1. No category

4-2014 • Årgang 111
Innsamling:
På parti med
de oversette
Nyhet:
Stagedive Live
gir ut plate
Portrettet:
Gav hele livet
til Gud
Hovedsak: Hva
gir vi
TIL HVERANDRE?
Organ for Misjonsforbundet
og Misjonsforbundet UNG.
Utgitt siden 1904.
I 2014 utgis fire nummer.
Kontaktinfo
E-post: post@misjonsbladet.no
Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo
Telefon: 23 32 57 50
FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR:
Trond Filberg
tfilberg@misjonsforbundet.no
Telefon: 41 22 88 88
Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe
Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september 2014.
I REDAKSJONEN:
Jorunn Sørlie Hagen
jshagen@misjonsforbundet.no
GRAFISK FORM:
Ravnbø design, ravnbo.com
TRYKK:
Reklamehuset Wera,
Porsgrunn
wera.no
Svanemerket
trykkeri
Bladet er trykket med 100 g G-Print
og 170 g Multiart silk for omslaget.
OPPLAG: 4.500 stk.
ABONNEMENT:
Misjonsbladet er et gratisblad for
hele Misjonsforbundet og andre
som er interessert. Registrering av
adresse skjer til bladet. Hver utgave
er dessuten tilgjengelig som pdf fil
på hjemmesiden misjonsforbundet.
no/misjonsbladet
ANNONSER:
Annonsepriser er avhengig av
størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@
misjonsbladet.no
REDAKSJONELL PLATTFORM:
Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god
presseskikk og redaktørplakaten.
FORSIDEFOTO:
Torbjørg Oline Nyli fra Arendal
misjonskirke. Foto: Trond Filberg
NESTE NUMMER:
Misjonsbladet nummer 1-15 har
planlagt utgivelse februar 2015.
Frist for innsending av stoff og
saker er 19. januar, som sendes
post@misjonsbladet.no
www.misjonsbladet.no
2
M i sjons bladet 4-14
Årets julekampanje i Misjonsforbundet samler inn til
arbeidet som vår søsterkirke har blant urfolket i Kongo.
Nå er urfolket selv med i arbeidet for å skape holdninger
som ikke er diskriminerende eller skaper urett.
Foto: Viggo Koch
21
Innhold 4-14
Hovedsak:
GENERASJONER
22
26 Hvor er de åndelige foreldre?
29Utfordringen til eldre
Touchpoint
30
Faste poster:
4
28
8
Kommentarer
Leder – Generalt – Ord&Bønn
www.misjonsforbundet.no
21
24 26
27
32 41 43
VI MØTER
FOLK
KryssORD
Skråblikk
Vekst 2020
Speiderkonsulenten
Punktum
Glimt fra hjemmesiden
Aktuelt:
35
36
6Ny EP fra Stagedive Live
27 Generalforsamling i IFFEC
34 Hybels på GLS
35 Lederkonferansen 2015
42 Tegnekonkurranse
generalt
leder
Guddommelige
verdier vinner
Hva skal du gi som julegaver til barna i år? Hvor langt har du
kommet med julegavene? Forventninger og ytre press på den
ene siden, hygge og takknemlighet på den andre. Når blir vi
egentlig fornøyd?
Å gi er en positiv handling, slik Gud er all godhets giver.
Han gav sin Sønn til oss for at vi skulle få del i et evig liv nær
Gud selv.
Samtidig er vi ofte opptatt å skaffe oss flere ting, skape
salgsvekst og støtte en økonomisk utvikling som ikke alltid er
til det beste for våre omgivelser. Det kan til og med gå ut over
andre mennesker som ikke har de ressurser eller rettigheter
som vi selv har.
Det er naturlig at vi samler opp, tar med oss det vi kan og
bygger opp det som vi kan ha fortjeneste av. Derfor er dramatikken stor når mennesker mister det vi har samlet, enten det
er vårt hus eller eiendeler. Forsikringsordningene i Norge er
gode, men tingene som var unike eller hadde affeksjonsverdi
berører også våre følelser.
Balansen mellom å bli en samler på ting og ta vare på det
som er nyttig kan være vanskelig. Hobbyer og særinteresser
har også positive verdier. Spørsmålet om hva som er viktig i
våre liv utfordrer oss til å vurdere hvordan vi bruker dagene.
Forbruk og forvaltning har ulike motiver.
Gi så skal du få, behold ditt eget så skal du miste det du
har. En slik tankegang utfordrer vår logiske tankegang, men
det var det Jesus lanserte. Forbildet gav han selv da han gav
seg selv til døden for vår skyld. Et høyere mål der kjærligheten er viktigst. For i det lange løpet skaper det noe nytt som
har større verdi. Oppstandelsen overvant døden. Guddommeligheten vinner over logikken.
Hvor samler vi oss evige verdier? Hva investerer vi i mennesker? Det kan kjennes ut som offer og tapsprosjekter utfra
logiske, økonomiske beregninger. Men i kjærlighetsregnskapet gir det andre utslag.
I dette bladet handler hovedsaken om at unge mennesker
leter etter erfarne kristne til bibellesning og bønn. I Kongo
kjemper urfolket for å bli verdsatt som likeverdige mennesker. Har vi noe å gi? Hvordan regner vi på gavebudsjettet i år?
Julen handler ikke om hva vi fortjener å få, men hva vi har
med oss til Betlehem. Og kanskje vil vi oppleve himmelsk
sang på veien?
Med ønske om en velsignet jule- og nyttårstid.
FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR
OG KOMMUNIKASJONSLEDER
4
M i sjons bladet 4-14
Generasjon
D
a jeg var liten ble jeg lært en del grunnleggende viktige ting for en som kommer fra gård. Jeg fotfulgte
mor, far, onkel og bestefar på jakt, fiske og gårdsdrift. På ungdomsskolen var jeg alene hjemme en dag vi
kunne forvente lamming. Jeg hadde lært en mengde ting
rundt lamming som gjorde at selv om jeg plutselig en dag
stod alene med et lam som kom feil vei, så visste jeg hva
som skulle gjøres.
Når det kom til tro og religion var det noe annet. Da ble
vi barna sendt på søndagsskole, som alle andre i bygda.
Det var og er en religiøs blygsel. Noe kulturelt som gjør
at man ikke har troa på seg selv i «faget», men overlater
det til noen profesjonelle. Ingen professor kunne gitt meg
ferdigheten og tryggheten til å ta imot lam med en teoriundervisning. Det samme gjelder relasjonen til Jesus. «Her
gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet». For å tro på
Jesus trenger vi å fotfølge noen. Vi trenger å lære ferdighetene mer enn kunnskapen.
Foto: Trond Filberg
ord & bønn
Ta bolig i vår
fattigdom!
Vi rekker våre hender frem som tomme skåler
Kom til oss Gud og gi oss liv
Fra kilder utenfor oss selv
Vi løfter våre hender opp i bønn for verden
La dem som lider finne vern
Mot kalde hjerters is og sne
La våre henders nakne tre få blomst og blader
La våre liv få bære frukt
Til legedom for andres sår
nene
Her om dagen snakket jeg med ei bestemor. Barna hennes var
ikke kristne. Hun hadde spurt barna om det var greit for dem
at hun fortalte barnebarna om Jesus. Det hadde hun fått lov til.
”Det bruker jeg for alt det er verdt”, sa hun.
Barn snakker rett fra levra. De er ivrige forkynnere om de får
oppdage at Gud er glad i dem og bor i dem. De kan fort bli de
som fører foreldrene sine inn på en ny vei. Barnas enkle trossteg
kan modellere en vei å gå for usikre voksenføtter.
Jesus bringer generasjonene sammen. Hver generasjon kan lære
de andre generasjonene noe. La små og store føtter subbe, vakle,
gå og løpe sammen i retning mot Jesus.
Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung
Din Nådes skaperverk skal skje i tomme hender
O Gud all godhets giver kom!
Ta bolig i vår fattigdom!
(Svein Ellingsen)
Her i Sør-Norge har hatt en fantastisk sommer! Sola og varmen
ligger som et godt energilager i oss utover høsten og vinteren. Men
vi hadde også en voldsom sommer med hensyn til situasjonen i
verden; krig, terror, flyktninger og epidemier kom stadig nærmere.
På tross av sommerens sollager har jeg sjelden følt mine hender så tomme og maktesløse som nå! Derfor kjenner jeg på et
stort behov for de ressurser som bare Gud har å gi! Vi som tror
skal fungere som «vern mot kalde hjerters is og sne», men våre
egne energirikilder tørker inn i møte med denne verdens enorme
behov! Vi trenger virkelig Gud og hans ressurser!
Å være en kristen er to enkle ting: Å ta imot Guds kjærlighet
og å gi denne kjærligheten videre til andre. Dette betyr at vi til
enhver tid må ha våre kanaler åpne både mot Gud og vår neste.
Det mennesket som har sine kanaler åpne mot Guds kilder, hun
er ikke redd når tørken kommer, men slutter ikke å bære frukt.
Dette sier profeten Jeremia i kapittel 17, vers 8. Denne frukten får
være «til legedom for andres sår».
Vi går mot jul. Julen er svaret på vårt rop: «Gud, kom: ta bolig
i vår fattigdom»! Det er nettopp det han har gjort! Han er kommet. Han deler vår nød og bærer den for oss og med oss.
Dette betyr også at den enkelte av som oss som kjenner på vår
egen fattigdom i møte med våre omgivelsers mange behov. Vi
får regne med at han kommer og fyller våre tomme hender også
denne julen.
Ingrid Eskilt
M i s j o ns bladet 4 -1 4
5
NYHET
Tora og Rebekka
synes konserten
var veldig bra
og gleder seg til
neste Stagediveleir.
Konserten i Søgne misjonskirke samlet
flere hundre ungdommer la den nye
plata ble lansert 7. november.
Opptaket fra Stagedive i sommer er nå blitt plate. Fredag
7. november ble den ferdige plata lansert i Søgne misjonskirke med to hundre jublende ungdommer.
Stagedive Live
Releasekonsert med
D
et er en forventningsfull atmosfære
i backstagerommet, med latter og
mye energi. Det nærmer seg releasekonsert i Søgne Misjonskirke, og praten
går løst om tonearter, sangrekkefølgen og
bønneemner.
Kim Ervik er produsent for den nye
EPen med navnet "Frikjent", og han forteller: – Motivasjonen vår for dette prosjektet er å bidra med ny norsk lovsang,
rettet mot ungdom. Vi ønsker også å bidra
til å gjøre Stagedive mer attraktivt, slik
at flere, også ikke-kristne, blir med på
Stagedive. Vi mener at opplegget på leiren
med aktiviteter og undervisning er så bra
at flere burde få det med seg. Kapasiteten
i Nesjarheim hallen er allerede sprengt.
Neste leir håper vi at vi kan ha powerstation-møtene våres i Stavernhallen, for å ha
>>
6
M i sjons bladet 4-14
plass til enda flere ledere og deltakere.
– Halleluja! skyter bassisten Christian
Bilstad inn, og resten av bandet ler.
Kim fortsetter: – Det å spille inn live på
leiren er med å inkludere deltakerne, og å
gi dem et eierforhold til EPen. Dette er ikke
bare vår EP, men hele Stagedive sin EP.
Det er første gang Kim har produksjonsansvar for et prosjekt på denne størrelsen og han forteller at et stort øyeblikk
for ham var da han stod i en lift i Nesjarheim, helt oppe i taket i hallen, for å feste
8 sal-mikrofoner. Da ble prosjektet plutselig virkelig for ham.
– Alle låtene våre har et stort fokus
på Jesus, og grunnen til at vi gjør dette,
er både for å prise Gud med lovsang og å
vinne ungdom for Jesus, forklarer vokalisten Sunniva Hamnes Johansen. Vi har
prøvd å skrive klar tekst som er formulert
på en ny måte, der vi bruker andre ord. Vi
vil ikke ha så mye fjas. Derfor har vi kalt
platen Frikjent.
Tittellåten er en eneste stor feiring
av hva Jesus har gjort. Vi er frikjent på
grunn av ham, og det er vår identitet.
Unge fra hele Sørlandet
I salen strømmer ungdommer, i alle aldersgrupper, inn i lokalet og det tar ikke
lang tid før rommet et fullt av omlag
200 personer. Ungdommene fra Søgne,
Farsund, Vennesla, Lista, Kristiansand
og andre steder på Sørlandet samles for
å bruke kvelden sammen. Først spiller
ungdomsgjengen fra Søgne, som er vanvittig talentfulle. Spenningen stiger, og
i det Stagedive-bandet spiller de første
tonene, stormer publikum frem til scenen.
Ungdommene reiser hendene i været, priser
Gud og synger med på sangene av full hals.
Det er akkurat som å være på Stagedive
igjen. Fengende lovsang med livlig musikk
og givende tekster. Ungdommen jubler og
hopper fremfor. Stemningen er til å ta og
føle på. En varm og behagelig atmosfære. Et
åndelig nærvær.
Gleder oss mer til Stagedive!
Ellen Merete (t.v.) talte om frikjent etter
konserten, og Sunniva synger på "Frikjent".
Etter en fantastisk konsert er Tora (14) og
Rebekka (15) veldig giret. Tora har vært på
Stagedive tre ganger og synes konserten var
veldig bra.
– Det vekket skikkelig gode minner fra
leiren, sier Rebekka som har vært på fire
Stagedive-leirer.
– Ja, skyter Tora inn, det føltes ut som vi
var der. Rebekka forteller at de har hørt alle
sangene fra før og at de er sykt bra.
– Jeg har til og meg hørt dem flere ganger på Spotify, forteller Rebekka stolt.
– Det var og veldig gøy å se videoen, som
vi begge er med i, forteller Tora. Og vi gleder oss enda mer til Stagedive nå.
– Ja, fortsetter Rebekka, dette var en
skikkelig bra oppvarming til leiren, og vi
kommer garantert på neste leir.
Jesus erklærer oss frikjent
Ellen Merete Drønen holdt tale etter konserten, hvor hun snakket om det å være
frikjent. Hun sier at når hun tenker på ordet
«frikjent», tenker hun rettsak. At Jesus har
kjøpt deg fri, fri fra lenkene. Hun forklarer
at hun ser for seg synden som slike lenker
som de har i Donald, med en kule rundt
foten. Men Jesus tar av lenkene og erklærer
oss frikjent.
– For en fantastisk konsert, utrykker
Ellen Merete. Låtene er levende og oppdaterte, med ærlige tekster. Bandet er flinke til
å feste fokuset på han som har frikjent oss.
Dette har en stor betydning for Stagedive,
og gir deltakerne en følelse av tilhørighet.
Jeg er stolt av å kjenne dem, og er imponert
av den høye kvaliteten. I tillegg har de en
imponerende evnen til å kommunisere med
ungdommer, som er utrolig viktig. EPen gir
Stagedivedeltakerne en eierskapsfølelse.
Tekst og foto: Reidun Hagir Bilstad
Grunnen til at vi gjør dette, er både for å prise Gud med lovsang
og å vinne ungdom for Jesus. Sunniva Hamnes Johansen
FAKTA
# Lovsangerne i Stagedive LIVE er en samling musikere som er tilknyttet ungdomsleiren Stagedive og Across og som spiller
under Misjonsforbundets sommerfestival
Liv & Vekst.
# EPen «Frikjent» inneholder fire
egenskrevne og egenproduserte sanger og
ble spilt inn sommer 2014 på Stagedive i
Stavern.
# Studio: Forarbeid og etterarbeid har foregått i Salem Kristiansand sitt studio, med
navn Industrigata radio. Miljøet i Salem har
opprettet et plateselskap, der EPen er et pionerprojekt for selskapet.
# Mixet av Jeremy Edwardson fra Redding
(US), som blant annet har jobbet med artister som Kari Jobe, Hillsong United, Kim Walker Smith, Jesus Culture med mer. Mastring
av Jonathan Berlin.
Bandet bak «frikjent», bakerste rekke fra venstre: David Jones (vokal), Sunniva Hamnes Johansen
(vokal), Jannicke Ekholt Ellefsen (vokal), og foran fra venstre: Kjell Tore Myre (el-gitar), Lasse Eid
Berntsen (trommer og perkusive effekter), Christian Bilstad (bass) og Kim Ervik (synth).
M i s j o ns bladet 4 -1 4
7
www.misjonsforbundet.no
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Foto: Internasjonal avdeling, Misjonsforbundet
Ignorert
av myndighetene
20 000 naboer i Colombia blir usynliggjort og
ignorert av lokale myndigheter. Misjonskirken Shalom
i Medellín tar grep og reiser seg opp for de svakeste.
Dette forteller misjonskonsulent
Øyvind Slåtta (bildet), som nylig har vært
i Colombia og besøkt bydelen Granizal,
der Misjonsforbundet har prosjektet Hjelp
til internflyktninger.
I bydelen Granizal bor det 20 000
mennesker. Det regnes å være Colombias
nest største bosetningsområde for internflyktninger. Området ligger i kommunen
Bello, men politikere og byråkrater i kommunen ignorerer dem fullstendig.
– Der asfalten slutter begynner Bello
kommune, forklarer Natalia mens vi
humper oppover i en stappfull buss. For
I oktober
besøkte Øyvind
Slåtta arbeidet i
Medellin.
8
M i sjons bladet 4-14
bare noen minutter siden var vi i millionbyen Medellin, vi kjørte metro og
gondolbane, men nå er det skranglebuss
og apostlenes hester som gjelder.
Tross mangelen på infrastruktur når
vi kommer til Bello kommune så mangler
det ikke på folk. Tusenvis av mennesker
har flyktet fra den voldelige konflikten
på landsbygda og har bosatt seg i enkle
skur og boliger her i Granizal. Sentralt i
bydelen ligger bydelshuset som Misjonskirken Shalom har fått bygget, med hjelp
fra Misjonsforbundets prosjekt Hjelp til
internflyktninger.
– Denne bosetningen og disse menneskene er totalt ignorert av kommunen.
Området finnes ikke på kartene deres. Befolkningen regnes ikke med i manntallet.
De er usynliggjort, og får da heller ikke
tilgang på kommunale tjenester, sukker
Natalia.
Det er mangelen på skolegang og helsetilbud de er mest bekymret for.
– Skolegang haster mest for de unge,
og helsetilbudet er et prekært behov for de
eldre, forteller Efrain som er sosionom og
har besøkt over hundre familier i området.
Bello kommune viser gode tall i sammenligninger av tjenestetilbud og livskvalitet på landsbasis. Å anerkjenne denne
bosetningen og disse menneskene som
innbyggere i byen vil kunne ødelegge
deres gjennomsnitt, forklarer Maria Cristina (bildet) som leder Shalom sitt prosjekt for internflyktninger i bydelen.
– Hvis de anerkjenner befolkningen
som sine innbyggere vil de også måtte ta
tak i en hel del sosiale problemer, og da
kan det være enklere å ignorere dem, avslutter hun.
Prosjektet Maria Cristina leder har et
foreløpig femårsperspektiv, og en viktig
del av deres arbeid er å være tilstede i
forum der beslutninger tas og delta på
møter hvor kommunen er tilstede. Gjennom dette håper de at kommunen kan få
øynene opp for disse menneskene, og at
de tar ansvar for de svakeste.
Tekst: Øyvind Slåtta
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
UNG-produkter
i nettbutikk
Nå kan du bestille produkter fra UNG via Hermon forlags nettbutikk. – Vi tror at det vil gjøre det lettere å
bestille våre produkter, og at dette kan føre til økt
salg, sier administrasjonsleder i UNG, Wenche Myren.
I en samtale med Frikirkelig barne- og ungdomsunion (FBU),
gjorde pinsevenner, baptister og Misjonsforbundet UNG en
avtale om samarbeid med salg av sine produkter via Hermons
nettbutikk.
– Det er for å gjøre produktene synlig for alle. Det er fint for
våre UNG-grupper at de kan bestille produkter fra baptistene og
pinsevennene også. Vi ønsker ikke å konkurrere, men å samarbeide, sier Wenche Myren.
Nettbutikken har kortløsning, noe UNGs løsning på Misjonsforbundets hjemmesider ikke har hatt. Kortløsningen gjør det
enklere for kundene, og det sparer UNG for administrasjonskostnader. Det er ikke lenger mulig å bestille produkter på UNGs
nettsider, all bestilling gjøres på Hermon forlags nettbutikk.
– Vi håper at UNG-gruppene kan finne ressurser hos de andre
organisasjonene også, det er noe av grunnen til at vi gjør dette,
sier Svein Aksel Nakkestad.
De som handler via Misjonsforbundet UNGs nettside, får ti
prosent rabatt på Hermons produkter, som ikke er UNGprodukter.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
Daglig leder i UNG, Svein
Aksel Nakkestad, og
administrasjonsleder i
UNG, Wenche Myren,
viser fram noen av UNGproduktene som nå er i
salg hos Hermon forlags
nettbutikk.
Marte og Christer Rahm er takknemlige for alt de
fikk oppleve og lære som utsendte i Colombia.
Takk for støtten
Marte og Christer Rahm har nylig avsluttet sin
tjeneste i Colombia som utsendte for Misjonsforbundet. De er nå kommet tilbake til Gjerpen.
Det siste nyhetsbrevet fra dem uttrykker takknemlighet overfor alle støttespillerne.
– Det er flere ting som gjør at vi valgte å vende hjem til
moderlandet. Det som nok veier tyngst er Christer sin
helse. Vi har bestemt oss for at i stedet for å være lei oss,
så ønsker vi å takke Gud for den tiden han har gitt oss i
Colombia. Nå tenker vi framover med forventninger på
hva Gud har for oss videre, skriver Marthe og Christer i
nyhetsbrevet som de har sendt ut.
De beskriver tiden i Colombia som fantastisk fin og
føler seg privilegerte som har fått muligheten til å arbeide
med krevende og utfordrende oppgaver.
Lært mye i Colombia
– Vi har lært mye av arbeidet med organisasjonsutvikling, relasjonsbygging, menighetsplanting og mentoring.
Dessuten er det colombianske misjonsforbundet i en
spennende periode, forteller de og benytter anledningen
til å takke for all støtte, forbønn og omtanke under hele
perioden de har vært ute.
Marte og Christer reiste ut til Colombia i august 2012
som Misjonsforbundets utsendte, men de hadde tidligere
også vært ute på kortere opphold blant annet med team.
Fortsatt utsendte i landet
Nå er det Stina Perea Valle som er Misjonsforbundets
stedlige representant i Colombia. I tillegg er Monika
Espeland og Elida Mersland ettåringer i landet.
Misjonsforbundet arbeider med å sende ut nye
misjonærer til Colombia.
TEKST: TROND FILBERG
M i s j o ns bladet 4 -1 4
9
www.misjonsforbundet.no
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Sosial speiderhelg på Hovden
Tradisjonen tro har speiderne vært på Kombikurs på Hovden også denne høsten. Til
sammen var 150 speidere med på ulike kurs
en helg i september.
Speiderkonsulent Anita Dencker Isaksen forteller at det var
mange speidere og ledere som deltok og bidro til å gjøre helga til
en god opplevelse for alle sammen.
- Det er alltid like kjekt når vi i MSK møtes, det er mange venner og kjente fra ulike steder i landet som samles. I tillegg til å
møte gamle venner er det veldig mange som får nye venner på
kursene som de allerede gleder seg til å treffe igjen til neste år,
forteller hun.
På kombikurset møttes alle sammen på fredagen. På kvelden ble
speiderne delt inn i sju forskjellige kurs. De ulike kursene var Assistent1, Peff 1, 2 og 3, Sosialen, Roveren og Borettslaget.
Speiderne på flere av kursene bodde ute på fjellet eller i skogen, og de andre bodde i forskjellige store og små hytter på Hovden. Søndagsmorgen møttes alle igjen til en felles avslutning.
Etter endt kurs får man utdelt kursbevis, peffkursene får et
speidermerke og patruljeførerkursene 2 og 3 får utdelt en patruljeandaktsbok som de kan bruke i sin patrulje hjemme. Nytt av
året var et førstehjelps-lederkurs.
Speiderne kom fra hele Sør-Norge, og de var til sammen 150
deltakere og ledere på Kombikurset.
Ta med en venn!
Speiderkonsulent Anita har fått mange gode tilbakemeldinger
fra årets Kombikurs. Hun forteller at nesten alle speiderne som
var på kurs ønsker å være med igjen til neste år på neste kurs i
rekken. Speiderne har også blitt utfordret til å ta med seg en venn
som ikke var med i år.
- Vi synes at dette er et så bra arrangement og ønsker at
mange andre skal få mulighet til å være med. Og da er det opp
til speiderne å ta med seg nye speidere til neste gang. Vi har laget
et eget merke i MSK som heter «Ta med en venn». Dette får man
dersom en venn begynner å gå i speidergruppen og melder seg
inn som medlem. Vi er veldig spente på hvor mange som har et
slikt merke til neste år! Vi har god plass til flere deltakere, spesielt
på lederkursene, så vi håper vi klarer å fylle de kursene til neste
år, sier Anita Dencker Isaksen.
Om lag 150 deltakere og ledere deltok på Kombikurset
i Misjonsforbundet Speiderkorps.
10
M i sjons bladet 4-14
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Anita Dencker Isaksen
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
- I Misjonsforbundets arkiv på Ansgarskolen har
jeg funnet atskillig informasjon om Annie Skau
Berntsen som ikke er kjent fra før. For en forsker
er det en gave, sier Ingunn Folkestad Breistein.
Skattkammer på Ansgarskolen
Folkestad Breistein er instituttleder
på Universitet i Agder og en av flere som
forsker med basis i stoff lagret i arkivet
som ble tatt i bruk for fire år siden.
– Jeg er veldig glad for at arkivet er
kommet til Ansgarskolen og til Kristiansand, og for at noen har samlet og gjort
mye materiale om for eksempel søster
Annie tilgjengelig.
Etter misjonær Annie Skau Berntsens
død i 1992 overtok Misjonsforbundet hele
hennes personlige arkiv – inkludert brev,
bilder og atskillige private gjenstander.
Materialet var omfattende og ble sortert
i flere omganger inntil det fant sin plass i
arkivet.
Ingunn Folkestad Breisteins mål er å
skrive vitenskapelige artikler samt en ny
biografi om Annie.
– Gjennom litteraturen om og av
henne så langt har hun selv formet sitt
ettermæle, etter som hun selv skrev bøkene eller ble intervjuet og formet manus
på den måten. Mitt ønske er å skrive en
bok hvor jeg ser Annie Skau Berntsen litt
utenfra, sier Folkestad Breistein.
– Hva er nytt, kan du gi et eksempel?
– Bøkene som er kommet ut så langt
handler vesentlig om hennes misjonær-liv
i Kina og Hong Kong. Jeg vil skrive mer
om hennes familie- og privatliv. I brev jeg
har fått tilgang til får vi blant annet innsikt i hvordan hun opplevde å gifte seg i
moden alder.
Misjonsforbundets arkiv i Kristiansand
er i startfasen. Innholdet er grovsortert og
ingenting er så langt dataregistrert, i motsetning til de deler av privatarkivet som
befinner seg på Riksarkivet i Oslo. Riksarkivets privatarkivavdeling er forbeholdt
nasjonale og internasjonale dokumenter,
men tar ikke imot lokalt eller regionalt
materiale, ei heller gjenstander eller audiovisuelle medier. Derfor var det høyst
betimelig at forbundet fikk sitt eget arkiv.
– Vi er glad for å stå til tjeneste, men
skulle ønske vi hadde lønnsmidler slik at
vi kunne dataregistrere mer av alt som
står utpakket og nedpakket, sier Jarle
Abelson, styreleder i Misjonsforbundets
Historiske Selskap og arkiv.
Tekst og foto: Ingunn Rui
M i s j o ns bladet 4 -1 4
11
Kriminelt gode
Reklamebyrå med
egne trykkemaskiner
5443 Bømlo
• Betongsaging
• Kjerneboring
••
Betongsaging
•Betongsaging
Meisling
Betongsaging
••Kjerneboring
•Riving
Kjerneboring
Kjerneboring
•
• • Meisling
www.dybdahlbetong.no
Meisling
• Meisling
••Riving
• Riving
• Riving
www.dybdahlbetong.no
www.dybdahlbetong.no
www.dybdahlbetong.no
12
M i sjons bladet
Disippelkorset
– et felleskristent symbol
Kreative løsninger, Commissioning, Service,
Programmering Robot / PLS
aurolister@auro.no
Tel: 47 38 11 22
Disippelkorset
er til salgs både
som sølv og gullsmykker og pins.
Ring 23 32 57 50
eller bestill på
www.disippelkors.no
PANTONE 281C
Les mer om
Disippelkorset på
våre hjemmesider!
GULL
www.disippelkors.no
For ettertiden
Klikk inn for en
hyggelig handel!
www.nyttig.no
Har du eller menigheten protokoller, foto, film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi?
La Misjonsforbundets Historiske
Selskap og Arkiv ta vare på det!
Ta kontakt med arkivleder Ingunn Rui
på 970 12 405 eller skriv til
hsa@misjonsforbundet.no
for ytterligere informasjon.
Historisk selskap og arkiv
M i s j ons bladet
13
HOVEDSAKEn
Hva gir vi
til neste gene
14
M i sjons bladet 4-14
Hvorfor snakker ikke godt voksne om
trosspørsmål med de unge? Malene
Råmunddal, Emeline Gulbrandsen,
Annette Aas Pedersen og Håkon Vikse
deltok på sommerfestivalen i Stavern
(Foto: Elisabeth Kolbjørnsen).
Generasjonene utfordres til å være
sammen, men i stedet splittes vi
opp både i samfunn og menighet.
Torbjørg Oline Nyli og Tomas Sjödin
utfordrer den voksne generasjonen, mens Roy Elling Foss satser
frisk for å bety noe for unge mennesker i tjueårsalderen. En ny bok
fra Egil Svartdahl handler nettopp
om å gi videre det gode som han
selv har fått.
erasjon?
M i s j o ns bladet 4 -1 4
15
HOVEDSAKEn
Torbjørg Oline Nyli skriver bok
med temaet «åndelige foreldre»
som er planlagt å bli klar for salg
til sommeren 2015.
Torbjørg Oline Nyli
Lengselen
etter åndelige foreldre
Alle synes det er viktig, men få tar initiativ blant
de voksne. Hvorfor er det slik?
– Vi må droppe musikkdebatten og nakkefellesskapet, og i stedet bør vi fokusere på livet i samtaler rundt bordene, sier Torbjørg Oline Nyli som
har skrevet masteroppgave om temaet.
16
M i sjons bladet 4-14
–U
nge voksne i tjueårene uttrykker at de gjerne skulle
hatt noen med «grå hår»
som de kunne stille spørsmål om liv og
tro, forteller Torbjørg Oline Nyli.
Temaet om åndelige foreldre i masteroppgaven som hun nylig leverte ved
Ansgar Teologiske Høyskole, har opptatt
Torbjørg lenge, og hun er stadig på farten for å snakke om dette i kirker og på
kristne arrangementer.
Hun tilhører i dag Arendal misjonskirke, men har bred kirkelig bakgrunn fra
Misjonssambandet, Frikirken og Salem i
Kristiansand, Ungdom i Oppdrag og som
«Unge voksne ønsker kontakt med eldre som
de kan stille masse spørsmål for å forstå mer
i Bibelen og be sammen med.
lærer ved Filadelfia Bibelskole Oslo.
Hun jobbet ett års tid som fungerende
daglig leder i Misjonsforbundet UNG, og
mange kjenner henne som taler eller møteleder på sommerfestivalen i Stavern.
Ble kalt mor
– Da jeg var 26 år og singel var jeg med
i ledelse for et ungdomsarbeid. Der ble
jeg plutselig kalt for «mor». Det spisset
mine ører for hva de unge snakket om, og
jeg ville finne ut mer om hvorfor jeg som
forholdsvis ung voksen plutselig fikk en
morsrolle, sier Torbjørg. I dag er hun gift
med Stein Erik, og i desember flytter de til
nytt hjem i Fevik.
Det som fikk fart på hennes engasjement
var da hennes far viste henne ei bok som
hun jeg leste på ei natt. Hun refererer til den
svenske forfatteren Carl-Henric Jaktlund
har skrevet ei bok som heter «Jesus gikk
videre – og menigheten står igjen».
– Han gav meg språk til noe jeg kjente
igjen fra samtalene med ungdommene, og
i tre år nå har jeg snakket mye om temaet
«åndelige foreldre» fordi det engasjerer
meg sterkt og det skaper respons, forteller hun. Etter intervjuet skal hun videre
til Menighetsfakultetet for å holde nok et
innlegg. Sist sommer holdt hun seminar
på sommerfestivalen i Stavern.
Et ordløst savn
I sin masteroppgave har Torbjørg intervjuet unge voksne som åpent forteller om
å føle seg fremmedgjort i en ny livssituasjon, om utfordringene med å skaffe seg
kontroll på eget liv og finne nye relasjoner
de kan stole på. Mange har flyttet fra sine
nærmeste til en storby for å studere og
opplever ofte ensomhet.
– Det er som om jeg har møtt et ordløst
savn hos de unge som er i alderen fra tjue
år og noen år framover før de etablerer
seg. Har vi oversett dem, undrer hun og
beretter om de unges savn av livsvisdom
i en jungel av råd som de unge møter i
media og fra venner.
Hva trenger de unge?
Dagens unge kalles «generasjon lydig»!
De jobber hardt på skolen, ruser seg mye
mindre enn foregående generasjoner, de
tar ansvar og er helsebevisste. Men selvtilliten hos de unge sitter ofte bare utenpå.
– Når jeg spurte de unge om hva de
savnet, var det verken en businessmentor
eller veileder. De ville ha «foreldre» som
de kunne strikke, bake og snekre sammen
med. Samtidig var det viktigste at de
kunne snakke med dem om livs- og trosspørsmål.
Torbjørg skildrer det hun kaller nydelige
beskrivelser av hva de unge lengter etter.
– De snakker om å sitte sammen i en
sofa, om å få sendt en oppmuntringsmelding på mobilen eller å bli bedt for.
I tillegg vil de ha noen som holder dem
ansvarlige i deres eget åndelige liv og i
saker som de synes er krevende. Samværet
skal helst handle om å kunne stille masse
spørsmål for å forstå mer i Bibelen, snakke
om Jesus, lese og be sammen.
Torbjørg har inntrykk av at de unge er
villige til å la seg korrigere og har lyst på
sanne tilbakemeldinger. Venner klapper
dem ofte videre i deres «feil» og gir hyggelige komplementer som ikke alltid hjelper
dem.
– De trenger autentiske kristne som
viser hvordan et åndelig liv fungerer i
hverdagen. Tilgjengelighet er viktigere
enn at de voksne skal være så ungdommelige, utfordrer Torbjørg.
Åndelige foreldre
– Alle synes det er riktig og viktig med
åndelige foreldre, men jeg har ingen liste på
hvem de unge kan kontakte, påpeker hun.
De unge tjueåringene hun intervjuet
omtaler sin foreldregenerasjon som konstant travle og litt egoistiske. De pusser
opp hus og hytte, går skirenn og trener,
eller de reiser for seg selv til varmere strøk
for å slappe av. Dette gjør at mange unge
ikke vet helt hvordan de kan få kontakt
med generasjon «travel».
Tre av de
unge Torbjørg
intervjuet hadde
åndelige foreldre
som de selv hadde
tatt initiativ til å få.
De fikk dem ikke i menigheten, og det var ingen
voksne som hadde henvendt
seg til dem.
Når tjueåringene og en eldre voksen
er sammen kan det skje på ulike måter.
Noen har en åpen dør der de unge kan
komme når de vil, mens andre har mer
struktur med avtalte møtepunkter. Poenget er at selve samværet må ha en hensikt
og et fokusert mål.
– De unge som ikke hadde åndelige
foreldre, uttrykte i stedet sårhet. De klarer
seg, men bærer på lengsler etter voksenkontakt.
Rundt et bord
I boka hun nå er i gang med har hun gjort
flere intervjuer, blant annet av voksne.
Hun opplever at den voksne foreldregenerasjonen er engasjert i spørsmålene, men
de er usikre om de kan gi noe videre til
de yngre. De føler seg ofte truet av at de
unge kan så mye gjennom god utdanning
og alt de behersker av tekniske duppedittene. Det virker nesten som om foreldre
og besteforeldregenerasjonen abdiserer på
grunn av usikkerhet.
– Jeg tror vi må droppe musikkdebatten og det ensidige «nakkefellesskapet».
Nå er det tid for å fokusere på livs- og
trosspørsmålene ved å sitte rundt et bord,
sier hun bestemt og mener det er foreldregenerasjonen som må ta initiativet.
Det er mange forskjeller mellom generasjonene, men bokskribenten mener vi
overvurdere forskjellene.
– Jeg vet at det er behov for samlinger
tilpasset de enkelte aldersgrupper, slik
vi har i Levende tro, men vi trenger også
å blande oss inn i hverandres opplegg!
Hvorfor skal bare småbarnsforeldrene ha
M i s j o ns bladet 4 -1 4
>>
17
HOVEDSAKEn
>>
ansvar for barnearbeidet, spør hun og
synes menighetene ofte driver et sjansespill på hvem som gir hva til de unge.
Hun gir følgende praktiske råd til
voksengenerasjonen og eldre; tilby å være
forbeder, ta en prat, by på kaffe eller te og
tenk at du bygger en relasjon. Det viktigste er at du ikke begynner å preke for
dem. Som åndelige foreldre skal man lytte
mer enn man snakker selv, påpeker hun
og synes hjemmet er et godt sted å invitere til.
Hva kan menigheten gjøre?
For å legge bedre til rette for fellesskap
mellom generasjonen foreslår Torbjørg
to tiltak.
– For det første kan vi skape større
bevissthet om dette i forkynnelsen.
Særlig fordi vi trenger en hjertesnuing
hos både unge og eldre. For det andre
kan vi legge mer vekt på møtepunkter
der vi deler liv som er noe annet enn en
gudstjeneste, men ikke la dette bli nok et
opplegg.
– Når en 16 åring og en på 70 samtidig deler hvordan de ble frelst, blir begge
rørt og alle som hører på! Dette samler
generasjonene, smiler Torbjørg.
– Kanskje et engasjement mellom generasjonene også kan hindre frafall blant
femtiåringene. Med ansvar for yngre får
man plutselig et mål med å styrke eget
bønneliv, tenker hun og opplever at for
mange i foreldregenerasjonen «pensjonerer» seg for fort.
– Det er et bibelsk prinsipp å ta ansvar for neste generasjon. Et eksempel
er Moses som personlig tok seg av Josva
med raushet og velsignet den unge mannen foran hele folket. Josva gjorde ikke
det samme, og det triste er at hele den
neste generasjon ble tapt for Gud, legger
bibelskolelæreren ut og minner om at
dette dessuten en sentral tankegang i
Levende tro i Misjonsforbundet.
Torbjørg Oline Nyli er trolig ferdig å
skrive boka si i februar og håper den skal
bli klar for salg til sommeren 2015.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
18
M i sjons bladet 4-14
Tomas Sjödin
Det er nå
du er best!
- Når vi har kommet i alderen fra 50 år og opp til 75 år er vi
mest kreative ifølge forskning. Det er dessuten aldersfasen
i livet der vi er friere, tryggere og har mye livserfaring. Men
hvorfor trekker vi oss da vekk fra tjenestene i menigheten,
undret Tomas Sjödin som talte om dette under sommerfestivalen Liv & Vekst sist sommer.
– Vi er friskere mye lengre nå i Skandinavia enn før. Alderdommen er forskjøvet.
Stadig flere blir hundre år, og samtidig
kan mange starte tidlig pensjon. Dette
har gitt oss en ny type mennesker som
vil ha en lengre periode med tid der man
er både erfaren og har relativ god form,
beskrev Tomas og hentet fram Moses som
eksempel på mannen som i høy alder ble
et sterkt redskap for Gud.
– Moses hadde stor kunnskap som ung
mann, men feiltrinnet da han drepte en
egypter stoppet hans framtid. Mose dype
kjærlighet til sitt eget folk kunne ikke forsvare hans handling. Dette store nederlaget ble likevel ikke hinderet for å bli brukt
av Gud.
– Han gikk nok mange runder i flere år
med seg selv i Midijans ørken, men etter
en diskusjon med Gud ved den brennende
busken, var Moses i gang med et nytt oppdrag for Gud, talte Tomas som er pastor i
pinsemenigheten Smyrnakyrkan i Gøteborg og en av Sveriges mest leste kristne
forfattere.
Det er ikke slutt
– Noen ganger gjør vi noe som er veldig
galt, og vi kan se på oss selv som mislykkede. Det er likevel ikke slutten på at Gud
kan bruke oss, men vi trenger å tilstå og
bekjenne, oppmuntret han.
– Det er lett å begrave kall og visjoner
etter noen år, og så sitter vi fast i at livet
bare ble slik vi har det nå. Men i Guds
rike er det ikke slik. I stedet må vi tenke at
det ikke er over og at den beste tiden er nå
og framover, proklamerte Tomas.
– Mitt budskap er at du må ta livet ditt
på alvor, og vær forberedt på at Gud kan
kalle på deg igjen i høy alder. Når det skjer
skal du ikke tvile. For i Guds rike handler
det om at vi i våre hverdagsliv samtidig er
beredt til å lyde Gud når kallet kommer,
understreket Tomas.
Tid for hvile
– Vi må alle bli bedre til å ha regelbunden
hvile i våre liv, påpeker Tomas overfor
Misjonsbladet og henviser til sin siste bok
«Mens du hviler». Boka viser en annerle-
På Liv & Vekst i Stavern utfordret
pastor Tomas Sjödin alle over femti
til å ha tro på nye kall.
Flere fikk en hilsen i den ferske boka «Mens du
hviler» av forfatteren selv under sommerfestivalen
i Stavern.
des vei i hvordan vi som kristne kan følge
Guds tanker om et godt hverdagsliv. Den
handler om å ta ansvar for å hvile med
god samvittighet.
Boka har hurtig blitt spredd langt
utenfor kristne leserkretsen, og den kom i
år på norsk.
– Det er Guds nåde at boka leses av så
mange, men det virker som om at det jeg
skriver om har truffet noe vesentlig for
dagens mennesker, sier han ydmykt.
Tomas har selv opplevd personlige prøvelser i familien som har gitt ham livserfaringer om hvordan livet kan dreie i andre
retninger enn man selv hadde planlagt.
Han er blant annet kjent for sine bøker
«Et brustent halleluja» og «Reservekraft».
De tar nettopp opp hvordan Gud er med i
livets motganger.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
M i s j o ns bladet 4 -1 4
19
HOVEDSAKEn
Touchpoint
Berøringspunktet
tiltrekker
Tilbudene utvides og det satses mer på unge
voksne i aldersgruppen 18 til 25 år. Roy Elling
Foss starter fra årsskiftet i en ny stilling for å
følge opp akkurat denne satsingen som kalles Touchpoint.
– Vi må satse og finne de unge, utfordrer Roy Elling Foss. For
ham har dette blitt mer enn fine ord og drømmer. Sist høst samlet
han ei gruppe i denne alderen og bygde et helt annet konsept enn
de vanlige ungdomsmøtene. Touchpoint som samlingene kalles,
skjer en kveld i uka. Ved siden av storsamlingen, har Touchpoint
også dannet smågrupper samt ei ledergruppe som jobber med utviklingen av aktivitetene. Dessuten etablerer de noen forpliktende
bofellesskap der de unge må ta felles ansvar i et misjonalt fokus.
– Touchpoint er bygget for å fange opp de unge i alderen 18
til 25 år som er langt borte fra Gud og menigheten. Her får de
venner, og nå ser vi at dette tilbudet virkelig har truffet, sier han
oppstemt.
Ved oppstarten i Kristiansand sist høst var omkring 25 unge.
De annonserte ikke, men de tar selv med seg sine venner og bekjente.
Nå i høst har arbeidet vokst og bredt seg ut. Lignende opplegg
ble startet i Lyngdal og Bryne, og i januar tenker de å se på mulighetene i Oslo.
– Vi vokste fort til over femti og åtti unge, men nå er det i
snitt godt over 150 unge i Kristiansand. I Lyngdal ligger snittet
på 70 unge, mens i Bryne er det over femti unge. Ryktene går, og
vi blir stadig flere, forklarer han.
Målet med arbeidet er at de unge litt senere i livet mye raskere kommer inn i menighetslivet igjen, forklarer han og tenker
på dette som et slags mottaksapparat til unge voksne som kommer til nye byer for å studere eller bosette seg.
– Dette har jeg tro på, forkynner Roy Elling Foss som fra januar er ansatt i 60 prosent stilling i Misjonsforbundet UNG for
å lede arbeidet med Touchpoint. Han vil også ha en deltidsstilling ved Ansgarskolen.
Gi det videre
Boka «Gi det videre – en menighet
for alle generasjoner» av Egil
Svartdahl, er nylig utgitt på Hermon Forlag. Hva er det TV-pastoren forsøker å si oss?
Gjennom tolv kapitler deler Egil Svartdahl både
personlige historier og innsikt som pastor i flere
menigheter gjennom mange år. Boka er dessuten et konsentrat av visdom og poenger han
gjennom lang tid har forkynt som taler i stevner,
20
M i sjons bladet 4-14
konferanser og seminarer i kristne sammenhenger, men også i næringslivet.
I boka møter vi en ærlig mann som tør å sette
ord på brytninger og problemer. Han tar oppgjør
med seg selv som forkynner opp mot å fostre
nye medarbeidere. Han henter kloke ord fra
eldre og yngre kollegaer, tar opp lederskapssituasjoner og utfordringene i ett fellesskap.
Bokas pasjon om oppdraget med å gi Jesus
videre til nye generasjoner, rører leseren. Grunntonen handler om hans sterke tro på flergenerasjonsmenigheten. De mange livsglimtene
kombinert med virkelighetsnære refleksjoner,
gjør budskapet i boka til en brennende kjærlighetsfakkel. Debatten er over, kallet overtar.
Anmeldt av Trond Filberg
Vi møter
I september begynte hun å jobbe som økonomikonsulent i UNG. 44-åringen fra Gol er gift, har tre
barn og bor i Hønefoss.
Elisabeth Løken Stadheim
Glad i naturen
– Hva i oppveksten har preget deg mest som
menneske?
– Jeg har vært heldig å vokse opp med
gode søsken og ikke minst trygge og gode
foreldre. Min pappa var i mange år formann av Indremisjonen/Normisjon på
Gol og leder i menigheten på Gol bedehus. Så bedehuset på Gol kan vel sies å
være mitt andre hjem under oppveksten.
Det er alltid godt å kunne dra hjem til
barndomshjemmet, og bedehuset på Gol
gir meg gode minner. Turer på fjellet hver
søndag har også formet meg som menneske og er noe som er veldig viktig for
meg fortsatt.
– Driver du med noen idrett, og kunne du
blitt skikkelig god?
– Jeg er en typisk mosjonist som må
ut å jogge for at humøret skal holde. Både
jogging og langrenn har vært en stor del
av meg siden jeg var liten. Jeg drev aktivt
med langrenn fram til jeg var ca. 15 år,
og pappa mente at jeg kunne blitt ganske god om jeg hadde satset videre. Nå
trener jeg bare for å holde meg i form. Jeg
melder meg på forskjellige løp for å holde
oppe motivasjonen og for å ha ulike mål å
strekke meg mot.
– Har du noen hobbyer?
– Jeg er glad i å jogge ute i naturen og
gå turer i fjellet, både med og uten ski på
bena. Dette er en viktig del av meg og
gir meg mye energi. Ellers er jeg glad i å
male bilder og lese interiørblader! Og ikke
minst dra på turer med familien.
– Hvilken bok utenom Bibelen har gjort
størst inntrykk på deg?
– Boken til Lynn Vincent om himmelen er på ordentlig gjorde stort inntrykk
på meg. Jeg leste denne etter at min umistelige og gode pappa døde. Boken ga meg
fred og glede og en enda større visshet om
at jeg skal møte pappa igjen i himmelen!
Det gleder jeg meg til!
– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv
og arbeid?
– Mamma og pappa har vært de som
har gitt meg mye inspirasjon og råd om
det meste. Nå er det mamma jeg ringer
til om jeg trenger gode råd. Jeg har også
kloke søsken som jeg ofte kan diskutere
og rådføre meg med. Ellers har jeg gode
venninner, og har nylig vært på venninnetur. Der delte vi mange ord og tanker om
livet, og de gir meg virkelig mye inspirasjon og glede. Barna mine har blitt såpass
voksne nå at jeg også lærer mye av dem.
For eksempel å jobbe målrettet mot et mål
man ønsker å nå og ikke gi opp. Naturen
er et sted jeg går til om jeg trenger avkobling og krefter, blir alltid så glad når jeg
kommer meg ut.
– Hvilken nålevende person ser du
mest opp til?
– Det må bli min kjære mormor på
103 år. Hun er fortsatt i så godt humør
og opptatt av at alle skal ha det bra. Hun
snakker om alt det fine rundt seg, som at
solen skinner, hvitveisen om våren, snøen
som daler. Hun er glad i å tenne lys, spise
god mat og takker alltid høyt i sengen
til Gud for alt og alle rundt seg før hun
sovner. Hun er så glad i de små gleder i
hverdagen, og er så takknemlig! Å kunne
se gleden i de små ting, og i tillegg være
i godt humør med stor tiltro til at vi blir
passet på og beskyttet av Gud gjør at hun
er et stort forbilde for meg.
– Hva tror du preger livet ditt om ti år?
– Jeg trives her jeg er nå og har kommet i en alder der jeg ikke føler for å haste
videre i livet. Jeg ønsker selvfølgelig å utvikle meg og lære nye ting, men jeg ser for
meg mer stabilitet enn forandring. Muligheten for at jeg kan ha fått barnebarn er
jo tilstede om ti år, og det vil helt sikkert
prege mye av livet mitt da.
– Hvorfor valgte du å begynne i jobben som
økonomikonsulent i UNG?
– Jeg har jobbet i mange år som grafisk designer, men følte dette gav meg lite
mening etter hvert. Det var et kreativt
og spennende yrke, men jeg følte det var
lite mening i å produsere reklame for
ting som for meg ofte var meningsløse.
Jeg startet da med en bachelorgrad innen
økonomi og administrasjon på Høgskolen
i Buskerud. På slutten av studiet tenkte jeg
at økonomi gir meg heller ingen mening.
Hva skal jeg bruke dette til som føles
betydningsfylt? Da jeg så utlysningen på
denne jobben i Misjonsforbundet, følte jeg
alle brikker falt på plass! At jeg i tillegg
fikk jobben er bare en stor velsignelse for
meg. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg
får lov til å jobbe i denne stillingen. Her
kan jeg arbeide for å utruste Guds mannskap og økonomi.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
M
Miissjjoons
n sbladet
bladet 4 -1 4
21
Humorist og profet
Edin Løvås – en ordets og livets mann
– er gått bort. Natt til 1. november
sovnet han inn på Halden sykehjem,
nesten 94 år gammel.
22
M i sjons bladet 4-14
E
din gjorde dypt inntrykk med sine mange, velskrevne,
poengterte tekster, og med forkynnelse som var ren,
klar, inspirerende og livgivende. Alltid velkledd, alltid
med friske, nye tanker – og alltid med sitt livsbudskap langt
fremme: Disippelskap. «Vår tid trenger Kristus-disipler»
gjaldt for alle tider, og lå som en dirrende undertone hos
– En gudstjeneste er en rast
underveis til himmelen.
Edin Løvås
Edin. Ettersom han ble eldre ble undertonen mer markant.
Men den Edin kirke-Norge kjenner var
en gang en ukjent, ung evangelist og vekkelsespredikant. Han var snekkersønn fra
Egersund, men ble Oslo-gutt da han som tiåring flyttet med familien til hovedstaden.
I den grad han har et omvendelsesøyeblikk er det midt i trafikken på vei
til vekkelsesmøte i Oslo misjonskirke
Betlehem der han ble konfirmert. Midt
i trafikklarmen i Toftes gate er det som
Jesus stiller seg foran Edin og spør: «Vil
du?» – og Edin svarer: «Ja, jeg vil!». Så går
Edin til Betlehem og bønnerommet. For
sitt indre blikk ser han navnet sitt tegnes
ned i Livets bok.
Litt senere søker Edin seg til Misjonsskolen (nå Ansgarskolen), etter at Herren
Jesus har vist seg for ham. Den mystiske
erfaringen som dette Kristusmøtet er,
ble retningsgivende for hele hans liv: Det
skulle dreie seg om Kristus.
Edin blir vekkelsespredikant og evangelist. Allerede som utsendt fra Misjonsskolen kommer han til Kornsjø og treffer
Brita. I 1945 giftet de seg. Deres førstefødte datter dør i fødselen. Etter hvert
kommer guttene Eivind og Trond. Edin
reiste mye. Brita holdt fortet hjemme på
Kornsjø og ble familiens samlingspunkt.
Etter mange år som omreisende predikant
kom Edin i åndelig krise, samlet om seg
andre unge predikanter, ledere og lekfolk
i Misjonsforbundet, og trakk seg tilbake.
Mange år tidligere hadde han fått en setning nærmest fra oven: «Vår tid trenger
Kristus-disipler». Nå var året 1954, og
disippelkretsens åtte menn samlet seg til
konstituerende møte og dannet et økumenisk ordensbrorskap på bibelsk grunn,
med fem grunnleggende regler for eget
fromhetsliv. Intensjonen var å rive seg ut
av selvopptattheten og gi hjelp til disippellivet og Kristus-livet.
De fant seg en gammel bondegård,
Sandom, og begynte å be. De ble etter
hvert slitne av sine egne, frie bønner, og
fikk behov for faste rammer og bønner
rundt sitt stillhetsliv. Edin fordypet seg i
katolsk spiritualitet, uten å miste kjærligheten til det folkelige og karismatiske.
Dagene 5.-8. juli 1955 holdt «Disippelordenen» Skandinavias første retreat
på Sandom. Senere reiste Edin til den
økumeniske kommuniteten Taizé. Alt ble
integrert i et disippelliv preget av en sterk
personlig relasjon til Kristus og en utrolig
evne til å formidle det sentrale ved denne
relasjonen.
I Misjonsforbundet ble denne «halvkatolske» virksomheten oppfattet som både
truende og fremmed. Edin ble oppfattet
som en outsider som var helt på sidelinjen, og Misjonsforbundet tok klar avstand
fra «mystikeren» på Sandom.
Edin måtte «flykte» til Sverige hvor
han reiste rundt som forkynner hos søsterkirken, Svenska Missionsförbundet, i
en årrekke. I 10-15 år gikk ferden mellom
Sverige, Kornsjø og Sandom som ble bygget og drevet frem. En personstrid førte til
at Sandom Retreathjem ble stengt i 1965.
Men i 1967 kom Edin fra Sverige med
svenske misjonsforbundere og fikk stedet
på fote igjen.
Langsomt skjer en blomstringstid, og
retreatbevegelsen vokser. Særlig Den norske kirke lar seg bevege og berøre. Jesusbevegelsen finner også sin klangbunn i
stillheten.
Edin beskrives som hele retreatbevegelsens far. For dette arbeidet, fikk han Kongens fortjenestemedalje i gull i august 2006.
I 1978 ble Edin Løvås invitert til predikantkonferansen i Misjonsforbundet som
han noen år tidligere ble anmodet om
å melde seg ut av. Hans foredrag høster
applaus. Edin reiser rundt på ungdomsarrangementer og i menigheter.
Da Retreatbevegelsen feiret sine 50 år
sa daværende misjonsforstander, Sveinung Lorentsen, til Misjonsbladet: «Edin
var med oss på siste møte i Predikant- og
Menighetsrådet (PMR). Han er vital, tenker nytt, tenker dristig fremover. Han satt >>
Edin Løvås
Edin «Siggen» Løvås (26.11.1920-1.11.2014)
var født i Egersund, foreldrene het Paula
og Enok Løvås. I 1930 flytter moren, Edin
og søsken til Oslo.
Den 8. januar 1939 blir Edin omvendt, og
han gikk Misjonsskolen årene 1939-42,
som var forløperen til Ansgarskolen.
Edin regnes som retreatbevegelsens «far»
i Norge, og fra midten av 1950-årene var
med å bygge opp Sandom retreatsenter
der han senere ble heltidsansatt fra september 1972. For denne innsatsen fikk han
Kongens fortjenstmedalje i gull 20. juni
2006, overrakt av fylkesmann Anne Enger
Lahnstein.
Han ble ordinert i Misjonsforbundets årskonferansen i Oslo 1942 og ansatt i DNM
nordmøre krets i august samme år. Fra
september 1944 til 1953 var han ansatt
som evangelist i Misjonsforbundet, og
1953-54 var han 2. pastor i Oslo misjonskirke Betlehem. Fra 1955 til 1958 var han
landsevangelist i Misjonsforbundet, og
deretter fri evangelist.
Han var forkynner og forfatter for hele
kirke-Norge, sjelesørger, humorist og designeren av «disippelkorset».
Biografien «Snekkersønnen» som omhandler Edin liv, av Knut Grønvik, er utgitt
av Sandomstiftelsen, Luther Forlag 1995.
Edin har skrevet om lag 50 bøker og hefter i perioden 1950-2010, samt en rekke
artikler og innlegg. I 2002 kom boken «Minutter med Jesus: 365 enkle øvelser i Jesus-meditasjon» som er oversatt til flere
språk og solgt i over 200 land.
M i s j o ns bladet 4 -1 4
23
folk
der på PMR og åpnet dører
for fremtiden. Etterpå sa vi
til hverandre om Edin: – Der
sitter en profet». Da Edin fylte
90 år skrev Sveinung Lorentsen og generalsekretær Jarle
Råmunddal følgende i sin
hyllest til jubilanten: «Liksom
kompassnålen som alltid peker
mot den magnetiske nordpol,
peker Edin på personen Jesus
Kristus».
I 25 år gikk Edin Løvås
svanger med tanken på et kristent enhetssymbol. Så fant han
oppstandelsessymbolet: Disippelkorset, et symbol for Jesus
Kristus som person. Det symboliserer også korsfestelsen,
oppstandelsen, himmelfarten
og gjenkomsten – og er et symbol for de som er oppreist med Kristus
til en trygg selvrespekt og en sunn stolthet.
Forfatterskapet til Edin viser bredden i hans verden. Humorboka
«Småmuntert i menigheten» og den modige boka om «Maktmennesket i menigheten» (1987) illustrerer noe av bredden i hans rundt 40
bøker rike forfatterskap.
Edin var ingen gigantisk mann, men en ruvende skikkelse. Han
kunne fylle de store scener og de små rom. Ingen tilstedeværende vil
glemme en av hans siste taler på Misjonsforbundets sommerfestival
i Stavern for noen år siden. Da delte Edin sitt livs testamente om
disippelskap, så de tilstedeværende gråt. Ingen glemmer velsignelsen
han lyste ved stevneslutt. Med løftete armer og kraftfull røst velsignet den gamle sine venner.
Hans velsignende armer og enkle ord har formant, inspirert, beriket og formet norsk kirke- og kristenliv langt utenfor Misjonsforbundet. Han var «alles Edin».
Nå har Edin Løvås fullført sitt løp.
Tekst og foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen
Edin Løvås til minne
Født 26. november 1920, Egersund. Død 1. november 2014, Halden.
Begravet Prestebakke kirke, Halden, fredag 14. november.
Misjonsforbundet vil takke Edin for hans liv, Kristusfokus,
profetiske innsikt, rungende latter og tålmodige kjærlighet.
Vi takker Brita for at hun har vært Edins store støtte og livsledsager. Vi takker Gud for Edin. Vi lyser fred over Edin
Løvås sitt velsignede minne.
Misjonsforbundet. ved Øyvind Haraldseid, Generalsekretær
24
M i sjons bladet 4-14
70 år
Anne-Marie Stenhaug
Misjonær Anne-Marie Stenhaug fyller 70
år 5. januar 2015. Hun er født og oppvokst
i Trondheim og kom tidlig med i Misjonskirkens barne- og ungdomsarbeid der.
Sykepleierutdanning og tid ved Ansgar
Bibelskole har vært viktige veivalg i livet.
Etter språkstudier i fransk, reiste hun i
1980 til Kongo for sin første misjonærtjeneste. Med hennes sykepleierbakgrunn
var det naturlig at hun gikk inn i arbeidet
ved Inkouele helsesenter i Nord-Kongo.
Det ble til sammen tre perioder og
neste elleve år i Kongo før hun kom hjem i
1995. Hele tiden har hun arbeidet ved Inkouele helsesenter. I flere år var hun også
Misjonsforbundets feltsekretær i Kongo
og ledet arbeidet der.
Anne Marie har utført en trofast tjeneste det står stor respekt av. Som medarbeider i misjonærfellesskapet i Kongo har
Anne-Marie alltid vært god å samarbeide
med. Hennes enkle og blide samarbeidsstil smittet over på kongolesiske, norske
og svenske medarbeidere. Hun ble den
siste norske sykepleier-misjonæren på
Inkouele, og har dermed vært en av dem
som har bidratt mest til en god overføring
av kunnskap og kompetanse til nasjonale
Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst
om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.
Jubilanter
medarbeidere. Tilbake i Norge har hun
arbeidet mange år på sykehuset i Trondheim.
Misjonsforbundet gratulerer Anne
Marie Stenhaug med 70-årsdagen og takker henne for tjenesten hun har utført som
misjonær i Kongo. Med ønske om Guds
rike velsignelse over dagen og fremtiden!
EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR
Gunvor Pettersen
Misjonær Gunvor Pettersen fyller 70 år
18. januar 2015. Hun er oppvokst i et misjonsforbundshjem i Kristiansund og var
med i barne- og ungdomsarbeidet i menighetene i Byskogen og i Kristiansund. Etter endt sykepleie- og jordmorskole,
ble det studier ved Ansgarskolen. Etter
språkstudier i Frankrike i 1972/73 ble
hun innviet som misjonær i Kristiansund.
Deretter gikk ferden til misjonærtjeneste
i Kongo. Som de fleste andre norske sykepleiere fikk også Gunvor sin tjenesteplass
på Inkouele helsesenter.
Arbeidsmengden var enorm og tæret
hardt på mange medarbeidere. Likevel
var hun bare ett år i Norge etter første
periode, før ny utreise fant sted. Gunvor
utførte misjonærtjenesten med et levende
vitnesbyrd i ord og gjerning. Hun var
jordnær og realistisk, hadde glimt i øyet
og et smil om munnen.
Det ble fire perioder og til sammen elleve år på Inkouele før hun kom hjem til
Norge i 1991.
Gunvor har videre arbeidet på Kristiansund Sykehus.
Misjonsforbundet gratulerer Gunvor
Pettersen med 70-årsdagen, takker for
tjenesten i Kongo gjennom mange år og
ønsker henne Guds rike velsignelse over
dagen og framtiden!
EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR
90 år
Når man er sammen med Knut Haug blir
man smittet av hans optimisme, glede
i Herren og den tro og tillitt han har til
Jesus.
Misjonsforbundet vil gratulere med
dagen, takke for din trofaste tjeneste og
lojalitet gjennom et langt og rikt liv, og
vi ønsker Guds velsignelse til deg og din
familie.
Knut Haug
Knut Haug fylte 90 år 4. desember. Knut
er oppvokst i Frogner i Sørum. Han gav
sitt liv til Gud som 18-åring, og hans liv
har siden vært sterkt preget av denne
overgivelsen. Selv om han utdannet seg
til sjåførlærer har kallet til tjeneste vært
sterkt fremme.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
95 år
Marit Larsen
Ved siden av å drive sjåførskole var Knut
Haug med å starte Skedsmo misjonsmenighet. Mange elever fra Ansgarskolen
husker de sterke møtene i Lillestrøm fra
denne tiden. Flere fikk møte Gud, også
Knut Haug. Det resulterte i et kall til
fulltidstjeneste. Etter 19 år som sjåførskolelærer, brøt han og hans kone Berta opp
og dro til Stjørdal misjonsmenighet som
forstanderpar. I tillegg til Stjørdal (to perioder) har Knut Haug betjent menighetene i
Porsgrunn, Bjorbekk og Sarpsborg.
Knut Haug er et omsorgsmenneske, og
det er mange som har opplevd at han har
tid, lytter og ser menneskene rundt seg.
Marit Larsen fra Grimstad fyller 95 år 26.
november 2014.
Marit ble innviet som misjonær i 1949
i Trondheim for misjonstjeneste i Kongo.
Hun reiste ut i 1950, og giftet seg med
John på Inkouele i Kongo i 1951. Det ble
tre misjonærperioder og 11-12 år i Kongo
før de kom hjem til Norge siste gang i
1967.
Når John reiste ut til ny periode i
Kongo mot slutten av 1960-tallet ble Marit
igjen med barna i Norge. Selv om det på
den tiden ble sett på som mer normalt var
det likevel et stort offer og en egen form
for misjonærtjeneste.
Misjonsforbundet gratulerer med
95-årsdagen og ønsker Guds rike velsignelse over livet videre.
EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR
MMi si sj on
j o ns
s bladet
bladet 44-1-144
25
Nytt om navn
Margot Amlie Dahl begynte i august som
barne- og familiepastor i Oslo misjonskirke
Betlehem. Hun overtok etter Lillian Slettebø
Nordal som var fire år i stillingen.
Margit Amlie Dahl
Olaf Alsaker sluttet sist sommer i Tønsberg
Misjonskirke, og han er nå ansatt som områdeleder for Østlandet i organisasjonen
Åpne Dører som har arbeid for forfulgte
kristne.
Dag Eiel Kristoffersen har sluttet som pastor i Skien misjonskirke, og 7. september ble
han innsatt som pastor i flerkulturelle Langesund Baptistmenighet. Baptistsamfunnets
generalsekretær Terje Aadne fortok den offisielle innsettelsen.
Olaf Alsaker
Torleif Bruseland har ble innsatt 19. oktober
som ny hovedpastor i Bryne misjonsmenighet. Samtidig ble Thomas Aas Pedersen
som sluttet i Stavanger misjonsmenighet,
innsatt for annenpastor i Bryne.
Jonas Tangen har sluttet som ungdomspastor i Askim frie Misjonsmenighet.
Alex K. Olafsen
Alexander Kongsbakk Olafsen som er ungdomskonsulent i Misjonsforbundet UNG,
har sagt opp sin stilling og slutter ved årsskiftet. Han startet i februar 2012 og skal fra
januar jobbe i familiebedriften Biodry AS.
Men du vil trolig møte ham igjen på flere av
ungdomsarrangementene i tiden framover
som frivillig leder.
Vi beklager...
I forrige nummer i reportasjen om Frimisjonen i
Tromsø, kom vi i skade for
å skrive feil navn på Ellisiv
Yttervik (bildet) flere steder
i bladet. Dessuten er Toralf
Nordhassel korrekt navn på
ungdomsarbeider Guro Nordhassels mann, mens Arne er
Toralfs far. Vi beklager.
26
M i sjons bladet 4-14
SKRÅBLIKK
Siste bønn
med bestefar
F
or ikke lenge siden skjedde det jeg ikke var klar for; favoritten min reiste hjem. Merkelig nok var det kanskje det
aller fineste jeg har opplevd til nå.
La meg fortelle deg om bestefaren min. Han har aldri vært
den tradisjonelle bestefaren. Det har vært lite Kamferdrops og
boklesing på fanget. Til gjengjeld har det vært mye terging og
frekkere kommentarer enn hos de fleste besteforeldre. Hans
latter kom langt nede fra magen både da det passet seg, og ikke
minst på tidspunkt det på ingen måte gjorde det. Nysgjerrig og
interessert, og veldig opptatt av sine barnebarns kjærlighetsliv.
Det ligger nok ikke noen helgenutnevnelse og venter på han,
men mannen var ekte og bånn ærlig.
Mens jeg svingte meg lykkelig uvitende rundt på dansegulvet i
et bryllup i Stavanger, ble bestefar svakere hjemme i Grimstad. Jeg
forsto ikke før jeg sto ved bagasjebåndet på Gardermoen dagen etterpå at jeg var i feil by. Reisen ble fort forlenget med en fire timers
busstur, men jeg rakk frem. Bestefar var uten ord, med et annet
utseende og lukkede øyer, men han ventet på meg. Jeg fikk smøre
og holde ham i hånda, snakke og le til ham. Jeg ertet ham for første gang uten at han kom med en frekkere kommentar tilbake.
Vi snakket om bryllupet og Amerika-kjolen jeg hadde på, og
jeg kunne se at munnviken begynte å bevege på seg. Da det ble
snakk om de kjekke guttene, kom smilet og øyene åpnet seg for
første gang på mange timer. Et fornøyd drag kom over ansiktet
hans da vi lo høylytt av en vits han dro uka før. Seg selv lik røsket han meg godt å hånda da han et lite øyeblikk tydeligvis ikke
fikk nok oppmerksomhet.
Så kom det fram at bestefar var speider i sin pure ungdom,
og at han hadde lært speiderbønnen for over 60 år siden. Jeg ble
supergira og ville veldig gjerne at vi skulle be den bønnen før
mamma og pappa reiste hjem for natta. Så vi holdt hverandre i
hendene, tre generasjoner speidere, og ba:
Kjære Far i høye himmel
Hør mitt hjertes stille bønn
Hvor jeg er i verdens vrimmel
La meg ferdes som Din sønn
La meg leve Deg til ære
Hedre Norge, far og mor
Andre folk til nytte være
Lyde speiderlovens ord
Da vi kom til AMEN trakk bestefar sitt siste åndedrag og dro
hjem.
Å avslutte med speiderbønnen betyr plutselig noe mer for meg.
Line Haugnes
Line (29) er fra Grimstad og arbeider til daglig som vernepleier
i Oslo. Hun har jobbet for Mercy Ships og vært ansatt som
speiderkonsulent i Misjonsforbundet UNG, er speiderleder i
MSK og var medarbeider i festivalkontoret på årets Liv&Vekst.
KryssOrdet
Vinner av kryssordet i Misjonsbladet nr. 3/2014 var Kjell Sundberg i Arendal. Vi gratulerer!
En valgfri cd blir sendt i posten.
Det var seks kryssordløsere med riktig svar på forrige kryssord. Løsningsordet var BØNNEGRUPPE. Du kan se hele kryssordløsningen på www.misjonsforbundet.no/misjonsbladet
Lykke til med dette julekryssordet! Løsning kan sendes til Misjonsforbundet,
Chr. Krohgsgt. 34, 0186 Oslo, eller på e-post: post@misjonsbladet.no.
Frist for innsending er 19. januar.
OMTALT I
MATT. 2
FORESTILLING
MERKELIGE
LINJE
TIDSRIKTIG
FØDE
KORRUMPERTE
1/2 DIAMETER
FINNES I
LUKAS 2
ELSKVERDIG
BOLIGEN
KV. NAVN
VAKKER
OLJEPLATTFORM
JUTE
KRYDDER
MONOGAMI
SPRENGSTOFF
1 MILLION
GRAM
RUMENSK BY
VEIEN
KORKER
SKJENKE
VEIVISER
RIM
GRESK
MYTOL.
FIGUR
BELGIA
ROM
1/2 DIAMETER
RETTSKRIVNING
BLAD
ENEREN
GRUNNSTOFF
ATOM
HER ER
SAPPORO
HOVEDSTAD
1.000
KILO
TALLORD
FUGL
VENT!
SJONGLERING
LYSNING
BESKYTTELSE
UTBRE
MATE
LUKAS
1:31-33
LINJE
BUKETTER
PREPOSISJON
MUSKULØS
DICKENSFIGUR
ENDE
DEL AV
POLITIET
FROST
SPISST
REDSKAP
1/2 DIAMETER
NEDFOR
BYTE
ILDSTEDET
VENDE
RYGGEN
TIL
TYSK
PRESIDENT
JULEBAKST
DYNGER
SPRÅK
HULMÅL
SKISTAVDELEN
TABBEN
STOROSLO
LOKALTR.
SENG
SKIPSLED
BLANDES
HYGGE
EKTE
UKJENT
PROFETEN
KVINNENAVN
PLAGG
TO LIKE
VOKSE
PORTAL
ARTIKKEL
TRE
GRÅDIG
BLODTYPE
ALENE
TINN
GUD
NR. 2
I RANG
(FORK.)
NATRIUM
BYDEL I
BÅDE
OSLO OG
TR.HEIM
ILDGROPER
KVINNENAVN
SOMLEKOPPER
EMBALLASJEN
HIMMELRETNING
FOSFOR
PLATE
BEFINNER
M i s j o ns bladet 4 -1 4
27
PORTRETTET
Har ikke parkert
tjenesten
Han la ned en blomstrende kjøreskole for å bli pastor på fulltid. I 25
år etter fylte 67 har han tjent misjonsmenigheten i Sarpsborg. Han
har 200 Facebook-venner og starter hver morgen med gymnastikk.
-E
mil Gustafssons sang står som en overskrift
over livet mitt, sier Knut Haug og siterer:
«Hvor underlig er du i alt hva du gjør/hvem kan
dine veier forstå?/ Men ett er dog sikkert: Den vei du meg
før`/ for meg er den beste å gå.”
Knut er født på Frogner i Sørum og var gårdsgutt og
sveiser på hjemstedet da han ble frelst som 18-åring.
– En januar-natt i 1943 våknet jeg av en stemme som
sa: ”Herren din Gud skal du tilbe og han alene skal du
tjene”. Det gjentok seg tre ganger og i tillegg fikk jeg et
syn. Jeg så meg selv stå på en mur. På den ene siden lyste
himmelens herlighet, på den andre helvetes mørke. Jeg
bøyde kne ved senga og sa til Gud: ”Om du finnes, må du
vise meg det og jeg skal følge deg”.
Morgenen etter var verden som ny, forteller Knut. Naturen, arbeidet, menneskene – alt var badet i Guds lys.
– Jeg måtte bare prise Herren!
Misjonssambandet
Misjonssambandets bedehus på Frogner ble Knuts
åndelige hjem. Der engasjerte han seg først og fremst i
søndagsskolen. Etter krigen tok han et tre måneders kurs
på sambandets bibelskole Drottningborg i Grimstad. Generalsekretær Tormod Vågen oppdaget hans talent som
forkynner og sendte ham til Hadeland for en møteserie.
– Unge, ferske forkynnere hadde alltid en erfaren forkynner med seg. Heldigvis, ellers hadde det ikke gått bra.
Min ilddåp kom da jeg ble alene tre-fire dager på slutten
av aksjonen. Selv om jeg følte meg ensom, ble én frelst og
jeg fikk med det en bekreftelse på kallet.
Førerskole
Alt for mange kristne pensjonerer seg for
tidlig, er Bertha og Knut Haugs mening. Nå
har de tjent Sarpsborg misjonsmenighet i
25 år som pensjonister.
28
M i sjons bladet 4-14
Forkynner-oppdragene forble på fritid de første årene.
Unge Knut tok førerkort straks han kunne og levde av
ulike sjåførjobber etter krigen. I Misjonssambands-miljøet i Oslo traff han Bertha fra Sauda. I 1951 giftet de seg,
fikk barna Bjørn og Marit og bygde hus på Skedsmo.
Knut bestemte seg for å bli sjåførlærer. Etter fire år som
På forhånd sa jeg til Gud:
Hvis vi møter menighetens
formann når vi kommer
dit, vil jeg engasjere meg i
Sarpsborg.
assistentlærer etablerte han egen førerskole
i Oslo, med tre biler og to ansatte. Da innehaveren døde bestyrte han også skolen der
han tidligere hadde vært ansatt.
– Jeg trivdes veldig godt. Hele dagen
jobbet jeg i Oslo og på kvelden var vi
aktive på bedehuset, der jeg drev både
søndagsskole og yngresforening (for
11-15-åringer, journ.anm.). Bertha og jeg
var dessuten med i en tverrkirkelig bønnering der vi opplevde en sterk vekkelse.
Vekkelse og ny menighet
Knut Haug (90), nå ”bare” forkynner
på månedlige nattverdmøter, sjelesørger og med i besøkstjenesten.
Bønnemøtene vokste snart ut av privathjemmet de hadde holdt til i. Gruppa
spurte om å få låne indremisjonslokalet på
Skedsmo til samlingene, men fikk avslag.
– Jeg så for meg at Indremisjonens hus
ville brenne og nettopp det skjedde, forteller Knut Haug.
I tre år pågikk vekkelsen, som ble
opptakten til Skedsmo misjonsmenighet.
I denne tiden ble Knut Haug introdusert
for en person som skulle komme til å bety
mye for ham.
– En kollega i søndagsskolen kjente
Ingulf Diesen og mente vi burde invitere
ham for han var så flink til å spille og
synge. Diesen kom og vi fikk god kontakt
fra første stund. Han var rektor på Ansgarskolen på denne tiden og hver fredag
tok han med seg elever fra skolen til
Skedsmo.
– Vi fikk leie et lokale der vi fikk trykket inn 80. Det spesielle var ikke bare at
folk ble frelst, men at mange fikk kall til
misjonær- og forkynnertjeneste. Alle gikk
derfor ikke inn i misjonsmenigheten da
den ble dannet.
19 medlemmer gikk inn i menigheten
ved stiftelsen. Da familien Haug forlot
>>
M i s j o ns bladet 4 -1 4
29
>>
Bertha og Knut har sin faste
andakt- og bønnestund ved kjøkkenbordet hver dag.
Skedsmo var de nær 60. Knut Haug var
forstander på fritid og uten noen form for
lønn. Bertha var også aktiv, ikke minst
med sin vakre sangstemme.
beslutning om å satse 100 prosent på kallet.
I løpet av 1971 ble førerskolen lagt
ned. Etter en kort periode på Bornholm i
Danmark, tok Knut imot kall fra Stjørdal.
Misjonsmenigheten hadde hatt en turbulent tid, vært uten pastor lenge og det var
et stort oppdemmet behov for sjelesorg.
Det var tøft, men meningsfylt og familien
Haug ble der i tre år. Da ville distriktsforstander Hervik Larsen ha Knut til Porsgrunn.
– Vi hadde en god tid i Grenland. Vi
opplevde vekkelse på Herøya og forlot
Eben Ezer (i dag Porsgrunn misjonskirke,
journ anm.) idet menigheten sto ferdig til
å begynne å bygge.
Stjørdal hadde ikke glemte familien
Haug og ville ha dem tilbake. Det ble starten på tre nye år i Trøndelag. Bjorbekk ble
neste stopp – i fem år, og til sist Eben Ezer,
Heddal hvor Knut Haug avsluttet sin lønnede pastorgjerning.
La ned førerskolen
25 år i Sarpsborg
Knut Haug var 80 år da han fikk pc og ble
innlemmet i Facebooks mangfoldige verden.
Nå har han 200 venner, deler ut ”likes” og sprer
oppmuntringer hver dag.
>>
Da Bertha og Knut hadde tjent Skedsmo
misjonsmenighet i syv år døde Knuts
bror.
– Det var tungt for meg og førte til en
30
M i sjons bladet 4-14
”Lønnet” er et viktig stikkord, for Bertha
og Knut har aldri latt seg pensjonere. Alt
for mange kristne pensjonerer seg for tidlig, er deres mening. De var også fristet til
å ta det mer med ro, men Herren ville det
annerledes. Som nybakte 67-åringer la de
to i vei på Harry-tur til Sverige. På veien
stakk de innom den nye misjonskirken i
Sarpsborg.
– På forhånd sa jeg til Gud: Hvis vi
møter menighetens formann når vi kommer dit, vil jeg engasjere meg i Sarpsborg.
Det var mandag formiddag og formann Dagfinn Larsen sto i døra og ønsket velkommen til kvinnemisjon da vi
ankom.
Det ble starten på 25 år i Sarpsborg –
så langt. Inntil for fem år siden var Knut
både forstander og eldstebror. Nå er han
”bare” fast forkynner på de månedlige
nattverdmøtene, aktiv sjelesørger og med
i besøkstjenesten.
Sarpsborg misjonsmenighet har 50
medlemmer og er kanskje best kjent for
sangmøtene som menigheten har hatt
èn fredag i måneden i årevis. Da er det
sprengfullt, ofte mer enn 100 besøkende.
– Vi er gode på å nå pensjonistene, men
har dessverre ingen barn eller unge, sukker Knut Haug.
Den hengivne pensjonisten ser gjerne
at Misjonsforbundets lesere ber om at
Det er viktig å kjenne sine egne svakheter og innrømme dem. Ikke slite i
egen kraft, men sette sin lit til at Gud
vil gi det man selv ikke er i stand til.
”sarpingene” skal lykkes i å nå den oppvoksende slekt også.
Stol på Gud
– Hva er viktig å gi videre til nye generasjoner forkynnere?
90-åringen tenker seg om før han
siterer Grundtvig: ”Hva solskinn er for
det sorte gull, er sann opplysning for
muldets frende. Langt mer enn det rene
gull, seg selv og sin Gud å kjenne.”
– Det er viktig å kjenne sine egne
svakheter og innrømme dem. Ikke slite
i egen kraft, men sette sin lit til at Gud
vil gi det man selv ikke er i stand til.
Teologisk utdannelse er bra, men jeg har
sett enkelte pastorer stole mer på utdannelsen enn Guds ord. Jesaja 26,12 er et
nøkkelvers i så måte: ”Herre, du hjelper
oss til fred. For alt det vi har gjort, også
det har du gjort for oss”.
– Har du noen forbilder i tjenesten?
– Det må bli Ingulf Diesen. Han er
kunnskapsrik, inspirerende og har lært
meg mye. Jeg er veldig glad i ham og Astrid.
På Facebook
Knut var 80 år da han fikk pc og ble
innlemmet i Facebooks mangfoldige
verden. Nå har han 200 venner, deler ut
”likes”, sprer oppmuntringer og holder
seg oppdatert hver dag.
– Andre hobbyer?
– Jeg leser mye og skriver dikt. Dessuten går jeg tur, minst en halvtime hver
dag. Hver morgen starter jeg med gymnastikk. Du blir ikke 90 uten å trene!
Tekst & foto: Ingunn Rui
Voksende
fellesskap
Generalforsamlingen i The International Federation of Free Evangelical
Churches (IFFEC), ble arrangert i byen
Oaxtepec i Mexico i oktober. Temaet
for generalforsamlingen var «Tjenende lederskap».
–Det var en sterk deltagelse fra de latin-amerikanske kirkene, og det er spennende å se at nettverket i IFFEC vokser som et dynamisk fellesskap,
ivrer nylig gjenkommet generalsekretær.
Han deltok på den internasjonale generalforsamlingen sammen med Eilif Tveit og Torben Joswig.
Ungdomskonsulent Alexander Kongsbakk Olafsen
representerte Misjonsforbundet UNG.
– Å være sammen fra mange forskjellige land å
dele dette temaet utvider forståelsen av å være leder
i bibelsk perspektiv, forteller Øyvind Haraldseid som
selv holdt en av bibeltimene.
– Jeg tok utgangspunkt i våre verdier om å være
rotfestet, raus og relevant, for så å speile dette inn
i mitt ståsted som leder. Jeg lyttet senere til andre
tanker om temaet, og summen av våre samtaler og
delte tanker synes jeg ble veldig bra, sier Haraldseid.
– Flere land som har det tungt i arbeidet opplevde
at samlingen i Mexico ga nytt håp, beretter generalsekretæren.
Under forhandlingene ble han innvalgt i IFFECs
Executive Committee, mens Eilif Tveit fortsetter i
misjonskomiteen. Reidar Salvesen fra Ansgarskolen
ble innvalgt i teologikomiteen, og Svein Aksel G.
Nakkestad fikk plass i ungdomskomiteen. Ansgar
Hörsting fra Tyskland ble valgt til ny president i IFFEC
etter Donn Engebretson, mens Francisco Portillo fra
Spania ble gjenvalgt som generalsekretær.
Tekst: Trond Filberg Foto: Øyvind Haraldseid
Ansgar Hörsting fra Tyskland (t.v.) ble valgt til ny president
i IFFEC etter Donn Engebretson, mens Francisco Portillo fra
Spania ble gjenvalgt som generalsekretær.
M i s j o ns bladet 4 -1 4
31
Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å
doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.
Med Vekst 2020
i kofferten til Amerika
Med kofferten full av erfaringer og kompetanse om menighetsplantingsarbeid,
delte Torben M. Joswig villig med både
pastorer i Colombia og kirkeledere i Mexico. Besøksreisen til søsterkirken FIPEC
og generalforsamlingen i IFFEC skapte
nye relasjoner og sterkere håp om menighetsvekst.
T
Torben M. Joswig samtaler med nyvalgt
leder i IFFEC, Ansgar Hörsting.
Torben M. Joswig som er leder for Nasjonal avdeling i Misjonsforbundet, reiste til
Amerika sammen med generalsekretær
Øyvind Haraldseid og misjonssekretær Eilif
Tveit.
Våre utsendte i Colombia, Stina Perea Valle og
Marte og Christer Rahm, hadde lagt godt til
rette for å se noe av arbeidet FIPEC har i Bogota
og Medellin. Ettåringene Monika Espeland og
Elida Mersland tok også imot besøket fra Norge.
I en egen samling for de colombianske pastorene
holdt Torben seminar om menighetsplantingsarbeidet i Norge. Han fortalte om hvordan Vekst
2020 satsingen blir fulgt opp og hvilke tankegang som ligger bak måten Misjonsforbundet
planter menigheter på i Norge.
Med god kulturforståelse og lyttende tilnærming, skapte dette emnet stor interesse blant de
colombianske pastorene.
Etter en uke i Colombia gikk turen videre til
byen Oaxtepec i Mexico der Torben også deltok
på generalforsamlingen i The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC).
Der fikk Torben også anledning til å dele tanker
og erfaringer med Vekst 2020 og plantearbeidet.
I Colombia delte Torben M. Joswig tanker og erfaringer om menighetsplanting til colombianske
pastorene i søsterkirka. Utsending Marte Rahm tolket ham.
32
M i sjons bladet 4-14
Tekst: Trond Filberg
Foto: Øyvind Haraldseid
«La oss ha en sjenerøs kultur som setter lederne våre
høyt, så de holder ut lenge og gjør en maksimal jobb!» David Hasseløy
Kultur spiser
strategi til lunsj
Hvordan påvirker menighetens kultur
våre fellesskap, og hva bør ledere
kjenne til om å bygge en sunn kultur?
Er det så viktig med hvilken kultur vi
har i fellesskapet?
- Et av de viktigste tingene ledere i
menigheten gjør er å forme og styre kulturen
i menigheten eller det fellesskapet man er
leder i, mener John Wenrich. Han er pastor
og ansatt i Misjonsforbundets søsterkirke
i USA, The Evangelical Covenant Church
(ECC) i Chigago, med ansvar for menighetsvitalitet, kirkevekst og evangelisering.
– Kulturen i menigheten er mer styrende
enn mange innser. Skal du som leder utvikle
menigheten, hjelper det lite med gode strategier om du ikke gjør noe med kulturen! Hvis
du ikke har skiftet kultur, har du ikke endret
noe, uansett hva du gjør. Vi sier ofte; kultur
spiser strategier til lunsj!
En definisjon på kultur er å si; hvordan
er det ting gjøres her? En måte å finne ut av
menighetens kultur er å lytte til beskrivelsen
fra en utenforstående som kommer inn i fellesskapet for første gang og setter ord på hva
man legger merke til, «lukter» og føler.
Vi har en tendens til å tenke at vår egen
kultur er den beste og at andre kulturer bør
bedømmes ut fra vår kultur. Problemet er
bare at vår kultur ofte er usynlig for oss som
allerede er der, men svært synlig for nye
mennesker som trer inn i fellesskapet. En illustrasjon på dette er om du spør en fisk om
å beskrive sitt miljø vil den trolig ikke si noe
om vannet fordi det er en selvfølge, mens et
menneske vil snakke mye om vannet.
I våre kirkelokaler er vi opptatt av utseende, men en viktig observasjon er at funk-
Aktuelt
Lederskapskonferansen
Lederkonferansen i Misjonsforbundet skjer fredag 6. og lørdag 7. februar 2015 i Oslo misjonskirke Betlehem.
Boken
«Lederskifter» skrevet av Frode Dale, Gyldendal Norsk Forlag 2014. Den første boken i
Norge som viser hvordan de ulike fasene og
prosessene i et lederskifte bør håndteres.
Web ressursen
www.agenda1.no – Agenda 1 er et nettverk
som vil hjelpe hverandre til å nå flere mennesker med evangeliet i et læringsmiljø hvor
ledere utrustes.
sjon er viktigere enn utseende. Med andre
ord hjelper det ikke at det ser pent ut eller
er topp moderne dersom det ikke fungerer i
gudstjenesten.
Det er en lang rekke elementer som er med
på å beskrive hvordan kulturen er i fellesskapet. Noen av dem er riter, ritualer og rutiner,
uskrevne regler, språkbruk og metaforer,
dresskoder og innredning, sang og musikk.
Hvordan skal vi endre kulturen? For det
første må vi være klar over vår sanne kultur.
For det andre må vi skille ut hva som skal
endres. Du kan spørre Gud tre spørsmål:
Hva vil du at vi skal bevare? Hva vil du at vi
skal ta vekk? Hva vil du at vi skal skape?
For det tredje må lederskapet være de som
skaper og styrer kulturen. Dette gjør vi blant
annet med å fortelle historier som forsterker
de kulturverdiene vi vil ha i menigheten.
Belønn mennesker som har oppførsel som
er i tråd med kulturverdiene. Dessuten må
ukultur korrigeres og lederne selv må endre
seg i tråd med ønsket kultur.
Dette delte John Wenrich under sommerfestivalen
2014 i Stavern. I Misjonsbladet nr. 4 var første del av
denne oppsummeringen gjengitt.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Fem lederspørsmål
Bruk spørsmålene som utgangspunkt til en
eller flere samtaler i menighetens styre, i et
lederteam eller i mindre grupper. Lytt til hverandre! Du kan også jobbe med dem selv til
egen refleksjon og utvikling.
a) Les tekstene og forsøk å identifisere ved
å skrive ned hva som fremmer eller ødelegger en sunn, bibelsk kultur i et felleskap: Lukas 22, 24-27. Apg 2, 44-47. 1. Kor.
11, 17-22. Efes. 4, 1-16.
b) Om du skulle beskrive kulturen i din kirke,
hva mener du er de fem mest karakteristiske trekkene som beskriver fellesskapet? Hva tror du en førstegangsbesøkende i kirken ville si?
c) Hvilke grunner tror du kan ligge bak at
mennesker forlater menigheten eller blir
passive? Er det noen tendenser eller gjentagende årsaker som ikke skyldes naturlige grunner? Hvordan kan du forstå dette
bedre?
d) Hvordan korrigerer du ukultur blant medarbeidere og i fellesskapet? Har du en
bevisst tenkning på hvordan ukultur korrigeres?
e) Hvilke ting er vanskeligst å endre på i det
fellesskapet du leder? Hva er det som
stopper deg i å skape en sunnere kultur?
M i s j o ns bladet 4 -1 4
33
Bill Hybels i panelsamtale med Siri
Novak Jensen på
første dag av årets
GLS i Oslo.
Bill Hybels på GLS i Oslo
Årets GLS i hovedstaden
besto av mange spennende
foredrag som foregikk via
storskjerm. I tillegg deltok Bill
Hybels i en panelsamtale på
scenen.
Leder for Willow Creek
Norge, Elin Maria Haugland,
åpnet årets GLS i Oslo.
34
M i sjons bladet 4-14
Global Leadership Summit (GLS) samlet
750 kristne ledere fra ulike kirkesamfunn
i Filadelfiakirken i Oslo.
Første post på programmet var et foredrag av Bill Hybels som ble vist på storskjerm. Han snakket om hvordan en leder
kan bli bedre. Han mener det viktigste for
en leder er ydmykhet, og at mye handler
om å lære. Godt lederskap er lederskap
som stadig er i utvikling. Hovedpunktene
i Bill Hybels foredrag var å utvikle kulturen, utvikle snarrådige ledere, finne og
være ledere som etterlater seg en arv og
utvikle utholdenhet.
Jubelen i salen var stor da Bill Hybels
entret podiet i Filadelfiakirken og hadde
en panelsamtale med Siri Novak Jensen.
Bill Hybels er grunnlegger av og senior
pastor i menigheten Willow Creek Community Church, som er en av de største
kirkene i USA. Han fortalte om utfordringene ved å lage og holde en tale for så
mange ulike land med ulike kulturer. GLS
er nå spredt til 109 land og arrangeres i
650 byer. I dag er Willow Creek en av de
største kirkene i Amerika, med over
25 000 besøkende ukentlig.
Hybels fortalte at han er optimistisk for
de nye, unge lederne. Når han ansetter ledere i sin menighet Willow Creek har han
en lang ansettelsesprosess. Kandidatene
må gjennom mange intervjuer slik at han
finner den beste lederen.
Han pekte på flere faktorer som gjør
en menighet sunn. En av faktorene er at
Guds ord blir forkynt med lidenskap. Det
er også viktig at det er mange frivillige
i menigheten. Bill Hybels mener kirken
er verdens håp, og at vi derfor må ha en
kirke som har medfølelse for de fattige.
Bill Hybels er 63 år og er nå i ferd med
å avslutte sin gjerning som pastor i Willow Creek. Han har skrevet mer enn 20
bøker, blant annet Modig lederskap og
Helt enkelt.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
Lederkonferansen 2015
«Når menigheten flytter ut»
- Det er godt lederskap som vil være med på å avgjøre om vi
oppnår våre Vekst 2020-mål eller ikke, sier Øyvind Haraldseid
og Svein Aksel G. Nakkestad når de står i spissen for invitasjonen til Lederkonferansen 2015 i begynnelsen av februar i Oslo.
Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG sin felles lederkonferanse
arrangeres annet hvert år og er den viktigste arenaen for å bygge godt lederskap
lokalt og sentralt.
Lederkonferansen 2015 i Oslo misjonskirke vil være midt i tiårsperioden for
Vekst 2020. Det er lederskap er en sentral
nøkkel bak visjonen Vekst 2020, og Misjonsforbundets generalforsamling vedtok
i 2014 at lederutvikling skal være et av
Misjonsforbundets fem viktigste satsningsområder.
boer og sitt lokalsamfunn, er IMI kirken i
Stavanger. Vi er derfor svært glade over å
ha fått med oss IMI-pastor Egil Elling Ellingsen, smiler generalsekretæren.
Andre medvirkende talere er Ingeborg
Hatlevik Ørjasæter, Asgeir Føyen, Lill
May Vestly, Anne Lise Søvde, David Hasseløy, John Øyvind Livden, Linda A. Johannesen, Håkon Sæther, Kjell Birkeland
og Viggo Klausen. Mer om talerne er presentert i brosjyren for konferansen og på
Misjonsforbundets hjemmesider.
Ellingsen fra IMI-kirken
I en av samlingene blir det en egen nettverkssamling i Misjonsforbundet for
sangere, musikere, teknikere og andre
kunstnere i våre menigheter. Denne gruppen representerer en viktig ressurs for
Misjonsforbundet. Samlingen vil ledes
av musikkpastor Torfinn Thorsen i Haugesund Misjonskirke som er opptatt av
lederutvikling og disippelgjøring i forhold
til musikere, teknikere m.m. i menigheten.
- Gjennom lederkonferansen vil vi sette
fokus på alle våre fem satsningsområder
under tema «Når menigheten flytter ut»,
sier Haraldseid som tenker dette også er
en videreføring av temaet fra Misjonsforbundets dag 2014 som hadde fokus på å se
etter Gud i nabolaget.
- Vi har denne gangen invitert en rekke
spennende gjester som vil ta oss med inn
i ulike sider ved det flytte menigheten ut i
nabolaget. Vi håper derfor på rekorddeltakelse på lederkonferansen også denne
gangen.
- En menigheten i Norge som på en særlig
måte har klart å «flytte ut» og nå sine na-
Øyvind Haraldseid og Svein Aksel G. Nakkestad gleder
seg til Lederkonferansen i Oslo misjonskirke 6.-7. februar.
Musikalsk nettverkssamling
Les om Lederkonferansen på
misjonsforbundet.no/lk15
Pastor Egil Elling Ellingsen er en av gjestetalerne på Lederkonferansen 2015. Han er
kjent som en engasjert og Jesus-sentrert
forkynner, opptatt av etterfølgelse og
disippelskap.
Tekst: Trond Filberg
35
M i s j o n s bladet
M i s j o ns bladet 4 -1 4
35
Prosjektkatalogen
- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt
KONGO
Urfolks rettigheter
Å bli undertrykt gjennom flere hundre
år gjør noe med generasjonene i et folk.
Urfolket i Kongo opplever dette i dag,
men nå er de selv engasjert til å snu
holdningene ved hjelp av prosjektet
som Misjonsforbundets søsterkirke har
satt i gang.
En kortvokst kvinne fra urfolket gikk tidlig om
morgenen til sykestuen for behandling. Andre kom senere, men kvinnen satt der og ventet i timevis. De andre
fikk behandling mens hun rykket stadig bakover i køen.
Ved dagens slutt kom sykepleieren ut i venterommet og
sa; dessverre, vi har ikke tid til å behandle deg i dag, men
kom igjen i morgen.
Dette er hverdagen for de fleste personer som tilhører urfolket i Kongo. De ble tidligere kalt pygmeer, men
navnet oppfattes som nedsettende. Derfor brukes ganske
enkelt «urfolk». Det var disse som var de opprinnelige
innbyggerne av Kongo, mens andre etniske grupper som
bantuene, har senere invadert store landområder. Urfolket lider hver dag under diskriminering fra resten av
befolkningen i landet.
Nærmest som slaver
Prosjektet har allerede
startet i med seminar på
Gamboma der tjuefem
ledere fikk undervisning
om urfolks rettigheter
så de selv kan formidle
kunnskapen videre.
36
M i sjons bladet 4-14
I følge en kongolesisk menneskerettighetsorganisasjon
blir urfolket beskrevet som «utnyttet» og de blir ofte
behandlet som andre kongoleseres eiendom på samme
måte som om de hadde vært dyr. Enkelte steder blir de
holdt nærmest som slaver, hevdet Roch Euloge Nzobo,
som er programdirektør for the Congolese Human
Rights Observatory (OCDH), overfor Agence FrancePresse i 2011.
Et eksempel på undertrykkelsen fra bantuene er at
når en kvinne fra urfolket blir voldtatt av bantumenn i
skogen, nytter det ikke å anmelde saken. Den blir aldri
ført videre.
www.prosjektkatalogen.org
Urfolket har etterhvert fått mindre plass
og muligheter til å leve sitt tradisjonelle
liv, og de diskrimineres av bantuene, den
store folkegruppen i Kongo. Viggo Koch
– Urfolket har etterhvert fått mindre
plass og muligheter til å leve sitt tradisjonelle liv, og de diskrimineres av bantuene,
den store folkegruppen i Kongo, bekrefter
Viggo Koch som har besøkt landet og folket en rekke ganger. Han er ansatt i Misjonsforbundets internasjonale avdeling og
har selv bodd i Kongo.
Langvarig relasjon
– Misjonsforbundet har vært engasjert i arbeid blant urfolk i Kongo siden
1950-tallet, like etter at våre første misjonærer kom dit. Ett av de første besøkene
vi mottok fra Kongo til Norge var av en
evangelist som arbeidet nettopp blant
denne folkegruppa, forteller Viggo Koch.
– Kongos Evangeliske Kirke (EEC) har
ikke økonomiske ressurser til å ta ansvar
for et slikt prosjekt alene og trenger støtte
utenfra, forklarer Koch når Misjonsforbundet nå samler inn penger til støtte for
dette prosjektet.
Endelig få verdighet
Det var misjonær Karl Fredrik Kittilsen
som på 70-tallet tok initiativ for å gjøre
noe for urfolket. Han fikk Knut Vollebæk
ved ambassaden i Kenya til å komme til
Kongo, og det ble gitt en bevilgning til
skolen som integrerte barna i urfolket. I
kirkearbeidet bel urfolket døpt og deltok
på like fot, noe som var svært uvanlig ellers.
– Kirken og misjonen har forsøkt å
følge opp urfolksgruppen gjennom mange >>
M i s j o n s bladet
37
Prosjektkatalogen
- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt
FAKTA OM KONGO
• Republikken Kongo med hovedstaden Brazzaville, ligger på vestkysten i Sentral-Afrika
og er på størrelse med Norge. Det bor over 4
millioner mennesker i landet der lingala, kikongo og fransk er offisielle språk. Omtrent
halvparten av innbyggerne i landet er kristne.
• Misjonsforbundets engasjement for det kongolesiske folk har vart i mange tiår. De første
misjonærene reiste ut i begynnelsen av
1940-tallet, og Misjonsforbundet i Norge har
hatt misjonærer i landet inntil for få år siden.
• Som et resultat av misjonsarbeidet fra misjonsforbundene i Sverige og Norge, ble Kongos Evangeliske Kirke (EEC) selvstendig i 1961.
I dag teller søsterkirka flere hundre tusen
medlemmer i menigheter utover hele landet.
>> tiår. Nå er tiden kommet for at urfolket
endelig kan få sine rettigheter og verdighet, sier han og påpeker at prosjektet ledes
av lokale medarbeidere.
– Den økonomiske støtten som kommer fra Misjonsforbundet gjør det mulig å
få produsert materiell, gjennomføre kampanjer for å bevisstgjøre andre kongolesere og legge til rette gjennomføringen så
prosjektet lykkes, sier Viggo Koch.
Startet pilotprosjekt
De er allerede i gang. I juli i år ble et pilotprosjekt startet med en offisiell åpning i
distriktet Ngo som er ett av stedene urfolket befinner seg.
Under ledelse av Ngos distriktssjef var
lederne for urfolksgruppene i landsbyene
Nsah, Oniamva, og Ngo, sammen med
mange øvrighetspersoner for ulike områder som jordbruk, helse, undervisning,
juss, politi og milits tilstede. Urfolksmenigheten i Ngo var representert med sin
pastor.
To dager senere var det åpningsseremoni for prosjektstedet på Gamboma i
Benebydelen. Lederne for urfolkslandsbyene Bene 1 og 2 var der sammen med
38
M i sjons bladet
representanter fra administrasjonen,
bydelsledere og dessuten mange urfolk fra
bydelen Bene i Gamboma.
Disse åpningsseremoniene var meget
vellykket ikke minst på grunn av den
fyldige deltakelse fra de lokale lederne og
fra urfolksgruppene. Forpliktelser til å involvere seg i prosjektet ble uttalt gjennom
ulike taler og deklarasjoner fra partene.
På Gamboma rapporterte det lokale
radio- og fjernsynskontoret fra hendelsen.
Audiovisuelt materiell fra åpningsseremoniene er laget i etterkant.
Senere i juli ble det gjennomført et
seminar på Gamboma der tjuefem ledere
deltok. De fikk undervisning om urfolks
rettigheter så de selv kan formidle kunnskap, lage strategier for lokal mobilisering
og oppmuntre til endring av holdninger i
sine byer.
Deltar selv
– Befolkningen og myndighetene har
fått øynene opp for diskrimineringen,
men tradisjon og kultur gjør det ytterst
vanskelig å få endret holdninger, utdyper
Koch. Han er likevel optimistisk når han
ser de lokale medarbeidernes pågangsmot.
– Mye bra er gjort før, men jeg tenker
det er noen viktige forskjeller denne gang.
For det første er det personer fra urfolket
som selv skal ha ansvar for gjennomføring
av prosjektet lokalt. Dessuten er målgruppene like mye menneskene som diskriminerer urfolkene, som urfolkene selv, sier
han og håper dette særlig gjør noe med
bantuenes holdninger.
Det er fattet mange vedtak om urfolks
rettigheter av myndighetene, lite er gjennomført. Denne gangen vil en ta utgangspunkt i det som allerede er bestemt for å
presse på så hverken lærere, helsepersonell, ansatte ved
offentlige kontorer
eller andre skal
diskriminere urfolket. Det er på
tide at de slipper å
bli skjøvet bakerst
i alle køer.
Tekst: Trond Filberg
Foto: Misjonsforbundet
www.prosjektkatalogen.org
Jesus tok parti med de utstøtte og undertrykte. Hans ve-rop lød
bare over de rike som utnyttet, og over fariseere og skriftlærde som
la unødvendige byrder på folk. Men de svake løftet Jesus alltid opp.
Han så de fattige og de som falt utenfor. Han gav dem ikke bare
trøst og hjelp for øyeblikket, men gav dem verdighet. Viggo Koch
Hvorfor kjempe STÅ OPP FOR
for urfolks
VERDIGHET OG
rettigheter?
RETT
Som kristne er vi satt til å kjempe
for rettigheter og verdighet for undertrykte, og i Kongo har vi både
historie og tillit i dette området.
Dette er et viktig prosjekt fordi vår
søsterkirke EEC synes det er viktig!
Vi har tillit til dem og ønsker å
samarbeide med dem om denne
saken.
Dette er viktig for oss fordi urfolket selv synes det er viktig og vil
være med og ta ansvar.
Diskriminering
En kvinne fra urfolket går til det
lokale markedet for å kjøpe mat.
Hun kan ikke undersøke varen, for
straks hun har tatt på den, er den
blitt uren. Da vil ingen andre vil
kjøpe den. Derfor må hun kjøpe
den om hun har tatt på den, uansett om kvaliteten er dårlig. Om
hun selger noe til en bantukvinne
gjelder ikke dette.
Din hjelp til urfolket i Kongo, vil
være med på å:
• gjøre dem stolte av å tilhøre
sin egen folkegruppe og ikke
føle seg underlegne
• gjøre det lettere for dem å få
tilgang til undervisning, helsetjenester, administrative
tjenester
• ta vare på sin kultur, ellers vil
kulturen deres gå til grunne
• øke deres tillit til at kirke og
Gud ønsker å støtte deres kamp
for rettigheter og verdighet
• gi dem verdighet, bevisstgjøre
dem på hva det vil si å tilhøre
gruppen
• gi dem mulighet til å foreta
et reelt valg; ønsker de å integreres mer eller behold sitt
særegne levesett og kultur
• endre bantuenes
holdninger til urfolksgrupper og få slutt
på diskrimineringen
Hjelp
urfolket i
Kongo!
Gi en gave!
Innsamlingskampanjen julen 2014
går til Kongo-prosjektet for urfolkets
rettigheter. Misjonsforbundets søsterkirke i Kongo (EEC) står i spissen for et
unikt prosjekt der urfolket selv er med
på å skape nye holdninger for verdighet og rettigheter.
Din gave gjør hverdagen bedre for
urfolket, særlig for kvinnene som ofte
blir diskriminert på det groveste.
> www.prosjektkatalogen.org
Prosjekt nummer 5535
Innsamlingskonto: 3000 15 10300
Merk gaven: «Urfolk»
www.misjonsforbundet.no/urfolk
M i s j o n s bladet
39
en,
sHetla
Svein
g
n
lli ,
gE
Raglamyr AS
n Avdelingsleder
er
Elli jasæt tly,
l
i
g
r
s
e: E vik Ø ay Ve ind
d
n
yv
tle
n,
lM
rke
dvi org Ha n, Lil John Ønnese
e
M eb
y,
e
ha
øye
Ing geir F asselø A. Jo ne Lis
As vid H Linda r, An and,
Da den, æthe irkel .
.fl 52 71
n S jell B n•mTlf.:
Liv kHaugesund
Longhammarveien e23
• 5536
o
r
K
å
e
,
t
s
H
e lau
he
Fax: 52 71 69 98en•igMobil:
982 35S295
• KE-mail: iboragla@o
øvd o
g
g
m
i
V
r og
e
p
up
-gr
G
i UN
lg
Fø
»
t
u
r
e
t
e
t
l
y
a
l
n
f
åw
dp
me
no
et.
nd
rbu
sfo
on
isj
.m
ww
jo
n
s
E
e
t
a
S
e
n
h
s
N
g
t
i
e
A
n
m
d
e
e
n
R
h
le 15
r m orbu FE
t
å
e
0
B
2
e
«N onsf ON
e
r
k
e
r
ir
a
led
K sjonskebru
R
E lo mi -7. f
D
LE
Os
6.
j
s
i
M
for
tte
g
o
ige
l
l
i
friv
a
ans
Raglamyr
AS
Kvinneretreat:
PRAKTISK INFO
Temaretreat arrangert av
Lia Gård og Misjonsforbundets
kvinnekomite
22.-25. januar 2015
Arrangør: Misjonsforbundet i samarbeid med Misjonsforbundet UNG og Ansgarskolen
Styringsgruppen: Øyvind Haraldseid og Svein Aksel G. Nakkestad.
Trenger du god formgiving?
Kontakt Morten Ravnbø
Sætren på 91 73 73 56
www.ravnbo.com
Abildsø
E6
Avkjøring
til Abildsø
Til Bøler og
Bogerud
ien
e
jøv
ns
te
Øs Klopptjern
Felleskapshuset
Oslo Misjonskirke
Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71
Fax: 52 71 69 98 • E-mail: iboragla@online.no
Påmelding:
Langerudhaugen 1
www.liagard.no/program
Raglamyr AS
Haugesund
www.iboraglamyr.no
40 M i sjons bladet
Østensjøvannet
E6
n
jøveie
eller tlf: 23 32 57 50
Ryen
Østens
Via brev: Misjonsforbundet,
Christian Krohgsgt. 34, 0186 Oslo
Prisen inkluderer to måltider, kaffe/te og
forfriskninger.
Kjøpesenter
Manglerud
Ryenkrysset
en
Påmelding etter 11.01.15 kr 750,UNG-pris kr. 650,-
Slik kommer du til Oslo misjonskirke Betlehem på Abildsø:
Buss 70 mot Skullerud T. Fra Oslo S
(Byporten i Biskop Guneriusgate).
Gå av på Abildsø (kapell) stoppested. Bussen går hvert 15. minutt til
Abildsø.
Kristus møter kvinner
ei
Via våre nettsider: www.misjonsforbundet.no
Fyll ut et skjema for hver deltaker
Bryn
Ring 3
kv
Påmelding før 11.01.15 kr 650,UNG-pris kr 550,- (medlemmer under 26 år)
E6
Fra sentrum
(ekebergstunnelen)
ak
HVORDAN KOMME DIT?
eb
PÅMELDING
En
PRISER
Wenche Rosse
Oslo Misjonskirke på kartet
Therese Peders
Motiv
for å være
speider
ansgarskolen søker
rektor
ansgarskolen består av to skoler, ansgar Bibelskole
og ansgar Teologiske Høgskole, samt ansgar Drift og
eiendom. Det er ca 40 ansatte og 350 studenter ved
skolen, som eies av Det norske Misjonsforbund.
ansgarskolen søker en rektor med relevant høyere utdanning, administrativ kompetanse og gode lederegenskaper.
stillingsbetenkning ligger
på skolens hjemmeside
www.ansgarhogskolen.no
Søknadsfrist: 19. jan 2015
– Mer enn skole!
Barne-tv suksessen
PAKK
EPRIS
449,-
Bestilles på
hermon.no/misjonsforbundet_ung eller 23 32 57 50
Stipend fra Mosvolds Legat
I løpet av denne høsten har jeg vært så heldig å
få møte veldig mange speidere og speiderledere fra
vårt speiderkorps, andre korps og personer fra Norges
Speiderforbund. Selv om speidere er forskjellige og ikke
alltid deler de samme meningene og tro, så er vi likevel
et inkluderende fellesskap.
Da jeg ble speider valgte jeg det ikke fordi jeg ønsket
å bli en speider eller gjøre «speiderting» som andre. Nei,
jeg ble speider gjennom relasjonen til min far og mine
søsken som var speidere og som allerede før jeg var
gammel nok tok meg med på leirer og speidermøter.
Historien om hvorfor jeg fortsatte i speideren er en
helt annen. Til å begynne med var det fordi jeg fikk gode
venner og for at det var ledere som viste omsorg og
interesse for meg.
Etter hvert som jeg ble eldre ønsket jeg å fortsette
på grunn av selve speideraktivitetene med friluftsliv og
ledertrening. Dette ble det beste jeg visste, og jeg trivdes veldig godt.
Men det aller beste, og det som var helt avgjørende
for at jeg ble værende i speideren, er at det er et sted der
min personlige tro får vokse. Det var ofte andakter, og vi
sang speiderbønnen hver uke.
Det jeg vokste aller mest på, var at jeg fikk se og oppleve Gud gjennom mine ledere. De var et forbilde i tro og
gjerning. Til og med dem som ikke var kristne av lederne
gjorde sterke inntrykk på meg når de alltid var med i
bønn og levde ut de kristne verdiene på speidermøtet.
Grunnen til at jeg henter opp denne historien nå er
fordi Norges Speiderforbund de neste årene skal arbeide
med å gjøre en endring i de kristne grunnreglene og i
løftet til speideren.
Personlig synes jeg det er vanskelig å gjøre meg opp
en mening om dette. På den ene siden ønsker jeg å
beholde løftet og reglene slik som de er i dag fordi det
er det kristne innholdet som gjør at jeg er speider. På
den andre siden er det reelt at speidere føler seg som
dårlige speidere når de ikke deler samme tro. Jeg ønsker
at vi skal fortsette med å ha et inkluderende fellesskap i
speideren her i landet.
Uansett hvilket utfall denne saken vil
få, stopper jeg aldri med å drive kristent
speiderarbeid. Jeg ønsker å se «barn og
unge for Kristus og menigheten».
Anita D. Isaksen
Speiderkonsulent i MSK
Formålet med legatet er å gi støtte til virksomhet i Misjonsforbundet regi
med særlig vekt på utdannelse med tanke på arbeid i forbundet.
Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse
til Ansgarskolen; tlf.40021620, e-post: ansgar@ansgarskolen.no.
Tildeling skjer to ganger per år. Søknadsfrist er 15. oktober og 15. april.
M i s j ons bladet
41
e
d
i
s
e
n
Bar
Fargelegg
Tidemann
og send inn!
Husker du Tidemann fra Liv&Vekst?
Viggo Klausen har tegnet den, men
som du ser mangler denne tegningen farger. Hvordan synes du den
skal se ut?
Fargelegg, klipp ut og send din fargelagte tegning til Misjonsbladet
innen 19. januar så er du med i
trekningen om å få CD-en Livsglede 4 med Oslo Soul Children.
Tegningene blir også vist på vår
hjemmeside, og tre tegninger blir
trukket ut for premien.
10
spørsmål
for julen
1. Hva het engelen som kom til Maria og
fortalte om at hun skulle bli mor til
Jesus?
2. Hvorfor dro Maria og Josef til byen
Betlehem?
Send tegningen til:
Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo
eller post@misjonsbladet.no
3. Betlehem betyr «brødhuset», men hva
betyr Jerusalem?
4. Hva er myrra?
5.Til hvilket land måtte Maria, Josef og
Jesus flykte til for at kong Herodes
ikke skulle drepe Jesus?
6. Hva betyr navnet Jesus?
7.Kan du navnet på to sønner til Maria
og Josef som var Jesu lillebrødre?
8. I hvilken by vokste Jesus opp i?
9. Hvem var Jesu slektning som var født
cirka et halvt år før ham?
10.Hva het bestefaren til Jesu far?
Svarene finner du nederst på siden,
opp-ned.Hvor mange riktige klarte du?
Kanskje du skal teste spørsmålene på
noen andre som du kjenner?
Svarene:
1 Engelen Gabriel. 2 Keiser Augustus hadde befalt at alle skulle
innskrives i manntall så han viste hvor mange som bodde i landet.
3 Jerusalem betyr «Den som har fred». 4 Myrra er saft svettet ut
av barken av balsamtrær og tørket i luft. Det ble tidligere brukt i
medisinen. 5 Egypt. 6 Jesus betyr «Gud frelser». 7 Brødrene Jakob,
Joses, Judas og Simon. 8 By i Galilea, Nasaret. 9 Johannes døperen,
sønn av Elisabeth. 10 Mattan, som ble far til Jakob, far til Josef,
Marias mann.
42
M i sjons bladet 4-14
kalender
Arrangement og konferanser
2015:
5.-7. januar Innpust, inspirasjons- og møtepunkt for
ansatte barne- og ungdomsarbeidere i
Misjonsforbundet UNG, sted: Grosås gård,
Iveland
9.-11.januarLederkro, UNG, Froland
22.-25. januar Kvinneretreat på Lia Gård
6.-7. februarLederkonferansen i Misjonsforbundet,
sted: Oslo misjonskirke
Predikant- og misjonærforeningens
vintermøte (PMF)
15.-18. juni
Joining Hands for Mission in Europe,
internasjonal misjonskonferanse, sted:
Ansgarskolen Kristiansand
19.-21. juniVekstakademiet, sted: Ansgarskolen
Kristiansand
7.-12. juli Liv&Vekst sommerfestival, sted: Stavern
Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på www.misjonsforbundet.no/kalender
Stiftet 1884
Stiftet 1912
VISJON:
Guds barns enhet og menneskers frelse.
Misjonsforbundets verdier er knyttet til
ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.
VISJON:
Vi vil se barn og unge for Kristus
og menigheten.
NASJONALT ARBEID:
Vi er et frikirkesamfunn med over
9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag
100 frie og selvstendige menigheter som
ivrer for enhet og fellesskap, misjon og
diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt.
Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og
lederutvikling. Misjonsforbundet har to
skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske
høgskole og Ansgar bibelskole.
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania,
Polen. Tilknyttet IFFEC.
NASJONALT ARBEID:
Misjonsforbundet UNG er en demokratisk
og selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet.
Vi har over 6 000 medlemmer og er
organisert i 140 lokale UNG-grupper over
hele landet. En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK).
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia
BANK: 3000 15 09000
ORG.NR.: 970 545 204
www.misjonsforbundet.no/ung
UNG@misjonsforbundet.no
Jeg husker hvordan historiene fra Apostlenes
gjerninger om de første kristne gjorde dypt
inntrykk på meg som ungdom. Det gjør fortsatt
stort inntrykk. Det skjer noe med mennesker
som blir kjent med Jesus.
For få dager siden hadde jeg besøk på mitt
kontor av den kjente Colombia-misjonæren
Bruce Olson. Jeg festet meg ved hans fortelling
om hva møtet med Jesus hadde gjort med Motilonfolket. Før de møtte Jesus ble barn som mistet
mor i barsel, satt ut for å dø i skogen. Grunnen
var frykt for at de onde åndene som hadde tatt
livet av mor, også skulle ta livet av flere i familien. De eldre i stammen ble overlatt til seg selv i
alderdommen.
Møtet med Jesus endret kulturen i dette folket. Dels handler det om ny kunnskap, men enda
mer handler det om nye verdier som springer ut
av et forandret hjerte. De møtte hverandre på en
ny måte.
Vi leser at de første kristne var kjent for sin
kjærlighet til hverandre og samfunnet rundt seg.
Vi har slike kristne i Norge også, for eksempel
Frelsesarmeen!
Men ofte er kristne mest kjent for å være
opptatt av «saker». Når samfunnsdebatten gir
stemme til kristne handler det som oftest om
konfliktfulle saker som Israel, ekteskap og homofili. Samfunnsdebatten kan være frustrerende,
men personlig er jeg mer frustrert over at våre
meninger i sakene og ikke minst måten vi fronter
dem, av mange oppleves som «hardhet».
Det er verken teologi, dogmatikk eller debatt jeg vil til livs. Men som kristne må vi evne
å møte, både kristne vi er uenige med, og alle
andre mennesker i samfunnet med kjærlighet
og respekt. Vår måte å møte andre på, må speile
vårt eget møte med forsoneren Jesus Kristus.
Julen minner oss om at Gud steg ned og inn i
vårt samfunn – ble menneske i Jesus Kristus. Vårt
møte med ham har kraft til å endre vår måte å
møte de mennesker som lever i vår verden.
«Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg
inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres
og gir dere et kjøtthjerte i stedet.» Esekiel 36,26
punktu m
10.-13. mars
Hvorfor er dere
så harde?
Med ønske om en God Jul
og et Godt Nytt År!
BANK: 3000 15 10300
ORG.NR.: 960 474 708
www.misjonsforbundet.no
post@misjonsforbundet.no
BIBELSKOLE OG HØGSKOLE
Tlf: 38 10 65 00
www.ansgarskolen.no
Øyvind haraldseid, generalsekretær
M i s j o ns bladet 4 -1 4
43
Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med "MB abon".
Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.
RETUR: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186
Hjelp urfolket i Kongo
Stå opp for verdighet og rett!
Vi er alle skapt i Guds bilde og derfor har vi samme verdi.
Misjonsforbundets søsterkirke i Kongo (EEC) står
i spissen for et unikt prosjekt der urfolket selv er
med på å skape nye holdninger for sine rettigheter.
Din gave gjør hverdagen bedre for urfolket, særlig
for kvinnene som ofte blir diskriminert på det
groveste. Prosjektet vil være med på å gi urfolket
i Kongo tilgang til undervisning, helsetjenester
og administrative tjenester.
Sammen står vi opp for å gi urfolket verdigheten
tilbake!
Gi en gave!
Prosjekt nummer 5535
Prosjektnavn: Urfolks
rettigheter i Kongo
Innsamlingskonto:
3000 15 103000
Merk gaven: «Urfolk»
Misjonsforbundet,
Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo
misjonsforbundet.no/urfolk