Landsmøte og fagkonferanse
Nr 3 mai 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Landsmøte og fagkonferanse Som hovedsponsor for NM i optometri 2010 gratulerer vi vinneren Tommy Jensen fra Din Optiker i Mo i Rana Hilsen servicekontoret og alle dine kollegaer i c)optikk Kompetanse, valgfrihet og omtanke Innhold mai 2010 Nyheter Landsmøte og fagkonferanse: Sol bare sol!.......................................... 6 Tommy Jensen ble mesternes mester!................................................... 8 Praksisuke skaper forviklinger................................................................ 10 Kjempegod idé fra C-Optikk................................................................... 12 Brillekjøp i ferieland................................................................................. 12 NOFs leder om fortid og framtid............................................................. 14 Profil Hans Bjørn Bakketeig: Anonym i Norge – heltestatus i Moldova......... 16 Fagkonferansen i Trondheim 8 Alexander Skau: Medisinske henvisninger............................................ 20 Trevor Warburton: Record keeping – How to stay out of trouble.......... 22 Trevor Warbruton: Screening and diabetic retinopathy......................... 22 Per Nordal: Øyelege-optiker: Samarbeid, grenselinjer Tommy Jensen fra C-Optikk ble årets Norgesmester i optometri, men så var det også han som stilte med størst og mest organisert heiagjeng. Les om konkurransen på side 8 Foto: Inger Lewandowski og konfliktområder.................................................................................. 24 Ingeborg Camilla Sylling: Behandlingslinje strabisme hos barn/ungdom.................................................................................... 26 Ingebret Mojord: Diagnose av refraktive og patologiske anomalier ved hjelp av corneatopografi................................................. 26 Ingebret Mojord: Et rødt øye................................................................... 27 Rakel Aurjord: Hvordan jobber vi med barn i fremtiden?...................... 30 Espen Bakke: Øyets sirkulasjon............................................................. 32 Rehabilitering av svaksynte i Østerrike og i Norge................................ 34 Beste studentprosjekt 2009: Hornhinnedonasjon – har DU informert dine nærmeste? ..................................................................... 36 Bildecollage fra fagkonferansen i Trondheim......................................... 28 16 Artikler: Med briller i bagasjen til inkaenes rike................................................... 40 Fagartikler: En innføring i bioinspirert design............................................................ 42 Hans Bjørn Bakketeigs drøm om et kompetansesenter for svaksynte i Moldova ble virkelighet i 2009. Han selv (til h) og visesosialminister Iurie Bucinschi klipper snora. Hans Bjørn Bakketeig ble tildelt NOFs samfunnspris på landsmøtet i Trondheim og er profil i dette nummeret av Optikeren. Foto: Kåre Ness Alt-i-ett-væskers påvirkning på tårefilmsprotein................................... 46 Faste spalter Leder: Var alt så mye bedre før?............................................................. 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 For 20 år siden......................................................................................... 38 Nytt fra NOF............................................................................................. 48 Leserbrev................................................................................................. 49 Litt om mangt.......................................................................................... 50 Bransjenytt ............................................................................................. 52 Stilling ledig-annonser............................................................................ 54 20 Med vind i flaggene foran Rica Nidelven Hotel i Trondheim Foto: Inger Lewandowski På årets fagkonferanse i Trondheim kunne deltakerne samle mange EU-poeng. Studenthjelperne passet på at alle fikk registrert sin deltakelse. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 3/2010 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikeren.org Redaksjon: Inger Lewandowski (Redaktør) Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.) Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski, Gro Horgen Vikesdal og Bjørn Westerfjell Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Ann.frist Utg. dato 4/2010 25.05.2010 24.06.2010 5/2010 20.07.2010 20.08.2010 6/2010 20.09.2010 20.10.2010 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. Var alt så mye bedre før? Vi som er kommet til sjels år og alder (hva nå enn det måtte bety), har lett for å se oss tilbake og sverme over alt som var bedre før. Da jeg satt på årets landsmøteforhandlinger med det ærefulle vervet å skulle referere, slo tanken meg igjen. Men tro ikke at jeg synes landsmøtene var så mye bedre før – i hvert fall ikke for en referent! Men morsommere var de kanskje, og mer ”forhandlinger” var det nok også. I år var det kun en innsigelse til fremlagte forslag fra styret, og det gjaldt stedet for neste års landsmøte. Fra styret var det foreslått Gardermoen. Etter forslag fra salen bestemte landsmøtedeltakerne at det skal være Kongsberg! Nå er det lenge siden sist landsmøtet endret på en innstilling fra styret, men jeg husker godt langdryge landsmøteforhandlinger, hvor saker ble diskutert villig vekk. Og for riktig lenge siden fantes det en eventuelt-post nederst på innkallingen. Der ble det skapt mye debatt og stor røre, og det resulterte ikke sjelden i at landsmøtet ikke ble ferdig samme dag men måtte fortsette dagen etter! Mange hadde hjertesaker som ble tatt opp gang på gang. En optiker fra nord følte seg hvert år kallet til, på vegne av kretsen han kom fra, å foreslå opprettelsen av et reiseutjevningsfond – et system hvor de med kort reisevei skulle sponse de med lang reisevei. Det ble stemt ned hver gang. En optiker fra Vestlandet hadde spesialisert seg på å etterkalkulere alle regnskapene som ble lagt fram – og han fant alltid feil! Ergerlig – ikke minst for revisor. Andre hadde andre hjertesaker – mange hjertesaker. Og så ble naturligvis den etterlengtede optikerloven diskutert. Man jobbet i årevis for å få en optikerlov, men saken satt langt inne, og det var stadige tilbakeslag. På ett av de første landsmøtene jeg deltok på ble det diskutert hvorfor så få unge kom på landsmøtene. Den gangen var man glad hvis totalt ett hundre personer, optikere og ledsagere, møtte, og optikerne var hovedsakelig menn – alle over 50 år. Det ble lagd spesielt ledsagerprogram for damene som var med. Men hvorfor kom ikke de unge, nyutdannede optikerne? Ingen hadde noe svar. For 20 år siden skjedde det et paradigmeskifte – Jan Erik Arnestad var nyvalgt styreleder og tok initiativet til å samle bransjen i Haugesund. Og det lyktes! Over 600 personer meldte seg på, unge og gamle, ledsagere og leverandører. Siden har det blitt en tradisjon for mange å dra på landsmøte og fagkonferanse, for fokuset har gradvis skiftet over fra organisasjonsforhandlinger til fagdager! Det ser man tydelig - deltakelsen på fagkonferansen er nå langt større enn på årsmøtene. En grunn til dette er naturligvis en stor og stadig økende faginteresse, en annen grunn er at styrene har alt på stell! Det er en tråd i arbeidet som gjøres, og medlemmene informeres i mye større grad løpende gjennom hele året blant annet gjennom Optikeren. Ikke minst på grunn av dette går landsmøtet og generalforsamlingen nå for tiden vanligvis uten de store diskusjonene. Men dette kan fort bli en sovepute for styret - litt mer engasjement kunne vært ønskelig! Årsmøtene skal jo være styrets korrektiv! Konklusjonen må likevel bli at årsmøtene ikke var bedre før, selv om de kanskje var litt morsommere – i hvert fall sett i ettertid! Inger Lewandowski Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 16.-20. juni AOA Optometry´s meeting, Orlando, Florida www.optometrysmeeting.org 21.-25. juli AER International Conference 2010 Orientation & Mobility Division Little Rock, Arkansas, USA www.aerbvi.org/2010conference 2.-3. september ProVista-seminar Tvedestrand www.provista.no Essilor informerer: 14.-16. sept 23th China Int. Optics Fair Beijing, Kina www.ciof.cn • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Visioffice med eyecode™ 20.-22. september World Congress of Refractive Error, Durban, Sør-Afrika www.icee.org 22.-24. september Sixth World Conference on Optometric Education, Durban, Sør-Afrika www.worldoptometry.org • • • • Ny polarisert merkevare fra Essilor. Utvidet program i progressive og enstyrke er lansert. Leveres i materialene Orma 1.5, Airwear og Ormix 1.6. Anbefalt behandling med Crizal Sun eller Hard. 23.-26. september SILMO, Paris www.silmo.fr 1.-3. oktober Vision Canada, Ottawa/Gatineau, Canada www.vision-canada.ca 2.-3. november Nordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for personer med nedsatt syn, Høgskolen i Gjøvik www.hig.no/academics/konferanser/lysbehov 3.-5. november Hong Kong Optical Fair www.hkopticalfair.com • Super-hydrofobisk top-coat og hard-coat på forflaten. • Ny AR på bakflaten, reduserer UV strålingen inn i øyet. Essilor slipesystem • Eneste slipesystem som sliper opp til basekurve 9. • Slipp fantasien løs og slip fasongen du vil med 17.-20. november American Academy 2010 San Francisco www.aaopt.org Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3602 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Landsmøte og fagkonferanse: Sol bare sol! Ett eneste ord kan oppsummere landsmøtet og fagkonferansen i Trondheim: SOL. Det var sol da vi kom og det var sol da vi dro, og i løpet av helgen skinte solen både ute og inne. Hotellets personale strålte som solen – det gjorde også konferansedeltakerne. Stemningen, maten og foredragene var gode. Tekst og foto: Inger Lewandowski Sjelden har jeg hørt så mye positivt om et hotell som jeg i løpet av Trondheimshelgen hørte om Rica Nidelven Hotel. Spesielt var det ros til maten og betjeningen. For en del hadde reisen til Trondheim blitt mer anstrengende enn opprinnelig planlagt på grunn av ettervirkningene av askeskyene fra Island. Ikke alle fly gikk som planlagt, og noen satte seg i bilen og kjørte fra Sør- og Østlandet. Andre, heldigvis veldig få, måtte dessverre avlyse hele arrangementet, men for alle de som kom ble det vellykket. Prisutdelinger Mest beklagelig var det at Hans Bjørn Bakketeigs fly fra Bergen var innstilt. Han kunne dermed ikke hente årets samfunnspris for arbeidet han har nedlagt med å hjelpe synshemmede i Moldova. Se intervju med Bakketeig annet sted i dette bladet. Heller ikke Rigmor Baraas kunne være til stede og hente årets innovasjonspris for det store arbeidet hun nedlegger med å få tidsskriftet SJOVS (Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science) opp og stå. Janne Dugstad mottok prisen på vegne av Rigmor. Aller størst heder og ære gikk i år til dr. med. Arne Aarås som fikk Norges Optikerforbunds hederstegn i gull for ”særlig utvist interesse og aktivitet til fremme av faget”. I en årrekke har dr Aarås vært opptatt av å inkludere optometrifaget som en viktig del av bedriftshelsetjenesten, spesielt innenfor ergonomi og muskelskjelettsykdommer, sa styreleder Hans Torvald Haugo ved overrekkelsen. Selv pekte Arne Aarås på viktigheten av det gode samarbeidet med Hans Henrik Bjørset og Gunnar Horgen, og han benyttet anledningen til å understreke nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid. – Ingen kan klare slike oppgaver alene, sa han. Tone Walberg var rørt og glad for pri- sen som Beste forbilde blant annet på grunn av sin sterke faginteresse, ved alltid å gå i spissen når nye fagfelt skal utforskes og gjennom sitt engasjement for pasientene. Hun benyttet anledningen til å takke mange av menneskene som har vært rundt henne gjennom flere år – først og fremst ektemannen Ola for at han har tilrettelagt arbeidet i forretningen slik at hun har hatt anledning til å engasjere seg i det hun brenner for. Landsmøtets lille opprør For første gang på flere år stemte landsmøtedeltakerne ned et forslag fra styret og viste at det faktisk er DE som bestemmer! Etter sterkt ønske blant annet fra kjedelederne i bransjen foreslo styret at neste års landsmøte skulle avholdes på Gardermoen og ikke på Kongsberg, slik det tradisjonen tro har vært hvert annet år. Men det fant deltakerne seg ikke i. Eirik Ross ba om ordet og foreslo Kongsberg. Begrunnelsen hans var at Kongsbergmøtene alltid har samlet svært mange deltakere. Etter avstemningen som fulgte, viste det seg at Ross hadde fått flertallet i forsamlingen med seg. Resultatet viste 47 stemmer for Kongsberg og 45 for Gardermoen. Seks personer avholdt seg fra å stemme. Styreleder lovte at styre skulle gjøre det som står i dets makt for å etterkomme landsmøtets vedtak, men måtte ta forbehold om at Grand Hotell på Kongsberg har plass på denne tiden. (Til lesernes orientering; dette ble sjekket senere i løpet av helgen og viste seg å være i orden. Grand Hotel hadde Optometrist og direktør i Association of Optometrists Trevor Warburton fra Storbritannia var hovedforedragsholder på fagkonferansen. 6 Optikeren 3/2010 Nyheter hatt et lite håp om at optikerne likevel skulle velge Kongsberg og hadde holdt av hotellet for alle tilfeller. Det viste seg å være et scoop!) Bortsett fra dette ene punktet gikk landsmøtet i NOF og generalforsamlingen i Synsinformasjon sin gang uten motforestillinger eller kommentarer. Alle så ut til å ha forståelse for at sakspapirene fra og med i år sendes ut på e-post for å spare penger, og ingen ble opprørt over at kontingenter og avgifter blir som før, med en liten justering i henhold til konsumprisindeksen. Leder i spesialistgodkjenningskomiteen kunne fortelle at det nå er 644 optikere, det vil si rundt 50% av alle praktiserende optikere i Norge, som har godkjenning for å bruke diagnostiske medikamenter. Sponsorer og utstilling Alcon, Essilor og Bausch & Lomb var sponsorer for årets fagmøter og presenterte eget firma i for- og etterkant av annet program og hadde utstilling i foajeen. Utstilling hadde også Rodenstock, InnZ, Bergman og Medistim KirOp. Fagkonferansen Dyktige foredragsholdere fra inn- og utland hadde samlet nær opp til 300 deltakere på fagkonferansen. Temaet i år var ”diagnoser i optometrisk praksis”, og det var vel ikke overraskende at man da også hadde invitert øyeleger til å holde innlegg. Først ut var leder i Øyelegeforeningen, Alexander Skau, som gjennomgikk optikeres praksis ved henvisninger til leger/øyeleger. – Det er viktig med klare snittflater mellom de to yrkesgruppene, sa Skau, som også tok tak i generell screening av befolkningen. – Dette er ikke ansett som god medisin og er ikke samfunnsøkonomisk! Nestleder i Øyelegeforeningen Per Nordals innlegg gjennomgikk konfliktområdene og grenselinjene mellom de to profesjonene, men også samarbeidsmulighetene. Den tredje øyelegen, Espen Bakke, som er både øyelege og optiker, holdt to rent faglige innlegg om øyets sirkulasjon og collagen crosslinking. Trevor Warburton, optometrist fra London, var konferansens hovedforedragsholder og snakket om journalføring, screening og diabetisk retinopati og funduskamera i praksis. Han fikk mange lovord for gode foredrag av deltakerne. Arne Aarås fikk Norges Optikerforbunds hederstegn i gull på NOFs landsmøte, mens Tone Walberg fikk utmerkelsen Beste forbilde 2010. Utstillingsområdet lå rett utenfor foredragssalen og ble flittig besøkt i alle pauser. v våre egne foredragsholdere som alle A var svært dyktige, vil jeg her kun nevne Jan Erik Arnestad. Med sin ærlighet, evne til å se ting utenfra og sin fantastiske måte å fremstille historien på, fikk han forsamlingen til å smile både av seg selv og av sine samarbeidspartnere. Sett i ettertid kan mang en konflikt synes underlig, selv om den var alvorlig nok mens det stod på! Og så var det dans etterpå! Maten og det hyggelige og hjelpsomme hotellpersonalet er allerede behørig rost. På lørdag kveld fikk deltakerne svingt dansefoten, og i år som i fjor og som året før der og året før der, var det noen som fortsatte festen helt ut i de små timer! Kort sagt et vellykket arrangement på alle måter! Optikeren 3/2010 7 Nyheter Tommy Jensen ble mesternes mester! Det hører etter hvert sammen: Nytt år, nytt landsmøte og ny Norgesmester i optometri. I år ble det Tommy Jensen som trakk det lengste strået og slo Gro Horgen Vikesdal og Ingeborg Camilla Sylling på målstreken. Tekst og foto: Inger Lewandowski Det var tre nervøse finalister som ønsket hverandre lykke til før de tok plass i hver sin bås på scenen. At det nå var alvor forstod vi da selveste overdommeren, Ingebret Mojord, tok plass i ekte dommerkappe. Hege Steffensen ble utnevnt til linjedommer og fikk hovedansvaret for å se til at ingen tittet over i hverandres bås og at tidsfristene ble overholdt. Leder Hans Torvald Haugo testet sirenene som Hege skulle bruke for å markere at tiden var omme, og forventningen steg i salen. Spredte heia-rop for finalistene var å høre. Tommys heiagjeng hadde rop på rim, om enn ikke veldig avansert: ”Tommy, Tommy, hei, hei, hei! Vi i C-Optikk heier på deg!” Pluss stort banner. Heiagjengene til Gro og Camilla var ikke så organiserte, men like høylytte. eder Hans Torvald Haugo redegjorde L for reglene og hadde en kort intervjurunde med finalistene. Ingen røpet at de hadde noen spesiell taktikk. Camilla som høygravid stolte tydeligvis på at minstemann ikke lot seg skremme av ståket i salen. Alle sa at de stolte på flaksen! Hoveddommeren kom med noen mer eller mindre trøstende visdomsord før lederen tok opp spørsmålsbunken. Og spørsmålene var ikke bare lette – vi i salen hadde til dels problemer med å forstå dem, og vi følte med finalistene som fikk max 20 eller 30 sekunder til å forstå spørsmålet og å svare. Og ærlig talt vet ikke jeg om Gro, Tommy og Camilla i alt ståket holdt hodet så kaldt at de greide å tenke rasjonelt, eller om de gjorde som de hadde sagt på forhånd; stolte på flaksen. Spent og nervøs stemning før det hele kommer i gang. Fra v Ingebret Mojord som overdommer, leder Hans Torvald Haugo, Ingeborg Camilla Sylling, Tommy Jensen og Gro Horgen Vikesdal. C-Optikk var hovedsponsor for NM i optometri. 8 Optikeren 3/2010 Det ene var kanskje like greit som det andre! Lenge var stillingen jevn, men da den ordinære spørsmålsrunden var over, var det likevel en som hadde gått av med seieren! Tommy var blitt mesternes mester! I tillegg til ære og berømmelse er førstepremien stor: Gratis fagpakke på neste års landsmøte/fagkonferanse pluss to overnattinger på hotell. De andre to finalistene får også gratis fagpakke på neste års konferanse, men må selv betale oppholdet. Og det er jo i grunnen greit, siden neste års konferanse er på Kongsberg og Gro og Camilla bor der, mens Tommy kommer fra Mo i Rana og trenger hotell! Altså endte alt godt for alle og vi hadde en god opptakt til kveldens festmiddag. Mesternes mester, Tommy Jensen flankeres av overdommer Ingebret Mojord (til v) og leder Hans Torvald Haugo (til h). Tilby kundene dine vår mest behagelige endagslinse – med blunkaktivert komfort! Tradisjonelle endagslinser lm Tårefi 1 Tårefilmen er mindre stabil over linsens overflate. 2 Linsen behandles med fuktgivende stoff som holder seg inne i linsen, og effekten reduseres dermed raskt i løpet av dagen. e ktlins Konta Øye DAILIES® AquaComfort Plus™ lm Tårefi e ktlins Konta Øye 1 Fukting av linsens overflate skjer hele dagen ved hjelp av frigjøring av et blunkaktivert stoff fra linsen. 2 Fuktgivende stoff inne i linsen er ikke bundet fast. 3 Fuktgivende stoff frigjøres til linsens overflate med ulik hastighet. De små PEG-molekylene frigjøres raskere, mens de lengre PVA-kjedene avgis mot slutten av dagen. Det unike Triple Action Moisture™-systemet smører, fukter og frisker opp hver gang du blunker! Nyheter Praksisuke skaper forviklinger Videreutdanningskurset i pediatrisk optometri og ortoptikk forutsetter en ukes avsluttende observasjonspraksis på en øyeavdeling, men skepsis blant en del øyeleger har ført til problemer med gjennomføringen. Tekst og foto: Inger Lewandowski Vinteren 2008 startet det første videreutdanningskurset i pediatrisk optometri og ortoptikk ved Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) på Kongsberg. Utdanningen er tilrettelagt for autoriserte optikere med minimum et års relevant praksis og godkjenning til å praktisere med diagnostiske medikamenter. Den går over flere uker fordelt på to år, og skal etter planen avsluttes med observasjonspraksis på en øyeavdeling. - For de av våre deltakere som er ansatt på en øyeavdeling er dette ikke noe problem, der ble avtale med øyeavdelin- gene underskrevet før optikerne startet på utdanningen, forteller dekan Janne Dugstad ved AFOS. – Problemet har startet med de andre, under ti deltakerene, som skal ha fem dagers observasjonspraksis. Overraskende Hun forteller at problemene kom overraskende. Vurderingene som ble gjort i forkant av kurset av folk som jobbet på øyeavdelinger, skulle tilsi at det å ha en student som observatør i fem dager ikke ville være noe problem for avdelingene. - Studentene skal ikke delta i noe arbeid, de skal bare observere forskjellige undersøkelser, se på ulike kasus og føre loggbok, sier Janne. – Det er heller ikke noe krav om at disse fem observasjonsdagene må følge etter hverandre. Likevel synes øyeavdelingene at det ikke er gjennomførbart. Janne Dugstad forteller at det er sendt ut brev til 5 helseforetak med spørsmål om de kan ta i mot en student. Svarene har sprikt. Noen har sagt ja, andre har sagt nei, mens atter andre ennå ikke har svart. - Jeg ble overrasket over at vår henvendelse til øyeavdelingene er blitt oversendt øyelegeforeningen til vurdering og uttalelse, sier hun. – Det er nok svært uvanlig at spesialistforeningene involverer seg i en så liten sak som 5 dagers observasjon tross alt er. Og øyelegeforeningen argumenterer i sitt svar med at denne etterutdanningen har fagpolitiske konsekvenser for ortoptistene. Ingen optiker blir ortoptist av denne utdanningen Dekan Janne Dugstad på Avdeling for optometri og synsvitenskap forteller at det er problemer med gjennomføringen av en praksisuke for kurset i pediatrisk optometri og ortoptikk. 10 Optikeren 3/2010 med 5 dagers observasjonspraksis, om de er redde for det. Det er vanskelig å forstå at det å skolere optikerne som arbeider med barn ute i førstelinjen, og la dem få innblikk i hvordan øyeavdelingene håndterer barna de henviser, har noe annet enn positiv effekt både for barnet og tverrfaglig samarbeid. Det kan ikke være negativt for noen! - Formålet er bedre vurdering av barn Dugstad forteller at formålet med utdanningen er å gjøre optikere i praksis i stand til å vurdere barn bedre, blant annet om henvisning av pasienten er nødvendig eller ikke. Det å forstå egne begrensninger er også en del av kurset. Barn som kommer til optiker er i utgangspunktet barn som ikke faller inn under en offentlig ordning. Utdanningen er forskningsbasert, kvalitetssikret og akkreditert på masternivå, hvor utdanningspersonellet fyller kravene (PhD) til å undervise på masternivå. Flere ortoptister underviser på kurset, selv om ingen av dem er norske eller arbeider i Norge. Kunnskapsdepartementet har for øvrig godkjent oppstart av utdanningen. - Et etter min mening positivt innspill fra øyelegeforeningen, går ut på at optikere som skal jobbe spesialisert med barn bør ha et formalisert samarbeid med øyelege. Dette er i tråd med samhandlingsreformen og noe som vi gjerne diskuterer videre med øyelegene. De støtter også prinsipielt faglig kompetanseheving som kan gi økt rekruttering av optikere til offentlige stillinger , sier Janne Dugstad. På spørsmål om hva som nå gjøres for at disse under 10 kursdeltakerne skal få fullført sin utdanning, svarer hun at AFOS har lagt fram problemet for Helseog omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, som er kjent med gjennomføringen av etterutdanningen. så Nå og med g for dejeve sk nner i o h rnh LACREONTM-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt 100 % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 80 60 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 40 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Tid (timer) Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2010. Nyheter Kjempegod Brillekjøp i ferieland idé fra C-Optikk Ta med deg brilleseddel hvis du skal kjøpe brille i Thailand, er Roar M. Stenslands råd i denne artikkelen, men regn ikke med at det er billig. Som mangeårig overvintrer i Thailand vet Stensland hva han snakker om! Tekst og foto: Inger Lewandowski Som kjent skal optiker alltid levere ut bruksanvisning sammen med brillene. Blant annet er det viktig at brillebrukerne vet at de skal ta brillen av med begge hender og ikke bare en. Det er også viktig at de vet at de ikke skal legge brillen fra seg med glassene ned og at de vet hvordan brillen skal rengjøres. C-Optikk-medlemmene har i lang tid levert ut bruksanvisning med denne informasjonen til alle sine kunder. Nytt er at de i tillegg har trykket bruksanvisningen på pussekluter som de deler ut. Se bilde! Vi gratulerer C-Optikk med en kjempegod idé! Tekst: Roar M. Stensland, Phuket, Thailand Her på Phuket har antall brillebutikker eksplodert de siste 5 årene. Moderne fine butikker, påfallende store lysmengder, de har åpent utover mørke kvelder, og du finner stort sett bare kjente designfatninger. Du finner ikke enkle rimelige fatninger som for eksempelvis lesebriller. Du betjenes av unge vakre damer som behersker autorefraktor. Noen har skilt med ”optiker” andre med ”optometrist”. Når en reiser spørsmålet om hvor de har studie fra, er de bare hoderystende, kun korte kurs fra en weekend og opp til en uke. Jeg har vært inne i mange av disse forretningene og samtlige har autorefraktor, prøvekasse og noen få foropterhode. Det finnes ikke et håndinstrument, tonometer eller spaltelampe, heller ikke hos de som selger linser. Når en spør om de måler øyetrykket forstår de ikke spørsmålet. De har tilsynelatende aldri hørt om det. Men å selge kostbare briller, ja det kan de. Og gjett om turistene kjøper ”billige” briller. Nei, de er faktisk ikke helt billige, det er noe bare turistene tror. Det er vanskelig å få kjøpt en lesebrille under 8000 Bht, 1.600,00 kr. Flott fatning, men kun ubehandlede plastglass, enkle sph. Jeg har bosted sammen med mange svensker, de fleste i presbyop alder med meg som eldstemann. Fra tid til annen kommer brillekjøpere som er skuffet av forskjellige grunner, og ber om råd. De fleste forstår at når brillen er ferdig innslipt har jeg ingen råd å gi. De som hen- vender seg med spørsmål om reklamasjon, blir hva jeg har erfart, mottatt med at de ikke kan forstå, da dette er en førsteklasses brille. For de som spør meg før de kjøper brille er mitt råd følgende: Ha med dere en oppdatert brilleseddel hjemmefra, synsundersøkelsen her nede er for primitiv. For ca. 4 måneder siden ble en dame i presbyop alder laserbehandlet for sin hypermetropi. Etter behandlingen var det en restrefraksjon Vs. +2,25. Hs. emmetrop. Hvilket råd skal en gi? For noen dager siden kom en beboer her og viste meg begeistret 4 par briller som var betalt med 115.000 Bht, 23.000,00 kr. Men under samtalen forteller han om synsopplevelser som fikk meg til å stusse. Jeg sendte han til sykehus her og konsulterte øyelege. Tensjon 28/37 og langt fremskreden glaukom. Sunn og frisk mann i slutten av femtiårene, tidligere passasjerflyver, flyr nå eget helikopter hjemme. Refraksjonert hos optometrist her i Phuket for to uker siden. Jeg nekter å tro at dette glaukom hadde blitt oversett hos optiker på våre breddegrader. Derfor er mitt råd til potensielle brillekjøpere i ferieparadisene: Ha en oppdatert brilleseddel med hjemmefra. Når noen har fortalt deg at brillekjøp i utlandet betaler hele ferieturen, så tenk deg om. Det er nemlig tøv og tull, og du har ingen reklamasjonsmulighet. Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no 12 Optikeren 3/2010 Nyheter NOFs leder om fortid og framtid Styreleder Hans Torvald Haugo ønsket landsmøtet og generalforsamlingen velkommen til Trondheim med å oppsummere de viktigste tingene som styrene jobber med. Før avreise søndag ettermiddag holdt han et innlegg om framtidens muligheter og utfordringer. Referert av Inger Lewandowski Medlemskap og organisasjon i prosjekt 2012 I 2009 ble det på generalforsamlingen i Synsinformasjon (SI) kjent at Brilleland hadde valgt å melde seg ut, en nyhet som ble mottatt med beklagelse, men likevel med respekt for valget som var fattet. Hans Torvald Haugo kunne fortelle at organisasjonen har hatt god dialog og meningsutveksling med Brilleland, selv om SI ikke har klart å møte Brillelands ønsker på en slik måte at de har valgt å melde seg inn igjen. Prosjekt 2012 som ble presentert som et punkt både under landsmøteforhandlingene og på generalforsamlingen, går ut på å nedsette et utvalg som skal se på organisasjonsmodellen, forholdet mellom de to organisasjonene, NOF og SI, reglene for inn- og utmeldinger og for medlemskap. - Målet er å finne organisasjonsformer og tilhørende vedtekter som vil tjene bransjen i fremtiden, som det er bredest mulig enighet om, som ikke inneholder store fortolkningsmuligheter og som er enkle å praktisere, sa Hans Torvald Haugo. Et diskusjonsutkast skal fremlegges på årsmøtene i 2011 for så å bli bearbeidet fram mot endelig vedtak på årsmøtene i 2012. Merverdiavgift og reklamasjonsrett To store og viktige prosjekter som kan komme til å koste mye for Synsinformasjon er utredning av spørsmål rundt merverdiavgift og spørsmålet om to eller fem års reklamasjonsrett på briller. Dette er prinsipielt viktige saker for hele bransjen, som kan føre til at styrene må bruke av oppspart kapital, sa Hugo. 14 Optikeren 3/2010 Sekretariatet Bemanningen i sekretariatet er økt og kostnadsbesparende rutiner reduserer driftsutgiftene på kort og lang sikt. Andelen ekstern hjelp reduseres. Dessuten har styrene fokus på færre prosjekter og sier nå nei til flere henvendelser med bakgrunn i nettopp vedtatte strategier og fokus på nytteverdien for bransjen. Verdens Synsdag og Optometry Giving Sight Samarbeidet med Norges Blindeforbund om Verdens synsdag vil fortsette også i 2010. Optometry Giving Sight (OGS) er nå fullverdig etablert i Norge og det arbeides med å synliggjøre og profilere den viktige jobben som ligger her. Markedsinformasjon Nyhetsbyrået Newswire har på vegne av organisasjonene sendt ut en rekke pressemeldinger i løpet av året som har gått, og flere av dem har blitt gode nyhetssaker i aviser over hele landet. Mange saker i styrene Til tross for at styrene har blitt flinkere til å prioritere saker, blir listen over saker som har vært oppe lang og spenner fra utdanning, internasjonalt arbeid, samarbeid med andre organisasjoner og faggrupper til høringsuttalelser, kommunikasjon, statistikk og kjedekontakt. Hans Torvald Haugo avsluttet sin velkomsttale med å fortelle at Norges Optikerforbund i større grad enn før nå inviteres av myndighetene til å være med på råd når endringer skal gjennomføres. - Dette må vi tenke på som en stor seier, sa han. – Tidligere fikk vi aldri være med der utviklingen skjer – mens det nå er et ønske om å lytte til våre råd! Fremtidens optiker Under tittelen ”Er du tøff nok for fremtiden?” holdt Hans Torvald Haugo siste innlegg på fagkonferansen søndag ettermiddag. Her skisserte han mulige fremtidsscenarier, hvor blant annet effektivisering og innsparing i det offentlige helsevesenet vil åpne for at private aktører får innpass på flere områder enn før. Bedre teknologi vil bidra til å minske skillelinjene mellom helsefagene. Antagelig vil fremtidens optiker stille mer diagnoser, men hva skjer med refraksjonen? Vil den bli glemt av optikerne? Ønsker vi at andre skal ta over denne delen av faget? - Det er viktig at vi optikere skal gi råd ut fra dokumenterte kunnskaper og ikke følelser, sa Haugo, og trodde at dette er noe man vil bli utfordret på. En aldrende befolkning På grunn av en aldrende befolkning vil framtidens samfunn ha mer av alle slags øyesykdommer, AMD, DM, katarakt etc. Spørsmålet blir hvem som skal ta seg av disse. Skal det utdannes flere øyeleger? Eller kan man se for seg at det dukker opp nye yrkesgrupper? - I Storbritannia har helsemyndighetene nylig gått i spissen for å gi foreløpig 30 optikere videreutdanning i terapeutiske medikamenter. Det var ikke et uttalt ønske fra optikerorganisasjonene, men myndighetene så nytten av at optikere har denne typen kompetanse og fikk saken igjennom, fortalte Haugo. – Mon tro om norske optikere vil bruke terapeutiske i fremtiden? Spørsmålet er om samfunnet ønsker dette. Alt går fortere enn før og teknologien vil føre til flere likeheter innen ulike helsefag. Helse-Norge må spare penger og det blir et spørsmål om fordeling av de Nyheter ressursene som finnes. Forsvarlighetsprinsippet gir muligheter til glidende overganger mellom faggruppene, men det krever kompetanse. Knappe ressurser og krav til effektivitet må ikke senke kravet til etikk og moral. Fra myndighetene vil det stadig komme økte krav til produktivitet, og fra pasienten vil kravet være bedre kommunikasjon. Mange muligheter for optometrien Optometriens muligheter er mange, mente Hans Torvald Haugo. Optometrien er et ungt og dynamisk fag, som er på fremgang over hele verden. Optikeren har kunnskap som er nyttig for befolkningen, og optometrien er tilpasningsdyktig, samtidig som konkurranse ikke er et nytt fenomen for denne yrkesgruppen, da de fleste driver innen det private. I tillegg er det i Norge mye positiv tilbakemelding fra myndighetene. En engasjert Hans Torvald Haugo talte til landsmøte- og fagkonferansedeltakerne i Trondheim. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 3/2010 15 Profil: Hans Bjørn Bakketeig Anonym i Norge – heltestatus i Moldova Hans Bjørn Bakketeig ble på årets landsmøte tildelt samfunnsprisen for sitt uegennyttige arbeid for synshemmede i Moldova – et land hvor han har kontakt med folk på alle nivåer, fra synshemmede Daniel (14) til ministre og samfunnstopper. – Det som driver meg er gleden ved å se at det nytter, sier han til Optikeren. Tekst: Inger Lewandowski Hans Bjørn Bakketeig ler når jeg sier at det finnes folk som mener at han er en helt i Moldova, men han bekrefter at det faktisk er sant. - Jeg har et stort kontaktnett med mange gode samarbeidspartnere der nede, og myndighetene vil gjerne ha meg ned. Ved mitt neste besøk i slutten av mai har statsministeren invitert til en stor rundebordskonferanse om synshemmede, sier han stolt. Vi sitter i et møterom på Hans Bjørn Bakketeigs arbeidsplass, Hjelpemiddelsentralen i Hordaland. Utrustet med en stor blomsterbukett fra Norges Optikerforbund i forbindelse med at Hans Bjørn Bakketeig mottok NOFs samfunnspris, ble jeg kort tid forut hentet på Bergen Lufthavn Flesland. Og blomstene som skulle blitt overlevert i forbindelse med NOFs landsmøte få dager tidligere, blir tatt godt imot. Hans Bjørn ble nemlig forhindret fra å komme til Trondheim på grunn av ettervirkningene av askeskyene og vulkanutbruddet på Island. - Myndighetskontakt helt nødvendig Hvordan har du greid å få kontakter helt opp på høyeste politiske nivå i Moldova? - Da jeg var der nede i januar i år, sier Hans Bjørn (og avslører at den planlagte mai-turen blir den tredje i 2010) – ville visesosialministeren vite hva vi i organisasjonen Hjelp Moldova faktisk gjør. Vi på vår side vil gjerne vite hva myndighetene ønsker, for det er viktig at landet selv tar mer ansvar for blant annet synssenteret som ble etablert for et år siden. Visesosialministeren ønsket å diskutere dette med statsministeren, som nå altså har tatt initiativet til en rundebordskonferanse. Hans Bjørn Bakketeig er klar på at det er utrolig viktig å ha god kontakt med 16 Optikeren 3/2010 myndighetene. – Uten denne kontakten blir vårt arbeid i all fremtid avhengig av pengestøtte utenfra, mens målsettingen jo må være at oppgavene etter hvert tas over av de lokale fagfolkene og det offentlige systemet. Men veien fram til kontakten med statsministeren har sikkert vært lang. Hvordan begynte ditt engasjement? - Egentlig startet mitt bistandsengasjement i Polen i 1995. Bakgrunnen var en artikkel i Synspedagogen av Arne Tømta, hvor han fortalte om sitt arbeid i Polen. Jeg ble så tent på dette at jeg tok en telefon til Arne og tilbød min hjelp til prosjektet ”Trygt ly”. Her var jeg engasjert helt til jeg ble kontaktet av organisasjonen ”Hjelp Moldova” i 2000. Organisasjonen Hjelp Moldova Hans Bjørn forteller at Hjelp Moldova som startet sitt arbeid i Moldova i 1994, gjennom alle årene har hatt et nært og godt samarbeid med den moldovske organisasjonen Sociatate Filantropica Help. Bistand har blitt gitt til mange prosjekter og formål opp gjennom årene, blant annet rent drikkevann til en landsby, rehabilitering av barnehager og skoler og rehabilitering og renovering av bad og sanitæranlegg på flere sykehus. I tillegg er det gitt mye utstyr til sykehusene fra ulike givere i Norge. - Vi sørger alltid for at det utstyret vi sender til Moldova er i stand og fullt brukbart, sier Hans Bjørn og forteller at det totalt er sendt rundt 60 trailerlass (verdi 10 talls millioner) med forskjellig utstyr. I tillegg er det donert to brannbiler og 2-3 ambulanser. Giverne og støttespillerne er mange, og i hele sju år støttet Utenriksdepartementet forskjellige pro- sjekter med til sammen 7 – 8 millioner kroner. Offentlig støtte fra staten Norge var et svært viktig bidrag som gjorde det lettere å få kontakter i Moldova. Nå har organisasjonen sterke støttespillere som Statoil og Grieg Foundation, foruten en hel rekke andre. Blindeskolen i Belti Etter at Hans Bjørn kom med i organisasjonen har den etter hvert konsentrert seg stadig mer om hjelp til synshemmede, og har nylig bestemt at dette skal være hovedsatsingsområdet framover. Som liten organisasjon er det ikke mulig å hjelpe over alt. Likevel er ikke dette til hinder for at en tuberkuloserammet familie i 2009 fikk et splitter nytt hus. - Og i år har de fått ei ku, ler Hans Bjørn og viser meg bilder fra innvielsen av det nye huset som ble en høytidelig sak, hvor den russiskkatolske presten velsignet alle rommene før familien kunne flytte inn, og bilde av kua (eller var det en kalv?) sammen med en strålende fornøyd eier. En av de første oppgavene Hans Bjørn Bakketeig fikk i organisasjonen var knyttet til en internatskole for blinde og svaksynte i landets neststørste by, Belti, i Nord-Moldova. Tidligere leder i Hjelp Moldova, Arne Kåstad, skriver i et brev til Norges Optikerforbund: ”Det fantes ingen fremtid for disse barna. Stedet var bare en oppbevaringsplass. Vi bestemte oss for å forsøke å skaffe utstyr og kompetanse, slik at de blinde og svaksynte kunne fungere i samfunnet senere. Vi tok kontakt med Hjelpemiddelsentralen i Hordaland og kom dermed i kontakt med Hans Bjørn. …. Dette ble starten på et eventyr! Et eventyr der Hans Bjørn var arkitekten, pådriveren og inspiratoren.” Hans Bjørn selv forteller gjerne om Profil: Hans Bjørn Bakketeig Hans Bjørn Bakketeig fikk NOFs samfunnspris for 2010. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 3/2010 17 Profil: Hans Bjørn Bakketeig - Men vi trenger stadig utstyr, blant annet mangler vi en del i den nordlige delen av landet, og jeg vil benytte anledningen til å oppfordre kollegaer og andre som leser dette til å tenke på Moldova hvis de har utstyr som de selv ikke trenger. Vi trenger også økonomisk støtte til innkjøp av synshjelpemiddel/briller til de synshemmede. I ”moldova-nytt” (som ligger ute på Internett) betegnes kompetansesenteret for svaksynte som kronen på verket etter åtte års målrettet arbeid. Åpningen for et år siden gikk ikke stille for seg. Viseministeren for sosialdepartementet klipte snora sammen med Hans Bjørn og Tatiana, og de ble alle intervjuet på moldovsk dagsrevy i beste sendetid. Før Hans Bjørn Bakketeig ble engasjert i Moldova fantes det ikke noe tilbud til de synshemmede. ”En makeløs person denne Hans Bjørn fra Norge,” uttalte den fremste eksperten på synshemning i Moldova, oftalmolog og professor dr Valeriu Cusnir. Hans Bjørn Bakketeig intervjues av den Moldovske dagsrevyen i forbindelse med åpningen av Kompetansesentert for svaksynte i april i 2009. Foto: Kåre Ness oppgaven som gjorde et sterkt inntrykk på ham. Han startet opp med å kartlegge behovet og oppdaget blant annet at flere av barna på skolen faktisk verken var blinde eller svaksynte, men manglet korreksjonsmiddel. - Men jeg så at denne måten å arbeide på ble feil, sier Hans Bjørn. – Jeg forstod at vi måtte skaffe utstyr og lære opp folk der nede til å ta seg av synstestingen og kartleggingen, og da det ikke finnes optikere, ble det øyelegene som måtte læres opp. (- Vi har for øvrig vært i kontakt med universitetet med tanke på oppstart av en utdanning av optikere, skyter han inn som et apropos.) Utdanning av øyeleger - Dermed startet et utdanningsopplegg for øyelegene, og per i dag har alle offentlig ansatte øyeleger (ca 200) gjennomgått et tre dagers kurs i svaksyntoptikk. Optiker Jan Idar Løndal var lenge med på dette opplegget. Det samme var Jon Engebretsen fra Multioptikk. Morten Evensen gjorde en meget god jobb med å montere utstyr. Man skulle tro at øyelegene ville ta imot et svaksyntkurs med åpne armer, men slik var det ikke. De ønsket rett og slett ikke å ta i bruk utstyret som var skaffet til veie og var svært skeptiske til nye metoder. Men heldigvis ble de etter hvert 18 Optikeren 3/2010 overbevist om at utstyret burde tas i bruk og at metodene var gode. Det at øyelegene måtte dele skolebenken sammen førte også til at de har fått et mye bedre forhold seg imellom. Slik var det ikke før. Øyelege Jan Askvik har gjennom flere kurs introdusert moderne øyekirurgi for sine kollegaer i Moldova. Seks sykehus har fått operasjonsutstyr for cataract (fako) og ulike typer lasere. Nytt kompetansesenter En av øyelegene som deltok på svaksyntkurset var Tatiana Ghidirimschi, som siden har blitt en uerstattelig støttespiller for Hjelp Moldovas arbeid og en svært god venn av Hans Bjørn. - Tatiana tar nå sin doktorgrad på svaksyntoptikk, og er leder for vårt nye kompetansesenter som ble åpnet for et år siden, forteller han. – Kompetansesenteret driver opplæring og får henvist vanskelige tilfeller fra de offentlige øyepoliklinikkene rundt omkring i Moldova. Alle disse har for øvrig fått nødvendig synsprøve- og øyelegeutstyr av oss. Mye av dette er kommet fra norske øyelegesentre, noe kom inn etter en notis i Optikeren, mens atter annet er blitt kjøpt nytt. Mitt og øyelege Jan Askviks nettverk er viktige. Norske leverandører er svært positive, og ikke mange tjener penger på oss! sier Hans Bjørn fornøyd. Ventet en hel dag i porten Tidligere leder i Hjelp Moldova Arne Kårstad skriver i brevet til Norges Optikerforbund at nær 2000 barn har blitt utredet og at det fleste av disse har fått hjelp. - Ja, totalt dreier det seg nok om nær 4000 personer, barn og voksne, som har blitt utredet. Mange av disse har fått individuelle løsninger som er finansiert av innsamlede midler. I løpet av det første året kompetansesenteret har eksisterte har mellom 600 og 700 fått hjelp. Det var altså på blindeskolen i Belti det hele begynte, og til ”moldova-nytt” forteller en mor om sønnen Daniel som stod en hel dag og ventet ved skoleporten på at Hans Bjørn skulle komme. Han trivdes ikke ved blindeskolen og Hans Bjørns besøk ga håp om hjelp. Etter et besøk ved synssenteret i hovedstaden Chisinau og grundig utredning og testing av Tatiana og Hans Bjørn kunne han og moren dra hjem med nytt lese-TV, lupebrille og briller med filter. Han var klar for vanlig klasse i vanlig skole. - Det er enkeltskjebner som går inn på meg, sier Hans Bjørn. – Kanskje særlig multifunksjonshemmede barn som ofte er etterlatt i Moldova med besteforeldre mens foreldrene er på jobb i utlandet. Han innrømmer at oppholdene i Moldova kan være en sterk påkjenning og kontrasten til Norge desto større. – Alle drar i meg og har ønsker, og jeg kan ikke hjelpe alle! Det kan være tøft, og det Profil: Hans Bjørn Bakketeig kan ta tid å bearbeide følelsene når jeg har kommet hjem. - Gir meg et kick å lykkes Hva er det som driver deg? - Jeg synes jeg er ubeskrivelig heldig som får drive med dette. Jeg kan se at det vi gjør nytter og at det gjør en enorm forskjell for folk der nede. Og det er et fantastisk folkeslag, som har svært lite. Eksempelvis tjente Tatiana som øyelege 50 US dollar per måned. Det er under FNs fattigdomsgrense! Hyggelig er det å oppleve at øyelegene sier at ”dere kom til oss med kompetanse, utstyr og sosialt samvær”. - Dessuten er jeg glad i utfordringer og føler nok et slags kick når jeg kommer dit jeg vil, og for meg er det en stor glede i det å kunne hjelpe. Hver ny tur byr på et nytt program, som ofte må endres på kort varsel. Fleksibilitet er en nødvendighet. Dette arbeidet har uten tvil vært min beste kompetanseheving. Idealisme og ulønnet arbeid Hans Bjørn Bakketeig kom inn i organisasjonen Hjelp Moldova i 2000 og overtok ansvaret for synshemmede kort tid etter. Fra 2008 er han organisasjonens leder. Alt skjer på fritiden og i feriene, og alt er ulønnet arbeid. - Vi har ingen administrasjonskostnader. Alle jobber gratis! Kun reise og opphold betales av organisasjonen. Det er også viktig å merke seg at ingen i Moldova får penger. Drift av senteret som de første tre årene betales av Hjelp Moldova, går via organisasjonens konto i Moldova. Det er også viktig at vi aldri lover noe vi ikke er ett hundre prosent sikre på at vi kan holde. Vi sier som oftest at vi skal gjøre så godt vi kan. Det å love noe som vi siden kanskje må trekke oss på, er det samme som å svekke tilliten hos våre samarbeidspartnere! Hans Bjørn benytter også anledningen til å rose Hjelpemiddelsentralen i Hordaland, hvor han har vært ansatt i 23 år. Her trives han svært godt og har stadig masse utfordringer og et variert arbeid. Dessuten bidrar hjelpemiddelsentralen med utstyr og er positive til det arbeidet som gjøres i Hjelp Moldova gjennom tilrettelegging av Hans Bjørns arbeid, slik at han ved behov kan reise til Moldova. Også Hans Bjørns kone og barn er positive, selv om de ikke selv deltar direkte i arbeidet i Moldova. - Men min kone er god på korrektur og hun hjelper til med å skrive søknader etc, En bruker rørt til tårer kan for første gang se bokstavene på leseprøven. Foto: Kåre Ness sier Hans Bjørn, som gjennomsnittlig er i Moldova fem ganger i året og som har kontakt med samarbeidspartneren Tatiana og andre hver eneste uke året igjennom. Jazz og godt humør Du jobber mye med å hjelpe Moldova, men har likevel tid til å engasjere deg i Osøren Blues og Jazzfestival. - Ja jeg har økonomiansvaret for festivalen. Musikk er glede og som gammel musiker er dette noe som passer meg! Før i tiden spilte jeg nemlig trommer i et band! Det passer jo godt inn med det som blir sagt om deg at du alltid har et godt humør og at du ofte er sistemann til sengs i godt lag. - Jeg liker meg sosialt, og synes ikke det er noen grunn til ikke å være i godt humør. Kanskje jobber jeg litt mye, men det betyr også at det er viktig å ha noen å snakke med, slik at man ikke brenner inne med ting, avlutter Hans Bjørn Bakketeig som gleder seg til å dra til Moldova i slutten av mai. Der venter ikke bare ministere og samarbeidspartnere, men også små og store synshemmede på ham. For mange betyr besøket hans intet mindre enn et nytt liv! Faktarubrikk • Størrelse Moldova: 33.843 kvadrat- kilometer (Norge: 324.000 kv.km) • Innbyggertall Moldova: ca 4,3 millioner (Norge: 4,7 mill.) • Brutto nasjonalprodukt: 10 mrd USDollar (Norge: 373 mrd USDollar) • Forventet levealder Moldova: 70 år (Norge: 80 år) • Informasjon om organisasjonen Hjelp Moldova kan leses på : www.hjelp-moldova.no • Filmen ”Europas Bakgård”, lagd av Corax Film, blir vist på NRK i løpet av våren. Her blir man kjent med hver- dagen i Europas fattigste land, hvor utdanning, helsesystem, landbruk og industri har gått i oppløsning etter Sovjetunionens fall. (Kilde: www.corax.no) • Hjelp Moldova vurderer å ta med optikere og andre ned til Moldova høsten 2010. Interesserte kan melde seg til Hans Bjørn Bakketeig på e-post: hans.bjorn.bakketeig@nav.no • Synsprøveutstyr trengs fortsatt til Nord-Moldova. Ta kontakt med Hans Bjørn hvis dere har noe som dere ønsker å gi bort. Kilder: www.cia.gov, www.hjelp-moldova. no og Hans Bjørn Bakketeig Optikeren 3/2010 19 Fagkonferanse Alexander Skau: Medisinske henvisninger Skau er overlege ved øyeavdelingen i Bodø og for tiden leder av Norsk Oftalmologisk Forening. Hans anliggende var å forbedre henvisningene fra optiker til (øye)lege. Referert av Stein Bruun En god henvisning er helt avgjørende for å kunne prioritere pasienter – rett behandling til rett tid og på rett sted. Henvisninger er lovpålagt i Helsepersonelloven (HPL). Optikere har ikke lenger noen egen regulerende forskrift, forsvarlighetsprinsippet i HPL §4 er det som gjelder. Henvisninger er et verktøy som dekker flere formål: • Rekvirering av øyeblikkelig hjelp • Søknad om konsultasjon eller innleggelse • Formidling av administrative og helsefaglige opplysninger • Grunnlag for vurdering og prioritering av den enkelte pasient • Opplysning til interne og eksterne registreringer med hensyn til kapasitet/ventelister Når det gjelder henvisningsrett bekreftet Skau at dette er noe optikere har hatt hele tiden og ikke bare ved øyeblikkelig hjelp. Problemet har vært at optikerhenvisninger ikke har utløst ”epikrisetakst” slik som ved henvisning fra allmennlege – altså et økonomisk og ikke et faglig forhold. Som kjent er denne forskjellsbehandlingen ikke lenger aktuell. Henvisningsskjemaet Når det gjelder selve henvisningen understreket Skau nødvendigheten av å fylle ut begge sider i henvisningen, del en skal beholdes av spesialisten, den andre sender han (spesialisten) til Helfo – Helseøkonomiforvaltningen. Det er viktig å føre på både fødselsnummer og personnummer – 11 siffer. Optikere skal i henvisningen bruke ICPC kodeverket (det samme som allmennpraktikere) og ikke ICD10. I dette kodeverket er F 1 – F 29 symptombasert beskrivelse, mens F 70 – F 99 er diagnoser (tentative) For å gi mottaker av henvisningen et godt beslutningsgrunnlag må følgende momenter være med under anamnesen: • Plager • Debut • Varighet • Heriditet • Tidligere øyeplager/skader • Er eventuelt under behandling/opp følging av andre. Det er meget viktig å stille de rette spørs- målene, for eksempel flytere? lysglimt? nedsatt visus? smerter? Dato og underskrift fra henviser er nødvendig, stempel med navn (og ID-nummer) er praktisk. Husk at en henvisning er personlig knyttet til henviseren (optikeren) og ikke bare til et firma. Alle relevante funn må med, bruk eventuelt vedlegg. Det å kunne prioritere riktig innebærer både etikk, likhetsprinsippet og god samfunnsøkonomi. LEON-prinsippet er fastslått av WHO. Saksgangen ved behandling av henvisninger til spesialist innebærer også at henvisningen kan bli returnert fordi viktige opplysninger mangler eller er mangelfulle. Hvem som har rett til helsehjelp eller ikke, kan være vanskelig å avgjøre. Skau brukte her som eksempel AMD av eksudativ type med metamorfopsier og hurtig synstap som en tilstand med rett til helsehjelp, mens en ”tørr”, stabil AMD ikke i samme grad har denne retten. Screening i øyefaget Skau kom til slutt inn på effekten av screening i øyefaget. Generell screening kan fort bli lite kostnadseffektivt og kan føre til unødige henvisninger – falske positiver. Han nevnte som et slående eksempel at dersom man ønsket å ”screene” for malingt melanom i øyet måtte man undersøke 140 000 øyne for å finne ett tilfelle (24 000 øyne ved alder >65 år.) Det finnes imidlertid enkelte områder der screening kan ha tilfredsstillende kost-nytte effekt, som for eksempel ved diabetes, kanskje også ved måling av IOP. Skau ønsket som et mål å arbeide for et tilfredsstillende samarbeide mellom optikere og øyeleger, både på det lokale plan og på organisasjonsplanet. Øyelege og leder i øyelegeforeningen Alexander Skau i munter passiar med Tone Walberg. Foto: Inger Lewandowski 20 Optikeren 3/2010 Reduserer REFLEKSER 5 hindringer til klart syn. BELEGG www.essilor.no www.crizal.com RIPER STØV VANN KLARE OG RENE CRIZAL GLASS. Essilor® and Crizal® are registred trademark of Essilor International. © Photos GETTY / CORBIS. BELEGG PÅ VANLIGE GLASS. Fagkonferanse Trevor Warburton: Record keeping – How to stay out of trouble Warburton er optometrist som har arbeidet i privat praksis i Manchester siden 1979. Blant mange verv innen optometrien er han også rådgiver for AOP (Association of Optometrists) i spørsmål og tvister som regulerer optometriens kliniske hverdag. Referert av Gaute Mohn Jenssen Trevor Warburton: Screening and diabetic retinopaty Trevor Warburton tok oss igjennom screeningsprosedyrer for diabetes retinopati. Referert av Therese Backe Martiniussen I følge Trevor Warburton beveger England seg i retning USA når det gjelder økning av antall klager og rettssaker mot optikere. Vår beste forebygging og forsvar mot dette er enkelt sier han med et smil om munnen – gjør de rette tingene og journalfør dem! Det er viktig å nedtegne negative funn, samt hva du selv sier og hva pasienten sier. Warburton sa at man må skrive ned hva man faktisk finner og hva man ikke finner, i tillegg til de råd som optikeren gir, og konklusjonen. Ulike optotekniske forhold som montering, reparasjoner etc bør nedtegnes. Også eventuelle faglige råd som gis pasienter utenom utprøvingsrommet anbefales kartotekført. Dette kan være informasjon gitt per telefon, i venterommet, gitt med skriftlig etc. Warburton anbefalte at vi sammenlikner våre egne eldre kartotekkort med dagens for å se om de nyere journalene gjenspeiler at optometrien har beveget seg betydelig i øyehelseretning. Ut i fra sitt engasjement i AOP har Warburton erfart at det er særlig tre problemområder innen patologi som går igjen når det gjelder pasientklager. Dette gjelder glaukom, netthinnerifter og avløsning samt våt AMD. I forhold til dette presenterte han ulike case fra virkeligheten. Ett av disse omhandlet en 45 år gammel myop mann som alltid hadde oppgitt at han så ”floaters”, men at han mente det hadde tilkommet flere den siste tiden. Hos et besøk hos optiker var visus etter ny refraksjon helt normal og ny brille ble anskaffet. Pasienten kom tilbake til opti- 22 Optikeren 3/2010 ker etter en uke fordi han synes han så noe dårligere med venstre øye. Visus ble målt til 0,8 men korrigert til 1,0 med en svak økning i refraksjonen. Nytt venstre glass ble skiftet uten kostnad. Etter ytterligere to uker opplevde pasienten flere flytere denne gang ledsaget med lysglimt. Han fikk en påfølgende netthinneavløsning og gikk til søksmål mot optikeren. Warburton mente at denne saken kunne bli vanskelig å forsvare fordi optikeren ikke hadde dilatert, og det fantes ikke bevis på at pasienten verken hadde fått en perifer netthinneundersøkelse, blitt kontrollert for pigmentceller i fremre del av glasslegemet (Schafer’s sign) eller blitt informert (muntlig eller skriftlig) om mulige følger av sin tilstand. Jo før en pasient kommer til behandling for en våt AMD desto bedre. Det er derfor viktig at optiker henviser disse pasientene så raskt som mulig. Her anbefalte Warburton oss blant annet å spørre aktuelle pasienter grundig om hvordan de selv oppfatter sin synsreduksjon, hvor raskt den har inntrådt etc. Videre må Amsler test benyttes og hva vi faktisk har gjort og spurt om må ned på papiret. Når det gjelder elektronisk kartotekføring var Warburton opptatt av at det jevnlig tas sikkerhetskopi som lagres på et trygt sted. Han minnet oss om at 31% av databrukere har mistet all informasjon og at det egentlig kun er et tidsspørsmål før 100% av harddiskene vil kollapse! Ved innføring av screeningundersøkelser må det vurderes om kostnadene ved å undersøke mange friske personer står i forhold til nytten som funn av sykdom vil ha for den enkelte pasient eller samfunn. Dersom en sykdom ved hjelp av screening kan oppdages så tidlig at den lett kan behandles, vil undersøkelsen ha stor verdi. Screening av diabetikere passer inn i denne definisjonen. Noen av grunnene til at vi ikke oppdager diabetes retinopati er dårlig bildekvalitet, feiltolkinger, ikke brukt rødfri filter og det at ikke bildene blir forstørret nok. Warburton viste flere eksempler på tolking og feiltolking av bilder. Optikere kan være med på å screene diabetikere i et tett samarbeid med andre helseprofesjoner, mener Warburton. Han jobber på en av klinikkene der de tar imot diabetikere direkte fra fastlegen for fotografering. Disse klinikkene som driver med fotografering av diabetikere, blir sammenlignet og kvalitetssikret slik at alle bruker samme prosedyre og gjør de samme vurderingene. Den som graderer må dokumentere minst 500 undersøkelser i året samt gjennomgå en prøve på nettet. Personen får da en godkjenning i retinal screening. Tidligere ble det tatt 7 bilder av sentrale fundus, men Warburton tar nå kun 2 sentrale bilder (macula og disk), dette for å spare tid. Han anbefaler minimum 3 megapixler og stor skjerm med høy oppløsning for å kunne gjøre en best mulig jobb. Diabetikere er i økende antall, og det er viktig at optikere vet hva de skal se etter for å kunne gjøre jobben som helsearbeider i førstelinjetjenesten. model: skaga 3682 G E N U I N E design: gustav kristensson S C A N D I N AV I A N www.scandinavianeyewear.com E Y E W E A R S I N C E 1 9 4 8 Fagkonferanse Per Nordal: Øyelege-optiker: Samarbeid, grenselinjer og konfliktområder Øyelege Per Nordal er nestleder i øyelegeforeningen og arbeider i privat praksis i Oslo. Han snakket om egne erfaringer fra samarbeid med optiker, grenselinjer mellom øyelegemedisinsk praksis og optikervirksomhet sett fra øyelegenes side, og mulige konfliktområder. Referert av Gro Horgen Vikesdal Nordal startet sitt innlegg med å fortelle at dette var et emne som opptok øyelegene mye, og som har vært diskutert på hvert eneste årsmøte, i hvert fall de siste 10 årene. Videre innledet han med litt informasjon om hver av yrkesgruppene. Øyeleger er utdannede leger og får spesialiseringen etter 4 år i spesialistpraksis eller ved øyeavdeling, kurs i spesialiseringsperioden og 1 år med sideutdannelse. Cirka halvparten av øyelegene arbeider ved øyeavdelinger på sykehus, og halvparten privat, de aller fleste med full trygdeavtale. Kun noen få øyeleger er helprivate, det vil si med full egenbetaling fra pasient. Optiker er utdannet og autorisert helsepersonell, de har god kunnskap om refraksjonering og øyets normalsituasjon og patologi. Optikere arbeider i butikk, hjelpemiddelsentraler, sykehus eller i industrien. Tidligere var optiker håndverker, men det er nå lenge siden. Det er over 40 år siden optikerne begynte å refraksjonere, imot øyelegenes vilje. Alle er nå enige om at optikerne skal refraksjonere og måle trykk. De skal tilpasse briller og kontaktlinser, samt screene kundene for øyesykdommer, det er ”case finding”, og det er et enormt marked. Optikerne trues av internettsalg av briller og kontaktlinser og søker naturlig nok nye arbeidsområder, fra både øyelegenes og ortoptistenes felt. En konsultasjon hos optiker er en full sjekk hvis ikke kunden etterspør noe annet. Dette kan være problematisk hvis øyelegen henviser til optiker kun for brilleutmåling; da trenger de ikke full sjekk. Muligheten for samarbeid mellom øyelege og optiker er store. Optikerne er 24 Optikeren 3/2010 mange, de ser mange pasienter, og de er velutdannede og flinke til å sende videre. Mange øyeleger er glade for at optikere nå har mulighet til å henvise direkte. Vi ønsker alle at øyesykdommer skal diagnostiseres tidlig og få rask behandling! Mulige konflikter Hva protesterer så øyelegene på? De ønsker ikke at optikerne skal være miniøyeleger. De liker det ikke hvis optikere går ut over sine arbeidsområder. De synes muligens at kunden betaler dyrt for en screening av liten verdi. Dette er en internasjonal konfliktsituasjon og gjelder ikke bare i Norge. Øyelegene er imot for mange unødige henvisninger, de ønsker ikke at optikere overtar en del pasientgrupper, og de liker ikke at optikere gir pasienten ”falsk trygghet”. Som eksempel på unødige henvisninger nevner Nordal ”optomap” som et instrument som finner mye unormale funn hos friske pasienter som ikke trenger oppfølging. Videre synsfelt som kan være vanskelig å tolke, eller falske høye trykk på grunn av at pasienten kniper igjen øyet ved lufttonometri. Hva er egentlig case-finding eller screeningsverdien av å undersøke øyebunnen til hele befolkningen hvert andre år? Netthinneavløsning kan jo skje uka etter fundusundersøkelsen. Men, vi lever i et i-land, det gjøres mange undersøkelser selv om det ikke er reell fare for sykdom, og det er betalingsvillighet i befolkningen. Hvilke arbeidsfelter kan så optikere overta? Et område kan være diabetesscreening der det er relativt lett å oppdage endringer. Glaukompasienter vil øyelegene selv følge, men grensetrykk kan følges opp hos optiker. Makulakontroller kan optikere også gjøre. Hvis pasienten har vært hos øyelegen, er ikke nødvendigvis hele øyet undersøkt. Undersøkelsen hos øyelege skal være medisinsk begrunnet, det er et krav fra HELFO. Øyeleger tar bilde av mellom 20 og 40% av sine pasienter, det gjøres hvis det er endringer på papille eller øyebunn. Mellom 20 og 40% av pasientene får målt synsfelt ved mistanke om glaucom, nevrologisk sykdom eller sykdommer som går utover synsfeltet. Øyelegens bekymringer Øyelegene er bekymret over at samarbeidet mellom optikere, øyeleger og ortoptistene ble brutt på forbundsnivå. De håper at øyelegeforbundet og optikerforbundet igjen kan møtes i en NOF-NOFkomité. De er også bekymret over markedsføringen til Interoptik-kjeden (hvis de har Norges beste synsundersøkelse, er da øyelegens nest best?) og optikerens høye undersøkelsespris for en undersøkelse med liten verdi. Lov om helsepersonell (som regulerer optikere) sier at vi skal være nøkterne. Prinsippet om forsvarlighet sier noe om egen begrensning (tolkning av funn, ressursbruk, dyrt for pasient, markedsføring). Nordal sier videre at det jo også har vært klager på øyelegers markedsføring. Både for funduskamera da det var nytt på markedet, og i det siste mot reklame for refraktiv kirurgi. Så det er ikke bare optikere som skal være nøkterne. Norsk oftalmologisk forbund (øyelegeforeningen) er også bekymret over at optikere bedriver massescreening, at Fagkonferanse de har begrenset kompetanse, og at de annonserer at de gjør en medisinsk undersøkelse. I tillegg er det litt diskusjoner rundt utsendelse av epikriser. Øyelegene er bekymret over hvordan den medisinsk sensitive informasjonen som en epikrise er, blir håndtert i optikerpraksiser. Kan for eksempel de som arbeider i butikken få tilgang til den? Noen øyeleger mener at optikere ikke trenger annen informasjon enn den som er relevant for uttak av synshjelpemidler. Per Nordal har selv veldig gode erfaringer fra samarbeid med optiker. Han har i flere år jobbet ved Hansson synssenter og skal nå starte egen praksis sammen med en annen øyelege. Der skal de ha med seg en optiker. Et felt som egner seg ypperlig for samarbeid er blant annet refraktiv kirurgi. I fremtiden Øyeleger ønsker godt utdannede optikere og ønsker nært samarbeid. De ønsker ikke å gi fra seg oftalmomedisinen eller kirurgien. Alle yrkesgrupper passer på sitt – det er naturlig. Målsetningen må være at øyeleger og optikere kan snakke sammen om eventuelle konflikter og at vi blir bedre på hver våre felter. Vi må jobbe for å skaffe gode arbeidsvilkår for både øyelege og optiker. Vi må begge jobbe for å gi befolkningen optimal synshjelp og øyehelse. Øyelege og nestleder i øyelegeforeningen Per Nordal snakket om samarbeid, grenselinjer og konfliktområder mellom optikere og øyeleger. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 3/2010 25 Fagkonferanse Ingeborg Camilla Sylling: Behandlingslinje strabisme hos barn/ungdom under 18 år Sykehuset Innlandet har satt seg som mål å lage behandlingslinjer (pasientforløp). Referert av Stein Bruun Ingebret Mojord: Diagnose av refraktive og patologiske anomalier ved hjelp av corneatopografi Referert av Stein Bruun Sykehuset i Elverum har i lang tid hatt et tverrfaglig opplegg for behandling av strabisme. Andre behandlingslinjer er for eksempel utarbeidet innen demensproblematikk og ved ADHD. Begrunnelsen for dette arbeidet er • Å få ned ventetiden • Sikre at forundersøkelsene ikke blir for gamle • Sikre strukturen i avdelingen. All strabismekirurgi i Hedmark fylke er sentralisert til Elverum. 150 pasienter ble behandlet etter ”linjen” i 2009. Linjen Ingeborg Camilla Sylling Foto: Inger Lewandowski 26 Optikeren 3/2010 skal nå ut på høring og vil senere bli evaluert med jevne mellomrom og vil bli testet ut fra visse kriterier. Innholdet i gode henvisninger vil være: • Personalia • Problemstilling • Bakgrunn, tidligere sykdommer • Aktuell sykehistorie • Øyestatus • Bruk av medisiner • Navn på fastlege Se for øvrig nettsiden til Sjukehuset Innlandet/kunnskapsegget/skjeling. Cornea er meget viktig kunnskapsområde for optikere. 2/3 av all optisk brytning i øyet skjer her. Ingebret Mojord minnet oss om at det egentlig er tårefilmen vi måler, det kan få betydning ved for eksempel ”tørt øye”. Tolking av funnene påvirkes av flere faktorer: • Aksial målinemodus • Tangensial modus • Lokalisering på cornea, særlig i høydeplanet • Refraksjon • Bølgefront Aksiale målinger vil kunne ”glatte” ut overflatetopografien. Dette kan være aktuelt ved tilpassing av kontaktlinser. Tangensial målemodus er imidlertid å foretrekke når man ser etter patologiske forhold. Det finnes flere typer indekser for assymetri: SAI (Surface Assymetri Index) og SRI (Surface Irregularity Index). Et annet måleparameter kan være graden av eksentrisitet. Mojord gikk deretter over til å vise eksempler på patologi der topografiundersøkelser kan spille en rolle. ”Map Dot Fingerprint Dystrofi” er en slik tilstand. Et annet tilfelle viste 11 dioptriers forskjell (K-min/K-max) etter behandling med Lasik. Atopisk keratokonjunktivitt er en tilstand der corneas overflate kan bli meget uregelmessig. Topografi kan bekrefte og lokalisere dette. Ptrygium, Marginal dystrofi(Terrien) og Pelucid dystrofi (”Kissing Birds”) er alle eksempler på tilstander der topografi kan være nyttig. Et annet viktig område er å følge eventuell progresjon av keratokonus. Dette er blitt meget aktuelt der man vurderer behandling med CXL (Corneal CrossLinking). Avslutningsvis anbefalte Mojord sterkt anskaffelse av en god topograf! Fagkonferanse Ingebret Mojord: ”Et rødt øye” Fjorårets forbilde Ingebret Mojord, er en aktiv og uredd optiker som liker å være i førstelinjetjenesten. Han holdt et underholdende og nyttig foredrag om det å vurdere et rødt øye. Hans seanse startet med en oppvekkende sirene; Vær OBS på røde øyne! Referert av Therese Backe Martiniussen Ingebret gjør det klart at vi må ha en mening, kunnskap og trening i hva man skal gjøre med et rødt øye som spaserer inn i butikken. Cornea er også vårt fagområde. Mojord og Thoresen har en kundevennlig politikk der de gir ut telefonnummer til sine kunder og oppfordrer dem til å ringe utenfor arbeidstid dersom det dukker opp problemer. Det er noen enkle spørsmål vi skal stille oss når et øye er rødt: • Hvorfor er det rødt? • Når og hvordan oppstod problemene? • Er det vondt? • Er det synstap? Fotofobi? Entopiske fenomen? • Hvordan er okulær og allmenn helsetilstand? • Er det andre faktorer? (Kontaktlinser med mer) • Beskriv funnene dine! Graden av rødhet kan deles i tre. En dyprød farge kan være på grunn av blødning. En noe lysere farge kan indikere dilatasjon av blodkar i choroidea mens en lyserød farge kan indikere problemer i conjunktiva. En kunstnerisk fremstilling av rødhet og fargen rød ble gitt med mange flotte bilder. Man må ha en plan å jobbe etter. De forskjellige lærebøker har sine inndelinger. Hver og en må finne sitt system å jobbe etter. Generelt kan man si at en inflammasjon kjennetegnes av rødhet, varme, hevelse, smerte og utflod. Et rødt øye kan også skyldes hudproblemer. Boka Eye and Skin Diseases anbefales. Huden og det ytre øyet er utviklet fra samme type celler i fosterstadiet slik at forskjellige hudsykdommer slik som acne rosacea, lupus, psoriasis og atopisk eksem kan gi problemer i øyet. Dette er noe optikere må ha kjennskap til. Inge- bret tok fram flere eksempler rundt dette, med mange illustrerende bilder. Vi fikk presentert flere interessante kasus som bekrefter at det kan være vanskelig å være helt sikker på hva den bakenforliggende årsaken til det røde øyet er. De vanligste røde øyne en linseoptiker treffer på er problemstillinger knyttet til kontaktlinser. Det er da viktig å kunne differensiere synstruende keratitter fra mindre alvorlige tilstander. Som en appell til slutt oppfordrer Ingebret oss til å ta utfordringen, være villige til å ta risken og sette ting i system for å vurdere et rødt øye. Man vet ikke hva det er før man har sett etter. Ingebret Mojord Foto: Inger Lewandowski Optikeren 3/2010 27 Stor glede da Arne Aarås ble tildelt Norges Optikerforbunds hederstegn i gull. Foto: Gro Horgen Vikesdal Utstillingsområdet ble ivrig besøkt Foto: Inger Lewandowski Deltakere på fagkonferansen lørdag formiddag Foto: Inger Lewandowski Hans Torvald Haugo tester ut megafonen som kan brukes hvis alt annet slår feil under NM i optometri. Foto: Inger Lewandowski 28 Optikeren 3/2010 Overdommeren på NM i optometri i dyp konsentrasjon. Foto: Inger Lewandowski En av årets ferskeste deltakerne (Jorg Rishaug Kringstad, student første år) følger ivrig med. Foto: Inger Lewandowski Årets mest erfarene deltaker (Peder Evensen, 82 år) følger også ivrig med. Foto: Inger Lewandowski NM-finalistene tenker så det knaker. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 3/2010 29 Fagkonferanse Rakel Aurjord: Hvordan jobber vi med barn i fremtiden? Pediatrisk optometri og ortoptikk- kliniske retningslinjer, henvisninger/ ikke henvisninger. Bruk av diagnostika. Referert av Stein Bruun Rakel Aurjord redegjorde først for projektgruppen barn og syn som fra 2009, etter 12 års varighet, ble erstattet av en ny gruppe. Gruppens mål er blant annet å bidra til å gi alle barn lik rett til å bli undersøkt av faglig kvalifiserte personer i et samarbeide. I denne sammenheng ble ortoptistenes situasjon vurdert. Dette er en liten yrkesgruppe som forventes ikke å øke vesentlig i fremtiden. Det ble fremmet en plan om å etterutdanne optikere til ortoptister i et antall av 7 hvert annet år på HiBu. Denne strategiplanen fra 1997 – 2010 ble presentert for helsedepartementet, øyelegeforeningen og ortoptistforeningen. Den bygget på samarbeid med tilstøtende yrkesgrupper samtidig som den 30 Optikeren 3/2010 fremmet en viss grad av selvstendighet. ”Buskerudprojektet” ble fremlagt som en modell på nettopp samarbeid med andre profesjoner innenfor en ramme av selvstendighet. Prosjektet ble, som mange husker, tildelt ”Det nytterprisen” i 2003. En høring blant tilstøtende yrkesgrupper førte ikke til noe konstruktivt resultat, det ble hevdet at vi ville få en A og en B-gruppe blant ortoptistene. Forutsetningen for optikeres ortoptikkutdanning var blant annet bygget på 6 mnd praksis på øyeavdeling – noe som viste seg meget vanskelig å gjennomføre. Ny strategiplan kom i 2005. I 2007 ble det arrangert et møte med Helse Sør-Øst der øyelegeforeningen ikke fant å kunne stille deltaker. Samme år begynte et nytt kurs på HiBu i pediatrisk optometri og ortoptikk. Dette kurset er ikke ment å føre frem til autorisasjon som ortoptist, men snarere å øke optikeres generelle kompetanse på de aktuelle fagområder. Det er for øvrig signalisert fra helsemyndighetene at man ikke ønsker dobbeltautorisasjon. Praksis er en del av kursopplegget. 8 kollegaer deltok på det første kurset, de fleste med bakgrunn som sykehusoptiker. Vurderingen av kurset har vært meget positiv. Det har imidlertid vist seg at øyelegeforeningen går i mot at kursdeltakerne skal få praksis på øyeavdelingene. Aurjord stilte seg uforstående til dette. Rakel Aurjord Foto: Gaute Mohn Jenssen Multigressiv® Mono Det første multiasfæriske enstyrkeglasset med 3D freeform teknologi. Rodenstocks merkevareportefølje Progressive glass Impression FreeSign® Impression® Multigressiv MyView® Progressiv PureLife® Progressiv ClassicLife® Progressiv YoungLife® Enstyrkeglass Impression® Mono Individuelle Multigressiv® Mono Styrkeoptimalisert NY Cosmolit Perfalit Klassiske NY Konvensjonell enstyrke Multigressiv Mono HE T Se bedre. Impression Mono Fagkonferanse Espen Bakke: Øyets sirkulasjon Espen Bakkes foredrag tok oss igjennom en oversikt over øyets blodforsyning og sirkulasjonsfysiolgi. Artikkelen er en grov gjennomgang av hans forelesning. Referert av Therese Backe Martiniussen Espen Bakke er øyelege PhD, optiker og tidligere overlege med spesiale innen refraktiv kirurgi og keratokonus ved Øyeavdelingen Ullevål. Hans doktorgrad dreide seg om kroppens sirkulasjon. Han arbeider i dag ved Aker Brygge Synskirurgi. Øyets sirkulasjon er spesiell og spennende. Det at vi kan se inn i øynene gjør at vi kan visualisere blodårene og gjøre en vurdering av hvordan sirkulasjonen er. Sirkulasjonen er viktig for ulike sykdomstilstander i øyet og resten av kroppen. Øyet får sin blodforsyning fra halspulsåren via den oftalmiske grenen av ca- rotis interna. Hovedgrenen går inn i optisk nerve og forsyner indre retina mens de korte og lange ciliærårene forsyner fremre del av øyet. Dreneringen foregår via vortex vener som er litt annerledes organisert i øyet enn ellers i kroppen. Kappilærene går mellom arteriene og venene. Det er her utvekslingen av næringsstoffer foregår. Fovea er en såkalt avaskulær sone hvor utvekslingen av næringsstoffene foregår i vevet. Andre avaskulære vev i øyet er hornhinnen, linsen og glasslegemet. Her utveksles næringsstoffer i kammervannet. Det er flere metoder for å kunne stu- dere øyets sirkulasjon. De har sine begrensninger slik at man må kunne vurdere flere forhold for å kunne danne et bilde av hvordan sirkulasjonen er. Hastigheten på blodstrømmen kan måles ved hjelp av ultralyd eller laser. Fluoresceinangiografi er også mye benyttet. Her kan man se blokkeringer eller lekkasjer i blodstrømmen. Ved å vurdere og måle størrelsen på blodkarene kan man gjøre sammenligninger over tid. Det er også vanlig å gjøre dyreforsøk, men ikke all kunnskap der kan føres direkte over til mennesket. Nye instrumenter er i stadig utvikling for å kunne gi bedre målinger. Det er relativt sett lite blodstrøm i øyet, men hvis man sammenligner blodstrøm pr gram vev kommer choroidea ut som noe av det vevet som har høyest sirkulasjon. Noe av årsaken til dette er den høye metabolismen i fotoreseptorene som igjen krever en temperaturregulering. Reguleringen av blodstrømmen styres av forskjellige substanser i blodet samt av nerveregulering. Det er en autoregulering som gjør det mulig å opprettholde en konstant blodstrøm ved å tilpasse den vaskulære motstand når perfusjonen øker. Motstanden i karene bestemmer blodstrømmen. Ved intraokulært trykk over 60 vil sirkulasjonen falle og øyet (netthinnen) kan skades. Øyet er et sirkulatorisk komplekst organ med relativt sett høyest blodgjennomstrømming i kroppen. Blodsirkulasjonen har betydning for flere øyesykdommer. Øyelege og optiker Espen Bakke snakket om øyets sirkulasjon. Foto: Gaute Mohn Jenssen 32 Optikeren 3/2010 Annonse En sammenligning av fysiske egenskaper hos alt-i-ett-væsker Susan E Burke, Ph.D. Principal Scientist. Global Vision Care Research & Development, Bausch & Lomb, Rochester, NY. Sunne tårer Tårefilmen er den første optiske overflaten som treffer lyset når det bryter inn i øyet. En sunn balansert tårefilm er nødvendig for å ”jevne ut” subtile defekter i de overfladiske cellene av overflatevevet, hvilket i sin tur forbedrer kvaliteten på den retinale avbildningen1. Den gir også næring til den ytre korneale strukturen, så vel som smurning og beskyttelse av overflatevevet. Tårefilmen er den vesentlige ”skjermvasken” for øyet, den fjerner smuss og beskytter mot angrep fra skadelige mikroorganismer på øyet. Sammensetning Tårefilmen består av tre vesentlige lag – det ytre lipidlaget, et væskelag (som består av viktige salter, proteiner, biopolymerer, mineraler og andre osmolyter) og det innerste laget, som er et mucinlag, som inneholder slim2. Flere biologiske faktorer påvirker sammensetningen i tårefilmen, som pH, som i sin tur påvirker tårefilmens forsvarsmekanisme. Forstyrrelse av balansen i tårefilmen kan medføre at øyet ikke beholder sin naturlige stabilitet3,4. Pleieprodukter og den naturlige tårefilmen Den viktigste funksjonen til alt-i-ett-væsker (MPS) er å rengjøre og desinfisere kontaktlinser. Væsken må være kompatibel med øyet for å minimere forstyrrelser på den okulære overflaten når man setter inn en linse som har ligget i væsken over natten. Væskens sammensetning er fremstilt for å være kompatibel med øyet, for å minimere fysiologisk påvirkning på tårefilmen og øyets vev. En av de faktorene som påvirker biokompatibilieteten i en alt-i-ettvæske er de fysiske egenskapene hos den.5,6 Spesifikke egenskaper i en alt-i-ett-væske kan måles med hensyn til biokompatibiliteten med fysiologiske tårer – pH, osmolalitet, viskositet og overflatespenning: En studie ble nylig gjennomført for å måle disse 4 fysiske egenskapene i 7 alt-i-ett-væsker7 a. pH - pH hos fysiologiske tårer varierer avhengig av individuell okulær fysiologi og ligger mellom pH 7.30 til pH 7.703 MPS A: B&L novel MPS (borsyre / poloxamin) b. osmolalitet - Dette er et mål for vekten av konsentrasjonen av komponentene som løses opp i tårene c. viskositet - Dette er et mål på hvor lett tårefilmen rører på seg i termen “flyt” – en faktor som påvirkes av “tykkelsen” av den MPS B: borsyre / citrat / poloxamin MPS C: borsyre / citrat / poloxamin MPS D: trometamin / fosfat / poloxamer MPS E: borsyre / poloxamin MPS F: borsyre / poloxamin MPS G: fosfat / poloxamer d. overflatespenning - Et mål på hvordan væsken interagerer med luft og væskeoverflaten agerer som et tynt elastisk skikt Figur 2: Egenskaper til alt-i-ett-væsker sammenlignet med sunn tårefilm Testvæske pH ± SD Osmolalitet, mOsm/ kg ±SD Viskositet, cP ± SD Overflatespenning, Mn/m ±SD Sunne tårer 7.3-7.70a 244-344b 1-10c 42-46d MPS A 7.50±0.02 285±1 1.15±0.02 44.4±0.2 MPS B 7.82±0.02 220±1 1.13±0.03 39.9±0.6 MPS C 7.83±0.01 272±2 1.29±0.01 39.2±0.2 MPS D 7.21±0.01 310±1 1.50±0.01 45.5±0.5 MPS E 7.30±0.01 281±1 1.56±0.02 45.8±0.1 MPS F 7.30±0.02 283±1 1.23±0.01 45.3±0.2 MPS G 7.19±0.01 292±1 1.20±0.02 49.8±0.3 cP=centipoise; mN=millinewton; mOsm=milliosmole; SD=standard deviation. aMoses RA, Hart WMJ. Adler’s Physiology of the Eye, Clinical Application. St. Louis, MO: The C.V. Mosby Company; 1981. bBenjamin WJ, Hill RM. Br J Ophthalmol. 1989;73(8):624-627. cTiffany JM. Eye. 2003;17(8):923-926. dNagyova B, Tiffany JM. Curr Eye Res. 1999;19(1):4-11. Burke SE et al. Presented at: Annual Meeting of the American Academy of Optometry; November 11-14, 2009; Orlando, FL. Resultatene ovenfor viser sammenhengen mellom de fysiske egenskapene i flere testede alt-i-ettvæsker. Kun 3 av 7 (MPS A, E og F) testede væsker viste at alle fire fysiske egenskaper var innenfor det området som ble rapportert for fysiologiske tårer. Forstyrrelser i sammensetningen av tårefilmen påvirker øyets arbeid til å gjenopprette den ønskede balansen og ytterligere kliniske studier er nødvendig for å kvantifisere den kliniske signifikansen av disse målingene. Kanskje pleieprodukter som er mer i tråd med tårefilmens egenskaper skulle kunne optimere forholdet mellom tårefilm, kontaktlinse og pleiesystem. Reference: 1 Tutt R, Bradley A, Begley C, Thibos LN. Optical and visual impact of tear break-up in human eyes. Invest Ophthalmol Vis Sci 2000; 41: 4117-4123. 2 The Tear Film-structure, function and clinical Examination, Korb, D.R., Craig, J., Doughty, M., Guillon, J.-P., Smith, G. Tomlinson, A.; Butterworth-Heinemann: London, 2002. 3 Adler’s Physiology of the Eye, 7th Edition. R.A. Moses and W.M. Hart eds. Mosby: St Louis, 1987, pp15-35 4 Carney, L.G,; Hill, R.M. J. Am. Optom. Asoc. 1979,(50),351. 5 Dalton, K.; Subbaraman, L. N.; Rogers, R.; Jones, L.Optom. Vis.Sc. 2008,(85),122. 6 Tang,I.; Wong, D.M.; Bliss, G. Current Eye Res. 1989(8)507 7 Physical properties of a multipurpose contact lens care solution. Burke,S., Fridman, K,. Scheuer, M.S,.Barniak, B,B,. Poster at Americam Academy of Optometry Florida Nov.2009. www.academyofvisioncare.com Fagkonferanse Rehabilitering av svaksynte i Østerrike og i Norge Lørdag ettermiddag var satt av til en workshop om rehabilitering av svaksynte. I tillegg til to inviterte foredragsholdere, optiker Peter Gumpelmayer og synspedagog Sven Hauge, var også NAV-optikere og representant fra Nav sentralt spesielt invitert. Generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen informerte om NOFs arbeid. Referert av Gaute Mohn Jenssen Norges Optikerforbund har i en årrekke hatt optometrisk rehabilitering av svaksynte som et prioritert satsningsområde. Prognosene tilsier at antall synshemmede blant annet i Norge vil øke betydelig i årene som kommer på grunn av en generell økning av antall eldre. Mange opplever området som fragmentert og ustrukturert. Flere instanser, organisasjoner og enkeltpersoner gjør en betydelig innsats innenfor synsrehabiliteringen. Disse representerer både statlige, kommunale og private aktører. Norges Optikerforbund mener at en viktig og dårlig utnyttet ressurs i denne sammenheng er interesserte private optikere. På bakgrunn av dette hadde man satt opp en nesten 3 timer lang ”workshop” med rehabilitering av svaksynte som tema. eneralsekretær i Norges OptikerforG bund, Tone Garaas-Maurdalen, ønsket velkommen og gav oss en kort historisk oversikt over NOF sin innsats på området. Dette inkluderte blant annet møtevirksomhet med Rikstrygdeverket/NAV, departementer og kommunenes sentralforbund, opprettelse av ”ORAS-utvalget” og bistand til pasienter med synssaker klaget inn for trygderetten. The 4 Pillar Model for Low Vision Rehabilitation in Upper Austria Peter Gumpelmayer er optiker i Østerrike med spesiell interesse for svaksyntoptikk. Hans utgangspunkt var at det i Østerrike i 2004 ikke var noen form for koordinering av de få optikere som hadde spesia- lisert seg innen svaksyntoptikk, og at det kun fantes et provinsielt ”low vision”senter i landet. I løpet av 2004 ble følgende strategier nedtegnet: • opprette et landsdekkende nettverk av svaksyntspesialister • utvikle et utdannings og treningsprogram • utvikle en ensartet dokumentasjonsplattform • anbefale en felles liste over utstyr og hjelpemidler for svaksynt spesialistene • kalkulere timekostnader for utprøving og montering av utstyr/ hjelpemidler • kommunisere med nødvendige samarbeidspartnere som oftalmologien, provinsadministra- sjonen og forsikringsbransjen Ut fra dette har det blitt utviklet en modell basert på følgende 4 pilarer: Utstyr (undersøkelsesutstyr, måleutstyr, hjelpemidler), kvalifikasjoner (eksamensrettet utdanning og løpende etterutdanning) dokumentasjon og kvalitetssikring. Når det gjelder dokumentasjon er det utviklet et eget software-program som kan benyttes av personer med godkjenning som svaksyntspesialister. Ved hjelp av blant annet en felles plattform som lister over utstyr, krav til utdanning og etterutdanning og eget databasert program for dokumentasjon, Tone Garaas-Maurdalen og Sven Hauge var begge aktive deltakere på workshopen om rehabilitering av svaksynte. Foto: Gaute Mohn Jenssen 34 Optikeren 3/2010 Fagkonferanse håper man på å gi synsrehabiliteringen i Østerrike et skikkelig løft, for som Gumpelmayer avslutningsvis sa: ”Optometry has to face the challenge to provide its services towards the needs of the people”. Noen betraktninger om å lykkes med samhandling og hvordan Sven Hauge, som ble utdannet synspedagog i 1977, har en lang merittliste innenfor syn og synsrehabilitering. Han har hatt en ”synsfot” innafor blant annet Huseby kompetansesenter, optisk firma Gundersen & Løken, Hjelpemiddelsentralen i Buskerud, SINTEF, Fylkesmannen i Buskerud, Sosial- og helsedirektoratet og voksenopplæringa i Oslo. Han har vært med å utvikle prosjekter som ”synsnettverk Buskerud” og ”plassering av døvetolkformidling til hjelpemiddelsentralene”. De siste 10 årene har han ikke arbeidet med synsproblematikk, men er nå tilbake igjen på arenaen som synspedagog i voksenopplæringa. Innenfor ”synsrehabiliteringsnorge” synes Hauge det har skjedd lite de siste 10 årene. Han mener det burde være et offentlig system som tok hånd om synsrehabiliteringen. Hans erfaring er at det nesten alltid er et sammensatt problem hos brukeren. Dette gjør at det vil være behov for flere fagpersoner i rehabiliteringa som blant annet øyelege, optiker, synspedagog, sosialkurator og ergoterapeut. Tverrfaglige team med trygghet og respekt for hverandres profesjoner er et viktig stikkord. Et annet forhold som Hauge er svært opptatt av, er å få på plass et sentralt register over synshemmede. Et velfungerende register er blant annet avgjørende for å vite hvilke ressurser som må til for å ha en god synsrehabilitering i Norge. Også ordningen med synskontakter i kommune ble berørt, og her viste Hauge til Helsedirektoratets rapport. Denne viser blant annet at 65% av brukerne ikke kjente til ordningen og at 55% ikke visste hvordan de skulle komme i forbindelse med synskontaktene. En annen rapport Hauge viste til er ”Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjernesalg”. Positivt her er at rapporten nevner at slagrammede bør ses av synspersonell som øyeleger, optikere og synspedagoger. (Planen har vært ute på høring høsten 2009 og er per april 2010 ikke offentliggjort). Peter Gumpelmayer presenterte et svaksyntsystem i Østerrike som bygger på fire pilarer. Foto: Inger Lewandowski Diskusjon I den etterfølgende diskusjonen kom man blant annet inn på temaer som samhandlingsreformen (hvor den kommunale helsetjenesten vil få et større ansvar), tørr AMD (pasientene er ikke prioritert hos øyelegene og skyves ut i køen), kurs/utdanning innen synsrehabilitering (her ble det informert om at Høgskolen i Buskerud er i ferd med å få på plass et omfattende kurstilbud innenfor fagfeltet synsrehabilitering i vid forstand), takster for optikere som gjør svaksyntutredning, dekking av klinisk arbeid med tilpassing av kontaktlinser for keratokonuspasienter og behovet for et register over synshemmede. Mange viktige temaer for alle som er opptatt av synsrehabilitering i Norge. Optikeren 3/2010 35 Fagkonferanse Beste studentprosjekt 2009: Hornhinnedonasjon – har DU informert dine nærmeste? Beste studentprosjekt 2009 omhandlet hornhinnedonasjoner og holdninger til donasjon blant optikerstudenter og andre. Referert av Gro Horgen Vikesdal To av studentene som skulle presentere prosjektet, var dessverre ”askefaste”, men de resterende gjorde en glimrende jobb. Fra september 2008 ble det vedtatt i Norge at pårørende måtte gi sitt samtykke for benyttelse av hornhinner til donasjon, i stedet for presumert samtykke som det tidligere har vært. Dette førte til at det ble total stopp på hornhinnetilgang. Hornhinnetransplantasjon er den mest utførte transplantasjon i verden. Den største årsaken til at noen trenger en ny hornhinne er keratokonus. Per i dag er det 2-300 personer på venteliste for transplantasjon, og ventetida er ca 6 måneder. Hornhinner kjøpes inn fra USA til 10-12 000 kroner stykket. Studentprosjektet hadde som mål å kartlegge studenters holdninger til horn- hinnedonasjon og organdonasjon, og å utforme en informasjonsbrosjyre om temaet. Tallene fra studentundersøkelsen ble sammenlignet med tall fra en undersøkelse som Helsedirektoratet utførte blant befolkningen i 2008. Resultater av undersøkelsen 865 studenter fra Høgskolen i Buskerud deltok i undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen viser at ca 60% av studentene var positive til organdonasjon. En annen undersøkelse utført av Helsedirektoratet viser at ca 80% av Norges befolkning er positive. Det betyr at studenter ved Høgskolen i Buskerud er mindre positive enn folk flest, men kun 23% ved HiBU mener at utdannelsen har noe betydning for holdningen. (I den andre undersøkelsen fant man at villigheten til å donere økte med økt utdanningsnivå.) Et viktig moment er at hele 66% ikke visste at det var mulig å donere hornhinner. Undersøkelsen spurte også hvor mange som hadde donorkort, 25% hadde det, og 25% hadde tenkt å skaffe seg det. 92% av de spurte mente at hornhinnedonasjon burde være med på donorkortet, noe det ikke gjør per i dag, da hornhinner regnes som vev og ikke et organ. Så hvordan skal vi få flere hornhinnedonorer i Norge? I Singapore har de et sentralt donorregister hvor alle blir automatisk meldt inn når de er 21 år – og man må aktivt melde seg ut hvis man ikke ønsker å stå der. I USA blir alle som tar førerkort spurt om de vil ha det stående i førerkortet at de er donorer, så alle må ta stilling til spørsmålet. Prosjektet har vist at man ikke får færre donorer selv om man krever samtykke, men vi må gjøre noe aktivt for å få folk til å vise at de ønsker å være donorer. Informasjon er et viktig stykke på veien, og prosjektgruppen håper at optikere kan bidra ved å gjøre informasjonsfolderen tilgjengelig på venterommet eller i butikken. Beste prosjektgruppe i 2009 kom til Trondheim og la fram prosjektet sitt. Fra v. Katrine Strand, Mukhtar Alame, Liv Mei Trang og Åshild Aadland Dalane. Ikke til stede: Tor Arne Svennson og Sanna Butt Raza. Foto: Inger Lewandowski 36 Optikeren 3/2010 Din komfort Vår forskning Optikeren 3/2010 37 Optikeren for 20 år siden… Optikerkabareen a la carte ”Et lite øyeblikk” Landsmøtet 1990 i Haugesund skulle komme til å bli noe helt spesielt. 650 deltakere var ny rekord og den er ikke slått ennå. NOFs formann, Svein Gustav Paulsen, oppsummerte i invitasjonen til møtet noen av de viktigste årsakene: Godkjenningsordningen med optikerforskriften var nylig trådt i kraft, Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt (NOFI) var blitt en realitet og Tinius Olsens skole på Kongsberg hadde startet opp en utdanning for optikerassistenter. Det rådet i det hele tatt en stor fremskrittsoptimisme innen faget. rrangørene hadde ordnet med et spesiA alfly fra Fornebu. Via buss og båt ble deltakerne fraktet til bestemmelsesstedet, på båten ble det servert reker og (mye) vin. Faglig spente programmet over mange områder. Mange var opptatt av kjedenes rolle og interessen for paneldebatten var stor. Stor var også interessen for ferdigbrillenes betydning. At over 600 deltakere fikk plass i festsalen var en logistikkbragd av de helt store, noe hotell Rica skal ha all ære av. Hotellet sendte da også i etterhånd et takkebrev til forbundet! et som virkelig skulle fenge deltakerne D var nok kabareen ”Et lite øyeblikk”. Her deltok studenter, lærere og styret med sang og dans. Inger Lewandowski hadde en glitrende parodi på Tina Turner. Stein Søtvedt fra Kongsvinger ledet det hele med fast hånd. De som ikke var på møtet skal vite at det finnes en lydmessig ikke helt god video fra dette minnerike landsmøte. Stein Bruun Gorm Krogh (til v) og Petter Hagfors danset ”Svanens død”. Foto: Tell Chr Wagle Inger Lewandowski som Tina Turner Foto: Tell Chr. Wagle Fra v. Hartvig Haukebø, Holger Holgersen, Stein Bruun og Svein Gustav Paulsen hadde diktet sang til ære for god mat på styremøtene. Foto: Tell Chr. Wagle 38 Optikeren 3/2010 VI TAR SUKSESSEN SUKSESSEN VIFORTSETTER FORTSETTER SUKSESSEN VI TAR VI SUKSESSEN TIL ROGALAND! TIL ROGALAND! PÅ ØSTLANDET! iPÅ hele norge! ØSTLANDET! OG TRENGERDYKTIGE DYKTIGE OPTIKERE Å DRIVE BUTIKKER VITRENGER TRENGER OPTIKERE TILTIL Å DRIVE BUTIKKER HER:I: I: OG DYKTIGE OPTIKERE TIL Å DRIVE BUTIKKER VI TRENGER DYKTIGE OPTIKERE TIL Å DRIVE BUTIKKER HER: STAVANGER SENTRUM STAVANGER SENTRUM FORUS KirKenes STOR-OSLO FORUS BRYNE STOR-OSLO Kristiansund BRYNE KONGSBERG stor-oslo KONGSBERG orKanger Som Specsavers-partner eier du virksomheten selv, og du har muligheten til å fokusere på kundene dine og på ditt fagfelt som optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende Somselskap Specsavers-partner du virksomheten og du har muligheten til å fokusere på kundene dine og på ditt hele tiden blir eier benyttet for å gi degselv, et selv, forsprang konkurrentene. Som Specsavers-partner eier du virksomheten og du har på muligheten til å fokusere på kundene dine og på ditt fagfelt som fagfelt som optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende selskap hele tiden blir For ytterligere Kontakt Borgen via har e-post: toneb@no.specsavers.com eller via vårog på ditt fagfelt som selskap helefor tiden bliretbenyttet for giTone degselv, et forsprang på konkurrentene. Som Specsavers-partner eier du virksomheten og du muligheten til å fokusere på kundene dine benyttet å gi informasjon: deg forsprang pååkonkurrentene. rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende selskap hele tiden blir For ytterligere informasjon: Kontakt Trond Brækkenvia viae-post: e-post: trondab@no.specsavers.com eller via vår For ytterligere Kontakt ToneA.Borgen toneb@no.specsavers.com eller via vår benyttet for å gi informasjon: deg et forsprang på konkurrentene. rekrutteringsside:www.specsaverspartnership.com www.specsaverspartnership.com rekrutteringsside: For ytterligere informasjon: Kontakt Trond A. Brækken via e-post: trondab@no.specsavers.com eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 64 butikker. Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå mer enn 1200 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 60 butikker. Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 64 butikker. Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå mer enn 1200 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 60 butikker. Med briller i bagasjen til inkaenes rike En kjølig novembermorgen reiser en gruppe på fire optikere (Gunnar Lindgren, Michael Lindholm, Tonje Onshus og Ida Lian) og to assistenter (Eilin Solevåg og Anne Ksiadz) fra Gardermoen for å tilbringe tre uker i landet som tidligere var inkaenes rike. Referert av Ida Lian På vestkysten av Sør-Amerika, grensende til Ecuador og Colombia i nord, Brasil og Bolivia i vest og Chile i sør, finner vi Peru. Et land som gjennom mange år har vært preget av politisk ustabilitet og økonomisk nedgang, samt undertrykkende regimer. Demokratiet ble innført først i 1980, og situasjonen har begynt å bedres noe, selv om en drøy tredjedel av befolkningen fortsatt lever under fattigdomsgrensen. Med synsprøveutstyr og briller i bagasjen I bagasjen finnes prøvekasser, retinoskop og oftalmoskop, samt rundt 2500 briller. På Schiphol får gruppen sitt syvende medlem, og vi møter vår uvurderlige altmuligmann og tolk fra den peruanske ambassaden i Stockholm. Fjorten timer senere lander vi i Lima. Oppholdet i hovedstaden er kort, men vi rekker å sortere en god del briller VFA har lagret der fra tidligere år, samt spise på den lokale kinarestauranten. Gruppen får også sitt åttende medlem, Mario. Han har gjennom flere år samarbeidet med VFA i Peru og fortjener tilnavnet sitt – Super Mario! Under ett døgn tilbringes sammen med Limas åtte millioner innbyggere før turen går videre med fly til Piura hvor vi blir hentet av representanten for Maple Ethanol, en viktig samarbeidspartner for VFA. Maple Ethanol er en del av Maple Energy som i 1999 satte i gang sukker og ethanolprosjekter i Peru. Etter en times kjøretur er vi fremme ved hotellet som skal være hjemmet vårt den uken vi skal tilbringe i Sullana. Dette er en region i den nordvestlige delen av Peru der arbeidsledigheten ligger på rundt 40%. Sullana er et relativt nytt sted på listen over steder VFA arbeider i Peru. De fem arbeidsdagene er godt strukturert, og vi får virkelig bekreftelse på at jobben vi gjør betyr mye for de som kommer til oss. Ordbøker, tolk og gestikulering Synsundersøkelsene inkluderer sjekk av visus, objektiv refraksjon ved retinoskopi, subjektiv refraksjon, samt screening for katarakt, pterygium og pinguecula med oftalmoskop. De fleste kan lese og snakke spansk, så med hjelp fra ordbøker og tolk, samt fantasifull gestikulering. Den tiende dagen i Peru forlater vi Sullana. Nesen er nå vendt mot Cajamarca, en kjølig by omtrent 2700 meter over havet. Alle de tre arbeidsdagene i Cajamarca foregår ved Casa Urubamba, en skole for barn av alenemødre i området. Campesinos (bøndene fra fjellandsbyene) møter også opp her med sine karakteristiske hatter og fargerike klær. Her får vi fantastisk hjelp av Olivia. Over tusen synsprøver og enda flere briller I løpet av prosjektet i Peru gjennomførte vi 1033 synsprøver og delte ut 1409 briller, hvorav 507 solbriller. Majoriteten av de vi testet var mellom 36 og 65 år, og hele 68% var kvinner. Vi har delt ut briller med styrker mellom -14,00 og +7,00, og 67% av disse har vært lesebriller. Til de som havnet utenfor dette styrkeområdet eller hadde betydelig astigmatisme eller anisometropi, har vi fått brillene slipt i Peru. Dette betales av prosjektet. Vi har selv hatt med oss innfatningene, men kjøpt glass og arbeid lokalt. Totalt ble det laget 42 briller i landet, og VFAs samarbeidspartnere har vært behjelpelige med utdeling av disse. For oppdatert informasjon om arbeidsprosjekter i regi av Vision For All, samt informasjon om hvordan man blir medlem, besøk hjemmesidene til Vision For All: http://visionforall.no. Å delta på en slik arbeidsreise kan absolutt anbefales på det varmeste! På vegne av prosjektgruppen Peru 2009, Ida Lian. Takk også til uunnværlig altmuligmann og tolk: Jorge Hidalgo. Det er en alvorlig sak å bli retinoskopert av Tonje Onshus. Foto: Ida Lian 40 Optikeren 3/2010 Nye ambisjoner Ny generasjon Internasjonal fagmesse for briller og optikk Photos : Hervé Haddad MESSEOMRÅDET PARIS NORD VILLEPINTE Kontakt i Norge: norway@promosalons.com Tlf: 22 50 88 88 Fagartikkel En innføring i bioinspirert design Mange hverdagslige ting har hentet inspirasjon fra naturen, men vil fremtidens øyepleieprodukter være bioinspirert av øyet? Dr. Peter Vukusic og Professor Joe Barr ser på noen vanlige eksempler på bioinspirert design og hvordan dette prinsippet kan brukes på kontaktlinser. Tekst: Dr. Peter Vukusic, Associate Professor School of Physics ved universitetet i Exeter og professor Joe Barr, Vice President for globale kliniske og medisinske spørsmål og profesjonelle tjenester (synspleie) hos Bausch & Lomb Artikkelen ble første gang publisert i Optician 9. april 2010 Oversettelse til norsk: Bausch & Lomb Innenfor biologien finnes det mange eksempler på svært funksjonell og tilpasset design som dyr eller planter drar nytte av i sin samhandling med hverandre og omgivelsene. Vitenskapen søker ofte inspirasjon fra naturen for å finne løsninger på teknologiske, biomedisinske eller industrielle utfordringer. Bioinspirert design, som noen ganger kalles biomimetisk design,1 har mange bruksområder innenfor hverdagslige produkter. En oppfinnelse som ofte brukes som eksempel, er borrelås (figur 1). Mekanismen bak borrelås ble oppdaget av den sveitsiske ingeniøren George de Mestral i 1941. Da han kom tilbake etter å ha gått tur i Alpene med hunden sin, la han merke til at det hadde samlet seg frø fra borreplanter i hundepelsen. Nærmere undersøkelser avslørte at frøene hadde mange små kroker ytterst på beskyttelsespiggene. Med disse fikk frøene godt feste i løkkene som hadde dannet seg i dyrehårene. De Mestral så at det var mulig å holde sammen to syntetiske overflater ved å lage et tilsvarende kunstig system med kroker og løkker som kan festes til slike overflater. Oppfinnelsen hans ble til slutt patentert, og det ble satt i gang kommersiell produksjon. Siden dette har borrelås dekket en rekke funksjoner innenfor ulike bruksområder hjemme og innenfor vitenskap, industri og forsvar. Dyreanalogier I nyere tid har studier av biologi og natur avdekket potensialet for mange andre bioinspirerte produkter. Blant disse er gekkotape, en tape basert på samme prinsipp som gekkoen bruker for å klebe føttene godt fast til jevne overflater (figur 2). Gekkoer er kjent for sin enestående evne til å klatre. Dette gjør dem i stand til å løpe raskt langs de fleste overflatetyper, til og med vertikalt, og til å løsne de fastklebede føttene i løpet av millisekunder. Gekkoens klebing til overflaten er avhengig av mikroskopiske grenlignende fibre som dekker undersidene av føt- tene. Disse fibrene, som kalles seta (vises i bakgrunnen i figur 2), består av stivt, fjærlignende hydrofobt keratin og er selvrensende. Dette gjør det mulig å feste og løsne klebeflatene raskt, og de fungerer godt gjennom mange måneders konstant bruk der det ofte veksler mellom forskjellige grader av rene og skitne forhold. Syntetiske overflater som er utformet for å fungere på denne måten, er i tidlige faser av utviklingen. Til nisjebruk vil gekkotape gi mye mer effektive og hensiktsmessige klebeegenskaper enn tradisjonell viskoelastisk polymerbasert tape. Planting av frø Selv om dyresystemet gir stort potensial for bioinspirasjon innenfor teknologi, industri og biomedisin, har planter også vært en verdifull inspirasjonskilde. Ett eksempel er bladet på lotusplanten, som har såkalt ”superhydrofobisitet”, som ofte kalles ”lotuseffekten” på grunn av de svært vannavstøtende bladene til lotusplanten (figur 3a). Lotusbladet har protuberanser i mikroskala og hårlignende strukturer i nanoskala, kombinert med en voksaktig overflatesammensetning. Når en regndråpe faller på bladet, danner den en svært høy kontaktvinkel med overflaten, og dermed dannes det en sfærisk perle (figur 3b). Mindre enn 5 prosent av overflateområdet på disse perlene er i kontakt med bladet, og de ruller over overflaten Figur 1: Krok- og løkkestrukturen som understøtter borrelåsoverflatens klebende egenskaper, brukes ofte som eksempel på bioinspirert design 42 Optikeren 3/2010 Fagartikkel Figur 2: Firfislen G gekko med ett bein som henger fast på en glassplate (foran) og børstestrukturene på festeorganene (bak). (Bilder med tillatelse fra Stanislav Gorb. Copyright (2005) National Academy of Sciences, USA.) når bladet vippes, godt hjulpet av overflatestrukturene og av luft som er fanget under perlen. Dette fører til at de samler opp og fjerner skitt og bakterier fra bladoverflaten2. Eksempler på bruksområder som er inspirert av denne effekten, er blant annet aerosol-basert spraylakk til bruk i arkitektur, som gjør yttervegger vannavstøtende og selvrensende og eksterne glassoverflater strukturerte for å gi en selvrensende effekt. Lys og farge Bruk av bioinspirasjon ved design og utvikling av bruksområder for optiske funksjoner har utviklet seg kraftig i løpet av det siste tiåret. Mange biologiske systemer har utviklet distinkte metoder for å manipulere propagering av lys og farge. Fotonikk bygger på prinsippene som kan brukes til kraftig manipulasjon av elektromagnetisk stråling når den interagerer med periodiske variasjoner i refraktiv indeks3. Enkle systemer, for eksempel rillene på en CD-plate eller antireflekterende belegg på brilleglass er hverdagslige eksempler på dette fenomenet. I disse eksemplene observeres spektralfarger på grunn av den diffraktive effekten på CD-platens riller, mens det observeres farget refleksjon fra linser på grunn av interferens i belegget med flere lag. Denne formen for fargegenerering er forskjellig fra den som dannes ved lysabsorpsjon i pigmenter eller farger. Sistnevnte dannes av kromoforer – pigmenter som selektivt absorberer noen bølgelengder, samtidig som de sprer andre – mens fotoniske systemer mani- Figur 3a: Vann renner ned langs overflaten på dette lotusbladet (Nelumbo nucifera) på grunn av superhydrofobisitet. Når de små vanndråpene ruller over denne overflaten, samler de opp partikler av skitt og bakterier fra overflaten slik at overflaten blir renere. (Bilder med tillatelse fra Ralf Pfeifer.) Figur 3b: Vanndråper på en treoverflate behandlet med BASFs Lotus-spray, som har gjort overflaten ekstremt vannavstøtende (superhydrofobisk). (Bilder med tillatelse fra BASF.) Figur 4a: Den svært iøynefallende blåfargen til Morpho-sommerfugler (M rhetenor avbildet her) oppstår på grunn av koherent spredning av lys i periodiske elementer av nano- og mikronstørrelse på og inne i sommerfuglens vingeskjell. Optikeren 3/2010 43 Fagartikkel Figur 4b: L’Oreal har brukt inspirasjon fra biologiske fotoniske systemer for å designe en fotonisk basert kosmetikkserie. (Bilder med tillatelse fra L’Oreal.) pulerer lyset direkte gjennom koherent spredning og gjør at noen bølgelengdebånd kan overføres via systemet mens andre hindres. De båndene som hindres i å bli overført, reflekteres og utgjør eller bidrar til fargeutseendet på systemet. Vanlige eksempler på dette er de blå fjærene på en påfugl eller sølvskjellene på noen fisker. Hos visse dyre- og plantearter er fotonisk basert fargeutseende svært høyt utviklet. Vi har for eksempel de strålende blå selvlysende fargene på Morpho-sommerfugler (figur 4a). De intense fargene og den iøynefallende skjønnheten til disse artene skyldes en rekke koherente spredningsstrukturer med mange lag, som dekker skjellene på vingene. Den lagdannede strukturen og ryggene gir kraftig irisering og forbedrer i tillegg vinkelsynet til dyret4. Kosmetikk til forfalskninger Kosmetikkdesign har hentet inspirasjon fra Morpho og andre sommerfugler. 44 Optikeren 3/2010 L’Oreal har særlig vært en pioner innenfor bruk av biooptikk som inspirasjon i kosmetikkindustrien. Ved å etterligne måten som lys og farger blir manipulert på i skjellene til Morpho-sommerfuglen, men ved å bruke inerte syntetiske materialer til å danne en rekke periodiske mikro- og nanostrukturer, har L’Oreal forbedret estetikken i de kosmetiske produktene ved å bruke et design inspirert av naturen (figur 4b). Mange dyrearters visuelle utseende består av optiske egenskaper som er åpenbart iøynefallende for menneskeøyne, og andre optiske egenskaper som er skjult slik at de er usynlige for menneskeøyne. Dette har gitt direkte bioinspirasjon på andre uvanlige bruksområder - utstyr for å avdekke forfalskninger. Selv om mye av det kommersielle utviklingsarbeidet på dette området fremdeles er svært hemmelig, kan patentsøk avsløre noe informasjon. Papilio palinurus ser grønn ut for mennesker, men vingeskjellene består av om- råder i mikronstørrelse med gule og blå fargesentre side om side5. Menneskeøyet kan ikke oppfatte slike små enkeltstående fargesenterområder, og derfor oppstår det additive fargeblandingsprosesser som skaper inntrykk av en helt grønn vinge. I en syntetisk analogi oppstår potensialet for en skjult sikkerhetsfunksjon ut fra måten en av de to enkeltfargene reflekteres på (figur 6). De blå fargesenterkomponentene alene danner en dobbel reflektering av lys som faller inn fra de skrånende sidene på hver flerlagsstruktur. Dette fører til at refleksjonen av blåfargen blir polarisert og gir den en egenskap som ikke finnes i den reflekterte gule komponenten. For avdekking av forfalskninger gir syntetiske strukturelle variasjoner på dette biologiske systemet store fordeler, og dette er for tiden under utvikling for å kunne produsere det siste innenfor valutarelaterte bruksområder, for eksempel OVD Kinegram-produktet som vises i figur 5b. Fagartikkel Etterligning av det naturlige øyet Bioinspirerte konsepter kan spille en viktig rolle ved utvikling av medisinsk utstyr som gir enestående produkter for pasientene. Innenfor oftalmi prøver akkommodative intraokulære linser å etterligne den naturlige krystallinske linsen så godt som mulig. De beveger seg inne i øyet slik at pasientene ser like klart på kort, middels og lang avstand. B+L Crystalens HD er en intraokulær linse med forbedret akkommodativ optikk som gir pasientene det beste fra begge verdener ved å forbedre dybdefokuset, og den er designet på samme måte som den naturlige linsen. Den hverdagslige måten Crystalens fungerer på - måten den faktisk beveger seg i øyet - er så nær du kan komme den naturlige linsen (figur 6). På kontaktlinseområdet har vitenskapen allerede brukt bioinspirasjon på kontaktlinsematerialer for å etterligne egenskapene for den okulære overflaten, og kommet frem til øyedråpeoppskrifter som motvirker okulær dehydrering ut fra forståelse og etterligning av fysiologien i øyet. Forståelse for menneskets tårefilm og tårekomponenter kan også inspirere til oppfinnelse av nye design som gir optimale løsninger for kontaktlinsebrukere. Tårefilmen inneholder for eksempel proteiner og lipider som er svært viktige for å beskytte og smøre hornhinnen og conjuctiva. Proteiner som lysozym og laktoferrin beskytter øyet mot infeksjoner på en naturlig måte, basert på de antimikrobielle egenskapene de har. Lipokalin i tårer er et protein som bindes til lipider, og det er kjent for å forhindre uttørking av hornhinneoverflaten. Teknologier som etteraper øyet ved å beskytte strukturen og funksjonen til lipokalin i tårer, kan opprettholde homeostase, noe som er viktig å ta hensyn til ved bioinspirasjon. Fremtiden Å gi kundene en enda bedre opplevelse ved kontaktlinsebruk er en av de viktigste oppgavene for produsenter og leverandører av kontaktlinser og linsepleieprodukter. Innenfor markedsføring, forskning og utvikling og produksjon letes det konstant etter måter å komme frem til nye design på, for å dekke dette viktige kundebehovet. Naturen og menneskekroppen er fantastiske databaser fulle av ideer og konsepter som det er mulig å låne fra. Bioinspirasjon leder oss Figur 5a og 5b: Den kraftige grønnfargen på vingene til Papilio palinurus er et resultat av additiv fargeblanding, som oppstår gjennom mikroskopiske fargesentre plassert side ved side som samtidig reflekterer strukturelle farger, gult og blått (venstre), fra samme enkeltstående fotoniske nanostruktur. Slike egenskaper kan danne grunnlag for avanserte logoer som kan bidra til å forhindre forfalskninger på valuta (høyre). Avstand Middels Nært Figur 6. B+L Crystalens HD™ - forbedret akkommodativ optikk (IOL), designet som naturlige linser. i nye retninger som ikke er produkter av våre egne begrensede erfaringer, men av millioner av år med evolusjon i naturen. Bioinspirerte materialer og behandlinger er allerede på vei inn i alle helsepleiesegmenter, blant annet øyepleie. Bioinspirerte bruksområder kan gi synskorrigering med kontaktlinser samtidig som bruksopplevelsen er identisk til naturlige forhold. Hvis polymerene som brukes til å lage kontaktlinser ble utvunnet naturlig, eller hvis linsene er designet slik at tåreflyten mellom linsen og hornhinneoverflaten etterligner biologien i øyet, ville kundene sette linsene på øyet og snart glemme at de bruker linser. De ville kunne bruke linsen hele dagen i alle slags miljøer, og likevel ikke føle irritasjon eller ubehag. Etter som øyevitenskapen avdekker mer kunnskap om øyet og hvordan det vedlikeholder seg selv, vil det komme flere produkter basert på dette mirakuløse organet. Og når det skjer, kan vi hevde at bioinspirasjon for kontaktlinsebrukere har vært vellykket. Referanser: 1. Sanchez C, Arribart H og Guille MMG. Biomimetism and bioinspiration as tools for the design of innovative materials and systems. Nature Materials 2005; 4:4 277-288. 2. Barthlott W og Neinhuis C. The lotus-effect: nature’s model for self cleaning surfaces. International Textile Bulletin (2001);1: 8–12. 3. Vukusic P og Sambles JR. Photonic structures in biology. Nature 2003; 424:6950 852-855. 4. Vukusic P, Sambles JR, Lawrence CR og Wootton RJ. Quantified interference and diffraction in single Morpho butterfly scales. Proc Roy Soc Lond B 1999;266: 1403-11. 5. Vukusic P, Sambles JR og Lawrence CR. Structural colour: colour mixing in the wing scales of a butterfly. Nature 2000;404: 457. Optikeren 3/2010 45 Fagartikkel Alt-i-ett-væskers påvirkning på tårefilmsprotein Tekst: Dr Susan E Bruke, Principal Scientist, Global Vision care Research Development, Bausch & Lomb, Rochester NY. Oversettelse til norsk ved Bausch & Lomb Innledning I løpet av tiårene har man utforsket effektene av tårefilmsproteinenes feste til forskjellige overflater og kontaktlinser. Proteiner fra tårefilmen kan fjernes på en myk kontaktlinse i løpet av et par timer1. Den kliniske påvirkningen er forverret visus2, komfort3,4, fuktegenskaper5 og økt risiko for inflammatoriske komplikasjoner, slik som papillær konjunktivitt6,7 og akutt rødt øye8. Tårefilmsproteinenes rolle er å forsvare øyet mot bakterier (mot for eksempel streptokokker og stafylokokker) og bidra til overflatespenningen i tårefilmen, som påvirker de naturlige fuktegenskapene hos øyets vev. Forskerne ser i dag på måter å ta vare på proteinene i sin naturlige form i øyet og kun ta bort de uønskede ”forandrede” eller ”denaturerte” proteinene som fester seg på kontaktlinsen. Over 400 forskjellige proteiner i tårefilmen Frem til nå har over 400 forskjellige proteiner i tårefilmen blitt identifisert. Av disse har fire viktige proteiner vist seg å stå for signifikante konsentrasjoner, nemlig: • Lysozym • Lipokalin • Laktoferrin • Sekretorisk IgA Disse proteinene produseres i tårekjertelen9 og blandes i tårefilmen. Forskning har vist at bakterier fester seg forskjellig på ubrukte linser og linser som har vært på øyet, der brukte linser viser et mindre antall levedyktige bakterier10. Med tanke på tårefilmens antimikrobielle egenskaper ved å naturlig produsere protein, kan det tenkes at det er ønskelig å ha disse proteinene værende på eller i en kontaktlinse. De viktigste proteinene Lysozym Lysozym angriper bakteriens eksterne struktur kjemisk, som gjør at bakterien 46 Optikeren 3/2010 dør. Lysozym er et relativ lite protein som er kraftig positivt ladet, og dette er årsaken til hvorfor lysozym raskt fjernes på visse kontaktlinsematerial som har en negativ ladning (joniske linsematerial, FDA Group IV). Lipokalin Lipokalin forsterker lysozymets kapasitet og bidrar til tårenes overflatespenning11. Tårefilmen inneholder fettsyrer som kan avaktivere lysozym. Lipokalinet binder seg raskt til fettsyrer for å beholde lysozymets antimikrobielle aktivitet12. Laktoferrin Bakterier trenger jern for å vokse i antall, og laktoferrin binder seg til fritt jern i tårefilmen for å redusere tilgjengeligheten for bakterier, og dermed forhindre veksten. Laktoferrin i seg selv binder seg til cellemembranet hos spesielle typer av bakterier, for eksempel streptokokker, stafylokokker og Pseudomonas, som forhindrer vekst. Sammen med lysozym, har det vist seg at laktoferrin er aktivt mot Staphylococcus Epidermis13 noe som peker på synergieffekter mellom disse to proteinene. Sekretorisk IgA Mens produksjon av lysozym, lipokalin og laktoferrin er forbundet til produksjon av vann i tårekjertelen, er mekanismen for frigjøring av sekretorisk IgA annerledes. Når væskekomponentene i tårefilmen reduseres i løpet av natten, minsker konsentrasjonen av øvrige proteiner, mens sekretorisk IgA fortsetter å produseres. Sekretorisk IgA som beskytter øyet ved å hindre bakteriene å feste seg til øyets vev, legger seg som en ”coating”og støter bort bakterier som trekker til seg og ødelegger hvite blodlegemer i tårefilmen. Proteiner har 3-D struktur Proteiner er lange kjeder av aminosyremolekyler — fremstilt av grunnstoffene karbon, hydrogen, nitrogen, oksygen og svovel. Proteinenes karakter er ikke bare bestemt av rekkefølgen av molekylene i en linje, men også hvordan disse kjedene bindes sammen og arrangeres i en 3-D struktur. 3-D strukturen defineres av proteinets omgivelse. I ”vann” vender den hydrofobe andelen proteiner innover og den hydrofile andelen er på utsiden av 3-D strukturen. Når proteiner fester seg til den hydrofobe overflaten på en kontaktlinse, forandres molekylordningen i proteinet, dvs. det denaturerer. Andre faktorer påvirker også dets naturlige tilstand, slik som pH, varme og salter. Opprettholde en “naturlig” tårefilm Den naturlige biologien hos tårefilmens 3-D proteiner, som lysozym, fungerer som en beskyttelse for øyet mot mikroorganismer. Det har vist seg at denaturering av lysozym påvirker dets naturlige 3-D form, noe som reduserer den bakteriedrepende effekten. Ettersom lysozymet står for ca 20-40% av tårefilmens totale proteinmengde, kan tiltak som begrenser denatureringsprosessen være ønskelig når man vil beholde den beskyttende funksjonen. Proteinets komplekse molekylære struktur må bevares dersom proteinet skal fortsette å ha en optimal antibakteriell funksjon. Det er viktig å forstå interaksjonen mellom alle ingrediensene i alt-i-ettvæsker (Multipurpose Solution, MPS) og komponentene i tårefilmen. Ingrediensene i væsken kommer i kontakt med øyet når linsen settes inn etter den har blitt rengjort, desinfisert og oppbevart i væsken. Alt-i-ett-væsken kan påvirke tårefilmskomponentene ved påvirkning på proteinets denatureringsprosess og påfølgende belegg på kontaktlinsen. I en nylig gjennomført studie ble mulighetene til en ny alt-i-ett-væske under utvikling av B+L sammenlignet med fire kommersielt tilgjengelige alt-iett-væsker med hensyn til å stabilisere Fagartikkel Percent of Lysozyme Stabilized by Multipurpose Solutions protein, først og fremst lysozym fra denaturering15. Resultatet viste en signifikant forskjell i mulighetene til å opprettholde lysozymet i sin naturlige tilstand. Det er åpenbart at sammensetningen og de fysiske egenskapene i en alt-i-ett-væske kan påvirke interaksjonen med lysozym. Testvæsker: Fem MPS (en ny, og fire kommersielt tilgjengelige) ble undersøkt. MPS A: B+L nye MPS (borsyre/poloxamin) MPS B: borsyre/citrat/poloxamin MPS C: borsyre/citrat/poloxamin MPS D: trometamin/fosfat/poloxamer MPS E: fosfat/poloxamer Hvordan proteinet kan tas bort Straks proteinet har blitt denaturert på linseoverflaten, vil man fjerne det raskt for å slippe forverret synsskarphet og komfort. Men nå finnes det måter å bevare de positive, naturlige antibakterielle egenskapene, ved å velge ingredienser som har blitt utviklet for å fjerne denaturert protein samt hjelpe til å bevare balansen av naturlig protein på linsen. Denne kjemiske proteinfjerningen benytter seg både av jonisk ladede molekyler og Van de Waals krefter for å løfte bort løst bundet denaturert protein på samme måte som en skånsom magnet. Påvirkning på komfort og tilfredsstillelse med sitt linsebruk Komfort er viktig for linsebrukeren, og det er en av de mest betydningsfulle faktorene for et fremgangsrikt linsebruk på lang sikt. Pleieproduktene skal sørge for at følelsen av en frisk linse opprettholdes hele tiden. Øyets naturlige miljø har gitt inspirasjon til nye tankemåter rundt linsepleie. % Lysozyme Stabilized 100 80 60 40 20 0 PBS PL A B C D E PBS - negative control PL (0,56% Coco Phosphatidyl PG-Dimonium Cl in PBS) - positive control Referanser: 1. Jones, L. et al. An in vivo comparison of the kinetics of protein and lipid deposition on group II and group IV frequent-replacement contact lenses. Optometry and vision science : official publication of the American Academy of Optometry 2000; 77: 503-510. 2. Gellatly KW, Brennan NA, Efron N. Visual decrement with deposit accumulation of HEMA contact lenses. Am J Optom Physiol Opt 1988; 65:937–41. 3. Nilsson SE, Andersson L. Contact lens wear in dry environments. Acta Ophthalmol (Copenh) 1986;64:221–5. 4. Pritchard N, Fonn D, Weed K. Ocular and subjective responses to frequent replacement of daily wear soft contact lenses. CLAO J 1996; 22:53–9. 5. Bleshoy H, Guillon M, Shah D. Influence of contact lens material surface characteristics on replacement frequency. ICLC 1994;21: 82–93. 6. Grant T, Holden BA, Rechneberger J, Chong MS. Contact lens related papillary conjunctivitis (CLPC): influence of protein accumulation and replacement frequency. Invest Ophthalmol Vis Sci 1989; 30 (suppl.):166. 7. Porazinski AD, Donshik PC. Giant papillary conjunctivitis in frequent replacement contact lens wearers: a retrospective study. CLAO J 1999;25:142–7. 8. Kotow M, Holden BA, Grant T. The value of regular replacement of low water content contact lenses for extended wear. J Am Optom Assoc 1987;58:461–4. 9. Tiffany, J. The normal tear film. Developments in Ophthalmology 2008; 41: 1-20. 10. Williams, T. J., Schneider, R. P. & Willcox, M. D. P. The effect of protein-coated contact lenses on the adhesion and viability of gram negative bacteria. Curr Eye Res 2003; 27: 227-235. 11. Nagyova,B., Tiffany,J.M,, Components responsible for the surface tension of human tears.Current Eye Research 1999, Vol. 19, No. 1, Pages 4-11 12. Gasymov, O. K., Abduragimov, A. R., Yusifov, T. N. & Glasgow, B. J. Interaction of tear lipocalin with lysozyme and lactoferrin. Biochemical and Biophysical Research Communications 1999; 265: 322-325. 13. Flanagan, J. L. & Willcox, M. D. P. Role of lactoferrin in the tear film. Biochimie 2009; 91: 35-43. 14. Masschalck, B., Van Houdt, R., Van Haver, E. G. & Michiels, C. W. Inactivation of gram-negative bacteria by lysozyme, denatured lysozyme, and lysozyme-derived peptides under high hydrostatic pressure. Appl Environ Microbiol 2001; 67: 339-344. 15. Barniak,V.,Burke,S.,Venkatesh,S., Presented at ;Annual Meeting of the American Academy of Optometry , November 11-14, 2009:Orlando,FL Optikeren 3/2010 47 Nytt fra NOF Nytt styremedlem i NOF og SI Pressemelding om solbriller og syn På landsmøtet og generalforsamlingen ble Helle Falkenberg fra Kongsberg valgt inn som nytt styremedlem for to år. Følgende pressemelding ble skrevet av Dag Øyvind Olsen i Newswire på vegne av Norges Optikerforbund og gikk ut 26. mars i år: Foto: Inger Lewandowski Markedsundersøkelse TNS har nylig gjennomført en markedsundersøkelse for Synsinformasjon. Tallene er for tiden til bearbeiding og vil bli presentert i sin helhet i Optikeren nummer 5. En av de store nyhetene i denne markedsundersøkelsen er at det nå er 75% av befolkningen over 15 år som bruker briller og/eller kontaktlinser. Helt siden 1980-tallet har tallet variert mellom 65 og 67%. Hva som er årsaken til økningen disse seneste to årene er usikkert. Muligens skyldes det at andelen eldre i befolkningen har økt, men dette er et av spørsmålene som nå analyseres. Skuddsikre solbriller i påsken Det har skjedd en revolusjon innen utviklingen av solbriller de siste årene. Mange solbriller beskytter øynene mot langt mer enn solstråler. – Gode sportsbriller tåler at man skyter med stålkuler mot glassene. For aktive nordmenn på sykkel- eller skitur beskytter briller mot blant annet kvister og steinsprut, sier optiker og spesialrådgiver Arvid Krogh i Norges Optikerforbund. Alle solbriller som selges i Norge skal være CE-merket. Det innebærer at de beskytter mot skadelige UV-stråler. Men glass og filtre i ulike briller har forskjellige egenskaper, som gir tilleggseffekter. – Gule glass gjør at du ser kontrastene bedre og passer derfor godt når du driver med sport og går på ski i fjellet. Slike glass egner seg imidlertid ikke til bilkjøring, fordi fargeinntrykket endres. De mørkeste solbrillene passer heller ikke til bilkjøring, sier Krogh. Husk barna I påsken er det mange som får brennskader på øynene, såkalt snøblindhet. – Store flater av snø og vann reflekterer sollyset, og derfor bør man bruke solbriller enten påsken tilbringes ved kysten eller i fjellet. Og ikke glem barna. Det er veldig viktig å beskytte barn både mot UV-stråler og fysiske øyeskader. Eldre slurver ofte med å bruke solbriller, mener Krogh. – Det er uheldig, ikke minst fordi solstråler kan forårsake grå stær. Ifølge spesialrådgiveren kan man få vondt i hodet av å bruke en del billige solbriller, fordi de har glass av dårlig kvalitet. – Gode solbrilleglass er optisk slipt, og det kan være verdt å spørre om når man skal kjøpe nye briller. Med styrke Arvid Krogh har solgt solbriller i over 25 år, og mye har skjedd på solbrillefronten på disse årene. 48 Optikeren 3/2010 – Tidligere var det vanskelig å finne gode solbriller og sportsbriller med styrkeglass, men nå har det kommet mange gode slike briller, sier han. Solbriller med styrke tilpasses hos optiker, og de finnes i mange prisklasser. Solbriller skal sitte godt, slik at de ikke faller av når man er i aktivitet. De skal dekke et stort felt rundt øynene for å gi god beskyttelse også mot fysiske fremmedlegemer. – Noen sportsbriller tåler det utroligste. Produsenter har lagt ut filmer på YouTube der de skyter på brillene med stålkuler, uten at de går i stykker. Men de fleste trenger kanskje ikke skuddsikre brilleglass, sier spesialrådgiver Arvid Krogh i Norges Optikerforbund. Juridisk rådgivning Advokat Trygve Nodeland gir i henhold til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 / 920 42 955. NOFs sekretariat Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15 og 15.00 mandag – fredag Direkte kontakt kan nås på telefon eller mail: Tone telefon: 23 35 54 55 e-post: tone@optikerforbund.no Pelle telefon: 23 35 54 56 e-post: pelle@optikerforbund.no Berit telefon: 23 35 54 51 e-post: berit@optikerforbund.no Bjørn telefon: 23 35 54 57 e-post: bjorn@optikerforbund.no Inger telefon: 23 35 54 54 e-post: inger@lewi.no NOFs styreledelse Leder Hans Torvald Haugo og nestleder Anne Jervell kan nås på følgende mailadresser: hans.torvald@optikerforbund.no og anne@optikerforbund.no Leserbrev Beregning av honorar for optikeres tilpassing av briller – på tide å tenke nytt? Det kliniske arbeidet optikere utfører er fritatt for merverdiavgift. Utgangspunktet for dette finner man i merverdiavgiftsloven (mval) § 5 b nr 1. Den tilhørende forskrift nr 119 nevner ikke optikeres tjenester spesifikt, men helsedelen av optikeres tjenester antas å være unntatt etter bestemmelsen i forskriftens § 2 nr 3 – ”tjenester som ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter lov av 2 juli 1999 nr 64”. Optikere faller inn under denne loven da vi som kjent er offentlig helsepersonell. I Finansdepartementets merknader til forskrift nr 119 er det uttalt følgende: ”Synsprøver og tilpasning av briller og kontaktlinser foretatt av optikere omfattes av unntaket.” Det er uansett viktig at alle ledere i bransjen og i hver enkelt praksis selv forstår, og påser at alle medarbeidere forstår, hva brilletilpassing er. Det er altså ikke snakk om en betaling for verkstedarbeid, sliping av glass eller lignende, men snarere et honorar for en klinisk tjeneste. Norges optikerforbund har i samarbeid med advokatfirmaet Noraudit foretatt en ytterligere fortolkning av lovverket bl.a. for å definere de kliniske tjenestene. Det er denne tolkningen som ligger til grunn for hvordan brilletilpassing hos de fleste optikere regnes som fritatt for mva. I et brev til Skattedirektoratet har man definert Brilletilpassing på følgende måte: ”Brilletilpassing i form av justering av briller og tilpasning til pasienten/kunden (tidligere kalt arbeidstillegg og som ikke må forveksles med arbeid som nevnt under punkt 3), vinkling, trykkpunkter, anleggsvinkel, stanglengde og stegarmjustering”. Skattedirektoratet stadfestet i et brev til NOFs advokat i januar 2004 at de ikke hadde noen bemerkninger til forbundets tolkning. På grunn av NOFs arbeid er det således liten grunn til bekymring for mvafritakets rettmessighet, såfremt optikerne praktiser og beregner honorarene sine i henhold til lovens intensjon. Verden endrer seg - er det på tide å tolke på nytt? Jeg synes alt arbeid rundt oppmåling av brille og brilleglass, og justering av brillene både før og etter selve produksjonen av brillene, bør kunne inngå i brilletilpassingshonoraret. Dette fordi det er snakk om en klinisk tjeneste som har til hensikt å sikre at pasienten får best mulig syn og synskomfort. Annet arbeid som optikere utfører som bør vurderes inkludert i mva-fritaket, er rådgivning rundt valg av brilleglass og synsløsning, samt det arbeidet som kreves for å verifisere at et ferdig produsert synshjelpemiddel stemmer med det som er foreskrevet og de tilpasningsmålene som er tatt. Vi selger stadig mer avanserte brilleglass. Herunder individuelle enstyrkeog flerstyrkeglass samt mange asfæriske glass. Disse produktene krever mer nøyaktig måling og tilpassing enn tidligere. Verdier som påvirker pasientens syn og som følgelig er nødvendig for å utføre en god brilletilpassing er blant annet følgende: • Individuell PD, både fysisk og ”brille- pd”. • Individuell høyde (også på individu elle og asfæriske enstyrkeglass) • Brillens inklinasjon (pantoskopisk vinkel) • Brillens krumning • Brillens toppunktsavstand (måles og sammenlignes med toppunktsav- stand brukt under synsunder søkelsen) Målene kan foretas manuelt eller ved å bruke datastyrte oppmålingssystemer som Rodenstock Impressionist, Visu point, Zeiss infral eller lignende. Begge prosesser tar tid. Det er umulig å gjøre en god jobb med ”bøying” av en brille dersom man ikke vet hvordan man skal bøye slik at pasienten oppnår god synskvalitet. Dersom man utfører dette kan det fort ta 10 minutter å måle og tilpasse korrekte verdier før brillen settes til produksjon. Ved henting sluttilpasses brillen, og instruksjon om bruk skal gis (i denne sammenheng informasjon om blant annet korrekt arbeidsavstand(er)) Da brukes fort ytterligere 5 minutter. Deretter returnerer kunden ofte for retilpassing noen ganger i løpet av brillens levetid. Total arbeidstid estimerer jeg til rundt 2530 minutter per pasient. Undertegnede er kjent med at det i England benyttes en ”sjablong” for beregning av VAT. (Value Added Tax). I denne sjablongberegningen ligger både kliniske honorarer fra optikernes undersøkelser og klinisk honorar fra ”Dispensing Opticians”, den såkalte ”dispensing fee”. ”Dispensing fee” er et honorar som dekker optikerens rådgivning ved valg av innfatning og brilleglass (for at disse skal fungere godt for pasienten), oppmåling av punktene overfor, kontroll av produktet for å sjekke at det stemmer med foreskrevet resept og tilpasningsmål, og så til slutt selve tilpassingen (bøying). De har altså således argumentert, og så langt jeg vet fått gjennomslag for, et mer omfattende avgiftsfritak enn det vi har praktisert i Norge. Som eksempel har optikerkjeden Leightons fått godkjent av avgiftsmyndighetene at 45% av omsetningen vedrørende briller og 25% av omsetningen vedrørende kontaktlinser, er fritatt for VAT. For å oppsummere, synes det derfor naturlig å utfordre dagens praksis rundt brilletilpassing, og hvordan norske optikere flest har beregnet seg frem til de forskjellige honorarene som benyttes. Erik Robertstad Optometrist Interoptik Optiker Holt AS Tønsberg Optikeren 3/2010 49 Litt om mangt Fortsatt gratis synstest til de over 60 Heilpraktikerutdanning for optikere Blind mann lærer å se med tungen Under valgkampen i Storbritannia tilbakeviste David Cameron i en fjernsynsdebatt at de konservative ville trekke tilbake tilbudet om gratis synstest og brilleseddel til de over 60. Dette var blitt hevdet av Labour i en brosjyre. – Dette er 100 prosent feil, sa en talsmann for partiet senere til Optician. Kilde: opticianonline.net, mai 2010 Fagakademiet for øyeoptikk i Hankensbüttel i Tyskland tilbyr i samarbeid med Integra-Heilpraktikerschulen optikere fra og med denne våren en komplett utdanning som heilpraktiker. I tillegg til medisinsk grunnkunnskap som kreves for å ta eksamen som heilpraktiker, vil det bli undervist i den viktigste naturmedisinske praksisen med hovedvekt på øyet. Temaer som øyesykdommer, irisdiagnostikk og øyeakupunktur er hjørnestener i læreplanen. Utdanningens mål er tillatelse til å diagnostisere og behandle sykdommer og den såkalte ”Praxisreife” for å kunne praktisere. For ikke bare å kunne behandle øyesykdommer, vil det bli gitt opplæring i naturmedisinske terapier som akupunktur, homøopati og ernæringslære. Forretningsdrift avrunder utdanningen. Totalkonseptet er så vidt man vet enestående i Tyskland. Kilde: DOZ, 2-2010 En britisk soldat, Craig Lundberg, som mistet synet i Irak, tar i bruk ny teknologi for å få synet tilbake. Det hele dreier seg om et lite apparat som ser ut som en kjærlighet-på-pinne og som ligger på tungen til Lundberg. Apparatet er festet til et par solbriller som har et lite videokamera festet på fronten. Dette sender signaler til apparatet og tungen. Hjernen som tar imot signalene fra tungen, skjønner at stimuleringen ikke har noe med smak å gjøre og sender signalene videre til synssenteret i hjernen, som danner bilder. - Det føles som å slikke et ni volts batteri eller som en prikkende søtsak, forklarer Lundberg. – Jeg kan se linjer og konturer av ting i svart og hvitt i et todimensjonalt bilde. Foreløpig er apparatet, som kalles BrainPort, bare en prototyp, men Lundberg tror at det har potensial til å endre både hans eget og andre blinde personers liv. - Det gjør meg i stand til å gjenkjenne figurer og bokstaver og å plukke opp objekter. Nå kan jeg rekke fram hånden og plukke dem opp mens jeg før måtte føle meg fram, sier han, men forsikrer at han ikke vil kvitte seg med førerhunden, Hugo, som han er veldig glad i. Kilde: www.tv2.no og www.telegraph.co.uk Råd til allergikere Mange mennesker plages med allergi i forbindelse med pollen, støv og kjæledyr. Minnesota Optometric Association (MOA) har følgende råd: Reduser lengden du bruker kontaktliser og unngå antihistaminer. Øyeallergier kan bli forverret ved kontaktlinsebruk over lengre tid og ved bruk av vanlige legemidler som antihistaminer. Mens antihistaminer kan hjelpe ved typiske symptomer som rennende nese og nysing, kan medisinene forverre okulære symptomer fordi tårekvalitet og –kvantitet reduseres. Snakk med optikeren om endring av rensemiddel eller om du kan bruke endagslinser. MOA anbefaler også disse enkle rådene for lindring av symptomer: - Ikke gni øynene dine - Vask hendene ofte med såpe og vann - Vask sengetøy i varmt vann og vaskemiddel - Del aldri kontaktlinser eller kontaktlinseetuiet med noen - Del aldri og i enkelte tilfeller, unngå bruk av øyemakeup. Kilde: www.medicalnewstoday.com 50 Optikeren 3/2010 Glaukom-test ferdig i 2011 Ny databasert teknologi som tester for glaukom kan bli kommersielt tilgjengelig neste år. Testen som kalles Motion Detector Test (MDT) er utviklet i et partnerskap mellom eksperter ved Moorfields Eye Hospital, UCL Institute of Ophthalmology og City University. Instrumentet som tester pasientens synsfelt har blitt utviklet for å tilby en rimelig og bærbar metode for å oppdage glaukom i samfunnet. Testen gjøres i løpet av ca 90 sekunder per øye. Foreløpig er testen beregnet kun på voksne pasienter, men det vurderes også å utvikle en utgave som kan brukes på barn. De som vil lese mer om instrumentet som betegnes som ”en enkel løsning på et globalt problem” kan gå inn på www. moorfieldsmdt.co/uk. Kilde: Optometry Today, 12.03.2010. Linsene brukes for lenge På American Academy of Optometrys konferanse før jul ble det presentert tall som viser at mer enn halvparten av kontaktlinsebrukerne som skal skifte ut linsene sine hver 14. dag eller hver måned, ikke følger angitt utskiftingstakt. Det var 645 tilfeldig utvalgte kontaktlinsebrukere som ble valgt ut til å svare på en online-undersøkelse. 43 prosent av de som skulle skifte linser hver 14. dag rapporterte at de skiftet linser som angitt, mens tilsvarende tall for månedslinsebrukerne var på 36%. Alle de andre innrømte at de brukte linsene sine til dels betydelig lengre enn de skulle. Opp mot hver fjerde linsebruker (i begge gruppene) oppga at de brukte linsene åtte uker eller mer. www.opticianonline.net Litt om mangt Kjønn og synshelse Optometri i Riyadh Undersøkelser de seneste årene viser at kvinner har dårligere synshelse enn menn. Av 50 millioner blinde mennesker rundt i hele verden er nesten to tredjedeler kvinner i alle aldre. Ikke overraskende finner vi de fleste i verdens fattigste regioner. Mesteparten av blindheten skyldes utvikling av katarakt. Selv om behandling er tilgjengelig er det vanskeligere for kvinner å komme ut av huset for å få behandling. Grunnen kan være mange barn og stor husholdning. Der hvor kvinner og menn samarbeider i medisinske team i Afrika for å redusere kataraktproblemene, har kvinnene dårligere opplæring enn mennene. Heldigvis reduseres nå antallet blinde personer i Afrika og det ser ut til at dagens metoder er mer effektive enn for ti år siden. Kilde: articlebliss.com Optikeryrket har alltid vært en verden for menn, leser vi i Arab News, for selv om en kvinne skulle eie en optisk forretning, så drives den alltid av menn. Nå har imidlertid Noha Al-Shwaier som er kvinne, utdannet som en av de første optometristene i Saudi-Arabia og lærer ved King Saud University, gjort en slutt på dette. Hun eier og driver forretningen Luminoptics, og hun tar seg selv av kundene uavhengig av om de er menn eller kvinner. (!) Til Arab News sier hun at dette har vært en drøm gjennom lengre tid, og at hun ikke synes det er vanskelig både å eie og drive sin praksis. Selv er hun mer opptatt av at kvinner i Gulf-statene er nærsynte, noe hun mener skyldes vitaminmangel, spesielt vitaminene A, E, C og B2. Kilde: arabnews.com Åtte laser-klager i 2009 Tannleger og optikere i samarbeid Åtte pasienter har klaget etter å ha gjennomgått laseroperasjon ved en av de private øyeklinikkene i fjor. De ligger fortsatt til behandling hos Norsk Pasientskadeerstatning. - Internasjonale unersøkelser viser at 95 prosent av dem som blir operert er fornøyd, mens 5 prosent er grader av misfornøyd, sier overlege Hilde Heger ved øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus til NRK. På Ullevål får de henvendelser fra 3 – 4 misfornøyde pasienter i måneden. Heger forteller at de fleste klagene er fra personer som har blitt operert for flere år siden, og som ikke synes at de fikk noe bedre syn. Kilde: www.nrk.no I Yorkshire i England har en tannlegekjede nylig inngått samarbeid med en optikerkjede. I første omgang planlegges det å åpne fire nye partnerskapsforretninger hvor det tilbys både tannlege- og optometriske tjenester. Den første forretningen vil bli åpnet i Huddersfield i juli måned. Siden vil det bli åpnet forretninger i Castleford, Bradford og Wakefield. Daglig leder i tannlegekjeden Ideal Dental Care Peter Thompson mener at optikere og tannleger har mye til felles. – Begge har relativt likt syn på business og måten vi ønsker å tilby service og behandling på, sier han. – Vi er opptatt av å levere høy helsestandard sentralt i byer, noe som gjøre det lett for kundene å få flere typer behandling under ett tak. Direktør Steve Keough i Premier Vision uttrykker også stor tilfredshet med avtalen som er inngått. Begge tror at samarbeidet gir en stor mulighet for å utvikle en nisje i markedet, og føler seg trygge på at dette vil bli populært hos pasientene. Kilde: www.denstistry.co.uk Internasjonal fargesynskonferanse på Kongsberg i 2011 International Colour Vision Society vil arrangere sin 21. konferansen på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg i perioden fra 1.-5. juli 2011. Kilde: Rigmor C. Baraas, AFOS, HiBu Kravene til etterutdanningspoeng diskuteres i UK For fortsatt å kunne være registrert (og godkjent) som optiker i UK, kreves det at man over en treårsperiode samler et visst antall etterutdanningspoeng (EUpoeng). Hittil har det vært likegyldig på hvilken måte eller innenfor hvilke felt man har tilegnet seg poengene, men det kan det kanskje bli slutt på, for nå vurderes saken i General Optical Council. Utdanningsdirektør Linda Kennaugh fortalte nylig Optician at 96% av optikerne nå har fått tilstrekkelig mange poeng over perioden fra 2007-2009, og færre enn 200 ble tatt ut av registeret per 1. april fordi de manglet poeng. Trevor Warburton som deltok på fagkonferansen i Trondheim i april, fortalte at de fleste av disse er eldre optikere som ikke lenger er i arbeid. Nær 60% av de totale EU-poengene blir tilegnet gjennom fjernundervisning, og noen fagområder eller kompetanser dekkes bedre enn andre. - Et stort antall optikere får poeng fra et relativt smalt fagområde i forhold til alt som tilbys, sa Kennaugh. Mange fikk poengene sine i siste liten i stedet for å samle dem opp gjennom alle tre årene. Nå diskuteres det hvorvidt det skal settes krav til at mer av EU-poengene skal tilegnes på kurs hvor man fysisk er til stede eller om noen av poengene obligatorisk skal måtte tilegnes innenfor bestemte områder. Slike områder kunne eksempelvis være journalføring, kommunikasjon, jus, etikk og spørsmål om barn, det vil si områder hvor man vet at det gjøres feil. EU-poeng innen kontaktlinser burde også være obligatorisk for optikere som tilpasser linser. Men som sagt, fortsatt er dette på et diskusjonsstadium. Kilde: opticianonline.net, april 2010 Optikeren 3/2010 51 Bransjenytt Ny torisk endagslinse fra Johnson&Johnson gir klart syn, stabil synsskarphet 1, 2 og bedre komfort – hele dagen Nå lanserer Johnson & Johnson Vision Care en ny endagslinse for astigmatisme: 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM. Kontaktlinsen er utstyrt med to av Johnson & Johnson Vision Cares unike og egenutviklede teknologier, stabiliseringsteknologien Accelerated Stabilisation Design og den fuktighetsgivende LACREON™-teknologien. I tillegg kommer den i 1528 parametrer, noe som er det største styrkeområdet innenfor toriske endagslinser. Johnson & Johnson Vision Cares egenutviklede stabiliseringsteknologi Accelerated Stabilisation Design bidrar til å holde linsen på plass og gir klart syn og stabil synsskarphet uavhengig av hodebevegelser og aktivitet.1, 2 LACREON™ er en teknologi som bidrar til at øynene holdes fuktige og behagelige selv mot slutten av dagen.3 Teknologien gjør at et fuktighetsbevarende stoff kapsles inn i Etafilcon A-materialet. Det fuktighetsbevarende stoffet holder seg så i linsen4, også når brukeren blunker, og simulerer mucinlagets naturlig fuktende egenskaper. Ettersom det ikke frigjøres ved bruk, bidrar det til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og øker dermed komforten betydelig på slutten av dagen. Den reduserte friksjonen gjør at øyelokket glir lettere over linsen. 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM leveres i 1528 parametrer med 12 akseretninger, 4 sylindere og sfæriske styrker fra +4,00D til –9,00D.5 Det brede leveringsorådet gjør at man nå kan 3 tilpasse flere pasienter med astigmatisme innenfor endagslinsekonseptet. Kontaktlinsen har også UV-beskyttelse.6 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM de lansert 26. april 2010. For informasjon om Johnson & Johnson Vision Cares produkter, kontakt: Helena Öijerfeldt Product Manager, Johnson & Johnson Vision Care Nordics Telefon: +46 8 626 53 19 el. 070-570 34 50 E-post hoijerfe@its.jnj.com ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care, ©JJVC 2010. Referanser: 1. Chamberlain P et al. A vision chart to quantify disturbances in acuity during wear of toric contact lenses. Optom Vis Sci 2008; E-abstract 85079. 2. McIlraith R, Young G, Hunt C. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2009 Epub ahead of print. 3. JJVC Data on file 2006. 4. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST™ and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. 5. JJVC Data on file 2010. 6. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller ettersom de ikke fullstendig dekker øyet eller området rundt. Minneteknologi Den italienske vernebrilleprodusenten Univet har virkelig lagt seg i selene for å ta frem en vernebrille med høy bærekomfort, og høy bærekomfort har det blitt. Det ultramoderne designet i kombinasjon med nyskapende tekniske løsninger gir en bærekomfort helt utenom det vanlige. Det nyutviklede SoftPad®-systemet (patentanmeldt) representerer en helt ny tenkning og konstruksjon når det gjelder vernebriller. Brillestengenes konstruksjon i kombinasjon med materialvalget sørger 52 Optikeren 3/2010 for at brillen tilpasser seg brukerens profil automatisk og gir en ergonomisk perfekt tilpassning. Brillestengene er justerbare i lengderetningen. Linsen følger ansiktets fasong perfekt for optimal beskyttelse. Brillen har godkjent anti-dogg(N) og antiripe(K) linse i polykarbonat samt myk og selvjusterende nesebro i silikon. Den lave vekten bidrar også til økt bærekomfort, veier kun 26 gram. Se www.lexow.no ProVista-seminaret 2010 Det er i år 10. gang at ProVista-seminaret arrangeres, og i år blir dagene 2 – 3 september. Rammen rundt arrangement i fjor var så vellykket at vi gjentar det i år. Vi samles derfor på igjen på Lyngørporten hotell utenfor Tvedestrand for nyte siste rest av en sørlandssommer, samtidig som vi i godt faglig fellesskap lader opp for en aktiv høst. I år tror vi at seminaret blir et av de beste vi har hatt. Vi har som vanlig samlet noen av de beste foredragholderne innen vårt fagfelt med presentasjoner av det nye som foregår i bransjen vår. Vi håper du får anledning til å komme, treffe gode venner og kollegaer og ikke minst lære av seminarets innhold. Vi gjengir nedenfor litt av programmet for årets seminar: Assessment of processing of visual information for education v/Lea Hyvärinen, MD, PhD, FAAP Lea Hyvärinen er i Norge mest kjent som øyelegen bak de såkalte ”Lea-testene” som av Helsedirektoratet anbefales brukt på helsestasjoner ved synsundersøkelser av barn. Hun er også en av verdens fremste forskere på rehabilitering av synshemmede barn og personer med kombinerte sansetap. Lea Hyvärinen er tilknyttet en rekke universiteter i ulike land som professor og gjesteforsker. Presentasjonen er godt illustrert med mange praktiske eksempler og holdes på nordisk/norsk. Synsprofil, en ny metode for å beskrive synsfunksjonen hos barn og voksne med synshemning v/Göran Cedermark, synspedagog, Resurscenter Syn, Örebro. Göran Cedermark arbeider som synspedagog/ oftalmologassistent på Resurscenter syn i Örebro, hvor også spesialskolen Ekeskolan finnes. Han arbeider med synsutredninger i et team som består av øyelege, ortoptist, neuropsykolog m.fl. Han leder 4 universitetskurser på Örebro universitet. (Barns synutveckling l og ll på B-nivå/Synutveckling hos barn l och ll på avancerad nivå). Han arbeider også med et forskningsprosjekt med utvikling av bl.a. elektrofysiologiske metoder som f.eks. multifokal ERG og VEP. Presentasjonen holdes på svensk. Stamcelleforskning v/Aboulghassem Shahdadfar, Forsker, PhD, Senter for øy- Bransjenytt Rodenstock presenterer et nytt enstyrkeglass, Multigressiv® Mono eforskning ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål Foredragsholderen er en av Norges fremste forskere på området og har en unik evne til å presentere et vanskelig tema på en forståelig måte. Temaet er stamceller i behandling av ulike øyesykdommer. Vi har store forhåpninger til denne type forskning som går ut på å erstatte celler som er døde eller ikke fungerer i øyet. Dette åpner for en verden av nye muligheter for behandling av mange typer øyesykdommer som i dag fører til blindhet eller svaksynthet. (Presentasjon på norsk) ”Workshops”. De tre ”hovedpresentasjonene” kommer på seminarets første dag, torsdag den 2. september. Vi fikk i fjor god erfaring med å la deltakerne bruke store deler av andre dagen til å diskutere og fordype seg i de aktuelle temaene. Dette vil vi kopiere i år. Det legges derfor opp til noen minipresentasjoner i smågrupper den andre dagen (3. september) med øvinger, samt gode muligheter for diskusjoner med foredragsholderen og de øvrige seminardeltakerne. Mer informasjon og påmelding: Mer informasjon om innhold, hvordan man enkelt tar seg til Lyngørporten hotell og påmeldingsskjema legges ut på www. provista.no Et multiasfærisk glass med 3D freeform teknologi Det nye multiasfæriske enstyrkeglasset Multigressiv® Mono ble første gang presentert på Opti-messen i München i januar, og den innovative Multigressiv® produktfamilien har fått et nytt medlem. Takket være den innovative 3D freeformteknologien, har Rodenstock satt standarden innen optimaliserte enstyrkeglass. High-Tech for bedre syn Multigressiv® Mono har et multiasfærisk overflatedesign og et finberegnet basekurvesystem, dette sikrer et optimalt syn helt ut i kanten av glasset. Som alle Rodenstock-glass følger også Multigressiv® Mono Rodenstock sin designfilosofi ”Prinsippet om Perfekt Balanse”. Dette garanterer optimale synsfelt, perfekte binokulære egenskaper, og best dynamisk syn. Som med alle Rodenstocks merkevareglass, blir alle tilgjengelige materialer for Multigressiv® Mono produsert under svært strenge kvalitetskrav. Rodenstock produserer glass med høyere krav enn noen gang til renhet i materialene. Med denne produksjonsprosessen, under helt klinisk rene forhold, blir selv bittesmå urenheter, inkludert partikler som er 100x finere enn et menneskehår, filtrert ut av materialene. I tillegg har alle Rodenstock-glass som en standard – uansett klare eller fargede – UV-beskyttelse som Den medlemseide optikerkjeden C-Optikk satser stort på faglig oppdatering ! C-Optikk utbetalte i desember 2009 ut 2,5 millioner NOK til medlemsbedriftene i etter – og videreutdanningsstøtte. Dette må være den største satsningen på faglig oppdatering noen norsk optikerkjede har gjort. Faget er viktig Som medlemseid kjede blir optikerfaget vektlagt på en helt spesiell måte sier daglig leder i C-Optikk Helge Jakobsen. Det er optikerne som eier butikkene som har styringen på hvordan denne kjeden skal utvikle seg videre, forteller han videre. Etter forslag fra administrasjonen har styret i C-Optikk bestemt at en del ikke bare beskytter øynene mot skadelige UV-stråler, men også den sensitive huden rundt øynene. Enkel håndtering, enestående lønnsomhet Tilpassingen av Multigressiv® Mono er enkel, kun asfærisk høyde er påkrevd. Individuell PD kan valgfritt oppgis ved bestilling. Dette gjør håndteringen av bestillingene enkel for optikeren. En annen fordel er den enestående lønnsomheten prisen for dette innovative glasset er kun marginalt høyere enn klassiske asfæriske glass (f.eks Cosmolit). Multigressiv® Mono er et merkevareprodukt som står for høyeste kvalitet, de beste materialene og innovasjon som er “Made by Rodenstock – 100% German engineering”. Dette gir deg som optiker sikkerhet når du anbefaler et høyteknologisk merkevareprodukt med tilhørende garanti. I tillegg differensierer du deg i et tøft marked og vil få mer suksess med fornøyde sluttbrukere. Mer informasjon, se www.rodenstock.no. Kontakt Rodenstock Norge AS v/Hanne Mai Holst-Eriksen, Produktansvarlig brilleglass/optiker hanne.mai.holst@rodenstock.no tel: 32 77 02 44 Innsliping av brilleglass utføres av overskuddet for 2009 skal utbetales butikkene i form av etter- og videreutdanningsstøtte. Summen av utbetalingen er på omlag 2,5 millioner kroner og skal kunne gi mange butikker muligheten til å oppdatere seg faglig i året som kommer. Årlige utbetalinger Helge Jakobsen forteller videre at målet er at denne utbetalingen skal komme på slutten av hvert år. Fortsetter vi vår vekst og beholder lønnsomheten skal utbetalingene bli enda større til neste år. Helge Jakobsen, Adm. dir C-Optikk Kontaktinformasjon: Telefon: 900 33 814, E-post: helge@coptikk.no SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: petterhalvorsen@online.no Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Optikeren 3/2010 53 Karrieremuligheter i Brilleland Vi søker en Brilleland AS er Norges største kapitaleide optikerkjede med 68 butikker, over 450 ansatte og ca. 0,5 milliarder i årlig omsetning. Brilleland forebygger og avhjelper synsproblemer med optiske hjelpemidler av høyeste kvalitet, og kan tilby et stort utvalg av kjente merkevarer, både innenfor kontaktlinser, briller og solbriller. Kjeden er en del av Synoptik Norge AS, med Interoptik som søsterselskap. Totalt er kjedene ledende i det norske optikermarkedet. Synoptik Norge AS er en del av Pearle Europe, ledende innen optikerbransjen i Europa med 2600 butikker i 21 land. Brilleland er et stort foretak med rike muligheter for personlig utvikling. Uansett om dine evner og kunnskaper ligger innenfor det optiske, det administrative, eller det salgsmessige. Vi hjelper deg med den rette utdannelse og opplæring, slik at du kommer til rette blant mange dyktige og hyggelige medarbeidere. dyKTIg OPTIKER til vår avdeling i Bodø Som optiker kreves det at du er opptatt av å yte topp service. Ved å ha god produktkunnskap samt evne til å formidle på en god måte oppfattes du som en dyktig og troverdig optiker. Vi er opptatt av at du skal ha mulighet til å utvikle deg videre både som optiker, selger og menneske. NY JOBB? Med mer enn 1000 butikker og 16 millioner kunder er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Europa. Vår hemmelighet er faste, lave og oversiktlige priser. Undersøkelser viser at Specsavers Optikks konsept med lave priser på moteriktige briller av høy kvalitet, er en suksess i Norge! Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og mulighet for bonus. Søknadsfrist 15.06.2010. Tiltredelse etter avtale. Spørsmål om stillingen rettes til regionsjef Susanne Persson på tlf +47 91 36 18 45 eller mail spe@brilleland.no. Søknad og cv sendes til HR@synoptik.no. Optiker med kontaktlinsekompetanse søkes Både full og deltid stilling er aktuelt. Synsenteret Synsam i Stavanger er blant Norges største optikerforretninger. Vi er i dag 16 fast ansatte, hvorav 6 er optikere (6 synsprøverom), også har vi øyelege på huset. Synsenteret er kjent for å ha de mest trivelige kundene i Stavanger. Årsaken er nok det gode humøret til de ansatte! Les mer på www.specsavers.no optiker og butikkmedarbeidere, søkes til vår nye butikk i stavanger 1 optiker og flere butikkmedarbeidere søkes til vår nye, flotte butikk i Stavanger. Optiker, gjerne med linsekompetanse, men ingen betingelse. Butikkmedarbeider vil ha som hovedoppgave salg, kundeveiledning og ordrebehandling. Erfaring fra salg og service ønskes. Vi kan tilby en interessant og variert jobb, i et godt arbeidsmiljø, med gode betingelser. Lønn etter avtale. Hvis du er interessert i jobb, ta kontakt med: Lasse Thuestad mobil 901 72 287 post@synsenteret.com eller send søknad til: Synsenteret Synsam Kirkegt. 26 Postboks 608 4003 Stavanger Søknaden blir selvsagt behandlet konfidensielt. kontakt oss: Spørsmål om stillingene rettes til Tony Conte på tlf: 41 65 92 24 eller e-post: contact@no.specsavers.com Skriftlig søknad sendes til: Specsavers Norge, Postboks 727 Sentrum, 0105 Oslo eller e-post: contact@no.specsavers.com Merket: Søknad Stavanger Søknadsfrist: Snarest. Bytt til Specsavers du også OPTISK FORRETNING SELGES Veldrevet optisk forretning i senter, sentralt i Oslo vurderes solgt. Bill. mrk. God lønnsomhet. Sendes redaktør Inger Lewandowski, Leira 15, 3300 Hokksund eller på mail til inger@lewi.no 54 Optikeren 3/2010 Kirkegt 26, Postboks 608, 4003 Stavanger • Tlf 51 85 80 80 • Email: post @synsenteret.com stilling_ledig.indd 1 03-02-09 13:30:37 OPTIKER TIL LILLESAND Hel- eller deltid, gjerne med linsekompetanse. Vi lover gode kolleger, hyggelig miljø og bra betingelser. Mulighet for kompaniskap. Ring Anne for nærmere info. 911 18 535 / 37272210 LILLESAND OPTIKK as UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2010-3 • • • • • • Målgruppe:Autoriserteoptikeresomønskeråtilpasse kontaktlinser.Gjennomførtogbeståttkurskvalifisererfor spesialistautorisasjonikontaktlinsetilpassingetterlovom helsepersonellm.v.av2.7.1999,ogegenforskrifthjemlet idenne. Kurssted:HøgskoleniBuskerud,StudiestedKongsberg, Avdelingforoptometriogsynsvitenskap. Opptakskrav:Spesialistutdanningenforutsetterfaglig kompetansetilsvarendeoptikerutdanningenvedhøgskolen. Offentliggodkjenteellerautoriserteoptikeremed1års relevantpraksisharadgangtilkurset.Søkereblirprioritert ihenholdtilopptaksreglement. Vitnemål:Deltakernevilfåvitnemåletterbeståtteksameni henholdtilgjeldenderegler.Desomharstudiekompetanseeller godkjentrealkompetansefårgodtgjort30studiepoengtilbruki akademisksammenheng. Kursledelse:FørstelektorAnnE.Ystenæsogførstelektor ireneLangeggen Søknadsfrist:15.juni2010 • • • • • Antalldeltagere:20.Dersomdetikkeblirnokkvalifiserte søkere,vurderesdetomkursetkanavholdestilenhøyerepris, medfærredeltakere. Kursavgiftenerforeløpigstipulerttil:NOK42.500,Planlagtkursstart:mandag18.oktober2010. Planlagtekursperioder:del1;ukene42,43og44;del2; ukene3og4(2011)ogdel3;ukene12og13(2011). Ytterligereinformasjon:HøgskoleniBuskerud,Studiested Kongsberg,Postboks251,3603Kongsberg,telefon(sentralbord) 32869500.Kursinformasjonogsøknadsskjema(søknadsweb) finnespåhøgskolenswebsiderhttp://www.hibu.no/AFOSSe: Kurs,etter-ogvidereutdanning-spesialistutdanning ikontaktlinsetilpassing. SøKNADSFriSt:15.juNi2010 Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede innen optikk med 20 avdelinger i Oslo-området, Bergen, Vestfold og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i Oslo, og den betjener alle våre avdelinger og over 200 hyggelige medarbeidere. Optiker TIL SPENNENDE JOBB Til vår forretning på Ski søker vi selvstendige og utadvendte optikere. Du må like å jobbe med høyprofilerte produkter og være opptatt av kvalitet i alle ledd. Vi har et aktivt og spennende miljø der ektraordinær kundeservice og topp faglig ekspertise står i høysetet. Til den rette person kan vi tilby en interessant og faglig utviklende jobb, gode betingelser samt et stimulerende og meget sterkt faglig miljø der kontinuerlig utvikling står på agendaen. Tiltredelse: juni-august 2010. Vi gleder oss til å motta din søknad, som du sender eller mailer til: Øyvind Krogh, Brekkeveien 90, 1430 ÅS oyvind@kroghoptikk.no Søknadsfrist: Snarest og senest innen 15. juni 2010. kroghoptikk.no Optikeren 3/2010 55 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo B - Economique Tilby kundene dine vår mest behagelige endagslinse – med blunkaktivert komfort! Tradisjonelle endagslinser lm Tårefi 1 Tårefilmen er mindre stabil over linsens overflate. 2 Linsen behandles med fuktgivende stoff som holder seg inne i linsen, og effekten reduseres dermed raskt i løpet av dagen. tlinse k Konta Øye DAILIES® AquaComfort Plus™ lm Tårefi e ktlins Konta Øye 1 Fukting av linsens overflate skjer hele dagen ved hjelp av frigjøring av et blunkaktivert stoff fra linsen. 2 Fuktgivende stoff inne i linsen er ikke bundet fast. 3 Fuktgivende stoff frigjøres til linsens overflate med ulik hastighet. De små PEG-molekylene frigjøres raskere, mens de lengre PVA-kjedene avgis mot slutten av dagen. Det unike Triple Action Moisture™-systemet smører, fukter og frisker opp hver gang du blunker!
© Copyright 2024