Optikeren 06-2012 - Norges Optikerforbund
Nr 6 oktober 2012 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Første privatpraktiserende optiker med doktorgrad Økt lønnsomhet Stor valgfrihet Egen nettbutikk Nordisk samarbeid À la carte markedsføring Fordelsprogrammet Privilegium Kollegialt fellesskap Faglig utvikling Linseboksen Få stjerner i øynene c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 130 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. Innhold oktober 2012 Nyheter Ny milepæl for norsk optometri: Første doktorgrad til en privatpraktiserende optiker............................. 6 Nytt skjema for førerkortsaker................................................................ 8 Uoppmerksomhet klar årsak til ulykker.................................................. 10 Ny øyeklinikk for pasienter med tørre øyne........................................... 12 Åpen forskningskveld på Kongsberg..................................................... 14 Årets mest kjente øyepasient................................................................. 16 Dysleksi.................................................................................................... 16 Ny NOF-pris til dyktige optometristudenter........................................... 18 Er det farlig å gni seg i øynene?............................................................. 20 Menn og kvinner ser forskjellig............................................................... 22 Dårlig samarbeidsklima på Sørlandet.................................................... 24 Ny bok – Bates´ teorier............................................................................ 24 6 Godt engasjement rundt Optometry Giving Sight (OGS)...................... 26 Administrasjonen setter fart.................................................................... 28 Optikk-Norge går så det suser............................................................... 30 Hengt sammen i 7 år! To som har blir virkelig godt kjent – en Octopus 311 og optiker Knut Luraas (ph.d.). Foto: Magne Helland ”Cat eye”-moten kommer!...................................................................... 32 Lang ventetid for øyebehandling............................................................ 34 Fagartikler Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk?.. 36 … med påfølgende flervalgsspørsmål.................................................... 42 Risikofaktorer for ikke-infeksiøse korneale inflammasjoner (Del 2)...... 44 Faste spalter Leder: Nærkontakt med helsevesenet?................................................. 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Synsrelatert humor: Alternativ brillehistorikk......................................... 22 Optikeren for 20 år siden: “Jonas får briller”.......................................... 35 Litt om forskning..................................................................................... 43 Leserbrev: Kommentarer til Selands artikkel om “Visus: Snellen eller logMAR?”............................................................... 49 12 … med påfølgende kommentar til leserbrev.......................................... 50 Leserbrev: Problemer med kontaktlinseresepter fra sykehus?............. 50 Leserbrev: Bli optiker og kall deg gjerne optometrist........................... 51 Nytt fra NOF og SI................................................................................... 52 Nordens første spesialklinikk for pasienter med tørre øyne. Samlokalisert med SynsLaser Kirurgi AS og sentral beliggenhet i Oslo. Foto: Magne Helland Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53 Bransjenytt............................................................................................... 54 Bokanmeldelse: Fixing my gaze ............................................................ 56 Optos kasus: Hva er dette (6-2012)? ..................................................... 63 36 Forsidebilde: Norges første privatpraktiserende optiker med doktorgrad – Knut Luraas. Her avbildet ved siden av et Goldman kuleperimeter, mangeårig “gullstandard” for synsfeltundersøkelser. For doktorgraden har mye arbeid blitt utført med langt mer moderne og avansert instrumentering. Foto: Magne Helland Fagartikkel med påfølgende test basert på flerevalgsspørsmål. Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk. Her en optimalt tilpasset endagslinse! Foto: Marit H. Fjerdingstad (HiBu/IFOS) Optikeren 6/2012 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: magne@optikerforbund.no Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: inger@lewi.no Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 7/201211.11.201213.12.2012 1/201310.01.201311.02.2013 2/201320.02.201320.03.2013 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Nærkontakt med helsevesenet? Etter at jeg ble utdannet optiker har jeg alltid følt det viktig å følge med i relevant faglitteratur. Dette helt fra min aller første jobb i privat praksis i Oslo tidlig på 1980-tallet. Interessen for faglitteratur ble naturlig nok enda større da jeg begynte å jobbe på høgskolen på Kongsberg, og nå som redaktør leser jeg trolig mer enn noen gang. Dette gjelder både nye fagbøker, men kanskje vel så mye for bransjeblader og fagtidsskrifter. Typisk har jeg en bunke med blader og artikkelutskrifter liggende på nattbordet. Og når jeg er ute og reiser er alltid utvalgte artikler med i håndbagasjen. Mang en ledig stund blir benyttet for å skanne igjennom utvalgte artikler og interessant fagstoff. Ikke alltid er det jeg leser like interessant. Fagartikler innenfor eget forskningsog interessefelt er alltid spennende. Synsrelaterte nyhetsoppslag likeså. Korte artikler med fokus på prosedyrer og kliniske teknikker gir som regel håndfast og nyttig informasjon. Men en type stoff jeg alltid har lest med spesielt stor interesse er artikler skrevet av fagpersoner som selv har opplevd helsevesenet innenfor eget fagfelt – som pasient. Hvordan opplever en psykiater å bli behandlet av egne “kollegaer” for alvorlige psykiske problemer? Hvordan opplever en allmennpraktiserende lege eller kreftspesialist eget sykdomsforløp ved en svulst – gjennom tidlig diagnostisering, behandling og oppfølging? Hva med en spesialist på øyesykdommer som selv får katarakt eller AMD? Fungerer det norske helsevesen sett fra et pasientståsted? Eller hva med en professor neurobiologi som er uten stereoskopisk syn i livets første 50 år, og etter dette oppnår stereoskopisk syn med synstrening? (Se bokanmeldelse i dette nummeret av Optikeren). Fagpersoner innen ulike helseretninger har spesielt gode forutsetninger til å vurdere og omtale eget sykdomsforløp, diagnostisering og behandling. Stemmer teori med praksis? Denne høsten har jeg selv vært pasient og hatt nærkontakt med helsevesenet. Blant annet på grunn av min omfattende lesing. Dette både for tradisjonelle papirbaserte kilder, men stadig mer også for synskrevende nærarbeid på ulike typer dataskjermer. En stor exofori for syn på nært hold, som tidligere har vært godt kompensert, har de siste årene gitt meg gradvis større og større plager. Stor anstrengelse for å se enkelt, betydelige plager ved å holde for eller knipe igjen det ikke dominerende øyet (eller legge en papirlapp bak brilleglasset), eller å akseptere dobbeltsyn og slite med å tolke at alt jeg ser er dobbelt? Når jeg nå sitter og jobber med denne lederen på min stasjonære kontor-PC ser jeg enkelt og har et betydelig mer komfortabelt syn. Jeg må ikke anstrenge meg like mye som før. Riktig nok var opplevelsen ved å få fjernet 5 millimeter av min mediale rektus muskel på venstre øye ikke spesielt behagelig. Og bulbære konjunktiva nasalt på venstre øye er fortsatt påfallende rød! Hvorfor ble ikke en prismekorreksjon eller synstrening valgt, er det sikkert mange som tenker? Og hva med alle relevante undersøkelsesfunn? Det positive er at jeg nå, som fagperson, selv har opplevd et synsproblem som har blitt fulgt over mange år, blitt undersøkt av kollegaer og henvist for medisinsk utredning og behandling. Her vil jeg etter hvert dele mine erfaringer med Optikerens lesere. I dette nummeret av Optikeren er det mange skribenter som vil dele interessant stoff med deg. I hele tre leserbrev deler optikerkollegaer sine tanker, betraktninger … og frustrasjon. Du finner en rekke nyhetsoppslag og to interessante fagartikler. Og som alltid – mange faste spalter. Dette nummerets hovedoppslag er imidlertid om optiker Knut Luraas som driver egen praksis på Rjukan. Han er Norges første privatpraktiserende optiker med doktorgrad. Og arbeidet er i all hovedsak basert på undersøkelser foretatt på norske pasienter i egen praksis. Vi gratulerer! Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 24.-27. oktober American Academy of Optometry 2012 (Phoenix, Arizona) www.aaopt.org 1.-2. november Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 1 (10sp) og 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/gkd/ 10.-11. november Dansk Optometri og Kontaktlinsekonferanse 2012 (København) www.optometrikonference.dk 25. november Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II Conference Centre, London) www.eyecare3000london.com 30. november-1. desember Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/gkd/ 4.-5. desember SMS Stroke med syn - syn med stroke (København) www.ibos.dk 6. desember Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS) cvri.hibu.no/cvri/KVM_2012.html 2013 4.-5. januar Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/gkd/ Essilor informerer: Ny Visioffice+ med eyecode™ • Klargjort for Varilux 7. generasjon. • «Uten eyecode, ingen virkelige individuelle brilleglass». • «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre lager vi glasset». Ny Produkt og Priskatalog – med Crizal Forte UV 1.-2. februar Etterutdanning i tårefilm og tørre øyne (5 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/tortoye/ 26.-28. april 2013 NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bergen) www.optikerne.no (informasjon kommer) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Veiledende utsalgspriser PR ISK ATA inkl. mva LO G 2 012 September • Crizal Forte UV – uten UV-reflekser fra baksiden. For alle som prioriterer trygge og klare brilleglass. • Crizal Forte UV Ormix 1.6 og Orma 1.5 – lagerglass direkte fra lager på Kongsberg. CL Fokusm E 70 Auto åler med UV og PD INNBY T TEKAMPAN JE 10.000,- 25.-26. januar Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/videreutdanning/gkd/ 25.-27. januar Opti 2013 - Internasjonal optikk, optometri og trendmesse (München) www.opti-munich.com/ P RO DU KT OG for din gamle fokusmåler ved kjøp av ny CLE70 32 000 Listepris – 10 000 Innbytte = 22 000 Salgspris Essilor CLE 70 har følgende mulige funksjoner: • • • • Måler UV-transmisjon. Måler PD mellom 45 og 85 mm. Automatisk identifisering av progressive glass. Målinger av enstyrke, bifokale, trifokale og progressive glass. • Maksimal diameter: 100 mm. Alle priser er eks. mva. Kampanjen gjelder til 1. desember eller så lenge lageret rekker. Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Ny milepæl for norsk optometri: Første doktorgrad til en privatpraktiserende optiker Norsk optometri har sett en enorm utvikling siden faget ble lovregulert som et helsefag i 1988. Dette gjelder ikke minst innen utdanning og forskning. En betydelig akademisk heving av faget har funnet sted. Denne høsten markeres nok en milepæl. Knut Luraas er den aller første privatpraktiserende optikeren i Norge som har tatt en doktorgrad. Tekst og foto: Magne Helland Optiker Knut Luraas med egen praksis på Rjukan har Optikeren fulgt over mange år. – Målet der fremme er en doktorgrad. Jeg liker utfordringer, sa han til Optikeren i 2006 (“Knut Luraas: Forskning og forretning”, Optikeren 6-2006, side 18-19). – Jeg har kommet til arbeidets avsluttende fase. Jeg er i ferd med å “skrive opp” og håper å avslutte i løpet av høsten 2011, svarte han optimistisk til Optikeren fem år senere. Vi spurte da om status for arbeidet (“Norske optikere som tar doktorgrad (2): Knut Luraas”, Optikeren 5-2011, side 24). Nå er han endelig i havn. Ikke bare har han “skrevet opp” sitt doktorgradsarbeid – det er også lagt fram og forsvart for en komité på Cardiff University. Det gikk veldig bra og Optikeren gratulerer! Tilbake til en travel hverdag Noen dager etter hjemkomsten til Norge, tidlig i september, fikk Optikeren en prat med Knut. Han var da tilbake i sin travle hverdag som kliniker og ansvarlig optiker på Rjukan Synssenter Optometri. Vi overtalte han til en stopp på Kongsberg for en kort prat – på veien mellom Rjukan og en fagmesse på Gardermoen. Hva var mer naturlig enn å møtes over en kopp kaffe i et spesialrom for synsfelttesting på en forskningslabb på HiBu. Knuts doktorgrad har i hovedsak dreid seg om nettopp forskning rundt synsfelttesting. Arbeidets formelle tittel er: “Clinical aspects of critical flicker fusion perimetry: An in-depth analysis”. En oppsummering av arbeidet Knut, gratulerer med doktorgraden! Er det mulig å oppsummere arbeidet i noen få setninger? – Ja, det tror jeg det er. Arbei6 Optikeren 6/2012 det har på en måte bestått av tre delstudier. Men først må jeg fortelle deg litt om bakgrunnen for studiet. Vi er i gang, og så veldig lett var det nok ikke å oppsummere syv års arbeider i tre setninger. Knut forteller lett og entusiastisk om synsfeltundersøkelser. – Slike undersøkelser har vært en del av norsk optometri siden siste halvdel av 1970tallet. Mange husker sikkert Lasse Thuestads synsfeltscreener som da kom på markedet. Omtrent på samme tid skaffet enkelte optikere seg Friedmans Visual Field Analyzer, og senere kom Hensons synsfeltscreener. Det meste av synsfeltscreening og mer detaljerte undersøkelser av synsfeltet har vært rettet mot teorier om at det ved glaukom skjer skader i spesifikke ganglionceller i retina. Synsfeltscreening har således hele tiden gått ut på teknikker som tidligst mulig kan avdekke slike skader, blant annet gjennom testing med ulike typer stimuli. Her kommer Critical Flicker Fusion (CFF) perimetry inn som en teknikk. Andre teknikker er eksempelvis Frequency Doubling Technonoly (FDT) og “Blue-on-yellow (SWAP) perimtry”. Problemet er man ikke med sikkerhet har kunnet si at disse nye metodene kan oppdage redusert følsomhet på tidligere stadier. En Octopus 311 (Haag-Streit) i egen praksis Med et relativt avansert perimeter i egen praksis, en Octopus 311, var det naturlig å vinkle doktorgradsarbeidet opp mot dette instrumentet, forteller Knut videre. En betingelse for å starte opp et langvarig doktorgradsarbeid var at mye av arbeidet skulle kunne utføres i egen praksis på Rjukan. Det var også midt i blinken da det viste seg at veilederen på Cardiff Uni- versity, professor John Wild, hadde psykofysikk som spesialfelt. Mye av det som foregår av testing i optometrisk praksis er nettopp basert på psykofysikk. – Ideen var å gjøre en dypere analyse av flicker perimetri, en testform som er en av mulighetene for det aktuelle instrumentet. Altså testing med et “blinkende” testobjekt der sensitiviteten angis i hertz (Hz). Alle mine målinger ble utført med dette instrumentet i egen praksis her på Rjukan. Tilbake til de tre delstudiene! – Som sagt har doktorgradsarbeidet bestått av tre relativt frittstående delstudier, legger Knut til. 1) Testing av flicker perimetri opp mot tradisjonell testing på tre kategorier pasientgrupper. En gruppe friske pasienter med helt normal synsfunksjon, en gruppe med pasienter med okulær hypertensjon, og siste men ikke minst en gruppe med glaukompasienter (totalt 49 pasienter). Kan flicker perimetri gi tidligere diagnose? 2) Testing av flicker perimetri opp mot tradisjonell testing på en gruppe med diagnostisert begynnende katarakt (22 pasienter). Påvirkes sensitivitest målingene av pasientens kataraktdiagnose? 3) Testing av flicker perimetri opp mot tradisjonell testing på en gruppe friske pasienter (16 pasienter) med ulik grad av indusert defokus. Spiller skarp avbildning på netthinnen noen rolle for tidlig diagnose? Knut forteller videre at alle pasientene var innom mange ganger. Eksempelvis var pasientene i det første studiet først innom til en grunnleggende litt utvidet Nyheter optometrisk undersøkelse. For flicker perimetri kom de så tilbake med en ukes mellomrom i seks uker. Totalt ble det et betydelig antall enkelttester og et enormt tallmateriale å analysere statistisk. Hva fant du? Jeg vet at Knut er på vei til Gardermoen og har en ny avtale han skal rekke. Han legger ut om synsfelttestting, og er vanskelig å stoppe. Jeg er imidlertid spent på hva hans omfattende arbeid har endt opp med av konklusjoner, og ønsker svar på dette før han må forlate Kongsberg. Hva fant du, Knut? – Kort oppsummert, noen personer fungerer særdeles godt med flicker perimetri og responderer lett på hvert enkelt stimuli. Andre gjør det ikke. Det er stor variabilitet i målingene. Totalt sett er det ingen god metode som fungerer for alle. En kan med andre ord ikke påvise glaukom på tidligere stadier enn med mer tradisjonell synsfeltscreening. Et negativt funn, men et viktig funn, legger Knut til. – Jeg fant videre at tidlig katarakt ikke gjorde noen forskjell for resultatet av synsfelttestingen. Her må jeg imidlertid legge til at vi her i Norge viderehenviser pasienter på grunn av linseforandringer ofte før endringene gir vesentlig visusreduksjon. Hadde mine pasienter i denne delen av studien hatt mer langtkommet katarakt, så hadde jeg forventet en forskjell. Hvordan gikk selve presentasjonen i Cardiff? Her forteller Knut at man i Storbritannia, inkludert i Wales, avvikler slike doktorgradspresentasjoner på en annen måte enn norske disputaser. Det hele foregår veldig formelt, men i en engere krets. Det blir oppnevnt en opponent som innehar ekspertise på det aktuelle fagområdet. I tillegg oppnevner vertsuniversitetet, altså her Cardiff University, en intern opponent. Kandidatens veileder kan også være til stede, men betingelsen er at han må forholde seg helt rolig og ikke blande seg inn i diskusjonen, eller i det hele tatt si noe. Veilederen får kun lov til å sitte passivt i bakgrunnen. Sist men ikke minst er det en ordstyrer til stede, “chair of the board”. – Det hele varte i drøye to timer, før jeg ble vist ut på gangen. Ble så kalt inn igjen etter et kvarters tid. En utrolig lettelse og svært følelsesladet. Mange års arbeid ble godkjent. Det eneste de hadde av kommentarer til det jeg hadde levert inn av skriftlig materiell var knyttet til noen mindre skrivefeil. Knut Luraas snakker om sitt doktorgradsarbeid. Varm i trøya, meget engasjert og vanskelig å stoppe! Formidling er viktig Dette er neppe siste gang vi hører om Knut Luraas. Han har overhode ingen planer om å hvile på sine laurbær. Når du leser dette har han sannsynligvis allerede holdt et foredrag om deler av sitt arbeid på en forskningskveld på Kongsberg. Videre har han planer om å skrive flere artikler sammen med sin veileder og to øyeleger på Rjukan, som han har samarbeidet med. Knut Luraas har tidligere uttalt i Optikeren at formidling er viktig. For sitt eget arbeid har han allerede bidratt med postere på tre stor ARVO-konferanser (The Association for Research in Vision and Ophthalmology). Han har også holdt foredrag på faglige kongresser i Bern og på Tenerife. Knut understreket at kollegaer må snakke sammen! For at faget skal drives videre må både klinikere og forskere blir stilt kritiske spørsmål og få konstruktiv kritikk. Kanskje kommer det også et par fagartikler her i Optikeren? Første doktorgrad i privat praksis Avslutningsvis kommenterer jeg ovenfor Knut at han med all sannsynlighet er den aller første privatpraktiserende optikeren i Norge som har tatt doktorgrad. Riktig nok har flere norske optikere før han studert og forsket seg fram til doktorgrader, men her har samtlige gjort dette med en tilknytning til en offentlig arbeidsgiver eller under arbeid på en utdanningsinstitusjon. Optikeren og Norges Optikerforbund gratulerer Knut Luraas – Norges første privatpraktiserende optiker med doktorgrad. Fakta Optiker Knut Luraas • Født: 1954 • Tinius Olsen Skole (TOS), grunnskolen for optikere: 1976 • Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH), Avdeling for optometri, optometriutdanning: 1979 • Startet egen privat optikervirksomhet/ butikk på Rjukan: 1981 • KIH, spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing: 1985 • Pennsylvania College of Optometry & Høgskolen i Buskerud (PCO/HiBu), klinisk masterutdanning: 2004 • Cardiff University, Department of Optometry and Vision Sciences, doktorgrad: 2012 • Første norske privatpraktiserende optiker med doktorgrad! Optikeren 6/2012 7 Nyheter Nytt skjema for førerkortsaker Optikere fikk meldeplikt i førerkortsaker på linje med annet helsepersonell i 2001. Nytt skjema for førerkortsaker (NA-0202) er nå tilgjengelig. Statens Vegvesen oppfordrer sterkt til bruk av det nye skjemaet, men godtar bruk av det gamle skjemaet frem til 19. januar 2013. Nye NA-0202 er tilgjengelig i en nettbasert versjon via vegvesenets side, fylles ut digitalt og skrives ut, signeres og stemples. Tekst: Hans Torvald Haugo Nytt skjema, kjent forskrift 1. juli 2010 kom reviderte krav i Førerkortforskriften. Krav i forhold til synsfelt (alle klasser) ble endret, samt at det ble innført en liberalisering i forhold til visuskravene i klasse 2 og 3 (de tyngre klassene). Synsfelt angis nå i grader. Kravet til ukorrigert visus ble fjernet. Ifølge nye regler er det kun styrkebegrensinger ved brillebruk for plusskorreksjoner over +8 dioptrier. Tidligere tilsvarende krav til minuskorreksjoner er fjernet. Det er vanskeligere å søke unntak fra regelverket enn tidligere. Dette fordi visuskravene, som var utgangspunkt for mange søknader, er liberalisert. Krav til synsfelt er skjerpet inn. I tillegg til at synsfeltet nå skal angis i grader er det også satt krav til sentralt synsfelt. Donders metode er angitt som standard metode for vurdering av synsfelt. Andre målemetoder skal benyttes ved mistanke om utfall. Norges Optikerforbund (NOF) har poengtert ovenfor myndighetene at Donders metode ikke er godt egnet undersøkelsesmetode for den sentrale delen av synsfeltet. Donders er angitt som en anbefalt målemetode og regnes således som adekvat fra myndighetenes side. Norges Optikerforbund anbefaler medlemmene sine å følge gjeldende regelverk og håndtere disse sakene på best mulig måte. Norsk Oftalmologisk Forening anbefaler i Øyeposten sine medlemmer å følge retningslinjen slik den foreligger.Ved mistanke om sentrale utfall (kjent historikk, anamnese, målinger med mer), skal en gjøre andre synsfeltsundersøkelser. Mulighetene her er flere, fra Amsler til avansert perimetri. Flere optikere har sagt at de synes det er rart å skulle fylle ut et skjema, stemple og signere - uten at en har gjort noe de regner som en adekvat undersøkelse av sentrale synsfelt. Føler du dette for sterkt, 8 Optikeren 6/2012 kan dette i seg selv være en grunn til å ta andre synsfeltsundersøkelser enn Donders. Tilgjengelig informasjon Selve Førerkortforskriften ligger lett tilgjengelig på nett. ”Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v.” (IS-1437) presiserer den jobb som skal utføres av helsepersonell i forbindelse med førerkortsaker. Veilederens side 32 til 41 er spesielt interessant for de som arbeider med syn og synsfunksjonen. Som optiker er det verdt å merke seg veilederens side 61 og 62 da disse forteller om krav til synsfelt (pkt 13 ) og om visuskrav (pkt 14). Når det gjelder synsfelt er det kommet med en presisering rundt sentralt synfelt. Visuskravet i klasse 2 og 3 er liberalisert da laveste visus på det dårligste øyet nå kan være 0.1, mot 0.5 tidligere. Se også punkt 14.2 som forteller om Donders som screeningstest i forhold til synsfeltundersøkelse. Er du i tvil eller har mistanke om sentrale synsfeltsdefekter, skal det foretas mer nøyaktige undersøkelser av det sentrale synsfelt. Enten ved perimetri eller andre metoder, alternativt henvises det til andre optikere eller øyelege som kan foreta disse undersøkelsene hvis du ikke har utstyr eller kompetanse selv. Det anbefales å lese både førerkortforskriften og veilederen grundig for å oppnå en totalforståelse for det ansvaret en påtar seg i førerkortsaker. Nye NA-0202 Via nettsidene til Statens Vegvesen (under ”Skjemaer”) ligger gjeldende Optikerattest og Helseattest (begge blankett NA-0202). Optiker kan selvstendig fylle ut Optikerattesten, alternativt side 3 i Helseattesten. Ved utfylling bør en være spesielt oppmerksom på underpunktene 10 b), c), e) og f), informasjon om synsfelt skal fylles inn. Det er flere steder klart angitt at det er Donders metode som er utgangspunktet for synsfeltsvurderingen. Oppstår det mistanke om utfall, sier veilederen klart at dette skal følges opp ved andre metoder. Ved mistanke skal optiker utføre andre synsfeltsundersøkelser, alternativt henvise til andre som kan gjøre dette. Husk å stemple med godkjent stempel! Dette er et angitt krav, som ved henvisning. Har du ikke dette, er det på tide å skaffe deg et! Printio har egen avtale med NOF. Se egen optikerknapp på deres nettside. Helsepersonell skal si i fra Leger, psykologer og optikere har en rapporteringsplikt i førerkortsaker der helsemessige krav ikke oppfylles. Myndighetene har vært bekymret for at legene og psykologene ikke har vært strenge nok i sine vurderinger. Det har vært et økt fokus på dette de siste årene. Resultatet er økende grad av innrapportering. Det forventes også at optikere gjør riktige vurderinger. Det har vært saker der personer med godkjent syn etter nye regler har blitt underkjent hos lege. Mister en person førerkort i tyngre klasser på feil grunnlag, påføres ulempe og betydelige kostnader hvis det blir nødvendig å ta førerkortet på nytt med ny førerprøve. Hardt å miste lappen Mister en rettigheten til å inneha førerkort, har en ankemulighet på denne type avgjørelser. Vedkommende kan søke fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene. Avslag fra fylkesmannen kan klages til Helsedirektoratet. Statistikk fra Fylkesmennene viser at 50% flere søker om fritak i forhold til hel- Nyheter Optikerattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Optikerattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. Etternavn, fornavn, mellomnavn Fødselsnummer (11 siffer) Adresse Telefonnummer Postnummer, poststed E-post Mobilnummer Denne attesten erstatter side 3 i Helseattest (blankett NA-0202). Legen eller optikeren skal angi søkerens synsstyrke og synfelt i forhold til de helsekrav som er satt for de forskjellige førerkortgruppene. (Se forskrift om førerkort m.m. Vedlegg 1 om helsekrav og veilederen IS-1437 eller www.helsedirektoratet.no.) Synskrav for de forskjellige gruppene (se baksiden): 9 Synsstyrke (Visus) Høyre øye Venstre øye Begge øyne Uten korreksjon Med korreksjon Høyre øye sekravene til førerkort. Lege, psykolog, optiker og annet helsepersonell skal ikke stå for selve søknaden. Dette er noe den enkelte fører må gjøre selv. Norges Optikerforbund støtter ikke myndighetene Fra 19. januar 2013 innføres obligatorisk fornyelse av førerkortet klasse B hvert 15. år uten å innføre krav til objektive synsundersøkelser. Aldersgrensen for obligatorisk helseattest forskyves fra 70 til 75 år. Norges Optikerforbund har problemer med å se hvordan forslaget til nye regler gjenspeiler myndighetenes klare ønske om færre ulykker. – Myndighetene burde benyttet muligheten til å innføre krav til synsundersøkelse av bilførere. Obligatorisk synsundersøkelse ved førstegangs utstedelse av førerkort, og ved fornyelse, ville kunne bidra til å nå målet om null drepte i trafikken, sier styreleder Anne Jervell i Norges Optikerforbund. Det er mange land i Europa som velger å legge stort ansvar på den enkelte bilfører i forhold til egenmelding, som i Norge. Samtidig hjelper de bilførere til å få bedre forståelse for egen synsfunksjon ved å innføre obligatoriske undersøkelser. Ved innføring av nye regler fra 2013 ville det vært mulig å signalisere på en bedre måte synets betydning i trafikken, enten ved å innføre obligatoriske synsundersøkelser ved førstegangs førerkort, ved fornyelse, eller begge deler. Det at antall førere i godt voksen alder kan kjøre bil i ytterligere 5 år uten helseattest, vil føre til flere sjåfører i trafikken som har synsmessige utfordringer. Venstre øye Korreksjonens styrke Ja Krav gruppe 1 (lette kjøretøy): a) Fyller søkeren minimumskravet på 0,5, eventuelt med korreksjon, når begge øynene undersøkes samtidig? Nei b) Må søkeren bruke optisk korreksjon under kjøring for å oppfylle synskravet? Krav gruppe 2 og 3 (tyngre kjøretøy, buss, kjøreseddel med mer): c) Fyller søkeren minimumskravet på 0,8 på det ene øyet og minimum 0,1 på det andre, eventuelt med optisk korreksjon? d) Må søkeren bruke optisk korreksjon under kjøring for å oppfylle synskravet (kontaktlinser som tolereres godt eller briller ikke sterkere enn pluss 8 dioptrier)? 10 Synsfelt (Gjelder samlet synsfelt med Donders’ metode når begge øynene er i bruk. Ved tvil kreves perimetri.) Krav gruppe 1 (lette kjøretøy): a) Er synsfeltet minst 120 grader vidt i horisontalplanet, og minst 50 grader til hver side? b) Er synsfeltet i vertikalplanet intakt minst 20 grader opp og ned? c) Er det sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 20 grader? Krav gruppe 2 og 3 (tyngre kjøretøy, buss, kjøreseddel med mer): d) Er synsfeltet minst 160 grader vidt i horisontalplanet, og minst 70 grader til hver side? e) Er synsfeltet i vertikalplanet intakt minst 30 grader opp og ned? f) Er det sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 30 grader? g) Har søkeren dobbeltsyn? Krav alle grupper: h) Har søkeren hatt plutselig tap eller betydelig reduksjon av synet på ett øye i løpet av de siste 6 månedene? Ved synsfeltutfall, beskriv nærmere: Denne faglige vurderingen er basert på personlig gjennomført undersøkelse. Jeg er kjent med mitt ansvar som følger med denne vurderingen og utstedelsen av attesten, samt min plikt til å gi melding til Fylkesmannen hvis synskravene ikke lenger er oppfylt med optisk korreksjon for førerett i den/de aktuelle førerkortklassen(e). Legekontor / optiker og dato Legens / optikerens underskrift og stempel Blankett NA-0202 Optikerattest bokmål - 2012. De medisinske spørsmålene er utarbeidet av Helsedirektoratet. Viktige nettsteder: Førerkortforskriften: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040119-0298.html Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-fylkesmennene-vedbehandling-av-forerkortsaker/Sider/default.aspx Printio: http://www.printio.no/ forts. neste side Optikeren 6/2012 9 Nyheter I helsedirektoratets veileder står det følgende om synsfelt: 14 Attestens pkt. 10: Synsfelt 14.1 Forskriftens krav (OBS: endringer fra 1. juli 2010) Kl. A, B, S, M eller T (gruppe 1), vedlegg 1 § 2 nr. 2: - Synsfeltet må være minst 120 grader vidt i horisontalplanet, og minst 50 grader til hver side. I vertikalplanet skal synsfeltet være intakt minst 20 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 20 grader.” Kl. C1, C, D1, D, kjøreseddel m.v. (gruppe 2 og 3) vedlegg 1 § 3 nr. 2, jf § 4: - Synsfeltet må være minst 160 grader vidt i horisontalplanet, og minst 70 grader til hver side. I vertikalplanet må synsfeltet være intakt minst 30 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 30 grader. Synsfeltkravene er endret, og nå formulert i grader, som tilpasning til EUs reviderte førerkortdirektiv. Realiteten antas å være noenlunde sammenfallende med de tidligere kravene: Normalt på minst ett øye for gruppe 1 og normalt på begge øyne for gruppe 2 og 3. 14.2 Undersøkelse og attest Kravene gjelder samlet synsfelt når begge øyne er i bruk. Donders’ metode brukes som screeningundersøkelse. Påviste, kjente eller mistenkte synsfeltutfall må kartlegges med perimetri for å fastslå om forskriftens krav er oppfylt. Kravet til horisontal og vertikal utbredelse av synsfeltet gjelder samtidig, slik at synsfeltet må ha den aktuelle vertikale utbredelsen i (omtrent) hele den horisontale. Ved homonym kvadrantanopsi vil f.eks. kravene ikke være oppfylt. Det er ikke krav til hvilke typer perimetri som kan anvendes i spørsmålet om kravene er oppfylt. I dispensasjonssaker anbefales fortsatt Goldman-permetri. Undersøkelse med stort, bevegelig objekt antas å være trafikkmessig mest relevant. Goldman-perimetri er fortsatt tilgjengelig ved regionsykehusene, ved en del sentralsykehus og hos noen privatpraktiserende spesialister. Hvert øye skal undersøkes for seg, og det skal gjøres en binokulær registrering. Goldman kan erstattes av autoperimetri dersom det er påvist tilsynelatende komplett, homonym hemianopsi. Parasentrale skotom bør undersøkes med autoperimetri. Også her gjelder at det bør undersøkes binokulært i tillegg til hvert øye for seg. Ved synsfeltutfall som skyldes skade i sentralnervesystemet, bør det dessuten undersøkes om pasienten har neglekt. Attest ved søknad om dispensasjon fra synsfeltkravene, bør inneholde følgende opplysninger: - Synsfeltdiagrammer, jf. ovenfor. - Årsaken til utfallene, når de oppsto og om de anses stabile. - Evt. holdepunkter for praktiske problemer knyttet til utfallene (kollisjon med inventar, orienteringsproblemer). - Visus. - Evt. andre synsproblemer, som blendingsfølsomhet, kontrastfølsomhet og nedsatt mør keadaptasjon. - Annen helsesvikt med betydning for evnen til å kompensere for utfallene, f.eks. nedsatt kognitiv funksjon. - Etter EUs reviderte førerkortdirektiv kreves alltid en praktisk kjørevurdering (se pkt. 2.5) ved trafikkstasjonen dersom det søkes dispensasjon fra synsfeltkravet. Uoppmerksomhet klar årsak til ulykker En studie viser at uoppmerksomhet er medvirkende årsak i 80 prosent av bilulykkene. Tekst: Hans Torvald Haugo Amerikansk studie I en amerikansk undersøkelse er det registrert hendelser i 100 forskjellige biler i en tidsperiode på over ett år. 241 sjåfører kjørte over 3,2 millioner kilometer i perioden. Analysen av over 42.000 timers kjøring ga følgende resultat: Nesten 80 prosent av ulykkene og 65 prosent av nestenulykkene skyldtes at føreren hadde vært uoppmerksom i løpet av de siste tre sekundene før ulykken. De 241 sjåførene var innblandet i 82 ulykker, 761 nestenulykker og mer enn 8000 kritiske situasjoner. Lavere andel i Norge? Trafikksikkerhetsforsker hos TØI, Fridulv Sagberg, tror at resultatene kan ha blitt påvirket av bruken av sensorer og kameraer. Han forteller at 20 – 30 prosent av de som har vært involvert i ulykker i Norge, forteller at uoppmerksomhet kan være årsaken til ulykken de har vært med i. Kilder: http://m.klikk.no/motor/bil/article786667.ece Uttdrag fra veileder IS-1437: Oversikt over førerkortklasser relatert til gruppe. Gruppene viser til ulike helsekrav og andre formelle krav. Helsekravene i gruppe 2 og 3 er like. Gruppe 1: Kl. A1 - lett motorsykkel Kl. A – motorsykkel Kl. B - personbil, varebil, inntil 3,5 tonn og høyst 8 passasjerplasser Kl. S – beltemotorsykkel (snøscooter) Kl. M kode 145 og 146 – tohjuls (vanlig) moped Kl. M kode 147- mopedbil (”småbil” registrert som moped) Kl. T – traktor Gruppe 2: Kl. C1 - lett lastebil, inntil 7,5 tonn Kl. C – lastebil, over 7,5 tonn Gruppe 3: Kl. D1 – minibuss Kl. D – buss Kjøreseddel for persontransport* Kompetansebevis for utrykningskjøring Kl. E - tilhenger/-redskap til kl. B, C, C1, D el. D1. Det er ikke særskilte helsekrav for kl. E. Eksempelvis er helsekravene for kl. C og CE like. 10 Optikeren 6/2012 I USA er uoppmerksomhet en av årsakene i 80% av bilulykkene. I Norge er tallet 20-30%. CV/DD/FDSP/PA/110411/NO Blunkeaktivert fukting gir en mer staBil tårefilm*. vi kan ikke annet enn å si oss enige med forskerne. Da vi utviklet DAILIES® AquaComfort Plus®, hadde vi ett mål. Å utvikle markedets mest behagelige endagslinse. Derfor ga vi den tre fuktighetsgivende stoffer, ett i blisterpakningen for økt umiddelbar komfort, og to som frigjøres og fukter linsens overflate ved hvert blunk. Disse stoffene bidrar til resultatet: En mer stabil tårefilm som gir bedre komfort og skarpere syn fra morgen til kveld. DAILIES® PLUS™ – forbedret blunkeaktivert fukting som varer lengre Ikke-invasiv tårefilm BUT utenpå linsen (sekunder) 20 s. 15 s. 1•DAY ACUVUE® MOIST® SofLens® daily disposable 18,3** 16,3** 15,4 15,5** 14,1 13,4 13,1 12,4 11,5 10 s. 5 s. 0 s. 8h 12 h 16 h Tid siden linsen ble satt inn (timer) *Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. ”Objective clinical performance of ‘comfort enhanced’ daily disposable soft contact lenses”, Contact Lens & Anterior Eye 2010. **p<0.05 Det var vår oppfatning. Nå har vi fått det bekreftet av en uavhengig klinisk studie som ble gjennomført ved Aston University og publisert i Contact Lens & Anterior Eye. I studien målte forskerne tårefilmens stabilitet etter 8, 12 og 16 timers bruk. På grunn av den unike, blunkeaktiverte, fuktighetsgivende effekten og kombinasjonen av de fuktighetsgivende stoffene PEG og PVA, har brukere av DAILIES® Plus® en mer stabil tårefilm selv etter 16 timers bruk. Vi hjelper med andre ord ikke bare flere endagslinsebrukere til å se skarpt med høy komfort. Vi gjør det i tillegg over lengre tid – gjennom innovasjon og klinisk presisjon. Vil du vite mer? Følg utviklingen på ww.cibavision.no. Nyheter Ny øyeklinikk for pasienter med tørre øyne Tidlig i september ble Tørreøyneklinikken AS i Oslo sentrum åpnet. To øyeleger har tilrettelagt en spesialklinikk for diagnostikk og behandling av pasienter med tørre øyne. Optikeren var på besøk rett før de aller første pasientene ble tatt imot. Tekst og foto: Magne Helland Alle optikere kommer i kontakt med kunder og pasienter som klager over “tørre øyne”. For mange kan årsaken være forholdsvis bagatellmessig og relativt enkel å avdekke, og enkle tiltak er alt som skal til for å løse problemet. For enkelte pasienter kan den bakenforliggende årsaken til problemet være mer vanskelig å avdekke. Videre kan tørrhetsfølelsen være knyttet til øyepatologi eller systemiske sykdommer, bivirkninger av livsnødvendige medikamenter som uansett krever medisinsk vurdering, eller andre forhold som tilsier videre henvisning til lege eller øyelege. Nå foreligger en ny mulighet for et tverrfaglig samarbeid for denne pasientgruppen. Optikere som føler seg usikre på slike pasienter, kan nå henvise, formelt eller uformelt, til Tørreøyneklinikken i Oslo. Et gjennomtenkt konsept Før mitt besøk sjekket jeg www.torreoyneklinikken.no. Her fant jeg mye nyttig og relevant informasjon. Faglig sett var informasjonen både objektiv og supplert med en rekke kildehenvisninger til relativt nylige studier og konsensusrapporter. Som en oppsøkende og kritisk journalist sjekket jeg også de to hovedansvarlige øyelegenes status i PubMed, en viktig medisinsk database for fagfellevurderte publikasjoner. Her ble jeg virkelig overrasket. Sten Ræder og Tor Paaske Utheim har forfattet eller vært medforfatter til en rekke fagartikler – de fleste relatert til øyets fremre segment. Videre har begge forsket ved Harvard Medical School og mottatt en rekke forsknings- og innovasjonspriser. Jeg tok også klinikkens WEBbaserte tørre-øyne-test. Den konkluderte med “Du har milde til moderate symptomer på tørre øyne. Vi anbefaler at du tar kontakt med øyelege for utredning og behandling av tørre øyne.” En velorganisert klinikk På klinikken ble jeg tatt imot av øyelege og daglig leder Sten Ræder. Sentralt i Oslo sentrum, samlokalisert med SynsLaser Kirurgi AS, leier klinikken et undersøkelsesrom spesielt tilrettelagt for undersøkelse og diagnostisering av tørre øyne. I tillegg til tradisjonelt utstyr for synsundersøkelser og utredning av øyesykdommer var også avansert utstyr som osmolaritetsmåler, tomograf, konfokalmikroskop og fremre segment-OCT på plass for å utrede tørre øyne. - Svært mange tester og undersøkelsesteknikker er beskrevet i litteraturen for undersøkelse av tørre øyne, forteller Ræder meg innledningsvis. Vi har gjort et utvalg! Men først bør vi si noe om prevalensen. Ræder viser meg bunker med fagartikler og konsensusrapporter. Tørre øyne er virkelig en tematikk han har stor kompetanse på, og et område hvor han har sett et behov for en egen klinikk. - Ulike studier på forekomsten av tørre øyne i befolkningen generelt opererer med tall mellom 5 og 35%. Også i Norden er det gjort studier på dette. Blant de med tørre øyne konkluderer enkelte studier med at problemer med de Meibomske kjertlene i øyelokkene (Meibomian Gland Dysfuntion (MGD)) er årsaken i opp til 50-86% av tilfellene. Tørre øyne er noe som plager mange, og MGD er en veldig vanlig årsak. Innledende utspørring Men før vi diskuterer selve undersøkelsen og klinikkens batteri av utvalget tester gir Ræder meg et digitalt lesebrett. - Dette konseptet har vi utviklet selv. På venterommet, før selve konsultasjonen, blir pasienten gitt dette lesebrettet. Det Øyelege Sten Ræder (MD, PhD) – daglig leder og primus motor for Tørreøyneklinikken AS. I tillegg til et omfattende batteri av diagnostiske tester for undersøkelse av tørrhetsfølelse i øynene har klinikken også avansert instrumentering for undersøkelse av underliggende tilstander. Her avbildet ved et Heidelberg in vivo konfokalmikroskop. 12 Optikeren 6/2012 Nyheter inneholder tre validerte spørreskjemaer basert på store internasjonale konsensusprosesser. Skjemaene er oversatt og tilpasset norske forhold og avdekker alt fra generelle forhold rundt tørre øyne til patologiske forhold som eksempelvis Sjögrens syndrom. Videre stilles det spørsmål om medikamentbruk. Alle norske preparater med kjent bivirkning i form av tørre øyne er lagt inn i skjemaet. For pasienten er skjemaene bygget opp med enkle felt for avkryssing. Det hele tar ca. 20 minutter og all informasjon blir trådløst overført til pasientens journalregistrering inne på undersøkelsesrommet. Også dette journalsystemet, A Dry Eye Managing Software (ADEMS) er utviklet av oss. Dette systemet gir oss en oversikt over pasientens sykehistorie og objektive funn og er med på å skreddersy behandlingen i henhold til alvorlighetsgrad. Selve undersøkelsen Når pasienten kommer inn til undersøkelse, vil øyelegen allerede ha lest igjennom resultatene kartlagt via nettbrettet på venterommet. Anamnesen kan således gjøres veldig kort og primært bestå av supplerende spørsmål opp mot “unormale” forhold avdekket via de tre digitale spørreskjemaene. Etter et par innledende tester for visus og synsfunksjonen generelt, er det gjort et utvalg av tester opp mot tørre øyne. - Igjen har vi benyttet internasjonal faglitteratur og konsensusrapporter, sier Ræder. Basert på dette har vi gjort et utvalg av tester og undersøkelsesteknikker. Kort opplistet er dette standardbatteriet; osmolaritet i tårevæsken, blunkefrekvens, blunkeintervall, tåremeniskhøyde, korneal sensibilitet, break-up-time med fluorescein (FBUT), beregning av Ocular Protection Index, vitalfarging med Lissamingrønn og gradering med Oxfordsystemet, Schirmer I uten anestesi, meibumkvalitet og meibumekspresjon. Dette etter en innledende spaltelampeundersøkelse. Litt avhengig av hva vi observerer og finner av måleverdier, legger vi til andre tester og undersøkelser. - Og selvfølgelig benytter vi oss først av de minst mulig invasive testene og undersøkelsesmetodene. Mer invasive tester kommer mot slutten! Mulig senere publisering I tillegg til et fornuftig utvalg av standardtester var det også lagt stor vekt på at alt skulle gjøres på en systematisk og ensar- tet måte for alle pasienter. Gode eksempler på dette var bruk av Cochet-Bonnet estesiometer og påføring av fluorescein. For estesiometeret ble produsentens anbefalte trinnvise prosedyre med gradvis kortere nylontråd fulgt, og for påføring av fluorescein ble et standardvolum ferdig blandet væske (Minims Fluorescein Sodium 2%) påført med en mikropipette. Alle resultatregistreringer blir gjort etter internasjonale standarder. Her fortale Ræder at dette ble gjort for eventuell senere publisering av fagfellevurderte artikler. Selv visusregistreringen på Tørreøyneklinikken AS ble gjort på tradisjonelt Snellenvis og med logMAR! Behandling etter alvorlighetsgrad uavhengig av årsak Vi ble også sittende en halvtimes tid med å diskutere behandling av tørre øyne. Som kjent kan svært mange årsaker ligge til grunn for den enkelte pasients øyeproblemer. Imidlertid skal pasienter med tørre øyne behandles etter alvorlighetsgrad 1-4 (Dry Eye Severity Level) uavhengig av underliggende årsak i henhold til Dry Eye Work Shop 2007. Her hadde Ræder lagt inn i sitt dataprogram en algoritme som delvis kom med forslag på behandling, både ut fra de innledende tre spørreskjemaene som ble utfylt før undersøkelsen og de funnene som ble gjort gjennom testingen. - Vi prøver alltid også å gå for tiltak som er rettet mot den enkelte pasients hovedårsak til øyeplagene. Sitter pasienten mye ved PC og har lav blunkefrekvens og unormal blunking, gir vi råd om dette. Er pasientens problem av mer alvorlig karakter og vanlige komfortdråper ikke tilstrekkelig, kan det være indisert med topikale steroider, antibiotika, autologt serum øyedråper, cyclosporin (Restasis), tåreplugger og bandasjelinser. Basert på det som blir foreslått gjennom programvaren og våre avsluttende vurderinger, skreddersyr vi behandlingen for hver enkelt pasient. For noen vil dette innebære reseptbelagt medikamentell behandling. Her er det lagt inn i programvaren overføring av data til eksempelvis resept/rekvisisjon for legemiddel uten markedsføringstillatelse til Statens legemiddelverk og søknad om individuell refusjon for utgifter til viktige medikamenter til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Alt synkronisert og kodet med spesifikasjoner fra Felleskatalogen og ICD-10. Avslutningsvis legger Ræder til at for noen få pasienter kan øyelokkirurgi være aktuelt. Her har klinikken allerede et etablert nettverk med dyktige kirurger, innen både privat og offentlig sektor. Her blir det spennende å følge utviklingen videre. Tørreøyneklinikken og Sten Ræder ga et utrolig positivt førsteinntrykk. Dette er trolig Nordens første spesialklinikk for pasienter med tørre øyne. Her ligger alt til rette for faglig samarbeid mellom henvisende optiker og øyeleger med spesialkompetanse. Etter henvisning vil det alltid komme en faglig detaljert epikrise i retur. Kanskje “tørre øyne” seiler opp som et like naturlig område for “shared care” som samarbeid mellom øyeleger og optikere for oppfølging av eksempelvis både glaukom- og diabetespasienter? Fakta Tørre øyne • Studier fra Danmark og Sverige anslår en prevalens på hhv. 24 og 35% • Årsaken kan være nedsatt tårepro duksjon og/eller økt fordampning • Vanligste årsak er endringer i øyelokkenes talgkjertler (MGD) • Kvinner og eldre mennesker er spesielt utsatt • Andre mulige årsaker er - Tørr inneluft - Bruk av kontaktlinser - Bivirkninger av medikamenter - Langvarig arbeid ved dataskjerm - Refraktiv kirurgi • Avhengig av årsak finnes mange mulige avhjelpende tiltak Fakta Tørreøyneklinikken AS • Åpnet i september 2012 • Trolig første nordiske spesialklinikk for pasienter med tørre øyne • Sentral beliggenhet i Oslo sentrum • Samlokalisert med SynsLaser Kirurgi AS • Tar imot pasienter fra hele landet med og uten henvisning • Detaljert faglig epikrise sendes i retur •Nettadresse: www.torreoyneklinikken.no • Facebook: Tørreøyneklinikken Optikeren 6/2012 13 Nyheter Åpen forskningskveld på Kongsberg En ny faglig aktivitet har sett dagens lys. Fra og med august i år har fagmiljøet på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) intensjoner om å tilby en “Forskningskveld” annen hver måned. Optikeren var til stede på “premieren” 28. august. Tekst: Magne Helland Fagmiljøet på den norske optikerutdanningen har lang tradisjon med å invitere til faglige arrangementer. De aller fleste norske optikere har i tillegg til sin grunnutdanning vært på en rekke kurs, seminarer, åpne forelesninger osv. på Kongsberg. Mange husker tilbake til “Kongsbergdagene”med gode minner, og de siste årene har “Kongsberg Vision Meeting” vært et årlig tilbud. Fra og med høsten 2012 vil IFOS regelmessig invitere til forskningskvelder ca. hver annen måned. Disse forskningskveldene er åpne for alle optikere og andre med interesse for synsrelatert forskning. Stort sett vil det bli satt av to timer med oppstart klokken 18:00, og et forhåndsannonsert rom på HiBu-Kongsberg vil bli benyttet. Deltagelse er gratis. Optikeren var til stede på premieren i slutten av august hvor temaet var ”Accommodation, visual performance and myopia”. Her foreleste Dr. Niall Strang fra Glasgow Caledonian University. Men før det faglige fikk Optikeren noen ord med høgskolelektor Vibeke Sundling. Hun er studieleder for etter- og videreutdanning og ansvarlig for fagmiljøets oppdragsvirksomhet, og har vært sentral for planleggingen av ordningen med forskningskvelder. Hva er ideen bak dette nye tilbudet? - Vi ønsker å i større grad synliggjøre synsforskning. Dette både for forskning i egen regi, og synsforskning som utførers av våre samarbeidspartnere. Vi ønsker at dette skal være et lavterskeltilbud, og vi vet at mange optikere er interesserte i hva som foregår både på HiBu og innen synsforskning generelt. Jeg ser at dere også ønsker optometristudentene velkommen. Hva er tanken bak dette? - Mange studenter vet lite om hva som 14 Optikeren 6/2012 skjer innenfor synsforskning og at mange i staben på IFOS faktisk er involverte i ulike prosjekter. Samtidig vet vi at mange studenter i dag ønsker å gå videre med både mastergrader, og kanskje etter hvert til og med en doktorgrad. Slik sett kan de planlagte forskningskveldene både inspirere og gi ideer til nye prosjekter. Hva slags tematikk vil trolig dukke opp? - Alt fra smal synsrelatert grunnforskning til anvendt klinisk praksisnære studier vil etter hvert bli omtalt. Vi har tro på at uansett tema så vil både studenter og optikere ute i felten kunne plukke opp interessante ting. Hvordan finne informasjon og melde seg på? De to neste forskningskveldene blir trolig satt opp sammenfallende med Verdens synsdag (11. oktober) og høstens Kongsberg Vision Meeting (6. desember). Med en gang et arrangement hos oss er bestemt informerer vi Norges Optikerforbund. De inkluderer da aktiviteten i sin Aktivitetskalender, både i Optikeren og på NOFs medlemssider. Selvfølgelig legges all nødvending informasjon også ut på høgskolens nettsider. Her har Institutt for optometri og synsvitenskap en egen underside for Etter- og videreutdanning (www.hibu.no/ifos/videreutdanning/). “Accommodation, visual performance and myopia” På den første Forskningskvelden var ca. 25 personer til stede. Flest fra staben på IFOS, men også noen studenter og tre optikere bosatt i distriktet. Niall Strang fra Glasgow Caledonian University hadde en presentasjon som faglig var todelt. Det første han snakket om var relatert til selve synsprosessen. I lys av at synsinntrykk til hjernen blir undertrykt i noen millisekunder både ved blunking og ved raske sakade- og vergensbevegelser, ønsket de å se på hva som skjer med synsinntrykket (her kontrastfølsomhet) ved rask akkommodasjon fra en mellomavstand til nært hold. Via flere relativt kompliserte laboratorieforsøk fant de ut at også ved akkommodasjon undertrykkes synsinntrykket et øyeblikk i hjernen. Den andre delen av presentasjonen beskrev en studie hvor de hadde fulgt en gruppe personer over hele fire år. Dette for å nøyaktig måle og følge den refraktive utviklingen og ulike øyeparametere som hornhinnekrumning og aksial lengde. I denne studien hadde de spesiell fokus på eventuelle endringer i netthinnens bakre form opp mot mulige forklaringer på hvorfor noen utvikler mer myopi enn andre. Noen bastant konklusjon ble vel egentlig ikke trukket, men på dette området vil ny viten etter hvert komme frem. Det forskes mye på myopiutvikling! Avslutningsvis dukket flere spørsmål opp fra salen. En kliniker spurt om han hadde noen konkrete råd til hvordan myopi burde korrigeres. Her var Strangs enkle filosofi at dersom en myop ønsket å se klart på avstand så måtte en fullkorreksjon til. Han frarådet både å underkorrigere og å overkorrigere! t Takket være plasmabehandlet overflate blir linsens overflate slett og glatt og motvirker dermed at lipider fra f. eks. sminke, hudkrem og tårefilm fester seg på linsen. Faktum er at alle AIR OPTIX® månedslinser motvirker dannelse av belegg bedre enn noen annen kontaktlinse på markedet†. I tillegg gjør overflatebehandlingen at fuktvinkelen blir lavere, noe som bidrar til bedre gjenfukting og høyere komfort. Utmerket motstand mot beleggdannelse4 Beva rer fu k Hver gang kundene dine setter inn et par AIR OPTIX® månedslinser, kan du stole på at TriComfortTM-teknologien holder øynene sunne og friske hele dagen, uansett synsfeil og livsstil. AIR OPTIX® månedslinser finnes for døgnkontinuerlig bruk eller dagsbruk. De finnes for myopi, hyperopi, astigmatisme og presbyopi gjennom AIR OPTIX® AQUA Multifocal, det siste medlemmet i AIR OPTIX®-familien. r ste Pu AIR OPTIX® månedslinser er utviklet for å gi enestående komfort fra morgen til kveld. Hele måneden. Derfor er de produsert med vår unike M ot TriComfortTM-teknologi, som v ir k e r b e le g g bevarer fukt, har høy oksygengjennomtrengelighet og motvirker dannelse av belegg.1-3 4.0 Månedslinser 2-ukerslinser 4.5 3.8 3.5 3.0 Mind 2.8 2.5 2.0 re lip 1.6 1.5 idbe legg 1.3 1.0 0.3†† 0.5 0 ACUVUE® ADVANCE® ACUVUE® OASYS® PureVision® Lipidabsorbering etter bruk Biofinity® AIR OPTIX® NIGHT & DAY® AQUA 0.09 ‡ AIR OPTIX® AQUA Ved linsebruk i henhold til produsentens anbefalinger. AOSEPT® PLUS® brukes for rengjøring og desinfeksjon. Angitte verdier er medianverdier. AIR OPTIX® – Finnes for myopi, hyperopi, astigmatisme og presbyopi. Referanser: 1. Nash W, Gabriel M, Mowrey-McKee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87: E-abstract 105110. 2. In vitro measurement of contact angles on unworn lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009. 3. In vitro measurements compared to high water content (>50%) hydrogel lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2008. 4. Nash W, Gabriel M,Mowrey-McKee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87:E-abstract 105110. † Compared to Biofinity,® PureVision,® ACUVUE® OASYS,® ACUVUE® ADVANCE® and Avaira® contact lenses. †† Alle forskjeller mellom AIR OPTIX® NIGHT & DAY AQUA kontaktlinser og andre merker er statistisk kontrollert. p<0.0001. ‡ Alle forskjeller mellom AIR OPTIX® AQUA kontaktlinser og andre merker er statistisk kontrollert. p<0.0001. Alcon, Telefon: 32 77 11 33 CV/HW/AIRG/PA/120702/NO AIR OPTIX motvirker best dannelse av belegg. Det har vi belegg for å si. ® Nyheter Årets mest kjente øyepasient Det er klart at Julian Mathisen hadde det som kalles latent skjeling. Enkelt sagt en ubalanse i systemene som holder øynene rett og sørger for samsyn. Dette ble brutt ned under 3D-kinobesøket i november i fjor. Julians historie har gjort han til en virkelig syns-kjendis. Dysleksi Lese- og skrivevansker, eller dysleksi, er en av de mest vanlige handicap i den vestlige verden. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 5-10% av befolkningen, det vil si at flere tusen mennesker i Norge er rammet. Tekst: Hans Torvald Haugo Tekst: Therese Backe Martiniussen Ekstremt tilfelle Normalt sett ville problemet rettet seg etter kort tid, gjerne i løpet av kvelden eller etter en natts søvn. Men slik var det ikke hos Julian. Hans historie gikk som en farsott i mediene. Det store spørsmålet var selvfølgelig om 3D er farlig. Det var optikerne som i første omgang fikk ansvaret for å formidle at 3D for de aller fleste ikke vil gi denne type problemer. Telefonen glødet hos Norges Optikerforbund og e-postene haglet. Bransjen fikk en god mulighet til å vise at vi kan mye om synsfunksjonen. – Mamma, jeg skal aldri se 3D-kino igjen! Dette var guttens første ord etter strabismeoperasjonen. Julians opplevelse er den øye-historien som har fått mest oppmerksomhet i mediene de siste årene. 3D og syn er noe alle kan være opptatt av. Etter nesten ett år med problemer, er Julian nå operert. Skjelevinkelen til Julian var stor. Det er ikke sikkert at en operasjon er nok. Nye kontroller vil avdekke om det er behov for flere inngrep. Hovednyheter på optikerne.no 07.sep.12: Mamma, jeg skal aldri se 3D-kino igjen Dette var guttens første ord etter strabismeoperasjonen. Julian ble for et år siden ble landskjent etter å ha fått dobbeltsyn etter å ha sett på 3D-kino. Optikere, øyeleger, ortoptister, forskere og andre har uttalt seg i media om saken. Ennå er det ikke kommet frem klare svar på hvorfor Julian var uheldig og fikk permanent dobbeltsyn. www.optikerne.no/?pArticleId=25741&pArt icleCollectionId=297 16 Optikeren 6/2012 17.nov.11: Dobbeltsyn etter 3D-kino Julian var på kino for å ha det gøy. 14 dager etter ser han fremdeles dobbelt. I dag skal han til øyeundersøkelse i Lakselv. www.optikerne.no/index.cfm?pArticleId=20 315&pArticleCollectionId=297 27.des.11: Problemer med 3D: undersøk synet! Historien om Julian (6) som fikk dobbeltsyn etter å ha sett 3D-kino er velkjent. Lille julaften følger Dagbladet opp saken. Barn som opplever ubehag ved å se 3D har sannsynligvis synsproblemer som bør undersøkes, poengteres det i artikkelen. www.optikerne.no/index.cfm?pArticleId=20 939&pArticleCollectionId=297 07.feb.12: 3D spill kan avsløre synsfeil 3D-spill som gjør at barna dine blir trette og slitne, får vondt i hodet, ser tåkete eller får rennende og svie i øynene, kan indikere at de kan ha samsynsproblemer. Dette sier optiker Ellen Svarverud, førsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap, ved Høgskolen i Buskerud. Hun får støtte av øyeleger at 3D ikke regnes som farlig. www.optikerne.no/index.cfm?pArticleId=22 111&pArticleCollectionId=297 Dersom dette ikke oppdages tidlig nok risikeres det at flere elever opplever manglende mestringsfølelse. Dette kan igjen føre til skoletretthet og frafall. Forskning gjort på Universitetet i Bergen viser at barn i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker kan oppdages allerede i 4-5 årsalderen. Enkle tiltak i denne aldersgruppa gir svært gode resultater. Seljord kommune i Telemark er en foregangskommune på området. De har laget en forpliktende plan der man jobber med kompetanseheving i alle ledd som er forpliktende for alle skolene og lærerne i kommunen. Vi kan også regne med at ca. 5% har dyskalkuli, mens om lag 15% av elevene har, kanskje unødvendige vansker med matematikkfaget. God tallforståelse er en forutsetning for å mestre matematikk og man kan trene opp tallforståelsen. Forskning viser at 60 til 80% av førskolebarn, som senere utvikler matematikkvansker, kunne oppdages ved hjelp av enkel testing i førskolealder. Alle nyutdannede lærere og førskolelærer bør kunne noe om lese- og skrivevansker, ikke bare lesing og skriving. Denne kunnskapen/kompetansen er dessverre ikke til stede på alle skoler. Dysleksi Norge har derfor, sammen med Norsk Nettskole laget et nettkurs med en slik ”verktøykasse” bygd på fagkunnskap og brukerkunnskap. Dette er et ledelsesansvar og ikke minst et skoleeieransvar. Kommunene i Norge bør utvikle forpliktende planer for å oppdager dysleksi og dyskalkuli så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Jeg vil oppfordre skolene til å benytte seg av Dysleksi Norge sitt nettkurs til alle skolene i Trondheim sammen med annen kompetanseheving på området Kilder: Politisk.no og firda.no Maksimalt syn for dine kunder Minimal anstrengelse for deg ACUVUE ® BRAND CONTACT LENSES FOR ASTIGMATISM ACUVUE® Contact Lenses for ASTIGMATISM er de eneste toriske linsene med ASD-design (Accelerated Stabilisation Design). Designen sørger for at linsene justeres hver gang man blinker, slik at man ser klart og tydelig uansett hvordan hodet eller øynene beveger seg.1,2 Kontaktlinsene er dessuten lette å tilpasse. Du sparer tid og kundene dine oppnår større skarphet og like godt syn som med briller.3 1. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. Optom Vis Sci 2011; 88: E534-538. 2. McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. Cont Lens Ant Eye 2010; 33:23-26. 3. Sulley A et al. A Multi-centre Study of Astigmatic Non-users of Soft Toric Contact Lenses. BCLA Poster presentation 2011. ACUVUE®,1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, HYDRACLEAR®, LACREON® og SEE WHAT COULD BE® er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012. Vi hjelper deg til fornøyde kunder. Snakk med din ACUVUE® Account Manager hvis du vil vite mer. KONTAKTLINSER FOR ASTIGMATISME, LETTE å TILPASSE Nyheter Ny NOF-pris til dyktige optometristudenter På et lite arrangement på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) ble det i midten av august delt ut fire bokpremier til dyktige optometristudenter. Disse bøkene utgjør nå en nyopprettet pris fra Norges Optikerforbund (NOF). Tekst og foto: Magne Helland - Prisene ble innført i år som en oppmuntring for de beste studentene. Dette for å synliggjøre at norsk optometri har flinke studenter som gjør det veldig bra. Prisene tildeles den eller de studentene som oppnår beste gjennomsnittskarakter gjennom vårsemesteret og fullfører på normert tid – altså uten å være nødt til å “konte” i noe fag. Dette sier Helle K. Falkenberg førsteamanuensis på IFOS til Optikeren noen uker etter studiestart. Hun legger til at prisene er opprettet i samarbeid med instituttet ved at IFOS selv bidrar med en bokpris til nest beste student. Falkenberg sitter i NOF-styret og har der vært med på å foreslå den nye prisen. Prisene for “Beste student” gis med andre ord av NOF, men selve prosessen med å finne de “beste” kandidatene er basert på en gjennomgang av samtlige karakterer oppnådd gjennom studieåret. Dette både for første og andre årskull. Denne prosessen håndteres av høgskolen. Årets prisutdeling foregikk i plenum 13. august. Alle optometristudentene som før sommeren gikk i henholdsvis første og andre klasse, var da samlet for å ta fatt på et nytt semester. Prisene ble delt ut av styremedlem i NOF, Helle K. Falkenberg og instituttleder IFOS Bente Monica Aakre. - Vi er jo kjent med en rekke andre priser som er opprettet for optometristudentene. Disse er imidlertid i all hovedsak rettet mot avgangsstudentene og deles ut helt på slutten av studiet. En oppmuntring til dyktige studenter tidligere i studiet kan virke motiverende. Vi vet at professor Robert Fletcher fra City University i London tidligere hadde en lignende bokpris. Nå, med denne nye NOFprisen, innfører vi en fast ordning hvor intensjonen er å dele ut fire optometribøker ved studiestart hvert år, legger Falkenberg til. Faste lesere av Optikeren har flere ganger tidligere lest om en annen pris for “Beste student”. Denne har eksistert i mange år, men er rettet mot beste student totalt sett, gjennom hele optometristudiet. Denne prisen ble i sin tid innført av Carl Zeiss Norge AS og består av et diplom og en Zeiss-kikkert. Det blir spennende å se om det kan være noen sammenheng mellom NOFs “Beste student” og Zeiss’ “Beste student”? Dersom god innsats i studiets første og andre studieår opprettholdes gjennom hele optometrisstudiet kan vi kanskje se en av de fire avbildet her – også som vinner etter fullført studie? Optikerens utsendte medarbeider traff studentene et par uker etter prisutdelingen. De var da fortsatt meget stolte og satte stor pris på både å få tildelt interessante og relevante fagbøker, og at NOF har opprettet prisen for “Beste student”. Glade og stolte prisvinnere – nå med enda mer interessant optometrisk lesestoff. Fra venstre: Elisabeth Finstad (beste student 2. årskull 2012), Ingeborg Osaland (nest beste student 2. årskull 2012), Ellen Gulvik (nest beste student 1. årskull 2012) og Malin Hallgren (beste student 1. årskull 2012). Studentene går nå i henholdsvis 3. og 2. årskull. 18 Optikeren 6/2012 carreraworld.com Safilo Nordic - Gratis telefonnummer 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: call.scandinavia@safilo.com - www.safilo.com Nyheter Er det farlig å gni seg i øynene? ABC Health & Wellbeing konkluderer med at det normalt ikke er farlig å gni seg i øynene, men at det i enkelte sjeldne tilfeller kan oppstå skader. Tekst: Inger Lewandowski Alle klør vi oss i øynene, noen ganger med en finger, noen ganger med håndbaken og noen ganger bruker vi knokene, spesielt etter en lang gjesp. Spørsmålet som dukket opp i ABC Health & Wellbeing, er om dette kan gjøre noen skade. Professor Charles McMonnies fra School of Optometry and Vision Science ved Universitetet i New South Wales, Australia, svarer. - Normalt er litt gniing i øynene ikke noe å bekymre seg for, sier han. - Det å gni øynene stimulerer tårene til å fukte tørre øyne, fjerne støv og andre irritasjo- ner. Det fjerner også stress ved at press på øyeeplet stimulerer vagus-nerven til å redusere hjerterytmen. Denne såkalte okulokardiale refleksen bidrar til at du slapper av. - Men hvis du gnir øynene for hardt og for ofte eller over en lang periode, får du problemer, sier McMonnies, som har interessert seg spesielt for gniing av øynene. Han sier at studier viser at gniing forårsaker en økning i øyetrykket. Selv en lett gniing fordobler trykket, sier han. Det å fjerne øyemake-up eller å tørke bort tårer øker trykke litt mer, men ekstrem hard gniing med knokene fører til at øyetrykket øker mer enn 20 ganger. Alvorlig skade Hos de fleste blir øyetrykket igjen normalt når de slutter å gni, men for folk med spesielle øyeproblemer kan et økt øyetrykk forårsaket av hard, ofte og lengre tids gniing være mer alvorlig. For eksempel kan folk med progressiv myopi oppleve at synet blir dårligere. I noen tilfeller kan de oppleve netthinneavløsning. Hos glaukompasienter kan økningen i øyetrykk forstyrre blodtilgangen på baksiden av øyet og føre til nerveskade, skadelig for synet. En hoven cornea, slik den kan være etter søvn tidlig om morgenen eller etter døgnbruk av kontaktlinser, er mer utsatt for skade. - Selv om vi trekker fra sjeldne komplikasjon, kan det å gni øynene forverre allerede såre, røde og stikkende øyne, sier McMonnies, - og dette fører til at man har lyst til å gni mer. Allergikere kan ved gniing flytte pollen fra øyevippene og inn i øyet, noe som kan øke risikoen for sti og øyeinfeksjoner. - Det er ingen grunn til å anbefale gniing i det hele tatt, sier McMonnies, og mener at det alltid bør unngås. Og her er hans råd for hvordan man skal unngå å gni: - Tørk ansiktet og øynene med en våt vaskeklut for å redusere kløe og fjerne søvn om morgenen - Behandle årsakene til tørre, irriterte og stikkende øyne - Reduser stress hvis det er grunnen til kløingen Kilde: www.abc.net.au Både små og store gnir seg i øynene – spesielt når vi er trøtte. Foto: ScanStockPhoto 20 Optikeren 6/2012 OPTI-FREE® EverMoist® er nå OPTI-FREE® PureMoist® Nå finnes det en bedre måte å gi 16 timers fuktighet på. 1, 2 NyTT NaVN! OPTI-FREE® PureMoist® alt-i-ett desinfeksjonsvæske CV/LC/OFPM/120615/NO · Med HydraGlyde® Moisture Matrix, en banebrytende fuktgivende teknologi utviklet for å holde dagens avanserte linser fuktige hele dagen. · Fjerner proteinbelegg og reduserer lipidbelegg. · Gir komfort og fukt fra linsene settes inn til de tas ut. · Inneholder desinfiseringsmidlene POLYQUAD® og ALDOX® med EDTA. Stol på at linsene dine holder ut like lenge som du gjør. Tlf. 32 77 11 33 1. Data on file, Alcon Research Ltd. 2. Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort with today’s CLs. Optician. 2011. Tilgjengelig på: http://business.highbeam.com/410120/article-1G1-252396346/new-lenscaresolution-provides-moisture-and-comfort. Tilknyttet 1. juni 2011. More moisture by design ™ Nyheter Menn og kvinner ser forskjellig Synsrelatert humor Den lille forskjellen gjelder også for synet. Et eksperiment viser at menn oppfatter kontraster og raske bevegelser bedre, mens kvinner ser verden i varmere toner. Tekst: Inger Lewandowski Med bakgrunn i at annen forskning har vist at kvinner kan høre bedre enn menn og at kvinner reagerer mer på lukt, berøring og smak, ville forskere ved City University med Israel Abramov i spissen vite hvordan det står til med kvinner og menns syn. De foretok sitt eksperiment blant 50 frivillige mellom 16 og 38 år – alle med normalt syn. I den første testen ble det vist forskjellige mønstre bestående av tettsittende parallelle striper. Deltakerne skulle oppgi om stripene var loddrette eller vannrette. I løpet av forsøket ble stripene stadig smalere og tettere, slik at de i ekstremtilfellet bare så ut som en enhetlig grå flate. I test nummer to ble tilsvarende bilder vist i et høyere tempo. Resultatene viste at kvinner og menn hadde samme resultater når stripene var lengre fra hverandre, men jo nærmere de kom hverandre, jo tydeligere viste det seg at menn kunne gjenkjenne små kontraster bedre. Også når bildene skiftet raskere hadde mennene bedre skår enn kvinnene. Fargetest I fargetesten fikk deltakerne se et lyspunkt av gangen i en bestemt farge. Denne fargetonen skulle beskrives ved angivelse av et prosenttall for rødt, grønt, blått eller gult. I neste forsøk skulle de stille inn en fargeflate slik at den stemte overens med fargetonen på en sammenlignende flate. Over nesten hele fargespekteret hadde menn oppfattet fargetonene som litt blåligere enn kvinnene – oppfattelsen var altså i retning av noe kortere bølgelengder. Uttrykt annerledes: Kvinnene oppfatter verden i varmere fargetoner. Fortsatt vet man ikke hvorfor det finnes slike forskjeller. Abramov og hans kolleger tror imidlertid at testosteron, som forekommer i høyere konsentrasjoner hos menn, kan være årsaken. Man vet om dette hormonet at det fremmer dannelsen av hjerneceller i synssentrum og av nerveforbindelser hos ufødte. Det er mulig at dette kan gi mennene bedre kontrast- og bevegelsessyn. Studien er presentert i fagtidsskriftet ”Biology of Sex Differences”, www.bsdjournal.com Kilde: www.spiegel.de At kvinner og menn ser på samme bilde betyr ikke at de ser det samme. Kvinner oppfatter verden i varmere fargetoner, viser ny forskning. Foto: Scandinavian StockPhoto 22 Optikeren 6/2012 Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb ser du deg om etter ny jobb? SpecSaverS Søker partnere Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. kontakt oss: Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller via e-post: rekruttering@no.specsavers.com Nyheter Dårlig samarbeidsklima på Sørlandet Ny bok – Bates’ teorier Ikke alle liker at optikere screener for øyesykdommer. I Flekkefjord har øyelege Rolf Jacobsen uttrykt sin store irritasjon i flere avisinnlegg. Optiker og prodekan ved Fakultet for helsevitenskap Janne Dugstad har imøtegått en del av hans påstander. I henhold til den pensjonerte optometristen Duke Peterson er det ikke lenger nødvendig å bruke briller for å oppnå 1,00 i visus. Tekst: Inger Lewandowski Øyelege Rolf Jacobsens irritasjon retter seg først og fremst mot Interoptikkjeden, kjedens nettsider og dens medlemmer. Irritasjonen som kommer til uttrykk gjennom flere avisartikler, dreier seg blant annet om bruk av det han kaller ”vidunderapparatet”, det vil si et digitalt øye-bunnskamera, som optikeren bruker til å ta ”bilder for å oppdage sykdom og se om det tilkommer sykelige forandringer”. For disse undersøkelsene betaler ”mange” av Jacobsens pasienter ”fire, seks og åtte hundre kroner – i tillegg til synstest/ brilleutprøving”. Disse undersøkelsene mener Jacobsen er helt bortkastet, da optikerne har for dårlig utdanning til å kunne oppdage noe som helst. De har kun tre års høgskole med svært begrenset utdanning i medisinske tilstander, i motsetning til ham selv som er øyelege og har en utdanning som strekker seg fra tolv til femten år. Uforsvarlighet? Jacobsen mener at både markedsføringen av tjenestene og prisen som pasientene betaler er klare brudd på helsepersonellovens §13 (markedsføring), §4 (faglig forsvarlighet) og §6 (ressursbruk). Han er også opprørt over at optikere driver med trykkontroller, og er svært i tvil om verdien av at optikere sender sine pasienter til legen hvor noe mistenkes. ”Kun én av mange pasienter som jeg har mottatt, har hatt noe å gå videre på,” skriver han, og påstår at optikerne ”fyller hans kontor med normalvarianter og tar konsultasjonstimer fra dem som trenger det”. Øyelege Rolf Jacobsen skriver at han ”ikke lenger våger å sende pasienten til en interoptiker fordi jeg ikke kan stole på at vedkommende gjør det en optiker skal gjøre, nemlig kontrollere brytning og 24 Optikeren 6/2012 Tekst: Inger Lewandowski rådgi om briller og kontaktlinser, men i stedet utfører andre undersøkelser de overhodet ikke har forutsetning for selv å kunne vurdere – og som koster en formue for pasientene mine.” Retorisk spør han: ”Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke tid til å brilleprøve alle dem som trenger det.” Tilsvar fra Janne Dugstad Optiker og prodekan Janne Dugstad fra Høgskolen i Buskerud har i et innlegg i Avisen Agder svart øyelege Rolf Jacobsen. Hun skriver at optikere vanligvis gjør mer omfattende syns- og øyehelseundersøkelser enn bare å finne brillestyrke, og at optiker henviser til lege eller øyelege hvis det avdekkes behov for medisinsk utredning og oppfølging. Hun informerer videre om at både legene, tannlegene og optikerne har en offentlig spesialistgodkjenning i tillegg til grunnutdanningen. Ca 90% av norske optikere er kontaktlinsespesialister og flere hundre har i tillegg mastergrad eller annen videreutdanning. Dugstad minner om at optikertjenester i Norge ikke er subsidiert på samme måte som legespesialistenes tjenester. Likevel mener hun at en synsundersøkelse kan fås til en lavere pris enn det Jacobsen beskriver – det er ofte en sammenheng mellom omfang og pris – på samme måte som hos tannlegene. Hun peker på undersøkelser som viser at optikere har høy anseelse i befolkningen, og at det meldes om svært få overtramp i yrkesutøvelsen i forhold til andre grupper helsepersonell. Kilder: www.dagensmedisin.no Avisen Agder, 25.06.2012 og Avisen Agder, 27.08.2012 - I min karriere har jeg hjulpet 80-åringer å se like godt som 16-åringer, uttaler Duke Peterson, som nå har skrevet boken Vision without Glasses. – Min nye book avdekker kunnskap om hvordan man kan kurere en rekke synsproblemer som folk lider av. Duke Peterson er tidligere optometrist som har brukt mesteparten av tiden sin til å korrigere andre menneskers syn. Parallelt brukte han mye tid på å studere grunnen til folks synsproblemer, og all informasjonen finnes nå i e-boken Vision without Glasses. Her påstås det at alle med et synsproblem kan lære å korrigere dette i løpet av en kort periode og dermed si farvel til synskorrigerende briller og kontaktlinser. På sin hjemmeside utdyper Peterson dette ved å sitere folk som skal ha skrevet til ham og uttrykt sin store tilfredshet over nå å ha blitt brille- og linsefri. Han avviser konspirasjonsteoriene om at optikere og øyeleger bare tilpasser briller og linser og foretar øyeoperasjoner for å loppe kundene for penger. De aller fleste optikere og øyeleger gjør det som de tror er best, skriver han. Ifølge dr. Bates og Duke Peterson, kan dr. Bates’ metode, som Petersons metode bygger på, kurere nesten alle synsproblemer som nærsynthet, amblyopi, strabisme, AMD, dysleksi, astigmatisme, presbyopi, katarakt, glaukom etc ved hjelp av et daglig 15-minutters treningsprogram i løpet av 1 – 3 måneder! Boken Vision without Glasses vil bli anmeldt her i Optikeren ved en senere anledning. Kilde: www.visionwithoutglasses.com/index.php og www.prweb.com ImpressionIST® 3 har alt et moderne videosentreringssystem skal ha: Lekkert design, liten og nett størrelse og en meget hyggelig pris! med ImpressionIst® 3 i butikken kan du tilby kunden din glass- og innfatningsrådgivning av ypperste kvalitet. ImpressionIst® 3 leveres i tre ulike versjoner. Velg den som passer best i din butikk: - Gulvversjon - Veggversjon - bordversjon Interessert? ta kontakt med din distriktsansvarlige for brilleglass! richard Hangaas arvid Lauvlid Ingunn selven tlf. 915 95 240 tlf. 915 95 246 tlf. 915 95 224 www.voice.as ImpressIonIst® 3 passer perfekt I butIkken dIn. Nyheter Godt engasjement rundt Optometry Giving Sight (OGS) Optikeren får stadige innspill om aktiviteter for å støtte OGS. På en nylig messe ble det samlet inn penger fra rundt 200 besøkende optikere. Inklusiv en donasjon fra Essilor Norge AS har rundt 11 000 kroner blitt overført til OGS. Tekst: Magne Helland På C)optikks messe på Clarion hotel Gardermoen i begynnelsen av september var det totalt ca. 35 utstillere og rundt 200 besøkende. Essilor Norge AS hadde valgt å støtte OGS framfor å gi ut såkalte Giveaways til besøkende. De oppfordret i stedet de som kom innom standen til å gi en liten pengestøtte til OGS. Lederen i Norges Optikerforbund, Anne Norvik Jervell er svært positiv til slike engasjement. - Jeg vet godt hvor vanskelig det er å få samlet inn penger. Jeg synes dette er veldig flott! Ikke minst med en supplerende generøs gave fra Essilor. Jeg er også veldig glad for at Essilor setter fokus på Optometry Giving Sight ved å ha bøsser og postere på slike utstillinger. Key Account Manager Leo Lidre på Essilor synes det var aktiv deltagelse på messen. Neste planlagte messe er i februar, og da håper han på enda flere besøkende. Ellers er dette med pengebøsser på messer kanskje ikke en optimal innsamlingsmåte. Mange benytter kun plastkort, og da er det ikke så lett å legge igjen noen kroner. De som var innom Essilors stand var imidlertid svært positive til tiltaket. - Jag vill dra konceptet längre och skapa mer intresse kring det. Jag hoppas att vi ska få bättre respons, uttaler Lidre til Optikeren. Han har allerede tanker rundt nye tiltak på neste messe. På messen i september ble det samlet inn 726 kroner i sparebøssene. Med en donasjon fra Essilor Norge AS på hele 10 000 kroner i tillegg, vil Optometry Giving Sight kunne hjelpe mange svaksynte og forebygge unødvendige synsproblemer. Kontonummeret til Optometry Giving Sight (1203.28.82666) ligger på www.optikerne.no. Her kan en også bidra med støtte direkte via web, så det å ha kontanter i lommeboken er ikke alltid nødvendig for å kunne støtte en god sak! Essilors Optometry Giving Sight plakat på c)optikk-messen. Foto: Leo Lidre Essilor Norges AS er på plass med egen stand. Materiell fra Optometry Giving Sight i bakgrunnen, og Jorunn Herbro og Hanne Johansen i forgrunnen. Foto: Leo Lidre 26 Optikeren 6/2012 Solkrem og slalombriller 3 Kontaktlinser med UV-blokkering Fornøyde kunder 3 3 Folk blir stadig mer bevisste på risikoen ved UV-stråling og behovet for å beskytte seg. Behovet er særlig stort om vinteren når UV-strålingen kan være opptil 100 ganger høyere fordi strålene reflekteres av snøen.1 Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet og kan føre til en rekke ulike tilstander som pinguecula, pterygium og kortikal katarakt.2 Også for skjeve hornhinner Stadig flere kunder ønsker å beskytte øynene mot UV-stråling3, og i vinter kan du hjelpe dem – ved å informere dine kunder om farene ved UV-stråling og anbefale gode løsninger. ACUVUE® kontaktlinser er det eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard for hele sortimentet. Gi dine kunder optimal UV-beskyttelse, uansett vær og hvor de måtte befinne seg. Kundene dine beskytter huden. Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine. Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnenog inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. 1. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection From Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens July 2011; 37: 250–258. 2. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272. 3. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® ADVANCE®, LACREON®, HYDRACLEAR® og LACREON® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2012. Nyheter Administrasjonen setter fart Fra september er Per Kristian (Pelle) Knudsen daglig leder, mens Hans Torvald Haugo er generalsekretær og organisasjonenes fagsjef. Formelt har det skjedd en endring i stillingene, men det er i realiteten en konstituering av den eksisterende rollefordelingen mellom de to. Tekst og foto: Inger Lewandowski - I praksis er det ingen store forandringer, sier Pelle. – Siden tidligere generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen ble fullt sykmeldt, har arbeidet i praksis fungert slik som det nå har blitt formalisert. Tone er nå ansatt i en 30% seniorrådgiverstilling. Pelle forteller at den viktigste endringen som har skjedd, er at den nye generalsekretæren ikke lenger har hovedansvaret for administrasjonen. Det ansvaret har nå daglig leder, mens generalsekretærens hovedoppgave vil være politisk ledelse. Dette betyr at det er Hans Torvald Haugo som generalsekretær som har hovedansvar for kontakt med media og myndighetene. Per Kristian (Pelle) Knudsen fortsetter i den funksjonen han har hatt de siste par årene som daglig leder av administrasjo- nen. En endring vil skje idet man nå søker etter en ny person som hovedsakelig skal ha økonomisk ansvar. Denne personen skal avlaste Pelle og Hans Torvald og vil etter hvert erstatte bruken av eksternt regnskapsbyrå. Berit Nerland fortsetter som koordinator i halv stilling. - Når den nye personen er på plass vil vi være fem personer i 3,8 stillinger i administrasjonen, sier Pelle, - og det sier seg selv at vi må ha god kjennskap til hverandres arbeidsoppgaver slik at vi unngår å overlappe hverandre. Felles for alle er å ha en god konstruktiv forbrukerog medlemskontakt. Både Pelle Knudsen og Hans Torvald Haugo er fornøyde med de formelle endringene som nå har skjedd, og at bemanningen snart er oppe på det nivå som man føler er riktig og tilpasset oppgavene administrasjonen og organisasjonene skal løse. Strategiplanlegging - Jeg er godt fornøyd med at det nå jobbes intensivt med en ny strategi for Norges Optikerforbund og Synsinformasjon, sier Hans Torvald. – Jeg håper og tror at vi med en ny strategiplan skal tydeliggjøre profesjonens retning og samfunnsoppgaver. Det er viktig at styret og organisasjonene prioriterer og strammer opp, selv om dette vil bety at vi av og til også må si nei, eventuelt utsette enkelte prosjekter. Han poengterer at det er stor enighet og positiv drivkraft mellom de to styrene og med administrasjonen når det gjelder kursen framover. Hans Torvald Haugo er opptatt av alle mulighetene som optikerne og bransjen nå har fordi helsevesenet er i endring. - Samhandlingsreformen gir oss gode muligheter. Jeg tror at samfunnet vil gi oss nye oppgaver når de skjønner at vi kan bidra positivt innen øyehelsen med vår kunnskap, vår tilgjengelighet og vårt gode tekniske utstyr, sier han. – Det vil bli en spennende og utfordrende fremtid for bransjen og våre medlemmer. Hans Torvald Haugo (stående) har fra september i år tittelen generalsekretær/fagsjef, mens Per Kristian (Pelle) Knudsen er daglig leder for NOF og SIs felles administrasjon. 28 Optikeren 6/2012 UTLYSNING - VIDEREUTDANNING VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Tårefilm og tørre øyne – kurskode VUTT4001 • Målgruppe: autoriserte optikere med spesialistautorisasjon i kontaktlinsetilpassing som ønsker å ta en utvidet klinisk rolle innen undersøkelse og behandling av pasienter med tørre øyne. • Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Institutt for optometri og synsvitenskap. • Opptakskrav: autorisasjon som optiker med spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing. Søkere blir prioritert i henhold til opptaksreglement. • Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent realkompetanse får godtgjort 5 studiepoeng til bruk i akademisk sammenheng. • Kursledelse: Førstelektor Ann E. Ystenæs • Søknadsfrist: 15. november 2012 • Antall deltagere: 20. Dersom det ikke blir nok kvalifiserte søkere, vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris, med færre deltakere. • Kursavgiften er stipulert til: NOK 8.500,• Planlagt kursstart: fredag 2. februar 2013. • Planlagte kurshelger: del 1; 2. og 3. februar og del 2; 8. og 9. mars. Eksamen 20. mars 2013. • Ytterligere informasjon: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Postboks 235, 3603 Kongsberg, telefon (sentralbord) 3286 9500. Kursinformasjon og lenke til søknadsskjema (søknadsweb) finnes på høgskolens nettsider http://www.hibu.no/ifos/videreutdanning/tortoye/ SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2012 Optikeren 6/2012 29 Nyheter Optikk-Norge går så det suser Det var økt omsetning og lønnsomhet i hele den optiske bransjen i 2011. C-Optikk har flest medlemmer og størst omsetning og markedsandel, mens Krogh Optikk fortsatt har de suverent største forretningene og høyest resultatgrad. Specsavers øker mest. Tekst: Inger Lewandowski Optikerbransjens omsetning (eksklusiv merverdiavgift) var i 2011 på 3,5 milliarder kroner, det vil si en økning på i underkant av 6% fra året før. Se figur 1. Brilleland har beholdt sin omsetning i kroner fra 2010, ellers har alle grupperingene økt. Specsavers har hatt størst omsetningsøkning. C-Optikk er med sine 651 millioner i omsetning nå som sist den største grupperingen, men Specsavers tar innpå med 590 millioner i 2011. Se figurene 2 og 3. Markedsandeler C-Optikk har fortsatt størst markedsandel med 19% (en nedgang fra 20% i 2010), mens Specsavers nå er oppe i 17% (en økning på to prosentpoeng fra året før). Se figur 4. Resultatgrad Totalt er bransjens resultatgrad (resultat i prosent av omsetning) igjen oppe på 9 prosent slik som i 2008. Synsam har økt sin resultatgrad fra 8 til 10 dette siste året. ning med 13 millioner. Dermed ligger kjeden langt over alle sine konkurrenter. Specsavers kommer på andre plass med en omsetning på knappe åtte millioner. Lavest omsetning per forretning finner vi i gruppen ”frittstående” med fire millioner. C-Optikk har fortsatt flest forretninger under sine vinger – tallet er nå på 134, mens Synsam er på andre plass med 79 enheter. Krogh Optikk har i år som før suverent høyest resultatgrad på 15 prosent med C-Optikk og Interoptik som nummer to med 11 prosent. Brilleland sliter, men utviklingen går rette veien, og kjeden kom i 2011 opp på tre prosent. Se figur 5 og 6. Antall og omsetning Det er ikke lett å si nøyaktig antallet optiske forretninger i Norge. Dette skyldes at en del forretninger fortsatt er kombinerte forretninger med optikk, gull og ur. Noen av disse rapporterer inn sine tall andre steder enn under ”47782 Butikkhandel med optiske artikler”. De fleste er dermed ikke tatt med i tallene i figur 7. Her er kun inkludert det antall forretninger (inkludert avdelinger) som er med i omsetningsstatistikken som presenteres på disse sidene, dvs. 589. Som vi ser i figur 7 har antallet forretninger økt med 33 fra 2007 til 2011, likevel har gjennomsnittlig omsetning økt og er nå på 5,9 millioner per enhet. Krogh Optikk har høyest omsetning per forret- Fakta om undersøkelsen • Tallene er hentet fra ravninfo.no • Alle tall er eksklusiv mva • Omsetningen i enkeltmannsforetak er stipulert til 1 mill/ansatt • Det er kun sett på driftsregnskap og driftsresultat • Kjedekontorenes regnskap er ikke tatt med, med unntak av for Krogh Optikk, Brilleland og delvis Synsam, hvor tallene er med i totalen. Dette kan gi et noe skjevt bilde. 800000 Totalt 2009 2010 700000 360000 600000 350000 500000 340000 330000 400000 320000 310000 300000 300000 200000 290000 280000 Figur 2: Kjedenes omsetningsutvikling Optikeren 6/2012 Synsam Specsavers 0 Krogh 2011 Interoptik Figur 1 Total omsetning (ekskl mva) i kroner 2010 Frittstående 2009 C-Optikk 2008 Brilleland 2007 Alliance 100000 270000 30 2011 Nyheter Allia nce s Syn am 9% 14% e tåend te ro pt ik Figur 6: Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/grupperingen i årene 2009-2011 Fritts In Synsam -5 8% Krogh k Specsavers 13% ptik Interoptik gh Kro 0 C-O Frittstående 19% 7% C-Optikk 5 17% Brilleland rs 2011 10 13% save 2010 15 d n ela ill Br 2009 Alliance Spec 20 600 Figur 3: Kjedenes andeler i % av total omsetning i 2011 590 580 2009 20 2010 2011 570 560 550 15 540 530 10 År 2007 År 2009 År 2010 År 2011 År 2010 År 2011 Figur 7: Endringer i antall forretninger (utsalg) 5 Synsam Specsavers Krogh Interoptik Frittstående C-Optikk Brilleland 6 Alliance 0 År 2008 5,9 5,8 5,7 5,6 5,5 Figur 4: Endringen i markedsandeler fra 2009 til 2011 5,4 5,3 Resultatgrad 5,2 12 5,1 År 2007 10 8 År 2008 År 2009 Figur 8: Gjennomsnittlig omsetning per utsalg i millioner kr. 6 4 2 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 5: Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad (resultat i prosent av omsetningen) Optikeren 6/2012 31 Nyheter ”Cat eye”-moten kommer! Ifølge utstillerne på Silmo er den aller nyeste brillemoten feminin – lett og elegant og gjerne litt ”cat eye”. Med andre ord: Back to the fifties! Tekst og foto: Inger Lewandowski I fjor var det ett eneste ord som stadig ble gjentatt: Retro. I år nevnes retro påfallende sjelden. Det betyr ikke at den er helt ute, men ganske enkelt at det nyeste av det nye ikke lenger betegnes som retro, men kanskje heller som vintage? For det er ingen tvil om at moten fortsatt ser bakover, ja sågar enda lenger bakover enn før. Vi ser konturene av ”cat eye”moten. Hos enkelte leverandører er den påfallende og relativt lik 1950-årenes brillemote. Hos andre, og de fleste, er den nedtonet, men man kan likevel se at brillene har fått et løft i sidene og dermed virker mer feminine. I fjor var fatningene store, mørke og tunge i stilen (om enn i et lett materiale). I år ser vi mer metall og duse farger. Det er tydelig at metallbriller igjen blir mer populære, selv om det langt fra betyr at acetat er ute. Materialer I år ble vi presentert for flere nye materialer på Silmo. I metallbrillene var ”betatitan” et navn som ble nevnt av flere. Det er rett og slett myk titan. Briller i dette materialet skal ifølge produsentene være behageligere å bruke. ”Ultem” er et nytt plastmateriale som kommer fra Korea. Det støpes og er like lett som titan. Flere produsenter kunne fortelle at de nå har modeller lagd i nettopp dette materialet. ”Polyamid” er et materiale som ikke tidligere har blitt brukt i brilleproduksjon, selv om det har blitt brukt til å lage andre produkter. Materialet er et granulat, og ved hjelp av en slags printer bygges produktene opp lag på lag. Det danske firmaet Bellinger hadde foreløpig lagd noen brille-prototyper som de viste fram på Silmo. Innfargingen må skje ved 100 grader fikk vi forklart, og brillen må tromles i seks timer. Det ferdige produktet hadde litt grov overflate og kunne minne om briller av tre. Foreløpig kan de kun lages i sort og brunt. Brillefatninger av ”acetanium” er briller lagd av acetat og titan i skjønn forening – elegant og relativt dyrt. Feminine farger Fra de mørke og maskuline fargene er man i år over på det rolige, kledelige, lyse, lette og feminine. Myke og sarte farger, transparente, men også sandblåste, preget mye av det nyeste. Alt er moderne! Når dette er skrevet, er det på sin plass å understreke at det nå som før er mulig å finne absolutt alt på Silmo. Her kan enhver finne sin egen stilart, og vi forbrukere kan også i året som kommer, velge på øverste hylle det som passer hver og en av oss! ”Cat eye”-modell i myke og transparente farger fra Face á Face sin kolleksjon. 32 Optikeren 6/2012 Flere nye materialer ble presentert på Silmo. Her viser Bellingers representant en modell i polyamid – et granulat som lager brillen lag på lag ved hjelp av en printer. Karbon er brukt som pynt i stengene. r a c i n g s i n c e 1 9 5 6 fa c e b o o k . c o m / c a r r e r a c a 6 6 0 0 Nyheter Lang ventetid for øyebehandling Ved øyeavdelingen Sykehuset i Vestfold står over 2.400 pasienter i kø for behandling og sykehuset har selv rapportert inn tilfeller av varig synstap på grunn av dette til Fylkeslegen. Saken har blitt slått stort opp i Tønsbergs Blad og NRK Vestfold. Tekst: Inger Lewandowski Medienes oppmerksomhet i forhold til øyeavdelingen startet i januar 2010. Da fortalte Tønsbergs Blad at øyeavdelingen ved Sykehuset i Vestfold (SiV) i 2009 hadde operert 700 pasienter for grå stær mens de totalt elleve privatpraktiserende øyelegene som hadde driftsavtale med Helse Sør, hadde operert 2.160 pasienter. Ventetiden på kataraktoperasjon var på en til to måneder. SiV klaget over at Helse Sør lot så mange drive med dette og ba i brev fastlegene om å henvise til dem for å få flere pasienter blant annet i opplæringsøyemed. Selv mente de at de i hvert fall kunne operere 1.400 pasienter og sannsynligvis flere etter en kommende omorganisering. Sykehuset i Vestfold nå er svært stort. En av konsekvensene er at ledelsen har stanset screeningen av nye diabetespasienter. Totalt stod 2.416 pasienter i kø i juli. Fungerende klinikksjef øyelege Hans Jørgen Henschien uttalte at man i årevis har slitt med kapasiteten ved øyeseksjonen. Dette begrunnes med økt levealder, kraftig vekst i diabetes kombinert med nye muligheter for diagnostikk og behandling, foruten optikernes rett til å henvise til øyeleger og at mange øyeleger går ut i det private markedet. Bedre behandling av AMD har ført til at mens det i 2007 ble utført 20 injeksjonsbehandlinger av AMD, forventes det i 2012 gjennomført 2.400 behandlinger. Situasjonen snudd Midt i juli i år var situasjonen snudd på hodet, og Tønsbergs Blad kunne berette om at presset på øyepoliklinikken ved Pasienthistorie I august gikk øyepasient Runar Bekkhus til NRK og fortalte sin historie. Den handlet om diabetes retinopati og en Nord-‐Norge Helgelandssykehuset, Mosjøen Helse Finnmark, Klinikk Hammerfest Helse Finnmark, Alta spesialistpolikl. Helse Finnmark, Klinikk Kirkenes Nordlandssykehuset avd Bodø Nordlandssykehuset avd Lofoten UNN HF, Tromsø Helse Midt-‐Norge Aleris sykehus, Trondheim Klinikk Stokkan, Trondheim Medi 3 Ålesund Molde Sjukehus St. Olavs Hospital, Trondheim Sykehuset Namsos Ålesund Sjukehus Helse Vest Førde Sentralsjukehus Haugesund Sjukehus Haukeland Universitetssykehus Privatsykehuset Haugesund Stavanger Universitetssjukehus Helse Sør-‐Øst Betanien Hospital, Skien Oslo Universitetssykehus, Rikshosp. Oslo Universitetssykehus, Ullevål Sykehuset i Vestfold Sykehuset Innlandet, Lillehammer Sykehuset Innlandet, Elverum Sykehuset Innlandet, Tynset Sykehuset Telemark, Skien Sykehuset Østfold, Fredrikstad Sørlandet Sykehus, Arendal Vestre Viken HF, Drammen sykehus Gjennomsnittlig for hele landet 34 Optikeren 6/2012 Utredn Uker 20 10 20 35 26 12 Grå stær Tunge øyelokk Poliklinisk Innlegg-‐ Poliklinisk Innlegg-‐ behandl else Utredn behandl else Utredn Uker Uker Uker Uker Uker 32 24 20 12 24 10 52 20 20 32 52 72 8 10 8 26 24 16 36 20 17 18 24 4 20 10 24 36 50 12 32 18 56 25 uker 26 20 12 12 22 22 12 21 uker 8 4 28 52 20 60 16 18 29 uker 4 8 52 4 2 48 4 12 2 2 78 30 8 8 4 4 2 4 52 26 20 26 30 52 32 20 8 AMD Poliklinisk Innlegg-‐ behandl else Uker Uker 130 52 208 52 100 12 40 56 34 130 60 uker 12 henvisning fra øyelegen til SiV med anmodning om behandling samme dag. Likevel skulle det gå hele ti dager med masing, purring og personlig oppmøte på klinikken før han endelig ble behandlet. Bedre gikk det ikke da han skulle følges opp med kontroll etter 2-3 måneder. Ukene gikk uten at noe skjedde. – Du må stå på selv for å få time, sa Bekkhus til Tønsbergs Blad. I etterkant av dette oppslaget, kom flere på banen. En av dem var optiker Erik Robertstad som foreslo et tettere og bedre samarbeid mellom øyeavdelingen, privatpraktiserende øyeleger og optikere. Blant annet viste han til at sykehuset i Elverum har hatt god effekt av større grad av samhandling mellom øyeavdelingen og optikere. Totalt har sykehuset meldt tre avvik til fylkeslegen, der manglende innkalling til kontroll kan ha gitt konsekvenser for synet til pasientene. Optikere kan bidra Optiker Robertstad ble sammen med fagsjefen i Norges Optikerforbund, invitert til et møte ved avdelingen for å diskutere den utfordrende situasjonen. Målet med møte var å diskutere optikerens rolle og hva optikere eventuelt kan bidra med for å løse problemene. I møtet 3. september ble det blant annet fokusert på at optikere er gode på ulike typer utmålinger, og at det vil være viktig å sørge for at viktig og riktig informasjon når frem til behandlende øyelege ved avdelingen. Dette vil være ressursbesparende for avdelingen. 15 104 2 6 6 6 6 1 4 6 6 1 4 8 2 7 uker 10 5,5 uker Tabellen viser ventetider på utredning, behandling og innleggelse for noen øyesykdommer ved landets sykehus. Kilde: www. frittsykehusvalg.no august 2012. Optikeren for 20 år siden «Jonas får briller» Tekst: Stein Bruun Det begynte som en ide hos en lokal optiker. Optikeren var Tor B. Jetsmar fra Hokksund. Han undret seg på hvorfor interessen for barnebriller var så liten – «et brysomt produkt man måtte ha». Behovet for informasjon var stort og slik ble ideen om «Jonas får briller» skapt. Det tok et par år før manuskriptet ble ferdig fra Jetsmars hånd. Redaktør Wagle Tell Christian Wagle, som på den tiden var redaktør av Optikeren, drev eget forlag under navnet «Tell forlag». Høsten 1991 var heftet ferdig produsert i et opplag på 10 000. Tilbud om gratis klassesett på 30 hefter samt lærerveiledning skrevet av Jon Thoresen, ble sendt til alle landets barneskoler. Dermed braket det løs. Bar- neskolene ville bestille klassesett. Opplaget måtte umiddelbart økes til 60 000! 45 000 gikk til barneskolene. Hva med optikerne? Alle medlemmer har fått et eksemplar og kan få flere til selvkost. Av en eller annen grunn gikk tallet på bestillinger betydelig ned etter det første året. Årsakene kan være flere. Kostnadene ved anskaffelse av flere eksemplarer kan være en, men ikke veldig sannsynlig. Videre arbeid med barn Konseptet med hefte og veiledning vakte også interesse i utlandet. Informasjonssjef Tore de Flon i Synsinformasjon presenterte opplegget ved møter i Spania og i Tyskland. En video som omhandler barn og syn, ble anskaffet til selvkost for interesserte kollegaer. Endelig ble det planlagt å lage en brosjyre til foreldregruppen, basert på en projektoppgave ved HiBu. «Er babyens far fornøyd med resultatet»? spør Optikeren. «Jeg er stolt over å kunne bidra med informasjon om dette» svarer Jetsmar. «En takk til Synsinformasjon for at boken ble en realitet». ”Jonas får briller” ble siden oversatt til engelsk, tysk, dansk og samisk og ble distribuert i mange land i Europa. Optikeren 6/2012 35 Fagartikkel Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk? Katharine Evans og Heiko Pult beskriver kontaktlinsefriksjonen på øyet og hva optikeren kan gjøre for å minimere dette Katharine Evans og Heiko Pult (Denne artikkelen ble først publisert i Optician. Evans K & Pult H. How important are surface properties for successful contact lens wear? Optician 2011; 243: 6350, 1418. Artikkelen avsluttes med en samling flervalgsspørsmål som kan gi etterutdanningspoeng for medlemmer av NOF). Innledning Mange brukere av myke kontaktlinser, opplever symptomer på tørre øyne i løpet av bruksperioden.1, 2 Forekomsten av kontaktlinserelaterte tørre øyne (CLRDE) er ca. 50 prosent,1, 3, 4 og det kan være forbundet med en reduksjon i synsskarphet og komfort samt økt risiko for endringer på øyets overflate og infeksjon.5 Ubehag ved kontaktlinsebruk er den viktigste årsaken til at folk slutter med kontaktlinser.6 Ca. halvparten av de som slutter med kontaktlinser i Storbritannia, og tre fjerdedeler av de som slutter med kontaktlinser i USA, gjør det på grunn av ubehag.7, 8 Videre sluttet 12 prosent av nye kontaktlinsepasienter med linser i løpet av en periode på fem år som følge av disse symptomene.5 Nye data viser at nesten en tredjedel av de som slutter med kontaktlinser (31 prosent), gjør det i løpet av de første tre månedene med kontaktlinsebruk (europeisk undersøkelse av forekomst, mai 2011, n=1170). I en europeisk undersøkelse var de viktigste årsakene til at folk bruker et spesielt kontaktlinsemerke, at de aktuelle linsene var anbefalt som best egnet til øynene, at det var et kjent og pålitelig merke, at linsene var behagelige å bruke, og at linsene var de som var mest behagelige på slutten av dagen (U&A nettbasert undersøkelse, 2011, ni europeiske land, 3525 kontaktlinsebrukere). Selv om de fleste pasientene slutter å bruke kontaktlinser spesifikt på grunn av tørrhetsrelatert ubehag, skyldes årsakenvanligvis problemer relatert til produktet eller linsetilpasseren, og de 36 Optikeren 6/2012 fleste brukere som har falt fra kan få tilpasset nye linser med vellykket resultat.8 Flere ulike faktorer, både direkte og indirekte, påvirker komforten med kontaktlinser (oppsummert i tabell 1), og en god balanse mellom linseegenskapene er nødvendig for å sikre optimal komfort, helse og vellykket resultat. Formålet med denne artikkelen er å se på hvordan overflateegenskapene, både med hensyn til kontaktlinsens og øyets overflate, påvirker komforten, for dermed å kunne øke pasienttilfredsheten og fremme vellykket kontaktlinsebruk. Linsematerialets overflateegenskaper Friksjon er motstanden når ett materiale beveger seg over et annet, som for eksempel når øyelokket beveger seg over kontaktlinseoverflaten ved blunking.9 Friksjonsegenskapene til en kontaktlinse kan beskrives ved hjelp av friksjonskoeffisienten (CoF). Denne påvirkes normalt av en rekke linseegenskaper, for eksempel smøreevne, fuktingsgrad og beleggingsgrad. Målingene gjøres in vitro med tilpasset utstyr og en rekke ulike teknikker, men det er likevel ingen gjeldende industristandard for måling av CoF. I den senere tid har det blitt utviklet en biologisk relevant protokoll.10 Denne teknikken skal nøye etterligne in vivo-miljøet med hensyn til den smørende væsken, øyelokkets kraft og motvirkende overflateegenskaper. CoF målt med denne teknikken er vist i figur 1 for en rekke kontaktlinsematerialer. Ulike studier har vist at ”komfortfremmende” kontaktlinser har lavere CoF-verdier sammenlignet med de motsvarende standardlinsene. Ved å integrere polyvinylpyrrolidon (PVP) i etafilcon A (1-DAY ACUVUE® MOIST®, Johnson & Johnson Vision Care) oppnås for eksempel 55 prosent reduksjon i CoF sammenlignet med de originale 1-DAY ACUVUE® 11 (figur 1). Videre har kontaktlinser for gjenbruk, slik som ACUVUE® OASYS® med HYDRACLEAR, som også har PVP som fuktemiddel, en lav CoF-verdi.10 Nelfilcon A (DAILIES® AquaComfort Plus, CIBA Vision) bruker i tillegg polyvinylalkohol (PVA), polyetylenglykol (PEG) og hydroksypropylmetylcellulose (HPMC). Dette har gitt seg utslag i en vedvarende lav CoF, til tross for skylling i en periode på fire timer.12 Selv om motstridende verdier har blitt påvist10, reflekterer dette sannsynligvis forskjeller i metodene som brukes for å fastslå CoF. “Komfortfremmende” endagslinser sørger for bedre tårefilmstabilitet på linsens fremside,13 og bruk av fuktemidler som PVP og PVA har vist seg å forbedre subjektiv komfort14 og synskvalitet15. Hvis linsetilpasseren tar hensyn til linsens CoF og sørger for å tilpasse linser med lavere friksjonsegenskaper til sine pasienter (samtidig som det tas hensyn til metoden som er brukt for å fastslå CoF), er det sannsynlig at pasientene vil oppleve bedre komfort og vellykket linsebruk.16 Tegn på friksjon mot øyets overflate Mens måling av CoF skjer in vitro, er det sannsynlig at in vivo-friksjonen i forbindelse med naturlig blunking er annerledes på grunn av linsebrukernes individuelle tårefilmegenskaper.17 Øyelokkparallelle epiteliale konjunktivalfolder (LIPCOF) og “Lid Wiper” epiteliopati (LWE) anses å være kliniske indikatorer på friksjon. Selv om dette er relativt uvanlige diagnostiske tester i klinisk praksis, har de vist seg å være svært gode indikatorer for å forutsi vellykket kontaktlinsebruk både for nybegynnere og for erfarne linsebrukere.18, 19 LIPCOF er subkliniske folder i den laterale, nedre kvadrant av bulbære konjunktiva parallelt med nedre Fagartikkel Direkte faktorer Indirekte faktorer • Eksisterende tørre øyne o Redusert tårevolum (tåremeniskhøyde) o Dårlig tårefilmstabilitet (NIBUT) o Dårlig lipidlag - Meiboms kjertel-dysfunksjon (MGD) - Blefaritt o Øyets overflatefysiologi (farging av hornhinne og conjunctiva) oØyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF) o Blunkerelatert epiteliopati (LWE) •Kontaktlinser oDehydrering oOverflateegenskaper - Dårlig fuktbarhet - Høy friksjonskoeffisient o Høy modulus o Dårlig kontaktlinsetilpasning o Linse- og kantdesign o Materiale og integrerte fuktbarhetsstoffer oByttefrekvens •Pasient oAlder oHelse oMedisinering oKjønn oKosthold o Overholdelse (med brukstid, l insebytte osv.) •Oppgaverelatert oLesing oPC-arbeid o Andre oppgaver på nært hold •Miljø o Lav luftfuktighet o Klimaanlegg, sentralvarmeanlegg oVind •Annet o Konserveringsmidler i øyedråper og/eller rensevæske oRenserutiner o Kunstig tårevæske o Allergier (GPC/CLAPC) Tabell 1: Direkte og indirekte faktorer som påvirker brukerkomforten LIPCOF-grad 0 1 Ingen konjunktivalfolder Én permanent og klar parallell fold To permanente og klare parallelle folder (normalt lavere enn 0,2 mm) Mer enn to permanente og klare parallelle folder (normalt høyere enn 0,2 mm) 2 3 Tabell 2: Graderingsskala for øyelokkparallell konjunktivalfold (LIPCOF)19 Friksjonskoeffisient (etter 100 sykluser) øyelokkskant20 (figur 2). LIPCOF evalueres over nedre øyelokk i området perpendikulært for temporale og nasale limbus på bulbære konjunktiva ved hjelp av en spaltelampe (ingen linse, hvitt lys, uten fluorescein) med en forstørrelse på 18x til 27x etter behov, og klassifiseres i henhold til den optimaliserte graderingsskalaen (tabell 2).18 Vær påpasselig med å skille mellom LIPCOF og mikrofolder. Tykkelsen på LIPCOF er vanligvis 0,08 mm (ca. halvparten av den normale høyden på tåremenisken), mens en mikrofold er mye mindre, ca. 0,02 mm.21 Nylig ble det utført en studie som viste at en rekke tester, inkludert LIPCOF Sum (kombinert nasal og temporal skår), ikke-invasiv ”tear break-up time” (NIBUT) og symptomer (registrert med Ocular Surface Disease Index (OSDI)) hadde svært god sensitivitet og spesifisitet for å forutse symptomer på tørre øyne hos nye kontaktlinsebrukere (figur 5).19 Videre ble det rapportert at LIPCOF Sum kombinert med komfort på slutten av dagen var en effektiv metode for å forutse kontaktlinserelaterte tørre øyne (CLRDE) hos erfarne linsebrukere.22 For linsetilpasserne fremhever dette viktigheten av å ha en rekke tester, som fanger opp både objektive og subjektive tegn, for å kunne forutse symptomer på en bedre måte enn kun ved å benytte en enkelt tårefilmtest (tabell 3). LWE er en klinisk observerbar endring i epitelet på den bevegelige øyelokksranden, som kalles ”Lid Wiper”. Hos personer med tørre øyne er ikke tårefilmen tilstrekkelig til å skille øyets overflate og “Lid Wipern”,23 og “Lid Wiper” utsettes derfor for traume under hele øyelokkbevegelsen.23, 24 Ettersom det er en sterk korrelasjon når det gjelder forekomsten av LWE og LIPCOF, er det sannsynlig at de har et felles friksjonsrelatert opphav.18, 25 Det antas derfor at LIPCOF og LWE representerer indirekte in vivo-mål på friksjonen på øyets overflate under blunking.26 LWE kan ses ved å bruke en kombinasjon av 1% lissamine grønn og 2% fluorescein og evalueres kun for øvre øyelokk. Begge fargestoffene bør påføres på nytt etter fem minutter.27 LWE blir klassifisert på grunnlag av bredde og lengde18, 23-25 (tabell 4), og det er viktig å skille mellom fysiologisk farging forbundet med Marx linje28, 29 og farging av “Lid Wiper” 23, 24 (figur 3a og 3b). Det er observert betydelig høyere nivåer av LWE hos symptomatiske linsebrukere.24 Videre ble det påvist at LIPCOF Sum og LWE hadde 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 0,423 0,222 0,125 0,024 0,037 0,047 0,018 0,042 0,05 Figur 1: Friksjonskoeffisient (CoF) for en rekke kontaktlinsematerialer10 en god positiv prediktiv verdi, eller testnøyaktighet, for å avdekke symptomer hos erfarne linsebrukere.18 Disse testene egner seg bedre enn tradisjonelle tårefilmtester til å avdekke tegn og symptomer på friksjon mot øyets overflate. Det er derfor lurt å undersøke nye brukere før linsetilpasning, og ettersom det er mulig med direkte observasjon etter fjerning av linsene, bør undersøkelsen også integreres i den normale undersøkelsen av det fremre øyet hos erfarne linsebrukere. Optikeren 6/2012 37 Fagartikkel Nybegynnere Ocular Surface Disease Index (OSDI) + NIBUT + LIPCOF Sum ↓ Erfarne kontaktlinsebrukere ↑ Komfort på slutten av dagen + LIPCOF Sum ↑ ↑ ↑ Tabell 3: Hovedfaktorer for å forutse vellykket kontaktlinsebruk og tips for linsetilpassere22, 42 Grad Horisontal lengde på fargingsgrad 2 mm 2–4 mm 5–9 mm >10 mm 0 1 2 3 Sagittal bredde på fargingsgrad 25 prosent av blunkedelens bredde 25–50 prosent av blunkedelens bredde 50–75 prosent av blunkedelens bredde > 75 prosent av blunkedelens bredde 0 1 2 3 Tabell 4: Graderingsskala for blunkerelatert epiteliopati (LWE) (sum av lengde og bredde)23 Kvalitet Mengde • Liposomal øyespray •Hyaluronsyre •MGD-behandling o Varme og fuktige kompresser etterfulgt av øyelokksmassasje og øyelokkshygiene • Kosthold (Omega 3-tilskudd) • Hyppig smøring • Redusere fordamping o Liposomal øyespray o Forbedre sekresjon fra Meibons kjertel oVindbeskyttelse o Økt luftfuktighet o Hydrering – drikk rikelig med vann, mindre koffein og alkohol • Plugge tårepunktet (unngå sykdom på øyelokkskantene) Tabell 5: Alternativer for å forbedre tårefilmkvaliteten og -mengden2, 32 Figur 2: Øyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF) grad 2 Figur 2: Øyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF) grad 2 38 Optikeren 6/2012 asienter som viser tegn på slike abnorP maliteter på øyets overflate, bør få tilpasset eller retilpasset linser med lav CoF. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at en rekke ulike metoder har vært brukt for å komme frem til disse referanseverdiene for friksjon. Det kan derfor være verdifullt å benytte verdiene fra en studie som etterligner in vivo-forholdene, for eksempel studien til Roba et al.10 Økt friksjon ved blunking forårsaker LIPCOF og LWE, noe som fører til ubehag i forbindelse med linsebruk.18, 25, 26 En studie av mindre omfang observerte forbedring i graden av LWE-farging hos linsebrukere etter bruk av smørende dråper.30 Selv om slike øyedråper kan være en løsning hos linsebrukere som bare unntaksvis er symptomatiske, eller hos symptomatiske brukere som bare bruker linser av og til, er smøremidler15 i selve linsematerialet i myke kontaktlinser mye bedre. Men altså, selv om friksjon mot øyets overflate kan reduseres ved å tilpasse kontaktlinser med bedre fuktingsgrad og lav CoF, må linsetilpasseren huske på at de ulike metodene som er brukt til å måle disse kriteriene, gjør det vanskelig å sammenligne forskjellige bransjedata. Tårefilm I henhold til 2007-rapporten fra Dry Eye Workshop (DEWS) er bruk av kontaktlinser en signifikant etiologisk årsak til tørre øyne.31 Kontaktlinsebruk har en negativ innvirkning på tårefilmstabiliteten, spesielt på lipidlaget, og fører til økt fordamping av tårevæske og redusert fukting av linsen.2 Dette vil mest sannsynlig øke friksjonen mot øyets overflate under blunking og føre til tegn på traume, inkludert LWE og LIPCOF. Et optimalt lipidlag er derfor avgjørende for å oppnå en stabil tårefilm utenpå linsen, for dermed å gi linsen bedre fukting og sørge for mindre friksjon under blunking.2, 32 En av de vanligste årsakene til utilstrekkelig lipidlag er dysfunksjon av meibomske kjertler (MGD) (figur 4).33 I henhold til rapporten fra Tear Film and Ocular Surface Workshop vedrørende MGD er dette den vanligste årsaken til tørre øyne på grunn av fordamping.33 Derfor må linsetilpasseren ikke undervurdere viktigheten av å behandle eventuelle sykdommer på øyelokkrendene, inkludert blefaritt og MGD, for å redusere friksjonen og fremme komforten. Bedre øyelokkhygiene og jevnlig bruk av varme, fuktige kompresser, etterfulgt av øyelokkmassasje, kan Fagartikkel lindre tegn og symptomer på CLRDE betraktelig (tabell 5).2, 34 Videre kan forbedring av tårefilmkvaliteten og -mengden sannsynligvis redusere friksjonen og ha en positiv innvirkning på kontaktlinsekomforten. Kontaktlinsevæsker Mange typer kontaktlinsevæsker inneholder nå fuktemidler og overflateaktive stoffer som skal fremme linsens fuktingsgrad og komfort, både ved innsetting av linsen og i bruksperioden. Biotrue (Bausch+Lomb) inneholder for eksempel hyaluronan, et fuktgivende stoff som skal danne et fuktende nettverk på linseoverflaten. HydraGlyde Mositure Matrix i OPTI-FREE EverMoist (Alcon) skal forsterke overflatens hydrofile egenskaper og sørge for et kontinuerlig beskyttende lag av fuktighet på linseoverflaten. Ved å forbedre linsens fuktingsgrad kan disse stoffene bidra til å fremme linsekomforten i bruksperioden, og dette viser hvor viktig det er å anbefale en moderne, alt-iett desinfeksjonsvæske i forbindelse med vellykket kontaktlinsebruk. Ved bruk av endagslinser er det mulig at linsens fuktingsgrad og komfort kan forbedres ved å ha noen dråper kontaktlinsevæske på linsene før påsetting.35 Flere studier har rapportert om væskeindusert staining av kornea (SICS) ved visse kombinasjoner av kontaktlinsevæske med konserveringsmiddelet polyheksametylen-biguanid (PHMB) og silikonhydrogellinser.36-38 Mens noen forskere mener at SICS kan føre til redusert komfort og eventuelt økt risiko for korneale inflammatoriske episoder,33 mener andre at mindre grad av korneal epitelial staining ikke tyder på væsketoksisitet.39 Staining i form av SICS fortsetter å være et stridsspørsmål, og kombinasjonen av myke kontaktlinser og kontaktlinsevæske bør velges individuelt for hver enkelt pasient. Kontaktlinsevæsker uten konserveringsmiddel, for eksempel oksyklorittbaserte væsker eller et peroksidbasert ett-trinnsystem, anses ofte som gode alternativer. Selv om peroksidbaserte systemer ikke er like mye brukt,40 forårsaker de færre væskerelaterte symptomer på tørre øyne, de er ikke toksiske etter nøytralisering og de er kompatible med alle materialer som brukes i myke kontaktlinser.41 Grunnen til linsetilpassernes forbehold er vanligvis toksiske hendelser på kornea etter at brukeren ved et uhell har renset linsene i peroksid eller ikke har Figur (A)vs. vs.blunkerelatert blunkerelatert epiteliopati (LWE) Figur3:3:Marx-linje Marx-linje (A) epiteliopati (LWE) (B) (B) Figur Typiskutseende utseendeved vedmoderat moderat obstruktiv, ikke-arrdannende Meiboms kjertelFigur 4: Typisk obstruktiv, ikke-arrdannende Meiboms kjerteldysfunksjon dysfunksjon på en 24 år gammel mann.tilLegg merke tiltilstoppingen den gråhviteavtilstoppingen av 9 (MGD) på en(MGD) 24 år gammel mann. Legg merke den gråhvite Meiboms kjertelåpningenekjertel-åpningene på øvre øyelokkskant. Meiboms på øvre øyelokkskant. ventet til væsken er tilstrekkelig nøytralisert. Dette kan imidlertid unngås med god opplæring av pasientene. Fordi det ikke er noen pågående desinfeksjon etter nøytralisering, er et peroksidbasert etttrinnsystem mindre egnet for dem som bare bruker linser en gang iblant. Konklusjoner For å oppnå best mulig komfort og vellykket kontaktlinsebruk er det avgjørende å ta hensyn til både subjektive tester av brukerkomforten og objektive tester av øyets overflate, inkludert kliniske indikatorer som LIPCOF og LWE, i forbindelse med innledende tilpassing og senere kontroller. Symptomer på ubehag og/ eller tegn på friksjon mot øyets overflate kan potensielt forbedres ved å velge linser med overflateegenskaper som gir lav friksjon, ved å ta hensyn til viktigheten av at tårefilmen og lipidlaget er optimal(t), og ved å behandle eventuelle sykdommer på øyelokkrendene. Vær også oppmerksom på at linsen som velges, må ha en god balanse av linseegenskaper for å Optikeren 6/2012 39 Fagartikkel ces, Contact Lens and Anterior Eye Research Unit, Cardiff University, Cardiff, Storbritannia 2Dr Heiko Pult - Optometry and Vision Research, Weinheim, Tyskland Katharine Evans foreleser ved School of Optometry and Vision Sciences, Cardiff University, Storbritannia. Hun arbeider også som optometrist i en privat praksis i Hereford, Storbritannia. Heiko Pult er CEO og optometrist i en klinisk praksis ved Horst Riede GmbH, Weinheim, Tyskland. Han er også en uavhengig forsker: Dr Heiko Pult – Optometry and Vision Research, Weinheim, Tyskland, og han er æresutnevnt forsker ved School of Optometry and Vision Sciences, Cardiff University, Storbritannia. Figur 5: Ocular Surface Disease Index (OSDI) skjema oppnå optimal komfort og vellykket bruk generelt. Det kan også være lurt å anbefale en moderne kontaktlinsevæske med fuktekomponenter eller bruk av fuktedråper. Videre er det avgjørende å sørge for at pasienten har realistiske forventninger, basert på pasientens tegn og symptomer, for å unngå unødvendig frafall fra kontaktlinsebruk. Linsetilpasseren må huske på at det til tross for betydelige fremskritt når det gjelder kontaktlinsematerialer og -produksjon, fremdeles er mulig å gjøre forbedringer for å redusere frafallet ytterligere. Derfor bør tidligere kontaktlinsebruk kartlegges nøye i forbindelse med en tilpassing, for å identifisere årsakene til at pasienten tidligere valgte å slutte med kontaktlinser, og for å unngå at det samme skjer igjen. Detaljert kartlegging av tilfredshet med linsene og linsekomfort er avgjørende ved alle senere kon40 Optikeren 6/2012 troller, spesielt gjelder det komforten på slutten av dagen. Hver enkelt pasient vil ha forskjellige responser på ulike linser og væsker, så både linser og linsevæske må velges på grunnlag av behovene til 11 den enkelte pasient. Med det enorme utvalget av produkter som finnes på markedet, og for å sikre vellykket linsebruk og maksimal pasienttilfredshet, er det viktig at linsetilpasseren forsøker å tilpasse linsen til pasienten og ikke pasienten til linsen. Takk Denne artikkelen ble sponset med et opplæringsstipend fra Johnson & Johnson Vision Care, en del av Johnson & Johnson Medical Ltd. Om forfatterne: Katharine Evans1 og Heiko Pult1,2 1 School of Optometry and Vision Scien- Referanser 1. Nichols JJ, Sinnott LT. Tear film, contact lens, and patient-related factors associated with contact lens-related dry eye. Invest Ophthalmol Vis Sci 2006;47:1319-28. 2. Sindt CW, Longmuir RA. Contact lens strategies for the patient with dry eye. Ocul Surf 2007;5:294-307. 3. Nichols JJ, Mitchell GL, Nichols KK, Chalmers R, Begley C. The performance of the contact lens dry eye questionnaire as a screening survey for contact lens-related dry eye. Cornea 2002;21:469-75. 4. Begley CG, Caffery B, Nichols KK, Chalmers R. Responses of contact lens wearers to a dry eye survey. Optom Vis Sci 2000;77:40-6. 5. Pritchard N, Fonn D, Brazeau D. Discontinuation of contact lens wear: a survey. Int Contact Lens Clin 1999;26:157-62. 6. Rumpakis JMB. New data on contact lens dropouts: an international perspective. Review of Optometry 2010;147:37-42 7. Pritchard N. How can we avoid CL drop-outs? Optician 2001; 5825:222:14-8. 8. Young G, Veys J, Pritchard N, Coleman S. A multi-centre study of lapsed contact lens wearers. Ophthalmic Physiol Opt 2002;22:516-27. 9. Ross G, Nasso M, Franklin V, Lydon F, Tighe B. Silicone hydrogels: Trends in products and properties. In: British Contact Lens Association Clinical Conference. Birmingham; 2005. 10. Roba M, Duncan EG, Hill GA, Spencer ND, Tosatti SGP. Friction Measurements on Contact Lenses in Their Operating Environment. Tribology Letters 2011;44:387(11). Fagartikkel 11. Ross G, Tighe B. The extrinsic modification of contact lenses with poly vinyl pyrrolidone and related copolymers. In: British Contact Lens Association Clinical Conference. Birmingham; 2010. 12. Giles TG. In vitro contact angle and coefficient of friction profiles for daily disposable contact lenses. Acta Ophthalmologica 2008;86 (Suppl 243):p. 0. 13. Wolffsohn JS, Hunt OA, Chowdhury A. Objective clinical performance of ’comfort-enhanced’ daily disposable soft contact lenses. Cont Lens Anterior Eye 2010;33:88-92. 14. Peterson RC, Wolffsohn JS, Nick J, Winterton L, Lally J. Clinical performance of daily disposable soft contact lenses using sustained release technology. Cont Lens Anterior Eye 2006;29:127-34. 15. Koh S, Maeda N, Hamano T, Hirohara Y, Mihashi T, Hori Y, Hosohata J, Fujikado T, Tano Y. Effect of internal lubricating agents of disposable soft contact lenses on higher-order aberrations after blinking. Eye & contact lens 2008;34:100-5. 16. Brennan NA. Contact lens-based correlates of soft lens wearing comfort. Optom Vis Sci 2009; 86: E-abstract 90957 17. Berry M, Purslow C, Murphy PJ, Pult H. Contact Lens Materials, Mucin Fragmentation and Relation to Symptoms. Cornea 2012;Publish Ahead of Print:10.1097/ ICO.0b013e3182254009. 18. Pult H, Purslow C, Berry M, Murphy PJ. Clinical tests for successful contact lens wear: relationship and predictive potential. Optom Vis Sci 2008;85:E924-9. 19. Pult H, Murphy PJ, Purslow C. A Novel Method to Predict Dry Eye Symptoms in New Contact Lens Wearers. Optom Vis Sci 2009;86:E1042-50. 20. Höh H, Schirra F, Kienecker C, Ruprecht KW. Lid-parallel conjunctival folds are a sure diagnostic sign of dry eye. Ophthalmologe 1995;92:802-8. 21. Pult H, Riede-Pult B. Grading of Lid-Parallel Conjunctival Folds by Novice and Experienced Observers. Investigative Ophthalmology & Visual Science 2011;52:3739-. 22. Pult H, Murphy PJ, Purslow C. Clide-index: a novel method to diagnose and measure contact lens induced dry eye. Contact Lens and Anterior Eye 2010;33:E-abstract: 256-300. 23. Korb DR, Herman JP, Greiner JV, Scaffidi RC, Finnemore VM, Exford JM, Blackie CA, Douglass T. Lid wiper epitheliopathy and dry eye symptoms. Eye Contact Lens 2005;31:2-8. 24. Korb DR, Greiner JV, Herman JP, Hebert E, Finnemore VM, Exford JM, Glonek T, Olson MC. Lid-wiper epitheliopathy and dry-eye symptoms in contact lens wearers. CLAO J 2002;28:211-6. 25. Berry M, Pult H, Purslow C, Murphy PJ. Mucins and ocular signs in symptomatic and asymptomatic contact lens wear. Optom Vis Sci 2008;85:E930-8. 26. Pult H, Murphy PJ, Purslow C. The longitudinal impact of soft contact lens wear on lid wiper epitheliopathy and lid-parallel conjunctival folds. In: 6th International Conference on the Tear Film & Ocular Surface: Basic Science and Clinical Relevance. Florence, Italy; 2010. 27. Korb DR, Herman JP, Solomon JD, Greiner JV, Blackie CA. Lid Wiper Staining and Sequential Fluorescein Instillation. Invest Ophthalmol Vis Sci 2006;47:ARVO E-Abstract: 242. 28. Pult H, Korb DR, Blackie CA, Knop E. About Vital Staining of the Eye and Eyelids. I. The Anatomy, Physiology, and Pathology of the Eyelid Margins and the Lacrimal Puncta by E. Marx. Optom Vis Sci 2010;87:718-24. 29. Korb DR, Blackie CA. Marx’s Line of the Upper Lid is Visible in Upgaze Without Lid Eversion. Eye Contact Lens 2010;36:149-51. 30. Rubio EG. Evaluation of upper eye lid inner marginstaining after using lubricating eye drops. Contact Lens and Anterior Eye 2011;34, Supplement 1:S17. 31. 2007 report of the international dry eye workshop (DEWS). Ocul Surf 2007; Volume 5. 32. Pult H. Dry eye in soft contact lens wearers. Contact Lens Spectrum 2011;07:26-53. 33. Nichols KK, Foulks GN, Bron AJ, Glasgow BJ, Dogru M, Tsubota K, Lemp MA, Sullivan DA. The International Workshop on Meibomian Gland Dysfunction: Executive Summary. Invest Ophthalmol Vis Sci 2011;52:1922-9. 34. Jackson WB. Blepharitis: current strategies for diagnosis and management. Can J Ophthalmol 2008;43:170-9. 35. Cohen S. Prospective case history using Systane lubricant eye drops to help reduce symptoms of dry eye associated with CL wear. In: American Optometric Association; 2004. 36. Andrasko GJ, Ryen KA, Garofalo RJ, Lemp JM. Compatibility of Silicone Hydrogel Lenses With Multi-Purpose Solutions. Invest Ophthalmol Vis Sci 2006;47:ARVO E-Abstract: 2392. 37. Carnt N, Jalbert I, Stretton S, Naduvilath T, Papas E. Solution toxicity in soft contact lens daily wear is associated with corneal inflammation. Optom Vis Sci 2007;84:309-15. 38. Garofalo RJ, Dassanayake N, Carey C, Stein J, Stone R, David R. Corneal staining and subjective symptoms with multipurpose solutions as a function of time. Eye Contact Lens 2005;31:166-74. 39. Ward KW. Superficial punctate fluorescein staining of the ocular surface. Optom Vis Sci 2008;85:8-16. 40. Morgan PB, Woods CA, Tranoudis IG, Helland M, Efron N, Grupcheva CN, Jones D, Tan K, Pesinova A, Rayn O, Santodomingo J, Malet F, Vé M. I nternational Contact Lens Prescribing in 2011. CL Spectrum 2012:26-31. 41. Dalton K, Subbaraman LN, Rogers R, Jones L. Physical properties of soft contact lens solutions. Optom Vis Sci 2008;85:122-8. 42. Pult H, Murphy PJ, Purslow C. A novel method to predict the dry eye symptoms in new contact lens wearers. Optom Vis Sci 2009;86:E1042-50. 43. Pult H. Endlich wieder Spaß an der Kontaktlinse. DOZ 2010. 44. Schiffman RM, Christianson MD, Jacobsen G, Hirsch JD, Reis BL. Reliability and validity of the Ocular Surface Disease Index. Arch Ophthalmol 2000;118:615-21. Optikeren 6/2012 41 Fagartikkel Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk? Spørsmål til artikkelen. Merk at alle spørsmålene nedenfor henviser til opplysninger som fremkommer i artikkelen. 1. Hva er forekomsten av kontaktlinserelaterte tørre øyne? a)15% b)25% c)40% d)50% 2. Hva er den hyppigste årsaken til at pasienter slutter å bruke kontaktlinser? a) Dårlig syn b) Tørrhetsrelatert ubehag c) Risiko for infeksjon d) For høy pris 3. Friksjonskoeffisienten (CoF) til en kontaktlinse påvirkes ikke av: a) Graden av belegg b)Dk-verdien c) Fuktingsgrad (wettability) d) Smøreevne (lubricity) 4. Tilsetting av fuktemidler som PVA (polyvinylalkohol) og PVP (polyvinylpyrrolidon) i kontaktlinsematerialer påvirker ikke: a) Optisk kvalitet b)Dk-verdi c) Tårefilmstabilitet utenpå linsen d) Subjektiv komfort 5. Øyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF) sees best med: a) 10-15 x forstørrelse b) 20-25 x forstørrelse c) Kontaktlinsen på d)Fluorescein 6. “Lid wiper” epiteliopati (LWE) er: a) Fargbart med fluorescein og lissamine grønn b) Fargbart med fluorescein c) En tynn fargbar linje midt på øverste øyelokkskant d) Ikke relevant å undersøke ved førstegangs tilpassing av kontaktlinser 7. Følgende funn er best egnet til å forutse sannsynlighet for kontaktlinserelaterte tørre øyne: a) Kliniske tegn på “Lid wiper” epiteliopati (LWE) og øyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF) b) Lav “Break-up-time (BUT) c) Lav “Non-invasive break-up-time” (NIBUT) d) Lav tåremeniskhøyde MCQ optikeren.org 42 Optikeren 6/2012 Litt om forskning Hvordan går det med synsfunksjonen til alt for tidlige fødte barn? Øyelege Olav H. Haugen og medarbeidere ønsket å undersøke hvordan premature barn fungerte synsmessig og funksjonelt ved 6 til 7 års alder. Data ble samlet inn for alle barn med en fødselsvekt på 500-999 gram født i to vestlandsfylker i perioden 1999 til 2000. Innledningsvis ble 52 barn invitert inn i studiet for å få undersøkt visus, refraktive feil, samsynsfunksjon, akkommodasjonsamplitude og øyebakgrunn. Tester for undersøkelse av kognitive funksjoner ble også inkludert. For 37 barn ble det samlet inn syns- og øyedata. Ingen av disse var blinde eller svaksynte. 46% hadde imidlertid redusert visus (logMAR ≥0.1). Nitti prosent var emmetrope eller svakt hypermetrope (0 til +3D). Samsynsstatus viste 10% med manifest skjeling og 51% med foriproblematikk. Kognitive funksjoner og IQ ble funnet til å ha en sammenheng med beste visus. Artikkelforfatterne konkluderer med at langtidseffekten på okulære og visuelle parametere av alt for tidlige fødsler er bedre enn det en skulle tro ut fra studier på ikke fult så premature barn. De konkluderer videre med at funksjonell IQ (performance IQ) og motorikk viser en sammenheng med visus. Haugen OH, Nepstad L, Standal OA, Elgen I, Markestad T (2012): Visual function in 6 to 7 year-old children born extremely preterm: a population-based study. Acta Ophthalmol. Vol. 90, No. 5, 422-427 Kan amblyopi også behandles hos voksne? Alle optikere har hørt om enkeltpasienter som har blitt behandlet for amblyopi høyt opp i tenårene og i voksen alder. Regelen har imidlertid vært at amblyopibehandling kun har en effekt for barn, og da kun dersom den blir iverksatt før en kritisk alder. Her kan det se ut til at vi gradvis bør endre vårt syn! I en oversiktsartikkel går Dennis M. Levi, en optometrist med doktorgrad fra University of California igjennom fagfellevurdert litteratur på området. Snaue hundre artikler er listet opp i artikkelens referanseliste. Nyere kliniske og eksperimentelle studier både på dyr og mennesker er vektlagt, og det synes å foreligge bevis for plastisitet utover en kritisk periode. Artikkelen konkluderes med: “These findings, along with the results of new clinical trials, suggest that it might be possible to remove the brakes on plasticity in the adult amblyopic visual system”. Meget interessant lesing både for optikere og alt annet øyehelsepersonell. (Se også bokanmeldelsen “Fixing my gaze” i dette nummeret av Optikeren). Levi DM (2012): Prentice award lecture 2011: Removing the brakes on plasticity in the amblyopic brain. Optom Vis Sci., Vol. 89, No. 6, 827-838 Viktigheten av tverrfaglig samarbeid for synsproblematikk ved skjermarbeid I en oversiktsartikkel diskuteres viktigheten av tverrfaglig samarbeid for å forebygge og behandle synsproblematikk ved synskrevende skjermarbeid. Artikkelen belyser dette innledningsvis gjennom et typisk kontrollrom på en industriarbeidsplass. Hva artikkelforfatterne anser som en optimal fremgangsmåte for å tilrettelegge en slik arbeidsplass blir diskutert. Artikkelen er i stor grad basert på norske forhold og anbefalinger i forskriften og veiledningen om “Arbeid ved dataskjerm”. I en egen tabell lister artikkelen opp hvilke forhold ved en datarbeidsplass som er kritiske faktorer for å kunne ordinere en god arbeidsplassbrille. Publikasjonen konkluderer med: “A multidisplinary approach offers opportunity to solve vision related computer issues in a cohesive, rather than fragmented way”. beidskorreksjon dersom dette ble vurdert som hensiktsmessig. Hensikten med de spesielle prismebrillene var å inkludere vertikal prismatisk effekt slik at man ikke trenger å stå så mye fremoverbøyd med hodet ved arbeid i munnhulen. Den andre gruppen fungerte som en kontrollgruppe, men ble ellers fulgt opp på en ensartet måte. Begge grupper ble så undersøkt med hensyn på arbeids- og hodestillinger under sitt daglige arbeid med vanlige pasienter. Kort oppsummert konkluderer studiet med at de benyttede prismebrillene gir en arbeidsstilling med mindre grad av fremoverbøyd hode og nakke. Det spekuleres videre på at en slik mer oppreist stilling kan være med på å redusere risikoen for nakkesmerter. Lindegård A, Gustafsson M, Hansson GÅ (2012): Effects of prismatic glasses including optometric correction on head and neck kinematics, perceived exertion and comfort during dental work in the oral cavity-a randomised controlled intervention. Appl Ergon., Vol 43, No. 1, 246-253 Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-, eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu. no. Long J, Helland M (2012): A multidisciplinary approach to solving computer related vision problems. Ophthalmic Physiol Opt., Vol. 32, No 5, 429-435 Prismebriller for å avhjelpe ugunstige arbeidsstillinger hos tannleger? Formålet med dette studiet var å undersøke effekten av prismebriller på hodeog nakkebevegelser og komfort ved tradisjonelt tannlegearbeid. Førtifem tannleger inngikk i studiet. Alle fikk først en kort opplæring i (syns) ergonomi og ble undersøkt med hensyn på arbeidsstillinger og eventuelle problemer. Deretter ble de delt i to grupper. En intervensjonsgruppe fikk tilpasset spesielle prismebriller, inkludert optimal ar- Samlet og skrevet av … Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS) magne.helland@hibu.no Optikeren 6/2012 43 Fagartikkel Risikofaktorer for ikke-infeksiøse korneale inflammasjoner Del 2. I seriens del to belyser Dr Paul Karpecki samsvar og forskjeller mellom profesjonens oppfatninger og hva som er bevist i vitenskapelig litteratur opp mot korneal staining, korneale infiltrater og andre kontaktlinsekomplikasjoner. Forfatter: Paul Karpecki (Artikkelen er tidligere publisert i det engelske optikertidsskriftet Optician og godkjent for publisering i oversatt format i Optikeren. Artikkelens utarbeidelse og oversettelse er støttet av Bausch + Lomb. Artikkelen er oversatt av Ann E. Ystenæs). Som diskutert i den første delen av denne serien (Optikeren 6-2011, side 36-40), har det vært en pågående og iblant opphetet debatt om den kliniske betydningen av asymptomatisk korneal staining ved farging med natriumfluorescein i forbindelse med kontaktlinsebruk. Dette gjelder spesielt hos brukere av alt-i-ett-væsker, der høyere innhold av hyperfluorescens observeres ca. to timer etter at kontaktlinsen er satt på1. Flere fagpersoner innen øyehelsefaget har forsøkt å antyde at forbigående eller ”væskeindusert korneal staining” er skader på hornhinnen. To studier som ble publisert i 2007 fant at en forbindelse mellom korneal staining og forbigående hyperfluorescens var assosiert med økt risiko for episoder med infiltrater. Som beskrevet i den første delen av denne serien, finnes det ingen andre tegn eller symptomer assosiert med forbigående hyperfluorescens hos brukere av alt-i-ett-væsker. Nylig har resultatene fra en studie av sammenhengen mellom episoder med korneale infiltrater og asymptomatisk korneal staining ved kontinuerlig bruk, og hyperfluorescens av kornea ved bruk av alt-i-ett-væsker, blitt trukket tilbake av de opprinnelige forfatterne. Den ble trukket tilbake på grunn av nye strengere studier, eller ny analyse av de opprinnelige dataene, som viser at konfunderende faktorer er ansvarlige for økning i episoder med korneale infiltrater snarere enn hyperfluorescens. Ny forskning tyder på at den forbigående hyperfluorescensen som observeres hos brukere av alt-i-ett-væsker er et godartet fenomen som er forskjellig fra 44 Optikeren 6/2012 korneal staining ved fysiologiske og patologiske situasjoner6,7. Disse nye dataene støtter oppfatningen om at hyperfluorescens hos brukere av alt-i-ett-væsker (det mine kollegaer og jeg har benevnt PATH, preservative associated transient hyperfluorescence), er en artefakt uten kjente følger eller assosierte risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater. Mens mange av mine kollegaer og jeg tror at PATH ikke innebærer en patologisk prosess, virker det som om øyehelsepersonell fortsatt tror at PATH forutsier episoder med korneale infiltrater, selv etter forfatternes nye funn. Det var av interesse å avgjøre hvor utbredt oppfatningen er om at symptomatisk korneal staining og/ eller PATH forutsier episoder med korneale infiltrater, og om denne oppfatningen er vitenskapelig dokumentert i litteraturen. Dessuten, nysgjerrig etter å finne ut hvilke andre faktorer øyehelsepersonell trodde var forutsigbare for episoder med korneale infiltrater, ble også dette undersøkt. For å bedømme samsvaret mellom oppfatninger blant øyehelsepersonell og tilgjengelige vitenskapelige bevis angående prediktive faktorer for episoder med korneale infiltrater, ble det gjennomført en undersøkelse og systematisk gjennomgang av litteraturen. Denne andre delen av en serie på tre, undersøker funnene som angår faktorer prediktive for episoder med korneale infiltrater eller som er assosiert med disse. Metoder En global webbasert undersøkelse blant øyehelsepersonell ble gjennomført for å bedømme nivået på kunnskap og overbevisning om risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater, inkludert korneal staining. Statistiske analyser ble utført for å bestemme forskjellene mellom oppfatningene om det var hensiktsmes- sig. Statistisk signifikans var satt til <0,05. I korthet, ble det som tidligere rapportert, utført en systematisk gjennomgang av litteraturen (fagfellevurderte tidsskrifter, bransjetidsskrifter og abstrakter fra profesjonelle møter) på korneal staining ved kontaktlinsebruk. Den inkluderte alle relevante primære referanser frem til 28. februar 20111. En separat systematisk gjennomgang av episoder med korneale infiltrater ble utført fra 2007 frem til 31. august 2011. Året 2007 ble valgt ettersom 1) to omfattende oversiktsartikler2,3 på epidemiologi og risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater og 2) de to studiene som viste en sammenheng mellom korneal staining og PATH med episoder med korneale infiltrater ble publisert. Den eneste forskjellen i kriteriene var med hensyn på innføringen av oversiktsartikler som inneholdt mer enn 50 referanser. Resultatet fra gjennomgangen ble sammenlignet med svarene fra undersøkelsen for å fastsette om disse forestillingene var basert på markedsføring fra industrien eller underbygget av forskning. Resultat og diskusjon Demografi av undersøkelsen Total 1136 fagpersoner innen øyehelse har svart på spørsmål om prediktive faktorer for episoder med korneale infiltrater. 4,9% av respondentene kom fra Australia, New Zealand eller Asia og stillehavsområdet, 1,2% fra Afrika eller Midtøsten, 31,7% fra Storbritannia og Europa og 62,1% fra USA. Øyehelsepersonell tror at de faktorer som er prediktive for episoder med korneale infiltrater er... Mer enn 50% av respondentene valgte åtte faktorer som prediktive for episoder med korneale infiltrater. Som vist i figur 1, var den faktoren med størst antall respondenter dårlig etterlevelse ved stell Fagartikkel Systematisk gjennomgang Totalt 1198 primære unike referanser ble identifisert gjennom systematisk søk på korneal staining, hvorav 41 hadde viktig informasjon om episoder med korneale infiltrater. Ytterligere 24 ble identifisert etter søk på risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater og deres bibliografier. Undersøkelse versus litteratur Av de 15 mulige valg av faktorer som er prediktive for episoder med korneale infiltrater, har kun 11 støtte som en risikofaktor. Som vist i figur 1, er disse faktorene dårlig etterlevelse4,5, lenger varighet av kontinuerlig bruk4,6, historie med Figur 1. Oppfatninger blant fagpersoner innen øyehelsefaget om risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater, og faktorer som assosieres med disse. Basert på litteraturen. Poor lens care compliance Duration of CW (>7 days) History of CIEs 94,3 85,1 80,8 History of CLARE High bioburden Smoking Certain MPS History of corneal scarring Younger age (<25 years) Low socioeconomic class SiHy lens use Faktorer assosiert med / prediktive for CIEs 74,6 66,9 62,0 60,1 33,9 26,4 22,2 22,0 Hyperfluorescence/ PATH Asymptomatic CS High Rx Race Faktorer ikke assosiert med / prediktive for CIEs 53,3 44,5 15,7 2,5 0 20 40 60 80 100 Prosent av Respondenter (%) Figur 2. Oppfatninger blant fagpersoner innen øyehelsefaget fra UK/EU og USA om risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater. Basert på litteraturen Prosent av Respondenter (%) 100 p < 0.0001 p < 0.0001 UK/EU 80 67,8 US 60 40 p < 0.0001 p = 0.0005 24,5 20 31,0 28,8 25,0 36,9 32,1 77,9 64,8 61,3 p = 0.01 77,4 70,4 82,7 81,3 87,2 84,4 94,7 94,3 60,3 46,1 17,2 15,1 0 CIE = episoder med korneale infiltrater; CLARE = kontaktlinseindusert akutt rødt øye; CW = kontinuerlig bruk; MPS = alt-i-ett-væsker; SiH = silikonhydrogel. Parenteser = signifikant forskjellig andel av respondenter som tror faktoren er prediktiv for episoder med korneale infiltrater fra UK/EU sammenlignet med respondenter fra USA (chi-squared). Signifikansen er satt til p < 0.05. Figur 3. Oppfatninger blant fagpersoner innen øyehelsefaget fra UK/EU og USA om faktorer som ikke er prediktive for episoder med korneale infiltrater. Basert på litteraturen. Prosent av Respondenter (%) av linsene (94,3%), fulgt av hvor lenge linsene ble brukt sammenhengende (> 7 dager / netter) (85,1%), tidligere episoder med korneale infiltrater (80,8%) og kontaktlinseindusert akutt rødt øye (74,6%), høy bakteriell belastning eller kontaminering (66,9%), røyking (62,0%), visse alt-i-ett-væsker (60,1%) og hyperfluorescens / PATH (53,3%). Selv om flere faktorer oppfattes som prediktive for episoder med korneale infiltrater med samme andel respondenter fra UK/EU og USA, fantes det faktorer som flere respondenter fra en region valgte enn fra den andre. Faktorer som oftere ble valgt av engelske/europeiske respondenter var høy bakteriell belastning og kontaminering (77,9% vs 60,3%, p<0,0001) og lav sosioøkonomisk klasse (31,0% vs 17,2%, p<0,0001) (figur 2). Av de faktorer som har vist seg signifikant å øke risikoen for episoder med korneale infiltrater: historie med kontaktlinseassosiert akutt rødt øye, bruk av visse alt-i-ett-væsker og bruk av ulike silikonhydrogellinser (SiH) (se nedenfor), ble disse oftere valgt av respondenter fra USA sammenlignet med de fra UK/EU (77,4 % mot 70,4 %, p = 0,01, 67.8 % mot 46,1 %, P<0,0001, og 24,5 % mot 15,1 %, p=0,001, 67,8 % mot 46,1 %, p<0,0001, og 24,5 % mot 15,1 %, p = 0,0005, respektivt). Av de faktorer som ikke er assosiert med en økt risiko for episoder med korneale infiltrater (se nedenfor), var det kun én faktor, PATH, som ble valgt av en signifikant ulik andel respondenter fra hver region. Et signifikant større antall respondenter fra USA tror PATH øker risikoen for episoder med korneale infiltrater sammenlignet med de fra UK/EU (55,5 % vs 48,1 %, p = 0,003) (figur 3). 100 UK/EU p = 0.03 US 80 60 40,6 40 16,2 20 3,1 0 45,3 48,1 55,5 14,5 1,7 Race High Rx Asymptomatic CS Hyperfluorescence/ PATH CS = korneal staining; PATH = konserveringsmiddelassosiert forbigående hyperfluorescens; Rx = refraktive feil (korreksjon). Parenteser = signifikant forskjellig andel av respondenter som tror at faktoren er prediktiv for episoder med korneale infiltrater fra UK/EU sammenlignet med respondenter fra USA (chi-squared). Signifikansen satt til p < 0.05. Optikeren 6/2012 45 Fagartikkel Tabell 1. Faktorer assosiert med / prediktive for episoder med korneale infiltrater, som ikke er inkludert i kartleggingen Factors Referent Extended/overnight wear2-5,30,31,48,55 No overnight use or DW Any limbal/bulbar redness32,57 No limbal/bulbar redness Any corneal vascularization during lens wear16 No vascularization Early lens experience/adaptation period7,56 > 6 months of experience with lens Tight lenses/reduced lens movement16,58 Increase in units of lens movement MPS use8,30,31,58 H2O2/saline use Older (>50 years) age20 26-50 years of age Working in outdoor or non-ideal environment16,59 Working in indoor environment Inability to achieve intended wearing schedule (<3 weeks of 30 day CW)20 Achievement of intended wear schedule (≥3 weeks/up to 30 days) of CW Fall and winter months29,44 Summer (July) CW = kontinuerlig bruk; DW = dagbruk; H202 = hydrogenperoxidsystemer; MPS = alt-i-ett-væske. inflammasjoner (episoder med korneale infiltrater og kontaktlinseindusert akutt rødt øye)7-10 og arrdannelse10, høy mikrobiell belastning/kontaminering av kontaktlinser11-17 og linseetuier14,18, røyking4, 10, 15, 19, 20 , bruk av visse alt-i-ett-væsker21-28, yngre alder (<25 år)20, 29, 30 og silikonhydrogellinser sammenlignet med myke ikke-silikonhydrogellinser4, 31-33. De resterende fire mulige valgene i undersøkelsen har enten ingen holdepunkter for en sammenheng (rase), eller har tidligere vært involvert som en økt risiko for episoder med korneale infiltrater. De siste studiene av de samme forfatterne viser derimot ingen prediktiv verdi for at disse faktorene (høy ametropi, asymptomatisk korneal staining ved kontinuerlig bruk og hyperfluorescens / PATH hos brukere av alt-i-ett-væsker) faktisk eksisterer. Få respondenter anså at rase eller graden av ametropi økte risikoen for episoder med korneale infiltrater (figur 1 og 3). En stor del av respondentene trodde at hyperfluorescens / PATH hos brukere av alt-i-ett-væsker er prediktivt for episoder med korneale infiltrater, men kun en studie fra 2007 viste noen sammenheng med 46 Optikeren 6/2012 episoder med korneale infiltrater og bare når det var asymptomatisk34. Faktorer assosiert med episoder med korneale infiltrater identifisert i undersøkelsen Ikke-modifiserbare faktorer, inkludert yngre alder (≤25 år)20,29,30 og en historie med inflammasjoner (episoder med korneale infiltrater og kontaktlinseindusert akutt rødt øye) og arrdannelse, har vist seg å øke risikoen for episoder med korneale infiltrater hos kontaktlinsebrukere. Flere studier av en gruppe forskere har vist at yngre alder (≤25 år)20,29,30, som virker å nå sin topp mellom 15 og 25 års alder30, øker risikoen for inflammasjoner. En historie med uheldige korneale episoder kan påvirke roen for øyets overflate35 og predisponere linsebrukeren for flere episoder, eller disse brukerne kan kanskje være disponert for disse episodene på grunn av deres fysiologiske forutsetninger36. Dårlig etterlevelse ved stell av linser, inkludert manglende håndvask før linsehåndtering4, uregelmessig desinfisering, rengjøring eller bruk av enzymtabletter5,18 er velkjente risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater. Disse vanene spiller sannsynligvis en rolle ved økt bakteriell belastning på kontaktlinser og i linseetuier, og betydelige bevis assosiert med disse faktorene viser en økt risiko for episoder med korneale infiltrater11-18. Dette gjelder spesielt for gramnegative bakterier, som man har sett i noen tilfeller ved asymptomatisk kontaktlinsebruk, men deres forekomst ved episoder med korneale infiltrater sammenlignet med forekomsten ved asymptomatisk bruk var omfattende og signifikant (23,7 vs 3,8%, p<0,0001)11. Økte nivåer av protein og andre lipidbelegg var ikke forbundet med episoder med korneale infiltrater37. Dette kan forklare hvorfor mindre grad av beleggfjerning med ulike alt-i-ett-væsker, ikke korrelerer med en økt forekomst av episoder med korneale infiltrater for hver linsevæske38. Minskning av mikrobiell belastning gjennom adsorpsjon av antimikrobielle peptider på linser resulterte i en reduksjon av infiltrater og var forebyggende for inflammatoriske episoder hos dyremodeller39,40. Disse funnene er av interesse med tanke på de studier som viser at bakteriell belastning finnes på de fleste kontaktlinser og linseetuier41,42. Fagartikkel n annen faktor som har vist seg muliE gens å øke risiko for episoder med korneale infiltrater hos brukere av silikonhydrogellinser er lengre bæretid enn 7 dager6. Imidlertid viste denne studien kun 30 dager kontinuerlig bruk og 7 dager utvidet bruk, og en separat studie viste ingen økt risiko for episoder med korneale infiltrater ut over 7 dager forlenget bruk med kontaktlinser som ikke var av silikonhydrogelmateriale5. Effekten av bæretid lengre enn 7 dager men mindre enn 30 med silikonhydrogel er således uklar. En separat studie viste at deltakerne med bæretidsskjema på 30 netter kontinuerlig bruk som bar linser ≥3 uker hadde mindre sannsynlighet for å få en episode med infiltrat (0,45x [0.25– 0,81])20. Dette kan tyde på en ”overlevelseseffekt”, der de som er sårbare for inflammatoriske komplikasjoner mindre sannsynlig oppnår det planlagte bæretidsskjemaet, fremfor at de bruker linsene i lengre tid enn det som er gunstig. Mens røyking har vært kjent som en risikofaktor for episoder med korneale infiltrater i over 15 år19, har bevisene angående dens skadelige effekter på øyets overflate43 som predisponerer linsebrukere til inflammatoriske hendelser fortsatt å øke4,10,15,44. Silikonhydrogellinser har vist i flere studier, inkludert en metaanalyse, å øke oddsen for å få en episode med korneale infiltrater med cirka to ganger sammenlignet med andre myke kontaktlinsematerialer4, 30-32. Mens visse studier har funnet at silikonhydrogellinser ikke økte risikoen for episoder med korneale infiltrater sammenlignet med ikke-silikonhydrogellinser3, 45 – 47, fant man i flere av disse en økt risiko i virkeligheten4,29,30. Dessuten viser noen studier at visse silikonhydrogelmaterialer er forbundet med en høyere insidens av episoder med korneale infiltrater enn andre23,24,48. Likeså har en bestemt alt-i-ett-væske, Opti-Free RepleniSH, vært involvert i flere kliniske studier og kasusistikker i løpet av de siste fem årene21-28, som en risikofaktor for episoder med korneale infiltrater, spesielt kontaktlinseassosiert infiltrativ keratitt. Kontaktlinseassosiert infiltrativ keratitt er en distinkt klinisk enhet, i motsetning til perifere infiltrat som vanligvis forekommer ved forlenget bruk26,49. Mens dataene ennå ikke er tilgjengelige ved innsendelse av denne artikkelen, viste en Alconsponset studie som ble presentert ved AOA 2011, at kontaktlinsebrukere som brukte OptiFree RepleniSH er 63% mer tilbøyelige til å utvikle symptomgivende episoder med korneale infiltrater enn de som bruker andre varemerker av alt-i-ett-væsker50. Dessuten viser disse studiene at episoder med korneale infiltrater, inklusive kontaktlinseassosiert infiltrativ keratitt, hos brukere av Opti-Free RepleniSH hovedsakelig oppstår i kombinasjon med silikonhydrogellinser og oftest med Acuvue Oasys22,23,25,26. Selv om Oasys er et mye brukt linsemerke, kan Oasys-linser, som er linser for 2-ukersbytte, øke brukerens risiko på grunn av dårligere etterlevelse med produsentens anbefalte utskiftingsplan sammenlignet med brukere av linser for månedsbytte51,52. En mulig årsak til at et mindre antall øyehelsepersonell i UK/ EU valgte visse alt-i-ett-væsker og silikonhydrogellinser som risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater sammenlignet med respondenter fra USA, kan bero på at man tilpasset vesentlig færre antall silikonhydrogellinser for dagbruk i årene rett forut for denne undersøkelsen i regionen53,54. Flere faktorer assosiert med episoder med korneale infiltrater identifisert ved systematisk søk. Flere andre risikofaktorer ble identifisert ved systematisk søking, inkludert forlenget/kontinuerlig bruk2-5, 30,31,48,55 som enten var regelmessig eller sporadisk4, tilvenningsperiode7 eller innen de første tre til seks måneder med kontaktlinsebruk56, limbal og bulbær rødhet32,57, karinnvekst ved kontaktlinsebruk16, stramme linser / redusert linsebevegelse16,58, høy alder (> 50 år)20, utendørsarbeide eller arbeide i et ikke-ideelt miljø16,59, mucinballer (beskyttende)36, bruk av MPS8,30,31,58, bruk av visse endagslinser4 og høst- og vintermåneder (tabell 1)29,44. Noen interessante resultater vil bli undersøkt ytterligere. Det er velkjent at forlenget bruk av linser5,30,31,48 såvel som sporadisk bruk over natten er assosiert med en økt risiko for episoder med korneale infiltrater. Introduksjonen av endagslinser skulle omgå behovet for rengjøring og redusere risikoen for episoder med korneale infiltrater som skyldes dårlig etterlevelse. Selv om endagslinser skulle redusere risikoen for episoder med korneale infiltrater30, er det vanligste merket endagslinser assosiert med økt risiko for steril keratitt (2,7 ganger, 95% CI, 1,7 – 4,1, p < 0,001)4. yehelsepersonell erkjenner at konØ taktlinser, spesielt myke kontaktlinser sammenlignet med formstabile linser4,33, assosieres med en økt risiko for episoder med korneale infiltrater. En mekanisme som gjør kornea mer mottakelig for inflammasjon ved kontaktlinsebruk kan være via nedregulering av mucinets genuttrykk etter langvarig bruk60. Denne hypotesen støttes ytterligere av en fersk rapport fra Szczotka-Flynn og medarbeidere (2011)36, som fant at mucinballer, fremfor alt gjentatte tilfeller med mucinballer, var assosiert med 84% redusert risiko for å rammes av episoder med korneale infiltrater. Forfatternes hypotese er at tilstedeværelse av mucinballer representerer et tykkere slimlag som forhindrer en immunrespons mot bakterier. En studie viste at mucinballer er assosiert med en økt risiko for episoder med korneale infiltrater58. Årsaken til dette er uklar, og kan være en følge av mekaniske krefter på grunn av alt for stramme linser16,58, hvilket også viste seg å være assosiert med økt risiko for inflammatoriske episoder snarere enn forekomsten av selve mucinballene. Siden 2007: Reversering av funnene I løpet av 2007 identifiserte to studier ”korneal staining” med fluorescein som en risikofaktor for episoder med korneale infiltrater, den ene ved dagbruk av silikonhydrogellinser34 og den andre ved kontinuerlig bruk av silikonhydrogellinser9. Siden publiseringen av disse to studiene, har nyere strengere studier eller reanalyse av de opprinnelige dataene vist at det ikke finnes noen sammenheng mellom asymptomatisk korneal staining eller PATH/hyperfluorescens og økt risiko for episoder med korneale infiltrater15,61. Flere studier, blant annet en som nylig ble publisert av Chalmers og kollegaer (2010), støtter også manglende sammenheng mellom korneal staining/ hyperfluorescens og inflammatoriske episoder29,62,63. Dataene viser fravær av akutt inflammatorisk reaksjon målt ved cytokininer etter to timer (når maksimale nivåer av PATH observeres) i øyne med kontaktlinser som assosieres med høye nivåer av PATH. Manglende sammenheng mellom inflammatorisk mediator og graden av PATH kan forklare mangel på sammenheng mellom PATH og episoder med korneale infiltrater64. En annen risikofaktor, høy ametropi, som ble identifisert av Chalmers og kolOptikeren 6/2012 47 Fagartikkel legaer i 200720, viste ingen prediktiv verdi for episoder med korneale infiltrater i flere nye undersøkelser av de samme forfatterne29-31. Anvend funnene til klinisk praksis. Mer må gjøres Selv om en stor andel av pasientene er klar over risikoen for uheldige episoder, inklusive episoder med korneale infiltrater, med en viss atferd, er det likevel mange som utsetter seg for denne. I en studie var bare en atferd forbundet med å ha en uheldig episode, for eksempel korneale infiltrat, dette var bytte av linseetui (79% av pasientene etter episoden vs 53% ved fravær av en episode)65. Det er viktig å notere at 21% av pasientene fortsatt ikke bytter ut sine linseetuier til tross for at de har opplevet et problem (p = 0,002). Av disse personene rapporterte 93% at de anvendte den anbefalte kontaktlinsevæsken, men bare en brøkdel av pasientene husket anbefalingen fra sin fagperson innen øyehelse Forkortelse (engelsk) med hensyn til deres væskesystem. Dette tyder på at antallet nok er en grov overestimering65. Etter en episode med korneale infiltrater endret øyehelsepersonellet ofte linsetype eller varemerke, og pasientene sluttet å sove med linsene rutinemessig eller brukte linser sjeldnere. Forandringer i linserelatert atferd hos pasienter som har blitt rammet av en episode med korneale infiltrater tar sikte på å redusere risikoen for ytterligere episoder66, men proaktive forandringer kreves for å redusere risikoen for en episode med infiltrater i første omgang. Det er viktig å ta opp de faktorer som kan endres, og som har vist seg å være assosiert med inflammatoriske episoder basert på sterk evidensbasert forskning, heller enn hva markedsføringsmekanismer kan fortelle deg. Dessuten, bytt linser, ikke anbefal væsker som er assosiert med inflammatoriske episoder slik som kontaktlinseassosiert infiltrativ keratitt, og diskuter viktigheten av korrekt stell av linser og røykestopp med pasienten. Engelske benevnelser CIEs Corneal infiltrative events CLAIK Contact lens associated infiltrative keratitis CLARE Contact lens induced acute red eye CS Corneal staining CW Continuous wear DD Daily disposables ECPs Eye care practitioners EW Extended wear MPS Multi purpose solutions PATH Preservative associated transient hyperfluorescense SiH Silicone hydrogel lenses Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no 48 Optikeren 6/2012 Lær å kjenne dine pasienters demografi og følg nøye pasienter med risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater, spesielt de første månedene. Dette vil gjøre deg i stand til å håndtere disse pasientene, og redusere risikoen for at dine pasienter kommer til å oppleve en inflammatorisk episode. Om de så gjør, vil du være i stand til å møte deres behov på best mulig måte for å forhindre fremtidige episoder. Referanser (Referanselisten kan fås ved henvendelse til magne@optikerforbund.no) Paul Karpecki arbeider for Koffler Vision Group, Eagle Creek Medical Plaza, Kentucky, USA. Administrativ, redaksjonell og vitenskapelig støtte for undersøkelsen og denne artikkelserien var levert av BioScience Communications, New York USA. BioScience har fått ubegrenset støtte til optometrisk utdanning gjennom Bausch + Lomb. Norske benevnelser Episoder med korneale infiltrater Kontaktlinseassosiert infiltrativ keratitt Kontaktlinseindusert akutt rødt øye Korneal staining Kontinuerlig bruk Endagslinser Øyehelsepersonell, fagpersoner innen øyehelsefaget Forlenget bruk Alt-i-ett-væsker konserveringsmiddelassosiert forbigående hyperfluorescens Silikonhydrogellinser Leserbrev Kommentar til Selands artikkel om “Visus: Snellen eller logMAR?” Som tidligere representant for Norsk Allmennstandardisering i CEN (Comitè Europèen de Normalization ) og ISO (the International Organisasjon for Standarization) innen øyeoptikk har jeg noen kommentarer til øyelege Selands artikkel “Visus: Snellen eller logMAR? Brøk, desimal, vinkel eller prosent?” (Optikeren 4-2012, side 32-34). Det er fint å få en diskusjon om målinger av synssansens oppløsningsevne. Tiden endrer seg, og verden blir mindre. Dette gjelder også innen øyefaget der flere aktører har behov for kunnskap om en persons synsevne, som trafikkmyndigheter, personer som arbeider med visuelle kvalitetskontroller, undervisningspersonell, klassifisering av idrettsutøvere med nedsatte synsfunksjoner osv. Behovet er internasjonalt, og det er derfor nødvendig med standardiserte målemetoder med påfølgende erklæringer. Norsk standard, europeisk standard og internasjonal standard NS-EN ISO 8596:2009 Prøving av synskarphet. Standardoptotype og presentasjonen av den er utviklet til dette formålet. Standarden bygger på Landolts ringer og er logaritmisk skalert med en koeffisient på tienderoten av 10 = 1,2589 og anses som “gullstandarden”. Skaleringen er med desimalangivelser. Det gjør det lettere å sammenligne visusnivået uavhengig av prøveavstanden, samtidig som etterfølgende databehandling blir enklere. Forutsetningen er at optotypene blir plassert på dertil beregnet avstand. Innen EU/ EØS-området er EN-standarder refe- ransestandarder for CE-merking og er i Norge hjemlet i lov om medisinsk utstyr med tilhørende forskrift. Landolts ringer kan være vanskelig å forstå for en pasient i en synsprøvesituasjon. Det har også standardiseringskomiteen erkjent og derfor åpnet for mer tilpassede prøveobjekter, som bokstaver/ tall eller symboler som for eksempel Lea Hyvärinens symboler. For å tilpasse de forskjellige prøveobjektene ble det i sin tid laget en standard NS-EN ISO 8597 Optikk og optiske instrumenter. Prøving av synsskarphet, metode for å samstemme optotyper. Denne ble senere trukket tilbake med den begrunnelse at det må være opp til produsentene å samstemme de respektive instrumentenes optotyper til NS-EN ISO 8596. Der er likevel laget en egen standard for projektorene NSEN ISO 10938 Ophthalmic instruments Chart projectors. Minimum Angel of Resolution = MAR er også basert på Landolts ring, men angis som motsatt verdi av visus MAR = 1/ visus eller log(MAR) = -log(visus). Dette medfører at verdiene angis i en fallende skala som vist i tabellen under. Null er god oppløsningsevne. Negativ angivelse viser en enda bedre oppløsningsevne. En slik angivelse vil lett kunne misforstås. En synsskarphet angitt til 0,0 vil mange oppfatte som at personen er blind. Selv om det for oss som arbeider direkte innen øyefaget vil kunne være forståelig, kan det lett føre til feiltolkninger for for eksempel kontorpersonell ved utstedelse av førerkort. Eksempelvis vil log- MAR 0,3 fort kunne oppfattes som ikke tilfredsstillende i forhold til førerkortkravet på 0,5. Etter min mening må vi benytte systemer som er i samsvar med NS-EN ISO 8596:2009 standarden når vi skal avgi en erklæring eller kommunisere med andre om visus. Sannsynligvis vil det ta lang tid å innføre en ny skalering som logMAR. Det er lenge siden det metriske systemet ble innført under den franske revolusjonen. Amerikanerne bruker fortsatt 20/20 (feet) som måleenhet for å angi synskarphet. Britene har fortsatt sin Number Plate Test for godkjenning av visus i forhold til førerkort. Hva vi bruker i vår praksis/klinikk ellers kan selvfølgelig være tilpasset ønsker og behov hos den enkelte kliniker. Optiker Svein Gustav Paulsen, Drammen Tabell: Noen sammenlignende visusangivelser. Visus NS-EN ISO 0,1 0.35 0,5 0,63 1,0 1,25 1,6 Log (MAR) 1,0 0,5 0,3 0,2 0,0 -0,1 -0,2 Snellen 6m 6/60 6/20 6/12 6/10 6/6 6/4,8 6/3,75 Optikeren 6/2012 49 Leserbrev Det er fint å få reaksjon fra optiker Svein Gustav Paulsen Hans kommentar vedrørende ISO 8596:2009 er korrekt. Landolts ring er den enkleste optotyp med en veldefinert defekt i sirkelen som utgjør synsvinkeloppløsningen. Den er uavhengig av å forstå vestlige bokstaver eller tallsymboler, men i prinsippet er dette ikke forskjellig fra andre veldefinerte optotyper. Jeg kjenner ikke til noen vestlige øyeklinikker som bruker Landolts optotyper rutinemessig i klinisk arbeid. Det er heller ikke en betingelse for å ta logMAR-systemet i bruk. Den vanligste visustavlen som brukes i vitenskapelig arbeid i dag er den såkalte EDTRS tavle (se min artikkel). Paulsen anbefaler også å benytte NS-EN ISO 2009 standarden, men frykter at det vil ta tid å få prinsippet innført. Dette synspunktet er jeg selvsagt enig i. Våre kolleger audiologer og øre-nese-hals le- ger har i mange år brukt logaritmiske dBskalaer for å beskrive hørselsfunksjonen og det aksepterer nå alle. Alle i øyehelsetjenesten vil ha en pedagogisk utfordring å forklare dette nye prinsippet for våre brukere på en slik måte at man må se på våre målinger som SYNSTAP og ikke som SYNSEVNE. Da vil visus 0 logisk være null synstap – det vil si normalt. Det som er 100% sikkert er at den vesentligste del av vitenskapelige publikasjoner som blir produsert i fremtiden vil bruke logMAR-systemet for å beskrive øyets oppløsningsevne. Tidligere øyelege og professor emeritus Johan H. Seland dr.seland@gmail.com Problemer med kontaktlinseresepter fra sykehus Hos oss, på øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, har det nå oppstått et nytt problem. Private optikere i ”byen”har tatt betalt for kontaktlinsekontroller, selv om pasientene kommer med bekreftelse på linsetype og siste kontroll hos oss. Om dette er en ny problemstilling vet jeg ikke, men det har i hvert fall blitt svært synlig nå da stadig flere leverandører ikke ønsker å levere linser i oppkrav til pasienter, voksne eller barn ingen forskjell. Det er usikkert hvorfor de store leverandørene ikke ønsker å yte denne sørvisen, men antar de synes det er for ressurskrevende. For å løse dette skriver vi ut det vi har kalt en linseseddel med spesifikasjoner på kontaktlinsene, og bekrefter siste kontroll hos oss. Vi spesifiserer også hvor lenge vi mener den bør kunne gjelde, max ett år. Dette er pasienter som er under oppfølging hos oss. Ved flere anledninger har jeg nå fått tilbakemelding om at optikere i butikk sier de ikke kan bestille linsene uten selv å ta kontroll først. Det har også vært tilfeller hvor styrken endres, og dette er uheldig da de er i et fast behandlingsopplegg her. Ikke minst synes jeg dette er uheldig da det gir optikerne et dårlig 50 Optikeren 6/2012 rykte. Å kreve betaling for en tjeneste pasienten ikke har bedt om eller har behov for, er ikke god praksis. Det er sikkert mange der ute som ikke løser det slik, men det ville overraske meg om dette kun er et problem i Oslo. Dessverre har dette ført til at vi oftere ber våre pasienter bestille linser på nett. Dette er ikke en ønsket utvikling fra min side da jeg tror det beste for butikkene er et godt samarbeid, ikke minst økonomisk. Vi er åpne for at det finnes andre løsninger enn det vi har skrevet ut eller at det kan være andre feil, men da forventer vi at vi blir kontaktet før det gjøres endringer. Det er jo ofte slik at pasientene som først har kommet til sykehuset krever litt uvante løsninger. Har noen der ute en ide om hvordan vi kan få dette til å fungere bedre, hva slags ”linseseddel” kan vi lage, og hvilken tilleggsinformasjon ville løse denne misforståelsen? Kathinka Jeber Optiker v/øyeavdelingen Oslo universitetssykehus HF optiker@ous-hf.no Leserbrev Bli optiker og kall deg gjerne optometrist Kjære optikerstudent og optikerkollega! Ønsker du å bli en dyktig og fremgangsrik selger? Å bli en vinner i vår bransje? Kanskje bli hyllet som den beste kjøpmannen blir i REMA 1000-systemet? Tjene opptil 8 million kroner i året, som ho damen fra Knarvik, i sin REMA butikk? Umulig? Nei - si ikke det. Du kan som optiker tilby billige varer fra Østen og selge dem dyrt til dagens forbruker. Eller du kan selge varene billig, som annonsene forteller i sitt budskap, men da tjener du ikke penger. Du blir ikke rik av å gi 75% aldersrabatt til bestefar og samtidig tilby hans barnebarn gratis barnebrille. Du kan heller ikke bli rik av å selge 2 briller for kr 599 inkludert gratis glass, og i tillegg gi kundens venn en gratis brille. Men hva skal du leve av da? Du kan jo fortelle at synstest denne uken er gratis om du kjøper brille, men da må du være flink og selge en ”dyr” brille. Har du kontaktlinsekompetanse så kan du tilby gratis linser i 1 måned, men dessverre for kunden, de må betale oppstartshonorar på hele kr 695. Gulroten din er selvsagt at kunden ”binder” seg til et abonnement for kontaktlinser i mange år og du kan tjene penger selv når du har ferie. Så får du håpe at kunden ikke surfer for mye på nettet og ser at her kan kontaktlinser kjøpes for en billig penge og i tillegg får kunden gratis solbrille på kjøpet. Ja sannelig, denne optikerbransjen er unik - bare du er smart nok. Nøkkelen til suksess og rikdom er nemlig dyktig salgsstrategi. Det er rikelig med eksempler fra andre bransjer som for eksempel bilbransjen - kom innom, og vi selger deg et produkt, som er noe helt annet enn hva annonsen forteller. Hva med brillene da? Vil du selge annonsert brille ”2 progressive inklusiv glass kr 1499”. Brilleinnfatningen kom fra ”THE BIG BOSS” som har ordnet bestilling fra deg. En felles sending i diverse containere fra Østen til kr 19.80 pr stk. Plastglassene i indeks 1,5, får du for kr 29 pr stk. Ja, det blir litt i kassen av det, men prisene er inklusiv 25% mva., og når først kunden er kommet inn i butikken er det for ille at vedkommende skal gå ut med ubehandla progressive glass med smale lesefelt og masse optiske aberrasjoner. Overbevis kunden om at herding/antirefleks og høyere brytningsindeks, er verdt å bruke penger på. I tillegg vil det lønne seg å legge litt mer i ”skreddersydde” glass. Det er jo så billig i utgangspunket at det kan være greit å legge ”litt” ekstra på. Hva med bestefaren og barnebarnet? 75% rabatt og gratis brille til barna. Det ble ikke så mye å hente her, men kunden ”steig” jo innom døra og ”the show must go on”. Bestefarens familie er jo stor og ikke alle er 75 år, så det er muligheter. Heldigvis for deg hadde bestefaren en sønn, som var bedriftseier med 70 ansatte. Så fikk du selge databriller til de ansatte til en hyggelig pris. Riktignok måtte du senke prisen på synsprøven og gi 20% rabatt på alt hva bedriften måtte ha behov for. Er du som optiker dyktig på mersalg, ja så er det utrolig hva du kan oppnå. Da du begynte studiene ble du fortalt, at du som optiker, skulle bli en del av helsepersonellet i vårt samfunn. Synet er noe av det viktigste vi har i livet. Men det er jo ikke så lett å leve av dette ”helsehonoraret”. Du kan jo ikke drive en øyepraksis med prøvekasse og oftalmoskop heller. Du bør ha en riktig pen ”unit”med alle nødvendige instrumenter. Helst bør du ha både det ene og det andre. Dyrt blir det. Men forvil ikke, er du en god selger, så kan butikken gi deg nødvendig økonomisk support. Legene får refusjon fra vår kjære stat for å drive sin praksis. Mange av de utvalgte blir også tildelt drifttilskudd, der det renner inn med likvide midler på kontoen hver dag. Så slipper legen å drive sitt eget lille medisinutsalg, og øyelegen trenger ikke å selge briller. Pasientene er stort sett fornøyd, de betaler jo skatt og avgifter og synes det er greit å få tilgang til helsepersonell uten altfor store kostnader. De fleste barn får i tillegg tjenestene gratis. Optiker, fortvil ikke, du kan heve honoraret ved å lage en ”smørbrødliste” over kliniske tjenester. Synsprøve kr x + tillegg fundusfoto kr x + øyetrykksmåling kr x + div. x. Til sammen blir det x+x+x+x = 4x. Penger i kassen, men er det nok? Så kjære optikerstudent, når du sitter der med BSc og MSc i lommen så har du blitt en kliniker av rang. Øyehelsearbeider med en stor fremtid. Pasientene der ute venter på deg og du er klar for å yte dine tjenester. Glem ikke å skjerpe blikket og fokusere på PowerPoint-presentasjonen når sjefene besøker deg og tilbyr deg en spennende og utfordrende arbeidsplass. Fikk du ingen undervisning i faget salgslære? Fortvil ikke, du vil få full opplæring i den nye drømmejobben. Så til sakens alvor. Vi er i ferd med å utslette vår profesjon. Hva gjør legen, fysioterapeuten, sykepleieren, tannlegen, kiropraktoren, fotterapeuten, ortoptisten etc? De utfører sitt fag og blir en del av de seriøse helsearbeiderne innenfor helseNorge. Hva gjør vi? Vi har ett fag og bør være stolte av det. Vi sitter på verdifull kompetanse og samfunnet trenger den. Men hva ser publikum? Bransjen vår i dag er stort sett styrt av tabloide overskrifter om billige briller i alle varianter. På den måten kan vi fortelle omverdenen at det er verdt å besøke oss. Hvorfor bruker vi ikke mediekanaler til å fortelle om øyehelse - ametropier, katarakt, glaukom, AMD og synsergonomi, med andre ord om vår kliniske kompetanse og vårt fag? Hvem er det som styrer oss? Hvor lenge kan vi være selvstendige? Er det smarte brilleselgere vi skal være i fremtiden? Om ja, vennligst snu om på fagplanen i optometristudiet og legg heller vekt på noen fagområder innen for økonomistyring, salgslære og markedsføring (merkantile fag). Om nei, vend om og snu ryggen til dagens galskap. Hvem kan redde vårt fag? Sindre Gaustad (Optom., MSc) Synssenteret AS, Ålesund www.synssenteret.com Optikeren 6/2012 51 Nytt fra NOF og SI Høringer Norges Optikerforbund har nylig levert inn et høringssvar. Tre andre høringsuttalelser er under arbeid. Høring - forslag om forskriftsendringer som innfører ny turnustjeneste for leger Ulike deler av dagens turnustjeneste endres. Turnustjenesten vil bli den første obligatoriske delen av spesialistutdanningen for leger. Departementet foreslår samtidig å flytte autorisasjonstidspunktet for leger med medisinutdanning fra norske universiteter frem til etter bestått medisinsk embetseksamen. Les Norges Optikerforbunds høringsinnspill via optikerne.no (under fanen ”Om oss”) datert 17. september 2012. Forslag til ny forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sender på høring utkast til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr. Formålet er å sikre at medisinsk utstyr til enhver tid er sikkert, vedlikeholdes korrekt og brukes forsvarlig. Optiker er produsent av medisinsk utstyr: Briller samt RX-bestilte kontaktlinser. Optikere benytter i sitt daglige virke ulike typer medisinsk utstyr som også omfattes av høringen. Møte i Nordisk Optiker Råd (NOR) Tidlig i september deltok nestleder og leder i NOF på Nordisk Optiker Råds (NOR) møte i København. NOR ble stiftet i 1947 og har siden vært en viktig arena for utveksling av erfaringer i arbeidet med å styrke og utvikle optometrien og bransjen i de nordiske landene. Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge er forskjellige på mange vis, men vi har også mange av de samme utfordringene. En viktig ting i så måte er rekruttering. Optometriutdanningen samt etter- og videreutdanning er tema som diskuteres - hvor organisasjonene kan dra veksler på hverandre. Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) var et av punktene på agendaen hvor ønsket er å få med flere partnere og bidragsytere. Faget står ganske likt i de nordiske landene. Alle ser derfor nytten av at vi er samsnakket opp mot European Council of Optometry (ECOO) som arbeider for optometrien i EU-systemet. NOR har rullerende presidentskap. På møtet ble dette høytidelig overrakt fra Danmark (Per Michael Larsen) til Sverige (Paul Folkesson), som nå har ansvaret de to neste årene, før det igjen er Norges tur. Overrekkelse av presidenskapet fra Danmarks Optikerforenings leder Per Michael Larsen, (til venstre) til Svenske Optikerförbundets leder Paul Folkesson. 52 Optikeren 6/2012 Høringsfrist 14. oktober 2012, høringsinstans Helsedirektoratet. Høring - endring av forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland §§ 15 og 23 Departementet foreslår å endre EØSforskriften § 15 slik at myndighetenes valgrett bringes i overensstemmelse med direktiv 2005/36/EF artikkel 14 nr. 3. Endringen kan innebære skjerpede krav overfor tredjelandssøkere. Høringsfrist 12. november 2012, høringsinstans Helse- og omsorgsdepartementet. Forslag om endring av forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten Forslaget omfatter i hovedsak endring av tilskuddsatsene som er fastsatt i forskriften § 10. Høringsfrist 22. november 2012, høringsinstans Helse- og omsorgsdepartementet. Styrene tar grep Styrene i NOF og SI er godt i gang med arbeidet med å tilpasse organisasjonene og administrasjonen til den nye hverdagen etter Prosjekt 2012. Positiviteten som fulgte av flertallet fra vårens landsmøte i NOF og generalforsamlingen i SI er tatt med inn i arbeidet. Styrene har startet arbeidet med ny strategiplan og søken etter strategiske partnere pågår. Disse planene blir lansert på neste års landsmøte og generalforsamling. En av de virkelige utfordringene fremover vil være rekruttering til utdanningen og også utfordringen med å beholde våre dyktige optikere i bransjen. Styrene ser for seg noen strakstiltak i samarbeid med IFOS, samt et mer fremtidsrettet stimuleringsprosjekt. I et møte med Høgskolen i Buskerud, der blant annet rektor og dekan deltok, ble et fundament for videre arbeid lagt. Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I Optikeren 5-2012 ble vi tipset av optiker Marie Eidhammer i Mojord & Thoresen i Fredrikstad om nettstedet The Dry Eye Review. Hun sendte stafettpinnen videre til en nær kollega i samme praksis, Jan-Magnus Haugen. Her er hans tips! Nettstedets overskrift: Carl Zeiss Vision Optical Training Guide fleste optikere, men veldig nyttig som en innføring for annet butikkpersonell. URL (nettadresse): www.czvsource.com/training/peca/pdf/educate/FrameFitting_ADJUSTING.pdf Eventuelt andre forhold: Googler man “Carl Zeiss Vision Optical Training Guide” finnes også noen andre pdf-filer for grunnleggende optoteknikk. Kort om nettstedet: Det er mange gode nettsteder som omhandler tilpassing av briller, men denne oversikten fra Carl Zeiss synes jeg er ganske god. Kanskje i enkleste laget for de Utfordringen til neste tips i Optikeren går til Alf-Andrè Saastad, Saastad Tid & Syn AS, Porsgrunn. Carl Zeiss Vision Optical Training Guide Frame S Frame Adjustment Proper frame adjustment is critical to insure a patient’s comfort and that they e with their lenses. Standard Adjustment A standard adjustment is used for all new frames to establish a consistent s presentation. All frames on the frame modules should be clean and in stand inspection and trial. A patient’s first impression of new eyewear should not adjusted or dirty frames. The temples on the frame should be open and equally angled to the front of t Correct Ready to wear Godt nettsted for studenter Denne gangen har vi fått inn et internettips fra førstelektor Irene Langeggen. Hun har lenge vært interessert Incorrect Incorrect i etiske problemstillinger for helsearbeidere og underviser også noe om relevante problemstillinger iTemples optikerTemples are too are too close together wide apart utdanningen. "Etisk refleksjon"- et e-læringsprogram for å heve den etiske kompetansen - KS Nettstedets overskrift: ”Etisk refleksjon”- et e-læringsprogram for å heve den etiske kompetansen URL (nettadresse): www.ks.no/Portaler/Samarbeid-for-etiskkompetanseheving/Verktoy-metoder-ogfagmatriell/E-laringsprogram-/ Kort om nettstedet: Dette nettstedet har professor Tom Eide, ansatt ved Høgskolen i Buskerud vært med på å utvikle. Nettstedet er laget for at man innen kommunesektoren skal kunne jobbe i grupper og se gjennom programmet “Etisk refleksjon” (link litt nede til høyre på siden). Nettstedet er ikke optikerrelatert, men jeg mener at mange av de etiske dilemmaene er nyttig trening også for optikere og optikerstudenter. Målet med siden er å heve helsepersonells kompetanse innen etisk refleksjon. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Studentene i andre klasse skal ha denne nettsiden som pensum i faget “Samfunn og optometri” for å få et innblikk i andre helsetjenester og få trening i å se etiske utfordringer. Studentene skal jobbe i grupper. Målet med å bruke denne siden i undervisning er å øke bevisstheten rundt etisk refleksjon og verdig tilbud av helsetjenester, samt respekt for menneskene man møter i hverdagen. Eventuelt andre forhold: Programmet er web-basert og kan gjennomføres når man måtte ønske det. I tillegg er det en Veileder til programmet, samt omtale av Etikkhåndboka som Kommunenes sentralforbund har publisert. Alt er tilgjengelig elektronisk. Irene Langeggen (irene.langeggen@hibu.no) Institutt for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud Arbeidsgiver Økonomi Helse og omsorg Skole og oppvekst Samfunn og demokrati T Innovasjon og forskning Interna "Etisk refleksjon"- et e-læringsprogram for å heve den e kompetansen 02.04.2011 Skriv u Prosjektet ”Samarbeid om etisk kompetanseheving” har laget e-læringsprogrammet ”Etisk refleksjon” so tilgjengelig for alle. Programmet er ment som et hjelpemiddel i arbeidet med å heve den etiske kompeta kommunene. 18 © KS Ansvarlig redaktør:Jørn I. Baade Optikeren 6/2012 Tekniske problemer?53 webmaster@ks.no Bransjenytt Sentralslip tilbyr verktøy for mersalg Branseplukk Sentralslip har utviklet et opplæringsprogram som har til hensikt å bevisstgjøre og veilede ansatte i butikk om ulike behov og supplerende løsninger til primærbrillen. Målet er økt salg og mer fornøyde kunder. Rjukan Synssenter tømt for varer Midt i juni ble Rjukan Synssenter tømt for varer. I løpet av en lørdag kveld og søndag ble butikken lettet for samtlige solbriller og brilleinnfatninger til en innkjøpsverdi av over 700.000 kroner. Optiker Knut Luraas fortviler over alle varene som er borte. Kilde: varden.no Tekst og foto: Inger Lewandowski - Vi er opptatt av at kundene i større grad skal få bedre veiledning om sine synsbehov, sier optiker og daglig leder i Sentralslip Tom Winger. – Ofte får kunden kun tilbud om én brille som dekker primærbehovet, men vi vet jo at denne sjelden dekker kundens totale behov fullt ut. Dette er slett ingen ny kunnskap, og mange har blitt flinke til å kommunisere flere løsninger, men potensialet er fortsatt veldig stort. Vi vet at mange kunder ville ha kjøpt flere par briller dersom selger hadde tatt seg bedre tid til å kartlegge behov og hadde gitt bedre informasjon om hvilke muligheter som finnes. - Derfor har vi utviklet et opplæringsprogram som fokuserer på kommunikasjon mellom butikkansatt og kunde for å kartlegge behovene, samt presentere gode løsninger. Og ikke minst bygge ned terskelen som mange fortsatt har, for å ”selge for dyrt”. - Kundene vet som regel ikke nok om hvilke muligheter som finnes på markedet når det gjelder løsninger på eget synsbehov, derfor er det så viktig at dette blir kommunisert på en riktig måte, sier produktsjef Per Ivar Skuggerud. Folk har ulike preferanser og behov. Noen er opptatt av mote og livsstil, man- ge har en hobby eller driver idrett som krever en spesialtilpasset brille, mens atter andre har spesielle synsutfordringer i jobben. Problemet er at folk flest ikke kjenner til løsningene på sine behov og derfor heller ikke vil spørre etter dette i optikerforretningen. Derfor er det opp til de butikkansatte å presentere løsningene når behovene er kartlagt. - Nettopp dette er det vårt salgsprogram skal hjelpe de butikkansatte med, sier Tom Winger. – Å få rutine i å kartlegge kundens behov og å lære måter å presentere løsningene på. - Målet er todelt, å selge flere par briller og å få flere fornøyde kunder, understreker Per Ivar Skuggerud. Vi mener det er viktig å sette fokus på tiltak som kan bidra til volumvekst i en tid hvor mange nettopp opplever at dette uteblir. Salgsprogrammet kalles Multi-Par, og består av en fakta- og veiledningsdel, øvingsoppgaver og forslag til løsninger, samt en aktivitetsrelatert glassguide til bruk i kommunikasjon med kunden. I tillegg er det utarbeidet en rekke illustrasjoner med humoristisk vinkling av budskapet i ulike formater til bruk i butikken, eller digitalt for ulike nettbaserte medier. Oppstart vil være ultimo september 2012. Daglig leder Tom Winger (til v) og produksjef Per Ivar Skuggerud viser fram noen av plakatene som kommer sammen med Sentralslips salgsverktøy. 54 Optikeren 6/2012 Brillene som gjør deg til lege Det dreier seg om briller som gjør det mulig for utrente mennesker å foreta kompliserte inngrep på pasienter. I utgangspunktet er disse utviklet med tanke på astronauter som befinner seg på fjerntliggende steder uten tilgang til leger. Men mulighetene er mange og med riktige utvidelser og modifikasjoner kan systemet en gang i fremtiden kanskje også bli brukt innen kirurgi. Systemet som heter CAMDASS (Computer Assisted Medical Diagnosis and Surgery System), går gjennom prosedyrer steg for steg med en bruker ikke har erfaring og som er ukjent med medisinsk utstyr. Brillene bruker såkalt ”augmented reality” (utvidet virkelighet) som plasserer digitale elementer over det brukeren faktisk ser. Systemet er utviklet av ESA (det europeiske romfartsbyrået) og er allerede testet ut i verdensrommet. Nå skal det testes på avsidesliggende områder og i utviklingsland. Kilde: teknofil.no Prisen på briller falt i Finland I henhold til en studie foretatt av det finske optikerforbundet sank prisen på et par briller til 241 Euro (1.800 kr) i 2011. Dette er 8 Euro (60 kr) lavere enn i 2010. Monofokale briller koster gjennomsnittlig 164 Euro (1250 kr) og multifokale briller 349 Euro (2650 kr). Flere enn 55 prosent av brillene som selges er multifokale. Fjoråret var et rekordår for finsk optometri, sier Panu Tast, direktør i optikerforbundet. Omsetningen vokste med mindre enn tre prosent til mer enn 340 millioner Euro (2,6 milliarder kr), og ekspertene forventet en økning på ca 4 prosent for inneværende år. Antallet optikerforretninger ble redusert med over to prosent til totalt 789. Omsetningen per butikk økte med 10 prosent. Kilde: Helsingin Sanomat, www.hs.fi/English Bransjenytt Klar sikt fremover med Rodenstock FogFree Nyskapende antidugg-servietter Slutt på duggede brilleglass! Nye Rodenstock FogFree eliminerer dugget som oppstår på brilleglassene ved for eksempel matlaging, sportsaktiviteter eller når man kommer inn fra kulden. Rodenstock FogFree er utviklet for å fungere perfekt på brilleglass med Solitaire® Protect Plus overflatebehandling. Den høyteknologiske overflatebehandlingen har en perfekt balanse mellom transmisjon, ripemotstand og enkel rengjøring. Brillebrukeren slipper å velge mellom antidugg-effekt eller beste TopCoat behandling: Rodenstock brilleglass med Solitaire® Protect Plus sammen med FogFree tilbyr begge deler! Rodenstock FogFree kan enten bestilles enkeltvis med hvert par Solitaire® Protect Plus overflatebehandling, eller som praktiske 3-pakninger i display med 10x3 FogFree-servietter. Serviettene er enkle i bruk, får plass i lomma og kan brukes inntil 20 ganger ved oppbevaring i original emballasje. Se mer på www.rodenstock.com James Bond med Tom Ford For andre gang i historien får TOM FORD æren av å kle opp selveste agent 007 James Bond med sine kleskreasjoner og solbriller. Den nye filmen ”SKY FALL” kommer på kino i slutten av oktober. Rebrico Ny daglig leder i Essilor Norge Essilors nye daglige leder heter Jørgen Nilsen, er 36 år og opptatt av kundene, de ansatte og produktene. Knut Evanger er glad for igjen å kunne konsentrere seg om jobben som produktsjef. Tekst og foto: Inger Lewandowski Jørgen Nilsen ble ansatt i Essilor Norge 1. juni, og med hans ansettelse viser Essilor at det skal satses enda mer på salg og service ikke bare i Norge, men også i de andre nordiske landene hvor tilsvarende stillinger er opprettet for å oppnå synergieffekter. - Personlig er jeg glad for denne ansettelsen, sier Knut Evanger. – Jeg fortsetter med det jeg har mest lyst til å jobbe med, produktene. Jobben som country manager ble jeg i sin tid overtalt til å ta, i tillegg til ansvaret for produktene og trade marketing. Nå får jeg igjen mer tid til å konsentrere meg om produkter og opplæring. Høy kompetanse i Essilor Jørgen Nilsen har jobbet i salg og ledelse innenfor medisinsk utstyr til sykehus, sist som som salgssjef for Johnson & Johnson både i Norge og Sverige. - Jeg hadde ikke noe med Johnson & Johnson Vision Care å gjøre, men kjenner jo selvsagt godt til varemerket, sier Jørgen Nilsen med et smil. -Jeg jobbet med minimal-invasive produkter for kirurgi, det vil si produkter som brukes i forbindelse med kikkhullsoperasjoner. - Etter åtte år hos Johnson & Johnson var jeg klar for nye utfordringer, sier han. På spørsmål svarer Jørgen Nilsen at utfordringene for Essilor fremover er å sikre en effektiv drift og ha en organisasjon som er tilpasningsdyktig for endringer. I markedet opplever leverandører blant annet økende prispress, samt krav til stadig økende effektivitet og driftsresultat. Vi må jobbe hardt for å beholde våre kunder, samtidig som vi skal prøve å skaffe nye, noe som oppnås ved hjelp av gode produkter og ansatte med høy kompetanse. Som et eksempel viser Jørgen Nilsen til Knut Evangers lange kliniske erfaring med produktene kombinert med god kunnskap om øyne og syn. Dette er en kompetanse som kan formidles til butikkene for å få den optimale ytelsen ut av produktene foran øynene til hver individuelle brillebruker. Norske optikere på topp Knut Evanger forteller at salget i Essilor Norge har økt jevnt siden produksjonen ble lagt ned og firmaet flyttet til nye lokaler i desember 2010. – Vi har prøvd å sette Norge på kartet hos Essilor i Paris for å beskrive markedet og kundenes behov. Spesielt stolte er vi av å ha kunder som ligger på Europa-toppen når det gjelder bruk av Essilors mest avanserte produkter. Norske optikere har en solid utdannelse, og markedet ønsker produkter av høy kvalitet når fordelene blir forklart og forstått. Dette forplikter oss til å følge opp kundene godt hele tiden, sier han. Når det gjelder salgsinnsatsen er både Knut og Jørgen enige om at den må fortsette for fullt lokalt med god oppfølging av kundene. De siste årene har en del arbeidsoppgaver blitt mer sentralisert, men Jørgen mener det er viktig at høy kompetanse må finnes lokalt. Essilor Norge er stolt av å ha meget kompetente medarbeidere i alle ledd i organisasjonen som hver dag ønsker å gi kundene den beste servicen og de beste produktene. Jørgen Nilsen ser mange paralleller mellom tidligere og nåværende jobb; begge er innen helse og dreier seg om medisinske produkter. Markedet har også likheter. Der han i forrige jobb måtte sende inn anbud til helseregionene, dreier det seg i optikerbransjen om avtaler med kjeder og grupperinger. Knut Evanger (til v) og Jørgen Nilsen er enige i at god kundeoppfølging er viktig. Optikeren 6/2012 55 Bokanmeldelse Fixing my gaze – A scientist’s journey into seeing in three dimensions La det være sagt med en gang – dette er en bok som bør leses av alle grupper helsepersonell som arbeider med pasienter med samsynsproblemer. Den er skrevet av, og handler i all hovedsak om, Susan R. Barry. Som lite barn blir hun operert for alternerende esotropi. Tre operasjoner gir tilsynelatende rettstilte øyne. Hun er også heldig og utvikler godt syn på hvert øye for seg, men øynene jobber ikke sammen. I snaue 50 år lever Barry uten stereoskopisk syn. Hun er “stereoblind”. Hun lærer seg imidlertid mye om persepsjon og sansing. Hun blir professor i neurobiologi, og synssansen setter hun seg ekstra godt inn i. Ja, såpass godt at hun underviser studenter om syn og samsyn, inkludert praktisk testing med stereotester. Hun tror også at hun kan forestille seg hvordan det er å se i 3D, altså hvordan det å ha stereoskopisk syn vil arte seg. Som for de aller fleste med strabismeproblematikk blir hun (og foreldrene) fortalt at det å fungere som monokulær er helt OK, og at det å oppnå stereoskopisk syn ikke er mulig. Både øyeleger og vanlige optometrister forteller henne dette. Men så i godt voksen alder kommer hun i kontakt med en optometrist som har spesialisert seg på adferdsoptometri og synstrening. Dr. Theresa Ruggiero forklarer Barry at synstrening kan hjelpe svært mange, uavhengig av alder. I hennes praksis har de pasienter fra under ett år, opp til nitti. Som fagperson er Berry innledningsvis svært skeptisk. Å bli bedt om å se på enkle figurer, en snor med kuler, og bruke tid på tilsynelatende barnslige “spill” gjør ikke situasjonen bedre. Men etter omfattende trening opplever hun etter hvert at de to øynene jobber sammen, og til slutt også stereoskopisk syn. “Solen var i ferd med å gå ned da jeg forlot Dr. Ruggiero’s praksis etter en lang treningssesjon. Jeg satte meg inn i bilen, satte nøkkelen i tenningslåsen, og kikket på rattet. Det var et vanlig bilratt og et helt vanlig dashbord, men denne dagen så jeg det i en helt annen og ny dimensjon. Rattet svevde i rommet, med et helt åpenbart fritt og “følbart” tomt luftrom 56 Optikeren 6/2012 mellom rattet og dashbordet. Nysgjerrig og oppildnet lukket jeg ett øye og rattet så “normalt” ut: Det vil si, det lå flatt oppå dashbordet. Jeg åpnet øyet igjen, og sett med to øyne svevde rattet foran dashbordet”. Slik beskriver Barry sin aller første opplevelse av stereoskopisk syn (side 94). Det meste faglig rundt samsynsproblematikk, dobbeltsyn og “forvirring” (confusion), en såkalt “kritisk periode”, sensoriske adaptasjoner, behandling, synstrening og mye mer blir forklart på en relativt folkelig og forståelig måte. Noen steder er informasjonen supplert med enkle sort-hvitt bilder eller figurer. Arbeidet til David H. Hubel og Torstein N. Wiesel er detaljert omtalt. Dette banebrytende arbeidet førte fram til en Nobelpris i 1981, og har i ettertid blitt mye vist til som et bevis på og en begrunnelse for at synstrening etter en “kritisk periode” i barneårene ikke er mulig. Barrys historie viser noe helt annet. I lys av dette kontakter hun faktisk Hubel. Gjennom brevkommunikasjon (side 139-140) avviser han langt på vei hvordan hans (og Wiesels) tidligere forskning har blitt tatt til inntekt for at binokulærsyn ikke er mulig å oppnå etter ”den kritiske perioden”. Gjennom boken fremkommer det at Barry på ingen måte er alene. Mange skjele- og amblypipasienter har fått bedret sin synsfunksjon hos optometrister med spesiell kompetanse, og noen av disse har til og med oppnådd samsynets aller høyeste nivå – godt og funksjonelt stereoskopisk syn. Bokens forord er skrevet av nevrologen og bestselgerforfatteren Oliver Sacks. Han bragte historien om “Stereo Sue” ut i offentligheten første gang gjennom en artikkel i New Yorker i 2006. Senere beskrev Sacks tilfellet “Stereo Sue” som en av pasientomtalene i boken “The Mind’s Eye” (anmeldt i Optikeren 1-2012, side 51). Avslutningsvis i “Fixing my gaze” er det satt av flere sider til ordforklaringer. Her blir mange av fagordene/faguttrykkene som benyttes i boken forklart. Deretter følger mange sider med opplisting og omtale av de kildene som er benyttet. Totalt blir over 150 konkrete omtaler og påstander i selve teksten begrunnet nærmere. Dette oftest i form av nøyaktig spesifiserte henvisninger til fagfellevurderte artikler i vitenskapelige fagtidsskrifter, men noen steder også med henvisninger til bøker og nettadresser. Et par steder er også informasjon fra Barrys pasientjournal gjengitt. Dette er en bok alle optikere, ortoptister og øyeleger bør lese. (Start gjerne med å se YouTube-videoene om ”Susan Barry, author of FIXING MY GAZE – Part 1-3). I tillegg til å fungere som en fin repetisjon av mye grunnleggende rundt skjeling og samsynsproblematikk vil boken være en vekker for de aller fleste. Susan R. Barry Fixing my gaze – A scientist’s journey into seeing in three dimensions Basic Books (www.basicbooks.com), 2009 249 sider (hardcover) ISBN: 978-0-465-00913-8 Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Fakultet for helsevitenskap Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) magne.helland@hibu.no Interoptik ser etter en entusiastisk og kvalitetsbevisst fagsjef Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 69 butikker over hele landet. Kjeden omsetter for 500 millioner kroner og er en del av Synoptik Norge som eies av Grand Vision B.V.,Europas største og verdens nest største innen optisk detaljhandel. Gjennom vår ekspertise skal kunden hos Interoptik føle seg trygg på at øyehelsen blir tatt godt vare på, samt at det optiske fagnivået og produktene er av beste kvalitet. Stillingen som fagsjef hos Interoptik er nyopprettet og skal være med på å dyrke videre det allerede sterke fagmiljøet i kjeden. Vi ser for oss at vår kandidat har god erfaring i bransjen og et solid nettverk i miljøet. Interoptik handler om ekspertise innen synshelse og vi er sikre på at vår kandidat har mye å bidra med i forhold til optometriens videre utvikling. Stillingen tilbyr en variert og til tider travel hverdag fylt med spennende utfordringer. Ikke minst får du muligheten til å dyrke optikerfaget sammen med likesinnede. Fagsjefen vil også være en del av støtteapparatet for våre butikker og rapporterer til kjededirektøren. Arbeidsområde: • Videreutvikle våre kliniske standarder og andre normer for faget • Lede organisasjonenes arbeid for trening og etterutdanning • Ansvarlig for planlegging og gjennomføring av våre fagkonferanser • Supportere butikkene i videreutvikling av vår kliniske posisjon Kvalifikasjoner: • Klinisk optometrisk utdanning på mastergradnivå eller høyere • Relevant arbeidserfaring som leder / prosjektledelse Egenskaper: • Effektiv og kvalitetsbevisst • Stor gjennomføringsevne • Motiverende, med gode samarbeidsevner • Entusiastisk og utholdende • Analytisk tankegang • Både selvstendig og teamorientert Stillingen tilbyr konkurransedyktige betingelser for den rette kandidat. Du vil også få muligheten til å være med på en videreutvikling av fagsjefrollen i framtiden. Arbeidssted: Sandvika og noe reisevirksomhet vil forekomme. For informasjon om stillingen kan du ta kontakt Administrerende Direktør Andreas Jacobsen på telefon 974 20 489. Du kan søke stillingen via den elektroniske utgaven av denne annonsen på interoptik.no/jobb IO-StAnn_178x257-Fagsjef.indd 1 10.10.2012 12:28:01 Optikeren 6/2012 57 Interoptik i Tromsø søker optikere Interoptik har butikker i Storgata og på Jekta i Tromsø. Våre optikere holder et høyt faglig nivå og bruker det mest avanserte utstyret i sitt arbeid. Vi legger vekt på etterutdanning og kursing av våre medarbeidere for å sikre at kundene får den beste kliniske opplevelsen. Du som søker deg til Interoptik i Tromsø har: - Utdanning som optiker med linsekompetanse - Godkjenning for diagnostiske dråper - God erfaring med kundebehandling - Referanser du er stolt av Vi ønsker vår nye kollega velkommen til et aktivt miljø og ansatte med godt humør og med kundenes øyehelse i fokus. Betingelser og oppstart etter avtale. Søknadsfrist: Snarest. Søknader ønskes sendt til rolf.tore.hansen@interoptik.no. Har du spørsmål om stillingen kan du ringe til daglig leder og eier Rolf Tore på telefon: 77 60 85 00. www.interoptik.no Har du artige bilder fra norsk optometri liggende i skuffen? OPTIKEREN planlegger nummer 4-2013 som et temanummer med mye bildemateriell. Vi ønsker å få fram gamle historiske bilder fra synsprøverom, verksted og butikk, gammel optikerreklame, artige bilder fra “historiske” landsmøter, morsomme bilder hvor syn og øyne er tematikk – direkte eller indirekte. Spesielle kliniske bilder kan også være relevant. Sjekk gjerne gamle fotosamlinger og/eller nyere digitale arkiver. Eller kanskje finner du et artig motiv, i synsprøverommet eller ute på tur? Digitale bilder bør være i jpg-format i høy oppløsning. Papirbilder returneres etter skanning hos oss. Hvis mulig ber vi om en bildetekst og fotografens navn. Bilder kan sendes inn frem til materiellfrist for Optikeren 4-2013, 24. mai 2013. Papirbilder sendes vår postadresse, digitale bilder sendes til: redaksjonen@optikerforbund.no Merk forsendelsen “Artige bilder fra norsk optometri”! OPTIKEREN Norges Optikerforbund (NOF), Øvre Slottsgate 18/20, 0157 Oslo 58 Optikeren 6/2012 Innsliping av brilleglass utføres “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: petterhalvorsen@online.no Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Optisk forretning til SALGS! Butikken ligger i 1 etg. i Melhustorget, sentralt plassert. Melhustorget ligger i sentrum av Melhus, V/E6 ca 2 mil sør for Trondehim. Størrelsen er 75 m2. ink 1 prøverom og verksted. Brillesalongen AS ble etablert 1 des 1982. Hendvendelser til: Brillesalongen A/S v/ Odd Sæther Melhustorget 7224 MELHUS TLF: 72 87 16 00 Mail: brillea@online.no Optikerens redaksjonskomité søker nye medlemmer Vi søker personer som - er glade i å skrive og kan formulere seg - er opptatt av optikeryrkets og bransjens mange fasetter - kan delta på enkelte kurskvelder, foredrag, konferanser etc. for å referere (planlegges i god tid) Komiteen møtes fire ganger per år på kveldstid i NOFs lokaler i Oslo. Øvrig kommunikasjon går hovedsakelig via e-post. Det er ingen lønn knyttet til dette vervet, men reise- og møteutgifter dekkes og et beskjedent honorar ytes for artikler som kommer på trykk. Å være medlem i Optikerens redaksjonskomité gir en unik innsikt i faget og bransjen, utover det en får gjennom sin faste jobb. Videre vil en kunne spille en sentral rolle for å påvirke tidsskriftets innhold opp mot nyhetsformidling og fagstoff. Har du spørsmål: kontakt Magne Helland Telefon: 975 62 124, E-post: magne@optikerforbund.no Interoptik på Sørumsand søker optiker NY JOBB? Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no Specsavers Fredrikstad søker optiker Vi søker optiker til vår forretning i Fredrikstad. Du må være strukturert og ryddig, være faglig engasjert og samtidig en god selger. Linsekompetanse ønskes men er ikke avgjørende. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, og mange faglige utfordringer. Hos oss får du garantert god klinisk erfaring da våre klienter er i alle aldre. Ansettelse: Heltid/deltid Søknadsfrist: Snarest Kontakt oss: Søknad med CV og attest sendes til: anne.nilsen@no.specsavers.com, eller Specsavers Fredrikstad, Nygaardsgaten 39, 1607 Fredrikstad. Spørsmål rettes til Anne Nilsen på tlf.: 69 31 70 70 Interoptik Nordfonn ligger i Fokus butikksenter på Sørumsand Vi er for tiden to optikere og to butikkmedarbeidere på full tid. Tre av våre ansatte er utdannede brillestylister. Butikken har to helt nye refraksjonsrom og et eget rom til forundersøkelse. Vi er opptatt av kundenes øyehelse og setter den i fokus. I den forbindelse har vi god kontakt med distriktets øyeleger. Vi kan tilby kurs for faglig oppdatering, fleksible arbeidstider, heleller deltidsstilling og et godt arbeidsmiljø. Du som søker deg til Interoptik Nordfonn har: - autorisasjon som optiker, gjerne med linsekompetanse - en positiv framtoning og liker å jobbe med mennesker - erfaring med kundebehandling - en selvstendig arbeidsform, men liker å jobbe i team Betingelser og oppstart etter avtale. Søknadsfrist: Snarest. Søknader ønskes sendt til hege.standal.kveen@interoptik.no. Har du spørsmål om stillingen kan du ringe til daglig leder Hege Kveen på tlf. 63 86 60 70. www.interoptik.no Optikeren 6/2012 59 Klinisk rettet optiker søkes til øyelegeklinikk i Trondheim Fokus Øyeklinikk i Trondheim er en privat øyelegepraksis som holder til i romslige og trivelige lokaler sentralt i Trondheim. Generell oftalmologisk praksis, stor operativ virksomhet (cataract, refraktiv kirurgi og ocuplastikk) som planlegges utvidet. I den forbindelse har vi behov for optiker med interesse for, og gjerne erfaring fra klinisk virksomhet (sykehus/privat klinikk) I første omgang 20-80% stilling i 6 mnd. vikariat med intensjon fast ansettelse, evt. full stilling. For nærmere opplysninger ta kontakt på mail: post@fokusoyeklinikk.no evt. med Siw. Tlf. 95236603/73524300 Ved IRIS AS i Bergen Øyelegesenter er det ledig stilling i 60% som OPTIKER Stillingen vil i hovedsak være tilknyttet forskningsprosjektet ”The Bergen Angle Closure Study”, en prevalensstudie av vinkelblokksuspekte, vinkelblokk og vinkelblokkglaukom. Prosjektansvarlig er øyelege Jan Askvik. Arbeidsoppgavene vil være tekniske og kliniske synsundersøkelser av studiedeltakerne, deriblant OCT, IOL-master og UBM, samt registrering av all informasjon i en database. Det søkes en utadvent person med interesse for forskning, gode evner til samarbeid, motivering, selvstendig arbeid og godt humør. Vi tilbyr Spennende arbeidsoppgaver i et forskningsprosjekt. Faglig og personlig utvikling. Lønn etter avtale. Stillingen kan utvides til 100% i samarbeid med Bergen Øyelegesenter Søknadsfrist 1.november Send oss din CV til askvik@bergenoyelegesenter.nhn.no Spørsmål om stillingen kan rettes mot Marianne Askvik på 992 30 515 eller ved å sende e-post til ovennevnte. Lyst til å jobbe på Grünerløkka? Hjelp! En av våre optikere er blitt pensjonist etter 45 år hos oss. Optiker søkes Søker en utadvendt og positiv optiker i 80% stilling med mulighet for 100% . Forretningen er medlem av C-Optikk og er sentralt plassert i Oslo sentrum. Normale åpningstider og lørdagsfri! Vi er 3 optikere som jobber i et tett samarbeid med varierte oppgaver. Synsundersøkelser, linsetilpasning, svaksyntsoptikk, verkstedsarbeid, kundeveiledning og oppfølging m.m. Vi setter personlig service i høysetet. For nærmere opplysninger, ring Morten Brinck-Mortensen 91 76 56 97 eller e-mail: morten@brillespesialisten.no Skriftlig søknad med CV sendes til: Brillespesialisten AS V/Morten Brinck-Mortensen Storgaten 2, 0155 OSLO 60 Optikeren 6/2012 Ses Optikk har briller du ikke får andre steder i Norge. Dette er designere som bare er opptatt av brilledesign. Vi reiser hvert halvår på messer i Europa for å plukke ut de nyeste og kuleste brilleinnfatningene. Vi følger kunden hele veien og setter alltid av god tid til synsundersøkelsene. Ses Optikk har høyt faglig fokus og det beste innen utstyr. Vi er i dag fire optikere, og har nå behov for en ny optiker, eller erfaren butikkmedarbeider. Ulike stillingsprosenter kan være aktuelt. Vi er ute etter en person som er genuint interessert i faget, brillemote og kundeveiledning. Arbeidsoppgaver kan tilpasses interesser og kompetanse. Våre åpningstider er 10-18 (torsdag 19, lørdag 17). Ta kontakt for en uforpliktende prat. Øystein Aamodt, 41 44 06 59 oystein.aamodt@sesoptikk.no Øystein Dalen, 91 38 96 50 oystein.dalen@sesoptikk.no Les mer om oss på www.sesoptikk.no www.optikkpartner.no Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen. Endres ditt bemanningsbehov i 2012? Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner, sykdom eller lignende. Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere i vårt team Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en arbeidsplass. Vi kan også tilby jobb som optikerassistent eller optotekniker. Fleksible arbeidstidsordninger. Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en telefon til oss. Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse forblir mellom oss. Optiker søkes til Sogndal Sogn Synssenter søker etter optiker med kontaktlinsekompetanse. I utgangspunktet ønsker vi å tilsette i ca 70% stilling, men tilpasser gjerne dette etter ønske. Vi er en moderne optikerforretning med stor fokus på fagkunnskap, kvalitet og personlig kundeservice. Som medlem av Alliance har vi tilgang på markedets beste konsepter og kan selv velge våre produkter. Hos oss vil arbeidsdagen være variert da arbeidsoppgavene vil være både klinisk arbeid, verkstedarbeid såvel som kundeveiledning/salg. Vi tilbyr god lønn, kurs/videreutdanning og mulighet til faglig og personlig utvikling. Tiltredelse etter avtale. Søknader behandles konfidensielt.Søknadsfrist: Etter avtale. Evnt. spørsmål kan rettes til Odd Gjerde på tlf: 99 60 97 91 etter kl. 17.00. Sogn Synssenter, Parkvegen 15, 6856 Sogndal Tlf 57 67 50 50 post@sognsynssenter.no www.sognsynssenter.no E-post: tom@optikkpartner.no Telefon: (+47) 91 31 47 29 Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn www.allianceoptikk.no NY JOBB? Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no Specsavers Asker søker optiker Vi søker optiker til vår forretning i Asker. Du må være strukturert og ryddig, være faglig engasjert og samtidig en god selger. Linsekompetanse ønskes. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, og mange faglige utfordringer. Hos oss får du garantert god klinisk erfaring da våre klienter er i alle aldre. Ansettelse: Vikariat 100%, 8 måndeder, mulighet til forlengelse Søknadsfrist: Snarest Kontakt oss: Søknad med CV og attest sendes til: Eva Næland: eva.noland@no.specsavers.com eller Jørgen Grimholt: jorgen.grimholt@no.specsavers.com Brilleland AS er en landsdekkende optikerkjede som har levert billige kvalitetsbriller til folket i over 25 år. Det hele startet i et kjellerlokale på Grønland i Oslo, og siden den gang har Brilleland vokst seg til å bli en av landets ledende optikerkjeder. Vi er opptatt av å gjøre det enkelt å handle briller og linser, og tilbyr lave priser, bredt utvalg og god fagkompetanse. GODE OPTIKERE SØKES TIL TRONDHEIM • BERGEN • STAVANGER • OSLO SANDVIKA • LARVIK • STORD • MOSS Er du nyutdannet eller erfaren optiker? Ønsker du å flytte litt på deg eller søker en miljøforandring? Vi kan hjelpe med alt det praktiske. Ta kontakt med oss i dag. Ta kontakt med Frederik Strindberg hos Synoptik via hr@synoptik.no Alle søknader behandles konfidensielt! Tiltredelse etter avtale. Optikeren 6/2012 61 Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380 butikker og en omsetning på SEKm 3000. > Dyktige optikere og butikksjefer søkes til synsam synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer. Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment? – Da kan det være at det er akkurat deg vi er på jakt etter. send oss gjerne en åpen søknad. Du er velkommen til å søke på våre utlyste stillinger: synsam satser på kompetanse og godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby: Optiker – Synsam Tasta, Stavanger Optiker – Synsam Valentinlyst, Trondheim Optiker – Synsam Drecker Optikk Tromsø Optiker – Jacob Friis Ur og Optikk Synsam, Tromsø Optiker – Synsam Askøy, utenfor Bergen Optiker – Synsam Oppdal Optiker – Synsam Vinterbro, utenfor Oslo Optiker – Synsam Vestby, utenfor Oslo Optiker – Synsam Aker Brygge, Oslo Optiker – Brillemakeren Synsam, Bekkestua Butikksjef – Åsane, utenfor Bergen • Spennendejobbienkjedesomstadig vokser og videreutvikler seg • Fagligogpersonligutvikling • Godtogsosialtmiljø • Konkurransedyktigebetingelser og gode personalordninger Fullstendige utlysninger finner du på www.synsam.no/jobb Har du spørsmål om jobb i Synsam er du velkommen til å ta kontakt med vår HR-manager Gjertrud Lian på telefon 23 00 05 64. Du kan også kontakte oss per mail: firmapost@synsam.com 62 Optikeren 6/2012 Optiker søkes til spennende og dynamisk øyeklinikk i Haugesund Hva er dette? Privatsykehuset Haugesund er et offentlig godkjent sykehus innen fagene øye, ortopedi, hud, kosmetisk kirurgi, urologi, allmennmedisin, fysioterapi og generell kirurgi med inntil 20 senger. Vi har lang erfaring innen katarakt- og refraktiv kirurgi, herunder laseroperasjoner, ICL implantasjoner og operativ behandling av alderslangsynthet. Vår øyekirurg, Kjell Gunnar Gundersen, er en erfaren øyekirurg og anerkjent foredragsholder verden over. Vi har fokus på forskning og våre resultater publiseres hyppig ved internasjonale kongresser. Ved øyeavdelingen er vi i dag 4 optikere, 2 øyeleger, 1 ortoptist og en klinikkassistent. Vi har en hektisk hverdag med mange varierte arbeidsoppgaver. Dine arbeidsoppgaver som optiker hos oss vil bestå av forundersøkelser og etterkontroller av pasienter med refraksjonsfeil og/eller katarakt. Du vil videre delta i undersøkelsen av henviste pasienter og ikke minst i kontroller av ulike studiepasienter. Noe kontorarbeid vil også høre med til stillingen. Vi søker deg som er arbeidsvillig, ryddig og glad i nye utfordringer. Vi har et ungt og flerfaglig miljø hvor det faglige og sosiale står i fokus. Søknad sendes på e-post til kggunder@gmail.com innen 15. November. For ytterligere opplysninger om stillingen ta kontakt med Øyelege Kjell Gunnar Gundersen, mobil 91648707 eller Optiker Per Jensen, mobil 90613685, epost perjens2@ gmail.com Bildet viser en tilstand i øyets bakre segment. Hvilken tilstand mener du det er? 1. von Hippel Lindau Disease 2. Wyburn–Mason syndrome 3. CRVO 4. Coloboma Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optos.com/ case og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet. MCQ optikeren.org Optikeren vil med Optos og Norges Optikerforbund øke muligheten for faglig oppgradering. I hvert nummer av bladet vil det komme en kasus med tilhørende artikkel og MCQ som kan besvares. Ved 4 riktige får hver deltager kreditt i NOFEP-systemet. Fasit for forrige kasus i Optikeren 5-2012 Pasienten vi møter i denne kasusrappoprten er selv optiker (OD) og foretar en Optomap på seg selv. Hun blir overrasket over å finne perifere endringer på netthinnen. Funnene bekreftes ved nye bilder og ved undersøkelse av spesialist. Ingen symptomer eller kjente øyesykdommer i familien. Familial Exudative Vitreoretinopathy (FEVR) er en sjelden genetisk relatert tilstand. Denne kan være asymptomatisk, men har også kjente aggressive forløp. Ved høy aggressivitet oppstår problemene oftere i tidlig alder, enn ved asymptomatisk forløp. For mer informasjon, se Optos sine sider: http://www.optosnextgen.com/download/ Familial-Exudative-Vitreoretinopathy-FEVR.pdf Optikeren 6/2012 63 B - Economique CV / HW / AIRN / PA / 120222 / NO Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo Det er overraskende mange som sover med kontaktlinsene på. Nesten 1 av 2. 1 For disse bør du velge Air Optix® Night & DAy ® AquA. • FDA-godkjent for kontinuerlig bruk i opptil 30 døgn* • Høyere Dk/t (175) enn noen av de andre myke kontaktlinsene på markedet • Foretrukket blant optikere når de skal anbefale et merke til brukere som sover med kontaktlinsene på 2 Forskjellen er som natt og dag *Ikke alle kan bruke kontaktlinser kontinuerlig i 30 døgn Fotnot: 1. Brukerundersøkelse kontaktlinser, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Finland, Danmark. N=1800. Juni 2010. Prosent av de spurte sier at de minst én gang i måneden sover eller sovner eller tar en lur med kontaktlinsene på. 2. Undersøkelse blant 203 amerikanske optikere, Alcon® data on file, 2011. ALCON, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, www.cibavision.no
© Copyright 2024