Misjonsbladet nr 3 - 2014
Menigheten: 3-2014 • Årgang 111 Tromsø tør å tro Portrettet: Professoren i andre etasje Hovedsak: Fordypning åndelig liv Innsamling: Det spirer fram nye menigheter Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden 1904. I 2014 utgis fire nummer. Kontaktinfo E-post: post@misjonsbladet.no Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50 FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg tfilberg@misjonsforbundet.no Telefon: 41 22 88 88 Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september 2014. I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Hagen jshagen@misjonsforbundet.no GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no Svanemerket trykkeri Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget. OPPLAG: 4.500 stk. ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet. no/misjonsbladet ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@ misjonsbladet.no REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten. FORSIDEFOTO: Ellisev Yttervik i Frimisjonen i Tromsø måtte ta kallet på alvor. Foto: Trond Filberg. NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 4-14 har planlagt utgivelse 8. desember. Frist for innsending av stoff og saker er 5. november, som sendes post@misjonsbladet.no www.misjonsbladet.no 2 M i sjons bladet 3-14 Stagedive i nord på Soltun folkehøgskole i Evenskjer hadde høy stemning med over 60 ungdommer. Ei gruppe ledere og band fra Kristiansand sammen med hovedtaler Merete Drønen, hadde tatt turen fra Kristiansand for å inspirere og arrangere! Stagedive nord. Dette foregikk parallelt med Liv & Vekst i nord. Misjonsbladet var tilstede og fikk med seg både cupcake-kurs og Alle Sammen-møter. Foto: Reidun Hagir Bilstad 21 Innhold 3-14 Hovedsak: 6 35 «FORDYPNING» 26 Hva handler fordypning om? 29Tanker om bønn Forbønn er omsorg 30 Når er det tid for bønn? 31 32 Avsides på Lia gård Bønnevandring 34 Faste poster: 4 14 Kommentarer Leder – Generalt – Ord&Bønn Menigheten Frimisjonen i Tromsø www.misjonsforbundet.no 29 38 41 42 48 49 56 59 VI MØTER FOLK MSK-konsulenten Portrettet KryssORD Skråblikk Vekst 2020 Punktum 6 42 Glimt fra hjemmesiden Aktuelt: 55 18 24 40 52 Glimt fra sommerens arrangementer Økonomi i menigheten Ungdommer fra Hong Kong i Norge Innsamling til menighetsplantinger generalt Dypere for å finne skatter leder Med hjelm og gode støvler tok jeg et godt tak i det slitne gelenderet og så stivt på trappetrinnene som stupte ned i et svart hull foran meg. Jeg startet på bakkenivå, men snart var jeg langt under jorda. De primitive trappene svingte seg sirklende i svakt lysskjær. Mørket omkring meg og de kjølige fjellveggene gjorde ferden både spennende og uforutsigbar. Mange hadde vandret akkurat der før meg, i årtier. Det var ingen bragd jeg holdt på med, men for meg var opplevelsen ny. Dypt der nede, femti meter ned og flere hundre meter innover, åpnet plutselig den trange tunnelen seg. Et stort rom dypt der nede, ga klang og undring. Her hadde gruvearbeidere arbeidet hardt på jakt etter verdifulle mineraler. De hakket og sprengte, bar tungt og grov dypere. Så fant de skattene. Opp kom alt verdifullt for å bli foredlet og verdsatt. Men det var her nede i gruva det lå gjemt. I denne utgaven av Misjonsbladet har vi «fordypning» som hovedtema. Det er verken nytt eller tilfeldig. Mange har vandret foran oss for å fordype seg, komme avsides, sette av tid for å finne verdifulle skatter i Guds ord og fellesskapet med Den treenige Gud. Men det er fortsatt skatter som er gjemt i klippen for oss i den tid som er nå. I bønn søker vi Gud for veiene videre i Misjonsforbundet. Vi er i en periode der utfordringene er mange, og en fersk strategiplan skal få bein å gå på. Midtveis i perioden for Vekst 2020 har vi behov for å foredle og fokusere på det som tar oss videre. Hva gjør Gud i vår tid og i vårt nabolag? Bladets kommentarspalter og «Ord&Bønn» gir forskjellige sider av temaet fordypning. Misjonsbladet har besøkt Frimisjonen i Tromsø som har gått prosesser for å sette Jesus i sentrum. Misjonsforbundets dag setter fokus på menighetsplanting og bibelteksten om Peter som brøt både egne og tradisjonelle grenser for å forløse det Gud allerede hadde satt i gang hos Kornelius. Hva sier Gud til oss i dag? Jesus er mild og ydmyk av hjertet. Han ønsker at vår sjel skal oppleve hvile, særlig når vi er slitne og bekymret for trinnene, når vi strever og famler i mørket. – Da må du komme til meg, sier Jesus (Matteus evangeliet 11, 28-30). Dette er en av Guds mange, verdifulle skatter som fortjener å komme opp i dagslyset. FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER 4 M i sjons bladet 3-14 Ting tar tid! V i liker det ikke – at ting tar tid. Helst skal ting gå fort. Jeg var ikke så gammel før jeg sammen med en kompis avtalte at vårt livsmotto skulle være «fart og spenning». Jeg var innom Heddal stavkirke i sommer. Flere av de tykke bærende tresøylene er fra den gang kirken ble bygd for 800 år siden. Noen søyler er nyere, og de har store og dype sprekker i seg. Men i de gamle er det ikke sprekker. Hvorfor? De originale ble utvalgt. Man hogg toppen og grenene av treet, men det ble ikke felt. Det sto på rot i hele 15 år før det ble hugget. I denne tiden herdet sevja treet og gjorde det hardt. De hadde tid til å vente. De visste hva som skulle til for at treet skulle bli perfekt for «oppgaven» det skulle brukes til. Ting tar tid. En kristen leder og pastor fortalte en gruppe masterstudenter på Ansgarskolen hva han tenkte var en av de viktigste faktorene for å lykkes i det menighetsbyggende arbeidet. Rådet var å være tro mot retningen som var satt – lenge nok. Minst sju år. Ting tar tid. Det er noe trygt og godt ved å lytte til mennesker som har tatt seg tid. De har brukt tid på å jobbe seg gjennom et tema eller en problemstilling. Det de har sett og opplevd har berørt mer enn hode og tanke. Det har fått tid til å synke ned og berøre hjertet og selve livet. Å møte og lytte til slike mennesker setter spor i oss. Ting tar tid. Foto: Trond Filberg ord & bønn Hvile i mysteriet «... så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus» (Kolosserbrevet 2,2) For noen dager siden hørte jeg om en oppfinner. Når kreativiteten uteble oppsøkte han kjedsomheten. Han måtte tømme hodet og tanken. Roe seg ned. Da dukket det ofte opp nye ideer. Jeg kjenner det selv også. Det er på slutten av ferier tanken er friest og kreativiteten er størst. Ting tar tid. Vi kan godt oppnå mange bekjentskaper på kort tid, men et godt vennskap tar det tid å bygge. Det kan være fort gjort å samle mange mennesker, men å bygge en god menighet tar tid. Kanskje er det best slik – at ting tar tid – og at vi tar oss tid. Tid til fordypning. «Å se meg vet jeg tar en stund, gjenkjent kan en bli på et sekund», synger Anne Grete Preus i sangen «Gjenkjent». Vi vet alle at det har en større verdi «å se» eller «å bli sett», enn å bare «gjenkjenne» eller «å bli gjenkjent». Det gjelder både i menneskelige relasjoner og i vår relasjon til Gud. Ja, ting tar tid - og det er greit! Er det mulig å hvile i et mysterium? Når vi aner noe uforklarlig, trekkes vi mot mulige løsninger. Det ligger i vår kultur å tenke oppklaring. Paulus skriver om å fatte Guds mysterium, som er Kristus. Det aner meg at dette er noe langt dypere enn logisk bevisføring. Å fatte Guds mysterium arter seg mer som en livshistorie. En fortelling om å være elsket og villet. Mysteriet favner en relasjon. Et slikt mysterium kunne jeg ikke forstå fullt ut, men jeg aner det som nådeglimt i hverdagen. Hemmeligheter åpenbares, nye sider ved Jesus røpes når jeg aller minst forventer det. Ofte skjer det etter måneder med én bibelfortelling, som da jeg leste om Anna. Hun som bodde i templet, fastet og bad. Da hun så barnet Jesus, lovpriste hun Gud. Lik gamle Anna og mange andre, lener jeg meg tilbake i det komplett ufattelige. Dette er en hvilegave. Jesus kom til meg! Jeg har blitt en dåre for Kristus, kan ikke annet enn å hvile i mysteriet. Det er en befriende tanke at det ikke er min oppgave å føre bevis. Jeg tror! Jeg aner det i hverdagsbønnen, der jeg snakker med Jesus om alt. I nattverden bekjenner jeg ham som mitt Mysterium, mottar hans legeme og blod. Jeg tror på ham som er Ordet, med hender og føtter! På Jesus, som former av intet. Jeg tror på mirakler midt i det umulige, aner en visshet bakenfor ordene. Mysteriet rommer det faktum at livet sjelden ble slik jeg tenkte. Men det finnes en vei videre. Sporene har blitt dypere med årene. Han som kaller seg Veien, vet hvor jeg går. Jesus er mitt Mysterium! I KRISTUS Herre Jesus Kristus, du står her foran meg, du er også bak meg, du er på min høyre side, du er på min venstre side, du er over meg, du er under meg, du omgir meg på alle sider, du bor i mitt hjerte, du gjennomtrenger meg helt, og du elsker meg, Herre Jesus. (Bønn fra Sandomstiftelsen) Åshild S. Lindtveit Øyvind haraldseid, generalsekretær M i s j o ns bladet 3-1 4 5 menigheteN FRIMISJONEN i TROMSØ Setter Jesus i De er en av de eldste misjonsmenighetene i Norge, men Frimisjonen i Tromsø har på ingen måte tenkt å pensjonere seg. Nye satsinger står på dagsorden, og unge mennesker tar ansvar. De har tro på at nye ting skal skje for byen. >> 6 M i sjons bladet 3-14 sentrum M i s j o ns bladet 3-1 4 7 menigheteN >> Kirkekaffe etter gudstjenesten skaper nært felleskap. M enigheten har om lag hundre medlemmer, og de har stolte, historiske røtter. Men det er framtiden som preger innsatsen i Tromsø Frie Misjonsmenighet, som bare blir kalt «Frimisjonen». Om lag femti personer er engasjert i livsnære smågrupper, og det viktigste misjonsprosjektet er barna i «Jabobs hus» i Colombia, og det er nettopp innsatsen for barna som har det største fokuset også i egen menighet. Jubel for barna En av konfirmantene i fjor, Solveig Forsdahl, tok selv et supert initiativ og mente alle de minste barna under tre år burde ha et eget sted å leke mens gudstjenesten pågikk. Da ville jo foreldrene kunne få med seg gudstjenesten på en mye bedre måte. I sommer ble et nytt lekerommet en realitet og satt i stand med flotte farger, leker og trygghet så barna ikke forsvinner. – Det er en kjempesørvis for oss små- Vi har sett at vi har måttet gjøre oppgavene litt annerledes og finne mer ut om hva den enkelte kan bidra med. Øyvind J. Karstad barnsforeldre. Ungdommene kommer og henter barna ut av våre armer og har det så bra på Microjubel, sier styreleder Øyvind J. Karstad som sammen med kona Ann Kristin ofte selv har oppgaver i gudstjenesten. Samtidig under gudstjenesten samler Jubelgjengen de litt eldre barna, 4 - 14 år, til myldretid, fellesundervisning og grupper. Satser ungt Frimisjonen har B-Tweens klubb for dem i alderen ti til tretten år, mens ungdomsklubben Frik er for de som er eldre. Dessuten jobber de aktivt for å få et voksende konfirmantkull. – Vi har også landet i prosessen om ungdomssatsingen, og i tråd med det har vi engasjert Guro Nordhassel i en deltidsstilling, sier styrelederen optimistisk. Stilling ledig: pastor Styret i Frimisjonen, f.v.: Merete, Kristina, Iselin, Mona Øyvind og Helle. Børge og Karen var ikke tilstede da foto ble tatt. 8 M i sjons bladet 3-14 Lars Martín og Astri Seljåsen Torp var pastorpar i Tromsø i åtte år før de sluttet sommeren i fjor. Før dem var Astrid og Kjell Birkeland pastorpar. Ny pastor er nå øverst på bønne- og oppdragslisten. – Vi ser for oss en pastor som er hyrde og samtidig opptatt av å nå ut med evangeliet til mennesker, annonserer Øyvind og inn- rømmer at det være krevende å være daglig leder ved siden av det vanlige arbeidet. – Å være uten pastor legger mer ansvar og oppfølging på alle de frivillige lederne. Samtidig har vi et flott styre og mange ressurser, så det er givende, sier han begeistret. Med seg i styret har han Børge Gullbekkhei (nestleder), Iselin Hamnes Abe, Kristina Nygård Walsnes, Merete Forsdahl og Mona Hamnes. Helle Nørby og Karen Martine Langaas Johansen varamedlemmer. – Vi har sett at vi har måttet gjøre oppgavene litt annerledes og finne mer ut om hva den enkelte kan bidra med. Så det er langt fra krisestemning her. Tvert imot merker vi masse optimisme, men vi trenger å styrke lederteamet for å få enda flere inn i tjenester, sier Øyvind som selv blomstrer som musiker i et av lovsangsteamene LIFT. Frimisjonen har nå tre team som kalles LIFT 1 2 3, der de fordelt seg imellom ledere gudstjenestene i allsang, lovsang og tilbedelse. Viktigst av alt – Øyvind, hva gjør at du er så engasjert? – Jeg kom hit til Tromsø vinteren 2011 som student. Så flyttet Ann Kristin hit. Frimisjonen i Tromsø satser på barn og unge. Fakta Tromsø Frie Misjonsmenighet, «Frimisjonen» Lokaler: Grønnegata 101, 9008 Tromsø Hjemmeside: www.frimisjonen.no Medlemmer: om lag 100 Historie: Grunnlagt i 1856. Ansatte: 2 personer i deltidsstillinger. Menighetens visjon: Visjonen er «Med Jesus i sentrum». Vi ønsker at Jesus skal være i sentrum i livene våre og i menigheten, og vi er i sentrum av Tromsø - med Jesus. Vi tror at Frimisjonen eksisterer med en hensikt. Vi vil være en menighet til Guds ære, til tjeneste, med oppdrag, med fellesskap som vokser i modenhet. Hun jobber som lektor og er en av pianistene i Frimisjonen. Nå har de også fått eget barn å følge opp. – Jeg synes menighet er veldig viktig, det viktigste på jorda. Derfor ville jeg være med å bidra, og i min rolle nå som styreleder har jeg oppdaget mer om ledertjenesten, deler Øyvind ivrig. Han er til daglig musikkpedagog i kulturskolen, engasjert i storband og kor, og nå nyter han dagene i pappapermisjon. Tør å satse Lørdag: Men's Bible Study Ledelsen har etablert et forkynneteam med undervisningsansvar innad i menigheten. Det har gitt dem gode erfaringer, ikke minst at egne krefter har sluppet til for å prøve seg på talestolen. En av dem er Ellisev Yttervik. Nylig sluttet hun som biskopens nære medarbeider. I stedet startet hun studier og har fått en 40 prosents stilling som menighetsutvikler med gudstjenesteansvar. – Da biskopen sluttet, kjente jeg selv at mitt eget kall til å arbeide i menigheten ble for sterkt til å fortsette ved kontoret. Så nå er jeg i gang med teologistudier kombinert med stillingen i Frimisjonen, forteller Ellisev som er veldig glad for muligheten. Søndag: Gudstjeneste kl. 11.00, Jubelgjengen og Microjubel Hvem er vi? Faste aktiviteter: Tirsdag: Frimisjonenes frivillighetsdag, Devotion, bønnetjeneste Onsdag: Smågrupper for ungdom Fredag: FRIK ungdom Et annet område menigheten har sett mer på i denne perioden uten pastor, har vært arbeidet med å finne mer ut om hvem de Styreleder Øyvind J. Karstad mener menighet er det viktigste på jorda. ønsker å være framover. – Vi har tenkt mye på veien videre og hatt en fin prosess, både med hvordan vi satser og hvem vi er som menighet, forklarer Øyvind. En av sakene var om de skulle selge det nåværende bygget og flyttet til et annet type lokale utenfor sentrum. Men i prosessen landet de på at de nettopp skulle være en kirke i sentrum som hadde Jesus i sentrum. De har formulert noen tydelige overskrifter om; Jesus i sentrum i våre liv, i vår by og i vår menighet. Gir bort kollekter -Vi tenker å bety noe for byen vår, men vi er samtidig i prosess for å lande i konkrete satsingsområder som gjør en forskjell for mennesker i byen. Styrelederen nevner spennende tanker om samarbeid med diakonale organisasjoner i nærmiljøet, blant annet Kafe X for tidligere rusmisbrukere. Menigheten har vedtatt å gi bort minst ti kollekter fra sine gudstjenester til formål utenfor egen virksomhet. I fjor samlet de inn penger til Kafé X (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon), Huset oppfølgingssenter og Hjelp oss å hjelpe. Tiltrekkende Øyvind setter pris på at menigheten inkludere alle generasjoner – Det er en måte å tenke på som trakk meg til akkurat denne menigheten, sammen med Misjonsforbundets fokus på enhet. Frimisjonens folk er godt synlige drivkrefter bak fellesarrangementet «Liv & Vekst i nord» som har vært holdt flere år på Soltun Folkehøgskole i juni. M i s j o ns bladet 3-1 4 >> 9 menigheteN >> Gjenopprettet kontakter Kjent som en av ildsjelen i Liv & Vekst i nord, er Merete Forsdahl. Sist sommer ble hun valgt inn som styremedlem i menigheten. Sammen med styremedlem Iselin Hamnes Abe har de videreført frivillighetstirsdagen som er en fast dag i uka der alle møtes for frivillig arbeid for menigheten. Som en del av frivillighetsdagen, inviterer de til «Devotion» i en time midt på dagen. Da er det bibellesning, samtale og bønn. Sist vår hadde Frimisjonen en stor dugnad for blant annet å få kjellerlokalene opp i en helt ny standard for møte behovene for flere rom i lokalene. – Vi utfordret flere som vanligvis ikke kommer til gudstjeneste til å delta i dugnaden og hadde en fast dag for oppmøte. Det flotte var at gjennom de praktiske oppgavene i dugnaden fikk vi gjenopprettet kontakt med flere personer som hadde vært kirkegjengere hos oss før, forteller Bård Forsdahl. Medvandrere – Dette er et lavterskeltilbud for kvinner som trenger noen å samtale med en kort periode av livet, forteller Bente Ødegård. Hun er selv psykolog, og sammen med andre kvalifiserte medarbeidere har de startet tilbudet som de kaller «Medvandrertjenesten». De har satt noen gode rammer for et konkret tilbud som gjør at alle vet hva vi forvente. Åtte ganger á en time har kvinner muligheten til å få konfidensielle samtaler med de i menigheten som trenger å snakke om tvil og tro og liv. Tjenesteteamet ser på tilbudet som en retreat fra travelheten, midt i hverdagslivet. – Dette handler ikke om alvorlige krisetilfeller som trenger profesjonell hjelp, men hovedtanken er at man har noen å gå sammen med underveis i sine tanker om livet og om spørsmål i troen, avdramatiserer Bente. Hun har nettopp holdt andakt på ungdomsklubben Frik da vi snakket med henne. Bente er opptatt av å formidle selvbildet og Gudsbildet for ungdommen. Frimisjonen hviler ikke på laurbærene. De bygger Tromsøs nye generasjoner med Jesus i sentrum. Tekst og foto: Trond Filberg 10 M i sjons bladet 3-14 Morgengull med bibelstund Åtte karer benker seg om bordet. Klokken har knapt passert åtte på morgenen denne lørdagen også. Kaffe traktes og egg kokes, brød og pålegg settes fram og snart er mennene i gang med frokosten. Det er lett stemning og litt småprat om hva som skjer. Men’s Bible Study har holdt på i flere år, og det er en trofast gjeng som møtes. Ikke alle kan komme hver gang, men de fleste forsøker å få det til hver lørdag. -Vi har sakte fart i Guds ord, forklarer Bård Forsdahl som er initiativtaker til samlingen. – Det tok oss tre år å komme gjennom Johannes evangeliet, og nå er vi i gang Bård Forsdahl leder bibelsamlingene for menn. med Apostlenes gjerninger, forteller han som fikk ideen fra sitt opphold i USA. Så leses dagens tekstavsnitt. Bård fortsetter med å dele noen refleksjoner og ikke minst en rekke funny facts og interessante bakgrunnsopplysninger for teksten. Samtalen går lett. – Dette er en av ukas høydepunkt, og kona mi backer meg opp for å dra hit på morgenen, sier Tor Gunnar Bakke som har vært med fra starten. -Jeg har fått større Jesus-begeistring, og sett mer i Bibelen hvordan Jesus både er raus og tydelig, sier han og taler vel om Bård. En ny dag har startet. Glad for de unge Mer kontakt med innvandrere Det er greit å være i en ung forsamling. Det var en periode med mange eldre, men nå er de unge på banen. De er framtiden, men vi savner en pastor, sier Edvard Sandør (bildet) som har vært med i Frimisjonen i 65 år. Han er født i Balsfjord og er fjerde generasjon dissenter. – Jeg synes det er spennende om vi kan prøve å nå ut til flere av innvandrerne her i byen, sier Mona Hamnes (bildet) som er med i styret. Hun har selv arbeidet med innvandrere i flere år. Hun synes det er flott å bo i en storby i Nord-Norge. To kvinner innsatt i tjeneste Guro Nordhassel med familie. Zhao og Jin har fått et nytt liv i Norge. Fant Jesus og framtiden Ellisev Yttervik Frimisjonen har nylig engasjert to medarbeidere i lønnede stillinger. Guro Nordhassel startet i september som ungdomsarbeider i 60 prosent stilling. Sammen med mannen Arne og to døtre flyttet Guro sist sommer til Tromsø fra Lista, men hun røper at hun har bakgrunn fra Lofoten og familie i Tromsø. Hun skal særlig jobbe med konfirmanter, ungdomstilbudene og oppfølging av de unge. Den 1. oktober startet Ellisev Yttervik som menighetsbygger med pastorale oppgaver i en 40 prosent stilling. Nylig sluttet hun i en jobb ved Nord-Hålogaland bispedømmeråd, og har startet studier i pastoralutdanning ved Universitetet i Tromsø ved siden av stillingen i menigheten. Jin og Zhao har reist langt, ikke minst i sitt indre. Veien fra Shanghai til Tromsø handler om mye mer enn å finne et sted å bo. Midt i sitt strev fant de fred med Gud, og nå har Frimisjonen blitt et åndelig hjem for det kinesiske ekteparet. – Jeg bestemte meg for å reise til Norge. Det var det beste sted jeg kunne tenke meg, forteller Zhao He. Hans kone, Jin Yi, nikker ved kjøkkenbordet i en nyere leiligheten som de eier i Tromsø. Nydelige bryllupsbilder fra Kina henger på veggen, og de byr hjertelig på deilig hjemmelaget, kinesisk mat. – Vi har en sang i Kina som heter «Norway’s forest», norske skoger. Den kjenner alle, forteller Zhao. – Første gang jeg kom til Norge bare reiste jeg for å undersøke. Mitt første inntrykk var at her er det frisk luft, og jeg ble begeistret og hadde gode forventinger til framtiden. Zhao startet utdanning på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim. Etter fire år reiste han videre til Tromsø for masterprogrammet. Nå er han ansatt i Multiconsult med programmeringsoppgaver. Kom og se! Veien de har reist dreier seg ikke bare om geografi. Gjennom kinesiske kristne i Norge, fikk livet et ny start. En kinesisk kristen leder i Trondheim, inviterte med ordene; kom og se! – På min første dag i kirken tok jeg imot Jesus, forteller Zhao. I møtet var det flere som skulle døpes, og han ble sterkt rørt av talen. – Pastoren snakket om at om noen følte de hadde falt uti vannet, så hopper Jesus uti og redder deg. Akkurat slik hadde jeg det, vitner Zhao. – Mitt liv forandret seg helt i løpet av halvannet år. Etter at pastoren bad for meg, sov jeg godt. Jeg merket at tingene ikke ble så vanskelige for meg lengre, forteller Zhao som var så sulten på mer om det kristne livet at han samtidig gikk på alphakurs, bibelundervisning og til gudstjenesten. Jin har også blitt en kristen i Norge, og i fjor sommer reiste de til Sverige på en konferanse med 400 kinesiske kristne. Der ble de døpt sammen med tretti andre. – Hvordan fikk dere kontakt med Frimisjonen? – Ei jente fra Kina som var i Tromsø et halvt års tid, søkte opp kristne. Hun tok oss med til Frimisjonen. Vi opplevde at dette var en god kirke som tok varmt imot oss. Og her tolker de alle møtene så vi kan følge med, forteller Jin som har begynt å få dreisen på norsken også. De setter pris på alle nye venner som de har fått i menigheten. Tekst og foto: Trond Filberg M i s j o ns bladet 3-1 4 11 menigheteN Vilde Skarshaug (t.h) og Karen Martine Langaas Johansen (t.v. ) er hovedledere i ungdomsklubben Frik. Guro Nordhassel snakker gjerne med de unge om livet. Fredags-Frik forfrisker ungdom Det er en time til klubbkvelden starter. Friks nyoppussede lokaler ble offisielt åpent 23. mai i år. Popcornmaskin og serveringsdisk, nye møbler og flere rom å være på. Alt i samme rutestil og kult. Milkshake er favorittdrikken i kafeen. Frik har ungdom i alderen 13 til 18 år som hovedmålgruppe, men også noen litt eldre ungdommer er innom. Vilde Skarshaug smitter med sitt engasjement og setter medarbeiderne i gang med hver sine oppgaver for at alt skal være klart til klokka åtte. Kioskvarene settes på plass og stearinlysene tennes. Trygt å være her – Dette skal være en trygg plass å være for de unge. Derfor følger vi de unge til bussen og sørger for at ingen drar alene hjem på fredagskvelden, forklarer Vilde med et stort smil. Anders Forsdahl (20) er en av medarbeiderne som hjelper til. Han har vært med på klubben i åtte år nå og fått venner. -Jeg opplever at ungdommene her blir møtt og inkludert. Frik blir liksom vårt lille hjem, smiler Anders. Etter en time med småsnakking ved kafebordene og aktiviteter på rommene, er 12 M i sjons bladet 3-14 det samling for alle med informasjon og andakt. Etterpå kan de som vil også komme inn i hovedsalen for å øve seg i sang og musikk. Noen øver på instrumenter, mens andre lytter. Ungdomspresset – Det er mange viktige ting som skjer i livet til ungdommene. Samtidig har de mye press på seg, og mange føler seg ikke gode nok, sier Guro Nordhassel som i sommer ble ansatt i Frimisjonen for å følge opp ungdomsarbeidet. Hun er familieterapeut og tenker det er positivt å komme litt utenfra, også for de unge som tilhører menigheten. Hun tar gjerne en snakk med dem om interesser og planer for livet. Anders opplever at alle på Frik blir inkludert. – Jeg legger vekt på at de er gode nok og hjelper dem til å tørre å være seg selv, sier Guro og synes det er spennende med klassekamerater som ungdommene har med seg til Frik. En av de andre voksne medarbeiderne er Rune Yttervik. Han forteller at dette for en del års siden var en tirsdagsklubb som i det siste ble flyttet til fredager for å få lengre kvelder. De hadde en periode med veldig mange ungdommer innom, men de måtte endre opplegget fordi de mistet litt kontrollen på hvem som kom hit. Nå gjør de flere ting annerledes. For eksempel har de dataregistrering av alle som kommer. Godt synlig ved inngangen står dataskjermen der en av ungdommene registrerer hvem som kommer og når de går. Det gir både trygghet om noe skulle skje eller foreldre ringer, og de kan raskt lage rapport på oppmøte gjennom semesteret. Tekst og foto: Trond Filberg Rune Yttervik prater litt med de litt eldre guttene som besøker klubben. Miriam og Stina prøver seg på karaoke i spillerommet. Silje Marie har 26 ungdommer på lista halv ni på kvelden. Ådne og Isak tar et slag sjakk, inspirert av sjakkOL som var i Tromsø. Christina, Helene og Vanja Helene har det gøy med fotballspillet. Gustav Lammers Blant de aller første Frimisjonen i Tromsø ble etablert som en av de aller første dissentermenighetene i Norge, om lag samtidig med Skien misjonskirke. I Tromsø var det frie vekkeslesmøter fra 1840-årene blant annet med lekmannen Ole Voss som bodde i Grønnegaten og predikanten Anders Nilsen Haave. Predikanter fra brødremenighetene var også en del av dette. Det var oppstanden mot Statskirken som førte til utmeldinger i mai 1856, og i juni ble den nye menigheten startet opp. I Justisdepartementets arkiv dokumenteres menighetens grunnleggelse til 26. august 1856 med kjøpmann Johan Hansen som forstander. Han skriver i september at menigheten har de samme trosbekjennelse som menigheten i Skien, og i oktober skrev han et nytt brev på vegne av «De frie apostoliske christelige Menigheder». Gustav A. Lammers kom til Tromsø i 1857 og stod som forstander i menigheten i ett år. Han var den første forstanderen i Skien misjonskirke, som ved grunnleggelsen 4. juli 1856 het «Den frie apostolisk christelige Menighed i Skien». På denne måten ble menighetene i nord og syd knyttet sterkt sammen. Tromsø-menigheten var en av menigheten som innbød Fredrik Franson til vekkelsesmøter i 1883. Menigheten har en uavbrutt historie som en del av «Frimisjonen», som siden ble til Misjonsforbundet. I dag heter menigheten «Tromsø Frie Misjonsmenighet», men blir oftest bare omtalt som «Frimisjonen». (Historisk kilde: «Veiryddere» av Ingulf Diesen) M i s j o ns bladet 3-1 4 13 www.misjonsforbundet.no Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Kantina på Ansgarskolen var fylt opp av studenter og bibelskole-elever mandag 11. august. Rekordmange studenter og ny, spennende teamlinje Høgskolestudenter og bibelskoleelever fylte mandag 11. august kantina på Ansgarskolen i Kristiansand. – Aldri har det vært så mange studenter i kantina, forteller Thomas J. Vårlid, som er informasjonsog markedssjef ved skolen. Dette skoleåret har Ansgar Høgskole i underkant av 300 studenter. – Hundre av disse er fordelt på alle de tre trinnene på psykologi bachelor og årsstudium. Cirka 45 studenter går på masterutdanningen, og resten av studentene er fordelt på studiene musikk, teologi og interkulturelle studier. Høgskolen har en økning på 80 studenter fra forrige skoleår, forteller Thomas J. Vårlid. – Bibelskolen har i underkant av 90 elever denne høsten, og det er noen flere enn ved forrige skoleår. Elevantallet på 1. året er nesten det samme som i 2013/14. Økningen skyldes i hovedsak den nye teamlinja ved bibelskolen. – Dette betyr at skolen nærmer seg 400 elever og studenter. Forrige skoleår hadde vi i underkant av 300, forklarer informasjons- og markedssjef Vårlid. Denne høsten startet Bibelskolen opp 14 M i sjons bladet 3-14 en linje for andreårsstudenter (Teamlinja), med to team; et nasjonalt team og et musikkteam. Nasjonalt team består av fem personer, og de har mye menighetspraksis. – Dersom enkelte menigheter har lyst til å ha et team i sin menighet over tid, er de velkomne til å henvende seg til skolen om dette, sier Thomas J. Vårlid. Han forteller at musikkteamet (Team A:SM) består av syv personer og er et sam- Team A:SM foran turnébussen. F.v: Maren, Jonas, Marte, Øistein, Julian, Sunniva og Erik. arbeid mellom Ansgar Bibelskole, Skjærgårdsgospel og Misjonsforbundet UNG. Dette teamet vil i løpet av skoleåret turnere rundt i store deler av landet. Team A:SM (Awesome = kjempebra, fantastisk, imponerende) tilbyr trosopplæring og konserter for ungdom i landets menigheter. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Ansgarskolen Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv God stemning i sommersola på sommerfesten i Trysil. Fra Lyngdal til Porsgrunn Tore Mersland avslutter i sommer sin tjeneste som ungdomspastor i Lyngdal misjonsmenighet og begynner som pastor i Porsgrunn misjonskirke i august. Solfylt sommerfest i Trysil For fjerde år på rad inviterte Østby misjonsmenighet hele grenda til sommerfest bak Misjonshuset. Barne- og familieforkynner Viggo Klausen holdt en kreativ og fengende andakt. I flott sommervær inviterte Østby misjonsmenighet i Trysil hele grenda og andre interesserte til sommerfest lørdag 14. juni. Med familieshow, pølser til alle, hoppeslott, ballonger, is til barna og kake og kaffe til de voksne, må det sies at det ble "en heidundrende fest", slik forhåndsreklamen lovte. Festen samlet rundt 60 unge og eldre og foregikk bak Misjonshuset på Østby. Der var det var satt opp en liten scene, hvor familieshowet skulle foregå. Barne- og familieforkynner Viggo Klausen holdt en kreativ og fengende andakt Tre blide damer! F.v: Margit Bjørseth Blikstad, Lily Skavern og Olla Bekkelund. Under Viggo Klausens andakt fikk Lina Marie Lohne (6) prøve motorsykkel. om en Gud som elsker alle med en ubetinget kjærlighet. Budskapet gikk hjem hos både store og små. Tekst: Trond Lohne Foto: Ellen E. Bjørseth Tore Mersland avsluttet i sommer sin tjeneste som ungdomspastor i Lyngdal misjonsmenighet og begynte i august som pastor i Porsgrunn misjonskirke. På telefon fra Danmarksferie i slutten av juni forteller han: – Jeg har hatt seks fantastiske år som ungdomspastor i Lyngdal misjonsmenighet og har hatt flotte kolleger gjennom alle disse årene. Han synes det har vært gøy å se ungdomsarbeidet vokse til den størrelsen det har i dag og se ungdommer ta nye steg mot Gud og med Gud. Mersland er spent på hvordan overgangen fra ungdomspastor til pastor kommer til å bli. – Det er veldig mye bra folk i Porsgrunn misjonskirke, og de vil være gode støttespillere som kan hjelpe meg inn i ny tjeneste der. Han synes det blir rart å flytte fra hjemstedet Lyngdal og familien der. – Jeg skal pendle det første året, minstemann har ett år igjen på ungdomsskolen. De to eldste barna har allerede flyttet ut. Vi kommer til å flytte fra et sted vi har bodd i 20 år, så det blir litt rart, sier Tore Mersland. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Misjonsforbundet M i s j o ns bladet 3-1 4 15 www.misjonsforbundet.no Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Fabelaktig falkeleir 25 speidere fra Misjonsforbundets speiderkorps tilbrakte de første dagene i august på Forøya i Vegårshei. – Det var utrolig flott å se hvordan de tok vare på hverandre i patruljene, forteller Anita Dencker Isaksen, speiderkonsulent i Misjonsforbundet UNG. Speiderne møtte opp på Vegårtun der de ble delt inn i patruljer. Med kano som framkomstmiddel padlet de til Forøya i Vegårshei, der leiren skulle finne sted. Dagene besto av leker, naturopplevelser, veiledning og patruljeledertrening. Hver morgen var det flaggheising på en flaggstang som var montert ute i vannet. På programmet sto også Speiderkonsulent i «scouts own», som er Misjonsforbundet UNG, en gudstjenesteversjon Anita Dencker Isaksen. av, med og for speidere. Foto: Misjonsforbundet – På Falkeleirene har staben god mulighet til å veilede og følge opp speiderne veldig tett. Alle i patruljene fikk prøve seg som patruljefører (peff) ett døgn hver, forklarer Anita D. Isaksen (bildet). Patruljeråd hørte også med, der fikk patruljen komme med konstruktive tilbakemeldinger til patruljeføreren. – Speiderne imponerte oss ledere på mange områder. Det var utrolig flott å se hvordan de tok vare på hverandre i patruljene og tok alle utfordringene som møtte dem med godt humør, sier speiderkonsulenten. 16 M i sjons bladet 3-14 Falkeleir er basert på verdens første speiderleir. Da Baden Powell for første gang skulle arrangere en speiderleir, tok han med seg rundt 20 gutter på en ukes leir den første uka i august i 1907. For at de skulle få være i fred, arrangerte han leiren på øya Brownsea Island, som ligger i Dorset i England. Formålet med leiren var å gå på oppdagelser i naturen, leke sammen og å gi guttene veiledning. – På samme måte som leiren på Brown- sea Island ble et spennende og lærerikt eventyr for disse guttene, ble årets Falkeleir et nydelig eventyr for våre 25 speidere på Forøya i Vegårshei. Vi har lekt veldig mye sammen, vært på oppdagelsesferder i naturen og hatt mye fokus på veiledning og ledertrening, forteller Anita Dencker Isaksen. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Anita Dencker Isaksen Patrulje Enhjørning på økt hos leirsjef John Øyvind Livden (i bakgrunn). F.v: Jørgen Fløystad, Erlend Vestli, Martine Berntsen, Karoline Samuelsen og Iver Christensen. Etter åtte dager på en ødeNormal øy harversjon speiderne det fortsatt gøy. Svarthvit versjon Stemelversjon Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv I front Marianne Benjaminson, stående til venstre Frida Netland, til høyre Silje Kristine Larsen og bak: Kaia Severinsen. Dansegrupper i Søgne Søgne misjonskirke har startet to dansegrupper for barn og unge. – Vi danser, snakker om livet med Jesus, utfordringer med å være ung i 2014 og vi ber sammen, forteller Marianne Benjaminson. Hun er leder for dansegruppa Reset som ble startet høsten 2013. Våren 2014 startet en av hennes jenter i dansegruppa opp Reset mini. Skien i siget Barne- og familiepastor i Skien misjonskirke, Linda Johannesen, forteller om sommerfesten i menigheten. Reset mini: F.v.: Benjamin, Ruben, Ariell, Ariana, Anna Grace, Tomine og Frida (lederen) i midten. Reset består av ti jenter mellom 14 og 19 år som treffes hver mandag. Da snakker vi om livet med Jesus, utfordringer med å være ung i 2014, og vi ber og danser sammen. Vi danser både til «live» lovsanger som Titusbandet spiller (ungdommens lovsangsteam), remix-sanger med bra budskap og kristen hiphop/rap/gospel, sier Marianne Benjaminson. De laget danser til Alle sammen-møtene på Liv & Vekst i sommer. Flere i gruppa var med å danse på sommerfestivalen i Stavern. – Jeg føler meg skikkelig heldig og veldig ydmyk som får jobbe med disse jentene. Vi ler masse og har det kjempegøy. De er så bra: de er ikke redde for å ta ansvar og liker å bli utfordret. For er utgangspunkt, sier Marianne Benjaminson om jentene, som kommer fra Mandal, Søgne og Kristiansand. Livet leves i Skien misjonskirke! Stadig flere finner veien til menigheten og gaveinntektene når nye høyder, forteller barne- og familiepastor Linda Johannesen (bildet). en menighet som har vist sin tillit til Gud ved stadig å søke ham dypere. I tillegg har det i løpet av våren vokst fram et «nådegaveverksted», og stadig flere oppsøker bønnemøtene. «60+»-generasjonen har trådt fram, og viser med all tydelighet at Guds ånd i dem lever. Barne- og familiepastoren forteller at høstens fokus i menigheten er «å sette himmel og jord i bevegelse» på en pulserende, utadvendt og real måte. Hele tiden med dette i siktet: å bety en forskjell i Skien by, både for de som går i menigheten i dag, og for de som ennå ikke kjenner Jesus. Målet for det hele er å bevege alle nærmere Jesus. – I vårhalvåret ble 20 nye medlemmer tatt opp i fellesskapet. Dette gir stor takknemlighet og glede, sier Linda Johannesen. – På sommerfesten 15. juni yret det av liv, og det var knapt et ledig sete da barnekoret KorBeam slo an tonen. Fra første tone ble slått, til siste «Amen!» ble sagt halvannen time senere, var festen preget av glede og dyp takknemlighet. Glede over alle de nye og gamle menneskene og over den store givergleden. Takknemlighet for Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Søgne misjonskirke Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Trond Filberg M i s j o ns bladet 3-1 4 17 AKTUELT Liv&Vekst Nye rekorder i hete Festivalsjef Jon Arne Hoppestad kunne opplyse om nye rekord med antall deltagere på Liv & Vekst, og under misjonsdagen løp de inn rekordbeløp for misjonen i varmen. Dagene i Stavern ble en supersommeropplevelse. For det var de unge som stod i fokus på Liv & Vekst. Nytt i år var betweenstilbudet for de som var 11 og 12 år. – Det var over 380 barn i år, mens det for tre år siden var cirka 230. På Stagedive og Across var det til sammen over 285 ungdommer, mens det for tre år siden var litt over 220. Antall voksne har økt fra rundt 400 i 2011 til over 540 i år. Totalt var det nesten 1200 deltagere som vi har registrert, forklarer festivalsjefen. – Det er nok særlig i tilbudene overfor barn og ungdom at vi nå må gjøre noen grep, tenker Hoppestad som opplever at stedet i Stavern nå har kapasitetsutfordringer. Familien Orset var strålende fornøyd med å være på Liv & Vekst. – Arrangementet er veldig godt organisert, og det var et fint kveldsmøte i går med fin preken og et veldig bra band, sier foreldrene Jorunn og Tom Rune. – Vi har venner som pleier å være på Tomas Sjödin, Lill May Vestli, Torbjørg Oline Nyli og Håkon Fagervik på scenen. 18 M i sjons bladet 3-14 Liv & Vekst, og de har tatt oss med hit, forklarer datteren Marie (11) som var med på Betweens. – Dattera vår, Thea (15) spiller saksofon i lovsangsbandet His voice, og vår eldste datter Eirin (17) er også her, forteller familien. Nytt i år var misjonsløpet på lørdagen. – Det er så gøy å se engasjementet til store og små da de lekte i sumodrakter, steker pinnebrød eller løper for harde livet i sommervarmen, smiler Birgitte Moe Olsen som var superfornøyd med innsatsen. Til sammen kom det inn over hundre tusen kroner som i hovedsak skal gå til et barnefond og nødhjelp i Romania. – Det var imponerende å se over 30 Trygve Skaug med musikere ledet lovsang. TI BLINKskudd fra SOMMERFESTIVALEN Over hundre bilder pluss filmer fra Liv & Vekst er lagt ut på internett. Se mer på www.misjonsforbundet.no/livogvekst2014 og Vimeo LV14: www.vimeo.com/album Fernandos fotballskole for 50 barn. Festivalsjef Jon Arne Hoppestad. en utøvere i misjonsløpet, men det beste var å se engasjementet i målområdet hvor tilskuere lagde god stemning! Gutta fra Kråkstad løp inn mest penger. De bar en 60 kg tung telefonstolpe formet som et kors, som de klarte å bære rundt løypa i 30 minutter. Slush i litervis i varmen. Grillmat på kvelden Suksess med Betweensmøter. Hele familien Orset liker seg! Superduper for barna. Alle Sammen-gudstjenster. Les flere saker fra Liv & Vekst på internettsiden http://misjonsforbundet.no/ festivalpost2014. TEKST OG FOTO: JORUNN S. HAGEN OG TROND FILBERG Julie og John Wenrich fra USA trivdes. På med speiderskjorta! Stor stemning i hagekroa. M i s j o ns bladet 3-1 4 19 AKTUELT Liv&Vekst Tro og fest i nord Nært og hjertelig, vennlig og oppbyggelig beskriver noe av opplevelsen fra årets Liv & Vekst i nord. Med flotte ildsjeler i spissen, var nærmere 200 små og store samlet på Evenskjer. Pastor Frode Hansen, Bodø. Folk hadde reist langt med ferjer og fly for å komme fram. Noen måtte til og med gjennom en liten snøstorm ved Saltfjellet, selv om det stod 20. juni på kalenderen. Liv & Vekst i nord arrangeres av misjonsforbundsmenighetene i nord på Soltun folkehøgskole som ligger på Evenskjer, tett ved Evenes flyplass; nord for Narvik, syd for Harstad. Ved inngangen i skolebygget stod alle skoene pent oppstilt, og i kafé Nikodemus ble det servert nystekte vafler og kaffe. Flere syntes det var gøy å være med på basiskurset til May-Linn Helland Bakke. I kapellet Torgun Holsbrekkan Kildal sammen med Ann Elise og Arild Wiltmann Kero. på Soltun foregikk samlingene. Bredt engasjement i møtene og tente talere ga inspirasjon og ettertanke. Pastor Frode Hansen fra Bykirka i Bodø delte fra eget liv og talte om Jesus som vår klippe i livet. Barne- og familieforkynner Viggo Klausen tok hele forsamlingen med i budskapet om kraften i Bibelens ord. Han fikk munter hjelp for å illustrere budskapet av Magnhild Vangstad og Iselin Hamnes Abe. I eget seminar inviterte Lillian og Karstein Morfjord forsamlingen med seg inn i tanker om bibeltekster, og barnevelsignelse av Johanne Bremnes fra Frimisjonen i Tromsø ble godt ledet av Janne-Monica A. Kaarigstad og Karstein Morfjord. Merete Forsdahl (t.v.) og Ingrid Lindberg. 20 M i sjons bladet 3-14 Magnhild og Iselin diskuterer hotplate. Stagedive + Across Liv i leiren Stagedive samlet over 65 ungdommer, med Sunniva Hamnes Johansen som leder og flere flotte medarbeidere. Et helt team fra Sørlandet kom for å løfte arrangementet med lovsang. Ellen Merete Drønen, ungdomsarbeider i Salem Kristiansand, talte nært om hvordan de unge kan høre Guds stemme. -Vi likte godt undervisningen til Frode og fellesskapet med alle her, sa Arild Wiltmann Kero og kona Ann Elise før de tok fatt på hjemveien til Varangerbotn i Finnmark. TEKST: TROND FILBERG FOTO: KARL INGE PUNSVIK OG TROND FILBERG Ellen Merete (t.v.) og Sunniva på Stagedive. Over 280 ungdommer var med på sommerens Stagedive og Across i Stavern. Cecilie Møskeland, Merete F. Millett, Anders Fritzen, Anne Marte Åmos Lindahl og Alexander Kongsbakk Olafsen. Ungdom med gule og blå T-skjorter hopper i glede. I den trange salen i Nesjarheim-bygget er det full trøkk og stappfullt. Sommerens Stagedive og Across er mer populært enn noen gang, ikke minst takket være gode, men få ledere. -Vi trenger absolutt flere ledere, konstaterer Alexander Kongsbakk Olafsen som er ungdomskonsulent i Misjonsforbundet UNG. Han er en av hovedlederne bak det voksende arrangementet med Stagedive og Across. Det var om lag tretti ledere sist sommer. I tillegg kommer alle som jobber med teknikk og lovsang. I aldergruppa for Stagedive var det om lag 200 deltagere, mens for de eldre ungdommene på Across var det mer enn 70 i år. Ellen Merete Drønen fikk være med å døpe to ungdommer i sjøen. Årets leirprester på Stagedive var Espen Valsø fra Stjørdal og Kamilla Myhre fra Arendal. Kim Ervik ledet lovsangere og musikere, og høydepunktet var lørdagskvelden med livsinnspilling og TV opptak for ny plate. Lars Erik Kasin får fart på ungdommen! TEKST OG FOTO: TROND FILBERG I kafeteltet får søsknene Thomas og Anette Aas Pedersen servert kaffe og sjokolade av Ingrid Hartwedt Larsen (bak) og Yvonne C. Sønstabø Johanssen M i s j o ns bladet 3-1 4 21 Er klimakamp viktig for kristne? – Nestekjærlighet er en begrunnelse for å være klima-engasjert. Klimautviklingen representerer en stor risiko, en fare for fattige land og for våre etterkommere. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å hindre en slik utvikling, sier Torstein Fjeld, som var seminarholder på sommerfestivalen Liv & Vekst. Torstein Fjeld går i Gjerpen misjonskirke, er medlem av Naturvernforbundet og har jobbet med miljø- og samferdselsspørsmål i Telemark fylkeskommune. Rundt seksti ungdommer fra Across deltok på seminaret han holdt om klimakamp på Liv & Vekst, og flere voksne hadde også møtt opp for å lære mer om hvilke klimautfordringer vi står overfor. Han synes det var storartet at Acrosserne ble oppmuntret til å delta på seminaret hans på Liv & Vekst. – Det kunne og burde vært flere voksne der. Temaet er viktig for både unge og voksne. Det er de unge som får oppleve framtidssamfunnet, mens det er vi voksne som må ta ansvaret for den utviklingen vi nå ser. I tillegg til å endre livsstil er det viktig å være eksempler for de unge. Hvorfor er klimakamp viktig for oss kristne? Torstein Fjeld holdt foredrag om klimakamp på Liv & Vekst i sommer. 22 M i sjons bladet 3-14 – Kristne bør ha et engasjement for vår jord, for skaperverket. Vi er alle avhengige av den jorda vi lever på, både de som lever i dag og våre etterkommere. Vi har et etisk ansvar for kommende generasjoner og bør leve slik at vi ikke ødelegger livsgrunnlaget for de som kommer etter oss. Vi snakker om nestekjærlighet. Både de som kommer etter oss og de som lever i fattigdom er vår neste. Vi har med andre ord et etisk ansvar for alle disse menneskene. Mange hevder at klimasaken er politisk og at vi ikke skal blande kristendom og politikk. Etikken berører både kristendom og politikk. I mange sammenhenger kan derfor politikk og kristendom ses på som to sider av samme sak. Etikken gjelder for enkeltpersoner, fellesskapet og i alle områder av livet. – I dag snakker vi mer og mer om en ansvarsetikk, ansvaret for kommende generasjoner, forteller Torstein Fjeld, og fortsetter: – Et større engasjement for klimasaken ville gi kristne større troverdighet i dagens samfunn, og med det også styrke kirken og de kristne organisasjonene. Bibelen utfordrer oss på om vi tjener Gud eller Mammon; er vi opptatt av materialisme eller varige verdier og medmenneskelighet? Kirken er ingen «miljøspesialist», men kirkens miljøengasjement har sin helt klare forankring i det kristne nestekjær- Rundt 60 acrossere hadde møtt opp på foredrag om klima på Liv & Vekst. Her viser de et selvkomponert tegn for klima. lighetsbegrepet. Den første trosartikkel om å ta vare på skaperverket er også sentral i denne sammenheng, og vi som mennesker er en integrert del av skaperverket, som på mange måter er hellig. Vår tids største utfordring Norges kristne råd er en sammenslutning av kristne organisasjoner i Norge, der Misjonsforbundet er medlem. Rådet har i lengre tid, i samarbeid med Kirkerådet og Kirkens Nødhjelp, arbeidet med klimaspørsmål gjennom prosjektet Skaperverk og bærekraft. Fjeld håper at Misjonsforbundet også i større grad setter klima på dagsorden i tiden som kommer. Vestens velstandsvekst og klimautviklingen – For 100 år siden var Norge et fattig land. Det har utviklet seg til et land der nesten alle har det de trenger. Men det har ikke stoppet med dette. Alt vokser og alle vil ha mer. Vi kjøper flottere og større biler, vi reiser mer med fly, vi bygger større hus og hytter og kjøper større båter. – En flytur til London forurenser like mye som et halvt år med bilkjøring. Vår økonomiske aktivitet er i ferd med å overstige det jorda har av ressurs- og miljømessig kapasitet. Jorda svarer med – Hvorfor er klimakamp viktig for kristne? Hva kan gjøres for at klimarettferdighet i større grad settes på agendaen i kristne kretser? Knut Refsdal, generalsekretær i Norges kristne råd: klimaendringer. Vår finansminister tenker kun økonomisk vekst og har dessverre problemer med å skjønne dette, sier Fjeld og sukker. Klimapanelet, sammen med Verdensbanken og Det Internasjonale Energibyrået uttrykker sterk bekymring for situasjonen, forklarer Fjeld. Varmere og våtere klima Påvirkning Jordkloden trues av klimaendringer. Problemet er globalt, men det må løses lokalt. Drivhuseffekten fører til at temperaturen på jorda stiger. Målet er å bremse temperaturøkningen til to grader. – Den store prøvesteinen på om vi klarer dette målet, blir den store klimakonferansen i Paris i 2015. Hvis landene ikke da skjønner alvoret, så mener mange at togradersmålet er tapt. Med dagens utvikling av klimagassutslipp går vi mot fire til seks grader høyere temperatur. Det blir katastrofe, sier Fjeld. FNs klimapanel – FN har etter 20 års forskning blitt mer og mer sikre på at utslipp av menneskeskapte klimagasser fører til global oppvarming. Vitenskapen er nå mer enn 95 prosent sikre på denne sammenhengen. Rundt 2000 vitenskapsmenn jobber for FNs klimapanel på verdensbasis. I Norge jobber det regjeringsoppnevnte klimaforskningssenteret Cicero i Oslo sammen med FN i dette store koordineringsarbeidet. Det er dessverre altfor mange mennesker som ikke tror på dette. Derfor er det viktig at vi engasjerer oss. Men hva kan hver enkelt av oss gjøre? – Rent praktisk er det mange enkle ting i vår hverdag vi kan endre til det bedre og som også gir oss et mindre materialistisk og et rikere liv; Løp og kjøp litt mindre, reis mer miljøvennlig, kast mindre mat, mosjoner litt mer, foreslår Fjeld. Han mener at et nøkkelord er påvirkning. – Vi kan påvirke hverandre, gjennom menigheten, gjennom media, og vi kan framfor alt påvirke våre politikere til å ta tøffere og djervere beslutninger. Politikerne tør ikke ta andre beslutninger enn det de tror folk vil ha, dessverre. La oss vise dem hva vi vil ha, er Torstein Fjelds oppfordring. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen – Her vil jeg vektlegge to saker: For det første er det mange steder i verden i dag der mennesker lider dramatisk, som en følge av klimaendringene. I vår del av verden har vi ikke merket så mye til dette enda, men særlig i fattige områder, er lidelsen stor. For det andre handler klimaengasjement om å belyse at frelsen og det kristne håpet gjelder mer enn vår sjel og mer enn mennesket. Det gjelder hele skaperverket. – Det er viktig at ledere setter dette på dagsorden og forstår dette som en del av kirkens oppdrag i vår tid. I tillegg er det viktig at engasjerte enkeltmennesker, som det finnes mange av, får lov til å kanalisere sitt engasjement gjennom kirkene, forstått som en viktig del av det kristne forvalteransvaret. Kåre Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i Digni: – Kampen mot urettferdighet har alltid vært en del av kirkens kall. Klimakampen handler om akkurat det samme, og det er rettferdighet for de fattigste. De rammes hardest av klimaendringene og står dårligst rustet til å møte en krevende framtid. Rettferdighet for de fattigste landene, som risikerer å bli de store taperne i klimaforhandlingene, fordi Vesten allerede har spist opp mesteparten av kaka. Rettferdighet overfor kommende generasjoner, som har like mye rett til liv og utfoldelse som vi har. Mye av utfordringen ligger i å kommunisere at klimakamp er en kamp om rettferdighet, tror jeg. – Klimakamp er en del av kirkens misjonsoppdrag. Motsetningene mellom evangelisering og diakoni, enten det er kirken selv som har skapt dem eller styresmaktene de må forholde seg til, er kunstige. Misjon rommer både proklamasjon og diakoni, og dermed også kampen mot urettferdighet. Foto: Trond Filberg Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Misjonsforbundet, Sigbjørn Kiserud/Digni M i s j o ns bladet 3-1 4 23 øKONOMI Økonomi i din menighet – En menighet er litt som Coop: Det er litt ditt. Dette sa Alexander Paul i sitt todelte seminar om økonomi i menigheten, som fant sted på årets Liv & Vekst-festival. Seminaret var for kasserer og økonomileder i menigheten, for styreleder og for styremedlemmer som jobber med økonomi. Alexander Paul er registrert revisor, har selv drevet eget regnskapskontor og jobber nå som seniorrådgiver i Skattedirektoratet. Han er styreleder i Arendal misjonsmenighet og har vært kasserer/ økonomiansvarlig i tre perioder tidligere. Han har hatt med seg mye faglig tyngde til økonomivervet i menigheten. – Å føre regnskap for en menighet er annerledes. Gudsdimensjonen kommer inn i tillegg, forteller Paul og viser til Misjonsbefalingen og 1. Kor. 12,2 der det står at «Gud satte så noen i menigheten (…) til å hjelpe, til å styre (…)». Han understreker også hvor viktig 24 M i sjons bladet 3-14 kasserer/økonomiansvarlig-tjenesten er i menigheten. Det er styret som forvalter gavene gitt til menigheten. De som velges til å være økonomiansvarlig er ofte mennesker med tillit. Paul mener det er nødvendig med en økonomiansvarlig i hver menighet. Det er en veldig viktig rolle som ingen må ta lett på, og den kan være en like stor premissgiver som hovedpastor og styreleder. Økonomien er en av bærebjelkene i menighetens liv. Den definerer hvilke rammer som finnes for menighetens aktiviteter. Står kassereren alene om oppgaven? – Det er lettere å rote bort 20.000 kroner enn å skaffe dem. Hvem skal kjøpe inn? Hvem skal betale? Økonomiansvarlig må passe på at alt blir betalt, og at det ikke blir bestilt for mye varer. Det er lurt at økonomiansvarlig sitter i styret, sier han. Nådegavebasert tjeneste Første del av seminaret hadde tittelen «Kassereren og menigheten». Da fikk de frammøtte fortelle litt om hvordan de jobber med regnskap og budsjett i sine menigheter, og det var god anledning til å stille spørsmål til seminarholder Paul. Noen av seminardeltakerne hadde ført regnskap for menigheten i mange år, mens andre var nyere i sine verv. Paul mener det er en nådegave å styre og en gave å være god på regnskap og økonomi. En økonomiansvarlig i en menighet har en nådegavebasert tjeneste. Det er en tjeneste man må trives i og ha motivasjon for å gå inn i, det er ikke bra å ha en «jeg tar min tørn»-holdning, påpeker Paul og spør: – Hva hadde vi hatt av ressurser i menigheten hvis vi ikke hadde en økonomi? Menigheten hadde for eksempel ikke hatt råd til en pastor, og det hadde vært mer tilfeldig hva slags bygg man kunne benytte. Ved å ha full kontroll som økonomiansvarlig, være ajour med regninger og regnskap og være trygg i rollen, kan man bli en viktig inspirasjon for styret. Regnskap og budsjett må også henge tett sammen med forkynnelsen og hvordan man driver en menighet. Samarbeid, involvering og informasjon Kasserer og styret må spille hverandre gode, solospill er ikke å anbefale. Det er viktig med regelmessig involvering og informasjon til menigheten. Det gir eierskap og forståelse og gir bedre givertjeneste («litt ditt»). Paul stilte disse spørsmålene til seminardeltakerne, og han ønsker at hele menigheten skal gjøre seg opp tanker og idéer rundt dette: – Hvor ønsker DU at menigheten er om tre år? – Hva skal til for å doble vårt misjonsengasjement på fem år? – Hva er menighetens hovedfokus? – Setter menigheten av nok midler til satsingsområdene våre? – Tar menigheten seg tid til å kurse våre (nye) ledere eller pastorer? Mens menigheten er som et lite Coop (litt ditt), er Misjonsforbundet det store Coop-et, forklarer Alexander Paul. – Vekst 2020 og Misjonsforbundet er ingenting hvis ikke menighetene er med lokalt. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen TIPS Alexander Pauls tips for en bedre økonomi i menigheten – Det er ikke styrets eller kasserers økonomi, det er menighetens. – Menigheten er Guds stedfortreder på jord, og økonomien er en del av det. – Gud er oppfinneren av planer. Det er lov å spørre om hjelp. Vi er ofte mer frimodige i bønn om helbredelse og andre undre. – De fleste menigheter har en ok økonomi, men sjeldent noe til overs. Sett av litt i de gode årene, så dere kan møte de harde med friskt mot. – Vær bevisst på at næringsdrift (utleie m.m.) krever de samme ressursene dere ofte trenger til «åndelige» oppgaver. Pass på at dere har til begge deler. «Økonomidiakoni» på Abildsø Oslo misjonskirke Betlehem har de siste fem årene arrangert kurset Pengekabalen; et kurs i privatøkonomi. – Hvordan vi styrer økonomien vår har mye å si for livskvaliteten, uansett utgangspunkt eller inntekt. Vi som menighet ønsker å være relevante og møte folk i de utfordringene de har, forteller Anne-Line Raastad, en av Pengekabalens kursholdere. Raastad er autorisert regnskapsfører og jobber som økonomiansvarlig i en Oslobedrift. Hun har vært med på utviklingen av kurset Pengekabalen helt fra starten og er en av de faste kursholderne. – Interessen for kurset har vært veldig stor, men det er mange som vegrer seg for å bli med. Det skyldes nok at privatøkonomi er et tabubelagt område, og det er vanskelig å innrømme at man ikke har full kontroll på økonomien. Vi har arrangert dette kurset fem ganger nå, med ett kurs per år, og det har vært rundt 25 deltakere på hvert kurs, forklarer Raastad. Det har vært mange deltakere fra menigheten, men andelen deltakere utenfra har steget for hvert kurs. – Vi ønsker å tilby dette kurset til alle og forsøker å nå folk i hele bydelen ved å dele ut flyers og få omtale i lokalpresse, sier hun. «Økonomi-diakoni» – Hvorfor arrangerer dere dette kurset? – Vi opplever at økonomi og penger er kilden til mye problemer i dagens samfunn, både for enkeltpersoner og for familier. Vi tror derfor at «økonomi-diakoni» er et viktig bidrag for å bedre folks livskvalitet og kanskje også bidra til å holde familier sammen. Kurset har et innhold som går rett inn i økonomiske forhold i hverdagen, og hoveddelen av kurset handler om å få oversikt og ta kontroll ved å bruke et budsjett. – I tillegg tar vi opp temaer som er nyttige på litt lengre sikt, som boligkjøp, pensjon og skatt, sier Raastad. Kurset består av en kurskveld i uka i tre uker. Egenprodusert kurs Oslo misjonskirke Betlehem har utarbeidet kurset selv, med interne ressurser. I tillegg til Anne-Line Raastad, er også Knut Østbye, Jørund Farner, Svein Busch Iversen og Ansgar Raastad kursholdere på Pengekabalen. – Kursets innhold og form er bygget opp rundt vår gruppe, med de ressurser vi har i oss, og hver kursholder har i stor grad laget sin egen del av kurset. Vi ønsker at flest mulig skal få delta på et slikt kurs, så vi deler gjerne både innhold og erfaringer med eventuelt interesserte. Hun påpeker at det er viktig at kursarrangører har økonomisk bakgrunn og erfaring, slik at de kan hjelpe kursdeltakerne på en god måte og også kan svare på spørsmål som går utover manus. Oslo misjonskirke Betlehems neste kurs starter i februar 2015 på Abildsø. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Privat M i s j o ns n s bladet 3-1 2-1 4 25 HOVEDSAKEn Tid 26 M i sjons bladet 3-14 d til fordypning Mange viktige planer, tettpakket program med aktiviteter, gode ideer og stort engasjement tar det meste av vår oppmerksomhet og tid. Men er vi på rett vei? Hovedtemaet om fordypning gir innblikk i bønnelivets betydning og muligheter. >> M i s j o ns n s bladet 3-1 2-1 4 27 HOVEDSAKEn >> H vordan kan vi fordype oss i vårt åndelige liv med Gud? I bokhyllene står mange bøker om bønn, både om de teologiske sidene ved bønn, inspirasjonsbøker for å hjelpe oss i bønnelivet og bønnebøker der vi kan lese bønner fra gammel og ny tid. Fra konferanser og gudstjenester hører vi forkynnelse om bønn, og vi kjøper gjerne med oss eller laster ned lydfiler for å høre mer om temaet. Veiledningen til et rikt bønneliv varierer med beskrivelser av metoder og oppskrifter. Ulike tradisjoner og kristne miljøer danner grunnlag for stor variasjon i hvordan bønnelivet kan arte seg. Hva skal vi velge? Hva er best og godt for meg, min familie og for fellesskapet jeg er en del av? Valgmulighetene kan for noen skape frustrasjoner, så man i sin usikkerhet om hvordan bønnelivet skal være, blir gående uten å praktisere bønn i hverdagen. Men er vi i villrede kan det være til hjelp å tråkke etter i gode spor fra noen vi har tillit til. Hvem kan du gå etter? Jesus lærte disiplene å be, beskrevet i Matteus evangeliet kapittel seks. I Bibelen finner vi flere bønner, både av Jesus og Paulus. Salmenes bok inneholder både klagerop, tilbedelse og lovprisning. Finn fram disse bønnene. Les dem og be dem selv. Våre vaner i bønnelivet påvirkes ofte både av våre livssituasjoner, omgivelsene, tradisjonene og ikke minst av hvilken aldersfase vi er i. Et modent, eldre menneske med mye tilgjengelig tid har ofte andre bønnevaner enn en engasjert student eller en travel småbarnsfar. En mor i sorg ber 28 M i sjons bladet 3-14 Selv om det kan være mange veier og rom i et rikt bønneliv, er det noen rammer eller knagger som kan være viktig å ha klart for seg som kristen. Bibelen gir selv god undervisning om dette. Bøker og taler som vi leser og hører, kan derfor alltid sjekkes ut om vi er på kanten eller utenfor det som kan kalles bønn som troende kristne. Å lese Bibelen er derfor i seg selv en god vei til å få et godt bønneliv. Bønn handler derfor kanskje mest om å tilbringe tid med Gud. Kjenne Ham bedre og merke noe av kraften i Hans oppstandelse, som Paulus skriver om i sitt brev til filipperne i kapittel tre. trolig andre bønner enn et frimodig barn som på søndagsskolen har hørt at Jesus helbredet alle som kom til ham. Bønn er enkle samtaler med Gud, overgitt lovsang med moderne musikk fra Australia eller en stille stund med bønneboken fra en av kirkefedrene. En faster i bønn i stillhet og undring. En lovpriser Gud i andre tunger. Den samme personen kan vandre mellom alle de nevnte «bønnerommene» i løpet av ei uke eller i løpet av ti år. Dette handler derfor sjelden om hva som er den rette metoden, men mest om at vi faktisk ber. At vi kopler oss på Guds dimensjon i våre liv. At vi både øser ut fra eget hjerte, men også tar imot Hans ord og velsignelser. Hva med forbønn for mennesker og saker, samt bønn for det som ligger foran oss av planer og muligheter? Det er spennende, men i dette bønnelandskapet kan vi bli både spørrende og fortvilet. Hva sier Gud til oss? Hvorfor skjer ikke det vi ber om? Et lite barn forstår ikke alltid foreldrenes grenser og negative svar på lyst og ønsker. Slik kan vi noen ganger sammenligne vårt bønneliv sammen med Gud. Men troen bygger på noe mye dypere enn innfridde ønsker. Vi har et fellesskap med ham som bygger på tillit og overgivelse, frelse for synder og evig troskap forankret i løfter. Det gir hvile for sjelen, midt i tidsklemma. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG En god bønn å be Det er godt og velsignet med alle him- melske bilder og alle beskrivelser av herligheten. De er viktige og umistelige, fordi de gir oss glimt av det evige. Men de gamle mennesker kan lett få en følelse av uvirkelighet når det gjelder himmelspråket. Og det kan, i sin tur, tære på troen. La oss derfor oppmuntre hverandre, og særlig de eldre, til å forankre både troen og håpet hos Kristus, mer enn ved de himmelske bildene og symbolene. Bibelen formaner oss da også til å «holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus» (Hebreerbrevet 12, 2). Dette vil ha stor inn- virkning på bønnen. Det er klart at mange enfoldige kristne, her sagt i positiv betydning, vil kunne takke for at de en dag skal gå gjennom perleporten og fortsette på gullgatene. Men for ganske mange andre vil det være lettere å forankre hele takksigelsen og bønnen hos Jesus. «Jeg forstår ikke så mye av dette, Herre, Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om alt det Bibelen forteller om himmelen, men jeg setter min lit til deg, Herre Jesus. Jeg stoler på deg, min himmelske Far.» Dette er en god bønn å be for mange. Teksten er et utdrag fra stykket «Gammel og full av håp», skrevet av Edin Løvås i «Over alt» nr. 3 1996. Hva betyr bønn for deg? Geir Johannessen, menighetsrådgiver: – For meg er bønn antagelig først og fremst åndelig pusting. Akkurat som alt menneskelig liv er avhengig av at vi puster ut CO2 og puster inn O2, er bønn et tilsvarende, livsviktig åndedrett. I bønn får jeg puste ut det som tynger meg: skyld, bekymring, uro, sorg, trøtthet osv. Jeg øser ut for Herren det som fyller hjertet, kaster på ham det som tynger meg. I bønn får jeg også puste inn Guds livgivende ånd. Jeg åpner meg for Herren, og tar imot hans tilgivelse, hans fred, hans kjærlighet, hans glede, hans styrke osv. For en forandring det betyr! Det er bønn som holder liv i meg. . Janne-Monica A. Kaarigstad, leder i Målselv og Bardu misjonsmenighet: – Bønn handler først og fremst om relasjon, om min bevisste væren innfor gud. Bønn kan være ordløst, det kan bestå i handlinger, men det kan også være ordene, og at en ber konkret for noen eller noe. Bønn kan også være en diskusjon med Gud. Bønn handler om alle følelser, fordi det er min kommunikasjon med Gud. – Bønn er ikke noe som jeg presterer. Den hellige ånd går i forbønn for meg med sukk, som ord ikke kan romme. Dermed har jeg en egen kommunikasjon med Gud om meg. Det er en trygghet. Lars Unstad, pastor i Stjørdal misjonskirke: – Det første som er viktig for meg med bønn, er det som Hallesby definerte om bønn: å lukke Jesus inn i sin nød. Det andre som er viktig for meg, er at bønn er samtale med Jesus. I forlengelsen av det handler bønn for meg mye om det å lytte, kanskje mer enn det å snakke. – Bønn er å glede seg i Gud. Gled dere i herren alltid, snakker Paulus om i Filipperne. Bønn er gledesfylt. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Men hvordan? Å be er viktig, hører vi fra talerstolen, fra kristne blader, fra bøker og vitnesbyrd. Vi vet det, og ofte blir det en av våre mange dårlige samvittigheter. Hva gjør jeg når jeg endelig har skaffet med litt albuerom og setter meg ned med Bibelen i fanget? Det er stille rundt meg, og jeg vil så gjerne kjenne på Guds nærvær, Åndens tiltale og Jesu ord som kan gi meg fred, glede og mot. For det trenger jeg jo så inderlig. Etter få minutter kommer andre tanker susende inn i hodet. De fanger meg i noe jeg burde ha gjort, om noe jeg har glemt, om noe som jeg er opptatt av i hverdagen. Konsentrasjonen er krevende. Stillheten er påtrengende kortvarig på innsiden. Hvor er tankeavknappen? Kjære Gud, hva gjør jeg nå? Jeg henter fram boka til Edin Løvås med tittelen «Smak og se - 52 åndelige øvelser for en Kristusdisippel». Sakte fart. En fortelling for en hel uke. Gå i dybden. Studere bibelteksten i detaljer. Som å gå tett på et maleri for å undersøke penselstrøkene, fargesammensetning og alle detaljene. Oppdage noe jeg ikke hadde sett før. Så ta noe steg bakover for å betrakte. Stå på avstand fra maleriet og åpner sinnet for inntrykkene som strømmer meg i møte. Jesus-tekster. Tett på detaljene, så se helheten. Vandre med den ene bibelteksten gjennom alle dagene hele uka. Tankene er fanget i Kristus. Bønnene får bein å gå på. Åndens kilde øser ut levende vann. Et bønneliv, ikke et bønneåk. Så befriende enkelt, praktisk og godt for hverdagen. Takk, Edin. Hvilken andaktsbok, bønneteknikk eller «tankestyrer» bruker du? Foto: Trond Filberg Trond Filberg M i s j o ns bladet 3-1 4 29 HOVEDSAKEn Forbønn er omsorg og berøring Å be for andre har vi eksempler på og oppfordringer om i Det nye testamentet. Men hvordan tenker vi om dette i dag? Misjonsbladet har spurt barne- og familieforkynner i Misjonsforbundet UNG, Viggo Klausen, og evangelist og bønneleder Håkon Fagervik. B egge reiser rundt i hele landet og har lang erfaring med å møte mennesker i forbønnstjeneste, både i gudstjeneste og møter, i mindre grupper eller enkeltvis. Hvilke positive sider er det ved forbønn ut over det å oppleve selve bønnesvaret? – Jeg opplever at bønn er en uuttømmelig kilde til velsignelse inn i mitt liv. Dessuten har forbønn en sterk side av intimitet med vår Far i seg, sier Håkon Fa- 30 M i sjons bladet 3-14 gervik som mener at når vi ber for andre virker det også sterkt inn vårt eget liv. – Jeg har øst av denne bønnekilden siden jeg var ung, og den går ikke tom. Samværet med Jesus er det mest dyrebare i mitt liv, understreker evangelisten og henviser til bibelteksten i 1. Korinterbrev 1, 9. Teksten viser på en sterk måte hva bønnens kjerne er; at vi er kalt inn til samfunn med Jesus! Der er den kristne bønnens største dybde og velsignelse, tenker Håkon. Viggo anerkjenner Håkons tanke om forbønn og sier: – Forbønn er omsorg! Det at noen vier tid til å gå sammen med deg til Jesus med det du ber om, eller med deg selv som selve behovet, oppleves godt og omsorgsfullt. Det er å bli sett av både Gud og mennesker. – Jeg hørte evangelist Håkon Fagervik si en gang; alle du ber for blir berørt av Jesus! Han tror det veldig godt å vite for forbedere at alle vi ber for blir berørt av omsorg og Guds kraft og velsignelse! Ikke minst når vi ber for noen som ikke er vant med forbønn eller som ikke tror på Jesus. Hvordan kan vi be for og med hverandre på forskjellige måter, og hva bør vi være oppmerksom på? – Jeg har så sterk tro på enkel forbønn der jeg legger hendene på en skulder og samtaler med vår Himmelske Far om det mennesket, sier Håkon som forteller at på Bønnesenteret i Levanger ber de for mange tusen gjennom året og snakker mye om å ikke være for komplisert i sine bønner. – Vi tenker at vi enkelt kommer fram til vår himmelske Far med de som søker forbønn. Selv blir jeg ofte salvet med olje og bedt for før jeg drar ut på mine evangelistreiser, forteller han og setter stor pris på å ha bønnesentermiljøet i ryggen når han reiser Norge rundt og i utlandet. Viggo nevner en annen side ved forbønnstjenesten. – Det er fort gjort å prate i hjel en forbønnsstund. Derfor tror jeg det å lytte og være stille er en sentral nøkkel til gode forbønnstunder, gjerne informere den man ber for at dere er i Guds nærhet og lytter etter Guds stemme. Ved å gjøre det gir vi den som blir bedt for oversikt over situasjonen og ro til selv å være innfor Gud, forklarer Viggo. Barn tar forbønn skikkelig på alvor og kan oppleve fine og sterke ting selv om forbederen ikke alltid oppfatter det. Viggo Klausen Hvordan opplever dere selv det er å be for mennesker? – Jeg synes det er utrolig godt og spennende å be for folk! Jeg har mine sterkeste åndelige minner og opplevelser nettopp fra slike stunder, forteller Viggo og snakker om kunnskapsord, helbredelser, kraftopplevelser og visdomsråd. – Det å få stå ved siden av et annet menneske, glemme meg selv mens vi lytter til Guds stemme er herlig, utdyper han. Håkon synes det er et privilegium å få be for andre. – Ofte gir Den Hellige Ånd meg en hilsen eller et bilde som jeg formidler til den som søker forbønn. Jeg opplever at det ofte er en forløsning i slike hilsninger fra Gud inn i menneskers liv, sier han med respekt. Hvordan opplever du selv å bli bedt for? – Jeg opplever det alltid velsignet å bli bedt for. Noen ganger har jeg en følelsesmessig opplevelse under bønnen, andre ganger ikke. Men jeg tror at frukten av å bli bedt for alltid er positiv, svarer Håkon som understreker at forbønn er en velsignelses- Håkon Fagervik handling med sterke løfter i Guds ord. Viggo forteller at han syntes terskelen var lavere for å søke forbønn når han var yngre. – Jo eldre jeg blir, jo stoltere blir jeg. Da må jeg jobbe med å bli ydmyk, så jeg våger å spørre eller gi respons når mulighetene er der, sier han. Viggo, du er mye blant barn, hvordan bør voksne opptre og kanskje tenke litt på i forbønn for barn? – Jeg tenker at det egentlig ikke er så mye annerledes enn når vi ber for voksne. Men det er viktig å gi god informasjon til et barn. Fortelle hvorfor vi gjør det vi gjør. Det skaper trygghet, påpeker barne- og familieforkynneren. – Det å ha stor respekt for barnet er viktig! Viggos erfaring er at barn tar slike stunder skikkelig på alvor og kan oppleve fine og sterke ting selv om forbederen ikke alltid oppfatter det. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG Når er det tid for bønn? I 1997 hadde Misjonsforbundet «Tid for bønn» som motto. I den forbindelsen utgav Misjonsforbundet en temabok med tittel som motto og med mange bidragsytere. Redaktør fra boken som ble utgitt i 1997 på Atheneum Forlag (Ansgarbøker), var daværende misjonsforstander i Det Norske Misjonsforbund, Sveinung Lorentsen. Han skriver i forordet at boken utgis med håp om at våre liv og virke skal preges av og bæres oppe av bønn, innvielse og tilbedelse. I det første kapittelet i boka skriver Lorentsen om utfordringen å finne tid til bønn. – For ganske mange, selv for superplanleggerne, viser det seg vanskelig å få ryddet plass til en halvtime eller to i bønn. Å be er noe vi gjør når vi får tid. Å be er noe vi gjør når vi får behov, eller når vi samles til møter. Svært mange er nok enige om at bønn burde ha en mer sentral plass i våre liv. Og de fleste av oss har nok også muligheter for og ville ha store fordeler av å ha fast tid for bønn i en travel hverdag. Dette skrev Sveinung Lorentsen for sytten år siden. Kanskje er det igjen tid til å fordype seg i Bibelens tekster om bønn og finne fram de gode bøkene som inspirerer til bønneliv og stillhet ved Jesu føtter? Viggo Klausen M i s j o ns bladet 3-1 4 31 HOVEDSAKEn Lia gård ligger nydelig til i Østerdalen. De har egen kirke, bibliotek og bønnesteder ute og inne, kursog konferanserom, samt ungdoms- og lekerom. Over hundre mennesker kan bo her samtidig. Øyvind Haraldseid og Karstein Morfjord likte Ingars gode pannekaker. Ingar Bø vokste opp på Lia gård, men flyttet da han var 16 år. For tre år siden flyttet han tilbake med egen familie. 32 M i sjons bladet 3-14 Når opplever du nærhet til Gud? Småbarnsfaren Ingar Bø gir gode råd for å finne fram til et tettere fellesskap med Jesus. Et sted for å være avsides R øyken ligger tett i pannekakehytta, noen kilometer fra Lia gård ved Koppang. Ingar Bø heller røre i panna som står over ild i den kullsorte ovnen. Pannekakene rulles pent inn i matpakkepapir med et lett dryss av sukker. – Hvert år har vi over 300 ungdommer i løpet av tre uker på Lia gård. Det er konfirmanter fra Ris menighet, forklarer Ingar og løfter kaffekjelen i været for å få grumset grut til å legge seg. Hytteboka vitner om mange besøk gjennom årene, av ungdommer, familier og små grupper som har stille dager på retreatstedet. – Noen får litt sperrer når de hører ordet retreat. Hva legger du i ordet, Ingar? Han holder i stekespaden for å snu pannekaken. På Lia gård holder han i overført betydning i stafettpinnen etter sine foreldre, Ingeborg og Sigmund Bø, som siden 1970-tallet har bygget opp det vakre stedet. Ingar snakker ettertenksomt og henter fram bibelverset fra Markus evangelium kapittel 6 vers 31. – Jeg tenker det handler om invitasjonen fra Jesus til oss når han sier; kom og vær for dere selv på et øde sted, og hvil dere litt. Vi behøver å følge invitasjonen fra Jesus og ta pause fra en god del ting så vi kan hvile for å være med Jesus, sier han og mener at det ikke er helt uvesentlig at vi drar til et øde sted. Ingar refererer til Edin Løvås som et sted skriver om motsetningen mellom livet med Kristus og verdens jag, larm og massementalitet. – Jeg tror mange lever med presset om å rekke så mye og fylle mange roller. Dette gjelder generelt for mennesker i vårt samfunn, ikke bare kristne. Det er stadig mer populært å søke ut i naturen for å finne ro, sier Ingar. Han siterer et dikt som heter «Ved kjelda» av Jan Magnus Bruheim. Det handler om at når vi øser fra opprørt vann er det ofte mye grums med i øsa som gjør vannet uklart. Men om vi venter litt faller grumset til bunnen, og vi kan drikke det klare vannet. – Vi bærer på mye grums i vårt indre som vi trenger å la falle ned for å oppleve Jesus klarere, forklarer den ordinerte pastoren som er gift med Mareike. I 2011 flyttet han tilbake til barndomshjemmet på Lia gård etter åtte år i Tyskland. Der var han pastor i byen Burscheid i menigheten Freikirchelige evangelische Gemeinde både som er en del av det tyske misjonsforbundet, FeG (Freie evangelishe Gemeinde) og baptistene. – Menighetsledere skal ofte gi noe fra Gud til andre mennesker. Da er det utrolig viktig at lederne selv finner ro hos Gud jevnlig. Dette gjelder samtidig oss alle, utdyper han. – Hva har Gud lagt i mitt hjerte? Er det noe av mitt eget grums jeg bringer videre, eller er det det rene vannet fra Jesus, spør han ransakende. Ingar deler gjerne noen erfaringer for å få det til. – La meg nevne to ting. For det første kan du for egen del legge merke til og være var for; hva gir meg åndelig liv og fordypelse? Kjenne etter på når er det du opplever å være nær Jesus. For det andre kan du ha et langtidsperspektiv på regelmessig å være avsides med Jesus. Kanskje lage en plan for ett år, der du på gitte tidspunkt tar noen dager i stillhet. Du drar bort alene for å bryte med hverdagen, veileder han og gir trøst til de som strever. – Vi skal ikke forvente for mye av hver- Vi bærer på mye grums i vårt indre som vi trenger å la falle ned for å oppleve Jesus klarere.. Ingar Bø dagen med alt som skjer rundt oss, sier familiefaren til to barn. – Vi synes det ville vært spennende om flere menigheter, husgrupper eller lederteam besøker oss for noen dager. Dette er et godt sted for fellesskap der dere både kan arbeide med saker og samtidig finne ro og hvile for å være tett på Jesus. Ingar er særlig opptatt av å legge til rette for slike besøk. – Jeg vet at som medarbeidere i menigheten er man ofte i tjeneste for andre, men man lengter etter å lytte mer til Gud for eget liv. Her erfarer mange å ta med noe hjem for eget åndelige liv, sier han og beskriver en fred over stedet som gjør at du raskere faller til ro. Og nystekte pannekaker i skogen smaker godt. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG Ingeborg og Sigmund Bø har siden 1979 drevet familieretreat på Lia gård. M i s j o ns bladet 3-1 4 33 HOVEDSAKEn strategiplanen om fordypning I et innledende avsnitt i det nylig vedtatte Strategiplan 2015-18 for Misjonsforbundet, er fordypning et viktig punkt og forutsetning for planarbeidet. I planen står det at i Misjonsforbundet arbeider vi for at vi skal vokse både i bredde og dybde. Vi arbeider for at våre menigheter skal berøre dobbelt så mange mennesker og at vi skal fordype oss i vårt liv med Gud. Fokuset på vekst ved fordypning handler om at vi i alt vi gjør og er, for oss selv og for andre, forutsetter at vi lever Jesus- sentrert. Det handler også om at vi klarer å formidle og praktisere Guds nåde og være sanne i møte med mennesker. Et personlig bønne- og andaktsliv danner grunnlaget for fordypningen. Et fellesskap med troens forkynnelse og bibelundervisning, takkebønn og forbønn, nattverd og tilbedelse som bygger opp om forutsetningen, er helt nødvendig for en dypere vekst. om en fordobling. Vi ønsker først og fremst å ta på alvor at det handler om fordypning, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid som også presenterte planen for generalforsamlingen i Haugesund. – Det kjennes både godt og riktig å ha fokus på det å lytte til Gud ved inngangen til en ny arbeidsperiode med en ny strategiplan for de neste tre årene, understreker Haraldseid. Lytte til Gud i arbeidet TEKST OG FOTO: TROND FILBERG – Vekst 2020 visjonen handler ikke bare Foto: Espen Johansen Bønnevandring I begynnelsen av september hadde bibelskoleelevene på Team Ansgar planlagt bønnevandring og film for studentene og elevene ved Ansgarskolen. Bønnevandringen ble en kreativ kveld med varierte bønneposter. Under «Ansgarkvelden» ga bønnevandringen muligheten til å ha tid sammen med Gud. Med forskjellige poster satte de fokus på forskjellige sider som bønnelivet kan innebære, men også påminnelser om at Gud er med oss og er fornøyde med oss. På «Ansgarbloggen» skrev Rebekka Husveg: På samme måte som venner trenger å bruke tid på hverandre for å opprettholde vennskapet, trenger vi å bruke tid sammen med Gud for at vårt relasjon med han skal holdes vedlike. Å be er derfor viktig 34 M i sjons bladet 3-14 siden det er blant annet gjennom bønn vi kan snakke med Gud. Denne kvelden hadde vi elleve forskjellige poster der vi ønsket å treffe alle sansene vi mennesker har (lukte, høre, smake, føle, tenke, bevege og se). For å nevne noen poster hadde vi: – «Loved», elevene fikk en kjærlighet på pinne, for å huske at de er elsket. – «Takketre», de kunne henge opp ett hjerte der de hadde skrevet noe de var takknemlige for og henge det opp på treet. – «Hvile», elevene kunne sette seg ned å være stille sammen med Gud, lese i Bibelen eller lese «brev fra Gud». – «Korset», de kunne ta med seg en stein til korset og på en konkret måte legge av sine byrder hos Jesus som har tatt all vår straff og tilgitt oss. De fikk også ta med seg en hvit stein som symbol på at de nå var tilgitt. – «Be for verden», de fikk henge opp en bønn for et land. – «Jesus som tjener», elevene ble vasket på hendene for å minne dem på at Jesus vil tjene dem, men også for å huske at vi skal tjene andre slik Gud tjener oss. Det var også poster som «Bønnekrukke» og «Forbønn stasjon». Kvelden ble avsluttet med filmen «Soul Surfer» og hygge. Tekst: Trond Filberg / Rebekka Husveg Foto: Espen Johansen Vi møter 23-åringen fra Grimstad begynte å jobbe i kommunikasjons avdelingen i Misjonsforbundet i september. Hun skal jobbe med internasjonalt arbeid, og det er noe hun virkelig brenner for. Naomi Curwen Tro, turn og tur – Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? – En trygg og stabil kjernefamilie og det å være en del av en utvidet menighetsfamilie med gode forbilder. I tillegg har jeg noen år i Kenya som misjonærbarn i bagasjen, og det har formet gode verdier og gitt meg et hjerte og engasjement for situasjoner langt utenfor Norge. – Driver du med noen idrett, og kunne du blitt skikkelig god? – Ja, jeg driver med turn og elsker idretten! Den har vært en del av meg fra jeg var sju år, og i dag har jeg gleden av å kunne instruere både barn og voksne. Skikkelig god? Kanskje, om jeg hadde satset alt, men det ville gått på bekostning av andre ting jeg ønsker å bruke tid på. Så det har alltid vært kun for gøy! – Har du noen hobbyer? – Jeg elsker å reise, være ute i naturen og tar gjerne med kamera. Prøver å lære meg å sy/strikke, men har innsett at jeg aldri blir like god som mamma! – Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne? – Jeg har vokst opp i Misjonsforbundet, men i dag er jeg aktiv i Intro Oslo som tilhører Hillsong Family. Akkurat som Misjonsforbundet har de fokus på enhet i mangfoldet. Det finnes så mange bra kirkesamfunn, det viktigste for meg er at det er tydelig fokus på Guds ord, Jesus og at det handler om et fellesskap der vi ser og ivaretar medmennesker. – Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da? – Oi, tror jeg kunne bodd mange steder! Verden er så spennende og det finnes så mange bra mennesker å bli kjent med. Jeg har erfart at så lenge du holder på med det som ligger i hjertet kan du skape et hjem nesten hvor som helst! Jeg har et spesielt hjerte for Øst-Afrika, så det blir nok noen perioder der etter hvert. – Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? – Jeg henter inspirasjon mange steder. Jeg ser veldig opp til foreldrene mine og måten de som misjonærer har valgt å stole på Gud uavhengig av omstendighetene. En dag håper jeg at en slik tillit kan prege mitt eget trosliv. Jeg har også mange gode venner rundt meg og blir stadig inspirert av deres tanker om livet og hvordan de ivaretar menneskene rundt seg, inkludert meg selv. Mye god inspirasjon hentes fra kirka, både fra taler, fellesskapet og bibelgruppe. Også inspireres jeg veldig av barn! Jeg elsker å jobbe med barn, og lærer mye av deres perspektiv på verden, spørsmålene de stiller, tilliten de viser og frimodigheten deres. – Hvilken nålevende person ser du mest opp til? – Pappa! Han er veldig tålmodig og lyttende i møte med andre mennesker og har lært meg mye om respekt og toleranse. Selv med egne meninger og standpunkter forsøker han alltid å forstå andres synspunkt og hvor de kommer fra, og er svært lite dømmende overfor andre. Han lar seg ikke styre av hva andre kommer til å tro og er derfor alltid seg selv, og som engelskmann har han selvfølgelig en god dose selvironi og humor! Det kanskje viktigste rådet han har gitt meg er å alltid følge hjertet, så jeg prøver virkelig å leve livet mitt ut i fra det. – Hva tror du preger livet ditt om ti år? – Hvem vet hva Gud har i planene for meg om ti år? Forhåpentligvis har jeg min egen familie innen da som er aktiv innen menighet og ønsker å sette Gud først i alt. Et utfordrende, internasjonalt arbeid som handler om å fremme menneskeverdet og bedre levekårene til mine medmennesker, spesielt barn, er og noe jeg ønsker å bruke livet mitt på. Akkurat hvordan det vil se ut får vi bare vente å se! – Hvorfor valgte du å jobbe med internasjonalt arbeid, som kommunikasjonskonsulent i Misjonsforbundet? – Jeg er så utrolig heldig som har fått denne jobben! Med min bakgrunn, utdannelse innen utviklingsstudier og mye reising har jeg lenge vært interessert i internasjonalt arbeid. På lengre sikt ser jeg for meg å jobbe mer ute i felt, men akkurat nå holder jeg på med en toårig master i «Development Management» og da passet det perfekt å ha litt praktisk arbeid ved siden av, mens jeg fortsatt er i Norge. Så er jeg ekstra heldig som får jobbe med internasjonalt arbeid for Misjonsforbundet. De har drevet med dette lenge og har masse erfaring jeg kan lære av. I tillegg deler jeg deres verdigrunnlag og menneskesyn. Det er svært viktig når man skal kommunisere på vegne av andre mennesker man forsøker å hjelpe. Denne jobben er rett og slett en stor velsignelse for meg! Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen M i s j o ns n s bladet 3-1 2-1 4 35 Kriminelt gode Reklamebyrå med egne trykkemaskiner 5443 Bømlo • Betongsaging • Kjerneboring •• Betongsaging •Betongsaging Meisling Betongsaging ••Kjerneboring •Riving Kjerneboring Kjerneboring • • • Meisling www.dybdahlbetong.no Meisling • Meisling ••Riving • Riving • Riving www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no 36 M isjons i sjons bladet Disippelkorset – et felleskristent symbol Kreative løsninger, Commissioning, Service, Programmering Robot / PLS aurolister@auro.no Tel: 47 38 11 22 Disippelkorset er til salgs både som sølv og gullsmykker og pins. Ring 23 32 57 50 eller bestill på www.disippelkors.no PANTONE 281C Les mer om Disippelkorset på våre hjemmesider! GULL www.disippelkors.no For ettertiden Klikk inn for en hyggelig handel! Har du eller menigheten protokoller, foto, film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi? La Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv ta vare på det! www.nyttig.no Ta kontakt med arkivleder Ingunn Rui på 970 12 405 eller skriv til hsa@misjonsforbundet.no for ytterligere informasjon. Historisk selskap og arkiv M i s j on ons s bladet 37 folk Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider. Jubilanter 60 år Bitt Sære Tingvatn Britt Sætre Tingvatn fyller 60 år 16. oktober. Hun ble godkjent misjonsarbeider høsten 2005 og reiste til Colombia på nyåret 2006. Her fikk hun et omfattende ansvar for å følge opp de mange sosiale prosjektene som Misjonsforbundet har vært med å starte eller deltatt i gjennom mange år. Blant disse var det også flere Norad-finansierte prosjekter som krevde en del oppfølging, rapportering og ekstra arbeid – noe hun utførte med fast hånd etter lengre erfaring med prosjektledelse fra Norge. Britt engasjerte seg sterkt i barns tøffe virkelighet slik den framstod gjennom de ulike prosjektene og kontaktene i Bogota spesielt – noe hun har fortsatt med gjennom fast kontakt med Colombia i alle år siden. Hun avsluttet sin avtalte periode i første halvdel av 2008. Vi gratulerer Britt Sætre Tingvatn med dagen og ønsker Guds velsignelse over livet videre. EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR Håkon Knutsen Håkon Knutsen fyller 60 år 17. november. Håkon er fra Oslo og fullførte Misjonsforbundets teologiske seminar i 1982. Han har vært pastor i Den Evangeliske Forsamling i Oslo, Trysil misjonsmenighet (1983-87) og Grimstad misjonskirke(1987-89). Håkon er allsidig og har jobbet både som tømrer, videoprodusent, konsertar- 38 M i sjons bladet 3-14 rangør og alt-mulig-mann. Etter at han sluttet som forstander på heltid har han vært selvstendig næringsdrivende og hatt ulike engasjement. Håkon er en kreativ person, og denne kreativiteten har han brukt i evangeliets tjeneste. Han har et brennende ønske om at dagens mennesker skal begripe hva evangeliet handler om. Derfor har han brukt forskjellige virkemidler for å nå dette målet. Håkon er gift med Marit og sammen har de tre barn. Misjonsforbundet ønsker deg til lykke med dagen, takker for din tjeneste og ønsker Guds rike velsignelse over ditt liv og din familie. Øyvind Haraldseid, generalsekretær Karstein Morfjord Menighetsrådgiver Karstein Morfjord fyller 60 år 27. november. Karstein er født i Kjøllefjord i Finnmark. Han kom til tro i ung alder, da han gikk på skole i Svolvær i Lofoten. Karstein fullførte Misjonsforbundets teologiske seminar i 1979. Han har vært ungdomssekretær i Nord-Norge og forstander for menighetene i Narvik (198188) og Hadsel. Da han var i Hadsel reiste han både i Vesterålen og Lofoten. Han var i mange år distriktsforstander i Nordre distrikt, en tjeneste han hadde helt til år 2000 da familien Morfjord ble utfordret til å reise til Colombia som misjonærer for Misjonsforbundet. Det ble to perioder i Colombia. Først fra 2000-2003 (Bogota) og siden fra 2006-2009 (Cali). Tjenesten i Colombia handlet mye om undervisning, ledertrening, pastoral oppfølging og menighetsbygging. Mellom de to periodene i Colombia var Karstein pastor i Bodø misjonskirke. Etter endt misjonstjeneste overtok Karstein barndomshjemmet på Morfjordneset i Lofoten og ble på samme tid tilsatt som menighetsrådgiver i Misjonsforbundet med ansvar for Midt-Norge og NordNorge. Karstein har hele tiden prioritert å tjene i sin egen landsdel og han nyter veldig respekt for dette i våre menigheter i nord. Karstein er en flott forkynner med høy integritet i alt han gjør. Han er kunnskapsrik, utholdende, trofast, raus, har masse humor, er god å prate med og følger opp både enkeltmennesker og menigheter på en enestående måte. Karstein er gift med Lillian (født Wågø) og sammen har de fem barn: Thomas, Maria, Lisa, Anne Karin og Else Margrethe. Misjonsforbundet ønsker å takke deg for din trofaste tjeneste i Misjonsforbundet over mange år. Vi ønsker deg til lykke med dagen og Guds velsignelse for liv og tjeneste. Øyvind Haraldseid, generalsekretær Vigdis Johannessen Peña Vigdis Johannessen Peña fyller 60 år 15. september. Hun reiste til Colombia som misjonsarbeider i 1988, da misjonsarbeidet der fortsatt var i en tidlig fase for Misjonsforbundet. Gjennom sitt arbeid i menigheter og med familier og barn gjorde hun en stor innsats for evangeliet i Colombia, til hun avrundet sin tjeneste i 1993. Misjonsforbundet vil takke henne for innsatsen og ønsker Guds velsignelse over liv og tjeneste videre. EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR Nytt om navn 70 år INGER-LISE LØLAND Inger-Lise Løland, født som Haug, fyller 70 år 17. oktober. Hun er født og oppvokst i Askim. Hun utdannet seg til sykepleier, tok senere jordmorutdannelse og har også gått på Ansgar Bibelskole. Så ble det språkstudier i fransk med tanke på misjonærtjeneste i Kongo. Etter språkstudier og kurs i tropemedisin i Belgia, kom hun tilbake til Norge og ble innviet som misjonær i september 1970. Samme måned reiste hun til Kongo der hun arbeidet ved Inkouélé helsesenter i ett år. Sommeren 1971 giftet hun seg i Kongo med Leif Løland. De reiste sammen til et nytt tjenestested; Ewo, langt nord-vest i Kongo, og fortsatte tjenesten der. Den andre perioden i Kongo var de plassert på Owando. Kvinnene og barna stod Inger-Lise særlig nær i hennes tjeneste. Hun har vært til sammen fem år i Kongo og familien kom tilbake til Norge siste gang i 1979. Det Norske Misjonsforbund takker Inger-Lise Løland for tjenesten som misjonær i Kongo og gratulerer med 70-årsdagen, og ønsker Guds rike velsignelse over årene som kommer. EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR 100 år Anna Magdalena Kaland Vi gratulerer Anna Magdalena Kaland med 100-årsdagen, 21. juni 2014! Anna har vært medlem av menigheten i over 70 år, og vi ønsker å rette en takk for all trofast tjeneste, for støtte og bønner. Guds rike velsignelse på veien videre! Jorunn Hummelsund Lyngdal misjonsmenighet har i høst endret mye i staben. Pastor Jim Foss og administrator Per Kristian Paus har fått Åse Marie Galteland som barnearbeider (40 prosent) med koordineringsansvar for alle barneaktivitetene og følge opp ledere. Markus Kvavik er ansatt som leder for ungdomsarbeidet (70 prosent). Han er leder for Tentro, Connectgrupper (cellegrupper) og for teamet som jobber med Åpent hus. Morten Mersland jobber med Åpent hus (20 prosent) sammen med André Martinsen (10 prosent mediearbeid). André skal dessuten jobbe med Touchpoint (30 prosent) sammen med Roy Elling Foss (10 prosent) som har jobbet med Touchpoint i Kristiansand. Thore Tellefsen er ansatt som omsorgspastor (20 prosent). Randesund misjonskirke har inngått samarbeid med familieterapeut Cesilie Mathiesen. Hun skal gi tilbud til samtaler med par, enkeltpersoner og familier som har ønsker hjelp gjennom vanskelige perioder og utfordringer. Clemente Duran (bildet) som var ansatt i Randesund misjonskirke, og har startet som ny pastor i Justnes misjonskirke, mens pastor Roy Elling Foss (bildet) har sluttet for å gå inn i nye oppgaver. Han har også sagt opp sin stilling som menighetsrådgiver i Misjonsrådgiver (60 prosent) og slutter ved årsskiftet. Søndag 14. september var det pastorinnsettelse i Bergen misjonsmenighet der John Malvin Eriksen (25 prosent) og Jorunn Hummelsund (50 prosent) ble innsatt som pastorer i menigheten. Generalsekretær Øyvind Haraldseid deltok under innsettelsen. Jannicke Kjølås Ludvigsen avsluttet før sommeren sin prosjektstilling som pastor i Os misjonskirke. Pastor Rakel Nakkestad i Mjøndalen misjonskirke er i fødselspermisjon fram til april 2015. M i s j ons bladet 3-1 4 39 AKTUELT Charis, Jacob, Sharon og Mario fra Hong Kong synes det var spennende og flott å være med på Stagedive og Across under sommerens Liv & Vekst festival i Stavern. Kom til Norge og løp for misjonssaken I Stavern er det fire ungdommer i tjueårene fra Hong Kong som blander seg inn mengden av norske ungdommer. Å få venner betyr mye for disse ungdommene som engasjerte seg på misjonsdagen under Liv & Vekst. Jacob og Mario løp flere runder i misjonsløpet under internasjonal dag på sommerfestivalen. 40 M i sjons bladet 3-14 – Det er mange hus med røde tak her i Norge, ler Jakob som liker landet veldig godt. De små, hvite trehusene i Stavern står i stor kontrast til skyskraperne i Hong Kong der han bor. Sharon har besøkt Tyskland og England tidligere, men for de andre tre er det første gang de besøker Europa. De sliter litt med jetleg siden det er seks timers forskjell. – Det er lange dager her i Norge, men det er bra. Da har vi mange timer vi kan bruke ute, sier Charis. – Jeg liker å slappe av i campingområdet, sier Mario. Alle fire har fått mange nye, norske venner i løpet av festivaldagene i Stavern. – De norske ungdommene er veldig aktive til å ta kontakt med oss, smiler Charis som synes det var spennende å oppleve møter og høre prekener i en annen kultur ganske ulik sin egen hjemme i Hong Kong. Sharon solgte kinesisk te til Ole Petter Livden på misjonsdagen i Stavern. – Vi er veldig takknemlige for at norske ungdommer for mange år siden reiste ut som misjonærer til vårt land. De ofret mye for evangeliet, og hvis de ikke hadde kommet ville Kina sett annerledes ut, tror Sharon som håper også norske ungdommer kan besøke dem i Hong Kong. Alle de fire ungdommene tilhører søsterkirken i Hong Kong som ble startet av norske misjonærer fra Misjonsforbundet, men som siden 1993 har vært selvstendige og heter The Mission Covenant Church of Hong Kong (MCCHK). TEKST OG FOTO: TROND FILBERG Elida Mersland har ettåringstjeneste for Misjonsforbundet i Colombia dette skoleåret. Ny ettåring i Colombia – Jeg ønsker å kunne bety en forskjell for andre og bli enda bedre kjent med meg selv og Gud, forteller Elida Mersland. Dette skoleåret er Elida Mersland ettåring i Colombia. Hun jobber blant annet med ungdomsarbeid i menigheter og med noen av Misjonsforbundets prosjekter for barn og unge. Elidas foreldre har vært misjonærer i Ecuador. – Fordelen med at jeg har bodd i Ecuador er at jeg kan spansk og kjenner den søramerikanske kulturen. Mange vil kanskje tenke at å komme til ett nytt land og spise bønner, linser og supper med mye rart i er en utfordring, men for meg er det en stor bonus, sier 20-åringen. I februar reiste hun sammen med klassen sin fra Ansgar Bibelskole til Colombia. – Jeg ble fort glad i landet og ble utrolig imponert over arbeidet Misjonsforbundet driver der. Planen min var i utgangspunktet ikke å reise til Colombia, men da jeg plutselig fikk den tanken, kunne jeg ikke la være å tenke på det det og jeg sendte en søknad ganske spontant – noe jeg ikke angrer på, forteller Elida Mersland entusiastisk. Hun har forventinger om å lære mer om meg selv, Guds storhet, andre mennesker og søramerikansk kultur i løpet av året som ettåring. – Jeg forventer at jeg kan bidra med noe og at Gud vil bruke meg dette året. Jeg håper å få bruk for mye av det jeg lærte på Ansgar, sier den blide sørlendingen. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Privat Nå kommer oppfølgeren Misjonsforbundet UNG har laget ressursfilmer for "betweens", de som er i aldersgruppa midt mellom barn og ungdom. TrosopplæringsDVDen "Viggo for Tweens!" får en oppfølger! – Dette er en flott ressurs du kan bruke i tenåringsarbeidet, sier Viggo Klausen som stod for den første DVD het «Viggo for Tweens» ble utgitt i 2013. Denne gangen har han fått med seg Chris Duwe, som noen kjenner fra teamarbeid i Ungdom i Oppdrag og buktalerdukka Øystein. Viggo og Chris lager mye gøy i oppfølgingsdvden for betweens som utgis i høst. (Foto: Skjermdump fra promofilmen) DVDen har de kalt «Viggo og Chris for tweens», og Viggo håper den skal være klar til salg i løpet av et halv år. Både den nye og den forrige DVDen inneholder inspirerende samlinger med gode temaer for tenåringer. Sammen med DVDfilmen følger også et veiledningshefte. Misjonsforbundet UNG har lagt ut en egen promofilm for den nye DVDen. Velsignet speiderleder Det er mandag morgen tidlig i august. Fuglene har stått opp sammen med solen. Det ligger et tynt lag med dis på vannet. Hengekøya vugger forsiktig side til side. Det er stille en liten stund. Etter litt hører jeg en lyd av at noen er våkne i teltet borte i skogen. En glidelås åpner teltduken. Vi er på Falkeleir. Jeg har stått opp og tar et morgenbad. Samtidig tar jeg meg tid til å nyte utsikten av et helt stille vann og nydelig natur. Jeg har helt glemt faste morgenrutiner som er å sjekke email, surfe på telefonen og lese aviser. Det gjør ingenting at telefonen er tom for strøm. Jeg stiller meg opp i uniform for flaggheis sammen med alle de andre på leiren. Til frokosten er stolen bare en tynn stokk og bordet er litt skjevt. Det er ikke særlig behagelig, men jeg tenker ikke mye over det. Gleden ved å ha klart å bygge spiseplassen selv er større enn smerten det er å sitte på det. Jeg høre Guds ord blir lest. Så er det mange aktiviteter. Noe er utfordrende, mens andre oppgaver er bare veldig gøy. Vi ler sammen. Noen har vært oppe hele natten for å dele minner av tidligere leirer de har vært på. De er trøtte og slitne. Været er helt nydelig! Jeg føler meg opplagt og full av energi. Mer enn jeg vanligvis gjør. Jeg er ute hele dagen. Gamle og nye, gode venner omgir meg. Jeg føler meg velsignet! Jeg er glad jeg er speiderleder. Anita D. Isaksen Speiderkonsulent i MSK M i s j o ns bladet 3-1 4 41 PORTRETTET den skrivende professoren Hallvard Hagelia har passert 70 år, men har ingen planer om å slutte å jobbe. Gleden ved å undervise og forfatte bøker er fortsatt stor. 42 M i sjons bladet 3-14 H an møter meg i resepsjonen på Ansgarskolen og sier: – Jeg hørte jeg har fått damebesøk! Han smiler, hilser og gir meg et fast håndtrykk. Så går vi opp trappa og inn på hans nye kontor. Etter at Hallvard Hagelia fylte 70 år i juni og sluttet som heltidsarbeidende, har han fått et nytt kontor med utsikt over sjøen og innflygninga til Kjevik. Så lenge han klarer å gå opp og ned trappa til kontoret, får han beholde kontoret, har ledelsen ved Ansgarskolen fortalt ham. Selv om han har passert 70 år og på papiret og har redusert stilling, jobber ikke Hallvard noe særlig mindre enn før. – Jeg har en 23 prosents undervisningsstilling på høgskolen, der jeg underviser studentene i kirkehistorie og Det gamle testamentet. Resten av tida her jobber jeg som forfatter, forteller han. Nå skriver han 50-årshistorien til Misjonsforbundets leirsted Vegårtun. Han forfatter også en engelsk versjon av boka Herrens utvalgte, som ble utgitt i 2013. – Herrens utvalgte er den niende boka jeg har skrevet. Den engelske versjonen er den tiende. Den er revidert og utvidet i forhold til den norske utgaven. Hallvard Hagelia er vokst opp på en gård i Gjerstad i Aust-Agder. Han kommer fra en politisk aktiv familie. Tante Magnhild Hagelia var Norges første kvinnelige stortingspresident, en rekke kommunepolitikere har også kommet fra den lille gården i Gjerstad. – Jeg ble selv spurt om å stille for Kristelig folkeparti, jeg tenkte på det en uke og sa nei. Jeg ville bruke min tid på andre ting enn å drive med politikk. Jeg er ikke politiker av legning, sier professor Hagelia. Hallvards bror overtok gården, og senere har hans datter overtatt den, så den er fortsatt i familien. Kona Kirsten er fra Haugesund. – Vi er pensjonister begge to. Hun var opprinnelig frisør, men måtte slutte på grunn av allergi. Vi har to døtre, Nina og Marianne, tre barnebarn på 9, 16 og 18 år. Vi er veldig aktive i Salem i Kristiansand. Det er menigheten vår. Lang fartstid – Hvilke fritidsinteresser har du? – Jobben er også en fritidsinteresse. Jeg har en ganske stor frimerkesamling. Vi Fra Betlehem i Møllergata i Oslo i mai 1994. Hagelia hadde nettopp fått sin doktorgrad i Uppsala og kom til Oslo, hvor Misjonsforbundet hadde årskonferanse. Der ble han gratulert med blomsteroverrekkelse fra Bjørn Øyvind Fjeld, daværende generalsekretær. har hytte i Gjerstad som jeg har bygd opp selv. Der er det stadig noe å gjøre. De bor like ved Baneheia og går en del tur der. – Jeg går ikke på treningssenter, jeg går i skauen, sier han. Professoren har lang fartstid i Misjonsforbundet. Han ble kjent med Misjonsforbundet da han gikk på realskole i Åmli kommune. Der hadde Misjonsforbundet en liten forsamling, og det var via menigheten der at han kom til Ansgarskolen i 1962. Han studerte teologi på Ansgarskolen og fortsatte studiene i Lidingö på Svenska Missionsförbundets Teologiske Seminarium og tok teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1975. I 1966 ble han ordinert pastor i Stavanger av Henry Johansen, som var misjonsforstander. Han hadde tjenestepraksis i Kongsberg og har vært pastor i Askim, Arendal, Nesodden og Haugesund. Da han startet som pastor i Arendal var han 24 år gammel. – Jeg var der i fem år, og tiden der tenker jeg tilbake på med stor glede. Hallvard Hagelia har stor arbeidskapasitet. Noe av grunnen kan være at han er et A-menneske. – Jeg er tidlig oppe om morgenen, i 5-6 tida. Det var derfor jeg gjennomførte to universitets-studieår mens jeg var pastor i Arendal. Jeg jobbet halvannen time med studier før jeg begynte på pastorjobben, sier Hallvard og forklarer at han er systematisk og flink til å utnytte tiden. Da han vikarierte ett år som pastor i Haugesund, tok han initiativ til danningen av Haugesund Nordre misjonsmenighet. I 1980 begynte han å jobbe på Ansgar. Han hadde før det hatt ansvar for Ansgar >> Jeg går ikke på treningssenter, jeg går i skauen. M i s j o ns bladet 3-1 4 43 PORTRETTET Hallvard Hagelia har i høst fått nytt kontor på Ansgarskolen. Her har han fin utsikt til sjøen og til innflygningen til Kjevik lufthavn. >> brevskole. Hagelia trives med jobben og synes at jobb og hobby går om hverandre. – Jeg jobber like mye nå som før jeg ble 70. Den avtalen jeg har nå gjelder for ett år og kan fornyes. Jeg ser ikke noe grunn til ikke å fortsette. Jeg ønsker å fornye avtalen, sier den arbeidsomme og spreke 70-åringen. Reiseglad Han er en bereist mann, bare i år har han vært i Frankrike, Nederland og Belgia. Han har vært i over 40 land, blant annet Russland, Ukraina og Midtøsten. – Jeg feira min 60-årsdag midt inne i den syriske ørken. Jeg har vært på kristen gudstjeneste i Homs i Syria. Om den kirken står nå, det vet jeg ikke. Jeg fikk et reisestipend fra norsk forfatter- og oversetterforening og lagde en tur med likesinnede, forteller han. Hagelia synes Syria er like så interes- 44 M i sjons bladet 3-14 sant som Israel, når det kommer til historiske steder. Han reiser også på faglige konferanser, og de ligger ikke alltid i turistløypa. – Det er viktig at vi som faglærere reiser internasjonalt for å knytte kontakter og følge med på det som skjer. Det har jeg vært veldig bevisst på i 20-30 år. Jeg har en stor internasjonal bekjentskapskrets. I 1987 begynte han på arbeidet som førte til at han ble professor. Doktorgraden hans omhandla 1. Mosebok. Professorgodkjenningen fikk han i 2007. Han er den første hjemmelagde professoren på Ansgarskolen og foreløpig den eneste. Markus Zehnder og Antonio Barbosa da Silva er også professorer ved Ansgarskolen, men de var professorer før de kom dit. En skrivende person Professoren har alltid skrevet mye. Han har vært spaltist i Fædrelandsvennen i mange år og også skrevet andakt for den avisa. Han skrev mye i Agderposten og Haugesunds avis da han bodde der. – Jeg har skrevet om alt mulig rart. Men det har blitt en del ting med bibelsk og teologisk tilknytning. Han liker best å uttrykke seg skriftlig. – Jeg er ikke så flink til å debattere muntlig, for jeg er ikke rask nok i tankegangen. Så jeg må skrive. Han leser mye, både aviser og fagbøker. – Kona mi leser mer i form av bøker, hun kan lese en bok på en dag eller to. Jeg leser ikke så fort når jeg leser faglitteratur. Han omtaler seg som en skrivende person. – Kona mi er flink på small-talk, det er ikke jeg. Å bli intervjuet er greit, men å delta i en samtale rundt et bord, da er jeg ofte taus. Jeg må ha et emne å snakke om. Han forteller at han har vært med på å oversette Bibelen, det er noe han er stolt av. – Vi holdt på i elleve år. Jeg har vært med i oversettelsesutvalget. Det er få forunt å være med på sånt. Oversettelsen, Da jeg begynte å jobbe på Ansgar kunne de fleste andre vært mine fedre. Det var flest menn her da. Nå kan de fleste ansatte være mine barn eller barnebarn. som kom i 2011, ble veldig godt mottatt. – Bønn er noe vi gjør – Hvilken betydning har bønn i ditt trosliv? – Bønn er ikke bare noe man uttaler. Bønn er etter min oppfatning noe man skal forsøke å være. Han forteller en historie fra vinteren 1966 da han studerte i Sverige og var hjemme på vinterferie. Han var inne på kontoret til Thorleif Holm Glad, som da var misjonsforstander i Misjonsforbundet. Misjonsforbundet var midt i prosessen med å flytte Ansgarskolen fra Slemdal til Vettakollen, og dette måtte skje midt i skoleåret, i løpet av noen uker. Årsaken var at Oslo kommune hadde oppdaget at det ikke var gitt tillatelse til bruksendring for den gamle villaen Ansgarskolen holdt til i. Misjonsforstander Holm Glad kommenterte den vanskelige situasjonen for Hagelia med å si: «Alt det vi gjør nå er bønn!» – Bønn var ikke bare noe man snakket om eller ba om konkret, men bønn var noe man gjorde. Det er viktig at bønn blir en del av livet, slik at bønnene blir mer enn det man uttaler. Han ønsker at bønn må bli noe vi gjør. I en preken han holdt i Salem i mai i år, sa han dette: – Vårt liv må være en bønn, slik at bønnen gjennomsyrer alt det vi gjør, ikke bare i menighet og kirke, men i vårt hverdagsliv. Da blir bønn en del av vårt liv, enten vi er bevisst på den eller ikke, så å si en del av vårt åndedrag! Hagelia har jobbet med bønnetekster i Bibelen og synes at mange av disse ikke virker veldig spontane, de bærer preg av å være litterært gjennomarbeidet. Han bruker Fader vår som eksempel: – Denne bønnen er kortfattet, direkte på sak og ikke ordrik. Jesus sa at når dere ber skal dere ikke bruke mange ord, slik Hagelia sammen med kolleger og studenter ved Ansgarskolen. F.v: Rektor Harald Nygaard, Anders Tjersland som studerer praktisk teologi, Joacim Suther som studerer psykologi, Knut Johannessen som tar en mastergrad ved høgskolen, Hallvard Hagelia og professor Markus Zehnder. som hedningene. Innholdet er viktig. Bønnen må ha resonans i hverdagslivet og det man holder på med. Det synes jeg er viktig, sier Hagelia. Han synes man skal tenke teologisk om bønn og at bønn er knyttet opp til teologisk tankegang. Hagelia blir bedt om å lese følgende bibelvers og kommentere det: Judas brev kap. 1, vers 20-21; «Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp ved deres høyhellige tro under stadig bønn i Den hellige ånd. Bli værende i >> På Generalforsamlingen fikk Hallvard Hagelia, Viggo Koch og Nils Gustav Johnsen hyggelige ord og takk for mange års innsats. Dette er fra tida da Hagelia jobbet med sin doktoravhandling, for ca 20 år siden. >> Guds kjærlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet skal føre dere til evig liv.» – Dette handler om å leve ut bønnen, og at ordene ikke alltid er det viktige. Livet i virkeligheten skal være en bønn. Å be uavlatelig er umulig i bokstavelig forstand. Men man skal leve et liv som innebærer at alt man gjør er en bønn. Han snakker om det å leve helstøpt som kristen og å være hel. Bønn har sammenheng med det å leve helstøpt. Teologi – Teologi er veldig viktig, i sin alminnelighet. Jeg er litt kritisk til den teologiske utdanningen generelt. Bibelfaget blir en salderingspost, både her på Ansgarskolen, nasjonalt og internasjonalt. Det blir mindre plass til bibelundervisning. Han forklarer at det er så mange gode og viktige ting som skal inn i studiene at man må skjære ned et sted, det har skjedd med bibelfagene opp gjennom årene. Han synes det er uheldig og risikabelt, særlig for dem som skal inn i en forkynnertjeneste som pastor. Han forteller at det bibelfaglige pensumet på 1980-tallet var mye større enn nå. - Da kunne jeg undervise mer kvalifisert og vanskeligere bibelfaglig enn nå. Nå er jeg mer kvalifisert til å gjøre det, men nå er det ikke rom for det. Hagelia synes han noen ganger merker dette på predikanter som er utdannet ved Ansgarskolen. – De virker ikke så teologisk kvalifisert 46 M i sjons bladet 3-14 som jeg skulle ønske at de hadde vært. Jeg synes det noen ganger er en teologisk bevisstløshet i menighetene. Hvis predikanten er en god taler, imponerer han oss med hvordan han forkynner, og ikke med hva han egentlig har sagt? Han viser til ungdom som hører på populære predikanter på youtube; folketalerne, de det er litt action rundt. Dette bygger opp et ideal hos ungdom: En morsom, sjarmerende og god taler er viktigere enn det predikanten sier. – Disse idealene har festet seg hos en del studenter: de skal være morsomme og kule. Nivået legges på et mer perifert plan enn det skulle vært, forklarer han. Teologisk litteratur i Norge Hagelia opplever at teologisk litteratur i Norge har trange kår, fordi markedet er så lite. På 1960- og 70-tallet ble det utgitt mye god faglitteratur, det hadde vært umulig i dag. Man må eventuelt betale forlaget for at de skal gi den ut. Den niende boka hans har Ansgarskolen betalt forlaget for å gi ut. Da blir det lite salg og lite inntekter. Han forteller at skolen får ekstra statsstøtte når man gir ut faglitteratur som har forskningsbasis. Det gjelder også faglige artikler. Ansgar Teologiske Høgskole er i Norgestoppen når det gjelder publisert forskning per vitenskapelig ansatt. Menighetsplanting – Du har selv vært menighetsplanter i Haugesund. Hva vil du si om Vekst 2020? – Det er Kristiansandsområdet som ligger best an til å realisere den visjonen, men vi har områder av landet der vi sliter tungt. For eksempel Sunnmøre. Han synes kontakten mellom Ansgarskolen og misjonsforbundsfelleskapet er veldig forskjellig nå, sammenlignet med tidligere. – Før hadde vi mer kontakt med menighetene. På Ansgarskolen fikk vi ofte spørsmål om å preke i menigheter. Tidligere var det et stort behov for predikanthjelp. Så ble det kanskje en stor møtereduksjon i menighetene på slutten av 1980-tallet. Samtidig flytta Ansgarskolen til Kristiansand. Menighetene hadde sine egne pastorer, og Ansgarskolen mistet litt av kontakten med menighetene. Jeg fulgte bedre med på hva som skjedde i Misjonsforbundet på 1960, 1970 og 1980-tallet enn nå, sier han. – Hva betyr Ansgarskolen for deg? – Den har vært en vesentlig del av livet mitt, særlig siden 1980 da jeg ble ansatt her. Jeg har likt meg svært godt her. Det er et veldig godt miljø på skolen og studentene er våre beste annonsører. I personalet har vi en veldig god tone med hverandre. Hvis stilinger blir lyst ut hos oss, har vi alltid lange søkelister. Det gamle testamentet – Fortell litt om din interesse for og kunnskap om det gamle testamentet? – Jeg er veldig interessert i hebraisk og i semittiske språk. Jeg har skrevet en egen Midtøsten Hallvard Hagelia synes det er veldig mye historieløshet når det gjelder folks reaksjoner på hva som skjer i Midtøsten i dag. Han mener mange ikke har bakgrunn for å forstå det som skjer nå. Man kjenner ikke til det arabiske og det jødiske folks historie. Man har ikke historisk klangbunn for det. Det er mye historieløshet og manglende historiekunnskap. Han påpeker at det er veldig viktig for å forstå det som skjer i Midtøsten. – Turister ser det guidene viser dem. Jeg har vært på Vestbredden og Gaza og kan fortelle helt ulike historier. Han mener at det er vanskelig å være objektiv i sin beskrivelse av problematikken i Midtøsten. Man kan være subjektiv, men man må forsøke å være saklig. Samfunnsengasjementet har ikke blitt mindre med årene. – Da jeg begynte å jobbe på Ansgar kunne de fleste andre vært mine fedre. Det var flest menn her da. Nå kan de fleste ansatte være mine barn eller barnebarn, sier han og ser ut av vinduet på sitt kontor. Han har vært lengst ansatt ved Ansgar- skolen nå av samtlige. – Hvor lenge ønsker du å jobbe dersom helsa holder? – Helsa er god. Har fått dokumentert det av legen. Hvis den fortsetter å være det, holder jeg gjerne på i flere år. Vi blir gamle i min familie, nærmere hundre, smiler Hallvard Hagelia, som foreløpig ikke har noen problemer med å gå opp trappa til sitt kontor. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Jorunn Sørlie Hagen, Misjonsforbundets arkiv Fakta: bok om arameisk filologi. Det er interessen for hebraisk som har gjort han interessert i GT. – Når folk ser hebraisk tekst så tror de at det er et veldig vanskelig språk. Gresk er mye vanskeligere. Hebraisk er ikke så vanskelig, det har et ganske enkelt system, men en helt annerledes grammatikk. Han synes litteraturen i det gamle testamentet er fascinerende. Det er veldig forskjellig fra alt vi til daglig leser og ikke så lett å forstå alltid. – Vi kan ikke lese GT slik vi leser annen moderne litteratur. Man må lære seg en annen type litteraturforståelse. Vi fagfolk rister på hodet av godtfolks tolkninger. Det kan virke som en ovenfra og ned holdning fra oss, men det er veldig krevende teksttyper. Man trenger kunnskap om Israel, Midtøsten, historie og bakgrunnskunnskap for å lese tekstene i GT. Han synes det er mye grusomt, så mye blod, død og fordervelse i GT. – Samtidig er det så mye utrolig vakkert. Salmene er den delen som folk flest kjenner best. Dette er tekster som hjelper folk å sette ord på onde og vonde følelser. Hallvard Hagelia • Professor emeritus ved Ansgar Teologisk Høgskole • Pensjonist, men underviser fortsatt og skriver fagbøker • Fylte 70 år i juni • Doktorgrad om 1. Mosebok 15 i 1994 • Vokste opp på småbruket Hagelia i Gjerstad, Aust-Agder • Gift med Kirsten, har to barn og tre barnebarn – Det er veldig godt miljø på skolen, og studentene er våre beste annonsører, mener Hallvard Hagelia. M i s j o ns bladet 3-1 4 47 KryssOrdet Vinner av kryssordet i Misjonsbladet nr. 2/2014 var Kjersti Gulli Petersen i Ørsta. Vi gratulerer! En valgfri cd blir sendt i posten. Det var ti kryssordløsere med riktig svar på forrige kryssord. Løsningsordet var Sommerstevnemøtene. Du kan se hele kryssordløsningen på www.misjonsforbundet.no/misjonsbladet Lykke til med dette kryssordet! Løsning kan sendes til Misjonsforbundet, Chr. Krohgsgt. 34, 0186 Oslo, eller på e-post: post@misjonsbladet.no. Frist for innsending er 3.november. OMTALT I JOH. 5 MUSIKALSK UTTRYKK OMTALT I JOSVA 6 AFRIKANSK FOLK & SPRÅK TIDSROM TRE FORENING SLØSEREN SØNN AV JAKOB ETTERLIGNET PLANTE JEREM. 4:19-26 UNION KALIUM DYR SJØ PÅ TYSK STREKKODE BLEKKSPRUTEN MONOLOGER KEISER NEVNT I LUKASEVANG. KRAFTIG NEDBØR ÅNDELIGE KRIGERE SØNNESØNN AV ESAU FINLAND DESI DRONNING ESTER OKSYGEN HOLK HIMMELRETNING HIMMELRETNING FOLK OG SPRÅK I NIGERIA RESPONS VELTILPASSEDE TALTE MED GUD SOMMARLAND I .... RADIUS STAMP NØYAKTIG KONJUNKSJON AKERSHUSKOMMUNE KALIUM FROST DRIKK NEVNT I 2. SAM 15 MEGA KUPP MARINE BABYLONSK GUD DESPOT EGYPT. GUDINNE PROFET PRINSESSE FRYKT LIK RØNTGENIUM POLITI HIMMELRETNING FISKEKROK MANNSNAVN STEINRØYS BESKYTTELSE TRE BYRDE JOULE BEVEGELSEN NEHEMJA & CO LEDIGE SYR TALL URAN PARTI GNAGEREN 2 LIKE 1/2 DIAMETER STOLPE RADIUS DRIKK FISK SPIST MÅNE HIMMELRETNING M i sjons bladet 3-14 TYSKLAND LYTT SØRAFRIKANERNE PRONOMEN DEL AV SELETØY ARTIKKEL GRÅDIG SNAKK ORGAN VÅPENET PÅ MOTEN TRE MOSES OG ARON 48 KRYDDER LENGDEMÅL MØBEL BLODTYPE RADIUS ÅNDELIGE KRIGERE LENGDEMÅL LAND NEVNT I BIBELEN HIMMELRETNING PREPOSISJON MANNSNAVN STED I GLOPPEN VEKT TYSKLAND Foto: Twin Design / Shutterstock.com SKRÅBLIKK Tilstedeværelse J eg har sletta Facebook-appen på mobilen min. Og skal jeg si deg en ting? Det er helt nydelig! Plutselig gjør jeg det jeg pleide å gjøre før jeg fikk meg en sånn smart telefon. Leser litt før jeg legger meg, istedenfor å finne ut av hvem som har vært på Prekestolen i helga. Sitter på busstoppet og kikker på alle de fine folka som er rundt meg og har nesa nedi skjermen på telefonen sin. Ny plate på norsk Lørdag kveld under Stagedive på Liv & Vekst sommerfestival ble hovedopptakene gjort for en ny, liveplate. Kim Ervik er produsent og står i spissen for plata som utgis i høst. EPplata kommer til å inneholde 4 sanger som alle er egenskrevet og egenprodusert. – Vi ønsker å formidle en stor Gud med en kompromissløs nåde i en attraktiv innpakning som ungdom kan identifisere seg med, sier Kim som er begeistret for gode folk som er med på innspillingen. Sunniva Johansen, Jannicke Ekholt Ellefsen og David Jones er sangere, mens musikerne består av Lasse Eid Berntsen (trommer og perkusive effekter), Martin Sandvik (bass), og el-gitaristene Kjell Tore Myre og Mathias Tjomsland. Selv spiller Kim synth og programmering. Han nevner også sine medprodusenter Mathias Tjomsland og Lasse Eid Berntsen. – Vi har et langsiktig ønske om å bidra til gode, norske lovsanger, samt at vi følte tiden var inne for oss å gjøre en LiveEP. Vi vil lage lovsang som var knyttet opp mot Misjonsforbundet Ung sin identitet og ungdomsarbeid, forklarer Kim som deltok på Stagedive både i Stavern og på Soltun. – Det er kjempegøy å se ungdom hoppe, danse og synge i tilbedelse til sangene som vi har jobbet så mye med. Så lovsangskonserten lørdagen var et høydepunkt for meg, smiler Kim. I følge en god del lenker delt av småbarnsforeldre på Facebookfeeden min er denne «nesa i skjermen»-trenden blant voksne uheldig for barna. Det er viktig å være tilstede med dem. Min påstand er at dette ikke bare gjelder barn. Det gjelder i så fall barna og Line Haugnes. Jeg kjenner nemlig det gjør noe med meg når den jeg er sammen med virker mer interessert i de på andre siden av telefonskjermen enn jeg som er på andre siden av brilleglasset. Nå skal ikke jeg påstå at alt jeg klarer å lire av meg i løpet av en samtale er gull. Såpass selvinnsikt har jeg. Det er bare det at når den jeg snakker med ser mer på telefonen enn på meg, så føler jeg meg så utrolig lite interessant. For jeg innrømmer det gjerne; jeg er 29 år og har fremdeles et stort behov for å bli sett. Det er kanskje derfor jeg ikke slutter å fasineres av måten Jesus så folk på. Hvordan han møtte folk og var tilstede. For ett års tid siden hadde jeg nemlig et veldig behov for å finne mer ut av hvem Jesus er, ikke bare høre andre fortelle meg det. Så jeg valgte å studere Lukas evangeliet. Og selv om mye kan sies om det, var det en ting som jeg stadig kom tilbake til; Jesu øyne. Jeg tipper Jesus i vår tid hadde kjøpt seg den enkleste Dorotelefonen som finnes. En som kun kan ringe og sende meldinger. Sånn at han ikke hadde blitt distrahert ved å sjekke Facebook og Instagram da Han trakk seg tilbake for å være med Gud. Han hadde nok heller ikke blitt frista til å vise meg den siste «snappen» fra Peter midt i en av mine halvgode historier. Tekst og foto: Trond Filberg Line Haugnes Line (29) er fra Grimstad og arbeider til daglig som vernepleier i Oslo. Hun har jobbet for Mercy Ships og vært ansatt som speiderkonsulent i Misjonsforbundet UNG, er speiderleder i i s j oårets ns bladet 3-1 4 MSK og var medarbeider i festivalkontoretMpå Liv&Vekst. 49 Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71 Fax: 52 71 69 98 • Mobil: 982 35 295 • E-mail: iboragla@o Bli med og gi over en million mennesker rent vann. Tilgang til rent vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. Barn og kvinner trenger ikke gå flere timer hver dag for å sikre familien livsviktige dråper. Dermed kan de bruke disse timene på skole og arbeid, som igjen utvikler hele samfunn. Nå er det vår tur til å gå! Raglamyr AS Wenche Rosse BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 19. OKT. RING 02025 BLIMED.NO Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71 Fax: 52 71 69 98 • E-mail: iboragla@online.no Trenger du god formgiving? Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com Raglamyr AS Therese Peders Haugesund www.iboraglamyr.no Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71 Fax: 52 71 69 98 • E-mail: iboragla@online.no 50 M i sjons bladet Menighetsrådgiverne www.misjonsforbundet.no heter og pastorer. Per i dag har Karstein Morfjord ansvar for menighetene i Nord-Norge, Midt-Norge og Trysil. Geir Johannessen har ansvar for Telemark og Buskerud, Oslo og Akershus, Østfold og Vestfold, samt menighetene Justnes, Ytre Randesund og Lyngdal. Torben M. Joswig, leder for Nasjonal avdeling, er menighetsrådgiver for Salem Kristiansand og Skien misjonskirke. Området Vest- og Sørlandet utenom nevnte menigheter, ivaretas av Roy Elling Foss som er den tredje menighetsrådgiveren. Han har i dag en 60 prosent stilling, men sa nylig opp i sin stilling og slutter ved årsskiftet. Den oppståtte situasjonen gjør at man nå ser nærmere på fordelingen av menighetene mellom menighetsrådgiverne, samt utvider årsverkene så alle tre stillingene er i 100 prosent ansettelse. Den ledige stillingen er nå utlyst, og man ser for seg at denne i hovedsakelig får ansvar for Sør- og Østlandet (TF). Adr: Chr Kroghs g 34, 0186 Oslo Misjonsforbundet har tre menighetsrådgivere som følger opp menig- Misjonsforbundet er en sammenslutning av nærmere 100 selvstendige menigheter og over 10 000 medlemmer. Misjonsforbundet UNG er vår selvstendige barne- og ungdomsorganisasjon med om lag 6 700 medlemmer og 165 lokallag. Hovedkontoret ligger i Oslo. Vår visjon er «Guds barns enhet og menneskers frelse». Vi eier Ansgarskolene i Kristiansand, og internasjonalt har vi virksomhet i Afrika, Sør-Amerika, Asia og Europa. Menighetsrådgiver (100 %) En av våre dyktige menighetsrådgivere går fra årsskifte over i annen stilling i Misjonsforbundet, og vi søker derfor etter en ny medarbeider. Stillingen inngår i et team med to kollegaer i samme type stilling og leder av Nasjonal avdeling som overordnet. Ny menighetsrådgiver vil primært ha sør- og østlandet som ansvarsområde. Ansvarsområder: • Være en rådgiver for lokale pastorer og menighetsledere • Ansvar for kontakt og oppfølging av menighetene i sitt ansvarsområde • Utøve tilsyn i forhold til det registrerte trossamfunnet • Ansvar for implementering av nasjonale strategier knyttet til Vekst 2020 visjonen Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper: AnsgAr BiBelskole søker: StudieinSpektør Stillingsbetenkning ligger på bibelskolens hjemmeside www.ansgarbibelskole.no søknadsfrist: 1. november Ansgar Bibelskole er en privat skole som eies og drives av Det Norske Misjonsforbund. Skolen består av to skoler: Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole, og har ca 40 ansatte og 360 elever og studenter. For mer info kontakt rektor Harald Nygaard nygaard@ansgarskolen.no – mer enn skole! Stipend fra Mosvolds Legat Formålet med legatet er å gi støtte til virksomhet i Misjonsforbundet regi med særlig vekt på utdannelse med tanke på arbeid i forbundet. Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse til Ansgarskolen; tlf.40021620, e-post: ansgar@ansgarskolen.no. • God kjennskap til Misjonsforbundet og våre menigheter • God tillit i menighetene og i fellesskapet for øvrig • Relevant utdanning og bred pastoral- og ledererfaring • Evne til å føre menigheter og ledergrupper gjennom strategiske utviklingsprosesser • Evne til å lytte, inspirere og utvikle medarbeidere • Evne til å arbeide selvstendig og til å se de gode løsninger • Evne til å bygge fellesskap og relasjoner Vi tilbyr: • Inspirerte kollegaer i et godt arbeidsmiljø • Et voksende fellesskap i en spennende utviklingsperiode • Lønn etter avtale Den som ansettes må arbeide i samsvar med Misjonsforbundets formål og verdier. Ansettelsen gjøres av Hovedstyret. Spørsmål om stillingen kan rettes til generalsekretær Øyvind Haraldseid, Misjonsforbundet tlf. 23 32 57 50 eller e-post: oharaldseid@misjonsforbundet.no Søknadsfrist: 1. november 2014. Søknader sendes til Misjonsforbundets adresse ved generalsekretær. Takk for gavene! Misjonsforbundet UNG vil takke alle lesere av Misjonsbladet som ga en pengegave til kampanjen for å styrke og fornye arbeidet blant barn og deres familier i misjonsmenighetene. Gavene omsettes allerede i konkrete tiltak i blant annet Hånes misjonskirke, Trondheim misjonsmenighet og Herøya misjonskirke. Svein Aksel G. Nakkestad Daglig leder, Misjonsforbundet UNG Tildeling skjer to ganger per år. Søknadsfrist er 15. oktober og 15. april. M i s j ons bladet 51 Prosjektkatalogen - om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt Det spirer i satsingen for å plante menig Kall Vurdere mul Etablere startteam Godkjent prosjekt Etablere prosj Etablere Godkjent menighet Omtrent halvveis ut i satsingsperioden Vekst2020 ser vi at noe nytt spirer fram hele fjorten steder i Norge. To menigheter er allerede etablert, fire er på vei og åtte steder er det noe helt nytt på gang. 52 M isjons i sjons bladet M isjonsforbundets dag setter i år fokus på hva Gud allerede gjør i nabolaget. Når vi oppdager mer om det som allerede skjer, er ikke veien lang til å se muligheten for å starte en ny menighet. Innsamlingsaksjonen i høst skjer derfor i sammenheng med alt det spennende som skjer i satsingen på menighetsplantingene. Vekst 2020 er i ferd med å bli noe langt mer enn et vedtak fra en generalforsamling. På tre år har antall gudstjenestebesøkende økt med 720 personer på en vanlig søndag. Antall personer i smågrupper har vokst med mer enn 600 personer, mens antall frivillige medarbeidere i menighetene var over 950 flere enn i 2010. Ordet vekst kan derfor brukes med rette. www.prosjektkatalogen.org www.misjonsforbundet.no/mdag14 gheter ligheter jekt e menighet Misjonsforbundets dag er søndag 26. oktober «Når Gud flytter inn» Hva skjer i nabolaget? I år vil vi løfte fram underet som skjer når Gud får flytte inn i livet vårt. Vi vil fokusere på det livsnære og møtepunktene mellom Gud og mennesker. Hvordan blir livet og arbeidet vårt preget og formet av Gud? B ibelteksten for Misjonsforbundets dag i år handler om Peter som kommer til Kornelius sitt hjem (Apg 10). Derfor er årets tema valgt til å være «Når Gud flytter inn». Det skjer noe stort når Gud møter oss mennesker der vi er. Det skjer noe med våre liv, menigheter og nærmiljøer. Vi tror det er riktig å bruke dagen til å la det gode som skjer inspirere oss til å fokusere på det Gud gjør. På hvilke måte har Gud gjort noe i ditt liv, menighetens- og lokalsamfunnets liv? For en kristen er det viktig å evne å gjenkjenne det Gud gjør, og involvere seg i det. Misjonsforbundets dag vil derfor i år være dagen der vi deler noen av de gode historiene om våre møter med Jesus. – Nyere misjonstenkning sier: «Dere skal ikke bringe Gud til byen. Det er ikke nødvendig, for der er Han allerede. Menighetens oppdrag er å oppdage hva Gud gjør i by og nabolag, og så involvere seg i det. Da vil menigheten bety en forskjell i verden». På latin kaller man dette: «Missio Dei». Et tydelig eksempel på Missio Dei er beretningen om hvordan hedningen Kornelius kom til tro sammen med sitt nabolag, skriver menighetsrådgiver Geir Johannessen i taleressursen for Misjonsforbundets dag. For noen år siden var generalsekretær i det svensktalende, finske Misjonsforbundet gjestepredikant på generalforsamlingen i Norge. Da talte han ut fra misjonsbefalingen (Matteus 28), og leste den slik: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut i all verden og … spis og drikk». Vil du oppdage hva Gud gjør i nabolaget ditt? Den beste veien er å spise sammen med naboene, sa han den gangen. – «Stop. Look. Listen.» (Stopp, se, lytt). Dette kan du lese på skiltene ved jernbaneplanoverganger i USA. Ønsker vi å koble oss på det Gud gjør i våre omgivelser, må vi gjøre det samme, oppfordrer Johannessen. Gud har flyttet inn i nabolaget, men hva betyr det for deg i dag, spør Geir Johannessen. M i s j o n s bladet 53 Prosjektkatalogen - om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt Modermenigheter får vekst ved å plante Pastor Jens Kåre Lindal følger opp planteprosjektene i sør. Mye skjer under bakken som vi ennå ikke ser. Men Nasjonal avdeling har hendene fulle av nye planteprosjekter som følges opp. Nå trengs det mer økonomi for å klare oppfølgingen. Ett av målene i Vekst 2020 er å starte tjue nye menigheter i perioden fra år 2010 til 2020. Hvor langt har vi kommet nå omtrent midtveis i satsingen? Så langt har to av planteprosjektene blitt stiftet som egne menigheter. Det er Justnes misjonskirke og Ytre Randesund misjonskirke som begge ligger i VestAgder. Det skjedde første halvår i 2013. Nå pågår fire nasjonale planteprosjekter. Torridal misjonskirke (mellom Kristiansand og Vennesla) ble godkjent som nasjonalt prosjekt i september 2011, samtidig med plantingen Follow (Greverud/ Torben M. Joswig leder Misjonsforbundets satsing på å plante tjue nye menigheter. Oppegård i Akershus) som har Misjonskirken Oslo Syd som modermenighet. Flekkerøya (Agder) har Vågsbygd misjonsmenighet som modermenighet som i mai 2012 vedtok å gå for planting på Flekkerøy ved Kristiansand. Menighetsplantingen ble godkjent som nasjonalt prosjekt i september 2012. Hånes misjonskirke (Kristiansand) ble godkjent som nasjonalt prosjekt i september 2013 og har vært nasjonalt prosjekt fra 1. januar 2014. Modermenighetene Det er verdt å merke seg at modermenigheter som satser på plantinger og avgir ressurspersoner og noen av sine medlemmer, selv er raskt oppe med like høyt medlemstall igjen. Planteprosjektene er derfor en stor inspirasjonskilde for vekst i egen menighet. Et eksempel er Salem misjonsmenighet i Kristiansand. De plantet Vågsbygd misjonsmenighet som ble etablert som selvstendige i 2008, som igjen står bak et nytt planteprosjekt på Flekkerøya. Den samme dynamikken har vi fra Oslo misjonskirke Betlehem som plantet Misjonskirken Oslo Syd, som igjen står bak planteprosjektet Follow i Oppegård. Nye spirer I tillegg jobbes det nå aktivt med hele åtte nye startteam. De er i en tidlig fase før de kan regnes som et nasjonalt menighetsplantingsprosjekt. Plantespirene ligger pent fordelt på Øst-, Vest- og Sørlandet. 54 M isjons i sjons bladet Til sammen blir dette fjorten plantesatsinger siden starten i 2010. Men det er fortsatt usikkerhet med de nye, spirende startteamene. Så tett oppfølging og nok ressurser er viktig i denne fasen. – Vi ser at i disse planteprosjektene når vi helt nye mennesker som i liten grad har kirkegang i dag. Samtidig er plantingen en langsiktig investering som gjør oss sterkere som fellesskap på alle plan, sier Torben M. Joswig. – Når knoppskytingen skjer har vi tre områder vi jobber med i en handlingsplan. Det første er å mobilisere til planting. Deretter styrker vi plantingen lokalt med blant annet en prosjektavtale overfor modermenigheten og etablerer et startteam. Så utruster vi startteamet med veiledning, kompetansebygging og nettverk, forklarer Joswig som er leder av Nasjonal avdeling. Han har hendene fulle av oppdrag. Med seg har han pastor Jens Kåre Lindal som følger opp særlig prosjektene i sør. Torben M. Joswig håper både misjonsmenigheter og enkeltpersoner i Misjonsforbundet får øynene opp for den veksten vi står midt i og som sårt trenger en styrket økonomi. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG www.prosjektkatalogen.org Nye menigheter trenger støttespillere For om lag to og et halvt år siden satt de sammen i Misjonskirken Oslo Syd for å snakke om hva Vekst 2020 betydde for dem. I dag er menighetsplantingen Follow i gang med samlinger i egne lokaler. – Vi tror at Gud er aktiv i våre relasjoner og i vårt nabolag. Derfor er det så viktig med nye menigheter, forteller Espen Øvergaard. – På Misjonsforbundets generalforsamling i 2010 ble Vekst 2020 visjonen vedtatt. Jeg opplevde at det var mer enn strategi og gode intensjoner. Dette var noe Gud ville gjøre. Da vi i Misjonskirken Oslo Syd (MOS) samtalte dette, ble menighetsplanting litt sør for Oslo et tema. Regina og jeg opplevde at vi ønsket å være prosjektledere, forteller Espen. Prosessen har gått jevnt, samtidig som mange ting har skjedd. Tre måneder etter beslutningen om å plante menighet, var startteamet på plass. De startet med noen få smågrupper i hjemmene. Måneden etter ble de godkjent som et nasjonalt prosjekt i Misjonsforbundet. De fikk navnet «Menighetsplantingen Follow» med adresse Greverud i Oppegård kommune. Området med nabokommunene kalles Follo i Akershus. «Follow» spiller dessuten på det engelske ordet som betyr å følge. Våren 2013 overtok de det gamle klubbhuset til Myrvoll IL som heter Østlikollen. Etter tre måneder med oppussing inviterte Follow til åpningsfest av «nye» Østlikollen. «Østlikollen har fått nytt liv Å starte en ny menighet er krevende, og jeg kjenner på at vi gjerne skulle hatt enda flere støttespillere. Espen Øvergaard og skal bli et grendehus til glede for hele bygda», skrev lokalavisen med stort bilde av Espen ved siden av en leder fra Nordre Greverud Vel. – Vi ønsker å bygge en menighet som kan berøre mange nabolag i Follo. Greverud er stedet der Østlikollen ligger. Dermed blir vi litt ekstra synlig i dette nabolaget, forklarer Espen. Et eksempel er fra mai i år da de inviterte til «Follo talenter» som samlet over 100 barn fra nabolaget. I november i fjor hadde Follow sin første prøvegudstjeneste i Østlikollen. Denne høsten ser de at de første nye mennesker kommer til tro, og Follow tilbyr introduksjonskurs om Jesus-livet. Follow er ennå en menighet under etablering. – Å starte en ny menighet er krevende, og jeg kjenner på at vi gjerne skulle hatt enda flere støttespillere, sier Espen som opplever en stor styrke å få være en del av Misjonsforbundets satsing. – Vi vet at vi ikke står alene, og vi får god oppfølgning, understreker Espen som er glad for alle som kan støtte dem i bønn og økonomi. Gi en gave! Innsamlingsaksjonen i oktober 2014 går spesielt til innsatsen for å plante nye menigheter. Nasjonal avdeling i Misjonsforbundet har dette som ett av sine største satsingsområder, og vi ser at 12 steder i landet er det noe helt nytt på gang. Nå trengs det mer økonomi for å følge opp satsingen. Din gave investeres i nye menigheter, som er den beste metoden å nå ut med evangeliet på! > www.prosjektkatalogen.org Prosjekt nummer 4800 Innsamlingskonto: 3000 15 10300 Merk gaven: «Detspirer» TEKST OG FOTO: TROND FILBERG www.misjonsforbundet.no/detspirer M i s j o n s bladet 55 Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020. samtidig. Det juridiske trossamfunnsmedlemskapet kan derfor bare være ett sted. Når en person er fylt 15 år bestemmer man selv hvor man vil være trossamfunnsmedlem uten å ha foresattes tillatelse. Da kan du melde deg ut av og inn i det trossamfunnet du selv vil. Den årlige økonomisk støtten fra kommunen og staten til trossamfunnene går til den kirken der du har ditt trossamfunnsmedlemskap. I 2013 var det 93 lokale menigheter i Misjonsforbundet. Av disse 93 var 78 menigheter offentlig registrert i trossamfunnet DNM. Misjonsforbundet UNG hadde 165 lokallag i 2013. Medlemskap i trossamfunnet? D et kan virke litt forvirrende når du leser statistikk på medlemstallene i vårt fellesskap. Dette skyldes at det er forskjell på medlemmer i Misjonsforbundet og i trossamfunnet i Den Norske Misjonsforbund (DNM). Denne artikkelen er ment å si litt om dette, slik at du som er ny i en misjonskirke eller ikke kjenner til dette fra før, forstår forskjellen. Medlemmer i Misjonsforbundet består av alle misjonsmenighetenes lokale medlemmer. Dette er kun de voksne personene opptatt på tro og bekjennelse, og ikke barn som er registrert i ungdomsorganisasjonen Misjonsforbundet UNG. I året 2013 var det 8 988 medlemmer i Misjonsforbundet, og 6 702 medlemmer i Misjonsforbundet UNG. Til sammen er dette 15 690 medlemmer. Men det å være medlem i lokalmenigheten i Misjonsforbundet eller medlem i Misjonsforbundet UNG betyr ikke at du er medlem i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund (DNM). Dette skyldes at et lokalt medlem av en misjonskirke, kan ha sitt juridiske trossamfunnsmedlemskap i et annet trossamfunn enn DNM. Mange av disse er trossamfunnsmedlemmer i Den norske kirke, og er oppført i egen medlemsprotokoll i den lokale misjonsmenigheten. 15 års grensen Trossamfunnet DNM hadde 10 284 juridiske medlemmer i 2013. Dette er både voksne og barn. Det vil si at de kommer fra både Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Norsk lov fastsetter at ingen borger kan tilhøre to trossamfunn 56 M i sjons bladet 3-14 Forstå statistikken Statistikken som vi oppgir i årsberetningene er nettotall. Bak tallene om antall menigheter vet vi at selv om det nå er noen færre menigheter, ser vi at det legges ned små forsamlinger med en håndfull medlemmer. Samtidig blir det innmeldt flere medlemmer i eksisterende menigheter, og det startes nye menigheter som samler langt flere mennesker enn i de menighetene som legges ned eller slås sammen. I tillegg er det flere menighetsplantingsprosjekter som samler stadig flere mennesker i smågrupper og til gudstjenester, men de er ennå ikke blitt til selvstendige menigheter. Noe av det samme skjer for medlemstallene. Det er alltid noen som melder seg ut eller som dør. Samtidig er det nye medlemmer som kommer til, både ved innmeldelse og ved fødsel. Det er derfor gledelig å se at medlemstallene er økende og at særlig i Misjonsforbundet UNG er det en merkbar vekst både i antall medlemmer og i antall lokallag. Menigheter / lokallag 2010 2011 2012 2013 Misjonsforbundet 100 96 94 93 Misjonsforbundet UNG 137 139 154 165 77 77 77 78 Trossamfunnet DNM Medlemmer 2010 2011 2012 2013 Misjonsforbundet 8 686 8 736 8 855 8 988 Misjonsforbundet UNG 5 365 6 029 6 320 6 702 Trossamfunnet DNM 9 723 9 958 10 086 10 284 «Du kan som leder være med å frigjøre det potensialet som Gud har gitt din medarbeider.» Ommund Rolfsen I to seminarer og to kveldsmøter under årets sommerfestival i Stavern delte John Wenrich prinsipper om lederskap for både deg som leder for dine nærmeste og som leder i menigheten. Her er noen av hovedpunktene som han delte. Hva er det viktigste? -Nesten alt står og faller med lederskap. Pastor John Wenrich fra Chicago siterer fra «21 uomtvistelige lover om lederskap» av John Maxwell. Men hvorfor er det slik? Hvis vi ser på planen i Vekst 2020 som handler om å fordype og fordoble, og vi ønsker å bevege oss fra der vi er i dag til et nytt «fordoblet» sted, så trenger vi mange flere ledere slik at vi kommer dit, utdyper John. – Hvordan definerer vi lederskap? Hvis du har noen som helst påvirkning på andre personer eller ei gruppe, er du i en lederskapsrolle. Mødre og fedre er i lederrollen overfor sine barn. John henter fram en definisjon fra boken «The making of a leader» av Dr. J. Robert Clinton som lyder: «Lederskap er prosessen hvor en kvinne/mor eller mann/far, ledet av Den hellige ånd, influerer ei gruppe av Guds folk for å oppfylle Guds hensikt for den gruppa.» John Wenrich fra USA delte mye om lederutvikling på Liv & Vekst. Hånd og hjerte – Guddommelig lederskap handler om «hjerte og hånd». John tegner en enkel hånd og et hjerte på flipovertavlen. – Hånden står for kompetanse og evner og det personen gjør, mens hjertet symboliserer personens karakter og det personen er. Det er noen perioder i våre liv der Gud fokuserer på hva han gjør gjennom oss. Andre ganger setter han søkelyset på hva Han gjør i oss. Lederskap som modnes handler om en sammensmeltning av hva vi er og hva vi gjør. Vår karakter og vår kompetanse er jevnbyrdige verdier, men karakter er den første blant like. John peker på de to viktigste tingene en leder skal gjøre. – Det er å utvikle andre ledere og å forme og styre kulturen i fellesskapet. Jesus utviklet sine disipler til å bli ledere gjennom tre år ved å dele de mest avgjørende prinsipper som de som kommende ledere i Guds rike måtte kjenne til og håndtere. Så var det disiplene som fikk bære videre det oppdraget Gud hadde planlagt, mens Jesus forlot dem og gikk til det himmelske. I neste nummer av Misjonsbladet kommer mer om hvordan vi former og styrer kulturer i våre fellesskap. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG Aktuelt GLS Willow Creek Global Leadership Summit (GLS) 2014 skjer i Norge 24.-25. okt. i Frøyland og Orstad Kirke og 7.-8. nov. i Filadelfiakirken Oslo. Boken «100 dagar med Jesus», på svensk, skrevet av Niklas Piensoho, pastor i Filadelfia i Stockholm. Web ressursen http://covchurch.tv/ - videoer fra The Evangelical Covenant Church (ECC), Misjonsforbundets søsterkirke i USA. Fem lederspørsmål Bruk spørsmålene som utgangspunkt til en eller flere samtaler i menighetens styre, i et lederteam eller i mindre grupper. Lytt til hverandre! Du kan også jobbe med dem selv til egen refleksjon og utvikling. a) Hvilke drømmer har du nå om hva Gud kan gjøre i deg og gjennom deg de neste to årene? Skriv ned det du kjenner ditt hjerte banker mest for. b) Om du tenker på hvem du er og hva du gjør, hvilke av de to områdene dominerer sterkest hos deg nå om dagen? Hvorfor tror du det er slik? c) Opplever du at Gud gjør noe spesielt i personene rundt deg? Hvordan kan du/dere være med å forsterke dette på en sunn måte? d) Hvilke potensielle ledere rundt deg/ dere er du/dere med å utvikle? Hva er de viktigste du/dere lærer dem nå for tiden? Hva bør du/dere legge mer vekt på framover? e) Hva er din plan for å utvikle din karakter til å bli mer solid og lik Kristus? Fakta: John Wenrich er ansatt sentralt i Misjonsforbundets søsterkirke i USA, The Evangelical Covenant Church (ECC) i Chicago. Der har John ansvar for menighetsvitalitet, kirkevekst og evangelisering. I 2012 besøkte han Norge som foredragsholder på Vekstakademiet. Misjonsforbundets Vekst 2020 visjon henter mye av sin inspirasjon fra ECC sitt vekstprogram, men oversetter og tilpasser materialet til norsk virkelighet og Misjonsforbundets egne prosesser. Spørsmålene er inspirert fra undervisning av John Wenrich, The Evangelical Covenant Church (ECC) i Chicago. M i s j o ns bladet 3-1 4 57 Joining Hands FOR MISSION IN EUROPE 2015 Misjon for Europa! Hovedtemaet menighetsplanting samler europeiske misjonsledere fra Misjonsforbundets søsterkirker i Norge neste år. Konferansen, som varer i fire dager, har navnet «Joining hands for mission in Europe», og Ansgarskolen ved Kristiansand er konferansestedet. – Vi tror at menighetsplanting er en friskt uttrykk for Guds bevegelser, står det i invitasjonen som ble lansert under IFFECs generalforsamling i Mexico i oktober. Generalsekretær Øyvind Haraldseid, misjonssekretær Eilif Tveit og leder for nasjonal avdeling Torben M. Joswig, deltok i Mexico med invitasjonen. Det er misjonskomiteen i IFFEC som står bak initiativet, som sist gang skjedde for tre år siden i Tyskland. Blant talerne på konferansen er Roy Elling Foss, Craig Ott, Jay Phelan og Johannes Reimer. (MB/TF) Svein Aksel G. Nakkestad (t.v.) overleverte ressursbagen til Sigrid og Thomas Øverland og til Anne May Abrahamsen. Første UNG-bag til Hånes UNG kampanjen 2014 i vår samlet inn penger for å utruste flere UNG-ledere i misjonsmenighetene. Tre UNGbager er nå på vei, og den første ressursbagen gikk til Hånes misjonskirke som er plantet i Kristiansand. Gleden var stor da daglig leder i Misjonsforbundet UNG, Svein Aksel G. Nakkestad, møtte barnelederne i Hånes misjonskirke for å overlevere en stappfull ressursbag for den nye menigheten. Sigrid og Thomas Øverland tok imot UNG-bagen sammen med en av menighetens ledere, Anne May Abrahamsen. De hadde søkt om å få bagen fordi de nå starter opp helt ny søndagsskole og nytt barnearbeid i sin nyplantede menighet. To menigheter til har søkt og fått innvilget ressurser med UNGbagen fra Misjonsforbundet UNG. Trondheim misjonskirke ved Per Kristian Næss, forteller at de skal bruke de tilpassede ressursene for å fornye sitt arbeid blant ungdommene og for å nå ut til nye barn. Den tredje mottakeren er Herøya misjonskirke som søkte om hjelp til å styrke sitt lederarbeid i barne- og ungdomsarbeidet. De har nærmere 200 barn og unge som hver uke kommer til aktiviteter, mens menigheten bare har et fåtall medlemmer og tenger desperat flere ledere og medarbeidere. UNG-bagen består av mye mer enn noe materiell i en bag. Ut fra menighetens konkrete behov får de mentortjenester, tilpasset lederveiledning og opplæring. Viggo Klausen og andre sentrale medarbeidere har oppfølgingssamtaler og tilrettelegger opplegg for at hver av menigheten får det de trenger mest akkurat der de er i dag. Alle ressursene dekkes økonomisk av gavene fra innsamlingskampanjen. UNG-kampanjen ga et samlet innsamlingsresultat på nærmere 70 000 kroner. Givere har vært leserne som benyttet Misjonsbladets giro i nummer 2-14, samt gjennom innsamling med Prosjektkatalogens internettsider og lokale kollekter. En av menigheten som tok opp en egen kollekt til formålet var Lyngdal misjonsmenighet. Svein Aksel i Misjonsforbundet UNG takker alle giverne og utfordrer flere til å se viktigheten i å investere i arbeidet blant barn og unge. TEKST: TROND FILBERG Foto: Kristine Wærenskjold 58 M i sjons bladet 3-14 kalender Arrangement og konferanser 2014: 6.-10. oktober 26. oktober 7.-9. november 1. desember Iffec generalforsamling i Mexico Misjonsforbundets dag Modul 2 i Menighetsskolen for Hordaland Innsamlingsstart til Kongo 2015: 5.-7. januar Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på www.misjonsforbundet.no/kalender Stiftet 1884 Stiftet 1912 VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. Misjonsforbundets verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant. VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten. NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag 100 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling. Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC. NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet. Vi har over 6 000 medlemmer og er organisert i 140 lokale UNG-grupper over hele landet. En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK). INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: 3000 15 09000 ORG.NR.: 970 545 204 www.misjonsforbundet.no/ung UNG@misjonsforbundet.no BANK: 3000 15 10300 Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung ORG.NR.: 960 474 708 www.misjonsforbundet.no post@misjonsforbundet.no Ganske tidlig i Bibelen kan vi lese om Israelsfolkets befrier, Moses, som møter Guds nærvær i en brennende busk. Den gang var det sjeldent at mennesker fikk et slikt møte. Gud var avstengt fra menneskene fordi menneskene hadde vendt Gud ryggen. Da Jesus døde på korset står det i Bibelen at forhenget i tempelet revnet. Gud er nå ute blant oss. Nå brenner det i busker over alt. I møte med en del åndelige tradisjoner kan man få inntrykk av at fordypning er det samme som det spektakulære. Men hva om fordypning vel så mye handler om å bli var Guds tilstedeværelse i det små? Moder Theresas kjente «små gjerninger med stor kjærlighet» er kanskje det tydeligste tegnet på at noen har blitt fordypet i sin relasjon til Jesus. På fruktene skal treet kjennes. Fordypningens evangelium er vel så mye et evangelium for omgivelsene, som for oss selv. Gud skjuler gjerne et menneskes framskritt for den det gjelder. Den som lar Gud grave dypere brønner i eget liv, vil se mer og mer av sin egen tilkortkommenhet, synd, svik og lunkenhet. Veien til det lovede land går gjerne gjennom en ørken av fravær og mismot. I dette mangler vi protestanter gjerne et språk. Opplevelsen av å befinne seg i ørkenen, der det er tørt og langt mellom brennende busker, er også en del av fordypningen de fleste av oss må igjennom. Fordi vi mangler språk for dette har mange kristne blitt inaktive, eller de har forlatt troen. De har ikke blitt opplært i at ørkenen kommer, og at ørkenen bærer bud om at man nærmer seg det lovede land. For Jesus, Moses og for andre var ørkenen den viktigste læringsarenaen. Den som går i ørkenen kjenner seg elendig. Omgivelsene kan likevel tale om hvilken frukt fordypningen gir. Fordypningen handler til syvende og sist om en forenklet tillit og kjærlighet til Jesus og omgivelsene. De fleste av oss har møtt en eller flere av disse mennene og kvinnene som ikke nødvendigvis gjør så mye ut av seg, men som er gudsmenn og gudskvinner. Kjærligheten til Jesus er tegnet med et mildt smil i deres ansikt. Et menneskes fordypning er godt nytt for omgivelsene. punktum Innpust, inspirasjons- og møtepunkt for ansatte barne- og ungdomsarbeidere i Misjonsforbundet UNG 6.-7. februar Lederkonferansen i Misjonsforbundet 10.-13. mars Predikant- og misjonærforeningens vintermøte (PMF) 22.-25. mai Liv & Vekst i nord 15.-18. juni Joining Hands for Mission in Europe, internasjonal misjonskonferanse. Sted: Ansgarskolen Kristiansand 19.-21. juniVekstakademiet, Ansgarskolen Kr.sand 7.-12. juli Liv&Vekst sommerfestival, Stavern Fordypningens evangelium BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no M i s j o ns bladet 3-1 4 59 Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med "MB abon". Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300. Menighetsplanting Innsamling til vekst for prosjektene: MENIGHETSPLANTINGER I MISJONSFORBUNDET Mange nye plantinger på gang flere steder i landet. Vi trenger sterkere økonomi så spirene ikke dør. Din gave trengs nå for å følge opp nye prosjekter. Innsamlingskonto: 3000 15 10300 Merk gaven: «Detspirer» Prosjektkatalogen.org: nr. 4800 www.misjonsforbundet.no/detspirer
© Copyright 2024