1. No category

Hvem
er vi?
Visjon:
”Guds barns enhet
og menneskers frelse”
Denne formuleringen har fulgt oss helt siden
stiftelsen av Misjonsforbundet i 1884, og den
er like viktig og relevant i dag. Visjonen oppsummerer det Misjonsforbundet er og ønsker
å være i verden: En bevegelse som har fokus
på at alle Guds barn hører sammen og at alle
mennesker trenger Guds frelse.
Adr: Christian Krohgs gt 34, 0186 OSLO
Tlf:
23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60
Bank: 3000.15.10300
E-post: post@misjonsforbundet.no
www.misjonsforbundet.no
www.prosjektkatalogen.org
Hvem er vi?
Misjonsforbundet er et kirkesamfunn som består av cirka 100 menigheter og har rundt 9000 medlemmer. Vi kan plasseres midt i det norske
kirkelandskapet.
Misjonsforbundet er en menighetsbevegelse som har fokus på misjon
både lokalt og internasjonalt. Vi arbeider på fire kontinenter, og er engasjert i diakonale prosjekter og menighetsbyggende arbeid.
Misjonsforbundet i Norge tilhører frikirkeligheten. Vi er medlem av
Norges Kristne Råd og har der fellesskap med de fleste andre kristne
trossamfunn i Norge. Vi er også tilsluttet IFFEC (International Federation of Free Evangelical Churches), som er en sammenslutning av misjonsforbund over hele verden.
Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg.
Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at
du har sendt meg.” Jesus (Johannes evangelium 17,21)
På hjemmebane...
Misjonsforbundet er en menighetsbevegelse.
Menighetens fokus og oppdrag er å gjøre disipler
og skape en levende tro.
Våre rundt 100 menigheter har en folkelig stil og et gudstjenesteliv hvor
vi vektlegger forkynnelse, sang, musikk og det enkelte medlems deltakelse.
En misjonskirke (eller misjonsmenighet) er en menighet for hele livet
– for hverdagene og de store anledninger. I de fleste menigheter foretas
alle viktige kirkelige handlinger som dåp, barnevelsignelse, konfirmasjon, vielse og begravelse. De fleste av Misjonsforbundets pastorer er
ordinert og har på denne måten fått sin godkjennelse av fellesskapet.
Menighetene er demokratiske i sin form og velger selv sitt lederskap.
Pastoren er en del av dette lederskapet.
I Misjonsforbundets menigheter er det samvittighetsfrihet i forhold
til dåp og nattverd. Dette innebærer at vi åpner for at mennesker kan
ha ulik forståelse av hva nattverden innebærer, og vi åpner opp for både
troende dåp (voksendåp) og barnedåp.
I menighetene våre er det arbeid for alle generasjoner – alt etter menighetens størrelse og kapasitet. På repertoaret står både babysang, barnekor, søndagsskole, speider, tenåringsklubb, ungdomsarrangementer
av ulik art, ungdomskor, lovsangsarbeid, dansegrupper, KRIKgrupper,
Alphakurs (hvor man kan bli kjent med den kristne tro), misjonsgrupper og misjonsråd, sammenkomster for eldre, temakvelder for voksne og
søndagens høydepunkt; gudstjenester og kveldsmøter. (Ta kontakt med
menigheten nærmest deg for å høre mer.
Se www.misjonsforbundet.no/ finn din menighet)
Misjonsforbundet er kongregasjonalt, det vil si at menighetene er
selvstendige. Samtidig er alle menighetene del av storfellesskapet Misjonsforbundet – noe som innebærer både rettigheter og forpliktelser. Å
være del av et stort fellesskap betyr å delta i demokratiske beslutninger:
dette skjer på General-forsamlingen som velger kirkesamfunnets hovedstyre, generalsekretær og legger føringer for fellesarbeidet. Å være del
av Misjonsforbundsfelleskapet betyr også å være under tilsyn: Ansatte
menighetsrådgivere har kontakt med menighetene og kan delta som
rådgivere og veiledere.
Å delta i fellesskapet betyr også å kunne være med på noe større enn
seg selv. Som fellesskap når vi lenger enn det en enkelt menighet kan
makte. For eksempel ved et stort internasjonalt engasjement – og ved
storsatsingen Vekst 2020 (se side 20), sommerfestivalen Liv & Vekst, lederkonferanser og festivaler.
En misjonskirke er en menighet for hele livet
– for hverdagene og de store anledninger.
...like til jordens ender
Misjonsforbundet ble stiftet blant annet for å kunne
drive misjon. Og siden de første misjonærene ble sendt
ut i 1899, har det internasjonale engasjementet vært en
viktig del av menighetenes fellesarbeid.
Misjonsforbundet støtter og deltar i arbeid på fire kontinenter. Vi startet
i Kina, men måtte trekke oss tilbake – og vendte blikket mot Hong Kong
under kulturrevolusjonen. Kongo-Brazzaville ble neste land ut, deretter
Colombia og Sentral-Asia. Mot slutten av 1990-tallet kom vi tilbake til
Kina. Dessuten har vi utvidet med arbeid i Europa, og har valgt Romania og Polen som samarbeidsland.
Helt siden Misjonsforbundets start, har engasjement for menneskers
helse, utdannelse og frelse gått hånd i hånd. Det internasjonale arbeidet
har et tydelig holistisk fokus, noe som betyr at vi tenker helhet. Vi mener
at både menneskets psykiske, fysiske og åndelige behov er viktige. Helt
fra misjonsstarten, ble både helsearbeid, skoledrift og menighetsliv fokusert.
I Kina støtter vi bibelskoledrift og utdannelse av pastorer. Teologisk
utdannelse er sentralt for pastorer både i Kongo og Colombia. Vi ønsker
å være med å støtte utdannelse og utvikling av solide forkynnere og menighetsarbeidere i menighetene.
Vi har fokus på rettferdighet: Både i Kongo og Colombia støtter vi prosjekter som jobber for kvinner og barns rettigheter i samfunnet – for å
forhindre vold og overgrep og skape en trygg kultur.
Det Colombianske Misjonsforbund har mange tiltak for å hjelpe
rusmisbrukere – både kvinner, menn og barn. Kongokirken jobber også
diakonalt i et land med store utfordringer. I Sentral-Asia står det diakonale arbeidet og utdannelse av gode ledere og fagpersoner på agendaen.
I alle land hvor vi jobber med diakonalt og/eller menighetsbyggende
arbeid, er vi opptatt av relasjonen til dyktige medarbeidere (i kirke eller
organisasjon). Samarbeid står sentralt, og det er avgjørende at søsterkirken
eller samarbeidsorganisasjonen skal eie arbeidet selv. Misjonsforbundet i
Norge ønsker å være en støtte, partner og vi går primært inn med personell i stillinger som ikke kan dekkes av landets egne medarbeidere.
Les mer: www.misjonsforbundet.no/prosjektkatalogen.org
Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all
makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle
folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens
og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det
jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager
inntil verdens ende.» Jesus (Matteus 28,18-20)
Fra Misjonsforbundets
arbeid i Cali, Colombia.
Fredrik Franson
Slik startet vi
Lammers
Misjonsforbundets historie starter med at presten Lammers i 1856
brøt ut av Den norske kirke i Skien og startet en egen menighet. Omtrent samtidig ble Frimisjonen dannet i Tromsø.
På 1870-tallet kom den svenske evangelisten Fredrik Franson til
Norge med radikal forkynnelse som førte til vekkelse. Flere menigheter
ble dannet, og i 1884 stiftet disse menighetene Det Norske Misjonsforbund.
Både kvinner og menn hadde stemmerett fra første stund – mens
kvinner først fikk stemmerett i 1913 i det politiske Norge. I Misjonsforbundet var både kvinner og menn forkynnere, misjonærer og predikanter fra starten. Og allerede i år 1915 ble Gerda Karijord vår første
kvinnelige menighetsforstander – i Narvik misjonsmenighet – hele 46 år
før den første kvinnelige prest ble ordinert.
Intensjonen med Misjonsforbundets stiftelse var å kunne samles om
noe som var større enn det den enkelte menighet kunne romme. I 1899
sendte fellesskapet ut sine første misjonærer til Kina. Samme år overtok
Misjonsforbundet ansvaret for misjon i Sør-Afrika, og noen år senere
ble det sendt misjonærer dit. Siden har misjon ligget dypt i Misjonsforbundets selvoppfatning. Det ligger i kirkesamfunnets røtter å ikke bare
Frank Mangs
Gerda Karijord
Gordon Johnsen
Ingulf Diesen
Edin Løvås
være nasjonalt orientert, men være engasjert utenfor egne landegrenser.
På samme måte ligger det i Misjonsforbundets røtter å romme og
hegne om den unge garde, selv om det for 100 år siden skjedde et konfliktfylt brudd. I 1912 brøt ungdommene ut av det som i dag er Oslo
misjonskirke Betlehem – og dannet sitt eget forbund. Selv om gjenforeningen skjedde kort tid etter, hadde de unge rukket å stifte Ungdomsforbundet. I dag er dette Misjonsforbundet UNG, en egen organisasjon
med egen ledelse, men tett knyttet til ”moderen”.
Omtrent samtidig med ungdomsopprøret, fikk Misjonsforbundet sin
egen misjonsskole, for å utdanne både misjonærer og evangelister.
I 1913 så denne skolen dagens lys, og dette ble opptakten til Ansgarskolen. Skolen er den største frikirkelige høyskole i landet vårt - og den er
eneste akkrediterte frikirkelige høyskole for tiden (2012).
Misjonsforbundets historie har vært mangfoldig og rik også etter de
første tiårene. På den historiske arena har det dukket opp mange personer som fikk mye å si langt utenfor Misjonsforbundet. Mange vil kjenne
til evangelisten Frank Mangs, misjonæren Annie Skau Berntsen og retreatgründeren og forkynneren Edin Løvås. Dr Gordon Johnsen stiftet
Modum Bad. Pioneren og teologen Ingulf Diesen ble en viktig talsmann
for den evangelikale kristenheten – både i Norge og Europa.
Også i dag får Misjonsforbundet være med å prege landet vårt på
ulike måter. Misjonsforbundet er synlig i kirkelandskapet med storsatsingen Vekst 2020. Ansgarskolen er vel kjent i høyskolekretser, og
det beste alternative skolevalget for rundt 300 studenter årlig. UNGs
trosopplæringsprogram Levende Tro vekker interesse langt utenfor våre
egne sammenhenger.
Foto: Scanpix
Søster Annie Skau Berntsen
berørte ”hele Norge” da hun
var gjest i NrKs lørdagsslager
”Dette er ditt liv” i 1985.
Bildet viser gjensynsgleden
mellom søster Annie og en
kjær medarbeider fra Håpets
Havn i Hong Kong.
Misjonsforbundet UNG
Misjonsforbundet UNG er Misjonsforbundsfellesskapets
barne- og ungdomsorganisasjon. UNG har over 6000 medlemmer og er organisert i mer enn 150 lokale UNG-grupper
over hele landet.
Disse lokale barne-, speider- og ungdomsgruppene utgjør en viktig og
dynamisk del av Misjonsforbundets menigheter.
Misjonsforbundet UNG ble dannet i 1912 og er en demokratisk og
selvstendig organisasjon. UNG har tre hovedmål: 1) Å gjøre disipler. 2)
Å trene ledere. 3) Å formidle evangeliet.
Misjonsforbundet UNG har utviklet en egen plattform for trosopplæring: Levende tro. Dette er en pedagogisk plan som skal øke bevisstheten om at disippellivet starter fra barna er små og varer livet ut. Med
Levende tro ønsker UNG å styrke menigheter og hjem. Kongstanken er
at hjemmene er den viktigste arenaen for formidling av tro og hverdagsliv med Jesus.
Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG har ett nært og gjensidig berikende samarbeid både omkring kommunikasjon, arrangementer
og retningsgiveren Vekst 2020. Under Misjonsforbundets generalforsamling i 2012, besluttet man å ta nok et samarbeidssteg ved å gjøre Levende tro til Misjonsforbundets trosopplæringsplan.
Les mer: www.levendetro.no og www.misjonsforbundet.no
Visjon:
”Vi vil se barn og unge for
Kristus og menigheten!”
Perlen i Kristiansand
En av Misjonsforbundets perler er Ansgarskolen.
I et flott skolebygg som ligger nydelig til på Hånes i Kristiansand, kan studentene bo og studere, og virkelig oppleve ett eller flere livsforvandlende år.
Sentralt på skolens område er et smykke av et kapell, til glede for studenter
og omgivelser.
Misjonsforbundet eier Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) og Ansgar
Bibelskole (ABS).
Høyskolen, ATH, tilbyr både bachelor- og masterprogrammer for
studenter som vil utdanne seg for arbeid i menighet, skole og samfunn.
På menyen står blant annet: teologi, kultur og samfunn, psykologi og
musikkteknologi. ATH ble høgskoleakkreditert i 2011 – en voldsom
anerkjennelse for stab og studiested.
Bibelskolen, ABS, har en rekke linjer som kombinerer økt kunnskap, livslæring, utvikling og kreativ utfoldelse av ulik art. Her kan
unge mennesker vie et år til disippelskap, KRIK, dans eller musikk.
Ansgarskolen har for flere generasjoner vært et ”must”. Med sin
faglige tyngde, mulighet til livslæring og noen gode studieår, er
det gode grunner til å anbefale skolen både til den som ønsker en
skikkelig akademisk utdannelse og et bibelskoleår.
Se mer: www.ansgarskolen.no
–mer enn skole!
Pantone 130
CMYK 0/35/100/0
Livskraftig visjon
Vekst 2020 har som dypeste motivasjon å hjelpe oss
å heve blikket utover våre egne liv, menigheter og vårt
kirkesamfunn.
Vi vil være en dynamisk bevegelse, vi vil bety en forskjell i lokalsamfunn
og for enkeltmennesker. Vi vil formidle et livgivende evangelium om
Gud som elsker alle mennesker og søker relasjon med hver enkelt.
Med denne drømmen som utgangspunkt har Misjonsforbundsfellesskapet gått sammen om storsatsingen, retningsgiveren og visjonen
Vekst 2020. Visjonen handler om fordobling og fordypning. Arenaen
er menighetene – og stadig flere menigheter utvikler egne Vekst 2020strategier. Tenkningen rundt Vekst 2020 har også smittet over på flere
av våre søsterkirker internasjonalt.
Hvordan skal målene nås?
Vi vil jobbe mot Vekst 2020-målene ved å mobilisere nasjonalt, styrke
lokalt og utruste personlig. Dette handler om oss som misjonsforbundsfellesskap, den lokale menigheten og oss som enkeltmennesker.
I forhold til de tre nivåene jobbes det strategisk og målrettet med fem
satsingsområder: Menighetsplanting, menighetsutvikling, lederutvikling, Levende tro og misjon/diakoni.
Satsingen på menighetsplanting har skapt en entusiastisk bølge i hele
Misjonsforbundet. Mange gryende menighetsplantere jobber mot å kunne
>>
Hvordan skal vi fordobles?
Det var stor høytid og glede da Misjonsforbundets generalforsamling vedtok Vekst 2020
som retningsgiver og visjon i 2010.
Målsetningene for Vekst 2020 er å
plante 20 menigheter innen 2020 og
vi vil doble antallet:
- møtebesøkende
- barn og unge
- personer i menighetenes smågrupper
- frivillige medarbeidere
>>
realisere sin drøm. Mange drømmer blir virkelighet gjennom hardt arbeid,
strategisk planlegging, god støtte og veiledning.
Mange av våre menigheter er etablerte. Det trenger imidlertid ikke bety at
man ikke vil jobbe med menighetsutvikling og vitalisering. Som kirkesamfunn satser Misjonsforbundet på utvikling av menigheter og ledere. Menighetsskolen er et konkret verktøy, hvor den enkelte menighet får kartlagt sin
situasjon og får hjelp til å jobbe strategisk med sin egen utvikling, modning
og vekst. Målet er sunne og misjonale menigheter.
Lederutvikling og lederrekruttering er sentralt i et sunt, levende og godt
menighetsliv – både her hjemme i Norge og internasjonalt. Både kurs,
konferanser og mer dyptgående skolering ved høgskoler i Norge og Kongo,
bibelskoler i Colombia og Kina bidrar til lederes utvikling og modning.
Trosopplæringsplanen Levende tro er et annet eksempel på satsing som
virker fornyende og fordypende på mange menigheters indre liv. Levende
tro er et verktøy for menigheter, slik at menighetene styrker foreldrene (og
andre viktige personer i barnas liv) i deres erfaringsoverføring og trosformidling til barn og unge. Levende tro handler om disippelskap. Den levende
og modne tro er sentral i alt menighetsarbeid, for alle aldersgrupper.
Å formidle evangeliet handler om språk – og om handling. Mange menigheter i Norge stiller seg spørsmålet: Hva kan vi bety for vårt nærmiljø?
Hvordan kan vi praktisere vår diakoni? I våre søsterkirker i både Colombia
og Kongo er menighetene sterke diakonale aktører i samfunnet. Misjonsforbundets misjonsarbeid er langt mer enn diakoni, men diakonien er sentral i
vårt internasjonale arbeid. Der finnes forbilder for vårt arbeid i Norge.
Les mer på: www.misjonsforbundet.no/nasjonalt/Vekst2020 og www.levendetro.no
TROSSAMFUNNET
DET NORSKE
MISJONSFORBUND
Hva er et
trossamfunn?
Registrerte trossamfunn er religiøse
grupperinger, vanligvis menigheter,
som hver for seg eller samlet er
godkjent av det offentlige. Deres
forhold til myndighetene reguleres
av lov om trossamfunn.
Hvorfor er Det Norske Misjonsforbund et trossamfunn?
Vi er en kirkelig størrelse, og deltar som dette med
alle rettigheter og ansvar i samfunnet.
Det er som trossamfunn vi er medlemmer i Norges Kristne Råd
(NKR). NKR er en viktig samfunnsaktør og en tydelig stemme
inn i samfunnet. Det er også som trossamfunn vi figurerer i kirkelige statistikker og regnes med i offentlige sammenhenger.
Dette er noen av rettighetene knyttet til det å
være et registrert trossamfunn:
- Vi kan gi barn under 15 år kirketilhørighet når foreldrene gir
sitt samykke.
- Vi har vigselsrett.
- Vi får refundert medlemmenes kirkeskatt både sentralt og
lokalt. (I 2012 mottok Det Norske Misjonsforbund sentralt
rundt 3,8 millioner kroner for drøyt 9000 medlemmer. Et
noenlunde tilsvarende beløp mottar menighetene fra kommunene.) Den økonomiske støtten er med på å finansiere
Misjonsforbundets sentrale ledelse som ivaretar fellesskapets
satsing – eksempelvis Vekst 2020 og vårt internasjonale arbeid. Støtten er også et viktig bidrag inn i det lokale arbeidet.
En århundrelang prosess
med Dissenterloven
(av 1845) og lov om
trudomssamfunn (av
1970) - ble sluttført
21. mai 2012. Da ble
kirke-Norge forandret. Grunnloven ble
endret. I den nye
grunnlovsparagrafen
heter det blant annet:
”Alle Tros- og Livssynssamfund skal
understøttes paa lige
Linje.Ӥ2. Dette betyr
at alle trossamfunn er likestilte i lovverket.
Et lite regnestykke
En familie (to foreldre + tre barn) vil tilføre
ca 4 000 kroner til Misjonsforbundet pr år.
(2 000 kroner sentralt + 2 000 kroner lokalt).
I et tiårsperspektiv utgjør dette 40 000 kroner.
Familien Johannesen i Skien Misjonskirke
er en god representant for en familie på
fem. Her ser du bak f.v. Linda, Simon og
Øystein. Foran står Juni og Linnea.
Medlem av trossamfunnet
Vi ønsker at flest mulig av Misjonsforbundets menighetsmedlemmer
også skal være medlemmer i trossamfunnet.
Misjonsforbundet har en tradisjon om
frihet i forhold til medlemskap i trossamfunnet. Spørsmålet om medlemsskap har
derfor ikke alltid blitt kommunisert like
tydelig – og flere har dermed ikke forholdt
seg til muligheten for medlemskap i trossamfunnet.
Som medlem i den lokale menigheten, er
du ikke nødvendigvis medlem i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund. Noen
er registrert i Den norske kirke eller et
annet trossamfunn, mens andre ikke står
oppført i noe trossamfunn – kanskje uten
å være kjent med dette.
Når man er – eller blir – medlem i en
misjonsforbundsmenighet, er det naturlig
å forholde seg til medlemsskap i trossamfunnet også.
Menighetsprinsipper og
Misjonsforbundets lover
• Medlemskap i menigheten er vanligvis
knyttet til medlemskap i trossamfunnet. Personer som ønsker å beholde sitt
juridiske medlemskap i et annet kristent
trossamfunn, opptas som medlemmer på
ellers like vilkår (Misjonsforbundets lover
og anbefalte vedtekter, §2, revidert under
Generalforsamlingen i 2012)
• Menighetens lederskap skal gjennom per-
sonlig samtale, gjøre seg kjent med søkeren
og gi søkeren kjennskap til menighetens
vedtekter og mulighet for medlemskap i
trossamfunnet. (Misjonsforbundets anbefalte vedtekter for menigheter, §4, revidert
under Generalforsamlingen i 2012.)
Hvordan bli medlem?
Medlemsskap i trossamfunnet skjer
gjennom den lokale menigheten.
Kontakt din pastor for en samtale om medlemsskapsspørsmålet for deg og eventuelle andre i din
familie.
Dersom du vurderer medlemsskap i trossamfunnet, er det viktig å være klar over at man ikke
samtidig kan være medlem i flere tros- eller livssynssamfunn.
Din lokale pastor kan gi deg svar på om du og
eventuelle barn allerede er medlem i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund. (At barn er døpt
eller velsignet i en misjonsforbundsmenighet,
medfører ikke automatisk innmelding i trossamfunnet.) Dersom du er usikker på hvilket trossamfunn du eller dine barn er medlem av, kontakt
Brønnøysundregisteret på telefonnr 75 00 75 00
for informasjon.
Søknadsskjema for medlemskap i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund kan du enten
få av pastoren eller laste ned fra våre nettsider.
("Søknad om medlemsskap i trossamfunnet"
fra www.misjonsforbundet.no/om oss/aktuelle
skjema)
Det Norske
Misjonsforbund
- er et trossamfunn
- er registrert hos Fylkesmannen i Oslo
og Akershus
- består av 77 menigheter (i 2011)
Styret i
Trossamfunnet
- består av tre medlemmer oppnevnt
av Misjonsforbundets hovedstyre
- Misjonsforbundets
generalsekretær er
styrets sekretær
Trykk: Erik Tanche Nilssen Tekst/red: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen TROSSAMFUNNET
DET NORSKE
MISJONSFORBUND
Produsert: 2012