Optikeren 01-2013 - Norges Optikerforbund
Nr 1 februar 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Tema: Leverandørleddet CV/GE/FOTO/AIRT/PA/121119/NO DE ASTIGMATISKE KUNDENE DINE VET KANSKJE IKKE HVA ASTIGMATISME ER. De ville imidlertid ganske sikkert ha stor glede av myke toriske kontaktlinser. For at du skal kunne ivareta behovene deres bedre, tilbyr Alcon® deg de aller nyeste linsene for astigmatisme: AIR OPTIX® for ASTIGMATISM og DAILIES® Toric. Disse har en design som gir forutsigbar tilpasning1 og utmerket syn1, og bidrar dermed til større kundetilfredshet1 og enklere tilpasninger. Kontakt din Alcon-representant for å få prøvelinser. *AIR OPTIX® for ASTIGMATISM: Dk/t = 108 @ -3,00 D, -1,25 D x 180. Andre faktorer kan påvirke øyehelsen. Referanse: 1 - CIBA VISION data on file, 2009. I en klinisk studie som omfattet 771 kontaktlinsetilpassere. AIR OPTIX®, AIR OPTIX® for ASTIGMATISM, DAILIES®, DAILIES® Toric, CIBA VISION®, AIR OPTIX®-logoen, DAILIES®-logoen, CIBA VISION®-logoen og ALCON®-logoen er varemerker for Novartis AG. CIBA VISION® er nå en del av Alcon, en avdeling i Novartis. ©2012 Novartis 2012-250-31042. Innhold februar 2013 Nyheter Sportsbriller på Opti -13 ......................................................................... 6 Nyttig møte mellom øyelegeforeningen og optikerne........................... 8 Det moderne øye..................................................................................... 10 Briller til trengende i samarbeid med Kirkens Bymisjon........................ 14 Lucentis godkjent for behandling av DMO i Skottland.......................... 16 Ny AMD-behandling godkjent................................................................ 16 Inaktivitet av frykt for å falle.................................................................... 18 Avsløring av Alzheimer............................................................................ 18 Trafikk, treghet, trygghet og erfaring...................................................... 20 177 optometrister kan rekvirere øyemedisin i UK.................................. 20 Dataskjermer gir synsproblemer hos barn............................................. 22 Pauser...................................................................................................... 22 Utelek forebygger nærsynthet hos barn................................................ 24 6 SJOVS, Vol. 5, Nr. 2 (2012)...................................................................... 39 Tema: Leverandørleddet Leder: Stadige endringer i optikerbransjen............................................ 27 Det var mange tilbydere av sportsbriller på årets Opti-messe i München. Adidas var en av dem som viste mange typer sportsbriller - her briller spesielt designet for syklister. Foto: Inger Lewandowski Internasjonalisering og konsolidering av optisk bransje....................... 28 Kontaktlinsemarkedet og linseleverandørene........................................ 31 Hvor ble det av industrien i vår bransje?................................................ 32 Helge Jakobsen: - Større synliggjøring av billige produkter nå............ 34 3500 ansatte i optikerbransjen............................................................... 35 Rodenstock ser optimistisk på fremtiden.............................................. 36 Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål: Leverandørleddet?......... 38 Fagartikler Bruk av diagnostiske medikamenter...................................................... 40 Kartlegging av styrkeprofiler til asfæriske multifokale kontaktlinser.... 44 Brilleintoleranse – Del 1........................................................................... 46 Kurs og konferanser Spennende fagdag på Gardermoen....................................................... 49 Reisereportasje Arbeidstur til Peru med “Vision for All”.................................................. 50 10 Inngangspartiet på Munch-museet på Tøyen – fortsatt med utstillingen “Det moderne øye”. Foto: Magne Helland Faste spalter Leder: Leverandørleddet ........................................................................ 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Språkspalte: Foretar vi tilpassing eller tilpasning av kontaktlinser?..... 25 Litt om forskning..................................................................................... 43 Bokanmeldelse: Visual Fields – Examination and Interpretation.......... 52 Bokanmeldelse: Interessant rapport om lønnsomheten av synsrehabilitering............................................................................... 53 Nytt fra NOF og SI................................................................................... 54 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 55 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 55 Bransjenytt............................................................................................... 56 Leserbrev: “Fra den irriterte og sinte øyelegen på Sørlandet”.............. 58 Forsidebilde: I dette nummeret av Optikeren har vi valgt å belyse de siste 10-15 års endringer innen leverandørleddet. Forsidebildet viser en kunstnerisk collage av brilleglass på en nylige avholdt leverandørmesse i München, Opti -13. Foto: Inger Lewandowski 54 I “Nytt fra NOF og SI” omtales www.blioptiker.no. Dette er en ny nettside som vil kunne være med på å styrke rekrutteringen til faget og bransjen. Et godt tips til studiesøkende ungdom (… og deres foreldre)! Du har ofte begge parter i pasientstolen på synsprøverommet! Optikeren 1/2013 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: magne@optikerforbund.no Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: inger@lewi.no Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 2/201320.02.201320.03.2013 3/201306.05.201331.05.2013 4/201324.05.201324.06.2013 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Leverandørleddet I dette nummeret av Optikeren finner du flere artikler relatert til vår bransjes leverandørledd. Vi har gjort et forsøk på å belyse hva som har skjedd over de siste ti-femten-tjue årene, og å se litt fremover. For en som kom inn i faget og bransjen på slutten av 1970-tallet har det virkelig skjedd store endringer. Nye produkter, ny og avansert instrumentering, nye undersøkelsesteknikker, nye offentlige reguleringer, tilgang på diagnostiske medikamenter, nye driftsformer, kjededannelse, internettsalg av synshjelpemidler osv. Dette kun for å nevne noe. Folks synsproblemer og korreksjonsbehov er imidlertid forholdsvis uendret, og fortsatt må de skille mellom stilling en og stilling to – hva er best? Våre pasienter er fortsatt utsatt for de samme øyesykdommene, selv om optikernes kunnskaper, diagnostisering og våre viderehenvisninger har blitt betydelig bedre. Men fortsatt må optikeren bruke håndbevegelser for å sveipe over pupillen ved retinoskopering, og fortsatt er det viktig at våre synskorreksjoner gir godt syn og er komfortable i bruk. Heldigvis henger noe av det gamle igjen, tenker nok en del med mange års fartstid. Min kontakt med leverandørleddet er basert på egen situasjon både som student, privatpraktiserende optiker, sykehusoptiker, fagperson på høgskolen, og gjennom ulike funksjoner i NOF. Her er det nesten kun positive erfaringer og svært mange hyggelige minner. Som studenter ble vi inviterte på bedriftsbesøk og fikk se produksjon av brilleglass og avanserte sorterings- og coatinganlegg. I Norge! Under utdanningen ble vi også i stor grad eksponert for moderne instrumentering donert eller utlånt av ledende leverandører til høgskolen. De stilte gladelig opp på glassdager og i paneldiskusjoner. Og ofte konkurrerte de store leverandørene med å invitere avgangsklassene til avslutningsfester i juni. Som nyutdannet optiker kunne vi lett kontakte fagekspertise, også for smale og spesielle spørsmål. I Norge! Selv jobbet jeg en del med montering av korreksjonsglass i dykkermasker. Og her måtte jeg av og til ty til hjelp. Lar styrken + 1,00 DS / -2,50 DCA i 180 grader seg lage med plan forflate? Hva med en presbyop dyk- ker – hvordan best inkludere avstandsog nærstyrke i et maskeglass med plan forflate? Noen andre eksempler: Kan en plusskorreksjon lages i bikonveks “gammeldags” glassdesign for en historisk lorgnett? Kan en lav minusstyrke lages med ekstra stor tykkelse til en “svaksynt” skuespiller? Norsk leverandørekspertise kunne hjelpe til med det meste. Også gjennom mitt arbeid som underviser og forsker på optikerutdanningen har alltid leverandørene stilt opp. Dette spenner fra åpenhet rundt produksjon av kontaktlinser – til utlån av avansert utstyr i forbindelse med forskningsprosjekter. Innen kontaktlinsesektoren hadde både Teigland i Bergen, Baalsrud i Oslo og Aspit på Kongsberg egen kontaktlinseproduksjon. I Norge! Fortsatt stiller leverandørene opp for paneldiskusjoner og faglige bidrag i undervisningen på høgskolen. Men da kommer fagpersonen oftest med fly til Gardermoen, og med tog til Kongsberg! Til Norge! Situasjonen har virkelig endret seg på mange områder. Men NOFs landsmøte kommer hvert år. Som et vedlegg til dette nummeret av Optikeren finner du programmet for årets møter i Bergen 26. til 28. april. Her stiller også mange leverandører opp. Planlegg din deltagelse allerede nå. Sett av dagene i slutten av april for faglig og sosialt samvær med kollegaer på tvers av grupperinger og kjeder, med representanter for leverandørene, med butikkmedarbeidere og kjedeledelse. Ja, de fleste innen faget og bransjen vurderer i disse dager sin landsmøtedeltagelse. Meld deg på via NOFs nettsider. Og apropos nettsider, rekrutteringsportalen www.blioptiker.no er nylig blitt lansert. Denne bør du gjøre deg kjent med og aktivt promotere! Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 12.-14. februar The Eye Show London 2013 (London) www.theeyeshow.com/ 15.-16. februar Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/ 8.-9. mars Etterutdanning i tårefilm og tørre øyne (5 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/ 17. mars J&JVC Upgrade Day ”Raising the bar higher” (Oslo) www.jnjvisioncare.se (kontakt din ACUVUE® Account Manager) 22.-23. mars Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/ 19.-21. april European Academy 2013 www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm 26.-28. april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bergen) www.optikerne.no 6.-9. juni BCLA Clinical Conference & Exhibition 2013 (Manchester, England) www.bcla.org.uk Essilor informerer: Ny Visioffice+ med eyecode™ og 4D tablet • Klar for den nye Varilux S-serien. • Registrerer automatisk det dominante øyet, og måler 15 viktige parametre. • Med eyecode, for ekte individuelle brilleglass. Ny Produkt og Priskatalog – med bilaget Varilux S-serien • Varilux S 4D, det nye toppglasset i Varilux programmet. • Glasset som tar hensyn til det dominate øyets betydning for synsopplevelsen og hurtigere responstid. Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon har satt standarden for øyebunnsundersøkelser – scanning av både fremre og bakre segment. 23.-26. oktober American Academy of Optometry 2013 (Seattle, Washington) www.aaopt.org Vi gir deg 100 2014 25.-27. april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) www.optikerne.no 3D OCT-2000 599 000 – 100 000 = 499 000 16.-18. mai European Academy 2014 www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm 5.-8. juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014 (Birmingham, England) www.bcla.org.uk For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. 000,- funduskamera! for ditt gamle Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Sportsbriller på Opti -13 Hele 40 utstillere på årets første messe, opti -13 i München, kunne tilby sportsbriller, noen som rene sportsbrilleleverandører, andre som del av et større sortiment. Her ligger et stort potensial for optikerne. Tekst og foto: Inger Lewandowski FAKTABOKS: • Opti 2013 ble arrangert i perioden 25-27. januar • Messen hadde i år 491 utstillere fra totalt 30 land. • I antall utgjorde de utenlandske utstillerne 55%. • Messen hadde i år 23 200 besøkende fra 70 land På årets Opti-messe i München ble det sagt og skrevet mye om sportsbriller. På pressekonferansen slo Josef May (styreleder i industriorganisasjonen Spectaris, styreleder i fagorganisasjonen for forbrukeroptikk og leder for Silhouette Tyskland) fast at behovet for sportsbriller er stort. Halvparten av Tysklands befolkning driver med sport. Av disse trenger 18 millioner en sportsbrille med korreksjon, men bare 2,4 millioner bruker en. Det betyr at det bare i Tyskland finnes 15,6 millioner som ikke kjenner fordelene ved å bruke en sportsbrille med korreksjon. Her ligger et fantastisk potensial, mente han. - En viktig del av utstyret De fleste vet at de må beskytte øynene mot solen, men fordelene med en sportsbrille går mye lenger enn til å være en enkel beskyttelse mot UV-stråler og blending. Gode sportsbriller beskytter også mot vind, svette, skitt og støv, insekter eller ekstreme temperaturer. Filterteknologien sørger for økt kontrastsyn og polarisert filter motvirker lysrefleksjoner fra vann, is og snø. Ved tåke og dårlig lys kan filter gi bedre sikt. Totalt sett fører bruk av sportsbriller til at øynene ikke blir så trette, noe som igjen betyr økt konsentrasjon. Skaderisikoen synker fordi man ser bedre og også kan vurdere risikoen bedre. Alt dette øker ytelsen og gleden og fører til større motivasjon, mente Josef May. Sportsbriller er derfor ikke bare accessoirer, men er en viktig del av utstyret. Sertifiserte briller fra Wiley X Wiley X er i henhold til dem selv, den eneste produsent i verden som sertifiserer alle sine briller. Foreløpig skjer dette i USA, men europeisk sertifisering er i gang. Salgsdirektør i den danske avdelingen, Thomas Wæver, kan fortelle at Wiley X-konseptet oppstod for 27 år siden. Allerede da bestemte man seg for at man ville designe og produsere produkter som skulle tilfredsstille de strenge amerikanske testnormene. I 2011 ble det bestemt at samtlige Wiley X-modeller skulle tilfredsstille den europeiske testnormen EN.166, og i løpet av 2013 vil alle firmaets modeller være sertifisert i henhold til denne. For riktig å understreke hvor enormt sterke glassene i Wiley X-brillene er, hadde Wæver tatt med en hammer til Opti. Her kunne hvem som helst få lov å slå løs på brilleglassene. Resultatet var kan hende et merke på yttersiden av glasset, mens det på innsiden var helt intakt. Vi så et glass som var blitt truffet av geværkuler. Heller ikke her var det blitt hull i glasset. Wiley X sin nyeste modell med navnet Saint, som ikke bare ser elegant ut, men som også er lett og komfortabel. Gummierte neseputer og stenger sørger for sikkerhet også ved de mest ekstreme aktiviteter. Alle Wiley X-modellene tilfredsstiller kravene til beskyttelsesbriller i det amerikanske militæret. 6 Optikeren 1/2013 Thomas Wæver kunne fortelle at Wiley X Europa i 2012 har inngått avtale med distributører i mange europeiske land, blant andre Norge og Sverige. Innen utgangen av inneværende år vil de ha distributører i de aller fleste land i Europa. Wæver fortalte at de opplever at etterspørselen etter styrke i sportsbrillene vokser eksplosivt. Derfor har de innført noe de kaller ”cross branding”. Det vil si at de oppretter kontakt mellom spesialbutikkene (jakt-, fiske-, motorsykkel-, etc) og den lokale optikeren. Styrkeglass tilpasses på innsiden av sportsbrillen og kan tas ut og settes inn etter ønske. Ryders Eyewear – med styrke i glasset Ryders lager generelle sportsbriller, men også spesialutviklede briller for sykling, golf, løping og skisport. Det er mulig å få styrkeglass i Ryders briller (+-6D), og brilleglassprodusenten Shamir leverer avanserte buede glass lagd med individuell freeform-teknologi. Mens normale glass har styrkevariasjoner når brukeren skifter fokus fra senteret til de perifere delene av glasset og får såkalt ”tunnelsyn”, skal Ryders glass ha et fullt synsfelt som også tar hensyn til den buede formen når styrken kalkuleres. Brilleglassene kan fås i tynne og lette materialer og er derfor ideale for utendørsaktiviteter. I tillegg er de vannavstøtende – praktisk når det regner. Bollé: Anti-dugg m.m. Firmaet Bollé (Bushnell Eyewear) mener med sin 3 i 1-teknologi å ha funnet en felles løsning på både blendende lys, duggende brilleglass og skitt-/vanndråper på brilleglassene. I tillegg kan de også levere styrkeglass til sine sportsbriller. Det såkalte B-ThinActive Design kan levere briller med basiskurve 8 og synsstyrker fra +6.00 til -8.00D. I forhold til tidligere er brillene mye tynnere og lettere nå. Nyheter Salgsdirektør i Wiley X, Thomas Wæver, demonstrerer hvor sterke deres sportsbriller er. Slaget påfører glassene kun skade på utsiden. Alle sportsbrillemodellene er sertifisert i USA – og snart også i Europa. Representanten for Ryders viser en av firmaets sportsbriller. Brilleglassene kan fås med styrke slipt slik at brukeren får ”lynskarpt syn i alle vinkler”. Bollés representant var bayersk kledd med skinnbukser. Solbrillene er både polaroide, vannavstøtende og dugger ikke. Adidas har sportsbriller for forskjellig bruk, store og små, gode, bedre og best. Hele spekteret ble vist fram på Opti. Her ser vi en brille hvor hver i sær kan sette samme sin brille med tanke på stenger, farger og fronter. Kanskje spesielt noe for ungdom? Optikeren 1/2013 7 Nyheter Nyttig møte mellom øyelegeforeningen og optikerne Tirsdag 9. oktober 2012 ble det avholdt et møte mellom Norsk Oftalmologisk Forening og Norges Optikerforbund (NOF – NOF). Det er viktig at organisasjonene kjenner til hverandres arbeid. Åpne diskusjoner innen det øyefaglige miljøet er viktig. Tekst: Kristin Aabø og Hans Torvald Haugo Foto: Hans Torvald Haugo Samarbeids- og diskusjonsutvalg NOF – NOF utvalget er et samarbeidsog diskusjonsutvalg der øyelegene og optikerne møtes. Utvalget har bestått i mange år, i ulike former. Tidligere var det relativt formelle rammer rundt møtevirksomheten. I dag er det ingen felles referat fra møtene, representantene rapporterer selv til hver sin organisasjon. Medlemmer er øyelege Hilde Heger (nestleder øyelegeforeningen), øyelege Harald Guldsten (privatpraktiserende øyelege i Trondheim), optiker Kristin Aabø (SiV Øyeavdelingen i Tønsberg) og optiker Hans Torvald Haugo (generalsekretær og fagsjef). Organisasjonene velger selv sine representanter. Ønske fra øyelegene Et ønske fra øyelegene var at optikere må bli flinkere til å benytte retten for bekreftelse av gjenanskaffelse av briller eller kontaktlinser, eller reparasjon av briller, for barn under 18 år. Øyelege Harald Guldsten forteller om foreldre som kommer til øyelege for denne type fornyelse. Dette oppleves som unødvendig når optiker har en klar rett til å bekrefte disse typer behov for gjenanskaffelse. I samme diskusjon ble det konstatert at tilgang til kontaktlinser etter gjeldende regelverk skal vurderes strengt etter kriteriene. Formålet med regelverket er at samfunnet skal sikre seg mot unødvendig redusert syn. Ofte vil brillekorreksjoner være en god korreksjonsmetode. Kontaktlinser er trolig ingen dårligere løsning, men regelverket tilsier en konservativ vurdering rundt dette. Trafikk og syn Regelverket rundt synsfunksjonen relatert til trafikk og førerkort er endret som en del av en harmoniseringsprosess i Europa. Ved siste NOF – NOF møte ble disse reglene diskutert da det er uklarheter både i forhold til klinisk håndtering og vurdering. Norges Optikerforbund har blant annet informert myndighetene om at Donders metode som er angitt som standard undersøkelsesteknikk, ikke er egnet til vurdering av sentrale synsfelt slik regelverket i dag legger opp til. Foreningene er enige om at dagens regelverk sett i et rent faglig lys, ikke er optimale. Samtidig er både øyelegene og optikerne kjent med regelverket og hvordan det skal håndteres. Det er enighet om at hvis det finnes tvil om førerkortinnehaverens synsfelt ut fra anamnese, kliniske målinger eller annet, bør terskelen for å gjennomføre andre synsfeltsmålinger enn Donders, være lav. Har en ikke utstyr til å undersøke nærmere selv, vil en henvisning til optiker eller øyelege som har utstyr til dette, være løsningen. Markedsføring av helsetjenester Både markedsføring av optikers tjenester, og øyelegers markedsføringsaktiviteter i forhold til refraktiv kirurgi, har vært tema på tidligere møter. På et generelt grunnlag var det enighet om at både optikere og øyeleger møter utfordringer i forhold til markedsføring av sine tjenester, og at vurderinger rundt dette bør være konservativ. Det vil være Helsepersonellovens bestemmelser som er regulerende, og disse setter strengere krav enn generell lovgivning innen markedsføring. Optikerne informerte om at det er satt i gang et arbeid for å se på muligheter for et Etikk- og klageutvalg i Synsinfor- Optikeren skal være sitt ansvar bevisst og benytte rettigheten til å bekrefte gjenanskaffelse eller behov for reparasjon. Briller er det vanligste hjelpemiddelet, men nødvendig bruk av kontaktlinser kan også bekreftes av øyelege. 8 Optikeren 1/2013 Nyheter Administrasjonen i Norges Optikerforbund må forholde seg til mye informasjon, utredninger og offentlige rapporter. KONUS-rapporten fra Norsk Oftalmologisk Forening er et viktig bidrag i å se fremtidens utfordringer innen øyehelse. masjon på liknende basis som i Norges Optikerforbund. epikriser på lik linje med annet helsepersonell. Henvisninger og epikriser Øyelegene og optikerne er enige om at de henvisningsrutiner som er avklart tidligere, fortsatt gjelder. Dette betyr at optiker som henviser til øyespesialist skal benytte seg av skjema ”Henvisning til spesialist” NAV 05-04.21. De aktuelle feltene skal fylles inn. Fullt navn, fødselsnummer og adresseopplysninger er viktig for at øyelegen skal kunne kontakte pasienten. ICPCkode skal fylles inn. I felt 3 (Andre opplysninger) anbefales det å vise til vedlagt informasjon og skrive ut en standard henvisning fra optikers datasystem. På denne måten sikres bedre informasjon i forhold til refraksjon med mer (legges inn automatisk) samt at sikkerheten rundt personfølsomme opplysninger er bedre. Dato for henvisning, godkjent stempel og underskrift skal påføres nede til høyre. Norges Optikerforbund poengterer at dette er krav satt fra myndighetene. Øyelegene mener optikerne skal motta Samhandlingsreformen Organisasjonene hadde en kort og generell diskusjon relatert til Samhandlingsreformen. Synet på reformen er noe ulik, noe som er naturlig da optikere og øyeleger arbeider på ulikt nivå i henholdsvis 1. linjen (optikere) og 2. og 3. linjen (øyeleger i det private kontra sykehus). Det forventes at ny helseminister, Jonas Gahr Støre, vil fortsette i dagens spor når det gjelder utvikling av helsevesenet. Det er en klar felles enighet om at synsfunksjonen er underkommunisert i Samhandlingsreformen slik den foreligger. Øyelegeforeningen og optikerforbundet er også enige i at det er felles utfordringer, muligheter og interesser i utviklingen av et fremtidig helsevesen, uten at dette ble konkretisert. KONUS-rapporten KONUS står for Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av fremtidig Status. Øyelegene gikk gjennom rap- portens hovedpunkter. Det er viktig for øyelegene å poengtere at det i fremtiden vil oppstå et økt behov for øyeleger og at dagens utdanningstakt på ingen måte dekker dette behovet. Norges Optikerforbund er imponert over grundigheten som ligger til grunn for analysene i rapporten. Det er mye informasjon her som tydeliggjør fremtidige utfordringer, innen flere fag enn øyehelse. Generell informasjon Optikerne informerte øyelegene om de organisasjonsmessige endringene som følge av Prosjekt 2012: At NOF og SI i dag er tydeligere og selvstendige organisasjoner. Det kommende strategiarbeidet, siste års jobb mot myndighetene, endringer i utdanning på bachelor- og masternivå ble gjennomgått. En rask intensjon i forhold til mastergraden innen allmennoptometri og mastergraden i ortoptikk og pediatrisk optometri ble gitt. En kommende høring i forhold til Norsk Pasientskadeerstatning ble diskutert. Optikeren 1/2013 9 Nyheter Det moderne øye Når dette kommer på trykk er det noen få dager igjen av utstillingen “Det moderne øye” på Munch-museet på Tøyen i Oslo. En utstilling som har vært en braksuksess internasjonalt, og som også inneholder mange bilder og skisser laget i en periode Edvard Munch led av en corpusblødning i sitt høyre øye. Tekst og foto: Magne Helland Utstillingen “Det moderne øye” har høsten 2012 blitt vist på store museer i Europa. Totalt skal en snau million europeere ha sett den utstilte samlingen. Den ble først vist på Centre Pompidou i Paris, deretter på Schirn Kunsthalle i Frankfurt, og før Oslo stod for tur, ble den vist på Tate Modern i London. Da Optikeren besøkte Munch-museet tidlig i januar 2013 hadde utstillingen vært åpen for publikum siden slutten av oktober. “Det moderne øye” Mange tidligere Munch-utstillinger har i all hovedsak hatt fokus på Munchs tid- lige arbeider og kunstnerkarriere. Senere i Munchs kunstnerliv dukket både fotografi og film opp, og utstillingen denne gangen er i større grad vinklet mot den eksperimentelle Munch. Utstillingen gir en omfattende presentasjon av Munchs sene malerier og arbeider på papir. Likeså blir hans eksperimentelle arbeider med fotografi og film vist frem. Datidens moderne teknologi! Her kommer “det moderne øye” inn. Han skal selv, i 1930, ha kommentert fotografiets betydning på følgende måte – “Jeg har lært meget av fotografiet. Jeg har en gammel umoderne kasse som jeg har tatt utallige billeder av Munch-museets inngangsparti under utstillingen “Det moderne øye”. 10 Optikeren 1/2013 mig selv med. Det gir ofte forbausende virkninger.” Corpusblødning Utstillingen var organisert rundt ni ulike temaer – fordelt i ni rom. Rom 4, Det introverte blikket, var av spesiell interesse for en med øyehelsefaglig bakgrunn. Munch ble behandlet for en corpusblødning i sitt høyre øye i 1930. Daværende øyelege på den nyopprettede øyeavdelingen på Ullevål sykehus, Johan Georg Ræder stod for behandlingen. Munch hadde da allerede hatt redusert syn på sitt venstre øye. Corpusblødningen som oppstod Nyheter Kunstneren og hans syke øye. Akvarell på papir (1930). på det høyre øyet resulterte i at han i flere måneder ikke kunne arbeide. Underveis i sykdomsforløpet og etter hvert som blødningen klarnet opp lagde han utallige skisser og flere malerier basert på de synsforstyrrelsene han hadde opplevd. Det introverte blikket I brosjyren for utstillingen heter det: … “I sine selvportretter vender Munch blikket granskende innover mot sjelen. Dette blir spesielt tydelig i serien malerier og tegninger utført in 1930-årene, da en bloduttredelse forstyrret synet hans. Ved å tegne og male det han så gjennom det syke øyet avbildet han ikke bare sitt eget synsinntrykk, men så å si det moderne blikket som sådan – eller “blikkets indre” for å sitere den samtidige surrealisten Max Ernst. Med dette viser Munch seg også som en sann modernist, et moderne øye.” En fugl i synsfeltet? Mange av arbeidene fra denne perioden viser en “forstyrrende” fugl sentralt i motivet. Ofte som en mørk skygge i den midtre og nedre delen av motivet. Et av bildene har tittelen “Kvinnelig knelende akt med ørn”. Om Munchs synsforstyrrelser virkelig antok form som en fugleskikkelse, en ørn, eller om fantasien og den kunstneriske friheten har påvirket hans fremstilling, blir kun ren spekulasjon. Kan han ha blitt påvirket av å ha hørt om øyetilstander med kobling til flyvende skapninger? På 1930-tallet hadde trolig også folk flest hørt om både grå- og grønn stær, og kanskje også “flyvende mygg”? Som sagt, ren spekulasjon! Ikke alene Som kunstner er ikke Munch alene om å ha blitt påvirket av synsproblemer og synliggjort dette i sine kunstverk. Mange kunstnere skal ha hatt en “blå periode” sent i livet. Dette har flere koblet til endringer i øyelinsen. En gradvis tettere linse, større grad av senil miose, og ikke minst en endret spektral fordeling i de bølgelengdene som slipper inn på fundus, påvirker synet. Med det meste av kortbølget blått lys som blir absorbert i en gammel øyelinse … blir det lett til at en“smører på” med mer blått for å kompensere. Eksem- Synsforstyrrelser. Olje på lerret (1930). Optikeren 1/2013 11 Nyheter “The Modern Eye – Munch” 31. October 2012 – 17. February 2013 Kunstneren og hans syke øye. Fargestift på papir (1930). pler på andre tilstander som kan påvirke en kunstners persepsjon av omgivelsene er store refraktive feil, fargesynsdefekter, netthinneavløsning, grå stær … og som for Munch, en corpusblødning. Noen kjente kunstnere hvor det hevdes at øyeproblematikk skal ha påvirket den kunstneriske produksjonen er Rembrandt, Michelangelo, Monet, Degas og van Gogh. En skal heller ikke se bort i fra at enkelte kunstneres konsum av alkohol, ulike narkotiske stoffer og sterke medikamenter også kan ha påvirket synssansen. Noe som kanskje også gjenspeiles i malerier og andre kunstverk? 12 Optikeren 1/2013 Munch-året For kunstinteresserte blir det mer Munch i 2013. Et storstilt jubileumsår ble startet allerede 12. desember 2012, 150 år etter Edvard Munchs fødselsdag. Jubileumsutstillingen “Munch 150” betegnes som høydepunktet under jubileet. Denne utstillingen starter opp tidlig i juni og blir den mest omfattende presentasjonen av Edvard Munchs kunstnerskap som noensinne er vist. Over 240 verk skal stilles ut. I tillegg til utstillinger og aktiviteter på Munch-museet på Tøyen i Oslo vil mye også foregå andre steder i landet. Dette gjelder Munchs føde- og oppvekstste- Kunstneren og hans syke øye. Kvinnelig knelende akt med ørn. Akvarell på papir (1930). der, der han bodde og der han arbeidet. I Munch-året er åtte kommuner definerte som “Munch-kommuner” (Fredrikstad, Horten, Kragerø, Løten, Moss, Oslo, Vestby og Vågå). Flere utstillinger er også planlagt internasjonalt. Dette blant annet i Stockholm, Washington og New York. 1-DAY ACUVUE® MOIST® Fornøyde kunder. Fornøyde optikere. • EneståendekomfortframorgentilsenkveldmedLACREON®-teknologi 1,2 • AcceleratedStabilisationDesign3girklartogskarptsynforkunder medastigmatisme Derforsier91%avdesombruker1-DAYACUVUE®MOIST®atdeerfornøyde og87%atdevilvelgesammeoptikerigjen4 Tilpass 1-DAY ACUVUE® MOIST®. En del av din suksess, gjennom fornøyde kunder. 1. JJVC data on file 2009: 1 week bilateral crossover study, 1 week wear with 1-DAY ACUVUE® MOIST® and DAILIES® AquaComfort Plus®, N=1213. 2. Sulley A and Meyler J. Two unique technologies unite in a new daily lens for astigmatism. Optician 2010; 239: 6251 22-27. Range of lens parameters evaluated: sphere: -2.00D to -4.50D, cyl: -1.25 and -1.75, axes 20-160. 3. Sulley A et al. A Multi-Centre Study of Astigmatic Non-users of Soft Toric Contact Lenses. BCLA Poster presentation 2011. 4. Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE® wearers from each market, data on file; Current 1-DAY ACUVUE® MOIST® and 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM Brand Contact Lens wearers n=477. ACUVUE ®, 1-DAY ACUVUE ® MOIST®, LACREON ® og SEE WHAT COULD BE ® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012. Nyheter Briller til trengende i samarbeid med Kirkens Bymisjon Ses Optikk på Grünerløkka i Oslo hadde uken før julaften satt av en arbeidsdag for å hjelpe vanskeligstilte med rusproblemer og dårlig økonomi. I samarbeid med Kirkens Bymisjon var 25 synsundersøkelser satt opp. Trengende i nærområdet ble tilbudt en gratis synsundersøkelse og individuelt tilpassede briller. Tekst og foto: Magne Helland FAKTA Kirkens Bymisjon • Kirkens Bymisjon er et nettverk av diakonale stiftelser fordelt over store deler av landet • Har sentre i 10 byer i Norge • Forestår omfattende arbeid for å hjelpe spesielt folk med rusproblemer og prostituerte •Internettadresse www.bymisjon.no Ses Optikk • Innehavere Øystein Dalen og Øystein Åmodt • Frittstående optometrisk virksomhet på Grünerløkka i Oslo • Medlemmer i C-optikk • Setter årlig av en dag før jul hvor trengende tilbys synsundersøkelser og briller •Internettadresse www.sesoptikk.no Denne juletradisjonen startet opp i 2007. En av innehaverne av Ses Optikk, Øystein Dalen, ble da inspirert av en frisør-reportasje i en avis. Her ble vanskeligstilte tilbudt gratis hårklipp rett før jul. Hva med de som har synsproblemer og dårlig råd, kan vi gjøre noe for dem, tenkte han? Hvert år siden, bortsett fra i 2009 da butikken ble pusset opp, har de satt av en desemberdag for å tilby gratis synsundersøkelser. Stort sett har dette blitt gjort i samarbeid med Kirkens Bymisjon, noe som også var tilfelle for årets arrangement. Gjennom bymisjonens prosjekt “Lønn som fortjent” blir aktuelle kandidater valgt ut. I dette prosjektet får rusavhengige i Oslo en jobb å gå til; enkle dagsoppdrag der lønnen utbetales kontant samme dag. De som av ledelsen i “Lønn som fortjent” blir vurdert til å ha et sannsynlig synsproblem, og samtidig kunne ha et godt utbytte av en synskorreksjon, blir satt opp for synsundersøkelse på Ses Optikks utvalgte førjulsdag. - Denne dagen er ment som et lavterskeltilbud til folk som ellers ikke har lett for å ta vare på synet. Ofte er billige ferdigbriller også eneste realistiske valg for denne gruppen. Dårlig råd, og ofte null fokus på egen helse … inkludert øyehelse. Vi har et godt samarbeid med Kirkens Bymisjon og de har ved flere anledninger rapportert at tiltaket er veldig populært. Ja, de har faktisk vært nødt til å sette opp ventelister noen tidligere år. Dette uttaler Øystein Dalen til Optikeren. Rodenstock Norge AS har gjennom en årrekke støttet prosjektet. De stilte opp med et stort utvalg moderne innfatninger, og dekket også kostnader med glass og innsliping. Nina Asak fra Rodenstock var også til stede gjennom hele dagen for å hjelpe til med å ta ut og tilpasse briller. Da Optikeren var innom på formiddagen var to påfølgende timeavtaler ikke fulgt opp. Kanskje ikke så rart – en tidlig start på dagen kan være vanskelig for mange rusavhengige. Men utover dagen kom samtlige som avtalt! - Fine dager dette, og kanskje vi kan inspirere noen andre Nina Asak fra Rodenstock Norge AS sammen med optikerne Øystein Dalen og Øystein Aamodt. Her bak samlingen med innfatninger spesielt utvalgt for prosjektet. 14 Optikeren 1/2013 Nyheter Øystein Aamodt og Øystein Dalen, på hver side av en meget godt fornøyd og takknemlig “Linda”. til å drive litt veldedighet i hverdagen. Vi kommer med sikkerhet til å kjøre prosjektet også til neste år. Det oppleves veldig positivt å kunne bidra med slik hjelp. Alle som er innom er svært takknemlige for denne hjelpen de får. Øystein poengterer at absolutt alle er avhengig av godt syn, også de som kommer til oss gjennom dette samarbeidet med Kirkens Bymisjon. “Linda” er en av de som har time litt utpå dagen. Hun hadde time også for to år siden – en timeavtale hun ikke rakk å komme til. Den gang var hun avhengig av heroin og måtte sette en dose for å være i form til å ta timen. Det tok for lang tid, og hun kom først når vi stengte butikken for dagen. Nå får “Linda” behandling med Subutex og jobber daglig med å lage glassengler hos Kirkens Bymisjon. I år rakk hun timen og er veldig takknemlig for synstesten og brillene hun fikk hos Ses Optikk. - Dette har stor betydning for oss på “Lønn som fortjent”. Føler jeg snakker for alle når jeg sier dette, uttaler hun til Optikeren. Optikeren 1/2013 15 Nyheter Lucentis godkjent for behandling av DMO i Skottland Ny AMDbehandling godkjent Novartis annonserte i desember 2012 at legemiddelet Lucentis (også kjent under navnet ranibizumab) er blitt godkjent for behandling av synsnedsettelse forårsaket av diabetisk makulaødem (DMO) i Skottland. EU har nylig gitt lisens til en ny injeksjonsbehandling av våt AMD. Den nye medisinen – Eylea, også kjent som Vegf Trap Eye – fungerer liknende Lucentis, men har en mer varig effekt. Tekst: Maria Jahr Tekst: Maria Jahr Lucentis er dermed den første medisinen som har fått lisens til å behandle den alvorlige tilstanden som ofte leder til et fullstendig synstap. «The Scottish Medicines Consortium» angir i sin beslutning at medisinen er overlegen laserterapi. Laserterapi er ikke passende for alle pasienter, og har bare vist seg å stabilisere synet – ikke forbedre synet. Lucentis har vist seg å forbedre synet vesentlig over en 12-måneders periode. Anslagsvis har 4000 personer i Skottland DMO, og sykdommen er den vanligste årsaken til blindhet i befolkningen i arbeidsfør alder i Skottland. Dr Peter Cacket, oftalmolog på Princess Alexandra Eye Pavillion, sier at de har brukt Lucentis for behandling av våt AMD i Skottland siden 2007 med gode resultater, og at man håper å oppnå liknende resultater ved behandling av DMO. I følge brosjyremateriell fra Novartis i Norge er forekomsten av diabetes i befolkningen økende. Helsedirektoratet anslår at om lag 200.000 mennesker i Norge i dag har diabetes. Omtrent 25.000 av disse har type 1-diabetes, mens resten har type 2-diabetes. I tillegg antar man at kanskje nesten like mange type 2-diabetikere kan ha sykdommen uten å vite det selv. Med langvarig diabetes kan flere syns- og øyekomplikasjoner oppstå. I følge Novartis kan diabetisk retinopati utvikle seg til diabetisk makulaødem (DME) med nedsatt syn hos 1-3% av pasientene. Kilde: Optometry Today, desember 2012 Illustrasjonsbilde: Øyebakgrunn avbildet med Optomap® hos en pasient med diabetisk makulaødem. Foto: Optometrist Erik Robertstad 16 Optikeren 1/2013 Det innebærer at folk rammet av våt AMD, kan beholde sitt syn med færre injeksjoner. Forskere i Australia har gjort forsøk med en ny laserteknologi som kan brukes som alternativ behandling av AMD – en nanosekundlaser med formål å stoppe AMD før sykdommen begynner å bli en trussel for synet. Laseren, som er utviklet av Ellex Medical Lasers, sender en liten puls til øyets bakre del som tar bort de ansamlingene som over tid er bygget opp grunnet alder og som bidrar til AMD. Forsøk utenfor Australia forventes å starte opp i 2013. Kilde: Optometry Today, desember 2012 NY JOBB? SPECSAVERS SØKER PARTNERE på Sørlandssenteret Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS: Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller via e-post: line.wadsten@specsavers.com Nyheter Inaktivitet av frykt for å falle Avsløring av Alzheimer Av 345 eldre med øyesykdommer oppga 40-50% at de begrenset sine aktiviteter for å unngå å falle. De aktuelle øyesykdommene fordelte seg mellom AMD, glaukom og Fuchs korneale dystrofi. I følge Dagbladet har britiske forskere sett tydelige tegn på Alzheimer ved hjelp av en øyetest. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Tekst: Gaute Mohn Jenssen Et tverrsnittstudie I en øyefrisk kontrollgruppe oppga kun 16% begrensninger i aktivitet for å unngå fall. Tverrsnittstudien foregikk i perioden høsten 2009 til sommeren 2012. Visus, kontrastsensitivitet og synsfelt ble målt. Journalinformasjon om helsetilstanden generelt ble også gjennomgått. Når man tok hensyn til alder, kjønn, rase, antall lidelser/sykdommer var det gruppen med Fuchs dystrofi som hyppigst rapporterte begrensinger i aktivitet for å unngå fall. Forskerne mener at kontrastsensitivitet best kan forklare dette. Konklusjon Begrensinger i aktiviteter for å unngå fall er svært vanlig hos eldre med synsnedsettende øyesykdom. Selv om denne strategien kan beskytte mot fall, vil den øke risikoen for sosial isolasjon, hevder forfatterne. Kilde: Investigative Ophthalmology & Visual Science, desember 2012 www.iovs.org/content/53/13/7967.abstract Det er forskere ved Lancaster University og Royal Preston Hospital som har funnet ut at en øyetest kan være nøkkelen til en tidligere Alzheimers diagnose. Studien er publisert i tidsskriftet Journal of the American Aging Association og skal vise at pasienter med Alzheimers sykdom har vanskeligheter med en spesiell type øyetest. Bevegelser Testen bestod i følge Dagbladet av enten å undertrykke eller følge med på lysbevegelser på en monitor. Testene ble utført på 18 pasienter med tydelig utviklet Alzheimer sykdom, 25 pasienter med Parkinsons sykdom, samt 18 friske eldre og 17 friske yngre personer. I følge forskningsleder Geir Selbæk ved Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet viser dette en indikasjon på at man kan skille mellom de som har Alzheimers sykdom og de som er friske eller har andre hjernesykdommer. Hvorvidt dette kan spare Alzheimerpasienter for omfattende undersøkelser mener han gjenstår å se. I følge professor og avdelingssjef Tormod Fladeby ved Akershus universitetssykehus ligger utfordringen i dag på å oppdage Alzheimers sykdom tidligst mulig, før demens har oppstått. Han sier at vi i dag kjenner til at pasienter med Alzheimers sykdom har motoriske forstyrrelser samt bevegelsesforstyrrelser. Kilde: Dagbladet onsdag 19. september 2012 Personer med Fuchs dystrofi oppgir oftest at de er redde for å falle. Foto: Yay Images 18 Optikeren 1/2013 Solkrem og slalombriller 3 Kontaktlinser med UV-blokkering Fornøyde kunder 3 3 Folk blir stadig mer bevisste på risikoen ved UV-stråling og behovet for å beskytte seg. Behovet er særlig stort om vinteren når UV-strålingen kan være opptil 100 ganger høyere fordi strålene reflekteres av snøen.1 Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet og kan føre til en rekke ulike tilstander som pinguecula, pterygium og kortikal katarakt.2 Også for skjeve hornhinner Stadig flere kunder ønsker å beskytte øynene mot UV-stråling3, og i vinter kan du hjelpe dem – ved å informere dine kunder om farene ved UV-stråling og anbefale gode løsninger. ACUVUE® kontaktlinser er det eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard for hele sortimentet. Gi dine kunder optimal UV-beskyttelse, uansett vær og hvor de måtte befinne seg. Kundene dine beskytter huden. Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine. Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnenog inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. 1. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection From Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens July 2011; 37: 250–258. 2. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272. 3. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® ADVANCE®, LACREON®, HYDRACLEAR® og LACREON® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2012. Nyheter Trafikk, treghet, trygghet og erfaring Eldre trenger mer tid i trafikken, men de gjør ikke flere feil enn yngre bilførere. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Som optikere er vi vant til å forholde oss til eldre bilførere og spesielt med fokus på synsfunksjonen. Men vi skal se hele mennesket og da bør en studie om eldre og bilkjøring nylig gjengitt på forskning.no være av interesse. Komplisert bilde Testene som har blitt foretatt i kjøresimulator er gjort med to aldersgrupper av førere, henholdsvis 35-45 år og personer over 65 år. Testene gjenspeilet tre ulike trafikksituasjoner med varierende grad av kompleksitet. Den minst komplekse situasjonen simulerte kjøring på landevei med få visuelle utfordringer, hastighet mellom 50 til 80 kilometer i timen og med en enkel test på reaksjonstid. I neste situasjon ble reaksjonstiden målt når man hadde flere valg og i den siste situasjonen ble igjen enkel test på reaksjonstid målt under økende visuell kompleksitet. I den første testen var det ingen signifikant forskjell i reaksjonstid mellom gruppene. I situasjon nummer to var eldregruppen 27% tregere og 46% tregere ved høy visuell kompleksitet. I følge forskning.no er det ikke farten som avgjør hvor komplisert situasjonen er, men antall ulike skilt eller andre uforutsigbare elementer som sjåførene må forholde seg til. Gode nyheter Professor Hermundur Sigmundsson ved psykologisk institutt på NTNU sier til forkning.no at på tross av langt tregere reaksjonstid hos de over 65 år i de mer kompliserte situasjonene gjorde de ikke flere feil enn de yngre sjåførene. Eldre ser ut til å kompensere for treghet med solid erfaring hevder han. Dette bør være viktig kunnskap både for de som planlegger infrastruktur og skilting, leger og de eldre selv i følge forskning.no. Siden optikere er helsepersonell som må gi anbefalinger vedrørende førerkort og kjøring, bør informasjonen også tilflyte denne yrkesgruppen (undertegnedes merknad). 177 optometrister kan rekvirere øyemedisin i UK Tekst: Inger Lewandowski Hele 177 optometrister i UK har nå tatt sin eksamen og er kvalifiserte som såkalte ”independent prescribers” (IP) skriver Optometry Today. En IP tar ansvaret for den kliniske undersøkelsen av en pasient, setter en diagnose og bestemmer hvilken klinisk behandling som er nødvendig. IPkvalifiserte optikere får lisens for å skrive ut øyemedisiner som ellers en lege eller øyelege må skrive ut. Utdanningsdirektør i The College of Optometrists, Jacqueline Martin, er godt fornøyd med at antallet IPs nå har kommet opp i 177. Hun synes det er flott at så mange optometrister ser uavhengig forordning av øyemedisin som en verdifull kvalifikasjon. - Dette er en krevende eksamen som gjennomføres etter en intens periode med kursing og klinisk arbeid, men når de er kvalifiserte, har de en mulighet til å spille en større rolle i det lokale helsetilbudet, sier Martin. Kilde: www.optometry.co.uk Kilder: 1) http://forskning.no/artikler/2012/ desember/343942 2) Transportation Research Part F: Traffic Psycology and Behaviour vol 17, February 2013, Pages 1-4 (abstract). Solid erfaring ser ut til å kompensere for lengre reaksjonstid i trafikken. Foto: Scandinavian StockPhoto 20 Optikeren 1/2013 SE MER Med i.Scription fra ZEISS ® Bedre mørkesyn, klarere fargesyn og skarpere kontraster. i.Scription® måler øyet med høyere presisjon enn noensinne. Et unikt konsept fra ZEISS som gir optimal synskomfort og skiller deg fra konkurrentene. Ta kontakt med oss og åpne opp en helt ny verden – både for deg og kundene dine. www.zeiss.no/vision Nyheter Dataskjermen gir synsproblemer hos barn Fram til nå har det vært kjent at voksne som sitter mange timer foran dataskjermen, har fått problemer relatert til dette. Nå viser det seg at barna begynner å få de samme problemene, sier American Optometric Association (AOA). Pauser En studiegjennomgang fra Det Nationale Forskingscenter for Arbeidsmiljø i Danmark viser at 20-40% av alle kontormedarbeidere sliter med øynene. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Tekst: Inger Lewandowski - Forskning viser at omtrent 90 prosent av alle som bruker en datamaskin i tre timer eller mer om dagen, opplever et eller annen slags øye- eller synsproblem, sier dr. Geoffrey Goodfellow fra AOA. En ny undersøkelse viser at 60 prosent av barna tilbringer opp til fire timer per dag med å se på en PC eller annet digitalt utstyr. For eldre barn var timetallet høyere. Resultatet kan bli ”Computer Vision Syndrome”, sier Goodfellow og forklarer at dette inkluderer synsanstrengelse, hodepine, tretthet, brennende eller trette øyne og uklart syn. Men barna forteller ikke uten videre om dette, så det er viktig å legge merke til om de gnir seg i øynene, holder over det ene øyet eller gjør andre ting som kan tyde på synsproblemer. ”Computer Vision Syndrome”, ofte forkortet med CVS, er en mye benyttet amerikansk fellesbetegnelse for synsrelaterte plager ved skjermarbeid. Løsningen er 20-20-20-regelen! En huskeregel for å minne om at etter 20 minutters arbeid ved dataskjermen så bør en ta en 20 sekunders pause hvor man ser på noe som er minst 20 fot (6 meter) unna. Dette bør også lærere være oppmerksomme på og legge opp undervisningen etter, sier Goodfellow. Eksperter mener at en årlig synsundersøkelse, å plassere datautstyret slik at man unngår reflekser og å oppfordre barn til å blunke oftere, kan redusere risikoen for problemer. Mange sitter lange økter foran skjermen og rådene er: Ta pauser og se på noe annet i ett og et halvt minutt. Vær forsiktig med øyesminke og blunk ofte. Dette er kunnskap vi optikere kjenner fra før, men et godt (og enkelt) råd kan vel ikke gjentas for ofte? Kilde: Dagbladmagasinet God torsdag! 20. september 2012 Kilde: www.clickondetroit.com Både voksne og barn som sitter foran dataskjermen i tre timer eller mer per dag får synsproblemer. Pauser er viktige for å forebygge. Foto: Stock.xchng 22 Optikeren 1/2013 ImpressIonIst® 3 passer perfekt I butIkken dIn. ImpressionIST® 3 har alt et moderne videosentreringssystem skal ha: Lekkert design, liten og nett størrelse og en meget hyggelig pris! med ImpressionIst® 3 gir du kundene dine en trygg og positiv kjøpsopplevelse! ImpressionIst® 3 leveres i tre ulike versjoner. Velg den som passer best i din butikk: - Gulvversjon - Veggversjon - bordversjon Interessert? ta kontakt med din distriktsansvarlige for brilleglass! richard Hangaas tlf. 915 95 240 arvid Lauvlid tlf. 915 95 246 Ingunn selven tlf. 915 95 224 Nyheter Utelek forebygger nærsynthet hos barn I en undersøkelse foretatt ved University of Bristol konkluderes det med at britiske barn som tilbringer mer tid utendørs, sjeldnere blir nærsynte. Faktisk ble risikoen halvert! Tekst: Inger Lewandowski Tidligere er det foretatt studier i Australia og USA som har konkludert med det samme, men spørsmålet som gjenstod var om dette skyldtes fysisk aktivitet eller om det ganske enkelt hjalp å være ute. Undersøkelsen som ble foretatt av dr. Cathy Williams (Bristol) og dr. Jez Guggenheim (Cardiff) og deres kollegaer har kartlagt nærsynthet hos over 7.000 gutter og jenter i alderen 7, 10, 11, 12 og 15 år og har sammenlignet resultatene med den tiden barna tilbrakte utendørs i 9-årsalderen og hvor mye fysisk aktivitet de hadde da de var i 11-årsalderen. Utendørsopphold ble fastslått ved at foreldrene fylte ut et spørreskjema. Fysisk aktivitet ble registrert objektivt ved at barna bar en aktivitetsmåler i en ukes tid da de var 11 år. (Alle barna deltar i et langsiktig helseforskningsprosjekt som omfattet mer enn 14.000 gravide kvinner i 1991 og 1992, og som siden har blitt fulgt med tanke på helse og utvikling hos både foreldre og barn.) Resultatene viste at barn som tilbrakte mye tid ute i 8-9-årsalderen halverte risikoen for å bli nærsynte i 15-årsalderen. Dette var uavhengig av hva slags aktiviteter barna drev med. Det er første gang man kan slå dette fast, og man er ikke sikker på hvorfor det er slik, men det er altså trygt å oppfordre barn til å være mye ute, konkluderer dr. Cathy Williams. Hvor mange ser dårlig? Tall fra det amerikanske optikerforbundet viser at hvert femte skolebarn ser dårlig. I Norge har vi ikke tilsvarende tall, men man går ut i fra at tallene kan være riktige også hos oss. I en undersøkelse som Specsavers har gjort, kom det fram at over halvparten av foreldrene har tenkt at barna deres kanskje ser dårlig. Likevel svarer 64% av disse at de ikke har tatt med barna til synstest hos optiker. Hans Torvald Haugo i NOF sier til Drammens Tidende som har brakt denne nyheten, at man mistenker at grunnen til ikke å oppsøke optiker, kan være at en synsundersøkelse hos optiker koster penger. Et besøk hos øyelegen blir derimot refundert, men ofte er ventelistene lange. Haugo håper derfor at myndighetene vil lage en refusjonsordning for barn som må oppsøke optiker. Kilder: News from the University of Bristol og http:// dt.no/nyheter Artikkelen: Time outdoors and physical activity as predictors of incident myopia in childhood. A prospective cohort study by Jeremy Guggen heim et al. Publisert i Invistigative Ophthalmology & Visual Science (IOVS), doi: 10.1167/iovs.11-9091 Forskning viser at barn som tilbrakte mye tid utendørs i 8-9 årsalderen, halverte risikoen for å bli nærsynte i 15-årsalderen. Foto: Stock.xchng 24 Optikeren 1/2013 First there was Språkspalte Foretar vi tilpassing eller tilpasning av kontaktlinser? Svaret på dette er ikke helt entydig, for det kommer an på hva vi egentlig snakker om. Alle kontaktlinsetilpassere foretar tilpassing av kontaktlinser, og vi gjør også tilpasninger ved behov. Så hva er egentlig forskjellen? Begge ordene kommer fra verbet å tilpasse og er såkalte verbalsubstantiver, noe som betyr at de er substantiver dannet fra verb. Språkrådets nettsider (www. sprakradet.no) ser ut til å mene at tilpassing og tilpasning er relativt sidestilte som begreper, og at begge kan bety det å innordne (seg). Men dette synes ikke jeg er så lett å overføre direkte til det å tilpasse kontaktlinser. NTB sin bok NTB-språket differensierer i større grad mellom de to endelsene. Her beskrives endelsen -ing som den konkrete handlingen, mens -ning uttrykker resultatet av handlingen eller den mer overordnede betegnelsen av handlingen. Denne definisjonen brukes også på Kunnskapsforlagets nettside www.ordnett.no, men her står det videre at -ing i tillegg kan uttrykke resultatet av handlingen. Viktigst er likevel at bruken av -ing og -ning ofte gjør at ordet får ulik betydning. Tilpassing av kontaktlinser er et godt eksempel på dette: Ordet beskriver både selve handlingen (å tilpasse) og resultatet av handlingen, mens tilpasning gir en helt annen mening. Et internettsøk tyder på at begrepene tilpassing og tilpasning brukes om hverandre og at de ikke brukes konsekvent. Dette kan kanskje bety at vi ikke er så bevisste på at dette er to ord som har litt ulik betydning eller at vi ikke helt vet når det ene eller det andre skal brukes. Ut fra ordbøkenes beskrivelser trekker jeg slutningen at tilpassing av kontaktlinser skjer når jeg velger en kontaktlinse, setter den på øyet, gjør en vurdering og sender pasienten hjem med denne. Jeg har både foretatt handlingen og erfart resultatet av den. Tilpasning skjer når en kontaktlinse trenger justeringer og jeg endrer parameterne. For egen del skiller jeg disse tingene på samme måte som man på engelsk skiller mellom fitting (tilpassing) og adjustment (tilpasning), men jeg er mottakelig for innspill! For Optikerens språkspalte – send gjerne inn kommentarer og innspill til redaksjonen@optikerforbund.no. Hydrogel Then there was Silicone Hydrogel Now there’s Biotrue™ Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud Introducing Biotrue™ ONEday lenses The first daily disposable to feature HyperGel™ material for comfortable vision throughout the day. For å se filmen - last ned QR-kodeleser på App Store eller Android Market Illustrasjonsbilde. Hva foregår her? Innledende undersøkelse for tilpassing eller tilpasning av kontaktlinser? Foto: Kaia Means Order online: www.bauschonline.no Customer service Norway: 800 104 40 Optikeren 1/2013 25 UTLYSNING - MASTERGRAD VED HØGSKOLEN I BUSKERUD MASTER I OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP • Målgruppe: Optikere • Studiested: HiBu-Kongsberg • Opptakskrav: Bachelor i optometri (fra 2006 eller senere) eller tilsvarende. Dette vil si autorisert optiker i henhold til Helsepersonelloven og rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter i henhold til Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek, og føringer fra Statens legemiddelverk. Jamfør Forskrift om opptak til masterutdanning ved Høgskolen i Buskerud er minstekrav for opptak til masterprogrammet karakteren C eller bedre (eller tilsvarende). for optikere som ikke har Spesialistgodkjenning i kontaktlinsetilpassing kreves det også loggbøker fra bachelorstudiet i optometri (praksis og klinikk) og loggbok fra fire til åtte ukers praksis etter oppnådd bachelorgrad i optometri er godkjent i løpet av 1. studieår, dvs. for å kunne avslutte emnet MSKL4001. Den sistnevnte loggboken skal dokumentere et minimum av 100 synsundersøkelser av varierende art. • Omfang: totalt 120 studiepoeng (sp) fordelt på fem moduler. • Studielengde: 2 år på heltid, eventuelt 3 - 5 år på deltid. individuell utdanningsplaner blir utarbeidet. • MODUL 1 (30 sp): Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing. Utlyses også separat. MODUL 2 (15 sp): Obligatoriske emner innen vitenskapsteori, forskningsmetoder og statistikk. MODUL 3 og 4 (45 sp): Valgfri fordypning i (i) Allmennoptometri eller (ii) Ortoptikk og pediatrisk optometri MODUL 5 (30 sp): Masterprosjektet, dvs. gjennomføring av et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning. • Søknadsfrist: 15. april 2013 • Hvordan søke: via Søknadsweb - lokalt opptak optometri Kongsberg • Studieleder: Rigmor C. Baraas (rigmor.baraas@hibu.no; Tel: 32 86 97 87) • Ytterligere informasjon om utdanningen og loggbøker, finnes på web http://www.hibu.no/studietilbud/optometri/ma_synsvitenskap/ SøKnADSfRiSt: 15. ApRiL 2013 UTLYSNING – SPESIALISTUTDANNING I KONTAKTLINSETILPASSING MODUL 1 AV MASTER I OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP • Målgruppe: Optikere • Studiested: HiBu-Kongsberg • Opptakskrav: Spesialistutdanningen forutsetter faglig kompetanse tilsvarende optikerutdanningen ved høgskolen. Offentlig godkjente eller autoriserte optikere med fire til åtte ukers relevant praksis har adgang til kurset. Det kreves også at loggbøker fra bachelorstudiet i optometri (praksis og klinikk) og loggbok fra fire til åtte ukers praksis etter oppnådd bachelorgrad i optometri er godkjent i løpet av 1. studieår, dvs. for å kunne avslutte emnet MSKl4001. • Den sistnevnte loggboken skal dokumentere et minimum av 100 synsundersøkelser av varierende art. • Studielengde: To semestre på deltid (3 uker høst 2013 og 4 uker vår 2014). 26 Optikeren 1/2013 • Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent realkompetanse får godtgjort 30 studiepoeng til bruk i akademisk sammenheng. • Søknadsfrist: 15. april 2013 • Hvordan søke: via Søknadsweb - lokalt opptak optometri Kongsberg • Fagansvarlig: Ann E. Ystenæs (ann.elisabeth.ystenas@hibu.no; Tlf: 32 86 96 63) • Ytterligere informasjon om utdanningen og loggbøker, finnes på web http://www.hibu.no/ifos/videreutdanning/spesialist/ SøKnADSFriST: 15. April 2013 Tema: Leverandørleddet Tema: Leverandørleddet Stadige endringer i optikerbransjen For 15-20 år siden var leverandørene en viktig aktør i norsk bransje og hadde stor betydning for det arbeidet som Synsinformasjon gjorde. Leverandørene (medlemmer av Norske Optikkleverandørers forening - NOLF) innkasserte og betalte avgift av alt salg til optiske forretninger som var medlemmer av Synsinformasjon. Avgiften var delvis fra leverandørene selv og delvis innkassert på vegne av medlemmene. For å oppfordre medlemmene til lojalt å handle fra leverandører som var medlemmer av NOLF, og dermed styrke Synsinformasjon, rykket NOLF inn annonser i Optikeren. Eksempler på slike annonser står på denne siden. NOLF var i mange tiår en garantist for en rask og positiv utvikling av optikerfaget og –bransjen i Norge. Det skal de aldri glemmes for. Men verden forandrer seg, Norge lever ikke isolert og også vår lille bransje berøres. I to artikler i denne temadelen skriver henholdsvis Thor Egil Sæter og Tom Winger om hva som har påvirket endringene – på lang og kort sikt og sett i et større perspektiv. Og de ser litt inn i krystallkula. Bakgrunnen for at leverandørleddet ble valgt som eget minitema, var at vi ved nærmere undersøkelse fant at mye har skjedd de siste årene. Før hadde ofte samme leverandør både brilleglass, kontaktlinser og innfatninger. Nå har de spesialisert seg på en eller maksimalt to produktgrupper. Brilleglassproduksjonen i Norge har opphørt og kun hver tredje ansatt er tilbake i disse firmaene! Brilleglassleverandørenes omsetning har på samme tid gått tilbake med 25 prosent. Svaret på hvorfor er sammensatt og skyldes en blanding av at brilleglass kjøpes hos egne leverandører i utlandet (for eksempel Specsavers), at det foregår noe egenimport fra kjedenes side og sist, men ikke minst, at prisene er blitt presset hardt fra optikergrupperingene. Når det gjelder firmaer som selger brillefatninger, viser tall fra Brønnøysund at omsetningen deres faktisk har økt med over 40% de siste årene. Vi vet ikke om tallet er riktig, men vi vet at merkevarer selger bedre enn noen gang, og at lisensene for internasjonale merkevarer i stor grad er blitt overtatt av de store aktørene, hovedsakelig Luxottica og Safilo. Tiden da det var lett å skaffe seg et agentur og ta kofferten fatt, er definitivt forbi. Nytt er også at svært mye av brillefatningssalget i Norge nå administreres fra nordiske kontorer i Sverige eller Danmark. Nordisk konsolidering ser vi også når det gjelder salget av kontaktlinser, som også har økt betydelig de siste årene som et resultat av utviklingen innen dags- og multifokale linser. Det store spørsmålet blir hva som skjer videre? Vil leverandørleddet bli bygd ytterligere ned i Norge? Og hvis så skjer, hvordan skal man sørge for at kunnskapen om produkter og tilpassinger når ut til optikerne og til sist til forbrukerne/ kundene/pasientene? Tiden vil vise hva som skjer. Viktigst er det at alle ledd har best mulig synshjelp for sluttbrukerne som sin målsetting uansett organisering i de ulike leddene. Inger Lewandowski Redaksjonssekretær (tidl. redaktør i Optikeren og med over 30 års fartstid i bransjen) Optikeren 1/2013 27 Tema: Leverandørleddet Internasjonalisering og konsolidering av optisk bransje Endring av bransje- og eierskapsstrukturer er ikke noe nytt fenomen, men det har akselerert sterkt de siste 10 årene. Mye av grunnen til dette skyldes sterke industrielle og finansielle aktører som på sitt vis klarer å endre eksisterende rammebetingelser, skape nye koblinger, øke verdiskapningen og realisere økonomisk gevinst, raskere enn noen gang tidligere. Den optiske bransje er en av mange bransjer som er satt i spill og effekten av endringene er betydelige. Tekst: Thor Egil Sæter førstelektor/siviløkonom MBA, Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap, Institutt for industriell økonomi, Høgskolen i Buskerud FAKTA Thor Egil Sæter (58) • Nåværende stilling førstelektor/ siviløkonom (MBA) på HiBu (fra 2006) • Tidligere jobber/verv: - Ulike lederstillinger på Essilor Norge fra 1981 - Administrerende direktør Essilor Norge 1991-1998 - Direktør for Essilor Norden 1999-2005 - Styret i Norske Optikkleverandørers Forening periodisk 1986-1996 - Styremedlem i Synsinformasjon (SI) 1985-1995 - Styreleder SI i to perioder 1988-1989 og 1991-1992 - Styremedlem i Synsam 2006-2008 Jeg skal i denne artikkelen forsøke å gi en forklaring på det som ligger bak denne utviklingen og komme med noen betraktninger om veien videre. Oppdraget fra redaksjonen var å se spesielt på endringer innen leverandørleddet, men jeg velger også å inkludere relevante endringer på detaljleddet, da dette henger tett sammen. Mange av dagens eiere, ledere og ansatte har hatt sitt virke i optisk bransje i over 30 år. De har fulgt utviklingen fra en fragmentert bransje på 80-tallet, kjennetegnet av mange selvstendige grossister og detaljister, til dagens mer konsoliderte 28 Optikeren 1/2013 form, hvor langt færre aktører kontrollerer en større andel av markedet. Utviklingen har gått gradvis og til dels parallelt på leverandør- og detaljleddet. Store produsenter som Essilor, Rodenstock, Carl Zeiss, Hoya, Ciba Vision og Luxottica valgte å kjøpe opp sine norske samarbeidspartnere, eller selv å etablere datterselskaper i Norge. Detaljistene valgte på sin side å etablere innkjøpssamarbeid og kjedeorganisering og det ble tatt mange initiativ. Noen opphørte, mens andre førte til etablering og ytterligere utvikling. Krogh Optikk som filialkjede med Oslo som primære målmarked, Interoptik, Synsam og C-optikk som landsdekkende medlemsstyrte kjeder. Synoptik i Danmark kom som den første utenlandske kjeden til Norge gjennom Brilleland, og senere kom Specsavers fundamentert på medlemmene i tidligere Synssentergruppen. I nyere tid har endringstakten økt ytterligere. Industrielle og finansielle investorer har kjøpt opp norske kjeder og tatt i bruk franchise som driftsform og alternativ form for kjedetilhørighet. Produsentene har lagt ned sine lokale produksjoner og etablert sentraliserte salgs- og distribusjonsformer. Videre har samarbeidet mellom aktørene i bransjen blitt utfordret med hensyn til mål, strategi, organisering og finansiering. Hva er det som driver denne utviklingen? Et teoretisk fundament for å forklare denne utviklingen kan være å ta utgangspunkt i transaksjonskostnadsteori, beskrevet av Oliver E. Williamson (1985) i boken «The Economic Institution of Capitalism». Et annet kan være å betrakte verdikjeden med utgangspunkt i Michael Porters (1985) bok: «Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance» - Transaksjonskostnadsteori Transaksjonskostnader er kostnader knyttet til gjennomføring av transaksjoner mellom parter. Det betyr kostnader knyttet til forberedelse, gjennomføring, måling og kontroll. Alle bedrifter vil forsøke å optimalisere sin organisering med hensyn til effektivitet og ressursutnyttelse. Teorien hjelper oss til å ta stilling til om en transaksjon er bedre ivaretatt internt i en organisasjon eller ved hjelp av en ekstern aktør i markedet. Eller sagt på en annen måte, gjennom overtagelse (verti- “Mange av dagens eiere, ledere og ansatte har hatt sitt virke i optisk bransje i over 30 år.” Tema: Leverandørleddet Thor Egil Sæter, mange års bedriftsleder innen optisk bransje – nå førstelektor på Høgskolen i Buskerud. Her sammen med mye av det teoretiske grunnlaget for hans uttalelser og betraktninger. Foto: Magne Helland kal integrasjon) eller gjennom ulike grader av samarbeid. Dette valget avhenger i følge Williamson (1985) av transaksjonens særegenhet, usikkerhet og frekvens og av menneskelige faktorer som begrenset rasjonalitet (informasjonstilgang) og opportunisme (utnyttelse til egen fordel). I optisk bransje er det hyppig transaksjonsfrekvens mellom aktørene oppstrøms og stor grad av skreddersøm. Det er videre store transaksjons-spesifikke investeringer og stordriftsfordeler knyttet til produksjon. Usikkerheten for alle produsenter har i hovedsak vært knyttet til faren for opportunisme i et leverandør- kundeforhold og ikke minst tap av markedsadgang. Sammen med interessante marginer på leverandørleddet i mange år kan disse forholdene forklare produsentenes oppkjøp av lokale leverandører og egen etablering. Detaljleddet eller den optiske forretning er den eneste synlige aktør som skaper verdi for sluttkunden gjennom kompetanse og kunnskap om synsproblematikk og synshjelpemidler. Betydningen av personlige relasjoner er stor og marginene interessante. Kjedeorganisering er en form for å sikre seg mot opportunisme fra et sterkt leverandørledd, be- skytte marginene og utvikle kundeverdi. Så lenge det ikke er mangel på kritiske ressurser som produkter og fagpersonell er risikoen begrenset og attraktiviteten for industrielle og finansielle investorer meget stor. Stabile politiske forhold og sterk kjøpekraft bygger opp under dette. - Verdikjedebetraktning Enhver virksomhet består av en rekke aktiviteter som transformeres til kundeverdi. Kundens betalingspunkt ligger i spissen av kjeden og differansen mellom betalingsbeløpet og kostnaden ved transOptikeren 1/2013 29 Tema: Leverandørleddet Figur 1. Rekken av aktiviteter som transformeres til kundeverdi. Figur 2. Michael Porters verdisystemmodell. Flere sentrale aktører inngår! formasjonen utgjør virksomhetens marginer (figur 1). Ved å kartlegge kostnadene som er med å redusere marginene, kan bedriften velge om en aktivitet skal settes ut til en samarbeidspartner eller ivaretas internt. Michael Porter hevder at en bedrifts verdikjede er en del av et større verdisystem, hvor også bedriftens kunder og leverandører innbefattes (figur 2). Selv om en bedrift har kontroll over sine egne aktiviteter så vil også verdikjedene til de andre aktørene i verdisystemet ha en innvirkning på bedriftens totale verdiskapning. Denne avhengigheten åpner for nye samarbeidsformer på tvers av bedriftsgrenser som kan føre både til partnerskap og ekteskap (vertikal integrasjon). Aktørene i en verdikjede eller i et verdinettverk vil hele tiden forsøke å optimalisere sin del av verdiskapningen. Det er grunnen til at enkelte aktører samarbeider, kjøper opp konkurrenter og integrerer seg bakover og fremover i verdikjeden. Effekten kan fort bli bedre markedstilgang, en mer effektiv vare og informasjonsflyt, utnyttelse av stordriftsfordeler, høyere kundeverdi og bedre resultat. Dette danner igjen basis for ytterligere utvikling, innovasjon, lønnsomhet og konkurransekraft. Den optiske verdikjeden var ganske tradisjonell helt til produsentene begynte sitt oppkjøp av lønnsomme norske leverandører, og detaljistene økte sin forhandlingsmakt gjennom kjedeorganisering. Forhandlingsmakten til kjedene ble ytterligere styrket rundt årtusenskiftet ved at de valgte å inngå samarbeid, partnerskap og senere full integrasjon med utenlandske kjedekonstellasjoner. Konsekvenser i Norge på godt og vondt Store og internasjonale industrielle og finansielle aktører går inn i markedet 30 Optikeren 1/2013 primært med ønske om å tjene penger og sikre avkastning for sine aksjonærer. Men de vet at fortjeneste er grunnlagt på kundeverdi, effektive rutiner og prosesser og ikke minst kompetanse. Det betyr over tid en profesjonalisering av alle ledd i verdikjeden og forutsetter et utstrakt strategisk samarbeid med de som kontrollerer de kritiske ressursene. For ansatte på leverandørleddet som produserte brilleglass i Norge, har utviklingen vært svært dramatisk. For andre ansatte på leverandør- og detaljleddet har endringen betydd omstilling, men også skapt nye muligheter for læring og personlig utvikling. For sluttkunden har utviklingen forhåpentligvis skapt større valgfrihet med hensyn til «Value for Money». “Den optiske verdikjeden var ganske tradisjonell helt til produsentene begynte sitt oppkjøp av lønnsomme norske leverandører, og detaljistene økte sin forhandlingsmakt gjennom kjedeorganisering.” nderveis i prosessen har en del leveranU dører og optikere i oppkjøringen til pensjonsalderen fått godt betalt for å selge sitt livsverk. Mange har også fått muligheten til å fortsette sitt arbeid i tidligere virksomhet eller ta andre posisjoner i kjedene. Ved å svelge noen kameler og innordne seg sentral styring og kontroll, står de fleste fortsatt godt på post. I årene som kommer vil flere velge å selge sine virksomheter. Men kjøperne vil være få, noen allerede godt etablert og vil før oppkjøp vurdere alternativkostnaden knyttet til egen etablering. Det tradisjonsrike bransjesamarbei- det har allerede funnet en ny og tilpasset form gjennom prosjekt 2012. Norges Optikerforbund er nå organisert som en ren interesseorganisasjon for norske optikere og Synsinformasjon som en felles organisasjon for de kommersielle aktørene. En slik modell er både lettere å forklare og akseptere for nye finansielle eller industrielle investorer som ønsker å ta posisjon i markedet. Målfellesskapet er et kritisk element. Likeså virkemiddelbruken og omfanget av denne. Dette løses best gjennom god kommunikasjon, godt dokumenterte og målbare prosjekter. Utviklingen videre De fleste store produsenter er i dag representert med egne datterselskaper “Så ytterligere konsolidering og internasjonalisering vil mest sannsynlig være det som preger markedene fremover.” eller salgsorganisasjoner i Norge eller Norden. Med kjedenes stadig sterkere forhandlingsmakt og internasjonalisering er det en risiko for at enkelte produsenter kan bli utestengt fra et eller flere markeder. Produsenten vil derfor ha en interesse av å finne løsninger som sikrer markedsadgang. Dette kan oppnås ved strategisk partnerskap, vertikale allianser eller full integrasjon. Enkelte produsenter har finansielle muskler alene eller kan gå sammen med andre industrielle eller finansielle aktører om en slik konstellasjon. En slik utvikling skjer delvis innen en rekke bransjer. Eksempelvis kan nevnes apotekerbransjen hvor kjedene eies av et knippe produsenter, oljeselskapenes heleide bensinstasjoner og forlagenes dominans i hele verdikjeden. Godt eksempel på integrasjon bakover i kjeden er Rema 1000 som sikrer seg stadig mer kontroll ved oppkjøp av produsentleddet. De fleste bransjer vil etter hvert domineres av et fåtall store aktører som samarbeider med tilsvarende aktører i andre land, eller er en integrert del av disse. Så ytterligere konsolidering og internasjonalisering vil mest sannsynlig være det som preger markedene fremover. Tema: Leverandørleddet Kontaktlinsemarkedet og linseleverandørene? Konkrete tall for hvordan situasjonen har endret seg for linseleverandørene har vært vanskeligere å få tak i. Tidligere hadde de fleste store leverandørene egne kontorer i Norge. Nå betraktes Norden i større grad som ett stort felles marked, og vi har kun en gjenværende linseleverandører med hovedkontor i Norge. Tekst: Magne Helland De fleste av de store linseleverandørene som tidligere hadde store kontorer i Norge, har nå flagget ut. To meget sentrale aktører har flyttet sin nordiske virksomhet til hovedkontorer i de to øvrige Skandinaviske hovedstedene. Bausch + Lomb samlet all sin nordiske virksomhet under ett tak i Stockholm allerede på slutten av 1990-tallet, og Alcon Vision Care er nå lokalisert i København. Til tross for disse endringene vil det trolig fra leverandørhold hevdes at det ikke har skjedd store forandringer med hensyn til firmaenes totalt antall ansatte for det nordiske markedet. De har fortsatt faste personer i sin stab som både besøker sine optikerkunder og følger opp administrasjonsavdelingen for de store optikersammenslutninger. Som for en del andre bransjer har også de store linseleverandørene samlet sine administrative ressurser på ett nordisk sted, med kanskje noen færre administrative personer. Man må simpelthen tilpasse seg de endringer som skjer rundt en, og følge den teknologiske utviklingen. Her kommer blant annet salg av kontaktlinser over internett inn. Uten å ha konkrete tall fra linseleverandørene er det likevel nærliggende å anta at de store aktørene legger ned betydelig mer ressurser for denne digitale salgs- og formidlingskanalen. Et annet forhold som har påvirket utviklingen er at flere av de store aktørene ikke lenger har underkontorer som kun skal serve kontaktlinsemarkedet. I dag skal kanskje ett og sammen nordiske kontor også ivareta produkter innen synshelse, øyelege- og kirurgiområdet, og også medisinske preparater. Fremtiden? Her er det veldig vanskelig å si noe med sikkerhet. Sannsynligvis vil fordelingen mellom butikker tilknyttet kjeder og grupperinger, og frittstående optometriske praksiser, ikke endre seg dramatisk. I den grad fordelingen vil endre seg de nærmeste årene vil nok de aller fleste spå en ytterligere reduksjon av frittstående praksiser. Og basert på de gallupundersøkelsene NOF/SI har fått utført de siste ti årene så har antallet forbrukere som kjøpte sine siste linser over internett økt fra så å si ingen for ti år siden – til oppunder 20% i 2012. Hvordan dette utvikler seg videre blir spennende å se! Noen refleksjoner fra optiker og daglig leder Kristine Brettingen Johansen, Pro Cornea Spesiallinser AS Hva oppsummerer de viktigste endringene innen leverandørleddet for kontaktlinser og linseprodukter i Norge de siste 10-15 årene? • Leverandørene har rendyrket produktutvalget sitt. De store har faset ut spesiallinser og konsentrerer seg om linser for hyppig byttefre kvens for storparten av befolkningen. • Sentralisering. Ett skandinavisk servicekontor per produsent/ leverandør ligger i Sverige eller Danmark og betjener hele Skandinavia. Sentraliserte lager for utsending av linser og linsevæsker til optikere i hele Skandinavia. • Det er vanskeligere å få avtaler om linser fra andre produsenter dersom man kun leverer i ett skandinavisk land. Hva er de viktigste årsakene til disse endringene? • Man kan ikke være god på alt, og de store pengene ligger i de store kvanta. • Et ønske om hyppig byttefrekvens for tryggere linsebruk og færre komplikasjoner. • Økonomisering/færre mellomledd. • Kjedene ønsker større avtaler for lavere innkjøpspriser for sine butikker/medlemmer. Hva er Pro Cornea Spesiallinser sin situasjon med hensyn på omsetning og antall ansatte siste 10-15 årene? • Vi har hatt en jevn økning i omsetning. Vareflyten har endret seg og en stor del av økningen er basert på salg av Hylo-serien (tåresubstitutt), men også linsesalget har økt. Endringen her består i stor grad i hyppigere byttefrekvens og bedre materialer, selv om leveringsområdene fortsatt er nesten ubegrenset. RGP-linser utgjør nå nesten 30% av vår omsetning på kontaktlinser. • Antallet ansatte har sakte økt siden vi startet i 1999, fra én ansatt til 4 totalt. Daglig leder i Pro Cornea Spesiallinser AS, Kristine Brettingen Johansen. Foto: privat Optikeren 1/2013 31 Tema: Leverandørleddet Hvor ble det av industrien i vår bransje? I artikkelen gir lederen i Norske Optikkleverandørers foreningen Tom Winger en oversikt over hva som har skjedd i norsk og optisk industri de senere årene, og hvorfor det har skjedd. Han ser også framover og er optimist på leverandørenes vegne. Tekst: Tom Winger Det var vel kun et spørsmål om når og hvordan norsk optisk industri ville bli rammet. Ser vi litt historisk på dette og gjør et raskt sveip innom øvrig norsk industri, ser vi at tendensen har vært følgende: Norsk industri har i perioden 1981-2000 mistet ca. 100.000 arbeidsplasser, og antall timeverk per sysselsatt i industrien i perioden har gått ned med 22% sammenlignet med tidligere periode 19721981. Nedgangen i antall årsverk skyldes blant annet effektivisering, produktivitetsøkning samt flytting av arbeidsintensiv industri til land hvor kostnadsnivået er lavere (kilde SSB). Sammenligner man derimot Norge med de øvrige OECD-landene har norsk industri vært forskånet for tidlige kutt og nedskjæringer, noe som kan komme av at vi har ligget langt fremme på know how og teknologisk utvikling, der blant annet utviklingen i oljeindustrien har vært en suksessfaktor. Nedskjæringene i norsk industri kom altså senere i gang enn Tom Winger mener at lokal kompetanse hos leverandørene er en nødvendighet for optikerne i deres daglige virke, og han har merket at etterspørselen har økt de siste årene. Foto: Inger Lewandowski 32 Optikeren 1/2013 hos våre OECD-partnere. Storbritannia hadde sin industritopp i 1957, Australia i 1964, Sverige-Holland-USA i 1966, Danmark i 1970, Italia og Norge i 1971. Etter disse toppene har pilen for norsk og andre lands industri dessverre bare vist en vei (kilde SSB). Optisk industri Går vi tilbake og ser på norsk optisk industri har vi tidligere hatt produksjon av innfatninger, kontaktlinser og brilleglass i Norge. Essilor Norge var den industrialiserte produksjonsenheten i Norge som holdt stand lengst, men her ble egen produksjon i Norge lagt ned i 2008/2009. Ser vi på våre naboland (Norden) ble siste industrialiserte Rx-produksjon av brilleglass lagt ned i 2011. Årsakene til nedleggelse av industri og produksjon i optisk bransje er den samme som for annen norsk industri - effektivisering, produktivitetsøkning samt flytting av arbeidsintensiv produksjon til lavkostland. Tidligere var norske produksjonsselskaper eid av norske gründere med en forkjærlighet til optisk bransje – jeg nevner for glassindustrien: Anthony Gabrielsen (solgt til Carl Zeiss) og Johan Spiten – ASPIT (solgt til Essilor International). Dette var helt nødvendig for at selskapene og arbeidsplasser skulle bestå, og for at produksjonsenheten skulle ha anledning til å ta de investeringer som på det tidspunktet var nødvendig for å opprettholde norsk produksjon. I perioden 1985-1995 var det en voldsom utvikling på brilleglass - plastglasset (CR39) var på full vei til å erstatte kronglasset, nye brytningsindekser og kompositt-materialer ble utviklet, samtidig som kravet til overflatebelegg ble større – størst mulig lysgjennomgang/ripemot- Bruker du www.optikerne.no? stand og i senere tid smuss- og vannavvisende toppcoating. Denne utviklingen har eskalert videre, og flere av de norske leverandørene vil introdusere nye produkter og coatinger i 2013. Det var store investeringer som måtte gjøres, og dette kunne ikke gründerne lenger klare alene og var derfor mer eller mindre tvunget til å inngå samarbeid med europeiske og internasjonale aktører som satt på teknologien. Disse så den gangen viktigheten av lokal produksjon med nærhet til markedene. Kjedenes betydning Kjedene gjorde sitt inntog på midten av 1980-tallet med Brilleland og Interoptik, senere kom Synsam og Specsavers. Andre optikere følte seg presset og utviklet egne små innkjøpsgrupperinger på 90-tallet. Noen av disse har blitt videreutviklet de senere årene og har blitt til større enheter som for eksempel C-Optikk og Allianse Optikk. Til sammen utgjør de nevnte kjeder og enheter inklusiv Krogh Optikk 90% av det totale butikksalget i optisk bransje (2011). Kjedenes inntog har selvsagt påvirket bransjen, men ikke nødvendigvis det totale forbrukermarkedet; dette har først skjedd i senere tid. Det at det norske optiske markedet består av mer enn 90% kapitalkjeder og innkjøpsgrupperinger, er noe som er ”enestående” i nordisk og europeisk målestokk. Men dette er mer en tankevekker enn enestående; hvorfor har dette skjedd og hva er det norske optikere ser som ikke de øvrige kollegaene i Norden/Europa ser – der tendensen er mer individualisme og der den lokale optiker er merkevaren? Kjedene har kommet for å bli (på godt og vondt) og det gleder meg å se at kjedehusene nå har fått øynene opp for hva norsk optometris (NOF/SIs) tidligere arbeid har betydd for bransjen og dens utvikling lokalt og internasjonalt. Brillelands nylige gjeninntredelse i SI gir oss en klar pekepinn på at NOF/SIs omorganisering og nye struktur ivaretar alles interesser. Det er viktig at bransjen deltar samlet for at norsk optometri fortsatt skal kunne utvikles videre både faglig og merkantilt. Dette kan bli spennende. ”Norske” leverandører vil bestå Leverandørene på det norske markedet har vært gjennom en betydelig slanking og omorganisering de senere årene, der automatiske bestillingssystemer har vært en redningsplanke for mange, og der de leverandørene som var tidlig ute med en link til butikkenes PMS (Property Management Systems) hadde et fortrinn – her er Norge langt fremme og har vært et foregangsland for våre nordiske kollegaer. Dessverre har norsk optisk bransje ikke klart å enes om en felles plattform. Noen leverandører må i verste fall forholde seg til 4-6 ulike PMS-løsninger, noe som både er kostnads- og ressurskrevende. Jeg har tro på at ”norske” leverandører vil bestå også i fremtiden; dette gjenspeiles i at etter ”kapitalkjedenes inntog” (2005-2010) har leverandørmarkedet nå satt seg. Det har selvsagt vært og vil fortsatt være utfordringer, men de store nedskjæringene der 2/3 av tidligere antall årsverk nå er borte på leverandørleddet, er gjort – der blant annet all industrialisert Rx-produksjon av brilleglass er flyttet ut. Leverandørene er i ferd med å danne nordiske team med et hovedkontor som blant annet skal stå for alle back-office rutiner (les Ciba/Alcon-B&L, Safilo-Luxottica osv). Det er viktig at leverandørene nå samarbeider på tvers av landegrensene - kjedehusene og innkjøpsgrupperingene er ofte nordiske eller europeiske, og ved forhandlingsbordene sitter proffe innkjøpere som ofte har bakgrunn fra andre bransjer som for eksempel dagligvare eller annen detaljhandel - vi må i så måte også bli proffere. Ved å fokusere på høyverdige produkter/teknologiutvikling, kompetanse og høy servicefaktor for butikkene med fagfolk og servicemedarbeidere lokalt, og med nærhet til markedet, vil vi kunne gi råd og finne produktløsninger sammen med optiker og andre butikkmedarbeidere. Etterspørselen etter lokal kompetanse hos leverandørene har meldt seg de siste årene, tidligere var dette en selvfølgelighet, men det viser seg at etter ”kjedenes inntog” har managementet for egne butikker og medlemsbedriftene undervurdert denne tjenesten. Men tendensen viser at optiker og medarbeider etterspør denne tjenesten lokalt og er en nødvendighet i deres daglige virke. Fortsatt er det nødvendig med tilpasninger for leverandørene, men troen på videre eksistens er absolutt til stedet. − Jeg sjekker www.optikerne.no flere ganger hver uke. Alle nyhetsoverskrifter som ser interessante “klikker” jeg på. Ofte finner jeg da mer relevant informasjon og hyperlinker til sider med enda mer relevant stoff. − Stort sett mye relevant nyhetsstoff og hyppig nyhetsutlegging. Da jeg jobbet som synskontakt for kommunen hadde jeg NOFs nettside som startside. Nå tilbake i vanlig praksis blir det hyppigere besøk på firmaets nettside og bruk av databasert pasientjournal. Ikke så mye tid til å være på nettet utover dette, men www.optikerne.no er nok den siden som besøkes oftest i jobbsammenheng. Hilde-Gunn Ulleberg gikk ut fra optikerutdanningen på Kongsberg i 1992. Klinisk materutdanning avsluttet hun i 2000. Hun har nylig arbeidet deltid som en av landets første kommuneoptikere, men er nå tilbake i sin faste jobb i Interoptik på Kongsberg. Her jobber Hilde-Gunn sammen med fem andre optikere, og er eneste optiker med masterutdanning i klinisk optometri. På www.optikerne.no kan du lese nyheter om optikervirksomhet, synsproblematikk og det meste som skjer innen faget og bransjen. Dette både nasjonalt og internasjonalt. Nettsiden er også en viktig informasjonskanal for Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren legges ut i fulltekst på egen side. Her kan en søke opp tidligere publiserte artikler og stoff. For å komme inn på medlemssidene kreves det medlemskap i NOF. Passord kan fås ved henvendelse til NOFs administrasjon. På medlemssidene finner du blant annet en detaljert aktivitetskalender, egnes nettsider for kjøp og salg, et stillingsmarked, og mange nyttige skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske retningslinjer. Tema: Leverandørleddet Helge Jakobsen: - Større synliggjøring av billige produkter nå Helge Jakobsen i C-Optikk tror ikke utviklingen i brillebransjen har ført til så mye billigere briller – bare til en større synliggjøring av rimelige alternativ. Fordi den lokale brilleglassproduksjonen er borte, må kjedene selv ta ansvaret for mer kurs og rådgiving for egne medlemmer. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Årsaken til at to av tre årsverk i brilleglassproduksjonen er borte, er naturligvis at det ikke lenger produseres brilleglass i Norge, sier Helge Jakobsen i C-Optikk som en kommentar til tallene som viser utviklingen på leverandørleddet de siste ti årene. - Omsetningsreduksjonen på 26% skyldes blant annet at Specsavers-butikkene kjøper brilleglass fra Specsavers i England og ikke fra norske leverandører som før. I tillegg er det nok også en del egenimport i bransjen. - Innsliping av brilleglass i fatning betyr mye for at vi fortsatt har leverandører her i landet i det hele tatt, mener Helge Jakobsen, - selv om vi ser at en del fjerninnsliping nå også gjøres i utlandet. Han mener at optikerne fortsatt ringer leverandørene for å få rådgiving, selv om kompetansen på leverandørleddet ikke lenger er like god. Før snakket optikerne med folk i produksjonen. Nå går ikke dette lenger, og det kan bety problemer med å få tilpasset spesialprodukter. Jakobsen tror at når det gjelder kompetansebygging og levering av spesialprodukter, må kjedene i større grad i fremtiden finne egne løsninger. - Tilrettelegging, støtte og rådgiving er viktig. Det er også viktig at slikt materiell lages korrekt av folk som er opptatt av fag, sier han. Fordeler for forbrukerne Hvilke fordeler har forbrukerne av den utviklingen som har vært? - Tja, det er ikke godt å si. Leveringstiden på briller har blitt lengre, men all mar34 Optikeren 1/2013 kedsføringen gjør at folk bruker mer penger på optikk, noe som vi må håpe og tro betyr at flere har fått hjelp til bedre syn. Det finnes mange forlokkende tilbud, selv om få kan bruke de rimeligste alternativene. Dette er ofte kun lokketilbud og blir svært sjelden sluttproduktet. Men det forstår forbrukerne, for ingen får jo noenting for nesten ingenting. Er prisen totalt blitt lavere for forbrukerne? - Jeg er litt tvilende til det. Vi hadde jo billigere produkter før også, men det markedsføres mye mer nå. Prisene på produktene har ikke gått ned, og de fleste selger ikke noe billigere enn før. Man kan fortsatt få dyre og billige briller, men alternativene er blitt mer synlige. Likevel tror jeg nok at gjennomsnittsprisen per solgte brille totalt har gått noe ned. Tilbud som 2 for 1 og så videre vil jo innvirke på snittprisen. Jeg prøvde en gang å gå inn i en butikk som hadde et lokketilbud med innfatning til kr. 1. Jeg ønsket da en lesebrille med slik innfatning og vanlige lagerstyrker, likevel ble sluttsummen på produktet de anbefalte kr. 1.601. Det ble ganske langt fra forventningene. Har markedsføringen av billige produkter fått betydning for ferdigbrillesalget? - Til en viss grad, men nok ikke så mye som ønsket. Personlig tror jeg samfunnet kunne spart mye penger i fysioterapibehandling hvis folk hadde hatt riktig løsning for briller til forskjellig bruk. Mye av nakkeproblemene kunne vært unngått hvis folk hadde hatt riktige løsninger til sitt individuelle synsbehov. - Uansett markedsføring er jo det viktigste i første omgang å få folk inn til en synsprøve og avdekke behovet. Dette må være oppgave nummer en. Dernest må produktene være de rette og tilpassingen korrekt. Fornøyde forbrukere er den beste reklamen for faget vårt. Framtiden Og hva tror du vil skje i fremtiden? - Brilleglass blir mer og mer avanserte og optiker må i mange tilfeller ta flere tilleggsmålinger av kunden. For enkelte produkter må optiker i tillegg gå til innkjøp av dyrt spesialutstyr for å kunne ta noen av disse målingene. En slik utvikling krever solid kompetanseoverføring fra leverandør til butikk. Dette vil sette store krav til kompetanse på de som reiser rundt i felten, da ufullstendig opplæring og feil bruk vil kunne føre til både oversalg av slike produkter og dårligere produkt til sluttbruker. Skal sluttbruker betale mer, må de også virkelig få et bedre og individuelt tilpasset produkt. - Jeg tror også vi vil se en ytterligere tilpassing av fysiske lokasjoner hos glassleverandørene. Denne utviklingen har både innfatning- og linseleverandørene gjennomgått og jeg tror at denne trenden kommer til å fortsette. Spørsmålet er vel hvor stort prispresset blir, avslutter Helge Jakobsen. Tema: Leverandørleddet 3500 ansatte i optikerbransjen Tekst: Inger Lewandowski I henhold til tall oppgitt til Brønnøysund i forbindelse med innlevering av årsregnskap var antallet ansatte i optisk bransje på detaljleddet i 2011 ca. 3.200 personer. Siden netto omsetning (ekskl. mva.) samme år var på ca. 3,5 milliarder kroner, vil det at omsetningen var på knapt 1,1 millioner per ansatt. Merk at dette er per ansatt; vi kjenner ikke antall årsverk. De siste årene har antallet ansatte hos brilleglassleverandørene blitt redusert med 187 personer (fra 274 til 87) mens antallet ansatte hos fatningleverandørene er som for 10 år siden – ca. 40 personer. Kjedene/sammenslutningene har i samme tidsrom økt sitt antall ansatte med 104 (fra 24 til 128). Tar vi med at det også på HiBu er en del ansatte engasjert i utdanningen av optikere, pluss at det er noen få som arbeider i NOF/SI og Optikeren, kan vi grovt anslå at optikerbransjen sysselsetter ca. 3.500 personer i Norge – ikke dårlig for et lite fag! Kilder: www.ravninfo.no og norske kjedeledere Helge Jakobsen tror behovet for produktkunnskap vil bli stadig større ute hos optiker. Dette krever solid kompetanseoverføring fra leverandør til butikk, mener han. Optikeren 1/2013 35 Tema: Leverandørleddet Rodenstock ser optimistisk på fremtiden Rodenstock Norge satser stort på lokal service og å formidle kunnskap om brilleglass til sine kunder. De 31 ansatte er optimistiske med tanke på fremtiden. Tekst og foto: Inger Lewandowski Som de andre glassleverandørene har Rodenstock Norge også vært igjennom en omstillingsprosess. Niels Jensen, sjef for Rodenstock i Norden, forteller at organisasjonen nå er litt endret. - Kundene er nå nordiske mer enn norske, danske og svenske. Bakgrunnen er at Rodenstock som leverandør nå forhandler med kjeder og sammenslutninger som alle er nordiske. Da er det en fordel at også leverandøren opererer på nordisk nivå. - Dette har også ført til at markedsføringen nå er tilnærmet ”felles”, det vil si mer lik i de nordiske landene, sier han. Sist høst ble Martin Rostrup ansatt som leder i Rodenstock Norge med tittelen salgs- og markedsdirektør (se egen omtale under ”Bransjenytt”). Bransjens utvikling På spørsmål om hvorfor glassleverandørene i Norge nå kun har hver tredje ansatt sammenlignet med for 10 år tilbake, peker Niels Jensen blant annet på produksjonsprosessene som er forandret. Det har foregått mye forskning på brilleglassproduksjon de senere årene, og fra vanlig sliping av progressive glass for 5-6 år siden foregår nå omtrent alt som fri form-produksjon. Dette førte til at mye lokal produksjon forsvant fordi det ble for kostbart å investere i nye maskiner. Produksjonen ble sentralisert, og det gamle utstyret ble solgt. - Faktisk var det Rodenstock som hadde den første fri form-produksjonen så langt tilbake som på 1990-tallet, forteller han. – Men vi markedsførte ikke produksjonsmetoden som fri form før våre konkurrenter kom med tilsvarende metode 10 år senere, det vil si rundt 2006 og 2007. Men selv om mange mistet jobben i 36 Optikeren 1/2013 brilleglassproduksjonen her hjemme, og produksjonsprosessen er endret radikalt, er ikke Niels Jensen og Martin Rostrup enig i at det internasjonalt sett er få personer engasjert i produksjonen av brilleglass. Fortsatt er det mange mennesker i Rodenstocks produksjon blant annet når det gjelder kvalitetskontroller som fremdeles best utføres manuelt av mennesker, betoner de. Fordeler og ulemper Hele optikerbransjen er bygd opp rundt forbrukernes behov for god synshjelp. Hvilke fordeler og ulemper opplever forbrukerne med bakgrunn i den endringen som har vært de siste 10 årene? - Det er vel ingen tvil om at forbrukeren har fått mer å velge mellom. Det gjelder både pris, kvalitet og vareutvalg, sier Niels Jensen. - Aktørene er flere, de har ulike konsepter og tilbud som er til det gode for forbrukeren. Dette er, sammenlignet med flere, en lukrativ bransje der investorer og eiere har sett at de gjennom mer effektiv drift, redusering av kostander og økt markedsføring, kan hente ut enda bedre marginer i flere ledd. Selv med økt konkurranse og flere aktører har de fleste greid å holde på eller øke sin lønnsomhet, og bransjen har vokst som helhet. Det vi må passe oss for, og som mange har påpekt, er at vi ikke i vårt ønske om videre vekst, reduserer den kvaliteten som vi gir til våre kunder i dag. De norske leverandørene som er igjen, bidrar etter vårt syn til bedre kunnskap og service, noe også forbrukerne opplever. Dersom det skulle forsvinne, tror vi at bransjen som helhet vil tape på dette på lengre sikt. - De siste 10 årene er også utdannelsen styrket. Eiere må passe på at optikerne får lov til å bruke og videreutvikle denne og ikke bare bli produsenter av synsprøver, påpeker Martin Rostrup. - Utdannelsesinstitusjonen må også ta hensyn til hvor de fleste av studentene havner og gjøre dem best mulig i stand til å klare de utfordringene de får i yrkeslivet. Merkantil forståelse, produktkunnskap og kundeservice er ikke bare viktig for å gjøre en god jobb for eierne, men også for å gi forbrukerne trygghet. - Jeg tror det er en viktig trivselsfaktor også, sier Martin. - Skal vi fortsette å holde yrket og dermed utdannelsen attraktiv, så er det en forutsetning at folk trives. - Produktutviklingen har gjort store fremskritt de siste årene, spesielt gjelder dette for progressive glass og beleggene. De nye produksjonsteknikkene gir oss ikke i seg selv bedre glass, men muligheten til å lage dem. Det er satsningen på forskning og utvikling, kalkuleringer i produksjonen og det å beherske metodene som gir kvalitetsforskjeller, sier Niels. - Konklusjonen og sluttproduktet for en optiker er den optiske løsningen som ordineres, fortsetter Martin. - Da blir denne kunnskapen vesentlig. Her har også kjedene i samarbeid med sine leverandører en viktig rolle. Det er flere produkter å velge mellom, flere kvalitetsforskjeller å formidle og flere løsninger å presentere. Da er også en god kartlegging av kundenes behov viktig, og ut fra dette bør optikerne kunne komme med anbefalinger for en eller flere løsninger sett fra et faglig perspektiv ut over det som angår øyehelsen. Så kan forbrukerne selv vurdere fordeler og ulemper med de ulike løsningene. Kvalitetssikring er viktig for Rodenstock - Optikerbransjen er fortsatt i utvikling og endring, sier Martin Rostrup. – Leverandørene har fortsatt en viktig rolle. Vi i Tema: Leverandørleddet De fleste av Rodenstocks ansatte har oppgaver innen service, opplæring og veiledning av kundene. Her er mange av dem samlet ute en tidlig morgen i desember. Rodenstock satser på et stort serviceapparat nettopp for å kunne informere om hva vi som leverandører kan levere og hvordan vi kan bidra til at befolkningen får god synshjelp. Han forteller at det nå satses på å lage systemer som optikerne ute i butikkene kan bruke for å sikre at kunden får god kvalitet. Det er mange utfordringer for optikerne. Hvordan skal de kunne forklare kunden om kvalitetsforskjeller og – priser på en lett forståelig og god måte? - Vi vil hjelpe optikerne med dette, sier Martin. – Ved å gjøre dem klar over forskjellene og ved å drive opplæring, skal vi få dette til. - Vi tror også at det er viktig å skape litt mer entusiasme rundt brilleglass. Kunden betaler også for å få kunnskaper og informasjoner om det produktet han velger. Derfor er dette viktig! Vi har også erfart at optikerne har problemer med å selge kompliserte løsninger. Vi har et ansvar i å gi dem den informasjon de trenger for å utføre sin profesjon. Niels Jensen supplerer: - Vi må heller ikke glemme at forbrukerne er forskjellige. Noen ønsker en billig løsning, noen en som er bra, mens andre ønsker den beste. Det å gi best mulig synshjelp for den enkelte er utfordrende. Optimisme for fremtiden Hvordan ser dere på fremtiden? - Rodenstock er optimistisk. Her i Norge har vi nå 31 ansatte, og serviceapparatet vårt er nesten like stort. Vår viktigste rolle er å gjøre optikerne gode, og nesten alle våre ansatte jobber med nettopp det, sier Martin Rostrup. For å tiltrekke seg og holde på de gode kundene må de få en trygg og positiv opplevelse når de er hos optikeren. Dette krever mye av den enkelte i form av kunnskap og erfaring om service, fagkunnskap, produktkunnskap og gode formidlingsevner. - Det å formidle kunnskap om våre produkter og hvordan vi kan hjelpe optikerne til å formidle kunnskapen videre – kort sagt god kundebehandling, er vår viktigste oppgave, sier Niels Jensen. - Rodenstock søker godt partnerskap med sine kunder og satser på å lage gode utdanningsprogram for dem. Dette må gå på mer enn ren overføring av produktkunnskap for at det skal bli bra, effektivt og lønnsomt for alle parter, avslutter Martin Rostrup og Niels Jensen. Optikeren 1/2013 37 Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål I denne nye spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe på synsprøverommet, om vanskelige pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett eller annet som rører seg innen faget og bransjen. Med leverandørleddet som minitema for dette nummeret av Optikeren lurer vi på: 1) Har du merket noen endringer i din kontakt med leverandørleddet i bransjen gjennom de årene du har arbeidet som optiker? 2) Hvilken leverandør føler du at du har nærmest og best kontakt med? 3) Kontakter du av og til enkeltleverandører med spørsmål om produkter eller utstyr? Marit Haugland Hokksund Optiske AS (C)optikk) www.hokksundoptiske.no Ansvarlig optiker og eier Autorisert siden 1997 (jobbet som optikerassistent fra 1985) Gunnar Nygaard Øye for Øye (Alliance optikk) www.oyeforoye.no Ansvarlig optiker og eier Autorisert siden 2006 1) Ja, på enkelte områder! Det er ikke den nære kontakten som tidligere. Og når firmaer flytter ut av landet blir det litt større utfordringer med å få tak i rett person. Det er dessverre sånn det har blitt! 2) Fortrinnsvis de nordiske leverandørene. Ønsker konkret å nevne Rodenstock på glass, og Pro Design på innfatninger. 3) Ja! Sist dette skjedde var rett før jul. Vi trengte da noe utstyr til verkstedet. 1) Ja, en endring som jeg synes er til det negative er at Zeiss, for eksempel, restrukturerte helt. Den personlige kontakten med Zeiss har gått fra å være personlig og jevnlig, til nærmest å være ikke-eksisterende.* 2) Det er faktisk Weboptikk. Jeg har dem som hovedleverandør på glass. En fordel for meg er at de er lokalisert forholdsvis nær, og alltid yter god service. 3) Ja! Relativt nylig lurte jeg på noe opp mot trifokale glass. Da var jeg i kontakt med Zeiss. Det blir gjerne for slike litt sære ting at jeg trenger noen å forhøre meg hos. * Gunnar ringer meg dagen etter besøket! - Litt artig at jeg i går sutret over Zeiss som det siste halvannet år nærmest har vært helt fraværende. I dag kom Anders fra Zeiss uanmeldt innom etter et besøk på HiBu! 38 Optikeren 1/2013 Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science SJOVS, Vol. 5, Nr. 2 (2012) Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS - www.sjovs.org) har kommet med en ny utgave som inneholder tre spennende fagfellevurderte artikler. Vi gjengir her sammendragene. Florian T. A. Kretz, Gerd U. Auffarth International Vision Correction Research Centre (IVCRC), University of Heidelberg, Department of Ophthalmology, Heidelberg, Germany Sammendrag En 77 år gammel pasient presenteres for kataraktkirurgi. Ved første besøk ble det funnet katarakt og hypertensive tegn på fundus. Seks måneder senere under prekirurgisk undersøkelse ble det funnet cystoid makulaødem (CME) forårsaket av sentral retinal veneokklusjon (CRVO). Siden katarakt hadde utviklet seg, beslut- tet vi å utføre en kombinert operasjon med intravitreal bruk av en dexamethason implantat. Biometriske målinger fra første besøk ble brukt for beregning av intraokulær linse (IOL). Prosedyren ble utført uten komplikasjoner. Pre-kirurgisk beste-korrigerte visus [logMAR] økt fra 0,3 til 0,1 ti dager etter operasjonen mens den sentrale retinaltykkelsen redusert fra 586μm til 353μm med nesten fullstendig frafall av CME. Kataraktkirurgi hos pasienter med CME etter CRVO kan kombineres med en intravitreal dexamethason implantat og føre til god visuell rehabilitering. Videre studier er nødvendig for å kunne validere effektiviteten og å forutsi mulig behandlingsvarighet. Nøkkelord: sentral retinal veneokklusjon, katarakt, makulaødem *Korrespondanse: florian.kretz@med.uni-heidelberg.de Kongsberg Vision Meeting 2012: sammendrag fra presentasjoner Kongsberg Vision Meeting 2012: sammendrag fra presentasjoner Rigmor C. Baraas, Gaute T. Einevoll Sammendrag Kongsberg Vision Meeting ble arrangert på Høgskolen i Buskerud i Kongsberg for femte gang den 6. desember 2012. Rigmor C. Baraas og Gaute T. Einevoll organiserte møtet. Inviterte hovedforedragsholdere var Pete Bex fra Harvard Medical School (USA) og Marc De Kamps fra University of Leeds (UK). Sammendragene fra samtlige presentasjoner er presentert i den rekkefølgen de ble holdt. *Korrespondanse: rigmor.baraas@hibu.no nå enda STørre utvalg i verNeBRilleR CAT inSulATor CAT Armour CAT reSiSTor CAT ShelTer BOLLé BOLLéBoSS BoSS BOLLé B807 BOLLé urBAn BOLLé B806 BOLLé B804 BOLLé mAcro steinariversen.no Kataraktkirurgi hos en pasient med cystoid makulaødem etter sentral retinal veneokklusjon: Kombinasjon med intravitreal dexamethasone implantat Se hele vårt utvalg på www.vernebriller.no | Bestill på nettet eller telefon. | Telefon +47 52 70 53 99 NP Nordic Protection AS Optikeren 1/2013 39 Fagartikkel Bruk av diagnostiske medikamenter Den 1. mai 2004 fikk norske optikere tilgang til bruk av diagnostiske medikamenter. Norges Optikerforbund gjennomførte i 2005 og 2012 spørreundersøkelser blant medlemmene for å høre deres erfaringer. Denne artikkelen bygger på resultatene av undersøkelsene. Tekst og foto: Hans Torvald Haugo metri (figur 1), men også via den kliniske mastergraden er som et samarbeid mellom Pennsylvania College of Optometry og Høgskolen i Buskerud (PCO-HiBu) og høgskolens Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter (GKD2kurs). Befolkningsnytte I juli 2005 var det ca 140 optikere med kompetanse for bruk av diagnostiske medikamenter. I november 2012 er antallet steget til 656. Den store økningen skyldes i hovedsak at kompetansen nå oppnås via bachelorutdanningen i opto- 5% 6% 2 år eller lavere 14% 3 år uten diagnostiske medikamenter 36% 3 år med diagnostiske medikamenter 39% Mastergradsnivå Annet 2005: 93% med MSc 2008: 44% med MSc Figur 1 Utdanning 2012 – høyeste nivå. Fullført klinisk mastergrad var den første inngangen til bruk av diagnostiske i 2004. I dag er det optikerens utdanning på Kongsberg som står for de fleste med rettigheter. 3% 0 13% 28% Under 20 21-30 24% 31-40 41-50 32% 51-60 61-70 Figur 2 Aldersfordeling 2012. Brukerne av diagnostiske blir stadig yngre. Dette fordi rettighetene nå ligger i bachelorgraden. Optikerne føler at bruken tilsvarer kunnskapsnivået. 40 Optikeren 1/2013 efolkningen møter oftere enn før optiB kere med muligheter for å benytte diagnostiske medikamenter i synsprøverommet. Andelen vil øke ytterligere i årene som kommer. Utenlandske optikere uten rettigheter for diagnostiske medikamenter, som søker autorisasjon utenfor Nordisk konvensjon, pålegges å tilegne seg kunnskapen før endelig autorisasjon gis. Spesielle regler gjelder de som søker autorisasjon fra de nordiske landene. Hva brukes diagnostiske til? Tallene fra 2005 var som følger: Cycloplegium (31%), Lokalanestetikum (30%) og Mydriatikum (30%), Miotikum (10%) og Adrenergikum (2%). 2012-tallene er relativt like: Cycloplegium (34%), Lokalanestetikum (28%) og Mydriatikum (30%), Miotikum (4%) og Adrenergikum (3%). Dette betyr at optikere i hovedsak benytter diagnostiske medikamenter til å lamme akkomodasjon hos barn og unge, dilatere pupiller for bedre innsyn til fundus, og det dryppes for lokalanestesi for ulike undersøkelsesmetoder og kliniske vurderinger. I et samfunnsmessig perspektiv synes dette å være en fornuftig fordeling. Er det farlig å bruke diagnostiske medikamenter? Ingen tall tyder på at et er en generell fare for pasientene at norske optikere har fått tilgang til diagnostiske medikamenter. Den norske legeforening argumenterte med at optikere kunne skade sine pasienter hvis de fikk mulighet for å benytte dette. Anafylaktisk sjokk var den store bekymringen. Tallene fra 2005 og 2012 indikerer Fagartikkel Bruk av diagnostiske medikamenter har funnet sin plass innen norsk optometri. Og bruk av endosebeholdere i form av minims er å foretrekke. ingen anafylaktiske sjokk eller bruk av EpiPen. I begge undersøkelsene er det 7% som viser til pasienter som har hatt unormale bivirkninger eller andre komplikasjoner etter bruk av dråper. Dette dreier seg i hovedsak om rødme, generell irritasjon, kløe og svie, lysfølsomhet, ubehag ved selve dryppingen eller annet som må regnes som naturlig når diagnostiske øyedråper brukes. Dette betyr at hele 93% ikke rapporterer om denne typen problemer. Pasientene er ikke vant til å bli dryppet på ordinære optikerbesøk. Gitte reaksjoner kan trolig speiles i dette. Ingen har rapportert akutt vinkelblokk spesifikt i undersøkelsen. Norges Optikerforbund er ikke kjent med tilfeller av anafylaktisk sjokk utover tallene det refereres til her. Forbundet er heller ikke kjent med andre type kraftige allergiske reaksjoner eller livstruende tilfeller. Fakta om dråpebrukeren Tallene fra 2005 viste at flere menn (59%) enn kvinner (41%) hadde tilgang. Tallene fra 2012 viser en tydelig endring: Nå står kvinner for 63% av alle optikere som kan dryppe. Ettersom det var klinisk mastergrad ved PCO-HiBu som stod for brorparten av optikerne med rettigheter i 2005, speilet dette også aldersgjennomsnittet. Aldersgruppen 31 – 50 år stod for 76% av de med rettigheter. I 2012 er denne aldersgruppens andel 56% (figur 2). Det er flere yngre optikere med rettigheter. Både for pasientene og samfunnsmessig er dette en fordel, da optiker har rettigheter til tilgang i en lengre periode av sitt yrkesaktive liv. Ingen optikere har rapportert bruk av EpiPen i forbindelsen med anafylaktiske sjokk. EpiPen kan således oppfattes som unødvendig. Den er pålagt og svært nyttig hvis uhellet er ute. Apotek Det var i tiden etter at rettighetene ble gitt, få som opplevde problemer ved kjøp på apotek. 3% rapporterte i 2005 om problemer med selve kjøpet. Apotekene har endret sine rutiner. Nå kan de via helse- Det er viktig å skrive dato på flaskene slik at de ikke blir brukt over tiden. Norges Optikerforbund anbefaler minims. Optikeren 1/2013 41 Fagartikkel personellnummeret søke opp enhver optiker og se hva de har tilgang til å kjøpe. Likevel er det i fjorårets undersøkelse også 3% av optikerne som forteller om problemer med å kjøpe medikamenter på optikernes godkjente rekvireringsliste. Oppstår det problemer ved kjøp, bør alle optikere vite at apotekene via sine systemer kan sjekke rettigheter til alt helsepersonell via det unike helsepersonellnummeret. Ta med dette når du går på apoteket! Flaske eller minims? Norges Optikerforbund går klart ut og anbefaler bruk av minims fremfor flaske. Bruksfrekvensen skal være betydelig før flaskebruk kan forsvares. Det er få som kun kjøper flaske, andelen har sunket siden 2005. Hele 83% oppgir å bruke kun minims. 16% bruker begge deler. Nedgangen i bruken av flaske viser at optikere setter pasientens beste foran egen kostnadsbruk. Bruk av minims reduserer risiko for overføring av smitte fra person til person, og foretrekkes selv om kostnadene ved innkjøp er høyere enn flaske. Hva mener Norges Optikerforbund om bruken? Andelen optikere som velger ikke å benytte rettigheten de har for drypping, er halvert fra ca 20% i 2005 til 10% i de siste tallene. Økningen i bruken har størst sammenheng med antall optikere med tilgang. Det er optikere som benytter diagnostiske medikamenter i betydelig grad i sin praksis. 8% oppgir at medikamenter benyttes på 20 – 100% av alle pasienter de ser. 28% av optikerne bruker medikamenter på 6 – 20% av alle de pasientene de ser. De resterende bruker diagnostiske medikamenter i mer moderat grad. Norges Optikerforbund er positive til at andelen som velger ikke å benytte rettigheten er kraftig redusert siden 2005. Det at bruken av diagnostiske medikamenter øker, er positivt, da dette er tegn på at befolkningen får tilpasset sine optikertjenester i forhold til behov. Fremtidig samfunnsbehov innen øyehelse, tilsier at optikere vil benytte diagnostiske hjelpemidler mer enn i dag. Forbundet tror at det vil settes krav til optikeres yrkesutøvelse som vil tydeliggjøre behovet for bruk av diagnostiske medikamenter ytterligere. Gruppen som har en moderat bruk, vil trolig måtte endre adferd. I 2004, da rettigheten var et faktum, 42 Optikeren 1/2013 var forbundet undrende til om legeforeningens spådommer om mange kritiske situasjoner, virkelig kunne oppstå. Tallmaterialet innhentet av øyelegeforeningen det første året, viste at risikoen var betydelig overkommunisert. Sett i lys av dagens kunnskap er Norges Optikerforbund mer bekymret for at optikere velger å avstå fra å benytte diagnostiske - enn at optikere skal stå i fare for å skade sine pasienter. Ut fra kommentarene til enkelte respondenter virker det som om den generelle organiseringen på arbeidsplassen og kollegaers holdninger i forhold til bruk av diagnostiske medikamenter, spiller en viktig rolle i forhold til optikerens bruk. Endringer som følge av diagnostiske 20% forteller at bruk av diagnostiske medikamenter i stor grad har endret og påvirket hverdagen deres. Dette er et høyere antall enn tidligere. 34% sier at dråpene har ført til endringer i forhold til optikerkollegaer, leger, øyeleger eller andre de samarbeider med, mot 29% i 2005. 46% svarer i dag at diagnostiske medikamenter har endret deres henvisningsvirksomhet. Dette er 10% høyere enn ved forrige måling. Det er stabilt mange som mener at den optometriske kompetansen de har samsvarer med de funn og problemstillinger diagnostiske gir (93% i 2005, 92% i 2012). Dette er interessant da kompetansenivået for de fleste lå på et mastergradsnivå i 2005, mens det i dag ligger på bachelornivå. Den norske utdanningen er betydelig endret og forbedret de siste årene, og disse tallene speiler dette. Fremtidig samfunnsnytte Fremtidens helsevesen vil fungere annerledes. Førstelinjehelsetjenesten som optikere er en del av, vil få et større ansvar. Hver enkelt av oss må ta mer ansvar for egen helse. Å kunne se godt gjennom hele livet vil være viktig for å kunne klare seg selv i hverdagen. Relatert til fremtidsscenarioet er det klart at optikere vil benytte diagnostiske medikamenter i ennå større grad enn i dag: Både i forhold til diagnose og henvisning, men trolig også i større grad innen oppfølgning, habilitering og rehabilitering av synsfunksjonen. Å beherske nye teknikker og å vedlikeholde den kliniske kompetansen via bruk av diagnostiske medikamenter, vil bli viktig i fremtiden. Ikke først og fremst for den enkelte optiker, men for hele befolkningen. Noen utsagn i forbindelse med undersøkelsen: ”Bruker Goldman og anestesi på alle eg måler trykk på” ”Pasientene føler seg tryggere behandlet når jeg forteller hva vi skal gjøre og hvorfor vi gjør det” ”Det hender jeg har vurdert å henvise før jeg drypper ut, men har ombestemt meg etterpå” ”Når det gjelder barn er det et must å kunne ta skia i cyclo for å vite hva riktig korreksjon er” ”Diagnostika er et uvurderlig redskap som gir oss og pasienten den trygghet vår virksomhet fortjener” ”Du kan ikke drive forsvarlig uten. Etter at vi fikk Optomap, benyttes mydriasis oftere” HVA FORTELLER UNDERSØKELSEN? • Optikere med tilgang til diagnostiske medikamenter føler seg tryggere i hverdagen. • Tilgang til diagnostiske medikamenter har endret den faglige respekten internt og eksternt. Det er for eksempel mer legitimt enn tidligere å henvise internt i eget fag. • Pasientene er i all hovedsak positive til bruk av diagnostiske. • Diagnostiske medikamenter brukes ofte for en forbedret eller sikrere diagnostisering. • Optikere ønsker å kvalitetssikre egen henvisning, og bruker diagnostiske medikamenter i denne sammenheng. UNDERSØKELSESMETODEN: Selve undersøkelse ble utført rent digitalt. Optikere med godkjenning for diagnostiske registrert hos Norges Optikerforbund fikk en e-post tilsendt der de ble oppfordret å bruke et elektronisk skjema. Skjemaet hadde muligheter for ulike kommentarer i ren tekst. Undersøkelsen var rask å besvare. Svarprosenten på undersøkelsen i 2005 var på ca 50% og regnes derfor som representativt for gruppen. I 2012 er det 214 stykker som svarer av totalt 656 med rettighet. Dette tilsvarer litt over 32% av gruppen. Da antall svar i 2012 er høyere enn sist, kan også svarene denne gangen regnes å representere gruppen, men ikke med samme sikkerhet som sist. Litt om forskning Økt forekomst av myopi i Finland I dette studiet ble tidligere publiserte data for forekomst av nærsynthet i Finland funnet. For forekomsten av myopi blant skolebarn ble ni tidligere studier gjennomgått. Disse var publisert mellom 1934 og 1986. For ungdom og voksne i ulik alder ble totalt 12 studier analysert. Disse var publisert mellom 1984 og 2010. Arbeidet konkluderer med at det for barn har vært en stabil lav forekomst mellom 0,5% og 1,9%. For ungdom i aldersgruppen 14 til 15 år har forekomsten av myopi blitt doblet til 21%. Blant voksne født i de tre første tiårene i det 20. århundre var prevalensen < 10%, mens for de født i andre halvdel av det 20. århundre er prevalensen høyere og på 21 til 30%. Arbeidets hovedkonklusjon er at det i løpet av det 20. århundre har skjedd en signifikant økning i forekomsten av myopi blant tenåringer og voksne i Finland. Økt utdanning er foreslått som hovedårsaken til disse endringene. Pärssinen O (2012): The increased prevalence of myopia in Finland. Acta Ophthalmol. Vol. 90, No. 6, 497-502 Optikken perifert i multifokale kontaktlinser I “Litt om forskning” prøver vi å holde et spesielt øye med forskning foretatt innen de skandinaviske optikerutdanningene. En gruppe med forskere blant annet fra Kungliga Tekniska högskolan (KTH) og Karolinska Institutet (KI) i Stockholm har nylig publisert en undersøkelse hvor de har evaluert optikken perifert i multifokale kontaktlinser. Enkelte nyere multifokale kontaktlinser benyttes for å forsøksvis redusere myopiutvikling. Dette ved å opprettholde en perifer retinal myopisk avbildning, samtidig med at det sentrale bildet faller med skarp fokus i fovea. Basert på dette ønsket forskergruppen å vurdere om objektive bølgefrontmålinger kan benyttes for å undersøke den perifere optiske avbildningen i kommersielt tilgjengelige multifokale linser. Fire forsøkspersoner (tre emmetrope og en svakt nærsynt) ble tilpasset med tre typer kontaktlinser på det høyre øyet. Dette med optimal korreksjon og etter produsentenes anbefalinger. Alle bølge- frontsmålinger ble foretatt etter 20 minutters bæretid. De tre kontaktlinsene var: PureVision TM (en enstyrkelinse med kontrollert sfærisk aberrasjon), Proclear Multifocal NTM (nærsenter design) og Proclear Multifocal DTM (avstandssenter design). De to multifokale linsene ble vurdert for to addisjonsstyrker: +1 og +2 dioptrier. Alle bølgefrontsmålinger ble foretatt med et instrument med en Hartmann-Shack sensor. Instrumentet var spesielt utviklet for å ta raske skann vekk fra øyets optiske akse (ut til ±40°). Innledningsvis ble bølgefrontsmålinger av øyets optikk også foretatt uten kontaktlinser. For den multifokale linsen med nærsenter design og +2 dioptrier addisjon ble det funnet en perifer myopi på ca. 0,5 dioptrier 30° nasalt i synsfeltet. Enda lengre perifert ga yttergrensen av kontaktlinsenes optiske sone dårlig optisk avbildning. Videre viste det seg at de multifokale linsene ga en signifikant dårligere avbildning allerede for vinkler ned til 10° – 15° vekk fra linsens optiske senter. komfortabelt syn. De fant imidlertid at personene som inngikk i undersøkelse vurderte briller til å gi signifikant bedre synsfunksjon enn kontaktlinser. Kanonidou E, Chatziralli IP, Konidaris V, Kanonidou C, Papazisis L (2012): A comparative study of visual function of young myopic adults wearing contact lenses vs. spectacles. Cont Lens Anterior Eye. Vol. 35, No. 5, 196-198 Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-, eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu. no. Rosén R, Jaeken B, Lindskoog Petterson A, Artal P, Unsbo P, Lundström L (2012): Evaluating the peripheral optical effect of multifocal contact lenses. Ophthalmic Physiol Opt. Vol. 32, No. 6, 527-534 Briller eller kontaktlinser – ja takk begge deler I en undersøkelse foretatt i Hellas ble en gruppe med nærsynte ungdommer spurt om synsfunksjonen. Dette både for bruk av briller og kontaktlinser. 57 studenter (30 kvinner og 27 menn med en gjennomsnittsalder på 23 år) deltok i studien. De var alle svakt eller moderat nærsynte uten betydelig astigmatisme, og benyttet både briller og kontaktlinser. For kontaktlinser benyttet alle moderne silikonhydrogel-linser for dagbruk opp til en måned. Gjennomsnittlig var bæretiden på ti timer per dag. De besvarte alle et spørreskjema med 14 spørsmål relatert til synsfunksjonen (The Visual Function VF-14 questionnaire). Spørsmålene var relatert til ulike synsmessige oppgaver og tok for seg syn både på langt og nært hold. Svar på spørsmålene skulle rangeres fra 0 (kan ikke utføre oppgaven) til 4 (ingen problemer med å utføre oppgaven). Undersøkelsen konkluderer med at både briller og kontaktlinser gir godt og Samlet og skrevet av … Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS) magne.helland@hibu.no Optikeren 1/2013 43 Fagartikkel Kartlegging av styrkeprofiler til asfæriske multifokale kontaktlinser Multifokale kontaktlinser for presbyope fortsetter å øke i popularitet. Hver og en av de multifokale linsene i markedet har komplekse, optiske egenskaper med unike styrkeprofiler. Å forstå optisk design og styrkeprofiler ved multifokale linser kan være til stor hjelp for optikere i valg av linse. Tekst: Alexis K. S. Vogt, PhD; Kirk Bateman, MS; Tim Green, MS; Bill Reindel, OD MS Denne artikkelen er tidligere publisert i blant annet Contact Lens Spectrum og Optik, og godkjent her for publisering i oversatt norsk versjon i Optikeren. Artikkelens utarbeidelse og oversettelse er støttet av Bausch + Lomb. Artikkelen er oversatt av optiker Kristyan Rokling. Styrkeprofiler En metode for å karakterisere linsens optiske design er ved hjelp av styrkeprofilmålinger registrert ved hjelp av Hartmann-Schack bølgefrontinstrumenter, som kartlegger linsestyrken i en linse. Instrumentet fanger opp mer enn 2800 unike målepunkter i det sentrale området av linsen (6mm). Målingene vises i et plottdiagram med styrkemålingen som en funksjon av radiell distanse fra sentrum av linsen. Figur 1 viser styrkeprofilen i en sfærisk linse og en asfærisk multifokal linse. Hvert punkt tilsvarer den målte styrke over et begrenset ringformet område/sone. Diagrammet viser styrken fra linsens sentrum (venstre side) ut til periferien av den optiske sonen (høyre side). Med en tradisjonell sfærisk kontaktlinse forblir styrkeprofilen forholdsvis uniform over den optiske sonen, mens styrken i den asfæriske multifokale linsen endres over den optiske sonen, hvor den blir mer negativ mot periferien, noe som er karakteristisk for et asfærisk design. Sammenligning av multifokale linser Å anvende denne formen for kartlegging kan være et nyttig verktøy når man skal sammenligne multifokale kontaktlinser 44 Optikeren 1/2013 med asfærisk optisk design. Både Bausch + Lomb PureVision Multi-Focal og Ciba Vision Air Optix Aqua Multifocal har asfærisk design for å skape en senter-nær addisjon. Designet hos PureVision, med to ulike addisjoner brukes for å imøtekomme de presbyope behov og Air Optix Aqua har tre addisjoner. For å sammenligne likheter og ulikheter i design, samlet man verdiene med Hartmann-Schack bølgefrontmåler fra PureVision MultiFocal Low Add (PVMF LA), PureVision Multi-Focal High Add (PVMF HA), Air Optix Aqua Lo Add, Med Add og Hi Add. I referanseformål ble også PureVision (B+L) og Air Optix Aqua (Ciba Vision) enstyrkelinser målt. For hver multifokal- og enstyrkelinse ble tre stykk linser -3,00D målt, hvorav meridianen for disse tre målingene ble markert. Figur 2 viser styrkeprofilene for de tre Air Optix Aqua addisjonene og Air Optix Aqua enstyrke. Resultatet viser like styrkeprofiler for Air Optix Aqua Med Add og Hi Add og like sentrale styrkeprofiler for Air Optix Aqua Lo Add og Air Optix Aqua enstyrke. Disse likhetene i styrkeprofiler kan oppleves som like for kunden (on-eye performance). Senter-nær designer For å sammenligne styrkeprofilene ved disse designene, senter-nær, tok man gjennomsnittet av styrkemålingene over et sentralt område på 2mm diameter. 0,25D ble brukt som en klinisk matrise for å vise til en klinisk signifikant forandring. Styrkeforskjeller innenfor 0,25D ble ansett som samme sfæriske styrke, og styrkeforskjeller innenfor 0,25D addisjon ble ansett som samme addisjon. Analysen viste at gjennomsnittlig linsestyrke over det sentrale området, 2mm diameter senter- nær, med Air Optix Aqua Med Add og Hi Add var henholdsvis -1,70D og -1,59D. Forskjellen på 0,11D i addisjon (95% CI: 0,02D, 0,20D) møtte ikke kriteriet for signifikant forskjell og derfor kan Air Optix Aqua Med Add og Hi Add ansees å ha samme addisjonsstyrke. Den gjennomsnittlige sentrale linsestyrken for Air Optix Aqua Lo Add var -2,75D og ansees som tydelig adskilt fra Med Add og Hi Add-linsene. Den sfæriske linsestyrken var relativ flat og gjennomsnittlig linsestyrke var -3,01D. Den gjennomsnittlige forskjellen mellom den sfæriske styrken og Air Optix Aqua Lo Add var 0,26D (95% CI: 0,18D, 0,35D) Samme målinger, med HartmannSchack bølgefrontmåler, ble anvendt på PureVision Multi-Focal og PureVision asfæriske enstyrke. Figur 3 viser styrkeprofilene hos PureVision Multi-Focal Low Add og High Add, senter-nær, asfærisk design, samt PureVision asfærisk enstyrke linse. Gjennomsnittlig linsestyrke over et sentralt område, 2mm diameter, for PureVision Multi-Focal Low Add og PureVision Multi-focal High Add, var henholdsvis -2,41D og -1,16D. Med en forskjell i den sentrale styrken på 1,25D (95% CI: 1,18D, 1,31D) viser denne til en signifikant forskjell på de to addisjonsstyrkene. Den gjennomsnittlige sentrale linsestyrken for PureVision asfærisk enstyrke var -2,97D. Den gjennomsnittlige forskjellen mellom den asfæriske enstyr- Fagartikkel Figur 1 0 0 0.5 1 1.5 2 2.5 3 3.5 Fig. 1 -1 Aspheric -5 Figur -6 2 Distance from Center of Lens (mm) Center of Lens Outer Optic 0 0 0.5 1 1.5 2 2.5 3 3.5 Fig. 2 -1 -2 AO Hi AO Med AO Lo AO SVS -3 -4 -5 -6 Figur 3 0.5 1 1.5 2 Outer Optic 2.5 3 3.5 Power (D) Oppsummering 0 Kartlegging av styrkeprofiler er et ver0 difullt verktøy når man ønsker informa-1 sjon rundt de refraktive egenskapene hos en kontaktlinse og for å vurdere relative -2 likheter og ulikheter i styrkeprofiler hos asfæriske multifokale kontaktlinser. Med -3 utgangspunkt i styrkeprofilen kan addisjonsstyrken beregnes og gi kunnskap -4 om hvordan man skal tilpasse disse linsene. Vår analyse av styrkeprofilene i tre -5 multifokale Air Optix Aqua-linser, viser at det effektivt er kun to tydelig adskilte designer. Styrkeprofilen for Lo Add be-6 regnes å være 0,25D. Med en addisjon av denne størrelsen, kan man ved tilpasning trenge å justere avstandstyrken med å øke addisjonen for at den skal bli effektiv. Figur 4 Med lignende addisjon for Med Add og Hi Add, kan man ved tilpasning få mindre bruk for Med Add ettersom kunden ved tilfelle kan behøve mer addisjon. Målinger av de to PureVision Multi-Focal linsene viser to tydelig adskilte designer som tilbyr mer addisjon sammenlignet med Air Optix Aqua Multifocal. To addisjoner gjør tilpasningsprosessen enklere. Med disse addisjonene behøver man ikke like ofte endre styrke selv om addisjonsbehovet endrer seg. Distance from Center of Lens (mm) Center of Lens Fig. 3 PV High PV Low PV SVS Distance from Center of Lens (mm) Center of Lens Outer Optic Low Add (-3.00D) Mid/High Add (-3.00D) 2.0 Fig. 4 +1.84 Average Add Power (D) Addisjon i forhold til merket styrke Addisjonen til de ulike multifokale kontaktlinsene er beregnet ut fra forskjellene mellom label-styrke, i dette tilfellet -3,00D og styrken som ble målt sentralt på linsene (figur 4). Resultatet indikerer at Air Optix Aqua Lo Add gir +0,25D addisjon og PureVision Multi- Focal Low Add gir +0,59D, altså mer enn to ganger mer addisjon. Forskjellen mellom addisjonsstyrkene var statistisk signifikante. Air Optix Aqua Med Add og Hi Add hadde lignende addisjon, henholdsvis+1,30D og +1,41D, til sammenligning gir PureVision Multi-Focal High Add +1,84D addisjon. Addisjonsforskjellen med PureVision Multi-Focal High Add er signifikant større sammenlignet med Air Optix Aqua Hi Add. Spherical -3 -4 Power (D) ke linsen og PureVision Multi-Focal Low Add var 0,57D (95% CI: 0,50D, 0,64D). Power (D) -2 1.5 +1.30 1.0 0.5 +1.41 +0.59 +0.25 0.0 Air Optix Aqua Multifocal PureVision® Multi-Focal Air Optix Aqua Multifocal Air Optix Aqua Multifocal PureVision® Multi-Focal Optikeren 1/2013 45 Fagartikkel Brilleintoleranse – Del 1 Optikeren vil i et par kommende utgaver publisere to artikler over temaet brilleintoleranse. Dette er den første artikkelen. De to artiklene vil ta for seg typiske problemer enkelte brillebrukere kan oppleve. Mulige årsaker og løsninger vil bli diskutert. Artiklene tar utgangspunkt i konkrete eksempler fra optikerens hverdag. Tekst: Torsten Duedal Jensen • Brilleintoleranse 1: - Presentasjon av 2 kasus med enstyrkebriller • Kontroll av briller/kvalitetssikring - Diskusjon av intoleranser vedrørende enstyrkebriller • Brilleintoleranse 2: - Presentasjon av 2 kasus med flerstyrkebriller - Diskusjon av intoleranser vedrørende bifokale og progressive glass. Kvalitetssikring er ikke bare kontroll av brillen, men også avklaring av pasientens forventning til produkt, oppmåling, innsliping og pasientinstruksjon. Intoleranse kan være relatert til glasstype, glassmateriale, glassdesign og brilleglasstyrke. Pasienten kan ha en minimal psykologisk toleranse som kan ha innvirkning på vedkommendes visuelle system. EU bestemte i 2009 at det våren 2010 skulle innføres et nytt toleransesystem i Danmark (1). Vi har hatt 2 år til implementering av dette nye toleransesystem for kontroll av monterte brilleglass i individuelt fremstilte briller. En gjennomgang av dette toleransesystemet har vært beskrevet i Tid & Syn. Det er mitt inntrykk at mange optikere stadig ikke er helt fortrolige med anvendelsen av de nye toleransekravene. Ved enhver brilleklage bør optiker ha mistanke til om pasientens intoleranse skyldes psykologiske årsaker. • Pasienten føler at hun/han er blitt presset til et brillekjøp. • Føler at hun/han ikke vil betale så mye for brillen. • Kan ikke huske at brilleinnfatningen er den som ble valgt i butikken. • Et familiemedlem/kollega eller venn har kommentert den valgte fatningen negativt. • Brilleløsning harmonerer ikke med pasientens livstil. • Brilleløsning svarer ikke til pasientens forventninger. 46 Optikeren 1/2013 større toleranse overfor horisontale sentreringsfeil enn overfor vertikale sentreringsfeil, vil fortsatt bruk av feilsentrerte brilleglass påføre det binokulære visuelle systemet en form for stress. Pasienten vil klage over tretthet ved lesning, hodepine, begynne å lukke det ene øyet og ikke minst kan pasienten oppleve dobbeltsyn. • Toleranse overfor vertikale feil er mindre i det binokulære visuelle system. Symptomer er tydelige og øyeblikkelige. Derfor har EU lagd et felles toleransesystem for kontroll av monterte brilleglass i individuelt tilpassede briller (1). Derfor kan mange intoleranseproblemer unngås allerede ved brillesalget. Omhyggelig avklaring av forventninger for optiske behov og funksjonelle og kosmetiske løsninger til brillen. Enhver anbefaling skal ses i forhold til pasientens habituelle korreksjon. Typiske intoleranseproblemer relaterte til enstyrkebriller er • Optiske sentreringsfeil • Forandringer i glassdesign og glassmateriale (i forhold til tidligere brille) • Dårlige brilletilpasninger og uhensiktsmessig valg av innfatning • Misforståelser grunnet dårlig kommunikasjon mellom optiker og pasient • Kosmetiske årsaker Toleransesystemet for enstyrkebriller Optiske sentreringsfeil • Horisontale sentreringsfeil er en av de hyppigste årsakene til intoleranseproblemer i enstyrke briller. Disse sentreringsfeilene skaper uønskede prismevirkninger som blir større når sentreringsfeilene eller styrken blir større. Da det binokulære visuelle system har en Vannrett Loddrett 0,67∆ Ved F > 3,25: Max 2 mm 0,50∆ Ved F > 5,00: Max 1 mm Bemerk at det er 2 toleranser både i vannrett og loddrett plan. Begge toleranser gjelder samtidig. Kasus 1 Brilleseddel: Enstyrkebrille, plast, indeks 1.49 OD OS SF + 3,75 + 3,25 CYL -1,00 -1,00 AXE ADD APDHØJDE 90 30 mm 15 mm 90 30 mm 15 mm CYL -1,00 -1,00 AXE ADD ACDHØJDE 90 31 mm 16 mm 86 31,5 mm 14 mm Kontroll: Målt etter innsliping. OD OS SF + 3,75 + 3,25 Spørsmål: Bør denne brille utleveres til pasienten? Fagartikkel Gjennomgang av kasus 1 For den utleverte brillen er det en feil i sentreringen både i det vannrette og det loddrette plan. Aksefeilen på 4 grader på OS er med en sylinderstyrke på 1,00 D så vidt innenfor aksetoleransen. Vannrett: Vi har en feilsentrering på totalt 2,5 mm. Da gjennomsnittsstyrken vannrett er mindre enn 3,25 D, er brillen ikke forkastet på grunn av millimeteravviket. Her er toleransekravet for prismatisk effekt førende. Den samlede prismevirkning er 0,61∆ basis ut. Så i horisontalplanet er brillen OK. Loddrett: Vi har et høydeavvik på 1 mm monokulært, dessverre i hver sin retning. Brillen er ikke forkastet på grunn av dette avviket, og da styrken monokulært er mindre enn 5,00 D er det prismetoleransen som gjelder. Da sentreringsfeilen er i hver sin retning vil det oppstå prismatisk effekt basis opp på OD og prismatisk effekt basis ned på OS. Den samlede prismevirkning er 0.7∆. Toleransen er 0.50∆. Toleransen er med andre ord overskredet og brillen må derfor ikke utleveres til pasienten. Kasus 2 Habituell korreksjon: (PD = CD) OD: -6,00 / -1,00 x 90, OS: -6,50 / -2,50 x 180, optisk senter sitter utenfor pupillen (5 mm over DL) Ny korreksjon: (PD = CD) OD: -6,00 / -1,00 x 90, OS: -6,50 / -2,50 x 180, optisk senter ligger på DL, hvilket betyr at pupillen er 5 mm over optisk senter. Spørsmål: Vil ny korreksjon skape problemer for pasienten? Gjennomgang av kasus 2 Denne pasienten har ikke fått noen styrkeendring. Allikevel har pasienten fått problemer med sin nye brille. Begge briller er optoteknisk korrekt montert, både vannrett og loddrett. Ved sammenligning av de optiske sentrenes plassering loddrett, kan man se at for pasientens habituelle korreksjon så sitter optisk senter rett foran pupillene. I den nye korreksjonen sitter ikke de optiske sentrene rett foran pupillene, men 5 mm for lavt. Optisk senter er imidlertid plassert på datolinjen. I den habituelle brillen vil det ikke oppstå vertikal prismatisk effekt ved syn på avstand. Da pasienten ikke ser gjen- Nøyaktig tilpassing og oppmåling er alltid viktig ved valg av nye briller. Foto: Kaia Means nom de optiske sentrene i den nye brillen, og fordi det er styrkeforskjell vertikalt, vil det oppstå to forskjellige prismevirkninger monokulært. Det er således en vertikal ubalanse ved syn på avstand i den nye brillen, noe som ikke er tilfelle for den habituelle korreksjonen. Riktig nok er begge briller korrekt innslipt, men vi bør ved alle intoleranseproblemer alltid foreta en sammenligning mellom plasseringen av optiske sentre mellom habituell og ny korreksjon. Den samlede prismevirkning i den nye korreksjonen er 1,5∆ basis opp OS opp mot ingen prismevirkning i den habituelle korreksjonen. Det kan være denne prismevirkning i den nye korreksjonen som kan være forklaringen på eventuelle intoleranseproblemer. Prismetoleransen i loddrett plan er 0,5∆. I praksis kan mange pasienter tolerere langt større avvik i uønskede vertikale prismevirkninger uten å få problemer. Pasienten kan ha gode vertikale reserver eller kan adaptere seg til den prismatiske forskjellen. Et annet problem for nærsynte pasienter kan oppstå i forbindelse med bruk av kontaktlinser. I brillekorreksjonen er det konvergenshjelp ved syn på nært hold. I kontaktlinsene er det ingen slik konvergenshjelp. Hvis pasienten samtidig har en dårlig konvergensevne vil bruk av kontaktlinser skape problemer. Dette fordi en må konvergere mer for syn på nært hold med kontaktlinser enn med briller. Hvordan unngår man sentreringsfeil? • Vær sikker på hvordan den habituelle korreksjonen er innslipt. Hvor sitter de optiske sentrene, vannrett/loddrett i forhold til pasientens pupiller • Omhyggelig oppmåling er viktig – monokulær PD og høydeplassering • Hvis pasienten allerede går med feilsentrerte brilleglass, vil prismer basis inn være å foretrekke, dette spesielt for eldre pasienter med nedsatt konvergens. Forandringer i glassdesign og glassmateriale Disse kan være: • Sfærisk design til asfærisk design • Endringer i glassenes basiskurver •Brilleglassforstørrelsen Sfærisk design til asfærisk design Intoleranseproblemer kan oppstå spesielt hos pasienter som har skiftet over til asfæriske glass. Asfæriske glass blir ofte anbefalt med et ønske om å tilby pasienten et bedre produkt, med tynnere glass. Jo større brillefatning, jo lavere styrker skal til før det anbefales asfæriske glass. Likeledes er bildekvaliteten bedre i asfæriske glass. Derfor er det litt merkelig at intoleranseproblemene er størst når det skiftes til asfæriske glass. Årsaken til intoleranseproblemer i Optikeren 1/2013 47 Fagartikkel asfæriske glass skyldes astigmatisme ved skrått innfallende lys. Astigmatismen ved skrått innfallende lys er størst for glass med sfærisk design og minst for glass med asfærisk design. Astigmatismen blir større når den pantoskopiske vinkelen blir større (3,4). I asfæriske glass vil astigmatismen ved skrått innfallende lys være ubetydelig (nesten null), uansett hvor stor den pantoskopiske vinkelen er. Derfor vil en pasient som har vendt seg til astigmatisme ved skrått innfallende lys ved bruk av glass med sfærisk design, ofte ikke akseptere den nye avbildningen gjennom asfæriske glass. Pasienten har rent mentalt selv kompensert for astigmatismen ved skrått innfallende lys og andre optiske fortegninger. Hjernen må få tid til å tilpasse seg på ny. Inntil da vil alt kunne synes noe uklart. Ved salg av briller må pasientene informeres om at en tilvenningstid kan bli aktuelt. Likeledes må optikeren være ekstra omhyggelig med oppmåling i forkant av tilpassing/innsliping av asfæriske glass. Benytt monokulær PD, og optiske sentre skal oppmerkes basert på øynenes omdreiningspunkter. Andre fordeler ved asfæriske glass: • Pasienter med styrkeforskjeller større enn 2,0 D vil med sfærisk designede glass ha forskjellig brilleglassforstør relser for de to øynene. Dette kan påføre pasienten en aniseikoni som i verste fall kan påvirke det binokulære synet. For asfæriske glass som er tynnere, flatere og ofte plassert med en mindre toppunkts avstand, vil forskjellen i brilleglass forstørrelser være redusert. Dermed er problemet med aniseikoni også mindre. • Kosmetisk penere som især unge og barn synes er viktig. • Kontaktlinsebrukere vil ikke bære linsene i for lang tid for å unngå tykke og tunge glass. Basiskurver/brilleglassforstørrelser/ indeks Med ekstra krumme brilleglass som for eksempel i enkelte sportsbriller, hvor glassenes basiskurve og brytningsindeks kan være henholdsvis krummere og høyere, vil glasstykkelsen også være forandret. Da glassenes brilleglassforstørrelser er avhengige av glassenes basiskurver, overflatestyrker, tykkelser og indeks, vil pasienten kunne oppleve en annen bil48 Optikeren 1/2013 ledstørrelse og romopplevelse i forhold til tidligere. Objekter vil oppleves som om de er nærmere eller lengre unna. Igjen har vi en mulig forklaring på intoleranseproblemer. Ved bestilling av slike glass skal det opplyses om PD, toppunkts-avstand og horisontal vinkling. På grunn av de ekstra krumme glassene skal glassene ikke monteres etter den målte PD, men etter den korrigerende PD. Denne skal være påført emballasjen til de bestilte glassene. Med endring av brytningsindeks større, vil glassenes abbetall være mindre. Dermed vil glassenes fargespredning være større. Kontrastoppfattelsen blir dårligere. Igjen en forklaring på intoleranseproblemer. Brillejusteringer og/eller uhensiktsmessig valg av innfatning Til tross for godt binokulært syn i pasientens nye briller kan vi allikevel oppleve at enkelte pasienter får problemer med den nye brillen. Dårlig komfort, kontaktmerker og en brille som stadig sklir ned på nesen kan være plagsomt, men er nødvendigvis ikke et intoleranseproblem. Bedre tilpasning av brillen kan løse komfortproblemer. Derimot kan en feilaktig toppunktsavstand medføre en over- eller underkorreksjon av pasientens synsfeil. Da toppunkts-avstanden i en brilleinnfatning kan variere, enten på grunn av den pantoskopiske vinklingen, neseputenes plassering, hodestørrelse, frontstørrelse og stanglengde, må disse forholdene være under kontroll. Ved styrker over +/- 3,00 D har toppunkts-avstanden direkte påvirkning på den effektive brillestyrken. Derfor er det en god ide å notere i journalen hvilken toppunkts-avstand refraksjonen er foretatt med. Sammenlign denne toppunktsavstanden med toppunkts-avstanden i brilleinnfatningen som ønskes benyttet. Hvis det er forskjell, kan man beregne ny korrekt brillestyrke for den nye toppunkts-avstanden. I plussbriller skal brillestyrken være mindre ved større toppunkts-avstand og omvendt ved minusbriller. Kommunikasjon Intoleranseproblemer kan også skyldes misforståelser mellom optiker og pasient. Mangelfull instruksjon i bruk av briller og forklaring av brillens mulige begrensninger er hyppige årsaker til problemer. Ved utvelgelse og salg av briller er for- ventnings- og behovs-avklaring viktig. Man har ”glemt” å spørre om pasientens fritidsinteresser, jobbsituasjon og lese- og arbeidsavstander. Det er ikke alle pasienter som leser på 40 cm. Bingo og bruk av datamaskiner er noen eksempler på andre arbeidsavstander enn 40 cm. Uansett om intoleranseproblemer skyldes optiske feil eller misforståelser, bør optikere ha en metodisk og problemløsende innfallsvinkel når pasienter ikke er fornøyde med brillene de har fått. Diskuter symptomer med pasienten, få pasienten til at fortelle om sine plager. Vær imøtekommende og vis interesse overfor pasienten. ”Vi skal nok finne årsaken til problemet, og vi vil sammen finne en løsning som fungerer”. Dersom pasientene merker at optikeren tar dem alvorlig, vil de ofte også akseptere et hvilket som helst løsningsforslag. Avslutning: Neste artikkel i denne serien vil avrunde vår diskusjon rundt intoleranseproblemer i denne omgang. Da vil en gjennomgang av ytterligere to kasus bli diskutert. Temaet blir da intoleranseproblemer ved bruk av bifokale- og progressive briller. Litteratur: 1. DS/EN ISO 21987, 2009 2. Optician, Complete cource in dispensing, part 12, 2009 3. Brooks/Borish, System for ophthalmic dispensing, third edition, 2007 ISBN: 10-0-7506-7480-6 4. Rosenfield/Logan, Optometry, Science, Techniques and Clinical management, 2009 ISBN: 978 0 7506 8778 2 5.Produktkataloger (Denne artikkelen ble først publisert i det danske Optikeren, september 2012, nummer 5, side 6-12. Artikkelen er skrevet av Torsten Duedal Jensen som er optiker og underviser på Optikerhøjskolen i Randers. Artikkelens danske overskrift var “Brilleintolerance” som her er oversatt direkte til brilleintoleranse. Artikkelen handler imidlertid ikke om allergiproblemer for brillematerialer, men snarere om ulike typer problemer som brillebrukere kan returnere til optikeren med. Artikkelen er oversatt av Magne Helland, og publiseres etter tillatelse fra artikkelforfatteren.) For artikkelens referanse nummer 1, kan det nevnes at samme forhold er detaljert beskrevet i Norges Optikerforbunds Retningslinjer i klinisk optometri under punkt “20.1.3 Produksjon av briller”. Dette er et dokument du finner i sin helhet på www.optikerne.no. Spennende fagdag på Gardermoen Interoptik og Johnson & Johnson Vision Care hadde gleden av å arrangere en spennende og lærerik fagdag den 9. november 2012. Arrangementet ble avviklet på Raddison BLU Airport Hotel, Gardermoen. Tekst og foto: Bonnie Uchermann, MSc, høgskolelærer på Institutt for optometri og synsvitenskap på HiBu. De tre foredragsholderene hadde to innlegg hver og alle var vel kvalifiserte på sine områder. • Anna Sulley, BSC MCOptom FBCLA FAAO. 1. Latest learnings on astigmatism. Hun forklarte at det er et stort marked (mange med ukorrigerte astigmatismer) som ligger og venter på toriske myke linser. Mange går med sfæriske linser istedenfor toriske. Med ny innovativ torisk design for å stabilisere de toriske linsene vil det bli flere fornøyde brukere med lav astigmatisme. 2. Prolonging ocular health. Der viste hun til en rekke studier, AREDS 2000, Beaver DAM 2010, BLUE Montain 2000 osv., for å forstå og vise til hvordan god øyehelse kunne beholdes inn i fremtiden. • Peter Karvik, Leg. Optiker. 1. Meibomian gland dysfuction (MGD), hva er det og hva gjør vi med det? MGD medfører endringer i tårefilmens kvalitet og kvantitet og oppfattes som den primære årsaken til symptomer på tørre øyne. 2. Kommuniser effektivt. Ved effektiv kommunikasjon får vi bedre forståelse av kundens forventninger og behov. Peter Karvik tok for seg hvilke muligheter og verktøy vi har for å få butikken og praksisen til å blomstre med god kommunikasjon. • James Wolffsohn, Professor. 1. UV blocking contact lenses – ocular sunscreen? Lys som kommer perifert inn i øyet på den temporale siden av cornea blir konsentrert på den nasale siden. Dette gir en forklaring på UV-relaterte sykdommer som kjernekatarakt og pinguecula. Kontaktlinser med UV-blokkering, samt bruke av wrap-around solbriller og bredbremmet solhatt vil stoppe denne utviklingen. 2. Ocular allergy. Dette er en kronisk sykdom som antas å gi et problem til 50% av befolkningen i 2015. Økningen kan skylles forurensingen globalt og en moderne livstil. Dette er noe optikere bør ta tak i for å bedre øyehelsen for dem som kommer med dette problemet. Av foredragene vil jeg trekke frem det til Peter Karviks innlegg om MGD. Foruten førstehånds kjennskap til hvordan man bør undersøke og behandle MGD hadde han en fin fortellerkunst. Dette gjorde at du lærte mye og fikk lyst til å utvikle dette selv. I sin butikk har han en egen undersøkelse tematikk/program for MGD. an fortalte også om hvordan du kan H påvise MGD ved hjelp av å se på kjertlene med spaltelampe og et spesielt IR-kamera. IR-kameraet ga et bilde av de meibomske kjertlenes plassering og hvordan de så ut. Ved hjelp av å trykke lett på kjertlene i nedre øyelokk kunne han se hvordan kjertelinnholdet ble presset fram. Dette ga et innblikk på hvor velfungerende de meibomske kjertlene er. Alt ettersom hvordan de fungerte satte han inn tiltak for å bedre pasientens kontaktlinsebruk. Varmebehandling av de meibomske kjertlene kunne øke kontaktlinsekomforten, samt å bruke en del medikamenter som fremmet tårefilmens stabilitet. Ved varmebehandling var det viktig å ikke gni seg i øynene, dette da det fører til uønsket vannmengde i tårefilmen. Å tilføre et lett press var imidlertid greit. Vil du lære mer om tårefilm kan nettstedet www.tearfilm. org anbefales. Tre dyktige og meget inspirerende foredragsholdere. Anna Sulley, James Wolffsohn og Peter Karvik. Optikeren 1/2013 49 Reisereportasje Arbeidstur til Peru med «Vision for All» Optometristene Yannicke Skaugstad, Gunnar Lindgren og Pascal Grimm og assistentene Sophie Schönfeldt Karlsen og Bente Skaiaa, reiste 8. november 2012 fra Gardermoen. Flyturen gikk via London, Miami og så til Lima. Dette innebar ca. 18 timer på vingene. Her formidles noen inntrykk fra turen! Tekst: Pascal Grimm Foto: Sophie Schönfeldt Karlsen FAKTA Vision for All Norge • Vision for All Norge er en humanitær organisasjon • Vision For All ble startet i Sverige i 1995 • Hjelper de aller fattigste i utviklingsland med synsundersøkelser og briller •Internettadresse: www.visionforall.no Deltagerne hadde seks store kofferter på 23 kg med seg. Bagasjen var fylt opp til randen med sorterte og vaskede «secondhand-briller» og solbriller. Brillene ble samlet inn i god tid før reisen og ved hjelp av flere dugnadsøkter klargjort til gjenbruk. I tillegg ble det også tatt med en god del ferdiglesebriller. og ordner alt fra overnattinger, billetter til måltider … en fantastisk støttespiller. Gjennom tollen I Lima ble vi tatt imot av Edgardo som jobber for Maple Gas, et større peruansk selskap som støtter Vision for All (VFA) sitt arbeid i Amazonasområdet. Edgardo førte oss gjennom tollen uten at vi måtte betale avgifter for de medbrakte varene. I velkomsthallen ventet Mario Bravo på oss, en eldre herremann som har sitt bosted i Lima. Vi kaller ham gjerne for «Super-Mario» og han har vært et fast medlem på turene til VFA i Peru. Han fikser Fra Lima til Contamana Fra Lima gikk turen straks videre til Pucallpa som ligger nord-øst for Perus hovedstad og i Amazonasområdet. Derfra gikk turen videre i et lite fly til Contamana, et sted midt i Amazonasjungelen og ved elvebredden til Ucayali-elven. Her bor det peruanere og native side ved side. Vi jobbet iherdig i fire dager på dette stedet og totalt ble det gjennomført 400 synsundersøkelser. Det ble utlevert 445 korreksjonsbriller og 188 solbriller. Arbeidsdagen begynte klokka åtte og strakk seg som regel til klokka tre, kun avbrutt av en «stående lunsj». Fire av gruppens medlemmer fikk seg en flott, eksotisk, men også strabasiøs tur inn i jungelen. Jungelen holdt nesten 40 grader og en luftfuktighet på maksimum. Turens høydepunkt var avkjøling og bading i en kulp rett under en nydelig foss. Systematisk optometrisk arbeid Etter et skikkelig uvær med pøsregn og torden gikk turen den 14. november tilbake til Pucallpa og derifra videre med minibus til Huanuco - en stor og noe bråkete by som ligger på 1894 meter over havet. Dagen etter ankomsten begynte vi vårt optometriske arbeid i Ambo, et nabosted 40 minutters kjøretur fra Huanuco. Igjen ble det jobbet hardt i tre dager, noe som resulterte i 350 synsundersøkelser. Det ble utlevert 423 korreksjonsbriller og 105 solbriller til de lokale. Yannicke Skaugstad og Gunnar Lindgren tar visusmålinger i Contamana. 50 Optikeren 1/2013 Reisereportasje rbeidsprosessen bestod av: A) registreA ring av personalia og synsproblemer, B) måling med håndholdt autorefraktometer, C) refraksjonering og oftalmoskopering, D) utlevering og tilpassing av briller/solbriller. Generelt ble det utlevert mange lesebriller til delvis «uvitende» presbyope. Det kunne observeres mange med avanserte katarakter og ptrygium. Også strabismer og høygradig astigmatise, gjerne i kombinasjon med høy hypermetropi var langt fra noe sjeldenhet. De vi ikke hadde medbrakte briller til, fikk vi ordnet nye briller til ved hjelp av lokale optikere i Pucallpa og Lima. I Contamana ble antall «skreddersydde» briller 27 og i Huanuco/Ambo 37. Gunnar Lindgren refraksjonerer i Contamana. Noen fikk besøke Machu Picchu Den 19. november avsluttet vi vårt arbeidsengasjement og alle så frem til en etterlengtet og fortjent pause. Gruppen delte seg i to da vi var tilbake i Lima. Noen valgte å reise til Paracas mens andre valgte å reise til Cusco - Inkarikets «navle» - for å se Machu Picchu og andre lokale severdigheter i den hellige dalen. Turen var svært vellykket og vi ønsker å rette en stor takk til Gunnar Lindgren som var ansvarlig reiseleder. Gruppen hadde flott kjemi og alle trødde ordentlig til under arbeidsøktene som både var lange og intense. Vi ønsker å takke alle som bidro økonomisk og/eller med varer. Det er godt at vi i felleskap kan utgjøre EN FORSKJELL for de trengende i Peru. Pascal Grimm refraksjonerer i Ambo/Huanuco. Optikeren 1/2013 51 Bokanmeldelse Visual Fields – Examination and Interpretation Boken innledes med en kort historikk om feltet perimetri og fortsetter inn i første kapittel med å gi en oversikt over kliniske aspekter av en synsfeltundersøkelse og om det å stille diagnoser. Det gis en god innføring av synsbanen ved hjelp av gode figurer og lett forståelige forklaringer i teksten. De ulike delene av synsfeltet beskrives, for eksempel perifert versus sentralt synsfelt og den fysiologiske blinde flekk. Boken beskriver ulike teknikker som konfrontasjonstest, testing av sentrale versus perifere synsfelt ved bruk av ulike verktøy. Tolke synsfelt Videre er det beskrevet hvordan man skal tolke synsfeltene. Hele kapittel 2 er viet til anatomi og differensialdiagnoser av synsfeltutfall. Boken tar for seg utfall som forstørret blind flekk, makulær sparing versus splitting, kongruens versus inkongruens, og monokulære versus binokulære vurderinger er beskrevet. Tredje kapittel tar for seg grunnleggende prinsipper av automatisert perimetri og beskriver ulike teststrategier som for eksempel Swedish Interactive Threshold Algorithm (SITA), Short Wavelength Automated Perimetri (SWAP), Frequency Doubling Perimetry (FDP) med mer. Ulike artefakter som kan påvirke synsfeltet er også tatt i betraktning av forfatteren. Glaukom Det å følge opp øyesykdommer som glaukom har vist seg å være ganske komplisert. I boken er et helt kapittel viet til å beskrive synsfeltutfall ved tilstanden og hvordan håndtere disse pasientene. For- 52 Optikeren 1/2013 fatteren viser til viktigheten av innhenting av utgangsverdier eller baselinjetesting, og effekten av læring ved å utføre tester flere ganger. Andre tilstander som det er viet oppmerksomhet på er medfødte og ervervede tilstander på den optiske nerve, chorioretinale lidelser (f.eks genetiske og vaskulære tilstander), synsfeltdefekter relatert til optisk chiasma, optisk trakt og laterale geniculate nukleus (LGN) og ikke minst utfall på grunn av defekter i andre deler av hjernen som for eksempel temporal-, parietal- og occipitallappen. Boken inneholder mange eksempel på synsfeltsplott for de forskjellige tilstandene. For de retinale tilstandene er det til og med inkludert noen netthinnebilder og bilder tatt med OCT for å illustrere hvor defektene ligger. Boken kan med letthet anbefales dersom du ønsker en bok som forklarer prinsippene med synsfelttesting, om du ønsker eksempler på hvordan man skal tolke synsfeltplott, eller rett og slett bare å lese om hvilke synsfeltutfall man kan forvente ved et utvalg av øyetilstander. Overtar etter Henson Mange kjenner sikkert fra før boka til David Henson «Visual Fields» som i en årrekke har blitt brukt som pensumlitteratur ved optometri. Denne boken er ikke i produksjon lenger, så per dags dato er den bare å få tak i på bruktmarkedet. Det er mulig boka til Walsh kan overta plassen til Henson som en innføringsbok i tematikken perimetri? Denne utgaven gir i alle fall en veldig nyttig oversikt over teknikkene av synsfelttesting i en rekke forskjellige øyetilstander/sykdommer, og boken vil derfor kunne være av interesse både for øyeleger, netthinnespesialister og optikere. God lesing! Thomas J. Walsh Visual Fields: Examination and Interpretation (3. Utgave) Oxford University Press i samarbeid med the American Academy of Ophthalmology, 2011 Språk: Engelsk ISBN: 978-0-19-538968-5 311 sider (hardcover) (Pris: 687,- fra fagbokhandelen Akademika.no) Tove Lise Morisbakk ph.d.-stipendiat/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Fakultet for helsevitenskap Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) tove.lise.morisbakk@hibu.no Bokanmeldelse Interessant rapport om lønnsomheten av synsrehabilitering • Nesten alle sysselsatte som blir synshemmet mister jobben. • Yrkesdeltakelsen blant synshemmede er lav. • Mange synshemmede utenfor arbeidslivet ønsker å jobbe. • De årlige kostnadene som brukes på rehabilitering av synshemmede i yrkesaktiv alder i Norge tilsvarer omtrent nytten av at én ung voksen kommer i heltidsjobb fram til pensjonsalder istedenfor å bli uførepensjonert. Det som er nevnt ovenfor er hentet fra rapporten ”Behovet for og lønnsomheten av rehabilitering av synshemmede”. Rapporten er laget av Proba samfunnsanalyse og utarbeidet for Norges Blindeforbund. Bakgrunn Noe av tanken med rapporten er å vise behovet for og verdien av rehabilitering av synshemmede og analysere om denne rehabiliteringen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Prosjektet er basert på gjennomgang av eksisterende forskning og statistikk. Det er også gjennomført intervjuer med personer som har deltatt på Blindeforbundets rehabiliteringsopplegg. Noen konklusjoner Ca en åttendedel av de som antas å bli synshemmet hvert år deltar på Norges Blindeforbunds rehabiliteringskurs. Det er store fylkesvise forskjeller når det gjelder kursdeltakelse. Intervjudelen av undersøkelsen tyder på at mange ikke kjenner til tilbudene og at mange andre undervurderer nytten av rehabilitering. Det anslås at omtrent 375 synshemmede årlig starter på et rehabiliteringsopplegg enten i regi av Blindeforbundet eller Statsped. Proba sier at det er vanskelig å finne entydige resultater på grunnlag av forskningen som er gjennomgått. Dette skyldes blant annet metodiske svakheter ved studiene og forskjeller i valg av resultatmål. Et funn som virker rimelig entydig er at rehabilitering bidrar til at synshemmede utvikler nye konkrete ferdigheter som blant annet er knyttet til lesing og orienteringsevne. I følge rapporten bidrar dette i sin tur til økt selvhjulpenhet, økt selvstendighet og økt livsutfoldelse. Forskningen tyder også på at rehabilitering kan redusere psykiske plager. Innhold I tillegg til sammendrag og konklusjoner er rapporten inndelt i fire følgende hovedkapitler: 1. Innledning 2. Rehabilitering av synshemmede 3. Er det tilstrekkelig kapasitet i rehabiliteringssystemet? 4. Erfaringer fra Blindeforbundets rehabiliteringstilbud I underkapitlene kommer Proba inn på interessante spørsmål som: ”Hva vet vi om antall synshemmede?”, ”Hvor mange blir synshemmet hvert år?” og ”Verdien av økt yrkesdeltakelse”. Man har også en interessant drøfting om kapasiteten i dagens system. Rapporten baserer mange av sine resultater på synsrehabiliteringen som i hovedsak skjer i regi av Norges Blindeforbund og Statsped v/Huseby og Tambartun. Andre bidragsytere som hjelpemiddelsentralene, øyeavdelinger, kommunene ved synskontaktene og private aktører innen øyefaget er knapt nevnt. Det er mulig informasjon om disse aktørene ligger utenfor Probas bestilling, men som viktige eiker i et stort hjul savner undertegnede et lite kapittel om ”andre aktører” for å gi et enda bedre inntrykk av det totale tilbudet innen synsrehabilitering i vid forstand. porter som denne kan være med å rette på slike forhold. Personer som i sitt daglige virke, direkte eller indirekte har med syn å gjøre, bør absolutt skaffe seg denne rapporten. Proba-rapport nr. 2012 - 5, Prosjekt nr. 11074 Behovet for og lønnsomheten av rehabilitering av synshemmede 26 A4-sider ISSN: 1891-8093 Proba samfunnsanalyse: Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo, www.proba.samfunnsanalyse.no Gaute Mohn Jenssen optiker/rådgiver syn NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark – Elverum Gaute.Mohn.Jenssen@nav.no Anbefaling Materiale som kan bidra til å tallfeste og sannsynliggjøre forhold innen området rehabilitering av synshemmede, ønskes hjertelig velkomment. I mange sammenhenger oppleves det at forhold knyttet til syn og synsproblemer er uteglemt. RapOptikeren 1/2013 53 Nytt fra NOF og Si Rekruttering – viktig for bransjen Flere arbeidsgivere forteller at det er vanskelig å få ansatt optikere. Det oppleves fra arbeidsgiversiden at det er få mennesker å ansette. Det er kjent at frafallet ved optikerutdanningen på IFOS i løpet av studiet har vært større enn ønsket. De siste årene har derfor tilfanget vært noe lavere enn normalt. Dette kan bli et problem for bransjen, men også for høyskolen. Det beste utgangspunktet er solid søkermasse, høy gjennomføringsgrad og et tilpasset antall optikere ut i bransjen. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon skal utover vinteren og våren samarbeide tett med Høgskolen i Buskerud for å bedre rekrutteringen til optometristudiet. Ansatte i bransjen, optikerstudenter, optikere og ansatte ved IFOS, vil på ulike utdanningsmesser møte elever som ønsker å få vite mer om optikerstudiet. Kjedene stiller velvillig opp med folk som kan hjelpe til. Rekken av utdanningsmesser startet på Lillestrøm 7. januar. Etter å ha dekket Norge via ni ulike messer, avsluttes det hele med en stor messe i Oslo Spektrum 14. februar. Nettsiden www.blioptiker.no er en viktig del av arbeidet. Her står det om optikeren, yrket og mulighetene. Det gis informasjon om nettsiden til de som oppsøker messene. Like viktig er det at optikere og andre i bransjen er kjent med nettsiden og hva det står der, slik at de kan anbefale elever som er nysgjerrige på yrket å gå inn på siden. Erfaring viser at en av tre som søker optometristudiet, gjør dette ut fra anbefalinger fra sin lokale optiker. Optikeren på hjørnet er en viktig brikke i fremtidens rekruttering! Synsinformasjon er i ferd med å lage eget informasjonsmateriell til bruk i rekrutteringsarbeidet lokalt. Ta dere tid til å informere om studiet og mulighetene dette gir. En dag er det din butikk som trenger dyktige folk – og da er det en fordel å kunne hente mennesker med lokal tilknytning. Ny forskrift – arbeidsplassbriller ”Forskrift om arbeid ved dataskjerm” er nå historie. Fra 1. januar 2013 reguleres arbeidsgivers plikter og arbeidstakers rettigheter i en ny forskrift: ”Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning”. Hovedmålet med forskriftsendringen er å forenkle og å gjøre det enklere for arbeidslivet å få oversikt. Færre HMSforskrifter skal gi en bedre etterlevelse. 47 gamle forskrifter erstattes nå av seks nye. Når det gjelder databriller, er den tekstmessige presiseringen i forhold til dette, betydelig forenklet. Norges Optikerforbund har undersøkt og fått bekreftet hos Arbeidstilsynet, at optikers praksis og rutiner i forhold til databriller skal fortsette som tidligere. Det har vært jobbet i mange år for å gjøre det enklere å få en oversikt over reglene som gjelder i arbeidslivet. NOU 2010:1 ”Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet” tar opp ønskene rundt forenklinger av forskriftene som gjelder i arbeidslivet. Her er hverken optiker, databriller eller dataarbeidsplass nevnt spesifikt. Forskriften som regulerte databriller var likevel en del av arbeidet. Ny gjeldende forskrift som regulerer databriller ligger på lovdata. Det er spesielt paragraf 14-4 som omfatter databriller. Veiledning i forhold til forskriften gis via Arbeidstilsynet sine sider. Ifølge Arbeidstilsynet er intensjonen at praksis og håndtering i forhold til databriller skal være som før. Veilederen er ifølge direktoratet ikke endret, men gjort mer tilgjengelig. Dette betyr at optikere skal forholde seg til databriller som tidligere. Arbeidstilsynet forteller også at det skal utarbeides ytterligere supplerende tekst til de seks nye forskriftene. Hvor mye av innholdet i den forrige forskriften som regulerte databriller, som kommer med, kan de ikke si på det nåværende tidspunkt. Viktige linker: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning: http://www.lovdata.no/for/sf/ad/ad20111206-1355.html Veiledning om arbeid ved dataskjerm – fulltekst: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel. html?tid=78901 54 Optikeren 1/2013 Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I Optikeren 7-2012 ble vi tipset av Alf-Andrè Saastad i Saastad Tid & Syn AS i Porsgrunn om nettstedet Wiley Online Library. Han sendte stafettpinnen videre til Håkon Bærland, Grenland Synssenter i Skien. Her følger Håkons tips om et godt optikernettsted! Nettstedets overskrift: BCLA The British Contact Lens Association URL (nettadresse): www.bcla.org.uk Kort om nettstedet: Nettstedet er portalen til The British Contact Lens Association. Det er ment å fungere som en informasjonskanal om kontaktlinser og øyets fremre segment. Målgruppene er foruten BCLAs medlemmer fagpersonell, leverandører og studenter. BCLAs overordnende målsetting er som følger: Our mission is to educate, interact and promote growth within the field of contact lenses and related areas. Hvorfor nyttig for optikere: Jeg tegnet et såkalt online medlemskap hos BCLA for kort tid tilbake. Dette for å ha en kanal for å holde meg oppdatert på kontaktlinser. Faget kontaktlinser er utrolig bredt, og det kan til tider være utfordrende å holde seg oppdatert. Ikke bare rent faglig, men også når det gjelder nye produkter og materialer. Leverandørene vil selvfølgelig alltid mene at egne produkter og teknologi er best. Dette er jo forståelig og sånn bør det vel være. Men jeg mener det er nyttig, så langt det er mulig, å kunne gjøre sine egne vurderinger. Skal man få til det trenger man informasjon, noe dette nettstedet tilbyr. Her kan du få oversikt over nyheter, man får online tilgang til tidsskriftet Contact Lens & Anterior Eye, det finnes virtuelle forelesninger, fotobibliotek, graderingsskalaer og mye mer. Eventuelt andre forhold: Tilgangen til det meste av det som er nevnt over krever at man tegner medlemskap. Online medlemskap koster 72 pund (ca. 650,- kroner) pr år. Man kan også tegne fullt medlemskap, noe som koster mer, men naturlig nok gir flere fordeler. ... og utfordringen til neste tips går til Simon Dørheim Johansen, Krogh Optikk Tønsberg. Godt nettsted for studenter For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra Bente Monica Aakre. Hun er underviser og førsteamanuensis/instituttleder på Institutt for optometri og synsvitenskap på HiBu. Et av hennes optometriske interesseområder er øyets fremre segment og tørreøyne-problematikk. Nettstedets overskrift: Tear Film & Ocular Surface Society (TFOS) URL (nettadresse): www.tearfilm.org Kort om nettstedet: Her finner man så å si all informasjon om det som er verdt å vite om tørre øyne. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Nettstedet er nyttig både for optikerstudenter og praktiserende optikere. For studenter er det nok spesielt nyttig for de som tar kontaktlinseemnet i masterutdanningen. Flere rapporter og artikler ligger fritt tilgjengelig og man kan abonnere på nyhetsbrev. Flere undersider gir relevant informasjon, men spesielt “Videos” kan anbefales. Her er mange korte videosnutter som viser instrumentering og teknikker for undersøkelse av øyets tårefilm og overflate lagt ut. Eventuelt andre forhold: Videoene krever at QuickTime er installert. Bente Monica Aakre (Bente.M.Aakre@hibu.no) Institutt for optometri og synsvitenskap Høgskolen i Buskerud Optikeren 1/2013 55 Bransjenytt Martin Rostrup ny sjef for Rodenstock Norge Martin Rostrup er fra november 2012 ansatt som salgs- og markedsdirektør for Rodenstock Norge. Tekst og foto: Inger Lewandowski Martin Rostrup er 42 år, utdannet optiker og var inntil 2010 ansvarlig for Hoya Norge. De siste to årene har han vært engasjert utenom optikerbransjen, men ønsket seg nå tilbake igjen. Martin har siden 2001 jobbet på leverandørsiden av optisk bransje, og har fullført et masterstudie på BI innen strategi og ledelse for å styrke sin kompetanse og forståelse for en bransje i omveltninger. - Bransjen har vært gjennom store endringer, og dette vil nok fortsette noen år til. Det er her det skjer, og det er fremdeles mye å lære av endringene og mulighetene for å påvirke disse, sier Martin som en av årsakene for sitt ønske om å komme tilbake til optikken. an forteller at stillingen som leder for H Rodenstock var spesielt interessant da dette er det eneste selskapet som er totalleverandør med eget lokalt salgs- og servicekontor i Norge. - Jeg tok min Masteroppgave i Coaching på «overlevende» i en servicebedrift og på hvordan bedriften skulle opprettholde servicegraden. Det er ofte tøft for en organisasjon og de menneskene som jobber der å miste venner og kollegaer. Da er det viktig å ha riktig fokus slik at ikke kundene opplever dårligere service og tjenester. Selv om moralen og innstillingen er meget bra i Rodenstock, er det flere som har fått nye roller og som må tilegne seg ny kunnskap og erfaring. Jeg må derfor legge til rette slik at de får anledning til å gjøre en best mulig jobb, så her vil nok også jeg få brukt for det jeg har lært, sier Martin. - Et av våre kjerneområder i fremtiden blir kompetanseformidling og service. Da må vi ha gode systemer for å utvikle våre evner til å levere. Våre kunder er avhengig av dette for i sin tur kunne levere den beste servicegraden. Vi er opptatt av at våre kunder skal kunne gi sluttbrukeren en best mulig informativ og positiv opplevelse når de velger high end-produkter fra Rodenstock. Jeg tror at for å tiltrekke seg de kundene man ønsker, og å holde på disse, må man skille seg ut fra konkurrentene. For våre kunder i middels til high end-segmentet blir det i tillegg til produktkvalitet, selve kjøpsopplevelsen som de må fokusere på for å distansere seg fra billigkjedene. I en undersøkelse Rodenstock gjorde i 2010, er det nettopp service under og etter salget som er det sluttbrukeren oppgir som det viktigste kriteriet, sier Martin Rostrup. Martin Rostrup 800.000 solgte 3D-briller i 2012 Internettavisen itromso.no kan fortelle at det selges utrolig mye 3D-briller på norske kinoer. Totalt ble det i Norge solgt rundt tre millioner billetter til 3D-filmer i 2012. Mange av disse kinogjengerne kjøper seg 3D-brille hver gang de skal se film, mener Rolv Gjestland, rådgiver i Film og kino. Han anslår at det selges rundt 800.000 briller på landsbasis per år. Gjestland tror at mange har flere par liggende hjemme, men at de glemmer dem når de skal på kino. Det gir både kinoene og leverandørene gode fortjenester, selv om utsalgsprisen på en brille bare er på 25 kr paret. Kilde: www.itromso.no GPS for synshemmede Forskningsrådets forskningsprogram IT Funk støtter nå to forprosjekter som begge går ut på å gjøre livet litt lettere for synshemmede. Det første dreier seg om å forbedre GPS-løsninger for å gi brukerne økt trygghet når de ferdes ute. Man har lenge sett på GPS som et godt hjelpemiddel for blinde og sterkt synshemmede, men foreløpig er den ikke tilrettelagt for fotgjengere generelt og synshemmede spesielt. Kartene er laget for bilkjøring og har ikke oversikt verken over turveier eller gangveier. Dette kan føre til at gående kan bli sendt rett ut i en rundkjøring i stedet for ned i en undergang. Det er internettsiden universellutforming.miljo.no som bringer denne nyheten. De skriver ikke om prosjektet har sin bakgrunn i et studentprosjekt ved Høgskolen i Østfold, men tanken er nærliggende. Der fikk to bachelorstudenter (Robin Nguyen og Aksel Syversen) innen ”Informasjonssystemer og IT-ledelse” pris for sitt prosjekt om nettopp GPS for synshemmede. Her pekte de på en rekke forbedringspunkter og lagde en liste med anbefalinger for videreutvikling. Det andre prosjektet, som kalles SEprosjektet, går ut på å finne ut om en seende assistent via mobil videotelefoni kan se for den synshemmede. Kilde: www.universell-utforming.miljo.no 56 Optikeren 1/2013 Bransjenytt Opplev Nordens kontaktlinsebegivenhet – UPGRADE-DAGEN -en dag du vil huske hele året For to år siden lanserte Johnson & Johnson Vision Care UPGRADE-dagen, en enestående inspirasjonsdag for alle som jobber med kontaktlinser. Den vellykkede satsingen fikk fantastisk respons og lokket mer enn 100 optikere til dagen i Stockholm det første året og over 200 til arrangementet i Göteborg og København året etter. I tråd med navnet arbeider Johnson & Johnson Vision Care med å bringe konseptet videre og å gjøre oppgraderingsdagen til en årlig tradisjon. I år blir det UPGRADE-dag også i Oslo i tillegg til i Stockholm og København, og dermed blir det enklere for optikere og øyespesialister fra hele Norden å delta. Formålet med årets tema, ”Raising the bar higher”, er å invitere til diskusjon og å hjelpe optikere å oppgradere sitt kliniske kunnskapsnivå og gi dem verktøy de kan bruke i det daglige arbeidet for å få flere og mer fornøyde kunder. Deltakerne vil oppleve en dag full av inspirasjon, uformell prat og interessante forelesninger med mange internasjonale foredragsholdere, som dessuten gir videre- og etterutdanningspoeng (CET). På dagsordenen står blant annet et foredrag med Caroline Christie, som utvider deltakernes forståelse for de kravene som stilles til kontaktlinser i dagens samfunn og beskriver strategier som kan bedre kontaktlinsekomforten. Ella Ewens tar for seg det stadig aktuelle temaet kontaktlinser til barn og tenåringer, mens Peter Karvik inspirerer og gir konkrete tips til hva som skal til for å bygge opp en fremgangsrik kontaktlinseklinikk. Dagen avsluttes med en motiverende forelesning av den kjente langrennsløperen Odd-Bjørn Hjelmeset, som under overskriften ”Hva skal til for å lykkes?” inspirerer og byr på sin unike livserfaring og tanker man tar med seg videre. Arrangementet er også en fin mulighet til å treffe bransjekollegaer, knytte kontakter, utveksle erfaringer og å lære mer om UV-stråling. Villen Hernes, nyansatt på Essilor Villen Hernes (bildet) er ansatt som Trade Marketeer i Essilor Norge fra januar i år. Hun skal ha ansvar for alle markedsføringsaktiviteter, først og fremst mot optikere, men også mot forbrukersegmentet. Ansettelsen er en følge av at Essilor ønsker å satse enda mer på salg og service. Også i Norden er tilsvarende stillinger opprettet for å oppnå synergieffekter. Villen forteller til Optikeren at hun er utdannet fra BI – egentlig innen reiseliv, men studiet legger stor vekt på markedsføring og service, og det er dette hun har jobbet med hele sitt yrkesaktive liv, hovedsakelig i IT-selskaper. - Dette er en spennende tid å komme inn i Essilor på. Vi har hatt en jevn økning i salget siden 2010, og målet er selvføl- gelig å vokse videre. Høy kompetanse og sterke produkter gjør utgangspunktet veldig godt, sier Villen, som fortsetter: - Vi skal ha kontinuerlig fokus på å gi optikerne best mulig service og support. I tillegg ønsker jeg at vi skal være synlige for sluttbrukerne, blant annet gjennom sosiale medier. På spørsmål fra Optikeren forteller hun at hun har liten kjennskap til optikerbransjen fra før, bortsett fra som vanlig brillebruker, men at hun gleder seg til å bli mer kjent med faget og miljøet. Da vi snakket med Villen, hadde hun bare vært ansatt noen få dager, og skrøt av at alle på Essilor virkelig hadde gjort sitt ytterste for at hun skulle føle seg velkommen og som en del av laget. På www.jnjvisioncare.se finner du aktuell informasjon om UPGRADE-dagen og kan registrere din påmelding! Har du spørsmål, kontakt din ACUVUE® Account Manager. Optikeren 1/2013 57 Leserbrev “Fra den irriterte og sinte øyelegen på Sørlandet” Herr redaktør! I Deres fagtidsskrift, Optikeren 6-2012, er det en kommentarartikkel til de avisinnlegg jeg har hatt om enkelte optikeres arbeidsmåte. Jeg regner med å få spalteplass for et tilsvar. I Optikeren 6-2012 kommenterer Inger Lewandowski mine innlegg i avisen Agder og Dagens Medisin. Jeg er svært glad for at debatten endelig har nådd optikernes eget blad. Det gjør at flere enn optikere her omkring kan få innsyn i debatten, og forstå noe av bakgrunnen for diskusjonen. Den opprinnelige artikkelen sto i Fedrelandsvennen under tittelen ”God medisin eller lovstridig forretningside?” den 15.12.2009 (se www.fvn.no under debatt). Denne artikkelen sier i grunn det meste, men les gjerne de andre det refereres til. Mitt poeng er at offentlig godkjent optiker blir man etter tre års studier etter videregående. Det gjør en ikke kvalifisert til å drive diagnostikk og kontroller av sykdommer. Like lite som sykepleiere, bioingeniører, radiografer, tannpleiere skal gjøre det. Det hjelper ikke at man fyller sin forretning med dyre diagnoseapparater. ALLE resultater fra et kamera, trykkmåler, OCT, er måleresultater, og man MÅ ta stilling til resultatene. Det er å drive diagnostikk. Diagnosen ”normal” er absolutt like krevende og alvorlig som å si at sykdom foreligger. Og hva 58 Optikeren 1/2013 betyr reklameformuleringen ”se etter forandringer”: Forandringer over tid eller forandringer fra det normale? Skal optiker selv kontrollere et trykk på f.eks. 21 mmHg to måneder senere? Hva betyr det da ved kontroll om trykket er 20 eller 23? Normalt i det ene tilfellet og sykelig i det andre? Jeg som øyelege kan ikke svare på det, men utfra de henvisninger jeg har sett, kan henvisende optiker det. For meg å se er det en avslørende mangel på kunnskap om denne vanskelige sykdomsgruppen. Eller sett på en annen måte: Skal bioingeniører åpne egen forretning, ta betalt av pasienter for prøver og analyser for så å ta stilling til blodprosent, nye prøver eller blodsukker, og utfra disse verdiene anbefale kontroller og oppfølgning? Hvis svaret ditt er ja, behøver du ikke lese videre! Øyefaget grenser inn i nevrologi, øre-nese-halsfaget, nevrokirurgi, hudsykdommer, indremedisin, traumer, revmatologi, infeksjonssykdommer, barnesykdommer ... Hvordan skal man etter tre års bachelorsgradsstudier kunne forlange at optikere har oversikt her? Og Interoptik har (eller hvert fall hadde) en formulering som at man arbeider som tannlege. En gudbenådet frekkhet å sammenligne seg med en mye mer spesialisert og høyere utdannet yrkesgruppe, en yrkesgruppe utdannet til diagnostisering og behandling. Inger Lewandowski må innrømme at forretningsideen med dyre undersøkelser er drivende god: Knytt klienten til forretningen og behold ham med argumenter om at man ”ser etter forandringer”. Se selv Interoptik.no. Når er det Interoptik anbefaler hyppigst kontroller? Jo, det er mellom 45 og 55-årsalder. Etter 55-årsalder undersøkelse hvert annet år. Men øker ikke glaukominsidensen eller AMD-insidensen med alder? Eller kataraktinsidensen? For meg er det klinkende klart hvorfor man ønsker å undersøke 45-55 åringene hvert år. Det er den mest kjøpesterke gruppen vi har der huset, hytta og bilen er nedbetalt, barna er ute av redet og er økonomisk selvstendig. En aldersgruppe som vet hva den vil, er godt opplyst og ikke tolererer avvik. Det er kun for å fange økende presbyopibesvær og for å selge vanvittig dyre, progressive glass og moteriktige innfatninger til denne kjøpesterke gruppen. Det blir fullstendig hult sett på bakgrunn av at svært mange øyemedisinske tilstander tiltar i hyppighet og omfang med alder. For den som ikke tror de gamle utgjør de fleste pasienter, kan jo ta en titt innom mitt venterom. At prodekan og optiker Dugstad refererer til undersøkelser der optikere får høy skår på troverdighet kan jeg ikke imøtegå med undersøkelsesresultater. Men det er kjent at man kan ofte får de svar man søker i en undersøkelse. Et munnhell sier at det finnes løgn, forbannet løgn og statistikk. Det er ikke kun jeg som er en irritert og sint øyelege på Sørlandet, man kan ta en prat med de fleste øyelegekollegaer som er opprørte og sjokkerte over hva som bedrives av enkelte optikere. Men det er jeg som tør åpne kjeften på pasientenes vegne. Pasienter som i enkelte tilfeller er skremte, overraskede, sjokkerte. Ikke en av mine pasienter som har nevnt mine debattinnlegg har så mye som antydet at jeg har gått for langt, vært for slem, usaklig eller uforskammet. Tvert i mot har de vært glade for at noen tør å si fra! Det er for meg det viktigste. Så får prodekan Dugstad og skribent Lewandowski raljere så mye de vil i spaltene videre. Og Interoptik og andre (nå begynner Specsavers med kamera også, ikke sant?) være så sure de vil på meg. Men fra disse handler dette ikke om medisin, det handler kun om penger og markedsandeler. Jeg har referert til den opprinnelige artikkelen jeg hadde om temaet. I tillegg kan alle selv lese artikkelen på side 26 i Optikeren 4/2006 (er i pdf på nettet) om faglig forsvarlighet. Stikkord her er at man aldri skal gå ut over grensene for egne kvalifikasjoner. Virkelig en artikkel til ettertanke for mange optikere! Rolf Jacobsen Øyelege i privat praksis på Sørlandet post@ofta.nhn.no www.interoptik.no Interoptik Brodin i Vika søker butikksjef/optiker Vi ønsker å ha Norges mest fornøyde kunder. Nå søker vi en effektiv leder som yter topp service og omsorg for sine kunder og medarbeidere. Det handler om å gi alle våre kunder en personlig serviceopplevelse ved hvert eneste besøk. Du er optiker og er klar for en utvikling i din karriere. Med noen års erfaring – kanskje som assisterende eller til og med butikksjef i en annen butikk, tror vi at du kan være den rette kandidaten for oss. Vi forventer at du holder en høy klinisk standard i ditt virke, er interessert i mennesker og har en generell innsikt i økonomi og butikkdrift. Vår salgssjef gir deg tett oppfølging i rollen og vårt hovedkontor i Sandvika er tilgjengelig med alle støttefunksjoner for å kunne gjøre det enkelt å drive godt. Vi tilbyr konkurransedyktig lønn med gode muligheter for bonus. Oppstart skjer etter nærmere avtale. Er du interessert? Ikke nøl med å ta kontakt med oss i dag. Spørsmål om stillingen kan du stille til Salgssjef Trond Lie Jensen på telefon 416 82 430. Søknaden sender du via annonsen på www.interoptik.no/jobb IO-Brodin-StAnn_178x125.indd 1 21.01.2013 09:53:07 SCANDINAVIAN EYEWEAR SÖKER TVÅ DISTRIKTSCHEFER med ansvar för försäljning av världsledande modevarumärken Ett av nordens ledande, äldsta och mest framstående glasögonföretag söker dig som kan ta ansvar för försäljning av Marchons starka modevarumärken i eget distrikt. I oktober 2012 förvärvades Scandinavian Eyewear av världens tredje största glasögonföretag Marchon. Detta innebär en fantastisk möjlighet när företagets produktportfölj kompletteras med flera av världens ledande modevarumärken eller vad sägs om t ex: MICHAEL KORS NIKE CALVIN KLEIN CK FENDI CHLOE Vi är mycket optimistiska inför framtiden och bygger nu ett nytt säljteam i hela norden. Vi söker därför nu i Norge två eldsjälar som brinner för modevarumärken och kundrelationer. Skicka din ansökan till vår VD Joakim Brobäck senast 2013-02-22 på mail: joakim.broback@scandinavianeyewear.se För frågor är du välkommen att ringa densamma på +46 705 906035. För mer information om Marchon och Marchons varumärken besök www.marchon.com Företagsinformation Scandinavian Eyewear, är ett genuint svenskt företag som gjort glasögon sedan 1948. Vår styrka är att designa och utveckla bågar av högsta kvalitet, med eleganta designlösningar och omsorg om de små detaljerna. Sedan oktober 2012 ägs Scandinavian Eyewear av det världsledande företaget Marchon med Europeiskt huvudkontor i Amsterdam och koncernhuvudkontor i New York. Med försäljning i mer än 100 länder och över 80 000 kunder är Marchon ett av världens största glasögonföretag. www.scandinavianeyewear.com Optikeren 1/2013 59 Innsliping av brilleglass utføres SØKER OPTIKER I 100 % STILLING MultiOptikk er leverandør av synshjelpemidler og spesialoptiske løsninger. MultiOptikk tilbyr solid erfaring og bred kunnskap innen fagområdet. Vi leverer produkter til NAV Hjelpemiddelsentral og optikere i hele landet. Vi tar også imot kunder til utprøving av synshjelpemidler. Vi søker en optiker som er faglig dyktig og har interesse for svaksyntoptikk. Du er serviceinnstilt, kvalitetsbevisst, selvstendig og fleksibel og har høy arbeidskapasitet. Opplæring vil bli gitt. Vi kan tilby varierte arbeidsoppgaver. Blant annet utprøving av synshjelpemidler til kunder i alle aldre, verkstedarbeid og kundeveiledning. Konkurransedyktige betingelser. Reisevirksomhet må påregnes. Arbeidstid 8-16, stengt lørdager. “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Søknadsfrist: Snarest. Søknad sendes tone@multioptikk.no. Spørsmål om stillingen kan rettes til Tone på telefon 22 65 50 70 eller ved å sende e-post til ovennevnte adresse. petter Halvorsen innslipningsservice Haslevollen 3, 0579 OSLO Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: petterhalvorsen@online.no Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Rask og god service Interoptik i festningsbyen Halden søker optiker Butikken flyttet inn i nye lokaler høsten 2012, og har sentral beliggenhet. Butikkinnredningen er etter Interoptiks nye konsept, stilren og fresh. Vi holder et høyt faglig nivå og har en optiker med Mastergrad. Vi jobber mye med spesiallinser og synstrening i tillegg til den tradisjonelle kliniske virksomhet. Totalt er vi 7 ansatte, men pga stor pågang ønsker vi å utvide med en optiker til. Utstyrsparken holder høy standard, bla optomap, perimetri, medmont-topograf, digital fotospaltelampe og pachymetri. Vi har også eget verksted. Er du optiker med linsekompetanse og relevant erfaring? Da ønsker vi å komme i kontakt med deg snarest.Vi ønsker vår nye kollega velkommen til et aktivt miljø og kolleger med kundenes øyehelse i fokus. Ta kontakt med Monica Lie på telefon: 971 84 995 eller e-post: montlie@online.no ved spørsmål eller send søknad med CV på e-post. Alle søkere behandles konfidensielt. Tiltredelse etter avtale. 60 Optikeren 1/2013 Optiker søkes til Øyeoptikk AS Optiker Teigland i Bergen Vi søker en dyktig optiker i hel/delt stilling til vår butikk i Åsane Storsenter Ønskede kvalifikasjoner: • Optiker med linsekompetanse • God kundeforståelse/flink til å se kundens behov • Initiativrik og ansvarsbevisst • Positiv og lærevillig • Gode samarbeidsevne Vi tilbyr: • Spennende optikerjobb hvor kvalitet, service og mote står i fokus. • Muligheten til faglig og personlig utvikling • Konkurransedyktige betingelser Søknad sendes snarest til: annette@oyeoptikk.no merket med Optiker Ledig åremålsstilling (4 år) som: Ph.d stipendiat innen syn og helse Ved Høgskolen i Buskerud, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for optometri og synsvitenskap er det fra 1. september 2013 ledig 100% åremålstilling som Ph.d. stipendiat. Vi ønsker oss en kompetent og initiativrik stipendiat som skal gjennomfører ett av følgende prosjekter: (1) undersøke sammenhengen mellom myopi og fargesyn, eller (2) undersøke sammenhengen mellom fotoreseptorstruktur og parafoveal synsfunksjon, og hvordan dette endrer seg med alder. Den som tilsettes i stipendiatstillingen må ha mastergrad innen optometri eller annen relevant naturvitenskapelig / helsefaglig studieretning. Det kreves en gjennomsnittsgrad tilsvarende A eller B for opptak til et Ph.d.-program. Vi søker en person som er nysgjerrig, arbeidsom, selvstendig, og som vil oppnå resultater i samarbeid med andre. Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til: professor Rigmor C. Baraas, e-post rigmor.baraas@hibu.no, telefon 32 86 97 87. Full utlysningstekst se: www.hibu.no/ledigestillinger/ Søknadsfrist: 24. mars 2013 - Vi gir talentene en fremtid! Optikeren 1/2013 61 www.optikkpartner.no Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen. Endres ditt bemanningsbehov i 2013? Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner, sykdom eller lignende. Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere i vårt team Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en arbeidsplass. Fleksible arbeidstidsordninger. Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en telefon til oss. Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse forblir mellom oss. Egersund Øyeklinikk søker optikere! Egersund Øyeklinikk søker ansvarsfulle, initiativrike, datakyndige (inkludert gode tastaturferdigheter) og selvgående optikere med arbeidskapasitet i et travelt og fagfokusert miljø. Arbeidet vil bestå i undersøkelser med funduskamera, OCT, angiografi, perimetri, refraksjonering, visus og trykkmåling. Vi kan tilby nye lokaler, en godt tilrettelagt drift og bred oftalmomedisinsk og kirurgisk kompetanse. Lønn etter avtale. Arbeidstid mellom kl. 08.00 og 16.00. Snarlig tiltredelse ønskes. Oppstart: Etter nærmere avtale, gjerne snarlig. Varighet: 1 år med mulighet for fast stilling. Stillingsprosent: 60-100% - Mulighet for kombinasjon med annen stilling hos optikere i Rogaland kan fungere om det er ønskelig å jobbe utover 60%. Ta gjerne kontakt på 41 28 20 28 for ytterligere informasjon. Søknad sendes pr e-post til haraldfredrik@gmail.com E-post: tom@optikkpartner.no Telefon: (+47) 91 31 47 29 Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn Egersund Øyeklinikk v/Øyelege og øyekirurg Harald Fredrik Ulltveit-Moe haraldfredrik@gmail.com 41 28 20 28 Interoptik Straensenteret søker butikksjef Interoptik Straensenteret ligger sentralt mellom svømmehallen og inngangen til Gamle Stavanger. Butikken ble etablert i 2006. Vi ønsker en effektiv Butikksjef som er opptatt av å yte topp service og som har omsorg for sine kunder og medarbeidere. Et glimt i øyet, godt humør og ansvarsfølelse er viktige stikkord. Forventninger til deg som søker hos oss - erfaring fra varehandel med ansvar for budsjett, salg og økonomi - fordel med erfaring fra optikkbransjen - erfaring med personalansvar - erfaring med salgsprosesser og kundebehandling - god forståelse for bruk av data, gjerne butikkdatasystemer Tiltredelse 1. mai eller etter avtale. Søknadsfrist: Snarest. Betingelser blir vi enige om. Søknader ønskes sendt til ragnhild.galtung@interoptik.no. Har du spørsmål om stillingen kan du ringe til daglig leder på telefon: 51 91 66 66. Se interoptik.no/jobb for fullstendig utlysning av stillingen. www.interoptik.no 62 Optikeren 1/2013 Som optiker i Brilleland er du i en stor brillefamilie med 25 års fartstid i Norge. Kjeden er en del av det internasjonale konsernet Grand Vision og sammen har vi god global handlekraft. Brilleland tilbyr gode synshjelpemidler til den fulle bredde av befolkningen og videreutdanning av talentfulle ansatte. Erfarne / nyutdannede optikere søkes til TRONDHEIM • BERGEN • STAVANGER • MOSS HAuGESuND • LILLESTRØM • KLØFTA Erfaren eller nyutdannet? Vi utvikler og videreutdanner våre optikere. Våre optikere er alltid oppdatert på det siste innen optometrien og Brillelandskolen utdanner morgendagens ledere i kjeden. Ønsker du å flytte eller endre miljø? Ta kontakt med oss i dag og vi hjelper deg med alt det praktiske. Se fullstendig utlysning på www.brilleland.no. Alle søkere behandles konfidensielt! Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380 butikker og en omsetning på SEKm 3000. > Dyktige optikere og butikksjefer søkes til synsam synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere. Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt det å jobbe med et spennende produktsortiment? – Da vil vi gjerne høre fra deg. send oss gjerne en åpen søknad. Du er også velkommen til å søke på våre utlyste stillinger: synsam satser på kompetanse og godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby: • • • • • • • • Spennendeogutviklendeoptikerjobb i landets ledende optikerkjede Optiker-NySynsambutikkiKristiansand Optiker-SynsamHaugesundAmanda Optiker-SynsamHundvågOptikk(Stavanger) Optiker-SynsamAskøy(utenforBergen) Optiker-SynsamHorten Optiker-OptikusSynsam(Oslo) Optiker-SynsamDreckerOptikkTromsø • Fagligogpersonligutvikling • Godtarbeidsmiljø • Godebetingelseroggode personalordninger • Butikksjef-NySynsambutikkiKristiansand fullstendige utlysninger finner du på www.synsam.no/jobb Har du spørsmål om jobb i Synsam er du velkommen til å ta kontakt med vår HR-manager Gjertrud Lian på telefon 23 00 05 64. Du kan også kontakte oss per mail: firmapost@synsam.com Optikeren 1/2013 63 Intuitivt Syn Sikkert syn i trapper Naturlig hodestilling Ingen forvregninger Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet. Progressive glass med ny banebry tende teknologi. www.variluxsseries.no www.variluxsseries.no
© Copyright 2024