Då det finns flera olika typer av aberrationer är frågan vilken man primärt bör fokusera på. Sfärisk aberration är den vanligast förekommande aberrationen och den är också en av de lättare att påverka. Överlag har människan en aning positiv sfärisk aberration. Det är emellertid viktigt att komma ihåg att individuella skillnader finns, vilket innebär att vissa patienter inte kan bli hjälpta av massproducerade aberrationskontrollerande kontaktlinser; saken kan tvärt om göras värre. För bästa resultat bör kontaktlinserna individanpassas, vilket är fullt möjligt med dagens teknik. Aberrationskorrektion är mycket känslig för förskjutning varför det är viktigt att denna typ av kontaktlinser centrerar väl samt roterar och rör sig konsekvent. När aberrationskorrektion tillpassas märker patienten oftast ingen omedelbar skillnad. Det kan krävas att synsystemet adapterar för att fördelarna ska bli märkbara. Tummen i ögat (Marie-Louise Danielsson-Tham) Denna underhållande och uppskattade föreläsare passade på att påminna om hur man på bästa sätt undviker ögonin- fektioner. Flera handfasta råd gavs, varav de flesta vände sig till användare av ögonsmink: glöm inte att tvätta händerna innan du sminkar dig, tvätta borstar och andra redskap regelbundet och undvik att peta med fingrarna i sminket. Dela inte smink med andra och tänk på att sminkprodukter har begränsad hållbarhet. Tänk också på att smink inte bör hanteras och förvaras i badrummet. Om oturen ändå är framme och du drabbas av en ögoninfektion finns några saker att tänka på för att begränsa spridningen av dessa ofta mycket smittsamma infektioner: byt örngott och ansiktshandduk varje dag och dela inte handduk med andra. Använd inte ögonsmink, och kasta det smink du använde precis innan infektionen bröt ut. Är det ett barn som har drabbats av en ögoninfektion är det en god idé att tvätta gosedjur och snuttefilt. Dessa råd och tips kan vara väl värda att lägga på minnet och att informera patienterna om. Kids & contact lenses (Caroline Christie) Vissa tillpassare är restriktiva med tillpassning av kontaktlinser på barn. En av orsakerna kan vara de många myter som förekommer om barn och kontaktlinser: att barns ögon behöver mer syre, att barn skulle vara mer benägna att drabbas av mikrobiella keratiter eller att refraktionen måste vara stabil innan man tillpassar kontaktlinser. Inget av dessa påståenden har dock vetenskaplig grund. Vissa hävdar att det tar för mycket stolstid att tillpassa kontaktlinser på barn. En studie har dock visat att avseende barn i åldrarna 8-12 år så tar hanteringsträningen ungefär tio minuter längre än för ungdomar i åldrarna 13-17 år. I övrigt har man inte kunnat se någon skillnad i tidsåtgång. Vad finns det då för argument för att tillpassa kontaktlinser på barn? Samma Fagkonferanse argument som för vuxna: kontaktlinser kan ge bättre visus och synfält, det är bekvämt med kontaktlinser, det ger en känsla av frihet och kan till och med ge självkänslan en skjuts. För att bedöma vilka barn som är lämpliga kontaktlinsbärare bör man se till barnets mognad, personlighet, livsstil och motivation. Offensiv bildhantering (Anna Lindskoog Pettersson) Alla har inte tillgång till ett biomikroskop med kamera, men de allra flesta av oss har tillgång till en handhållen digitalkamera. Det välkända uttrycket ”man tager vad man haver”användes i denna föreläsning för att beskriva hur man med hjälp av en vanlig digitalkamera kan ta bilder av olika kliniska fynd genom biomikroskopets okular. Flera användbara tips på hur man bäst går till väga presenterades. Det första du bör göra är att anpassa några olika inställningar hos kameran: stäng av blixten, stäng av autofokus och ställ in för att fotografera på avstånd. Ställ sedan in skärpan i biomikroskopets okular och fokusera på patientens öga. Kameran bör du hålla på ungefär 15 millimeters avstånd från okularet. Ta gärna stöd med fingrarna mot okularen för stabilitet. Justera avståndet mellan kameran och okularet tills du har en så bra bild som möjligt. Sedan är det bara att fotografera. Tillvägagångssättet innebär att du även kan ta rörliga bilder. Viktigt att komma ihåg är att patientsekretessen omfattar även bilder. Hantera och förvara därför alltid bilderna på ett säkert sätt. Presbyopi: det handlar om kommunikation (Peter Karvik) Att kunna kommunicera effektivt med sina patienter är mycket viktigt. Det är din uppgift som kliniker att kartlägga patientens behov, även de behov som patienten kanske inte är medveten om själv. Du jobbar sedan med att uppfylla, och helst överträffa, patientens förväntningar. Effektiv kommunikation innebär att du spenderar mindre tid med patienten, men den tid du spenderar är rätt använd och resultatet blir en nöjd patient. Tyvärr kan man inte alltid överträffa patientens förväntningar. Ett bra exempel är progressiv korrektion, som alltid är något av en kompromiss. Försök då istället att sänka patientens förväntningar till en rimlig nivå. Studier har visat att den faktor som har störst inverkan på patienten vid val av Earl L Smith snakket om den såkalte “myopiepidemien” og hyperopt defokus som en mulig årsak. korrektionsalternativ är optikerns rekommendation. Rekommendera därför kontaktlinser även till dina presbyopa patienter. Graden av framgång vid tillpassning av multifokala kontaktlinser är beroende av såväl kund som tillpassare. Hela situationen bygger kort sagt på att både patient och tillpassare är motiverade och uppvisar en positiv inställning. UVA and Riboflavin treatment for Keratocous: is it all that it promises? (Jan Bergmanson) Denna förhållandevis nya behandlingsmetod har i mindre studier visat sig kunna bromsa progressionen av keratokonus. Behandlingen leder till så kallad crosslinking av det stromala kollagenet, vilket medför att vävnaden stelnar, vilket i sin tur ger en utflatning av vävnaden. Föreläsningen fokuserade kring en sammanfattning av vad den vetenskapliga litteraturen skriver om denna relativt oprövade behandlingsmetod. Frågorna är många. Kan cornea hantera den stråldos som används vid behandlingen? Hur påverkas de inre strukturerna av den strålning som går vidare in i ögat? Kommer patienten att behöva genomgå flera behandlingar eller räcker det med ett behandlingstillfälle? Riboflavinet gör att cornea absorberar cirka 70 procent av UVA-strålningen, medan resterande strålning går vidare in i ögat. Då behandlingsmetoden är relativt ny känner vi ännu inte till dess långtidseffekter. Forskning har så här långt inte kunnat bevisa att behandlingen är säker för endotelet och för de inre strukturerna och för mer pålitliga resultat krävs studier i större skala. The role of peripheral vision in refractive development (Earl L. Smith III) Prevalensen av myopi ökar med sådan omfattning att man brukar tala om en myopiepidemi. Myopi påverkar ögats vävnader negativt och kan i värsta fall leda till blindhet. Flera forskargrupper frågar sig därför om man på något sätt kan begränsa myopiprogressionen. Den refraktiva utvecklingen regleras av flera lokala och av varandra oberoende retinala mekanismer. När centrala och perifera stimuli motsäger varandra kan perifera stimuli komma att ha störst betydelse. Man har sett att ett rätt korrigerat myopt öga kan uppvisa hyperopi i periferin, så kallat hyperopt defokus. I ett öga med hyperopt defokus kommer de perifera strålarna att fokuseras bakom retina och den bild som faller på perifera retina blir därmed suddig. Ögats axiala längd kommer då att öka i ett försöka att korrigera den suddiga näthinnebilden. Myopiprogressionen är snabbast i det initiala skedet, när myopin debuterar. För att försöka begränsa progressionen är det därför viktigt att hitta myoperna tidigt och korrigera dem omgående. Optikeren 5/2010 45 Fagartikkel Hyaluronan: Egenskaper og oftalmisk bruk Tekst: Marjorie J. Rah, OD, PhD, Massachusetts Eye and Ear Infirmary, Contact Lens Service, Boston Oversettelse: Anita Hermelin, Bausch & Lomb Introduksjon Kroppen er en kompleks samling av system som har blitt utviklet for å utføre vesentlige funksjoner. Øyet, et selvforsørgende organ som også vedlikeholder seg selv, er et perfekt eksempel på dette. For å pleie seg selv stoler øyet på en del selvproduserende elementer. For eksempel tårefilmen, som inneholder flere enn 490 proteiner, hvor noen er antibakterielle enzymer som hjelper til å desinfisere øyets omgivelser.1 Hyaluronan (HA) er et annet element som øyet produserer og dets viktigste funksjon er å smøre øyet. Noen kontaktlinse- og linsevæskeprodusenter har sett fordeler med HA og har innlemmet det i produktene sine for å behandle tørre øyne og for at kontaktlinsene skal bli mer komfortable. Hva er hyaluronan? HA er en glukosaminoglykan som finnes naturlig i kroppens bindevev, i navlestrengen og i leddvæskene.2,3 HA finnes også på flere steder i øyet, i tårefilmen,4 tårekjertelen,5 og hornhinneepitelet.6 I tillegg til den smørende effekten, kan HA ha en beskyttende effekt mot oksidativ skade på grunn av frie radikaler.7,8 Det kan også ha en påvirkning på å lege sår, og det har antiflammatoriske egenskaper.2 HA brukes i dag ved flere kirurgiske inngrep, inklusive øyekirurgi (glasskroppen), kataraktkirurgi (beskyttelse for hornhinnens endotel), og hornhinnetransplantasjoner (for bedre transparens).2,9 Hyaluronanets smørende egenskaper HA har unike viskoelastiske egenskaper, som bevarer vannet takket være sin tilfeldige øglestruktur. Dette gjør at hvert HA-molekyl kan binde opp til 1000 ganger sin egen vekt i vann.10 Men forandringer i temperatur, pH og forskyvningshastighet kan ha en begrensende effekt på denne evnen.2,8,11 HA har to distinkte roller, én ved åpent øye og en annen når man blunker. Når øyet er åpen er HA mer viskøst og dekker da øyets overflate uten 46 Optikeren 5/2010 å dreneres, noe som resulterer i en forbedret TBUT.8,12 Ved blunking reduseres viskositeten, noe som innebærer at HA sprer seg utover øyet når øyelokket går tilbake til sin originalposisjon.8 Studier av effektiviteten med hyaluronan i artifisielle tårer Muligheten for HA å binde vann gjør det ideelt som en komponent i artifisielle tårer, og det brukes faktisk allerede i noen kommersielt tilgjengelige øyedråper (for eksempel Aquify® Long Lasting Comfort Drops [CibaVision, Duluth GA], Blink Contacts® Lubricating Eye Drops [Abbott Medical Optics, Santa Ana CA]). Tabell 1 lister opp flere studier som har blitt gjort med artifisielle tårer som inneholder HA og den effekt det har på tørre øyne og symptomer som forbindes med dette. Disse studiene inkluderer pasienter med milde til svært tørre øyne, og noen kan ha hatt corneale forandringer (for eksempel irritasjon fra kontaktlinsebruk, epitelial corneal dystrofi, okulær pemfigoid, filamentær keratitt og neurotrofisk keratitt).3,12-15 De viktigste utfallene fra disse studiene fokuserer på resultatene fra subjektive spørreskjema og objektive målinger av TBUT, men resultat fra andre tester som har blitt brukt for å undersøke øyets tørrhet (for eksempel phenolrød tråd, måling av tåremeniskhøyde, NITBUT og gradering av bulbær hyperemi) har også blitt studert.3,12-15 Tabell 1 viser resultatene fra disse studiene, men man bør ikke foreta sammenligninger da disse studiene ikke har blitt gjort under like forutsetninger. Effektivitet av hyaluronan i kontaktlinsestudier Det finnes ikke så mye data i litteraturen når det gjelder effekten av HA på kontaktlinser. I en studie av Itoi med kolleger (1995), ble effekten av HA på pasienter vurdert med 3 and 9 o’clock staining. Disse pasientene hadde gasspermeable kontaktlinser.16 I denne studien fikk pasientene tilfeldig HA eller artifisielle tå- rer. Til tross for at man ikke kunne notere noen signifikante forskjeller i subjektive symptom, kunne man notere signifikant færre objektive tegn (corneal staining og conjunctival hyperemi) hos gruppen som fikk HA-dråper. Det finnes andre studier, som er verdt å notere seg, der man har undersøkt effekten av proteinabsorbering hos HA, som har blitt tilsatt som et vætende emne i hydrogel- og silikonhydrogelmaterial.17,18 For hydrogellinser, der man har tilsatt HA, minsket absorberingen signifikant av lysozym, albumin og det større proteinet IgG,17 og for silikonhydrogellinser, ble resultatet redusert opptak av lysozym.18 Sammendrag HA produseres av kroppen og kan være en inspirasjon for utvikling av artifisielle tårer, vætende substanser i kontaktlinser og som vætende emne i linsepleieprodukter og kontaktlinsematerial — alt som kan være til hjelp for å bekjempe tørre øyne og dårlig komfort. Etter hvert som man fortsetter å gjøre fremskritt innenfor kontaktlinseindustrien kommer øyeprofesjonen til å få mulighet til å tilby pasientene sine bedre komfort. Dette kommer forhåpentligvis til å lede til at pasientene kan bruke linsene sine i flere timer og at færre pasienter slutter med kontaktlinser. Referanser: 1. de Souza GA et al. Identification of 491 proteins in the tear fluid proteome reveals a large number of proteases and protease inhibitors. Genome Biol. 2006;7:R72. 2. Lapcik L Jr, Lapcik L, De Smedt S et al. Hyaluronan: preparation, structure, properties, and applications. Chemical Reviews. 1998;98:2663-2684. 3. Stuart JC, Linn JG. Dilute sodium hyaluronate (Healon) in the treatment of ocular surface disorders. Ann Ophthalmol. 1985;17:190-192. 4. Frescura M, Berry M, Corfield A et al. Evidence of hyaluronan in human tears and secretions of conjunctival cultures. Biochem Soc Trans. 1994;22:228S. Fagartikkel Tabell 1: Summering av studier som har blitt gjort rundt effekten av HA på tørre øyne Studie 13 •0.1% natriumhyaluronat Resultat: Pasientene rapporterte lindring av tørrhetsproblemene. Objektiv forbedring når det gjelder corneal staining. Studie 213 •0.1% natriumhyaluronat vs 0.2% natriumhyaluronat vs. placebo Resultat: Ingen signifikant forskjell med Shirmer test, TBUT og rose bengal staining for 0.1% HA vs. placebo. Signifikant forskjell i objektiv test for 0.2% HA vs. placebo. De fleste pasientene foretrakk HA-behandling. Studie 314 • 0.05% natriumhyaluronat vs. 0.1% natriumhyaluronat vs. 0.3% natriumhyaluronat vs. bindemiddel Resultat: Ingen signifikant effekt på TBUT for bindemiddel eller 0.05% HA. TBUT signifikant fordrøyd ved alle måletilfellene opp til tre timer for 0.1% og 0.3% HA Studie 412 •0.1% natriumhyaluronat vs. 0.3% natriumhyaluronat vs. 0.9% saltløsning Resultat: Signifikant forbedring av TBUT opp til 6 timer for 0.1% og 0.3% HA. Største forbedringseffekten av symptom over hele 6-timersperioden for 0.3% HA Studie 515 •0.18% natriumhyaluronat vs. 0.3% hydroxypropylmetylcellulosa/0.1% dextran Resultat: Signifikant større forbedring av TBUT ved 30 og 60 minutter for 0.18% HA. 5. Yoshida K, Nitatori Y, Uchiyama Y. Localization of glycosaminoglycans and CD44 in the human lacrimal gland. Arch Histol Cytol. 1996;59:505-513. 6. Lerner L, Schwartz D, Hwang D et al. Hyaluronan and CD44 in the human cornea and limbal conjunctiva: letter to the editor. Exp Eye Res. 1998;67:481-484. 7. Scott JE. Extracellular matrix, supramolecular organisation and shape. J Anat. 1995;187 ( Pt 2):259-269. 8. Szczotka-Flynn LB. Chemical properties of contact lens rewetter. Contact Lens Spectrum. 2006(4). 9. Polack FM. Healon (Na Hyaluronate): A review of the literature. Cornea. 1986;5:81-93. 10. Rosenbaum D, Peric S, Holecek M et al. Hyaluronan in radiation-induced lung disease in rat. Radiat Res. 1997;147:585-591. 11. Scott JE, Cummings C, Brass A et al. Secondary and tertiary structures of hyaluronan in aqueous solution, investigated by rotary shadowing electron microscopy and computer simulation. Biochem J. 1991;274:699-705. 12. Johnson ME, Murphy PJ, Boulton M. Effectiveness of sodium hyaluronate eyedrops in the treatment of dry eye. Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol. 2006;244:109-112. 13. Sand BB, Marner K, Norn MS. Sodium hyaluronate in the treatment of keratoconjunctivitis sicca. A double masked clinical trial. Acta Ophthalmol (Copenh). 1989;67:181-183. 14. Hamano T, Horimoto K, Lee M et al. Sodium hyaluronate eyedrops enhance tear film stability. Jpn J Ophthalmol. 1996;40:62-65. 15. Prabhasawat P, Tesavibul N, Kasetsuwan N. Performance profile of sodium hyaluronate in patients with lipid tear deficiency: randomised, double-blind, controlled, exploratory study. Br J Ophthalmol. 2007;91:47-50. 16. Itoi M, Kim O, Kimura T et al. Effect of sodium hyaluronate ophthalmic solution on peripheral staining of rigid contact lens wearers. CLAO J. 1995;21:261-264. 17. Van Beek M, Jones L, Sheardown H. Hyaluronic acid containing hydrogels for the reduction of protein adsorption. Biomaterials. 2008;29:780-789. 18. van Beek M, Weeks A, Jones L et al. Immobilized hyaluronic acid containing model silicone hydrogels reduce protein adsorption. J Biomater Sci Polym Ed. 2008;19:1425-1436. Silmo 23. – 26. september 2010 Det er nå kun noen få uker igjen til at SILMO 2010 arrangeres for første gang i Paris-Nord Villepinte messeområdet. Med et utstillingsareal på 80.000 m2 på et plan gir SILMO 2010 de 950 utstillerne optimale forhold. De kan nå motta nye og gamle kunder i moderne og funksjonelle omgivelser. Hele brille- og optikerbransjen — briller, solbriller, glass, kontaktlinser, svaksynt teknologi, optiske instrumenter og tilbehør – vil i de fire messedagene kunne nytte godt av fordelene ved et samlet messeområde som gjør besøket komfortabelt, effektivt og oversiktlig. SILMO 2010 er mer enn noensinne et utstillingsvindu for nye produkter, nye merker og nye trender krydret med et nytt og spennende arrangementsprogram. NYHETER PÅ PROGRAMMET Årets SILMO kan presentere mange nye aktiviteter og arrangementer. SILMO ACADEMY, det første vitenskapelige symposium, som arrangeres samtidig med messen 23. og 24. september 2010. • « Optikeren og refraktiv kirurgi », torsdag 23. september kl. 15.00 – 17.30 • « Optikeren og visuell ergonomi », fredag 24. september kl. 10.00 – 12.30 • « Optikeren og synets svekkelse », fredag 24. september kl. 15.00 – 17.30 SVAKSYNT-FORUMET, som gir optikere og andre fagfolk informasjon samt konkrete løsninger på svaksynt problematikken. Den prestisjefylte SILMO D’OR -KONKURRANSEN omfatter i år åtte kategorier, som belønner de beste innenfor design og innovasjon. Åtte firmaer vil motta de ettertraktede priser. SILMO D’OR har i de siste 16 år belønnet kreativiteten hos 114 firmaer, som kommer fra land som Belgia, Danmark, Frankrike, Holland, Italia, Japan, Luxemburg, Storbritannia, Tyskland, USA, Østerrike, m.fl. For ytterligere informasjon besøk messens hjemmeside www.silmoparis. com PROMOSALONS/Franske Fagmesser, tlf: 22 50 88 88 E-post: norway@promosalons.com Kilde: Pressemelding Optikeren 5/2010 47 Fagkonferanse Diagnoser i et historisk perspektiv Optikernes diagnosesetting har vært og er en kilde til forargelse og til konflikter. Dette var Jan Erik Arnestads tema på fagkonferansen i Trondheim. Fra sin posisjon som avdelingssjef ved øre-nese-hals- og øyeavdelingen på Sykehuset Innlandet HF så han det hele med et litt skrått blikk. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Når evnen til å se framover sløves, øker gleden ved å se tilbake, åpnet Jan Erik Arnestad, og hevdet at det er slik han har det. Vi tror ham ikke på det. Selv om foredraget hovedsakelig omhandlet det forgangne, hadde han også tanker om framtiden. Optikerrollen i endring Optikernes historie er flere generasjoner lang når vi tenker optoteknikk, men kort når vi tenker optometri. De nåværende optikerne er første generasjons helsearbeidere, med den usikkerheten dette innebærer i form av identitet. Diagnosesetting er en utfordring, fordi den først og fremst dreier seg om pasientsikkerhet, men også fordi man skal samhandle med andre helsearbeidere. Diagnosesetting i henvisningene er et problem, og helserelaterte diagnoser er et fagspråk. Fra 1937 til 1988 var optikere regulert som håndverkere og underlagt kvakksalverloven. Optikere som brukte faguttrykk kunne gi inntrykk av å være lege, og det var ifølge loven forbudt for andre enn leger å ”ta syke i kur”. Det var også blant annet forbudt for optikere å bruke blant annet øyespeil, oftalmometer, refraktometer eller lignende. Dette ble presisert av Norske Øyelægers Forening i 1936. Ikke desto mindre var det nær kontakt mellom optikere og øyeleger, som ofte holdt til i samme hus. Brilleutmålingen foregikk hos øyelegen i 2. etasje, mens brilleresepten gikk til optikeren i 1. etasje. Det ble delt på både husleie, utstyr, konfekt og cognac, sa Jan Erik Arnestad. Uavhengighetskampen Så begynte optikernes kamp om uavhengighet. Svein Hommerstad gikk i bresjen og hevdet at norske optikere skulle være 48 Optikeren 5/2010 Kulturforskjellen mellom optikerne og ”de andre” Den nære kontakten mellom optikere og øyeleger ble brutt da fastlegeordningen ble innført. Heretter måtte alle henvisninger gå via fastlegene, som ikke ønsket noen formell dialog med optikerne. Samtidig utviklet samarbeidskomiteen mellom optikerne, øyelegene og ortoptistene seg til en ”kranglekomité”. Det er store kulturforskjeller mellom optikerne og ”de andre” helsearbeiderne, sa Arnestad. Mens optikerne tradisjonelt har vært utøvere av et privatfinansiert håndverksfag med salg og mote, hvor helse har kommet sterkere inn de siste årene, har ”de andre” en fast forankring i helsefaget og offentlig helsevesen, foruten monopol og finansiering fra staten. - Optikerne er ikke populære. De er øyehelsetjenestens svar på FrP! Elsket av sine egne, kommer med ukonvensjonelle utspill og må mase seg til posisjoner. Likevel ser mange at optikerne er der og vet at de må samarbeide med dem, men de venter i det lengste! sa Arnestad. or å ufarliggjøre optikerne forsøkte F øyelegene fra 1970-tallet å hindre optikerne i å bruke eksakt terminologi, og det utviklet seg en beskrivende terminologi: Uklar linse i stedet for katarakt, sår på hornhinnen i stedet for keratitt. Etter hvert som årene har gått har også språket blitt profesjonalisert. Den viktigste grunnen er behovet for mer eksakt redegjørelse i all faglig dialog. I 2010 er de fleste diagnoser uproblematiske. Det er i patologiens grensesnitt konflikter oppstår mellom optometri, oftalmologi og ortoptikk. Dette har sin bakgrunn i 100 års tverrfaglig strid og mistenkeliggjøring. - Øyediagnoser er ”stammens” felles betegnelse på en tilstand, sa Arnestad. – Å snakke samme språk skaper et fellesskap. Å ekskludere noen fra å bruke språket er maktutøvelse! Den største kontroversen i dag gjelder tolkning av funn i bakre segment. Dette er vanskelig for alle, men spesielt for optikere. Optikernes instrumentbruk kan føre til mange henvisninger, ”ukritiske henvisninger” hevdes det fra øyelegehold. Likevel må det presiseres at de fleste diagnoser som stilles i dag ikke er kontroversielle, mente Arnestad. - Konfliktene kan løses gjennom vilje til løsning, respekt, ydmykhet, kunnskap, prosedyrer og dialog. Optikerne må finne sin plass blant helseprofesjonene. Felles faglig plattform I løpet av de senere årene har det utviklet seg en felles faglig plattform for optikere og øyeleger. Man leser samme litteratur, publiserer i samme tidsskrifter, deltar på samme fagkonferanser, underviser hverandre og har et lokalt godt samarbeid. Likevel har samarbeidet på foreningsplan vært elendig. Utviklingen I dag er helsepolitiske myndigheter opptatt av liberalisering, og vi ser at legemonopolet gradvis blir borte. Det er også en stadig større aksept for kommersielle helsetjenester. Årsaken ligger i samfunnsbehovet. Optikere er billige å utdanne, mens øyelegene er dyre, dessuten er det en underdekning av øyeleger, det finnes ingen norsk utdanning av ortoptister og herrer i eget hus, at den nordiske optikermodellen (optoteknikk og optometri) skulle være i Norge og sist men ikke minst, at optikerne først skal utdanne seg og siden utøve faget. Et viktig prinsipp var også at optikere skulle utdanne optikere. Fagkonferanse Optikerne er øyehelsetjenestens svar på FrP! Elsket av sine egne, kommer med ukonvensjonelle utspill og må mase seg til posisjoner, sa Jan Erik Arnestad på fagkonferansen i Trondheim. det er redusert utdanning for øyesykepleiere. Diagnosesetting og direkte henvisning fra optikere til øyelege vil neppe ha nevneverdig betydning i forebygging av unødig synstap, men kan være med på å sørge for bedre utnyttelse av ressursene. Øyelegeforeningen er bekymret for publikums tilgang til øyeleger. Dette skyldes mange eldre oftalmologer, mange yngre kvinnelige oftalmologer, befolkningsutviklingen, utvidet undersøkelses- og behandlingspotensiale og en opphopning av øyeleger i storbyene. Norges Optikerforbund og Norsk Oftalmologisk Forening har felles interesser i å finne løsninger, sa Arnestad. an var også opptatt av at Norges OpH tikerforbund må ta noen standpunkter, blant annet til om norske optikere skal være ”lakeier for engelsk/amerikansk fagutvikling” og om optometrifagets fremtid nå ”delegeres til internasjonal kjedeledelse”. - Kanskje er det på tide med klare signaler fra Norges Optikerforbund vedrørende faget grensesnitt, og kanskje er det på tide med en ny dialog med Norsk Oftalmologisk Forening, avsluttet tidligere mangeårige leder i Norges Optikerforbund Jan Erik Arnestad. FAKTABOKS Kort historie - Kvakksalverloven 1934 (Håndverk og handel) - Norges Optikerforbund 1945 - Norsk Kontaktlinseforening 1966 - Høyskoleutdanning fra 1972 - Optikerforskrift 1988 (Pålagt henvisning) - Fastlegeordningen 2000 - Lov om helsepersonell 2001 - Rekvirering av diagnostiske øyedråper 2004 - Direkte henvisning til øyelege 2009 - Konflikt i grenseland 2010 Optikeren 5/2010 49 Litt om mangt Mange glaukompasienter legger stort beslag på øyeavdelingene Tall tyder på at det er rundt 500.000 pasienter i England med glaukom eller okulær hypertensjon (OHT) som trenger en million avtaler på sykehusenes øyeavdelinger hvert år. I tillegg til de pasientene som allerede er i systemet, regner man med at 500.000 nye pasienter vil kreve behandling for OHT som et resultat av retningslinjer som National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) vedtok i april 2009. En kombinasjon av disse og glaukompasientenes livslange behovet for omsorg vil øke etterspørselen. Retningslinjene slår fast når behandling for glaukom og OHT skal starte og at pasienter skal ses mellom hver sjette og tolvte måned, noe som kan by på problemer i en tid hvor øyeavdelingene har lange ventelister. Det er også tvil om hvorvidt det vil være nok optometrister til å møte etterspørselen. Newmedica er et selskap som ble grunnlagt i 2007 for å yte innovativ øyehelseservice for pasienter som er dekket av det offentlige. Det har utviklet en høyvolum mobil elektronisk glaukomklinikk, spesielt beregnet på å bistå øyeavdelinger under press. Medisinsk direktør og oftalmolog Jeremy Diamond sier at øyehelseservicen inkluderer mobile enheter, en fullt utstyrt klinikk drevet av en glaukomspesialisert optometrist assistert av teknikere og full vurdering av hver pasient med alle kliniske data organisert via et elektronisk pasientjournalsystem. Kilde: www.hc2d.co.uk Drammens eldste forretning I Drammens elegante gratismagasin idmagasinet kunne vi denne våren lese om optiker L. Eriksen, som nå er Drammens eldste eksisterende forretning. Det var Lars Eriksen som ga forretningen navnet som den fortsatt har i dag, da han etablerte seg i 1869. Allerede på 1700-tallet var det et aktivt håndverksmiljø i Drammen; gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. I begynnelsen var det bare såkalte handelsreisende i briller, leser vi. Hos Optiker L. Eriksen har man alltid vært opptatt av å ta vare på historien, noe som har ført til at forretningen har et lite, men unikt, museum i kjelleren. Her finnes det et stort utvalg av linser, lorgnetter, brillemodeller, protokoller og synsprøveutstyr. Krav til eu-poeng inkluderer fagfellevurdering Fagfellevurdering vil være blant etterutdanningskravene som vil bli satt av General Optical Council (GOC) for fortsatt å kunne praktisere som optiker i UK. Kravene er nå under vurdering, og britiske optometrister og optikere skal i fremtiden ikke lenger kunne oppnå etterutdanningskravet ved å konsentrere seg om kun ett kompetansefelt. De nye kravene vil komme til å inneholde en testing av kliniske ferdigheter når det gjelder synsundersøkelsesmetoder og øyesykdommer. Fagutøverne vil også bli utsatt for vurdering av en fagfelle når det gjelder pasientjournaler og beslutninger som tas. GOC skriver i en foreløpig rapport at fremtidens etterutdanningskrav vil inneholde krav til forskrivning av hjelpemidler til barn og til svaksynte og blinde. Dessuten vil det bli krevd av alle at de må fullføre etterutdanning i hovedområder som kommunikasjon og profesjonell oppførsel. Det diskuteres hvorvidt det skal introduseres en lisens for å kunne praktisere. Denne kan eksempelvis utstedes kun til optikere i klinisk praksis, eller at optikere kan få lisens på forskjellig nivå. Foreløpig er det ikke aktuelt å innføre en slik lisens, men arbeidet fortsetter og man ser ikke bort i fra at det kan skje på et senere tidspunkt. Kilde: opticianonline.net 25.06.2010 Bruken av daglinser øker i UK Kontaktlinsemarkedet i UK var verdt nesten 199 millioner britiske pund i 2009 og har dermed steget to prosent siden 2008. Over 537 millioner kontaktlinser ble solgt i løpet av året. Daglinsene utgjorde 57 prosent av markedet for myke kontaktlinser som byttes ofte. Antall personer som bruker daglinser hadde økt med seks prosent opp til 1,4 millioner mennesker. I 2009 var det totalt 3,3 millioner kontaktlinsebrukere i UK mot 1,6 millioner i 1992. Det betyr ar 6,8 prosent av den voksne befolkningen nå bruker kontaktlinser. Faksimile fra id-magasinet. På bildet ser vi søsknene Helen Hommerstad og Svein Gustav Paulsen som nå driver Drammens eldste forretning, Optiker L. Eriksen. 50 Optikeren 5/2010 Kilde: opticianonline.net 25.06.2010 Litt om mangt Sterk advarsel mot ”Vodka Eyeballing” Earthtimes.org kan fortelle om en farlig drikkelek kalt ”vodka eyeballing”som sist vår tiltrakk seg seere på YouTube. Det hele går så vidt vi forstår, ut på å helle vodka inn på øyeeplet! American Academy of Ophthalmology advarer sterkt mot å delta i denne leken som kan ha store konsekvenser for synet ved at overflateepitelcellene ødelegges og gir smerter og infeksjon. De peker også på at dette kan føre til permanent synstap hvis endotelceller ødelegges i dypere lag av øyets kornea. Avhengig av mengden alkohol og hvor lenge den er i kontakt med øyet, kan epitelcelletapet resultere i korneale sår eller arr, for ikke å snakke om mye smerte. Og hvis endotelceller dør kan synsrehabiliteringen være usikker. ”Eyeballers” får ikke en gang en rask rus, slik det påstås, fordi mengden vodka som konjunktiva og kornea kan absorbere er for liten til å ha den effekten. Kilde: earthtimes.org Synsundersøkelsens varighet En undersøkelse foretatt i Skottland har nylig avdekket at en optiker trenger rundt 29 minutter for å utføre en synsundersøkelse. Optometry Scotland (OS) finner grunn til å minne profesjonen om at de skotske retningslinjene sier: ”Minimumstiden som brukes til å ta en grunnleggende øyeundersøkelse skal være 30 minutter for de pasientene som kommer for rutineundersøkelser uten noen spesielle symptomer og uten resept for briller eller kontaktlinser.” Det slås fast at alle relevante tester og prosedyrer som trengs for en undersøkelse skal utføres i forhold til den aktuelle pasientens tegn og symptomer. Det understrekes at pasienthelse er den viktigste faktoren og at det ikke skal kompromisses med denne. OS minner de optiske forretningene om at det maksimalt kan kreves offentlig refusjon for 20 synsundersøkelser (primære og oppfølging) på en 7,5 timers arbeidsdag. (Oversetters merknad: I Skottland er alle synsundersøkelser gratis for pasientene.) Kilde: opticianonline.net 26.07.2010 Lady Gagas kontaktlinser Lady Gagas ”Bac Romance”-video fører til en ny motetrend som kan ha seriøse helsekonsekvenser, skriver det kanadiske optikerforbundet (CAO) i en pressemelding. De advarer publikum om at bruken av dekorative linser som ”sirkellinser” kan føre til komplikasjoner i øyet som igjen kan føre til synstap, hvis brukerne ikke er opplært til hvordan de skal bruke, rense og desinfisere linsene. I videoen viser en scene Lady Gaga med unormalt store øyeepler, lignende japanske tegneseriefigurer. Selv om Lady Gagas øyne er datamanipulert i videoen for å oppnå et ”dådyr-blikk”, søker unge fans på internet for å bestille ”sirkellinser” for å herme etter popstjernen. ”Sirkellinser” er kosmetiske kontaktlinser som kommer i mange farger og stilarter og gir illusjon av å ha en svært stor iris (farget området) ved at de ikke bare dekker iris, men også del av det hvite på øyet. Problemer med disse linsene kan oppstå av flere grunner, som at enkelte linsematerialer hindrer øyet fra å puste ordentlig, at øyeinfeksjoner kan oppstå på grunn av dårlig hygiene eller at brukere til og med deler linser med vennene sine, noe som kan føre til infeksjoner. Kanadiske optometrister diagnostiserer og behandler øyekomplikasjoner regelmessig på grunn av dårlig tilpassing Ny spansk paraplyorganisasjon I april i år ble opprettelsen av en paraplyorganisasjon for spanske optikere feiret i Madrid. Dens hovedoppgave vil være å representere hele bransjen når det gjelder statlige og internasjonale spørsmål, og vil dermed være det høyeste organet når det gjelder rettigheter og trygging av optikernes profesjonelle interesser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Juan Carlos Martínez Moral er valgt til organisasjonens president. Totalt fire organisasjoner har gått sammen om opprettelsen av organisasjonen, som har fått navnet Spanish General Council of Optometry. eller feil bruk og rensing av kontaktlinser. Derfor er CAO svært bekymret for de nyeste lovendringene som fjerner kravet til resepter for nettsalg av kontaktlinser. CAO ber Health Canada om å lovfeste kravet til resept for alle typer kontaktlinser i Canada. The New York Times har også skrevet om linsene, som allerede skal ha gått sin seiersgang i Japan, Singapore og Sør-Korea, og som nå dukker opp i amerikanske videregående skoler og høyskoler. Mens internettsteder som er godkjent av amerikanske myndigheter, skal kontrollere kundenes resepter med deres optikere/ optometrister, lar websidene som selger sirkellinser, kundene selv bestemme styrke i linsene på samme linje som farge. Kilde: newswire.ca og msnbc.msn.com Innsliping av brilleglass utføres “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: petterhalvorsen@online.no Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Kilde: Mail fra Pilar García-Saavedra, 19. mai 2010 Optikeren 5/2010 51 Bransjenytt Bausch & Lomb Media statement Frivilligt återkallande av ReNu® Multi-Purpose Solution i EMEA Bausch + Lomb genomför ett frivilligt återkallande av ett begränsat antal lotnummer av ReNu® Multi-Purpose Solution i Europa och Mellanöstern. Rutinmässiga tester har visat att dessa produkter, trots att det är säkra och effektiva när de används direkt, inte motsvarar våra förväntningar på kvalitet Vi beslutade att initiera denna kvalitetsrelaterade återkallelse efter att vårt Stability Monitoring Program visade att prestandan på vissa partier inte motsvarade våra förväntningar. Det finns inga indikationer på säkerhets- eller effektivitetsproblem och inga negativa biverkningar har inrapporterats, utan denna återkallning är genomförd i förebyggande syfte. Vårt Stability Monitoring Program är utformat för att identifiera potentiella problem månader innan de uppstår och är en del av vår satsning på högsta standard vid tillverknings- och kvalitetsprocesser. Vi står orubbligt fast vid vårt löfte att tillhandahålla ögonvårdsprodukter som motsvarar kraven för högsta kvalitetsstandard. Vi har meddelat våra återförsäljare om åtgärder som ska vidtas om de skulle ha produkter på hyllan från de lotnummer som är påverkade. Inga andra produkter än de identifierade lotnumren är påverkade av denna åtgärd. För ytterligare information kontakta Anita Hermelin, Bausch & Lomb Nordic AB, anita.hermelin@bausch.com Telefon +46 8 616 95 45, mobil +46 706 01 02 07 Bot til fem brilleglassprodusenter Tyske kartellmyndigheter gir fem brilleglassprodusenter en bot på totalt 115 millioner Euro for å ha deltatt i et prissamarbeid. Essilor godtar ikke boten. Bundeskartellamt (BKA) annonserte 10. juni at firmaene Rodenstock GmbH, Carl Zeiss Vision GmbH, Essilor GmbH, Rupp + Hubrach Optikk GmbH og Hoya Lens Deutschland GmbH pluss syv ansatte og det tyske optikerforbundet (Zentralverband der Augenoptiker, ZVA) har deltatt i kartellvirksomhet. I henhold til BKA har de fem produsentene møttes regelmessig siden år 2000 for å koordinere sin konkurranse. På møtene ble produsentenes representanter enige om prispåslag, betingelser, bonuser og rabatter gitt til optikerne. I tillegg ble de regelmessig informert om hverandres spesifikke konkurransemål, som fremtidig prisøkninger. Bøtene er enda ikke rettskraftige og kan fortsatt ankes til Düsseldorfs høyere regionale rett. Hver av de fem glassprodusentene har gitt uttalelser som svar på BKAs aksjoner. 52 Optikeren 5/2010 Produsentenes kommentarer Carl Zeiss Vision vurderer å anke boten. Rodenstock mener at ”verken sluttbrukerne eller optikerne har tapt noe siden år 2000” fordi ”glassprisene bare har økt for å holde tritt med den generelle inflasjonsraten …” De har valgt å betale en redusert bot. Hoya Lens Deutschland GmbH har besluttet ”å akseptere en del av vedtaket, men har besluttet å klage på andre deler av det …”. Essilor planlegger å inngi en klage til retten i Düsseldorf. Ingen betaling vil skje før det kommer en rettsavgjørelse. Kilde: Visionmonday.com Ny leverandør av databriller Firmaet DigLife AS er eksklusiv distributør av Gunnar Optiks for Norden og er stolt over endelig å kunne presentere Gunnar Optiks i Norden. Med økningen i bruk av datautstyr på arbeidsplassen og i hverdagen, samt digitale enheter som avanserte telefoner og forskjellig bærbart utstyr, blir det stadig viktigere å utruste øynene korrekt for visuell ytelse. Gunnar Optiks, nå med Carl Zeissprodusert Screenwear for den digitale livsstilen (alle som bruker mer enn 1 – 2 timer foran skjermen om dagen). Langvarig eksponering ved dataskjermer fører både til minsket produktivitet og visuell utholdenhet alt ettersom mennesker lider av trøtte, røde øyne, uklart syn, spontane tårer, gniende, tørre øyne, tap av fokus samt hodepine (noen symptom på Computer Vision Syndrome – CVS). Gunnar Optiks med patent på AMP-teknologi fører til at brukerne får forbedret skjerminteraksjon, noe som gir økt produktivitet samt forbedret visuell og digital opplevelse ved at bildet blir skarpere, at kontrasten bedres, og ved at øynene beskyttes og får hvile ved interaksjonen. Aldri mer CVS-symptom og redusert produktivitet for alle databrukere, arbeidstakere og firmaer. I arbeidsmiljølovens forskrifter om arbeid ved dataskjerm §11, tilbys det databriller til alle arbeidstakere i Norden betalt av arbeidsgiveren. Gunnar Optiks Screenwear med enorm suksess i USA har endelig kommet til Norden. En spennende ny verden blir nå åpnet for alle i bransjen og alle som deler den digitale livsstilen. DigLife - Gunnar Optiks www.gunnars.no, Bransjenytt Ny medarbetare i Essilor Norge Erik Paulsen har sagt ja till positionen som Distriktsansvarlig för Essilor Norge. Erik har 25 års erfarenhet i branschen och är utbildad optiker. Han kommer senast från Hoya där han hade regionsansvar för Väst och Sörlandet. Att Erik vill jobba vidare med kunderna i sitt område är vi i Essilor mycket glada för. Erik är känd bland kunderna för sin iver, sina kunskaper och förmåga att bygga relationer. Erik startade hos Essilor i juni NES2010 Den nordiske ergonomikonferansen NES2010 arrangeres i Stavanger 6.-8. september. Arrangør er Norsk forening for ergonomi og human factors (NEHF) i samarbeid med Nordiska Ergonomisällskapet (NES), som har et aktivt miljø innenfor Visual Ergonomics. Til årets konferanse har det kommet inn mange faglige bidrag innenfor dette tema, og man kan nesten si at konferansen har fått en ”slagside” i denne retningen. NES-konferansen byr på en rekke parallelle sesjoner med ca. 70 innlegg, noe som gir mulighet for å velge deltakelse på det som interesserer den enkelte mest. Se konferansens hjemmeside: www.nordiskergonomi.org/NES2010/ Norsk Synsrehabilitering på Expo 2010 Nyansettelse i Optos Under tittelen ” Norwegian Healthcare & Life Science Innovation” presenteres norsk kunnskap om synsrehabilitering på Expo i Shanghai. Det er firmaet ProVista sammen med 9 andre norske teknologibedrifter som stiller ut og holder seminarer om hva Norge kan levere innen helse og teknologi. Dette foregår 8. – 25. september i forbindelse med en utstilling på Nordic Lighthouse i tilknytning til Expo 2010. Utstillingen er på hele 500 kvadratmeter med god plass til både produkter, videoshow og miniseminarer. Utstillingen og seminarene arrangeres av Innovasjon Norge, MedITNor, Oslo Medtech og KITH i samarbeid med norske helsemyndigheter. Målet er å etablere et langvarig samarbeid mellom Norge og Kina innen helseteknologi. De fleste land opplever nå store utfordringer med en befolkning som stadig blir eldre og som samtidig krever gode helsetjenester. Behovet for å utvikle tilbud innen rehabilitering av synshemmede er en del av dette. ProVista arbeider nå med å etablere den første synssentralen i Beijing. Målet er at denne skal utvikles til å bli et ”Center of Excellence”. Med det menes at dette senteret skal bli et referanse- og treningssenter for etablering av nye andre synssentraler i Kina. Bak prosjektet står ProVista China, sammen med SEKWA, et øyehospital i Beijing som ledes av professor Xipu Liu, China Disabled Persons’ Federation (CDPF) og de offisielle helsemyndighetene i Kina. Dette prosjektet vil bli presentert i et senere nummer av Optikeren. Det er et uttalt ønske fra kinesiske myndigheter at prosjektet skal resultere i et varig faglig og kommersielt samarbeid mellom Kina og Norge. ProVista NOFs fagkonferanse 2010 Norges Optikerforbund informerer om at alle artiklene og powerpoint-filene fra foredragene som ble holdt på fagkonferansen i Trondheim sist vår nå ligger ute på NOFs hjemmesider. Logg deg inn på medlemssidene og klikke på ”foredrag”. Shera Anjaria innehar fra juni i år posisjonen som Regional Sales Manager i Norge for Optos. Shera har arbeidet i nærmere 20 år innenfor norsk optometri, først som medarbeider i klinikk hos Mojord & Thoresen Optometri AS fra 1990 til 2000, og deretter har hun arbeidet i nær 10 år med salgsansvar, som Key Account Manager og også med salgslederansvar for Bausch & Lomb Nordic AB i Norge At Shera nå vil arbeide videre innenfor norsk optometri med Optos og optomap er vi i Optos svært glade for. Hun er per i dag kjent som en dyktig representant for Bausch & Lomb og en person som har fokus på butikkenes og den enkelte optikers behov i forhold til det produktområdet hun representerer. Nils Hansen Head of Sales, Scandinavia Opti-Free® RepleniSH Travel Pack 90 ml. I slutten av august lanserer Alcon Norge AS OPTI-FREE® RepleniSH 90 ml. Flasken er praktisk for reise og tur, og tilgjengelige størrelser vil nå være 90 ml og 300 ml. (Starterne er fortsatt 60 ml.) OPTI-FREE® RepleniSH er spesielt utviklet for silikonhydrogel linser, men passer fint til alle myke kontaktlinser. Inneholder TearGlyde, vår nye fuktekomponent som er designet slik at den holder på fuktigheten og sørger for god bærekomfort hele dagen. Hilsen ALCON NORGE AS Optikeren 5/2010 53 Interoptik Halden Optiske søker optiker med kontaktlinsekompetanse Interoptik har hovedfokus på øyehelse, det optiske faget og høy kvalitet på varesortimentet. Vi har 69 butikker over hele landet og bruker store ressurser på utvikling av de ansatte i kjeden når det gjelder fag, salg, service og ledelse. Interoptik Halden Optiske AS søker optiker, helst med Master-grad, men minimum med kontaktlinsekompetanse. Vi går en spennende tid i møte med flytting av butikk. For tiden har vi to godt utstyrte synsundersøkelsesrom og et forundersøkelsesrom. Av utstyr bruker vi bla. optomap, topograf og perimetri. Vi har også eget verksted. Vi søker en optiker med sterk faglig interesse. Det er viktig at du er tillitsskapende og har positive kommunikasjonsevner. Vi legger vekt på å begeistre våre kunder og å ta vare på våre kolleger, samtidig som vi hele tiden søker å ha stor faglig tyngde. Du vil være en av to optikere. Den andre optikeren har også Mastergrad. Arbeidet vil i hovedsak bestå av synsundersøkelser, men verkstedarbeid og noe kunderådgivning i butikk vil også bli aktuelt. Gleder oss til å høre fra deg! Søknad med CV, attester og referanser sendes til montlie@online.no eller Interoptik Halden Optiske AS, att: Monica Lie, Postboks 533, 1754 Halden. Spørsmål om stillingen kan rettes til Monica Lie på tlf. 97 18 49 95. Søknadsfrist: 10. september. Tiltredelse snarest. ledig Synsam er er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige og Finland, og er totalt Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. Optiker med linsekompetanse søkes til Elverum Ønskede kvalifikasjoner: • Serviceinnstilt og salgsorientert • Faglig dyktig • Ansvarsbevisst og selvstendig • Motebevisst • Fleksibel og arbeidsglad Vi kan tilby: • Hyggelig arbeidsmiljø • Varierte arbeidsoppgave • Dyktige medarbeidere • Konkurransedyktige betingelser • 80-100% stilling etter ønske For spørsmål eller bare en hyggelig forespørsel, ring Bjørn Erik Evensen, tlf.: 47 34 79 47. Send søknad med CV snarest til: elverum.optiske@synsam.no – Tlf.: 62 43 34 90 Vi utvider - Optiker søkes! Høsten 2010 flytter Brillehuset Malvik AS inn i nye og større lokaler i Malvik Senter på Sveberg! I den forbindelse søker vi etter en optiker, fortrinnsvis med kontaktlinsekompetanse. Både full- og deltidsstilling er aktuelt. Arbeidsoppgavene vil være både vanlig klinisk arbeide, verkstedarbeid og veiledning av kunder i butikken. www.interoptik.no IO-Halden-StAnn_86x169.indd 1 stilling 15.07.2010 08:24:15 Vi tilbyr konkurransedyktig lønn, kurs og videreutdanning, og mulighet for faglig og personlig utvikling. Vi har et meget trivelig arbeidsmiljø! Malvik Senter er et nytt kjøpesenter med 48 butikker, kun 20 min kjøretur fra Trondheim sentrum og 10 min fra Stjørdal/Værnes flyplass. Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no Tiltredelse etter avtale. Søknader behandles konfidensielt. Søknadsfrist: snarest! Spørsmål kan rettes til daglig leder Cristell Rødli på tlf 924 36 865 eller e-post cristell@brillehuset.as Stilling søkes 23 år gammel nyutdannet optiker ønsker arbeid fortrinnsvis i Østlandsområdet, men alt er av interesse. Kontakt: Joakim, tlf 934 08 046 eller e-post: joakim_s1987@hotmail.com 54 Optikeren 5/2010 Brillehuset 7550 Hommelvik • tlf 73 97 02 32 ...vi sees! informerer NY JOBB? Vi ønsker våre medlemmer en god salgshøst og velkommen til høstens store Alliance-samling. Med mer enn 60 butikker, 430.000 kunder og over 900.000 solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse og lave og tydelige priser. Alliance messen 10 – 12 september på Thon Hotell Oslofjord, Sandvika. Les mer på www.specsavers.no OPTIKERE SØKES TIL TILLER Vi søker dyktige optikere (heltid/deltid) til vår forretning på Tiller. Du må være strukturert og ryddig, være faglig engasjert og samtidig en god selger. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, og mange faglige utfordringer. Hos oss får du garantert god klinisk erfaring da våre klienter er i alle aldre. Våre konsepter KONTAKT OSS: Søknad med CV sendes til: eier.tiller@st.no.specsavers.com Ønskes mer informasjon, ta kontakt med Stian Bergh på tlf 905 59 064. Alliance kontokort Søknadsfrist: Snarest. Alliance brilleforsikring Bytt til Specsavers du også Alliance linsekonto Øyeavdelingen Lillehammer Alliance arbeidsplassoptikk Øyeavdelingen Elverum – Lillehammer er organisert under en felles ledelse. Ved avdelingen på Lillehammer er vi bl.a. 5 overleger, 8 sykepleiere, 1 hjelpepleier og 3 kontoransatte. Avdelingen har et godt faglig nivå, hensiktsmessig utstyr og bra internmiljø. Sammen har vi en stor operativ og poliklinisk virksomhet. Proview - godt syn på arbeidsplassen Avdelingen ønsker nå å styrke virksomheten med å ansette Optiker m/kontaktlinsekompetanse (ref. 706319166) 100 % fast stilling fra 01.10.2010. Kontakt: Jan Erik Arnestad, Avd.sjef, tlf. (+47) 48 21 82 19 Arbeidsoppgaver: Synsutredning i team med øyelege og sykepleier, blant annet: • Skiaskopi,refraksjonering,visusogsamsynsvurdering • Synsfeltmålinger • OCTogfundusfotografering • Pasientinformasjon,internundervisning Storgt. 6, 3. etg. - Postboks 724, 3606 Kongsberg tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42 e-post: post@allianceoptikk.no - www.allianceoptikk.no Søknadsfrist: 10.09.2010. SykehusetInnlandetHFbrukerelektroniskverktøytilrekruttering(WebCruiter). Gå inn på våre hjemmesider www.sykehuset-innlandet.no for å søke stilling og for fullstendig utlysningstekst. Jobbnorge.no Lønns- og arbeidsvilkår i ht. gjeldende overenskomst og arbeidsreglement. Norsk autorisasjon som optiker med kontaktlinsekompetanse kreves. Optikeren 5/2010 55 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo B - Economique AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Tydelig Klart Syn På alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI LAV ADD ≤ +1.00D ETABLERTE PRESBYOPER MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse kunder med en begynnende presbyopi og holde dem til linsebruk lenger. 86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 DU HAR VEL PRØVD DEM? Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION® representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008. CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no HØY ADD> +2.00D
© Copyright 2024